Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om
bevilgninger på statsbudsjettet for 2015 under de kapitler som er
fordelt til komiteen under rammeområde 5 ved Stortingets vedtak 16. oktober
2014, jf. Innst. 1 S (2014–2015).
Komitéinnstillingen omfatter alle administrasjonsgrener
under Justis- og beredskapsdepartementet med unntak av kap. 480 Svalbardbudsjettet,
kap. 456/3456 Direktoratet for nødkommunikasjon, samt kap. 490/3490
Utlendingsdirektoratet og kap. 491/3491 Utlendingsnemnda. Kap. 456/3456
inngår i rammeområde 17 (Transport og kommunikasjon), kap. 480 inngår
i rammeområde 4 (Utenriks), mens kap. 490/3490 og 491/3491 er en
del av rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling og bolig).
Nedenfor følger en oversikt over bevilgningsforslaget
under rammeområde 5 som det fremgår av Prop. 1 S (2014–2015) fordelt
på kapitler og poster.
(90-poster behandles av
finanskomiteen utenfor rammesystemet)
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
(2014-2015) |
| | | |
Utgifter |
Høyesterett |
61 | | Høyesterett | |
| 1 | Driftsutgifter | 92 445 000 |
Justis- og beredskapsdepartementet |
400 | | Justis- og beredskapsdepartementet | |
| 1 | Driftsutgifter | 341 760 000 |
| 23 | Spesielle driftsutgifter, forskning og kunnskapsutvikling, kan overføres | 23 839 000 |
| 50 | Norges forskningsråd | 21 885 000 |
| 71 | Tilskudd til internasjonale organisasjoner | 12 791 000 |
410 | | Tingrettene og lagmannsrettene | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 809 460 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 77 300 000 |
411 | | Domstoladministrasjonen | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under
kap. 410 post 1 | 74 920 000 |
413 | | Jordskiftedomstolene | |
| 1 | Driftsutgifter | 218 379 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres
| 9 699 000 |
414 | | Forliksråd og andre domsutgifter | |
| 1 | Driftsutgifter | 176 711 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 39 800 000 |
430 | | Kriminalomsorgen | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 754 244 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes
under kap. 430 post 1 | 86 508 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 30 602 000 |
| 60 | Refusjoner til kommunene, forvaringsdømte mv., kan overføres | 90 554 000 |
| 70 | Tilskudd | 19 839 000 |
432 | | Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) | |
| 1 | Driftsutgifter | 185 477 000 |
440 | | Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten | |
| 1 | Driftsutgifter | 13 370 186 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 311 463 000 |
| 22 | Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag, kan overføres | 8 940 000 |
| 23 | Sideutgifter i forbindelse med sivile gjøremål | 11 339 000 |
| 60 | Tilskudd til kommuner til SLT-tiltak | 5 501 000 |
| 70 | Tilskudd | 41 942 000 |
| 71 | Tilskudd Norsk rettsmuseum | 4 703 000 |
| 73 | Tilskudd til EUs grense- og visumfond | 116 644 000 |
442 | | Politihøgskolen | |
| 1 | Driftsutgifter | 572 906 000 |
444 | | Politiets sikkerhetstjeneste (PST) | |
| 1 | Driftsutgifter | 631 332 000 |
445 | | Den høyere påtalemyndighet | |
| 1 | Driftsutgifter | 191 368 000 |
446 | | Den militære påtalemyndighet | |
| 1 | Driftsutgifter | 7 811 000 |
448 | | Grensekommissæren | |
| 1 | Driftsutgifter | 6 248 000 |
451 | | Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap | |
| 1 | Driftsutgifter | 631 356 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres
| 4 169 000 |
| 70 | Overføringer til private | 13 280 000 |
452 | | Sentral krisehåndtering | |
| 1 | Driftsutgifter | 26 357 000 |
454 | | Redningshelikoptertjenesten | |
| 1 | Driftsutgifter | 676 289 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 477 388 000 |
455 | | Redningstjenesten | |
| 1 | Driftsutgifter | 91 106 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 21 039 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 11 728 000 |
| 71 | Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten
| 40 170 000 |
| 72 | Tilskudd til nød- og sikkerhetstjenester | 100 827 000 |
460 | | Spesialenheten for politisaker | |
| 1 | Driftsutgifter | 40 141 000 |
466 | | Særskilte straffesaksutgifter m.m. | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 210 675 000 |
467 | | Norsk Lovtidend | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 318 000 |
468 | | Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker | |
| 1 | Driftsutgifter | 16 119 000 |
469 | | Vergemålsordningen | |
| 1 | Driftsutgifter | 168 976 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 72 276 000 |
470 | | Fri rettshjelp | |
| 1 | Driftsutgifter | 765 118 000 |
| 72 | Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak | 32 333 000 |
471 | | Statens erstatningsansvar og Stortingets
rettferdsvederlagsordning | |
| 71 | Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning
| 68 917 000 |
| 72 | Erstatning i anledning av straffeforfølging, overslagsbevilgning | 21 868 000 |
| 73 | Stortingets rettferdsvederlagsordning | 61 980 000 |
472 | | Voldsoffererstatning og rådgiving for
kriminalitetsofre | |
| 1 | Driftsutgifter | 28 966 000 |
| 70 | Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning
| 371 894 000 |
473 | | Statens sivilrettsforvaltning | |
| 1 | Driftsutgifter | 42 597 000 |
474 | | Konfliktråd | |
| 1 | Driftsutgifter | 96 510 000 |
475 | | Bobehandling | |
| 1 | Driftsutgifter | 66 001 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres
| 7 009 000 |
| | Sum utgifter rammeområde 5 | 27 515 003 000 |
Inntekter |
Inntekter under departementene |
3400 | | Justis- og beredskapsdepartementet | |
| 1 | Diverse inntekter | 2 566 000 |
| 2 | Refusjon av ODA-godkjente utgifter | 1 167 000 |
3410 | | Rettsgebyr | |
| 1 | Rettsgebyr | 293 084 000 |
| 3 | Diverse refusjoner | 1 700 000 |
3413 | | Jordskiftedomstolene | |
| 1 | Saks- og gebyrinntekter | 15 603 000 |
| 2 | Sideutgifter | 9 790 000 |
3430 | | Kriminalomsorgen | |
| 2 | Arbeidsdriftens inntekter | 88 039 000 |
| 3 | Andre inntekter | 16 127 000 |
| 4 | Tilskudd | 2 199 000 |
3432 | | Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) | |
| 3 | Andre inntekter | 973 000 |
3440 | | Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten | |
| 1 | Gebyr – pass og våpen | 260 292 000 |
| 2 | Refusjoner mv. | 387 655 000 |
| 3 | Salgsinntekter | 102 475 000 |
| 4 | Gebyr – vaktselskap | 1 490 000 |
| 5 | Personalbarnehage | 5 538 000 |
| 6 | Gebyr – utlendingssaker | 198 560 000 |
| 7 | Gebyr – sivile gjøremål | 583 671 000 |
3442 | | Politihøgskolen | |
| 2 | Diverse inntekter | 15 309 000 |
| 3 | Inntekter fra Justissektorens kurs- og øvingssenter | 17 021 000 |
3444 | | Politiets sikkerhetstjeneste (PST) | |
| 2 | Refusjoner | 19 018 000 |
3451 | | Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap | |
| 1 | Gebyr | 138 409 000 |
| 3 | Diverse inntekter | 24 606 000 |
| 6 | Refusjon | 2 000 000 |
3454 | | Redningshelikoptertjenesten | |
| 1 | Refusjoner | 23 843 000 |
3469 | | Vergemålsordningen | |
| 1 | Vergemåls-/representantordning, ODA-godkjente utgifter
| 9 148 000 |
3470 | | Fri rettshjelp | |
| 1 | Tilkjente saksomkostninger m.m. | 3 689 000 |
3473 | | Statens sivilrettsforvaltning | |
| 1 | Diverse inntekter | 5 000 |
3474 | | Konfliktråd | |
| 2 | Refusjoner | 2 572 000 |
| | Sum inntekter rammeområde 5 | 2 226 549 000 |
| | Netto rammeområde 5 | 25 288 454 000 |
Ved vedtak i Stortinget 1. desember 2014 er
netto utgiftsramme for rammeområde 5 endelig fastsatt til kr 25 319 716 000,
jf. Innst. 2 S (2014–2015). De fremsatte bevilgningsforslag i innstillingen
bygger på denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 43 femte
ledd.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lene Vågslid,
fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich og
Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Ulf
Leirstein, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra
Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til den fremlagte Prop.
1 S (2014–2015).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre, om statsbudsjettet 2015. Ved avtalen ble
samarbeidspartiene enige om å gjøre følgende endringer under justiskomiteens
ansvarsområde:
JD | 410 | 1 | KVU Stavanger Tinghus | 3 500 000 | 3 500 000 |
JD | 430 | 70 | Tilskudd til frivillige organisasjoner, kriminalomsorg | 2 000 000 | 2 000 000 |
JD | 440 | 1 | Registrering politiet (500 flere kvoteflyktninger) | 1 800 000 | 1 800 000 |
JD | 440 | 1 | Styrke kapasiteten ved Statens Barnehus; Etablere egne
spesialiserte grupper i politiet i de største byene med både etterforskere
og jurister som skal etterforske menneskehandelsaker | 25 000 000 | 25 000 000 |
JD | 440 | 70 | Humanitære tiltak EØS-borgere, tilskudd til organisasjoner | 10 300 000 | 10 300 000 |
JD | 440 | 70 | Menneskehandel og voldsoffer, til oppfølging av stortingsmelding | 7 000 000 | 7 000 000 |
JD | 440 | 70 | Styrke tilskuddsordningen til arbeid mot vold i nære relasjoner | 2 500 000 | 2 500 000 |
JD | 444 | 1 | Uttak PST (500 flere kvoteflyktninger) | 500 000 | 500 000 |
JD | 470 | 72 | Økt støtte til fri rettshjelp i asylsaker | 2 000 000 | 2 000 000 |
JD | 468 | 1 | Redusert driftsbevilgning – kommisjonen for gjenopptakelse av
straffesaker | 1 000 000 | 1 000 000 |
Flertallet viser til merknadene
til hvert kapittel for utfyllende kommentarer om budsjettavtalen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener at beredskapen i Norge må styrkes,
grunnbemanningen i politiet heves og sammenhengen i straffesakskjeden
prioriteres. Disse medlemmer viser til at regjeringen
bygger sin politikk på den enkeltes behov for trygghet i hverdagen.
For å oppnå dette er vi avhengige av et tilstedeværende og effektivt
politi, rask og rettssikker straffesaksbehandling og strafferettslige
reaksjoner som sender helt klare signaler om at uønsket adferd ikke
tolereres. Disse medlemmer mener at dømte gjennom
soning, eller annen straffegjennomføring, må gis reell mulighet
til å leve et liv uten kriminalitet. Disse medlemmer mener
at regjeringens forslag til statsbudsjett ivaretar alle disse hensynene
på en god måte.
Disse medlemmer mener et sterkt
nærpoliti er avgjørende for å skape mer trygghet i samfunnet. Politiet
må rustes opp for å møte fremtidens kriminalitetsutfordringer. Disse
medlemmer er tilfredse med at regjeringen foreslo en betydelig
økning i bevilgningene til politiet. Dette vil bidra til mer synlig
politi. Det er behov for en økning av antallet politiutdannede og
sivilt ansatte for å frigjøre politikraft til politiets kjerneoppgaver
og bidra med spesialkompetanse innen prioriterte områder. Disse
medlemmer anser det som viktig at det er midler til å ansette de
nyutdannede fra Politihøgskolen i politiet, og er fornøyd med at
regjeringens forslag gjør det mulig å ansette et antall nye politibetjenter
tilsvarende antallet politistudenter som går ut av Politihøgskolen.
Disse medlemmer er tilfredse
med at regjeringen foreslår en betydelig økning i bevilgningen til
flere politijurister. Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av å se helheten i straffesakskjeden. Antallet restanser
i påtalemyndigheten har økt de siste årene. Dette mener disse
medlemmer er bekymringsfullt, og er derfor positive til
at budsjettet legger opp til en historisk styrking av politijuristene
og statsadvokatembetene. Disse medlemmer mener det er
bra at regjeringen også foreslo en styrking av domstolene.
Disse medlemmer er positive til
regjeringens tiltak i kriminalomsorgen. Det foreslås å bevilge økte
midler til å utvide soningskapasiteten med 41 plasser innenfor eksisterende
murer. Disse medlemmer mener dette tiltaket er nødvendig for
at kriminalomsorgen skal kunne stille et økt antall varetektsplasser
til disposisjon for politiet. I tillegg mener disse medlemmer det
er positivt at regjeringen arbeider både kortsiktig og langsiktig
med å løse de akutte utfordringene i kriminalomsorgen. Leie av fengselsplasser
i Nederland vil være et viktig tiltak på kort sikt. Disse
medlemmer viser til den varslede stortingsmeldingen om kriminalomsorgen,
som vil danne grunnlaget for langsiktig planlegging av fengselskapasiteten
i Norge.
Disse medlemmer viser til regjeringens
handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme, som inneholder
30 konkrete tiltak. I planen er det en tydeligere ansvarsfordeling
for hvert enkelt tiltak enn i tidligere handlingsplaner. Slik sikrer
regjeringen at oppfølgingen av tiltakene er oversiktlig og lett
tilgjengelig.
Disse medlemmer mener den nasjonale
beredskapskapasiteten må styrkes. Disse medlemmer er
opptatt av at dette må medføre økt oppmerksomhet innen hele beredskapsfeltet. Disse
medlemmer mener derfor at regjeringens forslag om styrking
av helikopterberedskapen for politiet, prioriteringen av midler
til PST og oppfølgingen av politireformen, er viktige bidrag for
å styrke samfunnets beredskap.
Disse medlemmer framhever betydningen
av å etablere et nasjonalt beredskapssenter for politiet. Disse
medlemmer er derfor tilfredse med at departementet prioriterer
dette arbeidet, og har åpnet for en bred tilnærming når det gjelder
lokalisering. Disse medlemmer konstaterer at Stortingets
kontroll- og konstitusjonskomite ser på om den rød-grønne regjeringen overholdt
opplysningsplikten overfor Stortinget i denne saken.
Disse medlemmer mener at samfunnets
og borgernes sikkerhet er en av statens viktigste kjerneoppgaver.
Terror, alvorlig kriminalitet, naturkatastrofer, ekstremvær, samt
digitale angrep mot myndighetsorganer, utgjør noen av dagens trusler. Disse
medlemmer bemerker det positive ved at regjeringen har satt
i gang flere tiltak for å styrke samfunnssikkerheten. Øvingsaktiviteten
i departementene er intensivert, og det avvikles tverrsektorielle
øvelser. Sett i lys av at sikkerhet, beredskap og etterretning i
dag er fordelt på ulike etater og tilsyn, er tverrsektorielle øvelser
viktige for å styrke krisehåndteringsevnen. Disse medlemmer vil
peke på behovet for å utnytte landets samlede beredskapsressurser
på en best mulig måte, ikke minst Forsvarets bidrag til sivil krisehåndtering.
Disse medlemmer viser til at
statlig sektor i dag i hovedsak er utenfor merverdiavgiftssystemet.
De fleste virksomheter i statlig sektor har derfor ikke fradragsrett
for merverdiavgift på anskaffelser til bruk i virksomheten. Merverdiavgiften
skaper således en konkurransevridning når tjenester kan produseres
med egne ansatte uten plikt til å beregne merverdiavgift, men blir belastet
merverdiavgift dersom tilsvarende tjenester kjøpes av private.
Disse medlemmer er tilfredse
med at regjeringen foreslår å innføre en ordning med nettoføring
av merverdiavgiften i ordinære statlige forvaltningsorgan fra 1. januar
2015. De ordinære statlige forvaltningsorganene omfatter i hovedsak
departementer og underliggende etater. Nettoføringsordningen innebærer
at forvaltningsorganene ikke belastes merverdiavgiften i sine budsjetter
og regnskaper, men kan føre merverdiavgiftsutgiftene på et sentralt kapittel
og post for merverdiavgift. Det vil gjøre at merverdiavgiften ikke
lenger er en kostnad for forvaltningsorganene. Dermed fjernes dagens konkurranseulempe
for private aktører. Nettoføringsordningen er en administrativ ordning innen
statsforvaltningen og er ikke en del av merverdiavgiftssystemet.
Disse medlemmer viser til at
justeringene av forvaltningsorganenes budsjetter og utarbeidelsen
av anslaget for samlede merverdiavgiftsutgifter, ble gjennomført
i flere steg i løpet av regjeringens arbeid med budsjettforslaget
for 2015. Det ble på et tidlig tidspunkt i budsjettprosessen foretatt
nedjusteringer av departementenes foreløpige budsjettrammer med utgangspunkt
i betalt merverdiavgift i 2013, jf. departementenes tilbakemelding
på Finansdepartementets rundskriv R-3/2014 – Forberedelse av innføring
av nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift
i statsforvaltningen. Enkeltstørrelsene i budsjettet har deretter
blitt revurdert og oppdatert etter som ny informasjon har kommet
til. Dette innebærer at en ev. reversering av reformen ikke nødvendigvis
ville gitt en tilbakestilling til de samme budsjettstørrelsene som
var grunnlaget for de opprinnelige nedjusteringene.
Disse medlemmer finner det således
uhensiktsmessig å be regjeringen om en oppkonstruksjon av 2015-budsjettet
basert på reversering av regjeringens forslag til nøytral merverdiavgift
i staten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
understreke at et trygt samfunn er et felles ansvar. Justispolitikken
avhenger i stor grad av at det også satses forebyggende på en rekke
andre områder, blant annet barn og unges oppvekst, rus og psykisk
helsevern. Det forutsetter også et tett samarbeid fra det offentliges
side med frivillige organisasjoner, som gjør en viktig jobb både
for forebygging og beredskap. Kriminalpolitikken må forebygge bedre,
oppklare mer, reagere raskere og rehabilitere mer effektivt. En rask
straffereaksjon mot lovbrytere har stor betydning for å sende et
tydelig signal både til offer, gjerningsperson og samfunnet for
øvrig, om at ugjerningen er sett og får konsekvenser.
Disse medlemmer mener det må
føres en kriminalpolitikk som er tøff mot gjengangere og organiserte
kriminelle, og som har gode og effektive rehabiliteringstilbud.
Samfunnet blir tryggere når kriminalomsorgen rehabiliterer bedre. Disse
medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg II vedtok
bygging av fengsel med 300 plasser i Agder, og understreker viktigheten av
å tilgjengeliggjøre flere lukkede fengselsplasser, både av hensyn
til soningskapasitet og varetektsplasser. Disse medlemmer mener samtidig
at det er viktig å utvikle, ta i bruk og evaluere alternative straffegjennomføringsformer.
Det er ikke alltid bruk av lukkede fengselsplasser som skaper mest
trygghet i samfunnet, men en bruk av en straff som både står i samsvar med
forbrytelsen og som virker forebyggende på framtidig kriminalitet. Disse
medlemmer ser at kvinner i fengsel har særlige utfordringer
og vil styrke arbeidet for innsatte kvinner, og sikre dem god juridisk
bistand.
Disse medlemmer er opptatt av
at beredskapsevnen ved større kriser og katastrofer skal opp, og
responstiden skal ned. Det innebærer at bygging av et nasjonalt
beredskapssenter for politiet må være en prioritert oppgave, samt
at kompetanse- og treningsenheter for nød- og beredskapsetater i
ulike deler av landet, som kan øke vår samlede beredskapsevne, må
utredes og igangsettes.
Disse medlemmer imøteser regjeringens
arbeid med en politireform. Det er viktig at en slik reform tar
utgangspunkt i hva slags politi vi vil ha, og deretter skaper en
struktur som understøtter dette. Innhold, kvalitet og arbeidet med
god ledelse må ikke komme i skyggen av debatten om struktur på antall
distrikter og tjenestesteder.
Disse medlemmer viser til at
den første nasjonale handlingsplanen mot radikalisering og voldelig
ekstremisme, ble lagt frem i 2010 av Stoltenberg II-regjeringen.
Denne er nå fulgt opp med en ny handlingsplan i 2014, i tråd med
det som var meldt i Prop. 1 S (2013–2014). Disse medlemmer stiller
seg bak behovet for tiltakene i handlingsplanen. Disse medlemmer merker
seg samtidig at det står i handlingsplanen at tiltakene «… dekkes
innenfor gjeldende budsjettrammer». Dette innebærer i praksis at
det hverken foreligger nye midler for å intensivere arbeidet mot
radikalisering, eller planer om å sette av slike midler. Disse
medlemmer skulle gjerne sett vilje til å sette friske midler
bak arbeidet med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme.
Disse medlemmer vil fremheve
viktigheten av arbeidet mot vold i nære relasjoner. Det er alvorlig
kriminalitet, et angrep på grunnleggende menneskerettigheter og
et folkehelseproblem. Disse medlemmer vil påpeke
at både menn og kvinner kan være voldsutøver og voldsutsatt, men
det er i hovedsak kvinner som utsettes for den gjentagende og kontrollerende
partnervolden. Disse medlemmer mener det er viktig
at de kriminalpolitiske virkemidlene må brukes sammen med likestillingspolitiske,
sosialpolitiske og helsepolitiske virkemidler dersom vi skal lykkes
i å bekjempe denne volden.
Disse medlemmer vil peke på at
det er nødvendig med særskilt oppmerksomhet om barns situasjon,
både som ofre for vold og som pårørende. Blant annet innebærer dette
at satsingen på barnehus må fortsette, og disse medlemmer er
bekymret over at prioriteringen av barnehus ikke lenger er synlig
i justisbudsjettet. Disse medlemmer mener det også
trengs økt fokus på barn av innsatte, da levekårsundersøkelser viser
at innsatte har en opphoping av sykelighet og levekårsutfordringer.
Disse medlemmer vil legge vekt
på viktigheten av at ofre for kriminalitet blir sett og ivaretatt. Disse
medlemmer viser til at opprettelsen av en sentral enhet
for voldsoffererstatning fra staten var et ønske om å styrke rettssikkerheten
for voldsofre og også målsetting om større effektivitet i saksbehandlingen.
Denne målsettingen mener disse medlemmer er svært
viktig. Målsettingen svekkes gjennom det foreslåtte kuttet fra regjeringen.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen foreslår å innføre en ordning med nettoføring av merverdiavgiften
i ordinære statlige forvaltningsorganer fra 1. januar 2015. Nettoføringsordningen
innebærer at forvaltningsorganene som inkluderes i ordningen ikke
belastes merverdiavgift for deler av sine utgifter, men kan føre
dette på et kapittel for merverdiavgift under Finansdepartementet.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet i budsjettspørsmål 475 har bedt om en oversikt over
hvordan budsjettet ville sett ut uten regjeringens foreslåtte grep.
Det vil ikke regjeringen svare på. Stortinget har derfor ikke mulighet
til å sammenligne regjeringens budsjettforslag med tidligere budsjetter,
og følgelig ikke til å avdekke hva som er reelle satsinger/kutt
og hva som skyldes nettoføring av merverdiavgifter. Disse
medlemmer mener dette er uheldig. Disse medlemmer ber
regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en presis
oppstilling av budsjettet på kapittel og post hvor merverdiavgiften
føres på vanlig måte.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at trygge nærmiljø er en forutsetning
for gode oppvekstvilkår for barn og unge. Det er en kjensgjerning
at mange i dag kjenner på utrygghet på grunn av vold og kriminalitet. Mye
kunne vært unngått gjennom forebyggende arbeid i nærmiljøet og tidlig
innsats overfor unge i risikosonen. Nærpoliti er en viktig faktor
i det forebyggende arbeidet. Politiet må gis gode rammevilkår slik
at de settes i stand til å utføre det oppdraget de er satt til.
Det er avgjørende at politiet ikke bare måles på det som tilsynelatende
er lett å måle, men at målstyringen gir tydelige føringer på det
som er viktig at politiet prioriterer.
Dette medlem viser til at det
har kommet frem fra flere hold at politiet i liten grad prioriterer bekjempelse
av vold i nære relasjoner, samt at politiet bruker mye lengre tid
på å foreta dommeravhør av barn enn den lovpålagte fristen. Vold
i nære relasjoner er et stort samfunnsproblem, og tidlig innsats
er avgjørende for å bekjempe vold og for å forhindre skade. I 2013
ble det anmeldt flere tilfeller av vold i nære relasjoner enn året
før, og i tillegg er det dessverre fremdeles store mørketall. Det
offentlige har et ansvar for å hjelpe både offer og overgriper,
og da er en helhetlig satsing avgjørende for å lykkes. Kristelig
Folkeparti foreslår derfor i sitt alternative budsjett en betydelig
styrking av helse-, familie- og justissektoren. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås
en økt bevilgning på 20 mill. kroner sammenlignet med regjeringens
forslag, for å styrke kapasiteten ved Statens barnehus. I tillegg foreslår
Kristelig Folkeparti å styrke tilskuddsordningen til frivillige
organisasjoner til arbeid mot vold i nære relasjoner med 10 mill.
kroner sammenlignet med regjeringens forslag, samt styrking av konfliktrådet
med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Inkludert
i disse midlene er videreføring av prosjekt om æresrelatert vold
ved konfliktrådet i Trondheim ut 2015. Kristelig Folkeparti foreslår
dermed en styrking av bekjempelse av vold i nære relasjoner i sitt
alternative budsjett med til sammen 40 mill. kroner sammenlignet
med regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at ifølge
en fersk rapport fra menneskerettsorganisasjonen, Walk Free Foundation,
lever over 35 millioner mennesker i slaveri i verden i dag, noe
som er 20 pst. høyere enn anslått i 2013. Det anslås at over 500 000
mennesker er fanget i moderne former for slaveri i Europa. Dette
medlem viser til at menneskehandel også er en stor utfordring
i Norge, og at arbeidet med å bekjempe menneskehandel må intensiveres. Dette
medlem viser til at norske myndigheter siden den første handlingsplanen
mot menneskehandel, som ble utarbeidet av regjeringen Bondevik i
2003, løpende har vurdert og justert tiltakene for å bekjempe menneskehandel
samt assistere dens ofre. Den gjeldende handlingsplanen mot menneskehandel
gjelder til og med 2014, og dette medlem viser til
at det endelig i starten av desember varsles en ny handlingsplan
mot menneskehandel. Dette medlem mener det er nødvendig,
for å intensivere arbeidet mot menneskehandel, at man får på plass
en ny handlingsplan så snart som mulig. I kampen mot menneskehandel
er det helt avgjørende at politiet faktisk prioriterer dette arbeidet.
Kristelig Folkeparti har derfor foreslått i sitt alternative budsjett
en økning på 25 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag
til etablering av spesialiserte grupper i politiet i de største
byene i Norge. Gruppene skal etterforske menneskehandelssaker.
For å bekjempe menneskehandel er det etter dette
medlems mening avgjørende med en bred innsats. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det er foreslått midler til informasjonskampanjer for å øke
kunnskapen om menneskehandel, slik at det skal bli lettere å oppdage
mulige ofre for menneskehandel. I tillegg har Kristelig Folkeparti bevilget
midler til å opprette et telefonnummer som ofre for menneskehandel
kan ringe for å få hjelp. Telefonnummeret skal annonseres på flyplasser
og andre grenseoverganger hvor mulige ofre for menneskehandel ferdes. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det er foreslått en bevilgning til nevnte formål på til sammen
5,5 mill. kroner.
Dette medlem viser til at ofre
for menneskehandel er i en svært sårbar situasjon og derfor trenger
et trygt sted å bo, helsehjelp, psykologtilbud og annen bistand.
For å sikre den kompetansen som allerede foreligger, er det derfor etter dette
medlems mening viktig å sikre forutsigbarhet for tiltakene.
Kristelig Folkeparti har derfor i sitt alternative budsjett foreslått
å øke bevilgningen til frivillige organisasjoner med formål om økt
kvalitet i refleksjonsperioden, herunder øremerkede midler til opphold
i krisesentre for ofre for menneskehandel. Kristelig Folkeparti
har i sitt alternative budsjett foreslått 10 mill. kroner til nevnte
formål.
Dette medlem viser til at da
sexkjøpsloven ble innført var det under forutsetning av gode sosiale tiltak
for mennesker som ikke ser noen annen utvei enn prostitusjon som
inntektskilde. Bevilgningen til sosiale tiltak har siden loven ble innført,
ikke blitt økt. Kristelig Folkeparti har derfor i sitt alternative
budsjett foreslått en økning av bevilgningen til sosiale tiltak
for prostituerte på 9,6 mill. kroner sammenlignet med regjeringens
forslag.
Dette medlem viser til at regjeringen
i sitt budsjettforslag har foreslått å reversere midlene til tiltak
for tilreisende bostedsløse i regi av frivillige organisasjoner
og kommuner. Dette til tross for at det de senere årene har vært
en økning i antall EØS-borgere som kommer til Norge for å tigge.
Mange av de tilreisende overnatter utenom ordinære overnattingssteder,
noe som gir utfordringer for de kommunene det gjelder. For å opprettholde
orden, samt ivareta helsemessige og humanitære forhold, ble det
opprettet et prøveprosjekt hvor det ble bevilget 10 mill. kroner
i revidert nasjonalbudsjett for 2013, jf. Innst. 470 S (2012–2013). Dette
medlem mener det er viktig at gode igangsatte tiltak videreføres, slik
at humanitære organisasjoner og eventuelle berørte kommuner kan
søke om midler til humanitære tiltak for tiggere, herunder midler
til bosted og tiltak vedrørende arbeidsformidling o.l. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det foreslås å gjeninnføre tiltak for tilreisende bostedsløse
i regi av frivillige organisasjoner, med en bevilgning på 10,3 mill.
kroner.
Dette medlem viser til at balanse
i straffesakskjeden er avgjørende for å sikre god og forsvarlig
saksbehandling gjennom hele prosessen, både for offer og gjerningsperson.
Domstolene sliter med et betydelig etterslep og restanser, og saksomfanget
har økt markant de siste årene. Dette gjelder både sivile- og straffesaker.
Resultatet av dette har da blitt lengre saksbehandlingstid, noe
som kan medføre dårligere rettssikkerhet. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås
en økning av bevilgningen til domstolene med til sammen 12 mill.
kroner, herunder styrket bemanning i domstolene og midler til KVU
for Stavanger tingrett. I tillegg foreslår Kristelig Folkeparti
i sitt alternative budsjett 3,4 mill. kroner til å styrke finansieringen
av innføringen av den nye ankeordningen i Jordskiftedomstolen sammenlignet
med regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at det
stadig er lengre køer i kriminalomsorgen, og at det derfor er helt avgjørende
å få på plass flere soningsplasser for å sikre raskere rehabilitering
av den enkelte straffedømte. I tillegg foreligger det en utfordring
knyttet til bruk av såkalte glattceller ved varetektsfengsling. Dette
medlem viser derfor til Kristelig Folkepartis alternative
budsjett hvor det foreslås å opprette 25 nye helårsplasser for å avvikle
fristbrudd av varetektsfengslede ut over 24 timer, med en økt bevilgning
på 23 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at mange
frivillige organisasjoner gir godt rettshjelptilbud til mennesker
som befinner seg i en svært sårbar situasjon. Dette medlem viser
i denne sammenheng til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det foreslås en økt bevilgning til nevnte formål med 7 mill.
kroner sammenlignet med regjeringens forslag, herunder til NOAS’s rettshjelpsarbeid
for asylsøkere.
Dette medlem viser til at regjeringen
har foreslått å redusere bevilgningen til Kontor for voldsoffererstatning,
noe som vil kunne medføre økt restanse og fare for lavere kvalitet
på arbeidet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis
alternative budsjett hvor det er foreslått en økning på 10 mill.
kroner til Kontor for voldsoffererstatning sammenlignet med regjeringens
forslag.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås en inndekning
på til sammen 35 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag
for å sikre forsvarlig tempo i utsendingen av asylsøkere.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
det er viktig med en målrettet justispolitikk som sikrer borgernes
trygghet og rettssikkerhet. Dette medlem vil sikre
dette gjennom en justissektor der stikkordene er økt nærhet, mer
samhandling og mer forebygging.
Dette medlem ser at en tendens
innen strafferettspleien er stadig større kompleksitet i sakene. Flere
saker er svært ressurs- og tidkrevende å avdekke/etterforske. Dette
medfører økt belastning på hele strafferettspleien. Det har de siste årene
vært en stor økning av arbeidslivskriminalitet og økonomisk kriminalitet.
Samtidig møter politiet nye utfordringer med større innslag av tilreisende
kriminelle.
Dette medlem vil peke på at statsbudsjettet
på justisområdet må innrettes slik at politiet effektivt kan drive
kriminalitetsbekjempelse og forebygge kriminalitet. Straffesakskjeden
som helhet må styrkes. Dette innebærer at det må bygges flere fengselsplasser,
og samfunnet må ha et godt ettervern av domfelte.
Dette medlem vil peke på at justissektoren
er avhengig av et godt samarbeid med ideelle organisasjoner, stiftelser
og frivillige. Rehabilitering og godt ettervern er også at storsamfunnet stiller
opp.
Dette medlem mener politi og
påtalemyndighet må ha tilstrekkelig bemanning og kompetanse for
de oppgavene som skal utføres.
Dette medlem mener ordet nærpoliti
er et begrep som må fylles med innhold. Dette medlem mener
politiet må være til stede der folk bor og ferdes, og at et tilstedeværende
politi har en preventiv og forebyggende effekt. Lensmannskontorene
må derfor settes i stand til å ha en bemanning som gjør at de er
synlig i lokalsamfunnene. Politiet må ikke forskuttere politireformen
gjennom sniknedleggelser og bevisst dreiing av midler. Dette
medlem understreker at hvordan fremtidens politi skal se
ut, er et politisk valg.
Dette medlem vil peke på at det
mange steder i distriktene er for lang responstid, og mener det bør
settes av egne midler til distriktspolitiet. Dette for å kunne målrette
stillinger mot distriktene, og også for å sikre at man kan ha bedre
bemanning ved lensmannskontorene.
Dette medlem understreker videre
at politiet må styrkes ytterligere for å avdekke og etterforske
arbeidslivskriminalitet og økonomisk kriminalitet, samt for å kunne
fortsette et målrettet arbeid med å etterforske og bekjempe familievold.
Dette medlem vil særlig peke
på at barnehusene må styrkes, både for å få ned ventetiden på dommeravhør,
og for å sikre at de blir benyttet i relevante saker. Det bør også
vurderes å utvide antall barnehus, for å redusere de geografiske
avstandene.
Dette medlem mener videre at
man bør se på muligheten for å effektivisere Politidirektoratet.
Dette medlem mener det er viktig
å etablere bedre og mer effektiv grensekontroll, blant annet ved
å etablere smarte overvåkningskameraer på alle norske kjørbare grensestasjoner.
Det er nødvendig med en opptrapping av grenseberedskapen, slik Senterpartiet
har foreslått i sitt alternative statsbudsjett. Det er viktig at
Norge benytter handlingsrommet i Schengen-avtalen til å kunne foreta
en målrettet og effektiv grensekontroll.
Dette medlem mener det er viktig
at domstolene settes i stand til å holde måltallene for saksavvikling.
At straffesaker blir avgjort raskt, styrker rettssikkerheten og
er positivt for alle involverte parter. Det er videre viktig at
domstolstrukturen beholdes, slik at folk opplever nærhet også til
den dømmende virksomhet. Domstolene må derfor styrkes med et betydelig
antall nye dommerårsverk.
Dette medlem mener det må etableres
et hurtigspor i enkelte domstoler, slik at enkelte typer straffesaker
avgjøres særdeles hurtig.
Dette medlem vil peke på at Senterpartiet
i sitt alternative statsbudsjett legger opp til at man i løpet av
2015 igangsetter arbeidet med å få lyd- og bildeopptak i alle norske
rettssaler. 2015 må benyttes til prosjektering av dette, hvor det utredes
kostnadsaspekter ved ordningen.
Dette medlem vil peke på at det
innen jordskiftedomstolene er nødvendig med kompetansemidler til
å innføre ny lov, samt midler til å iverksette denne. Innen jordskiftedomstolen
er det også nødvendig med midler til heving av lønnsnivået for ingeniører.
Dette medlem mener antall fengselsplasser må
økes raskt. Dette gjelder både plasser med høy sikkerhet, og åpne
soningsplasser. Antall varetektsplasser må økes over hele landet. Dette
medlem mener det må iverksettes strakstiltak, og i kapasitetsanalysen
fra Kriminalomsorgen fra 2013 er det godt grunnlag for dette.
Dette medlem mener det straks
må igangsettes arbeid med bygging av nye fengsler i Agder, Ålesund
og Mosjøen.
Dette medlem vil peke på at det
er viktig med forskning innen justissektoren. Kriminell aktivitet
er i endring og trusselbildet endrer seg. Digital informasjon og
kommunikasjonsteknologi er mer og mer avgjørende for kriminell aktivitet. Derfor
trengs topp kunnskap og kompetanse om cyber- og informasjonssikkerhet
for å møte framtidas utfordringer. Senterpartiet prioriterer i denne
sammenheng i sitt alternative budsjett en bevilgning på 4 mill.
kroner til Center for Cyber Information Security, Høyskolen i Gjøvik.
Dette medlem mener også at salærsatsen
for offentlig rettshjelp må økes i tråd med alminnelig prisvekst.
Dette er viktig av rettssikkerhetshensyn, og for å sikre at brukerne
av fri rettshjelp får god hjelp.
Dette medlem vil videre peke
på at det siste års brannhendelser viser fordelen med god, lokal beredskap.
Det har i 2014 vært en stor økning i antall skogbranner. På Østlandet
har Linnekleppen branntårn en viktig beredskapsfunksjon for å oppdage
skogbranner raskt. Senterpartiet har i sitt alternative budsjett
satt av midler for å bidra til at tårnet forblir bemannet.
Dep | Tiltak | NOK |
AD, FIN, JD | Økt satsing på arbeidsliv- og økonomisk kriminalitet,
av dette 41,1 mill. kr. over JDs budsjett. | 127,1 mill. kr. |
JD, FIN | Etablere overvåkningskameraer på alle kjørbare grenseoverganger | 150 mill. kr. |
JD | Midler til bedret grensekontroll | 40 mill. kr. |
JD | Prosjekteringsmidler til nye fengsler. Gir rom for rask
igangsetting av arbeid med bygging av fengsler i Agder, Ålesund
og Mosjøen | 100 mill. kr. |
JD | Øker salærsatsen i tråd med lønnsvekst | 41,4 mill. kr |
JD | Forprosjektering av lyd- og bildeutstyr i norske rettssaler | 5 mill. kr. |
JD | Styrking av distriktspolitiet for bedre responstid gjennom
flere stillinger og bedre vaktordninger | 200 mill. kr. |
JD | Flere stillinger i påtalemyndigheten | 8,1 mill. kr. |
JD | Flere dommerstillinger i de alminnelige domstolene | 10 mill. kr. |
JD | Styring av jordskiftedomstolene, og midler til ny ankeordning
og kompetanseheving i forbindelse med ny jordskiftelov | 6,4 mill. kr. |
JD | Midler til bedrede lønnsbetingelser for ingeniører i jordskifteretten | 2 mill. kr. |
JD | Styrking av barnehusene | 15 mill. kr. |
JD | Bemanning av Linnekleppen branntårn | 0,5 mill. kr. |
JD | Styrking av Kontoret for voldsoffererstatning | 5 mill. kr. |
JD | Etablering av hurtigspor ved enkelte domstoler | 5 mill. kr. |
JD | Reversering av kutt i sosiale tiltak overfor tiggere | 10 mill. kr. |
JD | 4 mill. kr. øremerkes til Center For Cyber Information
Security | 4 mill. kr. |
JD | Tilskudd frivillig virksomhet innen kriminalomsorgens
virkeområde. Summen er kompensasjon for kutt fra regjeringen sin
side og delvis økning av ramme | 5 mill. kr. |
JD | Stønad til beboere i asylmottak, reversering av forslag
om å redusere satser for voksne beboere | 45 mill. kr. |
JD | Rettshjelp til asylsøkere fra frivillige organisasjoner,
herunder NOAS | 4 mill. kr. |
JD | Etablering av prøveprosjekt med eget dyrepoliti | 5 mill. kr. |
JD | KVU nytt Stavanger tinghus | 3 mill. kr. |
BLD/JD/HOD/ UD | 500 ekstra kvoteflyktninger, herunder øremerka midler
til helseforetakene for å prioritere mottak av tyngre skada. | 170 mill. kr. |
Komiteen merkar seg
at bemanninga i Høgsterett utgjorde 20 høgsterettsdommarårsverk
og 43 andre årsverk per 1. mars 2014. Komiteen viser
til at det vert foreslått ei auke i løyvinga på posten med 1,5 mill.
kroner for å styrke bemanninga i Høgsterett tilsvarande tre nye
utgreiingsstillingar. Komiteen merkar seg at det vert
foreslått ein reduksjon på 0,5 mill. kroner i høve til avbyråktratisering-
og effektivitetsreforma i statlege verksemder. Vidare viser komiteen til
at det vert foreslått å redusere kap. 21 post 1 med 1,3 mill. kroner
i høve til innføring av nøytral meirverdiavgift i staten.
Komiteen vil vise til at det
vert foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet i 2015 får
fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 61 post 1 mot tilsvarande
meirinntekter under kap. 3061 post 3, jf. forslag til vedtak i Prop.
1 S (2014–2015).
Komiteen vil vise til at det
vert foreslått ei løyving på totalt 92,4 mill. kroner.
Komiteen vil bemerke nødvendigheten
av at Høyesterett har tilgjengelig utrederkapasitet. Regjeringen
foreslår 1,5 mill. kroner til tre nye utrederstillinger i Høyesterett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener
dette er et nødvendig og etterlengtet tiltak.
Flertallet mener dette burde
vært etablert under den rød-grønne regjeringen.
Komiteen viser til
at Justis- og beredskapsdepartementet forvalter ansvaret for de
bærende elementene for Norge som rettsstat, blant annet politi,
påtalemyndighet og domstol. Departementet har også en sentral rolle
som koordinator og pådriver i alt beredskaps- og samfunnssikkerhetsarbeid
i sivil sektor, i tråd med Instruks for departementenes arbeid med
samfunnssikkerhet og beredskap, jf. kongelig resolusjon av 15. juni 2012.
Komiteen har merket seg Helsetilsynets
tilsynsrapport av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i Justis-
og beredskapsdepartementet utgitt i april 2014 og gjennomført i
perioden september til desember 2013, der det blant annet etterlyses
en mer helhetlig styring basert på en felles strategi for arbeidet.
Det står også blant annet om samarbeidet mellom politiavdelingen
og rednings- og beredskapsavdelingen at «Tilsynet mener at samarbeidsforholdene
mellom PIA og RBA fremstår som så krevende at det kan gå ut over
effektiviteten i, og kvaliteten på, samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet». Komiteen understreker
at det påhviler Justis- og beredskapsdepartementet å gå foran som
et godt eksempel for samarbeid på tvers av avdelinger, på samme
måte som man ønsker at nød- og beredskapsetatene ute skal samarbeide
mer med både hverandre og med frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner.
Det påhviler også Justis- og beredskapsdepartementet å være en sterk
pådriver for en slik arbeidsform i egen sektor. Komiteen ser
nødvendigheten av at dette følges opp av departementet, slik det
også understrekes i Prop. 1 S (2014–2015).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til Helsetilsynets rapport fra
tilsyn med samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i Justis- og
beredskapsdepartementet. Tilsynet ble gjennomført i tidsrommet rundt
regjeringsskiftet høsten 2013, og det gir en beskrivelse av tilstand
og utfordringer som den nye politiske ledelsen i Justis- og beredskapsdepartementet
overtok fra sin forgjenger.
Disse medlemmer mener det er
særlig viktig å rette opp brudd på kravet og sørge for at sektoren
som helhet ivaretar et målrettet og effektivt beredskapsarbeid.
Videre vil disse medlemmer framheve
det systematiske arbeidet nåværende politisk ledelse gjennomfører
for å rette opp brudd på kravene om at Justis- og beredskapsdepartementet
skal ha oversikt over status for samfunnssikkerhetsarbeidet og orientere
regjeringen om tilstanden for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet
i sivil sektor, og kravet om å føre oversikt over øvelsesvirksomhet
basert på rapportering fra departementene.
Disse medlemmer viser til at
Justis- og beredskapsdepartementet har følgende beskrivelse i Prop.
1 S (2014–2015) av oppfølgingen av tilsynet:
«Justis- og beredskapsdepartementet prioriterer å
følge opp funn og anbefalinger fra tilsynet. Departementet har utarbeidet
en oppfølgingsplan som vektlegger tiltak som understøtter en helhetlig
og tydelig utøvelse av samordningsansvaret på samfunnssikkerhetsområdet.
Det er bl.a. fastsatt en felles målstruktur for samfunnssikkerhets-
og beredskapskjeden. Videre vil samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet
bli bedre integrert i departementets styringssystem. Det pågår også
et organisasjonsutviklingsarbeid for å sikre god samordning i departementet,
og det vil bli utarbeidet et strategidokument for Justis- og beredskapsdepartementets
samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid. Mye av samfunnssikkerhets-
og beredskapsarbeidet er langsiktig utviklingsarbeid, og noen mål
og tiltak vil det ta tid å realisere.»
Disse medlemmer er tilfredse
med regjeringens oppfølging av forbedringspunktene avdekket ved
tilsynet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet avventer resultater av regjeringens arbeid
før det kan fastslås tilfredshet.
Komiteen merker seg
at det legges til rette for at ansatte i justissektoren skal kunne
varsle om kritikkverdige forhold, ved at det etableres en felles
varslingsordning for hele sektoren, med unntak av domstolene. Komiteen imøteser dette
arbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener
det er positivt at regjeringen legger opp til en mer åpen, transparent
og etterrettelig statsforvaltning gjennom innføringen av en felles
varslingsordning for justissektoren.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at arbeidet var i gang allerede
før regjeringsskiftet, og merker seg at regjeringspartiene bygger
videre på regjeringen Stoltenberg IIs initiativ.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at justissektoren hadde
52 ulike mål for styring under den rød-grønne regjeringen. Forrige
regjering tok ikke inn over seg læringspunktene som ble uttalt om detaljstyring
av underliggende etater fra departementene. Disse medlemmer er
således fornøyde med den oppryddingen regjeringen har gjort, ved
å redusere antall mål i justissektoren. Dette vil gi underliggende
etater mulighet til å prioritere, samt innrette sin virksomhet effektivt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet har merket seg at regjeringen ynder å fremstille
de ti nye målene for justis- og beredskapssektoren, jf. tabell 1.2, side
13 i Prop. 1 S (2014–2015) som en reduksjon av antall mål for sektoren.
I realiteten er den en økning fra de 8 overordnede målene den forrige
regjeringen hadde, jf. tabell 1.1, side 11 og 12. Når det i proposisjonen
står at den forrige regjeringen hadde «52 mål», har regjeringen
valgt å slå sammen overordnede mål, med deres tilhørende presiseringer,
telt dem sammen og hevdet at sammenligningen er rimelig.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringen så langt ikke har gjort det klart hvordan de ti målene
skal operasjonaliseres. Målene er så bredt formulert at det ikke
kan brukes som mål, men heller som upresist og overordnet formulerte
ambisjoner.
Disse medlemmer merket seg under
høringen til justiskomiteen at Politilederlaget så et behov for
ytterligere presisering av målene regjeringen har introdusert for
at de skulle ha praktisk betydning, og slutter seg til dette standpunktet.
Komiteen peker på
at nøytral merverdiavgift for ordinære statlige forvaltningsorganer,
er en ny ordning som innføres med regjeringen Solberg. Ordningen
er ment å «fjerne en konkurranseulempe for private aktører», jf.
s. 170 i Prop. 1 S (2014–2015). Ordningen er utdypet i Gul bok 2015.
Her er det presisert for Justis- og beredskapsdepartementets sektor
at Politihøgskolen holdes utenfor ordningen, jf. tabell 7.1, s. 86.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener
det er problematisk at store deler av offentlig sektor i dag er
utenfor merverdiavgiftsloven og derfor ikke har fradragsrett for merverdiavgift
på anskaffelser til bruk i virksomheten. Dette motiverer til egenproduksjon
av enkelte tjenester, og kan være til hinder for effektiv utnyttelse
av samfunnets ressurser. Flertallet er derfor positiv
til at regjeringen setter i gang et arbeid for å innføre en ordning
med nøytral merverdiavgift i statlig sektor. Flertallet mener
at oppgaver private kan utføre like godt eller bedre enn det offentlige
til samme eller redusert kostnad, som hovedregel bør kunne vurderes
for konkurranseutsetting. Flertallet mener likevel
at det på justisområdet er enkelte oppgaver som skal og bør ivaretas
av statlige aktører. Flertallet har full tiltro til
at regjeringen foretar en ansvarlig avveining mellom kvalitet, økonomi
og prinsipielle hensyn, og påpeker at endringen på 850 mill. kroner
utgjør ca. 2,5 prosent av justissektorens budsjett for 2015.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet forstår at ordningen er under utredning
og at detaljer vil komme når dette er gjennomført. Disse
medlemmer merker seg at finansministeren i sitt svar på spørsmål
248 av 13. oktober 2014 fra Arbeiderpartiets fraksjon, svarer slik:
«Dersom ordningen ikke vedtas innført, vil tilbakeføringen til de enkelte
budsjettposter måtte vurderes nærmere.»
Disse medlemmer er bekymret for
at konsekvensene ved innføring av nøytral merverdiavgift for ordinære
statlige forvaltningsorganer, ikke kan gjøres tilstrekkelig rede
for. Endringen tilsvarer 850 mill. kroner mindre på Justis- og beredskapsdepartementets
budsjett, noe som i praksis vil kunne innebære en ganske massiv
privatisering på feltet.
Disse medlemmer vil understreke
at en rekke områder på Justis- og beredskapsdepartementets område
er bærende for rettsstaten, og derfor egner seg dårlig for konkurranseutsetting.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet
måte med en presis oppstilling av budsjettet på kapittel og post
hvor merverdiavgiften føres på vanlig måte.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til at regjeringen Solberg har en målsetting om å få på plass en
mer effektiv offentlig forvaltning. Det er derfor en målsetting
å øke produktiviteten i offentlig sektor med 0,6 prosent årlig.
Dette gjelder også for justissektoren. Flertallet viser
til at en rekke land allerede har innført liknende systemer. Noen
eksempler er Danmark, Sverige, Finland, Australia og New Zealand,
og OECD anbefalte en slik reform så sent som i 2013. Flertallet mener
dette er et realistisk tiltak som skaper stor forutberegnelighet og
klare forbedringsincentiver i etatsstyringen. Flertallet mener
prinsipielt at regjeringen har et ansvar for å forvalte skattebetalernes
penger på en mest mulig effektiv måte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet merker seg at regjeringen Solberg gjennomfører
et flatt kutt på 0,6 prosent av virksomhetenes driftsutgifter på alle
områder, inkludert Justis-og beredskapsdepartementet. For dette
departementet innebærer det at forslag til bevilgning for 2015 er
redusert med om lag 75 mill. kroner.
Disse medlemmer registrerer at
under omtalen av dette under de forskjellige kapitlene og postene,
fremgår det ikke klart hvilke konsekvenser dette kan få for driften
ute i enhetene. Disse medlemmer er av den grunn avventende
til om dette vil gi de ønskede resultater.
Komiteen viser til
at den første nasjonale Handlingsplanen mot radikalisering og voldelig
ekstremisme ble lagt frem i 2010 av Stoltenberg II-regjeringen.
Denne er nå fulgt opp med en ny handlingsplan i 2014, i tråd med
det som var meldt i Prop. 1 S (2013–2014). Det er viktig å ha et
helhetlig og bredt arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme,
og komiteen stiller seg bak behovet for tiltakene
i handlingsplanen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet merker seg at det står i handlingsplanen
at tiltakene «… dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer». Dette
innebærer i praksis at det hverken foreligger nye midler for å intensivere
arbeidet mot radikaliseringer, eller planer om å sette av slike
midler. Det er uheldig.
Disse medlemmer viser til at
SLT-rådene, som er samarbeidsorganet mellom politi og kommune, og
som i dag jobber med samordning av tiltak for å forebygge ungdomskriminalitet
og rus, er et viktig kontaktpunkt. Disse bør få utvidet mandat,
og dermed også økte midler for å jobbe konkret og forebyggende overfor
unge i, eller på vei inn i, radikaliserte miljøer. I dag får de
13 mill. kroner totalt fra Justis- og beredskapsdepartementet og
Helsedepartementet. Summen bør totalt komme på 26 mill. kroner, altså
en dobling. I tillegg bør kommunene utstyres med konkretiserte håndbøker
og arbeidsmetoder for å bryte opp radikaliseringsprosesser og -miljøer,
så raskt som mulig.
Komiteen mener en
styrking av samtreningen og kompetansebyggingen i nødetatene er
viktig for å sikre Norges beredskapsevne. Komiteen viser
til politireformen, som vil legges frem for behandling i Stortinget
i nær fremtid. Komiteen mener det i denne sammenheng
vil være viktig å styrke treningsfasilitetene for beredskapsetatene,
og ser frem til en oppfølging av dette fra regjeringens side når
politireformen er vedtatt. Videre registrerer komiteen at
flere steder i landet har tatt gode initiativ, og vil berømme kommunene
for å være aktive i denne viktige prosessen. Komiteen forventer
at disse initiativene følges opp av regjeringen på egnet måte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet påpeker at øving og samvirke på tvers av
nød- og beredskapsetatene er viktig i det daglige for at det skal virke
optimalt under krise og katastrofer. Flere steder i landet er det
tatt interessante initiativ.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
i denne sammenheng til den analyse som kommunene Rygge, Moss, Råde
og Våler har utarbeidet om mulighetene for å utnytte Forsvarets
fasiliteter på Rygge flystasjon til et øvings- og kompetansesenter
for beredskapsetatene, og mener disse mulighetene må utredes videre
med sikte på å etablere et slikt senter. Disse medlemmer foreslår
i sitt alternative budsjett å bevilge 3 mill. kroner til dette arbeidet.
Disse medlemmer ønsker også å
prioritere dette formålet innenfor den tildelte budsjettrammen. Disse
medlemmer foreslår derfor at 3 mill. kroner omprioriteres
fra kap. 440 post 1 til kap. 400 post 1.
Disse medlemmer viser også til
at det finnes andre initiativ som det bør følges med på, deriblant
Beredskapsaktørenes Felles Treningsenhet (BAFT), som kan skape synergier
med allerede eksisterende beredskapsmiljøer.
Disse medlemmer viser også til
at Samfunnssikkerhetssenteret i Rogaland (SASIRO) like utenfor Sandnes
sentrum i dag benyttes som treningsfelt for redningsetatene alene
og sammen til øvelser i forskjellig omfang. Disse medlemmer har
merket seg ambisjonen om å utvikle et regionalt utdannings- og øvingssenter for
samfunnssikkerhet, særlig planene om å utvikle kompetanse rundt
tunnelsikkerhet.
Disse medlemmer viser til forslag
fra Arbeiderpartiet om at regjeringen ved første anledning må komme
tilbake til Stortinget med en nasjonal plan for å tilrettelegge
for sentre for samtrening og kompetansebygging mellom nød- og beredskapsetatene,
slik at denne type initiativ kan følges opp på en helhetlig og egnet
måte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen presentere en nasjonal
plan for å tilrettelegge for sentre for samtrening og kompetansebygging
mellom nød- og beredskapsetatene.»
«Stortinget ber regjeringen etablere pilotprosjekt for
ett eller flere nasjonale kompetansesenter for øving og samvirke
innenfor samfunnssikkerhet og beredskap.»
Komiteen konstaterer
at dagens samfunn i økende grad blir avhengig av datateknologi og
digital infrastruktur. Teknologien er en forutsetning for mange
viktige funksjoner og tjenester, og tilgang til mye viktig informasjon.
Men dette er teknologi og nettverk som også har svakheter, og som
potensielt er sårbare for angrep og kriminell utnyttelse. Komiteen slutter
seg til at regjeringen ønsker et solid faglig grunnlag for å styrke beredskapen
og redusere den digitale sårbarheten i samfunnet vårt. Komiteen er
derfor tilfreds med at regjeringen har nedsatt et sårbarhetsutvalg.
Komiteen viser at det ved Høgskolen
i Gjøvik er etablert et norsk kompetansesenter i informasjonssikkerhet
kalt Senteret for cyber- og informasjonssikkerhet (CSIS). Senteret
har kommet i stand etter initiativ fra aktører innen politi, justis, forsvar,
forvaltning, industri, personvern og akademia.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
dette kompetansemiljøet gjør en viktig jobb, og ønsker å omprioritere
innenfor tildelt budsjettramme 5 mill. kroner fra kap. 440 post
1 til kap. 400 post 23, til deres arbeid.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen lage en nasjonal,
sektorovergripende cybersikkerhetsstrategi.»
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen peker på
at domstolene har ansvar for å ivareta rettssikkerheten ved å avsi
dommer og treffe avgjørelser i straffesaker innen rimelig tid. Komiteen viser
til at balanse i straffesakskjeden er avgjørende for å sikre god
og forsvarlig saksbehandling gjennom hele prosessen, både for offer
og gjerningsperson. Domstolene sliter med et betydelig etterslep
og restanser, og saksomfanget har økt markant de siste årene. Dette
gjelder både sivile saker og straffesaker. Resultatet av dette har
da blitt lengre saksbehandlingstid, noe som kan medføre lavere grad
av rettssikkerhet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er
opptatt av å styrke kapasiteten i domstolene. Gjennom Prop. 1 S
Tillegg 1 (2013–2014) ble domstolene styrket med 15 mill. kroner
for å styrke bemanningen i tingretten og lagmannsrettene. Virkningen
for 2015 er på 22 mill. kroner. Flertallet vil bemerke
at styrkingen av domstolene fortsetter ved at det i statsbudsjettet
for 2015 foreslås ytterligere 8,5 mill. kroner. Dette vil tilføre
domstolene syv nye dommerstillinger og 11 nye saksbehandlerstillinger
i tingrettene og lagmannsrettene. Med disse tiltakene viser regjeringen
at hele straffesakskjeden er et prioritert område.
Flertallet vil påpeke nødvendigheten
av både å styrke kompetansen i domstolene og behovet for nye og
moderne saksbehandlerløsninger. Regjeringen følger opp dette, og
foreslår i statsbudsjettet å bevilge 4,9 mill. kroner til å styrke kompetansen
i domstolene og tilpasse domstolenes saksbehandlerløsninger i forbindelse med
implementeringen av ny straffelov.
Komiteen vil vise
til at bemanninga ved tingrettane utgjorde 367 dommarårsverk, 129
dommarfullmektigårsverk og 678 andre årsverk per 1. mars 2014. Vidare
vil komiteen vise til at bemanninga ved lagmannsrettane
utgjorde 165 dommarårsverk og 106 andre årsverk per 1. mars 2014.
Komiteen vil vise til at det
vert foreslått ein auke i løyvingane med 8,5 mill. kroner for å styrke
bemanninga i tingrettane og lagmannsrettane tilsvarande 7 nye dommarstillingar
og 11 nye saksbehandlarstillingar, og støttar dette. Vidare vil komiteen vise
til at det vert foreslått å auke løyvinga på posten med 4,9 mill.
kroner til kompetanseheving og tilpasningar av domstolanes saksbehandlingsløysingar
i høve til implementeringa av ny straffelov. Komiteen merkar seg
vidare at det vert foreslått å redusere løyvinga på posten i høve
til avbyråkratiserings- og effektivitetsreforma i statlege verksemder
på 3,5 mill. kroner og ei redusering i løyvinga med 36,9 mill. kroner
i samband med innføringa av nøytral meirverdiavgift i staten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettforliket mellom samarbeidspartiene, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Flertallet er fornøyd med
at det nå avsettes midler til konsekvensutredning (KVU) for nytt
tinghus i Stavanger i budsjettet for 2015 på til sammen 3,5 mill.
kroner. Beløpet tilsvarer Domstoladministrasjonens innspill om behov
for 2015 til budsjettforhandlingene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
vise til at Stavanger tinghus ble tatt i bruk i 1952, og at det
har ikke har vært foretatt vesentlige endringer av bygget siden
den tid. Disse medlemmer vil videre vise til at kravene
som stilles til et moderne tinghus imidlertid har endret seg vesentlig,
og antall ansatte som arbeider i tinghuset har økt i takt med økende
saksmengde. Disse medlemmer merker seg at det er
tredje gang regjeringen Solberg unnlater å bevilge de nødvendige
midlene til en KVU som sikrer fremdriften for et nytt Stavanger
tinghus. Disse medlemmer vil vise til at det fremkom
i justiskomiteens høring at midler til KVU for Stavanger tingrett
var en høy prioritet fra Domstoladministrasjonen. Disse medlemmer foreslår
derfor å bevilge 5 mill. kroner i sitt alternative budsjett til
KVU for nytt Stavanger tinghus, for å sikre den nødvendige fremdriften.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det foreslås en økning av bevilgningen til domstolene med til
sammen 12 mill. kroner, sammenlignet med Prop 1 S (2014–2015).
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil peke
på at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslo å øke
bevilgningene til tingrettene og lagmannsrettene med 10 mill. kroner.
Midler som er øremerket dommerstillinger. Dette medlem mener
at situasjonen i domstolene i hele landet tilsier at antall faste dommerstillinger
bør økes.
Dette medlem vil videre vise
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett hadde lagt
inn 5 mill. kroner til KVU av nytt tinghus i Stavanger.
Komiteen vil vise
til at løvyingane under denne posten dekker utgifter som etter rettsgebyrlova
er inkludert i rettsgebyret, jf. kap. 3410. Komiteen merkar
seg at løyvinga på posten vert foreslått redusert med 0,1 mill.
kroner i samband med avbyråkratiserings- og effektivitetsreforma
i statlege verksemder
Komiteen vil vise til at det
vert foreslått ei løyving under posten på 77,3 mill. kroner.
Komiteen vil vise
til at dette kapitlet i hovudsak omfattar inntekter knytt til gebyrpliktige
oppgåver etter rettsgebyrlova, inkludert gebyr for behandling av
forliksklage.
Komiteen vil vise
til at løyvinga på posten dekker inntekter frå gebyrpliktige oppgåver
i domstolane i høve til tvistesaker, skjønn, skifte, konkurs m.m. Komiteen vil
vidare vise til at det vert foreslått ei løyving under posten på 293,1
mill. kroner.
Komiteen vil vise
til at posten dekker refusjonar som brutto inntekstførast ved domstolane
i fyrste instans og lagmannsretten, m.a. refusjonar etter avrekning
av energiutgifter m.m.
Komiteen vil vidare vise til
at det vert foreslått ei løyving under posten på 1,7 mill. kroner.
Komiteen vil vise
til at Domstoladministrasjonen, heretter forkorta DA, har det administrative
ansvaret for dei alminnelege domstolane, Finnmarkskommisjonen, Utmarksdomstolen
for Finnmark og jordskiftedomstolane.
Komiteen viser til at dagens
straffesakskjede i stor grad er papirbasert. Komiteen vil
påpeke behovet for digital fornying i domstolene for å sikre en
sømløs og effektiv oppgaveløsning. Det er en utfordring å sikre
at dokumentene behandles digitalt gjennom hele rettsprosessen. Komiteen er
positiv til at regjeringen viderefører satsingen på domstolenes
nye saksbehandlingsløsninger med 38 mill. kroner. Dette er samme nivå
som i 2014.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til at andelen domstoler som ikke når målsettingene for gjennomsnittlig
saksbehandlingstid, er økende. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid
har gradvis økt etter 2009. Samlet sett når ikke lagmannsrettene
målene for gjennomsnittlig saksbehandlingstid. Flertallet er
opptatt, av at den negative trenden under rød-grønt styre må snus. Flertallet mener
det er gledelig at regjeringen i statsbudsjettet foreslår å styrke
ressurstilgangen til domstolene. Flertallet vil følge
utviklingen i saksbehandlingstiden i domstolene nøye og eventuelt
vurdere ytterligere tiltak dersom situasjonen skulle tilsi det.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet stiller seg undrende til at regjeringen
Solberg i fjor valgte å kutte i regjeringen Stoltenberg IIs forslag
om bevilgning til styrket sikkerhet ved Oslo tingrett. Disse
medlemmer merker seg at regjeringen heller ikke foreslår
midler til sikkerhetstiltak ved Oslo tinghus i budsjettet for 2015.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
på egnet måte om hvordan styrke sikkerheten ved landets tinghus
og lagmannsretter.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil peke
på at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslo å bevilge
5 mill. kroner til å sette i gang med implementering av lyd- og
bildeutstyr i landets tingretter. Dette er viktig av rettssikkerhetshensyn,
og vil kunne effektivisere prosessformene ved ankeforhandlinger. Dette medlem vil
understreke behovet for at slikt utstyr raskt kommer på plass.
Komiteen vil vise
til at løyvinga dekkjer alle ordinære driftsutgifter ved DA. Bemanninga
utgjorde 83 årsverk per 1. mars 2014.
Komiteen vil vise til at det
vert foreslått å redusere løyvinga på posten med 0,4 mill. kroner
i samband med avbyråkratisering- og effektivitetsreforma i statlege
verksemder og ein reduksjon på 1,2 mill. kroner i samband med innføringa
av nøytral meirverdiavgift i staten.
Komiteen vil vise til at det
vert foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet i 2015 får
fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 411 post 1 mot tilsvarande
meirinntekter under kap. 3411 post 3, jf. forslag til vedtak i Prop.
1 S (2014–2015).
Komiteen vil vidare vise til
at det vert foreslått ei løyving under posten på 74,9 mill. kroner.
Komiteen mener det
er positivt at saksbehandlingstiden i jordskifterettene har gått
ned i perioden 2006–2012. Samtidig ser komiteen at restansene
øker, med påslag i saksbeholdningen på over 14 pst. de 2 siste årene.
Komiteen merker seg jordskiftedomstolenes utfordringer,
og vil følge nøye med på utviklingen fremover.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, merker
seg at jordskiftedomstolene har hatt rekrutteringsutfordringer.
Det er i denne sammenheng positivt av utdanningsmonopolet ved Universitetet
for miljø- og biovitenskap (UMB) nå er opphevet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet merker seg at jordskiftedomstolene har
hatt rekrutteringsvansker. Det er i denne sammenheng positivt at
flere utdanningsinstitusjoner tilbyr relevante studietilbud.
Videre er et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, positiv til samlokaliseringen som har funnet
sted ved en rekke av landets jordskiftedomstoler. Dette er en positiv
og ønskelig utvikling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener
en spredt domstolstruktur ikke nødvendigvis reflekterer dagens utfordringer,
da en økning av videooverføringsutstyr i domstolene og en moderne
infrastruktur bidrar til å korte ned avstander. Samtidig vanskeliggjør en
for desentralisert struktur utvikling av brede fagmiljøer. Jordskiftedomstolene
ser parallelt en tendens til at sentralisering virker positivt på
rekrutteringen av kompetent personell.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet ser at en samlokalisering med tingretter,
der disse ligger i umiddelbar geografisk nærhet til hverandre og der
det ellers synes hensiktsmessig, er positivt. Disse medlemmer mener
at man fortsatt skal ha en desentralisert struktur på jordskiftedomstolene,
og bemerker at kvaliteten på arbeidet som gjøres i domstolene i
dag, er høy.
Komiteen viser til
at ny jordskiftelov (jordskiftelova 21. juni 2013 nr. 100) er vedtatt
iverksatt 1. januar 2016. Komiteen har forventninger
til at dette skal bidra til gode tjenester for grunneiere over hele
Norge. Komiteen vil videre påpeke at det er viktig
at jordskiftedomstolene blir satt i stand til å ta den nye loven
i bruk på en god måte fra 2016.
Komiteen er glad for at regjeringen
har fått på plass nødvendige midler til saksbehandlingssystem, men
minner om at det å skulle iverksette loven også vil kunne kreve
ekstraordinære bevilgninger blant annet til kompetansetiltak og
ny rettsmiddelordning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener det er beklagelig at regjeringen
ikke har satt av tilstrekkelige midler til kompetanseheving i forbindelse
med ikrafttredelse av ny jordskiftelov 1. januar 2016 og ny rettsmiddelordning. Disse
medlemmer vil følge utviklingen nøye.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil peke
på at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslo å bevilge
2 mill. kroner til lønnsøkning for ingeniørene i jordskiftedomstolene.
Denne yrkesgruppen innehar en særlig viktig kompetanse som er viktig
å beholde for å ha effektive jordskiftedomstoler.
Dette medlem vil bemerke at Senterpartiet
i sitt alternative statsbudsjett har lagt inn 6,4 mill. kroner ekstra
til jordskiftedomstolene. Dette for å drive kompetanseheving i forbindelse
med iverksettelse av ny lov, samt å forberede ny rettsmiddelordning.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
om hvordan man kan bedre rekrutteringen til jordskiftedomstolene.»
Komiteen ber regjeringen
følge særlig med på utviklingen frem til loven skal tre i kraft,
slik at prosessen og gjennomføringen ikke blir forsinket. Komiteen viser
videre til punkt b3 i høringsuttalelsen fra Domstoladministrasjonen, og
forventer at regjeringen sørger for at ikrafttredelse av ny jordskiftelov
er mulig fra og med 1. januar 2016.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til innføring av ny ankeordning i jordskiftedomstolen,
og viser i den forbindelse til Kristelig Folkepartis alternative
budsjett hvor det foreslås å styrke bevilgningen til nevnte formål
med 3,4 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen mener at
forliksrådene er en viktig og effektiv del av tvisteløsningssystemet
vårt. Komiteen viser til at dette kapittelet skal
dekke enkelte utgifter i forbindelse med domstolsbehandling av straffesaker
og enkelte sivile saker, samt utgifter til forliksrådene. Komiteen viser til
at utgifter relatert til kap. 414 i stor grad er regelstyrte og
påvirkes således av saksmengden.
Komiteen viser til
at bevilgningen på kap. 430 post 1 skal dekke alle ordinære driftsutgifter
i kriminalomsorgen, og at bevilgningen for 2015 økes med 92 mill.
kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2014. Komiteen viser
til at samlet budsjett for kap. 430 for 2015 er på om lag 4 mrd.
kroner.
Komiteen viser til at hovedoppgaven
til kriminalomsorgen er å stille varetektsplasser til disposisjon
for politiet, samt sørge for gjennomføringen av straff for domfelte.
Gjennomføring av straffen skal ta hensyn til formålet med straffen,
at den skal motvirke nye straffbare handlinger, og at den skal sikre
samfunnet og de innsatte på en god måte. Komiteen viser
til at den domfelte, med de begrensninger som følger av straffegjennomføringen,
har de samme rettighetene og forpliktelsene som den øvrige befolkningen.
Kriminalomsorgen skal sørge for at både straffegjennomføring og
løslatelse skjer i samvirke med ansvarlige myndigheter, samt kommunen
som den løslatte skal bosette seg i.
Komiteen viser til at det er
viktig at innholdet i straffen medfører at den enkelte domfelte
kan føres tilbake til samfunnet på en best mulig måte. Komiteen vil
derfor påpeke at det er viktig med samvirke mellom ulike aktører
for å sikre et godt tilbud til den enkelte straffedømte, blant annet
innen helse, utdanning og rusomsorg. Det er etter komiteens mening
sentralt at ansatte i kriminalomsorgen har relevant og god kompetanse,
for å sikre at den enkelte straffedømte blir ivaretatt på forsvarlig
måte.
Komiteen vil peke på viktigheten
av at innsattes barn blir ivaretatt og fulgt opp. I et forebyggende
perspektiv er det avgjørende å sørge for tidlig og god oppfølging
av disse barna. Kriminalomsorgen må samarbeide med andre hjelpeinstanser
innen for eksempel helse, skole og Nav.
Komiteen viser til at balanse
i straffesakskjeden er viktig.
Det er etter komiteens mening
viktig at politiet har blitt tilgodesett de senere år, på grunn
av store etterslep. Samtidig er det viktig at både domstolen og
kriminalomsorgen også får et løft. Økte midler til politiet vil
generere flere saker som tas inn for domstolen, og flere straffedømte som
skal sone. Det er viktig at hele straffesakskjeden ses i sammenheng.
Komiteen viser til at soningskøen
øker, og at det derfor er helt avgjørende å få på plass flere soningsplasser.
Det er etter komiteens mening sentralt å sikre at
domfelte får sone så snart som mulig etter domsavsigelse, slik at
rehabilitering av den enkelte straffedømte kan starte. Komiteen ser
derfor frem til at Stortinget får en stortingsmelding om kriminalomsorgen
og at det kan legges planer for økt kapasitet i kriminalomsorgen.
Komiteen viser til Innst. 6 S
(2013–2014) hvor det ble påpekt fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti at dublering av celler kun skulle være et midlertidig
tiltak. Det er etter komiteens mening viktig at regjeringen
sikrer flere soningsplasser, slik at dette tiltaket kan oppheves
innen rimelig tid.
Komiteen vil også fremheve de
mange frivillige organisasjonene innen kriminalomsorgen som er et
viktig supplement til det offentlige når det gjelder å tilbakeføre
den domfelte til samfunnet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen følger opp
tidligere praksis, hvor tildelinger til frivillige organisasjoner
gjøres for ett år om gangen.
Det er etter komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiets mening,
viktig at slike organisasjoner får mest mulig forutsigbare rammevilkår
gjennom lengre avtaler om bevilgninger fra staten.
Komiteen mener at
den høye dekningsgraden i fengslene er en stor utfordring, fordi
det kan medføre utsettelse av rehabiliteringen for den enkelte domfelte.
Det er derfor viktig at arbeidet med å redusere soningskøen blir
prioritert. Komiteen viser til at regjeringen har
varslet en melding til Stortinget om utviklingsplan for kriminalomsorgen
høsten 2014.
Komiteen viser også til at det
er et høyt antall utenlandske innsatte i norske fengsler, og komiteen er
derfor opptatt av at regjeringen fortsetter arbeidet med å få til
flere soningsoverføringer slik at flere fanger kan få sone i sitt
eget hjemland.
Komiteen viser til at narkotika
smugles inn i norske fengsler. Komiteen understreker
at arbeidet mot narkotika i norske fengsler må intensiveres.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er
fornøyd med at samarbeidsavtalen og Sundvolden-erklæringen fremhever
helhetstenkning i straffesakskjeden som en viktig målsetting. Dette
flertallet mener det er beklagelig at justissektoren generelt,
og kriminalomsorgen spesielt, er underfinansiert som en følge av
regjeringens Stoltenberg manglende evne til helhetstenkning på justisfeltet. Dette flertallet viser
til at den gjennomsnittlige politijurist ved regjeringsskiftet hadde
over 80 ubehandlede saker, og at dette utgjorde en utfordring for
rettssikkerheten, samt medførte en rekke følgeproblemer i straffesakskjeden. Dette flertallet er
derfor glad for at regjeringen foreslår å styrke påtalemyndigheten
med hele 69 stillinger i budsjett for 2015. Dette flertallet finner
det videre beklagelig at regjeringen Stoltenberg ikke startet bygging
av et eneste nytt fengsel med lukkede plasser i løpet av åtte år. Dette
har medført at kriminalomsorgen i dag har en dekningsgrad på 98
pst., stigende fengselskøer og vansker med å fremskaffe tilstrekkelig varetektskapasitet. Dette
flertallet imøteser regjeringens stortingsmelding om kapasitet
i kriminalomsorgen. Meldingen vil være et viktig skritt på veien
for å rydde opp i sektorens store utfordringer, og bidra til å skape
balanse i en justissektor som ble nedprioritert av den rød-grønne regjeringen.
Komiteen mener at
ungdom mellom 15 og 18 år ikke skal plasseres på glattcelle, med
mindre helt spesielle omstendigheter gjør det nødvendig. Komiteen vil
understreke at ingen skal sitte på glattcelle utover den tillatte
fristen på 48 timer.
Komiteen viser til at kriminalomsorgens straffegjennomføring
og tilbakeføring til samfunnet er en viktig del av straffesakskjeden. Kriminalomsorgen
skal sørge for tilstrekkelig varetektskapasitet til politiet og
at domfelte gjennomfører idømt straff.
Komiteen er opptatt av at samfunnet
skal ha trygghet for at de som dømmes for kriminelle handlinger,
skal få påbegynt soningen raskt.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er
tilfreds med at regjeringen tar de nødvendige grep for å få kontroll
på de prekære utfordringene i kriminalomsorgen. Med en soningskø
på 1 200 domfelte, og store utfordringer på kapasitetssiden, er
det i tillegg til å bygge ett eller flere nye fengsler helt nødvendig
å få på plass tiltak raskt. Dette flertallet er derfor positiv
til at regjeringen foreslo 80,5 mill. kroner til bygging av 41 nye
fengselsplasser innenfor eksisterende murer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet registrerer
at 20,5 mill. kroner av dette går til å øke antall ansatte og er
ført på Justis- og beredskapsdepartementets budsjett. Arbeiderpartiet
styrker budsjettet med midler til ansatte i sitt alternative budsjett,
med 30 mill. kroner ut over regjeringens budsjett. Dette ville bedret
bemanningen i kriminalomsorgen. Disse stillingene skal øremerkes
barnekontaktarbeid, i tråd med vårt forslag om lovfesting av barnekontakter
som behandles i Stortinget denne høsten (jf. Dokument 8:78 L (2014–2015)).
Absolutte tall | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 |
Totalt | 3658 | 3758 | 3932 | 4059 | 4260 | 4404 | 4438 |
Regionaladministrasjon | 137 | 134 | 146 | 151 | 152 | 157 | 159 |
Fengsel | 3228 | 3329 | 3439 | 3551 | 3740 | 3851 | 3892 |
Friomsorg | 293 | 295 | 348 | 357 | 369 | 396 | 387 |
Prosent | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 |
Totalt | 100 % | 100 % | 100 % | 100 % | 100 % | 100 % | 100 % |
Regionaladministrasjon | 3,8 % | 3,6 % | 3,7 % | 3,7 % | 3,6 % | 3,6 % | 3,6 % |
Fengsel | 88,2 % | 88,6 % | 87,4 % | 87,5 % | 87,8 % | 87,4 % | 87,7 % |
Friomsorg | 8,0 % | 7,9 % | 8,8 % | 8,8 % | 8,7 % | 9,0 % | 8,7 % |
Disse medlemmer viser til oversikt
fra utredningsseksjonen i Stortinget (Tall fra KDI) som viser at
antall og andel ansatte på de forskjellige nivåene har vært stabil
over mange år. Belegget i fengslene har variert slik som er vist
i Prop. 1 S (2014–2015) s 52. I 2014 er belegget på 97,7 pst. mot
92,9 pst. i 2009. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at
effektivitetsgevinsten er tatt ut allerede, og mener det er beklagelig
at man kutter flatt i hele organisasjonen med 0,6 pst. Disse
medlemmer deler tillitsvalgte i Norsk Fengsels- og friomsorgsforbund,
samt Kriminalomsorgens Yrkesforbunds bekymring som fremkom i høringen
om utviklingen av antall ansatte i ytre tjenesteapparat i kriminalomsorgen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er
videre bekymret for at kriminalomsorgens bygningsmasse ikke er tilstrekkelig
vedlikeholdt de senere år. Flertallet viser til at
en rapport fra Multiconsult allerede i 2006 viste at fengslene hadde
et vedlikeholdsetterslep på 2 mrd. kroner, og at Stoltenberg-regjeringen ikke
hadde politisk vilje til å ta tak i denne viktige problemstillingen.
Etterslepet hadde i 2013 steget til mellom 3,3 og 4,4 mrd. kroner.
Manglende vedlikehold over tid materialiserer seg nå i akutte utfordringer,
og det er derfor nødvendig med ekstraordinære vedlikeholdsmidler
for å unngå å stenge ned fengselsplasser.
Komiteen er godt fornøyd
med at regjeringen foreslo å bevilge 50 mill. kroner til ekstraordinært
vedlikehold av norske fengsler, og det vil være nødvendig å fortsette
denne satsingen over tid. Dette kommer i tillegg til den ordinære
bevilgningen på 80 mill. kroner avsatt av Statsbygg. Komiteen registrerer
videre at regjeringen har foreslått det beløpet Kriminalomsorgsdirektoratet
selv mener er maksimalt av hva de kan håndtere på dette området
for budsjettåret 2015.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet ser at ekstraordinære utfordringer
kan kreve utradisjonelle tiltak. Disse medlemmer ønsker
derfor å berømme regjeringen for en løsningsorientert tilnærming på
kriminalomsorgsområdet, og imøteser forhandlingene med den nederlandske
regjeringen om leie av fengselsplasser. Leie av 150–300 fengselsplasser
i Nederland vil kunne være et viktig virkemiddel for å få kontroll
på soningskapasiteten frem til ett eller flere nye fengsler kan
oppføres her i Norge. Selv om Nederland allerede har gode erfaringer
gjennom en tilsvarende utleieavtale med Belgia, vil disse
medlemmer understreke viktigheten av at det etableres løsninger
som sørger for et forsvarlig tilbud for de innsatte som overføres
fra soning i Norge dersom det oppnås enighet i forhandlingene. Disse
medlemmer forutsetter også at domfelte som skal utvises,
prioriteres for overføring til soning i Nederland dersom en eventuell avtale
skulle komme på plass.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at etablering av soning i utlandet
for innsatte dømt for forbrytelser mot norsk lov, stiller oss overfor flere
juridiske og etiske dilemma som regjeringen til nå ikke har drøftet.
Det gjelder rettigheter innsatte har etter norsk lovverk og spørsmål blant
annet knyttet til likebehandling, forutsigbarhet og konsekvenser
for kontakt mellom pårørende og barn. Disse medlemmer viser til
at den nye regjeringen ikke har videreført regjeringen Stoltenberg
II sine tiltak for å få ned soningskøen, som bøtesoning og elektronisk kontroll
av enkelte varetektsdømte. Disse tiltakene ville frigitt om lag
like mange plasser som regjeringens valg av dublering, to innsatte
i én celle. Disse medlemmer mener regjeringens valg
av tiltak går i feil retning og registrerer at fagorganisasjonene
i kriminalomsorgen er kritiske til justisministerens valg av tiltak.
Disse medlemmer viser til omtale
av spørsmål 231 sendt finansministeren. (s. 27).
Komiteen mener at
Norge har en forpliktelse til å gjøre sitt ytterste for å unngå
at barn settes i ordinært fengsel. Dette er viktig både for å unngå brudd
på Barnekonvensjonen og sørge for en ivaretagelse av barns rettigheter,
men også av mer praktiske hensyn. Fanger under 18 år er påvirkelige,
og vil ofte knyttes tettere opp mot kriminelle miljøer ved straffegjennomføring
i ordinært fengsel. Komiteen er på dette grunnlag
tilfreds med at regjeringen legger opp til å få på plass fire plasser
i en egen soningsenhet for ungdom på Eidsvoll til en kostnad av
20 mill. kroner. Dette er et tiltak som er nødvendig for å sikre
en god rehabiliteringssituasjon for kriminelle under 18 år.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen Stoltenberg II fikk etablert ungdomsenhet
i Bergen og til de gode resultatene denne enheten så langt har. Flertallet har
registrert uro knyttet til videreføring av tverrfaglig ansatte,
der en person tilknyttet Nav arbeider i fengselet. Det er gode erfaringer
med denne ordningen og vi forventer at departementet sørger for
å videreføre den.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet er tilfredse med at det som kanskje
har vært Norges mest alvorlige menneskerettighetsbrudd nå er rettet
opp. Krevende, psykisk syke forvaringsdømte ved Ila forvaringsanstalt
hadde våren 2014 sittet i fullstendig isolasjon i inntil tre år.
Dette var en praksis som hadde foregått i årevis, og som Stoltenberg-regjeringen
ikke prioriterte å finne en løsning på. Disse medlemmer mener
på generelt grunnlag at den til enhver tid sittende regjering har
et ansvar for umiddelbart å rydde opp i grove brudd på grunnleggende
menneskerettigheter. Disse medlemmer viser til at
både Sivilombudsmannen, kriminalomsorgen og Den europeiske torturovervåkingskomité
har kommet med omfattende kritikk av den årelange isoleringen av
psykisk syke forvaringsfanger, uten at noe ble gjort for å bedre
situasjonen før revidert nasjonalbudsjett våren 2014. Disse medlemmer viser
til at fengselsdirektør ved Ila, Knut Bjarkeid, allerede i 2008
gjorde offentligheten oppmerksom på menneskerettighetsbruddene som
pågikk grunnet manglende prioritering av ressurser til kriminalomsorgen. Bjarkeid
uttalte i denne sammenhengen at:
«Det er en umenneskelig behandling av syke mennesker.
Det som foregår er rettsstridig og i strid med europeiske menneskerettigheter.»
Disse medlemmer viser til at
daværende helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad (Ap) og justis-
og beredskapsminister Knut Storberget allerede i 2008 var klar over
de grove menneskerettighetsbruddene som foregikk ved Ila forvaringsanstalt.
I en pressemelding til NTB (28. april 2008) uttalte duoen at:
«Dette er ikke et lovspørsmål. Dette handler om henvisninger
og plassmangel, vi lurer oss selv hvis vi tror dette løses med en
ny lov»
og
«vi har i løpet av helgen forsikret oss om at de aktuelle
innsatte vil få behandling».
Disse medlemmer er enige med
Brustad og Storberget i at sikring av et tilbud i tråd med menneskerettighetene
for denne gruppen ikke er et lovspørsmål, men et spørsmål om ressurser. Det
er derfor veldig positivt at regjeringen viderefører bevilgingen
fra revidert budsjett 2014, og foreslo 10 mill. kroner i budsjettet
for 2015 for å sørge for at de sykeste forvaringsdømte kan bringes
ut av fullstendig isolasjon. Disse medlemmer er likevel
kritiske til at det måtte ta hele seks år og et regjeringsskifte
for at denne utsatte fangegruppen skulle få et tilbud som er i overenstemmelse
med grunnleggende menneskerettigheter, spesielt med tanke på at
to statsråder fra Stoltenberg-regjeringen tidligere har antydet ovenfor
offentligheten at situasjonen allerede er utbedret.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet støtter bevilgningen til Ila fengsel. Det
kan likevel ikke hevdes, etter disse medlemmers mening,
at man kan slå fast at menneskerettsbrudd dermed er rettet opp én
gang for alle. Regjeringen Stoltenberg II utarbeidet nye retningslinjer
for samarbeid mellom psykisk helsevern og fengslene, fikk styrket tilbud
inne i fengslene gjennom for eksempel økte bevilgninger til opplæring,
etablerte biblioteker i alle fengsler, flere programmer for innsatte samt
etablering av rusmestringsenheter. Daværende regjering fulgte opp
Mæland-utvalgets rapport «Etterkontroll av reglene om strafferettslig
utilregnelighet, strafferettslige særreaksjoner og forvaring» blant
annet gjennom lovendringer og økte bevilgninger. (Prop. 108 L (2011–2012),
vedtatt av Stortinget. (jf. Innst. 37 L (2011–2012), Lovvedtak 73
(2011–2012).
Komiteen er, på tross
av de nødvendige tiltakene for å bedre forholdene for psykisk syke
forvaringsdømte på Ila, bekymret over situasjonen for innsatte med
psykiske problemer i norske fengsler.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener
det er bekymringsfullt at Den europeiske torturovervåkningskomité
gjennom flere år har anbefalt tiltak for denne fangegruppen, uten
at tidligere regjeringer har vist vilje til å bedre situasjonen.
Komiteen viser til
at det etter overgang fra sikringsregimet til dagens forvaringslovverk
i enkelte tilfeller har blitt vanskeligere å få på plass adekvat
behandling for psykisk syke forvaringsfanger. Kriminalomsorgen melder
selv om at det er utfordringer rundt overføring av psykisk syke
innsatte fra kriminalomsorgen til behandling på psykiatriske døgninstitusjoner. Dette
gjelder ikke bare forvaringsfanger, men også psykisk syke innsatte
på ordinær soning.
Komiteen viser til at flere fengsler
har innsatte med stor sykelighet og atferdsvansker som kan utgjøre
fare for den innsatte, medinnsatte og ansatte. I Bergen fengsel,
for eksempel, er sikkerhetsseng hittil i år tatt i bruk fem ganger,
fra noen timer til flere døgn. De siste 24 år har bruk av sikkerhetsseng
nesten ikke vært registrert. Komiteen er av den oppfatning
at regjeringen må arbeide for et tettere samarbeid mellom psykisk
helsevern og fengslene om hvordan man kan samarbeide bedre om å
løse utfordringene. Komiteen er tilfreds med at Sivilombudsmannen
har tilsyn med kriminalomsorgen, og forventer at det som avdekkes,
følges opp.
Komiteen er opptatt av å bedre
situasjonen for kvinner i fengsel. Undersøkelser viser at det er stor
sykelighet blant innsatte. (Jurk rapport nr. 62 (2012) og Nordisk
Tidsskrift for Helseforskning, nr. 2-2011, 7 årgang, Kjønnsforskjeller
i psykisk helse i norske fengsler. Marie-Lisbet Amundsen, førsteamanuensis,
Høgskolen i Vestfold).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har
derfor øremerket 1,5 mill. kroner til psykologtjenester ved Bredtvedt
fengsel i Oslo i sitt alternative budsjett.
Komiteen viser til
at utenlandske innsatte i norske fengsler er en stor utfordring
for kapasiteten. En tredjedel av soningskapasiteten benyttes nå
til utenlandske statsborgere, og det har ikke vært et flertall av
norske innsatte i varetekt siden 2008. Komiteen er
derfor positiv til regjeringens arbeid med å få på plass soningsoverføringsavtaler
med andre land, og arbeidet med å tilrettelegge for at eksisterende
avtaler skal fungere bedre. Komiteen er glad for
at regjeringen nå ser på muligheten for å få på plass avtaler med
Polen, Serbia og Bulgaria, og vil oppfordre regjeringen til å prioritere
arbeidet med å få på plass disse avtalene så raskt som mulig. I en
stadig mer globalisert verden er det også viktig å se utover EØS-området
også i justissektoren, og komiteen vil oppfordre
regjeringen til å følge opp målsettingen om å få på plass denne typen
avtaler også utenfor Europas grenser.
Komiteen konstaterer at regjeringen
Solberg viderefører regjeringen Stoltenberg II sitt arbeid med soningsoverføring
og forutsetter at Norge følger internasjonale konvensjoner og opprettholder
våre norske verdier om å ikke overføre mennesker til soning i land
der man kan risikere dødsstraff eller tortur.
Komiteen viser til
at erfaringene fra Kongsvinger fengsel er positive, og at det ikke
er registrert noen økning i volds- eller trusselhendelser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til den politiske plattformen for regjeringen Solberg, og påpeker
viktigheten av at utenlandske kriminelle som ikke skal tilbakeføres
til det norske samfunnet får et tilpasset tilbud gjennom etablering
av flere dedikerte fengsler for utenlandske statsborgere.
Flertallet vil på dette grunnlag
oppfordre regjeringen til å sørge for å få på plass flere fengsler
der utenlandske kriminelle kan få et tilpasset tilbud i tråd med
regjeringen Solbergs politisk plattform.
Flertallet viser videre til at
ulike regjeringer over tid har brukt dublering av innsatte på egnede
celler, samt dobbeltrom for innsatte i enkelte fengsler.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil videre peke på at regjeringens forslag
om å etablere soning i utenlandske fengsler må vurderes nøye. Blant annet
er det viktig at hensynet til familiemedlemmer og rehabilitering
av den innsatte blir ivaretatt.
Komiteen ser frem
til at regjeringen skal legge frem en stortingsmelding som gjennomgår
tilstanden i fengslene og behovet for framtidig straffegjennomføringskapasitet.
Stortingsmeldingen vil legge grunnlaget for prioriteringer i kriminalomsorgen
på lengre sikt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
videre til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett for
2015 ikke har foreslått midler til arbeidet med planlegging av Agder
fengsel. Flertallet legger derfor til grunn at også
Arbeiderpartiet nå ser behovet for en helhetlig plan for utbygging
i kriminalomsorgen, før det tas stilling til enkeltprosjekter. Flertallet viser
til at regjeringen har varslet at det skal legges frem en stortingsmelding
om kriminalomsorgen, hvor planlegging av kapasitetsøkningen er et
vesentlig moment.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet tar
til etterretning at verken Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre eller
Kristelig Folkeparti i sine alternative budsjetter har med planleggingsmidler
til nytt fengsel i 2015. Disse medlemmer viser til
at regjeringen Stoltenberg II hadde midler til oppstart allerede
i 2014-budsjettet og at forslag om flere fengselsplasser og helhetlig
plan ble nedstemt av flertallet i juni 2014. Disse medlemmer er
opptatt av å få fortgang i bygging av nytt fengsel, og merker seg regjeringens
og flertallets beslutning om å vente med planlegging og oppstart
til etter at kapasitetsplanen er ferdig. Disse medlemmer beklager
at dette har forsinket bygging av nytt fengsel med i alle fall to
år.
Disse medlemmer foreslo å gå
i gang med planlegging av bygging av nytt fengsel og at det skulle
utarbeides en helhetlig plan i inneværende år. Dette er nedstemt,
og personer som venter på soning øker. Regjeringen har forsøkt å
få på plass kortsiktige løsninger, som overføring av innsatte til
Sverige, som ikke lykkes, og er nå i forhandlinger om overføring
til Nederland. Det store grepet skal komme i den varslede kapasitetsplanen,
som disse medlemmer ser frem til og forventer vil
gi svar på de utfordringene som kriminalomsorgen har når det gjelder
kapasitet. Disse medlemmer vil være konstruktive i
arbeidet med å få til gode løsninger for å bedre kapasitetsutfordringene.
Disse medlemmer mener den kortsiktige
løsningen som er valgt, nemlig dublering, går i feil retning. Dublering
er ikke god kriminalpolitikk, det utgjør en økt sikkerhetsrisiko
for ansatte og innsatte, og reduserer mulighetene for god rehabilitering,
derfor ble ordningen avviklet under regjeringen Stoltenberg II.
Disse medlemmer har sendt spørsmål
til Finansdepartementet om hvilke konsekvenser soningsoverføring
får, for blant annet antall stillinger i fengslene i Norge, utgifter
til transport og oppfølging av innsatte fra Norge (spørsmål 231
fra Arbeiderpartiet, 13. oktober 2014), spørsmål departementet i
sitt svar ikke har kommentert. Disse medlemmer forutsetter
at det kommer svar på disse spørsmålene i den varslede kapasitetsplanen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil peke
på at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslo å bevilge
100 mill. kroner til forprosjektering av fengselsutbygging i Agder, Mosjøen
og Ålesund. Dette er områder som raskt trenger bedre bygningsmasse
og å øke kapasiteten.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til at Stortinget, i saken om glattceller (vedtak 446, 10. juni
2014) ba justisministeren allerede i årets budsjett «vurdere tiltak
for å heve kvaliteten på glattceller». Dette flertallet kan
ikke se at denne problematikken er spesielt omtalt i budsjettet
for 2015, bortsett fra i kapittelet om anmodningsvedtak der det
vises til at man vil få «rapporter» denne høsten som vil danne grunnlag
for «eventuelle tiltak». (Prop. 1 S (2014–2015) s. 191). Dette
flertallet legger til grunn at de midler som er avsatt til
vedlikehold i årets budsjett, skal brukes til utbedring av politiarrester,
og at arbeidet settes i gang raskt, slik Stortinget ba om.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at det de senere år har blitt påpekt fra
ulike hold at det foreligger en utfordring knyttet til bruk av såkalte
glattceller ved varetektsfengsling. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å
opprette 25 nye helårsplasser for å avvikle fristbrudd av varetektsfengslede
ut over 24 timer, med en økt bevilgning på 23 mill. kroner sammenlignet
med regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2015 har
foreslått to alternative modeller for en organisering med to forvaltningsnivåer
i kriminalomsorgen. Flertallet viser til at det har
fremkommet flere bekymringer vedrørende dette, blant annet fra Kriminalomsorgens
yrkesforbund. Flertallet vil derfor be regjeringen
sikre faglig kvalitet i valg av organisering av kriminalomsorgen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til tabell over andel ansatte i de
forskjellige nivåer (s. 37-38) og mener det ikke er redegjort tilstrekkelig
for hva slags tjenesteproduksjon som skal utløse effektiviseringsgevinsten,
ei heller hvor stor gevinsten forventes å bli.
Disse medlemmer vil peke på at
Kapasitetsplanen med enhetsstruktur for fengsler og friomsorgskontorer
som ble lagt frem under den rød-grønne regjeringen, allerede danner
et godt grunnlag for rask prioritering og bygging av nye fengselsplasser.
Komiteen viser til
at mange frivillige organisasjoner gir gode tilbud til mennesker
som befinner seg i en svært sårbar situasjon. Frivillige organisasjoner,
som blant annet Kirkens Sosialtjeneste, Frelsesarmeen, Nettverk
etter endt soning (Røde Kors), Wayback og Foreningen for fangers
pårørende, er viktige supplement til det offentliges arbeid blant
innsatte. Det er derfor viktig at de gis gode rammevilkår for sitt
arbeid. Komiteen påpeker at også organisasjoner som har
fått kutt i øremerket støtte, som Kirkens Sosialtjeneste og Vardeteateret,
skal kunne søke om midler fra den økte bevilgningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
i denne sammenheng til budsjettforliket med samarbeidspartiene,
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, hvor
bevilgningen til frivillige organisasjoner i kriminalomsorgen ble
økt med 2 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2014–2015).
En viktig del av tilbudene til innsatte
er gitt av og fra frivillige organisasjoner. Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener disse, som spenner over områder
som kultur for eksempel Musikk i fengsler, Røverhuset og Vardeteateret,
oppfølging og tilbakeføring for eksempel Wayback, religiøse organisasjoner, Nettverk
etter soning, Retretten, Foreningen for fangers pårørende og organisasjoner
som bidrar med juridisk rådgiving og veiledning, for eksempel Jurk
og Jussbuss, er viktige medspillere i rehabiliteringsarbeidet. Arbeiderpartiet
styrker sitt alternative budsjett posten i forhold til regjeringens
opplegg med 10 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
bevilgningen på post 70 er økt med 10 mill. kroner i Arbeiderpartiets
alternative budsjett i forhold til regjeringens budsjett. Midlene
fordeles slik:
5 mill. kroner til
Juridisk rådgivning for kvinner JURK
1,5 mill. kroner til Vardeteateret
0,5 mill. kroner til MiFF,
0,5 mill. kroner til Stiftelsen Retretten,
0,5 mill. kroner til Norges Røde Kors,
Nettverk etter soning
0,250 mill. kroner til Kirkens Bymisjon
i Kristiansand
0,250 mill. kroner til JussBuss
1,5 mill. kroner overføres til frie midler
til Kriminalomsorgsdirektoratet, men øremerkes kultur og friluftsaktiviteter
for kvinner i fengsel.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i revidert budsjett 2015
komme tilbake med redegjørelse av hvordan Stortingets vedtak om
å redusere glattcellebruken er fulgt opp, deriblant med oversikt
over hvor mange celler som er utbedret, samt hvilke planer som foreligge
for videre utbedringer.»
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet
måte med oversikt over hvilken effektiviseringsgevinst som er beregnet
frigjort i forbindelse med omorganiseringen av Kriminalomsorgen
fra tre til to forvaltningsnivåer og hva effektiviseringen skal
brukes til, jf. Prop. 1 S (2014–2015) der regjeringen beskriver at
omorganisering av kriminalomsorgen skal gi mindre byråkrati og mer
tjenesteproduksjon.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem en konkret
plan for Stortinget over hvordan departementet skal følge opp og
utbedre situasjonen for alvorlig psykisk syke og innsatte med store
atferdsproblemer i egen sak.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for
Stortinget om hvordan regjeringen vil bedre forholdene for kvinnelige
innsatte, på kort og lang sikt.»
«Stortinget ber om at det kommer en egen sak om
etablering av soning i utlandet der en redegjør for forhold som
gjelder rettighet, oppfølging av innsatte, konsekvenser for antall
stillinger i Norge og norske ansattes rolle i utenlandske fengsler,
inkludert lønn og arbeidsforhold, når soningsstedet er et utenlandsk
fengsel, jf. Prop. 1 S (2024–2015) der regjeringen har pekt på midlertidig
leie av fengselsplasser for innsatte dømt etter forbrytelse mot
norsk lov.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslo å
bevilge 5 mill. kroner til frivillige organisasjoner som driver
rehabiliteringsarbeid i norske fengsler. Dette gjelder tiltak som
Musikk i fengsel og frihet, Retretten osv. Dette arbeidet er særdeles
viktig, og dette medlem beklager at regjeringen kutter
i overføringene til disse organisasjonene.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
at for å sikre en god kriminalomsorg er det viktig med kvalifiserte
fengselsbetjenter. Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) har
ansvaret for fengselsbetjentutdanningen, og bevilgningen omfatter
lønn til personale og aspiranter, samt drifts- og husleieutgifter
vedrørende skolebygningen. I tillegg omfatter bevilgningen inventar
og utstyr i skoleseksjonene og i kontorene, samt annen drift. Det
er etter komiteens mening helt avgjørende at ansatte
i kriminalomsorgen har god kompetanse innen blant annet rehabilitering, slik
at formålet med straffegjennomføringen realiseres.
Komiteen viser til at det er
behov for mer kunnskap om effektene av kriminalomsorgens kriminalitetsreduserende
arbeid, eksempelvis kurs i aggresjonsmestring, rusmestringsbehandling,
samtalegrupper eller andre former for adferdsendrende tiltak. Dette
er nødvendig for å sikre mer målrettet prioritering mellom ulike
tiltak og tilbud til de innsatte.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
at politiets hovedoppgave er å forebygge, bekjempe og etterforske
kriminalitet. Komiteen mener at politiets kapasitet og
kvalitet er avgjørende for å sikre trygge lokalsamfunn, og for å
redusere hverdagskriminalitet. Politiet må også være i stand til
å møte kriminalitetsutviklingen med økende innslag av organisert
kriminalitet, arbeidslivskriminalitet og digital kriminalitet. Trygghet
er en del av den norske velferden og viktig for den enkeltes frihet og
livskvalitet. For å sikre innbyggernes trygghet er det etter komiteens mening
viktig at målet om to polititjenestemenn per 1 000 innbyggere blir
nådd innen 2020. Komiteen viser til at kriminalitetsbildet
er komplekst og i stadig utvikling.
Komiteen vil understreke at politiet
har flere funksjoner, og at det viktige fokuset på beredskap og
responstid ikke må gå på bekostning av for eksempel forebyggende
arbeid og etterforskning.
Komiteen viser til det pågående
arbeidet med en politireform, hvor politiets struktur og organisering
skal gi mer politikraft i hele landet.
Komiteen understreker at internasjonalt
politisamarbeid er viktig for å avdekke og bekjempe organisert kriminalitet.
Komiteen vil presisere viktigheten
av at politiet samarbeider med andre fagfelt og fagetater. Arbeidet
mot vold i nære relasjoner må skje på mange arenaer sammen med alle
berørte instanser, særlig med helsevesenet, sosialetaten, frivillige
organisasjoner og kommunale myndigheter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om hvordan
Politidirektoratet kan effektiviseres.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
om hvordan man kan øke rekrutteringen av kvinner til lederstillinger
i politiet.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til regjeringens forslag til økning i politiets budsjetter og budsjettavtalen regjeringspartiene
har inngått med Kristelig Folkeparti og Venstre. Samarbeidspartiene sikrer
en betydelig styrking av politiet i 2015. Om lag 165 mill. kroner
skal brukes til at nyutdannede fra Politihøgskolen får jobb i politiet
i 2015. Dette gjør det mulig å øke politibemanningen med 350 nye
politistillinger. Videre går 164 mill. kroner til å dekke helårsvirkningen
av de 350 nye stillingene som ble bevilget for 2014, samt for flere
sivile stillinger som opprettes for å frigjøre politiårsverk. Flertallet vil
understreke at samarbeidspartiene ved budsjettavtalen viser at politireformen
skal gjennomføres, ved at det settes av 150 mill. kroner til ulike
tiltak i 2015.
Flertallet viser videre til at
samarbeidspartiene er opptatt av helheten i straffesakskjeden. 51,4
mill. kroner i økte bevilgninger til påtalemyndigheten i politiet
og Den høyere påtalemyndighet sikrer om lag 50 nye påtalejurister
i politiet og 18 stillinger i Den høyere påtalemyndighet.
Flertallet viser til at regjeringen
følger opp punktet i Sundvolden-erklæringen om at antallet nye og
ledige stillinger i politiet økes tilsvarende antallet studenter
som består Politihøgskolen, inntil målet er nådd og at grunnbemanningen
i politiet heves, slik det er fastslått i samarbeidsavtalen mellom
regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre. Dette er
et viktig tiltak i arbeidet med å skape forutberegnelighet for politistudentene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at regjeringens satsing på politiet
i stor grad er en videreføring av regjeringen Stoltenberg IIs satsing.
Ikke minst gjelder dette midler til ansettelse av politistudenter,
som regjeringen Stoltenberg II fikk mye kritikk for av Fremskrittspartiet. Sistnevnte
varslet at de ville innføre en jobbgaranti for nyutdannede politistudenter,
jf. Dokument 8: 97 S (2012–2013). Disse medlemmer merker
seg at innfrielse av Fremskrittspartiets forslag om jobbgaranti
har uteblitt i år også, til tross for at de nå sitter i regjering.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen redegjøre for hvordan
Fremskrittspartiets forslag om jobbgaranti til politistudenter,
jf. Dokument 8:97 S (2012–2013), er tenkt innfridd i inneværende
stortingsperiode.»
Komiteen viser til
at trygge nærmiljø er en forutsetning for gode oppvekstsvilkår for
barn og unge. Det er en kjensgjerning at mange i dag kjenner på
utrygghet på grunn av vold og kriminalitet. Mye kunne vært unngått
gjennom forebyggende arbeid i nærmiljøet og tidlig innsats overfor
unge i risikosonen.
Komiteen viser til at vold mot
barn er et stort samfunnsproblem og grov kriminalitet. Barn som
utsettes for vold i sitt eget hjem, i en sammenheng hvor de i utgangspunktet
skal være trygge, er uholdbart. Samfunnet har et stort ansvar i
å forebygge vold og overgrep mot barn. Tall fra Nova viser at 8
pst. av alle barn i Norge har blitt utsatt for grov vold fra minst
en forelder før fylte 18 år.
Komiteen viser til at det har
vært en markant økning av anmeldelser knyttet til vold i nære relasjoner.
I 2006 ble det anmeldt 81 tilfeller av vold mot barn, mens det i
2013 ble anmeldt 1 791 tilfeller. I 2013 ble det avholdt 2 662 dommeravhør
ved Statens barnehus, noe som er en økning på 37 pst. sammenlignet
med 2012. Komiteen viser til at gjennomsnittlig ventetid
for dommeravhør ved barnehusene vedrørende seksuelle overgrep i
2013 var 52 dager, noe som er 38 dager lenger enn den lovpålagte
fristen. Komiteen viser til anmodningsvedtak nr.
480, 482 og 484 av 16. juni 2014 vedrørende dommeravhør av barn,
og mener det er nødvendig at regjeringen følger dette opp så snart
som mulig. Det er etter komiteens oppfatning primært ikke
forhold ved barnehusene som er årsaken til at fristen brytes, men
at politiet ikke i tilstrekkelig grad har prioritert saker som omhandler
vold mot barn. Komiteen understreker viktigheten av
at avhør av barn tas så raskt som mulig slik at bevissikringen blir
bedre. Det skal være fullt mulig, og er helt nødvendig, å gjennomføre avhørene
innen den lovpålagte fristen. Komiteen mener det
må en prioriterings- og holdningsendring til slik at avhørene tas
mye raskere, og viser til at det er fullt mulig å gjennomføre et
nytt avhør dersom nye opplysninger kommer frem senere i etterforskningen. Komiteen viser
til at det har vært en positiv utvikling den senere tiden, og ventetiden
går nå ned. Komiteen viser til at det er bred enighet
på Stortinget om at ventetidene skal reduseres.
Komiteen påpeker at Justis- og
beredskapsdepartementet må sikre at politiet i større grad prioriterer
saker som omhandler vold mot barn, slik at fristen overholdes.
Det er etter komiteens mening
bekymringsfullt at politidirektøren har uttalt at den lovpålagte
fristen bør utvides til 30 dager. Komiteen ønsker
ikke en slik utvidelse av fristen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er
positiv til at regjeringens klare mål er at ventetidene skal reduseres
kraftig, og at det er iverksatt både kortsiktige og langsiktige tiltak
for å nå dette målet.
Flertallet viser til at det over
veldig mange år har vært altfor lange ventetider fra anmeldelse
til dommeravhør er tatt. At det nå kommer en nedgang er viktig og
gledelig, og denne nedgangen kommer på tross av stor økning i antallet
avhør. Det viser at regjeringen og samarbeidspartienes tiltak nå
begynner å vise resultater. Ventetiden fra anmeldelse til dommeravhør
i saker med vold og seksuelle overgrep var for oktober måned 2014
nede i 40 dager, som var lavere enn årsgjennomsnittet på 63 dager
i 2013. For seksuelle overgrep er gjennomsnittlig ventetid 36 dager
i oktober 2014, en nedgang på 16 dager fra 2013. Flertallet viser
til at fristen på 14 dager må nås så raskt som mulig. Flertallet er
likevel glad for at utviklingen er positiv, og at ventetiden for dommeravhør
endelig har en markant nedgang. Flertallet forventer
at ventetiden reduseres ytterligere i 2015.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener regjeringen har skapt forvirring
om hva som er målet for å redusere ventetidene ved Statens barnehus,
men er glad for at en samlet justiskomité slår fast at det er lovens
krav på 14 dager som må være målet. Disse medlemmer viser
til at det i forslag til justisbudsjett side 77 står følgende:
«Som et ledd i arbeidet med å redusere ventetiden
i forbindelse med dommeravhør har POD igangsatt både kort- og langsiktige
tiltak. Målsettingen er at samtlige politidistrikt innen utgangen
av året skal ha en gjennomsnittlig saksbehandlingstid som ikke overskrider
30 dager for innkomnesaker fra og med 1. juli 2014.»
Disse medlemmer vil videre vise
til at i tiltaksplanen «En god barndom varer livet ut» er målet
å få ned ventetidene til 40 dager i årsgjennomsnitt innen utgangen
av 2014. Disse medlemmer stiller seg undrende til
at ambisjonene for å få ned ventetidene har blitt redusert fra tiden
mellom statsbudsjettet ble lagt fram i oktober til tiltaksplanen
«En god barndom varer livet ut» ble lagt frem i november. Disse
medlemmer merker seg at regjeringen reduserer ambisjonen
gjennom å øke ventetiden med 10 dager i denne perioden. Videre stiller disse
medlemmer seg spørrende til om regjeringen mener det viser
handlekraft og gjennomføringsevne å skulle bruke et helt år på å
få ned ventetidene med 12 dager, det vil si fra 52 dager i årsgjennomsnitt
2013 for avhør av barn utsatt for seksuelle overgrep, til 40 dager
som nå er regjeringens mål innen 2014. Disse medlemmer vil
peke på at loven sier at barn ikke skal vente lenger enn 14 dager
på dommeravhør, og mener det er for lite ambisiøst å ha et lavere
mål enn lovens krav. Disse medlemmer vil vise til
at ventetidene ved barnehusene også henger sammen med kapasiteten
på barnehusene, og viser til blant andre Redd Barnas svar på spørsmål
om dette til justiskomiteens budsjetthøring, hvor det ble sagt at
det er et behov for å styrke kapasiteten ved barnehusene med tanke på
å få ned ventetidene. Disse medlemmer vil vise til
at siden 2007 har 11 000 barn vært innom de 10 barnehusene vi har
i Norge. Disse medlemmer mener dette tallet viser
hvor alvorlig situasjonen for barna er, samtidig som det viser behovet
for styrket kapasitet da tallene er økende. Disse medlemmer er
opptatt av å få frem at bak hvert eneste tall er det et barn, en skjebne,
som står i fare for å få livet sitt ødelagt. Alle disse barna fortjener
og skal ha den absolutt aller beste hjelpen og beskyttelsen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet er likevel enige i at hovedutfordringen
ligger i arbeid utenfor barnehusene når det gjelder ventetider,
som i politiet og domstolene. Disse medlemmer mener derfor
at etterforskningskapasitet og kvalitet må bli en helt sentral del
av den varslede politireformen som nå viser seg å være forsinket.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
igjen peke på viktigheten av at regjeringen gjennomfører anmodningsvedtakene
etter Arbeiderpartiets forslag om å styrke barnehusene, hvor det
blant annet ble vedtatt å ta bort kravet til dommers tilstedeværelse
under avhør av barn og gjøre bruken av barnehus obligatorisk for
barn under 16 år. Disse medlemmer er kjent med at
det ofte er praktiske årsaker som påvirker ventetidene, og disse
medlemmer er opptatt av å sørge for at unødvendige tidstyver
blir en hindring for raske avhør av barn som har vært utsatt for
vold og overgrep.
Komiteen viser til
at flere av barnehusene har behov for oppdatert teknisk utstyr,
for å sikre at opptakene av dommeravhørene blir så gode som mulig.
I tillegg er det viktig at det legges til rette for at barnehusene
kan videreutvikle sin kompetanse, for å sikre god faglig kvalitet.
Barnehusene er et tverrfaglig samarbeid og driver med kompetanseoppbygging
av etater, noe som er svært viktig i kampen mot vold mot barn. I tillegg
driver de med kriseoppfølging og behandling av barn som er utsatt
for vold. Dette er et veldig viktig arbeid som må styrkes og videreutvikles,
og det er derfor etter komiteens mening avgjørende
at bevilgningen til barnehusene styrkes.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Flertallet mener det er viktig
å sikre en god satsing på barnehusene, og er fornøyd med at bevilgningene
til Statens barnehus økes med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens opprinnelige
budsjettforslag, slik at den totale bevilgningen for 2015 blir på
90 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet etterlyser en klar prioritering av vold
mot barn i regjeringens forslag til statsbudsjett. Disse
medlemmer mener at styrkingen og satsingen som har vært de
siste årene på barnehus må fortsette. Disse medlemmer merker
seg at det ved flere barnehus er uttrykt bekymring over dårlig kapasitet. Disse
medlemmer vil understreke at denne kapasitetsmangelen ved
flere barnehus skyldes økt saksinngang, som igjen betyr at flere
barn som er utsatt for vold og overgrep blir oppdaget. Disse
medlemmer mener denne økningen er positiv, da det er grunn
til å tro at mørketallene er høye og at flere barn utsatt for vold
og overgrep blir oppdaget. Videre mener disse medlemmer at
det er nødvendig å igangsette en omfangsundersøkelse hva gjelder
vold og overgrep mot barn for å få bedre statistikk og kunnskap
om omfanget. Disse medlemmer vil vise til behandlingen
av stortingsmeldingen om vold i nære relasjoner hvor en enstemmig justiskomité
etterlyste dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
skuffet over at barnehusene ikke lenger er en klar budsjettprioritering. Disse medlemmer mener
det er avgjørende viktig at kapasiteten ved Statens barnehus styrkes
og foreslår derfor at 100 mill. kroner øremerkes under kapittel
440 til Statens barnehus, jf. Arbeiderpartiets alternative budsjett..
Disse medlemmer vil vise til
at det ble satt av 60 mill. øremerkede kroner til Statens barnehus i
regjeringen Stoltenberg II sitt budsjett for 2014 og videreført
av regjeringen Solberg i tilleggsproposisjonen for 2014. Disse
medlemmer vil peke på at forslaget fra Arbeiderpartiet er
en styrking av barnehusene på 40 mill. kroner sammenlignet med budsjettet
for 2014. Disse medlemmer er videre glad for at Kristelig
Folkeparti og Venstre fikk på plass en økning til barnehus utover
regjeringens forslag på 10 mill. kroner i budsjettforliket med regjeringen, og
støtter denne økningen av rammen på kap. 440. Disse medlemmer mener
det er viktig at regjeringen og samarbeidspartiene øremerker midler
de mener skal gå til barnehusene.
Disse medlemmer vil vise til
at det første barnehuset i Norge ble etablert i 2007 av regjeringen
Stoltenberg og daværende justisminister Knut Storberget. Disse
medlemmer vil videre fremheve at det på seks år ble etablert
ti barnehus i Norge. Disse medlemmer mener denne
innsatsen og styrkingen av arbeidet mot vold i nære relasjoner,
herunder vold mot barn, må fortsette. Disse medlemmer mener
det er for lite ambisiøst kun å videreføre bevilgningene til barnehusene
og at bevilgningene må styrkes. Disse medlemmer vil
også peke på at så lenge midlene ikke øremerkes, vil det ikke kunne sikres
at midlene går til barnehusene.
Disse medlemmer er positive til
den nylig fremlagte tiltaksplanen om vold og overgrep mot barn «En
god barndom varer livet ut», men skuffet over manglende budsjettforslag
som vil kunne gi de gode intensjonene det nødvendige løftet de trenger. Disse
medlemmer vil peke på at det i tiltaksplanen eksplisitt
nevnes at tiltakene skal dekkes innenfor gjeldende budsjett.
Disse medlemmer mener budsjettforliket mellom
regjeringen, KRF og Venstre førte til en bedring, men vil peke på
at det fremdeles blir en plan for de gode intensjonene. Disse
medlemmer mener det er viktig å påpeke at vold mot barn
er grov kriminalitet og således burde tiltaksplanen i større grad
omfattet Justis- og beredskapsdepartementets område og budsjett.
Disse medlemmer vil vise til
Dokument 8:31 S (201–2014) Representantforslag fra Arbeiderpartiet
om å styrke barnehusene og fremheve at det haster med å gjennomføre
forslagene som ble vedtatt i juni 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak som
svarer på om regjeringen har nådd sitt eget mål om å få ned årsgjennomsnittsventetidene
til 40 dager ved Statens barnehus. Jf. mål i tiltaksplanen «En god
barndom varer livet ut», hvor dette målet skal være oppnådd i løpet
av 2014.»
«Stortinget ber regjeringen om å legge frem
en sak med tiltak for å få ned ventetidene for dommeravhør av barn
ved Statens barnehus og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for
hvordan man kan skaffe flere barneleger med sosialpediatrisk kompetanse
ved landets sykehus.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for
hvordan alle barnehus i landet skal sikres like vilkår for finansiering
av medisinsk personell og kompetanse.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
videre til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslo
å øke bevilgningen til Statens barnehus med 15 mill. kroner. Dette
vil bedre både kapasitet og kompetanse ved barnehusene. Dette
medlem mener at det må vurderes om det kan være hensiktsmessig
å etablere barnehus også andre steder, for å minske de geografiske
avstandene.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
om mulige områder for etablering av nye barnehus.»
Komiteen påpeker at
vold i nære relasjoner er et stort samfunnsproblem og alvorlig kriminalitet.
Det koster samfunnet mellom 4,5 og 6 mrd. kroner årlig, i tillegg
til de omkostningene det enkelte offer må bære gjennom et helt liv. Komiteen viser
til et anslag om at minst 100 000 barn er ofre for familievold,
enten ved å være direkte utsatt for vold eller som vitne til at nærstående
blir utsatt for vold. For å bekjempe vold og for å forhindre skade
er tidlig innsats avgjørende. I 2013 ble det anmeldt 2 829 tilfeller av
mishandlinger i familieforhold, noe som var en økning på 10,6 pst
sammenliknet med foregående år. Dessverre er mørketallene fremdeles
store. Det offentlige har et ansvar for å hjelpe både offer og overgriper.
En helhetlig satsing er avgjørende for å lykkes.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettforliket hvor det foreligger styrking av feltet innen
helse-, familie- og justissektoren.
Flertallet viser til budsjettforliket
mellom samarbeidspartiene, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre, hvor bevilgningen på post 70 ble økt med
2,5 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2014–2015), for å styrke
tilskuddsordningen til frivillige organisasjoner til arbeid mot
vold i nære relasjoner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at en helthetlig satsing innenfor flere sektorer er avgjørende i
arbeidet mot vold i nære relasjoner. Disse medlemmer mener
det videre er svært viktig at alle relevante fagstatsråder koordinerer
arbeidet sitt godt og sørger for at arbeidet mot vold i nære relasjoner
skjer innenfor alle relevante departement. Disse medlemmer vil
vise til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår
en styrking av arbeidet mot vold i nære relasjoner innenfor flere sektorer,
og foreslår flere tiltak til styrking utover regjerings budsjettforslag. Disse
medlemmer vil vise til at det foreslås å styrke barnehusene
gjennom å øremerke 100 mill. kroner under justisbudsjettet, å styrke
kontoret for voldsoffererstatning med 5 mill. kroner, å øremerke
200 mill. kroner til skolehelsetjenesten, å bevilge 3,5 mill. kroner
til både forprosjekt og gjennomføring av omfangsundersøkelsen av volds-
og overgrepsutsatte barn, å bevilge 3 mill. kroner til innføring
av barnesamtalen, økt satsing på arbeidsmarkedstiltak som vil komme til
gode i rehabilitering og en styrking av kommuneøkonomien med 3,4
mrd. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Disse medlemmer vil
peke på at en styrket kommuneøkonomi er viktig for å gi kommunene
et bedre handlingsrom både til å prioritere forebyggende arbeid
og oppfølging av dem som blir rammet av vold og overgrep.
Komiteen mener det
er viktig at det gjøres en koordinert og målrettet innsats mot vold
i nære relasjoner i kommunene. Komiteen er kjent med
at mange kommuner har utarbeidet lokale handlings- og tiltaksplaner
mot vold i nære relasjoner, men er også kjent med at mange kommuner
ikke har det. Komiteen mener at alle kommuner i Norge
burde utarbeide handlingsplaner mot vold i nære relasjoner, og at
alle relevante etater i kommunen bør inngå skriftlige samarbeidsavtaler
for å sørge for et koordinert og målretta arbeid.
Komiteen er opptatt av at handlingsplanen
«Et liv uten vold» følges opp av regjeringen, og støtter regjeringen
i dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil vise til at flere tiltak skal evalueres
i 2014 og 2015, og vil følge dette nøye. Disse medlemmer viser
til at evalueringen av voldtektsgruppa til Kripos, og Kripos’ evaluering
av politiets arbeid mot seksuelle overgrep, skal være ferdig i 2014. Disse medlemmer er
kjent med at oppdraget med å evaluere politiets arbeid med seksuelle
overgrep som er gitt til Kripos, er godt i gang. Videre er disse
medlemmer kjent med at evalueringen skal inneholde læringspunkter
og foreslå eventuelle tiltak for å forbedre politiets arbeid mot
seksuelle overgrep og at evalueringen er planlagt ferdigstilt 31. desember
2014. Disse medlemmer ser frem til evalueringen og
vil bidra konstruktivt i arbeidet med å styrke politiets arbeid på
dette viktige området.
Videre merker disse medlemmer seg
at evalueringen av voldtektsgruppa til Kripos er forsinket. Disse
medlemmer mener det haster med å få gjennomført denne evalueringen
som skal inneholde læringspunkter og foreslå eventuelle tiltak for
videreutvikling av voldtektsgruppa til Kripos.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det ble foreslått en styrking av konfliktrådet med 10 mill.
kroner sammenlignet med regjeringens forslag, og til blant annet
videreføring av prosjekt om æresrelatert vold ved konfliktrådet
i Trondheim ut 2015.
Komiteen viser til
at ifølge FN lever over 27 millioner mennesker i slaveri i verden
i dag. Dette er mennesker som er kidnappet, kjøpt eller lurt, og
som utnyttes til arbeid, prostitusjon, krigshandlinger eller annet.
Det er flere mennesker som lever i slaveri i dag enn under den transatlantiske
slavehandelen som varte i 350 år. Dette på tross av at slaveri er
forbudt i alle land i verden i dag. Ifølge politiet er menneskehandel nå
gått forbi narkotikahandelen og er den 2. største illegale økonomien
i verden. Komiteen viser til at menneskehandel også
er en stor utfordring i Norge, og at arbeidet med å bekjempe menneskehandel
må intensiveres. I kampen mot menneskehandel er det helt avgjørende
at politiet prioriterer dette arbeidet. Risikoen for bakmenn blir
svært lav om straffeforfølging ikke risikeres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
derfor til budsjettforliket med samarbeidspartiene, Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre, hvor det ble bevilget 15 mill.
kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2014–2015) til etablering av
spesialiserte grupper i politiet i de største politidistriktene
i Norge som skal etterforske menneskehandelsaker, f.eks. etter modell
fra EXIT-gruppen i Hordaland politidistrikt. Flertallet ber
regjeringen sørge for at det foreligger slike etterforskningsgrupper
i Oslo, Hordaland, Rogaland, Sør-Trøndelag og Agder politidistrikt.
Flertallet viser til at for å
bekjempe menneskehandel må det en bred innsats til i flere sektorer.
Det er etter flertallets syn sentralt at man får
en mer helhetlig tilnærming til utfordringene man står overfor,
og for å få menneskehandel på dagsordenen er det viktig å øke kunnskapen
om problematikken. Flertallet viser til budsjettforliket
mellom samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, hvor det ble bevilget 7 mill. kroner til frivillige
organisasjoner som bekjemper menneskehandel. Midlene skal blant annet
brukes til informasjonskampanjer for å øke kunnskapen om menneskehandel
i Norge i dag, slik at det skal bli lettere å oppdage mulige ofre
for menneskehandel. Samt opprettelse av telefonnummer som ofre for
menneskehandel kan ringe for å få hjelp. Telefonnummeret skal annonseres
på flyplasser og andre grenseoverganger hvor mulige ofre for menneskehandel ferdes.
Det er viktig at politiet ikke skal drifte denne tjenesten, da ofre
for menneskehandel kan ha ulik erfaring med politiet i sitt hjemland.
Flertallet viser til at ofre
for menneskehandel er i en svært sårbar situasjon og trenger et
trygt sted å bo, helsehjelp, psykologtilbud og annen bistand. For
å sikre den kompetansen som allerede foreligger, er det derfor etter flertallets mening
viktig å sikre forutsigbarhet for tiltakene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at regjeringen Stoltenberg II
i 2010 la frem en handlingsplan mot menneskehandel (2011–2014),
som er et ledd i den langsiktige satsing mot alle former for menneskehandel,
nasjonalt og internasjonalt. I denne planen ble det lagt til rette
for oppfølging og kvalitetssikring av rutiner for å forebygge og
oppklare at barn forsvinner fra asylmottak og omsorgssentre.
Disse medlemmer viser òg til
at den nevnte planen gjorde det klart at Koordineringsenheten for
ofre for menneskehandel (KOM), som ble opprettet som et prosjekt
i 2006, ble gjort til en permanent pådriver for tverrfaglig samarbeid. KOM
har ansvaret for kompetanseutvikling og informasjonsvirksomhet.
Disse medlemmer viser til at
identifisering av mulige ofre for menneskehandel er en forutsetning
for å kunne yte bistand og beskyttelse til ofrene. I tillegg til
det pågående arbeidet i mottak har regjeringen egne tiltak for å
styrke arbeidet med identifisering av sårbare barn i mottak både
i regjeringens handlingsplan mot menneskehandel (2011–2014) Sammen
mot menneskehandel og i Meld. St. 27 (2011–2012) Barn på flukt.
Gjennomføringen av disse tiltakene og utviklingen av arbeidet mot
menneskehandel i mottak er noe disse medlemmer ber regjeringen
følge tett videre.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det ble foreslått å øke bevilgningen til frivillige organisasjoner
med formål om økt kvalitet i refleksjonsperioden, herunder øremerkede
midler til opphold i krisesentre for ofre for menneskehandel. Kristelig
Folkeparti har i sitt alternative budsjett foreslått 10 mill. kroner til
nevnte formål.
Dette medlem viser til at da
sexkjøpsloven ble innført, var det under forutsetning av gode sosiale
tiltak for mennesker som ikke ser noen annen utvei enn prostitusjon
som inntektskilde. Bevilgningen til sosiale tiltak har siden loven
ble innført, ikke blitt økt. Kristelig Folkeparti har derfor i sitt
alternative budsjett foreslått en økning av bevilgningen til sosiale
tiltak for prostituerte på 9,6 mill. kroner sammenlignet med regjeringens
forslag.
Komiteen viser til
at mange tilreisende EØS-borgere overnatter utenom ordinære overnattingssteder,
noe som gir utfordringer for berørte kommuner. For å opprettholde
orden, samt ivareta helsemessige og humanitære forhold, ble det opprettet
et prøveprosjekt hvor det ble bevilget 10 mill. kroner i revidert
nasjonalbudsjett for 2013, jf. Innst. 470 S (2012–2013). Komiteen viser
til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene, Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre, hvor bevilgningen ble økt med 10,3
mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2014–2015), for å gjeninnføre
tiltak for tilreisende bostedsløse i regi av frivillige organisasjoner. Komiteen viser
til at bevilgningen skal anvendes på tiltak for tilreisende tiggere
i regi av frivillige organisasjoner og berørte kommuner til overnattings-
og sanitære tilbud, samt tiltak vedrørende arbeidsformidling o.l.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti vil peke på verdien av nærpolitiet
og av lensmannskontorene som kontaktpunkt mellom innbyggerne og
politiet. Disse medlemmer ber regjeringen styrke denne
delen av politiet i arbeidet med ny politireform.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslo å
bevilge 200 mill. kroner, øremerket distriktspolitiet. Dette for
å bedre responstiden i distriktene. En slik kraftfull satsing ville
styrket beredskapen i distriktene.
Dette medlem viser videre til
at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslo en sterk satsing
på politiets arbeid med økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet
med 42,1 mill. kroner.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
i sitt alternative statsbudsjett foreslo å øke bevilgningen øremerket
påtalestillinger med 8,1 mill. kroner Dette for å skape større balanse
i straffesakskjeden. I tillegg har partiet foreslått mer penger til
økt grensekontroll.
Dette medlem vil videre peke
på at det er viktig at det finnes gode sosiale tiltak for tilreisende bostedsløse.
Av denne grunn har Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett
foreslått å videreføre bevilgningen på 10 mill. kroner til frivillige
organisasjoner for å ivareta helsemessige og humanitære forhold
for denne gruppen.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem sak som belyser
hvordan Norge kan skjerpe grensekontrollen innenfor rammene av Schengen-avtalen.»
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
at Politihøgskolen er den sentrale utdanningsinstitusjonen for politi-
og lensmannsetaten i Norge og har som hovedoppgave å drive utdanning,
forskning og formidling. Komiteen viser videre til
at Politihøgskolen skal være en profesjonsrettet utdanningsinstitusjon
på høyt nivå, som utvikler og formidler de kunnskaper, ferdigheter
og holdninger som politiet må ha for å bidra til å sikre trygghet,
lovlydighet og orden.
Komiteen mener at det bør gjennomføres
mer forskning innen justissektoren. Komiteen anser
Politihøgskolen som en sentral aktør i videreutviklingen og forsterkningen
av forskningsinnsatsen på feltet.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen legger til
grunn at PSTs primære ansvar er å forebygge og etterforske straffbare handlinger
mot rikets sikkerhet gjennom ulike metoder og arbeidsmåter. Sentralt
står innsamling av informasjon om personer og grupper som kan utgjøre
en trussel, utarbeidelse av ulike analyser og trusselvurderinger,
etterforskning og andre operative tiltak og rådgivning.
Komiteen forventer at PSTs arbeidsoppgaver vil
øke ytterligere i årene som kommer som følge av den internasjonale
sikkerhetssituasjonen. Dette påvirker nasjonale trusselvurderinger
og trusselreduserende tiltak. Samtidig understreker komiteen betydningen
av forebyggende tiltak, som kan dempe økende radikalisering og voldelig
ekstremisme.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at PST og Forsvarets etterretningstjeneste (E-tjenesten) fortsetter
samarbeidet og samhandlingen, ved at kontakten mellom tjenestene
bygger på et «need to share»-prinsipp.
Komiteen viser til at trusselbildet
er skjerpet, og at PST skal ivareta mange funksjoner for å forebygge
og avverge trusler mot rikets sikkerhet. Styrking av PSTs budsjett
er derfor nødvendig.
Komiteen slutter seg til økningene
i budsjettet, og vil særlig fremheve betydningen av at PST søker
å ha best mulig oversikt over radikaliseringsprosesser i grupper
og hos enkeltpersoner. Samtidig understreker komiteen at
den viktigste forebyggingen mot radikalisering skjer lokalt i kommuner
og i nærmiljøer.
Komiteen konstaterer at digitale
trusler og ulovlig etterretning mot nasjonale interesser øker, og
påpeker viktigheten av at PST kan møte disse truslene med tilstrekkelig
kompetanse og kapasitet. Komiteen fremhever betydningen
av informasjonsutveksling med samarbeidende tjenester og andre relevante
fagmiljøer.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen vil understreke
kor viktig den tilsynsoppgåva statsadvokatembeta har overfor politidistrikta
er, for å kontrollere at det blir gjort prioriteringar i tråd med
intensjonen til Stortinget og Riksadvokaten. Dette er ein type aktivitet komiteen vil
framheve ikkje må nedprioriterast.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener
at den høyere påtalemyndighet de senere årene har vært underfinansiert. Det
har for eksempel ikke vært tilstrekkelig antall ansatte. Dette har
resultert i et stadig høyere saksetterslep, og arbeidsmengden kan
ha ført til at flere ansatte har søkt seg bort. I tillegg har Riksadvokaten
ikke vært i tilstrekkelig stand til å kunne føre tilsyn med påtalemyndighetens
arbeid for øvrig. Komiteens flertall påpekte alvoret i denne situasjonen
i arbeidet med statsbudsjettet for 2014. Den høyere påtalemyndighet
ble nedprioritert av den rød-grønne regjeringen.
Flertallet er derfor svært glad
for at den høyere påtalemyndighet nå får et økonomisk løft som gjør
dem i stand til å fylle flere stillinger, ta igjen de betydelige
restansene, og utføre det tilsyn som de er pålagt. Flertallet merker
seg også at regjeringens budsjettforslag er omtalt som «tidenes
løft for påtalemyndigheten» av leder for Politijuristene.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet
og Senterpartiet vil peike på at det er viktig med ein opptrappingsplan
for å auke bemanninga i Den høgare påtalemakta. Auken i statsbudsjettet
for 2015 er positiv, men det er framleis knapt med ressursar i Den
høgare påtalemakta. Rask og korrekt sakshandsaming er ein viktig
rettryggleiksgaranti, som blant anna må sørgjast for gjennom Stortingets
årlege løyvingar.
Desse medlemene vil peike på
at statsadvokatane i lengre tid ikkje har hatt konkurransedyktige
vilkår for å kunne rekruttere og halde på dei beste kandidatane. Desse
medlemene ber om at det blir laga ein strategi for å oppnå
ein målsetnad om å rekruttere breitt og sikre statsadvokatane ei
god lønsutvikling.
Desse medlemene vil bemerke at
framlegget om reduksjon gjennom ei avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform
i staten synest generelt og lite spesifisert frå regjeringa. Desse
medlemene forventar at regjeringa i revidert budsjett kjem
tilbake til Stortinget, dersom reduksjonen skulle få konsekvensar
for effektivitet og kvalitet.
Komiteen vil peike
på at det er viktig med god kompetanse i den militære påtalemakta.
Dette er viktig både for å ha ei effektiv og korrekt sakshandsaming,
for å inneha særleg kompetanse på militær folkerett og iretteføring
av krigsforbrytelsar.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet
og Senterpartiet vil bemerke at ei eventuell endring i organisasjonstilknytninga
til generalembetet ikkje må baserast på forhasta slutningar, slik
at ein framleis kan oppretthalde tilstrekkeleg uavhengigheit.
Komiteen viser til den viktige
oppgaven Grensekommissæren gjør for å forebygge og håndtere konflikter
og hendelser ved grensen. Komiteen er opptatt av
at de begrensede ressurser Grensekommisæren har blir videreført, slik
at oppgaven med å overholde grenseavtalen kan utføres på en tilfredsstillende
måte. Grensekommissariatet har pr. 1. mars 2014 fire årsverk. Komiteen vil
bemerke at regjeringens forslag om å avbyråkratisere post 1 Driftsutgifter for
2015 er utfordrende.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet forutsetter at Grensekommisæren ikke må
redusere sin aktivitet i 2015. Disse medlemmer vil
følge utviklingen nøye.
Komiteen viser til
at Sivilforsvaret har en viktig rolle ved kriser, ulykker og naturkatastrofer. Komiteen viser
til at Sivilforsvarets behov for modernisering og omstilling ble
omtalt i St.meld. nr. 22 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 85 (2008–2009). Komiteen mener
at erfaringer fra hendelser det siste året viser betydningen av et
godt fungerende sivilforsvar.
Komiteen mener det fortsatt er
behov for å modernisere og tilpasse Sivilforsvaret til dagens og
fremtidens utfordringer. Komiteen merker seg at det
tas sikte på at DSB skal øve alt disponibelt mannskap i de operative
avdelingene i 2015 og at det foreslås å øke bevilgningen med 7,8 mill.
kroner til investering i nytt utstyr i Sivilforsvaret i 2015.
Komiteen viser til at samfunnets
og borgernes sikkerhet er den viktigste av statens kjerneoppgaver.
Terror, alvorlig kriminalitet, naturkatastrofer, ekstremvær, samt
digitale angrep mot myndighetsorganer, utgjør noen av dagens trusler.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, bemerker
det positive ved at regjeringen har satt i gang flere tiltak med
henblikk på å styrke samfunnssikkerheten. Øvingsaktiviteten i departementene
er intensivert og det avvikles tverrsektorielle øvelser. Sett i
lys av at sikkerhet, beredskap og etterretning i dag er fordelt
ulike etater og tilsyn er tversektorielle øvelser viktig for å styrke
krisehåndteringsevnen.
Komiteen vil peke
på behovet for å utnytte landets samlede beredskapsressurser på
en best mulig måte, ikke minst Forsvarets bidrag til sivil krisehåndtering.
Komiteen viser til at kommunene
har et viktig ansvar for beredskap og er pålagt en beredskapsplikt
etter sivilbeskyttelsesloven med krav om å sikre et systematisk
og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid. Kun 30 pst. av kommunene
har en plan som oppfyller vesentlige krav i forskrift om kommunal
beredskapsplikt. Komiteen imøteser nødvendige tiltak
for å bedre situasjonen på dette området.
Komiteen vil bemerke at en viktig
milepæl er nådd når Nødnett vil være ferdig utbygget i 2015. DNK
har ansvar for forvaltning og videreutvikling av Nødnett i tråd
med teknologiutviklingen og skal ta initiativ for å bidra til at samfunnets
behov for sikker kommunikasjon ivaretas over tid.
Komiteen konstaterer at det foreslås
å bevilge om lag 1,95 mrd. kroner i 2015 til denne viktige investeringen
i kritisk samfunnsinfrastruktur.
Komiteen vil vise til EØS-midlene
Norge bidrar med til det europeiske samarbeidet om krisehåndtering
og beredskap hos Europakommisjonens generaldirektorat for humanitær
bistand og sivil beredskap (DG ECHO). Komiteen vil
peke på at det er viktig at Justis- og beredskapsdepartementet og
DSB aktivt arbeider for at Norge får mest mulig igjen for dette bidraget.
Typisk gjennom støtte til å gjennomføre beredskapsøvelser, i tråd
med varslet øvelse våren 2015.
Komiteen vil også påpeke at samordningsmekanismen
finansierer flere programmer knyttet til prosjekter, øvelser og
kursvirksomhet som er innrettet mot beredskapsmiljøer i de landene som
deltar i samarbeidet. Den planlagte øvelsen ved Sjursøya i april
2015, HARBOREX, er delvis finansiert med disse midlene. Midlene
kommer fra årlige innbetalinger fra deltakerlandene, der også Norge
bidrar. Komiteen vil understreke viktigheten av at
norske beredskapsmiljøer, både på lokalt, regionalt og nasjonalt
nivå, aktivt deltar i disse programmene for å kunne nyte godt av
de finansieringsordningene som finnes. Dette vil øke kompetansen
i Norges beredskapsmiljøer og derigjennom styrke den norske beredskapen
på sikt. Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap har, etter komiteens mening,
et særlig ansvar for å øke bevisstheten om den europeiske samordningsmekanismen
og dens programmer i norske beredskapsmiljøer.
Komiteen viser til
at etter omorganisering i Sivilforsvaret har det pågått et kontinuerlig
arbeid med å avhende sivilforsvarsanlegg. Komiteen vil
bemerke at alternativ anvendelse til statlige formål bør vurderes
før eventuell avhending av sivilforsvarsanlegg finner sted.
Komiteen merker seg
at bevilgningen er økt med 2,3 mill. kroner til drift av sivilt
situasjonssenter som har vært døgnbemannet fra andre kvartal 2014.
Komiteen viser videre til at
det foreslås en ytterligere økt bevilgning under posten med 5,55 mill.
kroner til innføring av beslutnings- og loggføringsverktøyet KSE-CIM
på gradert plattform.
Komiteen viser til
budsjettforslaget for 2015, hvor det fremlagte forslaget samlet
sett er redusert med ca. 94,6 mill. kroner, sammenlignet med saldert
budsjett for 2014. Komiteen er innforstått med at
dette ikke betyr en redusert tjeneste, men skyldes omlegging til
nøytral merverdiavgift til staten.
Komiteen er videre opptatt av
at kvaliteten på tjenesten videreføres på høyt faglig nivå, der fokuset
er å redusere faren for tap av menneskeliv, samt bistå til å sikre
samfunnsverdier.
Komiteen er klar over at dagens
flåte med Sea King-helikoptre sannsynligvis burde vært skiftet ut
tidligere, og vil i den anledning gi honnør til alle som bidrar
til at tjenesten fortsatt videreføres på et høyt nivå. Det er viktig
for komiteen å påpeke at dette også gjelder de sivile
operatørene som er en del av den nasjonale redningshelikoptertjenesten. Komiteen er
klar over at man har skiftet operatør på Svalbard, og ber regjeringen sørge
for at tjenesten kvalitativt sett opprettholdes uavhengig av hvem
som har det operative ansvaret.
Avslutningsvis vil komiteen be
regjeringen sørge for at man fortløpende følger opp belastningen
på dagens gamle redningshelikoptre, og leier inn erstatningsmaskiner
ved behov. For komiteen er det viktigste at kvaliteten
opprettholdes.
Komiteen vil presisere betydningen
av at det nå er inngått kontrakt for kjøp av 16 nye redningshelikoptre
med opsjon på ytterligere 6 helikoptre. Det er også iverksatt eget
vedlikeholds- og moderniseringsprogram for dagens Sea King-helikoptre
for å sikre forsvarlig drift og beredskap til nye helikoptre er
levert.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen merker seg
at det er foreslått en økning på budsjettet for 2015 med 81 mill.
kroner og at bemanningen ved HRS utgjorde 44 årsverk pr. 1. mars
2014. Komiteen registrerer også at bevilgningen innebærer
en avvikling av prosjektaktiviteter knyttet til Nasjonalt nødmeldingsprosjekt
i Drammen.
Komiteen følger utviklingen av
redningstjenesten nøye.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til styrkingen som ble foretatt i forbindelse med behandling av
revidert nasjonalbudsjett for 2014, hvor regjeringen blant annet
sier:
«Regjeringen mener at det er behov for å styrke HRS
sin operative evne til å lede og koordinere redningsaksjoner, øke
tilsynet med de lokale redningssentralene og ivareta samvirkeoppgaver».
At det er behov for et ytterligere fokus på
dette området, er noe flertallet støtter fullt ut. Flertallet er
av den oppfatning at hoveddelen av styrkingen som ble gitt under
behandling av revidert nasjonalbudsjett, var tiltenkt utdanning av
nye redningsledere til erstatning for dem som kommer til å avslutte
sin karriere som redningsledere. Dette er åpenbart en klok og nødvendig tilnærming,
som flertallet støtter. Flertallet legger
stor vekt på at bemanningen ved hovedredningssentralene må tilpasses
både det forventede omfang av oppdrag og behovene ved større hendelser. Flertallet vil
vise til at forventet økning i antall hendelser hos redningssentralene,
fra 2013 til 2014, er beregnet til 10 pst. Flertallet antar,
realistisk sett, at det er større sannsynlighet for at dette antallet
øker videre heller enn at det reduseres. Videre vil flertallet peke
på regjeringens ambisjon for nordområdene og de redningsfaglige
utfordringer dette vil gi. I tråd med vår tradisjon om samvirkemodellen
vil flertallet påpeke at navet i redningstjenesten,
våre to hovedredningssentraler, må ha bemanning som gjør det mulig
for dem å utføre sitt tidvis livsviktige arbeid. En videre styrking
av redningstjenesten vil også vise alle andre aktører at dette er
noe regjeringen tar på største alvor.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiets viser
til at hovedredningssentralene i Bodø og Sola ble slått sammen til
én organisasjon i september 2013. Sentralene i Bodø og på Sola har
tidligere vært to forskjellige organisasjoner med delt geografisk
ansvarsområde. Ved å slå dem sammen til en organisasjon med en felles
redningsdirektør, skulle en sikre bedre samordning av arbeidsoppgaver
og tydeligere ansvar og roller innad i redningstjenesten.
Disse medlemmer etterlyser regjeringens
oppfølging angående tilsetting av en felles redningsdirektør og
hvor den skal ha sitt hovedsete. Disse medlemmer vil
understreke behovet for bedre og tydeligere samvirke mellom offentlige,
private og frivillige organisasjoner, slik at en kan utnytte ressursene
på en god måte.
Komiteen viser til
at omfanget av bruk av private selskaper og frivillige redningsorganisasjoner
har økt i omfang og at kostnader knyttet til dette og tapt materiell
er stigende. Komiteen er opptatt av at de frivillige
organisasjonene i redningstjenesten får dekket sine faktiske kostnader og
har merket seg at det foreslås en bevilgning på 11,7 mill. kroner
for 2015.
Komiteen har merket
seg at regjeringen foreslår en bevilgning på 40,17 mill. kroner
til FORF (Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum) som
er en paraplyorganisasjon for frivillige organisasjoner innenfor
redningstjenesten.
Komiteen viser til at den norske
redningstjenesten er en nasjonal dugnad basert på et samvirkeprinsipp. Komiteen er
opptatt av å inspirere til innsats på det redningsfaglige området.
Det er av beredskapsmessig betydning at regjeringen foreslår å øke
bevilgningen til de frivillige organisasjonene i redningstjenesten
fra 25,396 mill. kroner i 2014 til 40,170 mill. kroner i 2015.
Komiteen ber regjeringen i forbindelse
med statsbudsjettet for 2016 foreta en vurdering av behovet for
en styrking av rammevilkårene for frivillige organisasjoner i redningstjenesten.
Komiteen vil bemerke at en viktig
milepæl er nådd når Nødnett vil være ferdig utbygget i 2015. DNK
har ansvar for forvaltning og videreutvikling av Nødnett i tråd
med teknologiutviklingen og skal ta initiativ for å bidra til at samfunnets
behov for sikker kommunikasjon ivaretas over tid.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
at bevilgningen på posten hovedsakelig dekker utgifter til juridisk
bistand i straffesaker til personer som har rett til advokatbistand
i medhold av straffeprosessloven kap. 9 og 9a. Dette er personer
som har status som siktet eller tiltalt, fornærmet, fornærmedes pårørende
eller etterlatte.
Komiteen viser videre til at
bevilgningen dekker kostnader ved bruk av sakkyndige og tolker i
straffesaker samt enkelte utgifter til Den rettsmedisinske kommisjon.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
at kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker er et uavhengig organ
som skal ta stilling til om en domfelt med rettskraftig dom skal
få ny behandling av sin sak i retten.
Komiteen mener at muligheten
for gjenopptakelse av straffesaker er et viktig institutt for å
sikre den enkelte rettssikkerhet og eventuelt avdekke uriktige domfellelser.
Komiteen viser til
omtale i Prop. 1 S (2014–2015) og registrerer at det har vært nødvendig
å videreføre 7 mill. kroner til midlertidig bemanning og 6,4 mill.
kroner til forventet økt ressurssbruk. Komiteen registrerer
at overføringene er redusert med totalt 22 mill. kroner, og det
er ikke gjort rede for om og ev. hvilke konsekvenser dette får.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
at det kan gis tilskudd til dekning av rettshjelpsutgifter i tvistesaker
i og utenfor rettergang. Videre viser komiteen til
at et av hovedmålene for tiltaket er å være målrettet mot særskilt
utsatte grupper. Komiteen mener derfor at tiltaket
bidrar til å sikre rettssikkerheten ved å gi fri rettshjelp av høy
kvalitet til ressurssvake grupper.
Komiteen har merket seg at det
foreslås at bevilgningen på post 70 og 71 overføres til post 1. Komiteen slutter
seg til denne administrative endringen, og merker seg at det legges
opp til å øke post 470 med 6,5 mill. kroner med bakgrunn i regnskapstall
og forventet utvikling, og at forslaget til bevilgning for 2014
er på 765 mill. kroner.
Komiteen bemerker at muligheten
til å kunne orientere og nyttiggjøre seg et stadig mer komplisert
og rettsliggjort samfunn, blant annet avhenger av det økonomiske
utgangspunktet for den enkelte. For dem som ikke har økonomisk mulighet,
eller av andre grunner ikke evner å orientere seg i et raskt voksende
lov- og forskriftsverk, er fri rettshjelp et avgjørende velferdsgode som komiteen slutter
opp om, og i nødvendig grad eventuelt vil videreutvikle og ytterligere
tilpasse.
Komiteen støtter satsingene og
prioriteringene som er beskrevet under kap. 470 og programkategori
06.70 i Prop. 1 S (2014–2015).
Komiteen vil påpeke det viktige
arbeidet ulike rettshjelpsstiltak driver for personer som er i en sårbar
situasjon og som har behov for juridisk bistand.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener
det er positivt at tilskuddene til de særskilte rettshjelptiltakene
nå skal øremerkes for å gi organisasjonene større forutberegnelighet.
Evalueringen av denne ordningen vil ferdigstilles i 2015, og flertallet imøteser denne
rapporten.
Flertallet viser til at regjeringen
i sitt forslag til statsbudsjett har øremerket midlene til ulike rettshjelpstiltak. Flertallet viser
i denne sammenheng til budsjettforliket mellom samarbeidspartiene,
hvor bevilgningen ble økt med 2 mill. kroner sammenlignet med Prop.
1 S (2014–2015) til økt støtte til fri rettshjelp for asylsøkere i
regi av NOAS.
Flertallet mener det er viktig
å se på lønnsutviklingen for advokater som arbeider etter de offentlige
salærsatsene. Flertallet vil derfor følge nøye med
på utviklingen fremover, og vurdere denne helhetlig i fremtidige
budsjettprosesser. Flertallet finner det for øvrig
spesielt at Arbeiderpartiet velger å stille seg «undrende» til regjeringens
prioritering på området, all den tid Arbeiderpartiet selv ikke øker
salærsatsene i sitt forslag til alternativt budsjett.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet setter
av 4 mill. kroner til arbeidet til NOAS’ rettshjelpsarbeid for asylsøkere
ved å omprioritere innenfor tildelt budsjettramme med 4 mill. kroner
fra kap. 440 post 1 til kap. 470 post 72.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringen Solberg ikke har økt salærsatsene i takt med pris- og
lønnsstigning, og er undrende til dette. Disse medlemmer påpeker
at slike økninger ble sørget for under regjeringen Stoltenberg II.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak med
forslag til tiltak for å styrke den frie rettshjelpen i Norge.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslo å
øke salærsatsen i tråd med den generelle prisstigningen, hvilket
innebar en økning i forhold til regjeringens forslag med 41,4 mill. kroner. Dette
medlem vil peke på hvor viktig dette er i et rettssikkerhetsperspektiv,
for å sikre at dyktige advokater prioriterer å bidra i rettshjelpssakene.
Dette medlem viser også til at
Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslo å øke bevilgningen
til rettshjelpstiltak, herunder NOAS, med 4 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
om hvordan den offentlige salærsatsen kan økes i tråd med den generelle
lønnsveksten.»
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
at utgiftene dekker statens utbetalinger etter de alminnelige erstatningsregler
og erstatning i anledning av straffeforfølging, og at bevilgningen
på posten er regelstyrt og basert på overslag.
Komiteen merker seg at søknadsmengden
i de senere år har gått ned for Stortingets rettferdsvederlagsordning,
og at en større andel av sakene nå behandles etter den alminnelige
rettferdsvederlagsordningen, og ikke etter de ulike særordningene.
Komiteen vil vise
til at Kontoret for valdsoffererstatning (KFV) behandlar søknadar
om voldsoffererstatning frå personar som er påført personskadar
som følgje av straffbar valdshandling. Komiteen vil
vise til at bemanninga ved KFV utgjorde 60,5 årsverk per 1. mars
2014. Komiteen vil vidare vise til at KFV behandlar og
avgjer søknader om valdsoffererstatning i fyrste instans.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
peker på nødvendigheten av å se på behovene pårørende og utsatte
for kriminelle handlinger har. Det er viktig at ofre for kriminalitet
blir involvert på en god måte i etterforskningen og rettssaken etter
lovbruddet. Dette vil kunne bidra til at vanskelige opplevelser
blir lettere å håndtere. Flertallet ser frem til regjeringens
varslede satsing på offeromsorg.
Flertallet mener Rådgivningskontorene
for kriminalitetsofre er en viktig ressurs som gjør et nødvendig
arbeid med å bistå voldsofre med å finne frem i den strafferettslige
jungelen. Det vises til at rådgivningskontorene hadde 2 486 brukere
i 2013. Flertallet viser til at Sundvolden-erklæringen
legger opp til en styrking av rettighetene til kriminalitetsofre,
og vil på dette grunnlag oppfordre regjeringen til å vurdere en ytterligere
styrking av Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre.
Flertallet viser til at regjeringen
Stoltenberg la opp til en midlertidig økning i bevilgningen til Kontor
for voldsoffererstatning på 25 mill. kroner for å ta unna 22. juli-sakene,
samt nedbygge restanser, jf. Prop. 1 S (2011–2012). Flertallet registrerer
at regjeringen Solberg nå følger opp de føringene som var satt av
foregående regjering når 15 av disse 25 midlertidige millionene fjernes
i budsjett for 2015 som en følge av at 22. juli- sakene avsluttes. Flertallet mener
det er naturlig at det midlertidige tilskuddet justeres noe ned
som følge av at det ekstraordinære sakstilfanget etter 22. juli
2011 nå avsluttes.
Flertallet viser til at KFVs
driftsbudsjett for 2015 er på 30 mill. kroner, mens driftsbudsjettet i
2011 var på 20 mill. kroner. Budsjettet for 2015 utgjør med andre
ord en markant styrking fra situasjonen i 2011. Flertallet viser
til at det er naturlig at ekstraordinære midler avsatt i forbindelse
med 22. juli-sakene nedjusteres, da 22. juli-sakene i hovedsak er
ferdigbehandlet. Flertallet viser til at denne reduksjonen
av ekstraordinære midler ble planlagt under Stoltenberg-regjeringen. Flertallet viser
til at Stoltenberg-regjeringen ikke ga KFV noen økning i budsjett
overhodet i perioden 2012–2014, utover de ekstraordinære 22. juli-midlene
på 25 mill. kroner. Dersom regjeringen Stoltenbergs nedtrapping
hadde blitt fulgt opp, ville det ført til at KFV fikk en svært presset
økonomisk situasjon fra 2016.
Flertallet understreker at disse
partienes uttalte ambisjon er å styrke offeromsorgen. Flertallet mener
det er viktig med en rask og kvalitetsmessig god behandling av saker
om voldsoffererstatning. Flertallet ønsker derfor å
gi forutsigbarhet for KFV og ønsker ikke at Stoltenberg-regjeringens
planlagte nedjustering av de ekstraordinære midlene etter 2011 på
ytterligere 10 mill. kroner i budsjett for 2016 gjennomføres. Flertallet har
også registrert usikkerhet om inndragningen av ekstraordinære midler
på 15 mill. kroner for 2015 vil føre til flere restanser, og oppfordrer
derfor regjeringen til å følge situasjonen for KFV nøye, og, om
nødvendig, vurdere bevilgningen til KFV i revidert nasjonalbudsjett
for 2015.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet
og Senterpartiet meiner det er svært uheldig at regjeringa
legg opp til eit kutt i drifta til Kontoret for voldsoffererstatning
(KFV) for 2015. Desse medlemene vil vise til at dersom ein
ikkje styrkjer drifta for KFV etter at dei midlertidige midlane
er fasa ut, vil driftsbudsjettet for KFV bli lågare enn før 2011.
Desse medlemene vil vise til
at om lag 5 000 personer søkjer årleg om valdsoffererstatning. Desse
medlemene erkjenner at KFV var underfinansiert før 2011,
og valdsoffer som hadde rett til erstatning opplevde å måtte stå
lenge i kø. Desse medlemene ynskjer ikkje at situasjonen
for offer for vald skal bli forverra. Desse medlemene vil
understreke at offer for vald som søkjer KFV om erstatning er ei
svært sårbar gruppe, og vil vise til at det kan føre til store konsekvensar
å måtte vente utan å få ei avklaring.
Desse medlemene er overraska
over at regjeringa ikkje har tatt omsyn til behovet for ei auke
i drifta til KFV etter at dei midlertidige driftsmidlane vert foreslått
fasa ut, og er bekymra for konsekvensane dette vil få for valdsoffer som
har krav på erstatning.
Desse medlemene vil vise til
at KFV sparte staten for 32 mill. kroner i regress i 2013, og i fyrste
halvår i 2014 har valdsutøvarar betalt inn over 30 mill. kroner
som staten har forskottert i erstatning til valdsutsette. Desse
medlemene meiner dette viser kor viktig styrkinga av KFV var
i 2011, og kor viktig det er at KFV satsar på regress. Desse
medlemene er kjent med at KFV har valt å prioritere regress
frå 2012, i tillegg ivareta prinsippet om at det primært er skadevaldar
sitt ansvar å betale erstatning til den valdsutsette, samt vore
i stand til å styrkja rådgjevingskontora, som er eit offentleg tilbod til
voldsutsette. Desse medlemene meiner dette er svært
positivt og vil gå imot at dette arbeidet vert svekka.
Desse medlemene meiner at mangelen
på forslag til styrking frå regjeringa på denne posten står i kontrast
til uttalte mål frå både Framstegspartiet og Høgre. Desse
medlemene har merka seg klare uttalar frå Framstegspartiet
om å styrke offeromsorga, og har merka seg statsminister Solberg
si klare tale 8. mars 2014 der arbeidet mot vald mot kvinner vart
framheva som vår tids viktigaste sak. Desse medlemene er
skuffa over at ein ikkje ser att desse uttalte måla i forslag til
driftsbudsjett for KFV for 2015.
Desse medlemene viser til at
desse partia i sine alternative statsbudsjett foreslår å auke løyvingane
til Kontoret for voldsoffererstatning med 5 mill. kroner for 2015.
Dette vil bidra til å sikre ein effektiv og god behandling av sakene.
Desse medlemene fremmer følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringen arbeide for at Kontoret
for voldsoffererstatning blir satt i stand til å levere en tjeneste
som ikke føre til at offer for vold i nære relasjoner må vente på
å få betalt ut sin rettmessige voldsoffererstatning og således komme
tilbake til Stortinget med en sak som vil konkretisere dette ytterligere.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at regjeringen har foreslått å redusere
bevilgningen til Kontor for voldsoffererstatning. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det er foreslått
en økning på 10 mill. kroner til Kontor for voldsoffererstatning
sammenlignet med regjeringens forslag.
Komiteen vil vise
til at 2,081 mill. kroner vert foreslått redusert i samband med
innføringa av nøytral meirverdiavgift i staten, og vidare vert det
foreslått å redusere posten med 0,2 mill. kroner i samband med avbyråkratiserings-
og effektivitetsreforma i statlege verksemder. Komiteen vil
vise til at løyvinga vert foreslått totalt redusert med 17,4 mill.
kroner samanlikna med løyvinga for 2014. Komiteen merkar
seg at det vert foreslått ei løyving på posten på totalt 29 mill.
kroner.
Komiteen vil vise
til at posten er ei regelstyrt overslagsløyving og skal gå til erstatning
i saker etter valdsoffererstatningslova. Komiteen merkar
seg at det vert foreslått ei løyving på 371,9 mill. kroner, som
er ein reduksjon på om lag 63,5 mill. kroner samanlikna med 2014.
Komiteen viser til
at Statens sivilrettsforvaltning fatter vedtak etter delegasjon
på flere sivilrettslige felt, herunder blant annet erstatning i anledning
straffeforfølging etter straffeprosessloven kapittel 31, klagesaker
etter lov om fri rettshjelp, klager over fylkesmennenes vedtak i tomtefestesaker
og stadfestelser av testament.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen mener at
mekling i konfliktråd er en viktig del av rettspleien. Komiteen viser
videre til at konfliktrådene tilbyr megling, tilrettelagte møter
og stormøter mellom parter i konflikt.
Komiteen er positiv til innføring
av nye strafferettslige reaksjonsformer for ungdom. Ungdomsstraff
og ungdomsoppfølging ble iverksatt 1. juli 2014, og komiteen mener
dette vil være et viktig verktøy i rehabiliteringen av ungdomskriminelle.
Et prøveprosjekt om ungdomsstraff i Trondheim har vist at ungdomsstraff
har et stort potensial for forebygging av ny kriminalitet. Prosjektet
kan vise til at bare 10 prosent av deltagerne begikk ny kriminalitet,
noe som står i sterk kontrast til den høye andelen tilbakefall blant
ungdomskriminelle mellom 15–18 år med tradisjonell straffegjennomføring. Komiteen vil
derfor følge utviklingen tett for å sikre at kapasitet og arbeidsbelastning
samsvarer, og er positive til en landsomfattende innføring av ungdomsstraff
og ungdomsoppfølging, samt regjeringens satsing på egne ungdomsfengsler.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til at støtteordninger til frivillige organisasjoner som arbeider
med offeromsorg, slik som Stine Sofies Stiftelse, må prioriteres.
Frivillige organisasjoner som yter bistand til offer og pårørende,
er et viktig supplement til det offentlige hjelpeapparatet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at rettshjelpskontoret for Indre Finnmark er et viktig tilbud
for å sikre rettssikkerheten til samisktalende personer. Dette tilbudet
har fram til nå fått rundt 1,5 mill. kroner over statsbudsjettet,
men er nå foreslått strøket av regjeringen. Disse medlemmer vil
sikre at tilbudet opprettholdes. Disse medlemmer viser
til at kontorets drift i 2015 er en del av rammeøkningen til Sametinget
i Arbeiderpartiets alternative budsjett i kommunalkomiteen, som forbeholdes
rettshjelpskontoret for Indre Finnmark.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det ble foreslått en styrking av konfliktrådet med 10 mill.
kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Inkludert i disse midlene
er videreføring av prosjekt om æresrelatert vold ved konfliktrådet
i Trondheim ut 2015.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
budsjettet og registrerer at det er trukket 71 mill. kroner i forbindelse
med innføring av mva.-reformen og 62,4 mill. kroner i forbindelse
med avbyråkratiseringsreformen. Det er ikke beskrevet om, eller
ev. hvilke konsekvenser dette får. Komiteen har for
øvrig ingen merknader.
Tabellen viser budsjettavtalen
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
og de alternative budsjettene til Arbeiderpartiet og Senterpartiet
sammenlignet med regjeringens forslag i Prop. 1 S (2014–2015).
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | H, FrP, KrF, V | A | Sp |
| | | | | | | |
Utgifter (i tusen kroner) |
61 | | Høyesterett | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 92 445 | 92 352
(-93) | 92 445
(0) | 92 445
(0) |
400 | | Justis- og beredskapsdepartementet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 341 760 | 341 411
(-349) | 337 260
(4 500) | 341 760
(0) |
| 23 | Spesielle driftsutgifter, forskning og kunnskapsutvikling | 23 839 | 23 816
(-23) | 23 839
(0) | 23 839
(0) |
| 50 | Norges forskningsråd | 21 885 | 21 863
(-22) | 21 885
(0) | 21 885
(0) |
410 | | Tingrettene og lagmannsrettene | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 809 460 | 1 811 200
(+1 740) | 1 809 460 (0) | 1 827 460
(+18 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 77 300 | 77 279
(-21) | 77 300
(0) | 77 300
(0) |
411 | | Domstoladministrasjonen | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 74 920 | 74 846
(-74) | 79 920
(+5 000) | 79 920
(+5 000) |
413 | | Jordskiftedomstolene | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 218 379 | 218 162
(-217) | 218 379
(0) | 226 779
(+8 400) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 9 699 | 9 686
(-13) | 9 699
(0) | 9 699
(0) |
414 | | Forliksråd og andre domsutgifter | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 176 711 | 176 546
(-165) | 176 711
(0) | 176 711
(0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 39 800 | 39 761
(-39) | 39 800
(0) | 39 800
(0) |
430 | | Kriminalomsorgen | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 754 244 | 3 750 582
(-3 662) | 3 784 244
(+30 000) | 3 854 244
(+100 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 86 508 | 86 424
(-84) | 88 008
(+1 500) | 86 508
(0) |
| 70 | Tilskudd | 19 839 | 21 839
(+2 000) | 21 839
(+2 000) | 24 839
(+5 000) |
432 | | Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 185 477 | 185 295
(-182) | 185 477
(0) | 185 477
(0) |
440 | | Politidirektoratet – politi- og
lensmannsetaten | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 13 370 186 | 13 384 176
(+13 990) | 13 392 486
(+22 300) | 13 665 186
(+295 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 311 463 | 311 186
(-277) | 311 463
(0) | 311 463
(0) |
| 22 | Søk etter omkomne på havet,
i innsjøer og vassdrag | 8 940 | 8 932
(-8) | 8 940
(0) | 8 940
(0) |
| 23 | Sideutgifter i forbindelse med sivile gjøremål | 11 339 | 11 262
(-77) | 11 339
(0) | 11 339
(0) |
| 60 | Tilskudd til kommuner til SLT-tiltak | 5 501 | 5 501
(0) | 18 501
(+13 000) | 5 501
(0) |
| 70 | Tilskudd | 41 942 | 61 742
(+19 800) | 58 742
(+16 800) | 51 942
(+10 000) |
442 | | Politihøgskolen | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 572 906 | 572 345
(-561) | 572 906
(0) | 572 906
(0) |
444 | | Politiets sikkerhetstjeneste (PST) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 631 332 | 631 263
(-69) | 631 832
(+500) | 631 832
(+500) |
445 | | Den høyere påtalemyndighet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 191 368 | 191 205
(-163) | 191 368
(0) | 191 368
(0) |
446 | | Den militære påtalemyndighet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 7 811 | 7 803
(-8) | 7 811
(0) | 7 811
(0) |
448 | | Grensekommissæren | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 6 248 | 6 242
(-6) | 6 248
(0) | 6 248
(0) |
451 | | Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 631 356 | 630 705
(-651) | 634 356
(+3 000) | 631 856
(+500) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 4 169 | 4 164
(-5) | 4 169
(0) | 4 169
(0) |
452 | | Sentral krisehåndtering | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 26 357 | 26 338
(-19) | 26 357
(0) | 26 357
(0) |
454 | | Redningshelikoptertjenesten | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 676 289 | 675 494
(-795) | 676 289
(0) | 676 289
(0) |
455 | | Redningstjenesten | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 91 106 | 91 015
(-91) | 91 106
(0) | 91 106
(0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 21 039 | 21 021
(-18) | 21 039
(0) | 21 039
(0) |
460 | | Spesialenheten for politisaker | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 40 141 | 40 101
(-40) | 40 141
(0) | 40 141
(0) |
466 | | Særskilte straffesaksutgifter m.m. | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 210 675 | 1 209 588
(-1 087) | 1 210 675
(0) | 1 232 675
(+22 000) |
467 | | Norsk Lovtidend | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 318 | 3 315
(-3) | 3 318
(0) | 3 318
(0) |
468 | | Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 16 119 | 15 103
(-1 016) | 15 119
(-1 000) | 16 119
(0) |
469 | | Vergemålsordningen | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 168 976 | 168 780
(-196) | 168 976
(0) | 168 976
(0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 72 276 | 72 208
(-68) | 72 276
(0) | 72 276
(0) |
470 | | Fri rettshjelp | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 765 118 | 765 111
(-7) | 765 118
(0) | 788 518
(+23 400) |
| 72 | Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak | 32 333 | 34 333
(+2 000) | 44 333
(+12 000) | 32 333
(0) |
472 | | Voldsoffererstatning og rådgiving for
kriminalitetsofre | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 28 966 | 28 920
(-46) | 33 966
(+5 000) | 40 966
(+12 000) |
473 | | Statens sivilrettsforvaltning | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 42 597 | 42 554
(-43) | 42 597
(0) | 42 597
(0) |
474 | | Konfliktråd | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 96 510 | 96 417
(-93) | 96 510
(0) | 96 510
(0) |
475 | | Bobehandling | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 66 001 | 65 925
(-76) | 66 001
(0) | 66 001
(0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 7 009 | 7 002
(-7) | 7 009
(0) | 7 009
(0) |
| | Sum utgifter | 27 515 003 | 27 544 159
(+29 156) | 27 620 603
(+105 600) | 28 014 803
(+499 800) |
Inntekter (i tusen kroner) |
3400 | | Justis- og beredskapsdepartementet | | | | |
| 1 | Diverse inntekter | 2 566 | 2 564
(-2) | 2 566
(0) | 2 566
(0) |
3410 | | Rettsgebyr | | | | |
| 1 | Rettsgebyr | 293 084 | 292 893
(-191) | 293 084
(0) | 293 084
(0) |
| 3 | Diverse refusjoner | 1 700 | 1 698
(-2) | 1 700
(0) | 1 700
(0) |
3413 | | Jordskiftedomstolene | | | | |
| 1 | Saks- og gebyrinntekter | 15 603 | 15 588
(-15) | 15 603
(0) | 15 603
(0) |
| 2 | Sideutgifter | 9 790 | 9 777
(-13) | 9 790
(0) | 9 790
(0) |
3430 | | Kriminalomsorgen | | | | |
| 2 | Arbeidsdriftens inntekter | 88 039 | 87 953
(-86) | 88 039
(0) | 88 039
(0) |
| 3 | Andre inntekter | 16 127 | 16 111
(-16) | 16 127
(0) | 16 127
(0) |
| 4 | Tilskudd | 2 199 | 2 197
(-2) | 2 199
(0) | 2 199
(0) |
3432 | | Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) | | | | |
| 3 | Andre inntekter | 973 | 972
(-1) | 973
(0) | 973
(0) |
3440 | | Politidirektoratet – politi- og
lensmannsetaten | | | | |
| 1 | Gebyr – pass og våpen | 260 292 | 260 030
(-262) | 260 292
(0) | 260 292
(0) |
| 2 | Refusjoner mv. | 387 655 | 387 312
(-343) | 387 655
(0) | 387 655
(0) |
| 3 | Salgsinntekter | 102 475 | 102 385
(-90) | 102 475
(0) | 102 475
(0) |
| 4 | Gebyr – vaktselskap | 1 490 | 1 488
(-2) | 1 490
(0) | 1 490
(0) |
| 5 | Personalbarnehage | 5 538 | 5 532
(-6) | 5 538
(0) | 5 538
(0) |
| 6 | Gebyr – utlendingssaker | 198 560 | 198 395
(-165) | 198 560
(0) | 198 560
(0) |
| 7 | Gebyr – sivile gjøremål | 583 671 | 583 001
(-670) | 583 671
(0) | 583 671
(0) |
3442 | | Politihøgskolen | | | | |
| 2 | Diverse inntekter | 15 309 | 15 294
(-15) | 15 309
(0) | 15 309
(0) |
| 3 | Inntekter fra Justissektorens kurs- og øvingssenter | 17 021 | 17 004
(-17) | 17 021
(0) | 17 021
(0) |
3444 | | Politiets sikkerhetstjeneste (PST) | | | | |
| 2 | Refusjoner | 19 018 | 19 003
(-15) | 19 018
(0) | 19 018
(0) |
3451 | | Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap | | | | |
| 1 | Gebyr | 138 409 | 138 274
(-135) | 138 409
(0) | 138 409
(0) |
| 3 | Diverse inntekter | 24 606 | 24 582
(-24) | 24 606
(0) | 24 606
(0) |
3454 | | Redningshelikoptertjenesten | | | | |
| 1 | Refusjoner | 23 843 | 23 820
(-23) | 23 843
(0) | 23 843
(0) |
3469 | | Vergemålsordningen | | | | |
| 1 | Vergemåls-/representantordning, ODA-godkjente utgifter | 9 148 | 9 139
(-9) | 9 148
(0) | 9 148
(0) |
3474 | | Konfliktråd | | | | |
| 2 | Refusjoner | 2 572 | 2 570
(-2) | 2 572
(0) | 2 572
(0) |
| | Sum inntekter | 2 226 549 | 2 224 443
(-2 106) | 2 226 549
(0) | 2 226 549
(0) |
| | Sum netto | 25 288 454 | 25 319 716
(+31 262) | 25 394 054
(+105 600) | 25 788 254
(+499 800) |
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 1
Justis
(Rammeområde 5)
I
På statsbudsjettet for 2015 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
| | | | | | | |
Utgifter |
61 | | Høyesterett | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 92 352 000 | | |
400 | | Justis- og beredskapsdepartementet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 344 411 000 | | |
| 23 | Spesielle driftsutgifter, forskning og kunnskapsutvikling, kan overføres | 28 816 000 | | |
| 50 | Norges forskningsråd | 21 863 000 | | |
| 71 | Tilskudd til internasjonale organisasjoner | 12 791 000 | | |
410 | | Tingrettene og lagmannsrettene | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 811 200 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 77 279 000 | | |
411 | | Domstoladministrasjonen | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under
kap. 410 post 1 | 74 846 000 | | |
413 | | Jordskiftedomstolene | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 218 162 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 9 686 000 | | |
414 | | Forliksråd og andre domsutgifter | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 176 546 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 39 761 000 | | |
430 | | Kriminalomsorgen | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 750 582 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes
under kap. 430 post 1 | 86 424 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 30 602 000 | | |
| 60 | Refusjoner til kommunene, forvaringsdømte mv., kan overføres | 90 554 000 | | |
| 70 | Tilskudd | 21 839 000 | | |
432 | | Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 185 295 000 | | |
440 | | Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 13 372 176 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 311 186 000 | | |
| 22 | Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag, kan overføres | 8 932 000 | | |
| 23 | Sideutgifter i forbindelse med sivile gjøremål | 11 262 000 | | |
| 60 | Tilskudd til kommuner til SLT-tiltak | 5 501 000 | | |
| 70 | Tilskudd | 61 742 000 | | |
| 71 | Tilskudd Norsk rettsmuseum | 4 703 000 | | |
| 73 | Tilskudd til EUs grense- og visumfond | 116 644 000 | | |
442 | | Politihøgskolen | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 572 345 000 | | |
444 | | Politiets sikkerhetstjeneste (PST) | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 631 263 000 | | |
445 | | Den høyere påtalemyndighet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 191 205 000 | | |
446 | | Den militære påtalemyndighet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 7 803 000 | | |
448 | | Grensekommissæren | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 6 242 000 | | |
451 | | Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 630 705 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 4 164 000 | | |
| 70 | Overføringer til private | 13 280 000 | | |
452 | | Sentral krisehåndtering | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 26 338 000 | | |
454 | | Redningshelikoptertjenesten | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 675 494 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 477 388 000 | | |
455 | | Redningstjenesten | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 91 015 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 21 021 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 11 728 000 | | |
| 71 | Tilskudd til frivillige organisasjoner i
redningstjenesten | 40 170 000 | | |
| 72 | Tilskudd til nød- og sikkerhetstjenester | 100 827 000 | | |
460 | | Spesialenheten for politisaker | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 40 101 000 | | |
466 | | Særskilte straffesaksutgifter m.m. | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 209 588 000 | | |
467 | | Norsk Lovtidend | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 315 000 | | |
468 | | Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 15 103 000 | | |
469 | | Vergemålsordningen | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 168 780 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 72 208 000 | | |
470 | | Fri rettshjelp | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 765 111 000 | | |
| 72 | Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak | 38 333 000 | | |
471 | | Statens erstatningsansvar og Stortingets rettferdsvederlagsordning | | | |
| 71 | Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning | 68 917 000 | | |
| 72 | Erstatning i anledning av straffeforfølging,
overslagsbevilgning | 21 868 000 | | |
| 73 | Stortingets rettferdsvederlagsordning | 61 980 000 | | |
472 | | Voldsoffererstatning og rådgiving for
kriminalitetsofre | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 28 920 000 | | |
| 70 | Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning | 371 894 000 | | |
473 | | Statens sivilrettsforvaltning | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 42 554 000 | | |
474 | | Konfliktråd | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 96 417 000 | | |
475 | | Bobehandling | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 65 925 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 7 002 000 | | |
| | Totale utgifter | | | 27 544 159 000 |
Inntekter |
3400 | | Justis- og beredskapsdepartementet | | | |
| 1 | Diverse inntekter | 2 564 000 | | |
| 2 | Refusjon av ODA-godkjente utgifter | 1 167 000 | | |
3410 | | Rettsgebyr | | | |
| 1 | Rettsgebyr | 292 893 000 | | |
| 3 | Diverse refusjoner | 1 698 000 | | |
3413 | | Jordskiftedomstolene | | | |
| 1 | Saks- og gebyrinntekter | 15 588 000 | | |
| 2 | Sideutgifter | 9 777 000 | | |
3430 | | Kriminalomsorgen | | | |
| 2 | Arbeidsdriftens inntekter | 87 953 000 | | |
| 3 | Andre inntekter | 16 111 000 | | |
| 4 | Tilskudd | 2 197 000 | | |
3432 | | Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) | | | |
| 3 | Andre inntekter | 972 000 | | |
3440 | | Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten | | | |
| 1 | Gebyr – pass og våpen | 260 030 000 | | |
| 2 | Refusjoner mv. | 387 312 000 | | |
| 3 | Salgsinntekter | 102 385 000 | | |
| 4 | Gebyr – vaktselskap | 1 488 000 | | |
| 5 | Personalbarnehage | 5 532 000 | | |
| 6 | Gebyr – utlendingssaker | 198 395 000 | | |
| 7 | Gebyr – sivile gjøremål | 583 001 000 | | |
3442 | | Politihøgskolen | | | |
| 2 | Diverse inntekter | 15 294 000 | | |
| 3 | Inntekter fra Justissektorens kurs- og øvingssenter | 17 004 000 | | |
3444 | | Politiets sikkerhetstjeneste (PST) | | | |
| 2 | Refusjoner | 19 003 000 | | |
3451 | | Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap | | | |
| 1 | Gebyr | 138 274 000 | | |
| 3 | Diverse inntekter | 24 582 000 | | |
| 6 | Refusjon | 2 000 000 | | |
3454 | | Redningshelikoptertjenesten | | | |
| 1 | Refusjoner | 23 820 000 | | |
3469 | | Vergemålsordningen | | | |
| 1 | Vergemåls-/representantordning, ODA-godkjente utgifter
| 9 139 000 | | |
3470 | | Fri rettshjelp | | | |
| 1 | Tilkjente saksomkostninger m.m. | 3 689 000 | | |
3473 | | Statens sivilrettsforvaltning | | | |
| 1 | Diverse inntekter | 5 000 | | |
3474 | | Konfliktråd | | | |
| 2 | Refusjoner | 2 570 000 | | |
| | Totale inntekter | | | 2 224 443 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet
i 2015 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 61 post 1 | kap. 3061 post 3 |
kap. 400 post 1 | kap. 3400 post 1 |
kap. 410 post 1 | kap. 3410 post 3 |
kap. 411 post 1 | kap. 3411 post 3 |
kap. 413 post 1 | kap. 3413 post 1 |
kap. 413 post 21 | kap. 3413 post 2 |
kap. 430 post 1 | kap. 3430 postene 3 og 4 |
kap. 430 post 21 | kap. 3430 post 2 |
kap. 432 post 1 | kap. 3432 post 3 |
kap. 440 post 1 | kap. 3440 postene 2, 3, 4 og 5 |
kap. 442 post 1 | kap. 3442 postene 2 og 3 |
kap. 444 post 1 | kap. 3444 post 2 |
kap. 451 post 1 | kap. 3451 postene 3 og 6 |
kap. 454 post 1 | kap. 3454 post 1 |
kap. 455 post 1 | kap. 3455 post 1 |
kap. 473 post 21 | kap. 3473 post 1 |
kap. 474 post 1 | kap. 3474 post 2 |
Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse skal
også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører
derfor også kap. 1633, post 1 for de statlige forvaltningsorganene
som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.
Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med
i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.
2. overskride bevilgningen
under kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap,
post 1 Driftsutgifter med inntil 75 pst. av inntekter ved salg av
sivilforsvarsanlegg og fast eiendom. Inntekter inntektsføres under
kap. 3451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, post 40
Salg av eiendom mv.
III
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet
i 2015 kan bestille varer utover den gitte bevilgning, men slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
440 | | Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten | |
| 1 | Driftsutgifter | 65 mill. kroner |
454 | | Redningshelikoptertjenesten | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 459 mill. kroner |
IV
Videreføring av bobehandling
Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet
i 2015 kan bestemme at det under ordningen med utgifter til fortsatt
bobehandling pådras forpliktelser utover gitt bevilgning under kap.
475 Bobehandling, post 21 Spesielle driftsutgifter, med inntil 10 mill.
kroner, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke
overstiger 33 mill. kroner.
V
Nettobudsjetteringsfullmakt
Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet
i 2015 kan:
1. trekke politiets
direkte utgifter til oppbevaring, tilsyn og salg av beslag fra salgsinntekten,
før det overskytende inntektsføres under kap. 5309 Tilfeldige inntekter,
post 29 Ymse.
2. trekke salgsomkostninger ved salg av
faste eiendommer fra salgsinntekter, før det overskytende inntektsføres
under kap. 3451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap,
post 40 Salg av eiendom mv.
3. nettoføre som utgiftsreduksjon under
kap. 473 Statens sivilrettsforvaltning, post 1 Driftsutgifter, inntektene
ved avholdelse av kurs og konferanser i regi av Konkursrådet, samt
inntekter fra rådets øvrige virksomhet.
4. nettoføre som utgiftsreduksjon under
kap. 475 Bobehandling, post 21 Spesielle driftsutgifter, tilbakebetalte
inntekter under ordningen med utgifter til bobehandling.
VI
Stortingets rettferdsvederlagsordning
Stortingets utvalg for rettferdsvederlag får
fullmakt til å tilstå rettferdsvederlag av statskassen med inntil
250 000 kroner for hver enkelt søknad, men slik at grensen er 500 000 kroner for
hivofre og 300 000 kroner for tidligere barn i barnehjem, offentlige
fosterhjem og spesialskoler. Søknader der utvalget anbefaler å innvilge
erstatning som er høyere enn nevnte beløp, fremmes for Stortinget
til avgjørelse. Det samme gjelder søknader som etter utvalgets vurdering reiser
spørsmål av særlig prinsipiell art.
VII
Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet
i 2015 kan overdra Espeland fangeleir i Bergen kommune vederlagsfritt
til stiftelsen Espeland fangeleir.
VIII
Avhending av sivilforsvarsanlegg
Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet
i 2015 kan overdra sivilforsvarsanlegg til en verdi av inntil 100 000 kroner vederlagsfritt
eller til underpris når særlige grunner foreligger.
Rammeuavhengige forslag
Forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen redegjøre for hvordan Fremskrittspartiets
forslag om jobbgaranti til politistudenter, jf. Dokument 8:97 S
(2012–2013), er tenkt innfridd i inneværende stortingsperiode.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen komme tilbake på
egnet måte med en presis oppstilling av budsjettet på kapittel og
post hvor merverdiavgiften føres på vanlig måte.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen presentere en nasjonal plan
for å tilrettelegge for sentre for samtrening og kompetansebygging
mellom nød- og beredskapsetatene.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen etablere pilotprosjekt for
ett eller flere nasjonale kompetansesenter for øving og samvirke
innenfor samfunnssikkerhet og beredskap.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen lage en nasjonal,
sektorovergripende cybersikkerhetsstrategi.
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
som svarer på om regjeringen har nådd sitt eget mål om å få ned
årsgjennomsnittsventetidene til 40 dager ved Statens barnehus. Jf.
mål i tiltaksplanen «En god barndom varer livet ut», hvor dette
målet skal være oppnådd i løpet av 2014.
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen om å legge frem en sak
med tiltak for å få ned ventetidene for dommeravhør av barn ved
Statens barnehus og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen legge frem en plan
for hvordan man kan skaffe flere barneleger med sosialpediatrisk
kompetanse ved landets sykehus.
Forslag 10
Stortinget ber regjeringen legge frem en plan
for hvordan alle barnehus i landet skal sikres like vilkår for finansiering
av medisinsk personell og kompetanse.
Forslag 11
Stortinget ber regjeringen arbeide for at Kontoret
for voldsoffererstatning blir satt i stand til å levere en tjeneste
som ikke ført til at offer for vold i nære relasjoner må vente på
å få betalt ut sin rettmessige voldsoffererstatning og komme tilbake
til Stortinget med en sak som vil konkretisere dette ytterligere.
Forslag 12
Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
med forslag til tiltak for å styrke den frie rettshjelpen i Norge.
Forslag 13
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
på egnet måte om hvordan styrke sikkerheten ved landets tinghus
og lagmannsretter.
Forslag 14
Stortinget ber regjeringen i revidert budsjett 2015
komme tilbake med redegjørelse av hvordan Stortingets vedtak om
å redusere glattcellebruken er fulgt opp, deriblant med oversikt
over hvor mange celler som er utbedret, samt hvilke planer som foreligge
for videre utbedringer.
Forslag 15
Stortinget ber regjeringen komme tilbake på
egnet måte med oversikt over hvilken effektiviseringsgevinst som
er beregnet frigjort i forbindelse med omorganiseringen av Kriminalomsorgen fra
tre til to forvaltningsnivåer og hva effektiviseringen skal brukes
til, jf. Prop. 1 S (2014–2015) der regjeringen beskriver at omorganisering
av kriminalomsorgen skal gi mindre byråkrati og mer tjenesteproduksjon.
Forslag 16
Stortinget ber regjeringen legge frem en konkret plan
for Stortinget over hvordan departementet skal følge opp og utbedre
situasjonen for alvorlig psykisk syke og innsatte med store atferdsproblemer
i egen sak.
Forslag 17
Stortinget ber regjeringen legge frem en plan
for Stortinget om hvordan regjeringen vil bedre forholdene for kvinnelige
innsatte, på kort og lang sikt.
Forslag 18
Stortinget ber om at det kommer en egen sak
om etablering av soning i utlandet der en redegjør for forhold som
gjelder rettighet, oppfølging av innsatte, konsekvenser for antall
stillinger i Norge og norske ansattes rolle i utenlandske fengsler,
inkludert lønn og arbeidsforhold, når soningsstedet er et utenlandsk
fengsel, jf. Prop. 1 S (2024–2015) der regjeringen har pekt på midlertidig
leie av fengselsplasser for innsatte dømt etter forbrytelse mot
norsk lov.
Forslag 19
Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
om hvordan den offentlige salærsatsen kan økes i tråd med den generelle
lønnsveksten.
Forslag 20
Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
om hvordan man kan øke rekrutteringen av kvinner til lederstillinger
i politiet.
Forslag 21
Stortinget ber regjeringen legge frem sak om hvordan
Politidirektoratet kan effektiviseres.
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 22
Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
om hvordan man kan bedre rekrutteringen til jordskiftedomstolene.
Forslag 23
Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
om mulige områder for etablering av nye barnehus.
Forslag 24
Stortinget ber regjeringen legge frem sak som belyser
hvordan Norge kan skjerpe grensekontrollen innenfor rammene av Schengen-avtalen.
Komiteen viser til
proposisjonen og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Rammeområde 5
(Justis)
I
På statsbudsjettet for 2015 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
61 | | Høyesterett | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 92 352 000 | | |
400 | | Justis- og beredskapsdepartementet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 341 411 000 | | |
| 23 | Spesielle driftsutgifter, forskning og kunnskapsutvikling, kan overføres | 23 816 000 | | |
| 50 | Norges forskningsråd | 21 863 000 | | |
| 71 | Tilskudd til internasjonale organisasjoner | 12 791 000 | | |
410 | | Tingrettene og lagmannsrettene | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 811 200 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 77 279 000 | | |
411 | | Domstoladministrasjonen | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under
kap. 410 post 1 | 74 846 000 | | |
413 | | Jordskiftedomstolene | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 218 162 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 9 686 000 | | |
414 | | Forliksråd og andre domsutgifter | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 176 546 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 39 761 000 | | |
430 | | Kriminalomsorgen | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 750 582 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes
under kap. 430 post 1 | 86 424 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 30 602 000 | | |
| 60 | Refusjoner til kommunene, forvaringsdømte mv., kan overføres | 90 554 000 | | |
| 70 | Tilskudd | 21 839 000 | | |
432 | | Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 185 295 000 | | |
440 | | Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 13 384 176 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 311 186 000 | | |
| 22 | Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og
vassdrag, kan overføres | 8 932 000 | | |
| 23 | Sideutgifter i forbindelse med sivile gjøremål | 11 262 000 | | |
| 60 | Tilskudd til kommuner til SLT-tiltak | 5 501 000 | | |
| 70 | Tilskudd | 61 742 000 | | |
| 71 | Tilskudd Norsk rettsmuseum | 4 703 000 | | |
| 73 | Tilskudd til EUs grense- og visumfond | 116 644 000 | | |
442 | | Politihøgskolen | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 572 345 000 | | |
444 | | Politiets sikkerhetstjeneste (PST) | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 631 263 000 | | |
445 | | Den høyere påtalemyndighet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 191 205 000 | | |
446 | | Den militære påtalemyndighet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 7 803 000 | | |
448 | | Grensekommissæren | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 6 242 000 | | |
451 | | Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 630 705 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 4 164 000 | | |
| 70 | Overføringer til private | 13 280 000 | | |
452 | | Sentral krisehåndtering | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 26 338 000 | | |
454 | | Redningshelikoptertjenesten | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 675 494 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 477 388 000 | | |
455 | | Redningstjenesten | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 91 015 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 21 021 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 11 728 000 | | |
| 71 | Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten
| 40 170 000 | | |
| 72 | Tilskudd til nød- og sikkerhetstjenester | 100 827 000 | | |
460 | | Spesialenheten for politisaker | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 40 101 000 | | |
466 | | Særskilte straffesaksutgifter m.m. | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 209 588 000 | | |
467 | | Norsk Lovtidend | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 315 000 | | |
468 | | Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 15 103 000 | | |
469 | | Vergemålsordningen | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 168 780 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 72 208 000 | | |
470 | | Fri rettshjelp | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 765 111 000 | | |
| 72 | Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak | 34 333 000 | | |
471 | | Statens erstatningsansvar og Stortingets
rettferdsvederlagsordning | | | |
| 71 | Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning | 68 917 000 | | |
| 72 | Erstatning i anledning av straffeforfølging,
overslagsbevilgning | 21 868 000 | | |
| 73 | Stortingets rettferdsvederlagsordning | 61 980 000 | | |
472 | | Voldsoffererstatning og rådgiving for
kriminalitetsofre | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 28 920 000 | | |
| 70 | Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning | 371 894 000 | | |
473 | | Statens sivilrettsforvaltning | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 42 554 000 | | |
474 | | Konfliktråd | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 96 417 000 | | |
475 | | Bobehandling | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 65 925 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 7 002 000 | | |
| | Totale utgifter | | | 27 544 159 000 |
Inntekter |
3400 | | Justis- og beredskapsdepartementet | | | | |
| 1 | Diverse inntekter | 2 564 000 | | | |
| 2 | Refusjon av ODA-godkjente utgifter | 1 167 000 | | | |
3410 | | Rettsgebyr | | | | |
| 1 | Rettsgebyr | 292 893 000 | | | |
| 3 | Diverse refusjoner | 1 698 000 | | | |
3413 | | Jordskiftedomstolene | | | | |
| 1 | Saks- og gebyrinntekter | 15 588 000 | | | |
| 2 | Sideutgifter | 9 777 000 | | | |
3430 | | Kriminalomsorgen | | | | |
| 2 | Arbeidsdriftens inntekter | 87 953 000 | | | |
| 3 | Andre inntekter | 16 111 000 | | | |
| 4 | Tilskudd | 2 197 000 | | | |
3432 | | Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) | | | | |
| 3 | Andre inntekter | 972 000 | | | |
3440 | | Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten | | | | |
| 1 | Gebyr – pass og våpen | 260 030 000 | | | |
| 2 | Refusjoner mv. | 387 312 000 | | | |
| 3 | Salgsinntekter | 102 385 000 | | | |
| 4 | Gebyr – vaktselskap | 1 488 000 | | | |
| 5 | Personalbarnehage | 5 532 000 | | | |
| 6 | Gebyr – utlendingssaker | 198 395 000 | | | |
| 7 | Gebyr – sivile gjøremål | 583 001 000 | | | |
3442 | | Politihøgskolen | | | | |
| 2 | Diverse inntekter | 15 294 000 | | | |
| 3 | Inntekter fra Justissektorens kurs- og øvingssenter | 17 004 000 | | | |
3444 | | Politiets sikkerhetstjeneste (PST) | | | | |
| 2 | Refusjoner | 19 003 000 | | | |
3451 | | Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap | | | | |
| 1 | Gebyr | 138 274 000 | | | |
| 3 | Diverse inntekter | 24 582 000 | | | |
| 6 | Refusjon | 2 000 000 | | | |
3454 | | Redningshelikoptertjenesten | | | | |
| 1 | Refusjoner | 23 820 000 | | | |
3469 | | Vergemålsordningen | | | | |
| 1 | Vergemåls-/representantordning, ODA-godkjente utgifter
| 9 139 000 | | | |
3470 | | Fri rettshjelp | | | | |
| 1 | Tilkjente saksomkostninger m.m. | 3 689 000 | | | |
3473 | | Statens sivilrettsforvaltning | | | | |
| 1 | Diverse inntekter | 5 000 | | | |
3474 | | Konfliktråd | | | | |
| 2 | Refusjoner | 2 570 000 | | | |
| | Totale inntekter | | | 2 224 443 000 | |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet
i 2015 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 61 post 1 | kap. 3061 post 3 |
kap. 400 post 1 | kap. 3400 post 1 |
kap. 410 post 1 | kap. 3410 post 3 |
kap. 411 post 1 | kap. 3411 post 3 |
kap. 413 post 1 | kap. 3413 post 1 |
kap. 413 post 21 | kap. 3413 post 2 |
kap. 430 post 1 | kap. 3430 postene 3 og 4 |
kap. 430 post 21 | kap. 3430 post 2 |
kap. 432 post 1 | kap. 3432 post 3 |
kap. 440 post 1 | kap. 3440 postene 2, 3, 4 og 5 |
kap. 442 post 1 | kap. 3442 postene 2 og 3 |
kap. 444 post 1 | kap. 3444 post 2 |
kap. 451 post 1 | kap. 3451 postene 3 og 6 |
kap. 454 post 1 | kap. 3454 post 1 |
kap. 455 post 1 | kap. 3455 post 1 |
kap. 473 post 21 | kap. 3473 post 1 |
kap. 474 post 1 | kap. 3474 post 2 |
Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse skal
også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører
derfor også kap. 1633, post 1 for de statlige forvaltningsorganene
som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.
Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med
i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.
2. overskride bevilgningen
under kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap,
post 1 Driftsutgifter med inntil 75 pst. av inntekter ved salg av
sivilforsvarsanlegg og fast eiendom. Inntekter inntektsføres under
kap. 3451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, post 40
Salg av eiendom mv.
III
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet
i 2015 kan bestille varer utover den gitte bevilgning, men slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
440 | | Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten | |
| 1 | Driftsutgifter | 65 mill. kroner |
454 | | Redningshelikoptertjenesten | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 459 mill. kroner |
IV
Videreføring av bobehandling
Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet
i 2015 kan bestemme at det under ordningen med utgifter til fortsatt
bobehandling pådras forpliktelser utover gitt bevilgning under kap.
475 Bobehandling, post 21 Spesielle driftsutgifter, med inntil 10 mill.
kroner, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke
overstiger 33 mill. kroner.
V
Nettobudsjetteringsfullmakt
Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet
i 2015 kan:
1. trekke politiets
direkte utgifter til oppbevaring, tilsyn og salg av beslag fra salgsinntekten,
før det overskytende inntektsføres under kap. 5309 Tilfeldige inntekter,
post 29 Ymse.
2. trekke salgsomkostninger ved salg av
faste eiendommer fra salgsinntekter, før det overskytende inntektsføres
under kap. 3451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap,
post 40 Salg av eiendom mv.
3. nettoføre som utgiftsreduksjon under
kap. 473 Statens sivilrettsforvaltning, post 1 Driftsutgifter, inntektene
ved avholdelse av kurs og konferanser i regi av Konkursrådet, samt
inntekter fra rådets øvrige virksomhet.
4. nettoføre som utgiftsreduksjon under
kap. 475 Bobehandling, post 21 Spesielle driftsutgifter, tilbakebetalte
inntekter under ordningen med utgifter til bobehandling.
VI
Stortingets rettferdsvederlagsordning
Stortingets utvalg for rettferdsvederlag
får fullmakt til å tilstå rettferdsvederlag av statskassen med inntil
250 000 kroner for hver enkelt søknad, men slik at grensen er 500 000 kroner for
hivofre og 300 000 kroner for tidligere barn i barnehjem, offentlige
fosterhjem og spesialskoler. Søknader der utvalget anbefaler å innvilge
erstatning som er høyere enn nevnte beløp, fremmes for Stortinget
til avgjørelse. Det samme gjelder søknader som etter utvalgets vurdering reiser
spørsmål av særlig prinsipiell art.
VII
Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet
i 2015 kan overdra Espeland fangeleir i Bergen kommune vederlagsfritt
til stiftelsen Espeland fangeleir.
VIII
Avhending av sivilforsvarsanlegg
Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet
i 2015 kan overdra sivilforsvarsanlegg til en verdi av inntil 100 000 kroner vederlagsfritt
eller til underpris når særlige grunner foreligger.
Oslo, i justiskomiteen, den 5. desember
2014
| Hadia Tajik | |
| leder og ordf. for kap. 400, 467 og 3400 | |
Jorodd Asphjell | Margunn Ebbesen | Jan Arild Ellingsen |
ordf. for kap. 448 og 455 | ordf. for kap. 452, 460 og 466 | ordf. for kap. 413, 454, 3413 og 3454 |
Hårek Elvenes | Peter Christian Frølich | Kari Henriksen |
ordf. for kap. 451, 468 og 3451 | ordf. for kap. 414, 442, 473, 474, 3442,
3473 og 3474 | ordf. for kap. 469, 475 og 3469 |
Jenny Klinge | Ulf Leirstein | Kjell Ingolf Ropstad |
ordf. for kap. 445 og 446 | ordf. for kap. 470, 471 og 3470 | ordf. for kap. 430, 432, 3430 og 3432 |
Lene Vågslid | Anders B. Werp | |
ordf. for kap. 61, 410, 411, 472 og 3410 | ordf. for kap. 440, 444, 3440 og 3444 | |