17.1 Reisefradragets bunnfradrag

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at bunnfradraget i reisefradraget i regjeringens forslag var satt til 15 000 kroner. På bakgrunn av budsjettavtalen mellom disse partiene skal bunnfradraget økes til 16 000 kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-44 første og andre ledd skal lyde:

(1) For reiser til hjem innenfor EØS-området gis fradrag for reise mellom hjem og arbeidssted og besøksreiser etter § 6-13 etter forskrift fastsatt av departementet med utgangspunkt i reiseavstand og reisehyppighet. Fradrag er begrenset til den del av beløpet som overstiger 16 000 kroner, og gis ikke for den del av reiselengden som overstiger 75 000 km i året.

(2) For reiser til hjem utenfor EØS-området gis fradrag for dokumenterte utgifter til transport med andre transportmidler enn privatbil. Når skattyter kan dokumentere bruk av privatbil til hjemreisen, gis fradrag for utgiftene ved dette etter satser fastsatt av departementet i forskrift. Fradrag gis ikke for den del av samlede reiseutgifter som overstiger 92 500 kroner i året, og er begrenset til den del av beløpet som overstiger 16 000 kroner.

II

Endringene under I settes i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2015.»

17.2 Arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partier var enighet om å øke grensen for når frivillige organisasjoner må betale arbeidsgiveravgift til 50 000 kroner per ansatt eller 500 000 per organisasjon.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

I

§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:

Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgifter er opp til 500 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 50 000 kroner per ansatt.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2015.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der partiet foreslår dette. Dette medlem vil derfor støtte forslaget fra flertallet.

17.3 Gavefradraget

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partier var enighet om å øke gavefradraget fra regjeringens forslag på 16 800 kroner til 20 000 kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-50 femte ledd annet punktum skal lyde:

Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med til sammen 20 000 kroner årlig.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2015.»

17.4 Avskrivningssats for lastebil, vogntog og busser

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom disse partiene.

Flertallet foreslår at avskrivningssatsen for vogntog, lastebiler og busser økes fra 20 pst. til 22 pst. Forslaget omfatter ikke de øvrige kjøretøyene som inngår i av saldogruppe c i skatteloven § 14-43 første ledd. Dette gjelder varebiler, drosjebiler og kjøretøy for transport av funksjonshemmede. Siden den økte avskrivningssatsen kun skal gjelde for noen av driftsmidlene i saldogruppe c, foreslås det at en bestemmelse om forhøyet avskrivningssats for vogntog, lastebiler og busser tas inn i skatteloven § 14-43 nytt femte ledd. Dette medfører at gjeldende inndeling i saldogrupper beholdes uendret. For alle praktiske formål må likevel vogntog, lastebiler og busser skilles ut fra den eksisterende saldogruppe c og behandles som en egen saldogruppe ved ligningen. I den utstrekning saldogruppe c både inneholder vogntog mv. som skal avskrives med forhøyet avskrivningssats og driftsmidler som fortsatt skal avskrives med 20 prosent, må de eksisterende saldoverdier fordeles. Saldogruppe c er en samlesaldo der avskrivning av enkeltdriftsmiddel ikke er identifisert. I noen tilfeller kan det derfor ikke la seg gjøre å foreta en konkret utskillelse av verdien av enkeltdriftsmidler. Flertallet foreslår at departementet gis hjemmel til å gi nærmere regler om en hensiktsmessig fordeling av eksisterende saldo.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 14-43 fjerde ledd skal lyde:

Forhøyet avskrivningssats gjelder for vogntog, lastebiler og busser. Saldo for slike kjøretøy kan avskrives med inntil 22 prosent.

Nåværende § 14-43 fjerde ledd blir nytt femte ledd.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2015.

Følgende overgangsregel gjelder:

Departementet kan gi bestemmelse om fordeling av saldo for saldogruppe c pr. 31. desember 2014 mellom vogntog, lastebiler og busser som skal avskrives med en sats på 22 prosent og varebiler, drosjebiler og kjøretøy for transport av funksjonshemmede, som skal avskrives med en sats på 20 prosent.»

17.5 Pleie-, opplærings- og omsorgspenger for frilansere og selvstendig næringsdrivende

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen hvor det framgår at flertallet vil innføre 100 prosent kompensasjon når det gjelder pleie- og opplæringspenger for selvstendig næringsdrivende og gi rett til omsorgspenger med 100 prosent kompensasjon for selvstendig næringsdrivende. Dagens kompensasjonsgrad for pleie- og opplæringspenger til denne gruppen er i utgangspunktet 65 prosent. Flertallet vil innføre endringene knyttet til dekning av pleie- og opplæringspenger fra 1. januar 2015 og endringene knyttet til innføring av omsorgspenger ved barns sykdom fra 1. juli 2015. Det tas også sikte på at frilansere også får rett til omsorgspenger ved barns sykdom fra 1. juli 2015.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 9-16 første ledd skal lyde:

Trygden yter pleiepenger og opplæringspenger etter de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden, se kapittel 8, men slik at det til selvstendig næringsdrivende gis ytelse med 100 prosent av grunnlaget inntil seks ganger grunnbeløpet. Bestemmelsene om ventetid i § 8-34 andre ledd, § 8-38 andre ledd og § 8-47 sjette ledd gjelder likevel ikke.

II

§ 9-5 første ledd skal lyde:

Til en arbeidstaker, frilanser eller selvstendig næringsdrivende som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller hun er borte fra arbeidet

• a) på grunn av nødvendig tilsyn med og pleie av et sykt barn i hjemmet eller i helseinstitusjon,

• b) fordi den som har det daglige barnetilsynet er syk,

• c) fordi den som har det daglige barnetilsynet er forhindret fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende følger et annet barn til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon, eller

• d) fordi barnet på grunn av sykdom trenger oppfølging i form av legebesøk mv. selv om barnet ikke er sykt eller pleietrengende den aktuelle dagen.

§ 9-6 sjuende ledd skal lyde:

Reglene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for frilansere og selvstendig næringsdrivende, men slik at det ytes omsorgspenger etter utløpet av ventetiden, se § 9-9 første ledd.

Någjeldende § 9-6 sjuende ledd blir nytt åttende ledd.

§ 9-7 fjerde ledd skal lyde:

For at arbeidstakeren, frilanseren eller den selvstendig næringsdrivende skal få rett til omsorgspenger fra trygden må barnets eller barnepasserens sykdom dokumenteres med legeerklæring.

§ 9-9 første og andre ledd skal lyde:

Trygden yter omsorgspenger dersom arbeidstakeren har vært i arbeid eller i en likestilt situasjon (§ 9-2 jf. § 8-2) i til sammen minst fire uker umiddelbart før fraværet, men ikke har rett til omsorgspenger fra en arbeidsgiver. Til frilansere og selvstendig næringsdrivende ytes det ikke omsorgspenger fra trygden de ti første fraværsdagene (ventetid). Dersom frilanseren eller den selvstendig næringsdrivende bare har omsorg for et kronisk sykt eller funksjonshemmet barn over 12 år, ytes omsorgspenger fra og med 1. fraværsdag.

Omsorgspenger beregnes for øvrig etter de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden, se kapittel 8, men slik at det til selvstendig næringsdrivende gis ytelse med 100 prosent av grunnlaget inntil seks ganger grunnbeløpet.

III

Endringene under I trer i kraft fra 1. januar 2015. Endringene under II trer i kraft fra 1. juli 2015.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der partiet foreslår dette. Dette medlem vil derfor støtte forslaget fra flertallet.

17.6 Beløpsgrensen for årlig oppgavetermin

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Stortinget i 2001 endret merverdiavgiftsloven slik at virksomheter med omsetning som ikke overstiger 1 mill. kroner i løpet av et kalenderår, kunne sende inn omsetningsoppgaver årlig i stedet for annenhver måned. Det ble den gang lagt vekt på at det var et forenklingstiltak. Det er bred enighet om at en i Norge trenger ytterligere forenklingstiltak, og en økning av denne grensen er etter dette medlems syn et viktig og bra tiltak. Dette medlem foreslår derfor at dagens omsetningsgrense økes til 3 mill. kroner.

Dette medlem viser til at forslaget har en svært begrenset provenyeffekt, slik det framgår av svar på Venstres budsjettspørsmål nr. 106, all den tid det kun dreier seg om noen måneders forsinkelse for når momsoppgjør finner sted, og at det i beste fall dreier seg om et lite rentetap for staten.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres følgende endring:

I

§ 15-3 første ledd skal lyde:

(1) Dersom merverdiavgiftspliktig omsetning og uttak i løpet av et kalenderår ikke overstiger tre mill. kroner, merverdiavgift ikke medregnet, kan skattekontoret samtykke i at omsetningsoppgave skal leveres én gang i året. Oppgaveterminen er kalenderåret.

II

Endringene under I trer i kraft fra 1. januar 2015.»

17.7 Forskuddsskatt for selvstendig næringsdrivende

Komiteens medlem fra Venstre er spesielt opptatt av rammevilkårene for de minste bedriftene, gründere og selvstendig næringsdrivende. Dette medlem ønsker et nyskapende Norge. Det er et selvstendig mål for Venstre at flere starter egen bedrift og at flere tar makten over egen arbeidsdag. Også av hensyn til maktspredning er det viktig med selvstendig næringsdrivende og flere små bedrifter.

Dette medlem viser til at det i Venstres forslag til statsbudsjett for 2015 derfor er foreslått en rekke forbedringer som bidrar til at rammebetingelsene for disse bedres. Det gjelder både skatteforslag, bedre sosiale rettigheter og direkte støtteordninger over statsbudsjettets utgiftsside.

Dette medlem viser videre til at svært mange selvstendig næringsdrivende opplever dagens regelverk knyttet til forskuddsskatt som et stort problem. Ved dagens regelverk må skatt innbetales før pengene fysisk er tjent, basert på antatt/historisk inntektsnivå. Overholdes ikke denne innbetalingen, kan skatteoppkrever utstede såkalt framskyndet forfall av etterfølgende terminer av forskuddsskatt, dvs. at det kreves inn skatt for hele inntektsåret selv om det «bare» er forfall for første termin som misligholdes.

Dette er en praksis dette medlem er sterkt skeptisk til. Dette medlem mener at selvstendig næringsdrivende må likebehandles med ordinære arbeidstakere også på dette området, slik at skatt innbetales etter hvert som inntekt opptjenes, og at ordningen med såkalt framskyndet forfall avvikles.

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I

Skattebetalingsloven § 10-20 fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde:

Dette gjelder ikke forskuddsskatt for personlige skattytere.

II

Endringen under I trer i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2015.»

17.8 Forskningsinstitutters skattefritak

Komiteens medlem fra Venstre viser til Innst. 4 L (2012–2013), skatter, avgifter og toll 2013 – lovsaker, hvor Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre stod sammen om et forslag om at det innføres et generelt unntak for skatteplikt for forskningsinstitutt som utfører allmenn tilgjengelig forskning. Bakgrunnen for forslaget var at verken universiteter, høyskoler, statlige forskningsinstitutter eller utenlandsk forskning har skatteplikt. Det er derfor svært urimelig og konkurransevridende dersom de private forskningsinstituttene fortsatt skal pålegges skatt. Disse forskningsinstitutt har tidligere hatt unntak for skatteplikt, men rettstilstanden på området er nå uklar.

Dette medlem viser til at et forslag om å innføre skattefritak for forskningsinstitutt ikke vil ha provenyeffekt i 2015, jf. svar på Venstres spørsmål nr. 57, men vil på usikkert grunnlag innebære en samlet skattelettelse på 20 mill. kroner i 2016.

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt gjøres følgende endringer:

I

§ 2-30 tredje ledd skal lyde:

(3) Forskningsinstitutt som mottar basisbevilgning fra staten, jf. retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter, er fritatt for skatteplikt for formue i og inntekt fra instituttets forskningsaktiviteter. Fritaket for formuesskatt omfatter eiendeler som hovedsakelig benyttes i instituttets forskningsaktiviteter. Et beløp som svarer til det samlede fritatte skattebeløpet etter foregående punktum, skal overføres fra forskningsinstituttets økonomiske aktiviteter til instituttets ikke-økonomiske aktiviteter.

Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2015.»