Kravet til oppbevaringstid for regnskapsmateriale
som er primærdokumentasjon er redusert fra ti til fem år etter regnskapsårets
slutt. Endringene i bokføringsloven trådte i kraft 1. februar 2014.
Reduksjonen av oppbevaringstiden for primærdokumentasjon
til fem år krever tilpasninger i annet regelverk som bygger på at
oppbevaringstiden er lengre enn fem år. Ved ikraftsetting av lovendringene
ble Skattedirektoratet derfor gitt i oppdrag å utrede slike tilpasninger.
I påvente av utredningen ble det også fastsatt overgangsregler i
forskrift som sikrer at nødvendig dokumentasjon ikke forsvinner
før konsekvensjusteringene er på plass.
Direktoratets utredning har vært på høring (proposisjonens
punkt 14.2).
På skatte- og avgiftsområdet foreslår direktoratet endringer
dels i lov og dels i forskrift. Her behandles kun forslagene om
lovendringer. Videre arbeid med forskriftsendringer vil bli fulgt
opp i et eget arbeid av departementet.
For å oppnå de tiltenkte forenklingseffekter
for næringslivet foreslår departementet at regelverket i skatte-
og avgiftslovgivningen i størst mulig grad tilpasses hovedregelen
om fem års oppbevaringstid (punkt 14.3.).
Departementet foreslår å videreføre tiårsfristen for
å kreve kreditfradrag. Av kontrollhensyn foreslår departementet
også å videreføre dagens tiårsfrist for oppbevaring av dokumentasjon
av prisfastsettelsen av kontrollerte transaksjoner og mellomværender
etter ligningsloven § 4-12 (punkt 14.4).
Videre foreslås det at skattekontoret i forbindelse
med kontroll skal kunne pålegge skatte- og avgiftspliktige som er
bokføringspliktige å oppbevare primærdokumentasjon lengre enn fem
år (punkt 14.5).
Økonomiske og administrative konsekvenser omtales
(i punkt 14.6).
Se proposisjonens kapittel 14 og forslag til
endringer i ligningsloven §§ 3-6, 6-1 og 6-7a, skattebetalingsloven
§§ 5-13c og 5-15 og merverdiavgiftsloven §§ 15-10 og 16-8a med ikrafttredelse
1. januar 2015.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.