Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Irene Johansen, fung.leder
Marianne Marthinsen, Torstein Tvedt Solberg og Truls Wickholm, fra Høyre,
Solveig Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby
Lunde og Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Tom
E. B. Holthe og Hans Andreas Limi, fra Kristelig Folkeparti, Ann
Kathrine Skjørshammer, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum,
fra Venstre, Åsta Årøen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre
Serigstad Valen, fremmer i denne innstillingen tilråding
om skatte-, avgifts- og tollvedtak for 2015 etter at Stortinget 16. oktober
2014 vedtok å fordele rammeområde 21 (skatter, avgifter og toll)
til finanskomiteen.
Komiteen viser til at denne innstillingens sammendrag
under hvert punkt er begrenset til forkortede oppsummeringer og/eller
henvisninger til proposisjonen. For fullstendige sammendrag og utfyllende
saksomtaler, se Prop. 1 LS (2014–2015) som i det følgende blir omtalt
som «proposisjonen».
Komiteen viser videre til brev
av 27. oktober 2014 fra finansministeren om korrigering av feil/unøyaktigheter
i proposisjonen. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen henviser til Innst.
4 L (2014–2015) for behandlingen av lovsaker.
Tabellen viser regjeringens
forslag fordelt på budsjettkapitler og poster under rammeområde
21
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S (2014–2015) |
| | | |
Inntekter i hele
kroner |
Skatter og avgifter |
5501 | | Skatter på formue
og inntekt | |
| 70 | Toppskatt mv. | 33 500 000 000 |
| 72 | Fellesskatt | 225 700 000 000 |
5507 | | Skatt og avgift på
utvinning av petroleum | |
| 71 | Ordinær skatt på formue og inntekt | 64 700 000 000 |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter | 100 500 000 000 |
| 74 | Arealavgift mv. | 1 800 000 000 |
5508 | | Avgift på utslipp
av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen | |
| 70 | CO2-avgift
i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen | 6 600 000 000 |
5511 | | Tollinntekter | |
| 70 | Toll | 3 000 000 000 |
| 71 | Auksjonsinntekter fra tollkvoter | 200 000 000 |
5521 | | Merverdiavgift | |
| 70 | Merverdiavgift | 256 200 000 000 |
5526 | | Avgift på alkohol | |
| 70 | Avgift på alkohol | 12 600 000 000 |
5531 | | Avgift på tobakkvarer
mv. | |
| 70 | Avgift på tobakkvarer mv. | 7 200 000 000 |
5536 | | Avgift på motorvogner
mv. | |
| 71 | Engangsavgift | 18 900 000 000 |
| 72 | Årsavgift | 10 300 000 000 |
| 73 | Vektårsavgift | 180 000 000 |
| 75 | Omregistreringsavgift | 1 320 000 000 |
5538 | | Veibruksavgift på
drivstoff | |
| 70 | Veibruksavgift på bensin | 5 700 000 000 |
| 71 | Veibruksavgift på autodiesel | 11 300 000 000 |
5541 | | Avgift på elektrisk
kraft | |
| 70 | Avgift på elektrisk kraft | 8 400 000 000 |
5542 | | Avgift på mineralolje
mv. | |
| 70 | Grunnavgift på mineralolje mv. | 1 900 000 000 |
| 71 | Avgift på smøreolje mv. | 125 000 000 |
5543 | | Miljøavgift på mineralske
produkter mv. | |
| 70 | CO2-avgift
| 5 650 000 000 |
| 71 | Svovelavgift | 48 000 000 |
5546 | | Avgift på sluttbehandling
av avfall | |
| 70 | Avgift på sluttbehandling av avfall
| 5 000 000 |
5547 | | Avgift på helse- og
miljøskadelige kjemikalier | |
| 70 | Trikloreten (TRI) | 1 000 000 |
| 71 | Tetrakloreten (PER) | 1 000 000 |
5548 | | Miljøavgift på visse
klimagasser | |
| 70 | Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og
perfluorkarboner (PFK) | 400 000 000 |
5549 | | Avgift på utslipp
av NOX | |
| 70 | Avgift på utslipp av NOX | 36 000 000 |
5550 | | Miljøavgift på plantevernmiddel | |
| 70 | Miljøavgift på plantevernmiddel | 50 000 000 |
5551 | | Avgift knyttet til
mineralvirksomhet | |
| 70 | Avgift knyttet til andre undersjøiske
naturforekomster enn petroleum | 1 000 000 |
| 71 | Avgift knyttet til undersøkelses- og
utvinningsrett av mineraler etter
mineralloven | 4 000 000 |
5555 | | Avgift på sjokolade-
og sukkervarer mv. | |
| 70 | Avgift på sjokolade- og sukkervarer
mv. | 1 425 000 000 |
5556 | | Avgift på alkoholfrie
drikkevarer mv. | |
| 70 | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.
| 1 830 000 000 |
5557 | | Avgift på sukker mv. | |
| 70 | Avgift på sukker mv. | 210 000 000 |
5559 | | Avgift på drikkevareemballasje | |
| 70 | Grunnavgift på engangsemballasje | 1 500 000 000 |
| 71 | Miljøavgift på kartong | 60 000 000 |
| 72 | Miljøavgift på plast | 30 000 000 |
| 73 | Miljøavgift på metall | 5 000 000 |
| 74 | Miljøavgift på glass | 80 000 000 |
5565 | | Dokumentavgift | |
| 70 | Dokumentavgift | 7 700 000 000 |
5568 | | Sektoravgifter under
Kulturdepartementet | |
| 71 | Årsavgift - stiftelser | 22 364 000 |
| 72 | Vederlag TV2 | 10 740 000 |
| 73 | Refusjon - Norsk Rikstoto og Norsk Tipping
AS | 38 335 000 |
| 74 | Avgift - forhåndskontroll av kinofilm
| 5 500 000 |
5571 | | Sektoravgifter under
Arbeids- og sosialdepartementet | |
| 70 | Petroleumstilsynet - sektoravgift | 89 215 000 |
5572 | | Sektoravgifter under
Helse- og omsorgsdepartementet | |
| 70 | Legemiddelomsetningsavgift | 73 000 000 |
| 72 | Avgift utsalgssteder utenom apotek | 4 900 000 |
| 73 | Legemiddelkontrollavgift | 75 322 000 |
5574 | | Sektoravgifter under
Nærings- og fiskeridepartementet | |
| 71 | Avgifter immaterielle rettigheter | 150 000 000 |
| 72 | Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur
| 30 655 000 |
| 73 | Årsavgift Merkeregisteret | 9 550 000 |
| 74 | Fiskeriforskningsavgift | 151 000 000 |
5576 | | Sektoravgifter under
Landbruks- og matdepartementet | |
| 71 | Totalisatoravgift | 125 000 000 |
5577 | | Sektoravgifter under
Samferdselsdepartementet | |
| 74 | Sektoravgifter Kystverket | 829 068 000 |
5578 | | Sektoravgifter under
Klima- og miljødepartementet | |
| 70 | Sektoravgifter under Svalbard miljøvernfond
| 14 650 000 |
| 71 | Jeger- og fellingsavgifter | 74 982 000 |
| 72 | Fiskeravgifter | 15 684 000 |
5580 | | Sektoravgifter under
Finansdepartementet | |
| 70 | Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene
| 335 900 000 |
5582 | | Sektoravgifter under
Olje- og energidepartementet | |
| 70 | Bidrag til kulturminnevern | 15 000 000 |
| 71 | Konsesjonsavgifter fra vannkraftutbygging
| 152 500 000 |
5583 | | Særskilte avgifter
mv. i bruk av frekvenser | |
| 70 | Avgift på frekvenser mv. | 306 700 000 |
| | | |
Folketrygden |
5700 | | Folketrygdens inntekter | |
| 71 | Trygdeavgift | 130 600 000 000 |
| 72 | Arbeidsgiveravgift | 171 100 000 000 |
| | Sum inntekter rammeområde
21 | 1 093 391 065 000 |
| | Netto rammeområde
21 | -1 093 391 065 000 |
I Stortingets vedtak 2. desember 2014 ble sum inntekter
for rammeområde 21 fastsatt til 1 095 559 065 000 kroner, jf. Innst.
2 S Tillegg 1 (2014–2015).
Hovedtrekk i skatte- og avgiftspolitikken er
omtalt i proposisjonens del I.
Komiteen viser til
fraksjonenes respektive merknader nedenfor i denne innstillingen
og i Innst. 2 S med tillegg og 4 L for 2014–2015.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket av 21. november 2014 mellom regjeringspartiene
og Kristelig Folkeparti og Venstre omtales i sin helhet i Innst.
2 S Tillegg 1 (2014–2015).
Flertallet viser til at forhold
i avtalen som berører skatter og avgifter innenfor det grønne skatteskiftet
er:
økt bunnfradrag
i reisefradraget,
omdisponering av lettelse i vektårsavgiften
for tyngre kjøretøy,
innføre veibruksavgift på naturgass og
LPG,
økt avgift på elektrisk kraft,
økt CO2-avgift
på mineralolje til innenriks luftfart,
økt avgift på hydrofluorkarboner (HFK)
og perfluorkarboner (PKF),
økt avgift på utslipp av NOX, samt
avgift på plastposer og papirposer.
Innenfor det grønne skatteskiftet er det skatte-
og avgiftsreduksjoner gjennom:
økt avskrivningssats
for lastebil, vogntog og busser,
fjerning av laveste oppnåelige engangsavgift
på ladbare hybridbiler,
økt fratrekk i vektkomponenten i engangsavgiften
for ladbare hybridbiler,
økning i CO2-fradragene
i engangsavgiften,
halv veibruksavgift på bioetanol,
økt omsetningspåbud for biodrivstoff,
fjerning av veibruksavgift på biodiesel,
samt å
beholde avgiftsfritaket for spillolje
m.m.
Flertallet viser til at endringer
innenfor andre skatter og avgifter er:
endringer i formuesskatten
og verdsettelsesrabatten,
økt påslag i normrenten,
ny grense for avgiftsfri import,
endret innslagspunkt i toppskatten,
omdisponering av lettelse i trygdeavgift
på lønn/trygd, fiske, fangst og barnepass samt omdisponering av
trygdeavgiften på næringsinntekt.
Flertallet viser i tillegg til
skatte- og avgiftsendringer innenfor den sosiale profilen hvor:
skatteklasse 2 for
ektepar beholdes,
grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige
organisasjoner heves,
gavefradraget økes,
grensen for når frivillige organisasjoner
må betale arbeidsgiveravgift økes,
grensen i minstefradraget økes,
maksimalt skattefradrag i overgangsordningen
til ny uføretrygd økes, samt at
omsetningsgrensen for registreringspliktige
i Merverdiavgiftsregisteret beholdes på dagens nivå.
Lovendringer som følger av disse endringene
behandles i Innst. 4 L (2014–2015).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet baserer sin skatte- og avgiftspolitikk
på at verdier må skapes før de kan fordeles, jf. samarbeidsavtalen
mellom Venstre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Høyre
av 30. september 2013 og Sundvolden-plattformen. Disse medlemmer viser
til at hovedformålet med skatter og avgifter er å finansiere fellesgoder mest
mulig effektivt. Et bedre skatte- og avgiftssystem kan også gjøre
økonomien mer produktiv. Det private eierskapet skal styrkes.
Disse medlemmer er tilfreds med
at regjeringen arbeider for et mer vekstfremmende og enklere skattesystem
og understreker betydningen av at det skal lønne seg mer å jobbe,
spare, investere og opptre miljøvennlig. En slik skattepolitikk
vil også ha gode dynamiske virkninger på økonomien. Disse
medlemmer er tilfreds med at regjeringen prioriterer lettelser
som vil gjøre norsk økonomi mer vekstkraftig og trygge grunnlaget
for velferd også i fremtiden. Regjeringen løser viktige oppgaver
i dag og ruster Norge for fremtiden. En reduksjon av det samlede
skatte- og avgiftsnivået bidrar til å spre makt, øke verdiskapingen
og gi større frihet for familier og enkeltmennesker.
Regjeringens forslag til budsjett for 2015 innebærer
nye skatte- og avgiftslettelser på nesten 8,3 mrd. kroner påløpt
og 6,9 mrd. kroner bokført. Lettelser i formuesskatten står for
om lag halvparten av dette beløpet gjennom å redusere skattesatsen
på formue til 0,75 pst. og øke bunnfradraget til 1,2 mill. kroner.
For å redusere den skattemessige favoriseringen av investering i
eiendom, foreslås det også å øke verdsettingen av sekundærboliger
utover den først anskaffede og næringseiendom til 80 pst. av markedsverdien.
Disse medlemmer har merket seg
at det er store lettelser i skatten på inntekt. Minstefradraget øker
for lønn, trygd og pensjon. Færre vil betale toppskatt siden innslagspunktet
økes. Redusert toppskatt gjør at det i større grad lønner seg å
arbeide. Det er viktig at vårt skattenivå stimulerer til arbeidslinjen og
et økt arbeidstilbud.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at de offentlige midlene skal forvaltes effektivt
for å sikre innbyggerne mest mulig velferd, og på en måte som viser
respekt for skattebetalernes penger.
Disse medlemmer er tilfreds med
at det foreslås omlegging og kutt i mange avgifter. I avgiftene
på kjøretøy gis betydelige lettelser blant annet gjennom at avgiften
for omregistrering i gjennomsnitt reduseres med 35 pst. Drivstoffavgiften
på bensin og diesel prisjusteres ikke, og vektårsavgiften halveres
som et viktig tiltak for folk i distriktene og for transportnæringen.
Engangsavgiften for motorsykler og snøscootere går ned med 30 pst.,
og for campingvogner fjernes årsavgiften. Disse medlemmer viser
til at merverdiavgiften forenkles og gjøres mer nøytral. Blant annet
foreslås en ordning som nøytraliserer merverdiavgift for statsforvaltningen slik
at private aktører skal kunne konkurrere på likere vilkår om å løse
oppgaver for fellesskapet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at to sentrale kjennetegn ved den norske velferdsmodellen er
høy deltakelse i arbeidslivet og et skattesystem som finansierer
vår felles velferd. Skattesystemet må derfor innrettes på en måte som
bidrar til verdiskaping, arbeidsplasser og inntekter tilpasset omfanget
og kvaliteten på de offentlige tjenestene vi ønsker. I tillegg skal
skatte- og avgiftssystemet være med på å redusere forskjeller i
samfunnet og til å vri forbruket i bærekraftig retning. Disse medlemmer ønsker
et skattesystem som er effektivt, enkelt og forutsigbart, rettferdig
og omfordelende. I dette ligger at bedriftene skal ha gode og forutsigbare
rammevilkår, at lønnstakerne stimuleres til å jobbe, at alle skal
bidra til spleiselaget og at de med sterkest rygg skal bære den
tyngste børa. Skattesystemet bør være tuftet på brede grunnlag og
lave satser, færrest mulig unntak og hull, og det bør være progressivt.
Disse medlemmer mener Norge har
større utfordringer enn at landets rikeste betaler for mye skatt.
Regjeringens største enkeltsatsning, kutt i formuesskatten, er en
lite treffsikker måte å styrke norsk næringsliv på, men et svært
treffsikkert virkemiddel for å øke forskjellene. Regjeringens egne
beregninger viser at de 15 pst. rikeste i landet mottar mer enn 90
pst. av skatteletten, mens de 85 prosentene med lavest formue får
i underkant av 10 pst. Den rikeste prosenten får alene mer enn halvparten
av formuesskatteletten med regjeringens forslag.
Regjeringen viste i budsjettforslaget for 2014
at de vil ta Norge i en retning mot økte forskjeller. Med budsjettforslaget
for 2015 tar de nye, lengre steg i denne retningen. Med regjeringens
forslag ville de fem pst. rikeste av oss få nesten halvparten av
den totale skatteletten, mens de 85 prosentene med lavest formue
ville fått i underkant av 40 pst. Dette står i skarp kontrast til
lovnadene om skattekutt til «folk flest». Siden regjeringen tiltrådte
er skatteletten for en familie med gjennomsnittlig inntekt, uten
formue, med to barn i barnehage mindre enn den økte barnehageregningen
familien får med regjeringens samlede økning i barnehagepriser.
Når regjeringens skatteletter til landets rikeste ble foreslått
motsvart av kutt til arbeidsledige, syke, uføre og funksjonshemmede, rører
regjeringen ved bredt forankrede verdier i Norge. Analysen synes
å være at de rikeste motiveres av å få mer, mens de fattige motiveres
av å få mindre.
Disse medlemmer mener regjeringen
heller ikke evner å sannsynliggjøre at de foreslåtte grepene fremmer
vekst. Finansdepartementet skriver i skatteproposisjonen at:
«Det er ikke grunnlag for å budsjettere med dynamiske
effekter i 2015 av forslagene til skatteendringer».
I nasjonalbudsjettet skriver regjeringen at:
«Siden kapitalmarkedene i Norge i det store og hele
fungerer godt, vil formuesskatten antagelig først og fremst påvirke
sparingen».
Går du til landets fremste eksperter på området svarer
de at:
«De fleste økonomer har ikke tro på at lettelser
i formuesskatten gir noen særlig vekst. Det er svært vanskelig å
tallfeste effektene av å kutte i formuesskatten, og da sitter man
igjen med noen teoretiske resonnementer» (professor Jarle Møen,
NHH) og «Det er faktisk vanskelig å komme på skattekutt som er mindre
vekstfremmende og mer ulikhetsskapende enn disse» (professor Knut
Røed, UiO).
Regjeringens forslag til skatteopplegg mangler dermed
forankring både i folket og i forskning og framstår som utelukkende
ideologisk begrunnet. Disse medlemmer mener regjeringen
med sitt forslag setter legitimiteten og tilliten til skattesystemet
i spill. Det er alvorlig.
Den andre store retningsendringen som avtegner seg
med regjeringens forslag til skatte- og avgiftssystem er at man
går bort fra et godt forankret prinsipp om at forurenseren skal
betale. De første stegene ble tatt i tilleggsproposisjonen for 2014
der regjeringen Stoltenberg IIs forslag om å fortsette å vri bilavgiftene
i mer miljøvennlig retning ble delvis reversert. Med budsjettforslaget
for 2015 tar regjeringen grep som gjør det billigere å forurense.
Konvensjonell bilbruk blir billigere og det foreslås ingen grep
for å gjøre lavutslippsbiler mer attraktive. Disse medlemmer mener
regjeringen sender et feil signal når vi vet at veitrafikk er den
største kilden til utslipp av klimagasser fra transportsektoren.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet har gått til valg på å beholde skattenivået fra
2013. Det innebærer at Arbeiderpartiet for 2015 foreslår å tilbakeføre
samme samlede skatte- og avgiftsnivå som regjeringen Stoltenberg
II styrte etter i 8 år. Påstanden fra finansminister Siv Jensen
om at «skattene økte hvert år med Arbeiderpartiet i regjering» er
beviselig feil.
Det fins ingen fasit for hva som er det perfekte skattenivå,
men det veier tungt at det ble skapt 350 000 nye jobber, to av tre
utenfor offentlig sektor, og tusenvis av nye bedrifter i perioden
2005–2013 med regjeringen Stoltenberg II, med uendret skattenivå
og et progressivt skattesystem. I Verdensbankens «Ease of doing
business»-indeks kommer Norge ut som det 6. beste landet i verden
å drive næringsvirksomhet i. På parameteret «paying taxes» er Norge
rangert som nr. 3 i Europa. Disse medlemmer mener
dette sannsynliggjør at skattenivået ikke er for høyt, men deltar
gjerne i diskusjoner om hvordan innretningen av skattesystemet kan
bli bedre med utgangspunkt i nevnte kriterier. Det var for eksempel regjeringen
Stoltenberg II som nedsatte Scheel-utvalget og foreslo å redusere
selskapsskattesatsen. Den brede debatten om skattesystemet bør vente
til Scheel-utvalget har lagt frem sin rapport i desember i år. Disse
medlemmer vil avvente rapporten og anbefalingene fra utvalget
og mener regjeringen gjør uklokt i å foreslå store endringer i skattesystemet
få uker før rapporten foreligger.
Disse medlemmer ønsker en helt
annen retning for skattepolitikken i Norge enn den regjeringen står
for og går imot regjeringens skjevfordelte skattekutt og de usosiale
kuttene som foreslås i ytelser til syke, bevegelseshemmede, enslige
forsørgere, arbeidsledige og uføre. De få skatteendringene som har
sosial profil foreslås beholdt i Arbeiderpartiets skatteopplegg.
Disse medlemmer legger ikke opp
til å gjeninnføre arveavgiften etter den modellen som var gjeldende
i 2013. Avgiften traff i liten grad de med de største formuene og
ga en beskjeden inntekt til fellesskapet. Det er likevel et åpenbart
behov for en bredere debatt om arv som en stadig viktigere driver
for økte forskjeller. Økonomen og forfatteren Pikettys forskning
viser blant annet at når man lar den aller rikeste delen av samfunnet
få en stadig større andel av rikdommen, så undergraver det verdien
av egen innsats fordi arv blir viktigere enn verdien av det du skaper
selv. OECD anbefaler Norge å gjeninnføre arveavgiften. Det samme
gjør 18 av landets 20 fremste økonomer. Finansminister Siv Jensen
har uttalt til VG at «kuttene i formuesskatten og arveavgiften er viktige
endringer som gir solide effekter for norsk næringsliv og arbeidsplasser».
På spørsmål om hvilke effekter arveavgiften har, svarer Finansdepartementet
likevel at departementet antar at «fjerning av arveavgiften i liten
grad har dynamiske virkninger».
For å kompensere for bortfallet av arveavgift foreslår disse
medlemmer at formuesskatten skjerpes slik at formue samlet
sett skattlegges på om lag samme nivå som i 2013. Ved å redusere
skattefordelen for sekundærbolig og næringseiendom følger disse
medlemmer opp tidligere grep for å redusere forskjellen
i skattlegging av ulike formuesobjekter. Dette er i tråd med anbefalinger
fra et samlet økonomisk fagmiljø. Grepet vil isolert sett gjøre
det mindre lukrativt enn tidligere å investere i sekundærbolig og
næringseiendom foran å investere i eksempelvis en maskinpark, og
bidra til et mer effektivt skattesystem. Redusert skattefordel for
sekundærbolig som investeringsobjekt kan bidra til mindre spekulasjon
og på sikt være med på å dempe boligprisveksten og dermed lette
inngangsbarrieren til boligmarkedet for unge.
Disse medlemmer ønsker velkommen
en helhetlig gjennomgang av skattesystemet der selskapsbeskatningen,
inntektsbeskatningen og beskatning av formue, herunder formuesskatt
og arveavgift inngår, i etterkant av Scheel-utvalgets rapport. En slik
gjennomgang må samtidig bidra til å tette hull i skattesystemet
som i dag benyttes av flernasjonale selskaper, for å sikre et bredt
skattegrunnlag og rettferdig skattlegging.
Disse medlemmer foreslår å prisjustere
fagforeningsfradraget. Hensikten med ordningen med skattefradrag
for fagforeningsmedlemskap er å underbygge de viktige makroøkonomiske
og samfunnsmessige konsekvensene som følger av høy grad av koordinering
og samordning i arbeidslivet, herunder bidraget til små inntektsforskjeller.
Med denne begrunnelsen vil fagforeningsfradraget med Arbeiderpartiets
opplegg gjelde for fagorganiserte etter samme regelverk som med
regjeringen Stoltenberg II.
Disse medlemmer viser til at
vi gjennom el-sertifikatsystemet har startet en dugnad for å øke
produksjonen av fornybar energi. Nå må vi også sørge for at flere
av de viktige investeringene kommer i Norge. Forskjellen mellom
norske og svenske skatteregler gjør at det er utfordrende for norske
aktører å tiltrekke seg investeringer innenfor sertifikatsystemet.
For å utjevne forskjellene i konkurransevilkår mellom Norge og Sverige
mener disse medlemmer at en teknologinøytral ordning
for «Grønne meravskrivninger» for fornybar energi bør innføres fra
1. januar 2015. En teknologinøytral ordning vil redusere mulighetene
for at ordningen må godkjennes av ESA.
Disse medlemmer ønsker å tilrettelegge
for økt omsetning av skogeiendom. Disse medlemmer har
sett at dagens skattesystem forhindrer fornuftige endringer i eiendomsstrukturen
og foreslår at gevinstbeskatningen ved salg av landbrukseiendom beskattes
med 27 pst. Med dagens skatteregime vil det trolig være meget begrenset
omsetning av landbrukseiendom. Omsetningen forventes å øke med Arbeiderpartiets
forslag til gevinstbeskatning. Følgelig antas provenyet ved en slik
endring å øke. Den totale effekten er imidlertid beheftet med stor
usikkerhet. Disse medlemmer tar derfor utgangspunkt i
at den foreslåtte endringen ikke vil ha noen provenyeffekt for 2015.
Disse medlemmer foreslår å reversere
de samlede skatte- og avgiftene tilbake til 2013-nivå.
| Beløp mill. kroner
bokført |
| |
Formuesskatt | 5100 |
Øke formuesskattesatsen til 1,1 pst.
Øke ligningsverdien av sekundærbolig og næringseiendom til 80 pst.
av markedsverdi Beholde dagens bunnfradrag på 1,0 mill. kroner | |
Skattesats alminnelig inntekt økes til
27,6 pst. og trygdeavgiftssatsen senkes til 7,8 pst. for lønnsinntekt,
7,08 pst. for fiske, fangst og barnepass, 10,28 pst. for annen næringsinntekt
og 4,7 pst. for pensjonsinntekt mv. | 2062 |
Holde innslagspunkt 1 i toppskatten
nominelt uendret | 500 |
Holde nedre grense for trygdeavgift
nominelt uendret | 120 |
Holde redusert trygdeavgift næringsinntekt
nominelt uendret | 80 |
Prisjustere fagforeningsfradraget | -15 |
Reversere regjeringens endring i hvem
som kan motta fagforeningsfradrag | 3 |
Teknologinøytral ordning for «grønne
meravskrivinger» for fornybar energi | 0* |
Skattlegge gevinst ved salg av landbrukseiendom
med 27 pst. | 0 |
*Ingen provenyeffekt i 2015 | |
Sum | 7850 |
Disse medlemmer legger opp til
en skatte- og avgiftsprofil som underbygger viktige satsninger på
budsjettets utgiftsside; på arbeidsplasser, rettferdig fordeling,
klima/miljø og folkehelse.
Disse medlemmer mener det er
et stort paradoks at regjeringen velger å redusere kapitaleiernes private
skattebetaling ved kutt i formuesskatten, samtidig som mange bedrifter
påføres en betydelig konkurranseulempe ved endringer i momssystemet med
regjeringens forslag. Forslaget ville trolig gitt større, profesjonelle
selskaper tøffere konkurranse fra useriøse aktører. NHO skriver
i sin høringsuttalelse at forslaget vil svekke kampen mot svart
økonomi. Disse medlemmer mener det er positivt at
regjeringen ikke ser ut til å få flertall for forslaget.
Regjeringen foreslår samtidig å øke grensen
for avgiftsfri netthandel fra 200 til 500 kroner, noe som i praksis
fungerer som en subsidiering av utenlandske nettbutikker. Reaksjonene
fra næringslivet og fagforeningene er verdt å lytte til. Harald
Andersen i arbeidsgiverorganisasjonen Virke uttaler at «dette er det
mest næringsfiendtlige forslaget jeg kan huske». Virke anslår at
10 000 arbeidsplasser i varehandelen kan gå tapt. Komplett.no skrinlegger
planene om et nytt næringsbygg til 300 mill. kroner. Turtøyprodusenten
Stormberg vurderer å flagge ut 70 pst. av nettsalget. Kosmetikk-kjeden
Vita sier de vil skrinlegge planene om å åpne 100 nye butikker i
Norge dersom forslaget blir vedtatt. Forbundsleder i Handel og Kontor,
Trine Lise Sundnes, sier i en pressemelding at «å heve tollgrensa
er i praksis å sende penger ut av det norske spleiselaget til utlandet».
Regjeringens næringsfiendtlige forslag til endringer
i momssystemet er i sum en langt større trussel mot norske bedrifter
og arbeidsplasser enn formuesskatten noen gang har vært. Disse
medlemmer foreslår å reversere regjeringens forslag og er
glad for at regjeringen ikke ser ut til å få flertall for forslagene.
Med budsjettforliket vil grensen for avgiftsfri netthandel økes
til 350 kroner. Det vil skape problemer for norske bedrifter, men
i mindre omfang enn med regjeringens forslag.
Disse medlemmer mener det kan
forsvares å redusere avgifter for å stimulere til å skifte ut forurensende
biler med mindre forurensende biler, men mener regjeringen sender
feil signal når dette kombineres med å redusere prisen på forurensning
fra bilbruk. Disse medlemmer foreslår en omlegging av
bilavgiftene som gjør det billigere å velge biler med lave utslipp,
på bekostning av biler med høyere utslipp. Med disse endringene
følges regjeringen Stoltenberg IIs grønne omlegging av engangsavgiften
opp. CO2-utslippene fra nye biler ble
redusert med om lag 30 pst. i perioden 2006–2013. Disse medlemmer er
i motsetning til regjeringen villig til å bruke avgiftssystemet
for å nå målsettingen fra klimaforliket. Med Arbeiderpartiets forslag
til omlegging vil biler med utslipp på inntil 50 gram CO2 per km bli mer konkurransedyktige med
konvensjonelle biler. Per i dag vil forslaget omfatte ladbare hybridbiler.
En familiebil med denne teknologien vil bli inntil 100 000 kroner
billigere med Arbeiderpartiets forslag. Forslaget antas å mangedoble
salget av ladbare hybridbiler til 10 000 solgte biler i 2015. Disse medlemmer mener
ladbare hybridbiler er en del av løsningen på å få ned klimautslippene
fra transportsektoren. Siden bilene ikke har begrensning på rekkevidde
vil de i større grad enn elbiler kunne erstatte konvensjonelle biler
i hele landet i stedet for å være et supplement. Målsettingen må
være å få en grønnere bilpark uten at antallet biler øker. Disse medlemmer foreslår
derfor å redusere innslagspunktet for CO2-fradrag
i engangsavgiften til 95 gram/km og å øke satsene i CO2-komponenten. Disse medlemmer støtter
regjeringens forslag om å redusere omregistreringsavgiften. Dette
er i tråd med regjeringen Stoltenberg IIs politikk for omlegging
av bilavgiftene.
Disse medlemmer mener Norge er
i en unik posisjon for å etablere en betydelig næring innen drift av
grønne datasentre på grunn av vårt kjølige klima, rene energi, gode
infrastruktur og høye kompetanse. Disse medlemmer mener
regjeringens passive næringspolitikk er feilslått og ønsker å ta
grep for å fremme grønne arbeidsplasser som kan nyttiggjøre seg
av vår rene energi og framtidig kraftoverskudd. Disse medlemmer foreslår
å endre elavgiften, slik at det blir mer attraktivt å etablere datasentre
i Norge (tilsvarende sats for datasentre som for industri).
Den største helsemessige utfordringen vi står overfor
er ikke lenger smittsomme sykdommer, men livsstilssykdommer. Risikofaktorene
heter alkohol, tobakk, sukker, salt, fett og stillesitting. Disse medlemmer foreslår
en moderat økning i alkohol- og tobakksavgiftene og på alkoholfrie
drikkevarer (eksempelvis brus). Disse avgiftene har en klar helsemessig
begrunnelse.
Disse medlemmer foreslår å reversere
de samlede skatte- og avgiftene tilbake til 2013-nivå.
| Beløp mill. kroner bokført |
| |
Gå imot økt registreringsgrense for
merverdiavgift | -100 |
Gå imot fjerning av unntak for forretningsførsel
for borettslag | -40 |
Gå imot økt grense for avgiftsfri import
til 500 kroner | 150 |
Prisjustere drivstoffavgiftene | 290* |
Gå imot fjerning av årsavgift for campingtilhengere | 70 |
Gå imot redusert vektårsavgift for tyngre
kjøretøy | 200 |
Gå imot redusert engangsavgift for motorsykler
og snøscootere | 90 |
Grønn omlegging av engangsavgiften | 810 |
Redusert innslagspunkt CO2-fradrag til 95 gram, økning i CO2-komponenten | |
Innføre fritak for effektavgift i engangsavgiften
for alle biler med CO2-utslipp under
50 g/km | |
Øke vektfradraget i engangsavgiften
med 25 pst. for ladbare hybridbiler | |
Redusert elavgift for datasentre | -23 |
Øke grunnavgiften på mineralolje med
5 pst. | 80 |
Øke CO2-avgift
mineralolje generell sats med 3 pst. | 140 |
Øke avgift på HFK/PFK (pr tonn CO2-ekvivalent) med 5 pst. | 18 |
Gå imot å oppheve fritak for spillolje | -62 |
Gå imot fjerning av deponeringsavgift | 30 |
Gå imot reduserte gebyrer Luftfartstilsynet | 16 |
Gå imot reduksjon engangsavgift eksport
av kjøretøy | 9 |
Gjeninnføre HK-avgift påhengsmotorer | 215 |
| |
Øke alkoholavgiftene med 3 pst. | 210 |
10 pst. reduksjon i alkoholavgiftene
for øl, klasse D for volum < 400 000 liter | -2 |
Øke tobakksavgiften med 5 pst. | 230 |
Øke avgift på alkoholfrie drikkevarer
med 5 pst. | 80 |
*Prisjustering. Går utenfor skatteløftet | |
Sum | 2121 |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti vil ha et skattesystem som legger til
rette for verdiskaping, sysselsetting og frivillighet, og som bidrar
til å nå viktige mål om fordeling, miljø og folkehelse. Dette
medlem viser til at samarbeidspartiene gjennom budsjettforliket
for inneværende år ble enige om samlede skatte- og avgiftsreduksjoner
på 7,3 mrd. kroner. Dette medlem viser til at regjeringen
i Prop. 1 S (2014–2015) foreslår ytterligere lettelser på 8,3 mrd.
kroner, hvorav reduksjoner i formuesskatten utgjør nesten halvparten.
I stedet å kutte formuesskatten på arbeidende kapital investert
i bedriftene, slik Kristelig Folkeparti ønsker, foreslår regjeringen generelle
lettelser som kommer både næringslivet og velstående privatpersoner
og pensjonister til gode. Dette medlem viser til
at en slik innretning har en mindre treffsikker effekt med tanke
på å stimulere verdiskapingen.
Dette medlem viser til at endringene
i skatte- og avgiftsopplegget i Kristelig Folkepartis alternative budsjett
for 2015 gir en netto skatteøkning sammenliknet med regjeringens
forslag på om lag 8 mrd. kroner bokført og vel 9 mrd. kroner påløpt.
Dette gir handlingsrom for å løfte kunnskap og familie i større
grad enn det regjeringen har gjort, samtidig som det gir en mulighet
til å begrense oljepengebruken sammenliknet med regjeringens forslag.
Sammenliknet med dagens skattenivå, innebærer Kristelig Folkepartis
skatteopplegg en moderat skatteøkning på om lag 1 mrd. kroner, hovedsakelig
på grunn av grønne skatteforslag.
Dette medlem viser til at Scheel-utvalget skal
legge frem sin innstilling 2. desember 2014. Utvalget skal særlig
se på selskapsskatten og avskrivningsreglene, men også vurdere systemet
under ett. Dette medlem mener det er ønskelig å avvente store
skatteendringer med betydning for det økonomiske handlingsrommet
inntil utvalget har presentert sitt arbeid.
Dette medlem mener det er viktig
å ta inn over seg endringene i verdensøkonomien. Globalisering og
ny teknologi har gjort fattige land rikere, mens rike land har blitt
mer ulike. Det er en voksende erkjennelse blant økonomer om at store
ulikheter er et problem. Arbeidskraften er et lands viktigste økonomiske
ressurs, og menneskelige ressurser blir ikke fullt ut realisert
i forskjellssamfunn der deler av befolkningen har mangelfull tilgang
til skole- og helsetjenester. Dette medlem mener
utviklingen forsterker argumentene for den nordiske velferdsmodellen
med offentlig finansiert skole, utdanning og helsetjenester. Slik
kan alle få muligheter og hele arbeidsstyrkens kunnskapspotensial
kan realiseres.
Dette medlem mener et viktig
spørsmål fremover er hvordan velferden i Norge skal finansieres når oljeinntektene
avtar og befolkningen eldes. Selskapsskatten må trolig reduseres,
hvis ikke risikerer vi at bedrifter flytter ut. I stedet må vi i
større grad vektlegge skatt på konsum og visse former for eiendom.
Grønne skatter på miljø- og klimaskadelig forbruk må utvides.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjettforslag, hvor vi avviser regjeringens
foreslåtte lettelser i formuesskatten. Kristelig Folkeparti vil
gi rom for de mer betydningsfulle lettelsene for norsk verdiskaping
som Scheel-utvalget trolig foreslår når det gjelder selskapsskatten.
Dette er i tråd med det regjeringen skriver i skatte- og avgiftsproposisjonen,
om at «generelle satsreduksjoner i inntektsskatten for personer
og selskaper er normalt det beste virkemiddelet for å stimulere
til økonomisk vekst».
Av samme grunn støtter Kristelig Folkeparti
regjeringens forslag til reduksjoner i inntektsskatten for personer,
gjennom redusert trygdeavgift og økt minstefradrag. Dette er sosiale
og effektive skattelettelser som kommer vanlige lønnsmottakere til
gode og som støtter opp om målet om at flest mulig er i arbeid.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås lettelser for forskning
i bedriftene gjennom å fjerne maksimal timesats i Skattefunn-ordningen.
Vi øker gavefradraget for frivillige organisasjoner.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti er opptatt av å stimulere verdiskaping i hele landet. Derfor
fjerner vi gevinstbeskatningen for salg av skogeiendom og øker fiskerfradraget.
Kristelig Folkeparti går imot regjeringens forslag om å øke registreringsgrensen
for merverdiavgift. Forslaget ville betydd en skatteskjerpelse for
mange gårdsbruk og småbedrifter og ville vanskeliggjøre kampen mot
svart arbeid.
Dette medlem viser til at regjeringens
forslag om å fjerne skatteklasse 2 vil gi en betydelig skatteskjerpelse
til mange lavinntektsfamilier. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås
å opprettholde skatteklasse 2.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti går imot forslaget om økt grense for avgiftsfri import fra
200 koner til 500 kroner, av hensyn til norsk verdiskaping og sysselsetting.
Konsekvensene av forslaget er ikke grundig nok utredet. Hvis utenlandske
aktører skal slippe merverdiavgift helt opp til 500 kroner, gir
det en vesentlig konkurranseulempe for norsk varehandel, i en tid
da netthandelen vokser. Dette medlem viser til at
Kristelig Folkeparti i vårt alternative budsjett foreslår momsfritak
for e-aviser, som et grep for å sikre en mangfoldig og robust presse
i en mer nettbasert fremtid.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti mener samfunnets kostnad ved bruk av alkohol og tobakk
skal gjenspeiles i prisene på produktene. Derfor forslår vi å øke
avgiftene med 5 pst. på alkohol og 10 pst. for tobakk. I Kristelig
Folkepartis alternative budsjett reverseres også endringen i tax-free-kvoten som
i praksis har medført et betydelig økt tax-free-salg av alkohol,
på bekostning av Vinmonopolet.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti ønsker å gjøre det enklere og billigere for folk å gjøre miljøvennlige
valg. Det skal lønne seg å velge grønt. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås
å kutte i vektkomponenten i engangsavgiften for ladbare hybridbiler, redusere
elavgiften for grønne datasentre og beholde avgiftsfritaket for
spillolje. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti
går imot regjeringens forslag om reduksjon i vektårsavgiften for
tyngre kjøretøy og lettelsene i engangsavgiften for motorsykler og
snøscootere og i drivstoffavgiftene. Kristelig Folkeparti foreslår
å øke CO2-avgiftene for flyreiser og biler
med høyt klimautslipp, og øke elavgiften noe. I Kristelig Folkepartis
alternative budsjett økes miljøavgiften på klimagassene HFK og PFK,
og det innføres en ny miljøavgift på plast- og papirposer.
Kristelig Folkepartis skatte- og avgiftsopplegg
2015:
Skatte- og avgiftslettelser | Bokført
(mill. kr) | Påløpt
(mill. kr) |
| | |
Skattefunn: Fjerne maksimal timesats
på 600 kr | 0 | -270 |
Økt skattefradragsbeløp ved gaver til
frivillige organisasjoner til 30.000 kr for privatpersoner og 100.000
kr for bedrifter | -26 | -85 |
Innlemme mindre tros- og livssynssamfunn
fra gavefradragsordningen | -3,0 | -10,0 |
Heve grensen for lønnsoppgaveplikt i
frivillige org til 8000 kr | -8 | -10 |
Økt fiskerfradrag fra 150 000 kr til
170 000 kr | -17 | -21 |
Redusert vektavgift i engangsavgiften
med 25 pst. for ladbare hybridbiler | -275 | -300 |
Fjerne gevinstbeskatning skogeiendom | -145 | -185 |
Øke grensen for når frivillige org.
må betale arbeidsgiveravgift til 50 000
per ansatt / 500 000 per org. | -8 | -10 |
Redusert sats i elavgiften for datasentre
med uttak over 5 MWh | -23 | -30 |
Beholde avgiftsfritak for spillolje | -65 | -70 |
Nullmoms digitalt redaksjonelt innhold
fra 1.7.2015 | -62,5 | -75 |
Gå imot regjeringens forslag om skatteskjerpelse
for småbedrifter og bønder som rammer særlig hardt i distriktene
og som vil svekke kampen mot svart
arbeid (beholde dagens registreringsgrense for mva. på 50 000 kroner) | -100,0 | -125,0 |
Gå imot regjeringens forslag om skatteskjerpelse
for éninntektsfamilier
(beholde skatteklasse 2) | -250,0 | -310,0 |
Sum skatte- og avgiftslettelser | -982,5 | -1501 |
Skatte- og avgiftsøkninger | Bokført
(mill. kr) | Påløpt
(mill. kr) |
| | |
Gå imot regjeringens forslag til generelle
lettelser i formuesskattens sats
og innslagspunkt. Støtte økningen i likningsverdiene for næringseiendom
og
sekundærbolig ut over først anskaffede sekundærbolig | 4010 | 5130 |
Gå imot regjeringens forslag til lettelse
i toppskatten | 500 | 630 |
Gå imot regjeringens forslag om å øke
grensen for avgiftsfri import fra 200 til 500 kr | 150 | 180 |
Reversere muligheten til å gjøre om
tobakk til alkohol i tax-free-kvoten – økte inntekter alkoholavgift,
reduserte inntekter tobakk (180 mill. kr bokført; 200 mill. kr påløpt);
Økte alkoholavgifter 5 pst. (340 mill. kr bokført, 370 mill. kr påløpt) | 520,0 | 570,0 |
Økt tobakksavgift 10 pst. | 460,0 | 500,0 |
Gå imot regjeringens forslag om reduksjon
av engangsavgiften for snøscootere og motorsykler | 90 | 100 |
Økt CO2-komponent
engangsavgiften | 550,0 | 600,0 |
Gå imot regjeringens forslag om reduksjon
av vektårsavgiften for tyngre
kjøretøy | 200 | 200 |
Prisjustere veibruksavgiftene på drivstoff
(bensin) | 90 | 95 |
Prisjustere veibruksavgiftene på drivstoff
(autodiesel) | 200 | 215 |
Økt El-avgift 1 øre | 480,0 | 640,0 |
Økt CO2-avgift
innenlandske flyreiser 1,5 kr | 540,0 | 590,0 |
Økt miljøavgift på klimagassene HFK
og PFK med 30 kr/tonn CO2-ekvivalenter | 33,0 | 36,0 |
Miljøavgift plastposer 1,50 kr pr stk. | 1080,0 | 1180,0 |
Miljøavgift på papirposer 3 kr pr stk. | 130,0 | 140,0 |
Sum skatte- og avgiftsøkninger | 9033,0 | 10806,0 |
Sum skatt/avgift | 8050,5 | 9305 |
Dette medlem viser for øvrig
til Innst. 2 S (2014–2015), rammeområde 21 og Innst. 4 L (2014–2015)
for en detaljert beskrivelse av dette medlems forslag
til endringer i skatte- og avgiftsopplegget.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet vil ha et skattesystem som fremmer verdiskapning,
sysselsetting og geografisk og sosial utjevning.
Dette medlem viser til at Senterpartiets
alternative budsjett inneholder en rekke tiltak for å styrke grunnlaget
for næringsutvikling og bosetting i hele landet. Den geografiske
omfordelingen skal blant annet skje gjennom målrettede skatte- og
avgiftsendringer.
Senterpartiets skatte- og avgiftspolitikk skal
bidra til å:
Styrke næringsliv
og arbeidsplasser, og å gi vekst i de delene av landet som trenger
det mest.
Utjevne sosiale og geografiske forskjeller
ved å redusere skattene for de som har de laveste inntektene, og
gjennom at de som har høye inntekter og formuer skal bidra noe mer
til fellesskapet.
Dreie skatter og avgifter i en retning
som gir samfunnsøkonomiske gevinster ved å redusere miljøkostnadene
for samfunnet.
Dette medlem vil redusere den
altfor sterke sentraliseringen av makt, kapital, arbeidsplasser
og bosetting i det norske samfunnet. Dette handler ikke bare om
en omfordeling mellom tettbygde og spredtbygde strøk eller mellom
landsdeler. De største levekårsforskjellene finner man ofte innad
i de store byene.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
foreslår endringer i formuesskatten som gir 3,9 mrd. kroner påløpt
i økte inntekter sammenlignet med regjeringens forslag, samtidig
som vårt forslag medfører en langt større utjevning. Senterpartiet
prioriterer å øke bunnfradraget i formuesskatten fra 1 til 1,5 mill. kroner
per skattyter (3 mill. kroner for ektepar). Satsen økes med 0,1
pst. poeng til 1,1 pst., slik denne var til og med inntektsåret
2013. Senterpartiet ønsker å holde fast ved en likestilling i verdifastsettelsen
av alle sekundærboliger samtidig som vi støtter regjeringens forslag
om å øke ligningsverdien til 80 pst. av markedsverdi. I likhet med
regjeringens forslag øker også Senterpartiet ligningsverdien av
næringseiendom til 80 pst. Dette medlem mener at
dette samlet sett gir en innretning på formuesskatten som bevarer
omfordelingsegenskapene ved skatten, i motsetning til hva som er
tilfellet med regjeringens forslag som forsterker de sosiale og
geografiske forskjellene. Dette medlem vil vise til
at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre gjennom
budsjettavtalen gir sin tilslutning til hovedelementene i regjeringens
forslag, noe som innebærer at folk flest må betale skattelettelsene
for de rikeste.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
henter økte inntekter fra skatt på inntekt for personer samtidig
som partiet gir skattelette med en klar sosial og geografisk profil.
Senterpartiet øker nedre grense for betaling av trygdeavgift (fribeløpet)
til 59 650 kroner. Dette gjør at flere med lav inntekt slipper å
betale skatt. Partiet øker satsen i minstefradraget for lønnstakere
til 44 pst. og øker samtidig øvre grense i minstefradraget til 92 000
kroner. Dette gir isolert sett en lettelse på mer enn 2,3 mrd. kroner.
Senterpartiet øker personfradraget med 2 000 kroner sammenlignet
med regjeringens forslag og viderefører skatteklasse 2. Partiet
øker også det særskilte fradraget for Nord-Troms og Finnmark med
10 000 kroner til 25 500 kroner.
Dette medlem viser til at regjeringen
har unnlatt å lønnsjustere en rekke ordninger som tilgodeser lavinntektsgrupper
samtidig som man lønnsjusterer satsene for toppskatt, og i tillegg
øker trinn 1 i toppskatten ytterligere utover lønnsjustering. Dette
viser etter dette medlems syn at regjeringens skatteendringer
har en usosial profil som øker inntektsforskjellene. Senterpartiet
foreslår derfor å lønnsjustere det særskilte fradraget i lønnsinntekt,
foreldrefradraget for ulegitimerte utgifter til stell og pass av
barn og særfradraget for enslige forsørgere. Senterpartiet foreslår
også å øke minstefradraget i pensjonsinntekt så vel som satsen.
BSU-ordningen forbedres ytterligere ved at årlig beløp økes til
30 000 kroner og samlet sparebeløp til 250 000 kroner. Dette
medlem vil vise til at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre i budsjettavtalen opprettholder regjeringens
usosiale profil på disse områdene.
På inntektssiden øker Senterpartiet pst.-satsen
i skatt på alminnelig inntekt for personer tilbake til 28 pst. samtidig
som partiet beholder dagens trygdeavgiftssats på 8,2 pst. Senterpartiet
viderefører innslagspunktene i toppskatten i trinn 1 og 2 nominelt uendret.
Dette medlem viser til at Statistisk
sentralbyrå på oppdrag fra Senterpartiet beregnet virkningene av
de endringene vi foretar i skatt på inntekt og formue (eksl. særskilte
fradrag/regler for bestemte grupper), sett i forhold til regjeringens
opplegg. Sammenstilling av tall som Senterpartiet har foretatt,
basert på tabell 1.4. i «Prop. 1 S (2014–2015) Skatter, avgifter
og toll 2015» og SSB-beregningene, fremkommer i tabell 1 under.
Disse viser at personer med inntekt lavere enn 350 000 kroner med
Senterpartiets forslag vil få lavere skatt i 2015 enn i 2014. Dette
utgjør nesten 1,9 millioner personer. I tillegg vil en rekke skattytere
med inntekt mellom 350 000 kroner og 600 000 kroner få skattelettelser
gjennom de målrettede endringer i fradrag/regler som ligger i dette
opplegget. Skatteskjerpelsene for høyinntektsgrupper handler primært
om reversering av skattelettelser som regjeringen Solberg gjennom
budsjettavtalen med Kristelig Folkeparti og Venstre i fjor høst
har gitt for inntektsåret 2014.
Tabell 1: Gjennomsnittlig
endring i skatt fra 2014 til 2015 for alle personer 17 år og eldre,
med Senterpartiets alternative budsjett.
Bruttoinntekt inkl. skattefrie ytelser | Antall personer | Endring i kroner |
| | |
0 - 149 999 kroner | 551 100 | -700 |
150 000 - 199 999 kroner | 256 900 | -600 |
200 000 - 249 999 kroner | 334 700 | -1 200 |
250 000 - 299 999 kroner | 357 100 | -700 |
300 000 - 349 999 kroner | 369 000 | -300 |
350 000 - 399 999 kroner | 356 400 | 100 |
400 000 - 449 999 kroner | 350 900 | 400 |
450 000 - 499 999 kroner | 321 700 | 800 |
500 000 - 599 999 kroner | 487 000 | 2 100 |
600 000 - 749 999 kroner | 370 100 | 4 100 |
750 000 - 999 999 kroner | 245 300 | 6 300 |
1 000 000 - 1 999 999 kroner | 171 000 | 11 500 |
2 000 000 kroner og over | 28 300 | 47 900 |
I ALT | 4 199 500 | 1 600 |
Kilde: Sammenstilte tall basert på tabell 1.4.
i «Prop 1 S (2014–2015) Skatter, avgifter og toll 2015» og SSB-beregninger
av Senterpartiets alternative budsjett.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
foreslår å reversere det totale skatte- og avgiftsnivået tilbake
til ca. 2013-nivå påløpt. Samtidig innebærer Senterpartiets alternative
budsjett en omfordeling innenfor skatt, som gir personer med lavere
inntekt enn 500 000 kroner lavere skatt enn de hadde i 2013. Det
tilsvarer nesten 2,9 millioner skattytere. Personer med inntekt
over 2 mill. kroner vil i snitt vil få en skatteøkning på ca. 0,25
pst. i forhold til 2013.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
ønsker å innføre et ROT-fradrag etter svensk modell fra 1. juli
2015. ROT-fradraget gir skattelettelser for kjøp av håndverkstjenester
knyttet til rehabilitering, oppussing og påbygg av bolig og fritidseiendom. Fradragsgrensene
settes til 50 pst. av arbeidskostnader begrenset oppad til 30 000
kroner Det betyr at kunden betaler halve arbeidskostnaden og at
utfører får utbetalt den andre halvparten, opp til 30 000 kroner
fra skatteetaten. Dette gir en lettere kontroll av ordningen ettersom
utfører ikke får full betaling for oppholdet før det er innmeldt
til skattemyndighetene. Dette medlem viser til at
forslaget er etterspurt av næringslivet, senest under budsjetthøringene,
og at det vil medvirke til at en større del av arbeid knyttet til
rehabilitering, oppussing og påbygg av bolig og fritidseiendom blir
hvitvasket. Forslaget er anslått å gi en skattelette på 1,5 mrd.
kroner i 2015. Dette medlem viser også til at skatteetaten
i en ny rapport anslår at hele 30 pst. av omsetningen i byggebransjen er
svart og at problemene vokser raskt. Det er derfor ingen grunn til
at regjeringen skal la denne nødvendige reformen trekke ut i tid.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen prioritere arbeidet med
å etablere et ROT-fradrag for å bekjempe svart økonomi og arbeidslivskriminalitet
i byggebransjen.»
Dette medlem viser til at Senterpartiet
gjennom endringer i næringsbeskatningen gir en rekke skattelettelser
til en rekke næringer, blant annet skog, jordbruk og fiske. Senterpartiet
fjerner gevinstbeskatning på jord- og skogeiendom og øker både fiskerfradraget
og jordbruksfradraget. I fiskerfradraget blir pst.-satsen økt til
34 pst. og i jordbruksfradraget blir det inntektsuavhengige fradraget
økt med om lag 50 pst. til 100 000 kroner. Dette medlem vil videre
vise til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å
lønnsjustere både sjømannsfradraget, økt føringstilskudd og nettolønnsordningen,
24 mill. kroner i redusert totalisatoravgift og 30 mill. kroner
i redusert kjøttkontrollgebyr. Senterpartiet gir en rekke målrettede
skatte- og avgiftslettelser til næringslivet. Forslagene styrker
næringslivet i Norge. Dette medlem har merket seg
at budsjettforliket mellom Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ikke innebærer lettelser for næringsdrivende på
noen av disse områdene.
Dette medlem viser særlig til
at Senterpartiet innfører grønne ekstraavskrivninger for all sertifikatkraft
for å redusere den usikkerheten som knytter seg til den ordningen
regjeringen foreslår å innføre for vindkraftnæringen. Ordningen
med grønne sertifikater kan være grunnlaget for en storstilt utbygging
av fornybar energi frem til 2020. Hittil har vi imidlertid sett
en langt større utbygging i Sverige enn i Norge. Vilkårene i sertifikatordningen
innebærer at kraftproduksjonen må være i gang innen 2020 for å få
støtte. Dette medlem viser til at det derfor haster
for aktørene å få fattet investeringsbeslutninger for nye prosjekter.
Dette medlem vil peke på at en
av årsakene til at investorene er avventende på norsk side kan være
at rammebetingelsene for utbygging er bedre i Sverige enn i Norge. Dette
medlem mener at vilkårene for fornybarinvesteringer må forbedres
slik at de utløser flere investeringsbeslutninger for ny sertifikatkraft.
Regjeringens foreslår i statsbudsjettet for 2015 en forbedret ordning
med meravskrivinger kun for vindkraft. I forslaget er det store
forbehold knyttet til om ordningen må notifiseres til ESA. Dersom dette
innebærer at det blir åpnet formell undersøkelse, er dette en prosess
som kan ta opp mot to år. Dette medlem vil understreke
at regjeringen med dette står i fare for å bidra til at norske forbrukere
subsidierer fram en omfattende svensk næringsutvikling.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
i sitt budsjettalternativ øker avskrivningssatsene i saldogruppe
c (vogntog, lastebiler, busser, varebiler mv.) fra 20 til 25 pst.
Dette gir bedre vilkår for transportnæringa. Dette medlem viser
videre til at Senterpartiet foreslår fast avskrivningssats i saldogruppe
d (personbiler, maskiner og inventar) på 25 pst., noe som blant
annet gir bedre vilkår for industrien.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
i sitt budsjettforslag fritar saft (definert som i forskrift for vegetabilske
konserver, paragraf 11,1) for avgift på alkoholfrie drikkevarer,
noe som gir bedrede rammevilkår for saftprodusentene.
Dette medlem viser videre til
at en rekke småskalaprodusenter har særlige kostnader bl.a. knyttet
til emballasje. Det er ønskelig at denne småskalaproduksjonen får
bedre rammebetingelser.
Dette medlem fremmer med bakgrunn
i dette følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utforme et regelverk for
innføring av bunnfradrag i avgifter på drikkevareemballasje og engangsemballasje
for drikkevarer.»
«Stortinget ber regjeringen utforme et regelverk med
en nedre grense/bunnfradrag for sjokolade- og sukkeravgiften, tilsvarende
et forbruk på 3000 kg per år.»
Dette medlem viser til at Senterpartiets
til sammen gir målrettede skatte- og avgiftslettelser til næringslivet
på brutto nær 4 mrd. kroner påløpt.
Dette medlem vil vise til at
Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår skattelettelser
for pendlere på 235 mill. kroner, gjennom økning i skattefradraget til
1,60 kr/km uavhengig av reiseavstand. Dette medlem merker seg at
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre i stedet
forverrer vilkårene for pendlere gjennom en skatteskjerpelse på
110 mill. kroner.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
i sitt alternative budsjett til sammen gjør flere endringer for
å stimulere til en mer miljøvennlig bilpark.
I engangsavgiften økes CO2-komponenten,
slik at satsene i trinnene øker med 20 pst. for biler med utslipp
hhv. fra 121-160 g/km, 161-230 g/km og over 230 g/km. Videre reduseres
vektavgiften i engangsavgiften med 25 pst. for ladbare hybridbiler.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
foreslår å fjerne veibruksavgift på biodiesel som oppfyller EUs
bærekraftkriterier for å stimulere til økt bruk og produksjon av
biodiesel.
Videre foreslår Senterpartiet å reversere regjeringens
forslag til reduksjon i engangsavgiften for motorsykler og snøscootere.
Partiet reduserer heller ikke omregistreringsavgiften.
Dette medlem vil vise til at
Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår lettelser i årsavgiften for
tyngre kjøretøyer på 200 mill. kroner, samtidig som det foreslås
lettelser gjennom endring av avskrivningssatsene på 380 mill. kroner.
I sum vil dette gi vesentlig forbedrede rammevilkår for en transportnæring
som møter sterk konkurranse og som har fått økte kostnader gjennom
endringene som stortingsflertallet vedtok i forhold til differensiert
arbeidsgiveravgift fra 1. juli 2014. Dette medlem har
merket seg at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre går imot regjeringens forslag til lettelser i årsavgift
for tyngre kjøretøy og bare foretar en begrenset bedring i avskrivningssatsene.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
ønsker å medvirke til en grønn skatteomlegging ved å vri skatter
fra inntekt til forbruk av fossilt karbon. Derfor foreslår partiet
å ilegge CO2-avgift etter lav sats for
skip i utenriksfart, for fiske og fangst i fjerne farvann og for
fly i utenriksfart. Disse har i dag fritak for CO2-avgift. Dette
medlem vil videre vise til at Senterpartiet i sitt alternative
budsjett foreslår halvering av flyplassavgiftene på de 31 flyplassene med
statlig finansierte flyruter, noe som finansieres gjennom en økning
på øvrige flyplasser med 2.9 pst. Dette bidrar til en klar reduksjon
i kostnadene til flyreiser på strekninger der kostnadene for de
reisende i dag er klart høyest, samtidig som det ofte finnes få
og dårlige alternativer til fly på disse strekningene. Samtidig
bedres konkurranseforholdene for alternativer til fly på strekningene
der disse alternativene er reelle. Dette medlem viser
til Senterpartiets forslag 6 i Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015).
Dette medlem har merket seg at
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ikke har
gitt støtte til noen av disse forslagene, men derimot sørger for
en generell økning av avgiftene på alle flygninger innenlands. Overfor
NRK 22. november 2014 forsvarer Fremskrittspartiets Per Sandberg
den nye poseavgiften med at «det er tross alt en avgift folk kan
velge bort». Dette medlem viser til at mange steder
er fly en helt nødvendig del av transportløsningene og ikke noe
man kan velge bort. Dette medlem vil understreke
at Fremskrittspartiet sammen med sine budsjettpartnere bidrar til
en betydelig avgiftsøkning på flyreiser for næringsdrivende og befolkning
i store deler av landet, i stedet for å øke avgiftene på tjenester
og produkter som folk kan velge bort.
Senterpartiet foreslår videre å prisjustere
veibruksavgiftene på drivstoff. NOx-avgiften
foreslås økt med 3 kr/kg og partiet gjeninnfører avgift på båtmotorer
over 9 HK. Elavgiften økes med 1 øre/kWh og det innføres en miljøavgift
på plastposer tilsvarende 1 kr/pose.
Til sammen øker Senterpartiet klima- og miljøavgiftene
med ca. 2,3 mrd. kroner, noe som sammen med en rekke forsterkede
tiltak på utgiftssiden etter dette medlems syn innebærer
en kraftig forsterket miljø- og klimainnsats i forhold til regjeringens opplegg. Dette
medlem viser til at Senterpartiet ikke går inn for en avgift
på papirposer eller poser basert på biologisk materiale (bioplast).
Dette medlem viser til at Senterpartiet
vil bruke skatte- og avgiftssystemet til å redusere forbruket av
helseskadelige produkter. Både alkohol og tobakk er eksempel på
produkter som medfører negative virkninger på vår helse og også
store kostnader for Norge gjennom helseutgifter.
Senterpartiet reverserer taxfree-endringene
som ble vedtatt i 2014 og vi halverer de tollfrie kvotene for innførsel
av tobakksvarer (taxfree-kvoten). Partiet øker også avgiftene på
både tobakk og alkohol med 3 pst.
Dette medlem vil vise til at
taxfreeordningen ifølge regjeringens egne tall i Prop. 1 S (2014–2015) innebærer
en avgiftssubsidie (skatteutgift) på 5,6 mrd. kroner i året. Dette
medlem vil videre vise til at Reisevaneundersøkelsen fra
Transportøkonomisk institutt synliggjør at dette først og fremst
kommer urbane folk med lang utdanning og høy lønn til gode. (NTB
7. november 2014) Folk med husholdningsinntekt på over en million
kroner har nesten dobbelt så mange utenlandsreiser som personer
med under 800 000 kroner i husholdningsinntekt. Samtidig tar folk
bosatt i byer mer enn dobbelt så mange utenlandsturer som folk i
distriktene i løpet av et år.
En begrensning av taxfree-ordning vil etter dette
medlems syn ha en klart positiv effekt for folkehelse og
miljø, sosial og geografisk fordeling, samt trygge grunnlaget for
Vinmonopolets nåværende og planlagte utsalgssteder i hele landet.
Dette medlem har merket seg at
budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre innebærer netto skatte- og avgiftsskjerpelser på mer
enn 3 mrd. kroner påløpt, samtidig som alkohol- og tobakksavgiftene
holdes urørt sammenlignet med regjeringens opplegg. Dette
medlem vil videre vise til at Kristelig Folkeparti med dette
budsjettforliket gir sin tilslutning til den liberalisering av taxfree-ordningen
som Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre foretok i revidert nasjonalbudsjett
for 2014. Dette medlem finner grunn til å påpeke
at Kristelig Folkeparti og Venstre, sammen med regjeringspartiene,
prioriterer å innføre avgift på papirposer i stedet for å redusere
den særdeles store avgiftssubsidien som taxfree-ordningen innebærer.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med
utarbeidelsen av de nærmere regler for plastposeavgiften, sørge
for at poser basert på bioplast unntas fra avgiften.»
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
utarbeidelsen av de nærmere regler for plastposeavgiften, sørge
for at papirposer unntas fra avgiften.»
Dette medlem viser til at merverdiavgiftssystemet
er en meget vesentlig del av landets skatte- og avgiftssystem. Til
tross for dette fremmer regjeringen i statsbudsjettet flere forslag
som svekker, eller endatil undergraver, momsordningen.
Senterpartiet går derfor imot å øke grensen
for mva.-registrering til 150 000 kroner. Dette medlem viser
til at regjeringens forslag forsterker utviklingen av en svart økonomi.
I høringene i forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet hevdet
for eksempel NHO at:
«Ved å tredoble beløpsgrensen for registrering, åpner
regjeringen for at flere næringsdrivende kan drive uregistrert virksomhet
som er vanskelig å kontrollere. Forslaget bør derfor ikke gjennomføres. Omsetningsgrensen
for registrering bør heller fjernes.»
Høringene viste også at regjeringen gjennom
dette forslaget vanskeliggjør etablering av nye bedrifter, og svekker
norske bedrifter i konkurranse med utenlandske bedrifter.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene
av å fjerne omsetningsgrensen for mva.-registrering i kampen mot
svart økonomi slik NHO har gått inn for.»
Senterpartiet ønsker å videreføre dagens mva.-grense
på netthandel på 200 kroner, noe som vil bidra til å sikre norske
arbeidsplasser. Dette medlem viser til at regjeringens
forslag om økt grense til 500 kroner har skapt sterke protester
fra næringslivet i Norge. Netthandel fra utenlandske nettselskaper
som er unntatt merverdiavgift øker sterkt i omfang og underminerer
merverdiavgiftssystemet. Den økte mva.-grensa for netthandel innebærer
reduserte avgiftsinntekter. Det må det norske folk betale for gjennom økte
avgifter på andre områder som følge av budsjettavtalen mellom Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Dette
medlem har merket seg at budsjettforliket innebærer at grensen
økes til 350 kroner, samtidig som avtalepartene holder fast ved
sitt ønske om å øke grensen ytterligere. Dette medlem vil
vise til at en rekke næringsdrivende har advart mot at også en forhøyet
grense til 350 kroner vil kunne få dramatiske konsekvenser for norske
bedrifter og arbeidsplasser. Konsekvensene av denne politikken er
fortsatt ukjent og omstridt.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med
næringslivets organisasjoner utrede konsekvensene av å øke omsetningsgrensen
for netthandel, alternativt å sette grensen til null, med hensyn
til tap av norsk merverdiavgift og norske arbeidsplasser.»
Dette medlem viser til at Senterpartiet
i sitt forslag til statsbudsjett fjerner jeger- og fellingsavgiftene.
Jakt og fangst er en svært viktig kulturaktivitet med sterke historiske
tradisjoner i store deler av landet. Det er også en aktivitet som
er viktig for å kunne utøve nødvendig forvaltning av landets viltressurser.
Det er en særordning at denne fritidsaktiviteten skal være gjenstand
for en spesiell avgift til statskassen. I en tid da skatte- og avgiftssystemet
skal omdannes for å fremme miljøvennlig aktivitet og begrense helseskadelige
aktiviteter, bidrar jegeravgiften til det motsatte.
Dette medlem viser til at det
framgår av det framlagte statsbudsjettet at de indirekte subsidiene
til finanssektoren for 2015 er anslått å utgjøre 8,1 mrd. kroner.
Finanssektoren er ikke omfattet av merverdiavgiftssystemet. Det
er slik skattesubsidieringen oppstår. I næringslivet er det bare
petroleumssektoren som mottar større indirekte støtte gjennom skatte-
og avgiftssystemet. Senterpartiet foreslår derfor at det innføres
en skattlegging av finansnæringen i tråd med vurderingene til blant
annet finanskriseutvalget. Senterpartiet mener det er på høy tid
at Stortinget gjør vedtak om å innføre en aktivitetsskatt på finanssektoren
for å sikre at dagens skatteutgift for staten til denne sektoren
heller dras inn som økte inntekter til fellesskapet. En slik skatt
vil også medvirke til å dempe spekulativ finansiell virksomhet og
dermed dempe virkningene av nye kriser som oppstår i finansnæringen.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
foreslår i sitt alternative budsjett for 2015 at det innføres en
aktivitetsskatt på finanssektoren med virkning fra 1. juli 2015.
Aktivitetsskatten vil innbringe 3,5 mrd. kroner første år og mer
enn 7 mrd. kroner årlig til fellesskapet (ca. 8 mrd. kroner brutto
og ca. 1 mrd. kroner til kompenserende tiltak). På spørsmål fra
Senterpartiet har Finansdepartementet skissert to alternative forslag
til vedtak for utarbeidelse av en aktivitetsskatt.
Dette medlem minner igjen om
at merverdiavgiftssystemet er en av den norske statens aller viktigste
inntektskilder og bidrar til å finansiere våre offentlige goder.
Senterpartiet er ikke tilhengere av et generelt skattefritak for
denne sektoren. Dette skattefritaket bidrar også til å vri større
ressurser i retning av finansielle tjenester, slik finanskriseutvalget
har påpekt.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag
til nødvendig regelverk for en aktivitetsskatt som ilegges overskudd
og lønninger mv. for finansielle foretak med en sats på 5 pst.»
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstres overordnede mål i skattepolitikken er et grønt skatteskifte,
hvor skattesystemet brukes aktivt til å stimulere arbeid og arbeidsplasser,
utvikling, investering og eierskap i norske bedrifter og til å premiere
miljøvennlig adferd. Konkret betyr det lavere skatt på arbeid, eierskap
og bedrifter, skattestimuli for å gjøre miljøvennlige valg og økte
miljøavgifter. Skatter og avgifter er et viktig politisk virkemiddel for
å styre adferd som etter Venstres syn i altfor liten grad har blitt
brukt de siste årene.
Dette medlem viser til at Venstres
hovedprioriteringer i skatteopplegget for 2015 er et grønt skatteskifte
og at skattesystemet aktivt brukes til å stimulere arbeid og arbeidsplasser,
utvikling, investering og eierskap i norske bedrifter. Samlet foreslår
Venstre et skatte- og avgiftsopplegg som innebærer en netto skatteskjerpelse
på vel 3,7 mrd. kroner bokført og 1,5 påløpt i forhold til regjeringens
forslag. Det innebærer samtidig en betydelig skattelettelse i forhold
til 2014.
Dette medlem mener at skatter
og avgifter er et viktig politisk virkemiddel for å styre adferd
som etter Venstres syn i altfor liten grad har blitt brukt de siste
årene. I budsjettavtalen med Høyre og Fremskrittspartiet for 2014
fikk Venstre gjennomslag for et grønt skatteskifte som i sum var
like stort som det den forrige regjering klarte på 8 år. I årets
budsjettforslag fra regjeringen er dette i prinsippet reversert og
summen av skatte- og avgiftsopplegget går i feil retning. Det er
uakseptabelt. Regjeringen har satt ned en grønn skattekommisjon.
Det er i tråd med Venstres politikk og vårt representantforslag
om en ny grønn skattekommisjon, Dokument 8:141 S (2010–2011), selv
om mandat og sammensetning ikke helt samsvarer med våre ønsker. Dette
medlem mener at vi uansett ikke kan vente til skattekommisjonens
anbefalinger kommer (desember 2015) før det gjøres nødvendige grep
for å ta i bruk skatte- og avgiftssystemet i klima- og miljøpolitikken.
I den forbindelse henvises det også til klima- og miljøminister Tine
Sundtoft som til Dagens Næringsliv fredag 31. oktober sier at «det
skal koste mer å forurense, og det skal lønne seg å ta miljøvennlige
valg».
For dette medlem handler et grønt
skatteskifte både om å gi skatte- og avgiftslettelser for å belønne
miljøvennlig valg, og det handler om skatte- og avgiftsskjerpelser
for å sette en pris på utslipp og følge prinsippet som «alle» er
enige om, nemlig at forurenseren skal betale. Dette medlem foreslår derfor
et grønt skatteskifte på 13 mrd. kroner som det framgår av tabellen
under.
Tiltak | Beløp, bokført mill. kr |
| |
Skattefritak for arbeidsgiverfinansiert
månedskort (kollektivtransport) | 1800,0 |
Skattefradrag, energieffektiviseringstiltak
i egen bolig, inntil 50 000 kr per bolig. | 430,0 |
Halvering av firmabilbeskatning for
ladbare hybridbiler | 24,0 |
Øke avskrivningssatsen 5 pst. under
forutsetning av investeringen har påvist miljøeffekt og medfører
økt energieffektivisering | 50,0 |
Ekstra jordbruksfradrag på 20 000,-
for bønder som driver eller legger om til økologisk produksjon | 3,0 |
Skattefunn: Ekstra kriterium for fradrag
for FoU knyttet til klima, miljø og energieffektivisering på hhv.
2 mill. kroner for bedriftsintern støtte og 4 mill. kroner for bedriftsekstern
støtte. | 0,0 |
Lettelser i engangsavgiften for ladbare
hybridbiler (vekt og effekt) | 805,0 |
Øke vektfradraget i engangsavgiften
med 25 pst. for biogasskjøretøy. | 0,0 |
Avgiftsfritak for biodiesel som tilfredsstiller
EUs bærekraftsdirektiv | 370,0 |
Fritak for elavgift for elektrisitet
brukt som drivstoff i ferger, skip, lastebiler, busser og landstrøm
(for båter) | 1,0 |
Reduksjon i landingsavgiften på 25 pst.
for fly som går på biodrivstoff. | 0,0 |
Sum grønne skattelettelser: | 3 483,0 |
Videreføre skattefri kilometergodtgjørelse
på 2012-nivå. | 135,0 |
Heve engangsavgiften avgiftsgruppe C
(campingbiler) m.m. til 40 pst. av gruppe A (personbiler) | 120,0 |
Gå mot regjeringens forslag om å redusere
engangsavgiften for motorsykler og snøscootere med 30 pst. | 90,0 |
Gå mot regjeringens forslag om å fjerne
årsavgiften på campingvogner | 70,0 |
Gå mot regjeringens forslag om å redusere
vektårsavgiften for tyngre kjøretøy | 200,0 |
Gå mot regjeringens forslag om å redusere
omregistreringsavgiften | 660,0 |
Gå mot regjeringens forslag om ikke
å prisjustere bensinavgiften | 100,0 |
Økt bensinavgift 50 øre/liter | 440,0 |
Innføre samme veibruksavgift for fossil
gass som for bensin | 80,0 |
Gå mot regjeringens forslag om ikke
å prisjustere autodieselavgiften | 190,0 |
Økt autodieselavgift 50 øre/liter | 1 200,0 |
Oppheve avgiftsfritak for diesel til
båtmotorer | 35,0 |
Økt elavgift 2,5 øre/kWh og heve redusert
sats i elavgiften til 2,5 øre kWh. 0,5 øre øremerkes Enova. | 1 390,0 |
Øke grunnavgiften på mineralolje med
50 øre/literen. | 505,0 |
Økt CO2-avgift
på bensin og diesel med 25 øre literen. | 820,0 |
Oppheve fritaket for CO2-avgift
på mineralske produkter som gir kvotepliktig utslipp etter klimakvoteloven. | 140,0 |
Samme CO2-avgift
på innenriks flytransport som for bilbensin. | 165,0 |
Samme CO2-avgift
på gasskraftverket ved Mongstad som Snøhvit | 210,0 |
Økt svovelavgift, 5 øre liter | 26,0 |
Økt miljøavgift på HFK og PFK, ca. 10
pst | 27,0 |
Økt NOX-avgift,
ca. 10 pst | 3,0 |
Avvikle dagens grunnavgift på engangsemballasje
og erstatte den med an avgift på all fossil plastemballasje. | 0,0 |
Miljøavgift på plastposer, 1,00 kr pr.
pose | 800,0 |
Ny miljøavgift på flyreiser etter tysk
modell | 2 000,0 |
Ny miljøavgift på deponi av gruveavfall | 400,0 |
Sum grønne skatteskjerpelser: | 9 806,0 |
Sum grønt skatteskifte | 13 289,0 |
Dette medlem foreslår en rekke
lettelser i beskatningen av norsk næringsliv og for de selvstendig næringsdrivende
og de minste bedriftene. Venstre er spesielt opptatt av å bruke
skattesystemet aktivt til tre ting når det gjelder beskatning av
næringsliv. Det er:
1. å stimulere til forskning
og utvikling generelt, og FoU innenfor miljø- og klima spesielt.
Derfor foreslår vi flere tiltak som målrettet gir skattelette dersom
det har en miljø- og klimaeffekt.
2. å bidra gjennom skattesystemet til at
mer risikovillig kapital stilles til rådighet for gründere og bedrifter
i oppstarts-/kapitaltørkefasen. Derfor foreslår vi bl.a. en ordning
med Kapitalfunn som innebærer skattefradrag for investorer som investerer
og blir i en oppstartsbedrift i minst 3 år.
3. i større grad å likestille selvstendig
næringsdrivende med «vanlige» arbeidstakere i skattesystemet. Derfor
foreslår vi å innføre et minstefradrag for næringsdrivende til erstatning
for utgiftsføring/fradrag for faktiske kostnader på 75 000 kroner
(det vil også ha en betydelig forenklingseffekt) og vi foreslår
å bedre skattereglene for sparing til egen pensjon (slik det er
for «vanlige» arbeidstakere).
Dette medlem foreslår derfor
skattelette for innovasjon og gründerskap på 2,1 mrd. kroner bokført
og 4,1 mrd. kroner påløpt, som det framgår av tabellen under. I
tillegg kommer lettelser i formuesskatten som spesielt kommer selvstendig
næringsdrivende og de minste bedriftene til gode.
Tiltak | Beløp bokført mill. kr | Beløp påløpt mill. kr |
| | |
Økte avskrivningssatser saldogruppe
c til 25 pst.
Saldogruppe c gjelder lastebiler, vogntog, varebiler, busser mv. | 160,0 | 380,0 |
Økte avskrivningssatser saldogruppe
d til 25 pst.
Saldogruppe d gjelder inventar, maskiner, personbiler mv. | 470,0 | 1 200,0 |
Øke avskrivningssatsen for maskiner
med 5 pst. under forutsetning av investeringen har påvist miljøeffekt
og medfører økt energieffektivisering | 50,0 | 100,0 |
Kapitalfunn-ordning (business angels) | 0,0 | 600,0 |
Innføre rett til minstefradrag for selvstendig
næringsdrivende som alternativ til fradrag for kostnader | 1 100,0 | 1 100,0 |
Ekstra jordbruksfradrag på 20 000 kroner
for bønder som driver eller legger om til økologisk produksjon | 3,0 | 3,0 |
Øke fiskerfradraget til 175 000 kroner | 21,0 | 26,0 |
Innføre fondsordning for å likebehandle/likebeskatte
enkeltpersonforetak og as | 0,0 | 0,0 |
Skattefunn: Fjerne ordningen om maksimal
timesats på 600 kroner | 0,0 | 270,0 |
Skattefunn: Fjerne begrensningen på
antall timer egne ansatte kan godskrive ordningen | 0,0 | 5,0 |
Skattefunn: Ekstra kriterium for fradrag
for FoU knyttet til klima, miljø og energieffektivisering på hhv.
2 mill. kroner for bedriftsintern støtte og 4 mill. kroner for bedriftsekstern
støtte | 0,0 | 10,0 |
Generelt skattefritak for forskningsinstitutter | 0,0 | 20,0 |
Skattefradrag for gaver til frivillige
organisasjoner fra bedrifter inntil 100 000 kroner | 10,0 | 40,0 |
Ingen arbeidsgiveravgift for de første
tre årene for foretak med færre enn
5 ansatte | 140,0 | 165,0 |
Heve maksimalt sparebeløp i OTP for
enkeltpersonforetak til 6 pst | 200,0 | 200,0 |
Endre regler for forskuddsskattinnbetaling
for selvstendig næringsdrivende
(gjøres etterskuddspliktig som for «vanlige» arbeidstakere) | 0,0 | 0,0 |
Innføre en helsemyggordning | 0,0 | 0,0 |
Sum skattelette næringsliv | 2 154,0 | 4 119,0 |
Dette medlem viser til at skatter
og avgifter bringer inntekter til stat og kommune for å løse offentlige
oppgaver og finansiere gode velferdstilbud. Dette skal skje samtidig
som man i minst mulig grad bremser verdiskaping. I tillegg er skatt
et politisk virkemiddel for å påvirke atferd og utjevne inntekt. Skatte-
og avgiftssystemet skal belønne arbeid. Dette medlem vil
gi mest skattelette til dem som har de laveste inntektene. Den enkleste
måten å gjøre dette på er å ha et fradrag i bunnen av inntekten
som kommer alle til gode, men som har størst effekt for dem med
lave og moderate inntekter. Skattepolitikken må stimulere arbeidslinjen.
Regjeringen har valgt en modell som gir mest skattelette til de
med de høyeste inntektene. Dette – ikke minst sammenlignet med regjeringens
modell for lettelser i formuesskatten – gir en usosial profil. Som
det framgår av tabellene under er det i Venstres forslag til statsbudsjett for
2015 foreslått en modell som gir en helt annen og langt bedre sosial
profil.
Samlet foreslår dette medlem en
skattelette i lønns- og pensjonsinntekt på om lag 3 mrd. kroner bokført,
og 3,7 mrd. kroner påløpt.
|
Trygdeavgift | Sats,
minstefradrag | Beløp
minstefradrag | Beløp
personfradrag | Innslagsp.
toppskatt | Sum
skatteendring |
| 2014 = 8,2 pst. | 2014 = 43 pst. | 2014 = 84 150,- | 2014 = 48 800,- | 2014 = 527 400,- | | |
Brutto årslønn | Regj. | Venstre | Regj. | Venstre | Regj. | Venstre | Regj. | Venstre | Regj. | Venstre | Regj. | Venstre |
8,1 pst. | 8,5 pst. | 43 pst. | 47 pst. | 87 950 | 94 000 | 50 400 | 52 000 | 552 300 | 560 000 | | |
| | | | | | | | | | | | |
100 000 | -100 | 300 | 0 | -1 080 | 0 | 0 | -432 | -864 | 0 | 0 | -532 | -1 644 |
200 000 | -200 | 600 | 0 | 0 | -500 | -2 660 | -432 | -864 | 0 | 0 | -1 132 | -2 924 |
300 000 | -300 | 900 | 0 | 0 | -1 026 | -2 660 | -432 | -864 | 0 | 0 | -1 758 | -2 624 |
400 000 | -400 | 1 200 | 0 | 0 | -1 026 | -2 660 | -432 | -864 | 0 | 0 | -1 858 | -2 324 |
500 000 | -500 | 1 500 | 0 | 0 | -1 026 | -2 660 | -432 | -864 | 0 | 0 | -1 958 | -2 024 |
600 000 | -600 | 1 800 | 0 | 0 | -1 026 | -2 660 | -432 | -864 | -1 115 | -1 445 | -3 173 | -3 169 |
700 000 | -700 | 2 100 | 0 | 0 | -1 026 | -2 660 | -432 | -864 | -2 241 | -2 943 | -4 399 | -4 367 |
800 000 | -800 | 2 400 | 0 | 0 | -1 026 | -2 660 | -432 | -864 | -2 241 | -2 943 | -4 499 | -4 067 |
900 000 | -900 | 2 700 | 0 | 0 | -1 026 | -2 660 | -432 | -864 | -2 241 | -2 943 | -4 599 | -3 767 |
1 000 000 | -1 000 | 3 000 | 0 | 0 | -1 026 | -2 660 | -432 | -864 | -2 241 | -2 943 | -4 699 | -3 467 |
2 000 000 | -2 000 | 6 000 | 0 | 0 | -1 026 | -2 660 | -432 | -864 | -2 241 | -2 943 | -5 699 | -467 |
Konkret foreslår dette medlem følgende
endringer når det gjelder skatt på inntekt og pensjon
(negative tall = skattelette):
Tiltak | Beløp bokført mill. kr | Beløp påløpt mill. kr |
| | |
Økt minstefradrag lønnsinntekt til 94 000
kr og økt prosentsats til 47 pst. | -3 790,0 | -4 740,0 |
Økt minstefradrag i pensjonsinntekt
til 74 000 kr og økt prosentsats til 30 pst. | -235,0 | -300,0 |
Øke personfradraget i skatteklasse 1
til 52 000 kr | -1 225,0 | -1 535,0 |
Øke fradraget for enslige forsørgere
tilsvarende personfradraget i skatteklasse 1 | -70,0 | -85,0 |
Økt innslagspunkt i toppskatten til
560 000 kr. Gir om lag 35 400 færre toppskattebetalere. | -495,0 | -620,0 |
Økt maksimalt skattefradrag for gaver
til frivillige organisasjoner til 25 000 kr. | -10,0 | -30,0 |
Øke skattepliktig fordel av kjøp av
aksjer i egen bedrift til 5 000 kr. | -45,0 | -55,0 |
Heve samlet sparebeløp i BSU-ordningen
til 300 000 kr. | -40,0 | -50,0 |
Eget skattefradrag på 6 000 kroner for
aldersgruppen 62–67 år som bare mottar lønnsinntekt (ikke pensjon
eller trygd) | -290,0 | -365,0 |
Øke beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt
i frivillige organisasjoner til 8 000 kr. | -6,0 | -8,0 |
Øke beløpsgrensen for arbeidsgiveravgiftsplikt
til 60 000 kr per ansatte/600 000 kr per frivillig organisasjon | -24,0 | -30,0 |
Øke beløpsgrensen for skattefri inntekt
(lønnsoppgaveplikt) til 3 000 kr. | -60,0 | -75,0 |
Skattefradrag, energieffektiviseringstiltak
i egen bolig, inntil 50 000 kr per bolig. | -430,0 | -540,0 |
Skattefritak for arbeidsgiverfinansiert
månedskort (kollektivtransport) | -1 800,0 | -2 300,0 |
Fagforeningskontingent reduseres til
2005-nivå. | 490,0 | 610,0 |
Øke nedre grense for fradrag for reise
mellom hjem og arbeid til16 000 kr. | 90,0 | 110,0 |
Videreføre skattefri kilometergodtgjørelse
på 2012-nivå. | 135,0 | 170,0 |
Flatt foreldrefradrag 20 000 kr. | 55,0 | 70,0 |
Økte skatteinntekter som følge av 2 000
færre AFP-pensjonister | 200,0 | 250,0 |
Økte skatteinntekter som følge av 3 000
flere fra dagpenger til arbeid | 200,0 | 250,0 |
Halvering av firmabilbeskatning for
ladbare hybridbiler | -24,0 | -30,0 |
Gå mot regjeringens forslag om redusert
trygdeavgift. | 1 090,0 | 1 360,0 |
Hevet trygdeavgift, lønnsmottakere til
8,5 prosent | 3 285,0 | 4 110,0 |
Økt trygdeavgift AFP fra 5,1 til 6,0 pst. | 70,0 | 90,0 |
Sum skattelette lønns-
og pensjonsinntekt | -2 929,0 | -3 743,0 |
Dette medlem mener at formuesskatten
er en belastning for deler av næringslivet. «Alle» er enige om at
dagens formuesskatt har negative konsekvenser. I tider med økonomisk
uro er det viktig at bedrifter har bygget opp egenkapital, noe norske
private eiere i dag blir straffet for gjennom formuesskatten. Nordmenn som
vil investere og eie i Norge skal ikke ha dårligere vilkår enn utenlandske
eller statlige eiere. Derfor vil Venstre at formuesskatten reduseres
ved en gradvis økning av bunnfradraget. På sikt bør hele formuesskatten
fjernes. Dette medlem er altså enig med regjeringen
at formuesskatten bør reduseres, men sterkt uenig med regjeringen
i innretning på hvordan dette skjer. Dette medlem er
ikke tilhenger av å redusere satsen i formuesskatten, men å bruke
reduksjonen til å heve innslagspunktet. Med Venstres forslag slipper
anslagsvis 280 000 som i dag betaler formuesskatt å betale i 2015.
Dessuten har Venstres forslag som det framgår av tabellene under
en helt annen og langt bedre sosial profil. Alle med formuer under
5 mill. kroner vil få en økt skattelettelse i forhold til regjeringens
opplegg, mens alle med formuer over 5 mill. kroner vil få redusert
skattelettelsen sin betydelig. Med Venstres opplegg vil ingen – uavhengig
av størrelsen på formuen – få en skattelettelse på mer enn 12 000
kroner knyttet til formuesskatten i 2015.
Formue | | Skattelette regjeringen Innslagspunkt heves fra 1 mill. kroner til 1,2 mill.
kroner. Sats reduseres med 0,25 pst.
fra 1 pst. til 0,75 pst. | | Skattelette Venstre Innslagspunkt
heves fra 1 mill. kroner til 2,2 mill. kroner. Sats uendret. |
| | | | |
1 500 000 | | 2 750 | | 5 000 |
2 000 000 | | 4 000 | | 10 000 |
3 000 000 | | 6 500 | | 12 000 |
4 000 000 | | 9 000 | | 12 000 |
5 000 000 | | 11 500 | | 12 000 |
10 000 000 | | 24 000 | | 12 000 |
15 000 000 | | 36 500 | | 12 000 |
20 000 000 | | 49 000 | | 12 000 |
50 000 000 | | 124 000 | | 12 000 |
100 000 000 | | 249 000 | | 12 000 |
Dette medlem viser til Venstres
forslag til statsbudsjett for 2015 hvor det foreslås en omlegging,
fornying og forenkling av momssystemet. Konkret foreslår Venstre
at økologiske produkter, frukt og grønt fritas for moms. Det betyr
en kraftig stimulans mot et sunnere kosthold og et mer miljøvennlig
landbruk. Videre innebærer endringen at redusert sats på matvarer
(i dag 15 pst.) oppheves og at den generelle momssatsen reduseres
med ett prosentpoeng til 24 pst. Samlet vil dette innebære en avgiftslette
for privatpersoner, organisasjoner og virksomheter som ikke er mva.-registrert
på ca. 1,7 mrd. kroner bokført og 2 mrd. kroner påløpt.
Dette medlem foreslår også at
det innføres et teknologinøytralt momsfritak for aviser og tidsskrifter.
For aviser innføres dette fra 1. juli 2015 og for tidsskrifter fra
1. desember 2015. Dette er endringer som må notifiseres og godkjennes
hos ESA og med tanke på regjeringens ikke akkurat imponerende framdrift
når det gjelder å få godkjent momsfritaket for batterier til elbiler
(som ble vedtatt i forbindelse med statsbudsjettet for 2014) hos
ESA, er nok dette det tidligste det er mulig å få gjennomført.
Dette medlem foreslår videre
to endringer i momssystemet i forhold til regjeringens opplegg som er
gunstig for de små næringsdrivende. Det ene er å gå imot regjeringens
forslag til å heve omsetningsgrensen fra kr 50 000 til kr 150 000
for å komme inn i momsregisteret, det andre er å heve omsetningsgrensen
fra 1 mill. kroner til 3 mill. kroner for å få rett til årlige oppgavetermin
ved innrapportering – og betaling av moms. Det siste er en betydelig
forenkling.
Dette medlem viser til at Venstre
har i alle alternative budsjettforslag de siste 8 årene foreslått
å heve grensen for avgiftsfri import fra utlandet. Vi har også klare
forpliktelser i vårt stortingsvalgprogram om å heve grensen. Venstre
har selvfølgelig registrert den debatten som har vært knyttet til
forslaget fra regjeringen om å heve grensen til 500 kroner og de
ulike kostnadsanslag og effekter dette hevdes å ha fra regjeringen
på den ene side og næringen på den andre side.
Dette medlem foreslår derfor
at grensen for tollfri import i første omgang heves til 350 kroner
i 2015. Før ytterligere heving er aktuelt evalueres konsekvensene
av en økning til 350 kroner.
Samtidig foreslår dette medlem at
det bevilges 10 mill. kroner til skatteetaten slik at etaten kan etablere
en nettbasert løsning for selvfortolling og innbetaling av moms
og eventuell toll for forsendelser over 350 kroner. Dette vil medføre
at Postens gebyr (som fra Postens side er satt til 140 kroner i
2015 for forsendelser med en verdi mellom 200 og 1 000 kroner) i
realiteten blir overflødiggjort. Dette medlem viser
til nærmere omtale av dette forslaget under rammeområde 20 i denne
innstilling.
Dette medlem viser til den inngåtte
avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre av 21. november om statsbudsjettet for 2015 som Venstres
stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for. Dette
medlem viser til at det er flere av elementene i Venstres
samlede skatte- og avgiftsopplegg som nå får flertall. Dette dreier
seg bl.a. om et betydelig grønt skatteskifte på 2,7 mrd. kroner
bokført og endringer i personbeskatning ved at trygdeavgiften økes,
mot at minstefradraget settes betydelig opp. Det betyr en sosial
omfordeling fra de høyeste inntektene til de med lavere inntekt.
Konkret foreslår dette medlem følgende endringer
i momssystemet (negative tall = avgiftslette):
Tiltak | Beløp bokført mill. kr. | Beløp påløpt mill. kr. |
| | |
Omlegging av matmomsen: Null moms på frukt og grønt og økologiske
matvarer. Full moms på all øvrig mat, men
den generelle momssatsen reduseres
fra 25 til 24 prosent. | - 1 700,0 | -2 000,0 |
Teknologinøytralt momsfritak for aviser
og tidsskrift. | -60,0 | -150,0 |
Grensen for moms- og tollfri import
heves til 350 kroner | 70,0 | 90,0 |
Heve omsetningsgrensen til 3 mill. kroner
for rett til årlig oppgavetermin vedr. mva. | 0,0 | 0,0 |
Gå imot regjeringens forslag om å heve
omsetningsgrensen til 150 000 kr for å
komme inn i mva.-registeret. | -100,0 | -125,0 |
Oppheve regler i mva.-loven om bruk
av egen kompetanse på fritiden til egen
eiendom for enkeltpersonforetak | 0,0 | 0,0 |
Sum endringer momssystemet | -1 790,0 | -2185,0 |
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 21, Skatter, avgifter og toll:
Tiltak | Beløp bokført mill. kr. | Beløp påløpt mill. kr. |
| | |
Økt minstefradrag lønnsinntekt til 94 000
kr og økt prosentsats til 47 pst. | -3 790,0 | -4 740,0 |
Økt minstefradrag i pensjonsinntekt
til 74 000 kr og økt prosentsats til 30 pst. | -235,0 | -300,0 |
Øke personfradraget i skatteklasse 1
til 52 000 kr | -1 225,0 | -1 535,0 |
Øke fradraget for enslige forsørgere
tilsvarende personfradraget i skatteklasse 1 | -70,0 | -85,0 |
Økt innslagspunkt i toppskatten til
560 000 kr. Gir om lag 35 400 færre toppskattebetalere. | -495,0 | -620,0 |
Økt maksimalt skattefradrag for gaver
til frivillige organisasjoner til 25 000
kr. | -10,0 | -30,0 |
Øke skattepliktig fordel av kjøp av
aksjer i egen bedrift til 5 000 kr. | -45,0 | -55,0 |
Heve samlet sparebeløp i BSU-ordningen
til 300 000 kr. | -40,0 | -50,0 |
Eget skattefradrag på 6 000 kroner for
aldersgruppen 62–67 år som bare mottar lønnsinntekt (ikke pensjon
eller trygd) | -290,0 | -365,0 |
Øke beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt
i frivillige organisasjoner til 8 000 kr. | -6,0 | -8,0 |
Øke beløpsgrensen for arbeidsgiveravgiftsplikt
til 60 000 kr per ansatte/600 000 kr per frivillig organisasjon | -24,0 | -30,0 |
Øke beløpsgrensen for skattefri inntekt
(lønnsoppgaveplikt) til 3 000 kr. | -60,0 | -75,0 |
Skattefradrag, energieffektiviseringstiltak
i egen bolig, inntil 50 000 kr per bolig. | -430,0 | -540,0 |
Skattefritak for arbeidsgiverfinansiert
månedskort (kollektivtransport) | -1 800,0 | -2 300,0 |
Fagforeningskontingent reduseres til
2005-nivå. | 490,0 | 610,0 |
Øke nedre grense for fradrag for reise
mellom hjem og arbeid til 16 000 kr. | 90,0 | 110,0 |
Videreføre skattefri kilometergodtgjørelse
på 2012-nivå. Medfører at km-satsene settes
til 3,90 (inntil 10 000 km) og 3,25 (over 10 000 km) | 135,0 | 170,0 |
Flatt foreldrefradrag 20 000 kr. | 55,0 | 70,0 |
Økte skatteinntekter som følge av 2 000
færre AFP-pensjonister | 200,0 | 250,0 |
Økte skatteinntekter som følge av 3 000
flere fra dagpenger til arbeid | 200,0 | 250,0 |
Halvering av firmabilbeskatning for
ladbare hybridbiler | -24,0 | -30,0 |
Gå imot regjeringens forslag om redusert
trygdeavgift. | 1 090,0 | 1 360,0 |
Hevet trygdeavgift, lønnsmottakere til
8,5 prosent | 3 285,0 | 4 110,0 |
Økt trygdeavgift AFP fra 5,1 til 6,0
pst. | 70,0 | 90,0 |
Sum skattelette lønns-
og pensjonsinntekt | -2 929,0 | -3 743,0 |
Gå imot regjeringens forslag om å redusere
satsen i formuesskatten | 2 950,0 | 3 690,0 |
Øke innslagspunktet/bunnfradraget i
formuesskatten til 2,2 mill. kroner.
Medfører at om lag 300.000 færre betaler formuesskatt i 2015. | -2 450,0 | -3 075,0 |
Sum endringer i formuesskatten | 500,0 | 615,0 |
Økte avskrivningssatser saldogruppe
c til 25 pst. Saldogruppe c gjelder lastebiler,
vogntog, varebiler, busser mv. | -160,0 | -380,0 |
Økte avskrivningssatser saldogruppe
d til 25 pst. Saldogruppe d gjelder inventar,
maskiner, personbiler mv. | -470,0 | -1 200,0 |
Øke avskrivningssatsen for maskiner
med 5 pst. under forutsetning av investeringen har påvist miljøeffekt
og medfører økt energieffektivisering | -50,0 | -100,0 |
Kapitalfunn-ordning (business angels) | 0,0 | -600,0 |
Innføre rett til minstefradrag for selvstendig
næringsdrivende som alternativ til
fradrag for kostnader | -1 100,0 | -1 100,0 |
Ekstra jordbruksfradrag på 20 000 kroner
for bønder som driver eller legger om til økologisk produksjon | -3,0 | -3,0 |
Øke fiskerfradraget til 175 000 kr. | -21,0 | -26,0 |
Innføre fondsordning for å likebehandle/likebeskatte
enkeltpersonforetak og as | 0,0 | 0,0 |
Skattefunn: Fjerne ordningen om maksimal
timesats på 600 kroner | 0,0 | -270,0 |
Skattefunn: Fjerne begrensningen på
antall timer egne ansatte kan godskrive
ordningen | 0,0 | -5,0 |
Skattefunn: Ekstra kriterium for fradrag
for FoU knyttet til klima, miljø og
energieffektivisering på hhv. 2 mill. kroner for bedriftsintern
støtte og 4 mill. kroner for bedriftsekstern støtte | 0,0 | -10,0 |
Generelt skattefritak for forskningsinstitutter | 0,0 | -20,0 |
Skattefradrag for gaver til frivillige
organisasjoner fra bedrifter inntil 100 000 kr. | -10,0 | -40,0 |
Ingen arbeidsgiveravgift for de første
tre årene for foretak med færre enn 5 ansatte | -140,0 | -165,0 |
Heve maksimalt sparebeløp i OTP for
enkeltpersonforetak til 6 pst. | -200,0 | -200,0 |
Endre regler for forskuddsskatt-innbetaling
for selvstendig næringsdrivende. | 0,0 | 0,0 |
Innføre en helsemyggordning | 0,0 | 0,0 |
Sum skattelette næringsliv | -2 154,0 | -4 119,0 |
Heve engangsavgiften avgiftsgruppe C
(campingbiler) m.m. til 40 pst. av gruppe A (personbiler) | 120,0 | 130,0 |
Innføre fritak for effektavgift i engangsavgiften
for alle biler med CO2-utslipp under
50 g/km | -325,0 | -350,0 |
Øke vektfradraget i engangsavgiften
med 25 pst. for biogasskjøretøy | 0,0 | 0,0 |
Øke vektfradraget i engangsavgiften
med 25 pst. for ladbare hybridbiler | -480,0 | -525,0 |
Gå imot regjeringens forslag om å redusere
engangsavgiften for motorsykler og
snøscootere med 30 pst. | 90,0 | 100,0 |
Gå mot regjeringens forslag om å fjerne
årsavgiften på campingvogner | 70,0 | 70,0 |
Gå mot regjeringens forslag om å redusere
vektårsavgiften for tyngre kjøretøy | 200,0 | 200,0 |
Gå mot regjeringens forslag om å redusere
omregistreringsavgiften | 660,0 | 660,0 |
Sum endringer bilavgifter | 335,0 | 285,0 |
Gå imot regjeringens forslag om å ikke
prisjustere bensinavgiften | 100,0 | 110,0 |
Økt bensinavgift | 440,0 | 480,0 |
Innføre samme veibruksavgift for fossil
gass som for bensin | 80,0 | 90,0 |
Gå mot regjeringens forslag om å ikke
prisjustere autodieselavgiften | 190,0 | 200,0 |
Økt autodieselavgift | 1 200,0 | 1 310,0 |
Reversering av økt autodieselavgift
for biodiesel | -370,0 | -400,0 |
Oppheve avgiftsfritak for diesel til
båtmotorer | 35,0 | 40,0 |
Økt elavgift 2,5 øre/kWh | 1 185,0 | 1 590,0 |
Heve redusert sats i elavgiften til
2,5 øre kWh | 205,0 | 270,0 |
Innføre fritak for elavgift for elektrisitet
brukt som drivstoff i ferger, skip,
lastebiler, busser og landstrøm (for båter) | -1,0 | -1,0 |
Øke grunnavgiften på mineralolje med
0,5 kr literen. | 505,0 | 550,0 |
Gå imot regjeringens forslag om å oppheve
avgiftsfritaket på spillolje/øke smøreoljeavgiften | -65,0 | -70,0 |
Økt CO2-avgift
på bensin og diesel med 25 øre literen. | 820,0 | 900,0 |
Oppheve fritaket for CO2-avgift
på mineralske produkter som gir kvotepliktig
utslipp etter klimakvoteloven. | 140,0 | 150,0 |
Samme CO2-avgift
på innenriks flytransport som for bilbensin. | 165,0 | 180,0 |
Samme CO2-avgift
på gasskraftverket ved Mongstad som Snøhvit | 210,0 | 230,0 |
Økt svovelavgift, 5 øre liter | 26,0 | 28,0 |
Økt miljøavgift på HFK og PFK, ca. 10
pst. | 27,0 | 30,0 |
Økt NOX-avgift,
ca. 10 pst. | 3,0 | 3,0 |
Avvikle dagens grunnavgift på engangsemballasje
og erstatte den med en avgift på all fossil plastemballasje. | 0,0 | 0,0 |
Miljøavgift på plastposer, kr 1,00 pr
pose | 800,0 | 800,0 |
Ny miljøavgift på flyreiser etter tysk
modell | 2 000,0 | 2 000,0 |
Reduksjon i landingsavgiften på 25 pst.
for fly som går på biodrivstoff | 0,0 | 0,0 |
Ny miljøavgift på deponi av gruveavfall | 400,0 | 400,0 |
Sum økte miljøavgifter | 8 095,0 | 8 890,0 |
Omlegging av matmomsen: Null moms på frukt og grønt og økologiske
matvarer. Full moms på all øvrig mat, men
den generelle momssatsen reduseres fra 25 til
24 prosent. | - 1 700,0 | -2 000,0 |
Teknologinøytralt momsfritak for aviser
og tidsskrift. | -60,0 | -150,0 |
Grensen for moms- og tollfri import
heves til 350 kroner | 70,0 | 90,0 |
Heve omsetningsgrensen til 3 mill. kroner
for rett til årlig oppgavetermin vedr mva. | 0,0 | 0,0 |
Gå mot regjeringens forslag om å heve
omsetningsgrensen til 150 000 kr for å
komme inn i mva.-registeret. | -100,0 | -125,0 |
Oppheve regler i mva.-loven om bruk
av egen kompetanse på fritiden til egen
eiendom for enkeltpersonforetak | 0,0 | 0,0 |
Sum endringer momssystemet | -1 790,0 | -2185,0 |
Heve alle tobakksavgifter med 10 pst | 460,0 | 500,0 |
Avvikle taxfree-ordningen for tobakksvarer | 1 200,0 | 1 300,0 |
Sum øvrige skatte-
og avgiftsforslag | 1 660,0 | 1 800,0 |
Sum alle skatte- og
avgiftsforslag (skjerpelse)
(før petroleumsskatt) | 3 717,0 | 1 543,0 |
Stramme inn friinntekten
i petroleumsskatten med 1 prosentpoeng | 1 350,0 | 2 700,0 |
Økt CO2-avgiften
på petroleumsvirksomhet med 50 øre per standard kubikkmeter (netto) | 700,0 | 700,0 |
Sum skatteskjerpelser,
petroleumssektoren | 2 050,0 | 3 400,0 |
Sum alle skatte- og
avgiftsforslag (skjerpelse)
(etter petroleumsskatt) | 5 767,0 | 4 943,0 |
Dette medlem viser for øvrig
til Innst. 2 S (2014–2015), rammeområde 21 og Innst. 4 L (2014–2015)
for en detaljert beskrivelse av dette medlems forslag
til endringer i skatte- og avgiftsopplegget.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke at små forskjeller er en forutsetning for et godt samfunn.
Store økonomiske forskjeller betyr skeivfordeling av makt og muligheter.
Internasjonale sammenligninger viser at store forskjeller fører
til negative konsekvenser, som lavere tillit, dårligere helse og
høyere kriminalitet. Men store forskjeller er også negativt for
økonomien som helhet. En god økonomisk politikk for alle må derfor innebære
en målrettet politikk for å redusere forskjellene i samfunnet. Dette
medlem foreslår derfor å øke omfordelingen innenfor skattesystemet
slik at de som har de høyeste formuene og inntektene bidrar mer,
mens de som har vanlige inntekter betaler noe mindre skatt. Dette
medlem merker seg at Sosialistisk Venstreparti som eneste
parti foreslår et reelt grønt skatteskifte, der vanlige og lavere
inntekter skattlegges mindre, som gir rom for økte grønne avgifter.
Selv med økt veibruksavgift på drivstoff og økt elavgift vil en
vanlig lønnsmottaker gå i pluss med Sosialistisk Venstrepartis skatteopplegg,
fordi regningen for det grønne skiftet i større grad tas av personer
med høye inntekter og store formuer. Dette medlem mener
et grønt skatteskifte kun kan fungere om skattesystemet også er
mer omfordelende, og merker seg at folk flest kommer betydelig bedre
ut av Sosialistisk Venstrepartis skatteopplegg, enn med både regjeringens
forslag og de øvrige opposisjonspartiene.
Dette medlem vil minne om at
Norge og verden står overfor store klimautfordringer i årene som kommer.
Utslippene fra fossile energikilder må reduseres dramatisk om katastrofale
klimaendringer skal unngås. I tillegg må det investeres i infrastruktur
for å håndtere de klimaendringene som allerede er i gang. Dette
medlem mener dette er fullt mulig å gjennomføre, men det
krever politisk vilje. Norge har et spesielt ansvar for å lede an
i omstillingen til det utslippsfrie samfunnet. Dette medlem vil
peke på at utfordringene for Norges del er ekstra store siden landet
i for stor grad er avhengig av oljen, samtidig som landbasert industri
sliter i konkurranse med oljesektoren. Dette medlem foreslår
derfor skattegrep som flytter ressurser fra oljeindustrien til landbasert
næringsliv. Dette medlem foreslår å senke bedriftsskatten
samtidig som de urettferdige subsidiene oljenæringa får gjennom
skattesystemet, fjernes.
Dette medlem viser til at Norge,
på grunn av de høye inntektene fra oljevirksomheten, har et langt lavere
skattenivå enn landet ellers ville hatt med det samme nivået på
velferdstjenestene. Inntektene fra oljevirksomheten har blitt forvaltet
på en måte som kommer fellesskapet til gode. Samtidig brukes det hvert
år stadig mer oljepenger. Det siste året har bruken av oljepenger
økt kraftigere enn normalt. Den landbaserte industrien blir sterkt
påvirket av oljepengebruk og påfølgende økt kronekurs. Men dette
er også et spørsmål om fordeling. Et unødvendig høyt forbruk av
oljepenger i dag innebærer at Stortinget skyver regningen over til
fremtidens generasjoner. Når oljepenger i tillegg blir brukt for
å smøre skattekuttene fra regjeringen, flyttes formue fra bunnen
av havet og til dem som har mest fra før. Dette medlem foreslår
derfor å senke oljepengebruken betydelig i årets budsjett.
Dette medlem mener finanskrisen
har sitt utspring i for store økonomiske forskjeller verden over. Men
det er også et resultat av en finanssektor som har vært for dårlig
regulert. I Norge finnes en forholdsvis streng regulering av finanssektoren,
men fortsatt betaler sektoren langt mindre skatt enn resten av næringslivet.
Etter finanskrisen satte forrige regjering ned et finanskriseutvalg
som gikk igjennom årsakene til finanskrisen. En av tingene de trakk
fram var at finanssektoren blir subsidiert gjennom at de i hovedsak
er fritatt for å betale merverdiavgift. Dette medlem foreslår
derfor at det innføres merverdiavgift også for finansielle tjenester.
Dette har også positive ringvirkninger for resten av næringslivet.
Dette medlem minner om at dersom
skatte- og avgiftsnivået for 2015 hadde vært på samme nivå som i
2013, ville fellesskapet hatt i overkant av 15 mrd. kroner i høyere
skatteinntekter. Dette medlem foreslår i dette budsjettet
å øke skattenivået tilbake til dette nivået. I tillegg kommer inntektene
fra innføringen av merverdiavgiften i finanssektoren. Det gir rom
til å bruke mindre oljepenger, omfordele, styrke velferden og investere
i framtidas næringsliv. Samlet sett er dette grep som omfordeler
og legger til rette for nye næringer.
Dette medlem er overrasket over
at regjeringen ikke presenterer noen skatte- og avgiftsgrep som i
vesentlig grad bidrar til grønn omstilling, og foreslår derfor skatte-
og avgiftsendringer som forsterker satsingen på å kutte utslipp
og gjøre klimateknologi lønnsomt. Økte avgifter på CO2 vil gjøre de fornybare alternativene
til fossil fyringsolje mer lønnsomt, og endring i ulike drivstoff-
og bilavgifter vil også fremme utslippskutt og nullutslippsteknologi
i transportsektoren.
Sosialistisk Venstrepartis
skatte- og avgiftsopplegg for 2015:
Skatteendringer | Påløpt
(mill. kroner) | Bokført
(mill. kroner) |
| | |
Formuesskatt: Sats 1,1 pst. Bunnfradrag
1 mill. kroner. Verdsetting av sekundærbolig og næringseiendom 90
pst. | 7240 | 5620 |
Innføring av progressiv formuesskatt:
0,2 pst. tilleggssats på formue over 20 mill. kroner | 680 | 620 |
Merverdiavgift på finansielle tjenester
og avgift på margininntekter | 8500 | 7000 |
Redusere skattesats for alminnelig inntekt
til 26 pst. | -11200 | -9000 |
Redusere skattesats for næringsinntekt
til 26 pst. | -2700 | 0 |
Toppskatten. Beholde eksisterende innslagspunkt
på 2014-nivå. Øke sats i trinn 1 til 12 pst. og trinn 2 til 15 pst.
Innføre nytt trinn 3 på 25 for inntekter over 1,5 mill. kroner. | 13210 | 10570 |
Øke minstefradraget til 48 pst. | -475 | -380 |
Øke minstefradraget i pensjonsinntekt
til 34 pst. | -410 | -330 |
Økt øvre grense i sjømannsfradraget
i takt med lønnsveksten. | -11 | -9 |
Økt øvre grense i fiskerfradraget i
takt med lønnsveksten. | -6 | -4 |
Øke sats i fiskerfradraget fra 30 til
35 pst. | -10 | -8 |
Økt øvre grense i jordbruksfradraget | -21 | -17 |
Øke sats i jordbruksfradraget fra 38
til 42 pst. | -13 | -10 |
Øke fagforeningsfradraget til 4000 | -40 | -30 |
Øke grunnrenteskatt for vannkraftproduksjon
til 32 pst. | 150 | 0 |
Sum skatt | 14894 | 14022 |
| | |
Avgifter | | |
Gå imot forslag økt avgiftsfri grense
for privat innførsel av varer | 180 | 150 |
Gå imot forslag om å øke beløpsgrensen
for mva.-registrering | -125 | -100 |
Nullmoms på aviser. Innføring fra 1.
juli | -75 | -62,5 |
Endring alkoholavgift | 155 | 140 |
Reversere årsavgiftreduksjon for campingtilhengere | 70 | 70 |
Reversere forslag om reduksjon i engangsavgift
på motorsykler og snøscootere | 100 | 90 |
Reversere forslag om redusert omregistreringsavgift | 660 | 660 |
Gjeninnføre båtmotoravgiften | 215 | 195 |
Fritak elavgift elbusser | -0,016 | -0,012 |
Fritak elavgift skip | -1 | -0,75 |
Øke elavgiften med 3 øre per kWh | 1880 | 1410 |
Flyseteavgift på 100 kr per billett | 2450 | 2450 |
Oppheve avgiftsfritak for diesel til
båtmotorer | 40 | 35 |
Momsfritak for elsykkel | -80 | -65 |
Gå mot forslaget om økt nedre grense
for statlig grunnrenteskatt | 20 | 0 |
Øke CO2-avgiften
for mineralolje med 50 øre | 1050 | 970 |
Innføre grunnavgift på gass til oppvarming
på 1,55 kr/Sm3 | 150 | 135 |
Øke avgift på HFK/PFK til 500 kr/tonn | 190 | 180 |
Gå imot forslaget om oppheving av avgiftsfritak
for spillolje | -70 | -65 |
Senke nedre grense i CO2-komponenten
i engangsavgifta til 100 g | 400 | 370 |
Senke effektsatsen til 125 | -230 | -210 |
Øke vektfradrag for ladbare hybridbiler
til 25 pst. | -300 | -275 |
Innføre veibruksavgift på gass | 90 | 80 |
Fjerne veibruksavgiften på autodiesel
for biodiesel og bioetanol som tilfredsstiller EUs bærekraftskriterier | -400 | -370 |
Øke veibruksavgift for diesel (unntatt
biodiesel som oppfyller bærekraftskriteriene) med prisjustering
+ 50 øre | 1525 | 1400 |
Øke veibruksavgift for bensin med prisjustering
med prisjustering + 50 øre | 575 | 530 |
Sum avgift | 8 469 | 7 717 |
Sum skatte- og avgiftsendringer | 23 363 | 21 739 |
Forslag under strek | | |
Redusere subsidieringen av oljenæringen
ved å fjerne friinntekten for investeringer på sokkelen | 2100 | 1050 |
Fordelingseffekt av Sosialistisk
Venstrepartis skatteopplegg sammenlignet med 2014 (anslag i kroner
på utslag av endring i skattesats, toppskatt, minstefradrag og gjeninnføring
av formuesskatten)
Bruttoinntekt | Gjennomsnittlig endring
i inntektsskatt | Gjennomsnittlig endring
i formuesskatt | Totalt |
| | | |
0 – 150 000 kr | -400 | 100 | -300 |
150 000 – 200 000 kr | -1 100 | 100 | -1 000 |
200 000 – 250 000 kr | -1 400 | 200 | -1 200 |
250 000 – 300 000 kr | -1 600 | 200 | -1 400 |
300 000 – 350 000 kr | -1 800 | 200 | -1 600 |
350 000 – 400 000 kr | -2 300 | 200 | -2 100 |
400 000 – 450 000 kr | -2 800 | 200 | -2 600 |
450 000 – 500 000 kr | -3 200 | 200 | -3 000 |
500 000 – 600 000 kr | -2 700 | 300 | -2 400 |
600 000 – 750 000 kr | -100 | 400 | 300 |
750 000 – 1 mill. kr | 3 700 | 700 | 4 400 |
1 mill. kr – 2 mill. kr | 12 831 | 1 700 | 14 531 |
2 mill. kr og over | 91 653 | 14 900 | 106 553 |
Tabellen har kun opplysninger fra partifraksjoner
dersom disse avviker fra forslag fremmet i Prop. 1 LS (2014–2015):
| Prop. 1 LS (2014–2015) | H og FrP etter budsjett-
forlik med KrF og V | A | KrF | Sp | V | SV |
| | | | | | | |
Skatt på alminnelig
inntekt | | | | | | | |
Personer1 | 27 pst. | | 27,6 pst. | | 28 pst | | 26 pst. |
Bedrifter2 | 27 pst. | | | | | | 26 pst. |
| | | | | | | |
Toppskatt | | | | | | | |
Trinn 1 | | | | | | | |
Innslagspunkt | 552 300 kr | 550 550 kr | 527 400 kr | 544 800 kr | 527 400 kr | 560 000 kr | 527 400 kr |
Sats3 | 9,0 pst. | | | | | | 12,0 pst. |
Trinn 2 | | | | | | | |
Innslagspunkt | 885 600 kr | | 885 600 kr | | 857 300 kr | | 857 300 kr |
Sats | 12,0 pst. | | | | | | 15,0 pst. |
Ny: Trinn 3 | | | | | | | |
Innslagspunkt | - | | | | | | 1 500 000 kr |
Sats | - | | | | | | 25,0 pst. |
| | | | | | | |
Trygdeavgift | | | | | | | |
Nedre grense for å betale trygdeavgift | 49 650 kr | | 39 600 kr | | 59 650 | | |
Opptrappingssats | 25,0 pst. | | | | | | |
Sats | | | | | | | |
Lønnsinntekt | 8,1 pst. | 8,2 pst. | 7,8 pst. | | 8,2 pst | 8,5 pst. | |
Fiske, fangst og barnepass4 | 8,1 pst. | 8,2 pst. | 7,08 pst. | | 7,08 pst | 8,5 pst. | |
Annen næringsinntekt | 11,3 pst. | 11,4 pst. | 10,28 pst. | | | | |
Pensjonsinntekt mv. | 5,1 pst. | | 4,7 pst. | | | | |
Pensjonsinntekt som følge av AFP | - | | | | | 6,0 pst. | |
| | | | | | | |
Arbeidsgiveravgift | | | | | | | |
Sone I | 14,1 pst. | | | | | | |
Sone Ia | 14,1 pst. | | | | | | |
Sone II | 10,6 pst. | | | | | | |
Sone III | 6,4 pst. | | | | | | |
Sone IV | 5,1 pst. | | | | | | |
Sone IVa | 7,9 pst. | | | | | | |
Sone V | 0,0 pst. | | | | | | |
| | | | | | | |
Høyeste effektive
marginale
skattesatser | | | | | | | |
Lønnsinntekt ekskl. arbeidsgiveravgift
| 47,1 pst. | 47,2 pst. | 47,4 pst. | | 48,2 pst. | 47,5 pst | 59,1 pst. |
Pensjonsinntekt5 | 44,1 pst. | | 44,3 pst. | | 45,1 pst. | | 56,1 pst. |
Pensjonsinntektsom
følge av AFP | - | | | | | 45,0 pst. | |
Næringsinntekt4 | 50,3 pst. | 50,4 pst. | 49,9 pst. | | 51,3 pst. | | 62,3 pst. |
Utbytte og uttak6 | 46,7 pst. | | 47,1 pst. | | 47,4 pst. | | 45,2 pst. |
| | | | | | | |
Personfradrag | | | | | | | |
Klasse 1 | 50 400 kr | | | | 52 400 kr | 52 000 kr | |
Klasse 2 | Utgår | 74 250 kr | | 74 400 kr | 72 000 kr | | |
| | | | | | | |
Minstefradrag i
lønnsinntekt | | | | | | | |
Sats | 43,0 pst. | | | | 44,0 pst. | 47,0 pst. | 48,0 pst. |
Nedre grense | 4 000 kr | | | | | | |
Øvre grense7 | 87 950 kr | 89 050 kr | | | 92 000 kr | 94 000 kr | |
| | | | | | | |
Minstefradrag i
pensjonsinntekt | | | | | | | |
Sats | 29,0 pst. | | | | 30,0 pst. | 30,0 pst. | 34,0 pst. |
Nedre grense | 4 000 kr | | | | | | |
Øvre grense | 72 200 kr | | | | 73 000 kr | 74 000 kr | |
| | | | | | | |
Særskilt fradrag
i arbeidsinntekt8 | 31 800 kr | | | | 32 849 kr | | |
| | | | | | | |
Særfradrag for
uførhet mv. | Utgår | | | | | | |
| | | | | | | |
Særfradrag for
enslige
forsørgere | 48 804 kr | | | | 50 415 kr | 52 000 kr | |
| | | | | | | |
Særfradrag for
62-67-åringer som bare mottar lønnsinntekt (ikke pensjonsinntekt/AFP) | - | | | | | 6 000 kr | |
| | | | | | | |
Særskilt skattefradrag
for
pensjonister | | | | | | | |
Maksimalt beløp | 30 800 kr | | | | | | |
Nedtrapping, trinn 1 | | | | | | | |
Innslagspunkt | 180 800 kr | | | | | | |
Sats | 15,3 pst. | | | | | | |
Nedtrapping, trinn 2 | | | | | | | |
Innslagspunkt | 273 650 kr | | | | | | |
Sats | 6,0 pst. | | | | | | |
| | | | | | | |
Skattebegrensningsregelen9 | | | | | | | |
Avtrappingssats | 55,0 pst. | | | | | | |
Skattefri nettoinntekt | | | | | | | |
Enslig | 135 700 kr | | | | | | |
Gift | 124 800 kr | | | | | | |
Formuestillegget | | | | | | | |
Sats | 1,5 pst. | | | | | | |
Enslig | 200 000 kr | | | | | | |
Gift | 100 000 kr | | | | | | |
| | | | | | | |
Særskilt fradrag
i Finnmark og Nord-Troms | | | | | | | |
Klasse 1 | 15 500 kr | | | | 25 500 kr | | |
Klasse 2 | Utgår | 15 500 kr | | | 25 500 kr | | |
| | | | | | | |
Sjømannsfradraget | | | | | | | |
Sats | 30,0 pst. | | | | | | |
Øvre grense | 80 000 kr | | | | 82 640 kr | | 82 640 kr |
| | | | | | | |
Fiskerfradraget | | | | | | | |
Sats | 30,0 pst. | | | | 34,0 pst. | | 35,0 pst. |
Øvre grense | 150 000 kr | | | 170 000 kr | 175 000 kr | 175 000 kr | 154 950 kr |
| | | | | | | |
Særskilt fradrag
i næringsinntekt for jordbruk mv. | | | | | | | |
Inntektsuavhengig fradrag | 63 500 kr | | | | 100 000 kr | | 65 596 kr |
Sats utover inntektsuavhengig fradrag
| 38,0 pst. | | | | | | 42,0 pst. |
Ekstra fradrag for økologisk
produksjon | - | | | | | 20 000 kr | |
Maksimalt samlet fradrag | 166 400 kr | | | | 180 000 kr | 186 400 kr | 171 891 kr |
| | | | | | | |
Minstefradrag for
selvstendig næringsdrivende | | | | | | | |
Inntektsuavhengig fradrag | - | | | | | 75 000 kr | |
| | | | | | | |
Særfradrag for
store sykdomsutgifter10 | | | | | | | |
Nedre grense | 9 180 kr | | | | | | |
| | | | | | | |
Maksimalt årlig
fradrag for innbetaling til individuell pensjonsordning | 15 000 kr | | | | | | |
| | | | | | | |
Fradrag for reiser
mellom hjem og arbeid | | | | | | | |
Sats per km | 1,50/0,70 kr | | | | 1,60 kr | | |
Nedre grense for fradraget | 15 000 kr | 16 000 kr | | | | 16 000 kr | |
| | | | | | | |
Maksimalt fradrag
for gaver til frivillige organisasjoner | 16 800 kr | 20 000 kr | | 30 000 kr | | 25 000 kr | |
| | | | | | | |
Maksimalt fradrag
for innbetalt fagforeningskontingent mv. | 3 850 kr | | 3 925 kr | | | 1 800 kr | 4 000 kr |
| | | | | | | |
Maksimalt fradrag
for energieffektiviseringstiltak i egen bolig | - | | | | | 50 000 kr | |
| | | | | | | |
Boligsparing for
ungdom under 34 år (BSU) | | | | | | | |
Sats for skattefradrag | 20,0 pst. | | | | | | |
Maksimalt årlig sparebeløp | 25 000 kr | | | | 30 000 kr | | |
Maksimalt samlet sparebeløp i ordningen
| 200 000 kr | | | | 250 000 kr | 300 000 kr | |
| | | | | | | |
Foreldrefradrag
for legitimerte utgifter til pass og stell av barn | | | | | | | |
Øvre grense | | | | | | | |
Ett barn | 25 000 kr | | | | 25 825 kr | 20 000 kr | |
Tillegg per barn utover det første | 15 000 kr | | | | 15 495 kr | 20 000 kr | |
| | | | | | | |
Skattefri kilometergodtgjørelse ved
yrkeskjøring med privatbil | | | | | | | |
Sats per kilometer til og med 10 000
km | 4,10 kr | | | | | 3,90 kr | |
Sats per kilometer over 10 000 km | 3,45 kr | | | | | 3,25 kr | |
| | | | | | | |
Formuesskatt11 | | | | | | | |
Kommune | | | | | | | |
Innslagspunkt | 1 200 000 kr | | 1 000 000 kr | 1 000 000 kr | 1 500 000 kr | 2 200 000 kr | 1 000 000 kr |
Sats | 0,7 pst. | | | | | | |
Stat | | | | | | | |
Innslagspunkt | 1 200 000 kr | | 1 000 000 kr | 1 000 000 kr | 1 500 000 kr | 2 200 000 kr | 1 000 000 kr |
Sats | 0,05 pst. | 0,15 pst. | 0,4 pst. | 0,3 pst. | 0,4 pst. | 0,3 pst. | 0,4 pst. |
Ny: Innslagspunkt trinn 2 | - | | | | | | 20 000 000 kr |
Ny: Sats trinn 2 | - | | | | | | 0,6 pst. |
Verdsettingsrabatter
(i pst. av markedsverdi) | | | | | | | |
Primærbolig | 75 pst. | | | | | | |
Næringseiendom og sekundærbolig | 20 pst. | 30 pst. | | | | | 10 pst. |
Først anskaffede sekundærbolig | 40 pst. | 30 pst. | 20 pst. | | 20 pst. | | 10 pst. |
| | | | | | | |
Avskrivningssatser | | | | | | | |
Saldogruppe a
(kontormaskiner o.l.) | 30 pst. | | | | | | |
Saldogruppe b
(ervervet forretningsverdi) | 20 pst. | | | | | | |
Saldogruppe c (vogntog, lastebiler,
busser, varebiler, drosjebiler og kjøretøy for transport av funksjonshemmede)
| 20 pst. | | | | 25 pst. | 25 pst. | |
-vogntog, lastebiler og busser | 20 pst. | 22 pst. | | | | | |
Saldogruppe d (personbiler,
maskiner og inventar mv.)12 | 20 (30) pst. | | | |
25 pst. | 25 (35) pst. Ytterligere 5 pst. for biler, maskiner etc.
med miljø- og energieffekt | |
Saldogruppe e (skip, fartøyer, rigger
mv.) | 14 pst. | | | | | | |
Saldogruppe f (fly, helikopter) | 12 pst. | | | | | | |
Saldogruppe g (anlegg for overføring
og distribusjon av el. kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak)
| 5 pst. | | | | | | |
Saldogruppe h (bygg og anlegg, hoteller
mv.) 13,14 | 4 (6/10) pst. | | | | | | |
Saldogruppe i (forretningsbygg) | 2 pst. | | | | | | |
Saldogruppe j (tekniske installasjoner
i forretningsbygg og andre næringsbygg) | 10 pst. | | | | | | |
Lønnsoppgaveplikt i organisasjoner | 6 000 kr | 8 000 kr | | | | | |
Grensen for når frivillige organisasjoner
må betale arbeidsgiveravgift per ansatt | 45 000 kr | 50 000 kr | | | | | |
Grensen for når frivillige organisasjoner
må betale arbeidsgiveravgift per organisasjon | 450 000 kr | 500 000 kr | | | | | |
Maksgrense for skattefradrag i overgangsordningen
fra gammel til ny uføretrygd | 20 000 kr | 100 000 kr | | | | | |
| | | | | | | |
Fellesskatt | | | | | | | |
For personlig skattepliktig og dødsbo
i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa,
Skjervøy og Storfjord i Troms fylke | 9,65 pst. | 9,55 pst. | | | | | |
For personlig skattepliktig og dødsbo
ellers | 13,15 pst. | 13,05 pst. | | | | | |
Maksimalt fylkeskommunalt innteksskattøre
for personlige skattytere og dødsbo | 2,60 pst. | | | | | | |
Maksimalt kommunalt innteksskattøre
for personlige skattytere og dødsbo | 11,25 pst. | 11,35 pst. | | | | | |
| | | | | | | |
Påslag ved fastsettelse av normrenten | 1,5 pst. | 1,65 pst. | 1,65 pst. | | | | |
1 For skattytere
i Nord-Troms og Finnmark er satsen 23,5 pst.
2 Særskatten for
petroleumsvirksomhet og grunnrenteskatten er henholdsvis 51 og 31
pst.
3 For skattytere
i Nord-Troms og Finnmark er satsen 7 pst. i trinn 1.
4 Næringsdrivende
innenfor fiske og fangst samt barnepass i eget hjem (barn under
12 år eller med særlig behov for omsorg og pleie) har 8,2 pst. trygdeavgift
på næringsinntekten. Lavere trygdeavgiftssats for fiske og fangst
har sammenheng med at disse næringene betaler produktavgift som
blant annet skal dekke differansen mellom 8,2 pst. og 11,4 pst.
trygdeavgift.
5 For personer som
omfattes av skattebegrensningsregelen, kan den høyeste effektive
marginale skattesatsen bli opptil 55 pst.
6 Inkludert 27 pst.
selskapsskatt.
7 Summen av minstefradraget
i lønnsinntekt og minstefradraget i pensjonsinntekt begrenses oppad
til øvre grense i minstefradraget i lønnsinntekt.
8 Skattyter som
kun har lønnsinntekt, får det høyeste av minstefradraget i lønnsinntekt
og det særskilte fradraget i arbeidsinntekt.
9 Skattebegrensningsregelen
oppheves for uførepensjonister fra 2015.
10 Særfradraget
for store sykdomsutgifter videreføres med 2014-regler.
11 Innslagspunktene
er for enslige skattytere. For ektefeller, som lignes under ett
for felles formue, er innslagspunktene det dobbelte av hva tabellen
viser.
12 Det ble innført
10 pst. startavskrivning for driftsmidler i saldogruppe d i 2014.
13 Bygninger med
så enkel konstruksjon at brukstiden må antas å ikke overstige 20
år, kan avskrives med 10 pst. Satsen på 10 pst. gjelder også anlegg
hvor brukstiden må antas å ikke overstige 20 år.
14 Husdyrbygg i
landbruket kan avskrives med en forhøyet sats på 6 pst.
Tabellen har kun opplysninger fra partifraksjoner
dersom disse avviker fra forslag fremmet i Prop. 1 LS (2014–2015):
Avgiftskategori | Prop. 1 LS (2014–2015) | H og FrP etter budsjett-forlik med KrF
og V | A | KrF | Sp | V | SV |
| | | | | | | |
Merverdiavgift, pst.
av omsetningsverdien1 | | | | | | | |
Generell sats | 25 | | | | | 24 | |
Redusert sats | 15 | | | | | Utgår | |
Lav sats | 8 | | | | | | |
| | | | | | | |
Registreringspliktgrense merverdiavgift | 150 000 kr | 50 000 kr | 50 000 kr | 50 000 kr | 50 000 kr | 50 000 kr | 50 000 kr |
| | | | | | | |
Avgift på alkoholholdige
drikkevarer | | | | | | | |
Brennevinsbaserte drikkevarer over 0,7
vol.pst., kr/vol.pst. og
liter | 7,13 | | 7,34 | 7,49 | 7,34 | | 7,84 |
Annen alkoholholdig drikk fra 4,7 til
og med 22 vol.pst.,
kr/vol.pst. og liter | 4,64 | | 4,78 | 4,87 | 4,78 | | 5,10 |
Annen alkoholholdig drikk til og med
4,7 vol.pst., kr/liter | | | | | | | |
a) 0,0 – 0,7 vol.pst. | - | | | | | | |
b) 0,7 – 2,7 vol.pst. | 3,19 | | 3,29 | 3,35 | 3,29 | | |
c) 2,7 – 3,7 vol.pst. | 11,99 | | 12,35 | 12,59 | 12,35 | | |
d) 3,7 – 4,7 vol.pst. | 20,77 | | 21,39 | 21,81 | 21,39 | | 19,73 |
| | | | | | | |
Avgift på tobakkvarer | | | | | | | |
Sigarer, kr/100 gram | 244 | | 256,2 | 268,4 | 251,32 | 268 | |
Sigaretter, kr/100 stk | 244 | | 256,2 | 268,4 | 251,32 | 268 | |
Røyketobakk, kr/100 gram | 244 | | 256,2 | 268,4 | 251,32 | 268 | |
Snus, kr/100 gram | 99 | | 104 | 108,9 | 101,97 | 109 | |
Skrå, kr/100 gram | 99 | | 104 | 108,9 | 101,97 | 109 | |
Sigarettpapir, kr/100 stk. | 3,73 | | 3,92 | 4,10 | 3,84 | 4,10 | |
| | | | | | | |
Båtmotoravgift | | | | | | | |
Fritidsbåter over 9 hk | - | | 161,5 | | 161,50 | | 161,50 |
| | | | | | | |
Engangsavgift på
kjøretøy | | | | | | | |
Personbiler mv. Avgiftsgruppe a2 | | | | | | | |
Egenvekt, kr/kg | | | | | | | |
første 1 150 kg | 39,10 | | | | | | |
neste 250 kg | 85,25 | | | | | | |
neste 100 kg | 170,52 | | | | | | |
resten | 198,31 | | | | | | |
Ladbare hybridbiler | | | | | | | |
Egenvekt, kr/kg | | | | | | | |
første 1 150 kg | - | 28,93 | 29,30 | 29,30 | 29,30 | 29,30 | 29,33 |
neste 250 kg | - | 63,09 | 63,94 | 63,94 | 63,94 | 63,94 | 63,94 |
neste 100 kg | - | 126,18 | 127,90 | 127,90 | 127,90 | 127,90 | 127,89 |
resten | - | 146,75 | 148,73 | 148,73 | 148,73 | 148,73 | 148,73 |
| | | | | | | |
Motoreffekt, kr/kW | | | | | | | |
for biler med CO2-utslipp
under 50g/km | | | 0,00 | | | 0,00 | |
første 70 kW | 0,00 | | | | | | |
neste 30 kW | 245,04 | | | | | | 125,00 |
neste 40 kW | 709,60 | | | | | | |
resten | 1 756,12 | | | | | | |
NOX-utslipp,
kr per mg/km | 47,11 | | | | | | |
CO2-utslipp,
kr per g/km | | | | | | | |
første 95 g/km | | | 0,00 | | | | |
første 100 g/km | - | | | | | | 0,00 |
første 105 g/km | 0,00 | | | | | | - |
neste 20 g/km | - | | | | | | 795,36 |
neste 15 g/km | 795,36 | | 850 | | | | - |
neste 40 g/km | 801,49 | | 900 | 961,79 | 961,79 | | |
neste 70 g/km | 1 868,43 | | 2 000 | 2 242,12 | 2242,12 | | |
resten | 2 999,70 | | 3 200 | 3 599,64 | 3599,64 | | |
fradrag for utslipp under 105 g/km,
gjelder ned til 50 g/km og kun for kjøretøy med utslipp under 105
g/km | 846,41 | 896,41 | | | | | - |
fradrag for utslipp under 100 g/km,
gjelder ned til 50 g/km og kun for kjøretøy med utslipp under 100
g/km | - | | | | | | 846,61 |
fradrag for utslipp under 50 g/km, gjelder
kun kjøretøy med utslipp under 50 g/km | 1 004,66 | 1 054,66 | | | | | |
Varebiler klasse 2. Avgiftsgruppe b3 | | | | | | | |
egenvekt, pst. av personbilavgift | 22 | | | | | | |
motoreffekt, pst. av personbilavgift
| 22 | | | | | | |
NOX-utslipp,
pst. av personbilavgift | 30 | | | | | | |
CO2-utslipp,
pst. av personbilavgift | 30 | | | | | | |
Campingbiler. Avgiftsgruppe c,4 | | | | | | | |
pst. av personbilavgift | 22 | | | | | 40 | |
Beltebiler. Avgiftsgruppe e, | | | | | | | |
pst. av verdiavgiftsgrunnlaget | 36 | | | | | | |
Motorsykler. Avgiftsgruppe f, | | | | | | | |
stykkavgift, kr | 7 895 | | 11 043 | 11 319 | 11 043 | 11 319 | 11 275 |
Motoreffekt, kr/kW | | | | | | | |
første 11 kW | 0 | | | | | | |
resten | 250,00 | | 491,44 | 502,00 | 491,44 | 502,00 | 501,76 |
Slagvolum, kr/cm3 | | | | | | | |
første 125 cm3 | 0 | | | | | | |
neste 775 cm3 | 32,14 | | 37,93 | 38,76 | 37,93 | 38,76 | 38,73 |
resten | 70,48 | | 83,17 | 85,24 | 83,17 | 85,24 | 84,92 |
Snøscootere. Avgiftsgruppe g | | | | | | | |
Egenvekt, kr/kg | | | | | | | |
første 100 kg | 13,19 | | 15,56 | 15,94 | 15,56 | 15,94 | 15,89 |
neste 100 kg | 26,38 | | 31,13 | 31,90 | 31,13 | 31,90 | 31,78 |
resten | 52,74 | | 62,23 | 63,81 | 62,23 | 63,81 | 63,54 |
Motoreffekt, kr/kW | | | | | | | |
første 20 kW | 21,19 | | 41,51 | 51,88 | 41,51 | 51,88 | 42,38 |
neste 20 kW | 42,37 | | 82,99 | 85,10 | 82,99 | 85,06 | 84,73 |
resten | 84,72 | | 165,96 | 170,10 | 165,96 | 170,10 | 169,45 |
Slagvolum, kr/cm3 | | | | | | | |
første 200 cm3 | 2,32 | | 3,25 | 4,06 | 3,25 | 4,06 | 3,32 |
neste 200 cm3 | 4,64 | | 6,49 | 6,65 | 6,49 | 6,65 | 6,63 |
resten | 9,27 | | 12,97 | 16,29 | 12,97 | 13,29 | 13,24 |
Drosje. Avgiftsgruppe h,5 | | | | | | | |
egenvekt, pst. av personbilavgift | 40 | | | | | | |
motoreffekt, pst. av personbilavgift
| 40 | | | | | | |
NOX-utslipp,
pst. av personbilavgift | 100 | | | | | | |
CO2-utslipp,
pst. av personbilavgift | 100 | | | | | | |
Veteranbiler. Avgiftsgruppe i, | | | | | | | |
stykkavgift, kr | 3 713 | 0 | | | | | |
Minibusser. Avgiftsgruppe j,6 | | | | | | | |
pst. av personbilavgift | 40 | | | | | | |
| | | | | | | |
Årsavgift, kr/år | | | | | | | |
Bensinbiler og dieselbiler med fabrikkmontert
partikkelfilter | 3 060 | | | | | | |
Dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter
| 3 565 | | | | | | |
Campingtilhengere | 0 | | 1120 | | | 1 148 | 1 120 |
Motorsykler | 1 875 | | | | | | |
Traktorer, mopeder mv. | 435 | | | | | | |
| | | | | | | |
Vektårsavgift, kr/år | varierer | Se omfattende tabell i innstillingens
punkt 7.4.4 | | | | | |
| | | | | | | |
Omregistreringsavgift | varierer | | | | | | |
| | | | | | | |
Veibruksavgift
på drivstoff,
kr/liter | | | | | | | |
Bensin7 | 4,87 | | 4,97 | 4,97 | 4,97 | 5,47 | 5,47 |
Autodiesel8 | 3,82 | | 3,90 | 3,90 | 3,90 | 4,42 | 4,40 |
Biodiesel som oppfyller
bærekraftskriteriene | 1,91 | | 1,95 | 1,95 | 0 | 0 | |
Naturgass kr per Sm3 | - | 5,95 | | | | | |
LPG kr/kg | - | 6,91 | | | | | |
| | | | | | | |
Avgift på elektrisk
kraft, øre/kWh | | | | | | | |
Generell sats | 12,65 | 13,65 | | 13,65 | 13,65 | 15,15 | 15,65 |
Redusert sats | 0,45 | | | | | 2,5 | |
| | | | | | | |
Grunnavgift på
mineralolje mv. | | | | | | | |
Mineralolje, kr/liter | 1,590 | | 1,67 | | | 2,090 | |
Mineralolje i treforedlingsindustrien,
produksjon av fargestoffer og pigmenter, kr/liter | 0,126 | | | | | | |
Gass til oppvarming | - | | | | | | 1,55 |
Avgift på smøreolje, kr/liter
| 2,59 | 1,98 | | | | 1,94 | |
| | | | | | | |
CO2-avgift | | | | | | | |
Petroleumsvirksomhet, kr/liter eller
Sm3 | 1,00 | | | | | 1,50 | |
Mineralolje generell sats, kr/liter
| 0,90 | | 0,93 | | | 1,15 | 1,40 |
Mineralolje ilagt veibruksavgift, kr/liter
| 0,63 | | | | | 0,88 | |
Mineralolje til innenriks kvotepliktig
luftfart, kr/liter | 0,57 | 1,05 | | 2,07 | | 1,20 | |
Mineralolje til annen innenriks luftfart,
kr/liter | 0,86 | 1,05 | | | | 1,20 | |
Mineralolje til treforedlings-, sildemel-
og fiskemelindustrien, kr/liter | 0,31 | | | | | | |
Mineralolje til fiske og fangst i nære
farvann, kr/liter | 0,27 | | | | | | |
Mineralolje til fiske og fangst i fjerne
farvann, kr/liter | - | | | | 0,27 | | |
Mineralolje til skip i utenriksfart
| - | | | | 0,27 | | |
Mineralolje til fly i utenriksfart | - | | | | 0,27 | | |
Bensin, kr/liter | 0,95 | | | | | 1,20 | |
Naturgass, kr/Sm3 | 0,67 | | | | | | |
Naturgass til bruk i gasskraftverk,
kr/Sm3 | - | | | | | 1,00 | |
LPG, kr/kg | 1,01 | | | | | | |
Redusert sats for naturgass,
kr/Sm3 | 0,05 | | | | | | |
| | | | | | | |
Svovelavgift, kr/liter
| 0,081 | | | | | 0,086 | |
| | | | | | | |
Avgift på utslipp
av NOX, kr/kg | 17,69 | 19,19 | | | 20,69 | 19,69 | |
| | | | | | | |
Avgift på sluttbehandling
av avfall, kr/tonn | | | | | | | |
Avgift på biologisk nedbrytbart avfall
som deponeres etter dispensasjon gitt fra forurensningsmyndighetene
| 0 | | | | | | |
Avgift på deponering av annet avfall | 0 | | | | | | |
| | | | | | | |
Avgift på trikloreten
(TRI) og tetrakloreten (PER), kr/kg | 68,05 | | | | | | |
| | | | | | | |
Avgift på HFK og
PFK, kr/tonn CO2-ekvivalenter | 337 | 354 | 354 | 367 | | 362 | 500 |
| | | | | | | |
Avgift på sjokolade-
og sukkervarer mv., kr/kg | 19,31 | | | | | | |
| | | | | | | |
Avgift på alkoholfrie
drikkevarer | | | | | | | |
Ferdigvare, kr/liter | 3,19 | | 3,35 | | | | |
Konsentrat (sirup), kr/liter | 19,43 | | 20,40 | | | | |
| | | | | | | |
Sukkeravgift, kr/kg
| 7,47 | | | | | | |
| | | | | | | |
Avgift på drikkevareemballasje, kr/stk. | | | | | | | |
Grunnavgift, engangsemballasje | 1,12 | | | | | | |
Miljøavgift | | | | | | | |
a) Glass og metall | 5,45 | | | | | | |
b) Plast | 3,29 | | | | | | |
c) Kartong og papp | 1,35 | | | | | | |
| | | | | | | |
Miljøavgifter | | | | | | | |
Plastposeavgift kr/stk. | - | 1,5 | | 1,5 | 1,0 | 1,0 x) | |
Papirposeavgift kr/stk. | - | 1,5 | | 3,0 | | | |
Flyavgift | - | | | | | Varierer | |
Flyseteavgift kr/billett | - | | | | | | 100 |
Avgift på deponi av gruveavfall, kr/tonn
| - | | | | | 50,0 | |
| | | | | | | |
Dokumentavgift, pst.
av salgsverdi | 2,5 | | | | | | |
X I Senterpartiets
forslag til poseavgift innkreves ikke avgift på poser basert på
bioplast og papir.
1 Endring i merverdiavgift
er oppgitt i prosentenheter.
2 Gruppe a: Personbiler,
varebiler klasse 1 og busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser.
For kjøretøy der CO2-utslipp ikke er oppgitt,
brukes slagvolum som avgiftskomponent.
3 Gruppe b: Varebiler
klasse 2. Endring oppgitt i prosentenheter. Høyeste trinn i CO2-komponenten gjelder ikke for gruppe
b, og nest høyeste trinn er på 25 pst. av avgiften for personbiler.
4 Gruppe c: Campingbiler.
Endring oppgitt i prosentenheter. Ilegges ikke NOX-komponent.
5 Gruppe h: Drosje
og transport av funksjonshemmede. Endring oppgitt i prosentenheter.
De to høyeste trinnene i CO2-komponenten gjelder
ikke for gruppe h.
6 Gruppe j: Busser
under 6 meter med inntil 17 sitteplasser, hvorav minst 10 er montert
i fartsretningen. Endring oppgitt i prosentenheter. Høyeste trinn
i CO2-komponenten gjelder ikke for gruppe
j. Ilegges ikke NOX- komponent.
7 Bensin som har
et svovelinnhold på 10 ppm eller lavere.
8 Diesel som har
et svovelinnhold på 10 ppm eller lavere. Satsen gjelder også biodiesel
som ikke oppfyller bærekraftskriteriene.
Regjeringen foreslår å øke bunnfradraget i formuesskatten
fra 1 mill. kroner til 1,2 mill. kroner (2,4 mill. kroner for ektepar),
jf. proposisjonens punkt 3.1 og forslag til Stortingets skattevedtak
for inntektsåret 2015 kapittel 2.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Regjeringen foreslår å redusere den statlige
satsen i formuesskatten med 0,25 prosentenheter slik at samlet formuesskattesats
(inkludert den kommunale satsen) blir 0,75 pst., jf. proposisjonens
punkt 3.1 og forslag til skattevedtak kapittel 2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partiene ble enighet
om å øke den statlige satsen med 0,1 prosentenhet sammenlignet med
regjeringens forslag, til 0,85 pst.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret
2015 med følgende endringer:
Kapittel 2 – Formuesskatt til staten og kommunene
§ 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skattyter
og dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt
til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som
overstiger 1 200 000 kroner. Satsen skal være 0,15 pst.
Ektefeller som lignes under ett for begges formue,
jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen
av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 2 400 000
kroner. Satsen skal være 0,15 pst.
§ 2-2 Formuesskatt til staten – upersonlig
skattyter
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven
§ 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt
etter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med
0,15 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri.
§ 2-3 Formuesskatt til kommunene
Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter
ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel
2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4,
skal ha et fradrag i formuen på 1 200 000 kroner. For ektefeller
som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10,
skal fradraget være 2 400 000 kroner. Når skattyter har formue i
flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30
første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være
høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats
er vedtatt av kommunen.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2015 hvor Venstre foreslo
å reversere den foreslåtte reduksjonen i satsen for formuesskatt,
men i stedet øke innslagspunktet fra regjeringens forslag på 1,2
mill. kroner til 2,2 mill. kroner. Dette ville ha medført at om lag
270 000 færre ville ha betalt formuesskatt i 2015, deriblant et
betydelig antall selvstendig næringsdrivende og eiere av mindre
bedrifter.
Som følge av budsjettavtalen av 21. november 2014
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
fremmer dette medlem ikke alternative forslag når
det gjelder formuesskatt i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til regjeringens forslag om redusert formuesskatt, og den massive
kritikken forslaget har fått i offentligheten. Formuesskatten er
en viktig del av skattesystemets omfordelende egenskaper. En svekkelse
av denne vil medføre at noen av de rikeste menneskene i landet får
svært store skattelettelser, noe som vil føre til ytterligere økte
økonomiske forskjeller mellom folk. Selv etter mange forsøk har
regjeringen ikke klart å rettferdiggjøre lettelser i formuesskatten,
verken med eksempler eller med forskning. Dette medlem viser
i denne sammenheng til Finansdepartementets svar på spørsmål nr. 12
om statsbudsjettet fra Sosialistisk Venstreparti, hvor Finansdepartementet
svarer at:
«[…]formuesskatten i første rekke vil påvirke sparingen.
Det antas følgelig at eventuelle virkninger på sysselsettingen vil
være relativt beskjedne.»
Dette medlem peker på at for
mange utgjør formuesskatten mesteparten av det de betaler i skatt. En
fjerning av formuesskatten vil dermed medføre at flere personer
blir nullskattytere, eller tilnærmet nullskattytere. Dette
medlem viser til Finansdepartementets svar på spørsmål nr.
14 fra Sosialistisk Venstreparti. Der spørres det om hvor mange
flere som vil bli nullskattytere, her definert som personer som betaler
mindre enn 5 pst. av inntekten i skatt, om formuesskatten hadde
blitt fjernet helt. Et slikt grep ville, sammenlignet med reglene
for 2014, ført til at om lag 60 000 flere personer ville blitt nullskattytere
eller tilnærmet nullskattytere. Endringen regjeringen foreslår for
2015 vil alene føre til at 44 000 nye personer blir nullskattytere
eller tilnærmet nullskattytere. Dette medlem peker
på at skattesystemets legitimitet er avhengig av at alle betaler
inn til fellesskapet. Denne legitimiteten blir nå utfordret av regjeringen.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett. Der foreslås det at formuesskatten
økes tilbake til nivået i 2013 med en samlet sats på 1,1 pst. og
bunnfradrag på 1 mill. kroner. I tillegg foreslås det at verdsettingsrabattene
for sekundærbolig og næringseiendom reduseres til 10 pst. Det foreslås
også at formuesskatten i større grad skal bli progressiv, ved at
det innføres en ny sats på formue over 20 mill. kroner med en tilleggssats
på 0,2 pst.
Formuesverdsetting behandles i Innst. 4 L (2014–2015).
Nedre grense i minstefradragene foreslås holdt nominelt
uendret, jf. punkt 3.8 i proposisjonen og forslag til Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 2015 § 6-1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Øvre grense i minstefradraget for pensjonsinntekt
foreslås økt i takt med veksten i pensjonsinntekt til 72 200 kroner,
jf. proposisjonens punkt 3.2.4 og forslag til skattevedtak § 6-1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regjeringen foreslår å øke det maksimale nivået i
minstefradraget for lønn og trygd med om lag 1 000 kroner utover
lønnsjustering til 87 950 kroner, jf. proposisjonens punkt 3.2.1
og forslag til skattevedtak § 6-1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partiene ble enighet
om å øke den øvre grensen i minstefradraget fra regjeringens forslag
på 87 950 kroner til 89 050 kroner.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret
2015 med følgende endringer:
§ 6-1 Minstefradrag
Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven
§ 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800
kroner, og ikke høyere enn 89 050 kroner.
Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32
første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner,
og ikke høyere enn 72 200 kroner.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2015 hvor Venstre foreslo
å øke minstefradraget i lønnsinntekten til 94 000 kroner og øke
prosentsatsen til 47 pst. Dette må sees i sammenheng med en større
omlegging av inntektsbeskatningen der både personfradrag og innslagspunkt
for toppskatt også ble økt, mot en økning i trygdeavgiften slik
at alle inntekter under 600 000 kroner ville få en netto skattelette
i forhold til regjeringens opplegg, mens alle inntekter over 700 000
kroner ville få en netto skatteskjerpelse. Det henvises til tabell
under avsnitt 3.2.6 i denne innstilling vedrørende detaljer knyttet
til dette.
Dette medlem viser videre til
at Venstre også foreslo å heve minstefradraget i pensjonsinntekt
til 74 000 kroner og øke prosentsatsen til 30 pst.
Som følge av budsjettavtalen av 21. november 2014
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
fremmer dette medlem ikke alternative forslag når
det gjelder minstefradrag i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til de helhetlige endringsforslagene i Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett. Der foreslås det å øke satsen i minstefradraget
til 48 pst., øke øvre grense i sjømannsfradraget til 82 640 kroner,
øke sats i fiskerfradraget til 35 pst. og øke øvre grense i fiskerfradraget
til 154 950 kroner. I særskilt fradrag for næringsinntekt i jordbruk
mv. foreslås det å øke inntektsuavhengig fradrag til 65 596 kroner,
øke sats utover inntektsuavhengig fradrag til 42 pst. og øke maksimalt
samlet fradrag til 171 891 kroner. Dette har gunstige fordelingsvirkninger
og vil gi rom for den grønne skattevekslingen i vårt alternative
statsbudsjett. Minstefradrag i pensjonsinntekt foreslås økt til
34 pst.
Minstefradragssats pensjon behandles i Innst.
4 L (2014–2015).
Regjeringen foreslår å øke innslagspunktet i
trinn 1 i toppskatten med 7 500 kroner utover lønnsjustering til
552 300 kroner, jf. proposisjonens punkt 3.2.2 og forslag til Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 2015 § 3-1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partiene ble enighet
om å justere ned regjeringens forslag til økning av innslagspunktet
i trinn 1 i toppskatten fra 552 300 kroner til 550 550 kroner.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret
2015 med følgende endringer:
§ 3-1 Toppskatt
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter
skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for
den delen av inntekten som overstiger 550 550 kroner, og med 12
pst. for den delen av inntekten som overstiger 885 600 kroner i
klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark,
eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa,
Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt
til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den
inntekten som overstiger 550 550 kroner, og med 12 pst. for den
delen av inntekten som overstiger 885 600 kroner i klasse 0, 1 og
2.
Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del
av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig
under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året
han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke
er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3
første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster mv.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2015 hvor Venstre foreslo
å heve innslagspunktet i toppskatten til 560 000 kroner. Dette må
sees i sammenheng med en større omlegging av inntektsbeskatningen
der både personfradrag og minstefradrag også ble økt, mot en økning
i trygdeavgiften slik at alle inntekter under 600 000 kroner ville
få en netto skattelette i forhold til regjeringens opplegg, mens
alle inntekter over 700 000 kroner ville få en netto skatteskjerpelse.
Det henvises til tabell under avsnitt 3.2.6 i denne innstilling
vedrørende detaljer knyttet til dette.
Som følge av budsjettavtalen av 21. november 2014
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
fremmer dette medlem ikke alternative forslag når
det gjelder toppskatt i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til de helhetlige endringsforslagene i Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett. Der foreslås det å beholde innslagspunktene i
toppskatten nominelt uendret, øke satsen i trinn 1 til 12 pst. og
øke satsen i trinn 2 til 15 pst. I tillegg foreslås det å innføre
et nytt trinn 3 med innslagspunkt på 1,5 mill. kroner og sats på
25 pst.
Innslagspunktet i trinn 2 i toppskatten foreslås justert
med anslått lønnsvekst til 885 600 kroner, se proposisjonens punkt
3.2.2 og 3.2.4. jf. forslag skattevedtak § 3-1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Regjeringen foreslår å justere personfradraget
i klasse 1 med anslått lønnsvekst i 2015 på 3,3 pst. til 50 400
kroner, jf. proposisjonens punkt 3.2.4 og forslag til Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 2015 § 6-3.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2015 hvor Venstre foreslo
å heve personfradrag i skatteklasse 1 til 52 000 kroner. Dette må
sees i sammenheng med en større omlegging av inntektsbeskatningen
der både minstefradrag og innslagspunkt for toppskatt også ble økt,
mot en økning i trygdeavgiften slik at alle inntekter under 600 000
kroner ville få en netto skattelette i forhold til regjeringens
opplegg, mens alle inntekter over 700 000 kroner ville få en netto skatteskjerpelse.
Det henvises til tabell under avsnitt 3.2.6 i denne innstilling
vedrørende detaljer knyttet til dette.
Dette medlem viser videre til
at Venstre også foreslo å øke fradraget for enslige forsørgere tilsvarende
personfradraget i skatteklasse 1.
Som følge av budsjettavtalen av 21. november 2014
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
fremmer dette medlem ikke alternative forslag når
det gjelder personfradrag eller fradrag for enslige forsørgere i
denne innstilling.
Regjeringen foreslår å øke det særskilte skattefradraget
for pensjonister i takt med veksten i minste pensjonsnivå, jf. § 6-5
i forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2015.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regjeringen foreslår å fullføre utfasingen av skatteklasse
2 for ektepar i 2015, jf. proposisjonens punkt 3.4. Dette behandles
i Innst. 4 L (2014–2015) punkt 3.5.
Forslaget forutsetter også tilpasninger i Stortingets
skattevedtak § 3-1 om toppskatt og § 6-3 om personfradrag som behandles
i denne innstillingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom disse partiene, som innebærer at
skatteklasse 2 for ektepar ikke oppheves.
Flertallet viser til at nødvendige
endringer i skattevedtaket § 3-1 om toppskatt er foreslått under punkt
4.3 i denne innstillingen.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret
2015 med følgende endringer:
§ 6-3 Personfradrag
Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 50 400 kroner i
klasse 1 og 74 250 kroner i klasse 2.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens
opprinnelige forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i utgangspunktet støtter regjeringens forslag om å avvikle
skatteklasse 2, men at dette som følge av budsjettavtalen av 21. november
2014 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
videreføres.
Dette medlem fremmer således
ikke alternative forslag når det gjelder skatteklasse 2 i denne
innstilling.
Regjeringen vil øke påslaget i normrenten med 0,25
prosentenheter til 1,5 prosentenheter, slik at normrenten samsvarer
bedre med ordinære renter på boliglån.
Økningen av påslaget gjennomføres ved endring i
Finansdepartementets forskrift til skatteloven med virkning fra
1. mars 2015.
Se proposisjonens punkt 3.7.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre, der påslaget i normrenten foreslås
økt med 0,15 prosentenheter ut over regjeringens forslag. Økningen
av påslaget i normrenten gjennomføres ved endring av Finansdepartementets
forskrift til skatteloven av 19. november 1999 nr. 1158 § 5-12 A
Rentefordel ved rimelige lån i arbeidsforhold.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens
forslag.
Regjeringen foreslår at den skattefrie satsen
for kilometergodtgjørelse ved bruk av egen bil økes til 4,10 kroner
per km for reiser inntil 10 000 km, og at satsen for reiser utover
10 000 km holdes nominelt uendret på 3,45 kroner per km.
Se proposisjonens punkt 3.8.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2015 hvor Venstre foreslo
å senke den skattefrie kilometergodtgjørelsen til 2012-nivå. Dette
må sees i sammenheng med Venstres forslag om et større grønt skatteskifte på
13 mrd. kroner hvor miljøvennlig adferd belønnes.
Som følge av budsjettavtalen av 21. november 2014
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
fremmer dette medlem ikke alternative forslag når
det gjelder skattefri kilometergodtgjørelse i denne innstilling.
De kommunale skattørene foreslås redusert med 0,15
prosentenheter fra 2014 til 2015, mens de fylkeskommunale skattørene
for personlige skattytere foreslås redusert med 0,05 prosentenheter.
Skatteinntektene anslås da å utgjøre 40 pst. av kommunenes samlede
inntekter i 2015.
Satsen for fellesskatt til staten foreslås økt
fra 12,95 pst. i 2014 til 13,15 pst. i 2015, dvs. en økning med
0,2 prosentenheter. Samlet skatt på alminnelig inntekt fra personlig
skattytere utgjør dermed 27 pst.
Se proposisjonens punkt 3.9 og forslag til § 3-2 og
§ 3-8 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2015.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom disse partiene.
Flertallet viser til at budsjettavtalen
bidrar til å øke overføringene til kommuneforvaltningen med drøyt
1 1/2 mrd. kroner. Skatteandelen til kommunesektoren bringes dermed
isolert sett noe under 40 pst. av sektorens samlede inntekter. Skattørene
for kommunene foreslås økt med 0,1 prosentpoeng i forhold til forslaget
i Prop. 1 LS (2014–2015) slik at skatteandelen fortsatt blir 40
pst.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret
2015 med følgende endringer:
§ 3-2 Fellesskatt
Enhver som plikter å betale inntektsskatt til
kommunen etter skatteloven, skal betale fellesskatt til staten.
Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten
til kommunene.
Satsen for fellesskatt skal være:
For personlig skattepliktig
og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen,
Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 9,55 pst.
For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 13,05
pst.
§ 3-8 Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene
Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige
skattytere og dødsbo skal være maksimum 2,60 pst. Den kommunale
inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være
maksimum 11,35 pst.
Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget
eller kommunestyret vedtar lavere satser.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens varslede
omlegging av kommunenes inntektssystem hvor det hevdes at målet
er at «kommunene skal få beholde mer av sine egne skatteinntekter». Disse
medlemmer peker på at dette er en opplegg som vil svekke
omfordelingen mellom kommunene, og føre til at distriktskommuner, med
unntak av enkelte kommuner med vannkraftverk, vil tape store beløp.
Dette vil svekke velferden og lokaldemokratiet i distriktene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er
glad for at regjeringen så langt har satt disse endringene på vent.
Dette medlem viser til at det
i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett foreslås
å senke skatt på alminnelig inntekt for personer og bedrifter til
26 pst. Det forutsettes at skatteinntektene skal utgjøre om lag
40 pst. av kommunenes samlede inntekter i 2015.
Den skattefrie nettoinntekten for enslige og
gifte under skattebegrensningsregelen foreslås lønnsjustert, jf.
§ 6-4 i forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2015.
Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2015 foreslås
uendret for skatt til staten i §§ 3-3 – 3-6, skattesats for utbetalinger
fra individuell pensjonsavtale til bo i § 3-7, skatt etter petroleumsskatteloven
i kapittel 4, tonnasjeskatt i § 5-1, grensene i foreldrefradraget
i § 6-2 og særfradrag for enslige forsørgere i § 6-6.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2015 hvor Venstre foreslo
å endre en rekke satser, grenser og fradrag. Dette gjelder bl.a.
følgende:
Maksimalt skattefradrag
for gaver til frivillige organisasjoner økes fra 16 800 til 25 000
kroner.
Samlet sparebeløp i BSU-ordningen økes
fra 200 000 til 300 000 kroner.
Det skattefrie beløpet knyttet til kjøp
av aksjer i egen bedrift økes fra 1 500 til 5 000 kroner.
Det innføres et eget skattefradrag på
6 000 kroner for personer i aldersgruppen 62–67 år som kun mottar
lønnsinntekt.
Beløpsgrensen for skattefri inntekt (oppgavepliktig)
økes fra 1 000 kroner til 3 000 kroner.
Det innføres et skattefradrag på inntil
50 000 kroner / 27 pst. for energieffektiviseringstiltak i egen bolig
Det innføres skattefritak for arbeidsgiverfinansiert
måneds-/årskort på kollektivtransport til og fra arbeidsplass.
Fradrag for fagforeningskontingent reduseres
til 2005-nivå, tilsvarende 1 800 kroner.
Foreldrefradraget endres slik at det blir
20 000 per barn.
Firmabilbeskatningen for plug-in hybridbiler gjøres
lik som for elbiler (halv skatt)
Avskrivningssatsene i saldogruppe c og
d økes med 5 pst., og ytterligere 5 pst. i gruppe d ved påvist miljø-
og/eller energiøkonomiseringseffekt.
Det innføres rett til minstefradrag på
75 000 kroner som erstatning for fradrag for faktiske kostnader
for selvstendig næringsdrivende.
Fiskerfradraget økes fra 150 000 kroner
til 175 000 kroner.
Det innføres et ekstra jordbruksfradrag
på 20 000 kroner for økologisk produksjon.
Det innføres en Kapitalfunn-ordning som
innebærer 20 pst. skattefradrag for investeringer i mindre selskaper
gitt at investeringen blir i selskapet i minimum 3 år.
Fjerne ordningen med maksimal timesats
og begrensningene på antall timer egne ansatte kan godskrive Skattefunn-ordningen
og innføre et ekstra kriterium for fradrag for FoU knyttet til klima,
miljø og energieffektivisering på hhv. 2 mill. kroner for egenutført
FoU og 4 mill. kroner for ekstern FoU.
Heve maksimalt sparebeløp i OTP-lignende
ordninger for selvstendig næringsdrivende fra 4 til 6 pst.
Som følge av budsjettavtalen av 21. november 2014
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
fremmer dette medlem ikke alternative forslag når
det gjelder disse endringene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til de helhetlige endringsforslagene i Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett. Her foreslås det å øke fagforeningsfradraget til
4 000 kroner.
Dette medlem merker seg Finansdepartementets
vurdering av spørsmålet om man i reisefradragsordningen mellom hjem
og arbeid kan innføre en fradragssats på 10 kr per km reise med
sykkel eller gange for de første 1850 km. Finansdepartementet legger
skjønnsmessig til grunn at antallet gående og syklende øker med
25 pst. som følge av et slikt forslag. Skulle det stemme, ville
virkemidlet hatt svært stor samfunnsmessig gevinst i form av mindre
trafikkbelastning, bedre luftkvalitet og bedret folkehelse for befolkningen.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede innretning
på og konsekvenser av et mulig særskilt fradrag for arbeidsreiser
gjennomført med sykkel eller til fots.»
Dette medlem viser videre til
de helhetlige endringsforslagene i Sosialistisk Venstrepartis alternative
statsbudsjett, hvor det foreslås å senke den generelle skattesatsen
til 26 pst. For at samlet beskatning i petroleumsvirksomhet og vannkraftproduksjon
ikke skal endres, foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative
statsbudsjett å øke grunnrenteskatten for vannkraftproduksjon og
særskattesats for petroleumsvirksomhet til henholdsvis 32 pst. og
52 pst.
Se omtale i proposisjonens punkt 3.10.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom disse partiene, som bidrar til
å øke rammen for støtte til Enøk-tiltak i hjemmet med 40 mill. kroner
i 2015, jf. økning av kap. 1825 post 50 på Olje- og energidepartementets
budsjett.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
omtalen om Enøk-støtte for private husholdninger. Dette medlem mener
fortsatt det ville være en mer målrettet og bedre ordning å innføre
et skattefradrag for enøktiltak i private husholdninger slik det framgår
av samarbeidsavtalen, uten å gå omveien om en tilskuddsordning via
Enova. Dette medlem viser i så måte til Venstres
budsjettforslag for 2015 hvor det ble foreslått å innføre en ordning
med maksimalt skattefradrag på 50 000 kroner / 27 pst. for nettopp
slike enøkinvesteringer. Dette medlem viser videre
til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre hvor støtten til Enova blir økt med 40 mill.
kroner for å øke rammene for støtteordningen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til de helhetlige endringsforslagene i Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 500 mill.
kroner til en rettighetsbasert støtteordning i Enova for klimatiltak
og solceller i husholdningene.
Se omtale i proposisjonens punkt 5.1 om anmodningsvedtak.
Når det gjelder fribeløpsordningen, foreslår
regjeringen at fribeløpet økes fra 450 000 kroner til 500 000 kroner,
mens fribeløpet for godstransport på vei foreslås økt fra 225 000
kroner til 250 000 kroner.
Se proposisjonens punkt 5.1 og forslag til stortingsvedtak
om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2015 §§ 1 –
5 om arbeidsgiveravgift.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom disse partiene, hvor grensen for
når frivillige organisasjoner må betale arbeidsgiveravgift økes til
50 000 kroner per ansatt og 500 000 kroner per organisasjon.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2015 hvor Venstre foreslo
å innføre arbeidsgiveravgiftsfritak for de første tre årene for
nystartede foretak med mindre enn fem ansatte. Dette medlem viser
for øvrig til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre, hvor grensen for når frivillige
organisasjoner må betale arbeidsgiveravgift økes til 50 000 kroner
per ansatt og 500 000 kroner per organisasjon.
Som følge av budsjettavtalen av 21. november 2014
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
fremmer dette medlem ikke alternative forslag når
det gjelder arbeidsgiveravgift i denne innstilling.
Regjeringen foreslår uendret trygdeavgiftssats for
pensjon med 5,1 pst. og reduksjon i trygdeavgiftene for lønn/trygd
og næringsinntekt med 0,1 prosentenhet til hhv. 8,1 pst. og 11,3
pst.
Se proposisjonens punkt 3.2.3 og forslag til
Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden
for 2015 §§ 6 – 8 om trygdeavgift.
Komiteen viser til
at den nedre grensen for å betale trygdeavgift behandles i Innst.
4 L (2014–2015) punkt 3.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partiene ble enighet
om at trygdeavgift av lønnsinntekt mv. blir stående på 8,2 pst.,
og at trygdeavgift av næringsinntekt mv. blir stående på 11,4 pst.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden
for 2015 med følgende endringer:
§ 7 Trygdeavgift av lønnsinntekt mv.
Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt
i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2, beregnes trygdeavgift
med 8,2 pst.
§ 8 Trygdeavgift av næringsinntekt mv.
Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt
i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3, beregnes trygdeavgift
med 11,4 pst.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2015 hvor Venstre foreslo
å øke trygdeavgiften til 8,5 pst. Dette må sees i sammenheng med
en større omlegging av inntektsbeskatningen der både minstefradrag,
personfradrag og innslagspunkt for toppskatt også er økt, mot en
økning i trygdeavgiften slik at alle inntekter under 600 000 kroner
ville få en netto skattelette i forhold til regjeringens opplegg,
mens alle inntekter over 700 000 kroner ville få en netto skatteskjerpelse.
Det henvises til tabell under avsnitt 3.2.6 i denne innstilling
vedrørende detaljer knyttet til dette.
Dette medlem viser videre til
at Venstre i sitt budsjettforslag for 2015 foreslo å øke trygdeavgiften for
AFP-pensjonister fra 5,1 til 6 pst. og samtidig innføre et skattefradrag
på 6 000 kroner for lønnstakere mellom 62–67 år for å stimulere
flere til å stå lenger i arbeid.
Som følge av budsjettavtalen av 21. november 2014
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
fremmer dette medlem ikke alternative forslag når
det gjelder trygdeavgift i denne innstilling.
Produktavgiften til folketrygden for fiskeri-, hval-
og selfangstnæringen foreslås redusert fra 3,3 pst. til 3,1 pst.
fra 2015.
Trygdeavgiftssatsen foreslås redusert fra 8,2
pst. til 8,1 pst. for fiske og fangst fra 2015.
Se proposisjonens punkt 5.3 og forslag til Stortingets
vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og
selfangstnæringen for 2015.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom disse partiene og flertallets forslag
om at trygdeavgift av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt
i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2, skal beregnes med 8,2
pst.
For øvrig slutter flertallet seg
til regjeringens forslag om at produktavgiften til folketrygden
for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen reduseres til 3,1 pst.
fra 2015.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-,
hval- og selfangstnæringen for 2015 med følgende endring:
I nr. 1 skal lyde:
Trygdeavgift over 8,2 pst. av pensjonsgivende inntekt
fra fiske, hval- og selfangst i inntektsåret.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Arveavgiften ble fjernet med virkning for gaver som
gis, og arv etter dødsfall som skjer, 1. januar 2014 eller senere.
Det er nødvendig at Stortinget treffer arveavgiftsvedtak
også for senere budsjettår for å opprettholde arveavgiftsplikten
for arvinger som mottar arv fra dødsfall før 1. januar 2014, men
hvor rådigheten ved offentlig skifte først inntrer i 2014 eller
senere. Det foreslås på denne bakgrunn et arveavgiftsvedtak for
budsjetterminen 2015 med videreføring av tidligere satser og fribeløp,
jf. forslag til Stortingsvedtak om avgift til statskassen på arv
for budsjettåret 2015.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til de helhetlige endringsforslagene i Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett. Arveavgiften er en meget omfordelende skatt,
som sikrer en rimelig beskatning av arbeidsfri inntekt. Dette
medlem mener på denne bakgrunnen at arveavgiften må gjeninnføres,
men at det må utredes en modell som sikrer en styrking av de omfordelende
egenskapene ved arveavgiften.
Dette medlem viser til de uheldige
fordelingsmessige konsekvensene av å fjerne arveavgiften. Dette
medlem mener det er en selvfølge at arbeid og innsats skal
gi større fordeler enn arv, og at arveavgiften representerte en
viktig omfordelingsmekanisme i Norge som det er viktig å gjeninnføre. Dette
medlem merker seg at Arbeiderpartiet ikke lenger er tilhengere
av å gjeninnføre arveavgiften, og konstaterer at Sosialistisk Venstreparti
nå står alene i Stortinget i ønsket om å gjeninnføre arveavgiften, med
en mer progressiv virkning enn tidligere.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2016 med
forslag om en ny arveavgift med progressive satser.»
Se proposisjonens kapittel 8 i tillegg til vedlegg 4
og 5 til proposisjonen, jf. forslag til stortingsvedtak om toll
for budsjettåret 2015.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Det foreslås nærmere presiseringer uten satsendringer
i merverdiavgiften. Se proposisjonens punkt 6.1 og forslag til stortingsvedtak
om merverdiavgift for budsjettåret 2015.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag, og viser til at lovsaker om merverdiavgift behandles i
Innst. 4 L (2014–2015) kapittel 6 og 16.4.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til de helhetlige endringsforslagene i Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, og til lovforslagene i Innst. 4 L (2014–2015).
Dette medlem peker på at et viktig
element i å få ned klimautslippene fra transportsektoren er at sykkelandelen
øker kraftig. De senere årene har el-sykkel blitt et mer populært
alternativ, som gjør at en også kan frakte varer og hente og bringe
i barnehagen på en langt enklere måte enn med en tradisjonell sykkel.
Som et midlertidig tiltak for å øke sykkelandelen og gjøre elsykkel
mer utbredt, foreslår dette medlem at det innføres
nullmoms på elsykkel neste år.
Dette medlem viser til at finanssektoren
i dag i hovedsak er unntatt merverdiavgift. Finanskriseutvalget
pekte i NOU 2011:1 på at dette unntaket fører til en stor skattemessig
forskjellsbehandling av ulike sektorer. Utvalget anslo at staten
går glipp av merverdiavgift i størrelsesorden 12–13 mrd. kroner som
følge av unntaket. Dette medlem viser til at det
i Prop. 1 LS (2013–2014) Skatter, avgifter og toll 2014 er omtalt
en modell for å innføre merverdiavgift for finansielle tjenester
og avgift på margininnteker. Denne modellen ivaretar merverdiavgiftens
egenskaper og anslås av Finansdepartementet til å kunne gi kostnadsbesparelser
for næringslivet på i overkant av 2 mrd. kroner. Provenyet av en
slik skatt anslås å være 8,5 mrd. kroner. Dette medlem viser
også til at blant annet Danmark har innført en ekstra skatt på lønn
og overskudd i finanssektoren for å kompensere for fraværet av merverdiavgift
i finanssektoren. Erfaringene derifra viser at avgiften ikke førte
til at skattene ble lempet over på forbrukerne. Det framstår som
rimelig at finanssektoren blir underlagt det samme skatte- og avgiftsnivået
som annet næringsliv. Provenyet fra en slik skatt bør brukes til
å forbedre og bygge ut velferden i Norge, slik Sosialistisk Venstreparti
foreslår i sitt alternative statsbudsjett. Men provenyet ved å rette
opp denne skeivheten i skattesystemet kunne også blitt brukt til
å senke andre skatter og avgifter, om en skulle mene at det er fornuftig.
Det er derfor skuffende at partiene på høyresida avviser forslaget
på ren ryggmargsrefleks og ikke ønsker å delta i debatten.
Toll og merverdiavgift skal ikke belastes for
varer som sendes til mottaker i Norge (typisk postordresalg) når
varen har lav verdi. Fritaket gjelder i dag for varer med verdi
under 200 kroner. Regjeringen foreslår å øke grensen til 500 kroner
for slike toll- og avgiftsfrie forsendelser til mottaker i Norge.
Samtidig foreslås det at frakt- og forsikringskostnadene inkluderes
i vareverdien. Forslaget krever endringer i tollforskriften.
Regjeringen foreslår også at grensen for når
distribusjonsselskaper skal kunne få benytte seg av en periodisk
samlefortolling økes fra 1 000 kroner til 3 000 kroner. Også dette
forslaget krever kun endring i tollforskriften.
Det foreslås at endringene trer i kraft 1. januar 2015.
Se omtale i proposisjonens punkt 6.5.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom disse partiene hvor det er enighet
om at ny grense for avgiftsfri import settes til 350 kroner inkludert
frakt- og forsikringskostnader. Beløpsgrensen for avgiftsfri import
fremgår av tollforskriften § 5-9-1. Her fremgår det i dag at ved
fastsettelsen av varens verdi skal transport- og forsikringskostnader ikke
regnes med.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen med virkning fra 1. januar
2015 om å øke grensen for avgiftsfri import til 350 kroner og fastsette
at transport- og forsikringskostnader skal medregnes ved fastsettelsen av
varens verdi.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens forslag
om å øke den såkalte tollgrensen til 500 kroner, og den kraftige
motstanden forslaget har fått fra et samlet næringsliv. Disse medlemmer viser
til høringsuttalelsen til forslaget til statsbudsjett fra NHO, hvor
det blant annet trekkes fram at 10 000 arbeidsplasser står i fare
om dette forslaget blir vedtatt. Netthandelen øker kraftig hvert
eneste år. Med regjeringens forslag til økt grense vil norske bedrifter
få en stor konkurranseulempe da de må konkurrere med utenlandske
bedrifter som slipper å betale merverdiavgift. Dermed blir forslaget som
et rent subsidie av utenlandske bedrifter å regne. Dette er åpenbart
urimelig, og vil føre til at norske arbeidsplasser enten blir lagt
ned eller flyttet til andre land. Disse medlemmer viser
til at regjeringen ved flere anledninger bruker bevaring og videreutvikling
av norske arbeidsplasser som argument for å redusere formuesskatten.
Dette er påstander de ikke kan dokumentere. Derimot har forslaget
om økt tollgrense veldokumenterte effekter, men regjeringen velger
altså å se bort fra dette. Disse medlemmer viser
i denne forbindelsen til uttalelser fra Harald Andersen i Virke
som sa at:
«dette er det mest næringsfiendtlige tiltak jeg noen
gang kan huske å ha opplevd i noe statsbudsjett, noen gang, og det
av det som skal være en næringsvennlig regjering».
Disse medlemmer går på denne
bakgrunnen imot regjeringens forslag om økt avgiftsfri grense for
privat innførsel av varer.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Regjeringen foreslår å oppheve avgiftsfritaket for
spillolje. Dette kompenseres ved å øke tilskuddet som gis ved innlevering
av spillolje. Økt tilskudd finansieres gjennom økt smøreoljeavgift.
Se omtale i proposisjonens punkt 7.1.1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom disse partiene hvor det er enighet
om å videreføre avgiftsfritaket for spillolje. Dette nødvendiggjør
ikke endringer i avgiftsvedtaket. Regjeringen foreslo også å øke
tilskuddet som gis ved innlevering av spillolje til godkjent innsamler,
og at dette finansieres gjennom økt smøreoljeavgift. Som følge av
at fritaket skal videreføres, foreslår flertallet å
reversere regjeringens forslag til økning av smøreoljeavgiften i
punkt 7.8.1 i denne innstillingen.
Flertallet foreslår også å reversere
økt tilskudd (kap. 1420 post 76), jf. Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at
regjeringen foreslår å oppheve avgiftsfritaket for spillolje og kompensere
ved å øke tilskuddet som gis ved innlevering av spillolje. Det økte
tilskuddet finansieres gjennom økt smøreoljeavgift. Disse
medlemmer går mot forslaget til endringer, fordi vi i dag
har en ordning som fører til høy grad av innsamling og som fungerer.
Da er det unødvendig og uheldig å endre ordningen. Flere høringsinstanser
har vært negative til forslaget fordi en oppheving av fritaket etter deres
oppfatning vil kunne gi lavere innsamlingsgrad og medføre at spillolje
kommer på avveie.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
For 2015 foreslås det at avgiftssatsene blir
prisjustert, se proposisjonens punkt 7.2 og forslag til avgiftsvedtak
§ 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4. Disse
medlemmer viser til at det de siste årene er etablert mange
gårds-, pub- og mikrobryggerier i Norge. Det var i 2013 om lag 160 årsverk
knyttet til produksjon og drift av disse. Gjennom å redusere avgiften
på øl klasse D (inntil 4,75 pst. alkohol) med 10 pst. for volum
under 400 000 liter vil disse medlemmer gi en stimulans
til mindre ølprodusenter. Disse medlemmer foreslår ellers
en generell økning av alkoholavgiftene med 3 pst.
Disse medlemmer fremmer videre
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag
til hvordan man kan innholdsmerke alkoholholdig drikke på lik linje
med andre næringsmidler.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til de helhetlige endringsforslagene i Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett. Der foreslås det å øke alkoholavgiften
på vin og brennevin med 10 pst., mens avgiften på øl foreslås redusert
med 5 pst.
For 2015 foreslås det at avgiftssatsen på tobakkvarer
blir prisjustert, se proposisjonens punkt 7.3 og forslag til avgiftsvedtak
§ 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2015 hvor Venstre foreslo
å øke tobakksavgiftene med 10 pst.
Som følge av budsjettavtalen av 21. november 2014
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
fremmer dette medlem ikke alternative forslag når
det gjelder tobakksavgiftene i denne innstilling.
Se omtale i proposisjonens punkt 7.4.1.
Komiteen viser til
merknader nedenfor.
Regjeringen foreslår at satsene for motorsykler og
snøscootere reduseres med i gjennomsnitt 30 pst. reelt. Det foreslås
at øvrige satser prisjusteres for 2015.
Videre foreslås innføring av refusjon av engangsavgift
ved eksport av kjøretøy.
Se omtale i proposisjonens punkt 7.4.2 og forslag til
avgiftsvedtak § 2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag med unntak av laveste oppnåelige
engangsavgift, vektkomponenten og CO2-fradrag
0–105 gram/km.
Flertallet viser til budsjettavtalen
mellom disse partiene.
Flertallet legger til grunn at
laveste oppnåelige engangsavgift 3 713 kroner bortfaller i sin helhet. Dette
innebærer også at engangsavgiften på veteranbiler settes til null,
og at det for disse kjøretøyene etter dette kun skal svares vrakpantavgift.
Kjøretøy med lave CO2-utslipp, herunder
hybridbiler, vil etter dette kunne få lavere avgift enn dagens veteranbilsats.
Flertallet er også enig om at
CO2-fradraget i engangsavgiften økes
fra 0 gram/km til 105 gram/km med 50 kroner.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om engangsavgift for budsjettåret 2015 med følgende
endringer:
§ 2 første ledd skal lyde:
Avgift skal betales med
følgende beløp:
Avgiftsgrupper | Egenvekt (kg) | Motoreffekt (kW) | NOX-
utslipp
(mg/km) | CO2-
utslipp
(g/km) | Slagvolum (cm3) | Sats
per enhet
(kr) | Vrakpant-avgift
(kr) |
| | | | | | | |
Avgiftsgruppe A | | | | | | | 2 400 |
Personbiler, varebiler klasse 1, busser
under
6 m med inntil 17 seteplasser | 0–1 150 | | | | | 39,10 | |
| 1 151–1 400 | | | | | 85,25 | |
| 1 401–1 500 | | | | | 170,52 | |
| over 1 500 | | | | | 198,31 | |
| | 0–70 | | | | 0 | |
| | 71–100 | | | | 245,04 | |
| | 101–140 | | | | 709,60 | |
| | over 140 | | | | 1 756,12 | |
| | | over 0 | | | 47,11 | |
Motorvogn med plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-
utslipp, og med | | | | | | | |
utslipp 105 g/km og over | | | | 0–105 | | 0 | |
| | | | 106–120 | | 795,36 | |
| | | | 121–160 | | 801,49 | |
| | | | 161–230 | | 1 868,43 | |
| | | | over 230 | | 2 999,70 | |
CO2-utslipp
under 105 g/km t.o.m 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for
den del av utslippet som ligger under 105 g/km t.o.m 50 g/km | | | | | | 896,41 | |
CO2 -utslipp
under
50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som
ligger under
50 g/km | | | | | | 1 054,66 | |
Motorvogn uten plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-
utslipp | | | | | | | |
bensindrevne | | | | | 0–1 050 | 15,19 | |
| | | | | 1 051–1 600 | 50,59 | |
| | | | | 1 601–2 000 | 118,75 | |
| | | | | over 2 000 | 128,09 | |
ikke bensindrevne | | | | | 0–1 050 | 11,64 | |
| | | | | 1 051–1 600 | 41,31 | |
| | | | | 1 601–2 000 | 96,93 | |
| | | | | over 2 000 | 100,83 | |
Avgiftsgruppe B | | | | | | | 2 400 |
Varebiler klasse 2, lastebiler med tillatt
totalvekt mindre enn
7 501 kg og godsrom med lengde under
300 cm og bredde
under 190 cm | 22 pst.
av A | 22 pst.
av A | 30 pst.
av A | | | | |
Motorvogn med plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-
utslipp, og med | | | | | | | |
utslipp 105 g/km og over | | | | 0–105 | | 0 | |
| | | | 106–120 | | 238,61 | |
| | | | 121–160 | | 240,45 | |
| | | | over 160 | | 467,11 | |
CO2 -utslipp
under
105 g/km t.o.m.
50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som
ligger under
105 g/km t.o.m.
50 g/km | | | | | | 268,92 | |
CO2-utslipp
under
50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet
som ligger under 50 | | | | | | 316,40 | |
Motorvogn uten plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-
utslipp | | | | | 30 pst. av A | | |
Avgiftsgruppe C | | | | | | | 2 400 |
Campingbiler | 22 pst.
av A | 22 pst.
av A | 0 pst.
av A | 22 pst.
av A | 22 pst.
av A | | |
Avgiftsgruppe D
(Opphevet) | | | | | | | |
Avgiftsgruppe E | | | | | | | 0 |
Beltebiler | | | | | | 36 pst. av verdiaviftsgrunnlaget | |
Avgiftsgruppe F | | | | | | | 0 |
Motorsykler | | | | | | 7 895 | |
| | 0–11 | | | | 0 | |
| | over 11 | | | | 250,00 | |
| | | | | 0–125 | 0 | |
| | | | | 126–900 | 32,14 | |
| | | | | over 900 | 70,48 | |
Avgiftsgruppe G | | | | | | | 2 400 |
Beltemotorsykler (snøscootere) | 0–100 | | | | | 13,19 | |
| 101–200 | | | | | 26,38 | |
| over 200 | | | | | 52,74 | |
| | 0–20 | | | | 21,19 | |
| | 21–40 | | | | 42,37 | |
| | over 40 | | | | 84,72 | |
| | | | | 0–200 | 2,32 | |
| | | | | 201–400 | 4,64 | |
| | | | | over 400 | 9,27 | |
Avgiftsgruppe H | | | | | | | 2 400 |
Motorvogn i avgiftsgruppe A, som ved
første gangs registrering her i landet blir
registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke
reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede | 40 pst.
av A | 40 pst.
av A | 100 pst.
av A | | | | |
Motorvogn med plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-
utslipp, og med | | | | | | | |
utslipp 105 g/km og over | | | | 0–105 | | 0 | |
| | | | 106–120 | | 795,36 | |
| | | | over 120 | | 801,49 | |
CO2-utslipp
under
105 g/km t.o.m.
50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som
ligger under
105 g/km t.o.m.
50 g/km | | | | | | 896,41 | |
CO2-utslipp
under
50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som
ligger under
50 g/km | | | | | | 1 054,66 | |
Motorvogn uten plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-
utslipp | | | | | 100 pst. av A | | |
Avgiftsgruppe I | | | | | | | 2 400 |
Avgiftspliktige motorvogner som er 30
år
eller eldre | | | | | | 0 | |
Avgiftsgruppe J | | | | | | | 2 400 |
Busser under 6 m med inntil 17 seteplasser, hvorav
minst 10 er fastmontert i fartsretningen | 40 pst.
av A | 40 pst.
av A | 0 pst.
av A | | | | |
Motorvogn med plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-
utslipp, og med | | | | | | | |
utslipp 105 g/km og over | | | | 0–105 | | 0 | |
| | | | 106–120 | | 318,14 | |
| | | | 121–160 | | 320,60 | |
| | | | over 160 | | 747,37 | |
CO2-utslipp
under
105 t.o.m. 50 g/km
gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under
105 g/km t.o.m. 50 g/km | | | | | | 358,56 | |
CO2-utslipp
under
50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som
ligger under
50 g/km | | | | | | 421,86 | |
Motorvogn uten plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-
utslipp | | | | | 40 pst. av A | | |
§ 2 annet ledd skal lyde:
Vrakpanten inngår ikke i beregningsgrunnlaget for
merverdiavgiften.»
Flertallet viser videre til at
det i budsjettavtalen er enighet om å øke fratrekket i vektkomponenten i
engangsavgiften til 26 pst. for plug-in hybrider.
Flertallet viser til at bestemmelse
om fradraget i vektavgiftsgrunnlaget i engangsavgiften for ladbare
hybridbiler fremgår av forskrift om engangsavgift på motorvogner
§ 3-1, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen øke fradraget i
vektavgiftsgrunnlaget i engangsavgiften til 26 pst. for ladbare
hybridbiler med virkning fra 1. januar 2015.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2015 hvor Venstre foreslo
å heve engangsavgiften for avgiftsgruppe c til 40 pst., innføre
fritak for effektavgift i engangsavgiften for alle biler med CO2-utslipp under 50 g/km, øke vektfradraget
i engangsavgiften med 25 pst. for biogasskjøretøy og øke vektfradraget
i engangsavgiften for ladbare hybridbiler. Venstre foreslo også
å reversere regjeringens forslag om å redusere engangsavgiften for
motorsykler og snøscootere med 30 pst.
Dette medlem er svært fornøyd
med at budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre innebærer en økning i vektfradraget for ladbare
hybridbiler med 26 pst. Det vil innebære at slike biler blir billigere
og vil være en viktig faktor for å få ned klimautslippene fra veitrafikken.
Som følge av budsjettavtalen av 21. november 2014
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
fremmer dette medlem ikke alternative forslag når
det gjelder engangsavgiften i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til de helhetlige endringsforslagene i Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, og går imot endringene som foreslås av
regjeringen om redusert sats på motorsykler og snøscootere. Dette
medlem viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative
statsbudsjett foreslås å redusere innslagspunktet for laveste sats
for CO2-utslipp i engangsavgiften til
100 g/km og øke vektfradraget for ladbare hybridbiler til 25 pst.
Regjeringen foreslår å fjerne årsavgiften på
campingtilhengere fra 1. januar 2015. Det foreslås at øvrige satser
prisjusteres for 2015. Se omtale i proposisjonens punkt 7.4.3 og
forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til de helhetlige endringsforslagene i Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, og går mot forslaget om å fjerne årsavgiften på
campingtilhengere.
For å bidra til å redusere kostnadene til norsk
lastebilnæring foreslår regjeringen omtrent å halvere vektårsavgiften
for 2015.
Det er rom for å redusere alle satsene i vektdelen med
om lag 20 pst., uten særlig fare for å komme under minstesatsene
i EU-direktivet. Det foreslås derfor å redusere satsene for 2015
med 20 pst. reelt.
For å bidra til å redusere kostnadene for norsk lastebilnæring
foreslås det at miljødelen i vektårsavgiften blir fjernet fra 1. januar
2015.
Se proposisjonens punkt 7.4.4 og forslag til
avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partiene ble enighet
om å videreføre gjeldende nivå på vektårsavgift for lastebiler samt
beholde miljødelen i vektårsavgiften.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om vektårsavgift for budsjettåret 2015, med
følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2015 skal det i henhold til lov 19. juni
1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales
vektgradert årsavgift til statskassen på innenlandsregistrerte kjøretøy
på minst 7 500 kg. For dieseldrevne kjøretøy skal det i tillegg betales
miljødifferensiert årsavgift.
1. Vektgradert årsavgift
Motorkjøretøy
Avgiftsgruppe (kg) | Luftfjæring (kr) | Annet fjæringssystem (kr) |
| | |
2 eller flere aksler | | |
7 500–11 999 | 437 | 437 |
| | |
2 aksler | | |
12 000–12 999 | 437 | 783 |
13 000–13 999 | 783 | 1 399 |
14 000–14 999 | 1 399 | 1 788 |
15 000 og over | 1 788 | 3 496 |
| | |
3 aksler | | |
12 000–14 999 | 437 | 437 |
15 000–16 999 | 783 | 1 040 |
17 000–18 999 | 1 040 | 1 678 |
19 000–20 999 | 1 678 | 2 044 |
21 000–22 999 | 2 044 | 2 913 |
23 000 og over | 2 913 | 4 287 |
| | |
Minst 4 aksler | | |
12 000–24 999 | 2 044 | 2 067 |
25 000–26 999 | 2 067 | 2 981 |
27 000–28 999 | 2 981 | 4 475 |
29 000 og over | 4 475 | 6 429 |
Kombinasjoner av kjøretøy
– vogntog
Avgiftsgruppe (kg) | Luftfjæring (kr) | Annet fjæringssystem
(kr) |
| | |
2 + 1 aksler | | |
7 500–13 999 | 437 | 437 |
14 000–15 999 | 437 | 437 |
16 000–17 999 | 437 | 593 |
18 000–19 999 | 593 | 792 |
20 000–21 999 | 792 | 1 273 |
22 000–22 999 | 1 273 | 1 519 |
23 000–24 999 | 1 519 | 2 391 |
25 000–27 999 | 2 391 | 3 859 |
28 000 og over | 3 859 | 6 448 |
| | |
2 + 2 aksler | | |
16 000–24 999 | 772 | 1 216 |
25 000–25 999 | 1 216 | 1 720 |
26 000–27 999 | 1 720 | 2 324 |
28 000–28 999 | 2 324 | 2 715 |
29 000–30 999 | 2 715 | 4 177 |
31 000–32 999 | 4 177 | 5 627 |
33 000 og over | 5 627 | 8 315 |
| | |
2 + minst 3 aksler | | |
16 000–37 999 | 4 565 | 6 185 |
38 000–40 000 | 6 185 | 8 250 |
over 40 000 | 8 250 | 11 048 |
| | |
Minst 3 + 1 aksler | | |
16 000–24 999 | 772 | 1 216 |
25 000–25 999 | 1 216 | 1 720 |
26 000–27 999 | 1 720 | 2 324 |
28 000–28 999 | 2 324 | 2 715 |
29 000–30 999 | 2 715 | 4 177 |
31 000–32 999 | 4 177 | 5 627 |
33 000 og over | 5 627 | 8 315 |
| | |
Minst 3 + 2 aksler | | |
16 000–37 999 | 4 087 | 5 505 |
38 000–40 000 | 5 505 | 7 445 |
over 40 000 | 7 445 | 10 803 |
| | |
Minst 3 + minst
3 aksler | | |
16 000–37 999 | 2 513 | 2 950 |
38 000–40 000 | 2 950 | 4 186 |
over 40 000 | 4 186 | 6 409 |
2. Miljødifferensiert årsavgift
for dieseldrevne kjøretøy
Avgasskravnivå (EURO) |
Vektklasser (kg) | Ingen (kr) | I (kr) | II (kr) | III (kr) | IV (kr) | V (kr) | VI eller strengere (kr) | 0-utslipp (kr) |
| | | | | | | | |
7 500–11 999 | 5 598 | 3 111 | 2 177 | 1 326 | 698 | 436 | 109 | 0 |
12 000–19 999 | 9 185 | 5 104 | 3 569 | 2 177 | 1 149 | 712 | 179 | 0 |
20 000 og over | 16 332 | 9 355 | 6 635 | 3 987 | 2 105 | 1 308 | 328 | 0 |
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten.
§ 2 skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om hvilke fjæringssystemer
som kan likestilles med luftfjæring og om fastsettelse av avgasskravnivå,
herunder krav til dokumentasjon for registreringsår og avgasskravnivå.
Departementet kan gi forskrift om etterberegning av
avgift dersom det viser seg at et kjøretøy ikke oppfyller de krav
til avgassutslipp som lå til grunn ved beregning av avgiften.
§ 5 skal lyde:
Følgende kjøretøy er fritatt for vektgradert
og miljødifferensiert årsavgift:
a) traktorer,
b) kjøretøy registrert på kjennemerker
med lysegule typer på sort bunn,
c) motorredskaper,
d) kjøretøy som er 30 år eller eldre, unntatt
tilhengere,
e) kjøretøy som i forbindelse med transport
av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport),
f) kjøretøy som er registrert på NATO eller
NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette
følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket
omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter
seg til regjeringens forslag.
Regjeringen foreslår å redusere omregistreringsavgiften
med i gjennomsnitt 35 pst. reelt for 2015.
Det foreslås å slå sammen tre av dagens aldersgrupper
til en felles gruppe, samtidig som antallet vektklasser reduseres
og mopeder og motorsykler får felles sats. Med dette vil antallet
ulike satser reduseres fra 37 til 9.
Se omtale i proposisjonens punkt 7.4.5 og forslag til
avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til de helhetlige endringsforslagene i Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, og går mot alle forslagene om redusert
omregistreringsavgift.
Regjeringen foreslår å holde veibruksavgiftene på
drivstoff nominelt uendret fra 2014 til 2015. Dette innebærer en
reell avgiftslettelse på om lag 2 pst. Se proposisjonens punkt 7.5
og forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom disse partiene hvor det er enighet
om å utvide veibruksavgiften til også å omfatte naturgass og LPG
fra 1. juli 2015. Siden dette er en ny avgift som reiser avgiftstekniske
utfordringer, anser flertallet det som hensiktsmessig
at det endelige iverksettelsestidspunktet avgjøres av departementet
etter at høringen er avsluttet.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om veibruksavgift på drivstoff for budsjettåret
2015, med følgende endringer:
Fra det tidspunkt departementet bestemmer,
skal § 1 første ledd ny bokstav c og d lyde:
Flertallet viser videre til anmodningsvedtak 25
i budsjettavtalen (fremmet i Innst. 2 S (2014–2015) Tillegg 1):
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å frita
biodiesel fra veibruksavgift og innføre halv veibruksavgift på bioetanol
i revidert nasjonalbudsjett 2015. Det bes særlig om at det tas hensyn
til de avgiftstekniske, EØS-rettslige, miljømessige og økonomiske
konsekvensene av endringene.»
Flertallet understreker at fritaket
for veibruksavgift for høyinnblandet bioetanol skal videreføres
slik det framgår av forslaget fra regjeringen i proposisjonen.
Flertallet legger til grunn at
vedtaksendringer, og øvrige regelendringer fremmes i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2015 hvor Venstre foreslo
å prisjustere samt øke veibruksavgiften på drivstoff med ytterligere
50 øre per liter, innføre full veibruksavgift på fossil gass samt
å frita biodiesel som oppfyller bærekraftskriterier for avgiften.
Dette må sees i sammenheng med Venstres forslag om et større grønt
skatteskifte på 13 mrd. kroner hvor miljøvennlig adferd belønnes.
Dette medlem er spesielt fornøyd
med at budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre innebærer at biodiesel får avgiftsfritak fra
1. juli 2015 og at fossil gass får full veibruksavgift. Dette er
viktige bidrag til å gjøre produksjon av miljøvennlig drivstoff
mer lønnsomme. Dette medlem viser også til at budsjettavtalen
innebærer at innblandingspåbudet av biodrivstoff økes fra 3,5 til
5,5 pst.
Som følge av budsjettavtalen av 21. november 2014
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
fremmer dette medlem ikke alternative forslag når
det gjelder veibruksavgiften i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til de helhetlige endringsforslagene i Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett. Det er behov for kraftige og målrettede
tiltak for å redusere klimautslippene. Dette er bakgrunnen for at
Sosialistisk Venstreparti foreslår en skattevridning hvor en rekke
miljøavgifter øker, samtidig som folk flest får skattelette. Dette
vil føre til at hver enkelt i større grad blir stilt overfor den
reelle samfunnsmessige kostnaden ved forurensning. Dette medlem viser
til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett
foreslår å prisjustere veibruksavgiften på diesel og bensin, i tillegg
til å øke hver av avgiftene med 50 øre. I tillegg foreslås det å innføre
veibruksavgift på fossil gass som skal benyttes til veibruk. Det
foreslås også avgiftsfritak for biodiesel og bioetanol som oppfyller
EUs bærekraftskriterier for å støtte opp under oppbyggingen av dette
markedet.
Dette medlem viser videre til
at diesel til bruk i fritidsbåter har langt lavere avgiftsnivå enn
annen diesel. Som et ledd i den helhetlige grønne omlegginga som
foreslås i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, foreslås
det også å innføre veibruksavgift på diesel til fritidsbåter. Dette
vil føre til reduserte klimagassutslipp og lokal forurensning.
For 2015 foreslås den ordinære avgiftssatsen
prisjustert. Den reduserte satsen for industrien mv., som samsvarer
med minstesatsen i EUs energiskattedirektiv, foreslås videreført
nominelt. Se proposisjonens punkt 7.6 og forslag til avgiftsvedtak
§ 1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partiene ble enighet
om å øke den ordinære avgiftssatsen på elektrisk kraft med 1 øre
utover regjeringens forslag om prisjustering.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om avgift på elektrisk kraft for budsjettåret
2015 med følgende endring:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2015 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 13,65
øre per kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad. Disse medlemmer slutter
seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om avgift på elektrisk
kraft for budsjettåret 2015 med følgende endring: Den reduserte
satsen for industrien mv., utvides til også å inkludere datasentre.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2015 hvor Venstre foreslo
å øke avgiften elektrisk kraft med 2,5 øre/kWh og øremerke 0,5 øre
til Enova og øke redusert sats i elavgiften til 2,5 øre. Dette må
sees i sammenheng med Venstres forslag om et større grønt skatteskifte
på 13 mrd. kroner hvor miljøvennlig adferd belønnes.
Som følge av budsjettavtalen av 21. november 2014
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
fremmer dette medlem ikke alternative forslag når
det gjelder veibruksavgiften i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til de helhetlige endringsforslagene i Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en helhetlig endring
med lavere skatt og høyere miljøavgifter. Dette medlem viser
til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett
foreslås å øke el-avgiften med 3 øre per kWh. Dette vil være et
godt og kostnadseffektivt tiltak for å fremme økt energisparing.
Dette må også sees i sammenheng med forslaget om en rettighetsbasert
støtteordning til energieffektivisering og solceller gjennom Enova.
Dette medlem viser til at det
er behov for økt satsning på bruk av elektrisitet i kollektivtrafikken, og
foreslår derfor at el-busser og skip skal fritas fra elavgift. Det
vises i den sammenheng til Sosialistisk Venstrepartis alternative
statsbudsjett hvor det foreslås kraftige grep for kollektivtransport
og satsning på ferger drevet av elektrisitet.
For 2015 foreslås det at den reduserte satsen
for treforedlingsindustrien mv. videreføres nominelt. Den ordinære
avgiftssatsen foreslås prisjustert. Se proposisjonens punkt 7.7
og forslag til avgiftsvedtak § 1.
I tillegg foreslås det å oppheve avgiftsfritaket
for spillolje, jf. punkt 7.1.1 i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag med unntak av forslaget om
å oppheve avgiftsfritaket for spillolje.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2015 hvor Venstre foreslo
å øke grunnavgiften på mineralolje med 0,5 kroner per liter. Dette
må sees i sammenheng med Venstres forslag om et større grønt skatteskifte
på 13 mrd. kroner hvor miljøvennlig adferd belønnes.
Som følge av budsjettavtalen av 21. november 2014
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
fremmer dette medlem ikke alternative forslag når
det gjelder veibruksavgiften i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til de helhetlige endringsforslagene i Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, og foreslår at det innføres grunnavgift
på gass til oppvarming for å sikre at utfasingen av fossil fyringsolje
ikke erstattes av fossil gass.
For 2015 foreslås det å øke smøreoljeavgiften
til 2,59 kroner per liter. Se proposisjonens punkt 7.8.1 og forslag
til avgiftsvedtak § 1.
I tillegg foreslås det å oppheve avgiftsfritaket
for spillolje, se omtale i punkt 7.1.1 i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom disse partiene hvor det er enighet
om å videreføre avgiftsfritaket for spillolje. Dette nødvendiggjør
ikke endringer i avgiftsvedtaket. Regjeringen foreslo også å øke
tilskuddet som gis ved innlevering av spillolje til godkjent innsamler,
og at dette finansieres gjennom økt smøreoljeavgift. Som følge av
at fritaket skal videreføres, foreslår flertallet å
reversere regjeringens forslag til økning av smøreoljeavgiften,
og fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om avgift på smøreolje for budsjettåret 2015
med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2015 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av smøreolje med kr 1,98 per liter.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
For 2015 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene, se
proposisjonens punkt 7.8.2 og forslag til avgiftsvedtak § 1 første
ledd bokstav a. Den reduserte satsen for mineralolje til bruk i
treforedlings-, sildemel- og fiskemelindustrien foreslås ikke endret.
For 2015 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen. Se
proposisjonens punkt 7.8.2 og forslag til avgiftsvedtak § 1 første
ledd bokstav b.
For 2015 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene. Se
proposisjonens punkt 7.8.2 og forslag til avgiftsvedtak § 1 første
ledd bokstav c og d. De reduserte satsene for gass til bruk i produksjonsprosesser
i industri og bergverk og bruk som gir kvotepliktige utslipp, som
samsvarer med minstesatsene i EUs energiskattedirektiv, foreslås
ikke endret.
For 2015 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen til
1,00 kroner per Sm3 gass og 1,00 kroner
per liter olje eller kondensat. Se proposisjonens punkt 7.8.2 og
forslag til avgiftsvedtak bokstav a og b.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag med unntak av CO2-avgift på mineralolje for innenriks
luftfart.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partiene ble enighet
om å øke CO2-avgiften på innenriks kvotepliktig
luftfart med 0,48 kroner per liter og øke CO2-avgiften
på annen innenriks luftfart med 0,19 kroner per liter.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om CO2-avgift på
mineralske produkter for budsjettåret 2015 med følgende endringer:
§ 1 første ledd bokstav a skal lyde:
Fra 1. januar 2015 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift
til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende
mineralske produkter med følgende beløp:
a) mineralolje
(generell sats): kr 0,90 per liter.
Mineralolje
til innenriks kvotepliktig
luftfart: kr 1,05 per liter,
til annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle
privatflyginger: kr 1,05 per liter,
til treforedlingsindustrien, sildemel-
og fiskemelindustrien: kr 0,31 per liter,
til fiske og fangst i nære farvann: kr 0,27
per liter,
som ilegges veibruksavgift på drivstoff: kr 0,63
per liter,»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2015 hvor Venstre foreslo
å øke CO2-avgiften med 25 øre literen
for mineralske produkter, oppheve fritaket for CO2-avgift
på mineralske produkter som gir kvotepliktige utslipp, innføre samme
CO2-avgift på innenriks flytransport
som for bilbensin, innføre samme CO2-avgift
på gasskraftverket på Mongstad som Snøhvit og øke CO2-avgiften
med 50 øre per standardkubikkmeter på sokkelen. Dette må sees i sammenheng
med Venstres forslag om et større grønt skatteskifte på 13 mrd.
kroner hvor miljøvennlig adferd belønnes.
Som følge av budsjettavtalen av 21. november 2014
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
fremmer dette medlem ikke alternative forslag når
det gjelder CO2-avgiften i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til de helhetlige endringsforslagene i Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, hvor det foreslås et helhetlig grønt
skatteskift, med lavere skattesats og høyere miljøavgifter. Som
en del av denne helhetlige endringen foreslår Sosialistisk Venstreparti
å øke generell sats i CO2-avgiften med
50 øre per liter.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen for
2015. Se proposisjonens punkt 7.8.3 og forslag til avgiftsvedtak
§ 1.
I tillegg foreslås det å oppheve avgiftsfritaket
for spillolje, se punkt 7.1.1 i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag med unntak av forslaget om
å oppheve avgiftsfritaket for spillolje.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til
regjeringens forslag.
Regjeringen foreslår at avgiften på sluttbehandling
av avfall avvikles 1. januar 2015. Se proposisjonens punkt 7.9.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
For 2015 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene. Se
proposisjonens punkt 7.10 og forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
For 2015 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen. Se
proposisjonens punkt 7.11 og forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partiene ble enighet
om å øke avgiften på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner
(PFK) med 5 pst. utover regjeringens forslag.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner
(PFK) for budsjettåret 2015 med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2015 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK),
herunder gjenvunnet HFK og PFK. Avgift på HFK og PFK betales med
kr 0,354 per kg multiplisert med den GWP-verdi (global warming potential) den
enkelte avgiftspliktige HFK- og PFK-gassen representerer.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Senterpartiet slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til de helhetlige endringsforslagene i Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke avgiften på HFK-
og PFK-gasser til 500 kroner per tonn CO2-ekvivalenter.
For 2015 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen.
Fra 1. januar 2014 ble særavgiftsforskriften
endret slik at «offshoreinstallasjoner» ble erstattet av «innretninger
på norsk kontinentalsokkel». Det foreslås at Stortingets avgiftsvedtak
endres tilsvarende. Dette innebærer ingen endring i gjeldende rett.
Se proposisjonens punkt 6.12 og forslag til
avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partiene ble enighet
om å øke avgiften på NOx med 1,50 kroner
per kg utover regjeringens forslag.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om avgift på utslipp av NOx for
budsjettåret 2015 med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2015 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 19,19
per kg utslipp av nitrogenoksider (NOx)
ved energiproduksjon fra følgende kilder:
a) framdriftsmaskineri
med samlet installert motoreffekt på mer enn 750 kW,
b) motorer, kjeler og turbiner med samlet
installert innfyrt effekt på mer enn 10 MW,
c) fakler på innretninger på norsk kontinentalsokkel og
anlegg på land.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Fra 1998 har det vært innkrevet miljø- og kontrollavgift
på plantevernmidler. Fra 1999 ble avgiften lagt om til en differensiert
miljøavgift. Avgiften ble fram til 2009 innkrevet av Landbruks-
og matdepartementet. Fra 2010 ble avgiften omdefinert til en særavgift.
Se proposisjonens punkt 7.13 og forslag til
vedtak om miljøavgift på plantevernmiddel.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
For 2015 foreslås det ingen endringer i avgifter knyttet
til mineralvirksomhet. Se proposisjonens punkt 7.14 og forslag til
vedtak om avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster
enn petroleum og forslag til vedtak om avgift knyttet til undersøkelses-
og utvinningsrett etter mineralloven.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
For 2015 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen. Se
proposisjonens punkt 7.15 og forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede forslag til
en mer treffsikker sjokolade- og sukkeravgift.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
For 2015 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene. Se
proposisjonens punkt 7.16 og forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
For 2015 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen. Se
proposisjonens punkt 7.17 og forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
For 2015 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene for
grunnavgift på engangsemballasje for drikkevarer (post 70) og miljøavgift
på drikkevareemballasje (post 71–74), se proposisjonens punkt 7.18
og forslag til avgiftsvedtak § 2 og § 3.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Regjeringen foreslår ingen endringer i avgiftssatsen
for 2015, se proposisjonens punkt 7.19 og forslag til avgiftsvedtak
§ 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, og viser til at forslag om endring i dokumentavgiftsloven
§ 7 behandles i Innst. 4 L (2014–2015) kapittel 7.
For 2015 foreslås det å prisjustere frekvensavgiftene.
Gjeldende satser for frekvensavgiftene og forslag for 2015 framgår
av tabell 7.3 i proposisjonen. Se proposisjonens punkt 7.20 og forslag
til vedtak om avgift på frekvenser mv.
For 2015 foreslås det ingen endringer i nummeravgiftene.
Se proposisjonens punkt 7.20 og forslag til vedtak om avgift på
frekvenser mv.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Samferdselsdepartementet har fullmakt fra Stortinget
til å innhente inntekter i 2014 ved tildeling av tillatelser for
frekvenser. I år er det gjennomført auksjon av seks frekvensblokker
i 800 MHz-båndet offshore. Auksjonen brakte inn nærmere 16 mill.
kroner. Inntektene fra auksjonen vil bli bokført i år.
Inntekter under kap. 5309 post 29 behandles
i Innst. 5 S (2014–2015).
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Finansdepartementet, med bistand fra Kommunal-
og moderniseringsdepartementet for kommunale gebyrer, vil sette
i gang en kartlegging av offentlig gebyr- og avgiftsfinansiering
med sikte på en revisjon av retningslinjene. Gjennomgangen er ikke ment
å gå inn på tilgrensende arbeid som allerede er igangsatt, herunder
bompengefinansiering av veiutbygging. Vurderingene vil bli basert
blant annet på innspill og tilbakemeldinger fra øvrige departementer.
I tillegg tas det sikte på å innhente erfaringer og synspunkter
fra brukerne, for eksempel ved en alminnelig høring.
Bokførte inntekter fra
sektoravgifter, regnskap og anslag. Mill. kroner
Kap. | Post | | Regnskap
2013 | Saldert
budsjett 2014 | Forslag
2015 |
| | | | | |
5568 | | Kulturdepartementet | | | |
| 71 | Årsavgift – stiftelser | 19,8 | 22,4 | 22,4 |
| 72 | Vederlag TV2 | 10,4 | 10,5 | 10,7 |
| 73 | Refusjon – Norsk Rikstoto og Norsk Tipping
AS | 36,2 | 36,9 | 38,3 |
| 74 | Avgift – forhåndskontroll av kinofilm | 3,2 | 5,5 | 5,5 |
5571 | | Arbeids- og sosialdepartementet | | | |
| 70 | Petroleumstilsynet – sektoravgift | 46,4 | 86,9 | 89,2 |
5572 | | Helse- og omsorgsdepartementet | | | |
| 70 | Legemiddelomsetningsavgift | 77,5 | 73,0 | 73,0 |
| 71 | Vinmonopolavgift | 36,3 | – | – |
| 72 | Avgift utsalgssteder utenom apotek | 6,5 | 4,9 | 4,9 |
| 73 | Legemiddelkontrollavgift | 71,5 | 75,3 | 75,3 |
5574 | | Nærings- og fiskeridepartementet | | | |
| 71 | Avgifter immaterielle rettigheter | 149,2 | 150,0 | 150,0 |
| 72 | Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur | 27,2 | 30,7 | 30,7 |
| 73 | Årsavgift Merkeregisteret | 8,8 | 9,6 | 9,6 |
| 75 | Fiskeriforskningsavgift1 | – | 151,0 | 151,0 |
5575 | 71 | Kontrollavgift fiskeflåten | 5,8 | – | – |
5576 | | Landbruks- og matdepartementet | | | |
| 71 | Totalisatoravgift | 140,4 | 125,0 | 125,0 |
5577 | | Samferdselsdepartementet | | | |
| 74 | Sektoravgifter Kystverket | 847,3 | 773,5 | 829,1 |
5578 | | Klima- og miljødepartementet | | | |
| 70 | Sektoravgifter Svalbards miljøvernfond | 16,8 | 12,3 | 14,7 |
| 71 | Jeger- og fellingsavgifter | 77,6 | 75,2 | 75,0 |
| 72 | Fiskeravgifter | 17,8 | 18,0 | 15,7 |
5580 | | Finansdepartementet | | | |
| 70 | Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene | 312,0 | 329,8 | 335,9 |
5582 | | Olje- og energidepartementet | | | |
| 70 | Bidrag til kulturminnevern2 | – | – | 15,0 |
| 71 | Konsesjonsavgifter vannkraftutbygging1 | – | 149,0 | 152,5 |
Sum sektoravgifter | 1 910,7 | 2 139,3 | 2 223,4 |
1 Ny post i 2014.
2 Bidraget innkreves
ved fornyelse eller revisjon av den enkelte konsesjon. Innbetalt
beløp vil variere i tråd med dette.
Kapitlet omfatter årsavgift fra stiftelser (post
71), vederlag fra TV 2 (post 72), refusjoner etter kontroll av pengespill
(post 73) og avgift fra forhåndskontroll av film (post 74), jf.
omtale i Prop. 1 S (2014–2015) Kulturdepartementet.
Posten (70) skal dekke Petroleumstilsynets faktiske
kostnader for oppfølging av næringen i tillegg til tilsynsgebyrer,
jf. Prop. 1 S (2014–2015) Arbeids- og sosialdepartementet.
Bevilgningen dekker sektoravgifter på legemiddelområdet
(post 70–73), jf. Prop. 1 S (2014–2015) Helse- og omsorgsdepartementet.
Inntekter fra avgifter knyttet til Patentstyrets
søknadsbehandling (post 71), kontroll- og tilsynsavgift akvakultur
(post 72), årsavgift Merkeregisteret (post 73) og fiskeriforskningsavgift
videreført på 1,2 pst. (post 75) inngår, jf. Prop. 1 S (2014–2015)
Nærings- og fiskeridepartementet.
Det er lagt til grunn en uendret avgiftssats
på 3,7 pst. av omsetningen for totalisatoravgift (post 71), jf. Prop.
1 S (2014–2015) Landbruks- og matdepartementet.
Kystverkets inntekter fra losavgiftene og sikkerhetsavgiften
inngår, jf. Prop. 1 S (2014–2015) Samferdselsdepartementet. Over
tid skal lostjenesten ikke tilføre staten et overskudd. For å hindre
overprising av lostjenesten foreslår regjeringen at losavgiftene
settes ned med til sammen 36,9 mill. kroner i 2015. Til posten (74)
er det knyttet merinntektsfullmakt, som behandles i Innst. 13 S
(2014–2015).
Miljøavgift for reisende til Svalbard er hovedinntektskilde
til Svalbards miljøvernfond (post 70) i tillegg til salg av jakt-
og fiskekort m.m. Merinntekter gir grunnlag for tilsvarende merutgifter
som er budsjetterte under kap. 1472 Svalbards miljøvernfond, som
behandles i Innst. 9 S (2014–2015).
Jeger- og fellingsavgifter (post 71) og fiskeravgifter
(post 72) finansierer utgifter under kap. 1425 og dekker noen av
utgiftene til vilt- og fiskeforskning under kap. 1410 post 50 og
utgifter til forvaltning av ordninga under kap. 1420 post 1.
Se omtale i Prop. 1 S (2014–2015) Klima- og miljødepartementet.
Utgiftene til Finanstilsynet blir fullt dekket
av institusjonene som er under tilsyn (post 70), jf. Prop 1 S (2014–2015)
Finansdepartementet.
Inntektene øremerkes finansiering av statlige
utgifter knyttet til kulturminnetiltak i vassdrag (post 70). I tillegg
kommer konsesjonsavgifter fra vannkraftutbygging (post 71), jf.
Prop. 1 S (2014–2015) Olje- og energidepartementet.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partiene ble enighet
om å heve grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner
til 8 000 kroner.
Flertallet viser til at beløpsgrensene
for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner er regulert i
samleforskrift om tredjeparters opplysningsplikt som administreres
av Skattedirektoratet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom disse partiene hvor det er enighet
om at det innføres en avgift på poser av plast eller papir. Flertallet legger
til grunn at avgiften vil omfatte poser som er ment til å frakte
varer i. En lignende avgift finnes i Danmark. Der er avgiftspliktige
poser definert som poser av papir eller plast mv. med hank eller
lignende, for eksempel stropper eller snipper som kan bindes sammen,
og som har et rominnhold opp til hank på minst fem liter, og som
med rimelighet kan erstattes av stoffposer, bærenett, vesker og lignende.
Flertallet ber departementet
legge dette til grunn i det oppfølgende forskriftsarbeidet, og herunder
vurdere å sette volumgrenser for å avgrense hvilke poser som skal
omfattes av avgiftsplikten. Avgiftsplikten pålegges importør og
produsent av plastposer, slik de fleste andre særavgifter er bygget
opp.
Den nærmere reguleringen av avgiften må gjøres i
forskrift. Det er flertallets intensjon at avgiften skal iverksettes
fra 15. mars 2015. Siden dette er en ny avgift som reiser avgiftstekniske
utfordringer, anser flertallet det som hensiktsmessig at det endelige iverksettelsestidspunktet
avgjøres av departementet etter at høringen er avsluttet.
Flertallet viser til at provenyvirkningene
av en ny avgift på plastposer og papirposer er meget usikkert. Anslagene
er basert på et meget skjønnsmessig grunnlag. En avgift på 1,50
kroner er ut fra dette anslått å gi et påløpt og bokført proveny
på hhv. 900 mill. kroner for plastposer og 100 mill. kroner for
papirposer i 2015. Det er i dette anslaget ikke tatt hensyn til
den praktiske utformingen av avgiften og til eventuell hamstring
av avgiftsfrie poser før avgiften innføres. Det reelle provenyet
kan dermed bli lavere enn det som her er lagt til grunn. I tillegg
er det normalt at særavgiftene betales i etterhånd slik at bokført
proveny vil være lavere enn påløpt proveny.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
§ 1 Fra den tid departementet bestemmer skal
det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales
avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon på
poser av plast og papir som skal benyttes i forbindelse med dagligvare-
og detaljhandelen med kr 1,50 per pose.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. Departementet kan
videre gi forskrift om en forenklet beregning av avgift etter varens
vekt.
§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på poser som
a) fra produsents
eller importørs lager
b) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. etter tolloven § 5-9 og er av mindre
verdi,
c) etter tolloven § 5-3 fra registrert
virksomhets eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller
importør lager,
e) kan likestilles med bærenett og vesker,
og er egnet til flere gangers gjenbruk.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.»
Komiteens medlem fra Venstre er svært
glad for de endringer og forbedringer i Skattefunn-ordningen som
ble gjort i forbindelse med statsbudsjettet for 2014.
Dette medlem er av den oppfatning
at krisen i Europa og utviklingen i det norske kostnadsnivået i forhold
til våre viktigste handelspartnere, gir norsk næringsliv og verdiskaping
store utfordringer. Den særnorske kostnadsutviklingen, hvor regjeringen
viser til at lønnskostnad pr. timeverk i industrien nå er nesten
60 pst. høyere enn hos våre handelspartnere i EU, må møtes med fokus
på innovasjon, nyskaping og produktivitetsvekst om konkurranseutsatt
virksomhet skal kunne utvikles i Norge. Vi er avhengige av en høy
FoU-innsats og stor nyskapings- og omstillingsevne i næringslivet
fremover. Kunnskapsutvikling i bedriftene er helt sentralt for å
videreutvikle og sikre det norske velferdsnivået.
Dette medlem vil spesielt understreke
viktigheten av økt FoU-innsats når det gjelder klima, miljø og energieffektivisering
og mener at Skattefunn-ordningen bør kunne innrettes slik at en
økt FoU-innsats på disse områdene stimuleres ytterligere.
Dette medlem foreslår derfor
ytterligere forbedringer av Skattefunn-ordningen ut over forslagene
fra regjeringen som dette medlem helhjertet støtter
opp om.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen evaluere hvordan Skattefunn-ordningen
kan innrettes for å bidra bedre til forskning og utvikling også
for større virksomheter.»
«Stortinget ber regjeringen styrke Skattefunn-ordningen
ved at regelen om maksimal timesats økes.»
«Stortinget ber regjeringen styrke Skattefunn-ordningen
ved å fjerne regelen om at ved personal- og indirekte kostnader,
begrenses antall timer for egne ansatte til maksimalt 1 850 timer
pr. år.»
«Stortinget ber regjeringen innføre et ekstra
kriterium for fradrag i Skattefunn-ordningen knyttet til FoU vedrørende
klima, miljø og energieffektivisering.»
«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre ordningen
med tilskudd for ulønnet forskningsinnsats.»
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at utslippene av CO2 fra flytrafikk er
betydelige. Innenriks flytrafikk sto for rundt 1,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter eller 8 pst. av utslippene
fra transportsektoren i 2012. Dette tilsvarer en økning på 26 prosent
sammenlignet med utslippene i 1990.
Flyreiser sto i 2005 for omtrent 7,5 pst. av
Norges totale CO2-utslipp, og selv med
mer miljøvennlige fly øker utslippene på grunn av økt trafikk. I
2011 ble det foretatt vel 42 millioner reiser med avgang fra norske
flyplasser.
Dette medlem vil at Norge skal
utvikle verdens mest miljøvennlige transportsektor. Fremtidig trafikkvekst
i og rundt de store byene må tas av kollektiv, sykkel og gange.
Godstransport må overføres fra vei til sjø og bane. Fossilt drivstoff
må erstattes av elektrisitet og andre rene energiformer. Tettsteder
og byer må bygges omkring kollektivknutepunktene slik at behovet
for å eie og kjøre bil reduseres, og at folk kan nyte fleksible,
klimavennlige og kollektive transportløsninger. Og jernbane må ta
trafikkvekst fra flytransport der hvor det er mulig.
Dette medlem viser til at flere
land, bl.a. Tyskland, har innført nasjonale miljøavgifter på flytrafikk
– både nasjonal og internasjonal trafikk – under samme begrunnelse.
Den tyske avgiften omfatter alle flyavganger fra tysk flyplass.
Det gjelder ulike avgiftssatser avhengig av destinasjon. For innenlandsreiser
og reiser til flyplass i Europa (i henhold til en opplisting av
land) er avgiftssatsen 7,5 euro per passasjer. For middels lange
interkontinentale reiser til land i Midt-Østen, Vest-Asia og Afrika
(i henhold til egen liste), er avgiftssatsen 23,43 euro per passasjer.
For lengre interkontinentale reiser til andre land (bl.a. Amerika,
Oseania, Øst-Asia) er avgiftssatsen 42,18 euro per passasjer.
Dette medlem foreslår derfor
at Norge innfører en avgift tilsvarende den Tyskland har innført
så raskt som mulig
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest utrede og fremme
forslag om å innføre en miljøavgift på flyreiser til og fra norske
flyplasser etter tysk modell.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til de helhetlige endringsforslagene i Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, hvor det foreslås et helhetlig opplegg
for en grønn vridning av skatter og avgifter. Dette medlem viser
til at luftfarten står for en stor del av klimagassutslippene. De
siste årene har det vært en enorm vekst i flytrafikken i Norge.
Gjennom mer målrettede skatter og avgifter vil den enkelte i større grad
bli stilt overfor de reelle samfunnsmessige kostnadene av utslippene.
På denne bakgrunnen foreslås det i Sosialistisk Venstrepartis alternative
statsbudsjett en flyseteavgift på 100 kroner per billett.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at oljesektoren har et særdeles gunstig skatteregime, ikke minst
gjennom det særlig gunstige regelverket for avskrivinger på investeringer.
Den såkalte friinntekten, nå fastsatt til 5,5 pst., gjør at oljeselskapene
kan skrive av 89 pst. av sine investeringer på skatten. Dette innbyr
ikke til den kostnadsbevisstheten som er nødvendig i store investeringsprosjekter.
Videre fører dette til store provenytap for staten, med tilsvarende
økte overskudd for oljeselskapene. Dette medlem viser
til at regjeringen Stoltenberg II strammet inn friinntekten fra
7,5 til 5,5 pst. Dette var et riktig grep. Nå er det på tide å stramme
dette inn ytterligere slik at oljeselskapene i større grad blir
stilt overfor de reelle kostnadene ved investeringene. Ved å fjerne
friinntekten vil statens andel av investeringskostnadene bli redusert
til 77 pst. Kombinert med nødvendige endringer i investeringsfradragene
i ordinær skatt kan dermed skattereglene gjøres nøytrale, slik at
staten ikke subsidierer oljeinvesteringer. En fjerning av friinntekten
vil føre til en provenyøkning på om lag 2,1 mrd. kroner påløpt og
1,05 mrd. kroner bokført i 2015. Dette inngår i kontantstrømmen
fra petroleumsvirksomheten som i sin helhet overføres til Statens
pensjonsfond utland, og påvirker ikke det økonomiske handlingsrommet
i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med et forslag om å fjerne friinntekten for oljeinvesteringer og
innføre nøytrale avskrivingsregler.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til de helhetlige endringsforslagene i Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, hvor det foreslås et helhetlig opplegg
for en grønn vridning av skatter og avgifter. Dette medlem viser
til at luftfarten står for en stor del av klimagassutslippene. De
siste årene har det vært en enorm vekst i flytrafikken i Norge.
Gjennom mer målrettede skatter og avgifter vil den enkelte i større grad
bli stilt overfor de reelle samfunnsmessige kostnadene av utslippene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til de helhetlige endringsforslagene i Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å gjeninnføre båtmotoravgift.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at flere aktører
har påpekt at de vedtatte forskriftene for land-for-land-rapportering
(LLR) har hull som vil være til hinder for en effektiv oppfylling av
intensjonen med regelverket.
Disse medlemmer mener det gjenstår endringer
før LLR kan sikre en tilfredsstillende rapportering. Det er tre
grep som vil føre til kraftige forbedringer:
For det første må alle land som er inkludert
i den finansielle rapporteringen av oppstrømsresultater, omfattes
av forskriften for land-for-land-rapporteringen. For det andre må
land-for-land-rapporteringens nøkkeltall i sin helhet tas inn som
note til årsregnskapet istedenfor å henvise til separat rapportering.
For det tredje er det en del uheldige unntak som må fjernes. Forskriften
gir omgåelsesmuligheter ved at datterselskap «kan utelates fra den
konsoliderte oppstillingen». Disse medlemmer vil
videre påpeke at loven sier at Finansdepartementet kan lage regler som
unntar selskaper under en viss størrelse, så vel som «andre unntak».
Dette gir i praksis åpning for at et hvilket som helst unntak kan
komme på et hvilket som helst tidspunkt.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med forslag til forbedringer i forskriften om land-for-land-rapportering
som sikrer den nødvendige åpenheten, herunder forslag som sikrer
en sterkere kobling mellom land-for-land-rapportering og årsregnskap.»
«Stortinget ber regjeringen utvide loven om
land-for-land-rapportering slik at de berørte selskapene også må
rapportere på sin virksomhet i land hvor de har støttefunksjoner,
herunder skatteparadis.»
«Stortinget ber regjeringen utvide formålet
med loven om land-for-land-rapportering til også å omfatte skatteunndragelse.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram en opptrappingsplan
for avgiftene på fossil fyringsolje opp mot svensk nivå, herunder
en kompensasjonsordning til landbruket.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjøre ordningen
for grønne meravskrivinger for fornybar energi teknologinøytral.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker
seg at regjeringens forslag til statsbudsjett inneholder store kutt
til verdiskaping i skogbruket, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative
statsbudsjett hvor det foreslås over 40 mill. kroner mer til verdiskapingstiltak
i skogbruket og industriell bruk av trevirke.
Dette medlem viser til at gode
avskrivingsregler kan legge forholdene til rette for økte investeringer.
Norsk avskrivingssats for saldoavskrivinger er lavere enn våre naboland.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede en økning
av den årlige avskrivingssatsen for saldoavskrivinger for industrien
til 30 pst. for å stimulere til mer grønne investeringer.»
Tabellen har kun opplysninger fra partifraksjoner
ved avvik fra forslag fremmet i Prop. 1 S (2014–2015):
Sammenligning av budsjettall,
kapitler og poster under rammeområde 21
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S | H, FrP, KrF
og V etter
forlik (Komiteens tilråding) | A | KrF | Sp | V | SV |
| | | | | | | | | |
| | Sum utgifter | 0 | | | | | | |
Inntekter (i tusen
kroner) |
5501 | | Skatter på formue
og inntekt | | | | | | | |
| 70 | Toppskatt mv. | 33 500 000 | +1 179 000 | +500 000 | +500 000 | +1 905 000 | +200 000 | +10 570 000 |
| 72 | Fellesskatt | 225 700 000 | -1 344 000 | +7 290 000 | +3 706 000 | +6 414 000 | -9 080 000 | -3 548 000 |
| 73 | ROT-fradrag | 0 | | | | -1 200 000 | | |
| 74 | Skatt på finansielle tjenester | 0 | | | | +2 800 000 | | |
5507 | | Skatt og avgift på
utvinning av petroleum | | | | | | | |
| 71 | Ordinær skatt på formue og inntekt | 64 700 000 | | | | | -360 000 | |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter | 100 500 000 | | | | | +730 000 | +1 050 000 |
| 74 | Arealavgift mv. | 1 800 000 | | | | | | |
5508 | | Avgift på utslipp
av CO2 i petroleumsvirksomhet
på kontinentalsokkelen | | | | | | | |
| 70 | CO2-avgift
i petroleumsvirksomheten på
kontinentalsokkelen | 6 600 000 | | | | | +1 680 000 | |
5511 | | Tollinntekter | | | | | | | |
| 70 | Toll | 3 000 000 | | | | +15 000 | | |
| 71 | Auksjonsinntekter fra tollkvoter | 200 000 | | | | | | |
5521 | | Merverdiavgift | | | | | | | |
| 70 | Merverdiavgift | 256 200 000 | -10 000 | +10 000 | -12 500 | +685 000 | -1 790 000 | -77 500 |
| 71 | Merverdiavgift på finansielle tjenester
mv. | 0 | | | | | | +7 000 000 |
5526 | | Avgift på alkohol | | | | | | | |
| 70 | Avgift på alkohol | 12 600 000 | | +388 000 | +520 000 | +201 000 | | +140 000 |
5531 | | Avgift på tobakkvarer mv. | | | | | | | |
| 70 | Avgift på tobakkvarer mv. | 7 200 000 | | +230 000 | +460 000 | +140 000 | +1 660 000 | |
5536 | | Avgift på motorvogner mv. | | | | | | | |
| 71 | Engangsavgift | 18 900 000 | -366 000 | +909 000 | +365 000 | +299 000 | -595 000 | -25 000 |
| 72 | Årsavgift | 10 300 000 | | +70 000 | | | +70 000 | +70 000 |
| 73 | Vektårsavgift | 180 000 | +200 000 | +200 000 | +200 000 | | +200 000 | |
| 74 | HK-avgift påhengsmotor | 0 | | +215 000 | | | | |
| 75 | Omregistreringsavgift | 1 320 000 | | | | +660 000 | +660 000 | +660 000 |
5537 | | Avgifter på båt mv. | | | | | | | |
| 71 | Avgift på båtmotorer | 0 | | | | | | +195 000 |
5538 | | Veibruksavgift på
drivstoff | | | | | | | |
| 70 | Veibruksavgift på bensin | 5 700 000 | -20 000 | +97 000 | +90 000 | +290 000 | +620 000 | +530 000 |
| 71 | Veibruksavgift på autodiesel | 11 300 000 | -210 000 | +193 000 | +200 000 | -370 000 | +1 055 000 | +1 065 000 |
| 72 | Utvide veibruksavgift til også å omfatte
naturgass og LPG fra 1. juli | 0 | +38 000 | | | | | |
| 72 | Veibruksavgift på gass | 0 | | | | | | +80 000 |
5541 | | Avgift på elektrisk
kraft | | | | | | | |
| 70 | Avgift på elektrisk kraft | 8 400 000 | +480 000 | -23 000 | +457 000 | +360 000 | +1 389 000 | +1 409 238 |
5542 | | Avgift på mineralolje mv. | | | | | | | |
| 70 | Grunnavgift på mineralolje mv. | 1 900 000 | -53 000 | +80 000 | | | +505 000 | |
| 71 | Avgift på smøreolje mv. | 125 000 | -27 000 | -62 000 | -65 000 | -62 000 | -65 000 | -65 000 |
5543 | | Miljøavgift på mineralske
produkter mv. | | | | | | | |
| 70 | CO2-avgift | 5 650 000 | +140 000 | +140 000 | +540 000 | +148 000 | +1 335 000 | +1 105 000 |
| 71 | Svovelavgift | 48 000 | -12 000 | | | | +26 000 | |
5546 | | Avgift på sluttbehandling
av avfall | | | | | | | |
| 70 | Avgift på sluttbehandling av avfall | 5 000 | | +30 000 | | | | |
5547 | | Avgift på helse- og
miljøskadelige kjemikalier | | | | | | | |
| 70 | Trikloreten TRI) | 1 000 | | | | | | |
| 71 | Tetrakloreten PER) | 1 000 | | | | | | |
5548 | | Miljøavgift på visse
klimagasser | | | | | | | |
| 70 | Avgift på hydrofluorkarboner HFK) og
perfluorkarboner PFK) | 400 000 | +18 000 | +18 000 | +33 000 | | +27 000 | +180 000 |
5549 | | Avgift på utslipp
av NOx | | | | | | | |
| 70 | Avgift på utslipp av NOx | 36 000 | +2 000 | | | +4 000 | +3 000 | |
5550 | | Miljøavgift på plantevernmiddel | | | | | | | |
| 70 | Miljøavgift på plantevernmiddel | 50 000 | | | | | | |
5551 | | Avgift knyttet til
mineralvirksomhet | | | | | | | |
| 70 | Avgift knyttet til andre
undersjøiske naturforekomster enn petroleum | 1 000 | | | | | | |
| 71 | Avgift knyttet til undersøkelses- og
utvinningsrett av mineraler etter mineralloven | 4 000 | | | | | | |
5555 | | Avgift på sjokolade-
og sukkervarer mv. | | | | | | | |
| 70 | Avgift på sjokolade- og sukkervarer
mv. | 1 425 000 | | | | -5 300 | | |
5556 | | Avgift på alkoholfrie drikkevarer
mv. | | | | | | | |
| 70 | Avgift på alkoholfrie
drikkevarer mv. | 1 830 000 | | +80 000 | | -57 400 | | |
5557 | | Avgift på sukker mv. | | | | | | | |
| 70 | Avgift på sukker mv. | 210 000 | | | | | | |
5559 | | Avgift på drikkevareemballasje | | | | | | | |
| 70 | Grunnavgift på engangsemballasje | 1 500 000 | | | | | | |
| 71 | Miljøavgift på kartong | 60 000 | | | | | | |
| 72 | Miljøavgift på plast | 30 000 | | | | | | |
| 73 | Miljøavgift på metall | 5 000 | | | | | | |
| 74 | Miljøavgift på glass | 80 000 | | | | | | |
| 75 | Bunnfradrag i avgifter på drikkevannsemaballasje | 0 | | | | -35 000 | | |
5560 | | Miljøavgift plast-
og papirposer | | | | | | | |
| 70 | Miljøavgift plastposer | 0 | | | +1 080 000 | | | |
| 71 | Miljøavgift papirposer | 0 | | | +130 000 | | | |
5560 | | Miljøavgift på plast-
og papirposer | | | | | | | |
| 70 | Miljøavgift på plastposer | 0 | +900 000 | | | | | |
| 71 | Miljøavgift på papirposer | 0 | +100 000 | | | | | |
5560 | | Miljøavgift på plastposer | | | | | | | |
| 70 | Plastposeavgift | 0 | | | | +730 000 | | |
5560 | | Miljøavgifter | | | | | | | |
| 80 | Flyseteavgift | 0 | | | | | | +2 450 000 |
5560 | | Særskilte miljøavgifter | | | | | | | |
| 70 | Plastposeavgift | 0 | | | | | +800 000 | |
| 75 | Avgift på deponi av gruveavfall | 0 | | | | | +400 000 | |
| 80 | Miljøavgift på flyreiser | 0 | | | | | +2 000 000 | |
5565 | | Dokumentavgift | | | | | | | |
| 70 | Dokumentavgift | 7 700 000 | | | | | | |
5568 | | Sektoravgifter under Kulturdepartementet | | | | | | | |
| 71 | Årsavgift - stiftelser | 22 364 | | | | | | |
| 72 | Vederlag TV2 | 10 740 | | | | | | |
| 73 | Refusjon - Norsk Rikstoto og Norsk Tipping
AS | 38 335 | | | | | | |
| 74 | Avgift - forhåndskontroll av kinofilm | 5 500 | | | | | | |
5571 | | Sektoravgifter under Arbeids-
og sosialdepartementet | | | | | | | |
| 70 | Petroleumstilsynet -
sektoravgift | 89 215 | | | | | | |
5572 | | Sektoravgifter under Helse-
og omsorgsdepartementet | | | | | | | |
| 70 | Legemiddelomsetningsavgift | 73 000 | | | | | | |
| 72 | Avgift utsalgssteder utenom apotek | 4 900 | | | | | | |
| 73 | Legemiddelkontrollavgift | 75 322 | | | | | | |
5574 | | Sektoravgifter under Nærings-
og fiskeridepartementet | | | | | | | |
| 71 | Avgifter immaterielle
rettigheter | 150 000 | | | | | | |
| 72 | Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur | 30 655 | | | | | | |
| 73 | Årsavgift Merkeregisteret | 9 550 | | | | | | |
| 74 | Fiskeriforskningsavgift | 151 000 | | | | | | |
5576 | | Sektoravgifter under Landbruks-
og matdepartementet | | | | | | | |
| 71 | Totalisatoravgift | 125 000 | | | | -20 000 | | |
5577 | | Sektoravgifter under Samferdselsdepartementet | | | | | | | |
| 74 | Sektoravgifter Kystverket | 829 068 | | | | | | |
5578 | | Sektoravgifter under Klima-
og miljødepartementet | | | | | | | |
| 70 | Sektoravgifter under
Svalbard miljøvernfond | 14 650 | | | | | | |
| 71 | Jeger- og fellingsavgifter | 74 982 | | | | -74 982 | | |
| 71 | Jegeravgift mv | 0 | | | | | | |
| 72 | Fiskeravgifter | 15 684 | | | | | | |
5580 | | Sektoravgifter under Finansdepartementet | | | | | | | |
| 70 | Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene | 335 900 | | | | | | |
5582 | | Sektoravgifter under Olje-
og energidepartementet | | | | | | | |
| 70 | Bidrag til kulturminnevern | 15 000 | | | | | | |
| 71 | Konsesjonsavgifter fra vannkraftutbygging | 152 500 | | | | | | |
5583 | | Særskilte avgifter
mv.
i bruk av frekvenser | | | | | | | |
| 70 | Avgift på frekvenser mv. | 306 700 | | | | | | |
5700 | | Folketrygdens inntekter | | | | | | | |
| 71 | Trygdeavgift | 130 600 000 | +1 163 000 | +60 000 | -145 000 | +1 040 000 | +4 365 000 | |
| 72 | Arbeidsgiveravgift | 171 100 000 | -10 000 | | -8 000 | -158 000 | -68 000 | |
| | Sum inntekter | 1 093 391 065 | +2 168 000 | +10 425 000 | +8 050 500 | +13 708 318 | +5 767 000 | +22 788 738 |
| | Sum netto | -1 093 391 065 | -2 168 000 | -10 425 000 | -8 050 500 | -13 708 318 | -5 767 000 | -22 788 738 |
Komiteen viser til at kolonne
1 (Prop. 1 S) med endringer i kolonne 2 (H, FrP, KrF og V etter forlik)
er ført opp under kapittel 12 Komiteens tilråding i denne innstillingen.
Dette flertallsforslaget er i samsvar med Stortingets vedtatte rammesum
på rammeområde 21. Det er bare forslag som er i samsvar med vedtatt
rammesum som kan føres opp som forslag til bevilgningsvedtak, jf.
Stortingets forretningsorden § 43 femte ledd.
Forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen gjøre ordningen for grønne
meravskrivinger for fornybar energi teknologinøytral.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen utrede og fremme
forslag til hvordan man kan innholdsmerke alkoholholdig drikke på
lik linje med andre næringsmidler.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen utrede forslag til
en mer treffsikker sjokolade- og sukkeravgift.
Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til
Stortinget med forslag til forbedringer i forskriften om land-for-land-rapportering
som sikrer den nødvendige åpenheten, herunder forslag som sikrer
en sterkere kobling mellom land-for-land-rapportering og årsregnskap.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen utvide loven om land-for-land-rapportering
slik at de berørte selskapene også må rapportere på sin virksomhet
i land hvor de har støttefunksjoner, herunder skatteparadis.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen utvide formålet med loven
om land-for-land-rapportering til også å omfatte skatteunndragelse.
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen prioritere arbeidet
med å etablere et ROT-fradrag for å bekjempe svart økonomi og arbeidslivskriminalitet
i byggebransjen.
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen utforme et regelverk for
innføring av bunnfradrag i avgifter på drikkevareemballasje og engangsemballasje
for drikkevarer.
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen utforme et regelverk med
en nedre grense/bunnfradrag for sjokolade- og sukkeravgiften, tilsvarende
et forbruk på 3000 kg per år.
Forslag 10
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
utarbeidelsen av de nærmere regler for plastposeavgiften sørge for
at poser basert på bioplast unntas fra avgiften.
Forslag 11
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
utarbeidelsen av de nærmere regler for plastposeavgiften sørge for
at papirposer unntas fra avgiften.
Forslag 12
Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene av
å fjerne omsetningsgrensen for mva.-registrering i kampen mot svart
økonomi slik NHO har gått inn for.
Forslag 13
Stortinget ber regjeringen i samarbeid med næringslivets
organisasjoner utrede konsekvensene av å øke omsetningsgrensen for
netthandel, alternativt å sette grensen til null, med hensyn til
tap av norsk merverdiavgift og norske arbeidsplasser.
Forslag 14
Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag
til nødvendig regelverk for en aktivitetsskatt som ilegges overskudd
og lønninger mv. for finansielle foretak med en sats på 5 pst.
Forslag fra Venstre:
Forslag 15
Stortinget ber regjeringen evaluere hvordan Skattefunn-ordningen
kan innrettes for å bidra bedre til forskning og utvikling også
for større virksomheter.
Forslag 16
Stortinget ber regjeringen styrke Skattefunn-ordningen
ved at regelen om maksimal timesats økes.
Forslag 17
Stortinget ber regjeringen styrke Skattefunn-ordningen
ved å fjerne regelen om at ved personal- og indirekte kostnader,
begrenses antall timer for egne ansatte til maksimalt 1 850 timer
pr. år.
Forslag 18
Stortinget ber regjeringen innføre et ekstra
kriterium for fradrag i Skattefunn-ordningen knyttet til FoU vedrørende
klima, miljø og energieffektivisering.
Forslag 19
Stortinget ber regjeringen gjeninnføre ordningen med
tilskudd for ulønnet forskningsinnsats.
Forslag 20
Stortinget ber regjeringen snarest utrede og
fremme forslag om å innføre en miljøavgift på flyreiser til og fra
norske flyplasser etter tysk modell.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 21
Stortinget ber regjeringen utrede innretning
på og konsekvenser av et mulig særskilt fradrag for arbeidsreiser
gjennomført med sykkel eller til fots.
Forslag 22
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til
Stortinget i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for
2016 med forslag om en ny arveavgift med progressive satser.
Forslag 23
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til
Stortinget med et forslag om å fjerne friinntekten for oljeinvesteringer
og innføre nøytrale avskrivingsregler.
Forslag 24
Stortinget ber regjeringen legge fram en opptrappingsplan
for avgiftene på fossil fyringsolje opp mot svensk nivå, herunder
en kompensasjonsordning til landbruket.
Forslag 25
Stortinget ber regjeringen utrede en økning
av den årlige avskrivingssatsen for saldoavskrivinger for industrien
til 30 pst. for å stimulere til mer grønne investeringer.
Komiteen viser til
proposisjonen og til det som står foran, og rår Stortinget til å
gjøre slike
vedtak:
Rammeområde 21
(Skatter, avgifter og toll)
I
På statsbudsjettet for 2015 bevilges under:
Kap.. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
| | | | | |
Inntekter |
5501 | | Skatter på formue og inntekt | | | |
| 70 | Toppskatt mv. | 34 679 000 000 | | |
| 72 | Fellesskatt | 224 356 000 000 | | |
5507 | | Skatt og avgift på utvinning av petroleum | | | |
| 71 | Ordinær skatt på formue og inntekt | 64 700 000 000 | | |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter | 100 500 000 000 | | |
| 74 | Arealavgift mv. | 1 800 000 000 | | |
5508 | | Avgift på utslipp av CO2 i
petroleumsvirksomhet
på kontinentalsokkelen | | | |
| 70 | CO2-avgift
i petroleumsvirksomheten
på kontinentalsokkelen | 6 600 000 000 | | |
5511 | | Tollinntekter | | | |
| 70 | Toll | 3 000 000 000 | | |
| 71 | Auksjonsinntekter fra tollkvoter | 200 000 000 | | |
5521 | | Merverdiavgift | | | |
| 70 | Merverdiavgift | 256 190 000 000 | | |
5526 | | Avgift på alkohol | | | |
| 70 | Avgift på alkohol | 12 600 000 000 | | |
5531 | | Avgift på tobakkvarer mv. | | | |
| 70 | Avgift på tobakkvarer mv. | 7 200 000 000 | | |
5536 | | Avgift på motorvogner mv. | | | |
| 71 | Engangsavgift | 18 534 000 000 | | |
| 72 | Årsavgift | 10 300 000 000 | | |
| 73 | Vektårsavgift | 380 000 000 | | |
| 75 | Omregistreringsavgift | 1 320 000 000 | | |
5538 | | Veibruksavgift på drivstoff | | | |
| 70 | Veibruksavgift på bensin | 5 680 000 000 | | |
| 71 | Veibruksavgift på autodiesel | 11 090 000 000 | | |
| 72 | Utvide veibruksavgift til også å omfatte
naturgass
og LPG fra 1. juli | 38 000 000 | | |
5541 | | Avgift på elektrisk kraft | | | |
| 70 | Avgift på elektrisk kraft | 8 880 000 000 | | |
5542 | | Avgift på mineralolje mv. | | | |
| 70 | Grunnavgift på mineralolje mv. | 1 847 000 000 | | |
| 71 | Avgift på smøreolje mv. | 98 000 000 | | |
5543 | | Miljøavgift på mineralske produkter
mv. | | | |
| 70 | CO2-avgift
| 5 790 000 000 | | |
| 71 | Svovelavgift | 36 000 000 | | |
5546 | | Avgift på sluttbehandling av avfall | | | |
| 70 | Avgift på sluttbehandling av avfall
| 5 000 000 | | |
5547 | | Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier | | | |
| 70 | Trikloreten (TRI) | 1 000 000 | | |
| 71 | Tetrakloreten (PER) | 1 000 000 | | |
5548 | | Miljøavgift på visse klimagasser | | | |
| 70 | Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og
perfluorkarboner (PFK) | 418 000 000 | | |
5549 | | Avgift på utslipp av NOx | | | |
| 70 | Avgift på utslipp av NOx | 38 000 000 | | |
5550 | | Miljøavgift på plantevernmiddel | | | |
| 70 | Miljøavgift på plantevernmiddel | 50 000 000 | | |
5551 | | Avgift knyttet til mineralvirksomhet | | | |
| 70 | Avgift knyttet til andre undersjøiske
naturforekomster enn petroleum | 1 000 000 | | |
| 71 | Avgift knyttet til undersøkelses- og
utvinningsrett
av mineraler etter mineralloven | 4 000 000 | | |
5555 | | Avgift på sjokolade- og sukkervarer
mv. | | | |
| 70 | Avgift på sjokolade- og sukkervarer
mv. | 1 425 000 000 | | |
5556 | | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. | | | |
| 70 | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.
| 1 830 000 000 | | |
5557 | | Avgift på sukker mv. | | | |
| 70 | Avgift på sukker mv. | 210 000 000 | | |
5559 | | Avgift på drikkevareemballasje | | | |
| 70 | Grunnavgift på engangsemballasje | 1 500 000 000 | | |
| 71 | Miljøavgift på kartong | 60 000 000 | | |
| 72 | Miljøavgift på plast | 30 000 000 | | |
| 73 | Miljøavgift på metall | 5 000 000 | | |
| 74 | Miljøavgift på glass | 80 000 000 | | |
5560 | | Miljøavgift på plast- og papirposer | | | |
| 70 | Miljøavgift på plastposer | 900 000 000 | | |
| 71 | Miljøavgift på papirposer | 100 000 000 | | |
5565 | | Dokumentavgift | | | |
| 70 | Dokumentavgift | 7 700 000 000 | | |
5568 | | Sektoravgifter under Kulturdepartementet | | | |
| 71 | Årsavgift – stiftelser | 22 364 000 | | |
| 72 | Vederlag TV2 | 10 740 000 | | |
| 73 | Refusjon – Norsk Rikstoto og Norsk Tipping
AS | 38 335 000 | | |
| 74 | Avgift – forhåndskontroll av kinofilm
| 5 500 000 | | |
5571 | | Sektoravgifter under Arbeids- og sosialdepartementet | | | |
| 70 | Petroleumstilsynet – sektoravgift | 89 215 000 | | |
5572 | | Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet | | | |
| 70 | Legemiddelomsetningsavgift | 73 000 000 | | |
| 72 | Avgift utsalgssteder utenom apotek | 4 900 000 | | |
| 73 | Legemiddelkontrollavgift | 75 322 000 | | |
5574 | | Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet | | | |
| 71 | Avgifter immaterielle rettigheter | 150 000 000 | | |
| 72 | Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur
| 30 655 000 | | |
| 73 | Årsavgift Merkeregisteret | 9 550 000 | | |
| 74 | Fiskeriforskningsavgift | 151 000 000 | | |
5576 | | Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet | | | |
| 71 | Totalisatoravgift | 125 000 000 | | |
5577 | | Sektoravgifter under Samferdselsdepartementet | | | |
| 74 | Sektoravgifter Kystverket | 829 068 000 | | |
5578 | | Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet | | | |
| 70 | Sektoravgifter under Svalbard miljøvernfond
| 14 650 000 | | |
| 71 | Jeger- og fellingsavgifter | 74 982 000 | | |
| 72 | Fiskeravgifter | 15 684 000 | | |
5580 | | Sektoravgifter under Finansdepartementet | | | |
| 70 | Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene
| 335 900 000 | | |
5582 | | Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet | | | |
| 70 | Bidrag til kulturminnevern | 15 000 000 | | |
| 71 | Konsesjonsavgifter fra vannkraftutbygging
| 152 500 000 | | |
5583 | | Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser | | | |
| 70 | Avgift på frekvenser mv. | 306 700 000 | | |
5700 | | Folketrygdens inntekter | | | |
| 71 | Trygdeavgift | 131 763 000 000 | | |
| 72 | Arbeidsgiveravgift | 171 090 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | 1 095 559 065 000 |
II
Stortingsvedtak om skatt av inntekt
og
formue mv. for inntektsåret 2015
(Stortingets skattevedtak) Kapittel 1 – Generelt
§ 1-1 Vedtakets anvendelsesområde
Dette vedtaket gjelder utskriving av skatt på
inntekt og formue for inntektsåret 2015. Vedtaket legges også til
grunn for utskriving av forskudd på skatt for inntektsåret 2015,
etter reglene i skattebetalingsloven kapittel 4 til 6.
Sammen med bestemmelsene om forskudd på skatt
i skattebetalingsloven, gjelder dette vedtaket også når skatteplikt
utelukkende følger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.,
og skattyteren ikke skal svare terminskatt etter samme lov § 7.
§ 1-2 Forholdet til skattelovgivningen
Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges
lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen
av vedtaket.
Kapittel 2 – Formuesskatt til staten
og kommunene
§ 2-1 Formuesskatt til staten – personlig
skattyter og dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt
til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som
overstiger 1 200 000 kroner. Satsen skal være 0,15 pst.
Ektefeller som lignes under ett for begges formue,
jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen
av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 2 400 000
kroner. Satsen skal være 0,15 pst.
§ 2-2 Formuesskatt til staten – upersonlig skattyter
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven
§ 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt
etter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med
0,15 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri.
§ 2-3 Formuesskatt til kommunene
Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter
ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel
2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4,
skal ha et fradrag i formuen på 1 200 000 kroner. For ektefeller
som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal
fradraget være 2 400 000 kroner. Når skattyter har formue i flere
kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30
første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke
være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere
sats er vedtatt av kommunen.
Kapittel 3 – Inntektsskatt til staten,
kommunene og fylkeskommunene
§ 3-1 Toppskatt
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter
skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for
den delen av inntekten som overstiger 550 550 kroner, og med 12
pst. for den delen av inntekten som overstiger 885 600 kroner i
klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark,
eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa,
Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt
til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den
inntekten som overstiger 550 550 kroner, og med 12 pst. for den
delen av inntekten som overstiger 885 600 kroner i klasse 0, 1 og
2.
Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del
av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig
under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året
han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke
er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3
første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster mv.
§ 3-2 Fellesskatt
Enhver som plikter å betale inntektsskatt til
kommunen etter skatteloven, skal betale fellesskatt til staten.
Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten
til kommunene.
Satsen for fellesskatt skal være:
For personlig skattepliktig
og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen,
Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 9,55 pst.
For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 13,05
pst.
§ 3-3 Skatt til staten
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven
§ 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 27 pst. av inntekten.
§ 3-4 Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak
Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt
i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt til staten
med 31 pst.
§ 3-5 Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende
i utlandet
Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd
bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene
foran i dette vedtaket, svare skatt til staten med 27 pst. av inntekten.
Person som ikke har bopel i riket, men som mottar
lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt
til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i dette
vedtaket § 3-2 annet ledd annet strekpunkt, samt toppskatt som nevnt
i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16-20 til § 16-29
gjelder tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd.
Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som
er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst.
eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed
stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til
skattyter hjemmehørende i utlandet.
Person som nevnt i skatteloven § 2-3 fjerde
ledd, skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel
12 svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten. Dersom vedkommende
gis fradrag etter skatteloven § 6-71, svares skatt til staten etter
skattesatsene som følger av §§ 3-1, 3-2 og 3-8.
§ 3-6 Skatt til staten på honorar til
utenlandske artister mv.
Skattepliktig etter lov om skatt på honorar
til utenlandske artister mv., skal svare skatt til staten med 15
pst. av inntekten.
§ 3-7 Skattesats for utbetalinger fra individuell
pensjonsavtale til bo
Skattesatsen for utbetaling fra individuell
pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet
i skatteloven § 5-40 fjerde ledd, skal være 45 pst.
§ 3-8 Inntektsskatt til kommunene og
fylkeskommunene
Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige
skattytere og dødsbo skal være maksimum 2,60 pst. Den kommunale
inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være
maksimum 11,35 pst.
Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget
eller kommunestyret vedtar lavere satser.
Kapittel 4 – Skatt etter lov om skattlegging
av undersjøiske petroleumsforekomster mv.
§ 4-1 Ordinære skatter
Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vunnet
ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd
i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., skal
av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av
bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene
nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger
av nevnte lov.
Av formue som tilhører andre skattytere enn
selskaper, svares skatt med 0,7 pst.
Av inntekt svares skatt med 27 pst., med mindre det
skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3-3. Skatten
blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging
av undersjøiske petroleumsforekomster mv.
§ 4-2 Særskatt
Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling
og rørledningstransport som nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster mv. § 5, skal det svares særskatt med 51 pst.
§ 4-3 Terminskatt
Terminskatt for inntektsåret 2015 skrives ut
og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv. § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.
§ 4-4 Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap
Det svares ikke skatt av aksjeutbytte som utdeles fra
i riket hjemmehørende aksjeselskap og allmennaksjeselskap som er
skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.
§ 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst
25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket
hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig
etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv. § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for
aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles
mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av
alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig
inntekt og annen inntekt.
Kapittel 5 – Tonnasjeskatt
§ 5-1 Tonnasjeskatt
Aksjeselskap, allmennaksjeselskap og tilsvarende
selskap hjemmehørende i annen EØS-stat som nevnt i skatteloven § 8-10,
skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16, etter følgende
satser:
0 kroner for de første
1 000 nettotonn, deretter
18 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp
til 10 000 nettotonn, deretter
12 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp
til 25 000 nettotonn, deretter
6 kroner per dag per 1 000 nettotonn.
Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser
fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første ledd.
Kapittel 6 – Særlige bestemmelser
om
skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser mv.
§ 6-1 Minstefradrag
Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven
§ 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800
kroner, og ikke høyere enn 89 050 kroner.
Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32
første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner,
og ikke høyere enn 72 200 kroner.
§ 6-2 Foreldrefradrag
Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke
settes høyere enn 25 000 kroner for ett barn. Fradragsgrensen økes
med inntil 15 000 kroner for hvert ytterligere barn.
§ 6-3 Personfradrag
Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 50 400 kroner i
klasse 1 og 74 250 kroner i klasse 2.
§ 6-4 Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt
Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1 første
ledd skal være 135 700 kroner for enslige og 124 800 kroner for
hver ektefelle. Beløpsgrensen er 249 600 kroner for ektepar og samboere
som ved skattebegrensningen får inntekten fastsatt under ett etter
skatteloven § 17-2 annet ledd.
§ 6-5 Skattefradrag for pensjonsinntekt
Fradraget som nevnt i skatteloven § 16-1 første ledd
skal være 30 800 kroner.
Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 16-1 tredje
ledd skal være 180 800 kroner i trinn 1 og 273 650 kroner i trinn
2.
§ 6-6 Særfradrag for enslige forsørgere
Fradrag etter skatteloven § 6-80 er 4 067 kroner pr.
påbegynt måned.
Kapittel 7 – Forskriftskompetanse
mv.
§ 7-1 Forskriftsfullmakt til gjennomføring
og utfylling
Departementet kan gi forskrift til gjennomføring og
utfylling av bestemmelsene i dette vedtak.
§ 7-2 Adgang til å fravike reglene i vedtaket
Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som
nevnt i skattebetalingsloven § 4-8.
III
Stortingsvedtak om avgift til statskassen
på arv for budsjettåret 2015 § 1 Fra 1. januar 2015 skal det
i henhold til lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse
gaver (arveavgiftsloven) svares avgift til statskassen etter bestemmelsene
i dette vedtaket. Avgiftsplikten gjelder kun arv etter dødsfall
som har skjedd før 1. januar 2014, med de begrensninger som følger
av lov 13. desember 2013 nr. 110 om oppheving av lov 19. juni 1964
nr. 14 om avgift på arv og visse gaver.
§ 2 Fradrag etter arveavgiftsloven § 15 annet ledd
for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til
gravsted settes til et halvt grunnbeløp i folketrygden (G) ved årets
inngang, dvs. 44 185 kroner, hvis ikke høyere utgifter er legitimert.
Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer
særskilt til fradrag.
Fradrag etter arveavgiftsloven § 17 for avgiftspliktig
som ikke har fylt 21 år, settes til et grunnbeløp i folketrygden
(G) ved årets inngang, dvs. 88 370 kroner per år.
§ 3 Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste
tall som kan deles med 1 000.
§ 4 Av arv til arvelaterens barn, fosterbarn
– herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren – og
foreldre, svares:
Av de første 470 000 kroner | intet |
Av de neste 330 000 kroner | 6 pst. |
Av overskytende beløp | 10 pst. |
§ 5 Av arv som ikke går inn under § 4, svares:
Av de første 470 000 kroner | intet |
Av de neste 330 000 kroner | 8 pst. |
Av overskytende beløp | 15 pst. |
IV
Stortingsvedtak om fastsetting av avgifter
mv. til folketrygden for 2015 For inntektsåret 2015 svares folketrygdavgifter etter
følgende regler og satser, jf. lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
(folketrygdloven) kapittel 23:
Arbeidsgiveravgift
§ 1 Beregning av avgift og regler om soneplassering
(1) Arbeidsgiveravgift beregnes som hovedregel etter
satsen som gjelder i den sonen hvor arbeidsgiver anses å drive virksomhet.
Det kan likevel ikke benyttes redusert sats når arbeidsgiver har
virksomhet innenfor nærmere angitte sektorer eller når arbeidsgiver
er i økonomiske vanskeligheter, jf. § 4 og § 3 annet ledd.
(2) Et foretak som er arbeidsgiver, anses å
drive virksomhet i den kommunen hvor foretaket skal være registrert
etter enhetsregisterloven. En privatperson som er arbeidsgiver,
anses å drive virksomhet i den kommunen hvor vedkommende er bosatt
ifølge folkeregisteret.
(3) Dersom arbeidsgiver er et foretak med registrerte
underenheter, jf. forskrift 9. februar 1995 nr. 114 om registrering
av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret § 10, anses hver underenhet
som egen beregningsenhet for arbeidsgiveravgift.
(4) Utføres hoveddelen av arbeidstakerens arbeid i
en annen sone enn der virksomheten drives, jf. annet ledd, og enhetsregisterreglene
på grunn av virksomhetens art ikke påbyr at underenhet registreres
i sonen hvor arbeidet utføres (ambulerende virksomhet), benyttes
likevel satsen i denne andre sonen hvor arbeidet utføres på den
del av lønn mv. som knytter seg til dette arbeidet. Det samme gjelder
ved arbeidsutleie, dersom arbeidstakeren utfører hoveddelen av sitt
arbeid i en annen sone enn i den sonen arbeidsgiver anses å drive
virksomhet. Med hoveddelen av arbeidet menes her mer enn halvparten
av antall arbeidsdager arbeidstakeren har gjennomført for arbeidsgiveren
i løpet av avgiftsterminen. Arbeidsgiveravgift av etterbetaling
av lønn mv. beregnes forholdsmessig med de satsene som skal benyttes
på lønn mv. til den enkelte arbeidstaker for arbeid utført i inneværende
termin.
(5) Flytter arbeidsgiveren eller underenheten
fra en sone til en annen, legges satsen i tilflyttingssonen til
grunn fra og med påfølgende avgiftstermin etter registrert flyttedato.
§ 2 Soner for arbeidsgiveravgift
(1) Sone I omfatter de områder som ikke er nevnt nedenfor.
Arbeidsgivere beregner avgiften etter satsen som gjelder for sone
I, hvis ikke annet følger av dette vedtaket.
(2) Sone Ia omfatter:
kommunene Frosta
og Leksvik i Nord-Trøndelag fylke,
kommunene Rissa, Midtre Gauldal og Selbu
i Sør-Trøndelag fylke,
kommunene Herøy, Haram, Midsund, Aukra, Eide
og Gjemnes i Møre og Romsdal fylke,
kommunene Flora, Sogndal og Førde i Sogn
og Fjordane fylke,
kommunene Etne, Bømlo, Kvam og Modalen
i Hordaland fylke,
kommunene Finnøy og Vindafjord i Rogaland fylke,
kommunene Åseral, Audnedal, Hægebostad
og Sirdal i Vest Agder fylke,
kommunene Vegårshei og Iveland i Aust-Agder fylke,
kommunen Sigdal i Buskerud fylke,
kommunen Gausdal i Oppland fylke.
(3) Sone II omfatter:
kommunene Meråker,
Verran og Inderøy i Nord-Trøndelag fylke,
kommunene Ørland og Agdenes i Sør-Trøndelag fylke,
kommunene Sande, Norddal, Stranda, Stordal, Vestnes,
Rauma, Nesset, Sandøy, Tingvoll og Sunndal i Møre og Romsdal fylke,
kommunene Gulen, Solund, Hyllestad, Høyanger, Vik,
Balestrand, Leikanger, Aurland, Lærdal, Årdal, Luster, Askvoll,
Fjaler, Gaular, Jølster, Naustdal, Bremanger, Vågsøy, Selje, Eid,
Hornindal, Gloppen og Stryn i Sogn og Fjordane fylke,
kommunene Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Odda, Ullensvang,
Eidfjord, Ulvik, Granvin, Fedje og Masfjorden i Hordaland fylke,
kommunene Hjelmeland, Suldal, Sauda, Kvitsøy og
Utsira i Rogaland fylke,
kommunene Risør, Gjerstad, Åmli, Evje og Hornnes,
Bygland, Valle og Bykle i Aust-Agder fylke,
kommunene Drangedal, Nome, Tinn, Hjartdal, Seljord,
Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje i Telemark fylke,
kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål,
Hol, Rollag og Nore og Uvdal i Buskerud fylke,
kommunene Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Søndre
Land og Nordre Land i Oppland fylke,
kommunene Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog,
Grue, Åsnes, Våler, Trysil og Åmot i Hedmark fylke.
(4) Sone III omfatter:
kommunen Snåsa i
Nord-Trøndelag fylke,
kommunene Hemne, Snillfjord, Bjugn, Oppdal, Rennebu,
Meldal, Røros, Holtålen og Tydal i Sør-Trøndelag fylke,
kommunene Vanylven, Surnadal, Rindal, Halsa og
Aure i Møre og Romsdal fylke,
kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel,
Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og
Vang i Oppland fylke,
kommunene Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga,
Tynset, Alvdal, Folldal og Os i Hedmark fylke.
(5) Sone IV omfatter:
Troms fylke, med
unntak av kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa,
Kvænangen og Tromsø,
Nordland fylke, med unntak av kommunen
Bodø,
kommunene Namsos, Namdalseid, Lierne, Røyrvik,
Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Fosnes, Flatanger, Vikna,
Nærøy og Leka i Nord-Trøndelag fylke,
kommunene Hitra, Frøya, Åfjord, Roan og
Osen i Sør-Trøndelag fylke,
kommunen Smøla i Møre og Romsdal fylke.
(6) Sone IVa omfatter:
(7) Sone V omfatter:
Finnmark fylke,
kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord,
Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen i Troms fylke.
§ 3. Satser for arbeidsgiveravgift etter sone
(1) Satsene for arbeidsgiveravgift for inntektsåret 2015
er:
Sone I: 14,1 pst.
Sone Ia: 14,1 pst., men likevel 10,6 pst.
så lenge differansen mellom den avgift som ville følge av satser
på henholdsvis 14,1 pst. og 10,6 pst. ikke overstiger grensene for
bagatellmessig støtte, jf. § 4 tredje og fjerde ledd. Bestemmelsene
om redusert avgiftssats i sone Ia gjelder ikke foretak som er omfattet
av helseforetaksloven, og statsforvaltningen som omfattes av reglene
i folketrygdloven § 24-5 tredje ledd.
Sone II: 10,6 pst.
Sone III: 6,4 pst.
Sone IV: 5,1 pst.
Sone IVa: 7,9 pst.
Sone V: 0 pst. Samme sats gjelder for avgift
som svares av arbeidsgivere hjemmehørende på Svalbard, og når andre
arbeidsgivere utbetaler lønn og annen godtgjørelse som blir skattlagt
etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.
(2) Arbeidsgivere som er i økonomiske vanskeligheter,
jf. ESAs retningslinjer for støtte til foretak i vanskeligheter,
må beregne avgift etter satsen som gjelder i sone I. Det samme gjelder
arbeidsgivere med utestående krav på tilbakebetaling av ulovlig statsstøtte.
Bestemmelsen i første og annet punktum gjelder likevel ikke så lenge
differansen mellom den avgiften som ville følge av satsen i lokaliseringssonen
og satsen i sone I, ikke overstiger grensene for bagatellmessig
støtte, jf. § 4 tredje ledd.
(3) Arbeidsgivere som beregner arbeidsgiveravgift
etter reduserte satser, plikter å avgi erklæring om hvorvidt foretaket
er i økonomiske vanskeligheter.
§ 4. Særregler om avgiftssats og avgiftsberegning
for arbeidsgivere med aktiviteter innenfor visse sektorer og andre
arbeidsgivere som beregner avgift med
redusert sats etter reglene om bagatellmessig støtte
(1) Arbeidsgivere i sonene II–V, eller med ambulerende
virksomhet i disse sonene, som utfører aktiviteter omfattet av tabellen
nedenfor, skal beregne avgift etter satsen for sone I, uansett hvor
arbeidsgiver er lokalisert eller arbeidet blir utført. Tilsvarende gjelder
for lønn mv. til utleide arbeidstakere som utfører slike aktiviteter.
Stålsektoren |
| Aktiviteter knyttet til produksjon av aktiviteter
som nevnt i Annex II til ESAs retningslinjer for regionalstøtte 2014–2020 |
Syntetfibersektoren |
| Aktiviteter knyttet til produksjon av aktiviteter
som nevnt i Annex IIa til ESAs retningslinjer for regionalstøtte 2014–2020 |
Næringskoder, jf.
Norsk standard for næringsgruppering (SN2007) |
Energisektoren |
Næringshovedområde 35 | Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning |
Transportsektoren |
49.1 | Passasjertransport med jernbane |
49.2 | Godstransport med jernbane |
49.31 | Transport med rutebil og sporvei i by- og
forstadsområder |
49.39 | Landtransport med passasjerer ikke nevnt
annet sted |
49.41 | Godstransport på vei |
50 | Sjøfart |
51.1 | Lufttransport med passasjerer |
51.21 | Lufttransport med gods |
Lufthavner |
52.23 | Andre tjenester tilknyttet lufttransport |
Finansierings- og forsikringsvirksomhet
mv. |
64 | Finansieringsvirksomhet |
65 | Forsikringsvirksomhet og pensjonskasser,
unntatt trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning |
66 | Tjenester tilknyttet finansierings-
og forsikringsvirksomhet |
70.10 | Hovedkontortjenester, men bare for så vidt
gjelder tjenester som ytes innenfor et konsern |
70.22 | Bedriftsrådgivning og annen administrativ
rådgivning, men bare for så vidt gjelder tjenester som ytes innenfor
et konsern |
(2) Arbeidsgivere med blandet virksomhet kan, dersom
de har et klart regnskapsmessig skille mellom lønn mv. knyttet til
aktiviteter som nevnt i første ledd og andre aktiviteter, uten hinder
av første ledd beregne avgiften etter satsene i § 3, eventuelt i
§ 5, for den del av avgiftsgrunnlaget som ikke er knyttet til aktiviteter
som nevnt i første ledd.
(3) Arbeidsgivere kan uten hinder av første
ledd beregne arbeidsgiveravgift for aktiviteter som nevnt i første
ledd etter satsene for lokaliseringssonen, så lenge differansen
mellom den avgift som ville følge av satsen i lokaliseringssonen
og satsen i sone I, ikke overstiger 500 000 kroner for arbeidsgiveren
i 2015. Dersom arbeidsgiver anses å være en del av et konsern, jf.
forordning (EU) nr. 1407/2013 om bagatellmessig støtte, gjelder
beløpsgrensen for hele konsernet under ett. For aktiviteter knyttet
til godstransport på vei, jf. næringskode 49.41 Godstransport på
vei, må differansen ikke overstige 250 000 kroner i 2015.
(4) Når en arbeidsgiver beregner avgift med
redusert sats i sone Ia eller etter tredje ledd, kan den samlede
fordelen av bagatellmessig støtte i form av redusert avgift og annen
bagatellmessig støtte til arbeidsgiveren ikke overstige 500 000
kroner i 2015, jf. forordning (EU) nr. 1407/2013 om bagatellmessig støtte.
For aktiviteter knyttet til godstransport på vei må slik samlet
støtte ikke overstige 250 000 kroner i 2015. Arbeidsgiver som mottar
annen støtte til dekning av lønn mv., kan ikke beregne redusert
avgift etter bestemmelsene i denne paragraf.
(5) Arbeidsgivere som beregner avgift med redusert
sats etter bestemmelsen i tredje ledd plikter å gi opplysninger
om eventuell annen bagatellmessig støtte og støtte til dekning av
lønnskostnader som arbeidsgiver har blitt tildelt i terminen.
§ 5. Særregel om avgiftssats for aktiviteter knyttet
til produkter som ikke omfattes av EØS-avtalen
Arbeidsgivere som utfører aktiviteter knyttet
til produksjon, foredling og engroshandel av produkter som ikke
omfattes av EØS-avtalen, jf. avtalens § 8, beregner arbeidsgiveravgift
med 5,1 pst. når virksomheten drives i sone IVa, og med 10,6 pst.
når den drives i sone Ia. Dette gjelder aktiviteter som er omfattet
av næringskodene i tabellen nedenfor. Dersom arbeidsgiver også utfører
andre aktiviteter enn de som er nevnt nedenfor, gjelder § 4 annet
ledd om blandet virksomhet tilsvarende.
Næringskode, jf.
Norsk standard for næringsgruppering (SN2007) |
01.1–01.3 | Dyrking av ettårige vekster, flerårige vekster
og planteformering |
01.4 | Husdyrhold |
01.5 | Kombinert husdyrhold og planteproduksjon |
01.6 | Tjenester tilknyttet jordbruk og etterbehandling
av vekster etter innhøsting |
01.7 | Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet
jakt og viltstell |
02.1–02.3 | Skogskjøtsel og andre skogbruksaktiviteter,
avvirkning og innsamling av viltvoksende produkter av annet enn tre
og del av 16.10 (produksjon av pæler) |
02.40 | Tjenester tilknyttet skogbruk (med unntak
av tømmermåling) |
03.11–03.12 | Hav- og kystfiske og fangst og ferskvannsfiske |
03.21–03.22 | Hav- og kystbasert akvakultur og ferskvannsbasert
akvakultur |
10.11–10.13 | Bearbeiding og konservering av kjøtt og
fjørfekjøtt og produksjon av kjøtt- og fjørfevarer |
10.20 | Bearbeiding og konservering av fisk, skalldyr
og bløtdyr |
10.3 | Bearbeiding og konservering av frukt og
grønnsaker |
10.4 | Produksjon av vegetabilske og
animalske oljer og fettstoffer |
10.5 | Produksjon av meierivarer og iskrem |
10.6 | Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter,
samt del av 10.89 (produksjon av kunstig honning og karamell) |
10.85 | Produksjon av ferdigmat |
10.9 | Produksjon av fôrvarer |
46.2 | Engroshandel med jordbruksråvarer og
levende dyr |
46.31 | Engroshandel med frukt og grønnsaker,
samt del av 10.39 (produksjon av skrellede grønnsaker og blandede
salater) |
46.32 | Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer |
46.33 | Engroshandel med meierivarer, egg, matolje
og -fett |
46.381 | Engroshandel med fisk, skalldyr og bløtdyr |
50.202 | Innenriks sjøtransport med gods, men bare
for så vidt gjelder drift av brønnbåter |
52.10 | Lagring, men bare for så vidt gjelder drift
av kornsiloer. |
Trygdeavgift
§ 6 Trygdeavgift av pensjon mv.
Av pensjon i og utenfor arbeidsforhold, føderåd, livrente
som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangsutbetaling fra
pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling
fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av
departementet, engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om
individuell pensjonsordning og personinntekt for skattyter under
17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd
nr. 1, beregnes trygdeavgift med 5,1 pst.
§ 7 Trygdeavgift av lønnsinntekt mv.
Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt
i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2, beregnes trygdeavgift
med 8,2 pst.
§ 8 Trygdeavgift av næringsinntekt mv.
Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt
i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3, beregnes trygdeavgift
med 11,4pst.
Andre bestemmelser
§ 9 Forskriftsfullmakt mv.
Kongen gir regler om grunnlag og satser for
avgifter og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 for visse grupper
av medlemmer i trygden. Satsen på 14,1 pst. skal legges til grunn
for arbeidsgiveravgift fastsatt etter denne bestemmelsen.
Departementet kan gi regler til utfylling og
gjennomføring av bestemmelsene i §§ 1 til 5.
V
Stortingsvedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten
på kontinentalsokkelen for
budsjettåret 2015 Fra 1. januar 2015 skal det i
henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av
CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
betales CO2-avgift til statskassen etter
følgende satser:
a. for gass
kr 1,00 per standardkubikkmeter
b. for olje eller kondensat kr 1,00 per
liter.
VI
Stortingsvedtak om produktavgift til
folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2015 Med hjemmel i folketrygdloven
§ 23-5 annet ledd fastsettes:
I
I 2015 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes
ved en produktavgift på omsetning av fisk, hval og sel, og produkter
av disse, fra fartøy som har drevet egen fangstvirksomhet innenfor
det aktuelle kalenderår:
1. Trygdeavgift over
8,2 pst. av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval- og selfangst
i inntektsåret.
2. Arbeidsgiveravgift på hyre til mannskapet
på fiske-, hvalfangst- og selfangstfartøy.
3. Premie til kollektiv yrkesskadetrygd
for fiskere, hval- og selfangere.
4. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har
med stønad til arbeidsløse fiskere, hval- og selfangere.
5. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har
i forbindelse med ordningen med frivillig tilleggstrygd for sykepenger
til manntallsførte fiskere, hval- og selfangere.
II
Produktavgiften skal være 3,1 pst. for 2015.
Avgift på omsetning av råfisk, råfiskprodukter, hval
og hvalprodukter innkreves av godkjente salgslag, jf. lov 14. desember
1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 3. Ved fiske i fjerne farvann
der omsetningen foregår utenom salgslag, og ved omsetning av sel
og produkter av sel, skal den avgiftspliktige innbetale produktavgiften
til Fiskeridirektoratet.
VII
Stortingsvedtak om merverdiavgift for
budsjettåret 2015 (kap. 5521 post 70)
§ 1 Saklig virkeområde og forholdet til
merverdiavgiftsloven
Fra 1. januar 2015 svares merverdiavgift etter
satsene i dette vedtaket og i samsvar med lov 19. juni 2009 nr.
58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven).
§ 2 Alminnelig sats
Merverdiavgift svares med 25 pst. av avgifts-pliktig
omsetning, uttak og innførsel når ikke redusert sats skal anvendes
etter bestemmelsene nedenfor.
§ 3 Redusert sats med 15 pst.
Merverdiavgift svares med 15 pst. av omsetning, uttak
og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-2.
§ 4 Redusert sats med 8 pst.
Merverdiavgift svares med 8 pst. av omsetning og
uttak av tjenester som gjelder:
a) persontransport
mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-3,
b) transport av kjøretøy på fartøy som
nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-4,
c) utleie av rom i hotellvirksomhet mv.
som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-5,
d) rett til å overvære kinoforestillinger
som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-6,
e) kringkastingstjenester som nevnt i merverdiavgiftsloven
§ 5-7,
f) adgang til utstillinger i museer mv.
som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-9,
g) adgang til fornøyelsesparker mv. som
nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-10,
h) rett til å overvære idrettsarrangementer
mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-11.
§ 5 Redusert sats med 11,11 pst.
Merverdiavgift svares med 11,11 pst. av omsetning
mv. av viltlevende marine ressurser som nevnt i merverdiavgiftsloven
§ 5-8.
VIII
Stortingsvedtak om særavgifter til statskassen
for budsjettåret 2015 Om avgift på alkohol
(kap. 5526 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2015 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende
beløp:
Alkoholholdig drikk | Volumprosent alkohol | Kr |
| t.o.m. 0,7 | avgiftslegges etter reglene for alkoholfrie
drikkevarer |
Brennevinsbasert | over 0,7 | 7,13 per volumprosent og liter |
Annen | over 0,7 t.o.m. 2,7 | 3,19 per liter |
| over 2,7 t.o.m. 3,7 | 11,99 per liter |
| over 3,7 t.o.m. 4,7 | 20,77 per liter |
| over 4,7 t.o.m. 22 | 4,64 per volumprosent og liter |
Etanol til teknisk bruk | over 0,7 | sats som for alkoholholdig drikk |
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. Departementet kan
videre gi forskrift om at det skal betales avgift på alkohol som
er i varer som ikke er avgiftspliktige etter første ledd, samt om
forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig
bruk utover avgiftsfri kvote, jf. tolloven § 4-20.
§ 2 Det gis fritak for avgift på alkohol som
1. utføres til utlandet,
2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter
tolloven § 4-23,
3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg
på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet
etter tolloven § 5-2,
c) etter tolloven § 5-3 fra produsents
eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller
importørs lager,
e) leveres til teknisk, vitenskapelig eller
medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller
på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk,
f) brukes som råstoff mv. ved framstilling
av varer,
g) framstilles ved ikke ervervsmessig produksjon. Fritaket
omfatter ikke brennevinsbasert drikk og gjelder kun framstilling
til eget bruk.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på tobakkvarer mv. (kap.
5531 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2015 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende
beløp:
Produkt | Kr | |
Sigarer | 2,44 | per gram av pakningens nettovekt |
Sigaretter | 2,44 | per stk. |
Røyketobakk, karvet skråtobakk,
råtobakk i forbrukerpakning | 2,44 | per gram av pakningens nettovekt |
Skråtobakk | 0,99 | per gram av pakningens nettovekt |
Snus | 0,99 | per gram av pakningens nettovekt |
Sigarettpapir og sigaretthylser | 0,0373 | per stk. |
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. Departementet kan
videre gi forskrift om forenklet avgiftsberegning for varer som
reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote, jf.
tolloven § 4-20.
§ 2 Departementet kan gi forskrift eller fatte
enkeltvedtak om at varer som er ment eller er egnet som erstatning
for varer som nevnt i § 1, er avgiftspliktige. Dersom avgiftsplikt
blir pålagt, skal det betales avgift med samme beløp som for tilsvarende
tobakkvare.
§ 3 Det gis fritak for avgift på tobakkvarer
mv. som
a) fra produsents
eller importørs lager
1. utføres til
utlandet,
2. leveres direkte eller via tollager
til proviant etter tolloven § 4-23,
3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg
på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet
etter tolloven § 5-2,
c) etter tolloven § 5-3 fra produsents
eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller
importørs lager,
e) kvalitetsprøves og forbrukes på fabrikk
eller lager.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 5 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på motorvogner mv. (kap.
5536)
A. Engangsavgift (kap. 5536 post
71)
§ 1 Fra 1. januar 2015 skal det i henhold til
lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og
båter betales avgift til statskassen ved første gangs registrering
av motorvogner i det sentrale motorvognregisteret. Videre skal det
betales avgift når
a) betingelsene
for avgiftsfrihet eller avgiftsnedsettelse ved første gangs registrering
ikke lenger er oppfylt,
b) motorvogn som ikke tidligere er registrert
her i landet urettmessig tas i bruk uten registrering,
c) oppbygd motorvogn tas i bruk før ny
registrering.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Avgift skal betales med følgende beløp:
Avgiftsgrupper | Egen-
vekt
(kg) | Motor-
effekt
(kW) | NOX-
utslipp
(mg/km) | CO2-
utslipp
(g/km) | Slagvolum (cm3) | Sats per
enhet
(kr) | Vrakpant-avgift
(kr) |
| | | | | | | |
Avgiftsgruppe A | | | | | | | 2 400 |
Personbiler, varebiler klasse 1, busser
under
6 m med inntil 17 seteplasser | 0–1 150 | | | | | 39,10 | |
| 1 151–1 400 | | | | | 85,25 | |
| 1 401–1 500 | | | | | 170,52 | |
| over 1 500 | | | | | 198,31 | |
| | 0–70 | | | | 0 | |
| | 71–100 | | | | 245,04 | |
| | 101–140 | | | | 709,60 | |
| | over 140 | | | | 1 756,12 | |
| | | over 0 | | | 47,11 | |
Motorvogn med plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-
utslipp, og med | | | | | | | |
utslipp 105 g/km og over | | | | 0–105 | | 0 | |
| | | | 106–120 | | 795,36 | |
| | | | 121–160 | | 801,49 | |
| | | | 161–230 | | 1 868,43 | |
| | | | over 230 | | 2 999,70 | |
CO2-utslipp
under 105 g/km t.o.m 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for
den del av utslippet som ligger under 105 g/km t.o.m 50 g/km | | | | | | 896,41 | |
CO2-utslipp
under 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som
ligger under
50 g/km | | | | | | 1 054,66 | |
Motorvogn uten plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-
utslipp | | | | | | | |
bensindrevne | | | | | 0–1 050 | 15,19 | |
| | | | | 1 051–1 600 | 50,59 | |
| | | | | 1 601–2 000 | 118,75 | |
| | | | | over 2 000 | 128,09 | |
ikke bensindrevne | | | | | 0–1 050 | 11,64 | |
| | | | | 1 051–1 600 | 41,31 | |
| | | | | 1 601–2 000 | 96,93 | |
| | | | | over 2 000 | 100,83 | |
Avgiftsgruppe B | | | | | | | 2 400 |
Varebiler klasse 2, lastebiler med tillatt
totalvekt mindre enn 7 501 kg og godsrom med lengde under 300 cm
og bredde under 190 cm | 22 pst.
av A | 22 pst.
av A | 30 pst.
av A | | | | |
Motorvogn med plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-
utslipp, og med | | | | | | | |
utslipp 105 g/km og over | | | | 0–105 | | 0 | |
| | | | 106–120 | | 238,61 | |
| | | | 121–160 | | 240,45 | |
| | | | over 160 | | 467,11 | |
CO2-utslipp
under 105 g/km t.o.m. 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for
den del av utslippet som
ligger under 105 g/km t.o.m. 50 g/km | | | | | | 268,92 | |
CO2-utslipp
under 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som
ligger under 50 | | | | | | 316,40 | |
Motorvogn uten plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-
utslipp | | | | | 30 pst.
av A | | |
Avgiftsgruppe C | | | | | | | 2 400 |
Campingbiler | 22 pst.
av A | 22 pst.
av A | 0 pst.
av A | 22 pst.
av A | 22 pst.
av A | | |
Avgiftsgruppe D
(Opphevet) | | | | | | | |
Avgiftsgruppe E | | | | | | | 0 |
Beltebiler | | | | | | 36 pst. av verdi-
avgifts-grunn-
laget | |
Avgiftsgruppe F | | | | | | | 0 |
Motorsykler | | | | | | 7 895 | |
| | 0–11 | | | | 0 | |
| | over 11 | | | | 250,00 | |
| | | | | 0–125 | 0 | |
| | | | | 126–900 | 32,14 | |
| | | | | over 900 | 70,48 | |
Avgiftsgruppe G | | | | | | | 2 400 |
Beltemotorsykler (snøscootere) | 0–100 | | | | | 13,19 | |
| 101–200 | | | | | 26,38 | |
| over 200 | | | | | 52,74 | |
| | 0–20 | | | | 21,19 | |
| | 21–40 | | | | 42,37 | |
| | over 40 | | | | 84,72 | |
| | | | | 0–200 | 2,32 | |
| | | | | 201–400 | 4,64 | |
| | | | | over 400 | 9,27 | |
Avgiftsgruppe H | | | | | | | 2 400 |
Motorvogn i avgiftsgruppe A, som ved
første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til
bruk som ordinær drosje (ikke reserve-
eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede | 40 pst.
av A | 40 pst.
av A | 100 pst. av A | | | | |
Motorvogn med plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-
utslipp, og med | | | | | | | |
utslipp 105 g/km og over | | | | 0–105 | | 0 | |
| | | | 106–120 | | 795,36 | |
| | | | over 120 | | 801,49 | |
CO2-utslipp
under 105 g/km t.o.m. 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for
den del av utslippet som ligger under 105 g/km t.o.m.
50 g/km | | | | | | 896,41 | |
CO2-utslipp
under 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som
ligger under 50 | | | | | | 1 054,66 | |
Motorvogn uten plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-
utslipp | | | | | 100 pst.
av A | | |
Avgiftsgruppe I | | | | | | | 2 400 |
Avgiftspliktige motorvogner som er 30
år eller eldre | | | | | | 0 | |
Avgiftsgruppe J | | | | | | | 2 400 |
Busser under 6 m med inntil 17 seteplasser, hvorav
minst 10 er fastmontert i fartsretningen | 40 pst.
av A | 40 pst.
av A | 0 pst.
av A | | | | |
Motorvogn med plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-
utslipp, og med | | | | | | | |
utslipp 105 g/km og over | | | | 0–105 | | 0 | |
| | | | 106–120 | | 318,14 | |
| | | | 121–160 | | 320,60 | |
| | | | over 160 | | 747,37 | |
CO2-utslipp
under 105 t.o.m. 50 g/km gjøres følgende fradrag per
g/km for den del av
utslippet som ligger under 105 g/km
t.o.m. 50 g/km | | | | | | 358,56 | |
CO2-utslipp
under 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som
ligger under
50 g/km | | | | | | 421,86 | |
Motorvogn uten plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-
utslipp | | | | | 40 pst.
av A | | |
Vrakpantavgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget
for merverdiavgiften.
Departementet kan gi forskrift om refusjon av engangsavgift
og vrakpantavgift for motorvogner som utføres til utlandet.
Departementet kan gi forskrift om tilbakebetaling
og tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift. Departementet
kan videre gi forskrift om hvilken avgiftsgruppe en motorvogn skal
avgiftsberegnes etter. Oppstår det tvil om hvilken avgiftsgruppe
en motorvogn skal avgiftsberegnes etter, avgjøres dette av departementet
med bindende virkning.
§ 3 Ved beregning av avgift basert på egenvekt, NOX-utslipp, CO2-utslipp,
slagvolum og motoreffekt benyttes de tekniske data som fastsettes
i forbindelse med motorvognens godkjenning etter veimyndighetenes
regelverk.
For motorvogner som ikke har fastsatt verdi
for utslipp av NOX etter første ledd,
settes utslippet til den verdi vedkommende motorvogn maksimalt kan ha
etter veimyndighetenes regelverk. Departementet kan gi forskrift
om hvordan NOX-utslipp skal fastsettes.
Hvilke motorvogner som har plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp, følger
av veimyndighetenes regelverk. Avgiftsberegningen for kjøretøy som
ikke omfattes av veimyndighetenes regelverk om dokumentasjon av
drivstofforbruk og CO2-utslipp, skal
baseres på CO2-utslipp når utslippet
på annen måte er dokumentert overfor veimyndighetene og lagt til
grunn ved registreringen.
Ved innenlandsk tilvirkning er verdiavgiftsgrunnlaget
prisen fra produsent. Ved innførsel er verdiavgiftsgrunnlaget tollverdien.
§ 4 For motorvogner som benytter stempeldrevet forbrenningsmotor
i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler), inngår verken effekten
knyttet til den elektriske motoren eller vekten av elektromotor
og batteripakke i avgiftsgrunnlaget.
For motorvogner som har vært registrert i utlandet
før registrering her i landet gjøres bruksfradrag i den engangsavgift
som beregnes etter § 2.
Departementet kan gi forskrift om beregning
av engangsavgiften for motorvogner som nevnt i første og annet ledd.
§ 5 Det gis fritak for engangsavgift på
a) motorvogner
som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende
bunn,
b) motorvogner registrert på Den nordiske
investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,
c) motorvogner som registreres på NATO
eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket
omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
d) lett pansrede motorvogner til offentlig
bruk,
e) motorvogner til bruk utelukkende som
banekjøretøy og i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i
trial- og endurokonkurransekjøring,
f) ambulanser,
g) begravelseskjøretøy,
h) beltemotorsykler som ved første gangs
registrering her i landet blir registrert på humanitær institusjon
som skal benytte kjøretøyet i ambulansetjeneste,
i) motorvogner som bare bruker elektrisitet
til framdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert
i brenselsceller. Fritaket omfatter ikke motorvogner hvor batteri
under kjøring kan tilføres strøm ved bruk av en ekstern forbrenningsmotor,
j) busser som ved første gangs registrering
her i landet blir registrert på
1. innehaver av
løyve etter lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn
og fartøy § 6 eller § 9, eller som er utleid på kontrakt med varighet
på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i
samme konsern. Fritaket gjelder også busser som utfører rutetransport
basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med
myndighet eller selskap som har slikt ruteløyve,
2. institusjon eller organisasjon som
tilbyr transport av funksjonshemmede mv.,
k) motorvogner som innføres som arvegods
etter tolloven § 5-1 første ledd bokstav e,
l) motorvogner som innføres til midlertidig
bruk etter tolloven § 6-1 annet ledd,
m) beltevogner til Forsvaret,
n) spesialutrustede kjøretøy til bruk for
brannvesenet,
o) motorvogner som til framdrift benytter
stempeldrevet forbrenningsmotor som kun kan benytte hydrogen som
drivstoff. Dette gjelder også kjøretøy som til framdrift benytter
slik motor i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler).
For motorvogner som kan benytte etanol som drivstoff
gjøres fradrag i avgiften etter § 2 på kr 10 000. Med etanol menes
i denne sammenheng konsentrasjoner på minst 85 pst. etanol.
Motorvogner som nevnt i første ledd bokstav
a til c er fritatt for vrakpantavgift.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 6 Departementet kan gi forskrift om betaling
av avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status og
om hva som skal anses som slik endring.
Departementet kan gi forskrift om betaling av
avgift dersom det foretas endringer av en motorvogn som har betydning
for grunnlaget for beregning av avgiften, og om hva som skal anses
som en slik endring.
§ 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 8 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller
også ellers en klart urimelig virkning.
B. Årsavgift (kap. 5536 post 72)
§ 1 For 2015 skal det i henhold til lov 19.
juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorvogner og båter betales
årsavgift til statskassen for innenlandsregistrerte kjøretøy med
tillatt totalvekt mindre enn 7 500 kg med følgende beløp (kr):
a) 3 060 for
personbiler, varebiler, campingbiler, busser, kombinerte biler,
lastebiler, samt trekkbiler med tillatt totalvekt fra og med 3 500
kg,
b) 3 565 for dieseldrevne motorvogner som
nevnt i bokstav a som ikke har fabrikkmontert partikkelfilter,
c) 3 060 for årsprøvekjennemerker for motorvogner,
d) 1 875 for motorsykler; trehjuls, lette,
mellomtunge og tunge,
e) 435 for
1. motorvogner
som er registrert på innehaver av løyve etter lov 21. juni 2002
nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy § 9 som drosje
(ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede,
2. motorvogner som er registrert på innehaver av
løyve etter lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogner
eller fartøy § 6, eller som er utleid på kontrakt med varighet på
ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme
konsern. Dette gjelder også motorvogn som utfører rutetransport
basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med
myndighet eller selskap som har slikt ruteløyve,
3. motorvogner som er godkjent og registrert som
ambulanse eller som er registrert som begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå
og lignende,
4. motorvogner som er registrert på kjennemerker
med lysegule tegn på sort bunn,
5. motorvogner som bare bruker elektrisitet
til framdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert
i brenselsceller,
6. motorredskap,
7. beltekjøretøy,
8. trekkbiler som ikke omfattes av bokstav
a eller b,
9. mopeder,
10. traktorer,
11. motorvogner som er 30 år eller eldre.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Unntatt fra avgiftsplikt er:
a) motorvogner
som er registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende
bunn,
b) motorvogner som er registrert på Den
nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle
virksomhet,
c) motorvogner som er registrert på NATO
eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket
omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i
Partnerskap for fred,
d) motorvogner registrert til bruk på Svalbard,
e) motorvogn som er stjålet i løpet av
året.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Det skal betales full avgift for kjøretøy
som er registrert per 1. januar eller som blir registrert i første
halvår og for årsprøvekjennemerker som er tildelt per 1. januar
eller som blir tildelt i første halvår.
Det skal ikke betales avgift for motorvogner
som innen avgiftens forfall leveres til godkjent oppsamlingsplass
for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging.
Det skal betales halv avgift på kjøretøy som
a) leveres
til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri
for vraking/hugging i første halvår, men etter avgiftens forfall,
b) registreres eller tildeles årsprøvekjennemerker
i annet halvår.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for å betale halv avgift.
§ 4 Avgift som ikke er betalt innen forfall,
forhøyes med kr 250. For kjøretøy som nevnt i § 1 bokstav e forhøyes
avgiften med kr 50.
Departementet kan gi forskrift om innkreving
av tilleggsavgiften.
§ 5 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 6 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
C. Vektårsavgift (kap. 5536 post
73)
§ 1 Fra 1. januar 2015 skal det i henhold til
lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og
båter betales vektgradert årsavgift til statskassen på innenlandsregistrerte
kjøretøy på minst 7 500 kg. For dieseldrevne kjøretøy skal det i
tillegg betales miljødifferensiert årsavgift.
1. Vektgradert årsavgift
Motorkjøretøy
Avgiftsgruppe (kg) | Luftfjæring
(kr) | Annet
fjæringssystem (kr) |
2 eller flere aksler | | |
7 500–11 999 | 437 | 437 |
| | |
2 aksler | | |
12 000–12 999 | 437 | 783 |
13 000–13 999 | 783 | 1 399 |
14 000–14 999 | 1 399 | 1 788 |
15 000 og over | 1 788 | 3 496 |
| | |
3 aksler | | |
12 000–14 999 | 437 | 437 |
15 000–16 999 | 783 | 1 040 |
17 000–18 999 | 1 040 | 1 678 |
19 000–20 999 | 1 678 | 2 044 |
21 000–22 999 | 2 044 | 2 913 |
23 000 og over | 2 913 | 4 287 |
| | |
Minst 4 aksler | | |
12 000–24 999 | 2 044 | 2 067 |
25 000–26 999 | 2 067 | 2 981 |
27 000–28 999 | 2 981 | 4 475 |
29 000 og over | 4 475 | 6 429 |
Kombinasjoner av kjøretøy
– vogntog
Avgiftsgruppe (kg) | Luftfjæring
(kr) | Annet
fjæringssystem (kr) |
2 + 1 aksler | | |
7 500–13 999 | 437 | 437 |
14 000–15 999 | 437 | 437 |
16 000–17 999 | 437 | 593 |
18 000–19 999 | 593 | 792 |
20 000–21 999 | 792 | 1 273 |
22 000–22 999 | 1 273 | 1 519 |
23 000–24 999 | 1 519 | 2 391 |
25 000–27 999 | 2 391 | 3 859 |
28 000 og over | 3 859 | 6 448 |
| | |
2 + 2 aksler | | |
16 000–24 999 | 772 | 1 216 |
25 000–25 999 | 1 216 | 1 720 |
26 000–27 999 | 1 720 | 2 324 |
28 000–28 999 | 2 324 | 2 715 |
29 000–30 999 | 2 715 | 4 177 |
31 000–32 999 | 4 177 | 5 627 |
33 000 og over | 5 627 | 8 315 |
| | |
2 + minst 3 aksler | | |
16 000–37 999 | 4 565 | 6 185 |
38 000–40 000 | 6 185 | 8 250 |
over 40 000 | 8 250 | 11 048 |
| | |
Minst 3 + 1 aksler | | |
16 000–24 999 | 772 | 1 216 |
25 000–25 999 | 1 216 | 1 720 |
26 000–27 999 | 1 720 | 2 324 |
28 000–28 999 | 2 324 | 2 715 |
29 000–30 999 | 2 715 | 4 177 |
31 000–32 999 | 4 177 | 5 627 |
33 000 og over | 5 627 | 8 315 |
| | |
Minst 3 + 2 aksler | | |
16 000–37 999 | 4 087 | 5 505 |
38 000–40 000 | 5 505 | 7 445 |
over 40 000 | 7 445 | 10 803 |
| | |
Minst 3 + minst
3 aksler | | |
16 000–37 999 | 2 513 | 2 950 |
38 000–40 000 | 2 950 | 4 186 |
over 40 000 | 4 186 | 6 409 |
2. Miljødifferensiert årsavgift
for dieseldrevne kjøretøy
| Avgasskravnivå (EURO) |
Vektklasser (kg) | Ingen *
(kr) | I
(kr) | II
(kr) | III (kr) | IV (kr) | V (kr) | VI eller strengere (kr) | 0-utslipp (kr) |
7 500–11 999 | 5 598 | 3 111 | 2 177 | 1 326 | 698 | 436 | 109 | 0 |
12 000–19 999 | 9 185 | 5 104 | 3 569 | 2 177 | 1 149 | 712 | 179 | 0 |
20 000 og over | 16 332 | 9 355 | 6 635 | 3 987 | 2 105 | 1 308 | 328 | 0 |
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten.
§ 2 Departementet kan gi forskrift om hvilke
fjæringssystemer som kan likestilles med luftfjæring og om fastsettelse
av avgasskravnivå, herunder krav til dokumentasjon for registreringsår
og avgasskravnivå.
Departementet kan gi forskrift om etterberegning av
avgift dersom det viser seg at et kjøretøy ikke oppfyller de krav
til avgassutslipp som lå til grunn ved beregning av avgiften.
§ 3 Departementet kan gi forskrift om betaling
av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de
befinner seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høyere døgnavgift
for kjøretøy som er registrert i et land som krever høyere bruksavgifter
av norske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige
avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften.
§ 4 Avgiftsgrunnlaget er den vekt som er oppgitt som
tillatt totalvekt i motorvognregisteret. For semitrailere er avgiftsgrunnlaget
den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. Hvis
kjøretøyets totalvekt ikke går fram av vognkortet, settes totalvekten
til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne.
Departementet kan gi forskrift om grunnlaget
for avgiften, herunder at avgiftsgrunnlaget skal settes lavere enn
kjøretøyets tillatte totalvekt.
§ 5 Følgende kjøretøy er fritatt for vektgradert
og miljødifferensiert årsavgift:
a) traktorer,
b) kjøretøy registrert på kjennemerker
med lysegule typer på sort bunn,
c) motorredskaper,
d) kjøretøy som er 30 år eller eldre, unntatt
tilhengere,
e) kjøretøy som i forbindelse med transport
av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport),
f) kjøretøy som er registrert på NATO eller
NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette
følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket
omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 6 Departementet kan gi forskrift om utskriving av
avgiften i flere terminer og om forholdsmessig beregning av avgiften
ved avregistrering, vraking og omregistrering.
Departementet kan gi forskrift om betaling av
avgift basert på en dagsats på to pst. av full vektårsavgift med
et fastsatt minstebeløp.
§ 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 8 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
D. Omregistreringsavgift
(kap. 5536 post 75)
§ 1 Fra 1. januar 2015 skal det i henhold til
lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og
båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av nevnte,
tidligere her i landet registrerte motorvogner, og tilhengere med
følgende beløp:
| | Registreringsår |
| | 2015 til
2012 (kr) | 2011 til
2004 (kr) | 2003
og eldre (kr) |
a) | Mopeder, motorsykler og beltemotorsykler | 500 | 500 | 500 |
b) | Personbiler | | | |
| Egenvekt (typegodkjent): | | | |
| 1. t.o.m. 1 200 kg | 3 800 | 2 500 | 1 500 |
| 2. over 1 200 kg | 5 800 | 3 500 | 1 500 |
c) | Lastebiler, trekkbiler, varebiler, kombinerte
biler, campingbiler, beltebiler og busser med tillatt totalvekt
inntil 7 500 kg | 1 900 | 1 200 | 1 000 |
d) | Biltilhengere, herunder semitrailere
og campingtilhengere, med egenvekt (typegodkjent) over 350 kg | 500 | 500 | 500 |
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift ved omregistrering
av kjøretøy:
a) ved ren
navneendring,
b) på ektefelle,
c) mellom foreldre og barn som arv (fullt
skifte),
d) som er 30 år eller eldre,
e) som utloddes og som tidligere har vært
registrert på utlodderen,
f) som skal registreres på kjennemerker
med gule tegn på blå reflekterende bunn,
g) på NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker
eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale
avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende
vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
h) som registreres på Den nordiske investeringsbank
og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,
i) som har vært registrert på samme eier
i to måneder eller mindre (samlet påskiltings-/registreringstid),
j) som tas tilbake av selger som følge
av heving eller omlevering etter kjøpslovens eller forbrukerkjøpslovens
bestemmelser,
k) ved fusjon mellom aksjeselskaper,
l) ved omdannelse av virksomheter når tidligere
og ny eier er identiske,
m) ved sletting av registrert eier eller
medeier i motorvognregisteret.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om veibruksavgift på drivstoff
(kap. 5538 post 70 og 71)
I.
§ 1 Fra 1. januar 2015 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til
statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende
drivstoff per liter:
Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal
betales etter Stortingets vedtak om CO2-avgift
og svovelavgift på mineralske produkter.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Olje som er merket i samsvar med forskrift fastsatt
av departementet, skal ikke ilegges avgift etter § 1 første ledd
bokstav b.
Departementet kan bestemme at
a) fritak
for avgiftsplikten kan skje på annen måte enn ved bruk av merket
olje,
b) avgift skal betales ved bruk av merket
olje.
§ 3 På vilkår fastsatt av departementet kan
det benyttes merket olje
§ 4 Det gis fritak for avgift på drivstoff som
a) utføres
til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er
bestemt til utførsel,
c) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet
etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre
verdi,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller
innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
e) kommer i retur til registrert virksomhets
lager.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 5 Det gis fritak eller ytes tilskudd for avgift
på bensin som
a) brukes
i fly, unntatt Forsvarets fly,
b) brukes til teknisk og medisinsk formål,
c) brukes i anlegg eller innretninger som
har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike
anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet,
d) brukes i båter og snøscootere i veiløse
strøk,
e) brukes i motorsager og andre arbeidsredskaper med
2-taktsmotor dersom bensinen har særlige helse- og miljømessige
egenskaper,
f) er gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 6 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 7 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
II
Fra det tidspunkt departementet bestemmer, skal §
1 første ledd ny bokstav c og d lyde:
c) naturgass:
5,95 kroner per Sm3,
d) LPG: kr 6,91 kroner per kg.
Om avgift på elektrisk kraft (kap.
5541 post 70)
I
§ 1 Fra 1. januar 2015 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
med 13,65 øre per kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.
Det skal betales avgift med 0,45 øre per kWh
for kraft som leveres
a) til industri,
bergverk, produksjon av fjernvarme og arbeidsmarkedsbedrifter som
utøver industriproduksjon. Den reduserte satsen omfatter elektrisk
kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen,
og
b) i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms:
Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.
Det skal betales avgift ved uttak av elektrisk
kraft til eget bruk.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på kraft som
a) er produsert
ved energigjenvinningsanlegg og leveres direkte til sluttbruker,
b) er produsert i aggregat med generator
som har merkeytelse mindre enn 100 kVA og leveres direkte til sluttbruker,
c) er produsert i nødstrømsaggregat når
den normale elektrisitetsforsyning har sviktet,
d) er produsert i mottrykksanlegg,
e) leveres til NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker
eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale
avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende
vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
f) leveres til Den nordiske investeringsbanks
offisielle virksomhet,
g) brukes til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske
og mineralogiske prosesser,
h) leveres til veksthusnæringen,
i) leveres til husholdninger og offentlig
forvaltning i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy,
Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord,
j) leveres i direkte sammenheng med produksjon av
elektrisk kraft,
k) leveres til bruk til framdrift av tog
eller annet skinnegående transportmiddel, herunder oppvarming av
og belysning i transportmiddelet. Fritaket omfatter også trolleybuss.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
II
Fra den tid departementet bestemmer skal § 2 første
ledd bokstav h lyde:
Bokstav h til k blir til i til l.
Om grunnavgift på mineralolje mv.
(kap. 5542 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2015 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 1,590
per liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien og produsenter
av fargestoffer og pigmenter skal det betales avgift med kr 0,126
per liter.
Avgiftsplikten omfatter ikke
a) flyparafin
(jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly,
b) drivstoff som pålegges avgift etter
Stortingets vedtak om veibruksavgift på drivstoff.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
a) utføres
til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er
bestemt til utførsel,
c) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet
etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre
verdi,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller
innføres av
1. NATO og styrker
fra land som deltar i Partnerskap for fred,
2. Den nordiske investeringsbank,
e) kommer i retur til registrert virksomhets
lager,
f) brukes til skip i utenriks fart,
g) brukes til gods- og passasjertransport
i innenriks sjøfart,
h) brukes til fiske og fangst i nære farvann,
i) brukes til fiske og fangst i fjerne
farvann,
j) brukes i anlegg eller innretninger som
har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike
anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet,
k) brukes som råstoff i industriell virksomhet
dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige
produkt,
l) brukes i sildemel- og fiskemelindustrien,
m) brukes til framdrift av tog eller annet
skinnegående transportmiddel, herunder oppvarming av og belysning
i transportmiddelet,
n) brukes til høsting av tang og tare.
Det gis fritak for avgift for andel av biodiesel
i mineraloljen.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om miljøavgifter på mineralske produkter
mv.
A. Avgift på smøreolje mv.
(kap. 5542 post 71)
§ 1 Fra 1. januar 2015 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av smøreolje mv. med kr
1,98 per liter.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på smøreolje mv.
som
a) utføres
til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er
bestemt til utførsel,
c) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet
etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre
verdi,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller
innføres av NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for
fred,
e) kommer i retur til registrert virksomhets
lager,
f) brukes i utenriks fart,
g) brukes i fiske og fangst i fjerne farvann,
h) brukes i anlegg eller innretninger som
har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike
anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet,
i) brukes i fly, unntatt olje til Forsvarets
fly,
j) brukes som råstoff i industriell virksomhet
dersom smøreoljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt,
k) omsettes i forbrukerpakninger med innhold
mindre enn 0,15 liter,
l) er påfylt kjøretøy, maskiner o.l. ved
inn- eller utførsel.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
B. CO2-avgift på mineralske produkter
(kap. 5543 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2015 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift
til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende
mineralske produkter med følgende beløp:
Mineralolje
til innenriks kvotepliktig luftfart: kr 1,05
per liter,
til annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle
privatflyginger: kr 1,05 per liter,
til treforedlingsindustrien, sildemel-
og fiskemelindustrien: kr 0,31 per liter,
til fiske og fangst i nære farvann: kr
0,27 per liter,
som ilegges veibruksavgift på drivstoff: kr 0,63
per liter,
b) bensin: kr 0,95 per liter,
c) naturgass: kr 0,67 per Sm3,
d) LPG: kr 1,01 per kg.
Det skal betales avgift med kr 0,05 per Sm3 naturgass og kr 0 per kg LPG for produkter
som leveres til
a) industri
og bergverk som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen,
b) bruk som gir kvotepliktige utslipp etter
klimakvoteloven.
Fritaket i § 2 første ledd bokstav g kommer
ikke til anvendelse for naturgass og LPG, samt for mineralolje og
bensin til innenriks kvotepliktig luftfart.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for CO2-avgift
på mineralske produkter som
a) utføres
til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er
bestemt til utførsel,
c) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet
etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre
verdi,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller
innføres av
1. NATO og styrker
fra land som deltar i Partnerskap for fred,
2. Den nordiske investeringsbank,
e) kommer i retur til registrert virksomhets
lager,
f) brukes som råstoff i industriell virksomhet
på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft eller
utslippet er vesentlig lavere enn det mengden råstoff skulle tilsi,
g) leveres til bruk som gir kvotepliktige
utslipp etter klimakvoteloven.
§ 3 Det gis fritak for CO2-avgift
på mineralolje til bruk i
a) motorvogner
tilhørende diplomater mv.,
b) skip i utenriks fart,
c) fiske og fangst i fjerne farvann,
d) fly i utenriks fart.
Det gis fritak for avgift for andel biodiesel
i mineralolje.
§ 4 Det gis fritak for CO2-avgift
på bensin
a) til bruk
i motorvogner tilhørende diplomater mv.,
b) til tekniske og medisinske formål,
c) til bruk i motorsager og andre arbeidsredskaper med
2-taktsmotor dersom bensinen har særlige helse- og miljømessige
egenskaper,
d) til bruk i fly i utenriks fart,
e) som er gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour
Recovery Unit).
Det gis fritak for avgift for andel bioetanol
i bensin.
§ 5 Det gis fritak for CO2-avgift
på naturgass og LPG til
a) kjemisk
reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser,
b) veksthusnæringen,
c) motorvogner tilhørende diplomater mv.,
d) skip i utenriks fart,
e) fly i utenriks fart,
f) fiske og fangst i fjerne farvann,
g) fiske og fangst i nære farvann,
h) gods- og passasjertransport i innenriks
sjøfart,
i) offshorefartøy,
j) bruk som gir utslipp som er avgiftspliktig
etter Stortingets vedtak om CO2-avgift
i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.
Det gis fritak for avgift for andel biogass
i naturgass og LPG.
§ 6 Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 8 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
C. Svovelavgift (kap. 5543 post 71)
§ 1 Fra 1. januar 2015 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til
statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje
som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel med 8,1 øre per liter
for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for svovelavgift på mineralolje som
a) utføres
til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er
bestemt til utførsel,
c) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet
etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre
verdi,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller
innføres av
1. NATO og styrker
fra land som deltar i Partnerskap for fred,
2. Den nordiske investeringsbank,
e) kommer i retur til registrert virksomhets
lager,
f) brukes i skip i utenriks fart,
g) brukes i fly i utenriks fart,
h) brukes i fiske og fangst i fjerne farvann,
i) gir utslipp av svovel til atmosfæren
mindre enn det svovelinnholdet i mineraloljen skulle tilsi.
Det gis fritak for avgift for andel av biodiesel
i mineralolje.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på trikloreten (TRI) og
tetrakloreten (PER) (kap. 5547 post 70 og 71)
§ 1 Fra 1. januar 2015 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av trikloreten (TRI) og
tetrakloreten (PER), herunder gjenvunnet TRI og PER.
Avgiftsplikten omfatter TRI og PER som inngår som
bestanddel i andre produkter. Avgift betales bare dersom andelen
TRI er over 1 vektprosent av produktets totale vekt eller andelen
PER er over 0,1 vektprosent av produktets totale vekt.
Avgift skal betales med følgende beløp:
Innhold TRI/PER | kr per kg |
Pst. | TRI | PER |
over 0,1 t.o.m. 1 | | 0,68 |
over 1 t.o.m. 5 | 3,40 | 3,40 |
over 5 t.o.m. 10 | 6,81 | 6,81 |
over 10 t.o.m. 30 | 20,42 | 20,42 |
over 30 t.o.m. 60 | 40,83 | 40,83 |
over 60 t.o.m. 100 | 68,05 | 68,05 |
Ved beregning av avgift benyttes den høyeste
av enten faktisk eller oppgitt andel TRI eller PER.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på varer som
a) utføres
til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er
bestemt til utførsel,
c) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet
etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre
verdi,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller
innføres av NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for
fred,
e) kommer i retur til produsents eller
importørs lager,
f) gjenvinnes til eget bruk.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på hydrofluorkarboner (HFK)
og
perfluorkarboner (PFK) (kap. 5548 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2015 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av hydrofluorkarboner (HFK)
og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK. Avgift
på HFK og PFK betales med kr 0,354 per kg multiplisert med den GWP-verdi
(global warming potential) den enkelte avgiftspliktige HFK- og PFK-gassen
representerer.
Avgiftsplikten omfatter alle blandinger av HFK og
PFK, både innbyrdes blandinger og blandinger med andre stoffer,
samt HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer.
Departementet kan gi forskrift om at for HFK
og PFK som inngår som bestanddel i andre varer, skal avgift fastsettes
på annen måte enn etter vekt og at avgiften skal betales etter sjablongsatser.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften, samt fastsettelse
av GWP-verdi.
§ 2 Det gis fritak for avgift på varer som
a) utføres
til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er
bestemt til utførsel,
c) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet
etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre
verdi,
4. til midlertidig bruk etter tolloven
§ 6-1 annet ledd,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller
innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
e) kommer i retur til registrert virksomhets
lager,
f) gjenvinnes.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på utslipp av NOX
(kap. 5509 post 70 og kap. 5549 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2015 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
med kr 19,19 per kg utslipp av nitrogenoksider (NOX)
ved energiproduksjon fra følgende kilder:
a) framdriftsmaskineri
med samlet installert motoreffekt på mer enn 750 kW,
b) motorer, kjeler og turbiner med samlet
installert innfyrt effekt på mer enn 10 MW,
c) fakler på innretninger på norsk kontinentalsokkel og
anlegg på land.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på utslipp av
NOX fra
a) fartøy
som går i fart mellom norsk og utenlandsk havn,
b) fartøy som brukes til fiske og fangst
i fjerne farvann,
c) luftfartøy som går i fart mellom norsk
og utenlandsk lufthavn,
d) enheter omfattet av miljøavtale med
staten om gjennomføring av NOX-reduserende
tiltak i samsvar med et fastsatt miljømål.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Miljøavgift på plantevernmiddel
(kap. 5550 post 70)
§ 1 For 2015 kan Landbruks- og matdepartementet
pålegge produsenter og importører en miljøavgift på plantevernmiddel.
Avgiften betales til statskassen.
§ 2 Landbruks- og matdepartementet kan i forskrift
fastsette nærmere bestemmelser om beregning og oppkreving av avgiften.
Avgifter knyttet til mineralvirksomhet
A. Avgift knyttet til andre undersjøiske
naturforekomster enn petroleum
(kap. 5551 post 70)
§ 1 For 2015 kan Nærings- og fiskeridepartementet
innhente inntekter ved tildeling av konsesjoner for utforsking og
undersøkelser etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster
enn petroleumsforekomster.
§ 2 Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner.
Beløpet skal innbetales til statskassen.
§ 3 Nærings- og fiskeridepartementet kan fastsette
nærmere bestemmelser om beregning, innbetaling og oppkreving av
avgiften.
B. Avgift knyttet til undersøkelses-
og
utvinningsrett av mineraler etter mineralloven (kap. 5551 post 71)
§ 1 For undersøkelse og utvinning av landbaserte mineralforekomster
kan Nærings- og fiskeridepartementet innkreve årsavgift i 2015 for
undersøkelsesrett og utvinningsrett gitt etter mineralloven med
forskrifter.
§ 2 Inntektene innhentes fra innehaver av undersøkelses-
og utvinningsrett.
§ 3 Beløpet skal innbetales til statskassen.
§ 4 Nærmere bestemmelser om beregning, innbetaling
og oppkreving av avgiften framgår av mineralloven med forskrifter.
Om avgift på sjokolade- og sukkervarer
mv.
(kap. 5555 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2015 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av sjokolade- og sukkervarer
mv. med kr 19,31 per kg av varens avgiftspliktige vekt.
Avgiftsplikten omfatter også sjokolade- og sukkervarer
som ikke er tilsatt sukker eller søtningsmiddel.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på sjokolade-
og sukkervarer som
a) fra produsents
eller importørs lager
1. utføres til
utlandet,
2. leveres direkte eller via tollager
til proviant etter tolloven § 4-23,
3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg
på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet
etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre
verdi,
c) etter tolloven § 5-3 fra produsents
eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller
importørs lager,
e) brukes som råstoff mv. ved framstilling
av varer.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på alkoholfrie drikkevarer
mv.
(kap. 5556 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2015 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende
beløp per liter:
a) alkoholfrie
drikkevarer som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff: kr 3,19,
b) sirup som er tilsatt sukker eller kunstig
søtstoff som brukes til ervervsmessig framstilling av alkoholfrie
drikkevarer i dispensere, fontener og lignende: kr 19,43.
Med alkoholfrie drikkevarer likestilles drikk
med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol.
Avgiftsplikten omfatter ikke varer i pulverform eller
melkeprodukter tilsatt til og med 15 gram sukker per liter.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på drikkevarer
som
a) fra produsents
og importørs lager
1. utføres til
utlandet,
2. leveres direkte eller via tollager
til proviant etter tolloven § 4-23,
3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg
på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet
etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre
verdi,
c) etter tolloven § 5-3 fra produsents
eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller
importørs lager,
e) brukes til ervervsmessig framstilling
av annet enn drikkevarer.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på sukker mv. (kap. 5557
post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2015 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
på sukker mv. med kr 7,47 per kg av varens avgiftspliktige vekt.
Avgiftsplikten omfatter:
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på sukker som
a) fra produsents
og importørs lager
1. utføres til
utlandet,
2. leveres direkte eller via tollager
til proviant etter tolloven § 4-23,
3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg
på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet
etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre
verdi,
c) etter tolloven § 5-3 fra produsents
eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller
importørs lager,
e) brukes til ervervsmessig framstilling
av varer,
f) brukes til biavl.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgifter på drikkevareemballasje
(kap. 5559 post 70–74)
§ 1 Fra 1. januar 2015 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift og grunnavgift
til statskassen på drikkevareemballasje ved innførsel og innenlandsk
produksjon av drikkevarer.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det skal betales miljøavgift på drikkevareemballasje
med følgende beløp per emballasjeenhet:
a) glass og
metall: kr 5,45,
b) plast: kr 3,29,
c) kartong og papp: kr 1,35.
Departementet kan gi forskrift om fritak for
miljøavgift dersom emballasjen inngår i et retursystem, herunder
fastsette vilkår for fritak.
§ 3 Det skal betales grunnavgift på engangsemballasje
med kr 1,12 per emballasjeenhet.
Som engangsemballasje anses emballasje som ikke
kan gjenbrukes i sin opprinnelige form.
§ 4 Emballasje som inneholder følgende drikkevarer
er fritatt for grunnavgift:
a) melk og
melkeprodukter,
b) drikkevarer framstilt av kakao og sjokolade
og konsentrater av dette,
c) varer i pulverform,
d) korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter,
e) morsmelkerstatning.
Drikkevarer som nevnt i første ledd bokstav
c og e er også fritatt for miljøavgift.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 5 Det gis fritak for miljø- og grunnavgift
på drikkevareemballasje som
a) fra registrert
virksomhets og importørs lager
1. utføres til
utlandet,
2. leveres direkte eller via tollager
til proviant etter tolloven § 4-23,
3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg
på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet
etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre
verdi,
c) etter tolloven § 5-3 fra registrert
virksomhets eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller
importørs lager,
e) har rominnhold på minst fire liter.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 6 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 7 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om miljøavgift på plastposer og papirposer
(kap. 5560 post 70–71)
§ 1 Fra den tid departementet bestemmer skal
det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales
miljøavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon
på poser av plast og papir som skal benyttes i dagligvare- og detaljhandelen med
kr 1,50 per pose.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. Departementet kan
videre gi forskrift om en forenklet beregning av avgift etter varens
vekt.
§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på poser som
a) fra produsents
eller importørs lager
b) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. etter tolloven § 5-9 og er av mindre
verdi,
c) etter tolloven § 5-3 fra registrert
virksomhets eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller
importør lager,
e) kan likestilles med bærenett og vesker,
og er egnet til flere gangers gjenbruk.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Dokumentavgift (kap. 5565 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2015 skal det i henhold til
lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til
statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til
fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett
til tomta. Avgift skal betales med 2,5 pst. av avgiftsgrunnlaget,
men minst kr 250.
Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel
til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med
oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper, betales avgift
med kr 1 000 per hjemmelsoverføring.
§ 2 Fritatt for avgift er
a) gaveandel
i dokument som inneholder gave og lignende til det offentlige eller
til stiftelser og legater med allmennyttige formål, eller til foreninger
med allmennyttige formål som har styresete her i landet,
b) dokument som overfører rettigheter til
fast eiendom til utenlandske diplomatiske og konsulære misjoner,
c) overføring av hjemmel til fast eiendom
til Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens
offisielle virksomhet,
d) egen sameieandel i den enkelte eiendom
ved overtagelse av fast eiendom ved oppløsning av sameie,
e) overføring av hjemmel til fast eiendom
mellom ektefeller,
f) ideell arveandel etter loven i den enkelte
eiendom ved overtagelse av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet
bo. Forskudd på arv regnes ikke som arveandel og heller ikke testamentsarv
i den utstrekning den overstiger lovens arveandel,
g) overføring av hjemmel til fast eiendom
til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle, i forbindelse
med salg etter reglene om tvangssalg,
h) overføring av hjemmel til fast eiendom
til NATO eller NATOs hovedkvarter i den utstrekning dette følger
av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av,
i) overføring av hjemmel til fast eiendom
mellom den krets av kongefamilien som har arve- og gaveavgiftsfritak,
jf. lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver § 1
femte ledd,
j) overføring av hjemmel til fast eiendom
til testamentsarving dersom overføring av hjemmel til ny erverver
tinglyses samme dag.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Ved førstegangsoverføring av en selvstendig og
i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, og overføring
av bygg under arbeid betales avgift bare av salgsverdien av tomta
dersom det blir tinglyst hjemmelsoverføring til denne.
§ 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
Avgift på frekvenser mv. (kap. 5583
post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2015 skal det betales avgift
til statskassen for bruk av frekvenser til drift av system for mobilkommunikasjon
med følgende beløp:
– | UMTS | 1 274 000 kr per MHz (frekvensdupleks)
disponert båndbredde, |
– | GSM 800 | 1 378 000 kr per MHz (frekvensdupleks)
disponert båndbredde, |
– | GSM 900 | 1 378 000 kr per MHz (frekvensdupleks)
disponert båndbredde, |
– | GSM 1800 | 1 378 000 kr per MHz (frekvensdupleks)
disponert båndbredde, |
– | CDMA 450 | 1 208 000 kr per MHz (frekvensdupleks)
disponert båndbredde. |
Samferdselsdepartementet kan dersom det er nødvendig
av hensyn til effektiv utnyttelse av frekvensene, endre avgiftsnivået
for tildelte frekvenser.
Samferdselsdepartementet fastsetter nærmere bestemmelser
om beregning og oppkreving av avgiften.
§ 2 Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2015 kan forestå salg av femsifrede telefonnummer. Prisene fastsettes
av Samferdselsdepartementet.
Inntekter ved tildeling av konsesjoner
(kap. 5309 post 29)
§ 1 For 2015 kan Samferdselsdepartementet innhente
inntekter ved tildeling av konsesjoner.
§ 2 Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner.
Beløpet skal innbetales til statskassen.
§ 3 Samferdselsdepartementet kan gi forskrift om
innbetaling og oppkreving av beløpet.
IX
Stortingsvedtak om toll for budsjettåret
2015
(kap. 5511 post 70 og 71)
§ 1 Plikten til å svare toll
Fra 1. januar 2015 skal det svares toll ved
innførsel av varer etter bestemmelsene i lov 21. desember 2007 nr.
119 om toll og vareførsel (tolloven) og etter de satser som følger
av annet ledd.
De ordinære tollsatsene for 2014 skal fortsatt gjelde
fra 1. januar 2015, med de endringer som følger av vedlegg 5.
§ 2 Preferansetoll
Vareførsel som er omfattet av handelsavtale
inngått med fremmed stat eller gruppe av stater, skal innenfor rammen
av slike avtaler innrømmes preferansetoll. Tilsvarende gjelder for
vareførsel som er omfattet av bilateral eller unilateral erklæring
i tilknytning til slik avtale og vareførsel som er omfattet av det
generelle system for preferansetoll for utviklingsland (GSP). Preferansetollbehandling
er betinget av at krav til opprinnelse mv., slik som fastsatt i opprinnelsesreglene
til vedkommende handelsavtale eller preferansesystem, samt vilkår
fastsatt i tolloven, er oppfylt.
Departementet gis fullmakt til å iverksette
de tollreduksjoner og andre tollmessige forhold som følger av handelsavtale
framforhandlet med annen stat.
Departementet gis fullmakt til å videreføre gitte kvoter og satser
omfattet av det generelle system for preferansetoll for utviklingsland
(GSP).
§ 3 Nedsettelse av ordinære tollsatser
Departementet kan sette ned den fastsatte tollsats på
enkelte vareslag, slik som bestemt i tolloven §§ 9-1 til 9-5.
§ 4 Tollmessige handels- eller beskyttelsestiltak
Kongen kan, innenfor de rammer som følger av avtale
med fremmed stat eller organisasjon, iverksette tollmessige handels-
eller beskyttelsestiltak i form av økning av den ordinære tollsatsen
på enkelte vareslag, dersom det foreligger slike omstendigheter
som framgår av tolloven §§ 10-1 til 10-7.
§ 5 Nye eller endrede tariffoppdelinger
Departementet gis fullmakt til å innarbeide
nye tariffoppdelinger eller endre gjeldende oppdelinger, dersom
endringene verken har nevneverdig betydning for statens inntekter
eller har næringsmessige eller handelspolitiske konsekvenser.
X
Stortinget ber regjeringen med virkning fra 1. januar
2015 om å øke grensen for avgiftsfri import til 350 kroner og fastsette
at transport- og forsikringskostnader skal medregnes ved fastsettelsen av
varens verdi.
XI
Stortinget ber regjeringen øke
fradraget i vektavgiftsgrunnlaget i engangsavgiften til 26 pst.
for ladbare hybridbiler med virkning fra 1. januar 2015.
Oslo, i finanskomiteen, den 8. desember
2014
Marianne Marthinsen | Siri A. Meling |
fung. leder | ordfører |