Regjeringen foreslår å øke bunnfradraget i formuesskatten
fra 1 mill. kroner til 1,2 mill. kroner (2,4 mill. kroner for ektepar),
jf. proposisjonens punkt 3.1 og forslag til Stortingets skattevedtak
for inntektsåret 2015 kapittel 2.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Regjeringen foreslår å redusere den statlige
satsen i formuesskatten med 0,25 prosentenheter slik at samlet formuesskattesats
(inkludert den kommunale satsen) blir 0,75 pst., jf. proposisjonens
punkt 3.1 og forslag til skattevedtak kapittel 2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partiene ble enighet
om å øke den statlige satsen med 0,1 prosentenhet sammenlignet med
regjeringens forslag, til 0,85 pst.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret
2015 med følgende endringer:
Kapittel 2 – Formuesskatt til staten og kommunene
§ 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skattyter
og dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt
til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som
overstiger 1 200 000 kroner. Satsen skal være 0,15 pst.
Ektefeller som lignes under ett for begges formue,
jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen
av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 2 400 000
kroner. Satsen skal være 0,15 pst.
§ 2-2 Formuesskatt til staten – upersonlig
skattyter
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven
§ 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt
etter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med
0,15 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri.
§ 2-3 Formuesskatt til kommunene
Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter
ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel
2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4,
skal ha et fradrag i formuen på 1 200 000 kroner. For ektefeller
som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10,
skal fradraget være 2 400 000 kroner. Når skattyter har formue i
flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30
første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være
høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats
er vedtatt av kommunen.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2015 hvor Venstre foreslo
å reversere den foreslåtte reduksjonen i satsen for formuesskatt,
men i stedet øke innslagspunktet fra regjeringens forslag på 1,2
mill. kroner til 2,2 mill. kroner. Dette ville ha medført at om lag
270 000 færre ville ha betalt formuesskatt i 2015, deriblant et
betydelig antall selvstendig næringsdrivende og eiere av mindre
bedrifter.
Som følge av budsjettavtalen av 21. november 2014
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
fremmer dette medlem ikke alternative forslag når
det gjelder formuesskatt i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til regjeringens forslag om redusert formuesskatt, og den massive
kritikken forslaget har fått i offentligheten. Formuesskatten er
en viktig del av skattesystemets omfordelende egenskaper. En svekkelse
av denne vil medføre at noen av de rikeste menneskene i landet får
svært store skattelettelser, noe som vil føre til ytterligere økte
økonomiske forskjeller mellom folk. Selv etter mange forsøk har
regjeringen ikke klart å rettferdiggjøre lettelser i formuesskatten,
verken med eksempler eller med forskning. Dette medlem viser
i denne sammenheng til Finansdepartementets svar på spørsmål nr. 12
om statsbudsjettet fra Sosialistisk Venstreparti, hvor Finansdepartementet
svarer at:
«[…]formuesskatten i første rekke vil påvirke sparingen.
Det antas følgelig at eventuelle virkninger på sysselsettingen vil
være relativt beskjedne.»
Dette medlem peker på at for
mange utgjør formuesskatten mesteparten av det de betaler i skatt. En
fjerning av formuesskatten vil dermed medføre at flere personer
blir nullskattytere, eller tilnærmet nullskattytere. Dette
medlem viser til Finansdepartementets svar på spørsmål nr.
14 fra Sosialistisk Venstreparti. Der spørres det om hvor mange
flere som vil bli nullskattytere, her definert som personer som betaler
mindre enn 5 pst. av inntekten i skatt, om formuesskatten hadde
blitt fjernet helt. Et slikt grep ville, sammenlignet med reglene
for 2014, ført til at om lag 60 000 flere personer ville blitt nullskattytere
eller tilnærmet nullskattytere. Endringen regjeringen foreslår for
2015 vil alene føre til at 44 000 nye personer blir nullskattytere
eller tilnærmet nullskattytere. Dette medlem peker
på at skattesystemets legitimitet er avhengig av at alle betaler
inn til fellesskapet. Denne legitimiteten blir nå utfordret av regjeringen.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett. Der foreslås det at formuesskatten
økes tilbake til nivået i 2013 med en samlet sats på 1,1 pst. og
bunnfradrag på 1 mill. kroner. I tillegg foreslås det at verdsettingsrabattene
for sekundærbolig og næringseiendom reduseres til 10 pst. Det foreslås
også at formuesskatten i større grad skal bli progressiv, ved at
det innføres en ny sats på formue over 20 mill. kroner med en tilleggssats
på 0,2 pst.
Formuesverdsetting behandles i Innst. 4 L (2014–2015).
Nedre grense i minstefradragene foreslås holdt nominelt
uendret, jf. punkt 3.8 i proposisjonen og forslag til Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 2015 § 6-1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Øvre grense i minstefradraget for pensjonsinntekt
foreslås økt i takt med veksten i pensjonsinntekt til 72 200 kroner,
jf. proposisjonens punkt 3.2.4 og forslag til skattevedtak § 6-1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regjeringen foreslår å øke det maksimale nivået i
minstefradraget for lønn og trygd med om lag 1 000 kroner utover
lønnsjustering til 87 950 kroner, jf. proposisjonens punkt 3.2.1
og forslag til skattevedtak § 6-1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partiene ble enighet
om å øke den øvre grensen i minstefradraget fra regjeringens forslag
på 87 950 kroner til 89 050 kroner.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret
2015 med følgende endringer:
§ 6-1 Minstefradrag
Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven
§ 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800
kroner, og ikke høyere enn 89 050 kroner.
Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32
første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner,
og ikke høyere enn 72 200 kroner.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2015 hvor Venstre foreslo
å øke minstefradraget i lønnsinntekten til 94 000 kroner og øke
prosentsatsen til 47 pst. Dette må sees i sammenheng med en større
omlegging av inntektsbeskatningen der både personfradrag og innslagspunkt
for toppskatt også ble økt, mot en økning i trygdeavgiften slik
at alle inntekter under 600 000 kroner ville få en netto skattelette
i forhold til regjeringens opplegg, mens alle inntekter over 700 000
kroner ville få en netto skatteskjerpelse. Det henvises til tabell
under avsnitt 3.2.6 i denne innstilling vedrørende detaljer knyttet
til dette.
Dette medlem viser videre til
at Venstre også foreslo å heve minstefradraget i pensjonsinntekt
til 74 000 kroner og øke prosentsatsen til 30 pst.
Som følge av budsjettavtalen av 21. november 2014
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
fremmer dette medlem ikke alternative forslag når
det gjelder minstefradrag i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til de helhetlige endringsforslagene i Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett. Der foreslås det å øke satsen i minstefradraget
til 48 pst., øke øvre grense i sjømannsfradraget til 82 640 kroner,
øke sats i fiskerfradraget til 35 pst. og øke øvre grense i fiskerfradraget
til 154 950 kroner. I særskilt fradrag for næringsinntekt i jordbruk
mv. foreslås det å øke inntektsuavhengig fradrag til 65 596 kroner,
øke sats utover inntektsuavhengig fradrag til 42 pst. og øke maksimalt
samlet fradrag til 171 891 kroner. Dette har gunstige fordelingsvirkninger
og vil gi rom for den grønne skattevekslingen i vårt alternative
statsbudsjett. Minstefradrag i pensjonsinntekt foreslås økt til
34 pst.
Minstefradragssats pensjon behandles i Innst.
4 L (2014–2015).
Regjeringen foreslår å øke innslagspunktet i
trinn 1 i toppskatten med 7 500 kroner utover lønnsjustering til
552 300 kroner, jf. proposisjonens punkt 3.2.2 og forslag til Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 2015 § 3-1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partiene ble enighet
om å justere ned regjeringens forslag til økning av innslagspunktet
i trinn 1 i toppskatten fra 552 300 kroner til 550 550 kroner.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret
2015 med følgende endringer:
§ 3-1 Toppskatt
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter
skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for
den delen av inntekten som overstiger 550 550 kroner, og med 12
pst. for den delen av inntekten som overstiger 885 600 kroner i
klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark,
eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa,
Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt
til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den
inntekten som overstiger 550 550 kroner, og med 12 pst. for den
delen av inntekten som overstiger 885 600 kroner i klasse 0, 1 og
2.
Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del
av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig
under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året
han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke
er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3
første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster mv.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2015 hvor Venstre foreslo
å heve innslagspunktet i toppskatten til 560 000 kroner. Dette må
sees i sammenheng med en større omlegging av inntektsbeskatningen
der både personfradrag og minstefradrag også ble økt, mot en økning
i trygdeavgiften slik at alle inntekter under 600 000 kroner ville
få en netto skattelette i forhold til regjeringens opplegg, mens
alle inntekter over 700 000 kroner ville få en netto skatteskjerpelse.
Det henvises til tabell under avsnitt 3.2.6 i denne innstilling
vedrørende detaljer knyttet til dette.
Som følge av budsjettavtalen av 21. november 2014
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
fremmer dette medlem ikke alternative forslag når
det gjelder toppskatt i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til de helhetlige endringsforslagene i Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett. Der foreslås det å beholde innslagspunktene i
toppskatten nominelt uendret, øke satsen i trinn 1 til 12 pst. og
øke satsen i trinn 2 til 15 pst. I tillegg foreslås det å innføre
et nytt trinn 3 med innslagspunkt på 1,5 mill. kroner og sats på
25 pst.
Innslagspunktet i trinn 2 i toppskatten foreslås justert
med anslått lønnsvekst til 885 600 kroner, se proposisjonens punkt
3.2.2 og 3.2.4. jf. forslag skattevedtak § 3-1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Regjeringen foreslår å justere personfradraget
i klasse 1 med anslått lønnsvekst i 2015 på 3,3 pst. til 50 400
kroner, jf. proposisjonens punkt 3.2.4 og forslag til Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 2015 § 6-3.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2015 hvor Venstre foreslo
å heve personfradrag i skatteklasse 1 til 52 000 kroner. Dette må
sees i sammenheng med en større omlegging av inntektsbeskatningen
der både minstefradrag og innslagspunkt for toppskatt også ble økt,
mot en økning i trygdeavgiften slik at alle inntekter under 600 000
kroner ville få en netto skattelette i forhold til regjeringens
opplegg, mens alle inntekter over 700 000 kroner ville få en netto skatteskjerpelse.
Det henvises til tabell under avsnitt 3.2.6 i denne innstilling
vedrørende detaljer knyttet til dette.
Dette medlem viser videre til
at Venstre også foreslo å øke fradraget for enslige forsørgere tilsvarende
personfradraget i skatteklasse 1.
Som følge av budsjettavtalen av 21. november 2014
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
fremmer dette medlem ikke alternative forslag når
det gjelder personfradrag eller fradrag for enslige forsørgere i
denne innstilling.
Regjeringen foreslår å øke det særskilte skattefradraget
for pensjonister i takt med veksten i minste pensjonsnivå, jf. § 6-5
i forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2015.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regjeringen foreslår å fullføre utfasingen av skatteklasse
2 for ektepar i 2015, jf. proposisjonens punkt 3.4. Dette behandles
i Innst. 4 L (2014–2015) punkt 3.5.
Forslaget forutsetter også tilpasninger i Stortingets
skattevedtak § 3-1 om toppskatt og § 6-3 om personfradrag som behandles
i denne innstillingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom disse partiene, som innebærer at
skatteklasse 2 for ektepar ikke oppheves.
Flertallet viser til at nødvendige
endringer i skattevedtaket § 3-1 om toppskatt er foreslått under punkt
4.3 i denne innstillingen.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret
2015 med følgende endringer:
§ 6-3 Personfradrag
Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 50 400 kroner i
klasse 1 og 74 250 kroner i klasse 2.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens
opprinnelige forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i utgangspunktet støtter regjeringens forslag om å avvikle
skatteklasse 2, men at dette som følge av budsjettavtalen av 21. november
2014 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
videreføres.
Dette medlem fremmer således
ikke alternative forslag når det gjelder skatteklasse 2 i denne
innstilling.
Regjeringen vil øke påslaget i normrenten med 0,25
prosentenheter til 1,5 prosentenheter, slik at normrenten samsvarer
bedre med ordinære renter på boliglån.
Økningen av påslaget gjennomføres ved endring i
Finansdepartementets forskrift til skatteloven med virkning fra
1. mars 2015.
Se proposisjonens punkt 3.7.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre, der påslaget i normrenten foreslås
økt med 0,15 prosentenheter ut over regjeringens forslag. Økningen
av påslaget i normrenten gjennomføres ved endring av Finansdepartementets
forskrift til skatteloven av 19. november 1999 nr. 1158 § 5-12 A
Rentefordel ved rimelige lån i arbeidsforhold.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens
forslag.
Regjeringen foreslår at den skattefrie satsen
for kilometergodtgjørelse ved bruk av egen bil økes til 4,10 kroner
per km for reiser inntil 10 000 km, og at satsen for reiser utover
10 000 km holdes nominelt uendret på 3,45 kroner per km.
Se proposisjonens punkt 3.8.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2015 hvor Venstre foreslo
å senke den skattefrie kilometergodtgjørelsen til 2012-nivå. Dette
må sees i sammenheng med Venstres forslag om et større grønt skatteskifte på
13 mrd. kroner hvor miljøvennlig adferd belønnes.
Som følge av budsjettavtalen av 21. november 2014
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
fremmer dette medlem ikke alternative forslag når
det gjelder skattefri kilometergodtgjørelse i denne innstilling.
De kommunale skattørene foreslås redusert med 0,15
prosentenheter fra 2014 til 2015, mens de fylkeskommunale skattørene
for personlige skattytere foreslås redusert med 0,05 prosentenheter.
Skatteinntektene anslås da å utgjøre 40 pst. av kommunenes samlede
inntekter i 2015.
Satsen for fellesskatt til staten foreslås økt
fra 12,95 pst. i 2014 til 13,15 pst. i 2015, dvs. en økning med
0,2 prosentenheter. Samlet skatt på alminnelig inntekt fra personlig
skattytere utgjør dermed 27 pst.
Se proposisjonens punkt 3.9 og forslag til § 3-2 og
§ 3-8 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2015.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom disse partiene.
Flertallet viser til at budsjettavtalen
bidrar til å øke overføringene til kommuneforvaltningen med drøyt
1 1/2 mrd. kroner. Skatteandelen til kommunesektoren bringes dermed
isolert sett noe under 40 pst. av sektorens samlede inntekter. Skattørene
for kommunene foreslås økt med 0,1 prosentpoeng i forhold til forslaget
i Prop. 1 LS (2014–2015) slik at skatteandelen fortsatt blir 40
pst.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret
2015 med følgende endringer:
§ 3-2 Fellesskatt
Enhver som plikter å betale inntektsskatt til
kommunen etter skatteloven, skal betale fellesskatt til staten.
Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten
til kommunene.
Satsen for fellesskatt skal være:
For personlig skattepliktig
og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen,
Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 9,55 pst.
For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 13,05
pst.
§ 3-8 Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene
Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige
skattytere og dødsbo skal være maksimum 2,60 pst. Den kommunale
inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være
maksimum 11,35 pst.
Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget
eller kommunestyret vedtar lavere satser.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens varslede
omlegging av kommunenes inntektssystem hvor det hevdes at målet
er at «kommunene skal få beholde mer av sine egne skatteinntekter». Disse
medlemmer peker på at dette er en opplegg som vil svekke
omfordelingen mellom kommunene, og føre til at distriktskommuner, med
unntak av enkelte kommuner med vannkraftverk, vil tape store beløp.
Dette vil svekke velferden og lokaldemokratiet i distriktene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er
glad for at regjeringen så langt har satt disse endringene på vent.
Dette medlem viser til at det
i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett foreslås
å senke skatt på alminnelig inntekt for personer og bedrifter til
26 pst. Det forutsettes at skatteinntektene skal utgjøre om lag
40 pst. av kommunenes samlede inntekter i 2015.
Den skattefrie nettoinntekten for enslige og
gifte under skattebegrensningsregelen foreslås lønnsjustert, jf.
§ 6-4 i forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2015.
Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2015 foreslås
uendret for skatt til staten i §§ 3-3 – 3-6, skattesats for utbetalinger
fra individuell pensjonsavtale til bo i § 3-7, skatt etter petroleumsskatteloven
i kapittel 4, tonnasjeskatt i § 5-1, grensene i foreldrefradraget
i § 6-2 og særfradrag for enslige forsørgere i § 6-6.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2015 hvor Venstre foreslo
å endre en rekke satser, grenser og fradrag. Dette gjelder bl.a.
følgende:
Maksimalt skattefradrag
for gaver til frivillige organisasjoner økes fra 16 800 til 25 000
kroner.
Samlet sparebeløp i BSU-ordningen økes
fra 200 000 til 300 000 kroner.
Det skattefrie beløpet knyttet til kjøp
av aksjer i egen bedrift økes fra 1 500 til 5 000 kroner.
Det innføres et eget skattefradrag på
6 000 kroner for personer i aldersgruppen 62–67 år som kun mottar
lønnsinntekt.
Beløpsgrensen for skattefri inntekt (oppgavepliktig)
økes fra 1 000 kroner til 3 000 kroner.
Det innføres et skattefradrag på inntil
50 000 kroner / 27 pst. for energieffektiviseringstiltak i egen bolig
Det innføres skattefritak for arbeidsgiverfinansiert
måneds-/årskort på kollektivtransport til og fra arbeidsplass.
Fradrag for fagforeningskontingent reduseres
til 2005-nivå, tilsvarende 1 800 kroner.
Foreldrefradraget endres slik at det blir
20 000 per barn.
Firmabilbeskatningen for plug-in hybridbiler gjøres
lik som for elbiler (halv skatt)
Avskrivningssatsene i saldogruppe c og
d økes med 5 pst., og ytterligere 5 pst. i gruppe d ved påvist miljø-
og/eller energiøkonomiseringseffekt.
Det innføres rett til minstefradrag på
75 000 kroner som erstatning for fradrag for faktiske kostnader
for selvstendig næringsdrivende.
Fiskerfradraget økes fra 150 000 kroner
til 175 000 kroner.
Det innføres et ekstra jordbruksfradrag
på 20 000 kroner for økologisk produksjon.
Det innføres en Kapitalfunn-ordning som
innebærer 20 pst. skattefradrag for investeringer i mindre selskaper
gitt at investeringen blir i selskapet i minimum 3 år.
Fjerne ordningen med maksimal timesats
og begrensningene på antall timer egne ansatte kan godskrive Skattefunn-ordningen
og innføre et ekstra kriterium for fradrag for FoU knyttet til klima,
miljø og energieffektivisering på hhv. 2 mill. kroner for egenutført
FoU og 4 mill. kroner for ekstern FoU.
Heve maksimalt sparebeløp i OTP-lignende
ordninger for selvstendig næringsdrivende fra 4 til 6 pst.
Som følge av budsjettavtalen av 21. november 2014
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
fremmer dette medlem ikke alternative forslag når
det gjelder disse endringene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til de helhetlige endringsforslagene i Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett. Her foreslås det å øke fagforeningsfradraget til
4 000 kroner.
Dette medlem merker seg Finansdepartementets
vurdering av spørsmålet om man i reisefradragsordningen mellom hjem
og arbeid kan innføre en fradragssats på 10 kr per km reise med
sykkel eller gange for de første 1850 km. Finansdepartementet legger
skjønnsmessig til grunn at antallet gående og syklende øker med
25 pst. som følge av et slikt forslag. Skulle det stemme, ville
virkemidlet hatt svært stor samfunnsmessig gevinst i form av mindre
trafikkbelastning, bedre luftkvalitet og bedret folkehelse for befolkningen.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede innretning
på og konsekvenser av et mulig særskilt fradrag for arbeidsreiser
gjennomført med sykkel eller til fots.»
Dette medlem viser videre til
de helhetlige endringsforslagene i Sosialistisk Venstrepartis alternative
statsbudsjett, hvor det foreslås å senke den generelle skattesatsen
til 26 pst. For at samlet beskatning i petroleumsvirksomhet og vannkraftproduksjon
ikke skal endres, foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative
statsbudsjett å øke grunnrenteskatten for vannkraftproduksjon og
særskattesats for petroleumsvirksomhet til henholdsvis 32 pst. og
52 pst.
Se omtale i proposisjonens punkt 3.10.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom disse partiene, som bidrar til
å øke rammen for støtte til Enøk-tiltak i hjemmet med 40 mill. kroner
i 2015, jf. økning av kap. 1825 post 50 på Olje- og energidepartementets
budsjett.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
omtalen om Enøk-støtte for private husholdninger. Dette medlem mener
fortsatt det ville være en mer målrettet og bedre ordning å innføre
et skattefradrag for enøktiltak i private husholdninger slik det framgår
av samarbeidsavtalen, uten å gå omveien om en tilskuddsordning via
Enova. Dette medlem viser i så måte til Venstres
budsjettforslag for 2015 hvor det ble foreslått å innføre en ordning
med maksimalt skattefradrag på 50 000 kroner / 27 pst. for nettopp
slike enøkinvesteringer. Dette medlem viser videre
til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre hvor støtten til Enova blir økt med 40 mill.
kroner for å øke rammene for støtteordningen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til de helhetlige endringsforslagene i Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 500 mill.
kroner til en rettighetsbasert støtteordning i Enova for klimatiltak
og solceller i husholdningene.
Se omtale i proposisjonens punkt 5.1 om anmodningsvedtak.
Når det gjelder fribeløpsordningen, foreslår
regjeringen at fribeløpet økes fra 450 000 kroner til 500 000 kroner,
mens fribeløpet for godstransport på vei foreslås økt fra 225 000
kroner til 250 000 kroner.
Se proposisjonens punkt 5.1 og forslag til stortingsvedtak
om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2015 §§ 1 –
5 om arbeidsgiveravgift.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom disse partiene, hvor grensen for
når frivillige organisasjoner må betale arbeidsgiveravgift økes til
50 000 kroner per ansatt og 500 000 kroner per organisasjon.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2015 hvor Venstre foreslo
å innføre arbeidsgiveravgiftsfritak for de første tre årene for
nystartede foretak med mindre enn fem ansatte. Dette medlem viser
for øvrig til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre, hvor grensen for når frivillige
organisasjoner må betale arbeidsgiveravgift økes til 50 000 kroner
per ansatt og 500 000 kroner per organisasjon.
Som følge av budsjettavtalen av 21. november 2014
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
fremmer dette medlem ikke alternative forslag når
det gjelder arbeidsgiveravgift i denne innstilling.
Regjeringen foreslår uendret trygdeavgiftssats for
pensjon med 5,1 pst. og reduksjon i trygdeavgiftene for lønn/trygd
og næringsinntekt med 0,1 prosentenhet til hhv. 8,1 pst. og 11,3
pst.
Se proposisjonens punkt 3.2.3 og forslag til
Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden
for 2015 §§ 6 – 8 om trygdeavgift.
Komiteen viser til
at den nedre grensen for å betale trygdeavgift behandles i Innst.
4 L (2014–2015) punkt 3.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partiene ble enighet
om at trygdeavgift av lønnsinntekt mv. blir stående på 8,2 pst.,
og at trygdeavgift av næringsinntekt mv. blir stående på 11,4 pst.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden
for 2015 med følgende endringer:
§ 7 Trygdeavgift av lønnsinntekt mv.
Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt
i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2, beregnes trygdeavgift
med 8,2 pst.
§ 8 Trygdeavgift av næringsinntekt mv.
Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt
i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3, beregnes trygdeavgift
med 11,4 pst.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2015 hvor Venstre foreslo
å øke trygdeavgiften til 8,5 pst. Dette må sees i sammenheng med
en større omlegging av inntektsbeskatningen der både minstefradrag,
personfradrag og innslagspunkt for toppskatt også er økt, mot en
økning i trygdeavgiften slik at alle inntekter under 600 000 kroner
ville få en netto skattelette i forhold til regjeringens opplegg,
mens alle inntekter over 700 000 kroner ville få en netto skatteskjerpelse.
Det henvises til tabell under avsnitt 3.2.6 i denne innstilling
vedrørende detaljer knyttet til dette.
Dette medlem viser videre til
at Venstre i sitt budsjettforslag for 2015 foreslo å øke trygdeavgiften for
AFP-pensjonister fra 5,1 til 6 pst. og samtidig innføre et skattefradrag
på 6 000 kroner for lønnstakere mellom 62–67 år for å stimulere
flere til å stå lenger i arbeid.
Som følge av budsjettavtalen av 21. november 2014
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
fremmer dette medlem ikke alternative forslag når
det gjelder trygdeavgift i denne innstilling.
Produktavgiften til folketrygden for fiskeri-, hval-
og selfangstnæringen foreslås redusert fra 3,3 pst. til 3,1 pst.
fra 2015.
Trygdeavgiftssatsen foreslås redusert fra 8,2
pst. til 8,1 pst. for fiske og fangst fra 2015.
Se proposisjonens punkt 5.3 og forslag til Stortingets
vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og
selfangstnæringen for 2015.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom disse partiene og flertallets forslag
om at trygdeavgift av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt
i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2, skal beregnes med 8,2
pst.
For øvrig slutter flertallet seg
til regjeringens forslag om at produktavgiften til folketrygden
for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen reduseres til 3,1 pst.
fra 2015.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-,
hval- og selfangstnæringen for 2015 med følgende endring:
I nr. 1 skal lyde:
Trygdeavgift over 8,2 pst. av pensjonsgivende inntekt
fra fiske, hval- og selfangst i inntektsåret.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.