Norge er et land med store muligheter. Vi har
en åpen økonomi, en høyt utdannet befolkning og store naturressurser.
På lang sikt er det særlig vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer
velferdsutviklingen i Norge. Da er det en utfordring at mange står utenfor
arbeidslivet og at veksten i produktiviteten er lavere enn før.
Regjeringen vil derfor særlig prioritere tiltak som fremmer verdiskaping
og økt produktivitet i norsk økonomi. Regjeringen vil bidra til
å skape et robust og mangfoldig næringsliv. Regjeringen løser viktige
oppgaver i dag og ruster Norge for framtiden.
Vår framtidige arbeidsinnsats utgjør den største delen
av nasjonalformuen. Regjeringen vil styrke arbeidslinjen og satse
på kunnskap. Et høyt kunnskapsnivå er viktig for produktiviteten
og gir samtidig den enkelte større valgmuligheter.
Regjeringen vil føre en politikk som gir næringslivet
økt konkurransekraft og mulighet til å skape større verdier og trygge
arbeidsplasser for framtiden. Regjeringen vil arbeide for gode rammebetingelser for
næringslivet med et forutsigbart skattesystem, bedre infrastruktur,
en kompetent arbeidsstyrke og tilgang på kapital.
Skatter og avgifter skal finansiere fellesgoder mest
mulig effektivt. Regjeringen vil redusere det samlede skatte- og
avgiftsnivået for å øke verdiskapingen og gi større frihet for familiene
og den enkelte. Det skal lønne seg mer å jobbe, spare og investere. Skatter
og avgifter skal også stimulere til mer miljøvennlig atferd.
Regjeringen vil føre en ansvarlig økonomisk
politikk basert på handlingsregelen for bruk av oljepenger. Budsjettpolitikken
må innrettes slik at den styrker grunnlaget for et vekstkraftig
næringsliv og gjør offentlig virksomhet mer effektiv. Den økte bruken av
oljepenger skal vris i retning av investeringer i kunnskap og infrastruktur,
samt vekstfremmende skattelettelser. Den offentlige pengebruken
skal innenfor handlingsregelens rammer tilpasses situasjonen i økonomien.
Regjeringen legger til grunn et generasjonsperspektiv i den økonomiske
politikken.
Regjeringen vil bygge sin politikk på forvalteransvaret
og føre-var-prinsippet. Klimautfordringen er global og krever globalt
samarbeid. Regjeringen arbeider for en bred og ambisiøs internasjonal
klimaavtale i tråd med togradersmålet. Regjeringen vil føre en offensiv
klimapolitikk og forsterke klimaforliket.
Utviklingen i verdensøkonomien de siste årene illustrerer
at det kan ta lang tid å komme tilbake i normalt gjenge etter en
finanskrise. Arbeidskraft og produksjonsutstyr utnyttes dårligere
nå enn før krisen. I euroområdet er verdiskapingen fortsatt under
nivået fra 2008. Etterspørselen trekkes ned når husholdninger, bedrifter,
banker og myndigheter ønsker å styrke sine finanser samtidig. Budsjettene
er fortsatt stramme, men det meste av innstrammingene i offentlige finanser
ligger nå bak oss. Selv om rentene er svært lave, har bankene liten
kapasitet til å øke sine utlån, særlig i de sør-europeiske landene.
De fleste steder er investeringene fortsatt lave.
Veksten i internasjonal økonomi var lavere enn lagt
til grunn i første halvår i år, men ventes å ta seg noe opp framover.
For Norges handelspartnere sett under ett anslås veksten til om
lag 2 pst. i år og 2 1/2 pst. neste år. Anslaget for neste år er
på linje med gjennomsnittet for de siste tjue årene. Arbeidsledigheten
ventes å gå noe ned, men nivået er fremdeles høyt.
Situasjonen er fortsatt usikker, selv med bedre
utsikter til vekst. Det siste året har utviklingen i Midtøsten og
Ukraina vært kilde til ny regional og geopolitisk uro. De restriktive
økonomiske tiltakene mot Russland, og landets mottiltak, kan dempe
veksten hos våre handelspartnere noe. Også i framvoksende økonomier
har usikkerheten økt det siste året. Et markert tilbakeslag i disse
økonomiene vil trekke den globale veksten ned og gi lavere priser
på petroleum og andre råvarer.
De siste ti årene har flere forhold bidratt
til å trekke veksten i fastlandsøkonomien opp, også mens andre industriland
har vært tynget av ettervirkningene av den internasjonale finanskrisen.
Prisene på olje og annen eksport har vært høye, mens importprisene
har vært lave. Det har gitt et godt bytteforhold mot utlandet og
høye realinntekter i Norge. Økt aktivitet på norsk sokkel har gitt
sterke impulser inn i fastlandsøkonomien. Etterspørselen fra husholdningene
er trukket opp av den høye veksten i inntektene og en lånebølge
understøttet av lave renter. Boligprisene har steget raskt. Etterspørselen
er også trukket opp av stigende bruk av oljeinntekter over statsbudsjettet
og store gjeldsopptak i kommunene. Oppgangen i samlet etterspørsel
har bidratt til høy lønnsvekst og sterkere krone. Det har dempet
aktiviteten i konkurranseutsatt virksomhet og fristilt arbeidskraft
og realkapital. Sammen med innvandring har disse ressursene gjort
oss i stand til å møte høyere etterspørsel etter varer og tjenester
fra det offentlige og andre skjermede sektorer.
Økt etterspørsel fra petroleumssektoren har
de siste tiårene gitt vekstimpulser til norsk økonomi. Denne medvinden
ser nå ut til å snu til motvind. Informasjon fra selskapene tyder
på at petroleumsinvesteringene vil gå markert ned til neste år.
Nivået anslås likevel høyere enn i 2012 og kan øke litt igjen de
kommende årene. Framover må vi vente at etterspørselen fra petroleumsnæringen
vil variere noe fra år til år, men langs en nedadgående bane. Lavere
priser på olje og gass kan forsterke nedgangen. Omslaget i etterspørselen
fra oljenæringen vil stille vår evne til omstilling på prøve.
Veksten i produktiviteten falt tilbake fra midten av
forrige tiår. Også i mange andre europeiske land ser vi den samme
utviklingen. Noe av avdempingen må ses i sammenheng med konjunkturene,
men forhold av mer varig karakter ser også ut til å ha bidratt. Investeringene
i fastlandsbedriftene har vært lave gjennom flere år. Samtidig har
aktiviteten i tjenesteytende næringer med lav produktivitet vokst
med tilgangen på arbeidskraft fra nye EU-land.
Etter 2008 har nesten hele veksten i sysselsettingen
kommet fra arbeidsinnvandring. Den høye innvandringen har løftet
vår evne til å produsere, men innebærer også at vi er blitt flere.
Det har økt presset på infrastruktur som boliger, samferdsel, kommunale tjenester
og på justissektoren. Selv om tilstrømmingen kan avta ved et økonomisk
tilbakeslag, er det usikkert om arbeidsinnvandrere med lang botid
og rettigheter til velferdsgoder vil returnere til hjemlandet.
Norsk økonomi preges også av ubalansene som bygget
seg opp i perioden med sterk inntektsvekst etter årtusenskiftet.
Gjelden i husholdningene og kommunene er kommet opp på høye nivåer
og vokser fortsatt raskere enn inntektene. Sammen med høye boligpriser
utgjør det en fare for den finansielle stabiliteten. Samtidig har
lønningene i en årrekke økt raskere i Norge enn i andre land. Svekkelsen
av kronen gjennom 2013 har motvirket noe av tapet i kostnadsmessig
konkurranseevne, men det er fortsatt lang vei tilbake til situasjonen
ved årtusenskiftet. Det høye kostnadsnivået er en utfordring for
norsk næringsliv og gjør det vanskeligere å høste fruktene av noe
bedre tider ute.
Veksten i den norske fastlandsøkonomien anslås til
rundt 2 pst. både i år og neste år. Det er om lag på linje med fjoråret,
men litt lavere enn gjennomsnittet for de siste fire tiårene. Veksten
i forbruk og investeringer trekkes ned av den svake utviklingen
hos våre handelspartnere. Veksten i sysselsettingen er imidlertid
god, og ledigheten er lav. Det er lite ledig kapasitet i deler av
det norske arbeidsmarkedet.
Utsiktene til litt svakere vekst i norsk økonomi
i årene framover ser i hovedsak ut til å være et resultat av strukturelle
forhold. Aldring av befolkningen kan trekke veksten ned framover.
Det samme kan en noe svakere utvikling i produktiviteten, dersom
vi ikke greier å snu utviklingen fra de siste årene. Veksten i levestandard
kan da bli litt lavere enn i de siste fire tiårene, selv om vi skulle
ha konjunkturene med oss og ledigheten forblir lav.
De økonomiske utsiktene er nærmere omtalt i
kapittel 2 i meldingen.
Sundvolden-erklæringen understreker at bruken av
oljepenger skal tilpasses situasjonen i økonomien innenfor handlingsregelens
rammer. For Norge, som har store, svingende og forbigående inntekter
fra naturressurser, er det viktig å ha et troverdig ankerfeste for
budsjettpolitikken. Et viktig siktemål med Statens pensjonsfond
utland og handlingsregelen er å legge til rette for stabilitet og
høy verdiskaping i fastlandsøkonomien og for at også fremtidige
generasjoner skal kunne bruke av oljepengene.
De siste årene har kapitalen i pensjonsfondet vokst
svært raskt. I 2013 alene økte fondet med 1 200 mrd. kroner, og
kapitalen utgjør nå mer enn to års verdiskaping i fastlandsøkonomien.
Kursene på valuta, aksjer og obligasjoner kan endre seg på kort sikt,
og uten at svingningene er i takt med norske konjunkturer. Svingninger
i fondets verdi og i forventet fondsavkastning kan bli store sett
i forhold til størrelsen på statens øvrige inntekter og størrelsen
på norsk økonomi, og særlig sett i forhold til den underliggende
veksten i fastlandsøkonomien fra ett år til det neste. Det gjør
banen for forventet realavkastning på 4 pst. av fondet mindre egnet
som operativt mål for finanspolitikken på kort sikt. Dette illustreres
av dagens situasjon, der en rask tilbakevending til banen for forventet
fondsavkastning ville gitt en svært sterk økning i bruken av oljeinntekter
over en kort tidsperiode. Regjeringen vil sette ned et ekspertutvalg
som skal se nærmere på praktiseringen av retningslinjene for bruken
av oljeinntekter i lys av dette og utfordringene for norsk økonomi.
I innretningen av finanspolitikken må vi også
se hen til banen for bruk av oljeinntekter framover. Som andel av
verdiskapingen i fastlandsøkonomien vil bruken av oljeinntekter
etter hvert nå en topp, før bidraget fra finanspolitikken i flere
tiår vil trekke ned etterspørselen i norsk økonomi. Ved å holde
igjen i finanspolitikken nå blir banen for bruk av oljeinntekter framover
jevnere. Da etterlater vi mer til kommende generasjoner og reduserer
det framtidige behovet for omstillinger.
Vår økonomi og konkurranseevne påvirkes av hvor
mye oljepenger vi bruker, men også av hvordan vi bruker dem. Da
Stortinget sluttet seg til handlingsregelen, ble det understreket
at økningen i bruken av petroleumsinntekter bør rettes inn mot tiltak
som kan øke produktiviteten, og dermed vekstevnen, i resten av økonomien.
En enstemmig finanskomité pekte på at skatte- og avgiftspolitikken
og satsing på infrastruktur, utdanning og forskning er viktig for
å få en mer velfungerende økonomi. Brede skattelettelser kan stimulere
til sparing og høyere arbeidstilbud. Da påvirkes ikke bare samlet
etterspørsel, men også produksjonskapasiteten i økonomien.
Med utsikter til svakere vekstevne i økonomien må
vi øke oppmerksomheten mot produksjonssiden i norsk økonomi. Skal
vi opprettholde om lag den samme veksten i levestandard som vi har
vent oss til gjennom de siste 40 årene, må produktivitetsveksten ta
seg opp fra dagens nivå. For å finansiere velferdsordningene på
lang sikt må dessuten fellesskapets inntekter brukes fornuftig.
Det krever målrettede reformer både i offentlig forvaltning og i
resten av økonomien. Regjeringen startet dette arbeidet i budsjettet
for inneværende år og viderefører det i budsjettet for 2015. Arbeidet
må ha høy prioritet, men vurderes i et langsiktig perspektiv. Erfaringer
tyder på at det kan ta tid før reformer slår ut i økt produktivitet.
Arbeidsinnsatsen er viktig for verdiskapingen
i økonomien og bærekraften i offentlige finanser. Vi har høy sysselsetting,
men den gjennomsnittlige arbeidstiden er lav, slik at arbeidsinnsatsen
per innbygger ikke er høyere enn gjennomsnittet for EU-landene.
Samtidig har vi mange på trygd. Andelen som står utenfor arbeidslivet
som følge av sykdom og nedsatt arbeidsevne, er høyere i Norge enn
i mange andre land. Å redusere denne andelen er en krevende, men
sentral utfordring.
Aldring av befolkningen vil framover gi markert høyere
utgifter til pensjoner og helse- og omsorgstjenester. Bare en mindre
del av de økte utgiftene kan finansieres av inntektene fra pensjonsfondet.
Pensjonsreformen er utformet for å gi betydelige langsiktige
innsparinger og økt arbeidstilbud, men er ikke tilstrekkelig til
å lukke gapet mellom statens utgifter og inntekter på lang sikt.
Det vil derfor bli nødvendig med ytterligere tiltak for å finansiere
de velferdsordningene som allerede er etablert.
Budsjettpolitikken og pengepolitikken må virke sammen
for å bidra til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting.
Renten er rettet inn mot lav og stabil inflasjon, men er også vår
første forsvarslinje mot en svakere økonomisk utvikling. I juni
satte Norges Bank ned sin bane for styringsrenten framover, med
utgangspunkt i lavere rente ute og utsikter til litt lavere oljeinvesteringer.
Et lavt rentenivå gir vekstimpulser til norsk økonomi.
Kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi ser ut
til å være nær det normale, mens vekstutsiktene dras ned av strukturelle
forhold. Det trekker i retning av tilbakeholdenhet i finanspolitikken,
og økt vekt på strukturpolitikk. Bruken av oljeinntekter bør gradvis dreies
i retning av tiltak som kan øke produktiviteten, og dermed vekstevnen,
i resten av økonomien. Dette må suppleres med tiltak som virker
på produksjonssiden i økonomien, herunder færre og mer målrettede reguleringer
og flere markedsbaserte løsninger.
Det høye kostnadsnivået og høy gjeld i husholdninger
og kommuner gjør økonomien sårbar og kan bidra til å bremse aktiviteten
på kort og mellomlang sikt. Den økonomiske politikken må støtte
opp under omstillinger i retning av en mindre oljeavhengig fastlandsøkonomi,
der ressurser som nå er sysselsatt med å levere til norsk oljevirksomhet
gradvis flyttes over i eksportrettet virksomhet. Disse hensynene
tilsier at oljeinntektene ikke fases inn for raskt. En for rask innfasing
vil kunne forsterke kostnadsutfordringene og føre til en for stor
avskalling av konkurranseutsatt sektor. Økt bruk av oljepenger hever
etterspørselen i skjermet sektor. Motposten vil i hovedsak være
økt arbeidsinnvandring, med tilhørende utfordringer for kommunene
og økt press på veier og annen infrastruktur. Økt etterspørsel etter
boliger kan bidra til å løfte boligprisene og øke risikoen for et
kraftig tilbakeslag på et senere tidspunkt.
Avstanden vi nå har opp til 4-prosentbanen,
gir oss handlefrihet på kort sikt. Den er også en viktig buffer
mot økonomiske tilbakeslag. Erfaringer fra andre land viser at det
som framstår som stabile strukturelle skatte- og avgiftsinntekter
kan svikte betydelig i møte med økonomiske forstyrrelser. For Norge
er det også usikkerhet om utviklingen i pensjonsfondet og dermed
om rammene for bruk av oljeinntekter framover.
Regjeringens forslag til budsjett for 2015 innebærer
en bruk av oljepenger på 164 mrd. kroner, målt ved det strukturelle,
oljekorrigerte underskuddet. Det svarer til 3,0 pst. av Statens
pensjonsfond utland ved inngangen til året, opp fra 2,8 pst. i 2014.
Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet anslås til 6,4 pst.
av trend-BNP for Fastlands-Norge i 2015. Det utgjør om lag 31 700
kroner per innbygger. Hver niende krone som brukes over offentlige
budsjetter, hentes nå fra pensjonsfondet. Realveksten i statsbudsjettets underliggende
utgifter anslås til 2,3 pst. Den nominelle veksten anslås til 5,3
pst., litt høyere enn den nominelle veksten i fastlandsøkonomien.
Endringen i det strukturelle, oljekorrigerte
underskuddet brukes ofte som et enkelt mål for hvordan budsjettet
virker på samlet etterspørsel etter varer og tjenester. Fra 2014
til 2015 ligger bruken av oljepenger an til å øke med 17 mrd. kroner.
Det gir en budsjettimpuls på 1/2 prosentenhet av trend-BNP for Fastlands-Norge.
Det er om lag samme impuls som regjeringen la opp til for 2014 i
tilleggsproposisjonen i fjor høst.
De underliggende inntektene fra skatter og avgifter
mv. anslås å vokse med om lag 18 mrd. kroner fra 2014 til 2015.
Sammen med økt bruk av oljepenger gir dette et samlet handlingsrom
til neste år på om lag 35 mrd. kroner. Bruken av handlingsrommet
kan deles i fem om lag like store deler. Nye lettelser i skatter og
avgifter legger beslag på én del, mens to deler dekker økte utgifter
til folketrygden, kommuner og helseforetak som følge av befolkningsutviklingen. De
siste to delene, sammen med enkelte innsparinger, bruker regjeringen
til å styrke innsatsen på prioriterte områder i budsjettet.
Som private bedrifter kan også offentlig forvaltning
bli mer effektiv over tid. Gevinstene ved økt produktivitet må hentes
ut til prioriterte satsinger som gjør Norge bedre i stand til å
møte framtidens utfordringer og til å bedre tjenestene til innbyggerne. Som
fast praksis innfører regjeringen derfor en avbyråkratiserings-
og effektiviseringsreform med en årlig innsparing på 0,5 pst. av
alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet. I 2015 øker
dette handlingsrommet for prioriterte satsinger med 1,4 mrd. kroner.
Reformen er i tråd med anbefalinger fra OECD og praksis i andre
land, jf. nærmere omtale i Prop. 1 S (2014–2015) Gul bok.
Litt lavere vekst i fastlandsøkonomien reduserer også
veksten i statens inntekter fra skatter og avgifter. Deler av dette
antas å være forbigående. Samtidig må vi også ta høyde for de varige
virkningene på statens inntekter av at den underliggende veksten
i fastlandsøkonomien kan bli lavere enn det vi har sett de siste
40 årene.
Realveksten i kommunenes samlede inntekter i 2015
er 6,2 mrd. kroner, regnet fra anslått inntektsnivå i 2014 i revidert
nasjonalbudsjett 2014. Det er høyere enn det som ble varslet i Kommuneproposisjonen
2015. Av den samlede veksten i inntektene er 4,4 mrd. kroner frie
inntekter. En mer effektiv ressursbruk i kommuner og fylkeskommuner
vil kunne styrke tjenestetilbudet ut over det inntektsopplegget gir
rom for.
Budsjettpolitikken og utviklingen i offentlige
finanser er nærmere omtalt i kapittel 3 i meldingen.
Hovedmålet med skatter og avgifter er å finansiere
fellesgoder mest mulig effektivt. Et bedre skatte- og avgiftssystem
kan også gjøre økonomien mer produktiv. Regjeringen arbeider for
et mer vekstfremmende og enklere skattesystem. Det skal lønne seg mer
å jobbe, spare, investere og opptre miljøvennlig.
En slik skattepolitikk vil også ha gode dynamiske virkninger
på økonomien. Økt deltakelse i arbeidslivet og høyere økonomisk
vekst vil bidra til større skattegrunnlag, som over tid kan finansiere
deler av skattelettelsen. I 2014 reduserte vi inntektsskatten for alle
og skatten på formue. Det fremmer vekst og sysselsetting. Budsjettet
for 2015 tar nye skritt i samme retning.
Forslaget til budsjett for 2015 innebærer nye
lettelser i skatter og avgifter på knapt 8,3 mrd. kroner påløpt
og 6,9 mrd. kroner bokført. Lettelser i formuesskatten
står for om lag halvparten. Skattesatsen på formue reduseres til
0,75 pst., og bunnfradraget økes til 1,2 mill. kroner. Samtidig
øker verdsettingen av sekundærboliger utover den først anskaffede
og næringseiendom til 80 pst. av markedsverdien, slik at den skattemessige
favoriseringen av slik eiendom reduseres. Endringene i formuesskatten
vil øke avkastningen etter skatt og slik stimulere til økt sparing.
Det er også store lettelser i skatten på inntekt. Minstefradraget
øker for lønn, trygd og pensjon. Trygdeavgiften på lønn og trygd
går ned. Færre vil betale toppskatt siden innslagspunktet økes.
Det vil dermed lønne seg mer å arbeide. I tillegg vil regjeringen
fullføre utfasingen av skatteklasse 2 for ektepar i 2015. Det vil
styrke insentivene til arbeid, integrering og likestilling, samtidig
som gifte og samboende i større grad behandles likt.
Regjeringen foreslår omlegging og kutt i mange avgifter.
I avgiftene på kjøretøy gis det betydelige lettelser. Avgiften for
å omregistrere kjøretøy reduseres i gjennomsnitt med 35 pst. Vektårsavgiften
for tyngre kjøretøy mer enn halveres. Det reduserer kostnadene og
styrker lastebilnæringens internasjonale konkurransekraft. Drivstoffavgiftene
går ned reelt, siden noen av satsene ikke justeres for inflasjon.
Engangsavgiften for motorsykler og snøscootere går ned med 30 pst.
For campingvogner foreslår regjeringen å fjerne årsavgiften.
Merverdiavgiften forenkles og gjøres mer nøytral.
Blant annet foreslås en ordning som nøytraliserer merverdiavgift
for statsforvaltningen slik at private aktører skal kunne konkurrere
på likere vilkår om å løse oppgaver for fellesskapet. Som en forenkling
heves omsetningsgrensen for å betale merverdiavgift.
Regjeringen vil fortsette arbeidet for et bedre skattesystem
bl.a. med utgangspunkt i utredninger fra flere offentlige utvalg.
Scheel-utvalget, som vurderer selskapsskatten i lys av den internasjonale
utviklingen, skal vektlegge forslag som bidrar til effektiv ressursbruk
og gode investeringer i bedriftene. Grønn skattekommisjon skal fremme
forslag om grønne skatteskift som øker skatten på miljøskadelige
aktiviteter. I tillegg vil regjeringen gå helhetlig gjennom bilavgiftene
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2015. Landbruksbeskatningen
skal også vurderes med sikte på enklere regler og mer effektiv ressursbruk.
En nærmere omtale av skatte- og avgiftsopplegget
finnes i kapittel 4 i denne meldingen og i Prop. 1 LS (2014–2015)
Skatter, avgifter og toll 2015.
Regjeringen løser viktige oppgaver i dag og
ruster Norge for framtiden. I budsjettet satses det særlig innenfor
de åtte områdene som er trukket fram i erklæringen fra Sundvolden,
mens utgiftene reduseres på enkelte andre poster. Oppfølgingen av
satsingsområdene er også omtalt på en egen temaside på regjeringen.no.
Regjeringen
vil bygge landet. Effektiv kommunikasjon reduserer kostnadene
og reisetidene for næringslivet og innbyggerne. Regjeringens budsjettforslag
øker de samlede bevilgningene til veg og jernbane betydelig. Samferdselsdepartementets
budsjett går opp med om lag 5 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2014
til knapt 55 mrd. kroner i 2015. I tillegg foreslås et innskudd
av kapital i infrastrukturfondet på 40 mrd. kroner. Nasjonal transportplan
2014–2023 har høye ambisjoner om å trappe opp investeringene i veg
og kollektivtransport. Med forslaget til budsjett ligger bevilgningene
til slike formål i 2015 over gjennomsnittet for planperioden. Regjeringen
vil reformere transportsektoren med en mer effektiv bompengeordning,
tydeligere mål og anbud i jernbanen, bruk av offentlig-privat samarbeid, samt
et eget utbyggingsselskap med vekt på helhetlig utbygging, økt effektivitet
og større samfunnsøkonomisk lønnsomhet.
Konkurransekraft for
norske arbeidsplasser. Næringslivets kostnader er langt høyere
enn hos våre handelspartnere. Samtidig har veksten i produktiviteten
falt tilbake fra midten av forrige tiår. Dette utfordrer næringslivets
evne til å konkurrere med utenlandske bedrifter. Omslaget i etterspørselen
fra oljenæringen vil også sette vår evne til omstilling på prøve.
Regjeringen tar disse utfordringene på alvor. Bruken av oljepenger
må tilpasses situasjonen i norsk økonomi og rettes inn mot tiltak
som bedrer vekstevnen. For å stimulere til arbeid, sparing og investeringer
foreslår regjeringen lavere skatter og avgifter og økt satsing på
infrastruktur, innovasjon, forskning og kunnskap. I langtidsplanen
for forskning og høyere utdanning 2015–2024 er en av hovedprioriteringene
å utvikle verdensledende fagmiljøer.
Kunnskap gir muligheter
til alle. Regjeringen har høye ambisjoner for Norge som kunnskapsnasjon.
Det krever kvalitet i alle ledd fra barnehage via skole til høyere
utdanning og forskning. Bevilgningene til barnehagene øker for å
bedre den faglige kvaliteten og for å legge til rette for et mer fleksibelt
barnehageopptak. I skolen er lærerne nøkkelen til å løfte kunnskapsnivået
hos elevene. Regjeringen satser derfor mer på videreutdanning av
lærere. I universitets- og høgskolesektoren vil regjeringen se på
institusjonsstrukturen med sikte på å bedre kvaliteten og ressursbruken. Som
en del av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning foreslås
det i 2015 midler til nye rekrutteringsstillinger innenfor helse-
og sosialfag, lærerutdanning og ingeniørutdanning og til oppgradering
av bygg. Studiefinansieringen styrkes, og det legges til rette for
bygging av om lag 1 500 nye studentboliger i 2015.
En enklere hverdag
for folk flest. Regjeringen vil legge større vekt på frihet
for den enkelte. Vi viser tillit til innbyggerne og vil skape større
rom for private, frivillige og lokale initiativ. Lavere skatter
vil gi den enkelte større frihet til å disponere egen inntekt. Mindre
byråkrati vil forenkle hverdagen for innbyggerne. I budsjettet for
2015 forenkles systemet for skatter og avgifter og det legges bl.a.
til rette for raskere og enklere flyt av plan- og byggesaker. Regjeringen
etablerer også en digital postkasse mellom forvaltningen og innbyggerne
for vedtak og andre viktige henvendelser.
Trygghet i hverdagen
og styrket beredskap. Straffesakene må håndteres godt og effektivt
i hele sakskjeden. Budsjettforslaget gir rom for flere påtalejurister,
nye stillinger i domstolene og for at antall nye og ledige stillinger
i politiet øker tilsvarende antall studenter som uteksamineres fra
Politihøgskolen. Regjeringen vil utvide soningskapasiteten med nye
lukkede fengselsplasser i Kongsvinger, Hustad, Bergen og Bodø, en
ny ungdomsenhet på Østlandet og med midlertidig leie av fengselsplasser
i Nederland. Nødnett foreslås utbygget i hele landet i 2015, og
det foreslås om lag 500 mill. kroner til nye redningshelikoptre.
Budsjettforslaget vil gi flere og raskere returer av personer uten
lovlig opphold i Norge.
Et velferdsløft for
syke og eldre. Regjeringens mål er at alle skal ha tilgang
til likeverdige helsetjenester av god kvalitet. Budsjettforslaget
gir rom for en høy vekst i aktiviteten på sykehusene, sykehusutbygging
i Tønsberg og videre utbygging av et nytt barne- og ungdomssenter
ved Haukeland universitetssjukehus. Regjeringen vil i 2015 starte
reformen med fritt behandlingsvalg for å redusere ventetiden, øke
valgfriheten for pasientene og stimulere de offentlige sykehusene
til å bli mer effektive. Omsorgstjenesten skal bidra til at hver
enkelt får mulighet til å leve et aktivt og godt liv og tilpasses
slik at flere eldre kan bo lenger hjemme. Budsjettet legger til
rette for at kommunene kan heve kvaliteten på omsorgstjenestene,
bygge flere heldøgns omsorgsplasser og bedre kapasiteten i dagtilbudet
for demente. Brukere med stort behov får en rettighet til brukerstyrt
personlig assistanse.
Et sterkere sosialt
sikkerhetsnett. En av utfordringene for Norge som kunnskapsnasjon
er å gi flere voksne mulighet til å skaffe seg grunnleggende ferdigheter
og kompetanse som arbeidslivet etterspør. Regjeringen foreslår derfor
å øke bevilgningen til basiskompetanse i arbeidslivet og til et
nytt program som åpner for at frivillige organisasjoner kan gi opplæring
i grunnleggende ferdigheter til voksne. Budsjettet gir rom for å styrke
arbeids- og velferdsetatens tilbud til døvblinde og personer med
nedsatt hørsel og for en bedre målretting av etatens stønader til
bil. Det statlige barnevernet foreslås styrket med 150 mill. kroner
i 2015. Budsjettet gir også grunnlag for at sykehusene og kommunene
kan bedre tilbudet for personer med rusproblemer og psykiske lidelser.
Levende lokaldemokrati.
Regjeringen vil gi enkeltmennesker, lokalsamfunn og kommuner større
frihet og mer innflytelse over egen hverdag. Statlig styring skal
begrenses, makt og ansvar skal delegeres. Innbyggere over hele landet
skal få et godt og likeverdig velferdstilbud. Rammene for kommunereformen
ble lagt ved Stortingets behandling av Kommuneproposisjonen 2015. Regjeringens
mål er bærekraftige og robuste kommuner som kan styrke lokaldemokratiet, bedre
planleggingen i regionene og gi bedre og mer likeverdige tjenester.
Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken
skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon, definert som en årsvekst
i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst. På kort og mellomlang
sikt skal pengepolitikken veie hensynet til lav og stabil inflasjon
mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting. Pengepolitikken
skal også bidra til stabile forventninger om utviklingen i kronekursen.
Finans- og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til en stabil
utvikling i norsk økonomi.
Styringsrenten er Norges Banks viktigste virkemiddel,
og renten kan endres raskt dersom de økonomiske utsiktene tilsier
det. Etter at Norges Bank i mars 2012 satte styringsrenten ned med
0,25 prosentenheter til 1,5 pst. har renten blitt holdt
uendret. Ifølge Norges Banks rentebane fra september i år vil styringsrenten
holdes om lag på dagens nivå ut 2015, for deretter å bli satt gradvis
opp til vel 2 pst. mot slutten av 2017. Norges Bank anslår at veksten
i konsumprisene vil ligge noe lavere enn inflasjonsmålet de nærmeste
årene.
Pengepolitikken er nærmere omtalt i avsnitt
3.4 i meldingen.
Finansiell stabilitet innebærer at det finansielle systemet
er solid nok til å formidle finansiering, utføre betalinger og omfordele
risiko på en tilfredsstillende måte, både i oppgangs- og nedgangstider.
For å redusere risikoen for svikt i finanssektoren vil regjeringen
fremme soliditet, likviditet og god atferd gjennom offentlig regulering
og myndighetstilsyn.
I lys av erfaringene fra finans- og gjeldskrisen har
EU siden våren 2010 endret regelverket for banker og andre finansinstitusjoner.
Flere av endringene i EUs regelverk er nå endelig vedtatt, herunder
krisehåndteringsdirektivet og regler for en bankunion. Det vil kunne
styrke den finansielle stabiliteten i Europa.
Finansdepartementet besluttet i desember i fjor
at bl.a. banker skal ha en motsyklisk kapitalbuffer som består av
ren kjernekapital. Denne bufferen øker kapitalkravet med én prosentenhet
fra 30. juni 2015. Finansdepartementet har også varslet hvilke banker som
skal anses som systemviktige i Norge. Disse bankene skal oppfylle
et krav til ren kjernekapital på 11 pst. fra 1. juli 2015 og 12
pst. fra 1. juli 2016. Motsyklisk kapitalbuffer kommer i tillegg.
Kapitalkravene bygger på EUs regelverk.
Utviklingen i norsk økonomi har bidratt til
gode resultater i norske banker og finansinstitusjoner. Nye soliditetskrav
for banker fases nå gradvis inn. Det er lettere å styrke soliditeten
i gode økonomiske tider.
Finansdepartementet har lenge arbeidet for en enighet
blant de nordiske landene om at bankene i større grad skal ta hensyn
til den økonomiske utviklingen og risikoer i det landet hvor virksomheten
drives, slik det kommer til uttrykk i vertslandets krav til soliditet.
Finanstilsynet har mottatt brev fra danske og svenske myndigheter
om at de er positive til vertslandsregulering av kapitalkrav
for boliglån. Dette er et viktig skritt i arbeidet med nordisk harmonisering.
Finansiell stabilitet og regulering av finansmarkedene
er nærmere omtalt i avsnitt 3.5 i meldingen.
Regjeringen arbeider for å heve produktiviteten
i norsk økonomi. God ressursbruk i privat og offentlig sektor bidrar
til høy verdiskaping og er viktig for vår levestandard og bærekraften
i våre velferdsordninger. For å bruke ressursene godt må vi ha omstillingsevne.
Regjeringens arbeid kan oppsummeres under fem hovedpunkter:
1. Reformer
i offentlig sektor skal bidra til en mest mulig effektiv bruk
av fellesskapets ressurser. En vellykket kommunereform kan gi færre
og mer robuste kommuner som er bedre tilpasset naturlige bo- og
arbeidsmarkedsregioner. Det kan gi større fagmiljøer, mer effektiv
ressursbruk og gjøre det enklere å redusere statlig detaljstyring og
øremerking. Regjeringen satser på infrastruktur, men vil også legge
mer vekt på samfunnsøkonomisk lønnsomhet og gjennomføre prosjekter
mer effektivt. Strukturreformer innen politiet og høyere utdanning
skal bedre resultatene i politiet og kvaliteten i utdanningen. Det
skal også brukes mer digitale tjenester.
2. Gjennom mer konkurranse,
avregulering og avbyråkratisering vil regjeringen bidra til
økt vekst i norsk økonomi. Konkurransepolitikken styrkes ved et
nytt uavhengig klageorgan for konkurransesaker. Regelverket for
offentlige anskaffelser og ordninger som hindrer etablering og svekker konkurransen
skal gjennomgås, herunder bestemmelser om åpningstider, konsesjoner,
løyver og bevillinger. Plan- og bygningsloven skal forenkles. Stordriftsfordelene
i landbruket må utnyttes bedre, og regjeringen vil forenkle tilskuddene
og redusere nivået på støtten. Arbeidstiden vurderes av et eget
utvalg.
3. Et bedre skatte-
og avgiftssystem som er enklere og mer vekstfremmende, jf.
omtalen ovenfor. I tillegg til å endre nivået og innretningen på
skatter og avgifter skal forvaltningen legges om for å forenkle,
bedre ressursbruken, bekjempe svart økonomi og styrke skattyters
rettssikkerhet. Fagområdene skal rendyrkes og samles i sterke enheter.
Regjeringen vil etablere en ny ordning for klagenemnder og vil foreslå
en ny og enhetlig lov som samler regelverket på området.
4. Økt vektlegging
av resultater i offentlig sektor krever at ressursene styres
dit de kaster mest av seg. Da trenger vi et godt og relevant grunnlag for
beslutninger. Kvalitetssikringen av store statlige investeringer
skal bli bedre. Statens utredningsinstruks for reformer og tiltak
skal gjennomgås. Vi bør sammenligne vår ressursbruk i offentlig
sektor og våre resultater mer med andre lands, og gjennomføre reformer
på en slik måte at virkningene kan etterprøves. En effektiv ressursbruk
i samfunnet må bygge på priser som tar hensyn til eksterne effekter
som f.eks. utslipp av klimagasser.
5. Tydelige budsjettprioriteringer trengs
for å nå målet om mest mulig velferd for hver krone som brukes over
statens og kommunenes budsjetter, samtidig som vi skal styrke næringslivets
vekstevne. Da må vi også begrense pengebruken på mindre
viktige områder. Et sentralt tiltak er en avbyråkratiserings- og
effektiviseringsreform der deler av gevinstene fra mindre byråkrati
og mer effektiv bruk av midler hentes ut til prioriterte satsinger
som gjør Norge bedre i stand til å møte framtidens utfordringer
og til å bedre tjenestene til innbyggerne.
Regjeringen har satt ned en produktivitetskommisjon.
Kommisjonen skal fremme konkrete forslag som kan styrke produktiviteten
i norsk økonomi, både i privat og offentlig sektor. Kommisjonen
vil legge fram sin første rapport i begynnelsen av februar neste
år. Rapporten vil bli sendt på høring. Regjeringen vil i tillegg
sette ned et utvalg som skal vurdere behovet for flerårige budsjetter
på utvalgte områder og et tydeligere skille mellom investeringer
og drift i budsjettet. Utvalgets tilrådinger skal gi et bedre beslutningsgrunnlag
for statlige prioriteringer og fremme en effektiv bruk av offentlige
midler.
Regjeringens arbeid med å øke produktiviteten
i norsk økonomi er nærmere omtalt i kapittel 5 og 6 i meldingen.
Klimautfordringen er global og løses best globalt.
Regjeringens mål er at forhandlingene under FNs klimakonvensjon
fører til en ambisiøs klimaavtale som legger til rette for å redusere
utslippene på en samfunnsøkonomisk best mulig måte. Norge skal være
en pådriver i arbeidet for å sette en internasjonal pris på CO2 og etablere effektive, fungerende internasjonale
karbonmarkeder. Siden kostnadene ved å redusere utslipp varierer
mye mellom land, kan internasjonale karbonmarkeder bidra til å redusere
utslippene der det koster minst. En slik kostnadseffektiv tilnærming
er avgjørende for å få til tilstrekkelige reduksjoner i utslippene.
Regjeringen fører en offensiv klimapolitikk
og forsterker klimaforliket. Hovedvirkemidlene i klimapolitikken
er avgifter og deltakelse i det europeiske systemet for handel med
utslippskvoter innenfor et fastlagt tak for utslipp. I budsjettet
for 2015 foreslår regjeringen bl.a. en ny støtteordning til effektiv
energibruk i husholdningene, større satsing på kollektivtransport
og økt innsats mot avskoging i utviklingsland. Klimapolitikken er
nærmere omtalt i avsnitt 3.7 i meldingen, som også inneholder nye framskrivinger
av utslipp til luft.
Innsatsen mot internasjonal fattigdom er også
et felles globalt ansvar. Regjeringen foreslår å øke utviklingsbudsjettet
med over 1 mrd. kroner fra 2014 til 2015. Prioriterte satsinger
er utdanning, humanitær bistand, global helse og næringsutvikling.
Innenfor satsingen på utdanning vil særlig jenter og marginaliserte
grupper bli prioritert. Utviklingspolitikken legges om med bl.a.
større vekt på resultater og konsentrasjon om færre land.
Statens pensjonsfond skal understøtte statlig
sparing og underbygge langsiktige hensyn ved anvendelsen av statens
petroleumsinntekter. Pensjonsfondet skal forvaltes for å oppnå høyest
mulig avkastning over tid innenfor moderat risiko. En langsiktig og
god forvaltning av fondet bidrar til rettferdighet mellom generasjoner
ved at også de som kommer etter oss kan bruke av petroleumsinntektene.
Statens pensjonsfond Norge investerer hovedsakelig
i aksjer og obligasjoner i det norske markedet. Statens pensjonsfond
utland investerer i aksjer, obligasjoner og eiendom og i et bredt
utvalg av land, sektorer og selskaper. Det reduserer den samlede
risikoen. Statens pensjonsfond skal forvaltes på en ansvarlig måte.
God finansiell avkastning over tid antas å avhenge av en bærekraftig
utvikling i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand, samt
av velfungerende, effektive og legitime markeder.
Forvaltningen av Statens pensjonsfond er nærmere
omtalt i kapittel 7 i meldingen.
Komiteen tar omtalen
til orientering og viser for øvrig til merknadene under pkt. 3.1
nedenfor.