1. Innledning

1.1 Sammendrag

Regjeringa foreslår lovendringar på skatte-, avgifts- og tollområdet:

• Overgangsregelen til endringa i friinntekta i petroleumsskatten for samla prosjekt for utbygging og transport blir utvida. Det blir òg foreslått å innføre ei tidsavgrensing slik at overgangsregelen endeleg sluttar å gjelde frå og med inntektsåret 2021.

• Inntekter som har sitt opphav i solidaransvaret for arbeidsgivarplikter etter skipsarbeidslova, overfor arbeidstakarar m.m. i ikkje tillaten verksemd eller overfor arbeidstakarar m.m. om bord på ikkje tillatne fartøy, skal skattleggjast på lik linje med finansinntekt innanfor reiarlagskatteordninga.

• Meirverdiavgiftsreglane for frivillig registrerte for utleige av fast eigedom m.m.: Søknadskravet for allereie avgiftsregistrerte blir oppheva. Verknadstidspunktet blir endra slik at utleigarane får noko lengre tid til å områ seg.

• Likningslova § 8-8: Opplysningar om kven som har søkt i skattelista blir tilgjengeleg for skattytar elektronisk på skatteetaten.no.

• Offentleglova § 26: Opplysningar i aksjonærregisteret unnatekne frå innsyn.

• Folketrygdlova § 23-2: Offentleggjering av differensiert arbeidsgivaravgift.

• A-opplysningslova § 12 a gir departementet heimel til i forskrift å fastsetje særskilde reglar om tilpassa innføring og prøvedrift.

• Likningslova § 2-1: Departementet kan nemne opp særskilde skattekontor for handsaming av bestemde grupper av skattytarar.

• Klargjeringar og opprettingar utan realitetsendringar i lovtekst.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Irene Johansen, Marianne Marthinsen, Torstein Tvedt Solberg og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Tom E. B. Holthe og Hans Andreas Limi, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre Terje Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, viser til at regjeringens vurderinger og forslag er utfyllende omtalt i Prop. 94 LS (2013–2014). For nærmere omtale av bakgrunnen for og vurderingene knyttet til de ulike forslagene, vises det til selve proposisjonen. I kapitlene nedenfor begrenses saksomtalen til oppsummerende sammendrag.

Komiteen viser for øvrig til Innst. 260 S (2013–2014) kapittel 4 der regjeringens forslag til avgiftsendringer i Prop. 94 LS (2013–2014) kapittel 5 (båtmotoravgift), kapittel 6 (avgiftsfrie innførselskvoter) og kapittel 7 (elavgift) behandles.

2. Petroleumsskatt – overgangsregel til friinntektsreduksjon

2.1 Sammendrag

Regjeringa foreslår nokre endringar i overgangsregelen til friinntektsendringa i lov 21. juni 2013 nr. 66 del IV. Ved behandlinga av revidert nasjonalbudsjett for 2013 vedtok Stortinget å redusere satsen for friinntekt i lov 13. juni nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. (petroleumsskattelova) § 5 frå 7,5 pst. til 5,5 pst. over fire år. Endringa har verknad for kostnader til erverv av driftsmiddel pådratt frå og med 5. mai 2013. Samstundes vart det vedteke ein overgangsregel som inneber at den reduserte friinntektssatsen ikkje skal gjelde kostnader pådratt til erverv av driftsmiddel omfatta av plan eller søknad etter petroleumslova §§ 4-2 og 4-3, kommen inn til Olje- og energidepartementet før 5. mai 2013. Overgangsregelen omfattar likevel berre kostnader pådratt seinast i året for produksjonsstart for petroleumsførekomsten, eller året for driftsstart for innretninga.

Regjeringa foreslår å utvide overgangsregelen til å gjelde for samla prosjekt for utbygging og transportanlegg sjølv om berre plan for utbygging og drift (PUD) eller plan for anlegg og drift (PAD) for den eine delen av det samla prosjektet er kommen inn til Olje- og energidepartementet før 5. mai 2013. Når det er ein naudsynt samanheng mellom utbyggings- og røyrleidningsprosjektet, bør det samla prosjektet omfattast av overgangsregelen. For å fjerne uvisse når det gjeld EØS-retten, foreslår departementet vidare at overgangsregelen blir utvida så han på nærare vilkår får verknad for tilsvarande investeringar i EØS-statar. Til slutt gjer departementet framlegg om ei endeleg tidsavgrensing for overgangsregelen så han ikkje får verknad for kostnader pådratt frå og med inntektsåret 2021.

Provenytapet ved høg friinntektssats over investeringsperioden for dei prosjekta departementet kjenner til, blir anslått til 1,1 mrd. kroner målt som noverdi. For 2014 blir provenytapet anslått til 35 mill. kroner påløpt og 30 mill. kroner bokført.

Utvidinga av overgangsregelen vil krevje auka oppfølging frå skattestyresmaktene, medan endeleg opphøyr av overgangsregelen for kostnader pådratt frå og med inntektsåret 2021 inneber ei lette i oppfølginga.

Endringane i overgangsregelen skal etter forslaget gjelde straks med verknad for kostnader pådratt frå og med 5. mai 2013.

Departementet viser til forslag til endring i ledd nr. 2 til nr. 6 i del IV i endringslov 21. juni 2013 nr. 66 til petroleumsskattelova.

2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

3. Rederiskatteordningen – solidaransvar for arbeidsgiverplikter

3.1 Sammendrag

Regjeringa foreslår at inntekter som har sitt opphav i solidaransvaret for arbeidsgivarplikter etter skipsarbeidslova, overfor arbeidstakarar m.m. i ikkje tillaten verksemd eller overfor arbeidstakarar m.m. om bord på ikkje tillatne fartøy, skal skattleggjast på lik linje med finansinntekt innanfor reiarlagskatteordninga.

Selskap som driv verksemd i form av drift og utleige av visse typar fartøy, kan velje å skattleggjast etter den særskilte reiarlagskatteordninga, jf. skattelova §§ 8-10 til 8-20. Ordninga inneber at det ikkje skal gjennomførast skattlegging av skipsfartsinntekter, heller ikkje ved utdeling av utbytte eller når selskapa trer ut av ordninga. Netto finansinntekter i selskapa skal skattleggjast, jf. skattelova § 8-15. Selskapa skal i tillegg svare ein særskild tonnasjeskatt, jf. skattelova § 8-16.

I den nye skipsarbeidslova er det teke inn reglar om reiarlaga sitt solidaransvar overfor arbeidstakarar m.m. som ikkje er selskapet sine eigne tilsette, men som arbeider om bord på eit av skipa i reiarlagkonsernet. Skattelovforskrifta (forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14) blei i august 2013 justert i samsvar med dette, slik at solidaransvaret blei tillate innanfor reiarlagskatteordninga.

EFTA sitt overvakingsorgan (ESA) har i ettertid gitt uttrykk for at ansvaret er for omfattande til at det kan godkjennast som tillaten verksemd innanfor reiarlagskatteordninga. Finansdepartementet sende derfor 3. desember 2013 på høyring eit forslag om å innskrenke høvet for reiarlagsskatta selskap til å ha eit solidaransvar for arbeidsgivarplikter. Dette kunne gjennomførast ved ei endring i skattelovforskrifta.

Norges Rederiforbund hadde innvendingar mot forslaget og viste til at det inneber at nokre reiarlag må omorganisere seg.

Regjeringa foreslår derfor ei ny løysing som går ut på at inntekter frå solidaransvaret overfor arbeidstakarar m.m. i ikkje tillaten verksemd eller overfor arbeidstakarar m.m. om bord på ikkje tillatne fartøy skal skattleggjast ordinært som finansinntekt innanfor reiarlagskatteordninga. Dette fører til at føresegna i skattelova om skattepliktig finansinntekt innanfor reiarlagskatteordninga må endrast.

Departementet viser til forslag til endring av skattelova § 8-15 andre ledd.

Departementet foreslår at endringa i skattelova tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2014.

3.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4. Merverdiavgift og fast eiendom

4.1 Sammendrag

Finansdepartementet fremjar forslag om endringar i meirverdiavgiftsregelverket for frivillig registrering av næringsdrivande og offentleg verksemd som leiger ut bygg eller anlegg.

Forslaget inneber at kravet til søknad om frivillig registrering for allereie avgiftsregistrerte utleigarar av bygg eller anlegg blir fjerna. I tillegg fremjar departementet forslag om endring i verknadstidspunktet for når den frivillige registreringa skal gjelde frå. Dette vil gi utleigarane noko meir tid på å områ seg utan å miste retten til tilbakegåande avgiftsoppgjer.

Formålet med forslaget er å modernisere reglane i meirverdiavgiftslova om frivillig registrering slik at dei skal vere enkle, oversiktlege og gi minst moglege uheldige utslag.

Forslaga i proposisjonen er i overeinskomst med forslaga som er foreslått i høyringsnotat 24. september 2013, bortsett frå at også frivillig registrering for bortforpaktarar av landbrukseigedom og utleigar av jordbruksareal utan bygningar blir omfatta av forslaga.

Meirverdiavgiftsregelverket om fast eigedom er omfattande. Sidan meirverdiavgiftsreforma i 2001 er det arbeidd kontinuerleg med ulike rettslege spørsmål på dette området. Ulike aktørar har teke opp ei rekkje enkeltspørsmål, og Stortinget har mellomanna gjennom skriftlege spørsmål retta søkjelyset mot ulike sider ved denne delen av regelverket. Fleire av desse spørsmåla har vore retta mot den generelle ordninga for frivillig registrering i Meirverdiavgiftsregisteret av verksemd med utleige av fast eigedom til avgiftspliktige leigetakarar.

Den nærare bakgrunnen for fleire av desse spørsmåla er at den frivillige ordninga kan gi enkelte uheldige utslag. Dette heng mellomanna saman med at den frivillige ordninga krev ei aktiv handling frå den næringsdrivande. I nokre tilfelle har dette ført til at næringsdrivande som er ordinært registrerte for avgiftspliktig verksemd, utan særskild registrering har opptredd som om verksemda òg er frivillig registrert for utleige av fast eigedom. Ei slik manglande frivillig registrering, til dømes gjennom utelaten avkryssing i registreringsmeldinga, kan gi store avgiftsmessige konsekvensar for dei det gjeld. Denne problemstillinga blei teken opp i fleire spørsmål frå stortingsrepresentantar. I eit representantforslag 8. mars 2012 frå stortingsrepresentantane Ketil Solvik-Olsen, Kenneth Svendsen, Christian Tybring-Gjedde og Jørund Rytman blei det fremja forslag om endringar i meirverdiavgiftsregelverket for fast eigedom, jf. Dokument 8:75 S (2011–2012). Forslagsstillarane framheva at reglane om frivillig registrering for utleige av fast eigedom i mange tilfelle skaper problem og unødige kostnader for næringsdrivande. Det blei nemnt at problemet er at reglane er for strenge, og at dei økonomiske konsekvensane av å trå feil, er store. Forslagsstillarane ønskte å rette opp dette. Ifølgje det førebels synet til forslagsstillarane var det enklaste tiltaket å innføre ei generell meirverdiavgiftsplikt for utleige av fast eigedom til avgiftspliktig verksemd. I tillegg blei det i dokumentet føreslått enkelte endringar knytt til reglane om tilbakegåande avgiftsoppgjer, og at det burde bli enklare å kontrollere kva slag avgiftsregistrering ein har.

I brev 18. april 2012 til finanskomiteen sa tidlegare finansministeren Sigbjørn Johnsen seg einig i stortingsrepresentantane sitt prinsipale forslag om at det bør vurderast generell meirverdiavgiftsplikt ved utleige av fast eigedom til meirverdiavgiftspliktig verksemd, men at utgreiinga bør vere breiare og undersøkje om reglane kan betrast for fleire verksemder som driv næring med utgangspunkt i fast eigedom. I svaret blei det vidare vist til at Finansdepartementet har starta eit breitt utgreiingsarbeid.

I Innst. 277 S (2011–2012) slutta finanskomiteen seg til at det er fleire gode argument for å innføre ei generell meirverdiavgiftsplikt ved utleige av fast eigedom til avgiftspliktig verksemd. Finanskomiteen delte finansministeren sitt syn om at det er behov for å sjå konsekvensar og moglege lovendringar i ein større samanheng. Utgreiingsarbeidet er omfattande, og et eventuelt forslag om å utvide meirverdiavgiftsplikta må inngå i dei årlege budsjetta. Finanskomiteen ba derfor Finansdepartementet jobbe vidare med denne problemstillinga slik at eventuelle endringar i tråd med intensjonane i representantforslaget og finansministeren sitt brev til komiteen, kan leggjast fram for Stortinget. Finanskomiteen ba samtidig regjeringa om å ha tett dialog med ulike delar av næringslivet for å sikre at alle sider av saka blir belyste.

I tråd med ei einstemmig innstilling frå finanskomiteen vedtok Stortinget samla at representantforslaget skal leggjast ved protokollen.

I Statsbudsjettet for 2014 blei det gitt ei omtale av arbeidet med meirverdiavgift og fast eigedom, sjå Prop. 1 LS (2013–2014) punkt 25.1 og Prop. 1 LS (2012–2014) Tillegg 1 punkt 2.3. Finanskomiteen tok omtalen til orientering, sjå Innst. 4 LS (2013–2014) punkt 33.3.

Departementet har sett i gang eit større arbeid med å greia ut moglegheitene for å utvide meirverdiavgiftsplikta til å omfatte omsetnad av nye bygningar med meir og utleige av næringseigedom. Dette er eit omfattande utgreiingsarbeid som det for tida ikkje er mogleg å angi kor tid vil vere sluttført. I påvente av denne større gjennomgangen er det etter departementet si meining naudsynt å gjere enkelte justeringar i den frivillige registreringsordninga av utleigar av bygg eller anlegg.

Finansdepartementet sende på denne bakgrunn forslag til endringar i meirverdiavgiftslova om frivillig registrering av utleige av bygg eller anlegg på høyring 24. september 2013. Som det går fram av punkt 4.2 i proposisjonen har Stortinget vist interesse for meirverdiavgiftsregelverket knytt til fast eigedom, og særleg dei uheldige utslaga som er knytte til den frivillige registreringsordninga.

Departementet foreslo i høyringsnotatet at kravet om søknad for frivillig registrering for allereie avgiftsregistrerte utleigarar av bygg eller anlegg blir oppheva. Etter forslaget vil ikkje ein eksplisitt søknad vere påkravd for å bli frivillig registrert for utleigarar som allereie er ordinært registrerte i Meirverdiavgiftsregisteret. For slike utleigarar vil det vere tilstrekkeleg at leigeforholdet er handsama som om det er meirverdiavgiftspliktig. I tillegg til dette foreslo departementet å endre verknadstidspunktet for når ein skal bli rekna som frivillig registrert, slik at utleigar får ytterlegare seks månader på å syte for at utleiga kan handsamas med meirverdiavgift.

Høyringsfristen var sett til 6. januar 2014. Høyringsnotatet blei sendt til 27 høyringsinstansar. Departementet fekk 18 høyringsfråsegner, og 12 av desse inneheldt konkrete innspel til høyringsnotatet.

Høyringsinstansane stiller seg positive til forslaget om at kravet om søknad for frivillig registrering for allereie avgiftsregistrerte utleigarar av bygg eller anlegg blir oppheva, og til forslaget om endring av verknadstidspunktet for når den frivillige registreringsordninga skal gjelde frå. Nokre høyringsinstansar er likevel av den oppfatning at forslaga kunne ha gått lenger i ei oppmjuking av dagens regelverk. Det blir mellom anna vist til fråsegn frå NHO og NARF.

Høyringsinstansane tek opp fleire spørsmål om og konsekvensar av forslaga som er fremja i høyringsnotatet. Fleire av instansane tek særleg opp spørsmål knytt til rekkjevidda av at søknadskravet blir oppheva, og spørsmål knytt til ikraftsetjing av lovforslaget. Desse innspela blir omtala i samband med handsaminga av dei aktuelle spørsmåla i dei etterfølgjande kapitla.

Skattedirektoratet viser i høyringsmerknaden sin til at også bortforpaktarar av landbrukseigedom og utleigarar av jordbruksareal utan bygningar som kan frivillig registrerast, bør bli omfatta av lovforslaga.

Departementet har sett i gang eit større arbeid med å greia ut moglegheitene for å utvide meirverdiavgiftsplikta til å omfatte omsetnad av nye bygningar med meir og utleige av næringseigedom, sjå ovanfor. Dette er eit omfattande utgreiingsarbeid, og for tida er det ikkje mogleg å angi kor tid dette arbeidet vil vere sluttført. Eventuelle forslag til endringar i meirverdiavgiftslova vil bli sende på alminneleg høyring før eit lovforslag kan sendast til Stortinget.

I påvente av denne større gjennomgangen av meirverdiavgiftsreglane for fast eigedom er det etter departementet si meining naudsynt å gjere enkelte justeringar i den frivillige registreringsordninga av utleigar av bygg eller anlegg. Lovforslaga som blir fremja nå, er ei oppfølging av departementet sitt høyringsnotat 24. september 2013. Forslaga blir nærare presenterte i punkta 4.6.2 og 4.6.3 i proposisjonen.

I høyringsrunden har enkelte av høyringsinstansane komme med merknader som ikkje direkte er knytte opp mot forslaga som blir lagt fram i denne proposisjonen. Departementet har ikkje gått nærare inn på desse innspela.

Forslaget om oppheving av søknadskravet for frivillig registrering for utleigarar av anlegg og bygg som allereie har ei avgiftsregistrering, vil føre til ei viss innsparing for næringslivet. Utanom at det ikkje vil vere krav om søknad, vil endringa kunne føre til at færre næringsdrivande får tilbakeført frådrag for inngåande meirverdiavgift som følgje av manglande søknad om frivillig registrering. Verksemdene vil likevel framleis ha tilgang til å sende inn søknad om frivillig registrering. Det er vanskeleg å talfesta kor mange som vil nytte seg av tilgangen til å bli frivillig registrert utan særskilt søknad.

For skatteetaten kan forslaget føre til at utplukk til kontrollar for verksemder som er frivillig registrerte, bli meir arbeidskrevjande. Det kan også vere meir arbeidskrevjande å fastslå om ei verksemd er frivillig registrert basert på ei skjønnsmessig vurdering som lovforslaget legg opp til, enn ved frivillig registrering etter søknad.

For utleigarar fører forslaget til meir tid å områ seg på, for å kunne gjere fortløpande frådrag etter meirverdiavgiftslova § 8-1 og tilbakegåande avgiftsoppgjer etter meirverdiavgiftslova § 8-6. Dette kan gi ein viss negativ likviditetseffekt for staten.

Departementet antar at lovforslaget ikkje vil ha nemneverdige provenyverknader.

Departementet foreslår at lovendringane blir sette i kraft med verknad frå 1. juli 2014.

4.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5. Båtmotoravgiften

Regjeringens forslag om å oppheve båtmotoravgiften behandles i punkt 4.1 i Innst. 260 S (2013–2014).

6. Avgiftsfrie innførselskvoter

Regjeringens forslag om endring av avgiftsfrie kvoter ved privat innførsel av alkohol og tobakk behandles i punkt 4.2 i Innst. 260 S (2013–2014).

7. Elavgift – redusert sats og fritak

Regjeringens forslag om elavgift – redusert sats til industrien m.m. og fritak for treforedlingsindustrien – behandles i punkt 4.3 i Innst. 260 S (2013–2014).

8. Skattyters rettssikkerhet

8.1 Omtalesaker

8.1.1 Sammendrag

Se proposisjonens kapittel 8 med innledning (8.1), regjeringens arbeid for å styrke rettssikkerheten for skattyter (8.2), arbeidet med ny skatteforvaltningslov (8.3), klagesystemet (8.6) og skattehjelpen (8.7)

8.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalene til orientering.

8.2 Innstramming i reglene om offentlige skattelister

8.2.1 Sammendrag

Regjeringa legg fram forslag til innstrammingar i reglane om offentlege skattelister. Gjeldande ordning med utlegging av skattelista på skatteetaten si heimeside på Internett inneber ei heilt anna spreiing og bruk av opplysningane enn då lista blei lagt ut i papirform på dei lokale likningskontora. Fleire opplever ubehag ved at opplysningane blir offentlege på Internett. For å betre personvernet til den einskilde skattytar, sende departementet derfor 24. januar 2014 på høyring eit forslag til innstrammingar i reglane om offentlege skattelister.

I punkt 8.4.2 i proposisjonen er det ei omtale av gjeldande rett, medan det under punkt 8.4.3 i proposisjonen er gjord reie for høyringa. Departementet har under punkt 8.4.4 vurdert alternativ for innstrammingar i reglane om offentlege skattelister. Dei forslaga som departementet tilrådde i høyringsnotatet, er med einskilde justeringar ført vidare i denne proposisjonen.

Departementet foreslår å oppretthalde ordninga med offentleggjering av skattelista på skatteetaten sine heimesider på Internett, men då slik at opplysningar om kven som har søkt i skattelista blir gjort tilgjengeleg for skattytaren elektronisk på skatteetaten.no. Dessutan foreslår departementet at skattytar skal ha tilgang til informasjon om kven som har fått opplysningane òg ved skriftleg utlevering av skattelisteopplysningar. Dette gjeld berre når opplysningane skriftleg blir gitt til andre enn ektefelle, dødsbu, konkursbu eller domstol. Departementet foreslår òg at opplysningar i ei viss utstrekning skal kunne givast til offentleg styresmakt utan at skattytar blir gitt informasjon om dette. Departementet foreslår at dette blir lovfesta i likningslova § 8-8. Departementet sitt forslag er nærare omtala under punkt 8.4.5, 8.4.6 og 8.4.7 i proposisjonen.

Departementet foreslår ikkje endringar i ordninga med at pressa blir gitt tilgang til ein elektronisk kopi av skattelista, men det vil bli lagt opp til å gi informasjon på skatteetaten sine heimesider på Internett om kva for redaksjonar som har fått ein kopi. Det er ikkje naudsynt med lovendring for å gjere dette offentleg. Forslaget er likevel kort omtala under punkt 8.4.8 i proposisjonen.

Skattelista for upersonlege skattytarar (aksjeselskap m.m.) blir òg lagt ut til alminneleg gjennomsyn. Etter departementet si vurdering gjer ikkje omsynet til personvern seg gjeldande i same grad ved offentleggjering av skattelistene for aksjeselskap og andre upersonlege skattytarar. Departementet foreslår derfor ikkje innstrammingar i dei reglane.

Dei økonomiske kostnadene ved ordninga vil for etaten i første rekkje knytte seg til utvikling av ny dataløysing og seinare drift og vedlikehald av denne. Kostnadene til utvikling av løysinga er berekna til om lag 2 mill. kroner i 2014, sjå punkt 8.4.9 i proposisjonen. Departementet foreslår i punkt 8.4.10 i proposisjonen at lovendringane tek til å gjelde straks, men at dei først vil gjelde for skattelista for 2013.

8.2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartietviser til regjeringens forslag til innstramminger i reglene om offentlige skattelister. Disse medlemmer viser til Innst. 430 L (2010–2011) om endringer i skatte- og avgiftsreglene mv., og de innstramminger som den rød-grønne regjeringen gjorde i måten skattelisten gjøres offentlig på. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet la vekt på at offentliggjøring av skattelistene er viktig for tilliten til skattesystemet, og bidrar til den samfunnsmessige kontrollen med ligningsmyndighetene. De rød-grønne partiene på Stortinget vektla samtidig at hensynet til åpenhet må balanseres mot andre samfunnsmessige interesser. Disse medlemmer mener at dagens løsning gjør det på en god måte, og støtter derfor ikke regjeringens endringsforslag. Disse medlemmerstøtter følgelig heller ikke at det prioriteres 2 mill. kroner i 2014 til utvikling av ny dataløsning, og senere drift og vedlikehold av denne.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å opprettholde åpenheten rundt skattelistene og går derfor imot regjeringens forslag til innstramminger. Disse medlemmer mener at regjeringens politikk på dette området fører til mindre åpenhet og reduserer mulighetene som blant andre frilansjournalister og organisasjoner har for å undersøke og synliggjøre konsekvensene av skatteendringer.

8.3 Skattedirektoratets aksjonærregister og offentlighet om aksjeeierskap

8.3.1 Sammendrag

Det er brei semje om at opplysningar om eigarar i aksjeselskap skal vere tilgjengelege for publikum. Aksjeeigarbøkene hos aksjeselskapa er og skal framleis vere offentleg tilgjengelege. Pressa og frivillige organisasjonar bidreg med sine undersøkingar til viktige debattar om eigarskap og økonomiske forhold. Skattestyresmaktene har òg fordel av det arbeidet pressa gjer, til dømes når ny kunnskap om skatteunndraging blir kjend. Regjeringa vil derfor setje i verk tiltak for å sikre betre offentlegheit om aksjeeigarskap, både samanlikna med det aksjeeigarbøkene i dag gir eller det aksjonærregisteret til Skattedirektoratet vil kunne gi.

I motsetning til aksjeeigarbøkene hos aksjeselskapa har opplysningar i likningssystemet for aksjonærar (aksjonærregisteret) aldri vore offentleg tilgjengelege. Opplysningane i aksjonærregisteret er heller ikkje jamleg oppdaterte slik som aksjeeigarbøkene. Aksjonærregisteret er ikkje eigna for offentleg innsyn og skattestyresmaktene avslår i dag førespurnader om innsyn med heimel i offentleglova § 9. Dersom skattestyremaktene skal gi innsyn i aksjonærregisteret, vil det måtte gjerast tekniske endringar, og ei slik teneste vil vere til fortrengsel for andre oppgåver for skattestyresmaktene. Regjeringa vil derfor istaden syte for ei offentleg tilgjengeleg, digital løysing for innsyn i dei jamleg oppdaterte aksjeeigarbøkene til selskapa. Den konkrete utforminga av løysing må utgreiast nærare.

Departementet legg fram forslag om endring i offentleglova slik at det går klarare fram at det kan gjerast unntak frå innsyn for opplysningane i aksjonærregisteret til Skattedirektoratet. Siktemålet er mellom anna å unngå at skattestyresmaktene må byggje eit system for spreiing av opplysningar skattestyresmaktene har innhenta for likningsføremål. Eit anna omsyn er å gi Skattedirektoratet eit klarare regelverk å vise til når dei får spørsmål om innsyn og slik motverke urimeleg bruk av ressursar.

Føremålet med tiltaket som er varsla og forslaget som departementet legg fram no, er såleis å gjere det enklare å få informasjon om eigarar i aksjeselskap, og unngå å bruke ressursar på ei dårlegare løysing i Skattedirektoratet. Etter departementet sitt syn vil den foreslåtte løysinga sikre betre offentlegheit og rett bruk av ressursane. Forslaget vil òg bidra til å avklare dei rettslege spørsmåla om opplysningane i aksjonærregisteret. Departementet foreslår at regelen skal setjast i verk straks.

Departementet viser til forslag til offentleglova § 26 nytt sjette ledd.

8.3.2 Komiteens merknader

Komiteen påpeker at det er bred enighet på Stortinget om at opplysninger om eiere i aksjeselskaper skal være tilgjengelige for publikum. Komiteen viser til at alle aksjeselskaper allerede er pålagt å ha aksjeeierbok etter § 4-5 i aksjeloven, og at aksjeeierboken skal være tilgjengelig for enhver i henhold til § 4-6 i samme lov. Allmennaksjeloven har tilsvarende bestemmelser i § 4-4 og § 4-5. Komiteen viser til at de som ønsker å kartlegge eierforhold i næringslivet dermed har mulighet til å skaffe seg informasjon som er mer oppdatert enn Skattedirektoratets aksjonærregister. Komiteen vil videre påpeke at årsmeldingene for alle norske selskaper er tilgjengelige i Brønnøysundregistrene. Komiteen ser at det kan være behov for å sentralisere informasjonen for å sikre bedre brukervennlighet. Dette vil bedre allmennhetens mulighet til å få oversikt over eierstrukturer i næringslivet, og styrke journalisters mulighet til å utøve undersøkende journalistikk. Komiteen vil samtidig vise til at Skattedirektoratets aksjonærregister kun inneholder opplysninger om forhold i selskapet frem til utgangen av inntektsåret det rapporteres for, og derved er mindre egnet til å løse utfordringen med at det i dag ikke finnes noe offentlig register, digital plattform eller standardisert løsning for innhenting av aksjonæropplysninger.

Komiteen mener at det er viktig med åpenhet, og mener at regjeringen så snart som mulig bør iverksette tiltak for å sikre bedre tilgang på informasjon om eiere av aksjeselskaper, både sammenlignet med informasjonen i dagens aksjeeierbøker og med opplysningene i Skattedirektoratet aksjonærregister. Komiteen mener at det er på tide at Nærings- og fiskeridepartementet sammen med Finansdepartementet vil utrede en løsning som gir bedre tilgjengelighet for opplysninger om aksjeeiere. Komiteen viser til at dette forslaget støttes av Norsk Redaktørforening i deres høringsuttalelse til Prop. 94 LS (2013–2014). Komiteen vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet, med etablering i løpet av 2015.»

Komiteen mener at det ikke er nødvendig å endre offentlighetsloven § 26.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at norske skattemyndigheter allerede utveksler store mengder informasjon med skattemyndighetene i andre land, og at internasjonalt skattesamarbeid bygger på en forutsetning om at opplysningene holdes fortrolig. Flertallet viser til at andre land har strengere forutsetninger om personvern og fortrolighet enn Norge. Flertallet viser til at OECD har utviklet en standard for automatisk informasjonsutveksling mellom statene (CRS – Common Reporting Standard) som ytterligere underbygger behovet for konfidensialitet om skatteopplysninger. Flertallet viser til at det er viktig at Norge tilfredsstiller de internasjonale kravene til konfidensialitet om skatteopplysninger, men at det foreløpig ikke er nødvendig å styrke de konfidensialitetsbestemmelsene som allerede gjelder.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen vil opprette et nytt aksjonærregister. I det nye registeret skal man få tilgang til eierskapsinformasjon, men ikke skattemessige forhold. Disse medlemmer er svært betenkt over at regjeringen har signalisert vilje til å begrense innsynsmuligheten. Disse medlemmer vil understreke at opplysninger om aksjeposter og eierinteresser er offentlig informasjon, tilgjengelig blant annet gjennom selskapenes aksjebøker. Disse medlemmer har merket seg kritikken til så vel endringene som prosessen.

9. Offentliggjøring av differensiert arbeidsgiveravgift

9.1 Sammendrag

Finansdepartementet legg fram forslag om å etablere ein heimel for å offentleggjere statsstøtte i form av redusert differensiert arbeidsgivaravgift. Forslaget har si årsak i at EU-kommisjonen og EFTA sitt overvakingsorgan (ESA) har vedteke nye retningslinjer for regionalstøtte (Guidelines on Regional State Aid for 2014–2020). Artikkel 135 i retningslinjene stiller krav om at statsstøtte etter desse retningslinjene blir offentleggjort. Dette inneber mellom anna at statsstøtte i form av redusert differensiert arbeidsgivaravgift må gjerast offentleg tilgjengeleg.

Opplysningar om statsstøtte skal gjerast offentleg tilgjengelege på Internett. Departementet foreslår å gjere opplysningar om redusert differensiert arbeidsgivaravgift tilgjengelege på skatteetaten.no. I dag har vi ikkje ein felles nettstad for offentleggjering av opplysningar om alle ordningar kor det blir gitt statsstøtte i Noreg. Om det seinare blir etablert ein felles nettstad for offentleggjering av statsstøtte, vil det bli vurdert om opplysningar om redusert differensiert arbeidsgivaravgift òg skal gjerast offentlege på denne nettstaden.

Offentleggjeringa må omfatte opplysningar om støttemottakar, støttebeløp og støtteintensitet. Det er støtte i form av redusert avgift, dvs. differansen mellom avgift berekna etter full sats og redusert sats, som må gjerast offentleg. Grunnlaget for utrekninga av avgifta skal ikkje gjerast offentleg.

Opplysningane skal gjerast offentlege etter avgjerd om tildeling. Opplysningane må takast hand om i minst ti år og dei må vere tilgjengelege for publikum utan restriksjonar.

Departementet foreslår at det blir lovfesta i folketrygdlova at statsstøtte i form av redusert differensiert arbeidsgivaravgift kan gjerast offentleg, og at det i føresegna blir presisert at opplysningane kan gjerast offentlege utan hinder av teieplikt.

Departementet foreslår vidare å lovfeste at det i forskrift kan bli gitt nærare reglar om gjennomføring av ordninga. Myndigheita til å fastsetje forskrifta er foreslått lagt til departementet. Føresegna vil gi heimel til å fastsetje nærare reglar om kva for opplysningar som skal vere offentlege og om kor og korleis offentleggjering skal skje. Føresegna vil òg gi heimel for å fastsetje nærare reglar om når opplysningane skal leggjast ut og om kor lenge opplysningane skal vere offentleg tilgjengelege på Internett.

Retningslinjene om regionalstøtte tek til å gjelde frå 1. juli 2014. Departementet foreslår at lovendringa gjeld frå same tid, dvs. frå 1. juli 2014.

Dei økonomiske kostnadene ved ordninga vil bli dekt innan skatteetaten sitt ordinære budsjett.

Departementet viser til endring i folketrygdlova § 23-2 nest siste ledd.

9.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

10. Overgangsforskrift i a-opplysningsloven

10.1 Sammendrag

Finansdepartementet la i Prop. 112 L (2011–2012) fram forslag til lov om ei ny felles ordning (a-ordninga) for arbeidsgivar si innrapportering av tilsetjings- og inntektstilhøve m.m. til skatteetaten, arbeids- og velferdsetaten (Nav) og Statistisk sentralbyrå (SSB). Lovforslaget blei vedtatt av Stortinget og a-opplysningslova blei sanksjonert 22. juni 2012. Lova tek til å gjelde frå det tidspunktet Kongen bestemmer. Ordninga skal etter planen bli innført for dei opplysningspliktige frå 1. januar 2015.

Av omsyn til dei opplysningspliktige og for å få til ei mest mulig smidig innføring av ordninga, vil det kunne vere behov for at det blir gitt særskilte føresegner for einskilde opplysningspliktige i ein overgangsperiode. Det vil òg kunne vere behov for nærare reglar om prøvedrift. Departementet foreslår derfor at det blir gitt ei overgangsføresegn i a-opplysningslova som gir departementet heimel til i forskrift å fastsetje særskilte reglar om tilpassa innføring og prøvedrift.

Det blir vist til ny § 12 a i a-opplysningslova. Departementet foreslår at endringa tek til å gjelde straks.

10.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

11. Ligningsloven § 2-1

11.1 Sammendrag

Likningslova § 2-1 slår fast at skattekontoret er likningsstyresmakt i første instans. Landet er delt opp i fem regionar med eitt skattekontor i kvar region.

Kvart skattekontor består av fleire kontoreiningar. Sentralskattekontoret for storbedrifter har fram til 31. desember 2013 vore ei kontoreining i regionen Skatt Øst. Eininga har ansvar for liknings- og avgiftshandsaminga av dei største selskapa og konserna i landet. Frå og med 2014 er Sentralskattekontoret for storbedrifter skilt ut som eit eige skattekontor direkte underlagt Skattedirektoratet. Den organisatoriske endringa er omtala i Prop. 1 S (2013–2014) for Finansdepartementet side 81.

Likningslova § 2-1 gir føresegner om organiseringa av skatteetaten. Sentralskattekontoret for storbedrifter er skilt ut som eit sjølvstendig skattekontor med landsdekkjande verkeområde. Departementet foreslår derfor ei lovendring slik at den nye organiseringa vert uttrykkeleg forankra i lova. Det har lenge vore ei særskilt skatteklagenemnd som handsamar saker som høyrer inn under Sentralskattekontoret for storbedrifter, nemnd opp av departementet med heimel i likningslova § 2-2. Utskiljinga av kontoret til eit eige skattekontor gir ikkje behov for å endre lovgivinga om nemnda.

Departementet viser til forslag til ny føresegn i likningslova § 2-1 tredje punktum.

11.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

12. Notifikasjon til ESA av merverdiavgiftsfritak for leasing av elbiler og omsetning av elbilbatteri

12.1 Sammendrag

I statsbudsjettet for 2014 blei det vedteke å frita leasing av elbilar og omsetning av elbilbatteri frå meirverdiavgift (null-sats), sjå Innst. 4 L (2013–2014). Iverksetjinga blei satt til den tid departementet fastset. Utsatt iverksetjing blei grunngitt med at vedtaket kunne reise EØS-rettslege problemstillingar, og at ein måtte fastsetje dei regeltekniske sidene i forskrift. Finansdepartementet har no klarlagt dei regeltekniske sidene av saka. Departementet har i samråd med Nærings- og fiskeridepartementet også nøye vurdert fritaka opp mot EØS-avtalen. Etter departementa si meining bør tiltaka notifiserast til EFTA sitt overvakingsorgan (ESA). Dersom ESA finn at ein må rekne tiltaka som støtte vil ESA heilt eller delvis kunne godkjenne dette som lovleg støtte.

Finansdepartementet har i samråd med dei aktuelle departementa starta arbeidet med å notifisere fritaka for leasing av elbilar og omsetning av elbilbatteri. I same høve vil departementet også notifisere det eksisterande fritaket for omsetning av nye elbilar. Iverksetjinga av dei nye fritaka vert utsett til utfallet av notifikasjonen er klar.

I statsbudsjettet for 2014 blei det budsjettert med eit provenytap for fritaka for leasing av elbilar og omsetning av elbilbatteri på 47 mill. kroner bokført. I anslaget vart det lagt til grunn at fritaka blei innført frå 1. januar 2014. Provenytapet i 2014 vert mindre når innføringa av fritaka skjer seinare. Det er for tidleg å seie når notifikasjonsprosessen kan vere ferdig, og dermed når ein eventuelt kan setje fritaka i verk. Provenytapet blir redusert med om lag 28 mill. kroner påløpt og bokført i 2014 dersom ein set fritaka i verk frå 1. juli 2014. Fordi prosessen med ESA kan ta tid, kan iverksetjinga likevel bli seinare enn dette.

12.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

13. Petroleumsskatt – særregel for avskriving av investeringer i nytt LNG-anlegg

13.1 Sammendrag

Selskapa som driv utvinning og røyrleidningstransport av petroleum på norsk kontinentalsokkel, blir skattlagt etter særreglane i petroleumsskattelova.

Kostnader til erverv av røyrleidning og produksjonsinnretning med dei installasjonar som er ein del av eller tilknytt slik innretning, kan avskrivast lineært med inntil 16 2/3 pst. per år, dvs. over 6 år, jf. petroleumsskattelova § 3 b andre punktum.

For å sikre utbygging av Snøhvit-feltet i Barentshavet blei det i 2001 vedteke ein særleg regel for avskriving med inntil 33 1/3 pst. per år, dvs. over 3 år, av investeringar i nytt storskala LNG-anlegg, jf. Ot.prp. nr. 16 (2001–2002). Ordninga blei klaga inn for EFTA sitt overvakingsorgan (ESA) med ein påstand om at ho var i strid med statsstøttereglane. For å sikre ei rask avklaring, og for å klargjere rammevilkåra for Snøhvit-utbygginga, blei særregelen i petroleumsskattelova endra til å gjelde nytt storskala LNG-anlegg som ligg i Finnmark fylke eller i kommunane Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa eller Kvænangen i Troms fylke, jf. petroleumsskattelova § 3 b tredje punktum.

Departementet viser til Ot.prp. nr. 84 (2001–2002) for ein nærare omtale av den geografisk avgrensa særregelen i petroleumsskattelova. Ordninga blei godkjent av ESA i 2002 og 2006 som ei regional støtteordning etter EØS-avtalen artikkel 61 tredje ledd.

Gjeldande retningslinjer frå ESA om regionalstøtte gjeld fram til 30. juni 2014. På det same tidspunktet fell godkjenninga frå ESA om støtte etter petroleumsskattelova § 3 b tredje punktum bort.

Regjeringa ønskjer å vidareføre den geografiske avgrensa særregelen i petroleumsskattelova. Da må ordninga notifiserast og bli godkjend av ESA for ein ny periode.

ESA har fastsatt nye retningslinjer for regionalstøtte med verknad frå 1. juli 2014. Energisektoren er ikkje lenger omfatta av dei nye retningslinjene for regionalstøtte. Støtte til denne sektoren skal i staden bli handsama etter retningslinjene for miljø- og energistøtte. Retningslinjene frå EU-kommisjonen av 9. april 2014 om miljø- og energistøtte fastset likevel at oppstraums petroleumsverksemd ikkje er omfatta av reglane.

Utviklinga i reglane om tillaten statsstøtte gjer det usikkert om ordninga i petroleumsskattelova vil bli godkjend av ESA for ein ny periode med verknad frå 1. juli 2014. Regjeringa fortset arbeidet med å kartleggje handlingsrommet for støtte til energisektoren med sikte på å få støtteordninga i petroleumsskattelova godkjend etter reglane i EØS-avtalen om statsstøtte.

13.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

14. Opprettinger og klargjøringer

14.1 Sammendrag

14.1.1 Gjenlevende samboer i uskiftet bo – skatteloven § 9-7

Ved fjerning av arveavgifta ved lov 13. desember 2013 nr. 110, blei det innført eit kontinuitetsprinsipp ved arv og gåve. Kontinuitet inneber at mottakar overtek føregjengarens skattemessige verdi på eigedelar, og andre skatteposisjonar. Etter skattelova § 9-7 første ledd gjeld kontinuitetsprinsippet for dødsbu og einearving. Det følgjer av første ledd andre punktum at det også gjeld for attlevande ektemake som tek over buet uskifta. Etter arvelova kapittel III A har også ein attlevande sambuar rett til å ta over visse eigedelar i uskifta bu. Det er ingen grunn til at attlevande sambuar i uskifta bu skal komme i ei anna stilling enn attlevande ektemake, og det er ein feil at sambuar ikkje er nemnd på linje med ektemake i lovteksten i skattelova § 9-7 første ledd andre punktum. Departementet foreslår at dette vert retta opp.

14.1.2 Skattebetalingsloven § 10-51 og § 11-5

Etter skattebetalingslova § 11-5 skal rentetillegg og rentegodtgjering ved skatteavrekninga reknast ut med rentesats etter skattebetalingslova § 11-6 andre ledd andre punktum som er lik styringsrenta i Norges Bank, redusert med 28 pst., dvs. styringsrenta minus skatt. Som følgje av at skattesatsen for alminneleg inntekt er redusert frå 28 pst. til 27 pst., foreslår departementet at skattebetalingslova § 11-5 blir endra slik at det ved utrekninga blir teke utgangspunkt i styringsrenta, redusert med 27 pst. Departementet foreslår vidare å endre skattebetalingslova § 11-5 tredje ledd bokstav b då det ved ein feil er vist til likningsåret i staden for inntektsåret.

Ved lov 13. desember 2013 nr. 122 blei skattebetalingslova § 1-1 bokstav c endra ved at lova også omfattar tvangsmulkter etter lov 19. mai 1933 om særavgifter § 5a, lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter som gjeld motorkjøretøy og båtar § 5a og tollova § 16-16. Tvangsmulkt etter desse føresegnene gjeld ved bokføringspålegg, jf. Prop. 1 LS (2013–2014) Skatter, avgifter og toll 2014 kapittel 18. Skattebetalingslova 1-1 bokstav c omfattar også andre tvangsmulkter. For desse følgjer det av skattebetalingslova § 10-51 når dei forfell til betaling. Tilsvarande reglar vart ikkje gitt for dei krav som vart tatt inn i skattebetalingslova § 1-1 bokstav c ved lov 13. desember 2013 nr. 122. Departementet foreslår no tilsvarande reglar om betaling i § 10-51, og foreslår dette ved ei endring av § 10-51 bokstav a. I staden for at det i § 10-51 blir vist til det enkelte krav foreslår departementet at det blir vist til tvangsmulkter som omhandla i § 1-1 bokstav c. Bokstav g i § 10-51 kan da opphevast.

14.1.3 Tolloven § 3-3

Tollova § 3-3 regulerer meldeplikt for fartøy til stad i tollområdet. Ved ein inkurie under handsaminga i Stortinget av Prop. 1 LS (2013–2014) Skatter, avgifter og toll 2014 er overskrifta til § 3-3 blitt misvisande, jf. Innst. 3 S (2013–2014). Departementet viser til forslag til oppretting av overskrifta til tollova § 3-3.

14.1.4 Merverdiavgiftsloven § 6-6 andre ledd

I samband med budsjettet for 2014 fjerna Stortinget omregistreringsavgifta for kjøretøy med tillaten totalvekt på 7 500 kg eller meir, sjå Innst. 4 L (2013–2014). Endringa vart gjennomført ved ei endring i stortingsvedtaket om omregistreringsavgift § 1 avgiftsgruppe c, der ein presiserte at omregistreringsavgifta berre omfattar motorvogner med tillaten totalvekt inntil 7 500 kg.

Meirverdiavgiftslova § 6-6 andre ledd fritek kjøretøy som er omfatta av stortingsvedtaket om omregistreringsavgift frå meirverdiavgift. Det kan derfor sjå ut som om fritaket no ikkje lenger omfattar kjøretøy med tillate totalvekt på 7 500 kg eller meir. Dette har ikkje vore meininga. Departementet foreslår derfor å endre § 6-6 andre ledd slik at det kjem klart fram at fritaket også omfattar kjøretøy med tillate totalvekt på 7 500 kg eller meir. Departementet viser til forslag til oppretting av meirverdiavgiftslova § 6-6 andre ledd. Departementet foreslår at endringa tek til å gjelde straks.

14.1.5 Endringene i overgangsstønaden fra 1. april 2014

Overgangsstønad til einsleg mor og far er lagt om for nye mottakarar frå 1. april 2014 og for alle mottakarar frå 2017. Stønaden skal skattleggjast som lønnsinntekt, og ikkje som pensjonsinntekt som tidlegare. Nivået på stønaden er auka frå 2 gonger grunnbeløpet til 2,25 gonger grunnbeløpet for å kompensere for høgare skatt. Frå same tid er reglane for avkorting av overgangsstønaden mot arbeidsinntekt endra slik at stønaden vert redusert med 45 pst. av arbeidsinntekt over halvparten av grunnbeløpet. For mottakarar av stønaden før 1. april skal stønaden framleis skattleggjast som pensjonsinntekt. Desse beheld stønadsnivået på 2 gonger grunnbeløpet og avkortingssats på 40 pst.

Forslag til endringane i skattelova blei fremja i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).

Forslag til endringane i nivået for overgangsstønaden blei fremja i Prop. 198 L (2012–2013). Her står det at endringane skal gjelde for nye tilfelle, og at dei tidlegare reglane skal gjelde for einsleg mor og far som har søkt og fyller vilkåra for overgangsstønad før regelendringane trer i kraft. Utfyllande reglar er gitt av Arbeids- og sosialdepartementet i forskrift 13. mars 2014 nr. 270 om overgangsregler i forbindelse med endringer i folketrygdloven kapittel 15 frå 1. april 2014.

Departementet har blitt merksam på at det ikkje er heilt samsvar mellom føresegna om iverksetjing av endringane i skattelova og folketrygdlova. For å unngå tvil om kva tilfelle som skal skattleggjast som lønnsinntekt, vil departementet presisere at endringane i skattereglane berre gjeld for dei som har motteke overgangsstønad etter satsen på 2,25 gonger grunnbeløpet. For mottakarar av overgangsstønad som fell inn under overgangsreglane av 13. mars 2014, skal stønaden skattleggjast som pensjonsinntekt til og med inntektsåret 2016.

14.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

15. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slike

vedtak:

A.

Vedtak til lov

om endringar i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)

I

I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjer ein følgjande endring:

§ 2-1 nytt tredje punktum skal lyde:

Departementet kan oppnevne særskilte skattekontor for behandling av særskilte skattytergrupper.

II

I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjer ein følgjande endringar:

§ 8-8 nr. 3 skal lyde:

3. Skattedirektoratet gjør skattelisten tilgjengelig på Internett til alminnelig ettersyn. Utlegging av skatteliste kunngjøres. Den enkelte skattyter skal ha tilgang til opplysninger om søk foretatt på egen person.

På anmodning skal opplysninger fra skattelisten om den enkelte skattyter gis skriftlig til ham selv, ektefelle, dødsbo, konkursbo eller domstol. Slike opplysninger kan også i rimelig utstrekning gis skriftlig til andre. Når opplysninger gis til andre etter foregående punktum, skal den enkelte skattyter ha tilgang til informasjon om hvem som har fått opplysningene utlevert. Skattekontoret kan gjøre unntak fra plikten til å informere skattyter når opplysningene gis til offentlig myndighet.

III

Endringa under I tek til å gjelde straks.

Endringane under II tek til å gjelde straks, med verknad frå og med skattelista for inntektsåret 2013.

B.

Vedtak til lov

om endring i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)

I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjer ein følgjande endring:

§ 23-2 nest siste ledd skal lyde:

Stortinget fastsetter størrelsen på arbeidsgiveravgiften. Arbeidsgiveravgiften kan være geografisk differensiert. Det kan fastsettes særbestemmelser for foretak med virksomhet innen nærmere angitte næringer. Statsstøtte i form av redusert differensiert arbeidsgiveravgift kan offentliggjøres uten hinder av taushetsplikt. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om offentliggjøringen.

II

Endringa under I tek til å gjelde frå 1. juli 2014.

C.

Vedtak til lov

om endringar i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjer ein følgjande endringar:

§ 8-15 andre ledd nytt fjerde og femte punktum skal lyde:

Inntekter fra aktivitet i forbindelse med solidaransvar som nevnt i skipsarbeidsloven § 2-4 tredje ledd og omsorgsplikter som nevnt i skipsarbeidsloven kapittel 8 skattlegges som finansinntekt etter dette ledd. Forrige punktum gjelder ikke inntekter fra aktivitet i forbindelse med rederiers plikter og ansvar overfor arbeidstakere og oppdragstakere i virksomhet som nevnt i § 8-13 om bord på fartøy som nevnt i § 8-11 første ledd a og b.

§ 9-7 første ledd andre punktum skal lyde:

Det samme gjelder for gjenlevende ektefelle og samboer som overtar boet uskiftet i den utstrekning boets eiendeler skal anses som arvet.

II

Endringane under I tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2014.

D.

Vedtak til lov

om endringar i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven)

I

I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjer ein følgjande endringar:

§ 10-51 bokstav a skal lyde:

a) Tvangsmulkt etter § 1-1 tredje ledd bokstav c

§ 10-51 bokstav g oppheves.

§ 11-5 skal lyde:

§ 11-5. Rentetillegg og rentegodtgjørelse ved skatteavregningen

(1) Restskatt tillegges rentetillegg. Rentetillegget beregnes med rentesats etter skattebetalingsloven § 11-6 annet ledd annet punktum, redusert med 27 %. Rentetillegget beregnes fra 1. juli i inntektsåret for personlige skattytere og fra 15. mars i året etter inntektsåret for upersonlige skattytere, og fram til forfallsfristen for første termin av restskatten.

(2) Personlige skattytere som får utbetalt overskytende forskudd på skatt etter skattebetalingsloven kapittel 7, eller som får utbetalt negativ skatt som følge av at fastsatt fradrag overstiger utlignet skatt, gis rentegodtgjørelse etter følgende regler:

a) For overskytende forskuddstrekk og overskytende utskrevet forskuddsskatt innbetalt innen utgangen av inntektsåret, samt negativ skatt, gis rentegodtgjørelse med rentesats etter § 11-6 annet ledd annet punktum redusert med 27 %, beregnet fra 1. juli i inntektsåret og fram til skatteoppgjøret blir sendt skattyter.

b) For overskytende utskrevet forskuddsskatt og tilleggsforskudd som blir innbetalt senest 31. mai i året etter inntektsåret, gis rentegodtgjørelse med rentesats etter § 11-6 annet ledd annet punktum redusert med 27 %, beregnet fra 31. mai og fram til skatteoppgjøret blir sendt skattyter.

(3) Upersonlige skattytere som får utbetalt overskytende forskudd på skatt etter skattebetalingsloven kapittel 7, eller som får utbetalt negativ skatt som følge av at fastsatt fradrag overstiger utlignet skatt, gis rentegodtgjørelse etter følgende regler:

a) Når samlet forskuddsskatt innbetalt senest 31. mai i året etter inntektsåret overstiger utlignet skatt, gis rentegodtgjørelse for det overstigende beløpet med rentesats etter § 11-6 annet ledd annet punktum redusert med 27 %, beregnet fra 15. mars i året etter inntektsåret og fram til skatteoppgjøret blir sendt skattyter.

b) Ved avregning etter forhåndsligning gis rentegodtgjørelse etter tredje ledd bokstav a bare når avregning skjer senere enn 31. mai i året etter inntektsåret.

(4) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om rentetillegg og rentegodtgjørelse ved skatteavregningen.

II

Endringane under I tek til å gjelde straks.

E.

Vedtak til lov

om endring i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven)

I

I lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) gjer ein følgjande endring:

Overskrifta til § 3-3 skal lyde:

§ 3-3. Meldeplikt om ankomst til bestemmelsessted i tollområdet

II

Endringa under I tek til å gjelde straks.

F.

Vedtak til lov

om endringar i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)

I

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) gjer ein følgjande endring:

§ 6-6 andre ledd skal lyde:

(2) Omsetning av kjøretøy som omfattes av Stortingets vedtak om omregistreringsavgift, er fritatt for merverdiavgift dersom kjøretøyet har vært registrert her i landet. Fritaket omfatter også kjøretøy som nevnt i vedtaket § 1 avgiftsgruppe c og som har tillatt totalvekt på 7 500 kg eller mer. Departementet kan gi forskrift om at fritaket i dette ledd omfatter andre varer enn selve kjøretøyet og arbeid som utføres på kjøretøyet.

II

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) gjer ein følgjande endringar:

§ 2-3 tredje ledd skal lyde:

(3) Næringsdrivende og offentlig virksomhet som driver utleie som nevnt i første eller annet ledd og er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, anses som frivillig registrerte dersom leieforholdet behandles som merverdiavgiftspliktig.

Noverande tredje til sjette ledd blir fjerde til nytt sjuande ledd

§ 3-11 andre ledd bokstav k skal lyde:

k) utleie av fast eiendom og omsetning av rettighet til fast eiendom som er omfattet av en frivillig registrering etter § 2-3 første, annet, tredje, fjerde og sjette ledd

§ 14-1 tredje, fjerde og femte ledd skal lyde:

(3) Fellesregistrering og frivillig registrering etter § 2-3 fjerde til sjette ledd kan tidligst skje med virkning fra og med den oppgaveterminen den elektroniske søknaden om registrering blir loggført i mottakssentralen som godkjent. Godkjenning bekreftes ved elektronisk kvittering. Dersom søknaden er levert på papir, kan registreringen tidligst skje med virkning fra og med den oppgaveterminen søknaden ble postlagt.

(4) Frivillig registrering etter § 2-3 første og annet ledd kan tidligst skje med virkning fra og med en oppgavetermin som utløp de siste seks måneder før den elektroniske søknaden om registrering ble loggført i mottakssentralen. Godkjenning bekreftes ved elektronisk kvittering. Dersom søknaden er levert på papir, kan registreringen tidligst skje med virkning fra og med en oppgavetermin som utløp de siste seks måneder før søknaden ble postlagt.

(5) Frivillig registrering etter § 2-3 tredje ledd kan tidligst skje med virkning fra og med en oppgavetermin som utløp de siste seks måneder før avgiftsbehandling av utleieforholdet ble tilkjennegitt.

Noverande fjerde ledd blir nytt sjette ledd.

III

Endringa under I tek til å gjelde straks.

Endringane under II tek til å gjelde 1. juli 2014

G.

Vedtak til lov

om endring i lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold med mer (a-opplysningsloven)

I

I lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold med mer (a-opplysningsloven) gjer ein følgjande endring:

Ny § 12 a skal lyde:

§ 12 a Overgangsbestemmelser

Departementet kan i forskrift gi regler om en frivillig prøveordning.

Departementet kan i forskrift gi regler som etter vedtak fritar enkelte arbeidsgivere fra pliktene etter loven i en overgangsperiode. Vedtak om fritak treffes av Skattedirektoratet, som kan sette vilkår for å ivareta hensynet bak ordningen.

II

Endringa under I tek til å gjelde straks.

H.

Vedtak til lov

om endringar i lov 21. juni 2013 nr. 66 om endringar i lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v.

I

I lov 21. juni 2013 nr. 66 om endringar i lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. gjøres følgende endringar:

Del IV ledd nr. 2 til nytt ledd nr. 4 skal lyde:

(2) Endringen under I gjelder ikke for kostnader til erverv av driftsmiddel som nevnt i petroleumsskatteloven § 3 b omfattet av

a. plan for utbygging og drift etter petroleumsloven § 4-2 første ledd som er nødvendig for gjennomføringen av et samlet prosjekt der plan for anlegg og drift etter petroleumsloven § 4-3 første ledd, jf. annet ledd, er innkommet til Olje- og energidepartementet før 5. mai 2013, eller

b. plan for anlegg og drift etter petroleumsloven § 4-3 første ledd, jf. annet ledd, som er nødvendig for gjennomføringen av et samlet prosjekt der plan for utbygging og drift etter petroleumsloven § 4-2 første ledd er innkommet til Olje- og energidepartementet før 5. mai 2013.

Dette ledd gjelder likevel bare dersom det ikke har vært produksjonsstart eller driftsstart for plan innkommet til Olje- og energidepartementet før 5. mai 2013 på det tidspunktet den tilknyttede planen etter bokstav a. eller b. kommer inn til Olje- og energidepartementet.

(3) Endringen under I gjelder ikke for kostnader til erverv av driftsmiddel som nevnt i petroleumsskatteloven § 3 b beliggende i en EØS-stat, men som ikke er omfattet av plikten til å levere plan eller søknad etter petroleumsloven § 4-2 eller § 4-3. Dette gjelder likevel bare dersom investeringen er av en slik karakter, og er kommet i en slik fase, at den ville ha oppfylt ett av alternativene i ledd nr. 1 bokstav a til d dersom investeringen var omfattet av petroleumsloven § 4-2 eller § 4-3.

(4) Ledd nr. 1, 2 og 3 gjelder bare kostnader pådratt senest i året for produksjonsstart for petroleumsforekomsten eller året for driftsstart for innretningen. Hvis plan eller søknad etter ledd nr. 1 til 3 gjelder tilleggsinvestering på petroleumsforekomst som allerede er i produksjon, omfatter ledd nr. 1 til 3 bare kostnader pådratt senest i året for driftsstart for tilleggsinvesteringen.

Noverande ledd nr. 3 i del IV blir nytt ledd nr. 5.

Del IV nytt ledd nr. 6 skal lyde:

(6) Overgangsregelen skal opphøre å gjelde med virkning for kostnader pådratt fra og med inntektsåret 2021.

II

Endringane under I tek til å gjelde straks med verknad for kostnader til erverv av driftsmiddel pådratt frå og med 5. mai 2013.

I.

Stortinget ber regjeringen etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet, med etablering i løpet av 2015.