Stortingsrepresentant Jens Stoltenberg tiltrer
stillingen som generalsekretær i NATO 1. oktober 2014. I den forbindelse
foreslås det å øke bevilgningen på posten med 6,9 mill. kroner.
Økningen skal dekke lønn, reiser og andre driftsutgifter som vil
påløpe for Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet. Det vil
også være utgifter til en interimstab som skal bistå i forberedelsene
fram til tiltredelsen 1. oktober. Videre skal bevilgningsøkningen
dekke utgifter til norske medarbeidere i generalsekretærens stab
etter tiltredelsen, herunder lønnsutgifter til en militært tilsatt.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Av sikkerhetsmessige grunner er det nødvendig
å leie deler av nabobygget til statsministerboligen. Merutgiftene
i 2014 er beregnet til 1,2 mill. kroner.
Det foreslås at bevilgningen på posten økes
med 1,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Den norske kronen har svekket seg betydelig
fra det anslaget som ble lagt til grunn i saldert budsjett for 2014.
Nye anslag for EØS-finansieringsordningene 2009–2014 viser at svekkelsen
av kronen overfor euro kan gi økte utgifter på om lag 300 mill.
kroner i 2014. Det foreslås derfor å øke bevilgningene under kap.
117 post 75 med 160 mill. kroner og kap. 117 post 76 med 140 mill.
kroner.
Programmene under EØS-finansieringsordningene
er nå inne i en driftsfase. Selv om prosjektene er startet opp i
de fleste programmene, er det fortsatt usikkerhet knyttet til utbetalingsanslagene
for 2014.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 83 mill. kroner
til dekning av økte utgifter til den sivile transporten av kjemiske
våpen ut av Syria. Gjennomføringsperioden for Sikkerhetsrådsresolusjon
2118 om uttransporteringen av de kjemiske våpnene er utvidet til
utløpet av juni 2014.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten foreslås redusert med
10 mill. kroner. Utviklingshuset, lokalisert i den gamle Stasjonsmesterbygningen
på Vestbanetomta, ble besluttet nedlagt i 2013. Leiekontrakten med
Statsbygg er sagt opp. Forslaget innebærer også noe endret innretting
av Norads arbeid med informasjon om norsk utviklingspolitikk.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag
Komiteens medlem fra Senterpartiet understreker
viktigheten av frivillige organisasjoners opplysningsarbeid om globale
utviklingsspørsmål, for å sikre en bred og kritisk debatt om utviklingspolitikk
i Norge. Dette medlem ser behovet for at midlene
som bevilges til dette blir brukt på best mulig måte, samtidig som
organisasjonene får tilstrekkelig forutsigbarhet for sitt arbeid.
FN ber i 2014 om totalt 15,7 mrd. dollar i humanitær
støtte til 23 ulike humanitære kriser. Dette beløpet er det høyeste
noensinne. Per mai er bare 24 pst. av disse appellene dekket. De
mest omfattende humanitære behovene er i forbindelse med krisene
i Sør-Sudan, Den sentralafrikanske republikk og Syria. Norge er
allerede en betydelig humanitær giver, men på bakgrunn av krisen
i Sør-Sudan foreslås det ytterligere norske bidrag. I Sør-Sudan
varsler FN om stor fare for hungersnød som kan berøre opp mot 7 millioner
mennesker. I denne situasjonen er det avgjørende at FN og de humanitære
organisasjonene kan få inn nok mat til landet før regntiden starter.
I tillegg er det en økende strøm av flyktninger fra Sør-Sudan til
nabolandene Kenya, Uganda og Etiopia. Dersom de humanitære behovene
i den forbindelse ikke dekkes raskt, kan flyktningsituasjonen ha
en farlig destabiliserende effekt.
Det foreslås at bevilgningen på posten økes
med 166,6 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
understreke viktigheten av å bistå ofrene for den akutte humanitære
krisen i Syria. Dette medlem mener det ville være
uheldig å sette lidende i verden opp mot hverandre ved å finansiere
hjelp til Syria ved å kutte i nødhjelp og bistand til andre land. Dette
medlem foreslår derfor å styrke bevilgningen med 200 mill.
kroner til nødhjelp til ofrene for krigen i Syria. Dette
medlem viser videre til forslag om å legge til rette for
å ta imot opp til 5 000 syriske flyktninger, jf. kap. 167 post 21.
Dette medlem viser videre til
behovet for nødhjelp til Den sentralafrikanske republikk, og foreslår
å styrke bevilgningen med 50 mill. kroner til nødhjelp.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
163 | | Nødhjelp, humanitær
bistand og menneskerettigheter | |
| 71 | Humanitær bistand, kan overføres,
forhøyes med | 416 622 000 |
| | fra kr 2 394 600 000 til
kr 2 811 222 000» | |
Det foreslås å øke støtten til FNs høykommissær for
menneskerettigheter og frivillige organisasjoner som arbeider for
å fremme sivile og politiske rettigheter. I flere land er handlingsrommet
for menneskerettighetsforsvarere og demokratisk opposisjon under
sterkt press. Det er blant annet en bekymringsfull tendens at lovgivning
og praksis begrenser muligheten til fredelige protester, frie ytringer
og forsamlings- og foreningsfrihet.
Det foreslås at bevilgningen på posten økes
med 5 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til den viktige arenaen for menneskerettighetsforkjempere
og -debatt som Oslo Freedom Forum (OFF) har utviklet seg til å bli. Flertallet er
kjent med at OFF har behov for en styrket bevilgning for å kunne
gjennomføre høstens planlagte arrangement, bl.a. grunnet uforutsette
kanselleringskostnader i vår. Flertallet foreslår
derfor å øke bevilgningen med 1 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 6 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
163 | | Nødhjelp, humanitær
bistand og menneskerettigheter | |
| 72 | Menneskerettigheter, kan overføres,
forhøyes med | 6 000 000 |
| | fra kr 348 300 000 til
kr 354 300 000» | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
det er positivt at bevilgningen til nødhjelp, humanitær bistand
og menneskerettigheter ble økt med 109,7 mill. kroner i statsbudsjettet
2014, og videre med 5 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett 2014. Dette
medlem deler regjeringens bekymring for tendensen mot at
lovgivning og praksis begrenser muligheten til fredelige protester,
frie ytringer og forsamlings- og foreningsfrihet. Eksempelvis skildrer
Amnesty International situasjonen i Tibet som særdeles anspent,
ettersom kinesiske myndigheter har stått for en gradvis opptrapping
av undertrykkingen. Den vanskelige menneskerettighetssituasjonen
i Tibet krever derfor spesiell oppfølging.
På denne bakgrunn mener dette medlem at de
ekstra midlene som er foreslått i revidert nasjonalbudsjett, skal
brukes i arbeidet med å styrke demokratiutviklingen i Tibet.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 35 mill. kroner
til dekning av påløpte utgifter til den sivile transporten av kjemiske
våpen fra Syria.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Ukraina befinner seg i en svært vanskelig politisk og
økonomisk situasjon. I løpet av kort tid har en allerede kritisk
situasjon utviklet seg til en akutt krise. Det er i norsk interesse
å bidra til å stabilisere Ukraina. Det vises til proposisjonen for
nærmere redegjørelse.
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 130
mill. kroner. Dette vil gjøre det mulig å gi totalt 150 mill. kroner
i støtte til Ukraina i 2014. Videre omfatter økningen 20 mill. kroner
til økt innsats i Moldova.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag
Flyktningutgifter i Norge som er godkjent som utviklingshjelp
(ODA), forventes redusert med 406,6 mill. kroner i 2014, til 1 704,2
mill. kroner. Reduksjonen skyldes at forventet antall asylsøkere
er lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett 2014. Bevilgningen
på posten dekker deler av utgiftene til tiltak som bevilges over
budsjettene til Justis- og beredskapsdepartementet, Kunnskapsdepartementet
og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Disse utgiftene
refunderes over Utenriksdepartementets kap. 167 post 21 og motsvares
av tilsvarende inntektsbevilgninger under ovennevnte departementer.
Det vises til nærmere omtale under disse departementene.
Det foreslås at bevilgningen på posten reduseres med
406,6 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Dokument 8:43 S (2013–2014) om å ta imot opp til 5 000 syriske
flyktninger i 2014, og Innst. 224 S (2013–2014), og sitt partis merknader
som framgår der. Dette medlem viser til at flyktningekatastrofen
i Syria har utviklet seg til å bli en humanitær katastrofe. Dette
medlem viser til at det per 14. mai 2014 er 6,5 millioner
internt fordrevne i Syria og 2,5 millioner identifiserte syriske
flyktninger i naboland, og at det er Syrias naboland som mottar
den desidert største andelen flyktninger. De fattige nabolandene
Libanon og Jordan har alene tatt imot nesten halvparten av de syriske flyktningene,
og disse landene har åpenbart et sterkt behov for bistand til å
håndtere situasjonen. Dette medlem mener det er viktig
at Norge og det internasjonale samfunnet stiller opp. Å gi syrere
beskyttelse kan ikke være en oppgave for bare noen få land. Norge
må ta sin del av ansvaret for å bidra til at syriske flyktninger
får beskyttelse. Den stadig forverrede situasjonen i Syria gjør
at det haster med å sette i gang dette arbeidet, og dette
medlem mener derfor at Stortinget snarest må opprette et
program for å ta imot flere syriske flyktninger, slik det for eksempel
ble gjort i forbindelse med krigen i Kosovo i 1999, slik det blir
foreslått i Dokument 8:43 S (2013–2014). Dette medlem mener
Norge må styrke arbeidet for å hjelpe syriske flyktninger, og i
samarbeid med UNHCR sørge for at et større antall syriske flyktninger
i flyktningleirene i Syrias naboland blir hentet til og gjenbosettes
i Norge. Det må også legges til rette for at syriske borgere som
allerede befinner seg i Norge og som har familiemedlemmer på flukt fra
krigen, får anledning til å få sine slektninger til Norge slik at
de kan bli gjenforent her. Dette medlem foreslår
å bevilge i alt 600 mill. kroner til å sette i gang innsatsen for
å ta imot opp til 5 000 syriske flyktninger.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
167 | | Flyktningtiltak i Norge, godkjent som
utviklingshjelp (ODA) | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, nedsettes
med | 106 822 000 |
| | fra kr 2 110 812 000 til
kr 2 003 990 000» | |
Det er bevilget 35 mill. kroner til kapitaløkningen
i Den internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling (IBRD).
Som følge av endringer i valutakurser foreslås bevilgningen på posten
redusert med 3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regjeringen legger stor vekt på det internasjonale
arbeidet mot finansielt hemmelighold, hvitvasking, økonomisk kriminalitet,
skatteunndragelser og terrorfinansiering som gjøres i OECD, Global
Forum on Transparency and Exchange of Information for Tax Purposes,
Financial Action Task Force (FATF) og G20-landene. Regjeringen vil
derfor legge opp til at Norfunds bruk av tredjeland ved investeringer skjer
i samsvar med internasjonale retningslinjer og at Norfunds retningslinjer
på dette området skal være i samsvar med de regler som gjelder for
øvrige statlige selskaper og fond.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
understreke viktigheten av målet om at 1 prosent av BNI fortsatt
skal gå til bistand. Regjeringen ser i tilleggsproposisjonen ut
til å videreføre dette med en samlet økning til å finansiere sivil transport
av kjemiske våpen fra Syria og bistand til Sør-Sudan, Syria, Ukraina
mv. på til sammen 420 mill. kroner. Dette er etter disse
medlemmers syn viktig for hvordan Norge skal oppfattes i
verden, og for å føre en fortsatt aktiv politikk mot større ulikheter
internasjonalt.
Disse medlemmer er opptatt av
at Norge gjør mer for å møte den humanitære katastrofen i Syria.
De humanitære konsekvensene av borgerkrigen i Syria er av de verste
i moderne tid. Over 120 000 er drept. Ni millioner er på flukt.
12 millioner er rammet. Norge kan og bør gjøre en forskjell. Disse medlemmer vil
forsterke den samlede innsatsen overfor Syria med 1 mrd. kroner
i 2014. Den økte innsatsen bør settes inn både til humanitær nødhjelp, innsats
for flyktninger og utdanning for barn i konfliktområder. Den humanitære
støtten bør kanaliseres gjennom FN, de norske og internasjonale
hjelpeorganisasjonene og den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC).
Etter disse medlemmers syn bør Norge også ta sin
del av ansvaret ved å ta imot flere overføringsflyktninger fra Syria.
Norge må legge stor vekt på flyktningekommissærens prioriteringer når
vi fordeler innsatsen mellom ute og hjemme.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en anvisning av omdisponeringer innenfor den samlede bistandsramma,
slik at den samlede innsatsen overfor Syria styrkes med 1 mrd. kroner
i 2014.»
Kostnadene ved nytt lønns- og personalsystem for
departementene har blitt noe høyere enn forutsatt. På bakgrunn av
dette foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 0,2 mill.
kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen under Kommunal- og
moderniseringsdepartementets kap. 510 Departementenes sikkerhets-
og serviceorganisasjon, post 1 Driftsutgifter, jf. nærmere omtale
under kap. 510 post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Endrede prognoser for belegg i mottak og omsorgssentre
gir et mindrebehov på 17,7 mill. kroner i tilskudd til grunnskoleopplæring.
Fra høsten 2014 innføres det en lovfestet rett
til videregående opplæring for asylsøkere i alderen 16 til 18 år.
Bevilgningen ble økt med 15,4 mill. kroner i saldert budsjett 2014
som følge av dette. For å få en enkel og enhetlig tilskuddsforvaltning,
bør refusjonen til fylkeskommunene følge samme etterskuddsvise utbetalingsmodell
som benyttes for grunnskoleopplæring. Det vil innebære at kompensasjon
for videregående opplæring høsten 2014 bevilges i budsjettet for
2015. Dette medfører et redusert bevilgningsbehov på 15,4 mill.
kroner i 2014.
Samlet foreslås det å redusere bevilgningen
på posten med 33,1 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen har
en utbetalingsmodell hvor 20 pst. av tilskuddet til fylkeskommunene
avregnes endelig når revidert regnskap foreligger, det vil si etter
årsskiftet det gjeldende budsjettår. Hensikten med dette er å kunne
justere tilskuddet etter at godkjent regnskap foreligger. Slik tilsagnsfullmakt
ble gitt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2013, men er
ved en feil ikke blitt videreført i statsbudsjettet 2014. Regjeringen
foreslår derfor at det nå gis tilsagnsfullmakt til å utbetale 20 pst.
av tilskuddet påfølgende budsjettår, når endelig regnskap foreligger,
jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III.1 under kapittel
8 komiteens tilråding.
Bevilgningen justeres på bakgrunn av bevilgningsbehovet
for tilskuddet til opplæring av barn og unge asylsøkere på kap.
225 post 64. Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 3225 post
4 med 21,5 mill. kroner. Av dette gjelder 14 mill. kroner omleggingen
til etterskuddsvis utbetaling for tilskudd til videregående opplæring
og 7,6 mill. kroner nye tall for belegg og prognoser i mottak og
omsorgssentre fra UDI, jf. omtale under kap. 225 post 64.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Skattedirektoratet har besluttet at utbetalinger
fra Utdanningsdirektoratet til statlige sentre, høyskoler og universiteter
til utvikling av nasjonale prøver må anses som vederlag for en avgiftspliktig
tjeneste. Merverdiavgiftsplikten på salg av tjenester fra universiteter
og høyskoler til direktoratet er gitt tilbakevirkende kraft fra
2005. Skatteetaten har fremmet krav overfor institusjonene som har
levert tjenestene om betaling av renter som følge av for sent innbetalt merverdiavgift.
Utdanningsdirektoratet må dekke kravene. Det foreslås derfor å øke
bevilgningen med 5,9 mill. kroner til dekking av rentekrav for perioden 2005
til 2011.
Regjeringen ønsker å etablere en felles IT-plattform
for skolen for enklere tilgang til digitale læringsressurser, deling
av informasjon og en mer effektiv skolehverdag. Utviklingen av Felles
Elektronisk IDEntitet (Feide) står sentralt i den forbindelse. Feide
er Kunnskapsdepartementets valgte løsning for en enhetlig nasjonal
identitetsforvaltning i utdanningssektoren, jf. St.prp. nr. 1 (2006–2007).
Regjeringen foreslår å benytte 5 mill. kroner av disponibel bevilgning
på kap. 226 post 21 til å øke rammene til felles IT-plattform for
skolen og videreutvikling av tjenestetilbudet innenfor Feide.
Fra og med høsten 2014 avvikles tre av fire
statlige heltids grunnskoletilbud for hørselshemmede. Det er viktig
at dette følges av en bedre statlig deltidsopplæring, kompetanseutvikling
i kommunene, og at det stimuleres til interkommunalt samarbeid for at
hørselshemmede elever skal få en god faglig, sosial og tegnspråklig
utvikling. Regjeringen foreslår å benytte ytterligere 5 mill. kroner
av disponibel bevilgning på kap. 226 post 21 til disse tiltakene
i 2014.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
226 | | Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med | 4 108 000 |
| | fra kr 795 173 000 til
kr 791 065 000» | |
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til sitt forslag om ytterligere 10 mill. kroner til nye lærebedrifter
i kap. 572 post 60, samt omtale av dette viktige tiltaket. Dette
dekkes inn ved at 5 mill. kroner tas fra disponibel bevilgning på
kap. 226 post 21 som er foreslått disponert til felles IT-plattform
for skolen og videreutvikling av tjenestetilbudet innenfor Feide.
De resterende 5 mill. kronene tas som en reduksjon av tildelingene
til øvrig kvalitetsutviklingstiltak på kap. 226 post 21. Dette
flertallet foreslår derfor å redusere bevilgningen med 10
mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en
reduksjon på 4 108 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
at ordningen med gratis frukt og grønt i grunnskolen er en god ordning
og går mot regjeringens forslag om å fjerne denne ordningen.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
226 | | Kvalitetsutvikling i
grunnopplæringen | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyesmed | 95 892 000 |
| | fra kr 795 173 000 til
kr 891 065 000» | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Dette medlem forutsetter at
omprioriteringen ikke får negative konsekvenser og slutter seg til
forslaget om å omprioritere 10 mill. kroner fra denne posten.
Regjeringen vil øke lærernes formelle kompetanse.
Det er bevilgningsmessig lagt til rette for at 3 050 lærere kan
få videreutdanning i 2014. Antall søknader som kommunene har godkjent
er høyere. Regjeringen foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner
for å utvide ordningen med 500 nye studieplasser fra høsten 2014.
Av disse foreslås 200 fordelt til matematikk og naturfag under vikarordningen,
der staten dekker 75 pst. av vikarkostnadene, og 300 til matematikk
og naturfag i stipendordningen. Stipendordningen ble opprettet i
Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) og innebærer at det gis stipend
på 100 000 kroner for å stimulere lærere til å ta videreutdanning
på 30 studiepoeng i prioriterte fag. Lærere som mottar stipend får
utbetalt 50 000 kroner ved oppstart av studiet høsten 2014 og 50 000
kroner utbetales etter fullført studium vår 2015, jf. forslag til
romertallsvedtak. Det foreslås å gi rom for eventuelle omdisponeringer
mellom stipendordningen og vikarordningen innenfor budsjettrammen.
For stipendordningene er det avklart at skoleeier må
betale arbeidsgiveravgift av stipendmidlene. For å kunne opprettholde
stipendbeløpet på 100 000 kroner som varslet i Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014), foreslås det å kompensere skoleeierne for arbeidsgiveravgiften
på 3,2 mill. kroner i 2014. Dette dekker merutgiftene til de 450
stipendene det ble bevilget midler til i statsbudsjettet 2014statsbudsjettet
2014, jf. Innst. 12 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 226
post 22 med 53,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III.2 under kapittel
8 komiteens tilråding.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til regjeringens forslag,
jf. forslag til vedtak I.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at det under den rød-grønne regjeringen ble gjennomført en kraftig
opptrapping i det statlige tilskuddet til etter- og videreutdanning
for lærere. Regjeringen har videreført denne opptrappingen i 2014
og fått Stortingets enstemmige støtte til dette. Nå viser det seg
imidlertid at lærernes interesse for etter- og videreutdanning øker
mye raskere enn bevilgningene, og at det derfor ligger an til at
mange lærere vil få nei til sitt ønske om faglig påfyll.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet gikk til valg på en dobling av de statlige tilskuddene
til etter- og videreutdanning for lærere i forhold til nivået i
2013. I revidert budsjett legger regjeringen opp til en ekstrabevilgning
på kun 50 mill. kroner til dette formålet. Når ønsket blant lærerne
for etter- og videreutdanning er sterkt økende, er det grunn til
å foreta en opptrapping raskere enn det regjeringen legger opp til.
Disse medlemmer foreslår derfor
å øke bevilgningen med 73 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 126,2 mill. kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett
Disse medlemmer viser til at
regjeringen legger opp til at de økte bevilgningene kun skal gå
til en satsing på matematikk og realfag. Disse medlemmer mener
det gir en for snever satsing. Det er viktig at den økte satsingen
på etter- og videreutdanning kan komme mange områder i skolen til
gode, og bidrar til en bred kvalitetsøkning i norsk skole. Av viktige
områder vil disse medlemmer blant annet vise til
økt kompetanse på tidlig innsats i lesing og skriving og økt pedagogisk
kunnskap om hvordan læringstrykket i skolen kan stimuleres og faglig
fordypning i flere fag enn matematikk og realfag. Disse medlemmer viser
til at det allerede er laget en overordnet plan for etter- og videreutdanning
i norsk skole, og at statens midler bør brukes til å følge opp denne
planen og de lokale planer som skoleeier har.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
226 | | Kvalitetsutvikling i
grunnopplæringen | |
| 22 | Videreutdanning for
lærere og skoleledere,
forhøyes med | 126 173 000 |
| | fra kr 563 600 000 til
kr 689 773 000» | |
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om at de statlige
øremerkede midlene til etter- og videreutdanning for lærere brukes
i henhold til vedtatte planer for etter- og videreutdanning.»
Signo grunn- og videregående skole får tilskudd over
kap. 228 Tilskudd til private skoler mv. I tillegg får skolen et
ekstra tilskudd over kap. 227 post 74 slik at skolen får tilskudd
på samme nivå som før overgangen til privatskoleloven.
Skolen ble godkjent etter privatskoleloven fra høsten
2012. Før dette fikk skolen tilskudd over kap. 230 Statlig spesialpedagogisk
støttesystem. Da ble det også gitt tilskudd til sju hjemreiser for
elevene per år. Hjemkommunene til elevene dekket de øvrige hjemreisene.
Etter overgangen til privatskoleloven har ikke skolen
lenger mulighet til å stille som vilkår for inntak at hjemkommunen
skal betale hjemreisekostnader. Dette har resultert i ulike vilkår
for elever fra ulike kommuner. Det foreslås å øke bevilgningene
på kap. 227 post 74 med 1,4 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon
på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd
for å sikre like vilkår for elevene. Beløpet tilsvarer utgiftene
som kommunene tidligere dekket.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til merknadene i forbindelse med statsbudsjettet 2014 og behandlingen
av Prop. 68 L (2013–2014) om å oppheve kommunenes plikt til å gi
gratis frukt og grønnsaker til alle elever i ungdomsskolen og ved kombinerte
barne- og ungdomsskoler. Dette medlem foreslår derfor
å øke kap. 228 post 70 med 2,6 mill. kroner for å videreføre ordningen.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
228 | | Tilskudd til private skoler mv. | |
| 70 | Private grunnskoler,
overslagsbevilgning,
forhøyes med | 2 600 000 |
| | fra kr 1 601 993 000 til
kr 1 604 593 000» | |
Høsten 2013 ble et nytt studium ved NISS Høyskole
AS akkreditert som høyskoleutdanning. Dette studiet får tilskudd
over kap. 228 post 72 ut skoleåret 2013–2014, jf. Prop. 1 S (2013–2014).
Regjeringen foreslår at midlene for andre halvår 2014 flyttes fra kap.
228 post 72 til kap. 260 Universiteter og høyskoler, post 70 Private
høyskoler. Det foreslås på bakgrunn av dette at bevilgningen reduseres
med 0,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 260 post
70. Se omtale under kap. 260 post 70. Det foreslås videre at NISS
får tilskudd til opptak av nye kull høsten 2014 over kap. 228 post
72, som ledd i en overgangsperiode mellom tilbud etter voksenopplæringsloven
og høyskoletilbud.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til merknadene i forbindelse med statsbudsjettet 2014 og behandlingen
av Prop. 68 L (2013–2014) om å oppheve kommunenes plikt til å gi
gratis frukt og grønnsaker til alle elever i ungdomsskolen og ved kombinerte
barne- og ungdomsskoler. Dette medlem foreslår derfor
å øke kap. 228 post 73 med 152 000 kroner for å videreføre ordningen.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
228 | | Tilskudd til private skoler mv. | |
| 73 | Private grunnskoler i
utlandet, overslagsbevilgning, forhøyes
med | 152 000 |
| | fra kr 111 458 000 til
kr 111 610 000» | |
Narviksenteret fikk i 2013 tilsagn om 81,5 mill. kroner,
tilsvarende 84,4 mill. 2014-kroner, til lokaler i et planlagt nytt
næringsbygg på Narvik Torv, jf. Innst. 470 S (2012–2013) og Prop.
149 S (2012–2013). Planlagt byggestart er 2. kvartal 2014 og planlagt
ferdigstillelse i 2015/2016.
Samlet byggekostnad er nå anslått til 97,3 mill. kroner.
Dette skyldes høyere entreprise-kostnader og lavere momskompensasjon
enn tidligere anslått, samt økte krav ved reguleringen. Narviksenteret
har fått tilsagn om 5 mill. kroner i støtte til byggekostnadene
fra en privat aktør. Behovet for tilskudd fra staten utgjør dermed
92,3 mill. kroner.
Det er bevilget 67,5 mill. kroner til byggeprosjektet
i statsbudsjettet 2014. Gitt tilsagn dekker 16,9 mill. kroner av
bevilgningsbehovet på 24,7 mill. kroner utover gitt bevilgning.
Det foreslås derfor å øke tilsagnet med 7,8 mill. kroner, jf. forslag
til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III.3 under kapittel
8 komiteens tilråding.
Tildelte midler til Norges forskningsråd over kap.
258 post 21 ble ved en feil utbetalt to ganger i 2013. Forskningsrådet
betalte tilbake midlene i 2014, og innbetalingen er inntektsført
på kap. 5309 post 29.
Uten feilutbetalingen i 2013 ville det vært
en overføring til 2014 på 2,4 mill. kroner på kap. 258 post 21.
Årsaken til at det var ubrukte midler på posten er at enkelte prosjekter
har blitt ferdig senere enn ventet. Midlene skal derfor utbetales
i 2014. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på kap. 258 post
21 økes med 2,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I 2014 ble det bevilget 31 mill. kroner over
kap. 260 post 50 til nye rekrutteringsstillinger ved universiteter
og høyskoler, jf. Innst. 12 S (2013–2014). Seks av rekrutteringsstillingene
ble tildelt private høyskoler. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen
på kap. 260 post 50 med 1,9 mill. kroner mot en tilsvarende økning
på kap. 260 post 70.
I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
2013 ble det gitt startbevilgning til nybygg for NMBU og Veterinærinstituttet
på Ås (Campus Ås), jf. Innst. 470 S (2012–2013) og Prop. 149 S (2012–2013).
For 2014 bevilget Stortinget 50 mill. kroner over kap. 260 post
50 til brukerutstyr til Campus Ås. Midlene skal benyttes til innkjøp
og videre prosjektering av brukerutstyr, for både samlokaliseringsbygget
for veterinærmiljøene og nytt Senter for husdyrforsøk. Det foreslås
å flytte gjenstående beløp av årets bevilgning til Statsbygg på
Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Det foreslås
derfor å redusere kap. 260 post 50 med 33,3 mill. kroner mot en
tilsvarende økning på kap. 530 post 45. For å holde framdriften
i byggeprosjektet, vil det være nødvendig å pådra staten forpliktelser
til utstyrsinnkjøp utover årets budsjett, jf. forslag til romertallsvedtak.
Samlet foreslås det å redusere bevilgningen
på kap. 260 post 50 med 35,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak V under
kapittel 8 Komiteens tilråding.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår
å øke bevilgningen med 49 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 13 823 000 kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
260 | | Universiteter og høyskoler | |
| 50 | Statlige universiteter og høyskoler,
forhøyes med | 13 823 000 |
| | fra kr 28 148 145 000 til
kr 28 161 968 000» | |
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at forbedret grunnfinansiering for universiteter og høyskoler
har vært et felles mål for disse partier gjennom en årrekke. I forbindelse
med behandlingen av inneværende års statsbudsjett ble rammen for
den resultatbaserte omfordelingen basert på oppnådde forskningsresultater
(RBO) økt med 100 mill. kroner sammenlignet med forslaget i Prop.
1 S (2013–2014). Dette flertallet er tilfreds med
dette, men ser at det fortsatt er udekkede behov i sektoren både
for å styrke studiekvaliteten og å gi institusjonene økt handlingsrom
med tanke på en forsterket forskningssatsing.
Dette flertallet viser i denne
forbindelse til at søkertallene til høyere utdanning i 2014 er de
høyeste noensinne. I tillegg foreslås det i Prop. 93 S (2013–2014)
å øke bevilgningene til kompetanseheving av lærere. Begge momenter
forutsetter økt kapasitet i UH-sektoren. På denne bakgrunn foreslår dette
flertallet å samlet øke bevilgningen til UH-sektoren med
50 mill. kroner, hvorav 1 mill. kroner til private høyskoler med
henblikk på etablering av nye studieplasser og tilskudd til infrastruktur.
Av de resterende midlene skal 24,5 mill. kroner kobles til EU-indikatoren
i den resultatbaserte omfordelingen basert på oppnådde forskningsresultater
(RBO), mens 24,5 mill. kroner fordeles forholdsmessig på de statlige
institusjonene i sektoren som en forsterkning av institusjonenes
grunnfinansiering.
Komiteens medlem fra Senterpartiet slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti gjør
oppmerksom på at allerede i dag styres en andel av bevilgningene
til UH-sektoren av ulike konkurranseindikatorer. Dette medlem legger
merke til at regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti
ikke begrunner hvordan flere tellekanter skal bidra til bedre forskning.
Derimot vil det fungere å øke grunnbevilgningene. Dette medlem vil
derfor styrke grunnfinansiering, uten at dette kobles til økt konkurranse.
Dermed vil økningen gå til å styrke selvstyret og den frie forskningen ved
institusjonene, ikke til konkurranse og markedsstyring.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
260 | | Universiteter og høyskoler | |
| 50 | Statlige universiteter og høyskoler,
forhøyes med | 13 823 000 |
| | fra kr 28 148 145 000 til kr 28 161 968 000» | |
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 1,9
mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 260 post 50 grunnet
tildeling av seks nye rekrutteringsstillinger til private høyskoler
i statsbudsjettet 2014. Se omtale under kap. 260 post 50.
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 0,5
mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 228 post 72 grunnet
akkreditering av et nytt høyskolestudium ved NISS Høyskole AS, jf.
omtale under kap. 228 post 72.
I statsbudsjettet 2014 ble tilskuddet til fagskolen Oslo
International Bible College (OIBC) vedtatt avviklet fra høsten 2014.
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) trakk 13. februar
2014 tilbake godkjenningen av fagskoleutdanning ved OIBC med umiddelbar
virkning. Ifølge NOKUT har skolen ikke hatt en aktivitet i tråd
med fagskolelovens krav, og heller ikke i tråd med forutsetningene
for å motta tilskudd. Det foreslås derfor å trekke tilbake tilskuddet
til OIBC på 4,1 mill. kroner for vårsemesteret 2014.
For at studentene ved OIBC skal kunne fullføre sin
påbegynte fagskoleutdanning, har Det teologiske Menighetsfakultet
(MF) fått godkjenning av NOKUT til å tilby 120 tidligere OIBC-studenter
fagskoleutdanning våren 2014. Kunnskapsdepartementet har i samråd
med MF beregnet kostnadene av at studentene fullfører utdanningen
våren 2014 ved MF til 3,5 mill. kroner. Det foreslås derfor å øke
bevilgningen på kap. 260 post 70 med 3,5 mill. kroner mot en reduksjon
på 4,1 mill. kroner på kap. 276 post 72.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 260
post 70 med 5,8 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer
følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
260 | | Universiteter og høyskoler | |
| 70 | Private høyskoler,
forhøyes med | 8 828 000 |
| | fra kr 1 141 772 000 til
kr 1 150 600 000» | |
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til omtale av å øke bevilgningen til universitets- og høyskolesektoren
med 50 mill. kroner under post 50 over. Av denne bevilgningen vil
1 mill. kroner bevilges under post 70 til private høyskoler.
Dette flertallet viser til at
det i dag er større grad av likeverdighet mellom offentlige og private universiteter
og høyskoler, men på enkelte områder er det fortsatt et stykke igjen. Dette
flertallet vil peke på viktigheten av tilbudet som gis av
private høyskoler i Norge, og at kuttet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr.
1 (2005–2006) har satt enkelte institusjoner i en vanskelig situasjon.
Særlig rammet dette Mediehøgskolen Gimlekollen, som i dag er fusjonert
med NLA, fordi kuttet fjernet økningen som kom i revidert nasjonalbudsjett
for 2005. Dette flertallet foreslår på denne bakgrunn
å øke basistilskuddet til Høyskolen NLA med 2 mill. kroner.
Dette flertallet foreslår derfor
å øke bevilgningen med 3 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 8 828 000 kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Komiteens medlem fra Senterpartiet slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader under kap. 260 post 50.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
260 | | Universiteter og høyskoler | |
| 70 | Private høyskoler,
forhøyes med | 6 828 000 |
| | fra kr 1 141 772 000 til
kr 1 148 600 000» | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Statistisk sentralbyrå (SSB) sin forrige levekårsundersøkelse
viser at én av ti studenter har alvorlige psykiske plager (13 pst.),
og at tallet har økt. Det er særlig de ferske studentene som har
psykiske plager. Samtidig er studenthelsetilbudet for dårlig utbygd
til å møte denne utfordringen og gi alle studenter et godt nok tilbud. Disse
medlemmer ønsker å styrke forebyggende lavterskeltilbud og
behandlingstilbud for studenter som får eller har psykiske lidelser. Disse
medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 5 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
270 | | Internasjonal mobilitet
og sosiale formål for
studenter | |
| 74 | Tilskudd til velferdsarbeid, forhøyes
med | 5 000 000 |
| | fra kr 77 436 000 til
kr 82 436 000» | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
11 måneders studiefinansiering og økt boligbygging er de viktigste
grepene for å bedre studentenes økonomiske situasjon. Norge vil ha
om lag 280 000 studenter i høyere utdanning i 2020. Flere boliger
er en nøkkel både til å gi ungdom mulighet til å studere og til
å dempe presset på boligmarkedet. Boligsituasjonen er særlig vanskelig
i pressområdene. I fjor høst sto over 14 500 studenter i kø for
studentbolig, ifølge Norsk studentorganisasjon. Det antas å bli
høye køtall også i år.
I perioden 2005–2013 ble de statlige tilskuddene til
studentboliger mer enn doblet. For å møte behovet må takten økes
ytterligere. Disse medlemmer ønsker en forpliktende
opptrappingsplan for studentboliger som sikrer at bygginga skjer
raskt nok.
Disse medlemmer påpeker at studentsamskipnadene
er den viktigste aktøren for å sikre tilstrekkelig studentboligbygging,
og at de statlige tilskuddene fortsatt bør tildeles gjennom disse.
Studentsamskipnadene og studentene fungerer som en ideell aktør
på boligmarkedet, og har som hovedmål å bygge så mange og rimelige
enheter som mulig uten å ta utbytte.
Disse medlemmer ønsker å legge
til rette for at det bygges 500 ekstra studentboliger, 2/3 i pressområder,
og foreslår derfor å øke bevilgningene med 140 mill. kroner i forhold
til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
270 | | Internasjonal mobilitet
og sosiale formål for
studenter | |
| 75 | Tilskudd til bygging av studentboliger, kan
overføres, forhøyes med | 140 000 000 |
| | fra kr 358 981 000 til
kr 498 981 000» | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til rekordutbyggingen av studentboliger under den rød-grønne regjeringen. Dette
medlem viser til behovet for fortsatt styrket innsats på
dette feltet, og foreslår å styrke bevilgningen med 100 mill. kroner,
noe som vil tilsvare om lag 400 nye studentboliger i 2014.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
270 | | Internasjonal mobilitet
og sosiale formål for studenter | |
| 75 | Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres, forhøyes med | 100 000 000 |
| | fra kr 358 981 000 til
kr 458 981 000» | |
Det foreslås å redusere bevilgningen på kap.
276 post 70 med 4,1 mill. kroner grunnet avvikling av tilskuddet
til Oslo International Bible College (OIBC), jf. omtale under kap.
260 post 70.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med
0,6 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 281 post 70.
I perioden 2011–2013 er det tildelt 12 mill.
kroner til utvikling av internasjonale fellesgrader i samarbeid
mellom norske og utenlandske institusjoner, jf. Prop. 1 S (2013–2014).
Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) forvalter midlene.
Antallet søknader har vært lavere enn forventet, og det gjenstår
derfor midler. Fra og med statsbudsjettet for 2013 er det tildelt
midler til pilotprogrammet UTFORSK, som også forvaltes av SIU. Programmet skal
styrke koblingen mellom høyere utdanningssamarbeid og forskningssamarbeid
med BRIKS-landene og Japan. Regjeringen foreslår å omdisponere 6 mill.
kroner i 2014 fra ordningen for internasjonale fellesgrader til
UTFORSK-programmet for å prøve ut modeller for internasjonalt utdannings-
og forskningssamarbeid.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komité for kjønnsbalanse i forskning (Kif) er
utvidet til også å gjelde mangfold i forskning. Kif er i den forbindelse
utvidet med tre representanter. Videre skal Kif arrangere en større
konferanse om kjønnsperspektiver som norsk konkurransefortrinn i
EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020. Det
foreslås derfor å øke tilskuddet til sekretariatet for komiteen
med 1,2 mill. kroner mot en reduksjon på 0,6 mill. kroner hver på
hhv. kap. 281 post 1 og kap. 287 post 21.
I Butenschøn-utvalgets utredning Langs lange spor
– om samisk forskning og høyere utdanning (2012) ble det foreslått
blant annet å opprette et samordningsråd for samisk høyere utdanning
og et urfolksnettverk for samisk forskning. Kunnskapsdepartementet
har på bakgrunn av dette foreslått for Sametinget å opprette et
fagstrategisk organ for samisk høyere utdanning og forskning under
Universitets- og høgskolerådet (UHR). Det foreslås 250 000 kroner
til formålet i 2014. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med
125 000 kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 287 post 21.
I tillegg vil Kunnskapsdepartementet benytte 125 000 kroner innenfor gjeldende
bevilgning på kap. 281 post 1 til formålet.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I 2014 er det bevilget 58,1 mill. kroner til
Nordisk avtale om adgang til høyere utdanning for å bidra til studentmobilitet
mellom de nordiske landene. Medlemslandene betaler en sats fastsatt
av Nordisk Ministerråd for 75 pst. av netto utreisende studenter til
et annet nordisk land som mottar studiestøtte fra hjemlandet. På
grunn av flere utreisende norske studenter enn tidligere antatt
samt endret valutakurs, er den norske kontingenten økt til 64,7
mill. kroner i 2014. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten
med 6,6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Meteorologisk institutt har fått oppført en
ny garasje ved den meteorologiske stasjonen på Bjørnøya. Dette innebærer
at husleien for stasjonen øker med 0,1 mill. kroner per år. I tillegg
er anslagene for driftskostnader for de meteorologiske stasjonene
på Bjørnøya og Hopen økt med 0,4 mill. kroner. Det foreslås derfor
å redusere bevilgningen på kap. 283 post 50 med 0,5 mill. kroner
mot at kap. 480 post 50 økes tilsvarende.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten dekker kontingenten til flere
internasjonale meteorologiske organisasjoner som Norge og Meteorologisk
institutt er medlem av. På grunn av økt kontingent til den europeiske
organisasjonen EUMETSAT på 0,3 mill. EURO i 2014 samt endringer
i valutakurser, har bevilgningsbehovet på posten økt med 7,9 mill.
kroner. Videre foreslås det å holde Norges andel av Working Capital Fund
(WCF) under EUMETSAT på om lag fem mill. kroner, jf. Prop. 1 S (2011–2012)
for Kunnskapsdepartementet. Det forventes at WCF vil være på 7,4 mill.
kroner ved utgangen av 2014. Det foreslås derfor å redusere fondet
med 2,4 mill. kroner for å dekke deler av Norges kontingent til
EUMETSAT. Totalt foreslås bevilgningen på posten økt med 5,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med
0,7 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 281 post 70.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at instituttsektoren
er en essensiell del av det norske forskningssystemet. Målt i antall
enheter er den norske instituttsektoren stor sammenlignet med mange
andre land, og svært sammensatt.
Flertallet mener at det i større
grad bør legges til rette for – og stimuleres til – at flere institutter
kan innlemmes i basisfinansieringsordningen.
Flertallet viser til at fem ulike
institutter har bedt Forskningsrådet om å bli faglig vurdert for
inkludering i ordningen med basisbevilgninger.
Flertallet foreslår derfor å
øke bevilgningen med 15 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 14 275 000 kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
287 | | Forskningsinstitutter
og andre tiltak | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres,
kan nyttes under post 71, forhøyes med | 14 275 000 |
| | fra kr 10 803 000 til
kr 25 078 000» | |
Komiteens medlem fra Senterpartiet slutter
seg til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 27,1
mill. kroner grunnet endret valutakurs og økte kontingentkrav. 21,3
mill. kroner gjelder organisasjonen for partikkelfysisk forskning
CERN og skyldes svakere norsk krone mot sveitsiske franc. Merbehovet
på 2,5 mill. kroner til European Synchrotron Radiation Facility
(ESRF) skyldes hovedsakelig at norske forskere har økt forbruket
av stråletid.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 255,8
mill. kroner. Merbehovet skyldes i hovedsak endret valutakurs og
etterberegninger av Norges utbetalinger i 2012 til det syvende rammeprogrammet.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med
3 mill. kroner, jf. omtale under post 45.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med
3 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 2410 post 1. Deler
av arbeidet i moderniseringsprogrammet LØFT som var planlagt utført
av eksterne konsulenter skal i stedet utføres av Lånekassens egne ansatte.
Lønnsutgifter i Lånekassen føres på post 1, og midlene foreslås
derfor flyttet.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med
65 mill. kroner på grunn av flere støttemottakere i høyere utdanning
i Norge og gradsstudenter i utlandet enn tidligere antatt.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med
35,1 mill. kroner. Færre mottakere av grunnstipend, utstyrsstipend
og bostipend enn tidligere forventet medfører redusert anslag for
stipend til elever i videregående opplæring på i overkant av 86
mill. kroner. Færre mottakere av sykestipend og foreldrestipend,
men flere mottakere av flyktningstipend og ekstrastipend for personer
med redusert funksjonsevne øker imidlertid anslaget med 54,3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 8,6
mill. kroner. Merbehovet skyldes økte utgifter til skolepenger og
reisestøtte som følge av flere elever og studenter i utlandet.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med
15,3 mill. kroner på grunn av lavere anslag for ikke-rentebærende
lån.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 8,7
mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak økt ettergivelse av utdanningslån
på grunn av varig uførhet.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 85,7
mill. kroner. Merbehovet skyldes i hovedsak et etterslep fra tidligere
år i antall saker som overføres permanent til Statens innkrevingssentral.
Disse sakene kan behandles i 2014.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 0,5
mill. kroner grunnet flere utbetalte stipend.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 477
mill. kroner grunnet flere låntakere.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med
1,1 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes at flere kunder benytter
eFaktura enn tidligere anslått.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med
2,5 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes at færre kunder mottar andre-
og tredjegangs betalingsvarsel enn tidligere anslått.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 50,5
mill. kroner. Merbehovet skyldes i hovedsak økt anslag for ettergivelse
av rentebærende lån og avskrivinger av tap, jf. omtale under kap.
2410 post 74.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen til lån som
omgjøres til stipend ved avlagt eksamen med 36,7 mill. kroner på
grunn av justerte anslag for konvertering etter likningskontrollen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med
63,8 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes i hovedsak mindre opptjente
ikke-betalte renter fra kundene.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet
2014 ba Stortinget om at regjeringen i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett for 2014 vurderer skjermingsordninger for barnefamilier
med dårlig råd og barn i barnehage, jf. Innst. 2 S (2013–2014).
Regjeringen har satt i gang arbeid med å vurdere regelverket
for moderasjonsordninger i foreldrebetalingen i barnehage. Støtteordninger
som kan gi moderasjon i foreldrebetalingen finnes også i annet regelverk.
Dette kompliserer arbeidet. Et godt regelverk på dette området er
viktig både for å få flere barn i barnehage, og for å redusere barnefattigdommen
i Norge. Samtidig må hensynet til administrativ enkelhet og arbeidsinsentiver
vurderes. Regjeringen vurderer ulike modeller. Regjeringen vil komme
tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2015.
Komiteen tar omtalen
til orientering
Ved endringer i kontantstøtten og foreldrebetalingen
i barnehagene legges det til grunn at etterspørselen etter barnehageplasser
endres. Bevilgningen på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post
60 Innbyggertilskudd har blitt endret tilsvarende anslått effekt
på antall barnehageplasser. Metoden som har vært benyttet for å
anslå effekter av endringer i perioden 2012–2014, har vist seg å
ha svakheter som sannsynligvis gjør at det har blitt lagt til grunn
for sterke etterspørselseffekter. Dette vil i så fall bety at det
har blitt lagt inn for mye i kommunenes rammetilskudd i forbindelse
med avviklingen av kontantstøtten for toåringene i 2012 og i forbindelse
med nominell videreføring av foreldrebetalingen i barnehagene i
2012 og 2013, og at det har blitt trukket ut for mye fra kommunenes
rammetilskudd i forbindelse med økt kontantstøtte for ettåringene
i 2012 og 2014.
Regjeringen vil derfor vurdere metoden for å
beregne etterspørselseffekter, og vil gå i dialog med KS om dette.
Formålet med en slik gjennomgang vil være å få et best mulig grunnlag
for å anslå etterspørselseffekter av eventuelle framtidige endringer
i kontantstøtten og foreldrebetalingen i barnehagene. Regjeringen
vil som en del av dette arbeidet sammen med KS, gjennomgå bevilgningsendringene
ved endret kontantstøtte og foreldrebetaling i perioden 2012–2014.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014), der det under kapitlet om Kunnskapsdepartementets
budsjett står:
«For å stimulere nye bedrifter til å ta inn lærlinger,
foreslår regjeringen å gi et stimuleringstilskudd på 50 000 kroner
til nye lærebedrifter.»
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har avsatt 10 mill. kroner til dette formålet. Nå viser det
seg at dette er altfor lite for å dekke utgiftene til dette formålet.
De siste årene har det i gjennomsnitt kommet over 2000 nye lærebedrifter
hvert år. Med et tilskudd på 50 000 kroner til nye lærebedrifter,
tilsier dette et bevilgningsbehov på minst 100 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til svar
på budsjettspørsmål nr. 24 fra Arbeiderpartiet. Her skriver kunnskapsministeren
at tilskuddet ligger i rammen til fylkeskommunene. Disse
medlemmer konstaterer at det dermed blir fylkeskommunen
som må dekke de manglende midlene, bare 10 pst. av utgiftene er
dekket av staten. Disse medlemmer ser det som svært
problematisk at regjeringen går ut med tallfestede tilskudd til
lærebedrifter uten samtidig å sørge for realistisk budsjettering. Disse
medlemmer mener dette er i strid med § 3 i Stortingets bevilgningsreglement.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en gjennomgang av hvordan tilskuddet på 50 000 kroner til nye
lærebedrifter skal finansieres.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at levekårsundersøkelsen blant norske studenter gir viktig kunnskap
om studieforhold, helse, boligsituasjon, familieliv, fritidsvaner, økonomi
og arbeidsforhold. Den siste levekårsundersøkelsen ble lagt fram
høsten 2012. Disse medlemmer mener at forhold som
økningen i antall studenter, press på boligmarkedet og studenters
økonomiske situasjon tilsier at det ikke bør gå for mange år mellom
hver ny levekårsundersøkelse.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for snarlig
oppstart av arbeidet med neste levekårsundersøkelse.»
Kulturdepartementet har igangsatt en gjennomgang
av Norsk kulturråd. Det er behov for 700 000 kroner til dekning
av kostnadene i forbindelse med arbeidet i utrednings- og referansegruppene.
Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 300 post 1 med 700 000
kroner, mot tilsvarende reduksjon under kap. 320 post 79.
Som følge av endret departementsstruktur ble
ansvaret for kirkeområdet overført til Kulturdepartementet fra 1. januar
2014, og bevilgningen under kap. 300 post 1 ble økt med 16,3 mill.
kroner, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Beløpet inkluderte midler
til dekning av utgifter til fellesadministrative ressurser. Det
har i etterkant vist seg at personalressurser tilsvarende 0,5 stillinger
likevel ikke skal overføres til Kulturdepartementet. Det foreslås
derfor å redusere bevilgningen under kap. 300 post 1 med 250 000
kroner, mot tilsvarende økning under kap. 500 post 1 under Kommunal-
og moderniseringsdepartementets budsjett, jf. omtale under kap. 500
post 1.
Kostnadene ved nytt lønns- og personalsystem for
departementene har blitt noe høyere enn forutsatt. På bakgrunn av
dette foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 100 000
kroner, mot tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 510 Departementenes
sikkerhets- og serviceorganisasjon, post 1 Driftsutgifter, jf. nærmere
omtale under Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap.
300 post 1 med 350 000 kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, vil bidra til at Norge kan være vertsnasjon
for enkelte internasjonale idrettsmesterskap, også innen idrett
for funksjonshemmede. Flertallet ønsker å legge bedre
til rette for at funksjonshemmede får anledning til å bidra i idretten,
og samtidig sikre trygge og stabile rammebetingelser for Special
Olympics Norge (SON).
Flertallet er tilfreds med at
behovet til Special Olympics Norge imøtekommes da arbeidet som nedlegges
for disse utøverne er av stor betydning. Videre er verdien av at
utøverne skal kunne få muligheten til å få lov til å prøve seg på
en idrettsarena særdeles stor. Flertallet vil fremheve
viktigheten av å sikre deltakerne fysisk aktivitet i hverdagen. Flertallet foreslår
derfor å øke bevilgningen med 2 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, og oppfordrer til et nært samarbeid mellom SON og NIF.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
314 | | Kultur og samfunn | |
| 79 | Til disposisjon,
forhøyes med | 2 000 000 |
| | fra kr 5 343 000 til
kr 7 343 000» | |
I statsbudsjettet 2014 er det avsatt 5 mill.
kroner under kap. 315 post 78 til å opprette en ny tilskuddsordning
for å redusere sosiale forskjeller i kultur- og organisasjonsdeltakelse
blant barn og unge. Tilskuddsordningen er foreløpig ikke opprettet.
I stedet for å opprette en egen ordning under Kulturdepartementet
er det hensiktsmessig at midlene inngår i Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementets ordning under kap. 857 post 61. Formålet
med begge ordningene er å bidra til at flere barn og unge i familier
med lav inntekt skal kunne delta på sosiale arenaer som kultur-
og fritidsaktiviteter. Samarbeidstiltak mellom frivillige organisasjoner
og forebyggende tjenester skal prioriteres.
Regjeringen foreslår derfor å samle midlene
til fattigdomstiltak for barn og unge under Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementets budsjett. Dette vil bidra til å samordne
og styrke en eksisterende ordning. Det innebærer også en forenkling ved
at det ikke opprettes en ny ordning med tilnærmet samme formål.
Det foreslås på dette grunnlag å redusere bevilgningen
under kap. 315 post 78 med 5 mill. kroner, mot tilsvarende økning
under kap. 857 post 61 under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjett,
jf. omtale under kap. 857 post 61.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det ble i 2010 opprettet en ny ordning for kompensasjon
av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg. Formålet med ordningen
er å lette finansieringen av anleggsinvesteringer for idrettslag
og -foreninger. Tilskuddsordningen forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet,
med Lotterinemnda som klageinstans.
I 2013 ble det utbetalt 62,3 mill. kroner fra
ordningen. Innen søknadsfristen 1. mai 2014 var det kommet inn søknader
om merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg for
2014 på om lag 120 mill. kroner. Lotteri- og stiftelsestilsynet
skal kvalitetssikre søknadene og fastsette godkjente søknadsbeløp.
I saldert budsjett 2014 er det bevilget 55,8 mill. kroner til ordningen.
For å bidra til en høyere innvilgelsesprosent, foreslås det å øke
bevilgningen under kap. 315 post 82 med 10 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har
merket seg at antallet anlegg som har søkt momskompensasjon har
økt, og at kompensasjonsbeløpet for hvert anlegg går ned. Disse medlemmer vil
understreke at for kommunale idrettsanlegg refunderes all momsen
i sin helhet.
Disse medlemmer foreslår å øke
posten med 25 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 35 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
315 | | Frivillighetsformål | |
| 82 | Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging
av idrettsanlegg, forhøyes med | 35 000 000 |
| | fra kr 55 777 000 til
kr 90 777 000» | |
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til proposisjonen og forslaget om å øke bevilgningen med 10 mill.
kroner utover saldert budsjett for 2014. Dette medlem har
merket seg at dette på langt nær er tilstrekkelig for å imøtekomme
søknadene for inneværende år og at kun litt over halvparten av de
omsøkte midler vil kunne innvilges med regjeringens forslag. Dette
påvirker økonomien i anleggsprosjektene svært negativt.
Dette medlem mener en prosentvis
avkortning av omsøkte beløp som følge av for lav rammebevilgning
skaper usikkerhet og vil redusere idrettens egen anleggsutbygging
og føre til at færre anlegg blir realisert.
Dette medlem mener primært at
merverdiavgiftskompensasjonen ved bygging av idrettsanlegg bør være
en rammestyrt og ikke en regelstyrt ordning. En regelstyrt ordning
ville ha gitt bedre forutsigbarhet og bedre understøttet den lokale
og frivillige innsatsen som er avgjørende for å realisere sårt tiltrengte
idrettsanlegg.
For å ytterligere bedre økonomien i de anleggsprosjektene
som har søkt om merverdiavgiftskompensasjon for inneværende år,
foreslår dette medlem å øke bevilgningen under kap.
315 post 82 med 20 mill. kroner utover regjeringens forslag i proposisjonen.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
315 | | Frivillighetsformål | |
| 82 | Merverdiavgiftskompensasjon, ved bygging
av idrettsanlegg, bevilges med | 20 000 000» |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
315 | | Frivillighetsformål | |
| 85 | Sjakk-OL, forhøyes med | 12 000 000 |
| | fra kr 65 000 000 til
kr 77 000 000» | |
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
har merket seg at Sjakk-OL i Tromsø og den forutgående verdenscup-turneringen
har fått et større omfang enn forutsatt i søknaden, og at selve
OL-arrangementet nå har fått deltagere fra hele 181 land. Dette
flertallet er også kjent med at arrangøren til tross for
gode sponsorinntekter likevel ikke har greid å innfri det enda høyere
budsjettmålet. Dette flertallet er tilfreds med at
forslaget i innstillingen sikrer en god ramme rundt gjennomføringen
av Sjakk-OL og samtidig bidrar til profilering av Tromsø og Nord-Norge. Dette
flertallet foreslår derfor å øke bevilgningen med 12 mill.
kroner i forhold til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår
å øke bevilgningen til sjakk-OL i Tromsø, for å sikre arrangementet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
315 | | Frivillighetsformål | |
| 85 | Sjakk-OL, forhøyes med | 15 000 000 |
| | fra kr 65 000 000 til
kr 80 000 000» | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er viktig å sikre at Sjakk-OL i Tromsø får tilstrekkelig bevilgninger. Dette medlem merker
seg at regjeringen til slutt gikk med på å bevilge midler til Sjakk-OL
i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og
Venstre, og støtter forslaget om å øke posten med 12 mill. kroner
i forhold til regjeringens opprinnelige forslag til revidert nasjonalbudsjett.
Det vises til forslag om bevilgningsøkninger
under kap. 300 post 1 og kap. 324 post 1.
Som inndekning for utgiftsøkninger på disse
postene foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 320 post
79 med 1 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Innenfor bevilgningen på posten er det avsatt
0,5 mill. kroner for å dekke utgifter til evaluering av scenekunstinstitusjoner.
Det pågår evaluering av tre scenekunstinstitusjoner (Det Norske
Teatret, Trøndelag Teater og Nordland Teater). Det er ønskelig å
sette i gang evaluering av tre nye institusjoner i 2014. Til dette
arbeidet er det behov for ytterligere 0,3 mill. kroner.
Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 324 post
1 med 0,3 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon under kap. 320
post 79.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bymuseet i Bergen har ansvaret for bruken av Håkonshallen
både som publikumstilgjengelig kulturminne/museum og som representasjonslokale. Museet
har også ansvaret for alt innbo, herunder nødvendig fornyelse av
inventaret. Stoler og bord i representasjonslokalene er i svært
dårlig forfatning og må erstattes.
Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 328 post
78 med 2,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Etter endringer i kirkeloven våren 2013 er det
bestemt at det skal gjennomføres direkte valg til bispedømmeråd
og Kirkemøtet samtidig med kommune- og fylkestingsvalgene i 2015,
jf. Innst. 363 L (2012–2013) og Prop. 78 L (2012–2013). Det er lagt
til grunn at utgiftene til kirkevalgene i 2015 skal dekkes innenfor
tilsvarende rammer som for kirkevalgene i 2009 og 2011. Til gjennomføring
av kirkevalgene i 2011 ble det bevilget 72 mill. kroner.
Kirkerådet vil være ansvarlig for å tilrettelegge for
den praktiske gjennomføringen av kirkevalgene, slik som ved valgene
i 2009 og 2011. Ifølge Kirkerådet er det nødvendig å påbegynne forberedelsene av
valgene i 2015, i løpet av høsten 2014. Det foreslås derfor å bevilge
deler av utgiftene til kirkevalgene i 2014. Aktivitetene i 2014
vil blant annet bestå i å forberede kommunikasjons- og informasjonsopplegget
og å forberede tekniske systemløsninger. Det foreslås å øke bevilgningen
under kap. 340 post 1 med 5,5 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at kostnader knyttet til kirkevalget er en utgift for 2015,
og bør budsjetteres deretter. Dette medlem slutter
seg derfor ikke til regjeringens forslag om å øke bevilgningen med
5,5 mill. kroner.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
342 | | Kirkebygg og gravplasser | |
| 70 | Tilskudd til sentrale
tiltak for kirkebygg og gravplasser, forhøyes med | 6 000 000 |
| | fra kr 10 665 000 til
kr 16 665 000» | |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser
til at Nidarosdomen i Trondheim er av stor nasjonal betydning, både
som nasjonalhelligdom og som forvalter av kirkemusikalske tradisjoner. Flertallet viser
til at Steinmeyer-orgelet, Nidarosdomens hovedorgel, er et av Europas
største konsertorgler med nesten 10000 piper. I 2007 ble det vedtatt
at orgelet skulle bevares, restaureres og tilbakeføres til sin originale
tilstand fra 1930. Flertallet mener det er viktig
for menigheten nå og ikke minst for dens virksomhet framover at
staten bidrar med et tilskudd til restaureringen, og foreslår derfor
å bevilge 6 mill. kroner til restaurering av Steinmeyer-orgelet
i Nidarosdomen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til restaureringen av Steinmeyer-orgelet i Nidarosdomen og mener
at det er viktig at staten bidrar til dette arbeidet. Dette medlem viser
til at regjeringspartiene i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene,
Kristelig Folkeparti og Venstre nå har gått inn for dette, og støtter
forslaget om å øke posten med 6 mill. kroner i forhold til regjeringens
opprinnelige forslag til revidert nasjonalbudsjett.
Sykkel-VM i Bergen i 2017 har i søknad av 10. juli
2013 søkt om statlige midler til arrangementet. Det samlede budsjettet
er på 156,4 mill. kroner. Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune
og Øygarden kommune har vedtatt å bidra med til sammen 36,5 mill.
kroner. Regjeringen ønsker å bidra med inntil 30 mill. kroner. Det
foreslås derfor at Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet
kan inngå avtale med arrangøren om å dekke inntil 30 mill. kroner
i forbindelse med sykkel-VM i Bergen i 2017, under forutsetning
at Bergen tildeles mesterskapet, jf. forslag til romertallsvedtak.
Avgjørelsen om hvem som blir tildelt sykkel-VM i 2017 ventes i september
2014. Fullmakten gjelder økte utgifter i forbindelse med arrangementet
under Samferdselsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og
Kulturdepartementet.
Midlene over Samferdselsdepartementets budsjett
vil dekke utbedring, oppgradering og midlertidige vegtiltak, sikkerhetskostnader
som følge av bruk av vegnettet samt ekstraordinære kostnader som
følge av omlegging av kollektivtransporten. Midlene over Justis-
og beredskapsdepartementets budsjett vil dekke ekstraordinære politikostnader
som følge av bruk av vegnettet. Midlene over Kulturdepartementets
budsjett vil gå til oppbygging og gjennomføring av et frivillighetsprogram
i forbindelse med mesterskapet. Det vil ikke være aktuelt å utbetale
midler eller inngå kontrakter i 2014, men først nærmere tidspunktet
for arrangementet, anslagsvis i 2016 og 2017.
Det foreslås at Kulturdepartementet kan inngå avtale
med arrangør av sykkel-VM i Bergen i 2017 om at staten forplikter
seg til å dekke utgifter til veg-, politi/sikkerhets- og kollektivtiltak
og frivillighetsprogram på inntil 30 mill. kroner. Det legges opp
til følgende fordeling:
Samferdselsdepartementet, inntil | 26 mill. kroner |
Justis- og beredskapsdepartementet, inntil | 3 mill. kroner |
Kulturdepartementet, inntil | 1 mill. kroner |
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak IV under kapittel
8 komiteens tilråding.
Lønnsjustering for høyesterettsdommere fastsettes
av Stortinget. Med virkning fra 1. oktober 2013 ble lønnen til Høyesteretts
medlemmer regulert, jf. Innst. 117 S (2013–2014) Innstilling fra
Stortingets presidentskap om regulering av lønnen for Høyesteretts
medlemmer. Virkningen for perioden 1. oktober 2013 til 31. desember
2014 utgjør 1,7 mill. kroner, som det ikke er tatt høyde for i saldert
budsjett 2014. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 61 post 1 med
1,7 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Gjennom kongelig resolusjon av 15. juni 2012
er Justis- og beredskapsdepartementet tildelt rollen som fast lederdepartement
i sivile kriser med mindre annet er bestemt. For å ivareta denne
rollen må justis- og beredskapsministeren kunne delta på graderte
videokonferanser med statsministeren og forsvarsministeren. Statsministerens
kontor benytter Forsvarets system for gradert videokonferanse. Det
foreslås å øke bevilgningen under kap. 400 post 1 med 4 mill. kroner
for at Justis- og beredskapsdepartementet skal kunne ta i bruk dette
systemet.
Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 400
post 1 med 0,2 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap.
400 post 71. Det vises til nærmere omtale av forslaget under kap.
400 post 71.
Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 400
post 1 med 0,9 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap.
400 post 71. Det vises til nærmere omtale av forslaget under kap.
400 post 71.
Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 400
post 1 med 0,1 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap.
400 post 71. Det vises til nærmere omtale av forslaget under kap.
400 post 71.
Deler av bevilgningen i saldert budsjett 2014
på kap. 440 post 1 er avsatt til arbeid med IKT/Merverdiprogrammet
i politiet. Deler av utgiftene til departementets oppfølging av
Merverdiprogrammet og utvikling av IKT-styring i politiet er av
en karakter som tilsier at de bør bevilges under kap. 400 post 1.
Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 440
post 1 med 2 mill. kroner i 2014 mot en tilsvarende økning av bevilgningen
under kap. 400 post 1, til å dekke utgifter til ekstern konsulentbistand
i forbindelse med gjennomføring av det videre arbeidet med IKT/Merverdiprogrammet.
Deler av bevilgningen i saldert budsjett 2014
på kap. 440 post 1 er avsatt til ekstern bistand til oppfølging
av videre arbeid med nytt beredskapssenter for politiet. Utgiftenes
karakter tilsier at de bør bevilges på kap. 400 post 1. Det foreslås
på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 440 post 1 med
0,6 mill. kroner i 2014 mot tilsvarende økning av bevilgningen på
kap. 400 post 1.
Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 400
post 1 med 0,5 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen
under kap. 400 post 71. Det vises til nærmere omtale av forslaget
under kap. 400 post 71.
Justis- og beredskapsdepartementets avgjørelsesmyndighet
i enkeltsaker etter lov om overføring av domfelte (til soning i
hjemlandet) er overført til Kriminalomsorgsdirektoratet med virkning
fra 1. januar 2014. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen
under kap. 400 post 1 med 2 mill. kroner mot en tilsvarende økning
av bevilgningen under kap. 430 post 1.
Utgiftene til nytt lønns- og personalsystem
for departementene har blitt noe høyere enn forutsatt. På bakgrunn
av dette foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 400 post 1
med 0,3 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen under
Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 510 Departementenes
sikkerhets- og serviceorganisasjon, post 1 Driftsutgifter, jf. nærmere
omtale under kap. 510 post 1.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap.
400 post 1 med 2,7 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 400
post 50 med 0,8 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen
under kap. 400 post 23. Bevilgningsendringen gjelder gjennomføring
av et forskningsprosjekt om radikaliseringsprosesser og motivasjonsfaktorer
knyttet til ekstrem islamisme.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 400
post 50 med 0,8 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen
under kap. 400 post 23.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at trusselen fra høyreekstreme har vært undervurdert i Norge
i lengre tid, og at rasisme og høyreekstremisme er i framgang i
hele Europa. Dette medlem mener det er behov for mer
forskning og kunnskap som kan bistå samfunnet i kampen mot rasisme
og høyreekstremisme, og foreslår å sette av 3 mill. kroner til formålet,
en økning på 3 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til
revidert nasjonalbudsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
400 | | Justis- og beredskapsdepartementet | |
| 50 | Norges forskningsråd,
forhøyes med | 2 200 000 |
| | fra kr 22 070 000 til
kr 24 270 000» | |
Justis- og beredskapsdepartementet gir bidrag
til EUs Fellesprogram for vern av barn som benytter Internett og
annen kommunikasjonsteknologi (Sikrere Internett). Bidraget dekkes
av bevilgningen under kap. 400 post 1.
Bidraget er å anse som et tilskudd, og bør derfor bevilges
på en tilskuddspost. Det foreslås å redusere bevilgningen under
kap. 400 post 1 med 0,2 mill. kroner mot en tilsvarende økning under
kap. 400 post 71.
Justis- og beredskapsdepartementet gir bidrag
til EUs Daphne-program, som skal utvikle, etablere og støtte tiltak
i samfunnet for å forebygge og bekjempe vold mot barn, ungdom og
kvinner. Bidraget dekkes over bevilgningene på kap. 400 post 1 og
kap. 440 post 1.
Bidraget er å anse som et tilskudd, og bør derfor bevilges
på en tilskuddspost. Det foreslås å redusere bevilgningen på kap.
400 post 1 med 0,9 mill. kroner og bevilgningen på kap. 440 post
1 med 0,1 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen
på kap. 400 post 71.
Justis- og beredskapsdepartementet gir bidrag
til drift av Østersjørådets arbeidsgruppe mot menneskehandel. Bidraget
dekkes av bevilgningen under kap. 400 post 1 og kap. 440 post 1.
Bidraget er å anse som et tilskudd, og bør derfor bevilges
på en tilskuddspost. Det foreslås å redusere bevilgningen på kap.
400 post 1 med 0,1 mill. kroner og bevilgningen på kap. 440 post
1 med 0,2 mill. kroner, mot en tilsvarende økning under kap. 400
post 71.
Det nordiske juristmøtet avholdes hvert tredje
år i ett av de nordiske lands hovedsteder. Det ble avholdt første
gang i 1872 og har vært et nordisk møtepunkt for jurister. Det er
vanlig at tiltaket støttes av arrangørlandet uten støtte fra de
andre nordiske landene. Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet
støtter Det nordiske juristmøtet i 2014 med 0,5 mill. kroner.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å redusere
bevilgningen under kap. 400 post 1 med 0,5 mill. kroner mot tilsvarende
økning under kap. 400 post 71.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 2,0 mill.
kroner på kap. 400 post 71.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Lønnen for dommere i tingrettene og lagmannsrettene
er regulert i et eget system og fastsettes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Med virkning fra 1. oktober 2013 ble lønnen for dommere i tingrettene
og lagmannsrettene økt. Virkningen for perioden 1. oktober 2013
til 31. desember 2014 utgjør 33,5 mill. kroner. Det er ikke tatt
høyde for disse utgiftene i saldert budsjett 2014. På bakgrunn av ovennevnte
foreslås det å øke bevilgningen under kap. 410 post 1 med 33,5 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at rettssikkerhetsgrunner taler for at forklaringer avgitt under
hovedforhandlingen i straffesaker bør sikres for ettertiden.
På dette grunnlag fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen om snarest å igangsette
et arbeid med raskt å få på plass lyd- og bildeopptak i domstolene.
Forprosjektet må kartlegge investeringsbehov. Basert på tidligere
grundig forarbeid fra Domstoladministrasjonen forventes det at forprosjektet
kan gjennomføres uten økt budsjettramme.»
En del innsatte ved Ila fengsel og forvaringsanstalt
har særlige behov på grunn av sin psykiske helse. Det er behov for
ekstra bemanning for å kunne tilrettelegge aktiviteter ut fra den
enkelte innsattes individuelle behov og situasjon. På denne bakgrunn
foreslås det å øke bevilgningen under kap. 430 post 1 med 5 mill.
kroner.
Justis- og beredskapsdepartementets avgjørelsesmyndighet
i enkeltsaker etter lov om overføring av domfelte (til soning i
hjemlandet) er overført Kriminalomsorgsdirektoratet med virkning
fra 1. januar 2014. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen
under kap. 430 post 1 med 2 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon
av bevilgningen under kap. 400 post 1.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap.
430 post 1 med 7,0 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til behovet for at regjeringen følger opp prioriteringene gitt i
Kriminalomsorgsdirektoratets kapasitetsplan av 2013. Særlig pekes
det på viktigheten av raskt å få bygd nytt fengsel i Agder, Ålesundområdet og
Nordland. Dette medlem ber regjeringen om snarest
å starte forprosjekteringen, slik at man kan ha byggestart i 2015
for ett eller flere av disse fengslene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår
å øke bevilgningen til Vardeteateret med 700 000 kroner for å sikre
videre drift.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
430 | | Kriminalomsorgsdirektoratet | |
| 70 | Tilskudd, forhøyes med | 700 000 |
| | fra kr 20 464 000 til
kr 21 164 000» | |
Regjeringen ønsker en mer effektiv saksbehandling
og vil forsterke innsatsen for soningsoverføring og retur av personer
uten lovlig opphold og kriminelle.
Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014) ble det gitt en bevilgningsøkning på 150 mill. kroner
til politiets ID-arbeid og for å øke måltallet for uttransporteringer
i 2014. Måltallet ble økt med 1 800, fra 4 900 som lagt til grunn
i Gul bok 2014 til 6 700 uttransporteringer.
Oppdaterte prognoser for inneværende år tilsier at
det er mulig å øke antall uttransporteringer av bort- og utviste
ytterligere. Erfaringsmessig gjelder over halvparten av sakene i
denne kategorien utlendinger som er anmeldt eller straffet for kriminalitet
i Norge. Det legges opp til å øke måltallet for antall tvangsreturer
med ytterligere 400 personer i 2014, fra 6 700 til 7 100. Regjeringen
forslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen til politiet med til
sammen 17,5 mill. kroner, fordelt med 5 mill. kroner på kap. 440
post 1 og 12,5 mill. kroner på kap. 440 post 21.
I 2009 ble det etablert et samarbeidsprosjekt
mellom Oslo politidistrikt, Politiets utlendingsenhet og Utlendingsdirektoratet
for å følge opp utlendinger som pågripes i tilknytning til det åpne
rusmiljøet i Oslo. Formålet er å forebygge at asylinstituttet utnyttes
til å begå kriminalitet, skape trygghet for publikum ved tilstedeværelse
av synlig politi og å forebygge og iretteføre narkotikakriminalitet.
Målet er hurtig pådømmelse og uttransportering av utlendinger som
kommer til Norge for å drive narkotikakriminalitet.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til
det operative arbeidet på dette området i Oslo politidistrikt med
10 mill. kroner.
Statens innkrevingssentral (SI) utfører elektronisk
fakturabehandling for politietaten. Antall elektroniske fakturaer
har økt vesentlig de siste årene, og ressursbehovet hos SI er som
følge av dette redusert. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen
under Finansdepartementets kap. 1634 Statens innkrevingssentral,
post 1 Driftsutgifter reduseres med 1 mill. kroner mot at bevilgningen
under kap. 440 post 1 økes tilsvarende, jf. omtale under kap. 1634
post 1.
Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014) ble bevilgningen på kap. 440 post 1 økt med 100 mill.
kroner for å frigjøre politiårsverk ved at sivile overtar oppgaver
fra politiutdannede. 10 mill. kroner var til å la spesialutdannet
helsepersonell overta transport av psykisk syke mellom ulike helseinstitusjoner.
Spesialutdannet helsepersonell har gjennom et prøveprosjekt overtatt
oppgaven med transport av psykisk syke mellom ulike helseinstitusjoner
i Hordaland politidistrikt. Erfaringene fra dette prosjektet er
gode, og regjeringen vil derfor utvide ordningen til også å gjelde
andre utvalgte politidistrikt.
Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 440
post 1 med 10 mill. kroner mot tilsvarende økning under Helse- og
omsorgsdepartementets kap. 732 Regionale helseforetak, post 70 Særskilte
tilskudd, jf. omtale under kap. 732 post 70. Helse- og omsorgsdepartementet
vil disponere midlene i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet.
Det foreslås å redusere bevilgningen på kap.
440 post 1 med 2 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen
på kap. 400 post 1. Det vises til nærmere omtale av forslaget under
kap. 400 post 1.
Det foreslås å redusere bevilgningen på kap.
440 post 1 med 0,6 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen
på kap. 400 post 1. Det vises til nærmere omtale av forslaget under
kap. 400 post 1.
Det foreslås å redusere bevilgningen på kap.
440 post 1 med 0,1 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen
på kap. 400 post 71. Det vises til nærmere omtale av forslaget under
kap. 400 post 71.
Det foreslås å redusere bevilgningen på kap.
440 post 1 med 0,2 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen
på kap. 400 post 71. Det vises til nærmere omtale av forslaget under
kap. 400 post 71.
Fra 1. april 2014 overtok politiet enkelte oppgaver
fra Utlendingsdirektoratet knyttet til ankomstsamtaler med nyankomne
asylsøkere. Det foreslås på bakgrunn av dette at bevilgningen på
kap. 440 post 1 økes med 2,2 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon
av bevilgningen under kap. 490 post 22.
Justis- og beredskapsdepartementet har fullmakt til
å kunne overskride bevilgningen under kap. 440 post 1 mot tilsvarende
merinntekter under kap. 3440 post 3. Det foreslås å øke bevilgningen
under kap. 440 post 1 med 10 mill. kroner mot en tilsvarende økning
av inntektene under kap. 3440 post 3.
Justis- og beredskapsdepartementet har fullmakt til
å kunne overskride bevilgningen under kap. 440 post 1 mot tilsvarende
merinntekter under kap. 3440 post 5. Det foreslås å redusere bevilgningen
under kap. 440 post 1 med 0,3 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon
under kap. 3440 post 5.
Det vises til omtale under kap. 440 post 72
om endringer i forutsetningene for planlagt ikrafttredelse av datalagringsreglene
1. juli 2014, som følge av at EU-domstolen har kjent Datalagringsdirektivet
ugyldig.
Det er i saldert budsjett 2014 bevilget 6,5
mill. kroner til politiets mottak av data. Innenfor denne bevilgningen
er det pådratt utgifter på 1 mill. kroner. Bevilgningen foreslås
redusert med resterende beløp (5,5 mill. kroner).
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 440
post 1 med 9,5 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet understreker
at det enkelte politidistrikt ikke skal forskuttere en fremtidig
politireform ved å endre lovbestemte strukturer. Dette medlem understreker
at såkalt samlokalisering av lensmannskontor, som i realiteten innebærer
nedleggelse, ikke kan gjennomføres uten at det har vært gjennomført
politiske prosesser. Dette medlem forutsetter at
regjeringen følger opp at slike endringer ikke gjennomføres uten
politisk forankring.
Dette medlem viser til behovet
for styrking av politiets IKT-systemer, for å sikre rask fremdrift for
iverksettelse av ny straffelov.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen pålegge Politidirektoratet
å omdisponere 2,5 mill. kroner i 2014, ved intern effektivisering.
Effektiviseringstiltakene skal gjelde i PODs egen organisasjon,
og ikke gjennomføres på politidistriktsnivå. Pengene skal omdisponeres
til styrking av politiets IKT-systemer, for å sikre rask fremdrift
for iverksettelse av ny straffelov.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknader under kap. 167 om å ta imot opp til 5 000 syriske
flyktninger, og foreslår å øke bevilgningen med 7,2 mill. kroner
i forhold til regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
440 | | Politidirektoratet –
politi- og lensmannsetaten | |
| 1 | Driftsutgifter,
forhøyes med | 16 800 000 |
| | fra kr 12 810 475 000 til
kr 12 827 275 000» | |
Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 440 post
21 med 12,5 mill. kroner for å øke antall tvangsmessige uttransporteringer
med 400 i 2014. Det vises til nærmere omtale av forslaget om å øke
antall uttransporteringer under kap. 440 post 1.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Bevilgningen på post 22 gjelder utgifter til
søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag. På bakgrunn
av særskilte utgifter til en dykkerulykke i Nordland i 2014, regnskapstall
de siste årene og forventede søk resten av året, foreslås det å
øke bevilgningen under kap. 440 post 22 med 6,6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
I saldert budsjett 2014 er det bevilget til
sammen 116,5 mill. kroner til gjennomføring av datalagringsdirektivet
i norsk rett, fordelt med 110 mill. kroner til etablering av lagringssystemer
hos ekomtilbyderne under kap. 440 post 72 og 6,5 mill. kroner til
politiets mottak av data under kap. 440 post 1. I Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014) la regjeringen opp til ikrafttredelse av datalagringsreglene
fra 1. juli 2014 og fremmet bevilgningsforslag i tråd med dette.
Stortinget sluttet seg til forslaget. 8. april 2014 ble datalagringsdirektivet
kjent ugyldig av EU-domstolen. Regjeringen går nå grundig gjennom
EU-domstolens kjennelse og vurderer om det er behov for å gjøre
endringer i de nasjonale reglene for datalagring fra april 2011, jf.
Innst. 275 L (2010–2011). Regjeringen vil følgelig ikke fremme forslag
om kostnadsfordelingsmodell for Stortinget i vårsesjonen 2014, slik
det tidligere var lagt opp til. Datalagringsreglene vil heller ikke tre
i kraft fra 1. juli 2014. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget
om saken på egnet måte.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å redusere
bevilgningen under kap. 440 post 72 med 110 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Bevilgningen gjelder inntekter fra salg av utrangerte
transportmidler og utstyr samt inntekter fra Politiets Fellestjenesters
(tidligere Politiets data- og materielltjeneste (PDMT)) nettbutikk.
På bakgrunn av regnskapstall for de siste årene og forventet utvikling
foreslås det å øke bevilgningen under kap. 3440 post 3 med 10 mill.
kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 440
post 1.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Bevilgningen gjelder inntekter fra politiets
personalbarnehage. På bakgrunn av regnskapstall de siste årene og
forventet utvikling foreslås det å redusere bevilgningen under kap.
3440 post 5 med 0,3 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av
bevilgningen under kap. 440 post 1.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Bevilgningen gjelder gebyr i forbindelse med søknad
om statsborgerskap, familieinnvandring og arbeids-, bosettings-
og utdanningstillatelser. På bakgrunn av noe færre gebyrpliktige
utlendingssaker i 2014 enn hva som er lagt til grunn i saldert budsjett 2014,
foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 3440 post 6 med
6,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen under
kap. 490 post 1.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
EUs samordningsmekanisme for sivil krisehåndtering
og beredskap er EUs hovedverktøy for sivil katastrofeinnsats og
for annet samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid. Norge har deltatt
i samordningsmekanismen siden 2002. Et revidert lovgrunnlag for
EUs samordningsmekanisme ble formelt vedtatt i EU 17. desember 2013,
og trådte i kraft 1. januar 2014. Det nye grunnlaget gjelder for
perioden 2014 til 2020. Fortsatt deltakelse i samordningsmekanismen
medfører økt kontingent som følge av at samordningsmekanismens innhold
er utvidet i forbindelse med fornyelse av rettsakten. Norges kontingent ved
deltagelse økes fra om lag 3,5 mill. kroner til anslagsvis 9 mill.
kroner i året. Dette innebærer et merbehov i 2014 på 5,5 mill. kroner
sammenlignet med saldert budsjett 2014.
Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 451
post 1 med 5,5 mill. kroner til økt kontingent for EUs samordningsmekanisme.
For å dekke deler av merbehovet i 2014 til prosjektet
for redningshelikopteranskaffelsen foreslås det å redusere bevilgningen
under kap. 451 post 1 med 3 mill. kroner. Det vises til nærmere
omtale under kap. 454 post 1.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap.
451 post 1 med 2,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
administrerer helikopterberedskapen for skogbrann i Norge. Bevilgningen
gjelder blant annet ordningens variable kostnader, slik som flytimer. Brannene
i Lærdal, Flatanger og Frøya vinteren 2014 har medført merutgifter
på 2,4 mill. kroner som følge av mer omfattende bruk av skogbrannhelikopter
enn forventet.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke
bevilgningen på kap. 451 post 21 med 2,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
På grunn av høy aktivitet til oppfølging av
inngått kontrakt med AgustaWestland om anskaffelse av nye redningshelikoptre
er det behov for å øke bevilgningen til prosjektorganisasjonen for
anskaffelsen. Bevilgningen er foreslått å dekke utgifter til kjøp
av nødvendig bistand i prosjektet. Dette vil legge til rette for
god oppfølging av den inngåtte kontrakten. På denne bakgrunn foreslås
det å øke bevilgningen under kap. 454 post 1 med 11,8 mill. kroner.
For å dekke deler av bevilgningsøkningen på kap.
454 post 1 foreslås det å redusere bevilgningene under kap. 451
post 1, kap. 455 post 45 og kap. 456 post 1 med henholdsvis 3 mill.
kroner, 0,8 mill. kroner og 1 mill. kroner, til sammen 4,8 mill.
kroner.
Bevilgningen på kap. 454 post 1 gjelder blant
annet vedlikeholdstiltak for dagens Sea King-redningshelikopterflåte,
som skal sikre forsvarlig drift og god beredskap fram til de nye
redningshelikoptrene er innfaset. Utgiftene til vedlikeholdsprogrammet
i 2014 forventes å bli 23,8 mill. kroner lavere enn det som er bevilget
i saldert budsjett 2014, og bevilgningen foreslås redusert tilsvarende.
Samlet foreslås det å redusere bevilgningen
på kap. 454 post 1 med 12,0 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
I oppfølgingen av kontrakten med AgustaWestland
om kjøp av nye redningshelikoptre er det behov for utløsning av
opsjon for kjøp av et mer robust eksternt kamerasystem enn det som
er standardutstyr for helikoptrene. Systemet er bedre egnet for
norsk klima, og vil bedre sikkerheten for mannskapet i de nye helikoptrene.
De samlede investeringsutgiftene for det nye utstyret er om lag
10 mill. kroner, hvorav 1,6 mill. kroner vil påløpe i 2014. På bakgrunn
av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 454 post
45 med 1,6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
For å dekke deler av merbehovet i 2014 til prosjektet
for redningshelikopteranskaffelsen foreslås det å redusere bevilgningen
på kap. 455 post 45 med 0,8 mill. kroner. Det vises til nærmere
omtale under kap. 454 post 1.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på kap. 455
post 71 med 2,5 mill. kroner til dykkeropplæring til frivillige
som deltar i redningsdykkerberedskap, og som må ha redningsdykkersertifisering.
Midlene vil fordeles gjennom den ordinære tilskuddsordningen for
frivillige i redningstjenesten. Det er knyttet usikkerhet til når
tilskuddene til dykkeropplæringen kan bli gitt. Det er en forutsetning
at opplæringen blir utført av en opplæringsinstitusjon som tilfredsstiller regelverkets
krav til denne type sikkerhetsopplæring. Bevilgningen på kap. 455
post 71 foreslås økt i tråd med dette med 2,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Utrullingen av Nødnett pågår, og prosjektet
vil gjennomføres innenfor de rammer Stortinget har fastsatt. Målsettingen
er at nettet skal være bygd ut i hele landet innen utgangen av 2015.
Bevilgningen til drift av Nødnett foreslås økt som følge av flytting
av investeringsmilepæler og en forventet økning av engangsutbetalinger
til eiere av basestasjoner.
Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 456 post
1 med 14,2 mill. kroner.
For å dekke deler av merbehovet i 2014 knyttet til
prosjektet for redningshelikopteranskaffelsen foreslås det å redusere
bevilgningen på kap. 456 post 1 med 1 mill. kroner. Det vises til
nærmere omtale under kap. 454 post 1.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 456
post 1 med 13,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Utrullingen av Nødnett pågår, og prosjektet
vil gjennomføres innenfor de rammer Stortinget har fastsatt. Målsettingen
er at nettet skal være bygd ut i hele landet innen utgangen av 2015.
Etter at saldert budsjett 2014 ble lagt fram, har Justis- og beredskapsdepartementet
foretatt en ny gjennomgang av bevilgningsbehovet for prosjektet
i 2014. Gjennomgangen viser at disponibel bevilgning på posten er
for lav til å dekke det som anslås som utbetalingsbehovet i 2014.
Framdriften i prosjektet er uendret og forslaget til bevilgningsendring
er i tråd med den fastlagte styringsrammen for prosjektet. På bakgrunn
av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 456 post
45 med 247,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Oppdaterte prognoser viser at det er forventet høyere
inntekter fra brukerne i første utbyggingsområde for Nødnett enn
tidligere antatt. Prognosen for inntekter fra brukerne i utbyggingsområde
2 er imidlertid nedjustert, da disse nå er forventet å ta i bruk nettet
noe senere enn planlagt. Betaling for driftstjenester fra 110-sentralene
(kommunene) foreslås nedjustert etter beslutning om nedleggelse
av noen 110-sentraler. På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å redusere
bevilgningen under kap. 3456 post 1 med 18,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Leverandøren bygger ut trinn 2 av Nødnett i
flere faser parallelt. Dette har konsekvenser for engangskostnadene
som Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) betaler eiere av basestasjoner,
og som DNK løpende får refundert fra leverandør.
Utbetalingene til eiere av basestasjoner vil
øke sammenlignet med prognosen som lå til grunn i saldert budsjett
2014. Dette medfører at de forventede refusjonene direktoratet løpende
får fra leverandør også øker. På bakgrunn av ovennevnte foreslås
det å øke bevilgningen på kap. 3456 post 2 med 47,9 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
DNK legger ut for utgifter for brukerne av Nødnett,
som deretter refunderes av brukerne på kap. 3456 post 3. Oppdaterte
prognoser tilsier økte refusjonsinntekter på posten i 2014. Det
foreslår å øke bevilgningen på kap. 3456 post 3 med 14,1 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Det vil påløpe betydelige merutgifter til pågående
etterforskning av en sak med mistanke om grov korrupsjon. Saken
vil kreve en intensiv etterforskningsinnsats som foreløpig er estimert
til en varighet på ni måneder i 2014.
De ekstraordinære merutgiftene omfatter overtid, reiseutgifter,
pressevakt mv. for personell i Spesialenheten for politisaker samt
lønn til avgitt personell fra Kripos, Økokrim og politidistriktene.
Det totale bevilgningsbehovet for utgifter påløpt fra
mars og ut resten av året er anslått til 17,8 mill. kroner. Dette
fordeler seg med 5 mill. kroner til overtid, reiseutgifter, pressevakt,
materiell mv. for ansatte i Spesialenheten for politisaker, 6,3
mill. kroner til overtid og reise for avgitt personell fra Kripos,
Økokrim og politiet og 6,5 mill. kroner til delvis kompensasjon
for grunnlønn til avgitt personell fra Kripos, Økokrim og politidistriktene.
For å sikre uavhengighet har Spesialenheten midlertidig
overtatt arbeidsgiveransvaret for alle personene som politiet avgir
til etterforskning mens dette arbeidet pågår. De ordinære lønnsutgiftene
til avgitt personell utover den foreslåtte bevilgningsøkningen dekkes
innenfor politiets budsjett.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke
bevilgningen under kap. 460 post 1 med 17,8 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Bevilgningen på posten gjelder utgifter til sakkyndige
og meddommere m.m. i saker der det er gitt fri sakførsel.
På bakgrunn av regnskapstallene for 2013 og
forventet behov for resten av 2014 foreslås det å øke bevilgningen
under kap. 470 post 1 med 4,0 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Bevilgningen på posten gjelder utgifter til
advokat m.m. i saker hvor det helt eller delvis er innvilget fri
sakførsel etter reglene i loven om fri rettshjelp.
For å øke saksbehandlingskapasiteten og redusere
de høye restansene i fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker
foreslås det å tilsette syv nemndledere i fem måneders engasjement
i 2014. Utgifter til nemndlederstillinger bevilges på kap. 853 Fylkesnemndene
for barnevern og sosiale saker, post 1 Driftsutgifter på Barne-
og likestillingsdepartementets budsjett. Bevilgningen på kap. 853
post 1 foreslås økt med 5,0 mill. kroner, jf. omtale under kap. 853
post 1 under Barne- og likestillingsdepartementet. Flere nemndlederstillinger
vil medføre tilsvarende økning i utgiftene til fri sakførsel på
kap. 470 post 70.
I tråd med dette foreslås det å øke bevilgningen på
kap. 470 post 70 med 5,0 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Bevilgningen på posten gjelder utgifter som
følge av at staten er erstatningsansvarlig etter de alminnelige
erstatningsregler eller har inngått forlik uten å erkjenne ansvar.
Unntatt er utbetalinger som følge av statens ansvar i kontraktsforhold
og ansvar i forbindelse med statens forretningsdrift. Bevilgningen
på posten er regelstyrt.
Etter et opprydningsarbeid i posteringene på
kap. 471 post 71 og 72, er det forventet at enkelte posteringer
som tidligere har vært ført under post 72, fra og med 2014 vil føres
under post 71. Dette tilsier en økning i bevilgningsbehovet på kap.
471 post 71. Samtidig forventes det at utbetalingsbehovet i 2014 vil
være mer i tråd med forbruket på posten i 2012 og 2013, noe som
tilsier en reduksjon i bevilgningen sammenlignet med saldert budsjett
2014. Samlet forventes det at utbetalingsbehovet i 2014 på kap.
471 post 71 vil være 45 mill. kroner lavere enn bevilgningen i saldert
budsjett 2014.
På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen
på posten med 45,0 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
I saldert budsjett 2014 er det bevilget 14,4
mill. kroner til installasjon av styrings- og sikkerhetssystem (HUMS)
i Sysselmannens nye helikoptre. Et noe enklere HUMS-system enn opprinnelig
forutsatt er nå installert. Dette innebærer at utgiftene til HUMS ble
3,4 mill. kroner lavere enn forslaget som lå til grunn for saldert
budsjett 2014.
Sysselmannen har fra 2014 inngått kontrakt om leie
av nytt tjenestefartøy. Leveransen av det nye fartøyet er blitt
noe forsinket og det vil bli satt inn et erstatningsfartøy fra seilingssesongens
oppstart medio mai til det nye fartøyet blir levert omkring månedsskiftet
august/september. Forsinkelsen innebærer at bevilgningsbehovet på
posten reduseres med 3,5 mill. kroner.
Bevilgningen på posten foreslås samtidig økt med
1,2 mill. kroner til anskaffelse av digitalt mobilsamband i sysselmannens
helikoptre.
Videre foreslås det å øke bevilgningen på posten med
0,5 mill. kroner til økte husleie- og driftsutgifter for statens
bygninger på Bjørnøya og Hopen, mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen
på kap. 283 Meteorologiformål, post 50 Meteorologisk institutt under
Kunnskapsdepartementet, jf. omtale under kap. 283 post 50.
Samlet foreslås det å redusere bevilgningen
på kap. 480 post 50 med 5,2 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet
fra Senterpartiet, fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
480 | | Svalbardbudsjettet | |
| 50 | Tilskudd, nedsettes med | 5 072 000 |
| | fra kr 322 780 000 til
kr 317 708 000» | |
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til sine merknader om finansiering av barnehager på statsbudsjettets kap.
571 post 60 og om å øke bevilgningen til barnehager på Svalbard
med 88 000 kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende
en reduksjon på 5 072 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt
budsjett.
Komiteens medlem fra Senterpartiet slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader om finansiering av barnehager på statsbudsjettets
kap. 571 post 60 om å øke statens finansiering av barnehagene og foreslår
å øke bevilgningen på under kap. 480 post 50 med 88 000 kroner i
forhold til regjeringens opprinnelige forslag til revidert nasjonalbudsjett.
I saldert budsjett 2014 er det lagt til grunn
en prognose på 14 000 asylankomster i 2014, og at Utlendingsdirektoratet
(UDI) skal behandle 12 000 asylsaker i 2014. Prognosen for antall
asylankomster til Norge nå er redusert fra 14 000 til 11 000. På
denne bakgrunn legges det opp til at UDI skal behandle færre saker
enn opprinnelig lagt til grunn. Det foreslås å redusere bevilgningen
på kap. 490 post 1 med 15 mill. kroner.
På bakgrunn av reduserte gebyrinntekter over kap.
440 Politidirektoratet, post 6 Gebyr – utlendingssaker og en noe
lavere saksinngang av oppholdssaker enn forventet, foreslås det
å redusere bevilgningen på kap. 490 post 1 med 6,5 mill. kroner.
Samlet foreslås det å redusere bevilgningen
under kap. 490 post 1 med 21,5 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
påpeker at den siste tids asylankomster til Norge viser relativt
kraftige svingninger på kort tid, og at det er stor usikkerhet om
utviklingen fremover. Flertallet viser til at konsekvensene
for UDI, som behandler sakene i førsteinstans, er sterkere og mer
umiddelbare enn senere i asylkjeden. Flertallet foreslår
derfor å styrke kapasiteten til å håndtere raske skifter i innkomne
asylsaker i UDI gjennom å omdisponere 6,5 mill. kroner fra Utlendingsnemnda
(kap. 491 post 1). Flertallet viser til at dette
betyr at bevilgningen økes med 6,5 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en reduksjon på 15,0 mill. kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
490 | | Utlendingsdirektoratet | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med | 15 000 000 |
| | fra kr 839 794 000 til
kr 824 794 000» | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
gå imot regjeringens forslag om kutt i driftsbudsjettet til UDI
på 15 mill. kroner. Regjeringen argumenterer med at prognosen for
asylankomster har gått ned. Dette medlem viser til
at saksbehandlingstidene hos UDI fortsatt er for lange, og mener
derfor at midlene bør brukes til å få saksbehandlingstidene ned.
Sakene som utlendingsmyndighetene behandler er av stor betydning
for den enkelte, og det er viktig at sakene blir avgjort så raskt
som mulig. Dette medlem viser til at regjeringen,
i samarbeid med støttepartiene Kristelig Folkeparti og Venstre,
har foreslått en engangsløsning for enkelte av de lengeværende asylbarna.
I høringsbrevet framgår det at utlendingsforvaltningen ikke på eget
initiativ vil gjenoppta saker hvor det foreligger endelig vedtak.
Asylsøkere med endelig avslag har ikke rett på fri rettshjelp. Den
foreslåtte regelverksendringen er komplisert og vil oppleves som
krevende for mange familier som omfattes av bestemmelsen. Mange vil
derfor trenge veiledning. Dette medlem mener derfor
det må bevilges midler til gratis rettshjelp for disse familiene
slik at de får en reell mulighet til å få prøvd sin sak. I 2006
fikk NOAS midler øremerket et rettshjelpsprosjekt for afghanske
asylsøkere etter initiativ fra regjeringen fordi man skulle foreta
en ny gjennomgang av sakene til mange afghanske asylsøkere. Mange
barnefamilier henvender seg allerede til NOAS for bistand og informasjon.
Etter at regjeringen avsluttet NOAS sitt besøksprogram i mottak
i vinter, er NOAS i en situasjon med sterkt redusert kapasitet. Dette
medlem vil derfor at 1 mill. kroner av disse midlene overføres
til NOAS, øremerket rettshjelpsprosjekt for de lengeværende asylbarna.
Dette medlem viser for øvrig
til merknader under kap. 167 om å ta imot opp til 5 000 syriske flyktninger.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
490 | | Utlendingsdirektoratet | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 15 500 000 |
| | fra kr 839 794 000 til
kr 855 294 000» | |
Bevilgningen på posten gjelder statens utgifter
til drift av mottak for asylsøkere og flyktninger. I saldert budsjett
er det lagt til grunn et gjennomsnittlig belegg i mottak på 18 900
beboere, hvorav 380 i mottak for enslige mindreårige asylsøkere
mellom 15 og 18 år. Oppdaterte prognoser viser at det kan ventes
et belegg i mottak på om lag 15 560 beboere, hvorav 330 enslige
mindreårige mellom 15 og 18 år. Nedjusteringen av prognosene for
belegg i mottak har blant annet sammenheng med at prognosen for
antall asylankomster i 2014 er redusert fra 14 000 til 11 000. Isolert
sett tilsier dette et redusert bevilgningsbehov på 334,3 mill. kroner
på posten.
På grunn av en feil i beregningsgrunnlaget er
bevilgningen på kap. 490 post 21 i saldert budsjett 2014 10 mill.
kroner lavere enn daværende prognoser for belegg i mottak tilsa.
Samlet foreslås det derfor at bevilgningen under kap. 490 post 21
reduseres med 324,3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten gjelder UDIs utgifter
til tolking og oversettelse i forbindelse med saksbehandlingen av
asylsaker. På grunn av nedjusterte prognoser for ankomster legges
det til grunn at UDI skal gjennomføre intervjuer knyttet til 1 000
færre asylsaker i 2014 sammenlignet med prognosen som lå til grunn
for saldert budsjett 2014, jf. omtale under kap. 490 post 1. På
denne bakgrunn foreslås det at utgiftene på kap. 490 post 22 reduseres
med 4,8 mill. kroner.
1. april 2014 overtok politiet noen av UDIs
oppgaver knyttet til ankomstsamtaler med asylsøkere. Det foreslås
derfor å redusere bevilgningen på kap. 490 post 22 med 2,2 mill.
kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 440 post 1,
jf. omtale under kap. 440 post 1.
Samlet foreslås det å redusere bevilgningen
på kap. 490 post 22 med 7 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Vertskommunetilskuddet skal dekke kommunenes
utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse
med drift av mottak i kommunen. Oppdaterte prognoser tilsier et
lavere gjennomsnittlig belegg i mottak enn det som ligger til grunn
for saldert budsjett 2014. Den oppdaterte prognosen innebærer isolert
sett at utgiftene til tilskudd til vertskommuner reduseres med 49,2
mill. kroner.
Ved en feil er deler av tilskuddet som skulle
blitt utbetalt til kommunene i desember 2013 blitt utbetalt først
i januar 2014. På grunn av denne forskyvningen er det behov for
å øke bevilgningen på posten med 17,5 mill. kroner. Utgiftene på
posten var i 2013 av samme grunn 17,5 mill. kroner lavere enn anslått.
Samlet foreslås det å redusere bevilgningen
under kap. 490 post 60 med 31,7 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten gjelder utgiftene til
økonomiske ytelser til asylsøkere og flyktninger som bor i mottak.
Oppdaterte prognoser tilsier færre beboere i mottak enn lagt til
grunn i saldert budsjett 2014. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen
på kap. 490 post 70 med 108,7 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknader under kap. 167 om å ta imot opp til 5 000 syriske
flyktninger, og foreslår å øke bevilgningen med 20,3 mill. kroner
i forhold til regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
490 | | Utlendingsdirektoratet | |
| 73 | Beskyttelse til flyktninger utenfor
Norge mv.,
støttetiltak, kan nyttes
under kap. 821 post 60, forhøyes med | 20 300 000 |
| | fra kr 6 977 000 til
kr 27 277 000» | |
Bevilgningen gjelder reiseutgifter for overføringsflyktninger,
familiemedlemmer til personer med beskyttelse og for flyktninger
som vender tilbake til hjemlandet. Reiseutgiftene forventes å bli
høyere sammenlignet med prognosen som lå til grunn for saldert budsjett
2014. Det foreslås derfor å øke bevilgningen under kap. 490 post
75 med 1,8 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemfra
Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under kap.
167 om å ta imot opp til 5 000 syriske flyktninger, og foreslår
å øke bevilgningen med 16,9 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag til revidert nasjonalbudsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
490 | | Utlendingsdirektoratet | |
| 75 | Reiseutgifter for
flyktninger til og fra
utlandet, kan overføres, forhøyes med | 18 690 000 |
| | fra kr 15 497 000 til
kr 34 187 000» | |
Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet kan
i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiell
utviklingshjelp (ODA-godkjente utgifter). Inntektene på kap. 3490
post 3 motsvares av utgifter på kap. 167 post 21 under Utenriksdepartementet,
jf. omtale under kap. 167 post 21. Det foreslås å øke bevilgningen
under kap. 3490 post 3 med 1,7 mill. kroner, jf. omtale under kap.
490 post 75.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknader under kap. 167 om å ta imot opp til 5 000 syriske
flyktninger, og foreslår å øke bevilgningen med 16,7 mill. kroner
i forhold til regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
3490 | | Utlendingsdirektoratet | |
| 3 | Reiseutgifter for flyktninger til og
fra utlandet, ODA-godkjente utgifter, forhøyes med | 18 443 000 |
| | fra kr 17 945 000 til
kr 36 388 000» | |
Noen innenlandske utgifter knyttet til mottak
av asylsøkere og flyktninger kan i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver
godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA-godkjente utgifter).
Inntektene på kap. 3490 post 4 motsvares av utgifter på kap. 167
post 21 under Utenriksdepartementet, jf. omtale under kap. 167 post
21. På bakgrunn av reduserte utgiftsanslag under kap. 490 postene
21, 60 og 70 foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 3490
post 4 med 348,2 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknader under kap. 167 om å ta imot opp til 5 000 syriske
flyktninger, og foreslår å øke bevilgningen med 20,3 mill. kroner
i forhold til regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
3490 | | Utlendingsdirektoratet | |
| 6 | Beskyttelse til flyktninger utenfor
Norge mv.,
ODA-godkjente utgifter, forhøyes med | 20 300 000 |
| | fra kr 6 977 000 til
kr 27 277 000» | |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til sine merknader om å omdisponere 6,5 mill. kroner fra Utlendingsnemnda
til UDI, jf. flertallets merknader til kap. 490 post
1. Flertallet foreslår derfor å redusere bevilgningen
med 6,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
491 | | Utlendingsnemnda | |
| 1 | Driftsutgifter,
kan nyttes under post 21, nedsettes med | 6 500 000 |
| | fra kr 281 637 000 til
kr 275 137 000» | |
I saldert budsjett 2014, II Svalbardbudsjettet,
under Meirinntektsfullmakter er det gitt følgende fullmakt:
«Stortinget samtykkjer i at Justis- og beredskapsdepartementet
i 2014 kan overskride løyvinga under […] 3. kap. 9, post 1 tilsvarende
det inntektsførte beløpet under kap. 3009 post 2.»
Det foreslås å endre fullmakten slik at den
gjelder kap. 3009 post 1, jf. forslag til romertallsvedtak.
I saldert budsjett 2014, II Svalbardbudsjettet,
under Meirinntektsfullmakter er det gitt følgende fullmakt:
«Stortinget samtykkjer i at Finansdepartementet i
2014 kan overskride løyvinga under 1. kap. 22, post 1 tilsvarende
det inntektsførte beløpet under kap. 3022, post 2.»
Det foreslås å endre fullmakten slik at den
gjelder kap. 3022 post 1, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XXII og XXIII under
kapittel 8 Komiteens tilråding.
Bevilgningen på kap. 7 post 1 i Svalbardbudsjettet
gjelder informasjonstiltak, støtte til ulike velferdsformål, støtte
til utredninger og liknende samt mindre uforutsette utgifter. På
bakgrunn av at bevilgningen dekker tilskudd til ulike formål foreslår
regjeringen at post 1 under Svalbardbudsjettets kapittel 7 endrer
benevnelse til post 70 Diverse tilskudd, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XXIV under kapittel
8 Komiteens tilråding.
Fylkesmennene ble lokal vergemålsmyndighet ved
ikraftsettelse av ny vergemålslov 1. juli 2013. Overføringen av
saker og saksansvar fra kommunale overformynderi til fylkesmennene
har i det vesentlige gått etter planen.
Det har imidlertid vært store utfordringer med saksbehandlerverktøyet
til både lokal og sentral vergemålsmyndighet. Fortsatt foreligger
det ingen godkjennelse av IKT-løsningen som skal benyttes i saksbehandlingen.
Dette skyldes at verktøyet blant annet har mangelfull ytelse og
stabilitet. Som en følge av de vedvarende problemene ligger restansene
på et høyt nivå, og fylkesmennene opplever situasjonen som kritisk.
Det pågår et intensivt arbeid i alle ledd for å løse problemene,
og Justis- og beredskapsdepartementet er i tett dialog med leverandøren
av datasystemet.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Arbeidsdepartementet (nåværende Arbeids- og sosialdepartementet)
og Justis- og beredskapsdepartementet nedsatte i april 2013 en arbeidsgruppe
som skulle se på mulighetene for å styrke samarbeidet mellom arbeids-
og velferdsforvaltningen og kriminalomsorgen. På bakgrunn av arbeidsgruppens
rapport gjennomfører departementene tiltak som har til formål å
styrke samhandlingen mellom kriminalomsorgen og arbeids- og velferdsforvaltningen
for å bedre innsattes tilgang til tjenester i regi av arbeids- og
velferdsforvaltningen.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Bevilgningen skal dekke særskilte prosjekter
ved Det kongelige hoff.
Kongefamiliens sikkerhet er et statlig ansvar.
For å ivareta sikkerheten til kongefamilien foreslås det å bevilge
7 mill. kroner på posten til nødvendige sikkerhetstiltak.
Det er behov for å oppgradere stier og veier
i tilslutning til Slottsplassen for å oppnå gode estetiske og praktiske
løsninger. Tiltakene er kostnadsberegnet til 2,5 mill. kroner og
kan utføres i 2014. På kap. 531 Eiendommer til kongelige formål,
post 30 Større rehabiliteringsprosjekter, er det overført en ubrukt
bevilgning på 20,3 mill. kroner fra 2013 til 2014. Det foreslås
å redusere det overførte beløpet på kap. 531 post 30 med 2,5 mill.
kroner, mot en tilsvarende økning av overført beløp på kap. 1 post
51, jf. omtale under kap. 531 post 30 og forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og VI under kapittel
8 Komiteens tilråding.
Som en konsekvens av endret departementsstruktur
fra 1. januar 2014, er det behov for ytterligere bevilgningsendringer
for å justere fordelingen av personalressurser mellom departementene.
Samlet foreslås det å nedjustere bevilgningen
på posten med 0,8 mill. kroner som følge av følgende rammeoverføringer
mellom departementene:
Kap. 500 post 1 nedjusteres
med 2 mill. kroner, mot en tilsvarende økning av kap. 1400 post
1 under Klima- og miljødepartementet.
Kap. 500 post 1 økes med 950 000 kroner,
mot en tilsvarende nedjustering av kap. 900 post 30 under Nærings-
og fiskeridepartementet.
Kap. 500 post 1 økes med 250 000 kroner,
mot en tilsvarende nedjustering av kap. 300 post 1 under Kulturdepartementet.
Regjeringen vil også foreslå tilsvarende bevilgningsendringer
på de berørte postene i statsbudsjettet for 2015. Regjeringen kommer
tilbake til dette i Prop. 1 S (2014–2015).
Kostnadene ved nytt lønns- og personalsystem for
departementene har blitt noe høyere enn forutsatt. På bakgrunn av
dette foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 300 000
kroner mot tilsvarende oppjustering av bevilgningen under kap. 510
Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, post 1 Driftsutgifter,
jf. nærmere omtale under kap. 510 post 1.
Samlet sett foreslås det å redusere bevilgningen på
kap. 500 post 1 med 1,1 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I forbindelse med innføring av nytt lønns- og
personalsystem for departementene har drifts- og vedlikeholdskostnadene
til Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) økt.
Kostnadene ved det nye systemet er høyere enn for det gamle. I tillegg er
utgiftene til vedlikeholdslisenser høyere med det nye systemet.
Det foreslås at merkostnaden fordeles på tjenestebrukerne.
Merutgiftene i 2014 er beregnet til 3,4 mill.
kroner. DSS sine egne merutgifter er på 800 000 kroner. Det foreslås
at restbeløpet på 2,6 mill. kroner dekkes ved rammeoverføring fra
tjenestebrukerne til DSS i henhold til tabell i proposisjonen.
DSS er leverandør av fellestjenester til departementene
og Statsministerens kontor. Regjeringsskiftet høsten 2013 og ny
departementsstruktur medførte merutgifter for DSS. Merutgiftene
er bl.a. knyttet til tekniske endringer i IKT-systemene.
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 3,4
mill. kroner.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 510
post 1 med 6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet legger
til grunn at fylkesmannsembetene effektiviserer sin drift og fremmer
derfor følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
525 | | Fylkesmannsembetene | |
| 1 | Driftsutgifter,
nedsettes med | 30 000 000 |
| | fra kr 1 490 899 000 til
kr 1 460 899 000» | |
I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
2013 ble det gitt startbevilgning til nybygg for NMBU og Veterinærinstituttet
på Ås (Campus Ås), jf. Prop. 149 S (2012–2013) Tilleggsbevilgninger
og omprioriteringer i statsbudsjettet 2013 og Innst. 470 S (2012–2013).
I 2014 bevilget Stortinget 50 mill. kroner over Kunnskapsdepartementets
kap. 260 Universiteter og høyskoler, post 50 Statlige universiteter
og høyskoler til brukerutstyr for nybygg på Campus Ås. Midlene skal
benyttes til innkjøp og videre prosjektering av brukerutstyr, for
både samlokaliseringsbygget for veterinærmiljøene og nytt Senter
for husdyrforsøk. Det foreslås å flytte gjenstående beløp av årets
bevilgning til Statsbygg på Kommunal- og moderniseringsdepartementets
budsjett. Det foreslås derfor å øke kap. 530 post 45 med 33,3 mill.
kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 260 post 50. For å holde framdriften
i byggeprosjektet, vil det være nødvendig å pådra staten forpliktelser
til utstyrsinnkjøp som går utover årets budsjett. Se forslag til
romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og V under kapittel
8 Komiteens tilråding.
Bevilgningen skal dekke rehabilitering av Slottsplassen
og taket på Det kongelige slott. Det er ikke bevilgning på posten
i 2014, men det er overført en ubrukt bevilgning på 20,3 mill. kroner
fra 2013 til 2014.
Styringsrammen for rehabiliteringen av taket
på Det kongelige slott er på 116 mill. kroner. Arbeidet sluttføres
i 2014, og sluttkostnaden vil bli lavere enn tidligere anslått.
Regjeringen vil orientere Stortinget om sluttkostnaden når denne
foreligger. Det foreslås å redusere det overførte beløpet på 20,3
mill. kroner med 2,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning av overført
beløp på kap. 1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen, post 51 Særskilte
prosjekt ved Det kongelige hoff, jf. omtale under kap. 1 post 51
og forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen skal dekke rehabilitering av eiendommer
utenfor husleieordningen. I 2013 bevilget Stortinget 1 mill. kroner
til et nasjonalt minnested etter angrepet på Utøya ved Sørbråten
i Hole kommune, jf. Prop. 9 S (2013–2014) Endringer i statsbudsjettet
2013 under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og
Innst. 76 S (2013–2014). Stortinget vedtok en kostnadsramme for
prosjektet på 13,5 mill. kroner. I 2014 er det behov for 2,5 mill. kroner
for å videreføre arbeidet med blant annet reguleringsplanen. Det
foreslås derfor å øke bevilgningen med 2,5 mill. kroner.
I 2014 er det bevilget 8 mill. kroner til ny
bruforbindelse mellom Bygdø kongsgård og Killingen. I dom avsagt
i desember 2013 i Oslo tingrett ble reguleringsplanen for bruforbindelsen
kjent ugyldig. Staten har anket dommen. Bruforbindelsen vil derfor ikke
kunne etableres i år. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget
med saken når det foreligger rettskraftig dom. Det foreslås på denne
bakgrunn å redusere bevilgningen med 8 mill. kroner.
Samlet foreslås det å redusere bevilgningen
på posten med 5,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Statsbygg har oppdraget med å skaffe til veie midlertidige
erstatningslokaler for de departementer som måtte flytte ut av regjeringskvartalet
etter terrorangrepet 22. juli 2011. Statsbygg har leid lokaler til Justis-
og beredskapsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Kunnskapsdepartementet,
Klima- og miljødepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet
i det private markedet. Videre er det skaffet til veie lokaler til
Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon på flere midlertidige adresser.
Lokalene må tilpasses departementsvirksomhet og sikres i tråd med
faglige råd.
I statsbudsjettet for 2013 ble det bevilget
20 mill. kroner på kap. 2445 Statsbygg, post 24 Driftsresultat til
å dekke kostnader ved flytting av Studentsamskipnaden i Oslo, jf.
Prop. 149 S (2012–2013) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer
i statsbudsjettet 2013 og Innst. 470 S (2012–2013). Midlene ble
ikke brukt i 2013 og er overført til 2014. Statsbygg arbeider med
å finne nye, egnede lokaler til Studentsamskipnaden. Det legges
til grunn at flytting kan skje høsten 2014. Siden flyttekostnadene
er knyttet til erstatningslokaler, bør midlene bevilges over kap.
534 post 1, som ble opprettet i 2014. Det foreslås derfor å øke
bevilgningen under kap. 534 post 1 med 20 mill. kroner mot en tilsvarende
reduksjon av bevilgningen under kap. 2445 post 24, jf. omtale under
kap. 2445 post 24.
Endringene i departementsstrukturen høsten 2013
har medført at noen departementer nå er lokalisert på flere adresser.
Det foreslås endringer for å samle Nærings- og fiskeridepartementet
i større grad i Kongensgate 8, hvor Nærings- og fiskeridepartementet
har sine hovedlokaler. Dette krever leie av ytterligere arealer
og en viss fortetting i kontorlandskapet. I tillegg vil ledige lokaler
i Kongens gate 20, hvor Klima- og miljødepartementet holder til,
utnyttes.
Samlet er kostnadene for å tilpasse lokalene
til Nærings- og fiskeridepartementet anslått til 17,7 mill. kroner.
Av dette utgjør økt husleie 0,7 mill. kroner i 2014. Helårsvirkningen
av husleieøkningen utgjør 1,25 mill. kroner. I tillegg kommer engangskostnader
på 5 mill. kroner til flytting av tekniske installasjoner og 12
mill. kroner til tilpasning, oppussing og møblering mv. av tilleggsarealet.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke
bevilgningen på posten med 17,7 mill. kroner.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med
37,7 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter
ikke endringen i departementsstrukturen, og støtter følgelig heller
ikke regjeringens forslag om å øke bevilgningen til samlokalisering
av departementene. Dette medlem går på denne bakgrunn
imot regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter
ikke endringen i departementsstrukturen, og støtter følgelig heller
ikke regjeringens forslag om å øke bevilgningen til samlokalisering
av departementene med 17,7 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
534 | | Erstatningslokaler for
departementene | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 20 000 000 |
| | fra kr 406 107 000 til
kr 426 107 000» | |
I statsbudsjettet for 2013 ble det bevilget
20 mill. kroner på kap. 2445 Statsbygg, post 24 Driftsresultat til
å dekke kostnader ved flytting av Studentsamskipnaden i Oslo, jf.
Prop. 149 S (2012–2013) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer
i statsbudsjettet 2013 og Innst. 470 S (2012–2013). Flyttekostnadene gjelder
erstatningslokaler, og midlene bør derfor bevilges over kap. 534
Erstatningslokaler for departementene, post 1 Driftsutgifter. Det
foreslås derfor å redusere bevilgningen med 20 mill. kroner og at
kravet til driftsresultat økes tilsvarende, mot en tilsvarende økning
av bevilgningen under kap. 534 post 1, jf. nærmere omtale under
kap. 2445 post 24.
Videre foreslås en ytterligere økning av kravet
til Statsbyggs driftsresultat med 20 mill. kroner.
Samlet foreslås kravet til driftsresultat økt
med 40 mill. kroner til 563,9 mill. kroner i 2014.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at prosjektet om nybygg for nytt fellesdepot for Arkivverket
og Norsk helsearkiv på Tynset er til utredning i regjeringen, og
at eventuelle bevilgninger fra Stortinget i forbindelse med behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett 2014 ikke vil ha betydning for prosjektets
fremdrift fordi det først er når regjeringens behandling er ferdigstilt
at det eventuelt vil være aktuelt å fremme saken for Stortinget.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at forslaget til oppstartbevilgning til nybygg for Arkivverkets
fellesdepot og Norsk helsearkiv på Tynset på 75 mill. kroner fra
den rød-grønne regjeringen ble trukket tilbake i regjeringens tilleggsproposisjon
til budsjettet for 2014. Stortingets flertall ga sin tilslutning
til å trekke ut denne bevilgningen med henvisning til manglende
KS 2-vurdering. KS 2-vurderingen er nå oversendt regjeringen, og
begrunnelsen for utsettelse av bevilgningen foreligger derfor ikke
lenger. Dette medlem ønsker at arbeidet igangsettes
snarest, og ber derfor regjeringen bevilge midler til oppstart av
prosjektet.
Det arbeides for å etablere en sikker teknisk
infrastruktur i regjeringskvartalet. Så langt er det bevilget til
sammen 92,4 mill. kroner til prosjekteringen, jf. Stortingets behandling
av Prop. 149 S (2012–2013) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer
i statsbudsjettet 2013 og Prop. 1 S (2013–2014) for Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet.
Prosjektet inkluderer etablering av et råbygg
for forsyningsstabilitet på kraft, teknisk kjøling og IKT-drift
mv. I tillegg legges det til rette for et sivilt situasjonssenter.
Arealene etableres under bakkeplan og inngår som fundamentering
av framtidige bygg i regjeringskvartalet.
For 2014 foreslås en oppstartbevilgning på 40 mill.
kroner på denne posten.
Regjeringen foreslår at kostnadsrammen for prosjektet
settes til 2 400 mill. kroner (prisnivå desember 2013), jf. forslag
til romertallsvedtak. Styringsrammen er beregnet til 2 124 mill.
kroner. Et prosjekt for brukerutstyr og inventar vil bli etablert
på et senere tidspunkt, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget
med dette.
Ekstern kvalitetssikring av prosjektet er satt
i gang. Det er avgjørende at prosjektet kommer raskt i gang, bl.a.
slik at det ikke forsinker de øvrige arbeidene med gjenreisning
av regjeringskvartalet. Regjeringen foreslår derfor at kostnadsrammen
fastsettes nå, før kvalitetssikringen er ferdigstilt. Dersom kvalitetssikringen
skulle tilsi at kostnadsrammen bør revideres, vil regjeringen fremme
forslag om revidert kostnadsramme for Stortinget.
Bevilgningen dekker igangsetting av prosjekter som
Statsbygg skal forvalte innenfor statens husleieordning. I 2014
er det bevilget 36,5 mill. kroner til Ila fengsel og forvaringsanstalt.
Prosjektet vil starte noe senere enn først planlagt, og det er behov
for 12,1 mill. kroner til prosjektet i år. I tillegg er det overført 45,6
mill. kroner fra 2013 til 2014 som gjelder prosjekter som ble igangsatt
i 2013 og har bevilgning på kap. 2445 post 33 i 2014. På denne bakgrunn
foreslås posten redusert med 70 mill. kroner.
Samlet foreslås det å redusere bevilgningen
på posten med 30 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak VIII under kapittel
8 Komiteens tilråding.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Prop. 1 S (2013–2014) og Innst. 2 S (2013–2014), og regjeringen
Stoltenberg IIs forslag om en bevilgning på 75 mill. kroner til oppstart
av nytt arkivbygg på Tynset for Arkivverkets sentraldepot og Norsk
helsearkiv. Dette ble ikke fulgt opp av regjeringen Solberg. Dette
medlem synes det er leit at regjeringen heller ikke har prioritert
dette i revidert nasjonalbudsjett. Dette medlem viser
til den store innsatsen og investeringen Tynset kommune har lagt
ned i forbindelse med dette prosjektet. Kommunen har investert om
lag 40 mill. kroner for å kunne ta imot arkivene. Dette medlem legger
til grunn at lokaliseringen for nybygg for Arkivverkets sentraldepot
og Norsk helsearkiv ligger fast, og dette medlem vil
derfor foreslå 5 mill. kroner til oppstart til nytt arkivbygg på Tynset
for Arkivverkets sentraldepot og Norsk helsearkiv.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2445 | | Statsbygg | |
| 31 | Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan
overføres, nedsettes med | 25 000 000 |
| | fra kr 36 500 000 til
kr 11 500 000» | |
Bevilgningen dekker prosjektering og igangsetting
av kurantprosjekter på oppdrag fra departementene. Kurantprosjekter
er statlige byggeprosjekter der leietakeren forplikter seg til å
dekke husleieutgiftene innenfor sine økonomiske rammer. For å kunne sette
i gang flere prosjekter foreslås det å øke bevilgningen på posten
med 51,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen dekker videreføring av kurantprosjekter
som er startet opp i tidligere budsjetterminer. Prosjektene omfatter
tilpasning og rehabilitering av eksisterende lokaler, tilbygg og
nybygg. Som følge av høyt aktivitetsnivå foreslås bevilgningen på
posten økt med 80 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten skal blant annet dekke lønns-
og driftsutgifter for Direktoratet for forvaltning og IKT.
Det er behov for å ivareta effektivitet og sikkerhet
i Offentlig elektronisk postjournal (OEP). OEP bidrar til åpenhet
i forvaltningen gjennom en brukervennlig felles digital tjeneste
på tvers av sektorområder og forvaltningsnivåer. Elektroniske postjournaler fra
115 statlige virksomheter er i dag tilknyttet løsningen. Om lag
3,5 millioner offentlige dokumenter er blitt publisert og over 300 000
innsynsforespørsler er mottatt.
Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen
på posten med 4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten dekker utgifter for bruk av
elektronisk ID på høyt sikkerhetsnivå utstedt av private leverandører.
Bevilgningen inkluderer overførte midler fra virksomhetene basert
på anslag om framtidig bruk.
Den totale bruken av ID-porten og innlogging gjennom
elektronisk ID utstedt av private leverandører øker mer enn lagt
til grunn i statsbudsjettet 2014. I tillegg har flere tjenesteeiere
tatt i bruk signeringsløsningen. Dette genererer utgifter på om
lag 2,5 mill. kroner som Direktoratet for forvaltning og IKT forskutterer
for tjenesteeierne.
Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen
på posten med 2,5 mill. kroner.
På bakgrunn av endelig avregning av transaksjonsvolumet
for den enkelte virksomhet i 2014 vil overføringene fra virksomhetene
bli foreslått justert. Kommunal- og moderniseringsdepartementet
vil komme tilbake til dette i forbindelse med nysaldert budsjett
for 2014.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten er knyttet til inntekter fra kommuner,
fylkeskommuner og statlige virksomheter som benytter faktura for
utgifter til bruk av elektronisk ID på høyt sikkerhetsnivå og digital
posttjeneste.
Direktoratet for forvaltning og IKT vil i 2014 kreve
innbetaling fra noen tjenesteeiere for utestående inntekter fra
2013. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten
med 225 000 kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten dekker norsk deltakelse
i EU-program. Bevilgningen dekker også etterslep fra avsluttede
programmer.
Forordningen om opprettelse av en ordning for
et sammenkoplet Europa 2014–2020 (Connecting Europe Facility – CEF)
oppretter et program for investeringer i grensekryssende infrastrukturer
i Europa på områdene transport, energi og telekommunikasjon (bredbånd
og digitale tjenester). Det vises til Prop. 91 S (2013–2014) Samtykke
til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen
av forordning (EU) nr. 1316/2013 om opprettelse av en ordning for
et sammenkoplet Europa (2014–2020). Norges deltakelse vil begrenses
til området bredbånd og digitale tjenester, samlet i programmet
CEF Digital.
CEF Digital kobler sammen digitale tjenester
i landene innen EØS-området på områder som justis, kultur, arbeidsliv,
velferd, helse, utdanning og næringsliv. CEF Digital legger også
opp til et bedre internasjonalt samarbeid om informasjonssikkerhet, der
nasjonale sikkerhetsmyndigheter vil kunne bruke felles løsninger
og systemer for å forbedre varsling om alvorlige sikkerhetshull
og hendelser.
For at Norge skal kunne ta del i programmet
fra starten av er det lagt opp til at Stortingets samtykke blir
innhentet før det fattes beslutning i EØS-komiteen. Avgjørelsen
i EØS-komiteen er ventet 2. kvartal 2014.
Det norske bidraget til finansiering av CEF
Digital er estimert til om lag 270 mill. kroner for programperioden.
Bevilgningsbehovet for programkontingenten i 2014 anslås å utgjøre
om lag 20 mill. kroner.
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med
20 mill. kroner. Behovet for økt bevilgning forutsetter at Stortinget
gir tilslutning til norsk innlemmelse av CEF-forordningen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
For å legge til rette for oppstart av regionale
prosesser i forbindelse med kommunereformen, vil regjeringen gi
støtte til en prosessveileder i hvert fylkesmannsembete fra høsten
2014. I tillegg skal det utarbeides et opplegg for standardiserte,
lokale spørreundersøkelser rettet mot innbyggerne og et standardisert
system for å sammenstille nødvendige fakta for å vurdere kommunesammenslåing.
På bakgrunn av dette foreslås det at bevilgningen på posten økes med
6,9 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 571 post 64.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å overføre 1,4 mill. kroner til
kap. 227 Tilskudd til særskilte skoler, post 74 Tilskudd til Signo
og Briskeby under Kunnskapsdepartementet. Midlene tilsvarer kostnadene
som kommunene tidligere har dekket til hjemreise for elever ved
Signo grunn- og videregående skole, jf. nærmere omtale under kap.
227 post 74.
Videre foreslås det å overføre 1 mill. kroner
til kap. 732 Regionale helseforetak, post 70 Særskilte tilskudd
under Helse- og omsorgsdepartementet. Dette tilsvarer kommunenes
netto mindreutgifter som følge av en omlegging av rutinene i arbeidet med
å forebygge tuberkulose fra 1. juli 2014, jf. nærmere omtale under
kap. 732 post 70.
Det foreslås også å overføre 0,4 mill. kroner
til kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv., post 76
Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester under Arbeids-
og sosialdepartementet. Dette tilsvarer kommunenes mindreutgifter
som følge av endret finansiering av tilbudet om barnepass ved Ål
folkehøyskole og kurssenter i tilknytning til tilpasningskurs for
døve og sterkt tunghørte og deres pårørende, jf. nærmere omtale
under kap. 2661 post 76.
Samlet foreslås det at bevilgningen på posten
reduseres med 2,8 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er opptatt av valgfrihet og gode vilkår for familiene. Flertallet viser til
at søkningen til barnehageopptaket til høsten har blitt høyere enn
anslått i statsbudsjettet. Flertallet vil be regjeringen
etablere en ny metode for å beregne etterspørselseffekter av endringer
i kontantstøtten og foreldrebetalingen i barnehagene. Bevilgningsendringene
ved endret kontantstøtte og foreldrebetaling i perioden 2012-2014
gjennomgås sammen med KS som en del av arbeidet. Flertallet forutsetter
at dette danner grunnlaget for beregning av endringer i innbyggertilskudd
som følge av etterspørselsendringer på barnehageområdet fra og med
2015. Flertallet vil foreslå å øke bevilgningen til
barnehagene med 175 mill. kroner, for å møte høyere søkning i inneværende
år enn tidligere anslått. Flertallet foreslår derfor
å øke bevilgningen med 175 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 172,2 mill. kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
571 | | Rammetilskudd til
kommuner | |
| 60 | Innbyggertilskudd,
forhøyes med | 172 200 000 |
| | fra kr 115 616 047 000 til kr 115 788
247 000» | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at regjeringen har feilberegnet antallet småbarnsfamilier som
vil velge kontantstøtte framfor barnehageplass. Resultatet er at
det er skapt utrygghet for småbarnsfamilier, og problemer for mange
kommuner som har som sitt fremste ønske å kunne gi barnehagetilbud
til sine småbarnsfamilier. For disse vil regjeringens arbeid med
revurdering av beregning av etterspørselseffekter være uten betydning. Disse
medlemmer viser også til at Kommunenes Sentralforbund har
reagert kraftig på at regjeringen fullstendig overser at det ikke
er 4090 færre som velger barnehageplass, men faktisk er flere som
søker barnehageplass. Disse medlemmer viser til svarbrev
fra Finansdepartementet, der man bekrefter at man på bakgrunn av
feilberegningen har trukket ut 344 mill. kroner av rammetilskuddet
til kommunene. Videre har disse medlemmer merket
seg at Kommunenes Sentralforbund har slått fast at det er et ytterligere
behov for 500 nye barnehageplasser.
Disse medlemmer er overrasket
over at barnehagelærere ikke er inkludert i strategien «Kompetanse
for kvalitet», når kunnskapsministeren har hevdet dette i den offentlige
debatten. Disse medlemmer mener at en best mulig
kvalitet i barnehagen vil gi en best mulig start når barnet begynner
på skolen. Disse medlemmer viser til at bl.a. NHO har
understreket dette, i forbindelse med deres siste årlige NHO-konferanse.
For å sikre at flere barnefamilier faktisk får
barnehagetilbud, vil disse medlemmer bevilge 378 mill. kroner til
barnehageplasser. Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene
sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre har inngått budsjettforlik
hvor 175 mill. kroner, eller i underkant av halvparten av regjeringens
ubetalte barnehageregning, dekkes.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 378 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 375,2 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
571 | | Rammetilskudd til
kommuner | |
| 60 | Innbyggertilskudd,
forhøyes med | 375 200 000 |
| | fra kr 115 616 047 000 til kr 115 991
247 000» | |
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til merknadene i forbindelse med statsbudsjettet 2014 og behandlingen
av Prop. 68 L (2013–2014) om å oppheve kommunenes plikt til å gi
gratis frukt og grønnsaker til alle elever i ungdomsskolen og ved kombinerte
barne- og ungdomsskoler. Dette medlem går imot regjeringens
forslag om oppheving av ordningen.
Dette medlem mener at tilbud
om barnehageplass er et grunnleggende velferdstilbud. Dette medlem viser
til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett feilberegnet
behovet for barnehageplasser og er kritisk til at regjeringen i
sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett ikke kompenserer kommunene fullt
ut for feilberegningen.
For å rette opp feilberegningen fra regjeringens side
foreslår dette medlem følgende:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
571 | | Rammetilskudd til
kommuner | |
| 60 | Innbyggertilskudd,
forhøyes med | 448 400 000 |
| | fra kr 115 616 047 000 til kr 116 064
447 000» | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til egen hovedmerknad, og det dokumenterte behovet for økt finansiering
av barnehageplasser i kommunene. Dette medlem mener regjeringen
forsømmer et klart ansvar for velferden til folk flest ved å bevisst
underfinansiere et viktig velferdstilbud.
Dette medlem viser til stortingsflertallets enighet
om at det skal innføres rabatt på dobbeltrom på sykehjem fra høsten
2014, og har merket seg at regjeringen kun delvis har lagt opp til
å kompensere kostnadene. Dette medlem vil påpeke
at 3 pst. av dem som bor på sykehjem fortsatt må dele rom mot sin
vilje, stikk i strid med føringer det har vært bred enighet om i
Stortinget. Dette medlem viser til at en rekke pensjonistorganisasjoner
har reagert sterkt på regjeringens forslag om rabatt, og at de frykter dette
vil føre til en legitimering av dobbeltrom, og være en billigere
løsning for enkelte kommuner enn å bygge nye enkeltrom. Dette
medlem frykter at ordningen, stikk i strid med rabattens
intensjon, kan bidra til å forsinke arbeidet med å innfri kravet
om enkeltrom til alle som ønsker det.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
571 | | Rammetilskudd til
kommuner | |
| 60 | Innbyggertilskudd,
forhøyes med | 360 200 000 |
| | fra kr 115 616 047 000 til kr 115 976
247 000» | |
I saldert budsjett 2014 ble bevilgningen til
arbeidet med psykisk helse økt med 16 mill. kroner. Ved en feiltakelse
ble midlene bevilget over rammeområde 18 Rammeoverføringer til kommunesektoren
mv. i stedet for rammeområde 15 Helse. På bakgrunn av dette foreslås
det å overføre 16 mill. kroner fra kap. 571 post 64 Skjønnstilskudd
til kap. 762 Primærhelsetjeneste, post 60 Forebyggende helsetjenester
og kap. 764 Psykisk helse, post 72 Utviklingstiltak og post 73 Vold
og traumatisk stress under Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.
Dette er i tråd med helse- og omsorgskomiteens og Kommunal- og forvaltningskomiteens
merknader til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), jf. Innst. 11 S (2013–2014)
og Innst. 16 S (2013–2014).
I tillegg foreslås det at bevilgningen reduseres med
6,9 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 571 post 21,
jf. nærmere omtale under kap. 571 post 21.
Samlet foreslås det at bevilgningen på posten
reduseres med 22,9 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringens støtte
til oppbyggingen av Lærdal etter katastrofebrannen i Lærdal i vinter
er langt unna det kommunen har søkt om. Disse medlemmer foreslår
å bevilge det beløpet som fylkesmannen har tilrådd, som er en økning
på 15,6 mill. kroner i forhold til regjeringens løfter om til sammen
19 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen til skjønnstilskudd med 15,6 mill. kroner i forhold
til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 7,3 mill.
kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
571 | | Rammetilskudd til
kommuner | |
| 64 | Skjønnstilskudd,
kan nyttes under kap. 572 post 64, nedsettes med | 7 300 000 |
| | fra kr 2 157 000 000 til
kr 2 149 700 000» | |
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at det etter katastrofebrannen i Lærdal i år ble utarbeidet
et treårig program for gjenreising og utvikling av Lærdalsøyri.
For 2014 er det så langt bevilget 14 mill. kroner, mens kommunens
søknad er på 33,5 mill. kroner. Fylkesmannen har tilrådd at det bevilges
24,8 mill. kroner. Situasjonen for Lærdal kommune er dramatisk siden
brannen skapte ødeleggelser på kritisk infrastruktur. Både statsministeren og
justis- og beredskapsministeren besøkte Lærdal og ga signaler som
ble oppfattet som at det skulle gis hjelp slik at katastrofen ikke
skulle gå ut over kommunens tjenester for øvrig. Dette medlem mener det
er nødvendig å øke de statlige bidragene vesentlig og mener de minst
må på nivå med fylkesmannens tilrådning.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
571 | | Rammetilskudd til
kommuner: | |
| 64 | Skjønnstilskudd,
kan nyttes under kap. 572 post 64, nedsettes med | 11 900 000 |
| | fra kr 2 157 000 000 til
kr 2 145 100 000» | |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer
følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
572 | | Rammetilskudd til
fylkeskommuner | |
| 60 | Innbyggertilskudd,
forhøyes med | 10 000 000 |
| | fra kr 28 766 999 000 til
kr 28 776 999 000» | |
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet
2014 (Prop. 1 S (2013–2014)), foreslo å stimulere nye bedrifter
til å ta inn lærlinger ved å gi et stimuleringstilskudd på 50 000
kroner til nye lærebedrifter. Dette flertallet konstaterer
at bevilgningen som ble gitt til dette formålet ikke var tilstrekkelig. Dette
flertallet foreslår derfor ytterligere 10 mill. kroner til dette
tiltaket, for at noen flere bedrifter skal komme inn under ordningen. Dette
flertallet understreker viktigheten av at beregninger av
bevilgningsbehov fremstår som realistiske. Dette flertallet foreslår
å legge inn 10 mill. kroner ekstra i rammetilskuddet til fylkeskommunene
mot en tilsvarende reduksjon på kap. 226 post 21. Dette flertallet foreslår
derfor å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at Kvam i Nord-Fron kommune flere
ganger har vært hardt rammet av flom. Disse medlemmmer peker
på at sikring mot fremtidige flommer krever omlegging av fylkesvei
419, bygging av bunnlastsperrer, og etablering av fordrøyningsmagasin. Disse
medlemmer viser til at staten må bidra til at arbeidene
utføres snarest, og at omlegging av fylkesveien må gjøres før det
øvrige sikringsarbeidet kan gjennomføres.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at regjeringen selv har erkjent en regnefeil ved tildelingen
av lærlingetilskudd, og foreslår derfor en økning i bevilgningen for
å dekke det reelle behovet i fylkeskommunene. Økningen er på 90
mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til revidert
nasjonalbudsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
572 | | Rammetilskudd til
fylkeskommuner | |
| 60 | Innbyggertilskudd,
forhøyes med | 90 000 000 |
| | fra kr 28 766 999 000 til kr 28 856
999 000» | |
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
at innføringen av vekslingsmodellen i fagopplæringen, slik Stortinget
sluttet seg til i fjor etter forslag fra den rød-grønne regjeringen,
vil muliggjøre økt faglig fordypning og bedre progresjon for elevene. Dette
medlem mener at en tidligere kopling mellom teori og praksis
vil øke læringsutbyttet og motivasjonen for elevene. Dette
medlem vil understreke at vekslingsmodellen vil kreve økte
ressurser til organisering og drift siden elevene med denne modellen
skal veksle løpende mellom skole og lærebedrift. Dette medlem registrerer
at regjeringen ikke har lagt inn ekstra ressurser for at skoleeier
kan ta i bruk denne modellen fra neste skoleår. Dette medlem er
bekymret for at dette vil føre til at skoleeier velger å ikke tilby
modellen. Dette medlem foreslår derfor å øke kap.
572 post 64 med 20 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
572 | | Rammetilskudd til
fylkeskommuner | |
| 64 | Skjønnstilskudd,
kan nyttes under kap. 571 post 64, forhøyes med | 20 000 000 |
| | fra kr 512 000 000 til
kr 532 000 000» | |
Tilskudd til utleieboliger skal bidra til å
skaffe egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Bevilgningen
på posten er 495,3 mill. kroner i 2014, og tilsagnsrammen er 572,4
mill. kroner. Denne rammen gir rom for å gi tilsagn om tilskudd
til om lag 1 100 utleieboliger i 2014.
Kommunene skal medvirke til å skaffe boliger
til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet.
Mange kommuner disponerer imidlertid for få egnede boliger til vanskeligstilte
på boligmarkedet. Dette gjelder også boliger til flyktninger som
har fått lovlig opphold i Norge. Regjeringen ønsker å bidra til
flere utleieboliger for å bedre boligsituasjonen for disse gruppene.
Regjeringen foreslår derfor å øke tilsagnsrammen
på posten med 222,2 mill. kroner i 2014, fra 572,4 mill. kroner
til 794,6 mill. kroner. Dette vil gi rom for å gi tilsagn om tilskudd
til mellom 400 og 450 flere utleieboliger. Forslaget fører til et
økt bevilgningsbehov på posten på 100 mill. kroner i 2014.
Forslaget innebærer at tilsagnsfullmakten knyttet til
posten må økes med 122,3 mill. kroner for å dekke forpliktelsene
knyttet til utleieboligene som får tilsagn om tilskudd i 2014, men
som ikke vil være ferdigstilt før i 2015–2017.
I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2013 ble tilsagnsrammen på posten økt med 33,3 mill. kroner,
jf. Prop. 149 S (2012–2013) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer
i statsbudsjettet 2013 og Innst. 470 S (2013–2013). Budsjettkonsekvensene
av denne økningen ble ikke innarbeidet i saldert budsjett for 2014.
På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen med 11,3 mill.
kroner. I tillegg foreslås tilsagnsfullmakten økt med 7 mill. kroner.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med
111,3 mill. kroner i 2014, fra 495,3 mill. kroner til 606,6 mill.
kroner. Tilsagnsfullmakten foreslås økt med 129,3 mill. kroner,
fra 423,7 mill. kroner til 553,0 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og VII under
kapittel 8 Komiteens tilråding.
Som en oppfølging av endringene av departementsstrukturen
fra 1. januar 2014 er det nå besluttet at ansvaret for Framtidens
byer skal overføres fra Klima- og miljødepartementet til Kommunal-
og moderniseringsdepartementet. Som følge av dette foreslås det
at bevilgningen på posten økes med 9,5 mill. kroner mot en tilsvarende
reduksjon av bevilgningen på kap. 1400 Klima- og miljødepartementet, post
21 Spesielle driftsutgifter.
I tillegg foreslås det at bevilgningen nedjusteres med
94 000 kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap.
590 post 71, jf. nærmere omtale under kap, 590 post 71.
Samlet foreslås det at bevilgningen på posten økes
med 9,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det er besluttet at ansvaret for Framtidens
byer skal overføres fra Klima- og miljødepartementet til Kommunal-
og moderniseringsdepartementet, jf. omtale under kap. 590 post 21.
Som følge av dette foreslås det at bevilgningen på posten økes med
19 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på
kap. 1400 post 61 Framtidens byer og bærekraftig utvikling under
Klima- og miljødepartementet, jf. omtale under kap. 1400 post 61.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I 2014 er bevilgningen på posten 640 000 kroner. Bevilgningen
dekker Norges medlemskap i International Hydrographic Organization,
en rådgivende og teknisk organisasjon som skal sørge for at sjø-
og havområdene blir målt og at fartøy får tilgang til autoriserte
sjøkart. Kontingenten betales i euro og er bl.a. basert på en samlet
norsk tonnasje. Kontingenten for 2014 er fastsatt til 734 131 kroner,
dvs. 94 000 kroner høyere enn budsjettert. På denne bakgrunn foreslås
det at bevilgningen på posten økes med 94 000 kroner mot en tilsvarende
reduksjon på kap. 590 post 21.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det er besluttet at ansvaret for Framtidens
byer skal overføres fra Klima- og miljødepartementet til Kommunal-
og moderniseringsdepartementet, jf. omtale under kap. 590 post 21.
Som følge av dette foreslås det å øke bevilgningen på posten med
6 mill. kroner, med en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på
kap. 1400 post 81 Byutvikling, lokalt miljøvern og universell utforming
under Klima- og miljødepartementet.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Ved behandling av Innst. 16 S (2013–2014) 4. desember
2013 ble anmodningsvedtak nr. 76 vedtatt:
«Stortinget ber regjeringen følge Husbankens låneramme
nøye for å vurdere om den er tilstrekkelig, og komme tilbake til
Stortinget med forslag til en eventuell økning av lånerammen i revidert
nasjonalbudsjett for 2014.»
Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at Husbanken per
1. april 2014 har mottatt søknader for 21,9 mrd. kroner. Prioriterte
formål er blant annet lån til utleieboliger til flyktninger, utbedring
av bolig for eldre og funksjonshemmede, studentboliger og bolig
i distriktene. Disse medlemmer mener at lånerammene
til Husbanken bør økes til 25 mrd. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget samtykker i at Husbanken i 2014
kan gi tilsagn om lån for 25 mrd. kroner. Lånene vil bli utbetalt
i 2014 og senere år.»
I 2014 er det budsjettert med totalt 30,3 mill.
kroner til investeringer i Kartverket. Dette omfatter bevilgningen
på 15,3 mill. kroner på kap. 2465 post 45. I tillegg er det lagt
til grunn at det omdisponeres 15 mill. kroner fra kap. 595 post
1 og 21 til kap. 2465 post 45. jf. romertallsvedtak nr. 27 under
energi- og miljøkomiteen (vedtak 264) som lyder:
«Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet
i 2014 kan omdisponere inntil 15 mill. kroner mellom kap. 595 Statens kartverk,
arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur, post
1 Driftsutgifter og post 21 Spesielle driftsutgifter, og kap. 2465
Statens kartverk, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.»
Kartverket har behov for å gjennomføre flere
investeringer bl.a. knyttet til sikring av dataregistre og serverkapasitet.
På bakgrunn av dette foreslås det at fullmakten til å omdisponere
midler fra drift til investeringer økes med 10 mill. kroner, jf.
forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II under kapittel
8 Komiteens tilråding.
Gjennom klimaforliket er det enighet om at fossil fyringsolje
som grunnlast skal fases ut av alle statlige bygg innen 2018. Regjeringen
vil forsterke klimaforliket og har som ambisjon å fase ut oljekjeler
for grunnlast i Statsbyggs eiendommer innen utgangen av 2016. Regjeringen
vil komme tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for
2015.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
I Prop. 9 S (2013–2014) Endringer i statsbudsjettet
2013 under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet foreslo
regjeringen å innlemme Eidsvollsbygningen i statens husleieordning
fra 1. januar 2014, og varslet at regjeringen ville komme tilbake
til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2014
om budsjettekniske justeringer. Det vises til omtale i proposisjonen.
Innlemmingen innebærer samlet sett ingen endringer
på kap. 2445 post 24. Det vises for øvrig til omtale under kap.
5491 Avskrivninger på statens kapital i statens forretningsdrift,
post 30 Avskrivninger og kap. 5603 Renter av statens kapital i statens
forretningsdrift, post 80 Renter av statens faste kapital.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at det etter katastrofebrannen i Lærdal i år ble utarbeidet
et treårig program for gjenreising og utvikling av Lærdalsøyri.
For 2014 er det så langt bevilget 14 mill. kroner, mens kommunenes
søknad er på 33,5 mill. kroner. Fylkesmannen har tilrådd at det bevilges
24,8 mill. kroner. Situasjonen for Lærdal kommune er dramatisk siden
brannen skapte ødeleggelser på kritisk infrastruktur. Både statsministeren og
justis- og beredskapsministeren besøkte Lærdal og ga signaler som
ble oppfattet som at det skulle gis hjelp slik at katastrofen ikke
skulle gå utover kommunens tjenester for øvrig. Dette medlem mener det
er nødvendig å øke de statlige bidragene vesentlig og mener de minst
må på nivå med fylkesmannens tilråding. På denne bakgrunn foreslår dette
medlem å øke bevilgningen til gjenoppbygging av Lærdal med
11 mill. kroner og viser til egen merknad om dette.
Utgiftene til nytt lønns- og personalsystem
for departementene har blitt noe høyere enn forutsatt. På bakgrunn
av dette foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 130 000
kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen under Kommunal- og
moderniseringsdepartementets kap. 510 Departementenes sikkerhets-
og serviceorganisasjon, post 1 Driftsutgifter, jf. nærmere omtale
under kap. 510 post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det er ingen bevilgning på posten.
Bevilgningen på kap. 604 er 701,4 mill. kroner. Hele
beløpet ble bevilget på post 45 i saldert budsjett for 2014. Basert
på forbruket i 2013 og forventet forbruk i 2014 foreslås en annen
fordeling mellom postene på kapitlet enn opprinnelig lagt til grunn.
Det foreslås bevilget 130 mill. kroner på kap.
604 post 21 mot tilsvarende reduksjon på post 45.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 701,4 mill. kroner.
Bevilgningen på kap. 604 post 45 foreslås redusert
med 130 mill. kroner mot tilsvarende økning på post 21.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 10 850,4 mill. kroner.
Regjeringen vil sikre større forutsigbarhet
og mer likebehandling i sykmeldingsprosessen ved å innføre veiledende,
normerte sykmeldingsperioder, men hvor legens beslutning veier tyngst.
Det iverksettes derfor et utviklingsarbeid under ledelse av Helsedirektoratet
og med bistand fra Arbeids- og velferdsdirektoratet med sikte på
implementering av beslutningsstøtteverktøy for sykmeldere så snart
det er faglig forsvarlig.
For nærmere omtale vises det til Helse- og omsorgsdepartementets
kap. 762 post 21.
Regjeringen vil stille krav om at ingen skal
kunne sykmeldes i mer enn seks måneder av egen fastlege. Det iverksettes
derfor et avgrenset forsøk med ny medisinsk vurdering av en annen
lege enn pasientens fastlege innen utgangen av seks måneders sykmelding.
Bevilgningsbehovet i 2014 er knyttet til drift av forsøket og evaluering.
Forsøket vil gå over to år (2015 og 2016). Forsøket vil bli evaluert.
Bevilgningen på kap. 605 post 1 foreslås økt
med 1 mill. kroner.
EESSI-prosjektet (Electronic Exchange of Social Security
Information) har som målsetning å muliggjøre elektronisk utveksling
av trygdeopplysninger mellom Norge og EU/EØS-medlemsland. I saldert budsjett
for 2014 ble kap. 605 post 1 økt med 22,5 mill. kroner for å igangsette
arbeidet med EESSI. Siden EESSI fra EUs side planlegges igangsatt
på nytt først i august 2015, er det ikke behov for midler til dette
formålet i 2014.
Bevilgningen på kap. 605 post 1 foreslås redusert med
22,5 mill. kroner.
Ansvaret for Statens seniorråd er overført fra
Arbeids- og sosialdepartementet til Helse- og omsorgsdepartementet
fra 1. januar 2014. Sekretariatet for rådet ble flyttet fra Arbeids-
og velferdsdirektoratet til Helsedirektoratet med virkning fra 1. mars
2014. Utgifter til rådets virksomhet i 2014, herunder driftsutgifter
til sekretariatet for 10 måneder, er beregnet til 4,5 mill. kroner.
Bevilgningen på kap. 605 post 1 foreslås redusert med
4,5 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 720 Helsedirektoratet,
post 1.
Skatteetaten og arbeids- og velferdsetaten har inngått
samarbeidsavtale om printproduksjon. Det er enighet om at tjenester
knyttet til utskrift av brev mv., etterbehandling, grafisk produksjon
(hustrykkeritjenester) og utbetalingsmeldinger overføres fra arbeids-
og velferdsetaten til skatteetaten.
For 2014 skal det overføres totalt 13,8 mill.
kroner fra arbeids- og velferdsetaten til skatteetaten. Dette består
av engangsutgifter på 8,7 mill. kroner og varige utgifter på 5,1
mill. kroner. Av 13,8 mill. kroner gjelder 7 mill. kroner postene
for ordinære driftsutgifter i begge etatene. Det resterende beløpet
overføres mellom de to etatenes 45-poster.
Bevilgningen på kap. 605 post 1 foreslås redusert med
7 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 1618 Skatteetaten,
post 1.
Det vises til nærmere omtale av omdisponering fra
bevilgningen på kap. 634 post 76. Som følge av dette foreslås bevilgningen
på kap. 605 post 1 økt med 25 mill. kroner.
Samlet foreslås bevilgningen på kap. 605 post
1 redusert med 8 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er sterkt uenig
i å innføre normerte sykmeldinger fordi de fleste pasienter har
flere diagnoser og normeringer vil lett føre til motsatt resultat
av formålet om å redusere sykemeldingsperioden ved at den diagnosen
som gir lengst sykemeldingsperiode velges. Disse medlemmer mener sykmeldingsperioden
må vurderes ut fra den enkeltes arbeids- og familiesituasjon. Disse
medlemmer viser til at Senterpartiet går imot regjeringens
forslag om å øke bevilgningen på kap. 762 post 21 med 7 mill. kroner
til utvikling av støtteverktøy for sykmeldere.
Disse medlemmer går videre imot
regjeringens forslag om å øke kap. 605 post 1 med 1 mill. kroner
for å igangsette et treårig forsøk med ny medisinsk vurdering etter
seks måneder. Disse medlemmer mener et slikt forslag
må vurderes som en større helhet og at det er feil å foreslå dette
som et enkelt tiltak i revidert nasjonalbudsjett uten videre begrunnelse.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
605 | | Arbeids- og velferdsetaten | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med | 9 000 000 |
| | fra kr 10 855 430 000 til
kr 10 846 430 000» | |
Bevilgningen på posten er 247,2 mill. kroner.
Det vises til omtale av samarbeidsavtale mellom arbeids-
og velferdsetaten og skatteetaten om printproduksjon under kap.
605 post 1.
Bevilgningen på kap. 605 post 45 foreslås redusert
med 6,8 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 1618 Skatteetaten,
post 45.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 18,5 mill. kroner.
Posten skal dekke utbetalinger for visse grupper som ikke har opptjente
pensjonsrettigheter i Statens pensjonskasse. På grunnlag av oppdatert
anslag foreslås en reduksjon av bevilgningen.
Bevilgningen på kap. 611 post 1 foreslås redusert med
4,8 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på post 1 er 8 663 mill. kroner.
Bevilgningen på kap. 612 post 1 foreslås redusert med
387 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på post 70 er 96 mill. kroner.
Bevilgningen på kap. 612 post 70 foreslås redusert
med 5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på post 1 er 1 016 mill. kroner.
Bevilgningen på kap. 613 post 1 foreslås økt
med 175 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på post 70 er 11 mill. kroner.
Bevilgningen på post 70 foreslås økt med 2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 18 400 mill. kroner
og omfatter utbetaling av nye lån samt beregnede opptjente renter
ved utgangen av året. Bevilgningen på posten foreslås økt med 11 400
mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak at anslaget for antall
utbetalte nye lån per uke i 2014 er økt fra 248 til 410 utbetalte lån
per uke.
Bevilgningen på kap. 614 post 90 foreslås økt med
11 400 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 49 mill. kroner og gjelder
innbetaling av gebyrer for låntakere i boliglånsordningen i Statens
pensjonskasse.
Bevilgningen på kap. 3614 post 1 foreslås økt med
18 mill. kroner til 67 mill. kroner som følge av høyere etterspørsel
etter boliglån enn tidligere forutsatt.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 10 000 mill. kroner
og omfatter innfrielser og avdrag samt tilbakeføring av opptjente
renter ved inngangen til året. Bevilgningen foreslås økt med 600
mill. kroner.
Dette skyldes blant annet en økning i gjennomsnittlig
innfridd beløp fra 850 000 kroner til 903 000 kroner. Dette innebærer
at budsjetterte innfrielser øker med om lag 400 mill. kroner. Samtidig
legges det til grunn at ekstraordinære avdrag på lån øker med om
lag 150 mill. kroner.
Bevilgningen på kap. 3614 post 90 foreslås økt med
600 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 2 266 mill. kroner
og gjelder innbetaling av renter fra lånekundene i boliglånsordningen
i Statens pensjonskasse. Innbetalinger av renter anslås å øke med
195 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak høyere vekst i netto
utlån.
Bevilgningen på kap. 5607 post 80 foreslås økt med
195 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 83 mill. kroner og gjelder
utgifter til yrkesskadeutbetalinger og Statens pensjonskasses kostnader
ved å administrere yrkesskadeordningen. Bevilgningen foreslås økt
med 25 mill. kroner. Det er knyttet stor usikkerhet til utbetalte
yrkesskadeerstatninger.
Bevilgningen på kap. 615 post 1 foreslås økt
med 25 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Arbeids- og sosialdepartementet er i Innst.
15 S (2012–2013), vedtak 2 Omdisponeringsfullmakter, gitt adgang
til å omdisponere inntil 40 mill. kroner fra kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak,
post 76 Tiltak for arbeidssøkere til kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten,
driftsutgifter. Det er gitt en tilsvarende fullmakt i saldert budsjett
2014. Omdisponeringsfullmakten skal gi rom for å finansiere et forsøk
med å prøve ut og vurdere om deler av de tjenestene som vanligvis kjøpes
eksternt, kan leveres rimeligere og mer effektivt om de utføres
av etaten selv.
I 2013 benyttet arbeids- og velferdsetaten 25 mill.
kroner på sitt driftsbudsjett til dette forsøket, noe som ga et
tilsvarende mindreforbruk på kap. 634 post 76. Det ble overført
25 mill. kroner på kap. 634 post 76 fra 2013 til 2014 som følge
av dette.
Det foreslås nå å redusere bevilgningen under kap.
634 post 76 med 25 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 605
post 1.
Det foreslås også å redusere bevilgningen under kap.
634 post 76 med 1 mill. kroner mot tilsvarende økning på post 78,
jf. omtale nedenfor.
Samlet foreslås bevilgningen under kap. 634
post 76 redusert med 26 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet foreslo 2000 flere tiltaksplasser for arbeidsledige
i budsjett 2014 enn det som ble vedtatt av stortingsflertallet. Disse medlemmer viser
videre til at regjeringen i revidert budsjett varsler en økning
i arbeidsledigheten fra 2,6 pst. i 2013 til 2,8 pst. i 2014 (registrert)
og fra 3,5 pst. i 2013 og 3,7 pst. i 2014 (AKU-ledighet), og at dagpengebevilgningen
foreslås økt med 509 mill. kroner som følge av oppjusterte anslag
for arbeidsledighet. Disse medlemmer mener på denne
bakgrunn at det er behov for å øke innsatsen overfor de arbeidsledige
ved at 2000 flere kan få tilbud om arbeidsmarkedstiltak.
Disse medlemmer foreslår derfor
å øke bevilgningen med 115 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 89 mill. kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
634 | | Arbeidsmarkedstiltak | |
| 76 | Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres, forhøyes med | 89 000 000 |
| | fra kr 6 210 330 000 til
kr 6 299 330 000» | |
For å dekke regnskapsmessig etterslep knyttet
til aktivitet i 2013 som først kommer til utbetaling i 2014, foreslås
det at bevilgningen under kap. 634 post 78 økes med 1 mill. kroner
mot en tilsvarende reduksjon under kap. 634 post 76.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at regjeringen Stoltenberg fremmet tre handlingsplaner mot sosial
dumping med en rekke tiltak. På tross av dette, er sosial dumping
og arbeidslivskriminalitet fortsatt et stort og voksende problem
i norsk arbeidsliv. For å bekjempe denne alvorlige situasjonen er
det behov for flere og forsterkede tiltak.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Solberg til nå ikke har fremmet noen nye tiltak for
å bekjempe sosial dumping og vil etterlyse forslag om kraftfulle
tiltak. Disse medlemmer viser til at regjeringen
i sin vurdering av Holden-utvalgets innstilling skriver at:
«Regjeringen vil videre fortsette arbeidet mot sosial
dumping ved å styrke Arbeidstilsynet.»
Disse medlemmer kan ikke se at
en styrking av Arbeidstilsynet er fulgt opp i revidert nasjonalbudsjett
2014. I tillegg mener disse medlemmer at regjeringen
synes å ha et for snevert syn på hvilke tiltak som må iverksettes
mot sosial dumping.
Disse medlemmer mener at Arbeidstilsynet gjør
en meget viktig jobb for å forebygge og avdekke bl.a. arbeidsulykker,
sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Disse medlemmer foreslår
på denne bakgrunn å styrke Arbeidstilsynet med 5 mill. kroner og
de regionale verneombudene med 2 mill. kroner fra 1. juli 2014,
slik at deres innsats mot sosial dumping kan forsterkes.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
640 | | Arbeidstilsynet | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 5 000 000 |
| | fra kr 510 600 000 til
kr 515 600 000» | |
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
640 | | Arbeidstilsynet | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
regionale verneombud, forhøyes med | 2 000 000 |
| | fra kr 10 600 000 til
kr 12 600 000» | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker
på den vellykkede innføringen av Servicesenter for utenlandske arbeidstakere (SUA)
i flere norske byer. 115 000 mennesker besøkte sentrene i Oslo,
Stavanger og Kirkenes i 2013. SUA er et sted hvor Arbeidstilsynet,
politiet, skatteetaten og Utlendingsdirektoratet samarbeider om
å gi god veiledning og rask søknadsbehandling til utlendinger som
kommer til Norge for å jobbe. Disse sentrene bidrar til at næringslivet
lettere kommer i kontakt med kompetansen bedriftene behøver. De
sørger for at flere kommer i arbeid hos seriøse arbeidsgivere, og
at færre utsettes for sosial dumping. Samarbeidet mellom ulike etater
har også gitt resultater i form av mer samordnet og effektiv kontroll
i kampen for å motvirke sosial dumping og svart økonomi.
Dette medlem vil påpeke at flere
norske byer opplever stor pågang fra utenlandske arbeidstakere. Dette
medlem viser til at behovet for bedre samordning av innsatsen
mot sosial dumping og svart økonomi er stort også i andre byer enn
de tre hvor SUA til nå er etablert. Dette medlem etterlyser initiativ
fra regjeringen til å etablere servicesentre i flere byer. Dette
medlem peker på at det er igangsatt et samarbeid i Bergensregionen
mellom næringsliv og offentlige aktører om å etablere SUA i Bergen.
Det er behov for 7 mill. kroner for å få etablert senteret, og flere
regionale aktører har stilt finansielle midler til rådighet. Det
er imidlertid også behov for statlig finansiell medvirkning. Dette medlem foreslår
å bevilge 4 mill. kroner til etablering av et servicesenter i Bergen.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
640 | | Arbeidstilsynet | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 4 000 000 |
| | fra kr 510 600 000 til
kr 514 600 000» | |
I 2009 og 2010 stevnet syv tidligere nordsjødykkere
Norge inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD). EMDs
dom i saken forelå 5. desember 2013. Staten ble frifunnet på de
fleste punkter, men dykkerne fikk medhold i at Norge overfor de syv
klagerne har krenket artikkel 8 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon
(EMK) om retten til privatliv. Dommen er rettskraftig.
EMD har pålagt staten å betale 8 000 euro i
oppreisning for ikke-økonomisk skade som de syv dykkerne er påført
som følge av konvensjonsbruddet. Staten er også pålagt å betale
klagernes sakskostnader i forbindelse med saken for EMD. Domstolen
la imidlertid til grunn at det ikke var grunnlag for å idømme staten
plikt til å betale erstatning for økonomiske tap. Staten har betalt
ut oppreisning og saksomkostninger til de syv som er direkte omfattet
av dommen.
Dommen har i utgangspunktet kun rettsvirkninger
for sakens parter. Det er imidlertid betydelige elementer i dommens
premisser som tilsier at den må få betydning også for andre dykkere
som har befunnet seg i tilsvarende situasjon som klagerne, dvs.
for de som har lidd reell overlast. For det første forholder EMDs
dom seg i stor grad til Høyesteretts dom 8. oktober 2009 i samme
sakskompleks. Saken for Høyesterett var en pilotsak, med forutsatt
betydning for andre enn sakens parter. EMDs resonnementer er for øvrig
i det vesentlige av generell art. Dommens konklusjoner om krenkelse
av artikkel 8 og oppreisningserstatning på 8 000 euro må følgelig
legges til grunn også for andre dykkere som har befunnet seg i tilsvarende
situasjon. Også etterlatte skal motta oppreisningserstatningen på
8 000 euro når det kan godtgjøres at avdøde fylte ovennevnte vilkår
for å få oppreisning.
Kommisjonen som gransket dykkersaken i 2003, anslo
at det var ca. 350 dykkere med varig tilknytning til Norge som hadde
operert på norsk sokkel fram til 1990. På denne bakgrunn legger
departementet til grunn at det totalt vil være rundt 350 dykkere og
pårørende som vil kunne ha rett til utbetalingen på 8 000 euro.
Samlet vil dette utgjøre om lag 25 mill. kroner.
Uavhengig av dommen i EMD har regjeringen 9. mai
2014 lagt fram for Stortinget Prop. 88 S (2013–2014) Om endringer
i statsbudsjettet 2014 om oppfølging av tidligere nordsjødykkere,
hvor det foreslås en tilleggskompensasjon til nordsjødykkere som
omfattes av dagens kompensasjonsordning, som grunnlag for en verdig
avslutning av dykkersaken.
Det foreslås at det under kap. 646 opprettes
ny post 71 Oppreisning, kan overføres, med bevilgning på 25 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på kap. 2470 post 24 foreslås redusert
med 0,4 mill. kroner, fra et positivt driftsresultat på -23,0 mill.
kroner til et positivt driftsresultat på -22,6 mill. kroner.
Forslaget består av følgende elementer:
Driftsinntektene foreslås økt med om lag 9 mill. kroner.
Av dette skyldes om lag 7 mill. kroner økt volum knyttet til administrasjon
av løpende og nye pensjoner, mens øvrige inntekter knyttet til blant
annet kapitalforvaltning, kursinntekter og salg av aktuartjenester
øker med om lag 2 mill. kroner.
Bevilgningen på kap. 2470 post 24.1 foreslås
økt med 9,2 mill. kroner.
Driftsutgiftene foreslås økt med 9,2 mill. kroner, jf.
omtale under post 24.1 Driftsinntekter.
Bevilgningen på kap. 2470 post 24.2 foreslås
økt med 9,2 mill. kroner.
Avskrivningene foreslås redusert med 2 mill. kroner
som følge av lavere avskrivingsgrunnlag enn tidligere lagt til grunn.
Bevilgningen på kap. 2470 post 24.3 foreslås
redusert med 2 mill. kroner.
Anslaget for renter av statens kapital foreslås
økt med 2,4 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak en korreksjon
i beregningen av gjennomsnittlig lånebeløp i saldert budsjett 2014.
Bevilgningen på kap. 2470 post 24.4 foreslås
økt med 2,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I 2013 var de samlede utbetalingene til dagpenger
10 301 mill. kroner, mens bevilgningen i saldert budsjett 2014 er
på 10 891,5 mill. kroner. Utgiftene i 2014 anslås nå til 11,4 mrd.
kroner. Økningen kan i hovedsak tilskrives oppjusterte anslag for
antallet helt ledige, og andelen helt ledige som har dagpengerettigheter.
Bevilgningen på kap. 2541 post 70 foreslås økt med
508,5 mill. kroner i 2014.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2541 | | Dagpenger | |
| 70 | Dagpenger, overslagsbevilgning,
forhøyes med | 549 500 000 |
| | fra kr 10 891 500 000 til
kr 11 441 000 000» | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at regjeringen Solberg i statsbudsjettet 2014 foreslo og fikk
vedtatt betydelige innstramminger i permitteringsregelverket, blant
annet forlenging av arbeidsgiverperioden fra 10 til 20 dager og
reduksjon av perioden arbeidsgiver fritas fra lønnsplikt under permittering
fra 30 til 26 uker. Disse medlemmer viser til at
innstrammingene ble møtt med massiv kritikk fra både arbeidsgiverorganisasjonene,
mange virksomheter og arbeidstakerorganisasjonene. Disse
medlemmer viser til at blant annet LO og NHO har ytret seg
negativt til at innstrammingene ikke ble foreslått reversert i revidert
budsjett, og at den massive motstanden også kom klart til uttrykk
under finanskomiteens høring. Boligprodusentenes forening skriver
i sitt høringsinnspill blant annet at:
«Det er svært skuffende at regjeringen ser bort fra
at partene i arbeidslivet står samlet når det gjelder reversering
av innstramningene i permitteringsregelverket som ble gjort gjeldende
fra 1. januar 2014. Innstramningene øker faren for flere oppsigelser, skaper
uforutsigbarhet for de ansatte og en ytterligere belastning spesielt
for små og mellomstore bedrifter. Dagens regelverk har allerede
ført til at bedriftene sier opp ansatte fremfor å permittere og
dermed mister bedriftene viktig kompetanse. Offentlig statistikk bekrefter
denne utviklingen.»
Disse medlemmer mener, på bakgrunn
av de siste måneders utvikling i arbeidsmarkedet, og med tanke på
den varslede forverringen, at det er behov for å reversere innstrammingene
i permitteringsregelverket fra 1. juli 2014, slik at arbeidsgiverperioden
igjen blir 10 dager og at den perioden arbeidsgiver fritas fra lønnsplikt
under permittering øker fra 26 til 30 uker.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 41 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 549,5 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at de vedtatte endringene i permisjonsregelverket rammer både
industri og de ansatte i industrien gjennom flere oppsigelser og
økte kostnader for bedrifter som ønsker å beholde verdifull arbeidskraft. Dette
medlem mener at arbeidsgiver kun skal dekke lønnskostnader
for permitterte i 10 dager.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til den sterke bekymring partene i arbeidslivet har uttrykt knyttet
til regjeringens endringer i permitteringsregelverket. Dette
medlem er bekymret for konsekvensene av regjeringens politikk,
og mener det er uansvarlig å legge til rette for flere oppsigelser
i industrien. Dette medlem mener derfor det er nødvendig
å reversere regjeringens politikk på området. Dette medlem foreslår å
styrke bevilgningen med 41 mill. kroner sammenlignet med regjeringens
forslag til revidert nasjonalbudsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2541 | | Dagpenger | |
| 70 | Dagpenger, overslagsbevilgning,
forhøyes med | 541 000 000 |
| | fra kr 10 891 500 000 til
kr 11 432 500 000» | |
Bevilgningen på posten er 707 mill. kroner.
Hittil i år er det kommet inn 360 saker til
Navs lønnsgarantienhet, som er en økning på 12,5 pst. fra samme
periode i fjor. På bakgrunn av utviklingen i 1. kvartal 2014 anslås
det at antall konkurser for hele året vil være noe høyere enn tidligere
antatt. Antall saker inn til garantiordningen vil tilsvarende kunne øke
noe mer enn tidligere anslått for 2014. Det ventes videre noe nedbygging
av restanser hos Navs lønnsgarantienhet i løpet av året, men omfanget
av dette er usikkert.
Bevilgningen på kap. 2542 post 70 foreslås økt med
73 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen er på 2 381 mill. kroner. Regnskapstall
fra 2013 viser noe høyere utgifter enn tidligere anslått. På bakgrunn
av dette anslås utgiftene å bli noe høyere enn tidligere anslått
også i 2014.
Bevilgningen på kap. 2620 post 70 foreslås økt med
29 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen er på 385 mill. kroner. Utviklingen hittil
i år tilsier at både antallet mottakere og gjennomsnittlig ytelse
kan bli noe lavere enn tidligere lagt til grunn.
Bevilgningen på kap. 2620 post 72 foreslås redusert
med 10 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen er på 62 mill. kroner. Antallet
mottakere ventes å bli noe lavere enn tidligere lagt til grunn.
Bevilgningen på kap. 2620 post 73 foreslås redusert
med 4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen er på 784 mill. kroner. Antall
mottakere i 2014 ser ut til å bli lavere enn tidligere antatt. I
saldert budsjett 2014 ble det lagt til grunn en nedgang i antall
mottakere på om lag 4 pst. fra 2013 til 2014, mens reduksjonen nå
anslås til om lag 6 pst. Videre ble utgiftene i 2013 lavere enn
forventet, noe som gir et lavere inngangsnivå i 2014 enn lagt til grunn
i saldert budsjett.
Bevilgningen på kap. 2620 post 76 foreslås redusert
med 29 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 33 770 mill. kroner.
Det trygdefinansierte sykefraværet per sysselsatt økte
med 0,2 pst. fra 2012 til 2013, mot antatt nullvekst i saldert budsjett.
Basert på regnskapstall hittil i år opprettholdes anslag om nullvekst
i det trygdefinansierte sykefraværet i 2014. Forventet økning i
sykepengegrunnlaget (lønnsvekst blant sykmeldte) nedjusteres fra
3,5 pst. i saldert budsjett til 3,3 pst. nå, mens sysselsettingsveksten
er nedjustert fra 1,0 pst. til 0,8 pst. Samlet sett innebærer dette
en liten reduksjon i bevilgningen.
Bevilgningen på kap. 2650 post 70 foreslås redusert
med 10 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 1 690 mill. kroner.
Det legges nå til grunn at det trygdefinansierte sykefraværet
blant selvstendige i 2014 reduseres med 3 pst. mot en forventet
reduksjon på 1 pst. i saldert budsjett. Videre nedjusteres anslått
vekst i sykepengegrunnlaget og sysselsettingen, jf. omtale under post
70.
Bevilgningen på kap. 2650 post 71 foreslås redusert
med 50 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 565 mill. kroner.
Det legges nå til grunn en reduksjon i antall
mottakere av omsorgs- og pleiepenger på 1 pst. i 2014 mot en antatt
nullvekst i saldert budsjett. Videre nedjusteres økningen i omsorgs-
og pleiepengegrunnlaget fra 3,5 pst. til 3,3 pst.
Bevilgningen på kap. 2650 post 72 foreslås redusert
med 25 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 33 860 mill. kroner.
I 2013 var det i gjennomsnitt om lag 166 000 mottakere
av arbeidsavklaringspenger. Antall mottakere ble noe høyere enn
lagt til grunn i saldert budsjett for 2014. Det anslås nå at gjennomsnittlig
antall mottakere av arbeidsavklaringspenger i 2014 blir om lag 157 500.
Dette er en økning på 2 100 mottakere sammenlignet med anslaget
som lå til grunn for saldert budsjett. Oppjusteringen skyldes hovedsakelig at
forventet overgang fra arbeidsavklaringspenger til uførepensjon
for mottakere som har nådd grensen for maksimal varighet på arbeidsavklaringspenger
kommer noe senere enn tidligere lagt til grunn. Denne økningen på
arbeidsavklaringspenger motsvares således av en redusert tilgang
til uførepensjon.
Bevilgningen på kap. 2651 post 70 foreslås økt med
250 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 390 mill. kroner.
Gjennomsnittlig antall mottakere av tilleggsstønad
er så langt i 2014 noe lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett.
Bevilgningen på kap. 2651 post 71 foreslås redusert
med 30 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 350 mill. kroner.
Utgiftene på posten i 2013 ble noe høyere enn lagt
til grunn i saldert budsjett for 2014. Dette har sammenheng med
at det ble utstedt mange spesialisterklæringer i forbindelse med
avklaring av personer som mottok arbeidsavklaringspenger, og som hadde
søkt om uførepensjon.
Bevilgningen på kap. 2651 post 72 foreslås økt med
25 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 24 035 mill. kroner.
Gjennomsnittlig antall mottakere av grunnpensjon
i 2013 ble noe lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Det
legges nå til grunn om lag 310 100 mottakere i 2014, en nedjustering
på 3 200 mottakere fra saldert budsjett. Nedjusteringen av utgiftene
til uførepensjon skyldes delvis at forventet overgang fra arbeidsavklaringspenger
til uførepensjon for mottakere som har nådd grensen for maksimal
varighet på arbeidsavklaringspenger kommer noe senere enn tidligere
lagt til grunn.
Bevilgningen på kap. 2655 post 70 foreslås redusert
med 225 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 37 010 mill. kroner.
Gjennomsnittlig antall mottakere av tilleggspensjon
i 2013 ble noe lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Det
legges nå til grunn om lag 302 000 mottakere i 2014, en nedjustering
på om lag 3 500 mottakere fra saldert budsjett.
Bevilgningen på kap. 2655 post 71 foreslås redusert
med 480 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 2 285 mill. kroner.
Utgiftene i 2014 anslås å bli noe lavere enn
lagt til grunn i saldert budsjett.
Bevilgningen på kap. 2655 post 72 foreslås redusert
med 35 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 1 690 mill. kroner.
Basert på utviklingen hittil i år anslås det
at gjennomsnittlig antall mottakere av hjelpestønad vil bli noe
lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett.
Bevilgningen på kap. 2661 post 71 foreslås redusert
med 15 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 154,7 mill. kroner.
Utgiftene i 2014 anslås å bli noe lavere enn
lagt til grunn i saldert budsjett.
Bevilgningen på kap. 2661 post 73 foreslås redusert
med 7,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 810 mill. kroner.
Det anslås nå at utgiftene vil bli noe lavere enn bevilgningen i
saldert budsjett. Det vises også til omtale under kap. 5701 post
3 nedenfor.
Bevilgningen på kap. 2661 post 74 foreslås redusert
med 20 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Stønad til ordinært datautstyr ble tatt ut av
hjelpemiddelsortimentet i Nav Hjelpemiddelsentral i 2010. Begrunnelsen
var at dette er ordinært utstyr, og som dermed ikke lenger var å
anse som et hjelpemiddel i folketrygdlovens forstand. Regjeringen
mener at det er behov for å styrke tilbudet til elever med lese-
og skrivevansker og foreslår på denne bakgrunn at ordningen blir
gjeninnført fra høsten 2014. Det foreslås at elever i grunnskolen
og videregående opplæring igjen gis rett til PC og annet utstyr
fra Nav Hjelpemiddelsentral dersom de har legeattest på behovet,
vurdering fra PP-tjenesten e.l., og at midlene ikke blir dekket
etter annet regelverk. Elever som har behov for PC av andre grunner
enn lese- og skrivevansker, skal fortsatt få dette dekket av skolen.
Bevilgningen på kap. 2661 post 75 foreslås økt med
8 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at etter at ordinært PC-utstyr for elever med lese- og skrivevansker
i 2010 ble fjernet fra denne hjelpemiddelordningen, mistet også
blinde og svaksynte elever rett til PC som hjelpemiddel. Dette medlem mener
det er svært positivt at elever med store lese- og skrivevansker
igjen vil få rett til støtte til PC og annet utstyr fra Nav Hjelpemiddelsentral. Dette
medlem mener at blinde og svaksynte bør defineres som elever
med lese- og skrivevansker, slik at disse også gis rett til PC og
annet utstyr fra Nav Hjelpemiddelsentral.
Ål folkehøyskole og kurssenter for døve tilbyr tilpasningskurs
etter folketrygdloven § 10-7 også til barn under skolepliktig alder.
For at folkehøyskolen skal kunne gjennomføre dette kurstilbudet
på en god måte, gir skolen tilbud om barnepass for familier som deltar
på skolens kurs i døvespråk. Dette tilbudet har tidligere blitt
finansiert som et barnehagetilbud, men må betraktes som et kurstilbud
for døve barn og deres pårørende, eller døve voksne og deres familier.
Det bør derfor etter regjeringens vurdering finansieres over folketrygden.
Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 266 post
76 med 0,4 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 571
post 60.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
taket på 20 timer pr. år er for lite for mange til å dekke hjelp
til utfylling og lesing av selvangivelse, helsepapirer, forsikringsdokumenter,
bankdokumenter, regningsbetaling mv. I tillegg kommer behovet for
hjelp til butikkhandling, avislesing mv. Dette medlem ber
regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag i forbindelse
med behandlingen av statsbudsjettet for 2015.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen om at også blinde
og svaksynte defineres som elever med lese- og skrivevansker, slik
at også disse gis rett til PC og annet utstyr fra Nav Hjelpemiddelsentral.»
Det foreslås en samlet økning av bevilgningen
til alderspensjon på 445,5 mill. kroner. Anslagene for utgifter
til grunnpensjon og tilleggspensjon, på hhv. post 70 og 71, økes
med 570 mill. kroner. Anslag for utgifter til særtillegg, pensjonstillegg
på post 73 reduseres med 124,5 mill. kroner.
Utgiftene til alderspensjon oppjusteres med
om lag 540 mill. kroner knyttet til etterbetalinger og omregning
av alderspensjonen til etterlatte. Arbeids- og velferdsetaten har
foretatt en gjennomgang av alderspensjonen til etterlatte, for å
undersøke om de har krav på en høyere pensjon. En del alderspensjonister som
har mistet sin ektefelle kan ha gått glipp av etterlatterettigheter,
ved at de har unnlatt å søke om å få omregnet alderspensjonen etter
at de ble enslige. Arbeids- og velferdsetaten har nå kartlagt alle
som kan ha rett til tillegg i sin alderspensjon etter opptjente rettigheter
til avdød ektefelle, og tar sikte på at sakene skal være ferdigbehandlet
innen 1. juli i år.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Bevilgningen er på 59 190 mill. kroner. Anslaget for
gjennomsnittlig antall mottakere av grunnpensjon i 2014 oppjusteres
noe sammenlignet med saldert budsjett.
Bevilgningen på kap. 2670 post 70 foreslås økt med
30 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen er på 110 980 mill. kroner. Både anslaget
for gjennomsnittlig antall mottakere av tilleggspensjon i 2014 og
anslått gjennomsnittlig tilleggspensjon i 2014 oppjusteres noe.
Bevilgningen på kap. 2670 post 71 foreslås økt med
540 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen er på 5 794,5 mill. kroner. Både
anslaget for gjennomsnittlig antall mottakere av særtillegg og gjennomsnittlig
ytelse nedjusteres noe sammenlignet med saldert budsjett.
Bevilgningen på kap. 2670 post 73 foreslås redusert
med 124,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen er på 1 210 mill. kroner. Anslaget oppjusteres
hovedsakelig som følge av at gjennomsnittlig ytelse i 2014 anslås
å bli litt høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett.
Bevilgningen på kap. 2680 post 70 foreslås økt med
10 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen er på 950 mill. kroner. Anslaget oppjusteres
hovedsakelig som følge av at gjennomsnittlig ytelse i 2014 anslås
å bli litt høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett.
Bevilgningen på kap. 2680 post 71 foreslås økt med
5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen er på 197 mill. kroner. Anslaget nedjusteres
hovedsakelig som følge av at gjennomsnittlig antall mottakere i
2014 anslås å bli litt lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett.
Bevilgningen på kap. 2686 post 70 foreslås redusert
med 17 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 570 mill. kroner.
Regnskapet for 2013 viste inntekter på om lag 793
mill. kroner. Sammenlignet med regnskapet for 2013 legges det til
grunn lavere inntekter knyttet til gebyrer på sykefraværsoppfølging
som følge av at det ikke lenger praktiseres utskriving av gebyrer. Inntekter
knyttet til «prosjekt merinnkreving», som ble etablert i juni 2013
ved Nav Innkreving, forventes å øke noe sammenlignet med regnskapet
for 2013. «Prosjekt merinnkreving» går ut på at det iverksettes
manuell oppfølging av misligholdte saker som ellers bare ville blitt
fulgt opp maskinelt. Samlet anslås inntektene på posten til 759
mill. kroner i 2014.
Bevilgningen på kap. 5701 post 2 foreslås økt med
189 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 36,6 mill. kroner.
Inntektene på posten foreslås økt, hovedsakelig som
følge av overføring av inntekter på bilområdet som tidligere ble
regnskapsført under kap. 2661 post 74.
Bevilgningen på kap. 5701 post 3 foreslås økt med
23,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen er på 310 mill. kroner. Anslagene for
refusjonsinntekter avhenger av forventet utbetalt bidragsforskudd
på kap. 2620 post 76 i samme periode. I saldert budsjett er det
lagt til grunn at refusjonene vil utgjøre om lag 39 pst. av utgiftene
på kap. 2620 post 76. På bakgrunn av oppdaterte anslag forventes
inntektene i 2013 å utgjøre om lag 36 pst. av anslåtte utgifter
på kap. 2620 post 76.
Bevilgningen på kap. 5701 post 73 foreslås redusert
med 40 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I saldert budsjett 2014 lå det til grunn en
reduksjon i antallet tiltaksplasser for ledige med 4 000 og en økning
i antallet plasser for personer med nedsatt arbeidsevne med 3 000
sammenlignet med 2013, til henholdsvis om lag 12 000 og 57 700 plasser.
Gjennomføringen hittil i år avviker fra dette,
med et høyere antall plasser for ledige og et lavere antall plasser
for personer med nedsatt arbeidsevne. Avvikene har sammenheng med
at det har vist seg krevende å gjennomføre endringene i tiltaksnivå
tilstrekkelig raskt. Det samlede antallet tiltaksplasser er imidlertid
om lag som planlagt.
Regjeringen legger til grunn at det ikke vil
være tilrådelig å gjennomføre et så lavt tiltaksnivå for ledige
i andre halvår at gjennomsnittet for 2014 blir på om lag 12 000 plasser.
Dette vil kunne kreve inntaksstopp på flere tiltak og i flere fylker
og innebære at tiltaksnivået ved utgangen av 2014 blir så lavt at
det skaper problemer for tiltaksgjennomføringen for ledige ved inngangen
til 2015.
Målene om 12 000 og 57 700 tiltaksplasser for hhv.
ledige og personer med nedsatt arbeidsevne i 2014 vil derfor ikke
bli nådd. I stedet arbeides det mot å nå målene om 12 000 og 57 700
plasser i andre halvår isolert sett, og Arbeids- og velferdsdirektoratet
er bedt om en plan som skal sørge for dette.
De budsjettmessige konsekvensene av avvikene vil
være små, da det totale nivået er om lag som planlagt og gjennomsnittlig
månedspris for de to innsatsgruppene er tilnærmet lik.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
I Innst. 15 S (2013–2014) vedtak 5 Tilsagnsfullmakter
er det lagt til grunn at tilsagnsfullmakten på kap. 634 post 76
skal være 2 590,68 mill. kroner, tilsvarende som i Prop. 1 S (2013–2014).
Det korrekte beløpet skal være 2 555,37 mill. kroner, som i Prop. 1
S Tillegg 1 (2013–2014).
Det fremmes forslag til ny tilsagnsfullmakt,
jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak IX under kapittel
8 Komiteens tilråding.
Det foreslås å knytte stikkordsfullmakten kan nyttes
under post 78 til post 60 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser
i Oslo kommune, slik at eventuelle ubenyttede midler til Oslo kommune
kan brukes på kap. 634 post 78 etter overgang til statlig ordning fra
september 2014, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XVI under kapittel
8 Komiteens tilråding.
IKT-moderniseringsprogrammet i arbeids- og velferdsetaten
er planlagt gjennomført som tre prosjekter med separat beslutningsprosess
for hvert av prosjektene. Prosjekt 1 har en godkjent kostnadsramme
på 1,75 mrd. 2012-kroner, inkl. usikkerhetsavsetning. Prosjektet
var planlagt å vare fra august 2012 til april 2015. Prosjektet skulle
i henhold til opprinnelig plangrunnlag bl.a. levere systemløsninger
for ny uføretrygd, en gjenbrukbar vedtaksmodul for ytelsesområdene,
selvbetjeningsløsninger for brukerne, systemløsninger for innsyn
i egen sak og nye løsninger som tilfredsstiller økonomireglementets
bestemmelser. Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen tar omtalen
til orientering
I forbindelse med den årlige rapportering til statsregnskapet
(kapitalregnskapet) har det i perioden 2008–2011 vært mangelfull
rapportering av tilbakebetalinger av leieboerinnskudd til arbeids-
og velferdsetaten. Tilbakebetalinger er løpende blitt inntektsført
over bevilgningsregnskapets kapittel 5701 post 2 Diverse inntekter,
men den tilhørende fordringskontoen i kapitalregnskapet (konto 62-80-06 Leieboerinnskudd
mv under Arbeids- og sosial-departementet) har ikke blitt tilsvarende
nedjustert. Fordringskontoen for leieboerinnskudd framstår derfor
i kapitalregnskapet med et beløp som er 4,1 mill. kroner høyere
enn den reelle verdien av utestående leieboerinnskudd. I kapitalregnskapet
per 31. desember 2013 er leieboerinnskudd oppført med 4 858 840 kroner,
mens riktig beløp skal være 758 840 kroner. Arbeids- og sosialdepartementet
har ifm. Meld. St. 3 (2013–2014) Statsrekneskapen 2013 bedt om at
det inkluderes en fotnote om forholdet, hvor det også opplyses at
departementet i 2014 vil søke om fullmakt til å korrigere verdien
direkte mot konto for forskyvning i balansen (statens egenkapitalkonto).
Det vises til Meld. St. 3 (2013–2014), side 222/223, note 1.
I arbeids- og velferdsetatens interne regnskaper er
innbetalingene korrekt registrert, og forholdet har ikke noen konsekvenser
for etatens mellomværende med statskassen.
På bakgrunn av ovenstående foreslås det å korrigere
saldo for kapitalregnskapets konto 62-80-06 med 4,1 mill. kroner
mot konto for forskyvning i balansen, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XVII under kapittel
8 Komiteens tilråding.
I desember 2011 vedtok Stortinget at dagens
uførepensjon i folketrygden skal erstattes av ny uføretrygd med
nye beregningsregler. Ytelsen skal skattlegges som lønn. Dagens
uførepensjonister kommer ikke under de nye reglene for beregning
av uføretrygd, men omfattes av de nye skattereglene. Ytelsene før
skatt vil derfor bli økt for å kompensere for de nye skattereglene.
Målet er at endringene i inntekt etter skatt blir så små som mulig.
Ny uføretrygd skal etter planen tre i kraft fra 1. januar 2015.
Ved omregningen til ny uføretrygd tas det utgangspunkt
i hva man ville hatt i inntekt etter skatt om man var 100 pst. ufør,
hadde folketrygdens uføreytelse som eneste inntekt og ingen fradrag
utover standard fradrag (personfradrag og minstefradrag). Med disse
forutsetningene blir nettoinntekten upåvirket av omregningen. I
andre tilfeller blir nettoinntekten endret. Endringene skyldes først
og fremst at avviklingen av dagens skattebegrensningsregel endrer skatten
på inntekt ved siden av folketrygdens ytelser og også den skattemessige
verdien av fradrag i alminnelig inntekt. Den samlede effekten for
den enkelte avhenger av individuelle forhold, som størrelsen på
uførepensjonen og forholdet mellom andre inntekter og fradrag. Omregningen
vil kunne endre både den enkeltes inntekt etter skatt og den samlede nettoutgiften
for det offentlige.
I Prop. 130 L (2010–2011) Endringer i folketrygdloven
ble det uttrykt at dagens uførepensjonister ville beholde tilnærmet
samme ytelse etter skatt som tidligere, men at endringene totalt
sett ville kunne medføre noe økte nettoutgifter. Da forslag om endring
av skattereglene ble lagt fram for Stortinget i Prop. 1 LS (2012–2013)
Skatter, avgifter og toll 2013, ble det vist til at samlet inntekt
etter skatt for personer med uførepensjon fra tjenestepensjonsordninger
ville bli endret med nye skatteregler. På dette tidspunktet var
det ikke grunnlag for å endre anslaget på effekter av omregningen.
Nå indikerer nye beregninger at utslagene for den enkelte kan bli
større og nettoutgiften for det offentlige kan øke mer enn opprinnelig
antatt. Regjeringen vil vurdere dette nærmere og komme tilbake til
Stortinget om saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2015.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at regjeringens innstramming av permitteringsregelverket møtte
sterk motstand fra både arbeidstakersiden, arbeidsgiversiden og
bedriftene. Dette medlem er bekymret over effekten
innstrammingen vil ha for næringslivet, og viser til at vi allerede
hører om bedrifter som tvinges til å si opp sine ansatte fremfor
å permittere dem. Dette medlem viser til Finansdepartementets
beregninger, der det fremkommer at dersom arbeidsgiverperioden i permitteringsregelverket
reduseres fra 20 til 10 dager med virkning fra 1. juli 2014, vil
bevilgningen til dagpenger øke med anslagsvis 41 mill. kroner.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å reversere endringen
som ble gjort i permitteringsregelverket. Endringen får virkning
fra 1. juli 2014.»
Kostnadene ved nytt lønns- og personalsystem for
departementene har blitt noe høyere enn forutsatt. På bakgrunn av
dette foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 0,2 mill.
kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen under Kommunal- og
moderniseringsdepartementets kap. 510 Departementenes sikkerhets-
og serviceorganisasjon, post 1 Driftsutgifter, jf. nærmere omtale
under kap. 510 post 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringen vil
innføre den mye omtalte ordningen «fritt behandlingsvalg» innenfor
rus og psykisk helsevern i 2015. Disse medlemmer viser
til at «fritt behandlingsvalg», ifølge helse- og omsorgsministerens
svar til Stortinget, skal «bidra til å redusere ventetider, øke
pasientenes valgfrihet og stimulere til økt effektivitet i sykehusene.
Det skjer først innen rus og psykisk helsevern. Pasienter med rett
til behandling skal få tilbud om og mulighet til å få behandling
og slippe å vente unødvendig lenge».
Disse medlemmer merker seg at
Høyre og statsråd Bent Høie tilsynelatende har gått bort ifra sin opprinnelige
definisjon av «fritt behandlingsvalg» slik det ble beskrevet blant
annet på helseministerens egen blogg i Dagens medisin, 2013 og før
valget:
«Høyre vil innføre fritt behandlingsvalg. Det betyr
at alle som har fått vurdert at de har behov for behandling eller
undersøkelse, kan ta med seg denne retten til offentlige og godkjente
private sykehus. Regningen skal dekkes av det offentlige.»
Disse medlemmer viser videre
til at ordningen «fritt behandlingsvalg» også har blitt beskrevet av
Høyres fremste helsepolitiker Bent Høie og daværende statsministerkandidat
Erna Solberg i Innst. 305 S (2010–2011):
«Den enkelte pasient kan med en slik ordning velge
leverandør av helsetjenester der det er ledig kapasitet, enten privat
eller offentlig. I etterkant skjer det et direkte oppgjør mellom
tilbyder og det offentlige etter en fast pris.»
Disse medlemmer viser til at
departementet har startet arbeidet med å forberede innføringen av «fritt
behandlingsvalg» og at forslag til lovendringer vil bli sendt ut
på høring i 2014. Disse medlemmer mener det er uklart
hva som vil ligge i ordningen og foreslår å redusere bevilgningen
med 2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en
reduksjon på 2,2 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
700 | | Helse- og omsorgsdepartementet | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med | 2 200 000 |
| | fra kr 206 951 000 til
kr 204 751 000» | |
Bevilgningen på posten foreslås økt med 8 mill. kroner
til fritt behandlingsvalg og vedtatte endringer i pasient- og brukerrettighetsloven.
Samlet foreslås det i dette budsjettframlegget en styrking på 17
mill. kroner til fritt behandlingsvalg og ny pasient- og brukerrettighetslov,
jf. omtale under kap. 781 post 21.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet foreslår å redusere bevilgningen med 4
mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en
økning på 4 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
701 | | IKT i helse- og omsorgssektoren | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, forhøyes med | 4 000 000 |
| | fra kr 217 150 000 til
kr 221 150 000» | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at regjeringen
i revidert budsjett har foreslått «17 mill. kroner til fritt behandlingsvalg
og vedtatte endringer i pasientrettighetsloven». Disse medlemmer viser
til at helse- og omsorgsministeren overfor Stortinget har opplyst
at mesteparten av denne summen går til implementering av pasient- og
brukerrettighetsloven og noe til fritt behandlingsvalg. Det er fra
statsrådens side ikke presisert hvor mye som skal gå til disse to
helt ulike tiltakene. Disse medlemmer må derfor skjønnsmessig
anta at 4 mill. kroner er knyttet til «fritt behandlingsvalg».
Disse medlemmer vet ikke hva
«fritt behandlingsvalg» er, og det er heller ikke godtgjort hva som
skal brukes til hva.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader under kap. 781 post 21 i saken om «fritt behandlingsvalg».
Bevilgningen på posten foreslås økt med 7,1 mill.
kroner til årlige kontingenter til EU-programmer og -byråer der
Norge deltar. Kontingentenes størrelse fastsettes av EU og varierer
fra år til år med BNP, valutaforhold og programkostnader.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 13,6 mill.
kroner til en leveringsavtale som skal sørge for leveranser av vaksine
mot pandemisk influensa i en pandemisituasjon. Avtalen gjelder ett
år fra det tidspunkt avtalen inngås.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen påpeker viktigheten
av pålitelig informasjon og varsler om spredning av pollen, en tjeneste
som angår over en million nordmenn. Dette muliggjør regulering av
medisinering, aktivitetsnivå og utendørsopphold i forhold til pollentype
og spredningsgrad. Norges Astma- og allergiforbund (NAAF) finansierer
som ideell organisasjon den nasjonale tjenesten for pollenvarsling
delvis gjennom sine medlemsinntekter. Komiteen foreslår
derfor å øke bevilgningen til NAAF med 2 mill. kroner, som bl.a.
vil sikre opprettholdelse av tjenesten Pollenvarslingen i 2014.
Komiteen fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
719 | | Annet folkehelsearbeid | |
| 79 | Andre tilskudd, kan
overføres, kan nyttes
under post 21, forhøyes med | 2 000 000 |
| | fra kr 18 691 000 til
kr 20 691 000» | |
Bevilgningen på posten foreslås økt med 4 mill. kroner
til fritt behandlingsvalg og vedtatte endringer i pasient- og brukerrettighetsloven.
Samlet foreslås det i dette budsjettframlegget en styrking på 17
mill. kroner til fritt behandlingsvalg og ny pasient- og brukerrettighetslov,
jf. omtale under kap. 781 post 21.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 4,5 mill.
kroner mot en tilsvarende reduksjon på Arbeids- og sosialdepartementets
kap. 605 post 1, som følge av at Helse- og omsorgsdepartementet
har overtatt styringen av Statens seniorråd f.o.m. 2014.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 10,5 mill.
kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 725 post 1. Endringen
gjelder nasjonalt program for pasientsikkerhet, jf. nærmere omtale
under kap. 725 post 1.
Bevilgningen på posten foreslås redusert med
10 mill. kroner grunnet utsatt elektronisk informasjonsutveksling
i EØS. Gjennom en EU-forordning er det innført krav om utveksling
av elektronisk informasjon mellom EØS-land innenfor områdene sosial-, trygde-
og helserettigheter. Forordningen skal sikre informasjonsutveksling
mellom landene ved bruk av særskilte strukturerte elektroniske dokumenter,
og den papirbaserte informasjonsutvekslingen vil falle bort.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 720
post 1 med 9 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
719 | | Annet folkehelsearbeid | |
| 79 | Andre tilskudd, kan
overføres, kan nyttes
under post 21, forhøyes med | 2 000 000 |
| | fra kr 18 691 000 til
kr 20 691 000» | |
Bevilgningen på posten foreslås redusert med
1,7 mill. kroner grunnet overføring av ubrukt bevilgning fra 2013
til 2014.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten foreslås redusert med
1,9 mill. kroner grunnet overføring av ubrukt bevilgning fra 2013
til 2014.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Bevilgningen på posten foreslås redusert med 20,2
mill. kroner mot at bevilgningene på kap. 720 post 1 og kap. 781
post 21 økes med henholdsvis 10,5 mill. kroner og 9,7 mill. kroner.
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har vært sekretariat
for Nasjonalt program for pasientsikkerhet. Det foreslås å legge
sekretariatet til Helsedirektoratet for å forenkle organiseringen
og styringen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 3,2
mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap.
728 post 1. Sekretariatet for Statens helsepersonellnemnd og sekretariatet
for Klagenemnda for behandling i utlandet og Preimplantasjonsdiagnostikknemnda
foreslås slått sammen. Nemndsekretariatene er faglig beslektet,
og sammenslåingen skal forbedre oppgaveløsningen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med
3,2 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 726 post 1, jf.
omtale der.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten foreslås redusert med 10,8
mill. kroner fordi utgiftene til reise- og oppholdsutgifter for
pårørende og etterlatte etter angrepene 22. juli 2011 er blitt lavere
enn budsjettert, jf. Prop. 154 S (2010–2011) og Innst. 21 S (2011–2012).
Bevilgningen på posten foreslås økt med 10 mill. kroner
til transporttilbud for psykisk syke, mot en tilsvarende reduksjon
på Justis- og beredskapsdepartementets kap. 440 post 1. Det er bevilget
10 mill. kroner på Justis- og beredskapsdepartementets budsjett for
at spesialistutdannet helsepersonell skal gjennomføre transport
av psykisk syke personer, jf. Prop. 1 S (2013–2014) Tillegg 1 og
Innst. 11 S (2013–2014). Det er et mål å etablere en verdig og helsefaglig
god transporttjeneste, hvor politi kun bistår når det er nødvendig
av sikkerhetsmessige grunner. Forslaget om flytting av bevilgningen
er knyttet til arbeidet Helse- og omsorgsdepartementet skal gjøre
med å videreutvikle transporttilbudet. Det tas sikte på å etablere
et treårig prosjekt. Helse- og omsorgsdepartementet vil disponere
beløpet i samråd med Justisdepartementet.
Samlet foreslås det å redusere bevilgningen
på kap. 732 post 70 med 0,8 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
sykehus-klovnene er et enkelt og billig, men svært viktig tiltak
for barn i norske sykehus. Dette medlem foreslår derfor å styrke
bevilgningen med 1,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag
til revidert nasjonalbudsjett, for å sikre sykehus-klovnenes fortsatte
virke ved norske sykehus.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 70 | Særskilte tilskudd, kan overføres,
kan nyttes
under postene 72, 73, 74 og 75, forhøyes med | 700 000 |
| | fra kr 630 705 000 til
kr 631 405 000» | |
Bevilgningen på posten foreslås økt med 9,1 mill.
kroner knyttet til aktivitetsbasert refusjonssystem for poliklinisk
radiologi, jf. omtale under kap. 2711 post 76.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 0,5 mill.
kroner til tuberkuloseforebyggende arbeid. Rutinene for det tuberkuloseforebyggende
arbeidet legges om f.o.m. juli 2014. Omleggingen av screeningprogram
for tuberkulose av asylsøkere og andre innvandrere innebærer at
testing som nå gjennomføres i kommunene, faller bort og erstattes
av test som gjøres av helseforetakene. Det foreslås videre at BCG-vaksinering
av nyfødte i risikogruppene for tuberkulose flyttes fra nyfødtavdelingene
på sykehusene til den kommunale helsetjenesten (helsestasjonene).
Utgiftsøkningen i helseforetakene er fordelt på kap. 732 postene
72–75.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 732
post 72 med 9,6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 3,2 mill.
kroner knyttet til aktivitetsbasert refusjonssystem for poliklinisk
radiologi, jf. omtale under kap. 2711 post 76.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 0,2 mill.
kroner til tuberkuloseforebyggende arbeid, jf. omtale under kap.
732 post 72.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 732
post 73 med 3,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 2,4 mill.
kroner knyttet til aktivitetsbasert refusjonssystem for poliklinisk
radiologi, jf. omtale under kap. 2711 post 76.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 0,1 mill.
kroner knyttet til tuberkuloseforebyggende arbeid, jf. omtale under
kap. 732 post 72.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 732
post 74 med 2,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 2,3 mill.
kroner knyttet til aktivitetsbasert refusjonssystem for poliklinisk
radiologi, jf. omtale under kap. 2711 post 76.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 0,1 mill.
kroner knyttet til tuberkuloseforebyggende arbeid, jf. omtale under
kap. 732 post 72.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 732
post 73 med 2,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I saldert budsjett 2013 ble det lagt til rette
for en aktivitetsvekst på 1,7 pst. fra 2012 til 2013 med utgangspunkt
i anslag for 2012 basert på aktivitetstall for første tertial 2012.
Endelig aktivitet i 2012 ble om lag 0,4 pst. lavere enn anslått.
Dette innebærer at saldert budsjett 2013 la til rette for en vekst
på 2,1 pst. fra faktisk nivå i 2012. Til fradrag fra dette kommer økt
pasientbehandling som følge av opprettelse av nye døgntilbud i kommunene.
I budsjettet for 2013 er dette anslått til å utgjøre om lag 0,8
pst. av aktiviteten i spesialisthelsetjenesten.
Faktisk aktivitet i 2013 viser en aktivitetsvekst
i sykehusene på om lag 1 pst. fra endelig nivå i 2012. Dette er
noe lavere enn lagt til grunn for Prop. 12 S (2013–2014), jf. Stortingets
behandling av Innst. 72 S (2013–2014), hvor bevilgningen for 2013
ble økt med 80 mill. kroner bl.a. som følge av økt anslag for aktivitet
i 2013. Foreløpig avregning for 2013 tilsier samlet økning i bevilgningsbehov
for ISF i 2013 på 10 mill. kroner. Dette er om lag 70 mill. kroner
lavere enn lagt til grunn basert på aktivitetstall per andre tertial.
Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake
til endelig avregning for 2013 i forbindelse med nysalderingen av
statsbudsjettet 2014, inkl. ev. justeringer som følge av behandling
av enkeltsaker i avregningsutvalget. Ev. mer- eller mindreutbetalinger
i 2013 vil på vanlig måte bli motregnet mot akontoutbetalingene
til de regionale helseforetakene for 2014.
Faktisk aktivitet i 2013 tilsier at kommunenes
utgifter til kommunal medfinansiering er 5,31 mrd. kroner. Dette
er om lag 40 mill. kroner lavere enn anslått i Prop. 12 S (2013–2014).
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Bevilgningen på posten foreslås redusert med 16,7
mill. kroner mot en tilsvarende økning i basisbevilgningene til
regionale helseforetak, jf. omtale under kap. 732 postene 72–75.
Flyttingen gjelder aktivitetsbasert refusjonssystem for poliklinisk
radiologi, jf. omtale under kap. 2711 post 76.
I saldert budsjett 2013 var det lagt til rette
for en vekst i poliklinisk aktivitet på om lag 6,5 pst. fra 2012
til 2013 basert på regnskapstall per mai 2012. Utbetalingene i 2013
viste seg å bli lavere enn dette. I forbindelse med Stortingets
behandling av Prop. 12 S (2013–2014) ble derfor bevilgningen redusert
med 84 mill. kroner. Endelige tall for hele 2013 viser at utbetalingene
ble 6 mill. kroner høyere enn anslått i Prop. 12 S (2013–2014).
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten foreslås redusert med
0,9 mill. kroner knyttet til overføring av ubrukte midler fra 2013
til 2014.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 6 mill. kroner
til kontrollkommisjonene innen det psykiske helsevernet. Kontrollkomisjonenes
utgifter avhenger av antall saker som skal behandles og sakenes
kompleksitet. Antallet er høyere enn budsjettert.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten foreslås redusert med
0,8 mill. kroner knyttet til overføring av ubrukte midler fra 2013
til 2014.
Bevilgningen på posten foreslås redusert med
0,7 mill. kroner knyttet til nasjonal strategi for frivillighet,
jf. omtale under post 72.
Samlet foreslås det å redusere bevilgningen
på kap. 743 post 21 med 1,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å flytte 0,7 mill. kroner fra post
21 knyttet til gjennomføring av nasjonal strategi for frivillighet.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 4 mill. kroner
mot at bevilgningen på kap. 761 post 60 reduseres tilsvarende, jf.
omtale der. Videre foreslås bevilgningen økt med 2 mill. kroner
mot at bevilgningen på kap. 761 post 67 reduseres tilsvarende, jf.
omtale der. Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med
6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Grunnet behov for anskaffelser knyttet til Mitt Livs
ABC, foreslås bevilgingen redusert med 4 mill. kroner mot at bevilgningen
på kap. 761 post 21 økes tilsvarende.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten foreslås redusert med
30 mill. kroner. I Prop. 1 S (2013–2014) ble det lagt til rette
for etablering av 1 200 nye plasser inneværende år. Tilskudd til
plasser opprettet i 2012 og 2013 var forutsatt finansiert av overført
beløp på posten fra 2013. Overført beløp fra 2013 er nå større enn
det som kreves for å finansiere tilskudd til plasser opprettet tidligere
år.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til det foreslåtte kuttet
på 30 mill. kroner. Disse medlemmer viser i den forbindelse
til gjentatte merknader fra helse- og omsorgskomiteen hvor regjeringen
bes om å følge utviklingen i tilskuddsordningen nøye og vurdere
behovet for endringer fortløpende, i Innst. 477 S (2012–2103), Innst.
11 S (2012–2013) og Innst. 11 S (2013–2014).
Disse medlemmer registrerer at
det øremerkede tilskuddet til dagaktivitet ikke er blitt brukt i
det omfang som var ønskelig, og at det derfor er redusert i regjeringens
forslag til revidert budsjett. Disse medlemmer har
merket seg at dette ikke innebærer en redusert ambisjon i forhold
til det som ble varslet i Prop. 1 S (2013–2014). Disse medlemmer ser
likevel med bekymring på at målene som ble satt i Demensplan 2015
ikke kommer til å bli nådd med dagens takt i etableringen av dagtilbud,
og mener det er nødvendig med en omlegging av virkemidlene overfor
kommunene. Målet i Demensplan 2015 «Den gode dagen» er at landets
kommuner i 2015 bør kunne tilby et tilrettelagt dagaktivitetstilbud
for personer med demens. Disse medlemmer mener denne
målsettingen er viktig å nå. Slike tilbud kan bidra til å bremse
sykdomsutviklingen og gi nødvendig avlastning for pårørende. Særlig
viktig er dette når pårørende er i arbeid. Det er omtrent 42 000
personer med demens som bor hjemme. Den siste evalueringen gjort
i 2011 viser at kun 9,3 pst. av disse hadde dagaktivitetstilbud.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for
en økt takt i etableringen av dagtilbud i statsbudsjettet for 2015.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter
ikke regjeringens forslag til å redusere dagaktivitetstilskuddet
som gis til dem med demens. Dette medlem viser til
at det var et samlet storting i satsingen på demensomsorgen. Dagaktivitetstilbud er
et sentralt tiltak i behandlingskjeden av demens, og vil også virke
som god avlastning til pårørende som er i en vanskelig situasjon. Dette
medlem er klar over at midlene til tilskuddet ikke har blitt
brukt like mye som forventet fra kommunenes side, men mener det
er feil vei å gå å fjerne midlene. Derfor ønsker dette medlem heller
at en skal se på muligheten for å gjøre endringer i ordningen, slik
at det blir lettere for kommunene å benytte seg av den.
I Stortingets behandling av Prop. 15 S (2013–2014)
for Kommunal- og regionaldepartementet ble det vedtatt en justering
av budsjetteringsmodellen for investeringstilskuddet. De endrede
forutsetningene for når tilsagn om tilskudd kommer til utbetaling
ble ikke fullt ut innarbeidet i bevilgningen for 2014. De nye forutsetningene
tilsier at anslåtte utbetalinger i 2014 skal reduseres med 85,3
mill. kroner. I tillegg foreslås det å redusere bevilgningen i 2014
med 59,9 mill. kroner som følge av at 399 mill. kroner av tilsagnsrammen
for 2013 ikke ble brukt.
Samlet foreslås det å redusere bevilgningen
på kap. 761 post 63 med 145,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
På grunn av behov for anskaffelser til kompetansehevende
tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt, foreslås
bevilgningen på posten redusert med 2 mill. kroner mot at bevilgningen
på kap. 761 post 21 økes tilsvarende.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 7 mill. kroner
til utvikling av beslutningsstøtteverktøy for sykmeldere. Regjeringen
vil sørge for større forutsigbarhet og mer likebehandling i sykmeldingsprosessen
ved å innføre veiledende, normerte sykmeldingsperioder, men hvor
legens beslutning veier tyngst. Det iverksettes derfor et utviklingsarbeid
under ledelse av Helsedirektoratet og med bistand fra Arbeids- og
velferdsdirektoratet med sikte på innføring så snart det er faglig
forsvarlig.
Det er viktig at anbefalingene i beslutningsstøttesystemet
er i tråd med medisinsk fagkunnskap og er godt forankret blant gruppene
som skal sykmelde (primært legene). Utviklingsarbeidet vil derfor
bli gjennomført i samarbeid med medisinsk-faglig kompetanse. Det
legges til grunn at løsning for beslutningsstøttesystemet er integrert
i fastlegenes elektroniske pasientjournalsystem (EPJ).
Prosjektet vil ha kostnader knyttet til utviklingen av
systemet på 7 mill. kroner i 2014. Av disse er 6 mill. kroner utviklingskostnader
og 1 mill. kroner er til systemutvikling av EPJ.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
at normerte sykemeldinger er feil vei å gå. Med et slikt system
menerdette medlem at
en vil overstyre den enkelte vurdering som legen selv må gjøre. Dette
medlem mener òg at et system med normerte sykemeldinger
er en byråkratisering og reduksjon av legens handlingsrom. En sykemelding bør
gis etter legens vurdering av hvert enkelt tilfelle.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er
svært kritisk til ideen om at menneskers sykdom og deres sykdomsvarighet
kan innplasseres i en statlig definert boks. Dette medlem mener
sykdom ikke er noe som kan «normeres».
Bevilgningen på posten foreslås økt med 10 mill. kroner
mot at bevilgningen på Kommunal- og moderniseringsdepartementets
kap. 571 post 64 reduseres tilsvarende, jf. merknader i Innst. 11
S (2013–2014) og Innst. 16 S (2013–2014). Midler til styrking av
skolehelsetjenesten i videregående skole ble bevilget på feil kapittel
og post.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 2,5 mill.
kroner. I Stortingets behandling av Prop. 1 S (2013–2014) og Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014), ble det vedtatt å øke soningskapasiteten
med 70 plasser. Helse- og omsorgsdepartementet har ansvaret for
tilskuddet til vertskommunene og fylkeskommunene for å yte helse-
og omsorgstjenester og fengselshelsetjenester. Utvidelsen av antall
fengselsplasser i 2014 medfører konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner
som har ansvar for å tilby nødvendige helse- og tannhelsetjenester
til de innsatte.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten foreslås redusert med
6 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 763 post 72. Det
er bevilget 6 mill. kroner i 2014 til etterutdanning og opplæring
av personell som fremmer saker om tilbakehold og tvang overfor rusavhengige. De
regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål skal stå for
utviklingen av opplæringsprogrammet og tilby kommunene opplæring.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 6 mill. kroner
mot en tilsvarende reduksjon på kap. 763 post 61, jf. omtale der.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 2,4 mill.
kroner mot at bevilgningen på kap. 764 post 73 reduseres tilsvarende,
jf. omtale der.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 1 mill. kroner
mot at bevilgningen på Kommunal- og moderniseringsdepartementets
kap. 571 post 64 reduseres tilsvarende, jf. merknader i Innst. 11
S (2013–2014) og Innst. 16 S (2013–2014). Midler til MOT og Harry
Benjamin Ressurssenter ble bevilget på feil kapittel og post.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, viser til at Kirkens SOS i 2013 hadde en oppgang
på over 10 prosent i innringertall. Samtidig fikk de lokale sentrene
til Kirkens SOS redusert tilskuddene fra kommuner og fylkeskommuner.
Kirkens SOS svarer på over halvparten av alle hjelpe- og krisetelefoner
i Norge og har et særlig fokus på å forebygge selvmord gjennom sine
tjenester. Flertallet ønsker derfor i 2014 å tilrettelegge
for organisasjonens viktige tjenester. Flertallet foreslår
derfor å øke bevilgningen til Kirkens SOS med 1 mill. kroner. Flertallet foreslår
derfor å øke bevilgningen med 1 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 2 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
764 | | Psykisk helse | |
| 72 | Utviklingstiltak, kan
overføres, forhøyes med | 2 000 000 |
| | fra kr 433 415 000 til
kr 435 415 000» | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens
forslag.
Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med
2,4 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 764 post 21.
Bevilgningen til RVTS-ene ble styrket med 10 mill. kroner i statsbudsjettet
2014 til arbeid mot vold i nære relasjoner. Hele styrkingen er bevilget
over kap. 764 post 73. RVTS-Sør tildeles midler gjennom en belastningsfullmakt
til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet over kap. 764
post 21.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 5 mill. kroner
mot at bevilgningen på Kommunal- og moderniseringsdepartementets
kap. 571 post 64, reduseres tilsvarende, jf. merknader i Innst.
11 S (2013–2014) og Innst. 16 S (2013–2014). En styrking av arbeidet
mot selvmord og selvskading er et viktig bidrag inn i psykisk helsearbeid.
Midlene skal brukes til å følge opp tiltak i handlingsplanen for
forebygging av selvmord og selvskading.
Samlet foreslås bevilgningen på kap. 764 post
73 økt med 2,6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regjeringen vil innføre fritt behandlingsvalg innenfor
rus og psykisk helsevern i løpet av 2015, og tar sikte på å sende
ut et høringsnotat om ordningen før sommeren d.å. Målet med fritt
behandlingsvalg er å redusere ventetider, øke pasientenes valgfrihet
og stimulere til økt effektivitet i sykehusene.
Det foreslås til sammen 17 mill. kroner knyttet
til ordningen med fritt behandlingsvalg og vedtatte endringer i
pasient- og brukerrettighetsloven, hvorav 5 mill. kroner foreslås
bevilget på denne posten til prioriteringsveiledere.
Den foreslåtte bevilgningsøkningen på 17 mill. kroner
skal i hovedsak gå til nødvendige IKT-investeringer, forvaltning
og revisjon av prioriteringsveiledere. Det vil være behov for å
forberede forvaltning og drift av ordningen med fritt behandlingsvalg.
Det legges opp til at Helsedirektoratet skal forvalte fritt behandlingsvalg
og at ordningen skal inngå som et element i en utvidelse av eksisterende
systemer, bl.a. fritt sykehusvalg og oppgjørsordningen i Helfo.
Konsekvensene for Helfo av vedtatte endringer i pasient- og brukerrettighetsloven
vil være at de skal motta sykehusenes automatiske henvendelser om
fristbrudd, samt bistå pasienter. Det vises til omtale under kap.
720 post 1. Det vil i forbindelse med vedtatte endringer i pasient-
og brukerrettighetsloven være behov for revisjon av over 30 prioriteringsveiledere, utvikling
av henvisningsveileder, samt bedre informasjonsflyt mellom sykehus
og regionale helseforetak og mellom fastleger og sykehus. Innføring
av fritt behandlingsvalg og vedtatte endringer i pasient- og brukerrettighetsloven
krever utvikling av nødvendig IKT-støtte. Det vises til omtale under
kap. 701 post 21.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 5 mill. kroner
knyttet til pakkeforløp for kreft. Pakkeforløp er en standardisert
plan som beskriver det helsefaglige forløpet, informasjon til pasientene,
organisatorisk tilrettelegging og forløpstider. Formålet er at pasientene
skal oppleve god tilrettelegging av utredning og behandling, uten
unødig ventetid, og med god prognose og livskvalitet. Helsedirektoratet
har ansvar for utvikling av tiltaket, inkl. diagnoseveiledere til
fastlegene og implementeringsplan i sykehusene. Arbeidet vil bl.a.
kreve frikjøp av fagekspertise, drift av nye faggrupper og utarbeiding
av informasjonsmateriale. Pakkeforløpene skal integreres med de
eksisterende handlingsprogrammene for kreft.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 3 mill. kroner
til innføring av nødnett. For å holde framdriften i innføringen
av nødnett i hele landet innen utgangen av 2015, foreslås det å
styrke Helsedirektoratets områdelederfunksjon inn mot kommunene.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 9,7 mill.
kroner knyttet til nasjonalt program for pasientsikkerhet mot en
tilsvarende reduksjon på kap. 725 post 1, jf. omtale der.
Samlet foreslås bevilgningen på kap. 781 post
21 økt med 22,7 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
kreftpasientene har krav på helhetlig, god, trygg og rask behandling. Disse
medlemmer viser til at Stoltenberg II-regjeringen de siste
årene har styrket kreftområdet betraktelig, selv om det fortsatt
er mye som gjenstår. Derfor mener disse medlemmer det
er bra at regjeringen nå videreutvikler og viderefører det arbeidet
som Stoltenberg II-regjeringen igangsatte på kreftområdet med blant
annet diagnosesentre, helhetlige behandlingsforløp og rask behandling.
Disse medlemmer viser også til
at Stoltenberg II-regjeringen lanserte en ny kreftstrategi sommeren
2013. Denne ble utformet i samarbeid med Kreftforeningen. Strategien
peker ut veien for norsk kreftomsorg i årene fremover, og har fem
hovedmål:
En mer brukerorientert
kreftomsorg
Norge skal bli et foregangsland for gode
pasientforløp
Norge skal bli et foregangsland innen kreftforebygging
Flere skal overleve og leve lenger med
kreft
Best mulig livskvalitet for kreftpasienter
og pårørende
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter
seg ikke til innføringen av såkalt «fritt behandlingsvalg», og slutter
seg ikke til bevilgningene knyttet til oppstart av dette.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
781 | | Forsøk og utvikling mv. | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79, forhøyes med | 5 700 000 |
| | fra kr 71 062 000 til
kr 76 762 000» | |
Bevilgningen på posten foreslås redusert med
0,8 mill. kroner knyttet til overføring av ubrukt bevilgning fra
2013 til 2014.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
nyutdannede leger er en verdifull ressurs som trengs i en offentlig
helsetjeneste som stadig har behov for mer kapasitet. 364 norske nyutdannede
leger stod til slutt uten turnusstilling i 2013. Disse nyutdannede
legene må ikke forbli en ressurs på vent. Disse medlemmer mener
dette er noe Norge ikke har råd til, og presiserer at legene raskest
mulig må få muligheten til å komme videre, for å bidra inn i et
stort fremtidig udekket behov for leger i helsetjenesten. Disse
medlemmer viser til statistikk fra Legeforeningen som viser
at antallet uteksaminerte leger stiger jevnt. Samtidig er antallet turnusstillinger
nå konstant. Fortsetter denne utviklingen, vil grafene krysse hverandre
om få år, og turnuskøen vil begynne å øke igjen. Disse medlemmer viser
til svar til Stortinget fra helse- og omsorgsministeren hvor det
står at når det gjelder leger er tilsettingene for turnusoppstart
høsten 2014 enda ikke avsluttet. Videre skriver statsråden at det
vil være om lag 491 søkere som ikke får tilbud om turnusstilling
i denne omgang. Konsekvensen er at mange kvalifiserte norske søkere
blir satt på vent og ikke får starte turnus. Disse medlemmer mener derfor,
for å starte en mer effektiv avvikling av køen og å få flere spesialister
på sikt, at det bør opprettes 100 flere plasser i opptaket i august
2014 og deretter tilsvarende i de to opptakene i 2015. Disse
medlemmer viser til at Helsedirektoratet har beregnet at
en turnusstilling for leger i gjennomsnitt koster om lag 1,5 mill.
kroner. Disse medlemmer anslår at opprettelsen av
100 turnusplasser fra 15. august 2014 vil koste 56, 5 mill. kroner
i 2014. Disse medlemmer mener regjeringen nå må følge
opp regjeringen Stoltenberg IIs bestilling til Helsedirektoratet for
å sikre flere turnusplasser fra og med opptaket august 2014.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 56,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 56,5 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
783 | | Personell | |
| 61 | Turnustjeneste, forhøyes med | 56 500 000 |
| | fra kr 133 400 000 til
kr 189 900 000» | |
Regnskap for 2013 og utgiftsutviklingen hittil
i 2014 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert
budsjett. Volumveksten for 2014 anslås lavere enn tidligere antatt.
Bevilgningen på posten foreslås redusert med 10 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
gjeninnføre ordningen med stønad på 800 kroner fra folketrygden
til tannhelsekontroll hvert annet år for personer 75 år og eldre.
Tilbudet ble innført 1. juli 2013, men avviklet av den nye regjeringen
etter bare et halvt år. Det er imidlertid først nå vi har fått tall
som dokumenterer hvor stor effekt denne ordningen hadde. Om lag
34 000 eldre benyttet seg av ordningen inntil den ble opphevet 1. januar
2014. Dette medlem mener disse tallene viser at ordningen
var i ferd med å bli en suksess, og virket etter hensikten. Forebygging
av tannskader er et viktig tiltak for både livskvalitet og økonomi
blant våre eldre. Dette medlem ser på denne stønaden som
en begynnelse på en større tannhelsereform, som dette medlem vil
komme tilbake til i budsjettet for 2015. Dette medlem viser
til at den rød-grønne regjeringen beregnet at stønadsordningen ville
koste 80 mill. kroner for et helt år, og foreslår å bevilge 20 mill.
kroner til gjeninnføring fra 1. oktober 2014.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2711 | | Spesialisthelsetjeneste mv. | |
| 72 | Tannbehandling, forhøyes med | 20 000 000 |
| | fra kr 2 055 000 000 til
kr 2 075 000 000» | |
Regnskap for 2013 og utgiftsutviklingen hittil
i 2014 tilsier at utgiftene vil bli høyere enn anslått i saldert
budsjett. Volumveksten for 2014 anslås høyere enn tidligere antatt.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 41 mill. kroner.
Bevilgningen på posten foreslås videre redusert med
0,12 mill. kroner mot en tilsvarende økning av basisbevilgningene
til regionale helseforetak knyttet til aktivitetsbasert refusjonssystem
for poliklinisk radiologi. Det aktivitetsbaserte refusjonssystemet
for poliklinisk radiologi foreslås endret f.o.m. juli 2014 slik
at utgifter til radioaktive legemidler ved pet-skanning (positronemisjonstomografi)
refunderes etter fastsatte satser i tråd med de etablerte prinsippene for
aktivitetsbasert finansiering. Det vises for øvrig til forslag til
bevilgningsendringer på kap. 732 postene 72–75 og 77.
Samlet foreslås bevilgningen på kap. 2711 post 76
økt med 40,9 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regnskap for 2013 og utgiftsutviklingen hittil
i 2014 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert
budsjett. Volumveksten for 2014 anslås lavere enn tidligere antatt.
Bevilgningen på posten foreslås redusert med 20 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regnskap for 2013 og utgiftsutviklingen hittil
i 2014 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert
budsjett. Volumveksten for 2014 anslås lavere enn tidligere antatt.
Bevilgningen på posten foreslås redusert med 8,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regnskap for 2013 og utgiftsutviklingen hittil
i 2014 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert
budsjett. Volumveksten for 2014 anslås lavere enn tidligere antatt.
Bevilgningen på posten foreslås redusert med 51,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regnskap for 2013 og utgiftsutviklingen hittil
i 2014 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert
budsjett. Volumveksten for 2014 anslås lavere enn tidligere antatt.
Bevilgningen på posten foreslås redusert med 15 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Statens andel i 2014 av driftsoverskuddet til
AS Vinmonopolet er fastsatt til 50 pst. av resultatet i 2013 før
ekstraordinære poster. Bevilgningen på posten foreslås økt med 12,3
mill. kroner som følge av at resultatet i 2013 ble noe høyere enn
budsjettert.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det er etablert en forsøksordning der leger
i spesialisering skal kunne ta seks måneder av den veiledede tjenesten
hos avtalespesialister. Til nå har hele utdanningsforløpet blitt
gjennomført ved sykehus, der pasientbehandling som blir utført av
leger i spesialisering inngår i utbetalingsgrunnlaget til ordningen
med innsatsstyrt finansiering. Når leger i spesialisering i forsøksordningen
nå skal utføre pasientbehandling i avtalepraksis, vil dette utløse
refusjon bevilget på kap. 2711 post 70. Forsøksordningen vil ikke
medføre en økning i det samlede antallet leger i spesialisering.
Videre vil forsøksordningen i 2014 omfatte kun et begrenset antall
leger i spesialisering, anslagsvis to til tre leger. Selv om det
samlede antallet leger i spesialisering holdes uendret, vil statens samlede
utbetalte refusjoner kunne øke noe ved drift av forsøksordningen.
Dette skyldes at det er to forskjellige aktivitetsbaserte systemer
som finansierer pasientbehandlingen, avhengig av om den skjer på sykehus
eller i avtalepraksis. Omfanget vil imidlertid være svært begrenset
i 2014, og det foreslås derfor ikke endringer i bevilgningene på
kap. 2711 post 70, eller kap. 732 post 76, som følge av forsøksordningen
i 2014.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Stortinget vedtok 19. mars 2013 en rekke endringer
i tobakksskadeloven, herunder hjemmel til å gi forskrifter om nasjonale
retningslinjer for grenser for tillatt innbygging av uteserveringer,
om meldeplikt og kriterier for røykerom og om minstestørrelser for
andre tobakksprodukter enn sigaretter. Regjeringen har besluttet
at denne hjemmelen ikke skal benyttes, da det er grunn til å tro
at slike forskrifter vil føre til mer byråkratisering og ha liten
effekt på tobakksdødeligheten.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er opptatt av gode og helhetlige
helsetjenester for barn og unge, og er derfor glad for at det ser
ut til at regjeringen legger litt mer i potten for nettopp dette. Det
er i tråd med blant annet intensjonene i folkehelsemeldingen og
samhandlingsreformen. Disse medlemmer ser derfor
positivt på midler som avsettes til områdene psykisk helse, rus,
helsestasjoner og skolehelsetjeneste. Samtidig mener disse medlemmer at
dette må ses i sammenheng med den totale kommunerammen, og vil hevde
det hjelper lite å si at bevilgede penger skal brukes til et formål hvis
kommunene i prinsippet får avkortede budsjetter. Disse medlemmer merker
seg at hverken 200 mill. kroner til helsestasjoner og skolehelsetjenesten
eller de 200 mill. kroner til rus og psykisk helse er øremerket. Disse
medlemmer vet av erfaring, og gjennom en undersøkelse fra
bladet Sykepleien, at mange kommuner prioriterer å bruke slike midler
til andre formål i kommunene, for eksempel til å dekke lovpålagte
oppgaver – som barnehageplasser – hvor regjeringen løper fra deler
av regninga. Disse medlemmer understreker at helsestasjons-
og skolehelsetjenesten er svært viktige forebyggende tjenester for
barn og unge 0–20 år, og at den når ut til alle og har høy oppslutning.
En god helsestasjons- og skolehelsetjeneste er viktig for blant annet
å gi nye foreldre trygghet gjennom god svangerskaps- og barselsoppfølging,
forebygge sykdom og fange opp tidlige signaler på mistrivsel, utviklingsavvik
og atferdsproblemer, og bidra til iverksetting av tiltak tidlig
i forløpet. Det er opp til den enkelte kommune å sørge for at helsestasjons-
og skolehelsetjenesten er tilstrekkelig dimensjonert. Disse
medlemmer er også opptatt av at skolehelsetjenesten trenger
større tverrfaglighet med bruk av psykologer, fysioterapeuter og
fastleger i skolen. Disse medlemmer viser til at
Stoltenberg II-regjeringen foreslo 180 mill. kroner i 2014 til helsestasjons-
og skolehelsetjenesten. Disse medlemmer merker seg
videre at Kommunenes Sentralforbund (KS) er positiv til at det er
lagt inn midler til psykisk helse, rus og helsestasjon og skolehelsetjeneste
i revidert budsjett, men at de også har påpekt at dette er frie
midler som kommunene står fritt til å bruke, og at de samtidig ser
at de store udekkede regningene på barnehageområdet fortsatt står
udekket. Disse medlemmer deler KSs bekymring om at mange
kommuner vil kunne oppleve dette som ikke annet enn «luftpenger».
Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter
ikke regjeringens forslag om å stoppe forskriftsarbeidet som er
en del av Stortingets vedtak om ny tobakksskadelov. Dette
medlem viser til høringsinstansenes svar i forbindelse med
stortingsbehandlingen av ny tobakksskadelov som mente det var hensiktsmessig
at nærmere regler for lovlig innbygging av uteserveringsstedene
fastsettes som forskrift. Dette medlem viser til
at regelverket har vært utydelig, og at flere serveringssteder har
unngått regelverket ved innbygging av uteserveringer. Dette
medlem mener at regjeringens forslag om å stoppe prosessen
med forskriftsfesting er i strid med Stortingets vedtak, og et signal
om at de som ikke ønsker å følge lovverket skal kunne gjøre det
ved enkle grep. Dette medlem viser til at det over
lengre tid har vært et mål å redusere tobakksbruken i Norge, og konsekvensene
av blant annet passiv røyking.
På denne bakgrunn fremmer dette medlemfølgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fortsette arbeidet
med forskriftsfesting i tråd med stortingsvedtak i behandlingen
av Prop. 55 L (2012–2013) om ny tobakksskadelov.»
Utgiftene til nytt lønns- og personalsystem
for departementene har blitt noe høyere enn forutsatt. På bakgrunn
av dette foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 800 post 1
med 0,2 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen under
Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 510 Departementenes
sikkerhets- og serviceorganisasjon post 1 Driftsutgifter, jf. nærmere
omtale under denne posten.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regjeringen har besluttet å avvikle Kontaktutvalget
mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM). Det vises til
omtale under kap. 823 post 1.
Det foreslås at 3,5 mill. kroner av de midlene som
frigjøres ved avviklingen benyttes til å dekke utgifter til fire
årsverk i IMDi til å styrke arbeidet med bosetting og kontakt med
frivillige innvandrerorganisasjoner. Videre foreslås det at 0,5
mill. kroner benyttes til å arrangere en årlig dialogkonferanse
med innvandrerorganisasjoner og andre relevante aktører.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap.
820 post 1 med 4 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap.
823 post 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknader under kap. 167 om å ta imot opptil 5 000 syriske flyktninger,
og foreslår å øke bevilgningen med 22,9 mill. kroner i forhold til
regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
820 | | Integrerings- og
mangfoldsdirektoratet | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 26 900 000 |
| | fra kr 191 246 000 til
kr 218 146 000» | |
Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 821 post
21 med 1 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 823 post
1. Midlene skal benyttes til kunnskapsutvikling.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til den prekære humanitære situasjonen i Syria som følge av borgerkrigen
og mener at Norge må ta et større ansvar for å ta imot flykninger
enn regjeringen legger opp til. Dette medlem fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
821 | | Bosetting av flyktninger og tiltak for
innvandrere | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres, forhøyes med | 21 049 000 |
| | fra kr 38 483 000 til
kr 59 532 000» | |
Det foreslås å redusere bevilgningen på kap.
821 post 60 med 123,5 mill. kroner. Endringen skyldes i hovedsak
at det ankom færre familiegjenforente og overføringsflyktninger
i 2013 enn det som lå til grunn i saldert budsjett 2014.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Norge gjennom tilslutning til internasjonale konvensjoner
har forpliktelser og et moralsk ansvar for å ta imot mennesker som
flykter fra sine hjemland på grunn av forfølgelse eller inhuman
behandling. Norske myndigheter behandler søknad om opphold og vurderer
behovet for beskyttelse. Når det er innvilget opphold i Norge, skal
flyktningene bosettes i kommuner rundt om i landet.
Disse medlemmer mener at det
er av stor betydning at mennesker som har fått opphold i Norge som
flyktning så raskt som mulig blir bosatt i en kommune slik at de
kan komme i gang med introduksjonsprogrammet. Disse medlemmer har
merket seg tall fra IMDI som viser at kommunene i perioden 2009–2013
har bosatt om lag 30 000 flyktninger. Kommunene har lagt godt til
rette for at disse flyktningene nå er godt i gang med integreringen gjennom
å lære seg norsk og samfunnskunnskap.
Disse medlemmer viser til at
det bor over 5 500 personer på asylmottak som har fått opphold i Norge.
Dette er en økning siden 2013. Til tross for regjeringens gjentatte
oppfordringer til alle landets kommuner om å bosette flere flyktninger,
blir for mange sittende på mottak og vente.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen har tatt til orde for en bosettingsdugnad. Disse
medlemmer mener at det utover gjentatte oppfordringer i
liten grad er satt inn virkemidler for å møte den akutte situasjonen
og øke bosettingen i kommunene.
Disse medlemmer viser til at
regjeringens innføring av en egenandel for barnevernstiltak for enslige
mindreårige flyktninger har ført til at flere kommuner sier de vil
være mer restriktive med å ta imot og bosette flyktninger.
Disse medlemmer er svært kritisk
til at ventetiden i mottak nå ser ut til å øke. For å få til en
økning i antall bosettinger foreslås det en offensiv satsing som
tar mål av seg å få bosatt langt flere med opphold i løpet av 2014
og 2015.
Disse medlemmer foreslår derfor
at integreringstilskuddet for flyktninger økes midlertidig med kr
100 000 pr. bosatte flyktning for 2014 og 2015, og at posten økes
med 185 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 61,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
821 | | Bosetting av flyktninger og tiltak for
innvandrere | |
| 60 | Integreringstilskudd, kan overføres,
forhøyes med | 61 464 000 |
| | fra kr 5 895 503 000 til
kr 5 956 967 000» | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknader under kap. 167 om å ta imot opptil 5 000 syriske flyktninger,
og foreslår å øke bevilgningen med 459 mill. kroner i forhold til
regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
821 | | Bosetting av flyktninger og tiltak for
innvandrere | |
| 60 | Integreringstilskudd,
kan overføres,
forhøyes med | 335 464 000 |
| | fra kr 5 895 503 000 til
kr 6 230 967 000» | |
Det foreslås å redusere bevilgningen på kap.
821 post 61 med 29,1 mill. kroner. Hovedårsaken til endringen er
at anslaget for antallet enslige, mindreårige asylsøkere er nedjustert
sammenlignet med saldert budsjett 2014.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknader under kap. 167 om å ta imot opptil 5 000 syriske flyktninger,
og foreslår å øke bevilgningen med 3,7 mill. kroner i forhold til
regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
821 | | Bosetting av flyktninger og tiltak for
innvandrere | |
| 61 | Særskilt tilskudd ved
bosetting av enslige,
mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning,
nedsettes med | 25 378 000 |
| | fra kr 448 165 000 til
kr 422 787 000 | |
Det foreslås å endre innretningen av deler av
forsøket med gratis kjernetid i barnehage. Staten har finansiert
forsøk med gratis kjernetid i barnehage i utvalgte områder med høy
andel minoritetsspråklige barn siden 2006. I dag omfatter forsøket
områder i Oslo, Drammen og Bergen. En evaluering som er i ferd med
å bli gjennomført av SSB og Fafo, indikerer at barn med innvandrerbakgrunn
i forsøksområdene har hatt utbytte av forsøket, men at dette ikke
gjelder barn uten innvandrerbakgrunn. Regjeringen vil åpne for at
kommunene kan prøve ut alternative innretninger i mindre områder
innenfor eksisterende økonomiske ramme, for eksempel målretting
basert på inntekt. Hovedformålet med forsøket skal fortsatt være å
forberede barn på skolestart gjennom barnehagedeltakelse, ved å
stimulere sosial og språklig læring hos barna. Kobling av krav om
deltakelse i aktivitet eller norskopplæring for foreldre kan også
prøves ut.
Regjeringen foreslår videre å øke antallet plasser i
bo- og støttetilbudet for personer utsatt for tvangsekteskap, da
behovet for slike plasser har vist seg å være større enn anslått
i saldert budsjett 2014. Bevilgningen under kap. 821 post 62 foreslås
derfor økt med 1,4 mill. kroner mot en reduksjon under kap. 858
post 1 på 0,4 mill. kroner og kap. 823 post 1 på 1 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
821 | | Bosetting av flyktninger og tiltak for
innvandrere | |
| 62 | Kommunale innvandrertiltak, forhøyes
med | 11 350 000 |
| | fra kr 209 796 000 til kr 221 146 000» | |
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at staten siden 2006 har finansiert forsøk med gratis kjernetid
i barnehage i utvalgte områder med høy andel minoritetsspråklige
barn. I dag omfatter forsøket områder i Oslo, Bergen og Drammen. Dette
flertallet har merket seg at evalueringen som er i ferd med
å bli gjennomført av SSB og Fafo, indikerer at barn med innvandrerbakgrunn
i forsøksområdene har hatt utbytte av forsøket, men at dette ikke
gjelder barn uten innvandrerbakgrunn.
Dette flertallet vil fremheve
at regjeringen på bakgrunn av dette, i Prop. 93 S (2013–2014), foreslår
å endre innretningen av deler av forsøket med gratis kjernetid i
barnehage. Dette gjøres ved å åpne for at kommunene kan prøve ut
alternative innretninger i mindre områder, for eksempel målretting
basert på inntekt eller kobling av krav om deltakelse i aktivitet
eller norskopplæring for foreldre. Dette flertallet legger
vekt på betydningen av gode sosiale kunnskaper og gode norskkunnskaper
som en forutsetning for å lykkes i samfunnet. Dette flertallet vil
derfor gi økte rammer for ordningen, for å gjøre det mulig å stimulere
sosial og språklig læring hos flere barn som trenger det.
Dette flertallet foreslår derfor
å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 11,35 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Komiteens medlem fra Senterpartiet slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre, og forslaget om økt bevilgning til gratis kjernetid
i barnehage. Dette medlem støtter forslaget om å
øke bevilgningen med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens
opprinnelige forslag til revidert nasjonalbudsjett.
Regjeringen ønsker ikke å videreføre Mangfoldsuken.
De 0,4 mill. kroner som er satt av til denne uken, foreslås i stedet
benyttet til å styrke intensjonsavtalene mellom IMDi og frivillige
organisasjoner med sikte på å få flere innvandrerkvinner i arbeid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at Caritas Norge driver et informasjonssenter for arbeidsinnvandrere
i Oslo. På senteret får arbeidsinnvandrere hjelp med å orientere
seg i det norske arbeidsmarkedet og samfunnet. De tilbys hjelp til
utarbeidelse eller oversettelse av CV og søknad, gratis lån av PC
og Internett i forbindelse med jobbsøking, råd i saker om sosial
dumping og menneskehandel, råd om hvordan skaffe bolig, juridisk
bistand, samt informasjon om norskopplæring. Senteret har åpent
tre dager i uken, og det er i overkant av 60 arbeidsinnvandrere
innom senteret hver av disse dagene. 70 prosent kommer fra Øst-
og Sør-Europa, og siden oppstarten i 2011 har 12 000 vært innom
senteret. På senteret jobber to fast ansatte og 15–20 frivillige.
Infosenteret har så langt blitt drevet ved hjelp av prosjektstøtte,
men for å kunne opprettholde tilbudet har senteret behov for et
tilskudd som kan dekke driftskostnader og lønn til de fast ansatte
i år. Flertallet foreslår derfor å øke prosjektstøtten
til Caritas Norge med 1 mill. kroner. Flertallet foreslår
derfor å øke bevilgningen med 1 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for
2014 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
821 | | Bosetting av flyktninger og tiltak for
innvandrere | |
| 71 | Tilskudd til innvandrerorganisasjoner
og annen
frivillig virksomhet,
forhøyes med | 1 000 000 |
| | fra kr 51 582 000 til
kr 52 582 000» | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet tar omtalen til orientering.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
et samfunn hvor alle føler seg inkludert og får mulighet til å være
aktive deltakere, uavhengig av etnisk bakgrunn, alder og kjønn, er
et felles prosjekt. Inkludering gir god livskvalitet for den enkelte,
men også økt utnyttelse av de ressurser og den kompetanse som finnes
i samfunnet. I samarbeid med Røde Kors ble det for første gang i 2013
arrangert en mangfoldsuke for å løfte fram de positive sidene ved
mangfoldet. Særlig når det gjelder deltakelse i storsamfunnet –
i det offentlige, på skoler, i organisasjoner og i arbeidslivet. Dette medlem mener
det er viktig å synliggjøre muligheter og positive effekter som
ligger i økt mangfold gjennom erfaringer til enkeltpersoner og samfunnsaktører.
Målet med en årlig mangfoldsuke var blant annet å motivere til åpenhet
og innovasjon i inkluderings- og rekrutteringsarbeidet. Dette
medlem mener det fortsatt er behov for å arrangere en årlig mangfoldsuke,
og foreslår derfor 0,4 mill. kroner til dette.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
821 | | Bosetting av flyktninger og tiltak for
innvandrere | |
| 71 | Tilskudd til innvandrerorganisasjoner
og annen frivillig virksomhet, forhøyes med | 400 000 |
| | fra kr 51 582 000 til
kr 51 982 000» | |
Visse innenlandske utgifter knyttet til bosetting av
overføringsflyktninger kan i henhold til retningslinjer fra OECD/DAC
godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA-godkjente utgifter).
I saldert budsjett 2014 ble de ODA-godkjente utgiftene som følger
av den økte satsen for særskilt tilskudd ved bosetting av enslige
mindreårige flyktninger, ført under kap. 3821 post 1. Disse skulle
i stedet vært ført under kap. 3821 post 2. Dette utgjør 9,7 mill.
kroner. I tillegg kommer en mindre reduksjon som følge av endret
prosentvis fordeling mellom barn og voksne.
Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 3821
post 1 med 10,4 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknader under kap. 167 om å ta imot opptil 5 000 syriske flyktninger,
og foreslår å øke bevilgningen med 262,8 mill. kroner i forhold
til regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
3821 | | Bosetting av flyktninger og tiltak for
innvandrere | |
| 1 | Integreringstilskudd for overføringsflyktninger, ODA-godkjente
utgifter, forhøyes med | 246 154 000 |
| | fra kr 156 816 000 til
kr 402 970 000» | |
Det foreslås å øke bevilgningen på denne posten med
6 mill. kroner. Hovedårsaken til endringen er at 9,7 mill. kroner
feilaktig ble ført under kap. 3821 post 1 i saldert budsjett 2014,
jf. egen omtale. I motsatt retning trekker en reduksjon på 3,7 mill.
kroner som følger av endret metode for beregning av de ODA-godkjente
utgiftene på posten.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknad under post 1 over, og fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
3821 | | Bosetting av flyktninger og tiltak for
innvandrere | |
| 2 | Særskilt tilskudd ved
bosetting av enslige,
mindreårige flyktninger, ODA-godkjente utgifter, forhøyes med | 12 246 000 |
| | fra kr 30 700 000 til
kr 42 946 000» | |
Antallet asylsøkere ser nå ut til å bli lavere
enn tidligere lagt til grunn, og dermed blir det færre som har rett
til norskopplæring i mottak. Det anslås også at færre vil inngå
i målgruppen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne
innvandrere. Bevilgningen på kap. 822 post 60 foreslås derfor redusert
med 52,3 mill. kroner.
Justis- og beredskapsdepartementet har sendt
på høring et forslag til endring i utlendingsforskriften som innebærer
en engangsløsning for langtidsboende barn og deres familier. Engangsløsningen
vil innebære at flere personer skal bosettes i kommunene og utløse
integreringstilskudd, og at flere personer kommer i målgruppen for
opplæring i norsk og samfunnskunnskap.
Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap
utbetales når en person er i målgruppen for rett og plikt eller
rett til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Når
dette får budsjettvirkning, er avhengig av tidspunkt for innvilgelse
av oppholdstillatelsen. Det er lagt til grunn at i overkant av 180
personer vil utløse tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap
som følge av endringen, og at 20 pst. av personene får vedtak og
utløser førsteårstilskudd i 2014. Dette utgjør en økning på kap.
822 post 60 på 1,2 mill. kroner i 2014.
Samlet foreslås det å redusere bevilgningen
under kap. 822 post 60 med 51,2 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknader under kap. 167 om å ta imot opptil 5 000 syriske flyktninger,
og foreslår å øke bevilgningen med 36,4 mill. kroner i forhold til
regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
822 | | Opplæring i norsk og
samfunnskunnskap for voksne innvandrere | |
| 60 | Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap
for voksne innvandrere, nedsettes med | 14 768 000 |
| | fra kr 1 659 768 000 til
kr 1 645 000 000» | |
Deler av utgiftene over kap. 822 post 60 kan
i henhold til retningslinjer fra OECD/DAC godkjennes som offisiell
utviklingshjelp (ODA-godkjente utgifter). Det foreslås å redusere
bevilgningen på kap. 3822 post 1 med 34,2 mill. kroner. Hovedårsaken
til endringen er en reduksjon i antallet som utløser tilskudd til
norskopplæring for asylsøkere i mottak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regjeringen har besluttet å avvikle Kontaktutvalget
mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM). Det foreslås
at bevilgningen under kap. 823 post 1 reduseres med 6,7 mill. kroner
mot en økning på 4 mill. kroner under kap. 820 post 1, 1 mill. kroner
under kap. 821 post 21, 1 mill. kroner under kap. 821 post 62, 0,5
mill. kroner under kap. 840 post 21, og 0,2 mill. kroner under kap.
857 post 70.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås økt med 0,5 mill. kroner mot
tilsvarende reduksjon på kap. 823 post 1. Midlene skal benyttes
til å utvikle et veiledningsopplegg rettet mot foreldre og foresatte
som ledd i arbeidet med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,5 mill.
kroner mot tilsvarende økning under kap. 858 post 21, jf. nærmere
omtale under kap. 858 post 21.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 842 post
1 med 6,9 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 854
post 21.
Midlene skal nyttes til å styrke familievernets kompetanse
og kapasitet i arbeidet med å følge opp biologiske foreldre etter
omsorgsovertakelse av barnevernet. Målet er å bedre tilbudet om
foreldreveiledning og gi bedre støtte til foreldrene ved samvær med
barna. Bedre oppfølging av foreldre som har barn plassert i barnevernet,
kan bidra til å redusere konflikter, forebygge utilsiktede rettslige
prosesser og gi barna økt stabilitet. Dette er et område der barnevernet
og familieverntjenesten samarbeider. Målgruppen vil ha behov for
bistand fra begge tjenester.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at familievernet er den eneste delen av hjelpeapparatet
som har forebygging av samlivsbrudd og veiledning for familier i
konflikt som hovedarbeidsområde. Antall samlivsbrudd er fortsatt
høyt, og mange foreldre har høyt konfliktnivå før, under og etter
samlivsbrudd. Familievernet har en nøkkelrolle i å forebygge samlivsbrudd
og gi hjelp og veiledning ved samlivsbrudd, noe som er spesielt
viktig for barn som er involvert. Flertallet anerkjenner
Stiftelsen Kirkens Familieverns sentrale rolle i norsk familievern
og mener det er viktig å bevare dagens tosporsmodell for familievernet.
Familievernet får stadig nye oppgaver og det er derfor viktig at
også Stiftelsen Kirkens Familievern får mulighet til kompetanseutvikling
i sentralleddet slik at familievernskontorer over hele landet kan
få veiledning og økt kompetanse i møte med familier med alle slags
utfordringer. Flertallet foreslår derfor å øke bevilgningen
til Kirkens Familievern, herunder støtte til kompetanseutvikling
sentralt, med 2 mill. kroner.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for
2014 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
842 | | Familievern | |
| 70 | Tilskudd til Kirkens
familieverntjeneste mv., kan nyttes under post
1, forhøyes med | 2 000 000 |
| | fra kr 143 248 000 til
kr 145 248 000» | |
Bevilgningen foreslås redusert med 14 mill.
kroner. Reduksjonen skyldes i hovedsak lavere fødselstall enn lagt
til grunn i saldert budsjett 2014. Dette gir færre barn i kontantstøttealder.
Det forventes samme andel barn med kontantstøtte som i 2013.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet stemte imot økt kontantstøtte i gjeldende
budsjett. Disse medlemmer opprettholder sitt standpunkt
og foreslår en reduksjon på 199 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en reduksjon på 213 mill. kroner i forhold
til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
844 | | Kontantstøtte | |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning, nedsettes
med | 213 000 000 |
| | fra kr 1 414 000 000 til
kr 1 201 000 000» | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at stortingsflertallet vedtok å øke kontantstøtten for ettåringer
i 2014. Dette medlem vil videre vise til at regjeringen
anslo et økt behov for kontantstøtte i 2014 som følge av kuttene
de selv varslet i finansieringa av barnehageplasser. Dette
medlem viser til eget forslag om å rette opp den manglende
finansieringen av barnehageplasser i 2014. Dette medlem foreslår
å reversere økninga i kontantstøtte for ettåringer fra 1. juli 2014.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
844 | | Kontantstøtte | |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning,
nedsettes med | 113 500 000 |
| | fra kr 1 414 000 000 til
kr 1 300 500 000» | |
Bevilgningen foreslås økt med 125 mill. kroner til
15 235 mill. kroner.
Det foreslås en økning på 50 mill. kroner grunnet høyere
anslag på barn som mottar barnetrygd enn lagt til grunn i saldert
budsjett 2014.
EFTA-domstolen avsa 11. september 2013 dom i sak
E-6/12 mot Norge. Saken gjelder rett til barnetrygd for arbeidstakere
fra EØS-området i tilfeller der foreldrene ikke lever sammen og
barnet bor fast hos den andre forelderen i en annen EØS-stat. Dommen
innebærer at Norge må legge om praksis i behandlingen av barnetrygdsaker,
noe som vil bety utbetaling av barnetrygd i noen flere tilfeller
enn i dag.
Det anslås at dette vil utgjøre en årlig merutgift på
om lag 60 mill. kroner. Praksis må legges om med virkning fra måneden
etter at dommen falt. Dette innebærer etterbetaling i 2014 med virkning
fra 1. oktober 2013. Dette gir en anslått merutgift på 75 mill.
kroner i 2014.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 845
post 70 med 125 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 846
post 21 med 0,6 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 846
post 70, jf. omtale under kap. 846 post 70.
Handlingsplan for å fremme likestilling og hindre
etnisk diskriminering og handlingsplanen Bedre livskvalitet for
lesbiske, homofile, bifile og transpersoner utløp i 2013. I 2014
vil Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, sammen
med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og andre berørte departementer,
oppsummere ny kunnskap og anbefalinger på disse feltene. Dette vil
danne grunnlag for å vurdere videre innsats på disse områdene, herunder behovet
for eventuelt nye handlingsplaner fra 2015. Allerede pågående tiltak
vil videreføres i 2014.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 0,6
mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 846 post 21. Midlene
skal benyttes til tiltak i regi av den nasjonale kampanjen Stopp
hatprat på nett. Kampanjen er knyttet opp til Europarådets kampanje Young
people combating hate speech online. Midlene skal benyttes til å
forebygge diskriminering, trakassering og hatefulle ytringer på
Internett og støtte ungdom og grupper i samfunnet som i større grad
enn andre utsettes for dette.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 847
post 21 med 6 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 847
post 70. Bevilgningen på posten blir benyttet til informasjons-,
forsknings- og utviklingstiltak for å bedre situasjonen for personer med
nedsatt funksjonsevne. Det foreslås å tilpasse omfanget av de ulike
tiltakene for å muliggjøre den foreslåtte omdisponeringen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det er vedtatt nytt regelverk for tilskudd til
funksjonshemmedes organisasjoner fra 2014. Søknadsfristen var 1. mars
for tilskudd i inneværende år. Det nye regelverket er enklere og
skal gi en mer rettferdig fordeling av tilskuddsmidler og stimulere
til færre og større organisasjoner. I overgangsfasen er det viktig å
sørge for tilstrekkelige midler til at omleggingen kan gjennomføres
på en god måte. Det foreslås derfor å øke bevilgningen under kap.
847 post 70 med 6 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 847
post 21.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Barnevernlovens målsetting er at saker etter
barnevernloven med forhandlingsmøte skal behandles innen seks uker.
I 2013 var gjennomsnittlig saksbehandlingstid 13,8 uker. Riksrevisjonen
har siden 2008 hatt merknader til urovekkende lang saksbehandlingstid
i fylkesnemndene, senest i Dokument 1 (2013–2014). Rask saksbehandling
er viktig for at barn og foreldre ikke skal måtte vente unødig lenge for
å få avklart omsorgssituasjonen.
For å øke saksbehandlingskapasiteten foreslås det
at fylkesnemndene tilføres syv ekstra nemndledere i fem måneders
engasjement i 2014. Dette skal bidra til å redusere den lange saksbehandlingstiden. Forslaget
innebærer at bevilgningen til fri rettshjelp over kap. 470 post
70 under Justis- og beredskapsdepartementet må økes med tilsvarende
som økningen over kap. 853 post 1, jf. egen omtale.
Det foreslås at bevilgningen på kap. 853 post
1 økes med 5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det er i saldert budsjett 2014 bevilget 9,5
mill. kroner til å opprette et nasjonalt opplæringstilbud om håndtering
av undersøkelsessaker i barnevernet. Av dette skal 1,2 mill. kroner
gå til de regionale kunnskapssentrene for barn og unge (RKBU) for
å utarbeide opplæringstilbudet. Det foreslås at 1,2 mill. kroner
flyttes til kap. 854 post 72. Dette påvirker ikke bruken av midlene,
men gjør postbruken korrekt.
Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 854
post 21 med 1,2 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap.
854 post 72.
Det foreslås at bevilgningen til et nasjonalt
opplæringstilbud om håndtering av undersøkelsessaker i barnevernet
reduseres med 3,9 mill. kroner, til 5,6 mill. kroner. Videre foreslås
posten redusert med ytterligere 3 mill. kroner som følge av at prosjekter
avsluttes. De frigjorte midlene foreslås omdisponert til familieverntjenesten.
Midlene skal nyttes til å styrke familievernets kompetanse og kapasitet
i arbeidet med å følge opp biologiske foreldre etter omsorgsovertakelse
av barnevernet. Det vises til omtale under kap. 842 post 1.
Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 854
post 21 med 6,9 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 842
post 1.
Samlet foreslås det at kap. 854 post 21 reduseres med
8,1 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til behovet for innsats mot vold og seksuelle overgrep mot barn.
For å kunne gjennomføre en kunnskapsbasert politikk, er det behov
for ny forskning om omfang og virkninger av vold og seksuelle overgrep
mot barn og ungdom i og utenfor hjemmet. Det foreligger få undersøkelser
om forekomsten av seksuelle overgrep i Norge. I enda mindre grad
finnes det omfangsundersøkelser i Norge om forekomsten av ulike
former for vold mot barn. Dette medlem foreslår derfor
2,5 mill. kroner til regelmessige omfangsundersøkelser for å kartlegge
omfanget av vold og seksuelle overgrep mot barn.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
854 | | Tiltak i barne- og
ungdomsvernet | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71, nedsettes med | 5 550 000 |
| | fra kr 85 083 000 til
kr 79 533 000» | |
I 2012 ble det overført 1 mill. kroner fra Helse- og
omsorgsdepartementets kap. 762 post 70, til Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementets kap. 854 post 21. Midlene skulle gå
til Sametingets arbeid med barne- og familievern. På grunn av en
feil ble midlene til Sametinget ikke utbetalt i 2012. Fra 2013 ble
midlene overført til kap. 854 post 50. Det foreslås derfor at Sametinget
får en tilleggsbevilgning på 1 mill. kroner på denne posten i 2014.
Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 854 post
50 med 1 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 854 post
61.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å redusere bevilgningen på kap.
854 post 61 med 1 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 854
post 50, jf. omtale under kap. 854 post 50.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Fra og med 1. januar 2014 er andelen av kommunenes
barnevernutgifter som refunderes av staten, redusert fra 100 pst.
til 80 pst. Dette ga 620 mill. kroner i merutgifter til ordningen
i 2013 som følge av at kommunene framskyndet en del av de refusjonskravene
de ellers ville sendt inn i 2014 og senere år. Forskyvningen anslås
å gi 520 mill. kroner i reduserte utgifter i 2014. Samtidig øker
utgiftene med om lag 150 mill. kroner, i hovedsak som følge av oppjusterte anslag
for gjennomsnittlige utgifter per barn. Til sammen anslås utgiftene
til ordningen å bli redusert med 370,9 mill. kroner.
Noen kommuner søkte om refusjon så sent i 2013 at
de kun fikk refundert 80 pst. av sine utgifter. Det foreslås at
disse kommunene får utbetalt også de resterende 20 pst., noe som
utgjør en bevilgningsøkning på 12,3 mill. kroner.
Samlet foreslås det at kap. 854 post 65 reduseres med
358,6 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknader under kap. 167 om å ta imot opptil 5 000 syriske flyktninger,
og foreslår å øke bevilgningen med 11,5 mill. kroner i forhold til
regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
854 | | Tiltak i barne- og ungdomsvernet | |
| 65 | Refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak knyttet
til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, overslagsbevilgning,
nedsettes med | 347 104 000 |
| | fra kr 1 023 534 000 til
kr 676 430 000» | |
Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 854 post
72 med 1,2 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 854
post 21, jf. omtalen under kap. 854 post 21.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Av bevilgningen på posten går 105 mill. kroner til
den nasjonale tilskuddsordningen mot barnefattigdom. Det foreslås
å øke bevilgningen til ordningen under kap. 857 post 61 med 5 mill.
kroner mot en tilsvarende reduksjon under Kulturdepartementets kap. 315
post 78, jf. omtale under kap. 315 post 78.
Den nasjonale tilskuddsordningen er ny i 2014. Offentlige
og private instanser, bydeler, frivillige organisasjoner og ungdomsgrupper
kan søke om midler. Kommunene koordinerer og prioriterer søknadene
og videresender dem til Bufdir. Begrunnelsen for å gi kommunene
en slik rolle er å sikre best mulig koordinering av arbeidet mot
barnefattigdom innen den enkelte kommune. Tilskuddsmidlene utbetales
til kommunene som så videreformidler midlene til søkerne.
Bufdir har tildelt midler etter en første søknadsrunde
og har foretatt en ny utlysning av midler med søknadsfrist i juni
2014. Det foreslås at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
gis fullmakt til å endre tildelingskriteriene for ordningen slik
at det åpnes for at deler av midlene på tilskuddsordningen kan utbetales
direkte til frivillige organisasjoner. Dette innebærer at frivillige
organisasjoner som arbeider for å gi et tilbud til barn i fattige
familier, for eksempel Ferie for alle, kan sende søknad direkte
til Bufdir. For å sikre korrekt postbruk legges det opp til at eventuelle
utbetalinger til private regnskapsføres på kap. 857 post 71 Utviklingsarbeid.
Det foreslås derfor at kap 857 post 61 får stikkordet «kan nyttes under
post 71».
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås økt med 0,2 mill. kroner mot
tilsvarende reduksjon på kap. 823 post 1. Midlene skal benyttes
til å øke bevilgningen til tilskuddsordningen Mangfold og inkludering,
slik at frivillige organisasjoner og andre kan søke om midler til
tiltak som forebygger radikalisering og voldelig ekstremisme.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Bevilgningen foreslås økt med 2,9 mill. kroner, jf.
nærmere omtale under kap. 3859 EUs ungdomsprogram. Midlene skal
nyttes til tiltak som stimulerer til internasjonalt samarbeid på
barne- og ungdomsområdet.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,4 mill.
kroner mot en tilsvarende økning på kap. 821 post 62. Midlene skal
benyttes til bo- og støttetilbud for personer utsatt for tvangsekteskap.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås økt med 0,5 mill. kroner mot
tilsvarende reduksjon på kap. 840 post 70. Bufdir har fra 2014 fått
ansvaret for faglig vedlikehold og utvikling av saksbehandlersystemet
SEP-SKIL ved fylkesmannsembetene, et system for behandling av separasjons-
og skilsmissesaker. Det er behov for å utrede hvordan dette saksbehandlingssystemet
kan videreutvikles. Den foreslåtte økningen på posten skal nyttes
til dette formålet.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten skal dekke utbetalinger til
pensjonskasser hvor ansatte i Bufetat var medlemmer før staten overtok
det fylkeskommunale barne- og familievernet. Tildelingen dekker
utgifter til ordinær reguleringspremie og engangspremier for tidligpensjon.
Utover dette skal det beregnes arbeidsgiveravgift av premiebeløpene.
Utviklingen i utgiftene til reguleringspremien
de siste årene tilsier at det er behov for å øke bevilgningen til
dette formålet sammenlignet med saldert budsjett 2014.
Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 858
post 22 med 20,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås økt med 0,5 mill. kroner, jf.
nærmere omtale under kap. 3859 EUs ungdomsprogram. Midlene vil gå
til å styrke Bufdirs funksjon som nasjonalt kontor ved iverksettelsen
av det nye EU-programmet Erasmus+ (2014–2020).
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det eksisterer en likviditetsreserve på en konto som
disponeres av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet som nasjonalt
kontor for EUs ungdomsprogram. Saldoen er per mars 2014 på 3,4 mill.
kroner. Beløpet stammer fra overføringer fra kap. 857 post 79, i
hovedsak fra perioden 2000 til 2005. Hensikten var opprinnelig å
avsette midler til nasjonal finansiering av tiltak innenfor EUs
ungdomsprogram. Senere har beløpet blitt benyttet som likviditetsreserve
i perioden da man fikk prosjektmidler fra EU-kommisjonen etterskuddsvis.
Det foreslås at den aktuelle kontoen avvikles
og at beløpet inntektsføres på kap. 3859 post 1. Inntektene på kap.
3859 foreslås på denne bakgrunn økt med 3,4 mill. kroner. Det foreslås
tilsvarende økninger i utgiftsrammene. Kap. 857 post 79 foreslås
økt med 2,9 mill. kroner og kap. 859 post 1 foreslås økt med 0,5
mill. kroner. Jf. omtale under nevnte poster.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
På grunnlag av en foreløpig utredning som Forbrukerrådet
laget i 2013 om en mulig informasjonsportal for dagligvarer, har
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet kommet til at
et videre arbeid med dette tiltaket ikke bør prioriteres i 2014.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
har sammen med Nærings- og fiskeridepartementet og Olje- og energidepartementet
besluttet at det skal utvikles en ny kraftprisportal for husholdningene.
Denne skal erstatte nettsiden som Konkurransetilsynet i dag driver
og som skal legges ned blant annet fordi den ikke lenger gir et
korrekt bilde av tilbudet i strømmarkedet. Arbeidet skal finansieres
ved midler som er bevilget på posten til arbeid med en informasjonsportal
for dagligvarer, samt at Nærings- og fiskeridepartementet og Olje-
og energidepartementet bidrar med 0,5 mill. kroner hver til utviklingskostnader.
Det foreslås at bevilgningen under kap. 860
post 51 økes med 1 mill. kroner mot en reduksjon under Nærings-
og fiskeridepartementets kap. 900 post 21 Spesielle driftsutgifter
på 0,5 mill. kroner og reduksjon under Olje- og energidepartementets
kap. 1800 post 21 Spesielle driftsutgifter på 0,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
På denne posten er det bevilget 0,5 mill. kroner til
tiltak som skal stimulere offentlige virksomheter til å ta sosiale
hensyn i innkjøp. Midlene kommer i tillegg til finansieringen av
aktiviteter i regi av Direktoratet for forvaltning og IKT. Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet har fram til 2014 vært oppdragsgiver
på dette området. Finansieringen ble overført fra Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementets
budsjettramme for 2014, og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
har ikke lenger noe engasjement på området. På denne bakgrunn foreslås
det at 0,25 mill. kroner omprioriteres til tilskuddsordningen for
forbrukerrettede tiltak på samme post. Videre foreslås at 0,25 mill.
kroner omprioriteres til kap. 866 post 50, jf. omtale under kap.
866 post 50.
Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 865
post 70 med 0,25 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap.
866 post 50.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
har i samråd med styret i Statens institutt for forbruksforskning
besluttet å legge ned instituttets testvirksomhet (laboratorium).
I den forbindelse har det oppstått behov for omstillingstiltak for
de ansatte ved laboratoriet.
Til dekning av merutgifter til slike omstillingstiltak,
foreslås det å øke bevilgningen under kap. 866 post 50 med 0,25
mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 865 post 70.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen til foreldrepenger foreslås redusert med
495 mill. kroner til 17 190 mill. kroner. Årsaken er at utgiftene
til foreldrepenger ved fødsel ble lavere i 2013 enn lagt til grunn
for saldert budsjett 2014. I tillegg anslås det ikke lenger en vekst
i antall familier som mottar foreldrepenger fra 2013 til 2014.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å redusere bevilgningen med 5 mill. kroner.
Mindrebehovet skyldes at regnskapsførte utgifter til foreldrepenger
ved fødsel på post 70 ble lavere i 2013 enn lagt til grunn for anslaget
for feriepenger i saldert budsjett 2014.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås en reduksjon i bevilgningen på
15 mill. kroner. Årsaken er at det forventes en større nedgang i
antall adopsjonstilfeller enn lagt til grunn for anslaget i saldert
budsjett 2014.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) ble det foreslått
budsjettmessige endringer som følge av endringer i departementsstrukturen.
Endringene var basert på et anslag over hvor mange årsverk som skulle
overføres til og fra de respektive departementene. Det faktiske
antallet overførte årsverk tilsier at det er behov for å overføre
1,7 mill. kroner mer fra Samferdselsdepartementet til Nærings- og
fiskeridepartementet i 2014. Videre er det behov for å overføre
950 000 kroner fra Nærings- og fiskeridepartementet til Kommunal-
og moderniseringsdepartementet i 2014.
Ved en feil ble flere utbetalinger på kap. 1000 post
1 ikke gjennomført som planlagt i 2013. Utbetalinger på til sammen
1,3 mill. kroner ble gjennomført forsinket i januar 2014. Det foreslås
derfor at bevilgningen på kap. 900 post 1 økes med 1,3 mill. kroner.
Det legges opp til at forenklingsprosjektet
under Nærings- og fiskeridepartementet blir en permanent oppgave
for departementet. Som følge av dette foreslås det å øke bevilgningen
på posten med 2,4 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon av
bevilgningen på kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 21
Spesielle driftsutgifter.
Kostnadene ved nytt lønns- og personalsystem for
departementene har blitt noe høyere enn forutsatt. På bakgrunn av
dette foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 0,4 mill.
kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen under Kommunal- og
moderniseringsdepartementets kap. 510 Departementenes sikkerhets-
og serviceorganisasjon, post 1 Driftsutgifter, jf. nærmere omtale
under kap. 510 post 1.
Samlet foreslås bevilgningen på kap. 900 post
1 økt med 4,055 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Sosialistisk Venstreparti ber regjeringen om å se på
mulige tiltak og virkemidler på kort sikt, herunder tilgang på råstoff,
for å sikre driftsgrunnlaget til den gjenværende rekeindustrien
i Norge.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti etterlyser
handlekraft fra regjeringen for å sikre viktige næringer i Nord-Norge. Dette
medlem mener det er av nasjonal betydning å sikre rekenæringens
tilstedeværelse og økonomi i nordområdene. Årlig rekefiske i Barentshavet
er under 1/3 av anbefalt TAC (Total Allowable Catch) på 60 000 tonn.
Kombiflåten, som tidligere dannet ryggraden i det norske rekefisket,
er i stor grad oppstrukturert på torsk/hvitfisk, og interessen for
å fiske reker blant den norske flåten er lav. Dette medfører problemer
med å sikre nok råstoff til deler av industrien og kan hindre vekst
og ny utvikling i næringa. Dette gjelder særlig en av de to gjenværende
industriaktørene, som beskriver situasjonen som prekær. Det er behov
for umiddelbare tiltak som vil bedre situasjonen for hele rekenæringa
både på hav og land.
Konseptvalgutredningene (KVU) om etablering av
et nytt mellomlager for radioaktivt avfall og framtidig dekommisjonering
av de nukleære anleggene på Kjeller og i Halden ble satt i gang
i 2013. Det Norske Veritas er hovedleverandør for begge KVU-ene, og
har meldt at det er vesentlige mangler i datagrunnlaget om atomanleggene,
som ikke kunne forventes ved prosjektoppstart. Det er på usikkert
grunnlag anslått at det vil påløpe 7,7 mill. kroner i merkostnader samlet
for de to KVU-ene.
Det fremmes derfor forslag om å øke bevilgningen
på posten med 7,7 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon av
bevilgningen på kap. 920 Norges forskningsråd, post 50 Tilskudd,
jf. omtale under kap. 920 post 50.
Det vises til omtale under kap. 900 post 1 om
at forenklingsprosjektet gjøres til en permanent oppgave for Nærings-
og fiskeridepartementet. Det fremmes derfor forslag om å redusere
bevilgningen på kap. 900 post 21 med 2,4 mill. kroner.
Det foreslås å omdisponere 2,9 mill. kroner
fra posten til kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 75
Tilskudd til særskilte prosjekter, jf. nærmere omtale under kap.
900 post 75.
Det foreslås å redusere bevilgningen på kap.
900 post 21 med 0,5 mill. kroner. Det vises til omtale og tilsvarende
utgiftsøkning under kap. 928 post 72.
Forbrukerrådet skal starte arbeidet med å utvikle en
ny kraftprisportal for husholdningene, til erstatning for den nettsiden
som Konkurransetilsynet i dag driver og som skal legges ned. Det
foreslås derfor å redusere bevilgningen på kap. 900 post 21 med
0,5 mill. kroner. Det vises til forslag om en tilsvarende økning
av bevilgningen på kap. 860 post 51 under Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 900
post 21 med 1,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Store deler av bevilgningen for 2014 er bundet opp
i strukturprosjektet for reiseliv og til to professorater ved NTNU.
For å kunne gi tilskudd til flere nye prosjekter i løpet av året
foreslås det å øke bevilgningen på kap. 900 post 75 med 2,9 mill.
kroner, mot tilsvarende inndekning på kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet,
post 21 Spesielle driftsutgifter. Det foreslås blant annet 0,2 mill.
kroner i støtte til Fylkesmannen i Troms til prosjektet Grunnlovsseilasen 2014.
Videre foreslås det å benytte 0,7 mill. kroner til samarbeidstiltak
med Russland innen fiskeriområdet.
På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen på
kap. 900 post 75 med 2,9 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Brønnøysundregistrene må iverksette sikringstiltak
for å beskytte funksjoner av stor samfunnsmessig betydning og for
å oppfylle kravene i sikkerhetsloven og forskrift om objektsikkerhet.
På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen på
kap. 904 post 1 med 9,7 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det er behov for å forsterke Altinn-plattformens sikkerhetsarkitektur
og gjennomføre risikoreduserende tiltak.
På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen på
kap. 904 post 22 med 5 mill. kroner i 2014.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Omfanget av gebyrpliktige forretninger i Brønnøysundregistrene
øker mer enn forventet. Det gjelder særlig Foretaksregisteret hvor
gebyrpliktige forretninger har stabilisert seg på et høyt nivå.
På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen
på kap. 3904 post 1 med 25 mill. kroner i 2014.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I saldert budsjett for 2014 er det bevilget
35 mill. kroner til miljøtiltak på Løkken. Det har vært forsinket
framdrift i prosjektet, og arbeidet kan ikke starte opp før Miljødirektoratet
har gitt sin tilslutning til tiltaksplan for området. Nærings- og
fiskeridepartementet anslår derfor at det ikke vil være behov for mer
enn 8 mill. kroner av den vedtatte bevilgningen i 2014.
På dette grunnlag foreslås det å redusere bevilgningen
på kap. 906 post 31 med 27 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det ble lyst ut 45 grønne oppdrettstillatelser
i 2013. Inntektene fra salg av konsesjoner er i saldert budsjett
2014 anslått til 450 mill. kroner, hvorav 180 mill. kroner skulle
tildeles vertskommunene for oppdrettstillatelsene.
For 30 av tillatelsene er det fastsatt en pris
på 10 mill. kroner per tillatelse. De resterende 15 konsesjonene
ble auksjonert ut i en lukket budrunde. Samlet vederlag for de 15
tillatelsene ble 904,2 mill. kroner, seks ganger høyere enn anslaget
på 150 mill. kroner. Forutsatt at alle konsesjonene blir tildelt,
medfører dette at inntektene øker med 754,2 mill. kroner, til totalt
1 204,2 mill. kroner.
Vertskommunene for oppdrettstillatelsene skal motta
40 pst. av inntektene, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Som
følge av at tillatelsene som ble solgt på auksjon oppnådde høyere
priser, øker kommunenes andel med 301,7 mill. kroner, til 481,7
mill. kroner.
Vederlaget skal tildeles de kommunene der tillatelsen
lokaliseres. Dersom tillatelsen knyttes til lokaliteter i mer enn
én kommune, fordeles beløpet likt mellom hver kommune. Tillatelser
med fastsatt lokalitet per 1. november 2014 legges til grunn. Dersom det
etter dette gjenstår tilsagn om tillatelser som ikke har fastsatt
lokalitet, holdes kommunens andel tilbake i påvente av avklaring.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på kap. 91
post 60 med 301,7 mill. kroner. Posten foreslås tilføyd stikkordet
«kan overføres» i 2014.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Forskningsbasert nyskaping (Forny2020) skal bidra
til økt verdiskaping ved å bringe forskningsresultater fra offentlig
finansierte forskningsinstitusjoner ut i markedet. Programmet gir
støtte til kommersialiseringsaktører (TTO-er) og nystartede bedrifter basert
på resultater og ideer fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner.
Støtte til verifisering av prosjekter gjennom å videreutvikle forskningsresultater teknologisk
og markedsmessig er programmets hovedaktivitet. Forny2020 skal også
bidra til økt profesjonalisering og spesialisering av kommersialiseringsaktørene.
Regjeringen foreslår å øke Nærings- og fiskeridepartementets
bevilgning til Forny2020 med 15 mill. kroner.
Innovasjon Norges oppdrag i forbindelse med EUs
rammeprogram for forskning, Horisont 2020, er høyere enn for de
tidligere rammeprogrammene. Deltakelsen forutsetter et tett samarbeid
mellom Norges forskningsråd og Innovasjon Norge for å mobilisere
norske miljøer. Det legges opp til at Innovasjon Norge blir nasjonalt
kontaktpunkt for små og mellomstore bedrifter og finansielle instrumenter. Det
foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 2421 Innovasjon Norge,
post 70 Bedriftsutvikling og administrasjon med 5 mill. kroner,
mot tilsvarende inndekning på kap. 920 post 50. Reduksjonen vil
dekkes innenfor departementets tildeling til internasjonalt forskningssamarbeid.
Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 900
Nærings- og fiskeridepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter
med 7,7 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon på kap. 920 post
50. Midlene skal benyttes til konseptvalgutredningene om etablering
av et nytt mellomlager for radiokativt avfall og framtidig dekommisjonering
av de nukleære anleggene på Kjeller og i Halden, jf. nærmere omtale
under kap. 900 post 21. Reduksjonen på 7,7 mill. kroner vil dekkes innenfor
departementets tildeling til strategiske universitetsprogrammer
(SUP).
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 920
post 50 med 2,3 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
forslaget knyttet til Forny2020 må tas i forbindelse med statsbudsjettet
for 2015 og går imot forslaget om økning på 15 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
920 | | Norges forskningsråd | |
| 50 | Tilskudd, nedsettes med | 12 700 000 |
| | fra kr 1 522 000 000 til
kr 1 509 300 000» | |
Kontingent til den europeiske romorganisasjonen
ESA betales i euro. Oppdaterte valutaanslag gjør det nødvendig å
øke bevilgningen på posten med 17,4 mill. kroner.
På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen på
kap. 922 post 70 med 17,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Utbetalinger til internasjonal romvirksomhet gjøres
i euro og amerikanske dollar. Oppdaterte valutaanslag gjør det nødvendig
å øke bevilgningen på posten med 34,6 mill. kroner.
På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen på
kap. 922 post 71 økt med 34,6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Stortinget har godkjent en samlet kostnadsramme
for nytt isgående forskningsfartøy på 1 423 mill. 2013-kroner. I
saldert budsjett 2014 er det bevilget 300 mill. kroner på posten.
Ut fra fastsatt betalingsplan i kontrakten med verftet og oppdatert
prosjektbudsjett for det enkelte år er det laget et nytt anslag for
utbetalinger i 2014. I tillegg settes det av en usikkerhetsavsetning.
På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen
på kap. 926 post 45 med 86,7 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Omlegging av forskningsfangst til fiskeriforskningsavgift
ble innført fra 1. januar 2014. Ordningen innebærer at det meste
av kvoten som før ble satt av til forskning nå blir fordelt i det
ordinære fisket. Samtidig er det innført en avgift på førstehåndsomsetningen
av fisk som skal tilsvare gjennomsnittlig verdi på forskningskvotene
de siste årene.
Den nye ordningen har et totalomfang på 151 mill.
kroner i 2014 og finansierer i hovedsak fiskeriforskning og overvåkning
for Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet og Nasjonalt institutt
for ernærings- og fiskeriforskning (NIFES). I tillegg kan øvrige
norske forskningsaktører søke om tilskudd innenfor en ramme på 16
mill. kroner i 2014.
Det ble lagt vekt på at omleggingen ikke skulle innebære
endringer i aktivitetsnivået, men føre til en mer transparent og
stabil finansiering. Den nye ordningen har imidlertid medført utilsiktede
kostnadsøkninger til merverdiavgift. Dette skyldes at Havforskningsinstituttet,
NIFES og Fiskeridirektoratet ikke lenger har muligheten til å motregne
merverdiavgift fra salg av fisk mot merverdiavgift på leie av fartøyskapasitet
fra avgiftspliktige tilbydere. Det er anslått at de samlede økte
kostnadene vil bli om lag 29 mill. kroner i 2014.
På dette grunnlag foreslås det en bevilgning
på 29 mill. kroner på kap. 928 post 22. Bevilgningen skal dekke
dokumenterte merkostnader til merverdiavgift.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I forbindelse med arbeidet med å tilrettelegge
for økt levendelagring av fisk foreslås det omdisponert 2 mill.
kroner fra kap. 928 post 71 til kap. 2421 post 75. Bevilgningen
foreslås derfor redusert med 2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Nofima har sekretariatsansvaret for det offentlige utvalget
som vurderer sjømatindustriens rammevilkår. I saldert budsjett 2014
er det bevilget 1,5 mill. kroner til dette formålet over posten.
Arbeidet har blitt mer omfattende enn forutsatt. Det foreslås derfor
å øke bevilgningen på kap. 928 post 72 med 0,5 mill. kroner mot
en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 900 post 21.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Ved behandlingen av Innst.118 S (2012–2013), jf.
Prop. 142 S (2011–2012), bevilget Stortinget i desember 2012 et
konvertibelt ansvarlig lån på 50 mill. kroner til Secora AS. Staten
solgte selskapet til Torghatten ASA i november 2012.
Secora AS har så langt ikke vært i stand til
å betale renter på det statlige lånet. Lånet skulle forfalle i ett
avdrag i 2015, og det ble avtalt årlige rentebetalinger på 4 mill.
kroner. Statens utestående er nå 55 mill. kroner inkludert påløpte
renter.
Nærings- og fiskeridepartementet har med bistand
fra eksterne finansielle og juridiske rådgivere vært i dialog med
selskapet om misligholdssituasjonen. Departementet har sammen med
Secora AS og Torghatten ASA forhandlet fram et forslag til avtale om
restrukturering av statens lån til Secora AS. Forslaget innebærer
at Torghatten ASA kjøper statens utestående fordring på 55 mill.
kroner for 35 mill. kroner.
Etter regjeringens vurdering er den foreslåtte
avtalen den løsningen som best ivaretar statens verdier. Avtalen
er også vurdert opp mot EØS-avtalens bestemmelser om ulovlig statsstøtte.
Det foreslås at statens tap på hovedstol og
renter, til sammen 20 mill. kroner, bevilges på kap. 950 post 71.
Salget av fordringen og den foreslåtte utgiftsbevilgningen gir grunnlag
for å inntektsføre lånets hovedstol samt de påløpte rentene. Hovedstolen
på 50 mill. kroner foreslås inntektsført på kap. 3950 Forvaltning
av statlig eierskap, (Ny) post 90 Secora AS, salg av fordring og
tap på lån. Renteinntektene på 5 mill. kroner bevilges på kap. 5650
Renter på lån fra Nærings- og fiskeridepartementet, post 81 Renter
på lån til Secora AS.
På denne bakgrunn foreslås det bevilget 20 mill. kroner
på kap. 950 post 71.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Ved behandlingen av Prop. 38 S (2012–2013) ga Stortinget
samtykke til at staten deltok i en trekkfasilitet som ble stilt
til rådighet for SAS-konsernet fram til 31. mars 2015. Statens andel
av rammen utgjorde 500,5 mill. svenske kroner ved full utnyttelse.
SAS AB har ikke benyttet seg av låneadgangen, og
4. mars 2014 ble avtalen om trekkfasiliteten kansellert av selskapet.
Samtidig betalte SAS AB gebyrinntekter til staten på 24,6 mill.
kroner.
På denne bakgrunn foreslås det en bevilgning 24,6
mill. kroner på kap. 3950 post 71.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Eksportfinans ASA inngikk i mars 2008 en avtale
med selskapets største private aksjonærer som innebar at selskapet
på nærmere angitte vilkår sikres mot verdifall i en definert portefølje
av verdipapirer etter 29. februar 2008, innenfor en totalramme på
5 mrd. kroner. De øvrige aksjonærene ble i etterkant invitert til
å delta i avtalen på proratarisk basis. Garantiavtalen skjermer
Eksportfinans ASA mot ytterligere regnskapsmessige tap som følge
av verdifall i verdipapirporteføljen. Den bidrar dermed til å beskytte egenkapitalen
i selskapet. Med hjemmel i fullmakt fra Stortinget tiltrådte Nærings-
og handelsdepartementet avtalen i juni 2008 med et garantiansvar
begrenset oppad til 750 mill. kroner, som tilsvarer 15 pst. av den
totale garantirammen, jf. St.prp. nr. 62 og Innst. S. nr. 308 (2007–2008).
Ifølge garantiavtalen er den enkelte garantist hvert
år fra og med 2011 forpliktet til å foreta utbetaling til Eksportfinans
av et beløp som tilsvarer garantistens andel av eventuelt verdifall
på likviditetsporteføljen ved utgangen av februar. På den annen side
skal Eksportfinans foreta utbetaling til garantistene dersom det
inntreffer verdistigning på porteføljen.
Per 28. februar 2014 utgjorde den urealiserte
verdistigningen som dekkes av garantiavtalen 391,8 mill. kroner.
Statens andel av dette utgjorde 58,8 mill. kroner. Beløpet ble innbetalt
til Nærings- og handelsdepartementet i mars 2014, i samsvar med ovennevnte
avtalemessige forpliktelser og etter fullmakt fra Stortinget, jf.
Prop. 1 S og Innst. 8 S (2013–2014).
På dette grunnlag foreslås det en bevilgning
på 58,8 mill. kroner på kap. 3950 post 87.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås en bevilgning på 50 mill. kroner
på kap. 3950 post 90. Det vises til nærmere omtale under kap. 950
post 71.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 5650 post
81 med 1 mill. kroner, jf. nærmere omtale under kap. 950 post 71.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I saldert budsjett 2014 er det bevilget 8,5
mill. kroner til etablering og drift av ny forskningsstasjon for
Tsjekkia i Ny-Ålesund. Kings Bay AS har underrettet Nærings- og
fiskeridepartementet om at Tsjekkia har trukket seg fra prosjektet.
På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen
på kap. 953 post 70 med 8,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til
ordningen for etablerertilskudd i Innovasjon Norge med 15 mill.
kroner. Formålet med ordningen er å få fram flere gode gründere
som etablerer selskaper med vekstpotensial og bidrar med noe nytt
i nasjonal eller internasjonal sammenheng. Tiltaket skal, gjennom mindre
tilskudd, bedre kapitaltilgangen til gründere med virksomheter yngre
enn tre år. Unntaksvis kan Innovasjon Norge støtte noe eldre bedrifter,
eller støtte prosjekter med et større beløp.
På dette grunnlag foreslås bevilgningen på kap. 2421
post 50 økt med 15 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til nærmere omtale av de ulike årganger og
ordninger med såkornfond under Resultatrapport 2012 i Prop. 1 S
(2013–2014) Nærings- og handelsdepartementet. Låneavtalene for de
fire gjenværende av de seks såkornfondene som det ble bevilget statlig kapital
til i perioden 1997–2000, utløp 31. desember 2013. Det ble bevilget
til sammen 390 mill. kroner i lån og 97,5 mill. kroner i tapsfond
til de seks fondene. 385,3 mill. kroner av lånemidlene og 96,3 mill. kroner
av tapsfondet for fondene ble benyttet. Fondene investerte totalt
i 173 selskaper, men oppnådde kun positiv avkastning fra 20 enkeltinvesteringer. Det
vises til proposisjonen for nærmere omtale.
Tilbakeføring av gjenværende kapital og oppgjør for
lånene til de fire fondene er nærmere omtalt under kap. 5325 og
5625 nedenfor.
Det foreslås på dette grunnlag en bevilgning
på kap. 2421 post 51 på til sammen 381,1 mill. kroner til dekning
av tap på hovedstol og renter.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Deltakelsen i Horisont 2020 forutsetter et tett samarbeid
mellom Norges forskningsråd og Innovasjon Norge for å mobilisere
norske miljøer. Det legges opp til at Innovasjon Norge blir nasjonalt
kontaktpunkt for små og mellomstore bedrifter og finansielle instrumenter.
Som følge av at Innovasjon Norges oppdrag økes ved den norske deltakelsen
i Horisont 2020 sammenlignet med deltakelsen i tidligere rammeprogrammer
for forskning, foreslås det å øke bevilgningen på kap. 2421 post
70 med 5 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon på kap. 920 post
50.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det er overført 10,2 mill. kroner fra 2013 til
2014 på posten. I Prop. 1 S (2013–2014) for Nærings- og handelsdepartementet
ble det lagt til grunn at det overførte beløpet ville være tilstrekkelig
til å dekke behovet for 2014.
Bedriftene får utbetalt halvparten av tilskuddet når
Innovasjon Norge har mottatt aksept på tilbudet og kraftavtalene
er signert. Den siste halvparten blir utbetalt når det foreligger
revisorbekreftelse på at avtalt innkjøpt kraft er forbrukt og betalt.
Dette skjer normalt rundt et år etter at tilsagn er gitt. Som følge av
dette vil om lag 6,8 mill. kroner av de overførte midlene bli benyttet
til å dekke tilsagn fra tidligere år. Dermed gjenstår det om lag
3,4 mill. kroner til nye tilsagn i 2014. Dette vil ikke fullt ut
dekke mottatte søknader om støtte i 2014.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår
å styrke posten med 7,3 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 73 | (NY) Tilskudd til
innkjøpskonsortium
for kjøp av kraft, kan
overføres, bevilges med | 7 300 000» |
Det fremmes forslag om å øke bevilgningen på kap.
2421 post 75 med 2 mill. kroner. Det vises til omtale og tilsvarende
utgiftsreduksjon under kap. 928 post 71.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
På grunnlag av regnskapet for 2013 for Innovasjon
Norges landsdekkende innovasjonsordning vil det bli tilbakeført
49,9 mill. kroner til statskassen i 2014. Midler bevilget på kap.
2421 post 50 som ikke er bundet opp ved tilsagn om lån, garantier
eller tilskudd innen utgangen av et år, skal tilbakeføres til statskassen
påfølgende budsjettår. Videre skal også annullerte eller reduserte
tilsagn om tilskudd tilbakeføres ved utgangen av det tredje året
etter at tilsagn er gitt. Tilbakeføringen i 2014 gjelder i sin helhet
prosjekter som det ble gitt tilsagn til i 2010 og som ikke ble gjennomført
eller ble nedskalert. 31,5 mill. kroner av tilbakeføringen gjelder
tilsagn fra miljøteknologiordningen.
På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på
kap. 5325 post 50 økes med 44,9 mill. kroner i 2014.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Den foreslåtte utgiftsbevilgningen av statens
tap fra de avviklede såkornfondene, jf. nærmere omtale under kap.
2421 post 51, gir grunnlag for å inntektsføre tilbakeføring av statens
lån til såkornfondene samt rentene staten skulle hatt. Statens rentetap
på 221 mill. kroner foreslås bevilget kap. 5625 post 83. Statens
tap på hovedstol (utover tapsfond) på 160,1 mill. kroner foreslås
bevilget på kap. 5325 post 91.
Videre skal ubenyttet lån- og tapsfondsbevilgning
og gjenværende likvide midler i fondene tilbakeføres til statskassen
i 2014. Dette utgjør 128,9 mill. kroner. Utover fondene som nå avvikles,
er det en tilbakebetaling på 23,8 mill. kroner fra fondene som ble opprettet
i perioden 2003–2005. Dette er tilbakebetalte avdrag fra fondene
til Innovasjon Norge i 2013, som skal tilbakeføres statskassen etterfølgende
år.
Oppsummert gir det en total tilbakeføring på 312,8
mill. kroner på kap. 5325 post 91 i 2014, fordelt med 23,8 mill.
kroner fra fondene som fikk bevilgninger i perioden 2003–2005 og
289 mill. kroner fra fondene som mottok bevilgninger i perioden 1997–2000.
Det kan vise seg mulig for Innovasjon Norge
å inndrive noen midler tilknyttet enkelte av porteføljeselskapene
fra de avviklede fondene. Bevilgningsforslag vil bli fremmet dersom
slike inntekter forventes.
På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen
på kap. 5325 post 91 med 302,8 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Statens renteinntekter på lån til Innovasjon
Norge forventes å bli lavere enn bevilgningen i saldert budsjett
2014. Dette skyldes reviderte renteanslag for resterende del av
2014 og faktiske renter på inngåtte lån som har hatt eller vil få
renteforfall i 2014.
På dette grunnlag foreslås bevilgningen på kap. 5625
post 80 redusert med 55 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Innovasjon Norges innovasjonslåneordning finansieres
ved innlån fra statskassen, hvor renten følger statspapirer med
tilsvarende løpetid. Ordningens administrasjonskostnader dekkes
normalt av rentemarginen mellom innlån og utlån. Nettobeløpet, etter at
administrasjonskostnadene er dekket, skal tilbakeføres statskassen
påfølgende år. Netto rentemargin for 2013 med utbetaling i 2014
ble budsjettert til 5 mill. kroner. Netto rentemargin ble større
enn ventet, i overkant av 16 mill. kroner.
På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på
kap. 5625 post 81 økes med 11 mill. kroner i 2014.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtale av rentetap i såkornkapitalfond
under kap. 2421 post 51. På grunnlag av den foreslåtte utgiftsbevilgningen
til dekning av rentetapene foreslås det en inntektsbevilgning på
221 mill. kroner på kap. 5625 post 83.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Utbyttet fra lavrisikolåneordningen er fastsatt
til 75 pst. av årsresultat, men begrenset oppad til statens gjennomsnittlige
innlånsrente multiplisert med ordningens innskuddskapital på 619,8
mill. kroner. Innlånsrenten beregnes på bakgrunn av renten på femårs statsobligasjoner.
Administrasjonskostnadene ved ordningen blir dekket av rentemarginen.
Statens gjennomsnittlige innlånsrente var lavere i 2013 enn lagt
til grunn i saldert budsjett 2014. Utbyttet ble budsjettert til
17,4 mill. kroner, mens utbetalt utbytte er beregnet til om lag
11,1 mill. kroner.
På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på
kap. 5625 post 85 reduseres med 6,3 mill. kroner i 2014.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Årsresultatene for investeringsfondene for Øst-Europa
og Nordvest-Russland viste underskudd på henholdsvis 1,4 og 5,4
mill. kroner. Det foreslås derfor ikke utbytte i 2014.
På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på
kap. 5625 post 86 reduseres med 0,5 mill. kroner i 2014, til 0.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK)
har over lengre tid vært i en prosess med å anskaffe og oppgradere
et nytt saksbehandlings- og dokumenthåndteringssystem. Opprinnelig
var det planlagt at GIEK skulle betale leverandøren om lag 11 mill.
kroner i 2013, men på grunn av forsinkelser ble ikke dette gjort.
Dette medførte et mindreforbruk i 2013. På dette grunnlag foreslås
det at rammen for administrasjonsbudsjettet økes med 11 mill. kroner,
fra 143 til 154 mill. kroner. Endringene påvirker ikke driftsresultatet
til GIEK da driftsutgiftene dekkes inn av premieinntekter fra ordningene.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det ble lyst ut 45 grønne oppdrettstillatelser
i 2013. Inntektene fra salg av konsesjoner er i saldert budsjett
2014 anslått til 450 mill. kroner.
For 30 av tillatelsene er det fastsatt en pris
på 10 mill. kroner per tillatelse. De resterende 15 konsesjonene
ble auksjonert ut i en lukket budrunde. Samlet vederlag for de 15
tillatelsene ble 904,2 mill. kroner, seks ganger høyere enn anslaget
på 150 mill. kroner. Forutsatt at alle konsesjonene blir tildelt
medfører dette at inntektene øker med 754,2 mill. kroner, til totalt
1 204,2 mill. kroner.
På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på
kap. 3917 post 13 økes med 754,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Basert på nye opplysninger fra selskapene hvor Nærings-
og fiskeridepartementet forvalter statens eierinteresser foreslås
det å øke de samlede utbytteinntektene i 2014 med 847,8 mill. kroner,
til 12 067,3 mill. kroner.
Utbyttene fra de børsnoterte selskapene, inkludert
Aker Kværner Holding, har samlet sett økt med 835,8 mill. kroner.
Videre er utbytteanslaget for GIEK Kredittforsikring AS nedjustert
med 2 mill. kroner til null, mens det for Norsk Eiendomsinformasjon
AS er oppjustert fra null til 8,6 mill. kroner. Det vises til proposisjonen
over endringene i utbytteanslagene for det enkelte selskap.
På dette grunnlag foreslås bevilgningen på kap. 5656
post 85 økt med 847,8 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I henhold til Flytogets vedtekter § 10 skal
styret legge fram saker for statsråden som antas å være av prinsipiell
og/eller samfunnsmessig betydning, samt en årlig virksomhetsplan.
Denne bestemmelsen kommer fra tiden da Flytoget var et datterselskap
av NSB. Siden Flytoget i dag er et kommersielt selskap, plassert
i kategori 1 (selskap som utelukkende har forretningsmessig formål)
er det prinsipielt og praktisk uheldig med en slik bestemmelse i
vedtektene. Nærings- og fiskeridepartementet vil derfor endre vedtektene
på neste generalforsamling, ved at bestemmelsen tas ut.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Kostnadene ved nytt lønns- og personalsystem for
departementene har blitt noe høyere enn forutsatt. På bakgrunn av
dette foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 0,1 mill.
kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen under Kommunal- og
moderniseringsdepartementets kap. 510 Departementenes sikkerhets-
og serviceorganisasjon, post 1 Driftsutgifter, jf. nærmere omtale
under kap. 510 post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår
videre at prosjektet «Mat langs norske turistveger» videreføres. Dette
medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1100 | | Landbruks- og matdepartementet | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med | 1 000 000 |
| | fra kr 1 069 000 til
kr 2 069 000» | |
Ved en feil ble det utbetalt 21,3 mill. kroner
for lite i 2013 fra Landbruks- og matdepartementet til Veterinærinstituttet.
Ved årsskiftet sto det dermed 21,3 mill. kroner ubenyttet på posten
som ble tilbakeført til statskassen. For å rette opp dette foreslås
det å øke bevilgningen på kap. 1112 post 50 med 21,3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det er behov for å utvikle Mattilsynets system
for utsendelse av attester slik at dette i større grad er tilpasset
sjømatnæringens behov. Målet er å bedre fleksibiliteten slik at
det er lettere å legge inn nye attester, føre liste over godkjente
virksomheter til enkeltland og skrive ut attester.
Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 1115
post 1 med 2,5 mill. kroner. Det foreslås tilsvarende økte gebyrer,
jf. omtale under kap. 4115 post 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er kommet
sterke reaksjoner på kuttet i veterinærvakta i bynære områder fra
1. juli 2014. Regjeringen har etter disse medlemmers syn
ikke sannsynliggjort at kuttet ikke vil gå utover dyrevelferden.
Den norske veterinærforening har også vært tydelig på de negative
konsekvensene et bortfall av ekstra veterinærvakt i bynære områder
vil ha. Disse medlemmer foreslår derfor at ordningen
videreføres.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen varsler ny organisasjonsstruktur for Mattilsynet. Disse
medlemmer peker på hvor viktig det er for både forbrukerinteresser
og dyrevelferdsinteresser at Mattilsynet er oversiktlig, desentralt,
ubyråkratisk og nært brukerne.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til det viktige arbeidet Mattilsynet gjør for å ivareta mattrygghet
og dyrevelferd. På dette grunnlag fremmer dette medlem forslag
om at kuttene til ekstra veterinærvakt i bynære områder reverseres. Videre
fremmer dette medlem forslag om opprettelse av prøveprosjekt
for ordning med dyrepoliti, samt forskning på antibiotikaresistens
og smitteoverføring mellom dyr og mennesker (zoonoser).
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1115 | | Mattilsynet | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 16 500 000 |
| | fra kr 1 205 073 000 til
kr 1 221 573 000» | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
for øvrig til merknader under kap. 1143 post 60.
For å finansiere tiltak som skal utvikle Mattilsynets
system for utsendelse av attester legges det opp til økte gebyrer,
jf. omtale under kap. 1115 post 1. Det foreslås at bevilgningen
på kap. 4115 post 1 økes med 2,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker
seg at det fra 1. juli er slutt på ordningen med offentlig dyrlegevakt
for kjæledyr i Stavanger, Bergen, Trondheim, Vestfold og Østfold.
Dagens ordning har virket siden 2007, og dette medlem ser
ingen god grunn til å avvikle ordningen.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1143 | | Statens landbruksforvaltning | |
| 60 | Tilskudd til veterinærdekning, forhøyes
med | 2 000 000 |
| | fra kr 132 449 000 til
kr 134 449 000» | |
Erstatningene over Statens naturskadeordning skjer
etter at skaden er utbedret. Den skadelidte har tre år på seg til
å gjennomføre arbeidet. Som følge av flere store naturskadehendelser
de siste årene forventes det både økte utbetalinger og tilsagn om
erstatning i 2014. Regnskapstall viser at ansvaret ved årsskiftet
var på 161 mill. kroner. Dette er en økning på 31 mill. kroner fra
det som ligger til grunn for vedtatt budsjett. I tillegg til økningen
i ansvaret, har Statens landbruksforvaltning oppjustert antall forventede
tilsagn i 2014 fra 1 300 til 1 800.
Det foreslås at bevilgningen på kap. 1148 post
71 økes med 31 mill. kroner. Videre foreslås at tilsagnsfullmakten
økes med 21 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og X under kapittel
8 Komiteens tilråding.
I statsbudsjettet for 2014 er det bevilget 72
mill. kroner på kap. 1150 post 71. Oppdaterte prognoser fra SLF
viser et behov på 87 mill. kroner på posten, forutsatt at 2014 blir
et normalt avlingsår. Det økte behovet skyldes store avlingsskader
og overvintringsskader på eng i 2013. Dette førte til store saksmengder
hos enkelte fylkesmenn. En større andel av erstatningene for skader
i 2013 kommer derfor først til utbetaling i 2014.
Det foreslås at bevilgningen på kap. 1150 post
71 økes med 15 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Utbytte fra Statskog SF settes til 75 pst. av
årsresultatet etter skatt, maksimalt tilsvarende bokført egenkapital
multiplisert med statens innlånsrente, jf. St.prp. nr. 1 (2001–2002).
Årsregnskapet for 2013 viser at Statskog SFs resultat etter skatt
er på 18 mill. kroner. Ordinært utbytte fra Statskog blir dermed 13,5
mill. kroner.
I tillegg til ordinært utbytte ble det i Prop.
1 S (2013–2014) varslet et ekstraordinært utbytte på 93 mill. kroner.
Forslaget om ekstraordinært utbytte var basert på prognoser som
inkluderte store engangsinntekter i 2013. Resultatet etter skatt
ble imidlertid lavere enn forventet. Hovedårsaken til foretakets svake
resultat i 2013 er lavere inntekter fra arronderingssalg og skogvern.
Dette gjør at det ikke lenger er tilstrekkelig likvide midler til
å ta et ekstraordinært utbytte på 93 mill. kroner. Forutsatt at
Statskogs energivirksomhet begrenses til salg og utleie av fallrettigheter
er det likevel grunnlag for et ekstraordinært utbytte på 56,6 mill.
kroner.
Samlet gir dette grunnlag for et utbytte fra Statskog
på 70,1 mill. kroner. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen
på kap. 5652 post 85 med 50,9 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet merker seg at regjeringen foreslår å inndra
det beløpet som er avsatt i Statskogs budsjett for å dekke energiinvesteringer,
som et ekstraordinært utbytte til staten. Disse medlemmer merker
seg at dette i realiteten innebærer at regjeringen gjennom revidert
budsjett, og uten grundigere behandling, avvikler energisatsingen som
forretningsområde i Statskog. Disse medlemmer støtter
ikke dette, og ser på dette som svært uryddig og lite profesjonell
eierhåndtering fra regjeringens side. Disse medlemmer viser
til at dette gir lite forutsigbarhet for både Statskog og for selskapets
samarbeidspartnere og medeiere, som har lagt til grunn at Statskog
skal delta i energiinvesteringer og risikodeling ved utvikling av
ressursene.
Disse medlemmer viser til at
Statskog over flere år har utviklet sin energisatsing, og at dette
er gjort i dialog med eierdepartementet. Det vises i denne sammenheng
til følgende formulering i eierskapsmeldingen (Meld. St. 13 (2010–2011),
der Stoltenberg II-regjeringen blant annet skriver følgende:
«De siste årene har Statskog SF satset stadig mer på
energiområdet, innenfor vann, vind og bioenergi. Innenfor dette
området skal Statskog SF sikra at foretakets ressurser blir kartlagt
og utviklet, herunder at det produseres fornybar miljøvennlig energi
og sikres markedsmessig andel av verdiskapingen til grunneier. Foretaket
legger til grunn en langsiktig forvaltning av energiverdier, og
bygger kompetanse gjennom involvering i ulike faser av energiprosjekter».
Disse medlemmer viser også til
Prop. 1 S (2012–2013) fra LMD der det står følgende:
«Etter omorganiseringen i 2006-2007, der energi blei
etablert som eige forretningsområde, har Statskog opparbeidd seg
mykje kompetanse innanfor fornybar energi. I arbeidet med utvikling
av utvikling av fornybar energi samarbeidar Statskog med lokale grunneigarar,
tradisjonelle kraftselskap og selskap spesialisert innan småkraft».
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har varslet at den i løpet av juni 2014 vil fremme en eierskapsmelding
for Stortinget, og ser det som naturlig at regjeringen eventuelt
fremmer forslag om å avvikle den eierforankrede energisatsingen
i Statskog i den sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår
å redusere utbyttet med 56,6 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en reduksjon på 107,5 mill. kroner i forhold
til tidligere vedtatte budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5652 | | Statskog SF – renter og
utbytte | |
| 85 | Utbytte, nedsettes med | 107 500 000 |
| | fra kr 121 000 000 til
kr 13 500 000» | |
Regjeringen har besluttet å endre organiseringen av
den offentlige forvaltningen av reindriften ved å slå sammen Statens
reindriftsforvaltning (SRF) og Statens landbruksforvaltning (SLF).
Hensikten er både å styrke SRF som et forvaltningsorgan med direktoratfunksjoner,
og å forenkle landbruksbyråkratiet. Det legges til grunn at reindriftsoppgavene
i den nye organisasjonen fortsatt skal forvaltes fra enheten i Alta,
og at denne enheten styrkes ved at det overføres enkelte fagoppgaver
fra SLF til SRF. Reindriftsstyret videreføres som i dag. Det er
videre besluttet at ingen ansatte må bytte arbeidssted, eller slutte
i sine stillinger, på grunn av omorganiseringen. Sammenslåingen
skal gjennomføres fra 1. juli 2014. Budsjetttekniske endringer vil
bli innarbeidet i forslaget til statsbudsjett for 2015.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Det framgår av Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) at
arbeidet i Mattilsynet kan effektiviseres og at organisatoriske
endringer vil bli vurdert. Mattilsynet fikk i oppdrag å gjennomgå
organisasjonsstrukturen og foreslå en skisse til eventuelle endringer.
Mattilsynet har begynt et arbeid med å vurdere dagens
organisering. Det er lagt opp til at arbeidet skal resultere i en
ny organisasjonsstruktur som skal bygge opp under Mattilsynets strategiske
satsinger fram mot 2020.
Mattilsynet har sett på prinsipper og hovedspørsmål
knyttet til organisering av hovedkontoret og regionene. Hovedsakelig
legges det opp til at etaten organiseres etter en to-nivåmodell
og at antall regioner reduseres fra 8 til 5. Alle klagesaker skal
behandles på hovedkontoret. Det legges også opp til effektivisering
av hovedkontoret og styrking av det operative tilsynet. Mattilsynet
arbeider videre med analyse og konkretisering av forslagene.
Landbruks- og matdepartementet vil ta sikte
på en grundigere orientering om prosessen til Stortinget høsten
2014, både når det gjelder organisering og eventuelle endringsforslag
til matloven.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlem fra Senterpartiet er
bekymret over at resistente bakterier blir et stadig større helseproblem
for både mennesker og dyr. To tredjedeler av de 300 000–500 000
tonnene med antibiotika som brukes i verden gis til dyr for å produsere
kjøtt. Dette medlem viser til at Norge ligger på
bunnen i Europa i antibiotika-bruk pr. kilo kjøtt. Likevel må også
vi ta utfordringen på alvor. Verdens Helseorganisasjon (WHO) har
erklært antibiotikaresistens som en trussel mot verdens folkehelse.
Resistente bakterier fra matproduksjon kan smitte fra dyr til mennesker.
I vårt naboland Danmark er fire personer bekreftet døde av den resistente
«svinebakterien». Disse personene hadde ikke selv tilknytning til
svineproduksjon.
Dette medlem vil derfor øremerke
10 mill. kroner til forskning på mattrygghet med vekt på antibiotikaresistens
og zoonoser i matproduksjon.
Komiteens medlem fra Senterpartiet har
notert seg at prosjektet «Mat langs nasjonale turistveger» er avsluttet.
Fylkesmannen i Oppland har hatt det praktiske oppfølgingsansvaret
for prosjektet. På bakgrunn av erfaringer og tilbakemeldinger i
prosjektet anbefaler Fylkesmannen i Oppland at arbeidet videreføres
med ytterligere to år, slik at det blir tid til å arbeide frem en
organisatorisk plattform som inkluderer kvalitetskriterier for deltakelse
og som næringsutøverne selv ser interesse av å videreføre. Østlandsforskning,
som har evaluert prosjektet, støtter også at det videreføres, samt
utvides til alle nasjonale turistveger. Dette medlem merker
seg at det over tre år ble bevilget til sammen 6 mill. kroner til
prosjektet. Dette medlem mener at prosjektet bør
videreføres.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen om at prosjektet
'Mat langs nasjonale turistveger' opprettholdes i ytterligere to
år. Regjeringen bes om å sette av 1 mill. kroner i nysalderingen
2014 til videreføring av prosjektet fra og med 1. juli 2014.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Stockholm-politiets satsing mot dyreplageri og dyrevelferdsbrudd. Dette
medlem viser til erfaringene fra opprettelsen av Djurskyddspolisen. Djurskyddspolisen
viser til at opprettelsen har ført til at flere anmelder brudd på
dyrs rettigheter, og at svært mange mishandlede dyr blir reddet
fra eierne sine. Det svenske dyrepolitiet peker også på at mennesker
som er voldelige mot dyr, ofte også er voldelige mot mennesker. Dette
medlem mener at det bør opprettes et prøveprosjekt med dyrepoliti
i de største byene.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprette prøveprosjekt
med dyrepoliti i Oslo. Stortinget ber regjeringen prioritere 2 mill.
kroner til dette i 2014.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Stortinget i forbindelse med skatteskjerpelsene for landbruket,
knyttet til arveavgiften, vedtok at regjeringen skulle gjennomgå
skatteregelverket for bønder i lys av endringene knyttet til arveavgiften.
Det vises til at denne gjennomgangen nå foreligger.
Regjeringens gjennomgang fremstår som et kraftig angrep på landbrukets
skatteregime. Dette medlem viser til at regjeringen
i sin politiske plattform sier: «Regjeringen vil bruke målrettede
skatteendringer for å styrke bondens økonomiske stilling.» Så langt
har landbruket opplevd en historisk økning i dieselavgiften og en
kraftig skatteskjerpelse som følge av fjerning av diskontinuitetsprinsippet.
I Meld. St. 2 (2013–2014) varsler regjeringen
at de ønsker å igangsette et arbeid med å gjennomgå det samlede
skatteregelverket for landbruket. Dette medlem viser
igjen til regjeringens mål om å bruke målrettede skatteendringer
for å styrke bondens stilling, og forutsetter at en slik gjennomgang
vil føre til redusert skatte- og avgiftsbelastning.
I forbindelse med endringene i departementsstrukturen
ble det fra 1. januar 2014 overført 32 stillinger fra Fiskeri- og
kystdepartementet til Samferdselsdepartementet. I Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014) ble bevilgningsforslaget på kap. 1300 post 1 økt med 32,4
mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2014. Stortingets vedtak var
i tråd med regjeringens forslag. En gjennomgang viser at det ble
overført 1,2 mill. kroner for mye. Videre skal Samferdselsdepartementet
dekke 0,5 mill. kroner av Nærings- og fiskeridepartementets husleie
for januar og februar 2014 for de av Samferdselsdepartementets tilsatte som
i dette tidsrommet satt i Nærings- og fiskeridepartementets lokaler
i Grubbegata.
Det foreslås derfor å redusere bevilgningen
på kap. 1300 post 1 med 1,7 mill. kroner mot tilsvarende økning
på kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 1 Driftsutgifter,
jf. omtale under kap. 900 post 1.
Kostnadene ved nytt lønns- og personalsystem for
departementene har blitt noe høyere enn forutsatt. På bakgrunn av
dette foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 1300 post 1 med
100 000 kroner mot tilsvarende økning under Kommunal- og moderniseringsdepartementets
kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, post
1 Driftsutgifter, jf. nærmere omtale under kap. 510 post 1.
Samlet foreslås det å redusere bevilgningen
på kap. 1300 post 1 med 1,8 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for
2014 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1301 | | Forskning og utvikling mv. | |
| 72 | Tilskudd til miljøvennlig transport,
Transnova-
prosjektet, kan overføres, forhøyes med | 10 000 000 |
| | fra kr 89 600 000 til
kr 99 600 000» | |
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
mener det skal legges til rette for holdbar infrastruktur for lavutslippstransport
og mener i denne sammenheng det er viktig at det legges opp til
en videre utbygging av ladeinfrastruktur i samarbeid med bilbransjen. Dette
flertallet viser videre til at Oslo kommune og Akershus
fylkeskommune arbeider med en hydrogenstrategi som etter planen
skal ferdigstilles i høst. Dette flertallet er opptatt
av å øke mulighetene til å benytte hydrogen som drivstoff i Norge og
at Transnova er en støttespiller for å få dette til. Samlet foreslår dette
flertallet på denne bakgrunn å styrke bevilgningene til
Transnova med 10 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet gir
sin tilslutning til å øke bevilgningen til Transnova med 10 mill.
kroner, men forutsetter at denne ekstrabevilgningen går til å bygge
ladestasjoner i områder av landet som mangler ladestasjonsdekning
nå.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1301 | | Forskning og utvikling mv.: | |
| 72 | Tilskudd til miljøvennlig transport,
Transnova-
prosjektet, kan overføres, forhøyes med | 10 000 000 |
| | fra kr 89 600 000 til
kr 99 600 000» | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
å bevilge ytterligere 10 mill. kroner til Transnova sammenlignet
med regjeringens opprinnelige forslag til revidert nasjonalbudsjett.
Regjeringen foreslår en bevilgningsøkning på 12,5
mill. kroner knyttet til økt kontroll av tunge kjøretøy. Situasjonen
på vegene i vintersesongen 2013/2014 viser et stort behov for kontroll
av tunge kjøretøy og fører. Bevilgningsøkningen skal gå til å øke kontrollen
av tunge biler på grenseoverganger utenfor ordinær arbeidstid, samt
til innkjøp og utvikling av effektive verktøy og virkemidler for
å bedre kontrollørenes arbeid.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regjeringen legger opp til å omdisponere 250 mill.
kroner på kap. 1320 post 30 Riksveginvesteringer, fra fornying til
store prosjekter.
I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) økte regjeringen
bevilgningsforslaget på posten knyttet til fornying med 500 mill.
kroner sammenlignet med forslaget i Gul bok 2014. Stortingets vedtak
var i tråd med regjeringens forslag. Omdisponeringen på 250 mill. kroner
vil føre til noe mindre utbedring og oppgradering av tunneler i
2014. Målene for oppgradering slik de er omtalt i Prop. 1 S (2013–2014),
gjelder fortsatt.
De omdisponerte midlene til store prosjekter
er forutsatt brukt til prosjektering, arkeologiske utgravinger,
grunnerverv og andre forberedende arbeider på fire nye prosjekter.
Dette vil legge til rette for anleggsstart på disse prosjektene
så snart tilstrekkelige avklaringer foreligger. Før anleggsstart
vil regjeringen komme tilbake til Stortinget med endelig kostnadsoverslag,
finansieringsopplegg og framdriftsplan for prosjektene. Videre vil
midler nyttes til anleggsstart på prosjektet E105 Elvenes–Rundvannet
i Finnmark. Prosjektene er prioritert i første fireårsperiode av
Nasjonal transportplan 2014–2023.
Prosjektet omfatter bygging av 16,8 km ny firefelts
veg og 1,1 km tofelts veg med midtrekkverk som overgang til eksisterende
veg ved Dørdal i Bamble kommune. I prosjektet inngår flere store
bruer, døgnhvileplass for tunge kjøretøyer, serviceanlegg og rasteplass.
Prosjektet vil korte ned E18 med 1,6 km. Prosjektet inngår i KVU/KS1
for E18 Langangen–Grimstad. Det foreligger godkjent reguleringsplan.
Kostnadsoverslaget er foreløpig på om lag 4 090 mill. kroner. Det
foreligger lokale prinsippvedtak om delfinansiering med bompenger.
Det blir omdisponert 50 mill. kroner til prosjektering,
arkeologiske utgravinger, grunnerverv og andre forberedende arbeider
i 2014. Bompengeselskapet har fått tillatelse til å forskuttere
inntil 170 mill. kroner til arkeologiske utgravinger, planlegging
og grunnerverv.
Prosjektet omfatter bygging av 21 km firefelts veg
med 20–23 m bredde i Tvedestrand og Arendal kommuner. I prosjektet
inngår også tre tunneler, seks større bruer og to planskilte kryss,
døgnhvileplass for tunge kjøretøyer og et kollektivknutepunkt med
parkering. Prosjektet inngår i KVU/KS1 for E18 Langangen–Grimstad.
Reguleringsplan er ventet godkjent i første halvår 2014. Kostnadsoverslaget
er foreløpig på om lag 4 510 mill. kroner. Det foreligger lokale
prinsippvedtak om delfinansiering av prosjektet med bompenger.
Det blir omdisponert 80 mill. kroner til prosjektering,
arkeologiske utgravinger, grunnerverv og andre forberedende arbeider
i 2014.
Prosjektet er en del av E16 Fønhus–Bagn–Bjørgo.
Anleggsarbeidene på strekningen Fønhus–Bagn startet i 2012. Prosjektet
er ventet åpnet for trafikk i 2015. Strekningen Bagn–Bjørgo som
er om lag 11 km lang, er planlagt bygd som tofelts veg med 8,5 m
bredde. Det foreligger godkjent reguleringsplan. Kostnadsoverslaget
er foreløpig på om lag 1 320 mill. kroner.
Det er tidligere fattet lokale prinsippvedtak
om å delfinansiere prosjektet med bompenger. Senere har Nord-Aurdal
kommune og Oppland fylkeskommune gått imot bompengefinansiering.
Regjeringen går inn for å øke de statlige bevilgningene til prosjektet
med 120 mill. 2014-kroner. Nord-Aurdal kommune fattet vedtak om
delvis bompengefinansiering 24. april 2014, mens Oppland fylkeskommune
fattet tilsvarende vedtak 30. april 2014.
For å legge til rette for mest mulig kontinuerlig utbygging
av de to delstrekningene blir det omdisponert 40 mill. kroner til
prosjektering og andre forberedende arbeider i 2014.
Prosjektet omfatter utbygging av E6 på en om
lag 7,5 km lang strekning i Midtre-Gauldal kommune. Strekningen
bygges som tofelts veg med midtrekkverk. Vegen vil gå nær elva Sokna
som er en del av det vernede Gaula-vassdraget og i et trangt og
svingete dalføre. Vegen bygges derfor uten forbikjøringsfelt og
gang- og sykkelveg. Det er heller ikke et parallelt lokalvegnett.
Prosjektet er imidlertid planlagt med bred vegskulder for gående
og syklister og med mange stopplommer. Prosjektet inngår i KVU/KS1 for
E6 Oppland grense–Jaktøya/Melhus og rv 3 Hedmark grense–Ulsberg.
Det foreligger godkjent reguleringsplan. Kostnadsoverslaget er foreløpig
på om lag 820 mill. kroner.
Det foreligger lokale prinsippvedtak om å delfinansiere
prosjektet med bompenger som del av en samlet utbygging av E6 på
strekningen Ulsberg–Melhus (Skjerdingstad). Det blir omdisponert
20 mill. kroner til prosjektering og andre forberedende arbeider
i 2014.
Ved behandlingen av Prop. 1 S (2012–2013) var det
lagt opp til å gjennomføre utbygging av strekningen Elvenes–Hesseng
i to etapper, med Rundvannet–Hesseng som første etappe. I 2013 ble
det gitt oppstartsbevilgning til delstrekningen Rundvannet–Hesseng.
Arbeidet har ennå ikke startet på grunn av problemer med massebalansen
i prosjektet. Ved å se de to delstrekningene i sammenheng vil man
oppnå god massebalanse i hele prosjektet.
Det blir omdisponert 60 mill. kroner til delstrekningen
Elvenes–Rundvannet med sikte på anleggsstart i 2014. Arbeidene på
de to delstrekningene kan dermed starte samtidig, noe som vil gi
kostnadseffektiv anleggsdrift.
Prosjektet har godkjent reguleringsplan. Samlet kostnadsoverslag
(styringsramme) for de to delstrekningene er 474 mill. 2014-kroner.
Dette er en økning på 167 mill. kroner, eller 54 pst., sammenlignet
med det som ble lagt til grunn da Nasjonal transportplan 2014–2023
ble utarbeidet. Prosjektet er forutsatt finansiert med statlige
midler. Med anleggsstart høsten 2014 ventes det at prosjektet kan
åpnes for trafikk i 2016.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at i deler av landet er mye av forfallsbehovet på vei knyttet
til tunneler, og er derfor kritisk til at regjeringen omprioriterer
midler fra kap.1320 post 30 til andre poster. Det store investeringsbehovet
som foreligger innen oppgradering/fornying av tunneler tilsier at
innsatsen ikke må svekkes.
Dette medlem viser til Statens
Vegvesens handlingsprogram 2014–2017 som sier at basert på kartleggingen
av forfallet på riksvegnettet er det beregnet et behov til vegtunneler
på 16–26 mrd. kroner for å kunne lukke avvik mot tunnelsikkerhets-
og elektroforskriftene og utbedre forfall som følge av utilstrekkelig
vedlikehold over mange år. Etter at tunnelene er utbedret i samsvar
med forskriftskravene, samtidig som kritisk forfall utbedres, vil
det fortsatt stå igjen mange tunneler med forfall som må utbedres.
I tillegg vil det gjenstå et stort antall tunneler kortere enn 500
meter som også må utbedres, selv om de ikke omfattes av forskriftskrav.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknad og foreslåtte endringer under kap. 1350 post 23.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1320 | | Statens vegvesen | |
| 30 | Riksveginvesteringer,
kan overføres, kan nyttes under post 23, post 29, post 31 og post
72,
nedsettes med | 250 000 000 |
| | fra kr 10 531 700 000 til
kr 10 281 700 000» | |
For rentekompensasjonsordningen for transporttiltak
i fylkene legges det til grunn en rente som tilsvarer den årlige
effektive renten på flytende lån i Husbanken. På bakgrunn av oppdaterte
anslag for renteforutsetningene foreslås det å øke bevilgningen på
kap. 1320 Statens vegvesen, post 61 Rentekompensasjon for transporttiltak
i fylkene med 7,8 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Kvam er et lokalsamfunn i Gudbrandsdalen som har vært hardt
rammet av flom flere år på rad. Dette medlem mener
det er viktig at staten bidrar for å sikre en langsiktig løsning
på flomproblemet i kommunen.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1320 | | Statens vegvesen | |
| 62 | Skredsikring fylkesveger, kan overføres, forhøyes med | 45 000 000 |
| | fra kr 564 000 000 til
kr 609 000 000» | |
Det vises til omtale under kap. 1321 post 96
Aksjekapital. Det vil påløpe driftsutgifter i interimsselskapet
for utbyggingsselskapet for veg i interimsperioden. Det er vanskelig
å anslå hva disse vil beløpe seg til. Det foreslås derfor at Stortinget
samtykker i at Samferdselsdepartementet får fullmakt til å utgiftsføre
driftsutgifter på nytt kapittel 1321 Utbyggingsselskap for veg,
ny post 70 Tilskudd til drift, mot tilsvarende innsparing på kap.
1320 Statens vegvesen, post 23 Drift- og vedlikehold av riksveger,
trafikant- og kjøretøytilsyn m.m., jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XVIII under kapittel
8 Komiteens tilråding.
Regjeringen vil investere i vegnettet, og særlig
i de mest lønnsomme hovedvegene som knytter landet sammen. For å
bidra til dette vil regjeringen etablere et eget utbyggingsselskap
for veg. Det overordnede målet med utbyggingsselskapet er økt effektivitet
og større samfunnsøkonomisk lønnsomhet samlet sett i transportsektoren,
med en finansiering innenfor de rammene som handlingsregelen setter.
Regjeringen tar sikte på at utbyggingsselskapet skal
være operativt i løpet av 2015 og har startet arbeidet med å forberede
etableringen av selskapet. For at selskapet skal være operativt
fra etableringstidspunktet er det hensiktsmessig å opprette et interimselskap,
herunder etablere styrende organer, som kan representere selskapet
og arbeide med etableringen fram til oppstart i 2015. Regjeringen
foreslår derfor en bevilgning på 0,1 mill. kroner i aksjekapital
i interimselskapet.
Arbeidet med utbyggingsselskapet for veg er nærmere
presentert i Samferdselsdepartementets proposisjon «Ein del saker
om luftfart, veg og jernbane».
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti stiller
seg ikke bak regjeringens planer om å opprette et eget utbyggingsselskap
for vei og går imot regjeringens forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1330 | | Særskilte transporttiltak | |
| 61 | Belønningsordningen
for bedre kollektivtransport mv. i byområdene, kan
overføres, forhøyes med | 65 000 000 |
| | fra kr 945 300 000 til
kr 1 010 300 000» | |
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
mener det er viktig å legge til rette for fleksible kollektivløsninger
i byene som gjør at folk i hverdagen kan velge kollektivtransport. Dette
flertallet vil fremheve at målsettingen skal være å gjøre
kollektivtransportløsningene i byene så gode at folk velger dette
fremfor annen transport heller enn å gjøre fremkommeligheten for
andre transportløsninger vanskelig. Dette flertallet peker
også på at det er et mål å gjøre kollektivtransporten så miljøvennlig
som mulig og viser i så måte til at flere storbyområder vurderer
å innføre eller legge til rette for biogass på busser. For å styrke
belønningsordningen for bedre og mer miljøvennlig kollektivtransport
i byområdene foreslår dette flertallet å øke bevilgningen
med 65 mill. kroner i 2014.
Komiteens medlem fra Senterpartiet er
positiv til å øke bevilgningen til belønningsordningen for bedre
kollektivtransport i byområder. Dette medlem er bekymret
over regjeringens signaler om å revurdere tilskuddsordningen «Kollektivtransport
i distriktene» (KID). Dette medlem viser til komiteens
merknader i Innst. 13 S (2013–2014), der komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet og Senterpartiet presiserte at behovet for kollektivtransport
må finne sin løsning i alle kanter av landet, selv om behovene åpenbart
er størst og lettest å organisere i de mest befolkningstette områdene.
Det ble fremholdt de gode erfaringene med KID, som har utviklet
nye og forbedrete modeller for kollektivtrafikk i områder med spredt
bosetting. Det ble videre pekt på at det vil være helt feil å avvikle
en ordning som stimulerer til økt samarbeid mellom forvaltningsnivåer
og transportaktører, nettopp for å gjøre kollektivtransporten i distriktene
mer effektiv, mer klimavennlig og gi et bedre tilbud for de reisende.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
styrke kollektivsatsingen i byene og foreslår å øke bevilgningen
til belønningsordningen for kollektivtransport med 65 mill. kroner sammenlignet
med regjeringens opprinnelige forslag til revidert nasjonalbudsjett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det mange steder er et stort behov for å legge bedre
til rette for god infrastruktur og tryggere trafikale forhold for
de syklende. Flertallet mener det er viktig å prioritere
infrastrukturinvesteringer i tilknytning til skoleveier samt mer
generelt sykkelinfrastruktur. Flertallet mener at
ordningen skal være rettet mot kommunalt og fylkeskommunalt sykkelveinett. Flertallet peker
på at sykkel er et billig og miljøvennlig transportmiddel, og mener
at samtlige kommuner skal kunne søke ordningen. Flertallet foreslår derfor
å bevilge 10 mill. kroner til å etablere en belønningsordning for
bygging av sykkelveier.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1330 | | Særskilte transporttiltak | |
| 62 | (Ny) Belønningsordning sykkelveier, kan overføres, bevilges med | 10 000 000» |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at avtalepartnerne
foreslår en belønningsordning for sykkelveier og en bevilgning på
10 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår å bevilge
30 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1330 | | Særskilte transporttiltak | |
| 62 | (Ny) Belønningsordning sykkelveier,
bevilges med | 30 000 000» |
Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1350 post
23 med 4 mill. kroner i forbindelse med at driftsansvaret for jernbanegodsterminaler
overføres til Jernbaneverket, jf. omtale under kap. 1350 post 30.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti registrerer
at regjeringen legger opp til å omdisponere 250 mill. kroner på
kap. 1320 post 30 Riksveginvesteringer, fra fornying til store prosjekter. Dette
medlem forutsetter at kuttet ikke betyr at vedlikeholdsoppgaver
som er viktige for sikkerheten, blir nedprioritert. Siden regjeringen finner
rom for å omdisponere midler, mener dette medlem at
de omdisponerte midlene heller bør brukes til å øke vedlikeholdsinnsatsen
på jernbanen. Det er et stort behov for å gjøre jernbanen mer forutsigbar,
og transportetatenes anbefalinger tilsier økte bevilgninger. Omprioriteringen
fører til en økning på kap. 23 post 23 på 235 mill. kroner sammenlignet med
regjeringens opprinnelige forslag til revidert nasjonalbudsjett.
Den resterende omprioriteringen fra kap. 1320 post 30 går til å
styrke arbeidet med sykkelveier, som beskrevet i merknadene under
kap. 1330 post 62. Dette medlem går også imot forslaget
om å konkurranseutsette godsterminalene, noe som fører til en mindrebehov
på 4 mill. kroner på denne posten.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1350 | | Jernbaneverket: | |
| 23 | Drift og vedlikehold,
kan overføres, kan nyttes under post 30,
forhøyes med | 235 000 000 |
| | fra kr 6 056 900 000 til
kr 6 291 900 000» | |
Regjeringen foreslår at driftsansvaret for jernbanegodsterminalene
som i dag driftes av RailCombi AS/CargoNet AS overføres til Jernbaneverket,
og at selve driften av terminalene konkurranseutsettes. I tilknytning
til dette foreslår regjeringen økte bevilgninger i 2014 på til sammen
23,2 mill. kroner. Av disse gjelder 4 mill. kroner økte utgifter
i Jernbaneverket som følge av arbeidet med konkurranseutsettingen
og nye oppgaver, jf. forslag under kap. 1350 post 23. Resterende
beløp på 19,2 mill. kroner gjelder overtakelse av faste kraner på
Alnabru, erstatning til RailCombi AS for nedskriving av verdier
i grunnen på terminalene samt sikkerhets- og securitytiltak på terminalene.
Beløpet foreslås bevilget over kap. 1350 post 30.
Det har vært konkurranse i godstogtrafikken
på det norske jernbanenettet siden 2007. I dag driver RailCombi
AS ni jernbanegodsterminaler som staten har bygget. Selskapet eies
av CargoNet AS, som er datterselskap av NSB og er det dominerende
godstogselskapet i Norge. Spor, lastegater og omkringliggende arealer
på disse terminalene eies i all hovedsak av Rom Eiendom, som også
er et datterselskap av NSB. Konkurrerende virksomheter til CargoNet
AS innenfor godstogmarkedet er således avhengig av tjenester fra
RailCombi. En overføring av driftsansvaret for disse terminalene
til Jernbaneverket vil gi konkurransenøytralitet og en mer effektiv
og sikker bruk av knappe arealer på terminalene. Regjeringen vil
sørge for en konkurransenøytral eier- og driftsstruktur av alle
jernbaneterminaler. Regjeringen har en positiv innstilling til konkurranseutsetting.
Regjeringen legger opp til at Jernbaneverket
gis i oppdrag å forberede konkurranseutsetting av driften av de
aktuelle terminalene. Konkurranse mellom flere tilbydere av tjenester
på samme terminal kan bidra til bedre konkurransekraft for transport
av gods på jernbane. For å vurdere om det er praktisk mulig med flere
tilbydere på en og samme terminal legger regjeringen opp til at
Jernbaneverket gis i oppdrag å konkurranseutsette driften av Ganddal
godsterminal med to tilbydere, og i tillegg på en av godsterminalene hvor
det allerede i dag er to tilbydere. Ganddal godsterminal som eies
av Jernbaneverket, ble tatt i bruk i januar 2008. Driften av denne
terminalen ble konkurranseutsatt, og det skal gjennomføres en ny
konkurranse om driften av terminalen. Eventuelle investeringer for
å tilrettelegge for flere terminaldrivere ved øvrige terminaler
skal kun vurderes i den grad den samfunnsøkonomiske gevinsten ved
dette overstiger kostnaden ved tilrettelegging.
Overføringen av driftsansvaret skjer ved at
Jernbaneverket inngår avtale med Rom Eiendom om leie av bygg og
grunn etter prinsippet om offentlig eid grunn. Jernbaneverket kan
deretter iverksette securitytiltak, utforme felles rutiner og forberede
konkurranseutsetting. For Alnabru vil det være nødvendig at Jernbaneverket
overtar lastekraner som ikke kan flyttes. Terminaldriften foregår
uforandret fram til arbeidet med konkurranseutsettingen på den enkelte
terminal er avsluttet. Når nye terminaldrivere er på plass, vil
ansatte på terminalene bli overført til ny driver i henhold til
regler for virksomhetsoverdragelse.
Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1350 post
30 med 19,2 mill. kroner i forbindelse med at driftsansvaret for
jernbanegodsterminaler overføres til Jernbaneverket.
Jernbaneverket bygger ut ERTMS/ETCS (European
Rail Traffic Management System/European Train Control System) sammen
med sikringsanlegg og fjernstyring på Østfoldbanen, østre linje
som en erfaringsstrekning for ERTMS. Prosjektet er sist omtalt i
Prop. 1 S (2013–2014) for Samferdselsdepartementet, side 144. Det
framgår der at det er usikkerhet knyttet til koordineringen og installasjon
av utrustningen om bord i togene. Videre framgår det at NSB og Jernbaneverket
har opprettet et felles prosjekt for å samarbeide om nødvendig utrustning
om bord i de togene som skal kjøre på erfaringsstrekningen.
På Østfoldbanen, østre linje er det i dag kun
persontrafikk som inngår i kjøpsavtalen mellom Samferdselsdepartementet
og NSB. NSB planlegger å trafikkere erfaringsstrekningen med nye
tog som nå blir leverte. Det legges opp til at ni togsett blir utrustet
med ERTMS-utstyr om bord (syv sett for ordinær drift og to sett
i reserve). Det er dessuten nødvendig å lære opp 144 lokførere og
konduktører som skal bemanne togene. For å ha et klart ansvarsskille
mellom Jernbaneverket og NSB ønsker begge parter at NSB påtar seg
det økonomiske ansvaret for utrustningen ombord i togene og nødvendig
opplæring av personellet i NSB. I tråd med ønske fra NSB og Jernbaneverket
foreslås det at NSBs kostnader knyttet til utrustning om bord i
togene på erfaringsstrekningen dekkes over kap. 1351 Persontransport
med tog, post 70 Kjøp av persontransport med tog gjennom å sette krav
til NSB om slik utrustning. Regjeringen har imidlertid ikke tatt
stilling til modell for senere utrulling av ERTMS på andre strekninger.
Det må blant annet vurderes hvilken modell som er hensiktsmessig
på strekninger der det både går person- og godstrafikk. Videre er
det viktig at Jernbaneverket evaluerer erfaringene fra erfaringsstrekningen.
Strategien for utrullingen av ERTMS i Norge
er at togmateriellet må bygges om før ERTMS-infrastrukturen kan
tas i bruk. Selv om utstyret betales av NSB må Jernbaneverket ha
et helhetlig ansvar for ERTMS-prosjektet, herunder koordineringen
av ombyggingen av togmateriell. Ikke minst gjelder dette overfor
leverandører av ERTMS-utstyr som også omfatter nødvendig utrustning
om bord i togene.
I Prop. 1 S (2013–2014) for Samferdselsdepartementet
er det lagt fram en kostnadsramme for prosjektet ERTMS på erfaringsstrekningen
Østfoldbanen, østre linje på 678 mill. kroner. Utgiftene til utrustning
inngår i kostnadsrammen. På kap. 1350 post 30 er det bevilget 158
mill. kroner til prosjektet i 2014. For å dekke NSBs utgifter til
utrustning av togene på erfaringsstrekningen foreslås det å øke
bevilgningen på kap. 1351 post 70 med 25 mill. kroner mot tilsvarende
reduksjon på kap. 1350 post 30.
Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 1350
post 30 med 5,8 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet ber regjeringen sørge for fortsatt statlig
finansiert togdrift på Bratsbergbanen. Persontogtilbudet må være
minst på dagens nivå. Disse medlemmer understreker
at Bratsbergbanen så raskt som mulig bør utrustes for å kunne benytte
elektriske lokomotiver frem til nye Notodden kollektivterminal.
Det vises til omtalen under kap. 1350 Jernbaneverket,
post 30 Investeringer i linjen om utrustning av tog som skal trafikkere
på Østfoldbanen, østre linje som er erfaringsstrekning for ERTMS.
Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1351 post 70 med 25 mill.
kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 1350 post 30. Samferdselsdepartementet
vil inngå en avtale som vil være tillegg til eksisterende Trafikkavtale med
NSB om kjøp av transporttjenester. Avtalen vil omfatte krav til
utstyr på tog som skal trafikkere erfaringsstrekningen og tilhørende
utgifter.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslo regjeringen
å redusere bevilgningsforslaget på kap. 1360 post 30 med 46 mill.
kroner sammenlignet med Gul bok 2014. Reduksjonen var knyttet til
bygging av fiskerihavneanleggene på Napp i Nordland og Sommarøy
i Troms. Stortingets vedtak var i tråd med regjeringens forslag.
I Sundvolden-erklæringen er det varslet at regjeringen
vil utarbeide en nasjonal havnestrategi. Arbeidet er et ledd i regjeringens
arbeid for å oppnå godsoverføring fra veg til sjø, men omfatter
også vurderinger om statlig deltagelse i fiskerihavnprosjekter.
Siden strategiarbeidet kan ta noe tid, ønsker
regjeringen derfor likevel å starte opp prosjektene på Napp og Sommarøy
nå. Prosjektene har stor betydning for næringsaktiviteten på disse
stedene og forberedelsene til bygging er kommet langt. Det foreslås
å øke bevilgningen på kap. 1360 post 30 med 46 mill. kroner til
å starte byggingen av de to fiskerihavneanleggene.
For å dekke utgiftene til bygging av et fartøy
til kartmåling ble bevilgningen i 2013 på daværende kap. 1062 Kystverket,
post 30 Nyanlegg og større vedlikehold redusert med 13 mill. kroner
mot tilsvarende økning på post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
jf. Prop. 149 S (2012–2013) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer
i statsbudsjettet 2013/Innst. 470 S (2012–2013). Investeringsutgiften
ble 9,6 mill. kroner. I lys av dette foreslås det å øke bevilgningen
under kap. 1360 post 30 med 3,4 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon
under kap. 1360 post 45.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1360
post 30 med 49,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 1360
post 45 med 3,4 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 1360
post 30, jf. omtale under kap. 1360 post 30.
Kystverket bygger nye fartøyer til sitt rederi.
Avtale for å kunne starte byggingen av det tredje fartøyet er under
forberedelse. Betalingen for fartøyene er fordelt på 2014 og 2015.
Det er satt av midler til investeringen i saldert budsjett 2014.
Ved en feil ble det i statsbudsjettet 2014 ikke foreslått en bestillingsfullmakt
som tar høyde for at Kystverket kan inngå avtale om levering av
nytt fartøy i 2015. Rammen for en slik bestillingsfullmakt er 85
mill. kroner.
På denne bakgrunn foreslås det at Samferdselsdepartementets
fullmakt til i 2014 å foreta bestillinger ut over gitte bevilgninger
på kap. 1360 Kystverket, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
økes fra 3 mill. kroner til 88 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og XI under kapittel
8 Komiteens tilråding.
Redningsselskapet er en landsdekkende, frivillig, humanitær
organisasjon. Organisasjonen utfører søk-, rednings- og hjelpetjeneste
langs kysten og i tilstøtende havområder. Videre driver organisasjonen
med ulykkesforebyggende arbeid og vern av kystmiljøet.
Redningsselskapet har i dag 40 operative redningsfartøy
langs kysten, hvorav 25 har beredskap hele døgnet og er bemannet
med 170 fast ansatte. De resterende redningsfartøyene er bemannet
med 950 frivillige. Redningsselskapet reddet i 2012 elleve personer
fra å drukne og 46 fartøy fra forlis. I tillegg fikk mer enn 4 600
fartøy og 11 900 personer assistanse. Gjennom et rammetilskudd bidrar
staten med å opprettholde selskapets innsats innen den aksjonsrettede
redningstjenesten og det ulykkesforebyggende arbeidet.
Det er viktig at selskapets aktivitet og eksisterende
beredskap opprettholdes på dagens nivå. Som følge av økte driftsutgifter
for Redningsselskapet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1360
post 70 med 3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1380 post
1 med 4,4 mill. kroner. Dette skal dekke økte lønnskostnader i tilsynet
som følge av mer stabil bemanning og få ubesatte stillinger samt
økte reisekostnader. Videre vil 1,5 mill. kroner dekke utgifter
i forbindelse med Norges bidrag til å etablere GAC-sekretariatet
(Governmental Advisory Committee) som gir råd i spørsmål om god
styring av Internett til ICANN (Internet Corporation for Assigned
Names and Numbers).
Det foreslås tilsvarende økning i gebyrinntektene,
jf. kap. 4380 post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Post- og teletilsynet er selvfinansiert gjennom gebyrinntekter.
Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 4380 post 1 med 4,4
mill. kroner tilsvarende forslaget om økt bevilgning på kap. 1380
post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I saldert budsjett 2014 er det budsjettert med
et utbytte fra NSB AS på 260 mill. kroner. Selskapets konsernresultat
etter skatt for regnskapsåret 2013 er på 1 030 mill. kroner, hvorav
245 mill. kroner gjelder urealiserte gevinster fra eiendom. Gjeldende
utbyttepolitikk for NSB AS innebærer at utbytte fra selskapet skal
være 50 pst. av konsernresultatet etter skatt. Dette gir et utbytte
i 2014 fra NSB AS på 515 mill. kroner.
Det foreslås at bevilgningen på kap. 5611 post
85 økes med 255 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I saldert budsjett 2014 er det budsjettert med
et utbytte fra Posten Norge AS på 217 mill. kroner. For regnskapsåret
2013 var konsernresultatet etter skatt på 512 mill. kroner. Gjeldende
utbyttepolitikk for Posten Norge AS innebærer et utbytte på 50 pst.
av konsernresultatet etter skatt. Utbyttepolitikken tilsier et utbytte
på 256 mill. kroner.
Det foreslås at bevilgningen på kap. 5618 post
85 økes med 39 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I saldert budsjett 2014 er det budsjettert med
et utbytte fra Avinor AS på 478 mill. kroner. Selskapets konsernresultat
etter skatt for regnskapsåret 2013 er på 890,9 mill. kroner. Gjeldende
utbyttepolitikk for Avinor AS innebærer et utbytte på 50 pst. av
konsernresultatet etter skatt i 2013. Dette tilsier et utbytte på
445,4 mill. kroner.
Det foreslås at bevilgningen på kap. 5622 post
85 reduseres med 32,6 mill. kroner
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Svinesundsforbindelsen AS betaler renter på
sine to lån to ganger i året til den norske stat. Renter for andre
halvår 2013 ble først innbetalt i januar 2014. Det blir dermed et
avvik mellom budsjett og regnskap i 2014.
På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen
på kap. 5624 post 80 med 16,1 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti har også merket seg regjeringens
noe spesielle omdisponeringspraksis da man la frem revidert nasjonalbudsjett
for 2014. Først markedsføres økt satsing på tunnelfornying som en
av de store satsingene i regjeringens budsjett for 2014, deretter
reiser man rundt i landet og selger økt satsing på enkeltprosjekter
uten inndekning, for så igjen i revidert budsjett å proklamere en
storsatsing på 250 mill. kroner til riksveginvesteringer. Disse
medlemmer merker seg at regjeringen har brukt de samme pengene
hele tre ganger. Etter disse medlemmers mening må denne
praksisen i beste fall kunne betraktes som en nokså kreativ regnskapsføring.
Disse medlemmer har også merket
seg at regjeringen foreslår å overføre driftsansvaret av jernbanegodsterminalene
til Jernbaneverket, og i tillegg konkurranseutsette selve driften
på godsterminalen. Disse medlemmer slutter seg til
at driftsansvaret for jernbanegodsterminalene overføres til Jernbaneverket,
men er mer skeptisk til hva regjeringen ønsker å oppnå med å konkurranseutsette
selve driften på godsterminalene. Disse medlemmer vil
vise til målsettingen om å få mer gods fra veg over på bane og sjø,
og mener det ikke er sannsynliggjort at konkurranseutsetting av
driften på godsterminalene vil kunne bidra til å nå dette målet,
eller bare skape mer byråkrati. Disse medlemmer ber
regjeringen lytte til de faglige råd og innvendinger som er gitt i
sakens anledning, fremfor å foreslå konkurranseutsetting av rent
ideologiske årsaker.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker
seg at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett foreslår å bevilge
250 mill. kroner mer til fem vegprosjekt, men at dette i realiteten
er en omdisponering av tidligere bevilgede midler i 2014 til tunnelfornying. Disse
medlemmer merker seg at konsekvensen er redusert utbedring
og oppgradering av tunneler i 2014.
Planavdelingen ble overført fra Klima- og miljødepartementet
til Kommunal- og moderniseringsdepartementet fra 1. januar 2014.
I den forbindelse ble det overført 49,3 mill. kroner mellom departementenes
driftsposter. Det foreslås å tilbakeføre 2 mill. kroner fra Kommunal-
og moderniseringsdepartementets kap. 500 post 1 til Klima- og miljødepartementets
kap. 1400 post 1 som følge av at enkelte av Planavdelingens oppgaver
på klima- og miljøområdet skal utføres av Klima- og miljødepartementet.
Utgiftene til nytt lønns- og personalsystem
for departementene har blitt noe høyere enn forutsatt. På bakgrunn
av dette foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 0,2
mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen under Kommunal-
og moderniseringsdepartementets kap. 510 Departementenes sikkerhets-
og serviceorganisasjon, post 1 Driftsutgifter, jf. nærmere omtale
under kap. 510 post 1.
Samlet foreslås bevilgningen økt med 1,8 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å omdisponere 1 mill. kroner til
arbeidet med biocider fra kap. 1400 post 21 til kap. 1400 post 76,
jf. omtalen under kap. 1400 post 76.
I forbindelse med at ansvaret for Framtidens
byer overføres til Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslås
det å redusere bevilgningen under Klima- og miljødepartementets
kap. 1400 post 21 med 9,5 mill. kroner mot tilsvarende økning under Kommunal-
og moderniseringsdepartementets kap. 590 post 21, jf. omtale under
kap. 1400 post 61.
Samlet foreslås bevilgningen redusert med 10,5 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Ved endringene av departementsstrukturen 1. januar
2014 ble Planavdelingen flyttet fra Klima- og miljødepartementet
til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det er nå avklart
at det er Kommunal- og moderniseringsdepartementet som skal ha ansvaret
for Framtidens byer. Det foreslås derfor å overføre bevilgninger
til Framtidens byer under Klima- og miljødepartementet til Kommunal-
og moderniseringsdepartementet. På kap. 1400 post 61 foreslås det
å redusere bevilgningen med 19 mill. kroner mot tilsvarende økning
under kap. 590 post 61.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å opprette ny post 63 Forvaltningsplaner
for områder vernet etter markaloven under kap. 1400. Over posten
skal det gis tilskudd til Oslo kommunes utgifter til utarbeidelse
av forvaltningsplaner for de fire områdene av marka som er vernet innenfor
kommunens arealer. Det foreslås en bevilgning på posten på 1 mill.
kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 1420 post 30.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I saldert budsjett for 2014 ble det bevilget
1 mill. kroner på kap. 1400 post 21 til arbeidet med biocider og
det europeiske kjemikaliebyrået ECHA. For å kunne utbetale midlene
som tilskudd foreslås det å omdisponere 1 mill. kroner fra kap.
1400 post 21 til post 76 Støtte til nasjonale og internasjonale
miljøtiltak.
Det foreslås å redusere posten med 4 mill. kroner mot
tilsvarende økning under kap. 1410 post 73 for å bedre økonomien
i Norsk institutt for kulturminneforskning.
Samlet foreslås bevilgningen redusert med 3 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 1400
post 81 med 6 mill. kroner mot tilsvarende økning under Kommunal-
og moderniseringsdepartementets kap. 590 post 81 i forbindelse med
overføring av ansvaret for Framtidens byer.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har
merket seg at de øremerkede midlene til Difis miljøarbeid ble kuttet
i den nye regjeringens tilleggsproposisjon til statsbudsjettet,
og at kuttet ble gjort uten noen evaluering. Dette medlem mener
det offentlige har et særskilt ansvar for å gå foran i miljøvennlige
innkjøp, og foreslår derfor å styrke bevilgningen med 10 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjenopprette Direktoratet
for forvaltning og IKT sin avdeling for miljøretting av offentlige
innkjøp.»
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med forslag til hvordan en kan styrke kompetansen innen miljøhensyn
i offentlige anskaffelser.»
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1407 | | Miljøhensyn i offentlige innkjøp | |
| 21 | (NY) Spesielle driftsutgifter, bevilges
med | 10 000 000» |
Norsk institutt for kulturminneforskning har
de siste årene gått med store underskudd. Dette skyldes hovedsakelig
endringer i det oppdragsmarkedet instituttet tradisjonelt har henvendt
seg til. En omstillingsprosess ble startet høsten 2013 for å bidra
til en mer økonomisk bærekraftig drift.
For å bedre økonomien i instituttet, og støtte
omstillingsprosessen, foreslås det å omdisponere 4 mill. kroner
fra kap. 1400 post 76 til kap. 1410 post 73.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke Miljødirektoratets driftsbudsjett
ved å omdisponere 2,5 mill. kroner fra kap. 1420 post 35 til post
1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, mener at det er viktig
å opprettholde tilskuddet til statlig erverv av nytt skogvern. Flertallet foreslår
derfor å reversere endringene om å omprioritere 2,5 mill. kroner
fra post 35 til post 1 og går imot regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet slutter
seg til regjeringens forslag.
Det foreslås at bevilgningen på posten reduseres med
2,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning i bevilgningen under
kap. 1420 post 70. En slik omdisponering vil gi en bedre anvendelse
av samlede midler til bevaring av villaks.
Ved behandlingen av Klima- og miljødepartementets
budsjett for 2014 bevilget Stortinget 10 mill. kroner til start
av bygging av fiskesperre i Driva for å utrydde lakseparasitten
Gyrodactylus salaris fra vassdraget (jf. Innst. 9 S (2013–2014)).
Regjeringen ble samtidig bedt om å komme tilbake til Stortinget
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett med en konkret plan
for fullfinansiering og realisering av sperren. Utførte kostnadsanalyser
viser at fullfinansieringen av fiskesperren vil innebære kostnader
på om lag 70 mill. kroner. Siden byggeprosessen hovedsakelig vil
måtte foregå i vinterhalvåret, når vannføringen er lavest, vil byggingen
måtte gå over flere budsjettår. Videre framdrift vil bli vurdert
i de årlige budsjettframlegg for Stortinget.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås at posten reduseres med 1 mill.
kroner som omdisponeres til arbeidet med forvaltningsplaner for
områder vernet etter markaloven, jf. omtalen under kap. 1400 ny
post 63.
Økonomiske forpliktelser i form av gitte tilsagn tilsier
at det ikke er behov for hele bevilgningen i 2014. Bevilgningen
foreslås derfor ytterligere redusert med 9 mill. kroner.
Samlet foreslås bevilgningen redusert med 10 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten foreslås satt til 1,978 mill.
kroner og skal dekke utestående erstatningsoppgjør for allerede
vernede områder.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås en tilsagnsfullmakt på 12,1 mill. kroner
under posten. Tilsagnsfullmakten skal gjelde tilsagn om erstatningsoppgjør
for allerede vernede områder som kommer til utbetaling i senere
år.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XII under kapittel
8 Komiteens tilråding.
Det foreslås å omdisponere 2,5 mill. kroner
fra kap. 1420 post 35 til kap. 1420 post 1, jf. omtale under kap.
1420 post 1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener at det er viktig å opprettholde tilskuddet til statlig erverv
av nytt skogvern. Flertallet foreslår derfor å reversere endringene
om å omprioritere 2,5 mill. kroner fra post 35 til post 1 og går
imot regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til
regjeringens forslag.
Det vises til omtalen under kap. 1420 post 22. For
en best mulig utnyttelse av midlene til tiltak for viltlevende laksefisk,
foreslås det å øke bevilgningen under kap. 1420 post 70 med 2,5
mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 1420 post 22.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1420 | | Miljødirektoratet | |
| 70 | Tilskudd til vannmiljøtiltak, kan overføres, forhøyes med | 7 500 000 |
| | fra kr 20 800 000 til
kr 28 300 000» | |
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at i norske vassdrag gyter nær halvparten av den atlantiske
villaksen som er igjen i verden. De norske laksevassdragene er utsatt
for mange negative menneskeskapte påvirkningsfaktorer. I dag er
parasitten Gyrodactylus salaris den viktigste årsaken til fiskedød.
I tillegg er vassdragsforsuringer, fiskesykdommer og fysiske inngrep
i vassdragene en trussel mot villaksen. Dette flertallet ønsker
derfor å styrke tilskuddene til tiltak for å sikre villaks med 5 mill.
kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning
på 7,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at villaksbestandene har gått kraftig tilbake i hele artens
utbredelsesområde i løpet av de siste tredve årene. Det er behov
for å sette inn tiltak for å sikre villaksens utbredelse.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1420 | | Miljødirektoratet | |
| 70 | Tilskudd til vannmiljøtiltak, kan overføres, forhøyes med | 14 500 000 |
| | fra kr 20 800 000 til
kr 35 300 000» | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti
og Venstre og støtter forslaget om å øke bevilgningen med 7,5 mill.
kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet er
opptatt av den todelte målsettingen i rovviltforliket, og at forliket
skal etterleves, både av hensyn til det biologiske mangfoldet i
Norge, og for å kunne utnytte utmarka til svært miljøvennlig kjøttproduksjon. Dette
medlem mener at rovviltforliket ikke er oppfylt.
Dette medlem mener at rovviltnemdene
må få økte midler til godtgjøring av fellingslag, eller andre tiltak
i tråd med deres behov, og viser til brevet sendt fra alle rovviltnemndslederne
til landbruks- og matministeren og klima- og miljøministeren i februar 2014.
I brevet vises det til at rovviltnemndene pålegges flere krav, men
at disse ikke følges opp av økte midler. Dette medlem foreslår
derfor å øke kap. 1420 Miljødirektoratet, post 73 Førebyggjande
og konfliktdempande tiltak i rovviltforvaltninga, med 10 mill. kroner.
Midlene skal gå til rovviltnemdene, som kan disponere dem til økt
godtgjøring av fellingslag, eller andre tiltak i tråd med deres
behov.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1420 | | Miljødirektoratet | |
| 73 | Forebyggende og
konfliktdempende tiltak i
rovviltforvaltningen, kan overføres,
forhøyes med | 10 000 000 |
| | fra kr 64 600 000 til
kr 74 600 000» | |
«Stortinget ber regjeringen om å øke kap. 1420 Miljødirektoratet,
post 73 Førebyggjande og konfliktdempande tiltak i rovviltforvaltninga,
med 10 mill. kroner i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet
2014. Midlene skal gå til rovviltnemdene, som kan disponere dem
til økt godtgjøring av fellingslag, eller andre tiltak i tråd med
deres behov.»
Vrakpanten ble økt med 500 kroner, til 3 000
kroner per vrak, fra 1. juli 2013. Klima- og miljødepartementet
la til grunn en for lav sats ved beregning av bevilgningen i saldert
budsjett 2014. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten
med 73,68 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Skogeiendommen Havnevik skog i Svelvik kommune
ble for flere år siden innkjøpt til bruk som alternativ erstatning
ved skogvern (makeskifte). Ingen skogeiere har meldt sin interesse
for eiendommen. Det foreslås en fullmakt til å selge denne eiendommen
i 2014, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XIX under kapittel
8 Komiteens tilråding.
Bevilgningen på posten foreslås redusert med
5 mill. kroner. Forventede gebyrinntekter til fylkesmannen ved konsesjonsbehandling,
kontroll og tilsyn blir lavere enn anslått grunnet forsinkelser
i utarbeidelsen av en ny forskrift.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås en reduksjon i bevilgningen på
posten på 0,46 mill. kroner grunnet reduksjon i innbetalte fiskeravgifter,
jf. omtale under kap. 5578 post 78.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås en reduksjon i bevilgningen på
posten på 1,34 mill. kroner grunnet reduksjon i innbetalte fiskeravgifter,
jf. omtale under kap. 5578 post 78.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås en reduksjon i bevilgningen på
posten på 1,2 mill. kroner grunnet reduksjon i innbetalte fiskeravgifter,
jf. omtale under kap. 5578 post 78.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten foreslås redusert med
3 mill. kroner grunnet reduserte inntekter fra fiskeravgiftene.
Det er heller ikke rom for å bruke av fondskapitalen i 2014.
Lavere inntekter fra fiskeravgiftene til Statens fiskefond
medfører at refusjonen fra fondet til statskassen må reduseres.
Utgiftene til fiskeformål over kap. 1425 postene 1, 21 og 70 motsvares
av denne refusjonen og utgiftsbevilgningene foreslås redusert tilsvarende.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I visse tilfeller er det ikke hensiktsmessig
at lokale prosjekteiere gjennomfører bevaringsprosjekter. Riksantikvaren
vil da selv sitte med prosjektlederansvar, og oppgavene må utgiftsføres
på post 21. Regjeringen foreslår at bevilgningen under kap. 1429 post
21 økes med 46,75 mill. kroner for å dekke forpliktelser for kulturminner
der Riksantikvaren har et eier- eller forvalteransvar. Midlene omprioriteres
ved at bevilgningen under kap. 1429 post 70 reduseres med 0,4 mill.
kroner; bevilgningen under post 71 reduseres med 8,1 mill. kroner;
bevilgningen under post 72 reduseres med 2,2 mill. kroner; bevilgningen under
post 73 reduseres med 12,2 mill. kroner; bevilgningen under post
74 reduseres med 0,25 mill. kroner; bevilgningen under post 77 reduseres
med 0,25 mill. kroner og bevilgningen under post 79 reduseres med
23,35 mill. kroner. Omprioriteringene innebærer ikke reduksjon i
den samlede bevilgningen til de 10 bevaringsprogrammene.
Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1429 post
21 med 3 mill. kroner til Riksantikvarens arbeid med brannsikring
av tette trehusmiljø og stavkirker, jf. omtale under kap. 1421 post
73.
Samlet foreslås bevilgningen økt med 49,75 mill. kroner.
Det foreslås også en tilsagnsfullmakt på 21
mill. kroner under posten. Tilsagnsfullmakten skal gjelde tilsagn
om framtidige utgifter til brannsikring av stavkirker.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og XII under
kapittel 8 Komiteens tilråding.
Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1429 post
70 med 5 mill. kroner til arkeologiske undersøkelser i forbindelse
med dreneringstiltak. Etter kulturminneloven skal staten helt eller
delvis dekke utgiftene til arkeologiske undersøkelser ved mindre private
tiltak dersom utgiftene blir urimelig tyngende for tiltakshaveren.
Etter innføringen av ny dreneringsforskrift fra 2013 er praktiseringen
etter kulturminneloven at alle utgiftene til nødvendige arkeologiske
undersøkelser i dreneringssaker dekkes av staten dersom arealet
det gis tilskudd til er på under 100 dekar. Dette vil bidra til
en betydelig økning i utgifter til tilskudd til private tiltakshavere.
Den økte bevilgningen skal bidra til at viktige arkeologiske kulturminner
ikke går tapt, eller at dreneringstiltak må utsettes.
Det foreslås videre at 0,4 mill. kroner omprioriteres
til kap. 1429 post 21, jf. omtale der.
Samlet foreslås bevilgningen økt med 4,6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås at bevilgningen på posten reduseres med
8,1 mill. kroner og at midlene omprioriteres til kap. 1429 post
21.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås at bevilgningen på posten reduseres med
2,2 mill. kroner og at midlene omprioriteres til kap. 1429 post
21.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås at bevilgningen på posten reduseres med
12,2 mill. kroner og at midlene omprioriteres til kap. 1429 post
21.
Brannen i Lærdalsøyri og de andre områdebrannene
i januar 2014 har vist betydningen av god beredskap og langsiktig
sikringsarbeid for å beskytte kulturminner fra brann. Det foreslås
å bevilge 10 mill. kroner til brannsikring av tette trehusmiljø
og stavkirker, hvorav 7 mill. kroner foreslås bevilget på kap. 1429
post 73 og 3 mill. kroner på kap. 1429 post 21.
Samlet foreslås bevilgningen redusert med 5,2 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås at bevilgningen reduseres med 0,25 mill.
kroner og at midlene omprioriteres til kap. 1429 post 21.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1429 | | Riksantikvaren | |
| 74 | Tilskudd til fartøyvern, kan overføres, forhøyes med | 4 750 000 |
| | fra kr 56 712 000 til
kr 61 462 000» | |
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til Innst. 9 S (2012–2013) fra energi- og miljøkomiteen om
bevilgninger på statsbudsjettet for 2013 vedkommende Miljøverndepartementet,
hvor en samlet komité uttalte:
«Komiteen vil peke på at kulturminne knytta til små
og større fartøy er en viktig del av norsk kulturminne. En styrking
av far tøyvernet er nødvendig for å sette i stand flere av fartøya
som står på vernelista. Ved utgangen av 2011 var totalt 119 av 223
fartøy på vernelista satt i stand. Økte midler til fartøyvern vil gi
økt aktivitet hos fartøyvernsentrene og ofte utløse tilskudd og
bidrag lokalt. Komiteen mener det er rimelig at fartøyvern får en
del av den økinga som er gitt til faste kulturminner.»
Dette flertallet mener at verneverdige
fartøy er en viktig del av den norske kystkulturen, og er fornøyd
med den foreslåtte styrkingen av arbeidet med å ta vare på verneverdige
fartøy. Dette flertallet viser til at mange kulturminner
er i privat eie, samtidig som mye av det som reddes av kulturmidler lang
kysten skyldes frivillig innsats fra foreninger, lag og lokalsamfunn. Dette
flertallet er således fornøyd med at avtalepartnerne vil
styrke kulturminnearbeidet i Norge, blant annet ved å bedre rammevilkårene
for private eiere av kulturminner.
Dette flertallet foreslår derfor
å øke bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 4,75 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
at fartøyer er en viktig del av våre kulturminner. Det er viktig
å sikre at disse blir ivaretatt for fremtiden.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter
seg til regjeringens forslag.
Det foreslås at bevilgningen reduseres med 0,25 mill.
kroner og at midlene omprioriteres til kap. 1429 post 21.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås at bevilgningen reduseres med 23,35 mill.
kroner og at midlene omprioriteres til kap. 1429 post 21.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen til Norsk kulturminnefond i 2013 ble
ved en feil ikke utbetalt fra kap. 1432 post 50. Bevilgningen i
2014 foreslås økt med 61,44 mill. kroner for å kompensere for den
manglende utbetalingen i 2013.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 2,98 mill.
kroner som følge av merinntekter, jf. omtale under kap. 5578 post
70.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Størstedelen av inntektene til Svalbard miljøvernfond
kommer fra et tilreisendegebyr og et gebyr fra cruiseskipene som
ankommer Svalbard.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 2,98 mill.
kroner som følge av økte inntektsanslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Ansvaret for arbeidet med kjøp av klimakvoter ble
med virkning fra 1. januar 2014 overført fra Finansdepartementet
til Klima- og miljødepartementet. Regjeringen har besluttet at også
ansvaret for salg av klimakvoter skal overføres til Klima- og miljødepartementet.
På denne bakgrunn foreslås det at 3,7 mill. kroner overføres fra
kap. 1638 post 1 til kap. 1481 post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, viser til at bevilgningen til post 22 Kvotekjøp,
generell ordning, reduseres med 56,3 mill. kroner som en følge av
budsjettforliket av 5. juni 2014 i forhold til regjeringens forslag.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1481 | | Kjøp av klimakvoter | |
| 22 | Kvotekjøp, generell
ordning, kan overføres, nedsettes med | 56 300 000 |
| | fra kr 306 300 000 til
kr 250 000 000» | |
Det foreslås å opprette nytt kap. 4481 post
1 med en bevilgning på 539,6 mill. kroner til salg av klimakvoter,
jf. omtale under kap. 1481 post 1. Bevilgningen tilsvarer reduksjonen
under Finansdepartementets inntektsbevilgning på kap. 4638 post
1, jf. omtale der.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regjeringen varslet i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014)
en gjennomgang av praksis for utbetaling av tilskudd under klima-
og skogsatsingen. Regjeringen har nå gjennomgått utbetalingspraksisen,
og mener at tiltak under klima- og skogsatsingen bør inndeles i tre
kategorier, med nærmere angitte kriterier for utbetaling. Inndelingen
av tiltakene og de tilhørende kriteriene for utbetaling er nærmere
omtalt nedenfor. Regjeringen mener at de foreslåtte kriteriene for
utbetaling vil gi forutsigbarhet og være oversiktlig for Stortinget
og for prosjektets internasjonale partnere.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
En andel av klima- og skogmidlene benyttes til
å finansiere spesifiserte program- og prosjektporteføljer. Eksempler
er planleggings- og kartleggingsarbeid og kompetanse- og institusjonsbygging.
Denne formen for støtte medfører ikke betaling for utslippsreduksjoner.
Prosjektene og programmene fremmer tilskuddspostens mål, og kan
godkjennes som offentlig bistand. Utbetaling direkte til mottaker
finner sted når det er behov for å dekke faktiske utgifter over
en periode på normalt seks måneder eller mindre, og vilkårene ellers
i avtalen er oppfylt. Dette er i tråd med stortingsvedtak av 8. november
1984 om utbetaling av gitte tilskuddsbevilgninger, og tilsvarer
vanlig praksis i norsk bistand.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Et av klima- og skogsatsingens hovedmål er reduksjon
av klimagassutslipp fra avskoging og skogforringelse. En økende
andel av tiltakene under klima- og skogsatsingen vil være etterskuddsvis
utbetaling til utviklingsland basert på verifiserte reduksjoner
av slike utslipp. Stortingets formål med tilskuddsposten oppnås
når midlene betales ut på grunnlag av tilfredsstillende dokumentasjon
av redusert avskoging og skogforringelse. Slik utbetaling er avhengig
av effektive og robuste systemer for å måle og verifisere resultater,
og utbetalingens størrelse må stå i et rimelig forhold til det oppnådde
resultatet. Leveres det ikke dokumentasjon på oppnådde utslippsreduksjoner,
unngåtte utslipp eller økt klimagassopptak i skog, skal midlene
ikke utbetales.
Ettersom utbetaling skjer etterskuddsvis, er
det ikke nødvendig å foreslå unntak fra stortingsvedtak av 8. november
1984 om utbetaling av gitte bevilgninger. Utbetalingene vil bli
gitt til fond, som dermed vil være tilskuddsmottaker. Klima- og
miljødepartementets forpliktelser ved oppfølging av midlene er i disse
tilfellene begrenset til oppfølging av avtalen mellom Norge og mottakerlandet/fondet.
Fondets avtaler med mottakere av støtte reguleres ikke av reglene
om tilskuddsforvaltning i det norske økonomiregelverket. Et eksempel
på et slikt fond er Brasils Amazonasfond, administrert av Den brasilianske utviklingsbanken.
Ettersom unntak fra stortingsvedtak av 8. november 1984 anses å
ikke være nødvendig, tilrår regjeringen at gjeldende vedtak for Amazonasfondet
utgår.
Alle utbetalinger under klima- og skogsatsingen skal
kunne klassifiseres som offisiell utviklingshjelp (ODA). Ved utbetalinger
til fond må det avtales at fondet kun kan bruke norske midler på
tiltak som er godkjent som offisiell bistand. I tillegg skal avtalene fastslå
at tilskuddsmottaker skal ha sikringsmekanismer mot korrupsjon og
negative sosiale og økonomiske konsekvenser i deres videre utbetalinger
til ODA-godkjente aktiviteter, og at det rapporteres på oppnådde
resultater. Avtalene skal også ivareta klima- og skogsatsingens
mål om å bidra til biologisk mangfold, bærekraftig utvikling og
urfolks rettigheter. Dersom midlene forvaltes i felles fond med
flere bidragsytere skal Norge forsøke å etablere felles forvaltningskrav
som sørger for effektiv forvaltning.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
I enkelte internasjonale organisasjoner kan
det være vanskelig for Norge å få gjennomslag for å følge våre regler
om utbetaling etter behov og i terminer. Primært vil dette være
i tilfeller hvor fondsforvalter ønsker forskuddsvise utbetalinger
for å inngå juridisk forpliktende avtaler med tropiske skogland om
framtidig kjøp av verifiserte utslippsreduksjoner. Når Norge ikke
finansierer klart avgrensede prosjekter, bør det vurderes om Klima-
og miljødepartementet skal gis adgang til å tilpasse utbetalingene
til den enkelte organisasjons regelverk. Slik utbetaling krever
unntak fra bestemmelsene i stortingsvedtak av 8. november 1984 om
utbetaling av gitte tilskuddsbevilgninger. Klima- og skogsatsingens
krav om at midlene skal rapporteres som bistand vil stå fast, og økonomireglementets
øvrige krav til forvaltning av tilskudd vil bli fulgt.
En slik ordning bør vurderes separat for hvert
enkelt tilfelle, og kun når følgende kriterier er oppfylt:
Betaling
for resultater. Unntak bør begrenses til initiativer der Norge
bidrar til å bygge opp fond med eksplisitt formål å betale for framtidige
verifiserte utslippsreduksjoner fra skog.
Norges rolle er ikke
av en slik art at vi alene kan beslutte utbetalingspraksis.
Nye unntak skal kun vurderes for initiativer der Norge må forholde seg
til én eller flere andre store bidragsytere og/eller multilaterale
samarbeidspartneres praksis og behov. Norge skal i forhandlinger
først ha forsøkt å få gjennomslag for at midlene utbetales til fondet
etter at utslippsreduksjonene er oppnådd.
Forsvarlig forvaltning.
Det må etableres juridiske rammeverk for fondene som sørger for
god forvaltning av midlene. Tilskuddsmottaker skal ha sikringsmekanismer
mot korrupsjon og negative sosiale og økonomiske konsekvenser. Avtalen
med fondet må gi mulighet for kontroll og muligheter for tilbakebetaling
av tilskuddet innenfor et rimelig tidsrom dersom det ikke forvaltes
i henhold til intensjonen.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Klima- og skogsatsingen ble 1. januar 2014 overført
fra Utenriksdepartementet til Klima- og miljødepartementet. Det
er tidligere inngått avtaler med andre givere om samfinansiering
hvor det på grunn av giverkoordinering og harmoniseringshensyn er
ønskelig å foreta én utbetaling i løpet av året. Dette gjelder FNs
klima- og skogprogram (UN REDD) samt Verdensbankens Forest Carbon
Partnership Facility, Forest Investment Program og BioCarbon Fund
plus. Det er i avtalen med organisasjonene satt krav til forvaltningen
og bruken av midlene. Det er også inngått avtale om utbetaling av
kjernebidrag til den internasjonale organisasjonen Global Green
Growth Institute. Regjeringen anmoder Stortinget om fritak fra stortingsvedtak
av 8. november 1984 for å kunne gjennomføre årlige utbetalinger
til disse organisasjonene, jf. forslag til romertallsvedtak.
Regjeringen ber om samtykke til at opptjente renter
på tilskudd som er utbetalt fra Norge til enkelte fond og organisasjoner
kan benyttes til tiltak som avtales mellom Klima- og miljødepartementet
og den enkelte mottaker, jf. forslag til romertallsvedtak.
Videre ber regjeringen om Stortingets samtykke til
fritak fra stortingsvedtak av 8. november 1984 for utbetalinger
til Verdensbankens BioCarbon Fund Tranche 3, jf. forslag til romertallsvedtak.
Fondets formål er å bidra til raske og kostnadseffektive utslippsreduksjoner.
Verdensbanken har bedt om at midler utbetales før skoglandene oppnår
utslippsreduksjoner. Ifølge Verdensbanken er forskuttert utbetaling
nødvendig for at banken som fondsforvalter skal kunne inngå juridisk
forpliktende avtaler med tropiske skogland om framtidig kjøp av
verifiserte utslippsreduksjoner.
Kriteriene for unntak anses som oppfylt, jf.
omtale ovenfor. Fondet skal bidra til styrket arealplanlegging,
samarbeid med privat sektor og investeringer i tiltak mot avskoging
innenfor sektorer som benytter store arealer til produksjon. I en
oppstartsfase skal fondet gå inn i et lite antall land/jurisdiksjoner. Forsvarlig
forvaltning er ivaretatt ved at Verdensbankens relevante regler
og prosedyrer vil bli benyttet, herunder finansielle, sosiale og
miljømessige sikringsmekanismer.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XX under kapittel
8 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge i årene
som kommer kan bli en attraktiv arena for industrielle investeringer
som følge av at Norge og Norden blir et overskuddsmarked med fornybar
kraft. I den forbindelse er det viktig å skape tilstrekkelig forutsigbarhet
i gjeldende rammebetingelser. I forbindelse med behandling av statsbudsjettet
2014 ble det skapt tvil om CO2-kompensasjonsordningen
og dens omfang knyttet til at nåværende regjering foreslo et gulv
på 30 kroner. Disse medlemmer har i ettertid registrert
at dette har skapt utrygghet for stabilitet i rammebetingelser omkring
framtidige investeringer. Disse medlemmer mener det
er viktig at dagens CO2-kompensasjonsordning
for industrien videreføres ut avtaleperioden 2020. Blir ikke CO2-kompensasjonsordningen videreført ut
avtaleperioden, er det en fare for at land som ikke iverksetter
klimatiltak er de som vinner kampen om ny industri. En annen faktor
er at forutsigbarheten om rammevilkårene for industribedriftene
blir svekket. Ordningen er allerede iverksatt og kompensasjonen
er noe de fleste industribedrifter har regnet med.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge til rette
for at dagens CO2-kompensasjonsordning
for industrien videreføres ut avtaleperioden 2020.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå de økonomiske
rammevilkårene for sertifikatpliktig vindkraft i Norge, herunder
avskrivningsregelverket, med tanke på å utjevne forskjellene i konkurranseforhold mellom
Norge og Sverige. Stortinget ber regjeringen redegjøre for dette
på egnet måte, og foreslå nødvendige endringer i statsbudsjettet
2015.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
Norge skal være et foregangsland i klimaarbeidet både nasjonalt
og internasjonalt. Disse medlemmer mener et viktig
element i dette er å forsterke Norges internasjonale klimamål. Disse
medlemmer vil derfor legge til rette for at Norge, på samme
måte som man overoppfylte Kyoto-avtalen, kan overoppfylle Norges
forpliktelser etter Kyoto II-avtalen med ti prosentpoeng til 40 pst.
av 1990-nivå innen 2020. Dersom det inngås en forpliktende internasjonal
klimaavtale, vil disse medlemmer tilrå at målet heves
ytterligere tilsvarende 50 pst. av norske utslipp.
Disse medlemmer har merket seg
at avtalepartnerne er enige om å redusere kjøp av klimakvoter, til
tross for at regjeringen skriver at det bidrar til globale utslippsreduksjoner. Disse
medlemmer går imot dette forslaget.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen øke kvotekjøpene slik
at Norge kan overoppfylle sine forpliktelser etter Kyoto II-avtalen
med ti prosentpoeng til 40 pst. av 1990-nivå innen 2020.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet ber
regjeringen innføre grønne ekstraavskrivninger fra 1. januar 2014
for å sikre likere konkurransevilkår innenfor det svensk-norske
sertifikatmarkedet. Ordningen bør innrettes slik at det innføres
30 pst. ekstraavskrivninger av investert beløp fordelt over de fire
første årene for investeringer i sertifikatkraft. Dette medlem ber
regjeringen komme tilbake med konkrete forslag i forbindelse med
statsbudsjettet for 2015.
Det er behov for å anskaffe et ikt-system for
å håndtere høygradert informasjon mellom Statsministerens kontor
og enkelte virksomheter. Det foreslås å øke bevilgningen på kap.
20 post 1 med 0,4 mill. kroner til formålet.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det er behov for å etablere sikkerhetstiltak
for enkelte av regjeringens medlemmer. Utgiftene til tiltakene er
på til sammen 2,6 mill. kroner, og det foreslås å øke bevilgningen
på posten tilsvarende. Av beløpet gjelder 2 mill. kroner engangsutgifter
i 2014. Resterende 0,6 mill. kroner gjelder varige økte driftsutgifter.
I henhold til stortingsvedtak om fratredelsesytelse
av 8. desember 2011 har statsråder og statssekretærer rett til fratredelsesytelser.
Utgifter til fratredelsesytelser til politikere blir 4,8 mill. kroner
høyere enn tidligere anslått.
Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 21 post
1 med til sammen 7,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det er behov for å øke bevilgningen på posten med
til sammen 6 mill. kroner. De økte utgiftene gjelder grunnlovsjubileet
i 2014. 4 mill. kroner gjelder gjennomføring av prosjektet «Project
mapping 16. februar og 17. mai» og 2 mill. kroner gjelder utgifter
til tilrettelegging av arenaer og infrastruktur til arrangementer
i jubileumsåret.
Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 41 post
1 med 6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det er behov for å øke bevilgningen på posten med
3 mill. kroner som følge av at et nytt parti ble representert på
Stortinget høsten 2013 (Miljøpartiet De Grønne). Det foreslås å
øke bevilgningen på kap. 41 post 70 med 3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det er behov for å øke bevilgningen på posten med
1,9 mill. kroner for at Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-,
overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) skal kunne øke
sin kontrollvirksomhet, blant annet ved å knytte til seg flere sakkyndige. Det
foreslås å øke bevilgningen på kap. 44 post 1 med 1,9 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Kostnadene ved nytt lønns- og personalsystem for
departementene har blitt noe høyere enn forutsatt. På bakgrunn av
dette foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 250 000
kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen under Kommunal- og
moderniseringsdepartementets kap. 510 Departementenes sikkerhets-
og serviceorganisasjon, post 1 Driftsutgifter, jf. nærmere omtale
under kap. 510 post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtale av omorganiseringen av
skatte- og avgiftsforvaltningen under kap. 1618 Skatteetaten, post
1. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1610 post 1 med 5 mill.
kroner til toll- og avgiftsetatens arbeid med omorganiseringen i
2014.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i
Prop. 93 S (2013–2014) har besluttet at store deler av tollvesenets
oppgaver skal flyttes til skatteetaten, angivelig for å effektivisere
og forenkle offentlig sektor gjennom en omorganisering av toll-
og avgiftsetaten og skatteetaten. Regjeringen sier at formålet med
tiltakene blant annet er å rendyrke etatene til å utføre sine kjerneoppgaver. Toll-
og avgiftsdirektoratet skal bli en spesialisert etat med ansvar
for grensekontroll og administrasjon av vareførselen, mens skatteetaten
skal få et helhetlig ansvar for skatter og avgifter. En bedre samordning skal
ifølge regjeringen begrense kostnader, frigjøre ressurser og gi
stordriftsfordeler, gi bedre arbeidsprosesser og enklere saksbehandling. Disse
medlemmer er kjent med at beslutningen ifølge Norsk Tollerforbund
er tatt uten forutgående prosess eller medvirkning, og ble gjort
kjent for de ansatte og de berørte etatene den 4. mars i år, samtidig
med at beslutningen ble gjort kjent i media. Tillitsvalgte har begjært
innsyn i saksdokumenter og forarbeidet som departementet har gjort
i saken, samt begjæring om utvidet begrunnelse etter avslag. Begjæringene
er avvist av departementet. Disse medlemmer er gjort
kjent med at Toll- og avgiftsdirektoratet heller ikke er hørt før
regjeringen gjorde sitt vedtak. Bakgrunnen for regjeringens beslutning
om overføring av oppgaver synes derfor ikke kjent utenfor regjeringen
og Finansdepartementet selv. Disse medlemmer har
merket seg at Ukeavisen Ledelse hadde et oppslag 25. april i år,
hvor administrerende direktør i NHO Logistikk og Transport uttrykker
undring over hvorfor regjeringen vil gjennomføre de vedtatte endringene,
og endre Tollvesenet, som er kåret til verdens beste tollvesen av
Verdensbanken. I sitt svar på et skriftlig spørsmål om finansministeren kan
redegjøre for beslutningsgrunnlaget og hvordan partene er involvert,
gjentar finansministeren ovenstående formål, og skriver blant annet
at:
«Jeg mener at regjeringen har hatt et godt grunnlag
for å fatte sin beslutning i disse sakene.»,
og videre at:
«Når det gjelder involvering av ansatte viser jeg til
at tjenestemannsorganisasjonenes rett til medbestemmelse er forankret
i Hovedavtalen i staten. Samtidig er det faktisk slik at politiske
beslutninger ikke er underlagt medbestemmelse, jfr. blant annet
Hovedavtalen § 1 nr. 2 og § 2 nr. 3.»
Det beskrives også hvordan informasjon har vært gitt.
Disse medlemmer reagerer på at
regjeringen her tilsynelatende ikke ser verdien av prosess og medvirkning
fra de ansatte og organisasjonen før beslutning tas, og heller ikke
er åpne på beslutningsgrunnlaget. Disse medlemmer viser
til at Stortinget vil bli orientert om arbeidet for å bedre skatte- og
avgiftsforvaltningen i Prop. 1 S (2014–2015) for Finansdepartementet,
og vil følge opp saken videre både med hensyn til prosess og uttalte
mål for beslutning.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til at forslaget om å overføre forvaltningen av særavgiftene
og merverdiavgift ved innførsel fra toll- og avgiftsetaten til skatteetaten innen
1. januar, er lite forankret, og møter motstand i de ansattes organisasjoner. Dette
medlem mener at grundigere forankring av endringene trengs,
og foreslår å utsette prosessen.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utsette omorganiseringsprosessen
og overføringen av ansvar fra toll- og avgiftsetaten til skatteetaten
og bes komme tilbake til Stortinget med et bedre forankret forslag
til omorganisering hvor de ansattes organisasjoner er involvert.»
Norge har en god skatte- og avgiftsforvaltning. Det
er relativt få og oversiktlige skattetyper, utstrakt bruk av elektronisk
innlevering og gode registerdata. Likevel mener regjeringen det
er rom for forbedring og effektivisering. Regjeringen vil effektivisere
offentlig sektor og bruke fellesskapets ressurser mest mulig effektivt.
Regjeringen ønsker derfor å fornye, forbedre og effektivisere skatte-
og avgiftsforvaltningen, samtidig som skattyters rettssikkerhet
skal ivaretas på en bedre måte.
Det skal settes i gang et arbeid med sikte på
overføring av forvaltningen av særavgiftene og merverdiavgift ved
innførsel fra toll- og avgiftsetaten til skatteetaten innen 1. januar
2016. Samtidig skal Statens innkrevingssentral innlemmes i skatteetaten. Toll-
og avgiftsetaten skal videre utrede mulige tiltak for å styrke grensekontrollen.
Formålet med tiltakene er å rendyrke etatene
til å utføre sine kjerneoppgaver. Toll- og avgiftsetaten skal bli
en spesialisert etat med ansvar for grensekontroll og administrasjon
av vareførselen, mens skatteetaten skal få et helhetlig ansvar for
skatter og avgifter. Fagområdene rendyrkes og kompetansen samles i
sterke enheter. En bedre samordning av skatte- og avgiftsadministrasjonen
vil kunne begrense kostnader, frigjøre ressurser og gi stordriftsfordeler.
Det vil også kunne gi bedre arbeidsprosesser og enklere saksbehandling.
Viktige politikkområder som skatt og avgift, grensekontroll og kampen
mot svart økonomi vil bli styrket. Resultatet skal bli en bedre
grensekontroll og en mer helhetlig og samordnet skatte- og avgiftsforvaltning.
Skatteetaten, toll- og avgiftsetaten og Statens innkrevingssentral
har fått i oppdrag i fellesskap å utrede og vurdere hvordan endringene
kan gjennomføres. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1618 post
1 med 10 mill. kroner til skatteetatens arbeid med omorganiseringen
i 2014.
Stortinget vil bli orientert om arbeidet for
å bedre skatte- og avgiftsforvaltningen i Prop. 1 S (2014–2015)
for Finansdepartementet.
Altinn II er et samarbeidsprosjekt for felles
utvikling av infrastruktur i forvaltningen og ledes av Brønnøysundregistrene.
Skatteetaten er største tjenesteeier og har deltatt aktivt i prosjektet.
Ved en feil er det i arbeidet med Altinn II i perioden 2009–2013 regnskapsført
53 mill. kroner på kap. 1618 post 1. Disse utgiftene skulle ha vært
ført på kap. 1618 post 22 Større IT-prosjekter. Feilføringen har
medført at skatteetaten i den aktuelle perioden har prioritert ned blant
annet mindre IT-utviklingsprosjekter for å finansiere arbeidet med
Altinn II. For å rette opp denne feilen foreslås det å øke bevilgningen
på kap. 1618 post 1 med 53 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon på
kap. 1618 post 22.
Det vises også til omtale av Altinn II-prosjektet under
kap. 1618 post 22.
Skatteetaten og arbeids- og velferdsetaten (Nav) har
inngått samarbeidsavtale om printproduksjon. Avtalen innebærer at
Navs behov for tjenester som utskrift av brev mv., etterbehandling
(konvoluttering, pakking og utsendelse), trykkeritjenester og utbetalingsmeldinger
utføres av skatteetaten i stedet for av Nav. Det foreslås å øke
bevilgningen under kap. 1618 post 1 med 7 mill. kroner, mot tilsvarende
reduksjon under kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, post 1 Driftsutgifter,
jf. nærmere omtale under Arbeids- og sosialdepartementet. Det vises
også til omtale under kap. 1618 post 45.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1618
post 1 med 70 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknad og forslag under kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1618 | | Skatteetaten | |
| 1 | Driftsutgifter,
forhøyes med | 58 000 000 |
| | fra kr 4 541 400 000 til
kr 4 599 400 000» | |
Bevilgningen på posten omfatter utgifter til tvangsinnfordring
av skatter og avgifter. Om lag halvparten av utgiftene gjelder de
kommunale skatteoppkrevernes aktivitet. Regnskapstall for 2013 viser at
utgiftsnivået i 2013 var anslått for høyt. Basert på regnskapstall
for 2013 forventes det nå at utgiftene i 2014 vil bli 15 mill. kroner
lavere enn tidligere anslått. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen
på kap. 1618 post 21 med 15 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten gjelder skatteetatens
utgifter til større IKT-utviklingsprosjekter, herunder utgifter
til etatens deltakelse i utviklingsprosjektet Altinn II. Altinn
II er et samarbeidsprosjekt for felles utvikling av infrastruktur
i forvaltningen og ledes av Brønnøysundregistrene, under Nærings-
og fiskeridepartementet. Skatteetaten er største tjenesteeier og har
deltatt aktivt i prosjektet i perioden 2008–2014. Det har i denne
perioden vært bevilget til sammen 385,7 mill. kroner til skatteetatens
arbeid med å tilpasse eksisterende tjenester og utvikle nye tjenester. Bevilgningen
til prosjektet i 2014 er 11,3 mill. kroner.
Det har over flere år bygget seg opp ubrukte
midler på posten som er bevilget til Altinn II. Mindrebehovet skyldes
delvis at skatteetatens merkostnader til drift og forvaltning i
forbindelse med overgangen fra Altinn I til Alinn II er blitt estimert
for høyt. Gjennom utviklingsprosessen har prosjektets omfang og innretting
blitt endret, og prosjektet har i mindre grad enn opprinnelig forutsatt
utviklet funksjonalitet som støtte til sektorovergripende prosesser
(E-dialoger), nye tjenester og arkitektur. Dette har redusert de
samlede utgiftene til prosjektet. På grunn av usikker framdrift
og usikkert samlet prosjektomfang har det blitt overført betydelige
beløp på posten mellom budsjettår. Etter at gjenstående behov til
Altinn II-formål er dekket, gjenstår det en disponibel bevilgning
til Altinn II-prosjektet på 76,8 mill. kroner. Det foreslås derfor
at bevilgningen på kap. 1618 post 22 reduseres med 76,8 mill. kroner.
Det vises til omtale under kap. 1618 post 1.
I perioden 2009–2013 er det blitt feilført utgifter til Altinn II
på til sammen 53 mill. kroner på skatteetatens driftspost. Utgiftene
skulle ha vært ført på post 22. Det foreslås å redusere bevilgningen
på kap. 1618 post 22 med 53 mill. kroner, mot tilsvarende økning på
kap. 1618 post 1.
Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1618 post 22
redusert med 129,8 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartietviser til regjeringens forslag til innstramminger
i reglene om offentlige skattelister. Dette medlem viser
til Innst. 430 L (2010–2011) om endringer i skatte- og avgiftsreglene
mv., og de innstramminger som den rød-grønne regjeringen gjorde
i måten skattelisten gjøres offentlig på. Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet la vekt på at offentliggjøring av
skattelistene er viktig for tilliten til skattesystemet, og bidrar
til den samfunnsmessige kontrollen med ligningsmyndighetene. De
rød-grønne partiene på Stortinget vektla samtidig at hensynet til
åpenhet må balanseres mot andre samfunnsmessige interesser. Dette
medlem mener at dagens løsning gjør det på en god måte,
og støtter derfor ikke regjeringens endringsforslag. Dette
medlemstøtter følgelig heller
ikke at det prioriteres 2 mill. kroner i 2014 til utvikling av ny
dataløsning, og senere drift og vedlikehold av denne.
Dette medlem viser til regjeringens
forslag om omlegging av regelverket for offentliggjøring av skattelister
og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1618 | | Skatteetaten | |
| 22 | Større IT-prosjekter,
kan overføres,
nedsettes med | 131 800 000 |
| | fra kr 298 800 000 til
kr 167 000 000» | |
Det vises til omtale under kap. 1618 post 1.
Skatteetaten og arbeids- og velferdsetaten har inngått samarbeidsavtale
om printproduksjon. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1618
post 45 med 6,8 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon på kap.
605 Arbeids- og velferdsetaten, post 45 Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, jf. nærmere omtale under Arbeids- og sosialdepartementet.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Statens innkrevingssentral utfører fakturabehandling
for politi- og lensmannsetaten. På grunn av redusert bruk av papirfakturaer
er behovet for mottak, skanning mv. redusert. Det foreslås å redusere bevilgningen
på kap. 1634 post 1 med 1 mill. kroner, mot tilsvarende økning på
kap. 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten, post 1
Driftsutgifter, jf. nærmere omtale under Justis- og beredskapsdepartementet.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regjeringen besluttet høsten 2013 at ansvaret
for kjøp av klimakvoter skulle overføres fra Finansdepartementet
til Klima- og miljødepartementet med virkning fra 1. januar 2014.
Finansdepartementet har etter dette fortsatt å ha ansvar for salg
av klimakvoter.
Regjeringen har besluttet at også ansvaret for salg
av klimakvoter bør overføres til Klima- og miljødepartementet. Bevilgningen
på kap. 1638 post 1 foreslås redusert med 3,7 mill. kroner, mot
tilsvarende økning på kap. 1481 Kjøp av klimakvoter, post 1 Driftsutgifter,
jf. omtale under Klima- og miljødepartementet.
Videre foreslås eksisterende fullmakt til Finansdepartementet
for salg av klimakvoter trukket tilbake, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og XIII under
kapittel 8 Komiteens tilråding.
Det vises til omtale under kap. 1638 Salg av
klimakvoter. Ansvaret for salg av klimakvoter foreslås overført
fra Finansdepartementet til Klima- og miljødepartementet. Det foreslås
på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 4638 Salg av klimakvoter,
post 1 Salgsinntekter, med 539,6 mill. kroner, mot tilsvarende bevilgning
på nytt kap. 4481 Salg av klimakvoter, post 1 Salgsinntekter, jf.
omtale under Klima- og miljødepartementet.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regjeringen foreslår å bevilge 4,25 mrd. kroner til
kapitalinnskudd i Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging,
jf. omtale under kap. 1825 Energiomlegging, energi- og klimateknologi,
post 95 Kapitalinnskudd. Kapitalinnskuddet påfører staten renteutgifter.
I tråd med vanlig praksis for lignende statlige fond legges det
til grunn at innskuddet får en rente tilsvarende gjeldende rente
på statsobligasjoner med ti års bindingstid på innskuddstidspunktet.
Et kapitalinnskudd på 4,25 mrd. kroner i 2014 tilsier renteutgifter
på om lag 59,5 mill. kroner i 2014. Bevilgningen på kap. 1650 post
89 foreslås derfor økt med 59,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2309 | | Tilfeldige utgifter | |
| 1 | Driftsutgifter,
nedsettes med | 323 788 000 |
| | fra kr 10 800 000 000 til
kr 10 476 212 000» | |
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser
til at bevilgningen til tilfeldige utgifter reduseres med 323 788 000
kroner som en følge av budsjettforliket av 5. juni 2014 i forhold
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
det er rom for å redusere posten for tilfeldige utgifter og fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2309 | | Tilfeldige utgifter | |
| 1 | Driftsutgifter,
nedsettes med | 582 000 000 |
| | fra kr 10 800 000 000 til
kr 10 218 000 000» | |
Statens obligasjonsfond ble opprettet ved lov
av 6. mars 2009 nr. 13 som et tiltak for å styrke finansiell stabilitet
og legge til rette for tilførsel av kreditt til foretak og husholdninger
under finanskrisen. Folketrygdfondet ble gitt i oppdrag å forestå
den operative forvaltningen av fondet ut fra formålet om å bidra
til økt likviditet i og kapitaltilgang til kredittobligasjonsmarkedet.
Fondet ble opprettet med en samlet ramme på 50 mrd. kroner. Det
ble ved opprettelsen av fondet lagt til grunn at det skulle være
et midlertidig tiltak, jf. Ot.prp. nr. 35 (2008–2009).
Regjeringen går inn for å avvikle Statens obligasjonsfond.
Finansdepartementet har i brev til Folketrygdfondet av 21. mars
2014 fastsatt en avviklingsplan for fondet, i tråd med mandatet
for obligasjonsfondet og råd fra Folketrygdfondet. Avviklingsplanen
innebærer at obligasjonsfondet er i en nedbyggingsfase og at det
ikke plasseres nye midler i obligasjonsmarkedet.
52,1 mrd. kroner var plassert på fondets konto
i Norges Bank ved utgangen av april 2014. Det legges opp til at
innestående på fondets konto overføres til statens foliokonto i
etterkant av Stortingets behandling av denne proposisjonen. Gjenværende
midler i fondet, foreløpig anslått til 240 mill. kroner, vil bli overført
til statens foliokonto i tråd med en nærmere fastsatt plan. Det
antas at siste obligasjonsforfall skjer høsten 2014. Fondet besitter
også noen aksjer som stammer fra konvertering av obligasjoner, og som
vil bli søkt avhendet. Av hensyn til fondets finansielle interesser
er det ikke satt noen tidsfrist for avhending av aksjene.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås en bevilgning
52 100 mill. kroner på kap. 4600 (Ny) post 95.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Skatteregnskapssystemet Sofie brukes blant annet
til å fordele kostnadene ved skatteinnkrevingen mellom skattekreditorene.
Sent i 2013 ble det avdekket at det i 2012 var gjort en feil i regnskapet.
Dette innebar at inntektsanslaget fra pante- og tinglysingsgebyr
ble satt for høyt i 2013. Inntektsanslaget for 2014 er basert på
2013-anslaget og er derfor også satt for høyt. Det foreslås på denne
bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 4618 post 1 med 15 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten gjelder gebyrinntekter fra
utleggsforretninger utført av skattekontorene. På grunnlag av oppdaterte
regnskapstall og forventede innbetalinger for resten av året foreslås
bevilgningen på kap. 4618 post 5 økt med 10 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
På dette kapitlet inntektsføres uforutsette
inntekter det ikke er naturlig å føre under andre kapitler. I saldert
budsjett 2014 er det på kap. 5309 Tilfeldige inntekter, post 29
Ymse bevilget 50 mill. kroner.
Inntektene anslås nå til 150 mill. kroner i
2014. Det økte inntektsanslaget skyldes blant annet større innbetalinger
fra Utenriksdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Innbetalingene
gjelder hovedsakelig tilbakebetaling av tilskudd fra tidligere år.
Bevilgningen på kap. 5309 Tilfeldige inntekter, post
29 Ymse foreslås på dette grunnlag økt med 100 mill. kroner, til
150 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
På denne posten inntektsføres summen av avskrivninger
på statens kapital som bevilges på underpost 3 i statens forretningsdrift
(kap. 2445–2490). Forslag til endring av bevilgningene under Statsbygg og
Statens pensjonskasse innebærer økte avskrivninger på 4,8 mill.
kroner, jf. omtale under kap. 2445 post 24 og kap. 2470 post 24.
Bevilgningen på kap. 5491 post 30 foreslås derfor økt med 4,8 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår
å sette formuesskattesatsen til 1,1 pst. fra og med 1. juli 2014. Disse
medlemmer foreslår at inntekten fra formuesskatten økes med
680 mill. kroner sammenlignet med tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5501 | | Skatter på formue og
inntekt | |
| 72 | Fellesskatt, forhøyes med | 680 000 000 |
| | fra kr 221 500 000 000 til kr 222 180
000 000» | |
Det vises til forslag om å utvide overgangsregelen
til friinntektsendringen i petroleumsskatten for samlet prosjekt
for utbygging og transport. Se omtale i kapittel 2 i Prop. 94 LS
(2013–2014) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga. Bevilgningen
foreslås på denne bakgrunn redusert med 30 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til forslag om endringer av avgiftsfrie kvoter
ved privat innførsel av alkohol og tobakk. Se omtale i kapittel
6 i Prop. 94 LS (2013–2014) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga.
Det vises også til utsatt iverksettelse av fritak
for merverdiavgift for leasing av elbiler og omsetning av batterier
til elbiler. Se omtale i kapittel 12 i Prop. 94 LS (2013–2014) Endringar
i skatte-, avgifts- og tollovgivinga.
Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn økt med
8 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, går imot regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at Finansdepartementets anslag
ved å bytte den avgiftsfrie kvoten for tobakksvarer med avgiftsfri
vin eller øl på usikkert grunnlag vil redusere statens avgiftsinntekt
med 100 mill. kroner påløpt. Det er god grunn til å frykte at provenytapet
blir større, og at Vinmonopolets inntekter kan bli betydelig redusert.
Vinmonopolets endelige salgstall for 2013 er ikke
klare, men ifølge en prognose vil veksten trolig ligge mellom 0,8
og 1 pst, noe som indikerer en stagnering i salget. Selskapet Travel
Retail har taxfree-handelen på majoriteten av de store norske flyplassene.
I sist offentliggjorte regnskapsår, hadde selskapet om lag dobbelt
så stort overskudd som Vinmonopolet.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer gå imot
regjeringens forslag om endringer i de avgiftsfrie kvotene ved innførsel
av alkohol og tobakk. Det innebærer en økning i bevilgningen under
kap. 5521 post 70 Merverdiavgift med 20 mill. kroner og kap. 5526
post 70 Avgift på alkohol med 100 mill. kroner. Dessuten blir det
en reduksjon i bevilgningen under kap. 5531 post 70 Avgift på tobakkvarer
mv. med 40 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 20 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 28 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Vinmonopolet er et av de viktigste alkoholpolitiske virkemidlene
Norge har. Vinmonopolet har eksistert i over 90 år og bidrar til å
begrense omsetningen av alkohol. Dette medlem vil
peke på at ordningen innebærer fravær av privatøkonomiske interesser
som motiverende for salg, og at omsetningen skjer i kontrollerte
former. Dette medlem vil understreke at det finnes
omfattende dokumentasjon for at ordningen er et effektivt virkemiddel
for å forebygge alkoholrelaterte skader og problemer. Dette
medlem viser til at det er stor oppslutning om Vinmonopolet
i befolkningen.
Dette medlem viser til at Vinmonopolet
er under stadig press, blant annet fra taxfree-salget. Dette salget
fører ifølge SIRUS til et merforbruk av alkohol i Norge og at Vinmonopolet
mister omsetning. Det er en økonomisk utfordring for Vinmonopolet
og bidrar til å svekke Vinmonopolets stilling.
Derfor er dette medlem uenig
i regjeringens forslag om å øke taxfree-kvoten med 1,5 liter vin
eller øl for de som ikke kjøper tobakk. Dette medlem viser
til at forslaget heller ikke har vært forelagt Vinmonopolet. Resultatet
av forslaget kan bli at utsalgssteder må stenge, prisene må økes
og at Vinmonopolets posisjon svekkes.
Dette medlem viser til at Finansdepartementets
anslag ved å bytte den avgiftsfrie kvoten for tobakksvarer med avgiftsfri
vin eller øl, på usikkert grunnlag vil redusere statens avgiftsinntekt
med 100 mill. kroner påløpt. Det er god grunn til å frykte at provenytapet
blir større, og at Vinmonopolets inntekter kan bli betydelig redusert.
Vinmonopolets endelige salgstall for 2013 er ikke
klare, men ifølge en prognose vil veksten trolig ligge mellom 0,8
og 1 pst., noe som indikerer en stagnering i salget. Selskapet Travel
Retail har taxfree-handelen på majoriteten av de store norske flyplassene.
I sist offentliggjorte regnskapsår hadde selskapet om lag dobbelt
så stort overskudd som Vinmonopolet.
På denne bakgrunn vil dette medlem gå
imot regjeringens forslag om endringer i de avgiftsfrie kvotene
ved innførsel av alkohol og tobakk. Det innebærer en økning i bevilgningen
under kap. 5521 post 70 Merverdiavgift med 20 mill. kroner og kap. 5526
post 70 Avgift på alkohol med 100 mill. kroner. Dessuten blir det
en reduksjon i bevilgningen under kap. 5531 post 70 Avgift på tobakkvarer
mv. med 40 mill. kroner.
Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med
20 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 28 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til tidligere omtale av prioriteringene flertallet gjør, vel vitende
om udekte behov som rammer folk flest, og foreslår å øke bevilgningen
med 20 mill. kroner.
Dette medlem vil peke på at økende
forskjeller er et globalt problem, og at manglende regulering av
finansnæringen var med på å bidra til den internasjonale finanskrisa. Dette
medlem viser til at finansnæringen i dag i praksis er unntatt
merverdiavgift. Dette medlem mener dette i praksis
innebærer en subsidiering av finansnæringen som ikke kan begrunnes
saklig, og at disse pengene heller kunne vært brukt på andre og
viktigere formål.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med forslag til aktivitetsskatt i finansnæringen i tråd med omtalen
i statsbudsjettet 2014.»
Det vises til forslag om endringer av avgiftsfrie kvoter
ved privat innførsel av alkohol og tobakk. Se omtale i kapittel
6 i Prop. 94 LS (2013–2014) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga.
Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert med 100 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet går imot regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til merknad under kap. 5521 post 70 Merverdiavgift, og går imot
regjeringens forslag til endringer i de avgiftsfrie kvotene ved
innførsel av alkohol og tobakk. Det innebærer en økning i bevilgningen
under kap. 5521 post 70 Merverdiavgift med 20 mill. kroner og kap.
5526 post 70 Avgift på alkohol med 100 mill. kroner. Dessuten blir
det en reduksjon i bevilgningen under kap. 5531 post 70 Avgift på
tobakkvarer mv. med 40 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår å øke
posten med 100 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende at tidligere vedtatt budsjett holdes uendret.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til merknad under kap. 5521 post 70 Merverdiavgift, og går imot
regjeringens forslag til endringer i de avgiftsfrie kvotene ved
innførsel av alkohol og tobakk. Det innebærer en økning i bevilgningen
under kap. 5521 post 70 Merverdiavgift med 20 mill. kroner og kap.
5526 post 70 Avgift på alkohol med 100 mill. kroner. Dessuten blir
det en reduksjon i bevilgningen under kap. 5531 post 70 Avgift på
tobakkvarer mv. med 40 mill. kroner.
Dette medlem foreslår å øke posten
med 100 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende
at tidligere vedtatt budsjett holdes uendret.
Komiteens medlem fra Senterpartiet går
imot regjeringens foreslåtte økning i kvotene for kjøp av alkohol
i taxfree-butikker.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5526 | | Avgift på alkohol | |
| 70 | Avgift på alkohol,
forhøyes med | 140 000 000 |
| | fra kr 12 540 000 000 til
kr 12 680 000 000» | |
Det vises til forslag om endringer av avgiftsfrie kvoter
ved privat innførsel av alkohol og tobakk. Se omtale i kapittel
6 i Prop. 94 LS (2013–2014) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga.
Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn økt med 40 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet går imot regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til merknad under kap. 5521 post 70 Merverdiavgift, og går imot
regjeringens forslag til endringer i de avgiftsfrie kvotene ved
innførsel av alkohol og tobakk. Det innebærer en økning i bevilgningen
under kap. 5521 post 70 Merverdiavgift med 20 mill. kroner og kap.
5526 post 70 Avgift på alkohol med 100 mill. kroner. Dessuten blir
det en reduksjon i bevilgningen under kap. 5531 post 70 Avgift på
tobakkvarer mv. med 40 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår å redusere
posten med 40 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende
at tidligere vedtatt budsjett holdes uendret.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til merknad under kap. 5521 post 70 Merverdiavgift, og går imot
regjeringens forslag til endringer i de avgiftsfrie kvotene ved
innførsel av alkohol og tobakk. Det innebærer en økning i bevilgningen
under kap. 5521 post 70 Merverdiavgift med 20 mill. kroner og kap.
5526 post 70 Avgift på alkohol med 100 mill. kroner. Dessuten blir
det en reduksjon i bevilgningen under kap. 5531 post 70 Avgift på
tobakkvarer mv. med 40 mill. kroner.
Dette medlem foreslår å redusere
posten med 40 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende
at tidligere vedtatt budsjett holdes uendret.
Komiteens medlem fra Senterpartiet går
imot regjeringens forslag om å endre taxfree-regelverket.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går
imot regjeringas forslag om økte taxfree-kvoter.
Dette medlem viser til at røyking
fortsatt er et betydelig helseproblem i Norge. Dette medlem mener
at pris og tilgjengelighet spiller inn på omfanget av røyking, og
foreslår derfor en økning i tobakksavgiftene. Dette medlem vil
videre vise til undersøkelser gjennomført av Statens institutt for rusmiddelforskning,
som viser at såkalte e-sigaretter kan være et alternativ for røykere,
som drastisk reduserer helserisikoen.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak
for Stortinget om regulering av salg av nikotinholdige e-sigaretter
i Norge.»
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5531 | | Avgift på tobakkvarer mv. | |
| 70 | Avgift på tobakkvarer mv., forhøyes
med | 100 000 000 |
| | fra kr 7 000 000 000 til
kr 7 100 000 000» | |
Det vises til forslag om å fjerne avgiften på
båtmotorer. Se omtale i kapittel 5 i Prop. 94 LS (2013–2014) Endringar
i skatte-, avgifts- og tollovgivinga. Bevilgningen foreslås på denne
bakgrunn redusert med 90 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går
imot regjeringens forslag om å fjerne avgiften på båtmotorer. Disse
medlemmer viser til at det har en provenyvirkning på 90
mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår å øke
posten med 90 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende
at tidligere vedtatt budsjett holdes uendret.
Komiteens medlem fra Senterpartiet går
imot regjeringens forslag om å fjerne avgiften på båtmotorer. Dette
medlem viser til at dette har en provenyvirkning på 90 mill.
kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er feil å prioritere billigere båtmotorer framfor mer presserende
oppgaver, og går imot forslaget.
Det vises til forslag om midlertidig å oppheve
fritaket for avgift på elektrisk kraft for foretak i treforedlingsindustrien
som deltar i godkjent program for energieffektivisering. Se omtale
i kapittel 7 i Prop. 94 LS (2013–2014) Endringar i skatte-, avgifts-
og tollovgivinga. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn økt med
4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartietviser til at treforedlingens fritak for
el-avgift oppheves med virkning fra 1. juli. Dette medlemviser til at dette betyr en kostnadsøkning
på 14 mill. kroner for hele industrien. Norske Skog alene får en
kostnadsøkning på 10 mill. kroner. Dette medlem er bekymret
for konsekvensene dette kan få. Dette medlemkrever at fritaket for treforedlingsindustrien renotifiseres
snarest mulig, og at regjeringen legger ned en betydelig innsats
for å få fritaket godkjent.
Dette medlem viser til at regjeringen
anslår den årlige innsparingen til 16 mill. kroner. Dette medlem forutsetter
at det varslede fritaket ikke oppheves pr. 1. juli 2014, og i Senterpartiets
alternative reviderte budsjett reduseres derfor den anslåtte innsparingen
med 8 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at flere aktører har påpekt at de vedtatte forskriftene for
land-for-land-rapportering (LLR) har hull som vil være til hinder
for en effektiv oppfylling av intensjonen med regelverket.
Dette medlem mener det gjenstår
noen justeringer før LLR kan sikre en tilfredsstillende rapportering.
De peker på tre relativt små grep som vil føre til kraftige forbedringer:
For det første må alle land som er inkludert
i den finansielle rapporteringen av oppstrømsresultater omfattes
av forskriften for land-for-land-rapporteringen. Dette medlem vil
vise til den rådende tvilen om hvorvidt det kun er produsentlandene,
eller om det er alle landene som er med i inntekts- og kostnadskjeden
knyttet til oppstrømsvirksomhet, som er omfattet av reglene, og
mener rapporteringen blir ineffektiv dersom det kun er produsentlandene
som blir inkludert. Dette medlem vil i denne sammenheng
vise til at det i reglene i USA og EU ikke foreligger unntak for
rapportering av land, og mener det heller ikke bør gjøre det i Norge. Dette
medlem mener det bør fremgå spesifikt i forskriften at konsernrapporteringen
skal være i tråd med finansregnskapstall for oppstrømsvirksomheten,
og at det er denne koblingen til regnskapet som er avgjørende for at
betalte skatter skal ha troverdighet blant investorer, media, myndigheter
og sivilsamfunn.
Dette medlem mener for det andre
at land-for-land-rapporteringens nøkkeltall i sin helhet må tas
inn som note til årsregnskapet istedenfor å henvise til separat
rapportering.
For det tredje er det en del uheldige unntak
som må fjernes. Dette medlem mener forskriften gir omgåelsesmuligheter
ved at datterselskap «kan utelates fra den konsoliderte oppstillingen». Dette medlem vil
videre påpeke at loven sier at Finansdepartementet kan lage regler
som unntar selskaper under en viss størrelse, så vel som «andre
unntak». Dette medlem mener dette i praksis gir åpning for
at et hvilket som helst unntak kan komme på hvilket som helst tidspunkt.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
i forbindelse med statsbudsjettet for 2015 med forslag til forbedringer
i forskriften om land-for-land-rapportering som sikrer den nødvendige
åpenheten, herunder forslag som sikrer en sterkere kobling mellom
land-for-land-rapportering og årsregnskap.»
På denne posten inntektsføres summen av renter på
statens kapital som bevilges på underpost 4 i statens forretningsdrift
(kap. 2445–2490). Forslag til endring av bevilgningene under Statsbygg
og Statens pensjonskasse innebærer økte renter på til sammen 2,7
mill. kroner. Bevilgningen på kap. 5603 post 80 foreslås derfor
økt med 2,7 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Anslaget for utbytte av statens kapital i Den
nordiske investeringsbank i 2014 er basert på faktisk utbytte i
2013. Bankens utbytte som utbetales Norge i 2014 vil bli høyere
enn tidligere lagt til grunn. Utbyttet forventes nå å utgjøre 10,14
mill. euro. Basert på valutakurs per 8. mai 2014 tilsvarer dette
82,9 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 5692 post 85 foreslås derfor
økt med 5,7 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Klimakur, som forutsetter en økning i CO2-avgifta
til 1 500 kroner per tonn innen 2020. Dette medlem ønsker
derfor en opptrapping av CO2-avgifta
på mineralolje ilagt veibruksavgift, og foreslår å øke posten med
520 mill. kroner, tilsvarende 1,16 kroner per liter fra 1. juli 2014.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5543 | | Miljøavgift på mineralske produkter
mv. | |
| 70 | CO2-avgift,
forhøyes med | 790 000 000 |
| | fra kr 5 400 000 000 til
kr 6 190 000 000» | |
Dette medlem viser til at Stortinget
har vedtatt et mål om å fase ut fossil fyring i bygg innen 2020,
og viser til at samlet avgift på fossil fyringsolje (mineralolje
og CO2-avgift) i dag er på 2,52 kr/l, mens
det samme avgiftsnivået i Sverige er på 4,87 kr/l. Dette
medlem mener en gradvis avgiftsøkning bør gjennomføres for
å forberede markedet på det kommende lovforbudet mot fossil fyring
i bygg i 2020. Dette medlem mener videre at overgangen fra
fossil til fornybar oppvarming ikke må ende i at fossil gass tas
i bruk til oppvarming. Dette medlem mener derfor
at avgiftsnivået på fossil gass må økes til samme totale avgiftsnivå
som for fossil fyringsolje.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet
for 2015 legge fram en opptrappingsplan for avgiftene på fossil
fyringsolje opp mot svensk nivå, herunder en kompensasjonsordning
til landbruket.»
«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet
for 2015 innføre grunnavgift på gass til oppvarming, for å sikre
at utfasingen av fossil fyringsolje ikke erstattes av fossil gass.»
Bevilgningen foreslås redusert med 3,5 mill.
kroner til dekning av økte utgifter under kap. 1725 post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at det reviderte budsjettet ikke innebærer noen økning av forsvarsramma,
og forutsetter at regjeringen følger opp i tråd med de økonomiske
forutsetningene som inneværende langtidsplan (LTP) for Forsvaret
bygger på. Disse medlemmer understreker viktigheten
av gjennomføringskraft i oppfølgingen av LTP, og fortsatt har et særlig
fokus på investeringer og videreutvikling av Hæren samt den store
omstillingen i Luftforsvaret.
Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner.
Økningen gjelder prosjektet «Utslipp av gasser og
partikler fra våpensystemer». Utgiftsøkningen dekkes ved tilsvarende
reduksjon av andre poster på Forsvarsdepartementets budsjett, herunder
gjennom en reduksjon på 2 mill. kroner på kap. 1719 post 71.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås økt med netto 91,4 mill. kroner.
Bevilgningsbehovet på posten øker med 4,5 mill. kroner
til oppstart av arbeid med å bygge nytt nødstrømanlegg i Statsministerens
kontors og Forsvarsdepartementets lokaler. Det vises til nærmere
omtale av dette investeringsprosjektet med forslag om godkjennelse
av kostnadsramme under Andre saker.
Bevilgningsbehovet på posten øker videre med 175
mill. kroner til diverse byggeprosjekter. Økningen motsvares av
tilsvarende reduksjon på kap. 1760 post 45.
Videre foreslås det å omprioritere 26 mill.
kroner til kap. 1719 post 21, og 62,1 mill. kroner til kap. 1761
post 47 til arbeid med rullebaneforlengelse og flyoperative flater
på Ørland hovedflystasjon.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås økt med 14,2 mill. kroner.
Av økningen gjelder 5 mill. kroner et forskningsprosjekt
om mulige virkninger vindkraftverk kan ha på Forsvarets aktiviteter,
1 mill. kroner reisestøtte til pasienter ved Nasjonal militær poliklinikk/Kontor for
psykiatri og stressmestring, 3,8 mill. kroner er knyttet til kontor-
og reguleringsprosesser i Oslo-området som Forsvarsbygg gjennomfører,
og 4,4 mill. kroner gjelder utgifter til evaluering av Forsvarsbyggs
virksomhet. Økningen motsvares av tilsvarende reduksjoner av andre
bevilgninger på Forsvarsdepartements budsjett.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås økt med 132 mill. kroner.
Forslaget skyldes forventet økt behov for utbetalinger
etter den særskilte kompensasjonsordningen for veteraner som har
pådratt seg psykiske belastningsskader under deltakelse i militære
utenlandsoperasjoner. Statens pensjonskasses anslag over forventet
utbetalingsbehov har vært usikre. Oppdaterte prognoser medfører
behov for å øke bevilgningen med 132 mill. kroner. Av økningen foreslås
26 mill. kroner dekket ved reduksjon på kap. 1710 post 47.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås redusert med 2,5 mill.
kroner
Bevilgningen foreslås redusert med 2 mill. kroner
i forbindelse med prosjektet «Utslipp av gasser og partikler fra
våpensystemer». Midlene foreslås omprioritert til kap. 1700 post
73. Bevilgningen foreslås videre redusert med 0,5 mill. kroner,
som foreslås omprioritert til kap. 1719 post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås redusert med netto 171,9 mill.
kroner.
Bevilgningsbehovet på posten reduseres med 205,5
mill. kroner som følge av fordeling av midler til gjennomføring
av fellesøvelser i 2014. Da budsjettforslaget for 2014 ble lagt
fram for Stortinget, var fordelingen av utgifter til fellesøvelser
ikke endelig avklart. I saldert budsjett 2014 er derfor midlene til
gjennomføring av fellesøvelser bevilget samlet på kap. 1720 post
1. Midlene foreslås nå bevilget på de kapitler hvor utgiftene påløper.
Dette gjelder kap. 1731 post 1 (122 mill. kroner), kap. 1732 post
1 (28 mill. kroner), kap. 1733 post 1 (30 mill. kroner), kap. 1720
post 1 (8,5 mill. kroner) og kap. 1740 post 1 (17 mill. kroner).
Videre reduseres bevilgningsbehovet med 2,8 mill.
kroner i forbindelse med overføring av ansvar for forvaltning av
eiendom til kap. 1725 post 1, og 0,8 mill. kroner som gjelder finansiering
av ett årsverk på kap. 1721 post 1. 4,5 mill. kroner foreslås omprioritert
til kap. 1733 post 1 for å øke antall kampflytimer i Luftforsvaret.
Bevilgningen foreslås videre økt med 1,8 mill. kroner til kompetansemidler for
Forsvarets spesialstyrker, som foreslås dekket ved tilsvarende reduksjon
på kap. 1721 post 1, og med 1,7 mill. kroner til forvaltning av
eiendom til bruk for Forsvarets spesialstyrker, som foreslås dekket
ved tilsvarende reduksjon på kap. 1731 post 1. Bevilgningen foreslås
også økt med 3,3 mill. kroner gjennom omprioriteringer fra andre
poster på forsvarsbudsjettet.
Utgiftene på posten øker videre med 35 mill.
kroner grunnet merinntekter med tilsvarende merutgifter, jf. omtale
under kap. 4720 post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås økt med 35 mill. kroner.
Økningen gjelder refusjon av utgifter i forbindelse
med alliert trening i Norge. Inntektene har en tilsvarende utgiftsside,
jf. omtale under kap. 1720 post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås økt med netto 0,2 mill. kroner.
Bevilgningsbehovet på posten øker med 1,2 mill. kroner
til kommunikasjonsutstyr og med 0,8 mill. kroner til finansiering
av ett årsverk. Økningen foreslås dekket ved tilsvarende reduksjon
på kap. 1720 post 1. Bevilgningsbehovet på posten reduseres med 1,8
mill. kroner som følge av at kompetansemidler til Forsvarets spesialstyrker
foreslås bevilget på kap. 1720 post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner.
Økningen gjelder etablering av kryptert mobiltelefonløsning
for statsforvaltningen for kryptert tale opp til og med BEGRENSET
nivå. Drift av løsningen skal være brukerfinansiert.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås økt med 15 mill. kroner.
Av økningen gjelder 3 mill. kroner merinntekter med
tilsvarende merutgifter, jf. omtale under kap. 4725 post 1. Videre
gjelder 2,4 mill. kroner diverse tiltak for sikring og beskyttelse.
Resten av økningen, 9,6 mill. kroner, gjelder omprioriteringer innenfor det
samlede forsvarsbudsjettet. 5,8 mill. kroner av økningen gjelder
utgifter til forvaltning og renhold av forlegninger på Linderud
og Huseby, jf. tilsvarende reduksjon på kap. 1731 post 1. 2,8 mill.
kroner av økningen gjelder overføring av midler til eiendomsforvaltning
fra kap. 1720 post 1. I økningen inngår også 3,5 mill. kroner som
foreslås omprioritert fra kap. 1700 post 1, samt noen ytterligere
omprioriteringer innenfor forsvarsbudsjettet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet er
opptatt av en effektiv offentlig sektor og fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1725 | | Fellesinstitusjoner og
-utgifter under
Forsvarsstaben | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med | 10 039 000 |
| | fra kr 2 013 488 000 til
kr 2 003 449 000» | |
Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner, som
gjelder inntekter fra salg av språktjenester. Inntektsøkningen medfører
tilsvarende økte utgifter, jf. omtale under kap. 1725 post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås økt med netto 168,9 mill. kroner.
Av økningen gjelder 122 mill. kroner gjennomføring
av fellesøvelser i 2014. Midler til fellesøvelserer i saldert budsjett
2014 bevilget samlet på kap. 1720 post 1. Midlene foreslås nå bevilget
på de kapitler hvor utgiftene påløper. Videre foreslås 55 mill.
kroner tilført posten fra kap. 1792 post 1 i tråd med forutsetningene
i langtidsplanen for Forsvaret om at reduksjon av merutgifter til
norske styrker i utlandet skal benyttes til prioriterte deler av
forsvarssektoren. De omprioriterte midlene skal brukes til økt øving
av Hærens avdelinger, økt antall vervede og avdelingsbefal samt
økt vedlikehold av materiell. Resten av endringen (-8,1 mill. kroner)
gjelder omprioriteringer innenfor det samlede forsvarsbudsjettet.
Herunder inngår omprioritering av 5,8 mill. kroner til kap. 1725
post 1 til forvaltning og renhold av forlegninger på Linderud og
Huseby, 1,7 mill. kroner til kap. 1720 post 1 til forvaltning av
eiendom til bruk for Forsvarets spesialstyrker, samt ytterligere
noen omprioriteringer innenfor forsvarsbudsjettet.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås økt med netto 30,2 mill. kroner.
Av økningen gjelder 28 mill. kroner gjennomføring
av fellesøvelser i 2014. Midler til fellesøvelser er i saldert budsjett
2014 bevilget samlet på kap. 1720 post 1. Midlene foreslås nå bevilget
på de kapitler hvor utgiftene påløper. Bevilgningen foreslås videre
økt med 15 mill. kroner til dekning av utgifter til å stille KNM
Valkyrien til disposisjon som kommandofartøy for NATOs stående minerydderstyrke
i første halvår av 2014. Oppdraget varer til slutten av juni. Resten
av endringen gjelder diverse omprioriteringer innenfor det samlede
forsvarsbudsjettet.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås økt med netto 99,2 mill. kroner.
Av økningen gjelder 30 mill. kroner gjennomføring
av fellesøvelser i 2014. Midler til fellesøvelser er i saldert budsjett
2014 bevilget samlet på kap. 1720 post 1. Midlene foreslås nå bevilget
på de kapitler hvor utgiftene påløper. 65 mill. kroner av økningen
gjelder merutgifter som motsvares av tilsvarende merinntekter, jf.
omtale under kap. 4733 post 1. Resten av endringen gjelder diverse
omprioriteringer innenfor det samlede forsvarsbudsjettet. I dette
inngår en økning på 7,4 mill. kroner til å øke antall flytimer i
Luftforsvaret, mot tilsvarende samlet reduksjon på kap. 1720 post
1 og kap. 1734 post 1. Videre inngår en reduksjon på 1,9 mill. kroner
mot tilsvarende økning på kap. 1734 post 1, til Heimevernets overtakelse
av gevær- og pistolutvalget, samt ytterligere noen mindre omprioriteringer
innenfor forsvarsbudsjettet.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås økt med 65 mill. kroner.
Økningen gjelder økte refusjoner fra Avinor
AS knyttet til driftstjenester som Forsvaret leverer til Avinor
ved Forsvarets flyplasser. Inntektene motsvares av tilsvarende utgifter,
jf. omtale under kap. 1733 post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås økt med netto 51,8 mill. kroner.
Av økningen gjelder 8,5 mill. kroner gjennomføring
av fellesøvelser i 2014. Midler til fellesøvelser er i saldert budsjett
2014 bevilget samlet på kap. 1720 post 1. Midlene foreslås nå bevilget
på de kapitler hvor utgiftene påløper. Videre foreslås 45 mill. kroner
omprioritert fra kap. 1792 post 1. Dette er i tråd med forutsetningene
i langtidsplanen for Forsvaret om at reduksjon av merutgifter til
norske styrker i utlandet skal benyttes til prioriterte deler av
forsvarssektoren. Det legges opp til at økningen på 45 mill. kroner
skal gå til innkjøp av personlig bekledning og utstyr til Heimevernets
personell og derved øke kvaliteten på øvingsvirksomheten i Heimevernet.
Resten av endringen gjelder andre omprioriteringer innenfor det
samlede forsvarsbudsjettet, herunder en reduksjon på 2,9 mill. kroner
mot tilsvarende økning på kap. 1733 post 1, og en økning på 1,9
mill. kroner som følge av overtakelse av ansvar for gevær- og pistolutvalget.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås økt med netto 31,4 mill. kroner.
Av økningen gjelder 17 mill. kroner gjennomføring
av fellesøvelser i 2014. Midler til fellesøvelser er i saldert budsjett
2014 bevilget samlet på kap. 1720 post 1. Midlene foreslås nå bevilget
på de kapitler hvor utgiftene påløper. Resten av endringen gjelder
andre omprioriteringer innenfor det samlede forsvarsbudsjettet,
herunder blant annet en økning på 7,1 mill. kroner som gjelder ammunisjonskontroll, og
som motsvares av reduksjoner på flere andre kapitler på forsvarsbudsjettet.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås økt med 59,1 mill. kroner.
Av økningen gjelder 38 mill. kroner omprioritering
fra post 45 på samme kapittel til å dekke prosjektgjennomføringskostnader,
herunder 18 mill. kroner knyttet til Forsvarets økonomistyringsprogram
LOS. Videre foreslås til samme formål 11 mill. kroner omprioritert
fra post 44 og 6 mill. kroner fra post 48 på samme kapittel. 4,1
mill. kroner av økningen gjelder merinntekter med tilsvarende merutgifter,
jf. omtale under kap. 4760 post 48.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås redusert med 11 mill.
kroner grunnet forsinkelser i gjennomføringen av enkelte NATO-finansierte
investeringsprosjekter. Det gjelder prosjekter knyttet til «Trøndelag
avfuktning forhåndslager», og prosjektene «Broadcast & Ship
Shore System (BRASS)» og «Provide Shelter for AGE Equipment». Midlene
foreslås bevilget på post 45 under samme kapittel.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås redusert med 1 740 mill. kroner.
Reduksjonen gjelder omprioriteringer til andre poster
på forsvarsbudsjettet. Herav foreslås 1 527 mill. kroner omprioritert
til dekning av utgifter til kampflyanskaffelsen på kap. 1761 post
45, jf. nærmere omtale under denne posten. Omprioriteringen er i
tråd med at det i Prop. 1 S (2013–2014) Forsvarsdepartementet er vist
til at det i 2012 ble avsatt 3 177 mill. kroner på kap. 1760 post
45 til kampflyinvesteringer etterfølgende år. Det framgikk av proposisjonen
at planlagt disponering av denne avsetningen i 2014 er 1 527 mill. kroner.
Videre foreslås 175 mill. kroner omprioritert til kap. 1710 post
47 til diverse byggeprosjekter, og 38 mill. kroner til post 1 på
samme kapittel til dekning av prosjektgjennomføringskostnader for
Forsvarets økonomistyringsprogram LOS.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås redusert med 6 mill. kroner
grunnet forsinkelser i gjennomføringen av enkelte NATO-finansierte
investeringsprosjekter. Det gjelder prosjektet «Broadcast &
Ship Shore System (BRASS)», og videre prosjektet «Provide Shelter
for AGE Equipment», som blir forsinket grunnet manglende godkjenning
i NATO. Midlene foreslås omprioritert til andre poster på forsvarsbudsjettet.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten foreslås bevilget med 8,3 mill. kroner
som følge av innbetaling av erstatning fra leverandørfirmaet UNITEAM.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås økt med 5,5 mill. kroner grunnet
høyere inntekter fra NATO enn forutsatt. Inntektene har en tilsvarende
utgiftsside, jf. omtale under kap. 1760 post 48.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås redusert med 1,2 mill.
kroner. Midlene foreslås omprioritert til andre poster på forsvarsbudsjettet.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås økt med netto 1 477 mill. kroner.
Bevilgningen foreslås herunder økt med 1 527 mill.
kroner gjennom omprioritering fra kap. 1760 post 45. Det vises til
nærmere omtale under kap. 1760 post 45. Midlene skal nyttes til
delbetaling for anskaffelsen av de ti første kampflyene med utrustning.
Videre foreslås 50 mill. kroner omprioritert til post 47 på samme
kapittel for å dekke merbehov til bygge- og anleggsprosjekter knyttet
til kampflyanskaffelsen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås økt med 112,1 mill. kroner til
arbeid med rullebaneforlengelse og flyoperative flater på Ørland
hovedflystasjon. Midlene foreslås omprioritert fra post 45 på samme
kapittel og kap. 1710 post 47.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås økt med netto 19,7 mill. kroner.
Endringen gjelder i hovedsak en økning på 20 mill.
kroner til reparasjon av kystvaktfartøyet KV Andenes, som grunnstøtte
i desember 2013. Fartøyet deltar i operasjonen RECSYR, jf. omtale
under kap. 1792 post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås økt med netto 5,3 mill. kroner.
Operasjonen Recovery of Chemical Agents in Syria
(RECSYR) medfører økte utgifter på 84 mill. kroner. Operasjonen
har pågått siden januar 2014. En internasjonal marinestyrke med
bidrag fra Danmark, Storbritannia, Kina, Russland, USA, Finland
og Norge samarbeider om oppdraget med uttransportering av kjemiske
stridsmidler fra Syria, som ledes av FN og Organisation for the
Prohibition of Chemical Weapons (OPCW). Et norsk lasteskip eskortert
av fregatten KNM Helge Ingstad har flere ganger vært inne i den
syriske havnebyen Latakia og hentet containere med kjemiske stridsmidler.
Fordi operasjonen er forlenget til 30. juni 2014, er det oppstått
behov for å erstatte den norske fregatten med kystvaktskipet KV Andenes.
Bevilgningen foreslås videre økt med 23 mill. kroner
til transportoppdrag for operasjonen United Nations Mission in the
Republic of South Sudan (UNMISS). UNMISS er en fredsbevarende FN-styrke
opprettet i 2011. Styrken har i oppgave å bidra til konsolidering
av fred og sikkerhet i landet og styrke den sørsudanske regjeringens
kapasitet til å utøve myndighet. Det norske bidraget vil være avsluttet innen
utgangen av mai 2014.
I foreslått netto endring på posten inngår også
en reduksjon på 100 mill. kroner, som skyldes lavere anslått bevilgningsbehov
til operasjonen i Afghanistan i tråd med at det norske styrkebidraget
reduseres som planlagt. Midlene foreslås omprioritert til kap. 1731 post
1 og kap. 1734 post 1, i tråd med langtidsplanens forutsetning om
at reduksjon av utgifter til norske styrker i utlandet skal benyttes
til prioriterte deler av forsvarssektoren. Bevilgningen foreslås
også redusert med 1,7 mill. kroner knyttet til konvertering av en
stilling fra Central Command Joint Contracting Command til en liaisonstilling
i US Special Operations Command i Tampa, USA.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås en bevilgning på 4,2 mill. kroner. Beløpet
gjelder ettergivelse av et lån som ble utbetalt over 90-post til
grunneiere i Meymaneh i Afghanistan medio 2010, som kompensasjon
for tomtekjøp i forbindelse med utvidelse av den norske leiren i Meymaneh.
Beløpet ble fra og med kapitalregnskapet for 2009
ført opp som lån til afghanske myndigheter, men ettersom Verdensbanken
ikke kunne akseptere en slik løsning, foreslås det nå bevilget som
et tilskudd. Dette innebærer at det opprinnelige lånet ettergis,
jf. også omtale under kap. 4792 post 90.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtale under kap. 1792 post 70.
Det foreslås en bevilgning på 4,2 mill. kroner, som gjelder omgjøring
av et lån til tilskudd.km
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås økt med 9,8 mill. kroner.
Av økningen på posten gjelder 2,3 mill. kroner overføring
av en stilling fra Oslo garnisonsforvaltning til FAKT Stab, og 7,5
mill. kroner merinntekter som medfører en tilsvarende utgiftsøkning,
jf. omtale under kap. 4795 post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås økt med 7,5 mill. kroner som
følge av forventede inntekter ifm. Norsk Militær Tattoo 2014. Inntektene
har en tilsvarende utgiftsside, jf. omtale under kap. 1795 post
1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Etter angrepet mot regjeringskvartalet 22. juli 2011
ble det besluttet at Statsministerens kontor skulle flytte inn i
Forsvarsdepartementets lokaler, og deler av Forsvarsdepartementet
og Forsvarsstaben måtte flytte til Myntgata 1.
Det har vist seg nødvendig å etablere nytt nødstrømanlegg
for bygningene, slik at en er sikret pålitelig nødstrømforsyning
ved eventuelle strømbrudd. Prosjektet ivaretar behovet for gode
tekniske systemløsninger, samtidig med at planmessige, antikvariske og
støymessige hensyn ivaretas. Detaljer rundt antikvariske forhold
vil bli avklart med Riksantikvaren i forbindelse med detaljprosjekteringen.
Det foreslås en kostnadsramme for prosjektet
på 124 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Prosjektet
vil ha oppstart i 2014 og bli ferdigstilt i 2016. Kostnadene vil
bli fordelt over tre år, med 4,5 mill. kroner i 2014, 79,4 mill.
kroner i 2015 og 40,1 mill. kroner i 2016. Investeringsutgiftene
foreslås bevilget på kap. 1710 post 47, jf. omtale under denne posten. Prosjektet
medfører varige økte årlige driftskostnader for Forsvarsdepartementet
på 3,1 mill. kroner fra 2016.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XV under kapittel
8 komiteens tilråding.
Det foreslås følgende endringer i bestillingsfullmakter
i 2014:
I saldert budsjett 2014 er det gitt en bestillingsfullmakt
til Forsvarsdepartementet på kap. 1733 Luftforsvaret, post 1 Driftsutgifter
på 750 mill. kroner.
Bestillingsfullmakten foreslås økt med 750 mill. kroner,
til 1 500 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Økningen
skyldes at Forsvarsdepartementet nå vurderer en rekke tidligere
inngåtte flerårige avtaler om leveranser knyttet til drift av fly
og våpensystemer som praktisk uoppsigelige, selv om det juridisk
er mulig å si opp avtalene. Dette medfører at betalingsforpliktelsene
som disse avtalene medfører i framtidige år, må være dekket av bestillingsfullmakten
på posten.
I saldert budsjett 2014 er det gitt en bestillingsfullmakt
til Forsvarsdepartementet på kap. 1740 Forsvarets logistikkorganisasjon,
post 1 Driftsutgifter på 1 200 mill. kroner.
Bestillingsfullmakten foreslås økt med 120 mill.
kroner, til 1 320 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.
Økningen skyldes i hovedsak prisstigning på materiell og behov for
inngåelse av nye avtaler om blant annet IKT-materiell og vedlikehold
og utvikling av stridskjøretøyer, våpen og ingeniørmateriell.
Norges nye kampfly, F-35, vil utgjøre en grunnleggende
kapasitet i vår nasjonale forsvarsstruktur. For å få mest mulig
nytte av flyets kapasitet, må F-35 utstyres med et bredt utvalg
våpen tilpasset luftmål, landmål og sjømål.
Joint Strike Missile (JSM) vurderes å være det beste
våpenet for å møte det operative kravet om et langtrekkende antioverflatevåpen
med sjø- og landmålskapasitet.
Regjeringen går inn for at utviklingen av JSM skal
fortsette. Det vil før sommeren 2014 bli lagt fram en egen proposisjon
for Stortinget med forslag til kostnadsramme for prosjektet, samt
bevilgningsmessige endringer.
Komiteen tar omtalen
til orientering
Utgiftene til nytt lønns- og personalsystem
for departementene har blitt noe høyere enn forutsatt. På bakgrunn
av dette foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 150 000
kroner, mot tilsvarende økning av bevilgningen under Kommunal- og
moderniseringsdepartementets kap. 510 Departementenes sikkerhets-
og serviceorganisasjon, post 1 Driftsutgifter, jf. nærmere omtale
under kap. 510 post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med
1,35 mill. kroner som inndekning for forslag til bevilgning på kap.
1800 post 50, jf. nærmere omtale under kap. 1800 post 50.
Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med
1,65 mill. kroner som inndekning for forslag til bevilgning på kap.
1800 post 60, jf. nærmere omtale under kap. 1800 post 60.
Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med
0,5 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen under Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementets kap. 860 Forbrukerrådet,
post 51 Markedsportaler for opprettelsen av en ny kraftprisportal
for husholdninger, jf. nærmere omtale under kap. 860 post 51.
Samlet foreslås det å redusere bevilgningen
på kap. 1800 post 21 med 3,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å overføre 1,35 mill. kroner til
Sametinget i 2014 for å øke Sametingets kapasitet til å behandle
energisaker. Dette vil gjøre Sametinget bedre rustet til en forventet
økning av energisaker som følge av utbygging av kraftledningsnett
og nye kraftsøknader.
Som inndekning for forslag til ny bevilgning foreslås
en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 1800 post 21.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I forbindelse med vern av Vefsna ble det iverksatt en
omfattende kartlegging av Vefsnas nedbørfelt for å kunne vurdere
verneverdier og muligheter for skånsom kraftutbygging. I St.prp.
nr. 53 (2008–2009) er det forutsatt at et planprosjekt blir utformet
av miljø- og vassdragsmyndighetene i samråd med lokale og regionale
myndigheter.
Det foreslås et tilskudd på 1,65 mill. kroner
til Nordland fylkeskommunes arbeid med regional plan for Vefsna.
Tilskuddet skal dekke utgifter til to planstillinger, herunder driftsutgifter
og arbeidet med planprosessen. Planen vil trolig bli vedtatt i fylkestinget
i løpet av sommeren 2014.
Som inndekning for forslag til ny bevilgning foreslås
en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 1800 post 21.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet er
opptatt av en effektiv offentlig sektor og fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1810 | | Oljedirektoratet | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med | 10 000 000 |
| | fra kr 253 100 000 til
kr 243 100 000» | |
Komiteens medlem fra Senterpartiet er
opptatt av en effektiv offentlig sektor og fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1815 | | Petoro AS | |
| 70 | Administrasjon, nedsettes med | 10 000 000 |
| | fra kr 311 000 000 til
kr 301 000 000» | |
Petoro AS ivaretar statens interesser i forhandlingene
om samordnet utvinning av Johan Sverdrup-funnet og fordelingen av
eierandeler mellom utvinningstillatelsene, såkalt unitisering. Det
pågår et omfattende kartleggings- og avgrensningsarbeid for å anslå
ressursene i de tre utvinningstillatelsene og arbeid for valg av
utbyggingsløsning.
Det er så langt bevilget 86 mill. kroner til
kjøp av eksterne tjenester og bistand til Petoros arbeid med unitiseringen.
Kjøp av ekstern bistand har blitt mer omfattende enn opprinnelig
planlagt. Dette skyldes hovedsakelig vurdering av betydelig mer
undergrunnsdata enn tidligere forutsatt.
På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen
på posten med 12 mill. kroner, til 36 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Utgiftene til diverse tiltak som følge av flommen på
Østlandet våren 2013 ble anslått til totalt 80 mill. kroner i Prop.
189 S (2012–2013), hvorav 60 mill. kroner allerede er bevilget.
Norges vassdrags- og energidirektoratet (NVE) har
utført en kartlegging basert på meldingene kommunene har mottatt
om skadeutsatte steder. Kartleggingen har avdekket et større behov
for krisetiltak enn opprinnelig anslått. Flere steder i Oppland
og Hedmark er det økt fare for skade på bebyggelse som følge av
erosjon og masseavlagring som det er viktig å sikre før neste flom.
Bevilgningsøkningen på 50 mill. kroner foreslås brukt til opprydding,
reparasjon av sikringstiltak og mindre, permanente tiltak som følge
av flommen på Østlandet våren 2013.
Distriktsandel for tiltak som gjennomføres under kap.
1820 post 22 er satt til 5 pst. for opprydding, reparasjon av sikringstiltak
og mindre, permanente tiltak som følge av flommen på Østlandet våren
2013. Distriktsandel blir først innbetalt etter at tiltakene er gjennomførte.
Olje- og energidepartementet vil komme tilbake til dette i forbindelse
med senere budsjettframlegg.
På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningene
på kap. 1820 post 22 med 45 mill. kroner, til 241,3 mill. kroner,
og kap. 1820 post 60 med 5 mill. kroner, til 24 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Østlandet ble rammet av flom i både 2011 og 2013, og igjen
nå i vår, og vil understreke viktigheten av at en kommer à jour
med nødvendige sikringstiltak. Disse medlemmer viser
til at regjeringen foreslår en økning i bevilgningene til flom-
og skredforebygging på 50 mill. kroner – med bakgrunn i at NVEs
kartlegging har avdekket et større behov for krisetiltak i Hedmark
og Oppland enn tidligere anslått. Disse medlemmer mener regjeringens
foreslåtte tilleggsbevilgning ikke er tilstrekkelig til å dekke
behovet for tiltak og nødvendig framdrift.
Disse medlemmer viser videre
til at en enstemmig justiskomité i Innst. 426 S (2012–2013) om samfunnssikkerhet,
framhevet at det etter omfattende flomskade er en nasjonal målsetting
å inkludere forebygging og begrensning av flom ved gjenoppretting av
skade. Disse medlemmer vil understreke at dette også
må gjenspeiles i størrelsen på de skjønnsmessige tilskudd som tildeles
fylkeskommuner som må gjennomføre slike tiltak på fylkesveinettet.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 100 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1820 | | Norges vassdrags- og energidirektorat | |
| 22 | Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 60 og 72,
forhøyes med | 90 000 000 |
| | fra kr 196 300 000 til
kr 286 300 000 | |
| 60 | Tilskudd til flom- og skredforebygging,
kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 72, forhøyes
med | 10 000 000 |
| | fra kr 19 000 000 til
kr 29 000 000» | |
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at flommen på Østlandet i mai 2013 førte til betydelige skader
og behov for sikringstiltak. Eksempelvishar
Kvam i Nord-Fron kommune opplevd store flomskader flere ganger. Dette
medlem viser til forslag under Kommunal- og moderniseringsdepartementets
budsjett, der regjeringen bes om å sette av midler til nødvendig
omlegging av fylkesvei 419, slik at flomsikringsarbeidet kan gjennomføres uten
unødig opphold.
Dette medlemer
samtidig bekymret over hvilke konsekvenser skadeflommen i Trysil
samt stigende vannstand i Mjøsa vil kunne føre til. Dette medlemviser til at FNs klimapanel forventer
at klimaendringene vil føre til endringer i hvor hyppige og intense
fremtidens ekstreme vær- og klimahendelser blir. Dette medlem støtter
derfor økningen til flom- og skredforebygging i NVEs bevilgning
med 50 mill. kroner i årets reviderte nasjonalbudsjett.
Det vises til anmodningsvedtak av 12. desember 2013
fra Stortinget til regjeringen – vedtak nr. 268, jf. Innst. 9 S
(2013–2014):
«Stortinget ber regjeringen legge frem en tidsplan
for økningen i avkastningen fra fondet for klima, fornybar energi
og energiomlegging i forbindelse med revidert statsbudsjett for
2014.»
Som en oppfølging av vedtak nr. 268 legger regjeringen
med dette fram en tidsplan for å øke avkastningen fra Fondet for
klima, fornybar energi og energiomlegging.
Regjeringen Stoltenberg II la i Meld. St. 21 (2011–2012)
Norsk klimapolitikk fram forslag om etablering av Fondet for klima,
fornybar energi og energiomlegging med utgangspunkt i Grunnfond
for fornybar energi og energiomlegging. I Klimaforliket ble det
vedtatt at fondskapitalen skal utgjøre 50 mrd. kroner innen 2016,
jf. Innst. 390 S (2011–2012):
«Stortinget ber regjeringen opprette et nytt fond for
klima, fornybar energi og energiomlegging med utgangspunkt i Enovas
Grunnfond som i dag er på 25 mrd. kroner. Fondskapitalen skal utgjøre
50 mrd. kroner i 2016, med en økning på 10 mrd. kroner i 2013, 5
mrd. kroner i 2014, 5 mrd. kroner i 2015 og 5 mrd. kroner i 2016.»
Det er så langt gjennomført fem innskudd på
til sammen 40 mrd. kroner. Fondets midler blir plassert som kontolån
til staten, med en rente tilsvarende renten på statsobligasjoner
med ti års bindingstid på innskuddstidspunktet. På denne bakgrunn
har Finansdepartementet fastsatt en årlig rentesats for de ulike innskuddene
for en periode på ti år.
Foregående års avkastning fra Fondet for klima, fornybar
energi og energiomlegging føres årlig inn på statsbudsjettets inntektsside
under kap. 4825 post 85. I 2014 utgjør avkastningen fra fondet totalt
1 216 mill. kroner.
Regjeringen ønsker å øke den årlige avkastningen
fra fondet betydelig. Regjeringen vil foreslå årlige kapitalinnskudd
på totalt 9,25 mrd. kroner i 2014, 2015 og 2016. Med dette vil fondet
økes til 62,75 mrd. kroner i 2016, mot de 50 mrd. kroner som er ambisjonen
i Klimaforliket. Med dagens rentenivå vil denne opptrappingsplanen
gi en avkastning fra fondet på anslagsvis 2 mrd. kroner i 2017.
Regjeringen vil komme tilbake til opptrappingen i de årlige ordinære
budsjettframlegg for Stortinget.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker
å prioritere økt støtte til teknologiutvikling, herunder uttesting
av vindkraftteknologi, for å få ned enhetskostnadene for møllene. Dette
medlem foreslår derfor å øke støtten til ENOVA for 2014
med 50 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1825 | | Energiomlegging,
energi- og klimateknologi | |
| 95 | Kapitalinnskudd,
forhøyes med | 4 250 000 000 |
| | fra kr 5 000 000 000 til
kr 9 250 000 000» | |
Det foreslås å øke kapitalen i Fondet for klima, fornybar
energi og energiomlegging med 4,25 mrd. kroner, til totalt 44,25
mrd. kroner. Fondets midler plasseres som kontolån til staten, med
en rente tilsvarende renten på statsobligasjoner med ti års bindingstid
fra innskuddstidspunktet. Basert på seks måneders opptjening av
rente forventes avkastningen fra innskuddet å bli om lag 59,5 mill.
kroner i 2015, avhengig av endelig rente på innskuddet.
Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen
på posten med 4,25 mrd. kroner, til 9,25 mrd. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for
2014 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1830 | | Forskning og
næringsutvikling | |
| 50 | Overføring til
Norges forskningsråd,
forhøyes med | 6 000 000 |
| | fra kr 673 600 000 til
kr 679 600 000» | |
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at Universitetet i Bergen (UiB) ønsker å etablere en nasjonal
algepilot på Mongstad for å utnytte fanget CO2 fra
Teknologisenter Mongstad (TCM). Målet er å utvikle omega-3 som et
bærekraftig produkt. Det skal inngå som ernæringsviktig tilskudd
i fôr til oppdrettsfisk. Forskningen vil også kunne gi grunnlag for
andre produkter (biodrivstoff, farmasøytisk mfl.). Universitetet
skal drive forsknings- og kompetanseutvikling basert på alger. Anlegget
skal være et åpent anlegg, hvor brukere i tillegg til UiB vil være
havbruksnæringen og andre FoU-miljøer/næringer.
Dette flertallet viser til at
algepiloten på Mongstad har en investeringsramme på 12 mill. kroner,
det inkluderer bygg (drivhus på 200 m2)
samt lab/teknisk (100 m2) for 4 mill.
kroner og instrumenter/reaktorer og prosessutstyr for 8 mill. kroner.
Hordaland fylkeskommune, kommunene i Nordhordland og Fiskeri- og
havbruksnæringens forskningsfond (FHF) har gitt tilsagn om samlet
6 mill. kroner til prosjektet under forutsetning av bidrag fra staten med
et tilsvarende beløp.
Dette flertallet foreslår på
den bakgrunn å bevilge de resterende 6 mill. kronene til etablering
av en nasjonal algepilot på Mongstad.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at regjeringen i Prop. 93 S (2013–2014) informerer om status
for arbeidet med å utvikle en strategi for CO2-håndering. Dette
medlem vil påpeke at det haster å få på plass strategien dersom
det skal være noen realisme i regjeringens og Stortingets målsetting
om at minst ett fullskala anlegg for CO2-fangst
og lagring skal være på plass innen 2020. Dette medlem forutsetter
derfor at det i statsbudsjettet for 2015 legges fram forpliktende tidsfrister
for planlagt framdrift i arbeidet med å få på plass minst ett fullskala
anlegg for CO2-fangst og lagring.
Det er et etterslep i utbetalingene for Norges
deltakelse i EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon
(CIP) for perioden 2007 til 2013. Utestående kontingentforpliktelse
for norsk deltakelse i energiprogrammet anslås til om lag 7 mill.
euro, hvorav om lag 2,1 mill. euro anslås utbetalt i 2014. Bevilgningen
til CIP ble redusert med 18 mill. kroner i 2013, jf. Prop. 20 S
(2013–2014) og Innst. 92 S (2013–2014).
Det foreslås å øke bevilgningen med 8 mill.
kroner, til 27,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen til kjøp av forskningstjenester
dekker driftsutgifter ved teknologisenteret på Mongstad (TCM), herunder
eiendomsskatt til Lindås kommune, samt nedbetaling av lån og kapitalkostnader.
Statens andel av driftsutgiftene forventes å
bli 76 mill. kroner lavere enn det som ble lagt til grunn i saldert
budsjett 2014. Reduksjonen skyldes hovedsakelig tidsforskyving i
testavtalene og kostnadsreduserende tiltak ved senteret. Avdrag
og renter på lånet reduseres med 14 mill. kroner som følge av justering av
rentesats og periodisering av avdrag, jf. tilsvarende reduksjon
og omtale under kap. 4840 post 80 og 86. Disse reduksjonene medfører
også lavere utgifter til merverdiavgift på 23 mill. kroner.
Samlet foreslås det å redusere bevilgningen
med 113 mill. kroner, til 1 764 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Renteinntekter fra teknologisenteret på Mongstad
anslås til 89 mill. kroner, en reduksjon på 11 mill. kroner fra
saldert budsjett 2014. Reduksjonen skyldes en nedjustering av rentesatsen
fra 3,25 pst. til 2,9 pst. Det vises til omtale av motsvarende utgiftsreduksjon
under kap. 1840 post 71.
Det foreslås å redusere bevilgningen med 11 mill.
kroner, til 89 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Avdrag på lån til teknologisenteret på Mongstad anslås
til 1 111 mill. kroner, en reduksjon på 3 mill. kroner fra saldert
budsjett 2014. Reduksjonen skyldes endret periodisering av avdragene.
Det vises til omtale av tilsvarende utgiftsreduksjon under kap. 1840
post 71.
Det foreslås å redusere bevilgningen med 3 mill. kroner,
til 1 111 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til tabell over endring av bevilgninger på
statsbudsjettet 2014 under kap. 2440 og 5440 Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten i proposisjonen.
Bevilgningen under kap. 2440 post 30 Investeringer
foreslås økt med 8 000 mill. kroner, til 38 000 mill. kroner. Økningen
skyldes i hovedsak at Petoro oppjusterer investeringsanslaget på
porteføljenivå med 6 600 mill. kroner. Dette er en følge av at operatørene
i større grad enn tidligere investerer i samsvar med budsjett. Investeringsanslaget
på Troll reduseres med 700 mill. kroner grunnet utsettelse av produksjonsboringen.
Videre er investeringer på Draugen, Valemon, Åsgard og Gassled økt.
Anslaget under kap. 5440, underpost 24.1 Driftsinntekter
er økt med 11 500 mill. kroner, til 190 800 mill. kroner. Økningen
skyldes høyere prisforutsetninger og samlet salg fra SDØE-porteføljen
enn det som er lagt til grunn i saldert budsjett 2014. Anslagene
baserer seg på en oljepris for 2014 på 650 kroner per fat sammenlignet
med 600 kroner per fat i saldert budsjett for 2014.
Anslaget under kap. 5440, underpost 24.2 Driftsutgifter
er økt med 700 mill. kroner, til 34 400 mill. kroner. Økningen skyldes
økte kostnader til drift av anlegg på flere felt og rørsystemer
samt økte transportkostnader enn tidligere anslått. De største enkeltendringene
er økte kostnader for feltutvikling på Draugen og økte ordinære
driftskostnader for Gassled. Dette motvirkes noe av lavere kostnader
for kjøp av gass for injeksjon på Grane.
Anslaget under kap. 5440, underpost 24.3 Lete- og
feltutviklingskostnader er redusert med 900 mill. kroner, til 1 500
mill. kroner. Reduksjonen skyldes endringer i boreplaner og i prioritering
av brønner.
Anslaget under kap. 5440, underpost 24.4 Avskrivninger
er økt med 300 mill. kroner, til 23 100 mill. kroner. Økningen skyldes
en justering som følge av økte investeringer og endringer i reserver
og produksjon.
Anslaget under kap. 5440, underpost 24.5 Renter av
statens kapital er økt med 800 mill. kroner, til 5 700 mill. kroner.
Økningen skyldes en oppdatering av estimatet for statens faste kapital
med økte investeringer i 2013 og 2014.
Ovennevnte endringer i underposter medfører
at SDØEs anslåtte driftsresultat er økt med 10 600 mill. kroner,
fra 115 500 mill. kroner til 126 100 mill. kroner.
Netto kontantstrøm fra SDØE er økt fra 113 200 mill.
kroner til 116 900 mill. kroner, en økning på 3 700 mill. kroner
fra saldert budsjett 2014.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Søknadsfristen for 23. konsesjonsrunde er utsatt fra
2014 til 2015 som følge av at Oljedirektoratet vil samle inn mer
seismikk for å kunne ha et bedre grunnlag for å gjøre tildelinger.
Gebyret betales inn ved søknadsfristen.
På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen
på posten med 10 mill. kroner, til 15 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Seismiske data fra Barentshavet sørøst og de
norske havområdene ved Jan Mayen ble lagt ut for salg som datapakker
i 2013. Det ble solgt tre datapakker i desember 2013 som er inntektsført
i 2014.
På denne bakgrunn foreslås det en bevilgning
på posten på 36 mill. kroner. Merverdiavgift inntektsføres under
kap. 5521.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Mange vassdragsreguleringer med konsesjon fra før
1960 er utbygd uten at det er gjennomført kulturhistoriske undersøkelser.
I tiden framover skal flere konsesjoner fornyes. Konsesjonsvilkårene
i eldre konsesjoner kan revideres og vilkår knyttet til kulturminner
kan være aktuelle.
I 2008 ble det innført en sektoravgift hvor
inntektene finansierer statlige utgifter til kulturminnetiltak i
vassdrag. Ordningen innebærer at det innføres et standardvilkår
om at konsesjonærene ved revisjon og fornyelse av konsesjoner må
innbetale et bidrag på henholdsvis 7 000 og 12 000 kroner per GWh
magasinkapasitet.
Bidrag fra konsesjonærer til kulturminnetiltak
i vassdrag med reviderte eller fornyede tillatelser budsjetteres
som en sektoravgift under Olje- og energidepartementet, jf. St.prp.
nr. 1 (2007–2008). Det er fattet vedtak i to nye revisjonssaker,
Selbu og Skjerka, som Norges vassdrags- og energidirektorat kan kreve
inn avgift fra.
På denne bakgrunn foreslås det en bevilgning
på 2,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Staten eier 67 pst. av aksjene i Statoil ASA.
Konsernets overskudd for 2013 ble 39 200 mill. kroner. Ifølge selskapets
utbyttepolitikk er det Statoils ambisjon å øke årlig utbyttebetaling,
målt i norske kroner per aksje, i takt med den langsiktige underliggende inntjeningen.
Styret vil vurdere forhold som forventet kontantstrøm, investeringsplaner,
finansieringsbehov og nødvendig finansiell fleksibilitet ved fastsettelse
av årlig utbyttenivå. I tillegg til å betale kontantutbytte, vil
Statoil også vurdere tilbakekjøp av aksjer som et middel for å øke
aksjonærenes totalavkastning.
For regnskapsåret 2013 har styret i Statoil
ASA foreslått et kontantutbytte på 7 kroner per aksje, mot et kontantutbytte
for regnskapsåret 2012 på 6,75 kroner per aksje. For staten vil
dette bety en utbetaling på 14 955 mill. kroner. Vedtak om utbytte
blir fattet på selskapets generalforsamling 14. mai 2014.
Statoil offentliggjorde i forbindelse med selskapets
kapitalmarkedsdag 7. februar 2014 at selskapet ønsker å innføre
kvartalsvis utbytteutbetalinger fra 1. kvartal 2014. Avhengig av
godkjennelse fra selskapets generalforsamling 14. mai 2014, betyr
dette at Statoil i 2014 vil betale utbytte både for 2013 samt for
to kvartaler i 2014. Olje- og energidepartementet vil komme tilbake
til endelig utbytteutbetaling i 2014 i ny saldering av 2014-budsjettet.
Det foreslås å øke bevilgningen med 534 mill. kroner,
til 14 955 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regjeringen vil satse bredt på å utvikle en
teknologi for fangst og lagring av CO2 og
har besluttet at det skal utarbeides en strategi for arbeidet med
CO2-håndtering. Både IEA og FNs klimapanel
viser til at fangst og lagring av CO2 vil
være nødvendig for å nå togradersmålet. Samtidig er CO2-håndtering utfordrende både med tanke
på å utvikle teknologien videre, redusere risiko og kostnader og
å finne gode prosjektmodeller. Hovedmålet med strategien er å identifisere
tiltak som kan bidra til teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner.
Det inkluderer regjeringens ambisjon om å få på plass minst ett
fullskalaanlegg for fangst og lagring av CO2 innen
2020. Regjeringen er opptatt av å avklare mål og behov for arbeidet
og at ulike tiltak blir vurdert på en systematisk og grundig måte.
Regjeringen legger med dette fram status inkludert hovedmål for
arbeidet med strategi for CO2-håndtering.
Regjeringen vil fram mot statsbudsjettet for 2015 arbeide videre
med strategien, inkludert videre kartlegging av muligheter for realisering av
fullskalaanlegg.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Kampen mot klimaendringene kombinert med verdens
økende energibehov er bakgrunnen for regjeringens ambisjoner om
fangst og lagring av CO2. Det internasjonale
energibyrået (IEA) anslår i World Energy Outlook 2013 at verdens
energietterspørsel vil øke med en tredel fram til 2035. Fossilt
brensel vil da dekke 76 pst. av det globale energiforbruket. Skal vi
lykkes må en rekke land satse aktivt på teknologi- og kompetansebygging
og legge til rette for CO2-håndtering
i stor skala. Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.
Regjeringen har fått innspill fra flere aktører
i strategiarbeidet. Det legges opp til en videre dialog mellom myndigheter,
næringsliv, forskningsinstitusjoner og andre relevante aktører.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Teknologisenteret på Mongstad er en sentral
del av satsingen på CO2-håndtering. Oppskalering
og driftserfaring er en viktig del av å utvikle teknologien. Anlegget
er tilrettelagt for langsiktig utvikling, testing, demonstrasjon
og kvalifisering av teknologi for CO2-fangst
i industriell skala. Anlegget eies av den norske stat ved Gassnova
(75,12 pst.), Statoil (20 pst.), Shell (2,44 pst.) og Sasol (2,44
pst.). I dag er det to testanlegg på senteret. Det vises til proposisjonen for
nærmere omtale.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Regjeringen vil satse videre på forskning og
utvikling. CLIMIT er et nasjonalt program for forskning, utvikling
og demonstrasjon av teknologier for fangst, transport og lagring
av CO2 fra fossilt basert kraftproduksjon
og industri. Programmet har siden 2005 støttet over 250 prosjekter
og dekker hele kjeden, fra grunnforskning til innovasjonsprosjekter og
prosjekter som demonstrerer CO2-håndteringsteknologi.
Prosjektene må ha et klart kommersielt potensial og bidra til teknologi-
og kompetanseutvikling i Norge. Det vises til proposisjonen for
nærmere omtale.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Stortinget har ved flere anledninger pekt på
at det er viktig at fangst og lagring av CO2 tas
i bruk internasjonalt. Realisering av gode referanseprosjekter kan
utgjøre et betydelig bidrag til teknologiutvikling og etter hvert
kommersialisering av teknologien. På denne måten beredes grunnen
for fangst og lagring av CO2 som et viktig
klimatiltak som fører til reelle, globale utslippskutt
Dersom CO2-håndtering
skal nå sitt potensial må det tas i bruk i land som baserer sin
energiproduksjon på kullkraft. Kina har verdens største utslipp
av klimagasser målt i absolutte tall. Energimiksen består i stor
grad av kull. Norge deltar i Europakommisjonens samarbeid med Kina.
Dette samarbeidet kalles Near Zero Emission Coal (NZEC). NZEC var
i utgangspunktet Europakommisjonens CO2-håndteringssamarbeidsprosjekt
med Kina. Det gjennomføres tre mulighetsstudier for tre CO2-håndteringsprosjekter i Kina. Arbeidet
med disse studiene er godt i gang og forventes avsluttet i 2015.
I tillegg til samarbeidet med Kina, har Norge over de siste fem
årene støttet det sørafrikanske CCS-senteret (SACCCS). Senteret
har utarbeidet et lagringsatlas for Sør-Afrika. Neste skritt i arbeidet
med å realisere CO2-håndteringsprosjekter
i Sør-Afrika er å starte testinjeksjon av CO2 for
å teste egnede lagringsreservoarer. Om lag 90 pst. av Sør-Afrikas
energiforbruk kommer fra fossile brensler, hvorav ca. 72 pst. fra
kull.
Internasjonalt deltar Norge i en rekke regionale og
internasjonale initiativ. Dette inkluderer Carbon Sequestration
Leadership Forum, North Sea Basin Task Force, Verdensbankens fond
for kapasitetsbygging på CO2-fangst og
-lagring og The 4-Kingdom Initiative. Norge samarbeider også nært
med EU og er en viktig partner for EUs forsknings- og teknologisatsing
på området.
Olje- og energidepartementet har en samarbeidsavtale
med det amerikanske energidepartementet. Avtalen omfatter samarbeid
om forskning på CO2 håndtering, petroleum
og fornybar energi. Samarbeidet om CO2-håndtering
er under utvikling som en følge av etableringen av TCM i Norge og
etableringen av en rekke testanlegg i USA. Det nyetablerte nettverket
«CCS Test Centre Network» skal bidra til kunnskapsdeling og erfaringsutveksling
mellom testsentre internasjonalt. Målet er å framskynde teknologiutviklingen
gjennom samarbeid.
Norge har betydelig kunnskap om fangst, transport
og lagring av CO2, og erfaringsutveksling
vil være et viktig element i videre internasjonalt samarbeid.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Regjeringen har en ambisjon om å realisere minst ett
fullskalaanlegg for fangst og lagring av CO2 innen 2020.
Teknologiutvikling vil stå sentralt i arbeidet med fullskala anlegg.
Oppskalering og driftserfaring er en viktig del av teknologiutviklingen
og for å oppnå kostnadsreduksjoner. Det er få storskalaanlegg under
bygging eller planlegging i verden i dag. Det er derfor svært viktig
at de første anleggene er egnede referanseprosjekter som kan gi
mest mulig læring og bidra til videre spredning av storskala CO2-håndteringsprosjekter internasjonalt.
Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Det vises til Prop. 97 S (2012–2013) Utbygging og
drift av Aasta Hansteen-feltet og anlegg og drift av Polarled utviklingsprosjekt
og Kristin gasseksportprosjekt. Kristin gasseksport innebar planer
om en gassrørledning som skulle koble den planlagte gassrørledningen
Polarled opp mot den eksisterende gassrørledningen Åsgard Transport,
for å gi en alternativ eksportrute i perioder med knapp kapasitet
i Åsgard Transport. På grunn av økte kostnader for Kristin gasseksport
og lavere kapasitetsutnyttelse i Åsgard Transport framstår ikke
lenger Kristin gasseksportprosjekt som lønnsomt, og vil derfor ikke gjennomføres.
Kristin gasseksport utgjorde kun en liten del av det totale prosjektet,
og beslutningen om å avslutte dette påvirker ikke plan og framdrift
for Polarled eller Aasta Hansteen.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Det vises til Prop. 85 S (2010–2011) Utbygging og
drift av Valemon. Det framgår av proposisjonen at Olje- og energidepartementet
vil gi tillatelse til anlegg og drift av en ny gassrørledning fra
Valemon til et nytt tilknytningspunkt på den eksisterende Huldra-Heimdalrørledningen,
blant annet på vilkår om at rørledningen senest ved driftsstart
skal innlemmes i Gassled. Dette vilkår ble stilt da departementet
ga tillatelse til anlegg og drift. Det anses imidlertid ikke lenger
som hensiktsmessig å kreve slik innlemmelse allerede ved driftsstart.
Departementet vil endre vilkåret slik at det isteden kan kreves
innlemmelse på et senere tidspunkt. Selv om rørledningen ikke innlemmes
i Gassled, vil Gassco overta som operatør ved driftsstart og rørledningen
vil være gjenstand for de generelle adgangsreglene samt myndighetsfastsatte tariffer,
jf. kapittel 9 i forskrift 27. juni 1997 nr. 653 til lov om petroleumsvirksomhet
(petroleumsforskriften) og forskrift 20. desember 2002 nr. 1724
om fastsettelse av tariffer mv. for bestemte innretninger (tarifforskriften).
Komiteen tar omtalen
til orientering.