Båtmotoravgifta er ei fiskal avgift og gjeld
båtmotorar med minst 9 hestekrefter. Statens inntekter frå avgifta
er for 2014 berekna til 175 mill. kroner.
Særavgifta på båtmotorar blei innført i 1978
i samband med økonomiske innstrammingstiltak og for å dempe auken
i det private forbruket. Det blei òg vist til at særavgifta kunne
medverke til å vri etterspurnaden mot mindre og billegare motorar,
noko som blei rekna for tenleg ut frå ein miljø- og ressurssynsvinkel.
Det har i seinare tid skjedd ei stor utvikling for motorar kor både
forureining og støy er redusert. Det er eksempel på motorar kor
forbruket av drivstoff er redusert mellom 20 og 50 pst. jamført med
tidlegare utgåve av motoren. Lokal forureining frå båtmotorar er
truleg også mindre frå nyare båtmotorar enn frå eldre motorar. Drivstoff
til båtar har dessutan CO2-avgift som
prisar utsleppet av CO2.
I praksis er båtmotoravgifta den av dei tradisjonelle
vareavgiftene som har flest saker overfor privatpersonar for ulovleg
innførsel. Det er dessutan fleire tilfelle med feilklassifisering
av motorar. Dette gjer at avgifta er forholdsvis ressurskrevjande
for avgiftsstyresmaktene. Til skilnad frå eingongsavgifta som gjeld
bilar, kor det blir tatt omsyn til eit bruksfrådrag i avgifta ved
import av brukte bilar, har båtmotoravgifta same sats uavhengig
av om det er ein ny eller brukt motor.
Regjeringa foreslår å oppheve særavgifta på
båtmotorar med verknad frå 1. juli 2014. Endringa blir anteken å
gi eit provenytap på om lag 100 mill. kroner påløpt og 90 mill.
kroner bokført i 2014. Ei oppheving av avgifta kan medverke til
utskifting til meir drivstoffgjerrige og miljøvenlege båtmotorar.
Det kan bli seld nokre færre båtmotorar frå
forslaget blir offentleggjort til avgifta blir oppheva 1. juli.
Det kan ha mellombelse negative økonomiske verknader for mellom
anna dei som forhandlar båtmotorar. Når avgifta er oppheva, vil
etterspurnaden bli høgare enn i dag som følgje av at det blir rimelegare
å kjøpe båtmotorar. Dei som eig båtmotorar, vil få eit verdifall
på motorane. Fordi avgifta utgjer ein relativt liten del av prisen
på motorar og båtar, er dei uheldige verknadene små, og det er derfor
forsvarleg å oppheve avgifta frå 1. juli, og ikkje redusere den over
noko tid.
Forhandlarane kan ha ubrukte motorar og båtar med
motor kor avgifta allereie er betalt. Departementet foreslår ei
fullmakt til å gi reglar om opphevinga, og om at avgift kan bli
refundert for ubrukte motorar som er på lager. Det kan auke provenytapet
i 2014 noko, men omfanget er usikkert. Det må setjast klare vilkår
og fristar for slik attendebetaling, og det er ikkje ønskjeleg at
avgiftsstyresmaktene skal bruke store ressursar for å handtere dette
i ein overgangsperiode.
Departementet viser til forslag til vedtak om
endring i vedtak om avgift på båtmotorer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag
til avgiftsvedtak under kapittel 8 Komiteens tilråding.
Den avgiftsfrie kvoten for innførsel av tobakk
er på 200 sigarettar eller 250 gram andre tobakkvarer, til dømes
snus eller rulletobakk, og 200 blad sigarettpapir. Av alkohol kan
ein ha med seg 1 liter brennevin, 1,5 liter vin og 2 liter øl. Ein
kan bytte ut brennevinskvoten i 1,5 liter av anten vin eller øl,
medan ein kan bytte ut vinkvoten i øl, liter for liter. Kvoten er
til eige personleg/privat bruk og ein kan ikkje selje den vidare
til andre. Kvoten for avgiftsfri innførsel av alkohol og tobakkvarer
går fram av Finansdepartementet si forskrift 17. desember 2008 nr.
1502 til lov om toll og vareførsel (tollforskrifta).
Eit avgrensa avgiftsfritak for personar som
reiser til eller frå utlandet medverkar til ei smidig grensepassering.
Samtidig kan taxfree-handel bidra til noko auka forbruk av taxfree-varer
og til at avgiftspliktig innanlandsk omsetning, mellom anna gjennom
Vinmonopolet, vert redusert.
Som nemnt er kvoten til eige personleg/privat bruk,
men det er grunn til å tru at nokre tar inn avgiftsfrie tobakkvarer
for andre. Det er stor privat vinning ved å kjøpe i utlandet eller
i taxfree-butikkane på grunn av det særskilt høge avgiftsnivået
på tobakkvarer i Noreg.
Av omsyn til dei reisande foreslår regjeringa
ei endring i reglane slik at ein kan bytte ut heile kvoten for tobakkvarer
med maksimalt 1,5 liter vin. I tråd med reglane i dag bør ein kunne
bytte den nye kvoten for vin i øl, liter for liter. Forslaget inneber
at reisande kan ta med seg meir vin eller øl frå andre land eller frå
taxfree-butikkar på ferjer og flyplassar dersom dei ikkje bruker
kvoten sin for tobakk. Auka privat innførsel fører til at innanlandsk
avgiftspliktig omsetning går ned. Samtidig forventar ein ein liten
reduksjon i avgiftsfri omsetning av tobakkvarer. Dette skuldast
at endringa truleg vil bidra til at nokre vil nytte kvoten for vin
eller øl sjølve framfor å kjøpe med tobakkvarer for andre.
På usikkert grunnlag kan ein anslå at moglegheita
til å bytte den avgiftsfrie kvoten for tobakkvarer med 1,5 liter
avgiftsfri vin eller øl gir eit provenytap på rundt 100 mill. kroner
påløpt og 80 mill. kroner bokført i 2014. Det er lagt til grunn
at ein gjennomfører endringa frå 1. juli 2014.
Finansministeren har kompetanse til å justere tollforskrifta,
men endra inntektsløyving krev eit eige stortingsvedtak. Ein vil
komme tilbake til meir detaljerte reglar om ordninga etter at Stortinget
sitt vedtak ligg føre. Det er på vanleg måte toll- og avgiftsetaten
som må stå for den praktiske gjennomføringa av endringane gjennom
endringar av gjeldande løyver for tollager C, jf. tollforskrifta
§ 4-30-13. Regjeringa foreslår at ein reduserer inntektsløyvinga
i statsbudsjettet 2014 under kapittel 5521 post 70 Merverdiavgift
med 20 mill. kroner og kapittel 5526 post 70 Avgift på alkohol med
100 mill. kroner. Ein aukar samtidig inntektsløyvinga under kapittel
5531 post 70 Avgift på tobakkvarer mv. med 40 mill. kroner. Departementet
viser til forslag til vedtak i Prop. 93 S (2013–2014) Tilleggsbevilgninger
og omprioriteringer i statsbudsjettet 2014.
Komiteen viser til de respektive
merknader under de aktuelle poster.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, går imot regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti går imot regjeringens forslag
om endringer av avgiftsfrie kvoter ved privat innførsel av alkohol
og tobakk. Disse medlemmer mener det er feil prioritering å
subsidiere økt bruk av alkohol.
Komiteen viser til
at som følge av komiteens sammensetning, vil tilrådingen under kap.
5521 post 70 fremmes av komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Komiteen viser til at Høyre,
Fremskrittspartiet og Venstre i utgangspunktet utgjør flertallet
i Stortinget.
Særavgifta på elektrisk kraft er 12,39 øre per kWh
i 2014. Kraft som blir brukt til kjemisk reduksjon eller elektrolyse,
metallurgiske og mineralogiske prosessar er friteken. Fritaket omfattar
storparten av forbruket i den kraftintensive industrien. Annan industri
betalar redusert sats (0,45 øre per kWh) for kraft som blir nytta
i produksjonsprosessen, medan energiintensive foretak i treforedlingsindustrien
som deltek i godkjent program for energieffektivisering (PFE-ordninga)
har fritak for kraft som blir nytta i produksjonsprosessen. EFTA
sitt overvakingsorgan (ESA) har godkjent redusert sats til industrien
m.m. og fritak for treforedlingsindustrien som deltek i PFE-ordninga
som offentleg støtte fram til 30. juni 2014.
Den reduserte satsen til industrien m.m. kan
halde fram etter retningslinjene for miljøstøtte og fell inn under
det alminnelege gruppeunntaket for støtte til miljøtiltak. Nærings-
og fiskeridepartementet vil i samråd med Finansdepartementet sende
ei forenkla melding til ESA om vidareføring av den låge satsen til
industrien m.m.
PFE-ordninga omfattar storparten av forbruket av
elektrisk kraft i treforedlingsindustrien. Det er i dag åtte bedrifter
som brukar ordninga, medan til saman 13 bedrifter har vore inne
i ordninga dei siste åra. Reduksjonen skuldast i hovudsak konkursar
og nedleggingar pga. svak lønnsemd. Bedriftene som deltek i ordninga
i dag, sparar om lag 16 mill. kroner årleg i avgift. Bedriftene
forpliktar seg samtidig til å innføre system for energileiing og
kartleggje og gjennomføre ulike effektiviseringstiltak.
Finansdepartementet vil i samråd med Nærings- og
fiskeridepartementet og Olje- og energidepartementet notifisere
ei vidareføring av fritaket for treforedlingsindustrien til ESA.
Fordi førebuingsarbeidet med notifikasjonen vil krevje noko tid,
og på grunn av tida til sakshandsaming i ESA er det ikkje truleg
at ESA kan gjere eit vedtak før 1. juli 2014. Finansdepartementet
må derfor mellombels oppheve gjeldande fritak frå 1. juli 2014.
Opphevinga inneber at treforedlingsindustrien må betale redusert
sats inntil avklaring med ESA. Regjeringa vil uansett arbeide for
at ESA skal godkjenne fritaket slik at det gjeld frå 1. juli 2014.
Dersom ESA godkjenner fritaket med verknad frå 1. juli 2014, vil
treforedlingsindustrien få avgifta refundert. Departementet viser
til forslag om mellombels oppheving av vedtaket om avgift på elektrisk
kraft § 2 fyrste ledd bokstav h.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til avgiftsvedtak under kapittel
8 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at regjeringens mål er at
treforedlingsindustrien som i dag tilfredsstiller krav til fritak
for elavgift i Norge, fortsatt skal ha fritak for denne avgiften.
Ny notifikasjon av fortsatt fritak for elavgift for treforedlingsindustrien
er imidlertid ennå ikke på plass, og som et sikkerhetstiltak i påvente
av endelig notifisering innføres elavgift med redusert sats som
et midlertidig tiltak fra 1. juli 2014. Disse medlemmer vil
understreke at det er regjeringens hensikt å arbeide for at ESA
godkjenner fritaket med virkning fra og med 1. juli 2014, slik at innbetalt
avgift kan tilbakebetales når notifisering av fortsatt fritak for
elavgiften er på plass.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at regjeringen
nå har igangsatt arbeidet med en videreføring av fritak for elavgift
for treforedlingsindustri som utløper 30. juni 2014, gjennom å forberede
en notifisering av videreføring av fritaket til ESA.
Disse medlemmer er kjent med
at ESAs godkjennelse av fritaket i perioden 2004–2014 har vært gitt
slik at energiintensiv industri kan omfattes av et fritak mot deltagelse
i Program for energieffektivisering og at dette har gitt gode resultater
i form av mer effektiv energibruk.
Forberedelsene med notifikasjonen og behandlingen
av i ESA vil imidlertid ta tid, slik at fritaket oppheves fra 1. juli
2014 og treforedlingsindustrien må betale en redusert sats inntil
videreføring av fritaket eventuelt er avklart med ESA. Disse
medlemmer er kjent med at industrien har etterlyst regjeringens
engasjement i denne saken. Regjeringens arbeid er igangsatt for
sent til å videreføre ordningen fra 1. juli 2014. Det er alvorlig
for treforedlingsindustrien, en industri som regjeringen Stoltenberg
II iverksatte flere tiltak for å støtte opp om den videre utviklingen
av. I et felles brev fra Fellesforbundet og Norsk Industri til regjeringen
av 24. januar i år understreker organisasjonene følgende:
«Det er svært viktig at myndighetene starter dette arbeidet
allerede nå og at effekten av energieffektiviseringsordningen dokumenteres
gjennom en rapport fra NVE. Det er av helt avgjørende betydning
for treforedlingsindustrien i Norge at avgiftsfritaket videreføres.
I en presset bransje er dette et av de viktigste tiltakene som kan
bidra til å opprettholde konkurransekraften til denne industrien
i Norge, samtidig som dette bidrar til å sikre fortsatt aktivitet
i hele den skogbaserte verdikjeden.»
Ifølge Norske Skog øker elavgiften kostnadene for
bedriftene, forverrer reell konkurransekraft og reduserer tilgjengelige
midler til energieffektivisering.
Disse medlemmer reagerer på at
regjeringen ikke har igangsatt arbeidet med notifiseringen tidligere
og vil understreke viktigheten av at en videreføring av ordningen
notifiseres til ESA så raskt som mulig.