3.1 Sammendrag

3.1.1 Rammer for finanspolitikken

Norge er et land med store muligheter. Vi har en åpen økonomi, en høyt utdannet befolkning og store naturressurser. Grunnlaget for vår felles velferd er den verdiskapingen som skjer i hele landet. Regjeringen vil basere sin politikk på at verdier må skapes før de kan deles. For at vi også i framtiden skal ha trygghet for velferd og pensjoner, er det nødvendig med høy sysselsetting og en omstillingsdyktig og vekstkraftig fastlandsøkonomi.

Regjeringen vil føre en ansvarlig økonomisk politikk basert på handlingsregelen for bruk av oljepenger. Budsjettpolitikken må innrettes slik at den bidrar til å styrke næringslivet og gjør offentlig virksomhet mer effektiv. Den økte bruken av oljepenger skal vris i retning av investeringer i kunnskap og infrastruktur, samt vekstfremmende skattelettelser. Den offentlige pengebruken skal innenfor handlingsregelens rammer tilpasses situasjonen i økonomien.

Veksten i norsk fastlandsøkonomi dempet seg gjennom 2013. For 2014 anslås det nå en vekst på knapt 2 pst., som er på linje med resultatet for fjoråret. Anslagene er noe lavere enn lagt til grunn i fjor høst. Avdempingen i fastlandsøkonomien har trolig sammenheng med ubalanser som har bygget seg opp gjennom perioden med sterk inntektsvekst etter årtusenskiftet. Boligpriser og husholdningenes gjeld har nådd høye nivåer. Samtidig begrenser høye kostnader produksjonen. Den økonomiske utviklingen tilsier ikke en mer ekspansiv finanspolitikk nå. Selv om presset i arbeidsmarkedet ser ut til å avta noe, er det lite ledig kapasitet innenlands. En for rask innfasing av oljeinntekter kan forsterke ubalansene.

Det vises til Meld. St. 2 (2013–2014) Revidert nasjonalbudsjett 2014 for nærmere omtale av den økonomiske politikken mv. Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i Prop. 94 LS (2013–2014) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga.

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, der det bl.a. er korrigert for endringer i inntekter og utgifter som følge av konjunkturutviklingen, måler den underliggende bruken av oljeinntekter i budsjettet.

I saldert budsjett 2014 utgjorde det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet 139 mrd. kroner. Dette innebar en budsjettimpuls på 0,5 pst., målt som endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge. Bruken av oljeinntekter ble anslått å ligge 55,5 mrd. kroner under forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland.

Regjeringens forslag til revisjon av 2014-budsjettet innebærer et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 140,9 mrd. kroner. Det er 1,9 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i fjor høst. Lavere strukturelle skatter og avgifter bidrar til å øke underskuddet, mens lavere utgifter under folketrygden og økte utbytter trekker i motsatt retning. Utover dette har regjeringen funnet det riktig å foreslå økte utgifter på noen særskilte områder.

Budsjettimpulsen for 2014 anslås nå til 0,7 pst. Forventet fondsavkastning i 2014 anslås til 201,3 mrd. kroner. Bruken av oljepenger tilsvarer 2,8 pst. av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland og anslås å ligge 60,4 mrd. kroner under forventet realavkastning.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Statsbudsjettets oljekorrigerte budsjettunderskudd tilsvarer den faktiske bruken av oljeinntekter og vil bli dekket ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond utland.

Det oljekorrigerte underskuddet i 2014 anslås nå til 146,3 mrd. kroner, mot 137,5 mrd. kroner i saldert budsjett. Økningen skyldes i hovedsak at anslaget for skatte- og avgiftsinntekter er redusert med 9,2 mrd. kroner. Økte inntekter utenom skatter og avgifter bidrar til å redusere det oljekorrigerte underskuddet med 2,3 mrd. kroner. Dette gjelder i hovedsak økte utbytter og inntekter fra salg av oppdrettskonsesjoner. Utgiftene utenom petroleumsvirksomhet øker med 1,8 mrd. kroner.

I anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet er det tatt hensyn til nye anslag for renteinntekter og renteutgifter for statens kontantbeholdning mv. og statsgjelden. For disse størrelsene og overføringen fra Statens pensjonsfond utland, vil det eventuelt bli fremmet forslag om bevilgningsendringer i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet 2014 til høsten.

Veksten i statsbudsjettets utgifter

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter anslås nå til 3,1 pst. fra 2013 til 2014, mot 2,5 pst. i saldert budsjett. Økningen i anslaget skyldes først og fremst at utgiftene i 2013 ble lavere enn ventet. Den nominelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter anslås nå til 6,2 pst., mot 5,6 pst. i saldert budsjett.

Det viser til proposisjonen for endringer på statsbudsjettet siden saldert budsjett og statsbudsjettets stilling.

3.1.2 Anmodningsvedtak

I denne proposisjonen omtales følgende anmodningsvedtak:

Anmodningsvedtak nr. 35, 26. november 2013 (Kunnskapsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2014 å vurdere skjermingsordninger for barnefamilier med dårlig råd og barn i barnehage.»

Anmodningsvedtak nr. 76, 4. desember 2013 (Kommunal- og moderniseringsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen følge Husbankens låneramme nøye for å vurdere om den er tilstrekkelig, og komme tilbake til Stortinget med forslag til en eventuell økning av lånerammen i revidert nasjonalbudsjett for 2014.»

Anmodningsvedtak nr. 268, 12. desember 2013 (Olje- og energidepartementet):

«Stortinget ber regjeringen legge frem en tidsplan for økningen i avkastningen fra fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging i forbindelse med revidert budsjett for 2014.»

3.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer forslag om følgende endringer i denne innstillingen:

Satsinger

Kap.

Post

Beskrivelse

Endringer

226

21

Lærlinger – flyttes til KMD

-10 000 000

226

22

Etterutdanning av lærere – ta unna køen

73 000 000

260

50

Grunnfinansiering UH-sektoren (statlige universiteter og høyskoler)

49 000 000

260

70

Grunnfinansiering UH-sektoren (private høyskoler)

1 000 000

260

70

NLA

2 000 000

270

75

500 flere studentboliger

140 000 000

270

74

Psykisk helse, studenter

5 000 000

287

21

Basisbevilgning, instituttsektoren (nye institutt)

15 000 000

314

79

Ymse frivillighet

2 000 000

315

82

Momskompensasjon idrettsanlegg

25 000 000

315

85

Sjakk-OL i Tromsø

15 000 000

342

70

Steinmeyer-orgelet, Nidaros

6 000 000

430

70

Vardeteateret – sikre drift

700 000

480

50

Barnehager (Svalbard)

88 000

571

60

Barnehager

378 000 000

571

64

Gjenoppbygging Lærdal

15 600 000

572

60

Lærlinger

10 000 000

634

76

Arbeidsmarkedstiltak – 2000 flere plasser

115 000 000

640

1

Styrking av Arbeidstilsynet

5 000 000

640

21

Styrking av regionale verneombud

2 000 000

719

79

Astma- og allergiforbundet, bl.a. pollenvarsling

2 000 000

783

61

100 flere turnusplasser for nyutdannede leger

56 500 000

821

62

Gratis kjernetid for treåringer i deler av dagens forsøksområde mm.

10 000 000

821

60

Bosetting av flyktninger

185 000 000

1301

72

Transnova

10 000 000

1330

62(NY)

Belønningsordning sykkelveier

30 000 000

1330

61

Belønningsordningen for bedre kollektivtransport mv. i byområdene

65 000 000

1420

1

Skogvern

-2 500 000

1420

35

Skogvern

2 500 000

1420

70

Tiltak for bevaring av villaks

5 000 000

1429

74

Kulturminner fartøyvern

5 000 000

1820

22

Flomsikring

45 000 000

1820

60

Flomsikring

5 000 000

1830

50

Oppskaleringsprosjekt for å bruke CO2 fra Teknologisenteret på Mongstad til algeproduksjon

6 000 000

2421

73

Innkjøpskonsortium for kraft

7 300 000

2541

70

Reversere regjeringens innstramminger i permitteringsordningen

41 000 000

5652

85

Gå imot ekstraordinært utbytte Statskog

56 600 000

Sum

1 378 788 000

Inndekninger

Kap.

Post

Beskrivelse

700

1

Kutt i ordningen «fritt behandlingsvalg»

2 000 000

701

21

Kutt i ordningen «fritt behandlingsvalg»

4 000 000

844

70

Reversere økningen i kontantstøtte

199 000 000

2309

1

Ymse (samme beløp som avtalepartnerne)

323 788 000

5501

72

Reversere kutt i formuesskatt

680 000 000

5521, 5531, 5526

70

Reversere endring tax free-ordningen

80 000 000

5537

71

Reversere endring båtmotoravgift

90 000 000

Sum

1 378 788 000

Komiteens medlem fra Senterpartiet understreker at dette er en budsjettrevisjon, og at opplegget som presenteres under ikke gjenspeiler Senterpartiets politiske prioriteringer på alle områder. Dette medlem har valgt å prioritere enkelte områder der det er særlig påkrevd med en kursendring sammenlignet med regjeringens forslag.

Dette medlem mener at regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett 2014 tar for lite hensyn til behovene i næringslivet og distriktene. Senterpartiet vil føre politikk som gir grønne byer, levende distrikt og små forskjeller. For å oppnå disse målene er det nødvendig med aktiv bruk av politiske virkemidler, i form av lovgivning og budsjettprioriteringer. Senterpartiet ser med bekymring på regjeringens nedprioritering av norske distrikter og dens fordelingspolitikk, som fører til større forskjeller.

Dette medlem forutsetter derfor at regjeringen følger opp sitt eget løfte om å kompensere bortfall av arbeidsgiveravgift, herunder sektorunntak, krone for krone. Dette medlem mener videre at regjeringen bør lytte til næringslivets protester mot innstrammingen i permisjonsregelverket, og reversere denne endringen. Dette medlem mener i tillegg at regjeringen snarest mulig bør renotifisere treforedlingsindustriens fritak for elavgift. Dette medlem mener at klimasatsingen til regjeringen og dens samarbeidspartnere er for svak. Dette medlem vil styrke Norges klimainnsats gjennom å styrke vindkraftsatsingen, og iverksette tiltak som gjør at en større andel av de grønne sertifikatene blir brukt i Norge.

Dette medlem er bekymret over regjeringens signaler når det gjelder sentralisering av beredskapstjenester. Dette medlem vil videre prioritere økning av fengselskapasiteten, samt styrking av rettssikkerheten gjennom å få på plass lyd- og bildeopptak i norske rettssaler snarest. Dette medlem mener videre at det er rom for effektivisering i Politidirektoratets egen organisasjon. Samtidig mener dette medlem at Lærdal kommune må få gjenoppbyggingsmidler i tråd med Fylkesmannens tilråding.

Dette medlem mener at regjeringens forslag må ta høyde for at anslagene de la til grunn når det gjelder behov for barnehageplasser underestimerte behovet. Forliket som ble inngått med Kristelig Folkeparti og Venstre styrket innsatsen noe, men langt fra nok. Derfor foreslår dette medlem å øke beløpet betydelig utover det som ligger i forliket. Dette medlem er samtidig bekymret over konsekvensene regjeringens regnefeil vil kunne få for lærling-situasjonen. Derfor foreslår dette medlem å øke bevilgningen til lærlinger for å dekke økt tilskudd til lærebedrifter.

Dette medlem vil styrke merverdikompensasjonsordningen for idrettsanlegg, og ber i tillegg regjeringen sørge for oppstart av bygging av Arkivverkets fellesdepot og Norsk helsearkiv på Tynset, slik det var foreslått av den rød-grønne regjeringen.

Dette medlem mener at regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett bør forbedres når det gjelder dyrevelferd, produksjon av trygg mat, og næringsutvikling rundt lokalmat og turisme. På dette grunnlag fremmer dette medlem forslag om at kuttene til ekstra veterinærvakt i bynære områder skal reverseres. Videre fremmes det forslag om opprettelse av prøveprosjekt for ordning med dyrepoliti, samt forskning på antibiotikaresistens og smitteoverføring mellom dyr og mennesker (zoonoser). Dette medlem foreslår videre at prosjektet «Mat langs norske turistveger» videreføres. Dette medlem foreslår videre at det prioriteres midler til mer effektivt uttak av rovvilt, av hensyn til beitenæring og miljøvennlig kjøttproduksjon.

Dette medlem viser til at regjeringen snarere har prioritert å subsidiere økt alkoholbruk i Norge gjennom oppmyking av taxfree-regelverket, samt fjerning av avgift på båtmotorer, fremfor å satse på tiltak som har positiv effekt på folkehelse og næringsliv. Dette medlem ber regjeringen om å gjeninnføre frukt og grønt i skolen, fremfor å oppfordre til økt alkoholbruk.

Dette medlem viser for øvrig til Senterpartiets prioriteringer i revidert nasjonalbudsjett 2014 i tabell i innstillingens kapittel 6.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Prop. 93 S (2013–2014) og vil understreke at revidert nasjonalbudsjett ikke skal være en arena for politiske omkamper, men en budsjettjustering hvor budsjettet kan justeres for å møte nye eller voksende utfordringer. Dette medlem velger derfor å prioritere viktige velferdssaker som likestilling, barnehageplasser, lærlingeplasser, tannhelse, tryggere arbeid for ansatte i industrien, og solidaritet med ofrene for de humanitære krisene i Syria og Den sentralafrikanske republikk. Dette medlem vil understreke viktigheten av å ikke sette ofre for kriger og humanitære kriser opp mot hverandre, og vil i denne sammenheng påpeke at krisen i Syria påkaller reell solidaritet, ikke kutt i allerede vedtatte bistandsbudsjett.

Dette medlem mener Stortinget må vise langt større vilje til å stoppe de menneskeskapte klimaendringene, og foreslår i den forbindelse bl.a. økninger i CO2-avgiften, og økt innsats for jernbane framfor veiforslagene regjeringen har lagt fram.

Samlet foreslår Sosialistisk Venstreparti omprioriteringer for om lag 1,7 mrd. kroner. Innenfor denne rammen har dette medlem valgt hovedprioriteringer som det fremkommer av tabellen under. Dette medlem viser for øvrig til de enkelte merknadene i Innst. 260 S (2013–2014) og Innst. 261 L (2013–2014).

Prioriteringer

Kap.

Post

Beskrivelse

Bokført proveny

(mill. kroner)

Miljø

1330

61

Belønningsordning for bedre kollektivtransport mv. i byområdene

65,0

1301

72

Økt tilskudd til Transnova

10,0

1407

21

Sikre at ordningen for miljøvennlige innkjøp i det offentlige kan fortsette. Administrert av Difi.

10,0

1830

50

Oppskaleringsprosjekt for å bruke CO2

fra Teknologisenteret på Mongstad til algeproduksjon

6,0

1420

1

Reversere regjeringens skogvernkutt

-2,5

1420

35

Reversere regjeringens skogvernkutt

2,5

1420

70

Tiltak for bevaring av villaks

5,0

1320

30

Omprioritering av midler fra vei til økt vedlikehold av jernbanenettet.

-250,0

1350

23

Omprioritering av midler fra vei til økt vedlikehold av jernbanenettet.

235,0

1330

62 (ny)

Belønningsordning sykkelvei. Delvis omprioritering fra vei.

30,0

Sum miljø:

111,0

Nødhjelp og flyktninger

163

71

Nødhjelp til Syria, ekstrabevilgning

200,0

163

71

Nødhjelp til Den sentralafrikanske republikk

50,0

167 m.fl.

Kvoteflyktninger fra Syria

600,0

490

1

Reversere kutt i UDI for å øke saksbehandlingskapasiteten

15,0

Sum nødhjelp og flyktninger

865,0

Kunnskap

571

60

Reversere regjeringens kutt i barnehager på 344 mill. kroner, samt legge inn bevilgning til 500 ekstra plasser i 2014.

378,0

480

50

Barnehager Svalbard

0,1

821

62

Gratis kjernetid for treåringer i deler av dagens forsøksområde mm.

10,0

572

60

Økt bevilgning til lærlinger i fylkeskommunene.

90,0

226

21

Omprioritering lærlinger

-10,0

260

70 og 50

Økt grunnfinansiering til universitets- og høgskolesektoren.

50,0

287

21

Basisbevilgning, instituttsektoren (nye institutt)

15,0

270

75

Økt tilskudd til studentboliger. 400 flere studentboliger i 2014 i forhold til regjeringens opplegg.

100,0

400

50

Forskning på høyreekstremisme

3,0

Sum kunnskap

636,1

Arbeidsliv

2541

70

Trygge arbeidsplasser i industrien. Endre permitteringsregelverket slik at arbeidsgiverperioden blir forkortet.

41,0

2541

70

Øke periode hvor arbeidsgiver fritas for lønnsplikt fra 26 til 30 uker.

0,0

621

21

Servicesenter for utenlandske arbeidstakere (SUA) i Bergen

4,0

Sum arbeidsliv

45,0

Andre saker

821

71

Sikre at Mangfoldsuken kan gjennomføres

0,4

732

70

Sykehusklovner for barn på sykehus.

1,5

1143

60

Ekstratilskudd til veterinærvakt for kjæledyr. Reversering av regjeringens kutt i høst.

2,0

2711

72

Tannhelse eldre, gjeninnføre tilskudd med virkning fra 1. oktober.

20,0

300

21

Sjakk-OL i Tromsø

12,0

2445

31

Oppstart Arkivverkets sentraldepot og Norsk helsearkiv, Tynset

5,0

342

70

Steinmeyerorgelet Nidarosdomen

6,0

719

79

Astma- og allergiforbundet, bl.a. pollenvarsling

2,0

571

64

Økt støtte til Lærdal

15,6

854

21

Omfangsundersøkelse overgrep mot barn

2,5

Sum andre saker

67,0

Sum alle prioriteringer

1724,1

Inndekning

Kap.

Post

Beskrivelse

Bokført proveny

(mill. kroner)

5537

71

Regjeringens forslag om båtmotorer

90,0

5521, 5531, 5526

70

Regjeringens taxfreeforslag

80,0

1350

23

Konkurranseutsetting av godsterminaler

4,0

534

1

Samlokaliseringa av NHD og Fiskeridepartementet.

17,7

605

1

Gå mot regjeringens forslag om sykemelding

1,0

700

1

«Fritt behandlingsvalg» i rus og psykisk helsevern

2,2

762

21

Regjeringens forslag om normert sykemelding.

7,0

571

60

Regjeringens forslag om dobbeltrom for eldre.

15,0

1618

1

Redusert innsyn i skattelistene.

2,0

781

21

«Fritt behandlingsvalg» i rus og psykisk helsevern

17,0

1321

70

Opprettelse av interimselskap for Utbyggingsselskap for veg

0,1

1610

1

Omorganisering Toll og avgift

5,0

1618

1

Omorganisering Toll og avgift

10,0

844

70

Reversere økningen i kontantstøtte fra regjeringens budsjettavtale høsten 2013, halvårsvirkning.

99,5

920

50

Forny 2020

15,0

340

1

Kirkevalg. Utsettelse siden dette er en 2015-utgift.

5,5

5526

70

Øke alkoholavgiften med 5 pst.

140,0

5531

70

Øke tobakksavgiften med 5 pst.

100,0

5543

70

Øke CO2-avgiften på mineralolje ilagt veibruksavgift fra 1. juli fra 0,62 til 1,11 kr/liter.

520,0

5543

70

Øke CO2-avgift på bensin fra 1. juli fra 0,93 til 1,16 kr/liter.

100,0

5543

70

Øke CO2-avgiften for innenriks kvotepliktig luftfart med 1 kr/l til 1,56 kr/l, og 1,84 for annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle privatflygninger.

170,0

2309

1

Ymse. Samme beløp som i budsjettavtalen mellom regjeringen og støttepartiene.

323,8

Sum inndekning

1724,8