Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, ser det
som positivt at det i meldingen legges opp til å ta hele landet
i bruk, og at det skal legges til rette for økt matproduksjon basert
på norske ressurser, som grovfôr og beite. Vi skal også i fremtiden
ha et mangfold av gårdsbruk i Norge, med en variert bruksstruktur,
og landbruk over hele landet.
Flertallet viser til at det i
meldingen påpekes at alle stater har ansvar for å sørge for at innbyggerne
har nok og trygg mat. Det er videre satt et mål om at det skal legges
til rette for økt produksjon av jordbruksvarer som det er naturgitt grunnlag
for å produsere her i landet, og som markedet etterspør, slik at
selvforsyningsgraden kan opprettholdes om lag på dagens nivå, med utgangspunkt
i en økende befolkning her i landet. Flertallet støtter
dette.
Flertallet understreker betydningen
av at det legges til rette for at det skal kunne produseres mat
over hele landet, og det må tas utgangspunkt i de geografiske mulighetene
og forutsetningene som finnes. For å sikre at arealressursene utnyttes
på best mulig måte er det viktig å legge til rette for at den geografiske
produksjonsfordelingen videreføres, gjennom målrettede tilskuddsordninger.
Dette innebærer bl.a. at man i så stor grad som mulig opprettholder
og videreutvikler kornproduksjonen på de beste arealene.
Flertallet viser til meldingens
uttrykte mål om at det skal legges vekt på økt bruk av nasjonale ressurser
som grovfôr og beite, noe som innebærer økt grasproduksjon og bedre
utnyttelse av utmarksbeiter. Flertallet deler dette
målet og vil understreke at dette er av særlig stor betydning for
utviklingen av landbruket i distriktene.
Flertallet viser til at det i
2010 var ca. 2,2 millioner husdyr på utmarksbeite i Norge og at
av dette var i underkant av 2 millioner sau, som også står for om
lag 2/3 av det totale fôr-opptaket fra utmarka. Flertallet viser
videre til at fôropptak i utmark tilsvarer grasproduksjon på ca.
1 million dekar innmark. Flertallet legger til grunn
at utnytting av utmarksbeite kan få et betydelig større omfang enn
i dag, i takt med videreutvikling av organisert beitebruk. En slik
utvikling vil, etter flertallets syn, være positiv for
målsettingen om å ivareta artsmangfold og biologisk mangfold.
Flertallet deler meldingens intensjon
om en tydeligere distriktsprofil i landbrukspolitikken, og at det
skal satses særlig i de områdene der landbruket utgjør en vesentlig
del av det lokale næringslivet. Det er også viktig å styrke distriktsprofilen
i områder hvor utviklingen er særlig bekymringsfull, som i deler
av Agder/Telemark, kyst- og fjordstrøkene på Vestlandet, Nord-Norge
og fjellområdene i Sør-Norge. Flertallet merker seg
videre at som et ledd i regjeringens arbeid for utvikling av nordområdene
og fjellområdene skal satsingen på arktisk landbruk og fjellandbruk
styrkes. Flertallet støtter dette, og ser det som
viktig at man legger til rette for å tilpasse virkemiddelbruken
til de regionale ulikhetene.
Flertallet merker seg at regjeringen
vil styrke det regionale handlingsrommet ved å legge til rette for
at næringsutviklingsmidlene i større grad kan forvaltes regionalt.
For å bidra til dette skal det opprettes regionale bygdeutviklingsprogram
som består av tre hovedelementer: regionale næringsprogram, regionale
miljøprogram og regionalt skog- og klimaprogram. Flertallet vektlegger
at faglagene fortsatt skal kunne sikres innflytelse på utformingen
av disse ordningene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Riksrevisjonen ved sin gjennomgang
av norsk landbruk særlig pekte på for mange, til dels kryssende
målsettinger, svak måloppnåelse og utydelig virkemiddelbruk med
hensyn til målsettingene.
Disse medlemmer mener at for
rigide og for mange målsettinger med tilhørende styring av virkemidler
når det gjelder bruk av nasjonale ressurser og geografiske områder
kan hindre en effektiv utnyttelse i enkelte sammenhenger. Disse
medlemmer viser til at meldingen slår til lyd for tydeligere
distriktsprofil, økt satsing hvor landbruket står sterkt, styrking
hvor landbruket står svakt, styrking av arktisk landbruk, tilpassing
av virkemidler til regionale ulikheter, videreføring av geografisk
produksjonsfordeling, produksjon av mat over hele landet, økt produksjon
totalt og økt selvforsyningsgrad av landbruksvarer på norske ressurser.
Alt dette er målsettinger som meldingen i svært liten grad anviser
noen virkemidler for hvordan og når skal finansieres eller på annen
måte gjennomføres.
Disse medlemmer viser til at
det norske kostnadsnivået er høyt og 40 prosent høyere enn hos våre
handelspartnere, og at utviklingen under den rød-grønne regjeringen
har svekket vår konkurransekraft betydelig, noe som også har betydning
for landbruket og matvareindustrien. Disse medlemmer mener
derfor det er nødvendig å se nærmere på strukturene i budsjettstøtten
til norsk landbruk for å se om bruken av budsjettmidler kan brukes
mer effektivt med tanke på det samlede produksjonsutbyttet. I den sammenheng
vil det være nødvendig å vurdere endringer i tilskuddsstrukturen
både når det gjelder bruksstørrelser, geografi og områder, med tanke
på å oppnå en mest mulig effektiv og optimal utnyttelse av våre
landbruksarealer, av aktørenes arbeidsinnsats og av de samfunnsressurser
som årlig settes inn. På lang sikt må det være et mål at verken
forbrukernes bidrag gjennom den pris de betaler for norskprodusert
mat eller den offentlige budsjettstøtten blir høyere enn det som
er kostnaden ved mest mulig effektiv norsk landbruksproduksjon.
Så langt mulig innenfor internasjonale regler bør budsjettstøtte være
mest mulig produksjonsavhengig og mindre arealavhengig.
Disse medlemmer mener det i denne
sammenheng er nødvendig å fjerne kvotebegrensninger og konsesjonsgrenser
for produksjon både for enkeltbruk og for samdrifter.
Disse medlemmer viser til viktigheten
av å innrette produksjonstilskuddene slik at de, sammen med endringer
i kvotebegrensninger og konsesjonsgrenser, vil kunne bidra til økt
lønnsomhet.