Komiteen viser til
at Matkjedeutvalget i sin innstilling NOU 2011:4 Mat, makt og avmakt, har
utredet styrkeforholdene i verdikjeden for mat. Komiteen viser
til at rapporten har vært ute på høring, og at det også i media
pågår en stor debatt om tiltakene som er foreslått fra utvalgets side.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket
seg at regjeringen vil vurdere oppfølgingen av Matkjedeutvalgets
utredning i lys av alle innspillene som er kommet under høringen, og
ser fram til å få saken til behandling i Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at regjeringen har utredet styrkeforholdene
i verdikjeden for mat uten å ha tatt med jordbrukssektorens rolle
og påvirkning i en verdikjede så avhengig av offentlig budsjettstøtte. Disse
medlemmer peker på at en høynivågruppe i EU har behandlet
akkurat den samme problematikken mellom leverandører og sisteleddsomsetningen
og at man der kom frem til at den beste og ønskede løsningen ville
være at partene selv kom frem til omforente tiltak uten at politikere
skal lovregulere forretningsforholdene mellom grupper av næringsdrivende
innenfor bestemte bransjer. Disse medlemmer mener
det er en klok tilnærming som først burde vært foreslått prøvet også
av den rød-grønne regjeringen fremfor å lovregulere avtaler mellom
næringsdrivende.
Disse medlemmer vil vise til
den store faglige uenigheten i kjølvannet av Matkjedeutvalgets rapport.
For eksempel har Konkurransetilsynet fremført kritikk i sin høringsuttalelse
til Matkjedeutvalgets rapport (NOU 2011:4), av 30. november 2011. Disse medlemmer viser
til at Konkurransetilsynet mente at et særnorsk avgifts- og kostnadsnivå samt
importvern for landbruksprodukter var de vesentlige forklaringer
på situasjonen i matvarebransjen. Importvernet fungerer som beskyttelse mot
konkurranse fra utlandet for deler av matindustrien, og det gir
høy markedskonsentrasjon i en rekke leverandørmarkeder. Disse
medlemmer mener dette er sannsynlige årsaker til et høyt
prisnivå og begrenset utvalg. Disse medlemmer vil
videre understreke at Konkurransetilsynet har funnet at marginene
til de norske dagligvarekjedene er lavere enn både i Sverige og
Storbritannia. Dette gjelder både når man sammenligner gjennomsnittsmargin
for bransjen og marginen til de største kjedene i hvert av landene. Disse
medlemmer mener prisnivået på mat i Norge ikke kun skyldes
høyere fortjeneste hos norske dagligvarekjeder.
Disse medlemmer mener at NOU
2011:4 ikke gir et helhetlig bilde av verdikjeden i norsk matbransje.
Om det eventuelt skal gjennomføres en ny utredning, er det derfor
nødvendig at den tar hensyn til absolutt alle ledd i verdikjeden
og at man har en samfunnsøkonomisk innfallsvinkel til problemstillingen.
Disse medlemmer mener at norsk
jordbrukspolitikk må ha en skrittvis tilpasning til en eventuell
WTO-avtale. Disse medlemmer viser til at EU i lengre
tid har tilpasset sin jordbrukspolitikk i denne retningen. For hvert
år som går blir norsk jordbrukspolitikk mer og mer ulik Europas.
I tillegg er råvareprisforskjellene økende, noe som svekker vår
hjemlige konkurransekraft hos industrien som konkurrerer med bearbeidede råvarer
og ferdigvarer med lav eller liten toll. I det øyeblikk en ny WTO-avtale
trer i kraft kan dette medføre store endringer på kort tid. Jordbruket
trenger tid og forutsigbarhet i tilpasningen til en eventuell WTO-avtale.
Slike reformer må gjøres over tid. Disse medlemmer mener det
vil være uheldig og passivt å se bort fra muligheten for at en WTO-avtale
vil tre i kraft i Norge, og mener vi må forberede oss gjennom å legge
til rette for økt produktivitet, effektivitet og lønnsomhet i norsk
jordbruk.