I proposisjonen foreslår departementet at Stortinget
samtykker til inngåelse av avtale mellom Norge og Romania av 20. september
2010 om overføring av domfelte. Avtalen vil medføre forenklede regler
og prosedyrer for overføring av domfelte mellom Norge og Romania
og kan dermed føre til flere overføringer.
Det foreslås også flere lovendringer i proposisjonen.
I denne innstillingen behandles kun spørsmålet om samtykke til inngåelse
av avtalen mellom Norge og Romania. Det vises til egen innstilling
om lovendringene.
Formålet med den bilaterale avtalen mellom Norge
og Romania er å effektivisere arbeidet med soningsoverføringer mellom
de to landene, i den hensikt å fremme domfeltes sosiale rehabilitering
i sitt eget hjemland.
Etter departementets mening vil avtalen, når
den trer i kraft, gjøre arbeidet med soningsoverføringer til Romania
enklere og mer effektivt. Særlig vil saksbehandlingstiden kortes
ned ved at det ikke lenger stilles krav til endelig utvisningsvedtak
for å overføre en rumensk borger til Romania uten domfeltes samtykke.
Videre vil det forhold at det settes klare tidsfrister for behandling
av en anmodning og for gjennomføringen, føre til kortere saksbehandlingstid.
Det er også en forenkling at man ikke lenger stiller krav til dobbel
straffbarhet for en rekke forbrytelsestyper. Avtalen som er fremforhandlet
bygger i hovedsak på de samme prinsipper som EUs rammebeslutning
om soningsoverføring, noe som kan være positivt ved en fremtidig
anmodning om tilslutningsavtale til rammebeslutningen.
Bilaterale avtaler om soningsoverføring gjelder begge
veier. Norge vil dermed ha plikt til å ta imot norske borgere og
personer bosatt i Norge som er domfelt i Romania. Erfaringer så
langt tilsier imidlertid at antallet soningsoverføringer til Romania
vil være langt høyere enn overføringer til Norge.
Det er antatt at å sone i sitt eget hjemland
er gunstigere for den domfelte med hensyn til rehabilitering og
tilbakeføring til samfunnet. I tillegg er de siste års utvikling
i kriminalitetsbildet og i grenseoverskridende kriminalitet en viktig
motivasjonsfaktor for å soningsoverføre flere. Rask soningsoverføring
til hjemlandet kan i større grad forhindre utvikling av nye kriminelle
nettverk innenfor fengselsmurene, samt virke preventivt overfor
andre som vurderer å komme til Norge for å begå kriminalitet. Samtidig
vil flere soningsoverføringer bedre kapasiteten i norske fengsler.
Justisdepartementet mener etter dette at Norge bør
inngå avtalen med Romania om overføring av domfelte.
Når det gjelder administrative og økonomiske konsekvenser
av avtalen opplyser departementet at økt antall soningsoverføringer
bidrar til å frigjøre plasser til varetekt og til domsinnsatte som
skal tilbakeføres til det norske samfunnet, og således vil innebære
en besparelse.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde
og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland
Asmyhr, Morten Ørsal Johansen, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg,
fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk
Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge,
viser til Prop. 82 LS (2010–2011) om endringer i lov om overføring
av domfelte mv. (avtaler om soningsoverføring og prosedyre ved unntak
fra spesialitetsprinsippet) og vedtak om samtykke til inngåelse
av avtale mellom Norge og Romania av 20. september 2010 om overføring
av domfelte. Da proposisjonen både foreslår lovendringer og et forslag
om godkjenning av avtale om soningsoverføring av domfelte, fremmer komiteen to
innstillinger. I denne innstillingen fremmer komiteen innstilling
overfor Stortinget med forslag om samtykke til inngåelse av avtale
mellom Norge og Romania av 20. september 2010 om overføring av domfelte.
Komiteen støtter regjeringens
arbeid med soningsoverføring av utenlandske straffedømte uten opphold
i Norge tilbake til sitt hjemland for å sone sin straff der. Komiteen er
glad for at regjeringen har inngått en avtale mellom Norge og Romania
om overføring av domfelte, og anbefaler at Stortinget samtykker
i inngåelsen av denne avtalen. Komiteen viser til
at det de senere år har vært en sterk økning i antall innsatte med
utenlandsk statsborgerskap i norske fengsel. Rundt 30 prosent av
de innsatte er utlendinger, og mange av disse har hverken oppholdstillatelse
eller tilknytning til Norge. Komiteen finner grunn
til å anta at flere av disse kommer hit til landet kun i den hensikt
å begå kriminalitet. Det faktum at disse straffedømte ikke skal
tilbakeføres til det norske samfunnet, gjør at komiteen mener
det er riktig å tilpasse lovverket, og inngå avtaler om soningsoverføringer
med de mest aktuelle landene, slik at de straffedømte soner sin
straff i sitt hjemland. Det er etter komiteens mening
hensiktsmessig at straffedømte soner sin straff i det landet de
skal tilbakeføres til etter endt soning. Komiteen mener
det må være en forutsetning for soningsoverføringen at landet hvor
den domfelte overføres til, har ratifisert sentrale/relevante menneskerettighetskonvensjoner
og at en overføring ikke vil være i strid med disse/slike.
Komiteen viser for øvrig til
det økende behovet for fengselsplasser som blant annet er begrunnet
i økningen av antall kriminelle utlendinger, og vil tro at overføring
av domfelte utlendinger til hjemlandet vil bedre på kapasitetssituasjonen
i Norge.
Komiteen er svært opptatt av
denne problemstillingen og deler regjeringens målsetting om å overføre
flest mulig av de domfelte uten opphold tilbake til sitt hjemland. Komiteen mener
tiltakene regjeringen allerede har iverksatt og nå foreslår i Prop.
82 LS (2010–2011) er målrettede tiltak som vil medføre at flere
domfelte overføres sitt hjemland.
Komiteen viser til at EU har
utarbeidet en ny rammebeslutning om soningsoverføring som skal effektivisere
og forenkle soningsoverføringer innad i EU-landene. Denne rammebeslutningen
vil tre i kraft i medlemslandene 11. desember 2011. Komiteen støtter
regjeringens ambisjon om å slutte seg til EUs rammebeslutning. Da
denne prosessen antas å ta noe tid, støtter komiteen departementets
forslag om å utvide rammene for å inngå bilaterale avtaler med aktuelle
land om overføring av domfelte gjennom de foreslåtte lovendringene.
Disse lovendringene vil også være et viktig ledd i arbeidet med
å få en tilslutning til EUs nye rammebeslutning om soningsoverføringer.
Komiteen er kjent med at regjeringen
i tillegg til soningsoverføringsavtalen med Romania, også arbeider
med tilsvarende avtaler med både Litauen og Latvia. Komiteen vil
berømme dette arbeidet. Med lovendringene foreslått i Prop. 82 LS
(2010–2011) vil det ikke være nødvendig å forelegge avtalene med
Litauen og Latvia for Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre finner det positivt at regjeringen har intensivert
arbeidet med avtaler om soningsoverføringer av utenlandske kriminelle.
Det er bra at avtalen med Romania nå er klar, og at prosessen med
Litauen og Bulgaria har kommet i gang.
Disse medlemmer mener imidlertid
at avtalene ikke er nok. Justisministeren medga i spørretimen for
en tid tilbake at avtalen ikke vil gjelde for kriminelle utlendinger
med kortere dommer enn 1,5 år. Det vil si at alle som dømmes til
fengselsstraff som er mindre enn dette, må sone fullt ut i Norge
før de utvises herfra.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
at de fleste utlendinger som dømmes her soner kortere dommer enn
nevnt ovenfor. Dette har sammenheng med det milde strafferegimet
man har i Norge hvor det utmåles korte straffer for de første forbrytelsene
og dersom man blir dømt for mange, vil de siste forbrytelsene bli
«gratis». Dette strafferegimet er disse medlemmer imot.
Det er derfor viktig å sette inn treffsikre virkemidler også mot
utlendinger som idømmes korte straffer. Dette for å sende et tydelig
signal om at det ikke lønner seg å komme til Norge for å bedrive
kriminalitet.
Etter disse medlemmers oppfatning
bør man sette av egne soningsavdelinger til utenlandske kriminelle.
De nyeste fengslene med moderne rehabiliteringsfasiliteter skal
forbeholdes nordmenn som skal tilbakeføres til det norske samfunnet.
I tillegg til dette kan det settes opp egne brakkerigger innenfor
eksisterende murer som benyttes til dem som ikke skal ut i det norske samfunnet
igjen. Disse medlemmer mener også man må begynne
å kjøpe fengselsplasser for de med kortere dommer i de respektives hjemland.
Å drifte en fengselsplass i Norge er dyrt. Man kunne skapt en vinn-vinn-situasjon, da
Norge betaler vesentlig mindre for en soningsplass i den kriminelles
hjemland enn det koster å drifte en plass her. Det blir billigere
for Norge, man får frigjort kapasitet, samt at hjemlandet som i
de fleste tilfeller er lavkostland, tjener på dette.
Videre mener disse medlemmer man
må fjerne de økonomiske ytelsene kriminelle utlendinger har mulighet
til å motta, mens de sitter i fengsel. Både dagpenger, eventuelle
andre trygdeytelser slik som kontantstøtte og barnetrygd, må fjernes.
Disse ytelsene gjør at forskjellen mellom å leve lovlydig i hjemlandet,
og det å sitte i norsk fengsel, blir minimal. Dersom kriminelle
utlendinger kan forsørge familien på ytelser fra staten mens de
sitter fengslet, er det liten risiko ved overhodet å bli tatt. Dette
er ikke preventivt. Mange av utlendingene som sitter i norske fengsler
har kommet til Norge kun for å gjøre kriminelle handlinger med vinning
som hensikt. Dette er kyniske handlinger, og Norge som nasjon må
derfor i mye større grad unngå at velferdssystemet som er bygd opp,
ikke blir undergravd av kriminelle utlendinger.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en
plan som hindrer økonomiske og sosiale ytelser til utenlandske kriminelle
som soner dom i norske fengsler, samt prioritere bygging av enklere
fengselsplasser til denne gruppen.»
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
en plan som hindrer økonomiske og sosiale ytelser til utenlandske
kriminelle som soner dom i norske fengsler, samt prioritere bygging
av enklere fengselsplasser til denne gruppen.
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre følgende
vedtak:
Stortinget samtykker i inngåelse av avtale
mellom Norge og Romania av 20. september 2010 om overføring av domfelte.
Oslo, i justiskomiteen, den 31. mai 2011
Per Sandberg |
Tove-Lise Torve |
leder |
ordfører |