Det følger av barnelova at begge foreldrene
har plikt til å bære utgiftene til barnets forsørgelse og utdanning
etter deres økonomiske evne, når barnet selv ikke har midler til
det.
Underholdsplikten varer som hovedregel ut den kalendermåneden
barnet fyller 18 år med mindre annet er avtalt eller fastsatt. Det
følger direkte av loven at dersom barnet etter fylte 18 år vil fortsette
med vanlig skolegang, har det krav på pengetilskudd for tiden skolegangen
varer.
Plikten til å underholde sitt barn også etter
fylte 18 år gjelder således uavhengig av om barnet bor hjemme og
utgiftene dekkes gjennom det daglige underholdet, eller om barnet
bor for seg selv.
Forslagsstillerne viser til skriftlig spørsmål
fra stortingsrepresentant Arve Kambe til barne-, likestillings-
og inkluderingsministeren datert 5. januar 2011 og besvart 13. januar
2011. Forslagsstillerne kan ikke tenke seg at det er lovgivers intensjon
at myndige barn i ordinære videregående utdanningsløp skal kunne
kreve sine foreldre for bidrag når de har et reelt forsørgeralternativ
hos sine foreldre. I flere saker rapporteres det at de biologiske
foreldrene er gift, og har et reelt tilbud til sine barn om å bo
hjemme og bli forsørget av dem.
Slik dagens regelverk er lagt opp, innebærer
det at myndige barn som går på videregående skole, kan velge å flytte
for seg selv, selv om de ikke har penger til egen forsørgelse, og
gå til Nav og kreve underholdsbidrag fra sine foreldre frem til de
har sluttført videregående opplæring.
Dette regelverket er relativt lite kjent, men forslagsstillerne
mener det utløser mange økonomiske utfordringer for svært mange
tenåringsfamilier.
Forslagsstillerne mener lovens hensikt er å
gi barn rettigheter og muligheter til utdanning og ikke å bli kastet
ut hjemmefra. Forslagsstillerne mener at barn over 18 år er myndige,
selv om de er under videregående utdanning. De aller fleste barn
bor hjemme hos én eller begge foreldrene i utdanningsperioden. Svært
mange elever i videregående skole tar seg jobb ved siden av skolegangen
for å finansiere eget forbruk. Det finnes også egne låne- og stipendordninger,
inkludert borteboerstipend. Forslagsstillerne er bekymret for at
regelverket bidrar til at Nav settes som dommer i interne familieanliggender
som det offentlige ikke bør involveres i, og mener det også sender
ut feil signal til de ungdommene som tar seg en jobb for selv å
finansiere sitt eget liv, enten de bor hjemme eller for seg selv,
i utdanningsperioden. Forslagsstillerne mener at voksne elever har
frihet under ansvar og muligheten til selv å ta konsekvensene av
egne valg.
Forslagsstillerne mener det må foretas en gjennomgang
av regelverket og dagens praksis for på den bakgrunn å endre regelverket.
Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå dagens regelverk
med sikte på endringer i plikten til å betale tilskudd til myndige
barn som flytter ut av hjemmet.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene
Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg
og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Gina Knutson Barstad, fra Senterpartiet,
Christina Nilsson Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke,
viser til at det følger av lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre
(barnelova) § 66 at begge foreldrene har plikt til å bære utgiftene
til barnets forsørgelse og utdanning etter deres økonomiske evne,
når barnet selv ikke har midler til det. Komiteen viser også
til at underholdsplikten som hovedregel varer ut den kalendermåneden
barnet fyller 18 år med mindre annet er avtalt eller fastsatt.
Komiteen vil understreke at barnelova
skal sikre at barn får den nødvendige økonomiske bistand fra sine
foreldre til å kunne fullføre et videregående utdanningsløp. Komiteen mener dette
er et viktig prinsipp.
Komiteen mener forslagsstillerne
tar opp et viktig prinsipielt spørsmål i forslaget og mener i likhet
med forslagsstillerne at det ikke er lovgivers intensjon at myndige
barn i ordinære videregående utdanningsløp skal kunne kreve sine foreldre
for bidrag, når de har et reelt forsørgingsalternativ hos sine foreldre.
Komiteen registrerer at slik
regelverket er lagt opp, innebærer det at myndige barn som går på videregående
skole kan velge å flytte for seg selv, selv om de ikke har penger
til forsørgelse, og gå til Nav og kreve barnebidrag fra sine foreldre
frem til de har sluttført videregående opplæring.
Komiteen er enig i at det må
foretas en gjennomgang av regelverket og dagens praksis, og viser
til statsrådens svar på skriftlig spørsmål nr. 617 av 13. januar
2011 fra kst. statsråd Tora Aasland hvor det orienteres om at det
blir igangsatt en gjennomgang av dagens regelverk.
Komiteen viser også til vedlagte
brev av 27. april 2011 fra kst. statsråd Tora Aasland til familie-
og kulturkomiteen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener lovens hensikt er å gi barn rettigheter og
muligheter til utdanning, og at barn over 18 år er myndige selv
om de er under videregående utdanning. Disse medlemmer er
bekymret over at regelverket kan tolkes annerledes, og at Nav settes
som dommer i interne familieanliggender som det offentlige ikke
bør involveres i. Disse medlemmer viser også til en
uheldig økonomisk situasjon som enkelte foreldre kan bli satt i
grunnet en slik tolking av lovverket.
Disse medlemmer mener dagens
regleverk ikke fungerer etter hensikten, og regelverket er heller
ikke i tråd med den generelle rettsoppfatningen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå dagens regelverk
med sikte på endringer i plikten til å betale tilskudd til myndige
barn som flytter ut av hjemmet.»
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen gjennomgå dagens regelverk
med sikte på endringer i plikten til å betale tilskudd til myndige
barn som flytter ut av hjemmet.
Komiteens tilråding fremmes av komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti.
Komiteen viser til
representantforslag og til sine merknader og rår Stortinget til
å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:125 S (2010–2011) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Arve Kambe, Linda C. Hofstad Helleland
og Torbjørn Røe Isaksen om en endring av barneloven angående foreldres
plikt til å betale tilskudd for myndige barn som flytter ut av hjemmet
– vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev fra familie- og kulturkomiteen av
12. april 2011, vedlagt representantforslag fra stortingsrepresentantene
Arve Kambe, Linda C. Hofstad Helleland og Torbjørn Røe Isaksen.
Det følger av lov 8. april 1981 nr. 7 om barn
og foreldre (barneloven) § 66 at begge foreldrene har plikt til
å bære utgiftene til barnets forsørgelse og utdanning etter deres
økonomiske evne, når barnet selv ikke har midler til det. Foreldre har
forsørgingsplikt for barna uavhengig av om de bor sammen med dem
eller ikke. Dersom den ene av eller begge foreldrene ikke bor sammen med
barnet, oppfylles forsørgingsplikten ved at faste pengetilskudd
betales til barnet, jf. barneloven § 67. Det er fastslått i barneloven
at ingen kan gi avkall på den retten barnet har til forsørgelse.
Underholdsplikten varer som hovedregel ut den måneden
barnet fyller 18 år med mindre annet er avtalt eller fastsatt. Det
følger direkte av lovens § 68 andre ledd at dersom barnet etter
fylte 18 år vil fortsette med vanlig skolegang, har det krav på
pengetilskudd for tiden skolegangen varer. Bestemmelsen henger sammen
med retten til videregående opplæring etter 17. juli 1998 nr. 61 om
grunnskolen og den vidaregående opplæringa (opplæringslova) § 3-1.
Bidrag etter 18 år skal tidsbegrenses, noe som vanligvis vil være
til og med den måneden barnet har fullført skolegangen. Bidrag utover
fylte 18 år fastsettes således i praksis som oftest for en periode
på ikke lenger enn mellom ett til to år. Bidrag etter fylte 18 år
må ikke forstås slik at det bare er spørsmål om å dekke kostnadene
knyttet til selve utdannelsen, som for eksempel utgifter til lærebøker
mv. – reglene omfatter generelt bidrag til å dekke utgifter i anledning
av utdanning, herunder utgifter til livsopphold som mat, klær, bolig
etc. Prinsippet om at foreldrene har plikt til å forsørge barna
sine under vanlig skolegang har lang historie, fra lovgivningen
av 1915 og frem til i dag. Adgangen til å fastsette eller avtale bidrag
utover 18 år er en alminnelig ordning også etter andre lands lovgivning,
blant annet de nordiske landene.
Plikten til å underholde sitt barn også etter
fylte 18 år gjelder således uavhengig av om barnet bor hjemme og
utgiftene dekkes gjennom det daglige underholdet, eller om barnet
bor for seg selv. Når barnet fyller 18 år, er det barnet selv som
er part i bidragssaken, jf. barneloven § 70 fjerde ledd. Det innebærer
at barnet selv kan gjøre avtale om bidrag med den ene eller begge av
foreldrene, eller be det offentlige ved Arbeids- og velferdsetaten
(NAV) om å fastsette bidrag utover 18 år fra den ene eller begge
av foreldrene.
Forslagsstillerne anfører at slik dagens regelverk er
lagt opp, innebærer det at myndige barn som går på videregående
skole, kan velge å flytte for seg selv, selv om de ikke har penger
til egen forsørgelse, og gå til NAV og kreve underholdsbidrag fra
sine foreldre fram til de har sluttført videregående opplæring.
Forslagsstillerne uttaler at de ikke kan tenke seg at det er lovgivers
intensjon at myndige barn i ordinære videregående utdanningsløp
skal kunne kreve sine foreldre for bidrag når de har et reelt forsørgeralternativ.
På denne bakgrunnen ber representantene regjeringen gjennomgå dagens
regelverk med sikte på endringer i plikten til å betale tilskudd
til myndige barn som flytter ut av hjemmet.
Jeg viser i den sammenheng til svar på skriftlig spørsmål
nr. 617 av 13. januar 2011 fra kst. statsråd Tora Aasland, hvor
hun uttaler at det er grunnlag for å vurdere om dagens regler fungerer
etter hensikten og om de er i tråd med den generelle rettsoppfatningen.
Denne gjennomgangen er igangsatt, jf. også orientering i svar på
skriftlig spørsmål nr. 718 av 26. januar 2011. Gjennomgangen vil
bli foretatt på bredt grunnlag, dvs. at ordningen som helhet vil
være gjenstand for vurdering, ikke bare enkeltsider ved den. I den
grad gjennomgangen viser behov for endringer i lov, forskrifter
eller praksis, vil de vanlige prosedyrer for regelendringer bli
fulgt. Det innebærer at eventuelle forslag til endringer i regelverket
vil bli sendt på alminnelig offentlig høring før eventuelle endringer
kan vedtas.
Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den 26. mai 2011
Gunn Karin Gjul |
Solveig Horne |
leder |
ordfører |