Departementet foreslår i proposisjonen endringer
i fagskoleloven. Hensikten er å legge til rette for å forankre i
forskrift et framtidig nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for fagskoleutdanningene.
Departementet foreslår videre å innføre hjemmel til å utarbeide
forskrifter om fagskolepoeng, fritak for (eller innpassing av) annen likeverdig
utdanning og kompetanse, samt felles vurderingsuttrykk ved eksamen,
prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering.
Departementet legger til grunn at de foreslåtte endringene
i fagskoleloven ikke vil ha økonomiske eller administrative konsekvenser.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tor Bremer, Svein Gjelseth, Anna Ljunggren, Hadia Tajik, Truls Wickholm
og lederen Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet, Mette Hanekamhaug,
Tord Lien og Bente Thorsen, fra Høyre, Elisabeth Aspaker, Svein Harberg
og Henning Warloe, fra Sosialistisk Venstreparti, Aksel Hagen, fra Senterpartiet,
Johannes Rindal, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen, og fra
Venstre, Trine Skei Grande, viser til proposisjonen.
Komiteen støtter endring i fagskoleloven
som foreslått i Prop. 161 L (2009–2011). Komiteen mener
arbeidet med et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og dets innpassing
mot et europeisk kvalifikasjonsrammeverk er svært viktig. Arbeidet
med et kvalifikasjonsrammeverk for fagskolene er en del av dette
arbeidet. Komiteen støtter derfor Kunnskapsdepartementet
når det i denne proposisjonen foreslår lovendringer som skal legge
til rette for å forankre i forskrift et framtidig nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk
for fagskoleutdanningene.
Komiteen støtter også at det
i tillegg foreslås å innføre hjemmel for å utarbeide forskrifter
om henholdsvis fagskolepoeng, fritak for, eller innpassing av, annen
likeverdig utdanning og kompetanse og felles vurderingsuttrykk ved
eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering.
Komiteen mener det er viktig
å gjøre dette for å få til gode overgangsordninger mellom fagskoler,
for å lette overgang fra høyere utdanning til fagskoleutdanning
og for å muliggjøre og tilrettelegge for realkompetansevurdering
for fagskoleutdanning.
Komiteen viser i likhet med departementet
til komitéinnstillingen til Stortinget vedrørende St.meld. nr. 44
(2008–2009) Utdanningslinja, Innst. 192 S (2009–2010), der det står
følgende om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for fagskolene:
«Komiteen støtter arbeidet med et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk
for fagskolene og at det vil bli utredet om det bør innføres et
system med fagskolepoeng. Komiteen mener et slikt system vil gi
kandidaten en ekstra dokumentasjon på oppnådd kompetanse. Komiteen
mener dette bør forenkle og føre til en større grad av forutsigbarhet
ved eventuelle søknader om opptak til høyere utdanning eller avkorting
i studiene.»
Komiteen vil igjen understreke
behovet for at endringene i loven og forskriftene skal forenkle opptak
til annen høyere utdanning og føre til en større grad av forutsigbarhet
ved eventuelle søknader om opptak til høyere utdanning eller avkorting
i stu-diene.
Komiteen støtter ikke bekymringene
fra høringsinstansen Høgskolen i Oslo (HiO) om det kan være en fare
for at fagskolepoeng og utdanning ved fagskoler kan føre til en
sammenblanding med studiepoeng.
Komiteen mener i likhet med departementet
og høringsinnstansen Unio at det er viktig å se på arbeidet med
kvalifikasjonsrammeverk for fagskoleutdanningene som en del av et
helhetlig nasjonalt utdanningssystem og beskrive overgangene mellom
de ulike nivåene i utdanningssystemet, ikke bare innholdet i utdanningen.
Komiteen viser til at flere har
tatt til orde for at det bør være mulig å oversette fagskolepoeng
til studiepoeng. Komiteen deler oppfatningen om at
verdien av fagskoleutdanning bør synliggjøres bedre enn i dag og
at skillelinjene mellom utdanningssystemene bør bygges ned. Komiteen ber derfor
departementet om å involvere det nyopprettede fagskolerådet i utarbeidelsen
av et rammeverk som muliggjør enklere og mer forutsigbare overganger
mellom fagskoler og høyere utdanning. Sentralt i dette ligger å
anerkjenne den faktiske kunnskapen og kompetansen en tilegner seg
gjennom fullført fagskoleutdanning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil for øvrig vise til at overføring av finansieringsansvaret
fra staten til fylkene gir lite forutsigbare rammer for drift av fagskoler.
En videreutvikling av dette skoleslaget krever langsiktighet i finansieringen
for at fagskolene skal kunne fremstå som seriøse og gode utdanningstilbud.
Dette er viktig for rekruttering av elever og for å kunne tiltrekke
seg erfarne lærekrefter.
Disse medlemmer viser til sine
merknader ved behandlingen av St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja
og vil igjen peke på betydningen av å ha en forutsigbar finansiering. Tilbakemeldinger
viser at private fagskoletilbud har fått varierende behandling av
fylkeskommunene som nå er både fagskoleeier og forvalter av midlene
til fagskoler, og at dette har skapt stor usikkerhet for driften.
For å sikre likebehandling og bidra til at fagskolene skal kunne
fylle sin viktige rolle innenfor videreutdanning i en rekke fag,
mener disse medlemmer at finansieringsansvaret bør
tilbakeføres til staten for å sikre et fremtidig kvalitativt godt
fagskoletilbud uavhengig av om det står private eller offentlige
skoleeiere bak.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre følgende
vedtak til lov
om endringer i fagskoleloven
I
I lov 20. juni 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning skal
§ 5 tredje ledd lyde:
Departementet kan gi
forskrift om
a. et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk
b. fritak for, eller innpassing av, annen likeverdig utdanning
og kompetanse
c. fagskolepoeng som beskrivelse for normert studietid
d. felles vurderingsuttrykk ved eksamen, prøve,
bedømmelse av oppgave eller annen vurdering.
II
Loven trer i kraft straks.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 11. november 2010
Marianne Aasen |
Truls Wickholm |
leder |
ordfører |