I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan en kan
utforme en nasjonal kompetanseutviklingsplan for programfagslærere
i videregående skole gjennom en hospiteringsordning.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tor Bremer, Svein Gjelseth, Anna Ljunggren, Hadia Tajik, Truls Wickholm
og lederen Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet, Mette Hanekamhaug,
Tord Lien og Bente Thorsen, fra Høyre, Elisabeth Aspaker, Svein Harberg
og Henning Warloe, fra Sosialistisk Venstreparti, Aksel Hagen, fra Senterpartiet,
Johannes Rindal, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen, og fra
Venstre, Trine Skei Grande, viser til representantforslaget.
Komiteen mener det er nødvendig
å sette inn ulike tiltak for å forebygge frafall i videregående opplæring.
Utfordringen knyttet til frafall er størst innenfor yrkesfag, og komiteen viser
til at det pågår et arbeid med sikte på mer og bedre yrkesretting
av fellesfagene.
Det er komiteens oppfatning at
kontakten mellom skole og arbeidsliv kan og må styrkes. Komiteen vil
i denne sammenheng særlig fremheve tiltak som toveis utveksling
av lærere og instruktører for å sikre at utdanningen er mest mulig
à jour med utviklingen i arbeidslivet. Målet med slik nærkontakt
mellom skole og arbeidsliv må være en mer praksisnær og relevant yrkesopplæring
som motiverer flere til å fullføre et påbegynt utdanningsløp.
Komiteen er oppmerksom på at
det i statsbudsjettet for 2011 redegjøres for prosjektet «Ny GIV»
som skal bidra til økt gjennomføring i videregående opplæring, og
der det blant annet inngår midler til kompetanseutvikling for lærere og
instruktører i fag- og yrkesopplæring.
Komiteen vil videre påpeke at
statsråd Kristin Halvorsen i sitt svar til komiteen 9. september 2010
sier seg enig med forslagsstillerne i at et samarbeid mellom skole
og arbeidsliv er viktig for å utvikle lærernes kompetanse og oppdatere deres
fagkunnskaper. Kunnskapsministeren viser også til St.meld. nr. 44
(2008–2009) Utdanningslinja, der regjeringen har gjort det klart
at den vil vurdere mulighetene for hospitering og utveksling av
personale mellom skole og arbeidsliv. Av svaret til komiteen fremgår
det at statsråden er kjent med og har bedt Utdanningsdirektoratet
vurdere et forslag fra Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
(HSH) om en hospiteringsordning for lærere i næringslivet. Statsråden
vil også se nærmere på hvordan en slik ordning kan tas med videre
i etterutdanning for lærere.
Komiteen mener det er viktig
å heve statusen til yrkesfagene. Det er viktig at samfunnet setter like
stor pris på teoretisk og praktisk kunnskap, og således er det avgjørende
at programfagenes egenart understrekes. Komiteen peker
samtidig på at det foreligger utfordringer knyttet til dagens programfag.
Det store frafallet i videregående skole finnes særlig i yrkesfaglige
utdanningsprogram. I arbeidet med Ny GIV og mot frafallet i videregående
skole vil derfor fokus og satsing på en styrking i programfagene være
en viktig vei å gå.
Komiteen peker videre på at den
aller viktigste faktoren for læring og elevenes motivasjon er læreren.
Da er det viktig at læreren innehar god og oppdatert fagkunnskap.
Særlig viktig er dette nettopp i tydelig yrkesrettede programfag
da elevene skal læres opp til og settes i stand til å utføre et
yrke.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser derfor med uro
på dagens situasjon hvor majoriteten av programfagslærerne ikke har
fått eller får mulighet til å følge sitt yrkes utvikling. Mange
som underviser i programfagene har tidligere vært yrkesutøvende,
men har vært i skoleverket i 10–20 år. Disse medlemmer viser
til den enorme teknologiutviklingen som har skjedd på flere viktige
fagområder innenfor elektroniske, mekaniske og andre fag tilbudt
på programfagslinjene. Disse medlemmer mener det
er av avgjørende betydning, både for oppdatering av lærerens fagkunnskap,
styrking av lærerens engasjement og for å sette elevene i stand
til å takle dagens arbeidsmarked, at lærerne gis mulighet til å
følge sitt yrkes teknologiske fremskritt og utvikling.
Sett i lys av dette ønsker disse medlemmer å gi
programfagslærere mulighet til å hospitere i bedrifter med jevne
mellomrom. Dette vil føre til at lærerne holdes oppdatert om de
nye teknologiske fremskrittene som skjer i yrket, bli kjent med
nye arbeidsmetoder, øke engasjementet for faget og samtidig gjøre
det enklere for lærerne å utruste elevene med oppdatert og dagsaktuell fagkunnskap
for faget. Disse medlemmer mener derfor en må få
på plass en nasjonal hospiteringsordning for alle programfagslærere.
Videre vil disse medlemmer peke på at en slik kompetanseheving
av lærernes fagkunnskap også vil styrke den generelle kvaliteten
på programfagene.
Komiteen ser positivt
på statsrådens svar på dette området, og er glad for at hun deler
synet på viktigheten nettopp av oppdatering av fagkunnskapen til
programfagslærerne. Videre er komiteen glad for at
statsråden ønsker å gå videre med arbeidet med utforming av en slik
hospiteringsordning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre forventer at Stortinget
på egnet måte holdes oppdatert underveis i prosessen ved utformingen
av en slik ordning.
På bakgrunn av dette vil disse medlemmer fremme
forslaget i dokumentet.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen utrede hvordan en
kan utforme en nasjonal kompetanseutviklingsplan for programfagslærere
i videregående skole gjennom en hospiteringsordning.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:154 S (2009–2010) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Mette Hanekamhaug, Tord Lien og Bente
Thorsen om hospiteringsordning for programfagslærere – vedlegges
protokollen.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 28. oktober 2010
Marianne Aasen |
Elisabeth Aspaker |
leder |
ordfører |