Utgifter fordelt på kapitler:
| | | | | (i 1 000 kr) |
Kap. | Betegnelse | Regnskap
2009 | Saldert budsjett 2010 | Forslag
2011 | Pst. endr.
10/11 |
41 | Stortinget | 908 767 | 927 500 | 958 118 | 3,3 |
42 | Ombudsmannsnemnda for Forsvaret | 5 070 | 5 800 | 6 025 | 3,9 |
43 | Stortingets ombudsmann for forvaltningen | 44 633 | 47 300 | 49 902 | 5,5 |
44 | Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-,
overvåkings- og sikkerhetstjeneste | 7 360 | 8 100 | 9 000 | 11,1 |
51 | Riksrevisjonen | 423 661 | 446 700 | 465 400 | 4,2 |
| Sum kategori 00.40 | 1 389 491 | 1 435 400 | 1 488 445 | 3,7 |
Bevilgningsforslaget omfatter lønns- og driftsutgifter
til Stortinget, Ombudsmannsnemnda for Forsvaret, Stortingets ombudsmann
for forvaltningen, Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-,
overvåkings- og sikkerhetstjeneste og Riksrevisjonen. Forslaget
er i samsvar med forslag oversendt fra Stortingets administrasjon.
| | | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2009 | Saldert budsjett
2010 | Forslag
2011 |
1 | Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 | 670 422 | 735 800 | 737 880 |
32 | Kjøp av leiligheter, kan overføres | 26 320 | | |
45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 62 202 | 39 585 | 64 100 |
70 | Tilskudd til partigruppene | 137 830 | 139 015 | 142 638 |
72 | Tilskudd til Det Norske Nobelinstitutts bibliotek | 1 100 | 1 400 | 1 400 |
73 | Kontingenter, internasjonale delegasjoner | 10 893 | 11 700 | 12 100 |
| Sum kap. 41 | 908 767 | 927 500 | 958 118 |
Stortingets administrasjon skal gjennom sine støtte-
og servicefunksjoner legge til rette for at stortingsrepresentantene
kan konsentrere seg om det politiske verv de er valgt til, og at
Stortinget og dets organer på en effektiv måte kan ivareta sine
funksjoner.
Stortinget har i 2009 holdt 101 møter. I Odelstinget
ble det holdt 42 møter og i Lagtinget 14 møter før en gikk over
til et rent ettkammersystem 1. oktober 2009. Regjeringen fremmet
315 saker for Stortinget og stortingsrepresentantene fremmet 199
representantforslag. Det ble behandlet 575 komitéinnstillinger i
plenum (hvorav 17 budsjettinnstillinger) og 125 i Odelstinget. 343 spørretimespørsmål
ble besvart, og det ble holdt 61 interpellasjonsdebatter. Videre
ble det innlevert 1 551 spørsmål til skriftlig besvarelse. Fagkomiteene
holdt i alt 106 høringer med 1 093 organisasjoner inne til høring.
Budsjettet omfatter den parlamentariske virksomheten
i vid forstand, medregnet Stortingets deltakelse i internasjonale
parlamentarikerforsamlinger, øvrige reiser, stortingsrepresentantenes
godtgjørelser og deres pensjoner. Budsjettet omfatter også den administrative
drift av Stortinget.
Foruten de konstitusjonelle oppgavene ivaretas Stortingets
internasjonale aktiviteter gjennom besøksutvekslinger til og fra
Norge. Stortinget ønsker også å bidra til demokratiutvikling og styrke
parlamentenes rolle i nye demokratier.
Det er en viktig målsetting for Stortinget å
dokumentere og sikre at dokumentasjonen av Stortingets konstitusjonelle
og administrative virksomhet blir bevart på en hensiktsmessig og rasjonell
måte for gjenfinning til samtidig og fremtidig bruk. Det er et mål
å vedlikeholde og videreutvikle de servicemessige, tekniske og administrative
tjenester, systemer og installasjoner på Stortinget.
Budsjettforslaget for 2011 er økt med 30,6 mill. kroner
i forhold til saldert budsjett 2010. Kapittel 41 blir ikke tilført
midler fra den sentrale lønnsreserven i staten, og det må følgelig
legges inn en viss lønnsreserve i budsjettet.
Posten omfatter lønn og godtgjørelser for stortingsrepresentanter
og ansatte, og utgifter til Stortingets kjøp av varer og tjenester.
Posten omfatter også utgifter til reiser, og deltakelse i faste
internasjonale parlamentarikerforsamlinger. Utgifter til trykking
av Stortingets publikasjoner, drift av Stortingets bibliotek og
arkiv, samt vedlikehold og drift av bygninger og Stortingets tjenesteboliger
inngår i denne posten. Handlingsplan for informasjons- og teknologistrategien
for perioden 2009–2012 er under gjennomføring, i tillegg til drift
og nødvendig videreutvikling av Stortingets mange IKT-systemer.
Her budsjetteres kjøp av teknisk utstyr, fornyelse og
videreutbygging av Stortingets IKT-systemer, kjøp av kunst, ombyggingsarbeider,
større vedlikeholdsarbeider mv. i Stortingets bygningsmasse.
Posten omfatter Stortingets tilskudd til partienes gruppesekretariater.
Tilskuddet til hver stortingsgruppe avhenger av partiets representasjon på
Stortinget. Det gis et fast, felles grunntilskudd til hver partigruppe
samt et tillegg per stortingsrepresentant.
Dette er en post hvor kontingentene til Nordisk Råd,
OSSE og IPU føres.
| | | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2009 | Saldert budsjett
2010 | Forslag
2011 |
1 | Salgsinntekter | 6 676 | 6 000 | 6 065 |
3 | Leieinntekter | 2 633 | 2 500 | 2 000 |
40 | Salg av leiligheter | 10 148 | | |
| Sum kap. 3041 | 19 457 | 8 500 | 8 065 |
Under dette kapitlet budsjetteres blant annet salgsinntekter
og leieinntekter. Salgsinntektene kommer stort sett fra kafeteriaene.
Komiteen vil visa
til brev frå finansministeren, dagsett den 12. november 2010, der
det kjem fram at stikkordet «kan nyttes under post 70» ved ein inkurie
har vorte knytt til framlegget til vedtak på kap. 41 Stortinget,
post 1 Driftsutgifter. Eit slikt stikkord skal ikkje vera knytt
til løyvingsframlegget på denne posten. Komiteen strekar
under at det ikkje skal vera mogleg å overføra midlar frå Stortingets
driftsmidlar til partigruppene. Komiteen tilrår difor
at dette stikkordet vert stroke frå framlegg til vedtak som gjeld
kap. 41 post 1. Brevet frå finansministeren om dette fylgjer med
som vedlegg til denne tilrådinga.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i Innst. 2 S (2010–2011) foreslo å redusere
tilskuddet til partigruppene med 30 mill. kroner i kap. 41 post 70. Disse
medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader
i finansinnstillingen.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til at Høyre foreslår å redusere offentlig administrasjon og byråkrati
med drøyt en milliard kroner i sitt alternative statsbudsjett. Denne
type effektivisering må også gjelde for Stortinget, og det ble derfor
fremmet forslag om kutt på 15 mill. kroner på Stortingets driftsbudsjett,
samt kutt på 15 mill. kroner på Stortingets budsjett for større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold. Dette medlem viser til Høyres merknader
i Innst. 2 S (2010–2011) fra finanskomiteen.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre foreslår å redusere posten for større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold på Stortinget med 20 mill. kroner i sitt alternative
statsbudsjett. Dette medlem kan ikke se at Stortinget
er i en slik situasjon at det er behov for en økning i posten med
over 50 pst., slik det legges opp til. Dette medlem viser
til Venstres merknader i Innst. 2 S (2010–2011) fra finanskomiteen.
Komiteen har ingen
fleire merknader, og sluttar seg til budsjettframlegget med endringa
som er tilrådd ovanfor.
| | | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2009 | Saldert budsjett 2010 | Forslag
2011 |
1 | Driftsutgifter | 5 070 | 5 800 | 6 025 |
| Sum kap. 42 | 5 070 | 5 800 | 6 025 |
Ombudsmannsnemnda skal bidra til å sikre de allmennmenneskelige
rettigheter for Forsvarets personell, og ved sitt arbeid søke å
medvirke til å effektivisere Forsvaret. Nemndas leder benevnes som
Ombudsmannen for Forsvaret. Personellet i Forsvaret kan bringe inn
alle typer saker for Ombudsmannen, dersom de mener seg urettmessig,
urimelig eller urettferdig behandlet av Forsvarets ordinære forvaltningsorganer. Antall
henvendelser til Ombudsmannen er mange, og de fleste henvendelser
løses på «lavnivå». Antall henvendelser fra vernepliktige, ansatte
og veteraner innenfor det som kan rubriseres som «rådgivende funksjon»
har de siste årene vist en økende tendens, det samme har henvendelser
fra personellorganisasjonene. Ombudsmannen merker et økende antall
henvendelser fra kvinner på førstegangstjeneste og fra personell
i Heimevernet.
Saker av prinsipiell karakter, eller som har
særlig allmenn interesse, forelegges nemnda etter forberedelse av
Ombudsmannen.
Stortinget, forsvarsministeren og forsvarssjefen kan
forelegge saker for nemnda til uttalelse.
Som ledd i tilsyn og kontroll av tjenesteforholdene
i Forsvaret, foretar Ombudsmannsnemnda rutinemessige inspeksjoner
(befaringer). Medlemmer av Forsvarets ombudsmannsnemnd er også medlemmer
av Ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktige. Utgifter vedrørende
sistnevnte nemnd dekkes også over kap. 42.
Ombudsmannen viderefører arbeidet med oppgraderinger
og fornyelse av elektronisk utstyr.
Komiteen viser til
sine merknader til Innst. 262 S (2009–2010), jf. Dokument 5 (2009–2010)
om virksomheten til Ombudsmannsnemnda i tiden 1. januar–31. desember
2009 med en gjennomgang av de oppgaver og tiltak som er omfattet
av nemndas virksomhet og vil særlig fremheve de rutinemessige inspeksjonene
som et ledd i tilsyn og kontroll av tjenesteforholdene i Forsvaret.
Komiteen vil understreke viktigheten
av nemndas rolle ved henvendelser fra vernepliktige og fra personell
i Heimevernet. Komiteen har i den forbindelse merket
seg at antall henvendelser fra kvinner i førstegangstjeneste øker. Komiteen mener
det er viktig at nemnda fortsetter de vernepliktige soldataksjonene
og at det legges særskilt vekt på kvinner i Forsvaret.
Komiteen har ikke ytterligere
merknader, viser til proposisjonen og slutter seg til budsjettframlegget.
| | | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2009 | Saldert budsjett
2010 | Forslag
2011 |
1 | Driftsutgifter | 44 633 | 47 300 | 49 902 |
| Sum kap. 43 | 44 633 | 47 300 | 49 902 |
Som Stortingets tillitsmann skal Sivilombudsmannen
føre kontroll med at det i den offentlige forvaltning ikke blir
gjort urett eller feil mot den enkelte borger. Ombudsmannen skal
også bidra til at forvaltningen respekterer og sikrer menneskerettighetene.
Disse oppgavene ivaretas først og fremst gjennom undersøkelser og
behandling av klager fra enkeltpersoner, organisasjoner og selskaper.
Ombudsmannen tar også opp saker av eget tiltak og foretar inspeksjoner
og besøk. For borgerne er Sivilombudsmannen et alternativ og et
supplement til domstolskontrollen med forvaltningen. Spesielt må
også nevnes ombudsmannens arbeid med klagesaker som gjelder innsyn
i forvaltningens saksdokumenter. Gjennom sine meldinger til Stortinget
gir Sivilombudsmannen informasjon om hvordan grunnlov, lover og
Stortingets vedtak i praksis blir anvendt i forvaltningsvirksomhet.
Ombudsmannen og kontorets ansatte skal på bakgrunn
av klager fra borgerne undersøke saken og foreta en rettslig vurdering
av de spørsmål klagene måtte reise. Ombudsmannen står imidlertid
fritt til å ta opp de spørsmål ombudsmannen mener er av interesse.
Undersøkelsen og vurderingen skal gjøres på en formålstjenlig, effektiv
og rasjonell måte. Undersøkelsenes omfang skal bestemmes ut fra
det som fremstår som nødvendig for å få avklart om det har vært
gjort urett eller feil. Det er viktig at ombudsmannen begrunner
undersøkelsenes omfang til det som klagen og saksdokumentene gir
grunnlag for. For å oppfylle disse kravene må ombudsmannen til enhver
tid ha en organisering og arbeidsform som fremmer god flyt i saksbehandlingen.
Sivilombudsmannen fullfører i 2010 arbeidet med fullelektronisk
saksbehandling. Det arbeides med å få på plass et elektronisk verktøy
som vil gi et bedre grunnlag til å vurdere saksbehandlingstiden
på de ulike saksområder.
Ombudsmannen ønsker i 2011 å ta opp flere saker
av eget tiltak.
Ombudsmannen tar også i 2011 sikte på å besøke flere
institusjoner. Målet med besøkene er å skaffe seg kunnskap om forholdene
i den type institusjoner ombudsmannen mottar klager fra. Det er
også viktig at ombudsmannens medarbeidere, som deltar på besøkene,
får kjennskap til forholdene i disse institusjonene.
Klagerens adgang til å følge opp sakene per
e-post kan bidra til å styrke kommunikasjonen med ombudsmannen.
Det arbeides med å organisere dette arbeidet på en måte som sikrer
en best mulig opplysing av saken.
Direktoratet for forvaltning og IKT er for tiden
i en prosess for å etablere en felles infrastruktur for elektronisk
identifikasjon i offentlig sektor (MinID og eID). Sivilombudsmannen
vil følge utviklingen, og se på muligheten for at ombudsmannen kan
benytte seg av en slik infrastruktur når denne blir tilgjengelig.
Posten omfatter lønnsutgifter og utgifter til Sivil-ombudsmannens
kjøp av varer og tjenester. Lønnsutviklingen hos Sivilombudsmannen
forventes å følge lønnsutviklingen i staten.
| | | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2009 | Saldert budsjett
2010 | Forslag
2011 |
16 | Refusjon av foreldrepenger | 1 843 | | |
| Sum kap. 3043 | 1 843 | | |
Komiteen viser til
forslaget til budsjett for Stortingets ombudsmann for forvaltningen
(Sivilombudsmannen) for 2010. Komiteen støtter forslaget,
og forutsetter at rammevilkårene som stilles til disposisjon for
Sivilombudsmannen er tilstrekkelige til å følge opp de føringer
som følger av Stortingets behandling av årsmeldingen for 2009 (Innst.
264 S (2009–2010)).
| | | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2009 | Saldert budsjett
2010 | Forslag
2011 |
1 | Driftsutgifter | 7 360 | 8 100 | 9 000 |
| Sum kap. 44 | 7 360 | 8 100 | 9 000 |
EOS-utvalget skal føre regelmessig tilsyn med etterretnings-,
overvåkings- og sikkerhetstjeneste som utføres i den sivile og militære
forvaltning (EOS-tjeneste). Kontrollutvalgets oppgaver er å gjennomføre
inspeksjoner, undersøke alle klager og ta opp saker av eget tiltak
som utvalget ut fra formålet finner det riktig å behandle. Hovedformålet
er å ivareta den enkeltes rettssikkerhet og se til at tjenestene
respekterer menneskerettighetene.
Utvalget vil i 2011 i større grad anvende prosjektrettede
undersøkelser som arbeidsmetode, som et supplement til den løpende
inspeksjonsvirksomheten. I tillegg vil utvalget i løpet av 2010
ha knyttet til seg flere teknisk sakkyndige, noe som i 2011 vil
føre til en videreutvikling av kontrollen med de tekniske sidene
ved tjenestenes virksomhet. Utvalget vil i 2011 også ha styrkede ressurser
i sekretariatet. Utvalget vil fortsette samarbeidet med kontrollmyndigheter
og relevante fagmiljøer både internasjonalt og i Norge.
| | | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2009 | Saldert budsjett
2010 | Forslag
2011 |
16 | Refusjon av foreldrepenger | 74 | | |
| Sum kap. 3044 | 74 | | |
Komiteen viser til
budsjettforslaget. Komiteen har merket seg at EOS-utvalget
over tid har behov for å styrke sin stab noe for å sikre kompetanse
i forhold til nye teknologiske utfordringer. Komiteen legger
til grunn at EOS-utvalget selv kommer tilbake med vurdering av det
fremtidige behov for kompetanse og bemanning i sine innspill til
Stortingets budsjettbehandling.
Komiteen viser videre til brev
fra EOS-utvalget til Stortingets presidentskap datert 18. oktober
2010, samt brev fra presidentskapet til finanskomiteen og kontroll-
og konstitusjonskomiteen datert 16. november 2010. Brevet fra EOS-utvalget
er av ukjente årsaker blitt liggende så lenge at innspillet ikke
kunne tas med under finanskomiteens budsjettbehandling.
Komiteen viser til at EOS-utvalget
i møte med Stortingets presidentskap redegjorde for at de ville
foreta undersøkelser som følge av påstander om bruk av ulovlig overvåking
under politietterforskningen av spiondømte Arne Treholt. Det ble
også opplyst at dette ville ha budsjettkonsekvenser for utvalget
og at utvalget ville komme tilbake med innspill til revidert budsjettforslag.
Komiteen viser til at EOS-utvalget
anslår merkostnadene forbundet med undersøkelsene knyttet til Treholt-saken
til kr 1 500 000.
Komiteen viser til viktigheten
av at det ordinære kontrollarbeidet utført av EOS-utvalget ikke
svekkes på grunn av særskilte undersøkelser av saker som omtales
i media eller som utvalget av annen grunn ønsker å undersøke nærmere. Komiteen er
derfor fornøyd med at EOS-utvalget i særskilt henvendelse til Stortinget
har bedt om at den forventede merkostnaden ved undersøkelsen knyttet
til Treholt-saken, finansieres særskilt.
Komiteen viser til det uheldige
ved at EOS-utvalgets innspill er blitt liggende så lenge i Stortinget
før oversendelse til komiteene at det er nødvendig å omdisponere
midler innenfor rammen til kontroll- og konstitusjonskomiteen i
henhold til Stortingets reglement for budsjettbehandling. På bakgrunn
av disse uheldige omstendighetene vil komiteen foreslå
å finansiere den påkrevde økning på kap. 44 post 1 ved en tilsvarende
reduksjon på kap. 51 Riksrevisjonen, post 1.
| | | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2009 | Saldert budsjett
2010 | Forslag
2011 |
1 | Driftsutgifter | 423 661 | 446 700 | 465 400 |
| Sum kap. 51 | 423 661 | 446 700 | 465 400 |
Revisjonen er i 2009 i all hovedsak gjennomført som
planlagt. Uforutsette forhold medfører imidlertid alltid et behov
for enkelte omprioriteringer av ressurser. I 2009 har blant annet
revisjonen av Nav og enkelte mislighetsrevisjoner vært svært ressurskrevende.
Når det gjelder revisjonsfaglige utviklingsprosjekter, ble det særlig arbeidet
med kravspesifikasjon for et nytt revisjonsstøtteverktøy og med
å tilpasse interne retningslinjer og andre relevante dokumenter
til nye krav i internasjonale revisjonsstandarder.
I 2009 ble 66 pst. av ressursene brukt på revisjonsfaglige
aktiviteter (64 pst. i 2008), 5 pst. til internasjonale aktiviteter
(tilsvarende i 2008), 5 pst. på kompetanseutvikling (6 pst. i 2008)
og 24 pst. til administrasjon og andre støttefunksjoner som IKT,
arkiv, bibliotek, renhold, resepsjon og sentralbord (26 pst. i 2008).
Riksrevisjonen har i forbindelse med utviklingsarbeidet
innrapportert 9 963 000 kroner som bistandsmidler (DAC-midler) til
OECD via NORAD i 2009. I 2008 var dette tallet 6 536 600 kroner.
Det ble i 2009 vedtatt en ny strategisk plan
som skal gjelde for perioden 2010–2014. Det er definert fem strategiske
hovedmål for perioden:
Riksrevisjonen har
allmenn tillit, og rollen og oppgavene er godt kjent i Stortinget
og forvaltningen.
Revisjonen gjennomføres på en enhetlig
måte og holder høy faglig kvalitet.
Riksrevisjonen har kompetanse til å gjennomføre
arbeidsoppgavene på en effektiv og tilfredsstillende måte.
Riksrevisjonen er en ledende aktør innenfor
utvikling av offentlig revisjon internasjonalt.
Riksrevisjonen er en god arbeidsplass som
tiltrekker seg og beholder kompetente og engasjerte medarbeidere.
I 2010 blir det vedtatt nye internasjonale standarder
innen finansiell revisjon, kontroll av disposisjonene og forvaltningsrevisjon. Riksrevisjonen
har satt i gang en prosess for å tilpasse interne retningslinjer
og andre relevante dokumenter til kravene i de internasjonale standardene
og for å utrede konsekvenser for Riksrevisjonens metodikk og revisjonsverktøy.
Denne prosessen fortsetter i 2011.
Riksrevisjonen har startet opp arbeidet med
å anskaffe et nytt revisjonsstøtteverktøy. Det nye verktøyet skal
gi økt kvalitet på Riksrevisjonens revisjon gjennom å legge til
rette for bedre samhandling og informasjonsdeling i hele organisasjonen.
Verktøyet må være fleksibelt med hensyn til endringer i revisjonsmetodikken.
Dette er nødvendig for å sikre at revisjonen gjennomføres på en
enhetlig måte og fortsatt holder høy faglig kvalitet. Forberedende
arbeid vil foregå i 2010, og implementeringsprosessen vil starte
i 2011.
Riksrevisjonens utviklingssamarbeid med andre land
vil videreføres og vil være tett koblet til arbeidet som gjøres
av IDI (INTOSAI Development Initiative) når det gjelder å bygge
kapasitet i riksrevisjoner på regional basis. Det ble i 2009 opprettet
et globalt partnerskap mellom INTOSAI og det internasjonale donorsamfunnet.
Partnerskapet har som målsetting å bygge kapasitet og styrke riksrevisjoner
i utviklingsland. Riksrevisjonen har med sin bistandserfaring et
spesielt godt utgangspunkt og forpliktelse til å bli en sentral
bidragsyter i denne sammenheng. IDI er utpekt til å være sekretariat
for det globale partnerskapssamarbeidet. Norad skal finansiere administrasjonen
av ordningen. Det vises til omtale i Dokument 2 (2009–2010).
Riksrevisjonen ser det fortsatt som et prioritert område
å bidra til en bedre global miljøforvaltning blant annet gjennom
å lede EUROSAI-sekretariatet for miljørevisjon.
Posten omfatter lønnsutgifter og utgifter til
Riksrevisjonens kjøp av varer og tjenester. Lønnsutviklingen i Riksrevisjonen
forventes å følge lønnsutviklingen i staten for øvrig. Økningene
i varer og tjenester dreier seg i hovedsak om nytt revisjonsstøttesystem
og Riksrevisjonens utviklingssamarbeid med andre lands riksrevisjoner.
| | | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap 2009 | Saldert budsjett
2010 | Forslag
2011 |
1 | Refusjon innland | 929 | 1 500 | 1 500 |
2 | Refusjon utland | 1 012 | 1 500 | 1 500 |
15 | Refusjon arbeidsmarkedstiltak | 70 | | |
16 | Refusjon av foreldrepenger | 6 337 | | |
18 | Refusjon av sykepenger | 5 105 | | |
| Sum kap. 3051 | 13 453 | 3 000 | 3 000 |
Riksrevisjonen vil motta refusjoner i forbindelse med
inngått leieavtale med IDI-sekretariatet og revisjonsoppdrag av
internasjonale organisasjoner der Norge er medlem. Det kan også
bli refusjoner på enkelte bistandsoppdrag i 2011.
Komiteen viser til
forslaget til budsjett for Riksrevisjonen for 2011.
Komiteen viser videre til sine
merknader under kapittel 44 Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-,
overvåkings- og sikkerhetstjeneste, der det foreslås en økning på
utvalgets budsjett på 1,5 mill. kroner. Komiteen foreslår
at denne økningen blir dekket inn ved et tilsvarende kutt på kapittel
51 Riksrevisjonen, post 1 Driftsutgifter.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til at Høyre foreslår å redusere offentlig administrasjon og byråkrati
med drøyt en milliard kroner i sitt alternative statsbudsjett. Denne
type effektivisering må også gjelde for Riksrevisjonen, og det ble
derfor fremmet forslag om kutt på 15 mill. kroner i Riksrevisjonen. Dette
medlem viser til Høyres merknader i Innst. 2 S (2010–2011)
fra finanskomiteen.
Komiteen har ikke
ytterligere merknader og slutter seg til forslaget med de endringer
som er tilrådd over.