Oversikt over bevilgningsforslagene
på de ulike kapitler og poster under rammeområde 13 i Prop. 1 S
(2010–2011) og Prop. 1 S Tillegg 3 (2010-2011).
90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 3
(2010-2011) |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
|
Miljøverndepartementet |
1400 | | Miljøverndepartementet | 580 098 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 229 013 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 153 405 000 |
| 22 | Spesielle driftsutgifter knyttet til lokalt miljøvern
og universell utforming,
kan overføres | 3 000 000 |
| 70 | Grunnstøtte til frivillige miljøvernorganisasjoner | 42 505 000 |
| 71 | Internasjonale organisasjoner | 45 429 000 |
| 73 | Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig
produksjon og forbruk, kan overføres | 18 750 000 |
| 74 | Tilskudd til AMAP, kan overføres | 3 700 000 |
| 75 | Miljøvennlig byutvikling, kan overføres | 31 000 000 |
| 76 | Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres | 20 696 000 |
| 79 | Den nordiske verdensarvstiftelsen | 5 000 000 |
| 80 | Tilskudd til universell utforming og tilgjengelighet for
alle, kan overføres,
kan nyttes under post 22 | 600 000 |
| 81 | Tilskudd til byutvikling og lokalt miljøvern, kan overføres, kan nyttes
under post 22 | 27 000 000 |
1410 | | Miljøvernforskning og miljøovervåking
| 522 135 000 |
| 21 | Miljøovervåking og miljødata | 159 958 000 |
| 50 | Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene | 149 718 000 |
| 51 | Forskningsprogrammer m.m. . | 167 518 000 |
| 53 | Internasjonalt samarbeid om miljøvernforskning | 6 351 000 |
| 70 | Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene | 15 038 000 |
| 72 | Tilskudd til GenØk - Senter for biosikkerhet | 14 900 000 |
| 73 | Infrastrukturtiltak til miljøinstituttene | 8 652 000 |
1425 | | Vilt- og fisketiltak | 80 100 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 27 600 000 |
| 70 | Tilskudd til fiskeformål, kan overføres | 9 000 000 |
| 71 | Tilskudd til viltformål, kan overføres | 43 500 000 |
1426 | | Statens naturoppsyn | 211 832 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 117 244 000 |
| 30 | Tiltak i nasjonalparkene, kan overføres | 29 391 000 |
| 31 | Tiltak i naturverns- og kulturlandskapsområder, kan overføres | 41 502 000 |
| 32 | Skjærgårdsparker mv., kan overføres | 23 695 000 |
1427 | | Direktoratet for naturforvaltning | 1 109 031 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 155 761 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 279 644 000 |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres | 36 405 000 |
| 31 | Tiltak i friluftsområder, kan overføres | 24 500 000 |
| 32 | Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, kan
overføres | 10 950 000 |
| 34 | Statlige erverv, nasjonalparker, kan
overføres | 54 100 000 |
| 35 | Statlig erverv, nytt skogvern, kan
overføres | 134 981 000 |
| 60 | Tilskudd til lokalt utviklingsfond | 6 000 000 |
| 70 | Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, kan overføres | 88 000 000 |
| 71 | Forvaltningstiltak i verdensarvsområder, kan
overføres | 9 600 000 |
| 72 | Erstatninger for beitedyr tatt av rovvilt, overslagsbevilgning | 136 223 000 |
| 73 | Forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen, kan overføres | 68 100 000 |
| 74 | Tilskudd til friluftslivstiltak, kan
overføres | 20 693 000 |
| 75 | Internasjonale avtaler og medlemskap | 1 074 000 |
| 76 | Nasjonalparksentre og andre naturinformasjonssentre, kan overføres | 37 000 000 |
| 78 | Friluftsrådenes landsforbund og interkommunale friluftsråd, kan overføres | 8 000 000 |
| 81 | Verdiskapingsprogrammet for naturarven, kan
overføres, kan nyttes under
post 21 | 10 000 000 |
| 82 | Tilskudd til prioriterte arter og utvalgte naturtyper, kan overføres, kan nyttes under post 21 | 28 000 000 |
1429 | | Riksantikvaren | 429 965 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 115 281 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes
under postene 72 og 73 | 30 915 000 |
| 50 | Tilskudd til Samisk kulturminnearbeid | 3 000 000 |
| 72 | Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner
og kulturmiljøer,
kan overføres, kan nyttes under post 21 | 216 212 000 |
| 73 | Brannsikring og beredskapstiltak, kan
overføres, kan nyttes under post 21 | 11 953 000 |
| 74 | Fartøyvern, kan overføres | 42 004 000 |
| 75 | Internasjonalt samarbeid, kan overføres | 1 100 000 |
| 77 | Verdiskapingsprogram på kulturminneområdet, kan overføres, kan nyttes under post 21 | 3 000 000 |
| 78 | Tilskudd til beslutningsgrunnlag for myndighetsutøvelse
innen arkeologi,
kan overføres, kan nyttes under post 21 | 6 500 000 |
1432 | | Norsk kulturminnefond | 59 480 000 |
| 50 | Til disposisjon for kulturminnetiltak | 59 480 000 |
1441 | | Klima- og forurensningsdirektoratet
| 655 482 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 331 982 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 21 595 000 |
| 22 | Statlig ordning for frivillig kjøp av klimakvoter | 2 025 000 |
| 39 | Oppryddingstiltak, kan overføres | 83 560 000 |
| 75 | Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsbevilgning | 166 320 000 |
| 76 | Refusjonsordninger, overslagsbevilgning | 50 000 000 |
1445 | | Miljøvennlig skipsfart | 4 000 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 4 000 000 |
1447 | | Miljøhensyn i offentlige innkjøp | 18 000 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 18 000 000 |
1448 | | Radioaktiv forurensning i det ytre miljø
| 11 000 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 11 000 000 |
1465 | | Statens kartverk, arbeid med tinglysing
og nasjonal geografisk
infrastruktur | 601 685 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 190 619 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 411 066 000 |
1471 | | Norsk Polarinstitutt | 246 520 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 184 127 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 61 895 000 |
| 50 | Stipend | 498 000 |
1472 | | Svalbard miljøvernfond | 11 730 000 |
| 50 | Overføringer til Svalbard miljøvernfond | 11 730 000 |
1474 | | Senter for klima og miljø | 37 023 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under
postene 50 og 70 | 4 023 000 |
| 50 | Tilskudd til statlige mottakere, kan
overføres, kan nyttes under
postene 1 og 70 | 13 000 000 |
| 70 | Tilskudd til private mottakere, kan
overføres, kan nyttes under
postene 1 og 50 | 20 000 000 |
|
Statens forretningsdrift |
2465 | | Statens kartverk | 12 000 000 |
| 24 | Driftsresultat | 0 |
| | 1 Driftsinntekter | -934 685 000 |
| | 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 921 439 000 |
| | 3 Avskrivninger | 10 806 000 |
| | 4 Renter av statens kapital | 2 440 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 12 000 000 |
| | | |
| | Sum utgifter rammeområde 13 | 4 590 081 000 |
|
| | | |
Inntekter i hele kroner |
|
Inntekter under departementene |
4400 | | Miljøverndepartementet | 1 777 000 |
| 2 | Ymse inntekter | 347 000 |
| 3 | Refusjon fra Utenriksdepartementet | 1 430 000 |
4426 | | Statens naturoppsyn | 248 000 |
| 1 | Ymse inntekter | 146 000 |
| 2 | Oppdragsinntekter | 102 000 |
4427 | | Direktoratet for naturforvaltning | 12 409 000 |
| 1 | Ymse inntekter | 3 044 000 |
| 9 | Internasjonale oppdrag | 6 291 000 |
| 54 | Gebyrer | 3 074 000 |
4429 | | Riksantikvaren | 5 383 000 |
| 2 | Refusjoner og diverse inntekter | 3 930 000 |
| 9 | Internasjonale oppdrag | 1 453 000 |
4432 | | Norsk kulturminnefond | 59 480 000 |
| 85 | Avkastning fra Norsk kulturminnefond | 59 480 000 |
4441 | | Klima- og forurensningsdirektoratet
| 78 232 000 |
| 2 | Inntekter, statlig ordning for frivillig kjøp av klimakvoter
| 2 161 000 |
| 4 | Gebyrer | 40 759 000 |
| 5 | Leieinntekter | 333 000 |
| 6 | Gebyrer, fylkenes miljøvernavdelinger | 22 000 000 |
| 7 | Gebyrinntekter (Kvotesystemet) | 7 200 000 |
| 9 | Internasjonale oppdrag | 5 779 000 |
4465 | | Statens kartverk, arbeid med tinglysing
og nasjonal geografisk
infrastruktur | 1 023 305 000 |
| 1 | Gebyrinntekter tinglysing, borettslag | 53 365 000 |
| 2 | Gebyrinntekter tinglysing, fast eiendom | 969 940 000 |
4471 | | Norsk Polarinstitutt | 70 510 000 |
| 1 | Salgs- og utleieinntekter | 9 107 000 |
| 3 | Inntekter fra diverse tjenesteyting | 50 192 000 |
| 21 | Inntekter, Antarktis | 11 211 000 |
4472 | | Svalbard miljøvernfond | 25 000 |
| 70 | Diverse inntekter | 25 000 |
| | | |
| | Sum inntekter rammeområde 13 | 1 251 369 000 |
| | | |
| | Netto rammeområde 13 | 3 338 712 000 |
Komiteen har ved Stortingets vedtak 13. oktober 2010
fått tildelt kapitler under rammeområde 13 Miljø, jf. Innst. 1 S
(2010–2011). Ved Stortingets vedtak 25. november 2010 er netto utgiftsramme
for rammeområde 13 fastsatt til kr 3 343 212 000, jf. Innst. 2 S
(2010–2011).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Marianne Marthinsen, Torstein
Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Laila Thorsen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, og fra Senterpartiet, lederen
Erling Sande, vil fremheve at Miljøverndepartementets budsjett har
blitt kraftig styrket de siste årene, og er svært tilfreds med at
økningen fortsetter i statsbudsjettet for 2011. Flertallet vil
særlig fremheve økningene innenfor oppfølging og vern av naturmangfold
og tiltak i nordområdene.
Flertallet er også opptatt av
den samlede miljøprofilen i statsbudsjettet, og merker seg at miljøsatsingen
blir videreført gjennom en rekke tiltak på de fleste av departementenes
budsjetter. Tiltak mot avskoging i utviklingsland, styrket jernbanesatsing,
utvikling av miljøteknologi og fornybar energi er alle områder som
blir videreført og prioritert i 2011.
Flertallet vil understreke
de menneskeskapte klimaendringene er den største utfordringen menneskeheten
står overfor, og følger derfor forhandlingene om en ny global klimaavtale
tett. Flertallet er bekymret for utviklingen i forhandlingene
frem mot toppmøtet i Cancun, og er svært opptatt av at de norske
forhandlingsposisjonene skal bidra til en avtale som inneholder konkrete
forpliktelser til utslippsreduksjoner som gjør at togradersmålet
kan nås. Det innebærer at utslippene må reduseres med 50–85 pst.
innen 2050. Flertallet ser det som avgjørende at de
rike landene viser vilje til å gjøre noe med egne utslipp samtidig
som man betaler for nødvendige utslippsreduksjoner og tilpasninger
til klimaendringer i utviklingsland. Flertallet har merket
seg at Norge sammen med Etiopia har ledet en høynivågruppe som nylig
har lagt frem en rapport om klimafinansiering for FNs generalsekretær. Flertallet er
også opptatt av å få på plass gode mekanismer for utslippsreduksjoner gjennom
å hindre nedhugging av regnskog fordi det både gir konkrete utslippsreduksjoner
og bidrar til tillitsbygging i forhandlingene. Regnskoghugst står
for rundt 20 pst. av verdens samlede utslipp, og flertallet ser
det som svært viktig at regnskogsatsingen fra Norges side har gitt
gode resultater.
I tråd med initiativets strategi skissert i
St.prp. nr. 1 (2008–2009) skal Klima- og skogprosjektet stimulere
utviklingen av nasjonale planer for å redusere avskoging og skogforringelse
og belønne skogrike u-land for oppnådde resultater. For å sikre
at tiltakene som støttes skal ha størst mulig langsiktig effekt,
er det viktig at slike nasjonale planer har en bred forankring i
mottagerlandene. Tiltakene skal også være i tråd med sentrale norske
bistandsmål. Tiltak som støttes av det norske klima- og skogprosjektet
skal derfor ha en klar fattigdomsorientering, utvikles i brede,
deltagende prosesser i mottagerlandene, og sikre bevaring av biologisk
mangfold i tillegg til reduserte klimagassutslipp.
Flertallet støtter at bevaring
av naturskog er en prioritet i Norges innsats for klima og skogbevaring.
Det er viktig at tiltakene bidrar til å styrke urfolks og andre
lokale folkegruppers rettigheter. Det bør søkes etablert nasjonale
overvåkingssystemer for dette som en del av Sør-lands REDD-infrastruktur. Flertallet støtter
at klima- og skoginitiativet benytter sine multilaterale initiativer
og bilaterale avtaler strategisk for å bidra til oppnå gode mål
i klimaforhandlingene, og vil understreke at det er viktig at inngåtte
avtaler følges opp i tråd med prinsippene rundt resultatbasert støtte.
Flertallet vil fremheve det omfattende
utredningsarbeidet som er gjort gjennom Klimakur 2020, og mener
oppfølgingen av Klimakur må gis høy prioritet. Klimakur vil gjøre
det enklere å konkretisere hvilke tiltak som må gjennomføres for
at Norge skal nå sine nasjonale klimaforpliktelser vedtatt i Stortinget
i forbindelse med klimaforliket. Flertallet vil understreke
at det blir billigere å gjennomføre store utslippsreduksjoner dersom
man starter tidlig. Det er også viktig å bruke ressurser på teknologiutvikling
som muliggjør store reduksjoner frem i tid. Regjeringens CCS-satsing,
miljøteknologifondet og de åtte forskningssentrene for miljøvennlig
energi (FMEene) er eksempler på slike satsinger. Flertallet imøteser
den varslede Klimameldingen som skal komme i løpet av 2011.
Flertallet vil peke på at kommunene
spiller en viktig rolle i arbeidet med klimagassreduksjoner, og
har merket seg at kommunene ble pålagt å utarbeide klima- og energihandlingsplaner. Flertallet er
opptatt av at kommunene sikres tilgang på tilstrekkelig kompetanse
til å følge opp planene.
Flertallet er fornøyd med at
prosjektet «Framtidens byer» som skal bidra til å redusere klimagassutslipp
og bedre bymiljøet, videreføres på samme nivå som i 2010.
Flertallet støtter
regjeringens visjon om at Norge skal være en miljøvennlig energinasjon og
være ledende innenfor utvikling av miljøvennlig energi. Flertallet er
svært tilfreds med at det er inngått en intensjonsavtale om et felles
grønt sertifikatmarked med Sverige, og er opptatt av at forhandlingene
om EUs fornybardirektiv sluttføres raskt nok til at sertifikatmarkedet
kan tre i kraft fra 1. januar 2012. Dette vil sikre stabile og gode
rammevilkår for utbyggere av ny fornybar energi i Norge, og bidra
til at både Sverige og Norge kan få realisert sine høye ambisjoner
på fornybarområdet. Flertallet er tilfreds med at
det er etablert overgangsordninger som sørger for at planlagte investeringer ikke
stopper opp frem til sertifikatmarkedet er på plass.
Flertallet er svært
tilfreds med den tydelige prioriteringen av naturmangfold i budsjettet. Den
økte satsingen de siste årene videreføres sammen med en ytterligere
økning på 80 mill. kroner.
Flertallet vil peke på at vern
av naturområder er et viktig virkemiddel for å stanse tapet av arter og
økosystem, men i tillegg til nytt vern ligger det store utfordringer
i å ta bedre vare på de områdene som allerede er vernet. Flertallet er derfor
fornøyd med at tilskudd til forvaltning og skjøtsel i verneområdene
styrkes, og at arbeidet med etablering av en ny forvaltningsmodell
for verneområdene følges opp. Flertallet er dessuten
svært glad for at arbeidet med å sluttføre Nasjonalparkplanen nå
er inne i sin siste fase.
Flertallet har lagt merke til
arbeidet som er gjort med ny Rødliste, hvor 2 389 arter er klassifisert
som kritisk truet, sterkt truet eller sårbar. Flertallet vil
peke på at den nye naturmangfoldloven er et svært viktig redskap
for å sikre mangfoldet i norsk natur. Den største delen av naturmangfoldet
vil alltid befinne seg utenfor verneområdene, og med den nye loven
har all norsk natur fått en beskyttelse. Flertallet er derfor
glad for at arbeidet med prioriterte arter og utvalgte naturtyper
styrkes med 10 mill. kroner. Det er et grunnleggende prinsipp at
forvaltningen av naturen skal være kunnskapsbasert, og flertallet er
derfor tilfreds med at Artsprosjektet og arbeidet med en naturindeks
for Norge prioriteres.
Flertallet er bekymret for tilstanden
til den atlantiske villaksen, og støtter at tiltak for bevaring av
villaks styrkes i statsbudsjettet. Samtidig vil flertallet understreke
at den følger lusesituasjonen nøye, og mener at det om nødvendig
må brukes sterkere virkemidler og reguleringer for å få utviklingen
under kontroll.
Flertallet merker seg at den
samlede bevilgningen til rovdyrerstatninger øker med 19 mill. kroner. Flertallet imøteser
arbeidet til det varslede utvalget som skal utarbeide forslag til ny
erstatningsordning hvor det tas sikte på at brukere får dekket faktiske
rovdyrtap. Samtidig vil flertallet understreke at
det må være et mål for rovviltforvaltningen å kanalisere en større andel
av midlene til forebygging slik at rovdyrtapene begrenses.
Flertallet vil understreke
betydningen av friluftslivet og viktigheten av å sikre arealer,
rettigheter for fri ferdsel og tilretteleggelse for aktivitet. Friluftslivet
har også stor betydning for folkehelsa.
Flertallet vil videre vise til
at det i Innst. 2 S (2010–2011) er vedtatt å styrke arbeidet med
friluftsliv for barn og unge med 3 mill. kroner. Midlene skal brukes
til å gi barn og unge fra minoritetsgrupper og barn og unge med
funksjonsnedsettelser ferie- og fritidstilbud med friluftsmuligheter.
Samarbeid med eksisterende organisasjoner er viktig.
Flertallet viser til
de store utfordringene vi står overfor når det gjelder oppryddingstiltak
i vann, grunn og sedimenter som er forurenset av farlige miljøgifter. Flertallet understreker
at det er viktig at tiltakene i stortingsmeldingen om miljøgifter
og handlingsplanen for opprydding av forurenset sjøbunn og forurenset
jord i barnehager blir fulgt opp i det tempoet som er praktisk mulig
å gjennomføre.
Flertallet er tilfreds
med at aktivitetsnivået holdes oppe i arbeidet med vern av kulturminner og
kulturmiljø, og at avkastningen av i Norsk kulturminnefond øker. Flertallet er
spesielt glad for at Rjukanbanen har kommet på lista over prioriterte
tekniske og industrielle kulturminner, og følger med på arbeidet
med verdensarvnominasjon av industrianleggene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Oskar J. Grimstad, Henning Skumsvoll og Ketil Solvik-Olsen,
viser til at Norge er et land med en unik natur og naturlandskap.
Det er både et privat og offentlig ansvar å sikre et godt miljø
og en forsvarlig utnyttelse og bruk av landets naturressurser. Fremskrittspartiet
vil legge vekt på at myndighetene inntar en forvalterrolle, fremfor
å bli en museumsvokter i miljøpolitikken.
Disse medlemmer viser til at
til grunn for Fremskrittspartiets miljøpolitikk ligger blant annet
følgende:
Norsk industri og
næringsliv skal operere under så strenge miljøkrav som det er mulig
for indu-strien å håndtere, med den teknologi som er tilgjengelig
(BAT) .
Lokale utfordringer må løses lokalt, globale
utfordringer må løses globalt.
Aktivt artsvern fremfor passivt arealvern.
Aktive miljøtiltak fremfor passive avgiftstiltak.
Disse medlemmer mener
en stadig økende innføring av miljøavgifter som ikke knyttes direkte
opp mot miljøfremmende tiltak, svekker miljøarbeidets troverdighet
når inntektene ender opp i statskassen fremfor å gå til miljøtiltak. Prinsipielt
mener Fremskrittspartiet fondsordninger burde brukes i langt større
grad, hvor miljøavgifter som tas inn øremerkes til konkrete miljøformål.
Noxfondet, som Fremskrittspartiet var en pådriver for, er et godt
eksempel på at dette fungerer i praksis.
Disse medlemmer viser
videre til at bevaring og styrking av landets villaksbestander er
en prioritert oppgave for Fremskrittspartiet. Det er grunn til å
peke på at forsuring fortsatt forårsaker fiskedød i enkelte elver
og at det fortsatt er elver som har behov for kalking, hvor kalkingsprosjekter
ikke er satt i gang. Fremskrittspartiet øker bevilgningene til kalking
med 10 mill. kroner i sitt alternative budsjett. Fremskrittspartiet er
glade for at regjeringen i årets budsjett styrker bekjempelsen av
lakseparasitten Gyrodactylus salaris, men mener det fortsatt ikke
er tilfredsstillende for å sikre villaksen gode levekår for fremtiden
og for å følge opp handlingsplanen for bekjempelse av gyro, derfor
øker Fremskrittspartiet gyrobevilgningen med 10 mill. kroner. Kunnskap
om hvilke forhold som påvirker laksen i elv er av stor betydning
for villaksforvaltningen. Totalt sett øker Fremskrittspartiet budsjettet
med 30 mill. kroner for å styrke villaksens levekår.
Disse medlemmer mener
etablering av konkrete handlingsplaner for gjennom aktivt artsvern redde
og styrke arter som Norge har et særskilt ansvar for å ivareta.
Vi mener dette arbeidet kunne vært ytterligere styrket i forhold
til det passive artsvernet. På denne bakgrunn ønsker vi blant annet
å styrke fjellrevarbeidet med 1 mill. kroner. I årets budsjett legger
vi også inn ekstra midler for å styrke sjøørretens tilstand, da
denne har lett for å havne i skyggen av villaksen.
Når det gjelder arealvern stiller disse
medlemmer seg sterkt tvilende til om passivt arealvern er
veien å gå. Det er grunn til å peke på at det har vært drevet hogst
til lokal industri og eksport i Norge i århundrer og at artsmangfoldet tilknyttet
norsk skog nærmest ikke er påvirket av dette. Likeens er det grunn
til å peke på at norsk skogbruk har innført at «Levende skog»-standard
og at endringene i skogbruket for øvrig har medført at mengden nedfallsskog
og dødskog ikke har vært så stor som i dag på århundrer. Begge disse
faktorene medfører at disse medlemmer nå mener man
bør fokusere på å ta vare på de områdene som allerede er vernet,
fremfor å opprettholde tempoet i verning av nye områder. Tiden og
ressursene bør benyttes til å opprettholde kulturlandskapet, utrede
miljø- og samfunnseffekt av gjennomført vern og etablere forvaltningsplaner
for allerede vernede områder. Derfor kutter Fremskrittspartiet kraftig
i de poster på regjeringens budsjett som er avsatt til etablering
av nytt vern.
Det er verdt å merke seg at under FNs forhandlinger
om biologisk mangfold i Japan i 2010, ble man enig om å verne 17
pst. av landarealene. Norge er svært nær dette målet da 15,7 pst. allerede
er vernet. Det understreker Fremskrittspartiets fokus på behovet
for å rette fokus mot å ta vare på de områdene som allerede er vernet,
fremfor å stadig verne nye områder.
Disse medlemmer ønsker
en kraftig endring av rovdyrpolitikken. Disse medlemmer mener
det høye konfliktnivået skyldes at det ikke er samsvar mellom politikernes
og vanlige folks syn på behovet for et stort antall rovdyr i norsk natur.
Løsningen på dette er ikke å kaste mer penger etter rovdyrforvaltningen
og øke erstatningen til beitedyr tatt av rovdyr, men å redusere bestandsmålene
og gi lokale politikere mer direkte innflytelse over forvaltningen
av norsk rovdyrpolitikk. Derfor kutter Fremskrittspartiet betraktelig
i posten knyttet til utbetaling av erstatning for dyr tatt av rovdyr.
I tillegg er Fremskrittspartiet opptatt av å få på plass et mer liberalt
regelverk for skade- og nødvergefelling. Såkalte rovdyrsikre gjerder
er tilsynelatende regjeringens viktigste virkemiddel i rovdyrpolitikken.
Disse hindrer sauen i å nå viktige beiteområder og klarer ikke å
holde rovdyrene ute.
Disse medlemmer mener
ikke det bør være et statlig ansvar å aktivisere voksne folk i fritiden. Derfor
kutter Fremskrittspartiet noe i midler til ervervelse av nye friluftsområder.
Men i en anerkjennelse av at norsk ungdom i stadig mindre grad er
fysisk aktive og ute i naturen, mener Fremskrittspartiet det er
viktig å støtte tiltak som retter seg mot ungdom. Fremskrittspartiet
ser også viktigheten av å sørge for tilrettelegging for mennesker
med fysiske og psykiske utfordringer. Mange kommuner har gjennom
nasjonale verneprosesser fått beslaglagt store arealer, og i disse
områdene kan det være egnet å tilrettelegging for friluftsbasert
aktivitet og turisme, og slik bidra til en kompensasjon for kommunenes tapte
rett til selvstendig arealdisponering.
Disse medlemmer mener
det er viktig å ta vare på fredede og verneverdige bygg og anlegg. Fremskrittspartiet
har derfor tidligere vært med på å foreslå sterkere økonomiske incentiver
til private eiere av fredede bygg. I årets budsjett har disse
medlemmer valgt å løfte dette ut, og vil fremme dette som
egen sak i Stortinget. De kuttene som gjøres under Riksantikvaren
er basert på generelle effektiviseringstiltak. En ordning med skattefradrag
fremfor tilskudd til bevaring vil heller ikke være avhengig av en
sen byråkratisk behandling. Disse medlemmer tror
at på den måten vil det bli enklere og «mer lønnsomt» å ta vare
på verneverdig bygningsmasse, og at tapet av kulturminner dermed
vil reduseres. Fremskrittspartiet øker bevilgningen til brannsikring av
historisk trehusbebyggelse, samt at bevaring av maritim- og kystkultur
totalt blir styrket med 13 mill. kroner.
Fremskrittspartiets alternative
budsjett. Ramme 13: Miljø
Kap. | Post | Merknad | Endring (i 1 000 kr) |
1400 | 1 | Det forutsettes redusert aktivitet, generelle innsparings-
og effektiviseringstiltak, redusert reiseaktivitet, samt bedre ressursutnyttelse
og samordning av aktiviteten. | - 22 000 |
1400 | 21 | Det er rom for å gjøre innsparinger på «Spesielle driftsutgifter»
ved å redusere
tiltak og kjøp av ulike tjenester og gjennom å redusere midlene
til oppfølging av klimaløftet. | - 4500 |
1400 | 70 | Støtten til miljøorganisasjonene bør i størst mulig grad
tildeles til organisasjonene med utgangspunkt i medlemstall og barne-
og ungdomsaktivitet. Øvrige midler bør være støtte til konkrete
prosjekter. Det er betenkelig at mange organisasjoner får over halvparten
av sine inntekter som støtte over statsbudsjettet og at en del paraplyorganisasjoner
får penger både i første og annet ledd. Av andre nye søkere bør
Norsk kulturarv Landslaget for motorhistoriske kjøretøyklubber og
Norsk Kulturarv innvilges grunnstøtte. | - 9000 |
1400 | 71 | Det bør foretas en kritisk gjennomgang over hvilke Internasjonale
organisasjoner det er hensiktsmessig å være medlem i. | - 2500 |
1400 | 73 | Støtten til ZERO, Bellona og Miljømerking i Norge kan
fjernes, da deres virksomhet på dette området bør være selvfinansierende.
Grønn hverdag og Idébanken må anses som kommunale oppgaver. LOOPs
arbeid med spesialavfall fortusettes å ikke bli rammet av kuttet | - 2 000 |
| | | |
1400 | 81 | Arbeidet bør baseres på interkommunalt samarbeid og erfaringsutveksling direkte
kommunene i mellom. | - 21 000 |
1426 | 1 | Man kan redusere «Driftsutgifter» ved vurdering av aktivitet,
generelle innsparings- og effektiviseringstiltak. Bedre ressursutnyttelse
og omlegging av rovdyrpolitikken, vil kunne redusere behovet for
aktivitet. SNOs kompetanse og aktivitet vedrørende bistand til felling
av rovdyr bør styrkes ut over regjeringens forslag, men innenfor
den nye rammen. | - 11 000 |
| | | |
1426 | 32 | Offentlighetens tilgang til skjærgården må primært anses
som et kommunalt ansvar. | - 8 000 |
1427 | 1 | Man kan redusere «Driftsutgifter» ved generelle innsparings-
og effektiviseringstiltak, samt bedre ressursutnyttelse og samordning
av aktiviteter. | - 15 000 |
1427 | 21 | Av økt ramme forutsettes 10 mill. kroner å gå til bekjempelse
av gyro, 8 mill. kroner til genbankarbeid for å sikre våre villaksbestander,
1 mill. kroner til fjellrevsatsning, 2 mill. kroner til tiltak for
villaks og sjøørett i Hardangerfjorden og 2 mill. kroner til styrking
av sjøørettens levekår generelt. | + 23 000 |
1427 | 35 | Det bør innføres en vernepause inntil de økonomiske konsekvenser
ved ytterligere vern er gjennomført. En vernepause for produktive
skogsområder er viktig for å opprettholde råvaretilgangen for norsk
trelast, energiproduksjon og prosessindustri. | - 30 000 |
1427 | 70 | Kalking har vist å ha en svært positiv effekt, viktig
at fokus på dette arbeidet opprettholdes. | + 10 000 |
1427 | 72 | Med en annen og mer restriktiv rovdyrpolitikk hadde behovet
for erstatninger vært lavere. | - 49 000 |
1427 | 73 | Økte bevilgninger til forebyggende rovviltskader og omstillingstiltak
vil knapt hjelpe på problemene rundt rovvilt. Løsningen ligger i
en omlegging av dagens rovviltpolitikk som vil medføre mindre behov
for utbetaling. | - 23 000 |
1427 | 74 | Holdningsskapende arbeid ifht friluftsliv kan ikke anses
som et statlig ansvar. Tilskuddet som gis skal i sin helhet gå til
tiltak rettet mot barn, unge og mennesker med psykiske og fysiske
utvinklingshemminger. | - 2 000 |
1427 | 78 | Reduksjon i støtte da det er betenkelig at mange organisasjoner
får over av halvparten av sine inntekter som støtte over statsbudsjettet. | - 4 000 |
1429 | 1 | «Driftsutgifter» kan reduseres gjennom redusert aktivitet,
generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, samt bedre ressursutnyttelse
og samordning av aktivitet. | - 11 000 |
1429 | 21 | Det bør legges strengere kriterier til grunn før iverksetting
av tiltak under «spesielle driftutgifter» når det gjelder for gjennomføring
av konkrete vernetiltak på fredede og bevaringsverdige kulturminner
og kulturmiljøer, herunder bygninger og anlegg, kulturlandskap,
arkeologiske kulturminner, kystkultur og fartøyvern. I stedet bør
skatte- og avgiftssystemet stimulere til privat verneinnsats for
å sikre bredde og mangfold i bygningsarven. | - 2 000 |
1429 | 50 | Samisk kulturminnevern må komme under samme ordning som
øvrig kulturminnevern. Samisk kulturminnevern forutsettes ivaretatt
under poster for øvrig kulturminnevern. | - 3 000 |
1429 | 72 | Bevilgninger til underposten 72.4 kystkultur | + 5 000 |
1429 | 73 | Til ytterligere styrking av brannsikring av historisk
trehusbebyggelse | +4 000 |
1429 | 74 | Det er viktig å understøtte arbeidet for å bevare de mobile
og flytende kulturminnene gjennom frivillig dugnadsarbeid i organisasjoner
og lag. Økningen skal i hovedsak gå til det siste dampdrevne skipet
fra 2.verdens krig som ligger i Kristiansand, Hestmanden. | + 8 000 |
1441 | 1 | «Driftsutgifter» kan reduseres gjennom redusert aktivitet,
generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, samt bedre ressursutnyttelse
og samordning av aktivitet. | - 33 000 |
1447 | 21 | Miljøhensyn i offentlige innkjøp bør være en selvfølge,
ikke behov for økt byråkrati. | - 18 000 |
1471 | 1 | Effektiviseringstiltak, bedre ressursutnyttelse og samordning
av aktiviteten reduserer bevilgningsbehovet. Midler til helhetlig
forvaltningsplan for Barentshavet forutsettes ikke berørt. | - 18 000 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, viser til
at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 3 240 212 000
kroner på rammeområde 13, som er 98 500 000 kroner mindre enn det
som følger av regjeringens forslag.
Disse medlemmer tar miljøutfordringene
og generasjonsperspektivet alvorlig. Disse medlemmer mener
at dagens generasjon har en forpliktelse til å overlate naturen
i minst like god stand til neste generasjon som vi arvet den fra våre
forfedre.
Disse medlemmer vil prioritere
tiltak som gir reelle miljøforbedringer, og vil ha effektive og treffsikre
miljøtiltak. Respekt for privat eiendomsrett og bruk av markedet
er nødvendig for en effektiv håndtering av miljøutfordringene.
Disse medlemmer viser til at
antall ansatte i statsadministrasjonen har økt betydelig under regjeringen
Stoltenberg II. Disse medlemmer mener at vi hele
tiden må se på hvordan penger brukes og holde kontroll med veksten
av statlig byråkrati. Disse medlemmer vil derfor
omdisponere midler fra administrasjon og drift av departementet
og underliggende direktorater til direkte innsats for miljøet.
Disse medlemmer viser
til at den antageligvis største utfordringen verden står overfor
er trusselen om alvorlige menneskeskapte klimaendringer. Disse
medlemmer har merket seg at FNs klimapanel slår fast at
dersom vi skal unngå at klimasituasjonen kommer ut av kontroll,
og gjennomsnittlig temperaturøkning begrenses til 2–3 grader over
før-industrielt nivå, må økningen av verdens utslipp av klimagasser
stanses og snus til en nedgang innen 2015 og reduseres med 50–80
pst. av dagens nivå innen 2050. Det er derfor avgjørende at det
oppnås enighet om en internasjonal avtale om reduksjon i utslippene
av klimagasser. Samtidig er det nødvendig med nasjonal innsats for
å redusere klimagassutslippene i tråd med klimaforliket.
Disse medlemmer har merket seg
at den faglige utredningen av tiltak for å nå målsettingene i Stortingets
klimaforlik fra januar 2008, Klimakur 2020, ble presentert i februar
2010. Dette var en omfattende sluttrapport der det presenteres ulike
valgmuligheter statlige myndigheter har for å nå målsettingene i
klimaforliket og konsekvensene av disse. Det gis ingen anbefalinger om
hvilke tiltak som bør iverksettes. Analysen tar utgangspunkt i målet
om nasjonale utslippskutt fra klimaforliket. Dette målet tilsier
at innenlandske utslipp av klimagasser ikke skal overstige 42–44
mill. tonn i 2020. Korrigert for effekten av skogtiltak, som er
beregnet å utgjøre 3 mill. tonn CO2-ekvivalenter, skal utslippene reduseres
med 12–14 mill. tonn i forhold til referansebanen innen 2020. Referansebanen
det tas utgangspunkt i, viser at Norges utslipp vil øke til ca.
59 mill. tonn CO2-ekvivalenter i 2020 dersom ingen nye tiltak og
virkemidler iverksettes.
Disse medlemmer viser til at
det i Klimakur 2020 samlet sett er identifisert 160 mulige utslippsreduserende
tiltak. Flere av disse tiltakene er overlappende, men dersom en
bare ser på tiltak som ikke overlapper hverandre, viser analysene
et samlet potensial for utslippsreduksjoner på omlag 22 mill. tonn
CO2-ekvivalenter i 2020. De samfunnsøkonomiske tiltakskostnadene
er beregnet for hvert enkelt tiltak, og spenner fra bedriftsøkonomisk
lønnsomt til svært høye samfunnsøkonomiske kostnader. I Klimakur
2020 er det fremstilt en kostnadskurve som indikerer at det er mulig
å oppnå en utslippsreduksjon i tråd med målsettingene i klimaforliket
dersom man gjennomfører alle tiltak med kostnader opp til omkring
1 100 kroner per tonn CO2-ekvivalent. De dyreste tiltakene vil da
koste 1 100 kroner per tonn, mens snittprisen for alle tiltakene
sett under ett vil bli langt lavere.
Disse medlemmer viser til at
av de 160 tiltakene som er utredet i Klimakur fremkommer 30 ikke-overlappende
tiltak som samfunnsøkonomisk lønnsomme. Til sammen utgjør disse
et reduksjonspotensiale på 3 mill. tonn CO2-ekvivalenter. Dette
er en fjerdedel av de utslippsreduksjoner som er nødvendig for å oppfylle
målsettingen i klimaforliket. Dersom en også inkluderer tiltak med
lavere anslått tiltakskostnad enn fremtidig forventet kvotepris
på 350 kroner per tonn, øker reduksjonspotensialet til mer enn 6
mill. tonn CO2-ekvivalenter. Til sammen utgjør disse lønnsomme og
billige tiltakene rundt halvparten av de nasjonale utslippsreduksjonene
som er nødvendig for å oppfylle klimaforliket.
Disse medlemmer ser det som hevet
over tvil at hoveddelen av de lønnsomme og billige tiltakene identifisert
i Klimakur 2020 må gjennomføres dersom Norge skal ha mulighet til
å nå målsettingene i klimaforliket. Iverksettelse av disse tiltakene
bør derfor etter disse medlemmers mening ikke utsettes
i påvente av en ny klimamelding. 10 år er lang tid i politikken,
men svært kort tid i klimaperspektiv. Jo lenger en venter med omstillingen
jo dyrere og vanskeligere blir jobben.
Disse medlemmer ser mange tegn
til at Norge ligger dårlig an i forhold til målsettinger i klimaforliket.
Regjeringen har tatt seg svært god tid til å vurdere hvilke tiltak
som skal iverksettes i stedet for å utvise den nødvendige beslutningsdyktighet
og handlekraft som kreves for å iverksette klimatiltak vi vet virker. Disse medlemmer har
merket seg at regjeringen tar sikte på å fremme sin stortingsmelding
med politiske tiltak som skal følge opp Klimakur 2020 først høsten
2011. Det innebærer at konkrete klimatiltak først skal kunne iverksettes
fra starten av 2013. Da er det bare syv år igjen til 2020, og en
har brukt like mange år på å vurdere hvilke klimatiltak som skal
gjennomføres (2005-2013) som en har igjen til å iverksette tiltakene
(2013–2020).
Disse medlemmer kan ikke se at
det eksisterer noen formelle hindringer mot at regjeringen kan starte
iverksetting av samfunnsøkonomisk lønnsomme og billige klimatiltak,
og mener at regjeringen burde ha lagt frem forslag til slike tiltak
i statsbudsjettet for 2011. I klimaforliket er det ikke tatt forbehold
om at aktuelle klimatiltak må fremlegges for Stortinget i en ny
klimamelding før de kan iverksettes.
Disse medlemmer mener at løsningen
på klimautfordringen ligger i å utvikle ny teknologi som gir lavere
klimagassutslipp. Disse medlemmer har merket seg
at bl.a. Stern-rapporten slo fast at investeringer i mer klimavennlig teknologi
antageligvis er den mest lønnsomme investering vi kan gjøre. Det
er derfor viktig at det offentlige legger til rette for at det blir
lønnsomt for private å utvikle miljøteknologi gjennom økonomiske
rammebetingelser som kvotehandel eller CO2-avgift som setter en
pris på klimautslipp og som gjør det lønnsomt å investere i teknologi
som gir utslippsreduksjoner, samt setter utslippskrav.
Disse medlemmer mener at også
det offentlige må spille en viktig rolle for å utvikle miljøteknologi.
Tiltak som etter disse medlemmers mening behøver
statlig medfinansiering er forskning og utvikling av ny teknologi,
samt investeringer i å ta ny teknologi i bruk i industrielle prosesser.
Disse medlemmer mener derfor
at det bør brukes betydelige midler også over statsbudsjettet de
nærmeste ti årene på utvikling og investering i klimavennlig teknologi. Disse medlemmer mener
at miljøteknologi bør bli et fjerde satsingsområde for avkastningen
av Statens pensjonsfond utland.
Disse medlemmer foreslår derfor
at det opprettes et nytt fond som skal gi investeringsstøtte til
investeringer i ny klimavennlig teknologi i norske bedrifter, og
foreslår å bevilge 5 mrd. kroner i fondskapital til dette i statsbudsjettet
for 2011. Dette kommer i tilegg til de foreslåtte bevilgninger til
forskning og utvikling, fangst og lagring av CO2 og ny fornybar
energi.
Disse medlemmer viser til at
mange av virkemidlene i statsbudsjettet på klimaområdet hører inn
under andre departement enn Miljøverndepartementet, og at Miljøverndepartementet
har en mer overordnet rolle. Disse medlemmer vil
peke på forslag i Høyres alternative statsbudsjett på andre departements
budsjettområder som vil bidra til reduserte klimagassutslipp:
Sletting av klimakvoter
– 100 mill. kroner (Finansdepartementet).
Økt mineraloljeavgift – 150 mill. kroner
(Finansdepartementet).
Styrking av forskning på CO2-håndtering
– 10 mill. kroner, pluss 1 mrd. kroner i økt fondsinnskudd (Olje-
og energidepartementet).
Styrking av forskning innen fornybar energi
– 10 mill. kroner (Olje- og energidepartementet).
Styrking av kollektivtrafikken – 100 mill.
kroner (Samferdselsdepartementet).
Økt tilskudd til bybane/superbusstraseer
– 100 mill. kroner (Samferdselsdepartementet).
Styrking av belønningsordningen for gang-/sykkeltiltak
i byene – 50 mill. kroner (Samferdselsdepartementet).
Fjerning av posten for kompensasjon til
distriktene for drivstoffpriser – 20,6 mill. kroner (Samferdselsdepartementet).
Innføre momsfritak for leasing av batteri
i el-biler – 4 mill. kroner (Finansdepartementet).
Innføre momsfritak for leasing av el-biler
– 2,4 mill. kroner (Finansdepartementet).
Fjerne autodieselavgiften på høyinnblandet biodiesel
(B30–B100) – 5 mill. kroner (Finansdepartementet).
Disse medlemmer viser
til at mangfoldet av livsformer er grunnlaget for menneskets eksistens,
livskvalitet og velferd. Det biologiske mangfoldet er utviklet naturlig
over lang tid og gjennom kulturpåvirkning. Disse medlemmer vil
ta vare på det biologiske mangfoldet for kommende generasjoner,
og mener at det gjøres best gjennom en kombinasjon av vern og bærekraftig
bruk.
Disse medlemmer viser til at
nærmere halvparten av de rundt 3 000 artene som i dag er oppført
på den nasjonale rødlisten over truede arter lever i skog, og mange
av disse artene er avhengige av forholdsvis gammel og tilnærmet inngrepsfri
naturskog. Disse medlemmer mener derfor at vern av
skog må styrkes siden det i dag er få urørte skogsområder og lite
naturskog igjen i Norge. Disse medlemmer foreslår
derfor å øke bevilgningene til nytt skogvern med 30 mill. kroner
utover regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
Norge har et særskilt ansvar for å ta vare på den nordatlantiske
villaksen. Villaksen er i dag truet fra en rekke kanter, blant annet
fra lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Disse medlemmer foreslår
derfor å bevilge 7 mill. kroner utover regjeringens forslag til
bekjempelse av Gyrodactylus salaris. Disse medlemmer er
bekymret for den trussel villaksen står overfor fra oppdrettsnæringen
som følge av rømming av oppdrettslaks og spredning av lakselus.
Disse medlemmer understreker
verdien av privat eiendomsrett. Disse medlemmer anser den
private eiendomsretten som viktig både som prinsipp og som virkemiddel
for å sikre en klok og langsiktig forvaltning av ressursene. Den
private eiendomsretten skal respekteres, og disse medlemmer mener
at grunneiere som får sin grunn vernet må få full erstatning for
de økonomiske konsekvenser av vernevedtaket.
Disse medlemmer peker på at de
siste årene er råderett over store arealer og verdier flyttet fra lokale
til statlige myndigheter. Denne prosessen oppleves mange steder
som en tillitskrise mellom lokalsamfunn og sentrale myndigheter.
Den utfordrer en tradisjon der naturområdene har blitt forvaltet
gjennom stort sett varsom lokal bruk. I økende grad oppleves vern/arealutnyttelse
som et konfliktområde mellom lokale og sentrale myndigheter. Forvaltning
av naturressurser og naturområder har derfor etter disse medlemmers mening
ikke funnet sin endelige form i Norge.
Disse medlemmer mener at våre
naturressurser må forvaltes langsiktig, men dette må ikke være til
hinder for næringsutvikling som ikke går på bekostning av verneverdiene.
Disse medlemmer mener at langsiktig
miljø- og arealforvaltning i større grad enn i dag må bygge på eiendomsrettslige
prinsipp og lokalt selvstyre. Det er derfor behov for en ny modell for
miljø- og arealforvaltningen for å skape en bedre balanse mellom
statlige og lokale myndigheter, og der hensynet til enkeltpersoner
og lokalsamfunn blir tatt bedre vare på enn i dag. Miljøtiltak er
avhengige av forståelse og forankring for at de på lang sikt skal
virke etter sin hensikt. Beslutningene bør derfor bli tatt nærmere dem
det angår for å skape større legitimitet i lokalbefolkningen. En
reform av miljø- og arealforvaltningen må innebære at skjønnsutøvelsen
i arealforvaltningen blir flyttet fra Direktoratet for Naturforvaltning
(DN) og andre statlige organ og ned til lokale, folkevalgte myndigheter.
Samtidig må rammene for arealforvaltningen fortsatt legges av statlige
myndigheter.
Disse medlemmer mener
at Norge skal sikre overlevelsen av de fire store rovdyrene: bjørn, ulv,
gaupe og jerv, samt kongeørn. Disse medlemmer peker
på at det følger av Norges internasjonale forpliktelser i Bern-konvensjonen
å ha levedyktige bestander av de store rovdyrene. Disse medlemmer understreker
at vi samtidig må ta vare på menneskenes levevilkår i de berørte
områdene.
Disse medlemmer mener at bestandenes levedyktighet
må vurderes på skandinavisk nivå. Disse medlemmer understreker
at rettigheter som går tapt som følge av rovdyrpolitikken må erstattes
fullt ut. Disse medlemmer mener at mulighetene for
felles forvaltning med tilstøtende regioner i våre naboland bør
utredes, og det må bli lettere å ta ut skadedyr.
Disse medlemmer peker på at en
viktig forutsetning for rovviltforliket våren 2004 var at det skulle
satses på forebyggende og konfliktdempende tiltak, og at områder
med sterk rovviltbelastning skulle skjermes. Disse medlemmer viser
også til at et viktig moment i rovviltforliket var økt lokalt selvstyre
i rovviltpolitikken og en differensiert forvaltning av de ulike
rovviltartene basert på ulike soner.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen inviterer til et nytt forlik om bestandsmålene og
rovviltpolitikken, og imøteser regjeringens initiativ på dette området.
Disse medlemmer er
bekymret for miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner
og innsjøer med hensyn til høye konsentrasjoner av miljøgifter.
Mye av dette er historisk forurensning som representerer en betydelig
belastning for naturmiljøet. Regjeringen har bebudet økt innsats
for å rydde opp i denne forurensningen. Dette løftet følges ikke
opp. I stedet foreslås det i statsbudsjettet for 2011 å nesten halvere
bevilgningen i forhold til året før. Disse medlemmer viser
til at regjeringens forslag til reduserte bevilgninger på denne
posten vil medføre at det tar lengre tid å rydde bl.a. norske fjorder
og havner for farlige miljøgifter. Disse medlemmer foreslår
å styrke bevilgningene til oppryddingstiltak i forurensede sedimenter
med 20 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.
Disse medlemmer mener
at naturopplevelser og friluftsliv utgjør viktige kilder til det
gode liv for menneskene. Disse medlemmer peker på at
Norge har sterke friluftstradisjoner som bør bevares og videreutvikles.
Denne utviklingen må skje i samarbeid med grunneierne og ved bruk
av statens eiendommer, men med utgangspunkt i at allemannsretten
for fri ferdsel i utmark skal bevares.
Disse medlemmer viser videre
til at satsing på friluftsliv er viktig i det forebyggende helsearbeid.
Å legge til rette for at flere tar del i friluftslivet, kommer seg
ut i frisk luft og får mosjon kan gi betydelige innsparinger i forhold til
senere behandling i det psykiske og somatiske helsevesenet. Disse
medlemmer vil derfor øke bevilgningene til tiltak i friluftsområder
med 5 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Disse medlemmer mener
at vern av fornminner og kulturminner er avgjørende for å forstå norsk
kulturarv og historie. Vern gjennom bruk og verdiskaping er temaer
på den politiske dagsorden som stadig blir viktigere. Disse
medlemmer foreslår derfor å øke støtten til vern og sikring
av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljø med 3 mill.
kroner utover regjeringens forslag. Videre foreslår disse medlemmer å
øke Kulturminnefondet med 100 mill. kroner.
Disse medlemmer peker på at mange
private gjør en stor innsats for å ta vare på fredede bygninger
og andre kulturminner. Disse medlemmer mener at restaureringsutgifter
man har ved å ta vare på vår felles kulturarv må gis skattemessige
fradragsmuligheter, og viser til at det i Høyres alternative statsbudsjett
er foreslått å innfør regnskapsligning for eiere av private vernede
bygninger slik at det blir mulig å trekke fra kostnader knyttet
til restaurering av fredete bygninger på skatten. Disse medlemmer mener
videre at det ikke skal være adgang for kommunene på kreve eiendomsskatt
på fredete bygninger.
Disse medlemmer mener videre
at eiere som får bruksverdien av sin eiendom redusert som følge
av fredning skal få økonomisk erstatning.
Høyres alternative budsjett.
Ramme 13: Miljø
Kap. | Post | Navn | Kommentar | Endring
(i 1000 kroner) |
1400 | 1 | Miljøverndepartementet, Driftsutgifter | | -30 000 |
1400 | 21 | Miljøverndepartementet, Spesielle driftsutgifter | | -10 000 |
1426 | 1 | Statens naturoppsyn, Driftsutgifter | | -35 000 |
1427 | 1 | Direktoratet for naturforvaltning, Driftsutgifter | | -40 000 |
1427 | 21 | Direktoratet for naturforvaltning, Spesielle driftsutgifter | | -30 000 |
1427 | 21 | Direktoratet for naturforvaltning, Spesielle driftsutgifter | Bekjempelse av gyro | +7 000 |
1427 | 31 | Direktoratet for naturforvaltning, Tiltak i friluftsområder | | +5 000 |
1427 | 35 | Direktoratet for naturforvaltning, Nytt skogvern | | +30 000 |
1427 | 50 | Direktoratet for naturforvaltning, Tilskudd til kalking
og lokale fiskeformål | | +5 000 |
1429 | 72 | Riksantikvaren. Vern og sikring av fredede og verneverdige
kulturminner og kulturmiljø | | +3 000 |
1441 | 1 | Klima- og forurensingsdirektoratet, Driftsutgifter | | -20 000 |
1441 | 21 | Klima- og forurensingsdirektoratet, Spesielle driftsutgifter | | -5 000 |
1441 | 39 | Klima- og forurensingsdirektoratet, Oppryddingstiltak | | +20 000 |
1465 | 1 | Statens kartverk, Driftsutgifter | | -15 000 |
1465 | 21 | Statens kartverk, Spesielle driftsutgifter | | -10 000 |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser til Innst. S (2010–2011)
og Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås
bevilget 3 350 812 000 kroner under rammeområde 13, som er 12 100 000
kroner mer enn det som følger av regjeringens forslag.
Dette medlem vil innenfor rammeområde
13 foreslå endringer som bidrar til økt innsats innen kulturminnevern,
tiltak for bevaring av villaks, friluftslivstiltak og konfliktdempende
tiltak i rovdyrforvaltningen.
Dette medlem er glad for at Stortinget
i løpet av forrige periode klarte å følge opp vedtaket fra St.meld.
nr. 16 (2004–2005) i Innst. S. nr. 227 (2004–2005) Leve med kulturminner
om å gjennomføre en opptrapping av fondskapitalen i Norsk kulturminnefond,
slik at fondskapitalen nå er oppe i 1,4 mrd. kroner. Avkastningen
fra Kulturminnefondet bidrar med 59 mill. kroner til kulturminnetiltak
i 2011, men behovet er langt større. Dette medlem vil
påpeke at det er stort behov for bedre rammevilkår for vedlikehold
av fredede bygg i privat eie. Dette medlem foreslår
derfor å øke kapitalavsetning til Kulturminnefondet med 200 mill.
kroner i 2011.
Dette medlem mener det er behov
for å styrke det offentlige bidraget til friluftslivstiltak. Friluftslivet
er ikke lenger selvrekrutterende og trenger derfor offentlig støtte.
Lavere deltagelse i friluftsliv er dårlig nytt for folkehelsen,
og stikk i strid med målsettingen om økt fysisk aktivitet i befolkningen. Dette
medlem foreslår på denne bakgrunn å øke tilskuddet til friluftslivstiltak
rettet mot barn, unge, funksjonshemmede og minoriteter med 5 mill.
kroner.
Dette medlem viser til at regjeringen
i Soria Moria II skriver at den vil øke midlene til forebyggende
tiltak i rovdyrområder. I budsjettet for 2010 ble posten redusert
med 5 mill. kroner og i budsjettet for 2011 er posten ytterligere
redusert med 6,1 mill. kroner. Dette medlem foreslår derfor
å øke bevilgningene til forebyggende og konfliktdempende tiltak
i rovdyrforvaltningen med 6,1 mill. kroner.
Dette medlem mener det er behov
for et krafttak for å sikre våre villaksbestander gjennom økte bevilgninger
for å finansiere nødvendige tiltak. Dette medlem foreslår
å øke bevilgningen til bekjempelse av Gyrodactylus salaris med 20
mill. kroner, samt å øke bevilgningen til kalking og lokale tiltak
for å redde villaksen med 20 mill. kroner. Dette medlem foreslår
videre en egen bevilgning til tiltak for sjøørret og villaks i Hardangerfjorden
med 2 mill. kroner.
Dette medlem viser til at Avfall
Norge ønsker å sette fokus på avfall som ressurs gjennom sitt kommunikasjonsarbeid
i 2011. Avfall Norge har i høring med komiteen bedt om tilskudd
til gjennomføring av kommunikasjonskampanje om kildesortering og
gjenvinning. Kampanjen skal sikre fortsatt høy oppslutning om kildesortering og
materialgjenvinning i befolkningen. Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn et tilskudd på 2 mill. kroner til Avfall Norges
kampanje for økt kildesortering.
Dette medlem viser for øvrig
til Innst. S (2010–2011) og Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
hvor det fremmes flere forslag om styrket miljøprofil som ikke direkte
berører bevilgninger under dette rammeområdet. Kristelig Folkeparti
foreslår fem års fritak for årsavgift ved kjøp av ny miljøbil i
Norge, etter mønster av den svenske ordningen. Avgiftsfritaket vil
gi et ekstra insentiv til å vektlegge lavt CO2-utslipp ved kjøp
av ny bil. Kristelig Folkeparti foreslår også en vridning av drivstoffavgiftene
med høyere CO2-avgift og lavere veibruksavgift for å gjøre biodrivstoff
mer konkurransedyktig i markedet. Prisen på fossilt drivstoff vil
med en slik vridning være den samme, mens biodrivstoff blir billigere
fordi det er fritatt for CO2-avgift.
Som en del av en grønn skattepakke foreslår Kristelig
Folkeparti også å innføre en plastposeavgift på 1 krone, samt å
øke mineraloljeavgiften, elavgiften og CO2-avgiften på gasskraftverk
og på flyreiser. Kristelig Folkeparti foreslår etablering av en
ny belønningsordning for bygging av gang- og sykkelveier med 100 mill.
kroner, styrking av belønningsordningen for kollektivtrafikken med
50 mill. kroner, og økt jernbanesatsing på 270 mill. kroner.
Sammenligning av primære
budsjettalternativ fra de ulike partiene slik de lå til grunn for
partienes primære budsjettalternativ i finansinnstillingen under
rammeområde 13. Tabellen viser partienes avvik (kapitler og poster
med avvikende forslag) i forhold til vedtatt ramme for rammeområde
13. Endring i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 (2010–2011)
i parentes.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, Sp | FrP | H | KrF |
Utgifter rammeområde 13 (i hele
tusen kroner) |
1400 | | Miljøverndepartementet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 229 013 | 229 013 (0) | 207 013 (-22 000) | 199 013 (-30 000) | 229 013 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 153 405 | 153 405 (0) | 148 905 (-4 500) | 143 405 (-10 000) | 153 405 (0) |
| 70 | Grunnstøtte til frivillige miljøvernorganisasjoner | 42 505 | 42 505 (0) | 33 505 (-9 000) | 42 505 (0) | 42 505 (0) |
| 71 | Internasjonale organisasjoner | 45 429 | 45 429 (0) | 42 929 (-2 500) | 45 429 (0) | 45 429 (0) |
| 73 | Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig
produksjon og forbruk | 18 750 | 18 750 (0) | 16 750 (-2 000) | 18 750 (0) | 20 750 (+2 000) |
| 81 | Tilskudd til byutvikling og lokalt miljøvern | 27 000 | 27 000 (0) | 6 000 (-21 000) | 27 000 (0) | 27 000 (0) |
1426 | | Statens naturoppsyn | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 117 244 | 117 244 (0) | 106 244 (-11 000) | 82 244 (-35 000) | 117 244 (0) |
| 21 | Tjenestekjøp | 0 | 9 000 (+9 000) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| 30 | Tiltak i nasjonalparkene | 29 391 | 23 391 (-6 000) | 29 391 (0) | 29 391 (0) | 29 391 (0) |
| 31 | Tiltak i naturverns- og kulturlandskapsområder | 41 502 | 38 502 (-3 000) | 41 502 (0) | 41 502 (0) | 41 502 (0) |
| 32 | Skjærgårdsparker mv. | 23 695 | 23 695 (0) | 15 695 (-8 000) | 23 695 (0) | 23 695 (0) |
1427 | | Direktoratet for natur-forvaltning | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 155 761 | 155 761 (0) | 140 761 (-15 000) | 115 761 (-40 000) | 155 761 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 279 644 | 279 644 (0) | 302 644 (+23 000) | 276 144 (-3 500) | 301 644 (+22 000) |
| 31 | Tiltak i friluftsområder | 24 500 | 24 500 (0) | 24 500 (0) | 29 500 (+5 000) | 24 500 (0) |
| 35 | Statlig erverv, nytt skogvern | 134 981 | 134 981 (0) | 104 981 (-30 000) | 164 981 (+30 000) | 134 981 (0) |
| 70 | Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål | 88 000 | 88 000 (0) | 98 000 (+10 000) | 100 000 (+12 000) | 108 000 (+20 000) |
| 72 | Erstatninger for beitedyr tatt av rovvilt | 136 223 | 136 223 (0) | 87 223 (-49 000) | 136 223 (0) | 116 223 (-20 000) |
| 73 | Forebyggende og konflikt-dempende tiltak i rovvilt-forvaltningen | 68 100 | 68 100 (0) | 45 100 (-23 000) | 68 100 (0) | 74 200 (+6 100) |
| 74 | Tilskudd til friluftslivstiltak | 20 693 | 23 693 (+3 000) | 18 693 (-2 000) | 20 693 (0) | 25 693 (+5 000) |
| 76 | Nasjonalparksentre og andre naturinformasjonssentre | 37 000 | 38 500 (+1 500) | 37 000 (0) | 37 000 (0) | 37 000 (0) |
| 78 | Friluftsrådenes landsforbund og interkommunale friluftsråd | 8 000 | 8 000 (0) | 4 000 (-4 000) | 8 000 (0) | 8 000 (0) |
| 82 | Tilskudd til prioriterte arter og utvalgte naturtyper | 28 000 | 28 000 (0) | 28 000 (0) | 28 000 (0) | 24 000 (-4 000) |
1429 | | Riksantikvaren | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 115 281 | 115 281 (0) | 104 281 (-11 000) | 115 281 (0) | 115 281 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 30 915 | 30 915 (0) | 28 915 (-2 000) | 30 915 (0) | 30 915 (0) |
| 50 | Tilskudd til Samisk kultur-minnearbeid | 3 000 | 3 000 (0) | 0 (-3 000) | 3 000 (0) | 3 000 (0) |
| 72 | Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner
og kulturmiljøer | 216 212 | 216 212 (0) | 221 212 (+5 000) | 219 212 (+3 000) | 216 212 (0) |
| 73 | Brannsikring og beredskaps-tiltak | 11 953 | 11 953 (0) | 15 953 (+4 000) | 11 953 (0) | 11 953 (0) |
| 74 | Fartøyvern | 42 004 | 42 004 (0) | 50 004 (+8 000) | 42 004 (0) | 42 004 (0) |
1441 | | Klima- og forurensnings-direktoratet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 331 982 | 331 982 (0) | 298 982 (-33 000) | 311 982 (-20 000) | 331 982 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 21 595 | 21 595 (0) | 21 595 (0) | 16 595 (-5 000) | 21 595 (0) |
| 39 | Oppryddingstiltak | 83 560 | 83 560 (0) | 83 560 (0) | 103 560 (+20 000) | 83 560 (0) |
1447 | | Miljøhensyn i offentlige
innkjøp | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 18 000 | 18 000 (0) | 0 (-18 000) | 18 000 (0) | 14 000 (-4 000) |
1465 | | Statens kartverk, arbeid med tinglysing
og nasjonal geo-grafisk infrastruktur | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 190 619 | 190 619 (0) | 190 619 (0) | 175 619 (-15 000) | 190 619 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 411 066 | 411 066 (0) | 411 066 (0) | 401 066 (-10 000) | 411 066 (0) |
1471 | | Norsk Polarinstitutt | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 184 127 | 184 127 (0) | 166 127 (-18 000) | 184 127 (0) | 169 127 (-15 000) |
| | Sum utgifter ramme-
område 13 | 4 590 081 | 4 594 581 (+4
500) | 4 352 081 (-238
000) | 4 491 581 (-98
500) | 4 602 181 (+12
100) |
Inntekter rammeområde 13 (i hele
tusen kroner) |
| | Sum inntekter ramme-
område 13 | 1 251 369 | 1 251 369 (0) | 1 251 369 (0) | 1 251 369 (0) | 1 251 369 (0) |
| | Sum netto rammeområde 13 | 3 338 712 | 3 343 212 (+4
500) | 3 100 712 (-238
000) | 3 240 212 (-98
500) | 3 350 812 (+12
100) |
For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor,
har komiteen ingen merknader og slutter seg til forslagene
i Prop. 1 S (2010–2011) og Prop. 1 S Tillegg 3 (2010-2011).
Det foreslås bevilget 580,098 mill. kroner på dette
kapitlet for 2011, som er en reduksjon på 0,1 pst. i forhold til
saldert budsjett 2010.
Komiteen mener miljøarbeid
er av avgjørende betydning for bærekraftig utvikling og forvaltning
nasjonalt og internasjonalt. Miljøpolitikken må forvaltes i henhold
til føre-var-prinsippet og ansvaret hver generasjon har på vegne
av sine etterkommere.
Komiteen påpeker behovet for
effektiv og resultatorientert forvaltning av de tilgjengelige ressursene
på miljøområdet.
Komiteen er tilfreds med Miljøverndepartementets
satsing på informasjonstiltak knyttet til klima- og miljøutfordringene,
men understreker samtidig betydningen av frivillig miljøarbeid i det
norske samfunn. Det frivillige miljøarbeidet er viktig for å skape
engasjement og kunnskap rundt miljøutfordringene.
Komiteen legger stor vekt på
den verdifulle innsatsen som gjøres av engasjerte personer i miljø-
og kulturvernorganisasjonene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til det arbeidet Miljøverndepartementet har igangsatt med
gjennomgang av støtteordningen til frivillige organisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti oppfatter det som et problem
at det ikke synes å være klare retningslinjer for hvordan støtten
til de frivillige organisasjonene fordeles over Miljøverndepartementets
budsjett. Disse medlemmer peker på at det fortsatt
er behov for en total gjennomgang av støtten til de frivillige organisasjonene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
støtten til miljøorganisasjonene i størst mulig grad bør tildeles
organisasjonene med utgangspunkt i medlemstall og barne- og ungdomsaktivitet.
Øvrige midler kan være støtte til konkrete prosjekter.
Disse medlemmer mener miljøvernorganisasjonene
og stiftelsene i større grad bør hente sine inntekter fra privat
sektor og fra medlemmer. Dette er organisasjoner som besitter mye kunnskap
som bør kunne videreformidles – for eksempel gjennom salg av rapporter
og utredninger til offentlige organer og næringsliv.
Disse medlemmer synes det er
betenkelig at mange organisasjoner får over halvparten av sine inntekter
som støtte over statsbudsjettet, og at en del paraplyorganisasjoner
får penger både i første og annet ledd.
Disse medlemmer viser til sitt
alternative budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Norsk Kulturarv
er en landsdekkende organisasjon for å ivareta interessene og bistå eierne
av fredete og verneverdige eiendommer.
Disse medlemmer viser til at
vern gjennom bruk og verdiskaping er temaer på den politiske dagsorden
som stadig blir viktigere. Disse medlemmer mener
denne brede bevisstgjøring og satsing på kulturminnevern ikke kan
skje uten Norsk Kulturarv.
Disse medlemmer mener at Norsk
Kulturarv bør komme inn på post 70 Grunnstøtte til frivillige miljøvernorganisasjoner
med en bevilgning på 1,5 mill. kroner.
Disse medlemmer er kjent med
at Norsk Kulturarv i en årrekke har ønsket å komme inn med en grunnstøttebevilgning
på Miljøverndepartementets budsjett. Miljøverndepartementet har tidligere
avvist Norsk Kulturarv fordi det er en stiftelse. De har imidlertid
i sine vedtekter åpnet for vanlig medlemskap, har årlig årsmøte,
stemmerett for alle medlemmer osv. Dette er altså vanlige demokratiske
prinsipper, og de har en landsdekkende aktivitet. Det er derfor
etter disse medlemmers mening ikke noe som tilsier at
ikke Norsk Kulturarv bør få grunnstøtte over Miljøverndepartementets
budsjett på linje med andre miljøorganisasjoner. Disse medlemmer viser
videre til at et flertall på Stortinget i Budsjett-innst. S. nr.
9 (2004–2005) ba regjeringen vurdere om disse bør få støtte over
statsbudsjettet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Landslaget for motorhistoriske kjøretøyklubber, som aktiviserer
ung og gammel i arbeidet med bevaring av motorhistoriske kjøretøyer,
også bør bli tildelt grunnstøtte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti ber Miljøverndepartementet
ta et ansvar for at de to viktige nasjonale kulturminnene, Røros
kirke og Lofotkatedralen, får den nødvendige opprustning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti peker på at elgen er det viktigste
hjorteviltet her i landet. Disse medlemmer peker
på at kunnskap om elgforvaltning er viktig, både ut fra ressurshensyn,
men også ut fra hensyn til trafikksikkerhet, skogproduksjon, sykdom
mv. Det ligger store utfordringer i å optimalisere bestanden av
elg i Norge.
Disse medlemmer har merket seg
det arbeidet som gjøres ved Norsk elgsenter. Disse medlemmer peker
videre på at jakt på elg har lange tradisjoner i Norge, og at elg
også er en del av den norske matkulturen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Avfall Norge ønsker å sette fokus
på avfall som ressurs gjennom sitt kommunikasjonsarbeid i 2011.
Avfall Norge har i høring med komiteen bedt om tilskudd til gjennomføring
av kommunikasjonskampanje om kildesortering og gjenvinning. Kampanjen
skal sikre fortsatt høy oppslutning om kildesortering og materialgjenvinning
i befolkningen.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås et tilskudd på
2 mill. kroner til Avfall Norges kampanje for økt kildesortering.
Det foreslås bevilget 522,135 mill. kroner på dette
kapitlet for 2011, som er en økning på 5,5 pst. i forhold til saldert
budsjett 2010.
Komiteen legger til
grunn at en god og effektiv miljøpolitikk må basere seg på mest
mulig kunnskap om miljøtilstanden og endringer i den. Dette forutsetter
et bredt spekter av miljøovervåkingsprogrammer, oppdatert miljøstatistikk
og bruk av best mulige indikatorer.
Komiteen understreker at hvis
kunnskapsbaserte miljøanalyser og tilstandsrapporter skal være pålitelige,
så krever dette i mange sammenhenger at en har overvåkingsprogrammer
som er breie nok, og som går over et tilstrekkelig tidsspenn, slik
at en på en god måte fanger opp endringer som er på gang. Komiteen er
spesielt opptatt av at dokumentasjon av klimaendringer og global
oppvarming krever programmer som kan avdekke endringer over lang
tid.
Komiteen vil igjen uttrykke bekymring
over at det fortsatt registreres stort tap av tareskog langs kysten,
og er glad for at man nå har kunnskap som gir grunnlag for å kunne
sette i verk tiltak, men støtter at kartleggingen av tareskogen
fortsetter.
Komiteen er opptatt av arbeidet
som utføres ved GenØk – Senter for Biosikkerhet, og er derfor tilfreds
med at bevilgningen til senteret øker med 1 mill. kroner i 2011.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at 6,9
mill. kroner skal gå til å etablere en ny modell for rovviltovervåkning,
og mener at dette er en viktig prioritering som både kan bidra til bedre
kunnskap og lavere konfliktnivå i rovviltforvaltningen.
Fra 2009 ble det innført et nytt finansieringssystem
for instituttsektoren, og det ble varslet innfasing av en resultatbasert
del av grunnbevilgningen. Flertallet merker seg og støtter
at 5 pst. av bevilgningene vil bli fordelt etter måloppnåelse i
2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at regjeringen begynner oppfølgningen av St.meld. nr.
20 (2004–2005) Vilje til forskning, men mener at de endringer som
ble innført i budsjettet for 2010 og videreføres for 2011, bare
er de første nødvendige skritt for å oppfylle intensjonene i St.meld.
nr. 20 (2004–2005).
Disse medlemmer peker på at med
dagens ordning kommer ikke miljøforskningsinstituttene godt ut i
forhold til andre deler av norsk instituttsektor når det gjelder
basisfinansiering. Disse medlemmer mener at det på
sikt er et mål at alle de nasjonale strategiske instituttene bør
ha lik basisfinansiering, og at denne bør være i størrelsesorden
20–30 pst. Disse medlemmer er uenig i at grunnløyvinga
basert på oppnådde resultat er redusert fra 10 til 5 pst. i årets budsjett,
noe som ikke gir insitament til kostnadseffektiv aktivitet.
Disse medlemmer mener for øvrig
at forsk-ningsinstitusjonene i størst mulig grad må være selvfinansierende
og konkurrere om frie forskningsmidler – enten over departementenes
budsjett, fra Forskningsrådet eller andre kilder.
Disse medlemmer viser til sitt
alternative budsjettforslag.
Det foreslås bevilget 80,1 mill. kroner på dette kapitlet
for 2011, som er en økning på 2,6 pst. i forhold til saldert budsjett
2010.
Komiteen viser til
at utgiftene under kap. 1425 er finansiert ved avgifter på jakt
og fiske. Det budsjetteres med en reduksjon på 1,2 mill. kroner
til fisketiltak, noe som skyldes mindre inntekter fra fiskeavgiftene.
Posten til vilttiltak økes med 3,2 mill. kroner i 2011, som er en
konsekvens av at avgiftsinntektene er ventet å øke.
Komiteen mener det er viktig
at bruken av midlene skjer i dialog med representanter for brukerinteressene
og lokal og regional fiske- og viltforvaltning, slik regjeringen
legger opp til.
Komiteen viser til at friluftsliv
og naturopplevelser er viktig sett i forhold til å fremme livskvalitet,
rekreasjon og god helse.
Komiteen anser det arbeid som
gjøres i forhold til en langsiktig og bærekraftig utnytting av vilt- og
fiskeressursene, samt allmennhetens tilgang til disse, som svært
viktig. Komiteen mener at tilrettelegging av allmennhetens
tilgang til jakt og fiske er viktig, og at dette styrker allmennhetens
forståelse for naturens verdier. Komiteen er særskilt
opptatt av at barn, unge og funksjonshemmede skal ha tilgang til
denne form for naturopplevelser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at bevilgningene
til vilt- og fisketiltak reelt sett er redusert i 2011, og mener
dette står i kontrast til målsettinga om å styrke bevaring av villaksstammene
i de ulike vassdragene rundt i landet. En mer målretta innsats må
til for å opprettholde de ville laksestammene vi forsatt har igjen. Disse
medlemmer peker på at en av de fremste trusselfaktorene
er Gyrodaktylus salaris, og at nettopp statlige aktører var hovedårsak
til at denne trusselen ble innført i norske elver, og som gir staten
et spesielt ansvar.
Disse medlemmer vil videre understreke
at også lakselusproblematikken er stigende, spesielt i sørvestlige
deler av landet, og forsking rundt denne trusselen må styrkes for
å unngå økende motsetning og trussel mot våre viktige villaksstammer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er bekymret for at flåttsykdommen Borelia er økende
i deler av landet, som følge av store hjortedyrbestander. Hjortedyrbestandene
bør være gjenstand for aktiv forvaltning, og programmet for vilthelseovervåking
bør ha ekstra fokus på denne utfordringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
også kritisk til at det reduseres i satsingen på fisketiltak. Bevaring
og styrking av landets villaksbestander er en prioritert oppgave for
Fremskrittspartiet. Det er grunn til å peke på at forsuring i elver
fortsatt forårsaker fiskedød i Sør-Norge, og at det fortsatt er
behov for kalking i elver der kalkingsprosjekter forsatt ikke er
satt i gang. Disse medlemmer prioriterer derfor gyrobekjempelse
og ytterligere kalking av vassdrag i sitt alternative budsjettforslag.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sitt alternative budsjettforslag.
Det foreslås bevilget 211,832 mill. kroner på dette
kapitlet for 2011, som er en økning på 4,9 pst. i forhold til saldert
budsjett 2010.
Komiteen meiner at
det er viktig å ha eit statleg naturoppsyn som skal ta vare på dei
nasjonale miljøverdiane og hindre miljøkriminalitet.
Komiteen viser til at SNO har
viktige oppgåver som m.a. kontroll med at miljølovene blir etterlevde,
naturrettleiing, rettleiing om regelverket og dei nasjonale miljøverdiane,
registrering, dokumentasjon, skjøtsel og drift. I dette inngår viktige
oppgåver innan rovviltforvaltninga, m.a. bestandsregistrering og
skadedokumentasjon knytt til den lovfesta erstatningsordninga. Statens
naturoppsyn har også eit overordna ansvar for lakseoppsynet og oppfølginga
av ordninga med Skjergardstenesta.
Komiteen syner til at Stortinget
i 1996 ved etableringa av SNO føresette at eksisterande godt fungerande
oppsynsordningar ikkje skulle leggjast ned eller erstattast av SNO.
Komiteen viser elles til innstillinga
om naturmangfoldlova (Innst. O. nr. 100 (2008–2009)), der det vart
gjort ei rolleavklaring av Fjelltilsynet sin plass i eit heilskapleg
naturoppsyn.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser
til brev av 25. november 2010 fra miljø- og utviklingsministeren,
om klargjøring av forholdene mellom Statens naturoppsyn og fjellstyrene. Flertallet er
tilfreds med denne avklaringen, som vil legge til rette for at det
så snart som mulig inngås en avtale mellom Norges Fjellstyresamband
og Statens naturoppsyn, og som kan danne rammene for et framtidsrettet
samarbeid mellom partene.
På denne bakgrunn foreslår flertallet at
det opprettes ny post 21 Tjenestekjøp under kap. 1426, som bevilges
med 9 mill. kroner. Den foreslåtte bevilgningen fordeles med 4,5
mill. kroner til tjenestekjøp fra fjellstyrene og 4,5 mill. kroner
til tjenestekjøp fra Statskog Fjelltjenesten og andre.
Flertallet foreslår videre at
kap. 1426 post 30 Tiltak i nasjonalparkene reduseres med 6 mill. kroner,
og at kap. 1426 post 31 Tilskudd i naturverns- og kulturlandskapsområder
reduseres med 3 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget i
1996 ved etableringen av SNO sa at eksisterende oppsyn ikke skulle
legges ned eller erstattes.
Disse medlemmer peker på at det
mange steder kan være en betydelig overlapping mellom SNO, fjelloppsynet
i regi av fjellstyrene, Statskogs fjelltjeneste og politiet. Disse
medlemmer mener derfor det kan være et betydelig potensial
for mer effektiv naturovervåking. Disse medlemmer viser
til at energi- og miljøkomiteen en rekke ganger har påpekt at det er
ønskelig å videreføre ordningen med fjelloppsynet som et helhetlig
naturoppsyn i statsallmenningene, og at nye oppsynsbehov i disse områdene
skal søkes dekket gjennom tjenestekjøp fra fjellstyrene.
Disse medlemmer viser til behandlingen
av Miljøverndepartementets budsjett for 2006, jf. Budsjett-innst.
S. nr. 9 (2005–2006), der en enstemmig energi- og miljøkomité anmodet
departementet om å ta et større ansvar som eier av SNO, og der man
legger til grunn en meget tydelig rollefordeling, spesielt i forhold
til politi og fjellstyre, men også til andre involverte parter.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig at regjeringen på nytt går gjennom arbeidsforholdene og
fordelingen av oppgaver mellom SNO og fjellstyrene. Disse
medlemmer avventer en orientering om dette så snart som
mulig.
Disse medlemmer er bekymret over
den tilsynelatende gradvise økningen av SNOs utøvelse av politimyndighet. Disse
medlemmer er generelt skeptiske til at andre enn politiet
i utstrakt grad skal utøve politimyndighet.
Disse medlemmer mener at det
bør settes av 3 mill. kroner av de foreslåtte midlene over kap. 1426
Statens naturoppsyn, post 1 Driftsutgifter, til godtgjørelse av
lokale frivillige mannskaper for arbeid knyttet til naturoppsyn
og uttak av skadedyr.
Disse medlemmer viser til at
fortsatt oppbygging av naturfaglig kompetanse i fjellstyrene og Fjelloppsynet
bare kan sikres dersom kjøp av oppsynstjenester fra fjellstyrene
sikres. Erfaringsmessig har SNO økt eget oppsyn på bekostning av
kjøp fra fjellstyrene. Det svært varierende bevilgningsnivået medfører
også vansker med å bygge opp kompetanse i Fjelloppsynet i deler
av landet. Hvis en vil unngå en videre utvikling i denne retningen,
må tjenestekjøpet hos fjellstyrene sikres og økes. Disse medlemmer mener
dette best kan gjøres ved at det etableres en egen post for tjenestekjøp
hos fjellstyrene i kap. 1426, slik det gjøres for Skjærgårdstjenesten.
Disse medlemmer viser videre
til forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre i forbindelse med statsbudsjettet for 2009 – om å be regjeringen
om å utrede en ordning med kjøp av oppsynstjenester fra andre enn staten. Disse
medlemmer kan ikke se at en slik utredning foreligger.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning med
kjøp av oppsynstjenester fra andre enn staten.»
Disse medlemmer peker på den
betydelige innsats innenfor oppsynsvirksomhet og uttak av skadedyr
som gjøres av frivillige. Lokale jegere bruker tusenvis av timeverk
på å finne og ta ut skadedyr. Samtidig som SNOs mannskaper får full
lønn, får ikke frivillige mannskaper dekket noen utgifter for sin
innsats, til tross for at dette er en enorm arbeidsbelastning, særlig
på dem som leder innsatsen. Dette har gitt betydelig frustrasjon
blant de frivillige mannskaper. Disse medlemmer viser
til at frivillig innsats er helt nødvendig for et effektivt oppsynsarbeid
innen naturforvaltningen og effektivt uttak av skadedyr. Disse
medlemmer ser det som et betydelig paradoks at samtidig
som driftsbevilgningene til SNO er foreslått øket, så strupes det frivillige
tilsynsarbeidet.
Disse medlemmer er opptatt av
at de midler som blir satt av til oppsyn over norsk natur blir utnyttet
på en mest mulig effektiv måte. Fjellstyrene og fjelloppsynet har
over år bygget opp en meget god kompetanse på naturforvaltning og oppsyn,
og vil være meget konkurransedyktig i forhold til på vegne av Direktoratet
for naturforvaltning og Statens naturoppsyn å utføre oppsyn i nasjonalparker
i statsallmenning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er viktig at Miljøverndepartementet,
Landbruks- og matdepartementet og Justisdepartementet tydeliggjør samarbeidsbehovene
og rolleforståelsen når det gjelder statlig oppsyn i statsallmenningen
og forholdet mellom SNO og fjellstyrenes oppsyn.
Disse medlemmer har imidlertid
også merket seg at antall ansatte i statsadministrasjonen har økt
betydelig under regjeringen Stoltenberg II. Disse medlemmer mener
at vi hele tiden må se på hvordan penger brukes og holde kontroll med
veksten av statlig byråkrati. Disse medlemmer vil
derfor omdisponere midler fra administrasjon og drift av departementet
og underliggende direktorater til direkte innsats for miljøet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
videre at man med en mer restriktiv rovdyrpolitikk kunne redusert driftsutgiftene
ved SNO. Disse medlemmer mener SNO innenfor egen
budsjettramme bør prioritere rovviltkontroll og lakseoppsyn, og
vil særlig peke på at SNOs arbeid med hi-uttak og generelle bestandsreguleringer
ikke må bli hindret av budsjettmessige forhold.
Disse medlemmer er opptatt av
at når det gjelder økt tjenestekjøp utenfor SNOs egne rekker, må
dette skje basert på at den eller de organisasjoner som er best
egnet, mest kompetent og kan løse oppdraget på mest kostnadseffektivt vis,
får tildelt oppdraget med å gjennomføre oppsyn og rovdyrfelling. Disse
medlemmer er kjent med at for eksempel Norges Jeger- og Fiskerforbund
har kompetanse innenfor dette feltet, og mener at også andre organisasjoner
enn disse må vurderes ved statlig tjenestekjøp utenfor SNO.
Disse medlemmer har merket seg
at SNOs innsats for mer effektiv skadefelling og bestandsreguleringer
i de senere år har blitt styrket, men mener dette arbeidet bør ytterligere
styrkes. Særlig uttak i bestandsregulerende hensyn av jerv bør det
settes økt fokus på. Dette arbeidet bidrar uten tvil til å styrke
SNO i de lokalsamfunnene hvor de er tilstede. SNOs jakthunder er
et viktig redskap for å effektivisere uttak på skadefelling, særlig
av bjørn. Opptrening av bjørnehunder til kommunale skadefellingslag
bør også styrkes innenfor SNOs ramme.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til de oppgaver som Statens
naturoppsyn (SNO) har. Det dreier seg om forebygging av miljøkriminalitet,
informasjon, rettledning, registrering, dokumentasjon, skjøtsel
og drift. Dette omhandler også rovviltforvaltningen, et overordnet
ansvar for lakseoppsynet og oppfølgingen av Skjærgårdstjenesten. Disse
medlemmer mener oppgavene er mange, og at det er nødvendig
å ha et godt samarbeid med de lokale og regionale aktørene som SNO
må forholde seg til. Dette gjelder både politiet, Kystvakta, Statskogs
fjelltjeneste, fjelloppsynet i regi av fjellstyrene og bygdeallmenninger.
Disse medlemmer legger stor vekt
på det arbeidet som SNO er pålagt med å legge til rette for allmennhetens
tilgang til verneområder på en bærekraftig måte. Dette dreier seg
om blant annet løyper, stier, merking, tilrettelegging av parkeringsplasser,
informasjonstavler osv.
Disse medlemmer legger også stor
vekt på SNOs arbeid med rovdyruttak. Dette arbeidet burde kunne
styrkes innenfor rammen.
Disse medlemmer peker på at SNO
har et betydelig kommunikasjonsproblem i mange norske utmarkskommuner,
og det kan være fornuftig å legge til rette for bedre dialog mellom SNO
og de lokalmiljøene hvor SNO er representert. Disse medlemmer peker
på at økt bidrag fra SNO ved skadefelling av rovdyr kan være en fornuftig
måte å bidra til bedre dialog mellom lokalmiljøene og SNO på.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det i Høyres alternative statsbudsjett er foreslått å styrke
bevilgningene til kap. 1161, post 75 Oppsyn i statsallmenningene
med en bevilgning på 5 mill. kroner til fjellstyrene.
Disse medlemmer viser videre
til den betydelige overlappingen det er mellom Statens Naturoppsyn
og andre organer, og mener derfor at det er grunnlag for en viss
reduksjon i bevilgningene til SNO. For å finne rom til viktige miljøprioriteringer,
samt til styrking av oppsynstjenestene til fjellstyrene, viser disse
medlemmer til at det i Høyres alternative statsbudsjett
for 2011 er foreslått å redusere bevilgningen til post 1 Statens
naturoppsyn, Driftsutgifter, med 35 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 1 104,031 mill. kroner
på dette kapitlet for 2011, jf. Prop. 1 S (2010–2011) som er en
økning i forhold til saldert budsjett 2010. Videre foreslås det
en ytterligere økning på 5 mill. kroner, jf. Prop. 1 S Tillegg 3
(2010–2011). I alt foreslås bevilget 1 109,031 mill. kroner på kapitlet
for 2011.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg at bevilgningene til naturmangfold øker med 80 mill. kroner
i regjeringens forslag, og peker på at budsjettet for naturmangfold
dermed har økt med om lag 575 mill. kroner de siste tre årene.
Komiteen viser til
Stortingets og regjeringens målsetting om å stanse utryddelsen av
arter i Norge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil her spesielt trekke fram virkemidlene «prioriterte arter» og «utvalgte
naturtyper», som økes med 10 mill. kroner. Flertallet støtter
regjeringens forslag til satsinger for å følge opp naturmangfoldloven.
Komiteen tar funnene
i Dokument nr. 3:12 (2005–2006) Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes
arbeid med kartlegging og overvåking av biologisk mangfold og forvaltning
av verneområder, alvorlig.
Komiteen viser til at rapporten
konkluderer med at rundt 30 pst. av våre verneområder er truet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til den økte innsatsen på dette området.
Komiteen mener det
er svært gledelig at det ble oppnådd enighet om en internasjonal
avtale både for å bevare verdens naturmangfold, og en rettferdig
fordeling av genressurser under FNs møte om konvensjonen for biologisk
mangfold i Japan i inneværende år. Komiteen vil peke
på at Norge med naturmangfoldloven på mange måter er et foregangsland
i dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at under FNs forhandlinger om biologisk mangfold i Japan i 2010
ble man enig om å verne 17 pst. av landarealene. Disse medlemmer peker
på at Norge er svært nær dette målet, da 15,7 pst. allerede er vernet,
og at dette understreker Fremskrittspartiets fokus på behov og mulighet
for å ta vare på de områdene som allerede er vernet, fremfor fortsatt
å verne stadig nye områder.
Medlemene i komiteen frå Fram-stegspartiet
og Høgre peikar på at dei siste åra er råderett over store
areal og verdiar flytta frå lokale styresmakter til statlige styresmakter. Denne
prosessen vert opplevd mange stader som ei tillitskrise mellom lokalsamfunn
og sentrale styresmakter. Den utfordrar ein tradisjon der naturområda
er blitt forvalta gjennom stort sett varsam lokal bruk. I aukande
grad opplevast vern/arealutnytting som eit konfliktområde mellom
lokale styresmakter og sentrale styresmakter. Forvaltning av naturressursar
og naturområde har derfor etter desse medlemene si
meining ikkje funnest si endelege form i Noreg.
Desse medlemene meiner at langsiktig
miljø- og arealforvaltning i større grad enn i dag må byggje på
eiendomsrettslege prinsipp og lokalt sjølvstyre. Det er derfor behov
for ein ny modell for miljø- og arealforvaltninga for å skape ein betre
balanse mellom statlege og lokale styresmakter, og der omsynet til
enkelpersonar og lokalsamfunn blir teke vare på betre enn i dag. Miljøtiltak
er avhengige av forståing og forankring for at dei på lang sikt
skal virke etter si hensikt. Beslutningane bør derfor takast næ-rare
dei det angår for å skape større legitimitet i lokalbefolkninga.
Ein reform av miljø- og arealforvaltninga må innebere at skjønnsutøvinga
i arealforvaltninga blir flytta frå Direktoratet for Naturforvaltning
(DN) og andre statlege organ og ned til lokale, folkevalte styresmakter.
Samtidig må rammene for arealforvaltninga fortsatt leggjast av statlege
styresmakter.
Medlemene i komiteen frå Høgre viser
i dette høve til Dokument 8:3 LS (2010–2011) Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Nikolai Astrup, Gunnar
Gundersen, Svein Harberg, Trond Helleland, Frank Bakke-Jensen, Elisabeth
Røbekk Nørve, Anders B. Werp, Lars Bjarne Tvete og Bjørn Lødemel
om en styrking av lokaldemokratiet og eiendomsretten i miljø- og
arealforvaltningen. Endringer i plan- og bygningsloven.
Desse medlemene har merka seg
at talet på tilsette i statsadministrasjonen har auka betydeleg
under regjeringa Stoltenberg II. Desse medlemene meiner
at ein heile tida må sjå på korleis pengar vert nytta og holde kontroll
med veksten av statleg byråkrati. Desse medlemene vil
derfor omdisponere midlar frå administrasjon og drift av departementet
og underliggjande direktorat til direkte innsats for miljøet. For
å finne rom til viktige miljøprioriteringar, samt fordi desse
medlemene vil flytte råderett frå Direktoratet for Naturforvaltning
til lokale, folkevalde organ, viser desse medlemene til
at det i Høyre sitt alternative statsbudsjett for 2011 er føreslege
å redusere løyvinga til Direktoratet for Naturforvaltning, post
1 Driftsutgifter, med 40 mill. kroner og til Direktoratet for Naturforvaltning,
post 21 Spesielle driftsutgifter, med 30 mill. kroner.
Komiteen viser til
at gjennomføringa av nasjonalparkplanen i all hovedsak vil bli fullført
i 2010–2011. Komiteen synes det er gledelig at dette
viktige arbeidet nærmer seg sluttføring.
Komiteen synes det er gledelig
med lokale initiativer for å etablere verneområder, og vil be om god
statlig oppfølging av de fem kommunene i Trøndelag som har fremmet
ønske om å etablere en nasjonalpark på Nord-Fosen.
Komiteen vil peke på at vernearbeidet
i Norge er i ferd med å bevege seg over i en forvaltnings- og skjøtselsfase,
hvor mer oppmerksomhet må vies til hvordan en sikrer naturverdiene
i verneområdene.
Komiteen er tilfreds med at bevilgningen
til oppsyn og skjøtsel av verneområdene er foreslått økt med 20
mill. kroner, og kommer opp i 243 mill. kroner i 2011.
Komiteen har registrert den økte
oppmerksomheten verneområdene våre har fått i forbindelse med reiselivsutvikling
og naturbasert verdiskaping.
I den sammenheng er komiteen tilfreds
med at verdiskaping knyttet til naturarv tildeles 22 mill. kroner
i 2011. Dette gir kommuner og regioner med verneområder økonomisk
støtte til å utvikle næringsaktivitet knyttet til bedre tilrettelegging for
fornuftig bruk av verdifulle naturområder.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har registrert det gode formidlingsarbeidet knytta til høyfjellsnatur,
kulturminner og konsekvenser av klimaendringene som gjøres i regi
av Klimapark 2469 i området rundt Galdhøpiggen og Juvasshytta. Klimapark
2469 er et sted hvor barn, unge og voksne kan se og sanse hva som
skjer med klimaet og sammenhenger mellom natur og kultur i et langtidsperspektiv. Flertallet foreslår
derfor å støtte Klimapark 2469 med 1 mill. kroner.
Flertallet viser til det lokale
engasjementet rundt Vingelen nasjonalparklandsby, og lokalsamfunnets
opprettelse av et informasjonssenter om Forollhogna og nasjonalparklandsbyen. Dette
er et godt eksempel på hvordan frivillig arbeid og kommunens innsats
skaper positive ringvirkninger og effekter rundt et verneområde.
Flertallet foreslår å bevilge
0,5 mill. kroner for å støtte Bunåva/Forollhøgda informasjonssenter.
Flertallet viser til forslagene
fra flertallet i Innst. 2 S (2010–2011) Innstilling fra finanskomiteen
om nasjonalbudsjettet for 2011 og forslaget til statsbudsjett for
2011. Flertallet foreslår at post 76 Nasjonalparksentre
og andre naturinformasjonssentre økes med 1,5 mill. kroner i forhold
til regjeringens forslag, og at post 76 bevilges med i alt 38,5
mill. kroner.
Komiteen viser til
regjeringens opplegg for ny forvaltning av nasjonalparker og verneområder, og
peker på at bevilgningene til området øker med 20 mill. kroner i
regjeringens forslag.
Komiteen støtter den nye forvaltningsmodellen,
og mener det er viktig at den bidrar til god samhandling og økt
medvirkning og engasjement lokalt og regionalt.
Komiteen ser også positivt på
modellene for forvaltningen av små verneområder og verneområder
med internasjonal status.
Komiteen støtter Miljøverndepartementets
ønske om å utvikle sterke lokale og regionale faglige fellesskap
knyttet til verneområdene. En faglig samlokalisering vil legge grunnlag
for en kunnskapsbasert forvaltning, og vil bidra til utvikling av
viktig kompetansemiljø og verdiskaping i lokalsamfunna. Der forholdene
ligger til rette for det, skal derfor nye og eksisterende forvalterstillinger
plasseres i lokale kompetansesentra – for eksempel i nasjonalparksentra
eller andre informasjonssentre.
Komiteen viser til at forvaltning
av verneområder handler om å oppfylle nasjonale og internasjonale
forpliktelser. Statlige styresmakter skal derfor gjennom klagebehandling
påse at forvaltningen er i samsvar med naturmangfoldloven og formålet
med vernet. Komiteen støtter denne omfattende reformen
av forvaltningen av verneområdene. Den nye forvaltningsmodellen
vil sikre en kunnskapsbasert forvaltning som både tar opp i seg
vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til de bekymringer som
er fremkommet gjennom media (Nationen 23. november 2010), blant
annet fra Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS), om manglende samsvar
mellom de ressurser kommunene får tildelt og de oppgaver de nye
forvaltningsstyrene skal ha. For å ivareta plankoordinering, samfunns-
og næringsutvikling ser kommunene rundt Dovrefjell seg nødt til
å videreføre Dovrefjellrådet i en annen form, parallelt med det
nye nasjonalparkstyret som regjeringen har innført. Ordførerne ser
det som svært bekymringsfullt at de nye vedtektene slår fast at
nasjonalparkstyrene ikke skal ha ansvar for samfunns- og næringsutvikling,
samt at nasjonalparkstyrene skal være avhengig av å få midler fra
de to statlige organene Statens Naturoppsyn (SNO) og Direktoratet
for naturforvaltning (DN).
Disse medlemmer håper regjeringen
vil gå i dialog med kommunene om de oppgaver og ressurser nasjonalparkstyrene
blir tildelt.
Medlemene i komiteen frå Fram-stegspartiet
og Høgre viser til at grunneigarane i Skrautvål sameige,
Steinsetbygda sameige i Ton og Lenningen utmarkslag i lengre tid
har arbeidd for å prøve ut ein modell med grunneigarstyrt forvaltning.
Desse medlemene viser til at
den nye naturmangfaldlova legg opp til meir lokal forvaltning. Desse
medlemene viser til at grunneigarane ønskjer å få høve til
å prøve ut eit pilotprosjekt, Fullsennmodellen, i samarbeid med Miljøverndepartementet
og andre offentlege myndigheiter som ein del av forvaltninga av
den nye Ormtjernkampen nasjonalpark.
Komiteen har merket
seg at det er vernet mer enn 1 000 kvadratkilometer produktiv skog
i Norge, dette tilsvarer knapt 1,7 pst. av skogarealet i landet.
Komiteen har merket seg en stadig
større interesse for å inngå avtaler om frivillig vern, og mener
dette engasjementet er gledelig og svært viktig for å nå vernemålene.
Komiteen vil understreke
at Norge har et rikt og særegent naturmangfold som man har et internasjonalt
ansvar for å ta vare på.
Komiteen mener det er viktig
å sikre at truede arter og naturtyper gis vern eller tilstrekkelig beskyttelse,
slik at våre etterkommere kan oppleve det samme naturmangfoldet
som vi kan.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, merker seg regjeringens ønske om å
øke skogvernet slik at naturmangfoldet ivaretas, og understreker
at vern så langt som mulig skal baseres på frivillig vern.
Flertallet merker seg at bevilgningene
til skogvern er foreslått til 137 mill. kroner.
Medlemene i komiteen frå Fram-stegspartiet
og Høgre viser til at frivillig vern er ein viktig strategi
i arbeidet med auka skogvern. Gjennom frivillig vern kan ein oppnå auka
vern av verdifull skog og bevare biologisk mangfald, på same tid
som konfliktar med lokalsamfunn og berørte grunneigarar blir mindre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet stiller
seg sterkt tvilende til om passivt arealvern er veien å gå. Det
er grunn til å peke på at det har vært drevet hogst til lokal industri
og eksport i Norge i århundrer og at artsmangfoldet tilknyttet norsk
skog nærmest ikke er påvirket av dette. Likeens er det grunn til
å peke på at norsk skogbruk har innført at «Levende skog»-standard
– og at endringene i skogbruket for øvrig – har medført at mengden
nedfallsskog og død skog ikke har vært så stor som i dag på århundrer.
Begge disse faktorene medfører at det nå bør fokuseres på å ta vare
på de områdene som allerede er vernet, fremfor å opprettholde tempoet
i verning av nye områder. Tiden og ressursene bør benyttes til å
opprettholde kulturlandskapet, utrede miljø- og samfunnseffekt av
gjennomført vern, og etablere forvaltningsplaner for allerede vernede
områder.
Disse medlemmer viser til sitt
alternative budsjett hvor det derfor er foretatt kutt i de poster på
regjeringens budsjett som er avsatt til etablering av nytt vern.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding
som inneholder en evaluering av de naturfaglige og samfunnsøkonomiske
konsekvenser av gjennomførte og planlagte skogverneprosesser.»
Medlemene i komiteen frå Høgre
og Kristeleg Folkeparti viser til at nær halvparten av dei
rundt 3 000 artane som i dag er oppført på den nasjonale raudlista
over trua arter, lever i skog, og mange av desse artane er avhengige
av forholdsvis gamal og tilnærma inngrepsfri naturskog. Desse
medlemene meiner derfor at vern av skog må styrkjast, då
det i dag er få urørte skogsområde og lite naturskog igjen i Noreg.
Desse medlemene peikar samtidig
på at det i samband med auka vern av skog er viktig å redusere konfliktnivået
i naturforvaltningsarbeidet.
Desse medlemene peikar på at
for å bevare det biologiske mangfaldet er det eit betydeleg behov
for meir skogvern. Desse medlemene har merka seg
at regjeringa i budsjettforslaget føreslår å halde nivået på løyvingane
til nytt skogvern i post 35 uendra på 134,981 mill. kroner i statsbudsjettet
for 2011, etter ein betydeleg nedgang i forhold til året før.
Medlemene i komiteen frå Høgre viser
til at for å styrke det frivillige vernet av skog er det i Høgre
sitt alternative statsbudsjett føreslege å auke løyvingane til nytt
skogvern over kap. 1427 post 35 med 30 mill. kroner utover regjeringa
sitt forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til brev fra miljøvernministeren
av 23. november 2010, jf. svar til komiteen angående komiteens behandling
av Representantforslag 3 LS (2010–2011), hvor miljøvernministeren
redegjør for at han vi komme tilbake til Stortinget med en sak om
inngrepsfrie områder i norsk natur. Flertallet imøteser
dette.
Komiteen viser til
at budsjettforslaget legger opp til at det samlede arbeidet med
truede og sårbare arter vil være på mer enn 614 mill. kroner i 2011.
Dette utgjør en økning på om lag 39 mill. kroner. I dette arbeidet
inngår blant annet bevilgningene til villaks, villrein, rovvilt
og fjellrev og arbeid i forbindelse med disse og andre truede og
sårbare arter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke at dette innebærer et kraftig løft for å ta vare
på truede plante- og dyrearter i Norge.
Komiteen har registrert
at Artsdatabanken siden oppstarten har vært meget leveringsdyktig. Komiteen registrerer
videre at Artsdatabankens produkter og tjenester utgjør et stadig
viktigere grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av naturmangfoldet. Komiteen vil derfor
påpeke viktigheten av at dette arbeidet sikres tilstrekkelige ressurser
framover.
Komiteen viser til at artsprosjektet
nå er godt forankret i Artsdatabanken, og at det høsten 2009 ble
etablert et bilateralt samarbeid med Sverige om prosjektet. Komiteen støtter
en styrket satsing på tiltak mot fremmede arter. Komiteen understreker
i denne sammenheng viktigheten av at ulike brukere får tilgang til
oppdatert kunnskap om fremmede arter i Norge.
Komiteen viser til
at det er satt av 40,5 mill. kroner til å utarbeide og følge opp
handlingsplaner for truede arter og naturtyper.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke viktigheten av å opprettholde rovviltbestandenes
overlevelse og grunnlaget for utmarksbeitende dyr.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
finner det gledelig at regjeringen foreslår en økning i midlene
til erstatninger, forebyggende og konfliktdempene tiltak, til om
lag 251 mill. kroner.
Dette flertallet ønsker å videreføre hovedtrekkene
i stortingsforliket om rovviltpolitikken fra 2004. Både bestandenes
overlevelse og næringsdrift basert på beite i utmark skal sikres.
Dette flertallet mener de to
målsettingene er forenlige ved en god forvaltning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at målsettinga forutsetter en forvaltning som har forankring
og legitimitet i de berørte næringer og lokalsamfunn, og som samtidig
opprettholder Norges verneinteresser og -forpliktelser.
Flertallet peker på at både dyr
på utmarksbeite og tilstedeværelsen av rovvilt i den norske naturen
er positivt. Utfordringen ligger i å ivareta begge deler uten at
konfliktene mellom dem blir større enn nødvendig. Flertallet har
merket seg at regjeringen vil legge fram en ny vurdering av bestandsmålet.
Flertallet ønsker et bredt forlik
om bestandsmål for ulv og bjørn. Forvaltningen av rovdyr skal bygge
på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap.
Medlemene i komiteen frå Fram-stegspartiet,
Høgre og Kristeleg Folkeparti viser til at ved handsaminga
av naudverge i den nye naturmangfaldlova blei det vist til at regjeringa
skal kome tilbake med ei sak om naudverge for hund. Desse
medlemene viser til at desse partiane ønskjer at det skal
vere naudverge for hund, og at det også skal gjelde i forhold til
angrep frå ulv. Desse medlemene meiner at naudverge
skal gjelde uavhengig av bestandsmåla.
Medlemene i komiteen frå Fram-stegs-partiet
og Høgre setjer også spørsmåls-teikn ved om det er mogleg
å ha ei delt målsetting der husdyr og rovvilt skal ha sameksistens.
Desse medlemene viser til at
konfliktdempande tiltak som rovviltsikre gjerder ikkje har fungert
slik dei skal fleire stader, og at det kan stillast spørsmål ved
om dei store naturinngrepa og bandlegging av store områder svarar
til forventningane med gjerda. Desse medlemene viser
til at rovviltgjerder er eit stort inngrep i den private eigedomsretten,
og at dei er ei stor belastning for friluftsliv og anna bruk av
utmarka.
Desse medlemene har merka seg
at regjeringa inviterer til eit nytt forlik om bestandsmåla og rovviltpolitikken. Desse
medlemene meiner at regjeringa må kome til Stortinget med
framlegg til eit slikt forlik, og at det må danne grunnlaget for
det vidare arbeidet.
Desse medlemene meiner at følgjande
moment er viktige i eit nytt rovviltforlik:
1. Aksept og forståing
for at det å leve med rovvilt innpå seg fører til belastning ved
at livskvalitet blir redusert og at rettigheiter går tapt.
2. Rettigheiter som går tapt må erstattast
fullt ut.
3. Menneske må ha rett til å forsvare seg
sjølv og sin eigedom. Dette må inkludere hund.
4. Sonepolitikk er reservatpolitikk. Dersom denne
politikken skal halde fram, må Stortinget klargjere at desse områda
er reservat med dei konsekvensar det har både for brukarinteresser og
ålmenta. Ingen stader skal rovvilt ha så særskilt beskyttelse at
menneske ikkje skal ha rett til å beskytte seg og sitt.
5. Dersom sonepolitikken skal halde fram,
blir også konsekvensen at utanfor rovviltsonane må rovviltnemndene
kunne fatte vedtak om uttak av rovvilt. Dette må gjelde uavhengig
av om dyra er stadegne eller ikkje.
6. I påvente av den varsla gjennomgangen
av bestandsmåla må rovviltnemndene få full anledning, for alle rovviltartar,
til å gje tillatelse til å ta ut rovvilt dersom dagens bestandsmål
er oppfylt.
7. Fleire av rovviltartane er grenseoverskridande. Det
er derfor utfordrande å forvalte dei innafor Noreg sine grenser.
Det må derfor utgreiast mulegheiter for felles forvaltning innafor
tilgrensande regionar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
en endring av rovdyrpolitikken. Det høye konfliktnivået skyldes
at det ikke er samsvar mellom politikernes og vanlige folks syn
på behovet for et stort antall rovdyr i norsk natur. Løsningen på
dette er ikke å kaste mer penger etter rovdyrforvaltningen, men
å redusere bestandsmålene og gi lokale politikere mer direkte innflytelse
over forvaltningen av norsk rovdyrpolitikk, samt lage et mer liberalt regelverk
for skade- og nødvergefelling.
Disse medlemmer er skeptiske
til regjeringens «løsning» i 2011-budsjettet, hvor regjeringen øker
midlene til beitedyr tatt av rovdyr betraktelig. Utover dette synes
såkalte rovdyrsikre gjerder å være regjeringens viktigste virkemiddel
i rovdyrpolitikken. Disse medlemmer finner det meget
betenkelig at gjerdene tilsynelatende utelukkende sperrer sauen
inne fra viktige beiteområder, men ikke klarer å sperre rovdyrene
ute.
Disse medlemmer avventer en ny rovdyrmelding
– med klar forventning om reduksjon i rovdyrbestander og en forbedret
metodikk for bestandsvurdering.
Medlemene i komiteen frå Høgre
og Kristeleg Folkeparti viser til rovviltforliket i Stortinget
våren 2004. Desse medlemene viser til at ein viktig
føresetnad for forliket var at det skulle satsast på førebyggjande
og konfliktdempande tiltak, og at områder med sterk rovviltbelastning
skulle skjermast. Desse medlemene viser også til
at eit viktig moment i rovviltforliket var auka lokalt sjølvstyre
i rovviltpolitikken og ei differensiert forvaltning av dei ulike
rovviltartane basert på ulike soner.
Desse medlemene viser til at
ein av grunnane til rovviltforliket var Noreg sine internasjonale plikter
i Bern-konvensjonen om å ha levedyktige bestandar av dei store rovdyra,
og på same tid ta vare på menneska sine levevilkår og mulegheiter til
å ha ei aktiv utmarksnæring.
Desse medlemene viser til at
rovviltforliket ikkje har klart å skape ro rundt rovviltpolitikken, og
at konfliktnivået er høgare no enn før forliket.
Medlemene i komiteen frå Høgre viser
til tidlegare framlegg frå Høgre der ein ber om at regjeringa seinast
i løpet av vårsesjonen 2010 kjem tilbake til Stortinget med ei evaluering
av rovviltforliket. Desse medlemene registrerer at
dette ikkje er gjort.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at regjeringen i Soria Moria II skriver
at den vil øke midlene til forebyggende tiltak i rovdyrområder.
I budsjettet for 2010 ble posten redusert med 5 mill. kroner, og
i budsjettet for 2011 er posten ytterligere redusert med 6,9 mill.
kroner. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis
alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningene til forebyggende
og konfliktdempende tiltak i rovdyrforvaltningen med 6,1 mill. kroner,
samt å redusere avsetningen til erstatning for tap av beitedyr med
20 mill. kroner.
Komiteen peker på
Norges særlige internasjonale ansvar for å ta vare på den atlantiske
villaksen som i dag er truet av miljøpåvirkninger, og understreker
at utviklingen av oppdrettsnæringen må ta hensyn til villaksen. Komiteen vil
understreke oppdrettsnæringens ansvar for å drive på en måte som
forhindrer rømming av oppdrettslaks og spredning av lakselus og
andre sykdommer, og har i denne sammenhengen merket seg mulighetene
som finnes for teknologiutvikling innen lukkede oppdrettsanlegg.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen foreslår
å videreføre den økte satsingen på bevaring av villaks med en økning
for 2011 på nær 7 mill. kroner.
Flertallet forventer videre at
oppdrettsnæringen griper mulighetene for å sikre mer bærekraftig
framtidig drift.
Komiteen vil understreke
at parasitten Gyrodactylus salaris (gyro) er en av de alvorligste
truslene mot de norske villaksbestandene i dag. Siden gyroen ble
introdusert er 46 vassdrag smittet, og 16 vassdrag er friskmeldt
etter behandling. Komiteen viser til at en tredel
av bestandene fortsatt er truet og at 45 bestander har gått tapt.
Komiteen vil understreke at målsettingen
for arbeidet med bekjempelse av gyro må være å bli kvitt parasitten,
slik at den ikke lenger utgjør en trussel mot norske laksebestander. Komiteen vil
understreke at dette er en miljøkamp som kan vinnes. Komiteen viser
til den nylige friskmeldingen av Ranavassdraget i 2009 som et godt eksempel
på dette.
Komiteen viser til at Stiftelsen
Kunnskapssenter laks og vannmiljø har som formål å bidra til økt
kunnskap om laksebestandene, som grunnlag for bærekraftig forvaltning
og næringsmessig utnyttelse. Stiftelsen er samlokalisert med Høgskolen
i Nord-Trøndelags avdeling i Namsos.
Komiteen viser til at levande
lakseelver er viktige for å bevare det biologiske mangfaldet, for grunneigarane
og for reiseliv og turistnæringa i distrikta. Noreg har eit stort
ansvar for å forvalte dei unike laksestammane våre.
Komiteen viser til at villaksen
allerede er utryddet i 45 elver og truet i 150 av 400 lakseelver
i Norge. Laksen er fredet i 50 elver. Komiteen viser
til at en aktiv bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris
(gyro) er viktig for å ta vare på våre ville laksebestander. Gyro
er en av de alvorligste trusselsfaktorene for villaksen, og har
potensial til å slå ut laksebestandene som infiseres av parasitten.
Komiteen viser til den gode utviklingen
for laksen i kalkingsvassdragene på Sørlandet, noe som er en god
illustrasjon på de positive effektene av kalkingsvirksomheten. Bruk
av offentlige midler til kalkingsprosjekter bidrar til å ta vare
på naturmangfoldet i de aktuelle vassdragene i tillegg til at dette
er en god samfunnsøkonomisk investering.
Medlemene i komiteen frå Fram-stegspartiet
og Høgre viser til at jakt og fiskerettar er ein viktig
del av den private eigedomsretten. For grunneigarane gjev desse
rettane inntekter i tillegg til at dei er viktige som rekreasjonstilbod. Desse
medlemene erkjenner at desse rettane ligg til grunneigarane, og
ønskjer ikkje at dette blir endra.
Desse medlemene viser til at
utleige av jakt og fiskerettar er viktige tilleggsinntekter for mange
grunneigarar og bønder, og at desse inntektene er med på å tryggje
inntektsgrunnlaget for mange gardsbruk. Desse medlemene viser
til at det er stor omstilling i landbruket, og slike inntekter kan
vere med på å sikre landbruksdrift i distrikta, og på den måten
vere med på å bevare eit rikt bumiljø og kulturlandskap i store
delar av landet.
Desse medlemene viser til at
gyrodactylus salaris er introdusert i norske elver av staten, og at
staten derfor har eit stort ansvar for å rydde opp. Desse
medlemene viser til at effektiv bekjemping av gyro er både
viktig og kostbart, og at det er behov for å styrke dette arbeidet utover
det regjeringa har føreslege.
Disse medlemmer er kjent med
at når det gjelder forsuring av våre vassdrag, er det primært forhold
utenfor norske myndigheters kontroll som har ført til forsuring. Disse
medlemmer er også kjent med den betydelige frivillige innsatsen
som Norges Jeger- og Fiskerforbund og andre frivillige legger ned
i arbeidet for å bekjempe forsuring. Disse medlemmer understreker
behovet for å opprettholde trykket på kalking, og prioriterer dette
i sitt alternative budsjett.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at samarbeidet mellom grunneiere og fiskere er av avgjørende betydning
for forvaltningen av norske villaksstammer, men også for å skaffe
støtte i opinionen for fortsatt bruk av offentlige midler på å styrke
villaksen. Disse medlemmer mener at det i vassdrag
hvor frivillige fra lokale og nasjonale fiskeorganisasjoner har
deltatt i behandlingen av gyro eller forsuring, må det være en målsetting
at vassdraget i tilstrekkelig grad gjøres tilgjengelig for åpent
salg av fiskekort. Disse medlemmer mener at lovfestet
lokal forvaltning, med deltakelsesplikt for alle valdeiere i vassdraget,
kunne sikret at det til enhver tid ble stilt til rådighet fiske
gjennom åpent salg av fiskekort.
På denne bakgrunn øker derfor komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet Gyrobevilgningen i sitt alternative
budsjett med 10 mill. kroner og styrker genbankarbeidet med 8 mill.
kroner for å sikre villaksen og utsatte enkeltstammer for fremtiden.
Videre bevilger disse medlemmer 2 mill. kroner til
tiltak for villaks og sjøørret i Hardangerfjorden og 2 mill. kroner
til styrking av sjøørretens levekår generelt.
Medlemene i komiteen frå Høgre viser
til Høgre sitt alternative budsjettforslag der det er føreslege
å auke løyvingane til bekjemping av lakseparasitten Gyrodactylus
Salaris med 7 mill. kroner over kap. 1427 post 21 utover regjeringas forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til komiteens budsjetthøring 20. oktober
2010, hvor Norges Jeger- og Fiskerforbund fremholdt at situasjonen
i Hardangerfjorden er dramatisk både for villaksen og sjøørreten.
Man nærmer seg nå en situasjon der villaksen og sjøørreten kan forsvinne
fra hele området. Dette medlem mener det er behov for
et krafttak for å sikre våre villaksbestander gjennom økte bevilgninger
for å finansiere nødvendige tiltak.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås en økt bevilgning
til bekjempelse av gyrodactylus salaris med 20 mill. kroner, økt
bevilgning til kalking og lokale tiltak for å redde villaksen med
20 mill. kroner, samt en egen bevilgning til tiltak for sjøørret
og villaks i Hardangerfjorden med 2 mill. kroner.
Dette medlem viser til Dokument
8:38 S (2010–2011) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Rigmor Andersen Eide, Line Henriette Hjemdal og Øyvind Håbrekke
om forpliktende miljøtiltak for oppdrettsnæringen. I forslaget tas
det blant annet til orde for at det må innføres forpliktende miljøtiltak
som innebærer en kraftig forbedring av miljøtilstanden i oppdrettsnæringen
innen 2013, at det må innføres sanksjoner som skal brukes overfor
oppdrettsnæringen hvis miljøkravene ikke er innfridd innen 2013,
samt at det må legges frem en plan for overgang til en miljømessig
bærekraftig oppdrettsnæring med lukkede sjøanlegg, alternativt tiltak
for å oppnå et tilsvarende sikkerhetsnivå innen 2020.
Komiteen viser til
at sur nedbør historisk har vært en alvorlig trussel mot de norske
laksebestandene. Ifølge Norsk Institutt for Naturforskning (NINA)
ble 25 stedegne laksebestander utryddet som følge av sur nedbør.
Komiteen vil understreke at det
er meget positivt for tilstanden i norsk natur at utslippene av sur
nedbør som følge av et godt internasjonalt miljøsamarbeid, særlig
mht. svoveldioksid (SO2), har gått kraftig ned siden 1980. Samtidig er
fremdeles 10 pst. av norsk natur skadd på grunn av forsuring, og
utslipp av nitrogenoksider (NOx) har overtatt for SO2 som den viktigste
årsaken til sur nedbør. Komiteen vil derfor understreke
betydningen av at det internasjonale arbeidet for å redusere NOx-utslippene
(Gøteborg-protokollen) lykkes, og at Norge oppfyller sin forpliktelse
i protokollen om et maksimalt årlig utslipp av NOx på 156 000 tonn. Komiteen merker
seg at avtalen er til revisjon.
Komiteen vil understreke at kalking
er et godt virkemiddel for å avbøte skade fra sur nedbør. Resultatene
av arbeidet er at laksebestander er reetablerte, biologisk mangfold
er sikret, og at Sørlandet igjen har blitt et viktig område for norsk
villaks.
Komiteen viser til at levende
lakseelver er viktige for å bevare det biologiske mangfoldet og for
reiselivet og turistnæringa i distriktene. Komiteen vil
understreke at Norge har et særlig ansvar for å forvalte våre unike
villaksstammer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, stiller seg positive til at det foreslås
å bevilge 88 mill. kroner til kalking i 2010. Dette innebærer muligheter
for å videreføre igangsatte kalkingsprosjekter. Flertallet merker
seg at aktiviteten de siste åra har omfattet om lag 3 000 lokale
prosjekt og 22 elvekalkingsprosjekt. En slik linje med stabile kalkningsbevilgninger
gir gode rammer og nødvendig forutsigbarhet.
Flertallet viser til at utfordringene
med å fordele inntekter på en rettferdig måte øker. Resultatet kan
bli at enkelte rettighetshavere trekker seg ut av fellesskapet og
ikke lenger tilbyr fiske til allmennheten.
Medlemene i komiteen frå Fram-stegspartiet
og Høgre er kjende med at når det gjeld forsuring, er det
primært forhold utanfor norske myndigheiter sin kontroll som har
ført til forsuring, men at det likevel er eit offentleg ansvar å
bøte på skadane gjennom bl.a. kalking. Desse medlemene peiker
på at til tross for tidlegare lovnader frå dagens regjeringsparti
om å styrke løyvingane til kalking, er dei stort sett blitt haldne
på same nivå under heile denne regjeringsperioden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjett hvor bevilgningene til kalking økes
med 10 mill. kroner.
Medlemene i komiteen frå
Høgre viser til Høgres alternative statsbudsjett, der det
er føre-slege å auke løyvingane til kalking og lokale fiskeformål
med 5 mill. kroner. Dette inneber mulegheiter for å auke framdrifta
i igangsatte kalkingsprosjekt og starte nye prosjekt.
Komiteen er oppmerksom
på den svært kritiske situasjonen for fjellrev i Norge. Det er om
lag 50 individer igjen av fjellrev i norsk fauna (utenom Svalbard),
og arten er klassifisert som kritisk truet. Komiteen er
positiv til arbeidet som gjøres for å bevare fjellreven, og forventer
at regjeringen setter i verk de tiltak som er nødvendige for å hindre
at fjellreven utryddes.
Komiteen viser til at det i dag
pågår to viktige forsøk for å redde fjellreven i Norge. Dette er prosjektet
på Varangerhalvøya i Finnmark og prosjektet på Oppdal i Sør-Trøndelag. Komiteen understreker
betydningen av at begge disse prosjektene blir sikra videreføring
på et nivå som forhindrer utrydding av fjellrev.
Komiteen viser til Prosjekt Fjellrev
som eit vellukka samarbeidsprosjekt mellom myndigheitene og dei
frivillige organisasjonane.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
etablering av konkrete handlingsplaner for gjennom aktivt artsvern
å redde og styrke arter som Norge har et særskilt ansvar for å ivareta. Disse
medlemmer mener dette arbeidet kunne vært ytterligere styrket
i forhold til det passive artsvernet. På denne bakgrunn ønsker disse
medlemmer blant annet å styrke fjellrevarbeidet med 1 mill.
kroner.
Komiteen viser til
at Norge er det eneste landet i Europa som har intakte høyfjellsøkosystem med
villrein. Villreinen er derfor en norsk ansvarsart. Videreføring
av satsing på villreinsentrene blir viktig i arbeidet for å bevare
villreinen.
Komiteen viser til at ny post
76 blant annet omfatter drift og etablering av de to informasjons-
og kompetansesentrene for villrein på Skinnarbu og på Hjerkinn.
Sentrenes hovedformål er å formidle kunnskap om villrein, levevilkåra
deres, krav til leveområder mv., og på denne måten bidra til god
forvaltning av villrein i Norge.
Komiteen viser til at informasjons-
og kompetansesentera for villrein formidlar kunnskap om villrein
og deira leveområde, og på den måten bidreg til god forvaltning
av villrein i Noreg.
Komiteen er glad for at innsatsen
foreslås økt i 2011 – og nå utgjør nær 16 mill. kroner.
Komiteen vil peke
på behovet for å rette fokuset mot forsvarlig drift og skjøtsel
av de offentlig eide friluftsområdene, og at dette må skje i et nært
samarbeid med de aktuelle friluftsorganisasjonene.
Komiteen vil peke på at fylkeskommunenes driftsbudsjett
for 2010 ble styrket i forbindelse med at fylkeskommunen har overtatt
de fleste av fylkesmannens oppgaver innen friluftsliv.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, har merket seg at staten har
sikret mer enn 2 000 områder til friluftsformål gjennom kjøp eller
avtaler om bruk av eiendommer.
Komiteen vil understreke
den betydningen friluftslivet har både for å styrke folkehelsen
og å sikre en bærekraftig utvikling. Det er viktig å sikre friluftslivets
utfoldelse gjennom arealer for friluftsliv, rettighet for ferdsel,
aktiviteter og liknende.
Komiteen vil understreke at friluftsliv
er en kilde til livskvalitet, rekreasjon og bedre folkehelse. Friluftsliv
bidrar til å bedre forståelsen for en økologisk bærekraftig utvikling,
og er en viktig ressurs i næringssammenheng for mange distrikter.
Komiteen viser til at fysisk
inaktivitet koster det norske samfunn milliarder av kroner i form av
økt sykefravær og merforbruk av helsetjenester, og gir redusert
livskvalitet og levealder for den enkelte. Komiteen viser
videre til at friluftsliv er en del av vår kultur, som det koster
lite å tilrettelegge, og som har potensial til å aktivisere mange.
Ved siden av fysisk aktivitet gir friluftsliv naturopplevelser,
ro, stillhet og mulighet for godt sosialt samvær slik at hele menneskets helse
og trivsel fremmes.
Komiteen mener derfor tiden er
inne for et krafttak i folkehelsearbeidet med fokus på friluftsliv.
Komiteen peker på at de største
utfordringene er overfor dem som ikke er med i den organiserte idretten.
De inaktive finnes ikke i idrettslagene i noen særlig grad. Komiteen peker
på at det er de gode lavterskeltilbudene og mulighetene for den
enkelte på frivillig basis til å kunne gå seg en tur og lignende,
spesielt i nærmiljøet, det er viktig å stimulere.
Komiteen vil understreke at ein
treng eit løft for folkehelse med friluftsliv som virkemiddel.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med at regjeringspartiene foreslår å øke tildelingene
til friluftslivet for 2011.
Flertallet viser videre til at
friluftslivet er ytterligere styrket gjennom Innst. 2 S (2010–2011),
og flertallet foreslår at nye 3 mill. kroner skal
brukes til å gi barn og unge fra minoritetsgrupper og barn og unge
med funksjonsnedsettelser ferie- og fritidstilbud med friluftsmuligheter. Flertallet mener
at ein trenger et løft for folkehelsen med friluftsliv som virkemiddel.
Flertallet foreslår å auke post
74 Tilskudd til friluftstiltak med 3 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, og at post 74 bevilges med i alt 23,639 mill. kroner.
Flertallet viser også til at
regjeringen har satt i gang et arbeid med en handlingsplan for friluftslivet.
Handlingsplanen skal foreligge mot slutten av 2012.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser
til at lavere deltagelse i friluftsliv er dårlig nytt for folkehelsen,
og stikk i strid med målsettingen om økt fysisk aktivitet i befolkningen. Disse
medlemmer mener det nå er på tide med en ny stortingsmelding
om friluftspolitikk som kan legge grunnlag for en offensiv og framtidsrettet
friluftspolitikk der friluftslivets potensial for trivsel og helse
utnyttes til beste for enkeltmennesker og samfunnet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det ikke bør være et statlig ansvar å aktivisere voksne folk i fritiden.
Men i en anerkjennelse av at norsk ungdom i stadig mindre grad er
fysisk aktive og ute i naturen, mener en det er viktig å støtte
opp om tiltak som retter seg mot ungdom, men også mot mennesker
med fysiske og psykiske utfordringer. Mange kommuner har gjennom
nasjonale verneprosesser fått beslaglagt store arealer, og da kan
tilrettelegging for friluftsbasert turisme være med å bidra til
en kompensasjon for kommunenes tapte rett til selvstendig arealdisponering.
Medlemene i komiteen frå Høgre
og Kristeleg Folkeparti ønskjer at friluftsliv blir gjenoppretta
som eit eiga resultatområde i Miljøverndepartementet sitt budsjett,
og fremmer følgjande forslag:
«Friluftsliv vert gjenoppretta som eige resultatområde
i Miljøverndepartementet sitt budsjett.»
Disse medlemmer mener det er
behov for å styrke det offentlige bidraget til friluftslivstiltak. Friluftslivet
er ikke lenger selvrekrutterende og trenger derfor offentlig støtte.
Medlemene i komiteen frå Høgre vil peike
på at sist gang det vart lagt fram ei stortingsmelding om friluftsliv,
var under regjeringa Bondevik II i 2001. Det er etter desse
medlemene si meining behov for ei ny stortingsmelding som
blant anna bør omhandle friluftslivet si betydning for folkehelse,
sjukefråver og å få mennesker raskare tilbake i jobb. Vidare bør
ei ny stortingsmelding også omhandle korleis friluftsliv kan bidra
til betre integrering ved hjelp av tilrettelegging for innvandrarar.
Desse medlemene er skuffa over
at regjeringa i budsjettproposisjonen for 2011 ikkje har føreslege
å auke løyvingane til friluftsliv. Desse medlemene viser
til Høgres alternative statsbudsjett for 2011 der det er føreslege
å auke løyvinga til friluftstiltak over post 31 med 5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett,
hvor det foreslås å øke tilskuddet til friluftslivstiltak rettet
mot barn, unge, funksjonshemmede og minoriteter med 5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at det foreslås bevilget til sammen 48
mill. kroner til iverksetting av EUs vanndirektiv, som er en økning
på 15 mill. kroner fra 2010-budsjettet.
Dette medlem viser imidlertid
til at opptrappingsplanen for vanndirektivet tilsier at det er behov
for 89,5 mill. kroner i 2011. Dette medlem mener
regjeringen for fremtiden må sørge for å øke bevilgningene til gjennomføring
av vanndirektivet i Norge under kapitlene 1400, 1410, 1427, 1441
i tråd med opptrappingsplanen.
Det foreslås bevilget 429,965 mill. kroner på dette
kapitlet for 2011, som er en økning på 0,8 pst. i forhold til saldert
budsjett 2010.
Komiteen peker på
at Riksantikvaren er direktorat for kulturminneforvaltning og Miljøverndepartementets
rådgivende og utøvende faginstans for forvaltning av kulturminner, kulturmiljø
og det kulturhistoriske innholdet i landskapet. Riksantikvarens
oppgaver er primært knyttet til gjennomføringen av ti bevaringsprogram
for nasjonalt viktige kulturminner. Komiteen viser
til at vern av kulturminner er viktig for å forstå norsk kulturarv
og historie.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti ser positivt på at regjeringen
vil stimulere eiere og næringsliv til en øket verneinnsats og verdiskaping,
men peker på at det i flere av postene på Riksantikvarens budsjettkapittel
ikke er noen reell økning fra 2010-budsjettet.
Disse medlemmer støtter Riksantikvaren
når han peker på at skal forfallet av freda og verneverdige kulturminner
bremses opp, må forholdene legges bedre til rette for bevaring.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
understreke betydningen av å følge opp ambisjonen om at alle fredete
bygninger skal ha et akseptabelt vedlikeholdsnivå innen 2020 med tilstrekkelige
ressurser. Disse medlemmer har merket seg at Riksantikvaren
i Aftenposten 7. oktober 2010 var kritisk til om regjeringens forslag
til bevilgninger i budsjettproposisjonen er tilstrekkelig for å
oppnå dette målet.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative statsbudsjett for 2011, der det er foreslått å øke bevilgningen
til vern og sikring av fredede og verneverdige kulturminner og kulturmiljø
med 3 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Disse medlemmer peker på at mange
private gjør en stor innsats for å ta vare på fredede bygninger
og andre kulturminner. Disse medlemmer mener at restaureringsutgifter
man har ved å ta vare på vår felles kulturarv må gis skattemessige
fradragsmuligheter, og viser til at det i Høyres alternative statsbudsjett
er foreslått å innføre regnskapsligning for eiere av private vernede
bygninger, slik at det blir mulig å trekke fra kostnader knyttet
til restaurering av fredede bygninger på skatten. Disse medlemmer mener
videre at det ikke skal være adgang for kommunene til å kreve eiendomsskatt
på fredete bygninger.
Disse medlemmer mener videre
at eiere som får bruksverdien av sin eiendom redusert som følge
av fredning, skal få økonomisk erstatning.
Komiteen støtter regjeringen
i at fartøyvernet generer viktige verdier for eierne, brukerne og lokalsamfunn
langs kysten. Komiteen mener at fartøyvern utgjør
en viktig del av norsk kulturvern. Det er ikke mulig å restaurere
alle verneverdige fartøyer. Komiteen vil påpeke viktigheten
av at utvelgelsen gir et representativt utvalg av fartøyer som representerer
de ulike epokene innen den norske maritime historie.
Komiteen vil peke på at det påhviler
fartøyvernsentrene store oppgaver med å holde et forsvarlig nivå
på kompetanse for restaurering og vedlikehold. De tre fartøyvernsentrene
i landet er komplementære, og må derfor sees på under ett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at siden «Soria Moria 1» har regjeringen prioritert kystkultur og
fartøyvern. Dette har ført til en markant og varig budsjettøkning
på over 10 mill. kroner for fartøyvern siden 2008. Budsjettposten
for kystkultur har også økt med snaut 1 mill. kroner. I tillegg
la regjeringen frem en tiltakspakke i 2009 hvor fartøyvern fikk
10 mill. kroner. De betydelige økningene i budsjettene blir nå fulgt
opp av den nylig behandlede fartøyvernplanen, som viser regjeringens
høye ambisjoner på feltet. Nasjonal verneplan for fartøyer er en
milepæl som staker ut kursen for et bærekraftig og fremtidsrettet
fartøyvern, som en del av en systematisk og langsiktig satsing på
kystkultur.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti peker
på at regjeringspartiene i «Soria Moria 1» hadde følgende målsetting:
«Øke tilskuddsmidlene til fartøyvern til et stabilt og forutsigbart
nivå og utarbeide en nasjonal verneplan for fartøy, der det går
fram hvordan en kan ta vare på et representativt utvalg fartøy». Disse
medlemmer merker seg at posten for fartøyvern allikevel
er redusert de siste årene, sammenlignet med 2009.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Nasjonal verneplan for fartøy som ble overlevert Miljøverndepartementet sommeren
2010. Disse medlemmer finner det bemerkelsesverdig
at denne planen kun så vidt er nevnt i budsjettfremlegget for 2011. Disse
medlemmer mener en slik plan bør legges til grunn for videre
prosjekter på området.
Disse medlemmer er videre skuffet
over at post 72.4 Kystkultur ikke har fått noen økning i budsjettet
for 2011, og viser til sitt alternative budsjett hvor denne posten
er foreslått økt med 5 mill. kroner.
Disse medlemmer peker på at budsjettposten 74
Fartøyvern ikke er øket i kroneverdi fra 2010-budsjettet. Det betyr
en reell nedgang på minst 2,5 pst. Disse medlemmer ser
med bekymring på at budsjettet ikke øker, da behovet – og ikke minst
tidsaspektet – for å reparere og sette i stand noen av fartøyene
er prekært.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett, hvor det foreslås at budsjettpost 74 økes
med 8 mill. kroner utover regjeringens forslag. Disse medlemmer mener
at skal det siste restaurerbare dampskip fra 2. verdenskrig, Hestmanden,
bevares, må tiltak settes inn med ekstra midler i 2011. Disse medlemmer mener
skipet er viktig i opplæringsøyemed og ikke minst musealt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti ser på forfallet av fredete
og vernede bygninger som kritisk. Det årlige forfallet er vesentlig større
enn det som vises i budsjettene. Stortingets mål om at alle fredete
bygninger skal være sikret og ha et ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020,
vil ikke nås med dagens system for støtte til slike. Disse
medlemmer peker på at restaurering og vedlikehold av fredete
bygninger er fagområder som sakker akterut i konkurransen om egnet
arbeidskraft. Disse medlemmer viser til at det innen
fartøyvern finnes egne fartøyvernsentre, men at det samme ikke er
tilfellet for bygninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
glad for at regjeringen styrker det viktige arbeidet med brannsikring
av historisk trehusbebyggelse. I forhold til den økningen en i de
siste har sett av branner i nettopp slik bebyggelse, viser disse
medlemmer til Fremskrittspartiets alternative budsjett,
hvor denne posten økes med 4 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 59,480 mill. kroner på
dette kapitlet for 2011. Dette er en økning på 7,7 pst. i forhold
til saldert budsjett 2010. Bevilgningsforslaget på post 50 tilsvarer
den samlede avkastningen av kapitalen i Norsk Kulturminnefond som
er budsjettert under kap. 4432 post 85 Avkastning fra Norsk kulturminnefond.
Norsk kulturminnefond ble opprettet i 2002. Avkastningen
av fondskapitalen skal benyttes til kulturminneformål og til forvaltningen
av tilskuddsmidlene, jf. post 50.
Post 90 Fondskapital behandles av finanskomiteen
utenfor rammesystemet.
Komiteen vil peke
på at målet med Norsk Kulturminnefond er at det skal legge til rette
for økt samspill mellom offentlige og private midler til vern og
utvikling av fredede og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer.
Ordningen skal stimulere til økt verneinnsats fra eiere og næringsliv,
og til mer effektive samarbeidsformer mellom offentlige og private
aktører.
Komiteen viser til at midlene
fra fondet skal komme i tillegg til de ordinære bevilgningene til kulturminneformål,
og at dette vil stimulere til økt innsats for kulturminnevern fra
private, men også fra næringslivet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at kulturminner
og kulturmiljø representerer store verdier både for den enkelte
og for samfunnet. Disse medlemmer erkjenner at viktige
kulturhistoriske verdier er i ferd med å gå tapt for alltid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, er glad for at Stortinget i løpet
av forrige pe-riode klarte å følge opp vedtaket fra St.meld. nr.
16 (2004–2005), jf. Innst. S. nr. 227 (2004–2005) Leve med kulturminner
om å gjennomføre en opptrapping av fondskapitalen i Norsk kulturminnefond,
slik at fondskapitalen nå er oppe i 1,4 mrd. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at hovedtrekkene
for kulturminnepolitikken ble trukket opp i St.meld. nr. 16 (2004–2005)
Leve med kulturminner og Innst. S. nr. 227 (2004–2005). Disse
medlemmer peker på at forfallet av vernede bygninger har
økt, etter innføring av målsetting om at dette skulle reduseres.
Disse medlemmer mener regjeringen
i for liten grad legger til rette for å bedre situasjonen for fredede
bygg i privat eie, og at det bør gis insitamenter som oppmuntrer
til jevnt og godt vedlikehold, for å bevare slike bygninger.
Disse medlemmer mener at det
bør legges opp til en ordning med et skatteinsitament for bevaring
av slike bygninger, som vil gjøre det mer attraktivt og enklere
for private eiere å gjennomføre nødvendig og ønsket bevaring.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2011 vil styrke
fondskapitalen i Norsk kulturminnefond med 100 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at avkastningen fra Kulturminnefondet
bidrar med 59 mill. kroner til kulturminnetiltak i 2011, men at
behovet er langt større.
Dette medlem vil påpeke at det
er stort behov for bedrede rammevilkår for vedlikehold av fredede
bygg i privat eie. Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å øke kapitalavsetning
til Kulturminnefondet med 200 mill. kroner i 2011.
Det foreslås bevilget 655,482 mill. kroner på dette
kapitlet for 2011, som er en reduksjon på 7,5 pst. i forhold til
saldert budsjett 2010.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
peker på at Klima- og forurensningsdirektoratet har en sentral rolle
for å oppnå de miljøpolitiske mål vi setter oss i Norge. Dette gjelder
både i forhold til nasjonale tiltak å møte klimautfordringen, redusere
spredning av miljøgifter og opprydding i vann, grunn og sedimenter
som er forurenset av miljøgifter.
Komiteens medlemmer fra Høyre har
imidlertid også merket seg at antall ansatte i statsadministrasjonen
har økt betydelig under regjeringen Stoltenberg II. Disse
medlemmer mener at en hele tiden må se på hvordan penger brukes
og holde kontroll med veksten av statlig byråkrati. Disse
medlemmer vil derfor omdisponere midler fra administrasjon
og drift av departementet og underliggende direktorater til direkte
innsats for miljøet.
For å finne rom til viktige miljøprioriteringer viser disse
medlemmer til at det i Høyres alternative statsbudsjett
for 2011 er foreslått å redusere bevilgningen til Klima- og forurensningsdirektoratet,
post 01 Driftsutgifter, med 20 mill. kroner og til Klima- og forurensningsdirektoratet,
post 21 Spesielle driftsutgifter, med 5 mill. kroner
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at den
antageligvis største utfordringen verden står ovenfor er trusselen
om alvorlige menneskeskapte klimaendringer. Flertallet har merket
seg at FNs klimapanel slår fast at dersom man skal unngå at klimasituasjonen
kommer ut av kontroll, og gjennomsnittlig temperaturøkning begrenses
til 2–3 grader over før-industrielt nivå, må økningen av verdens
utslipp av klimagasser stanses, og snus til en nedgang innen 2015,
og reduseres med 50–80 pst. av dagens nivå innen 2050. Det er derfor
avgjørende at det oppnås enighet om en internasjonal avtale om reduksjon
i utslippene av klimagasser. Samtidig er det nødvendig med nasjonal
innsats for å redusere klimagassutslippene i tråd med klimaforliket.
Flertallet har merket seg det
arbeidet Klima- og forurensningsdirektoratet har gjort med å lede arbeidet
med å foreslå tiltak for å oppnå målsettingen fra klimaforliket
på Stortinget fra januar 2008 – om å redusere de nasjonale klimagassutslippene
i Norge innen 2020 med 15–17 millioner tonn CO2, når opptak i skog
er inkludert, i forhold til regjeringens referansebane som ble presentert
i revidert nasjonalbudsjett for 2007. Dette innebærer at om lag
to tredjedeler av Norges forpliktelse om å kutte de globale utslippene tilsvarende
30 pst. av Norges utslipp i 1990 skal tas nasjonalt. Flertallet understreker
at dette er en krevende oppgave som krever en rekke effektive tiltak.
Flertallet har merket seg at
arbeidet med å utrede tiltak resulterte i en omfattende sluttrapport,
Klimakur 2020, der det presenteres ulike valgmuligheter statlige
myndigheter har for å nå målsettingene i Klimaforliket og konsekvensene av
disse, men hvor det gis ingen anbefalinger om hvilke tiltak som
bør iverksettes.
Flertallet har merket seg at
Klimakur 2020 samlet sett har identifisert 160 mulige utslippsreduserende
tiltak. Flere av disse tiltakene er overlappende, men dersom en
bare ser på tiltak som ikke overlapper hverandre, viser analysene
et samlet potensial for utslippsreduksjoner på om lag 22 millioner
tonn CO2-ekvivalenter i 2020. De samfunnsøkonomiske tiltakskostnadene
er beregnet for hvert enkelt tiltak, og spenner fra bedriftsøkonomisk
lønnsomt til svært høye samfunnsøkonomiske kostnader. Flertallet viser til
at det i Klimakur 2020 er fremstilt en kostnadskurve som indikerer
at det er mulig å oppnå en utslippsreduksjon i tråd med målsettingene
i klimaforliket, dersom man gjennomfører alle tiltak med kostnader
opp til omkring 1 100 kroner per tonn CO2-ekvivalent. De dyreste
tiltakene vil da koste 1 100 kroner per tonn, mens snittprisen for alle
tiltakene sett under ett vil bli langt lavere.
Flertallet viser til
at regjeringen har varslet at den vil komme med en stortingsmelding
med politisk oppfølging av sluttrapporten fra Klimakur 2020, der
regjeringen vil presentere nødvendige tiltak for å nå utslippsmålsettingen
i klimaforliket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
Norge i mindre grad bør fokusere på å være ledende og drive månelandinger,
og i større grad finne frem til realistiske standpunkter som Kina,
USA, Brasil, India og andre store land kan være med på. Disse
medlemmer mener en ny internasjonal klimaavtale må ta innover seg
utfordringene med karbonlekkasje, og at dette må stå sentralt i
arbeidet med en ny klimaavtale. Disse medlemmer mener
det er viktig å jobbe for en avtale som flest mulig land kan stille
seg bak, og at man derfor må fokusere på flere tiltak enn bare rene
utslippsreduksjoner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti peker på at det haster med å komme
i gang med å gjennomføre nødvendige tiltak, dersom målsettingen
i klimaforliket om nasjonale utslippsreduksjoner innen 2020 skal
nås. Jo lenger en venter med omstillingen, jo dyrere og vanskeligere
blir jobben.
Disse medlemmer ser det som hevet
over tvil at hoveddelen av de lønnsomme og billige tiltakene identifisert
i Klimakur må gjennomføres, dersom Norge skal ha mulighet til å
nå målsettingene i klimaforliket. Iverksettelse av disse tiltakene
bør derfor ikke utsettes i påvente av en ny klimamelding.
Disse medlemmer viser derfor
til Dokument 8:121 S (2009–2010) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Line Henriette Hjemdal, Nikolai Astrup og Borghild Tenden om rask iverksettelse
av samfunnsøkonomisk lønnsomme klimatiltak fra Klimakur 2020 og
oppfølging av klimaforliket, der regjeringen blant annet ble bedt
om å fremme lønnsomme tiltak fra Klimakur 2020 allerede i statsbudsjettet
for 2011. Disse medlemmer viser til at forslaget
ikke ble vedtatt, og at regjeringen derfor heller ikke har fremmet
de foreslåtte tiltak i budsjettforslaget.
Disse medlemmer mener at løsningen
på klimautfordringen blant annet ligger i å utvikle ny teknologi
som gir lavere klimagassutslipp. Disse medlemmer har
merket seg at bl.a. Stern-rapporten slo fast at investeringer i
mer klimavennlig teknologi antageligvis er den mest lønnsomme investering
man kan gjøre. Det er derfor viktig at det offentlige legger til
rette for at det blir lønnsomt for private å utvikle miljøteknologi
gjennom økonomiske rammebetingelser som kvotehandel eller CO2-avgift,
som setter en pris på klimautslipp og som gjør det lønnsomt å investere
i teknologi som gir utslippsreduksjoner, samt setter utslippskrav.
Disse medlemmer mener at også
det offentlige må spille en viktig rolle for å utvikle miljøteknologi.
Tiltak som etter disse medlemmers mening behøver
statlig medfinansiering, er forskning og utvikling av ny teknologi,
samt investeringer i å ta ny teknologi i bruk i industrielle prosesser.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener derfor
at det bør brukes betydelige midler også over statsbudsjettet de
nærmeste ti årene på utvikling og investering i klimavennlig teknologi. Disse
medlemmer mener at miljøteknologi bør bli et fjerde satsingsområde
for avkastningen av Statens pensjonsfond utland.
Disse medlemmer viser til at
det i Høyres alternative statsbudsjett er foreslått å opprette et nytt
fond som skal gi investeringsstøtte til investeringer i ny klimavennlig
teknologi i norske bedrifter, og at det er foreslått å bevilge 5
mrd. kroner i fondskapital til dette i statsbudsjettet for 2011.
Dette kommer i tillegg til de foreslåtte bevilgninger til forskning
og utvikling, fangst og lagring av CO2 og ny fornybar energi.
Disse medlemmer viser videre
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å slette klimakvoter
for 100 mill. kroner, tilsvarende om lag 870 millioner tonn, fremfor
å selge disse i det europeiske kvotehandelssystemet. Et slikt forslag
ville ha redusert de samlede klimagassutslipp i EU/EØS-området med
870 millioner tonn CO2-ekvivalenter.
Komiteen understreker
viktigheten av en systematisk oppfølging av oppryddingstiltak for vann,
grunn og sedimenter som er forurenset av farlige miljøgifter. Komiteen er
bekymret for miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner
og innsjøer med hensyn til høye konsentrasjoner av miljøgifter.
Mye er historisk forurensning som representerer en betydelig belastning
for naturmiljøet. Mattilsynet advarer mot spising av fisk og skalldyr
fra over 30 fjordområder langs kysten. Fjordene er forurenset med
alt fra PCB til tungmetaller og dioksiner. Mange lokalsamfunn sliter
med forurensede fjorder. At forurensningen får ligge, svekker også
Norges omdømme som kyst- og fiskerinasjon.
Komiteen har merket seg det arbeidet
som foregår med oppryddingstiltak i vann, i grunnen og i sedimenter
som er forurenset av farlige miljøgifter. Komiteen ser
at det må foretas nøye forhåndsvurderinger før en kan sette i gang opprydding
på den enkelte lokalitet, men understreker at det er viktig at det
holdes godt tempo i dette arbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at midlene som er brukt til opprydding i forurensede sedimenter
har økt kraftig siden 2005. Flertallet viser til
brev fra miljøvernministeren 25. november 2010, der det framgår
i tabell (inntatt under) at i budsjettet for 2011 er det satt av
mer midler til opprydding i forurensede sedimenter enn det som ble
brukt i 2009, og budsjettet for 2011 vil derfor muliggjøre en økning
i aktiviteten sammenliknet med 2009.
År | Sum |
2000 | 13 853 857 |
2001 | 28 975 745 |
2002 | 33 924 717 |
2003 | 45 707 217 |
2004 | 45 862 141 |
2005 | 53 450 908 |
2006 | 87 540 447 |
2007 | 54 977 223 |
2008 | 71 119 924 |
2009 | 74 480 712 |
Totalt | 509 892 891 |
Flertallet viser for øvrig
til at posten for oppryddingstiltak blant annet skal dekke opprydding
i Vansjø og eventuelle andre vannforekomster med sammensatte miljøproblemer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen har
bebudet økt innsats for å rydde opp i denne forurensningen. Dette
løftet følges ikke tilstrekkelig opp. I stedet er det i budsjettproposisjonen
foreslått å nesten halvere de foreslåtte bevilgningene til oppryddingstiltak, fra
157 mill. kroner i saldert budsjett for 2010 til 83,560 mill. kroner
i budsjettproposisjonen for 2011. Denne reduksjonen gjør at det
viktige arbeidet med å fjerne miljøgifter fra norske fjorder, havner
og innsjøer blir forsinket.
Disse medlemmer har merket seg
at de tidligere reduksjonene i bevilgningene til oppryddingstiltak
ble begrunnet med at for mange av tiltaksplanene vil en først i
2010/2011 ha kommet langt nok til at større oppryddingstiltak kan settes
i gang, og de største kostnadene vil først komme i perioden fra
2011 og utover. Likevel er det foreslått å redusere bevilgningen
til oppryddingstiltak nettopp i statsbudsjettet for 2011, da det
tidligere var varslet at det var da de store kostnadene ville komme.
Disse medlemmer vil understreke
at fremdriften i oppryddingsarbeidet er regjeringens ansvar. Disse
medlemmer har merket seg at bevilgningene til oppryddingstiltak
ble økt fra 94, 28 mill. kroner i 2009 til 158,5 mill. kroner i statsbudsjettet
for 2010, men at denne økningen ikke fullt ut kompenserer for reduksjonene
i statsbudsjettene for 2008 og 2009.
Disse medlemmer mener videre
at det er behov for en handlingsplan for opprydding og finansiering
av giftopprydding i fjorder og sedimenter.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen lage en handlingsplan
for å sikre opptrapping av arbeidet med opprydding av forurensning
i fjorder, vassdrag og havner.»
Disse medlemmer forutsetter at
de kraftig reduserte bevilgningene til oppryddingstiltak i grunn
og sedimenter ikke vil gå ut over oppryddingsarbeidet i Vansjø og
Jærvassdragene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til forskningsprosjektet Opticap som arbeider med å optimalisere
metoder for tildekking av forurensede sedimenter på havbunn. Prosjektet
er et samarbeid mellom NGI, NIVA, Secora, Agder Marine, NOAH, Hustadmarmor, Fiskerstrand
Verft, Hydro og Klif.
Disse medlemmer viser til at
prosjektet har som hensikt å utvikle en tiltaksmetode som er kostnadseffektiv,
samt effektiv nok til å redusere miljørisiko knyttet til forurensede
sedimenter i norske fjorder, og som samtidig er så skånsom at inngrepet
ikke endrer den økologiske funksjonen til bunnfaunaen i tiltaksområdet. Disse
medlemmer viser til at resultatene fra felttester er positive,
og at prosjektet allerede har resultert i viktig ny kunnskap om
hvordan tildekkingsmaterialer kan legges i tynne lag på vanndyp
fra 30–100 m, og at det har bidratt til å ut-vikle nye metoder for
overvåking av spredning av miljøgifter slik som PAHer, PCBer og
TBT.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett der det er foreslått å styrke
bevilgningen til oppryddingstiltak med 20 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener en bilpark med lav gjennomsnittsalder vil
kunne ha en positiv miljøeffekt, da nyere biler oftere er utviklet
med teknologi som reduserer utslipp og negativ miljøpåvirkning. Disse
medlemmer mener det vil være fornuftig med en prinsippdiskusjon om
vrakpantpolitikk i Stortinget, og fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
for Stortinget om vrakpantpolitikk.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at regjeringens avgiftspolitikk for
biodrivstoff i dag er uprinsipiell, ulogisk og inkonsekvent. I statsbudsjettet
for 2011 ilegges det halv veibruksavgift på biodiesel. Bioetanol får
full avgift ved lavinnblanding, men ingen avgift ved høyinnblanding.
Biogass og andre alternative drivstoff får generelt avgiftsfritak.
Resultatet av regjeringens politikk er at den positive utviklingen
som var i gang på biodrivstoff settes i revers. Siste nytt er nå
at Xynergo, som skulle starte produksjon av 2. generasjon biodrivstoff
i Norge, har lagt inn årene. I fjor var det UNIOL.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til den skepsis som forskermiljøer og SSB-rapport 44/2010 viser,
der de konkluderer med at biodrivstoff ikke forventes å ha en positiv
klimaeffekt i et 20-års perspektiv fremover.
Disse medlemmer viser videre
til at det også i Dagens Næringsliv har versert en debatt om klimaeffekten
av biodrivstoff blant ulike forskere, og mener det er viktig å ta
høyde for at det fortsatt råder usikkerhet på dette området.
Disse medlemmer viser til skriftlig spørsmål,
Dokument 15:342 (2010–2011), hvor man etterspør regjeringens praktisering
i forhold til føre-var-prinsippet, når regjeringen fastholder økt
omsetningspåbud samtidig med at man er bekymret for helseeffekter
av produktet.
Disse medlemmer viser videre
til oppslag i blant annet Teknisk Ukeblad i november 2010, som tar
for seg mulige negative helseeffekter knyttet til nanopartikler
fra biodrivstoff.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
det er behov for mekanismer som styrker produksjon av 2. generasjons
biodrivstoff i Norge.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett,
hvor det foreslås å endre sammensetningen av drivstoffavgiftene,
ved å øke CO2-avgiften samtidig som en reduserer veibruksavgiften
tilsvarende. Vanlig fossil bensin og diesel vil da koste det samme
som i dag, mens biodiesel blir billigere fordi den er fritatt for CO2-avgift. Dette
medlem viser til at denne løsningen er velkjent for regjeringen,
og at den er praktisert i Sverige.
Det budsjetteres med 4,0 mill. kroner på dette kapitlet
for 2011, som er det samme som i 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er skeptisk til at offentlig
anbudspolitikk knyttet til forurensning og miljøeffekter ikke vektlegges i
større grad, når anbud på fergedrift hentes inn. Disse medlemmer mener
dette står i kontrast til de miljøpålegg som pålegges folk flest
og næringsliv ellers. Disse medlemmer viser til at
Miljøverndepartementets mulighet til påvirkning for å endre drivstoffbasis
i fergeflåten fra olje/diesel til gass, ikke ser ut til å være et høyt
prioritert klima- og miljøtiltak, men fremstår mer som tilfeldige
tiltak, til tross for meget gode erfaringer med gassferger på noen
strekninger.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti har merket seg at AGR Marine Engineering
i Ålesund er i dialog med to rederier om batteridrevne ferjer. Selskapet
mener at batteridrift gir både økonomisk og miljømessig gevinst
og er teknologisk gjennomførbart. Rederiet mener å kunne dokumentere
at batteridrift av bilferjer er både diesel- og gassdrift overlegen
når pris og miljø summeres. Det gjelder både bygging og drift.
Disse medlemmer viser til at
AGR Marine Engineering peker på at i en ferje drevet av batterier
er det null utslipp av CO2 og NOx. Støyen om bord vil også være
betydelig mindre enn om bord i en dieseldrevet ferje og mindre enn
i en gassdrevet ferje. Det gir en mer behagelig reise for passasjerene.
Det budsjetteres med 28,6 mill. kroner på dette kapitlet
for 2011 som er en økning på 28,6 pst. i forhold til 2010.
Komiteen viser til
at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) ble opprettet under
Fornyings- og administrasjonsdepartementet 1. januar 2008. Komiteen viser
til at hovedarbeidsområdet for direktoratet innenfor Miljøverndepartementets
ansvarsområde vil være miljøbevisste offentlige nyanskaffelser.
Direktoratet har ansvar for å følge opp handlingsplanen for miljø
og samfunnsansvar i offentlige nyanskaffelser, herunder sikre at
miljøhensyn blir integrert som en naturlig del av den generelle
innkjøpspolitikken i all offentlig virksomhet.
Komiteen er positiv til at bevilgningene
er styrket i 2011 for å gjøre Direktoratet for forvaltning og IKT
til et nasjonalt kompetansesenter for miljø- og samfunnsansvarlige
offentlige anskaffelser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det må være en forutsetning at det tas miljøhensyn ved offentlige
innkjøp, og mener det ikke er behov for økt byråkrati og egne midler
til en slik gjennomføring.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sitt alternative budsjettforslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det foreslås å redusere bevilgningen til Direktoratet for forvaltning
og IKT med 4 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 11,0 mill. kroner på dette kapitlet
for 2011. Kapitlet er nyopprettet og midlene er flyttet fra programkategori
for Nord- og polarområder under kap. 1473 Radioaktiv forurensning
av det ytre miljø.
Komiteen viser til
at Statens strålevern er landets fagmyndighet på området strålevern
og atomsikkerhet, og betjener alle departementer i spørsmål som
angår stråling.
Komiteen har merket seg at Miljøverndepartementet
overtok det konstitusjonelle ansvaret for deler av strålevernlovgivningen
gjennom kgl.res. 10. november 2006, og er nå øverste myndighet når
det gjelder radioaktiv forurensning og annen stråling i det ytre
miljø.
Det foreslås bevilget 601,685 mill. kroner på dette
kapitlet for 2011, som er en økning på 49,1 pst. i forhold til saldert
budsjett 2010. Departementet viser imidlertid til at overføringen
av ansvaret for tinglysingen har medført diverse budsjettekniske
endringer. Økningen for kap. 1465 er derfor reelt sett ikke på 49,1
pst., men på 2,6 pst.
Komiteen legger vekt
på den overordna målsettingen om at Norge skal ha en formålstjenlig infrastruktur
for sjø- og landområder med tilgjengelig geografisk informasjon.
Komiteen peker på at nøyaktige
sjøkart er en forutsetning for trygg og sikker skipstrafikk. God
kartlegging er også en forutsetning for godt redningsarbeid på sjøen,
uansett om det er menneskeliv eller miljøet man skal redde.
Komiteen viser til at regjeringen
i mai 2010 bevilget 60 mill. kroner til en fiberoptisk kabel mellom
Ny-Ålesund og Longyearbyen på Svalbard. Vedtaket om fiberkabel henger
sammen med Statens kartverks foreslåtte modernisering og utbygging
av nytt jordobservatorium og antenne i Ny-Ålesund. Statens kartverks
Geodetiske Observatorium i Ny-Ålesund og VLBI-antennen er av avgjørende
betydning for all jordobservasjon og klimaovervåking. Det geodetiske
observatoriet er en del av et globalt nettverk bestående av ca.
tretti liknende stasjoner. Blant nettverkets fremste oppgaver er
å finne jordens spinnhastighet og spinnaksens vinkling og bevegelser
i forhold til stjernehimmelen.
Komiteen viser til at VLBI-antennen
nærmer seg slutten av sin levetid. Gjennom sin plassering på 79
grader nord fremstår stasjonen i Ny-Ålesund som en av de viktigste
stasjonene i nettverket, og det vil være kritisk om den på grunn av
alder ikke lenger kan levere målinger til blant annet NASA. Det
er gjort vesentlige tekniske fremskritt i antenneteknologien som
en følge av brukernes behov for mer presise data gjort raskere tilgjengelig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
legger vekt på at tinglysing i fast eiendom og borettsandeler blir utført
forsvarlig, effektivt og med kvalitet. Geografisk informasjon er
viktig offentlig informasjon. Tilgang til pålitelige kart, geodata
og eiendomsinformasjon både for sjø- og landområdene er viktig på
en rekke samfunnsområder, bl.a. forsvar, beredskap, navigasjon,
samfunnsplanlegging, verdiskaping, friluftsliv og miljøforvaltning. Flertallet er
enig i behovet for å prioritere arbeidet for å tilpasse dette informasjonsgrunnlaget
til dagens krav.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener
regjeringen snarest må sikre tilstrekkelig finansiering av den planlagte
modernisering og utbygging av nytt jordobservatorium og antenne
i Ny-Ålesund.
Disse medlemmer er glad for at
hele kysten nå er dekket av elektroniske sjøkart, men er bekymret
for at kunnskapsgrunnlaget fortsatt ikke overalt er så pålitelig
som overgangen til satellittbaserte løsninger krever. Disse
medlemmer ber derfor regjeringen fortsette å prioritere
sjøkartlegging også etter at hele kysten har fått nye digitale kartserier.
Det budsjetteres med 12,0 mill. kroner på dette kapitlet
for 2011, som er tilsvarende saldert budsjett for 2010.
Komiteen peker på
at Statens kartverk skal være et tydelig nasjonalt fagorgan innen
sitt fagområde.
Komiteen vil understreke det
viktige arbeidet som gjøres blant annet for å utvikle en internasjonal
elektronisk karttjeneste, som vil styrke tryggheten til sjøs.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det omfatter bl.a. ansvar for tinglysing i fast eiendom
og borettsandeler, og arbeid med etablering og vedlikehold av en
nasjonal geografisk infrastruktur. Her inngår produksjon, standardisering,
forvaltning og formidling av kart, geodata og eiendomsinformasjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at virksomheten
skal konsentreres om myndighetsoppgaver og tilrettelegging for den
norske geodatavirksomheten. Her inngår produksjon, standardisering,
forvaltning og drift av offentlige data.
Komiteens medlemmer fra Høyre har merket
seg at antall ansatte i statsadministrasjonen har økt betydelig
under regjeringen Stoltenberg II. Disse medlemmer mener
at vi hele tiden må se på hvordan penger brukes og holde kontroll
med veksten av statlig byråkrati.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative statsbudsjett for 2011 der det er foreslått å redusere
bevilgningen til post 1 Statens kartverk, Driftsutgifter med 15
mill. kroner og post 21 Statens kartverk, Spesielle driftsutgifter
med 10 mill. kroner.
Det budsjetteres med 246,520 mill. kroner på dette
kapitlet for 2011, som er en økning på 20,4 pst. i forhold til saldert
budsjett for 2010.
Komiteen har merka
seg at Norsk Polarinstitutt (NP) er den sentrale statsinstitusjonen
for kartlegging, miljøovervaking og forvaltningsretta forsking i
Arktis og Antarktis. Norsk Polarinstitutt er også fagleg og strategisk
rådgivar for den sentrale forvaltninga og fagleg rådgivar for miljødirektorata
og Sysselmannen på Svalbard i polarspørsmål.
Komiteen viser til at Norsk Polarinstitutt
har viktige oppgåver i arbeidet med gjennomføring av den heilskaplege
forvaltningsplanen for Barentshavet, i tillegg til å sjå til at
miljøforvaltninga er aktivt til stades i Arktis.
Medlemene i komiteen frå Fram-stegspartiet,
Høgre og Kristeleg Folkeparti syner til at budsjetta til
Norsk Polarinstitutt er stramme, og bør i større grad synleggjere
dei framtidige utfordringane som direktoratet vil få, blant anna
med klimautfordringar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker
på at Norsk Polarinstitutt både driver med forvaltning og rådgivning
overfor andre forvaltningsorganer, særlig Sysselmannen på Svalbard,
samtidig som de driver miljøforskning på en rekke områder i Arktis
og til dels i Antarktis.
Disse medlemmer peker på at dette
ikke er en ideell situasjon, og at en slik praksis heller ikke er
i tråd med St.meld. nr. 20 (2004–2005) Med vilje til forskning,
hvor det ble lagt til grunn at forskning og forvaltning i størst
mulig grad burde skilles institusjonelt.
Disse medlemmer viser til medieoppslag sommeren
2010 knyttet til blant annet en ekspedisjon finansiert av Polarinstituttet,
til nær 1 mill. kroner, hvor hensikten var å padle til Nordpolen
i kajakk for å bevise issmelting. Disse medlemmer er
svært skeptisk til slik disponering av det offentliges midler, da
dette fremsto mer som en «guttetur» enn en seriøs forskningsekspedisjon.
Disse medlemmer er glad for midlene
til forvaltningsplanen for Barentshavet, og viser for øvrig til
sitt alternative budsjettforslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det foreslås å redusere bevilgningen til Norsk Polarinstitutt
med 15 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 37,023 mill. kroner for 2011,
som er en økning på 117,8 pst. i forhold til saldert budsjett 2010.
Komiteen støtter
satsingen på Framsenteret (tidligere Senter for klima og miljø)
som en spydspiss i regjeringens nordområdestrategi og med ambisjoner
om en sterk internasjonal posisjon. Senteret skal også sikre at
Norge får et best mulig utgangspunkt for en økosystembasert forvaltning
av nordområdene. Komiteen mener derfor det er viktig
at Framsenteret bidrar til økt samordning mellom involverte organisasjoner og
øvrige FoU-miljøer i landsdelen.
Komiteen viser til at regjeringen
foreslår å øke bevilgningen til Framsenteret for klima- og miljøforskning
med 20 mill. kroner. Dermed vil senteret i Tromsø få totalt 37 mill.
kroner over statsbudsjettet i 2011, mot 17 mill. kroner i inneværende
år.
Satsingen er øremerket faglige aktiviteter,
kompetanseoppbygging og forskeropplæring for å utvikle ny og opprettholde
langsiktig, strategisk miljøkompetanse. I tillegg til forslaget
om økte bevilgninger over Miljøverndepartementets budsjett foreslår
regjeringen også å sette av tre millioner kroner for 2011–2012 over Utenriksdepartementets
budsjett til å styrke senterets internasjonale samarbeid med Kina.