For så vidt angår de kapitler som
ikke er omtalt under, har komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ingen merknader og slutter
seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i Prop. 1 S (2010–2011). Flertallet slutter
seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i Prop. 1 S (2010–2011)
hvor ikke annet fremgår av merknadene under det enkelte kapittel.
Det foreslås bevilget kr 120 770 000 på kap. 1000
og kr 10 000 på kap. 4000.
Komiteen viser til
de respektive fraksjoners generelle merknader under kapittel 3.3.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener økt verdiskaping og
fordeling av lokalt råstoff er en viktig målsetting for fiskeripolitikken. Disse
medlemmer er kjent med at utvik-lingsprosjektet Lofoten
Matpark er presentert overfor regjeringsapparatet, og disse
medlemmer forutsetter at prosjektet følges opp av ansvarlige
myndigheter.
Det foreslås bevilget kr 106 160 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at forslag om et enklere næringsregelverk
vil gi departementet færre arbeidsoppgaver. På bakgrunn av blant
annet regelforenklings, rasjonaliserings- og effektiviseringstiltak,
forventer disse medlemmer en effektiviseringsgevinst
innen fiskeriforvaltningen. Disse medlemmer mener
at arbeidet med ressurskontroll skal prioriteres innenfor rammen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 21 232 000 kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremlegge en strategi for
avbyråkratisering av fiskeri- og havbruksnæringens rammevilkår.
Strategien fremlegges i løpet av 1. halvår 2011.»
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang
av råfiskloven og deltakerloven med sikte på modernisering og forenkling.»
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang
av særavgiftsbelastningen pålagt fiskeri- og havbruksnæringen med
sikte på opprydding og reduksjoner.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å avvikle eierskapsbegrensningene for havbruksnæringen.»
«Stortinget ber regjeringen legge til rette
for vekst i havbruksnæringen gjennom etablering av nye vederlagsfrie
konsesjoner.»
«Stortinget ber regjeringen oppheve forskrift
om utførselskvote av fisk og fiskevarer fra sportsfiske.»
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er viktig at det norske byråkratiet er kostnadseffektivt og mener
det er rom for en justering i overføringene. Høyre reduserer derfor
i sitt alternative statsbudsjett bevilgningen til posten med 10
mill. kroner, jf. Innst. 2 S (2010–2011).
Det foreslås bevilget kr 9 250 000 på post 71.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett foreslår å bevilge
9 250 000 kroner til tiltak som omtales som tilskudd til kystkultur. Vi
har i Norge en rekke forskjellige organisasjoner, museer, lag og
minnesmerker som gjør en betydelig innsats for å markere den kystkulturen som
vi i Norge er så stolte av. Dette er et viktig arbeid som på en
god måte kan være med på å markere kulturarv og næringsliv langs
kysten. Det er imidlertid, slik disse medlemmer ser det,
vanskelig å kunne plukke ut at det er nettopp de områdene som fremkommer
i proposisjonen som er de eneste rette til å få tilskudd over Fiskeri-
og kystdepartementets fagbudsjett. Disse medlemmer mener
at tilskudd til kulturtiltak må samles inn under relevant fagdepartements
område slik at en ikke får en fragmentert og uoversiktlig tildeling
av midler til ulike kulturinstitusjoner.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn overføre ansvaret for tildeling av tilskudd til kystkultur
til Kulturdepartementet og er av den oppfatning at Kulturdepartementet
kan dekke eventuelle tilskudd innenfor gitt budsjettramme.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 9 250 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 9 500 000 på kap. 1001.
Komiteen viser til
at internasjonalt samarbeid er avgjørende for å sikre bærekraftig
forvaltning av fiskeressursene.
Komiteen viser videre til at
Norge er medlem av en rekke internasjonale organisasjoner og kommisjoner
som er viktige premissleverandører for utformingen av norsk fiskeri-
og kystforvaltning.
Komiteen vil peke på at internasjonalt
samarbeid har fått økt betydning gjennom regelverksutvikling og
utvidet samarbeid om blant annet UUU-fiske. Komiteen vil
i den sammenheng nevne den nordøstatlantiske fiskerikommisjonen som
spiller en aktiv og viktig rolle i regulering av bestandene utenfor
nasjonal fiskerijurisdiksjon i det nordøstlige Atlanterhavet og
med blant annet oppfølging av prinsipper for kvotetildeling og spørsmål
om kontroll og tvisteløsningsmekanismer. I tillegg har NEAFC de
siste årene arbeidet med rammeverket for effektiv bekjempelse av
ulovlig, urapportert og uregulert fiske og for nytenkning omkring
økosystembasert forvaltning.
Komiteen har også merket seg
at NEAFC i 2009 vedtok å lukke ett stort og fire mindre områder
på den midtatlantiske ryggen, til sammen 333 000 km2, for å beskytte
sårbare dyphavsområder. I disse områdene er bunntråling forbudt.
I tillegg til dette er det også vedtatt flere andre tiltak, blant
annet operasjonelle regler for fiske i sårbare områder. I 2009 ble
det vedtatt forbud mot utkast av en rekke av de viktigste artene
som reguleres av NEAFC.
Komiteen viser til at verdenshavenes
fiskebestander er truet av overfiske. Noen forskere peker på at
hvis man sammenligner dagens mengde store fisk i verdenshavene (torsk,
sei, flyndre, tunfisk og liknende), med mengden i 1950, er det nå
bare 10 pst. igjen. Dette skyldes ikke-bærekraftig fiske fra en
rekke land. Komiteen er derfor svært opptatt av at
Norge, med landets bærekraftige fiskeriforvaltning, skal bidra positivt
i kampen mot globalt overfiske gjennom deltakelse i internasjonale
organisasjoner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket
seg at regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner har fått økt
betydning de siste årene, blant annet gjennom regelverksutvikling og
utvidet samarbeid mot UUU-fiske.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti setter blant annet stor pris på
at Norge har gått foran med et godt eksempel i Den internasjonale
konvensjonen for bevaring av atlantisk tunfisk (ICCAT), og vedtatt
et forbud mot fiske av makrellstørje. Disse medlemmer ber
om at regjeringen utviser særlig varsomhet når det gjelder fiske
i Sørishavet, på grunn av bestandenes sårbarhet.
Bevilgningen behandles av kirke-, utdannings- og
forskningskomiteen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
merker seg at Nofima er i en krevende situasjon i et utfordrende marked. Flertallet er
kjent med at Nofima har satt i gang et arbeid for å se på infrastrukturen
i selskapet, og at det i den sammenheng også sees på alternative
driftsmodeller til Nofima Marin Averøy.
Flertallet er opptatt av å se
på det langsiktige perspektivet og ser viktigheten av at selskapet må
gis handlingsrom til å videreutvikle kompetanse og forsk-ningsverktøy
som er av strategisk og geografisk viktighet for fremtidig forskning
og inntjening i selskapet.
Komiteen viser til
at Nofima Marin sine anlegg på Averøy og Sunndalsøra er Nofimas største
anlegg for merdforsøk i Sør-Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at dette er et fleksibelt
anlegg som er plassert sentralt i det største og mest aktive havbruksmiljøet
i landet. Disse medlemmer forstår Fiskeri- og kystdepartementets
svar på budsjettspørsmål nr. 118 fra Høyre slik at regjeringen Stoltenberg
mener det er ønskelig at dette forskningsmiljøet kan videreføre
sin drift, og at det arbeides for dette. Disse medlemmer minner
i denne forbindelse om dagens store utfordringer i næringen og at
den vil trenge stadig ny kunnskap for å kunne utvikle seg. Disse medlemmer viser
til at daværende fiskeriminister Helga Pedersen sommeren 2006 besøkte bedriften
på Averøy, hvor hun forsikret om at forsk-ningsstasjonene som Akvaforsk
har på Averøy og Sunndalsøra skal bestå og videreutvikles i den
nye organisasjonen, noe som også fremgår av departementets mandat
til styret for Nofima AS, hvor det heter: «Som utgangspunkt legges
det til grunn at faglige satsinger på dagens lokaliseringer opprettholdes
og videreutvikles».
Disse medlemmer viser til at
Nofima Marin sine anlegg på Averøy og Sunndalsøra er Nofimas største
anlegg for merdforsøk i Sør-Norge, og sentralt plassert i det største
havbruksmiljøet i landet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Nofima A/S er eiet av staten med 56,8
pst. og får sine bevilgninger direkte over Fiskeri- og kystdepartementes
budsjett. Disse medlemmer viser til at det er både
uryddig og selvsagt en ekstra driftskostnad for selskapet at ikke
hele det finansielle eierskapet opprinnelig ble organisert i selskapskapitalen,
men at et mellomfinansieringslån fra etableringen på over 40 mill.
kroner løper over en 10-årsperiode. Disse medlemmer mener det
ville vært mer oversiktlig for selskapet om staten hadde vurdert
å legge dette lånet til aksjekapitalen før en går videre med statlig
nedsalg.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Kristelig
Folkeparti fremmet forslag om å bevilge 3,9 mill. kroner utover
regjeringens forslag, til Nofimas havbruksanlegg i Møre og Romsdal.
Det foreslås bevilget kr 346 820 000 på kap. 1030.
Komiteen har merket
seg at regjeringen foreslår at Fiskeridirektoratets budsjett øker
fra 338 150 000 kroner for 2010 til 346 820 000 kroner for 2011.
Dette vil innebære en økning i budsjettet til Fiskeridirektoratet
på 2,6 pst. Norge er med sin lange kyst og store havområder en viktig
aktør hva gjelder å forvalte de ressurser som havet gir mulighet
til, på en fornuftig og bærekraftig måte. Fiskeridirektoratet er
en svært viktig del av denne fiskeriforvaltningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at fra 1. januar 2010 ble
en rekke oppgaver overført fylkeskommunene, jf. Forvaltningsreformen.
Det er oppgaver knyttet til tildeling av havbrukstillatelser, skolekvoter,
jakt på kystsel, deltakelse og utøvelse av fiske etter kongekrabbe
og regional forvaltning av tang og tare. Fiskeridirektoratet har
lagt stor vekt på å lære opp fylkeskommunene i havbruksforvaltning,
både for å forberede fylkene på oppgavene de er tillagt, og for
å sikre næringen lik service og kvalitet.
Flertallet peker på Fiskeridirektoratets
hovedmål som er å fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet,
gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser.
Komiteen viser til
at Fiskeridirektoratets havbruksforvaltning skal bidra til at havbruksnæringen
utvikles og drives slik at miljøpåvirkningene er innenfor akseptable
rammer. Arbeidet med å følge opp strategien for ei miljømessig bærekraftig
havbruksnæring vil være den høyeste prioriterte oppgaven for havbruksforvaltningen
i 2011. Fiskeridirektoratet har arbeidet systematisk med å videreutvikle det
risikobaserte tilsynet for å sikre at havbruksproduksjonene er miljømessig
forsvarlig. Prioriterte områder har vært rømming og genetisk påvirkning
og kontroll med at tillatt biomasse blir overholdt.
Fiskeri- og kystdepartementet har ansvaret for fastsettelse
av regelverket innen havbruk. Flertallet har merket
seg at Fiskeridirektoratet i 2011 vil gjennomgå regelverket og fremme forslag
til endring med sikte på tilgjengelighet, forenkling og brukervennlighet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at Fiskeridirektoratet skal gjennomføre regulering og kontroll med
fiske og fangst på en måte som sikrer balanse mellom høsting og
vern. Fiskeridirektoratet skal gi faglige råd til departementet
om havressursforvaltningen, basert på best tilgjengelig kunnskap,
og i tillegg bidra til utvikling av reguleringsmodeller som ivaretar hensynet
til ressursene i havet og lønnsomheten i fiskeriene.
Flertallet viser også til at
Norge deltar i en rekke internasjonale fora. Fiskeridirektoratet
vil følge relevante internasjonale prosesser, og gi råd og bidra
til å følge opp internasjonale forpliktelser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er svært viktig at de beslutninger som
fattes når det gjelder hvor mye biomasse den enkelte bestand tåler
av uttak, blir gjort på et så godt forskningsmessig grunnlag som
mulig, men også at de beslutninger som tas har forståelse hos dem
som driver med fiskeri. Norge er en fiskerinasjon som deler 90 pst.
av de bestandene vi høster av, med andre land, og det er derfor
svært viktig at disse landene også har den samme forståelsen for
i hvilken befatning den enkelte bestand er i, og om hvor stort uttak
de enkelte fiskeslag kan tåle. Fiskeridirektoratet er det sentrale
utøvende forvaltningsorganet for fiskeri- og havbruksnæringen og
har en rekke regionkontor (Vadsø, Tromsø, Bodø, Trondheim, Ålesund,
Måløy og Egersund) i tillegg til hovedkontoret i Bergen. Det opplyses i
proposisjonen at det pr. 1. mars 2010 var tilsatt 484 personer i
Fiskeridirektoratet. Dette er en økning på 54 tilsatte siden 2008.
Disse medlemmer mener at de oppgaver
som i dag er tildelt Fiskeridirektoratet er av stor betydning for
Norge som nasjon og ikke minst som en forvalter av de ressurser
vi skal leve av i fremtiden, særlig når vi ser de utfordringer en
står overfor når det gjelder felles fiskeriforvaltning med andre
land. Det er gledelig at mange av våre viktigste fiskeslag nå ser
ut til å være i svært god forfatning etter at en har hatt noen sterke
årsklasser som har fått utviklet seg. Dette ser vi helt tydelig
når det gjelder torskebestanden og hysebestanden i Barentshavet
og ikke minst makrellen og NVG-silda i Nordsjøen og Norskehavet.
Det er imidlertid tegn som tyder på at det fort kan oppstå konflikter
kyststatene imellom hva gjelder forvaltningen av nettopp det pelagiske
fiskeriet knyttet til makrell og sild. Det kan se ut som at både
Island og Færøyene setter egne uttaksmål uten å ta hensyn til det
historiske fisket etter disse bestander og ei heller ser ut til
å vise særlig stor vilje til å komme frem til en enighet med Norge
og EU på dette feltet. Disse medlemmer vil også påpeke
viktigheten av at arbeidet med å få EU til å endre sin fiskeripolitikk knyttet
til utkastpåbud må forsterkes og intensiveres av hensyn til fremtidig
beslutningsgrunnlag for hvor mye de enkelte bestander kan beskattes
og hvilket datagrunnlag en i den sammenheng skal legge til grunn.
Det er helt klart at det arbeidet som EU nå holder på med når det gjelder
utmeisling av en ny fiskeripolitikk går i riktig retning. Hva som
blir det endelige resultatet av dette, gjenstår å se.
Disse medlemmer er meget bekymret
over den utvikling som har funnet sted knyttet til oppdrettsnæringens
omdømme og driftssituasjon. Disse medlemmer mener
at det er av stor betydning at Fiskeridirektoratet tar en koordinerende
rolle når det gjelder hvordan en skal kunne klare å få bukt med
de høye lusetallene som det nå kan se ut som om man har i deler
av landet også i år, selv om det er Mattilsynet som har ansvaret
for lakselus. Det er grunn til å frykte at dersom en ikke klarer
å løse de store problemene med et for høyt lusetall i anleggene
så vil dette kunne føre til en betydelig svekkelse av næringens
omdømme i markedet. Det arbeidet som var gjort i årets våravlusing
så lenge ut til å ha vært svært vellykket. Det er grunn til å tro
at den smolten som vandret ut i havet fra elvene i stor grad unngikk
å bli utsatt for altfor store mengder lus. Vi ser dessverre nå igjen
en oppblomstring av lusetallene som gir grunn til bekymring og det er
nå viktig at det blir igangsatt koordinerte tiltak langs hele kysten
slik at avlusingen kan bli så effektiv som mulig. Disse medlemmer finner imidlertid
grunn til å påpeke at det å få fjernet all lus ikke er mulig å oppnå
all den tid lakselus er et krepsdyr som finnes naturlig i sjøen
og nok alltid vil være der. Det som er viktig er å klare å hindre
en for stor konsentrasjon av lus i de enkelte oppdrettsanleggene.
Norsk oppdrettsnæring er i det alt vesentlige en suksesshistorie
som genererer store inntekter til Norge, og som vil kunne fortsette
å vokse også i fremtiden dersom forholdene legges til rette for det.
Skal en klare å få dette til er det viktig at det legges til rette
for gode lokaliteter med god vanngjennomstrømning.
Disse medlemmer har merket seg
at Fiskeridirektoratet den senere tiden har brukt mye tid og ressurser
innenfor havbruksforvaltning på å forberede overføring av oppgaver
til fylkeskommunene som følge av forvaltningsreformen. Disse medlemmer mener
det er svært viktig at Fiskeridirektoratet i tiden som kommer har
en tett dialog både med fylkeskommunene og ikke minst aktørene i
næringen for å sikre en god kompetanseoverføring og ikke minst legge
til rette for vekst i havbruksnæringen. Disse medlemmer har
merket seg at det kom inn 38 klager på tildelingen av nye oppdrettskonsesjoner
som fant sted i 2009. Dette var en tildeling av 65 nye tillatelser
til oppdrett av laks og regnbueørret fra Finnmark til Hordaland.
Behandlingen av noen av disse sakene må sies å ha tatt meget lang
tid, men er nå i hovedsak avsluttet. Flere av ankesakene har fått
medhold. Disse medlemmer finner grunn til å be om
at det foretas en gjennomgang av prosessen knyttet til denne klagebehandlingen.
Det kan ikke være akseptabelt med en så lang behandlingstid. Disse
medlemmer har også merket seg at flere av klagerne har fått medhold
i sine klager og i ettertid blitt tildelt konsesjoner. Disse
medlemmer vil også vise til at Fiskeri- og kystdepartementet
nå etter fremleggelsen av statsbudsjettet har fremmet en tilleggsproposisjon
for Stortinget (Prop. 1 S Tillegg 2 (2010–2011)) der en nå har kommet frem
til at det kan innvilges en økning av MTB (maksimalt tillatt biomasse)
på 5 pst. i Troms og Finmark da dette området ikke har noen særlig store
utfordringer knyttet til lakselus. Disse medlemmer er
av den oppfatning at dette også automatisk må gjøres gjeldende for
andre regioner som klarer å få lusetallene stabile under dagens
fastsatte grenser for lus i oppdrettsnæringen.
Disse medlemmer registrerer med
bekymring denne regjeringens sprikende synspunkter på oppdrettsnæringa.
Fiskeri- og kystministeren og miljø- og utviklingsministeren gir
ulike signaler om bærekraften i næringen, samtidig som Direktoratet
for naturforvaltning uttaler seg utenfor eget ansvarsområde. Disse
medlemmer mener Stoltenberg-regjeringens håndtering av næringen
således er uheldig, og at den skaper usikkerhet i Stortinget som
bevilgende og lovgivende organ. Det er også problematisk for havbruksnæringen
som må kunne forvente forutsigbarhet i forhold til forvaltningsleddet.
Disse medlemmer mener rettssikkerheten
i næringen ikke er god nok, og at næringens distriktsarbeidsplasser
i Kyst-Norge må trygges.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres forslag om dette – jf. Dokument 8:25 S (2010–2011).
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at lakseoppdrett er en næring i sterk
vekst. I 2010 er det forventet en produksjon på ca. 930 000 tonn
i Norge. Større oppdrettsenheter og mer eksponerte lokaliteter gjør
at det må utvikles ny kunnskap, forbedret teknologi, samt mer robuste
operasjoner for å mestre lusesituasjonen i fremtidens lakseoppdrett.
Dette medlem ønsker en sterk
oppdrettsnæring i Norge. En miljømessig bærekraftig oppdrettsnæring
er fullt mulig, og Norge har alle forutsetninger for å sørge for
at oppdrettsnæringen blir verdensledende på miljø. I 2009 la regjeringen
frem strategier for miljømessig bærekraftig havbruk og bærekraftig
sjømat. Bærekraft er en forutsetning for at Norge skal være verdensledende
på eksport av sjømat og bidra til å sikre økt verdiskaping langs
kysten. Økonomisk bærekraft går hånd i hånd med miljømessig bærekraft,
men dette medlem mener det er avgjørende at oppdrettsnæringen innen
kort tid gjennomgår strukturelle endringer for å sikre bærekraft.
Oppdrettsnæringen må industrialiseres, og regjeringen må sørge for
at dette skjer før det er for sent for Norges villaksbestander og
næringen selv.
Dette medlem viser til regjeringens bærekraftstrategi
fra 2009 der det legges vekt på fem hovedområder der oppdrettsindustrien
påvirker miljøet; genetisk påvirkning og rømming, sykdom, for-urensning
og utslipp, arealbruk og bruken av fôr. De fem hovedområdene har
vært problemområder siden oppstarten av oppdrettsindustrien, og
etter 40 års drift er det nå viktig at man får til faktiske endringer. Dette
medlem mener det må være en prioritert oppgave å løse disse
problemene innen 2013 og er bekymret for at regjeringens strategi
ikke vil løse miljøutfordringene før det er for sent.
Dette medlem mener strategien
mangler klare indikatorer på hva som er akseptabel miljøpåvirkning
fra lakseoppdrett, samt at strategien heller ikke har tidsfrister
for når en skal ha på plass de ulike tiltakene. Det er avgjørende
å ha en helhetlig tilnærming til oppdrettsnæringen, hvor hensynet
til både miljø, næring og arbeidsplasser blir ivaretatt. Frem til
nå har kortsiktige næringsinteresser overkjørt langsiktige hensyn
til naturen.
Dette medlem mener en rekke konkrete
tiltak må iverksettes for å sikre en bærekraftig lakseoppdrettsnæring. Dette
medlem mener at det må innføres forpliktende miljøtiltak
som innebærer en kraftig forbedring av miljøtilstanden i oppdrettsnæringen
innen 2013. Tiltakene må innebære kvantitative krav når det gjelder
genetisk påvirkning og rømming, sykdom, forurensning og utslipp.
Samtidig må det bevilges mer penger til forskning og utvikling,
og da spesielt til utvikling og demonstrasjonsanlegg for lukkede
systemer i sjø eller anlegg med tilsvarende sikkerhetsnivå.
Dette medlem viser til at lukkede
anlegg allerede er i drift i Kina. Lukkede system kan bidra til
å redusere problemene med rømming og sykdoms- og parasittspredning. Dette
medlem mener at lukkede oppdrettsanlegg i sjø kan ivareta
både næringsutvikling og kravet om en miljømessig bærekraftig oppdrettsnæring,
og at en eventuell fremtidig kapasitetsøkning for eksempel kan forbeholdes
dem som driver lukkede anlegg eller anlegg med tilsvarende sikkerhetsnivå.
Dette medlem viser til at i første
halvdel av 2010 var eksportverdien av laks 13,9 mrd. kroner, en
økning på 31 pst. sammenlignet med i fjor. Dette medlem mener
derfor at oppdrettsnæringen har råd til å pålegges de tiltak som
må til for å sikre en miljøvennlig næring som er bygget på fornybare
ressurser og som kan bidra til verdiskaping langs kysten i Norge
i mange år fremover. Dette medlem mener forpliktende
miljøtiltak er avgjørende både for å sikre oppdrettsnæringens omdømme
og muligheter for bærekraftig og lønnsom produksjon på sikt, og
for å bevare villaksen og sjøørreten i Norge.
Dette medlem viser til forslag
fra Kristelig Folkeparti i Dokument 8:38 S (2010–2011) om forpliktende
miljøtiltak for oppdrettsnæringen.
Det foreslås bevilget kr 340 390 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at forslaget om forenk-lings- og effektiviseringstiltak av næringens
rammevilkår vil gi mindre behov for administrasjon. Disse medlemmer mener
at arbeidet med ressurskontroll og ulovlig fiske skal prioriteres
innenfor rammen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 35 000 000 kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen øke innsatsen for
å bekjempe ulovlig, urapportert og uregistrert fiske.»
Det foreslås bevilget kr 23 205 000 på kap. 4030.
Komiteen vil vise
til at dette er kapitlet der en inntektsfører gebyrer, refusjoner
og andre inntekter på Fiskeridirektoratets område.
Det foreslås bevilget kr. 60 000 000 på post
13.
Komiteen har merket
seg at regjeringen i etterkant av fremleggelsen av statsbudsjettet
for 2011 har besluttet å åpne for en økning i MTB (Maksimalt Tillatt
Biomasse) i oppdrettsanleggene i Troms og Finnmark der en ikke har
problematikk knyttet til for mye lus i anleggene. Regjeringen foreslår
at det inntektsføres gebyrer på dette feltet som følge av dette.
Dette tilsvarer et vederlag på 150 000 kroner for en standard oppdrettstillatelse
i Finnmark og 500 000 kroner i Troms. En standard oppdrettstillatelse
i dette området er satt til 900 tonn MTB. Totalt inntektsfører regjeringen
60 mill. kroner som en følge av denne økningen i MTB i Finnmark
og Troms.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det i 2012 vil bli gjort en ny vurdering i spørsmålet
om kapasitetsøkning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at det også er svært viktig å signalisere
at det vil bli åpnet for en økning i MTB også andre steder i landet
etter hvert som en klarer å få ned lusetallene i oppdrettsanlegg
også i andre områder langs kysten.
Det foreslås bevilget kr 68 980 000 på kap. 1050.
Komiteen har merket
seg at regjeringen under dette kapitlet foreslår en bevilgning på 68 980 000
kroner til diverse formål. Fra 2010 omfatter kapitlet også tilskudd
til sikkerhetsopplæring for fiskere.
Det foreslås bevilget kr 2 000 000 på post 71.
Komiteen har merket
seg at regjeringen foreslår å delfinansiere velferdsstasjoner for fiskere
drevet av Norges Fiskarlag og Den Indre Sjømannsmisjon gjennom en
bevilgning på 2 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 50 000 000 på post
75.
Komiteen har merket
seg at regjeringen foreslår å bevilge 50 mill. kroner innenfor dette området.
Midlene er tenkt brukt til å øke lønnsomheten innenfor den del av
fangst- og fiskerinæringen som regjeringen mener sliter med lønnsomheten.
Bevilgningen tenkes også benyttet til tilskudd til garantilott,
føring og frakt av fisk, mottaksstasjoner, selfangst og opprydding av
tapte fiskeredskaper.
Komiteen viser til at kapitlet
omfatter tilskudd til ulike formål knyttet til fiskeri- og fangstnæringen,
medregnet ordninger som tidligere var finansiert over fiskeriavtalene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at ordninger
med tilskudd til føring av frakt av fisk er et viktig distriktspolitisk
virkemiddel i fiskerinæringen. Tilskuddet legger til rette for at
de deler av fiskeri- og fangstnæringa som har begrenset driftsgrunnlag
og mobilitet, men som er viktige for næringsaktiviteten i enkelte
lokalmiljø, kan videreføre og utvikle sin aktivitet. Flertallet viser
videre til at tilskuddet bidrar til å utnytte ressursene i flere
områder, til å opprettholde lokale fiskerimiljøer og til en desentralisert
mottaksstruktur. Både fartøys- og mottakssiden i distriktene drar
dermed nytte av føringstilskuddet. Det er således først og fremst strukturen
i mottaksleddet som påvirker behovet for føringstilskudd, og ikke
ressurssituasjonen som sådan.
Flertallet har videre merket
seg at med de strukturelle endringene og nedleggelsene av fiskemottak
langs kysten, spiller mottaksstasjoner en stadig viktigere rolle
i omsetningen av fisk og skalldyr. Tilskudd til føring og til mottaksstasjonene
har vært spesielt viktige for å lette utfordringene i markeds- og
omsetningssituasjonen i torskesektoren i 2009 og 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil også vise til at det dessverre
blir stadig færre selskuter som drar ut og fangster. Dette skjer
også i en tid der det ennå ikke er kommet på plass et mottak for
sel på land. Disse medlemmer er av den oppfatning
at regjeringen må fremme en egen sak for Stortinget knyttet til
den fremtidige selfangsten og hvordan denne skal finansieres. I
den saken må en også kunne gjøre greie for hvordan en tenker å få
på plass et stabilt og langsiktig mottaksapparat. Disse medlemmer er
opptatt av at uttaket av sel må økes betydelig dersom en skal kunne
klare å holde bestanden noenlunde i sjakk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det ikke skulle være nødvendig å bevilge så mange millioner statlige
kroner knyttet til mottaksstasjoner og føringstilskudd i en tid
der fiskeriene er svært gode hva gjelder ressurssituasjonen, og
der det må være mulig å kunne få finan-siert leveranser (føringstilskuddet)
og mottak gjennom de inntekter som bl.a salgslagene rår over gjennom
sin monopolvirksomhet for førstehåndsomsetning av fisk, eller gjennom
avtaler med kjøper.
Disse medlemmer anser ikke tilskudd
til næringstiltak i fiskeriene som en prioritert oppgave. Disse
medlemmer anser det som viktigere at næringsdrivende innenfor
fiskerisektoren får forutsigbare og gode rammevilkår gjennom konsesjoner,
regelverk og lavere skatter og avgifter.
Disse medlemmer mener at det
som et kortsiktig tiltak må settes av et større beløp til selfangst.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 25 000 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er underlig at sjømats
betydning for folkehelsen blir så lite fokusert av offentlige myndigheter. Disse
medlemmer mener fisk i større grad bør markedsføres som
mat i Norge, og viser i denne forbindelse til markedsføringsordningene
for jordbruksprodukter.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2011 bevilger
10 mill. kroner til markedsføring av sjømat i Norge.
Det foreslås bevilget kr 50 000 000 på kap.
2415 post 75 Marint verdiskapningsprogram.
Komiteen viser til
at satsingsområdene er innovasjon og kompetanseutvikling, bedrifters utvik-lings-
og kommersialiseringsfase og internasjonalisering.
Marin sektor er en av de største brukerne av
Innovasjon Norge sine tjenester. For eksempel fikk 29 marine prosjekter
innvilget støtte gjennom programmet Industrielle forsknings- og
utviklingskontrakter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at Innovasjon Norges virksomhet og måloppnåelse ble evaluert i 2010,
og at evalueringen viser at virkemiddelbruken i Innovasjon Norge
med stor sannsynlighet bidrar til økt verdiskaping i Norge. Konklusjonen
i evalueringen er at Innovasjon Norge på et overordnet nivå har til
rådighet tjenestetyper med egenskaper som bøter på markedssviktproblemer.
Komiteens medlemmer fra Høyre forutsetter
at evalueringen, og regjeringens vurderinger og konklusjoner i kjølvannet
av denne, kommer til Stortinget som en sak.
Komiteen viser til
tiltak i forbindelse med finansuroen.
Stortinget vedtok vinteren 2009 en egen ordning for
garantier for førstehåndsomsetning av fisk med en garantiramme på
525 mill. kroner og tapsavsetning på 175 mill. kroner.
Høsten 2009 ble det etablert en ny likviditetsordning
med en samlet ramme på 250 mill. kroner over Fiskeri- og kystdepartementets
ramme. Samtidig ble garantirammen for garantiavtalene mellom Innovasjon
Norge og fiskesalgslagene redusert fra 427,5 til 292,5 mill. kroner,
i tråd med nedjustert behov og bevilget tapsfond.
Komiteen viser til
at garantiordningene og likviditetslåneordningen ble forvaltet av
Innovasjon Norge. Det ble innvilget til sammen 322,5 mill. kroner
i garantier og likviditetslån. Komiteen merker seg
at Innovasjon Norges erfaringer med garantiordningen rettet mot førstehåndsomsetning
av fisk var at den kompenserte noe for industriens problemer med lange
betalingstider i markedene, økt kapitalbinding og redusert vilje
til å delta fra bankene. Fiskeri- og kystdepartementet har gjennom
et følgeforskningsprosjekt undersøkt virkningene finanskrisen har
hatt på sjømatnæringen, inklusive effekten av statens virkemiddelbruk
i fiskerinæringen. Rapporten fremhever at garantiordningen for førstehåndsomsetning
av fisk var et viktig tiltak for å holde fisket og mottakene i gang
vinteren og våren 2009.
Komiteen konstaterer at de andre
ordningene ble benyttet i mindre grad, og har hatt mindre virkninger.
Komiteen viser til
at regjeringen foreslår å videreføre garantiavtalene i 2011 begrunnet
i at avtalene har vært et viktig bidrag til å holde fisket og mottakene
i gang. Samlet sett er vurderingene at det fortsatt vil være et
behov for forlengede og utvidede kreditter til deler av fiskeindustrien
i 2011. Dette vil gi fiskeindustrien tid til å tilpasse seg endrede
markedsforhold og få på plass tilstrekkelig kommersiell finansiering
for å erstatte garanterte lån.
Komiteen viser til
at hoveddelen av midlene i Marint verdiskapingsprogram går til tiltak
i næringen som er internasjonalt rettet og til bedrifter med en
spredt geografisk lokalisering.
Totalt er det gitt støtte til samarbeid som
involverer 300 bedrifter med 93 forprosjekter og 27 hovedprosjekter.
Komiteen viser til flere viktige
prosjekter og tiltak, spesielt prosjektet Fersk Torsk. Dette prosjektet
har samlet og tilgjengeliggjort tidligere og nye analyser og markedsrapporter
og ført til at verdikjeden, kostnadene og markedet er kartlagt.
Erkjennelsen har vært at aktørene har vært lite koordinerte og at
organiseringen har ført til at bedriftene blir drivere for at prisene
på produktene forhandles ned.
Fiskeri- og kystdepartementet har bedt Innovasjon
Norge etablere et tilsvarende prosjekt, rettet mot konvensjonell
sektor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig at den marine næringen får rammebetingelser tilpasset
en internasjonal konkurransesituasjon.
Disse medlemmer mener at midlene
må benyttes til innovasjonstiltak og ikke distriktspolitikk.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å øke post 75 med 70 000 000 kroner, hvorav 20 000 000
kroner skulle øremerkes markedsføring av sjømat overfor konsumenter
innenlands så vel som utenlands.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for
bedre samordning av marin forskning med fiskerinæringen slik at
næringens behov i større grad vektlegges enn hva tilfellet er i
dag. Strategien fremlegges i løpet av 1. halvår 2011.»
I tabellen nedenfor er det laget en oversikt
over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde
10 på kapittel- og postnivå.
I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan
det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som
avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
med Ti. 1-4 | A, SV, Sp | KrF |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
| | Sum utgifter | 596 070 | 596 070 | 596 070 |
| | | | (0) | (0) |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter | 83 215 | 83 215 | 83 215 |
| | | | (0) | (0) |
| | Sum netto | 512 855 | 512 855 | 512 855) |
| | | | (0) | (0) |