For så vidt angår de kapitler som
ikke er omtalt under, har komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ingen merknader og slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag
i Prop. 1 S (2010–2011). Flertallet slutter seg til
regjeringen Stoltenberg IIs forslag i Prop. 1 S (2010–2011) hvor ikke
annet fremgår av merknadene under de enkelte kapitler.
Det foreslås bevilget kr 266 170 000 på kap.
900 og kr 120 000 på kap. 3900.
Komiteen viser til
de respektive fraksjoners generelle merknader under kapittel 2.3.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil peke
på at en av de viktige forutsetningene for å bygge fremtidig verdiskaping
i Norge er å videreutvikle etablert industri. Samtidig må vi legge
til rette for et virkemiddelapparat som ivaretar både eksisterende
og ny industri. Flertallet viser til at norsk industri
på mange områder er teknologisk verdensledende og også konkurransedyktig
globalt. God omstillingsevne er et annet konkurransefortrinn Norge
har. Flertallet vil peke på at norsk industri kan
være en del av klimaløsningen, globalt sett.
Flertallet vil videre peke på
at det viktigste regjeringen kan gjøre for å sikre norsk industri, er
å bidra til et stabilt rentenivå ved ikke å få press i økonomien.
En ansvarlig økonomisk politikk der man strammer inn på oljepengebruken
er viktig for norsk næringsliv, og spesielt for industrien og konkurranseutsatte
næringer.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er videre uenig med høyrepartiene som snakker om solnedgangsindustri
og om at vi må legge til rette for omstilling bort fra industrien.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil peke
på betydningen av at norske industribedrifter som baserer sin produksjon
på vannkraft samlet sett har lave CO2-utslipp pr. produsert enhet
i forhold til mange sammenlignbare industribedrifter hvor produksjonen
baseres på fossile energikilder. Kraftforedlende industribedrifter
er viktige bedrifter og viser seg gode innen omstilling, miljø og
teknologiutvikling. Flertallet vil derfor be regjeringen
legge til rette for at disse virksomhetene, som er verdensledende
innen kompetanse, arbeidsmiljø, innovasjon, klima og energieffektiv
produksjon, kan videreutvikles med gode og konkurransedyktige rammebetingelser
i Norge.
Komiteen har merket
seg at såkalte grønne IKT-sentre er et tema som får økt oppmerksomhet
her i landet. Vi har flere gode forutsetninger for å kunne legge
til rette for slike sentre her i landet, bl.a. naturgitte klimatiske
fordeler, og komiteen viser til at slike etableringer
også vil kunne øke norsk kompetanse på området og gjøre Norge i
stand til å konkurrere internasjonalt når det gjelder etterspørsel
etter datasentre og tilhørende tjenester. Komiteen har
også merket seg at etableringer av grønne datasentre kan være god
klimapolitikk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ser det derfor som positivt at regjeringen har uttrykt interesse
for at grønne datasentre skal lokaliseres i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at CERN har uttrykt
ønske om å etablere datasenter i Norge. Dersom CERN etablerer datasenter
i Norge vil det ha stor betydning for norsk IKT-næring, og bidra
til å legge et fundament for en grønn IT-satsing i Norge. Disse medlemmer mener
det er kritikkverdig at regjeringen har utvist en passiv holdning
overfor CERN, og de muligheter prosjektet ville medbringe.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har ved flere anledninger etter at CERNs henvendelse/forespørsel
til offentlige myndigheter i Norge ble kjent, stilt spørsmål ved
regjeringens oppfølging av henvendelsen. Disse medlemmer stiller
spørsmål ved om det ikke hadde vært mer naturlig at henvendelsen
fra CERN hadde blitt fulgt opp av Nærings- og handelsdepartementet
heller enn av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
hvor den ligger i dag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, ber regjeringen vurdere om retningslinjene
til Investinor AS gir rom nok for å investere i bransjer som for
eksempel biomedisin.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er svært opptatt av utviklingen av biomedisin i
Norge som en viktig industriell sektor i fremtidens næringsliv,
men mener det kreves en samlet strategi fra myndighetene for å få
til økt innovasjon og kommersialisering på dette området, og at
dette haster.
Disse medlemmer registrerer at
flertallet påstår at «høyrepartiene» skal snakke om «solnedgangsindustri». Disse
medlemmer mener regjeringen Stoltenberg snart burde ta ansvar
for egen mangel på industripolitikk, og viser til at regjeringen
Stoltenberg er imot konkrete forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre
om å legge til rette for økt kraftproduksjon, forbedrede avskrivningsregler
og at et forslag fra opposisjonen om å utvide industriens leiemuligheter
for elektrisk kraft, ble avvist.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener derfor
at Stortinget ikke skal anbefale reguleringer i retningslinjene
i enkeltbedrifter som staten eier. Disse medlemmer anbefaler
i stedet sitt Representantforslag 48 S (2010–2011) som ligger i
Stortinget til behandling og som ber regjeringen legge frem en samlet
strategi for norsk biomedisin.
Det foreslås bevilget kr 177 070 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at regjeringens prioriterte oppgave skal
være å forenkle og redusere den statlige skjemabelastningen for
næringslivet. Disse medlemmer forutsetter at administrative
rasjonaliserings- og forenklingstiltak vil gi budsjettmessige besparelser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 25 000 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det er rom for å gjøre det store byråkratiet i Norge mer
effektivt, og viser derfor til Høyres alternative statsbudsjett
for 2011, slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011), der Høyre
reduserer bevilgningen til denne posten med 10 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 54 900 000 på post
21.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at arbeidet med forenkling gjør behovet for utredninger mindre.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 10 000 000 kroner.
Det er ikke foreslått bevilgninger på post 23. Tidligere
bevilgning under post 23 overføres til post 21.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ønsker at bedriftene skal bruke mest mulig av tiden sin på produksjon og
tjenesteyting som skaper arbeidsplasser og verdier, og minst mulig
unødig tid på etterlevelse av offentlig regelverk. Flertallet er
derfor glad for at regjeringen har satt forenkling høyt opp på den
politiske dagsorden, blant annet gjennom den store satsingen på
Altinn. Flertallet er også enig i at det skal settes
et kvantifiserbart mål for forenklingsarbeidet, og er kjent med
at regjeringen nå vurderer dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at arbeidet med forenkling
er viktig for å bedre rammevilkårene for næringslivet generelt og
spesielt for små og mellomstore bedrifter. Redusert skjemavelde
og regelforenkling vil medføre reduserte administrative utgifter
for næringsdrivende knyttet til rapportering etc. som igjen kan
medføre økt fokus på innovasjon og videreutvikling av forretningsidé,
produkter og tjenester.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å styrke posten med 10 000 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 11 000 000 på post
73.
Komiteen mener at
Ungt Entreprenørskap gjør et viktig arbeid for å gi skoler og elever
en større innsikt i muligheter og utfordringer med etablering og
utvikling av næringsvirksomhet, og vil videreutvikle dette arbeidet.
Komiteens flertall medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er
opptatt av økt fokus på entreprenørskap i utdanningen, for å styrke kulturen
for entreprenørskap, og for på sikt å bidra til nyskaping og vekst
i næringslivet. Flertallet viser til at støtten til
organisasjonen Ungt Entreprenørskap videreføres med 11 mill. kroner
også i 2011, og støtter dette. Flertallet understreker
den betydningen entreprenørskap i opplæringen har for å bidra til
mer likestilling i samfunns- og næringsliv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at samarbeidet mellom
Ungt Entreprenørskap og skolene gir gode resultater og stimulerer
mange til et fremtidig liv i norsk næringsliv. Disse medlemmer registrerer
imidlertid at både forskrifter og signaler fra regjeringen nå reduserer
bevilgninger og handlingsrom for Ungt Entreprenørskaps virksomhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å øke posten med 9 000 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2011, slik det fremkommer
i Innst. 2 S (2010–2011), hvor Høyre øker bevilgningen til Ungt
Entreprenørskap med 10 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 207 500 000 på kap.
901 post 1 og kr 46 900 000 på kap. 3901.
Komiteen viser til
at det i 2011 er 100 år siden Patentstyret ble etablert. Det er
lokalisert i Oslo, og disponerte 241 årsverk pr. 1. mars 2010.
Komiteen viser til at Patentstyret
har som hovedoppgave å behandle søknader om patent, varemerke og
designbeskyttelse i Norge og skal også bidra til å heve kompetansen
om industrielle rettigheter.
Komiteen har merket seg at Patentstyret
skal sørge for at det behandles søknader om industrielle rettigheter
med riktig kvalitet og behandlingstid samt at det skal arbeides
for å tilpasse utgiftsnivået for forventet aktivitet.
Komiteen registrerer at Patentstyret
skal ha fokus på små og mellomstore bedrifter.
Komiteen merker seg videre at
det er restanser innenfor patentområdet.
Komiteen har også merket seg
at Patentstyret har gjennomgått avgifter og gebyrer for å sikre
at kostnader og avgifter går mer i balanse over tid.
Komiteen har merket seg at etatens
kunder er fornøyde, men at det er muligheter for forbedringer på
varemerkeområdet.
Komiteen ser det som positivt
at Patentstyret arbeider med å knytte til seg samarbeidspartnere.
Komiteen registrerer at det foreslås
fullmakt for Patentstyret til å overskride bevilgninger til drift
mot tilsvarende merinntekter.
Komiteen viser til at målsettingen
er at Patentstyrets inntekter og utgifter samlet sett og over tid
skal være i balanse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til målsettingen om at driften skal være
selvfinansierende og registrerer at man fremdeles er langt unna
å nå dette målet. Disse medlemmer mener at en overgangsfase til
selvfinansiering må startes fra budsjettåret 2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 10 000 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 102 200 000 på kap.
902 og kr 68 562 000 på kap. 3902.
Komiteen registrerer
at Justervesenet har hovedkontor på Kjeller samt har 5 justerkamre. Justervesenet
disponerte 84 årsverk pr. 1. mars 2010.
Komiteen viser til at Justervesenet
har som mål for virksomheten å sikre tillit til norske målinger
og måleresultater som er av betydning for både forbrukerforhold
og næringslivet og dermed sikre like konkurransevilkår.
Komiteen viser til at Justervesenet
forvalter og håndhever regelverket for måleteknikk.
Komiteen har videre merket seg
at Justervesenet vil overta edelmetallkontrollen fra 1. januar 2011.
Komiteen har også merket seg
at innen 2012 skal alle taxier (ca. 8 600) ha installert taksametre
som oppfyller nye krav.
Komiteen registrerer at virksomheten
dekkes gjennom gebyrer. Det foreslås å kunne øke utgiftene mot tilsvarende
merinntekter.
Det foreslås bevilget kr 32 900 000 på kap.
903 og kr 26 700 000 på kap. 3903.
Komiteen viser til
at Norsk Akkreditering forvalter den norske akkrediteringsordningen,
og at Norsk Akkreditering har som målsetting å dekke offentlige
og private virksomheters behov for å dokumentere kvalitet og dermed
sikre tillit til deres varer og tjenester. Virksomhet knyttet til utføring
av akkrediteringer, andre og godkjenninger og relaterte aktiviteter
dekkes gjennom gebyrer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til målsettingen om at driften bør være selvfinansierende. Disse
medlemmer mener at en overgangsfase til selvfinansiering må
startes fra budsjettåret 2011.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 1 000 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 496 000 000 på kap.
904 og 480 300 000 på kap. 3904.
Komiteen viser til
at Brønnøysundregistrene består av en rekke forskjellige statlige
elektroniske registre. Brønnøysundregistrene er tillagt en rekke
nasjonale forvaltningsoppgaver knyttet til etableringskontroll,
registrering og vedlikehold av data om bl.a. foretak og juridiske
enheter. Samordning og forenkling av datautveksling mellom offentlig
forvaltning og næringsliv og innenfor offentlig forvaltning er viktige
oppgaver. Komiteen viser til at Brønnøysundregistrene
har en gjennomsnittlig saksbehandlingstid som ligger innenfor måltallene
for saksbehandlingstid, men mener det er svært viktig å holde fokus
på en så rask saksbehandling som mulig. Komiteen viser
til at oppgaveregisterets arbeid med forenklings- og samordningstiltak
for å minske næringslivets oppgavebelastning ifølge Prop. 1 S (2010–2011)
har gitt en nedgang på 53,9 årsverk i 2009.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil rose regjeringen for å gjennomføre det omfattende arbeidet med
å videreutvikle Altinn, næringslivets dør til offentlige tjenester.
Dette er nok et bevis på at regjeringen jobber målrettet med forenklinger for
næringslivet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener ethvert forenklingsresultat
er en god nyhet, men finner grunn til å kritisere Stoltenberg-regjeringen
for at det såkalte skjemaveldet har økt med 0,09 pst. siden 2006.
Dette står i sterk kontrast til forenklingsmål, som har bred tilslutning. Disse
medlemmer mener det er viktig at ambisjoner følges av konkret
handling.
Det foreslås bevilget kr 308 300 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter
at administrative rasjonaliserings-, forenklings- og effektiviseringstiltak vil
gi budsjettmessige effektivitetsgevinster.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere post 1 med 15 000 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen tilpasse gebyrinntektene
til driften av Brønnøysundregistrene ved å innarbeide nivået på
gebyrene i tråd med selvfinansieringsprinsippet i løpet av 2011.»
Det foreslås bevilget kr 220 750 000 på kap.
905 og kr 69 400 000 på kap. 3905.
Komiteen viser til
at det er foreslått ei løyving på 220,750 mill. kroner til Norges
geologiske undersøkelse (NGU). Dette er ein auke på 31,350 mill.
kroner.
14,3 mill. kroner går til MAREANO-prosjektet som
skal auke kunnskapen om norske kyst- og havområde. I 2011 vil hovudvekta
bli lagt på å framstille sjøbotnkart og kart over forureining. Dette
datagrunnlaget er eit viktig grunnlag for ei heilskapleg ressursforvaltning.
Komiteen konstaterer at NGU i
2011 vil bidra til geologiske forundersøkingar av fjellanlegg saman
med Vegdirektoratet og Jarnbaneverket. Skredfarekartlegginga vil
bli vidareført. NGU skal også bidra med kunnskap om spreiing av miljøgifter,
inklusive forholdet mellom langtransport og lokale forureiningar
i nordområda. Dette er viktig for å vurdere tiltak mot forureining.
Komiteen ser positivt på at NGU
i 2011 vil starte opp geofysiske målingar frå fly i Nordland, Troms
og Finnmark. Dette vil framskaffe data som er viktig for industrien
for å kunne påvise og utvikle førekomstar av metalliske og andre
mineralske råstoff.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at programmet er ein del av regjeringa si nordområdesatsing
og vil bli gjennomførd i perioden 2011 til 2015.
Det foreslås bevilget kr 57 300 000 på kap.
906 og kr 700 000 på kap. 3906.
Komiteen har merket
seg at Direktoratet for mineralforvaltning sin virksomhetside er
å arbeide for at Norges mineralske ressurser skal forvaltes og utnyttes
til beste for samfunnet.
Komiteen har videre merket seg
etatens fire hovedmål for den utadrettede virksomheten og legger
stor vekt på betydningen av god måloppnåelse på disse.
Komiteen har merket seg at det
også i 2009 har vært en nedgang i antall mutingssøknader fra 1 227
i 2008 til 821 i 2009, som antas å ha en viss sammenheng med finanskrisen,
men viser samtidig til at det er tildelt 12 utmål mot ingen året
før. Ti av dem er i Sør-Varanger kommune i Finnmark.
Komiteen viser til at Direktoratet
for mineralforvaltning har fått fullmakt til å utføre oppgaver på
vegne av Nærings- og handelsdepartementet knyttet til forvaltning
av de gruveeiendommer som er hjemfalt til staten. Dette gjelder
seks angitte gruveområder og med tillegg av gruverom i ti områder
der staten har overdratt grunnen til andre. Komiteen understreker
at det er viktig at denne forvaltningen skjer på en fremtidsrettet måte
og i nær dialog med lokale/regionale myndigheter.
Komiteen viser til regjeringens
forslag til bevilgning til de forurensningsbegrensende tiltakene
på Løkken, på 30 mill. kroner, og til fullmakten til å pådra staten
forpliktelser utover budsjettåret på inntil 190 mill. kroner. Komiteen er
enig i dette.
Komiteen er kjent med de utfordringene bergnæringen
står overfor når det gjelder tilgang på kompetent arbeidskraft og
ber om at regjeringa fortsatt har særlig fokus på denne utfordringen.
Komiteen viser til at bergverk-
og mineralnæringen kan bli en ny vekstnæring.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ber derfor regjeringen om å følge utviklingen i dette arbeidet særskilt
nøye med sikte på å utforme en samlet politikk for å utvik-le disse
naturressursene på en god måte for fellesskapet.
Komiteen viser til
at ny minerallov og økt interesse for norske mineraler fra EU og
andre internasjonale aktører gjør at Direktoratet for mineralforvaltning
får stadig større oppgaver, noe som også er i samsvar med regjeringens
ambisjoner for mineralnæringen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, minner
om at dette også får konsekvenser for arbeidsmengden i Direktoratet,
og ber om at regjeringen vier kompetanse- og kapasitetssituasjonen
i Direktoratet for mineralforvaltning oppmerksomhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det igjen er grunn til
å uttrykke bekymring for at regjeringen vil igangsette så store
prosjekter uten å få dette bredt forankret i regionale og sentrale
politiske nivå ved hjelp av en nasjonal strategi. Bergverk og mineralaktivitet
har på mange felt stor påvirkning på annen aktivitet og næringsvirksomhet.
Det er med undring disse medlemmene registrerer at
man til stadighet uttrykker regjeringens høye ambisjoner på området,
men i liten grad lytter til eller tar hensyn til bekymringsmeldinger.
Disse medlemmer er tilfredse
med økt kartlegging av mineralressursene, men vil uttrykke bekymring
for at regjeringen ikke vil ha en nasjonal strategi for dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
i denne forbindelse til Høyres forslag om en strategi for norsk
bergindustri, jf. Dokument 8:100 S (2009–2010).
Det foreslås bevilget kr 10 500 000 på post
30.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser
til situasjonen i Sulitjelma, og er kjent med at det har vært gjennomført
tiltak og målinger, men at man likevel ikke har lykkes med å komme
ned på ønsket nivå for kobberkonsentrasjonen. Flertallet kjenner videre
til at Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) i brev av 15. november
2010 har sendt varsel om ytterligere undersøkelser i Sulitjelma
i 2011. Flertallet ber regjeringen følge situasjonen
nøye i tiden som kommer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at etter at staten
la ned sine kobbergruver i Sulitjelma i Fauske kommune, har det
vært omfattende lekkasje av forurenset vann fra gruvene. Etter at
gruvene ble fysisk stengt for flere år siden var det en reduksjon
i den forurensede avrenningen. Denne avrenningen tok seg kraftig opp
etter at gruvene ble fylt av forurenset vann for flere år siden,
og er nå betydelig.
Disse medlemmer er kjent med
at kommunen har gjort flere forsøk på å få eieren (staten) til å rense
det forurensede vassdraget, uten at dette har ført frem.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2011 legge frem en kostnadsoversikt,
og en fremdriftsplan for å stoppe forurensingen fra de nedlagte
gruvene i Sulitjelma.»
Det foreslås bevilget kr 310 700 000 på kap.
907 og kr 190 300 000 på kap. 3907.
Komiteen viser til
at Sjøfartsdirektoratets hovedoppgave er å arbeide for å oppnå høy
sikkerhet for liv, helse og fartøy.
Komiteen viser til at Sjøfartsdirektoratets hovedkontor
har vært lokalisert i Haugesund siden høsten 2006, i en region med
svært lav arbeidsledighet og høy etterspørsel etter personell med
maritim kompetanse. Dette har forsterket presset på personell- og
ressurssituasjonen i direktoratet siden flyttevedtaket. Komiteen har imidlertid
merket seg at Sjøfartsdirektoratet nå anses som fullbesatt, men
har utfordringer med et stort antall nyansatte med behov for opplæring. Komiteen vil
understreke betydningen av at det settes av tilstrekkelige ressurser
slik at kvaliteten i saksbehandlingen sikres.
Komiteen har videre merket seg
at regjeringen har besluttet å utrede en sammenslåing av Sjøfartsdirektoratet
og Skipsregistrene fra 1. januar 2012.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, er positiv til at regjeringen vil
få en mer helhetlig og brukervennlig sjøfartsadministrasjon gjennom
en sammenslåing av Skipsregistrene og Sjøfartsdirektoratet fra 1. januar
2012. Flertallet har merket seg at regjeringen er
i gang med å utrede dette og er opptatt av at prosessen håndteres
på en tilfredsstillende måte i forhold til de konsekvenser dette
eventuelt måtte ha overfor de ansatte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti legger til grunn at regjeringen
fremover aktivt vil sikre at Sjøfartsdirektoratet kan ivareta sine
viktige oppgaver.
Disse medlemmer viser til at
det legges til grunn at den nye sjøfartsadministrasjonen skal organiseres
med hovedkontor i Haugesund, og at en enhet for registrering av
skip fortsatt skal være lokalisert i Bergen. Disse medlemmer imøteser
utredningen og vil ta stilling til saken når den kommer til Stortinget.
Komiteen viser til
at 31 personer mistet livet i ulykker med fritidsbåter i 2009. For
å styrke sikkerheten til sjøs, vil komiteen understreke
betydningen av at direktoratet følger opp og videreutvikler ordningen
med obligatorisk båtførerbevis. Båtførerregisteret skal inneholde
en oversikt over båtførere som har fått inndratt et slikt bevis
eller er ilagt kjøreforbud.
Det foreslås bevilget kr 18 600 000 på kap.
908 og kr 16 000 000 på kap. 3908.
Komiteen viser til
at skipsregistrene består av Norsk Internasjonalt Skipsregister
(NIS) og Norsk Ordinært Register (NOR), og at NOR også består av
Skipsbyggingsregisteret.
Komiteen vektlegger at registrene
skal være konkurransedyktige og attraktive register for norske og
utenlandske redere og øvrig maritim næring. Registrene yter service
både overfor næringsdrivende, privatpersoner og offentlige myndigheter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er positiv
til at regjeringen vil få til en mer helhetlig og brukervennlig
sjøfartsadministrasjon gjennom en sammenslåing av Skipsregistrene
og Sjøfartsdirektoratet fra 1. januar 2012.
Komiteen har merket
seg at regjeringen er i gang med å utrede dette og er opptatt av
at prosessen håndteres på en tilfredsstillende måte i forhold til
de konsekvenser dette eventuelt vil måtte ha overfor de ansatte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti ser positivt på regjeringens
arbeid med å få en mer helhetlig og brukervennlig sjøfartsadministrasjon. Disse
medlemmer ønsker å se utredningens konklusjon før man tar
stilling til spørsmålet om hvordan organisasjonen endelig skal utformes.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, merker
seg at det har kommet til noen flere skip, men at man også har mistet
en del fra registeret. Pr. 1. august 2010 var det registrert 590
skip i NIS. Det er positivt at NOR har hatt en stor aktivitet og
pr. 1. august var det registrert til sammen 15 247 fartøyer i dette
registeret. Hovedvekten av nye fartøy i NOR er fritids- og fiskebåter. Flertallet er
opptatt av å følge utviklingen med frivillig registrering av fritidsbåter,
og ber regjeringen på bakgrunn av de erfaringer man gjør seg på
dette, løpende vurdere behovet for å innføre et pålegg om registrering.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
understreker betydningen av den satsingen regjeringen gjør i forhold
til Stø kurs, en satsing som har stor oppslutning i den maritime
næringen, og er en god støtte i en krevende tid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at rammevilkårene
for norsk skipsfart ikke må avvike vesentlig fra tilsvarende rammevilkår
for europeisk skipsfart. Disse medlemmer viser til
at skip registrert i NIS møter begrensninger som ikke utenlandske
skip har når det gjelder oppdrag i norske farvann.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener disse begrensningene bør avvikles
over tid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at NIS-registrerte
skip har tariffavtaler som sikrer sjøfolkene ryddige lønns- og arbeidsvilkår
og sosiale rettigheter. Samtidig gir en stor norskkontrollert flåte
Norge mulighet til å påvirke skipsfartspolitikken internasjonalt. Disse medlemmer mener
derfor det er svært uheldig både for sjøfolk og rederier at vi ser
en reduksjon i antall skip registrert i NIS.
Disse medlemmer viser til at
oppdaterte tall fra Skipsregistrene viser at det pr. 29. november 2010
var 584 skip i NIS. Disse medlemmer viser til at
en skatteavtale inngått med Polen kan bety at antallet vil bli redusert
betydelig i løpet av det kommende året. Disse medlemmer er orientert
om at rundt 100 skip nå står rede til å forlate NIS-registeret.
Den nye skatteavtalen mellom Polen og Norge åpner for at polske
myndigheter kan skattlegge polske sjøfolk på norske skip (NIS-skip).
Siden det bare foreligger en slik skatteavtale med Norge er det
kun polske sjøfolk på NIS-skip som vil bli skattlagt, mens polakker som
tjenestegjør under andre flagg ikke skattlegges i Polen. Dette temaet
ble ikke problematisert av Finansdepartementet da skatteavtalen
ble forelagt Stortinget til behandling, noe som i seg selv er kritikkverdig. Disse
medlemmer mener regjeringen har vist liten handlekraft etter
at problemstillingen kom opp i lyset. Disse medlemmer registrerer
at dette kan ha sin årsak i uenigheter innad i regjeringen, og viser
i denne forbindelse til at Stortinget har mottatt ulike svar fra
regjeringen på sitt spørsmål om denne saken. Disse medlemmer forutsetter
at regjeringen snarest legger uenigheter om denne saken til side.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at fartsområdebegrensningene
oppgis av rederiene som den viktigste årsaken til at de benytter
seg av utenlandske flagg. Fartsområdebegrensningene innebærer en
diskriminering av norskregistrerte skip i forhold til utenlandske
skip. Disse medlemmer viser videre til at NIS er
det eneste skipsregisteret i verden som forbyr egne nasjonale skip
ferdsel i eget farvann. Disse medlemmer mener det
særlig er forbudet mot å føre last mellom norske havner samt forbudet
mot å gå med last eller passasjerer mellom havn i Norge og innretning
på norsk kontinentalsokkel, som er problematiske.
Disse medlemmer mener at en opphevelse
av fartsområdebegrensningene på begge disse områdene imidlertid
kan skje i kombinasjon med at nettolønnsordningen utvides til også
å gjelde NIS-registrerte fartøy.
Disse medlemmer vil i første
omgang åpne for at skip i NIS får mulighet til å ta oppdrag til og
fra installasjoner på norsk sokkel. Basert på erfaringene ved en
slik åpning, der virkninger i arbeidsmarkedet blir vurdert nøye,
kan man så vurdere en videre avvikling av fartsområdebegrensningene
også for skip som fører last mellom norske havner. På denne bakgrunn
fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennom forskriftsendring
sørge for at skip i NIS har mulighet til å ta oppdrag til og fra
installasjoner på norsk sokkel.»
Det foreslås bevilget kr 1 646 600 000 på kap. 909
post 73.
Komiteen har merket
seg at regjeringen foreslår at det bevilges 1 646 600 000 kroner som
tilskudd til sysselsetting av sjøfolk i budsjettet for 2011. Dette
vil innebære en videreføring av dagens nettolønnsordning som har et
tak på 198 000 kroner pr. ansatt, dersom ordningens andre vilkår
er oppfylt. Ett av disse vilkårene er blant annet at rederiene er
forpliktet å innbetale kroner 500 pr. ansatt pr. måned til kompetansefondet
under Stiftelsen Maritim Kompetanse. Tilskuddet som det legges opp
til gjennom årets bevilgning legger til grunn at om lag 10 500 sjøfolk
vil omfattes av ordningen. Det knytter seg usikkerhet til beløpsanslaget
og det er derfor grunn til å merke seg at dette er en overslagsbevilgning. Komiteen vil
derfor påpeke at dersom flere skulle oppfylle kriteriene for å komme
inn under ordningen så vil en på et senere tidspunkt måtte komme
tilbake til Stortinget med en justering av det eksakte beløp på egnet
måte. Komiteen vil vise til at det er en uttalt målsetting
at en ønsker at Norge fortsatt skal være en stor sjøfartsnasjon
i internasjonal sammenheng, med en stor norskregistrert flåte i
våre skipsregistre. Dette gjelder både innenfor NIS og NOR. Dersom
det skal være mulig å opprettholde vår posisjon som en betydelig
skipsfartsnasjon er vi helt avhengige av å kunne tilby gode, langsiktige
og internasjonalt konkurransedyktige rammevilkår for rederier og
ikke minst for sjøfolkene som skal arbeide der. Nettolønnsordningen,
som i realiteten er en refusjonsordning, er svært viktig i den sammenheng.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at dagens tilskuddsordning for sjøfolk er et av de viktigste satsingsområdene
i regjeringens aktive næringspolitikk. Tilskuddsordningen bidrar
til å sikre kompetanse, arbeidsplasser og konkurransedyktige rammevilkår
for norsk skipsfart. Flertallet ser positivt på at
dette videreføres, for å sikre arbeidsplasser og vekst i de maritime
næringene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
derfor det er viktig at nettolønnsordningen ikke svekkes i forhold
til det som tilbys i de land det er naturlig å sammenlikne oss med.
Dagens ordning med et tak pr. ansatt innenfor ordningen på 198 000
kroner har ikke vært regulert siden ordningen ble innført i forbindelse
med behandlingen av St.prp. nr. 59 (2007–2008) Tilleggsbevilgninger
og omprioriteringer i statsbudsjettet. Dette gjør at den norske ordningen
blir svekket mot dem som har innført en ren nettolønnsordning der
hele skattebeløpet blir refundert. Disse medlemmer mener
at det er viktig for skipsfartsnasjonen Norge at våre ordninger
for sjøfolkene er konkurransedyktige på lang sikt slik at en ikke
risikerer at flere rederier og båter flagges ut av landet grunnet
at andre land har bedre og mer forutsigbare rammebetingelser enn
det vi tilbyr. Disse medlemmer mener at tiden nå
er inne til å utarbeide et forslag om en lovfestet fullverdig nettolønnsordning
for norske sjøfolk slik at vi kan få flere rederier til å flagge
sine skip hjem til Norge og at vi igjen kan få se en økning av norske
sjøfolk på norskregistrerte skip. Det er viktig at en setter i gang
et slikt arbeid så raskt som mulig slik at Stortinget kan få seg
forelagt et slikt forslag senest i forbindelse med statsbudsjettet for
2012. Disse medlemmer er videre bekymret over den
signaleffekten en sender til norske redere og sjøfolk gjennom det
faktum at refusjonsbeløpet ikke har vært regulert siden taket ble
innført på 198 000 kroner til tross for at inntektene til sjøfolkene
har hatt en positiv utvikling på linje med det en har hatt på land.
Dette medfører selvfølgelig også økte utgifter knyttet til skattekostnader,
og dermed blir også ordningens konkurransedyktighet redusert i forhold
til de land som har en reell nettolønnsordning. Disse medlemmer mener
derfor at regjeringen, i forbindelse med fremleggelsen av revidert budsjett
for 2011, bør legge frem forslag om at refusjonsbeløpet minimum
blir justert for lønns- og prisveksten i den perioden som er gått
siden ordningen ble innført.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en
lovfestet fullverdig nettolønnsordning for sjøfolk, og legge dette
forslaget frem for Stortinget i løpet av 2011.»
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremleggelsen
av revidert nasjonalbudsjett for 2011 legge frem forslag om at refusjonsbeløpet
i nettolønnsordningen for sjøfolk blir justert for lønns- og prisveksten
som har funnet sted siden ordningen med et tak på 198 000 kroner
ble innført.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å opprettholde
kompetansen hos norske sjøfolk og vil at nettolønnsordningen skal
bestå. Det er imidlertid viktig å understreke at den har en konkurransevridende
effekt i forhold til andre næringer, best uttrykt ved sammenligning
med fiskerinæringen. Det er foreslått brukt 1 646 mrd. kroner til
ordningen i 2011 og regjeringen har tidligere foreslått en takregel
for støttebeløpene. Disse medlemmer mener det totale tilskuddsbeløp
kan reduseres ved innføring av en endret modell som ivaretar norske
sjøfolks kompetanse. Disse medlemmer viser til at
de norske skipsregistrene også spiller en viktig rolle i forhold
til antallet norske sjøfolk på norske båter og viser til at Høyre
og Kristelig Folkeparti har fremmet forslag til endringer i områdebegrensningene
for NIS-registret, endringer som burde vært nærmere vurdert i sammenheng
med mer fleksible nettolønnsregler.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative opplegg reduserte bevilgningen til
nettolønnsordningen med 496 mill. kroner, jf. Innst. 2 S (2010–2011).
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett
reduserte bevilgningen til nettolønnsordningen med 550 mill. kroner,
jf. Innst. 2 S (2010–2011).
Det foreslås bevilget kr 28 000 000 på kap.
913 post 70.
Komiteen viser til
regjeringens forslag til 28 mill. kroner til standardiseringsarbeidet
for 2011. Standard Norge skal innenfor denne rammen bidra til å
dekke det offentliges og næringslivets behov for standarder på en
effektiv måte, og skal arbeide videre med å fastsette europeiske harmoniserte
standarder, notifisere utarbeidelse av nasjonale standarder og overvåke
internasjonalt standardiseringsarbeid.
Komiteen er enig med at Standard
Norge skal fortsette oppfølgingen av Nasjonal Standardiseringsstrategi
på områder av betydning for norsk næringsliv og verdiskaping. Komiteen er tilfreds
med at 0,8 mill. kroner skal gå til prosjektet med å være pådriver
i utvikling av internasjonale standarder for klimaspor. Komiteen er
kjent med at nedgangen i rammeoverføring skyldes at Standard Norge
arrangerer ISOs generalforsamling i 2010. Det var avsatt 3 mill.
kroner til dette arrangementet, som ga god anledning til å markedsføre
norske interesser og nasjonale forhold som igjen medførte større
oppmerksomhet om Norge i internasjonal sammenheng.
Bevilgningen behandles av kirke-, utdannings- og
forskningskomiteen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det blir satt av 10 mill. kroner til etableringen av
et senter for fors-kingsdrevet innovasjon. Med dette styrker regjeringen
norsk forskningsmiljø som arbeider tett med innovativt næringsliv. Flertallet er
også fornøyd med at det i tillegg er foreslått å øke bevilgningen
til marin bioprospektering med 5 mill. kroner til totalt 29 mill. kroner. Flertallet er
kjent med satsingen ved revidert program for kommersialisering av forsk-ningsresultater,
FORNY 2020. Programmet skal bidra til lønnsom kommersialisering
av resultater fra forsk-ning, og retter seg mot kommersialiserbare
forretningsideer fra alle fag- og næringsområder. Flertallet er
enig i at det er viktig å få utløst flere gode FoU-prosjekter med høyt
verdiskapingspotensial, og støtter økningen til BIA på 10 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Norges forskningsråds hovedoppgave er å fordele midler til forskningsprosjekt
av høy kvalitet og relevans, og være et virkemiddel for Stortingets
satsing hva angår de tverrgående og strategiske mål for forskningspolitikken.
Disse medlemmer mener det er
riktig å styrke Norges forskningsråd som nasjonal konkurransearena
og mener derfor et skikkelig løft for midlene til fri prosjektstøtte
er nødvendig. En økning i fri prosjektstøtte vil muliggjøre realisering
av flere prosjekter som av Norges forskningsråd er regnet som «klart
støtteverdige» og er derfor et hovedvirkemiddel for å sikre kvalitet
og fornying i forskningen, uavhengig av fagområde og politiske føringer.
Ordningen fanger opp forskerinitierte prosjekt med høyt potensial
på en rask og god måte, samt at fagutvalgs-evaluering sikrer at
de beste prosjektene vinner frem i konkurransen.
Disse medlemmer mener også det
er viktig at yngre forskere som viser forskningskompetanse av høy
standard, men samtidig ikke på egen kjøl kan konkurrere om Norges
forskningsråds øvrige poster, får mulighet til å starte en internasjonal
forskerkarriere.
Disse medlemmer vil også peke
på at bench-marking av norsk forskning og innovasjon gir Norge brukbare
tilbakemeldinger på forskningsinnsats. Imidlertid viser evaluering
av hvordan vi omsetter forskningsbasert kunnskap til verdiskaping,
at Norge har mye å gå på. Derfor mener disse medlemmer at
også en sterkere satsing på forskningsdrevet innovasjon vil være fornuftig.
Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) er av både industrien
og servicenæringene ansett som en viktig medfinansieringskilde til
forsknings- og utviklingsprosjekter. BIA er etter disse medlemmers oppfatning,
et viktig virkemiddel for å øke forskningsinnsatsen i norsk næringsliv. Programmet
er i tillegg til Skattefunn det eneste programmet som åpner for
at næringslivet selv definerer og gjennomfører prosjektene.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst 2 S (2010–2011), hvor disse medlemmer fremmet
forslag om å bevilge 132 000 000 kroner ekstra under kap. 285, med
følgende fordeling:
- | Fri prosjektstøtte | 40 000 000 kroner |
- | Sentre for forskningsdrevet innovasjon | 40 000 000 kroner |
- | Brukerstyrt innovasjons-arena (BIA) | 40 000 000 kroner |
- | Yngre fremragende forskere | 12 000 000 kroner |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett øker bevilgningene til
forskning med 605 mill. kroner, jf. Innst. 2 S (2010–2011). Høyre
øker bevilgningen til frie midler med 250 mill. kroner til Forskningsrådet
foreslått under kap. 285 post 52, i tillegg til at bevilgningen
til selve Forskningsfondet blir foreslått øket med 10 mrd. kroner.
Disse medlemmer viser til at
forskning og utvikling har vært stemoderlig behandlet over flere år
av den rød-grønne regjeringen. Det er grunnen til Høyres sterke
satsing på området i sitt alternative budsjett for 2011. Disse
medlemmer viser videre til at regjeringen i budsjettet både
for 2010 og 2011 reduserer unødvendig sin støtte til å utløse FoU-prosjekter
gjennom BIA-ordningen. Høyre økte derfor bevilgningen til Brukerstyrt
innovasjonsarena med 25 mill. kroner i sitt budsjettalternativ.
Disse medlemmer viser til at
Høyre foreslo å øke Forskningsfondet med 10 mrd. kroner og at Høyre
foreslo bevilget 5 mrd. kroner til et fond for vitenskapelig utstyr.
Det foreslås bevilget kr 682 120 000 på kap. 922.
Komiteen viser til
at det satses betydelig på internasjonal romvirksomhet gjennom deltakelse
i romfartsprogrammer i ESA og gjennom det felleseuropeiske satelittnavigasjonssystemet Galileo. Komiteen viser
til at satsing på romvirksomhet utløser en rekke kontrakter og oppdrag
for norske høyteknologiske bedrifter, både gjennom ESA-programmene
og på det kommersielle markedet.
Komiteen har merket seg at regjeringen
har framforhandlet en avtale med Europakommisjonen om deltakelse
i satellittnavigasjonssystemet Galileo, og Stortinget har gitt sin
tilslutning til Norges deltakelse i utbygging av systemet, jf. St.prp.
nr. 54 (2008–2009). Komiteen viser til at Galileo
er et felleseuropeisk navigasjonsprosjekt som vil ha stor betydning
for utvikling innen europeisk romindustri og for nedstrømsmarkedet
knyttet til tjenester innen satellittnavigasjon. Komiteen ser
det som viktig at norsk industri er godt posisjonert for å få leveranser
til systemet og til å utnytte norsk infrastruktur og kompetanse
i et voksende marked.
Komiteen viser til at Norge har
en gunstig geografisk plassering for utforskning av atmosfæren og
det nære verdensrom. I samarbeid med andre land er det foretatt
investeringer i infrastruktur ved rakettskytefeltene på Andøya og Svalbard,
radaranlegget EISCAT, laseranlegget ALOMAR på Andøya og Nordlysstasjonen
i Longyearbyen. Komiteen viser også til at Svalbard
Satellittstasjon er blitt verdens ledende bakkestasjon for nedlesing
av data fra polarbanesatellitter.
Komiteen vil påpeke at den infrastruktur
og kompetanse som er bygd opp bør være et element i nordområdestrategien,
da dette er områder der Norge har forutsetninger for å være ledende
også i internasjonal sammenheng.
Komiteen viser videre til Innst.
S 8 (2009–2010):
«Komiteen vil understreke betydningen av å sikre
ARS som en internasjonal konkurransedyktig forskningsinstitusjon
for atmosfære-, klima- og nordlysforskning.»
Komiteen vil understreke betydningen
av at revitaliseringen av Andøya Rakettskytefelt videreføres.
Komiteen viser til at regjeringen
i dokumentet «Nye byggesteiner i nord» varsler at den vil prioritere
etableringen av Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System
(SIOS) samt bygge ut neste generasjons radar i nordområdene (EISCAT
3-D).
Det foreslås bevilget kr 36 000 000 på kap.
929 post 70 Tilskudd.
Komiteen viser til
at Norsk Designråd er en privat stiftelse med 18 ansatte. Aktiv
utnyttelse av design i norsk næringsliv er et vesentlig bidrag for
å skape et mer innovativt næringsliv. Komiteen er
sterkt opptatt av at Norge styrker sin innovasjonspolitikk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
peker på at aktiv utnyttelse av design i norsk næringsliv er et vesentleg
bidrag for å skape et mer innovativt næringsliv, og at en rekke
bransjer har nytt godt av regjeringens satsing her, jf. møbelindustrien.
Flertallet er kjent med at arbeidet
i Norsk Designråd i 2009 har vært dominert av implementeringen av
DIP (DesignPilot, DesignEffekt og DesignDiagnose) og at Norsk Designråds overgang
til mer webbaserte informasjonskanaler kan vise til en økning på
50 pst.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter regjeringens forslag
til budsjett, og er også enig i øremerkingen på 10 mill. kroner
til DIP.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
dette er tjenester som kan kjøpes i markedet og mener det ikke er
behov for å bruke offentlige midler på slike tiltak.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 36 000 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 436 000 000 på kap. 934.
Komiteen mener det
er positivt for norsk næringsliv at det blir bevilget midler til
næringslivsrettede aktiviteter ved utenriksstasjonene, gjennom støtte
til konkrete samarbeidsprosjekt mellom stasjonene, forsknings- og
utviklingsinstitusjonene, virkemiddelapparatet og næringslivet.
Komiteen viser til budsjettforslaget
fra regjeringen. Komiteen støtter at man har særlig
fokus på vekstkraftige markeder og sektorer i denne sammenheng.
Komiteen har besøkt den norske
paviljongen med temaet «Norway-Powered by nature» EXPO 2010 i Kina,
og ser fram til evalueringen av denne satsingen.
Komiteen er kjent med at Norge
er påmeldt EXPO 2012 i Sør-Korea, og at erfaringene fra EXPO 2010
vil brukes ved planlegging og gjennomføring. Komiteen er
kjent med at EXPO 2012 er et mye mindre prosjekt.
Komiteen er positiv
til ordningen med fastrentelån (CIRR-lån) til utenlandske importører
av norske kapitalvarer og norske redere i internasjonal konkurranse,
ettersom dette medvirker til at norske eksportører av kapitalvarer
kan konkurrere på like vilkår med andre eksportører med nasjonale
eksportkredittordninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er opptatt av at norske aktører som driver virksomhet
i internasjonal konkurranse med andre aktører, skal kunne konkurrere
på like vilkår. Disse medlemmer er av den formening
at en dynamisk skatte- og avgiftspolitikk kombinert med ordninger
som blant annet Skattefunn og såkornfond, vil ha større positiv
effekt for norsk næringsliv på lang sikt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2011 i Innst. 3 S (2010–2011) når det gjelder satsing på Skattefunn
samt Innst. 5 S (2010–2011) når det gjelder satsing på ulike fondsbaserte
løsninger.
Det foreslås bevilget kr 2 100 000 på kap. 937 post
71 Tilskudd.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er positiv
til regjeringens satsing på reiseliv og engasjementet i forbindelse
med etableringen av et nytt nord-norsk reiselivsselskap, som skal
profilere Nord-Norge og dermed styrke reiselivsnæringen som en nøkkelnæring
i nord. Flertallet påpeker at som en del av regjeringens
satsing i nord videreføres minst 15 mill. kroner til markedsføringen
av Nord-Norge som reisemål.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er positiv til den
videre satsingen på 2,1 mill. kroner til Svalbard Reiseliv som skal
bidra til å utvikle et reiseliv i tråd med reiselivsnæringens og
regjeringens overordnede mål om bærekraftig og miljøtilpasset turisme
på Svalbard, som skissert i St.meld. nr. 22 (2008–2009) Svalbard. Dette
flertallet viser til at kompetanseoppbygging, kvalitetssikring
og fremme av samarbeid står sentralt for selskapet, og at selskapet
skal bidra til en kontrollert utvikling av reiselivsnæringen på
Svalbard.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig med en økt satsing på det norske reiselivet, herunder
Svalbard og nordområdene.
På verdensbasis er konkurransen om turistene blitt
tøffere og det stilles større krav til både kvalitet og pris. Derfor
vil disse medlemmer satse ekstra i forhold til regjeringen
på reiseliv og markedsføring av Norge som reisemål. Dette vil med
riktig bruk av midlene bidra til at ikke bare reiselivet vil vokse,
men også nærliggende næringer. Når det gjelder Svalbard spesifikt,
er det viktig at man får en vekst som både er bærekraftig og miljøtilpasset.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å styrke tilskudd til reiseliv på Svalbard med 2 000 000
kroner, utover regjeringens forslag til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres egen nordområdemelding der man i større grad enn regjeringen
mener det er tre konkrete satsinger som er viktige for nordområdene:
Infrastruktur, kompetanse og forskning. En skikkelig satsing på
disse felt vil også være til hjelp for reiselivssatsingen.
90-poster behandles i finanskomiteen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at hovedmålene i statens eierskapsforvaltning ligger fast. Flertallet er
enig i at vi skal sikre et sterkt offentlig og nasjonalt eierskap i
virksomheter som har stor betydning for norsk nærings- og samfunnsliv.
Statlig eierskap sikrer råderetten over felles naturressurser og
bidrar til at avkastning og utbytte fra disse kommer fellesskapet
til gode.
Flertallet er enig i at statlig
eierskap sikrer nasjonalt eierskap til nøkkelvirksomheter og bidrar
til at kompetansemiljøene knyttet til hovedkontorfunksjoner og forskning
og utvikling består og utvik-les i Norge.
Flertallet er enig i at innenfor
de rammer og formål som gjelder for eierskapet i det enkelte selskap,
skal staten opptre som en aktiv og langsiktig eier.
Flertallet viser til at dokumentet
«regjeringens eierpolitikk» sammenfatter målene og rammene for statens
eierskap slik de er fastlagt av regjering og storting. Dette gir
grunnlaget for utøvelse av et aktivt og verdiøkende eierskap basert
på åpenhet, tydelighet, ryddighet og forutsigbarhet i forvaltningen
av eierskapet.
Flertallet viser til at staten
i eierpolitikken har uttrykt klare forventninger til selskapenes
utøvelse av sitt samfunnsansvar, og er kjent med at disse forventningene
også er kommunisert direkte til selskapene.
Komiteen vil påpeke
at staten som stor eier må kommunisere forventninger til selskapene,
slik at disse kan innarbeides i selskapenes strategier.
Komiteen understreker betydningen
av at selskaper med statlige eierandeler skal forvaltes i samsvar
med prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse. Et overordnet
mål for statens forretningmessige eierskap er at selskapene skal ha
en god industriell utvikling og at statens investerte kapital gis
god avkastning over tid.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at selskaper med statlig eierskap forventes å håndtere miljømessige
hensyn godt. Høye etiske standarder i alle forhold vil være nødvendig
for å opprettholde selskapets verdier og legitimitet.
Flertallet vil spesielt fremheve
betydningen av at lønnsutviklingen og lederlønningene i statlige
virksomheter har en svært sterk signaleffekt i forhold til lønnsdannelsen
i samfunnet for øvrig. Flertallet vil derfor understreke
at statlige selskaper, enten de er helheid av staten eller deleid,
bør utvise moderasjon. Flertallet er derfor glad
for at regjeringen har bebudet en gjennomgang av dette forholdet.
Flertallet er kjent med at det
er igangsatt et arbeid med en ny eierskapsmelding og at bl.a de ovennevnte
temaene vil bli behandlet der. Flertallet vil peke
på at eierskapsmeldingen også må inneholde klare mål med hva vi
vil med eierskapet og hvorfor vi skal eie.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil understreke betydningen av å sikre et fragmentert
eierskap i norsk næringsliv generelt og spesielt i strategisk viktige
selskaper i Norge. Det er av stor viktighet at det gjennomføres
en profesjonalisering av det statlige eierskapet, slik at det kan
sikres et formelt skille mellom den politiske myndighetsrollen og den
forretningsmessige eierskapsrollen.
Disse medlemmer er av den formening
at statlig myndighetsutøvelse normalt må skje gjennom utforming
av lovverk, konsesjoner, bevilgninger, avtaler og vedtak i enkeltsaker.
Disse medlemmer vil understreke
at det må være størst mulig åpenhet rundt bruken av offentlige virkemidler,
og at staten må være åpen om eierstyringen siden staten er både
regulator og myndighet. Det er nødvendig at det utarbeides en strategi
for å styrke det private eierskapet på en slik måte at det over
tid bidrar til å rette opp den ubalansen vi har mellom en av verdens
mest kapitalsterke stater og et svakt privat eierskap i Norge.
Disse medlemmer mener at statlig
eierskap i næringslivet må ha et nærmere definert formål og vurderes
kontinuerlig. Ved vurderingen bør en legge vekt på om den kapitalen
staten binder opp i eierposter, kan benyttes på en mer aktiv måte
for å legge grunnlag for videre verdiskaping og økonomisk vekst
i Norge.
Disse medlemmers viktigste kritikk
mot dagens statlige eierskap er at dette er et direkte statlig eierskap
med betydelig mulighet for politisk påvirkning og at dette svekker
selskapenes omdømme i aksjemarkedet. Det offentlige beslutningssystemet
hindrer rasjonell og forretningsmessig opptreden, hvilket gjør departement
og regjering dårlig egnet til å utøve et profesjonelt eierskap.
Disse medlemmer viser til at
regjeringens formuleringer i eierskapsmeldingen av 2007 ikke samsvarer
helt med en del enkeltutspill fra regjeringens medlemmer og deler
av regjeringens parlamentariske grunnlag. Dobbeltkommunikasjon i
eierskapspolitikken er uheldig fordi det skaper tvil om håndteringen
av eierskapet i bedrifter hvor staten er eneeier eller deleier,
har mange ansatte og betydelig virksomhet både nasjonalt og internasjonalt.
Dette gjelder særlig en del utspill i media med krav om inngrep
fra regjeringen overfor ledelse eller styre i tilknytning til strategiske
beslutninger hvor ansvarsfordelingen er åpenbar og beslutningsmyndighet ligger
hos ledelse og styre.
Disse medlemmer mener at et profesjonelt statlig
eierskap ikke kan sette selskaper med statlig eierandel i en konkurransemessig
vanskelig situasjon gjennom helt andre og skiftende rammebetingelser
enn sine viktigste konkurrenter.
Stadig skiftende politiske signaler vil få direkte konsekvenser
for den daglige driften.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter
at nedsalg/salg av statens eierinteresser skjer over tid og at hensynet
til selskapene ivaretas, og at nedsalg/salg gjøres på en slik måte
at markedet ikke påvirkes negativt.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets merknader i Innst. S. nr. 163 (2006–2007)
om et aktivt og langsiktig eierskap.
Disse medlemmer vil i forbindelse
med eierskapsmeldingen som regjeringen har varslet fremlagt våren
2011, fremme Fremskrittspartiets forslag til strategier om en fremtidig
statlig eierskapspolitikk.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for
2010, Prop. 24 S (2010–2011), legger opp til tilførsel av egenkapital
til Statkraft SF på nærmere 14 mrd. kroner for at selskapet skal kunne
gjennomføre sine strategier i forbindelse med investeringsprosjekter
både nasjonalt og internasjonalt. Disse medlemmer støtter
denne egenkapitaltilførselen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det statlige eierskapet i Norge er for stort og bør reduseres,
og har forventninger om at den lenge etterlyste eierskapsmeldingen
vil inneholde forslag som går i en slik retning. Samtidig er det
viktig at en ny melding slår fast regler som sikrer at staten opptrer
som en profesjonell og ryddig eier, noe som ikke alltid har vært
tilfellet under den rød-grønne regjering. Enkeltepisoder hvor politiske
ønsker settes fremfor selskapets mål svekker inntrykket av staten
som en ryddig, forutsigbar og profesjonell eier. Ikke minst gjelder
det forholdet til øvrige aksjonærer i selskap der staten er stor
eier.
Det foreslås bevilget kr 10 700 000 på kap.
950 post 21.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke betydningen
av å sikre et nasjonalt eierskap til strategisk viktige bedrifter.
Det er imidlertid i dag ingen samlet politikk for hvor mye staten
skal engasjere seg i slike selskaper, slik at eierandeler varierer
fra 34 pst. i DnB NOR ASA til 67 pst. i Statoil ASA. Samtidig ser Disse
medlemmer flere svakheter ved regjeringens eierskapspolitikk,
og mener det er positivt med en gjennomgang av statens eierskap
i form av en stortingsmelding.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Statoil har varslet i en pressemelding
at selskapet selger en 40 pst. andel av selskapets oljesandprosjekt
i Alberta i Canda for 13,7 mrd. kroner. Statoil vil beholde en andel
på 60 pst., og selskapet skal fungere som ledende partner og være
operatør for prosjektet. Dette medlem viser videre
til at Statoils konsernsjef Helge Lund uttalte i pressemelding at
salget gjennomføres for å «optimalisere risiko- og strategiprofilen
for vår globale portefølje».
Dette medlem viser til at oljesandutvinning
er den mest klimaintensive måten å utvinne olje på, og CO2-utslippene
er vesentlig høyere enn fra offshore oljeproduksjon på norsk sokkel. Dette medlem etterlyser
en sterkere vektlegging av samfunnsansvar i Statoil, og signaler
om at selskapet er på vei ut av oljesand. Dette medlem tolker
den nevnte transaksjonen som et strategisk partnerskap for å styrke
Statoils satsing på oljesand, snarere enn en beslutning motivert
av klima- og miljøhensyn.
Dette medlem mener det er galt
at Norges største energiselskap, som har den norske stat som majoritetsaksjonær,
satser tungt på å utvinne olje fra oljesand. Kristelig Folkeparti
har derfor to ganger fremmet forslag i Stortinget om at staten som
majoritetsaksjonær bør bruke sin innflytelse i Statoils styrende
organer til å sørge for at selskapet trekker seg ut av oljesandaktiviteter
i Canada.
Det foreslås bevilget kr 15 000 000 på kap.
953.
Komiteen er kjent
med at det overordnete målet for Kings Bay AS er å sikre Ny-Ålesunds
posisjon som en av verdens fremste arktiske forskningslandsbyer.
Dette forutsetter at Kings Bay AS fortsetter å holde et høyt kvalitativt
nivå på infrastrukturtjenestene, og at selskapet har økonomiske
rammevilkår til å fortsette arbeidet med å forsterke Ny-Ålesunds
attraktivitet som forskningsmiljø. Komiteen støtter
at det blir bevilget 15 mill. kroner til Kings Bay AS på statsbudsjettet
for 2011 til drift og investeringer i Kings Bay AS, og nødvendige
utgifter til administrasjon av Bjørnøen AS.
Det foreslås ingen bevilgninger på kap. 960.
Komiteen er kjent
med at det etter 2010 vil være behov for fortsatt overvåking av
Hunnselva, og at det kan være behov for oppfølging og fortsatt drift
av enkelte tiltak. Det kan komme ytterligere miljøforpliktelser
knyttet til historisk relatert forurensning etter den industrielle
virksomheten i Raufoss-området.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag til budsjett for 2011.
Det foreslås bevilget kr 89 261 000 på kap.
1550 og kr 224 000 på kap. 4550.
Komiteen vil understreke
at konkurranse bidrar til mangfold, kvalitet og innovasjon i produksjon
og omsetning av varer og tjenester. Komiteen mener
at Konkurransetilsynet er viktig for at det etableres en sunnest
mulig konkurranse. Tilsynet må derfor hele tiden være godt i stand
til å utføre sine oppgaver.
Det foreslås bevilget kr 83 707 000 på post
1.
Komiteen viser til
at Konkurransetilsynet skal føre tilsyn med konkurranseforholdene
i norsk økonomi.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg at Konkurransetilsynet de senere årene har blitt styrket
og gått inn i flere områder med kontroller. Et effektivt og handlekraftig
tilsyn gjør det mer sannsynlig at bedriftene etterlever konkurranselovgivingen. Flertallet er
også godt fornøyd med at regjeringen både i 2008 og 2009 har tilført
Konkurransetilsynet ekstrabevilgninger, og mener det er løpende
bør vurderes om det behov for lignende tiltak også for 2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er gal utvikling
når regjeringen har senket terskelen for å sette til side Konkurransetilsynets
faglige vurderinger om inngrep i enkeltsaker, jf. Ot.prp. nr. 35
(2007–2008). Disse medlemmer har merket seg at det
i VG 18. november d.å. fremgikk at Konkurransetilsynet er overkjørt
syv ganger, og at tilsynet har gått imot en rekke matfusjoner, men
blitt overprøvd. Konkurransedirektøren uttalte i denne forbindelse
til VG at «Når vi over år ser tilbake på disse tapte slag, er det
liten tvil om at det har bidratt til en større maktkonsentrasjon hvor
forbrukeren er den tapende part».
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at konkurranse og markedsbaserte løsninger
ofte er en god måte å organisere offentlig finansierte velferdsordninger
på, med forbedret kvalitet og bedre utnyttelse av økonomiske ressurser.
Disse medlemmer mener at Konkurransetilsynet
skal fristilles fra politisk styring i enkeltsaker, for effektivt
å kunne sørge for en fungerende konkurranse.
Disse medlemmer ser med bekymring
på den sittende regjerings tilsidesettelse av Konkurransetilsynets
vurderinger og mener det er forbrukerne som blir taperen når politiske særinteresser
settes over hensynet til en fungerende konkurranse i markedene.
Disse medlemmer mener at konkurranse
og markedsbaserte løsninger er den mest fornuftige måten å organisere
produksjonen av offentlig finansierte velferdsoppgaver på. Konkurranse bidrar
etter disse medlemmers oppfatning til å skape kvalitetsmessig
gode tjenester. Disse medlemmer viser til regjeringens
arbeid med å unnta viktige velferdsoppgaver fra konkurranse. Etter disse
medlemmers oppfatning vil dette være uheldig for produksjonen
av velferdstjenester der det kan vises mange svært gode eksempler
på positive resultater av bruk av konkurranse. Disse medlemmer mener
at dette arbeidet fra regjeringens side også gir uheldige signaler
til tjenestemottakere som nå kan miste sin rett til å velge og til
bedriftsetablerer og arbeidstakere som nå kan risikere at eksistensgrunnlaget
for virksomheten forsvinner som følge av politiske veivalg. Disse
medlemmer mener det er viktig å styrke Konkurransetilsynets virksomhet
og spesielt er det viktig at det settes inn ekstra innsats når det
gjelder oppfølging av anskaffelseregelverket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
alle viktige markedsområder skal omfattes av Konkurransetilsynets
myndighet og mener at dagens unntak som følge av en gammeldags jordbrukspolitikk
må avvikles.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å styrke posten med 5 000 000 kroner som øremerkes
utadrettet virksomhet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2011 foreslår
å styrke Konkurransetilsynet med 3 mill. kroner, jf. Innst. 2 S
(2010–2011).
Det foreslås bevilget kr 5 554 000 post 23.
Komiteen viser til
at Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) i 2009 ila 7 gebyrer
for ulovlige direkte anskaffelser. Klagenemnda har dermed totalt
ilagt 11 gebyr etter at organet fikk kompetanse til dette fra 1. januar
2007.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til NOU 2010:2 Håndhevelse av offentlige anskaffelser, der
utvalgets flertall blant annet foreslår at nemndas gebyrmyndighet
legges til domstolene. KOFA vil i så fall gå tilbake til å bli et
rent rådgivende organ, noe som vil påvirke nemndas fremtidige ressursbehov.
Nemndas fremtidige ressursbehov er derfor per i dag noe uavklart.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er sterkt beklagelig
at målet om saksbehandlingstid ikke ble fullt oppnådd i 2009. Saksbehandlingstid
for vanlige klagesaker (195 saker) var i 2009 på 137 dager, dvs.
4,4 måneder, mens saksbehandlingstid i potensielle gebyrsaker (31
saker) var på 159 dager, dvs. 5,1 måneder, i gjennomsnitt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) gjør et viktig
arbeid for en effektiv håndheving av konkurranseregler, og praksis
viser at det er et betydelig behov for å styrke dette arbeidet.
Selv om KOFA i mer eller mindre grad er blitt selvfinansierende
etter at de kunne idømme gebyr i forbindelse med avgjørelser, har
KOFA et etterslep på saksbehandling av saker.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å styrke posten med 3 000 000 kroner for å få
raskere saksbehandling og redusere saksbehandlingstiden i KOFA.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i flere år har foreslått å øke bevilgningen til Konkurransetilsynet
og KOFA. Disse medlemmer mener det økende antallet
saker og den manglende måloppnåelsen av saksbehandlingstid, viser
at dette har vært riktig. Disse medlemmer mener Stoltenberg-regjeringen fremdeles
undervurderer behovene, og viser til Høyres prioriteringer i Innst.
2 S (2010–2011) der bevilgingen ble foreslått økt med 6 000 000 kroner,
hvorav 3 000 000 kroner til KOFA.
90-poster behandles i finanskomiteen.
Det foreslås bevilget kr 1 474 200 000 på kap. 2421
postene 50–79 og kr 59 000 000 på kap. 5325 postene 50–70.
Komiteen vil peke
på at hovedmålsettingen for Innovasjon Norge er å fremme bedrifts-
og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet og utløse
de ulike distriktene og regionene sine næringsmessige muligheter
gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at gjennom regjeringens tiltakspakker under finanskrisen fikk
Innovasjon Norge økte bevilgninger og rammer. Inno-vasjon Norge
gjorde en god jobb med å følge opp og å forvalte regjeringens tiltak. Flertallet er
enig i at vi nå er på vei tilbake til en normal budsjettsituasjon
og er kjent med at de aller fleste av de ekstraordinære tiltakene
er reversert gjennom budsjettet for 2010 og i forslaget for 2011.
Flertallet er innforstått med
at det blir lagt opp til kutt i administrasjonsbudsjettet i Innovasjon Norge,
men at den totale satsingen på bedriftene opprettholdes på omlag
samme nivå som før finanskrisen.
Flertallet viser til at regjeringen
i Prop. 24 S (2010–2011) har foreslått å øke bevilgningene til Innovasjon
Norge med 20 mill. kroner i 2010, og at disse kostnadene skal knyttes
til nedbemanningen i selskapet. Flertallet er enig
med regjeringen i at det er viktig at Innovasjon Norge får midler
til å kunne gjennomføre en forsvarlig nedbemanningsprosess, og støtter
denne bevilgningen.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket
seg at Innovasjon Norges bevilgninger samtidig blir styrket på en
rekke områder. Blant annet økes den øremerkede satsing på miljøteknologi
med 117 mill. kroner, til i alt 257 mill. kroner. Satsingen skal
stimulere til pilot- og demonstrasjonsprosjekter. Dette flertallet vil
påpeke at dette vil bidra til mange kompetansearbeidsplasser fremover
og vil ikke minst være viktig for en videreutvikling av norsk industri.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er
innforstått med at rammene for Innovasjon Norges låneordninger foreslås
videreført fra saldert budsjett 2010 og at forsk-nings- og utviklingskontrakter
blir styrket med 20 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for
2010.
Flertallet er enig i at i budsjettet
for 2011 økes forskningsbevilgningene til Norges forskningsråd og
Innovasjon Norge med til sammen 50 mill. kroner.
Flertallet er kjent med at det
fra 2011 innføres en ny modell for finansiering av Innovasjon Norge.
Heretter skal kostnader til administrasjon og gjennomføring belastes
den enkelte oppdragsgiver. Dette vil synliggjøre ordningenes reelle
kostnader og gi en ryddigere oversikt for selskapets eiere og oppdragsgivere.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er kjent
med at evalueringen av Innovasjon Norge er ute på høring, og at
høringsinnspillene vil bli lagt til grunn i den videre oppfølgingen
av rapporten.
Dette flertallet er opptatt av
oppfølgingen av forvaltningsreformen som ble iverksatt fra 2010, og
vil anmode om at regjeringen fortløpende vurderer virkningene av
regionaliseringen og at endringene ikke medfører utsettinger og
senere behandling av kundene til Innovasjon Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til evalueringen av Innovasjon Norge og SIVA
etter den betydelige kritikk som ble reist av Riksrevisjonen og
hvor særlig den manglende satsingen på innovasjon og risikoprosjekter
ble påpekt. Disse medlemmer viser til at det virker
uklart hvorvidt regjeringen har tenkt å fremlegge evalueringen til
behandling for Stortinget eller bare gjennomføre det som en intern
evaluering og vil sterkt understreke at det er nødvendig at Stortinget
får disse evalueringer til behandling.
Disse medlemmer mener regjeringspartienes ensidige
ros av sin egen innovasjonspolitikk i dette lys fremstår som unyansert
og lite informert. Disse medlemmer mener også at regjeringspartienes
forsøk på å fremstille det som om krisepakken under regjeringskrisen
var regjeringens verk, er historieløst. Disse medlemmer viser
til at Høyre, sammen med de øvrige opposisjonspartiene, i lang tid
etterlyste slike tiltak. Da regjeringen la frem sitt forslag til
statsbudsjett 7. oktober 2009 gjentok de til stadighet at «det var
godt tilpasset den økonomiske situasjonen». Høyre mente allerede
under ordskiftet til finansministerens finanstale i Stortinget at regjeringens
forslag til statsbudsjett for 2009 ikke var tilstrekkelig tilpasset
situasjonen i norsk økonomi, og under budsjettbehandlingen mente vi
det var behov for et kriseforlik. Etter flere uker med budsjettbehandling
i Stortinget varslet så regjeringen den 26. november 2008 at de
på nyåret ville legge frem en krisepakke. Regjeringspartiene bestemte
med dette at Stortinget skulle behandle et budsjett der det var
bred enighet om at forutsetningene ikke var riktige.
Høyre foreslo i sitt alternative budsjett for
2011 en økning i rammene for den landsdekkende innovasjonslåneordningen
i Innovasjon Norge, samt økt satsing på Innovasjon Møbel, reiseliv og
miljøteknologi i maritim sektor, jf. Innst. 2 S (2010–2011).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er viktig at virkemidlene som er tilgjengelige gjennom Innovasjon
Norge (IN), i størst mulig grad gjøres tilgjengelige for alle som
søker om støtte til ny eller eksisterende næringsvirksomhet. Disse
medlemmer viser til de mange politiske føringene som følger
med de statlige bevilgningene til IN, og mener at disse føringene
medfører at IN blir pålagt altfor mange urealistiske roller. Disse
medlemmer mener at de politiske føringene på INs virkeområde
virker ekskluderende for mange gründere og bedrifter i oppstarts-
og vekstfasen.
Disse medlemmer mener at hovedprinsippet for
bruk av virkemidlene til IN bør være å prioritere de prosjektene
som har størst realiserings- og vekstpotensial. Disse medlemmer mener at
en slik innretning på virkemidlene ikke reduserer sjansen for å
få til nyetableringer i distriktene, eller at man får frem flere
kvinnelige gründere, men at man derimot oppnår å åpne for tilgang
til hele virkemiddelapparatet til IN for flere næringsdrivende. Disse
medlemmer viser til at det da vil bli en reell konkurranse
om statlig støtte mellom alle søkere, og at det da er de mest livskraftige
prosjektene som vil få støtte, og som vil være med på å skape nye
fremtidige og varige arbeidsplasser.
Disse medlemmer viser til at
man ved å fjerne begrensninger, som krav til bransje, kjønn og geografi,
vil kunne samle en større del av virkemidlene i én pott, dette vil
gi IN større muligheter til å bidra med støtte til større nasjonale prosjekt. Disse
medlemmer mener det er viktig, og at det vil styrke INs
totale virkemiddelapparat.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre innretningen på
Innovasjon Norges virkemidler, slik at de i større grad gjøres landsdekkende
og tilgjengelige for alle søkere.»
Imidlertid er disse medlemmer av
den formening at en bør ha mer fokus på andre virkemidler innen
forskning og utvikling (FoU) for å gjøre det attraktiv å satse som
selvstendig næringsdrivende gjennom etablering eller utvikling av
allerede eksisterende virksomhet. Disse medlemmer er
av den formening at i fremtiden vil det bli større etterspørsel
etter Skattefunn-ordninger eller såkornfond. Disse medlemmer viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett i Innst.
2 S (2010–2011).
Komiteen viser til
at såkornfondene skal medvirke til å styrke kunnskap, eierskap og
sikre god tilgang på såkornkapital og kunnskap i Norge. Såkornkapitalen
satt av til nye investeringer er, etter opplysninger komiteen har
mottatt, i ferd med å bli brukt opp. Komiteen vil
derfor be regjeringen følge utviklingen svært nøye og vurdere behovet
for eventuelle tiltak.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser også til at det i Soria Moria II er varslet at regjeringen
vil gjøre en samlet vurdering av ordningene med statlig kapitaltilførsel
til små og mellomstore bedrifter i en tidlig fase. Siktemålet må
bli at bedrifter med gode og lønnsomme ideer skal ha mulighet til
å søke om finansiering.
Det foreslås bevilget kr 480 000 000 på post
50.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer med stor skuffelse
at regjeringen heller ikke i budsjettet for 2011 følger opp sine
egne lovnader og garantier knyttet til at «Innovasjon Møbel»-programmet
skulle videreføres og ikke minst at dette skulle kunne få en ramme
på i størrelsesorden 10–20 mill. kroner i årlige midler slik tidligere
næringsminister Sylvia Brustad gav inntrykk av under et besøk hos
møbelbedrifter på Sunnmøre under sist stortingsvalgkamp. Dersom regjeringen
hadde fulgt opp sine lovnader om bevilgninger til dette programmet
ville disse midlene igjen ha utløst betydelige midler innenfor bransjen
selv, slik at en ville kunnet få på plass et svært nødvendig og
virk-ningsfullt program som kan være med å drive møbelindustrien enda
et stykke videre inn i fremtiden. Dersom regjeringen hadde fulgt
opp sine lovnader og samtidig bedret Skattefunn-ordningen så ville
en kunne klart å få på plass de nødvendige omstillinger i bransjen
som må til uten at for mange risikerer å måtte redusere eller legge
ned sin virksomhet. Disse medlemmer mener at den bevilgningen
på 1 mill. kroner som gis gjennom Innovasjon Norge- systemet ikke
vil kunne være tilstrekkelig for å få på plass et godt nok og ikke minst
fremtidsrettet nok innovasjonsprogram som er tilpasset det faktiske
behovet for omstilling og nytenkning som er tilstede for å kunne drive
bransjen enda et stykke videre. Møbelbransjen er en svært viktig
bransje for Norge all den tid at den sysselsetter svært mange personer, både
i distriktet, men også i mer sentrale strøk, og bidrar også med
betydelige inntekter til staten i form av skatter og avgifter. Videre
er det også grunn til å påpeke at denne bransjen også er en svært
viktig bransje for å kunne fremheve norsk design innen industrien,
noe som igjen gir Norge en betydelig positivt markedsføring i utlandet.
Disse medlemmer viser til at
norsk møbel- og interiørindustri utgjør en stor del av designindustrien
i Norge, og at spesielt mange små og mellomstore bedrifter har utfordringer
med å posisjonere seg i det internasjonale markedet. Disse
medlemmer viser videre til at programmet Innovasjon Møbel
har ført til innovasjon og internasjonalisering av norsk møbelindustri.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er alvorlig at næringsminister Trond
Giske ikke følger opp regjeringens løfter, til tross for at han
i Sunnmørsposten 23. mars 2010 ble sitert på følgende: «næringsministeren
mener at det nå er så mye penger i Innovasjon Norge-systemet at
det ikke bør være problemer å fullfinansiere dette arbeidet». Videre:
«Innovasjon Norge har i år så stort budsjett at dette burde ikke
by på problemer». Disse medlemmer mener at dette
er alvorlige løftebrudd som rammer hele den norske møbelbransjen
og deres underleverandører.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at næringsministeren gjennom sitt tildelingsbrev til Innovasjon
Norge legger til grunn at Innovasjon Norge tildeler 20 mill. kroner
til programmet Innovasjon Møbel.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennom oppdragsdokumentet
til Innovasjon Norge for 2011 sørge for at det avsettes 20 mill.
kroner til programmet Innovasjon Møbel.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre bevilget 10 mill. kroner til Innovasjon Møbel i sitt
alternative budsjett for 2011.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Innst. 2 S (2010–2011) der Kristelig
Folkeparti foreslo å bevilge 20 mill. kroner til Inno-vasjon Møbel
utover regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer at Runde Miljøsenter
i dag er en internasjonal miljøforskningsstasjon, et formidlingssenter
og en lokalitet for kurs, seminar og konferanser, som i dag har
10 faste arbeidsplasser. Miljøsenteret er en regional pådriver for fremtidsrettede
energiløsninger og skal drive med forskningsoppdrag og innovasjon
på miljø og klima, der målet er å medvirke til utvikling av og formidling
om fornybar energi fra havet. Disse medlemmer har
videre registrert at Runde Miljøsenter også arbeider med planer
for testsenter for bølgekraft på Runde. Disse medlemmer mener
det gjøres mye bra arbeid på Runde Miljøsenter, og forutsetter at
offentlige myndigheter møter Miljøsenteret på en positiv og imøtekommende
måte fremover.
Disse medlemmer viser i denne
forbindelse til at Stortingets næringskomité nylig har behandlet
et forslag fra partiet Høyre om mer innovasjon i Norge. Disse
medlemmer viser til at opposisjonen stod sammen om en rekke
offensive forslag for en styrket innovasjonspolitikk. Disse
medlemmer er svært skuffet over at regjeringen ikke benyttet
anledningen til å styrke innovasjonspolitikken, men i stedet valgte
passivt å fremheve det bestående.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2011 hvor enn i
større grad velger å satse på forskning- og utvikling (FoU) gjennom Skattefunn-ordninger
samt såkornfond.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 75 000 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett øker lånerammen til landsdekkende
innovasjonslån med 100 mill. kroner, og foreslo bevilget 33 mill.
kroner til dette formål. Disse medlemmer viser til
at Høyre foreslo bevilget 25 mill. ekstra til satsing på miljøteknologi
og Innovasjon Møbel. Høyre økte i sitt alternative statsbudsjett
for 2011 bevilgingene til Innovasjon – prosjekter og fond med 58 mill.
kroner ut over regjeringens opplegg, jf. Innst. 2 S (2010–2011).
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at økt satsing på forskning, innovasjon
og god offentlig infrastruktur er sentrale suk-sess-kriterier for
et verdiskapende næringsliv som skal bære kostnader for kommende
generasjoner. Kristelig Folkeparti foreslo derfor i Innst. 2 S (2010–2011)
å styrke Skattefunn-ordningen og Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA)
for å stimulere bedriftenes forskning og innovasjonsevne, og å øke
bevilgningene til samferdsel med til sammen nesten 700 mill. kroner
utover regjeringens forslag. Kristelig Folkeparti foreslo videre
å øke tilskuddet til innovasjon og næringsutvikling i regi av SIVA
med 25 mill. kroner, samt å bevilge 25 mill. kroner utover regjeringens
forslag til såkornfond for kapital til nyinvesteringer.
Det foreslås bevilget kr 292 600 000 på post
70.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er rom for en betydelig effektivisering og bedre prioritering
innenfor Innovasjon Norges organisasjon. Disse medlemmer mener
at rasjonaliserings- og effektiviseringstiltak vil gi en budsjettmessig effektiviseringsgevinst.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 35 000 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er viktig at det store norske byråkratiet er kostnadseffektivt. Disse
medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett
foreslo å redusere bevilgningen til Innovasjon Norges administrasjon
med 21 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 372 800 000 på post
71.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er fornøyd med at regjeringen viderefører den sterke reiselivssatsingen
også i budsjettet for 2011, at bevilgningen til reiselivet over
posten er økt med 150 pst. siden 2005, og at reiselivsnæringen er
ett av fem uttalte satsingsområder for regjeringen.
Flertallet viser til at det er
laget nye indikatorer for å måle effekten av blant annet de enkelte markedsføringskampanjene
i regi av Innovasjon Norge, og at effekten av pengebruken måles
bedre.
Flertallet støtter regjeringens
foreslåtte ramme på 250 mill. kroner til reiselivssatsing via Inno-vasjon
Norge under kap. 2421.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at de fleste næringer
på en eller annen måte har fått støtte- og tilskuddsordninger for
å motvirke negative ringvirkninger etter finanskrisen i 2008/2009. Disse
medlemmer anser det som nødvendig å opprette en tilskuddsordning
for å motvirke negative ringvirkninger innen reiselivsbransjen.
Svikt i overnatting og kjøp av tjenester gjør at de som ikke holder
til i storbyene eller i nærheten av flyplasser, sliter stort. Aldri
har så mange hoteller vært til salgs samt at svært mange bedrifter
sliter med å gå med overskudd.
Disse medlemmer ønsker at Norge
skal ha et bærekraftig reiseliv. Et bærekraftig reiseliv som ikke
bare fokuserer på fordelene til de reisende men også på reiselivets
innvirkninger på menneskene på de stedene som besøkes, og på verdier
i natur, kultur og lokalsamfunn.
Disse medlemmer vil fortsette
å satse på markedsføring av Norge som et feriemål. Det er godt anvendte
penger som vil gi mye tilbake. Alle næringer har for øvrig behov
for stabile og forutsigbare rammevilkår. Det vil disse medlemmer gi
reiselivet, nettopp for å trygge arbeidssted og arbeidsplasser i
en sterk konkurranse med andre land og destinasjoner.
Disse medlemmer ønsker samtidig
at vi skal se på hvordan vi bruker midler til markedsføring av Norge
for å få mest mulig ut av midlene. Det kan synes som om våre naboland
får mer ut av sine midler.
Norge som reiselivsdestinasjon er helt unik
når det gjelder muligheter. Norge har en spredt bosetting. Det betyr
at vi har levende lokalsamfunn i hele landet, med nok plass til
både oss selv og reisende. Men våre unike natur- og kulturressurser
må ivaretas for at kommende generasjoner skal gis samme opplevelsesmulighet. Bærekraft
i reiselivet knyttes derfor til ansvarlighet, kvalitet og langsiktighet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at derfor må, som Fremskrittspartiet ønsker, hensyn til reiseliv
ivaretas gjennom lokale, regionale og nasjonale planer.
Et godt reiseliv er god distriktspolitikk. Derfor vil disse
medlemmer bl.a. forenkle lover og regler for å styrke næringen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å opprette en egen post på 50 000 000 kroner
øremerket til markedsføring av Norge, utover regjeringens forslag
til budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge 10 mill.
kroner mer til reiselivsnæringen enn regjeringens opplegg, jf. Innst.
2 S (2010–2011).
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Innst. 2 S (2010–2011) der Kristelig
Folkeparti foreslo å bevilge 0,3 mill. kroner i støtte til produksjon
av Norsk kulturarvs kulturhistoriske reisehåndbok.
Det foreslås bevilget kr 285 000 000 på post
72.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2011 hvor enn i
større grad velger å satse på forskning og utvikling (FoU) gjennom Skattefunn-ordninger
samt såkornfond.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 30 000 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener regjeringens
satsing på forskning og utvikling er for svak, og viser til at Høyre
i sitt alternative budsjett foreslo å øke bevilgningen til forsknings-
og utviklingskontrakter med 25 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 20 000 000 på post
73.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er
opptatt av at industrien etablerer seg i kraftkonsortium for å kunne
bedre sin posisjon i forbindelse med forhandlinger om langsiktige
kraftavtaler. Flertallet er derfor tilfreds med at
det er avsatt 20 mill. kroner som kan gå til bagatellmessig støtte etter
nærmere angitte kriterier.
Bevilgningen behandles av finanskomiteen.
Komiteen er positiv
til at man opprettholder en styrket innsats overfor GIEK, som er
et helt sentralt virkemiddelapparat for den eksportrettede næringen.
Komiteen viser til innspillene
ved budsjetthøringen, hvor det ble påpekt at innsatsen rundt økte
rammer, økt fleksibilitet, samt utvidede muligheter til garantidekning
under byggelånsordningen er svært godt mottatt i næringene. Det
gir muligheter for de som har behov for å bygge om fartøy og innretninger
til havs, samt muligheten til at også andre enn konkrete leveranser
fra Norge kan kvalifiseres til å få lån og garantier.
Komiteen legger til grunn at
GIEK medvirker aktivt til at prosjekter innen fornybar energi har et
godt og tilpasset garantitilbud, og bidrar til at norsk næringsliv
utvikles.
Komiteen vektlegger at GIEKs
ordninger skal sikre forutsigbare og konkurransedyktige rammevilkår
for næringslivet og at GIEK er en viktig bidragsyter for verdiskaping
og sysselsetting i Norge.
Komiteen viser til at det nå
er svært viktig at man får ferdigstilt en garantiordning for langsiktige
kraftavtaler til kraftintensiv industri under GIEK på 20 mrd. kroner. Komiteen legger
til grunn at statens bidrag gjennom garantiordningen for langsiktige
kraftavtaler faktisk bidrar til at det opprettes langsiktige industrielle
kraftavtaler og at kraftselskapene anser garantiordningen som en
god risikoavlastning.
Komiteen merker seg at GIEK har
en akseptabel behandlingstid. Det forventes at man besitter god
kompetanse innen risikovurdering og kunnskap om de næringene som
er viktige for norsk kapitalvareeksport. Erstatningsbehovene i 2009
ble totalt på 217,2 mill. kroner, og knyttes i hovedsak til konkursen
i Karmsund Maritime Services og til reforsikringer for GIEK Kredittforsikring.
For å utføre jobben har man vurdert et behov
for flere ansatte, spesielt på grunn av nye poliser som er langt
høyere enn tidligere. De økte ressursene har blitt dekket inn av
premieinntekter for ordningene.
Komiteen mener at man gjennom
de gjennomførte endringene har lagt godt til rette for næringenes
behov.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er bred politisk
enighet om å bidra til at norsk industri sikres sikker tilgang til
elektrisk kraft til akseptable priser innenfor dagens kraftmarked. Disse
medlemmer viser til at de rød-grønne partiene før stortingsvalget
i 2005 lovte industrien et eget industrikraftmarked med priser under
markedspris, og mente at det var mulig å få til dette innenfor EØS-avtalen. Disse medlemmer viser
til at statsminister Jens Stoltenberg i Stavanger Aftenblad 9. august
2005 lovte følgende:
«Ei ny sosialistisk regjering vil tilby industrien el-kraft
til under marknadspris. Ei to-pris ordning på kraft med ein spesialpris
til industrien og ein mark-nadspris til vanlege hushald er mogeleg å
etablera i Norge med godkjenning frå dei europeiske kontrollorgana
i EØS og ESA.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at dette løftet ikke er blitt innfridd
av regjeringen Stoltenberg II. Disse medlemmer har
merket seg at regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for
2009 lovte en garantiordning for elektrisk kraft til industrien. Disse
medlemmer kan imidlertid konstatere at til tross for at
denne løsningen er solgt til media som en nyhet en rekke ganger,
har regjeringen fremdeles ikke levert de rammebetingelsene som er
forespeilet.
Disse medlemmer viser i den forbindelse
til at selv om lovendringen som gjør at en kraftkontrakt kan stilles
som sikkerhet nå vil bli godkjent av Stortinget, så mangler fortsatt
den formelle ESA-godkjenningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at Finnfjord
smelteverk forhandler sammen med Norske Skog og Fesil med Statkraft
om nye langsiktige kraftkontrakter, og dette er alle selskaper som
står uten noen langsiktig avtale fra 1. januar 2011. Disse
medlemmer mener det haster å få klarhet i hva rammebetingelsene
for denne industrien vil være fremover.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
i denne forbindelse til spørsmål av 19. november 2010 fra Høyres
stortingsrepresentant Siri A. Meling, 1. nestleder i energi- og
miljøkomiteen, om hva som er status med hensyn til ESA-notifisering
av disse ordningene. Disse medlemmer viser til at
det av svaret fra olje- og energiminister Terje Riis-Johansen ikke
kan utledes at regjeringen har rammebetingelsene på plass, eller
si noe om når disse kan være på plass. Disse medlemmer vil
understreke viktigheten av at regjeringen nå sikrer forutsigbare rammebetingelser
for den kraftintensive industrien.
Bevilgningen behandles av kommunal- og forvaltningskomiteen
og finanskomiteen.
Komiteen er kjent
med at SIVA gjennom sitt nettverksarbeid skal fremme økt samarbeid
og samhandling mellom næringsvirksomhet og FoU- og utdanningsmiljøer,
finansinstitusjoner/investorer og offentlige myndigheter. Målgruppen
for SIVAs aktiviteter på dette området er inkubatorer, klynger innenfor
NCE-programmet og eksisterende og framtidige innovasjonsselskaper
knyttet til bl.a. forsk-ningsparker, kunnskapsparker og næringshager. Komiteen vil
vise til at det i forbindelse med finanskrisen ble opprettet fem
nye industri-inkubatorer innenfor den maritime næringen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter regjeringens forslag til budsjett.
Komiteen er kjent
med at SIVA i 2011 skal videreføre sitt arbeid med å utvikle innovasjons- og
industrimiljøer i Norge og legge til rette for økt kommersialisering
av forskningsresultater, flere nyetableringer og investeringer.
Komiteen er kjent med at SIVA
viderefører sitt arbeid for å stimulere til økt næringssamarbeid mellom
Norge og Nordvest-Russland, med et spesielt fokus på områdene energi,
marin og maritim sektor og miljøteknologi. Komiteen er også
kjent med at selskapet skal videreføre sitt arbeid med reisemålsutvikling.
Komiteen er kjent med evalueringen
av SIVA og at denne har vært på høring, og at høringsinnspillene
vil bli lagt til grunn i den videre oppfølging av rapporten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti forventer at evalueringen
av SIVA fremlegges for Stortinget til behandling og finner det naturlig
ettersom det er Stortingets eget organ Riksrevisjonen som egentlig
har initiert evalueringen gjennom sin sterke kritikk av virksomheten
og dens prioriteringer.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Innst. 2 S (2010–2011) der Kristelig
Folkeparti foreslo å øke tilskuddet til innovasjon og næringsutvikling
i regi av SIVA med 25 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Komiteen er kjent
med overslagsbevilgningen og med at regjeringen vil foreslå bevilgningsendring
i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2011,
dersom det skulle bli nødvendig.
Komiteen er kjent
med at SIVA ble tilført 200 mill. kroner i økt egenkapital i 2010,
og at disse midlene var forbeholdt eiendomsaktiviteten og bidro
til framdrift i planlagte utbyggingsprosjekter gjennom datterselskapet
SIVA Eiendom Holding AS. Nye eiendomsinvesteringer baseres normalt
på frigjøring av egenkapital ved salg av eiendommer, avdrag på lån
og oppsparing av overskudd. Komiteen er enig i at
det ikke foreslås bevilgning til ytterligere styrking av SIVAs egenkapital
i 2011.
I tabellen nedenfor er det laget en oversikt
over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde
9 på kapittel- og postnivå.
I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan
det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som
avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, Sp |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
| | Sum utgifter | 6 172 101 | 6 172 101 (0) |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter | 973 706 | 973 706 (0) |
| | Sum netto | 5 198 395 | 5 198 395 (0) |