Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
(2010–2011) |
Utgifter i hele kroner |
Forsvarsdepartementet |
1700 | | Forsvarsdepartementet | 341 918 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 324 472 000 |
| 73 | Forskning og utvikling, kan overføres | 17 446 000 |
1710 | | Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg | 4 180 838 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan overføres | 2 608 550 000 |
| 46 | Ekstraordinært vedlikehold, kan overføres | 60 239 000 |
| 47 | Nybygg og nyanlegg, kan overføres | 1 512 049 000 |
1716 | | Forsvarets forskningsinstitutt | 163 794 000 |
| 51 | Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt | 163 794 000 |
1719 | | Fellesutgifter og tilskudd til foretak
under Forsvarsdepartementet | 578 750 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 229 483 000 |
| 43 | Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, kan overføres | 18 000 000 |
| 71 | Overføringer til andre, kan overføres | 66 267 000 |
| 78 | Norges tilskudd til NATOs driftsbudsjett, kan
overføres | 265 000 000 |
1720 | | Felles ledelse og kommandoapparat | 2 592 246 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 2 592 246 000 |
1723 | | Nasjonal sikkerhetsmyndighet | 141 985 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 141 985 000 |
1725 | | Fellesinstitusjoner og -utgifter under
Forsvarsstaben | 1 993 897 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 913 817 000 |
| 50 | Overføring Statens Pensjonskasse, kan
overføres | 73 984 000 |
| 70 | Renter låneordning, kan overføres | 6 096 000 |
1731 | | Hæren | 5 288 514 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 5 288 514 000 |
1732 | | Sjøforsvaret | 3 282 481 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 3 282 481 000 |
1733 | | Luftforsvaret | 3 968 358 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 3 968 358 000 |
1734 | | Heimevernet | 1 048 559 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 048 559 000 |
1735 | | Etterretningstjenesten | 966 010 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 966 010 000 |
1740 | | Forsvarets logistikkorganisasjon | 2 377 209 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 2 377 209 000 |
1760 | | Nyanskaffelser av materiell og nybygg
og nyanlegg | 9 423 884 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under
kap. 1760, post 45 | 1 006 530 000 |
| 44 | Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, nasjonalfinansiert
andel,
kan overføres | 51 680 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 8 131 884 000 |
| 48 | Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, fellesfinansiert
andel,
kan overføres | 134 000 000 |
| 75 | Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, Norges tilskudd
til NATOs investeringsprogram for sikkerhet, kan
overføres,
kan nyttes under kap. 1760, post 44 | 99 790 000 |
1790 | | Kystvakten | 977 565 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 977 565 000 |
1791 | | Redningshelikoptertjenesten | 491 502 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 491 502 000 |
1792 | | Norske styrker i utlandet | 1 187 463 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 187 463 000 |
1795 | | Kulturelle og allmennyttige formål | 243 579 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 239 877 000 |
| 60 | Tilskudd til kommuner, kan overføres | 1 647 000 |
| 72 | Overføringer til andre | 2 055 000 |
| | | |
| | Sum utgifter rammeområde 8 | 39 248 552 000 |
|
| | | |
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
4700 | | Forsvarsdepartementet | 223 000 |
| 1 | Driftsinntekter | 223 000 |
4710 | | Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg | 3 601 400 000 |
| 1 | Driftsinntekter | 3 448 250 000 |
| 47 | Salg av eiendom | 153 150 000 |
4720 | | Felles ledelse og kommandoapparat | 53 011 000 |
| 1 | Driftsinntekter | 53 011 000 |
4723 | | Nasjonal sikkerhetsmyndighet | 2 601 000 |
| 1 | Driftsinntekter | 2 601 000 |
4725 | | Fellesinstitusjoner og -inntekter under
Forsvarsstaben | 49 487 000 |
| 1 | Driftsinntekter | 49 451 000 |
| 70 | Renter låneordning | 36 000 |
4731 | | Hæren | 45 605 000 |
| 1 | Driftsinntekter | 45 605 000 |
4732 | | Sjøforsvaret | 37 229 000 |
| 1 | Driftsinntekter | 37 229 000 |
4733 | | Luftforsvaret | 161 552 000 |
| 1 | Driftsinntekter | 161 552 000 |
4734 | | Heimevernet | 8 381 000 |
| 1 | Driftsinntekter | 8 381 000 |
4740 | | Forsvarets logistikkorganisasjon | 108 046 000 |
| 1 | Driftsinntekter | 108 046 000 |
4760 | | Nyanskaffelser av materiell og nybygg
og nyanlegg | 134 000 000 |
| 48 | Fellesfinansierte bygge- og anleggsinntekter | 134 000 000 |
4790 | | Kystvakten | 400 000 |
| 1 | Driftsinntekter | 400 000 |
4791 | | Redningshelikoptertjenesten | 449 001 000 |
| 1 | Driftsinntekter | 449 001 000 |
4792 | | Norske styrker i utlandet | 10 368 000 |
| 1 | Driftsinntekter | 10 368 000 |
4795 | | Kulturelle og allmennyttige formål | 2 413 000 |
| 1 | Driftsinntekter | 2 413 000 |
4799 | | Militære bøter | 500 000 |
| 86 | Militære bøter | 500 000 |
| | | |
| | Sum inntekter rammeområde 8 | 4 664 217 000 |
| | | |
| | Netto rammeområde 8 | 34 584 335 000 |
Regjeringens forsvarspolitiske hovedmål er et forsvar
som er i stand til å møte utfordringer i raskt skiftende omgivelser,
og verne om Norges sikkerhet, interesser og verdier. Stortinget
behandlet 19. juni 2008 den nye langtidsplanen for Forsvaret for
perioden 2009–2012, jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008) til St.prp.
nr. 48 (2007–2008) «Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser
og verdier». Stortingets behandling av langtidsplanen viste at det
fortsatt er bred politisk enighet om hovedlinjene i norsk sikkerhets- og
forsvarspolitikk, noe som er viktig i en tid hvor rammebetingelsene
endrer seg raskt. De grunnleggende elementene i langtidsplanen er økt
operativ evne og balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og
ressurstilgang. Dette er avgjørende for å oppnå regjeringens forsvarspolitiske
hovedmål. Regjeringen understreket derfor i sin politiske plattform
og tiltredelseserklæring fra 2009 viktigheten av at langtidsplanen følges,
og arbeidet vil fortsatt ha høyeste prioritet.
Norge står i dag overfor betydelige utfordringer både
i våre nærområder og internasjonalt. Disse utfordringene krever
at Forsvaret må være i stand til å løse et bredt spekter av oppgaver
både hjemme og ute. Forsvaret skal, innenfor sitt ansvarsområde,
og i samarbeid med andre nasjonale myndigheter, bidra til å oppfylle
gitt forsvarspolitiske målsettinger.
Langtidsplanen beskriver den videre utviklingen av
Forsvaret som er nødvendig for å oppfylle disse forsvarspolitiske
målene. Forsvaret skal være et moderne, fleksibelt og alliansetilpasset sikkerhetspolitisk
virkemiddel. Den operative strukturen skal utvikles og styrkes med
vekt på å kunne bidra til å håndtere utfordringer i nordområdene.
Det skal videre være en god balanse mellom reaksjonsevne og utholdenhet slik
at Forsvaret er best mulig i stand til å håndtere oppgavene hjemme,
samtidig som Forsvaret er engasjert i operasjoner i utlandet. Forsvaret
vil også videreføre et nært samarbeid med sivile myndigheter.
Forsvarets oppgaver er innrettet for å kunne håndtere
utfordringer i våre nærområder – norsk territorium og tilstøtende
områder, og da spesielt i nord – til sjøs, på land og i luften.
Evnen til overvåking og etterretning, suverenitetshevdelse og episode-
og krisehåndtering er grunnleggende for utformingen av forsvarsstrukturen.
Nordområdene er det viktigste satsingsområdet, og Forsvarets tilstedeværelse
og evne til suverenitetshevdelse i nord er derfor høyt prio-ritert.
Samtidig er evnen til å bidra til kollektivt forsvar hjemme og ute,
og deltakelse i fredsstøttende operasjoner, av vesentlig betydning
for utformingen av forsvarsstrukturen. Regjeringen legger fortsatt
opp til et aktivt militært internasjonalt engasjement i utlandet,
folkerettslig forankret gjennom FN. Summen av de dimensjonerende
oppgavene forutsetter et forsvar med tilstrekkelig kvalitet, hvor
bl.a. et godt øvings- og treningsnivå, evne til å samvirke med allier-te, god
reaksjonsevne, utholdenhet, egenbeskyttelse, strategisk mobilitet
og deployerbarhet er avgjørende.
Verneplikten er et fundament for Forsvaret,
og skal videreutvikles iht. Forsvarets behov. Regjeringen vil opprettholde
et forsvar som er forankret i samfunnet, som et grunnlag for å bevare
forsvarsviljen og dermed forsvarsevnen.
Personell og kompetanse skal vies stor oppmerksomhet
de kommende år, spesielt innenfor ledelse og styring. Regjeringen
vil i 2011 legge stor vekt på å videreføre arbeidet med tiltak som kan
bidra til å ivareta og videreutvikle personellet, også slik at andelen
kvinner i Forsvaret kan øke. Forsvaret skal utvikles som en fortsatt
attraktiv arbeidsplass. Gjennom personellpolitikken skal grunnlaget
legges for å rekruttere, beholde og videreutvikle både militære
og sivile medarbeidere med høy motivasjon og riktig kompetanse tilpasset
Forsvarets behov og oppgaver. Videre skal personell og deres familier
gis nødvendig oppfølging før, under og etter tjeneste i utlandet.
Handlingsplanen for holdninger, etikk og ledelse for perio-den 2009–2012
vil aktivt følges opp i hele organisasjonen.
Opptrappingen av bevilgningen til å følge opp langtidsplanen
for Forsvaret fortsetter i 2011. De økonomiske rammene som er beskrevet
i langtidsplanen for perioden 2009–2012, innebærer en bevilgningsmessig
satsing på forsvarssektoren. I langtidsplanen legges det for disse
årene opp til en gradvis opptrapping av forsvarsrammen fra 2008-nivået
på 31,54 mrd. kroner til et nivå som ligger 800 mill. 2008-kroner
høyere.
Saldert budsjett 2009 ga en økning i bevilgningen
til forsvarssektoren på 620 mill. 2009-kroner sammenlignet med saldert
budsjett 2008. Av disse var 400 mill. 2009-kroner direkte rettet
mot satsinger i langtidsplanen. Bevilgningen til operasjoner i utlandet
ble betydelig styrket sammenlignet med saldert budsjett 2008, bl.a.
for å kunne opprettholde et høyt nivå på de norske bidragene til
operasjonen i Afghanistan. I tillegg ble forsvarsbudsjettet for
2009 ytterligere styrket ifm. behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for
budsjettåret 2009 for å muliggjøre Norges deltakelse i FN-operasjonen
i Tsjad og i EUs maritime operasjon utenfor Somalia.
Saldert budsjett 2010 ga en ytterligere økning
i bevilgningsrammen til forsvarssektoren med 395 mill. 2010-kroner
sammenlignet med saldert budsjett 2009. Av disse var 100 mill. 2010-kroner
direkte rettet mot satsinger i langtidsplanen, og det er således
tilført til sammen om lag 500 mill. kroner av 800 mill. 2008-kroner
de første to årene av langtidsperioden. Sammenlignet med saldert
budsjett for 2009 ble i tillegg bevilgningen til operasjoner i utlandet
styrket bl.a. for fortsatt å opprettholde et høyt nivå på de norske bidragene
til operasjonen i Afghanistan og fullføre bidraget til FN-operasjonen
i Tsjad. For å kunne videreføre det norske oppdraget i International
Security Assistance Force (ISAF) i en mer krevende sikkerhetssituasjon,
ble forsvarsbudsjettet ytterligere styrket ifm. behandlingen av
revidert nasjonalbudsjett for budsjettåret 2010.
En grunnleggende forutsetning for den videre omstillingen
av forsvarssektoren er fortsatt å omdisponere midler fra lavere
til høyere prioritert virksomhet. Sammen med bevilgningsmessig økning
vil dette bidra til å opprettholde et nødvendig drifts- og investeringsnivå,
og å gjenskape nødvendig balanse mellom struktur, aktivitet og ressurser.
Ressursene skal gå til økt trening og øving, samt strukturell fornyelse
innenfor den operative strukturen. I tillegg er det nødvendig å
investere i infrastruktur for å sikre den videre omstillingen av
Forsvaret. De interne ressursfrigjøringstiltakene er omfattende
og dekker bl.a.:
Avvikling av baser
og annen infrastruktur iht. forutsetningene i langtidsplanen. Om
lag 275 mill. 2008-kroner forventes frigjort ved utgangen av 2012.
Isolert til base- og støttevirksomheten vil dette tiltaket innebære
at om lag 300 årsverk frigjøres og i overkant av 185 000 kvm bygningsareal
avhendes.
Effektivisering av interne prosesser i
forsvarssektoren er gitt et mål om varig å frigjøre 150 mill. 2008-kroner
hvert år i perioden 2009–2012, totalt 600 mill. 2008-kroner i 2012.
Den enkelte etatsleder er gitt ansvar for og myndighet til å initiere
og gjennomføre effektiviseringen.
I tillegg baserer langtidsplanen seg på et årlig materiellinvesteringsnivå
som ligger 1,6 mrd. 2008-kroner lavere enn det som var lagt til
grunn i forrige planperiode. Det reduserte materiellinvesteringsnivået
følger dels av de endringer som Stortinget har vedtatt for den operative strukturen
og ambisjonsnivået knyttet til konkrete deler av strukturen, og
dels en bevisst prioritering der det planlegges med å ha et nøkternt, men
tilstrekkelig teknologisk nivå på flere områder.
Bemanningen i Forsvaret er planlagt å øke noe for
å sikre en bedre personellmessig dekning innenfor utvalgte områder
samt bidra til tilstrekkelig utholdenhet ifm. deltakelse i operasjoner
i utlandet. Langtidsplanens måltall er på noe i overkant av 16 900
årsverk ved utgangen av 2012. Det er planlagt en ytterligere oppbygging etter
2012 med ca. 500 årsverk til om lag 17 400 årsverk når full effekt
av base- og interneffektiviseringstiltakene er oppnådd.
Langtidsplanen legger opp til en fortsatt betydelig
og omfattende utskifting og modernisering av Forsvarets materiell.
Samlet legger planen opp til at ca. 31 mrd. 2008-kroner investeres
i materiell i langtidsperioden, noe som utgjør om lag 24 pst. av
forutsatt forsvarsramme. Materiellinvesteringsnivået har så langt
i perioden vært lavere enn planforutsetningen og samlet investeringsbeløp
anslås nå til 30 mrd. 2008-kroner for perioden 2009–2012.
Organisatoriske endringer som skal gjennomføres
i planperioden, samt et fortsatt betydelig behov for fornyelse av
eiendom, bygg og anlegg (EBA) i forsvarssektoren, medfører at årlig avsetning
til EBA-investeringer planlegges økt fra ca. 1,5 mrd. 2008-kroner
til 1,65 mrd. 2008-kroner med en total ramme på 6,4 mrd. kroner
i planperioden. Etter tre år av perioden anslås samlede EBA-investeringer,
inkl. investeringer til ekstraordinært vedlikehold ved festningsverkene,
til 6,3 mrd. 2008-kroner for hele langtidsperioden.
I 2010 har regjeringen fortsatt lagt vekt på
å styrke tilstedeværelsen i nord. Gjennomføring av øvelse Cold Response
2010 har bidratt til både nasjonal og alliert tilstedeværelse, og
operativ aktivitet i nordområdene. Målrettet satsing på modernisering
av Kystvaktens fartøyer har gitt økt kvalitet i løsningen av Kystvaktens primære
oppgaver.
Afghanistan er for tiden det sentrale satsingsområdet
for Norges deltakelse i utenlandsoperasjoner. Regjeringen ønsker
å prioritere deltakelse i FN-ledete fredsoperasjoner. Norge har
derfor bidratt med et feltsykehus og et brønnborelag i FNs operasjon
MINURCAT i Tsjad ut første halvdel av 2010. I tillegg ble Fridtjof
Nansen-klasse bidraget til EUs maritime operasjon Atalanta utenfor
Somalia avsluttet i februar 2010.
Den gjenstående organisatoriske oppbyggingen av
Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan ble fullført i 2010.
Dermed er hele den operative ledelsen samlet på Reitan. Øvrig ledelsesstruktur i
Forsvaret er også etablert iht. tidligere vedtak.
Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) er betydelig
endret i 2010. Store deler av FLOs utførende virksomhet er overført
til andre driftsenheter i Forsvaret. Det gjelder drift av informasjons-
og kommunikasjonstjenester, bruker- og avdelingsvedlikehold samt
regionale støttefunksjoner. Oppsetningsansvaret for logistikkbasene
er overført til de tre forsvarsgrenene i tråd med at også ressursene
er overført. Hæren har i tillegg overtatt oppsetningsansvaret for
de fellesressursene som understøtter logistikkbasene. Videreutviklingen
av logistikkbasene vil fortsette i 2011.
Videreutviklingen av samarbeidet med NAMSA (NATO
Maintenance and Supply Agency), for å gi støtte til logistikkunderstøttelse
ved operasjoner, fortsetter.
Ytterligere utvikling innenfor kompetanse- og personellstrukturen
gjennomføres. Det har vært viktig å følge opp pliktig sesjon for
kvinner som ledd i arbeidet med å få opp kvinneandelen i Forsvaret.
Iverksettingen av handlingsplanen for holdninger, etikk og ledelse
har vært gjennomgående i organisasjonen i 2010. I tråd med Stortingets
behandling av Innst. S. nr. 298 (2008–2009) til St.meld. nr. 34
(2008–2009) om ivaretakelse av personell før, under og etter utenlandsoperasjoner,
er det arbeidet med handlingsplanen, samt konkrete tiltak for oppfølging
av personellet.
Hæren har videreutviklet brigadekommandoen, foretatt
materiellutskiftninger og utvidet modellen for operasjonsspesifikk
trening for personell før deltakelse i utenlandsoperasjoner. Sjøforsvaret
vil i begynnelsen av 2011 ha mottatt samtlige Fridtjof Nansen-klasse
fartøyer og har i 2010 startet mottak av Skjold-klasse fartøyer.
Alle seks fartøyer skal være mottatt i løpet av 2011. Luftforsvaret
har i 2010 tatt imot de to siste av i alt fire C-130J transportfly
samtidig med fortsatt oppgradering av Bell 412 helikopter og P-3
maritime overvåkingsfly. Luftforsvaret har i 2010 også planlagt
å starte innfasing av de nye maritime helikoptrene NH-90. I tillegg
har planleggingen av ny kampflykapasitet hatt høy prioritet, herunder
utredningen av fremtidig basestruktur for Luftforsvaret. Heimevernet
har, sammenlignet med 2009, styrket trening og øving av deler av
forsterknings- og oppfølgingsstyrkene.
Arbeidet med Felles integrert forvaltningssystem,
Økonomiprosjektet (FIF 2.0) har fortsatt i 2010. FIF 2.0 er nå i
full drift og rapporteres som driftsstabilt.
Regjeringen legger opp til et ansvarlig statsbudsjett
som sikrer trygghet og bærekraft i offentlige velferdsordninger.
I regjeringsplattformen fra 2009 bekrefter regjeringen at langtidsplanens målsettinger
ligger fast, og at planen er styrende for den videre utviklingen
av forsvarssektoren. Et viktig element i langtidsplanen er å etablere vedvarende
balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og ressurstilgang ved
utgangen av 2012. Ved utgangen av 2010 – altså halvveis i langtidsperioden
– er arbeidet med å nå målsettingene i langtidsplanen godt i rute.
Samlet sett styrkes Forsvarets operative evne gradvis, bl.a. ved
innfasing av en rekke nye kapasiteter og ved personelloppbygging
på prioriterte områder. Utviklingen er i hovedsak som lagt til grunn
i langtidsplanen. Gjenstående hovedutfordringer i siste halvdel
av langtidsperioden er særlig disse høye driftskostnadene og de
løpende krav til norske ISAF-bidrag pga. økte sikkerhetsutfordringer.
Budsjettforslaget for 2011 er bygget på at deler av disse utfordringene
vil bli møtt på en hensiktsmessig måte og at tilhørende gevinster av
dette arbeidet vil bli hentet ut. Med dette som utgangspunkt vil
Forsvaret i 2011 komme nærmere de forutsatte utviklingsbaner for
drift og investering som ligger til grunn for langtidsplanen, og
forsvarssektoren vil ved utgangen av 2011 samlet sett ha beveget
seg ytterligere i riktig retning av å kunne realisere hovedmålene
i langtidsplanen.
Regjeringens budsjettforslag for 2011 legger opp
til et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 39 248,6 mill. kroner
og en inntektsramme på 4 664,9 mill. kroner. Bevilgningen til å
følge opp langtidsplanen og norske bidrag i Afghanistan foreslås
styrket. Fordi Norges bidrag til FN-operasjonen i Tsjad og EUs maritime
operasjon utenfor Somalia ble avsluttet i 2010 og at større investeringer
i NATO-infrastruktur er avsluttet vil likevel bevilgningen til Forsvaret
totalt sett bli reelt redusert med netto 101 mill. kroner (0,26
pst.) sammenlignet med saldert budsjett 2010.
I denne proposisjonens pkt. 1.4 gis det en detaljert
redegjørelse for regjeringens hovedprioriteringer i 2011 på de ulike
områder og for de enkelte enheter. Det vises bl.a. til at den totale
investeringsrammen er på 9 989,6 mill. kroner og fordeler seg med
8 131,9 mill. kroner til materiellinvesteringer og 1 857,8 mill.
kroner til investeringer i EBA (eiendom, bygg og anlegg).
Proposisjonens pkt. 2 omhandler sikkerhetspolitiske
rammer og norske hovedprioriteringer, og i pkt. 3 er det gitt en
rapport for virksomheten og måloppnåelsen i 2009.
I proposisjonens del III er det under pkt. 5
listet informasjonssaker, i pkt. 6 orienteres det om den sektorovergripende
miljøpolitikk og i pkt. 7 om forsvarets oppfølging av § 1a i likestillingsloven.
De informasjonssakene det orienteres om er følgende:
Den videre utvikling
av forsvarssektoren – Ny langtidsplan
Utflytting av organisasjonselementer i
Forsvaret
Nasjonalt kompetansesenter for helikoptre
Lokalisering av helikopterdetasjement NH-90
i Sør-Norge
Nordisk samarbeid
African Capacity Building
Industrielt samarbeid
Avinor AS og Forsvaret
Forskning på HR-området
Økt mangfold i Forsvaret
Komiteen mener at
forsvar av borgerne, samfunnet og staten er et varig og grunnleggende ansvar.
Forsvaret skal ivareta et bredt spekter av oppgaver, nasjonalt og
internasjonalt, sammen med allierte og om nødvendig alene.
Komiteen viser til at Norges
alliansetilknytning gjennom NATO er avgjørende. Norge skal være
en aktiv, konstruktiv og troverdig alliert, og skal vise evne og
vilje til å ivareta egen sikkerhet, bidra til våre alliertes sikkerhet,
samt sikkerheten og stabiliteten i våre nærområder. Alliansens sikkerhet
er udelelig.
Norge skal ta aktivt medansvar gjennom internasjonale
militære operasjoner innen rammen av FN, NATO og EU. Komiteen mener
at norsk deltakelse i internasjonale militære operasjoner skal være
forankret i FN-pakten og ha et klart folkerettslig grunnlag. Norske
militære styrker bidrar i dag i flernasjonale militære operasjoner av
ulik omfang og type, og samarbeider med allierte i operasjoner i
regi av FN, NATO og EU. Komiteen gir sin fulle tilslutning
til dette.
ISAF-operasjonen i Afghanistan mottar de største
norske styrkebidragene, både i 2010 og 2011. Komiteen anser
2011 som et avgjørende år for innsatsen i landet, ikke minst sett
i lys av signalene fra flere allierte om mulige reduksjoner i styrkebidrag. Komiteen ser
likevel med bekymring på flere av de utviklingstrekk man ser i landet,
og vil understreke viktigheten av å opprettholde en betydelig norsk
innsats – både sivilt og militært. Norske bidrag er viktige for
å bedre sikkerhetssituasjonen for afghanerne og for å bidra til
oppbyggingen av en stabil stat. Komiteen ser det
som svært viktig at Norge gir tydelige og enhetlige signaler til
afghanerne, våre allierte og våre soldater om at vårt engasjement
er forpliktende og langsiktig.
Komiteen viser til at 2011 vil
være det tredje året i inneværende langtidsplansperiode for Forsvaret,
og at Forsvarets ressurstilfang, aktivitet og investeringer i dette
året sterkt vil påvirke målet om balanse mellom ressurser, oppgaver
og struktur ved periodens utgang i 2012.
Komiteen anser arbeidet for Forsvarets
skadede veteraner som svært viktig, og ser at det fortsatt er gjenstående
utfordringer før dette arbeidet kan anses som tilfredsstillende. Komiteen vil samtidig
anerkjenne de tiltak regjeringen med støtte fra et enstemmig storting
har gjennomført de senere år. Arbeidet for skadede veteraner omfatter
en rekke faktorer, som politisk anerkjennelse, tilfredsstillende
økonomisk kompensasjon og erstatningsordninger og medisinsk oppfølging. Komiteen merker
seg at regjeringen våren 2011 skal legge frem en handlingsplan for
veteranarbeidet, og forutsetter at denne vil inneholde konkrete
tiltak til oppfølging av tidligere vedtatt politikk, og adressere
gjenværende utfordringer i veteranarbeidet, både i Forsvaret og
i sivil sektor – som helsevesenet, NAV og SPK.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til regjeringens
prioriteringer under rammeområde 8 i Prop. 1 S (2010–2011). Disse
medlemmer har for øvrig ingen merknader og slutter seg til
forslaget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil
peke på at Forsvaret de senere år har fått – og i de kommende år
vil innfase – en rekke nye kapasiteter. Dette vil kreve at det er tilstrekkelige
midler til å drifte de nye kapasitetene. Riksrevisjonen har i sine
tre siste rapporter (Dokument nr. 3:6 (2007–2008), Dokument nr.
1 (2009–2010) og Dokument nr. 1 (2010–2011)) pekt på at drifts-
og aktivitetsnivået i Forsvaret er for lavt. Flertallet forutsetter at
Forsvaret har midler til å øve, trene og drive operasjoner på det
nivå Stortinget har fastlagt.
Flertallet ser Norges tilknytning
til NATO som svært avgjørende også for Norges forsvars utvikling. Flertallet ser
at det er utfordringer i forbindelse med NATOs nye strategiske konsept. Flertallet er
opptatt av at Norge må ha et forsvar som ivaretar nasjonale behov
så vel som NATOs krav og organisasjon.
Flertallet vil uttrykke bekymring
over situasjonen og utviklingen på sentrale områder i Forsvaret. Flertallet viser
til at regjeringen styrer forsvarspolitikken i tråd med den vedtatte langtidsplanen
for Forsvaret for perioden 2009–2012, som ble vedtatt i Stortinget
mot stemmene til en samlet opposisjon, jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008),
Innst. S. nr. 318 (2007–2008).
Langtidsplanen inneholder flere positive elementer,
men flertallet viser til at flertallet i forsvarskomiteen
i forbindelse med behandlingen av langtidsplanen i Stortinget uttrykte
dyp bekymring både for hvorvidt planens økonomiske planforutsetninger
er bærekraftige, og om man vil kunne skape en situasjon hvor det
i 2012 er balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og ressurser,
selv om planen skulle oppfylles i tråd med forutsetningene. Flertallet viser
til flertallets merknader om de økonomiske planforutsetningene fra
Innst. S. nr. 318 (2007–2008).
Flertallet ser at det til tross
for den omfattende omstillingen ennå ikke er oppnådd tilfredsstillende
balanse, noe som blant annet har konsekvenser for deltagelse i internasjonale
operasjoner, trenings- og øvelsesaktivitet, og nivået på driften
for øvrig. Forsvaret kan fortsatt ikke yte optimalt, situasjonen
for mange ansatte er usikker og slitasjen på personell og materiell er
stor. Flertallet er meget bekymret for at dagens
driftssituasjon vil ha negative virkninger på Forsvarets rekruttering
og evne til å beholde personell – både på kort og lang sikt. Flertallet viser
til at Riksrevisjonen ved en rekke anledninger har påpekt disse
og andre forhold, blant annet i Dokument nr. 1 (2010–2011) og Dokument
nr. 3:6 (2008–2009).
I dagens situasjon er flertallet særlig
bekymret for drifts- og aktivitetssituasjonen. Problemene ved inngangen
til langtidsperioden i 2009 var, som også forsvarskomiteens flertall
påpekte i Innst. S. nr. 318 (2007–2008), svært alvorlige og kan
undergrave Forsvarets virksomhet på lang sikt. Flertallet anser
at utviklingen i aktivitet og driftsbudsjettene i forsvarsgrenene
og HV i 2009, 2010 og 2011 har vist at flertallets bekymring
på dette punkt var korrekt.
Flertallet merker seg for øvrig
også at regjeringen ikke oppfyller selv de gitte forutsetningene
i langtidsplanen, da man underbudsjetterer i forhold til kostnadene
ved strukturelementer som har løpt fra langtidsperiodens inngang.
Spørsmålet om reell sektorspesifikk pris- og lønnskompensasjon er
også ubesvart. Dette forsterker dagens alvorlige situasjon ytterligere.
Flertallet vil igjen understreke
viktigheten av at Stortinget gjennom de årlige budsjettproposisjoner
må gis et tilstrekkelig grundig og vesentlig mer spesifikt grunnlag
enn i dag for å kunne vurdere de enkelte kostnadselementer og ta
stilling til tverrprioriteringer som gjøres i det enkelte år. Dagens
budsjettproposisjoner gir ikke Stortinget tilgang på den nødvendige
informasjon. Det må videre gjøres mulig for Stortinget å følge opp
og kontrollere avvik gjennom de årlige budsjetter. Dette er avgjørende
prosesser som ikke utelukkende kan finne sted internt gjennom iverksettingsbrev.
Flertallet viser til at ordningen
med integrert strategisk ledelse (ISL) i Forsvarsdepartementet nå
har virket i mer enn fem år. Flertallet viser til
at erfaringene med ISL ikke utelukkende oppfattes som positive og
at samlokaliseringen mellom militær og sivil ledelse ser ut til
å medføre utfordringer knyttet til fagmilitær uavhengighet, uklar
ansvarsfordeling og politisk inngripen på for lavt nivå i planleggings-
og beslutningsprosesser. Flertallet mener at ISL
bør underlegges en fullstendig ekstern evaluering, og vil samtidig anse
det som naturlig at Riksrevisjonen gjennomfører en forvaltningsrevisjon
av hvorvidt dagens ISL fungerer i henhold til Stortingets vedtak.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn
slikt forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en fullstendig
ekstern evaluering av dagens integrerte strategiske ledelse i forsvarssektoren.»
Flertallet anser at situasjonen
for Heimevernet krever spesiell oppmerksomhet. Heimevernet er en
viktig del av det norske folkeforsvaret. Organiseringen og utviklingen
av Heimevernet har stor folkelig oppmerksomhet. I det siste har det
vært betydelig uro omkring den videre organisering av Heimevernet,
treningsfrekvens, operative funksjoner mv. Flertallet finner
i lys av den senere tids debatt det nødvendig å markere at overordnede
spørsmål om Heimevernets organisering av utvikling bør være solid
forankret gjennom en forutgående behandling i Stortinget og vil
på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram en melding
om Heimevernets utvikling.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
en forsvarspolitikk og et forsvar som bygger på de utfordringer
vi står overfor i dagens og morgendagens samfunn. Disse medlemmer er
opptatt av at Forsvaret må være av en slik karakter at det lett
kan tilpasses de ulike trusselbilder. Disse medlemmer mener dette
best kan sikres ved å beholde et grunnleggende forsvar med kjerneoppgaver
på norsk jord, med kapasiteter til å delta i operasjoner også andre
steder i verden. Disse medlemmer ser utfordringene
i at det i de senere år er oppdaget store og meget verdifulle forekomster
av olje og gass, i tillegg til de rike fiskeforekomstene i norsk
farvann. Dette i tillegg til nye skipsruter i nord som følge av
endringene i ismassene i det arktiske området, bidrar til et større
behov for tilstedeværelse og overvåkingskapasiteter i og rundt våre
havområder. Norge må vise ansvar for å ivareta en forsvarlig forvaltning
av ressursene. Disse medlemmer mener dette må gjøres
gjennom gode multilaterale avtaler og samarbeid med nasjoner som
har naturlig knytning til havområdene. Det er ønskelig at Norge
kan håndtere eventuelle kriser knyttet til ressursspørsmål i våre
farvann med egne ressurser, fordi det vil kunne virke eskalerende dersom
vi trekker inn allierte i en innledende fase.
Disse medlemmer tar innover seg
at helt siden Norge tiltrådte FN-traktaten, har vi vært forpliktet
til å delta i internasjonale fredsoperasjoner. Da NATO gikk inn
for å utvide sitt engasjement til også å gjelde dette, økte våre forpliktelser
på gjeldende områder tilsvarende. Disse medlemmer ser
nødvendigheten av denne type engasjement, men ønsker å legge operasjonene
til et nivå som er forsvarlig med tanke på våre mannskaps- og materiellressurser. Disse
medlemmer mener at bilaterale forsterkningsavtaler også
i fremtiden vil utgjøre en viktig sikkerhets- og forsvarspolitisk
hjørnestein.
Disse medlemmer ønsker en større
grad av fokus på nordområdene og økt tilstedeværelse i regio-nen
all den tid det er for tidlig å se på Russland som en stabil, forutsigbar
og demokratisk nasjon.
Disse medlemmer mener Forsvarets
utvikling de senere år har vært preget av en omorganisering som
har gått for langt for raskt. Resultatet har blitt at Forsvaret
som organisasjon har vært i en konstant omstilling, uten å kunne driftes
på normal forutsigbar måte. Disse medlemmer ønsker
forutsigbarhet rundt Forsvarets organisasjon og utvikling. Disse
medlemmer mener Hæren må styrkes for å kunne imøtekomme
de oppgaver som pålegges. Disse medlemmer oppfatter
at Forsvarets operative kapasitet generelt har vært nedadgående
de senere år til tross for at målet for omleggingene av organisasjonen
har vært nettopp styrket operativ kapasitet.
Disse medlemmer erkjenner at
Hærens størrelse må opp på et nivå som sikrer kontinuitet i utenlandsoperasjoner
samtidig som tilstedeværelse og aktivitet i Norge opprettholdes. Disse
medlemmer mener Sjøforsvarets mange utfordringer knyttet
til innfasing av nye fartøyer må løses både økonomisk og organisasjonsmessig.
Sjøforsvarets organisasjon må opp på et nivå som sikrer bemanning
av Sjøforsvarets fartøy og øvrig organisasjon. Disse medlemmer mener
at Sjøforsvarets aktivitet i norske havområder må økes, for å sikre
ivaretakelse av en sikker forvaltning i og rundt vårt ansvarsområde. Disse
medlemmer oppfatter at HV i flere år har vært nedprioritert
av regjeringen. Disse medlemmer ønsker å styrke HVs aktivitetsnivå. Disse
medlemmer er opptatt av at HV må få tilført midler som sikrer
øving og trening av sine mannskaper. Disse medlemmer frykter
at dersom øvingsnivået for HV ikke økes, vil HV ikke være i stand
til å fylle sine oppgaver verken i krise eller krig, ei heller som støtte
til sivile oppgaver. Disse medlemmer finner nedleggelsen
av HV-016 underlig. Disse medlemmer mener denne beslutningen
burde komme i sammenheng med en større gjennomgang av Heimevernets
oppgaver og organisasjon, fremlagt for Stortinget på egnet måte.
Disse medlemmer er opptatt av
at Kystvakten får styrket sitt budsjett, slik at tilstedeværelsen
i våre havområder blir styrket. Kystvakten er en viktig ressurs
i forhold til å følge opp forvaltningsansvaret Norge har i nordområdene.
Videre er Kystvakten med på å sikre norske interesser i disse havområdene. Disse
medlemmer mener Kystvaktens tilstedeværelse er viktig i
forhold til fiskere og andres sikkerhet på havet.
Disse medlemmer mener erfaringene
med integrert ledelse i Forsvarsdepartementet ikke er hensiktsmessige. Disse
medlemmer oppfatter at samlokaliseringen mellom militær
og sivil ledelse ikke har bidratt til bedre faglig samarbeid. Disse
medlemmer oppfatter situasjonen derimot til å være slik
at den militære ledelsen bindes politisk i forhold til å kunne komme
med objektive faglige vurderinger av Forsvarets situasjon, utfordringer
og behov. Disse medlemmer mener at erfaringene av
utflyttingen av generalinspektørene vil bli interessante i forhold til
å vurdere en omorganisering av Forsvarets ledelsesstruktur og organisasjon.
Disse medlemmer er genuint opptatt
av at Norge i størst mulig grad skal kunne ha et forsvar med en
bredest mulig forankring i befolkningen, og at dette best kan sikres
gjennom vernepliktsforsvar. Disse medlemmer mener det
må stimuleres til større grad av verving av personell til utenlandstjeneste
og beredskapstjeneste. Disse medlemmer er opptatt
av at det i denne sammenheng er viktig at det sikres en oppbygging
av mannskaper, slik at det kan opprettes en ny bataljon tilsvarende
Telemark bataljon.
Disse medlemmer er opptatt av
at de ansatte i Forsvaret, både militære og sivile, må sikres forutsigbare
arbeidsforhold og personalpolitikk. Den største enkeltfaktoren i
Forsvaret er personalet, og denne gruppen må i større grad ivaretas. Disse
medlemmer mener våre veteraner etter utenlandsoppdrag må
få en bedre oppfølging og honnør for sin innsats, derfor ønsker disse medlemmer at
det innføres en «veterandag» som nasjonal markeringsdag for den
innsats veteranene har bidratt med.
Disse medlemmer ønsker et godt
ettervern for våre tjenestegjørende. Disse medlemmer ser
ingen forskjell på de som har tjenestegjort og tjenestegjør nå,
i forhold til dem som skal tjenestegjøre senere. Disse medlemmer ønsker
de samme rettigheter og oppfølging for alle som har deltatt i utenlandsoppdrag
uavhengig av tjenestetidspunkt. Disse medlemmer mener
Forsvaret har et stort ansvar for å vise vilje til oppfølging av
veteranene også etter avsluttet tjeneste. Disse medlemmer går
derfor inn for at oppfølgingsplikten skal være fem år etter endt tjeneste.
Videre ønsker disse medlemmer ingen skiller mellom
fysiske og psykiske skader når det gjelder oppfølging og rettigheter. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til Ot.prp. nr. 67 (2008–2009), jf. Innst. O.
nr. 113 (2008–2009), Besl. O. nr. 102 (2008–2009) Lov om endring
i lov av 2. juli 2004 nr. 59 om personell i Forsvaret (styrking
av rettighetene til veteraner etter internasjonale operasjoner)
hvor Fremskrittspartiet var eneste parti som ønsket rettigheter
og oppfølging utover vedtatt ordning.
Disse medlemmer viser òg til
Dokument 8:28 LS (2010–2011), hvor disse medlemmer fremmet
følgende forslag:
«A
Vedtak til lov
om
endringer i lov 2. juli 2004 nr. 59 om personell i Forsvaret (forsvarspersonelloven)
I
I
lov av 2. juli 2004 nr. 59 om personell i Forsvaret (forsvarspersonelloven)
gjøres følgende endringer:
§ 12 a første og andre
ledd skal lyde:
Personell som tjenestegjør og har
tjenestegjort i internasjonale operasjoner, har, ved behov, rett til
psykiatrisk og psykologisk oppfølging fra Forsvaret i fem år etter
endt tjeneste. Forsvaret har plikt til å tilby slik oppfølging og
til å sørge for at overgangen til det sivile helsevesenet skjer på
en for personellet betryggende måte.
Forsvaret har
plikt til å tilby annen oppfølging i fem år etter endt tjeneste
i den grad det er rimelig ut fra personellets helsetilstand og økonomiske stilling,
tjenesteforholdets varighet og forholdene ellers.
II
Loven
trer i kraft straks.
B
Stortinget ber
regjeringen innføre en unntaksbestemmelse knyttet til foreldelsesfristen
i forbindelse med opprettelse av ny rettighet for soldater som har
avtjent utenlandsoperasjoner, slik at dette blir gjeldende fra 1978,
og at rettighetene for de som har tjenestegjort fra 1978, likestilles
med de rettigheter som gjelder fra 2010.
C
Stortinget
ber regjeringen etablere en ordning med en maksimal erstatning på
65 G ved 100 pst. varig ervervsmessig uførhet for skadde veteraner fra
internasjonale operasjoner. Erstatningen foreslås redusert forholdsmessig
med restervervsevnen.
D
Stortinget ber
regjeringen tilpasse erstatningsordningene for skadde veteraner
fra internasjonale operasjoner, den såkalte særskilte kompensasjonsordningen,
slik at den også dekker dem med fysiske skader.»
Disse medlemmer ser de enorme
utfordringer det ligger i at Forsvaret er pålagt anskaffelser av
materiell som ikke har en driftsmessig finansiering. Disse
medlemmer frykter at dette vil medføre at materiell ikke
vil bli benyttet som forutsatt og at utdanning og tjenesteutførelse
vil bli lidende som følge av disse underfinansierte prosjektene. Disse
medlemmer ser det fremlagte budsjettforslaget fra regjeringen
som å videreføre virkeligheten om at Forsvarets virksomhet underfinansieres
og således vil måtte stå ovenfor nye innsparinger og nedleggelser
i fremtiden.
Disse medlemmer ser på Norges
deltakelse i den internasjonale operasjonen i Afghanistan som et
viktig bidrag for å opprette sikkerhet og en demokratisk utvikling
i landet. Disse medlemmer mener Norge bør konsentrere
sin innsats i utenlandsoperasjoner om færrest mulige operasjoner,
for å sikre kontinuitet i operasjonene. Disse medlemmer ønsker
et fokus på Afghanistan frem til situasjonen i landet er slik at nasjonale
myndigheter kan overta sikkerhetsansvaret.
Disse medlemmer ser de mange
piratangrepene utenfor Somalia og havområdene rundt som en stor
trussel mot skipsfarten internasjonalt. Disse medlemmer mener
Norge som en tradisjonsrik skipsnasjon må være med på å sikre skipsfarten
mot denne type terror. Disse medlemmer ønsker at
Norge skal delta i operasjon Atalanta eller tilsvarende operasjon
med minimum én fregatt for å bidra til tryggere skipsfart.
Disse medlemmer har merket seg
at det fra tid til annen oppstår utfordringer vedrørende ansvarshavende
for kostnader knyttet til fjerning av eksplosiver som er dumpet
eller på annen måte har blitt etterlatt etter 2. verdenskrig. Disse
medlemmer mener det må være det offentlige som må bære ansvaret
for å fjerne denne type materiell fra områder der det ikke har vært oversikt
over eventuelle funn eller påviste forekomster.
Disse medlemmers prioriteringer
for rammeområde 8 er gitt i følgende tabell:
Utgifter rammeområde 8
Kap. | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg. 1-4 | FrP |
1700 | Forsvarsdepartementet | 341 918 000 | 335 428 000 (-6 490 000) |
1719 | Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet | 578 750 000 | 658 750 000 (+80 000 000) |
1720 | Felles ledelse og kommandoapparat | 2 592 246 000 | 2 612 246 000 (+20 000 000) |
1723 | Nasjonal sikkerhetsmyndighet | 141 985 000 | 176 985 000 (+35 000 000) |
1725 | Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben | 1 993 897 000 | 2 013 897 000 (+20 000 000) |
1731 | Hæren | 5 288 514 000 | 5 638 514 000 (+350 000 000) |
1732 | Sjøforsvaret | 3 282 481 000 | 3 582 481 000 (+300 000 000) |
1733 | Luftforsvaret | 3 968 358 000 | 4 168 358 000 (+200 000 000) |
1734 | Heimevernet | 1 048 559 000 | 1 248 559 000 (+200 000 000) |
1735 | Etterretningstjenesten | 966 010 000 | 1 036 010 000 (+70 000 000) |
1740 | Forsvarets logistikkorganisasjon | 2 377 209 000 | 2 427 209 000 (+50 000 000) |
1760 | Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg | 9 423 884 000 | 9 523 884 000 (+100 000 000) |
1790 | Kystvakten | 977 565 000 | 1 227 565 000 (+250 000 000) |
1791 | Redningshelikoptertjenesten | 491 502 000 | 516 502 000 (+25 000 000) |
1792 | Norske styrker i utlandet | 1 187 463 000 | 1 387 463 000 (+200 000 000) |
1795 | Kulturelle og allmennyttige formål | 243 579 000 | 250 579 000 (+7 000 000) |
| Sum utgifter rammeområde 8 | 39 248 552 000 | 41 149 062 000 (+1
900 510 000) |
Inntekter rammeområde 8 |
| Sum inntekter rammeområde 8 | 4 664 217 000 | 4 664 217 000 (0) |
| Sum netto rammeområde 8 | 34 584 335 000 | 36 484 845 000 (+1
900 510 000) |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
8 settes til 39 848 55 2000 kroner, som er en total økning i forhold
til regjeringens forslag på 600 000 000 kroner, og en økning til
Forsvarets militære organisasjon (FMO) på 615 000 000 kroner.
Disse medlemmer vil understreke
at det er mange sider av Forsvaret som er bra. Vi har soldater som
gjør en svært god jobb ute og hjemme, vi har en moderne marine,
og vi har betydelige moderne kapasiteter som er under innfasing
i alle forsvarsgrenene.
Disse medlemmer er likevel sterkt
bekymret for situasjonen i Forsvaret, og anser det som nødvendig
å styrke forsvarsbudsjettet betydelig.
Regjeringen får også 2011-budsjettforslaget
i tilsynelatende balanse ved å videreføre lav aktivitet og lite
driftsmidler til alle forsvarsgrenene og Heimevernet. Dette er en
utvikling vi har sett over flere år, og som har alvorlige konsekvenser for
Forsvarets operative evne og muligheten for på sikt å få et forsvar
med balanse mellom ressurser og oppgaver. Også i 2011 vil det bli
øvet, seilt og fløyet for lite i Forsvaret. Særlig dramatisk er
det at Heimevernet heller ikke i 2011 vil få midler til å øve størstedelen
av sine styrker. Dette er i strid med Stortingets tidligere forutsetninger
og vedtak om kvalitetsreformen i HV, og setter hele omstillingen
i fare. Det er også overraskende at regjeringen legger opp til en
nedleggelse av HV-016, den skarpeste og mest operative av HVs avdelinger,
uten at Stortinget først er orientert om det.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har uttalt at den styrer forsvarspolitikken i full overensstemmelse
med den langtidsplanen for Forsvaret som de rødgrønne partiene vedtok
i Stortinget mot stemmene til en samlet opposisjon i 2008 (St.prp.
nr. 48 (2007–2008)). Planen inneholder noen positive elementer og
det er en betydelig grad av enighet rundt de sikkerhetspolitiske
hovedlinjene, men behandlingen av langtidsplanen synliggjorde samtidig
stor uenighet mellom regjeringen og opposisjonen både i forhold
til det reelle kostnadsbildet for Forsvaret, bevilgningsnivået og
prioriteringer innenfor strukturen.
Disse medlemmer mener at en rekke
av de vedtak regjeringen drev igjennom i langtidsplanen vil ha uheldige
konsekvenser for Forsvaret. Særlig kritisk er Høyre til den manglende realismen
i de økonomiske planforutsetningene som regjeringen har lagt til
grunn for langtidsperioden og i de enkelte års budsjetter. Flere
av Riksrevisjonens rapporter om situasjonen i Forsvaret har de siste
årene gitt Høyre rett i dette, men regjeringen synes fortsatt ikke
å ta virkeligheten inn over seg.
Disse medlemmer har merket seg
at departementet i sitt budsjett har forutsatt en prisøkning på
militær produktinnsats på 2,0 pst. sammenliknet med 2010. Denne
justeringen er identisk med prisøkningen for sivil produktinnsats. Disse medlemmer viser
til Forsvarsstudie 07 (FS 07), og påpeker at en forutsetning om
lik prisutvikling i sivil og militær sektor ikke er realistisk. I
FS 07 ble det beregnet at årlig tap av kjøpekraft i forsvarssektoren
over de siste 15 år var om lag 2 prosentpoeng ut over konsumprisindeksen. Disse
medlemmer er overrasket over regjeringen i denne saken,
og minner om at regjeringen selv har uttalt at det er en forutsetning
for oppfyllelsen av inneværende langtidsplan at budsjettet blir
justert for den reelle lønns- og prisøkningen i sektoren.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen i St.prp. nr. 48 (2007–2008) legger opp til at den
fremtidige utvikling av forsvarssektoren bør skje gjennom et mer
kontinuerlig strategisk og langsiktig utviklingsarbeid innenfor
rammen av det integrerte departement. Disse medlemmer forutsetter
at komiteen blir holdt underrettet om prosessen i dette arbeid.
Disse medlemmer er kritiske til
den svekkelsen av personellets opparbeidede rettigheter som regjeringen
legger opp til i budsjettet for 2011. Avviklingen av særordninger
for reiser for Forsvarets ansatte vil virke som en urimelig reduksjon
av de ansattes totale godtgjørelse, og vil i verste fall kunne svekke
viljen og evnen til ytterligere omstillinger i det som allerede
er en organisasjon under sterkt press.
Disse medlemmer viser til at
regjeringens budsjettforslag for 2011 legger opp til et forsvarsbudsjett
med en utgiftsramme på 39 245 mill. kroner, hvilket ifølge regjeringen
innebærer en reell tilføring av 75 mill. kroner sammenlignet med
saldert budsjett for 2010. Budsjettforslaget for 2011 fremstilles
som en ytterligere «styrking» av forsvarssektoren, men i realiteten
medfører det i beste fall en videreføring av det for lave nivået
fra 2009 og 2010. Selv om ikke noen av forsvarsgrenene opplever
kutt i bevilgningene, vil innfasing av nye kapasiteter føre til
en enda mer presset driftssituasjon, samtidig som de får overført
flere oppgaver gjennom en omlegging av Forsvarets logistikkorganisasjon.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen i proposisjonen foreslår å hente ut gevinster av
interneffektivisering innen postene for driftsutgifter i forsvarsgrenene,
samt Heimevernet, FLO og Kystvakten, og at disse gevinstene er særlig
knyttet til kurs- og reisevirksomhet. Disse medlemmer forutsetter
at denne omleggingen og reduksjonene i kurs- og reisevirksomheten
ikke får noen negative konsekvenser for kompetansenivå eller operativ virksomhet
i de berørte virksomheter. Disse medlemmer stiller
seg for øvrig svært skeptiske til at interneffektiviseringsgevinster
som medfører aktivitets- og driftsreduksjoner fremstilles som en
styrking av budsjettet, slik regjeringen gjennomgående har valgt
å gjøre i proposisjonen.
Disse medlemmer merker seg videre
at budsjettforslaget gir anvisning på ytterlige krav til effektiviseringstiltak
ut over de 600 mill. kronene som følger av langtidsplanen.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen ønsker å fullføre flyttingene av HV stab og KV stab
innen utgangen av 2012. Disse medlemmer har videre
merket seg at departementet ikke er i stand til å redegjøre for
kostnadsrammen til disse flyttingene. Disse medlemmer merker
seg med bekymring at utgiftene til flytting vil legge ytterligere
press på en allerede presset driftssituasjon i både Kystvakten og
Heimevernet.
Disse medlemmer vil i 2011 konsentrere
seg om å styrke driftsbudsjettene i alle forsvarsgrener. Øvelses-
og aktivitetsnivået er på et kritisk minimum, noe som medfører at
kompetanse og operativ evne står i fare for å svekkes år for år. Hæren
fortsetter å være i en særlig presset situasjon, mellom store materiellinvesteringer
i de andre forsvarsgrenene og det betydelige engasjementet i Afghanistan.
Sjøforsvaret og Luftforsvaret er i en situasjon hvor nytt og moderne materiell
blir tilført, om enn svært forsinket, men å bemanne, trene, øve
og operere som nødvendig, lar seg ikke gjennomføre.
Disse medlemmer ser behovet for
å opprettholde oppmerksomheten rundt oppfølgingen av Forsvarets
veteraner fra internasjonale operasjoner. Høyre vil gi norske styrker
som deltar i utenlands-operasjoner den anerkjennelse og støtte de
fortjener. Politiske beslutninger om å sende norske menn og kvinner
ut i tjeneste i utlandet forplikter. Disse medlemmer mener
at dette er et helhetlig samfunnsansvar, ikke bare en sak for Forsvaret.
Staten må sørge for å ivareta våre soldater før, under og etter
operasjoner i utlandet. Veteraner fra internasjonale operasjoner
fortjener og skal få den beste oppfølging med hensyn til helse,
familie, arbeid og økonomisk sikkerhet.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen flere ganger har endret innholdet i proposisjonen, blant
annet for driften av fartøy i Nornen-klassen i Kystvakten og for
Gardestridsgruppen i Hæren. Disse medlemmer har merket
seg at de stadige justeringene er sammenfallende i tid med medieoppslag
om budsjettforslaget. Disse medlemmer er bekymret
for at dette reflekterer at budsjettet ikke er godt nok gjennomarbeidet.
Disse medlemmer anerkjenner den
betydelige innsats regjeringen, sammen med et samlet storting, har
lagt ned for å forbedre ivaretakelsen av Forsvarets veteraner de
siste årene. Særlig gjelder dette innføringen av et lovfestet objektivt erstatningsansvar
for skader og belastninger fra utenlandsoperasjoner, men viser til
merknadene fra Høyres medlem i forsvarskomiteen ved behandlingen
av St.meld. nr. 34 (2008–2009) og Ot.prp. nr. 67 (2008–2009). Disse
medlemmer mener fortsatt at regjeringens valg av skjæringspunkt
mellom innføringen av et lovfestet objektivt erstatningsansvar fra
2010, og den særskilte kompensasjonsordningen for psykiske belastningsskader
som er pådratt før lovens ikrafttredelse, er både kunstig og uheldig. Disse
medlemmer anser at dette forslaget økonomisk sett gir en
mindre gunstig ordning for soldater som tjenestegjorde og ble skadet
før 2010. Disse medlemmer kan ikke se at det er grunnlag
for at skadde veteraner forskjellsbehandles på denne måten.
Disse medlemmeranser
at i tillegg til de økonomiske erstatnings- og støtteordningene
for skadde veteraner er den største utfordringen i veteranarbeidet
manglende kompetanse innenfor og koordinering mellom relevante deler
av den sivile forvaltningen. Forsvarets egen veteranadministrasjon
er forbedret de siste år, men Nav og helsevesenet som har hovedansvar
for oppfølging utover ett år etter endt tjeneste, henger etter. Disse
medlemmer forutsetter at den handlingsplan regjeringen har
varslet på feltet i 2011 inneholder konkrete tiltak og at Stortinget
holdes informert om dette på egnet vis.
Disse medlemmer tviler sterkt
på at balanse i 2012 er innen rekkevidde. Faren er stor for at det med
dagens budsjettutvikling fortsatt vil bli gjort feilinvesteringer
og at det med regjeringens politikk vil fremtvinge seg behov for
ytterligere reduksjon av struktur og organisasjon. Riksrevisjonens
undersøkelser viser samtidig at det mangler gode rapporteringsrutiner
som kan avdekke den underliggende ubalansen.
Disse medlemmer mener derfor
at ubalansen mellom Forsvarets oppgaver og ressurser videreføres
med regjeringens forslag til budsjettet for 2011.
Disse medlemmers prioriteringer
for rammeområde 8 er gitt i følgende tabell:
Utgifter rammeområde 8 (i
hele tusen kroner):
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
med Tillegg. 1-4 | Høyre |
1700 | | Forsvarsdepartementet | 341 918 | 326 918 (-15
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 324 472 | 309 472 (-15 000) |
1725 | | Fellesinstitusjoner og -utgifter under
Forsvarsstaben | 1 993 897 | 2 043 897 (+50
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 913 817 | 1 963 817 (+50 000) |
1731 | | Hæren | 5 288 514 | 5 538 514 (+250
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 5 288 514 | 5 538 514 (+250 000) |
1732 | | Sjøforsvaret | 3 282 481 | 3 357 481 (+75
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 3 282 481 | 3 357 481 (+75 000) |
1733 | | Luftforsvaret | 3 968 358 | 4 043 358 (+75
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 3 968 358 | 4 043 358 (+75 000) |
1734 | | Heimevernet | 1 048 559 | 1 123 559 (+75
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 048 559 | 1 123 559 (+75 000) |
1740 | | Forsvarets logistikkorganisasjon | 2 377 209 | 2 402 209 (+25
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 2 377 209 | 2 402 209 (+25 000) |
1790 | | Kystvakten | 977 565 | 992 565 (+15
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 977 565 | 992 565 (+15 000) |
1792 | | Norske styrker i utlandet | 1 187 463 | 1 237 463 (+50
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 187 463 | 1 237 463 (+50 000) |
| | Sum utgifter rammeområde 8 | 39 248 552 | 39 848 552 (+600
000) |
Inntekter rammeområde 8 (i hele tusen
kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde 8 | 4 664 217 | 4 664 217 (0) |
| | Sum netto rammeområde 8 | 34 584 335 | 35 184 335 (+600
000) |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i finanskomiteens
behandling av Innst. 2 S (2010–2011) gikk inn for å styrke Kystvaktens
kapasitet i nordområdene, men støttet ikke regjeringens forslag
om å ta ett av Kystvaktens skip, Nornen, ut av patruljeringsvirksomheten
i Sør-Norge i 2011. For å sikre fortsatt drift av kystvaktskipet Nornen
foreslo Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett å
styrke bevilgningen til drift av Kystvakten med 12 mill. kroner,
finansiert ved økning av forsvarsbudsjettets totalramme.
Dette medlem viser til at det
er stor enighet om de sikkerhetspolitiske hovedlinjene og til at regjeringen
på ny bekrefter at den styrer forsvarspolitikken i overensstemmelse
med langtidsplanen for Forsvaret. Ifølge regjeringen vil forsvarsbudsjettet
for 2011 innebære en reell økning på 75 mill. kroner sammenlignet
med saldert budsjett for 2010.
Dette medlem mener at Norges
forsvar har betydelige kapasiteter, men at man er inne i en langsiktig
og krevende omorganisering av strukturen og fornyelse av kapasitetene. Dette
medlem vil understreke at denne moderniseringen vil ta tid
og at Forsvarets situasjon i dag fortsatt preges av en spenning
mellom pålagte oppgaver og tilgjengelige ressurser. Dette
medlem ser at dette for tiden går ut over trenings- og øvelsesaktivitetene
samtidig som belastningene på mannskaper i internasjonale operasjoner
er betydelige.
Dette medlem mener norske soldater
gjør en god jobb i krevende oppdrag, men det må treffes tiltak for
å redusere belastningen de påføres, både av hensyn til de ansatte,
deres familier og i et mer langsiktig perspektiv for å begrense
risikoen for seinskader.
I del 2 til Prop. 1 S (2010–2011) fra Forsvarsdepartementet
har regjeringen gitt detaljerte beskrivelser av kapitler og poster,
samt forslag til utgifter og inntekter for de enkelte kapitlene.
I forslaget for 2011 er det lagt inn pris- og lønnskompensasjon
samt virkningen i 2011 av soldatoppgjøret i 2010. På utgiftssiden
er inkludert budsjetterte inntekter iht. etablert praksis. Dersom
inntektene blir lavere enn budsjettert, vil forsvarsrammen bli tilsvarende
redusert, om inntektene blir større enn budsjettert, gjelder Forsvarsdepartementets
generelle merinntektsfullmakt.
Komiteens merknader til de enkelte kapitler
innen rammeområde 8 er gitt nedenfor.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2010 | 337 617 000 |
Forslag Prop. 1 S (2010–2011) | 341 918 000 |
| |
Inntekter | |
Saldert budsjett 2010 | 216 000 |
Forslag Prop. 1 S (2010–2011) | 223 000 |
Komiteen merker seg
at Forsvarsdepartementets driftsbudsjett for 2011, justert for lønns-
og priskompensasjon, er redusert med 5,6 mill. kroner.
Komiteen viser til at tildelingen
dekker Forsvarsdepartementets ordinære interne driftsutgifter som
lønn og godtgjørelser, reiser i inn- og utland, representasjon,
kompetanseoppbygging, utgifter til husleie og vedlikehold og drift
av bygningsmassen. I tillegg dekker tildelingen alle utgifter til
Norges delegasjon til NATO, Forsvarsdepartementets forsvarsråder
i Washington, London og Brussel (EU-delegasjonen).
Komiteen merker seg at det også
er innarbeidet en rammeoverføring på 4 mill. kroner til Nasjonal
sikkerhetsmyndighet (NSM) for å ivareta departementets bidrag til
flytting av Norwegian Computer Emergency Response
Team (NorCERT), samt at det er avsatt 19,5 mill. kroner i
2011 til forvaltningsoppdrag som Forsvarets forskningsinstitutt
(FFI) utfører for Forsvarsdepartementet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ser det som nødvendig at Forsvaret effektiviserer
sin administrasjon, slik at den operative delen av Forsvaret kan
styrkes. Disse medlemmer mener regjeringen i større grad
må gjennomføre og hente ut effekten av de effektiviseringstiltak
de selv har pålagt Forsvaret gjennom omorganiseringer og innføring
av nye administrasjonsverktøy.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
i denne sammenheng til fremlagt alternativt budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
for øvrig vise til sitt alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2010 | 649 630 000 |
Forslag Prop. 1 S (2010–2011) | 4 180 838 000 |
| |
Inntekter | |
Saldert budsjett 2010 | 150 000 000 |
Forslag Prop. 1 S (2010–2011) | 3 601 400 000 |
Komiteen viser til
at Forsvarsbygg er et forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet,
er totalleverandør av eiendomstjenester til forsvarssektoren og
forvalter forsvarssektorens eiendommer, bygg og anlegg (EBA). Forsvarsbygg
dekker sine kostnader gjennom husleie fra brukerne, betaling for
utførte oppdrag og bevilgninger.
Komiteen er enig i at det skal
være fokus på interneffektivisering av de tjenester som leveres, og
at man prioriterer arbeidet med å forbedre tilstanden i sektorens
bygningsmasse, i tillegg til avhendig av utrangert EBA. Når det
gjelder avhending av EBA, forutsetter komiteen at dette
innebærer utrangert EBA, og ikke sanering av funksjonell bygningsmasse
forsvarssektoren eventuelt senere vil kunne ha bruk for.
Komiteen merker seg at Forsvarsbygg
drift med virkning fra 2011 foreslås å være bruttobudsjettert.
Komiteen merker seg at det ikke
er foreslått noen nye prosjekter med kostnadsramme over 100 mill.
kroner i 2010, og at en stor del av bevilgningene til EBA for kommende
år vil bli benyttet til å videreføre allerede igangsatte prosjekter.
I tillegg vil midlene bli brukt til å oppgradere og fornye eksisterende
EBA og infrastruktur slik at disse oppfyller nye og endrede krav
i lover og forskrifter.
Komiteen merker seg at regjeringen
som ledd i nordområdesatsingen vil styrke Hærens virksomhet i Indre
Troms og at det derfor fortsatt gjennomføres investeringer i eiendom,
bygg og anlegg for å understøtte aktiviteten i nordområdene.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2010 | 158 847 000 |
Forslag Prop. 1 S (2010–2011) | 163 794 000 |
Komiteen merker seg at regjeringens
foreslag til basisfinansiering av Forsvarets forskningsinstitutt
(FFI) er på samme nivå som for året 2010. Komiteen registrerer
at korrigert for priskompensasjon, er nivået på basisfinansieringen
av FFI videreført på samme reelle nivå i 2011 som saldert budsjett
2010. Komiteen ser positivt på at det har vært en
økning av oppdrag fra sivile kunder i inn- og utland. Komiteen ser store
muligheter i instituttets arbeid med å støtte opp under Forsvarsdepartementets
målsetting om styrket internasjonalt materiellsamarbeid og økt kjøp
av standardiserte produkter til erstatning for egenutvikling av
teknologi. Komiteen støtter at FFI fortsatt skal
være Forsvarets sentrale forskningsinstitusjon.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2010 | 683 043 000 |
Forslag Prop. 1 S (2010–2011) | 578 750 000 |
| |
Inntekter | |
Saldert budsjett 2010 | 0 |
Forslag Prop. 1 S (2010–2011) | 0 |
Komiteen tar til etterretning
at den norske militære innsatsen i Afghanistan i 2011 vil bli dreid ytterligere
i retning av opplæring, trening og veiledning av afghanske sikkerhetsstyrker. Komiteen registrerer
at materielldonasjoner til andre land vil kunne bli aktuelt i 2011. Komiteen har
merket seg at Forsvarsdepartementet også i 2011 vil bidra i arbeidet
med å bedre FNs evne til å planlegge og lede militære operasjoner. Komiteen merker
seg også at Forsvarsdepartementet bidrar til en rekke forsvarsrelaterte organisasjoner
og at det for 2011 planlegges med at driftsstøtten videreføres på
2010-nivå. Fra 2012 vil imidlertid de fleste organisasjonene måtte
forvente et betydelig kutt i den årlige driftsstøtten som et ledd
i å komme frem til en mer aktivitetsstyrt fordeling mellom drifts-
og prosjektstøtte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil likevel understreke at frivillige organisasjoner
har behov for en viss forutsigbarhet i sin økonomiske planlegging,
og forutsetter at dette legges til grunn i balansen mellom driftsstøtte
og prosjektstøtte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å styrke de vernepliktiges status og økonomiske kompensasjon, slik
at tjenestetillegget kommer opp på 1 G samt ½ G i dimisjonsgodtgjørelse.
Dette er i samsvar med hva tillitsmannsorganisasjonen for vernepliktige
ønsker. Disse medlemmer er opptatt av at soldatene
som tjenestegjør skal ha et minst mulig økonomisk tap ved å gjennomføre
verneplikt. Det er derfor viktig å stimulere til at flest mulig ønsker
å gjennomføre førstegangstjenesten uten at de ser store økonomiske
negative konsekvenser av en slik gjennomføring.
Disse medlemmer ønsker at Forsvaret
styrker sin støtte til frivillige organisasjoner som bl.a. satser
på veteranarbeid, opplysningsarbeid om forsvars- og sikkerhetspolitikk.
Deriblant organisasjonene; Det frivillige skyttervesen, Folk og Forsvar,
Den norske Atlanterhavskomité, Norske Reserveoffiserers Forbund,
Kvinners Frivillige Beredskap, Norges Lotteforbund, FN-Veteranenes
Landsforbund, Norges Forsvarsforening, Oslo Militære Samfund, Forsvarets Pensjonistforbund,
Bergen Militære Samfunn, Kristiansand Forsvarsstiftelse Gimlemoen.
Disse medlemmer ønsker også økte
midler til prosjektstøtte. Den aktivitet som de frivillige organisasjonene
yter skal være et supplement til Forsvarets måloppnåelse.
Disse medlemmer viser i denne
sammenheng til fremlagt alternativt budsjettforslag.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2010 | 2 642 083 000 |
Forslag Prop. 1 S (2010–2011) | 2 592 246 000 |
| |
Inntekter | |
Saldert budsjett 2010 | 20 641 000 |
Forslag Prop. 1 S (2010–2011) | 53 011 000 |
Komiteen merker seg
at voksenopplæringen foreslås videreført på samme aktivitetsnivå
som i 2010.
Komiteen ser positivt på at det
i 2011 prioriteres tilsetting av overleger, og at FSAN i økt grad
vil bidra i FoU-aktiviteter rettet mot personell før, under og etter
utenlandsoperasjoner. Komiteen er fornøyd med at
Nasjonal militærmedisinsk poliklinikk i 2011 vil videreføre psykiatrikapasiteten
for å følge opp personell fra operasjoner i utlandet etter hjemkomsten. Komiteen ser
store fordeler i at samarbeidet med andre lands sanitetstjenester
videreføres.
Komiteen merker seg at styrkeproduksjon
av kommando-, kontroll- og informasjonssystemenheten (Communication
and Information System Task Group (CIS TG)) prioriteres i 2011. Komiteen er
positiv til at Sjefen for Forsvarets informasjonsinfrastruktur (sjef
INI) med tilhørende stabsfunksjoner flyttes til Jørstadmoen ved
Lillehammer og samlokaliseres med Forsvarets kompetansesenter for
kommando-, kontroll- og informasjonssystemer (FK KKIS).
Komiteen merker seg at INI-organisasjonen har
krevende og viktige oppgaver. Stortinget har bidratt til å sikre
en bred og integrert fagkompetanse ved å opprette et samlet kompetansesenter
for kommando- og kontrollinformasjonssystemer, og har siden vedtatt
å videreføre denne politikken ved i størst mulig grad å samle IKT-ressursene
i Forsvaret på Jørstadmoen.
Komiteen er opptatt av at også
de pågående omstillingsprosessene legger til rette for å integrere
forskjellige fagmiljøer og fagdisipliner, samt sikre kontinuitet
i kompetansen. Dette vil være en nødvendig forutsetning for å oppnå
ønskede synergieffekter av samlingstiltakene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
opptatt av å sikre de tjenestegjørende best mulig oppfølging både
før under og etter oppdrag i utlandet. Derfor er disse medlemmer svært
fokusert på å sikre en kompetanseoppbygging og utvikling av denne
innenfor Forsvarets sanitet.
Disse medlemmer viser i denne
sammenheng til fremlagt alternativt budsjettforslag.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2010 | 112 074 000 |
Forslag Prop. 1 S (2010–2011) | 141 985 000 |
| |
Inntekter | |
Saldert budsjett 2010 | 2 523 000 |
Forslag Prop. 1 S (2010–2011) | 2 601 000 |
Komiteen viser til at Nasjonal
sikkerhetsmyndighet (NSM) har det kontrollerende og koordinerende
ansvar for sikkerhetstiltak i tilknytning til forebyggende sikkerhetstjeneste,
noe som omfatter alle tiltak for å sikre skjermingsverdig informasjon
og objekter mot sikkerhetstruende virksomhet.
Komiteen merker seg at NSM i
2009 fikk i oppdrag å utarbeide et koordinert forslag til strategi for
et nasjonalt Cyber Defence i forlengelsen av regjeringens retningslinjer
for å styrke informasjonssikkerheten og møte internasjonale forpliktelser
på området.
Komiteen viser til at NorCERT
er en del av NSM, og bidrar gjennom løpende operativ virksomhet
med effektive tiltak mot internettrusler og -angrep mot virksomheter
med viktige samfunnsfunksjoner. Samtidig etablerer NorCERT nettverk
og kompetanse som beredskap på mulige fremtidige alvor-lige IKT-anslag
mot Norge.
Komiteen merker seg videre at
NorCERT er forutsatt brukerfinansiert, men at det er prinsipielle
betenkeligheter knyttet til å ta brukerbetaling fra private virksomheter
underlagt sikkerhetsloven, siden NSM har tilsynsansvar for disse.
Komiteen merker seg også at regjeringen
opprinnelig tok sikte på å se på finansieringsordningen og andre
forhold knyttet til NSMs oppgaver, sammenholdt med NSMs tilsynsoppgaver,
i 2010. Komiteen er enig i at det er naturlig å se
disse spørsmålene i sammenheng med behandlingen av forslaget til
ny strategi for cybersikkerhet, og vil i den anledning også vise til
sin merknad i Innst. 7 S (2009–2010) om det pågående arbeid om å
se nærmere på etatsstyringen og oppgaveporteføljen til NSM. Komiteen ser
frem til å bli orientert om resultatene av dette arbeidet på egnet
måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at Norge må stå sterkt rustet mot trusler rettet
mot infrastruktur og myke mål. Videre mener disse medlemmer det
er nødvendig å heve den generelle kompetanse og forståelse for dagens
og morgendagens trusselbilde innenfor NSMs ansvarsområde. Disse
medlemmer ønsker en sterkere bemanning av NorCERT, slik
at kapasiteten hele døgnet blir tilfredsstillende.
Disse medlemmer viser i denne
sammenheng til fremlagt alternativt budsjettforslag.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2010 | 1 852 464 000 |
Forslag Prop. 1 S (2010–2011) | 1 993 897 000 |
| |
Inntekter | |
Saldert budsjett 2010 | 30 797 000 |
Forslag Prop. 1 S (2010–2011) | 50 135 000 |
Komiteen viser til
at kapitlet omfatter Forsvarsstaben, Forsvarets sikkerhetsavdeling,
Forsvarets militærgeografiske tjeneste, Forsvarets skole i etterretning
og sikkerhetstjeneste, Forsvarets mediesenter, Forsvarets Forum,
Feltprestkorpset, Forsvarets regnskapsadministrasjon, Forsvarets
lønnsadministrasjon, Forsvarets personelltjenester, Vernepliktsverket,
NATO-stillinger i Norge og i utlandet, Forsvarets veteransenter
på Bæreia og Regional støttefunksjon i Oslo.
Komiteen merker seg at kapitlet
har en nominell økning på 197,9 mill. kroner ift. saldert budsjett
2010, og at denne økningen skyldes i hovedsak gjennomførte organisasjonsendringer knyttet
til Forsvarets logistikkorganisasjon, samt overflytting av Forsvarets
veteransenter Bæreia fra kap. 1795. Det er også innarbeidet reduserte utgifter
knyttet til avgangsstimulerende tiltak for personell som har sluttet
i Forsvaret i kapitlet.
Komiteen merker seg videre at
den faktiske reduksjonen på kapitlet er 15,5 mill. kroner ift. saldert
budsjett 2010, som følge av budsjettekniske endringer, effekt av
interneffektivisering og innsparing på reise- og kursvirksomheten.
Komiteen vil vise til at Forsvarsstaben
på vegne av Forsvarssjefen har gjennomførings- og oppfølgingsansvaret
for de oppdrag etaten pålegges av Forsvarsdepartementet, og merker seg
at i 2011 skal Forsvarsstaben forestå gjennomføringen av den vedtatte
fornyelsen av Forsvarets organisasjon og den overordnete styringen
og utviklingen av Forsvarets felles integrerte forvaltningssystem.
Videre merker komiteen seg at arbeidet med å forbedre Forsvarets
styrings- og kontrollmekanismer skal prioriteres.
Når det gjelder avdelinger under Forsvarsstaben merker komiteen seg
at Vernepliktsverket i 2011 vil prioritere arbeidet med implementering og
kvalitetssikring av ny, todelt sesjonsordning og pliktig sesjon
for kvinner. I tillegg merker komiteen seg at Forsvarets
sikkerhetsavdeling (FSA) er underlagt sjef Forsvarsstaben, og at Forsvarssjefen
har fått i oppdrag å implementere fastsatt instruks fra Forsvarsdepartementet
for FSA.
Komiteen merker seg at regjeringen
ønsker å flytte Sjef INI med tilhørende stabsfunksjoner til Jørstadmoen. Komiteen viser
til vedtak i Innst. S. nr. 234 (2003–2004) om samling av flere fagmiljøer
i Forsvaret til et geografisk samlet IKT-senter for Forsvaret på
Jørstadmoen, og til Innst S. nr. 318 (2007–2008), som viderefører
dette vedtaket med beslutningen om i størst mulig grad å samle IKT-ressursene
i Forsvaret på Jørstadmoen. Komiteen mener derfor
det er viktig at regjeringen har presisert i sin tiltredelseserklæring
at den vil gjennomføre denne samlingen, og ser det som positivt
at beslutningen nå følges opp ved flytting av Sjef INI med stab.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener
at en samlet INI-ledelse vil være en forutsetning for den vedtatte
samlingen av IKT-virksomheten, og flytting av Sjef INI med stab
til Jørstadmoen fremstår som et riktig grep. Flertallet vil
påpeke viktigheten av at etableringen av en geografisk samlet INI-ledelse blir
reell, ved at samtlige stabsfunksjoner tilhørende Sjef INI flyttes
til Jørstadmoen. Flertallet er fortsatt opptatt av
at IKT-virksomheten i Forsvaret i størst mulig grad samles på Jørstadmoen,
at dette gjennomføres uten forsinkelser, og at det søkes gjennomført
innenfor langtidsplanperioden. Flertallet forventer
derfor flere tiltak i kommende budsjetter og plandokumenter. Flertallet vil
videre vektlegge at samlingen av IKT-sektoren gjennomføres som en
integrert del av den pågående omorganiseringen av støttefunksjoner
i Forsvaret.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil fremheve
at regjeringen i Soria Moria II-erklæringen understreket at man
i størst mulig grad vil søke å samle IKT-ressursene i Forsvaret
i tråd med langtidsplanen og Innst. S. nr. 318 (2007–2008), og at
regjeringen vil vurdere om ytterligere IKT-relatert driftsvirksomhet
kan lokaliseres til Jørstadmoen. I så måte er disse medlemmer tilfreds
med beslutningen om å flytte Sjef INI med stab til Jørstadmoen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
i en årrekke tatt til ordet for en styrking av veteranoppfølgingen
etter utenlandsoppdrag. Spesielt har disse medlemmer sett stor
nytte i kompetanseoppbygging og samlingspunkter for veteranene.
Bæreia er et godt tiltak i denne forbindelse og bør kunne utvikles
videre. Disse medlemmer mener det fortsatt er forbedringspotensialer
innenfor dette feltet.
Disse medlemmer viser i denne
sammenheng til fremlagt alternativt budsjettforslag.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2010 | 4 561 305 000 |
Forslag Prop. 1 S (2010–2011) | 5 288 514 000 |
| |
Inntekter | |
Saldert budsjett 2010 | 3 625 000 |
Forslag Prop. 1 S (2010–2011) | 45 605 000 |
Komiteen er kjent
med og slutter seg til at Hæren også i 2011 vil være løpende engasjert
i oppdrag nasjonalt og i tillegg stille bidrag til operasjoner i
utlandet, hovedsakelig i Afghanistan, utover det som var forutsatt
i inneværende langtidsplan. Komiteen er enig i at
kjernen i Hærens kapasitet er evnen til å gjennomføre taktiske samvirkeoperasjoner
i hele konfliktspennet i en fellesoperativ ramme.
Komiteen er innforstått med og
enig i at det er nødvendig å videreføre den pågående styrkingen av
Hæren gjennom langtidsperioden med utgangspunkt i vernepliktens
grunnleggende rolle i forsvarskonseptet.
Komiteen slutter seg til at det
vil være spesielt fokus på å rekruttere og utdanne befal, vernepliktige
og vervede i et omfang som støtter opp om den nødvendige oppbyggingen. Komiteen er
glad for at rekrutteringene i 2010 til grunnleggende utdanninger
for soldater og befal vurderes som svært god.
Komiteen vil igjen understreke
den kritiske betydningen av å opprettholde og styrke en brigadestruktur
som kan planlegge og gjennomføre integrerte landoperasjoner og drive
kontinuerlig styrkeproduksjon og beredskap hjemme, og som tilføres
ressurser og gis anledning til å øve for dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti støtter
regjeringens uttalte intensjon om å styrke Hæren fra dagens nivå,
men er bekymret over tilstanden og utviklingen. Flertallet ser
positivt på at Hærens ramme styrkes med 170,4 mill. kroner, men
tror ikke dette er nok til at Hæren vil oppleve en bedret økonomi for
2011.
Flertallet ser likevel ikke at
denne bevilgningsøkning er tilstrekkelig for å rette opp den ubalansen
mellom oppgaver og ressurser som Generalinspektøren for Hæren nylig
har pekt på og som Riksrevisjonen gjentatte ganger har kritisert.
Heller ikke i 2011 vil det være mulig å opprettholde et ønskelig
aktivitets- og øvelsesnivå, eller i tilstrekkelig grad legge til
rette for den nødvendige økningen i Hærens bemanning innenfor små
og sårbare fagmiljø som i dag opplever massiv slitasje.
Flertallet mener det fortsatt
er uheldig at manøveravdelingene har en redusert oppsetning i forhold
til tilsvarende avdelinger hos våre allierte.
Flertallet har med stor bekymring
mottatt signaler om at Hærens avdelinger heller ikke i 2011 vil
ha ressurser til de nødvendige felles øvelser på brigadenivå. Flertallet forutsetter
at Hæren tilføres tilstrekkelige ressurser til at den nødvendige
øvelsesaktivitet finner sted.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
hovedaktivitene i Hæren i 2011 vil være å følge opp langtidsplanens
mål for kompetanseutvikling, styrkeproduksjon og operative kapasiteter.
Gjennom intern ressursfrigjøring og tilføring av friske midler sikres
Hærens driftsbudsjett en faktisk økning på 205,6 mill. Dette muliggjør
en styrking av bemanningen i brigaden i Nord-Norge, mer midler til
ammunisjon, til innkjøp av materiell og økt øvelse. Disse
medlemmer vil understreke at budsjettet for 2011 for Hæren
så vel som Forsvaret totalt, er godt men stramt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre støtter regjeringens uttalte intensjon om å styrke
Hæren fra dagens nivå, men er bekymret over tilstanden og utviklingen. Disse
medlemmer tror ikke økningen i Hærens bevilgning er tilstrekkelig
for at Hæren skal komme i balanse i 2012. Regjeringen legger opp til
en styrking av kapittelet på 205,6 mill. kroner, som inkluderer
35,2 mill. kroner i interneffektivisering og innsparinger på reise-
og kursvirksomheten. Disse medlemmer ser ikke at denne
bevilgningsøkning er tilstrekkelig for å oppnå balanse mellom struktur
og bevilgning.
Disse medlemmer vil understreke
den kritiske betydningen av å opprettholde og styrke en brigadestruktur
som kan planlegge og gjennomføre integrerte landoperasjoner og drive kontinuerlig
styrkeproduksjon og beredskap hjemme, og som tilføres ressurser
og gis anledning til å øve for dette. Disse medlemmer har med
stor bekymring mottatt signaler om at Hærens avdelinger heller ikke
i 2011 vil ha ressurser til de nødvendige felles øvelser på brigadenivå. Disse
medlemmer ser også med bekymring at de fleste av Hærens
avdelinger også i 2011 vil ligge under det antallet øvingsdøgn Hæren
selv mener er et minimum.
Disse medlemmer anser situasjonen
i Hæren som svært alvorlig. Disse medlemmer finner ikke
at regjeringens budsjettforslag legger opp til den nødvendige og
i langtidsplanen forutsatte årsverksvekst, noe som kombinert med
et lavt øvelses- og aktivitetsnivå, mangler i materiell og utstyr
og forsinkede anskaffelser, skaper en tilnærmet kritisk situasjon
på mange områder.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
nødvendigheten av å styrke Hærens organisasjon og aktivitetsnivå
ytterligere. Disse medlemmer ser dette som nødvendig
for å styrke den operative kapasiteten i Hæren. Videre er disse
medlemmer opptatt av at Hæren nå må få forutsigbarhet i
sine budsjetter, slik at Hæren kan løse de oppdrag som blir pålagt
av Stortinget. De senere års budsjetter har undergravet Hærens mulighet
til å løse de pålagte oppgaver. Det er derfor behov for økt trening
og innkjøp av materiell i øvings- og utdanningssammenheng. Dette
er oppgaver som er viktige og nødvendige for å opprettholde et troverdig
forsvar. Samtidig er det en klar dreining mot et større fokus mot
nordområdene i den generelle sikkerhetspolitiske debatt, dette fordrer at
Forsvaret har en vesentlig tilstedeværelse i Nord-Norge inklusiv
Finnmark. Hæren har i så måte en viktig oppgave og må derfor sikres
ressurser nok til å ha den nødvendige struktur i nordområdene. HMK
Garden vil ifølge regjeringens budsjettforslag bli marginalisert
til en parade og vaktstyrke uten reell kapasitet til å kunne bidra med
kampstyrker ved en eventuell hendelse. Disse medlemmer ønsker
å opprettholde HMK Garden på dagens nivå. Disse medlemmer finner
det underlig at regjeringen ikke informerer Stortinget om denne
type endring av kapasiteter før slike tiltak blir iverksatt. Hærens øvingsnivå
er i dag for lavt til at det tilfredsstiller de krav som er stilt
i forhold til operativ evne. Hæren må derfor øves i større grad
enn i dag. Videre er disse medlemmer opptatt av at
Hærens organisasjon må styrkes, slik at organisasjonen blir robust
nok til å kunne sikre kontinuitet i våre utenlandsoppdrag.
Disse medlemmer viser i denne
sammenheng til fremlagt alternativt budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre har merket
seg at regjeringens opprinnelige forslag innebar en nedleggelse
av Gardestridsgruppen. Disse medlemmer har videre
merket seg at regjeringen trakk dette forslaget. Disse medlemmer viser
til at denne endringen ikke ble fulgt opp av en økning i budsjettrammen
tilsvarende den planlagte innsparingen, og at departementet ikke
kan redegjøre for hvordan dette skal dekkes inn innenfor inneværende
rammer.
Disse medlemmer vil for øvrig
vise til sine innledende merknader og til Høyres alternative budsjett
for 2010.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2010 | 3 158 848 000 |
Forslag Prop. 1 S (2010–2011) | 3 282 481 000 |
| |
Inntekter | |
Saldert budsjett 2010 | 24 205 000 |
Forslag Prop. 1 S (2010–2011) | 37 229 000 |
Komiteen registrerer
at driftsutgiftene økes nominelt med 123,6 mill. kroner ift. saldert
budsjett 2010. Komiteen oppfatter at den foreslåtte budsjettøkningen,
ifølge regjeringen, vil muliggjøre en styrking av Sjøforsvarets
samlede aktivitet i Nord-Norge ift. 2010-nivå, med prioritet til innfasingen
av nye fregatter og Skjold-klassefartøyer.
Komiteen merker seg at det i
andre halvår 2011 vil stå ett mineryddingsfartøy på beredskap som
del av NATO Response Force (NRF).
Komiteen ser det naturlige i
at Sjøforsvarets utvikling frem mot 2012 vil preges av fortsatt
innfasing av Fridtjof Nansen-klassen, Skjold-klassen og NH-90 maritime
helikoptre. Komiteen er i denne sammenheng opptatt
av at Sjøforsvaret sikres tilstrekkelig bemanning, slik at operativiteten
på fartøyene sikres. Komiteen tar til etterretning
at oppdatering av minerydderfartøyer og Ula-klasse undervannsbåter
fortsetter i 2011.
Komiteen merker seg at Marinejegerkommandoen
organiseres med ledelse og innsatsstyrker lokalisert til Haakonsvern.
Videre registrerer komiteen at avdelingen for styrkeproduksjon med
tilhørende stabs- og støtteelement videreføres i Ramsund.
Komiteen tar til etterretning
at regjeringen ønsker å legge et NH-90 detasjementet med nødvendig
infrastruktur på Haakonsvern og at dette er beregnet til å koste
ca. 280 mill. kroner. Komiteen oppfatter at regjeringens
begrunnelse for avgjørelsen er at etableringen på Haakonsvern vil
ha de klart laveste driftskostnadene grunnet nærheten til fartøyene,
og gi de laveste totalkostnadene i et 20-årsperspektiv. Komiteen er
i denne sammenheng oppatt av at Forsvaret får tilført NH-90 helikoptrene
snarest og at Forsvaret kompenseres av leverandøren for den forsinkelse
leveransen har hatt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil
i en bredere sikkerhetspolitisk kontekst bemerke at Olavsvern har
hatt rollen som NATOs nordligste sjømilitære base i Europa, og har
hatt og ville kunne ha betydelig reell og potensiell verdi i forbindelse
med en nordområdesatsing basert på tilstedeværelse og operativ militær
kapasitet. Flertallet mener fortsatt at en nedleggelse
av NATOs nordligste sjømilitære base i Europa gir en meget uheldig
signaleffekt og svekker alliert tilstedeværelse i en region som Norge
har identifisert som sitt viktigste strategiske satsingsområde og
hvis viktighet vi søker å fremheve for våre allierte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ser nødvendigheten av å styrke Sjøforsvarets aktivitetsnivå
og organisasjon utover dagens nivå. Sjøforsvaret er i den situasjon
at det til stadighet er aktuelt å nytte fartøy i forbindelse med
internasjonale operasjoner. Videre er disse medlemmer svært
opptatt av at Marinens tilstedeværelse i nordområdene må styrkes
betraktelig. Spesielt må man se Forsvarets nærvær og fokus i sammenheng
med dagens og morgendagens politiske og militære utfordringer. Dette
medfører store krav til dyktighet, fleksibilitet og materiell.
Videre er Forsvaret i ferd med å innføre nye
fregatter og dette medfører da en kraftig økning i behovet for driftsmidler.
Forberedelsene til innfasing av nye MTBer vil også belaste Sjøforsvarets
budsjett. Det er derfor nødvendig å styrke driftsbudsjettet, slik
at disse oppdrag kan løses på en hensiktsmessig og forsvarlig måte. Disse medlemmer viser
også til de utfordringer Sjøforsvaret har i forbindelse med utdanning
av mannskaper til en stadig voksende flåte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er behov for å styrke Sjøforsvarets aktivitetsnivå og organisasjon
utover dagens nivå. Disse medlemmer ser dette som nødvendig
for å styrke den operative kapasiteten i Sjøforsvaret. Sjøforsvaret
er i den situasjon at det til stadighet er aktuelt å nytte fartøy
i forbindelse med internasjonale operasjoner. Disse medlemmer ønsker
at Norge fortsatt skal bidra med minimum én fregatt i Adenbukta. Disse medlemmer finner
det naturlig at en skipsnasjon som Norge bidrar i operasjonen mot
pirater, da denne aktiviteten rammer internasjonal skipsfart og
setter liv i fare. Videre er disse medlemmer svært
opptatt av at Marinens tilstedeværelse i nordområdene må styrkes
betraktelig. Spesielt må man se Forsvarets nærvær og fokus i sammenheng
med dagens og morgendagens politiske og militære utfordringer. Dette
medfører store krav til dyktighet, fleksibilitet og materiell. Videre
er Forsvaret i ferd med å innføre nye fregatter og dette medfører
da en kraftig økning i behovet for driftsmidler. Forberedelsene
til innfasing av nye MTBer vil også belaste Sjøforsvarets budsjett.
Det er derfor nødvendig å styrke driftsbudsjettet, slik at disse
oppdrag kan løses på en hensiktsmessig og forsvarlig måte. Disse
medlemmer viser også til de utfordringer Sjøforsvaret har
i forbindelse med utdanning av mannskaper til en stadig voksende
flåte.
Disse medlemmer viser i denne
sammenheng til fremlagt alternativt budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
for øvrig vise til sitt alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2010 | 3 725 002 000 |
Forslag Prop. 1 S (2010–2011) | 3 968 358 000 |
| |
Inntekter | |
Saldert budsjett 2010 | 97 662 000 |
Forslag Prop. 1 S (2010–2011) | 161 552 000 |
Komiteen merker seg
at Luftforsvaret styrkes ift. saldert budsjett 2010.
Komiteen er positiv til at Luftforsvaret
viderefører også i 2011 oppdrag mht. ressurs- og miljøoppsyn over
havområdene, samt søke- og redningsoperasjoner.
Komiteen ser viktigheten av at
Luftforsvaret sikrer luftoperativ beredskap i nord og har nordområdene
som hovedfokus. Komiteen er tilfreds med prioritering
av oppbemanning til de nye C-130J transportflyene frem mot full
operativ kapasitet, samt mottak av nye maritime helikoptre (NH-90).
Komiteen viser til at dette vil
gi kapasitet til å produsere styrker til Forsvarets styrkestruktur
og operative engasjement, gjennomføre pålagt fredsvirksomhet og
bidra til å løse oppdrag i fred, krise og krig både nasjonalt og
internasjonalt.
Komiteen merker seg at den fremtidige
lokaliseringen av generalinspektøren for Luftforsvaret, vil bli
vurdert og sett i sammenheng med Luftforsvarets fremtidige basestruktur. Komiteen merker
seg videre at denne vil bli vurdert ifm. gjennomføring av kampflyprosjektet. Komiteen mener
at dette må ses i sammenheng med at Luftforsvaret i årene som kommer
vil måtte ha betydelig fokus på løsning av oppdrag i nordområdene,
der evnen til blant annet å håndtere eventuelle krenkelser på en
troverdig måte opprettholdes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er nødvendig å styrke Luftforsvarets
økonomi for å kunne møte de oppgaver Luftforsvaret står ovenfor.
Luftforsvaret som ressurs er avgjørende for norsk suverenitetshevdelse
og overvåking av våre land og havområder så vel som luftrom. Luftforsvaret bidrar
i dag med helikopterstøtte i Afghanistan og har derved en stor belastning
på mannskaper og materiell. Luftforsvarets aktivitetsnivå har de senere
år også økt som følge av økt russisk luftaktivitet nær vårt luftrom.
Ved en slik opptrapping av aktiviteten fra Russland, vil det være viktig
å styrke norske piloters ferdigheter gjennom flere øvinger og mer
flytid. Luftforsvarets øvingsaktivitet er i dag for lav og må derfor
økes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
dette som nødvendig for å styrke den operative kapasiteten i Luftforsvaret.
Luftforsvaret som ressurs er avgjørende for norsk suverenitetshevdelse
og overvåking av våre land og havområder så vel som luftrom. Luftforsvarets
aktivitetsnivå har de senere år økt som følge av økt russisk luftaktivitet
nær vårt luftrom. Luftforsvarets øvingsaktivitet er i dag for lav
og må derfor økes. Videre er disse medlemmer opptatt
av å styrke den maritime overvåkningen i nordområdene. Det er etter disse
medlemmers oppfatning viktig å ta høyde for økede kostnader
i forbindelse med innfasing av nye transportfly.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2010 | 1 001 921 000 |
Forslag Prop. 1 S (2010–2011) | 1 048 559 000 |
| |
Inntekter | |
Saldert budsjett 2010 | 1 878 000 |
Forslag Prop. 1 S (2010–2011) | 8 381 000 |
Komiteen vil understreke
Heimevernets betydning for Norges målsetting om å ha et forsvar med
tilstedeværelse i hele landet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at budsjettforslaget innebærer en nominell økning på 46,6 mill.
kroner til Heimevernet, sammenlignet med saldert budsjett 2010.
Bevilgningen innebærer en prioritering av øvingsaktiviteten. Flertallet ser
at det i forslaget legges til rette for en økning i trening av forsterknings- og
oppfølgingsstyrkene fra 20 pst. i år 2010 til 38 pst. i år 2011.
For å opprettholde kompetanse og høy kvalitet på alle HV-styrkene
er det viktig at ambisjonen i langtidsplanen om tilstrekkelig trening
av områdestrukturen ligger fast.
Et annet flertall, komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
merker seg at selv om den nominelle økningen av budsjettet er på
46,6 mill. kroner, er den reelle budsjettøkningen på kun 1,3 mill.
kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2010. Dette
flertallet understreker at en på sikt må søke å få årlig
øving av Heimevernet, da dette er viktig for å opprettholde kompetanse
og høy kvalitet på alle HV-styrkene.
Dette flertallet merker seg
med bekymring at regjeringen foreslår å legge ned Heimvernets spesialavdeling
016. Denne avdelingen regnes som Heimevernets skarpeste, og er lokalisert
i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Dette flertallet anser
det som alvorlig dersom Forsvarets beredskap i landets største byer
svekkes.
Dette flertallet har også merket
seg uklarhet rundt innsatsstyrkenes kapasiteter og mandat, og ber
derfor regjeringen om en gjennomgang av styrkens oppgaver.
Dette flertallet har merket seg
at regjeringen ønsker å flytte ledelsen av innsatsstyrke Varg til Vatneleiren. Dette
flertallet viser til at da HV-distriktene 07 og 08 ble slått
sammen, ble det ettertrykkelig lovt at sammenslåingen ikke skulle
ha noen effekt på evne eller slagkraft. På grunn av flyttingen av
ledelsen og opptil 50 pst. av treningen uten å kompensere for reiseutgifter for
annet enn kollektivtransport, har en stor andel av soldatene gitt
uttrykk for at de ikke ønsker å fortsette sitt engasjement i Heimevernet.
Det innebærer at et vedtak om flytting i praksis innebærer en nedleggelse
av innsatsstyrke Varg. Dette flertallet vil sterkt
henstille til regjeringen om å snu i dette spørsmålet, og stå på at
HV skal være like sterkt på Sørlandet som før nedleggelsen av HV07.
På denne bakgrunn fremmer dette flertallet følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen påse at HVs innsatsstyrke
Varg består med en lokal ledelse.»
Dette flertallet merker seg også
med bekymring at regjeringen også i sitt budsjettforslag for 2011
fortsetter sin underbudsjettering av Heimevernets øvelsesaktivitet
og legger opp til at kun 38 pst av HVs forsterknings- og oppfølgingsstyrker
(FO-styrker) skal øve i 2010.
Dette flertallet viser til at
en enstemmig forsvarskomité ved behandlingen av langtidsplanen for
Forsvaret for 2009–2012 (Innst. S. nr. 318 (2007–2008)) forutsatte
at den vellykkede kvalitetsreformen i Heimevernet skulle videreføres,
og understreket den avgjørende viktigheten av at HVs avdelinger
holder et tilfredsstillende trenings- og øvelsesnivå. Dette flertallet viser
videre til at regjeringen i budsjettet for 2009 kuttet HVs driftsmidler
med 128 mill. kroner, en innsparing som ble tatt ut ved at HV i
år ikke øver noen av FO-styrkene, som utgjør 40 000 av HVs 45 000
mannskaper. I inneværende år ble bare et lite mindretall, 20 pst., av
FO-styrkene trent. Dette flertallet finner at regjeringens
budsjettforslag for 2011 ytterligere svekker Heimevernet på en måte
som vil gjøre HV ute av stand til å løse sine pålagte oppgaver,
og har i den forbindelse også merket seg Heimevernets årsrapport
for 2008 hvor Generalinspektøren skrev at:
«HV vil ikke kunne tåle flere år med svært begrensede
ressurser. Da vil kvalitetsreformen stoppe opp. Det som holder HV
trent, oppdatert og motivert er årlige treninger og øvinger.»
Dette flertallet har merket seg
at regjeringen ønsker å fullføre flyttingene av HV stab til Terningmoen
innen 2012. Dette flertallet har videre merket seg
at departementet ikke er i stand til å redegjøre for kostnadsrammen
til denne flyttingen. Dette flertallet merker seg
med bekymring at utgiftene til flytting vil legge ytterligere press
på en allerede presset driftssituasjon i Heimevernet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet støtter regjeringens
forslag om å flytte GIHV til Terningmoen. Disse medlemmer viser
til at stabene i Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret allerede er
flyttet nærmere de operative miljøene og mener det er riktig at man
nå også flytter GIHV nærmere de operative miljøene i Forsvaret.
Nærheten til Østerdal garnison og Hærens kompetansesenter, med et
betydelig militærfaglig miljø, vil legge til rette for en styrking
av HV-stabens faglige virke. Dette er i tråd med regjeringens strategi
for å styrke lokale og regionale kompetansemiljøer i Forsvaret gjennom
å lokalisere sentrale staber og funksjoner ved operative baser ute
i landet.
Komiteens medlemmer fra Fremskritttspartiet støtter
ikke regjeringens forslag om å flytte GIHV med stab til Terningmoen.
Disse medlemmer ser det som nødvendig
å styrke HV som organisasjon. Regjeringen fortsetter å nedprioritere
HVs aktivitetsnivå og undergraver på den måten HVs rolle som teritorialforsvar.
Derfor ønsker disse medlemmer å styrke HV i størrelse
og øke graden av øving av avdelingene. Dagens øvingsnivå for HV
medfører at HV ikke kan løse sine oppdrag for verken krise eller
krig. Det sivile samarbeidet er også skadelidende av at HV som organisasjon ikke
får øvet, HV som ressurs på dette området blir dermed svekket.
Disse medlemmer viser i denne
sammenheng til fremlagt alternativt budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser for
øvrig til sine innledende merknader og Høyres alternative budsjett.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2010 | 913 339 000 |
Forslag Prop. 1 S (2010–2011) | 966 010 000 |
Komiteen merker seg
at kapitlet har en nominell økning på ca. 52,7 mill. kroner, men
at den faktiske styrkingen er på 26,7 mill. kroner ift. saldert
budsjett 2010, som følge av budsjettekniske endringer, reell bevilgningsøkning
og effekt av interneffektivisering.
Komiteen viser til at oppgavene
til Etterretningstjenesten (E-tjenesten) omfatter innsamling av
relevant og oppdatert etterretningsinformasjon og gjennomføring
av analyser til støtte for utformingen av norsk utenriks-, sikkerhets-
og forsvarspolitikk, samt å opprettholde et godt situasjonsbilde
som grunnlag for norske myndigheters beslutninger.
Komiteen vil fremheve viktigheten
av E-tjenestens arbeid og oppgaver, og er tilfreds med at tjenesten
har blitt styrket de senere årene.
Komiteen viser til at det sammensatte
og til dels uklare trusselbildet, sammen med en rask teknologisk
utvikling spesielt på kommunikasjonssiden, vil også i fremtiden
være en utfordring for å tilfredsstille kravene til en moderne og
effektiv tjeneste. Dette gjør det også nødvendig å iverksette og
videreføre tiltak for å modernisere tjenesten, samt foreta en videre
forskyvning av ressurser fra lavere til høyere prioriterte oppgaver.
Komiteen merker seg at evalueringen
av felles analyseenhet mellom E-tjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste
er utsatt til årsskiftet 2010/2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til dagens trusselsituasjon, med store og komplekse sikkerhetsutfordringer
og ser store utfordringer for etterretningstjenesten. I dagens situasjon
mener disse medlemmer at det er nødvendig å styrke
denne type tjenester og operasjoner.
Disse medlemmer viser i denne
sammenheng til fremlagt alternativt budsjettforslag.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2010 | 3 081 345 000 |
Forslag Prop. 1 S (2010–2011) | 2 377 209 000 |
| |
Inntekter | |
Saldert budsjett 2010 | 236 627 000 |
Forslag Prop. 1 S (2010–2011) | 108 046 000 |
Komiteen merker seg
at kapitlet reduseres nominelt med 704,1 mill. kroner ift. saldert
budsjett 2010, og at denne reduksjonen i all hovedsak er et resultat
av tekniske endringer mot andre kapitler ifm. avviklingen av overordnet
horisontal samhandel og omorganiseringen av Forsvarets logistikkorganisasjon
(FLO). Komiteen registrerer også at reduksjonen innenfor
kapitlet inkluderer avvikling av og reduksjoner i ordninger hvor
personell i Forsvaret kan reise gratis, men at ingen rettighetsreiser
berøres.
Komiteen merker seg videre at
den faktiske reduksjonen på kapitlet er 53,5 mill. kroner ift. saldert
budsjett 2010, som følge av budsjettekniske endringer, effekt av
interneffektivisering og innsparing på reise- og kursvirksomheten.
Komiteen viser til at Forsvarets
Logistikkorganisasjon (FLO) sine hovedoppgaver er å ivareta eierskapsforvaltningen
av Forsvarets materiell, prosessforvaltning og logistikkberedskap.
Videre skal FLO fremskaffe materiellkapasiteter gjennom investeringsprosjekter
og gjennomføre driftsanskaffelser samt levere vedlikeholds-, forsynings-
og rådgivningstjenester.
Komiteen vil vise til at det
i 2010 er gjort store endringer i FLOs organisering og at FLO nå
er organisert i sju divisjoner. Forsvarets tunge verksteder er forblitt
innen FLO, og komiteen vil i den anledning også vise
til Budsjett-innst. S. nr. 7 (2008–2009) og Innst. 7 S (2009–2010), hvor
det understrekes at innleiet personell primært skal benyttes ved
aktivitetstopper eller i andre spesielle situasjoner. På denne bakgrunn mener komiteen at
årsverksrammer er et verktøy, men at de ikke må stå i veien for
å etablere løsninger som er totaløkonomisk mer gunstige.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
med bekymring på at FLO ikke er i stand til å levere det materiell
og tjenester de operative avdelinger etterspør. Disse medlemmer ser
store utfordringer for norsk forsvarsevne som følge av FLOs manglende midler
til å ansette personell for å foreta innkjøp og andre oppgaver i
forbindelse med logistikk til Forsvarets avdelinger.
Disse medlemmer viser i denne
sammenheng til fremlagt alternativt budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine innledende merknader og Høyres alternative budsjett.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2010 | 9 075 574 000 |
Forslag Prop. 1 S (2010–2011) | 9 423 884 000 |
| |
Inntekter | |
Saldert budsjett 2010 | 209 000 000 |
Forslag Prop. 1 S (2010–2011) | 134 000 000 |
Komiteen merker seg
at korrigert for budsjettekniske endringer, er post 1 driftsutgifter reelt
redusert med 22 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2010. Komiteen merker seg
at post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, er reelt økt
med 302 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2010. Komiteen tar
til etterretning at dette vil bringe materiellinvesteringsnivået
nærmere det nivået som er lagt til grunn i langtidsplanen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at selv om materiellinvesteringsnivået
øker i forhold til 2010, så ligger det fortsatt under det som var
forutsatt i inneværende langtidsplan. Disse medlemmer viser
til at man i løpet av de siste tre årene har overført rundt 1,5
mrd. kroner fra investeringsbudsjett til drift for å komme i tilsynelatende
balanse. Disse medlemmer er sterkt bekymret over
konsekvensene dette vil få for den operative evne.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
nødvendigheten av å sikre våre styrker i Afghanistan og andre steder
best mulig materiell på alle nivåer. Disse medlemmer har
oppfattet at det er behov for nye og bedre pansrede kjøretøy så
vel som annet materiell. Disse medlemmer er opptatt
av at de involverte også tas med i anskaffelsesprosessen, slik at avdelingene
sikres best mulig og hensiktsmessig materiell.
Disse medlemmer viser i denne
sammenheng til fremlagt alternativt budsjettforslag.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2010 | 945 090 000 |
Forslag Prop. 1 S (2010–2011) | 977 565 000 |
| |
Inntekter | |
Saldert budsjett 2010 | 393 000 |
Forslag Prop. 1 S (2010–2011) | 400 000 |
Komiteen viser til
Kystvaktens omfattende ansvarsområder, med hovedvekt innenfor suverenitetshevdelse
og myndighetsutøvelse – hvor aktiviteten i våre nordlige havområder
skal prioriteres.
Komiteen viser til at Kystvaktens
fartøysstruktur er under modernisering. Som følge av flåtefornyelse
forventer komiteen at Kystvaktens totale kapasitet
forbedres. Kystvaktens budsjetter har gradvis økt i samsvar med
de oppgaver institusjonen er satt til å ivareta, en utvikling som har
funnet sted under flere regjeringer. Etter komiteens oppfatning
har Kystvakten spilt og skal spille en betydelig rolle i arbeidet
med ressurskontroll tilknyttet fiskeriene, hvor særlig enhver form
for uregelmessigheter og kriminalitet skal ha svært høy prioritet.
Komiteen viser også til Kystvaktens
økte og viktige rolle innen redningsberedskap, sjøsikkerhet og oljevernberedskap.
Kystvakten har de siste årene fått tilført nye
og moderne fartøyer. Komiteen viser til at fornyelsen
av Kystvaktfartøyene gir mulighet for økt kapasitet, og imøteser
at NH-90 nå endelig skal leveres og bidra til denne økningen av kapasitet
og operativ evne.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til
at regjeringen i sitt budsjettforslag i 2011 la opp til å legge
et kystvaktfartøy i indre kystvakt midlertidig til kai i 2011. Disse
medlemmer vil vise til at regjeringen etter nærmere vurdering
av forutsatt innsparing i Kystvakten, nå skal spres på flere fartøyer. Disse
medlemmer er svært tilfreds med at samtlige fartøyer i den
indre kystvakten i Sør-Norge dermed vil patruljere i 2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
store utfordringer i regjeringens forslag om å legge ett kystvaktskip
til kai i Sør-Norge. Disse medlemmer er opptatt av
at oljevernberedskapen og redningsberedskapen også i våre kystområder
i sør skal være god. Disse medlemmer mener Kystvakten
har viktige oppgaver innenfor disse områdene samt ressursforvaltning
i et havområde med stor og kompleks aktivitet. Disse medlemmer ønsker å
styrke Kystvaktens tilstedeværelse i nord også, og derfor mener disse
medlemmer at Kystvaktens rammeområde for drift må økes og
viser i denne sammenheng til sitt alternative budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti har merket seg at regjeringen har
endret sitt opprinnelige forslag, og vil likevel seile alle tre
fartøy i Nornen-klassen i Indre Kystvakt i 2011. Disse medlemmer har
videre merket seg at dette ikke vil føre til økt seilingsaktivitet
for fartøyene samlet sett, men vil fordele samme antall seilingsdøgn
på tre fartøyer heller enn to. Disse medlemmer setter
spørsmålstegn ved om denne avgjørelsen er begrunnet i operative
forhold.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen ønsker å fullføre flyttingene av KV stab til Sortland
innen 2012. Disse medlemmer har videre merket seg
at departementet ikke er i stand til å redegjøre for kostnadsrammen
til denne flyttingen. Disse medlemmer merker seg
med bekymring at utgiftene til flytting vil legge ytterligere press
på en allerede presset driftssituasjon i Kystvakten.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine innledende merknader i sine alternative budsjetter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet støtter regjeringens
forslag om å flytte KV stab til Sortland. Disse medlemmer mener
at en helhetlig kystvaktledelse på Sortland vil legge til rette
for operative, administrative og økonomiske synergieffekter. Videre vil
flytting av KV stab til Sortland gi en effektiv ledelsesstruktur
der kystvaktfaglige beslutninger kan foretas i et sterkt faglig
miljø, og bidra til regjeringens satsing i nordområdene.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2010 | 478 322 000 |
Forslag Prop. 1 S (2010–2011) | 491 502 000 |
| |
Inntekter | |
Saldert budsjett 2010 | 434 997 000 |
Forslag Prop. 1 S (2010–2011) | 449 001 000 |
Komiteen merker seg
at Forsvarets andel av budsjettet for redningshelikoptertjenesten
er videreført på reelt samme nivå ift. saldert budsjett 2010. Komiteen merker
seg videre at Justisdepartementet dekker i overkant av 90 pst. av
de budsjetterte utgiftene til operativ og teknisk drift, mens Forsvaret
dekker resterende drift, i tillegg til utgiftene knyttet til utdanning
av personellet. I tillegg har Forsvaret driftsansvaret for eiendom,
bygg og anlegg.
Komiteen viser til de ulike departementenes ansvar
vedrørende redningshelikoptertjenesten, og at det er etablert tilstedevakt
på redningshelikopterbasene Banak, Bodø, Ørland, Sola og Rygge,
samt ved detasjementet i Florø. Komiteen er tilfreds
med at etableringen av tilstedevakt har økt redningsberedskapen
vesentlig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
en operativ og god redningstjeneste. Disse medlemmer ønsker
derfor å oppgradere søkeutstyret og kommunikasjonsutstyret på dagens
redningshelikoptre. Utstyr for søk i mørket og utstyr med termiske
egenskaper er i denne sammenheng avgjørende for å få en effektiv
søk- og redningstjeneste. Disse medlemmer ser frem
til en snarlig nyanskaffelse av redningshelikoptre, da dagens helikoptre
er godt modne for utskiftning. Disse medlemmer ønsker
å styrke rammeområde for drift og viser i denne sammenheng til sitt
alternative budsjettforslag.
Disse medlemmer er opptatt av
at redningshelikoptertjenesten og at den holder sine kvalitative
mål. Norge med sin lange kystlinje og store havområder er helt avhengig
av å ha en robust redningstjeneste der redningshelikopter ofte er
hovedverktøyet. Disse medlemmer ser store utfordringer
i at anskaffelsesprosessen for nye helikoptre tar lang tid. Spesielt
da det fra regjeringsmedlemmer har vært uttalt at man i verste fall
må benytte Sea King-helikoptre helt fram til 2020. Disse
medlemmer vil understreke at da Stortinget, i 2002, behandlet
saken om nye redningshelikoptre var det en målsetting at de burde
skaffes raskt og gjerne innen en tidsramme på 8 til 10 år. Dette
vil ikke dagens regjering evne å gjennomføre med de mulige konsekvenser
det kan ha for krevende redningsoperasjoner. Disse medlemmer vil
videre påpeke at dagens helikoptre er så gamle at tiden på bakken,
på grunn av vedlikehold, kan gå ut over vår totale redningskapasitet. Disse medlemmer har
forstått at på gitte tidspunkt kan halve flåten stå på bakken og
slik sett ikke være operative med de følger det kan få. Disse medlemmer vil
for øvrig vise til fremlagt alternativt budsjett.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2010 | 1 277 049 000 |
Forslag Prop. 1 S (2010–2011) | 1 187 463 000 |
| |
Inntekter | |
Saldert budsjett 2010 | 10 177 000 |
Forslag Prop. 1 S (2010–2011) | 10 368 000 |
Komiteen merker seg
at driftsbudsjettet reduseres nominelt med 89,6 mill. kroner. Komiteen tar
til etterretning at ut over den reelle budsjettmessige reduksjonen
av kapitlet, kommer effekten av interneffektivisering, avvikling av
bidraget utenfor Somalia (Atalanta) og hjemtrekking av feltsykehuset
i Tsjad (MINURCAT).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er positive til
at kapitlet på bakgrunn av dette faktisk er økt med 77,3 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
opptatt av at Norge skal ha en langsiktig innsats i sine utenlandsoppdrag
der dette er nødvendig. Regjeringen legger nå opp til en nedgang
i den norske innsatsen i Afghanistan. Disse medlemmer ønsker
derimot å styrke den norske innsatsen for å sende et klart budskap om
at Norge med sin innsats mener alvor med å gjenoppbygge demokratiet
og rettsstaten i landet. Disse medlemmer ønsker også
å sende et signal til de tjenestegjørende om at de har støtte for
sin innsats, og at den er til stor nytte for det afghanske folk,
så vel som til støtte for bekjempelsen av terror i resten av verden. Disse
medlemmer mener Norge må bidra videre i operasjon Atlanta
med minimum én fregatt, for å sikre en fortsatt innsats mot piratvirksomheten.
Disse medlemmer viser i denne
sammenheng til fremlagt alternativt budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine innledende merknader og Høyres alternative budsjett.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2010 | 277 353 000 |
Forslag Prop. 1 S (2010–2011) | 243 579 000 |
| |
Inntekter | |
Saldert budsjett 2010 | 2 369 000 |
Forslag Prop. 1 S (2010–2011) | 2 413 000 |
Komiteen viser til
at kapitlet omfatter Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon,
herunder Forsvarets musikk, Forsvarets museer og Forsvarets kommandantskap.
Komiteen merker seg at kapitlet
reduseres nominelt med 34,1 mill. kroner ift. saldert budsjett 2010.
Endringen skyldes hovedsakelig overføring av nasjonale festningsverk
og Forsvarets veteransenter på Bæreia til andre budsjettkapitler. Komiteen merker
seg videre at den faktiske reduksjonen av kapitlet vil være ca.
2,5 mill. kroner ift. saldert budsjett 2010, som følge av budsjettekniske
endringer og effekt av interneffektivisering i tråd med langtidsplanen. Komiteen merker
seg også at Forsvarets musikk styrkes med 1 mill. kroner ift. saldert
budsjett 2010 når det tas hensyn til at Norsk Military Tattoo gjennomføres
annet hvert år, og ikke i 2011.
Komiteen vil vise til at Forsvarets
avdeling for kultur og tradisjon (FAKT) skal koordinere og styrke
kulturvirksomheten under forsvarssjefen og er et av forsvarssjefens
virkemidler for å ivareta, utvikle og synliggjøre det moderne Forsvaret
og den militære profesjonsidentiteten. Komiteen er
tilfreds med at FAKT skal tilby et bredt spekter av tiltak og aktiviteter
gjennom kommandantskapene, museene og musikken.
Komiteen er enig i at de nasjonale
festningsverkene er viktige minnesmerker og formidlere av forsvarshistorie
og har en viktig militær symbolverdi. Festningskommandantene skal,
gjennom samarbeid med Forsvarsbygg som har forvaltningsansvaret
og det koordinerende ansvaret for de ulike kulturelle aktiviteter
og næringsvirksomhet på festningene, bidra til å holde festningene
i militærhistorisk hevd.
Videre mener komiteen at Forsvarets
musikk er en viktig tradisjonsbærer og kulturbygger som gjennom
sine opptredener, både i innland og utland, bidrar til å skape,
vedlikeholde og utvikle kulturen i Forsvaret. Komiteen merker
seg at man i 2011 vil videreføre satsingen på militærmusikken, med
en prioritering av de seremonielle kapasitetene internt i sektoren.
Komiteen vil også vise til at
Forsvarets museumsvirksomhet har en sentral rolle i å synliggjøre
Forsvarets betydning i samfunnet, og registrerer at Forsvarets museer
samlet sett er blant de fem mest besøkte museer i Norge. Komiteen merker
seg at museene i 2011 vil fokusere på en samtidsmessig forsvarsformidling
gjennom ytterligere digitalisering og fortsatt samarbeid med sivile
museer, for å gjøre museets samlinger mer tilgjengelig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
opptatt av Forsvaret skal fremstå som en kultur- og tradisjonsbærer
innenfor ens felt. Disse medlemmer ønsker å styrke
Forsvarets musikk og museer for å videreføre de tradisjoner og verdier
Forsvaret representerer på dette området.
Disse medlemmer er opptatt av
at Forsvarets minnesmerker skal ivaretas på en ærbødig måte og vil
derfor styrke tilskuddet til kommunene til dette formål. Disse
medlemmer meder dette er viktig for å vise ære på den innsats
som har blitt gjort for å forsvare landet under krigen. Dette er
også viktig for å vise kommende og oppvoksende generasjoner at også
Norge har vært utsatt for krig, og at dette medførte store lidelser og
tap samt heltemodig innsats av de som forsvarte landet.
Disse medlemmer viser i denne
sammenheng til fremlagt alternativt budsjettforslag.
Disse medlemmer ser positive
effekter av det arbeidet som nedlegges av frivillige for å hedre den
innsats som har vært gjort og gjøres av Forsvaret i forbindelse
med utenlandsoppdrag. Disse medlemmer ønsker en positiv
utvikling av publikumstilbudet blant annet på museet på Gardermoen
for å vise utenlandsoppdragenes innhold og utvikling. Disse
medlemmer mener dette vil bidra til en større forståelse
for oppdragenes art og begrunnelse samt en innsikt i den selvoppofrelsen
som ligger bak et slikt engasjement fra soldatenes side. Disse
medlemmer ønsker at regjeringen vurderer en økonomisk løsning
for en utvikling av museet på Gardermoen frem mot revidert nasjonalbudsjett.
Disse medlemmer ser store utfordringer
vedrørende vedlikehold og restaurering av festningsverker. Disse
medlemmer mener dette arbeidet må prioriteres i større grad
og at Forsvarsbygg må tilføres midler til dette formål.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2010 | 500 000 |
Forslag Prop. 1 S (2010–2011) | 500 000 |
Komiteen merker seg
at inntektene gjelder militære bøter og er basert på erfaringstall
fra de senere årene.