8.1 Sammendrag

Departementet foreslår å innføre begrepet «næringseiendom» som ny utskrivingskategori i lov om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova) av 6. juni 1975 nr. 29. Dette gjøres for å gi kommunene mulighet til å likebehandle ulike typer næringseiendom, samt for å kunne tilpasse eiendomsskatten til lokale forhold i enda større grad enn etter dagens regler. Etter forslaget vil kommunene få to ytterligere alternativer ved utskrivingen, henholdsvis bare på næringseiendom i hele kommunen, eller på all eiendom i bymessig utbygde områder og næringseiendom i hele kommunen.

Ved utskriving etter de nye alternativene vil næringseiendom inkludere eiendommer som anses som verk og bruk. Uttrykket verk og bruk vil etter disse utskrivingsalternativene fortsatt ha betydning for verdsettelsesformål.

Departementet foreslår at de nye reglene skal tre i kraft med virkning fra og med skatteåret 2011. For kommuner som ønsker å benytte de nye utskrivingsalternativene er det behov for å foreta taksering av næringseiendom som ikke tidligere er taksert. På denne bakgrunn foreslår departementet en overgangsregel for 2011 med utvidet frist for utskriving for kommuner som vil gjøre bruk av de nye utskrivingsalternativene.

Overgangsregel

Eigedomsskattelova § 14 annet ledd fastsetter at skatten skal «så langt råd er, vera utskriven før 1. mars i skatteåret». For å nå denne fristen må takseringen av de skattepliktige eiendommene være ferdigstilt på et tidspunkt som gjør det praktisk mulig å skrive ut eiendomsskatten innen 1. mars i skatteåret. For sen iverksettelse eller gjennomføring av takseringen gir normalt ikke grunnlag for å oversitte fristen til 1. mars.

Reglene i eigedomsskattelova § 8 om verdsettelse etter ligningsverdi er kun trådt i kraft med virkning for kraftproduksjonsanlegg, jf. kgl. res. av 17. juli 1998 nr. 613 med senere endringer. Taksering av øvrig eiendom skal gjennomføres etter reglene i skattelov for byene av 18. august 1911 nr. 9, jf. eigedomsskattelova § 33 annet ledd. Etter byskatteloven § 4 første ledd, første punktum, skal «[a]lmindelig taksering foregå hvert 10de år, med mindre bystyret under særegne forhold beslutter, at ny taksering tidligere skal finne sted». Det er kommunen som har ansvaret for takseringen, jf. byskatteloven § 4 første ledd, første punktum og § 4 annet ledd.

Innføring av to nye utskrivningsalternativer for næringseiendom er etter departementets syn et «særegent forhold», jf. byskatteloven § 4 første ledd, første punktum. Dette innebærer at kommunene kan gjennomføre en alminnelig taksering av de eiendomsskattepliktige eiendommene selv om det er mindre enn 10 år siden forrige alminnelige taksering i kommunen. Alternativt kan takseringen begrenses til de eiendommer som ikke tidligere har vært taksert. En avgrenset taksering av de eiendommene som blir eiendomsskattepliktige som en følge av innføringen av nye utskrivningsalternativer, må være tilpasset det eksisterende takstnivået i kommunen.

Dersom kommunen ikke rekker å gjennomføre taksering og skatteutskriving for næringseiendom for skatteåret 2011 i tide, kan utskrivingen bli ugyldig. For å forhindre dette foreslår departementet en overgangsregel om at kommuner som skriver ut eiendomsskatt på næringseiendom i 2011 gis en frist for utskriving til utgangen av juni 2011. For senere år vil fristen i eigedomsskattelova § 14 gjelde. Den forlengede fristen gjelder kun for utskriving av skatt på næringseiendom. Eiendomsskatt på øvrig eiendom skrives ut i henhold til ordinær frist.

Det vises til forslag til overgangsregel under III i utkastet til lov om endringer i eigedomsskattelova.

Økonomiske og administrative konsekvenser

De foreslåtte endringene i eigedomsskattelova innebærer at kommunene gis anledning til å utvide eiendomsskattegrunnlaget. Departementet antar at det i stor grad vil være kommuner med en betydelig portefølje av næringseiendom utenom verk og bruk, og som ikke allerede skriver ut eiendomsskatt i hele kommunen, som vil benytte seg av muligheten til å skrive ut eiendomsskatt på all næringseiendom. Det er derfor grunn til å tro at kommunenes samlede inntekter fra eiendomsskatten vil øke i 2011. Departementet har imidlertid ikke grunnlag for å tallfeste hvilke kommuner som vil benytte seg av den nye muligheten, og hvor mye inntektene vil øke i 2011 som følge av lovendringen.

De administrative konsekvensene av lovforslaget knytter seg først og fremst til at de kommunene som velger å skrive ut eiendomsskatt etter de nye reglene vil måtte taksere næringseiendommer i løpet av en relativt begrenset tidsperiode. Takseringen vil påføre kommunene økte kostnader i takseringsåret, men utover dette antas forslaget ikke å ha økonomiske og administrative konsekvenser av betydning.

Forslaget er nærmere omtalt i proposisjonens kapittel 14.

8.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til regjeringens forslag til endringer i eiendomsskatteloven.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ser regjeringens forslag om å innføre begrepet «næringseiendom» som ny utskriftskategori i eiendomsskatteloven som nok et angrep på de som skaper arbeidsplasser i by og bygd i Norge. Dette er en skatt som har potensial i seg til å ramme bedrifter med mye kapital og lav avkastning hardt, dersom kommunene velger å bruke muligheten. Turistnæringen med hoteller og overnattingssteder er spesielt utsatt. Bedrifter i de kommunene som vil benytte seg av dette vil bli påført en kostnad som andre ikke har. Bedriftene konkurrerer i samme marked, og lovendringen vil derfor kunne virke konkurransevridende.

Disse medlemmer går imot lovendringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad i Innst. 3 S (2010–2011).

Komiteens medlem fra Venstre mener at regjeringens forslag om endringer i grunnlaget for eiendomsskatt medfører at to viktige hensyn står mot hverandre. På den ene siden er det viktig at kommunene får størst mulig frihet til selv å ta flest mulig beslutninger som angår egne borgere og næringsliv lokalisert i kommunen. Dette medlem er for et langt friere regime når det gjelder det kommunale skatteøret. På den annen side står hensynet til det lokale næringsliv, og det å legge forholdene best mulig til rette for næringsutvikling lokalt. Dette medlem er også for en langt mer dynamisk, mer målrettet og framtidsrettet næringspolitikk enn det dagens regjering evner å føre.

I skjæringspunktet mellom disse hensyn støtter dette medlem på prinsipielt grunnlag regjeringens forslag om endringer. Det betyr imidlertid ikke at dette medlem vil oppfordre landets kommuner til å innføre en slik ordning, men at dette medlem vil gi kommunene – og ikke minst kommunenes borgere, gjennom valg – en anledning til å avgjøre dette selv. Venstre vil uansett komme til å gå mot en slik utvidelse av den kommunale beskatningen i de aller, aller fleste tilfeller lokalt.

Dette medlem viser videre til at Venstre foreslår en rekke målrettede skattelette-forslag for denne type næringsvirksomhet i Venstres alternative statsbudsjett for 2011, nærmere omtalt i Innst. 3 S (2010–2011).