Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at frikortgrensen
bør gis et betydelig løft, med 10 000 kroner til 49 600 kroner,
som et målrettet tiltak for å øke disponibel inntekt for unge som
har sommerjobb for å delfinansiere studier og andre med lave inntekter.
Dette vil gjøre at alle inntekter under 50 000 kroner er skattefrie.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endring:
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten er
inntil 49 600 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst. av
den del av inntekten som overstiger 49 600 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
frikortgrensen bør følge den generelle lønnsutviklingen i samfunnet
og ser det som særlig viktig for å gi særlig ungdom under utdanning mulighet
til å følge den generelle levestandardsutvikling som andre grupper.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endring:
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten er
inntil 40 900 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst. av
den del av inntekten som overstiger 40 900 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre vil understreke betydningen av arbeidet
som utføres av de frivillige organisasjonene. Frivillig sektor er
en stor samfunnsmessig verdi. Skattefradraget for gaver til frivillige
organisasjoner er en måte å sikre finansie-ringen av frivilligheten
på og har utvilsomt utløst vekst i gavene til disse organisasjonene.
Frivilligheten bør stimuleres ytterligere. Disse medlemmer foreslår
fradragsrammen økt til 15 000 kroner.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-50 fjerde ledd annet ledd skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf
med til sammen 15 000 kroner årlig.
II
Endringsloven trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil understreke betydningen av arbeidet som utføres
av de frivillige organisasjonene. Frivillig sektor er av stor samfunnsmessig
verdi. Fradraget for gaver til frivillige organisasjoner er en måte
å sikre finansieringen av frivilligheten på som utvilsomt har utløst
vekst i gavene til disse organisasjonene. Frivilligheten bør stimuleres
ytterligere. Dette medlem foreslår at fradragsrammen
økes til 24 000 kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf
med til sammen 24 000 kroner årlig.
II
Endringsloven trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke betydningen
av arbeidet som utføres av de frivillige organisasjonene. Frivillig
sektor er en stor samfunnsmessig verdi. Det er viktig å stimulere
til aktivitet i de mange små lag og foreninger gjennom å fjerne
byråkratiske barrierer for de som ikke har fast ansatte i en administrasjon. Disse
medlemmer vil derfor heve grensen for arbeidsgiveravgiftsplikt
i enkeltforeninger til 500 000 kroner totalt og 50 000 kroner per
ansatt.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endring:
§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:
Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom
institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgifter er opp
til 500 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 50 000 kroner
per ansatt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at ordningen
med individuell pensjonssparing under de rød-grønne er redusert til
et årlig sparebeløp på 15 000 kroner. Disse medlemmer vil
reversere innstrammingene og øke beløpet tilbake til nivået som
var under regjeringen Bondevik II. Det er viktig å stimulere privat
sparing til egen pensjon ved siden av folketrygdens ordninger og
pensjoner i arbeidsforhold. Disse medlemmer vil derfor
øke det årlige sparebeløp til 40 000 kroner, samtidig som det innføres
en symmetrisk beskatning av innskudd i sparingen og utbetalinger
fra pensjonen.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«I
I lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning
gjøres følgende endring:
§ 1-3 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Samlet årlig innbetaling av innskudd, premie
og vederlag for administrasjon av pensjonsavtalen, herunder vederlag
for forvaltning av årets innskudd og premie, kan for hver person
ikke overstige 40 000 kroner.
II
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-47 første ledd bokstav c annet punktum skal lyde:
Samlet fradrag kan ikke overstige 40 000 kroner.
III
Endringen under I trer i kraft med virkning
fra og med 1. januar 2011.
Endringen under II trer i kraft med virkning
fra og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er viktig å gi ungdom en mulighet til å spare nødvendig egenkapital
for kjøp av egen bolig. BSU-ordningen er svært målrettet, og disse medlemmer styrke
ordningen kraftig slik at den gir ungdom en reell mulighet til å
spare et beløp som tilsvarer det egenkapitalkravet de møter hos
finansinstitusjonene. Disse medlemmer vil fjerne
øvre grense på totalt sparebeløp, heve årlig maksimalt sparebeløp
til 25 000 kroner og øke skattebegunstigelsen til 28 pst. Ordningen
bør kun begrenses av årlig sparebeløp og alder.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 16-10 andre ledd første punktum skal lyde:
Skattefradrag for boligsparing gis med 28 prosent
av innbetalt sparebeløp.
§ 16-10 tredje ledd skal lyde:
Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 25 000 kroner
pr. inntektsår. For ektefeller som lignes under ett for begges samlede
formue og inntekt, gjelder beløpsgrensen i dette ledd for hver av dem.
Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldrene, jf. § 2-14,
kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt.
II
Endringene under I trer i kraft med virkning
fra og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti foreslår å øke maksimalt årlig sparebeløp i BSU-ordningen
til 25 000 kroner og samlet sparebeløp til 225 000 kroner. Dette
medlem peker på at en slik heving av beløpsgrensene vil stimulere
til økt sparing blant unge i etableringsfasen. Spesielt i en tid
hvor det synes som om det blir vanskeligere å få fullfinansiert
egen bolig er dette viktig.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 16-10 tredje ledd skal lyde:
(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 25 000
kroner per inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan
ikke overstige 225 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett
for begges samlede formue og inntekt gjelder beløpsgrensene i dette
ledd for hver av dem. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldrene,
jf. § 2-14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes
særskilt.
II
Endringen under I trer i kraft med virkning
fra og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlem fra Venstre mener
det er viktig å gi ungdom en mulighet til å spare nødvendig egenkapital
for kjøp av egen bolig. BSU-ordningen er svært målrettet, og dette
medlem mener at det ikke er noen grunn til å opprettholde grensen
for totalt sparebeløp. Ordningen bør kun begrenses av årlig sparebeløp
og alder. Dette medlem foreslår videre å øke fradragsprosenten
i ordningen fra 20 til 28 pst. slik at dette fradraget prosentvis
blir sidestilt med øvrige fradrag og samtidig oppheve det maksimale samlede
sparebeløpet i ordningen. Dette medlem viser i så
måte til den smule manglende logikk det er i at man (i enkelte tilfeller)
kan måtte betale 28 pst. kapitalskatt av renteinntektene på BSU-innskuddene.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 16-10 annet ledd skal lyde:
(2) Skattefradrag for boligsparing gis med 28 prosent
av innbetalt sparebeløp. Fradraget avrundes nedover til nærmeste
kronebeløp.
§ 16-10 tredje ledd skal lyde:
(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 20 000
kroner pr. inntektsår. For ektefeller som lignes under ett for begges
samlede formue og inntekt, gjelder beløpsgrensen i dette ledd for hver
av dem. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldrene,
jf. § 2-14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes
særskilt.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at staten
hvert år får inntekter av at såkalt herreløs arv tilfaller statskassen.
I mange andre land finnes det ordninger med at denne typen arv tilfaller
frivillige organisasjoner.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv
og visse gaver gjøres følgende endring:
§ 4 femte ledd skal lyde:
Arv og gave som nevnt i § 2 første ledd bokstav b)
og § 2 annet ledd, til juridisk person med allmennyttig formål er
unntatt fra avgiftsplikt. Det samme gjelder arv etter arveloven
§ 46. Utdeling av midler fra institusjon eller organisasjon som har
mottatt avgiftsfri arv eller gave etter reglene i dette ledd til
noen som er fortrinnsberettiget på grunn av slektskap, regnes som
arv eller gave direkte fra giveren eller arvelateren. Avgiftsfrihet
etter dette ledd gis ikke hvis giver eller arvelater har gitt bestemmelse
om bruk av arve- eller gavemidlene som ikke faller inn under et
allmennyttig formål. Departementet kan i forskrift gi regler til
utfylling og gjennomføring av reglene i dette ledd, herunder gi
regler om krav til vedtekter, regnskap og revisjon.
II
Endringsloven trer i kraft straks. Endringen
av § 4 gjelder likevel med virkning for arv og gave hvor rådigheten,
jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10, går over 1. januar 2011 eller senere.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til de mange utfordringer som arveavgiften
gir for små og mellomstore bedrifter. Disse medlemmer viser
til at dette er avgift på aktiva som tidligere har vært fullt ut
beskattet gjennom flere generasjoner, enten det er næringsbygg,
hytter, biler eller løsøre, kontanter og verdipapirer. Disse medlemmer mener
på prinsipielt grunnlag det er feil å beskatte eierandeler til døde
mennesker en gang til. I tillegg fører arveavgiften med seg unødig
byråkrati i forbindelse med arveplanlegging, juridisk bistand samt
arbeid for allerede travle ligningsansatte. Disse medlemmer ønsker
å forenkle arveoppgjørene og ønsker derfor å fjerne arveavgiften
for både næringslivet og for privatpersoner.
Disse medlemmer vil avskaffe
arveavgiften i sin helhet fra 1. januar 2011, og fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
Lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse
gaver oppheves.
II
Denne loven trer i kraft straks og med virkning for
arv og gave hvor rådigheten, jf. andre til sjette ledd, anses ervervet
av arve- og gavemottaker 1. januar 2011 eller senere.
Hvis ikke annet følger av arvelaters eller givers bestemmelse
eller av reglene i femte og sjette ledd, ansees rådigheten ervervet
slik:
a. Over arvemidler
som ikke har vært under offentlig skifte: ved arvelaters død.
b. Over midler som har vært behandlet av
tingretten: når de utloddes eller utleveres uten utlodning eller
boet tilbakeleveres, med mindre et høyere avgiftsgrunnlag har vært
lagt til grunn ved tidligere avgiftsfastsettelse, jfr. bokstav a,
og fristen for å påklage den tidligere verdsettelse er utløpet ved
åpningen av offentlig skifte, jfr. §§ 35 og 37.
c. Over forsvunnet persons midler som ikke
undergis offentlig skifte: når dødsformodningsdagen er endelig fastsatt
i henhold til lov om forsvunne personer m.v. av 23. mars 1961 § 8, jfr.
samme lovs §§ 1 og 12.
d. Over gavemidler: når gaven i henhold
til § 2, tredje ledd, ansees ytet.
Bestemmelsene under a–d foran medfører ikke at
rådigheten ansees ervervet så lenge gjenlevende ektefelle beholder
midlene i uskiftet bo i henhold til lov, testament eller samtykke
fra førstavdødes arvinger.
Ved fastsettelsen av tiden for rådighetservervet sees
det bort fra arvelaters eller givers bestemmelse om at midlene skal
behandles som umyndiges midler eller være undergitt lignende rådighetsinnskrenkning.
Rådigheten over midler som består i inntektsnytelse
(livrente, løpende kapitalavkastning, bruksrett, grunnavgift m.v.)
ansees i sin helhet å være ervervet ved første termins forfall eller
ved bruksrettens inntreden. Når det er forbundet med særlige vansker
å fastsette kapitalverdien av inntektsnytelsen, og når avgiftsmyndigheten finner
det hensiktsmessig av andre grunner, kan rådigheten ansees ervervet
etterskuddsvis for hvert enkelt års verdi av inntektsnytelsen.
Ved erverv av livsforsikringspoliser som ikke kan
kreves gjenkjøpt, og av andre midler hvis vesentlige verdi er avhengig
av en betingelse, ansees rådigheten over midlene ikke ervervet før betingelsen
er inntrådt. Rådigheten over livsforsikringspoliser som ikke kan
kreves gjenkjøpt, ansees heller ikke å være ervervet, så lenge det
er uvisst hvilken form eller størrelse selskapets ytelser vil få.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at arveavgift er en urimelig avgift å pålegge
eiere av familieeide bedrifter når de arver bedriften, og vil drive
den videre. Det må være en overordnet oppgave å oppmuntre neste
generasjon å drive videre familiebedriften framfor å legge den ned
eller selge den, med fare for tap av lokale arbeidsplasser.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift av arv
og visse gaver gjøres følgende endring:
Ny § 4A skal lyde:
§ 4A. Betinget avgiftsfrihet ved arv og gave
av næringsvirksomhet
(1) Arv og gave av eiendeler og rettigheter
i enkeltpersonforetak og andel eller aksje i selskap omfattet av
§ 11 A som oppfyller vilkårene i annet ledd, skal være fritatt fra
arveavgift. Dersom arvingen eller mottakeren eier de mottatte eiendelene
og rettighetene, andelene eller aksjene i mindre enn 10 år fra tidspunktet
da rådigheten anses ervervet i henhold til § 9 og § 10, bortfaller eller
begrenses fritaket etter første punktum i medhold av reglene i femte
ledd.
(2) Bestemmelsen i første ledd gjelder når følgende
vilkår er oppfylt:
a. Enkeltpersonforetaket
eller selskapet må oppfylle kravene som stilles til små foretak
etter regnskapsloven § 1-6 i det siste årsregnskap før rådighetsåret;
og
b. overdrageren eller dennes ektefelle
eller samboer må umiddelbart før overdragelsen eie direkte eller
indirekte minst 25 pst. av aksjene eller andelene i selskapet. Ved
avgjørelsen av om dette vilkår er oppfylt, skal man også regne med
andeler og aksjer som er eid av overdragers ektefelle eller samboer
og arvinger omfattet av arveloven §§ 1 til 3, når disse tidligere
var eid av arvelateren eller giveren eller dennes ektefelle eller
samboer.
(3) Bestemmelsen i første ledd gjelder for enkeltpersonforetak
bare verdier som er knyttet til virksomheten eller virksomhetene
i foretaket. Verdien av børsnoterte aksjer, herunder aksjer notert
på SMB-listen, derivater og aksjer og andeler omfattet av § 11 A
skal ikke regnes som verdier knyttet til virksomhet i enkeltpersonforetak.
Ved overføring av aksjer eller andeler som omfattes av § 11 A legges
verdien etter § 11 A til grunn.
(4) Hvor arvingen eller gavemottakeren også mottar
verdier som ikke faller inn under reglene i første til tredje ledd,
skal fritaksordningen etter denne paragraf gjelde for den del av
beregnet arveavgift som etter en forholdsmessig fordeling faller
på de nettoverdier som omfattes av første til tredje ledd. Nettoverdiene
som omfattes av reglene i første til tredje ledd og andre nettoverdier beregnes
ved at arvingens eller gavemottakerens andel av fradrag etter § 15,
jf. § 16, som klart knytter seg til en bestemt eiendel, trekkes
fra i denne. Fradrag som ikke klart knytter seg til en bestemt eiendel
trekkes fra forholdsmessig etter forholdet mellom bruttoverdiene
som faller inn under første til tredje ledd og bruttoverdiene som faller
utenfor. Ved overføring av enkeltpersonforetak hvor det drives flere
atskilte virksomheter skal den del av beregnet arveavgift som faller
inn under fritaksordningen etter denne paragraf, fordeles på virksomhetene
etter forholdet mellom nettoverdiene knyttet til virksomhetene.
Overføres aksjer eller andeler i flere selskaper, skal arveavgiften
knyttet til aksjene eller andelene fordeles mellom selskapene forholdsmessig
etter nettoverdiene knyttet til aksjene eller andelene.
(5) Dersom arvingen eller mottakeren dør, gir bort
eller realiserer mer enn 50 pst. av de mottatte aksjene eller andelene,
og dette skjer mindre enn 10 år fra det tidspunktet da rådigheten
over midlene i henhold til § 9 og § 10 anses ervervet, bortfaller
en andel av avgiftsfritaket etter første ledd tilsvarende en tidel
for hvert år som gjenstår til utløpet av 10-årsfristen etter første
ledd annet punktum. For enkeltpersonforetak bortfaller en andel
av arveavgiftsfritaket etter første ledd tilsvarende en tidel for
hvert år som gjenstår til utløpet av 10-årsfristen etter første
ledd annet punktum ved død eller dersom virksomheten i det vesentlige
opphører. Realisasjon anses ikke å foreligge i den utstrekning fusjon,
fisjon eller annen selskapsomdanning kan gjøres med skattemessig
kontinuitet etter reglene i skatteloven og reglene i dette ledd
gjelder tilsvarende for de mottatte vederlagsaksjer eller andeler.
Det skal ikke beregnes rente som følge av utsatt plikt til å svare
avgift etter denne paragraf.
(6) Overføres enkeltpersonforetak eller aksjene eller
andelene i et selskap ved arv eller gave og en ektefelle, arving
eller gavemottaker, som selv har rett til betinget avgiftsfrihet
etter denne paragraf, kan vedkommende ektefelle, arving eller gavemottaker
overta avdødes rettigheter og plikter etter ordningen. Tilsvarende
gjelder ved salg til person som nevnt i arveloven §§ 1-4.
II
I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving
av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjøres følgende
endring:
§ 10-32 oppheves.
III
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for
arv og gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven § 9 og § 10, går
over 1. januar 2011 eller senere.
Endringen under II trer i kraft fra 1. januar 2011.»
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
heving av minstefradraget er et treffsikkert tiltak med svært god
sosial profil og er forundret over at regjeringen ikke synes å ha
ambisjoner utover å lønnsjustere øvre grense. Disse medlemmer viser
til at regjeringen Bondevik II økte minstefradraget kraftig i forhold
til det denne regjeringen har gjort og ga skattelettelser på 5 500
2011-kroner i sin periode, mot 649 2011-kroner for denne regjeringen.
For norsk velferd og arbeidsmarked er det helt sentralt å stimulere flere
til å jobbe framover. Det er dermed viktig gjennom heving av minstefradraget
i lønnsinntekt å øke insentivet for flere til å jobbe. Høyre foreslår
derfor å heve øvre grense med 5 000 kroner utover regjeringens forslag,
til 80 150 kroner, samtidig som prosentsatsen økes med 1 prosentpoeng
til 37 pst.
Disse medlemmer viser til endringsforslag
i skattevedtaket i Innst. 3 S (2010–2011), og fremmer samtidig følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-32 første ledd bokstav a første punktum
skal lyde:
Minstefradrag i lønnsinntekt, jf. skatteloven
§ 6-31 første ledd bokstav a, c, d og annet ledd, gis med 37 prosent
av summen av slik inntekt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil prioritere gode velferdsordninger for alle
fremfor store generelle skattelettelser. Dette medlem vil
imidlertid foreta noen vridninger i skattesystemet ved blant annet
å redusere skatt på arbeid, særlig overfor personer med lavere inntekter,
og foreta en dreining bort fra skatt på næringsliv og verdiskaping. Dette medlem vil
vektlegge sterkere miljøavgifter og avgifter på helseskadelige produkter.
Dette innebærer blant annet at dette medlem for å
redusere skattebelastningen for personer med lave inntekter, foreslår
i denne innstillingen økt minstefradragssats fra 36 til 37 pst.
og i Innst. 3 S (2010–2011) økt øvre grense i minstefradraget til
79 000 kroner.
Dette medlem fremmer her følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av inntekt
og formue (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-32 første ledd bokstav a skal lyde:
a. Minstefradrag
i lønnsinntekt, jf. skatteloven § 6-31 første ledd bokstav a, c,
d og annet ledd, gis med 37 prosent av summen av slik inntekt. Tilsvarende
gjelder for minstefradrag i arbeidsavklaringspenger.
II
Endringen under I trer i krafts straks med virkning
fra og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlem fra Venstre ønsker
et politisk skifte i skattepolitikken; et grønt skatteskifte hvor
beskatningen vris fra skatt på arbeid til skatt på forbruk og miljøskadelig
adferd. Med Venstres skattepolitikk blir det mer lønnsomt å arbeide
og investere i norske bedrifter og arbeidsplasser, og mindre lønnsomt
med forbruk og forurensning. En slik grønn skattepolitikk er derfor
både framtidsrettet, bra for miljøet og bra for næringslivet.
Dette medlem vil gi mest skattelette
til dem som har de minste inntektene. Den enkleste måten å gjøre
dette på er å ha et fradrag i bunn av inntekten som kommer alle
til gode, men som har størst effekt for dem med lave og moderate inntekter. Dette
medlem foreslår derfor både å øke minstefradraget til 77 000
kroner og å øke satsen fra 36 pst. til 38 pst. En slik satsøkning
vil først og fremst komme dem med inntekter under 205 000 kroner
til gode.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
Skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal lyde:
a. Minstefradrag
i lønnsinntekt, jf. skatteloven § 6-31 første ledd bokstav a, c,
d og annet ledd, gis med 38 prosent av summen av slik inntekt. Tilsvarende
gjelder for minstefradrag i tidsbegrenset uførestønad, rehabiliteringspenger
og attføringspenger.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at kunnskapsutvikling,
herunder forsknings- og teknologiutvikling, er blant de viktigste drivkreftene
for økonomisk utvikling. Å styrke bedriftenes konkurransekraft er
av stor betydning for å sikre fremtidig velferd gjennom økonomisk
vekst, spesielt når vi er på vei inn i en tid med enda tydeligere
kunnskaps- og tjenesteøkonomi og i en tid hvor mange bedrifter må omstilles
og utvikle nye produkter for å overleve.
Disse medlemmer ønsker å styrke
Skattefunn-ordningen utover regjeringens forslag og ønsker å øke
grensen for egenutført FoU til 8 mill. kroner og ekstern FoU til
12 mill. kroner, fjerne regelen om maksimal timesats på 500 kroner
og fjerne regelen om at kostnader ved personal og indirekte kostnader
antall timer for egne ansatte begrenses til maksimalt 1 850 timer
per år, samt å etablere en ordning som indeksregulerer beløpene
for hhv. egenutført og innkjøpt FoU i Skattefunn-ordningen hvert
år.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 16-40 annet ledd bokstav av og b skal lyde:
(2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom
de også er fradragsberettiget etter kapittel 6:
a. Skattyters
kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt, begrenset
til 8 millioner kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent
av Norges forskningsråd.
b. Skattyters kostnader til forsknings-
og utvik-lingsprosjekt utført av forskningsinstitusjoner godkjent
av Norges forskningsråd, begrenset til 12 millioner kroner i inntektsåret.
Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag
etter bokstav a og b skal ikke overstige 12 millioner kroner i inntektsåret.
§ 16-40 annet ledd ny bokstav c skal lyde:
Kostnadsrammene i bokstav a og b skal oppreguleres
årlig i henhold til konsumprisindeksen.
II
Endringene under I trer i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlem fra Venstre ønsker
et politisk skifte i skattepolitikken; et grønt skatteskifte hvor
beskatningen vris fra skatt på arbeid til skatt på forbruk og miljøskadelig
adferd. Med Venstres skattepolitikk blir det mer lønnsomt å arbeide
og investere i norske bedrifter og arbeidsplasser, og mindre lønnsomt
med forbruk og forurensning. En slik grønn skattepolitikk er derfor
både framtidsrettet, bra for miljøet og bra for næringslivet. Som
et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem at
det blir et ekstra kriterium i Skattefunn-ordning hvor det gis adgang til
å utgiftsføre ytterligere 2 mill. kroner ut over det som er angitt
i § 16-40 annet ledd bokstav a og 4 mill. kroner utover det som
er angitt i § 16-40 annet ledd bokstav b for FoU knyttet til klima, miljø
og energieffektivisering.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 16-40 annet ledd ny bokstav c skal lyde:
c. Skattyters
kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt vedrørende
klima, miljø eller energieffektivisering begrenset til 10 mill. kroner,
eller 16 mill. kroner for tilsvarende prosjekt utført av forskningsinstitusjon
godkjent av Norges forskningsråd. Prosjektet må være godkjent av
Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter denne bestemmelse
skal ikke overstige 16 mill. kroner i inntektsåret.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlemmer fra Høyre er opptatt
av å legge forholdene til rette for at bedrifter ikke velger bort
inntak av nye lærlinger i en situasjon hvor mange bedrifter er forsiktige
med nyansettelser. Det er viktig å sikre trygghet for praktiske
yrker og at fremtidige elever har tillit til at de får lærlingplass
når de trenger det. Det er også slik at manglende lærlingplasser
medfører økte kostnader for fylkeskommunene som da må opprette ordinær
undervisning som kompensasjon.
Disse medlemmer vil halvere arbeidsgiveravgiften
for nye lærlinger fra 1. juli 2011, og fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:
For lønnet arbeid som lærling som det ytes tilskudd
for etter forskrift til opplæringslova 23. juni 2006 § 11-4, skal
det betales halv arbeidsgiveravgift i forhold til det som ellers
følger av gjeldende regler og satser, når lærlingen tiltrer 1. juli
2011 eller senere.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte
til fjortende ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
for lønn mv. som opptjenes fra og med 1. juli 2011.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at bedriftene bør stimuleres sterkere til
å ta inn nye lærlinger, og vil derfor halvere arbeidsgiveravgiften
for nye lærlinger fra og med 1. januar 2011.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:
For lønnet arbeid som lærling som det ytes tilskudd
for etter forskrift til opplæringslova 23. juni 2006 § 11-4, skal
det betales halvparten av den arbeidsgiveravgift som ellers følger
av gjeldende regler og satser, når lærlingen tiltrer 1. januar 2011
eller senere.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte
til fjortende ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
for lønn mv. som opptjenes fra og med 1. januar 2011.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til de store utfordringer konkurranseutsatt næringsliv har og prognoser
om økt arbeidsledighet, redusert oppdragsmengde og lavere lønnsomhet. Dette
medlem er opptatt av å legge forholdene til rette for at
bedrifter ikke velger bort inntak av nye lærlinger i denne situasjonen.
Det er viktig å sikre trygghet for praktiske yrker og at fremtidige
elever har tillit til at de får lærlingeplass når de trenger det.
Det er også slik at manglende lærlingeplasser medfører økte kostnader for
fylkeskommunene som da må opprette ordinær undervisning som kompensasjon. Dette medlem vil
også understreke viktigheten av at det offentlige øker antall lærlinger. Dette medlem viser
videre til at det er svært mange som denne høsten står uten lærlingeplass
og at det tafatte svaret fra enkelte regjeringspartier er at lærlingeplass
skal lovfestes. Dette medlem har ingen tro på å lovfeste
en plass som bedrifter ikke kan tilby – ei heller lovfestes å tilby,
men å stimulere bedriftene til å ta inn lærlinger ved bruk av varige
skatteinsentiver.
Dette medlem foreslår derfor
at arbeidsgiveravgiften fjernes for nye lærlinger med virkning fra
1. januar 2011. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:
Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for
lønnet arbeid som lærling som det ytes tilskudd for etter forskrift
til opplæringslova 23. juni 2006 § 11-4, når lærlingen tiltrer 1. januar
2011 eller senere.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte
til fjortende ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
for lønn mv. som opptjenes fra og med 1. januar 2011.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at altfor mange forsvinner ut av arbeidslivet
etter fylte 62 år, og at regjeringen har gjort svært lite for å stimulere
disse aldersgruppene til å stå lenger i arbeid. Disse medlemmer viser
til at dette ofte er høykompetent, erfaren arbeidskraft som bedriftene
trenger, og mener det er nødvendig med stimuleringstiltak for å
få disse til å stå i jobb. Disse medlemmer mener
at direkte skattefradrag vil være virkningsfullt, og understreker
at slikt fradrag vil forutsette at man ikke samtidig mottar pensjon
eller trygd i tillegg til lønnsinntekten.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti foreslår å innføre et skattefradrag på 3 000 kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
Ny § 16-1 skal lyde:
§ 16-1. Skattefradrag for arbeidstakere fra
62 til 67 år
Personlig skattyter med inntekt som er skattepliktig
etter § 5-10 gis fradrag i inntektskatt og trygdeavgift på 3 000
kroner fra og med det inntektsåret vedkommende fyller 62 år og til
og med det inntektsåret vedkommende fyller 66 år. Fradrag etter
første punktum gis bare dersom skattyter ikke mottar pensjon eller
løpende ytelser fra folketrygden som skattlegges som personinntekt
etter § 12-2.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlem fra Venstre foreslår
å innføre et slikt skattefradrag på 6 000 kroner.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
Ny § 16-1 skal lyde:
§ 16-1 Fradrag i skatt for arbeidstakere fra
62 til 67 år
Personlig skattyter med inntekt som er skattepliktig
etter § 5-10 gis fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift på 6 000
kroner fra og med det inntektsåret vedkommende fyller 62 år til
og med det inntektsåret vedkommende fyller 66 år. Det gis bare fradrag
etter første punktum for personlig skattyter som ikke mottar pensjon
eller løpende ytelser fra folketrygden som skattlegges som personinntekt
etter § 12-2.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
inntektsåret 2011.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til forslag framsatt i Innst. 3 S (2009–2010)
om å øke merverdiavgiften på sukkerholdige drikker og brus med søtsmak
til normal merverdiavgiftssats (25 pst.), samtidig som merverdiavgiftssatsen
på frisk frukt og grønnsaker reduseres til lav sats (8 pst.). Dette
medlem ser på en slik reduksjon som et skritt på veien til
nullsats på frisk frukt og grønnsaker.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres
følgende endringer:
§ 5-2 skal lyde:
(1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert
sats ved omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler. Det skal
likevel beregnes merverdiavgift med alminnelig sats for næringsmidler
som omsettes som en del av en serveringstjeneste. Det samme gjelder
ved omsetning, uttak og innførsel av brus og sterkt sukkerholdige
drikkevarer.
(2) Som næringsmiddel anses enhver mat- eller drikkevare
og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker.
(3) Som næringsmiddel anses ikke frukt og grønnsaker,
legemidler, tobakkvarer, alkoholholdige drikkevarer og vann fra
vannverk.
(4) Departementet kan gi forskrift om hva som menes
med næringsmidler, serveringstjenester brus og sukkerholdige drikkevarer
og omsetning av næringsmidler
Ny § 5-12 skal lyde:
§ 5-12 Frukt og grønnsaker
1. Det skal beregnes
merverdiavgift med redusert sats ved omsetning, uttak og innførsel
av frukt og grønnsaker.
2. Departementet kan gi forskrift om hva
som menes med frukt og grønnsaker.
II
Endringsloven trer i kraft 1. januar 2011.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.
Som et ledd i en slik miljømessig omstilling av skattesystemet hvor
det skal både lønne seg å arbeide, investere og eie i norske arbeidsplasser
og norsk næringsliv og samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig
retning og stimulere til et sunnere kosthold/livsstil, foreslår dette
medlem en omlegging av merverdiavgiftssystemet kombinert
med høyere tobakksavgifter. Konkret foreslår dette medlem at
det ikke blir moms på frukt og grønt (0 pst.), mens det blir full
merverdiavgiftssats (25 pst.) på brus og sterkt sukkerholdig drikke
og at den generelle matmomsen økes med ett prosentpoeng.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 5-2 skal lyde:
(1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert
sats ved omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler. Det skal
likevel beregnes merverdiavgift med alminnelig sats for næringsmidler
som omsettes som en del av en serveringstjeneste. Det samme gjelder
ved omsetning, uttak og innførsel av brus og sterkt sukkerholdige
drikkevarer.
(2) Som næringsmiddel anses enhver mat- eller drikkevare
og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker.
(3) Som næringsmiddel anses ikke legemidler, tobakkvarer,
alkoholholdige drikkevarer og vann fra vannverk.
(4) Departementet kan gi forskrift om hva som menes
med næringsmidler, serveringstjenester, brus og sukkerholdige drikkevarer
og omsetning av næringsmidler.
Ny § 6-16 a skal lyde:
§ 6-16 a Frukt og grønnsaker
Omsetning av frukt og grønnsaker er fritatt
for merverdiavgift.
§ 7-1 skal lyde:
Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel
av varer som nevnt i § 3-6 bokstav d, § 3-7 fjerde ledd, § 3-18,
§§ 6-1 til 6-3, § 6-6 første ledd, § 6-15 og § 6-16a.
II
Endringene under I trer i kraft 1. januar 2011.»
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til et politisk ønske
om å konvertere bilparken til mer miljøvennlig generelt, samt at
flere skal kjøpe og bruke el-biler. Disse medlemmer mener
at utviklingen går for tregt og ønsker derfor å legge forholdene
til rette for at det skal bli enda billigere å bruke el-biler.
Disse medlemmer foreslår på denne
bakgrunn at det innføres fritak for merverdiavgift ved leasing av
el-biler og ved leasing av batteri til el-biler, både for privat
bruk og for bruk som firmabil.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 6-6 første ledd skal lyde:
§ 6-6 Kjøretøy mv.
(1) Omsetning og utleie i yrkesmessig utleievirksomhet,
herunder leasing av kjøretøy som bare bruker elektrisitet til fremdrift,
er fritatt for merverdiavgift. Fritaket gjelder bare kjøretøy som
omfattes av Stortingets vedtak om engangsavgift § 5 første ledd
bokstav i og som er registreringspliktige etter vegtrafikkloven.
§ 6-6 nytt annet ledd skal lyde:
(2) Omsetning batterier til kjøretøy som nevnt
i første ledd, er fritatt for merverdiavgift.
Nå gjeldende annet ledd blir nytt tredje ledd.
II
Endringsloven trer i kraft 1. januar 2011.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til et politisk ønske om å få flere til
å kjøpe og benytte el-biler. El-bilene er for øvrig allerede fritatt
for engangsavgift og årsavgift, og har nullsats for merverdiavgift.
Til tross for dette synes disse medlemmer at antall el-biler på
norske veger er for lavt. Dette medlem ønsker derfor
å stimulere arbeidsgivere og arbeidstakere til å velge el-biler
som firmabil ved å frita el-biler for fordelsbeskatning.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 5-13 skal lyde:
§ 5-13. Særlig om privat bruk av arbeidsgivers bil
(1) Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers
bil fastsettes til 30 prosent av bilens listepris som ny, inntil
et beløp fastsatt av departementet i forskrift, og 20 prosent av
overskytende listepris. For biler eldre enn 3 år per 1. januar i
inntektsåret, regnes det bare med 75 prosent av bilens listepris.
Vederlag for bruk av arbeidsgivers bil påvirker ikke fordelsfastsettelsen.
Tilsvarende gjelder for når arbeidstaker selv dekker bilkostnader.
Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers nullutslippsbil settes til
null kroner.
(2) Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av første ledd. Herunder kan det gis forskrift
om særregler for biler med særlig omfattende yrkeskjøring.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2011.»
«Stortinget ber regjeringen fastsette en endringsforskrift
til forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring
mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14, herunder en eventuell
presisering av hva som regnes som nullutslippsbil.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at avskrivningssatsen for driftsbygninger
i landbruket er på 4 pst., noe som impliserer en svært lang avskrivningstid
for dette driftsmiddelet. Dette medlem mener at avskrivningssatsen
må økes, både for å gjenspeile reell levetid for investeringen,
og for å øke investeringslysten i landbruket.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 14-43 annet ledd skal lyde:
(2) Forhøyet avskrivningssats gjelder for saldo for
a. bygg med
så enkel konstruksjon at det må anses å ha en brukstid på ikke over
20 år fra oppføringen. Saldo for slikt bygg kan avskrives med inntil
8 prosent.
b. driftsmidler som omfattes av første
ledd bokstav h og som eies av næringsdrivende i jordbruk og skogbruk
som med hjemmel i lov 19. juni 1969 nr. 66 § 31 skal eller kan levere
årsoppgave for beregning av merverdiavgift, og for bortforpaktere
som med hjemmel i forskrift 6. juni 2001 nr. 117 kan registreres
i merverdiavgiftsmanntallet. Saldo for disse driftsmidlene kan avskrives
med inntil 6 prosent.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:
d. personbiler,
traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. – 25 prosent
II
Endringen under I trer i kraft fra 1. januar
2011.»
Disse medlemmer viser til merknader
i Innst. 3 S (2010–2011).
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.
Som et ledd i en slik miljømessig omstilling av skattesystemet hvor
det skal både lønne seg å arbeide, investere og eie i norske arbeidsplasser
og norsk næringsliv og samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig
retning og stimulere til et sunnere kosthold/livsstil, foreslår dette
medlem en økning i avskrivningssatsene i saldogruppe d)
fra 20 til 25 pst. Dette medlem viser til at Norge
er blant de land med lavest avskrivningssatser. For ytterligere
å underbygge et grønt skatteskifte foreslår dette medlem en
egen avskrivningssats på ytterligere 5 pst. for investeringer med
påvist miljøeffekt og/eller som medfører økt energieffektivisering.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:
d. personbiler,
traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv. – 25 prosent.
§ 14-43 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Driftsmiddel omfattet av første ledd som
har påviselig miljø- og klimamessig effekt, kan i ervervsåret, i
tillegg til avskrivning etter første eller annet ledd, avskrives
med inntil 5 prosent av kostpris. Tilsvarende gjelder for påkostning på
driftsmiddel som nevnt, jf. § 14-40 tredje ledd. Departementet kan
gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av dette ledd, herunder om
kravet til påviselig miljø- og klimamessig effekt.
II
Endringene under I trer i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlemmer fra Høyre mener mye
tyder på at Norge ikke har avskrivningssatser som er i tråd med
investeringens levetid i mange tilfeller og at norske avskrivningssatser ikke
er konkurransedyktige med de som våre viktigste konkurrentland har. Disse
medlemmer mener det haster med å stimulere til økte investeringer
for å unngå at kompetansemiljøer forsvinner og for å stimulere til
investeringer i nye, framtidsrettede arbeidsplasser innen industri
og handel.
Disse medlemmer fremsetter derfor
følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 14-43 tredje ledd skal lyde:
(3) Driftsmiddel som nevnt i saldogruppe d kan i
ervervsåret, i tillegg til avskrivning etter første ledd, avskrives
med inntil 10 prosent av kostpris. Tilsvarende gjelder påkostning
på driftsmiddel i saldogruppe d foretatt i 2011, jf. § 14-40 tredje ledd.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for
inntektsåret 2011.»
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
formuesskatten gjennom regjeringens målrettede endringer og det
faktum at de fleste andre land har fjernet denne skatten, i stadig
sterkere grad er blitt en særnorsk skatt på kapital og arbeidsplasser
som eies av nordmenn bosatt i Norge. Dette er en skatt som ikke
innkreves etter evne og den svekker utviklingen av nye, innovative arbeidsplasser.
Den er spesielt belastende for langsiktig kapital bundet i bedrifter
med lav lønnsomhet. Mange lokalsamfunn er helt avhengig av at lokale
eiere eller familier holder disse bedriftene i gang, fordi alternative
eiere ikke finnes. Regjeringen rammer dermed spesielt distrikts-Norge
hardt med sin politikk.
Omleggingen av boligbeskatningen i fjorårets budsjett
der boligverdiene heretter automatisk skal følge markedsprisutviklingen,
ble kombinert med økte bunnfradrag. Det synes som om heving av bunnfradraget
var nødvendig for å få til den generelle økningen av boligverdier
fra ca. 20 pst. av markedsverdi til 25 pst. som dagens system legger
opp til. I årets budsjett øker regjeringen igjen boligbeskatningen
ved å la bunnfradraget være uendret. Denne skjerpelsen alene medfører
at 18 000 nye skattytere må betale formuesskatt. Skatten økes dermed
før den reelt sett er innført og i hvert fall før folk ser hvilke
utslag den gir. Høyre mener at folks oppsparte og beskattede kapital
og boliger ikke skal være et skatteobjekt.
Disse medlemmer merker seg at
en økende formuesskatt betales av stadig færre og undrer seg over
at formuesskatt på «arbeidende kapital» har mer enn doblet seg fra
2005. I en tid da regjeringens politikk har gitt som resultat at Norge
har hatt sterk lønnsutvikling og lav produktivitetsvekst i forhold
til våre konkurransepartnere, er behovet for et sterkt fokus på
utvikling av framtidens arbeidsplasser sterkt. Regjeringen svekker
i stedet det næringsliv og det eierskapet som må tåle risikoen ved
å utvikle disse arbeidsplassene.
Høyre vil fjerne hele formuesskatten, men dette må
gjøres over noen år. Det er viktig å komme i gang nå og disse
medlemmer foreslår at bunnfradraget heves til 1 mill. kroner
(2 mill. kroner for ektepar), satsen reduseres fra 1,1 pst. til
1 pst. og takstgrunnlaget for boliger settes ned fra 25 pst. til
20 pst. Dette vil gjøre at godt over 200 000 flere skattytere i
denne omgang slipper formuesskatt.
Disse medlemmer viser til endringsforslag
i skattevedtaket i Innst. 3 S (2010-2011), og fremmer samtidig følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 4-10 annet ledd annet punktum ledd skal lyde:
Prosentandelen er 20 for primærbolig og 40 for sekundærbolig.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre mener det er viktig at flest mulig skal kunne
påvirke sin egen situasjon gjennom representasjon og demokratisk
deltagelse. Medbestemmelse er også viktig når det gjelder eierskap
i egen arbeidsplass, slik at man ikke bare er medarbeider, men også
utvikler eierskap. Disse medlemmer viser til at slike
ordninger er svært utbredt i mange andre land, og at resultatene
der entydig viser økt produktivitet og dermed økt konkurransekraft.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
et viktig incitament til medeierskap vil være skattestimulans ved
kjøp av aksjer i egen bedrift og vil heve fribeløpet til 10 000
kroner.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 5-14 første ledd bokstav a skal lyde:
a) Fordelen
settes til differansen mellom den verdien som kan oppnås ved reelt
salg av aksjen, redusert med 20 prosent, og det den ansatte betaler for
aksjen. Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 10 000
kroner pr. inntektsår.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlem fra Venstre vil
derfor heve fribeløpet ved kjøp av aksjer i egen bedrift til 5 000
kroner.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 5-14 første ledd bokstav a skal lyde:
a) Fordelen
settes til differansen mellom den verdi som kan oppnås ved reelt
salg av aksjen, redusert med 20 prosent, og det den ansatte betaler for
aksjen. Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 5 000
kroner pr. inntektsår.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti foreslår å heve innslagspunktet
for grunnrentebeskatning til 10 000 kVA (i underkant av 10MW). Dette
vil gjøre at småkraft, slik dette er definert, ikke vil bli omfattet
av grunnrentebeskatning. Disse medlemmer ser det
som fordelaktig at hele småkraftsegmentet er unntatt og vil på den måten
stimulere til ytterligere investeringer i småkraft. Norge har et
stort potensial for produksjon av ren, fornybar energi med små miljøkonsekvenser
gjennom ytterligere satsing på småkraftverk.
Disse medlemmer fremsetter derfor
følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 18-3 tiende ledd skal lyde:
Av produksjon i kraftverk med generatorer som i
inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse under 10 000 kVA,
fastsettes ikke grunnrenteinntekt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
at fredningsvedtak fra Riksantikvaren automatisk skal gi huseier
rett til regnskapsligning av huset og gi fritak for kommunal eiendomsskatt.
Det er store utfordringer knyttet til vår kulturarv. Eiere som får
hus fredet, blir påført ekstrakostnader og gjør en viktig jobb på
vegne av nasjonen. Dette rettferdiggjør en annen behandling av slike
hus enn for hus uten pålegg fra Riksantikvaren.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
Ny § 6-52 skal lyde:
(1) Det gis fradrag for kostnader til vedlikehold av
fredede bygg.
(2) Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av denne paragraf.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad i Innst. 3 S (2010–2011) om å oppheve fagforeningsfradraget
og fremmer følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-20 oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre er opptatt av å legge til rette for et velfungerende
arbeidsmarked hvor det er ordnede forhold for arbeidstaker og arbeidsgiver. Disse medlemmer mener
at fradragsretten er et verktøy for å ha en høy andel fagorganiserte
i arbeidslivet og viser til at det er bred enighet på Stortinget
om retten til å organisere seg, men vil påpeke at det er politisk
uenighet om størrelsen på fradragsbeløpet. Disse medlemmer viser til
at økningen de siste årene har langt oversteget prisstigningen og
ønsker derfor å redusere fradragsbeløpet. Disse medlemmer viser
også til Høyres forslag om økninger i minstefradraget.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-20 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner eller
med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget
kontingent er betalt for bare en del av året.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.
Venstre foreslår derfor en omlegging fra rød til grønn skatt på
om lag 5,6 mrd. kroner i vårt alternative statsbudsjett for 2011. Dette medlem foreslår
videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere 3,5
mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer
i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på drøye
8 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 917,7 mill.
kroner.
Som et ledd i en slik miljømessig omstilling
av skattesystemet hvor det skal både lønne seg å arbeide, investere
og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å
legge om adferd i mer miljøvennlig retning foreslår dette
medlem å endre systemet med personfradrag fra dagens 2 til
3 skatteklasser: Dagens skatteklasse 1 opprettholdes som før, mens
ny skatteklasse 2 blir for enslige forsørgere og ny skatteklasse
3 blir for skatteytere som forsørger ektefelle/samboer. Det foreslås
at personfradraget i skatteklasse 1 settes til 45 000 kroner (mot
43 600 som foreslått av regjeringen), at skatteklasse 2 settes til
88 000 kroner (mot 87 200 som foreslått av regjeringen) og at skatteklasse
3 settes til 66 000 kroner (mot 87 200 foreslått av regjeringen).
En slik omlegging, med de foreslåtte fradragsgrenser, vil medføre
en skattelette på samlet 650 mill. kroner og vil være et kraftig
insitament til å støtte opp under arbeidslinjen.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 15-4 annet ledd skal lyde:
(2) Personfradrag i klasse 2 gis til enslig
som har omsorg for barn som ikke har fylt 18 år ved utgangen av
inntektsåret, eller har eldre barn som vedkommende virkelig forsørger.
Personfradrag i klasse 3 gis til ektefeller som lignes under ett for
begges samlede formue og inntekt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
inntektsåret 2011.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at overvekt er et stort helseproblem i Norge. For sykelig overvektige
kan en vektoperasjon være en siste utvei. I det offentlige helsevesenet
er det lav kapasitet og flere års ventetid for operasjon. Mange
velger derfor å ta vektoperasjonen for egen regning ved private
sykehus i Norge.
Dette medlem viser til at pasientene
kan velge fritt ved hvilket offentlig sykehus de vil ta sin vektoperasjon.
Vi har åtte offentlige sykehus som utfører vektoperasjoner. Disse
sykehusene utførte til sammen om lag 400 operasjoner i 2007. Ventetiden
for en vektoperasjon ved de offentlige sykehusene er imidlertid
svært lang. I gjennomsnitt har de offentlige sykehusene en ventetid
på 1,7 år.
Dette medlem viser videre til
at fritt sykehus-valg omfatter etter helselovgivningen ikke bare offentlige
sykehus, men også private sykehus som har inngått avtaler med et
regionalt helseforetak. Ingen av helseforetakene har imidlertid gitt
pasientene reell valgfrihet ved å inngå avtaler med private sykehus
om vektoperasjoner. Dermed må pasientene betale selv hvis de vil
bli operert ved et privat sykehus. Privatsykehuset Aleris utførte
500 vektoperasjoner i fjor, det vil si mer enn alle de offentlige
sykehusene til sammen. Aleris har i praksis ingen ventetid for operasjon.
En vektoperasjon her koster imidlertid 140 000 kroner, inkludert
oppfølging etter operasjonen.
I tillegg kommer at også skattesystemet utelukkende
er innrettet mot behandling i det offentlige helsevesenet. I punkt
15.9 i Lignings-ABC for 2009–2010 heter det:
«Skattyter som lider av fedme, der det foreligger legeattest
som viser varig sykdom eller svakhet, og som får hjelp til slanking
innfor norsk offentlige helsevesen, kan få særfradrag for merkostnader
til slik behandling og øvrige merkostnader som følge av sykdommen,
dersom vilkårene for særfradrag for øvrig er oppfylt. For å beregne
ev. merkostnader til klær i forbindelse med vektreduksjon, kan det
tas utgangspunkt i dokumenterte utgifter, fratrukket SIFOs standardbudsjett for
kleshold, se sifo.no.»
Etter dette medlems syn innebærer
dette en form for dobbelt diskriminering i forhold til om operasjon
og/eller behandling blir foretatt i offentlig regi eller ikke. For
alle parter ville det være positivt om den som lider av (sykelig)
overvekt så raskt som mulig får adekvat behandling og kommer tilbake
til arbeidslivet. Dette medlem vil derfor sidestille
den skattemessige behandlingen av utgifter knyttet til fedme uavhengig
av om behandling har skjedd innenfor det offentlige helsevesen eller
ikke.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-83 annet ledd skal lyde:
(2) Kostnader ved behandling, pleie eller opphold
i institusjon eller hos privatpraktiserende helsepersonell utenfor
offentlig norsk helse- og sosialvesen, gir bare rett til fradrag
dersom tilsvarende behandling, pleie eller opphold ikke tilbys av
offentlig norsk helse- eller sosialvesen og helsemyndighetene vurderer
det oppsøkte helsetilbud som faglig forsvarlig. Dette gjelder likevel
ikke for kostnader ved behandling, pleie eller opphold i institusjon
eller hos privatpraktiserende helsepersonell utenfor offentlig norsk helse-
og sosialvesen, som skyldes fedme, når helsemyndighetene vurderer
det oppsøkte helsetilbud som faglig forsvarlig. Departementet avgjør
om vilkårene i dette ledd er oppfylt i det enkelte tilfelle og kan
bestemme hva som skal regnes som offentlig helsevesen.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
inntektsåret 2011.»
Komiteens medlem Venstre er
glad for at de nåværende regjeringspartier og Venstre, Høyre og
Kristelig Folkeparti har samlet seg om en felles pensjonsreform
som skal være bærekraftig og stå seg over tid. Et av hovedelementene
i det nye pensjonssystemet er at det skal være lønnsomt å stå lenger
i arbeid. Det er også avgjørende at vi lykkes med å heve den reelle pensjonsalder
i årene som kommer dersom vi skal løse den store arbeidskraftutfordringen
vi står overfor. I tråd med hovedlinjene i pensjonsreformen mener
disse medlemmer at det må være en målsetting å redusere antall nye
AFP-pensjonister.
Dette medlem foreslår derfor
i sitt alternative budsjett en rekke endringer i skatte- og avgiftsopplegget
for AFP-pensjonister og arbeidstakere i aldersgruppen 62–67 år,
slik at det vil bli betydelig færre AFP-pensjonister, flere i arbeid
og en reduksjon av de statlige bidragene.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
m.m. gjøres følgende endringer:
§ 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav a skal lyde:
a) pensjon
i og utenfor arbeidsforhold, med unntak av avtalefestet pensjon
som mottas før skattyter fyller 67 år, føderåd, livrente som er ledd
i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangs- og avløsningsbeløp
for slike ytelser, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven,
engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar
med regler gitt av departementet og støtte etter lov om supplerande
stønad til personar med kort butid i Noreg.
§ 23-3 annet ledd ny nr. 4 skal lyde:
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
for ytelser utbetalt fra og med 1. januar 2011.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at regjeringen heller ikke i dette budsjettet stimulerer til
verdiskaping, arbeidsplasser og eierskap i privat sektor. I en situasjon
der store deler av næringslivet opplever svært tøffe markedsforhold
og sterk konkurranse og den økonomiske veksten internasjonalt er
svak, er dette svært negativt og vil kunne føre til usikkerhet for mange
arbeidsplasser. Dette medlem vil derfor gjeninnføre
aksjerabatt ved formuesverdsettelsen av de tilsvarende formuesobjekter
som det ble gitt rabatt for ved inntektsåret 2007.
Dette medlem foreslår en rabatt
på 10 pst.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 4-12 første, annet og tredje ledd skal lyde:
(1) Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet
til 90 prosent av kursverdien 1. januar i ligningsåret.
(2) Ikke-børsnotert aksje verdsettes til 90 prosent
av aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets
samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før ligningsåret
fordelt etter pålydende.
(3) Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes
til 90 pst. av aksjens antatte salgsverdi 1. januar i ligningsåret.
Aksjen skal verdsettes etter annet ledd når skattyteren krever dette
og kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi.
§ 4-12 femte og sjette ledd skal lyde:
(5) Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig forsikringsselskap,
kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes
til 90 prosent av kursverdien 1. januar i ligningsåret. Er kursen
ikke notert eller kjent, settes verdien til 90 prosent av den antatte
salgsverdi.
(6) Andel i aksjefond verdsettes til 90 prosent
av aksjens andelsverdi 1. januar i ligningsåret. Andel i verdipapirfond
som ikke er aksjefond, verdsettes til andelsverdien 1. januar i
ligningsåret. Med aksjefond menes verdipapirfond der minst 50 prosent
av forvaltningskapitalen per 31. desember i inntektsåret og i gjennomsnitt
i løpet av inntektsåret, regnet ved utgangen av hver måned, er plassert
i aksjer og/eller grunnfondsbevis. Likt med et verdipapirfonds direkte plasseringer
i aksjer eller grunnfondsbevis etter foregående punktum regnes indirekte
plasseringer i aksjer eller grunnfondsbevis via verdipapirfondsandeler,
i ett eller flere ledd. Andel i verdipapirfond som forvaltes av
utenlandsk selskap, anses som aksjefondsandel dersom skattyter krever
dette og kan godtgjøre at andelen er omfattet av definisjonen i
tredje og fjerde punktum. Departementet kan gi forskrift om dokumentasjonskrav
etter femte punktum.
§ 4-13 første ledd første punktum skal lyde:
For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er
stiftet året før ligningsåret, settes aksjeverdien til 90 prosent
av summen av aksjenes pålydende beløp og overkurs.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlem fra Venstre er
spesielt opptatt av rammevilkårene for de minste bedriftene, gründere
og selvstendig næringsdrivende. Disse medlemmer ønsker et nyskapende
Norge. Det er et selvstendig mål for Venstre at flere starter egen
bedrift og at flere tar makten over egen arbeidsdag. Også av hensyn
til maktspredning er det viktig med selvstendig næringsdrivende
og flere små bedrifter.
Dette medlem viser til at det
i Venstres alternative statsbudsjett for 2011 derfor er foreslått en
rekke forbedringer som bidrar til at rammebetingelsene for disse
bedres. Det gjelder både skatteforslag, bedre sosiale rettigheter
og direkte støtteordninger over statsbudsjettets utgiftsside.
Venstre har de siste månedene gjennomført nær 1 000
bedriftsbesøk. Tilbakemeldingene fra bedriftsledere og ansatte er
at det er spesielt to ting de er opptatt av. Det første er en kraftfull
reduksjon i skjemaveldet og det andre er å gjøre det enklere (og
billigere) å ansette flere, spesielt i oppstartsfasen. Svært mange
peker på at en reduksjon i arbeidsgiveravgiften ville være et svært
velegnet virkemiddel. Dette medlem foreslår derfor
å innføre en ordning der det kun betales halv arbeidsgiveravgift
for ansatte i nystartede bedrifter med inntil 10 ansatte i de 3 første
årene etter første gangs registrering av bedriften/virksomheten
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endring:
§ 23-2 nytt tidende ledd skal lyde:
For ansatte i nystartede virksomheter skal det
betales halv arbeidsgiveravgift i forhold til det som ellers følger
av gjeldende regler og satser i inntil 3 år etter førstegangsregistrering
av virksomheten.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for
virksomheter som registreres for første gang 1. januar 2011 eller
senere.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre er spesielt opptatt av rammevilkårene for
de minste bedriftene, gründere og selvstendig næringsdrivende. Disse
medlemmer ønsker et nyskapende Norge. Det er et selvstendig
mål for disse medlemmer at flere starter egen bedrift
og at flere tar makten over egen arbeidsdag. Også av hensyn til maktspredning
er det viktig med selvstendig næringsdrivende og flere små bedrifter.
Disse medlemmer viser til respektive
partiers alternative statsbudsjett for 2011 hvor det er foreslått
en rekke forbedringer som bidrar til at rammebetingelsene for disse
bedres. Det gjelder både skatteforslag, bedre sosiale rettigheter
og direkte støtteordninger over statsbudsjettets utgiftsside.
Disse medlemmer viser videre
til en høringsuttalelse som Facebook-gruppen «Selvstendige arbeidere
krever like rettigheter» overleverte Nærings- og handelsdepartementet 17. september
2010 angående rapporten «Prosesskartlegging av bedriftsetablering».
Her framgår det at svært mange selvstendig næringsdrivende opplever
dagens regelverk knyttet til forskuddsskatt som et stort problem.
Ved dagens regelverk må skatt innbetales før pengene fysisk er tjent,
basert på antatt/historisk inntektsnivå. Overholdes ikke denne innbetalingen
kan skatteoppkrever utstede såkalt framskyndet forfall av etterfølgende
terminer av forskuddsskatt, dvs. at det kreves inn skatt for hele
inntektsåret selv om det «bare» er forfall for første termin som misligholdes.
Dette er en praksis disse medlemmer er
sterkt skeptisk til. Disse medlemmer mener at selvstendig
næringsdrivende må likebehandles med ordinære arbeidstakere også
på dette området, slik at skatt innbetales etter hvert som inntekt
opptjenes, og at ordningen med såkalt framskyndet forfall avvikles.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving
av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjøres følgende
endring:
§ 10-20 fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde:
Dette gjelder ikke forskuddsskatt for personlige skattytere.
II
Endringen under I trer i kraft straks, med virkning
fra og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Stortingets behandling av Prop. 119 LS (2009–2010) Endringer
i merverdiavgiftsloven hvor det bl.a. ble foreslått (og vedtatt)
å innføre merverdiavgift, lav sats på billetter til de to øverste
divisjoner for fotball, menn, øverste divisjon ishockey, menn og
enkelte andre idrettslag med særskilt høy omsetning av billettsalg
(forutgående år).
Dette medlem fant den gang denne
grensedragning søkt og mente at konsekvensene kun blir dyrere billetter
og større administrative byrder for de få klubbene/lagene dette
gjelder. Erfaringene så langt har vist at det nettopp ble tilfellet.
Dette medlem viser også til brevet
fra Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite (NIF)
til finanskomiteen datert 5. mai 2010, hvor det framgår at NIF mener
at regjeringens forslag har i seg elementer som medfører usikkerhet
rundt de økonomiske virkningene og som tegner til å bli et komplisert
momssystem og en betydelig mer byråkratisk hverdag for idrettens
organisasjonsledd.
Dette medlem viser videre til
at Venstre i Innst. 344 L (2009–2010) fremmet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram en ny sak om
å innlemme idretts- og kulturvirksomheter, samt øvrige frivillige
lag og organisasjoner i merverdiavgiftssystemet. Det nye forslaget
må utformes slik at all idrett blir unntatt moms på billettsalg,
kjøp, utleie og salg av spillere og at det for museer, gallerier,
fornøyelsesparker og opplevelsessentra må være mulig å ha gratis
inngang, men allikevel komme inn i det nye merverdiavgiftssystemet.»
Dette medlem konstaterer at dette
forslaget ikke fikk flertall. Dette medlem mener
fortsatt at alle de argumenter Venstre framførte mot innlemmelsen
av billettomsetning på enkelte idrettsarrangement fortsatt har gyldighet. Dette medlem foreslår
derfor å avvikle merverdiavgift på denne type billettsalg.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 2-1 annet ledd oppheves. Nåværende tredje
til syvende ledd blir andre til sjette ledd.
§ 3-8 skal lyde:
Omsetning av tjenester i form av rett til å
utøve idrettsaktiviteter er unntatt fra loven. Unntaket omfatter
ikke omsetning og utleie av retten til å benytte idrettutøvere fra
andre enn idrettslag mv. hvis idrettstilbud hovedsakelig er basert
på ulønnet innsats.
§ 5-11 oppheves.
Ny § 6-16 a skal lyde:
§ 6-16 a Idrettsarrangementer
Omsetning og formidling av tjenester som gir noen
rett til å overvære idrettsarrangementer, er fritatt for merverdiavgift.
II
Endringene under I trer i kraft straks, med
virkning fra og med inntektsåret 2011.»