Departementet foreslår å innta bestemmelser
i ligningsloven, merverdiavgiftsloven og skattebetalingsloven om
at skattemyndighetene kan kreve at arbeidstakere som skal ha id-kort
etter regler gitt i medhold av arbeidsmiljøloven, framviser id-kortet.
Skattemyndighetene kan i dag ikke kreve å få se id-kortene når de
er på stedlige kontroller. Adgangen til å kreve id-kortene framlagt
vil styrke skattekontrollen. Departementet foreslår at adgangen
gis til skattekontorene som foretar kontroller i medhold av ligningsloven, merverdiavgiftsloven
og skattebetalingsloven, og til skatteoppkreverne som foretar kontroll
etter skattebetalingsloven.
I 2007 ble det gitt regler som pålegger arbeidsgivere
i bygge- og anleggsbransjen å utstyre arbeidstakerne med id-kort.
Ordningen er hjemlet i forskrift gitt med hjemmel i arbeidsmiljøloven § 4-1.
Id-kortforskriften har særlig som formål å beskytte arbeidstakernes
helse, sikkerhet og arbeidsmiljø. Krav om id-kort skal også bidra
til å gi bedre oversikt over aktørene på bygge- og anleggsplassene.
Id-kortene skal foruten opplysninger om kortinnehaver, ha opplysninger om
navn på arbeidsgiver og organisasjonsnummer for registreringspliktige
virksomheter. Det er et vilkår for å få utstedt id-kort at arbeidsgiveren
har oppfylt sine opplysningsplikter til det offentlige, herunder
enkelte opplysningsplikter på skatte- og avgiftsområdet. Id-kortordningen administreres
av Arbeidstilsynet.
Skattemyndighetene bruker stedlige kontroller som
ett av flere virkemidler for å sikre at skattyterne oppfyller sine
forpliktelser etter skatte- og avgiftslovgivningen. Skattemyndighetene kan
i dag ikke kreve at arbeidstakerne framviser id-kortene når de utfører
kontroll på bygge- og anleggsplasser. En adgang til å kreve id-kortene framlagt
vil bedre skattemyndighetenes grunnlag for å drive skattekontroll
og forenkle deres arbeid.
Etter anmodning fra Finansdepartementet sendte Arbeidsdepartementet
8. mars 2010 på høring forslag om at skattemyndighetene skal få
adgang til å kreve id-kortene framlagt når de gjennomfører stedlige
kontroller. Forslaget er inntatt i avsnitt 3.4 i dokumentet «Høring
om ny forskrift om id-kort – innføring av krav om id-kort for renholdsbransjen,
samt enkelte endringer i dagens ordning for bygge- og anleggsbransjen». Hjemmel
for skattemyndighetene til å kreve kortene framlagt er foreslått
inntatt i ligningsloven, merverdiavgiftsloven og skattebetalingsloven.
Forslaget er nærmere omtalt i proposisjonens kapittel
21.
Vilkårene for å utstede id-kort endres ikke
ved at skattemyndighetene gis hjemmel til å kreve at arbeidstakerne
framlegger kortet. Det legges derfor til grunn at forslaget kan
gjennomføres uten nevneverdige administrative konsekvenser for virksomhetene
som omfattes av id-kortordningen. Den foreslåtte adgangen til å
kreve id-kortene framlagt vil forenkle skattemyndighetenes arbeid
og det vil ikke være behov for økte ressurser hos skattemyndighetene.
Departementet foreslår at endringene trer i
kraft straks.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter
seg til regjeringens forslag til nye bestemmelser i ligningsloven,
merverdiavgiftsloven og skattebetalingsloven.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre mener at et sterkt personvern er avgjørende både
for den enkeltes frihet og for demokratiet. Frihet forutsetter at
hvert menneske vernes mot utilbørlig registrering, overvåking og
inngripen i privatlivet. Disse medlemmer vil vise
til at personvernet i dag enten står under et sterkt press eller
er på vikende front på mange områder. Disse medlemmer mener
at personvernet altfor lett «ofres» av hensyn til andre tilsynelatende
gode hensikter. Forslaget om å gi hjemmel for skattemyndighetene
til å kreve å se id-kort er et typisk eksempel på en slik sak.
Disse medlemmer viser til høringsuttalelsen fra
Datatilsynet hvor det framgår at Datatilsynet går mot forslaget
med følgende begrunnelse:
«Etter Datatilsynets vurdering fremstår det som svært
uheldig av personvernhensyn å åpne for tilgang til og kontroll av
id-kortene for skattemyndighetene. Opplysninger samlet inn i tilknytning
til idkortene er ment benyttet for ’å ivareta sikkerhet, helse og
arbeidsmiljø’, jf. forskriftens § 1, og da i særdeleshet motvirke
sosial dumping. Bruk av opplysningene til et annet formål, skattekontroll,
er etter tilsynets oppfatning ikke et forenlig formål med det opprinnelige,
jf. Personopplysningsloven § 11 bokstav c. En bruk av personopplysninger
til et ikke forenlig formål, krever etter den nevnte bestemmelsen
et samtykke fra den registrerte selv.»
Disse medlemmer mener at regjeringen
tar alt for lett på denne utfordringen når den i Prop. 1 LS nærmest
avfeier Datatilsynets henvisning til personopplysningslovens § 11
som relevant. Disse medlemmer føler seg ikke betrygget
av departementets argumentasjon og mener at hensynet til personvernet
er viktigere enn hensynet til skattemyndighetens kontrollrutiner
og går derfor mot forslaget.