4.1 Regjeringens budsjettforslag fordelt på kapitler og poster under rammeområde 22

4.2 Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget for 2011

4.2.1 Sammendrag fra Prop. 1 LS (2010–2011) Skatter og avgifter 2011

Tilpasse skattesystemet til pensjonsreformen

Det nye pensjonssystemet legger bedre til rette for å kunne kombinere arbeid og pensjon. Dagens skatteregler for pensjon er tilpasset det gamle pensjonssystemet, og at man i stor grad enten jobber eller tar ut full pensjon. Særlig er den såkalte skattebegrensningsregelen dårlig tilpasset nytt pensjonssystem. Regelen gir høyere marginalskatt på arbeid for pensjonister med lave og middels inntekter enn for lønnstakere. Den åpner også for uheldige tilpasninger. Blant annet kan skatten på arbeidsinntekter reduseres ved å ta ut litt pensjon. I noen tilfeller kan til og med inntekten etter skatt øke dersom en arbeider mindre. Skattebegrensningsregelen innebærer også svært høy marginalskatt på kapitalinntekt og ekstra beskatning av formue for pensjonister med relativt lav inntekt.

Regjeringen foreslår derfor endringer i skattereglene for pensjonister slik at det skal lønne seg mer å jobbe i tillegg til å ta ut pensjon.

Forslaget innebærer at skattebegrensningsregelen for AFP- og alderspensjonister erstattes med et nytt skattefradrag i pensjonsinntekt. Fradraget sikrer at de som bare har minstepensjon, fortsatt ikke betaler inntektsskatt. Fradraget trappes ned kun mot pensjonsinntekt, slik at marginalskatten på arbeidsinntekt reduseres til samme nivå som for lønnstakere. Marginalskatten på kapital for pensjonister med lav inntekt vil også reduseres til samme nivå som for andre skattytere.

Med gjeldende skattebegrensningsregel ses ektefellers inntekt og formue under ett, og maksimal skattebegrensning for ektepar utgjør mindre enn dobbelt så mye som maksimal skattebegrensning for en enslig. Det nye skattefradraget foreslås fastsatt uavhengig av ektefelles inntekt, og gifte AFP- og alderspensjonister vil få hvert sitt fradrag.

I tillegg foreslås det å øke trygdeavgiften på pensjonsinntekt og å avvikle særfradraget for alder.

Samlet sett gir forslaget en skattelette for pensjonistgruppen på 1,35 mrd. kroner påløpt i 2011. Forslaget har gode fordelingsvirkninger. Om lag 59 pst. av AFP- og alderspensjonistene får en skattelettelse med forslaget, om lag 11 pst. får uendret skatt, og om lag 30 pst. får en skjerpelse. AFP- og alderspensjonistene som får økt skatt, har generelt god skatteevne. Endringene vil være svært gunstige for mange pensjonistektepar. Det skyldes at skattefradraget, i motsetning til dagens skattebegrensning, ikke reduseres som følge av ektefellens inntekt, og at den samlede verdien av to individuelle skattefradrag er større enn verdien av skattebegrensningsregelen for ektepar i dag. Det vises til nærmere omtale i avsnitt 3.1 i proposisjonen.

Andre endringer i skatter og avgifter

Regjeringen foreslår enkelte andre endringer i skatter og avgifter:

• Det innføres merverdiavgiftsplikt ved privatpersoners kjøp av elektroniske tjenester fra utlandet. Det tas sikte på iverksettelse fra 1. juli 2011.

• Grunnavgiften på mineralolje økes med 8,1 øre pr. liter utover prisjustering, noe som tilsvarer en økning på 1 øre pr. kWh.

• Engangsavgiften justeres for å bidra ytterligere til lavere CO2-utslipp fra nyregistrerte biler.

• Avgiften på snus og skrå økes med 10 pst. reelt, og avgiften på andre tobakkvarer økes med 5 pst. reelt.

• Avgiftene på alkohol økes med 5 pst. reelt.

• Sektoravgifter og overprisede gebyrer reduseres samlet med 38 mill. kroner påløpt.

• Fradraget for gaver til frivillige organisasjoner utvides til å gjelde organisasjoner med sete i EØS-området. Fradrag for gaver til tros- og livssynssamfunn uten nasjonalt omfang fjernes.

• Gevinst ved realisasjon av eierandeler i borettslag og boligaksjeselskap unntas fra de inntektene som er gjort skattefrie under fritaksmetoden.

• Regjeringen foreslår at kommunene gis anledning til å skattlegge all næringseiendom som ikke er eksplisitt unntatt i eigedomsskattelova, uten å måtte skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen. Dette gjelder blant annet tjenesteytende virksomhet, for eksempel hoteller, butikker og kontorer, i tillegg til næringseiendom som i dag defineres som «verk og bruk». Kommunene vil fortsatt ha anledning til å skattlegge «verk og bruk» etter gjeldende regler.

• Det arbeides med å etablere et felles elsertifikatmarked med Sverige fra 2012. Regjeringen foreslår å inkludere inntekter fra elsertifikater i grunnrenteinntekten for kraftverk.

• For å klargjøre reglene og unngå skattemotivert uthuling foreslås det at verdien av fallrettigheter ikke skal være fradragsberettiget i grunnrenteinntekten for kraftverk.

• Det sendes på høring et forslag om enkelte presiseringer og oppdateringer i reglene for Skattefunn i skattelovforskriften samt forslag om å innføre lovhjemmel for informasjonsutveksling mellom etatene og lovhjemmel for sanksjoner.

Provenyvirkninger av forslaget til skatte- og avgiftsendringer

Skatteløftet ble oppfylt ved framleggelsen av Nasjonalbudsjettet 2007. I forbindelse med senere budsjetter og tiltakspakken for å motvirke konsekvensene av det internasjonale økonomiske tilbakeslaget, er det gitt varige lettelser sammenlignet med 2007-budsjettet på til sammen 216 mill. kroner, jf. tabell 1.1 i proposisjon I tillegg ble det i forbindelse med finanskrisen gitt betydelige, målrettede skattelettelser til bedriftene i 2009 og 2010. Disse er nå reversert. Samlet sett innebærer skatte- og avgiftsforslaget for 2011 om lag uendret skatte- og avgiftsnivå sammenlignet med Nasjonalbudsjettet 2010.

Tabell 1.2 i proposisjon viser de beregnede provenyvirkningene av regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer for 2011. Provenyvirkningene er beregnet i forhold til et referansesystem for 2011. Referansesystemet for skatt er basert på 2010-regler, men der alle inntektsgrenser i den generelle satsstrukturen er justert til 2011-nivå med anslått lønnsvekst fra 2010 til 2011 på 3 1/4 pst. Det innebærer at en skattyter med en vekst i både alminnelig inntekt og personinntekt på 3 1/4 pst., får samme gjennomsnittlige inntektsskatt i referansesystemet for 2011 som i 2010. Tilsvarende justeres bunnfradraget i formuesskatten i referansesystemet slik at en person med en formuessammensetning lik gjennomsnittet får samme formuesskatt i referansesystemet for 2011 som i 2010, målt som andel av formuen. Særskilte fradrag og andre grenser i personbeskatningen er justert med anslått prisvekst fra 2010 til 2011 på 1,8 pst. I referansesystemet for avgiftene er alle mengdeavgifter justert med anslått prisvekst fra 2010 til 2011. Referansesystemet gir dermed reelt sett uendret skatte- og avgiftsnivå fra 2010 til 2011.

Tabell 1.3 i proposisjon viser anslagene på bokførte skatte- og avgiftsinntekter for 2011 samt tall for de to foregående årene, fordelt på kapittel og post.

Tabell 1.4 i proposisjon viser bokførte provenyvirkninger som følge av nye forslag til regelendringer for 2011, fordelt på kapittel og post.

4.2.2 Komiteens merknader

4.2.2.1 Innledning

Komiteen viser til de respektive merknader nedenfor i denne innstillingen, i Innst. 2 S (2010–2011) og Innst. 4 L (2010–2011).

4.2.2.2 Fremskrittspartiets hovedmerknad

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil at skatte- og avgiftslettelser skal merkes for folk flest. Lettelsene bør særlig komme de med lav eller middels inntekt til gode. De fleste vil helst arbeide for sin egen inntekt og de ønsker å kunne leve av den. Det gir selvstendighet, verdighet og mening. Skattesystemet skal stimulere til at friske, arbeidsføre mennesker får betalt for sitt talent, innovasjonsevne og sin arbeidskraft.

Tabellen nedenfor viser en oversikt over Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsopplegg:

Forslagene i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett innebærer følgende skattelettelser for ulike årsinntekter i 2011:

Skattelettelser for lønnstakere

Tabellen viser lettelser med disse medlemmer i forhold til regjeringen for 2011.

Forslagene i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett innebærer følgende skattelettelser for ulike alderspensjoner i 2011:

Skattelettelser for alderspensjonister

Tabellen viser lettelser med disse medlemmer i forhold til regjeringen for 2011.

Skattelettelser for lønns- og pensjonsinntekt

Disse medlemmer anser bunnfradragene å være et viktig skattepolitisk verktøy. Bunnfradragene reduserer skattebyrden, og da i særlig grad for folk med lav eller middels inntekt. Dette fordi bunnfradragene gis uavhengig av inntekt, noe som betyr at personer med lavere og midlere inntekter vil få størst økonomisk nytte av slike fradrag.

Disse medlemmer registrerer at til tross for regjeringens retorikk om at «alle skal med», så opplever stadig flere mennesker i arbeidsfør alder å stå utenfor arbeidslivet. I dag gjelder dette mer enn 600 000 mennesker, eller nær 25 pst. av samtlige nordmenn mellom 18–65 år, og antallet er økende. Denne utviklingen er ikke bærekraftig. Disse medlemmer ønsker ikke å kutte i sosiale ytelser til folk som av ulike årsaker står utenfor arbeidslivet, men heller skape insentiver for å få flere folk ut i arbeid. Det vil være positivt for den enkelte og for samfunnet. Disse medlemmer ønsker derfor å øke minstefradraget for arbeidstakere.

Disse medlemmer foreslår derfor at minstefradraget for lønnsinntekter økes fra 75 150 kroner til 90 000 kroner.

Regjeringen foreslår et nytt skattesystem for pensjonister. Skattebegrensnings-regelen erstattes av et fradrag for pensjonister som gis direkte i betalbar skatt. For at ikke pensjonister med «høy» pensjon skal få hele dette fradraget trappes det ned med 15,3 pst. av pensjonen mellom pensjon på 158 650 kroner og 242 000 kroner og trappes ned med 6 pst. over dette. Fradraget trappes ikke ned mot lønnsinntekt.

Trygdeavgiften foreslås økt fra 3 pst. til 4,7 pst. Særfradrag for alder og uførhet fjernes for pensjonister.

Disse medlemmer vil gå imot økningen i trygdeavgiften. For å sørge for at ingen pensjonister opplever økt skattetrykk foreslår disse medlemmer at det nye pensjonsfradraget trappes ned saktere med en sats på 4 pst. Samtidig foreslår disse medlemmer å redusere formuesskatten. Noe som vil komme mange pensjonister til gode.

Toppskatt

Den såkalte toppskatten har de senere årene blitt underregulert, noe som har ført til at stadige flere lønnstakere med vanlige inntekter har måttet betale toppskatt. Ikke minst har dette gått ut over folk som har jobbet overtid. Disse medlemmer foreslår derfor at innslagspunktet for toppskatt trinn 1 økes fra regjeringens foreslåtte 471 200 kroner til 500 000 kroner.

Frikortgrensen økes til 50 000 kroner

Disse medlemmer foreslår å øke frikortgrensen fra 40 000 kroner til 50 000 kroner. Disse medlemmer mener det er dobbeltmoralsk når regjeringen definerer alle med inntekt under 100 000 kroner som fattige, samtidig som regjeringen krever ca. 13 500 kroner i inntektsskatt fra en person som har nettopp 100 000 kroner i inntekt. Disse medlemmer ønsker på sikt å øke frikortgrensen til 100 000 kroner.

Kildeskatt

Regjeringen innførte i 2010 15 pst. kildeskatt på pensjoner utbetalt til norske pensjonister bosatt i utlandet. Disse medlemmer er imot denne kildeskatten, og foreslår derfor at kildeskatten fjernes.

Skattefradrag for fagforeningskontingent

Disse medlemmer mener et slikt skattefradrag er en favorisering av visse arbeidstakere fremfor andre: Retten til skattefradrag gis utelukkende til organiserte i fagforeninger som bidrar til Arbeiderpartiets valgkamp, mens øvrige fagforeninger ikke innrømmes slikt fradrag. Videre mener disse medlemmer at det er et indirekte angrep på de som velger å benytte seg av sin rett til ikke å være fagorganisert, og de som velger å være organiserte i fagforeninger som ikke støtter Arbeiderpartiet. Dette er dessuten en utgift som burde omfattes av minstefradraget. Disse medlemmer vil derfor foreslå å fjerne fagforeningsfradraget.

Avskrivning på maskiner m.v.

Disse medlemmer ønsker avskrivningssatser for våre bedrifter på linje med bedrifter i våre konkurrentland. Vi foreslår derfor at saldo for driftsmidler i saldogruppe d (personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv.) avskrives med inntil 25 pst.

Formuesskatt

Disse medlemmer mener formuesbeskatning er en urimelig og særnorsk dobbeltbeskatning som på sikt bør fjernes. Formuesskatten tapper bedrifter for kapital, noe som fører til redusert verdiskaping og derigjennom begrenser kapitalisters vilje og evne til å skape nye arbeidsplasser i Norge. Formueskatten er en skatt på sparing og investering, og er derfor noe samfunnet burde oppmuntre til, ikke straffe gjennom skattesystemet. Som et skritt på veien mot å fjerne formueskatten, foreslår disse medlemmer at prosentsatsen for formuesskatt reduseres fra 1,1 pst. til 0,9 pst.

Skattefunn

Disse medlemmer mener Skattefunn-ordningen bør forbedres for å stimulere til mer forskning og utvikling (FoU) i privat sektor. Dagens maksimale timepris på 500 kroner pr. time gjenspeiler ikke de reelle kostnadene for FoU i mange sektorer, særlig de teknisk-industrielle. Disse medlemmer foreslår derfor å øke timeprisen til 750 kroner pr. time i 2011.

Eiendomsskatt

Disse medlemmer er imot enhver form for eiendomsskatt og går derfor imot regjeringens forslag om å øke grunnlaget for eiendomsskatt i kommunene. Konkret foreslår regjeringen at kommunene gis anledning til å skrive ut eiendomsskatt også til næringsvirksomhet utover «verker og bruk» slik dagens regler tilsier. Økt eiendomsskatt på næringslivet innebærer at varer og tjenester blir dyrere, og at norske bedrifter blir mindre konkurransedyktige.

Arveavgift

Disse medlemmer ser på arveavgiften som en dobbeltbeskatning og foreslår å fjerne den i sin helhet fra 1. januar 2011. Spesielt problematisk er det når det gjelder arv av familieeide bedrifter og fast eiendom (som for eksempel boliger og hytter), hvor det ofte må tas opp lån for å betale avgift til staten.

Engangsavgiften ved import av biler

For disse medlemmer er det viktig at de som har behov for det skal kunne kjøpe seg en sikker, miljøriktig og rimelig personbil, basert på egne behov, og ikke på de behov staten definerer gjennom progresjonen i avgiftssystemet. Disse medlemmer støtter ikke tankegangen bak at Norge, som stor oljeprodusent, skal ha blant verdens høyeste drivstoffavgifter. Bil og bilbruk er en viktig del av folks hverdag. I et land med store avstander og spredt bebyggelse er privatbilen det viktigste transportmiddel.

Store deler av befolkningen bor i spredt bebygde områder med begrenset eller ingen mulighet til å benytte et kollektivtilbud. For denne delen av befolkningen er bilen eneste mulighet til å komme til og fra arbeid. Mange familier som har barn som skal på fotballtrening eller øve i musikkorpset er også helt avhengige av bilen for at barna skulle kunne delta på disse aktivitetene.

Bilen gir også befolkningen en unik mulighet til å oppleve nye ting, eller på en effektiv måte komme seg ut i naturen, enten som rekreasjon eller for å drive jakt og fiske. Dessverre legger det særnorske avgiftsnivået, og systemet sterke hindringer i veien for at befolkningen kan utnytte disse mulighetene. Disse medlemmer vil forandre på dette gjennom betydelige avgiftsreduksjoner.

Statsbudsjettets avgiftsnivå inneholder heller ingen insentiver til å fornye bilparken. Norge har en av Europas høyeste gjennomsnittsalder på personbilparken, noe som betyr at store deler av bilparken ikke bruker nyeste tilgjengelige teknologi.

Avgiften for kjøp av nye biler er i dag bygd opp gjennom én del Co2-avgift, én del vektavgift og én del effektavgift. I hvert av disse leddene er det en betydelig progresjon som slår kraftig ut allerede for vanlige familiebiler. Dette rammer spesielt store barnefamilier som er avhengige av litt større biler. Mange barnefamilier tvinges derfor å velge en liten bil, fremfor en bil som dekker deres behov.

Disse medlemmer ønsker i første rekke å fjerne effektavgiften slik at befolkningen i større grad kan velge den bilen de selv mener de har behov for. Med en reduksjon i avgiftene slik disse medlemmer har skissert vil kjøp av bil i langt større grad være basert på kundens behov, fremfor statens dirigering av hvilken bil en skal kjøpe gjennom avgiftsbelegging.

Drivstoffavgifter

Disse medlemmer viser til at Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder bensin og dieselavgift. Disse medlemmer mener topografi, befolk-nings-tetthet, og ikke minst de store avstandene gjør at avgiftsnivået burde ligge på et langt lavere nivå. Når det i tillegg kan slås fast at Norge er selvforsynt med olje, er det etter disse medlemmers syn uforståelig at stortingsflertallet ønsker et så høyt avgiftsnivå. Disse medlemmer ser på bilen som et gode; både som et rent transportmiddel, og som en mulighet for befolkningen til å delta i det sosiale liv. Disse medlemmer har registrert at mange flytter fra distriktene og inn til større sentra. Ved å senke prisen på bensin og diesel med én krone reduserer man også avstandsulempene, noe som i større utstrekning vil legge til rette for at de som ønsker å bo i spredt bebygde områder kan gjøre det.

Disse medlemmer foreslår derfor at avgiftene for bensin- og dieselavgiften senkes med 1 krone pr. liter.

Grensehandelspakke

Disse medlemmer viser til at Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder alkoholavgifter, og vi har i dag et avgiftsnivå som er langt høyere enn våre naboland. Dette er lite fornuftig da høyere avgifter uten tvil fører til mer ulovlig alkoholomsetning (illegal produksjon og organisert smugling). Økt grensehandel resulterer i at salget av norske produkter går ned, norske arbeidsplasser trues og tradisjonsrike bryggerier står i fare for å bli lagt ned.

Disse medlemmer ser med uro på utviklingen i handelslekkasjen til utlandet.

Grensehandelen ligger allerede på et høyt nivå, og er anslått av bransjeorganisasjoner til å utgjøre rundt 10 mrd. kroner.

Regjeringen foreslår å øke tobakksavgiften og alkoholavgiften med 5 pst., samt å øke avgiften på snus og skrå med 10 pst.

Disse medlemmer ønsker å gå motsatt vei. For å redusere grensehandel, smugling og redde norske arbeidsplasser foreslår disse medlemmer derfor å redusere avgiften på øl, vin, brennevin, snus og tobakk med 10 pst. i forhold til regjeringens forslag.

Avgift på elektrisk kraft

Disse medlemmer viser til at strømprisen i Norge har variert mye opp gjennom årene, men har stabilisert seg på et stadig høyere nivå. Stadig flere fra kraftbransjen er ute i media og varsler høye strømpriser vinteren 2011. Disse medlemmer ønsker å lette disse byrdene for brukerne ved å senke avgiften på elektrisk kraft. Derfor foreslår disse medlemmer at elavgiften settes ned med 1 øre pr. kWh, og går samtidig imot regjeringens forslag om å øke grunnavgiften på mineralolje.

Dokumentavgift

Disse medlemmer mener dokumentavgiften, også kalt «flytteskatten», er en avgift som kun har til hensikt å skaffe inntekter til statskassen. Den straffer de som har behov for å flytte på seg, enten av arbeidsmessige eller andre grunner, og er derved med på å redusere fleksibiliteten i det norske arbeidsmarkedet. Den rammer også unge i etableringsfasen som skal skaffe seg bolig, hardt. Disse må i tillegg til høye boliglån ta opp dyre topplån for å betale avgift til staten. Disse medlemmer ønsker å fjerne denne avgiften på sikt, og foreslår at den i første omgang settes ned fra 2,5 pst. til 2,25 pst.

Reduserte diverse avgifter i matforvaltningen, fiskeri, etc.

Disse medlemmer mener at viktige tilsyns- og kontrolloppgaver skal gjøres innenfor de midler som er bevilget og ikke ved å pålegge næringsvirksomhet ytterligere skattebyrder. Disse medlemmer mener dessuten at dette er ekstra skatter pålagt næringen uten videre begrunnelse.

Disse medlemmer mener Mattilsynet bør drives mer effektivt, slik at næringslivets avgiftskostnader reduseres. Det foreslås reduksjon i matavgiftene.

Tollreduksjoner – frihandel

Disse medlemmer viser til at flere rapporter konkluderer med at de u-land som har satset på frihandel og eksport av varer har oppnådd mer velferd og økonomisk vekst. Disse medlemmer mener det er dobbeltmoral at samtidig som man bidrar med bistand og nødhjelp til u-land, hindrer man de samme land å eksportere varer til Norge. Dette i form av høye tollmurer på flere hundre pst. Da sier det seg selv at det blir vanskelig for bønder og produsenter i u-land å kunne få solgt sine varer til Norge. For verdens fattige land er handel med vestlige land uten tvil viktig for å kunne øke befolkningens velferd, samt stimulere til utenlandske investeringer i landet.

Disse medlemmer foreslår derfor å fjerne all toll på varer fra u-land (OECD-listen), noe som tilsvarer 615 mill. kroner i reduserte tollinntekter. Dette vil resultere i økt handel med u-land og billigere varer i Norge.

Opprydding i tollsatser

Disse medlemmer viser til at de globale matvareprisene de siste årene har økt dramatisk. Mens noen av årsakene til krisen kan tilskrives naturlige svingninger i klimaet, så må byråkratiske reguleringer og proteksjonisme i Vesten så vel som i u-landene ta sin del av ansvaret. Her til lands har matvareprisene også økt på grunn av meget dyre landbruksoppgjør. Videre økte regjeringen i forrige stortingsperiode merverdiavgiften på mat flere ganger, noe som i aller høyeste grad rammer de fattigste i det norske samfunnet.

Disse medlemmer viser til at det fortsatt gjenstår mye opprydding i forskjellige unødvendige særavgifter og utdatert toll. Toll som i dag utgjør minimal inntekt for staten og heller ikke kan begrunnes for å skjerme norsk landbruk eller industri. Tvert imot ser vi flere eksempler på at særnorske avgifter som ikke har hengt med i tiden, samt toll, hindrer norsk moderne eksportindustri og har motsatt effekt på norsk næringsliv.

Disse medlemmer kan eksempelvis ikke se at det er noen grunn til å ha toll på landbruksprodukter som oliven, mais, sukkermais, fersken, grapefrukt, asparges, aprikoser, artiskokker, søte pepperfrukter, jordnøtter, peanøttsmør, kakemiks, puddingpulver, mandariner, samt puré og pasta av frukter.

Disse medlemmer kan heller ikke se at det er noen gode grunner for at det fortsatt skal være toll på en rekke tekstilvarer. For eksempel som strømpebukser, hansker, treningstøy, badeshorts, strømper og sokker. Listen er lang. Listen er mye lengre. Det er også listen over det skjemavelde dette medfører for norske importører og forhandlere av landbruksprodukter og tekstilprodukter. Noe som resulterer i dyrere produkter for oss forbrukere.

Ettersom regjeringen i statsbudsjettet for 2009 avviklet toll på herre- og dameundertøy med den begrunnelse at man innrømte at det ikke lenger var noen god begrunnelse å ha toll på dette, er det naturlig at man tar en fullstendig opprydding av de utallige ulogiske tollsatsene. En fjerning av slik toll vil gi enklere regelverk og billigere varer. Tekstiltollen skaper ikke bare merarbeid for bransjen og Posten, som resulterer i at varene fordyres unødvendig for forbrukerne, men dette skaper også merarbeid for tollmyndighetene. Disse medlemmer mener oppryddingen av slik toll må fortsette, og kutter 100 mill. kroner øremerket dette for 2011, samt vi ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget om langsiktig plan for avvikling av toll.

Disse medlemmer ønsker også at regjeringen legger frem sak for Stortinget der tollgrensen (verdigrensen for tollfri innførsel av varer for privat import) på 200 kroner økes til 1 000 kroner, som alle de politiske partiene på Stortinget har lovet i div. valgkamper. Vi foreslår også at innførselskvotene i bestemmelsene for reiseutstyr og reisegods, som alkohol og tobakk m.m. økes til 12 000 kroner.

Den økonomiske virkningen for en familie

Den økonomiske fordelen av disse medlemmers skatte- og avgifts- og familiepolitikk for en barnefamilie kan illustreres som vist i eksempelet under:

I tillegg foreslår disse medlemmer en rekke lettelser i andre skatter og avgifter som det ikke er like enkelt å anslå et normalforbruk på, som dokumentavgiften, formuesskatten, avgifter på alkohol og tobakk og engangsavgiften for kjøp av ny bil.

Den økonomiske virkningen for pensjonister

I tabellen på neste side vises den økonomiske virkningen for ulike pensjonister av disse medlemmers forslag til statsbudsjett når det gjelder lavere skatter og økte ytelser fra det offentlige.

Lønnsomt å jobbe ved siden av pensjonen

Disse medlemmers foreslåtte endringer i skattereglene for pensjonister, sammen med disse medlemmers foreslåtte skattelettelser på arbeidsinntekt gjør at man i enda større grad enn med regjeringens opplegg sitter igjen med mer av det man tjener når man jobber ved siden av som pensjonist.

Pensjonister har lavere minstefradrag enn lønnsmottakere. Ved en pensjon på om lag 242 000 kroner har man oppnådd maksimalt minstefradrag for pensjonsinntekt på 62 950 kroner. Tilleggsinntekt fra arbeid gir fradrag etter minstefradraget for lønn.

Disse medlemmer foreslår å øke minstefradraget for lønn fra regjeringens foreslåtte 75 150 kroner til 90 000 kroner. En som har pensjon på 250 000 kroner og tilleggsinntekt på 100 000 kroner får dermed øket sitt minstefradrag i inntekten fra 62 950 kroner til 90 000 kroner, noe som gir en skattelettelseseffekt på 7 574 kroner. Av dette skyldes 4 158 kroner disse medlemmers forslag til høyere minstefradrag.

4.2.2.3 Høyres hovedmerknad

Komiteens medlemmer fra Høyre legger vekt på at skattegrep skal bidra til vekst i økonomien og tryggere arbeidsplasser, et sterkere og innovativt næringsliv og skjerme hjem og bolig fra beskatning. Vi må skape mer, ikke skatte mer. Etter 5 år med rød-grønt styre, har Norge nå et sterkt behov for å få mer av verdiskapingen og veksten tilbake i privat sektor – derfor:

• Arbeid og aktivitet skal lønne seg. Arbeid og egen inntekt skaper trygghet og velferd – derfor økning av minstefradragene og færre skal betale toppskatt.

• Bolig og arbeidsplass skal være trygge. Bolig er viktig for nordmenn. Høyre sa nei til det nye takseringssystemet i fjor, nå «begrenses skaden» ved å heve bunnfradraget i formuesskatten til 1 mill. kroner, senke prosentsatsen av markedsverdi fra 25 pst. til 20 pst. og redusere formuesskattesatsen med nær 10 pst., fra 1,1 pst. til 1 pst.

• Investeringer i arbeidsplasser og bedrifter må lønne seg – stimulering til mangfoldig eierskap gjennom kraftig senking av formuesskatt, bedring i avskrivningsregler og innføring av avsetningsmulighet for næringsdrivende.

Disse medlemmer vil understreke at norsk økonomi var svært godt rustet til å takle motgangen som finanskrisen utløste høsten 2008. Motgangen kom etter en sterk vekstperiode for norsk økonomi som bl.a. var utløst av den borgerlige regjeringens dynamisk skattepolitikk, stramme styring av offentlige utgifter og sterke fokus på å bruke det økte handlingsrommet som oljeinntektene gir oss til investeringer i samferdsel, utdanning og forskning. Den rød-grønne regjeringen har hatt fokus på mer penger til offentlig sektor. Nå sliter vi med lav vekst i norsk økonomi etter flere år med manglende stimulans av privat sektor og forutsetningen for vekst og utvikling.

Disse medlemmer vil understreke sentralbanksjefens advarsler fra i fjor om faren for en todelt økonomi på alvor. Det må tas alvorlig. Disse medlemmer vil gjenopprette balansen mellom offentlig/skjermet og konkurranseutsatt sektor i Norge gjennom å vri noe av veksten i offentlige budsjetter til økt stimulans av privat sektor.

Skattelettelser virker raskt i økonomien og de øker den personlige valgfrihet. Skattyter bestemmer selv hvordan de skal brukes. Sammen med økt satsing på samferdsel, kunnskap og innovasjon mener vi at Høyres alternativ vil gi ny optimisme til næringsliv og arbeidsmarked.

Disse medlemmer vil understreke at heving av grensen for minstefradraget er av de skattegrep som påvirker flest. Det gir en sterk sosial profil ved at det gir relativt sett store skattelettelser til de med lav inntekt. Det er vel dokumentert at det for en del trygdede ikke lønner seg å arbeide fremfor å gå på trygd. Med økt minstefradrag kan flere motiveres til arbeid. Disse medlemmer kan nå lese historien til den rød-grønne regjeringen også på dette området og den er ikke imponerende.

Disse medlemmer viser til at sentrum/Høyre-regjeringen økte minstefradrag kraftig. Det senket skatten med over 5 500 kroner. Under rød-grønt styre har minstefradraget i praksis stått omtrent stille med den konsekvens at skatten kun er redusert med 650 kroner.

Disse medlemmer vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe, og da spesielt for de med lave inntekter, gjennom å heve grensen for minstefradraget med 5 000 kroner mer enn regjeringen, til 80 150 kroner, og øker samtidig satsen for minstefradraget til 37 pst. Dette er et stort og treffsikkert løft rettet mot de med lav inntekt og har dermed en svært god sosial profil.

Disse medlemmer viser også til at under Stoltenberg II-regjeringen har stadig flere nordmenn med vanlige inntekter måttet betale toppskatt. Høyre vil også i år sørge for at færre skal måtte betale toppskatt, og hever innslagpunktet for trinn 1 med om lag 9 000 kroner til 480 000 kroner. Det innebærer at nesten 50 000 færre nordmenn vil måtte betale toppskatt.

Disse medlemmer er opptatt av at man gjennom skatteletter skal stimulere til at det lønner seg å jobbe. Figuren nedenfor viser hvordan Høyres skatteletter vil gjøre relativt sett klart størst forskjell for de med lavere og midlere inntekter.

Fordelingen av Høyres skatteletter for lønnsinntekter

Disse medlemmer vil understreke at for-mues-skatt er et angrep på norske arbeidsplasser eid av nordmenn bosatt i Norge. Det er en skatt som ilegges uavhengig av evne og den tapper Bedrifts-Norge for nødvendig egenkapital til å tåle risikoen knyttet til innovasjon, nyskaping, vekst og utvikling av nye arbeidsplasser. Det er en skatt som rammer det langsiktige eierskap og gründere uten annen kapital enn sin arbeidsinnsats hardt. Den er spesielt belastende for bedrifter med høy kapitalbinding og lav lønnsomhet. Utviklingen av svært mange lokalsamfunn rundt i hele Norge er avhengig av denne type eierskap og bedrifter og alternativene er få eller fraværende om de eksisterende eierne ikke klarer å bære belastningen.

Disse medlemmer merker seg at den rød-grønne regjeringen har gjennomført en knipetangs-øvelse mot det private eierskap. Fra sentrum/Høyre-regjeringens forslag til statsbudsjett i 2006 og til statsbudsjettet for 2011 har formueskatt på arbeidende kapital økt fra 3,4 mrd. kroner til 6,7 mrd kroner. Dette er en dobling av skatteinntektene fra et allerede utsatt næringsliv og truer den framtidige verdiskaping og arbeidsplasser i store deler av landet.

Sammenligning av formuesskatt med Bondevik II og Stoltenberg II

Videre har disse medlemmer merket seg at det er anslått et stort, oppdemmet behov for generasjons- eller eierskifter i norske bedrifter. Arveavgiften er en stor utfordring for mange og svekker både evnen og motivasjonen for neste generasjon til å overta. Høyre fjerner arveavgiften helt med virkning fra 1. januar 2011 i sitt alternative budsjett.

Det største skattegrepet regjeringen foretok i statsbudsjettet for 2010 var omlegging av formuesskatt på boliger. Mange har følt at skatteetaten og staten kommer vel tett på den private sfære når oppmålingsskjemaene skulle leveres inn. Disse medlemmer er av den oppfatning at resultatene kommer til å vise at det nye systemet erstatter gamle urettferdigheter med nye. I tillegg må den nye formueskatten på bolig være den første skatten som økes før den er endelig innført. Regjeringen justerer ikke bunnfradragene i formueskatten i budsjettet for 2011. For disse medlemmer fremstår fjorårets løft i bunnfradraget som en nødvendighet for å få gjennomført en endring der verdiutviklingen nå automatisk skal følge markedsutviklingen. Når systemet nå er innført er man raske til å stramme til igjen. Dette er et system for automatisk skatteskjerping av nordmenns bolig i framtiden.

Disse medlemmer mener at formueskatten straffer sparing. Det er en beskatning av allerede beskattet kapital og oppsparte midler. Høyre vil fjerne formueskatten og i Høyres alternative budsjett heves derfor bunnfradraget til 1 mill. kroner (2 mill. kroner for ektepar), formueskattesatsen senkes med 0,1 prosentpoeng til 1 pst. og takstgrunnlaget for primærboligen senkes fra 25 til 20 pst. Formueskatten ville dermed være 3,28 mrd. kroner lavere med Høyres opplegg enn regjeringens.

Det skal alltid lønne seg å arbeide. Disse medlemmer er enig med regjeringen i at pensjonistbeskatningen måtte legges om for at dette også skal gjelde pensjonister som både ønsker og kan jobbe ved siden av pensjonen. Utfordringen var spesielt knyttet til skattebegrensningsregelen som har gitt pensjonister med lav inntekt og som ønsker å jobbe litt ekstra, en marginalskatt på 55 pst. Det er ikke akseptabelt eller motiverende og er i strid med pensjonsreformens intensjon.

Disse medlemmer fastslår at regjeringens forslag til omlegging vil øke skatten for alle med pensjoner over 318 000 kroner for de uten noen andre inntekter og for de med inntekter over 350 000 kroner når en tar med andre inntekter. Skatteskjerpelsene er betydelige for de med høyest pensjon. Disse medlemmer vil redusere nedtrappingssatsen i det nye særskilte skattefradraget for pensjonister i trinn 2 til 3 pst. Dette vil, sammen med reduksjon i formueskatten, redusere skatteøkningene for alle og alle inntektsgrupper vil med dette opplegget enten få redusert skatt eller samme skatt. Skjæringspunktet flyttes fra 350 000 kroner og til 425 000 kroner og når en tar med lettelse i formuesskatten og heving av innslagpunkt for toppskatt er regjeringens skatteskjerpelse som vist i figuren nedenfor, eliminert i Høyres alternative budsjett.

Disse medlemmer er av den oppfatning at formuesskatten er arbeidsplassenes og næringslivets hovedutfordring. Den belaster ikke etter evne og svekker muligheten for å skape nye arbeidsplasser med høy verdiskapingsevne. Det er imidlertid ikke den eneste utfordringen. De senere år har investeringene i realkapital gått kraftig ned. Det svekker omstillingen, vekstevnen og nødvendige miljøinvesteringer. Disse medlemmer vil derfor innføre 30 pst. startavskrivningssats for maskiner og utstyr mv. i saldogruppe d. Det haster med å stimulere til investeringer for å skape nye og bevare eksisterende arbeidsplasser.

For disse medlemmer er medeierskap viktig. Det stimulerer til utvikling. Derfor foreslår disse medlemmer at fribeløpet ved aksjekjøp i egen bedrift økes til 10 000 kroner. Disse medlemmer vil også forbedre Skattefunn-ordningen ved å øke beløpsgrensen for egen FoU til 8 mill. og til 12 mill. ved samarbeid med eksterne. Dessuten foreslås gjeninnføring av de tidligere grenser for timesatser og antall timer fra egne ansatte. Disse medlemmer vil tilbake til Skattefunn slik den opprinnelig ble foreslått og legger også inn tilskudd til ulønnet forskningsinnsats.

Enkeltmannsforetak er en viktig foretaksform i Norge. Overskudd i enkeltmannsforetak beskattes som personinntekt og det er ingen muligheter for å skjerme deler av overskuddet fra full beskatning for å styrke evnen til å investere for framtiden, et investeringsfond. Høyre følger derfor opp tidligere forslag og foreslår en ny avsetningsordning for Enkeltmannsforetak – et investeringsfond. Disse medlemmer merker seg at NUF er blitt svært populært i Norge. Dette er en selskapsform man har svakere innsikt i og liten kontroll med. Disse medlemmer tror forbedringer for enkeltmannsforetak vil gjøre NUF mindre attraktiv som selskapsform og ser dette som en viktig del av forslaget om investeringsfond.

Disse medlemmer mener regjeringen går i gal retning når de fjerner, reduserer eller unnlater å stimulere til sparing i hvert eneste budsjett. Lettelsene i formuesskatt er helt sentrale for å stimulere til sparing og for å gjøre det nøytralt hvilke formuesobjekter man sparer i. Disse medlemmer vil også øke sparebeløpet i individuell privat pensjonssparing (IPS) til 40 000 kroner slik det var før regjeringen amputerte ordningen i 2007. Videre er bolig nordmenns viktigste spareobjekt. Disse medlemmer mener det er viktig at alle har en mulighet til å etab-lere seg med egen bolig. Boligsparing for Ungdom (BSU) er et målrettet virkemiddel for å hjelpe ungdom inn i boligmarkedet. Disse medlemmer foreslår betydelige forbedringer av ordningen – årlig sparebeløp heves til 25 000 kroner og øvre grense for sparebeløp oppheves og prosentsatsen for skattefradraget økes til 28 pst.

Disse medlemmer er opptatt av det frivillige organisasjonsarbeidet og foreslår at skattefradragsbeløpet for gaver heves til 15 000 kroner. Av samme årsak foreslås at grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner heves til 8 000 kroner og at grensen for arbeidsgiveravgiftsplikt økes til 50 000 pr. ansatt og 500 000 pr. organisasjon.

Videre har disse medlemmer merket seg at regjeringen ikke har lønnsjustert frikortgrensen. Disse medlemmer mener denne bør følge den generelle lønnsutviklingen.

Høyre hever også innslagspunktet for grunnrentebeskatning for kraftverk til 10 MW. Den rød-grønne regjeringen har ved flere anledninger strammet inn og økt skattebelastningen på norske kraftverk. Det offentlige eierskapet er meget dominerende innen norsk kraftproduksjon og skatteskjerpelsene har fått lite fokus. Betydelige skatteskjerpelser på sektoren er imidlertid en del av regjeringens sentralisering av økonomisk styrke og handlekraft på statens hender. På mange måter reduserer man kommunenes og fylkeskommunenes verdier i kraftverk til fordel for staten.

Disse medlemmer går imot regjeringens forslag i kommunenes adgang til å skrive ut eiendomsskatt på næringseiendom. Den vil kunne ramme turistnæringen i Distrikts-Norge hardt og viser i praksis hvordan regjeringen benytter enhver mulighet til å skjerpe beskatningen på næringsvirksomhet.

Videre vil disse medlemmer at fredningsvedtak fra Riksantikvaren automatisk skal gi huseier rett til regnskapsligning av huset og gi fritak for kommunal eiendomsskatt. Det er store utfordringer knyttet til vår kulturarv. Eiere som får hus fredet, blir påført ekstrakostnader og gjør en viktig jobb på vegne av nasjonen. Dette rettferdiggjør en annen behandling av slike hus enn for hus uten pålegg fra Riksantikvaren.

Disse medlemmer fra Høyre er opptatt av å legge til rette for et velfungerende arbeidsmarked hvor det er ordnede forhold for arbeidstaker og arbeidsgiver. Disse medlemmer mener at fradragsretten er et verktøy for å ha en høy andel fagorganiserte i arbeidslivet og viser til at det er bred enighet på Stortinget om retten til å organisere seg, men vil påpeke at det er politisk uenighet om størrelsen på fradragsbeløpet. Disse medlemmer viser til at økningen de siste årene har langt oversteget prisstigningen og ønsker derfor å redusere fradragsbeløpet. Disse medlemmer viser også til Høyres forslag om økninger i minstefradraget.

Disse medlemmer mener tiden er kommet for å avskaffe arveavgiften, og foreslår derfor å fjerne hele avgiften. Disse medlemmer mener dette er en avgift på verdier som tidligere har vært fullt ut beskattet gjennom flere generasjoner, enten det er barndomshjemmet, familiehytten eller næringsbygg. Arveavgiften medfører et stort statlig byråkrati som ved å fjerne avgiften frigjør 50 mill. kroner i Skatteetaten. Dette er et godt bidrag til Høyres mål om forenkling og redusert skjemavelde.

Gjennom mange år har alkoholavgiftene vært stabile etter at sentrum/Høyre-regjeringen reduserte særlig brennevins-, men også øl- og vinavgiftene. Disse medlemmer går mot regjeringens avgiftsøkning fordi den ikke har noen helseeffekt, men bidrar i stedet til handelslekkasje, smugling og økt tax-free-handel. Regjeringen har dessuten begrunnet økningen med en enda større økning i svenske alkoholavgifter. Disse medlemmer vil understreke at dette er feil og viser at regjeringen ikke har gjort godt nok grunnarbeid før statsbudsjettet ble lagt frem. En ensidig norsk avgiftsøkning er ingen tjent med.

Disse medlemmer mener vi må møte teknologiske nyvinninger med nysgjerrighet og stimulanse fremfor å legge avgifter på alt som er nytt. Derfor sier disse medlemmer ja til å unnta e-bøker for moms og nei til regjeringens forslag om å innføre moms på elektroniske tjenester kjøpt og nedlastet fra utenlandske og norske leverandører.

I dag er grensen for at vi som forbrukere skal slippe å betale toll på egne bestillinger av småvarer fra utlandet på 200 kroner og satsen har stått helt stille siden 1975. Det er liten tvil om at tiden har løpt fra beløpet og at de færreste kan i dag bestille filmer, musikk, klær eller andre produkter som norske butikker ikke kan tilby uten at man faller innenfor byråkratiets og myndighetenes avgiftsregime. Disse medlemmer er opptatt av å finne et bedre balansepunkt mellom forbrukernes interesse av handlefrihet og næringslivets behov for like konkurransevilkår og dobler derfor beløpet til kr 400 i vårt alternative statsbudsjett.

Disse medlemmer vil av hensyn til miljøet øke avgiften for mineralolje med 10 pst. slik at det blir enda mer lønnsomt å bytte ut svært miljøfiendtlige oljefyringsanlegg for husholdninger, offentlige bygg og næringsbygg med moderne og miljøvennlige alternativer. Disse medlemmer ønsker også å synliggjøre miljøkonsekvensene av den økte bruken av plastposer og stimulerer til bruk av handlenett og miljøvennlige poser ved å ilegge en avgift på kr 1 pr. plastpose. Videre foreslår disse medlemmer å gjeninnføre det fritaket som biodiesel tidligere hadde for autodieselavgiften for å sikre at flere kjøper kjøretøy som kan benytte seg av et miljøvennlig alternativ.

Disse medlemmer har i mange år ønsket velkommen en naturgassbasert industri for å bidra til redusert bruk av oljeprodukter til oppvarming, industriproduksjon og transport i bil, buss og skip og har også støttet etablering av gasskraftverk. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at regjeringens nye avgift på naturgass kan reduseres for å stimulere til videre industriutvikling og overgang fra olje til gass for de næringer som ikke kan gå over til fornybare energikilder.

For disse medlemmer er det viktig å sikre at ungdommer som vil utdanne seg i yrkesfag får gode lærlingetilbud i næringslivet etter grunnkursene. Mange bedrifter er i disse dager usikre på om de skal ta inn nye eller redusere fjorårets antall lærlinger. Disse medlemmer ønsker derfor å gjøre hverdagen sikrere for den neste generasjons arbeidstakere ved å stimulere arbeidsgivere til å øke antall lærlingplasser og foreslår på denne bakgrunn å halvere arbeidsgiveravgiften for alle nye lærlinger.

Disse medlemmer foreslår å fjerne tollsatser for lavinntektsland, noe som medfører at tre nye land får tollfri adgang til det norske matmarkedet. Dette kan gi bedre utvikling i de landene det gjelder, men også økt valgfrihet og billigere mat for norske forbrukere.

Disse medlemmer foreslår å fjerne tollsatser for lavinntektsland, noe som medfører at tre nye land får tollfri adgang til det norske matmarkedet. Dette kan gi bedre utvikling i de landene det gjelder, men også økt valgfrihet og billigere mat for norske forbrukere.

Disse medlemmer minner om at den rød-grønne regjeringen økte matmomsen med en prosent i statsbudsjettet for 2007 og at landbruksministeren gjentatte ganger har sagt at matprisene er for lave. Disse medlemmer ønsker å følge opp med samme økning for 2011. Sett i sammenheng med våre skatte- og avgiftsendringer gir dette økt kjøpekraft og bidrar i tillegg til flere mennesker i arbeidslivet.

4.2.2.4 Kristelig Folkepartis hovedmerknad

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer et skatte- og avgiftsforslag som styrker miljøhensynene i skatte- og avgiftssystemet. Dette medlem har også høyere ambisjoner enn regjeringen når det gjelder å integrere helsepolitiske målsettinger i avgiftssystemet. Det foreslås en omlegging av merverdiavgiftssystemet, hvor økt merverdiavgiftssats på sukkerholdige drikker og brus med søtstoff benyttes til å redusere merverdiavgiftssatsen på frukt og grønnsaker. Økte tobakks- og alkoholavgifter gir mulighet til å foreslå skatte- og avgiftsreduksjoner på områder som arbeid, sparing og frivillighet.

Dette medlem fremmer forslag om betydelige forbedringer både når det gjelder Skattefunn og vilkårene for generasjonsskifte i familieeide bedrifter. Det fremmes forslag om økte skattemessige avskrivningssatser for driftsbygninger i landbruket.

Dette medlem vil forbedre rammebetingelsene for frivillighet også gjennom skattesystemet. Det foreslås en betydelig økning i fradragsgrensen for gaver til frivillige organisasjoner og økt grense for lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner.

Dette medlem vil redusere skatt på arbeid, særlig overfor lavinntektsgrupper, og på sparing. Øvre grense for minstefradraget økes til 79 000 kroner og satsen i minstefradraget økes til 37 pst. Det foreslås en reduksjon i arbeidsgiveravgiften overfor lærlinger på 50 pst., noe som er særlig viktig i en situasjon hvor er vanskelig å sikre etterspørsel etter lærlinger i næringslivet. Videre foreslås et skattefradrag for 62–67-åringer som ikke mottar trygd, for å stimulere disse enda sterkere til å velge arbeid framfor AFP. Dette medlem ønsker også å øke den årlige grensen for pensjonssparing med skattefordel til 40 000 kroner.

Kristelig Folkeparti fremmer følgende skatte- og avgiftsforslag i denne innstillingen:

4.2.2.5 Venstres hovedmerknad

Komiteens medlem fra Venstre er skuffet over at regjeringen heller ikke denne gang har benyttet denne anledningen til en kraftigere omlegging av skatte- og avgiftssystemet i en mer miljøvennlig retning. En samlet omlegging av skatte- og avgiftssystemet på om lag 1,5 mrd. kroner siden valget i 2005 er etter dette medlems syn ikke spesielt dynamisk.

Det er i det store og hele vanskelig å se regjeringens mål med skattepolitikken, annet enn å nistirre på 2004-nivået. For dette medlem er det ikke skattenivået som er viktigst, men innretning på skattesystemet. Dette medlem foreslår derfor en kraftfull omlegging av hele skattesystemet hvor det å arbeide og eie, drive og investere i norsk næringsliv blir mer lønnsomt på den ene siden, mens det på den andre siden blir mindre lønnsomt å forurense eller å la være å omstille virksomheter og valg i hverdagen i miljøvennlig retning.

Konsekvensen av regjeringens skattepolitikk er at statlig og utenlandsk eierskap i norsk næringsliv blir kraftig favorisert, heller enn det spredte, private norske eierskap Venstre ønsker. Spesielt i en tid med fortsatt konsekvenser av den internasjonale finanskrise burde politikken vært lagt om i en retning som belønnet dem som ville investere i ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser, spesielt innenfor områder som klima- og miljøteknologi og ved å stimulere til mer miljøvennlig omstilling i det øvrige norske næringslivet.

Tidspunktet for en slik omlegging er definitivt nå. Både det forhold at klimaproblemene er vår tids største politiske utfordring og at regjeringen skal holde det samlede skatte- og avgiftsnivået uendret tilsier en langt mer offensiv omlegging enn regjeringens forsiktige endring av enkelte avgifter.

Dette medlem vil ha mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd, og mindre skatt på arbeid, og foreslår i Venstres alternative budsjett en slik omlegging fra rød til grønn skatt på om lag 5,6 mrd. kroner. Dette medlem foreslår videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere 3,5 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på drøye 8 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 917,7 mill. kroner.

Blant annet foreslås det både å justere innslagspunktet i toppskatten og økning i minstefradrag – både i prosentsats og maksimalbeløp og endring i personfradraget som stimulerer ytterligere til arbeid. Det foreslås økt fribeløp, økt bunnfradrag i formuesskatten, gjeninnføring av 10 pst. aksjerabatt, styrking av BSU-ordningen, økte avskrivingssatser for næringslivet, styrking av Skattefunn-ordningen og rett til bunnfradrag for selvstendig næringsdrivende. Det foreslås videre at arveavgiften avskaffes, at det innføres et eget skattestimuli (KapitalFUNN) for langsiktig investering i ny næringsvirksomhet og at nystartede bedrifter med inntil 10 ansatte får halv arbeidsgiveravgift de tre første årene. På den annen side foreslås det en rekke økninger i avgifter som stimulerer til en mer helse- og miljøvennlig adferd i tillegg til at enkelte særgoder knyttet til spesielle grupper av arbeidstakere fjernes.

Dette medlem foreslår videre en del endringer for å redusere antallet AFP-pensjonister og for å få flere til å stå lenger i arbeid i tråd med hovedinten-sjonene i pensjonsforliket. Venstre foreslår i sitt alternative budsjett derfor et eget skattefradrag på kr 6 000 for arbeidstakere mellom 62 og 67 år, kombinert med økt trygdeavgift for AFP-pensjonister. Samlet mener dette medlem at disse tiltakene (en kombinasjon mellom gulrot og pisk) vil gi 2 000 færre AFP-pensjonister årlig. I tillegg legger dette medlem til grunn at Venstres opplegg samlet sett vil medføre at 3 000 flere går fra dagpenger til lønnet arbeid og at dette vil ha en positiv effekt på så vel inntekts- som utgiftssiden i budsjettet. Dette medlem understreker at dette er et svært nøkternt anslag.

Dette medlem vil stimulere til et sunnere kosthold/livsstil gjennom en omlegging av merverdiavgiftssystemet kombinert med høyere tobakksavgifter. Konkret foreslår dette medlem at det ikke blir moms på frukt og grønt (0 pst.), mens det blir full mva.-sats (25 pst.) på brus og sterkt sukkerholdig drikke og at den generelle matmomsen økes med ett prosentpoeng. I tillegg foreslår dette medlem en rekke mindre endringer i mva.-regelverket bl.a. knyttet til fritak for mva. for e-bøker, pdf-aviser, billettsalg ved idrettsarrangement og heving av grensen for avgiftsfri import til 500 kroner.

Dette medlem er svært opptatt av å legge forholdene best mulig til rette for selvstendig næringsdrivende og enkeltpersonsforetak – ikke minst slik at flere skal ta et slikt yrkesvalg. Derfor foreslår Venstre i sitt alternative statsbudsjett en rekke forbedringer for selvstendig næringsdrivende bl.a. redusert trygdeavgift, en egen KapitalFUNN-ordning og å øke maksimalt sparebeløp i OTP for enkelpersonsforetak til 6 pst (alt nærmere omtalt i Innst. 4 L (2010–2011)). I tillegg foreslår dette medlem bedre sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende (nærmere omtalt under rammeområde 7 i Innst. 2 S (2010–2011)) og gjeninnføring av en egen tilskuddsordning for ulønnet forskningsinnsats (nærmere omtalt under rammeområde 16 i Innst. 2 S (2010–2011)).

Dette medlem viser videre til skattereformens mål om et enklere og flatere skattesystem, med tilnærming av skattesatser mellom arbeid og kapital, og færre fradrag. Dette medlem støtter helhjertet opp om disse hovedretningslinjer. Antall fradrag bør generelt begrenses, og fradrag som bare er knyttet til enkeltgrupper uten saklig begrunnelse må reduseres og etter hvert avskaffes. De mest målrettede fradragene vil være store bunn- eller minstefradrag som tar høyde for at det av ulike årsaker finnes utgifter som kan betraktes som utgifter til inntekts ervervelse, og som dermed ikke skal skattlegges. Mens det for vanlige lønnsmottakere til dels er tatt høyde for dette, må selvstendig næringsdrivende dokumentere alle utgifter som går til fradrag på skattbar inntekt. For svært mange dreier dette seg om mange småutgifter som må dokumenteres, med den merbelastning det har i form av tid som går med til denne type unødvendig papirarbeid. Dette medlem foreslår derfor å gi selvstendig næringsdrivende mulighet til å velge et bunnfradrag på linje med, og i samme omfang som, vanlige arbeidstageres rett til minstefradrag. Dette medlem viser videre til Dokument nr. 8:52 (2007–2008) om å innføre rett til et næringsfradrag for selvstendig næringsdrivende for nærmere beskrivelse og argumentasjon for forslaget. Dette medlem viser videre til at Finansdepartementet i svar på spørsmål nr. 19 fra Venstre hevder at det må gjøres en rekke utredninger og avgrensninger før et slikt forslag kan iverksettes og provenyeffekten av dette kan beregnes.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011, komme tilbake til Stortinget med forslag til en lovendring slik at selvstendig næringsdrivende kan benytte minstefradrag på samme måte som privatpersoner.»

Dette medlem ønsker videre en økt skattemessig likebehandling av enkeltpersonforetak og aksjeselskap gjennom å innføre en fondsordning etter svensk mønster. Den svenske ordningen innebærer at det gis fradrag i næringsinntekten for avsetninger til et såkalt ekspansjonsfond. Samtidig betales en «expansionsmedelskatt» på 28 pst. av det avsatte beløpet, tilsvarende den skatten aksjeselskaper ville ha betalt på overskudd som senere brukes til investeringer. Tilbakeføring fra fondet skattlegges som næringsinntekt, korrigert for den tidligere betalte skatten på 28 pst. Det er ingen tidsbegrensning for når et avsatt beløp senest skal tilbakeføres, men det gjelder en grense på årlig avsatt beløp på 138 pst. av kapitalen i selskapet. Begrunnelsen for den svenske ordningen er å sikre økt likebehandling av tilbakeholdt overskudd hos personlig næringsdrivende og i aksjeselskaper.

I svar på spørsmål nr. 52 fra Venstre skriver departementet at:

«Utforming og omfang ved tilpasning av en ordning etter mønster av de svenske reglene om ekspansjonsfond/expensionsmedel til norske skatteregler, vil kreve en nærmere utredning.»

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011, komme tilbake til Stortinget med et lovforslag om innføring av regler om avsetning til en fondsordning for enkeltpersonforetak etter mønster av den svenske ordningen med ”expansionsmedel”.»

Venstres endringer i skatte- og avgiftsopplegget for 2011 fremkommer som følger:

4.2.3 Oversikt over fraksjonenes forslag til skattesatser og beløpsgrenser for 2011

Tabellen har fraksjonsopplysninger kun ved avvik fra det som er foreslått i Prop. 1 LS (2010–2011):

1 For skattytere i Nord-Troms og Finnmark er satsen 24,5 pst.

2 For skattytere i Nord-Troms og Finnmark er satsen 7 pst. i trinn 1.

3 I sone Ia skal det betales arbeidsgiveravgift med en sats på 10,6 pst. inntil differansen mellom det foretaket faktisk betaler i arbeidsgiveravgift, og det foretaket ville ha betalt i arbeidsgiveravgift med en sats på 14,1 pst., er lik fribeløpet. I 2011 er fribeløpet 530 000 kroner pr. foretak. For veitransportforetak i sone Ia er fribeløpet 265 000 kroner.

4 For pensjonister som skatter etter skattebegrensningsregelen, kan den maksimale effektive marginale skattesatsen bli opptil 55 pst.

5 Inkludert 28 pst. selskapsskatt.

6 Skattytere med forsørgeransvar for ektefeller samt enslige forsørgere skattlegges i klasse 2.

7 Summen av minstefradraget i lønnsinntekt og minstefradraget i pensjonsinntekt begrenses oppad til øvre grense i minstefradraget i lønnsinntekt, dvs. 75 150 kroner, med forslaget.

8 Skattyter som kun har lønnsinntekt, får det høyeste av minstefradraget i lønnsinntekt og det særskilte fradraget i arbeidsinntekt.

9 Erstatter blant annet skattebegrensningsregelen for pensjonister.

10 Skattebegrensningsregelen gjelder også enslige forsørgere, men kun dersom de mottar overgangsstønad.

11 Gifte uføre som mottar ektefelletillegg, beholder gjeldende skattefrie nettointekt for ektepar (men lønnsjustert).

12 Innslagspunktene er for enslige skattytere. For ektefeller, som lignes under ett for felles formue, er innslagspunktene det dobbelte av hva tabellen viser.

13 Rabatten gjelder ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskap og kommandittselskap. Rabatten begrenses til et arveavgiftsgrunnlag for slike aksjer og andeler på 10 mill. kroner pr. mottaker.

14 Bygninger med en enkel konstruksjon og som antas å ha en kommersiell levealder under 20 år, kan avskrives med 8 pst.

4.2.4 Oversikt over fraksjonenes forslag til avgiftssatser for 2011

Tabellen har fraksjonsopplysninger kun ved avvik fra det som er foreslått i Prop. 1 LS (2010–2011):

1 Endring i merverdiavgift er oppgitt i prosentpoeng.

2 Gruppe a: Personbiler, varebiler klasse 1 og busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser. For kjøretøy der CO2-utslipp ikke er oppgitt, brukes slagvolum som avgiftskomponent.

3 Gruppe b: Varebiler klasse 2. Endring oppgitt i prosentpoeng.

4 Gruppe c: Campingbiler. Endring oppgitt i prosentpoeng.

5 Gruppe h: Drosje og transport av funksjonshemmede. 100 pst. for CO2-komponenten. Endring oppgitt i prosentpoeng.

6 Gruppe j: Busser under 6 meter med inntil 17 sitteplasser, hvorav minst 10 er montert i fartsretningen. Endring oppgitt i prosentpoeng.

7 Bensin som har et svovelinnhold på 10 ppm eller lavere.

8 Bensin som har et svovelinnhold mellom 10 ppm og 50 ppm.

9 Diesel som har et svovelinnhold på 10 ppm eller lavere.

10 Diesel som har et svovelinnhold på mellom 10 ppm og 50 ppm.

4.3 Direkte skatter og avgifter til folketrygden (Kap. 5501, 5506, 5507 og 5700)

4.3.1 Innledning

4.3.1.1 Sammendrag

I Prop. 1 LS (2010–2011) kapittel 3 omtales regjeringens forslag til endringer i direkte skatter og avgifter til folketrygden. Endringer i skatteregler som fremmes i denne proposisjonen, og som har provenyvirkning (jf. proposisjonens tabell 1.2), berører følgende kapitler og poster:

• Toppskatt mv. (kap. 5501 post 70)

• Fellesskatt (kap. 5501 post 72)

• Avgift av arv og gaver (kap. 5506 post 70)

• Trygdeavgift (kap. 5700 post 71)

På følgende områder fremmes det ingen endringer med provenyvirkninger i denne proposisjonen:

• Arbeidsgiveravgift (kap. 5700 post 72)

• Skatt og avgift på utvinning av petroleum (kap. 5507 post 71, 72 og 74)

• Skatt av opparbeidede forpliktelser i rederiene (kap. 5501 post 73)

4.3.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

4.3.2 Endring i Stortingets skattevedtak § 1-1

4.3.2.1 Sammendrag

Teksten i forslaget til stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2011 § 1-1 første ledd er endret i forhold til vedtaket for 2010. Endringen skyldes iverksettelsen av ny skattebetalingslov. Endringen er kun en lovteknisk justering som følge av endret begrepsbruk og systematikk i skattebetalingsloven, og skal ikke innebære noen realitetsendring.

4.3.2.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til etterretning.

4.3.3 Tilpasning av skattereglene til pensjonsreformen

4.3.3.1 Sammendrag

Et mål med pensjonsreformen er at det skal bli mer lønnsomt å arbeide etter fylte 62 år. Regelverket for ny alderspensjon i folketrygden legger derfor til rette for at en kan kombinere arbeidsinntekt med pensjonsinntekt uten at pensjonen avkortes. I tillegg styrkes sammenhengen mellom pensjonsgivende inntekt og framtidig opptjening av pensjonsrettigheter. Dagens skatteregler er tilpasset det gamle pensjonssystemet som er basert på at man i stor grad enten jobber eller tar ut pensjon. Det er derfor helt nødvendig å endre skattereglene for pensjonister.

Særlig er skattebegrensningsregelen dårlig tilpasset nytt pensjonssystem. Regelen gir høyere marginalskatt på arbeid for pensjonister med lave og middels inntekter enn for lønnstakere og åpner for tilpasninger, særlig at man kan redusere skatt på arbeidsinntekter ved å ta ut litt pensjon. I noen tilfeller kan en til og med få høyere inntekt etter skatt ved å arbeide mindre. Skattebegrensningsregelen fører også til svært høy marginalskatt på kapitalinntekt og ekstra beskatning av formue for pensjonister med relativt lav inntekt.

Dette var bakgrunnen for at Finansdepartementet i vår sendte et forslag til nye skatteregler for pensjonsinntekt på høring.

I proposisjonen beskrives bakgrunnen for forslagene til endringer i pensjonsskattereglene, gjeldende rett og høringen samt departementets overordnede vurderinger og forslag til systemendringer. Forslag til lovendringer er behandlet i kapittel 8 i proposisjonen.

Departementets forslag innebærer følgende:

• Skattebegrensningsregelen erstattes av et skattefradrag for pensjonsinntekt for AFP- og alderspensjonister.

• Skattefradraget utgjør maksimalt 28 150 kroner i 2011 og nedtrappes med en sats på 15,3 pst. av pensjonsinntekt mellom 158 650 og 242 000 kroner (2011), og med en sats på 6 pst. av pensjonsinntekt på 242 000 kroner eller høyere.

• Øvre grense i minstefradraget for pensjonsinntekt holdes reelt uendret.

• Trygdeavgiften på pensjonsinntekt økes til 4,7 pst.

• Særfradraget for alder fjernes.

Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak § 6-5 og forslag til vedtak om trygdeavgift § 6.

Forslaget er ventet å gi en samlet skattelette på 1,35 mrd. kroner påløpt og om lag 1,1 mrd. kroner bokført i 2011. Provenyanslaget inkluderer anslått virkning på arbeidstilbudet i 2011 på om lag 80 mill. kroner. Provenytapet er dermed nær 1 mrd. kroner større enn i høringsforslaget. Over tid antas det at arbeidstilbudsvirkningene vil øke gradvis etter hvert som nye alderskull når en alder hvor de kan ta ut alderspensjon fra folketrygden.

4.3.3.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til komitébehandling av regjeringens lovforslag i Innst. 4 L (2010–2011) kapittel 2.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter regjeringens foreslåtte endringer i skattleggingen av pensjoner som tilpasser skattesystemet til pensjonsreformen. Skatte-systemet må stimulere til arbeid, også for pensjonister. Dagens skatteregler er tilpasset det gamle alderspensjonssystemet hvor man i stor grad enten jobber eller tar ut full pensjon. Det nye pensjonssystemet legger bedre til rette for å kunne kombinere arbeid og pensjon.

Med de nye pensjonsskattereglene vil ektefeller få hvert sitt individuelle fradrag, istedenfor at ektefeller lignes under ett. Dermed rettes det opp i en urettferdighet mellom ektepar og samboere. Samtidig merker flertallet seg at en slik omlegging er til fordel for mange kvinner siden de ofte har lavere pensjonsinntekt enn menn, og som nå vil dra full nytte av fradraget i skatt. Videre vil ikke pensjonister lengre bli hardere beskattet på kapitalinntekt enn andre.

Flertallet konstaterer at forslaget gir en brutto skattelette på 2,8 mrd. kroner til om lag 70 pst. av AFP- og alderspensjonistene, hovedsakelig til de med bruttoinntekt under 350 000 kroner. Dette finansieres delvis gjennom skatteøkning for de med høye pensjoner og delvis gjennom enkelte avgiftsøkninger. Samlet sett gir forslaget skattelette for pensjonistgruppen på 1,35 mrd. kroner i 2011.

Flertallet påpeker viktigheten av at Finansdepartementet gir overgangsregler som begrenser skatteskjerpelsen som følge av de nye reglene, for eksisterende pensjonister med svak skatteevne. I tillegg til den skattytergruppen som nevnes i proposisjonen, ektepar der bare den ene er pensjonist med rett til det nye skattefradraget, bør overgangsreglene også kunne omfatte enkelte skattytere med netto negativ kapitalinntekt. Skattenedsettelsen bør fases ut over noen år. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med eventuelle bevilgningsmessige konsekvenser på nyåret.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er motstander av regjeringens skatteskjerpelser for en stor gruppe pensjonister. Disse medlemmer ønsker skattelettelser til alderspensjonistene, og fremmer en rekke forslag i tråd med dette. Disse medlemmer støtter forslaget til nytt pensjonistfradrag, men foreslår å trappe dette noe saktere ned. Disse medlemmer går imot regjeringens forslag om å øke trygdeavgiften for pensjonister fra 3 pst. til 4,7 pst., og ser derfor heller ingen grunn til å øke særfradraget for uføre slik regjeringen foreslår. Disse medlemmer viser til omtale av Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsopplegg innledningsvis i avsnitt 4.2, samt lovforslag i Innst. 4 L (2010–2011).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til fastsetting av avgifter til folketrygden for 2011 med følgende endring:

§ 6 Trygdeavgift av pensjon mv. skal lyde:

Av pensjon i og utenfor arbeidsforhold, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet, engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1, beregnes trygdeavgift med 3,0 pst.»

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at pensjonsreformen gjør det mulig å kombinere pensjon og arbeid og vil gjøre det lettere å innrette seg for pensjonstilværelsen etter egne ønsker og egen helsetilstand. Disse medlemmer er enige i at pensjonistbeskatningen må endres slik at skattebegrensningsregelen kan fjernes og man unngår de høye marginalskattesatsene på 55 pst. på ekstraarbeid som denne regelen gir for de som omfattes av den. Det er et skattenivå som gjør det lite attraktivt å kombinere pensjon med jobb.

Disse medlemmer mener regjeringens forslag gir uakseptable skatteskjerpelser for pensjonister med høye pensjoner og viser til at regjeringens opplegg gir økt skatt for pensjoner over 318 000 kroner om en ser bort fra andre inntekter og økt skatt ved inntekter over 350 000 kroner når disse er med.

Disse medlemmer mener det er viktig å se pensjon og annen inntekt og formue sammen og fremmer forslag som vil heve inntektsnivået der lettelse går over til skjerpelse fra 350 000 kroner til 425 000 kroner. Nedtrappingssatsen i trinn 2 i det nye pensjonistfradraget reduseres til 3 pst. Når dette ses sammen med at Høyre også foreslår innslagspunktet for toppskatt hevet til 480 000 kroner for både lønnsinntekter og pensjonsinntekter, samt at formuesskatten reduseres kraftig, vil alle pensjonister får skattelettelse i forhold til regjeringens opplegg, og ingen inntektsgrupper blant pensjonistene få en skatteskjerpelse i forhold til dagens system. Med Høyres lettelser i formuesskatten vil 100 000 færre pensjonister måtte betale formuesskatt.

Disse medlemmer viser til figuren nedenfor, som illustrerer hvilke skatteendringer ulike inntektsgrupper av pensjonister vil få med regjeringens opplegg og med Høyres opplegg.

Disse medlemmer viser til lovendringsforslag i Innst. 4 L (2010–2011).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Innst. 4 L (2010–2011), der dette medlem går imot regjeringens forslag til tilpasning av skattereglene til pensjonsreformen og fremmer forslag om å heve innslagspunktet for når pensjonistene får økt skatt fra 318 000 kroner til 328 000 kroner.

Komiteens medlem fra Venstre støtter hovedprinsippene i de tilpasningene av skattereglene regjeringen foreslår. Dette følger etter dette medlems syn naturlig som en oppfølging av pensjonsreformen. Dette medlem støtter også den forenkling som blir gjort når det gjelder å fjerne særfradrag for alder og det å erstatte skattebegrensningsregelen med et generelt skattefradrag for AFP- og alderspensjonister.

Dette medlem deler imidlertid den bekymring og tilbakemelding fra den delen av pensjonistene som får betydelige skatteskjerpelser i regjeringens forslag, særlig i sett i lys av at det er den samme gruppe som stadig kommer «dårligere ut» ved nye og tilpassede forslag fra regjeringen knyttet til det nye pensjonssystemet. Eksempler på dette er for eksempel fjerning av skattefordel ved livrente og beløpsgrenser knyttet til individuell pensjonssparing og tak i pensjonsopptjening i Folketrygden på 7.1 G.

Dette medlem foreslår derfor at nedtrappingssatsen av pensjonistinntekt på 242 000 kroner eller høyere får en sats med 3 pst, og ikke 6 pst. slik regjeringen foreslår. Isolert sett vil en slik endring medføre at det først er pensjonister med en pensjonsinntekt på 370 000 kroner som vil få en skatteskjerpelse i forhold til dagens regler, og ikke pensjonister med en pensjonsinntekt på 318 000 kroner slik det framgår av regjeringens forslag. Venstres modell vil også innebære en mindre isolert skatteskjerpelse for dem med inntekt over 370 000 kroner enn det som følger av regjeringens forslag. I tillegg foreslår imidlertid Venstre å øke minstefradraget i pensjonsinntekt til 60 000 kroner og heve bunnfradraget i formuesbeskatningen til 800 000. Disse endringene kombinert med forslaget om å senke nedtrappingssatsen til 3 pst. vil i realiteten medføre at ytterst få pensjonister med Venstres opplegg vil få en skatteskjerpelse i forhold til dagens regler, mens svært mange vil få en betydelig skattelettelse. En slik endring vil medføre en skattelettelse på samlet 500 mill. kroner ut over regjeringens forslag, slik at den samlede omleggingen av pensjonistbeskatningen blir 1,85 mrd. kroner.

Dette medlem viser til forslag om endring av skatteloven ny § 16-60, bokstav c, 3. ledd i Innst. 4 L (2010–2011).

4.3.4 Toppskatt

4.3.4.1 Sammendrag

I 2010 betales det 9 pst. toppskatt på personinntekter (arbeids- og pensjonsinntekter) i intervallet 456 400 til 741 700 kroner (trinn 1) og 12 pst. toppskatt på personinntekter over 741 700 kroner (trinn 2).

Satsene i toppskatten ble redusert i 2006 som et ledd i skattereformen. Et mål med skattereformen var å få en mer lik skatt på aksjeinntekter og arbeidsinntekter, slik at det ikke lenger skulle være like lønnsomt å drive skattetilpasning med sikte på å få arbeidsinntekter skattlagt som aksjeinntekter. Etter at delingsmodellen er erstattet med skjermingsmetoden, er det ingen formelle begrensninger når det gjelder å ta arbeidsinntekt ut som aksjeinntekt. For å unngå endringer som øker den skattemessige forskjellsbehandlingen av arbeids- og kapitalinntekter, og dermed incentivene til å drive skattetilpasning, foreslår regjeringen å holde satsene og innslagspunktene i toppskatten reelt uendret. Det innebærer at innslagspunktene justeres med anslått lønnsvekst til 471 200 kroner i trinn 1 og 765 800 kroner i trinn 2.

Det vises til forslag til § 3-1 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2011.

4.3.4.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å øke innslagspunktet for toppskatten trinn 1 til 500 000 kroner. Disse medlemmer viser til omtale av Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsopplegg innledningsvis i avsnitt 4.2.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2011 kapittel 3 med følgende endring:

§ 3-1 Toppskatt skal lyde:

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 500 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 765 800 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger 500 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 765 800 kroner i klasse 0, 1 og 2.»

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig at toppskatt ikke skal gjelde arbeidstagere med middels lønninger. Derfor ble innslagspunktet for toppskatt hevet betraktelig under Bondevik II, og i 2005 var det 671 000 skattytere som betalte toppskatt. Under dagens regjering har dette antallet økt til 885 000. Andelen av norske lønnsmottagere som betaler toppskatt har økt fra 18,6 pst. til prognostisert 23,6 pst. i 2011-budsjettet. Disse medlemmer mener at dette er en utvikling som på sikt svekker viljen til ekstrainnsats og mener man igjen må fokusere på potensialet for vekst og velferd gjennom at flere jobber litt ekstra. Disse medlemmer vil heve innslagspunktet med 9 000 kroner til 480 000 kroner

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2011 (Stortingets skattevedtak) med følgende endringer:

§ 3-1 første og annet ledd skal lyde:

§ 3-1 Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 480 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 765 800 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger 480 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 765 800 kroner i klasse 0, 1 og 2.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre foreslår en omlegging fra rød til grønn skatt på om lag 5,6 mrd. kroner. Dette medlem foreslår videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere 3,5 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på drøye 8 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 917,7 mill. kroner.

Som et ledd i en slik miljømessig omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg å arbeide, investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning foreslår dette medlem å heve innslagspunktet for toppskatt, trinn 1 til 487 300 kroner. En slik økning tilsvarer en pris- og lønnsregulering i hele perioden fra 2006–2011 og er identisk med den velgergaranti Arbeiderpartiet utstedte før Stortingsvalget i 2005. En slik økning av innslagspunktet i toppskatten vil også føre til at om lag 90 000 færre skatteytere betaler toppskatt.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2011 kapittel 3 med følgende endringer:

§ 3-1 første og annet ledd skal lyde:

§ 3-1 Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 487 300 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 765 800 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger 487 300 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 765 800 kroner i klasse 0, 1 og 2.»

4.3.5 Minstefradrag

4.3.5.1 Sammendrag

Minstefradraget fastsettes som en andel av inntekten med en øvre og nedre grense. Det skilles mellom minstefradrag for lønnsinntekt og minstefradrag for pensjonsinntekt. For lønnsinntekt er satsen 36 pst. og øvre grense 72 800 kroner i 2010. Den nedre grensen er det såkalte lønnsfradraget, som er 31 800 kroner i 2010.

Minstefradraget for pensjonsinntekt er noe lavere enn minstefradraget for lønnsinntekt. I 2010 er satsen 26 pst., nedre grense 4 000 kroner og øvre grense 60 950 kroner.

Minstefradraget for lønnsinntekter og minstefradraget for pensjonsinntekter samordnes for skattytere som har både lønns- og pensjonsinntekter, slik at samlet fradrag ikke kan overstige øvre grense i minstefradraget for lønnsinntekter, dvs. 72 800 kroner i 2010.

Regjeringen foreslår at satsene i minstefradraget holdes uendret, og at de øvre grensene i minstefradraget oppjusteres med anslått lønnsvekst, til henholdsvis 75 150 kroner for lønnsinntekt og 62 950 kroner for pensjonsinntekt. Det foreslås å holde lønnsfradraget på 31 800 kroner nominelt uendret fra 2010 til 2011.

Det vises til forslag til § 6-1 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2011.

4.3.5.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å heve minstefradraget til 90 000 kroner. Disse medlemmer viser til omtale av Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsopplegg innledningsvis i avsnitt 4.2.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2011 kapittel 6 med følgende endring:

§ 6-1 første ledd skal lyde:

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke høyere enn 90 000 kroner.»

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at heving av minstefradraget er et treffsikkert tiltak med svært god profil og er forundret over at regjeringen ikke synes å ha ambisjoner utover å lønnsjustere øvre grense. Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II økte minstefradraget kraftig i forhold til det denne regjeringen har gjort. For norsk velferd og arbeidsmarked er det helt sentralt å stimulere flere til å jobbe framover. Det er dermed viktig gjennom heving av minstefradraget i lønnsinntekt å øke insentivet for flere til å jobbe. Disse medlemmer foreslår derfor å heve øvre grense med 5 000 kroner utover regjeringens forslag samtidig som prosentsatsen økes med 1 prosentpoeng til 37 pst.

Disse medlemmer viser til lovendringsforslag i Innst. 4 L (2010–2011), og fremmer samtidig følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2011 (Stortingets skattevedtak) med følgende endringer:

§ 6-1 første ledd skal lyde:

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke høyere enn 80 150 kroner.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til behovet for å stimulere til arbeid og sikre en god fordelingsprofil i skattesystemet, og foreslår å øke minstefradraget i lønnsinntekt til 79 000 kroner. Dette medlem viser til også til Innst. 4 L (2010–2011), hvor dette medlem foreslår å øke prosentsatsen i minstefradraget til 37 pst. og heve frikortgrensen til 49 600 kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2011 kapittel 6 med følgende endringer:

§ 6-1 skal lyde:

§ 6-1 Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke settes høyere enn 79 000 kroner.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre foreslår en omlegging fra rød til grønn skatt på om lag 5,6 mrd. kroner. Dette medlem foreslår videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere 3,5 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på drøye 8 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 917,7 mill. kroner.

Som et ledd i en slik miljømessig omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg å arbeide, investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning foreslår dette medlem å øke minstefradraget i lønnsinntekt til kr 77 000 og minstefradraget i pensjonsinntekt til 66 000. Dette medlem foreslår videre å øke prosentsatsen i minstefradraget til 38 pst. i Innst. 4 L (2010–2011) Dette vil etter dette medlems syn ha en god fordelingseffekt da det utelukkende kommer dem med bruttoinntekter under 202 000 kroner til gode.

Dette medlem foreslår også heving av frikortgrensen til 50 000 kroner. Dette medlem viser til forslag om endring av folketrygdloven § 23-3 i Innst. 4 L (2010–2011).

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2011 kapittel 6 med følgende endringer:

§ 6-1 skal lyde:

§ 6-1 Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke settes høyere enn 77 000 kroner.

Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn 66 000 kroner.»

4.3.6 Foreldrefradrag

4.3.6.1 Sammendrag

Fradragsgrensen foreslås videreført uendret. Fradraget skal ikke settes høyere enn 25 000 kroner for ett barn. Fradragsgrensen økes med inntil 15 000 kroner for hvert ytterligere barn.

4.3.6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre vil endre innretning på foreldrefradrag ved å ha et flatt fradrag på 20 000 kroner pr. barn og ikke et omvendt progressivt forslag som i dag med 25 000 kroner for første barn og 15 000 kroner for hvert påfølgende barn. En slik endring vil favorisere de med flere barn og dels eldre barn da det for eksempel ikke er søskenmoderasjon i kostnader knyttet til aktivitetsskole og lignende.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2011 kapittel 6 med følgende endringer:

§ 6-2 skal lyde:

6-2 Foreldrefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 20 000 kroner pr. barn.»

4.3.7 Personfradrag

4.3.7.1 Sammendrag

Personfradraget er et generelt bunnfradrag i alminnelig inntekt, det vil si at det gis i alle inntekter (lønns-, pensjons-, kapital- og næringsinntekter). Enslige forsørgere og ektepar der den ene ektefellen har lav eller ingen arbeidsinntekt, skattlegges i klasse 2 og får dermed dobbelt personfradrag. Regjeringen foreslår at personfradragene oppjusteres med anslått lønnsvekst til 43 600 kroner i klasse 1 og 87 200 kroner i klasse 2.

Det vises til forslag til § 6-3 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2011.

4.3.7.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre foreslår en omlegging fra rød til grønn skatt på om lag 5,6 mrd. kroner. Dette medlem foreslår videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere 3,5 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på drøye 8 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 917,7 mill. kroner.

Som et ledd i en slik miljømessig omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg å arbeide, investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning foreslår dette medlem å endre systemet med personfradrag fra dagens 2 til 3 skatteklasser: Dagens skatteklasse 1 opprettholdes som før, mens ny ny skatteklasse 2 blir for enslige forsørgere og ny skatteklasse 3 blir for skatteytere som forsørger ektefelle/samboer. Det foreslås at personfradraget i skatteklasse 1 settes til 45 000 kroner (mot 43 600 som foreslått av regjeringen), at skatteklasse 2 settes til 88 000 kroner (mot 87 200 som foreslått av regjeringen) og at skatteklasse 3 settes til 66 000 kroner (mot 87 200 foreslått av regjeringen). En slik omlegging, med de foreslåtte fradragsgrenser, vil medføre en skattelette på samlet 650 mill. kroner og vil være et kraftig insitament til å støtte opp under arbeidslinjen.

Dette medlem viser til forslag av endring av skatteloven § 15-4 i Innst. 4 L (2010–2011) og fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2011 kapittel 6 med følgende endringer:

§ 6-3 skal lyde:

§ 6-3 Personfradrag

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 45 000 kroner i klasse 1, 88 000 kroner i klasse 2 og 66 000 kroner i klasse 3.»

4.3.8 Fradrag for gaver til frivillige organisasjoner – utvidelse til EØS-området

4.3.8.1 Sammendrag

Det gis i dag fradrag i alminnelig inntekt på inntil 12 000 kroner pr. år for pengegaver til visse frivillige organisasjoner, jf. skatteloven § 6-50. Det stilles blant annet som vilkår at organisasjonen som mottar gaven, er et selskap, stiftelse, tros- eller livssynssamfunn eller sammenslutning med sete her i landet, dvs. er en norsk organisasjon, og oppfyller visse krav til aktivitet. EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har i en grunngitt uttalelse fra desember 2009 uttalt at den norske gavefradragsordningen er i strid med EØS-avtalen artikkel 40, fordi det ikke gis fradrag for gaver til tilsvarende organisasjoner med sete i de øvrige EØS-statene. På denne bakgrunn foreslår regjeringen å endre skatteloven § 6-50 slik at personer som skatter til Norge, også kan få fradrag for gaver til organisasjoner med sete i øvrige EØS-stater. Finansdepartementet orienterte ESA om denne beslutningen i brev 25. juni 2010.

EØS-retten krever at en likebehandler norske og tilsvarende utenlandske organisasjoner ved utvidelsen. Etter gjeldende regler må selskaper og sammenslutninger ha nasjonalt omfang for å kunne omfattes av gavefradragsordningen. Kravet er stilt for å sikre at organisasjonene holder en viss størrelse. Det er imidlertid gjort unntak fra kravet til nasjonalt omfang for visse tros- og livssynssamfunn som er tilknyttet en registreringsenhet. EØS-rettens krav til likebehandling betyr at dette unntaket i tilfelle også må gjelde mindre tros- og livssynssamfunn fra det øvrige EØS-området. Dette vil etter departementets vurdering by på for store administrative og kontrollmessige utfordringer, og det er derfor ikke grunnlag for å la ordningen omfatte de mindre tros- og livssynssamfunnene når gavefradragsordningen utvides til å omfatte organisasjoner i hele EØS-området. Kun om lag tre pst. av gavene til tros- og livssynsformål går til mindre tros- og livssynssamfunn uten nasjonalt omfang, og kun drøyt én pst. av det totale gavebeløpet.

Departementet har ingen opplysninger om hvor mange skattepliktige i Norge som gir gaver til utenlandske frivillige organisasjoner, men antar at omfanget er relativt beskjedent. Når gavefradragsordningen utvides, vil det også kunne ta noe tid før endringen blir godt innarbeidet og kjent både i Norge og i Europa. På skjønnsmessig grunnlag anslås utvidelsen av fradragsordningen å redusere skatteinntektene med om lag 15 mill. kroner, som påløper med 5 mill. kroner i 2010 og 10 mill. kroner i 2011. Endringen antas å redusere bokførte skatteinntekter først i 2011, og provenytapet anslås til 8 mill. kroner. Forslaget om å utelukke mindre tros- og livssynssamfunn anslås å øke provenyet med om lag 7 mill. kroner påløpt og 2 mill. kroner bokført i 2011. Samlet blir provenytapet i 2011 om lag 3 mill. kroner påløpt og 6 mill. kroner bokført i 2011, jf. tabell 1.2 i proposisjonen.

Etter gjeldende regler gis det fradragsrett for gaver til organisasjoner med kulturvern som formål. Kulturbegrepene i Europa er mangfoldige og uoversiktlige, og det kan derfor være behov for å få en klar og stram nok avgrensning av hva som ligger i begrepet. Det foreslås derfor at Finansdepartementet får fullmakt til å fastsette bestemmelser i forskrift om hvilke organisasjoner innenfor området kulturvern som kan omfattes av gavefradragsordningen. Det vises til kapittel 9 i proposisjonen for en nærmere omtale av forslaget til lovendringer.

4.3.8.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering, og viser til komitébehandlingen av regjeringens lovforslag i Innst. 4 L (2010–2011) kapittel 3.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er glad for at regjeringen har fulgt opp Dokument 8:148 S (2009–2010) fra Dagrun Eriksen, Ib Thomsen, Jan Tore Sanner, Olemic Thommessen og Trine Skei Grande om utvidelse av ordningen for skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner.

Disse medlemmer viser til Innst. 4 L (2010–2011) hvor det fremgår at disse medlemmer er opptatt av at regjeringen sikrer at mindre tros- og livssynssamfunn fortsatt kan omfattes av gavefradragsordningen, på bakgrunn av fradragets store betydning for disse organisasjonene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å sikre at mindre tros- og livssynssamfunn fortsatt kan omfattes av gavefradragsordningen.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener imidlertid at dagens grenser på 12 000 kroner i maksimalt skattefradrag er for lav, og vil øke denne til 15 000 kroner. Disse medlemmer viser i så måte til forslag om endringer av skatteloven § 6-50 i Innst. 4 L (2010–2011).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er skuffet over at regjeringen ikke har høyere ambisjoner når det gjelder gavefradraget, som er svært viktig for inntektsgrunnlaget til frivillige organisasjoner over hele landet. Dette medlem viser til Innst. 4 L (2010–2011), hvor dette medlem foreslår å øke dette gavefradraget for frivillige organisasjoner til 24 000 kroner.

4.3.9 Utgiftsgodtgjørelser for tjenestereiser – teknisk frikobling fra statens regulativer

4.3.9.1 Sammendrag

Godtgjørelse som arbeidstaker mottar fra arbeidsgiver knyttet til blant annet kost, losji og bruk av egen bil mv. på tjenestereiser, har lenge vært skattefrie innenfor vilkår og rammer i statens særavtaler (statens satser). Skattereglene bygger dels på henvisninger til statens regler for utgiftsgodtgjørelser, slik at skattefriheten automatisk tilsvarer nivået på disse godtgjørelsene. Dels er statens satser og vilkår innarbeidet i skattereglene uten at det er vurdert om godtgjørelsene bør være skattefrie eller ikke. På frivillig grunnlag legger også størstedelen av det private næringsliv statens satser til grunn for reisedekning mv. til ansatte, slik at denne koblingen mellom statsregulativ og skatteregler får virkning langt utover det offentlige.

Departementet har lenge arbeidet med å sikre nøytrale skatteregler, basert på at reelle inntekter bør skattlegges. Ved å oppheve særlige skattefritaksordninger, og ved en omfattende teknisk revisjon av skattelovgivningen med tilhørende forskrifter, er skattesystemet forbedret på mange områder. Gjeldende regler for den skattemessige behandlingen av utgiftsgodtgjørelser for tjenestereiser har imidlertid ikke vært revidert på tilsvarende måte. Koblingen mellom særavtalene (statens satser) og skattereglene er prinsipielt uheldig fordi et vesentlig innhold i skattereglene på dette området i realiteten fastsettes av noen av partene i arbeidslivet. Skattereglene på dette området unntas dermed fra de normale prosedyrene for fastsetting av skatter. Partene i arbeidslivet utenfor det statlige tariffområdet har ikke tilsvarende mulighet til å påvirke utfallet, og forskjellsbehandles dermed i forhold til partene i offentlig sektor.

Det er Stortinget som skal fastsette skattene, og det er prinsipielt uheldig at nivået for skattefritak på dette området i realiteten er lagt utenfor stortingets myndighet.

Koblingen har også andre uheldige sider, fordi skattemessige hensyn vil kunne inngå i fastsettingsprosessen, i tillegg til de øvrige, grunnleggende hensynene bak slike godtgjørelser. Det er dessuten upraktisk at brukerne må forholde seg både til skattereglene og særavtalene for å finne svar på hvordan godtgjørelser skal behandles skattemessig.

På denne bakgrunn har regjeringen bestemt at skattereglene for reisegodtgjørelse mv. frikobles fra statens særavtaler fra 2011. Skattereglene må dermed angi de skattefrie nivågrensene for de ulike godtgjørelsene. Disse grensene vil bli fastsatt i et samarbeid mellom departementet og Skattedirektoratet. De gjeldende, skattefrie nivågrensene videreføres i 2011 som selvstendige skatteregler, gjennom et rent teknisk grep. Frikoblingen krever ingen lovendring, men vil kreve tilpasninger i Skattedirektoratets årlige takseringsregler.

4.3.9.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til etterretning.

4.3.10 Grunnlaget for eiendomsskatt

4.3.10.1 Sammendrag

Kommunene kan i dag velge å skrive ut eiendomsskatt på i) faste eiendommer i hele kommunen, ii) bare i områder som er utbygget på bymessig vis og/eller iii) bare på «verk og bruk», jf. eigedomsskattelova § 3.

Kommunene kan med dagens regler skrive ut eiendomsskatt på all næringseiendom kun dersom de ilegger eiendomsskatt i hele kommunen. Ulike typer næringseiendom blir dermed forskjellsbehandlet i kommuner som skriver ut eiendomsskatt bare på «verk og bruk» eller på «verk og bruk og bymessig strøk». I praksis går skillet mellom tradisjonell industrivirksomhet (for eksempel fabrikker, skipsverft og kraftverk) og tjenesteytende virksomhet (for eksempel forretninger, kontorbygg, hoteller og serveringssteder). Av de 299 kommunene som skrev ut eiendomsskatt i 2009, skrev 133 ut eiendomsskatt kun på «verk og bruk», og 53 skrev ut eiendomsskatt på «verk og bruk og i bymessig strøk». Mer enn 60 pst. av kommunene som skriver ut eiendomsskatt, forskjellsbehandler med andre ord næringseiendom brukt i tradisjonell industrivirksomhet og næringseiendom brukt i tjenesteytende virksomhet.

For å gi kommunene mulighet til å likebehandle ulike typer næringseiendom i eiendomsskatten, samt å tilpasse eiendomsskatten til lokale forhold, foreslår regjeringen å innføre to nye utskrivingsalternativer knyttet til «næringseiendom». Det foreslås en adgang til å skrive ut eiendomsskatt på «verk og bruk og annan næringseigedom i heile kommunen». I tillegg foreslås det at kommunene kan skrive ut eiendomsskatt på «all eigedom i bymessige strøk samt på verk og bruk og annan næringseigedom i heile kommunen». Det er fortsatt ikke anledning til å skrive ut eiendomsskatt på næringseiendom som er spesielt fritatt i eigedomsskattelova (for eksempel landbrukseiendom utenom våningshus).

Det vil fortsatt være anledning til å skrive ut eiendomsskatt etter gjeldende definisjon av «verk og bruk». De kommunene som i dag skriver ut eiendomsskatt på «verk og bruk», men ønsker å skrive ut eiendomsskatt etter de nye utskrivingsalternativene, må først taksere annen næringseiendom. For at kommunene skal rekke å taksere annen næringseiendom før skatteutskrivingen våren 2011, legges det opp til særlige frister for utskriving av eiendomsskatt etter de nye utskrivingsalternativene i innføringsåret, jf. nærmere omtale av forslaget i kapittel 14 i proposisjonen.

4.3.10.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, tar redegjørelsen til orientering, og viser til komitébehandling av regjeringens lovforslag i Innst. 4 L (2010–2011) kapittel 8.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å fjerne eiendomsskatten og ønsker derfor ikke å utvide skattegrunnlaget. Disse medlemmer viser til omtale av Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsopplegg innledningsvis i avsnitt 4.2. Disse medlemmer viser videre til i Innst. 4 L (2010–2011) der disse medlemmer går imot regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre ser regjeringens forslag om å innføre begrepet «næringseiendom» som ny utskriftskategori i eiendomsskatteloven som nok et angrep på de som skaper arbeidsplasser i by og bygd i Norge. Dette er en skatt som har potensial i seg til å ramme bedrifter med mye kapital og lav avkastning hardt, dersom kommunene velger å bruke muligheten. Turistnæringen med hoteller og overnattingssteder er spesielt utsatt. Bedrifter i de kommunene som vil benytte seg av dette vil bli påført en kostnad som andre ikke har. Bedriftene konkurrerer i samme marked, og lovendringen vil derfor kunne virke konkurransevridende.

Disse medlemmer viser til Innst. 4 L (2010–2011) hvor disse medlemmer går imot lovendringen.

Komiteens medlem fra Venstre mener at regjeringens forslag om endringer i grunnlaget for eiendomsskatt medfører at to viktige hensyn står mot hverandre. På den ene siden er det viktig at kommunene får størst mulig frihet til selv å ta flest mulig beslutninger som angår egne borgere og næringsliv lokalisert i kommunen. Dette medlem er for et langt friere regime når det gjelder det kommunale skatteøret. På den annen side står hensynet til det lokale næringsliv, og det å legge forholdene best mulig til rette for næringsutvikling lokalt. Dette medlem er også for en langt mer dynamisk, mer målrettet og framtidsrettet næringspolitikk enn det dagens regjering evner å føre.

I skjæringspunktet mellom disse hensyn støtter dette medlem på prinsipielt grunnlag regjeringens forslag om endringer. Det betyr imidlertid ikke at dette medlem vil oppfordre landets kommuner til å innføre en slik ordning, men at dette medlem vil gi kommunene – og ikke minst kommunenes borgere, gjennom valg – en anledning til å avgjøre dette selv. Venstre vil uansett komme til å gå mot en slik utvidelse av den kommunale beskatningen i de aller, aller fleste tilfeller lokalt.

Dette medlem viser videre til at Venstre foreslår en rekke målrettede skattelette-forslag for denne type næringsvirksomhet i Venstres alternative statsbudsjett for 2011.

4.3.11 Fritaksmetoden – eierandeler i borettslag og boligaksjeselskap

4.3.11.1 Sammendrag

Fritaksmetoden ble innført som en del av skattereformen 2006. Den innebærer at selskap i utgangspunktet fritas for beskatning av utbytte og gevinst på aksjer mv., samtidig som retten til fradrag for tilsvarende tap bortfaller. Formålet med fritaksmetoden er å unngå kjedebeskatning i selskapssektoren, slik at utbytter og gevinster ikke skattlegges flere ganger for aksjer eid av selskap.

Regjeringen foreslår en innstramming i fritaksmetoden. Gevinster ved realisasjon av eierandeler i borettslag og boligaksjeselskap unntas fra inntektene som er gjort skattefrie under fritaksmetoden. Tilsvarende vil tap ved realisasjon av slike eierandeler gi rett til fradrag etter de alminnelige reglene.

Skattefriheten for gevinster ved slik realisasjon må ses på som et utilsiktet utslag av at fritaksmetoden er generelt utformet. Gevinst ved realisasjon eller uttak av eierandel i borettslag og boligaksjeselskap skyldes verdiøkning som ikke tidligere har blitt skattlagt i selskapet eller hos eieren. Formålet med fritaksmetoden om å hindre kjedebeskatning passer derfor ikke på inntekt som skriver seg fra slik verdiøkning.

Forslaget har vært på høring, og ingen av høringsinstansene som har uttalt seg, med unntak av NHO, har innvendinger. A/L Norske Boligbyggelags Landsforbund støtter forslaget, og mener at det er velbegrunnet. NHO mener at det er viktig at det ikke foretas ytterligere begrensninger i fritaksmetoden, og at det ikke foreligger en tilstrekkelig begrunnelse for å stramme inn slik det er foreslått.

Den foreslåtte endringen vil ikke medføre endringer i reglene om beskatning av fysiske personer som realiserer boligeiendom.

For å unngå uønskede tilpasninger i perioden fram til ikrafttredelse foreslår departementet at endringen skal gjelde fra 11. juni 2010, som er tidspunktet da forslaget ble gjort offentlig gjennom høringsnotatet.

På usikkert grunnlag er det beregnet at innstrammingen øker provenyet med 3 mill. kroner påløpt i 2010 og 2 mill. kroner påløpt i 2011. Beløpet bokføres med 3 mill. kroner i 2011 og 2 mill. kroner i 2012.

Det vises til nærmere omtale av forslaget i kapittel 10 i proposisjonen.

4.3.11.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar redegjørelsen til orientering, og viser til komitébehandlingen av regjeringens lovforslag i Innst. 4 L (2010–2011) kapittel 4.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre støtter innvendingene som er framsatt fra NHO om at det ikke foreligger en tilstrekkelig begrunnelse for å stramme inn reglene i fritaksmetoden slik regjeringen foreslår. Disse medlemmer støtter også det prinsipielle syn at det er viktig at det ikke foretas ytterligere begrensninger i fritaksmetoden. Det er også et svært beskjedent beløp det her er snakk om.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til Innst. 4 L (2010–2011) der disse medlemmer går imot regjeringens forslag.

4.3.12 Produktavgift

4.3.12.1 Sammendrag

Av næringsinntekt skal det normalt svares 11 pst. trygdeavgift, mens satsen er 7,8 pst. for lønnsinntekt. Næringsdrivende i primærnæringene betaler også 7,8 pst. trygdeavgift. I fiskerinæringen blir mellomlegget opp til 11 pst. dekt av en særskilt produktavgift, som ilegges all fangst fra norskregistrerte fartøy. Produktavgiften skal dessuten dekke kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd, kollektiv forsikring for tilleggssykepenger for manntallsførte fiskere og utgifter i forbindelse med stønad til arbeidsledige i næringen. I brev av 1. september 2010 tilrår Fiskeri- og kystdepartementet at satsen settes til 2,9 pst. for 2011. I brevet fra Fiskeri- og kystdepartementet heter det blant annet:

«Avgiftssatsen for 2010 ble fastsatt av Stortinget til 2,9 pst. Satsen ble videre justert i revidert nasjonalbudsjett (RNB). Bakgrunnen for dette var at den reviderte prognosen i kombinasjon med underskudd i balansen mellom inn- og utbetalingene de siste år ga grunnlag for å øke satsen til 3,1 pst. for andre halvår. Foreløpige regnskapstall viser at satsen for hele 2010 skulle vært 3,0 pst., og dermed kan vurderingene i fm RNB anses som gode.

Beregning ut fra innhentede prognoser tilsier at riktig sats på produktavgiften vil være 2,9 pst. for 2011.»

Det vises til forslag til Stortingets vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskere-, hval- og selfangstnæringen for 2011.

4.3.12.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.3.13 Skattefradrag for kostnader til forskning og utvikling

4.3.13.1 Sammendrag

Innledning

Skattefradrag for næringslivets kostnader til forsk-ning og utvikling (Skattefunn) ble innført for små og mellomstore foretak fra 1. januar 2002, og for alle foretak fra 1. januar 2003. Skattefunn er en rettighetsbasert støtteordning, hvor foretakene selv velger ut prosjekter. Alle prosjekter som tilfredsstiller kravene i lov og forskrift, gir rett til skattefradrag etter de samme kriteriene. Formålet er å stimulere næringslivets egen FoU-innsats. Regjeringen vil videreføre ordningen.

Skattefradragets størrelse beregnes og avgrenses etter nærmere regler i skatteloven § 16-40 med tilhørende forskrift. Fra 1. januar 2009 er fradragsgrunnlaget pr. foretak maksimalt 5,5 mill. kroner for egenutført FoU, og maksimalt 11 mill. kroner for summen av egenutført FoU og innkjøp fra godkjente FoU-institusjoner. Norges forskningsråd godkjenner innholdet i prosjektene ut fra forskriftens FoU-definisjon, men stiller ikke nærmere krav til tema eller formål. Det er et vilkår at kostnadene som medtas i fradragsgrunnlaget, er attestert av revisor. Ligningsmyndighetene kontrollerer oppgitte kostnader og fradrag opp mot regelverket for Skattefunn og samlet offentlig støtte til foretaket etter statsstøtteregelverket. Dersom skattefradraget er høyere enn utlignet skatt for skattyteren, blir det overskytende beløpet utbetalt fra staten ifm. skatteoppgjøret.

Anvendelse og omfang

Mange foretak gjennomfører FoU-prosjekter som gir skattefradrag. Tabell 3.8 i proposisjonen viser antall foretak som har benyttet ordningen. I 2008 var det i underkant av 2 400 foretak som fikk fradrag eller utbetaling. Antall foretak er redusert for hvert år siden 2004. Samtidig har det vært en vekst i gjennomsnittlig støttebeløp pr. foretak fra 379 000 kroner i 2004 til 435 000 kroner i 2008.

Tabellen viser også utviklingen i faktiske fradrag (skatteutgiften). Det har vært en nedgang i bruken av Skattefunn fra 2004 til 2007, som flatet ut i 2008. I 2009 var det en svak vekst i antall nye prosjekter som ble godkjent, mens skatteutgiften anslås å øke med om lag 15 pst. til 1,2 mrd. kroner fra 2008 til 2009. Økningen skyldes i hovedsak at beløpsgrensene i ordningen ble hevet fra inntektsåret 2009. Dette indikerer økt statlig finansiering uten at det nødvendigvis er utløst mer FoU i 2009.

Videre framkommer det i tabell 3.8 hvor stor del av støtten som er utbetalt utover utlignet skatt. Utbetalinger utgjorde 76 pst. av det samlede støttebeløpet for inntektsåret 2008. Det viser at ordningen i hovedsak benyttes av foretak som ikke er i skatteposisjon. Skattefunn fungerer dermed i det vesentlige som en tilskuddsordning.

Anslaget for skatteutgiften for Skattefunn i 2010 baseres på budsjetterte kostnader i godkjente prosjekter. Tilgangen av nye søknader var pr. 1. september 2010 noe høyere enn året før. I tillegg ser prosjektene ut til å være større. På denne bakgrunn anslås skatteutgiften til om lag 1,3 mrd. kroner påløpt i 2010 (bokført i 2011).

Finansdepartementets vurdering

Skattefunn ble grundig evaluert av Statistisk sentralbyrå (SSB) med sluttrapport i 2008. I tillegg gjennomførte Senter for statlig økonomistyring (SSØ) en mer avgrenset evaluering av økonomistyring og administrering i 2006. Blant annet på grunnlag av SSØ-evalueringen innførte departementet fra 2007 en maksimal timesats for personal- og indirekte kostnader og et maksimalt antall timer til fradrag pr. ansatt. Et forslag fra SSB var å heve grensene for maksimalt fradragsgrunnlag. Beløpsgrensene ble hevet fra 2009. En vurdering av flere endringer ble varslet i statsbudsjettet for 2009: «Finansdepartementet er enig [med SSB] i at det kan være grunnlag for å vurdere en oppdatering av FoU-definisjonen, blant annet fordi det har skjedd enkelte endringer i EØS-avtalens regelverk for statsstøtte som kan være relevante».

Den 24. september 2010 sendte departementet et notat med forslag om endringer i Skattefunn på høring med frist 26. november 2010. Forslagene har bakgrunn i de to evalueringene, samt tilbakemeldinger fra Norges forskningsråd og Skattedirektoratet. I tillegg er forslagene vurdert i lys av utviklingen i statsstøtteregelverket etter innføringen av Skattefunn. Forslagene i høringsnotatet er i hovedsak presiseringer og oppdateringer av regelverket, blant annet av FoU- og SMB-definisjonene. Videre foreslås det enkelte justeringer i beregningen for personal- og indirekte kostnader, samt at bestemmelsene om kostnadsberegningen skal samles i forskriften etter skatteloven. Det foreslås også nye hjemler i skatteloven for sanksjoner ved brudd på vilkår for godkjenning av FoU-prosjekt og for informasjonsutveksling mellom Norges forskningsråd og Skatteetaten. Forslag til nye lovbestemmelser vil eventuelt bli fremmet i en proposisjon til Stortinget etter at departementet har vurdert høringsuttalelsene.

Forslagene vil gjøre det enklere å bruke ordningen, og kan etter hvert bidra til å øke interessen for Skattefunn. Forslagene vil også lette skattemyndighetens kontroll og bidra til bedre økonomistyring i ordningen. Departementet anslår at den samlede virkningen av forslagene er om lag provenynøytral.

4.3.13.2 Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å styrke Skattefunn-ordningen og foreslår å øke taket for timeprisen til 750 kroner. Disse medlemmer viser til omtale av Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsopplegg innledningsvis i avsnitt 4.2.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke timesatsen i Skattefunn-ordningen til 750 kroner med virkning fra inntektsåret 2011.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Skattefunn raskt etablerte seg som en populær og effektiv ordning som bidrar til at næringslivets forsk-ningsinnsats øker etter at den ble innført av regjeringen Bondevik II i 2002. Dette er evaluert av SSB i rapport nr. 2 2008. Evalueringen viste at hver krone som gis under Skattefunn øker FOU-innsatsen i bedriftene med det dobbelte, at verdiskapingen og innovasjon økte som følge av Skattefunn og fram til tidspunktet for rapporten, og at mange bedrifter som ikke har noen FoU-aktivitet er stimulert til å starte et langsiktig arbeid. Forskningsinnsatsen i bedriftene ble i 2005 2,4 mrd. kroner høyere enn uten Skattefunn.

Disse medlemmer er av den oppfatning at krisen i Europa og utviklingen i det norske kostnadsnivået i forhold til våre viktigste handelspartnere slik det ble presentert for finanskomiteen av sentralbanksjef Gjedrem under høringen av Finansmarknadsmeldingen den 18. mai 2010, gir norsk næringsliv og verdiskaping store utfordringer. Vi vil være avhengig av en høy FoU-innsats og stor nyskapings- og omstillingsevne i selskapene framover om vi skal kunne opprettholde næringsaktiviteten i Norge. Kunnskapsutvikling i bedriftene er helt sentralt for å videreut-vikle og sikre det norske velferdsnivået.

Disse medlemmer er imot innstramminger og forsøk på byråkratisering av ordningen fra den sittende regjering.

Disse medlemmer ønsker å styrke Skattefunn-ordningen og foreslår derfor å øke grensen for egenutført FoU til 8 mill. kroner og ekstern FoU til 12 mill. kroner, forslag om å fjerne regelen om maksimal timesats på 500 kroner og fjerne regelen om at kostnader ved personal og indirekte kostnader antall timer for egne ansatte begrenses til maksimalt 1 850 timer pr. år og forslag om å etablere en ordning som indeksreguleres beløpene for hhv. egenutført og innkjøpt FoU i Skattefunn-ordningen hvert år.

Disse medlemmer viser til forslag om endring av skatteloven § 16-40 i Innst. 4 L (2010–2011) og fremmer i tillegg følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen

• etablere en ordning som indeksregulerer beløpene for hhv. egenutført og innkjøpt FoU i Skattefunn-ordningen hvert år,

• styrke Skattefunn–ordningen ved at regelen om maksimal timesats på 500 kroner fjernes,

• styrke Skattefunn-ordningen ved å fjerne regelen om at ved personal- og indirekte kostnader, begrenses antall timer for egne ansatte til maksimalt 1 850 timer pr. år, og

• evaluere hvordan Skattefunn-ordningen kan innrettes for å bidra bedre til forskning og utvikling også for større virksomheter.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer i tillegg følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre støtte til ulønnet arbeidsinnsats under Skattefunn-ordningen.»

Komiteens medlem fra Venstre ønsker i tillegg å innføre et nytt kriterium for fradrag for FoU knyttet til klima, miljø og energieffektivisering på hhv. 2 mill. kroner for bedriftsintern støtte og 4 mill. kroner for bedriftsekstern støtte og viser til forslag om endring i skatteloven § 16-40 i Innst. 4 L (2010–2011).

Dette medlem fremmer videre følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre et nytt kriterium i Skattefunn-ordningen for ekstra fradrag for FoU knyttet til klima, miljø og energieffektivisering.»

4.3.14 Kraftverksbeskatning

4.3.14.1 Sammendrag

Departementet har i proposisjonen redegjort for spørsmål som vurderes nærmere, og legger opp til en høring der ulike parter, først og fremst vertskommuner, eierkommuner og kraftprodusenter, vil bli trukket inn. Regjeringen vil gjennomføre høringen og legger til rette arbeidet slik at saken kan legges fram i statsbudsjettet for 2012.

4.3.14.2 Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå særskatteregimet for kraftselskaper med grunnrenteskatt med sikte på forenkling eller avvikling, samt vurdere kompenserende tiltak slik at endringer i vesentlig grad ikke rammer kommuneøkonomien.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til merknader i Innst. 4 L (2010–2011), samt forslag om heving av innslagspunktet for grunnrenteskatt på kraftverk til 10 000 kVA.

4.3.15 Endringer i kommunale og fylkeskommunale skattører og fellesskatt for 2011

4.3.15.1 Sammendrag

Fastsettingen av skattørene skjer innenfor et samlet opplegg for kommuneøkonomien, og må ses i sammenheng med utviklingen i skattegrunnlagene, endringer i personbeskatningen og fordelingen av inntektene til kommunene og fylkeskommunene mellom overføringer og skatter.

Skatteinntektene anslås å utgjøre 44 pst. av de samlede inntektene i kommuneforvaltningen i 2010. De tilsvarende andelene for kommunene og fylkeskommunene anslås til henholdsvis om lag 45 pst. og om lag 38 pst. I Kommuneproposisjonen 2011 ble det signalisert at skattørene for 2011 vil bli fastsatt slik at skattens andel av kommunenes samlede inntekter reduseres fra 45 til 40 pst. Formålet er å bidra til en jevnere fordeling av inntekter mellom landets kommuner og utjevne forskjeller i tjenestetilbudet mellom kommunene.

De kommunale skattørene for personlig skattytere foreslås redusert fra 12,80 pst. i 2010 til 11,30 pst. i 2011, dvs. med 1,5 prosentpoeng. De fylkeskommunale skattørene foreslås holdt uendret på 2,65 pst., jf. tabell 3.12 i proposisjonen. Satsen for fellesskatt til staten foreslås økt fra 12,55 pst. i 2010 til 14,05 pst. i 2011, dvs. en økning med 1,5 prosentpoeng. Samlet skatt på alminnelig inntekt fra personlig skattytere utgjør dermed 28 pst.

Forslaget til reduksjon i de kommunale og fylkeskommunale skattørene innebærer at skattens andel av kommunenes samlede inntekter reduseres fra om lag 45 pst. i 2010 til om lag 40 pst. i 2011. For fylkeskommunene anslås skatteandelen til om lag 38 pst. i 2011, som er uendret fra 2010.

Reduksjonen i de kommunale og fylkeskommunale skattørene innebærer isolert sett at skatteinntektene til kommunesektoren reduseres med om lag 10,5 mrd. kroner i 2011. Dette motsvares av en tilsvarende økning i rammetilskuddene. Endringer i skattereg-lene for pensjon bidrar isolert sett også til å redusere skatteinntektene. For AFP- og alderspensjonister erstattes den tidligere skattebegrensningsregelen med et nytt skattefradrag i pensjonsinntekt. Det legges til grunn at det nye fradraget, på samme måte som den tidligere skattebegrensningen, belastes forholdsmessig mellom skattekreditorene.

4.3.15.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.3.16 Flere skatteoppgjørspuljer og nye frist- og rentebestemmelser

4.3.16.1 Sammendrag

Departementet foreslår å åpne for at skattemyndighetene kan sende ut skatteoppgjøret for personlige skattytere i flere puljer enn de to man har i dag. Personlige skattytere får i dag skatteoppgjøret enten i juni eller oktober. De aller fleste lønnstakere og pensjonister får skatteoppgjøret i juni. De øvrige lønnstakerne og pensjonistene samt personlige næringsdrivende og deres ektefeller får skatteoppgjøret i oktober.

Utsendelse av skatteoppgjøret i flere puljer vil innebære økt service overfor skattyterne og øke fleksibiliteten i skattemyndighetenes arbeid. Betalingstidspunktene for restskatt og tilgodebeløp forskyves tilsvarende. Restskatt vil forfalle med samme betalingsfrister som i dag, regnet fra skatteoppgjøret er sendt skattyter. 20. august vil fortsatt være tidligst mulig forfallstidspunkt for restskatt. Tilgodebeløp skal utbetales skattyter så snart som mulig, og senest tre uker etter at skatteoppgjøret er sendt ut.

Samtidig foreslås det å legge om gjeldende regler om rentetillegg og rentegodtgjørelse ved skatteavregningen. I dag må det foretas en forskriftsendring for å endre de aktuelle rentesatsene, som varierer avhengig av hvor lang periode det skal kompenseres rente for. De gjeldende faste, nominelle rentesatsene, som ble basert på Norges Banks styringsrente etter skatt, ble sist justert ved årsskiftet 2007/2008. Ved overgang til flere skatteoppgjør vil det være behov for en mer fleksibel rentefastsetting. Departementet foreslår derfor at renter på restskatt og tilgodebeløp fra 2011 skal beregnes med utgangspunkt i Norges Banks styringsrente pr. 1. januar det aktuelle ligningsåret. Denne rentesatsen reduseres med 28 pst. for å ta hensyn til at renter på tilgodebeløp ikke er skattepliktige ved ligningen, og at renter på restskatt ikke er fradragsberettigete.

Departementet foreslår også å oppheve kravet om at skatteoppgjøret skal kunngjøres. Slik kunngjøring skjer i dag ved annonser i en rekke av landets aviser. Etter departementets vurdering har denne kunngjøringsformen mistet sin praktiske betydning.

I dag har kunngjøringen blant annet betydning for beregningen av klage- og søksmålsfristene og fristene for beregning av forfall for restskatt. Den er også utgangspunktet for rentegodtgjørelse ved tilbakebetaling av skatt. Som følge av forslaget om å oppheve kravet om kunngjøring foreslår departementet at beregningene i stedet knyttes til tidspunktet for når skatteoppgjøret er sendt skattyter. Departementet foreslår videre å utvide klagefristen til seks uker samt å videreføre 10. august som klagefrist for junioppgjøret.

Ordningen med flere skatteoppgjør for lønnstakere og pensjonister får virkning fra skatteoppgjøret som skattyterne mottar i 2011, dvs. for inntektsåret 2010.

De foreslåtte endringene anslås samlet sett å ha begrensede økonomiske konsekvenser for det offentlige og for skattyterne.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 15 i proposisjonen.

4.3.16.2 Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til orientering, og viser til komitébehandling av regjeringens lovforslag i Innst. 4 L (2010–2011) kapittel 9.

4.4 Indirekte skatter

4.4.1 Innledning

4.4.1.1 Sammendrag

Indirekte skatter omfatter merverdiavgift, særavgifter og toll. Hovedtrekkene i forslag til endringer i avgiftsopplegget omtales i Prop. 1 LS (2010–2011) kapittel 1. De overordnede prinsipper og begrunnelser for de indirekte skattene er beskrevet i kapittel 2 i proposisjonen. Proposisjonens kapittel 4 gir en nærmere omtale av de enkelte avgiftene med referanse til tilhørende kapittel og post på statsbudsjettets inntektsside og til de konkrete forslag til tilhørende avgiftsvedtak som Stortinget inviteres til å fatte. Toll er omtalt i kapittel 5i proposisjonen.

Særavgiftene og merverdiavgiften fastsettes av Stortinget ved plenarvedtak for ett år av gangen i medhold av Grunnloven § 75 bokstav a. Vurderingen av avgiftssatsene inngår i den årlige budsjettbehandlingen. Av plenarvedtakene om særavgiftene framgår også bestemmelser om fritak mv. Bestemmelser om oppkreving, kontroll mv. er gitt i egne forskrifter med hjemmel i særlover som for eksempel lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter. Bestemmelser om fritak for merverdiavgift, unntak fra merverdiavgiftsloven, registreringsplikt mv. framgår av lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven).

Tekniske endringer i avgiftsvedtakene

Etter avgiftsvedtakenes fritaksbestemmelser gis det «fritak, refusjon eller ytes tilskudd». Departementet foreslår at det kun sies «fritak» og at departementet gis myndighet til å gi forskrift om gjennomføring av fritaket. Dette er i tråd med hvordan bestemmelsen praktiseres i dag og medfører ingen materielle endringer.

Etter gjeldende stortingsvedtak om avgift på bensin § 3, CO2-avgift på mineralske produkter § 5 annet ledd, svovelavgift § 3 og avgift på smøreolje § 3 kan departementet nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid ved overtredelse av vilkårene for fritak. Departementet foreslår at bestemmelsen overføres til særavgiftsforskriften og gjøres generell.

For øvrig foreslås enkelte mindre språklige justeringer, herunder i vedtaksbetegnelsene.

4.4.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

4.4.2 Tollinntekter (kap. 5511 post 70 og 71)

4.4.2.1 Sammendrag

Oversikt

Tollinntektene bestemmes av de anvendte tollsatsene og mengden varer som importeres. Samlede tollinntekter var i 2009 om lag 2 150 mill. kroner. Dette betyr at tollinntektene utgjør en relativt liten andel av statens samlede inntekter. Tollinntektene fra import av landbruksråvarer og bearbeidede landbruksvarer utgjorde om lag 1 450 mill. kroner. Figur 5.1i proposisjonen viser deklarert toll for landbruksvarer og industrivarer i 2009. Figuren skiller mellom EU/EFTA, utviklingsland og øvrige land. Det framgår at det er importen fra utviklingslandene som står for en stor del av tollen på industrivarer. Det meste av toll på landbruksvarer er knyttet til import fra EU.

Nye og endrede tariffoppdelinger – fullmakt

Departementet er etter inneværende års tollvedtak § 5 annet ledd gitt fullmakt til å innarbeide nye tariffoppdelinger eller endre gjeldende oppdelinger. Slike endringer kan være nødvendig som følge av produktutvikling og nye vareslag, eller det kan være behov for å rette feil eller endre ord og uttrykk slik at varebeskrivelsen blir mer entydig og korrekt i henhold til den engelske og franske originalteksten. Departementets fullmakt er begrenset til tilfellene der endringene ikke har nevneverdig betydning for statens inntekter og heller ikke har næringsmessige eller handelspolitiske konsekvenser, se Prop. 1 S (2009–2010) Skatte-, avgifts og tollvedtak, side 93. Det foreslås at fullmakten omredigeres som ny paragraf og at de nevnte begrensningene framgår direkte av fullmakten. Det vises til forslag til vedtak § 5.

Kunngjøring av tollsatser mv.

Etter tollvedtaket § 5 første ledd slik det lød for budsjettåret 2010, skal tollsatser mv. kunngjøres slik som bestemt i tolloven § 1-6. Bestemmelsen anses unødvendig, ettersom kunngjøringsregelen er inntatt i tolloven. Det foreslås derfor at bestemmelsen utgår i forslag til tollvedtak for 2011. Endringen har ingen realitetsbetydning.

Forvaltning av tollregimet for landbruksvarer

Statens landbruksforvaltning forvalter importvernet for landbruksvarer med hjemmel i lov om toll og vareførsel §§ 9-1 til 9-4 og forskrifter fastsatt med hjemmel i denne.

Totalt ble det importert landbruksvarer for 38,8 mrd. kroner i 2009. Dette er på samme nivå som i 2008.

Statens landbruksforvaltning fordeler en rekke tollkvoter for landbruksvarer. Disse er dels fastsatt i internasjonale avtaler, dels hører de under tollpreferanseordningen for utviklingsland (GSP-ordningen) og dels andre, ensidig fastsatte kvoter. Det vises til tolloven § 9-4 om tildeling av tollkvoteandeler for landbruksvarer. Kvotetildelingen er hjemlet i ulike forskrifter under Landbruks- og matdepartementet. Toll- og avgiftsdirektoratet forvalter fem tollkvoter for tollfri innførsel fra EU hvor importmengden er fastsatt i verdi. Disse tollkvotene fordeles fortløpende ved deklarering i TVINN-systemet.

Som ledd i GSP-ordningen har Namibia, Botswana og Swaziland toll- og kvotefri markedsadgang for alle landbruksprodukter med unntak av storfekjøtt, korn, mel og kraftfôr. Det har vært sterk vekst i importen av sauekjøtt fra Namibia. Fra 2008 til 2009 økte importen fra 43 tonn til 288 tonn. I første halvår 2010 var importen 239 tonn.

Av hensyn til det norske markedet for sauekjøtt forelås det at GSP-ordningen endres slik at det kan innføres importbegrensninger dersom importen av sauekjøtt fra Namibia, Botswana og Swaziland overstiger 400 tonn. Det vises til forslag til tollvedtak § 7.

4.4.2.2 Komiteens merknader

4.4.2.2.1 Utgangspunktet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

4.4.2.2.2 GSP-ordningen for kjøtt av sau og lam fra Namibia, Botswana og Swaziland

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til regjeringens ønske om å oppheve toll- og kvotefri adgang for sauekjøtt til Norge fra Namibia, Botswana og Swaziland. Disse medlemmer er ikke imponert av regjeringens begrunnelse for å innføre importbegrensning på 400 tonn, ettersom hele poenget med fritaket jo har vært å stimulere disse landene til å få i gang en god matproduksjon som også kan være interessant for verdensmarkedet. Norske forbrukere har åpenbart satt pris på dette produktet og når Stortingets virkemiddel ser ut til å fungere etter hensikten, så blir det stoppet av regjeringen. Disse medlemmer vil at GSP-ordningen der Namibia, Botswana og Swaziland har toll- og kvotefri markedsadgang for sauekjøtt videreføres, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om toll for budsjetterminen 2011 med følgende endring:

§ 7 utgår.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå beløpsgrenser og innførselsrestriksjoner ved grensepassering med sikte på å redusere unødige restriksjoner, harmonisere med naboland og forenkle regelverket.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem sak for Stortinget om plan for avvikling av all toll og unødig byråkrati i tilknytning til varer som kommer inn til Norge.»

4.4.2.2.3 Nulltoll for varer fra flere utviklingsland

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår å fjerne toll for flere utviklingsland som eksporterer varer til Norge slik at de får et bedre grunnlag for å utvikle sin økonomi. Å bedre utviklingslandenes muligheter til å delta i den globale økonomien er en forutsetning for å bringe mennesker ut av fattigdom på varig basis. Handel og økonomisk vekst er de sterkeste drivkreftene for å hente mennesker varig ut av fattigdom. Bare de siste 10 årene har flere hundre millioner mennesker gått fra absolutt fattigdom til økt velstand. Disse medlemmer ønsker å bidra til dette ved å innføre nulltoll for varer fra følgende tre land: Vietnam, Pakistan og Nigeria.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre nulltoll for varer fra Vietnam, Pakistan og Nigeria.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å fjerne toll for alle u-land (OECD-listen), slik at disse landene får bedre mulighet til å eksportere sine varer til verdens rikeste land. Flere rapporter har konkludert med at de u-land som har satset på frihandel og eksport av varer har oppnådd mer velferd og økonomisk vekst. Disse medlemmer mener det er dobbeltmoral at samtidig med at man bidrar med bistand og nødhjelp til u-land, hindrer man de samme land å eksportere varer til Norge – dette i form av høye tollmurer på flere hundre prosent. For å bedre mulighetene for alle u-land ønsker disse medlemmer å innføre nulltoll fra alle u-landene på OECDs liste, ikke kun få enkelte u-land. Dette vil også komme norske forbrukere til gode i form av større utvalg av produkter og billigere varer.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre nulltoll på import av varer fra alle u-land på OECDs DAC-liste.»

4.4.2.2.4 Grensen for tollfri import

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til en økning i nettbasert handel, inkludert handel som medfører import fra utlandet. I dagens regelverk er innførsel av varer for under kr 200 fritatt for mva. og andre avgifter. Disse medlemmer viser til at beløpet ikke har vært justert siden ordningen ble innført i 1975, og synes beløpet er så lite at det medfører betydelig merarbeid for de som handler for små summer og for norske myndigheter som skal følge opp regelverket. En dobling av grensen for tollfri import av varer vil bidra til økt forståelse for ordningen blant folk og mindre arbeid for norske tollmyndigheter og balansere hensynet til norsk næringsliv, forbrukernes interesser og redusert byråkrati og skjemavelde.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre forskrift 17. desember 2008, nr. 1502 til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) § 5-9-1 basert på en økning av grensen for tollfri import av varer til kr 400.»

Komiteens medlem fra Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke grensen for tollfri import av varer fra utlandet til 500 kroner, samt etablere en ordning der beløpet jevnlig justeres med prisveksten.»

4.4.3 Merverdiavgift (kap. 5521 post 70)

4.4.3.1 Avgiftsplikt på elektroniske tjenester som leveres fra utlandet til privatpersoner i Norge

4.4.3.1.1 Sammendrag

Som en generell forbruksavgift bør merverdiavgiften omfatte alt forbruk, og fritak og særordninger bør unngås. Merverdiavgiftsreformen i 2001, som innebar at det ble innført generell avgiftsplikt for tjenester, var helt nødvendig for å sikre merverdiavgiftsinntektene når tjenestene vokser som andel av forbruket. Norge har imidlertid fortsatt et smalere merverdiavgiftsgrunnlag enn våre viktigste handelspartnere. Det er i dag ikke avgiftsplikt på elektroniske tjenester som kjøpes fra utlandet av privatpersoner i Norge. Framveksten av ny teknologi og økende handel over landegrensene gjør at stadig flere tjenester er tilgjengelig for norske forbrukere over internett, for eksempel musikk, bøker, filmer og programvare. Samtidig ser vi økt integrasjon mellom ulike produkter. Elektroniske tjenester omsettes globalt og dette gir utfordringer for alle lands merverdiavgiftssystem.

Over tid kan omfanget av slik tjenesteomsetning fra utlandet bli stort. Både av hensyn til å sikre statens inntekter fra merverdiavgiften, og av hensyn til nøytrale merverdiavgiftsregler mellom norske og utenlandske tilbydere, er det viktig å innføre avgiftsplikt også ved privatpersoners kjøp av slike tjenester fra utenlandske tilbydere. EU-landene har innført slik avgiftsplikt, og det er nødvendig at også Norge gjør det samme. Dette er et omfattende arbeid både rettslig og praktisk. Arbeidet har høy prioritet i Finansdepartementet. Regjeringen fremmer i 2011-budsjettet lovforslag som innebærer avgiftsplikt med 25 pst. når privatpersoner i Norge kjøper elektroniske tjenester fra utlandet. Det tas sikte på iverksettelse fra 1. juli 2011.

Privatpersoner kjøper stadig flere elektroniske tjenester. Det kan på usikkert grunnlag anslås at det vil omsettes slike tjenester i Norge for i overkant av 1 mrd. kroner i 2011. En stor del av omsetningen antas å være knyttet til salg fra utenlandske aktører til privatpersoner. Provenyvirkningene av en avgiftsplikt for slike tjenester kan på usikkert grunnlag anslås til i størrelsesorden 150 mill. kroner årlig. Bokført effekt i 2011 kan utgjøre 38 mill. kroner hvis iverksettelse skjer fra 1. juli. Inntektene til staten vil også avhenge av at utenlandske tjenestetilbydere innberetter og betaler avgift. Provenyanslaget er usikkert og departementet vil eventuelt komme tilbake til endringer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2011. Over tid antas provenyet å bli betydelig større i takt med økende forbruk av slike tjenester.

Skatteetatens administrative kostnader ved innføring av avgiftsplikten er på usikkert grunnlag anslått til i størrelsesorden 5 mill. kroner i utviklingskostnader og 2 mill. kroner i årlige driftskostnader.

Det vises til nærmere omtale av forslag til lovendring mv. i proposisjonens kapittel 17.

4.4.3.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til orientering, og viser til komitébehandling av regjeringens lovforslag i Innst. 4 L (2010–2011) kapittel 11.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at merverdiavgiften er en generell forbruksavgift som i prinsippet bør gjelde for alt forbruk.

Flertallet støtter regjeringens forslag om å innføre merverdiavgift ved privatpersoners kjøp av elektroniske tjenester fra utlandet, da dette vil bidra til å hindre uthuling av regelverket, sikre fellesskapets inntekter fra merverdiavgiften, og til å sikre like rammevilkår fra norske og utenlandske tilbydere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Norge er et lite land, men momsfritaket for bøker har bidratt til at vi har en svært høy andel boklesere. I tillegg har dette ført til at også smalere norske forfattere har kunnet selge produkter til en lav pris. Det gjør at flere skriver på norsk, flere leser norske bøker og etter hvert har vi fått et fungerende bokmarked som involverer forfattere, oversettere, forlag og forhandlere.

Disse medlemmer viser til at begrunnelsen for momsfritak var språkpolitiske vurderinger og ikke avgiftspolitiske. Dette har stått som et mål helt til våre dager. Stortinget har siden utvidet momsfritaket til også å gjelde lydbøker.

Disse medlemmer konstaterer at tilbudet av engelskspråklige e-bøker i løpet av kort tid er blitt stort og med svært lave priser. Utenlandske bøker har et langt større marked å fordele kostnadene på og kan dermed ha lavere inntekt pr. bok. Med moms på e-bøker blir etter disse medlemmers syn prisgapet enda større.

Disse medlemmer mener at for å styrke det norske språk må språkpolitikken være teknologinøytral. E-bøker er billigere, raskere, mer fleksible, øker tilgjengeligheten og er mer miljøvennlig. Det er etter disse medlemmers vurdering meningsløst at bøker på papir og lyd skal være momsfrie, mens de samme bøkene i elektronisk form skal avgiftsbelegges.

Disse medlemmer viser til lovendringsforslag i Innst. 4 L (2010–2011).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at disse medlemmer møter teknologiske nyvinninger med nysgjerrighet og stimulanse fremfor å legge avgifter på alt som er nytt. Derfor sier disse medlemmer ja til å unnta e-bøker for moms og nei til regjeringens forslag om å innføre moms på elektroniske tjenester kjøpt og nedlastet fra utenlandske leverandører. Disse medlemmer mener regjeringen lager nye byråkratiske hindre for norske forbrukere som en reaksjon på konsekvensen av å innføre moms på e-bøker. Disse medlemmer mener dette avgiftselementet ville vært minimalt dersom e-bøker hadde fått det samme fritaket for merverdiavgiften som vanlige bøker. Regjeringens politikk har medført konkurransevridning for norsk næringsliv, behov for mer byråkrati og nye avgifter. Disse medlemmer viser også til at 200-kroners-regelen om momsfritak ved privat import ikke skal gjelde for elektroniske tjenester, selv om begrunnelsen for beløpet er redusert byråkrati og en noe enklere hverdag for forbrukerne.

Disse medlemmer er også opptatt av at produkter som selges som elektroniske tjenester svært ofte er utsatt for piratkopiering og ulovlig handel. Økte priser på slike produkter vil ikke bidra til en løsning på dette problemet. Dessverre vil dette også undergrave de forsøkene som nå gjøres med å utvikle betalingstjenester som også ivaretar opphavsretten til kunstnerne fordi den økonomiske gevinsten for piratene blir større.

Disse medlemmer viser til at det er tusenvis av leverandører av elektroniske tjenester i andre land enn i Norge som nå må registrere sin virksomhet innenfor det norske merverdiavgiftsområdet. Faren er svært stor for at det kun er de kjente, store og seriø-se selskapene som ønsker å registrere seg, men også de samme store som vil ha kunnskapen om kravet til å registrere seg.

Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at moms på elektroniske tjenester ikke bør innføres slik det legges opp til i regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen i statsbudsjettet for 2011 legger opp til en innføring av merverdiavgift med ordinær sats på 25 pst. når tilbydere fra utlandet selger elektroniske tjenester til privatpersoner hjemmehørende i Norge, og at Finansdepartementet vil arbeide med å få frem en forenklet registreringsordning for å sikre registrering av forskjellige tilbydere. Dissemedlemmer stiller spørsmål ved denne politikken fra regjeringens side, da det er svært uvisst hvordan et slikt regelverk faktisk skal kontrolleres. Disse medlemmer mener det er positivt at ansvaret for at merverdiavgift blir betalt ikke skal belastes norske forbrukere, men at det er vanskelig å se hvordan man skal forvente at enhver utenlandsk tilbyder skal sette seg inn i norske avgiftsregler.

Slik disse medlemmer ser det innebærer dette forslaget en forverring i forhold til likebehandling av likt tjenesteinnhold. Disse medlemmer har gjentatte ganger kjempet for likestilling av for eksempel litteratur og aviser, som går under kategorien elektroniske tjenester. Disse medlemmer mener man må møte fremtiden med å gi elektroniske tjenester like rammevilkår som allerede eksisterende alternativer. Disse medlemmer synes det er synd at regjeringen i denne saken går baklengs inn i fremtiden ved å velge å opprettholde en unødvendig avgiftspolitikk som nå også skal rette seg mot utlandet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen antyder at den ikke vil fjerne mva. på e-bøker, de vil derimot innføre mva. på alt digitalt innhold, bøker, musikk og film som handles over Internett. Disse medlemmer mener det er grunn til å sette spørsmålstegn ved realismen i dette, og frykter at dette vil få store negative konsekvenser for utviklingen av gode forretningsmodeller for norsk digitalt innhold og norskutviklet teknologi og etablering av gode lovlige tilbud som kan konkurrere med ulovlig kopiering.

Disse medlemmer vil derfor gå imot regjeringens forslag til innføring av merverdiavgift på elektroniske tjenester.

Komiteens medlem fra Venstre mener at regjeringens forslag til å innføre avgiftsplikt på elektroniske tjenester som leveres fra utlandet til privatpersoner i Norge framstår som svært lite gjennomtenkt og er preget av symbolpolitikk snarere enn politisk realisme. Det framstår for dette medlem som svært uklart hvordan dette skal implementeres, følges opp og etterprøves. Dette medlem har stilt en rekke spørsmål til departementet knyttet til innføringen av en slik ordning, og i beste fall fått svært mangelfulle svar. Dette medlem viser bl.a. til at EU i realiteten først har planer om å innføre en tilsvarende ordning fra 2015, men at det også her gjenstår en rekke ubesvarte spørsmål.

Dette medlem mener også at det ikke er noe logikk i at det er en beløpsgrense på 200 kroner for tollfri import som plutselig skal gjelde for alt annet enn elektroniske tjenester.

4.4.3.2 Andre merverdiavgiftssaker

4.4.3.2.1 Sammendrag

Bestemmelsene om fradrag for inngående merverdiavgift, merverdiavgift og hestebransjen , den avgiftsmessige behandlingen av reindriftsnæringen og merverdiavgift på omvisningstjenester (guiding mv.) er det redegjort nærmere om i proposisjonen.

4.4.3.2.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

El-biler

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til et politisk ønske om å konvertere dagens bilpark til en bilpark som bruker mer miljøvennlig drivstoff generelt, samt at flere skal kjøpe og bruke el-biler. Disse medlemmer mener at utviklingen går for tregt og ønsker derfor å legge forholdene til rette for at det skal bli enda billigere å bruke el-biler.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at det innføres fritak for merverdiavgift ved leasing av el-biler og ved leasing av batteri til elbiler, både for privat bruk og for bruk som firmabil.

Disse medlemmer viser til lovendringsforslag i Innst. 4 L (2010–2011).

Matmoms

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2011 med følgende endringer:

§ 3 skal lyde:

§ 3 Redusert sats med 15 pst.

Merverdiavgift svares med 15 pst. av omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-2.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen har økt matmomsen i sin regjeringsperiode med ett prosentpoeng, og Høyre følger opp med en tilsvarende økning i sitt alternative statsbudsjett for 2011. Disse medlemmer viser til at Høyre øker minstefradraget og dermed senker skatten på arbeid; dette vil samlet sett gi økt kjøpekraft og bidrar i tillegg til flere mennesker i arbeidslivet.

Trav og galopp i næring

Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at det er et sterkt press fra trav- og galoppmiljøene om at virksomheten må få status som næring. Disse medlemmer viser til at Sverige har gjennomført dette og fra bransjehold er det blitt framført mange argumenter for fordelene ved en «svensk modell» også i Norge.

Disse medlemmer ønsker å få dette nærmere utredet og fremsetter følgende forslag:

«Stortinget anmoder regjeringen om å vurdere endringer i skatte- og avgiftsreglene slik at eiere av trav- og galopphester får vilkår som er i tråd med svensk modell.»

Snøscooter og ATV i reindriftsnæringen

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at reindrift er en av våre eldste primærnæringer. Den er som landbruket belemret med kompliserte tilskuddsordninger. Disse medlemmer mener det er viktig å behandle reindrift så likt annet næringsliv som mulig. Disse medlemmer vil derfor innføre fritak for engangsavgift og merverdiavgift for ATV, motorsykler og snøscootere brukt i næring innen reindrift.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om engangsavgift på motorvogner mv. for budsjetterminen 2011 med følgende endring:

§ 5 første ledd ny bokstav p skal lyde:

Snøscootere, to-, tre- og firehjuls motorsykler (All Terrain Vehicle) registrert på virksomhet som driver reindriftsnæring.

II

Stortinget ber regjeringen gjøre de nødvendige forskriftsendringer for å frita snøscootere, to-, tre- og firehjuls motorsykler (All Terrain Vehicle) registrert på virksomhet som driver reindriftsnæring fra merverdiavgift.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at sterke ernæringsmessige argumenter taler for å redusere merverdisatsen på frisk frukt og grønnsaker. En avgiftsmessig stimulans av forbruk av disse matvarene kan vanskelig gjennomføres på andre måter enn gjennom redusert merverdiavgift. Samtidig mener dette medlem at provenytapet ved en slik reform kan dekkes inn gjennom å øke merverdiavgiften på sukkerholdige drikkevarer og brus med søtstoff, som er en viktig årsak til at fedme er et voksende problem blant barn og unge.

Dette medlem viser til at det later til å være en sammenheng mellom sosiale faktorer som inntekt og levekår, og kosthold. Stimulanse til bedre sammensetning av kosthold har således en gunstig utjevnende effekt av levekårsforskjeller i befolkningen. Konkret foreslår dette medlem full merverdiavgiftssats (25 pst.) på brus og sterkt sukkerholdig drikke, og at merverdiavgiften på frukt og grønt reduseres fra 14 til 8 pst. Dette medlem ser på en slik reduksjon som et skritt på veien til nullsats på frisk frukt og grønnsaker.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2011 med følgende endringer:

§ 3 ny bokstav a skal lyde:

Merverdiavgift svares med 14 pst. av omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-2, unntatt:

• a) alkoholfrie drikkevarer som er tilsatt sukker eller søtstoff.

§ 4 ny bokstav f skal lyde:

Merverdiavgift svares med 8 pst. av omsetning og uttak av varer og tjenester som gjelder

• f) frisk frukt og grønnsaker.»

Komiteens medlem fra Venstre foreslår en rekke endringer i mva.-regelverket nærmere omtalt i kap 4.2.2 i denne innstilling og i Innst. 4 L (2010–2011) knyttet til bl.a. en omlegging av matmoms som i korte trekk går ut på at det ikke blir moms på frukt og grønt (0 pst.), mens det blir full mva.-sats (25 pst.) på brus og sterkt sukkerholdig drikke, og at den generelle matmomsen økes med ett prosentpoeng. I tillegg foreslår dette medlem en rekke mindre endringer i mva.-regelverket bl.a. knyttet til fritak for mva. for e-bøker, pdf-aviser og billettsalg ved idrettsarrangement.

Dette medlem viser videre til Stortingets behandling av Prop. 119 LS (2009–2010) Endringer i merverdiavgiftsloven hvor det bl.a. ble foreslått (og vedtatt) å innføre merverdiavgift, lav sats på billetter til de to øverste divisjoner for fotball, menn, øverste divisjon ishockey, menn, og enkelte andre idrettslag med særskilt høy omsetning av billettsalg (forutgående år).

Dette medlem fant den gang denne grensedragning søkt og mente at konsekvensene kun blir dyrere billetter og større administrative byrder for de få klubbene/lagene dette gjelder. Erfaringene så langt har vist at det nettopp ble tilfellet.

Dette medlem viser også til brevet fra Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) til finanskomiteen datert 5. mai 2010, hvor det framgår at NIF mener at regjeringens forslag har i seg elementer som medfører usikkerhet rundt de økonomiske virkningene og som tegner til å bli et komplisert momssystem og en betydelig mer byråkratisk hverdag for idrettens organisasjonsledd.

Dette medlem viser videre til at Venstre i Innst. 344 L (2009–2010) fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en ny sak om å innlemme idretts- og kulturvirksomheter, samt øvrige frivillige lag og organisasjoner i merverdiavgiftssystemet. Det nye forslaget må utformes slik at all idrett blir unntatt moms på billettsalg, kjøp, utleie og salg av spillere og at det for museer, gallerier, fornøyelsesparker og opplevelsessentra må være mulig å ha gratis inngang, men allikevel komme inn i det nye merverdiavgiftssystemet.»

Dette medlem konstaterer at dette forslaget ikke fikk flertall. Dette medlem mener fortsatt at alle de argumenter Venstre framførte mot innlemmelsen av billettomsetning på enkelte idrettsarrangement, fortsatt har gyldighet. Dette medlem foreslår derfor å avvikle merverdiavgift på denne type billettsalg.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2011 med følgende endringer:

§ 4 skal lyde:

• a. persontransport mv. som nevnt i merverdiav-gifts-loven § 5-3,

• b. transport av kjøretøy på ferge som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-4,

• c. utleie av rom i hotellvirksomhet mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-5,

• d. rett til å overvære kinoforestillinger som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-6,

• e. kringkastingstjenester som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-7,

• f. adgang til utstillinger i museer mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-9,

• g. adgang til fornøyelsesparker mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-10.»

4.4.4 Avgift på alkohol (kap. 5526 post 70)

4.4.4.1 Sammendrag

I tråd med vurderingene fra Særavgiftsutvalgets flertall foreslår regjeringen å øke alkoholavgiftene med 5 pst. reelt for 2011. Dette vil gi et merproveny på om lag 350 mill. kroner påløpt og 320 mill. kroner bokført i 2011. Avgiftsvedtaket § 1 angir de avgiftspliktige produktene og satsene.

4.4.4.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter regjeringens forslag om økning i tobakks- og alkoholavgiftene. Flertallet viser også til Actis’ høringsinnspill som oppleves som relevante og nyttige i denne sammenheng.

Flertallet viser til at alkoholavgiften har vært uendret (med unntak for prisjustering) siden 2003, at kjøpekraften er bedret i perioden og at alkoholforbruket har økt. Alkoholavgifter er et viktig virkemiddel for å redusere alkoholforbruket, og det er særlig ungdommer som reduserer forbruket når alkoholavgiftene øker. Den svenske regjeringen har varslet økte alkoholavgifter i Sverige. Finland har økt alkoholavgiftene flere ganger de siste årene, og den danske regjeringen har også varslet økninger. Ifølge en undersøkelse fra Skattebetalerforeningen har aksepten for alkohol- og tobakksavgifter økt de siste årene.

Flertallet oppfatter regjeringens forslag som en moderat økning med antatt helsefremmende effekt, og støtter forslagene på den bakgrunnen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til omtale av Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsopplegg innledningsvis i avsnitt 4.2.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2011 Om avgift på alkohol (kap. 5526 post 70) med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det gjennom mange år har vært stabile alkoholavgifter etter at Bondevik II-regjeringen reduserte særlig brennevin, men også øl- og vinavgiftene. Disse medlemmer går imot regjeringens avgiftsøkning fordi den ikke har noen helseeffekt, men bidrar i stedet til handelslekkasje, smugling og økt tax-free-handel. Regjeringen har dessuten begrunnet økningen med en enda større økning i svenske alkoholavgifter. Dette er derimot feil og viser at regjeringen ikke har gjort godt nok grunnarbeid før statsbudsjettet ble lagt frem. Disse medlemmer mener at en ensidig norsk avgiftsøkning er ingen tjent med og ønsker på denne bakgrunn å beholde dagens alkoholavgifter.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkohol for budsjetterminen 2011 med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp: