Regjeringens politikk bygger på rettferdighet
og fellesskap. De offentlige velferdsordningene skal fornyes og
videreutvikles. Regjeringen vil styrke mulighetene for at alle kan
delta i arbeidslivet. Det legges til rette for økt verdiskaping
og utvikling i hele landet. Det offentliges ansvar og rolle innen
de sentrale velferdsoppgavene som helse, omsorg og utdanning skal
styrkes, samtidig som viktige miljøoppgaver løses og de økonomiske
forskjellene reduseres. Disse formålene følges aktivt opp i budsjettforslaget
for 2011.
Helse- og omsorgstilbudet betyr mye for den enkeltes
levekår og livsutfoldelse og er en viktig forutsetning for et godt
samfunn. Sykehusenes inntekter øker i 2011 slik at flere pasienter
kan få behandling, samtidig som det vil bli stilt krav om at ventetidene
skal reduseres. Med nærmere 1 mrd. kroner i økte utgifter til drift
legges det til rette for en aktivitetsvekst på om lag 1,4 pst. Det
foreslås i tillegg nærmere 450 mill. kroner i investeringslån til nye
bygg. Rusfeltet og omsorgssektoren styrkes, bl.a. gjennom investeringstilskuddet
til sykehjem og omsorgsboliger. Samhandlingsreformen følges opp.
Fra høsten 2010 økte undervisningstimetallet
i grunnopplæringen med 1 uketime, og det ble innført 8 timer gratis
leksehjelp fordelt på 1. til 4. trinn. Utgiftene til kvalitetstiltak
i grunnopplæringen videreføres på et høyt nivå. Behovet for rehabilitering
av skoler er stort. Regjeringen foreslår derfor å øke investeringsrammen
for rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg med ytterligere
2 mrd. kroner i 2011. Innsatsen for å få flere til å fullføre videregående opplæring
intensiveres, bl.a. gjennom samarbeidsprosjektet Ny GIV (Gjennomføring
i videregående opplæring). Både for den enkelte og for samfunnet
som helhet har dette stor betydning og gir store gevinster. Investeringene
i den framtidige arbeidskraften er et av regjeringens viktigste politikkområder.
Antallet som ønsker å studere, forventes å øke. Regjeringen foreslår
derfor økte bevilgninger til studieplasser, slik at det kan opprettes
om lag 2 200 nye plasser i 2011. I tillegg opprettes det om lag
1 980 studieplasser ved flerårige studier som følge av at studieplassene
som ble opprettet i 2009 videreføres for nye kull.
Fra 2009 er det innført en lovfestet rett til barnehageplass.
Regjeringen vil videreføre den sterke satsingen på barnehager og
foreslår å redusere foreldrebetalingen reelt ved at maksimalprisen videreføres
nominelt uendret fra 2010 til 2011. Det foreslås også økte bevilgninger
til tiltak for å bedre kvaliteten i barnehagene og til å trappe
opp tilskudd til private barnehager ytterligere. De økte bevilgningene
til lavere reell foreldrebetaling og økt tilskudd til private barnehager
inngår i de samlede driftstilskuddene som vil bli innlemmet i kommunenes
rammetilskudd fra 2011.
Nasjonal transportplan 2010–2019 (NTP) har en samlet
planramme i perioden som er 100 mrd. kroner høyere enn planrammen
for Nasjonal transportplan 2006–2015. Regjeringen vil fase inn satsingen
på samferdsel så raskt som mulig, men innenfor de begrensninger
et forsvarlig økonomisk opplegg setter. Bevilgningene i 2010 innebar
en betydelig innfasing allerede det første året i planperioden.
Regjeringen fortsetter opptrappingen i budsjettforslaget for 2011
og foreslår at bevilgningene til NTP-formål innen veg, bane og kyst
øker med vel 2,6 mrd. kroner fra saldert budsjett 2010. Rentekompensasjonsordningen
for transporttiltak i fylkeskommunene videreføres med en ny investeringsramme
på 2 mrd. kroner i 2011. Det foreslås også en kraftig økning av
bevilgningene til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og
mindre bilbruk i byområdene, og til Transnova-prosjektet som skal
bidra til reduserte CO2-utslipp fra transportsektoren.
Regjeringen fortsetter den betydelige satsingen
på miljø i statsbudsjettet for 2011, med særlig vekt på miljørettet
bistand, jernbaneinvesteringer, miljøteknologi, CO2-håndtering,
fornybar energi og energieffektivisering. Det foreslås en bevilgning
på om lag 2,2 mrd. kroner til tiltak mot avskoging og skogforringelse
i utviklingsland. Bevilgningene til utvikling av produksjon av ren
energi i utviklingsland dobles fra saldert budsjett 2010, til om
lag 1,6 mrd. kroner. Til jernbaneformål foreslår regjeringen å bevilge
11,5 mrd. kroner, en økning på 13,4 pst. fra saldert budsjett 2010.
Drift og vedlikehold prioriteres høyt, både for å bedre driftsstabiliteten
og for at vedlikeholdsetterslepet for banenettet ikke skal øke.
Miljøteknologi prioriteres med bl.a. 167 mill. kroner til det nye
programmet som ble varslet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
2010, og regjeringen foreslår om lag 2,7 mrd. kroner til CO2-håndtering, hovedsakelig
på Mongstad. På Miljøverndepartementets budsjett videreføres det høye
utgiftsnivået, og i 2011 prioriteres særlig vern om naturmangfoldet.
Regjeringen prioriterer økt politibemanning.
Det legges opp til å videreføre det høye opptaket på 720 studenter
ved Politihøgskolen også i 2011. Videre legges det til rette for
at politihøgskolestudenter som blir ferdig utdannet sommeren 2011,
skal kunne tilbys jobb. I tillegg foreslås det bevilget midler til
å dekke helårsvirkningen av å ansette politihøgskolestudenter som
ble ferdig utdannet sommeren 2010. Kapasiteten i domstolene og kriminalomsorgen
utvides. For å sikre kvalifisert bemanning i fengslene foreslår
regjeringen bevilgninger til å øke opptaket ved Kriminalomsorgens
utdanningssenter med to klasser i 2011. Regjeringen vil at personer
som ikke oppfyller vilkårene for opphold i landet, skal kunne returneres
raskt. Det foreslås derfor å øke bevilgningene til både frivillig
og tvungen retur av personer uten lovlig opphold i Norge.
Gjennom målrettede tiltak og vesentlig økning
av bevilgningene til kulturformål på statsbudsjettet gjennomfører
regjeringen Kulturløftet. I budsjettforslaget for 2011 foreslås
det bl.a. økte midler til samfunns- og frivillighetsformål, film-
og medieformål og et bredt spekter av andre kulturformål. Målet
er at 1 pst. av statsbudsjettets utgifter skal benyttes til kulturformål
innen 2014. Med budsjettforslaget for 2011 er regjeringen i rute med
opptrappingen av Kulturløftet.
Forskjellene i samfunnet skal reduseres. Tiltakene
i regjeringens handlingsplan mot fattigdom videreføres i all hovedsak,
og det foreslås økte bevilgninger til målrettede tiltak for å redusere fattigdom
i 2011. Forskjellene i levekår utjevnes bl.a. gjennom økt støtte
til bostøttemottakere, gjennom tiltak for økt fullføring av videregående opplæring,
gjennom økte ressurser til barnevernet, økt innsats på rusfeltet
og gjennom endringer i skatteopplegget for å stimulere flere til
å kombinere jobb og pensjon. Å sikre barn en trygg og god oppvekst
er en høyt prioritert oppgave for regjeringen. Det foreslås derfor
å øke bevilgningene til både statlig og kommunalt barnevern i 2011, herunder
med et øremerket tilskudd på 240 mill. kroner til det kommunale
barnevernet til nye stillinger og enkelte andre tiltak som styrker barnevernet
lokalt. Regjeringen vil arbeide videre med en helhetlig gjennomgang
av barnevernet.
Regjeringen mener at Norge skal ha et sterkt internasjonalt
engasjement. Forslaget til bistandsbudsjett utgjør 27 mrd. kroner,
tilsvarende 1,02 pst. av forventet brutto nasjonalinntekt (BNI) for
2011. Regjeringen legger opp til et fortsatt høyt norsk bidrag til
militære utenlandsoperasjoner for fred og stabilitet. Nordområdene
er regjeringens viktigste strategiske satsingsområde i utenrikspolitikken.
Regjeringens budsjettforslag for 2011 innebærer økte utgifter til
mange områder som er sentrale for nordområdene, herunder til marin bioprospektering,
Fram – nordområdesenter for klima og miljøforskning i Tromsø, helhetlig overvåkings-
og varslingssystem for nordområdene, utvikling av mineralbasert
næringsvirksomhet, værradar i Øst-Finnmark, nytt polarforskningsprogram
gjennom Norges forsk-ningsråd og kunnskapsutvikling i nordområdene
og Arktis.
Regjeringens hovedprioriteringer på utgiftssiden
er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2010–2011) Gul bok.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteen viser til
vedtak i Stortinget 13. oktober 2010 om fordeling til komiteene
av rammeområder med budsjettkapitler og utkast til romertallsvedtak
vedrørende forslaget til statsbudsjett for 2010, jf. Innst. 1 S
(2010–2011) fra Stortingets presidentskap.
Komiteen viser videre til at
det er fremmet 4 tilleggsproposisjoner til Prop. 1 S (2010–2011). I
stortingsmøte 11. november 2010 ble de enkelte budsjettkapitlene
og forslag til vedtak fordelt på rammeområde og sendt de respektive komiteer
i samsvar med vedtak i Stortinget om fordeling av rammeområder ved
behandlingen av Innst. 1 S (2009–2010). Gjennomgangen av rammeområdene
1–23 i avsnitt 3.2 er i tråd med ovennevnte stortingsvedtak.
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2010–2011) |
Utgifter rammeområde 1 (i hele tusen
kroner) |
20 | Statsministerens kontor | 83 900 |
21 | Statsrådet | 137 800 |
24 | Regjeringsadvokaten | 64 400 |
1500 | Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet | 250 474 |
1502 | Tilskudd til kompetanseutvikling | 15 000 |
1503 | Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte | 136 462 |
1510 | Fylkesmannsembetene | 1 468 384 |
1520 | Departementenes servicesenter | 482 007 |
1530 | Tilskudd til de politiske partier | 358 755 |
1570 | Datatilsynet | 32 051 |
1571 | Personvernnemnda | 1 742 |
1580 | Byggeprosjekter utenfor husleieordningen | 610 100 |
1581 | Eiendommer til kongelige formål | 58 328 |
1582 | Utvikling av Fornebuområdet | 9 700 |
1584 | Eiendommer utenfor husleieordningen | 15 893 |
2445 | Statsbygg | 1 987 061 |
| Sum utgifter rammeområde 1 | 5 712 057 |
Inntekter rammeområde 1 (i hele tusen
kroner) |
3021 | Statsrådet | 150 |
3024 | Regjeringsadvokaten | 8 100 |
4510 | Fylkesmannsembetene | 159 558 |
4520 | Departementenes Servicesenter | 90 643 |
4581 | Eiendommer til kongelige formål | 139 |
4584 | Eiendommer utenfor husleieordningen | 2 850 |
5445 | Statsbygg | 923 509 |
5446 | Salg av eiendom, Fornebu | 14 600 |
| Sum inntekter rammeområde 1 | 1 199 549 |
| Sum netto rammeområde 1 | 4 512 508 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at
ramme 1 settes til 36 146 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til
regjeringen på 4 476 362 000 kroner.
Disse medlemmer viser ellers
til sine merknader under ramme 6.
Disse medlemmer viser til at
denne reduksjonen gjelder både reduksjon i administrative kostnader
og salg av eiendom for 4 mrd. kroner. Disse medlemmer mener
at reduksjonen i administrative kostnader lett kan gjennomføres
og at salg av eiendommer for 4 mrd. kroner er forholdsvis uproblematisk.
Dersom dette forslaget blir vedtatt forventer disse medlemmer at regjeringen
kommer tilbake til Stortinget så snart som mulig med forslag på
eiendommer som raskt kan avhendes.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
1 settes til 3 922 508 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til regjeringens forslag på 590 000 000 kroner.
Disse medlemmer viser i denne
anledning til sine merknader i pkt. 2.1.2 om Høyres alternative
budsjett, samt pkt. 3.2.18 der rammetilskudd mv. til kommunesektoren
behandles.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
statsbudsjett foreslår å bevilge 4 475 508 000 kroner under rammeområde
1, som er 37 000 000 kroner mindre enn det som følger av regjeringens
forslag.
Dette medlem finner grunn for
å faseforskyve enkelte byggeprosjekter i statlig regi, og reduserer
derfor bevilgningen til Statsbygg med 37 mill. kroner.
Dette medlem mener at effektivisering,
fornying og modernisering av offentlig sektor er avgjørende for
å sikre velferden for enkeltmennesket og for å forvalte fellesskapets
resurser på en god måte. Utgangspunktet for fornyingsarbeidet må
være å sikre en god og verdig velferd for kommende generasjoner
og å ta på alvor de store utfordringer befolkningsutviklingen gir oss.
Høyere levealder og lavere fødselstall fører til at antall eldre
øker i forhold til antall personer i yrkesaktiv alder. Effektivisering,
omstilling og fornying er helt nødvendig for å sikre nok arbeidskraft
innenfor viktige velferdsområder i årene framover.
Under regjeringen Stoltenberg II har det vært
en sterk vekst i offentlig byråkrati. Dette medlem mener
at det er viktig til enhver tid å ha en kritisk innstilling til
et voksende byråkrati. Dette medlem mener det må
være et politisk mål å jobbe for et enklere, mer oversiktlig og
effektivt byråkrati.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
4 144 108 000 kroner under rammeområde 1, som er 368 400 000 kroner
mindre enn det som følger av regjeringens forslag.
Dette medlem mener at det offentlige
er helt avhengig av verdiskapingen i det private næringsliv. Like
klart er det at næringslivet er avhengig av en velfungerende offentlig
sektor. Ikke minst er gode skoler nødvendig for at norske bedrifter skal
kunne fortsette å hevde seg i kunnskapsindustrien, og et godt barnehagetilbud
er viktig for deltagelsen i yrkeslivet. For dette medlem er det
likevel et mål at veksten i det offentliges utgifter må være lavere
enn veksten i samfunnet for øvrig.
Det ytes stor innstats fra ansatte i offentlig
sektor, som vi alle er avhengig av. Men systemene må reformeres
for å bedre tjenestene for borgerne. Å ta i bruk ny teknologi i
offentlig sektor er en del av dette. Bedre samordning mellom forvaltningsnivåer
og forenkling er en annen del av det. I tillegg mener dette
medlem at det er en del å hente på å utfordre offentlig
sektor på å konkurrere mer, både med seg selv og med andre. Dette
medlem vil særlig peke på potensialet vi har i frivillig
sektor, som ofte har et idealistisk formål og engasjement som mobiliserer
til innsats. Vi har også gode eksempler på forbrukersamvirker og
som kan brukes i større grad i fellesskapets nytte.
Dette medlem mener at det er
en klar forskjell mellom privatisering og konkurranseutsetting. Privatisering
innebærer å overlate hele ansvaret for å levere en tjeneste til
private. Dette medlem ser i liten grad privatisering
som et egnet virkemiddel for bedre offentlige tjenester. Konkurranseutsetting
innebærer i motsetning til privatisering at det offentlige fortsatt
har et klart ansvar for at borgerne får de gode tjenestene de har
krav på. Det vil være konkurranse om hvem som leverer tjenestene,
enten det er frivillige organisasjoner, private eller det offentlige.
Erfaring med konkurranseutsetting viser at det kan gi bedre og mer
varierte tjenester for innbyggerne.
Dette medlem mener videre at
det er en stor utfordring at offentlig sektor stadig blir større
og mer omfattende og at den statlige kontroll og statlige oppgaver
blir flere. Dette medlem ønsker både å flytte oppgaver
ned til kommunen og en mer effektiv offentlig sektor og stat. Dette medlem foreslår
derfor en nominell videreføring av driftstilskuddet til fylkesmannsadministrasjonen
og i departementenes servicesenter. Når det gjelder fylkesmannsadministrasjonen
er det ikke lagt til grunn at det kun er de ordinære driftsutgiftene
som nominelt videreføres. Når det gjelder nye oppgaver knyttet til
kvalitetsutvikling i grunnopplæringen og kompetansesenter for spesialundervisning
på hhv 21,6 og 16,2 mill. kroner videreføres disse som foreslått
fra regjeringen.
Dette medlem vil at private og
offentlige tjenesteytere likebehandles i avgiftssystemet ved leveranser
av varer og tjenester for alle offentlige virksomheter, også helseforetakene,
og viser i den forbindelse til forslag om momsnøytrale innkjøp i
staten, nærmere omtalt under rammeområde 19 i denne innstilling.
Dette medlem viser til at offentlig
forvaltning som stor kunde og bestiller kan bidra til konkurranse
som skjerper og utvikler norske tjenester, produsenter og leverandører.
Det offentlige bør føre en åpen anbudspolitikk med likebehandling
av tilbydere. Det bør også stilles krav til at alle produkter som
det offentlige kjøper er de beste på markedet når det gjelder miljøegenskaper.
Dette medlem vil legge til rette
for omfattende bruk av elektronisk handel, også innenfor det offentlige.
I løpet av neste stortingsperiode bør minst halvparten av alle offentlige
innkjøp gjøres elektronisk, og ressursene frigjøres til å yte bedre
tjenester i stat, fylker og kommuner.
Dette medlem viser til at det
bevilges betydelige summer til ulike ordinære byggeprosjekter og
investeringer under Statsbyggs portefølje. Det er derfor grunn til
å tro at en mindre bevilgning i 2011 bare vil medføre enkelte mindre
forsinkelser på ulike prosjekter, jf. tidligere slike faseforsinkelser
i forbindelse med bevilgninger over ulike budsjett. Dette framgår
også av svarene fra Finansdepartementet til dette medlem i
forbindelse med forarbeidet til Stortingets behandling av forslaget
til statsbudsjett for 2011. Dette medlem foreslår
derfor at det bevilges 225 mill. kroner mindre samlet under ulike byggeprosjekter
enn det regjeringen legger opp til, bl.a. vil dette medlem utsette
en eventuell samlokalisering av Nasjonalmuseet i nytt bygg på Vestbanen
til dette har vært behandlet som en egen særskilt sak i Stortinget,
og ikke utelukkende som en «statsbudsjettsak». Dette medlem legger
derfor til grunn at det er behov for betydelig mindre midler til
prosjektering av en slik samlokalisering i 2011 enn det regjeringen legger
opp til. Dette medlem mener videre at det ikke bør
avsettes en eksplisitt bevilgning til kjøp av eiendom under Statsbygg. Dette
medlem viser til særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2009–2010)
Oversikt over statens eiendommer, hvor det framgår over 320 sider
hvilke eiendommer staten eier. Hvor hensiktsmessig det er at staten
eier alle disse eiendommene, kan det settes spørsmålstegn ved. I
svar på spørsmål fra Venstre i forbindelse med budsjettbehandlingen i
2010 skrev også departementet:
«Fornyings- og administrasjonsdepartementet holder
på med en kartlegging av eiendommer som Statsbygg forvalter, men
som ikke naturlig hører inn under Statsbyggs ansvarsområde. Det vil
da vurderes om det er eiendommer som kan overføres til annen statlig
eller offentlig forvalter eller selges i det åpne marked.»
Dette medlem viser videre til
at Statsbygg gis anledning til kjøp av eiendommer selv med uten
en eksplisitt bevilgning på 70 mill. kroner som foreslått av regjeringen
gjennom forslag til overskridelsesfullmakt VII og omdisponeringsfullmakt
VIII.
Dette medlem viser videre til
at tilgang på arbeidskraft nå er blitt en hovedutfordring for både bedrifter
og offentlig sektor i Norge. Selv om vi går inn i en tid med noe
høyere arbeidsledighet vil dette forbli en stor utfordring for mange
bransjer og sektorer. Derfor trenger vi et mer fleksibelt arbeidsliv.
Industrialderens regulering av arbeidsmarkedet er ikke alltid i
tråd med kunnskapsøkonomiens krav til fleksibilitet. Arbeidsmiljøloven
skal sikre arbeidstagere et godt vern mot yrkesskader og utnytting.
Samtidig må loven tilpasses det nye arbeidslivets behov for fleksibilitet
og individuelle løsninger. Dette medlem ønsker en
arbeidslovgivning som balanserer bedriftenes behov for raske omstillinger med
arbeidstagernes behov til forutsigbarhet og trygghet. Det bør i
større grad åpnes for at arbeidstagere etter avtale med arbeidsgiver
kan arbeide mer i deler av året, mot at dette kan tas ut som lenger
ferie andre deler av året.
Dette medlem viser i så måte
til en rekke forslag i denne innstilling, i Innst. 3 S (2010–2011)
og Innst. 4 L (2010–2011) som styrker en slik tankegang.
Dette medlem mener at et sterkt
personvern er avgjørende både for den enkeltes frihet og for demokratiet.
Frihet forutsetter at hvert menneske vernes mot utilbørlig registrering,
overvåking og inngripen i privatlivet. Dette medlem vil
vise til at personvernet i dag enten står under et sterkt press eller
er på vikende front på mange områder. Dette medlem mener
personvernet særlig trues på helse-, justis- og samferdselsområdet.
Internasjonal bekjempelse av kriminalitet og terror, press mot taushetsplikt,
gjenbruk og lagring av sensitive personopplysninger, registrering
av helseopplysninger, publisering av personopplysninger på Internett
og bortfall av anonyme/sporløse alternativer er eksempler på at personvernet
trues.
Dette medlem understreker Datatilsynets viktige
rolle i en tid der personvernet blir utfordret på stadig flere områder
og i stadig økende omfang. Dette medlem vil videre
peke på at den informasjons-teknologiske utviklingen holder et tempo
og har et omfang som innebærer en økt arbeidsbyrde for Datatilsynet. Dette
medlem mener det er behov for å styrke de institusjoner
som ivaretar personvernet i det norske samfunnet og vil vise til
at Datatilsynet ikke har noen inntjening. Dette medlem foreslår
derfor å styrke Datatilsynet med 2 mill. kroner.
Venstres endringer og prioriteringer under rammeområde
1 blir etter dette som følger:
| Bokført |
Økt driftstilskudd, Datatilsynet | 2,0 |
Nominell videreføring av driftstilskuddet hos fylkesmannsadm. | -62,9 |
Prosjektering av bygg, Statsbygg
Utsatt/redusert prosjektering av nytt Nasjonalmuseum på Vestbanen | -100,0 |
Videreføring av ordinære byggeprosjekt, Statsbygg 10
pst. kutt. | -125,0 |
Kjøp av eiendom Statsbygg | -70,0 |
SUM ENDRINGER RAMME 1: STATSFORVALTNINGEN | -368,4 |
| | | | | | (kroner) |
| Prop. 1 S | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp | 4 512 508 000 | 4 512 508 000 | 36 146 000 | 3 922 508 000 | 4 475 508 000 | 4 144 108 000 |
Avvik fra Prop. 1 S | - | 0 | -4 476 362 000 | -590 000 000 | -37 000 000 | -368 400 000 |
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2010–2011) |
Utgifter rammeområde 2 (i hele tusen
kroner) |
231 | Barnehager | 536 664 |
800 | Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet | 161 042 |
840 | Krisetiltak | 99 000 |
841 | Samliv og konfliktløsning | 33 476 |
842 | Familievern | 337 730 |
843 | Likestillings- og diskrimineringsnemnda | 2 363 |
844 | Kontantstøtte | 1 437 000 |
845 | Barnetrygd | 14 950 000 |
846 | Forsknings- og utredningsvirksomhet, tilskudd mv. | 69 556 |
849 | Likestillings- og diskrimineringsombudet | 52 713 |
850 | Barneombudet | 12 912 |
852 | Adopsjonsstøtte | 14 896 |
853 | Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker | 132 448 |
854 | Tiltak i barne- og ungdomsvernet | 811 184 |
855 | Statlig forvaltning av barnevernet | 5 280 933 |
856 | Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere
| 229 077 |
857 | Barne- og ungdomstiltak | 202 506 |
858 | Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet | 252 569 |
859 | EUs ungdomsprogram | 7 274 |
860 | Forbrukerrådet | 108 760 |
862 | Positiv miljømerking | 5 822 |
865 | Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid
| 13 432 |
866 | Statens institutt for forbruksforskning | 27 041 |
867 | Sekretariatet for Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet
| 7 752 |
868 | Forbrukerombudet | 21 495 |
2530 | Foreldrepenger | 15 083 000 |
| Sum utgifter rammeområde 2 | 39 890 645 |
Inntekter rammeområde 2 (i hele tusen
kroner) |
3842 | Familievern | 577 |
3855 | Statlig forvaltning av barnevernet | 953 795 |
3856 | Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere
| 136 900 |
3858 | Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet | 433 |
3859 | EUs ungdomsprogram | 2 300 |
| Sum inntekter rammeområde 2 | 1 094 005 |
| Sum netto rammeområde 2 | 38 796 640 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til sine forslag til justeringer i forhold til regjeringens
forslag til budsjett, og foreslår at ramme 2 settes til 38 815 640 000 kroner,
som er en økning på 19 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag
på 38 769 640 000 kroner.
Flertallet viser til omleggingen
av finansieringssystemet for barnehager, hvor midler til barnehagene
nå legges inn i kommunenes rammefinansiering. Endringen medfører
at kommunene vil få støtte for antall barn bosatt i kommunen, ikke
antall barn i barnehagene i kommunen. Det betyr at kommuner som
tar imot barn fra andre kommuner i sine barnehager, ikke blir kompensert
for dette gjennom inntektssystemet. For tilsvarende problematikk
for bl.a. skoleelever har man gode, innarbeidete oppgjørsrutiner
mellom kommunene.
Flertallet er av den oppfatning
at det er et godt prinsipp at kommuner betaler for tjenester som utføres
av en annen kommune. Samarbeid over kommunegrensene innenfor barnehageområdet gir
mulighet for en effektiv kapasitetsutnyttelse både gjennom utnytting
av restkapasitet og mulighet til å ta etterspørselstopper uten å
måtte bygge ut. Flertallet vil derfor understreke
viktigheten av at det etableres tilsvarende praksis med oppgjørsordninger
innenfor barnehagesektoren som på andre kommunale tjenesteområder. Praksisen
må omfatte både kommunale og ikke-kommunale barnehager.
Flertallet er svært fornøyd med
at regjeringen legger opp til en storstilt satsning på barnevern
i budsjettet for 2011. Å sikre barn en trygg og god oppvekst er
en høyt prioritert oppgave for regjeringspartiene, og det er et
mål at barnevernet over hele landet skal kunne gi tidlig og rett
hjelp til barn og unge, og deres familier. Flertallet mener
at særlig det foreslåtte øremerkede tilskuddet på 240 mill. kroner
til nye stillinger og enkelte andre tiltak i det kommunale barnevernet vil
bidra til å heve kvaliteten på barnevernet.
Flertallet mener videre at gode
fagmiljøer er viktig for å sikre kvaliteten i barnevernet. Det finnes
forskjellige måter å ivareta dette på. Tverretatlig og tverrfaglig
samarbeid til barns beste, er imidlertid nødvendig for å gjøre barnevernet bedre
i stand til å ivareta utsatte barn. Flertallet er
positivt til at regjeringen arbeider videre med en helhetlig gjennomgang
av barnevernet, der noe av det viktigste er en grundig gjennomgang
av det statlige barnevernet.
Flertallet viser til at krisesenterloven,
som trådte i kraft 1. januar 2010, fastsetter at kommunene har ansvar
for å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud til personer
som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner,
og som har behov for et trygt, midlertidig botilbud. For å øke kvaliteten
på krisesentertilbudet har regjeringen foreslått økte bevilgninger
til krisesentrene i de senere årene. Mens utgiftene til krisesenterdriften
i 2009 var om lag 176 mill. kroner, blir om lag 240 mill. kroner
innlemmet i kommunerammen i budsjettforslaget for 2011.
Flertallet viser til at når midlene
legges inn i rammetilskuddet til kommunene tas det hensyn til variasjoner
i utgiftsbehovet mellom kommunene. Siden ikke alle kommuner har
krisesenter i dag, medfører innlemmingen av midlene en omfordeling
kommuner imellom. Kommunene ble derfor gitt god tid til å forberede
innlemmingen av tilskudd til krisesenter. Mens oppgaver vanligvis
blir rammefinansiert straks de gjøres til en kommunal plikt, la
man i forbindelse med lovfestingen av et kommunalt ansvar for krisesenter
opp til et overgangsår med fortsatt øremerking. Dette ble gjort
for å lette inngåelsen av interkommunalt samarbeid og bindende avtaler mellom
kommunene.
Flertallet viser imidlertid til
at omfordelingsvirkningene kan medføre utfordringer for enkelte
vertskommuner som har satset spesielt på å bygge opp krisesentertilbudet. Flertallet er opptatt
av at tilbudet til volds – og trusselutsatte ikke må svekkes, særlig
viktig er det å sikre at barna får et godt tilbud. Flertallet mener
derfor at det som en overgangsordning for 2011 bør kunne gis ekstra
midler til kommunene med de største omstillingsutfordringene, og
foreslår 15 mill. kroner til dette formålet. Flertallet understreker
at dette er en ettårig overgangsordning og forutsetter at kommunene
ved en slik løsning vil ha tilstrekkelig tid til å tilpasse seg
den nye finansieringsordningen. Ordningen administreres av Barne-,
ungdoms- og familiedirektoratet, og midlene tildeles vertskommuner
etter søknad. Flertallet er videre klar over at mange
ofre for menneskehandel (slaveri) og tvangsekteskap benytter seg
av krisesentrene. Flertallet er derfor opptatt av
at kommunene er seg sitt ansvar bevisst med hensyn til oppfølgningen
av lovens krav om å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud, og
inngår nødvendig samarbeid og avtaler med andre kommuner dersom
det er nødvendig for å sikre et tilfredsstillende tilbud. Flertallet ber regjeringen
følge situasjonen nøye.
Flertallet vil bidra til at Kirkens
familieverntjeneste opprettholder sin aktivitet og kan utvikle sin
administrasjon og foreslår å bevilge 2 mill. kroner til dette formålet. Flertallet viser
samtidig til at Kirkens Familievern som en ideell aktør er en non-profit
aktør i familievernet, og at partnerskapet og samhandlingen mellom Kirkens
Familievern og staten har vært fruktbart for familieverntjenesten.
Flertallet viser til at Røde
Kors’ «Ferie for alle» er et ferietilbud til barn og familier med vanskelig
økonomi. I 2010 får 1 600 deltakere fordelt på 34 opphold ferie,
takket være innsatsen fra 400 frivillige. Røde Kors bidrar på denne måten
til at Norge overholder sine forpliktelser om barns rett til hvile
og fritid, og til å delta i lek og fritidsaktiviteter etter Barnekonvensjonens art.
31 nr. 1. Flertallet er kjent med at pågangen av
søkere er stor og flere barn må avvises hvert år pga. ressursmangel.
I år har bortimot to av tre søkere fått avslag i Østlandsregionen. Flertallet ønsker
å styrke bevilgningen med 2 mill. kroner til Røde Kors-aktiviteten
«Ferie for alle». Flertallet ønsker med dette å medvirke til
at økonomisk vanskeligstilte barn utenfor de store byene også får
glede av dette gode tilbudet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at
ramme 2 settes til 38 740 408 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til regjeringen på 56 232 000 kroner.
Disse medlemmer mener
at det er viktig at det føres en aktiv og riktig familiepolitikk.
Familien er en av de viktigste pilarene i dagens samfunn og satser
en på familien så vil dette gi betydelige samfunnsgevinster både
på kort og lang sikt.
Disse medlemmer mener det er
svært viktig å gi familiene en betydelig frihet i hverdagen, mulighet
for valgfrihet og råderett over egen familiesituasjon. Stadig ser
vi at familiens oppgaver blir veltet over på staten eller andre
offentlige organer og, og dette vil disse medlemmer advare
sterkt mot.
Disse medlemmer ønsker å styrke
foreldrenes rolle i forhold til barna. Det offentlige kan aldri
erstatte foreldrene når det gjelder å skape trygge rammer og tilhørighet
for et barn. Disse medlemmer mener barnehager og
foreldrekurs er verktøy som foreldrene kan bruke i sitt daglige arbeid
med omsorg, oppdragelse og ikke minst det å lære barnet respekt
for andre og andres eiendom.
Barnetrygden er en viktig ordning
som disse medlemmer mener bør styrkes. Barnetrygden har
ikke vært øket på over 14 år, og i den forbindelse foreslår disse
medlemmer å pris- og kostnadsjustere barnetrygden fra 1. juli
2011.
Disse medlemmer mener
økonomisk likebehandling av offentlige og private barnehageplasser
sikrer flere plasser og lavere kostnader. Med likebehandling vil
alle barnehager ha motivasjon til å begrense sine kostnader, samtidig som
det fokuseres ytterligere på tilbudets kvalitet. I dagens system
diskrimineres de private barnehagene. Likevel greier de å levere
et godt tjenestetilbud til sine brukere, men denne vedvarende diskrimineringen
fra det offentlige kan på sikt gå utover deres muligheter til å
investere i godt miljø og god kvalitet. Disse medlemmer vil
peke på at det er svært viktig at man fokuserer på kvaliteten i
barnehagen, slik at det blir et sted hvor det er kompetanse nok
til at barnet gis et reelt utvik-lingstilbud.
Disse medlemmer viser
til at kostnadene til det statlige barnevernet ikke ser ut til å
ha noen grenser. Fra 2005 og til budsjett for 2010 har beløpet økt
med godt over en milliard kroner. Dette til tross for at regjeringen
ved flere anledninger har uttalt at man skal satse på tiltak i hjemmet. Disse
medlemmer har for øvrig merket seg at det statlige barnevernet
heller bruker offentlige institusjoner enn private, til tross for
at private både er billigere i drift, besitter verdifull kompetanse
som det offentlige kan nyttiggjøre seg og at det går utover ungdommene at
det offentlige tvinger dem til å flytte idet de har funnet seg til
rette på en privat institusjon. Det er viktig å ha et mangfold i
tilbud, da vi ser at behovene til barna som trenger hjelp er forskjellig. Disse
medlemmer mener det er svært viktig å styrke førstelinjetjenesten
i barnevernet, slik at en kan sette inn hjelp og tiltak i hjemmet
tidlig. Disse medlemmer mener også at en må styrke
tilsynsordningen slik at barna blir fulgt opp slik de har krav på.
Det er etter disse medlemmers oppfatning viktig
at familievernkontorene får den nødvendige kompetanse, for også
å kunne løse svært konfliktfylte situasjoner. Vi ser en sterk økning
i familier som søker hjelp, og det er viktig at vi har forskjellige
tilbud å tilby. Kirkens familievern utgjør en essensiell del av
det totale tilbudet, og det er viktig at kirkens familievernkontorer
får utvikle sin egen identitet og beholdes som et «annet spor» på
siden av de offentlige kontorene.
Disse medlemmer mener
det er en selvfølge at alle skal behandles likt, uavhengig av religion, kjønn,
legning eller lignende. Disse medlemmer er av den
oppfatning at det er en for sterk vektlegging på tiltak for å fremme
likestilling, og at en har feil fokus på hva det er som fremmer likestilling. Disse
medlemmer ser stadig forslag til tiltak som er unødvendige,
og i enkelte tilfeller er til hinder for reell likestilling. Disse medlemmer vil
ta avstand fra at en skal tildeles stillinger/verv etter for eksempel
kjønn, men at det burde være en selvfølge at stillinger tildeles etter
kompetanse. Disse medlemmer finner det derfor ikke
nødvendig å bruke store summer på likestillingsprosjekter i regi
av det offentlige.
Disse medlemmer mener
forbrukerhensyn skal stå sentralt. Forbrukerne skal ha muligheten til
å kunne nå frem med sine klager. Vern om forbrukernes rettigheter
er en helt nødvendig del av et velfungerende marked. Forbrukermyndighetene
har i en årrekke gjort en solid jobb, og disse medlemmer ønsker
en styrking og videreutvikling av dette området bl.a. gjennom en styrking
av Forbrukerrådet.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen stoppe innføringen av
rammefinansiering, og gå tilbake til en finansieringsmodell for
barnehagene som sikrer enhetene en reell betaling pr. bruker.»
«Stortinget ber regjeringen med virkning fra 1. juli
2011 utforme nye forskrifter om likeverdig behandling av private
og kommunale barnehager, hvor det fastslås at kommunene skal følge enhetskostnadsprinsippet.»
«Stortinget ber regjeringen endre regelverket slik
at det blir opp til det enkelte par hvordan de vil fordele fødselspermisjonen
mellom seg.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om
at far på selvstendig grunnlag får rett til uttak av pappapermisjon.»
«Stortinget ber regjeringen gå bort fra rammefinansiering,
og tilbake til en finansieringsmodell for krisesentrene som sikrer
likebehandling over hele landet.»
«Stortinget ber regjeringen pris- og indeksregulere
barnetrygden med virkning fra 1. juli 2011.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
2 settes til 66 516 540 000 kroner, som er en økning i forhold til
regjeringens forslag på 27 719 900 000 kroner.
Disse medlemmer mener at hensynet
til barnets beste må være utgangspunktet for barne- og familiepolitikken.
Alle barn har krav på trygghet og god omsorg. Barndommen er med
på å forme oss som mennesker og samfunnsborgere. Barn er sårbare
mennesker og har behov for å bli ivaretatt av gode og trygge voksne. Disse
medlemmer vil fremheve hvor viktig det personlige ansvaret
hos hver enkelt av oss er til å varsle fra om barn som på ulike
måter lider. Det offentlige støtteapparatet omkring barn må også
fungere godt. Særlig gjelder dette barn som blir utsatt for omsorgssvikt.
Familien er samfunnets viktigste fellesskap. Gode
familier gir trygghet og tilhørighet, det skaper også rom for utvikling. Disse
medlemmer mener familien skaper og sikrer en trygg ramme
om barns oppvekst, og vil derfor sikre at familien gis mulighet
til ansvar og valgfrihet i oppdragelse, omsorg og utdanningen.
Norge har en av verdens beste foreldrepermisjonsordninger.
Det er viktig for å sikre at barna får en trygg og god start på
livet og at foreldrene får ta del i denne verdifulle tiden sammen
med barnet. Regjeringen har økt fedrekvoten til 12 uker under påskuddet
av at de med det bidrar til at far og mor blir mer likestilt. Disse
medlemmer vil reelt anerkjenne far som likeverdig omsorgsperson
ved å gi foreldre mulighet til å dele hele permisjonstiden mellom
seg. Frem til det skjer vil disse medlemmer gi alle
fedre selvstendig opptjeningsrett og fremmer forslag om det i budsjettet.
Disse medlemmer vil
at alle barn skal ha et tilbud om en trygg og kvalitetsmessig god
barnehageplass. Over 270 000 barn går i barnehage og vi har snart
full dekning, takket være en felles dugnad mellom private og offentlige
aktører. Disse medlemmer mener det er problematisk at
ikke private og offentlige barnehager likebehandles økonomisk, og
kommer derfor til å trappe opp likebehandlingen raskere enn regjeringen.
Regjeringen legger opp til at kommunene skal
ta over hele det økonomiske ansvaret for barnehagene fra 1. januar
2011, dette er disse medlemmer imot fordi vi mener
at finansieringsplanen til regjeringen forfordeler enkelte kommuner
slik at det kan gå ut over barnehagetilbudet i mange kommuner. Disse medlemmer foreslår
å utsette innlemmingen av barnehagene til kommunene til dette er
tatt hensyn til.
Disse medlemmer er bekymret over
at rask utbygging har fått konsekvenser for kvaliteten på barnehagetilbudet.
Stadig flere får dispensasjon fra kravet om førskolelærerutdanning
og det meldes om få søkere og en mangelfull førskolelærerutdanning.
Dette har konsekvenser for barna, de ansatte og sektoren for øvrig. Disse medlemmer ønsker
å satse på etter- og videreutdanning av de ansatte i barnehagen
og på å lage en rekrutteringsstrategi for førskolelærere. Det er
de ansatte som er nøkkelen til god kvalitet.
Disse medlemmer ønsker også å
styrke arbeidet med språkstimulerende tiltak for barn med annet
morsmål eller forsinket språkutvikling samt styrke forskningen på
barnehagefeltet.
Disse medlemmer mener
at barnevernet gjør en viktig jobb for mange barn og unge, men fortsatt
er det dessverre mange barn som ikke får den hjelpen de trenger.
Barn som utsettes for omsorgssvikt eller har behov for profesjonell
hjelp av andre årsaker må fanges opp tidlig. Derfor er kommunene,
førstelinjetjenesten, den viktigste aktøren for å fange opp og begrense
behovet for barnevernstjenester. Derfor ønsker disse medlemmer også
i år å styrke det kommunale barnevernet gjennom å om-prio-ritere
fra det statlige barnevernet.
Alle barn er forskjellige og trenger tilpassede tiltak.
Derfor er det viktig at vi verdsetter all den ulike kompetansen
som finnes på barnevernsfeltet. Regjeringen har en uttalt målsetting
om å redusere bruken av private barnevernsinstitusjoner. For disse
medlemmer er det viktigste å sikre at alle barn får det
beste tiltaket for seg raskest mulig, ikke tiltak tilpasset ideologi
og økonomi. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningene
til innkjøp av private institusjonsplasser.
Utdanning og jobb er en av de viktigste arenaene for
å utvikle oss som mennesker. For barn i barnevernet er det spesielt
viktig å inkluderes i disse fellesskapene for og ta del i denne
utviklingen. Derfor forslår vi en ordning med utplassering i bedrift
for barn i barnevernet.
Barn i familier med trang økonomi
har begrenset mulighet til å delta på aktiviteter i fritiden og
å reise på ferie. Disse medlemmer foreslår å innføre
en tilskuddsordning hvor det gis støtte til betaling av kontingenter
ved deltagelse i frivillige organisasjoner for barn og unge fra
ressurssvake hjem. I tillegg foreslår vi å øke tilskuddet til barne-
og ungdomstiltak slik at Røde Kors frivillige tiltak «Ferie for
alle» skal kunne gi alle barn som har behov, ferie i 2011.
Regjeringen foreslår å overføre ansvaret
for krisesentrene til kommunene fra 1. januar 2011. Dette skjer
samtidig med at krisesentrene har fått nye oppgaver i form av nye
grupper som skal gis et tilbud på krisesentrene (menn, menn og kvinner
med annen kulturell bakgrunn og barn). Dette arbeidet er omfattende
og viktig nybrottsarbeid for sektoren. Disse medlemmer er imot
en overførsel av ansvaret for krisesentertilbudet til kommunene
før tilbudet ivaretar de funksjoner som loven setter. Derfor kommer disse
medlemmer til å gå imot en overføring av krisesentrene fra
2011.
Høyres familiepolitiske prioriteringer | |
Utsette innlemming av barnehager i kommunene: Driftstilskudd
til barnehager,
skjønnsmidler til barnehager og tilskudd til tiltak for barn med
nedsatt funksjonsevne
i barnehage | |
Utsette innlemming av tilskudd til krisesentre | |
Særskilte driftsutgifter, kvalitet i barnehagen | 30 mill. kr |
Forskning, kvalitet i barnehagen | 10 mill. kr |
Økt finansieringsgraden i private barnehager fra 88 pst.
til 91 pst. fra 1.1.11 | 121 mill. kr |
Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant
minoritetsspråklige barn i
førskolealder som går i barnehagen | 10 mill. kr |
Kommunalt barnevern | 160 mill. kr |
Støtteordninger til betaling av kontingent til deltakelse
i fritidsaktiviteter for
barn fra særlig ressurssvake hjem (Via Nav) | 20 mill. kr |
Kjøp av private barnevernstjenester | 140 mill. kr |
Tilskuddsordningen for barnevernsbarn med tiltak i bedrift | 20 mill. kr |
Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn | 2 mill. kr |
Selvstendig opptjeninsgrett for far | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
statsbudsjett foreslår å bevilge 68 013 838 000 kroner under rammeområde
2, som er 29 217 198 000 kroner mer enn det som følger av regjeringens
forslag.
Dette medlem viser til at mange
barn har behov for hjelp fra det offentlige for å få en trygg oppvekst. Dette
medlem viser til at antall barn som mottar hjelp fra barnevernet
har økt hvert år det siste tiåret. Ifølge Prop. 1 S (2010–2011) Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) viser omfattende
dokumentasjon at det er svikt i oppfølging av lovkrav innenfor barnevernet.
46 500 barn og unge mottok barnevernstiltak i 2009, noe som utgjør
en økning på 5,3 pst. fra 2008. Dette medlem foreslår derfor
ytterligere 100 mill. kroner for å styrke det statlige barnevernet
og ytterligere 200 mill. kroner for å øke bemanningen og styrke
det kommunale barnevernet. Dette medlem foreslår
ytterligere 10 mill. kroner til tiltak for utsatte barn og til oppfølging
av barn i fosterhjem og 20 mill. kroner ekstra til utviklingstiltak i
barnevernet. Dette medlem viser til at 180 barn ventet
på fosterhjemsplassering pr. 31. januar 2010. Det er 65 flere barn
enn på samme tidspunkt i 2009. Dette er en helt uakseptabel situasjon. Dette
medlem foreslår å bevilge 20 mill. kroner til rekruttering
av fosterhjem. I tillegg ønsker dette medlem å ytterligere
styrke ordningen med storbymidler som går til vanskeligstilte barn
og unge med en økt bevilgning på 20 mill. kroner til dette formål.
Dette medlem vil understreke
at trygghet og tid er viktig for barns oppvekstvilkår. Derfor ønsker dette
medlem å styrke familien som barnas viktigste fellesskap. Dette
medlem foreslår derfor å øke kontantstøtten for ettåringer til
4 000 kroner pr. måned med virkning fra 1. juli 2011. Dette
medlem foreslår videre å øke engangsstønaden ved fødsel
og adopsjon til 1 G fra 1. juli 2011, for å gi foreldre som ikke
har opptjent rettigheter til foreldrepenger bedre mulighet til å
bruke tid sammen med barnet den første tiden. Dette medlem viser
til at det er høye kostnader ved å adoptere barn fra utlandet, og
at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet er ment
å bidra til å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet
til foreldrenes økonomi. Dette medlem foreslår å øke
adopsjonsstøtten med 10 000 kroner fra 1. januar 2011.
Dette medlem viser til at likestilling
forutsetter at kvinner og menn har like rettigheter og muligheter
til å delta i og påvirke samfunnsutviklingen, herunder at det gis
lik lønn for arbeid av lik verdi. Dette medlem imøteser regjeringens
varslede stortingsmelding om likelønn og forventer at denne inneholder
en forpliktende handlingsplan for likelønn. Likestilling forutsetter
også at både kvinner og menn deltar i omsorgsarbeidet i hjemmet. Dette medlem mener
det er viktig for hele familien at alle fedre får mulighet til å
ta en del av foreldrepermisjonen.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan
det kan sikres at foreldre får rett til foreldrepermisjon uavhengig
av den andre forelders aktivitet før og etter fødsel.»
Dette medlem viser til at foreldrepermisjonen fra
1. juli 2011 er på 47/57 uker, og at 12 av disse ukene er øremerket
far. Dette medlem ser positivt på at regjeringen
utvider den totale fødselspermisjonen med en uke, men støtter ikke
at regjeringen samtidig foreslår å øremerke en uke som i dag ligger
i den valgfrie delen av foreldrepermisjonen. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti ønsker en foreldrepermisjon på 68 uker
der 10 uker er forbeholdt hver av foreldrene.
Dette medlem viser til at et
forpliktende foreldreskap, forebygging av samlivsproblemer og et
godt samarbeid mellom foreldrene også etter samlivsbrudd, er avgjørende
for barns oppvekst. Dette medlem foreslår derfor
å styrke familievernet med 45 mill. kroner, noe som både vil gi
rom for mer forebygging, økt klientbehandling og midler til kompetanseheving. Dette medlem foreslår
også å bevilge 4 mill. kroner ekstra til tiltak for bedre foreldresamarbeid
etter samlivsbrudd og 1 mill. kroner ekstra til tilbud til barn
etter samlivsbrudd. Dette medlem mener det er nødvendig
å rette opp regjeringens kutt i og øke støtten til samlivskurs.
Dette er viktige kurs både for foreldre med funksjonshemmede barn
og andre par. Dette medlem foreslår å styrke bevilgningen
til Hva med oss? og Godt Samliv! med 10 mill. kroner, samt å øremerke midlene
til samlivskurset Godt Samliv! for å opprettholde og videreutvikle
et likeverdig tilbud om samlivskurs i hele landet. Dette
medlem foreslår samtidig å styrke de lokale samlivskursene
og andre samlivstiltak med ytterligere 6 mill. kroner.
Dette medlem viser til at mange
foreldre, barnehageansatte, barnehageeiere og andre er bekymret
for kvaliteten i barnehagene etter et langvarig fokus på kvantitet
og vedtak om store endringer i finansieringssystemet. Dette
medlem mener det er viktig med full behovsdekning og full
likebehandling før finansieringsansvaret overføres fra stat til
kommune. Dette medlem viser til Stortingets innstilling
til kommuneproposisjonen for 2011 der Kristelig Folkeparti voterte
mot at de øremerkede barnehagetilskuddene overføres til rammetilskuddet
på dette tidspunktet. Dette medlem mener at barn
har krav på et kvalitetsmessig like godt barnehagetilbud enten de
går i privat eller kommunal barnehage. Dette medlem synes ikke
det er rettferdig at de private og kommunale barnehagene forskjellsbehandles. Dette
medlem foreslår derfor å fortsette opptrappingen mot likeverdig
behandling av de private og kommunale barnehagene og bevilger 75
mill. kroner ekstra til dette formål. Videre foreslår dette medlem ytterligere
25mill. kroner til forskning, kompetanseutvikling og rekruttering
av førskolelærere. I tillegg vil dette medlem sikre barnehageplass
til alle som ønsker det, uavhengig av økonomi. Ifølge SSB bor rundt
halvparten av barnehagebarna i en kommune som ikke tilbyr graderte
satser. Derfor foreslår dette medlem 35 mill. kroner
øremerket til inntektsgraderte satser for foreldrebetaling i barnehagene.
Dette medlem mener de frivillige
barne- og ungdomsorganisasjonene har stor egenverdi. Dette
medlem vil derfor øke støtten til disse organisasjonene
med 5 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at mange
kommuner, ansatte og andre er bekymret for utviklingen i krisesentersektoren
etter lovfestingen og finansieringsomleggingen som er vedtatt. Flere melder
om stor uro, usikkerhet og fare for nedleggelser av eksisterende
sentre. Dette medlem mener det er viktig at sektoren
bygges ut og stabiliseres før finansieringsansvaret overføres fra
stat til kommune. Dette medlem viser til Stortingets
innstilling til kommuneproposisjonen for 2011 der Kristelig Folkeparti
voterte mot at det øremerkede krisesentertilskuddet overføres til
kommunenes rammetilskudd på dette tidspunktet. Dette medlem foreslår
at ytterligere 30 mill. kroner bevilges for å sikre en styrking
av krisesentersektoren.
Dette medlem viser til at barn
fra familier med svak økonomi og hele familier med vanskelig økonomi
sjelden har råd til å reise på ferieturer. Dette medlem viser
til at alle har behov for gode fritidsaktiviteter, og vil i denne
sammenhengen peke på alle de flotte leir- og ferietilbudene som
drives av frivillige aktører over hele landet. Dette medlem vil
også vise til Røde Kors’ «Ferie for alle», der pågangen av søkere
er stor, og der ressursmangel gjør at det ikke er plass til alle
som ønsker det. Dette medlem foreslår at tiltaket
«Ferie for alle» styrkes med 2 mill. kroner for at Røde Kors skal
kunne gi alle barn som søker, ferie i 2011.
Dette medlem viser til det viktige
og enestående arbeidet med antidiskriminering, kunnskapsformidling
og informasjon om kjønnsopererte kvinner og menn som Harry Benjamin
ressurssenter driver. Dette medlem foreslår at bevilgningen
til senteret økes med 300 000 kroner i 2011.
Dette medlem viser til Foreningen
for Fangers Pårørendes tiltak for barn, unge og familier. Dette
medlem foreslår at foreningen bevilges 700 000 kroner i
2011.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
38 673 240 000 kroner under rammeområde 2, som er 123 400 000 kroner
mindre enn det som følger av regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at Venstres
familiepolitikk tar utgangspunkt i at den enkelte familie skal ha
stor frihet til å finne de løsninger som passer dem best. For dette
medlem er respekt for ulike valg viktig. Familiekonstellasjonene har
endret seg de siste tiårene, og dette medlem mener
det er viktig at staten sørger for trygge rammer uansett hvilken
familieform den enkelte velger.
Dette medlem viser til at flere
barnehager sliter med å rekruttere personell og med å opprettholde
en forsvarlig kvalitet på tilbudet. Dette medlem er
enig i at det må være moderate priser for oppholdsbetaling i barnehager, men
mener at plass til alle, god kvalitet, økt økonomisk likebehandling
mellom private og kommunale barnehager og inntektsgradert foreldrebetaling
må prioriteres foran lavere pris for alle.
Dette medlem foreslår derfor
at oppholdsbetalingen i barnehager i budsjettforslaget for 2011
justeres i tråd med den generelle prisveksten. Dette medlem viser
til at regjeringen foretok en slik prisjustering i statsbudsjettet
for 2007. Prisen for oppholdsbetaling vil dermed økes med 70 kroner
pr. måned i 2011. En slik justering av oppholdsbetalingen vil føre
til en netto innsparing for staten på ca. 261,5 mill. kroner, gitt
at det forventes å måtte øke bevilgningene til kontantstøtte med
ca. 13 mill. kroner som en følge av prisjusteringen. Dette
medlem ønsker heller å omprioritere denne summen til blant
annet å foreta et nødvendig løft for kompetanseutvikling og rekruttering
av personell i barnehager, til barnehageforskning og til inntektsgradert
foreldrebetaling.
Dette medlem viser til at vi
står overfor store rekrutteringsutfordringer i barnehagesektoren, og
at det fortsatt er en betydelig underdekning i antall førskolelærere.
Etter dette medlems syn er tilfredsstillende pedagogisk
dekning avgjørende for kvaliteten i barnehagene, bl.a. jf. behandlingen
av St. meld. nr. 41 (2008–2009) om kvalitet i barnehagen. Dette
medlem foreslår derfor å bevilge 23 mill. kroner til en
rekrutterings- og kompetansehevingspakke for å øke antallet kvalifiserte
førskolelære. I tillegg ønsker dette medlem – i tråd
med Venstres øvrige satsing på forskning – å bevilge 10 mill. kroner
til FoU-tiltak innenfor barnehagesektoren, noe som vil bidra til
å øke kvaliteten.
Dette medlem mener at innføringen
av makspris for oppholdsbetaling i barnehager har vært uheldig av
flere grunner, men særlig fordi dette grepet faktisk har ført til
at flere lavinntektsfamilier har fått økte utgifter til barnehageplass. Mens
kommunene har redusert de høyeste barnehagesatsene ganske kraftig,
har flere av dem satt opp satsene for familier med de laveste inntektene.
Færre kommuner enn tidligere graderer nå betalingen ut ifra foreldrenes
inntekt. Dette medlem viser til at inntektsgradert
foreldrebetaling gir god fordelingsvirkning, og dermed er et viktig
grep for å bekjempe fattigdom. Dette medlem viser
på denne bakgrunn til forslaget under rammeområde 18 om å bevilge
150 mill. kroner til inntektsgradert foreldrebetaling i barnehager.
Dette medlem mener foreldre som
velger å ta seg av barn som allerede er satt til verden må få like
gode økonomiske vilkår som biologiske foreldre og at adoptivforeldre
bør få samme permisjonsrettigheter som biologiske foreldre. Dette
medlem legger vekt på at det ikke skal være en økonomisk
byrde å adoptere. Dette medlem foreslår derfor at
adopsjonsstøtten økes til 1 G og foreslår å bevilge 11,6 mill. kroner
til dette formålet.
Dette medlem mener det er viktig
at trygdesystemet kontinuerlig tilpasses virkeligheten. Slik det
nåværende systemet er utformet er fedrekvoten fortsatt avhengig
av at barnets mor har rett til løpende foreldrepenger, dvs. ikke
bare engangsstønad ved fødsel og adopsjon. I budsjettforslaget fra
regjeringen for 2011 foreslås det å gi fedre med opptjent rett til
foreldrepenger samme uketall som fedrekvoten, 12 uker, i tilfeller
der mor mottar uførepensjon. Den gruppen som etter dette gjenstår
uten rett til fedrekvote, er hvor kvinnen mottar engangsstønad.
Dette medlem mener far bør gis
selvstendig rett til foreldrepenger, inkludert fedrekvoten, og foreslår
å innføre en generell rett til foreldrepenger for fedre der mor
ikke har jobbet nok til opptjening for barn født etter 1. januar
2011. Det er et mål for Venstre med reell likebehandling av mor
og far i regelverket om foreldrepenger. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 10 mill. kroner til dette.
Dette medlem viser til at formålet
med barnetrygden er å bidra til å dekke utgifter til forsørgelse
av barn, jf. lov om barnetrygd § 1. Den ordinære barnetrygden i
regjeringens budsjettforslag for 2011 er på 970 kr. pr. måned, med
et tillegg på 320 kroner pr. barn for foreldre som bor i Finnmark
eller på Svalbard. Dette medlem viser til at det
ikke finnes noe klart uttalt formål bak disse tilleggene. Dette
medlem kan ikke se at utgiftene til å forsørge barn er høyere
i Finmark og Svalbard enn resten av landet, på tross av at de klimatiske
forhold vil kunne medføre ekstra utgifter til klær. Dette
medlem kan likevel ikke se at dette forsvarer en høyere sats
i barnetrygden i Finmark enn for eksempel i Nord-Troms. Finnmarkstillegget
har vært i kraft fra 1989 og er en del av en såkalt tiltakspakke
for Nord-Troms og Finnmark, som blant annet skal gi bedre rammebetingelser
for næringslivet og stimulere bosettingen i sonen. Da Svalbardtillegget
ble vedtatt i 2006 ble det i St.prp. nr. 1 (2006–2007) fra Barne-
og likestillingsdepartementet begrunnet med at «det er viktig å
legge til rette for at barnefamilier kan bo der».
Dette medlem mener ikke tillegget
i barnetrygden er egnet for å stimulere bosetting i disse områdene
og ønsker derfor å kutte 80 mill. kroner på rammen ved å avvikle
Finnmarkstillegget og Svalbardtillegget.
Dette medlem viser til representantforslag
fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden
om å overføre oppgaver fra Barne-, ungdoms- og familieetatens regionskontorer
til den kommunale barnevernstjenesten (Dokument 8:18 S (2009–2010)).
I forslaget ble det vist til en Fafo-rapport (rapport 2009:41) hvor
det kommer fram at det kommunale og statlige barnevernet har store
samarbeidsproblemer og at Barne-, ungdoms- og familie-etaten (Bufetat)
er i ferd med å bli en byråkratisk, ressurskrevende organisasjon
som ikke på langt nær bidrar godt nok til at de mest sårbare barna
får hjelpen de bør og har krav på. Dette medlem er
bekymret over at barnevernet i dag ikke klarer å sikre at barn og
unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling,
får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Dette medlem mener
kommunene må få et helhetlig ansvar for barnevernet og er av den
oppfatning at nedleggelse og overføring av Bufetats oppgaver regionalt
er noe som bør vurderes. På denne bakgrunn foreslår dette
medlem å kutte 100 mill. kroner i det statlige, regionale
barnevernet og omfordele midlene til det kommunale barnevernet.
Dette medlem viser til at det
under regjeringen Bondevik II kom på plass en finansieringsordning
for krisesentre og ressurssentre for overgreps-ofre hvor 20 pst.
kommunalfinansiering utløste 80 pst. statlig finansiering. Dette medlem mener
dette var en god løsning og beklager at krisesentrenes finansiering
generelt er blitt endret og nå inngår i de generelle rammeoverføringene
til kommunene. Ordningen med 20 pst. kommunalfinansiering og 80
pst. statlig finansiering er imidlertid vedtatt videreført bl.a.
for DIXI ressurssenter, jf. rundskriv Q22/2010. Dette medlem er
kjent med at DIXI ressurssenter i Oslo har fått mindre enn 80 pst.
i 2010 på tross av at Oslo kommune har finansiert senteret med 20
pst., med en forventning om at rundskrivet følges.
Dette medlem beklager dette og
fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at rundskriv
Q22/2010 følges i 2011, slik at overgrepssentrene sikres en stabil
finansiering.»
Venstres endringer og prioriteringer under rammeområde
2 blir etter dette som følger:
| Bokført |
Forskning barnehager | 10,0 |
Rekrutteringspakke førskolelærere | 23,0 |
Økt kontantstøtte-kostnader som følge av prisjustering
av foreldrebetaling (maks-pris)
i barnehager | 13,0 |
Økt adopsjonsstøtte til 1G | 11,6 |
Selvstendig opptjeningsrett for fedre for barn født etter
1.1.2011 | 10,0 |
Prisjustering av foreldrebetaling (maks-pris) i barnehager
| -11,0 |
Avvikle Finnmarks- (og Svalbard) tillegg i barnetrygden
| -80,0 |
Kutt i statlig, regionalt barnevern (Bufetat). Provenynøytral
omfordeling til
kommunalt barnevern (ramme 18) | -100,0 |
SUM ENDRINGER RAMME 2: FAMILIE OG FORBRUKER | -123,4 |
| | | | | | (kroner) |
| Prop. 1 S | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto
rammebeløp | 38 796 640 000 | 38 815 640 000 | 38 740 408 000 | 66 516 540 000 | 68 013 838 000 | 38 673 240 000 |
Avvik fra Prop. 1 S | - | +19 000 000 | -56 232 000 | +27 719 900 000 | +29 217 198 000 | -123 400 000 |
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2010–2011) |
Utgifter rammeområde 3 (i hele tusen
kroner) |
300 | Kulturdepartementet | 112 996 |
314 | Kultur og samfunn | 39 964 |
315 | Frivillighetsformål | 855 345 |
320 | Allmenne kulturformål | 804 133 |
321 | Kunstnerformål | 390 981 |
322 | Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom | 389 249 |
323 | Musikkformål | 966 310 |
324 | Scenekunstformål | 1 630 106 |
326 | Språk-, litteratur- og bibliotekformål | 805 264 |
328 | Museums- og andre kulturvernformål | 868 094 |
329 | Arkivformål | 299 996 |
334 | Film- og medieformål | 659 387 |
335 | Pressestøtte | 320 957 |
337 | Kompensasjon for kopiering til privat bruk | 41 147 |
339 | Lotteri- og stiftelsestilsynet | 70 068 |
| Sum utgifter rammeområde 3 | 8 253 997 |
Inntekter rammeområde 3 (i hele tusen
kroner) |
3300 | Kulturdepartementet | 68 |
3320 | Allmenne kulturformål | 1 330 |
3322 | Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom | 106 |
3323 | Musikkformål | 34 478 |
3324 | Scenekunstformål | 26 809 |
3326 | Språk-, litteratur- og bibliotekformål | 9 046 |
3329 | Arkivformål | 12 805 |
3334 | Film- og medieformål | 33 744 |
3339 | Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser | 846 145 |
| Sum inntekter rammeområde 3 | 964 531 |
| Sum netto rammeområde 3 | 7 289 466 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til sine forslag til justeringer i forhold til regjeringens
forslag til budsjett, og foreslår at ramme 3 settes til 7 291 966 000
kroner, som er en økning på 2,5 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag på 7 289 466 000 kroner.
Flertallet er fornøyd med at
regjeringen fortsetter opptrappingen mot målet om at 1 pst. av statsbudsjettets
utgifter skal benyttes til kulturformål innen 2014. Blant annet
foreslås en økning i bevilgningene til samfunns- og frivillighetsformål
på 320,1 mill. kroner. Flertallet understreker viktigheten
av et levende og mangfoldig kulturtilbud.
Flertallet viser til at Feiring
Jernverks Venner har søkt Kulturdepartementet om et tilskudd på
1 mill. kroner for å finansiere gjenreising av Carsten Ankers bolig
og representasjonssted, Lysthuset, i Feiring Jernverk. Samlede kostnader til
gjenreisingen er ca. 4,5 mill. kroner og er søkt finansiert med
tilskudd fra blant annet fra Akershus fylkeskommune, Norsk kulturminnefond og
Sparebankstiftelsen DnB NOR. Flertallet viser til
at Feiring Jernverks Venner er en ideell organisasjon som vil skape
et levende museum i Feiring Jernverk. De fikk Eidsvoll kommunes kulturpris
i 2009. Lysthuset vil bli en del av Eidsvoll museum. Flertallet viser
til at Lysthuset vil gi mulighet for et mangfold av kulturelle aktiviteter
for folk i alle aldere – også til Den kulturelle skolesekken.
Flertallet mener at gjenreising
av Lysthuset også må ses i sammenheng med den samlede satsingen
på 200-års jubileet for Grunnloven i 2014. Carsten Anker var prins
Christian Frederiks venn og fremste rådgiver. Flertallet ser
det som ønskelig at Lysthuset bør gjenreises til åpning den 8. juni
2013 – på dagen 200 år etter at prins Christian Frederik besøkte
Carsten Anker i Feiring Jernverk. Flertallet foreslår
å bevilge 1 mill. kroner, slik at Feiring Jernverks Venner kan gjenreise
Carsten Ankers bolig og representasjonssted, Lysthuset, i Feiring
Jernverk. Det forutsettes at Eidsvoll museum blir konsolidert inn
i Akershusmuseet.
Flertallet viser til at Kattas
Figurteater Ensemble AS representerer et viktig kunstnerisk tilbud,
både i Vestfold og på landsbasis, og at figurteaterformen har lange
historiske tradisjoner. Kattas Figurteater Ensemble AS er landets største
selvstendige figurteater, arbeider med mange av de fremste figurteaterkunstnerne
i det frie feltet og driver dessuten aktiv rekruttering til denne
scenekunstformen. Flertallet ønsker på denne bakgrunn
å bevilge 0,5 mill. kroner i et engangstilskudd til Tilskudd til
tiltak under Norsk kulturråd, til å videreutvikle Kattas Figurteater Ensemble
AS. Dette er også en direkte oppfølging av scenekunstmeldingen.
Der forutsettes 40 pst. regional medfinansiering.
Flertallet viser til at Nordlandsmuseet
har ansvaret for det nye Hamsun-senteret på Hamarøy. For å videreutvikle
det faglige innholdet i senteret foreslås for 2011 et engangstilskudd
på 1 mill. kroner som ekstrabevilgning til Nordlandsmuseet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at
ramme 3 settes til 6 266 601 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til regjeringen på 1 022 865 000 kroner.
Disse medlemmer er
av den oppfatning at kultur er et begrep som uttrykker de verdier
og kvaliteter som enkeltmennesker tillegger høy egenverdi. Disse
medlemmer vil påpeke at det som er god kultur for én, slett
ikke trenger å være god kultur for en annen. Av den grunn mener disse
medlemmer at kulturen i utgangspunktet skal være fri og
uavhengig av politisk styring, og at den må være basert på frivillighet og
personlig engasjement. Disse medlemmer er av den
oppfatning at politikerstyrte kulturgoder ødelegger kulturens vesen
og fremmer ensretting.
Disse medlemmer vektlegger
i sin kulturpolitikk tiltak som aktiviserer barn og unge, og de
frivillige lag og organisasjoner som fanger opp breddeaktiviteter,
som for eksempel idrett og musikk. Disse medlemmer mener
at frivillige lag og organisasjoner skal få fritak for merverdiavgift.
Ideelle og humanitære lag og organisasjoner fyller en nyttig samfunnsfunksjon. Frivillig
sektor bør derfor få gode og forutsigbare rammebetingelser, fri
for politisk styring.
Fordi kulturens egenverdi eksisterer
i samspillet mellom mennesker mener disse medlemmer at
arenaen kulturen eksisterer på er viktig. Med dette menes det rommet
som forener folk. Uten en arena er kunstneriske uttrykk meningsløse,
og kun ved en utvidelse kan flere ta del i både den skapende og
den opplevende delen av kunsten. Disse medlemmer ønsker
at kulturlivet skal utvide sine horisonter og innlemme flere uttrykk for
å sikre økt verdi og opplevelse.
Regjeringens betydelige økning av bruk av skattebetalernes
penger fører ikke til en rikere kultur for folk flest. Folk skal
i størst mulig grad selv ha råderett over kulturmidlene, og disse
medlemmer mener dette vil sikre at kulturen blir deltagende,
engasjerende og treffer flest mulig.
Disse medlemmer mener kulturmidler
i størst mulig grad bør kanaliseres i samsvar med det smaks- og
meningsmangfold som eksisterer. Det betyr at disse medlemmer er
skeptisk til alle modeller som innebærer at oppnevnte komiteer fordeler
penger, etter eget forgodtbefinnende, på vegne av fellesskapet.
Disse medlemmer ønsker å finne
flere ordninger som kan gi offentlige kulturinstitusjoner et bredere
publikum, som igjen vil gi et mer innholdsrikt kulturtilbud og samfunnet
en bedre utnyttelse av de offentlige og private kulturmidler.
Disse medlemmer mener det er
viktig at vi sikrer vår kulturarv. Dette betyr at offentlige midler
i første rekke skal brukes på tiltak som sikrer at historien og
tradisjonene innen kultursektoren ikke går tapt.
Disse medlemmer vektlegger tiltak
som aktiviserer barn og unge, og de frivillige lag og organisasjoner
som fanger opp breddeaktiviteter.
Disse medlemmer tror
ikke at politikerne vet best hva som er god eller dårlig kultur. Disse medlemmer mener
dette er høyst subjektive vurderinger, og det er derfor viktig å
la folk bestemme selv. Derfor ønsker disse medlemmer heller
ikke et sterkt subsidiert kulturliv. Kulturlivet har best av å innrette
seg etter folks ønsker, slik at det blir mulig å nå flest mulig
med mest mulig kultur. Folks valg av kultur vil til enhver tid være
mer variert enn det offentlig subsidiert kultur kan tilby, og nettopp
derfor er det folks egne valg og oppfatninger som sikrer bredde.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
3 settes til 7 250 466 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til regjeringens forslag på 39 000 000 kroner.
Disse medlemmer ønsker en kulturpolitikk som
bygger på kunsten og kulturens egenverdi for det enkelte menneske. Disse
medlemmer vil derfor jobbe for et mest mulig mangfoldig kulturliv
der alle skal ha tilgang til opplevelser og hvor alle skal kunne
delta. Disse medlemmer viser til at Høyres forslag
på kulturfeltet vil bidra til å styrke skaperkraften og mangfoldet
i kulturlivet samtidig som vi vil arbeide for en større maktspredning. Disse
medlemmer vil blant annet derfor satse på det frie feltet
og lokale initiativ.
I erkjennelse av at markedet ikke er tilstrekkelig for
å sikre den bredde og kvalitet i kulturlivet som innbyggerne i en
moderne vestlig nasjon trenger, mener disse medlemmer det
er riktig å bruke betydelige midler over statlige budsjetter til
kulturformål. I et lite marked som det norske blir dette særlig
tydelig i forhold til mangfold og bredde.
Satsninger for å bedre vilkårene for frivilligheten i
Norge | |
Øke skattefradragsbeløp ved gaver til frivillige organisasjoner
til 15 000 kr | 25 mill. kr |
Heve grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner
til 8 000 kr | 13 mill. kr |
Øke grensen for arbeidsgiveravgiftsplikt til 50 000 kr
pr. ansatt og 500 000 kr
pr. organisasjon | 8 mill. kr |
Disse medlemmer ønsker
en gjennomgang av mediepolitikken da virkemiddelapparatet i liten
grad er tilpasset dagens utfordringer. Mediestøtteutvalgets forslag
kommer først i 2011 og disse medlemmer vil da ta
stilling til hvilke økonomiske bidrag som er nødvendige for å få
et system tilpasset den medieverden vi lever i. Disse medlemmer kommer
derfor som tidligere til å foreslå kutt i produksjonstilskuddet
til papiravisene.
Et godt samfunn vokser frem nedenfra,
fra engasjement og innsatsvilje i det sivile samfunn, blant enkeltmennesker
og familier. Å få et sterkt og varmt velferdssamfunn handler om
hva som skjer utenfor det offentlige. Frivillige organisasjoner
gjør en fantastisk innsats i det norske samfunnet, og disse
medlemmer ønsker å støtte opp om dem og gjøre deres hverdag
enklere. Derfor fremmer disse medlemmer en rekke tiltak
som skal lette de økonomiske og administrative byrdene på de frivillige
organisasjonene, og støtte dem i det viktige arbeidet de gjør.
Disse medlemmer merker
seg at regjeringens nye rammestyrte ordning for kompensasjon av merverdiavgift
ved bygging av idrettsanlegg har vekket bekymring i idrettskretser. Disse
medlemmer forstår det slik at ordningen er ment å imøtekomme
behovet for lik avgiftsmessig behandling av frivillige organisasjoner
og kommuner når det gjelder utbygging av idrettsanlegg. Disse
medlemmer viser til at disse medlemmer i
flere sammenhenger har påpekt behovet for lik avgiftsmessig behandling,
og mener dette vil styrke samarbeidet mellom kommunene og de frivillige
organisasjonene generelt og bidra til styrket utbygging av idrettsanlegg
spesielt. Disse medlemmer mener ordningen burde vært
åpen for alle der kriteriene for øvrig er tilfredsstillet, dvs.
at ordningen burde vært basert på en overslagsbevilgning.
Disse medlemmer frykter at den
knappe bevilgningsrammen regjeringen har foreslått vil innebære
at flere kvalifiserte ikke vil få kompensasjon, eller at mange vil
oppleve en avkorting som kan sette prosjektet i fare.
Høyres kulturpolitiske prioriteringer | |
Kultur- og næringsprosjekter | 3 mill. kr |
Herreløs arv går til frivillige organisasjoner | 1 mill. kr |
Norsk kulturfond – ettårig prosjekttilskudd | 5 mill. kr |
Norsk kulturfond – flerårig prosjekttilskudd | 14 mill. kr |
Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd | 1 mill. kr |
Musikkformål, drift (Rikskonsertene) | 3 mill. kr |
Språkteknologi, norsk ordbok mv. | 1 mill. kr |
Ymse faste tiltak under Språk, litteratur, bibliotek | 0,5 mill. kr |
Regional filmsatsing | 2,5 mill. kr |
Musikk- og kulturskoler | 10 mill. kr |
Bedre ordningen med momskompensasjon for bygging av idrettsanlegg | 50 mill. kr |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
statsbudsjett foreslår å bevilge 7 314 766 000 kroner under rammeområde
3, som er 25 300 000 kroner mer enn det som følger av regjeringens
forslag.
Dette medlem legger kunstens
og kulturens egenverdi til grunn for politikken. Dette medlem vil
ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet
og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen skal bidra
til et mangfoldig tilbud som er tilgjengelig over hele landet. Dette
medlem vil føre en kulturpolitikk som styrker våre kulturelle
røtter, samtidig som vi stimulerer til nye kulturelle impulser. Dette
medlem mener kulturpolitikken må bidra til å styrke både
det profesjonelle og det frivillige kulturlivet.
Dette medlem viser til at det
er en sterk sammenheng mellom det frivillige kulturlivet og det profesjonelle
kunst- og kulturlivet. Deltakelse i frivillig kulturliv er av stor
verdi både for den enkelte og for samfunnet, og den offentlige kulturpolitikken
må bidra til økt kvalitet, vekst og utvikling på alle nivå i norsk
kulturliv.
Dette medlem vil understreke
at frivillige organisasjoner og lag gjør en stor samfunnsinnsats og
betyr mye for livskvaliteten til mange mennesker. Dette medlem vil
også peke på at frivillige organisasjoner og lag er svært viktige
for rekrutteringen til det profesjonelle kulturlivet. Dette
medlem ønsker å styrke frivillig kulturliv og viser til
Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås
å bevilge ytterligere 10 mill. kroner til frivillig barne- og ungdomsarbeid
på lokalt nivå, samt ytterligere 7 mill. kroner til kor, korps og
barne- og ungdomsorkestre.
Dette medlem viser til regjeringens
opplegg for momskompensasjon for frivillige organisasjoner. Kristelig
Folkepartis primære syn i denne saken er at det bør etableres en
rettighetsstyrt ordning der frivillig sektor fritas fra momsutgifter
fullt ut. Dette medlem registrerer dessverre at den
ordningen regjeringen har valgt ikke imøtekommer kravet verken fra
Kristelig Folkeparti eller fra frivilligheten selv, all den tid momsutgifter
nå skal refunderes etter en rammestyrt ordning, med den konsekvens
at svært mange organisasjoner ikke vil få kompensert sine utgifter
fullt ut.
Dette medlem viser til den sterke
sammenhengen vi har mellom kirke og kultur i Norge, og at det i
mange kommuner er et nært samarbeid mellom frivillige organisasjoner,
lokale kulturarbeidere og kirken. Dette medlem viser
til betydningen av å stimulere til økt samarbeid mellom kommuner,
lokale lag og kirken. I flere hundre år har kirken vært en viktig
forvalter av vår felles kulturarv, og det blir utviklet stadig nye
uttrykk, ikke minst innen kirkemusikken. Dette medlem vil
peke på Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival som er en viktig
arena for presentasjon og utvikling av både tradisjonsmusikk og
ny kirkemusikk, hvor også samspillet mellom profesjonelle og amatører
er et viktig element. Dette medlem viser til at Oslo
kommune bidrar økonomisk til festivalen, men at det nå er nødvendig
at staten tar en del av ansvaret slik at festivalen kan etableres
på et høyt internasjonalt nivå. Dette medlem foreslår
å bevilge 1 mill. kroner til Oslo Internasjonale kirkemusikkfestival.
Dette medlem viser til at de
kommunale kulturskolene er svært viktige for å styrke kulturkompetansen
hos barn og unge, for deres opplevelse av kunst og kultur, samt
for rekruttering av kulturut-øvere både til amatørfeltet og til det
profesjonelle nivå. Dette medlem mener alle som ønsker
det skal ha mulighet til å gå på kulturskole, og at øremerkede midler
er nødvendig for å få dette til. Dette medlem viser
for øvrig til Kristelig Folkepartis bud-sjettalternativ der det
foreslås å bevilge 1,9 mill. kroner til kvalitetsutvikling i kulturskolene
under ramme 16.
Dette medlem mener det er viktig
at den økende interessen for opera over hele landet møtes med en
offensiv statlig politikk som stimulerer til nyskaping og utvikling
innen feltet. Dette medlem foreslår derfor å øke
bevilgningen til dette formålet med 30 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
7 332 501 000 kroner under rammeområde 3, som er 43 035 000 kroner
mer enn det som følger av regjeringens forslag.
Dette medlem vil understreke
betydningen av en sterkt og velfungerende kulturliv. Kunst og kultur
er selve grunnlaget for vår utvikling som mennesker og som samfunn.
Venstre vil ha en kulturpolitikk som ivaretar det særegne i norsk kultur
samtidig som vi tar opp i oss at vi gradvis får et mer flerkulturelt
samfunn. En slik kulturpolitikk kan bare utvikles i et nært samspill
mellom politiske myndigheter, kunstnere og andre kulturarbeidere
og borgerne. Derfor må kulturpolitikken være åpen, preget av demokratiske prosesser
og basert på respekt for alle kulturytringer.
Dette medlem vil ytterligere
understreke viktigheten av å ivareta vår kulturarv. Kulturminner –
både i immateriell og materiell form – er sporene av våre forfedres
liv og virke som fortsatt kan sees og oppleves i dagens samfunn.
Vi har en forpliktelse til å bringe kunnskapen om vår fortid videre.
Staten er en stor eier av kulturminner, og har et spesielt ansvar
for å ta vare på disse. Dette medlem viser i denne
forbindelse bl.a. til dette medlems forslag under
rammeområde 13 om å tilføre Norsk kulturminnefond 200 mill. kroner.
Museumssektoren er også svært viktig i denne sammenheng. Dette
medlem viser til at museene gjennom flere år har vært gjennom
et omfattende reformarbeid, og at en av utfordringene i tiden som
kommer er å styrke den faglige delen av museumsreformen. Dette
medlem mener også det er svært viktig å styrke arbeidet
med utviklingen av en plan for samlingsforvaltning og formidling
innenfor museumssektoren, og foreslår å bevilge 5 mill. kroner til
dette.
Dette medlem viser til Dokument
8:161 S (2009–2010), hvor det tas til orde for å innføre en gaveforsterkningsordning
for norske museer. I bakgrunnen for forslaget anføres det bl.a.
at museene er bærere av viktige deler av vår felles hukommelse,
og må få styrket mulighetene til å utøve alle sine funksjoner –
både overfor et bredt publikum og i forhold til sine fagoppgaver.
Dette fordrer at både bygninger, samlinger og magasiner – museenes
infrastruktur – er av tilfredsstillende standard, noe som ikke er
tilfellet pr. i dag. Dette medlem mener en statlig gaveforsterkningsordning
knyttet til private donasjoner vil være et viktig bidrag for å kunne styrke
museenes infrastruktur. Samtidig vil en slik ordning kunne bidra
til ytterligere maktspredning i norsk kulturliv. På denne bakgrunn foreslår dette
medlem å bevilge 10 mill. kroner til etablering av en gaveforsterkningsordning for
norske museer, slik skissert i nevnte representantforslag.
Dette medlem viser for øvrig
til merknader og forslag under rammeområde 22, hvor dette medlem går
mot regjeringens forslag om e-moms og samtidig foreslår momsfritak
for e-bøker og aviser som publiseres elektronisk. Selv om disse
forslagene hører inn under rammeområde 22 vil dette medlem understreke
at de i høyeste grad er relevante i en kulturpolitisk sammenheng.
Etter dette medlems mening er
det av stor betydning å ha et velfungerende bibliotektilbud. Bibliotekene
er en viktig kilde for leseglede for både barn, ungdom og voksen.
Bibliotekene har en nøkkelrolle i både å formidle litteratur og
annen kunst og samtidig være et opplevelsessenter og samlingspunkt
for kunnskap og informasjon.
En av hovedinnvendingene Venstre hadde mot den
gjeldende bibliotekmeldingen da den ble behandlet, jf. St.meld.
nr. 23 (2008–2009) og Innst. S. nr. 320 (2008–2009), var at den
var for lite forpliktende. Bibliotekforeningen presenterte i forkant
av budsjettfremleggelsen fire konkrete krav til statsbudsjettet
for kommende år, men ingen av disse er innfridd i regjeringens budsjettforslag.
På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge
25 mill. kroner til ulike tiltak på bibliotekfeltet. Summen skal
blant annet benyttes til å styrke flerkulturelle bibliotek, igangsette
et investeringsprogram for biblioteklokaler, etablering av modellbibliotek
og samarbeidsløsninger, samt bidra til kompetanseutvikling for ansatte.
Dette medlem mener det er viktig
å ha gode stipendordninger for kunstnere, for på denne måten å legge
til rette for at kunstnere kan konsentrere seg fullt og helt om
sitt virke, særlig i etableringsfasen. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 10,6 mill. kroner til ca. 50 nye arbeidsstipend.
Dette medlem vil understreke
betydningen av det frie kunstfeltet. Dette medlem mener
det frie kunstfeltet utgjør en svært viktig del av norsk kulturliv,
og foreslår å bevilge 10 mill. kroner til fri scenekunst for å styrke
de frie gruppene og de varierte kulturuttrykkene disse representerer.
De frivillige organisasjonene gjør et uvurderlig arbeid
i Norge. For å styrke kunnskapen om denne delen av samfunnet vårt
er det igangsatt et forsk-ningsprogram på sivilsamfunn og frivillig sektor.
For 2011 foreslås bevilgningen videreført på samme nivå som i 2010. Dette medlem mener
dette er for svakt, og foreslår å bevilge 3 mill. kroner for å styrke
forskningsprogrammet, med spesielt fokus på det frivillige arbeidet
blant barn og unge.
Dette medlem viser videre til
arbeidet mange frivillige organisasjoner gjør i forbindelse med friluftsformål
og -tiltak rettet mot barn og unge. Både sett i forhold til bredde-
og folkehelseperspektivet er dette svært viktig. Etter dette
medlems mening er friluftsformål ikke blitt tilstrekkelig
prioritert i de senere års budsjettprosesser, og vil på denne bakgrunn
foreslå å øke bevilgningen til friluftsaktivitet i regi av frivillige
organisasjoner, særlig rettet mot barn og unge, med 20 mill. kroner.
Dette medlem vil påpeke viktigheten
av at man i et flerkulturelt samfunn har respekt for kulturelle
og språklige minoriteter, og at alle må ha muligheten til å kunne
ta vare på sine språk som en viktig del av sin identitet. Videre
er det viktig at forholdene legges til rette for at ulike minoriteter
får uttrykt sine kulturer, og samtidig får ta del i den tradisjonelt
norske. Dette medlem vil derfor styrke de flerkulturelle
kulturinstitusjonene med 6 mill. kroner ut over regjeringens forslag.
Dette vil blant annet komme Center for Afrikansk Kulturformidling,
Du Store Verden!, Mela - Stiftelsen Horisont og Nordic Black Theater
til gode.
Dette medlem viser til regjeringens
gjentatte argumentasjon om at kommunesektoren har blitt tilført
økte midler i løpet av de siste budsjettperiodene, og mener på denne
bakgrunn at det er noe underlig å bevilge 14,8 mill. kroner til
Den kulturelle spaserstokken over Kultur- og kirkedepartementets
budsjett – all den tid den såkalte styrkede kommuneøkonomien bør
være tilstrekkelig for å finansiere målrettede kulturtiltak for
eldre. Dette er også en byråkratisk ordning som det er liten grunn
til at man skal måtte styre fra departementet i Oslo. Dette
medlem ønsker på denne bakgrunn å fjerne denne bevilgningen,
noe som for øvrig må sees i sammenheng med dette medlems forslag
om å bevilge 10 mill. kroner til kulturtiltak rettet mot eldre i regi
av frivillige organisasjoner, herunder Norsk Pensjonistforbund.
Dette medlem kan heller ikke
se at kulturstatsråden har behov for en omfattende «til disposisjon»-post
til bruk etter eget forgodtbefinnende, og foreslår på denne bakgrunn
å redusere rammen med 28,7 mill. kroner. Generelt bør midler avsatt
«til disposisjon» og knyttet til «uforutsette behov» dekkes inn
over kap. 300 post 1 og post 21.
Dette medlem har videre merket
seg forslaget om å bevilge midler til «Arbeidslivets Kulturseilas»
– et kulturprogram for bedrifter og organisasjoner i Vestfold. Etter dette
medlems syn bør deltakende organisasjoner og bedrifter i Vestfold
finansiere dette selv, og dette medlem foreslår på
denne bakgrunn å redusere bevilgningen over rammen med 2,3 mill.
kroner.
Dette medlem støtter ordningen
med produksjonstilskudd til aviser. Det er viktig for å opprettholde
et mangfold i presse-Norge. Dette medlem ønsker imidlertid
å innføre et tak i pressestøtten på 30 mill. kroner pr. avis. Et
slikt tak vil ramme ca. tre–fire aviser som i dag mottar et uforholdsmessig
stort produksjonstilskudd, blant annet sett i forhold til antall
abonnenter.
Venstres endringer og prioriteringer under rammeområde
3 blir etter dette som følger:
| Bokført |
Forskning frivillighet | 3,0 |
Tilskudd til friluftsaktivitet i regi av frivillige organisasjoner | 20,0 |
Flerkulturelle institusjoner | 6,0 |
Tilskudd til frivillige org. For kulturtiltak rettet mot
eldre | 10,0 |
Flere arbeidsstipend for kunstnere | 10,6 |
Fri scenekunst under Norsk kulturfond | 10,0 |
Bibliotek | 25,0 |
Utvikling av plan for samlingsforvaltning og -formidling
i museene. | 5,0 |
Gaveforsterkningsordning, museer | 20,0 |
Arbeidslivets kulturseilas | -2,3 |
Den kulturelle spaserstokken | -14,9 |
Ymse kultur- og frivillighetsformål | -8,0 |
Kulturdep. «til disp.»-post | -20,8 |
Tak i pressestøtten på 30 mill. pr. avis | -20,6 |
Sum endringer ramme 3: Kultur | 43,0 |
| | | | | | (kroner) |
| Prop. 1 S | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp | 7 289 466 000 | 7 291 966 000 | 6 266 601 000 | 7 250 466 000 | 7 314 766 000 | 7 332 501 000 |
Avvik fra Prop. 1 S | - | +2 500 000 | -1 022 865 000 | -39 000 000 | +25 300 000 | +43 035 000 |
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2010–2011) |
Utgifter rammeområde 4 (i hele tusen
kroner) |
100 | Utenriksdepartementet | 1 750 623 |
103 | Regjeringens fellesbevilgning for representasjon | 40 418 |
104 | Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet | 8 590 |
115 | Kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål | 109 259 |
116 | Deltaking i internasjonale organisasjoner | 1 316 434 |
117 | EØS-finansieringsordningene | 2 951 466 |
118 | Nordområdetiltak mv. | 418 649 |
140 | Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen
| 1 068 500 |
141 | Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) | 207 400 |
144 | Fredskorpset | 51 700 |
150 | Bistand til Afrika | 2 618 500 |
151 | Bistand til Asia | 949 500 |
152 | Bistand til Midtøsten | 500 000 |
153 | Bistand til Latin-Amerika | 200 500 |
160 | Sivilt samfunn og demokratiutvikling | 1 764 000 |
161 | Næringsutvikling | 561 750 |
162 | Overgangsbistand (gap) | 410 000 |
163 | Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter | 2 794 200 |
164 | Fred, forsoning og demokrati | 1 662 725 |
165 | Forskning, kompetanseheving og evaluering | 790 600 |
166 | Miljø og bærekraftig utvikling mv. | 2 488 995 |
167 | Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp
(ODA) | 1 803 615 |
168 | Kvinner og likestilling | 300 000 |
169 | Globale helse- og vaksineinitiativ | 1 595 000 |
170 | FN-organisasjoner mv. | 4 314 620 |
171 | Multilaterale finansinstitusjoner | 1 971 000 |
172 | Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak | 240 000 |
480 | Svalbardbudsjettet | 91 086 |
| Sum utgifter rammeområde 4 | 32 979 130 |
Inntekter rammeområde 4 (i hele tusen
kroner) |
3100 | Utenriksdepartementet | 83 457 |
| Sum inntekter rammeområde 4 | 83 457 |
| Sum netto rammeområde 4 | 32 895 673 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at
ramme 4 settes til 24 712 048 900 kroner, som er en reduksjon i forhold
til regjeringen på 8 183 624 100 kroner.
Disse medlemmer mener at norsk
utenrikspolitikk må ta utgangspunkt i samspillet mellom våre strategiske
og økonomiske interesser, respekt for grunnleggende menneskerettigheter og
ivaretakelse av norske borgeres interesser, sikkerhet og trygghet
innenlands så vel som utenlands. En av de viktigste pilarene i utenrikspolitikken
er forpliktende internasjonalt samarbeid – som tar sikte på internasjonal
avspenning, varig fred og økonomisk vekst gjennom handel og investeringer.
Det er nødvendig å innrette norsk utenrikspolitikk slik
at den til enhver tid tjener norske interesser på en best mulig
måte. Derfor er det også viktig at de norske utenriksstasjonene
får de ressurser som trengs for å ivareta norske borgeres interesser
ved uforutsette hendelser, og at de lokaliseres på grunnlag av vurderinger
basert på norske borgeres og norsk næringslivs behov. Disse
medlemmer har tatt til orde for en gjennomgang av den norske ambassade-
og konsulatstrukturen for å sette søkelyset på i hvilken grad den
støtter opp om disse målsettingene.
Nordområdene er viktig for Norge både av økonomiske,
politiske og strategiske årsaker. Disse medlemmer vil
derfor arbeide for en betydelig mer aktiv politikk i forhold til
nordområdene – gjennom økt norsk tilstedeværelse i nord i alle ledd, økt
samarbeid og samhandling med Russland og fremtidsrettet utnyttelse
av områdets naturressurser. Disse medlemmer vil styrke
bevilgningene til nordområdetiltak med 20 mill. kroner, hvorav 12 mill.
kroner øremerkes bekjemping av tuberkulose og hiv/aids i Nordvest-Russland.
Fundamentet i en bærekraftig utviklingspolitikk
må bygge på prinsippet om at u-landene i fremtiden skal klare seg
uten bistand. Disse medlemmers utviklingspolitikk
tar sikte på å løfte mennesker ut av fattigdom og skape grunnlag
for vekst og utvikling gjennom blant annet å bygge ned toll- og handelsbarrierer,
sletting av illegitim statsgjeld, sikring av eiendomsrettigheter
for det brede lag av befolkningen, prioritering av helse og utdanning, forsterket
nød- og katastrofehjelp samt økt satsning på strukturelle tiltak
som fremmer demokrati, rettsstat og markeds-økonomi. Alle tiltak
som støttes skal bli gjenstand for grundig evaluering, resultatmåling
og regnskapskontroll.
Ekstrem fattigdom og mangel på vekst og utvikling kjennetegner
dessverre situasjonen for millioner av mennesker i verden i dag.
Frie, åpne markeder og de dynamiske effektene av frihandel har imidlertid løftet
milliarder ut av fattigdom i løpet av de siste ti-årene. Disse
medlemmer mener at frihandel er en «vinn/vinn» situasjon
både for u-landene og for norske borgere. Av den grunn foreslår disse medlemmer å
fjerne toll på varer fra alle utviklingslandene. Bedre handelsfasilitering
vil kunne tilføre verdensøkonomien mange mrd. på årlig basis. Disse
medlemmer foreslår derfor å opprette en ekspertgruppe som
skal bistå utviklingslandene med å redusere byråkratiske hindringer
for entreprenørskap, innovasjon og handel. Afrika er det kontinentet
som står overfor de største utfordringene knyttet til handel, investeringer og
fremveksten av et eksportrettet næringsliv. Disse medlemmer ber
regjeringen om å opprette en handelsfasiliteringsenhet for å stimulere til
utviklingen av privat næringsliv i Afrika.
Disse medlemmer viser til forslag
i Innst. 3 S (2010–2011) om å innføre nulltoll på import av varer fra
alle u-land på OECDs DAC-liste.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
4 settes til 31 815 173 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til regjeringens forslag på 1 080 500 000 kroner.
Disse medlemmer mener at norsk
utenrikspolitikk må ses i nøye sammenheng med sikkerhets-, energi-,
utviklings-, handels- og europapolitikken. Den økende graden av
regional og global integrasjon skaper både muligheter og utfordringer
for et lite land med en åpen økonomi. Den internasjonale finanskrisen
har vært en påminnelse om dette. Det er behov for klare politiske
prioriteringer fra regjeringen og Stortinget, og en stor grad av
realisme og klart fokus på måloppnåelse hva angår norske virkemidler,
muligheter og målsettinger i utenrikspolitikken.
Internasjonalt samarbeid er en forutsetning
for å løse globale så vel som nasjonale utfordringer. Norge skal
respektere sine forpliktelser innenfor bl.a. FN, NATO og EØS og
opptre som lojal og engasjert samarbeidspartner for nærstående og andre
land. Samtidig skal norsk utenrikspolitikk søke å identifisere,
eller skape, internasjonalt handlingsrom for å fremme norske interesser
og verdier. Dette krever en bedre koordinering av den samlede norske
innsatsen utenfor Norges grenser.
Disse medlemmer viser til at
Høyre ønsker et fullt norsk medlemskap i EU – så snart som mulig.
Den politiske og økonomiske integrasjonen i Europa omfatter også
Norge, og det er i Norges klare interesse å bidra til denne prosessen
ikke bare økonomisk, gjennom dagens finansieringsordninger, men
også politisk og med full medbestemmelsesrett i Europa.
Disse medlemmer viser til at
Høyre støtter et høyt nivå på bevilgningen til utvikling og bistand. Høyre
ønsker en utviklings- og bistandspolitikk som fokuserer på resultater,
fremfor regjeringens symbolske målsetninger om prosentandel av bruttonasjonalinntekt
(BNI). Utviklingspolitikken bør ha klare geografiske og tematiske
prioriteringer, og må ha som langsiktig mål at bistanden skal overflødiggjøre
seg selv. Den norske debatten om bistand fokuserer på størrelsen
på bistandsbevilgningene, gjerne i pst. av bruttonasjonalinntekten,
som kjennetegnet på en god politikk for fattigdomsbekjempelse. Høyre
minner om at målet er mest mulig utvikling, ikke mest mulig bistand.
Disse medlemmer understreker
betydningen av en utviklingspolitikk som måles i resultater snarere enn
i prosentandeler av BNI. Et viktig kriterium vil være om Norge greier
å føre en helhetlig og konsistent utviklingspolitikk. For Høyre
er det viktig at flere virkemidler tas i bruk og at ulike politikkområder
må ses i sammenheng dersom Norge skal kunne bidra positivt til utvikling
og fattigdomsreduksjon. Samstemthet mellom ulike politikkområder
og ulike departementer er derfor viktig. Samtidig må den bistanden
vi fortsatt skal yte, være mer konsentrert og målrettet og underlegges
strenge resultatkrav.
Regjeringens forslag innebærer for første gang under
Stoltenberg II-regjeringen en nedgang i utvik-lingsbudsjettet, på
om lag 366 mill. kroner. Mens hoveddelen av nedgangen kommer innen ODA-godkjente
utgifter til flyktningtiltak i Norge, er det også kutt i bilateral
bistand til Afrika, Asia og Latin-Amerika. Næringsutvikling prioriteres
i regjeringens budsjett kraftig opp, og veksten til miljø- og klimatiltak
fortsetter.
Disse medlemmer viser til at
Høyre i sitt alternative budsjett kutter om lag 878 mill. kroner netto
sammenlignet med regjeringens forslag, men prioriterer opp satsing
på Afrika, menneskerettigheter og sivil innsats i Afghanistan.
Disse medlemmer ønsker en helhetlig
norsk utviklingspolitikk hvor bistand kun skal utgjøre en del. Disse
medlemmer mener at et fortsatt høyt bistandsnivå fra de
rike landene er nødvendig for å kunne nå FNs tusenårsmål, men innenfor
tradisjonell bistand ønsker Høyre et klarere tematisk og geografisk
fokus og strengere krav til mottakerlandene når det kommer til utvikling
innen demokrati, rettsstatsprinsipper og styresett. Særlig vil vi
sette strenge krav til land som mottar norsk budsjettstøtte og annen
stat-til-statbistand. Høyre vil konsentrere norsk bistand til Afrika,
og noen særlig viktige temaområder som helse og utdanning. Høyre fjerner
derfor norsk bilateral støtte til Latin-Amerika og reduserer den
til Asia, med unntak av Afghanistan.
Bistand til Afghanistan er av avgjørende betydning for
å bidra til at afghanske myndigheter, i samarbeid med det internasjonale
samfunnet, særlig FN og NATO, lykkes. Dette krever bedre tjenester,
som helse og utdanning, bedre infrastruktur, som veier og vannforsyning.
Institusjonsoppbygging må intensiveres og prosjekter gis et sterkere
lokalt eierskap for å hjelpe sentralmyndighetene til å få kontroll
over hele landet.
Disse medlemmer peker på behovet
for å sikre at norsk støtte til multilaterale organisasjoner blir brukt
effektivt og til støtte for viktige norske mål for utviklingspolitikken.
Det er etter disse medlemmers mening behov for å
følge opp evalueringer av FN-organisasjonenes innsats med klare
budsjettmessige konsekvenser for de organisasjonene som vurderes
som lite effektive og målbevisste. Høyre ønsker derfor å kutte norske overføringer
til UNDP, FAO og enkelte andre FN-organisasjoner.
Disse medlemmer støtter regjeringens
satsing på næringsutvikling og er glad for den økte prio-riteringen
av dette feltet. Høyre støtter fokuset på ren energi og klimasatsing,
men peker på behovet for å sikre at nye midler kan tas i bruk. Høyre viderefører
derfor dette området på 2010-nivå.
Høyres utenrikspolitiske prioriteringer | |
Regionbevilgning Afrika, økning fra regjeringens satsning | 60 mill. kr |
Bistand til Afghanistan og Pakistan | 9 mill. kr |
Menneskerettigheter | 10 mill. kr |
Fjerne tollsatser for andre lavinntektsland på DAC-listen,
også over 75 mill innbyggere | 30 mill. kr |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
statsbudsjett foreslår å bevilge 33 220 673 000 kroner under rammeområde
4, som er 325 000 000 kroner mer enn det som følger av regjeringens
forslag.
Dette medlem mener Norge må føre
en verdibasert utenrikspolitikk som aktivt søker å sikre globale
fellesgoder, forbedre situasjonen for verdens fattige og forfulgte
samt ivareta norske interesser i det internasjonale samkvem.
Dette medlem vil styrke Norges
internasjonale solidaritet og la globale klimatiltak komme som et
tillegg til bistanden til fattigdomsbekjempelse. Dette medlem viser til
at Kristelig Folkeparti ønsker en bedre samstemt norsk utviklingspolitikk
og vil etablere et investeringsfond på 10 mrd. kroner for å bidra
til næringsutvikling i de fattigste landene. Dessuten vil Kristelig
Folkeparti øke bistandsrammen. Norges utviklingsbistand skal særlig
styrkes i Afrika sør for Sahara. Der er bedre styresett, kamp mot
korrupsjon og rettferdige skattesystemer som finansierer offentlig
sektor viktige reformområder. Et fritt og sterkt sivilt samfunn kan
medvirke til nødvendige reformer og til å forhindre eller avsløre
eliters maktmisbruk. Bedre infrastruktur, ren energi og ansvarlig
naturforvaltning er viktige nøkler til varig og sunn økonomisk vekst.
Men effektiv fattigdomsbekjempelse krever også økt satsing på utdanning
for alle, bedre vaksinedekning mot dødelige sykdommer og utvikling
av et klimatilpasset landbruk.
Dette medlem går inn for å øke
bistandsbevilgningene med 350 mill. kroner i forhold til regjeringens
budsjettforslag. Norsk bistand heves dermed til 1,03 pst. av forventet
brutto nasjonalinntekt i 2011.
Ved siden av denne rammeøkningen foreslår dette
medlem omdisponeringer fra Balkan og Latin-Amerika til verdens
fattigste kontinent, Afrika. Dette medlem foreslår
bevilgningsøkninger på til sammen 450 mill. kroner til bistandsformål,
fordelt på følgende formål:
200 mill. kroner
mer til regionalbevilgningen til Afrika. Dermed fjernes regjeringens
kutt på 190 mill. kroner (-6,8 pst.) i regionbevilgningen til verdens
fattigste kontinent.
100 mill. kroner mer til frivillige organisasjoners langsiktige
bistand. Bevilgningen er ikke engang prisjustert i regjeringens
budsjettforslag.
100 mill. kroner mer til helsetiltak og
vaksine av verdens barn. Økningen går til den globale vaksinealliansen
(GAVI). Den står bak en vaksinesuksess som redder millioner av barn
fra å dø av sykdommer vi nå har effektive vaksiner mot.
50 mill. kroner mer til utdanning for samfinansieringsprogrammet
«Utdanning for alle». Også de økte rammer for regionbevilgningen
til Afrika og for frivillige organisasjoner vil styrke utdanningsbistanden.
Dessuten vil Kristelig Folkeparti øke satsingen
på matvaresikkerhet og klimatilpasset landbruk ut over regjeringens
budsjettforslag ved å prioritere slike formål høyere innenfor regionbevilgningene, bevilgningen
til overgangsbistand og andre budsjettkapitler som gir hjemler for
dette. Dette medlem viser til at risikoen for nye
matvarekriser er betydelig og at store folkegrupper har små marginer
å gå på. Overgang til en mer robust og klimatilpasset matproduksjon
kan derfor gi både økonomisk forbedring og større sikkerhet for
utsatte befolkningsgrupper.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
32 895 673 000 kroner under rammeområde 4, som er det samme som
følger av regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at utgangspunktet
for Venstres utenrikspolitikk er det sosialliberale målet om økt
frihet for alle, uavhengig av geografisk opprinnelse. Venstre mener
dette målet nås best gjennom å styrke og videreutvikle internasjonale
institusjoner som fremmer menneskerettigheter, demokrati, markedsøkonomi,
miljø og respekt for internasjonal lov og rett. For Venstre er det
viktig at Norge yter bistand til vanskeligstilte land og at vi respekterer demokratiske
lands rett til å bestemme over egen utvikling. Men Venstre mener
det er legitimt å stille krav om demokrati og respekt for grunnleggende
menneskerettigheter slik at vi kan stimulere utviklingsland til
en positiv utvikling.
Dette medlem vil understreke
at globalisering og en sunn markedsøkonomi har løftet flere mennesker
ut av fattigdom de siste tre tiårene enn noen gang tidligere i verdenshistorien. Denne
utviklingen skyldes blant annet velfungerende nasjonale og internasjonale
markeder, sterkere forpliktelser overfor sivile og politiske menneskerettigheter
i de fleste stater, og fungerende internasjonalt samarbeid på en
rekke områder.
Dette medlem har merket seg at
den samlede bistandsandelen av BNI i regjeringens forslag til statsbudsjett
for 2011 er på 0,94 pst. dersom man ikke tar med tiltak mot avskoging
og klimatiltak i utviklingsland – slik Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre forutsatte i klimaforlikets punkt 3.1. Dette medlem mener
at regjeringens satsning på klima- og energisamarbeid med utviklingsland
er positivt dersom den forvaltes riktig og har klare mål. Dette
medlem er imidlertid kritisk til at denne satsningen ikke kommer
i tillegg til allerede inngåtte løfter om bistand til fattigdomsbekjempelse.
Når Norge legitimerer at bistandsbudsjettet skal dekke inn klimakostnader,
vil dette kunne ha en signaleffekt til andre land som i utgangspunktet
ikke har et like høyt bistandsnivå som Norge. Dette medlem viser
videre til tillitskløften som eksisterer mellom fattige og rike
land, og vil understreke at en slik innretning av bistanden følgelig også
kan ha en negativ effekt på det overordnede målet om å få på plass
en ny og rettferdig internasjonal klimaavtale.
Dette medlem registrerer videre
at det i det overveiende er få «nye» momenter som løftes på bistandsområdet
i regjeringens budsjettforslag for 2011. Trenden med at mer og mer
av bistanden kanaliseres utenom bilaterale kanaler fortsetter, noe dette
medlem er kritisk til. Det er den bilaterale bistanden som
i størst grad ivaretar fattige lands eierskap til egen utvikling. Dette medlem vil
understreke at ved å samle nær sagt all bistand i regionbevilgninger
og ikke landbevilgninger vil dette på sikt kunne medføre en svekkelse
av mottakerlandenes egen utvikling. I tillegg vil dette medlem understreke
at ved en slik budsjetteringsmåte fratas Stortinget mye av innflytelsen
man tidligere har hatt i disse spørsmålene.
Dette medlem er særlig skeptisk
til at bistanden til Afrika reduseres i regjeringens budsjettforslag,
og viser til at Venstre tidligere har foreslått å vri store deler
av bistanden fra Latin-Amerika til Afrika. Dette medlem mener
at regjeringens satsing på bistand til Latin-Amerika langt på vei
er ideologisk begrunnet. Denne satsingen bidrar etter dette
medlems mening til å svekke fattigdomsorienteringen i bistanden, da
de fleste landene i regionen er mellominntektsland. På denne bakgrunn
foreslår dette medlem å redusere bistanden til Latin-Amerika
med 100 mill. kroner og tilsvarende øke bistanden til Afrika med
80 mill. kroner, noe som er med på å vise retningen Venstre ønsker
at Norge skal gå i bistandspolitikken.
Dette medlem viser videre til
at norske NGO-er har en kompetanse og et kontaktnett i samarbeidsland
som er av stor betydning. De nedlegger en stor innsats, både som
operatør av konkrete bistandsprosjekter, som pådriver og som autonom
«vaktbikkje».
Dette medlem merker seg at støtten
til sivilt samfunn og demokratiutvikling i får nullvekst i budsjettforslaget
til regjeringen. Dette medlem vil understreke at
støtten som kanaliseres over dette budsjettkapittelet er den eneste
del av bistandsbudsjettet som er avgjørende i forhold til å ivareta
NGO-enes autonomi. Dette medlem er generelt kritisk
til at bistanden som kanaliseres gjennom frivillige organisasjoner
de siste årene har blitt hengende etter sammenlignet med bistanden
som gis via multilaterale kanaler som FN og Verdensbanken. Bistand
gjennom frivillige organisasjoner utfyller bilateral og multilateral
bistand, og er svært viktig for å styrke det sivile samfunn og demokratibygging
i utviklingsland. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å
bevilge 20 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem vil også fremheve
betydningen av uavhengig kvalitetssikring og evaluering av bistanden
med sikte på å lære av feil og mangler knyttet til igangsatte eller
avsluttende prosjekter. Slik lærdom må på en systematisk måte inngå
i beslutningsgrunnlaget for fremtidig bistand. Dette medlem mener
det er behov for nye tilnærmninger og forsterkede metoder for evaluering
og kvalitetssikring, både på nasjonalt nivå og i samarbeid med andre
likesinnede giverland. Mottakere av bistand bør i større grad trekkes med
i dette arbeidet. Generelt mener dette medlem at
bevilgningene til kvalitetssikring og evaluering bør øke i takt
med veksten i bistandsbudsjettet.
Dette medlem etterlyser videre
en fortgang i arbeidet med investeringsprogrammet for framvoksende
markeder i Statens pensjonsfond utland (SPU). Når både Norfund,
SwedFund og FinnFund med flere kan investere med god avkastning
i Afrika, bør også Norges Bank klare å få fortgang i dette arbeidet.
Dette medlem er opptatt av å
styrke kontakten mellom den vestlige verden og muslimske land – mellom
enkeltmennesker, frivillige organisasjoner, politiske partier, næringsliv
mv. Dette medlem viser i denne forbindelse til tidligere forslag
fra Venstre om at det opprettes et eget utvekslings- og samarbeidsprogram
mellom muslimske land og norske frivillige organisasjoner, herunder
spesielt barne- og ungdomsorganisasjoner, og politiske partier.
Tilsvarende program for østeuropeiske land etter murens fall og
for Balkan etter krigen kan brukes som modell.
Dette medlem mener Norge har
en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt på grunn av sin
rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial gruppe.
FNs høykommissær for flyktninger har tidligere meldt om et stort
behov for å bosette kvoteflyktninger og FN har oppfordret rike land
til å ta imot flere flyktninger. Dette medlem mener
Norge er i stand til å ta inn flere kvoteflyktninger enn det regjeringen
legger opp til, og foreslår å øke kvoten med 500 i 2011. Dette
medlem viser til forslag under rammeområde 6 om å netto
bevilge 57 mill. kroner til å motta 500 flere kvoteflyktninger enn
det som følger av regjeringens forslag. En slik økning av kvoteflyktninger
vil også medføre at den samlede norske bistandsinnsatsen økes med
43 mill. kroner som følge av ODA-godkjente utgifter knyttet til
flere kvoteflyktninger.
Dette medlem viser til at det
i dag er tre lavinntektsland – Vietnam, Pakistan og Nigeria – som
ikke får toll- og kvotefri adgang til det norske markedet i henhold
til det norske tollpreferansesystemet (GSP). Dette medlem viser
til forslag under rammeområde 22 om å gi toll- og kvotefri adgang
for disse landene, noe som har et beregnet provenytap på 30 mill.
kroner.
Venstres endringer og prioriteringer under rammeområde
4 blir etter dette som følger:
| Bokført |
Regionbevilgning for Afrika | 80,0 |
Sivilt samfunn | 20,0 |
Regionbevilgning for Latin-Amerika | -100,0 |
Sum endringer ramme 4: Utenriks | 0,0 |
| | | | | | (kroner) |
| Prop. 1 S | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto
rammebeløp | 32 895 673 000 | 32 895 673 000 | 24 712 048 900 | 31 815 173 000 | 33 220 673 000 | 32 895 673 000 |
Avvik fra Prop. 1 S | - | 0 | -8 183 624 100 | -1 080 500 000 | +325 000 000 | 0 |
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2010–2011) |
Utgifter rammeområde 5 (i hele tusen
kroner) |
61 | Høyesterett | 75 018 |
400 | Justisdepartementet | 339 722 |
410 | Tingrettene og lagmannsrettene | 1 657 578 |
411 | Domstoladministrasjonen | 68 867 |
413 | Jordskiftedomstolene | 197 961 |
414 | Forliksråd og andre domsutgifter | 175 290 |
430 | Kriminalomsorgens sentrale forvaltning | 3 491 403 |
432 | Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) | 168 202 |
440 | Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten | 9 659 621 |
441 | Oslo politidistrikt | 1 893 926 |
442 | Politihøgskolen | 462 886 |
445 | Den høyere påtalemyndighet | 134 250 |
446 | Den militære påtalemyndighet | 7 065 |
448 | Grensekommissæren | 5 447 |
450 | Sivile vernepliktige | 40 890 |
451 | Samfunnssikkerhet og beredskap | 576 416 |
452 | Sentral krisehåndtering | 10 175 |
455 | Redningstjenesten | 769 577 |
460 | Spesialenheten for politisaker | 34 950 |
466 | Særskilte straffesaksutgifter m.m. | 886 567 |
467 | Norsk Lovtidend | 3 179 |
468 | Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker | 14 149 |
469 | Vergemålsordningen | 20 000 |
470 | Fri rettshjelp | 669 146 |
471 | Statens erstatningsansvar | 119 624 |
472 | Voldsoffererstatning og rådgiving for kriminalitetsofre
| 205 451 |
473 | Statens sivilrettsforvaltning | 31 584 |
474 | Konfliktråd | 60 408 |
475 | Bobehandling | 79 645 |
| Sum utgifter rammeområde 5 | 21 858 997 |
Inntekter rammeområde 5 (i hele tusen
kroner) |
3400 | Justisdepartementet | 1 118 |
3410 | Rettsgebyr | 167 239 |
3413 | Jordskiftedomstolene | 19 282 |
3430 | Kriminalomsorgens sentrale forvaltning | 89 000 |
3432 | Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) | 400 |
3440 | Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten | 1 255 717 |
3441 | Oslo politidistrikt | 30 483 |
3442 | Politihøgskolen | 21 030 |
3450 | Sivile vernepliktige, driftsinntekter | 14 733 |
3451 | Samfunnssikkerhet og beredskap | 154 123 |
3455 | Redningstjenesten | 21 045 |
3470 | Fri rettshjelp | 2 270 |
3473 | Statens sivilrettsforvaltning | 162 |
3474 | Konfliktråd | 2 259 |
| Sum inntekter rammeområde 5 | 1 778 861 |
| Sum netto rammeområde 5 | 20 080 136 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til sine forslag til justeringer i forhold til regjeringens
forslag til budsjett, og foreslår at ramme 5 settes til 20 083 736 000
kroner, som er en økning på 3,6 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag på 20 080 136 000 kroner.
Flertallet vil framheve den viktige
innsatsen de ulike frivillige organisasjonene gjør innen kriminalomsorgen. Flertallet foreslår
på denne bakgrunn å styrke bevilgningen til Kriminalomsorgens sentrale
forvaltning (tilskudd til frivillige organisasjoner) med 1 mill.
kroner. Midlene øremerkes organisasjonen Waybacks viktige arbeid.
Flertallet vil vise til den gode
jobben konflikt-rådene gjør for å bidra til at konflikter løses
på konstruktive måter i stedet for å bli brakt inn for domstolene,
noe som også bidrar til å forebygge at unge kommer tidlig inn på
en kriminell løpebane. Flertallet foreslår følgelig
å styrke konfliktrådenes arbeid med 2,6 mill. kroner for å sette disse
i bedre stand til å håndtere flere saker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at
ramme 5 settes til 20 876 136 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringen på 796 000 000 kroner.
Trygghet for liv og eiendom er grunnsteinen
i velferdsstaten og basis for den enkelte borgers velferd. Derfor
er disse medlemmer svært opptatt av å ha en velfungerende
straffesakskjede basert på en aktiv og sterk justispolitikk.
Disse medlemmer vil
innføre en generell nullvisjon i politiet. Etaten må settes ressursmessig
i stand til å være til stede og slå ned på all type kriminalitet.
Dersom politiet slår ned på tagging, forsøpling, hærverk og liknende, unngår
man at «småkriminelle» utvikler et mer alvorlig forbrytermønster.
Politiet har vært preget av nedbemanninger det siste
året. I tillegg står 150 nyutdannede uten jobb. Dette er en skandale
all den tid justisministeren har lovet studentene jobb etter endt
utdanning. I tillegg gjør dette faktum det meningsløst å satse på
økt opptak ved Politihøgskolen, så lenge studentene utdannes til
arbeidsløshet.
De stillingene som har kommet inn i politietaten de
siste årene har ikke vært ledsaget av driftsmidler.
Politiet er inne i en opprustningsfase for å
nå et stillingstall som tilsvarer to tjenestemenn pr. 1 000 innbygger.
Etter disse medlemmers mening vil man imidlertid
mislykkes i denne målsetningen så lenge man tilfører stillinger
med den ene hånden og slanker driftsbudsjettet med den andre slik
at stillinger forsvinner.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer bevilge
310 mill. kroner ekstra til politiets driftsbudsjett, hvorav 90
mill. kroner i Oslo.
Godt og sikkert utstyr og oppdaterte kjøretøyer er
viktig for en moderne politietat. Regjeringen har trukket inn 180
mill. kroner av årets driftsbudsjett til IKT-investeringer, og har
varslet at 250 mill. kroner vil bli dratt inn til neste år. Dette vil
få svært negative konsekvenser. Disse medlemmer vil
opprette et eget investeringsbudsjett på 270 mill. kroner til politiet
for neste år, for å sikre at investeringer ikke tapper driftsbudsjettet.
Styrkingen regjeringen har gjort
på budsjettet til kriminalomsorgen gir tilsynelatende ingen økning
på driftsbudsjettet. Disse medlemmer viser til kriminalomsorgens
behov for et løft i driftsbudsjettet og vil øke bevilgningen til
dette med 55 mill. kroner.
Disse medlemmer ser den store
og viktige innsatsen frivillige organisasjoner, som «Way back» og
Røde Kors, gjør for de innsatte ved løslatelse. De tiltak som settes
i verk for å hjelpe tidligere kriminelle, er avgjørende for at disse skal
få et normalt liv og kunne delta i samfunnet igjen. Disse
medlemmer ønsker derfor å styrke organisasjonenes bevilgning
med 5 mill. kroner.
Disse medlemmer viser
til at domstolene har nedbemannet gjennom hele 2010 som følge av for
lave bevilgninger ved forrige budsjett. Dette kombinert med høyere
sakstilgang tilsier at domstolene nå sliter. Det registreres at
domstolene i årets budsjett har fått 40 mill. kroner til drift,
men vi viser samtidig til at behovet i fjor var over 50 mill. kroner.
Årets tilskudd er ikke nok for å holde tritt med saksutviklingen
og for fortsatt å ha høy effektivitet.
For disse medlemmer er
det viktig å ha omsorg for dem som er offer for kriminalitet. Disse
medlemmer har en rekke ganger fremmet forslag om å opprette
et offer- og pårørendeombud. Disse medlemmer foreslår også
i år å bevilge 2 mill. kroner for å opprette et ombud for kriminalitetens
offer og deres pårørende.
Disse medlemmer vil vise stor
anerkjennelse til den jobben Stine Sofies Stiftelse gjør og ønsker
derfor å støtte deres arbeid. Disse medlemmer ønsker
derfor å bevilge 3 mill. kroner til denne og liknende type organisasjoner.
Ulike naturkatastrofer de siste årene
har vist et prekært behov for investeringer i Sivilforsvaret. Sålene
på vernesko har smeltet under brannslukking og brannslangene er
morkne. I St.mld.22 (2007–2008) fremgår det at denne etaten har
behov for investeringer i utstyr i størrelsesorden 162 mill. kroner. Disse
medlemmer registrerer at regjeringen ikke vil følge opp
dette.
Disse medlemmer vil bevilge 70
mill. kroner til investering i nytt utstyr til Sivilforsvaret. Norge
er avhengig av et sterkt og moderne Sivilforsvar når naturkatastrofer
inntreffer.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
5 settes til 20 370 136 000 kroner, som er en økning i forhold til
regjeringens forslag på 290 000 000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
Høyre har en politikk for et tryggere samfunn. Trygghet er et grunnleggende
velferdsgode og viktig for den enkeltes livskvalitet.
Politiets viktigste oppgave er å sikre befolkningens
trygghet. Et nært, tilstrekkelig bemannet og kompetent politi er
helt avgjørende for å sikre trygge lokalsamfunn. Fravær av lokalt
politi gir grobunn for kriminalitet. Høyre godtar ikke at det utvikler
seg lovtomme rom i samfunnet, hvor vår evne til å slå ned på kriminalitet
reduseres. Risikoen for at kriminelle blir tatt blir mindre og sannsynligheten
for kriminalitet øker.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative statsbudsjett hvor det foreslås å styrke politiets driftsbudsjett
med totalt 300 mill. kroner. Slik sikrer Høyre at den helt nødvendige
IKT-oppgraderingen ikke går på bekostning av politiets evne til
å forebygge, forhindre, etterforske og påtale kriminalitet. Som
hovedstad har Oslo kriminalitetsutfordringer som resten av landet
i liten grad møter. Høyre foreslår derfor å avsette 80 mill. kroner
til Oslo politidistrikt.
Disse medlemmer viser til at
Høyre har fremmet en lang rekke representantforslag som i sum viser
hvordan Høyre fører en helhetlig justispolitikk som er et reelt
alternativ til regjeringens linje i en rekke spørsmål. Det målrettede
arbeidet mot organisert kriminalitet har ikke vært godt nok. Høyre
fremmet før sommeren et omfattende representantforslag som viste
hvordan den organiserte kriminaliteten kan bekjempes bedre enn i
dag. Arbeidet mot den alvorlige organiserte kriminaliteten må ikke
begrenses av ressursmangel. Disse medlemmer avsetter
derfor 10 mill. kroner til fordeling blant politidistriktene og
særorganene, for at innsatsen skal kunne økes ytterligere. Økokrim
har en særstilling i kraft av å være det fagorganet i etaten som
skal etterforske og påtale økonomisk kriminalitet. Den alvorlige
organiserte kriminaliteten henger nært sammen med økonomisk kriminalitet.
Store summer fra organisert kriminalitet hvitvaskes hvert år gjennom
tilsynelatende legale foretak. Økokrim må derfor til enhver tid
være rustet til å møte det endrede kriminalitetsbildet de organiserte
kriminelle utgjør. For å sikre tilstrekkelige ressurser til dette
viktige arbeidet avsetter disse medlemmer 5 mill.
kroner til Økokrim.
Disse medlemmer viser til at
en stor andel av årets uteksaminerte fra Politihøgskolen fremdeles
ikke har fått jobb i politiet, og mange av de som er tilsatt er
i kortere vikariater. Sommeren 2011 uteksamineres ytterligere ca.
430 nye polititjenestemenn fra Politihøgskolen. Et samlet storting
står bak den økningen i opptaket til Politihøgskolen som startet
under Sentrum-/Høyreregjeringen, og som er videreført av dagens regjering.
Vi kan miste den historiske muligheten vi nå har til å få et massivt
løft i antallet ansatte i politiet hvis ikke politiet har driftsbudsjetter
som gjør det mulig å ansette de nyutdannede i politiet. Disse
medlemmer frykter en stor overgang fra politiet til andre
yrker som et resultat av dagens underbudsjettering av politiet. Disse
medlemmer viser til at Høyre har et mål om en massiv økning
i politikraften i Norge frem mot 2015, med totalt 2000 nye polititjenestemenn.
Dette krever klare politiske prioriteringer, og er gjennomførbart
hvis viljen til å bevilge midler er tilstede.
Disse medlemmer vil påpeke at
det innen justissektoren er store innsparings- og effektiviseringspotensial.
Drift og vedlikehold av bygningsmasse og materiell utgjør store
kostnader for de enkelte politidistriktene. Det må stilles klare krav
til håndtering av anskaffelser, energiforbruk og rutiner for enheter
som skal skaffe nye lokaler. En felles innkjøpsstrategi for sektoren, med
samhandling mellom etatene og standardisering av prosessene, kan
også frigjøre betydelige ressurser. Sett i lys av politiets totale
investerings- og driftsbudsjetter bør innsparingene kunne bli store
på disse områdene.
Disse medlemmer viser til det
akutte behovet for å oppgradere politiets IKT-systemer, et behov
som har vært kjent i lang tid. Regjeringen har likevel bevisst valgt
å utsette de nødvendige oppgraderingene. Det er utilfredsstillende
for Stortingets budsjettarbeid at så omfattende kostnader ikke synliggjøres.
I tiden etter at statsbudsjettet ble lagt frem har det fremkommet
at regjeringen forventer at anslagsvis 250 mill. kroner vil holdes
tilbake fra politidistriktenes driftsbudsjetter for å finansiere
den delen av IKT-oppgraderingen som skal gjennomføres i 2011.
Disse medlemmer vil understreke
behovet for rask og rettssikker analyse av DNA-prøver fra åsteder
for kriminalitet. Ved en hurtig avklaring om DNA-prøvene tilhører
personer i DNA-registeret vil politiet kunne arbeide mer effektivt og
målrettet enn i dag. Både for ofrene for kriminalitet, mistenkte
og siktede har redusert analysetid og økt kvalitet stor betydning.
Med dette som bakteppe er det med undring disse medlemmer registrerer
at regjeringen nok en gang avviser å la private akkrediterte analyseinstitutt analysere
politiets DNA-prøver. Fra disse medlemmers side har
det gjentatte ganger vært fremmet forslag om dette i Stortinget,
og et tilsvarende antall ganger har regjeringen stemt forslaget
ned. Disse medlemmer foreslår derfor å omdisponere
15 mill. kroner for å ta i bruk tilgjengelig analysekapasitet ved
private analyseinstitutter.
Disse medlemmer viser til at
Høyre i lang tid har lagt vekt på balanse i straffesakskjeden i
sine alternative statsbudsjett. Midlene til politi og påtalemyndighet,
domstolene, kriminalomsorgen og forebyggende arbeid må være tilpasset
de stadig nye utfordringene sektorene møter.
Disse medlemmer fremhever det
viktige arbeidet frivillige organisasjoner gjør med tilbakeføring
av tidligere innsatte til samfunnet. For mange av løslattes evne
til å tilpasse seg livet etter soning er det av stor betydning at
de har mulighet til kontakt med andre enn ansatte i kriminalomsorgen
som alternativ til sitt kriminelle nettverk. Disse medlemmer foreslår derfor
å avsette 3,5 mill. kroner til frivillige organisasjoners tilbakeføringsarbeid. Disse medlemmer vil
berømme konfliktrådene for det samfunnsnyttige arbeidet som gjøres
landet rundt. Disse medlemmer har tro på at konfliktrådene
spiller en viktig rolle i det forebyggende arbeidet og har en konfliktreduserende effekt
i mange situasjoner. Konfliktrådenes meglere arbeider i det vesentlige
på frivillig basis, med en nær symbolsk godtgjørelse.
Disse medlemmer viser til at
ulike naturkatastrofer de siste årene har vist et prekært behov
for investeringer i Sivilforsvaret. Sålene på vernesko har smeltet
under brannslukking og brannslangene er morkne. I St.meld. nr. 22 (2007–2008)
fremgår det at denne etaten har behov for investeringer i utstyr
i størrelsesorden 162 mill. kroner. Disse medlemmer registrerer
at regjeringen i statsbudsjettet ikke har konkretisert når leveringen
av nye uniformer til de tjenestepliktige i Sivilforsvaret skal ferdigstilles. Disse
medlemmer viser til Høyres alternative budsjett for 2011,
som innebærer at dette budsjettkapitlet ville ha blitt styrket med
15 mill. kroner utover regjeringens forslag. Disse medlemmer understreker
at Sivilforsvaret er en statlig forsterkningsressurs for nød- og
beredskapsetatene ved håndtering av store og spesielle hendelser,
og en viktig aktør i den norske redningstjenesten.
Høyres justispolitiske prioriteringer | |
Politiets driftsbudsjett | 205 mill. kr |
Oslo politidistrikt | 70 mill. kr |
Bedre samarbeid om bekjempelse av organisert kriminalitet | 10 mill. kr |
Økokrim | 5 mill. kr |
Tilbakeføringsarbeid av straffedømte gjennom frivillige
aktører | 5 mill. kr |
Sivilforsvaret | 15 mill. kr |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
statsbudsjett foreslår å bevilge 20 265 136 000 kroner under rammeområde
5, som er 185 000 000 kroner mer enn det som følger av regjeringens
forslag.
Dette medlem viser til at trygge
nærmiljø gir trygge familier og trygge barn. Det er en kjensgjerning
at mange i dag kjenner på utrygghet, på grunn av økende vold og
kriminalitet. Mye kunne vært unngått gjennom forebyggende arbeid
i nærmiljøet, og tidlig innsats overfor unge i risikosonen. Kristelig
Folkeparti vil prioritere arbeidet for trygge gater og nærmiljø
og bekjempelse av hverdagskriminaliteten som ødelegger folks trygghet.
Da trenger vi et nærere og mer synlig politi. Derfor foreslår Kristelig
Folkeparti å styrke politiets arbeid for å forebygge og bekjempe
kriminalitet med 160 mill. kroner, herunder 10 mill. kroner i forhøyet
bevilgning til Oslo Politidistrikt.
Videre foreslår dette medlem at
Økokrim styrkes med 10 mill. kroner for å være bedre rustet til
å ta unna saker og følge opp økonomisk kriminalitet.
Dette medlem viser til at saksmengden
i domstolene har økt markant de siste årene, både når det gjelder
sivile saker og straffesaker, uten at dette i tilstrekkelig grad
har blitt fulgt opp i budsjettene gjennom økte bevilgninger. Resultatet av
dette vil bli lengre saksbehandlingstid, som igjen betyr vondere
rettsprosesser for ofrene, og mindre rettssikkerhet for den enkelte. Dette medlem foreslår
å øke bevilgningene for å styrke bemanningen i domstolene med 10
mill. kroner.
Dette medlem vil understreke
det viktige arbeidet for å tilbakeføre tidligere innsatte til samfunnet
som skjer i regi av frivillige organisasjoner. For å styrke dette
arbeidet foreslår Kristelig Folkeparti å øke bevilgningen til disse
organisasjonene med 5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
20 024 536 000 kroner under rammeområde 5, som er 55 600 000 kroner
mindre enn det som følger av regjeringens forslag.
Dette medlem mener justispolitikkens
kjerneområde er å videreutvikle en liberal rettsstat som ivaretar
både frihet og trygghet. Dette medlem mener staten
har en grunnleggende oppgave i å håndheve lov og orden og gi borgerne trygghet
for liv og eiendom. Den enkelte skal føle trygghet for at lovbrudd
vil bli etterforsket og påtalt.
Dette medlem er glad for at regjeringen forsøker
ulike tiltak for å redusere soningskøen, men mener hjemmesoning
med elektronisk kontroll bryter med viktige prinsipielle sider ved straffesystemet. Dette
medlem viser til at regjeringen legger opp til å øke kapasiteten
på straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Dette medlem mener
de uheldige sidene ved å sone i eget hjem ikke tas tilstrekkelig
hensyn til og viser til at det kommer en hovedevaluering av ordningen
til neste år.
Dette medlem mener muligheten
for hjemmesoning kan skape en klassejustis og viser til at mange
i Norge ikke engang har et hjem. Å sette noen i hjemmesoning gjør
også at de pårørende til den domfelte blir delaktige i straffen
på en uheldig måte. Dette medlem vil videre vise
til en artikkel i Aftenposten 11. oktober 2010 der en innsatt forteller
om sine erfaringer med elektronisk soning:
«Jeg valgte soning med elektronisk lenke, fordi jeg
trodde det kom til å bli lett. I stedet ble det stressende, og jeg
fikk et helt annet syn på hjemmet mitt. Jeg følte meg fanget bak
et usynlig gitter i eget hjem»,
sa mannen til Bergens Tidende. Dette
medlem vil understreke at en elektronisk lenke aldri kan erstatte
forpliktende menneskelige relasjoner som er helt avgjørende for
en vellykket rehabilitering. For dette medlem er
det et viktig prinsipp at lovbryteren skal gjøre opp straffen sin
med samfunnet. Dette medlem ønsker derfor å kutte 50
mill. kroner i bevilgningene til forsøk med straffegjennomføring
med elektronisk kontroll.
Dette medlem viser til at politiet
fra 1. september 2008 er gitt mulighet til økt bruk av DNA under
etterforskningen. Dette medlem mener DNA er et effektivt
og viktig redskap for å oppklare forbrytelser. Dette medlem mener imidlertid
at registeret i sin nåværende form er for vidtgående. Dette
medlem er bekymret for en utvikling hvor borgerne stadig
blir registrert og overvåket og ønsker derfor et noe mer begrenset register.
På denne bakgrunn ønsker dette medlem å kutte i bevilgningen
til DNA-registeret med 30 mill. kroner.
Dette medlem viser til at politireserveordningen er
hjemlet i lov om tjenesteplikt i Politiet av 21. november 1952.
Politireserven er en del av den sivile beredskapen i Norge og den
inngår som en del av politiets spesielle beredskap. Ifølge lovens
§ 3 kan politireserven brukes når militær beredskap eller mobilisering
helt eller delvis er satt i verk for å avverge eller begrense naturkatastrofer
eller andre alvorlige ulykker for å opprettholde samfunnsordenen
når viktige allmenne interesser tilsier det.
Politireserven består i dag av rundt 800 operative mannskaper. Dette
medlem viser til at nye politireservister får et to ukers
grunnkurs ved Justissektorens kurs- og øvingssenter (JKØ) i Stavern.
Grunnkurs gjennomføres årlig med om lag 40–50 mannskaper pr. kurs.
Etter gjennomført grunnutdanning innkalles mannskapet til repetisjonskurs
om lag hvert tredje år med ca. 70–80 mannskaper pr. kurs.
Dette medlem mener politireserven
kan utnyttes bedre og brukes mer. Dette medlem ønsker
ikke at politireserven skal brukes som en kompensasjon for manglende
politifolk, men som en ressurs i tillegg til politiet. Tidligere
er politireserven brukt med god erfaring i bl.a. kriseøvelser. Det
er dette medlems syn at en slik bruk kan videreutvikles, og
at en kan bruke politireserven til nye oppgaver. Dette medlem mener
derfor det vil være fornuftig å øke rekrutteringen til politireserven
og styrke kursvirksomheten for dem som allerede er en del av reserven.
På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge
2,2 mill. kroner slik at kursvirksomheten for politireserven økes
med både et grunnkurs og et repetisjonskurs i 2011 i forhold til det
regjeringen legger opp til.
Dette medlem mener gebyrer for
offentlige tjenester ikke skal være fordekte, generelle avgifter, men
gå til å dekke kostnaden for tjenester. Dette medlem mener
høye gebyrer først og fremst bør brukes til å avgiftsbelegge atferd
en vil ha mindre av. Dette medlem mener det gir et
galt signal med høye gebyrer for å få behandlet søknad om statsborgerskap,
arbeids-, bosettings- og utdanningstillatelser. Dette medlem mener
vi trenger flere som søker om statsborgerskap, ikke færre. Videre
viser dette medlem til at vi i fremtiden vil ha mangel
på arbeidskraft og at lave gebyrer kan være ett av mange tiltak
som gjør Norge noe mer attraktivt for kompetente, utenlandske arbeidstakere.
På denne bakgrunn mener dette medlem gebyrene for
å få behandlet søknad om statsborgerskap, arbeids-, bosettings-
og utdanningstillatelser bør senkes med 25 pst. Venstre har derfor
i sitt alternative budsjettforslag bevilget 22,2 mill. kroner til
dette formålet.
Dette medlem viser til omtale
under rammeområde 22 der dette medlem foreslår å frita
politiets utrykningsfartøy for engangsavgift. Et fritak for politiets
kjøretøy vil medføre at politiet kan velge kjøretøy uten å ta hensyn
til motorkraft, vekt og pris. Dette medlem viser
til at avgiftsfritak for politiets biler vil medføre lavere kostnader
ved investering, inntekt ved salg av bilene etter 3 år, kostnadseffektiv
drift av bilparken og bedre sikkerhetsnivå.
Venstres endringer og prioriteringer under rammeområde
5 blir etter dette som følger:
| Bokført |
Politireserven | 2,2 |
25 pst. reduksjon i gebyr vedr. søknader til arbeidsstillatelse,
oppholdstillatelse,
statsborgerskap mv. | 22,2 |
Forsøk med soning med elektroniske fotlenker | -50 |
DNA-register | -30,0 |
Sum endringer ramme 5: Justis | -55,6 |
| | | | | | (kroner) |
| Prop. 1 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto
rammebeløp | 20 080 136 000 | 20 083 736 000 | 20 876 136 000 | 20 370 136 000 | 20 265 136 000 | 20 024 536 000 |
Avvik fra Prop. 1 S | - | +3 600 000 | +796 000 000 | +290 000 000 | +185 000 000 | -55 600 000 |
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2010–2011) |
Utgifter rammeområde 6 (i hele tusen
kroner) |
490 | Utlendingsdirektoratet | 3 755 840 |
491 | Utlendingsnemnda | 261 219 |
500 | Kommunal- og regionaldepartementet | 173 580 |
551 | Regional utvikling og nyskaping | 2 248 650 |
552 | Nasjonalt samarbeid for regional utvikling | 502 750 |
554 | Kompetansesenter for distriktsutvikling | 26 700 |
579 | Valgutgifter | 46 700 |
580 | Bostøtte | 3 830 000 |
581 | Bolig- og bomiljøtiltak | 977 000 |
582 | Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg
| 720 000 |
585 | Husleietvistutvalget | 19 500 |
586 | Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser | 2 341 100 |
587 | Statens bygningstekniske etat | 73 300 |
820 | Integrerings- og mangfoldsdirektoratet | 179 939 |
821 | Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere | 4 781 244 |
822 | Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
| 1 664 649 |
823 | Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene
| 6 312 |
1533 | Sametinget | 229 248 |
1534 | Tilskudd til samiske formål | 20 024 |
1535 | Galdu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter | 3 151 |
1536 | Internasjonalt reindriftssenter | 3 541 |
1540 | Nasjonale minoriteter | 15 025 |
2412 | Husbanken | 387 200 |
2426 | SIVA SF | 38 600 |
| Sum utgifter rammeområde 6 | 22 305 272 |
Inntekter rammeområde 6 (i hele tusen
kroner) |
3490 | Utlendingsdirektoratet | 1 412 851 |
3585 | Husleietvistutvalget | 700 |
3587 | Statens bygningstekniske etat | 29 600 |
3821 | Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere | 101 334 |
3822 | Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
| 94 320 |
4533 | Sametinget | 3 593 |
4540 | Nasjonale minoriteter | 3 550 |
5312 | Husbanken | 16 000 |
5326 | SIVA SF | 5 900 |
5613 | Renter fra SIVA SF | 36 600 |
5615 | Husbanken | 4 163 400 |
| Sum inntekter rammeområde 6 | 5 867 848 |
| Sum netto rammeområde 6 | 16 437 424 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at
ramme 6 settes til 14 766 711 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til regjeringen på 1 670 713 000 kroner.
Disse medlemmer mener dagens
finansieringsmodell for kommunesektoren har gått ut på dato. Rammefinansieringssystemet
er overmodent for revisjon. Disse medlemmer vil på
sikt at staten skal ta over det finansielle ansvaret for grunnleggende
velferdstilbud som skole, eldre, helse og omsorg, og har gjentatte
ganger foreslått dette i Stortinget. Disse medlemmer er
overbevist om at et slikt finansieringssystem kombinert med konkurranseutsetting
av kommunale tjenester vil gjennom valgfrihet sikre høy kvalitet
og at alle får de tjenestene de har krav på. Inntil disse
medlemmer har fått gjennomslag for dette tar vi imidlertid
utgangspunkt i dagens finansieringssystem i utarbeidelsen av Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett.
Disse medlemmer viser
til at avstanden mellom sentrale og lokale myndigheter er i ferd
med å bli større. Storting og regjering pålegger stadig vekk kommunene
nye krav uten at det blir bevilget tilstrekkelig penger til å følge
opp dette. Disse medlemmer mener at alle grunnleggende
velferdstjenester på sikt må finansieres av staten på samme måte
som sykepenger, ledighetstrygd, pensjon osv. i dag blir finansiert. På
den måten vil de som ha behov for velferdstjenester få disse uavhengig
av om man bor i en rik eller i en fattig kommune og uavhengig av politikernes
prioriteringer fra år til år. Dette vil også legge bedre til rette
for konkurranseutsetting av tjenester som igjen vil bedre kvaliteten
på disse tjenestene.
Disse medlemmer er også opptatt
av at kommunene skal være i stand til å yte kvalitativt gode tjenester
til innbyggerne. Disse medlemmer mener derfor at
antallet kommuner må reduseres vesentlig fra dagens 430 kommuner. Større
og mer robuste kommuner vil både gi bedre fagmiljøer og frigjøre
administrative kostnader som isteden kan benyttes til innbyggernes beste. Disse
medlemmer ønsker at en reduksjon i antallet kommuner skal
skje frivillig men ønsker å benytte økonomiske virkemidler for å få
fortgang i denne prosessen. Større og mer robuste kommuner vil også
legge bedre til rette for at fylkeskommunen kan avvikles som eget
administrativt og politisk nivå.
Disse medlemmer viser
til at til tross for at de rød-grønne partiene skryter av at kommunene har
økt sine frie inntekter, opplever mange lokalpolitikere og deres
administrasjon noe annet. Økte kostnader og flere oppgaver spiser
opp økningen fra regjeringen og gir lite igjen til de grunnleggende
velferdstjenestene.
Disse medlemmer vil at rammefinansieringssystemet
avvikles og erstattes med en kombinasjon av fri kommunal beskatningsrett
og statlig behovsstyrt finansiering av tunge og stadig mer lovregulerte
velferdstjenester innenfor skole og omsorg. Disse medlemmer erkjenner
at innholdet i de ulike lovpålagte velferdstjenestene kommunene
er satt til å produsere og kvalitetssikre er blitt kraftig endret
og mer individualisert i takt med befolkningens og stortingspolitikernes
krav til økt kvalitet. Dette er selvsagt bra fordi man har fokusert
på høy kvalitet i tjenestene og at kompetansen er god på mange områder,
men på den andre siden er slike tjenester svært kostnadskrevende
og disse kostnadene bør derfor bli et nasjonalt anliggende. Disse
medlemmer mener at når kravene til tjenestene skjerpes i
Stortinget og tjenestene forventes utført av kommunen, må det også
følge statlige penger med slik at ikke tjenestemottakerne er avhengig
av kommunale prioriteringer og økonomi for å få sine lovfestede
rettigheter utført.
Disse medlemmer har
vanskelig for å huske sist eldreomsorg ikke var et stort valgkamptema. Dessverre
ser også dette ut til å bli et tema i kommune- og fylkestingsvalget
i 2011. Det skjer altfor ofte at eldre mennesker med pleiebehov
blir gjort til en salderingspost og ikke får den prioritet de har
fortjent og som de etter loven burde hatt krav på.
I budsjettforslag for 2011 legger disse
medlemmer inn en betydelig styrking av finansieringen til
etablering av sykehjemsplasser og, i mindre grad, omsorgsboliger
ved å øke rammen for 2011 fra regjeringens 2 000 til 3 000 enheter på
sykehjemsplasser med et tak på 1,3 mill. kroner pr. plass. Disse
medlemmer fremmer også forslag om å oppheve bestemmelser
forankret i ideologiske sperrer som forhindrer både ideelle og kommersielle
utbyggere og drivere å bygge ut sykehjemstilbudet og dermed øke
den samlede utbyggingstakten for å nå målsetningen om å nå målet
om full dekning av sykehjemsplasser.
Disse medlemmer foreslår å bevilge
1,5 mrd. kroner til investeringstilskudd til sykehjemsplasser utover
regjeringens forslag som en overslagsbevilgning. Disse medlemmer vil også
foreslå å bevilge 1 mrd. kroner ekstra på 2010-budsjettet (nysalderingen)
til dette formål. Midlene kan overføres til 2011 eller senere år.
Disse medlemmer viser
til at kommunene gjennom flere år har fått erfare en markert utgiftsvekst
i forhold til personer med behov for ressurskrevende tjenester.
Kommunene opplever komplekse situasjoner der omfattende pleie- og
omsorgsbehov fører til at ressursene blir strukket svært langt. Disse
medlemmer har merket seg at økningen i antall personer under
67 år som mottar slike tjenester og deres omsorgsbehov har økt kraftig. Disse medlemmer ønsker
at personer med behov for ressurskrevende tjenester utføres av kompetente og
engasjerte omsorgsarbeidere. Derfor foreslår disse medlemmer en
økning i bevilgningene for toppfinansieringsordningen for ressurskrevende
tjenester i kombinasjon med at man samtidig styrker kommunenes økonomi
med øremerkede midler til å styrke eldreomsorgen, for å sikre både
de over og de under 67 år et faglig forsvarlig tilbud.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i statsbudsjettet
for 2010 vedtok å svekke toppfinansieringen for ressurskrevende
tjenester ved at kompenseringssatsen ble redusert fra 85 pst. til 80
pst. og at innslagspunktet ble hevet vesentlig mer enn lønns- og
prisstigning skulle tilsi. Disse medlemmer viser
til at denne svekkelsen har gjort det vanskeligere for kommunene
å gi et godt tilbud til denne gruppen.
Disse medlemmer ønsker å reversere
den foreslåtte endringen og viser til sitt alternative statsbudsjett
der det videre foreslås en økning av kompensasjonsgraden fra 80
til 85 pst. Disse medlemmer vil også styrke ordningen
ytterligere gjennom å redusere innslagspunktet fra 895 000 kroner
til 800 000 kroner pr. bruker. På sikt ønsker disse medlemmer å
senke innslagspunktet i denne finansieringsordningen til 400 000
kroner og vil gjøre dette trinnvis over en periode på flere år. Disse
medlemmer foreslår en bevilgning på 700 mill. kroner i forhold
til regjeringens forslag for å dekke dette og vil følge opp med
ytterligere midler i revidert nasjonalbudsjett dersom etterspørselen
etter disse tjenestene tilsier det.
Disse medlemmer vil understreke
det problematiske forhold at statens finansieringssystem for resurskrevende
brukere, med en stor kommunal egenbetaling, bidrar til en «negativ» konkurranse
mellom kommunene. Dersom en kommune vurderes å gi et godt tilbud
til grupper av brukere av ressurskrevende tjenester, medfører det
gjerne at flere som tilhører den samme gruppen ønsker å flytte til
kommunen. Siden dette etter dagens system vil straffe slike kommuner
økonomisk, noe selvfølgelig også kommunene selv ser, motiveres de
ikke til å gi et så godt tilbud til denne gruppen som er ønskelig. Dette
er en grunnleggende feil ved dagens finansieringsordning, og kan
ikke løses før staten tar et direkte finansieringsansvar slik disse
medlemmer ønsker.
Disse medlemmer mener
eldre mennesker som har behov for hjelp, men som fortsatt kan og ønsker
å bo hjemme må få mulighet til tilpasninger i boligen sin. Slike
tiltak er med på å legge til rette for at den enkelte kan bo lenger hjemme
og kan derfor øke livskvaliteten og dermed også være et helseforebyggende
tiltak.
Disse medlemmer foreslår derfor
50 mill. kroner til dette i statsbudsjettet for 2011 og vil følge
opp med mer penger i revidert nasjonalbudsjett dersom etterspørselen
tilsier det.
Disse medlemmer ønsker seg en
mer realistisk og bærekraftig innvandrings- og integreringspolitikk. Disse
medlemmer mener det er en forutsetning at innvandringen
til Norge i form av en kraftig reduksjon i antall asylankomster er
nødvendig for å sørge for en bedre og mer tilrettelagt integrering
for de som allerede har ankommet landet og har fått lovlig opphold.
Dagens rød-grønne integreringspolitikk legger på sikt opp til en
massiv utenforskapspolitikk som disse medlemmer mener
er uforsvarlig og som vil få konsekvenser på en lang rekke samfunnsområder.
Disse medlemmer reduserer derfor
mye i innvandringsbyråkratiet og ser at det ligger en del effekter
i integreringsarbeidet, spesielt i forhold til administrasjonsutgifter.
Slike utgifter og veksten i byråkrati er med på å ta penger bort
fra individrettet og kravstillende integrering som både nordmenn
og innvandrere vil se positive effekter av på lang sikt.
Disse medlemmer har gjennom mange
år argumentert for fornyelse og avbyråkratisering av offentlig sektor
i Norge. For å få redusert det altfor store og unødvendige byråkratiet
må virkemidler som konkurranseutsetting, utfordringsrett, reduksjon av
rapporteringskrav og skjemavelde i større grad settes på dagsorden.
Dette gjelder på alle de tre nivåene i offentlig sektor. Disse
medlemmer har foreslått avvikling av fylkeskommunene som administrativt
og politisk organ, og at disse tjenestene overføres til stat, kommune
og privat sektor.
Offentlig sektor handler hvert år varer og tjenester for
hundretalls milliarder kroner. Disse medlemmer viser
her til at det ligger et stort potensial for innsparinger gjennom
å ta i bruk flere elektroniske verktøy. På denne måten kan offentliges forespørsler
nå ut til flest mulig aktuelle leverandører. Disse medlemmer vil øke
satsingen på dette området, og vi foreslår derfor at det stilles
krav til kommunesektoren om å ta i bruk verktøy for gjennomføring
av konkurranse i løpet av 2011. Bruk av slike tekniske løsninger
vil kunne føre til betydelige innsparinger på innkjøp og redusere
bruken av administrative kostnader. Dermed kan store beløp frigjøres
til mer og kvalitativt bedre velferdstjenester i kommunene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
6 settes til 15 261 724 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til regjeringens forslag på 1 175 700 000 kroner.
Disse medlemmer mener det er
behov for sterkere fokus på integrering, og særlig i den første
fasen knyttet til språkopplæring og arbeid. Det er særlig viktig
å fokusere på kvinner og barn. Disse medlemmer viser
til at Høyre bl.a. vil gi deltakere på introduksjonskurs med barn
i barnehagealder tilbud om gratis barnehageplass. Prosjektet SPRÅK
4, som Høyre initierte, språktester 4-åringer og har etter evaluering
vist seg å fungere godt. Disse medlemmer foreslår
at ordningen skal gjelde hele landet, og ønsker samtidig å utvide
retten til norskopplæring med flere timer. Det er viktig å få på plass
en obligatorisk språk- og kunnskapstest for søkere til norsk statsborgerskap.
Disse medlemmer mener at grunnleggende ferdigheter
i norsk er svært viktig for barns mulighet til å lykkes i Norge.
Derfor er det viktig at vi fanger opp alle barn som har språkproblemer på
et tidligere tidspunkt enn i dag. Ordningen med språkkartlegging
som har blitt gjennomført i enkelte kommuner i landet, omfatter
ikke bare barn med minoritetsbakgrunn. Disse medlemmer vil
utvide ordningen slik at den blir landsomfattende og at ordningen
utvikles i tråd med kunnskapen som fremkom som en følge av de foretatte
evalueringene.
Disse medlemmer mener det er
viktig å legge til rette for at introduksjonsordningen for nyankomne
innvandrere og flyktninger omfatter hele familien. Et viktig virkemiddel
for å nå dette er å tilby gratis barnehagetilbud til denne gruppen
under forutsetning av at både mor og far deltar i ordningen – eller
er i arbeid eller utdanning. Disse medlemmer viser
til at et eksempel på en viktig arena, er arbeidet på MiRA-senteret,
et ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner fra hele landet
og en møteplass for engasjerte og samfunnsaktive kvinner og jenter med
minoritetsbakgrunn, som bidrar både i integrerings- og likestillingsarbeidet.
Arbeidet ved dette senteret bør etter disse medlemmers mening
utvides. Disse tiltakene vil legge bedre til rette for integrering
av kvinner og barn i det norske samfunnet.
Disse medlemmer viser til at
flere frivillige organisasjoner driver viktig integreringsarbeid gjennom
allerede etablerte institusjoner og tiltak. Røde Kors har i 2010
måttet avvise flere deltagere på sine arrangementer. Disse medlemmer vil
styrke disse tilbudene.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har lagt til grunn at det kommer 10 000 asylsøkere i 2011.
Siden 2005 har antallet asylsøkere økt fra 5 500 til 18 500 i 2009. Disse
medlemmer mener at det er nødvendig å stramme ytterligere inn
på asylpolitikken slik at det kommer færre grunnløse asylsøkere
til Norge. Disse medlemmer viser til at Høyre fremmer
flere konkrete forslag som vil innebære en strengere asylpolitikk.
Anslaget for nye asylsøkere reduseres derfor med 2 000. Forslagene
innebærer bl.a. å få på plass flere returavtaler, økt krav til underhold
ved familiegjenforening, og informasjonstiltak i land hvor de fleste
grunnløse asylsøkerne kommer fra. Samtidig foreslår disse
medlemmer at det etableres en instruksjonsmyndighet for
regjeringen overfor UNE i prinsippspørsmål tilsvarende ordningen
som eksisterer overfor UDI, og at regjeringen bes å gjennomgå prosedyrene
for hvordan straffbare forhold som fremkommer gjennom saksbehandlingen
og asylintervju i UDI og UNE, blir videreformidlet og fulgt opp
overfor statsadvokaten.
Disse medlemmer viser til at
Høyre opprettholder bevilgningen til norskopplæring fra regjeringens
forslag selv om vi legger til grunn en politikk som vil redusere
antall asylsøkere. Det betyr at Høyre i realiteten styrker norskopplæring
for asylsøkere og innvandrere.
Høyres integreringspolitiske prioriteringer | |
Gratis barnehage for INTRO-ordningen | 25 mill. kr |
Språkkartlegging 4-åringer (tilskuddsordningen for lokale
introduksjonstiltak) | 15 mill. kr |
Styrket norskopplæring, særskilt pott til norskopplæring
i samarbeid med frivillige
organisasjoner for folk som ikke har rett og plikt til norskopplæring | 30 mill. kr |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
statsbudsjett foreslår å bevilge 16 420 524 000 kroner under rammeområde
6, som er 16 900 000 kroner mindre enn det som følger av regjeringens
forslag.
Dette medlem mener at det er
behov for styrket satsing på integreringsarbeid i regi av frivillige
organisasjoner. Organisasjonene sitter på unik kompetanse og nettverk
som det offentlige bør benytte seg av. For å få mest mulig igjen
for hver krone som investeres må staten satse på de frivillige organisasjoner. Dette
medlem viser til sitt alternative budsjett hvor det derfor foreslås
å øke bevilgningen til tilskuddsordningen til drift av landsdekkende
organisasjoner på innvandringsfeltet med 15 mill. kroner, hvorav
5 mill. kroner er tiltenkt til oppstart av prosjekt med å innføre
flyktningguider i alle kommuner.
Dette medlem viser til at Norge
har en høy andel arbeidsinnvandrere som kommer fra land utenfor
Skandinavia. Som et tiltak for å bedre deres kunnskap om sine rettigheter
og plikter i Norge har dette medlem i sitt alternative
budsjett foreslått at det tilbys norskopplæring til denne gruppen,
finansiert i et spleiselag mellom staten og bedriftene, og bevilger
derfor 27 mill. kroner til dette formål.
Dette medlem viser til at det
er kommunene som tar på seg ansvaret for integrering og flyktningarbeidet,
det er et stort gap mellom regjeringens forslag til integreringstilskudd
og kommunenes utgifter, for å redusere dette gapet har dette medlem
i sitt alternative budsjett foreslått at integreringstilskuddet
økes med 50 mill. kroner.
Dette medlem viser til at det
er i distriktene det meste av våre naturressurser ligger. Verdiskapingen
i lokalsamfunnet danner grunnlaget for velferden både i distriktene
og i urbane strøk. Dette medlem mener folk skal ha
reell valgfrihet med hensyn til bosted, det skal være likeverdige
levekår i hele landet, og hovedtrekkene i bosettingsmønsteret må
opprettholdes. Dette medlem vil påpeke at kultur-
og fritidstilbudet stadig blir viktigere når folk velger bosted.
Det skal være tilgang til et bredt spekter av kulturopplevelser
også i distriktene. Satsing på barn og unge er god distriktspolitikk.
Distriktspolitikken skal også utjevne forskjeller mellom ulike deler av
landet.
Dette medlem mener at egen bolig
i et trygt bomiljø er et av de viktigste velferdsgodene i samfunnet.
Selv om vi i Norge har høy boligstandard, finnes det fortsatt mennesker
uten fast bolig. Hovedmålet i boligpolitikken må derfor være å legge
til rette for et stabilt boligmarked der alle får mulighet til å
bo i egen bolig. Det å ha et sted å bo er grunnleggende for å kunne
fungere i dagens samfunn. Bolig er ett av fundamentene i den norske
velferdspolitikken.
Regjeringen har i statsbudsjettet for 2011 foreslått
å videreføre årets låneramme i Husbanken på 15 mrd. kroner. Husbanken
er viktig for å kunne opprettholde et velfungerende boligmarked
både for byggenæringen og myndighetene. Allerede i august 2010 var lånerammen
for 2010 brukt opp. Dette medlem viser til sitt alternative
budsjett hvor der det foreslås å øke Husbankens låneramme med 5 mrd.
kroner.
Dette medlem viser til at rentekompensasjonsordningen
for skoler og kirkebygg har vært et vellykket tiltak. Dette
medlem mener derimot at rammen for låneordningen ikke er
tilstrekkelig for å dekke behovet og øker derfor rammen for låneordningen
for kirkebygg med 500 mill. kroner.
Dette medlem viser til udekket
behov for sykehjems- og hospitsplasser og omsorgsboliger, og foreslår
en økning i bevilgningen for å gi rom for 500 boliger utover regjeringens forslag.
Dette medlem styrker også Husbankens
boligsosiale handlingsprogram (tilskudd til bygging av utleieboliger)
og boveiledning og oppfølging i regi av kommuner og frivillige organisasjoner
med en bevilgning på 50 mill. kroner.
Dette medlem vil omdisponere
noe av bevilgningen til regional utvikling og nyskaping i fylkeskommunene
(310 mill. kroner) til en forsterket satsing på samferdsel over
hele landet under rammeområde 17.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
16 646 612 000 kroner under rammeområde 6, som er 209 188 000 kroner
mer enn det som følger av regjeringens forslag.
Dette medlem viser
til at regjeringen foreslår at kvoten i 2011 for antall overføringsflyktninger
fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) opprettholdes på samme
nivå som i 2010, dvs. med inntil 1 200 plasser. Dette medlem vil
vise til at regjeringen i sin politiske plattform for 2009–2013
(Soria Moria 2) skriver at regjeringens mål er å øke antallet kvoteflyktninger
til minst 1 500 og at de vil øke antallet kvoteflyktninger «når
antallet asylsøkere går betydelig ned». I forslaget for statsbudsjett
for 2011 kan vi i Prop. 1 S (2010–2011) lese at vi fra slutten av
2009 og første halvår 2010 har sett en «stor nedgang i antallet
asylsøkere». Første halvår 2010 kom det 4 466 søkere, en nedgang på
45 pst., sammenliknet med første halvår 2009. Dette medlem mener
at en nedgang på 45 pst. er «betydelig» og mener Norge er i stand
til å ta imot flere overføringsflyktninger fra FN. Dette medlem er
enig i at overføring av flyktninger til Norge er en ressurskrevende
form for flyktningarbeid og er ikke nødvendigvis den beste løsningen
for alle flyktninger. I mange tilfeller er det imidlertid ikke mulig
å finne varige løsninger i flyktningens nærområde, og det vil da
være behov for å overføre flyktninger til andre land, for eksempel
til Norge. Dette medlem mener Norge har en moralsk
plikt overfor mennesker som er forfulgt i hjemlandet sitt på grunn
av sin rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial
gruppe og at Norge bør ta et større ansvar i det internasjonale
flyktningarbeidet. Dette medlem vil presisere at
Norge må overholde internasjonale forpliktelser og at FNs høykommissær
for flyktninger (UNHCR) tidligere har meldt om et stort behov for
at land tar imot flere flyktninger.
Dette medlem mener Norge er i
stand til å ta inn flere overføringsflyktninger fra UNHCR enn det
regjeringen legger opp til og foreslår å øke kvoten av overføringsflyktninger
fra UNHCR fra 1 200 til 1 700. Dette medlem foreslår
derfor at det netto bevilges 57 mill. kroner mer til kvoteflyktninger
enn det som følger av regjeringens forslag og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i
revidert nasjonalbudsjett 2011 med en sak som sikrer at Norge tar
et større ansvar i det internasjonale flyktningarbeidet ved at kvoten
overføringsflyktninger økes med 500.»
Dette medlem mener at integreringsarbeid
må ses i sammenheng med frivillighetspolitikken. Integreringspolitikken
må etter dette medlems syn i større grad basere seg
på privat initiativ og frivillighet. Dette medlem viser
til at Norge har et godt offentlig tilbud til nyankomne flyktninger,
men at også andre innvandrere trenger å lære seg norsk og få bedre
kjennskap til det norske samfunnet. Dette medlem mener frivillige
organisasjoner kan bidra i dette arbeidet i enda større grad enn
de gjør i dag. Dette medlem viser til at flere organisasjoner
har svært gode tilbud rettet mot innvandrere som skaper kontakt
og bygger broer over kulturforskjeller. Dette medlem vil
trekke fram Mira-senteret som jobber med å styrke innvandrer- og flyktningkvinners
stilling i Norge. Mira-senteret jobber blant annet med å bekjempe
tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. På denne bakgrunn foreslår
Venstre i sitt alternative budsjett å bevilge 10 mill. kroner mer
enn regjeringen til frivillige organisasjoner som jobber med integrering,
herunder 2 mill. kroner til Mira-senteret.
Dette medlem mener dagens organisering
av Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene
(KIM) ikke er hensiktsmessig. KIM skal være en kanal fra ulike deler av
Norge og inn til de sentrale myndighetene, men dette medlem mener
frivillige innvandrerorganisasjoner bør ha mulighet til å påvirke myndighetene
direkte uten å gå veien om et såkalt kontaktutvalg. Det vises til
at dette medlem ønsker å styrke tilskuddet til innvandrerorganisasjonene
generelt. Dette medlem foreslår derfor at bevilgningen
til KIM kuttes med 6,3 mill. kroner. I sum utgjør dette forbedrede
rammebetingelser for innvandrerorganisasjoner.
Dette medlem mener Utlendingsdirektoratet har
for lang saksbehandlingstid, og viser til at direktoratet fortsatt
har et betydelig antall ubehandlede saker. En rimelig restansebeholdning ved
utgangen av 2011 vil innebære at antall ubehandlede saker må reduseres
i løpet av 2011 med hhv. 1 000 asylsaker og 15 000 oppholdssaker. Samlet
provenyeffekt i 2011 anslås til 33,4 mill. kroner. Dette
medlem mener regjeringens budsjettforslag ikke tar inn over
seg de store utfordringene utlendingsforvaltningen står overfor når
det gjelder ubehandlede saker. Restansene tar opp mye saksbehandlingskapasitet
i direktoratet. Dette medlem vil peke på at rask
saksbehandling er viktig for å hindre at en usikker situasjon strekker
ut i tid. Lang saksbehandling er særlig problematisk i saker der
barn er involvert. Dette medlem mener derfor at det
er viktig å sette inn tiltak for å redusere saksbehandlingstiden
og for å bli kvitt restansene. Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn at rammen økes med 33,4 mill. kroner for å oppnå
en rimelig restansebeholdning i Utlendingsdirektoratet.
Dette medlem mener
det er viktig med en målrettet satsing på tiltak i distriktene for
å skape entusiasme og engasjement for lokal utvikling. Dette må
i hovedsak skje på grunnlag av lokale initiativ og interesser. Fylkeskommunene
har ansvaret for å bistå kommuner og småsamfunn med de riktige tiltakene,
og sitter nærmere utfordringene enn departement og staten gjør.
Det er derfor fylkene som bør koordinere og prioritere hvilke prosjekter
som skal få støtte til lokal mobilisering. At staten skal bidra
til å gi støtte til noen få, bidrar mer til å synliggjøre en subjektiv forskjellsbehandling
enn å bygge opp under lokal mobilisering flest mulig steder.
Dette medlem vil derfor foreslå
en nominell videreføring av tilskuddene til fylkeskommuner for regional
utvikling, noe som vil gi en innsparing på 63,5 mill. kroner. Dette
medlem foreslår videre å redusere nasjonale tiltak for lokal
samfunnsutvikling med 30 mill. kroner. Dette medlem mener
dette er en byråkratisk ordning for symbolsaker som det vil være
vanskelig å måle noen positiv effekt av.
Dette medlem var imot å opprette
et eget kompetansesenter for distriktsutvikling og foreslår derfor
å kutte 26,7 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem viser til at Norge
er et gjennomregulert land, og at vi har utfyllende lovverk og omfattende
etiske regler for å forhindre korrupsjon. Likevel mener dette
medlem at habilitet og rolleblandinger er utfordringer innenfor kommunal
forvaltning, innkjøp, bevilgninger og ansettelser. Transparency
International Norge har søkt kommunal- og regionaldepartementet om
tilskudd til å drive anti-korrupsjonsarbeid i kommunene, men fått
avslag. Dette medlem mener det er viktig med opplæring
for å sikre etterlevelse av regelverket og etisk forsvarlig handling
i kommunesektoren. Dette medlem vil derfor bevilge
1 mill. kroner til anti-korrupsjonsarbeid i kommunene gjennom Transparency
International Norge.
Dette medlem ønsker
å prioritere mer til de som trenger det mest. Vi har over 6 000
bostedsløse i Norge. Ifølge Institutt for by- og regionforskning
er tallet stigende, og økningen er størst i gruppen mellom 18 og
24 år. I tillegg sliter mange med å skaffe seg og beholde en bolig. Barnevernsbarn
på vei ut av institusjon har problemer med å skaffe seg bolig, og
det samme har rusmisbrukere. Særlig for de som har hatt problemer
i en tidlig fase av livet vil det være avgjørende å ha en egen bolig
under mest mulig stabile forhold. Det er et stort behov for flere
boliger til vanskeligstilte både i byer og distrikter i dag, og
mange står i kø for å få bolig. Kommunene har få utleieboliger og
det bygges i svært liten grad sosiale boliger. Dette medlem vil derfor
gjøre det mulig for kommunene å bruke av Startlån-midlene for å
gi hjelp til depositum. Mange er i stand til å betale månedlig leie,
men ikke i stand til å reise et depositum på 20–30 000 kroner for
en leiebolig.
Dette medlem viser til at Venstres
alternative budsjett styrker tiltak i boligsektoren med 106 mill.
kroner mer enn regjeringens forslag. Dette medlem mener
staten må stimulere kommunene til å bygge flere og rimelige utleieboliger. Dette
medlem vil derfor innføre en ordning for «hjemkjøp», som
gjør det mulig å starte med et leieforhold til en kommunal bolig
og deretter gå over til å betale avdrag som gjør at boligen blir
mer og mer selveid. Det er også viktig å bidra til at det etableres
Ungbo i flere kommuner enn Oslo og se på fordelsordninger for boligsameier
for ungdom, da ungdomskullene øker betraktelig de neste 10 årene. Dette
medlem mener det norske leiemarkedet er preget av dårlig
organisering på utleiesiden og mange uerfarne leietakere. Myndighetene
må derfor bidra til å profesjonalisere utleiesektoren og bidra til mer
langsiktighet. Leiesektoren er kommet for å bli, også i Norge. Studentsamskipnaden
i Tromsø har organisert både utleiere og leietakere ved hjelp av
internett, og dette medlem mener det er et enkelt
og billig virkemiddel å bidra til at flere byer i landet gjør det
samme. Dette medlem ser også for seg flere ideelle
boligstiftelser inn i leiesektoren og utfordrer regjeringen på en politikk
for å bidra til å etablere disse.
Dette medlem viser til at ordningen
med rentekompensasjon for skoleanlegg ble opprettet av regjeringen
Bondevik II i 2002. Dette medlem mener det er behov
for å styrke ordningen gjennom å øke rammen for skolebygg og svømmeanlegg
med 5 mrd. kroner og 1 mrd. kroner for kirkebygg. Mange kommuner
og fylkeskommuner står foran store investeringer i nybygg og ombygginger.
Ikke minst gjelder dette for fylkeskommunene, som opplever stor
vekst i elevtallet i videregående skole og en stadig utvikling og
tilpasning av yrkesfagutdanningen. Dette medlem foreslår
derfor å øke rammen, noe som medfører en ekstrabevilgning på 76 mill.
kroner til rentekompensasjon i Husbanken.
Dette medlem viser til at Sametinget
har et særlig selvstendig ansvar og frihet med hensyn til ressursdisponering. Dette
medlem foreslår en nominell videreføring av tilskuddet til
Sametinget, med unntak av den foreslåtte økningen til samisk språk. Dette
medlem mener Sametinget har en svært viktig rolle i arbeidet
for samisk språk og viser til at samisk språk står sterkere i den
offentlige bevissthet enn noen gang før.
Dette medlem mener alle må få
nødvendig pleie og omsorg når de trenger det. For å sikre et godt
tilbud til eldre, trengs et bedre og mer fleksibelt tilbud som fanger
opp ulike ønsker og behov. Dette medlem mener det
er behov for å bygge flere sykehjemsplasser, samt å styrke fagkompetansen
innen geriatri og rehabilitering. Dette medlem viser
til det såkalte «eldreforliket» som Venstre og Kristelig Folkeparti inngikk
med regjeringen våren 2009. Avtalen skulle blant annet sikre en
rett til sykehjemsplass når man trenger det. Samtidig skal kommunenes mulighet
til å avslå tilbud fordi de mangler penger eller personell innskrenkes. Dette medlem er
derfor forundret over at regjeringens budsjettforslag for 2011 ikke
innebærer ekstra bevilgninger for å følge opp eldreforliket. Kommunenes
Sentralforbund sier regjeringens budsjettsforslag for 2011 knapt
gir rom for å videreføre velferdstilbudet.
Dette medlem viser til at over
3 000 står i kø for å få sykehjemsplass. De siste fem årene har regjeringen
klart å få på plass 699 nye sykehjemsplasser. Dette medlem viser
videre til at regjeringens mål er 12 000 plasser fra 2008 til 2015.
Sannsynligvis er behovet mange flere plasser. Særlig vil behovet
for sykehjemsplasser øke radikalt fra 2020. Dette medlem mener det
er behov for å skaffe flere sykehjemsplasser og vil derfor gi en
merbevilgning til sykehjemsplasser på 133,3 mill. kroner. Dette
vil gi 2 000 flere sykehjemsplasser i 2011 med økt statlige finansieringstilskuddet
fra 25 til 40 pst.
Venstres endringer og prioriteringer under rammeområde
6 blir etter dette som følger:
| Bokført |
Raskere/økt saksbehandling UDI | 33,4 |
500 flere kvoteflyktninger | 57,0 |
Tilskudd til Transparency International Norge for å forebygge
korrupsjon i kommunene | 1,0 |
Boligtilskudd, etablering av utleieboliger og innføring
av ordningen med «Hjemkjøp» | 30,0 |
Rentekompensasjonsordning for skole- og svømmeanlegg,
Husbanken | 76,0 |
2000 flere sykehjemsplasser + økt statlig finansieringstilskudd
(40 pst) | 133,3 |
Tilskudd til innvandrerorganisasjoner mv. | 12,0 |
Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling | -63,5 |
Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling | -30,0 |
Legge ned kompetansesenter for distriktsutvikling | -26,7 |
Legge ned kontaktutvalget mellom innvandrer- og myndighetene.
Omprioritere
til frivillige innvandrerorg. | -6,3 |
Nominell videreføring, Sametinget
(ikke kutt på 3,5 mill til samisk språklitteratur). | -7,0 |
Sum endringer ramme 6: Innvandring,
regional utvikling og bolig | 209,2 |
| | | | | | (kroner) |
| Prop. 1 S | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto
rammebeløp | 16 437 424 000 | 16 437 424 000 | 14 766 711 000 | 15 261 724 000 | 16 420 524 000 | 16 646 612 000 |
Avvik fra Prop. 1 S | - | 0 | -1 670 713 000 | -1 175 700 000 | -16 900 000 | +209 188 000 |
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2010–2011) |
Utgifter rammeområde 7 (i hele tusen
kroner) |
600 | Arbeidsdepartementet | 164 690 |
601 | Utredningsvirksomhet, forskning m.m. | 233 650 |
604 | Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen | 161 700 |
605 | Arbeids- og velferdsetaten | 10 050 200 |
606 | Trygderetten | 62 690 |
611 | Pensjoner av statskassen | 20 900 |
612 | Tilskudd til Statens Pensjonskasse | 9 063 000 |
613 | Arbeidsgiveravgift til folketrygden | 782 000 |
614 | Boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse | 42 000 |
615 | Yrkesskadeforsikring | 72 000 |
616 | Gruppelivsforsikring | 156 000 |
621 | Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering | 276 310 |
634 | Arbeidsmarkedstiltak | 7 329 840 |
635 | Ventelønn | 155 000 |
640 | Arbeidstilsynet | 431 690 |
642 | Petroleumstilsynet | 209 380 |
643 | Statens arbeidsmiljøinstitutt | 98 000 |
645 | Regional verneombudsordning i hotell- og restaurantbransjen
og
renholdsbransjen | 6 000 |
646 | Pionerdykkere i Nordsjøen | 2 990 |
648 | Arbeidsretten, Riksmeklingsmannen m.m. | 20 360 |
649 | Treparts bransjeprogrammer | 10 000 |
660 | Krigspensjon | 570 000 |
664 | Pensjonstrygden for sjømenn | 395 270 |
666 | Avtalefestet pensjon (AFP) | 1 650 000 |
667 | Supplerende stønad til personer over 67 år | 380 000 |
847 | Tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne | 213 613 |
2470 | Statens pensjonskasse | 421 770 |
2540 | Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn
| 30 000 |
2541 | Dagpenger | 12 900 000 |
2542 | Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. | 850 000 |
2620 | Stønad til enslig mor eller far | 3 948 500 |
2650 | Sykepenger | 36 436 880 |
2651 | Arbeidsavklaringspenger | 37 650 000 |
2655 | Uførhet | 56 114 000 |
2661 | Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv. | 9 180 000 |
2670 | Alderdom | 128 209 000 |
2680 | Etterlatte | 2 413 500 |
2686 | Gravferdsstønad | 175 000 |
2690 | Diverse utgifter | 325 000 |
| Sum utgifter rammeområde 7 | 321 210 933 |
Inntekter rammeområde 7 (i hele tusen
kroner) |
3605 | Arbeids- og velferdsetaten | 40 500 |
3614 | Boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse | 26 000 |
3615 | Yrkesskadeforsikring | 153 000 |
3616 | Gruppelivsforsikring | 91 000 |
3634 | Arbeidsmarkedstiltak | 2 000 |
3635 | Ventelønn | 41 600 |
3640 | Arbeidstilsynet | 26 550 |
3642 | Petroleumstilsynet | 85 170 |
5470 | Statens pensjonskasse | 18 069 |
5607 | Renter av boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse | 1 229 000 |
5701 | Diverse inntekter | 1 781 200 |
5704 | Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. | 170 000 |
5705 | Refusjon av dagpenger | 81 000 |
| Sum inntekter rammeområde 7 | 3 745 089 |
| Sum netto rammeområde 7 | 317 465 844 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til sine forslag til justeringer i forhold til regjeringens
forslag til budsjett, og foreslår at ramme 7 settes til 317 470 444 000
kroner, som er en økning på 4,6 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag på 317 465 844 000 kroner.
Flertallet viser til at det nå
er litt over to år siden nedgangs-konjunktur og internasjonal finans-krise
bidro til å svekke det norske arbeidsmarkedet. Lavere økonomisk
aktivitet medførte lavere etterspørsel etter arbeidskraft, redusert sysselsetting
og økende arbeidsledighet. Flertallet viser videre
til at økningen i ledigheten var sterkest i perioden fra høsten
2008 til våren 2009, men at situasjonen på arbeidsmarkedet det seneste
året har vært mer stabil, men at det fortsatt er betydelig usikkerhet
knyttet til den fremtidige utviklingen.
Flertallet viser til at regjeringens
målsetting for budsjettet er å holde sysselsettingen oppe og arbeidsledigheten
lav, samt å ta vare på de som opplever å bli permittert eller miste
jobben som følge av situasjonen på arbeidsmarkedet. Videre viser flertallet til
at regjeringen derfor viderefører de midlertidige finanskrisetiltakene
for dagpenger og permitteringer, selv om situasjonen på arbeidsmarkedet
har stabilisert seg noe.
Flertallet peker på at den foreslåtte
bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak gir rom for om lag 71 200
tiltaksplasser i gjennomsnitt i 2011. Flertallet understreker
viktigheten av at regjeringen kontinuerlig vurderer arbeidsmarkedet
fremover, og kommer tilbake til stortinget i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett 2011 for å vurdere tiltaksnivået i lys av den aktuelle situasjonen
i arbeidsmarkedet.
Flertallet er samtidig bekymret
for arbeidsdeltakelsen for personer med nedsatt arbeidsevne. Disse
vil ofte ha behov for ytterligere bistand enn ordinært arbeidsledige.
For flertallet er arbeidet for et inkluderende arbeidsliv
sentralt. For å øke yrkesdeltakelsen er det varslet en sysselsettingsstrategi
for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Flertallet ber
regjeringen opprettholde et fortsatt høyt trykk på å legge til rette
for å få denne gruppen i jobb. Flertallet vil samtidig
understreke at tidsubestemt lønnstilskudd kan bidra til å sysselsette
personer med nedsatt arbeidsevne, og ber om at det er spesiell oppmerksomhet
rundt dette tiltaket i året som kommer.
Flertallet vil påpeke at støtte
til de fattiges organisasjoner gir stor effekt for utsatte grupper, og
vil særlig vise til betydningen av å satse på sosiale entreprenører. Flertallet foreslår
å øke bevilgningen til de fattiges organisasjoner med 2,6 mill.
kroner.
Flertallet viser til at forsøksordningen
med servicehund for personer med ulike typer funksjonsnedsettelser
har vist seg å gi brukerne bedret livskvalitet. For å sikre videreføring
av ordningen foreslås det å bevilge 2 mill. kroner til tiltaket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at
ramme 7 settes til 313 891 544 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til regjeringen på 3 574 300 000 kroner.
I et land med ca. 2,2 millioner arbeidstakere
er det bekymringsfullt, og vanskelig å akseptere, at andelen som
står utenfor arbeidslivet og må leve av passive ytelser er så stor
som i Norge. Den norske befolkningen har gjennomgående god helse
men likevel står altfor mange utenfor det ordinære arbeidslivet.
Disse medlemmer ønsker derfor
sterkere satsing på tiltak, tjenester og innsats, som kan bidra
til at flere av dem som, av forskjellige helsemessige grunner ikke
er yrkesaktive, men som har en restarbeidsevne, kan få hjelp til
å bruke denne i aktiv innsats.
I Fremskrittspartiets alternative forslag til
budsjett for 2011 legges det derfor vekt på økt satsing på arbeidsmarkedstiltak,
tilrettelegging på arbeidsplassen og tiltaksplasser for personer
med nedsatt funksjonsevne. Styrket oppfølging fra Navs side skal
bidra til at flere arbeidsgivere blir oppmerksomme på mulighetene
som foreligger når det gjelder bistand til tilrettelegging av arbeidsplasser
og lønnstilskudd. Nav må etter disse medlemmers vurdering
satse mer på samarbeid med arbeidsgivere og oppfølging av dem som
står tilmeldt som arbeidsledige.
Oppfølging av IA-avtalen må forventes å bidra til
at sykefraværet reduseres ytterligere. Når regjeringen, i sitt forslag
til budsjett for 2011, bare regner med en stabilisering av sykefraværet vitner
dette om liten tro på virkningen av IA-avtalen og en altfor svak
satsing på området. Bedre tilretteleggingstiltak og utvidet bruk
av gradert sykemelding, slik disse medlemmer foreslår
i sitt alternative forslag til budsjett for 2011, vil legge til
rette for et betydelig lavere sykefravær.
En sterkere satsing på å utnytte den samlede
kapasiteten i norsk helsevesen og en bedre organisering av spesialisthelsetjenesten
vil bidra til lavere sykefravær og at folk kommer raskere tilbake
til jobben. Tidligere igangsettelse av rehabiliteringstiltak og
behandling vil forhindre at diagnoser forverres og fører til mer
alvorlige lidelser.
Det er viktig at de som har helsemessige problemer
og ikke er i stand til å være yrkesaktive får den oppfølging, de
ytelser og den hjelp de har krav på til rett tid. Ytelsene må være
slik at det er mulig å leve normalt og ha en verdig tilværelse. Skal
samfunnet kunne ivareta dem som trenger hjelp og støtte på en god
måte må alle de som har en arbeidsevne, stor eller liten, gjøre
en innsats som bidrar til en bærekraftig samfunnsøkonomi.
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011 omfatter
etter disse medlemmers mening økt beskatning for
store pensjonistgrupper som ikke har noen mulighet til å følge regjeringens
oppfordring om å stå lenger i arbeidslivet. Gjennom det nye alderspensjonssystemet
i folketrygden vil mange fremtidige pensjonister få sine ytelser redusert
i forhold til dagens nivå. Alle pensjonister vil få en dårligere
utvikling i sine inntekter enn lønnsmottakerne og vil tape kjøpekraft
hvert eneste år. Når i tillegg skatten og trygdeavgiften økes og
særfradrag fjernes betyr det en generell reduksjon av pensjonisters
levestandard.
Disse medlemmer har alltid vært
opptatt av rettferdighet og likeverd for pensjonister og for sikring
av deres rettigheter. Opptjente pensjonspoeng er en rettighet, ikke
en sosial ytelse som mange ser ut til å legge til grunn.
I Fremskrittspartiets alternative forslag til
budsjett for 2011 foreslås det å redusere avkortingen av grunnpensjonen
til gifte/samboende pensjonister og at alle minstepensjonister skal
behandles likt. Det er urimelig at sivil status skal ha betydning
for hvilke ytelser du mottar som pensjonist og at samme opptjening
av rettigheter ikke skal føre til lik ytelse.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag
til lovendring som fører til at avkortingen av grunnpensjonen til
gifte og samboende pensjonister settes til 10 pst. fra 1. mai 2011.»
«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som
har som mandat å se på sammenslåing av Petroleumstilsynet og Arbeidstilsynet.
Sammenslåingen skal være gjennomført innen tre år.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag
til lovendring som gir alle minstepensjonister, uavhengig av sivil
status, et særtillegg på 1 G.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
7 settes til 317 073 244 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til regjeringens forslag på 392 600 000 kroner.
Disse medlemmers visjon i arbeids-
og velferdspolitikken er det selvhjulpne mennesket. Det skal legges
til rette for et samfunn med muligheter for alle, hvor alle har
frihet til å leve selvstendig og hvor alle som faller utenfor skal få
en ny sjanse. Velferdsstaten skal ikke være alt for alle, men skal
være sterk for den som har behov for hjelp. Derfor mener disse
medlemmer det overordnede målet i arbeids- og sosialpolitikken
er å bidra til at alle mennesker kan få oppleve den trygghet det
er å ha et inntektsgivende arbeid å gå til. Altfor mange mennesker
i yrkesaktiv alder står i dag utenfor arbeidslivet. For Høyre er
det helt grunnleggende at alle som kan jobbe, skal jobbe og få oppleve
den frihet det gir å være selvforsørgende. Disse medlemmer mener
at de som befinner seg langt utenfor arbeidslivet og ikke har muligheter
til å greie dette, skal ha en anstendig inntektssikring. Det må
stilles individuelle krav til aktivitet. Det er ikke et velferdssamfunn verdig
å gi opp mennesker. Velferdssystemet, skattesystemet og ansettelsesregelverket
må derfor etter disse medlemmers vurdering omformes
slik at aktivitet og deltakelse blir et hovedprinsipp, og at det
alltid skal lønne seg å jobbe.
Disse medlemmer mener at vår
tids største samfunnsutfordring er det høye antallet mennesker i
yrkesaktiv alder som står utenfor arbeidslivet. Basert på opplysninger
i regjeringens eget forslag til statsbudsjett for 2011, kan antallet
i 2011 komme opp mot hele 830 000 mennesker. Antallet vil variere,
slik det også har gjort de siste årene, særlig i takt med svingende arbeidsledighet. Disse
medlemmer mener likevel at utfordringen ikke først og fremst
er knyttet til mennesker som mister jobben og er arbeidsledige i
noe tid, men at antallet mennesker på helserelaterte ytelser og
mer permanente trygdeordninger ser ut til å øke sterkt. I 2010/2011
vil det for første gang i historien være mer enn 600 000 mennesker
som mottar helserelaterte ytelser alene – en milepæl disse medlemmer mener
illustrerer at vi fremdeles har en lang vei å gå før vi når IA-avtalens
målsetninger.
I første og andre kvartal av 2010 har sykefraværet
vist en gledelig nedgang. Disse medlemmer vil imidlertid
ta avstand fra de påstandene som kommer fra sentrale personer fra
regjeringspartiene, om at dette skal skyldes at de nye tiltakene
som kom inn i IA-arbeidet ved forlengelsen av IA-avtalen i februar
2010, har begynt å virke. Dette er ikke tilfelle, tvert imot så er
det svært få av de tiltak som kom det ble enighet om i februar 2010
som enda er ferdig utformet, behandlet eller iverksatt. Langt mindre er
det derfor snakk om at en kan se målbar effekt. Disse medlemmer vil
derimot peke på at det i regjeringens budsjettforslag ligger an
til å komme en stor pågang av nye mottagere av Arbeidsavklaringspenger
i 2011, og at de samlede utgiftene til denne nye inntektssikringsordningen
nå vil være større enn for det folketrygdfinansierte sykefraværet.
Der hvor sykefraværsnedgangen kan gi inntrykk av at utviklingen
går i riktig retning, kan økningen i antallet mennesker som mottar
arbeidsavklaringspenger og Uførepensjon tyde på det stikk motsatte:
De langtidssyke friskmeldes ikke, de forblir langtidssyke. Eneste
forskjellen er at de etter ett år med sykepenger får sin inntekt
redusert kraftig, fra 100 pst. av tidligere inntekt, til ca. 64
pst. Disse medlemmer mener derfor det er avgjørende
at det settes inn langt sterkere virkemidler overfor sykmeldte det
første sykmeldingsåret, slik at en forhindrer at sykefravær skal
innebære permanent utenforskap.
Disse medlemmer viser til at
Høyres målsetninger innenfor arbeids- og sosialpolitikken for 2009–2013
er:
1. Styrking av arbeidslinjen.
Det skal alltid lønne seg å jobbe!
2. Liberalisering av arbeidsmiljøloven.
Det skal alltid være lettere å komme inn i en ny jobb enn inn i
en ny trygdeordning.
3. Mer målrettet fattigdomssatsning, som
ikke gjør det bedre å være fattig, men som skal gjøre det lettere
for fattige å få det bedre.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative statsbudsjett for 2011, hvor disse målsetningene gir seg
uttrykk i følgende konkrete satsninger:
1. Det skal alltid lønne
seg å jobbe. For å øke de økonomiske incentivene for å gå fra stønad
til jobb foreslår Høyre å senke inntektsskatten for de som har lave
og middels inntekter, i tillegg til forslag som gjør overgangen
mer smidig for dem som går fra stønad og ut i arbeid.
2. Sterkere virkemidler i sykefraværsarbeidet. Høyre
foreslår tiltak som gir tidligere inngripen, bedre individuell oppfølging
av den enkelte sykmeldte og bedre omskoleringsmuligheter for den som
ikke vil komme tilbake til den jobben en er sykmeldt fra.
3. Strategi for å hjelpe flere funksjonshemmede ut
i jobb. Høyre foreslår en dreining av arbeidsmarkedstiltakene til
de med størst hjelpebehov, bedre og forenklede rutiner for tilrettelegging
og styrking av konkrete tiltak som gjør det lettere for funksjonshemmede
å være i jobb.
4. Målrettet fattigdomssatsning. Høyres
fattigdomssatsning har to hovedlinjer; understøtting av arbeidslinjen
og særskilte tiltak overfor barn og unge som lever i fattigdom.
Høyres arbeids- og sosialpolitiske prioriteringer | |
Styrke Trygdelegeordningen | 10 mill. kr |
Tilretteleggingsgaranti for funksjonshemmede osv. | 10 mill. kr |
Fattigdomssatsning: Lavterskel arbeidstilbud | 10 mill. kr |
Fattigdomssatsning: Snu i døra | 15 mill. kr |
Fattigdomssatsning: Lokale barne og ungdomstiltak | 20 mill. kr |
Fattigdomssatsning: Gradert barnehagepris i flere kommuner,
utvidelse av ordning | 150 mill. kr |
Arbeidsmarkedstiltak, 3000 flere tiltaksplasser til arbeidssøkere
med nedsatt arbeidsevne | |
Forsøksordning med tilrettelagt transport for funksjonshemmede | 13 mill. kr |
Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv., Hjelpestønad.
Fordeling: Servicehund (4 mill. kr), Tolkehjelp til døve (2 mill.
kr), Lese- og
sekretærhjelp (4 mill. kr) | 10 mill. kr |
Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv., Hjelpemidler
under arbeid og utdanning.
Fordeling: Arbeids- og utdanningsreiser (5 mill. kr), Funksjonsassistent
(5 mill. kr) | 10 mill. kr |
Arbeidstilsynet, tiltak mot sosial dumping og svart arbeid | 5 mill. kr |
Fjerne regjeringens kutt Tiltak for personer med nedsatt
funksjonsevne | 2,26 mill. kr |
Fjerne regjeringens kutt Tiltak for personer med nedsatt
funksjonsevne, tiltak
for å øke tilgjengelighet og universell utforming | 1,64 mill. kr |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
statsbudsjett foreslår å bevilge 317 451 744 000 kroner under rammeområde
7, som er 14 100 000 kroner mindre enn det som følger av regjeringens
forslag.
Dette medlem støtter at det skal
være gode velferdsordninger for dem som av helsemessige årsaker
ikke kan være i arbeid, men understreker at gode velferdsordninger
er avhengig av at flest mulig deltar i arbeidslivet. Dette
medlem mener at mer må gjøres for å hindre at mennesker
blir varig utstøtt fra arbeidslivet til passive ytelser.
Dette medlem peker på at Nav-reformen
har vært en viktig strategi for å kunne gi individuell bistand til
den enkelte, med målrettede attføringstiltak så tidlig som mulig.
Etaten har hatt nærmest ekstreme utfordringer knyttet til å iverksette denne
reformen sammen med andre store reformer som pensjonsreformen, samtidig
som finanskrisen i 2008/2009 førte til kraftig vekst i antall personer
som henvendte seg til etaten for arbeidsrettet bistand og inntektssikring. Dette medlem mener
at det er urealistisk å tro at Nav skal være i en «vanlig driftsfase»
i 2011 på denne bakgrunn, og mener derfor at det må gis ekstraordinære
bevilgninger også i 2011 for å styrke gjennomføringsevnen. Spesielt
vil dette medlem peke på behovet for å styrke bevilgningene til
IKT i etaten, for å sikre effektiv dataflyt mellom enhetene, og
frigjøre ressurser til direkte oppfølgingsarbeid. Dette medlem avsetter
25 mill. kroner ekstra til dette formålet.
Dette medlem peker på at dialogmøter
etter hhv. 12 uker og 6 måneder var ment å være svært viktige redskaper
for å motvirke et økt sykefravær, og at det er grunn til å tro at
slike møter faktisk bidrar positivt. Derfor er det beklagelig at måloppfyllelsen
når det gjelder dialogmøter fortsatt er langt lavere enn den burde
vært. Dette medlem vil styrke bevilgningen til Nav
for å styrke sykefraværsforebygging med 25 mill. kroner, og viser
også til forslag om økonomiske sanksjoner for å stimulere ytterligere
til at dialogmøtene holdes.
Dette medlem mener at økt kapasitet
på attføringstiltak overfor den gruppen mennesker som har særlig
behov for god oppfølging over lengre tid i et attføringsløp, er
et velegnet tiltak for å motvirke permanent utstøting fra arbeidslivet,
og foreslår å øke tiltaksnivået overfor personer med sammensatte
behov med 1 000 plasser i gjennomsnitt i 2011 sammenlignet med regjeringens
forslag.
Dette medlem mener at arbeids-
og utdanningsreiser for personer med nedsatt funksjonsevne bør økes
med 100 personer. Dette medlem peker videre på at
foreldre som har sterkt funksjonshemmede barn, og som er avhengig
av pleiepenger over lengre tid, ikke har rett til at denne ytelsen
indekseres, slik andre trygdeytelser blir. Dette medlem foreslår
at også pleiepenger må indekseres når en person har mottatt dette
som kompensasjon for pleieansvar i mer enn 12 måneder.
Dette medlem foreslår å øke innsatsen
mot fattigdom med målrettede tiltak under flere ulike rammeområder,
med en samlet bevilgningsøkning på mer enn 1,5 mrd. kroner. Viktige
satsinger under andre rammeområder er økte sosialhjelpsatser (rammeområde
18), reduserte eller fjernede egenandeler for medikamentell behandling
og tannpleie (rammeområde 18), samt økt engangsstønad i forbindelse
med fødsel og adopsjon (rammeområde 2). Under dette rammeområdet
foreslår dette medlem en økning av tilskuddsordninger
for barn og unge i bysamfunn, tiltak i regi av frivillige organisasjoner overfor
personer med boproblemer, samt tiltak overfor personer med gjeldsproblemer.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
315 281 044 000 kroner under rammeområde 7, som er 2 184 800 000
kroner mindre enn det som følger av regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at Venstres
liberale ideologi tar utgangspunkt i det enkelte mennesket. Alle
skal ha frihet til å bruke sine evner til beste for seg selv og
samfunnet – men like selvsagt er det at de som virkelig trenger
samfunnets hjelp til å leve et verdig liv, skal få det. Frie samfunn
har gode fellesskapsinstitusjoner og et sosialt sikkerhetsnett for
alle. Dette medlem ønsker derfor en stat som bekjemper
sosial urettferdighet.
Fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet
og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig
ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal
ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger
som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette
medlems førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og
helseproblemer hos barn og barnefamilier. Dette medlem viser
i den forbindelse til Representantforslag 2 S (2009–2010) fra stortingsrepresentantene
Trine Skei Grande og Abid Q. Raja om en tiltakspakke for å begrense
og bekjempe fattigdom blant barn, hvor en rekke tiltak lanseres.
Mange av disse tiltakene følges opp i Venstres alternative statsbudsjett
for 2011.
Trygdeutgiftene øker voldsomt hvert eneste år.
I Norge er nært 20 pst. av befolkningen i arbeidsfør alder på ulike
trygdeytelser. Flere i arbeid og færre på stønad er helt grunnleggende
for at vi skal kunne klare å opprettholde våre velferdsordninger
i framtiden. De ulike velferdsytelsene i kombinasjon med skattesystemet
må utformes slik at det lønner seg for den enkelte å være i inntektsgivende
arbeid framfor å motta offentlige stønader. Dette er helt avgjørende
for om vi skal lykkes med å bevare et sterkt og bærekraftig velferdssystem
også i framtiden. Venstres alternative statsbudsjett for 2011 er
derfor målrettet mot en slik kursendring: Arbeidslinjen styrkes både
gjennom skattesystemet og gjennom statsbudsjettets utgifts- og inntektsside.
Flere skal få mulighet til å arbeide etter evne og færre skal bli passive
stønadsmottakere.
Hovedmålene for Nav-reformen er også flere i arbeid
og færre på stønad, enklere og bedre hjelp tilpasset brukernes behov,
samt en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Foreløpig
har ikke dette skjedd. Dette medlem støtter intensjonene
med Nav-reformen, men er kritisk til måten reformen har blitt gjennomført på.
Venstre mener det trengs sterkere styring med kostnader, mer fokus
på brukernes behov og mindre på system. Dette medlem mener
at det bare er et skikkelig samarbeid på tvers av etatsgrensene
som kan sikre den enkelte rettigheter i møte med det offentlige.
Arbeid er viktig for å unngå fattigdom. Arbeid
og tilknytning til arbeidsliv har dessuten både helsemessige og
sosiale gevinster.
I framtiden vil Norge ha et stort arbeidskraftbehov. Andelen
eldre vil stige kraftig i forhold til yrkesaktive. Nesten 25 pst.
av innbyggerne i Norge i 2050 vil være 65 år eller eldre. Dette
medlem mener vi må møte denne utfordringen med en målrettet
politikk for å få flere hender i arbeid.
Det er viktig å legge til rette for yrkesaktivitet
for de med redusert arbeidsevne. Mange som ikke kan arbeide i full
stilling, kan likevel gjøre en betydelig innsats for eksempel i
deltidsstillinger, midlertidige ansettelser, gjennom tilpassede
arbeidsoppgaver osv. Dette medlem vil ha mer bruk
av ordningen med tidsubestemt lønnstilskudd, både for å sikre dem
som er i ferd med å falle ut av arbeidsmarkedet på grunn av sykdom
eller andre årsaker, og for å gi mer flek-sible muligheter til de
som er ute av arbeidsmarkedet. Mange andre tiltak er også viktig for
å gi flest mulig en reell mulighet til å bidra etter evne. Dette
medlem foreslår derfor økte bevilgninger til funksjonsassistanse
og universell utforming på 15 mill. kroner og 200 ekstra traineeplasser
for personer med nedsatt funksjonsevne i statsforvaltningen, nærmere
omtalt i rammeområde 17 i denne innstilling.
Dette medlem er enig i at det
er et mål å bekjempe ufrivillig deltid, men vil samtidig peke på at
det er spesielt i offentlig sektor at dette er et problem. Dette
medlem mener derfor at dette først og fremst er en utfordring
som det offentlige som arbeidsgiver må rydde opp i, og at det ikke
er behov for egne tilskuddsposter i statsbudsjettet for å utøve
tiltak mot ufrivillig deltid. Slik dette er utformet og foreslått
i statsbudsjettet for 2011 er det først og fremst symbolpolitikk
og for å tilfredsstille regjeringens samarbeidspartnere i fagbevegelsen.
Dette medlem viser til at Venstre
foreslår en rekke tiltak i vårt alternative statsbudsjett for 2011 som
vil medføre flere arbeidsplasser og dermed at flere vil gå fra dagpenger
til lønnet arbeid. Basert på Venstres samlede opplegg har vi anslått,
svært moderat, at det vil være 3 000 færre som har behov for dagpenger
i 2011 og dermed også tilsvarende færre arbeidsmarkedstiltak. Antallet
ordinære arbeidsmarkedstiltak vil likevel være svært høyt. Dette
medlem mener imidlertid at det er et særlig behov for å
øke innsatsen overfor personer med nedsatt arbeidsevne, og da særlig
de som har behov for mer langvarige og sammensatte tiltak. Dette
medlem mener at det nå må gjøres en ekstra innsats for å
forhindre at ikke disse støtes varig ut av arbeidslivet, og mener
at viktige samarbeidspartnere som Attføringsbedriftene og Vekstbedriftene
med fordel kan benyttes enda mer i dette arbeidet. Dette
medlem vil derfor omprioritere 3 000 tiltaksplasser fra
«ordinære plasser» til plasser for personer med nedsatt arbeidsevne.
En slik omprioritering vil medføre en merkostnad på ca. 36 mill.
kroner.
Dette medlem viser videre til
at situasjonen for mange eksportrettede bedrifter fortsatt er kritisk
og at mange har problemer å finne alternativt arbeid for arbeidstakerne. Dette
medlem vil derfor gjøre permitteringsreglene bedre og mer
fleksible slik at mange bedrifter unngår oppsigelser. Mange bedrifter vil
oppleve en midlertidig nedgang. For dem kan et fleksibelt permitteringsregelverk
bidra til å sikre virksomheten og gjøre det mulig å holde på ansatte. Ulike
bedrifter har også inngått bedriftsinterne avtaler som innebærer
lønnsreduksjon og en rullerende permittering slik at byrdene deles. Dette medlem mener
det er viktig å skape trygghet for dem som kan være i ferd med å
miste jobben.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre minstekrav
til arbeidstidsreduksjon i dagpengeforskriftens § 6-6 for å beholde
dagpengerettighetene fra 40 pst. til 20 pst.»
«Stortinget ber regjeringen tilpasse regelverket
for rullerende permittering slik at bedriften der det er enighet
mellom ansatte og arbeidsgiver kun betaler arbeidsgiverperiode for
det antall stillinger som faktisk er permittert.»
Dette medlem foreslår samtidig
å utvide antall ventedager fra 3 til 5 dager slik reglene var under regjeringen
Bondevik II.
Dette medlem viser til at selvstendig næringsdrivende
fra og med 1. juli 2008 har rett til svangerskapspenger og foreldrepenger
fra folketrygden med 100 pst. dekning (inntil 6 G), riktignok overfinansiert
ved økt trygdeavgift for den samme gruppen. Dette medlem viser
til at Venstre gikk mot denne økte trygdepremien i sitt alternative
statsbudsjett for 2008 og foreslår i også i denne innstilling og
i Innst. 3 S og Innst. 4 L (2010–2011) å reversere denne økningen.
Dette medlem ønsker en fremtidsrettet næringspolitikk
som virker. Dette medlem vil derfor sikre at selvstendig
næringsdrivende gis like rettigheter til sosiale ordninger som andre arbeidstakere.
En likestilling av disse rettighetene vil også legge bedre til rette
for at flere kvinner vil våge og evne å starte egen arbeidsplass
for seg selv og andre. Dekningsgraden for selvstendig næringsdrivendes
trygderettigheter er i dag 65 pst. ved omsorg for egne små barn,
når det gjelder rett til sykepenger og pleie- og omsorgspenger og
ved sykdom under svangerskap. Dette medlem viser i
den anledning til forslag om endringer i folketrygdloven m.m. framsatt
i Innst. 4 L (2010–2011) som sikrer at også disse rettighetene likestilles med
vanlige arbeidstakeres tilsvarende.
Dette medlem foreslår videre
at selvstendig næringsdrivende, uavhengig av om tilleggsforsikring
er tegnet, fra 1. januar 2011 gis rett til:
a) 100 pst.
dekning av sykepenger under svangerskap (inntil 6 G)
b) 100 pst. dekning av omsorgspenger fra
1. dag (inntil 6 G)
c) 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger
(inntil 6 G)
Dette medlem vil videre likestille
selvstendig næringsdrivende med vanlige arbeidstakere når det gjelder
rett til sykepenger. Som et ledd i en forpliktende opptrappingsplan
mot full likestilling, foreslår dette medlem at det
gis rett til 80 pst. dekning av sykepenger fra 17. dag. I dag er dekningsgraden
65 pst. Dette medlem viser også her til forslag framsatt
i Innst. 4 L (2010–2011).
En slik endring vil være viktig for de selvstendig næringsdrivende
og har en samlet kostnad på 268 mill. kroner med innføring fra 1. januar
2011.
Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2011 en samlet bokført satsing på nye arbeidsplasser på over
8 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):
Tiltak for flere arbeidsplasser (bokført, mill. kroner) | |
Skattelettelser overfor næringslivet, bl.a. KapitalFUNN-ordning,
økte satser i Skattefunn,
økte avskrivningssatser, gjeninnføre aksjerabatt, minstefradrag
for selvst. næringsdrivende,
ingen arbeidsgiveravgift for lærlinger, fritak for arbeidsgiveravgift
i tre år for nystartede
bedrifter etc. | 2192,0 |
Skattelettelser til privatpersoner: Økt minstefradrag,
økt innslagspunkt i toppskatt og
økt fribeløp etc. | 2790,0 |
Reduksjon i gebyr, arbeidstillatelser mv. | 22,0 |
Gjeninnføring av tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i
Skattefunn-ordningen | 40,0 |
Div. tiltak for personer med nedsatt funksjons- og arbeidsevne
(universell utforming,
traineeplasser, redusert uføregrad etc.) | 25,0 |
Næringsrettet forskning | 150,0 |
Styrke selvstendig næringsdrivendes sosiale rettigheter
| 277,4 |
Div. tiltak for å få eldre (+62 år) til å stå lenger i
arbeid (netto) | 120,0 |
Omlegging tiltaksplasser, yrkeshemmede | 36,0 |
Mer fleksible permitteringsordninger | 75,0 |
Norsk regelråd | 40,0 |
Økt landsdekkende innovasjonslånordning > 200 mill | 66,0 |
Styrket forskningsinnsats, nye stipendiatstillinger mv. | 878,4 |
Økt reiselivssatsing | 50,0 |
Jernbane-utbygging | 1000,0 |
Forskning- og utviklingskontrakter, Innovasjon Norge | 50,0 |
25 pst. reduksjon i Brønnøysund-registrene | 95,5 |
Klimatek: Nytt investeringsselskap for investering i klimateknologi,
klimagründere mv. | 145,0 |
Økning av støtteordningen for pilotanlegg mv. miljø, klima,
energi | 83,0 |
Sum arbeidsplasser | 8135,3 |
Fattigdom rammer enkeltmennesker
– ofte uventet og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker
er varig ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av.
De skal ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger
som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette
medlems førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og
helseproblemer hos barn og barnefamilier. For vi starter ikke med
blanke ark og like muligheter når vi kommer til verden, og ingen
velger sin barndom.
Det er i dag store forskjeller fra kommune til kommune
når det gjelder satsene for sosialhjelp og hvorvidt kontantstøtte
og barnetrygd regnes inn i inntektsgrunnlaget. Paradokset er at
forskning viser at lave sosialhjelpsatser gir flere langtidsbrukere,
mens høye sosialhjelpsatser får folk videre i livet.
Dette medlem vil derfor innføre
en nasjonal minstenorm for sosialhjelp til livsopphold (ekskl. boutgifter)
som prisjusteres hvert år. Denne normen må minimum tilsvare Statens
institutt for forbruksforskning (SIFO) sin forskningsbaserte standard
for et nøkternt livsopphold. Kontantstøtte og barnetrygd og barns
eventuelle inntekter skal holdes utenfor denne minstenormen.
Dette medlem er også åpen for
å se på om kriteriene for sosialhjelpssatsene er i tråd med de faktiske
behov barn og unge opplever for å kunne bli inkludert i sosiale
fellesskap på lik linje med andre. Dette medlem foreslår
derfor en økt bevilgning på 800 mill. kroner bevilget over rammeområde
18, for å innføre en opptrapping til en nasjonal minstenorm for
sosialhjelp med virkning fra 1. juli 2011.
Dette medlem mener at innføringen
av makspris for oppholdsbetaling i barnehager har vært uheldig av
flere grunner, men særlig fordi dette grepet faktisk har ført til
at flere lavinntektsfamilier har fått økte utgifter til barnehageplass. Mens
kommunene har redusert de høyeste barnehagesatsene ganske kraftig,
har flere av dem satt opp satsene for familier med de laveste inntektene.
Færre kommuner enn tidligere graderer nå betalingen ut ifra foreldrenes
inntekt. Dette medlem viser til at inntektsgradert
foreldrebetaling gir god fordelingsvirkning, og dermed er et viktig
grep for å bekjempe fattigdom. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 150 mill. kroner til inntektsgradert foreldrebetaling
i barnehager, også dette over rammeområde 18.
Dette medlem viser til at en
vesentlig del av de som ikke har bosted, blir definert som uten boevne.
De som i dag faller utenfor har ofte komplekse og sammensatte problemer
og dette medlem har tillit til at noe av denne problematikken
kan møtes av tredje sektor. Denne gruppen er de aller fattigste
i Norge. Tilrettelagte boliger vil derfor være vesentlig for å bekjempe fattigdom. Dette
medlem vil derfor spesielt styrke overføringene til frivillige
organisasjoner som har mulighet til å drive lavterskeltilbud, og som
vet hvilken hjelp man må gi. Dette medlem ønsker
å bidra til å få bostedsløse vekk fra gaten og gi denne gruppen
et verdig tilbud. Dette er en gruppe mennesker som i liten grad
forholder seg til det offentlige hjelpeapparatet, og det er derfor
viktig at hjelp kommer på en så ubyråkratisk måte som mulig. Skjeve
boliger er et dansk konsept som har blitt et svært vellykket lavterskel
botiltak.
Dette medlem peker på at mange
rusavhengige har svært dårlige boforhold. Uten fast adresse er det
svært vanskelig å komme seg ut av misbruk og avhengighet, skaffe
seg arbeid og komme seg videre i livet. Det brukes svært mye penger
på eksempelvis akuttavrusning i Norge, men etter opphold på avrusning
så sendes mange tilbake til svært dårlig bomiljøer, hospitser eller i
verste fall ut på gata.
Dette medlem tror at skjeve boliger
kan bidra til å avhjelpe noe av denne situasjonen og være et trinn
på vei til egen bolig. Det er egne boenheter, men som ligger noenlunde
samlet. De har tilsyn av en vaktmester og sosialarbeider, men ingen
pleie. Dette medlem viser til at dette bare er tenkt
for de som ikke som ikke klarer andre botiltak, og som faller gjennom
i alle andre ordninger.
Dette medlem mener at tilbudet
kan driftes av både frivillige og offentlige aktører. De som flytter
inn i slike boliger, greier ofte å bevege seg inn i neste trappetrinn
og ut i en normal tilværelse. Dette har hatt stor suksess i Danmark. Dette medlem foreslår
derfor å øke bevilgningen med 25 millioner til frivillige organisasjoner
for å styrke tiltakene for bostedløse og de med dårlig boevne.
Dette medlem konstaterer at foreldre
med lav inntekt går langt i å skjerme barna for virkningen av dårlig
økonomi. Dette bekreftes blant annet i NOVA rapport nr 11/04. Det
er imidlertid et problem at barn i lavinntektsfamilier deltar i mindre
grad i organiserte fritidsaktiviteter enn barn i familier flest.
Utstyr som ski, fotball, snowboard, skøyter etc. koster. Dette stigmatiserer
disse barna og kan føre til mindre deltagelse i samfunnet også på
andre områder. Mange frivillige organisasjoner arrangerer ferie-
og fritidstilbud og sørger for utstyr. En rekke aktiviteter i skole
er imidlertid ikke gratis, noe som ofte forhinder disse barna i
å delta. På dette grunnlag og for å gi alle barn mulighet til å
delta vil dette medlem foreslå å bevilge 25 mill. kroner
til tilskudd til frivillige organisasjoner som sørger for ferie-
og fritidsaktiviteter.
Dette medlem viser til at familier
med funksjonshemmede barn ofte har en tøff hverdag. Mange uttrykker
at kampen mot systemet er den verste delen av deres hverdag. Det
finnes en jungel av regelverk og særregler som det er vanskelig
å ha oversikt over. Dette medlem ønsker et forenklet
byråkrati som kommer dem som trenger det mest til gode.
Foreldre bruker uforholdsmessig mye tid på å skaffe
seg oversikt over hjelpeapparatets muligheter og stønader. I tillegg
til å klare hverdagen må foreldre også bruke svært mye tid på å orientere
hjelpeapparatet om sitt barns behov, både for hjelpemidler og pleie.
For foreldre som ønsker å ta vare på barna sine i hjemmet, bør det tilrettelegges
et godt hjelpeapparat og en omsorgslønn det er mulig å leve av.
Dette medlem vil gjerne påpeke
at det leves svært forskjellige liv, og at friheten til å gjøre dette
er grunnleggende for ethvert menneske. Problemet er slik dette
medlem ser det at ordningen med omsorgslønn i dag er lite
brukt, det er ingen standard for hvor høyt beløp som kan utbetales
og i tillegg er det lagt betydelige byråkratiske hindringer i veien
for ordningen.
Den forskjellige standarden som det henvises
til når det gjelder størrelse på omsorgslønn rundt i landet er utgangspunkt
for forslaget. Det finnes en rekke ordninger på området blant annet
knyttet til pleiepenger, men denne ordningen er i dag ikke tilstrekkelig,
og utelukker de som ikke har hatt ordinært arbeid. I dag er det
slik at lønnsutgifter er i rapporteringssystemene inne i ordinære
lønninger innenfor helse og omsorgssektoren i kommunene. Det er
således ikke mulig å skille ut lønn, verken total lønn til personer
med omsorgslønn eller hva den enkelte kommune har lagt seg på med
hensyn til lønnsnivå, eller hvilke andre betingelser som er knyttet
til arbeidsforholdet.
Dette medlem ser omsorgslønn
for familier med funksjonshemmede barn som en forenklingsreform
som vil gjøre hverdagen lettere og gjøre at foreldre kan slippe
noen av de vanskene som dagens system legger opp til. Dette
medlem har ingen illusjoner om at dette vil løse alt, men
være et betydelig bidrag. Dette medlem vil påpeke
at det på dette grunnlag er viktig å gi foreldre som velger å være
hjemme med funksjonshemmede barn en anstendig lønn å leve av. Dette
medlem foreslår derfor å bevilge 75 mill. kroner ekstra
i til omsorgslønn til foreldre til funksjonshemmede barn.
Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2011 en samlet bokført satsing på fattigdomsbekjempelse på over
2,2 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):
Tiltak for å bekjempe fattigdom (bokført, mill. kroner) | |
Div. tiltak for personer med nedsatt funksjons- og arbeidsevne
(universell
utforming, traineeplasser, redusert uføregrad etc.) | 25,0 |
Diverse boligtilskudd (inkl. hjemkjøp) | 55,0 |
Tilskudd til frivillige org. (aktiviteter for fattige
barn) | 25,0 |
Omsorgslønn for foreldre med funksjonshemmede barn | 75,0 |
Samarbeidstiltak skole/barnevern/rådgivning | 50,0 |
Pilotprosjekt barn/ungdom med skrivevansker | 25,0 |
Leksehjelp | 175,0 |
Rehabilitering | 200,0 |
Rusomsorg (herunder LAR) | 150,0 |
Flere tiltaksplasser for yrkeshemmede | 36,0 |
Styrking av helsesøstertjenesten | 100,0 |
Flere spesialpedagoger | 50,0 |
Tilskudd til gradert foreldrebetaling, barnehager | 150,0 |
Økte sosialhjelpssatser fra 1.7.2011 | 815,0 |
Gratis tannlege 19-20 år | 35,0 |
Økt prosentsats i minstefradraget i lønnsinntekt til 38
pst | 200,0 |
25 pst reduksjon i offentlige forsinkelsesgebyr (rammer
oftest gjeldsofre, fattige etc) | 56,2 |
Sum fattigdomsbekjempelse | 2222,2 |
Dette medlem er glad
for at de nåværende regjeringspartier og Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti
har samlet seg om en felles pensjonsreform som skal være bærekraftig
og stå seg over tid. Et av hovedelementene i det nye pensjonssystemet
er at det skal være lønnsomt å stå lenger i arbeid. Det er også
avgjørende at vi lykkes med å heve den reelle pensjonsalder i årene som
kommer, dersom vi skal løse den store arbeidskraftsituasjonen vi
står overfor. Disse hovedprinsipper ligger også til grunn for det
nye skatteregimet for pensjonister som regjeringen fremmer i forbindelse
med statsbudsjettet for 2011, og som dette medlem støtter
hovedprinsippene i.
Dette medlem har imidlertid kommet
til den erkjennelse at det å videreføre AFP-ordningen ikke er i
tråd med disse prinsippene. Skal vi styrke og videreutvikle de mange
og gode velferdstilbudene vi i dag har, er vi nødt til å prioritere
og til å foreta politiske valg. På denne bakgrunn mener dette
medlem at det statlige bidraget til AFP-ordningen over tid
må avvikles. Staten bruker i dag vel 4,5 mrd. kroner på AFP-ordningen
som i realiteten er et påskudd for å gjøre det motsatte av det pensjonsreformen
legger opp til. Kommunesektoren har også betydelige utgifter knyttet
til AFP-ordningen. Disse kostnadene vil bare eskalere over tid og
binde opp betydelige midler som burde og kunne vært gitt til andre
og mer trengende grupper. Tabellen under viser at antall personer
over 62 år vil dobles i løpet av de neste 30 årene. Det samme viser
i realiteten tabell 5.2. i Gul Bok, Prop. 1 S (2010–2011), utvikling
i alderspensjonister i Folketrygden.
[Figur:]
Dette medlem legger til grunn
en utfasing av det statlige bidraget til AFP-ordningen over 10 år,
med årlige reduksjoner i tilskudd på 10 pst. fra 2011. Dette
medlem foreslår videre en rekke endringer i skatte- og avgiftsopplegget
for AFP-pensjonister og arbeidstakere i aldersgruppen 62–67 år som
antas å føre til at det anslagsvis vil bli 2000 færre AFP-pensjonister
i 2011.
Dette medlem viser til at støtteordningen «Tilskudd
til biler» under grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv. gir rett
til ny bil etter 11 år. Samtidig vet vi at bilparken stadig blir
bedre og at gjennomsnittlig levetid for biler på norske veier i
dag er 19 år. På denne bakgrunn foreslår dette medlem at
retningslinjene endres slik at stønadsmottakere får rett til stønad
til ny bil etter 12 år. En slik endring vil gi en innsparing på
om lag 227 mill. kroner det første året etter endringen trer i kraft,
men deretter ha en ubetydelig provenyeffekt.
Utgiftene til sykelønn er på et høyt nivå i
Norge og selv om det trolig blir en betydelig reduksjon i utgiftene
i 2011 forhold til «rekordåret» 2010, er det dette medlems oppfatning
at det kan gjøres betydelig mer for å få ned utgiftene knyttet til
sykelønn. Dette medlem foreslår derfor at det innføres
såkalte normerte sykemeldinger etter svensk modell om «lämpliga
sjukskrivningstider». Dette medlem understreker at
dette ikke er et rigid system for hvor lenge hver pasient kan være
sykemeldt avhengig av lidelse, men et verktøy for beslutningsstøtte
og en veileder både for sykemelder (legene) og for saksbehandlere
i Nav (Försäkringskassan i Sverige). Dette medlem viser
til at innføringen av dette har gitt svært gode resultater i Sverige
og at det i realiteten har framkommet få innvendinger mot systemet.
Som et eksempel på hvordan systemet virker viser dette medlem til
for eksempel beskrivelsen av «vanlig» sykemeldingspraksis for hjerteinfarkt:
«Vid akut hjärtinfarkt utan komplikationer: Arbetsförmågan
är nedsatt i 14–28 dagar. En del patienter kan börja jobba då, men
för de flesta är deltidssjukskrivning i ytterligare 14–28 dagar lämpligt.»
Dette medlem legger til grunn
at innføring av normerte sykemeldingsperioder vil føre til at gjennomsnittlig
sykemeldingsperioder (som finansieres av Folketrygden) reduseres
med en dag fra i snitt 51,5 til 50,5 dager. En slik endring vil medføre
en innsparing på om lag 620 mill. kroner i Folketrygdens utgifter.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest innføre
normerte sykemeldingsperioder etter svensk modell.»
Dette medlem viser til at regjeringen
har varslet at de vil fremme en ny lov om ny uførepensjon og alderspensjon
til personer som har vært uføre i løpet av desember 2010. Etter dette
medlems syn må en av hovedendringene i en omlegging av uførepensjonen
også være at det skal være mulig å yte etter evne selv om man er
helt eller delvis ufør. I dag er det krav om minst 50 pst. nedsatt
inntektsevne for å komme inn under uføreordningen. Dette medlem mener
at det er en altfor høy grense, og foreslår derfor å senke denne
til 20 pst. som en forskuttering av det dette medlem håper
er en av endringene regjeringen vil foreslå. Dette medlem viser
til at det i forbindelse med innføring av tidsbegrenset uførestønad
i 2004 ble iverksatt forsøk med mulighet til å innvilge tidsbegrenset stønad
med uføregrad ned til 30 pst. i 3 fylker og 40 pst. i tre andre
fylker. Målet med disse forsøkene var i tråd med det dette
medlem mener er helt avgjørende – nemlig å legge til rette
for at stønadsmottakere skal kunne få utnytte arbeidsevnen fullt
ut og samtidig motvirke at det skjer tilpasninger der personer egentlig
kan arbeide noe mer, reduserer arbeidsinnsatsen for å fylle vilkårene
for uføreytelser.
Dette medlem viser til at regjeringen
Bondevik II i St.prp. nr. 1 (2005–2006) foreslo forenklinger i lønnsgarantiregelverket
fra 1. januar 2006. Forenklingene var bl.a. utvidelse med hensyn
til kravets forfallstid slik at krav forfalt inntil 12 måneder før
fristdagen gis dekning, men samtidig innsnevres unntaksbestemmelsen
ved at adgang til å gi dekning lenger tilbake i tid enn dette bare
foreslås å gjelde arbeidstakere som har tatt rettslig skritt for
å få fastslått lønnskravet. Videre ble det foreslått innskrenkning
av opptjeningstid for feriepengekrav ved at feriepenger dekkes samme
år som fristdagen (vanligvis konkursåret) og foregående år. Disse forslagene
ble reversert i forbindelse med regjeringsskiftet høsten 2005.
Forenklingene ble den gang samlet sett beregnet
til å gi en årlig innsparing på ca. 93,4 mill. kroner (s. 236 i
St.prp. nr. 1 for 2006). Provenyeffekten av forenklingsforslagene
fra regjeringen Bondevik II anslås nå å kunne gi en helårseffekt
på om lag 180 mill. kroner. Tiden fra konkurs oppstår til utbetalinger
kan finne sted er fortsatt om lag 6 mnd. Provenyeffekten for 2011
av disse forenklingene ville derfor være om lag 90 mill. kroner
dersom virkningsidspunktet ble satt til 1. januar 2011.
Dette medlem mener at disse forenklingene både
er logiske og fornuftige.
Dette medlem viser i den anledning
til forslag om endringer i lønnsgarantiloven framsatt i Innst. 4 L
(2010–2011).
Venstres endringer og prioriteringer under rammeområde
7 blir etter dette som følger:
| Bokført |
Omfordeling av 3000 tiltaksplasser fra «ordinære» til
«nedsatt arbeidsevne». | 36,0 |
«Skjeve boliger» | 25,0 |
Tilskudd til frivillige organisasjoner til gjennomføring
av fritidsaktiviteter for barn i
lavinntektsfamilier | 25,0 |
Økt ramme for Funksjonsassistanse | 5,0 |
Universell utforming og bedre tilgjengelighet. | 10,0 |
Redusert krav til permitteringsgrad for rett til dagpenger
til 20 pst. osv. | 75,0 |
Styrke selvstendig næringsdrivendes sosiale rettigheter | 277,4 |
Omsorgslønn til foreldre med funksjonshemmede barn | 75,0 |
Redusere uføregraden til 20 pst for å kunne kombinere
arbeid med trygd. | 0,0 |
Tiltak mot ufrivillig deltid. | -25,0 |
3.300 færre ordinære tiltaksplasser | -332,2 |
Gradvis avvikling av AFP over 10 år | -465,0 |
2000 færre AFP-pensjonister som følge av skatte-stimuli. | -258,0 |
Regionale verneombud | -6,0 |
Mindre dagpenger som følge av 3000 flere arbeidsplasser
i vårt samlede opplegg | -490,0 |
Utvide antall ventedager fra 3 til 5 | -200,0 |
Forenklinger i lønnsgarantiregelverket | -90,0 |
Innføre normerte sykemeldingsperioder etter svensk modell. | -620,0 |
Innstramming i ordningen «støtte til bil». | -227,0 |
Sum endringer ramme 7: Arbeid og sosial | -2184,8 |
| | | | | | (kroner) |
| Prop. 1 S | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp | 317 465 844 000 | 317 470 444 000 | 313 891 544 000 | 317 073 244 000 | 317 451 744 000 | 315 281 044 000 |
Avvik fra Prop. 1 S | - | +4 600 000 | -3 574 300 000 | -392 600 000 | -14 100 000 | -2 184 800 000 |
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2010–2011) |
Utgifter rammeområde 8 (i hele tusen
kroner) |
1700 | Forsvarsdepartementet | 341 918 |
1710 | Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg | 4 180 838 |
1716 | Forsvarets forskningsinstitutt | 163 794 |
1719 | Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet
| 578 750 |
1720 | Felles ledelse og kommandoapparat | 2 592 246 |
1723 | Nasjonal sikkerhetsmyndighet | 141 985 |
1725 | Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben
| 1 993 897 |
1731 | Hæren | 5 288 514 |
1732 | Sjøforsvaret | 3 282 481 |
1733 | Luftforsvaret | 3 968 358 |
1734 | Heimevernet | 1 048 559 |
1735 | Etterretningstjenesten | 966 010 |
1740 | Forsvarets logistikkorganisasjon | 2 377 209 |
1760 | Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg | 9 423 884 |
1790 | Kystvakten | 977 565 |
1791 | Redningshelikoptertjenesten | 491 502 |
1792 | Norske styrker i utlandet | 1 187 463 |
1795 | Kulturelle og allmennyttige formål | 243 579 |
| Sum utgifter rammeområde 8 | 39 248 552 |
Inntekter rammeområde 8 (i hele tusen
kroner) |
4700 | Forsvarsdepartementet | 223 |
4710 | Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg | 3 601 400 |
4720 | Felles ledelse og kommandoapparat | 53 011 |
4723 | Nasjonal sikkerhetsmyndighet | 2 601 |
4725 | Fellesinstitusjoner og -inntekter under Forsvarsstaben
| 49 487 |
4731 | Hæren | 45 605 |
4732 | Sjøforsvaret | 37 229 |
4733 | Luftforsvaret | 161 552 |
4734 | Heimevernet | 8 381 |
4740 | Forsvarets logistikkorganisasjon | 108 046 |
4760 | Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg | 134 000 |
4790 | Kystvakten | 400 |
4791 | Redningshelikoptertjenesten | 449 001 |
4792 | Norske styrker i utlandet | 10 368 |
4795 | Kulturelle og allmennyttige formål | 2 413 |
4799 | Militære bøter | 500 |
| Sum inntekter rammeområde 8 | 4 664 217 |
| Sum netto rammeområde 8 | 34 584 335 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at
ramme 8 settes til 36 484 845 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringen på 1 900 510 000 kroner.
Disse medlemmer ønsker en forsvarspolitikk og
et forsvar som bygger på de utfordringer vi står overfor i dagens
og morgendagens samfunn. Disse medlemmer mener Forsvaret
må være av en slik karakter at det lett kan tilpasses ulike trusselbilder. Disse
medlemmer mener dette best kan sikres ved å beholde et grunnleggende Forsvar
med kjerneoppgaver på norsk jord, med kapasiteter til å delta i
operasjoner også andre steder i verden. Disse medlemmer ser
utfordringene i at det i de senere år er oppdaget store og meget
verdifulle forekomster av olje og gass i de store havområdene vi
har ansvar for, i tillegg til rike fiskeforekomstene i norsk farvann.
Det er ønskelig at Norge kan håndtere eventuelle kriser
knyttet til ressursspørsmål i våre farvann med egne ressurser, fordi
det vil kunne virke eskalerende dersom vi trekker inn allierte i
en innledende fase.
Disse medlemmer tar
innover seg at helt siden Norge tiltrådte FN-traktaten, har Norge vært
forpliktet til å delta i internasjonale fredsoperasjoner. Da NATO
gikk inn for å utvide sitt engasjement til også å gjelde dette,
økte våre forpliktelser på gjeldende områder tilsvarende. Disse
medlemmer ser nødvendigheten av denne type engasjement,
men ønsker å legge operasjonene til et nivå som er forsvarlig med
tanke på våre mannskaps- og materiellressurser. Disse medlemmer mener
at bilaterale forsterkningsavtaler også i fremtiden vil utgjøre
en viktig sikkerhets- og forsvarspolitisk hjørnestein.
Disse medlemmer mener det er
viktig at Norge fortsetter å bidra i Afghanistan frem til situasjonen
er slik at afghanske myndigheter selv kan mestre sikkerhetssituasjonen
i landet. For å kunne delta i utenlandsoperasjoner over tid må Forsvaret
bygge opp en større styrkebrønn og sikre gode tjenesteforhold for
de tjenestegjørende.
Piratvirksomheten utenfor Somalia og havområdene
i nærheten har tiltatt de senere år. Dette representerer en fare
for internasjonal handel og tryggheten til sjøs. Dette er en internasjonal
utfordring, men disse medlemmer mener Norge som en
stor skipsnasjon har et ansvar for å være aktiv i operasjoner mot
piratvirksomhet. Disse medlemmer ønsker derfor at
Norge skal bidra med minst en fregatt i de pågående og fremtidige
operasjonene.
Disse medlemmer ønsker
en større grad av fokus på nordområdene og økt tilstedeværelse i re-gio-nen
all den tid det er for tidlig å se på Russland som en stabil, forutsigbar
og demokratisk nasjon. Forsvarets utvikling de senere år har vært preget
av en omorganisering som har gått for langt for raskt. Resultatet
har blitt at Forsvaret som organisasjon har vært i en konstant omstilling,
uten å kunne driftes på normal forutsigbar måte. Disse medlemmer ønsker
forutsigbarhet rundt Forsvarets organisasjon og utvikling. Hæren
må styrkes for å kunne imøtekomme de oppgaver som pålegges. Generelt
har Forsvarets operative kapasitet vært nedadgående de senere år
til tross for at målet for omleggingene av organisasjonen har vært
nettopp styrket operativ kapasitet.
Hærens størrelse må opp på et nivå
som sikrer kontinuitet i utenlandsoperasjoner samtidig som tilstedeværelse
og aktivitet i Norge opprettholdes. Sjøforsvarets mange utfordringer knyttet
til innfasing av nye fartøyer må løses både økonomisk og organisasjonsmessig.
Sjøforsvarets organisasjon må opp på et nivå som sikrer bemanning
av Sjøforsvarets fartøy og øvrig organisasjon. Sjøforsvarets aktivitet
i våre havområder må økes, for å sikre ivaretakelse av norske interesser
i og rundt vårt ansvarsområde. HV har i flere år vært nedprioritert
av regjeringen. Disse medlemmer ønsker å styrke HVs aktivitetsnivå.
HV må få tilført midler som sikrer øving og trening av sine mannskaper.
Dersom øvingsnivået for HV ikke økes, vil HV ikke være i stand til
å fylle sine oppgaver verken i krise eller krig, ei heller som støtte
til sivile oppgaver.
Disse medlemmer er
opptatt av at Kystvakten får styrket sitt budsjett, slik at tilstedeværelsen
i våre havområder blir styrket. Kystvakten er en viktig ressurs
i forhold til å følge opp forvaltningsansvaret Norge har i nordområdene.
Videre er Kystvakten med på å sikre norske interesser i disse havområdene.
Kystvaktens tilstedeværelse er og viktig i forhold til fiskere og
andres sikkerhet på havet.
Disse medlemmer mener
erfaringene med integrert ledelse i Forsvarsdepartementet ikke er hensiktsmessige. Disse
medlemmer oppfatter at samlokaliseringen mellom militær
og sivil ledelse ikke har bidratt til bedre faglig samarbeid. Disse
medlemmer oppfatter situasjonen derimot til å være slik
at den militære ledelsen bindes politisk i forhold til å kunne komme
med objektive faglige vurderinger av Forsvarets situasjon, utfordringer
og behov. Erfaringene av utflyttingen av Generalinspektørene vil
og bli interessante i forhold til å vurdere en omorganisering av
Forsvarets ledelsesstruktur og organisasjon.
Disse medlemmer er
genuint opptatt av at Norge i størst mulig grad skal kunne ha et
forsvar med en bredest mulig forankring i befolkningen, dette kan
best sikres gjennom vernepliktsforsvar. Det må stimuleres til større grad
av verving av personell til utenlandstjeneste og beredskapstjeneste.
Det er i denne sammenheng viktig at det sikres en oppbygging av mannskaper
slik at det kan opprettes en ny bataljon tilsvarende Telemarksbataljonen.
Disse medlemmer er
opptatt av at de ansatte i Forsvaret, både militære og sivile, må
sikres forutsigbare arbeidsforhold og personalpolitikk. Den største
enkeltfaktoren i Forsvaret er personalet, og denne gruppen må i
større grad ivaretas.
Disse medlemmer mener våre veteraner
etter utenlandsoppdrag må få en bedre oppfølging og honnør for sin
innsats, derfor ønsker disse medlemmer at det innføres
en «Veterandag» som nasjonal markeringsdag for den innsats veteranene
har bidratt med.
Disse medlemmer ser
òg de enorme utfordringer det ligger i at Forsvaret er pålagt anskaffelser
av materiell som ikke har en driftsmessig finansiering. Disse
medlemmer frykter at dette vil medføre at materiell ikke
vil bli benyttet som forutsatt og at utdanning og tjenesteutførelse
vil bli lidende som følge av disse underfinansierte prosjektene.
Disse medlemmer vil vise til
at regjeringen igjennom sin vedtatte langtidsplan la opp til et større
forsvarsbudsjett og en større hær enn hva disse medlemmer ser
resultater av i det fremlagte forslaget til forsvarsbudsjett. Dette
er et klart budskap om at regjeringen ønsker å videreføre virkeligheten
om at forsvarets virksomhet underfinansieres og således vil måtte
stå overfor nye innsparinger og nedleggelser i fremtiden.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprette en ny bataljon
på linje med Telemarksbataljonen. Dette for å avlaste våre soldater
i skarp utenlandstjeneste, ref. Afghanistan, og for å styrke vår
tilstedeværelse på norsk territorium.»
«Stortinget ber regjeringen innføre en nasjonal markeringsdag
for innsatsen til de norske veteranene som har deltatt i utenlandsoperasjoner.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
8 settes til 35 184 335 000 kroner, som er en økning i forhold til
regjeringens forslag på 600 000 000 kroner.
Disse medlemmer vil understreke
at det er mange sider av Forsvaret som er bra. Norge har soldater
som gjør en svært god jobb ute og hjemme, Norge har en moderne marine,
og Norge har betydelige moderne kapasiteter som er under innfasing
i alle forsvarsgrenene.
Disse medlemmer er likevel sterkt
bekymret for situasjonen i Forsvaret, og prioriterer i sitt alternative
statsbudsjett for 2011 å styrke forsvarsbudsjettet med 600 mill.
kroner utover regjeringens forslag.
Regjeringen får også 2011-budsjettforslaget
i tilsynelatende balanse ved å videreføre lav aktivitet og lite
driftsmidler til alle forsvarsgrenene og Heimevernet. Dette er en
utvikling vi har sett over flere år, og som har alvorlige konsekvenser for
Forsvarets operative evne og muligheten for på sikt å få et forsvar
med balanse mellom ressurser og oppgaver. Også i 2011 vil det bli
øvet, seilt og fløyet for lite i Forsvaret. Særlig dramatisk er
det at Heimevernet heller ikke i 2011 vil få midler til å øve størstedelen
av sine styrker. Dette er i strid med Stortingets tidligere forutsetninger
og vedtak om kvalitetsreformen i HV, og setter hele omstillingen
i fare. Det er også overraskende at regjeringen legger opp til en
nedleggelse av HV-016, den skarpeste og mest operative av HVs avdelinger.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har uttalt at den styrer forsvarspolitikken i full overensstemmelse
med den langtidsplanen for Forsvaret som de rød-grønne partiene
vedtok i Stortinget mot stemmene til en samlet opposisjon i 2008
(St.prp. nr. 48 (2007–2008)). Planen inneholder noen positive elementer
og det er en betydelig grad av enighet rundt de sikkerhetspolitiske
hovedlinjene, men behandlingen av langtidsplanen synliggjorde samtidig
stor uenighet mellom regjeringen og opposisjonen både i forhold
til det reelle kostnadsbildet for Forsvaret, bevilgningsnivået og
prioriteringer innenfor strukturen.
Disse medlemmer mener at en rekke
av de vedtak regjeringen drev igjennom i langtidsplanen vil ha uheldige
konsekvenser for Forsvaret. Særlig kritisk er Høyre til den manglende realismen
i de økonomiske planforutsetningene som regjeringen har lagt til
grunn for langtidsperioden og i de enkelte års budsjetter. Flere
av Riksrevisjonens rapporter om situasjonen i Forsvaret har de siste
årene gitt Høyre rett i dette, men regjeringen synes fortsatt ikke
å ta virkeligheten inn over seg.
Disse medlemmer er kritiske til
den svekkelsen av personellets opparbeidede rettigheter som regjeringen
legger opp til i budsjettet for 2011. Avviklingen av særordninger
for reiser for Forsvarets ansatte vil virke som en urimelig reduksjon
av de ansattes totale godtgjørelse, og vil i verste fall kunne svekke
viljen og evnen til ytterligere omstillinger i det som allerede
er en organisasjon under sterkt press.
Disse medlemmer viser til at
regjeringens budsjettforslag for 2011 legger opp til et forsvarsbudsjett
med en utgiftsramme på 39 249 mill. kroner, hvilket ifølge regjeringen
innebærer en reell økning på 75 mill. kroner sammenlignet med saldert
budsjett for 2010. Budsjettforslaget for 2011 fremstilles som et nytt
"løft" for forsvarssektoren, men i realiteten medfører det i beste
fall en videreføring av det for lave nivået fra 2008, 2009 og 2010.
Disse medlemmer merker seg videre
at budsjettforslaget gir anvisning på ytterlige krav effektiviseringstiltak
ut over de 600 mill. kroner som følger av langtidsplanen.
Disse medlemmer vil i 2011 konsentrere
seg å om styrke driftsbudsjettene i alle forsvarsgrener. Øvelses-
og aktivitetsnivået er på et kritisk minimum, noe som medfører at
kompetanse og operativ evne forvitrer år for år. Hæren fortsetter å
være i en særlig presset situasjon, både på grunn av en generell
underfinansiering og den ekstra belastningen oppdraget i Afghanistan medfører.
Sjøforsvaret og Luftforsvaret er i en situasjon hvor nytt og moderne
materiell blir tilført, om enn svært forsinket, men å bemanne, trene,
øve og operere som nødvendig, lar seg ikke gjennomføre på et tilfredsstillende
nivå. En særlig utfordring i Forsvaret er stor personellslitasje.
Disse medlemmer tviler sterkt
på at balanse i 2012 er innen rekkevidde. Faren er stor for at det med
dagens budsjettutvikling fortsatt vil bli gjort feilinvesteringer
og at det med regjeringens politikk vil fremtvinge seg behov for
ytterligere reduksjon av struktur og organisasjon. Riksrevisjonens
undersøkelser viser samtidig at det mangler gode rapporteringsrutiner
som kan avdekke den underliggende ubalansen.
Disse medlemmer mener derfor
at ubalansen mellom Forsvarets oppgaver og ressurser videreføres
med regjeringens forslag til budsjettet for 2011.
Disse medlemmer foreslår økte
bevilgninger til Forsvaret som følger:
Høyres forsvarspolitiske prioriteringer | |
Veteraners rettigheter, likebehandling av skader før og
etter 1.1.2010 | 50 mill. kr |
Hæren | 250 mill. kr |
Sjøforsvaret | 75 mill. kr |
Luftforsvaret | 75 mill. kr |
Heimevernet | 75 mill. kr |
FLO, inkludert videreføring av gratis hjemreiser | 25 mill. kr |
Kystvakten | 15 mill. kr |
Norske styrker i utlandet | 50 mill. kr |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
statsbudsjett foreslår å bevilge 34 596 335 000 kroner under rammeområde
8, som er 12 000 000 kroner mer enn det som følger av regjeringens
forslag.
Dette medlem viser til at det
er stor enighet om de sikkerhetspolitiske hovedlinjene og til at regjeringen
på ny bekrefter at den styrer forsvarspolitikken i overensstemmelse
med langtidsplanen for Forsvaret. Ifølge regjeringen vil forsvarsbudsjettet
for 2011 innebære en reell økning på 75 mill. kroner sammenlignet
med saldert budsjett for 2010.
Dette medlem mener at Norges
forsvar har betydelige kapasiteter, men at man er inne i en langsiktig
og krevende omorganisering av strukturen og fornyelse av kapasitetene. Dette
medlem vil understreke at denne moderniseringen vil ta tid
og at Forsvarets situasjon i dag fortsatt preges av en spenning
mellom pålagte oppgaver og tilgjengelige ressurser. Dette
medlem ser at dette for tiden går ut over trenings- og øvelsesaktivitetene
samtidig som belastningene på mannskaper i internasjonale operasjoner
er betydelige.
Dette medlem mener norske soldater
gjør en god jobb i krevende oppdrag, men det må treffes tiltak for
å redusere belastningen de påføres, både av hensyn til de ansatte,
deres familier og i et mer langsiktig perspektiv for å begrense
risikoen for seinskader. Dette medlem anser at situasjonen
for Heimevernet krever spesiell oppmerksomhet.
Dette medlem vil styrke Kystvaktens
kapasitet i nordområdene uten å redusere dens drift i Sør-Norge. Dette
medlem vil derfor ikke støtte regjeringens forslag om å
ta ett av Kystvaktens skip, Nornen, ut av patruljeringsvirksomhet
i 2011. For å sikre fortsattdrift av kystvaktskipet Nornen vil dette
medlem foreslå å styrke bevilgningen til drift av Kystvakten
med 12 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
34 577 688 000 kroner under rammeområde 8, som er 6 647 000 kroner
mindre enn det som følger av regjeringens forslag.
Dette medlem vil understreke
at norsk sikkerhet best ivaretas gjennom å bidra til fred, frihet og
demokrati i flest mulig land, kombinert med reell vilje til en rettferdig
internasjonal utvikling. NATO og det transatlantiske samarbeidet
skal forbli hjørnesteiner i norsk sikkerhetspolitikk, samtidig som
det forsvarspolitiske samarbeidet i Norden og med EU videreutvikles.
Dette medlem viser til at Norges
ressursmessige rikdom og geopolitiske plassering krever både et
selvstendig norsk forsvar og et forpliktende internasjonalt forsvarssamarbeid.
Norges posisjon som energieksportør og forvalter av naturressurser
i store havområder legger også føringer for norsk sikkerhetspolitikk.
Det er viktig at Norge er i stand til å hevde suverenitet, suverene
rettigheter og utøve myndighet i norske områder. Dette krever en
sammensatt og sterk tilstedeværelse i nordområdene.
Dette medlem vil understreke
at Forsvaret skal være en profesjonell, responseffektiv og dynamisk
organisasjon innenfor de politiske målene og de økonomiske og etiske
rammene satt av Stortinget. Dette medlem vil understreke
viktigheten av at vi har et heimevern over hele landet som har et
territorielt ansvar, men som også kan bistå militær tilstedeværelse
i utsatte områder.
Dette medlem viser til at det
fortsatt er behov for landstyrker som også kan bidra i operasjoner i
utlandet. Hærstyrkene utgjør den største andelen av disse, og det
er således her slitasjen på mannskap er størst gitt vårt engasjement
i internasjonale operasjoner. Dette medlem vil understreke
at hæren bør være en førsteprioritet i bevilgningssammenheng i tiden
som kommer.
Dette medlem merker seg i denne
forbindelse den stramme situasjonen knyttet til øving og trening
i de ulike forsvarsgrenene. I tillegg til dette har dette
medlem merket seg at den operative situasjonen for ISAF
i Afghanistan er blitt mer krevende. Dette medlem vil
understreke at en slik utvikling er bekymringsfull.
Dette medlem har merket seg at
det legges opp til at ett fartøy i den indre kystvakt i Sør-Norge
ikke vil patruljere i 2011. Dette medlem vil minne
om viktigheten Kystvakten spiller i forbindelse med oljevernberedskap.
I denne forbindelse vises det til forslag under rammeområde 17 om
å styrke oljevernberedskapen med 60 mill. kroner.
Dette medlem viser til at pågående
og krevende militære operasjoner utenlands krever mye av våre mannskaper.
Erfaringene viser dessverre at slike operasjoner vil påføre enkelte
soldater skader og senskader. Forsvaret og samfunnet for øvrig er
i økende grad blitt oppmerksom på faren for og utbredelsen av senskader
– også de psykiske – knyttet til deltakelse i slike operasjoner,
herunder posttraumatisk stresslidelse. Det påligger et moralsk og
kollektivt ansvar for å ivareta de som har gjort en slik innsats
for fellesskapet og som i etterkant får eller kan få problemer. Dette
medlem mener det er svært viktig at regjeringen snarest
mulig slår fast at det skal være lik praksis for utbetaling av erstatninger
til veteraner som blir skadet i tjeneste. Dette medlem vil
understreke Venstres prinsipielle syn om lik erstatning for lik
skade uavhengig av skade- og tjenestetidspunkt. Dette medlem viser
videre til behovet for å øke innsatsen fra det sivile helsevesenet
i etterkant av Forsvarets oppfølgingsperiode, jf. blant annet debatt
i Stortinget 22. oktober 2010.
Sivile fredsstyrker er et konsept for å styrke
den sivile dimensjonen av internasjonal krisehåndtering, der freds-
og konflikteksperter utplasseres i konfliktområder for å støtte
opp om lokal innsats for fred. Dette medlem viser
til at Venstre ønsker å vurdere en slik ordning også i Norge.
Dette medlem kan ikke se at det
er behov for tilskudd til omstillingskommuner over Forsvarsdepartementets
budsjett i 2011. Posten på 1,6 mill. kroner under kap. 1795 foreslås
derfor avviklet, og i den grad det er behov for det, bør omstillingsmidler
stilles til rådighet over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.
Dette medlem mener videre at
det ikke er behov for bevilgningen til Heimevernsungdommen og foreslår
å redusere bevilgningen med 5 mill. kroner. I den grad HV ønsker
å opprettholde dette tilbudet, bør det skje innenfor den til enhver
tid vedtatte driftsramme, i tråd med Forsvarssjefens virksomhetsplan
og disponeringer, eventuelt baseres på støtteordninger for frivillige
barne- og ungdomsorganisasjoner.
| | | | | | (kroner) |
| Prop. 1 S | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp | 34 584 335 000 | 34 584 335 000 | 36 484 845 000 | 35 184 335 000 | 34 596 335 000 | 34 577 688 000 |
Avvik fra Prop. 1 S | - | 0 | +1 900 510 000 | +600 000 000 | +12 000 000 | -6 647 000 |
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2010–2011) |
Utgifter rammeområde 9 (i hele tusen
kroner) |
900 | Nærings- og handelsdepartementet | 266 170 |
901 | Styret for det industrielle rettsvern | 207 500 |
902 | Justervesenet | 102 200 |
903 | Norsk Akkreditering | 32 900 |
904 | Brønnøysundregistrene | 496 000 |
905 | Norges geologiske undersøkelse | 220 750 |
906 | Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for
Svalbard | 57 300 |
907 | Sjøfartsdirektoratet | 310 700 |
908 | Skipsregistrene | 18 600 |
909 | Tiltak for sysselsetting av sjøfolk | 1 646 600 |
913 | Standardisering | 28 000 |
922 | Romvirksomhet | 682 120 |
924 | Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer | 40 000 |
929 | Norsk Designråd | 36 000 |
934 | Internasjonaliseringstiltak | 436 000 |
937 | Svalbard Reiseliv AS | 2 100 |
950 | Forvaltning av statlig eierskap | 10 700 |
953 | Kings Bay AS | 15 000 |
1550 | Konkurransetilsynet | 89 261 |
2421 | Innovasjon Norge | 1 474 200 |
| Sum utgifter rammeområde 9 | 6 172 101 |
Inntekter rammeområde 9 (i hele tusen
kroner) |
3900 | Nærings- og handelsdepartementet | 120 |
3901 | Styret for det industrielle rettsvern | 46 900 |
3902 | Justervesenet | 68 562 |
3903 | Norsk Akkreditering | 26 700 |
3904 | Brønnøysundregistrene | 480 300 |
3905 | Norges geologiske undersøkelse | 69 400 |
3906 | Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for
Svalbard | 700 |
3907 | Sjøfartsdirektoratet | 190 300 |
3908 | Skipsregistrene | 16 000 |
3961 | Selskaper under NHDs forvaltning | 15 500 |
4550 | Konkurransetilsynet | 224 |
5325 | Innovasjon Norge | 59 000 |
| Sum inntekter rammeområde 9 | 973 706 |
| Sum netto rammeområde 9 | 5 198 395 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til regjeringens forslag og viser til at regjeringen
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2010 varslet et
nytt program for kommersialisering av miljøteknologi med en ramme
på 500 mill. kroner i perioden 2011–2013. Det er satt av 167 mill.
kroner til dette i 2011. Det nye programmet skal supplere eksisterende
virkemidler. Flertallet er glad for regjeringens
videre satsing på ordningen over Innovasjon Norge med investeringsstøtte
til miljøteknologi.
Flertallet har videre registrert
at det ved søknadsfristens utløp 15. oktober 2010 var kommet inn
over 80 søknader med et samlet støttebeløp som var mange ganger
større enn statsbudsjettets ramme for 2010. Interessen og entusiasmen
for ordningen i næringslivet er stor. Stikkord for ordningen er
nyskapende miljøteknologi, som må stimuleres fram gjennom private
bedrifter hvor pilot-/demonstrasjonsanlegg og tilhørende kommersialisering
av teknologien er avgjørende. Likeledes er det helt essensielt at selskapene
som satser på å kommersialisere denne teknologien har god gjennomføringsevne. Ordningen
omfatter miljøteknologi knyttet til mange ulike fagområder.
Flertallet er opptatt av at miljøteknologiprogrammet
skal bidra til å skape nye arbeidsplasser i Norge innenfor blant
annet ulike energiteknologier, klimavennlige drivstoff og andre
teknologier som reduserer klima- og miljøutslipp. Regjeringen har
allerede tatt en rekke initiativer som bidrar til å dreie innsatsen
i virkemiddelapparatet i en mer miljøorientert retning. Flertallet understreker
at det er behov for mer treffsikker utforming og bedre samordning
av eksisterende og nye virkemidler, og viser til at regjeringen
vil legge fram en egen strategi for å styrke satsingen på miljøteknologi.
Flertallet vil ut fra våre forpliktelser
om å redusere utslipp av karbondioksyd fra ikke-fornybare karbonkilder
spesielt påpeke behovet for å videreføre en sterk satsing på industrialisering av
fornybart karbon fra planter og trevirke gjennom ulike bioraffineriprosesser.
Siden denne samla satsingen på grønn industri er i sin spede begynnelse
og har stor søkning med et framtidig stort industripotensial, er
det viktig at regjeringen har sterk oppmerksomhet på temaet. Flertallet vil
derfor be om at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett kommer tilbake
med en evaluering av ordningen så langt og en drøfting av en videreutvikling
og en nødvendig prioritering av satsingen framover.
Flertallet har samtidig merket
seg bekymringen hos Forum for Miljøteknologi vedrørende usikkerhet
knyttet til store bedrifters muligheter til å utnytte den angitte
ordningen. Høringsinstansen hevder at Innovasjon Norges praksis
i for stor grad varie-rer fra kontor til kontor, og at det enkelte
steder føres en praksis som gjør at store bedrifter ikke kan utnytte
de ordninger som administreres av Innovasjon Norge – selv om det motsatte
er presisert fra politisk hold. Flertallet vil derfor
understreke viktigheten av at også store bedrifter gis anledning
til å benytte seg av midlene, og ber regjeringen følge opp dette punkt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at
ramme 9 settes til 5 030 395 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til regjeringen på 168 000 000 kroner.
Norge har en åpen økonomi med stor
utenrikshandel som har skapt det velstandsnivået vi har i dag. Skal
det sikres videre vekst for norsk næringsvirksomhet må det skapes
rammebetingelser som er minst like gode som våre konkurrentland.
Særnorske reguleringer og avgifter må etter disse medlemmers mening avvikles
for å trygge rammevilkår og investeringer i virksomhet.
Disse medlemmer understreker
at Fremskrittspartiets næringspolitikk bygger på at alle bransjer
skal drive næringsvirksomhet basert på prinsippet om fri konkurranse,
der en betydelig reduksjon av skatte- og avgiftstrykket og offentlig
byråkrati vil ha en dynamisk effekt på økonomien.
I Fremskrittspartiets næringsbudsjett legges
det opp til en aktiv og målrettet næringspolitikk for å møte utfordringene
i en global økonomi der både etablerte bedrifter og næringsvirksomhet
i oppstartsfasen opplever kapitaltørke. Norge er en kapitalrik stat
og disse medlemmer mener at det er viktig at det
nå stilles kapital til disposisjon i form av flere fondskonstruksjoner
som på en profesjonell måte kan stimulere til fortsatt risikokapitaltilgang.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiets aktive næringspolitikk innebærer en sterkere
satsing på ulike innovasjonsordninger, eksportrettet virksomhet,
turistmarkedsføring samt forsknings- og utviklingskontrakter.
Disse medlemmer mener at privat
næringsliv har for dårlige kår i Norge sammenlignet med næringsliv
og sammenlignbare bransjer i utlandet. Rammebetingelsene er preget
av skjemavelde, byråkrati og et skattenivå som er økende.
Disse medlemmer vil sikre rammebetingelser
for små og mellomstore bedrifter som legger grunnlag for videre
vekst og forutsigbarhet gjennom lavere skatter og et enklere regelverk.
En forutsetning for at bedrifter skal kunne
utvikle seg og skape arbeidsplasser i større omfang over hele landet
er at det gjøres betydelige investeringer i infrastruktur (veg,
bru, tunnel, jernbane etc.).
Disse medlemmer vil fremme konkurranse
i markedet gjennom en klar konkurranselovgivning og at konkurransetilsynet
må ha mulighet til effektiv håndheving av regelverket.
Disse medlemmer ser med bekymring
på den manglende risikokapitaltilgangen til norsk næringsliv på
grunn av det høye skattenivået. De gode erfaringene med Argentum
fondsinvesteringer AS og fond-i-fond-investeringer må videreutvikles
gjennom flere nye fond.
Disse medlemmer fremmer derfor
forslag om opprettelse av nye fond, etter modell av Argentum, for
å styrke risikokapitaltilgangen til norsk næringsliv.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiets budsjett for 2011 synliggjør en politikk hvor enkeltmennesker
og bedrifter gis frihet og oppmuntring til arbeid og innsats.
Disse medlemmer mener at det
i statsbudsjettet for 2011 er rom for besparelser og effektiviseringsgevinster
innen offentlig administrasjon i departementet og underliggende
etater og Innovasjon Norge uten at det vil gå ut over tjenestetilbudet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten
av etablering av ett eller flere strukturfond etter en fond-i-fond-løsning
som forvaltes profesjonelt og som kan bidra når norske bedrifter
har behov for økt kapitalstyrke.»
«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten
av å overføre forvaltningen av det statlige eierskapet til en fondsbasert
løsning for å sikre en profesjonell forvaltning av statens eierskap.»
«Stortinget ber regjeringen opprette et eget fiskeriråd
i Kina.»
«Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg med
bred deltagelse for å gjennomføre en evaluering av om saksbehandlingsreglene
i konkurranseloven av 2004 virker etter intensjonen.»
«Stortinget ber regjeringen etablere en tilsynsordning
for offentlige anskaffelser og nedsette et utvalg for å utforme
forslag til en mer effektiv håndhevelse av regelverket for offentlige
anskaffelser.»
«Stortinget ber regjeringen innføre plikt til forenklet
kunngjøring ved innkjøp under den nasjonale terskelverdien for anbudsplikt
og legge til rette for en effektiv, ubyråkratisk nasjonal web-basert
struktur for dette.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
9 settes til 4 780 395 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til regjeringens forslag på 418 000 000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
Norge i 2010 hadde nok et godt år, med store petroleums- og skatteinntekter
til fordeling i vårt felles velferdssystem. Dette står i stor kontrast
til de store kutt mange andre land i Europa har måttet foreta. Statsbudsjettet
for 2011 viser at regjeringen også neste år vil fortsette i samme
spor; med fokus på hvordan verdier skal fordeles i samfunnet, og uten
en strategi for hvordan fremtidens verdier skal skapes.
Disse medlemmer mener at næringspolitikken
må inngå i en strategi for bærekraftig vekst. Etter hvert vil inntektene
fra petroleumssektoren gå ned og utgiftene til pensjoner, helse-
og eldreomsorg vil øke. Derfor mener disse medlemmer at
politikken må legges om for å stimulere til investeringer og verdiskaping
for å øke skatteinntektene, både fra fastlandsøkonomien og fra petroleumsnæringen. Disse
medlemmer vil understreke at Norge er på vei mot et vegskille,
hvor vår velferdspolitikk i fremtiden bare kan opprettholdes og
utvikles dersom de skattebetalende bedriftene, arbeidstakerne og inntektsbringende
næringer styrkes. Disse medlemmer mener i lys av
dette at det er en meget uheldig for den fremtidige velferd at Stoltenberg-regjeringen
ikke vil gi klare signaler om fremdriften for den viktige petroleumsnæringen. At
budsjettet for 2011 ikke er et næringsbudsjett, viser reaksjonene
fra næringslivet tydelig. Norsk Industri karakteriserte for eksempel
budsjettet som et «budsjett uten industripolitisk profil».
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg II har gitt bedriftene og jobbskaperne økt
skattetrykk. Skatteregningen for næringslivet er økt gjennom bl.a.
økt formuesskatt, fjerning av aksjerabatt, fjerning av 80 pst.-regelen,
økte ligningsverdier særlig på næringseiendommer, lavere skjermingsrente
og økte avgifter. I Finansavisen 16. september 2010 viste Bedriftsforbundet
til at bedriftene i 2009 betalte 11,1 mrd. kroner i formuesskatt
og utbytteskatt på arbeidskapital. Regningen ble nær firedoblet
under regjeringen Stoltenberg II sin første periode. Bedriftsforbundet
kalte dette et «svik mot næringslivet».
Disse medlemmer mener det er
positivt med en god offentlig sektor, men at den svekkelse av privat
sektor som regjeringen Stoltenberg II har stått for ikke er bærekraftig
i et velferdsperspektiv. Da NHO gav regjeringen karakter etter fem år,
uttalte organisasjonen:
«Hovedbildet (er) en forverring av rammevilkårene
for norske bedrifter etter fem år med rød-grønn regjering. Derfor
blir også næringslivets samlede karakter for regjeringens innsats
en 3-er.»
For å snu den negative trenden for arbeidstagerne, bedriftene
og eierne, mener disse medlemmer det må tas helhetlige
grep:
Det må bli mer lønnsomt
å jobbe.
Det må bli enklere å drive bedrifter og
det må bli mer lønnsomt å eie.
Det skal bli enklere å drive ved at vi
reduserer skjemaveldet – og vi har en klar ambisjon om at skjemaveldet
må reduseres med 25 pst. Høyre vil blant annet fjerne revisjonsplikten
for små selskaper, redusere oppbevaringsplikten etter bokføringsloven,
innføre en forenklet aksjelov for små selskaper. Resultatet etter
regjeringen Stoltenberg II er at skjemaveldet ikke er redusert noe etter
fem år.
Det skal bli mer lønnsomt å drive næringsvirksomhet
ved at vi senker skattene og vi vil innføre et såkalt investeringsfond
for selvstendig næringsdrivende som innebærer at de kan investere
i egen drift på like vilkår som aksjeselskaper.
Det skal innføres en ja-kultur i hele forvaltningen.
Det må bli enklere å få sette i gang virksomhet,
Det skal bli mer attraktivt å være eier
i Norge. Høyre vil trappe ned formuesskatt og arveavgift. 99 pst.
av landets bedrifter er små og mellomstore. Da er det selvforklarende
for den som vil se at det er eierne, som sitter med ideene, kunnskapen
og tiltakslysten, som må pleies til videre drift.
Disse medlemmer viser til at
det er verdiskapingen ute i alle landets små og større bedrifter
som legger grunnlaget for vår velferd. Disse medlemmer viser
til at Høyre derfor vil ta fremtidsrettede grep som kan øke morgendagens skatteinntekter.
Derfor vil disse medlemmer ha en politikk som trygger
arbeidsplassene gjennom å styrke bedrifter og privat eierskap. Næringspolitikken
må gjøre det enklere å skape og drive bedrifter. Den må stimulere
til investeringer og den må tilby gode og mest mulig like konkurransevilkår.
Ettervirkningene av finanskrisen
er fortsatt betydelige på finansieringssiden, noe som særlig rammer
verftsindustri og leverandørindustri. Disse medlemmer foreslår
derfor å øke rammene for landsdekkende innovasjonlån med 100 mill.
kroner utover regjeringens forslag. I tillegg foreslås en økning
i støtten til miljøteknologiutvikling i maritim sektor på 15 mill. kroner.
Disse medlemmer viser
til at bedriftsrettet forskning gjennom brukerstyrt innovasjonsarena har
fått et redusert omfang etter sterk nedgang i bevilgningene for
2010 og at dette ikke gjenopprettes i budsjettforslaget for 2011. Disse medlemmer foreslår
derfor en kraftig økning av den næringsrettede forskningen gjennom
bl.a. forbedringer av Skattefunn, brukerstyrt forskning og muligheten
for direkte fradragsføring av FoU-utgifter. I tillegg foreslår disse
medlemmer økte bevilgninger til forsk-ning over bl.a. Kunnskapsdepartementets
og over Olje- og energidepartementets budsjetter.
Disse medlemmer viser
til at ordningen som ble satt i gang av regjeringen Bondevik I i
2002, initierer betydelige ressurser til forskning og utvikling
i bedriftene og tilbakemeldingene fra norsk næringsliv er entydig
positive til ordningen, bortsett fra til de begrensningene som har vært
gjort i de senere år av den rød-grønne regjeringen på timesatser,
egeninnsats og antall timer. Disse medlemmer viser
til at Høyre i sitt alternativ styrker beløpsgrensene i ordningen ved
å heve disse til 8 mill. kroner for egen FoU og til 12 mill. kroner
i samarbeid med godkjent bedriftsekstern støtte, samt fjerner regelen
om maksimal timesats på 500 kroner og tak på antall fradragsberettigede
timer for egne ansatte. Disse medlemmer mener også
at ulønnet innsats skal gi rett til støtte etter ordningen.
Disse medlemmer viser
til at det i kjølvannet av finanskrisen fortsatt er viktig å stimulere
til investeringer og foreslår derfor i sitt budsjettalternativ å
innføre en 30 pst. startavskrivningssats for maskiner og utstyr
i saldogruppe d.
Disse medlemmer mener
det er svært positivt for bedriftene at de ansatte kan få mulighet
til å bli medeier i egen bedrift og at det oppmuntres sterkere til
dette gjennom skattesystemet. Disse medlemmer foreslår
derfor i sitt budsjettalternativ at fribeløpet ved aksjekjøp i egen
bedrift økes til 10 000 kroner og viser til at grensene i Norge
for slike investeringer er svært lave sammenlignet med andre lands.
Disse medlemmer foreslår
i denne innstilling å fjerne arveavgiften fra 2011 for å lette generasjonsskifter
i familieeide bedrifter og foreslår i tillegg betydelige reduksjoner
i formuesbeskatningen, noe som også vil bidra til å styrke det private
eierskapet i norske bedrifter. Disse medlemmer foreslår
videre at det innføres en ordning med investeringsfond etter svensk
modell slik at personlig næringsdrivende kan avsette inntil 10 pst.
av årets overskudd begrenset til 100 000 kroner pr. inntektsår til
et slikt fond, uten å bli skattlagt med personbeskatning for det avsatte
beløp og med endelig fritak for personbeskatning når investering
har skjedd.
Disse medlemmer viser
til at satsingen på å få ungdom interessert i entreprenørskap og gründerskap
er sterkt økende og gir svært oppmuntrende resultater på mange skoler
over hele landet. Det betyr at virksomheten er økende, behovet for
økonomiske ressurser blir større og disse medlemmer foreslår
derfor å bevilge 10 mill. kroner utover regjeringens forslag. Disse medlemmer viser
til at inngangen i arbeidsmarkedet ofte kan være trang for ungdom
og lærlinger og vil derfor stimulere bedriftene til å ta inn nye
lærlinger ved å halvere arbeidsgiveravgiften fra 1. juli 2011. Disse
medlemmer viser også til at ungdom ofte delfinansierer skolegang
og studier ved sommerjobber og små deltidsstillinger og foreslår
derfor i innstillingen å lønnsjustere frikortgrensen.
Disse medlemmer mener
det er viktig å opprettholde kompetansen hos norske sjøfolk og vil
at nettolønnsordningen skal bestå. Det er imidlertid viktig å understreke
at den har en konkurransevridende effekt i forhold til andre næringer,
best uttrykt ved sammenligning med fiskerinæringen. Det er foreslått
brukt 1 646 mrd. kroner til ordningen i 2011, og regjeringen har
tidligere innført en takregel for støttebeløpene. Disse medlemmer mener
det totale tilskuddsbeløp kan reduseres med 496 mill. kroner ved
innføring av en endret modell som tar vare på norske sjøfolks maritime
kompetanse. Disse medlemmer viser til at de norske
skipsregistrene også spiller en viktig rolle i forhold til antallet
norske sjøfolk på norske båter og viser til at Høyre har fremmet
forslag til endringer i områdebegrensningene for NIS-registret;
endringer som i kombinasjon som burde vært nærmere vurdert i sammenheng
med mer fleksible nettolønnsregler.
Disse medlemmer viser
til at flere undersøkelser viser at offentlige innkjøp har et betydelig
effektiviseringspotensial, samtidig som mange tilbydere opplever
regelverket som vanskelig tilgjengelig og noen ganger tilfeldig utøvet.
Et stort antall klager er et vitnesbyrd om det og det er også omtalt
gjennom tidligere kritikk fra Riksrevisjonen. Disse medlemmer foreslår
derfor i denne innstilling å øke bevilgningene til Konkurransetilsynet
og KOFA.
Høyres næringspolitiske prioriteringer | |
Kraftig forbedring av rammebetingelsene for norske bedrifter
gjennom lavere skatter, bedre støtte og stimulering til FoU-aktivitet
og tidenes samferdselsløft. | |
Ungt Entreprenørskap | 10 mill. kr |
BIA – Forskningsrådet. Satsning på næringsrettet, brukerstyrt
forskning og innovasjon | 25 mill. kr |
Tilskudd til ulønnet forskningsinnsats gjennom Skattefunn
| 40 mill. kr |
Støtte til organisasjoner m.m. | 0,6 mill. kr |
Oppsyn i statsalmenninger – til fjellstyrene | 5 mill. kr |
Konkurransetilsynet | 3 mill. kr |
Klagenemnda for offentlige innkjøp – KOFA | 3 mill. kr |
Innovasjon Norge, øke rammene for den landsdekkende innovasjonslåneordningen
med 100 mill. kr | 33 mill. kr |
Innovasjon Norge 10 mill. til kategori «innovasjon
møbel» og 15 mill. til satsing på miljøteknologi, maritim næring
| 25 mill. kr |
Nettverk, profilering og reiseliv | 10 mill. kr |
FoU-kontrakter | 25 mill. kr |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
statsbudsjett foreslår å bevilge 4 693 695 000 kroner under rammeområde
9, som er 504 700 000 kroner mindre enn det som følger av regjeringens
forslag.
Dette medlem understreker at
verdiskaping er grunnlaget for velferden. Kristelig Folkeparti mener
at næringslivet må bygges nedenfra, og at politikernes viktigste
rolle er å legge til rette for gode og forutsigbare rammevilkår
for verdiskaping. På denne måten kan næringslivet gi trygge arbeidsplasser
og overskudd til fordeling til viktige fellesskapsgoder.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti derfor ønsker et skattesystem som ikke ødelegger for
entreprenørskap, innovasjon og vekst i næringslivet. Vi trenger
et velfungerende arbeidsmarked som balanserer hensynet til fleksibilitet
i næringslivet og sentrale rettigheter for arbeidstakerne. Det er
nødvendig med virksom konkurranse i næringslivet for å få en god
utnyttelse av ressursene i samfunnet og for å unngå at monopolmakt
blir samlet på få hender. Ikke minst er vi avhengige av å ha en
kunnskapsbasert skole, og best mulig høyere utdanning og forsk-ning,
for å ta vare på vår viktigste ressurs, menneskene.
Dette medlem er av den oppfatning
at regjeringens forslag ikke gir den nødvendige styrkingen av den
langsiktige vekstevnen i norsk økonomi som vi trenger for å finansiere
fremtidig velferd. Kristelig Folkeparti foreslår å fjerne arveavgiften
ved generasjonsskifte i familiebedriftene, fordi dette medlem vet
at gode eierskifter trygger arbeidsplasser og verdiskaping. Samtidig
vet dette medlem at mange unge faller utenfor arbeidslivet,
derfor foreslår vi å halvere arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger slik
at flere kan få en læreplass og et innpass i arbeidslivet.
Dette medlem mener at økt satsing
på forsk-ning, innovasjon og god offentlig infrastruktur er sentrale
suksesskriterier for et verdiskapende næringsliv som skal bære kostnader
for kommende generasjoner. Kristelig Folkeparti foreslår derfor
å styrke Skattefunn-ordningen og Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA)
for å stimulere bedriftenes forsk-ning og innovasjonsevne, og å
øke bevilgningene til samferdsel med til sammen nesten 700 mill.
kroner utover regjeringens forslag. Dette medlem foreslår videre
å øke tilskuddet til innovasjon og næringsutvikling i regi av SIVA
med 25 mill. kroner, samt å bevilge 25 mill. kroner utover regjeringens
forslag til såkornfond for kapital til nyinvesteringer.
Dette medlem styrker oppfølgingsarbeidet
av sykefraværet, øker frikortgrensen og skattefradraget for personer
i alderen 62 til 67 år som er i full jobb, og gir selvstendig næringsdrivende rett
til sykepenger, omsorgspenger og pleie- og opplæringspenger ved
graviditet og fødsel. Dette medlem foreslår også
en tiltakspakke mot svart økonomi på 50 mill. kroner. Når det gjelder nettolønnsordningen
for sjøfolk, innebærer Kristelig Folkepartis opplegg en overgang
til kompetansemodellen, og å sette tak for utbetaling lik innslagspunktet
for toppskatt. Dette vil sikre sysselsetting av maritimt utdannet
mannskap i NIS- og NOR-registrene.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen etablere en tilsynsordning
for offentlige anskaffelser og nedsette et utvalg for å utforme
forslag til en mer effektiv håndhevelse av regelverket for offentlige
anskaffelser.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
4 327 195 000 kroner under rammeområde 9, som er 871 200 000 kroner
mindre enn det som følger av regjeringens forslag.
Dette medlem mener at det for
å skape og sikre arbeidsplasser er avgjørende med generelt gode
rammevilkår for alle deler av næringslivet, kombinert med en målrettet
innsats for å sikre underveksten av ufødte bedrifter og utvikling
av flere og bedre kunnskapsbedrifter. Det offentlige virkemiddelapparatet
må i sterkere grad stimulere til omstilling og nyskaping framfor
tradisjonell næringsvirksomhet, geografiske hensyn og bevaring.
Næringslivet er avhengig av fornying og nyskaping for å være konkurransedyktige
og møte framtidas utfordringer.
Dette medlem vil slippe kreativiteten
og skaperkraften løs. Det må satses på gründere og entreprenører
og det må bli mindre regelverk og regulering. Satsingen på entreprenørskap
i videregående skole må økes og samarbeidet mellom næringsliv og
skole må styrkes. Forskning viser at 20 pst. av dem som har vært
med i en ungdomsbedrift senere starter egen virksomhet. Det er derfor
viktig for dette medlem å sikre risikovillig kapital
gjennom det offentlige virkemiddelapparat og gjennom skattestimulans for
private investorer. Nettopp derfor er en kraftig satsing på forbedring
av rammevilkårene for norsk næringsliv generelt og småbedrifter
spesielt hovedprioriteten i Venstres alternative statsbudsjett for
2011. Det satses spesielt på det nyskapende miljø- og klimavennlige
næringslivet. Et viktig virkemiddel er oppretting av et nytt statlig
organ/investeringsselskap Klimatek som har som formål å investere
i klimateknologi, klimagründere og miljøvennlig omstilling av eksisterende
næringsliv. Selskapet baseres på samme retningslinjer som nasjonale
såkornfond under Innovasjon Norge, dvs. at det legges opp til en
investeringskapital på 1 mrd. kroner, hvorav staten bidrar med 500
mill. kroner og private investorer med 500 mill. kroner. Direkte
effekt over statsbudsjettet i 2011 blir avsetning til tap (25 pst./125
mill. kroner) og tilskudd til drift av selskapet (20 mill. kroner).
Dette medlem er videre fornøyd
med at regjeringen har adoptert et av mange gode forslag fra Venstre
om å innføre en egen tilskuddsordning for å investere i pilotanlegg
for utvikling av klima-, miljø- og energiløsninger. Dette ble blant
annet foreslått i forbindelse med behandlingen av «krisepakken»
St.prp. nr. 37 (2008–2009) i felles forslag fra Venstre, Høyre og
Kristelig Folkeparti. Regjeringen foreslår å bevilge 117 mill. kroner
til en slik ordning. Dette medlem mener dette er
i minste laget dersom det ikke bare er ett eller svært få anlegg
som skal kunne nyte godt av en slik ordning. Dette bekreftes av
merknaden fra flertallet som bl.a. skriver at det ved fristens utløp
15. oktober 2010 var kommet inn over 80 søknader med et samlet støttebeløp
som var mange ganger større enn rammene for 2010. Dette medlem foreslår derfor
at det avsettes 200 mill. kroner til dette over statsbudsjettet
for 2011.
Dette medlem mener det offentlige
bør konsentrere mer av innsatsen på generelle tiltak på områder
der Norge ligger særlig dårlig an som for eksempel reiseliv, næringsrettet
forskning og kompetanseutvikling. I tillegg til generell satsing
på forskning, nærmere omtalt under rammeområde 16, foreslår dette
medlem derfor å bruke 40 mill. kroner på å gjenopprette
bl.a. ordningen med tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn
som regjeringen fjernet i 2006, og å styrke den næringsrettede forskningen
med 150 mill. kroner. I tillegg foreslår dette medlem en stor
satsing på markedsføring av norsk reiselivsnæring og foreslår en
økning i bevilgningene på 50 mill. kroner av regjeringens forslag
til budsjett. Dette medlem viser til en økning på
50 mill. til offentlige og industrielle forsknings- og utviklingskontrakter
(IFU/OFU) i regi av Innovasjon Norge. Det er et stort behov for
modernisering av offentlig sektor, og dette medlem mener
det er svært viktig at offentlig sektor moderniseres slik at den
er i stand til å utføre de oppgavene den er satt til å utføre på
best mulig måte. En økning i OFU-midler vil bidra til dette. IFU-ordningen
skal tjene som et strategisk virkemiddel til utvikling av konkurransedyktige
produkter til et internasjonalt marked i samarbeid med nasjonale
og internasjonale kundebedrifter og til utvikling av industrielle
nettverk og miljøer. Dette medlem vil påpeke at de
dystre økonomiske tidene vi går inn i fordrer at vi er i stand til å
styrke norske bedrifters konkurransedyktighet opp mot det internasjonale
markedet.
Dette medlem foreslår også å
øke den landsdekkende innovasjonslåneordningen med 200 mill. kroner
for å stimulerer til økt innovasjon og flere framtidsrettede bedrifter
og prosjekter. En slik økning vil medføre anslagsvis 66 mill. kroner
i tapsavsetning over statsbudsjettet.
Dette medlem mener at mange offentlige
regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og
kompliserte regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt av
«skjemaveldet», og dette medlem ser det som en hovedoppgave
å forenkle hverdagen til disse bedriftene gjennom å avskaffe unødvendige
lover og forskrifter, samt å forenkle innrapporteringen gjennom
økt bruk av internettbaserte løsninger.
Dette medlem viser i den forbindelse
til Dokument 8:61 S (2009–2010), forslag fra Trine Skei Grande og
Borghild Tenden om å opprette et eget norsk Regelråd etter svensk
modell. I Sverige er bedriftenes administrative kostnader knyttet
til skjemaveldet redusert med 7,3 pst. netto, og 11 pst. brutto,
og har gitt svensk næringsliv en besparelse på over 7 mrd. svenske kroner.
Målet om 25 pst. reduksjon innen 2012 opprettholdes, og man er på
god vei til å lykkes. Erfaringene med det svenske regelrådet er
så gode at mandatperioden for rådet er forlenget til ut 2014 og
avsluttes ikke ved utgangen av 2010, som opprinnelig planlagt.
Dette medlem foreslår derfor
å bevilge 40 mill. kroner til etablering og drift av et norsk Regelråd.
Dette medlem foreslår videre
å bruke 95,5 mill. kroner for å redusere gebyrene knyttet til Brønnøysundregistrene
med 25 pst.
Dette medlem er opptatt av å
få mest mulig innovasjon ut av de offentlige bevilgningene som skal
gå til nettopp et slikt formål. Undersøkelser viser at bare halvparten
av prosjektene som får støtte av Innovasjon Norge, registreres som
innovative. Mange av disse har attpåtil en svært liten grad av innovasjon,
siden det ofte skal lite til for at et prosjekt kan bli registrert
som innovativt. Det er dermed en begrenset del av Innovasjon Norges
støtte som faktisk går til innovasjon, til tross for at dette er
sentralt for å nå selskapets mål om å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk
lønnsom næringsutvikling. Dersom vi legger til grunn en streng bruk
av begrepet innovasjon, der vi avgrenser til innovasjon på nasjonalt
og internasjonalt nivå, var det bare 18 pst. av midlene i 2007 som
gikk til prosjekter med innovasjon. Dette medlem viser
derfor til Representantforslag 3 S (2009–2010) fra Abid Q. Raja
og Trine Skei Grande hvor det foreslås en omorganisering og fristilling
av Innovasjon Norge. Blant annet foreslås det at Innovasjon Norge
deles i to ulike enheter. Den ene delen skal være en målrettet nyskapingsdel
for gründere og bedrifter i hele landet. Formålet med denne delen
er å stimulere til at gode ideer settes ut i livet uavhengig av
hvor i landet den oppsto. Den andre delen skal ta distriktshensyn
og ha et virkemiddelapparat for distriktsutbygging, med hovedhensikt
å sikre bosetting og landbrukspolitiske mål. Bygdeutviklingsmidlene
skal beholdes i distriktsdelen og stimulere utvikling og etablering
av tilleggsnæringer i tilknytning til tradisjonelt landbruk.
Dette medlem mener at den sjøfartskultur som
er utviklet over mange år både innenriks og utenriks, må sikres
gjennom gode skatte- og avgiftsordninger. Disse må være konkurransedyktige
nok til at norsk skipsfart forblir en viktig del av norsk næringsliv.
Det må imidlertid ikke være slik at skatteordningene blir så gunstige
for en næring, at de utkonkurrerer andre næringer som driver med
lignende aktivitet. Dette medlem mener derfor at
nettolønnsordningen for sjøfolk må avvikles fordi den oppfattes
som urettferdig for landbasert reiseliv langs kysten og for fiskerinæringen.
Dette medlem viser videre til
at Econ Pöyry i en nylig framlagt rapport konkluderer med at ordningen
er samfunnsøkonomisk ulønnsom. Dette medlem viser
videre til at hovedbegrunnelsen for ordningen er at «alle andre»
har den. Dette medlem tror at ordningen vil bli avviklet
i en rekke land dersom Norge og/eller andre land tar et første skritt. Dette
medlem oppfordrer derfor næringsministeren til snarest å
ta et initiativ til at ordningen avvikles i de fleste land, slik
at konkurranseforskjellen fortsatt blir lik mellom norske og andre
sjøfolk.
Dette medlem viser også til at
det er «lekket ut» at regjeringen langt på vei planla å redusere/av-vik-le
ordningen i statsbudsjettet for 2011, men ble reddet i siste stund
av forbedrede anslag knyttet til skatteinntekter og utgifter i Folketrygden enn
først anslått.
Dette medlem viser til at nærmere
10 000 av landets industriansatte markerte sin misnøye mot den rød-grønne
regjeringens manglende innfrielse av sine egne valgløfter i Soria
Moria om langsiktig kraft til norsk industri, gjennom en politisk
streik onsdag 3. juni 2009. Bakgrunnen for streiken var at regjeringen
i sin Soria Moria-erklæring i 2005 lovte å «utrede og innføre et nytt
industrikraftmarked». I 2006 gjentok og forsterket regjeringen løftet.
Det er etter dette medlems syn rimelig langt fra
et nytt industrikraftmarked til forslaget om å innføre et symbolsk
støttebeløp forvaltet av Innovasjon Norge, basert på en ordning
Frankrike har hatt i mange år og som regjeringen kunne ha innført
for lenge siden. Dette medlem er ikke nødvendigvis imot
at Innovasjon Norge kan gi tilskudd til innkjøpskonsortium for kjøp
av kraft, såkalt bagatellmessig støtte, men mener at det bør kunne finansieres
innenfor de betydelige bevilgninger Innovasjon Norge allerede får
over statsbudsjettet. Den foreslåtte bevilgning har mest preg av symbolpolitikk
for å redde ansikt i forhold til nok et brutt løfte fra regjeringen.
Dette medlem er tilhenger av
et mangfoldig og spredt eierskap i norsk næringsliv. Etter dette
medlems syn er det statlige eierskapet for omfattende og
for lite målrettet. Dette medlem ser i så måte fram
til den varslede nye eierskapsmeldingen fra regjeringen. Dette medlem mener
imidlertid det ikke vil være behov for økt statlig eierskap i 2011,
og ser derfor ingen grunn til å budsjettere med meglerhonorar mv.
for å gjennomføre eventuelle oppkjøp.
Dette medlem er videre opptatt
av å styrke arbeidet med næringslivets samfunnsansvar. Flere saker
har avslørt at det spesielt innenfor det statlige eierskapet er
et økt behov for å ta sitt samfunnsansvar mer seriøst. Dette
medlem foreslår derfor å bevilge 2 mill. kroner for å styrke
dette arbeidet.
Dette medlem mener en av hovedutfordringene
i tiden fremover blir å ta vare på og gi små- og mellomstore bedrifter
mulighet for å utvikle seg og skape flere arbeidsplasser. Nå er
tiden inne for å satse på de gode ideene som skal skape fremtidens
arbeidsplasser, og ta vare på bedriftene som gir lokalsamfunnene
rundt om i landet gode arbeidsplasser.
Dette medlem vil derfor vise
til forslag om bedre sosiale ordninger for gründere og selvstendig
næringsdrivende under rammeområde 7, forslag om økt satsing på forskning,
bl.a. 150 mill. kroner mer til næringsrettet forskning under rammeområde
16, og en rekke skatte- og avgiftslettelser for næringslivet, bl.a.
økning i avskrivningssatsene, fjerning av arveavgiften, økt fribeløp
for aksjekjøp i egen bedrift, ingen arbeidsgiveravgift for lærlinger,
fritak for arbeidsgiveravgift i tre år for nystartede bedrifter med
mindre enn 10 ansatte og dobling i beløpsgrensene i Skattefunn-ordningen
samt, nærmere omtalt under rammeområde 22 og i Innst. 3 S (2010–2011)
Alt dette er tiltak som er målrettet for å sikre et moderne og fremtidsrettet
næringsliv som kan sikre velferden også i framtiden. Dette
medlem vil også vise til en ny ordning for å styrke norsk
næringsliv, Kapitalfunn-ordning, også omtalt under rammeområde 22
og i Innst. 3 S (2010–2011). Denne ordningen skal gi mulighet til
20 pst. skattefradrag for investeringer i selskaper, gitt at investeringen
holdes i minimum 3 år og at investor ikke er tilknyttet selskapet.
Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2011 en samlet påløpt satsing på framtidens næringsliv på over
5,6 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):
Tiltak for næringsliv, gründere og småbedrifter (bokført,
mill. kroner) | |
Skattelettelser overfor næringslivet, bl.a. KapitalFUNN-ordning,
økte satser i Skattefunn, økte avskrivningssatser, gjeninnføre aksjerabatt,
fjerne arveavgiften, minstefradrag for selvst. næringsdrivende,
ingen arbeidsgiveravgift for lærlinger, fritak for arbeidsgiveravgift
i tre år for nystartede bedrifter etc. | 2562,0 |
Gjeninnføring av tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i
Skattefunn-ordningen | 40,0 |
Næringsrettet forskning | 150,0 |
Styrke selvstendig næringsdrivendes sosiale rettigheter
| 277,4 |
Div. tiltak for å få eldre (+62 år) til å stå lenger i
arbeid (netto) | 120,0 |
Mer fleksible permitteringsordninger | 75,0 |
Norsk regelråd | 40,0 |
Økt landsdekkende innovasjonslånordning > 200 mill | 66,0 |
Styrket forskningsinnsats, nye stipendiatstillinger mv.
| 878,4 |
Økt reiselivssatsing | 50,0 |
Jernbaneutbygging | 950,0 |
Forskning- og utviklingskontrakter, Innovasjon Norge
| 50,0 |
25 pst. reduksjon i Brønnøysund-registrene | 95,5 |
Klimatek: Nytt investeringsselskap for investering i klimateknologi,
klimagründere mv. | 145,0 |
Økning av støtteordningen for pilotanlegg mv. miljø, klima,
energi | 83,0 |
Innføre ordning med momsnøytrale
innkjøp i staten | |
Gjeninnføre 4,25 pst. kommunal selskapsskatt | |
SUM NÆRINGSLIV/SMÅBEDRIFTER | 5582,3 |
Venstres endringer og prioriteringer under rammeområde
9 blir for øvrig etter dette som følger:
| Bokført |
Tilskudd til å styrke arbeidet med næringslivets samfunnsansvar | 2,0 |
Etablering og drift av norsk Regelråd | 40,0 |
Øke den landsdekkende innovasjonslåneordningen med 200
mill > tapsavsetning 33 pst. | 66,0 |
Miljøteknologiordningen | 83,0 |
Ymse reiselivstiltak i regi av IN | 50,0 |
Forsknings- og utviklingskontrakter, IN | 50,0 |
Klimatek, driftsutgifter (ny post) | 20,0 |
Tapsfond, Klimatek (ny post) | 125,0 |
25 pst. reduksjon i Brønnøysundgebyrene | 95,5 |
Avvikling av nettolønnsordningen for sjøfolk | -1372,0 |
Meglerhonorar etc. statlig oppkjøp | -10,7 |
Tilskudd til innkjøpskonsortium for kjøp av kraft | -20,0 |
SUM ENDRINGER RAMME 9: NÆRING | -871,2 |
| | | | | | (kroner) |
| Prop. 1 S | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp | 5 198 395 000 | 5 198 395 000 | 5 030 395 000 | 4 780 395 000 | 4 693 695 000 | 4 327 195 000 |
Avvik fra Prop. 1 S | - | 0 | -168 000 000 | -418 000 000 | -504 700 000 | -871 200 000 |
Kap. | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 2 (2010–2011) |
Utgifter rammeområde 10 (i hele tusen
kroner) |
1000 | Fiskeri- og kystdepartementet | 120 770 |
1001 | Deltakelse i internasjonale organisasjoner | 9 500 |
1030 | Fiskeridirektoratet | 346 820 |
1050 | Diverse fiskeriformål | 68 980 |
2415 | Innovasjon Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske
tiltak | 50 000 |
| Sum utgifter rammeområde 10 | 596 070 |
Inntekter rammeområde 10 (i hele tusen
kroner) |
4000 | Fiskeri- og kystdepartementet | 10 |
4030 | Fiskeridirektoratet | 83 205 |
| Sum inntekter rammeområde 10 | 83 215 |
| Sum netto rammeområde 10 | 512 855 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at
ramme 10 settes til 492 373 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til regjeringen på 20 482 000 kroner.
Fiskeri- og havbruksnæringen er en
av våre viktigste eksportnæringer og er i åpen internasjonal konkurranse.
Rammebetingelsene preges imidlertid, etter disse medlemmers mening,
av en sammenblanding av distrikts- og næringspolitiske virkemidler
som ikke er heldig for næringens evne til å kunne konkurrere. Disse medlemmer mener
rammevilkårene skal ha et næringsperspektiv som gir god konkurranseevne og
at dette også vil være den beste form for distriktspolitikk.
Disse medlemmer erkjenner at
fiskerinæringen må reguleres til en viss grad, blant annet fordi
ingen har naturlig eiendomsrett til havets ressurser. Forvaltningen
av havets ressurser skal etter disse medlemmers mening
skje på en måte som er tjenlig for hele landet og for befolkningen
langs kysten. Det er likevel for stor avstand mellom en fornuftig
regulering basert på å sikre konkurransefrihet innen næringen, og
dagens mengde av reguleringer og byråkrati.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiets fiskeripolitikk bygger på at næringens rammebetingelser
skal liberaliseres og avbyråkratiseres.
Selv om det har skjedd mye positivt for de selvstendige
næringsdrivende i fiskerinæringen ved at næringsavtalen er opphevet
så mener disse medlemmer at liberaliseringen av fiskerinæringen
går for langsomt. Dette er uheldig for en effektiv og god utnyttelse
av våre marine ressurser.
Disse medlemmer mener det er
viktig med en forsvarlig ressursforvaltning og høsting av sjøpattedyr,
og slike produkter er en viktig eksportartikkel for Norge.
Disse medlemmer vil legge grunnlag
for øket fangst av sjøpattedyr og fremmer i budsjettet forslag om
kortsiktige tiltak for å stimulere til et øket uttak samtidig som
det må arbeides aktivt for en bedre markedstilgang.
Disse medlemmer mener at regjeringens politikk
med høye særavgifter og et økende byråkrati demper vekstmulighetene
for næringen.
Disse medlemmer fremmer derfor
forslag om avgiftsreduksjoner, og disse medlemmer fremmer
også forslag om en strategi for avbyråkratisering av rammebetingelsene.
Disse medlemmer mener at en større
del av forskningsmidlene skal gå til fiskeri- og havbruksnæringen.
Disse midlene må fordeles etter hva som er næringsmessig fornuftig
og ikke blandes sammen med distriktspolitikk.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiets budsjett for 2011 synliggjør en politikk med større
næringsfrihet samt lavere skatte- og avgifter for fiskeri- og havbruksnæringen.
Disse medlemmer mener at det
i statsbudsjettet for 2011 er rom for besparelser og effektiviseringsgevinster
innen offentlig administrasjon i departementet og underliggende
etater uten at det vil gå ut over tjenestetilbudet.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang
av fiskeri- og havbruksnæringens rammevilkår med sikte på å tilpasse
disse bedre til en virkelighet med åpen internasjonal konkurranse og
svingninger i eksportmulighetene.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
10 settes til 512 855 000 kroner, som er det samme som regjeringens
forslag.
Disse medlemmer viser til at
den norske fiskerinæringen er en viktig næring for Norge. Næringen
bidrar med arbeidsplasser og verdiskaping i mange samfunn langs
kysten. Samtidig er næringen en stor eksportnæring, som bidrar med
store skatteinntekter til vår felles velferd. Disse medlemmer viser
til at næringen etter 2005 er blitt påført en rekke tiltak og reguleringer
som svekker fleksibiliteten og dermed lønnsomheten i næringen. Disse
medlemmer viser til at Høyre i den senere tid har fremmet
en rekke forslag i Stortinget, for å bidra positivt til næringens
rammevilkår: Vi har fremmet forslag om samfiske for kystflåten (Dokument
8:58 S (2009–2010)), om bedre kvotefleksibiliteten for havfiskeflåten
(Dokument nr. 8:120 (2007–2008)), om endring av kvoteåret for å
oppnå fleksibilitet, effektivitet og tilpasning til markedets ønske
om fersk fisk året rundt (Dokument 8:132 S (2009–2010)) og om eier-
og maktforholdene i næringen (Dokument 8:133 S (2009–2010)). Disse
medlemmer viser til at Høyre vil fortsette å ha fokus på
fiskerinæringens rammevilkår og muligheter til lønnsomhet.
Disse medlemmer vil understreke
den betydningen oppdrettsnæringen har for mange kystsamfunn og for
vår felles velferd. Til sammen hadde norsk oppdrettsfisk en førstehåndsverdi på
over 22 mrd. kroner i 2009, og det var over 4 000 ansatte i laks-
og ørretproduksjonen.
Disse medlemmer mener det er
viktig med et fokus på miljø overfor næringen, og opplever at dette
er noe også næringen er opptatt av. Disse medlemmer vil
ha en gjennomgang av regelverk og en avbyråkratisering innen havbruk og
fiske. Disse medlemmer viser til at norsk fiskeri-
og havbruksnæring er sterkt eksportavhengig og derfor er myndighetenes
tilrettelegging på avsetningssiden viktig. Disse medlemmer vil
legge til rette for en budsjettpolitikk som ikke bidrar til en styrking
av kronen med påfølgende avsetningsvansker og redusert lønnsomhet
for næringene.
Høyres fiskeripolitiske prioriteringer | |
Kraftig forbedring av rammebetingelsene for norske bedrifter
gjennom lavere skatter, bedre støtte og stimulering til FoU-aktivitet
og tidenes samferdselsløft. | |
Genbank for villaks | 26,5 mill. kr |
Markedsføring av fisk som mat i Norge | 10 mill. kr |
Bekjempelse av Gyro | 7 mill. kr |
Direktoratet for naturforvaltning, tilskudd til kalking
| 5 mill. kr |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti slutter seg til regjeringens forslag om at rammeområde
10 settes til 512 855 000 kroner.
Dette medlem understreker at
fiskeri- og havbruksnæringen er avgjørende for verdiskaping og sysselsetting
langs kysten. Det er gledelig at en god norsk fiskeriforvaltning
ført under skiftende regjeringer har gjort at fiskebestandene nå stort
sett er høye. Dette medlem viser imidlertid til at
den globale finanskrisen også har gitt ringvirkninger i Norge, særlig
for eksportrettede næringer. Med en eksportandel på over 90 pst.
er fiskeri- og havbruksnæringen direkte påvirket av endringer i
kjøpekraften internasjonalt.
Dette medlem viser til at havbruksnæringen er
i sterk vekst, og at eksportverdien på laks i første halvdel av
2010 var på 13,9 mrd. kroner, en økning på 31 pst. sammenlignet
med i fjor. Forskning og teknologiutvikling er avgjørende for muligheten
til bærekraftig og lønnsom produksjon i havbruksnæringen på sikt. Dette medlem foreslår
derfor 40 mill. kroner utover regjeringens forslag til forskning
og teknologiutvikling for bærekraftig fiskeoppdrett under rammeområde
16.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
512 855 000 kroner under rammeområde 10, som er det som samme som
følger av regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at Norge
med vår lange kyststripe og fem ganger så mye hav som land, rår
over store fornybare ressurser. Klarer vi å utnytte disse optimalt,
har vi potensial for en verdiskaping som kan være større og mer
varig enn oljeinntektene. Med gode rammevilkår kan sjømatnæringene
sikre vekst og inntektsgrunnlag langs hele kysten vår. Norge har
innen fiskeri, havbruk og marin bioteknologi et stort konkurransefortrinn
ut fra naturgitte forutsetninger og en omfattende kompetanse utviklet gjennom
generasjoner, og gjennom målrettet forsk-ning. Dette medlem vil
utvikle en sjømatpolitikk som sikrer en konkurransedyktig og allsidig
sjømatnæring.
Dette medlem mener det er en
forutsetning at Norge gjennom en aktiv handelspolitikk får redusert
sine handelshindringer. Regelverket innenfor alle deler av sjømatsektoren
må forenkles kraftig, og ha som hovedmål å sørge for miljøvennlig,
bærekraftig forvaltning og lokal verdiskaping.
Dette medlem mener at fiskeressursene
er en nasjonal ressurs og skal forvaltes nasjonalt. Dette
medlem mener imidlertid at regionene skal få økt medbestemmelse
på utformingen av fiskeripolitikken gjennom at det etableres forpliktende
rådslag mellom nasjonale myndigheter, næringen og regionalt folkevalgte.
Dette medlem er av den oppfatning
at den tradisjonelle fiskerinæringen skal reguleres gjennom kvotebestemmelser
slik at langtidsbeskatningen ikke er større enn det økologisk bærekraftige.
Det må reageres strengt på overtredelser og andre former for juks
med disse kvotene. Norge må i internasjonale forhandlinger være
en pådriver for å få et mer bærekraftig fiske. Fastsetting av kvoter
må så langt som mulig bygge på økosystemforvaltning, slik at beskatning
av en art ikke truer langtidsutbytte fra andre arter. Internasjonale
avtaler og effektiv kontroll må sikre den økologiske balansen i
Barentshavet og Nordsjøen.
Dette medlem er positiv til at
det åpnes for en vekst i havbruksnæringen som tar høyde for årlig antatt
vekst i markedene, og mener at veksten i havbruksnæringen bør fordeles
mellom vekst i form av nye konsesjoner og vekst i konsesjonsvolum
(MTB).
En vekst via økning i konsesjonsvolumet vil bidra
til at næringen med lave kostnader kan realisere veksten, og vil
således bidra positivt sett i lys av finansuroen som også har preget
Norge de siste årene. Dette medlem mener at en vekst
via økning i konsesjonsvolumet vil bidra positivt i forhold til
at de mest bærekraftige lokaliteter blir bedre nyttegjort. En økning
i konsesjonsvolumet vil for den enkelte oppdretter kun bli realisert
hvis oppdretteren har tilgang til lokaliteter som har bærekraft
for en økt produksjon. Dette medlem mener en slik
justering i konsesjonspolitikken vil bidra positivt i forhold til
å utvikle havbruksnæringen i en mer bærekraftig retning.
Dette medlem er positiv til veksten
i oppdrett av torsk og den økende etterspørselen, og ser at dette
er ei næring som kan gi mange arbeidsplasser langs kysten. Dette
medlem mener at veksten i næringen, bør følge føre-var-prinsippet
slik at man kan ha kontroll over sykdomsutbrudd, rømming og spredning
av torskelus. Det bør stilles strenge krav til lokalisering av oppdrettsanleggene,
for å hindre at de lokale kysttorskstammene kan rammes av sykdom
eller blandes genetisk med oppdrettstorsken, slik vi har sett altfor
mange eksempler på knyttet til laksenæringen. Dette medlem vil
i så måte vise til forslag om totalt 70 mill. kroner til ulike tiltak knyttet
til bevaring av villaksstammen under rammeområde 13 i denne innstilling.
Dette medlem mener at nettolønnsordningen for
sjøfolk medfører at arbeidskraften forsvinner fra fiskeflåten og
over til øvrig skipsfart på grunn av regjeringens grove forskjellsbehandling
mellom ansatte på fartøy som kommer inn under nettolønnsordningen
og ansatte på fiskefartøy. Dette medlem er uenig
i en slik politikk og vil avvikle nettolønnsordningen.
Dette medlem viser til at regjeringen
har satset kraftig på oljeleting gjennom seismiske undersøkelser
i sårbare havområder de siste årene. Dette medlem har
ikke støttet regjeringens kartlegging av oljeforekomster utenfor
Lofoten og Vesterålen, da disse områdene er noen av verdens viktigste
gyteområder for en rekke fiskearter. Dette medlem støtter
heller ikke det kartleggingsarbeidet som regjeringen legger opp til
skal skje utenfor Jan Mayen i 2011.
| | | | | | (kroner) |
| Prop. 1 S med Tillegg 2 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp | 512 855 000 | 512 855 000 | 492 373 000 | 512 855 000 | 512 855 000 | 512 855 000 |
Avvik fra Prop. 1 S med Tillegg 2 | - | 0 | -20 482 000 | 0 | 0 | 0 |
Kap. | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1 (2010–2011) |
Utgifter rammeområde 11 (i hele tusen
kroner) |
1100 | Landbruks- og matdepartementet | 133 181 |
1112 | Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet | 168 214 |
1115 | Mattilsynet | 1 167 996 |
1138 | Støtte til organisasjoner m.m. | 37 320 |
1139 | Genressurser, miljø- og ressursregistreringer | 39 584 |
1141 | Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø- og næringstiltak
i landbruket | 118 112 |
1143 | Statens landbruksforvaltning | 357 218 |
1144 | Regionale og lokale tiltak i landbruket | 6 592 |
1147 | Reindriftsforvaltningen | 60 353 |
1148 | Naturskade – erstatninger | 90 000 |
1149 | Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket | 65 756 |
1150 | Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. | 13 337 606 |
1151 | Til gjennomføring av reindriftsavtalen | 101 000 |
1161 | Statskog SF – forvaltningsdrift | 21 969 |
| Sum utgifter rammeområde 11 | 15 704 901 |
Inntekter rammeområde 11 (i hele tusen
kroner) |
4100 | Landbruks- og matdepartementet | 100 |
4112 | Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet | 18 656 |
4115 | Mattilsynet | 135 346 |
4138 | Støtte til organisasjoner m.m. | 7 194 |
4143 | Statens landbruksforvaltning | 35 622 |
4147 | Reindriftsforvaltningen | 36 |
4150 | Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. | 10 000 |
5576 | Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet | 738 767 |
| Sum inntekter rammeområde 11 | 945 721 |
| Sum netto rammeområde 11 | 14 759 180 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til sine forslag til justeringer i forhold til regjeringens
forslag til budsjett, og foreslår at ramme 11 settes til 14 759 380 000
kroner, som er en økning på 0,2 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag på 14 759 180 000 kroner.
Flertallet vil bidra til at Dyrevernalliansens arbeid
opprettholdes, og øker støtten til organisasjonen med 200 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at
ramme 11 settes til 8 338 776 000 kroner, som er en reduksjon i
forhold til regjeringen på 6 420 404 000 kroner.
Disse medlemmer mener
det er behov for en ny landbrukspolitikk som kan legge grunnlag
for en robust norsk matproduksjon over hele landet.
Landbruket må gis rammebetingelser som gjør at
man offensivt kan møte internasjonal konkurranse og utnytte eksportmuligheter
ved en friere matvarehandel.
Disse medlemmer mener det sosialistiske landbrukspolitiske
styringssystemet er et hinder for å utvikle matproduksjon i retning
av konsumenthensyn og bort fra byråkratiske begrensninger gjennom
regelverk og økonomiske tilskuddsordninger.
Disse medlemmer er skuffet over
at de øvrige partier på Stortinget ikke tar et oppgjør med en landbrukspolitikk
som har sviktet i forhold til målsettingene om bosetting, sysselsetting
og inntektsnivå og ivaretakelse av kulturlandskap.
Disse medlemmer viser til at
jordbruksnæringen har vært igjennom store omveltninger de siste
tyve årene og at antallet produksjonsenheter er mer enn halvert.
Til tross for en negativ utvikling med lave inntekter og nedleggelser
har man fortsatt politikken med produksjonsreguleringer og strenge
begrensninger i eiendomsretten.
Disse medlemmer mener det haster
med å innføre en ny landbrukspolitikk der den private eiendomsretten
og næringsfrihet står sentralt.
Disse medlemmer fremmer i dette
budsjettet forslag om å skille nærings- og distriktspolitikk og
sørge for å gi bonden næringsfriheten tilbake gjennom en fullverdig
eiendomsrett og rett til å styre egen matproduksjon. Konkurranse
er etter disse medlemmers mening den viktigste forutsetning
for et godt entreprenørmiljø og derfor må de etablerte ordningene
som hindrer dette, avvikles, slik som jordbruksavtalen og de forvaltningsoppgaver
den finansierer.
Disse medlemmer fremmer en rekke
forslag for å styrke bondens næringsfrihet, som å myke opp rigide
produksjons- og markedsreguleringer som begrenser konkurransen og
hindrer produsenter fra å utvikle sin produksjon.
Disse medlemmer mener det skal
være fri etableringsrett i alle produksjoner og vil kun beholde
produksjonsbegrensninger som sikrer miljøet og et godt dyrevern.
Disse medlemmer viser til at
større næringsfrihet vil gi bedre inntektsmuligheter for matprodusentene
enn passive støtteordninger.
Disse medlemmer foreslår derfor
reduserte næringsoverføringer. Disse medlemmer fremmer
forslag om et milliardbeløp i omstillingstøtte for landbruket. Dette
skal bidra til omstilling og innovasjon.
Disse medlemmer mener at landbruksnæringen
må finne sin plass blant vanlige produksjoner som søker et marked
i friest mulig konkurranse så vel nasjonalt som internasjonalt.
Dette budsjettforslaget legger til rette for
moderne rammebetingelser som disse medlemmer mener
vil skape nye muligheter for matproduksjon over hele landet.
Fremskrittspartiets budsjett for 2011 viser
en politikk med nye muligheter for landbruksnæringen, med styrket
eiendomsrett og ved at produksjonsfriheten skal gjeninnføres.
Disse medlemmer mener at det
i statsbudsjettet for 2011 er rom for besparelser og effektiviseringsgevinster
innen offentlig administrasjon i departementet og underliggende
etater uten at det vil gå ut over tjenestetilbudet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om oppheving
av Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvarer (omsetningsloven).»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en
ordning med fritt omsettelige produksjonskvoter for melk.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om avvikling
av konsesjonsgrenser gitt i medhold av husdyrkonsesjonsloven.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å oppheve lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven).»
«Stortinget ber regjeringen avvikle begrensningene
når det gjelder antall deltakere, avstandsbegrensning og kvotetak
for samdrifter i melkeproduksjon.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en eksportstrategi
for norske landbruksprodukter.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å oppheve den gjeldende forskriften om utenlandsk bearbeidede jordbruksprodukter.»
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang
av jordloven med sikte på modernisering og forenklinger.»
«Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget
om endring av forskrift om utenlandsk bearbeiding av kjøtt- og meierivarer,
blant annet slik at rettighetene som selges på auksjon blir omsettelige.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
11 settes til 12 624 780 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til regjeringens forslag på 2 134 400 000 kroner.
Disse medlemmer vil ha et landbruk
preget av fremtidstro, omstillingsvilje, nytenkning og en redusert
avhengighet av offentlige tilskudd. Globaliseringen av internasjonal
handel og nye avtaler mellom mange land, eksempelvis WTO-forhandlingene
vil medføre en økt konkurranse og dermed utfordre endringsviljen
også i norsk landbruk.
Disse medlemmer er tilfreds med
at Stoltenberg-regjeringen etter påtrykk har varslet en stortingsmelding
om landbruket til Stortinget våren 2011, men vil understreke at
nettopp tilpasning av de økonomiske virkemidlene gjennom hele verdikjeden
og produksjonskjeden i landbruket må være en sentral del av meldingen. Disse
medlemmer forutsetter også at matkjedeutvalgets rapport
blir en del av landbruksmeldingen. Disse medlemmer viser
til at det ikke finnes noen «gjennomsnittsbonde», bare individuelle
næringsdrivende og at den varslede landbruksmeldingen derfor må
åpne for enkeltmenneskers satsing og muligheter til lønnsom drift
i norsk landbruk.
Disse medlemmer understreker
at Høyre ønsker reduksjoner i byråkrati og skjemavelde i norsk næringsliv,
ikke minst i landbruket, og at støtteordningene må innrettes slik
at forvaltningskostnadene blir lavere og effekten av tilskuddene
høyere. Det vil være en lettelse for bøndene, og vil kunne bidra
til en reduksjon i det totale støttenivået.
Disse medlemmer viser til at
Høyre har en rekke budsjettprioriteringer som kan øke inntekt og
fremme investeringsevne i også i landbruket. Høyre fjerner arveavgiften
og reduserer formuesskatten i sitt alternative budsjett. Eiere av gårdsbruk
og skogeiendom ville få en betydelig lettelse ved reduksjon og senere
fjerning av formuesskatten. Høyre har også foreslått et såkalt investeringsfond
som gir en viktig skatteutsettelse når det foretas investeringer
og det foreslås videre å halvere produktavgiften for saft og å øke startavskrivningen
for maskiner og utstyr i saldogruppe d fra 20 pst. til 30 pst. Disse
medlemmer viser til at ca. 85 pst. av norske bønder har
inntekt ved siden av landbruket, mange av disse har arbeidsinntekt,
og Høyres forslag om økninger i minstefradraget og økt innslagspunkt for
toppskatten ville være vesentlig for denne gruppen bønder. Disse
medlemmer viser også til at innslagspunktet for grunnrenteskatten
på kraftverk heves til 10 MW. i Høyres alternative budsjett, og
gjør denne type binæring mer attraktiv å investere i.
Disse medlemmer viser til at
landbruket i kjølvannet av finanskrisen opplever en investeringstørke,
og mener det er viktig å se på kapitalsituasjonen i landbruksnæringen. Disse medlemmer mener
derfor at flest mulig særreguleringer i eiendomsretten i landbruket
bør oppheves. Det gjelder boplikten, priskontrollen på landbrukseiendommer,
delingsforbudet i jordloven som fratar bønder råderett og hindrer nyinvesteringer,
og det er også nødvendig med en modernisering av odelsloven. Disse
medlemmer mener at slike endringer vil gi mulighet til økte
eiendomsverdier, noe som vil gi flere positive effekter, ikke minst
på investeringsevne. Det vil dessuten bidra til en gjennomgripende
modernisering og strukturrasjonalisering av norsk landbruk. Disse
medlemmer viser til at Høyre vil styrke det kommunale selvstyret, og
vil reversere innstrammingene regjeringen Stoltenberg II har gjort
i Plan- og bygningsloven. Innstramminger som har vært uheldige for
eieres disponering av egen eiendom, særlig i Distrikts-Norge. Disse
medlemmer viser til at Statens Landbruksforvaltning nå bl.a.
skal kunne overprøve fylkeslandbruksstyrene i saker om omdisponering
noe som innebærer en uheldig svekkelse av det kommunale selvstyret. Disse medlemmer viser
til at norske bønder i større grad må få være selvstendig næringsdrivende med
muligheter for fremtidsrettet satsing, lønnsom drift og at reell
eiendomsrett og reell bruksrett til verdiene på det enkelte bruk
da er en forutsetning.
Disse medlemmer ønsker å opprettholde landbruksforhandlingene,
men la disse følge kalenderåret. I kombinasjon med sin foreslåtte
omlegging av landbrukspolitikken, endret regelverk for eiendomsrett
og skattestimulanser mener disse medlemmer det er
realistisk gradvis å redusere overføringsnivået til jordbruket. Disse medlemmer vil
understreke at det er viktig å kunne frigjøre budsjettmidler til
andre formål som også sikrer økt verdiskaping og vekst i økonomien
og i distriktene.
Disse medlemmer ønsker også en
ny gjennomgang av reindriftsnæringen i form av en melding til Stortinget,
aktualisert av det eskalerende konfliktnivå mellom reindriftsnæringen
og øvrige primærnæringer.
Disse medlemmer viser til at
reindrift er en av våre eldste primærnæringer. Den er som landbruket
belemret med kompliserte tilskuddsordninger. Disse medlemmer mener
det er viktig å behandle reindrift så likt annet næringsliv som mulig. Disse
medlemmer vil derfor innføre fritak for engangsavgift og
merverdiavgift for ATV, motor-syk-ler og snøscootere brukt i næring innen
reindrift.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
statsbudsjett foreslår å bevilge 14 773 180 000 kroner under rammeområde
11, som er 14 000 000 kroner mer enn det som følger av regjeringens
forslag.
Dette medlem ønsker et aktivt
landbruk i alle deler av landet. Dette er avgjørende for å opprettholde
hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og et levende kulturlandskap.
En forutsetning for rekruttering er at jordbruket gir en inntekt
å leve av. Derfor er det viktig for dette medlem at bønder
får en inntektsvekst på linje med andre grupper i samfunnet. Dette
medlem vil legge til rette for en variert bruksstruktur
som både tar hensyn til tradisjonelle familiebruk og gir mulighet
for ulike samarbeidsformer. Dette medlem vil gi større
valgfrihet for aktive jordbruksvirksomheter. Samtidig bør det satses på
alternativ næringsutvikling, for å gi grunnlag for en mer robust
og framtidsrettet landbruksproduksjon over hele landet.
Dette medlem viser til at landbruket
lenge har hatt utfordringer knyttet til investeringer i ny drift. Dette
medlem foreslår derfor å øke avskrivningssatsen for driftsbygninger
i landbruket (gruppe g) fra 4 til 6 pst. Driftsbygninger i landbruket
har et større verdifall enn andre produksjonsbygg, og den skattemessige
avskrivingstiden slik den er i dag, er 100 år lenger enn den driftsøkonomiske
og 100 år lenger i Norge enn for tilsvarende bygg i Sverige og Danmark, ifølge
Bondelaget. Dette medlem viser til at den lave avskrivningssatsen
er svært hemmende for investeringsevnen i norsk landbruk og gir stor
likviditetsbelastning ved større investeringer.
Dette medlem mener at landbruket
skal få mulighet til å søke om midler til nyinvesteringer fra de
kommunale næringsfondene. I dag har de kommunale næringsfondene
ikke mulighet til dette, til tross for at målet til næringsfondene
ifølge Kommunal- og regionaldepartementet er «å styrke kommunenes
mulighet til lokalt næringsutviklingsarbeid med utgangspunkt i lokalmiljøenes
forutsetninger og muligheter». Disse tiltakene vil bety en viktig
forskjell for bønder over hele landet som nå vurderer om de har
råd til å gjøre helt nødvendige nye investeringer i gårdsdriften.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om
at landbruksnæringen skal få mulighet til å søke om midler til nyinvesteringer
fra de kommunale næringsfondene på lik linje med næringslivet ellers.»
Dette medlem viser til behovet
for å styrke de klimarelaterte tiltakene som skogkultur og bioenergi. Dette
medlem er derfor kritisk til at regjeringen reduserer satsingen
på dette feltet. Dette medlem foreslår å rette opp
kuttet ved å bevilge 4 mill. kroner utover regjeringens forslag
til verdiskapings- og klimatiltak i landbruket.
Dette medlem viser til at Mattilsynet
med regjeringens forslag reelt får redusert sitt driftsbudsjett
med i overkant av to prosent. Avsløringene av dårlig kontroll med
pelsdyrnæringen, utfordringer med tilsetningsstoffer i mat og problemene
med lus i oppdrettsnæringen, gjør at kuttet virker uforståelig tatt
i betraktning de utfordringene Mattilsynet skal håndtere. Dette medlem foreslår
å øke bevilgningene med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag
for å styrke matsikkerheten, bedre tilsynet med pelsdyroppdrett
og bidra til en miljømessig bærekraftig havbruksnæring.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
14 577 580 000 kroner under rammeområde 11, som er 181 600 000 kroner
mindre enn det som følger av regjeringens forslag.
Dette medlem mener at landbruket
skal ha en viktig plass også i framtidens Norge. Det er et mål å
opprettholde et desentralisert landbruk med variert bruksstruktur,
både av beredskapshensyn og for å sikre trygg mat.
Skal dette lykkes, krever det at moderniseringen av
det norske landbruket fortsetter. Dette medlem ser
på bonden som en selvstendig næringsdrivende med et spesielt forvalteransvar. Derfor
er det viktig at gründermentaliteten får en viktig plass innenfor
landbruket. Ressursgrunnlaget på bygdene må i større grad utnyttes
til næringsutvikling og til bosetting også for folk uten direkte
tilknytning til primærnæringene. Det må bli mer mangfold i landbruket.
Lokale myndigheter må få større anledning til lokal tilpasning og
til å se landbrukspolitikken i sammenheng med øvrig næringspolitikk. Landbruket
må få mindre øremerking, færre skjemaer, færre og enklere retningslinjer.
I tillegg til å produsere mat og trevirke, må
landbruket få en mer sentral rolle i å oppfylle samfunnsmål om livskraftige
lokalsamfunn, levende kulturlandskap og natur- og miljøgoder. Dette medlem ønsker
overføringer til landbruket på om lag dagens nivå, men med mer produksjonsnøytrale
og miljøvennlige tilskuddsordninger. I tillegg mener dette
medlem at vi må få en klarer deling av landbrukspolitikken
der det stimuleres til økt effektivitet og større produksjonsmengde
hos produsentene av «ordinære» landbruksprodukter, mens det på den
annen side legges mer til rette for at landbrukseiendommene kan
være et utgangspunkt for noe mer enn «ordinær» produksjon, det være
seg mer nisjeproduksjoner eller «opplevelsesproduksjon». Dette
medlem mener bl.a. at omsetningsgrensene for å komme inn
under jordbruksavtalen bør heves fra dagens 20 000 til 40 000 og
ber regjeringen følge opp dette i jordbruksforhandlingene våren
2011.
Dette medlem vil ha en mer aktiv
bosettingspolitikk for de landbrukseiendommene som i all hovedsak
er et sted å bo. Det bør bli enklere å få kjøpt småbruk, for å sikre
bosetting og økt mangfold på bygdene.
Dette medlem vil sikre Norge
et fortsatt handlingsrom for en nasjonal landbrukspolitikk innenfor
rammen av WTO og andre internasjonale avtaleverk. Alle land må sikres
retten til en viss nasjonal jordbruksproduksjon bl.a. gjennom tollvern.
Det er likevel åpenbart at WTO-avtalen vil kreve en omstilling av
den norske landbrukspolitikken, ikke minst gjelder dette en felles forståelse
av at avvikling av eksportsubsidier er nødvendig for å slippe den
fattige delen av verden til. Dette medlem foreslår
derfor at bevilgningene til eksportstøtte for bearbeidede landbruksvarer
avvikles, og at det samme skjer med de norske eksportsubsidiene
til osteproduksjon gjennom omsetningsavgiften. Dette medlem foreslo
også dette i forbindelse med behandlingen av jordbruksoppgjøret
2010–2011 i Stortinget våren 2010. Dette medlem viser videre
til at landbruks- og matminister Lars Peder Brekk i Stortinget 4. november
2009 i realiteten støttet dette forslaget da han sa følgende:
«Vi eksporterer i dag ikke produkter fra Norge, bortsett
fra jarlsbergosten, som har en svak subsidie som vi har sagt at
vi skal ta bort. Utover det bidrar norsk landbruksproduksjon ikke
med press på markedene i verden, for vi eksporterer ingen varer.»
Dette medlem viser videre til
at regjeringen etter at den tiltrådte har kommet med en rekke nye innrømmelser
i de pågående WTO-forhandlingene som vil få konsekvenser for norsk
landbruk og norsk landbrukspolitikk i årene som kommer. Dette er innrømmelser
som er nødvendige for å komme fram til en avtale og som dette
medlem støtter.
Det kompliserte regelverket og mange av landbrukets
lover er et hinder for utvikling av et mer fleksibelt landbruk der
de som har lyst til å satse på næringen får mulighet til å gjøre
det. Dette medlem ønsker derfor en full gjennomgang
av lov- og regelverk med sikte på en kraftig modernisering.
Dette medlem ønsker å videreføre jordbruksforhandlingene,
men som en rendyrket inntektsavtale mellom bøndene og staten. Alle
andre tilskudd og ordninger bør overføres til ordinære poster på
statsbudsjettet og avgjøres og besluttes i åpne diskusjoner i vårt
folkevalgte demokrati og ikke i lukkede forhandlinger innenfor det korporative
system.
Dette medlem er kritisk til at
regjeringen har valgt å innlemme skog, for å pynte på regnskapet over
de totale CO2-utslippene i Norge. Dette er noe som eksperter advarer
sterkt mot. Det er også svært omstridt i andre land å bruke den
naturlige CO2-veksten i skog for å «pynte» på eget utslippsregnskap. Dette
medlem har registrert en kraftig omlegging av virkemidlene
og tilskuddsordningene til skogsbilveger og granplanting under denne
regjering. Det var ordninger som regjeringen Bondevik II ut fra
et miljømessig perspektiv avviklet eller reduserte dramatisk. Dette
medlem mener fortsatt det er det eneste rette dersom vi
skal sette miljøhensyn foran andre hensyn og foreslår å redusere tilskuddene
til denne type aktivitet med 96 mill. kroner.
Dette medlem viser til at det
gjentatte ganger er avslørt at den norske pelsdyrnæringen er under enhver
kritikk. Stortinget var, gjennom behandlingen av dyrevernmeldingen
i 2002, svært klare på at det skulle skje en vesentlig forbedring
når det gjaldt dyrevelferden i næringen innen 2012. Det er dessverre
ingen merkbar forbedring å spore. Dette medlem mener
derfor at Norge nå bør følge etter land som Sverige, Danmark, Sveits
og Østerrike som enten har strammet inn eller lagt ned sin pelsdyrnæring.
Som et ledd i en slik norsk avvikling foreslår dette medlem å
avvikle støtten og subsidiene knyttet til fôr i pelsdyrnæringen.
Dette medlem har videre merket
seg at landbruks- og matdepartementet i sin hovedpressemelding ved
statsbudsjettfremleggelsen omtalte støtte til Folkeaksjonen en ny
rovdyrpolitikk med 0,9 mill. kroner som et av departementets «øvrige
satsinger». Dette medlem er svært undrende til det
å gi en organisasjon som har som eneste formål å undergrave Stortingets
rovdyrforlik statlig støtte og attpåtil definere dette som en satsing. Dette
medlem går imot denne form for satsinger og foreslår å avvikle
det samme tilskuddet.
Venstres endringer og prioriteringer under rammeområde
11 blir etter dette som følger:
| Bokført |
Kutt i støtte til «Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk» | -0,9 |
Stimuleringstiltak, dyrehelsepersonell i næringssvake
distrikt | -16,5 |
Avvikling av tilskudd til skogsbilveger og skogplanting
under Landbrukets utviklingsfond (LUF) | -96,0 |
Eksportstøtte for bearbeidede landbruksvarer, Tilskott
til råvareprisordninga | -45,0 |
Fjerning av subsidier til pelsdyrfôr | -23,2 |
SUM ENDRINGER RAMME 11: LANDBRUK | -181,6 |
| | | | | | (kroner) |
| Prop. 1 S med Tillegg 1 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp | 14 759 180 000 | 14 759 380 000 | 8 338 776 000 | 12 624 780 000 | 14 773 180 000 | 14 577 580 000 |
Avvik fra Prop. 1 S med Tillegg 1 | - | +200 000 | -6 420 404 000 | -2 134 400 000 | +14 000 000 | -181 600 000 |
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2010–2011) |
Utgifter rammeområde 12 (i hele tusen
kroner) |
1800 | Olje- og energidepartementet | 200 320 |
1810 | Oljedirektoratet | 325 600 |
1820 | Norges vassdrags- og energidirektorat | 716 000 |
1825 | Omlegging av energibruk og energiproduksjon | 1 064 500 |
1830 | Forskning | 763 650 |
1832 | Internasjonalisering | 23 700 |
1833 | CO2-håndtering | 2 592 800 |
1870 | Petoro AS | 264 000 |
2440 | Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
| 25 000 000 |
2442 | Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen | 10 600 |
2490 | NVE Anlegg | 3 000 |
| Sum utgifter rammeområde 12 | 30 964 170 |
Inntekter rammeområde 12 (i hele tusen
kroner) |
4800 | Olje- og energidepartementet | 2 545 |
4810 | Oljedirektoratet | 86 800 |
4820 | Norges vassdrags- og energidirektorat | 144 000 |
4825 | Omlegging av energibruk og energiproduksjon | 996 000 |
4829 | Konsesjonsavgiftsfondet | 144 900 |
4833 | CO2-håndtering | 91 800 |
5440 | Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
| 126 300 000 |
5490 | NVE Anlegg | 1 500 |
| Sum inntekter rammeområde 12 | 127 767 545 |
| Sum netto rammeområde 12 | -96 803 375 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at
ramme 12 settes til -97 632 775 000 kroner, som er en reduksjon
i forhold til regjeringen på 829 400 000 kroner.
Norge er rikt på energiressurser. Disse
medlemmer mener Norge kan utnytte våre muligheter som energistormakt
bedre enn i dag. En sterk olje- og energisektor vil skape grobunn
for teknologiutvikling, høy verdiskapning og god levestandard. Dette
bør komme landets innbyggere og næringsliv til gode gjennom sikker tilgang
til energi til en fornuftig pris. Det er behov for en mer målrettet
og handlekraftig tilnærming både på energi og petroleumsområdet.
Disse medlemmer har over flere
år vært bekymret for kraftbalansen. Norge har betydelige ressurser
innen vann, vind og bioenergi. Også innen mer umodne teknologier
som geotermisk energi og Thorium, har Norge godt potensiale. Med
betydelig kraftutbygging i våre naboland virker kraftsituasjonen
for Norden å bli gradvis bedre. Potensialet innen norsk energiforsyning
blir langt fra utnyttet tilstrekkelig. Ny finsk kjernekraft og svensk
suksess med grønne sertifikater gir betydelige bidrag. Forrige vinter viste
Norge hvor avhengig vi er blitt av importert kraft – situasjonen
burde være et tankekors. Situasjonen i Hordaland, Midt-Norge og
Nord-Norge er også til ettertanke. Det er etter disse medlemmers mening
fullstendig uakseptabelt at strømforbrukere skal betale hele 14
kr/kWh for strøm i vannkraftnasjonen Norge.
Disse medlemmer mener det er
mulig å rasjonalisere og effektivisere byråkratiet i Olje- og energidepartementet. Disse
medlemmer foreslår derfor å kutte ca. 10 pst. av de administrative
kostnadene.
Økt bruk av nye fornybare energikilder
er et viktig bidrag for å gjøre energibruken mer fleksibel. Utviklingen
og produksjon av alternative energikilder har også et stort potensiale
når det gjelder å skape nye arbeidsplasser. Det er bra at regjeringen
endret politikk og innlemmet vannkraft i ordningen med grønne sertifikater.
Det gjør at ordningen kan bli robust og realistisk. Disse medlemmer er
dog svært kritisk til at en overgangsordning frem til 2012 ikke
er fremlagt, og at småkraftverk bygget mellom 2004–2009 ble ekskludert
fra overgangsordningen. Det er et åpenbart løftebrudd og svekker
tilliten mellom næring og myndigheter.
Det er viktig å stimulere til mest mulig fornuftig bruk
av energi, og disse medlemmer stiller seg positive
til kostnadseffektive tiltak som kan spare energi og omkostninger.
Men det er viktig at slike tiltak har reell effekt og ikke skaper
uønskede konkurransevridninger i kraftmarkedet. Disse medlemmer ønsker
prinsipielt en stimulans gjennom skatte- og avgiftssystemet fremfor
byråkratistyrte ordninger slik vi har i dag.
Disse medlemmer vil fortsatt
arbeide for utbygging av samfunnsøkonomisk lønnsomme og miljøtilpassede
vassdragsprosjekter. Konsesjonsbehandling av vannkraft må forenkles,
og lokalbefolkningen skal lyttes til. Det er oppsiktsvekkende at
regjeringen stadig motarbeider miljøvennlig bruk av vannkraftpotensialet,
gjennom for eksempel vern av Vefsna, økte skatter for vannkraftprosjekt
og en nedprioritering av vannkraft i forhold til andre fornybare
energiprosjekt.
Disse medlemmer viser til at
store mengder vannenergi årlig går til spille. Staten må stimulere
til opprustning/oppgradering av eksisterende vannkraftverk. Det
ligger videre stort potensiale i økt utbygging av små-, mini-, og
mikrokraftverk. Dette er næringsvirksomhet som i stor grad kommer
distriktene til nytte. Konsesjonsbehandlingen må etter disse
medlemmers vurdering forenkles, slik at byråkratisk sommel
ikke er til hinder for utbyggingen. Det må legges vekt på at natur
og miljø ikke skal utsettes for uhensiktsmessige belastninger i
energipolitikken. Man bør derfor snarest gjennomføre en utredning
om konsekvensene av visjonene om at norsk vannkraft skal fungere
som Europas batteri.
Når disse medlemmer kutter i
bevilgningene til NVE er det fordi man tror på en effektivisering
i byråkratiet, og at man ønsker å delegere konsesjonsmyndighet for
mindre kraftverk til lokaldemokratiet.
Disse medlemmer vil
arbeide aktivt for at gassressursene tas i bruk til innenlands verdiskapning,
industriutvikling og nyskapning. Myndighetene bør legge til rette
for bygging av gasskraftverk med best tilgjengelig teknologi, og med
rammevilkår på linje med EU. Disse medlemmer støtter
arbeidet med å utvikle teknologi for CO2-rensing, hvor testsenteret
på Mongstad står i sentrum. Det er viktig å utvikle en teknologi
som er attraktiv for fattige stater. Beslutning om fullskala rensing
av store, norske punktutslipp for CO2 må være avhengig av suksessfull
teknologigjennombrudd. I budsjettet for 2011 kutter disse
medlemmer likevel 450 mill. kroner under kapitelet om CO2-håndtering. Dette
er midler avsatt til boring av en testbrønn for CO2-lagring. Før
en avklaring om/når CO2 fangst på Mongstad er på plass, er det ikke
behov for å bruke midler på å bore en slik brønn.
Hovedinfrastrukturen for gass bør være et myndighetsansvar,
og det bør opprettes et selskap for å koordinere arbeidet og sikre
investering i slik infrastruktur. Disse medlemmer foreslår
bevilgningen til innenlandsbruk av gass i disse medlemmers budsjett.
Disse medlemmer mener
petroleumsnæringen er svært viktig for norsk økonomi. Næringen står
for betydelig sysselsetting i mange regioner, og bidrar til både
industriell- og teknologisk utvikling av stor betydning. Det er
behov for stadig kompetanse og teknologiutvikling dersom man skal
opprettholde aktivitetsnivået på norsk sokkel. Det er nødvendig
at petroleumssektoren har langsiktige, forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser.
Disse medlemmer mener det er
trist at regjeringen har lagt seg på en «vent og se» linje i petroleumspolitikken,
og ikke gjør tilstrekkelige grep for å styrke konkurransen rundt teknologiutvikling,
konkurranse på sokkel og mangfoldet for leverandørindustrien. En
svekkelse av petroleumsrelatert forsk-ning er et skritt i motsatt
retning av Åm-utvalgets anbefalinger for å realisere 7 000 mrd.
kroner i brutto ekstrainntekter fra petroleumssektoren.
Disse medlemmer er glade for
at regjeringen ikke gjennomførte permanent vern av noen arealer
i nordområdene, men konstaterer med bekymring at regjeringens «Forvaltningsplan»
i stor grad utsetter beslutninger i viktige, prospektive arealer.
Teknologiutvikling innen oljebransjen er særdeles
viktig for fremtidig verdiskapning for nasjonen og for den globale
konkurranseevnen i næringen. Teknologiutvikling har også positive ringvirkninger
for næringslivet forøvrig. Disse medlemmer mener
staten bør ta et langt større ansvar for FoU innen petroleumsnæringen,
og at det bør opprettes et energi- og petroleumsforskningsfond for
å sikre langsiktigheten i denne forskningen. Disse medlemmer foreslår
derfor å sette av 10 mrd. kroner til et fond for petroleumsforskning.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å opprette et energi- og petroleumsforskningsfond på 10 mrd. kroner,
hvor avkastningen benyttes til teknologisk forskning for å bedre
utvinningsgraden, økonomien og sikkerheten på kontinentalsokkelen,
samt andre relevante energiforskningsprosjekter.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
12 settes til -96 660 375 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 143 000 000 kroner.
Disse medlemmer legger vekt på
å føre en fremtidsrettet energipolitikk som gir en bærekraftig og
sikker energiforsyning til akseptable priser. Videre vil disse
medlemmer prioritere forsk-ning og utvikling for økt verdiskaping
og sysselsetting gjennom en offensiv utnyttelse av våre naturressurser
og kompetanse.
Disse medlemmer tar de globale
klimautfordringene på alvor. Disse medlemmer har merket
seg at energiproduksjon og -forbruk globalt sett er den viktigste
kilden til utslipp av klimagassutslipp. Skal vi unngå en økning
i de globale klimagassutslippene, samtidig som utviklingsland og
nyindustrialiserte land får dekket sine energibehov for å løfte
sin befolkning ut av fattigdom, er det nødvendig med en kraftig
satsing på fornybar energi så vel som CO2-håndtering fra fossile
energikilder. Disse medlemmer mener at klimautfordringen
må møtes med tiltak både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig vil disse
medlemmer understreke at det er viktig å sette inn tiltak
som gir mest mulig klimagevinst pr. investert krone.
Disse medlemmer viser til at
verdens energibehov er økende, og at sikker tilgang til energi er
en avgjørende forutsetning for fortsatt økonomisk vekst og velstandsutvikling
i u-landene. 1,6 milliarder mennesker mangler i dag tilgang på elektrisk
kraft. Hvis den fattige delen av verden skal oppnå økonomisk utvikling
og komme seg ut av fattigdom, så er sikker tilgang på energi til overkommelige
priser en forutsetning. Disse medlemmer viser til
at selv om fornybare energikilder kan og må spille en viktigere
rolle i verdens energiforsyning, så slår det Internasjonale Energibyrået
(IEA) samtidig fast at de tradisjonelle fossile energikilder som
kull, olje og gass vil fortsatt være klart viktigste forsyningskilder.
Disse medlemmer peker på at Norge
med våre rike naturressurser, både innen olje, gass og fornybar
energi, har et særlig ansvar for å møte verdens økende energibehov.
Disse medlemmer peker på at nesten
all norsk kraftforsyning er basert på fornybar vannkraft. Norge
har i tillegg et stort ressursgrunnlag innen fornybar energi som
fortsatt ikke er utnyttet. Det gjelder både innen vannkraft, vindkraft, bioenergi
og teknologier som foreløpig er mer umodne. Disse medlemmer peker
imidlertid på at dersom vi skal få utnyttet vårt potensial når det
gjelder disse energikildene vil det være nødvendig å styrke overføringskapasiteten
for elektrisk kraft innenlands, samtidig som hensynet til sårbare
naturområder ivaretas. Disse medlemmer peker videre
på at dersom våre fornybare energikilder skal bidra til bedre forsyningssikkerhet
i våre europeiske naboland og til reduserte klimagassutslippene
gjennom å erstatte konvensjonell kullkraft, er det nødvendig med
en kraftig styrking av overføringskapasiteten mellom Norge og det
øvrige Europa. Dette vil også være nødvendig for å ha et marked for
det kraftoverskudd som blant annet følger av å innfri Stortingets
målsettinger om økt produksjon av fornybar energi og energieffektivisering.
Disse medlemmer peker på at klimaendringer
vil medføre at vi etter all sannsynlighet vil oppleve mer nedbør
og ekstremvær i årene fremover. Det er derfor viktig å etablere
forebyggende tiltak mot flom. Disse medlemmer viser derfor til at
Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2011 foreslår å styrke
satsingen på flomsikring med 20 mill. kroner utover regjeringens
forslag.
Disse medlemmer vil legge til
rette for at norsk kontinentalsokkel forblir et attraktivt område
for verdiskaping og investeringer for norske og utenlandske selskaper
i petroleumssektoren. Disse medlemmer vil øke produksjonen
ved å få mer olje og gass ut av hvert felt, og utvide olje- og gassaktivitetene
til nye lovende områder. Skal man oppnå dette på en bærekraftig måte
er det nødvendig å satse offensivt på forskning og utvikling. Disse
medlemmer viser til at under regjeringen Bondevik II ble
de årlige bevilgningene over statsbudsjettet til petroleumsforskning
økt fra 145 mill. kroner årlig i statsbudsjettet for 2001 til 412
mill. kroner i statsbudsjettet for 2006. Disse medlemmer viser
videre til at regjeringen Bondevik II hadde et uttalt ambisjonsnivå
om å øke de årlige bevilgingene til petroleumsforskning til 600
mill. kroner årlig innen 2009. Disse medlemmer mener
at dette var et riktig ambisjonsnivå. Skal norsk olje- og gassindustri
hevde seg i internasjonal konkurranse, er evnen til å ligge i forkant med
ny teknologi og kunnskap helt vesentlig. Dette er også viktig for
å sikre grunnlaget for at næringen skal være konkurransedyktig i
et langsiktig perspektiv, etter at petroleumsproduksjonen på norsk
kontinentalsokkel faller. Disse medlemmer understreker
at det må bygges videre på det internasjonale fortrinn Norge har
innenfor denne sektoren. Økt forskningsinnsats vil gi muligheter
for videre utvikling av et næringsmiljø med sterke internasjonale
posisjoner og vekstpotensial. Disse medlemmer mener
derfor at det er uheldig at regjeringen har foreslått å redusere
bevilgningene til petroleumsrettet forskning i statsbudsjettet for
2011. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett
der det er foreslått å styrke bevilgningen til statlig petroleumsforskning
over Olje- og energidepartements budsjett med 70 mill. kroner.
Disse medlemmer mener at som
stor ressurseier påhviler det staten et spesielt ansvar å sørge for
tilstrekkelig kompetanseutvikling, forskning og utvikling, slik
at vi kan få maksimalt ut av ressursene våre. Disse medlemmer mener
at staten bør bidra med betydelige forskningsmidler til næringen,
siden størstedelen av inntektene fra petroleumsvirksomheter tilfaller
staten. Økt utvinningsgrad eller mer effektiv drift betyr særdeles
mye for statens inntektsside, noe også staten må investere i for
å fremme.
Disse medlemmer mener at det
er en bred sammenheng mellom kompetansebygging, bevilgninger til
forskning og utvikling, utviklingen av petroleumsnæringen som vår
fremste høyteknologiske kunnskapsindustri og størrelsen på dagens
petroleumsfond. Størrelsen på petroleumsfondet i fremtiden avhenger
av hvor gode vi er til å utnytte de gjenværende anslåtte 70 pst. av
ressursene på sokkelen.
Disse medlemmer mener at det
er viktig med mangfold og konkurranse på sokkelen der flere uavhengige
miljøer i lisensene kan utfordre hverandre med ulike faglige løsninger. Disse medlemmer peker
på at fusjonen mellom Statoil og Hydro har medført at Statoil har
blitt en meget dominerende aktør på norsk sokkel. Disse medlemmer mener
mangfold og konkurranse på sokkelen er viktige prinsipper for en
god utvikling i petroleumsnæringen. I dagens situasjon mener disse
medlemmer at det er viktig å styrke Petoro, slik at de kan
holde et sterkt fokus på utviklingen i de ulike lisensene, ikke
minst når det gjelder å sørge for en høyere utnyttelsesgrad i eksiterende
felt. Disse medlemmer har merket seg at Åm-utvalget
har estimert bruttoverdien av å øke utvinningsgraden i eksisterende
felt til 70 pst. til å være 7 000 mrd. kroner. Disse medlemmer mener
at det er viktig at Petoro har mulighet til å bygge opp nødvendig
kompetanse for å være en aktiv deltager i de ulike lisensene. Disse
medlemmer vil i sitt alternative budsjett for 2011 derfor
foreslå å styrke Petoro med 50 mill. kroner. Disse medlemmer mener
videre at det bør vurderes om Petoro i fremtiden bør finansieres
direkte over kontantstrømmen fra sokkelen fremfor bevilgninger over
statsbudsjettet. Dette vil kunne gi selskapet større muskler og
fleksibilitet i forhold til de viktige oppgaver Petoro har ansvar
for.
Høyres energipolitiske prioriteringer | |
Energiforskning NFR, PETROMAKS (Petroleumsforskning) | 90 mill. kr |
PETORO | 50 mill. kr |
Internasjonalisering | 8 mill. kr |
Petroleum i Nord | 200 mill. kr |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
statsbudsjett foreslår å bevilge -96 435 875 000 kroner under rammeområde
9, som er 367 500 000 kroner mer enn det som følger av regjeringens
forslag.
Dette medlem vil innenfor rammeområde
12 foreslå å øke bevilgningene til fornybar energi og elektrisitetssparing
i husholdninger i forhold til regjeringens forslag. Dette
medlem vil også gjenoppta anbudskonkurransen for fullskala CO2-rensing
på Kårstø.
Klimaproblemet blir stadig løftet frem som en
av vår tids største utfordringer. FNs klimapanel har slått fast
at de globale utslippene av klimagasser må reduseres med 80 pst.
innen 2050 hvis vi skal greie å unngå de verste konsekvensene av
global oppvarming. I praksis er klima- og miljøpolitikk flyttet
flere hakk nedover på den politiske dagsorden de siste årene, mye
på grunn av finanskrisen. Regjeringen viser i statsbudsjettet for 2011
få tegn til å ta klimautfordringen på alvor, og er langt unna å
realisere målsetningene i klimaforliket. I Kristelig Folkepartis
alternative budsjett styrker vi den nasjonale klima- og miljøsatsingen.
Dette medlem er bekymret for
utviklingen innen regjeringens prosjekter for fullskala CO2-fangst
og lagring på Kårstø og Mongstad. Tidligere lovnader om rensing
av gasskraftverket på Kårstø innen 2009 er skrinlagt, og hele renseprosjektet
er lagt på is inntil videre. Dette medlem er også
urolig for de signaler som gis i budsjettet om fare for ytterligere
utsettelser av fullskala-prosjektet på Mongstad. Dette medlem vil
påpeke at manglende rensing på Kårstø og Mongstad undergraver målsetningene
i Klimaforliket, og vil gjøre arbeidet med å innfri allerede ambisiøse
målsetninger enda mer vanskelig. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å
bevilge 55 mill. kroner til å gjenoppta anbudsprosessen for fullskala
CO2-fangst på Kårstø.
Dette medlem vil peke på at det
er nødvendig med en sterkere satsing på energieffektivisering enn
det regjeringen legger opp til. Regjeringens egen arbeidsgruppe
for energieffektivisering av bygg har satt som mål å redusere levert
energi til bygg med 10 TWh/år innen 2020. Dette vil imidlertid kreve
langt bedre støtteordninger og høyere bevilgninger enn det regjeringen
legger opp til. Dette medlem foreslår å øke bevilgningene
til energieffektivisering av bygg gjennom Energifondet med til sammen
275 mill. kroner i 2011. Dette medlem mener også
at støtten til elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder
i Norge forbedres i påvente av etableringen av et felles grønt sertifikatmarked med
Sverige. For å utløse vesentlig ny produksjon er det nødvendig å
øke kapitalavsetningen på Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering. Dette
medlem foreslår å øke kapitalinnskuddet i Grunnfondet med
15 mrd. kroner i 2009 utover regjeringens forslag. Dette vil øke
avkastningen fra Grunnfondet med anslagsvis 550 mill. kroner i 2012,
som gjøres tilgjengelig for utbygging av fornybar energi gjennom
Energifondet.
Regjeringen foreslår i sitt budsjettforslag
en avsetning på 40 mill. kroner til tilskuddsordningen for elektrisitetssparing
i husholdninger. Køen for å få støtte fra denne ordningen er lang, og
støttebehovet overgår de midlene regjeringen stiller til disposisjon.
På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke bevilgningen
til tilskuddsordningen for elektrisitetssparing i husholdninger
med 60 mill. kroner, til totalt 100 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
-96 525 675 000 kroner under rammeområde 12, som er en utgiftsøkning
på 277 700 000 kroner i forhold til regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at Venstres
hoved-prio-ritet i energipolitikken er å omstille Norge til et klimavennlig
samfunn, samtidig som vi opprettholder en velfungerende og sikker
energiforsyning. Skal vi løse de internasjonale klimautfordringene,
kreves det at rike land som Norge tar en lederrolle i arbeidet med
å vise fattigere land at det er mulig å kombinere lave utslipp med
et høyt velstands- og velferdsnivå. Dette medlem mener
Norge har store muligheter til å legge om energibruken, ta i bruk
ny miljøteknologi i energiforsyningen og industrien samtidig som
dette kan bidra til å skape nye bedrifter og arbeidsplasser. Dette
medlem vil vektlegge betydningen av å bruke energi mer effektivt,
ta i bruk klimavennlig løsninger og utvikle nye klimavennlige teknologier
for framtiden. Dette medlem synes det var positivt
at det ble bred enighet om klimaforliket, avtalen om St.meld. nr.
34 (2006–2007) Norsk Klimapolitikk, Innst. S. nr. 145 (2007–2008)
om mer ambisiøse mål for klimaarbeidet og flere konkrete tiltak
i flere sektorer. Dette medlem viser til at regjeringen
i sitt budsjettforslag fremdeles ligger langt etter i arbeidet med
å få økonomien inn på en kurs som gjør at målene i klimaforliket
ligger an til å bli nådd.
Dette medlem vil påpeke at regjeringens
arbeid med ny fornybar energiproduksjon har gått for sakte. Dette
er en konsekvens av at den rød-grønne regjeringen vraket samarbeidet
med Sverige om et opplegg med grønne sertifikater for å stimulere
til fornybar energiproduksjon. Det er positivt at regjeringen i
sin erklæring har lovet å innføre et grønt sertifikatmarket i samarbeid
med Sverige, men registrerer at regjeringen ikke har fremmet forslag
om en overgangsordning fram til et slikt system er på plass.
Ny fornybar energi, energisparing og energiomlegging
vil bidra med miljøvennlig kraft og redusere utslippene. Dette
medlem vil vise til at Venstre foreslår å øke kapitalen
i grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering med 5
mrd. kroner i en bred satsing på fornybar energi, energiomlegging
og energisparing. Dette medlem vil også vise til
at Venstre foreslår å øke tilskuddet til energifondet med 200 mill. kroner,
der 100 mill. kroner er øremerket til en ny satsning på bioenergi. Dette
medlem mener regjeringens satsning på vindkraft til havs
er viktig, og viser til at Venstre vil foreslå å gi et tilskudd
på 30 mill. kroner til METsenteret for å styrke satsningen ytterligere.
Dette medlem registrerer at regjeringen
har redusert sine ambisjoner innenfor CO2-fangst og lagring ved
å legge Kårstøprosjektet i skuffen, og at regjeringen vil komme
tilbake med en egen sak på Mongstad. Dette medlem viser
til at Venstre ønsker å gå videre med CO2-fangstanlegget på Kårstø,
foreslår å bevilge 70 mill. kroner til dette arbeidet.
Dette medlem mener at Norge er
avhengig av sikker og tilstrekkelig tilgang på energi og en fortsatt
utvinning og utvikling av petroleumsressursene på sokkelen. Petroleumsnæringen
er en internasjonal næring. Dette medlem mener Norge
har et ansvar for å ligge i forkant av utviklingen innen næringen,
og mener miljøkrav vil bidra til å styrke næringens konkurranseevne på
lengre sikt. Petroleumsaktivitet på norsk sokkel må ta hensyn til
andre aktiviteter og andre interesser knyttet til miljø, fiskeri
og sjøfart. Dette medlem ønsker derfor å føre en
politikk for skånsom petroleumsaktivitet. Skånsom aktivitet skjer
gjennom etablering av petroleumsfrie soner hvor miljøet er mest
sårbart og gjennom strenge miljøkrav tilknyttet aktivitet i de områdene
aktivitet er forsvarlig innenfor økosystemenes rammer. Det er positivt
at regjeringen i sin erklæring har lovet ikke å åpne for petroleumsaktivitet
utenfor Lofoten og Vesterålen (Nordland VI og VII og Troms II) i
denne stortingsperioden. Dette medlem er negativ
til regjeringens kartlegging av petroleumsforekomster utenfor Jan
Mayen, og viser til at Venstre foreslår å avvikle denne kartleggingen.
Dette medlem viser til at regjeringen
i sitt budsjettforslag reduserer bevilgningene til internasjonalt
opplysningsarbeid om CO2-fangst med 10 mill. kroner. Dette
medlem registrerer at motstanden mot CO2-fangst er stor
i en del land, og at faktabasert opplysningsarbeid om CO2-fangst
er en god måte å få økt aksept for denne klimateknologien. Dette
medlem foreslår derfor å øke denne posten med 10 mill. kroner.
Venstres endringer og prioriteringer under rammeområde
12 blir etter dette som følger:
| Bokført |
Energifondet | 100,0 |
Tilskudd til utvikling av varmeenergi | 100,0 |
METSenter i Rogaland (Demoanlegg for vindkraft til havs)
| 30,0 |
Videreføring av Kårstø-prosjektet | 70,0 |
CO2-håndtering internasjonalt | 10,0 |
Kartlegging, petroleumsaktivitet Jan Mayen | -10,0 |
Nominell videreføring, Oljedirektoratet | -22,3 |
SUM ENDRINGER RAMME 12: OLJE OG ENERGI | 277,7 |
| | | | | | (kroner) |
| Prop. 1 S | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp | -96 803 375 000 | -96 803 375 000 | -97 632 775 000 | -96 660 375 000 | -96 435 875 000 | -96 525 675 000 |
Avvik fra Prop. 1 S | - | 0 | -829 400 000 | +143 000 000 | +367 500 000 | +277 700 000 |
Kap. | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 3 (2010–2011) |
Utgifter rammeområde 13 (i hele tusen
kroner) |
1400 | Miljøverndepartementet | 580 098 |
1410 | Miljøvernforskning og miljøovervåking | 522 135 |
1425 | Vilt- og fisketiltak | 80 100 |
1426 | Statens naturoppsyn | 211 832 |
1427 | Direktoratet for naturforvaltning | 1 109 031 |
1429 | Riksantikvaren | 429 965 |
1432 | Norsk kulturminnefond | 59 480 |
1441 | Klima- og forurensningsdirektoratet | 655 482 |
1445 | Miljøvennlig skipsfart | 4 000 |
1447 | Miljøhensyn i offentlige innkjøp | 18 000 |
1448 | Radioaktiv forurensning i det ytre miljø | 11 000 |
1465 | Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk
infrastruktur | 601 685 |
1471 | Norsk Polarinstitutt | 246 520 |
1472 | Svalbard miljøvernfond | 11 730 |
1474 | Senter for klima og miljø | 37 023 |
2465 | Statens kartverk | 12 000 |
| Sum utgifter rammeområde 13 | 4 590 081 |
Inntekter rammeområde 13 (i hele tusen
kroner) |
4400 | Miljøverndepartementet | 1 777 |
4426 | Statens naturoppsyn | 248 |
4427 | Direktoratet for naturforvaltning | 12 409 |
4429 | Riksantikvaren | 5 383 |
4432 | Norsk kulturminnefond | 59 480 |
4441 | Klima- og forurensningsdirektoratet | 78 232 |
4465 | Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk
infrastruktur | 1 023 305 |
4471 | Norsk Polarinstitutt | 70 510 |
4472 | Svalbard miljøvernfond | 25 |
| Sum inntekter rammeområde 13 | 1 251 369 |
| Sum netto rammeområde 13 | 3 338 712 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til sine forslag til justeringer i forhold til regjeringens
forslag til budsjett, og foreslår at ramme 13 settes til 3 343 212 000
kroner, som er en økning på 4,5 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag på 3 338 712 000 kroner.
Flertallet ønsker å styrke arbeidet
med friluftsliv for barn og unge med 3 mill. kroner. Midlene skal
brukes til å gi barn og unge fra minoritetsgrupper og barn og unge
med funksjonsnedsettelser ferie- og fritidstilbud med friluftsmuligheter.
Samarbeid med eksisterende organisasjoner er viktig.
Flertallet har registrert det
gode formidlingsarbeidet knytta til høyfjellsnatur, kulturminner og
konsekvenser av klimaendringene som gjøres i regi av Klimapark 2469
i området rundt Galdhøpiggen og Juvasshytta. Klimapark 2469 er et sted
hvor barn, unge og voksne kan se og sanse hva som skjer med klimaet
og sammenhenger mellom natur og kultur i et langtidsperspektiv. Flertallet ønsker
derfor å støtte Klimapark 2469 med 1 mill. kroner.
Flertallet viser til det lokale
engasjementet rundt Vingelen nasjonalparklandsby, og lokalsamfunnets
opprettelse av et informasjonssenter om Forollhogna og nasjonalparklandsbyen. Dette
er et godt eksempel på hvordan frivillig arbeid og kommunens innsats
skaper positive ringvirkninger og effekter rundt et verneområde. Flertallet foreslår
å bevilge 0,5 mill. kroner for å støtte Bunåva/Forollhøgda informasjonssenter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at
ramme 13 settes til 3 100 712 000 kroner, som er en reduksjon i
forhold til regjeringen på 238 000 000 kroner.
Norge er et land med en unik natur og naturlandskap.
Det er både et privat og offentlig ansvar å sikre et godt miljø
og en forsvarlig utnyttelse og bruk av landets naturressurser. Disse
medlemmer vil legge vekt på at myndighetene inntar en forvalterolle,
fremfor å bli en museumsvokter i miljøpolitikken.
Grunnleggende for disse medlemmers miljøpolitikk
er blant annet følgende:
Norsk industri og
næringsliv skal operere under så strenge miljøkrav som det er mulig
for industrien å håndtere, med den teknologi som er tilgjengelig
(BAT)
Lokale utfordringer må løses lokalt, globale
utfordringer må løses globalt.
Aktivt artsvern fremfor passivt arealvern.
Aktive miljøtiltak fremfor passive avgiftstiltak.
Disse medlemmer mener
en stadig økende innføring av miljøavgifter som ikke knyttes direkte
opp mot miljøfremmende tiltak, svekker miljøarbeidets troverdighet
når inntektene ender opp i statskassen fremfor å gå til miljøtiltak. Prinsipielt
mener disse medlemmer fondsordninger burde brukes
i langt større grad, hvor miljøavgifter som tas inn øremerkes til
konkrete miljøformål. NOx-fondet, som disse medlemmer var
en pådriver for, er et godt eksempel på at dette fungerer i praksis.
Bevaring og styrking av landets villaksbestander er
en prioritert oppgave for disse medlemmer. Det er
grunn til å peke på at forsuring fortsatt forårsaker fiskedød i
enkelte elver og at det fortsatt er elver som har behov for kalking,
hvor kalkingsprosjekter ikke er satt i gang. Disse medlemmer øker
bevilgningene til kalking med 10 mill. kroner i sitt alternative
budsjett. Disse medlemmer er glade for at regjeringen i
årets budsjett styrker bekjempelsen av lakseparasitten Gyrodactylus
salaris, men mener det fortsatt ikke er tilfredsstillende for å
sikre villaksen gode levekår for fremtiden og for å følge opp handlingsplanen
for bekjempelse av gyro, derfor foreslår disse medlemmer å
øke gyrobevilgningen med 10 mill. kroner. Kunnskap om hvilke forhold
som påvirker laksen i elv er av stor betydning for villaksforvaltningen.
Totalt sett foreslår disse medlemmer å øke budsjettet
med 30 mill. kroner for å styrke villaksens levekår.
Disse medlemmer mener
det må etableres konkrete handlingsplaner for gjennom aktivt artsvern
å redde og styrke arter som Norge har et særskilt ansvar for å ivareta. Disse
medlemmer mener dette arbeidet kunne vært ytterligere styrket
i forhold til det passive artsvernet. På denne bakgrunn ønsker disse
medlemmer blant annet å styrke fjellrevarbeidet med 1 mill. kroner.
I årets budsjett legger disse medlemmer også inn
ekstra midler for å styrke sjøørrettens tilstand, da denne har lett
for å havne i skyggen av villaksen.
Når det gjelder arealvern stiller disse
medlemmer seg sterkt tvilende til om passivt arealvern er
veien å gå. Det er grunn til å peke på at det har vært drevet hogst
til lokal industri og eksport i Norge i århundrer og at artsmangfoldet tilknyttet
norsk skog nærmest ikke er påvirket av dette. Likeledes er det grunn
til å peke på at norsk skogbruk har innført at «Levende skog»-standard
og at endringene i skogbruket for øvrig har medført at mengden nedfallsskog
og dødskog ikke har vært så stor som i dag på århundrer. Begge disse
faktorene medfører at disse medlemmer nå mener man
bør fokusere på å ta vare på de områdene som allerede er vernet, fremfor
opprettholde tempoet i verning av nye områder. Tiden og ressursene
bør benyttes til å opprettholde kulturlandskapet, utrede miljø-
og samfunnseffekt av gjennomført vern og etablere forvaltningsplaner
for allerede vernede områder. Derfor kutter disse medlemmer kraftig
i de poster på regjeringens budsjett som er avsatt til etablering
av nytt vern.
Det er verdt å merke seg at under FNs forhandlinger
om biologisk mangfold i Japan i 2010, ble man enig om å verne 17
pst. av landarealene. Norge er svært nær dette målet da 15,7 pst. allerede
er vernet. Det understreker disse medlemmers fokus
på behovet for å rette oppmerksomhet mot å ta vare på de områdene
som allerede er vernet, fremfor å stadig verne nye områder.
Disse medlemmer ønsker
en kraftig endring av rovdyrpolitikken. Disse medlemmer mener
det høye konfliktnivået skyldes at det ikke er samsvar mellom politikernes
og vanlige folks syn på behovet for et stort antall rovdyr i norsk natur.
Løsningen på dette er ikke å kaste mer penger etter rovdyrforvaltningen
og øke erstatningen til beitedyr tatt av rovdyr, men å redusere bestandsmålene
og gi lokale politikere mer direkte innflytelse over forvaltningen
av norsk rovdyrpolitikk. Derfor foreslår disse medlemmer å
kutte betraktelig i posten knyttet til utbetaling av erstatning
for dyr tatt av rovdyr. I tillegg er disse medlemmer opptatt
av å få på plass et mer liberalt regelverk for skade- og nødvergefelling.
Såkalte rovdyrsikre gjerder er tilsynelatende regjeringens viktigste
virkemiddel i rovdyrpolitikken. Disse hindrer sauen i å nå viktige
beiteområder og klarer ikke å holde rovdyrene ute.
Disse medlemmer mener
ikke det bør være en statlig oppgave å engasjere seg i hva voksne folk
gjør på fritiden. Derfor foreslår disse medlemmer å
kutte noe i midler til ervervelse av nye friluftsområder. Men i
en anerkjennelse av at norsk ungdom i stadig mindre grad er fysisk
aktive og ute i naturen, mener disse medlemmer det
er viktig å støtte tiltak som retter seg mot ungdom. Disse
medlemmer ser også viktigheten av å sørge for tilrettelegging
for mennesker med fysiske og psykiske utfordringer. Mange kommuner
har gjennom nasjonale verneprosesser fått beslaglagt store arealer
og i disse områdene kan det være egnet å tilrettelegging for friluftsbasert
aktivitet og turisme, og slik bidra til en kompensasjon for kommunenes tapte
rett til selvstendig arealdisponering.
Disse medlemmer mener
det er viktig å ta vare på fredede og verneverdige bygg og anlegg. Disse
medlemmer har derfor tidligere vært med på å foreslå sterkere
økonomiske incentiver til private eiere av fredede bygg. I årets
budsjett har disse medlemmer valgt å løfte dette
ut, og vil fremme dette som egen sak i Stortinget. De kuttene som
gjøres under Riksantikvaren er basert på generelle effektiviseringstiltak.
En ordning med skattefradrag, fremfor tilskudd til bevaring vil
heller ikke være avhengig av en sen byråkratisk behandling. Disse
medlemmer tror at på den måten vil det bli enklere og «mer lønnsomt»
å ta vare på verneverdig bygningsmasse, og at tapet av kulturminner
dermed vil reduseres. Disse medlemmer foreslår å
øke bevilgningen til brannsikring av historisk trehusbebyggelse,
samt at bevaring av maritim- og kystkultur totalt blir styrket med
13 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
om vrakpantpolitikk.»
«Stortinget ber regjeringen om å utrede en ordning
med kjøp av oppsynstjenester innen naturforvaltning fra andre enn
staten.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding
som inneholder en evaluering av de naturfaglige og samfunnsøkonomiske
konsekvenser av gjennomførte og planlagte skogvernprosesser.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
om at staten tar det økonomiske ansvaret for arkeologiske utgravninger
når dette påkreves på privat eiendom.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
13 settes til 3 240 212 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til regjeringens forslag på 98 500 000 kroner.
Disse medlemmer tar miljøutfordringene
og generasjonsperspektivet alvorlig. Disse medlemmer vil
prioritere tiltak som gir reell miljøforbedringer, og vil ha effektive
og treffsikre miljøtiltak. Respekt for privat eiendomsrett og bruk
av markedet er nødvendig for en effektiv håndtering av miljøutfordringene.
Disse medlemmer viser til at
den antageligvis største utfordringen verden står ovenfor er trusselen
om alvorlige menneskeskapte klimaendringer. Disse medlemmer har
merket seg at FNs klimapanel slår fast at dersom vi skal unngå at
klimasituasjonen kommer ut av kontroll, og gjennomsnittlig temperaturøkning
begrenses til 2–3 grader over før-industrielt nivå, må økningen
av verdens utslipp av klimagasser stanses, og snus til en nedgang
innen 2015 og reduseres med 50–80 pst. av dagens nivå innen 2050.
Det er derfor avgjørende at det oppnås enighet om en internasjonal
avtale om reduksjon i utslippene av klimagasser. Samtidig er det
nødvendig med nasjonal innsats for å redusere klimagassutslippene
i tråd med klimaforliket.
Disse medlemmer mener at løsningen
på klimautfordringen ligger i å utvikle ny teknologi som gir lavere
klimagassutslipp. Disse medlemmer har merket seg
at bl.a. Stern-rapporten slo fast at investeringer i mer klimavennlig teknologi
antageligvis er den mest lønnsomme investering vi kan gjøre. Det
er derfor viktig at det offentlige legger til rette for at det blir
lønnsomt for private å utvikle miljøteknologi gjennom økonomiske
rammebetingelser som kvotehandel eller CO2-avgift som setter en
pris på klimautslipp og som gjør det lønnsomt å investere i teknologi
som gir utslippsreduksjoner, samt setter utslippskrav.
Disse medlemmer mener at også
det offentlige må spille en viktig rolle for å utvikle miljøteknologi.
Tiltak som etter disse medlemmers mening behøver
statlig medfinansiering er forskning og utvikling av ny teknologi,
samt investeringer i å ta ny teknologi i bruk i industrielle prosesser.
Disse medlemmer mener derfor
at det bør brukes betydelige midler også over statsbudsjettet de
nærmeste ti årene på utvikling og investering i klimavennlig teknologi. Disse medlemmer mener
at miljøteknologi bør bli et fjerde prioritert område for bruk av
avkastningen fra Statens pensjonsfond utland, ved siden av områdene
som er nevnt i handlingsregelen; kunnskap/forskning, infrastruktur
og vekstfremmende skattelettelser.
Disse medlemmer foreslår derfor
at det opprettes et nytt fond som skal gi investeringsstøtte til
investeringer i ny klimavennlig teknologi i norske bedrifter, og
foreslår å bevilge 5 mrd. kroner i fondskapital til dette i statsbudsjettet
for 2011. Dette kommer i tilegg til de foreslåtte bevilgninger til
forskning og utvikling, fangst og lagring av CO2 og ny fornybar
energi.
Disse medlemmer viser til at
mangfoldet av livsformer er grunnlaget for menneskets eksistens,
livskvalitet og velferd. Det biologiske mangfoldet er utviklet naturlig
over lang tid og gjennom kulturpåvirkning. Disse medlemmer vil
ta vare på det biologiske mangfoldet for kommende generasjoner,
og mener at det gjøres best gjennom en kombinasjon av vern og bærekraftig
bruk. Disse medlemmer mener at vern av skog er viktig
for å bevare naturmangfoldet. Samtidig understreker disse
medlemmer verdien av privat eiendomsrett og at grunneiere
som får sin grunn vernet derfor får full erstatning for de økonomiske
konsekvenser av vernevedtaket. Disse medlemmer foreslår derfor
å øke bevilgningene til nytt skogvern med 30 mill. kroner utover
regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
Norge har et særskilt ansvar for å ta vare på den nordatlantiske
villaksen. Villaksen er i dag truet fra en rekke kanter, blant annet
fra lakseparasitten Gyrodactylus Salaris. Disse medlemmer foreslår
derfor å bevilge 7 mill. kroner utover regjeringens forslag til
bekjempelse av Gyrodactylus Salaris.
Disse medlemmer viser til at
satsing på friluftsliv er viktig i det forebyggende helsearbeid. Å
legge til rette for at flere tar del i friluftslivet, kommer seg
ut i frisk luft og får mosjon kan gi betydelige innsparinger i forhold
til senere behandling i det psykiske og somatiske helsevesenet. Disse
medlemmer vil derfor øke bevilgningene til tiltak i friluftsområder.
Disse medlemmer er bekymret for
miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner og innsjøer med
hensyn til høye konsentrasjoner av miljøgifter. Mye av dette er
historisk forurensning som representerer en betydelig belastning
for naturmiljøet. Regjeringen har bebudet økt innsats for å rydde
opp i denne forurensningen. Dette løftet følges ikke opp. I stedet
foreslås det i statsbudsjettet for 2011 å nesten halvere bevilgningen
i forhold til året før. Disse medlemmer viser til
at regjeringens forslag til reduserte bevilgninger på denne posten
vil medføre at det tar lengre tid å rydde bl.a. norske fjorder og havner
for farlige miljøgifter. Disse medlemmer foreslår
å styrke bevilgningene til oppryddingstiltak i forurensede sedimenter.
Disse medlemmer mener at vern
av fornminner og kulturminner er avgjørende for å forstå norsk kulturarv
og historie. Vern gjennom bruk og verdiskaping er temaer på den
politiske dagsorden som stadig blir viktigere. Disse medlemmer foreslår
derfor å øke støtten til vern og sikring av fredete og verneverdige
kulturminner og kulturmiljø. Videre foreslår disse medlemmer å
øke Kulturminnefondet med 100 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
antall ansatte i statsadministrasjonen har økt betydelig under regjeringen
Stoltenberg II. Disse medlemmer mener at vi hele
tiden må se på hvordan penger brukes og holde kontroll med veksten
av statlig byråkrati. Disse medlemmer vil derfor
omdisponere midler fra administrasjon og drift av departementet
og underliggende direktorater til direkte innsats for miljøet.
Høyres miljøpolitiske prioriteringer | |
Flom- og skredforebygging | 10 mill. kr |
Climit. CO2-håndtering, kapitalinnskudd 1 mrd. kroner | |
Bekjempelse av Gyro | 7 mill. kr |
Forvaltning av friluftsområder | 5 mill. kr |
Direktoratet for naturforvaltning, nytt skogvern | 30 mill. kr |
Direktoratet for naturforvaltning, tilskudd til kalking
| 5 mill. kr |
Riksantikvaren, vern og sikring av fredede og verneverdige
kulturminner og kulturmiljø | 3 mill. kr |
Klif opprydningstiltak | 20 mill. kr |
Genbank for villaks | 26,5 mill. kr |
Norsk kulturminnefond, fondskapital 100 mill. kr | |
Fond for miljøvennlig teknologi, fondskapital 5 mrd. kr | |
Sletting av klimakvoter, ca. 900 000 tonn CO2-ekvivalenter
- redusert inntekt: | 100 mill. kr |
Mineraloljeavgift økes med 10 øre, 10,2 pst. – økt inntekt
| 140 mill. kr |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
statsbudsjett foreslår å bevilge 3 350 812 000 kroner under rammeområde
13, som er 12 100 000 kroner mer enn det som følger av regjeringens
forslag.
Dette medlem vil innenfor rammeområde
13 foreslå endringer som bidrar til økt innsats innen kulturminnevern,
tiltak for bevaring av villaks, friluftslivstiltak og konfliktdempende
tiltak i rovdyrforvaltningen.
Dette medlem er glad for at Stortinget
i løpet av forrige periode klarte å følge opp vedtaket fra St.meld.
nr. 16 (2004–2005) Innst. S. nr. 227 (2004–2005) Leve med kulturminner
om å gjennomføre en opptrapping av fondskapitalen i Norsk kulturminnefond
slik at fondskapitalen kommer opp i 1,4 mrd. kroner. Avkastningen
fra Kulturminnefondet bidrar med 59 mill. kroner til kulturminnetiltak
i 2011, men behovet er langt større. Dette medlem vil
påpeke at det er stort behov for bedre rammevilkår for vedlikehold
av fredede bygg i privat eie. Dette medlem foreslår
å øke kapitalavsetning til Kulturminnefondet med 200 mill. kroner
i 2011.
Dette medlem mener det er behov
for å styrke det offentlige bidraget til friluftslivstiltak. Friluftslivet
er ikke lenger selvrekrutterende og trenger derfor offentlig støtte.
Lavere deltagelse i friluftsliv er dårlig nytt for folkehelsen,
og stikk i strid med målsettingen om økt fysisk aktivitet i befolkningen. Dette
medlem foreslår derfor å øke tilskuddet til friluftslivstiltak
rettet mot barn, unge, funksjonshemmede og minoriteter med 5 mill.
kroner.
Dette medlem viser til at regjeringen
i Soria Moria II skriver regjeringen at den vil øke midlene til
forebyggende tiltak i rovdyrområder. I budsjettet for 2010 ble posten
redusert med 5 mill. kroner og i budsjettet for 2011 er posten redusert
med ytterligere 6,1 mill. kroner. Dette medlem foreslår
derfor å øke bevilgningene til forebyggende og konfliktdempende
tiltak i rovdyrforvaltningen med 6,1 mill. kroner.
Dette medlem mener det er behov
for et krafttak for å sikre våre villaksbestander, noe som tilsier
behov for betydelige økninger for å finansiere nødvendige tiltak. Dette
medlem foreslår å øke bevilgningen til bekjempelse av Gyrodactylus
Salaris med 20 mill. kroner, samt å øke bevilgningen til kalking
og lokale tiltak for å redde villaksen med 20 mill. kroner. Dette medlem foreslår
videre en egen bevilgning til tiltak for sjøørrett og villaks i
Hardangerfjorden med 2 mill. kroner.
Dette medlem viser til at Avfall
Norge ønsker å sette fokus på avfall som ressurs gjennom sitt kommunikasjonsarbeid
i 2011. Avfall Norge har i høring med komiteen bedt om tilskudd
til gjennomføring av kommunikasjonskampanje om kildesortering og
gjenvinning. Kampanjen skal sikre fortsatt høy oppslutning om kildesortering og
materialgjenvinning i befolkningen. Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn et tilskudd på 2 mill. kroner til Avfall Norges
kampanje for økt kildesortering.
Dette medlem viser for øvrig
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det gjøres grep
for å vri skatt- og avgiftssystemet i en grønnere retning. Kristelig
Folkeparti foreslår fem års fritak for årsavgift ved kjøp av ny
miljøbil i Norge, etter mønster av den svenske ordningen. Avgiftsfritaket
vil gi et ekstra insentiv til å vektlegge lavt CO2-utslipp ved kjøp
av ny bil. Kristelig Folkeparti foreslår også en vridning av drivstoffavgiftene
med høyere CO2-avgift og lavere vegbruksavgift for å gjøre biodrivstoff
mer konkurransedyktig i markedet. Prisen på fossilt drivstoff vil
med en slik vridning være den samme, mens biodrivstoff blir billigere
fordi det er fritatt for CO2-avgift. Som en del av en grønn skattepakke
foreslår Kristelig Folkeparti også å innføre en plastposeavgift
på 1 krone, samt å øke mineraloljeavgiften, elavgiften og CO2-avgiften på
gasskraftverk og på flyreiser.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
3 630 212 000 kroner under rammeområde 13, som er 291 500 000 kroner
mer enn det som følger av regjeringens forslag.
Dette medlem vil vektlegge betydningen
av en ambisiøs miljøpolitikk med mål om å sikre livsgrunnlaget for
kommende generasjoner og for alle deler av verden og skape likeverdige
muligheter for alle. Naturmiljøet er vårt livsgrunnlag. Det er et
grunnleggende liberalt verdisyn å skape et økologisk likt utgangspunkt
for alle generasjoner. Å hegne om miljøet og naturen er avgjørende
for vår eksistens. Miljøpolitikk er å ta hensyn til langsiktige
effekter på miljøet, selv om forurensning og overutnytting av ressurser kan
gi kortsiktige fordeler. Dette medlem ønsker en framtidsrettet
miljøpolitikk. Dette medlem vil at Norge skal være
et foregangsland og bidra til å finne løsninger også andre land
kan benytte. Globalt står vi overfor tre hovedutfordringer i miljøpolitikken:
Utslipp av klimagasser, miljøgifter og tap av biologisk mangfold. Dette
medlem vil påpeke at Norge har et nasjonalt ansvar for disse
miljøutfordringene. I tillegg gjenstår det mye regionalt og lokalt
miljøarbeid i forhold til lokal luft- og vannkvalitet, ressurs-
og avfallshåndtering, sikring av viktige naturområder og tilgang
til natur.
Dette medlem vil peke på at det
har vært en vesentlig ubalanse i regjeringens oppfølging av St.meld.
nr. 8 (2005–2006) om helhetlig forvaltning av det marine miljø i
Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Innst. S. nr. 225 (2005–2006).
Det er blitt satset kraftig på oljeleting gjennom seismiske undersøkelser
i sårbare havområder, mens regjeringen ligger langt etter i kartlegging
av miljøverdiene i de sårbare områdene. Dette medlem foreslår
å øke satsingen på kartlegging av bunnforhold og miljøverdier i sårbare
havområder med til sammen 5 mill. kroner.
Dette medlem har merket seg mange
organisasjoners bekymring for manglende bevilgninger til tiltak
for bevaring av villaksen. Levende lakseelver er viktige for å bevare
det biologiske mangfoldet og for reiselivet og turismenæringen i
distriktene. Dette medlem deler denne bekymringen,
og vil understreke at Norge har et særlig ansvar for å forvalte
våre unike villaksstammer. Dette medlem foreslår
derfor en økning av bevilgning til særlige tiltak for villaksstammene
med 70 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Dette medlem vil understreke
betydningen av friluftslivet også som et ledd i en styrking av folkehelsen
og arbeidet for en bærekraftig utvikling. Det er viktig å sikre
friluftslivets utfoldelse gjennom arealer for friluftsliv, rettighet for
ferdsel, aktiviteter og liknende. Dette medlem viser
til at regjeringen har redusert tilsagnsfullmakten på friluftsliv
med 30 mill. kroner, noe som vil begrense muligheten til å sikre
områder som bør være tilgjengelige for allmennheten. Dette
medlem viser til at Venstre foreslår å øke tilsagnsfullmakten
med 20 mill. kroner. Dette medlem foreslår til sammen
en økning av bevilgning til friluftslivstiltak med 70 mill. kroner
utover regjeringens forslag.
Dette medlem er bekymret for
miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner og innsjøer med
hensyn på høye konsentrasjoner av miljøgifter. Mye er historisk
forurensing som representerer en betydelig belastning for naturmiljøet.
Regjeringen har bebudet økt innsats for å rydde opp i denne for-urensingen.
Dette løftet følges ikke tilstrekkelig opp. Dette medlem foreslår
å øke bevilgningene til oppryddingstiltak for forurenset grunn og
sjøbunn med 50 mill. kroner.
Dette medlem viser til at regjeringen
Bondevik II i sin periode trappet opp innsatsen i kulturminnearbeidet. Dette
medlem savner en offensiv oppfølging av dette arbeidet fra regjeringen. Dette
medlem vil blant annet vise til at regjeringen har åpnet
opp for at midlene fra kulturminnefondet skal gå til flere oppgaver
– uten å øke fondets størrelse samtidig. På denne bakgrunn foreslår dette
medlem å øke overføringene til kulturminnefondet med 200
mill. kroner.
Dette medlem har merket seg at
regjeringen i sitt budsjettforslag ikke gir mulighet for ytterlige skogvernprosjekter.
Dette er beklagelig, og er et skritt i gal retning. Det finnes store
verneverdier som bør beskyttes, og det haster med å trappe opp innsatsen
innenfor dette området. Dette medlem foreslår på
denne bakgrunn å bevilge 20 mill. kroner til nytt skogvern.
Dette medlem viser videre til
en rekke andre satsinger på miljø- og klimatiltak i Venstres alternative
budsjett på alle rammeområder. Som det framgår av tabellen under
er dette en helhetlig og gjennomført satsing på totalt 2 709,5 mill. kroner
for 2011 – utover regjeringens forslag, samt en økning i kapitaloverføringen
til grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering på 5
mrd. kroner:
Miljø- og klimatiltak | |
Forskning klima/miljø | 95,0 |
Miljøovervåking | 5,0 |
Kulturminnevern | 21,5 |
Villaks | 70,0 |
Friluftstiltak og -aktiviteter og erverv av friluftsområder
| 90,0 |
Opprydningstiltak, SFT | 50,0 |
Miljøkartlegging | 5,0 |
Vrakpantordning for båter, campingvogner og tyngre kjøretøy
| 35,0 |
Skogvern | 20,0 |
Vannforvaltning | 10,0 |
Oljevernberedskap | 60,0 |
Klimatek (investeringsselskap) | 145,0 |
Miljøteknologi-ordningen | 83,0 |
Energifondet | 100,0 |
Tilskudd til utvikling av varmeenergi | 100,0 |
MET-senteret (Havvindmøller) | 30,0 |
CO2-rensing Kårstø og internasjonale CO2-tiltak | 80,0 |
Transnova | 20,0 |
Jernbane | 950,0 |
Øvrige kollektivtransporttiltak | 250,0 |
Belønningsordning, sykkel + sykkelveger etc. | 125,0 |
Mindre salg/sletting av klimakvoter | 365,0 |
Kulturminnefondet | 200,0 |
Fondet for fornybar energi | 5 000,0 |
Økte grønne skatter og avgifter | 5 603,8 |
SUM MILJØ, KLIMA ETC. (ekskl. fondsavsetning
og skatt) | 2709,5 |
I sum bidrar Venstres satsing på klima- og miljøtiltak
med en grønn skatte- og avgiftsreform som bidrar til et samlet skatteskifte
på omlag 5,6 mrd. kroner, 2 629,5 mill. kroner i bevilgninger for
2011 og fondsavsetninger på totalt 5,2 mrd. kroner utover regjeringens
forslag. Dette medlem vil også vise til at Venstre foreslår
å øke kapitaloverføringen til forskningsfondet med totalt 70 mrd.
kroner i en strategisk satsning på kunnskaps- og lavutslippssamfunnet. Denne
satsingen vil være avgjørende for å nå målsetningene i klimapolitikken.
Venstres endringer og prioriteringer under rammeområde
13 blir etter dette som følger:
| Bokført |
Vannforvaltning | 10,0 |
Tilskudd til Stiftelsen Norsk Kultruarv | 1,5 |
Miljøovervåking | 5,0 |
Skjærgårdsparker | 5,0 |
Villaks/ørret (gyro, genbank, fredede vassdrag etc. mv.)
| 70,0 |
Statlig erverv av friluftsområder | 20,0 |
Friluftstiltak | 25,0 |
Skogvern | 20,0 |
Friluftstiltak | 25,0 |
Verneverdige kulturminner | 10,0 |
Fartøyvern | 10,0 |
Opprydningstiltak, SFT | 50,0 |
Pant for båter, campingvogner og tyngre kjøretøy (lastebiler
og busser) | 35,0 |
Miljøkartlegging | 5,0 |
SUM ENDRINGER RAMME 13: MILJØ | 291,5 |
| | | | | | (kroner) |
| Prop. 1 S med Tillegg 3 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp | 3 338 712 000 | 3 343 212 000 | 3 100 712 000 | 3 240 212 000 | 3 350 812 000 | 3 630 212 000 |
Avvik fra Prop. 1 S med Tillegg 3 | - | +4 500 000 | -238 000 000 | -98 500 000 | +12 100 000 | +291 500 000 |
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2010–2011) |
Utgifter rammeområde 14 (i hele tusen
kroner) |
1 | H.M. Kongen og H.M. Dronningen | 155 444 |
2 | H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen | 23 940 |
41 | Stortinget | 958 118 |
42 | Ombudsmannsnemnda for Forsvaret | 6 025 |
43 | Stortingets ombudsmann for forvaltningen | 49 902 |
44 | Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings-
og sikkerhetstjeneste | 9 000 |
51 | Riksrevisjonen | 465 400 |
| Sum utgifter rammeområde 14 | 1 667 829 |
Inntekter rammeområde 14 (i hele tusen
kroner) |
3041 | Stortinget | 8 065 |
3051 | Riksrevisjonen | 3 000 |
| Sum inntekter rammeområde 14 | 11 065 |
| Sum netto rammeområde 14 | 1 656 764 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at
ramme 14 settes til 1 626 764 000 kroner, som er en reduksjon i
forhold til regjeringen på 30 000 000 kroner.
Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til partigruppene
på Stortinget. En analyse av tilskuddet for årene 2005 og til og
med 2010 tilsier at dagens nivå gir partigruppene en forholdsvis
romslig økonomi og gruppene har til dels store summer på bok som
er oppspart fra tidligere år. Stortinget finansierer gruppene romslig,
samtidig som reglene for hva tilskuddene kan benyttes til er vesentlig
innsnevret. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere
tilskuddet til partigruppene med 30 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
14 settes til 1 611 764 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til regjeringens forslag på 45 000 000 kroner. Disse medlemmer viser
i denne anledning til sine merknader i pkt. 2.1.2 om Høyres alternative
budsjett.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti slutter seg til regjeringens forslag om at rammeområde
14 settes til 1 656 764 000 kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
1 636 764 000 kroner under rammeområde 13, som er 20 000 000 kroner
mindre enn det som følger av regjeringens forslag.
Dette medlem registrerer at posten
for større utstyrsanskaffelser og vedlikehold på Stortinget er økt
i regjeringens budsjettforslag for 2011. Dette medlem kan
ikke se at Stortinget er i en slik situasjon at det er behov for
en økning i posten med over 50 pst. Det framgår av svarene fra Finansdepartementet
til dette medlem i forbindelse med forarbeidet til
Stortingets behandling av forslaget til statsbudsjett for 2011,
at planlagte prosjekter for 2011 hovedsakelig dreier seg om rehabilitering
av Stortingets bygningsmasse og oppgradering og utskifting av teknisk
infrastruktur. Det er grunn til å tro at en noe mindre bevilgning
i 2011 kun vil medføre enkelte mindre forsinkelser på disse prosjektene. Dette
medlem foreslår derfor at det bevilges 20 mill. kroner mindre
enn det regjeringen legger opp til under rammen.
| | | | | | (kroner) |
| Prop. 1 S | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp | 1 656 764 000 | 1 656 764 000 | 1 626 764 000 | 1 611 764 000 | 1 656 764 000 | 1 636 764 000 |
Avvik fra
Prop. 1 S | - | 0 | -30 000 000 | -45 000 000 | 0 | -20 000 000 |
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2010–2011) |
Utgifter rammeområde 15 (i hele tusen
kroner) |
700 | Helse- og omsorgsdepartementet | 160 324 |
702 | Beredskap | 37 280 |
703 | Internasjonalt samarbeid | 67 933 |
710 | Nasjonalt folkehelseinstitutt | 1 017 039 |
711 | Ernæring og mattrygghet | 49 512 |
712 | Bioteknologinemnda | 8 339 |
715 | Statens strålevern | 115 289 |
716 | Statens institutt for rusmiddelforskning | 37 084 |
718 | Rusmiddelforebygging | 211 102 |
719 | Annet folkehelsearbeid | 134 902 |
720 | Helsedirektoratet | 935 675 |
721 | Statens helsetilsyn | 93 836 |
722 | Norsk pasientskadeerstatning | 147 846 |
723 | Pasientskadenemnda | 37 805 |
724 | Statens autorisasjonskontor for helsepersonell | 28 965 |
725 | Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten | 124 199 |
726 | Statens helsepersonellnemnd | 6 543 |
728 | Klagenemnda for behandling i utlandet og Preimplantasjonsdiagnostikknemnda
| 3 551 |
729 | Pasient- og brukerombud | 55 794 |
732 | Regionale helseforetak | 102 517 517 |
733 | Habilitering og rehabilitering | 172 522 |
734 | Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak | 163 634 |
750 | Statens legemiddelverk | 208 353 |
751 | Legemiddeltiltak | 71 434 |
761 | Omsorgstjeneste | 1 657 002 |
762 | Primærhelsetjeneste | 263 844 |
763 | Rustiltak | 723 503 |
764 | Psykisk helse | 759 042 |
769 | Utredningsvirksomhet mv. | 33 092 |
770 | Tannhelsetjenester | 100 140 |
780 | Forskning | 262 898 |
781 | Forsøk og utvikling mv. | 126 460 |
782 | Helseregistre | 49 141 |
783 | Personell | 177 148 |
2711 | Spesialisthelsetjeneste mv. | 3 430 200 |
2751 | Legemidler mv. | 9 436 000 |
2752 | Refusjon av egenbetaling | 4 143 206 |
2755 | Helsetjeneste i kommunene mv. | 5 761 100 |
2756 | Helsehjelp i utlandet | 50 000 |
2790 | Andre helsetiltak | 198 100 |
| Sum utgifter rammeområde 15 | 133 577 354 |
Inntekter rammeområde 15 (i hele tusen
kroner) |
3703 | Internasjonalt samarbeid | 2 540 |
3710 | Nasjonalt folkehelseinstitutt | 272 608 |
3715 | Statens strålevern | 47 815 |
3716 | Statens institutt for rusmiddelforskning | 2 248 |
3718 | Rusmiddelforebygging | 1 551 |
3720 | Helsedirektoratet | 11 482 |
3722 | Norsk pasientskadeerstatning | 12 603 |
3723 | Pasientskadenemnda | 500 |
3724 | Statens autorisasjonskontor for helsepersonell | 20 070 |
3725 | Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten | 128 |
3732 | Regionale helseforetak | 1 229 000 |
3750 | Statens legemiddelverk | 125 370 |
3751 | Legemiddeltiltak | 181 |
| Sum inntekter rammeområde 15 | 1 726 096 |
| Sum netto rammeområde 15 | 131 851 258 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til sine forslag til justeringer i forhold til regjeringens
forslag til budsjett, og foreslår at ramme 15 settes til 131 909 358
000 kroner, som er en økning på 58,1 mill. kroner i forhold til
regjeringens forslag på 131 851 258 000 kroner.
Flertallet mener en rekke forhold
er avgjørende for å sikre gode og trygge rammer rundt eldreomsorgen.
I tillegg til flere årsverk og flere omsorgsplasser er det behov
for mer fokus på innholdet i omsorgen, i tråd med regjeringens omsorgsmelding.
Da handler det om aktiviteter, dagligliv, måltider, sosiale og kulturelle
aktiviteter.
Flertallet er glad for at regjeringen
nådde målet om 10 000 nye årsverk i pleie- og omsorgssektoren fra
2004 til 2009. Dette er særlig viktig for å kunne nå målsettingen
om full sykehjemsdekning innen 2015, og for at gjennomføringen av
en ny verdighetsgaranti som varslet fra regjeringen, i tråd med
avtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Flertallet viser videre til at
regjeringen foreslår å bevilge 222 mill. kroner som investeringstilskudd
til 2 000 heldøgns omsorgsplasser i 2011, og at regjeringen har
gitt en samlet tilsagnsramme for de nye plassene på i alt 1,1 mrd. kroner.
Selv om regjeringen er godt i gang med arbeidet med full sykehjemsdekning,
mener flertallet likevel at situasjonen må følges
nøye for at målet om full dekning innen 2015 skal kunne nås.
Flertallet er videre opptatt
av de muligheter ny teknologi kan gi for hevet kvalitet for brukerne
innen helse- og omsorgssektoren. Omsorgsteknologi kan gi eldre muligheten
til å bo hjemme lengre, og til i større grad å motta helsehjelp
og rådgivning mens man er hjemme. Internett kan gi nye muligheter
både til deltagelse og kommunikasjon. Teknologirådet har på komiteens
høring omtalt behovet for økt bruk av omsorgsteknologi i de hjemmebaserte
tjenestene. Flertallet syns dette er spennende, og
ber regjeringen vurdere muligheten for å øke bruken av omsorgsteknologi
i de hjemmebaserte tjenestene.
Flertallet vil vise til de fleste
eldre ønsker å bo i egen heim og være selvhjulpne så lenge som mulig.
Nær halvparten av årsverkene i eldreomsorgen er ulønnet hjelp fra
familie og venner. For å kunne beholde og videreutvikle en god eldreomsorg
i offentlig regi er det nødvendig å basere seg på at denne viljen
til selvhjelp og hjelp til familien beholdes, uavhengig av kjønn og
inntekt.
Flertallet viser til at ett av
målene i regjeringens Demensplan 2015 er at pårørendeskoler og samtalegrupper
bør være tilgjengelig i hele landet. Pårørendeskoler og samtalegrupper
gir kunnskap om demenssykdommer og tilbyr viktig støtte og veiledning
til pårørende. I dag er mange av pårørendetiltakene etablert i et
samarbeid med frivillige organisasjoner, blant annet Demensforeningen
i Nasjonalforeningen for folkehelse, Norske Kvinners Sanitetsforening
og Kirkens Bymisjon. 37 kommuner har til nå deltatt i et treårig
utviklingsarbeid for å utvikle gode modeller for slike skoler. Tiltakene
har i hovedsak bestått i kurskvelder for de pårørende over en avgrenset
periode. Flertallet viser videre til at det vil foreligge
en håndbok for opprettelse og drift av pårørendeskoler høsten 2010.
Håndboken skal bidra til at flere frivillige organisasjoner og kommuner
samarbeider om tiltak for pårørende, som å arrangere pårørendeskoler
og etablere samtalegrupper. Flertallet vil styrke og
videreutvikle arbeidet for de pårørende ved demens og foreslår å
bevilge 15 mill. kroner til styrkning av dette tilbudet i kommunene.
Flertallet viser til at en stor
utfordring for demensomsorgen er å sikre økt kunnskap om og interesse
for demens. Om lag 80 pst. av alle som bor i sykehjem har en demenssykdom,
og det trengs kunnskap og kompetanse om demens blant ansatte innen
helse og omsorg. Flertallet viser videre til at det
i regi av demensplanen er utviklet et eget opplæringsprogram til
internt bruk i de kommunale helse- og omsorgstjenestene - Demensomsorgens
ABC. Hittil deltar over 8 000 ansatte i over 250 i kommuner, og
det er stor pågang fra kommuner om å delta i opplæringsprogrammet. Flertallet ønsker
å sikre en ytterligere spredning av tilbudet og foreslår derfor
å styrke tilskuddet med 6 mill. kroner.
Flertallet viser til at ett av
målene i Demensplan 2015 er å se enkeltmennesket, og å møte den
enkelte med verdighet og respekt. I stor grad handler dette om å
legge til rette for en meningsfull hverdag med gode øyeblikk, på
tross av sykdom og funksjonssvikt. Flertallet viser
videre til Stiftelsen Kirkens Bymisjons to prosjekter «Bevegelse
fra hjertet» og «Kreativ skriving», som gode eksempler på slike
tiltak. Flertallet er kjent med at «Bevegelse fra
hjertet» er et nybrottsarbeid hvor det er utviklet metoder i bevegelsesveiledning
som brukes overfor personer med demens, og at det er dokumentert
gjennom prosjektet at utagerende demente blir roligere og at personalet
opplever bedret kontakt med pasientene ved bruk av metodene. Det
er utarbeidet opplæringsmateriell på metodene, og det gjennomføres
kurs med stor påmelding. Flertallet er også kjent
med prosjektet «Kreativ skriving», som er tatt i bruk ved 3–4 eldresentre i
Kirkens Bymisjon. Formålet er å stimulere eldre demente til erindring
gjennom skriving, enten ved at de eldre skriver selv eller ved fortelling til
en annen som nedtegner. Flertallet er positive til
slike prosjekter, og foreslår å sette av 2,5 mill. kroner til Stiftelsen
Kirkens Bymisjon, for å støtte deres arbeid med å spre kunnskap
om metodene til bruk for flere av landets sykehjem.
Flertallet viser til at Demenslinjen
er en hjelpetelefon for alle som har spørsmål om demens drevet av
Nasjonalforeningen for folkehelsen. Flertallet foreslår
å øke støtten med 0,5 mill. kroner for å sikre videre aktivitet.
Flertallet viser til hørselshjelpsordningen
i regi av Hørselshemmedes Landsforbund, og deres ønske om å utvide
ordningen slik at den kan tilbys i alle landets kommuner. 14,5 pst.
av Norges befolkning har en betydelig hørselshemming, mange av disse
er eldre. Nærmere 500 hørselshjelpere utfører årlig nærmere 15 000
oppdrag på frivillig basis. Flertallet er imidlertid kjent
med at det trengs penger til å skolere nye og eksisterende hørselshjelpere,
utarbeide informasjonsmateriell og investere i nødvendig utstyr. Flertallet foreslår
å bevilge 2,1 mill. kroner til dette arbeidet.
Flertallet viser til at det i
regi av Demensplan 2015 er etablert tre demensfyrtårn, dvs. undervisningssykehjem
med et særlig ansvar for fag- og kompetanseutvikling innenfor demensomsorgen.
Ett av demensfyrtårnene, Kroken sykehjem i Tromsø, har utviklet
en egen opplæringspakke om forståelse og mestring av utagerende
adferd hos demente. Flertallet er av den oppfatning at det vil være
viktig å sikre spredning av denne kunnskapsbasen til andre kommuner,
for både å øke kompetansen hos de ansatte, og for å sikre rett behandling
av den enkelte. Flertallet foreslår å bevilge 3 mill.
kroner for å videreføre dette arbeidet. Det legges opp til at Demensfyrtårnene
får 1 mill. kroner hver til å sikre fortsatt kunnskapsutvikling
og kunnskapsspredning innenfor demens også i 2011.
Flertallet er av den oppfatning
at det er stort behov for å styrke forsknings- og kunnskapsformidling
om eldre og omsorgstjenester til eldre. Særlig bør det legges vekt
på forskning på demens, lindrende behandling og virkningen av kultur-
og aktivitetstiltak til bruk i kommunal planlegging. Flertallet foreslår
å bevilge 3 mill. kroner til forskning på eldreomsorg. Flertallet ber
Helse- og omsorgsdepartementet fordele midlene på Senter for omsorgsforskning, undervisningssykehjem
og undervisningshjemmetjenester.
Flertallet er kjent med den viktige
innsatsen som Verdighetsenteret ved Bergen Røde Kors sykehjem gjør
i samarbeid med Universitetet i Bergen for å sikre økt kunnskap
og kompetanse innen eldreomsorgen gjennom prosjektet «Utvikling
av frivillighetsområdet. De har spesialkompetanse innenfor sykehjemsmedisin, omsorg
ved livets slutt og frivillighetsarbeid. Flertallet har
merket seg det viktige arbeidet Verdighetsenteret gjør i forhold
til opplæring av frivillighetskoordinatorer innenfor eldreomsorg. Undersøkelser
viser at behovet er stort. Flertallet vet at Verdighetsenteret
har kommet godt i gang med prosjektet «Lære for å lære videre – et
opplærings- og implementeringsprosjekt for fotfolket innen eldreomsorg»,
hvor deltakerne får kompetanse og støtte til å gjennomføre lokale opplæringsprosjekter.
Verdighetsenteret er i ferd med å kunne bli et nasjonalt kompetansesenter innenfor
dette feltet. Flertallet er klar over at Verdighetsenteret
for inneværende år har fått noe støtte fra departementet til arbeidet
med opplæring av frivillighetskoordinatorer innenfor eldreomsorg. Flertallet mener
det er viktig at senteret sikres økonomi slik at dette arbeidet
kan fortsette, og foreslår derfor å bevilge 3 mill. kroner til dets
arbeid. Flertallet forutsetter med dette at Verdighetsenteret
kan videreføre sitt viktige arbeid innen eldreomsorg og kompetanseutvikling,
i tråd med de vedtatte politiske målsettinger i Omsorgsmeldingen, Verdighetsgarantien
og Samhandlingsreformen.
Flertallet viser til at det i
dag tildeles midler etter søknad til kommuner for å bidra til kompetansehevende
tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livet slutt. Målgruppen
er pasienter med behov for slike tiltak, samt deres pårørende. Målsettingen
for tilskuddet er å bidra til fagutvikling og iverksetting av kompetansehevende
tiltak for ansatte i helse og omsorgstjenesten i landets kommuner
for slik å styrke kvaliteten i tilbudet. Flertallet er
kjent med at det i dag er stor pågang fra kommuner som ønsker slikt
tilskudd til ulike tiltak knyttet til lindrende behandling, og at
det er innkommet flere søknader enn det er midler til å oppfylle. Flertallet ønsker
på denne bakgrunn å foreslå å styrke arbeidet med 8 mill. kroner.
Flertallet viser til samhandlingsreformens
intensjon om tidlig intervensjon og forebygging og foreslår en bevilgning
på 5 mill. kroner til prosjekter knyttet til forebyggende hjemmebesøk
til eldre. Prosjektene forankres i undervisningssykehjem/undervisningshjemmetjenester som
prøver ut metodikk og dokumenterer og sprer erfaringer.
Flertallet viser til at Røde
Kors besøkstjeneste for eldre er et landsomfattende tilbud hvor
mer enn 6 000 frivillige yter medmenneskelig støtte og bistand til
eldre hjemmeboende, sykehjemsbeboere og sykehuspasienter. Røde Kors
har som mål å skolere flere besøksvenner og utvide besøkstjenesten
til også å gjelde beboere på bo- og servicesentrene og andre boliger
for eldre. Flertallet ønsker å støtte Røde Kors besøkstjeneste
for eldre og foreslår å bevilge 1,5 mill. kroner til formålet.
Flertallet viser til den frivillige
og landsomfattende stiftelsen «Livsglede for eldre», som jobber
for at pleietrengende eldre ved hjelp av frivillige ledsagere skal
få mer innhold i hverdagen gjennom deltakelse i sosiale og kulturelle aktiviteter.
Stiftelsen ble stiftet av sykepleierstudenter og har i dag 22 lokalforeninger. Flertallet viser
videre til at Livsglede for eldre er valgfag på flere videregående
skoler, og at det i samarbeid mellom stiftelsen og kommuner er etablert
to livsgledesykehjem. Flertallet ønsker å støtte
dette arbeidet og foreslår å øke tilskuddet til stiftelsen med 0,5
mill. kroner.
Flertallet viser til prosjektet
NOKLUS som har som mål at laboratorieanalyser utenfor sykehus rekvireres,
utføres og tolkes i samsvar med pasientenes behov for utredning,
behandling og oppfølging. I hvert fylke er det ansatt laboratoriekonsulenter
som bistår personalet hos deltakerne med prosedyrer, veiledning
og opplæring. Dette gjøres gjennom besøk, telefonkontakt, samt kurs
for deltakerne. Flertallet viser til at Omsorgsplan
2015 forutsetter at alle sykehjem i landet kan få tilbud om to års
gratis deltakelse i prosjektet. Flertallet foreslår
å øke regjeringens bevilgning med 2 mill. kroner for å sikre at flere
sykehjem kan ta del i ordningen.
Flertallet viser til at Institutt
for Sjelesorg ved Modum Bad har et viktig lavterskeltilbud for mennesker
som ikke trenger psykiatrisk behandling, men som trenger livshjelp
for lettere å komme gjennom andre typer utfordringer. Personer som
bruker tilbudet kommer ofte fordi de sliter med sorg, konflikter,
sekterisme, selvmordstanker, at de er ensomme, utbrente eller lignende. Flertallet vil
støtte opp om dette viktige tilbudet og foreslår derfor å bevilge
1 mill. kroner til dette formålet.
Flertallet vil vise til at Senter
for Livsmestring (SfL) er en nysatsing innen psykisk helse, mestring
og livskvalitet med fokus på tidlig behandling og forebygging. SlF
er eid av Bergen Diakonissehjem som er en ideell stiftelse med 1 100
ansatte og om lag 130 frivillige hjelpere. Tilbudene ved senteret
har vært under utvikling og utprøving med økonomisk bidrag fra Helsedirektoratet
de fire siste år. Pasientgruppen SfL skal gi tilbud til, representerer
majoriteten av mennesker med psykiske lidelser. Flertallet er kjent
med at SfL har planlagt sin videre drift i tråd med den strategi
som er lagt fram i samhandlingsreformen, og at senteret i fjor søkte
om å bli pilotprosjekt i reformen. Flertallet oppfatter
SfLs faglige profil som et viktig tiltak for å sikre helhetlige
og samordnede helsetjenester med vekt på tidlig intervensjon og
forebygging. Flertallet ser positivt på at disse
planene kan få støtte til å bli realisert. Flertallet viser
til tidligere tilskudd fra Helse- og omsorgsdepartementet til Senter
for Livsmestring. Dette viser seg ikke tilstrekkelig til å opprettholde
dagens drift og kunne holde på personalet og den kompetanse som
er bygd opp i senteret. Senter for Livsmestring vil i 2011 arbeide
videre ut i fra Samhandlingsreformen mot kommuner, regioner og NAV
for å kartlegge behov de står overfor og på sikt inngå samarbeidsavtaler. Flertallet foreslår
å øke bevilgningen til senteret med 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at
ramme 15 settes til 135 120 958 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringen på 3 269 700 000 kroner.
Disse medlemmer er
bekymret for utviklingen innen eldreomsorgen. Disse medlemmer mener
det er stort behov både for en massiv utbygging av sykehjemsplasser
og en lovfestet rett til plass ved medisinsk behov. Regjeringen
har gjentatte ganger fremholdt løftet om full sykehjemsdekning.
Regjeringens egne tall viser at det er en netto tilvekst på 699
sykehjemsplasser fra 2005–2009. Dette står i sterk kontrast til regjeringens
uttalte målsetning. Disse medlemmer mener dette understreker
alvoret i situasjonen og viser behovet for et regimeskifte. Disse
medlemmer har derfor eldreomsorgen som sitt hovedsatsingsområde
i dette budsjettforslaget.
Disse medlemmer ser
med sterk bekymring på utviklingen knyttet til sykehusenes økonomi, økende
ventelister og ventetider. Disse medlemmer ønsker
å skape et helhetlig helsevesen og det er viktig at de forskjellige
institusjonene og helsenivåene samarbeider for å sikre at pasientene
får den hjelp de trenger, der de trenger den. Disse medlemmer vil
derfor satse helhetlig både innenfor ordinære spesialisthelsetjenester,
men også innenfor rehabilitering, psykiatri, rusomsorg og habilitering.
Det er uholdbart at om lag 260 000 mennesker står i helsekø i et
av verdens rikeste land.
Disse medlemmer ønsker derfor
å gjennomføre omfattende tiltak for å styrke og bedre helsesektoren
i sitt alternative budsjett for 2011. Disse medlemmer foreslår
å øke sykehusenes budsjett for 2011 med 620 mill. kroner ut over
regjeringens forslag, samt sørge for en betydelig satsning på reduserte
helsekøer gjennom kjøp av tjenester hos private og ideelle tilbydere
med ytterligere 800 mill. kroner. I tillegg foreslår disse
medlemmer å likestille private og offentlige tjenestetilbydere,
noe som medfører at den totale kapasiteten i helsevesenet vil bli
benyttet. Dette vil føre til kortere ventelister og ventetider.
For å sikre behandling av flere pasienter og
effektivitet økes også den innsatsbaserte finansieringen (ISF) fra
40 til 50 pst.
Disse medlemmer ser i likhet
med regjeringen behovet for effektivisering knyttet til spesialisthelsetjenesten,
og mener det er svært mye ugjort i denne forbindelse. Det er eksempelvis altfor
stor sentraladministrasjon i foretakene. Disse ressursene må etter disse
medlemmers syn flyttes over til pasientbehandling.
Disse medlemmer ønsker derfor
å legge ned de regionale helseforetakene, og opprette et statlig
sykehusdirektorat. Dette vil føre til store effektiviseringsgevinster,
samtidig som de geografiske forskjellene knyttet til grad og kvalitet
av behandling den enkelte mottar, blir fjernet. Videre må helsevesenet
organiseres slik at medisinsk personell benyttes til pasientrelatert arbeid
i større grad. Disse medlemmer er av den oppfatning
at leger og sykepleiere skal behandle pasienter fremfor å utføre
administrativt arbeid. Disse medlemmer mener derfor
det må ansettes merkantilt ansatte til å utføre en god del av det
administrative arbeidet som i dag utføres av helsepersonell.
Disse medlemmer er bekymret for
vedlikeholdsetterslepet i norsk helsevesen, det er derfor viktig
at det blir fremmet en plan for hvordan man skal innhente dette
etterslepet.
Disse medlemmer viser
også til behandlingen av St. meld. 47 (2009–2010) og Innst. 212
S (2009–2010) Samhandlingsreformen, der hovedintensjonen er bedre
samhandling mellom de ulike forvaltningsnivåene i helsevesenet. Disse
medlemmer er skuffet over at regjeringen ikke sikrer mer
penger til å bygge opp kompetansenivået i kommunene slik at de blir
satt i stand til å møte de utfordringene samhandlingsreformen gir. Disse
medlemmer sørger derfor gjennom sine forslag for at det
blir mer penger til pasientbehandling i sykehusene, og i eldreomsorgen,
samtidig som kommunene får større ressurser til å møte utfordringen
samhandlingsreformen vil gi. Videre styrkes rusarbeid, psykiatri,
ressurskrevende brukere og rehabiliteringsfeltet.
Disse medlemmer mener høye egenandeler først
og fremst går ut over de med dårlig råd, og med kroniske sykdommer.
Det er derfor viktig at egenandelene holdes lave, derfor fremstår
det som meningsløst at regjeringen nok en gang foreslår å øke egenandelene. Disse
medlemmer mener dette er uakseptabelt og bruker derfor 175
mill. kroner på å redusere egenandelene i dette budsjettet.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen overføre finansieringsansvaret
for syketransporten og rehabiliteringstjenesten til Nav.»
«Stortinget ber regjeringen overføre finansieringsansvaret
for TNF-hemmerne og MS-medisinen til Nav.»
«Stortinget ber regjeringen i løpet av høsten 2011
fremme forslag om en tannhelsereform med utgangspunkt i etablering
av en takordning for utgifter relatert til sykdom i munnhulen.»
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2011 fremme forslag om nedleggelse
av de regionale helseforetakene.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at helsefore-takene
går gjennom sin virksomhet med tanke på effektivisering og konkurranseutsetting
av tjenester som ligger utenfor kjernevirksomheten for å frigjøre
midler til pasientbehandling. Dette kan for eksempel være renhold,
vaskeri, vaktmestertjenester etc.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at kapasitet som
eksisterer hos private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner
blir benyttet.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at kapasitet som
eksisterer hos private rusinstitusjoner blir benyttet.»
«Stortinget ber regjeringen, i løpet av vårsesjonen
2011, legge frem en sak knyttet til finansiering av vedlikeholdsetterslepet
av medisinsk utstyr og bygningsmasse ved norske sykehus.»
«Stortinget ber regjeringen overføre ansvaret
for forvaltning av helserefusjoner til Arbeids- og velferdsetaten.»
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2011 fremme forslag om å overføre
legemidler fra individuell refusjon til blåreseptordningen, ut fra
helse- og samfunnsøkonomiske analyser.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det
utføres samfunnsøkonomiske og helseøkonomiske analyser knyttet til
innføring av nye legemidler, med sikte på raskere innføring og bruk
av innovative legemidler i Norge.»
«Stortinget ber regjeringen innføre tydeligere nasjonale
retningslinjer for bruk av nye innovative legemidler.»
«Stortinget ber regjeringen rettighetsfeste
retten til brukerstyrt personlig assistanse.»
«Stortinget ber regjeringen endre nødvendig regelverk
slik at også private og ideelle aktører kan søke om investeringstilskudd
til bygging av sykehjemsplasser på lik linje med kommunene.»
«Stortinget ber regjeringen pålegge kommunene å
føre statistikk med ventelister på sykehjemsplass i den enkelte
kommune.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
om endring av ISF-ordningen som sikrer 50 pst. ISF.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at helseforetakene
tar et tydeligere ansvar ved fristbrudd gjennom at helseforetakene
pålegges å sende melding til HELFO ved fristbrudd for rettighetspasienter.»
«Stortinget ber regjeringen overføre finansieringsansvaret
for legemidler som i dag er underlagt de regionale helseforetakene
til folketrygden, slik at det ikke er pasientenes bosted som er
avgjørende for hvilke legemidler man får tilgang til.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
om behandlingsreiser til utlandet, slik at behandlingstilbud utenfor
EØS ikke ekskluderes og at det sikres at ikke pasienten er den som
skal ha bevisbyrden i forhold til kvaliteten på behandlingstilbudet.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem en nasjonal
sykehusplan, som definerer hvilke funksjoner et lokalsykehus skal
inneholde, hvor mange sykehus Norge trenger og hvor sykehusene skal
ligge.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak som
sikrer adekvat tilbud til Parkinsons- og psykiatriske pasienter
i primærhelsetjenestens institusjoner.»
«Stortinget ber regjeringen snarest sørge for
at Stortingets intensjon fra 1996 om at ingen funksjonshemmede under
50 år skal på sykehjem mot sin vilje, blir innfridd.»
«Stortinget ber regjeringen fremme en sak for Stortinget
i løpet av våren 2011, som omhandler fremtidig strategi for legemiddelpolitikken
i Norge.»
«Stortinget ber regjeringen heve bagatellgrensen for
legemidler til 50 millioner kroner innen 1. januar 2011.»
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2011, innføre lovfestet rett til sykehjemsplass
når det medisinske behovet er til stede.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
15 settes til 132 076 258 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 225 000 000 kroner.
Disse medlemmer mener at den
offentlige helse- og omsorgstjenesten skal sørge for at alle får
gode helse- og omsorgstjenester når det har behov for det. Under
regjeringen Stoltenberg har helsekøene økt til 248 000, og pasientene
venter stadig lengre på diagnostikk og behandling. Dette skyldes
blant annet regjeringspartienes ideologiske motstand mot samarbeid
med private aktører. Disse medlemmer viser til at Høyres
alternative budsjett vil redusere helsekøen og ventetidene, ved
at 25 000 flere pasienter kan få behandling i private klinikker for
statens regning. Dette vil redusere pasientenes belastninger ved
sykdom, og bidra til at flere kan komme raskt tilbake til arbeid.
Disse medlemmer viser til at
opptreningstilbudet svikter i alle ledd. Dette fører til at pasienter
mister muligheten for å trene seg opp etter sykdom, skade eller
funksjonshemming. Disse medlemmer viser til at Høyre
mener at den neste helsepolitiske hovedsatsingen må være innenfor
habilitering og rehabilitering. Et bedre opptreningstilbud vil sikre
at flere mennesker får mulighet til å mestre hverdagen og delta
i arbeids- og samfunnsliv. Samtidig er dette god samfunnsøkonomi
fordi det gir flere mennesker mulighet for å delta i arbeidslivet
og reduserer behovet for omsorgstjenester. Disse medlemmer vil
øremerke 400 mill. kroner av bevilgningen til økt aktivitet i helseforetakene
til bedre tilbud om habilitering og rehabilitering, herunder rusbehandling.
Videre skal dette særlig sikre bedre hjelp til kronisk syke og funksjonshemmede
barn.
Disse medlemmer mener det er
behov for å styrke kvaliteten i omsorgstjenesten for å gi brukerne
et bedre tilbud. Det er først og fremst behov for å styrke kompetansen
i den kommunale hele- og omsorgstjenesten, slik at den er rustet
til å gi pasientene et bedre tilbud i tråd med Samhandlingsreformen.
Det vises til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å øke
bevilgningen til kvalitetstiltak i omsorgstjenesten med 150 mill.
kroner utover regjeringens forslag. Videre vises det til forslag
om mer fleksible regler for bygging av omsorgstilbud og en bedre
tilskuddsordning for bygging av nye plasser i sykehjem og omsorgsboliger.
Disse medlemmer mener at norske
pasienter må få raskere tilbud om nye behandlingstilbud som er dokumentert
trygge og kostnadseffektive. Statens Legemiddelverk har vurdert
at en rekke nye legemidler bør omfattes av refusjonsordningene.
Det vises til Høyres alternative budsjett, der det foreslås offentlig
støtte til ny behandling for pasienter med mage-/tarmkreft, benskjørhet,
kols og schizofreni. Dette vil både bedre pasientenes livskvalitet,
og samtidig gi en bedre bruk av helsetjenestenes resurser ved å
redusere behovet for annen behandling.
En arbeidsgruppe sammensatt av representanter fra
de regionale helseforetakene mener at bedre samordning av stab og
støttefunksjoner kan gi netto kostnadsreduksjoner med om lag 1 mrd. kroner
årlig. Disse medlemmer forutsetter fortgang i arbeidet,
og legger til grunn at det kan realiseres et effektiviseringspotensial
tilsvarende 100 mill. kroner i 2011. Videre viser disse medlemmer til
at Høyre foreslår at det innføres nøytral momsordningen for staten,
herunder helseforetakene. Beregninger fra NHO viser at dette kan
frigjøre om lag 3,2 mrd. kroner for helseforetakene gjennom konkurranseutsetting av
støttetjenester. Ut fra et nøkternt anslag forutsettes det at dette
tiltaket vil frigjøre 325 mill. kroner til økt pasientbehandling
og bedre helsetjenester. Helse- og omsorgsdepartementet opplyser
i budsjettspørsmål 438 at de regionale helseforetakene brukte om
lag 713 mill. kroner årlig på kjøp av konsulenttjenester. Disse medlemmer mener
det er nødvendig å redusere bruk av slike tjenester og andre administrative
utgifter, og forutsetter at dette kan frigjøre 150 mill. kroner.
Til sammen forutsetter disse medlemmer at det gjennom
overnevnte tiltak kan frigjøres om lag 575 mill. kroner, som skal sikre
raskere helsehjelp og reduserte helsekøer, samt innføring av nye
behandlingsmetoder og tiltak for å styrke kvalitet og pasientsikkerhet.
Høyres helsepolitiske prioriteringer | |
Økt kjøp av helsetjenester fra private gir behandling
til 20 000 flere pasienter | 330 mill. kr |
Habilitering, rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige
| 400 mill. kr |
Kompetanseløft i den kommunale helse- og omsorgstjenesten
| 150 mill. kr |
Etablering av kvalitetsregistre | 50 mill. kr |
Refusjonsordning for legemidler mot kols, diabetes, angst
og benskjørhet | 64,5 mill. kr |
Rentekompensasjon for nye sykehjemsplasser og bofellesskap
for demente | 35 mill. kr |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
statsbudsjett foreslår å bevilge 132 194 458 000 kroner under rammeområde 15,
som er 343 200 000 kroner mer enn det som følger av regjeringens
forslag.
Dette medlem mener eldre mennesker
må sikres rett til verdig omsorg. Det betyr en sykehjemsplass når
du trenger det, mulighet for aktivitet og å komme ut og lindrende
behandling ved livets slutt. Dette var viktige deler av avtalen om
en verdighetsgaranti for eldreomsorgen som Kristelig Folkeparti
inngikk med regjeringspartiene og Venstre i 2007. Da verdighetsgarantien ble
sendt på høring i juni 2009 var det et sentralt punkt at kommunene
må kompenseres for de økte utgiftene dette medfører. Regjeringen
har ikke fulgt opp den delen av høringsnotatet i høringsnotat om
forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester fra 18. oktober
2010, eller i forslag til statsbudsjett for 2011, og det er uheldig
når verdighetsgarantien trer i kraft 1. januar 2011. Dette
medlem foreslår derfor i Kristelig Folkepartis alternative
budsjett en satsing på eldreomsorgen på om lag en milliard kroner
for å oppfylle verdighetsgarantien. For det første mener dette
medlem at staten må øke den statlige andelen av utbygging
av sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Det må være medisinske behov
som avgjør om eldre mennesker skal få sykehjemsplass. I dag synes
terskelen for å få sykehjemsplass å være for høy. Dette medlem er
bekymret for at utbyggingen av sykehjemsplasser går for tregt. Fra
2008 til 2009 ble det 69 færre sykehjemsplasser ifølge SSB. Dette
medlem mener derfor at det statlige stimuleringstilskuddet
til bygging av sykehjemsplasser bør øke fra 30 til 40 pst., og for omsorgsboliger
fra 20 til 30 pst. Dette medlem mener det må bygges
500 sykehjemsplasser og omsorgsboliger utover regjeringens forslag for
2011, totalt 2 500 plasser, og en bevilgning på 166,7 mill. kroner,
og økt tilsagnsbevilgning på 833,25 mill. kroner. Regjeringen har
nylig uttalt at den vil øke den statlige andelen av stimuleringstilskuddet
for sykehjemsplasser og omsorgsboliger slik Kristelig Folkeparti
foreslår i alternativt budsjett. I så fall muliggjør bevilgningen
i Kristelig Folkepartis alternative budsjett om lag 1 000 sykehjemsplasser
og omsorgsboliger utover regjeringens forslag.
Dette medlem mener det er behov
for å øke de frie inntektene til kommunene med 750 mill. kroner
slik at kommunene kan øke kvaliteten i eldreomsorgen, blant annet
med flere ansatte i hjemmetjenesten og på sykehjemmene. Ifølge Kommunenes
sentralforbund, KS, er regjeringens forslag til økning i frie inntekter
ikke nok. Den gir ikke rom for nye satsinger, kun for å ta unna
økningen i antall pleietrengende. Dette medlem mener
kommunene må få økonomisk handlefrihet for nye satsinger i eldreomsorgen. Videre
er det behov for å øke støtten med 2,2 mill. kroner til NOKLUS,
det vil si laboratorietjenester, i sykehjem for å øke kvaliteten.
Dette medlem vil ha fortgang
i etableringen av dagtilbud for hjemmeboende demente. Dette er en
forsømt gruppe, kun sju pst. har et slikt tilbud i dag. Dagtilbud
gir mening i hverdagen, og avlaster pårørende, noe som kan utsette
behovet for institusjonsplass. Regjeringens satsing på dette området
er svak, og dette medlem foreslår i alternativt budsjett
20 mill. kroner i stimuleringstilskudd til etablering av dagtilbud for
demente.
For å møte fremtidens utfordringer i eldreomsorgen,
er det avgjørende å forske mer på demens. Dette medlem vil
derfor styrke Norges forsk-ningsråd med 10 mill. kroner.
Det er etablert undervisningssykehjem og undervisningshjemmetjenester
i alle landets fylker. Disse skal bidra til økt kvalitet i omsorgstjenestene
ved å fokusere på forskning, fagutvikling og kompetanseheving. 265 000
mennesker mottar pleie- og omsorgstjenester, 44 000 av disse bor på
institusjon. Derfor vil dette medlem satse på undervisningshjemmetjenestene
og undervisningssykehjemmene der ansatte er nær pasientene. Det
er behov for 10 mill. kroner for å heve faglig nivå og faglig prestisje,
herunder 200 000 kroner til Verdighetssenteret på Røde Kors sykehjem
i Bergen.
Sentralt i verdighetsgarantien er rett til lindrende behandling
eller livshjelp i livets siste fase. Med bygging av 150 kommunale
hospiceplasser i året vil behovet være dekket etter 4 år. Dette
medlem mener derfor at 150 slike plasser kan inngå under
byggingen av totalt 2 500 sykehjemsplasser og omsorgsboliger i 2011,
det vil si 500 plasser utover regjeringens forslag. Dette
medlem vil også stimulere til etablering av ambulante team
for lindrende behandling og kompetanseheving i hele helsetjenesten
om lindrende behandling med til sammen 50 mill. kroner i alternativt budsjett.
Dette medlem mener flere rusavhengige
må få et behandlingstilbud raskere. Over 4 000 står i kø, samtidig
har ideelle rusinstitusjoner ledig kapasitet. Dette skyldes blant
annet manglende satsing og regjeringens anbudspraksis. Dette medlem viser
til alternativt budsjett der Kristelig Folkeparti foreslår 100 mill.
kroner til rusbehandling i institusjoner som ikke har fått avtale med
regionale helseforetak, og 10 mill. kroner til rusforebygging i
frivillig regi. Det er avgjørende med en kunnskapsbasert innsats
mot rus, og denne bør i stor grad foregå i frivillige organisasjoner
og institusjoner.
Frivillig innsats bør også stimuleres i det
abortforebyggende arbeidet. Dette medlem foreslår
derfor i alternativt budsjett å øke støtten til stiftelsen Amathea.
Skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er
viktige arenaer for å forebygge helseplager hos barn og unge, da
særlig psykiske lidelser. Dette medlem foreslår i
alternativt budsjett å styrke skolehelsetjenesten med 50 mill. kroner.
Dette medlem vil vise til at
mange pasienter får avslag på søknad om behandlingsreiser til utlandet.
Det er uheldig, siden mange har svært god effekt av slike behandlingsreiser,
blant annet kan flere stå i jobb og medisinbruk reduseres. Dette
medlem viser til alternativt budsjett der det foreslås 10
mill. kroner til behandlingsreiser for kronisk syke utover regjeringens
forslag.
Studenters psykiske helse må tas på alvor, og dette
medlem viser til alternativt budsjett og forslag om å styrke
Samskipnaden i Oslo og Akershus, Samskipnaden i Agder og Samskipnaden i
Stavanger med til sammen 3 mill. kroner.
Mange har ikke råd til å gå til tannlegen, noe
som kan ha uheldige konsekvenser for tannhelsen. Dette medlem mener
langtids sosialhjelpsmottakere og personer i kvalifiseringsprogram bør
fritas for egenandeler for tannhelsetjenester fra 1. juli 2011,
og viser til alternativt budsjett og forslag om 143 mill. kroner
til dette.
Egenandeler til helsetjenester og medisiner
kan være en belastning for lavinntektsgrupper. Dette medlem mener
uføretrygdede og minstepensjonister bør fritas helt for slike egenandeler,
det vil si egenandelstak 1. I alternativt budsjett foreslår Kristelig
Folkeparti å øke egenandelstak 1 for andre til 3 600, samtidig som
de nevnte grupper fritas helt. Dette er et provenynøytralt forslag,
som innebærer en omprioritering på 900 mill. kroner.
Dette medlem foreslår i alternativt
budsjett å redusere apotekavansen med 1 pst., det vil si 70 mill.
kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
132 210 758 000 kroner under rammeområde 15, noe som er 359 500 000
kroner mer enn det som følger av regjeringens forslag.
Dette medlem understreker at
vi har alle et ansvar for mennesker rundt oss. Det offentlige kan
aldri kompensere fullt ut for virkningene av omsorgssvikt, misbruk
eller andre problemer, men må i større grad ta ansvar og sette inn
tiltak der hvor foreldre eller andre pårørende ikke makter omsorgsoppgaver.
Ingen velger sin barndom. Det offentlig skal gripe inn ved omsorgssvikt,
mishandling eller overgrep mot barn, samt når det foreligger alvorlige
atferdsvansker hos barn eller ungdom. Men det offentlige har også et
forebyggende ansvar. I dag preges det forebyggende arbeidet for
barn og unge av sektorisering, manglende helhetlig tenkning og svak ledelse,
og lav politisk status. Mulighetene for at et forebyggende opplegg
skal lykkes, avhenger ofte av forhold som fritidsmuligheter, utdanning
og tilgang til en stabil arbeids- og boligsituasjon.
I de fleste norske kommuner har ulike instanser ansvar
for det forebyggende arbeidet, uten noe koordinerende eller overordnet
styring. Dette medlem ønsker derfor å styrke forebyggingsarbeid
og samhandling på en rekke områder for å forhindre fattigdom og
gi alle så like levekår som mulig.
Dette medlem vil innenfor helsepolitikken prioritere
mer til de som trenger det mest. Dette krever omprioriteringer og
bedre samhandling mellom ulike deler av helsevesenet. Sosial ulikhet
i helse er et voksende problem og henger sammen med fattigdom. Det
er svært viktig for å bekjempe fattigdom at det satses på helsehjelp og
behandling til de som altfor ofte faller utenfor også i helsevesenet.
Offentlige myndigheter har et særlig ansvar for å forhindre at sosial
ulikhet overføres gjennom generasjoner. Barn som lever under dårlig
oppvekstkår og med dårlig helse må sikres god behandling på et tidlig
tidspunkt. Forebyggende helsehjelp er derfor svært viktig for å
hindre sosial ulikhet. Rusmisbrukere må få bedre behandling og nødvendig
helsehjelp.
Dette medlem har derfor valgt
en omfattende satsing på helsesøstertjeneste, rehabilitering, rus og
en betydelig heving av sosialhjelpssatsene til et nivå det er mulig
å leve av. Dette medlem mener det er avgjørende at
vi har et godt og likeverdig helsetilbud til alle som trenger det,
når de trenger det. Helsevesenet må ta pasienten, pasientens lidelser
og de pårørende på alvor. Informasjon, medbestemmelse og kvalitetssikring er
nødvendig for at vi som pasienter skal føle trygghet når vi trenger
hjelp.
Dette medlem understreker at
et sterkt offentlig helsevesen er den beste garantien for at de tilgjengelige
helseressurser blir brukt til å skape et likeverdig tilbud med prioritering
på medisinskfaglig grunnlag. I tillegg til et offentlig helsevesen
må det være rom for private aktører. Dette medlem ønsker
å medvirke til at dagens samarbeid mellom private og offentlige helsetjenesteleverandører
videreutvikles, med valgfrihet for pasientene i tråd med dagens
lovgivning, og der det offentlige blir gode bestillere.
Dette medlem mener at de som
er avhengige av rusmidler først og fremst trenger behandling og
rehabilitering. Målet må ikke bare være rusfrihet, men også et verdig
liv for dem som ikke klarer å bli rusfrie. Det må gis skikkelige
behandlingstilbud, blant annet gjennom økt bruk av legemiddelassistert
rehabilitering (LAR). Tverrfaglig spesialisert rusbehandling må
styrkes. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningene
til LAR og akuttavrusning med til sammen 150 mill. kroner.
Dette medlem er skuffet over
regjeringens manglende satsing på rehabilitering overfor kronikere
og rusavhengige. Manglende rehabilitering av rusmisbrukere fører
til at mange mennesker går til grunne, tidlig død og overdosedødsfall.
Mange rusavhengige sliter med psykiske lidelser i tillegg. Det er
derfor svært viktig å øke kapasiteten for tverrfaglig spesialisert
behandling. I dag er det lang ventetid og mer enn 4 000 står i kø
for behandling. Langt flere kronikere og syke kunne hatt en bedre
hverdag og deltatt i arbeidslivet hvis innsatsen på rehabiliteringsområdet
var blitt økt.
Dette medlem ønsker bedre styring
av helseforetakene og en større bevilgning til pasientrettede tiltak
innen helseforetakene. Stadige rapporter om høyt sykefravær innen
helsesektorene tyder på at mange ansatte er utslitt av høyt press
i stadige omstillingsprosesser og lever med konstante underbemanninger. Dette
medlem mener det er behov for en større satsing på rehabilitering
og foreslår at helseforetakene settes i stand til å kjøpe flere
rehabiliteringsplasser for å hjelpe de mange som står i kø.
Dette medlem foreslår på dette
grunnlag å øke tiltak til rehabilitering med 200 mill. kroner.
Helse- og omsorgssektoren står for om lag 19 pst.
av offentlige utgifter. Likevel står ikke nyskaping, nye løsninger
og tekniske hjelpemidler særlig høyt på dagsordenen. Dette vil forslagsstillerne
gjøre noe med. I Danmark har man avsatt 3 mrd. danske kroner til
arbeidskraftsbesparende teknologi i perioden 2009–2015. Omsorgsteknologi
finnes i norsk helse- og omsorgssektor, men incentivene for å ta
slik teknologi i bruk er for dårlige.
Dette medlem mener det må satses
mer på nyskaping, nye løsninger og ny teknologi i helse- og omsorgssektoren. Dette
medlem vil derfor at det etableres en ordning for støtte
til verifisering av anvendt forskning innenfor avansert medisinsk
diagnostikk tilsvarende den som allerede eksisterer i regi av Forskningsrådet
for verifisering av anvendt forsk-ning knyttet til kontinentalsokkelen.
Dette medlem viser til forskningsprogrammet DEMO
2000, som omhandler kvalifisering og utprøving av ny teknologi offshore.
Programmet går ut på at en bedrift som har utviklet et produkt inngår
en avtale med et oljeselskap eller flere om å pilotere/teste/kvalifisere
denne teknologien på en offshore installasjon. Bedriften søker DEMO 2000
om støtte til piloteringen. Dette medlem ønsker å
opprette en tilsvarende ordning på medisinsk side, og foreslår å
bevilge 30 mill. kroner til dette formålet for 2011.
Dette medlem viser til at helsesøstertjenestene
mange steder har for dårlig kapasitet. Helsesøstertjenesten er en
god, forebyggende og samfunnsøkonomisk billig måte å gi helseråd
og tjenester på til ungdom. Mange unge har i dag problemer med eget
kroppsbilde og behov for råd og veiledning gjennom ungdomstiden.
Det er mange unge som sliter med psykiske vansker og som bør møtes
på lavest mulig nivå i helsevesenet. Helsesøstertjenesten fanger
opp mange problemstillinger gjennom det tillitsforhold som etableres
til ungdom og som andre deler av helsevesenet ofte går glipp av.
Helsesøster og helsestasjonstjenesten har vide muligheter for å drive
oppsøkende virksomhet helt fra spedbarnsstadiet og derved god mulighet
for å gi råd å sette inn hjelpetiltak på et tidlig tidspunkt før
alvorlige problemer utvikler seg. Dette medlem foreslår
en betydelig satsing på helsesøstertjenesten til en samlet kostnad
på 100 mill. kroner i økte bevilgninger til styrking av helsesøstertjenesten.
Dette medlem viser til Stortingets
behandling av St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen.
En viktig del av samhandlingsreformen er en overføring av helseoppgaver
til kommunene og bedre fokus på forebygging og behandlingstiltak
tidlig i sykdomsforløpet. Dette medlem viser til
at Senter For Livsmestring (SFL) er en nysatsing innen psykisk helse
med fokus på forebygging og tidlig behandling. SFL vil tilby kommuner
og helseforetak i Helse Vestregionen forebyggende kurs og behandlingstilbud
med vekt på en helhetlig tilnærming. SFL ønsker å bli et pilotprosjekt
innen forebygging og tidlig sykdomsbehandling, noe dette
medlem mener er en viktig satsing fremover. Dette medlem vil
derfor foreslå å bevilge 5 mill. kroner til dette senteret.
Dette medlem går imot regjeringens
opplegg for gratis frukt og grønt i skolen, jf. bl.a. Venstres merknader
i Innst. S. nr. 230 (2006–2007), og vil avvikle dagens ordning f.o.m.
høsten 2011. Dette medlem mener at det ut fra dagens
budsjettsituasjon vil være mye mer målrettet og hensiktsmessig å
foreta en omlegging av merverdiavgiftsystemet ved å innføre full merverdiavgift
på brus og sterkt sukkerholdige drikkevarer, og samtidig innføre
lav merverdisatssats for frukt og grønt, jf. omtale under rammeområde
22. Dette vil gagne hele befolkningen, også elevene, og er et viktig
helse- og forbrukerpolitisk grep.
Dette medlem mener det er viktig
med fritt sykehusvalg og at pasienter som foretar en reise til eller
fra undersøkelse og behandling skal ha krav på å få reiseutgifter
dekket. Ved pasientreiser betaler pasienten med andre ord kun en egenandel.
Egenandelene inngår i retten til frikort under egenandelstak 1.
Dette er en god ordning, men dette medlem mener egenandelen ved
pasientreiser kan økes noe. Dette medlem foreslår
derfor å øke egenandelen for pasientreiser ved bruk av fritt sykehusvalg
fra 400 til 550 kroner hver vei fra 1. januar 2011, dvs. fra 800 kroner
til 1 100 kroner tur/retur. Til sammen vil dette gi en innsparing
på 14,4 mill. kroner for 2011.
Dette medlem viser til regjeringens
gjentatte argumentasjon om at kommunesektoren har blitt tilført
økte midler i løpet av de siste budsjettperiodene, og mener på denne
bakgrunn at det er noe underlig å bevilge 14,8 mill. kroner til
Den kulturelle spaserstokken – all den tid den såkalte styrkede
kommuneøkonomien bør være tilstrekkelig for å finansiere målrettede
kulturtiltak for eldre. Dette er også en byråkratisk ordning som det
er liten grunn til at man skal måtte styre fra departementet i Oslo. Dette
medlem ønsker på denne bakgrunn å fjerne denne bevilgningen, noe
som for øvrig må sees i sammenheng med dette medlems forslag
på om å bevilge 10 mill. kroner til kulturtiltak rettet mot eldre
i regi av frivillige organisasjoner, herunder Norsk Pensjonistforbund.
Dette medlem viser videre til
at Venstre ved flere anledninger har uttrykt bekymring og skepsis
overfor regjeringens ukritiske satsing på stadig mer omfattende
nasjonale helseregistre. Det offentlige håndterer svært mye sensitiv
personinformasjon i helsevesenet. Digitalisering av denne informasjonen
er nødvendig, men krever strengere rutiner for å bevare personvernet. Dette
medlem krever at disse rutinene kommer på plass før det
planlagte delingsnettverket for pasientjournaler kommer på plass. Dette medlem foreslår
derfor en reduksjon i bevilgningene til nasjonale helseregister
på 20 mill. kroner i 2011.
Dette medlem viser videre til
Innst. S. nr. 227 (2008–2009) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
om Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetens regulering av markedet for
kopilegemidler. En enstemmig komité slår i innstillingen fast at
det til tross for at det er iverksatt flere tiltak for å sikre lavere
priser på legemidler, så viser Riksrevisjonen undersøkelse i Dokument
nr. 2:7 (2008–2009) at det fortsatt er behov for tiltak som stimulerer
til lavere priser. Dette medlem viser videre til
at fremforhandlede rabatter på innkjøpssiden ikke kommer pasientene
til gode, og at andelen av generiske legemidler i det norske markedet
er lav sammenliknet med andre nordiske land. Dette medlem foreslår
derfor å redusere apotekavansen med ett prosentpoeng, noe som medfører
en innsparing på 70 mill. kroner i 2011.
Venstres endringer og prioriteringer under rammeområde
15 blir etter dette som følger:
| Bokført |
Styrking av helsesøstertjenesten. | 100,0 |
LAR + akuttavrusing (100 + 50) | 150,0 |
Rehabilitering, helseforetakene | 200,0 |
Tilskudd til Senter for livsmestring, Jølster | 5,0 |
Kvalifisering og utprøving av ny teknologi knyttet til
anvendt forskning innenfor avansert
medisinsk diagnostikk | 30,0 |
Tilskudd, skolefrukt | -6,3 |
Økt egenandelen med 150 kr/veg knyttet til reise ved bruk
av fritt sykehusvalg utenfor egen
helseregion? | -14,4 |
Den kulturelle spaserstokken | -14,8 |
Nasjonale helseregistre | -20,0 |
Redusert apotekavanse 1 pst. | -70,0 |
SUM ENDRINGER RAMME 15: HELSE | 359,5 |
| | | | | | (kroner) |
| Prop. 1 S | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp | 131 851 258 000 | 131 909 358 000 | 135 120 958 000 | 132 076 258 000 | 132 194 458 000 | 132 210 758 000 |
Avvik fra Prop. 1 S | - | +58 100 000 | +3 269 700 000 | +225 000 000 | +343 200 000 | +359 500 000 |
Kap. | Formål: | Prop. 1 S med
Tillegg 3 (2010–2011) |
Utgifter rammeområde 16 (i hele tusen
kroner) |
200 | Kunnskapsdepartementet | 243 473 |
220 | Utdanningsdirektoratet | 282 160 |
221 | Foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene
| 13 358 |
222 | Statlige grunn- og videregående skoler og grunnskoleinternat
| 105 137 |
223 | Sametinget | 35 420 |
224 | Senter for IKT i utdanningen | 85 448 |
225 | Tiltak i grunnopplæringen | 1 114 784 |
226 | Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen | 1 194 716 |
227 | Tilskudd til særskilte skoler | 66 039 |
228 | Tilskudd til private skoler mv. | 3 068 936 |
229 | Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører | 22 212 |
230 | Kompetansesentre for spesialundervisning | 700 261 |
252 | EUs program for livslang læring | 183 525 |
253 | Folkehøyskoler | 658 581 |
254 | Tilskudd til voksenopplæring | 211 700 |
255 | Tilskudd til freds- og menneskerettssentre mv. | 62 567 |
256 | Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk | 60 403 |
257 | Program for basiskompetanse i arbeidslivet | 86 278 |
258 | Tiltak for livslang læring | 44 419 |
260 | Universiteter og høyskoler | 25 037 200 |
270 | Studium i utlandet og sosiale formål for studenter | 319 868 |
276 | Fagskoleutdanning | 55 158 |
280 | Felles enheter | 321 147 |
281 | Felles tiltak for universiteter og høyskoler | 443 303 |
283 | Meteorologiformål | 319 506 |
285 | Norges forskningsråd | 1 440 422 |
286 | Forskningsfond | 1 426 573 |
287 | Forskningsinstitutter og andre tiltak | 235 286 |
288 | Internasjonale samarbeidstiltak | 1 374 822 |
310 | Tilskudd til trossamfunn m.m. | 210 041 |
920 | Norges forskningsråd | 1 337 000 |
1020 | Havforskningsinstituttet | 605 700 |
1021 | Drift av forskningsfartøyene | 181 350 |
1022 | NIFES | 142 200 |
1023 | Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU | 488 730 |
1137 | Forskning og innovasjon | 402 771 |
1590 | Kirkelig administrasjon | 690 284 |
1591 | Presteskapet | 864 298 |
1592 | Nidaros domkirke m.m. | 53 023 |
2410 | Statens lånekasse for utdanning | 10 305 252 |
| Sum utgifter rammeområde 16 | 54 493 351 |
Inntekter rammeområde 16 (i hele tusen
kroner) |
3200 | Kunnskapsdepartementet | 1 805 |
3220 | Utdanningsdirektoratet | 10 331 |
3222 | Statlige grunn- og videregående skoler og grunnskoleinternat
| 4 443 |
3224 | Senter for IKT i utdanningen | 2 281 |
3225 | Tiltak i grunnopplæringen | 67 437 |
3229 | Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører | 2 459 |
3230 | Kompetansesentre for spesialundervisning | 66 562 |
3256 | Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk | 10 943 |
3280 | Felles enheter | 2 020 |
3281 | Felles tiltak for universiteter og høyskoler | 37 250 |
3286 | Forskningsfond | 3 944 960 |
3287 | Forskningsinstitutter og andre tiltak | 21 500 |
3288 | Internasjonale samarbeidstiltak | 4 794 |
4020 | Havforskningsinstituttet | 289 400 |
4021 | Drift av forskningsfartøyene | 57 460 |
4022 | NIFES | 84 110 |
4590 | Kirkelig administrasjon | 39 042 |
4591 | Presteskapet | 19 984 |
4592 | Nidaros domkirke m.m. | 18 985 |
5310 | Statens lånekasse for utdanning | 144 674 |
5610 | Renter av lån til Nofima AS | 1 292 |
5617 | Renter fra Statens lånekasse for utdanning | 4 606 550 |
| Sum inntekter rammeområde 16 | 9 438 282 |
| Sum netto rammeområde 16 | 45 055 069 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til sine forslag til justeringer i forhold til regjeringens
forslag til budsjett, og foreslår at ramme 16 settes til 45 062 069 000
kroner, som er en økning på 7 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag på 45 055 069 000 kroner.
Flertallet viser til at Røde
Kors tilbyr gratis leksehjelp i svært mange kommuner, hvor flere av
de frivillige er eldre personer med ulik yrkesbakgrunn. Prosjektene
er som regel støttet økonomisk av den enkelte kommune, med bidrag
fra Røde Kors. Mange av de som trenger leksehjelp har liten voksenkontakt
og er derfor tilfreds med at de treffer eldre leksehjelpere. Eldre
setter også pris på å bety noe for noen. Samtidig fylles ettermiddagen
og kvelden med noe meningsfullt. Flertallet ønsker
å legge til rette for at eldre i større grad kan være en ressurs
i leksehjelptilbudet, og foreslår en bevilgning på 1 mill. kroner
til Røde Kors for å støtte dette arbeidet. Tildelingen skal brukes
til konkrete tiltak for å rekruttere flere eldre som leksehjelpere
og gi disse nødvendig opplæring.
Flertallet viser til at budsjettforslaget
innebærer en aktivitetsnedgang for folkehøgskolene. Flertallet mener
at folkehøgskolene er et viktig supplement til det ordinære utdanningssystemet,
og at det er viktig med forutsigbare rammevilkår som muliggjør videreutvikling. Flertallet foreslår
derfor å styrke derfor bevilgningen med 6 mill. kroner. 0,5 mill.
kroner øremerkes til oppstart av arbeidet med et folkehøgskolekonsept
som er spesielt rettet mot frafallselever fra videregående skoler. Flertallet har
merket seg at den nye folkehøgskolen som er under planlegging i
Kristiansand har ungdom i risikogrupper og frafallselever som et
hovedsatsingsområde.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at
ramme 16 settes til 45 448 588 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringen på 393 519 000 kroner.
Disse medlemmer mener at norske
utdannings- og forskningsinstitusjoner bør ligge i verdens-toppen.
Innsatsen på området må gjenspeile at arbeidsplassene i det fremtidige
norske arbeidslivet i stor grad vil være kunnskapsintensive.
Utdannings- og forskningssektoren
må få de ressursene som kreves for at den kan bli en konkurransedyktig
aktør i markedet for de gode hjernene. Den relative andelen av statens
inntekter som petroleumsnæringen utgjør i dag vil falle i årene
fremover, og disse inntektene må erstattes dersom velferd og velstand
skal opprettholdes. Disse medlemmer er bevisst disse
utfordringene, og har en styrking av real- og teknologifag som hovedprioritet
i sin utdannings- og forskningspolitikk.
Også innen velferdssektoren mangler Norge kompetent
arbeidskraft i tiden som kommer. Derfor er det behov for et løft
både innen faglærte disipliner som hjelpepleiere og personell med
høyere utdanning som sykepleiere.
Norge er blant de land i verden som
bruker mest penger til utdanningssektoren, men resultatet plasserer
oss ikke blant verdens ledende nasjoner. Det er nødvendig med systemendringer
for å heve nivået på læringsresultatene, og disse medlemmer mener
vi må legge til rette for miljøer som vil tenke utradisjonelt og
fremtidsrettet. Den norske skolen må i større grad vise at den er
relevant, både for eleven og for arbeidslivet. Derfor prioriterer
Fremskrittspartiet i årets budsjett å i større grad involvere aktørene
i arbeidslivet i skolen og styrke kompetansen til karriereveilederne
i skolen.
Disse medlemmers hovedbekymring
innenfor skolepolitikken er at vi har sviktet i forhold til den
tilpassede opplæringen, og at frafallet er stort. Disse medlemmer vil
derfor forsterke undervisningspersonalets kompetanse i forhold til
å bli dyktigere klasseledere, samt til å bli bedre i stand til å
praksisrette de teoretiske fagene. Etter- og videreutdanning av
undervisningspersonalet i disse tingene, samt en styrking av rådgivningstjenestene
er derfor viktige prioriteringer for disse medlemmer.
Samspillet mellom utdanning, forskning
og næringsliv må styrkes. Evnen til innovasjon og kommersialisering
av ideer og forskningsresultater må styrkes, og verktøyene for å
intensivere kunnskapsinvesteringer må bli bedre; Skattefunn og Brukerstyrt
innovasjonsarena (BIA) er viktige redskaper i så måte, og disse
medlemmer vil satse enda mer på disse. I tillegg vil vi styrke
ordningen som støtter opp om forskningskarrieren til yngre fremragende
forskere.
Disse medlemmer er
opptatt av den viktige rollen kirkelig aktivitet i lokalsamfunnene
utgjør, og vil ha en fri og selvstendig folkekirke. Disse
medlemmer foreslår derfor å øke posten til kirkelig virksomhet
i kommunene, samt øke overføringen til presteskapet, for slik å
sørge for at man kan ansette flere prester, og redusere det formidable
presset som er på prestene i dag. Disse medlemmer vil
også ha en bedre IKT-satsing innen kirken, og en styrking av trosopplæring.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en forpliktende
strategi for hvordan departementenes indre og ytre etater, samt
offentlig sektor for øvrig, kan påta seg en større del av ansvaret
for inntak av lærlinger.»
«Stortinget ber regjeringen om å innføre en yrkesskade-
og uføreforsikring for studenter fra og med 1. juli 2011.»
«Stortinget ber regjeringen foreta de nødvendige forskriftsendringer
slik at ungdom i barnevernets omsorg får rett til støtte fra Lånekassen
som hjemmeboende.»
«Stortinget ber regjeringen innen 1. juli 2011 utrede
hvordan skatt på overskudd i forskningsinstitutter, som er kvalifisert
til basisbevilgninger, men som ikke har erverv til formål, påvirker
instituttenes konkurransesituasjon overfor utenlandske institutter
og målet om å nå 3 pst. av BNP til forskningsformål, og orientere Stortinget
om dette på egnet måte.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan
det hurtigst mulig kan tas i bruk en felles IKT-plattform i kirkelig
sektor, og komme tilbake til Stortinget om dette på egnet måte.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
16 settes til 45 907 969 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 852 900 000 kroner.
Disse medlemmer mener at Norge
har et godt utgangspunkt for å sikre en skole av høy kvalitet. Likevel
er det slik at resultatene ikke står i forhold til ressursinnsatsen.
Sammenlignet med sine jevnaldrende i mange europeiske land underpresterer
norske elever i sentrale fag. Frafall i videregående skole er et
stort problem både for den enkelte og for samfunnet. Skolen må møte
norske elever med minst like høye forventninger som elevene har
til seg selv. God tilpasset opplæring og mer fleksible løp i videregående
opplæring er viktig for å gi flere elever positive mestringsopplevelser.
Disse medlemmer understreker
at Høyre har høyere ambisjoner for norsk skole. Disse medlemmer mener
at for å bedre elevenes læringsutbytte og få ned frafallet må det
satses på en serie tiltak; flere skoletimer, mer yrkesrelevant teori og
praksis i videregående opplæring, målrettede tiltak for å rekruttere
flere lærebedrifter og opptrapping av etter- og videreutdanning
for lærere.
Disse medlemmer viser til at
Høyre vil satse sterkere på opplæring i grunnleggende ferdigheter og
forslår en økning på 2 timer på barnetrinnet til styrking av begynneropplæringen
i lesing, skriving og regning. Det legges til rette for omlag 4
uketimer leksehjelp på ungdomstrinnet, og tilskudd til PC for dyslektikere
foreslås gjeninnført fra nyttår.
Disse medlemmer viser til at
forskningen er entydig med hensyn til sammenhengen mellom godt kvalifiserte
lærere og elevenes læringsutbytte. Høyre vil trappe opp innsatsen
knyttet til etter- og videreutdanning av lærere radikalt, og foreslår
en økning på 400 mill. kroner for å sikre at norske elever kan møte
faglig kompetente og motiverte lærere.
Disse medlemmer er bekymret over
at mange voksne sliter med sviktende grunnleggende ferdigheter og
opplever det som utfordrende å mestre jobb og hverdagsliv. Disse
medlemmer foreslår derfor en ytterligere styrking av program
for Basiskompetanse i arbeidslivet med 40 mill. kroner som innebærer
at mange flere vil kunne få tilbud om å utvikle bedre grunnleggende
ferdigheter gjennom opplæringstilbud i arbeidslivet.
Høyres skolepolitiske prioriteringer | |
2 nye timer på barnetrinnet i norsk og matematikk | 136 mill. kr |
Innføre leksehjelp på ungdomstrinnet (om lag 4 uketimer)
| 100 mill. kr |
Lærerløft, etter- og videreutdanning | 400 mill. kr |
Hjelpemidler til elever med dysleksi | 20 mill. kr |
Program for basiskompetanse i arbeidslivet | 40 mill. kr |
Musikkskoler | 10 mill. kr |
Disse medlemmer mener
det er avgjørende for verdiskaping og velferd at Norge satser mer på
kompetanse, høyere utdanning og forskning. Regjeringen tar ikke
tilstrekkelig hensyn til de utfordringer sektoren har påpekt. Disse
medlemmer viser til at Høyre vil styrke Norges posisjon
slik at både utdanning, forskningsmiljøer og næringsliv kan hevde
seg i den voksende globale konkurransen om talenter, ideer og innovasjon.
At forskningen ikke gis realvekst i budsjettet for 2011 er alvorlig,
og et nytt «hvileskjær» for dette viktige feltet.
Disse medlemmer viser til at
Høyre har større ambisjoner for Norge enn det regjeringen viser. Disse
medlemmer mener at det er gjennom å være blant de beste
på kompetanse, forskning og innovasjon at norsk næringsliv kan kompensere
for et særnorsk høyt kostnadsnivå. Disse medlemmer vil
prioritere kunnskap i vårt alternative statsbudsjett, og gjennom
en ekstra kunnskapsmilliard styrke kvalitet og satsinger på kunnskapsfeltet
betydelig. Disse medlemmer vil også foreslå styrking
av tiltak og insentiver som gjør at næringslivet kan investere mer
i forskning og utvikling.
Disse medlemmer viser til at
Høyre investerer mer enn en milliard ekstra i kunnskap og forsk-ning. Disse
medlemmer viser til at Høyre særlig vil styrke fri grunnforskning,
instituttsektoren og Norges deltakelse i internasjonale forskningsprosjekter.
Høyre styrker også privat-offentlig forskningssamarbeid og tiltak for
rekruttering av de beste hodene til forskningsfeltet. For å sikre
avkastning på samme nivå fra Forskningsfondet i fremtiden vil disse medlemmer foreslå
en økning på fondets kapital med 10 mrd. kroner, blant annet for
å sikre investeringer i vitenskapelig utstyr.
Høyres forskningspolitiske prioriteringer | |
Øke forskningsfondet med 10 mrd. kr | |
Opprette fond for vitenskaplig utstyr på 5 mrd. kr | |
Økt bevilgning til universiteter og høyskoler | 150 mill. kr |
Økt bevilgning til Forskningsrådet | 250 mill. kr |
Næringsrettet forskning Skattefunn med mer | 350 mill. kr |
Støtte til freshman-år i USA eller 1. år av bachelorgrad
i ikke-vestlige land | 5 mill. kr |
Disse medlemmer vil
legge til rette for at kirken tar på alvor oppgaven med å være en folkekirke
for innbyggerne. Det innebærer mange oppgaver, og i en hverdag med
mangel på prester er det et stort arbeidspress på dem som er i tjeneste. Disse
medlemmer vil overføre midler til prestestillinger utover
regjeringens forslag og vil spesielt vektlegge seniortiltak som legger
til rette for at eldre prester kan stå lenger i tjeneste og dermed
avhjelpe mangelen. Disse medlemmer vil tilgodese
Oslo domkirke for sine nasjonale oppgaver, og styrker den viktige demokratireformen
i kirken med midler til møtegodtgjørelse for sentralkirkelige råd.
Høyres kirkepolitiske prioriteringer | |
Flere prestestillinger | 8,2 mill. kr |
Demokratireformen, Den norske kirke | 0,8 mill. kr |
Oslo domkirke, ivaretakelse av nasjonale funksjoner | 1 mill. kr |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
statsbudsjett foreslår å bevilge 45 453 669 000 kroner under rammeområde
16, som er 398 600 000 kroner mer enn det som følger av regjeringens
forslag.
Dette medlem vil styrke barns
livskvalitet og oppvekstvilkår ved å satse på familiene, barnehage,
skole og barnevern. Familien må styrkes som barnets grunnleggende
og viktigste fellesskap. Skolen skal sammen med hjemmet danne og
utdanne elevene og utruste for livet. Dette medlem mener
at en av de beste investeringene vi kan gjøre er å investere i kunnskap. Norge
skal være en ledende kunnskapsnasjon. Dette medlem mener
vi nå må ut av hvileskjæret regjeringen har innført i utdanningspolitikken.
Vi har forutsetningene, men da må det satses både på skole, høyere
utdanning og forskning.
Dette medlem mener regjeringen
de siste årene gjennomgående har prioritert feil gjennom å bruke
milliarder på flere undervisningstimer for de aller minste og gratis
timer i SFO. Dette medlem vil ha en ny kurs i skolepolitikken
hvor vi i stedet for flere timer satser på flere og enda bedre lærere,
en bedre ungdomsskole og kamp mot frafallet i videregående.
Dette medlem ser leksehjelp som
et viktig frivillig tiltak, men ser samtidig at lekser kan være
et viktig bindeledd mellom foreldre, barn og skole. Dette
medlem vil derfor prioritere 50 mill. kroner på ulike tiltak
knyttet til frivillig leksehjelp i kommunal og frivillig regi.
Dette medlem mener at en god
skole helt er avhengig av gode og mange nok lærere. Dette medlem mener
læreren er skolens viktigste ressurs og vil derfor også bruke de
store pengene på lærerne. Relasjonen mellom lærer og elev er mye mer
avgjørende for en god skole enn det dagens regjering legger opp
til. Dette medlem vil derfor øke lærertettheten gjennom
å bevilge 290 mill. kroner til flere lærere. Dette medlem vil også
ha en mer ambisiøs satsning på etter- og videreutdanning for lærere
og bevilger 230 mill. kroner til dette. Dette medlem mener
det er avgjørende å gjøre det første arbeidsåret for nye lærere
enklere og vil derfor bevilge 75 mill. kroner til å igangsette et
obligatorisk introduksjonsår for nyutdannede lærere. Dette vil være starten
på en obligatorisk mentorordning for nye lærere. Gjennom dette utruster
vi lærerne bedre til å møte elevene.
Dette medlem mener at manglende
mestring og motivasjon får ekstra store utslag på ungdomsskoletrinnet.
Derfor foreslår dette medlem å bevilge 75 mill. kroner
til kvalitetsutvikling i ungdomsskolen. Det skal brukes til en mer
praktisk rettet undervisning samt å få flere yrkesgrupper inn i
ungdomsskolen. Dette medlem har videre merket seg
at regjeringen prøver ut et nytt arbeidslivsfag i ungdomsskolen. Dette
medlem viser til at svakheten ved dette faget er at det
ikke skal være for alle og løser dermed ikke mangelen på praktiske
fag i skolen, dessuten vil elevene binde seg til å fortsette med
yrkesfag i videregående. Dette medlem mener derfor
at dette faget ikke er svaret på utfordringen med en teoritung ungdomskole
og vil i stede bruke 10,7 mill. kroner på utprøving av praktiskrettet
teori i ungdomsskolen.
Dette medlem mener at det høye
antall elever som ikke fullfører videregående skole er bekymringsfullt.
Samfunnet har sviktet i å gi alle unge en mulighet til utdannelse
og arbeid. Det foregår mye gode lokale tiltak på skolene for å snu
denne utviklingen. Derfor foreslår dette medlem å opprette
en tiltakspost på 25 mill. kroner hvor det kan søkes støtte til
gode lokale tiltak for å gi unge mennesker mulighet til å fullføre
skoleløpet.
Dette medlem mener et godt samarbeid
mellom hjem og skole bidrar til å gi elevene de beste forutsetninger
for et godt læremiljø. Dette medlem har videre merket
seg at FUGs mandat er endret til også å omfatte hjem-skole samarbeid
i videregående opplæring og barnehager. Dette medlem mener
dette gir behov for økt kompetanse og flere administrative stillinger
i utvalget. I tillegg til ny IKT-struktur er det også behov for
å høyne honoraret til utvalgsleder. Derfor foreslår dette
medlem å øke bevilgningen til FUG med 6 mill. kroner.
Dette medlem viser til at det
ikke gis særskilt tilskudd for friskolers kapitalkostnader. Dette fører
til at friskolers rammevilkår særlig i pressområder står tilbake
for tilsvarende vilkår for offentlige skoler. Dette medlem foreslår
derfor å opprette et kapitaltilskudd på 25 mill. kroner. Dette
medlem viser videre til at de sto skoleskipene M/S Gann
og M/S Sjøkurs driver et viktig arbeid med utdannelse av sjøfolk. Dette medlem viser
til at den økonomiske situasjonen er dårlig for begge skipene. Dette
medlem mener det ligger et stort potensial gjennom å styrke
tilbudet og foreslår derfor å øke bevilgningen med 6 mill. kroner.
Dette medlem mener folkehøyskolene
er en viktig del av vårt utdanningssystem. Skolene er med på å utvide
horisonten, skape nysgjerrighet på nye områder og lærer studentene
mye om menneskelige relasjoner. Dette medlem foreslår
derfor å øke bevilgningen til folkehøyskolene med 4 mill. kroner
for å opprette en ny folkehøyskole i Kristiansand. Dette
medlem har også merket seg at det ikke er bevilget mer penger
til folkehøyskolene etter at den nye folkehøyskolen i Valle er blitt
opprettet. Dette medlem viser til at dette ifølge
Folkehøyskolerådet vil føre til reelle kutt for de andre folkehøyskolene
og dette medlem vil derfor bevilge 6 mill. kroner
for å rette opp kuttet.
Dette medlem mener vi må satse
på kunnskap, på utdanning og på forskning. Dette medlem mener
det er meget bekymringsfullt at dagens regjering i løpet av sine
budsjetter systematisk har nedprioritert universitets- og høyskolesektoren.
For sektoren er det spesielt provoserende at dette har skjedd i
en tid hvor det har vært en eventyrlig vekst i norsk økonomi, noe
som har medført at regjeringen har hatt et historisk stort økonomisk
handlingsrom. Dette medlem mener det er et stort
behov for å styrke undervisningsdelen av sektoren. Dette
medlem mener at det er nødvendig å styrke fagmiljøene, øke
veiledningen gjennom studiet, tilby pedagogisk kompetanseheving
til de vitenskaplig ansatte, samt sikre relevant praksis. Derfor
foreslår dette medlem å bruke 107,5 mill. kroner
på bedre veiledning i studiet og 107,5 mill. kroner på bedre praksis
i utdanningen.
Dette medlem mener stipendiatstillinger
er et viktig strategisk virkemiddel for blant annet å kunne øke
forskningskapasiteten. Dette medlem foreslår derfor
å opprette 110 nye stipendiatstillinger. Private høyskoler vil få
sin rettmessige andel av både bevilgningen til bedre studiekvalitet
og stipendiatstillingene.
Dette medlem mener det er urimelig
at studentene mottar støtte kun frem til mai all den tid eksamen
i stor grad er i juni. Dette gir mange en vanskelig økonomisk situasjon
i denne perioden. Dette medlem foreslår derfor å
innføre 11 måneders studiestøtte fra høsten 2011. Dette medlem viser
videre til at nedgangen i tilskuddet til studentbarnehager over
Kunnskapsdepartementet de senere år vil kunne medføre at det er vanskeligere
for studenter med barn å studere. Dette medlem er
bekymret for hvilke konsekvenser dette kan ha for ulike grupper
av studenter, og prinsippet om lik mulighet til utdanning. Dette
medlem foreslår derfor å øke bevilgningen til studentbarnehager
med 10 mill. kroner.
Dette medlem foreslår å øke forskningsfondet med
25 mrd. kroner utover regjeringens forslag. Dette medlem viser
til at Universitetet i Agder og Universitet i Stavanger har endret
status fra regionale høgskoler til universitet. Dette medlem viser
videre til at de som statlige høgskoler har hatt andre rammevilkår
enn de etablerte universitetene og vitenskapelige høgskolene, spesielt
når det gjelder forsk-ningsfinansiering. Dette medlem foreslår derfor
å øke forskningsbevilgningen til Universitetet i Agder og Universitetet
i Stavanger med til sammen 20 mill. kroner. Dette medlem foreslår
også å øke de frie forskningsmidlene til Norges forskningsråd med
40 mill. kroner og øke forskningsfondet med 25 mrd. kroner utover regjeringens
forslag.
Dette medlem viser til regjeringens
tidligere kutt på private høyskoler. Dette medlem vil peke
på viktigheten av tilbudet som gis av private høyskoler i Norge. Dette
medlem foreslår å bevilge 10 mill. kroner for å rette opp kuttene.
Dette medlem mener kirkepolitikken
skal støtte opp under kirkens eget mål om å være en bekjennende,
misjonerende, tjenende og åpen folkekirke.
Dette medlem viser til at det
er lokalmenighetene som representerer kirken i lokalsamfunnene.
Det er nå stor prestemangel i flere deler av landet og den lave
statlige bevilgningen har ført til en kritisk situasjon i mange
bispedømmer. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen
med 30 mill. kroner for å sikre at prestetjenesten lokalt ikke blir
svekker.
Dette medlem viser til at Stortinget
har fastsatt at Trosopplæringsreformen skal være et 5-årig prosjekt
løpende fra 1. januar 2004 og i fem år og at reformen så skulle
trappes opp de neste fem årene. Dette medlem viser
til at reformen allerede ligger etter den opptrappingsplanen som tidligere
er vedtatt av Stortinget. Dette har ført til stor frustrasjon hos
de som har søkt i mange år og ikke kommet med i prosjektet. Dette
medlem foreslår derfor å øke bevilgningen med 20 mill. kroner.
Dette medlem viser til at fellesrådene
får store utfordringer knyttet til det vedtatte stat/kirke-forliket. Dette
medlem foreslår derfor å bevilge 4 mill. kroner til lokal
omstilling i forbindelse med stat/kirke-forliket og til styrking
av gravferdsforvaltningens kompetanse i møte med nye religioner.
Dette medlem viser til at mange
kirker lider under år uten oppussing. Dette medlem vil
advare mot å bruke kirkens egne midler, som Opplysningsvesenets
fond, for å rette opp i manglende offentlig prioritering av kirkebygg. Dette
medlem mener det er behov for sterkere grep for å sette
i stand kirkene og foreslår derfor å øke rammen for rentefrie lån
med 500 mill. kroner, samt å bevilge 17,5 mill. kroner til sentrale
tiltak for kirkebygg.
Dette medlem viser til at Stiftelsen
Kirkens Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep er et nasjonalt
og økumenisk ressurs- og kompetansested for kirkelige miljøer, og
et møte- og samtalested for kvinner og menn med overgrepserfaring. Dette
medlem viser til at senteret nå er i en vanskelig økonomisk
situasjon og foreslår derfor å øke bevilgningen til ressurssenteret
med 2 mill. kroner.
Dette medlem viser til at Sjømannskirken
ved sin tilstedeværelse i mer enn 80 land og på alle kontinent representerer
en viktig trygghetsfaktor for både turister og nordmenn bosatt i
utlandet. Dette medlem vil understreke betydningen
av dette arbeidet og registrerer at antall sosialsaker er økende. Dette
medlem har merket seg at det er gap mellom antall årsverk
i utearbeidet til Sjømannskirken og det antall som ligger til grunn for
tilskuddet over statsbudsjettet. Dette medlem har
videre merket seg at Sjømannskirken for 2011 etter mange års vekst
nå må redusere totalbudsjettet og nedbemanne i utearbeidet. Dette
medlem vil derfor øke antall årsverk det gis støtte for
med 6 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
46 862 569 000 kroner under rammeområde 16, noe som er 1 807 500 000
kroner mer enn det som følger av regjeringens forslag.
Dette medlem vil påpeke at kunnskap
er det viktigste Norge kan satse på i tiden som kommer, og at en
slik satsing innebærer en sikring av fremtidig verdiskaping, velferd,
demokrati og dannelse. For dette medlem er det et
mål at Norge skal være en førsteklasses kunnskapsnasjon. Dette forutsetter
at man sikrer gode og stabile rammebetingelser for grunnopplæring, høyere
utdanning og forskning.
Dette medlem vil særlig
understreke betydningen av at man prioriterer forskning og høyere utdanning.
Dette innebærer blant annet at norske forskningsmiljøer må settes
i stand til å møte internasjonal konkurranse og holde et høyt internasjonalt
nivå. Forskning og høyere utdanning er sektorovergripende og av
stor samfunnsmessig betydning, og må prioriteres deretter. For dette medlem er
det å satse på forskning og høyere utdanning å investere i framtida
– på vei inn i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet.
Økonomiske oppgangstider i forkant av finanskrisen
muliggjorde en forsterket satsing på kunnskap og FoU. Dette
medlem konstaterer at så ikke skjedde. Dette medlem viser
til at regjeringspartiene – som både i opposisjon, valgkamper og
gjennom Soria Moria-erklæringer har erklært at de vil satse på kunnskap
– så langt har presentert fem statsbudsjett som samlet sett i liten
grad følger opp ambisjonsnivået som etter dette medlems mening
er nødvendig og som sektoren etterspør.
Dette medlem merker seg at den
ansvarlige statsråden for forskning og høyere utdanning tidligere
har vært svært opptatt av å skille mellom bevilgningene til forskning
og bevilgningene til høyere utdanning. Dette medlem mener
det er både naturlig og ikke minst nødvendig å se disse bevilgningene
under ett. Forskningsbevilgninger kan ikke sees løsrevet fra institusjonene
og næringslivet hvor en stor del av forskningen faktisk foregår
– og omvendt kan ikke bevilgningene til våre høyere utdannings- og
forskningsinstitusjoner sees løsrevet fra forskningsbevilgningene.
Etter dette medlems syn har den
rød-grønne regjeringen stått for en svært defensiv og lite framtidsrettet
politikk innenfor kunnskapsfeltet, og konsekvensen av dette kan
blant annet bli mindre verdiskaping, færre nye arbeidsplasser og
en lavere evne til å finansiere fremtidig velferd.
Med hensyn til forskningssiden av budsjettet
for 2011 registrerer dette medlem at NIFU STEP i
sin rapport 33/2010 slår fast at regjeringens forslag ikke innebærer
noen realvekst i forskningsbevilgningene kommende år. Budsjettforslaget
karakteriseres i samme rapport som det «[s]vakeste budsjett for
forsk-ning på ti år». Tilsvarende påpeker Arvid Hallén, administrerende direktør
i Forskningsrådet, i en kommentar til statsbudsjettet på forskningsrådets
nettsted:
«Statsbudsjettet innebærer en svak realnedgang i forskningsbevilgningene,
noe som betyr at vi ikke utnytter vår sterke stilling til å investere
i fremtidig verdiskaping».
Dette medlem deler disse betraktningene.
Dette medlem har særlig merket
seg at regjeringen gjennom sitt forslag til statsbudsjett ikke innfrir
lovnadene i klimaforliket om fornybar- og klimaforskning. I følge
Forskningsrådet ned forskningsinnsatsen for fornybar energi og CO2-håndtering
med mellom 16 og 37 mill. kroner, og selv om statsråd Erik Solheim
hevder at dette er «en veldig liten manko», så er det definitivt
en nedtrapping. Og nedtrappingen kommer paradoksalt nok i et statsbudsjett
der regjeringen har lovet å presentere en opptrappingsplan for klimaforskning, noe
en ikke finner et spor av i budsjettdokumentene. Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å bevilge 75 mill. kroner til en forsterket forskningssatsing
på fornybare energiformer og klimatiltak.
Dette medlem registrerer at rammen
for gaveforsterkningsordningen ikke har blitt benyttet fullt ut
senere år. Dette medlem mener det kan være hensiktsmessig
å redusere beløpsgrensen i gaveforsterkningsordningen fra dagens
3 mill. kroner til 1 mill. kroner – for på denne måten å stimulere
til flere gaver – og foreslår å bevilge 20 mill. kroner til dette
formål.
Dette medlem vil understreke
at institusjonene sliter med et stort etterslep i form av vedlikehold
og innkjøp av nytt vitenskapelig utstyr, utskiftingstakten er økende,
og det er liten tvil om at man må prioritere også dette området
dersom man vil satse på forskning og kunnskap. Dette krever langsiktig
opptrapping, i tillegg til avkastning fra «fondet i Forskningsfondet»
øremerket vitenskapelig utstyr. Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å styrke utstyrssatsingen over Forskningsrådets
budsjett med ytterligere 75 mill. kroner.
Dette medlem mener at det er
positivt at regjeringen velger å øke bevilgningen til fri prosjektstøtte
med 60 mill. kroner, men etter dette medlems mening
er ikke dette nok. Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn å styrke Norges forsk-ningsråd med ytterligere 40 mill. kroner,
slik at bevilgningen til fri prosjektstøtte til sammen utgjør 100
mill. kroner.
Dette medlem vil påpeke at forskningsfondet
– hvis opprinnelige intensjon ved opprettelsen i 1999 var å kunne
skape strategisk handlingsrom i norsk forskning og etter hvert også
har bidratt til å finansiere kvalitetsreformen – de senere år synes
å gradvis reduseres til et regulært driftsfond som skal finansiere
allerede eksisterende poster. NIFU STEP uttrykker det slik i rapport
41/2009: «Forskningsfondets rolle i den samlede finansieringen fortsetter
å svekkes. Samtidig som veksten har gått ned, og fondsavkastningens
andel av den samlede forskningsfinansieringen synker, har også øremerkingen
av avkastningen tiltatt». Dette medlem vil advare
sterkt mot denne utviklingen.
Dette medlem mener videre at
den foreslåtte økningen i forskningsfondet ikke kan karakteriseres som
offensiv nok. Dette medlem foreslår i stedet, i tråd
med Venstres programfestede løfte, å styrke fondsbeholdningen med
70 mrd. kroner utover regjeringens forslag fra 1. januar 2011. Fondet
vil etter dette utgjøre 150 mrd. kroner. Dette medlem vil
understreke at et solid forskningsfond er den beste garantien for
stabilitet og forutsigbarhet i de offentlige forskningsbevilgningene,
forutsatt at regjeringen benytter fondsavkastningen i tråd med det
som er intensjonen bak fondet. Hensikten må være å skape rom for
strategiske satsinger på vei inn i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet.
Dette medlem mener nærings-ph.d.-ordningen
– som skal bidra til å øke kunnskapsintensiteten i næringslivet
og skape et tettere samspill mellom akademia og nærings- og samfunnsliv
– må styrkes ut over regjeringens forslag. Dette medlem viser til
at regjeringen foreslår å redusere bevilgningen på grunn av et antatt
lavere behov. Det er etter dette medlems mening helt
feil strategi, all den tid det tar tid å etablere en slik ordning. Dette
medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 7,1 mill. kroner
som tilsvarer det offentliges andel av 50 nye nærings-ph.d. fra
høsten 2011.
Dette medlem vil videre foreslå
å bevilge 40 mill. kroner til å gjenopprette ordningen med tilskudd
til ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn som regjeringen fjernet
i 2006. I tillegg ønsker dette medlem å øke beløpsgrensene
i Skattefunn-ordningen, jf. omtale under rammeområde 22.
Dette medlem vil også styrke
den næringsrettede forskningen gjennom Forskningsrådets programmer
med 150 mill. kroner, herunder 50 mill. kroner øremerket Brukerstyrt innovasjonsarena
(BIA). BIA er Forskningsrådets største program og en av norsk næringslivs
viktigste samarbeidspartnere. 50 pst. av FoU-investeringene i Norge
gjøres av bedrifter som har BIA som eneste finansieringskilde. BIA
finansierer FoU-prosjekter som tar utgangspunkt i bedriftenes egne
strategier og utfordringer, og det er et betydelig potensial for
flere realiserte prosjekter gitt at rammen økes.
Dette medlem mener det er et
betydelig potensial for FoU knyttet til arbeidskraftsbesparende teknologi
til bruk i offentlig sektor, og særlig i helsesektoren. Dette vil
øke effektiviteten i sektoren og dermed bedre både behandlingskapasitet
og ikke minst frigjøre tilstrekkelig antall hender som det er og
vil bli behov for i tiden som kommer. Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn at Forskningsrådet igangsetter et program for forskning
på arbeidskraftsbesparende teknologi i helsesektoren, med en ramme
på 50 mill. kroner.
Dette medlem viser i denne sammenheng
også til forslag om styrking av satsingen på miljøteknologi ut over
Klimaforliket (83 mill. kroner) og FoU-kontrakter (50 mill. kroner)
under rammeområde 9.
Dette medlem viser til at fire forskningsinstitutter
– NTNU samfunnsforskning, UNI Research, Frischsenteret og Nansen
senter for miljø og fjernmåling – ikke er innlemmet i basisfinansieringssystemet
for forskningsinstituttene, til tross for at de oppfyller kriteriene
for dette. Dette medlem mener at forsk-ningsinstituttene
som er kvalifisert, men som i dag ikke er med i det nye basisfinansieringssystemet,
må innlemmes i systemet, og foreslår å bevilge 40,7 mill. kroner
til dette formål.
Dette medlem mener det er svært
viktig å øke studiekapasiteten ved universiteter og høyskoler, og merker
seg at regjeringen følger opp tidligere vedtak om å bevilge midler
til flere studieplasser i budsjettforslaget for 2011. I forslaget
bevilges det midler tilsvarende om lag 2 200 nye studieplasser, mens
det i budsjettet for inneværende år (2010) ble bevilget midler til
om lag 2 600 nye studieplasser. Dette medlem mener
det er forunderlig at det faktisk settes av færre midler til færre
studieplasser neste år enn inneværende år, all den tid vi bl.a.
fra ulike SSB-fremskrivinger vet at studenttallet vil øke dramatisk
i årene som kommer. Dette tydeliggjør etter dette medlems mening
behovet for både en langsiktig plan for hvordan studentbølgen skal håndteres,
økt antall studieplasser og ikke minst solide basisbevilgninger
til institusjonene som skal motta studentene slik at kvaliteten
opprettholdes.
At basisbevilgningene til universiteter og høyskoler over
lengre tid ikke oppleves som tilstrekkelige, kan ikke sees på som
noe annet enn et alvorlig anslag mot institusjonenes handlingsrom
og frihetsgrad. Dette vil høyst sannsynlig medføre at institusjonene vil
få ytterligere vanskeligheter med å følge opp Kvalitetsreformen,
at forskningsinnsatsen svekkes og at både studenter og ansatte gis
et dårligere tilbud. Når studenttallet i tillegg stiger, og øvrige utgifter
ikke kompenseres tilstrekkelig, sier det seg selv at institusjonene
fort vil komme i en varig skvis i forhold til pålagte oppgaver og
finansieringen av disse.
På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge
300 mill. kroner til en direkte styrking av basisbevilgningene i
universitets- og høyskolesektoren, noe som er i tråd med behovet
i sektoren gitt tidligere års bevilgningsprofil i budsjettsammenheng.
Videre foreslår dette medlem å øke bevilgningene
ut over regjeringens forslag tilsvarende ytterligere 2 000 nye studieplasser
fra og med høsten 2011.
Videre viser dette medlem til representantforslaget
fra Venstre om å ta initiativ til en fellesnordisk imamutdannelse,
jf. Dokument 8:111 S (2009–2010) og Innst. 45 S (2010–2011). I et
høringsnotat fra Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo
datert 28. september 2010 vedrørende nevnte representantforslag
fremgår bl.a. følgende:
«[Statsråd Tora Aasland] har pekt på at en av forutsetningene
for en statlig finansiert imamutdanning, eller studier innen teologi,
etikk og islam, er at en av våre høyere utdanningsinstitusjoner
stiller seg bak dette. UiO stiller seg bak et slikt tilbud. TF mener
det er et viktig signal inn i den nasjonale verdidebatten dersom
Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité nå gir rammer
og positiv tilbakemelding til dette forslaget.»
Det er etter dette medlems mening
viktig at man fra Stortingets side uttrykker støtte til initiativ som
dette, samt bidrar med økonomiske rammer som muliggjør utviklingen
av denne type studier. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å
bevilge 3 mill. kroner til et prøveprosjekt for å muliggjøre oppstart
av et slikt studium, i tråd med behovet for finansiering slik skissert
av Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
Dette medlem merker seg videre
at det i regjeringens forslag ikke er satt av midler til noen nye
rekrutteringsstillinger i 2011, noe dette medlem mener
er oppsiktsvekkende. Dette innebærer at det ikke har blitt bevilget
midler til noen nye rekrutteringsstillinger de to siste ordinære budsjettbehandlingene
(2010 og 2011). Sett i lys av at behovet for forskerutdannet personale
ved institusjonene er stort og vil øke betydelig i årene som kommer
er dette svært underlig. Dette medlem foreslår derfor
å bevilge 141,8 mill. kroner til opprettelse av ca. 500 nye stipendiatstillinger
fra høsten 2011.
Etter dette medlems mening er
det også viktig å sikre et tilstrekkelig antall postdoktorstillinger,
slik at doktorgradstipendiater etter avlagt doktorgrad har mulighet
til å få en rekrutteringsstilling ved en utdannings- eller forskningsinstitusjon
i påvente av en fast stilling. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 28,4 mill. kroner til opprettelse av 100 nye postdoktorstillinger
f.o.m. høsten 2011.
Innenfor kunstfeltet er det et spesielt behov
for å bygge opp forskerkompetanse. Stipendprogrammet for kunstnerisk
utviklingsarbeid er en parallell til forskerutdanningene organisert
som doktorgradsprogrammer. Programmet skal sikre kunstnerisk utvik-lingsarbeid
på høyeste nivå og skal føre fram til kompetanse som førsteamanuensis.
For å styrke dette arbeidet foreslår dette medlem å bevilge
3 mill. kroner til dette formål.
Dette medlem merker
seg at regjeringen, til tross for lovnader fra samtlige rød-grønne
partier i valgkampen 2009, heller ikke denne gang foreslår å innføre
11 måneders studiestøtte for studenter. Dette punktet, som både
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har
programfestet, er heller ikke en del av Soria Moria II. Det er etter dette
medlems mening en gåte hvordan regjeringspartiene har forhandlet
bort et punkt i regjeringserklæringen som de samme partiene har
programfestet. Dette medlem ønsker å innfase 11 måneders
studiestøtte for studenter, og viser til svar fra Finansdepartementet
om at dette ikke har noen budsjettmessig effekt i 2011.
Dette medlem mener videre at
studiestøtten for 2011–2012 må indeksreguleres med utgangspunkt
i støttenivået i 2005, og foreslår å bevilge 46,4 mill. kroner til
dette formål. Dersom basisstøtten prisjusteres for studieåret 2005–2006
og alle påfølgende år, vil dette innebære en økning av basisstøtten
i 2011 med om lag 1 600 kroner i året i forhold til nivået i foreslått
budsjett.
Dette medlem viser til at 23
studentsamskipnader i Norge driver til sammen om lag 2 400 barnehageplasser
for barn av studenter. Studentsamskipnadenes barnehagetilbud er
spesielt rettet mot barn av foreldre som er i høyere utdanning,
med de spesielle behov deres situasjon medfører. Dette medlem vil
understreke betydningen studentbarnehagene har som velferdstilbud,
og foreslår å øke bevilgningene til studentbarnehager med 5 mill.
kroner.
Dette medlem vil videre påpeke
viktigheten av internasjonalisering av høyere utdanning, og minne
om Stortingets målsetting om flere utenlandsstudenter. Dette
medlem merker seg at regjeringen fortsatt ikke har funnet
økonomisk rom for å gjeninnføre utdanningsstøtte til første års
utdanning på lavere grad (bachelornivå) i enkelte land i Asia, Latin-Amerika
og Afrika i tråd med merknaden fra en samlet kirke-, utdannings-
og forskningskomité, jf. bl.a. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005–2006). Dette
medlem mener det er viktig at norske utenlandsstudenter blir
oppmuntret og har en reell mulighet til å studere i land i Asia,
Sør-Amerika og Afrika.
Dette medlem vil også påpeke
at norske studenter siden 1985 har måttet ta studier i USA uten
studiestøtte til det såkalte «freshman-året». Dette har vært en
medvirkende faktor til at antallet norske studenter i USA i det
overveiende har vært synkende etter 1985. Etter dette medlems mening
er det svært viktig å øke antallet norske studenter i USA, og samtidig
sikre at det å ta en bachelorgrad ved et amerikansk lærested ikke
bare er forbeholdt dem med god personlig økonomi.
Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn å bevilge 8,7 mill. kroner for å gjeninnføre støtte til
freshman-året i USA og første års utdannelse i ikke-vestlige land.
I tråd med satsingen på forskning
og høyere utdanning vil dette medlem samtidig påpeke betydningen
av en vedvarende og sterk satsing på grunnopplæringen. Skolen er
en av våre viktigste oppdragende og «dannende» samfunnsinstitusjoner,
som skal formidle kunnskap, allmenndannelse, verdier og kulturarv.
Dette medlem mener det er av
avgjørende betydning at vi har kompetente og motiverte lærere i
grunn- og videregående skole. I vårt moderne samfunn er det et stadig
økende behov for kontinuerlig å oppdatere seg i forhold til sitt
eget fagfelt, og lærere som yrkesgruppe er intet unntak. Dette
medlem vil derfor påpeke at det er nødvendig for lærere
i grunn- og videregående skole å ha mulighet til systematisk å både
fornye og komplettere sin fag- og yrkeskompetanse. Dette
medlem vil i denne sammenheng også påpeke at man i Sverige
har lansert «Lärarlyftet», en omfattende kompetansehevingsreform der
videreutdanning er det bærende element. Dette medlem viser
til tidligere forslag fra Venstre i Dokument nr. 8:81 (2005–2006)
om å innføre et kompetanseår for lærere i grunn- og videregående
skole, samt Dokument nr. 8:47 (2007–2008) om et lærerløft for lærere
i grunn- og videregåendes skole.
Dette medlem merker seg at regjeringen
i noen grad har etterkommet Venstres ønske om å få på plass en systematisk
ordning for videreutdanning av lærere, men at dimensjonene i ordningen
er langt under det Venstre har tatt til orde for. Dette medlem viser
til at regjeringens bevilgninger knyttet til et «varig system for
vidareutdanning for lærarar» i stor grad tilsvarer bevilgningene
som lå inne i Kunnskapsløftet knyttet til kompetanseheving av lærere.
Det har således ikke vært snakk om noen «ny» satsing i bevilgningssammenheng. Dette
medlem viser videre til at videreutdanningsordningen som regjeringen
har gått inn for skal, ferdig utbygd, omfatte ca. 2500 lærere årlig
– dvs. at bare enkelte lærere i noen fag får videreutdanning. Dersom
alle lærere i norsk skole skal få videreutdanning i en eller annen
form vil det altså ta et sted mellom 30 og 40 år. Dette medlem vil
understreke at det er behov for en forpliktende opptrappingsplan
for hvordan man kan øke antallet lærere som omfattes av systemet
for videreutdanning ut over dagens ambisjonsnivå på 2 500 lærere
pr. år.
Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn å bevilge 350 mill. kroner ut over regjeringens forslag
til kompetanseheving av lærere, noe som vil gi langt flere lærere
muligheten til kompetansehevende videreutdanning. Dette medlem vil
understreke at Venstre har som ambisjon at alle lærere på alle trinn
skal få mulighet til kompetansehevende videreutdanning ved jevne mellomrom
– uten reduksjon i lønn, dvs. at stat og lokal skoleeier skal stå
for alle kostnader – og at en slik ordning gradvis skal innfases.
Dette medlem viser videre til
Dokument 8:145 S (2009–2010), jf. Innst. 26 S (2010–2011), om å
øke den statlige finansieringen knyttet til videreutdanning av lærere.
Bakgrunnen for dette forslaget er bekymringen som bl.a. er målbrakt
gjennom mediene knyttet til at ordningen med videreutdanning for
lærere ikke fungerer etter intensjonen – i den forstand at videreutdanningsplassene
ikke har blitt fylt opp. Det finnes flere begrunnelser for den manglende etterspørselen
og ufrivillige avbrudd i påbegynte studier, blant annet vikartilfang,
lokalisering av studieplasser mv. I det overveiende synes imidlertid
hovedbegrunnelsen å være knyttet til stram kommuneøkonomi. Kostnadene
knyttet til videreutdanning fordeles i dag med 40/40/20 pst. mellom
stat, kommune og deltaker.
Etter dette medlems syn er det
er det nødvendig at man i en overgangsperiode bruker mer statlige
midler på videreutdanning av lærere enn i dag, for på denne måten
sikre økt deltakelse i ordningen. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å
bevilge 62,5 mill. kroner for å øke den statlige andelen av videreutdanningskostnadene
fra 40 pst. til 50 pst.
Etter dette medlems mening er
mangelen på lærere en av de største utfordringene norsk skole står
overfor i årene som kommer. Norge vil mangle om lag 1 000 lærere
pr. år i forhold til behovet de nærmeste årene – og enda flere dersom man
fortsetter å utvide timetallet i grunnskolen.
Dette medlem savner en vilje
fra regjeringens side til å ta rekrutteringsspørsmålet tilstrekkelig på
alvor. Det er fint med rekrutteringskampanjer, men dette
medlem mener at det også må etableres andre tiltak for å
sikre tilstrekkelig mange lærere i norsk skole. Dette medlem viser
i denne sammenheng til Dokument nr. 8:68 (2006–2007), jf. Innst.
S. nr. 239 (2006–2007), om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner
for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og
videregående skole. I representantforslaget påpekes det at minimum fire
elementer må vektlegges i utarbeidelsen av en nasjonal rekrutteringsplan
for lærere. For det første må planen inneholde strategier for å
gjøre læreryrket mer attraktivt og dermed få flere til å velge å
bli lærere. For det andre må det utvikles strategier for å rekruttere
lærere fra andre relevante yrker, for eksempel gjennom å etablere særskilte
pedagogiske kvalifiseringsstipend. For det tredje må man styrke
og sikre systematisk kompetanseheving hos lærere. For det fjerde
må man igangsette målrettede seniortiltak for å beholde verdifull
kompetanse lengst mulig i skolen.
Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn å bevilge 75 mill. kroner til utarbeidelse og oppstart
av forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig
antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole. Hovedfokuset
skal legges på å etablere stipendordninger for å tiltrekke potensielle
lærere fra andre yrker, samt ulike seniortiltak for å beholde lærerne
som allerede er i skolen lengst mulig i yrket.
Ved siden av den kommende lærermangelen er frafall
den største utfordringen norsk skole står overfor. Dette
medlem viser i denne forbindelse til Representantforslag
4 S (2009–2010) om forsterket innsats mot frafall i skolen. I tråd med
representantforslaget foreslår dette medlem flere
konkrete tiltak i statsbudsjettet for kommende år som vil bidra
til en forsterket innsats mot frafall.
Mange ulike instanser rundt om i kommunene skal
ta seg av det forebyggende arbeidet knyttet til barn og unge med
problemer, uten noen koordinerende eller overordnet styring. Dette
medlem ønsker derfor å styrke forebyggingsarbeid og samhandling
på en rekke områder for å forhindre fattigdom og gi alle så like
levekår som mulig. For å gjøre samarbeidet bedre ønsker dette
medlem å prøve ut prosjekter med koordinering av barnevern,
helsetjeneste og skole rundt den enkelte elev for dermed å redusere
frafall i skolen. Dette medlem vil i første omgang
bevilge 25 mill. kroner til disse tiltakene.
En del elever i norsk skole har lese- og skrivevansker.
I en stadig mer teoribasert skole kan dette føre til manglende kompetanse
og dermed vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet. For
å motvirke dette foreslår dette medlem å igangsette
en prøveordning med prosjektstøtte for ytterligere å hjelpe elever
med lese- og skrivevansker. Ordningen skal administrereres av Utdanningsdirektoratet,
alle skoler kan søke om støtte til mindre prosjekter. Innsatsen
skal sees i sammenheng med forslaget om bedre samhandling mellom
barnevern, helsetjeneste og skole. Dette medlem foreslår å
bevilge 25 mill. kroner til prøveordningen.
Dette medlem mener også at det
er nødvendig å styrke kvaliteten og kompetansen i rådgivningstjenesten,
og viser i denne forbindelse blant annet til den brede omtalen av
skolerådgivning i Innst. S. nr. 164 (2006–2007), jf. St.meld. nr.
16 (2006–2007). På denne bakgrunn foreslår dette medlem å
styrke rådgivningstjenesten med 25 mill. kroner.
Dette medlem viser videre til
behovet for å styrke oppfølgingen av elevene i skolen fra andre
enn lærerne. Dette medlem mener at målet må være
1 000 nye helsesøstre, kuratorer og psykologer i skolen de kommende
fire årene. Dette vil være avgjørende både for å forebygge frafall
i skolen og for å sikre god elevhelse. Dette medlem viser
i denne forbindelse til forslag om å bevilge 100 mill. kroner til
dette formål under rammeområde 15.
Dette medlem viser videre til
at leksehjelp er et viktig tiltak som gir bedre tilrettelegging
av opplæringen for den enkelte elev. Dette medlem viser
til at Venstre i budsjettbehandlingene i foregående periode gjennomgående
har foreslått høyere bevilgninger enn regjeringen til leksehjelpstiltak. Dette
medlem viser til at Stortingets flertall har lovfestet gratis
leksehjelp for elever på 1.–4. trinn og SFO, men at Venstre har
stemt mot dette, jf. Innst. 279 L (2009–2010). Dette medlem mener
at leksehjelpsordningen som nå er innført, ikke er god nok. I tillegg
ser dette medlem tiltaket som en ytterligere utvidelse
av skoledagen, i tråd med de rød-grønne partienes ønske om heldagsskole,
og går på denne bakgrunn mot forslaget om bevilgningen til tiltaket
i 2011. Dette medlem vil i stedet foreslå å bevilge
175 mill. kroner til leksehjelpstiltak i regi av skoleeiere og frivillige organisasjoner.
Dette medlem er opptatt av å
bevare gamle handverksfag, og viser i denne forbindelse til omtalen
i budsjettproposisjon for Kunnskapsdepartementet for 2008 hvor bl.a.
følgende ble påpekt:
«Fleire gamle handtverksfag er i ferd med å forsvinne.
Dette kan føre til at viktig kompetanse går tapt. Faga er viktig
å halde på, både i seg sjølve og som ein del av den norske kulturarven.»
Norsk handverksutvikling har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet
siden 1995 hatt det faglige og administrative ansvaret for en treårig stipendiatordning
for håndverkere. Dette medlem mener ordninga må gjøres
permanent, og omfatte minimum to nye stipendiater pr. år. På denne bakgrunn
foreslår dette medlem å styrke satsingen på tradisjonelle
håndverksfag med 3,5 mill. kroner i 2011, noe som muliggjør seks
løpende stipendiatstillinger pr. år.
Dette medlem mener folkehøyskolene
er en viktig del av vårt utdanningssystem. Skolene er med på å utvide
horisonten, skape nysgjerrighet på nye områder og lærer studentene
mye om menneskelige relasjoner. Dette medlem vil
videre påpeke at folkehøyskolene gjør også en svært viktig innsats
i å få elever som av ulike grunner har droppet ut av videregående
opplæring tilbake til skolen etter et år på folkehøyskole. Etter dette
medlems syn er det viktig at det gis forutsigbarhet gjennom
konkrete svar til de som søker om støtte til drift av nye folkehøyskoler,
og at det settes av tilstrekkelig midler til drift av disse skolene.
På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge
5 mill. kroner til folkehøyskolene.
Dette medlem mener at friskoler
bidrar med nytenkning og gir nye erfaringer om pedagogikk og organisasjonsformer,
samtidig som de gir familier valgfrihet til å finne det undervisningstilbudet
som passer best for egne barn. På sikt ønsker dette medlem en
offentlig finansiering av friskolene tilsvarende 90 pst. av driftstilskuddet
en offentlig skole får, i tillegg til dekning av kapitalkostnader.
På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge 15
mill. kroner til dekning av friskolenes kapitalkostnader.
Dette medlem er enig i intensjonen
om gratis læremidler i den videregående skolen, men mener at den
eksisterende ordningen ikke er god nok, og i praksis er blitt en
byråkratisk utlånsordning som er ressurskrevende for administrasjonen
og upraktisk for elevene. Dette medlem går derfor
imot de foreslåtte bevilgningene til gratis læremidler, og foreslår
heller å innføre behovsprøvd stipend for læremidler i videregående
skole. Maksimalt stipend økes til 600 kroner pr. måned, og er et
mer målrettet tiltak som vil hjelpe dem som trenger det mest.
Dette medlem ønsker heller ikke
å prioritere utvidet timetall i grunnskolen neste år, all den tid
vi står overfor store utfordringer knyttet til lærermangel og kompetanseheving
blant lærere. I statsbudsjettet for 2009 ble det lagt inn bevilgninger til
to ekstra uketimer øremerket fysisk aktivitet. I statsbudsjettet
for 2010 ble det lagt inn en uketime ekstra. Dette medlem ønsker
å omprioritere disse midlene til bruk i en målrettet satsing på rekruttering
og kompetanseheving av lærere, jf. ovenfor.
Dette medlem går videre imot
regjeringens opplegg for gratis frukt og grønt i skolen, jf. bl.a. Venstres
merknader i Innst. S. nr. 230 (2006–2007), og vil avvikle dagens
ordning f.o.m. høsten 2011. Dette medlem mener at
det ut fra dagens budsjettsituasjon vil være mye mer målrettet og hensiktsmessig
å foreta en omlegging av merverdiavgiftsystemet ved å innføre innfører
full merverdiavgift på brus og sterkt sukkerholdige drikkevarer,
og samtidig innfører lav merverdiavgiftsats for frukt og grønt,
jf. omtale under rammeområde 22. Dette vil gagne hele befolkningen,
også elevene, og er et viktig helse- og forbrukerpolitisk grep.
Med hensyn til å øke barn og unges fysiske aktivitet foreslår dette
medlem i stedet å bevilge 20 mill. kroner ut over regjeringens
forslag til ulike frilufstiltak i regi av frivillige organisasjoner,
jf. forslag under rammeområde 3.
Dette medlem viser videre til
at Nofima Marin driver forskning, utvikling, nyskaping og kunnskapsoverføring
for den nasjonale og internasjonale fiskeri- og havbruksnæringen. Dette medlem er
kjent med at det foreligger et behov for økt bevilgning for å opprettholde
satsingen på FoU knyttet til utviklingen av marin teknologi ved Nofima
Marin i Averøy, og foreslår på denne bakgrunn å bevilge 3,9 mill.
kroner til dette formål.
Venstres endringer og prioriteringer under rammeområde
16 blir etter dette som følger:
| Bokført |
Samarbeidstiltak skole/barnevern | 25,0 |
Rådgivning | 25,0 |
Pilotprosjekt barn og ungdom med skrivevansker | 25,0 |
Håndverksfag | 3,5 |
Økt statlig delfinansiering av videreutdanning av lærere
| 62,5 |
Kompetanseår/lærerløft | 350,0 |
Rekrutteringstiltak (stipend, seniortiltak) | 75,0 |
Frivillig leksehjelp (ikke lovfestet) | 175,0 |
Kapitalkostnader, privatskoler | 15,0 |
Tilskudd til folkehøyskoler | 5,0 |
2000 flere studieplasser | 97,4 |
Forberedelser til Imamstudier UiO | 3,0 |
Basis-kompensasjon universitet og høyskoler. | 300,0 |
500 nye stipendiat-stillinger. | 141,8 |
100 nye Post-doc-stillinger | 28,4 |
Kunststipendiater | 3,0 |
Studentbarnehager | 5,0 |
50 nye Nærings-phd | 7,1 |
NFR | 40,0 |
Utstyrsetterslep | 75,0 |
Forskning klima/fornybar energi | 75,0 |
Styrke gaveforsterkningsordningen | 20,0 |
Innlemming av hhv NTNU Samfunnsforskning, UNI Research,
Frichsenteret og
Nansen senter for miljø og fjernmåling i basisfinansieringssystemet
| 40,7 |
Næringsrettet forskning | 150,0 |
Tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats, SkatteFUNN | 40,0 |
Nofima Marin, Averøy | 3,9 |
Studiestøtte, 11 mnd | 0,0 |
Full indeksregulering av studiestøtte fra 2005 | 46,4 |
Freshman-år + første års utdannelse i ikke-vestlige land
| 8,7 |
Endre dagens ordninger med ikke-behovsprøvd utstyrsstipend,
med et behovsprøvd
stipend på 600 kr pr. mnd. | -28,0 |
Avvikling, frukt og grønt høst 2011 | -4,5 |
Reversering av lovfestet og -pålagt kommunal leksehjelp
(omfordeles til frivillig) fra høst 2011 | -4,1 |
Reversering av timetallsutvidelsen i grunnskolen (2009–2010)
fra høst 2011 | -2,3 |
SUM ENDRINGER RAMME 16: KIRKE, UTDANNING
OG FORSKNING | 1807,5 |
| | | | | | (kroner) |
| Prop. 1 S med
Tillegg 3 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp | 45 055 069 000 | 45 062 069 000 | 45 448 588 000 | 45 907 969 000 | 45 453 669 000 | 46 862 569 000 |
Avvik fra Prop. 1 S med Tillegg 3 | - | +7 000 000 | +393 519 000 | +852 900 000 | +398 600 000 | +1 807 500 000 |
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2010–2011) |
Utgifter rammeområde 17 (i hele tusen
kroner) |
456 | Direktoratet for nødkommunikasjon | 525 570 |
1062 | Kystverket | 2 320 548 |
1070 | Samfunnet Jan Mayen og Loran-C | 42 680 |
1300 | Samferdselsdepartementet | 187 400 |
1301 | Forskning og utvikling mv. | 241 100 |
1310 | Flytransport | 692 600 |
1311 | Tilskudd til regionale flyplasser | 26 600 |
1313 | Luftfartstilsynet | 179 600 |
1314 | Statens havarikommisjon for transport | 59 000 |
1320 | Statens vegvesen | 15 084 900 |
1330 | Særskilte transporttiltak | 824 800 |
1350 | Jernbaneverket | 9 266 400 |
1351 | Persontransport med tog | 2 220 100 |
1354 | Statens jernbanetilsyn | 51 600 |
1370 | Posttjenester | 345 000 |
1380 | Post- og teletilsynet | 208 200 |
1560 | Direktoratet for forvaltning og IKT | 287 382 |
1561 | IKT-politikk | 25 969 |
1562 | Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram | 27 691 |
| Sum utgifter rammeområde 17 | 32 617 140 |
Inntekter rammeområde 17 (i hele tusen
kroner) |
3456 | Direktoratet for nødkommunikasjon | 25 340 |
4062 | Kystverket | 9 750 |
4070 | Samfunnet Jan Mayen og Loran-C | 4 729 |
4300 | Samferdselsdepartementet | 2 100 |
4313 | Luftfartstilsynet | 126 800 |
4320 | Statens vegvesen | 474 400 |
4350 | Jernbaneverket | 599 000 |
4380 | Post- og teletilsynet | 172 100 |
4560 | Direktoratet for forvaltning og IKT | 5 675 |
5619 | Renter av lån til Oslo Lufthavn AS | 236 800 |
5624 | Renter av Svinesundsforbindelsen AS | 34 000 |
| Sum inntekter rammeområde 17 | 1 690 694 |
| Sum netto rammeområde 17 | 30 926 446 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til sine forslag til justeringer i forhold til regjeringens
forslag til budsjett, og foreslår at ramme 17 settes til 30 926 946 000
kroner, som er en økning på 0,5 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag på 30 926 446 000 kroner.
Flertallet vil framheve regjeringens
gjennomføring av Nasjonal transportplan 2010–2019, både i budsjettet
for 2010 og videre gjennom fortsatt opptrapping i 2011 i tråd med
Stortingsvedtaket om NTP fra 2009. Flertallet vil også
framheve at utbyggingsprosjekt som er igangsatt nå blir videreført
med rasjonell framdrift, noe som alle samferdselsmiljøer og interesseorganisasjoner
har understreket viktigheten av.
Flertallet vil framheve at bevilgninger
til vegformål er økt med 11,3 pst. fra saldert budsjett 2010, til
15,1 mrd. kroner for å følge opp behovet for vedlikehold og investeringer
i vegnettet og trafikksikkerhetstiltak. Bevilgninger til jernbaneformål
er økt med 13,4 pst. fra saldert budsjett 2010 til 11,5 mrd. kroner. Flertallet støtter
opp under regjeringens riktige prioritering av økte midler til drift
og vedlikehold av veg- og jernbanenettet, noe som er helt nødvendig
etter mange års nedprioritering av dette fra skiftende regjeringer.
Flertallet viser til at tidligere
midler til planlegging av bybane på Nord-Jæren har stimulert til
planlegging av en framtidsrettet og klimavennlig transportløsning
som er forankret lokalt. Kommunene på Nord-Jæren og Rogaland fylkeskommune
har tatt en stor del av planleggingskostnadene. Flertallet vil
fortsatt støtte opp om dette viktige prosjektet, og foreslår å bevilge 0,5
mill. kroner til planlegging av bybanen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at
ramme 17 settes til 36 917 714 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringen på 5 991 268 000 kroner.
Disse medlemmer mener at god
transportinfrastruktur er en forutsetning for en velfungerende økonomi
der folk, varer og tjenester raskt kan flyttes dit det er størst
behov. Gode transportløsninger er ekstra viktig for Norge – en tynt befolket
nasjon med store avstandsulemper. Samferdselsinvesteringer gir økonomisk
vekst og sysselsetting, og å redusere transportbehovet er ikke realistisk
hvis man samtidig skal opprettholde dagens velstandsnivå. Disse
medlemmer følger sitt eget forslag til Nasjonal Transportplan
2010–2019/2034, i motsetning til regjeringen som ikke engang makter
å følge opp sin egen langt mer beskjedne NTP-plan.
Vegnettet er vår viktigste infrastruktur,
og effektive, sikre og miljøvennlige veger er helt avgjørende for
næringslivets konkurranseevne og innbyggernes behov og krav til
mobilitet. Ambisjonene i Norge er for lave, for mens Norge under
Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet har lovet å bygge to mil motorveg
hvert år de neste ti årene, er et land som Polen i full gang med
oppfylle planen om 2 500 km motorveg (130 km/t) og ekspressveg (110
km/t) i perioden 2007–2012. Disse medlemmer ønsker
å bygge et motorvegstamnett mellom de største byene i landet, med
sammenhengende motorveg på blant annet E18/E39 Oslo–Kristiansand–Stavanger
og E6 Oslo–Trondheim–Steinkjer. Det bør være en konkret langsiktig
målsetting at modulvogntog, med lengde på 25 meter og totalvekt
på inntil 60 tonn, skal kunne brukes på alle strekninger i det norske
stamnettet. Disse medlemmer foreslår for 2011 21,7
mrd. kroner ekstra til riksveginvesteringer og 7,2 mrd. kroner ekstra
til fylkesveginvesteringer. I tillegg kommer 1,2 mrd. kroner til
rassikring.
Det er etter disse medlemmers mening
ingen tvil om at nye moderne veger er det beste trafikksikkerhetstiltaket
man kan tenke seg:
«75 pst. av dödsfallen
hade sannolikt kunnat undvikas om vägtransportsystemet varit så
förlåtande som Nollvisionens förutsätter.» (Pressemelding fra Trygg
Trafikks svenske søsterorganisasjon NTF, 7. januar 2008)
«Vägens bristande säkerhetsstandard visade
sig orsaka 72 pst. av dödsfallen, medan 53 pst. berodde på brister
i bilens säkerhetsstandard och 42 pst. på förarens regelbrott.»
(Pressemelding fra Folksam, 10. januar 2007)
«38 pst. av alle trafikkdrepte i 2008 mistet
livet i en utforkjøringsulykke. 33 pst. var innblandet i en møteulykke.
12 pst. av de drepte var fotgjengere.» (Pressemelding fra Statens
Vegvesen, 23. november 2009).
Disse medlemmer satser på bedre
og tryggere veger over hele landet, og har i tillegg til riksveg-
og fylkesveginvesteringene, satt av en 1,02 mrd. kroner til trafikksikkerhetsformål
i sitt alternative budsjett.
Disse medlemmer satser
på jernbanen der denne har sin styrke; godstransport over lange avstander
og persontransport i tettbefolkede områder. Disse medlemmer prioriterer
derfor dobbeltspor Oslo–Halden, Oslo–Skien og Oslo–Lillehammer samt
krysningsspor for lange godstog, og foreslår å sette av en ekstra
investeringsramme på 6,81 mrd. kroner for 2011. Disse medlemmer mener
konkurranse vil gi bedre kvalitet til lavere pris for brukerne og
det offentlige, slik Gjøvikbanen og Flytoget har dokumentert.
Transportløsningene for landets største
byer – Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim – er svært viktige for
verdiskaping over hele landet. Disse medlemmer fremmer
derfor forslag om en egen storbypakke med 10,07 mrd. kroner i investeringer
og 150 mill. kroner i driftsmidler. I tillegg setter disse
medlemmer av 511 mill. kroner til kollektivtrafikk i byer
og bymessige områder som ikke er dekket av Fremskrittspartiets storbypakke,
dvs. blant annet Kristiansand, Tromsø, Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad, Skien
og Porsgrunn med en gradvis innfasing.
Store deler av samferdselssatsingen
finansieres gjennom avkastning av infrastrukturfond til rentekompensasjon,
og det er derfor tallene for investeringer er langt høyere enn tallene
for budsjettmessige bevilgninger. I tillegg foreslår disse
medlemmer å øke rammen for direkte utgiftsmessige bevilgninger
med 6,5 mrd. kroner for 2010, og 3,5 mrd. kroner over utenlandsbudsjettet.
Disse medlemmer ønsker å endre
budsjettføringen slik at bygging av infrastruktur behandles som
investering og ikke som årlig utgift, men i vårt alternative statsbudsjett
for 2011 må vi forholde oss til dagens budsjettsystem. Dette gjøres
ved å la veg-, bane- og kystetatene prosjektfinansiere store utbyggingsprosjekter ved
hjelp av statlige lån, der rentene kompenseres av deler av inntektene
fra et statlig infrastrukturfond på 300 mrd. kroner. Disse medlemmer foreslår
å starte en gradvis oppbyggingen av et slikt fond slik at fondet
gir avkastning fra budsjettåret 2011. Med adgang til lånefinansiering
av større, sammenhengende prosjekter kan slike fremskyndes kraftig
og realiseres vesentlig raskere - uavhengig av de årlige statsbudsjettene.
Tabellene nedenfor illustrer fondets utvikling og kostnadene knyttet
til fremskrevet rentekompensasjon for veg, jernbane, storbysatsing,
kystformål og bredbånd:
[Figur:]
Disse medlemmer mener
bilistene betaler mer enn nok til staten i bilrelaterte avgifter.
At staten på toppen av dette krever inn bompenger på norske veger
blir å ta betalt for den samme tjenesten flere ganger. Disse
medlemmer ønsker derfor å fjerne bompenger på norske veger ved
å nedbetale lånene bompengene finansierer. Disse medlemmer vil
foreslå dette allerede i 2010-budsjettet gjennom den såkalte nysalderingen
som Stortinget behandler i desember 2010, slik at vegprosjektene
bommene skal finansiere kan være gjeldsfrie og dermed fjernes fra 1. januar
2011.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprette et infrastrukturfond
pålydende 300 mrd. kroner. Fondet bygges opp over inntil 5 år, og
avkastningen øremerkes real-investeringer i veg-, jernbane- og kollektivnettet
samt bredbånd/IKT-infrastrukturen med forutsigbar og varig finansiering
av infrastruktur-investeringene som overordnet mål.»
«Stortinget ber regjeringen utrede en sammenslåing
av administrasjonen av veg, jernbanens kjøreveg og luftfarten i
ett direktorat.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om organisering
av Vegdirektoratet som et statlig vegselskap eller statsaksjeselskap,
og en ordning selskapet skal kunne prosjektfinansiere store utbyggingsprosjekter
ved hjelp av rimelige, statlige lån som tilbakebetales over investeringsobjektets
levetid.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om organisering
av Jernbaneverket som et statlig selskap eller statsaksjeselskap,
og en ordning der selskapet skal kunne prosjektfinansiere store
utbyggingsprosjekter ved hjelp av rimelige, statlige lån som tilbakebetales
over investeringsobjektets levetid.»
«Stortinget ber regjeringen organisere Kystverket
som statlig selskap eller statsaksjeselskap, og en ordning der selskapet
skal kunne prosjektfinansiere store utbyggingsprosjekter ved hjelp
av rimelige, statlige lån som tilbakebetales over investeringsobjektets
levetid.»
«Stortinget ber regjeringen sette i gang forsøk med
samlet utbygging av store samferdselsprosjekter og bruke statlig
reguleringsmyndighet for å sikre nødvendig planavklaring og full
statlig prosjektfinansiering av forsøkene.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om opprettelsen
av et Statens Transporttilsyn som skal ha totalansvar for tilsyn
og kontroll innenfor samferdselssektoren, der dagens transporttilsyn inngår.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om endring
i budsjettsystemet slik at bygging av infrastruktur innenfor samferdselsområdet
behandles som investering og ikke som årlig utgift, for å sikre
at vedtatt Nasjonal transportplan også omfatter flerårige finansieringsvedtak.»
«Stortinget ber regjeringen:
1. Skille ut tidligere
Statskonsult som et eget selskap og selge dette.
2. Legge frem sak om organisering av Direktoratet
for forvaltning og IKT som et statlig selskap eller statsaksjeselskap,
og en ordning der selskapet skal kunne prosjektfinansiere store
utbyggingsprosjekter ved hjelp av rimelige, statlige lån som tilbakebetales
over investeringsobjektets levetid.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å børsnotere Mesta AS.»
«Stortinget ber regjeringen overføre eierskapet
for NSB AS fra Samferdselsdepartementet til Næringsdepartementet.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide retningslinjer for
bruk av rentekompenasjon til investeringer i riksveger, jernbane,
kystformål og bredbånd.»
«Stortinget gir regjeringen fullmakt til å avhende eierskapet
i Baneservice AS.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide opplegg
for en storbypakke på 100 mrd. kroner til modernisering av transportnettene
i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim, samt kjøp av persontransporttjenester. Stortinget
forutsetter at eksisterende planer/pakker for utvikling av veg-
og jernbanebaserte prosjekter som i dag er finansiert eller er planlagt
finansiert med bompenger, i sin helhet finansieres av staten.
Stortinget ber videre regjeringen opprette en
egen styringsgruppe for storbysatsingen med bruk av statlige reguleringsplaner.
Stortinget legger til grunn statlig styring av en moderniseringspakke
for hver av byene med rapportering til Stortinget på egnet måte.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
17 settes til 31 878 246 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 951 800 000 kroner.
Disse medlemmer understreker
at effektive kommunikasjonsløsninger er både god distriktspolitikk
og god næringspolitikk. Bedre veger er også avgjørende for å komme
videre mot visjonen om null drepte og alvorlig skadde i trafikken.
Dette krever en sterkere satsing på midtrekkverk og andre trafikksikkerhetstiltak, enn
det regjeringen legger opp til i sitt forslag til statsbudsjett
for 2011.
Disse medlemmer mener at den
statlige andelen av veg-, bane og kollektivinvesteringer må økes. Disse
medlemmer viser til at Høyre ønsker å følge opp vedtatt
Nasjonal transportplan (NTP) og vil derfor øke bevilgningene til
samferdselsinvesteringer med hele 1 mrd. kroner i forhold til regjeringens
forslag. 600 mill. kroner av disse foreslår disse medlemmer at
bevilges til trafikksikkerhetstiltak og særlig midtrekkverk på de
strekningene dette vil gi størst effekt.
Etter gjennomføringen av forvaltningsreformen har
fylkene opplevd å få tildelt eierskapet for milevis med dårlig vedlikeholdt
veg. Disse medlemmer viser til at Høyre var i mot
overføring av dette ansvaret, og som et minstekriterium burde etterslepet
vært tatt igjen før overføringen. Regjeringens bevilgninger til
fylkene for 2010 har ikke vært nok til å dekke inn dette etterslepet. Høyre
ønsker derfor å opprette en egen vedlikeholdspost for fylkesveger,
og disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 200
mill. kroner til dette formål i 2011.
Disse medlemmer er
opptatt av å finne nye løsninger som kan gi raskere og mer rasjonell
utbygging, drift og vedlikehold av anlegg innenfor samferdselssektoren. Disse
medlemmer ser med bekymring på situasjonen hvor dagens regjering
har nektet å ta i bruk nye og mer effektive modeller for organiseringen
av samferdselssektoren.
Etterslepet på norske veger og jernbane har
økt betydelig fra år til år. Disse medlemmer mener
derfor at det er nødvendig å etablere et vedlikeholdsfond til samferdselsformål
for å møte utfordringene med det store etterslepet på vedlikehold
av veg- og jernbanenettet. Dette fondet skal være på 50 mrd. kroner,
og den årlige avkastningen skal komme i tillegg til ordinære bevilgninger.
Det er nødvendig med en sterkere satsing på fleksible
samferdselsløsninger, som gjør det enklere å kombinere ulike transportmidler. Disse medlemmer viser
til at Høyre foreslår å opprette en egen belønningsordning for kommunene,
som en incentivordning for mer aktiv tilrettelegging for intermodale
løsninger, både for passasjerer og gods. Erfaringene fra de første prosjektene
med offentlig-privat samarbeid (OPS) er så gode, bl.a. med halvert
byggetid og bedre kostnadskontroll, at disse medlemmer mener
modellen bør videreføres på egnede strekninger innenfor veg- og
jernbaneutbygginger. Disse medlemmer ønsker at det
skal legges opp til å iverksettes 3–5 OPS-prosjekter årlig. For
2011 foreslår derfor disse medlemmer å bevilge 200
mill. kroner til planlegging av OPS. Høyre ønsker også å igangsette
følgende vegstrekninger som OPS-prosjekter i 2011: E39 Bergen–Os,
E18 Østfold, og E6 hensiktsmessige parseller mellom Trondheim og
Lillehammer, rv. 2 Nybakk–Kongsvinger og E6 vest for Alta. For jernbane
ønsker Høyre å vurdere igangsetting av følgende strekninger i 2011:
Eidangerparsellen og Meråkerbanen.
Disse medlemmer mener
at gode kollektivløsninger er viktig både for miljøet og for et
smidig transportsystem. Det er nødvendig med en sterkere satsing
på sykkel- og kollektivtrafikk i de store byene, for å redusere
bilbruk og øke kollektivandelen. Derfor foreslår disse medlemmer å
opprette en egen belønningsordning for gang- og sykkeltiltak i storbyene. Disse medlemmer foreslår
derfor også en bevilgning til separate superbusstraseer og bybaner.
Disse medlemmer ønsker å avvikle
togmonopolet for å sikre at togbrukerne får det best mulige jernbanetilbudet.
For eksempel har økt konkurranse innen persontransport på Gjøvikbanen
vært en stor suksess. Konkurranseutsetting gir ofte et tilbud med
bedre kvalitet og økning i antall avganger. Bruk av anbud med kontraktsvilkår
og sanksjoner kan også vise seg å være et mer effektivt verktøy
for å sikre den offentlige tjenestekvalitet med hensyn til f.eks. universell
utforming, fremfor lovfesting av rettigheter. Sikkerhet skal fortsatt
være et statlig ansvar og ha prioritet nummer én. Disse medlemmer foreslår
konkurranseutsetting av persontransport på jernbane på flere strekninger som
i dag drives av NSB. Eventuelt innsparte midler som følge av konkurranseutsetting,
bør brukes til å styrke jernbanen.
For transport over lengre avstander
og til mer spesialiserte oppgaver er luftfarten og skipsfarten viktige
og nødvendige for nasjonen. Disse medlemmer vil bidra
til at disse næringene får gode vilkår, slik at de reisende og all
last skal kunne transporteres på en sikker og effektiv måte også
i fremtiden.
Disse medlemmer mener
at gode og pålitelig post- og telekommunikasjonstjenester er av
stor betydning for alle. Post i butikk har gjennom lokalisering
og åpningstider gjort kjernetilbudet til Posten mer tilgjengelig
for folk flest. Konkurranse mellom bedrifter innenfor tele- og datatjenester
har gitt kundene stadig bedre og rimeligere tjenester. I Norge har
vi, relativt sett, solid faglig kompetanse innen IKT-næringen, både
generelt og innenfor spesialiserte sektorer. Disse medlemmer ønsker
å bidra til at denne sektoren består og videreutvikles, både ved
å gi bedrifter lavere skatter og avgifter, og ved å stimulere til
mer og bedre forskning.
Høyres samferdselspolitiske prioriteringer | |
Veginvesteringer (midtdelere) | 600 mill. kr |
Planleggingsmidler for OPS-prosjekter | 200 mill. kr |
Fylkesveger, tilskudd til fylkeskommunene | 200 mill. kr |
Kollektiv, belønningsordning for intermodale løsninger
| 100 mill. kr |
Tilskudd til bybane/superbusstraséer | 100 mill. kr |
Belønningsordning for gang- og sykkeltiltak i byene | 50 mill. kr |
Infrastrukturfond på 50 mrd. kr | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
statsbudsjett foreslår å bevilge 31 646 446 000 kroner under rammeområde
17, som er 720 000 000 kroner mer enn det som følger av regjeringens
forslag.
Dette medlem viser til at samferdsel
er et viktig satsingsområde for Kristelig Folkeparti, der følgende
hovedmål ligger til grunn: Framkommelighet, tilgjengelighet, trafikksikkerhet
og miljøhensyn.
Dette medlem peker på at framkommelighet er
et grunnleggende behov i distriktene og i byområdene, for næringslivet
og for enkeltpersoner i hverdagen, inkludert funksjonshemmede. Satsing
på infrastruktur er investering i framtidig livskvalitet, utvikling
og verdiskaping. Dette medlem mener samferdselssektoren
lider under manglende ressurser og uforutsigbare rammevilkår, med
dårlige veger og sviktende kollektivtilbud som resultat.
Dette medlem mener det trengs
større forutsigbarhet for prosjekt som går over tid. Avbrudd i utbygginger
som følge av omprioriteringer på de årlige statsbudsjettene er lite
effektivt og irriterende for folk som rammes. Dette medlem vil
innføre et finansieringssystem hvor planlagte og påbegynte prosjekter
i større grad kan gjennomføres i sammenheng. Dette medlem mener
det må legges til rette for nye finansieringsmuligheter og alternative organiseringsformer
slik at investeringstakten både på veg og bane kan økes. Dette
medlem registrerer at regjeringen ikke prioriterer tiltak for
å unngå klattvise utbygginger og uforutsigbar finansiering. Dette
medlem mener regjeringens motstand mot offentlig-privat
samarbeid og andre typer prosjektfinansiering er lite fremtidsrettet.
Videre mener dette medlem at Jernbaneverket, Statens
vegvesen og Kystverket må få større handlefrihet til å løse sine
oppgaver, og at disse etatene derfor bør omgjøres til statsforetak. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti har fremmet forslag
vedrørende fristilling av transportetatene en rekke ganger, blant
annet ved Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett for
2008.
Dette medlem vil sikre at transportsystemet ivaretar
hensynet til barn og unge i langt større grad enn i dag, og at barnas
behov må veie tungt når fremtidens transportløsninger utformes. Dette
medlem viser til forslag fra Kristelig Folkeparti, fremsatt
under Stortingets behandling av Nasjonal transportplan 2010–2019,
om en egen «Barnas transportplan». Dette medlem mener
vi i langt større grad må se trafikkutfordringene med barnas øyne.
En egen Barnas transportplan vil være et viktig verktøy for å definere
særlige utfordringer hva angår trafikksituasjonen for barn og unge. Dette
medlem mener det trengs en bred gjennomgang av utfordringene,
og konkrete forslag til tiltak som kan gjøre hverdagen tryggere
og sikrere for barn og unge som ferdes i trafikken. Dette
medlem mener alle barn og unge skal ha rett til trygg skoleveg.
Plikten til å gå på skole må følges av en rett til å komme trygt
til og fra. Barn og unge skal kunne ferdes trygt til og fra skole
og fritidsaktiviteter. Dette medlem viser til at slik situasjonen
er i dag, ferdes barn, syklister, rullestolbrukere og barnevogner
mange steder i samme kjørefelt som tungtrafikk, biler og traktorer,
noe som etter dette medlems mening er helt uakseptabelt. Dette
medlem mener det må satses langt mer på utbygging av trygge skoleveger,
gang- og sykkelveger. Det trengs mer planleggingsressurser og mer
penger til investeringer. Dette medlem viser til at antall ulykker
som involverer myke trafikanter, øker. Utbedring og bygging av gang-
og sykkelveger langs skolevegene er viktig for barnas sikkerhet, og
kommer også den øvrige befolkningen til gode.
Dette medlem viser til at bedre
tilrettelegging for syklister gir store samfunnsgevinster i form av
bedre trafikkavvikling, mindre energibruk, mindre luftforurensning,
positive helsegevinster og mindre støy. Ifølge Transportøkonomisk
institutt vil investeringer i sammenhengende nett for sykkel kunne
gi en netto nytte på over tre ganger kostnadene (TØI-rapport 567/2002).
Dette medlem peker på at kommuner
og fylkeskommuner har et betydelig ansvar for å legge til rette
for trafikksikre løsninger for gående og syklende. Dette
medlem mener derfor det må opprettes en statlig støtteordning
som belønner kommuner som satser på bygging av gang- og sykkelveg,
og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der
det foreslås å bevilge 100 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem understreker at
transportsystemet skal være for alle, og mener arbeidet med å styrke
funksjonshemmedes tilgang til alle transportformer må intensiveres.
Personer med nedsatt funksjonsevne må i størst mulig grad kunne betjenes
av det vanlige transportnettet. Dette medlem mener
tilgjengelighet bør være et av hovedmålene for samferdselssektoren.
Dette medlem er opptatt av å
ha en velfungerende TT-ordning. Dessverre er det altfor mange som
i dag opplever denne ordningen som utilstrekkelig, noe blant annet
medlemsundersøkelsen til Norges Blindeforbund viser. Dette medlem vil
derfor bevilge 15 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem mener klimatrusselen
må tas på alvor og peker på at transport utgjør en av de største
utfordringene for bærekraftig utvikling i verden i dag. Miljøbelastningene
fra transportsektoren bidrar til store samfunnskostnader, og sektorens
energiforbruk er stort og økende. Dette medlem mener
jernbanen er nøkkelen i et bærekraftig transportsystem, og viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås
å øke bevilgningen til jernbaneformål med 270 mill. kroner. Dette
medlem vil prioritere persontransport i tett befolkede områder
og videre at det må bygges flere kryssingsspor for å legge til rette
for mer gods over på bane. Dette medlem peker på
at viktige jernbanesatsinger som Ringerikstunnelen, Grenlandsbanen
og Eidangerparsellen nå må realiseres.
Dette medlem mener staten må
ta et større ansvar for kollektivutbygging i de større byene. Dette
medlem foreslår derfor en statlig bybanebevilgning til bybanen
i Bergen på 25 mill. kroner. Dette medlem vil i tillegg
øke bevilgingene gjennom belønningsordningen for kollektivtrafikk
med 50 mill. kroner.
Dette medlem mener et godt utbygd
vegnett er selve livsnerven i transportsystemet. I distriktene er
vegtransport ofte det eneste alternativet, og bedre vegløsninger
er viktig for å sikre god framkommelighet for folk og næringsliv. Dette medlem mener
derfor det må satses på flere, bedre og sikrere veger, og viser
til Kristelig Folkepartis budsjettalternativ der det foreslås å øke
bevilgningen til vegformål med 330 mill. kroner ut over regjeringens
forslag.
Dette medlem mener staten må
bidra til at havnene utvikles til effektive logistikknutepunkter.
For å styrke sjøtransportens markedsandeler er det avgjørende at
havnene styrker sin posisjon som knutepunkt i transportkorridorene.
Skal dette lykkes, må det legges til rette for markedsorienterte
investeringer og samarbeid mellom offentlige og private aktører
innenfor havnevirksomheten.
En stadig økende vegtrafikk både i Norge og
på hovedvegnettet i Europa skaper kapasitetsproblemer, særlig i
de mest høytrafikkerte deler av transportnettet. Det gir forsinkelser
og høyere kostnader for transportørene, og dermed også for næringsliv
og forbrukere. Økt vegtrafikk medfører miljøutfordringer. Dette
medlem peker på at transport av gods på kjøl er et svært miljøvennlig
alternativ.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
31 961 846 000 kroner under rammeområde 17, som er 1 035 400 000
kroner mer enn det som følger av regjeringens forslag.
Dette medlem vil peke på at samferdselssektoren
må ta sin del av ansvaret for å redusere de nasjonale klimagassutslippene.
Venstres hovedprioritet i samferdselspolitikken er derfor å intensivere
utbyggingen av en konkurransedyktig infrastruktur for miljøvennlig
og ressurssparende gods- og persontrafikk. Dette er sammen med å
sikre et sikkert transportsystem for alle en av de viktigste nasjonale
oppgavene i de kommende årene.
Dette medlem synes det er positivt
at arbeidet med å utrede høyhastighetstog i Norge er i gang, men
vil peke på at det haster å få en konkret plan for hvordan satsingen
skal innrettes og finansieres. Dette medlem viser
til at en rekke aktører peker på at en satsing på høyhastighetstog kan
starte allerede i dag, gjennom en offensiv oppgradering og fornyelse
av det eksisterende jernbanenettet. Dette medlem vil
særlig peke på betydningen av å få realisert InterCity-trianglet
med dobbeltspor og prosjekter som bidrar til vesentlig redusert
reisetid på de lengre strekningene som Oslo-Bergen/Trondheim/Kristiansand.
På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke bevilgningene
til jernbanen med totalt 950 mill. kroner, hvorav 100 mill. kroner avsettes
til økt innsats til drift og vedlikehold i Oslo-området.
Dette medlem vil gi toget en
ny rennesanse gjennom en offensiv satsing på utbygging av en mer
moderne jernbane. Dette medlems nasjonale transportplan
realiserer en rekke prosjekter som vil styrke togtrafikkens konkurranseevne gjennom
redusert reisetid og økt frekvens.
Dette medlem har som mål at vi
innen 2020 skal komme ned på følgende reisetider med tog i Norge:
Bergen/Trondheim–Oslo: | 4 timer |
Kristiansand–Oslo: | 3 timer |
Oslo–Lillehammer/Skien/Halden: | 80 min. |
Dette medlem vil vise til at
Venstre ønsker å prioritere mange viktige prosjekter for å nå disse målene,
slik som:
Ringerikstunnelen
på Bergensbanen
Dobbeltspor Hamar–Lillehammer
Grenlandsbanen for sammenkobling av Vestfoldbanen
og Sørlandsbanen
Dobbeltspor Oslo–Ski – realiseres raskere
Eidangerforbindelsen – forseres
Dobbeltspor Sandbukta–Moss–Kleberget – forseres
Tiltak for redusert reisetid Vestfoldbanen,
som for eksempel dobbeltspor sør for Drammen, kurveutretting, krysningsspor
mv.
Dette medlem viser til St.meld.
nr. 16 (2008–2009), Innst. S. nr. 300 (2008–2009) hvor det fremgår
at flertallet har nedprioritert oppstart av Ringeriksbanen mot slutten
av tiårsperioden. Banen vil avlaste vegnettet inn mot hovedstadsområdet
og være et viktig bidrag til trafikksikkerhet og miljø. Ringeriksbanen
er også Bergensbanens viktigste enkeltprosjekt som alene vil gi
ca. 1 time reduksjon i reisetiden mellom Oslo og alle reisemål fra Hønefoss
og vestover. Ringeriksbanen vil også sammen med andre mindre tiltak
sørge for å redusere reisetiden mellom Oslo sentrum og Bergen sentrum
vesentlig. Dette medlem vil realisere prosjektet
innenfor en 10-årsperiode, og legger opp til forsert planlegging.
Dette medlem vil vektlegge betydningen
av bygging av nytt dobbeltspor Hamar–Lillehammer.
Dette medlem vil peke på at det
er behov for økt kapasitet gjennom blant annet flere krysningsspor
og stasjonstiltak. Dette medlem vil øke satsingen på
kapasitetsøkende tiltak og vil blant annet vise til planene om krysningsspor
Sarpsborg-Ingedal, Vålåsjø på Dovrebanen, Lillestrøm og Ygre på Bergensbanan.
Dette medlem vil vise til at
det er avgjørende for den langsiktige satsingen på jernbanen at
det kommer på plass en bevilgning til planlegging av økt kapasitet
gjennom Oslo, som for eksempel en ny Oslotunnel. Dette medlem legger
opp til å igangsette et større arbeid med planlegging av ny kapasitet
gjennom Oslo S.
Dette medlem vil peke på at representanter
fra regjeringen og regjeringspartiene ved en rekke anledninger har
lovet at det skal det ryddes opp i problemene i togtrafikken. Det
er derfor bekymringsverdig at regjeringen har varslet forsinkelser
i Ruteplan2012. Dette medlem vil bevilge 100 mill.
kroner til å intensivere satsingen på Ruteplan2012.
Dette medlem er bekymret for
regjeringens arbeid med øvrig kollektivtrafikk. Regjeringen begynte
forrige periode med å kutte i bevilgningene over belønningsordningen.
Deretter ble bevilgningene økt som en følge av den brede enigheten
om klimaforliket. I oppfølgingen vannet regjeringen belønningsordningen
ut gjennom å inkludere overgang til sykkel og gange. Dette medlem ønsker
økt overføring til sykling og gange velkommen, men vil stimulere
til dette gjennom en egen ordning. Dette medlem vil
peke på at det er nødvendig å trappe opp innsatsen innen kollektivtrafikken,
og det er viktig at staten tar mer ansvar på dette området. Dette
medlem foreslår derfor å øke overføringen over belønningsordningen med
100 mill. kroner. Dette medlem peker på at Venstre
lager en ny post på 150 mill. kroner for planlegging, investering
og drift av kollektivtrafikk i de store byene. Det er avgjørende
at staten bidrar økonomisk til å løfte store prosjekter i norske
byer, slik at byene settes i stand til å løse trafikkutfordringen
på en miljøvennlig måte. Dette gir rom for at storbyer kan øke satsningen
på kollektivtrafikk, og at midlene også kan brukes i arbeidet med
bybaner, noe dette medlem legger opp til. Dette
medlem vil blant annet vise til at regjeringen Bondevik
II inntok en aktiv rolle i forhold til å få på plass en bybanesatsing
i Bergen. Det finnes videre en rekke gode prosjekter som bør få
et statlig bidrag slik som bybanen på Nord-Jæren, Kolsåsbanen, ny
Fornebubane og bane til Akershus universitetssykehus.
Dette medlem vil også peke på
behovet for at det utvikles og legges til rette for en mer miljøvennlig
vegtrafikk. Det er særlig viktig å ta i bruk ny og miljøvennlig
teknologi og miljøvennlige drivstoff. Regjeringen Bondevik II trappet regelmessig
opp bevilgningene til forskning, utvikling og demonstrasjon innen
hydrogen og biodrivstoff. Dette medlem foreslår å
øke bevilgningene til formålet med 40 mill. kroner utover regjeringens
forslag.
Dette medlem mener det er viktig
å opprettholde en høy vegstandard med hensyn på trafikksikkerhet
og fremkommelighet i byområdene og distriktene. Dette medlem har
ingen tro på at det er mulig å bygge seg ut av trafikkproblemene
i byområdene, men det er nødvendig å intensivere arbeidet gang og
sykkelveger og rassikring. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 50 mill. kroner til en belønningsordning for kommunene
til å satse på gang- og sykkelveger og økt innsats innen trafikksikkerhetstiltak
med 75 mill. kroner.
Dette medlem viser til at arbeidet
med ekstern kvalitetssikring av E16 over Filefjell ikke er ferdigstilt. Dette
medlem vil avvente videre fremdrift med prosjektet inntil
den endelige gjennomgangen foreligger, som et ledd i å legge til rette
for god budsjettstyring og rasjonell framdrift. Dette medlem reduserer
på denne bakgrunn post 36 med til sammen 120 mill. kroner.
Dette medlem viser til at regjeringen
forslag om en kompensasjonsordning til distriktene for å utjevne
forskjellene i drivstoffprisene ikke er avklart i henhold til EØS-avtalens
statsstøtteregelverk. Dette medlem viser videre til
at det tidligere har eksistert en slik ordning, men at denne ble
avskaffet da det ikke var mulig å spore noen ønsket effekt av ordningen. Dette
medlem vil på denne bakgrunn gå mot at det bevilges 20,6
mill. kroner til en ordning som ikke blir annet enn symbolpolitikk.
Dette medlem viser til at flertallet
bestående av regjeringspartiene la til grunn en videreføring av ordningen
med statlige innkjøp i forbindelse med Stortingets behandling av
St.meld. nr. 12 (2007–2008) Om verksemda til Posten Norge AS. Dette medlem er
ikke uenig i at det i en viss utstrekning vil være kan være aktuelt
å bevilge midler til kjøp av enkelte ulønnsomme posttjenester, men
mener at Posten selv må finansiere en større del av dette over sitt
eget budsjett, gitt den enerett Posten fortsatt har på en del lønnsomme
områder. Dette medlem foreslår derfor å redusere
bevilgningene med 200 mill. kroner.
Dette medlem støttet ikke innlemmingen
av Statskonsult i det nye Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi),
men var av den oppfatning at arbeidsoppgavene som Statskonsult utførte
like gjerne kunne vært konkurranseutsatt og utført av andre enn
et statlig organ. Dette medlem mener fortsatt at
dette burde være gjort og foreslår å skille ut og selge det gamle
Statskonsult. En slik operasjon mener dette medlem vil
kunne innbringe om lag 40 mill. kroner i 2011.
Dette medlem er kjent med at
FAD har invitert statlige virksomheter til å være med på et nytt traineeprogram,
med oppstart i 2011. Det er avsatt 1,3 mill. kroner til å dekke
utgifter i forbindelse med reise og opphold ved traineesamlinger,
opplæring og mentorstøtte mv. I tilegg er Direktoratet for forvaltning
og IKT (Difi) bedt om å avsette personalressurser til drift og tilrettelegging
innenfor tildelt budsjettramme. Det er lagt opp til at om lag 25
traineer vil delta. Dette medlem mener det er positivt
at et slikt traineeprogram er under oppstart, men mener at 25 plasser
er altfor få. Dette medlem foreslår derfor en ekstra
bevilgning på 5 mill. kroner slik at antallet plasser kan økes med 100.
Dette medlem registrerer at regjeringen
mener det endelig er tatt skritt framover i arbeidet med eID og
at det er tid for å starte implementering i et visst omfang i statlige
etater. Dette er et arbeid dette medlem støtter,
men det er lite trolig at det vil kunne brukes så mye som 60 mill.
kroner til dette i 2011. Dette medlem foreslår derfor
å redusere bevilgningene med 20 mill. kroner, men er åpen for å
justere dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett dersom
det skulle vise seg at regjeringens anslag tegner til å bli korrekte.
Dette medlem peker på at oljevernberedskapen har
sviktet ved flere anledninger, og at sammenlignbare land har en
oljevernberedskap med raskere responstid enn vi har i Norge. Dette medlem foreslår
derfor å styrke oljevernberedskapen med 60 mill. kroner til innkjøp av
bedre utstyr og kompetanseheving.
Dette medlem viser til at det
i de siste årene har skjedd en revolusjon i utviklingen av satellittbasert nødvarsling.
Gjennom internasjonalt samarbeid er det etablert et robust og omfattende
nett av satellitter og jordstasjoner, som gjør det mulig å varsle
om nød på en svært effektiv måte. Systemet fungerer veldig bra over
hele jordkloden, uansett hvor man befinner seg på sjøen eller på
land. Samtidig er det skjedd en rivende utvikling av rimelige og
gode nødpeilesendere som er beregnet for personlig bruk. For 3 000–4 000
kroner kan man anskaffe en slik nødpeilesender som er på størrelse
med en mobiltelefon, og som funksjonerer robust under krevende miljøforhold
(kulde, sjøvann mv.). Slike personlige nødpeilesendere har vist
seg å redde mange menneskeliv internasjonalt. Dessverre er utbredelsen
altfor liten i Norge.
Dette medlem tror at dette har
en sammenheng med et særnorsk årlig gebyr på nødpeilesendere. Mens
kjøp, registrering og bruk av personlige nødpeilesendere er avgiftsfritt
i andre land som for eksempel Sverige og USA, må man i Norge betale for
tiden 600 kroner pr. år i gebyr til Post- og teletilsynet. Samlet
gebyr for nødpeilesendere vil for 2011 utgjøre om lag 1 mill. kroner.
Dette medlem tror videre at flere
menneskeliv kunne ha blitt spart og at flere kostnadskrevende retningsaksjoner
kunne blitt adskillig redusert dersom flere hadde brukt private
nødpeilesender. Dette medlem vil derfor avskaffe
det årlige gebyret for slike sendere og foreslår derfor å bevilge 1
mill. kroner til dette.
Dette medlem er videre kjent
med at hovedargumentet for å ha et slikt særnorsk gebyr, er at Post-
og teletilsynets virksomhet skal i samsvar med vedtak i Stortinget
i utgangspunktet være selvfinansiert, og kostnadsorienterte gebyrer
skal dekke kostnadene.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen unnta Post- og teletilsynets
kostnader knyttet til arbeid med nødpeilesendere fra tilsynets selvfinansieringsordning,
og at dette finansieres særskilt over statsbudsjettet.»
Venstres endringer og prioriteringer under rammeområde
17 blir etter dette som følger:
| Bokført |
Oljevernberedskap | 60,0 |
Forskning, hydrogen og biodrivstoff | 20,0 |
Transnova | 20,0 |
Sykkelveger, universell utforming, trafikksikkerhetstiltak
| 75,0 |
Belønningsordning, kollektivtransport | 100,0 |
Tilskudd til særskilte kollektivtransporttiltak i storbyområder
| 150,0 |
Belønningsordning, sykkel | 50,0 |
Jernbane. Drift og vedlikehold | 100,0 |
Ruteplan 2012 + div. investeringer i jernbanesektoren
| 850,0 |
200 ekstra tranieeplasser for funksjonshemmede i statsforvaltningen
| 10,0 |
Fjerne gebyr på nødpeilesendere hos Post- og teletilsynet
| 1,0 |
Fraktujamningsordning for drivstoff | -20,6 |
E16 Filefjell | -120,0 |
Kjøp av «ulønnsomme» posttjenester | -200,0 |
Utskilling og salg av gamle Statskonsult fra Direktoratet
for forvaltning og IKT | -40,0 |
Elektronisk ID | -20,0 |
SUM ENDRINGER RAMME 17: TRANSPORT OG
KOMMUNIKASJON | 1 035,4 |
| | | | | | (kroner) |
| Prop. 1 S | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp | 30 926 446 000 | 30 926 946 000 | 36 917 714 000 | 31 878 246 000 | 31 646 446 000 | 31 961 846 000 |
Avvik fra Prop. 1 S | - | +500 000 | +5 991 268 000 | +951 800 000 | +720 000 000 | +1 035 400 000 |
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2010–2011) |
Utgifter rammeområde 18 (i hele tusen
kroner) |
571 | Rammetilskudd til kommuner | 99 979 401 |
572 | Rammetilskudd til fylkeskommuner | 26 855 316 |
575 | Ressurskrevende tjenester | 4 500 988 |
| Sum utgifter rammeområde 18 | 131 335 705 |
| Sum inntekter rammeområde 18 | 0 |
| Sum netto rammeområde 18 | 131 335 705 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at
ramme 18 settes til 134 800 413 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringen på 3 464 708 000 kroner.
Disse medlemmer viser til bevilgninger
som følger tiltak omtalt under rammene 6, 15 og 18 vedrørende eldreomsorg
og infrastrukturinvesteringer.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
18 settes til 102 377 105 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til regjeringens forslag på 28 958 600 000 kroner.
Disse medlemmer foretar flere
omprioriteringer og støtter ikke at barnehagene og krisesentrene
skal innlemmes i rammeoverføringene på det nåværende tidspunkt. Disse
medlemmer viser imidlertid til at Høyres samlede økonomiske
opplegg for kommunene innebærer om lag samme vekst som i regjeringens
opplegg. Disse medlemmer mener at regjeringens opplegg
for kommunesektoren i 2011 er et nøkternt og stramt opplegg som
vil kreve omstilling for kommunesektoren om tilbudene skal kunne
opprettholdes. Disse medlemmer foreslår å la kommunene
beholde en andel av selskapsskatten og at kommunene skal få beholde
mer av egne skatteinntekter. Det vil motivere flere kommuner til
å legge til rette for verdiskaping i kommunene og bidra til at kommunene
kan styrke sin egen økonomi.
Disse medlemmer viser til at
den økonomiske balansen som regjeringen i sin første regjeringserklæring
varslet at kommunene skulle oppnå, er lengre unna enn noen gang.
Om kommunene skal kunne forbedre velferdstilbudet innenfor denne
rammen må de effektivisere driften og fokusere på å få mer kvalitet
i tjenestene innenfor de samme økonomiske rammene.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen overtok en kommunesektor i 2005 med utgifter under kontroll,
voksende inntekter og som satte av mer enn 3 pst. til fremtidige
investeringer og utrygge tider. Nå opplever kommunesektoren et negativt
driftsresultat som betyr behov for kutt og omstilling. Regjeringen
gjør ikke nok for å bistå kommunene i den vanskelige situasjonen eller
for å dempe den store forventningskrisen den har skapt. Tvert om
fortsetter regjeringen å gi inntrykk av at handlingsrommet i kommunene er
større enn det som er realiteten.
Disse medlemmer mener at det
er behov for en kommunereform som sikrer lokalsamfunnene mer frihet
og større ansvar. Høyre vil derfor gjennomføre en omfattende oppgave-
og kommunereform som skaper bedre tjenester og større og mer robuste
kommuner. Nedleggelse av fylkeskommunen, en reduksjon i antallet
fylkesmannsembeter samt å begrense fylkesmannens mulighet til å
overprøve kommunale vedtak til legalitetskontroll og klager på saksbehandling vil
være en del av denne reformen.
Disse medlemmer er sterke tilhengere
av lokal selvbestemmelsesrett. En forutsetning for å innlemme en
tjeneste i rammetilskuddet er at finansie-ringen, lover og forskrifter
er på plass ved innlemmingstidspunktet, og at både stat, kommune
og de berørte institusjoner har en felles forståelse av hva innlemming
vil innebære.
Disse medlemmer viser til at
når en sektor er i krise og kommunene mangler midler til å bedre situasjonen
bør det i en kortere periode kunne åpnes for øremerkede tilskudd
til denne sektoren. Det må i størst mulig grad legges opp til en fleksibel
bruk av midlene, slik at kommunene kan foreta selvstendige vurderinger
av hvordan pengene best vil komme til nytte innenfor gjeldende sektor.
Så lenge finansieringen og/eller lov- og forskrifter ikke er på
plass vil disse medlemmer utsette innlemming i rammetilskuddet.
Dette er bakgrunnen for at Høyres ramme er betydelig lavere enn
regjeringens forslag på rammeområde 18.
Disse medlemmer viser til at
Høyre prioriterer å styrke undervisningen og kvaliteten i skolen fremfor
frukt- og grøntordningen. I Høyres alternative budsjett foreslås
2 ekstra uketimer på barnetrinnet for å styrke begynneropplæringen
i lesing, skriving og regning. Leksehjelpordningen har blitt utsatt
for kraftig kritikk, dels fordi behovet ikke er spesielt stort på
barnetrinnet, men også på grunn av kvaliteten. Derfor foreslår disse
medlemmer å redusere antall leksehjelptimer fra 8 til 4
i vårsemesteret, og å flytte leksehjelpen fra barnetrinnet til ungdomsskolen fra
høsten 2011. Se for øvrig prioriteringer under utdanning.
Disse medlemmer viser til det
store behovet for å styrke utbyggingen av nye sykehjemsplasser.
Utbyggingstakten er for lav. Disse medlemmer viser
til at flere av sykehjemsplassene kommer til erstatning for eksisterende
plasser og erstatning for flersengs rom. Dermed er det i realiteten
utviklingen av antall sykehjemsplasser vært helt flat i perioden.
Det har også vært en nedgang i søknader fra kommunene i antall enheter
totalt. For å stimulere til økt utbygging av sykehjem vil disse
medlemmer etablere en ordning med rentefrie lån. Disse
medlemmer foreslår å sette av en investeringsramme innenfor
denne ordningen på 2,5 mrd. kroner til å bygge sykehjem og bofellesskap
for demente. Hensikten er å gi rentefrie lån for investeringsbehovet
mellom tilskuddet og investeringsbehovet. Dette gir rom for ca.
1 600 nye sykehjemsplasser/bofellesskap for demente – innenfor rammen av
2 000 nye heldøgns pleie og omsorgsplasser som regjeringen har satt
av tilskudd til.
Disse medlemmer viser til at
fylkeskommunene har hatt en god inntektsutvikling. Disse medlemmer foreslår
derfor å redusere rammetilskuddet med 500 mill. kroner. Dette kan spares
inn gjennom effektivisering av egen drift. Disse medlemmer styrker
bevilgningen til fylkesveger over samferdselsdepartementets budsjett
med 200 mill. kroner. Videre viser disse medlemmer til
at Høyre legger om støtten til regional utvikling ved at denne ikke
skal administreres av fylkeskommunene. Disse medlemmer oppretter
en egen ordning administrert av kommuner i fellesskap for å stimulere
verdiskaping og lokal næringsutvikling i spesielt næringssvake områder. Disse
medlemmer er også av den oppfatning at bedre veger er det beste
virkemidlet for å fremme regional utvikling og styrker derfor vegbudsjettet
med 1 mrd. kroner over samferdselsdepartementets budsjett.
Høyres kommunalpolitiske prioriteringer | |
Kommunal selskapsskatt beholdes | 9,2 mrd. kr |
Utsette innlemming av tilskudd til krisesentre: Innbyggertilskudd
| -238 mill. kr |
Utsette innlemming av barnehager i kommunene: Innbyggertilskudd
| -28 047 mill. kr |
2 nye timer på barnetrinnet | 136 mill. kr |
Innføre leksehjelp på ungdomstrinnet, om lag 4 uketimer
| 100 mill. kr |
Rentekompensasjon for nye sykehjemsplasser og bofellesskap
for demente,
2,5 mrd. kr investeringsramme | 35 mill. kr |
Gradert barnehagepris i flere kommuner, utvidelse av ordning
| 150 mill. kr |
Lokal næringsutvikling | 400 mill. kr |
Tilsagnsfullmakt 250 mill. kr – kommunesammenslåing | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti foreslår at nettorammen for rammeområde 18 settes
til 103 189 005 000 kroner, som er 28 146 700 000 kroner lavere
enn regjeringens forslag.
Dette medlem er uenig i at barnehagetilskudd og
krisesentertilskudd innlemmes i kommunerammen, og foreslår at dette
reverseres. Dette medlem vil også gjeninnføre de
øremerkede tilskuddene til lokale samlivskurs. Samlet sett vil kommunenes
inntekter ikke påvirkes av disse omposteringene.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen om at barnehagetilskudd,
krisesentertilskudd og tilskudd til Godt Samliv!-kurs tas ut av
rammetilskuddet til kommunene under Kommunal- og regionaldepartementet,
og gjennomføres som tilskuddsordninger under henholdsvis Kunnskapsdepartementet
(barnehagetilskudd) og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
(krisesentertilskudd og tilskudd til Godt Samliv!-kurs).»
Dette medlem viser til behovet
for at kommunene får økte overføringer for å kunne gjennomføre garantien
for en verdig eldreomsorg. Dette medlem øker derfor
kommunerammen med 750 mill. kroner for å sikre eldre en mer verdig eldreomsorg.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis handlingsplan mot fattigdom, hvor økte sosialhjelpsatser
er ett av flere viktige tiltak. Dette medlem har
lagt inn i kommunerammen i sitt budsjettforslag midler til å kunne
øke sosialhjelpsatsene med 5 pst.
Dette medlem går videre imot
forslaget fra regjeringen om 2 timer gratis SFO pr. uke i 1.–4. klassetrinn,
samt forslaget om økning av timetallet med 1 uketime. Dette
medlem vil videre reversere tidligere vedtak om timetallsøkning
på 5 ekstra timer i småskoletrinnet. De ressurser som dette vil
frigjøre i skolen, vil dette medlem benytte til å
øke lærertettheten, styrke etter- og videreutdanningen for lærere
samt øke bevilgningene til utviklingstiltak i skolen, jf. merknad under
rammeområde 16.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i sin styringsdialog med
kommunene legge til rette for at de midler som i 2011 er tenkt benyttet
til 5 flere uketimer innført høsten 2008, 1 ekstra uketime og 8
timers gratis SFO som innføres høsten 2011, kan omprioriteres med
henholdsvis 290 mill. kroner til økt lærertetthet, 230 mill. kroner
til etter- og videreutdanning for lærere og 50 mill. kroner til tiltak
til frivillig leksehjelp i kommunal og frivillig regi.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
131 309 505 000 kroner under rammeområde 18, som er 26 200 000 kroner
mindre enn det som følger av regjeringens forslag.
Dette medlem foreslår en omprioritering
fra økt timetall (3 timer 2009–2010) og gratis leksehjelp i grunnskolen
til en gjennomført satsing på bedre og flere lærere. Dette
medlem er ikke nødvendigvis prinsipielt imot å utvide timetallet eller
det som framstår som en noe uklar leksehjelpsordning i grunnskolen,
men mener det blir en helt feil prioritering når vi mangler kvalifiserte
lærere. Etter dette medlems mening er mangelen på
lærere den største utfordringen norsk skole står overfor i årene
som kommer. Dette medlem savner en vilje fra regjeringens side
til å ta dette spørsmålet tilstrekkelig på alvor.
Dette medlem viser i denne sammenheng
til Dokument nr. 8:68 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 239 (2006–2007),
om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å
sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående
skole. Ovennevnte representantforslag henviser til at halvparten
av lærerne i videregående skole er over 50 år, mens det i grunnskolen
er 37 pst. i samme aldersgruppe. Samtidig vises det til at gjennomsnittsalderen for
ansatte i den videregående skolen er 49 år. I løpet av en tiårsperiode
vil man derfor trolig måtte erstatte et ikke ubetydelig antall lærere
i den videregående skolen. Tilsvarende gjelder også for grunnskolen.
Parallelt med dette øker antallet elever. Dette medlem foreslår
derfor å bruke 425 mill. kroner til å styrke videreutdanning og
rekruttering av lærere, og om lag 300 mill. kroner på øvrige tiltak
i grunn- og videregående skole, heller enn å bruke de samme pengene
på å utvide timetallet i grunnskolen. Det vises til nærmere omtale
av disse forslagene under rammeområde 16 i denne innstilling.
Ved siden av den kommende lærermangelen er frafall
den største utfordringen norsk skole står overfor. Dette
medlem viser i denne forbindelse til Representantforslag
4 S (2009–2010) om forsterket innsats mot frafall i skolen. I tråd med
representantforslaget foreslår dette medlem flere
konkrete tiltak i statsbudsjettet for kommende år som vil bidra
til en forsterket innsats mot frafall.
Dette medlem viser til at det
er et behov for flere spesialpedagoger i norsk skole, og at det synes
hensiktsmessig at spesialpedagogene arbeider så tett på elevene
og skolene som mulig. Det fordrer større spesialpedagogtetthet. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 50 mill. kroner over kommunerammen til flere spesialpedagoger
i kommunene f.o.m. høsten 2011, noe som vil kunne finansiere ca.
200 flere spesialpedagoger gitt en kostnad på 750 000 kroner pr.
spesialpedagog.
Med hensyn til å øke barn og unges fysiske aktivitet
foreslår dette medlem i stedet å bevilge til sammen
70 mill. kroner til ulike frilufstiltak – bl.a. i regi av frivillige
organisasjoner – ut over regjeringens forslag, jf. forslag under
rammeområdene 3 og 13.
Dette medlem går videre imot
regjeringens opplegg for gratis frukt og grønt i skolen, jf. bl.a. Venstres
merknader i Innst. S. nr. 230 (2006–2007), og vil avvikle dagens
ordning f.o.m. høsten 2011. Dette medlem mener at
det vil være mye mer målrettet og hensiktsmessig å foreta en omlegging
av mva-systemet ved å innføre full merverdiavgift på brus og sterkt
sukkerholdige drikkevarer, og samtidig innføre null mva-sats for
frukt og grønt, jf. omtale under rammeområde 22. Dette vil gagne
hele befolkningen, også elevene, og er et viktig helse- og forbrukerpolitisk
grep. Dette medlem viser videre til at mange kommuner
heller ikke ønsker den lovpålagte ordningen om frukt og grønt i
skolen.
Dette medlem viser til representantforslag
fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden
om å overføre oppgaver fra Barne-, ungdoms- og familieetatens regionskontorer
til den kommunale barnevernstjenesten (Representantforslag 16 S
(2009–2010)). I forslaget vises det til en Fafo-rapport (rapport 2009:41)
hvor det kommer fram at det kommunale og statlige barnevernet har
store samarbeidsproblemer og at Barne-, ungdoms- og familieetaten
(Bufetat) er i ferd med å bli en byråkratisk, ressurskrevende organisasjon
som ikke på langt nær bidrar godt nok til at de mest sårbare barna
får hjelpen de bør og har krav på. Dette medlem er
bekymret over at barnevernet i dag ikke klarer å sikre at barn og
unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling,
får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Dette medlem mener
kommunene må få et helhetlig ansvar for barnevernet og er av den oppfatning
at nedleggelse og overføring av Bufetats oppgaver regionalt er noe
som nå må vurderes. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å
kutte 100 mill. kroner i det statlige, regionale barnevernet og
omfordele midlene til det kommunale barnevernet.
Dette medlem viser til at Venstres
liberale ideologi tar utgangspunkt i det enkelte mennesket. Alle
skal ha frihet til å bruke sine evner til beste for seg selv og
samfunnet – men like selvsagt er det at de som virkelig trenger
samfunnets hjelp til å leve et verdig liv, skal få det. Frie samfunn
har gode fellesskapsinstitusjoner og et sosialt sikkerhetsnett for
alle. Dette medlem ønsker derfor en stat som bekjemper
sosial urettferdighet. Fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet
og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig
ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal
ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger
som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette
medlems førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og
helseproblemer hos barn og barnefamilier. For vi starter ikke med
blanke ark og like muligheter når vi kommer til verden, og ingen
velger sin barndom.
Det er i dag store forskjeller fra kommune til kommune
når det gjelder satsene for sosialhjelp og hvorvidt kontantstøtte
og barnetrygd regnes inn i inntektsgrunnlaget. Paradokset er at
forskning viser at lave sosialhjelpsatser gir flere langtidsbrukere,
mens høye sosialhjelpsatser får folk videre i livet.
Dette medlem vil derfor innføre
en nasjonal minstenorm for sosialhjelp til livsopphold (ekskl. boutgifter)
som prisjusteres hvert år. Denne normen må minimum tilsvare Statens
institutt for forbruksforskning (SIFO) sin forskningsbaserte standard
for et nøkternt livsopphold. Kontantstøtte og barnetrygd og barns
eventuelle inntekter skal holdes utenfor denne minstenormen.
Dette medlem er også åpen for
å se på om kriteriene for sosialhjelpssatsene er i tråd med de faktiske
behov barn og unge opplever for å kunne bli inkludert i sosiale
fellesskap på lik linje med andre. Dette medlem foreslår
derfor en økt bevilgning på 815 mill. kroner som et ledd i en opptrapping
for å innføre en nasjonal minstenorm for sosialhjelp med virkning
fra 1. juni 2011. Med Venstres forslag vil en enslig sosialhjelpsmottaker
få ca. 1 000 kroner mer pr. måned, en enslig med ett barn vil få
ca. 1 500 mer pr. måned, ektepar/samboere vil få ca. 1 600 mer pr.
måned og par med to barn vil få om lag 2 400 mer pr. måned.
Dette medlem viser til at flere
barnehager sliter med å rekruttere personell og med å opprettholde
en forsvarlig kvalitet på tilbudet. Dette medlem er
enig i at det må være moderate priser for oppholdsbetaling i barnehager, men
mener at plass til alle, god kvalitet, økt økonomisk likebehandling
mellom private og kommunale barnehager og inntektsgradert foreldrebetaling
må prioriteres foran lavere pris for alle.
Dette medlem foreslår derfor
at oppholdsbetalingen i barnehager i budsjettforslaget for 2011
justeres i tråd med den generelle prisveksten. Dette medlem viser
til at regjeringen foretok en slik prisjustering i statsbudsjettet
for 2007. Prisen for oppholdsbetaling vil dermed økes med 70 kroner
pr. måned i 2011. En slik justering av oppholdsbetalingen vil føre
til en netto innsparing for staten på ca. 261,5 mill. kroner, gitt
at det forventes å måtte øke bevilgningene til kontantstøtte med
ca. 13 mill. kroner som en følge av prisjusteringen. Dette
medlem ønsker heller å omprioritere denne summen til blant
annet å foreta et nødvendig løft for kompetanseutvikling og rekruttering
av personell i barnehager, til barnehageforskning og til inntektsgradert
foreldrebetaling.
Dette medlem mener at innføringen
av makspris for oppholdsbetaling i barnehager har flere uheldige
sider, særlig fordi dette grepet faktisk har ført til at flere lavinntektsfamilier
har fått økte utgifter til barnehageplass. Mens kommunene har redusert
de høyeste barnehagesatsene ganske kraftig, har flere av dem satt
opp satsene for familier med de laveste inntektene. Færre kommuner enn
tidligere graderer nå betalingen ut ifra foreldrenes inntekt. Dette
medlem viser til at inntektsgradert foreldrebetaling gir
god fordelingsvirkning, og dermed er et viktig grep for å bekjempe
fattigdom. Dette medlem foreslår derfor å bevilge
150 mill. kroner til inntektsgradert foreldrebetaling i barnehager.
Dette medlem mener det er viktig
at kommunene får beholde deler av selskapsskatten lokalt. Det vil
motivere kommunene til å føre en positiv og fremtidsrettet næringspolitikk,
og med flere små og store bedrifter vil kommunene få høyere skattinntekter
som kan brukes til lokal velferd. Den rød-grønne regjeringen har
fratatt kommunene denne muligheten til å påvirke egne skatteinntekter
og velferd. Disse medlemmer vil omgjøre dette vedtaket slik at kommunene
får beholde en andel av selskapsskatten. Dette standpunktet ble
støttet av både Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Kommunenes Sentralforbund
(KS) i høringen i forbindelse med nytt inntektssystem. Dette
medlem forslår derfor at 4,25 pst. av selskapskatten tilbakeføres
til kommunene.
Dette medlem er enig i intensjonen
om gratis læremidler i den videregående skolen, men mener at den
eksisterende ordningen ikke er god nok, og i praksis er blitt en
byråkratisk utlånsordning som er ressurskrevende for administrasjonen
og upraktisk for elevene. Dette medlem går derfor
imot de foreslåtte bevilgningene til gratis læremidler, og foreslår
heller å innføre behovsprøvd stipend for læremidler i videregående skole.
Maksimalt stipend økes til 600 kroner pr. måned, og er et mer målrettet
tiltak som vil hjelpe dem som trenger det mest.
Dette medlem viser videre til
at regjeringen foreslår å videreføre tiltaket fra St.prp. nr. 37 (2008–2009)
om økt lærlingtilskudd. Dette medlem er positiv til
tiltak som gjør at bedrifter stimuleres til å ansette flere lærlinger,
men mener at et varig fritak av arbeidsgiveravgift for lærlinger
slik dette medlem foreslår i denne innstilling og
i Innst. 4 L (2010–2011) er et langt mer treffsikkert virkemiddel
enn en midlertidig økning av lærlingetilskuddet. Dette medlem viser
også til at et arbeidsgiveravgiftsfritak vil ha en positiv provenyeffekt
for bedriftene på 320 mill. kroner, mens en styrking av lærlingetilskuddet
til sammenligning har en ramme på 190 mill. kroner.
Dette medlem ønsker på sikt å
innføre en offentlig finansiert tannhelse, etter modell fra Sverige.
Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å utvide ordningen
med gratis tannhelse til også å gjelde aldersgruppen 18–20 år.
Dette medlem viser til at det
var stor oppslutning blant landets lokalpolitikere rundt samarbeidsprosjektet
«Fremtidens kommunestruktur» mellom regjeringen Bondevik II og KS.
Et flertall av deltakerne mente at det var behov for endringer i
kommunestrukturen, og mange kommuner var inne i positive prosesser
for å finne frem til gode lokale løsninger. Dette arbeidet har stoppet
opp etter regjeringsskiftet. Kommuner som mener dagens struktur
er et problem for å løse de oppgavene de har overfor sine innbyggere,
opplever at det ikke er noen drahjelp fra sentrale myndigheter for
å sette denne problemstillingen på dagsorden. Tvert imot har regjeringen
fjernet de stimuleringsmidlene som tidligere kunne brukes for å
få til positive og frivillige prosesser. For igjen å få satt fokus
på de utfordringene dagens kommunestruktur gir og stimulere kommuner
til frivillig sammenslåing, vil dette medlem foreslå
å avsette 250 mill. kroner på Kommunal- og regionaldepartementets
budsjett i tilsagnsfullmakt til dette formålet. Pengene skal kunne
gis til kommuner som frivillig slår seg sammen. De skal brukes til
infrastrukturtiltak som kan oppveie eventuelle negative konsekvenser
av sammenslåing. Det kan for eksempel være veger og broer som fører til
at kommunene knyttes bedre sammen, bredbåndsutbygging eller etablering
av servicekontorer som sikrer nærhet til de viktige kommunale tjenestene. Dette
medlem viser til forslag fremmet under rammeområde 18 i
Innst. 3 S (2010–2011).
Venstres endringer og prioriteringer under rammeområde
18 blir etter dette som følger:
| Bokført |
Flere spesialpedagoger og skolehelsepersonell | 50,0 |
Øke de statlige veiledende satsene i sosialhjelpen med
ca. 20 pst. fra 1.7.2011. | 815,0 |
Kommunalt barnevern | 100,0 |
Gradert foreldrebetaling, barnehager | 150,0 |
Gratis tannlege 19–20 år. | 35,0 |
Erstatte dagens ordninger med gratis læremidler i videregående
skole med behovsprøvd stipend. | -316,6 |
Omprioritere ekstra tilskudd til lærlinger med fjerning
av AGA for alle nye lærlinger. | -195,0 |
Prisjustering av foreldrebetaling (makspris) i barnehager.
| -263,5 |
Avvikling av gratis frukt og grønt i ungdomsskolen fra
høst 2011 | -96,0 |
Reversering av timetallsutvidelsen i grunnskolen (3 timer
2009–2010) fra høst 2011 | -117,2 |
Reversering av lovfestet og -pålagt kommunal leksehjelp
(omfordeles til frivillig) fra høst 2011 | -187,9 |
Tilbakeføring av kommunal selskapsskatt | 0,0 |
SUM ENDRINGER RAMME 18: RAMMETILSKUDD
TIL KOMMUNESEKTOREN | -26,2 |
| | | | | | (kroner) |
| Prop. 1 S | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp | 131 335 705 000 | 131 335 705 000 | 134 800 413 000 | 102 377 105 000 | 103 189 005 000 | 131 309 505 000 |
Avvik fra Prop. 1 S | - | 0 | +3 464 708 000 | -28 958 600 000 | -28 146 700 000 | -26 200 000 |
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2010–2011)
med Tillegg 4 (2011) |
Utgifter rammeområde 19 (i hele tusen
kroner) |
2309 | Tilfeldige utgifter | 9 873 000 |
| Sum utgifter rammeområde 19 | 9 873 000 |
Inntekter rammeområde 19 (i hele tusen
kroner) |
5309 | Tilfeldige inntekter | 50 000 |
| Sum inntekter rammeområde 19 | 50 000 |
| Sum netto rammeområde 19 | 9 823 000 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til sine forslag til justeringer i forhold til regjeringens
forslag til budsjett, og foreslår at ramme 19 settes til 9 723 000 000
kroner, som er en reduksjon på 100 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag på 9 823 000 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at
ramme 19 settes til 9 823 000 kroner, som er det samme som regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
19 settes til 8 878 000 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til regjeringens forslag på 945 000 000 kroner.
Disse medlemmer mener at innsparingspotensialet
i statlig forvaltning er betydelig. Disse medlemmer viser
videre til at regjeringen Bondevik II i sitt siste budsjettopplegg
foreslo å innføre en ordning med nøytral moms i statsforvaltningen.
Disse medlemmer viser til at
Høyre i sitt alternative budsjett foreslår flere tiltak og reformer som
kan lede til innsparinger for det offentlige. Det kan særlig nevnes
effektivisering i helseforetakene, nøytral moms i staten, bedre
innkjøpsrutiner i staten og modernisert bygg- og eiendomsforvaltning. Disse
medlemmer foreslår å budsjettere innsparingene her under tilfeldige
utgifter.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti foreslår at nettorammen for rammeområde 19 settes
til 8 723 000 000 kroner, som er 1 100 000 000 kroner lavere enn
regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at regjeringen
Bondevik II i sitt siste budsjettopplegg foreslo en ordning med
nøytral moms i staten, med potensielt klare effektiviseringsgevinster
for statlig forvaltning. Dette medlem mener at en
slik ordning bør innføres, og mener at det er sannsynlig at den i
innføringsåret kan gi en innsparing på minst 250 mill. kroner. Dette
medlem mener at økt gjenbruk og standardisering i statlige
IT-prosjekter er på sin plass og vil gi innsparinger på minst 200
mill. kroner. Dette medlem viser til at Finansdepartementet
i sitt brev til komiteen i forbindelse med budsjettbehandlingen
skriver at man ikke har oversikt over bruken av private konsulenter
i staten. Dette medlem mener dette er en uholdbar
situasjon, særlig når man tar hensyn til at alt tyder på at konsulentbruken
har vokst betraktelig under den sittende regjeringen. Dette
medlem mener at det er et betydelig innsparingspotensial
i å redusere privat konsulentbruk på minst 650 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
8 887 600 000 kroner under rammeområde 19, som er 935 400 000 kroner
mindre enn det som følger av regjeringens forslag.
Dette medlem foreslår å avvikle
eksportsubsidiene for osteproduksjon beregnet til 135,4 mill. kroner
gjennom omsetningsavgiften, nærmere omtalt under rammeområde 11
i denne innstilling. Dette medlem viser i tillegg
til at det i de siste budsjett har vært en sterk økning i driftsutgiftene
i den offentlige forvaltningen, så også i forslaget for 2011. Effekten
av å ikke prisjustere driftsutgiftene på statsbudsjettet, med unntak
av lønnsposter, er anslagsvis 1,5 mrd. kroner. På denne bakgrunn
foreslår dette medlem en generell innsparingsfullmakt
i statsbudsjettets driftsutgifter på 200 mill. kroner.
Dette medlem mener videre at
innsparingspotensialet i statlig forvaltning er betydelig og viser til
at regjeringen Bondevik II foreslo i sitt siste budsjettopplegg
å innføre en ordning med nøytral moms i statsforvaltningen.
Dette medlem viser også til ulike
rapporter som bl.a. viser at Helse Sør-Øst kan spare 720 mill. kroner,
dersom private bedrifter får lov til å konkurrere om ikke-medisinske
tjenester som renhold, snømåking og matlaging ved de tre største
sykehusene i Oslo, og at Ahus mener at det er et innsparingspotensial
i antall liggedøgn på 25 mill. årlig bare de ansatte blir flinkere
til å vaske hendene. En forutsetning for at en slik konkurranse
om ikke-medisinske tjenester skal finne sted er at det innføres
en ordning med momsnøytrale innkjøp i staten
Dette medlem legger derfor opp
til et samlet innsparingspotensial på 400 mill. kroner ved å innføre
en ordning med momsnøytrale innkjøp i staten og bedre samordning
mellom helseregionene. En slik innsparing foreslås teknisk plassert under
kap. 2309 Tilfeldige utgifter.
Dette medlem viser til særskilt
vedlegg til Prop. 1 S (2009–2010) Oversikt over statens eiendommer,
hvor det framgår over 320 sider hvilke eiendommer staten eier. En
rekke av disse eiendommene kan det åpenbart stille spørsmålstegn
om hensiktsmessigheten av eierskapet til. I svar på spørsmål 169
i forbindelse med statsbudsjettet for 2010 fra Venstre skriver også
departementet at:
«Fornyings- og administrasjonsdepartementet holder
på med en kartlegging av eiendommer som Statsbygg forvalter, men
som ikke naturlig hører inn under Statsbyggs ansvarsområde. Det vil
da vurderes om det er eiendommer som kan overføres til annen statlig
eller offentlig forvalter eller selges i det åpne marked.»
Dette medlem mener det må være
både hensiktsmessig og fornuftig å selge flere av disse eiendommene
i det åpne marked og legger til grunn at et slikt salg kan innbringe
minst 200 mill. kroner i 2011.
Venstres endringer og prioriteringer under rammeområde
19 blir etter dette som følger:
| Bokført |
Samordning mellom helseregioner, innsparing sengeposter
ved bedre hygiene etc. | -150,0 |
Innføre ordning med momsnøytrale innkjøp i staten | -250,0 |
Ostehøvelkutt i departementene | -200,0 |
Avvikle ordningen med eksportstøtte til osteproduksjon
| -135,4 |
Salg av statlig eiendom | -200,0 |
SUM ENDRINGER RAMME 19: TILFELDIGE UTGIFTER
OG INNTEKTER | -935,4 |
| | | | | | (kroner) |
| Prop. 1 S med Tillegg 4 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp | 9 823 000 000 | 9 723 000 000 | 9 823 000 000 | 8 878 000 000 | 8 723 000 000 | 8 887 600 000 |
Avvik fra Prop.
1 S med Tillegg 4 | - | -100 000 000 | 0 | -945 000 000 | -1 100 000 000 | -935 400 000 |
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2010–2011) |
Inntekter rammeområde 20 (i hele tusen
kroner) |
5460 | Garanti-instituttet for eksportkreditt | 211 700 |
5614 | Renter fra Garanti-instituttet for eksportkreditt | 100 |
| Sum utgifter rammeområde 20 | 0 |
| Sum inntekter rammeområde 20 | 211 800 |
| Sum netto rammeområde 20 | -211 800 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at
ramme 20 settes til -211 800 000 kroner, som er det samme som regjeringens
forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang
av regelverk og målsettinger for lånegarantiordningene i GIEK og
Eksportkreditt med det formål at ordningene blir tilpasset og mer
fleksible i forhold til den teknologiske og markedsmessige utviklingen
i norsk næringsliv og at det fremmes en sak for Stortinget om endringer
så snart som mulig.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
20 settes til -211 800 000 kroner, som er det samme som regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti slutter seg til regjeringens forslag om at rammeområde
20, Garanti-instituttet for eksportkreditt settes til -211 800 000
kroner.
Komiteens medlem fra Venstre slutter
seg til regjeringens forslag om at rammeområde 20, Garanti-instituttet
for eksportkreditt settes til -211 800 000 kroner.
| | | | | | (kroner) |
| Prop. 1 S | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp | -211 800 000 | -211 800 000 | -211 800 000 | -211 800 000 | -211 800 000 | -211 800 000 |
Avvik fra
Prop. 1 S | - | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2010–2011) |
Utgifter rammeområde 21 (i hele tusen
kroner) |
1600 | Finansdepartementet | 349 800 |
1602 | Finanstilsynet | 303 900 |
1605 | Senter for statlig økonomistyring | 346 300 |
1608 | Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring
| 16 100 |
1610 | Toll- og avgiftsetaten | 1 449 600 |
1618 | Skatteetaten | 4 664 500 |
1620 | Statistisk sentralbyrå | 701 900 |
1632 | Kompensasjon for merverdiavgift | 15 960 000 |
1634 | Statens innkrevingssentral | 269 000 |
1637 | EU-opplysning | 4 800 |
1638 | Kjøp av klimakvoter | 433 300 |
1645 | Statens finansfond | 10 000 |
1650 | Statsgjeld, renter mv. | 22 588 400 |
| Sum utgifter rammeområde 21 | 47 097 600 |
Inntekter rammeområde 21 (i hele tusen
kroner) |
4600 | Finansdepartementet | 12 300 |
4602 | Finanstilsynet | 9 000 |
4605 | Senter for statlig økonomistyring | 37 200 |
4610 | Toll- og avgiftsetaten | 258 900 |
4618 | Skatteetaten | 105 900 |
4620 | Statistisk sentralbyrå | 199 200 |
4634 | Statens innkrevingssentral | 1 803 500 |
4638 | Salg av klimakvoter | 730 000 |
5491 | Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift
| 798 373 |
5603 | Renter av statens kapital i statens forretningsdrift | 86 190 |
5605 | Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
| 10 535 300 |
| Sum inntekter rammeområde 21 | 14 575 863 |
| Sum netto rammeområde 21 | 32 521 737 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at
ramme 21 settes til 31 597 607 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til regjeringen på 942 130 000 kroner.
Disse medlemmer foreslår å redusere
driftsutgiftene til finansadministrasjon, og mener det er rom for
å hente ut effektiviseringsgevinster. I mange tilfeller er systemene
konstruert tungvint og irrasjonelt, noe som koster både næringslivet og
det offentlige store beløp, uten at det skapes verdier i samfunnet.
Disse medlemmer foreslår å avvikle arveavgiften,
noe som vil medføre redusert behov for administrasjon innen dette
området. Likeledes vil avvikling av avgiften for sluttbehandling
av avfall redusere byråkratiet. Disse medlemmer foreslår
også tollreduksjoner som vil redusere arbeidsmengden i Toll- og avgiftsetaten.
Disse medlemmer foreslår også
som et ledd i å avvikle Senter for statlig økonomistyring (SSØ)
langt lavere bevilgninger til denne virksomheten. Disse medlemmer mener
statlige virksomheter heller kan anskaffe økonomistyringssystemer
fra det private næringsliv fremfor at dette skal gå igjennom SSØ.
Disse medlemmer mener det skal
svært gode grunner til at utgiftene til offentlig administrasjon
skal øke utover lønns- og kostnadsutviklingen. Disse medlemmer registrerer
videre at regjeringen år etter år begrunner sine kostnadsøkninger
ut i fra behovet for mer effektive datasystemer. Slike påståtte effektiviseringsgevinster
har imidlertid ikke blitt synliggjort de påfølgende budsjettårene.
Disse medlemmer viser for øvrig
til representantforslag Dokument 8:15 S (2009–2010) om forenklinger
i rapportering, skjemaer og regelverk for næringslivet, behandlet
i Stortinget vinteren 2010. Dette er eksempler på tiltak som vil
lette arbeidsbyrden hos blant annet skattemyndighetene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
21 settes til 32 486 737 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til regjeringens forslag på 35 000 000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
Høyre i sitt alternative budsjett gjennomgående har redusert veksten
i utgifter til offentlig administrasjon. Disse medlemmer understreker
at Høyre også i år foreslår å styrke Finanstilsynet, for å bedre tilsyn
og kontroll med kreditt- og finansinstitusjonene i markedet.
Disse medlemmer viser til at
det i EUs klimakvotesystem er det den samlede tilgangen på utslippskvoter
som bestemmer hvor store klimagassutslippene faktisk blir. Når Norge
selger 6,33 millioner tonn CO2 inn i kvotesystemet betyr det at
EUs klimagassutslipp øker tilsvarende. Disse medlemmer mener
at det mest effektive tiltaket – som gir størst utslippsreduksjon
i forhold til innsatsen – for å redusere utslipp av klimagasser,
er sletting av klimakvoter fremfor å selge dem i EUs kvotemarked.
Derfor foreslår disse medlemmer å slette 0,87 millioner
tonn CO2 fremfor å selge dem i EUs kvotemarked. Salget av klimakvoter
blir dermed 5,46 mill. tonn fremfor 6,33 millioner tonn. Dette vil
redusere Norges salgsinntekter fra salg av klimakvoter med 100 mill.
kroner, fra 730 mill. kroner til om lag 630 mill. kroner. Disse
medlemmer mener at sletting av klimakvoter er et effektivt
virkemiddel for å redusere de samlede klimagassutslippene og dermed
god miljøpolitikk i praksis.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti foreslår at nettorammen for rammeområde 21 settes
til 32 604 537 000 kroner, som er 82 800 000 kroner høyere enn regjeringens forslag.
Dette medlem vil styrke arbeidet
mot svart økonomi, og ser på Skatteetaten, Økokrim og Toll-etaten
som viktige redskaper for å bekjempe skatteunndragelser.
Dette medlem ønsker å styrke
Skatteetaten med 30 mill. kroner og Tolletaten med 10 mill. kroner
for å intensivere arbeidet mot svart økonomi.
Dette medlem viser også til de
stadig mer komplekse og geografisk omfattende investeringer som
gjøres i Statens pensjonsfond – utland (SPU), og den stadig økende
oppmerksomheten om de etiske sider ved investeringsvirksomheten. Dette
medlem mener at det høye ambisjonsnivået om SPU som en sosialt
ansvarlig investor, må gjenspeiles ved at kompetansen om etikk styrkes
i Finansdepartementets oppfølgingsapparat for de etiske retningslinjene,
og foreslår en økt bevilgning på 2 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem viser også til sitt
forslag om å øke lånerammen i Husbanken fra 15 til 20 mrd. kroner,
noe som gir renteutgifter tilsvarende 40, 8 mill. kroner som føres
under rammeområde 21.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
32 711 637 000 kroner under rammeområde 21, som er 189 900 000 kroner
mindre enn det som følger av regjeringens forslag.
Dette medlem mener handel med
utslippskvoter kan være et bidrag til å innfri Norges klimaforpliktelser. Dette
medlem vil imidlertid påpeke at behovet for kjøp av CO2-kvoter
vil avgjøres av i hvor stor grad det gjennomføres nasjonale klimatiltak. Dette
medlem mener at de fleksible mekanismene kun skal være et
supplement til nasjonale tiltak og at minst halvparten av utslippsreduksjonene
som forpliktelsen nå innebærer, skal tas nasjonalt.
Dette medlem viser videre til
at Venstre, både i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for
2007, 2008, 2009 og 2010 med rette har vært kritisk til regjeringens
svært friske budsjettering når det gjelder kjøp av kvoter. Det har
så langt kun vært kjøpt kvoter for en liten brøkdel av det som har
vært avsatt i budsjettene. Regnskapet for 2008 viser for eksempel
at det ble kjøpt kvoter for 4,7 mill. kroner mens det ble budsjettert
med 505 mill. kroner.
Dette medlem mener at regjeringen
fortsetter en trend med en altfor ambisiøs budsjettering når det
foreslås å sette av 415 mill. kroner til dette i 2011. Basert på
tidligere erfaringer, det faktum at flere av de prosjekter regjeringen
vurderer foreløpig ikke er godkjent av FN under rammene av klimakonvensjonen
og at det meste skal betales i det den norske stat faktisk får de
faktisk kjøpte kvoter (foreløpig beregnet til desember 2011), foreslår dette
medlem at posten reduseres med 215 mill. kroner.
Dette medlem viser videre til
at Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmet følgende forslag
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2009:
«Stortinget ber regjeringen i budsjettet for 2010 legge
frem en vurdering av effekten ved helt eller delvis å slette klimakvoter
fremfor å selge disse i markedet sammenliknet med å øremerke gevinsten
ved kvotesalget til andre utslippsreduserende tiltak, og legge frem
forslag om enten redusert kvotesalg eller øremerking av salgsgevinster
til klimatiltak.»
Dette medlem konstaterer at dette
ikke er gjort.
Dette medlem har merket seg at
regjeringen har budsjettert med salg av klimakvoter over Finansdepartementets
budsjett for 730 mill. kroner. Dette medlem viser
til at mengden kvoter som det er budsjettert med salg av i mengde
er en betydelig del av Norges årlige klimagassutslipp.
Dette medlem har merket seg at
miljøeffekten av et slikt kvotesalg ikke er drøftet i proposisjonen.
Dette medlem viser til at det
totale utslipp av klimagasser for de sektorer og land som er omfattet av
kvotesystemet bestemmes av det totale antall tilgjengelige kvoter.
Miljøeffekten av kvotesalget er at de globale utslippene av CO2
øker med samme mengde som selges. Når en stat selger en utslippskvote
i markedet, vil kjøperen (f.eks. et kraftverk på kontinentet) bruke
kvoten til å dekke sin egen forpliktelse til å levere inn kvoter tilsvarende
egne utslipp. Kjøperen gjør dette fordi kjøp av kvoten er billigere
enn å redusere eget utslipp (dette er hele poenget med kvotesystemet). Det
sentrale her er at staten som selger ikke må redusere sine egne
utslipp for å frigjøre en kvote for salg – slik som bedrifter må
gjøre for å kunne selge kvoter i markedet.
Dette medlem viser til at det
norske slaget av klimakvoter derfor vil ha som direkte konsekvens
at utslippene av klimagasser fra de sektorer i EØS-området som er
omfattet av kvotesystemet vil øke med tilsvarende mengde tonn CO2-ekvivalenter
i forhold til om regjeringen hadde valgt å slette kvotene frem for
å selge dem.
Dette medlem viser til at Norge
skiller seg fra resten av Europa ved at vi har en relativt sett betydelig
høyere andel kvoter som enten kan selges eller slettes fordi offshorenæringen
er tatt med i beregningen av Norges kvotemengde, men får ikke tildelt
gratiskvoter. Det norske salget tilsvarer altså utslippene fra offshoresektoren,
mens enkelte andre land selger mengder som tilsvarere under 10 pst.
av samlede nasjonale utslipp.
Dette medlem er ikke prinsipiell
motstander av handel med utslippskvoter, men mener at regjeringen
har lagt opp til et nivå på salg og kjøp som ikke er spesielt miljø-
og klimavennlig. Dette medlem vil understreke at
regjeringen gjennom å slette kvoter fremfor å selge dem i markedet
kunne ha bidratt til en betydelig nedgang i Europas klimagassutslipp
til en relativt lav pris.
Dette medlem foreslår derfor
at halvparten av de planlagt solgte kvotene i 2011 i stedet slettes
og at inntektsanslaget settes ned tilsvarende 365 mill. kroner.
Dette medlem viser videre til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å avvikle arveavgiften
og gå mot regjeringens forslag om å innføre merverdiavgift på kjøp
av elektroniske varer og tjenester levert fra utlandet, nærmere
omtalt i Innst. 3 S og Innst. 4 L (2010–2011). Dette vil medføre
et tilsvarende mindrebehov for ressurser hos Skatteetaten, beregnet
til å utgjøre 17 mill. kroner.
Dette medlem viser også til at
Skatteetaten er pålagt et rammekutt på 20 mill. kroner. Konsekvensen
av dette er at 130 skattekontorer med 5 eller færre tilsatte blir
nedlagt. Dette medlem er ingen prinsipiell motstander
mot fornuftig strukturrasjonalisering, men dette må tilpasses hensyn
med nærhet til tjenestene for landets borgere. Dette medlem mener
det kan være gode grunner til å slå sammen skattekontor, men mener
at dette i første omgang bør gjelde for skattekontor med 2 eller
færre tilsatte og at man kan høste erfaringer med dette før videre
rasjonalisering eventuelt blir aktuelt. Dette medlem foreslår
derfor en påplusning på Skatteetatens driftsbudsjett på 5 mill. kroner.
Dette medlem viser til Stortingets
behandling av Innst. S. nr. 70 (2007–2008) om å fjerne forskjellen mellom
private og offentlige kreditorer når det gjelder gebyr for forsinket
betaling. Komiteens medlemmer fra Venstres og Høyre ba den gang regjeringen
om å foreta en vurdering av forslaget og fremlegge konklusjonene
for Stortinget. Dette medlem mener det er all grunn
til å ha et kritisk blikk på offentlige kreditorer når det gjelder
gebyrer for forsinket betaling og foreslår derfor å redusere disse
med 25 pst., eller tilsvarende en inntektsreduksjon på 56,2 mill.
kroner.
Venstres endringer og prioriteringer under rammeområde
21 blir etter dette som følger:
| Bokført |
Begrenset strukturrasjonalisering hos Skatteetaten. «Bare»
kontor med 2 eller færre legges ned. | 5,0 |
25 pst. reduksjon i offentlige forsinkelsesgebyr, Statens
Innkrevingssentral | 56,2 |
Sletting av klimakvoter | 365,0 |
Mindre kjøp av klimakvoter | -219,3 |
Mindrebehov hos Skatteetaten som følge av avvikling av
arveavgiften og e-moms. | -17,0 |
SUM ENDRINGER RAMME 21: FINANSADMINISTRASJON
MV. | 189,9 |
| | | | | | (kroner) |
| Prop. 1 S | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp | 32 521 737 000 | 32 521 737 000 | 31 579 607 000 | 32 486 737 000 | 32 604 537 000 | 32 711 637 000 |
Avvik fra Prop. 1 S | - | 0 | -942 130 000 | -35 000 000 | +82 800 000 | +189 900 000 |
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2010–2011) –
Gul bok 2011 (2011) |
Inntekter rammeområde 22 (i hele tusen
kroner) |
5501 | Skatter på formue og inntekt | 200 600 000 |
5506 | Avgift av arv og gaver | 1 800 000 |
5507 | Skatt og avgift på utvinning av petroleum | 171 600 000 |
5508 | Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
| 2 300 000 |
5511 | Tollinntekter | 2 530 000 |
5521 | Merverdiavgift | 206 700 000 |
5526 | Avgift på alkohol | 12 325 000 |
5531 | Avgift på tobakkvarer mv. | 8 000 000 |
5536 | Avgift på motorvogner mv. | 31 292 000 |
5537 | Avgifter på båter mv. | 233 000 |
5538 | Vegbruksavgift på drivstoff | 16 650 000 |
5541 | Avgift på elektrisk kraft | 7 700 000 |
5542 | Avgift på mineralolje mv. | 1 805 000 |
5543 | Miljøavgift på mineralske produkter mv. | 4 805 000 |
5546 | Avgift på sluttbehandling av avfall | 230 000 |
5547 | Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier | 4 000 |
5548 | Miljøavgift på visse klimagasser | 222 000 |
5549 | Avgift på utslipp av NOx | 69 000 |
5550 | Miljøavgift på plantevernmiddel | 66 000 |
5551 | Avgift knyttet til mineralvirksomhet | 2 900 |
5555 | Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. | 1 236 000 |
5556 | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. | 1 883 000 |
5557 | Avgift på sukker mv. | 219 000 |
5559 | Avgift på drikkevareemballasje | 1 283 000 |
5565 | Dokumentavgift | 5 700 000 |
5568 | Sektoravgifter under Kulturdepartementet | 57 256 |
5572 | Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet | 174 828 |
5574 | Sektoravgifter under Nærings- og handelsdepartementet
| 134 700 |
5575 | Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet | 692 215 |
5578 | Sektoravgifter under Miljøverndepartementet | 100 305 |
5580 | Sektoravgifter under Finansdepartementet | 294 900 |
5582 | Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet | 6 500 |
5583 | Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser | 203 400 |
5700 | Folketrygdens inntekter | 229 800 000 |
| Sum utgifter rammeområde 22 | 0 |
| Sum inntekter rammeområde 22 | 910 719 004 |
| Sum netto rammeområde 22 | -910 719 004 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at
ramme 22 settes til -891 278 756 000 kroner, som er en reduksjon
i inntekter i forhold til regjeringen på 19 440 248 000 kroner.
Disse medlemmer vil at skatte-
og avgiftslettelser skal merkes for folk flest. Lettelsene bør særlig
komme de med lav eller middels inntekt til gode. De fleste vil helst
arbeide for sin egen inntekt og de ønsker å kunne leve av den. Det
gir selvstendighet, verdighet og mening. Skattesystemet skal stimulere
til at friske, arbeidsføre mennesker får betalt for sitt talent,
innovasjonsevne og sin arbeidskraft.
Disse medlemmer viser til oversiktstabell innledningsvis
i denne innstilling. Disse medlemmer viser også til
mer detaljert omtale av Fremskrittspartiets skatteopplegg i Innst.
3 S (2010–2011).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
22 settes til -905 101 004 000 kroner, som er en reduksjon i inntekter
fra skatter, avgifter og toll i forhold til regjeringens forslag på
5 618 000 000 kroner. Disse medlemmer viser til Høyres
merknader til Rammeområde 22 Skatter, avgifter og toll under kapittel
4 i Innst. 3 S (2010–2011).
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti foreslår at nettorammen under rammeområde 22
(Skatter, avgifter og toll) settes til 911 653 704 000 kroner, som
er en økning i inntekter fra skatter, avgifter og toll på 934 700 000
kroner i forhold til regjeringens forslag.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative skatte- og avgiftsopplegg, som er presentert
i Innst. 3 S (2009–2010). Her framgår det at dette medlem foreslår
bokførte skatte- og avgiftslettelser, primært overfor næringslivet,
på 4 095,3 mill. kroner, og bokførte skatte- og avgiftsskjerpelser,
primært gjennom økte «grønne skatter», på 5 030 mill. kroner. I
tillegg anslås økte skatteinntekter på 150 mill. kroner som følge
av skattestimulanser mot tidlig avgang fra arbeidslivet. Den samlede
påløpte skatteskjerpelsen er på 48 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at rammeområde
22 settes til -909 801 304 000 kroner, noe som er en reduksjon på
917 700 000 kroner i forhold til regjeringens forslag.
Dette medlem er skuffet over
at regjeringen heller ikke denne gang har benyttet denne anledningen
til en kraftigere omlegging av skatte- og avgiftssystemet i en mer
miljøvennlig retning. Det er i det store og hele vanskelig å se
regjeringens mål med skattepolitikken, annet enn å nistirre på 2004-nivået.
Konsekvensen av regjeringens skattepolitikk
er at statlig og utenlandsk eierskap i norsk næringsliv blir kraftig
favorisert, heller enn det spredte, private norske eierskap Venstre
ønsker. Spesielt i en tid med fortsatte konsekvenser av den internasjonale
finanskrise og utsikter til økning i konkurser og arbeidsledighet
burde politikken vært lagt om i en retning som belønnet dem som ville
investere i ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser, spesielt
innenfor områder som klima- og miljøteknologi og ved å stimulere
til mer miljøvennlig omstilling i det øvrige norske næringslivet.
Tidspunktet for en slik omlegging er definitivt nå.
Både det forhold at klimaproblemene er vår tids største politiske
utfordring og at regjeringen skal holde det samlede skatte- og avgiftsnivået uendret
og finanskrisen tilsier en langt mer offensiv omlegging enn regjeringens
forsiktige endring av enkelte avgifter.
Dette medlem vil ha mer skatt
på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd, og mindre skatt på
arbeid, og foreslår i Venstres alternative budsjett en slik omlegging
fra rød til grønn skatt på om lag 5,6 mrd. kroner. Dette
medlem foreslår videre endringer og omlegging i skatte- og
avgiftssystemet på ytterligere 3,5 mrd. kroner slik at Venstre i
sitt alternativ foreslår endringer i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg
innenfor en ramme på drøye 8 mrd. kroner, med en netto skatte- og
avgiftslette på 917,7 mill. kroner.
Bl.a. foreslås det både å justere innslagspunktet
i toppskatten og økning i minstefradrag – både i prosentsats og
maksimalbeløp. Det foreslås en omlegging og økning av personfradrag,
økt fribeløp, økt bunnfradrag i formuesskatten, gjeninnføring av
10 pst. aksjerabatt, styrking av BSU-ordningen, økte avskrivingssatser
for næringslivet, styrking av Skattefunn-ordningen og rett til bunnfradrag
for selvstendig næringsdrivende. Det foreslås videre at arveavgiften
avskaffes, at det innføres et eget skattestimuli (Kapitalfunn) for
langsiktig investering i ny næringsvirksomhet. På den annen side
foreslås det en rekke økninger i avgifter som stimulerer til en
mer helse- og miljøvennlig adferd i tillegg til at enkelte særgoder
knyttet til spesielle grupper av arbeidstakere fjernes.
Dette medlem foreslår videre
en del endringer for å redusere antallet AFP-pensjonister og for
å få flere til å stå lenger i arbeid i tråd med hovedinten-sjonene
i pensjonsforliket. Venstre foreslår i sitt alternative budsjett
derfor et eget skattefradrag på kr 6 000 for arbeidstakere mellom
62 og 67 år, kombinert med økt trygdeavgift for AFP-pensjonister.
Samlet mener dette medlem at disse tiltakene (en
kombinasjon mellom gulrot og pisk) vil gi 2 000 færre AFP-pensjonister
årlig. I tillegg legger dette medlem til grunn at
Venstres opplegg samlet sett vil medføre at 3 000 flere går fra
dagpenger til lønnet arbeid og at dette vil ha en positiv effekt
på så vel inntekts- som utgiftssiden i budsjettet. Dette
medlem understreker at dette er et svært nøkternt anslag. Dette
medlem viser til nærmere samlet omtale av Venstres forslag
om tiltak for å få flere i arbeid under rammeområde 7 i denne innstilling.
Dette medlem vil stimulere til
et sunnere kosthold/livsstil gjennom en omlegging av mva-systemet
kombinert med høyere tobakksavgifter og fjerning av taxfree-ordningen
for tobakk. Konkret foreslår dette medlem at det
ikke blir moms på frukt og grønt (0 pst.), mens det blir full mva-sats
(25 pst.) på brus og sterkt sukkerholdig drikke og at den generelle
matmomsen økes med ett prosentpoeng. I foreslår dette medlem en rekke
mindre endringer i mva-regelverket bl.a. knyttet til fritak for
mva for e-bøker, pdf-aviser, billettsalg ved idrettsarrangement
og heving av grensen for avgiftsfri import til 500 kroner.
Dette medlem er svært opptatt
av å legge forholdene best mulig til rette for selvstendig næringsdrivende
og enkeltpersonsforetak – ikke minst slik at flere skal ta et slikt
yrkesvalg. Derfor foreslår Venstre i sitt alternative statsbudsjett en
rekke forbedringer for selvstendig næringsdrivende bl.a. redusert
trygdeavgift, en egen Kapitalfunn-ordning og å øke maksimalt sparebeløp
i OTP for enkelpersonsforetak til 6 pst. I tillegg foreslår dette
medlem bedre sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende (nærmere
omtalt under rammeområde 7 i denne innstilling) og gjeninnføring
av en egen tilskuddsordning for ulønnet forskningsinnsats (nærmere
omtalt under rammeområde 16).
Dette medlem viser for øvrig
til Innst. 3 S og Innst 4 L (2010–2011) for en detaljert beskrivelse
av dette medlems forslag til endringer i skatte-
og avgiftsopplegget.
| | | | | | (kroner) |
| Prop. 1 S | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp | -910 719 004 000 | -910 719 004 000 | -891 278 756 000 | -905 101 004 000 | -911 653 704 000 | -909 801 304 000 |
Avvik fra Prop. 1 S | - | 0 | +19 440 248 000 | +5 618 000 000 | -934 700 000 | +917 700 000 |
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2010–2011)
– Gul bok 2011 (2011) |
Inntekter rammeområde 23 (i hele tusen
kroner) |
5611 | Aksjer i NSB AS | 53 000 |
5616 | Aksjeutbytte i Kommunalbanken AS | 164 700 |
5622 | Aksjer i Avinor AS | 315 000 |
5623 | Aksjer i Baneservice AS | 18 000 |
5625 | Renter og utbytte fra Innovasjon Norge | 521 000 |
5631 | Aksjer i AS Vinmonopolet | 39 502 |
5651 | Aksjer i selskaper under Landbruks- og matdepartementet
| 750 |
5652 | Innskuddskapital i Statskog SF | 5 000 |
5656 | Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning | 9 946 200 |
5680 | Innskuddskapital i Statnett SF | 461 000 |
5685 | Aksjer i Statoil ASA | 12 818 000 |
5693 | Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv. | 1 200 |
| Sum utgifter rammeområde 23 | 0 |
| Sum inntekter rammeområde 23 | 24 343 352 |
| Sum netto rammeområde 23 | -24 343 352 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at
ramme 23 settes til -24 486 352 000 kroner, som er en økning av
utbytteinntekter i forhold til regjeringen på 143 000 000 kroner.
Disse medlemmer ønsker ikke å
ta utbytte fra Avinor eller Baneservice.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
23 settes til -25 153 352 000 kroner, som er en økning i utbytteinntekter
i forhold til regjeringens forslag på 810 000 000 kroner. Disse
medlemmer foreslår å ta ut utbytte fra Entra Eiendom AS
(200 mill. kroner) og øke utbyttet fra Statkraft SF (610 mill. kroner),
hvilket innebærer en forsiktig økning.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti foreslår at nettorammen for rammeområde 23 settes
til -25 326 052 000 kroner, som er 982 700 000 kroner høyere utbytteinntekter
enn regjeringens forslag.
Dette medlem foreslår at utbyttet
fra Entra økes med 50 mill. kroner, at utbyttet fra Statkraft settes
til 95 pst. og at utbytte fra Statnett SF settes til 85 pst.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at rammeområde
23 settes til -24 720 852 000 kroner, noe som er en økning på 377 500 000
kroner i forhold til regjeringens forslag.
Dette medlem legger til grunn
at det er mulig å ta ut et noe større utbytte fra selskapene Entra Eiendom,
Statkraft og Flytoget enn det regjeringen legger opp til. Samlet
foreslår dette medlem derfor økt utbytte på til sammen
377,5 mill. kroner.
Dette medlem viser til nærmere
omtale i Innst. 3 S (2010–2011).
| | | | | | (kroner) |
| Prop. 1 S | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp | -24 343 352 000 | -24 343 352 000 | -24 486 352 000 | -25 153 352 000 | -25 326 052 000 | -24 720 852 000 |
Avvik fra Prop. 1 S | - | 0 | -143 000 000 | -810 000 000 | -982 700 000 | -377 500 000 |
Nr. | | Prop. 1 S med Tillegg 1-4 | AP, SV og SP | FrP | H | KrF | V |
1 | Statsforvaltning | 4 512 508 | 4 512 508 (0) | 36 146 (-4 476 362) | 3 922 508 (-590 000) | 4 475 508 (-37 000) | 4 144 108 (-368 400) |
2 | Familie og forbruker | 38 796 640 | 38 815 640 (+19 000) | 38 740 408 (-56 232) | 66 516 540 (+27 719 900) | 68 013 838 (+29 217 198) | 38 673 240 (-123 400) |
3 | Kultur | 7 289 466 | 7 291 966 (+2 500) | 6 266 601 (-1 022 865) | 7 250 466 (-39 000) | 7 314 766 (+25 300) | 7 332 501 (+43 035) |
4 | Utenriks | 32 895 673 | 32 895 673 (0) | 24 712 049 (-8 183 624) | 31 815 173 (-1 080 500) | 33 220 673 (+325 000) | 32 895 673 (0) |
5 | Justis | 20 080 136 | 20 083 736 (+3 600) | 20 876 136 (+796 000) | 20 370 136 (+290 000) | 20 265 136 (+185 000) | 20 024 536 (-55 600) |
6 | Innvandring, regional utvikling og bolig | 16 437 424 | 16 437 424 (0) | 14 766 711 (-1 670 713) | 15 261 724 (-1 175 700) | 16 420 524 (-16 900) | 16 646 612 (+209 188) |
7 | Arbeid og sosial | 317 465 844 | 317 470 444 (+4 600) | 313 891 544 (-3 574 300) | 317 073 244 (-392 600) | 317 451 744 (-14 100) | 315 281 044 (-2 184 800) |
8 | Forsvar | 34 584 335 | 34 584 335 (0) | 36 484 845 (+1 900 510) | 35 184 335 (+600 000) | 34 596 335 (+12 000) | 34 577 688 (-6 647) |
9 | Næring | 5 198 395 | 5 198 395 (0) | 5 030 395 (-168 000) | 4 780 395 (-418 000) | 4 693 695 (-504 700) | 4 327 195 (-871 200) |
10 | Fiskeri | 512 855 | 512 855 (0) | 492 373 (-20 482) | 512 855 (0) | 512 855 (0) | 512 855 (0) |
11 | Landbruk | 14 759 180 | 14 759 380 (+200) | 8 338 776 (-6 420 404) | 12 624 780 (-2 134 400) | 14 773 180 (+14 000) | 14 577 580 (-181 600) |
12 | Olje og energi | -96 803 375 | -96 803 375 (0) | -97 632 775 (-829 400) | -96 660 375 (+143 000) | -96 435 875 (+367 500) | -96 525 675 (+277 700) |
13 | Miljø | 3 338 712 | 3 343 212 (+4 500) | 3 100 712 (-238 000) | 3 240 212 (-98 500) | 3 350 812 (+12 100) | 3 630 212 (+291 500) |
14 | Konstitusjonelle institusjoner | 1 656 764 | 1 656 764 (0) | 1 626 764 (-30 000) | 1 611 764 (-45 000) | 1 656 764 (0) | 1 636 764 (-20 000) |
15 | Helse | 131 851 258 | 131 909 358 (+58 100) | 135 120 958 (+3 269 700) | 132 076 258 (+225 000) | 132 194 458 (+343 200) | 132 210 758 (+359 500) |
16 | Kirke, utdanning og forskning | 45 055 069 | 45 062 069 (+7 000) | 45 448 588 (+393 519) | 45 907 969 (+852 900) | 45 453 669 (+398 600) | 46 862 569 (+1 807 500) |
17 | Transport og kommunikasjon | 30 926 446 | 30 926 946 (+500) | 36 917 714 (+5 991 268) | 31 878 246 (+951 800) | 31 646 446 (+720 000) | 31 961 846 (+1 035 400) |
18 | Rammeoverføringer mv. til kommunesektoren | 131 335 705 | 131 335 705 (0) | 134 800 413 (+3 464 708) | 102 377 105 (-28 958 600) | 103 189 005 (-28 146 700) | 131 309 505 (-26 200) |
19 | Tilfeldige utgifter og inntekter | 9 823 000 | 9 723 000 (-100 000) | 9 823 000 (0) | 8 878 000 (-945 000) | 8 723 000 (-1 100 000) | 8 887 600 (-935 400) |
20 | Garanti-instituttet for eksportkreditt | -211 800 | -211 800 (0) | -211 800 (0) | -211 800 (0) | -211 800 (0) | -211 800 (0) |
21 | Finansadministrasjon mv. | 32 521 737 | 32 521 737 (0) | 31 579 607 (-942 130) | 32 486 737 (-35 000) | 32 604 537 (+82 800) | 32 711 637 (+189 900) |
22 | Skatter, avgifter og toll | -910 719 004 | -910 719 004 (0) | -891 278 756 (+19 440 248) | -905 101 004 (+5 618 000) | -911 653 704 (-934 700) | -909 801 304 (+917 700) |
23 | Utbytte mv. | -24 343 352 | -24 343 352 (0) | -24 486 352 (-143 000) | -25 153 352 (-810 000) | -25 326 052 (-982 700) | -24 720 852 (-377 500) |
| Sum før lånetransaksjoner og overføring til og fra Statens pensjonsfond utland | -153 036 384
| -153 036 384 (0) | -145 555 943 (+7 480 441) | -153 358 084 (-321 700) | -153 070 486 (-34 102) | -153 055 708 (-19 324) |