Hovedmålet for regjeringens økonomiske politikk
er arbeid for alle og en rettferdig fordeling av goder og byrder.
Med utgangspunkt i den nordiske modellen vil regjeringen fornye
og utvikle de offentlige velferdsordningene, bidra til en mer rettferdig fordeling
og til et arbeidsliv der alle kan delta. Regjeringen vil legge til
rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet, innenfor
rammer som sikrer at framtidige generasjoners muligheter for å dekke
sine behov ikke undergraves. En slik bærekraftig utvikling krever
en ansvarlig politikk med vekt på natur- og miljøhensyn, en langsiktig forvaltning
av nasjonalformuen, et opprettholdbart pensjonssystem, et velfungerende
næringsliv og en sterk og effektiv offentlig sektor.
Hovedoppgaven for den økonomiske politikken
i Norge i 2009 og 2010 har vært å bidra til at sysselsettingen holdes
oppe, og begrense økningen i arbeidsledigheten. Dette har vi lykkes
godt med. Både nedgangen i produksjon og oppgangen i arbeidsledighet
har vært relativt liten i internasjonal målestokk. Mens BNP hos
våre handelspartnere falt med over 3 pst. i 2009, anslås nedgangen
i norsk fastlandsøkonomi nå til 1,4 pst. Denne forskjellen avspeiler
seg også i arbeidsmarkedet, der arbeidsledigheten økte til rekordhøye
10 pst. både i euroområdet og i USA ved siste årsskifte. Oppgangen
i Norge har vært vesentlig mindre – fra 2 1/2 pst. sommeren 2008
til knapt 3 1/2 pst. nå. Det norske ledighetsnivået er langt under
nivået i de fleste andre industriland og lavere enn det gjennomsnittlige
ledighetsnivået her hjemme for de siste 20 årene. Utfordringen framover
er å ta vare på disse gode resultatene, opprettholde handlefriheten
i finanspolitikken og unngå et for høyt kostnadsnivå.
Finanskrisen og det påfølgende internasjonale tilbakeslaget
innebar en betydelig fare for at også norsk økonomi skulle rammes
av den kraftigste nedgangskonjunkturen på flere tiår. På denne bakgrunn
ble finanspolitikken dreid kraftig i ekspansiv retning i 2009 og
2010. Også pengepolitikken ble raskt lagt om i en mer ekspansiv retning,
og Norges Banks styringsrente ble fra høsten 2008 og fram til sommeren
2009 redusert til 1 1/4 pst., det laveste nivået noensinne. Siden
da er styringsrenten satt opp med 3/4 prosentpoeng til 2 pst. Dette
er fortsatt et svært lavt rentenivå.
Fra andre halvår 2009 har aktiviteten i internasjonal økonomi
vært på vei opp igjen, etter at finanskrisen førte til det sterkeste
tilbakeslaget siden andre verdenskrig. Oppgangen ventes å fortsette
også neste år. Den statsfinansielle situasjonen i industrilandene
skaper imidlertid en viss usikkerhet om styrken i veksten. Mange
land må stramme kraftig inn i sine budsjetter for å hindre at statsgjelden
kommer ut av kontroll.
Ny informasjon siden framleggelsen av revidert nasjonalbudsjett
2010 i mai tilsier at veksten i norsk økonomi fortsetter om lag
som anslått, men at tempoet inn i 2010 var noe lavere enn tidligere
lagt til grunn. Det er særlig privat konsum som har utviklet seg
svakere enn ventet. Framover venter vi at veksten i det private
konsumet vil ta seg opp igjen. Veksten i fastlandsøkonomien anslås
nå til 1,7 pst. i år, en nedjustering på 0,4 prosentpoeng siden revidert
nasjonalbudsjett. For 2011 anslås veksten til 3,1 pst. Dette er
0,4 prosentpoeng mer enn lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett,
og rundt 1/2 prosentpoeng over den beregnede trendveksten i økonomien.
Arbeidsmarkedet har vist en stabil utvikling
den siste tiden. Fallet i sysselsettingen stoppet opp mot slutten
av fjoråret, og ledigheten antas å holde seg forholdsvis stabil
rundt 3 1/2 pst. i 2010 og 2011. Det er imidlertid usikkerhet om
den økonomiske utviklingen framover og om virkningene for arbeidsmarkedet.
Regjeringen følger handlingsregelen for en gradvis innfasing
av oljeinntekter i norsk økonomi, om lag i takt med utviklingen
i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland, anslått
til 4 pst. av fondskapitalen. Slik sørger vi for at petroleumsformuen
kan bli til glede både for nåværende og framtidige generasjoner.
Handlingsregelen åpner for å bruke mer enn forventet
fondsavkastning i år med konjunkturtilbakeslag, samtidig som bruken
av oljeinntekter bør ligge under forventet realavkastning i år med
høy aktivitet og press i økonomien. Denne handlefriheten er brukt
aktivt i 2009 og 2010 for å bekjempe virkningene av finanskrisen
på sysselsetting og arbeidsledighet. Som følge av dette er imidlertid
bruken av oljeinntekter kommet opp på et nivå vesentlig over 4-prosentbanen.
Etter hvert som veksten tar seg opp og utsiktene bedres, er det
viktig å vende tilbake til 4-prosentbanen. En ekspansiv budsjettpolitikk
i nedgangskonjunkturer må etterfølges av innstramminger når situasjonen
i økonomien normaliseres, slik at den økonomiske politikken kan legge
til rette for en stabil økonomisk utvikling både på kort og lang
sikt.
Med utsikter til vekst over trend i fastlandsøkonomien
i 2011 og stabilisering av ledigheten klart under det historiske
gjennomsnittet, vil det være i tråd med handlingsregelen å stramme til
i budsjettet og redusere avstanden til 4-prosentbanen. Regjeringen
har funnet det riktig å holde oljepengebruken reelt uendret fra
2010 til 2011, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet.
Dette tilsvarer en budsjettinnstramming på 0,2 pst. av trend-BNP
for Fastlands-Norge. Budsjettet bidrar dermed til å dempe aktivitetsveksten
i norsk økonomi neste år, etter to år med kraftige stimulanser gjennom finanspolitikken.
Både hensynet til de statlige finansene på lang sikt og hensynet
til pengepolitikken, kronekursen og konkurranseutsatte sektorer
tilsier en slik innretning av 2011-budsjettet.
Etter at budsjettet for 2010 ble lagt fram i
fjor høst, er det kommet ny informasjon om utviklingen på budsjettets
inntekts- og utgiftsside som har ført til en klar reduksjon i avstanden
til 4-prosentbanen i inneværende år. Det gjelder bl.a. økte anslag
for strukturelle skatter og reduserte anslag for utgifter til sykepenger
i folketrygden og til mottak av asylsøkere. Regjeringens forslag
til statsbudsjett for 2011 innebærer et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd
på 128,1 mrd. kroner, som er 7,4 mrd. kroner over 4-prosentbanen.
Med om lag uendret oljepengebruk i faste priser fra 2011 til 2012 anslås
underskuddet å være tilbake på 4-prosentbanen i 2012.
Innenfor den foreslåtte rammen for bruk av petroleumsinntekter
og et uendret skattenivå foreslår regjeringen en rekke tiltak for
å styrke de brede fellesskapsløsningene og legge til rette for økt verdiskaping
og utvikling i hele landet. I budsjettforslaget for 2011 prioriteres
kvalitetsheving og utvidelse av offentlig tjenester innen helse, omsorg,
skole og barnehage, samtidig som viktige miljøoppgaver styrkes og
de sosiale og økonomiske forskjellene reduseres. Bevilgningene til
samferdsel, politiet og kulturformål økes betydelig.
Aktiviteten i internasjonal økonomi har tatt
seg klart opp siden sommeren i fjor. Veksten har vært særlig sterk
i framvoksende økonomier som Kina og India, men også i USA og Europa
har den økonomiske aktiviteten tatt seg opp. Det legges nå til grunn
en BNP-vekst hos Norges handelspartnere på om lag 3 pst. både i
år og neste år. For inneværende år er dette en oppjustering fra
revidert nasjonalbudsjett på 1/2 prosentpoeng, særlig som følge
av sterkere vekst i Tyskland og Sverige i første halvår enn tidligere
lagt til grunn. Anslaget for neste år er om lag uendret.
Usikkerheten i anslagene er betydelig, bl.a.
som følge av den statsfinansielle situasjonen i industrilandene.
For flere europeiske land falt tilliten til statens evne til å betjene
sin gjeld markert gjennom våren i år, og markedsrentene på deres statslån
gikk betydelig opp. EU og IMF fant det derfor nødvendig å iverksette
omfattende støttetiltak til utsatte land. Det er store forskjeller
i vekstutsiktene mellom de ulike eurolandene, og det er særlig de
landene som har statsfinansielle problemer som sliter med lav økonomisk
vekst. En rekke EU-land har vedtatt eller varslet omfattende budsjettinnstramminger.
Situasjonen i Europa illustrerer hvor viktig det er å føre en ansvarlig
og langsiktig finanspolitikk.
Selv om toppen nå ser ut til å være passert,
er arbeidsledigheten hos Norges handelspartnere fortsatt svært høy.
Høy ledighet stiller den økonomiske politikken overfor
store utfordringer i mange industriland, der betydelig oppmerksomhet
nå må rettes inn mot å bringe statsfinansene tilbake på trygg grunn.
Svikt i tilliten til at myndighetene makter å rette opp offentlige
finanser kan føre til en destabiliserende økning i rentene på statslån,
slik vi har sett i Hellas. Når flere land må stramme inn i budsjettpolitikken, kan
det bidra til at sentralbankenes styringsrenter kan bli liggende
lavt lenge. Høy ledighet som varer over tid, kan også føre til betydelig
tap av kompetanse, økte sosiale spenninger og en mer ustabil utvikling
i det enkelte land.
Norge har klart seg bedre enn de fleste andre
land gjennom finanskrisen. Etter nedgang gjennom andre halvår 2008
og inn i 2009 tok den økonomiske aktiviteten seg opp igjen fra 2.
kvartal i fjor. Vekst i privat og offentlig konsum, og etter hvert
også i eksporten av tradisjonelle varer, bidro til å trekke aktiviteten
opp.
I revidert nasjonalbudsjett 2010 ble veksten
i norsk fastlandsøkonomi anslått til 2,1 pst. i år, mens veksten
neste år ble anslått til 2,7 pst., som er om lag på linje med gjennomsnittet
for de siste 40 årene. Ny informasjon siden revidert nasjonalbudsjett
ble lagt fram tilsier at veksten i norsk økonomi fortsetter, men
at tempoet inn i 2010 var noe lavere enn tidligere lagt til grunn.
Det er særlig privat konsum som har utvik-let seg svakere enn ventet.
Økt forbrukertillit, forholdsvis god inntektsvekst, lave renter
og lav arbeidsledighet trekker i retning av at konsumveksten tar
seg opp framover. Økte investeringer og lageroppbygging trakk den økonomiske
veksten opp i 2. kvartal, og ledere i industrien venter videre vekst
i industriproduksjonen framover. Samtidig ser investeringer i petroleumssektoren
ut til å bli høyere neste år enn tidligere antatt.
Som følge av den relativt svake utviklingen
i 1. kvartal ligger det an til at veksten i fastlandsøkonomien blir
noe lavere i inneværende år enn anslått i revidert nasjonalbudsjett.
Som omtalt ovenfor anslås veksten i fastlandsøkonomien nå til 1,7
pst. i 2010 og til 3,1 pst. 2011.
Tilbakeslaget i kjølvannet av finanskrisen førte
til et fall i sysselsettingen i Norge, men nedgangen stoppet opp
i fjor høst. Også yrkesdeltakelsen har avtatt, særlig blant de yngste,
og dette har bidratt til å dempe oppgangen i arbeidsledigheten.
Slik den måles i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) har ledigheten
sesongjustert ligget på 3 1/4–3 1/2 pst. av arbeidsstyrken siden
3. kvartal i fjor. Ledigheten har blitt klart lavere enn antatt
i fjor vinter. Utviklingen de siste månedene og de økonomiske utsiktene framover
tilsier at ledigheten kan bli liggende rundt 3 1/2 pst. både i 2010
og 2011. Dette er klart under gjennomsnittet for de siste 20 årene
på 4 1/4 pst. Også i internasjonal sammenheng er den norske ledigheten
svært lav.
På bakgrunn av årets lønnsoppgjør anslås den samlede
lønnsveksten i inneværende år til 3 1/4 pst., det samme som ble
lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett. Et høyt kostnadsnivå
i Norge, svært lav lønnsvekst blant våre handelspartnere og usikre
markedsutsikter for store deler av konkurranseutsatt sektor kan
tilsi at oppgjørene også til neste år vil bli relativt moderate.
I meldingen er det lagt til grunn en lønnsvekst på 3 1/4 pst. også
i 2011.
Styrkingen av kronen gjennom 2009 og lav inflasjon internasjonalt
slår nå ut i lavere priser på importerte konsumvarer. Den underliggende konsumprisveksten
(målt ved KPI-JAE) har avtatt gjennom inneværende år og har de siste
månedene ligget rundt 1,3–1,4 pst. Utviklingen i elektrisitetsprisene
har bidratt til at veksten i totalindeksen (KPI) så langt i år har
vært høyere enn veksten i KPI-JAE. Veksten i KPI-JAE anslås til 1,5 pst.
i år og 1,9 pst. neste år.
Oljeprisen økte gjennom årets fire første måneder
og lå i begynnelsen av mai på i overkant av 520 kroner pr. fat.
Med økende uro i de internasjonale finansmarkedene stanset oppgangen,
og de siste månedene har det vært store svingninger i oljeprisen. Så
langt i år har oljeprisen i gjennomsnitt vært i underkant av 470
kroner pr. fat. Det er i denne meldingen lagt til grunn en oljepris
på 475 kroner i 2010 og 485 kroner i 2011, som er på linje med anslagene
i revidert nasjonalbudsjett 2010. Også anslagene på gassprisen er
holdt uendret.
Norge har en meget åpen økonomi. Våre viktigste eksportvarer
selges til priser som bestemmes i internasjonale markeder. Norge
er samtidig en stor kapitaleksportør og en viktig investor i det internasjonale
finansmarkedet. Dette betyr at vi er sårbare for svingninger i internasjonal
økonomi. Senest merket vi dette gjennom finanskrisen. Det er ikke
mulig fullt ut å skjerme seg for kriser og store svingninger i verdensøkonomien.
Vi kan likevel forberede oss ved å bygge forsvarsverk
for å stå imot eller begrense virkningene av slike hendelser. Vårt
viktigste forsvarsverk mot kriser som kommer utenfra, er god styring
av vår egen økonomi. Samtidig er dette også viktig for å hindre
og forebygge kriser vi kan påføre oss selv. I budsjettpolitikken
handler det om at utgiftene ikke skal overstige inntektene over
tid. I gode tider bør vi bygge opp reserver som kan nyttes til å
dempe virkningen av nedturer i økonomien. I sin enkelhet er det
dette handlingsregelen for bruken av oljeinntekter sørger for. Denne
regelen sier at vi i det enkelte års statsbudsjett normalt skal
bruke 4 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland. Slik bruker
vi av oljeinntektene på en måte som er bærekraftig over tid, samtidig
som vi bygger opp reserver for framtidige generasjoner.
Vi kan også forberede oss gjennom inntektsoppgjørene.
Dette forutsetter lønnsoppgjør der hensynet til konkurranseutsatte
næringer kommer i forgrunnen. En hovedoppgave framover blir dessuten
å styrke produksjonsgrunnlaget i fastlandsøkonomien, slik at vi
har mer å bygge på når petroleumsinntektene etter hvert avtar. Dette
kan underbygges av måten utgiftene i statsbudsjettet brukes på.
Det er viktig å gjennomføre samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer
i infrastruktur som veier, jernbane og «elektroniske hovedveier».
Likevel vil investeringer i arbeidskraften være det mest betydningsfulle. Arbeidskraften
er uten sammenlikning vår viktigste ressurs. Det hadde ikke vært
mulig å bygge landet og den norske velferdsstaten uten tilstrekkelig
tilgang på godt kvalifisert arbeidskraft.
Norge er i en spesielt gunstig økonomisk situasjon. Svært
få land har så sterke statsfinanser som Norge. Samtidig har befolkningen
gjennomgående høy materiell velstand og nyter godt av en velferdsstat
av god kvalitet. Helt siden andre verdenskrig har vi hatt betydelig
vekst i norsk økonomi som har gitt grunnlag for en sterk velferds-
og velstandsøkning. Dette er et resultat av politiske valg og en
ansvarlig økonomisk politikk gjennom mange år. At det vil fortsette
slik, er derfor ikke naturgitt. Store utfordringer knyttet til aldringen
av befolkningen og klimaspørsmålet kan bryte de gunstige utviklingslinjene.
Vi må ikke bruke eller forbruke så mye i dag at det reduserer mulighetene
for generasjonene som kommer etter oss. Dette er den beste måten
å møte framtidige utfordringer på. Derfor må de politiske valg vi
gjør i dag i stor grad ha et langsiktig mål.
For å møte finanskrisen og det påfølgende internasjonale
tilbakeslaget ble pengepolitikken lagt kraftig om, og Norges Banks
styringsrente ble gjennom høsten 2008 og fram til sommeren 2009 redusert
med 4 1/2 prosentpoeng, til det laveste nivået noensinne. I tillegg
ble det gjennomført omfattende tiltak for å bedre forholdene i finansmarkedene
og lette tilgangen til lån for husholdninger, bedrifter og kommuner.
I lys av den vanskelige økonomiske situasjonen
ble også finanspolitikken dreid kraftig i ekspansiv retning i 2009
og 2010. Alternativet ville vært et kraftigere fall i sysselsettingen
og en vesentlig høyere arbeidsledighet. Dette har vi klart å unngå. Men
samtidig har den ekspansive finanspolitikken ført bruken av oljeinntekter
opp på et høyt nivå, og betydelig over 4-prosentbanen.
Etter at budsjettet for 2010 ble lagt fram i
fjor høst er det imidlertid kommet ny informasjon om utviklingen
på budsjettets inntekts- og utgiftsside som innebærer en klar reduksjon
i avstanden til 4-prosentbanen. For 2010 anslås det strukturelle, oljekorrigerte
budsjettunderskuddet nå til 124,8 mrd. kroner. Avstanden til 4-prosentbanen
i 2010 er redusert med 6,7 mrd. kroner siden revidert nasjonalbudsjett
2010 og med 25,5 mrd. kroner siden Nasjonalbudsjettet 2010. Avviket
fra 4-prosentbanen i 2010 anslås nå til vel 19 mrd. kroner i 2010-priser.
Med utsikter til vekst i overkant av trend i fastlandsøkonomien
i 2011 og stabilisering av ledigheten vil det være i tråd med retningslinjene
å stramme noe til i budsjettet og redusere avstanden til 4-prosentbanen
slik regjeringen har varslet. Det er flere grunner til dette:
Hensynet
til industrien og andre konkurranseutsatte næringer. Tilbakeslaget
internasjonalt som fulgte av finanskrisen, ga et markert fall i
etterspørsel og lavere priser for mange virksomheter i konkurranseutsatt
sektor. Samtidig har mange år med sterk lønnsvekst brakt kostnadene
opp på et langt høyere nivå enn hos våre handelspartnere. Disse
forholdene svekker lønnsomheten og gjør eksportrettede virksomheter sårbare
for en ytterligere styrking av kronen. Norges Bank har framhevet
at et særnorsk høyt rentenivå kan bidra til en sterkere krone, som særlig
vil ramme det konkurranseutsatte næringslivet. Banken har også pekt
på at fortsatt høy bruk av oljepenger isolert sett vil bidra til
at renten i Norge må settes høyere enn det som ellers ville vært
tilfelle. Utfordringene for pengepolitikken forsterkes av at sterk
gjeldsvekst i mange industriland gir behov for betydelig finanspolitisk
konsolidering som kan bidra til en lang periode med svært lave styringsrenter
internasjonalt. Ved å holde igjen i budsjettpolitikken kan en lette
presset på pengepolitikken og på konkurranseutsatt sektor. En slik
politikksammensetning kan bidra til en mer balansert utvikling i
norsk økonomi.
Generasjonskontrakten. Vi
står overfor store langsiktige utfordringer i finanspolitikken som følge
av en aldrende befolkning. Mens befolkningsutviklingen i Norge de
siste 20 årene har vært forholdsvis gunstig for offentlige finanser, vil
en stigende andel eldre etter hvert legge et stort press på offentlige
budsjetter. Hensynet til langsiktig bærekraft i statsfinansene taler
for at bruken av oljeinntekter raskt bringes tilbake til 4-prosentbanen.
Regjeringen har lagt stor vekt på å komme tilbake
til 4-prosentbanen forholdsvis raskt. Denne banen har en svært god
begrunnelse, og det må ikke skapes tvil om den. Regjeringen har
funnet det riktig å holde bruken av oljepenger på samme nivå i 2011
som i 2010, regnet i faste 2011-kroner. Det gir et strukturelt,
oljekorrigert underskudd i 2011 på 128,1 mrd. kroner, og avstanden
til 4-prosentbanen anslås til 7,4 mrd. kroner. Et uendret underskudd
målt i faste priser betyr at underskuddet reduseres målt som andel
av BNP for Fastlands-Norge. Forslaget innebærer en budsjettinnstramming
på 0,2 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Budsjettet for 2011 vil
dermed bidra til å dempe presset mot pengepolitikken, kronekursen
og konkurranseutsatt industri.
Regjeringens forslag til 2011-budsjett innebærer
at en med om lag uendret oljepengebruk i faste priser fra 2011 til
2012 vil være tilbake på 4-prosentbanen i 2012. Med fortsatt vekst
i Statens pensjonsfond utland vil det da kunne være rom for noe
økt bruk av oljeinntekter i de påfølgende årene, anslagsvis 7–8 mrd.
kroner i gjennomsnitt pr. år. Det understrekes at fondstallene framover
er usikre.
Det blir fortsatt nødvendig med stramme budsjetter framover
for å bygge opp igjen handlefriheten i den økonomiske politikken
og for å ta høyde for økte utgifter som følge av befolkningsendringene. Hoveddelen
av innfasingen av oljeinntekter i norsk økonomi ligger bak oss,
jf. figur 1.1. Samtidig ligger utgiftene knyttet til en aldrende
befolkning i hovedsak foran oss. Målt som andel av BNP for Fastlands-Norge
vil utgiftene til pensjoner, helse og omsorg kunne øke med hele
9 prosentpoeng de neste 30 årene.
Hovedtrekkene i budsjettforslaget for 2011 er
som følger (alle beløp er oppgitt i 2011-kroner):
Et strukturelt, oljekorrigert
budsjettunderskudd på 128,1 mrd. kroner, som er 7,4 mrd. kroner over
4-prosentbanen i 2011. Underskuddet anslås på samme nivå i 2011
som i 2010 målt i faste priser. Forslaget innebærer en budsjettinnstramming
på knapt 0,2 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge.
Et uendret skatte- og avgiftsnivå.
En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter
på 2 1/4 pst. fra 2010 til 2011.
En reell vekst i kommunenes samlede inntekter fra
2010 til 2011 på 5,7 mrd. kroner, eller 1,7 pst., regnet i forhold
til inntektsnivået i 2010 slik det ble anslått i revidert nasjonalbudsjett
2010.
Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet måler
den underliggende bruken av oljeinntekter i budsjettet, etter at
det bl.a. er korrigert for mer- eller mindreinntekter fra skatter
som følge av konjunkturutviklingen. Det faktiske uttaket fra fondet
er lik det oljekorrigerte underskuddet, som anslås til om lag 135
mrd. kroner i 2011. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås
til om lag 288 mrd. kroner. Netto avsetning i Statens pensjonsfond
utland, der overføringen til statsbudsjettet er trukket fra, anslås
dermed til 153 mrd. kroner. I tillegg kommer renter og utbytte på fondskapitalen
på om lag 113 mrd. kroner, slik at det samlede overskuddet på statsbudsjettet
og i Statens pensjonsfond kan anslås til om lag 266 mrd. kroner.
Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond
ved utgangen av 2011 anslås til 3 481 mrd. kroner, hvorav 3 359
mrd. kroner i Statens pensjonsfond utland. Til sammenlikning anslås
verdien av allerede opparbeidede rettigheter til framtidige utbetalinger av
alderspensjoner fra folketrygden til 5 087 mrd. kroner ved utgangen
av 2011.
Det vises til nærmere omtale av budsjettpolitikken
i kapittel 3 i meldingen.
Regjeringens mål for skatte- og avgiftspolitikken
er å sikre inntekter til fellesskapet, bidra til rettferdig fordeling
og et bedre miljø, fremme verdiskaping og sysselsetting i hele landet
og bedre økonomiens virkemåte. Regjeringen mener skattenivået bør holdes
om lag uendret for å sikre forutsigbare rammevilkår og et best mulig
grunnlag for å opprettholde gode velferdsordninger.
Regjeringen har styrket fordelingsprofilen i skattesystemet
gjennom skjerpet skatt på utbytte og aksjegevinster, en mer rettferdig
formuesskatt og arveavgift og høyere minstefradrag. I tillegg er miljøprofilen
i avgiftssystemet blitt tydeligere.
Ved å videreføre systemendringene i skattereformen innenfor
et stabilt skatte- og avgiftsnivå sikrer regjeringen at skattesystemet
er forutsigbart, slik at det skal være attraktivt å investere og
drive næringsvirksomhet i Norge.
Skattesystemet må også stimulere til arbeid.
En stor arbeidsstyrke er avgjørende for å opprettholde velferdsnivået.
Deltakelse i arbeidslivet er også den viktigste forsikringen mot
lav inntekt og dårlige levekår for den enkelte.
Det nye pensjonssystemet legger bedre til rette
for å kunne kombinere arbeid og pensjon. Dagens skatteregler for
pensjon er imidlertid tilpasset det gamle pensjonssystemet og at
man i stor grad enten jobber eller tar ut pensjon. Særlig er den
såkalte skattebegrensningsregelen dårlig tilpasset det nye pensjonssystemet.
Regelen gir høyere marginalskatt på arbeid for pensjonister med
lave og middels inntekter enn for lønnstakere. Den åpner også for uheldige
tilpasninger. Blant annet kan skatten på arbeidsinntekter reduseres
ved å ta ut litt pensjon. I noen tilfeller kan til og med inntekten
etter skatt øke dersom en arbeider mindre. Skattebegrensningsregelen
innebærer dessuten svært høy marginalskatt på kapitalinntekt og
ekstra beskatning av formue for pensjonister med relativt lav inntekt.
Regjeringen foreslår derfor endringer i skattereg-lene for
pensjonister slik at det i større grad skal lønne seg å jobbe i
tillegg til å ta ut pensjon. Forslaget innebærer at skattebegrensningsregelen
for AFP- og alderspensjonister erstattes med et nytt skattefradrag i
pensjonsinntekt. Fradraget sikrer at de som bare har minstepensjon,
fortsatt ikke betaler inntektsskatt. Fradraget trappes ned kun mot
pensjonsinntekt, slik at marginalskatten på arbeidsinntekt reduseres
til samme nivå som for lønnstakere. Marginalskatten på kapital for
pensjonister med lav inntekt vil også reduseres til samme nivå som
for andre skattytere.
Med gjeldende skattebegrensningsregel ses ektefellers
inntekt og formue under ett, og maksimal skattebegrensning for ektepar
utgjør mindre enn dobbelt så mye som maksimal skattebegrensning
for en enslig. Det nye skattefradraget foreslås fastsatt uavhengig
av ektefelles inntekt, og gifte AFP- og alderspensjonister vil få
hvert sitt fradrag.
I tillegg foreslås det å øke trygdeavgiften
på pensjonsinntekt og å avvikle særfradraget for alder.
Forslagene gir en samlet skattelette for pensjonistgruppen
på 1,35 mrd. kroner påløpt i 2011 og har gode fordelingsvirkninger.
Samlet sett innebærer skatte- og avgiftopplegget
en lettelse på 162 mill. kroner påløpt og 107 mill. kroner bokført
fra 2010 til 2011. Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg er nærmere
omtalt i kapittel 4 i meldingen og i Prop. 1 LS (2010–2011) Skatter
og avgifter 2011.
Kommunene og fylkeskommunene er ansvarlige for viktige
velferdstjenester som barnehager, skole, kommunehelsetjenester,
pleie- og omsorgstjenester, sosialhjelp, barnevern, samferdsel,
kulturtilbud og tekniske tjenester. Kommunesektoren skal levere tjenester
av høy kvalitet, som er tilpasset lokale forutsetninger og innbyggernes
behov. En god kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud
i hele landet.
Regjeringen satser på kommunesektoren. For perioden
fra 2005 til 2010 anslås den gjennomsnittlige årlige realveksten
i kommunesektorens samlede inntekter til om lag 2,8 pst., tilsvarende
41 mrd. kroner for femårsperioden sett under ett. Til sammenlikning
var den gjennomsnittlige økningen for perioden 2001–2005 på 2,2
pst., som også var gjennomsnittet for perioden 1990–2005. Om lag
halvparten av veksten i inntektene etter 2005 har kommet i form
av økte frie inntekter.
I regjeringens budsjettforslag for 2011 videreføres en
fortsatt satsing på kommunesektoren. Forslaget innebærer en reell
vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 5,7 mrd. kroner eller
1,7 pst., regnet i forhold til anslaget for kommunesektorens inntekter
i 2010 i revidert nasjonalbudsjett 2010. I tillegg til vekst i kommunesektorens
frie inntekter foreslår regjeringen økte bevilgninger til bl.a. barnehager,
flere omsorgsboliger og sykehjemsplasser, styrking av det kommunale barnevernet,
samhandlingsreformen og tiltak på rusfeltet.
Veksten i kommunesektorens frie inntekter i
2011 anslås til 2,75 mrd. kroner, regnet i forhold til anslaget
for kommunesektorens frie inntekter i 2010 i revidert nasjonalbudsjett
2010.
Regnet i forhold til nåværende anslag på regnskap for
2010, der det bl.a. tas hensyn til at skatteinntektene er oppjustert
med 800 mill. kroner, innebærer budsjettforslaget for 2010 en reell
økning i de samlede inntektene på om lag 5,1 mrd. kroner eller 1,5
pst. Kommunesektorens frie inntekter i 2011 anslås å øke reelt med
1,9 mrd. kroner, eller 0,7 pst., målt fra anslag på regnskap i 2010.
Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.3
i meldingen.
Penge- og finanspolitikken må virke sammen for
å bidra til en stabil utvikling i norsk økonomi. Som følge av den
internasjonale finanskrisen og betydelig svekkede økonomiske utsikter
reduserte Norges Bank, i likhet med sentralbankene i de fleste andre industrilandene,
styringsrenten markert gjennom høsten 2008 og første halvår 2009.
Sammen med omfattende finanspolitiske tiltak og tiltak rettet mot å
stabilisere finansmarkedene bidro den ekspansive pengepolitikken
til at en utover sommeren i fjor igjen så tegn til oppgang i økonomien.
I lys av den økonomiske utviklingen satte Norges Bank opp styringsrenten
med 0,25 prosentpoeng på rentemøtene i oktober, desember og mai,
til 2,0 pst. Banken har varslet at renten gradvis vil bli økt mot et
mer normalt nivå noen år fram i tid.
På rentemøtene i juni, august og september har Norges
Banks hovedstyre holdt styringsrenten uendret på 2 pst. Samtidig
med rentebeslutningen i juni la banken fram en ny rentebane som
lå litt lavere enn banen som ble publisert i rapporten fra mars
i år. Den nye rentebanen innebærer uendret styringsrente fram mot
slutten av 2010, og deretter en gradvis økning til 2,7 pst. mot
slutten av 2011 og 3,6 pst. mot slutten av 2012. Bakgrunnen for
at rentebanen ble justert ned var bl.a. svakere vekstutsikter for
Europa og at forventninger til at rentene internasjonalt kan bli
liggende lavere framover enn tidligere lagt til grunn.
Norske finansinstitusjoner har gjennomgående kommet
seg bedre gjennom finanskrisen enn tilsvarende institusjoner i mange
andre land. Erfaringene fra bankkrisen tidlig på 1990-tallet gjorde
Norge bedre forberedt på nye kriser i finansmarkedene enn mange
andre land. Norske institusjoner hadde lav eksponering mot de mest utsatte
aktivaene ved inngangen til finanskrisen. Videre har Norge et regelverk
og et tilsyn som dekker hele finansmarkedet. Dette bidrar til en
mer konsistent regulering og felles standarder for ulike typer finansinstitusjoner,
basert på prinsippet om «samme risiko, samme regulering». Norske myndigheter
har også iverksatt omfattende og målrettede tiltak for å dempe virkningene
av finanskrisen og stabilisere markedene.
Finanskrisen avdekket betydelige svakheter og mangler
i finansmarkedsregulering og tilsyn i mange land. Siden høsten 2008
har myndigheter over hele verden arbeidet med tiltak for å dempe
de umiddelbare virkningene av krisen, men også med langsiktige systemendringer
for å redusere sannsynligheten for at det skal oppstå nye kriser.
De viktigste prosessene globalt skjer i regi
av G20, som har gitt Financial Stability Board (FSB) og Basel-komitéen
for banktilsyn sentrale roller. Etter flere toppmøter siden høsten
2008 har G20-landene satt seg som mål å:
etablere skjerpede
minstekrav til kapital og likviditet i finansinstitusjoner,
innføre tiltak som reduserer risikoen knyttet
til systemviktige finansinstitusjoner,
innføre ny regulering av derivathandel,
hedgefond, kredittvurderingsbyråer mv.,
forbedre internasjonale regnskapsstandarder,
regulere godtgjøringsordninger for ansatte
i finansinstitusjoner, og
fremme tiltak som gjør at finanssektoren
bidrar betydelig til å betale for kostnadene knyttet til statlige
støttetiltak under kriser.
Basel-komitéen har hatt på høring strengere
regler om krav til kjernekapital og likviditet for banker, de såkalte
Basel III-reglene, og disse ble vedtatt 12. september 2010.
De internasjonale prosessene vil først og fremst
ha betydning for Norge ved at endringer i gjeldende EU-regelverk
på finansmarkedsområdet tas inn i EØS-avtalen. Det er allerede vedtatt
to revisjoner av EUs kapitalkravsdirektiv som endrer kravene til kjernekapital
og likviditet for banker. EU-kommisjonen har hatt på høring en tredje
revisjon av kapitalkravdirektivene, og i lys av de framlagte Basel
III-reglene vil det bli lagt fram forslag til direktivendringer.
EU har vedtatt å etablere et nytt finanstilsynssystem på
EU-nivå, med formål å styrke tilsynet med hele den europeiske finanssektoren
og bedre forutsetningene for finansiell stabilitet. Hensikten er å
sikre at regler gjennomføres og håndheves på en konsistent måte
i alle land, at systemrisiko blir identifisert på et tidlig stadium,
at ulike europeiske myndigheter raskt kan samarbeide om tiltak i krisesituasjoner,
og at uenigheter mellom nasjonale tilsynsmyndigheter kan løses i
et overordnet organ. Fra 1. januar 2011 skal tre nye EU-tilsynsorganer drive
tilsyn på mikronivå for henholdsvis bank, forsikring og verdipapirvirksomhet,
mens et nytt systemrisikoråd skal ha ansvar for makroovervåking.
EØS/EFTA-land, herunder Norge, vil få en permanent observatørplass
i de nye EU-organene som skal drive tilsyn på mikronivå, men skal
etter teksten i vedtaket ikke delta i organenes diskusjoner av enkeltinstitusjoner, bortsett
fra når EØS/EFTA-landene har direkte interesse i saken. I det nye
systemrisikorådet (makrotilsyn) gis EØS/EFTA-land ad hoc representasjon
og får ikke adgang til å være til stede når enkeltselskaper eller
enkeltland diskuteres. Det daglige tilsynet med finansinstitusjoner
skal fortsatt ligge hos nasjonale tilsynsmyndigheter.
I tråd med det som skjer internasjonalt vil
det bli fremmet nye regler for avlønning og godtgjørelse innen finansnæringene.
Pengepolitikken og finansiell stabilitet er
nærmere omtalt i avsnitt 3.4 i meldingen.
Statens pensjonsfond skal understøtte statlig
sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter og underbygge
langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter.
Statens pensjonsfond består av Statens pensjonsfond utland og Statens pensjonsfond
Norge. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres
i sin helhet til Statens pensjonsfond utland. Den årlige overføringen
fra utenlandsdelen av fondet til statsbudsjettet skal dekke det
oljekorrigerte underskuddet, slik det anslås i nysaldert budsjett.
I lov om Statens pensjonsfond har Stortinget
gitt Finansdepartementet i oppgave å forvalte fondet. Departementet
fastsetter retningslinjer for forvaltningen og følger opp den operative forvaltningen
i Norges Bank (Statens pensjonsfond utland) og Folketrygdfondet
(Statens pensjonsfond Norge). Fondet skal forvaltes med sikte på
å oppnå høyest mulig avkastning innenfor moderat risiko. Slik kan
også framtidige generasjoner få glede av petroleumsinntektene. I
kraft av våre langsiktige investeringer i svært mange av verdens
selskaper har vi både et ansvar for og en egeninteresse i å bidra
til god selskapsstyring og ivaretakelse av miljø og sosiale hensyn.
Regjeringen legger derfor vekt på rollen som ansvarlig investor
i forvaltningen av fondet.
I meldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond
i 2009, Meld. St. 10 (2009–2010), var det en bred gjennomgang av
erfaringene med aktiv forvaltning i Statens pensjonsfond utland. Departementet
konkluderte med at det fortsatt bør være en viss ramme for aktiv
forvaltning, samtidig som en bl.a. understreket at dette forutsetter regelmessige
og brede gjennomganger av den aktive forvaltningen. En varslet også
at en vil utrede nærmere flere av de innspill som departementet mottok
i forbindelse med evalueringen, bl.a. spørsmålet om en omlegging
av fondets referanseindeks.
Meldingen om forvaltningen av fondet i 2009
gjorde også rede for status for etableringen av det nye investeringsprogrammet
rettet mot miljørelaterte investeringsmuligheter. Det ble vist til
at en skal arbeide videre med å vurdere om det bør etableres et investeringsprogram
rettet mot bærekraftig vekst i framvoksende markeder.
I kapittel 5 i meldingen er det gitt en nærmere omtale
av arbeidet med å videreutvikle strategien for Statens pensjonsfond,
herunder arbeidet med de nye investeringsprogrammene. Kapittel 5
gjør også rede for resultatene i forvaltningen av Statens pensjonsfond
i første halvår 2010.
Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Grunnlaget for
velferden legges gjennom befolkningens arbeid, og det må legges
til rette for å sikre høy yrkesdeltakelse og verdiskaping. I en
situasjon der vi står overfor en gradvis aldring av befolkningen
vil bærekraften i de fellesfinansierte velferdsordningene avhenge
av at vi lykkes med arbeidslinjen. Det er også viktig å huske på
at eldre arbeidstakere er en viktig ressurs.
Sett i et internasjonalt perspektiv er yrkesdeltakingen
i Norge høy. Det er ikke mange land der yrkesaktiviteten blant kvinner
og eldre er høyere enn i Norge. Arbeidsstyrken er godt kvalifisert
og arbeidsledigheten lav. Samtidig har det gjennom mange år vært
en betydelig vekst i antallet mottakere av helserelaterte ytelser.
Ved utgangen av første halvår mottok hver femte person i yrkesaktiv alder
sykepenger, arbeidsavklaringspenger, en uføreytelse eller AFP.
Et sentralt mål for regjeringen er å legge til
rette for et arbeidsliv der alle kan delta. Arbeid gir den enkelte
økonomisk selvstendighet og er det viktigste virkemiddelet for å
motvirke fattigdom, utjevne so-siale forskjeller og oppnå likestilling
mellom kvinner og menn. Arbeidslivet er dessuten en viktig arena
for sosial inkludering.
Arbeidsledighet er sløsing med samfunnets ressurser.
I perioder med lav økonomisk aktivitet er det viktig at ledigheten
ikke biter seg fast på et høyt nivå. Å holde ledigheten lav og sysselsettingen
høy var utgangspunktet for at det fra høsten 2008 og gjennom 2009
i flere omganger ble satt inn betydelige tiltak for å motvirke effektene
av finanskrisen. Tiltakene har bidratt til at Norge nå har Europas
laveste arbeidsledighet. Økningen i ledigheten er blitt vesentlig
lavere enn man fryktet da man la fram tiltakspakken i januar 2009
og revidert nasjonalbudsjett 2009 i mai 2009.
Regjeringen legger stor vekt på å videreføre
de sentrale trekkene i den norske velferdsmodellen. Samarbeid og
felles innsats, herunder det inntektspolitiske samarbeidet, har
vært en nøkkelfaktor i utviklingen av velferdsmodellen. Universelle
inntektssikringsordninger og et bredt offentlig tilbud av tjenester
innenfor bl.a. helse, barnehage og utdanning er andre nøkkelfaktorer. Denne
måten å organisere samfunnet på har bidratt til at vi har kunnet
kombinere en jevn inntektsfordeling, solid økonomisk vekst, høy yrkesaktivitet
og makroøkonomisk stabilitet.
I årene framover står vi overfor en rekke utfordringer,
ikke minst knyttet til aldringen av befolkningen og utstøting av
arbeidskraft. I arbeidet med å møte disse utfordringene inviterte
regjeringen tidlig i år til en bred samfunnsdebatt og dialog om hvordan
vi kan legge til rette for å sikre størst mulig yrkesdeltakelse
og verdiskaping i prosjektet Samarbeid for arbeid. Formålet med
initiativet har vært å få innspill, diskusjon og gode svar på hvordan vi
kan få flere i jobb, hvordan vi skaper et arbeidsliv som gjør at
folk holder seg friske og motiverte, hvordan vi får bygd opp den
kompetansen vi trenger og hvordan vi skaper et framtidsrettet næringsliv. Siden
lanseringen har det vært en omfattende aktivitet både i form av
møter og på internett. Statsministeren, kommunal- og regionalministeren, kunnskapsministeren
og andre berørte statsråder har i perioden fra februar til september
invitert folk fra ulike miljøer i hele landet til rådslag om disse temaene.
Det er viktig at vi har gode ordninger som trygger inntekten
til de som står utenfor det ordinære arbeidslivet. Samtidig må politikken
innrettes slik at den legger til rette for arbeid og hindrer at
marginale grupper støtes ut av arbeidsmarkedet og over i trygdeordningene.
Den nye IA-avtalen som partene i arbeidslivet og regjeringen ble
enige om i vinter, er et viktig skritt for å redusere sykefraværet.
Målet om 20 pst. reduksjon i sykefraværet fra nivået i 2. kvartal
2001 står sentralt også i den nye avtalen. For øvrig legges det
mer vekt på tettere oppfølging på den enkelte arbeidsplass. Særlig
bekymringsfullt er det at langvarig sykefravær ofte resulterer i
varig uførhet. Fra første halvår i fjor til første halvår i år har
sykefraværet falt med om lag 10 pst. Nivået er likevel fortsatt
for høyt.
For å møte oppgangen i arbeidsledigheten er
nivået på arbeidsmarkedstiltakene betydelig styrket siden 2008.
Tiltaksnivået skal tilpasses konjunktursituasjonen. Med et forventet
oppsving i etterspørselen etter arbeidskraft er det viktig at arbeidsmarkedstiltakene
ikke bidrar til å dempe overgangen til jobb. Samtidig må arbeidsmarkedstiltakene
innrettes slik at langtidsledigheten ikke festner seg. Den foreslåtte tiltaksbevilgningen
for 2011 anslås å gi rom for om lag 71 200 tiltaksplasser neste
år.
I dagpengeregelverket er det flere særregler
for eldre dagpengemottakere. Når det fra 2011 blir en generell adgang
til å ta ut pensjon fra fylte 62 år, blir berettigelsen av disse
ordningene redusert. Eldre er en viktig ressurs i arbeidslivet,
og regjeringen foreslår på denne bakgrunnen å avvikle særreglene for
eldre dagpengemottakere fra 1. januar 2011, med en overgangsperiode
på ett år for personer som pr. januar 2011 mottar dagpenger og som
har fylt 63 år. Dette vil kunne få flere eldre til å arbeide lenger
og er i tråd med intensjonene i pensjonsreformen.
Det inntektspolitiske samarbeidet er en sentral
del av den økonomiske politikken i Norge. Regelmessige møter mellom
regjeringen og partene i arbeidslivet i Kontaktutvalget er en viktig
del av dette samarbeidet. Gjennom Det tekniske beregningsutvalget
for inntektsoppgjørene legges det videre til rette for en felles
forståelse av tallgrunnlaget for inntektsoppgjørene.
I likhet med de øvrige nordiske landene har
Norge et omfattende sosialt sikkerhetsnett, høy organisasjonsgrad
og en forholdsvis koordinert lønnsdannelse. Det sosiale sikkerhetsnettet
gir økonomisk trygghet for arbeidstakerne og legger dermed et grunnlag
for fleksibilitet og god omstillingsevne i norsk økonomi. En koordinert lønnsdannelse,
der tariffområdene i konkurranseutsatt sektor forhandler først,
skal bidra til at lønnsutviklingen holdes innenfor rammer som sikrer
en tilstrekkelig størrelse på konkurranseutsatt virksomhet over
tid.
Lønnskostnadsnivået ligger klart høyere i norsk industri
enn hos våre handelspartnere. Anslagene i denne meldingen innebærer
at kostnadsgapet i forhold til handelspartnerne vil fortsette å
øke både i år og neste år. Dette skyldes både at lønnsveksten ligger
an til å bli lavere hos våre handelspartnere enn det som anslås
for Norge, samt at kronen har styrket seg sammenliknet med i fjor.
Hensynet til en balansert utvikling i norsk økonomi må være retningsgivende
for det inntektspolitiske samarbeidet også framover. Regjeringen understreker
at gjennomføringen av inntektsoppgjørene er partenes ansvar.
Samarbeid for arbeid – sysselsettings- og inntektspolitikken
er nærmere omtalt i avsnitt 3.5 i meldingen.
Full sysselsetting og god vekst i økonomien
krever at ressursene tas i bruk og anvendes best mulig. Det er derfor
nødvendig å forbedre økonomiens virkemåte. Strukturpolitikken skal
bidra til at dette oppnås. Arbeidskraften er vår viktigste ressurs.
Det er derfor viktig at flest mulig får delta i arbeidslivet. Videre
må det legges til rette for at det skapes nye arbeidsplasser med
høy produktivitet og god lønnsomhet.
Veksten må være bærekraftig. En effektiv bruk
av ressursene avhenger av at de er priset riktig. Bruk av miljøressurser
som ikke er belagt med avgifter eller priset gjennom et kvotesystem,
kan f.eks. medføre at verdiskaping og produktivitet overvurderes.
For å sikre høy avkastning og inntekter til fellesskapet må naturressurser
som olje, gass og vannkraft utnyttes mest mulig effektivt innenfor
rammene for en forsvarlig forvaltning.
Nye eller forbedrede produkter og produksjonsmåter,
tilgang til markeder og bedre måter å organisere bedrifter på er
avgjørende for at ressursene skal bli brukt der de kaster mest av
seg. Derfor er det viktig både å utvikle ny kunnskap gjennom forskning
og innovasjon og styrke evnen til å anvende den kunnskapen som foreligger.
Produktivitetsveksten i Fastlands-Norge tok
seg opp i 1990-årene, og var svært høy lenge. De siste årene har
imidlertid produktivitetsveksten falt tilbake. Konjunkturforløpet
bidrar til å forklare denne svekkelsen, særlig i den delen av næringslivet
som konkurrerer internasjonalt, men en kan ikke se bort fra at også
strukturelle forhold av mer langsiktig karakter kan ha spilt inn.
Regjeringen legger særlig vekt på:
Å fornye offentlig sektor. God kvalitet på offentlige tjenester
er viktig for å møte økte krav og forventninger til offentlige tjenester
og for oppslutningen om fellesskapsløsningene. Effektivisering av
offentlig tjenesteproduksjon er nødvendig for å møte økte helse-,
omsorgs- og pensjonsutgifter som følge av aldringen av befolkningen,
og for å skape rom for nye prioriteringer.
Å legge til rette for innovasjon i næringslivet
og offentlig sektor. Den årlige realveksten i statlig FoU-finansiering
har i gjennomsnitt vært 4,7 pst. fra 2006 til 2010. Dette inkluderer
skattefradrag for FoU-kostnader, der maksimalt fradragsgrunnlag
ble hevet fra 2009.
Forenkling av offentlig regelverk. Forenklingstiltak og
elektroniske tjenester bidrar til å redusere administrative kostnader
og til større forutsigbarhet for brukerne.
Samferdselspolitikkens betydning for å redusere avstandskostnader
for næringslivet og knytte landet tettere sammen.
Næringslivet får offentlig støtte gjennom tilskudd, særskilte
skattefradrag, skjerming fra utenlandsk konkurranse mv. All næringsstøtte
vil påvirke konkurransen mellom bedrifter og næringer og dermed
hvordan ressursene i økonomien brukes. Også skatter og avgifter
påvirker ressursbruken, og regjeringen er opptatt av at skattesystemet
skal være rettferdig og virke omfordelende. Videre er miljøavgifter
viktig for å dreie forbruk og produksjon i en miljøvennlig retning
og bidra til mer effektiv ressursbruk.
Tiltak for å bedre bruken av samfunnets ressurser
i produktmarkedene og offentlig sektor er nærmere omtalt i kapittel
6 i meldingen.
En bærekraftig utvikling ivaretar nåværende generasjoners
behov uten å undergrave mulighetene for framtidige generasjoner
til å dekke sine behov. FN har slått fast at hovedutfordringene
for en slik utvikling er internasjonal fattigdom, tap av biologisk mangfold,
menneskeskapte klimaendringer og spredning av miljøgifter. For å
takle miljø- og fattigdomsutfordringene må miljøbelastningen fra økonomisk
aktivitet reduseres.
Regjeringen har ambisjon om at Norge skal være
et foregangsland i arbeidet for en bærekraftig utvikling. Regjeringen
la fram en strategi for sitt arbeid med bærekraftig utvikling i nasjonalbudsjettet
2008. Oppfølgingen av strategien rapporteres i de årlige nasjonalbudsjettene.
For å kunne følge utviklingen på en systematisk måte er det utviklet
18 indikatorer, bl.a. knyttet utslipp til luft, biologisk mangfold,
bistand og handel med utviklingsland, samt økonomisk og sosial utvikling
i Norge. Indikatorene oppdateres av Statistisk sentralbyrå, som
også analyserer utviklingen i dem.
Regjeringen har siden 2009 oppfylt målet om
at offisiell norsk bistand skal utgjøre minst 1 pst. av brutto nasjonalinntekt
(BNI). I budsjettforslaget for 2011 er bistandsnivået beregnet til
1,02 pst. av BNI. I praksis er den norske bistanden enda høyere
enn det som isolert sett følger av de offisielle bistandstallene,
ettersom Norge ikke rapporterer bilateral gjeldslette som bistand.
Importen fra utviklingsland er mer enn doblet siden 2003. Kina og
Brasil er de landene vi importerer mest fra, men også importen fra
de minst utviklede landene i Afrika øker.
Norge ligger an til å oppfylle Gøteborg-protokollens forpliktelser
når det gjelder reduksjon i utslippene av tre av fire langtransporterte
gasser. For å bidra til at Norge også skal oppfylle forpliktelsen
for nitrogenoksider (NOX), ble det i 2008 inngått en avtale om utslippsreduksjoner
med næringsorganisasjonene. Regjeringen har nå invitert til forhandlinger
om forlengelse av denne avtalen.
Regjeringen har som mål å overoppfylle Norges forpliktelse
under Kyoto-avtalen. De norske utslippene av klimagasser gikk ned
med 5,4 pst. i 2009, for en stor del pga. konjunkturtilbakeslaget
i kjølvannet av finanskrisen. Med utgangspunkt i dagens politikk
og virkemiddelbruk anslås utslippene å øke framover, dels som en
følge av normaliseringen av konjunkturene i norsk og internasjonal
økonomi, og dels som følge av høyere utslipp fra petroleumsvirksomheten.
Etter 2020 ventes petroleumsvirksomheten å bidra til fallende utslipp.
For Kyoto-perioden under ett tilsier de oppdaterte utslippsanslagene
at staten vil ha behov for å kjøpe 15–20 mill. kvoter. Omfanget
på de kontraktene som er inngått så langt, innebærer at vi raskt
nærmer oss dette målet.
Hovedvirkemidlene i Norges klimapolitikk er avgifter
og omsettelige utslippskvoter, samt andre tiltak for å redusere
utslipp i Norge. Kvotene er en integrert del av EUs kvotesystem.
Mer enn 70 pst. av de norske klimagassutslippene omfattes nå av økonomiske
virkemidler. Etter at arbeidet med å legge om bilavgiftene begynte
1. januar 2007 har CO2-utslippene fra førstegangsregistrerte personbiler
i gjennomsnitt blitt redusert fra 177 g/km i 2006 til 141 g/km i
perioden januar–august 2010. Også satsingen på jernbane og energieffektivisering
fortsetter.
For perioden 2006–2010 har regjeringen satt
av 3,3 mrd. kroner til fornybar energi og energieffektivisering
gjennom Enova. Hoveddelen av disse midlene er avkastning fra Grunnfondet
for fornybar energi og energieffektivisering, som nå er på totalt
25 mrd. kroner.
Regjeringen viderefører og styrker arbeidet
med å utvikle teknologi for fangst og sikker lagring av CO2. Sammen
med byggingen og driften av teknologisenteret, vil planlegging og
forberedelse av fullskalaanlegget på Mongstad stå sentralt i regjeringens
innsats for å utvikle og realisere fangst og lagring av CO2 i årene
som kommer.
Regjeringen følger opp satsingen på tiltak mot klimagassutslipp
fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland, og foreslår en
bevilgning til -klima- og skogsatsingen på om lag 2,2 mrd. kroner
i 2011.
Regjeringen bidrar aktivt i arbeidet med å få
på plass en ambisiøs internasjonal klimaavtale. Det er gledelig
at København-avtalen ga tilslutning til togradersmålet. Avtalen
representerte også et gjennombrudd når det gjelder finansiering
av klimatiltak i fattige land. Statsminister Stoltenberg og Etiopias
statsminister leder FNs rådgivningsgruppe for klimafinansiering
som skal utforme praktiske forslag til hvordan de langsiktige finansielle
målene i København-avtalen skal nås. Gruppen, som vurderer ulike
finansieringskilder fra både privat og offentlig sektor, skal presentere
sin endelige rapport innen november i år.
Arbeidet med å følge opp bærekraftsstrategien rapporteres
årlig i et eget kapittel i nasjonalbudsjettet, jf. kapittel 7 i
meldingen. Regjeringens klimapolitikk er nærmere omtalt i meldingens
avsnitt 3.6.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at hovedoppgaven for regjeringspartienes økonomiske politikk
gjennom de siste årene har vært å bidra til at sysselsettingen holdes
oppe. Flertallet mener statsbudsjettet for 2011 er
et ansvarlig budsjett som bidrar til å trygge arbeidsplasser, verdiskaping
og velferd. Flertallet registrerer at regjeringen
har lagt frem et budsjett der bruken av oljepenger målt i faste
kroner ikke endres fra 2010 til 2011. Flertallet merker
seg i den sammenheng at dette budsjettet er det første budsjettet
siden 1999 som – gitt anslagene som ligger til grunn – innebærer
en finanspolitisk innstramming – altså at det strukturelle, oljekorrigerte
underskuddet reduseres, målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien.
Dette underbygger at dette er et ansvarlig budsjett for norsk økonomi,
og et budsjett som medvirker til trygghet for folks jobb og hjem.
Flertallet viser til
at aktiviteten i internasjonal økonomi fra andre halvår 2009 har
vært økende, og at den økonomiske oppgangen ventes å fortsette også
i 2011. Flertallet deler regjeringens oppfatning
om at det fortsatt er knyttet betydelig usikkerhet til den videre
utviklingen i internasjonal økonomi, og viser til at i tillegg til
svært høy arbeidsledighet er det høy statsgjeld som bekymrer internasjonalt.
Finanskrisen har skiftet karakter, og fremstår nå som en gjeldskrise.
I tillegg er det problemer knyttet til vedvarende høy arbeidsledighet
i mange land. Finanspolitisk innstramming i en situasjon med høy
arbeidsledighet gir uro og sosiale spenninger, noe som blant annet
lederen av Det internasjonale valutafondet har påpekt en rekke ganger. Flertallet vil
understreke at dersom tilliten til at myndighetene klarer å bringe
statsfinansene tilbake på trygg grunn skulle svikte, vil det undergrave grunnlaget
for en stabil økonomisk utvikling i mange industriland i lang tid
fremover. Dette vil i så fall også ramme norsk økonomi, siden Norge er
en liten og åpen økonomi som følgelig påvirkes av den økonomiske
utviklingen hos våre handelspartnere.
Flertallet viser til
at norske myndigheter møtte finanskrisen og det påfølgende tilbakeslaget
i økonomien med en ekspansiv pengepolitikk og en offensiv budsjettspolitikk.
Dette var sterkt medvirkende til å holde arbeidsledigheten lav og
etterspørselen oppe, og på den måten styre Norge på en god måte
gjennom den internasjonale finanskrisen. Flertallet konstaterer
at Norge nå er i en helt annen realøkonomisk situasjon enn de fleste
land rundt oss, men vil igjen understreke at også vi er avhengige
av at andre land lykkes med sin økonomiske politikk. Norge er en
liten og åpen økonomi, og vi påvirkes derfor av den økonomiske utviklingen
i andre land. For 2011 er veksten i norsk økonomi anslått til 3,1
pst. i statsbudsjettet, som er ½ prosentpoeng over trendveksten. Flertallet merker
seg imidlertid at flere av høringsinstansene på finanskomiteens
høring om budsjettet 15. oktober 2010 (blant andre Landsorganisasjonen
og Næringslivets Hovedorganisasjon) frykter at anslagene er i overkant
optimistiske. Flertallet vil derfor understreke viktigheten
av at regjeringen følger utviklingen både i norsk og internasjonal
økonomi svært nøye fremover, og kommer tilbake til Stortinget dersom
premissene for anslagene skulle endres betraktelig.
Flertallet viser videre
til tidligere års budsjettmerknader om at en ekspansiv budsjettpolitikk
i nedgangskonjunkturer må etterfølges av innstramminger når situasjonen
i økonomien normaliseres, slik at den økonomiske politikken legger
til rette for en stabil økonomisk utvikling både på kort og lang
sikt.
Flertallet understreker at det
er avgjørende for Norges konkurranseevne at budsjettpolitikken fremover
ikke bidrar til å legge ytterligere press på rente og kronekurs
slik at norsk næringslivs konkurransesituasjon forverres. Flertallet er følgelig
fornøyd med at budsjettet for 2011 framstår som et stramt budsjett
og som bygger opp under handlingsregelen for innfasing av oljepenger
i norsk økonomi. Flertallet merker seg at avstanden
til 4-prosentbanen i budsjettet reduseres til 7,4 mrd. kroner i
2011, og at vi ved om lag uendret oljepengebruk fra 2011 til 2012 kan
være tilbake på 4-prosentbanen i handlingsregelen allerede i 2012. Flertallet understreker
at dette avhenger av utviklingen i en rekke usikre størrelser, men
vil i så fall være viktig for å sikre arbeidsplasser i norsk næringsliv
og verdiskapingen generelt i hele landet. I tillegg er det viktig
å sikre den langsiktige finansieringen av våre kollektive velferdsordninger,
slik at også kommende generasjoner får nyte godt av inntektene fra
nasjonens ikke-fornybare naturressurser. Flertallet legger
i sin politikk opp til at regjeringspartiene skal medvirke til å
oppfylle vår del av generasjonskontrakten.
Samtidig er flertallet opptatt
av – og utålmodige etter – å bidra til omstilling i næringslivet
i en mer fremtidsrettet og grønnere retning. Flertallet vil
i denne sammenheng trekke frem at bevilgningene til Innovasjon Norge
holdes på et høyt nivå, der investeringsstøtten til miljøteknologi,
herunder utvikling av 2. generasjons biodrivstoff og det nye miljøteknologiprogrammet,
er viktige bidrag i denne retningen. Flertallet er
opptatt av at programmet skal bidra til å skape nye arbeidsplasser
i Norge innenfor blant annet ulike energiteknologier, klimavennlige
drivstoff og andre teknologier som reduserer klima- og miljøutslipp. Flertallet vil fortsette
å legge til rette for en satsing på industriell utvikling av 2.
generasjons biodrivstoff i Norge basert på foredling av fornybare
karbonmolekyler i bioraffinerier.
Flertallet viser videre
til at regjeringen anslår at ledigheten vil holde seg stabilt rundt
3 1/2 pst. også i 2010 og 2011. Grunnlaget for velferden legges
gjennom vår felles arbeidsinnsats og hvilke resultater man oppnår
av arbeidsbruken. Arbeid til alle er et hovedmål for regjeringspartiene.
Arbeid gir den enkelte økonomisk selvstendighet og er det viktigste
virkemiddelet for å motvirke fattigdom og utjevne sosiale forskjeller.
Norge har nå Europas laveste arbeidsledighet. Dette er svært bra,
og er blant annet et resultat av regjeringspartienes satsing på tiltak
mot arbeidsløshet og for økt sysselsetting.
Flertallet viser til at Norge
i dag også er blant de landene i verden med høyest andel av befolkningen
i jobb. Det henger særlig sammen med at vi har tilrettelagt for
kvinnelig deltakelse i arbeidslivet gjennom satsing på barnehager, fødselspermisjon
og krav til likestilling i arbeidslivet. Slik skal det fortsatt
være. Arbeidskraften er uten sammenligning vår viktigste ressurs, og
arbeidsløshet er sløsing med samfunnets ressurser. Til forskjell
fra mange andre land er folk som ikke kan jobbe også gjennomgående
godt sikret i Norge, gjennom sykelønn, dagpenger, arbeidsavklaringspenger
og uføretrygd. Flertallet påpeker at dette er en
helt sentral del av det sikker-hets-nettet som våre kollektive velferdsordninger
utgjør.
Samtidig er flertallet bekymret
for forvaltningen av den fremtidige arbeidskraften i Norge. I årene
fremover står vi overfor en rekke utfordringer, ikke minst knyttet
til hvordan vi forvalter arbeidsstyrken vår. Også her i landet er
det for mange som av ulike årsaker, ofte knyttet til helse og sosiale
forhold, står utenfor arbeidslivet. Vi må få flere inn i arbeidslivet,
beholde flest mulig i jobb og få flere til å fullføre videregående
opplæring. Dette handler om livskvaliteten til den enkelte, men
også om næringslivets konkurransekraft og Norges framtidige verdiskaping.
Flertallet er i den sammenheng
fornøyd med at regjeringen i dette budsjettet, i tillegg til å videreføre
et høyt nivå på arbeidsmarkedstiltakene, prioriterer å løfte flere
grupper inn i fellesskapet, som til nå ikke har fått ta del i den velstandsreisen
flertallet i Norge de siste årene har opplevd. Et eget øremerket
tilskudd til barnevernet, økt satsning på å forhindre frafall i skolen,
flere grep for å redusere fattigdom og tiltak for å få flere langtidssykemeldte
i jobb handler også om å sikre vår framtidige arbeidskraft. Får
vi flere i arbeid, bidrar dette til å styrke verdiskapingen, som
igjen bidrar positivt til å trygge våre kollektive velferdsordninger.
Flertallet er fornøyd
med at regjeringen innenfor rammen av uendret bruk av oljepenger
og et uendret skattenivå, har foreslått en rekke tiltak for å styrke
de brede fellesskapsløsningene og legge til rette for økt verdiskaping
og utvikling i hele landet. Flertallet slutter seg
til prioriteringen av kvalitetsheving og utvidelse av offentlige tjenester
innen helse, omsorg, skole og barnehage, samtidig som viktige miljøoppgaver styrkes,
og de sosiale og økonomiske forskjellene reduseres. Flertallet merker
seg samtidig at bevilgningene til samferdsel, politi og kulturformål
økes betydelig. Slik bygger vi ut velferden – i en tid hvor mange
land rundt oss bygger den ned.
Flertallet viser til
at budsjettforslag for 2011 innebærer en betydelig satsing på helse-
og omsorgssektoren. Helseforetakenes inntekter økes reelt med om
lag 1 mrd. kroner. Det betyr at flere pasienter vil få behandling.
Målet er å redusere ventetidene og øke kvaliteten på sykehusbehandlingen.
Bevilgningene til helseforetakene gir i tillegg rom for økt aktivitet
og modernisering av bygg.
Flertallet viser videre til at
Omsorgsplan 2015 følges opp. Målet er at alle som trenger heldøgns omsorg
skal få det innen 2015. Det bevilges 222 mill. kroner som investeringstilskudd
til 2000 heldøgns omsorgsplasser i 2011. Samtidig økes bevilgningene
til samhandlingstiltak med ytterligere 200 mill. kroner til totalt
580 mill. kroner. Bevilgningen innebærer en betydelig styrking av tilskuddsordningen
til lokalmedisinske sentre, samt kommunesamarbeid om helse- og omsorgstjenester.
Flertallet vil legge
til rette for trygge arbeidsplasser og økt verdiskaping og utvikling
i hele landet. Derfor er flertallet også positive
til styrkingen av en rekke ordninger overfor næringslivet. De økte
garantirammene under Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK)
videreføres. Samtidig økes bevilgningen til næringsrelevant forskning
til totalt 2,18 mrd. kroner, midlene til Innovasjon Norge holdes
på et fortsatt høyt nivå, og det satses på miljøteknologi og maritim
forskning og utvikling. Flertallet støtter også videreføringen
av deler av tiltakspakken for verftsindustrien neste år, samt at
det opprettholdes en fortsatt sterk reiselivssatsing. Det er videre
foreslått 2,8 mrd. kroner til distrikts- og regionalpolitiske tiltak
på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. I tillegg er det
økte utgifter på en rekke andre områder som også betyr mye for realiseringen
av regjeringens distriktspolitiske mål, herunder styrking av kommuneøkonomien,
jord- og skogbruk, samt tiltak i nordområdene.
Flertallet viser til
at flere barn enn tidligere trenger hjelp fra barnevernet, og mener
det er av avgjørende viktighet at de mest utsatte barna får god
oppfølging fra barnevernet. Regjeringen har derfor lansert «Barnevernspakka»,
hvor det bevilges 390 mill. kroner for å sikre at de mest utsatte
barna får god oppfølging fra barnevernet. 240 mill. kroner av den
totale barnevernspakken øremerkes det kommunale barnevernet.
Flertallet har som
mål at alle skal få et barnehagetilbud med høy kvalitet til lav
pris. Et slikt barnehagetilbud vil bidra til sosial utjevning, tidlig
innsats og livslang læring. Flertallet viser til
at regjeringens barnehagesatsing har gitt resultater. Fra 2009 er
det innført en lovfestet rett til barnehageplass. I statsbudsjettet
for 2011 støtter flertallet forslaget om ytterligere
nominell økning i bevilgningene til barnehager på til sammen ca.1,9
mrd. kroner. Ordningen med gratis kjernetid i barnehage utvides
til nye områder. Ny forskning indikerer at innvandrerjenter som
har gått i barnehage får bedre skoleresultater.
Videre reduseres foreldrebetalingen for barnehageplass
reelt ved at maksimalprisen videreføres nominelt uendret fra 2010
til 2011. Flertallet er positive til at regjeringen
samtidig prioriterer kvalitetstiltak i barnehagene, blant annet
gjennom økt satsning på rekruttering til førskolelærerutdanningen,
tiltak for læringsmiljøet i barnehagene og videreutdanning for fagarbeidere.
Flertallet er opptatt
av at grunnopplæringen skal være av høy kvalitet. Investeringer
i vår framtidige arbeidskraft er en av våre viktigste oppgaver.
I den sammenheng er flertallet svært fornøyd med
at regjeringen styrker satsningen på tiltak for økt gjennomføring
i den videregående skolen. Midlene skal blant annet brukes til å
sikre de grunnleggende ferdighetene til elevene i overgangen mellom
ungdomstrinnet og videregående opplæring, til etterutdanningstilbud
for lærere på ungdomstrinnet og til bedre yrkesretting i den videregående
opplæringa.
Flertallet er videre positive
til en økning i antallet studieplasser på 2200, for å imøtekomme
en forventet økning i antall søkere til høyere utdanning. Flertallet er
samtidig fornøyd med at grunnforskingen styrkes, og at de offentlige bevilgningene
til forskning og utvikling økes nominelt med om lag 550 mill. kroner.
Flertallet jobber
for at forskjellene i samfunnet skal reduseres, og er positive til
at tiltakene i regjeringens handlingsplan mot fattigdom videreføres,
og at det foreslås økte bevilgninger til målrettede tiltak for å
redusere fattigdom i 2011. Forskjellene i levekår utjevnes blant
annet gjennom økt bevilgning til bostøtte, tiltak for økt fullføring
av videregående opplæring, økte ressurser til barnevernet og gjennom
endringer i skatteopplegget for å stimulere flere til å jobbe i tillegg
til å ta ut pensjon. Økt satsing på tiltak mot rusmisbruk bidrar
også til å utjevne forskjeller.
Flertallet viser til
at kommunesektoren har ansvaret for sentrale velferdstjenester.
En bærekraftig kommuneøkonomi er følgelig en forutsetning for et
godt velferdstilbud i hele landet. Flertallet støtter
at bevilgningene til omsorg og velferd i kommunene økes med 5,7
mrd. kroner i forhold til inntektsanslaget for 2010 i revidert nasjonalbudsjett
2010. Regjeringen styrker det kommunale selvstyret og legger til
rette for mer effektiv bruk av ressursene i kommunene ved at det
samlet foreslås å overføre vel 29 mrd. kroner fra øremerkede ordninger
til kommunenes rammetilskudd. Det er den mest omfattende omleggingen
fra øremerking til rammetilskudd siden innføringen av inntektssystemet
for kommunesektoren i 1986.
Flertallet vil legge
til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet. Den økonomiske veksten
må forenes med en bærekraftig utvikling. Flertallet støtter
derfor økte bevilgninger til NTP-formål innen veg, jernbane og sjøtransport
med 2,6 mrd. kroner sammenlignet med nivået i saldert budsjett 2010. Flertallet vil
vise til at dette er i tråd med tidligere kommunisert opptrapping
av NTP. Flertallet vil likevel understreke at selv
om det bevilges i samsvar med denne opptrappingen, framstår det som
en krevende oppgave å realisere alle prosjektene i gjeldende transportplan. Flertallet vil
uttrykke fortsatt utålmodighet i oppfølgingen av Nasjonal transportplan
2010–2019.
Flertallet viser til
at budsjettforslaget har en framtidsrettet miljøprofil. Energisektoren
prioriteres gjennom satsing på fornybare energikilder, forskning
og utvikling av teknologi for karbonfangst- og lagring. Arbeidet
for å ta vare på mangfoldet i arter og naturtyper blir opprioritert, sammen
med en satsing på miljøtiltak i nordområdene. Klimaforliket i Stortinget
og regjeringens varslede satsing på tiltak mot avskoging og skogforringelse
i utviklingsland følges opp.
Flertallet støtter
regjeringens økte bevilgninger til politi og påtalemyndighet med
til sammen nesten 550 mill. kroner nominelt sammenliknet med saldert
budsjett 2010. Økt bemanning i politiet er en hovedprioritet. I
tillegg styrkes kriminalomsorgens kapasitet og bevilgningene til
domstolene økes for å ta unna økende saksmengde.
Flertallet viser til
at det samlede skatte- og avgiftsnivået for 2011 holdes uendret
fra 2004-nivå. Budsjettforslaget sikrer at skattesystemets gode
fordelingsegenskaper videreføres og styrkes. Regjeringen har vist
at det er mulig å forene et mer effektivt skattesystem med økt omfordeling
og bedre vern av miljøet. Flertallet har merket seg
at flere høringsinstanser foreslår å fjerne formuesskatten, men
avviser dette. Flertallet ønsker ikke et skattesystem
som gir personer med høy formue lavere skatt eller mulighet til
å bli nullskatteyter.
Flertallet slutter seg videre
til regjeringens økte innsats mot skatteunndragelser, blant annet gjennom
undertegning av skatteavtaler med såkalte «skatteparadiser». Disse
avtalene skal sikre innsyn og tiltak slik at gjemmestedene stadig
blir færre.
Flertallet støtter regjeringens
bruk av miljøavgifter for å legge til rette for grønn omstilling.
Miljø- og energirelaterte avgifter har økt med nesten 1,7 mrd. kroner
fra 2005 til 2010. I 2011 nedjusteres innslagspunktet i CO2-komponenten
i engangsavgiften.
Flertallet støtter også regjeringens
forslag om å øke avgiften på snus og skrå med 10 pst. reelt, avgiften
på andre tobakkvarer med 5 pst. reelt og avgiftene på alkohol med
5 pst. reelt. Økte avgifter på alkohol og tobakk er et effektivt virkemiddel
for å dempe forbruk. Flertallet viser til at våre
naboland har økt eller varslet økning i avgiftene på disse produktene.
Flertallet viser videre til at
det er foreslått endringer i skattleggingen av pensjoner som tilpasser
skattesystemet til pensjonsreformen. Skattesystemet må stimulere
til arbeid, også for pensjonister. Dagens skatteregler er tilpasset
det gamle alderspensjonssystemet hvor man i stor grad enten jobber
eller tar ut full pensjon. Det nye pensjonssystemet legger bedre
til rette for å kunne kombinere arbeid og pensjon.
Med de nye pensjonsskattereglene vil ektefeller få
hvert sitt individuelle fradrag, istedenfor at ektefeller lignes
under ett. Dermed rettes det opp i en urettferdighet mellom ektepar
og samboere. Samtidig merker flertallet seg at en
slik omlegging er til fordel for mange kvinner siden de ofte har
lavere pensjonsinntekt enn menn, og som nå vil dra full nytte av
fradraget i skatt. Videre vil ikke pensjonister lenger bli hardere beskattet
på kapitalinntekt enn andre.
Flertallet konstaterer at forslaget
gir en brutto skattelette på 2,8 mrd. kroner til om lag 70 pst. av
AFP- og alderspensjonistene, hovedsakelig til de med bruttoinntekt
under 350 000 kroner. Dette finansieres delvis gjennom skatteøkning for
de med høye pensjoner og delvis gjennom enkelte avgiftsøkninger.
Samlet sett gir forslaget skattelette for pensjonistgruppen på 1,35
mrd. kroner i 2011.
Flertallet er opptatt
av å bidra til å videreut-vik-le samhandlingen mellom offentlig
sektor og ideelle organisasjoner for å bedre tjenestetilbudet til
befolkningen. Offentlig sektor har hovedansvaret for velferdsproduksjonen
i Norge, men ideelle organisasjoner er viktige bidragsytere i dette
arbeidet. Organisasjonene er ikke bare et supplement til de offentlige
tjenestene, men viktige samarbeidspartnere. Flertallet ønsker
derfor å følge opp regjeringens satsing på dette feltet og foreslår
å styrke noen utvalgte områder ytterligere med til sammen 100 mill.
kroner.
Flertallet foreslår å styrke
satsningen på tiltak for eldre, demente og deres pårørende.
Flertallet viser til at ett av
målene i regjeringens Demensplan 2015 er at pårørendeskoler og samtalegrupper
bør være tilgjengelig i hele landet. I dag er mange av pårørendetiltakene etablert
i et samarbeid med frivillige organisasjoner, blant annet Demensforeningen
i Nasjonalforeningen for folkehelse, Sanitetsforeningen og Kirkens
Bymisjon. Flertallet vil styrke og videreutvikle
arbeidet for de pårørende ved demens, og foreslår 15 mill. kroner
til styrkning av dette tilbudet i kommunene.
Flertallet mener at en stor utfordring
for demensomsorgen er å sikre økt kunnskap om og interesse for demens.
I regi av demensplanen er ut-vik-let et eget opplæringsprogram til
internt bruk i de kommunale helse- og omsorgstjenestene – kalt Demensomsorgens
ABC. Hittil deltar over 8 000 ansatte i over 250 i kommuner, og
det er stor pågang fra kommuner om å delta i opplæringsprogrammet. Flertallet ønsker
å sikre en ytterligere spredning av tilbudet, og foreslår derfor
å styrke tilskuddet med 6 mill. kroner.
Flertallet viser til at det i
regi av Demensplan 2015 er etablert tre demensfyrtårn, dvs. undervisningssykehjem
med et særlig ansvar for fag- og kompetanseutvikling innenfor demensomsorgen. Flertallet foreslår
å sette av 3 mill. kroner for å videreføre dette arbeidet, slik
at Demensfyrtårnene får 1 mill. kroner hver til å sikre fortsatt
kunnskapsutvikling og kunnskapsspredning innenfor demens også i
2011.
Flertallet viser til at det i
dag tildeles midler etter søknad til kommuner for å bidra til kompetansehevende
tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. Målgruppen
er pasienter med behov for slike tiltak, samt deres pårørende. Flertallet er
kjent med at det i dag er stor pågang fra kommuner som ønsker slikt tilskudd
til ulike tiltak knyttet til lindrende behandling, og foreslår på
denne bakgrunn å styrke arbeidet med 8 mill. kroner.
Flertallet ønsker å støtte opp
om samhandlingsreformens intensjon om tidlig intervensjon og forebygging,
og foreslår at det bevilges 5 mill. kroner til prosjekter knyttet
til forebyggende hjemmebesøk hos eldre. Prosjektene forankres i
undervisningssykehjem/undervisningshjemmetjenester, som prøver ut
metodikk og dokumenterer og sprer erfaringer.
Flertallet er kjent med at Røde
Kors besøkstjeneste for eldre er et landsomfattende tilbud hvor
mer enn 6 000 frivillige yter medmenneskelig støtte og bistand til
eldre. Røde Kors ønsker å skolere flere besøksvenner og utvide tilbudet. Flertallet foreslår
å bevilge 1,5 mill. kroner til formålet.
Flertallet viser til at ett av
målene i Demensplan 2015 er å se enkeltmennesket, og å møte den
enkelte med verdighet og respekt. Flertallet viser
videre til Stiftelsen Kirkens Bymisjons to prosjekter «Bevegelse
fra hjertet» og «Kreativ skriving», som begge handler om å legge
til rette for en meningsfull hverdag med gode øyeblikk, på tross
av sykdom og funksjonssvikt. Flertallet foreslår
å sette av 2,5 mill. kroner for å støtte Stiftelsen Kirkens Bymisjons
arbeid med å spre kunnskap om metodene til bruk for flere av landets
sykehjem.
Flertallet vil fremheve den frivillige
og landsomfattende stiftelsen «Livsglede for eldre», som jobber
for at pleietrengende eldre ved hjelp av frivillige ledsagere skal
få mer innhold i hverdagen gjennom deltakelse i sosiale og kulturelle aktiviteter. Flertallet ønsker
å støtte stiftelsens arbeid, og foreslår å øke tilskuddet med 0,5
mill. kroner.
Flertallet er kjent med den viktige
innsatsen Verdighetsenteret ved Bergen Røde Kors sykehjem gjør i
samarbeid med Universitetet i Bergen, for å sikre økt kunnskap og
kompetanse innen eldreomsorgen gjennom prosjektet «Utvikling av
frivillighetsområdet». Verdighetsenteret har spesialkompetanse innenfor sykehjemsmedisin,
omsorg ved livets slutt og frivillighetsarbeid. Flertallet har
videre merket seg det viktige arbeidet Verdighetsenteret gjør i
forhold til opplæring av frivillighetskoordinatorer innenfor eldreomsorg. Flertallet foreslår
derfor å øke bevilgningen til Verdighetssenteret med 3 mill. kroner
for å sikre at senteret kan videreføre sitt viktige arbeid innen eldreomsorg
og kompetanseutvikling, i tråd med de vedtatte politiske målsettinger
i Omsorgsmeldingen, Verdighetsgarantien og Samhandlingsreformen.
Flertallet viser til hørselshjelpsordningen
i regi av Hørselshemmedes Landsforbund, og deres ønske om å utvide
ordningen slik at den kan tilbys i alle landets kommuner. Nærmere 500
hørselshjelpere utfører årlig nærmere 15 000 oppdrag på frivillig
basis – mange for de eldre – men det er behov for midler til å skolere nye
og eksisterende hørselshjelpere, utarbeide informasjonsmateriell
og investere i nødvendig utstyr. Flertallet foreslår
å bevilge 2,1 mill. kroner til dette arbeidet.
Flertallet ønsker å støtte Demenslinjen
– som er en hjelpetelefon for alle som har spørsmål om demens drevet
av Nasjonalforeningen for folkehelsen. Flertallet foreslår
derfor å øke støtten med 0,5 mill. kroner for å sikre videre aktivitet
i 2011.
Flertallet er av den oppfatning
at det er stort behov for å styrke forsknings- og kunnskapsformidling
om eldre og omsorgstjenester til eldre. Særlig bør det legges vekt
på forskning på demens, lindrende behandling og virkningen av kultur-
og aktivitetstiltak til bruk i kommunal planlegging. Flertallet foreslår
derfor å bevilge 3 mill. kroner til forskning på eldreomsorg, og
ber Helse- og omsorgsdepartementet fordele midlene på Senter for
omsorgsforskning, undervisningssykehjem og undervisningshjemmetjenester.
Flertallet er kjent med prosjektet
NOKLUS, som har som mål at laboratorieanalyser utenfor sykehus rekvireres,
utføres og tolkes i samsvar med pasientenes behov for utredning,
behandling og oppfølging. Flertallet peker samtidig på
at Omsorgsplan 2015 forutsetter at alle sykehjem i landet kan få
tilbud om to års gratis deltakelse i prosjektet. Flertallet foreslår
å øke bevilgningen til prosjektet med 2 mill. kroner for at flere
sykehjem kan ta del i ordningen.
Flertallet viser til at Røde
Kors tilbyr gratis leksehjelp i svært mange kommuner, hvor flere av
de frivillige er eldre personer med ulik yrkesbakgrunn. Prosjektene
er som regel finansiert av den enkelte kommune, med bidrag fra Røde Kors
sentralt. Flertallet ønsker å legge til rette for
at eldre i større grad kan være en ressurs i leksehjelptilbudet,
og foreslår å sette av 1 mill. kroner for å støtte dette arbeidet.
Flertallet vil videre øke satsingen
på tiltak for barn og unge
Flertallet viser til Røde Kors
tilbud «Ferie for alle» som er et ferietilbud til barn og familier med
vanskelig økonomi. Flertallet foreslår å styrke ordningen
med 2 mill. kroner for å medvirke til at økonomisk vanskeligstilte
barn utenfor de store byene også får glede av dette gode tilbudet.
Flertallet vil videre foreslå
å styrke arbeidet med friluftsliv for barn og unge med 3 mill. kroner.
Midlene skal brukes til å gi barn og unge fra minoritetsgrupper
og barn og unge med funksjonsnedsettelser ferie- og fritidstilbud
med friluftsmuligheter. Samarbeid med eksisterende organisasjoner
er viktig.
Flertallet viser til det viktige
arbeidet Stiftelsen Arkivet gjør for å skape forståelse blant skoleelever
for situasjonen i land der det kommer mange flyktninger fra, og
foreslår å øke bevilgningen til stiftelsen med 0,5 mill. kroner.
Flertallet vil bidra til at Kirkens
familieverntjeneste opprettholder sin aktivitet og foreslår derfor
å sette av 2 mill. kroner til dette formålet.
Flertallet mener at folkehøyskolene
er et viktig supplement til det ordinære utdanningssystemet, og
at det er viktig med forutsigbare rammevilkår som muliggjør videreutvikling. Flertallet foreslår
å støtte det viktige arbeidet folkehøyskolene gjør ved å øke støtten
med 6 mill. kroner. 0,5 mill. kroner av midlene foreslås øremerket
til oppstart av arbeidet med et folkehøgskolekonsept som er spesielt
rettet mot frafallselever fra videregående skoler.
Flertallet satser også på tiltak
overfor utsatte grupper.
Flertallet viser til at omfordelingsvirkningene ved
innlemmingen av midlene til krisesentrene i rammetilskuddet til
kommunene kan medføre utfordringer for enkelte vertskommuner som
har satset spesielt på å bygge opp krisesentertilbudet. Flertallet er
opptatt av at tilbudet til volds- og trusselutsatte ikke må svekkes.
Særlig viktig er det å sikre at barna får et godt tilbud. Flertallet mener
derfor at det som en overgangsordning for 2011 bør kunne gis ekstra
midler til kommunene med de største omstillingsutfordringene, og
foreslår 15 mill. kroner til dette formålet. Flertallet understreker
at dette er en ettårig overgangsordning og forutsetter at kommunene
ved en slik løsning vil ha tilstrekkelig tid til å tilpasse seg
den nye finansieringsordningen. Ordningen administreres av Barne-,
ungdoms- og familiedirektoratet, og midlene tildeles vertskommuner
etter søknad.
Flertallet vil påpeke at støtte
til de fattiges organisasjoner gir stor effekt for utsatte grupper, og
vil særlig vise til betydningen av å satse på sosiale entreprenører. Flertallet foreslår
derfor å øke bevilgningen til de fattiges organisasjoner med 2,6
mill. kroner.
Flertallet viser til at forsøksordningen
med servicehund for personer med ulike typer funksjonsnedsettelser
har vist seg å gi brukerne bedret livskvalitet. For å sikre videreføring
av ordningen foreslår flertallet å bevilge 2 mill. kroner
til tiltaket.
Flertallet vil vise til den gode
jobben konflikt-rådene gjør for å bidra til at konflikter løses
på konstruktive måter i stedet for å bli brakt inn for domstolene. Flertallet foreslår
å styrke dette arbeidet med 2,6 mill. kroner.
Flertallet vil framheve den viktige
innsatsen de ulike frivillige organisasjonene gjør innen kriminalomsorgen. Flertallet foreslår
å styrke arbeidet organisasjonen Wayback bidrar med i denne sammenheng
med 1 mill. kroner.
Flertallet vil vise til at Senter
for Livsmestring (SfL) er en nysatsing innen psykisk helse, mestring
og livskvalitet med fokus på tidlig behandling og forebygging. Pasientgruppen
SfL skal gi tilbud til, representerer majoriteten av mennesker med
psykiske lidelser. Flertallet er kjent med at SfL
har planlagt sin videre drift i tråd med den strategi som er lagt
fram i samhandlingsreformen, og at senteret i fjor søkte om å bli
pilotprosjekt i reformen. Flertallet foreslår å støtte
dette arbeidet med 5 mill. kroner for å medvirke til å få realisert
de planer senteret har.
Flertallet viser til at Institutt
for Sjelesorg ved Modum Bad har et viktig lavterskeltilbud for mennesker
som ikke trenger psykiatrisk behandling, men som trenger livshjelp
for lettere å komme gjennom andre typer utfordringer. Flertallet foreslår
å sette av 1 mill. kroner for å støtte opp om dette viktige tilbudet.
Til slutt vil flertallet øke
innsatsen på noen utvalgte tiltak.
Flertallet vil bidra til at Dyrevernalliansens arbeid
opprettholdes, og foreslår å øke støtten til organisasjonen med
0,2 mill. kroner.
Flertallet viser til at Nordlandsmuseet
har ansvaret for det nye Hamsun-senteret på Hamarøy. For å videreutvikle
det faglige innholdet i senteret foreslås for 2011 et engangstilskudd
på 1 mill. kroner som ekstrabevilgning til Nordlandsmuseet.
Flertallet viser til at Kattas
Figurteater Ensemble AS representerer et viktig kunstnerisk tilbud,
både i Vestfold og på landsbasis, og at figurteaterformen har lange
historiske tradisjoner. Kattas Figurteater Ensemble AS er landets største
selvstendige figurteater, arbeider med mange av de fremste figurteaterkunstnerne
i det frie feltet og driver dessuten aktiv rekruttering til denne
scenekunstformen. Flertallet foreslår på denne bakgrunn
å bevilge 0,5 mill. kroner i et engangstilskudd til tiltak under
Norsk kulturråd til å videreutvikle Kattas Figurteater Ensemble AS.
Dette er også en direkte oppfølging av scenekunstmeldingen. Der
forutsettes 40 pst. regional medfinansiering.
Flertallet vil vise til at Feiring
Jernverks Venner arbeider med å finansiere gjenreising av Carsten
Ankers bolig og representasjonssted, Lysthuset, i Feiring Jernverk. Flertallet viser til
at Feiring Jernverks Venner er en ideell organisasjon som vil skape
et levende museum i Feiring Jernverk. Flertallet mener
at gjenreising av Lysthuset må ses i sammenheng med den samlede
satsingen på 200-årsjubileet for Grunnloven i 2014. Flertallet foreslår
å støtte dette arbeidet med 1 mill. kroner. Det forutsettes at Eidsvoll
museum blir konsolidert inn i Akershusmuseet.
Flertallet viser til det lokale
engasjementet rundt Vingelen nasjonalparklandsby, og lokalsamfunnets
opprettelse av et informasjonssenter om Forollhogna og nasjonalparklandsbyen. Flertallet foreslår
å støtte Bunåva/Forollhøgda informasjonssenter med 0,5 mill. kroner.
Flertallet har registrert det
gode formidlingsarbeidet knytta til høyfjellsnatur, kulturminner og
konsekvenser av klimaendringene som gjøres i regi av Klimapark 2469
i området rundt Galdhøpiggen og Juvasshytta. Klimapark2469 er et sted
hvor barn, unge og voksne kan se og sanse hva som skjer med klimaet
og sammenhenger mellom natur og kultur i et langtidsperspektiv. Flertallet foreslår
derfor å støtte Klimapark 2469 med 1 mill. kroner.
Flertallet viser til at tidligere
midler til planlegging av bybane på Nord-Jæren har stimulert til
planlegging av en framtidsrettet og klimavennlig transportløsning
som er forankret lokalt. Kommunene på Nord-Jæren og Rogaland fylkeskommune
har tatt en stor del av planleggingskostnadene. Flertallet vil
fortsatt støtte opp om dette viktige prosjektet, og foreslår å bevilge 0,5
mill. kroner til planlegging av bybanen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011 bærer preg av mangel
på klare prioriteringer, det til tross for at regjeringen bruker
mer oljepenger over statsbudsjettet enn noen gang før. Med en slik
ekspansiv pengebruk skulle man forvente at noen av de store utfordringene
velferdssamfunnet står ovenfor hadde blitt løst. Regjeringen er
tydeligvis mer opptatt av å administrere enn å fornye. Disse medlemmer mener
at det fremlagte statsbudsjettet er lite egnet til å møte de utfordringene Norge
står overfor.
Disse medlemmer foreslår derfor
klare omprioriteringer i statsbudsjettet. Tabellen nedenfor viser
en oversikt over Fremskrittspartiets forslag til ytterligere investeringer
i statsbudsjettet for 2011. Tall fra Utenlandsbudsjettet er medregnet.
Investeringer: | Mill. kr |
Investeringstiskudd til kommunene | 1 500 |
Nyanskaffelser og utstyr i Forsvaret | 2 000 |
Investeringsbudsjett for politiet | 270 |
Nye datasystemer | 200 |
Investeringer i medisinsk utstyr | 800 |
Utstyr til universiteter og høyskoler | 200 |
Infrastrukturinvesteringer | 5 175 |
SUM | 10 145 |
Budsjettiltakene omfatter bygging og vedlikehold
av infrastruktur med fokus på veier, jernbane og sykehjem. Gjennom
en slik satsing vil norsk infrastruktur få et etterlengtet løft,
samtidig som offentlige prosjekter vil kunne sysselsette arbeidstakere
innenfor bygg- og anleggssektoren som ellers ville kunne bli permittert
eller arbeidsledige.
Disse medlemmer foreslår videre
at det neste år gis skatte- og avgiftslettelser med fokus på de med
lavere og midlere inntekter. For at tiltakene skal ha de ønskede
virkninger, foreslår disse medlemmer at skattelettelsene
gis gjennom økt minstefradrag. Disse medlemmer foreslår
i tillegg en reduksjon i formuesskatten og avskaffelse av arveavgiften
slik at flere bedrifter og enkeltpersoner kan benytte sin kapital til
reinvesteringer i næringslivet. Reduksjonen i formueskatten er første
skritt i arbeidet med å avvikle denne særnorske dobbeltbeskatningen.
Disse medlemmer prioriterer store
skattelettelser, og disse finansieres ikke fullt ut av kutt i offentlig
byråkrati eller utfasing av oppgaver disse medlemmer mener
det offentlige ikke burde drive med. Disse medlemmer foreslår derfor
noe mer pengebruk over statsbudsjettet enn regjeringen.
Disse medlemmer øker utgiftene
på noen områder disse medlemmer mener det offentlige
svikter. I tillegg foreslår disse medlemmer store
investeringer i blant annet infrastruktur.
Disse medlemmer forholder seg
ikke til regjeringens handlingsregel, og ønsker en alternativ handlingsregel
som blant annet skiller mellom investeringer og løpende kostnader. Disse medlemmer forholder
seg ellers i budsjettprosessen til den økonomiske situasjonen landet
til enhver tid befinner seg i.
Disse medlemmer foreslår budsjettiltak
som vil styrke konkurranseevnen til norsk næringsliv, og som reduserer
de negative konsekvensene den internasjonale finanskrisen fortsatt
har for deler av næringslivet.
Disse medlemmers budsjettforslag
viser en alternativ måte å løse utfordringene Norge står overfor
på, innenfor den økonomiske politikken så vel som på andre samfunnsområder.
Hovedfokus er behovet for en ny og bedre økonomisk politikk. Prioriteringer
som foretas i dette budsjettet må sees i en slik sammenheng.
Skillelinjen i norsk finanspolitisk debatt går
ofte mellom Fremskrittspartiet og de andre partiene. Fremskrittspartiet
er opptatt av å stimulere tilbudssiden i økonomien og legge til
rette for vekst i bruttonasjonalproduktet (BNP). De øvrige partiene
er i all hovedsak enige om rammene for den økonomiske politikken
og foretar kun beskjedne endringer over statsbudsjettet fra år til år.
Disse medlemmer fremmer egne
forslag på en rekke viktige områder. Disse inkluderer skatte- og
avgiftsopplegg, strukturtiltak, lovendringsforslag, samt forslag
til endringer og omorganisering av offentlig virksomhet. Mange av
forslagene har et langsiktig perspektiv og vil ikke nødvendigvis
ha målbar virkning for kommende budsjettår. De vil like fullt være
av stor betydning for økonomiens virkemåte i tiden fremover.
Disse medlemmer mener økonomisk
vekst først og fremst burde komme som et resultat av større skaperkraft
i norsk næringsliv. En høyere vekstrate vil ha betydelige konsekvenser
for den generelle velferdsutviklingen. Dette vil også gjøre Norge
bedre rustet til å møte de økonomiske utfordringene det økende antall
eldre vil medføre. Dette krever en økonomisk politikk som på kort
og mellomlang sikt mobiliserer ressurser og øker effektiviteten,
og som på lang sikt har ambisjoner om at Norge skal være ledende
i produktivitetsutviklingen internasjonalt.
Dagens budsjettsystem hindrer gjennomføringen av
store og nødvendige reformer. For å synliggjøre langsiktige effekter
i den økonomiske politikken, er det nødvendig å innføre mer grundig langtidsbudsjettering
i Norge. Samtidig må man i større grad være opptatt av å skille
mellom penger til forbruk, penger som er investert og penger brukt
innenlands og utenlands. Dette påvirker økonomien på ulike måter.
Disse medlemmer foreslår reduserte
utgifter til offentlig administrasjon og byråkrati innenfor alle områder.
Etter omprioriteringer til formål disse medlemmer anser
som viktige, viser det alternative budsjettet nettokutt på 12 mrd.
kroner innenlands.
Disse medlemmer vil ha kraftige
reduksjoner i skatte- og avgiftssatsene og reduserer det totale skattetrykket
med 19 mrd. kroner, eller 13 mrd. kroner om man tar hensyn til skattelettelsenes selvfinansieringsgrad.
Disse medlemmer prioriterer skattelettelser som
kommer folk flest til gode. Disse medlemmer ønsker
gjennom budsjettet å fremme bedre rammevilkår for det private næringsliv, redusere
subsidier til blant annet jordbruket, øke statlige realinvesteringer
og effektivisere offentlig sektor. Disse medlemmer ønsker
en smartere anvendelse av oljepengene, og et samfunn som fremmer
arbeidsglede og skaperevne.
Tabellen nedenfor viser hovedtall og prioriteringer, samt
overføring til Statens pensjonsfond (oljefondet) på om lag 129 mrd.
kroner.
Forslag til budsjett – hovedoversikt – Fremskrittspartiet
2011 | Endringer ift. regjeringen (mill. kr) |
| | |
Reduserte offentlige utgifter/reduserte
inntekter | | |
Redusert offentlig forbruk i budsjettrammene | | -11 959 |
Skatte- og avgiftslettelser | | 19 440 |
Dynamiske effekter av skatte- og
avg.lettelser (selvfinansieringsgrad
skatt 35 pst., avg. 30 pst.) | | -6 356 |
Finansieringsbehov før utenlandsbudsjettet | | 1 125 |
| | |
Fremskrittspartiets utenlandsbudsjett | | 4 700 |
Mer pengebruk i forhold til regjeringen | | 5 825 |
| | |
Overføring til Statens pensjonsfond regjeringen (oljefondet) | | 135 000 |
Overføring til Statens pensjonsfond frp alt bud (oljefondet) | | 129 175 |
| | |
Reduserte/økte offentlige utgifter | | 2011 |
Statsforvaltning ramme 1 | | -4 476 |
Familie/forbruker ramme 2 | | -56 |
Kultur ramme 3 | | -1 023 |
Utenriks ramme 4 | | -8 184 |
Justis ramme 5 | | 796 |
Kommunal ramme 6 | | -1 671 |
Arbeid og trygd ramme 7 | | -3 574 |
Forsvar ramme 8 | | 1 901 |
Næring ramme 9 | | -168 |
Fiskeri ramme 10 | | -20 |
Landbruk ramme 11 | | -6 420 |
Energi ramme 12 | | -829 |
Miljø ramme 13 | | -238 |
Kontroll ramme 14 | | -30 |
Helse ramme 15 | | 3 270 |
Kunnskap ramme 16 | | 394 |
Transport ramme 17 | | 5 991 |
Rammetilskudd kommuner ramme 18 | | 3 465 |
Finans ramme 21 | | -942 |
Utbytte fra statseide selskaper ramme 23 | | -143 |
Sum reduksjon offentlige utgifter | | -11 959 |
| | |
Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsopplegg
for 2011 | | |
Inntektsskatter | | |
Opprydding/forenkling | | |
Fjerne fagforeningsfradraget | -1 120 | |
| | -1 120 |
Ytterligere lettelser | | |
Minstefradrag for lønnstakere økes fra 75 150 til 90 000
(samme sats – 36 pst.). | 4 475 | |
| | |
Ikke øke trygdeavgiften for pensjonister fra 3 pst. til
4,7 pst. | 2 500 | |
Nedtrappingssats over grense 2 settes ned fra 6 pst. til
4 pst. | 350 | |
Beholde særfradraget for uførhet på 19 368 kr | -455 | |
Toppskatt trinn 1 (9 pst.), innslagspunkt økes fra 471
200 kr til 500 000 kr | 1 632 | |
Fjerne kildeskatt for norske pensjonister i utlandet | 280 | |
Frikortgrensen økes fra 40 000 kr til 50 000 kr | 130 | |
| | 8 912 |
Kapitalskatter | | |
Redusere satsen i formuesskatt fra 1,1 pst. til 0,9 pst.
(statens andel reduseres) | 2 050 | |
Fjerne arveavgiften | 370 | |
| | 2 420 |
Næringsbeskatning | | |
Øke avskrivningssatsen for saldogruppe d) maskiner til
25 pst. | 570 | |
Ikke stramme inn fritaksmetoden borettslag, med mer | 3 | |
| | 573 |
Avgifter | | |
Bilavgifter | | |
Fjerne effektavgiftskomponenten i engangsavgiften fra
2011 | 2 400 | |
Redusere veibruksavgifter (drivstoffavgifter) med 1 krone
| 2 952 | |
| | 5 352 |
Grensehandel | | |
Redusere alkoholavgifter med 10 pst. ifht regjeringen
| 690 | |
Redusere tobakksavgiften med 10 pst. ifht regjeringen
| 470 | |
| | 1 160 |
Tollreduksjoner | | |
Fjerne toll på varer fra U-land (OECD-listen) | 615 | |
Ikke innføre mva. på elektroniske tjenester/software fra
utlandet | 38 | |
Opprydding i tollsatser | 100 | |
| | 753 |
Annet | | |
Redusere el-avgiften med 1 øre pr. kwh | 600 | |
Ikke øke grunnavgiften på mineralolje | 120 | |
Dokumentavgift reduseres fra 2,5 pst. til 2,25 pst. | 570 | |
Fjerne engangsavgift for polititjenestekjøretøy | 30 | |
Diverse, Skattefunn, med mer. | 70 | |
| | 1 390 |
| | |
Sum skatte- og avgiftslettelser Ramme
22 | | 19 440 |
| | |
Utbytte | | |
Redusert utbytte i Baneservice fra 50 pst. til 0 pst.
| 18 | |
Økt utbytte i Kommunalbanken fra 23 pst. til 75 pst. | -381 | |
Økt utbytte i Store norske kullkompani fra 45 pst. til
75 pst. | -75 | |
Økt utbytte i Vinmonopolet fra 50 pst. til 75 pst. | -20 | |
Redusert utbytte i Avinor fra 50 pst. til 0 pst. | 315 | |
Sum | | -143 |
| | |
Plassering av oljepengene i fond (poster
uten resultatvirkning ramme 0) | | |
Fondet for forskning og nyskapning | 10 000 | |
Forskningsfondet, egenkapital | 10 000 | |
Fond for omlegging av energibruk og energiproduksjon | 5 000 | |
Infrastrukturfond | 60 000 | |
Avvikle Samefolkets fond og Romanifolkets fond | -168 | |
Sum | | 84 832 |
| | |
Utenlandsbudsjettet – utgifter til investeringer
og tiltak utenfor Norge | | |
Forsvar: Nyanskaffelser, utstyr | | 2000 |
Transport: Veiinvesteringer direkte fra utlandet | | 2500 |
Kunnskap: Utstyr til universiteter og høyskoler | | 200 |
Sum | | 4 700 |
Disse medlemmer viser
til at det er allmenn enighet om at utgiftene i et budsjett vil
ha ulik virkning for den enheten det er tenkt å styre. En bedrift
vil derfor være nøye med å skille faste og variable kostnader, og
den vil tydeliggjøre investeringskostnadene. Dette gjøres for å
vite om kostnadene står i forhold til inntektene, og fordi man ønsker
en detaljert innsikt i hvorvidt bedriften drives økonomisk forsvarlig
gjennom å vise et driftsresultat.
I motsetning til budsjettering i næringslivet
som skiller kostnader og investeringer, er statsbudsjettet basert
på utgifter og skiller etter disse medlemmers mening
således ikke mellom en krone brukt på løpende kostnader som byråkrati, og
fornuftige investeringer. Videre mener disse medlemmer at
fordelingen mellom investeringer og løpende forbruk får svært liten
oppmerksomhet. I praksis betyr dette at en krone brukt til sosialhjelp
etter disse medlemmers mening anses å ha samme virkning
på økonomien som en krone brukt på investeringer i moderne sykehusutstyr
eller en krone brukt til bygging av et bedre veinett.
Disse medlemmer anser at statsbudsjettet heller
ikke skiller på hvor pengene blir benyttet, og en krone benyttet
i Norge blir vurdert på nøyaktig samme måte som en krone brukt på
å kjøpe varer og tjenester i utlandet.
Disse medlemmer mener tiden er
overmoden for en dyptgripende reform for hvordan statsbudsjettet
utformes. En grunnleggende forutsetning for en slik reform er etter disse medlemmers mening
at fremtidige budsjetter skiller mellom penger til forbruk og penger
til investeringer. Et slikt periodiseringsprinsipp er nødvendig
dersom man ønsker å få til en konstruktiv debatt om statsbudsjettets
konsekvenser for norsk økonomi. Disse medlemmer mener at
det dessuten vil synliggjøre ukloke investeringer som senere viser
seg å ha langt lavere verdi enn man trodde i utgangspunktet. Slike
tilfeller vil synliggjøres som kostnad i form av en nedskrivning.
Disse medlemmer mener at finanspolitikken alene
ikke burde bedømmes ut ifra statsbudsjettets totale rammer, men
først og fremst vurderes ut ifra hvordan statens inntekter fra skatter, avgifter
og utbytte fordeles mellom investeringer og forbruk, og hvordan
dette påvirker vekst og velferd i landet over tid.
Etter disse medlemmers vurdering
må en budsjettreform samtidig på en langt mer dyptgripende måte
enn i dag inkludere budsjettvedtakenes flerårige konsekvenser. Dette
vil tydeliggjøre investeringenes levetidskostnader, og gjøre det
mulig å inkludere kostnader knyttet til vedlikehold, oppgraderinger,
personell, og ikke minst de eventuelle ringvirkningene investeringen
får for andre sektorer.
Med flerårige budsjetter vil Stortinget etter disse
medlemmers mening ha et langt bedre grunnlag for å fatte
sine vedtak, og man vil kunne unngå situasjoner hvor det eksempelvis anskaffes
materiell til Forsvaret eller politiet det senere viser seg at det
verken finnes personell eller tilstrekkelige driftsmidler til å
sette materiellet i operativ virksomhet. Disse medlemmer mener
at man også vil kunne forebygge at investeringer i nye veitraseer
som blir stående uferdig grunnet mangel på prosjektfinansiering.
Disse medlemmer mener videre
at langtidsbudsjettering også vil gjøre det mulig å beregne investeringenes
potensielle innsparingsmuligheter. Eksempelvis vil man ved investeringer i
utbedret vei- eller jernbanenett kunne legge inn beregninger om
raskere og billigere vareleveranser for industri og næringsliv,
besparelser grunnet reduserte bilkøer og reduksjon i antall trafikkulykker.
Dette er besparelser som får virkning over tid, og som berører flere
sektorer enn kun transportsektoren. På samme måte vil man etter disse
medlemmers vurdering kunne beregne dynamiske virkninger
av skatte- og avgiftslettelser, som i år 1 fortoner seg som reduserte
inntekter for staten, men som de påfølgende årene vil kunne bety
økte inntekter grunnet mer tilbud på arbeidskraft og større aktivitet i
økonomien.
Disse medlemmer understreker
at oljeformuen kan brukes til fornuftige investeringer, bl.a. i
infrastruktur, satsning på helse og eldreomsorg, og en fremtidsrettet
styrking av kompetanse, forskning og utdanning. Dette vil etter disse
medlemmers syn øke effektiviteten i samfunnet.
De fleste anskaffelser fra utlandet vil ut fra disse
medlemmers vurdering ikke ha vesentlig effekt på norsk økonomi,
og det vil ikke være riktig å hevde at eksempelvis kjøp av sykehusutstyr
skaper vesentlig press i norsk økonomi. Dette vil heller ikke gjelde
for bekjempelse av sykdommer på internasjonal basis. Disse
medlemmer mener derfor at det vil være riktig å skille ut
slike anskaffelser og utgifter på et eget utenlandsbudsjett, og
ikke regne disse utgiftene med når man ser på hva norsk innenlands-økonomi
kan tåle av innfasing av oljepenger.
Forutsetningen for postene på disse medlemmers utenlandsbudsjett
er at de ikke skaper vesentlig press i norsk økonomi. Dersom noe
annet skulle vise seg å være tilfellet, vil disse medlemmer søke
å innrette investeringen på en annen måte, eller foreta en alternativ
anskaffelse fra utlandet.
Følgende poster er oppført på disse medlemmers forslag
til utenlandsbudsjett:
Utenlandsbudsjettet – utgifter til investeringer og tiltak
utenfor Norge | |
Forsvar: nyanskaffelser, utstyr | | 2 000 |
Transport: veiinvesteringer direkte fra utlandet | | 2 500 |
Kunnskap: utstyr til universiteter og høyskoler | | 200 |
Sum | | 4 700 |
Dagens handlingsregel for bruk av olje- og gassinntekter
tilsier at Norge skal fase inn penger over statsbudsjettet på bakgrunn
av estimert avkastning på Statens pensjonsfond utland, beregnet til
4 pst. av realkapitalen. Dette har ført til at regjeringens mulighet
til å disponere slike inntekter har gått fra 0 kroner i 1997 til
ca. 120 mrd. kroner i 2011. Disse medlemmer mener
at en slik regel derfor er svært lite egnet til å saldere statsbudsjettet på,
og gir ingen indikasjoner om hvorvidt regjeringen fører en bærekraftig
finanspolitikk. Dette fordi det ensidige fokuset blir på rettet
mot beløpet som benyttes, og ikke hvordan pengene benyttes.
En handlingsregel bør etter disse medlemmers mening
i første rekke kunne definere pengenes ulike virkninger på norsk
økonomi over tid, og samtidig skille mellom løpende utgifter og
investeringer. Disse medlemmer ønsker derfor en ny handlingsregel
hvor det innføres en øvre grense for årlig vekst i offentlig forbruk,
begrenset ut ifra veksten i norsk økonomi. På denne måten vil vi kunne
sette tæring etter næring, og ikke bevilge oss velferdsgoder man
ikke kan finansiere over tid. Parallelt bør man søke å øke veksten
i økonomien, og på den måten gjøre kaken til fordeling større. Dette
bør gjøres ved å foreta samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer
på bakgrunn av kapasitet hos norske og utenlandske leverandører. Forutsetningen
for slike investeringer må være at lønnsomheten vurderes på bakgrunn
av levetidskostnader og konsekvensanalyser beregnet over flere år.
Politikere i andre partier og enkelte fremtredende økonomer
har i flere år hevdet at disse medlemmers alternative
statsbudsjetter vil føre til større press i norsk økonomi, høyere
inflasjon, noe som igjen ville ha ført til at Norges Bank ville
ha satt opp renten. Bakgrunnen for disse påstandene var at disse
medlemmer ikke forholder seg til handlingsregelen for innfasing
av olje- og gassinntekter i norsk økonomi.
Til tross for disse medlemmers henvisninger til
økonomisk teori og empiriske fakta, fortsatte ovennevnte ubegrunnede
påstander å florere i mediene og i det politiske miljøet. På denne bakgrunn
besluttet disse medlemmer å oversende sine alternative
statsbudsjetter for årene 2007, 2008 og 2010 til Statistisk sentralbyrå
(SSB), slik at byrået kunne benytte sine anerkjente økonomiske modeller
for å beregne virkningene av budsjettene.
Ikke uventet viste SSBs beregninger at påstandene fra
våre politiske motstandere og deres allierte økonomer var ubegrunnet.
SSB har to år på rad slått fast at Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjetter for 2007 og 2008 ville isolert sett ført til henholdsvis 0,7
pst. og 0,3 pst. lavere inflasjon enn med regjeringens opplegg.
Dette ville gitt signaler til Norges Bank om å sette ned renten,
ikke opp. Bakgrunnen for denne konklusjonen er først og fremst disse
medlemmers villighet til å redusere det offentlige forbruket,
noe som ville ført flere folk over fra offentlig administrasjon
til verdiskapende virksomhet i privat sektor. Effekten av disse
medlemmers skatte- og avgiftslettelser vil gjøre folk mindre
avhengig av offentlige overføringer, samtidig som tilbudet på arbeidskraft
vil øke. For 2010 var utslagene minimale.
Disse medlemmer viser
til at folks atferd påvirkes av skatte- og avgiftsendringer. Lavere skatter
øker lønnsomheten ved å jobbe og gjør etter disse medlemmers vurdering
at folk velger å jobbe mer. Lavere avgifter reduserer prisene og
frigjør dermed penger i økonomien. Forbrukere og bedrifter kan dermed
bruke pengene på andre måter. Dette gir igjen økt aktivitet og dermed
økte skatte- og avgiftsinntekter til staten. Dette omtales gjerne
som dynamiske effekter. Én krone i skattelettelse betyr etter disse medlemmers mening
dermed ikke nødvendigvis én krone mindre i inntekt for staten og
én krone mindre til velferd, slik regjeringspartienes representanter
ynder å hevde. En skattelettelse har en viss selvfinansieringsgrad.
Regjeringen regner etter disse medlemmers mening
i liten grad inn dynamiske effekter av skatte- og avgiftslettelser
i forbindelse med skatteendringer i budsjettet. På skatteområdet
er det så godt som fraværende, mens det opereres med marginale dynamiske
effekter, eller priselastisiteter, innenfor avgiftsområdet.
Finansdepartementet har hatt en arbeidsgruppe som
jobbet med dynamiske effekter. Gruppens arbeid ble presentert i
Meld. St. 1 Nasjonalbudsjettet for 2010. Arbeidsgruppen konkluderte med
at «budsjettdokumentene bør inneholde analyser av de samlede virkningene
av skatte- og avgiftsforslag, inkludert dynamiske virkninger, særlig
for endringer av en viss størrelse». Finansdepartementet sluttet
seg til konklusjonene, men har foreløpig ikke innarbeidet dette
i budsjettprosessen.
Stortingsgruppene benytter Finansdepartementets
beregningsapparat for virkninger av skatte- og avgiftsendringer.
Dette medfører at disse medlemmer kommer ut med et
langt høyere beregnet inntektstap for sine foreslåtte skatte- og avgiftslettelser
enn inntektstapene i realiteten er.
Forskere fra blant annet SSB har utarbeidet
en analyse presentert i Samfunnsøkonomen nr. 4 2010 der de har studert
virkningene av skattereformen 2004–2006. Analysen konkluderer med en
selvfinansieringsgrad som følge av dynamiske effekter på 35 pst.
Som en sjablongmessig forenkling legger derfor disse medlemmer inn
denne selvfinansieringsgraden for sine foreslåtte skattelettelser
for 2011. For avgiftslettelsene nedjusterer disse medlemmer noe
ettersom Finansdepartementet allerede regner inn en svak dynamikk,
og legger til grunn en selvfinansieringsgrad på 30 pst. Disse
medlemmer presiserer at dette er en sterk forenkling. Dynamiske
effekter vil variere fra tiltak til tiltak, og med størrelsen på
endringene.
Disse medlemmer viser til at
dynamiske effekter finnes i en viss grad innenfor de fleste områder
av statsbudsjettets område avhengig av hvilke tiltak som gjøres.
Det omtales gjerne som effektiviseringsgevinster, synergier, eller
ringvirkninger av tiltak. Det vil for de fleste være innlysende
at økte bevilgninger til veier vil bedre økonomiens virkemåte ettersom
færre vil bruke tid i kø og heller kan bruke tiden produktivt, og varer
vil komme raskere ut på markedet. Innenfor helsesektoren vil behandling
av flere pasienter og nedkorting av sykehuskøene få folk tilbake
til arbeidslivet hvor de opptjener inntekt og betaler skatt istedenfor
å motta sykelønn. Målbarheten innenfor disse feltene er imidlertid noe
mer krevende enn innenfor skatteområdet. Effektene vil dessuten
i liten grad komme til syne første budsjettår etter at tiltakene
settes inn. Dynamiske effekter innenfor andre områder enn skatt
er derfor bare i begrenset grad tatt med i budsjettallene.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
de viktigste målsettingene politikken kan ha er: å gi alle trygghet
for at velferdsstaten vil være der når du trenger den, og gi økonomien
vår styrken til å bære denne velferden. Høyres forslag til budsjett
for 2011 bidrar til å sikre disse målene.
Disse medlemmer viser til at
utsiktene for norsk økonomi i 2011 er bedre enn tidligere antatt.
Det er imidlertid fortsatt stor usikkerhet knyttet til anslagene.
Veksten i fastlandsøkonomien for 2011 er nedjustert til 1,7 pst.,
ned fra 2,1 pst. i revidert nasjonalbudsjett våren 2010. For en liten
og åpen økonomi som den norske, vil den økonomiske situasjonen i
landene vi handler med ha mye å si for utviklingen.
Disse medlemmer mener at statsbudsjettet for
2011 viser at regjeringen Stoltenberg er Europas heldigste regjering.
Mens resten av Europa må gjennomføre store kutt, bidrar store olje-
og skatteinntekter til at regjeringen fortsatt kan øke utgiftene
på mange områder.
Disse medlemmer er tilfreds med
at regjeringens oljepengebruk nærmer seg den banen som handlingsregelen
har forutsatt. Finansministeren har antydet at vi vil være tilbake
til å bruke oljefondets forventede realavkastning, satt til fire pst.,
allerede i 2012. Budsjettet for 2011 er svakt innstrammende, tilnærmet
nøytralt. Etter flere år hvor veksten i de offentlige utgiftene
har bidratt til å svekke konkurranseevnen til norsk næringsliv,
er dette svært viktig.
Disse medlemmer viser til at
når regjeringen kommer så raskt tilbake til handlingsregelen, etter
den ekstraordinære pengebruken etter finanskrisen, skyldes det ikke
først og fremst kutt i offentlige utgifter, men vekst i skatteinngangen og
olje- og gass-inntekter. Regjeringen har fått drahjelp av nedgang
i antall asylsøkere, redusert sykefravær og høye utbytter fra statsselskapene. Regjeringen
har sluppet den smertefulle kuttprosessen som mange av våre naboer
og samarbeidsland nå står midt oppe i. Disse medlemmer viser
til at Høyre støtter regjeringens nivå for oljepengebruken for 2011,
samtidig er det nødvendig å minne om at regjeringen i årene opp
mot finanskrisen har brukt for mye oljepenger, noe som har gitt
press i økonomien og forsterket utfordringene for norske bedrifter. Regjeringen
har heller ikke gjort grep for å stoppe den underliggende utgiftsveksten
i offentlig sektor. Fra 2010 til 2011 vil pengebruken økes med 60
mrd. kroner. Det er problematisk at regjeringen viderefører ubalansen
mellom størrelsen på offentlig og privat sektor.
Disse medlemmer er kritiske til
at regjeringen ikke har klart å bruke det økte handlingsrommet i
økonomien i tråd med handlingsregelens intensjon, om at oljepengene
skal investeres for å bedre norsk økonomis langsiktige bæreevne. Høyre
har i hele perioden under regjeringen Stoltenberg II vist vilje
til å prioritere investeringer i kunnskap, infrastruktur og vekstfremmende
skatteletter. Regjeringen på sin side, har ikke klart å løfte disse
feltene. NIFU Step har vist at for 2011-budsjettet er det en reell
nedgang på 0,2 pst. for forskningssatsningen – dette er den svakeste
satsningen på ti år.
Konkurranseevnen til norske bedrifter er blitt svekket
under den rød-grønne regjeringen. Mange av dem har fått kraftige
skatteskjerpelser, grunnet økt skatt på arbeidende kapital. I tillegg har
produktivitetsveksten i næringslivet, sammenlignet med andre land,
blitt kraftig svekket. Dette bidrar til nedgang i sysselsettingen
i privat sektor.
Disse medlemmer viser til at
vi har sett en massiv vekst i offentlige utgifter, på kommunalt, fylkeskommunalt
og statlig nivå. På en rekke områder har regjeringen brukt enorme
summer, uten at kvaliteten på de offentlige tjenestene har økt tilsvarende.
Vi ser økende køer i helsevesenet, mangelfull service på Nav-kontorene, altfor
treg veibygging og ingen kvalitetsheving i skolen.
Norge klarte å komme gjennom finanskrisen med
en lav arbeidsledighet – slik vi også hadde før den økonomiske krisen.
Men vel så viktig som ledighetstall, er sysselsettingen. Med unntak
for aldersgruppen unge, er det ingen OECD-land med lavere ledighet
enn Norge – men flere land har likevel høyere eller nær lik sysselsetting
som oss for bestemte aldersgrupper. Selv om ledigheten er lav, står
et stort og økende antall nordmenn helt eller delvis utenfor arbeidslivet.
Totalt anslås 828 079 mennesker i arbeidsfør alder å stå uten arbeid
i 2011 – en økning på 3,94 pst. fra 2010. Dette voksende utenforskapet,
der stadig flere plasseres på ulike stønadsordninger, fremfor å
komme seg ut i jobb, er en av de største utfordringene for velferdssamfunnet
vårt.
Disse medlemmer viser til Perspektivmeldingen
fra 2009 hvor det ble anslått at Norge ville oppleve en stor økning
i det økonomiske handlingsrommet frem mot 2050. I statsbudsjettet
2011 er dette handlingsrommet dramatisk redusert. Anslagene er usikre
og skiftende, men den store reduksjonen viser at vi ikke kan vente
med å investere i den veksten som skal bære velferden etter oljen.
Norge har en stor og omfattende velferdsstat. Det
er et gode. Den kan bli bedre på mange måter, men utfordringen er
å sikre at den er i stand til å overleve skiftende omgivelser og usikre
økonomiske utsikter. Skal vi lykkes må offentlig sektor kontinuerlig
moderniseres, gjøres mer effektiv og evne å samarbeide med private
aktører der det gir bedre tilbud. Samtidig må vi sørge for at vi
bygger opp og legger til rette for et skapende næringsliv som er
i stand til å vokse og være innovative, slik at vi sikrer trygge arbeidsplasser
og den vekst som skal til for at velferden vår skal vare.
Disse medlemmer mener at dette
er utfordringer for norsk politikk i årene som kommer. De må adresseres
allerede nå, om vi skal legge et grunnlag for en bærekraftig vekst
og varig velferd. Høyres alternative budsjett utarbeides av Høyres
stortingsgruppe mellom fremleggelsen av regjeringens budsjett i
begynnelsen av oktober, og finanskomiteens avgivelse i midten av
november. I løpet av disse ukene kan man ikke endre alt man skulle
sett annerledes i norsk politikk. Disse medlemmers alternative
budsjett viser imidlertid en annen kurs for Norge.
Høyres samlede finanspolitiske opplegg | |
Reduserte offentlige utgifter, bokført | 10 110,8 mill. kr |
Inntekstøkning, inkl. skatteveksling | 4 412,1 mill. kr |
Skattereduksjoner, bokført | 8 228,0 mill. kr |
Skattereduksjoner, påløpt | 12 076,4 mill. kr |
Utgiftsprioriteringer | 5 973,2 mill. kr |
Disse medlemmer viser til at
Høyre i sitt alternative budsjett dekker inn utgiftsprioriteringene
og skattelettelsene gjennom bl.a. kutt i statlig byråkrati, reduksjon
i næringsoverføringene, en mer målrettet bistandspolitikk og noen inntektsøkninger
bl.a. knyttet til økte utbytter, 1 pst. økning i mva. på mat og
enkelte økninger i grønne avgifter.
Disse medlemmer mener
det er nødvendig med nye løsninger og vilje til å prioritere dersom Norge
som velferdssamfunn skal stå sterkt i møte med fremtiden, er det.
Deler av kostnadsveksten vi står overfor kan vi gjøre mindre med. Derfor
er det desto viktigere å gjøre noe der vi kan gjøre en forskjell.
Utgiftene på statsbudsjettet har økt med 40 pst. i perioden 2005
til 2010. Bare fra 2010 til 2011 anslår regjeringen at statens egne
driftsutgifter vil øke med 10,9 pst., fra om lag 9,1 mrd. kroner
til om lag 10,1 mrd. kroner. Dette er ikke bærekraftig over tid.
Disse medlemmer mener at nøkkelen
er å sikre økonomisk vekst og at vi får mer igjen for pengene i
offentlig sektor. Slik at vi kan bære utgiftene til velferdstjenester
som fortsatt er av høy kvalitet for alle.
Dette mener Høyre er de største utfordringene Norge
står overfor:
Frem mot 2025 vil
inntektene fra olje- og gassvirksomheten gå ned, mens utgiftene
til helse, eldreomsorg og alders- og uførepensjoner vil gå kraftig
opp.
Budsjettpolitikken er ikke bærekraftig,
de offentlige utgiftene vokser for kraftig og den økonomiske veksten
er for lav.
Det investeres for lite i kunnskap, miljøteknologi,
vekst og infrastruktur, som er det som kan sikre økonomiens bærekraft.
Vi ser et voksende utenforskap, der stadig
flere står utenfor arbeidslivet.
Norge er blitt et overadministrert land
med et voksende byråkrati, og en offentlig sektor som vokser på
bekostning av privat sektor.
Disse medlemmer mener at budsjettpolitikken ikke
er bærekraftig. Dette knytter seg særlig til reduksjon i de forventede
oljeinntekter og de uunngåelige pensjonsforpliktelsene knyttet til
den kommende eldrebølgen.
[Figur:]
Kilde: Nasjonalbudsjettet 2011
I figuren under illustrerer negativt gap mellom
graf og 0-nivå et økende handlingsrom i økonomien (høyere forventede
inntekter enn utgifter), og et positivt gap innstramningsbehov.
Der Perspektivmeldingen fra 2009 anslo et handlingsrom helt frem
til nesten 2050, viser de oppdaterte tallene fra Nasjonalbudsjettet
for 2011 at handlingsrommet vil forsvinne allerede godt før 2030.
Selv om merbruken av oljeinntektene reduseres fra 2010 til 2011,
er inndekningsbehovet mot 2060 økt fra 3 1/4 pst i 2009, via 6 1/4
pst i 2010 til 7 1/4 pst i 2011. Anslaget for avkastning av pensjonsfondet
i 2020 ligger knapt 53 mrd. kroner over oljepengebruken for 2011.
[Figur:]
Kilde: Nasjonalbudsjettet 2011
Disse medlemmer viser
til at Perspektivmeldingen fra 2009 viste et stort handlingsrom
i økonomien frem mot 2050 – dvs. et gap mellom våre forventede økte
inntekter og forventede økning i utgiftsforpliktelser. Årets anslag
viser at handlingsrommet er dramatisk redusert. Med dagens forutsetninger
vil det økte økonomiske handlingsrommet innenfor handlingsregelen
begrense seg til 53 mrd. kroner i 2020.
Den viktigste grunnen til at handlingsrommet
er redusert fra 2009 er nedjustering av forventede inntekter fra
petroleumsvirksomheten. Det understreker viktigheten av å åpne nye
felt og investere mer i forsk-ning og teknologi som kan sikre at
vi får mer ut av de enkelte funn.
Disse medlemmer viser til at
det alltid er usikkerhet knyttet til vurderinger som dette. Likevel
illustrerer nedjusteringen at anslagene for vårt økonomiske handlingsrom
i fremtiden nettopp er en usikkerhet som er for stor til at vi kan
basere oss på noen sikker fremtid, og utsette nødvendige reformer.
Det handlingsrommet kunne vi ha brukt til å bedre vekstevnen i økonomien
for å få en «myk landing» når oljens betydning for økonomien avtar.
Fordi utgiftene vil fortsette å vokse, blir det enda viktigere å
gå løs på oppgaven med å modernisere offentlig sektor og skape mer
vekst i økonomien.
Disse medlemmer mener
at regjeringen Stoltenberg II ikke har evnet å bruke det økte handlingsrommet
i økonomien til å sørge for at vekstevnen i økonomien øker. Dette
er i strid med det som lå til grunn da handlingsregelen ble vedtatt
i 2001. Både regjeringen og Stortinget var klare på hvordan pengene
burde prioriteres til å investere for fremtidig vekst, ikke bare
drifte status quo.
Handlingsregelen er slått tydelig fast i St.meld. nr.
29 (2000–2001), lagt frem av regjeringen Stoltenberg I. Der het
det:
«Regjeringen legger derfor vesentlig vekt på at handlingsrommet
som økt bruk av oljeinntekter gir, skal brukes på en måte som også
vil styrke vekstevnen til norsk økonomi. Lavere skatter og avgifter
kan gi næringslivet bedre arbeidsvilkår, slik at konkurranseevnen
styrkes. Tilsvarende vil tiltak for en bedret infrastruktur, samt
tiltak for å bringe fram ny kunnskap gjennom forskning og utvikling,
bidra til å styrke vekstevnen.»
Figuren under viser at det handlingsrommet som oljepengene
gir, ikke er prioritert til vekstfremmende formål. Det er grunn
til å stille spørsmålet: Når kunnskap og samferdsel nedprioriteres
i gode tider, når skal regjeringen finne rom for å investere i morgendagens
velferd?
Disse medlemmer viser til at
bevilgninger til samferdsel har økt de senere år, men at kostnadene har
vokst enda raskere. Det betyr at resultatene uteblir. Regjeringens
manglende vilje til å åpne for samarbeid med private og andre utbyggingsmetoder bremser
nødvendige investeringer i infrastrukturen. Med 2011-budsjettet
har regjeringen utvidet hvileskjæret innen høyere utdanning til
også å omfatte forskningen. I skattepolitikken har regjeringen Stoltenberg
II annullert vekstfremmende skatteletter som politisk virkemiddel.
Tvert imot, de har skjøvet en større byrde over på bedriftene. I stedet
for vekstfremmende skatteletter har de innført veksthemmende skatteøkninger.
[Figur:]
Kilde: NHO
Disse medlemmer viser til at
analyser fra NHO viser at da Høyre satt i regjering fra 2001–2005
gikk nesten 9 av 10 kroner i økt handlingsrom til å investere i
kunnskap, samferdsel og vekstfremmende skatteletter. Høyre vil holde
fast ved denne prioriteringen, men mener at miljøinvesteringer som
kan bidra til å skape bærekraftig utvikling også må prioriteres
innenfor det økte handlingsrommet. Høyre mener at det bør etableres
et særlig rapporteringssystem i de årlige budsjettdokumentene for
hvordan veksten i oljepengene disponeres. I Høyres alternative budsjett
for 2011 viser Høyre igjen at vi vil prioritere investeringer for
fremtiden, ved å sette kunnskap, samferdsel og bærekraftig vekst
i sentrum. Fordi den beste velferdspolitikken er den som skaper
trygghet for velferden, også i fremtiden.
Disse medlemmer viser
til at de statlige næringsoverføringene i perioden 1995 til 2005 gikk
ned. Etter at den rød-grønne regjeringen tiltrådte, har de derimot
begynt å stige igjen. Dette er en uheldig utvikling for Norge. Den
beste næringspolitikken skaper arbeidsplasser og lønnsomme bedrifter
ved å ha gode rammebetingelser som støtter deres aktivitet, stimulerer
til innovasjon og ikke straffer suksess. Dette fungerer langt bedre
enn statlig næringsstøtte. Derfor bør utviklingen som regjeringen
startet med å igjen øke den direkte støtten til næringslivet snus,
til fordel for å bedre deres rammebetingelser.
[Figur:]
Kilde: Nasjonalbudsjettet 2011
Disse medlemmer viser til at
balansen mellom offentlig og privat sektor endres med rød-grønt
styre, der førstnevnte har vokst på bekostning av sistnevnte. Skal
vi sikre varig velferd er det viktig at det skjer en vekst i privat
sektor som er i stand til å bære offentlig sektor. For å få en bærekraftig
utvikling må derfor trenden snus. Selv om det må tas høyde for at
det sterke utslaget i 2009 er en konsekvens av finanskrisen, viser dette
like fullt en utvikling som ikke er bærekraftig over tid.
[Figur:]
Disse medlemmer viser
til at Høyre er opptatt av at Norge skal ha en god og sterk offentlig sektor,
som er en spennende arbeidsplass med gode ut-vik-lingsmuligheter
og et kompetent personell. En god offentlig sektor er også viktig
for næringslivet. Samtidig ser vi nå at Norge er i ferd med å bli
overadministrert – og det på stadig flere nivåer. Mengden administrasjon
og administratorer i offentlig sektor vokser på en måte som både
er ineffektiv og kan hindre viktige endringsprosesser.
Disse medlemmer mener at en viktig
måte å bremse kostnadsveksten i offentlig sektor på handler om å
begrense byråkrati og redusere den stadig økende administreringen
av samfunnets sektorer. Et for stort offentlig byråkrati drar ressursene
bort fra velferd og kunnskap, men kan også bidra til å øke kostnader,
strø sand i maskineriet og gjøre Norge mer komplisert.
Bare fra 2005, da den rød-grønne regjeringen
tiltrådte, har de offentlige driftsutgifter vokst med nesten 50
pst.
Vekst i driftsutgifter i offentlig sektor:
| 2005 | 2011 | Vekst |
Utgifter i alt | 650 053 | 960 089 | 48 pst. |
Statens egne driftsutgifter | 91 767 | 142 179 | 55 pst. |
Nybygg, anlegg | 40 227 | 51 902 | 29 pst. |
Overføringer | 518 059 | 766 008 | 48 pst. |
Beløp i antall mill. kr. | | | |
Kilde: Statsbudsjettet 2011, gul bok
År | Kommuner | Fylkeskommuner | Totalt | Endring fra året før |
2001 | 14 463 289 | 4 143 833 | 18 607 122 | |
2002 | 15 008 320 | 2 363 825 | 17 372 145 | -6,7 pst. |
2003 | 15 277 695 | 2 228 348 | 17 506 043 | 1,0 pst. |
2004 | 15 040 036 | 2 166 749 | 17 206 785 | -1,7 pst. |
2005 | 14 336 514 | 2 106 377 | 16 442 891 | -4,4 pst. |
2006 | 15 948 836 | 2 192 391 | 18 141 227 | 10,3 pst. |
2007 | 16 666 036 | 2 310 036 | 18 976 072 | 4,6 pst. |
2008 | 18 066 225 | 2 528 417 | 20 594 642 | 8,5 pst. |
2009 | 19 293 006 | 2 773 850 | 22 066 856 | 7,1 pst. |
Kilde: Kommunal- og regionaldepartementet,
via Finansdepartementets svar på Høyres spørsmål 533.
Disse medlemmer viser til at
velferden vår finansieres av skattene vi betaler inn. Skal velferden i
Norge sikres, må vi sørge for at alle som kan og vil jobbe, gis
muligheten til det. Når flere mennesker faller utenfor arbeidslivet
senkes inntektsgrunnlaget for staten, samtidig som utgiftsforpliktelsene
øker. Bare økningen på helserelaterte ytelser fra 2008 til 2010,
utgjør 7,5 mrd. kroner. Utgiftene til folketrygden anslås å ville
øke med i snitt 9 mrd. kroner årlig fremover.
Disse medlemmer mener at en av
de mest skremmende utviklingene i velferdsstaten er det økende antallet
mennesker som havner varig utenfor arbeidslivet. Det er urovekkende
at mange unge faller utenfor, ikke på grunn av sykdom, men på grunn
av manglende basiskunnskaper. Mange utenfor arbeidslivet kan ikke
jobbe. Men de som både kan og vil jobbe, skal få muligheten til
det. Slik kan man gå fra å være netto stønadsmottakere til netto
bidragsytere, samtidig som norsk næringsliv kan sikres kompetent
og nyttig arbeidskraft.
Under de fem årene med regjeringen Stoltenberg
II har regjeringen gradvis svekket arbeidslinjen, og støttet opp
under stønadslinjen. Derfor ser vi nå en urovekkende utvikling i
antallet utenfor arbeidslivet. Høyre vil snu denne utviklingen.
Mennesker i yrkesaktiv alder utenfor arbeidslivet, ulike
stønadsordninger 2010–2011:
Stønadsordning | Antall 2010 | Antall 2011 |
Sykepenger | 125 100 | 125 100 |
Arbeidsavklaringspenger | 172 300 | 184 100 |
Uførepensjon | 301 980 | 307 020 |
Dagpenger ved arbeidsledighet | 73 000 | 77 000 |
Økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt | 50 000 | 50 000 |
Overgangsstønad | 23 164 | 23 859 |
Ventelønn/ventestønad | 1 120 | 1 000 |
Avtalefestet pensjon | 50 000 | 60 000 |
TOTALT | 796 664 | 828 079 |
Som figuren under viser er det ikke bare i antallet som
øker, men også andelen av befolkningen utenfor arbeidslivet har
økt. Mange er selvsagt ikke varig utenfor arbeidslivet. For mange
er det ikke helserelaterte problemer som er utfordringen, men manglende
basiskompetanse. Utfordringen for politikken er å finne løsninger
som letter inngangen til arbeidsmarkedet for alle som kan og vil
jobbe.
Den store økningen blant unge særdeles bekymringsverdig.
Det er blant de under 24 år at økningen uførepensjonister er størst.
Å hindre utstøting i denne aldersgruppen handler særlig om å utvikle
en god skole, ordninger for å gi arbeidsplasser til unge og sikre
at de har tilstrekkelig kompetanse.
[Figur:]
Disse medlemmer mener
at velferden er under press. Byråkrati og manglende effektivitet
i offentlig sektor, økende antall nordmenn utenfor arbeidslivet,
eldrebølgen og ikke tilstrekkelig vekst i næringslivet er alle trender
som kan undergrave velferden.
Dersom vi ikke mestrer disse utfordringene,
vil valget stå mellom å øke skattene eller redusere velferdstilbudet.
Disse medlemmer mener at det
finnes et bedre alternativ: Å skape vekst i økonomien, og modernisere
velferden. Derfor presenterer Høyre i dette kapitlet Høyres strategi
for bærekraftig vekst og strategi for varig velferd. Dette er politiske
løsninger disse medlemmer mener må til for å snu
kursen Norge er inne på, forberede oss for fremtiden og legge til
rette for et bedre, tryggere og mer langsiktig velferdssamfunn.
Disse medlemmer mener
at varig velferd hviler på et solid økonomisk grunnlag. Velferd avhenger
av at det skapes verdier. Høyre mener vi må skape mer, ikke skatte
mer. Den sikreste måten å hindre at det skapes mer, er å skatte
for mye. Når disse medlemmer sier vi må gi skattelette
som trygger arbeidsplassene, er det for å skape verdier som kan
bære velferden vår. Skal velferden bli bedre, må vi styrke de som bærer
den.
Derfor presenterer disse medlemmer her
det som er starten på en helhetlig strategi for å skape trygg og
langsiktig økonomisk vekst for Norge, som både tar hensyn til vår
unike næringsstruktur, våre naturlige fortrinn og behovet for å
sikre miljømessig bærekraft.
Disse medlemmer vil understreke
at ingen tiltak kan kompensere for en feilslått økonomisk politikk.
Høyre vil holde orden i økonomien og sikre at finanspolitikken ikke
øker presset på kronen og renten. Handlingsregelen skaper forutsigbarhet
i den økonomiske politikken og vil ligge til grunn for Høyres vekststrategi.
Men like viktig som en diskusjon om hvor mye penger som brukes,
er beslutningene om hvordan pengene brukes.
Dette er hovedelementene i Høyres strategi for bærekraftig
vekst:
Det skal bli lettere
og enklere å skape verdier og trygge arbeidsplasser
Vi skal legge til rette for et fremtidsrettet, miljøvennlig
og innovativt næringsliv
En storsatsning på forskning og utdanning
skal sikre vår kompetanse
Et krafttak for infrastruktur med tidenes
samferdselsløft
Sikre kompetent arbeidskraft til bedriftene,
og sikre at det alltid lønner seg å jobbe
Åpne nye områder for petroleumsvirksomhet
og utnytte Norges naturgitte fordeler.
Disse medlemmer viser
til at Norge har falt og falt på Verdensbankens «Doing Business»-rapporter,
som rangerer hvor gode land er å drive næringsvirksomhet i. I 2005
lå Norge på 5. plass, men fra 2006–2009 har Norge ligget på hhv.
9., 11., 10. og 10. plass. Den beste næringspolitikken handler om
å legge til rette for bedrifter, gründere og innovatører gjennom
gode, generelle rammebetingelser. Disse medlemmer viser
til at Høyre vil fjerne den jobbfiendtlige og særnorske formuesskatten,
og starter nedtrappingen i budsjettet for 2011. Arveavgiften foreslår disse
medlemmer å fjerne helt. Dette er ikke minst viktig for
de familieeide små og mellomstore bedrifter som utgjør den største
andelen av bedrifts-Norge.
Norske bedrifter sliter også med et enormt skjemavelde,
som koster både tid, krefter og penger. Norske bedrifter bruker
tre ganger så mye på byråkrati som på forskning og utvikling. I
2009 brukte bedriftene 60 mrd. kroner på byråkrati, men bare 19
mrd. kroner på FoU. Høyre vil bl.a. fjerne revisjonsplikten for
små bedrifter og redusere oppbevaringsplikten etter bokføringsloven.
Disse medlemmer vil belønne kommuner som
legger til rette for bedrifter, ved å la kommunene beholde en del
av selskapsskatten lokalt. At kommunene selv får høste belønningen
av vellykket innsats, vil være en viktig gulrot for å stimulere
til lokal verdiskaping.
Forslag fra Høyres 2011-budsjett: | Påløpt | Bokført |
Redusert formuesskatt | 3 280 mill. kr | 2 620 mill. kr |
Innføre 30 pst. startavskrivingssats for investeringer
i
maskiner og utstyr | 1 100 mill. kr | 350 mill. kr |
Innføre investeringsfondsordning for enkeltpersonforetak,
begrenset
til 10 pst. av årets overskudd og begrenset til 100 000 kr | | 250 mill. kr |
Arveavgiften fjernes helt | 1 230 mill. kr | 370 mill. kr |
Disse medlemmer mener
at norske bedrifter må ligge et hestehode foran konkurrentene dersom
Norge skal lykkes i konkurransen globalt. Norges fremtid ligger
i de kreative, teknologiske og kunnskapsintensive næringer. Bare
dersom vi klarer å være de mest innovative, vil konkurranseevnen
være sikret. Derfor er det viktig at staten klarer å utforme gode
ordninger som stimulerer til gründerskap og innovasjon, og som belønner
forskning og utvikling i det private næringslivet.
SSB-innovasjonsundersøkelsen fra 2008 viser
at innovasjonen i norsk næringsliv har gått ned siden 2006. Fra
2008 til 2009 har NIFU Steps tall pekt på at utgifter til FoU økte
med 1,6 mrd. kroner. Til tross for den tilsynelatende høye summen,
utgjør dette en realvekst på kun 0,4 pst. I næringslivet sank nivået
med 3 pst. For 2011-budsjettet er det en reell nedgang på 0,2 pst.
for forskningssatsningen – dette er den svakeste satsningen på ti
år. Den langsiktige trenden for innovasjonsaktivitet i norsk næringsliv
er negativ.
Forslag fra Høyres 2011-budsjett | | |
Sterk forbedring av Skattefunn | | 190 mill. kr |
Økte rammer for Innovasjon Norge, den landsdekkende innovasjonslåneordningen
med 100 mill. kr | | 33 mill. kr |
Petroleum i Nord | | 200 mill. kr |
Direkte fradragsføring av FoU-kostnader for næringslivet
| | |
FoU-kontrakter | | 25 mill. kr |
Nettverk, profilering og reiseliv | | 10 mill. kr |
Innovasjon Norge, kategori «Innovasjon møbel» og satsing
på miljøteknologi | | 25 mill. kr |
Se også Investeringer i kunnskap under | | |
Disse medlemmer mener
at en bedre utdanning, fra grunnskole til universitet og høyskole er
helt nødvendig. Ikke bare fordi det er hva vi har i hodene våre
vi skal leve av i fremtiden. Det er også fordi Høyres visjon er
et samfunn med muligheter for alle. En bedre skole sikrer alle det beste
utgangspunkt for å kunne leve et selvstendig liv og bidra gjennom
arbeid.
Disse medlemmer mener at den
rød-grønne regjeringens hvileskjær i forskningspolitikken ble gjeninnført
med deres 2011 budsjett. Viktige områder nedprioriteres av regjeringen. Disse medlemmer vil
ha slutt på hvileskjæret, og få til en storsatsning på kunnskap.
Forskning som legger grunnlaget for verdiskapning er en av de viktigste
byggesteinene for den veksten Norge skal leve av i fremtiden.
Et område der Norge har et fortrinn som energinasjon
er i satsningen på miljøvennlig teknologi. Som et rikt land og en
stor eksportør av fossile brensler har vi både et ansvar og en mulighet
til å bli et foregangsland i satsningen på miljøteknologi, som kan
lette overgangen til et mer bærekraftig samfunn.
Forslag fra Høyres 2011-budsjett | | |
Øke forskningsfondet med | 10 mrd. kr | |
Opprette fond for vitenskapelig utstyr på | 5 mrd. kr | |
Øke basisbevilgning for universiteter og høyskoler | | 140 mill. kr |
Økte frie midler til Forskningsrådet | | 250 mill. kr |
Climit.CO2 håndtering, kapitalinnskudd på | 1 mrd. kr | - |
Fond for miljøvennlig teknologi, fondskapital | 5 mrd. kr | - |
Energiforskning, Norges Forskningsråd: PETROMAKS
(Petroleumsforskning) | | 90 mill. kr |
Lærerløft, etter- og videreutdanning | | 400 mill. kr |
2 nye timer på barnetrinnet, bevilget under kommunal | | 136 mill. kr |
Ungt Entreprenørskap | | 10 mill. kr |
BIA – Forskningsrådet, satsing på næringsrettet, brukerstyrt
forskning og innovasjon | | 25 mill. kr |
Tilskudd til ulønnet forskningsinnsats gjennom Skattefunn
| | 40 mill. kr |
Disse medlemmer mener
at transport- og infrastruktur er viktig både for bedriftene og
arbeidstakere. Det gjør det lettere å drive bedrift og få varene
ut på markedet. Samtidig sikrer tilgang på arbeidskraft og gjør
det bedre for den enkelte arbeidstager å komme seg til og fra jobb.
Disse medlemmer viser til at
Høyre vil gjennomføre tidenes løft i samferdselssektoren. Gjennom
å bruke nye og moderne byggemetoder, kan disse medlemmer bygge
mer vei raskere enn regjeringen. Erfaringer med OPS-bygging av vei
viser at disse medlemmer kan bygge veier på halvparten
av tiden, samtidig som disse medlemmer sikrer vedlikehold
av veiene. Høyre vil fase inn 3–5 OPS-prosjekter pr. år.
Forslag fra Høyres 2011-budsjett | | |
Veiinvesteringer (midtdelere) | | 600 mill. kr |
Planleggingsmidler OPS | | 200 mill. kr |
Fylkesveier, tilskudd til fylkeskommunene | | 200 mill. kr |
Infrastukturfond | 50 mrd. kr | - |
Kollektivtransport | | 250 mill. kr |
Disse medlemmer mener
at Norge, med sine rike naturressurser, både innen olje, gass og fornybar
energi, har et særlig ansvar for å møte verdens økende energibehov.
Samtidig har disse medlemmer et ansvar for å sørge
for at dette gjøres på en bærekraftig måte, som tar hensyn til miljøet
og trusselen fra klimaendringene.
Norge har verdens mest miljøvennlige petroleumsnæring,
og dette er et godt utgangspunkt som disse medlemmer vil
bygge videre på. Disse medlemmer mener at Norges
petroleumsforekomster bør utnyttes på en god og bærekraftig måte,
for å legge til rette for verdiskaping, arbeidsplasser og velferd
i Norge. Derfor vil Høyre både at det skal åpnes for nye felt, og
at utvinningsgraden skal økes. Åm-utvalget har estimert bruttoverdien
av å øke utvinningsgraden i eksisterende felt til 70 pst. til å
være 7 000 mrd. kroner.
Nøkkelen til en god og miljøvennlig energipolitikk
er å styrke satsningen på miljøteknologi. Slik kan vi høste mest
mulig energi ut av våre ressurser, med minst mulig utslipp. Derfor
investerer Høyre i sitt alternative budsjett tungt på forskning
innen energisektoren. Det er innovasjon og teknologiutvikling som
er den sikreste veien mot en mer bærekraftig fremtid.
Disse medlemmer vil legge til
rette for en god og effektiv utnyttelse av også våre fornybare energiressurser,
ikke minst vannkraften vår. Et fond for miljøvennlig teknologi vil
også bidra til en mer bærekraftig miljøpolitikk.
Forslag fra Høyres 2011-budsjett | | | |
Petoro | | 50 mill. kr |
Energiforskning via NFR, PETROMAKS (petroleumsforskning)
| | 90 mill. kr |
Climit CO2-håndtering, kapitalinnskudd | 1 mrd. kr | |
Petroleum i Nord | | 200 mill. kr |
Heve innslagspunktet på grunnrenteskatt på kraftverk til
10 MW | | |
Fond for miljøvennlig teknologi | 5 mrd. kr | |
Disse medlemmer mener
at det er en utfordring både for den enkelte og for Norge at over
800 000 mennesker i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet.
Mange kan ikke jobbe, og de skal være sikret gode offentlige ytelser.
Samtidig vet vi at mange både kan og vil jobbe – om enn i reduserte
stillingsbrøker eller med spesiell tilrettelegging.
Det sentrale i en god arbeidsmarkedspolitikk
er at det alltid skal lønne seg å jobbe. Regjeringen selv skriver
i sine budsjettdokumenter at det for mange ikke vil lønne seg økonomisk
å gå fra trygd til arbeid. Et system som slik opprettholder en stønadslinje,
fremfor arbeidslinjen, undergraver både finansieringsmekanismer
og tilliten til systemet.
Analyser gjort av SSB og internasjonale studier viser
at folk med lave og middels inntekter velger å jobbe mer når de
får beholde mer av egen inntekt. Høyre prioriterer derfor skattelettelser for
lavtlønnede, slik at de kan beholde en større andel av egen inntekt.
Det er en videreføring av linjen Høyre førte i regjering hvor minstefradraget
ble økt slik at alle ble sittende igjen med over 5 500 kroner. Disse
medlemmer mener at de som går fra trygd til arbeid skal
få beholde enkelte tilleggsytelser i en overgangspe-riode, for å
lette overgangen fra trygd til arbeid, og sikre at ikke folk taper
på å jobbe.
Disse medlemmer viser til at
Norge i neste tiår vil oppleve en økende mangel på arbeidskraft.
For å sikre vekstevnen til bedrifter som trenger arbeidstagere er
det viktig at vi klarer å få flere fra trygd til arbeid, beholder
flere eldre arbeidstakere i jobb og utvikler en strategi for å tiltrekke
oss relevant og kompetent arbeidskraft fra utlandet.
Forslag fra Høyres 2011-budsjett | | |
Tilretteleggingsgaranti for funksjonshemmede | | 20 mill. kr |
Program for Basiskompetanse i arbeidslivet | | 40 mill. kr |
Øke innslagspunkt i trinn 1 toppskatten fra 471 000 til
480 000 | | 660 mill. kr |
Øke minstefradraget med 5 000 kr for lønnsinntekt, og
øke sats til 37 pst. | | 3 030 mill. kr |
Halvere arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger fra 1.7
| | 135 mill. kr |
Disse medlemmer viser
til at Høyres mål er at alle skal få gode velferdstjenester når
de trenger det. Disse medlemmer vil kutte i køer og
ventetider for offentlige tjenester, ved å ta i bruk nye løsninger. Disse
medlemmer vil føre en politikk som gir flere en mulighet
for å mestre hverdagen, og delta i samfunnet og i arbeidslivet. Disse
medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett
vil sørge for bedre hjelp til de som trenger det mest. Dette er hovedpunktene
i Høyres strategi for god og varig velferd:
Det skal bli lettere
å klare seg av egen kraft i et mer inkluderende arbeidsmarked med
plass til alle.
Offentlig sektor skal bli mindre byråkratisk,
og mer fleksibel, effektiv og brukerrettet. Resultatene skal telle.
Ta i bruk nye løsninger og få mangfold
for å gi bedre kvalitet på velferden. Å slippe alle gode krefter
til, gir bedre, tryggere og mer langsiktige tilbud.
Velferden skal styrkes for dem som trenger
den mest, med satsning på fattigdomsbekjempelse og bedre integrering.
Disse medlemmer mener
at det viktigste grunnlaget for velferd både for den enkelte og for
samfunnet er arbeid. Arbeid gir en mulighet for å forsørge seg selv
og familien, og det har en positiv effekt for helse og trivsel.
Mange både vil og kan jobbe, men systemet legger ikke godt nok til
rette for dette. Ventetiden for arbeidsrettede tiltak har økt til
270 dager, og det er kø og kaos i Nav. Med regjeringen Stoltenbergs
forslag til statsbudsjettet vil det lønne seg mindre å gå fra trygd
til arbeid. Regjeringen styrker stønadslinjen og svekker arbeidslinjen.
Dette vil på sikt true velferdsordningene.
Svikt i rehabiliteringstilbudet fører til at
mange ikke får hjelp til å trene seg opp etter ulykke, skade eller
funksjonshemning. Disse medlemmer vil sikre et bedre
tilbud om habilitering og rehabilitering, for å gi flere en mulighet
for å mestre hverdag og jobb, og å delta i samfunnet. Dette vil
gi den enkelte bedre livskvalitet, og er samtidig en god samfunnsmessig
investering ved å redusere utgiftene til omsorgstjenester og trygdeytelser.
Disse medlemmer viser til at
Høyre i sitt alternative budsjett foreslår derfor en rekke tiltak som
skal gjøre inngangen til arbeidsmarkedet lettere for utsatte grupper,
tiltak som vil bidra til at flere som vil bidra får muligheten til
det og kan leve av egen inntekt. Ikke minst er dette god velferdspolitikk,
ved å gjøre hverdagen til personer som står utenfor arbeidslivet
mer meningsfull, sosial og aktiv.
Disse medlemmer foreslår også
egne støtteordninger for ungdom i barnevernstiltak som får arbeidstrening
i bedrift. Dette gir disse ungdommene bedre mulighet for å lykkes
i arbeidslivet.
Forslag fra Høyres 2011-budsjett | | |
Lavterskel arbeidstilbud | | 10 mill. kr |
Snu i døra | | 15 mill. kr |
3 000 flere tiltaksplasser for arbeidssøkere med nedsatt
arbeidsevne | | Innenfor ramme |
Forsøksordning med tilrettelagt transport for funksjonshemmede
| | 13 mill. kr |
Hjelpemidler under arbeid og utdanning | | 20 mill. kr |
Fjerne regjeringens kutt i tiltak for personer med nedsatt
funksjonsevne, | | 2,226 mill. kr |
Fjerne regjeringens kutt i tiltak for å øke tilgjengelighet
og universell utforming | | 1,640 mill. kr |
Tilskuddsordningen for barnevernsbarn med tiltak i bedrift
| | 20 mill. kr |
Disse medlemmer viser
til at Norge er verdensmestre i pengebruk, men har middelmådige resulter
på mange områder, for eksempel i helsesektoren og i skolen. Svaret
er ikke mer sløsing med skattebetalernes penger, men nye løsninger.
I offentlig sektor gjøres det hvert år innkjøp
for 380 mrd. kroner. Direktoratet for forvaltning og IKT anslår
nøkternt at 5 pst., eller 20 mrd. kroner årlig kunne vært spart
ved bedre innkjøpsstrategier.
Statens lånekasse for utdanning evnet å effektivisere
driften sin, og reduserte kostnadene sine med om lag 50 mill. kroner
fra et budsjett på rundt 300 mill. kroner. De reduserte bemanningen
med 70 årsverk, og klarte likevel å halvere saksbehandlingstiden
og redusere henvendelsespresset med over 60 pst.
Disse medlemmer viser til en
rapport utarbeidet av Frischsenteret som viser at om alle sykehusene
var like effektive som det mest effektive sykehuset hadde 8 av 57
mrd. kroner blitt frigjort til andre oppgaver. I politiet kunne
tilsvarende 2 000 av 10 000 årsverk blitt frigjort til å skape et
tryggere samfunn og redusere og forebygge kriminalitet. I universitets-
og høyskolesektoren kunne 6 000 av 29 000 årsverk blitt frigjort
ifølge samme rapport, dette kunne gitt svært mye fremtidsrettet
forskning og satt Norge i førersetet på innovasjon.
Disse medlemmer ønsker en helhetlig
gjennomgang av statlige direktorater og tilsyn, med mål om å redusere
antallet, unngå dobbeltarbeid og sikre mer effektiv drift. Disse
medlemmer vil stoppe veksten i offentlige administrasjon,
og mener at nye oppgaver heller bør løses gjennom omprioriteringer
enn tilførsel av nye midler.
Ved å gjennomføre en omfattende oppgave- og kommunereform
kan vi få bedre tjenester, og større og mer robuste kommuner. Disse
medlemmer viser til at Høyre vil legge ned fylkeskommunen
fra 2012.
Disse medlemmer har foreslått
å innføre en nøytral momsordning i staten, også under helseforetakene.
Det vil bidra til økt konkurranse og reduserte kostnader i staten.
Erfaringer fra svenske sykehus viser at bruken av eksterne leverandører
har ført til besparinger på mellom 20 og 25 pst. Mer konkurranse
om renhold og kantinedrift i sykehus kan frigjøre om lag 3 mrd. kroner,
som kan brukes til behandling av ca 150 000 pasienter.
Disse medlemmer mener
at fellesskapet og velferdssamfunnet i Norge er mer enn bare staten.
Derfor vil Høyre slippe alle gode krefter til.
Disse medlemmer viser til at
Høyre vil stimulere konkurranse om innkjøp og tjenester innen offentlig
sektor. I dag er det ofte billigere for staten å produsere tjenesten
selv, enn å kjøpe av private fordi statens egne tjenester er fritatt for
moms, mens private tjenester betaler moms. Derfor vil disse
medlemmer etablere et system med «nøytral moms» i staten
Det kan frigjøre mange milliarder kroner som blant annet kan omprioriteres
til behandling av flere pasienter. Kjøp av helsetjenester kan redusere kostnadene
ved behandling, slik at flere kan få hjelp raskere. Bruk av private
barnevernstilbud kan gi gode tjenester for en lavere pris enn offentlige
tiltak og akuttplasseringer, slik at flere barn kan få hjelp raskere.
En nøkkel for å sikre god kvalitet i velferdstjenestene
våre handler om kvaliteten og kompetansen til de som jobber der.
Derfor ønsker disse medlemmer å satse på et kompetanseløft
i helsesektoren, og har også foreslått en kompetansepott som belønner
utdanningsgruppene i offentlig sektor – som et alternativ til det
misforståtte likelønnspottforslaget som er fremmet tidligere.
Et offentlig monopol setter brukerne i en sårbar og
maktesløs situasjon. I dag må mange som trenger helse- og omsorgstjenester
innrette seg etter kommunale turnusplaner, eller et offentlig system
som ikke er tilpasset deres situasjon. Mange opplever at de har
minst valgfrihet på de viktigste områdene i livet, som hvor de skal
bo, og hvem som skal hjelpe dem med personlig pleie.
Disse medlemmer ønsker et større
mangfold av helse- og omsorgstilbud, som gir brukerne mer valgfrihet
og større makt over eget liv. Disse medlemmer vil
understreke den viktige oppgaven de frivillige organisasjonene spiller
i vårt samfunn. Frivillig arbeid har en stor egenverdi. I tillegg
representerer de en avgjørende del av mangfoldet av tjenestetilbudet.
Disse medlemmer mener at det
er et offentlig ansvar å sikre gode tjenester for alle, men private aktører
kan gjerne utføre tjenestene på oppdrag for det offentlige. Disse
medlemmer vil gi flere funksjonshemmede mulighet for å styre eget
liv gjennom en personlig assistent. Dette gir mange funksjonshemmede
en mulighet for å være i jobb, noe som er positivt både for den
enkelte og for samfunnet. Disse medlemmer vil slippe
til kvinnelige gründere og andre private aktører i helse- og omsorgstjenesten.
Dette vil også bidra til bedre kvalitet, og mer effektiv bruk av
samfunnets ressurser. Disse medlemmer mener at brukernes
behov skal være avgjørende for hvilke tilbud som benyttes, ikke
ideologiske vrangforestillinger. Når barn trenger et omsorgstilbud
utenfor hjemmet skal det beste tilbudet foretrekkes, uavhengig av
om dette er offentlig eller privat.
Forslag fra Høyres 2011-budsjett | | |
Økt kjøp av helsetjenester fra det private – vil gi behandling
til 20 000 pasienter | | 250 mill. kr |
Etablering av kvalitetsregistre i helsevesenet | | 50 mill. kr |
Rentekompensasjon for nye sykehjemsplasser og bofellesskap
for demente,
2,5 mrd. kr investeringsramme | | 35 mill. kr |
Kompetanseløft i den kommunale helse- og omsorgstjenesten
| | 150 mill. kr |
Bedre finansieringsgraden i private barnehager (øke fra
88 pst. til
91 pst. fra 1.1) | | 121 mill. kr |
Kjøp av private barnevernstjenester | | 140 mill. kr |
Bruk av private ved DNA-prøver på justissektoren | | -15 mill. kr (innsparing) |
Mer effektiv statlig bygge- og eiendomspolitikk | | -200 mill. kr (innsparing) |
Bedre statlige innkjøp, samt innføre ordning med momsnøytrale
innkjøp i
staten. Kutt tilsvarende 0,3 pst. reduksjon i innkjøpskostnader
| | -500 mill. kr (innsparing) |
Disse medlemmer viser
til Høyres visjon om et samfunn med muligheter for alle. Velferdsstaten
måles da ikke minst på om den klarer å løfte dem som sitter nederst
ved bordet. Derfor vil disse medlemmer ha en målrettet
satsning på gode og konkrete tiltak som både letter livssituasjonen
for fattige, og som tilbyr en vei ut av fattigdommen.
Under regjeringen Stoltenberg har det blitt
flere fattige og bostedsløse. Rusavhengige er blant dem som opplever
sterkest økning i ventetiden for behandling. Køen av barnevernsbarn
som venter på fosterhjem øker. Mange av de dårligst stilte har med
andre ord fått det verre.
I tillegg vil disse medlemmer styrke
tilbudet om rusbehandling, slik at flere kan få raskere hjelp. Disse
medlemmer vil utnytte ledig kapasitet i institusjoner som
har god kvalitet. Disse medlemmer vil gi kommunene
større mulighet for å gi rask og god hjelp til barn som opplever
omsorgssvikt, og benytte private tilbud dersom det er det beste
for barnet. Disse medlemmer foreslår en ombudsordning
for mennesker med dårlige levekår, som kan gi bistand i hverdagen
og hjelp til å holde kontakt med ordinære hjelpeinstanser. Disse
medlemmer foreslår økt støtte til «ferie for alle», prosjekter som
gir barn i familier med lav inntekt en mulighet for ferie og fritidsaktiviteter. Disse medlemmer går
inn for gratis barnehage for alle som deltar i introduksjonsprogrammet,
og lavere barnehageavgift for familier med lav inntekt. Disse
medlemmer prioriterer også språkkartlegging og språkopplæring
for førskolebarn. Disse tiltakene vil gi barn fra minoritetsfamilier
bedre norskkunnskaper, og dermed bedre muligheter til å mestre skolen
og delta i samfunnet.
Fordi det store skillet mellom de som er fattige
i Norge og ikke går på om man er i arbeid eller ikke, må disse tiltakene
også sees i sammenheng med vårt arbeid for å skape et mer inkluderende arbeidsmarked
og vår politikk for å skape flere trygge arbeidsplasser.
Forslag fra Høyres 2011-budsjett | | |
Lokale barne- og ungdomstiltak | | 20 mill. kr |
Gradert barnehagepris i flere kommuner | | 150 mill. kr |
Habilitering, rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige
| | 400 mill. kr |
Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant
minoritetsspråklige
barn i førskolealder som går i barnehagen | | 10 mill. kr |
Kommunalt barnevern | | 160 mill. kr |
Støtteordninger til betaling av kontingent til deltakelse
i fritidsaktiviteter for
barn fra særlig ressurssvake hjem (via Nav) | | 20 mill. kr |
Gratis barnehage for de på INTRO-ordningen | | 25 mill. kr |
Styrket norskopplæring, særskilt pott til norskopplæring
i samarbeid med frivillige organisasjoner for folk som ikke har
rett og plikt til norskopplæring | | 30 mill. kr |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ønsker å skape et varmere samfunn. Kristelig
Folkeparti vil styrke innsatsen for de eldre og de som har minst
fra før, og legge bedre til rette for særlig barnefamilier, frivillige
organisasjoner og småbedrifter.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti vil bygge samfunnet på det verdigrunnlaget som er nedfelt
i vår kristne og humanistiske kulturarv. Dette verdigrunnlaget tar
utgangspunkt i hvert enkelt menneskes uendelige verdi, i vårt kollektive
og personlige ansvar for hverandre, og i ønsket om å ta vare på
miljø og livsgrunnlag for kommende generasjoner. Dette må også komme
til uttrykk gjennom de prioriteringer som gjøres på statsbudsjettet.
Dette medlem legger frem et budsjettforslag som
omprioriterer om lag 35 mrd. kroner av regjeringens forslag. Forslaget
legger opp til om lag den samme oljepengebruken som regjeringen
(34 mill. kroner mindre enn regjeringen) og omtrent det samme påløpte
skatte- og avgiftsnivået. Med uendret oljepengebruk i faste priser
fra 2011 til 2012 ligger det ifølge regjeringen an til at underskuddet
kan være tilbake på handlingsregelens fireprosentbane i 2012. Det
er positivt. Særlig for den delen av næringslivet som er internasjonalt
konkurranseutsatt, er det viktig å føre en ansvarlig budsjettpolitikk
for å unngå stigende renter og en sterkere kronekurs enn hva bedriftene
tåler.
Dette medlem viser til at det
er bred politisk enighet om mye av innholdet i statsbudsjettet. Mange
av prioriteringene som er gjort, vil Kristelig Folkeparti være enig
i. Men Kristelig Folkeparti mener likevel at det er behov for en tydeligere
profil på flere viktige punkter. Kristelig Folkeparti har i sitt
alternative budsjett foreslått å styrke innsatsen på flere viktige
samfunnsområder:
Over 2 mrd. kroner
mer til familie, oppvekst og utdanning
Et løft for en verdig eldreomsorg på om
lag 1 mrd. kroner
Kraftig forsterket kamp mot fattigdom og
rus i Norge på mer enn 1,5 mrd. kroner
Bedre rammevilkår for frivillig arbeid
gjennom lavere skatt og høyere bevilgninger
Økt bistand og satsing på helse og utdanning, særlig
rettet mot Afrika
Skattelettelser til næringslivet og mer
til vei og jernbane
Markert grønnere skatte- og avgiftsprofil
og satsing på fornybar energi
Kristelig Folkeparti fremmer i sitt alternative statsbudsjett
for 2011 forslag om ekstra satsinger på disse områdene:
| Bokført | Sum profil |
ØKTE BEVILGNINGER | (mill. kr) | (mill. kr) |
Trygg oppvekst og utdanning | | |
| | Forskning, kompetanseheving i barnehagene og rekruttering
av førskolelærere | 25,0 | |
| | Driftstilskudd til barnehager (øremerking) | 20742,3 | |
| | Tilskudd til tiltak for barn i barnehage med nedsatt funksjonsevne
(øremerking) | 879,3 | |
| | Skjønnsmidler til barnehager (øremerking) | 6426,2 | |
| | Ytterligere opptrapping mot likeverdig behandling av private
og offentlige barnehager | 75,0 | |
| | Styrking av krisesentra (øremerking pluss styrking) | 268,0 | |
| | Bedre foreldresamarbeid etter samlivsbrudd | 4,0 | |
| | Samlivskurs for førstegangsforeldre: «Godt Samliv!»
(øremerking) | 9,0 | |
| | Tilskudd til samlivstiltak | 5,0 | |
| | Tilskudd til lokale samlivskurs | 1,0 | |
| | Tilbud til barn etter samlivsbrudd | 1,0 | |
| | Økt klientbehandling ved offentlige og kirkelige familivernkontor | 30,0 | |
| | Kompetanseheving i familievernet | 5,0 | |
| | Styrking av Kirkens Familievern sentralt og økt kapasitet
ved kirkelige familivernkontor | | 10,0 | |
| | Økning av kontantstøtten til 4000 kr. pr. mnd. for ettåringer,
med virkning fra 1.7. | 100,0 | |
| | Økning av adopsjonsstøtten med 10.000 kr. | 3,5 | |
| | Utviklingstiltak i barnevernet | 20,0 | |
| | Styrke det kommunale barnevernet | 200,0 | |
| | Forebyggende tiltak for utsatte barn | 10,0 | |
| | Styrke det statlige barnevernet | 100,0 | |
| | Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn | 20,0 | |
| | Øke støtten til barne- og ungdomsorganisasjoner | 5,0 | |
| | Samlivskurs: «Godt samliv!» og «Hva med oss?» | 10,0 | |
| | Rekruttering av fosterhjem | 20,0 | |
| | Øke engangsstønad til 1G ved fødsel og adopsjon f.o.m. 01.07.11.
Mål 2G innen 2013 | 230,0 | |
| | FUG. Mandatutvidelse, ikt-struktur, honorar utvalgsleder | 6,0 | |
| | Forsøk med praksisrettet teori i ungdomsskolen | 10,7 | |
| | Mentorordning for nye lærere. Igangsetting | 75,0 | |
| | Tiltakspost for å begrense frafallet i videregående opplæring. | 25,0 | |
| | Kvalitetsutvikling i ungdomsskolen | 75,0 | |
| | Etter- og videreutdanning for lærere på friskoler | 10,0 | |
| | M/S Gann og M/S Sjøkurs | 6,0 | |
| | Kapitaltilskudd friskoler | 25,0 | |
| | Opprette ny folkehøyskole, Kristiansand | 4,0 | |
| | Rette opp kutt folkehøyskoler | 6,0 | |
| | Samarbeidsprosjekt mellom Stiftelsen arkivet og Never
again | 2,0 | |
| | Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) | 20,0 | |
| | Bedre veiledning i studiet | 100,0 | |
| | Bedre praksis i utdanningen | 100,0 | |
| | Økt forskningsfinansiering til Universitetet i Stavanger.
| 10,0 | |
| | Økt forskningsfinansiering til Universitetet i Agder | 10,0 | |
| | 100 nye stipendiatstillinger (inkl. 6 til håndverksfag) | 28,0 | |
| | Bedre veiledning i studiet (private høyskoler) | 7,5 | |
| | Bedre praksis i utdanningen (private høyskoler) | 7,5 | |
| | Rette opp tidligere kutt og lignende: Gimlekollen, Staffeldts
gt, Fjellhaug, Ansgar | 10,0 | |
| | 10 nye stipendiatstillinger (private høyskoler) | 2,8 | |
| | Økt tilskudd til studentsamskipnadene | 10,0 | |
| | Frie forskningsmidler | 40,0 | |
| | Forskningsfondet 25 mrd. kroner | | |
| | Stipend og lån gjennom Lånekassen til førsteåret av
bachelorgrad i de 100 landene der slik støtte i dag ikke gis,
inkl. Freshman-året i USA | 8,7 | |
| | Behovsprøvd stipendordning for utenlandske studenter
for bistand til betaling av skolepenger | 50,0 | |
| | Økt lærertetthet i skolen - 500 nye lærere | 290,0 | |
| | Etter- og videreutdanning for lærere | 230,0 | |
| | Tiltak frivillig leksehjelp i kommunal og frivillig regi | 50,0 | |
| | PC-tilskudd elever med dysleksi | 40,0 | |
| | Økt bemanning i Domstolene | 10,0 | |
| | Økt bemanning i Politiet | 150,0 | |
| | Styrking av Oslo-politiet | 10,0 | |
| | | | 2323,7 |
| | | | |
Kamp mot fattigdom og rus | | |
| | Inntektsgraderte satser for foreldrebetaling i barnehagene | 35,0 | |
| | Inkluderings- og fattigdomstiltak i regi av frivillige
org. | 5,0 | |
| | Styrking av Husbankens boligsosiale handlingsprogram (tilskudd
til bygging av utleieboliger) og styrking av boveiledning og oppfølging
i regi av kommuner og frivillige organisasjoner. | 50,0 | |
| | Økt låneramme i Husbanken fra 15 til 20 mrd. kroner
(avsetning til tap på utlånsvirksomhet) | 0,2 | |
| | Økt låneramme i Husbanken fra 15 til 20 mrd. kroner -
2257 mill. kroner utbetaling av lån | | |
| | Økt låneramme i Husbanken fra 15 til 20 mrd. kroner
(renteutgifter) | 40,8 | |
| | Adm. ressurser 1 000 flere tiltaksplasser | 12,0 | |
| | Oppfølging av fattigdomsplan Styrke tilskuddsordning barn
og unge i bysamfunn, samt tiltak overfor bostedsløse og
personer med gjeldsproblemer | 10,0 | |
| | Sammen om Nøden-prosjektet i Aust-Agder | 1,0 | |
| | 1 000 flere tiltaksplasser, personer med nedsatt funksjonsevne | 89,0 | |
| | Rusforebygging i frivillig regi | 10,0 | |
| | Rusomsorg i ideelle institusjoner uten avtale med
regionale helseforetak | 100,0 | |
| | Tannhelse fritak egenandel for langtids sosialhjelpsmottakere
og personer i kvalifiseringsprogram fra 1.7.2011 | 143,0 | |
| | Gi lavinntektsgrupper fritak for egenandeler for helsetjenester | 900,0 | |
| | Oppfølging av fattigdomsplan. 5 pst. økning av veiledende
sosialhjelpsatser. Forskriftsfeste at barnetrygd og kontantstøtte skal
være utenfor. | 190,0 | |
| | | | 1586,0 |
| | | | |
Internasjonal solidaritet | | |
| | Regionalbevilgning Afrika | 200,0 | |
| | Sivilt samfunn: Økt støtte til frivillige organisasjoners langsiktige
utviklingsarbeid | 100,0 | |
| | Vaksine og helse, øremerket GAVI | 100,0 | |
| | Fast track initiative - «Utdanning for alle» | 50,0 | |
| | Styrke etikkarbeid, Statens pensjonsfond utland | 2,0 | |
| | | | 452,0 |
| | | | |
Verdig omsorg | | |
| | Sykehjems-, hospiceplasser og omsorgsboliger: 500 plasser
utover regjeringens forslag | 166,7 | |
| | Styrking av oppfølgingsarbeid sykefravær | 25,0 | |
| | Styrking av IKT-budsjett Nav for økt brukervennlighet
og mindre press på førstelinjetjenesten | 25,0 | |
| | 500 flere på Raskere Tilbake - tiltak for redusert sykefravær | 45,0 | |
| | Styrking av tilskuddsordning for arbeidstrening, aktivisering
og sosial trening i regi av frivillige org. | 5,0 | |
| | 100 flere på arbeids og utdanningsreiser | 5,5 | |
| | Sikre tilbud om servicehunder | 4,0 | |
| | Dekning av behov for bruk av funksjonsassistent | 3,0 | |
| | Rett til sykepenger ved graviditet/fødsel, selvstendig
næringsdrivende | 14,0 | |
| | Rett til omsorgspenger og pleie- og opplæringspenger
ved graviditet/fødsel, selvstendig næringsdrivende | 9,4 | |
| | Indeksering av pleiepenger iht G-regulering i folketrygden
ved tildeling av pleiepenger mer enn 12 mnd | 8,0 | |
| | Tilpasningskurs for svaksynte | 3,0 | |
| | Psykisk helse studenter, Samskipnaden i Oslo og Akershus,
Samskipnaden i Agder | 2,0 | |
| | Psykisk helse studenter, Samskipnaden i Stavanger | 1,0 | |
| | Behandlingsreiser til utlandet, rehabilitering | 10,0 | |
| | NOKLUS i sykehjem for bedre kvalitet | 2,2 | |
| | Kompetanseheving om livshjelp i helse- og omsorgstjenestene og
ambulante team for livshjelp, opprettelse og drift i kommunal regi | 50,0 | |
| | Undervisningssykehjem og hjemmetjeneste, med satsing
på lindrende behandling og demens, herunder verdighetssenteret på
Røde Kors Sykehjem i Bergen | 10,0 | |
| | Skolehelsetjenesten | 50,0 | |
| | Abortforebyggende tiltak, Amathea | 5,0 | |
| | Dagtilbud demente, stimuleringstilskudd | 20,0 | |
| | Eldreomsorgsforskning i regi av Norges Forskningsråd | 10,0 | |
| | TT-ordningen | 15,0 | |
| | Verdig eldreomsorg i kommunene | 750,0 | |
| | | | 1238,8 |
| | | | |
Frivillighet, kultur og kirke | | |
| | Harry Benjamin ressurssenter (0,3 mill. kr), Foreningen
for fangers pårørende (0,7 mill. kr), Ferie for Alle -
Røde Kors (2 mill. kr) | 3,0 | |
| | Frivillig kulturarbeid blant barn og unge på lokalt nivå | 10,0 | |
| | Støtteordning til private arkiv | 2,0 | |
| | Støtte til innkjøp av instrumenter i barne- og ungdomsorkestre | 4,0 | |
| | Aktivitetsmidler til kor | 1,0 | |
| | Instrumentfond for skolekorps | 2,0 | |
| | Musikk i fengsel og frihet | 0,5 | |
| | Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival | 1,0 | |
| | Noregs Ungdomslag | 0,8 | |
| | Dissimilis | 1,0 | |
| | Den norske opera og ballett | 20,0 | |
| | Region- og distriktsopera | 10,0 | |
| | Norsk Teaterråd - amatørfestival Tromsø | 1,0 | |
| | Kristent arbeid blant blinde | 1,0 | |
| | Økt tilskudd til frivillige org. i kriminalomsorgen | 5,0 | |
| | Låneordning kirkebygg. Økt ramme 500 mill. kroner | | |
| | Styrke integreringstilskuddet | 50,0 | |
| | Frivillige organisasjoner på innvandringsfeltet | 10,0 | |
| | Oppstart av prosjekt med Flyktningeguider i alle kommuner | 5,0 | |
| | Norskopplæring for ikke-skandinaviske arbeidsinnvandrere
50/50 finansiering mellom stat og arbeidsgivere | 27,0 | |
| | Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner | 9,0 | |
| | Innføre landsdekkende vergeordning for mindreårige asylsøkere | 10,0 | |
| | Kvalitetsutvikling i kulturskolene | 1,9 | |
| | Sjømannskirken - øke antall årsverk det gis støtte for | 6,0 | |
| | Kirkelig ressurssenter mot vold og overgrep | 2,0 | |
| | Sentrale tiltak for kirkebygg | 17,5 | |
| | Oslo domkirke - midler til å ivareta nasjonale funksjoner | 2,0 | |
| | Trosopplæring | 20,0 | |
| | Lokal omstilling i forbindelse med stat/kirke-forliket
og styrking av gravferdsforvaltningens kompetanse | 4,0 | |
| | Prester | 30,0 | |
| | | | 256,7 |
| | | | |
Klima og miljø | | |
| | Overføring til Energifondet - øremerket ENØK | 275,0 | |
| | Tilskudd elektrisitetssparing husholdninger | 60,0 | |
| | Grunnfond for fornybar energi og energieff. - økt
fondskapital 15 mrd | | |
| | Gjenoppta anbudskonkurranse for fullskala CO2-håndtering
på Kårstø | 55,0 | |
| | Tilskudd til Avfall Norge - kampanje om kildesortering
i 2014 | 2,0 | |
| | Bekjempelse av gyrodactylus salaris - villaks | 20,0 | |
| | Tiltak for villaks og sjøørret i Hardangerfjorden | 2,0 | |
| | Tilskudd til kalking og lokale tiltak for å redde villaksen | 20,0 | |
| | Konfliktdempende tiltak rovdyrforvaltningen | 6,1 | |
| | Friluftslivstiltak rettet mot barn, unge, funksj.h. og
minoriteter | 5,0 | |
| | Kulturminnefondet - økning av fondskapitalen 200 mill | | |
| | Styrket slepebåtberedskap i Nord-Norge | 20,0 | |
| | | | 465,1 |
| | | | |
Verdiskaping og infrastruktur | | |
| | Kystvakten: Driftsutgifter (drift av kystvaktskipet Nornen) | 12,0 | |
| | Innovasjon i små- og mellomstore bedrifter (BIA) | 20,0 | |
| | Styrke egenkapitalen i Statkraft - 1 mrd. kroner | | |
| | Innovasjon Møbel | 20,0 | |
| | Såkornfond for kapital til nyinvesteringer | 25,0 | |
| | Innovasjon og næringsutvikling (SIVA) | 25,0 | |
| | Støtte til Norsk Kulturarvs kulturhistoriske reisehåndbok | 0,3 | |
| | Styrke egenkapitalen i Statnett SF - 4 mrd. kroner | | |
| | Økt tilskudd til Norges Forskningsråd øremerket forskning bærekraftig
fiskeoppdrett, særlig lukkede anlegg | 40,0 | |
| | Nofimas havbruksanlegg i Møre og Romsdal | 3,9 | |
| | Økt bevilgning til Mattilsynet for å styrke matsikkerhet,
bedre tilsynet med pelsdyroppdrett og havbruksnæringen | 10,0 | |
| | Rette opp kutt i verdiskapings- og klimatiltak i landbruket | 4,0 | |
| | Samferdselsforskning | 10,0 | |
| | Vei: Vedlikehold | 100,0 | |
| | Vei: Investering, sikkerhet inkl. midtdelere | 100,0 | |
| | Vei: Rassikring | 30,0 | |
| | Belønningsordning kollektivtiltak | 50,0 | |
| | Bybanen i Bergen: grunnerverv og plan videreføring Flesland | 25,0 | |
| | Trygge skoleveier, gang- og sykkelveier (belønningsordning) | 100,0 | |
| | Jernbane: Drift og vedlikehold | 100,0 | |
| | Jernbane: Investeringer (herunder planmidler Grenlandsbanen og
Ringerikstunnelen) | 125,0 | |
| | Jernbane: Eidangertunnelen | 30,0 | |
| | Jernbane: Mossetunnelen | 10,0 | |
| | Jernbane: Planmidler prosjektering/utredning jernbane
Narvik – Tromsø | 5,0 | |
| | | | 845,2 |
| | | | |
Tiltakspakke mot svart økonomi | | |
| | Tiltakspakke mot svart økonomi - styrke Økokrim | 10,0 | |
| | Tiltakspakke mot svart økonomi - styrke Tolletaten | 10,0 | |
| | Tiltakspakke mot svart økonomi - styrke Skatteetaten | 30,0 | |
| | | | 50,0 |
| | | | |
| | SUM BEVILGNINGSØKNINGER | 35522,2 | |
Kristelig Folkeparti fremmer følgende skatte-
og avgiftsforslag i sitt alternative statsbudsjett for 2011:
| | | Påløpt | Bokført |
SKATTE- OG AVGIFTSLETTELSER | (mill. kr) | (mill. kr) |
| | Forbedre SkatteFUNN: Heve beløpsgrense til 8 mill for
egenført FOU og 12 for ekstern, fjerne maksgrense førte timer til
egenfinansiert FOU, prisindeksregulere beløpsgrensene | -405,0 | 0,0 |
| | Gå imot regjeringens forslag om økt grunnrentebeskatning
av småkraftverk | -5,0 | 0,0 |
| | Heve innslagspunktet i grunnrentebeskatningen av
småkraftverk til 10 MW | -30,0 | 0,0 |
| | Frita null-utslippsbiler fra fordelsbeskatning | -1,0 | -0,8 |
| | Økt grense lønnsoppgaveplikt for frivillige org. fra 4000
til 8000 kr | -16,0 | -13,0 |
| | Gå imot regjeringens forslag om å utelukke mindre tros-
og
livssynssamfunn fra gavefradragsordningen | -7,0 | -2,0 |
| | Økt gavefradragsgrense til 24 000 kr | -60,0 | -55,0 |
| | Økt minstefradrag øvre grense fra 75 150 til 79 000 kr | -2220,0 | -1775,0 |
| | Økt sats i minstefradraget fra 36 til 37 pst. | -125,0 | -100,0 |
| | Individuell pensjonssparing med skattefradrag: Økt grense
til 40 000 kr | -80,0 | -65,0 |
| | Boligsparing for ungdom (BSU): Økte beløpsgrenser
225 000 tot. / 25 000 pr år fra 20 0000/20 000 | -230,0 | -190,0 |
| | Økt frikortgrense til 49 600 kr | -160,0 | -130,0 |
| | Skattefradrag 62-67 år i full jobb | -210,0 | -170,0 |
| | Heve innslagspunktet for når pensjonister får økt skatt
som følge av endring av skatteregler fra 318 000 kroner
til 328 000 kroner | -170,0 | -135,0 |
| | Økt avskrivningssats driftsbygninger i landbruket fra
4 til 6 pst. | -170,0 | -170,0 |
| | Herreløs arv tilfaller frivillige organisasjoner | -1,0 | -1,0 |
| | Betinget arveavgiftsfritak familieeide bedrifter | -210,0 | -65,0 |
| | Øke grensen tollfrihet ved privat import fra 200 til 400
kr | -40,0 | -35,0 |
| | Nulltoll lavinntektsland: Nigeria, Pakistan og Vietnam | -35,0 | -30,0 |
| | Momsfritak e-bøker | -40,0 | -25,0 |
| | Momsfritak el-biler og lading av el-bil batteri | -7,0 | -5,5 |
| | Lav sats mva (8pst.) på fersk frukt og grønnsaker | -700,0 | -600,0 |
| | Fritak årsavgift i 5 år for miljøbiler | -150,0 | -150,0 |
| | Svensk drivstoffavgift (lav vei-, høy CO2-avgift) | -230,0 | -210,0 |
| | Økt grense betaling arbeidsgiveravgift frivillige organisasjoner 50
000 kr pr. ansatt / 500 000 kr samlet | -10,0 | -8,0 |
| | Halvert arbeidsgiveravgift nye lærlinger | -270,0 | -160,0 |
| | SUM LETTELSER | -5582,0 | -4095,3 |
| | | | |
SKATTE- OG AVGIFTSSKJERPELSER | | |
| | Økt skatt pga tiltakspakke mot svart økonomi | 155,0 | 130,0 |
| | Økt skatt pga 250 færre AFP-pensjonister | 25,0 | 20,0 |
| | Økt MVA-sats brus og sukkerholdige drikker | 900,0 | 750,0 |
| | Økte alkoholavgifter 5 pst. | 340,0 | 310,0 |
| | Økt tobakksavgift 5 pst. | 240,0 | 220,0 |
| | Økt CO2-komponent engangsavgift med 20 pst | 350,0 | 320,0 |
| | Økt el-avgift 1 øre | 665,0 | 500,0 |
| | Økt grunnavgift mineralolje 1 kr | 1390,0 | 1270,0 |
| | Økt CO2-avgift innenlandske flyreiser 80 øre | 310,0 | 290,0 |
| | CO2-avgift for alle gasskraftverk, inkl. Kårstø og Mongstad | 455,0 | 420,0 |
| | Avgift på plastposer 1 kr pr. stk | 800,0 | 800,0 |
| | SUM SKJERPELSER | 5630,0 | 5030,0 |
| | | | |
| | SUM | 48,0 | 934,7 |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at norsk økonomi fortsatt er i en særstilling i internasjonal
sammenheng. Norge er kommet bedre ut av finanskrisen enn de aller
fleste land. Dette medlem er imidlertid helt enig
med flertallet som påpeker at Norge er helt avhengig av at andre
land lykkes i tilsvarende grad med sin økonomiske politikk.
Langt bedre anslag knyttet til Folketrygdens
utgifter og bedre anslag kombinert med nye beregningsmetoder når
det gjelder skatteinntekter, gjør at regjeringen også denne gang
kan legge fram et budsjett der man i realiteten slipper å prioritere,
men likevel nærmer seg handlingsregelen langt raskere enn det som
ble lagt til grunn for bare ett år siden.
Dette medlem mener selvfølgelig
at det isolert sett er bra at både Folketrygdens utgifter reduseres
og at skatteinntektene øker. Dette medlem vil gi
regjeringen betinget ros for å legge fram et budsjettforslag som
har en – i det minste teoretisk – liten innstrammende effekt og som
gjør at vi nærmer oss handlingsregelens hovedregel om 4 pst. langt
raskere enn selv de mest positive prognoser tilsa for kort tid siden.
For dette medlem er det også
viktig at ikke statsbudsjettet for 2011 bidrar til at rentenivået heves
mer enn det som naturlig vil følge av det mandatet Norges Bank har.
Dette medlem legger derfor opp
til et budsjett med samme «oljepengebruk» som det regjeringen foreslår,
men som har en helt annen vilje til å gjøre politiske prioriteringer
og grep som gjør at norsk økonomi, og dermed det norske velferdssamfunn,
står langt bedre rustet til å møte framtiden, enn det regjeringens
«status quo-budsjett» gjør.
Dette medlems hovedkritikk av
regjeringens budsjettforslag er nettopp at det ikke er noen kurs
mot eller noen politiske prioriteringer som viser en tydelig retning
inn i framtiden. Regjeringens budsjettforslag takler på sett og
vis hverdagen, men løser ikke framtidens utfordringer når det gjelder
kunnskap og verdiskaping. Det løser ikke framtidens utfordringer
når det gjelder å løse klimaproblemene, når det gjelder å legge
til rette for flere nye bedrifter, når det gjelder å modernisere
offentlig forvaltning, når det gjelder å prioriterer innenfor hele
spekteret av velferdsløsninger, eller når det gjelder å få til et mer
robust og miljøvennlig skatte- og avgiftssystem.
Dette medlem viser for eksempel
til at i stedet for å prioritere flere og bedre lærere, bruker regjeringen
de store pengene på å utvide skoledagen og til leksehjelp med lærere
som ikke finnes. I forslaget til statsbudsjett for 2011oppretter
regjeringen færre studieplasser enn ifjor. Tusenvis av kvalifiserte
søkere står fremdeles i kø for å ta høyere utdanning. Etter de siste
års underfinansiering har ikke utdanningsinstitusjonene nok rom
for kvalitet i utdanningen.
Det finnes ikke ett forslag til forenkling av regelverk
eller bekjemping av skjemavelde for selvstendig næringsdrivende
og heller ingen bedring av sosiale ordninger for dem som driver for
seg selv. Det er ingen reell vilje til å følge opp klimaforliket.
I stedet legger regjeringen i realiteten opp til at de norske CO2-utslippene
vil øke i 2011.
Regjeringens budsjettforslag er preget av stø kurs
og litt mer til alt. Der hvor regjeringen burde styrt utviklingen
gjennom budsjettpolitikken, styres budsjettpolitikken av utviklingen. Det
er etter dette medlems syn ikke politisk lederskap.
For selv om det økonomiske handlingsrommet har blitt noe mindre
enn den rekordhøye veksten regjeringen har hatt de siste årene,
er det ikke mangel på penger som er det største problemet, men at
regjeringen og stortingsflertallet mangler vilje til å finne måter
å bruke pengene bedre.
Dette medlem viser til at Venstre
foreslår et alternativt statsbudsjett for 2011 som har noen klare
hovedprioriteringer:
1. satsing på flere
arbeidsplasser – særlig i det nyskapende miljø- og klimavennlige
næringslivet, kombinert med en målrettet satsing på å få flere i
arbeid,
2. en kraftig satsing på innovasjon, forskning
og høyere utdanning,
3. en gjennomgående styrking og satsing
på miljø- og klimavennlige løsninger, med spesielt satsing på jernbane,
kollektivtransport og tiltak for å redusere de norske klimautslippene,
4. fattigdomsbekjempelse, spesielt blant
barn og unge, og
5. et langt mer miljøvennlig og «sunnere»
skatte- og avgiftsopplegg.
Dette medlem foreslår å omprioritere
ca. 16 mrd. kroner i forhold til regjeringens forslag, med om lag
like store deler fordelt på skatte- og avgiftssiden og statsbudsjettets
utgiftsside innenfor et samlet opplegg som er det samme som det regjeringen
legger opp til når gjelder overføringer fra Statens pensjonsfond
utland.
Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2011 kan oppsummeres som følger (alle tall i bokførte størrelser,
mill. kroner):
Netto skatte- og avgiftslette | 917,7 |
Påplusninger/omprioriteringer | 7 476,1 |
Totalt skattelette og påplusninger | 8 393,8 |
| |
Kutt/omprioriteringer | 8 200,6 |
Økte inntekter | 212,5 |
Totalt kutt og økte inntekter | 8 413,1 |
| |
Mindrebruk av oljepenger | 19,3 |
Dette medlem mener
at det for å skape og sikre arbeidsplasser er avgjørende med generelt gode
rammevilkår for alle deler av næringslivet, kombinert med en målrettet
innsats for å sikre underveksten av ufødte bedrifter og utvikling
av flere og bedre kunnskapsbedrifter. Det offentlige virkemiddelapparatet
må i sterkere grad stimulere til omstilling og nyskaping framfor
tradisjonell næringsvirksomhet, geografiske hensyn og bevaring.
Næringslivet er avhengig av fornying og nyskaping for å være konkurransedyktige
og møte framtidas utfordringer.
Regjeringen viser dessverre ingen vilje til
å satse på nyskaping og selvstendig næringsdrivende i sitt alternativ.
Dette medlem vil slippe kreativiteten
og skaperkraften løs. Det må satses på gründere og entreprenører
og det må bli mindre regelverk og regulering. Nettopp derfor er
en kraftig satsing på forbedring av rammevilkårene for norsk næringsliv
generelt og småbedrifter spesielt hovedprioriteten i Venstres alternative
statsbudsjett for 2011. Det satses spesielt på det nyskapende miljø-
og klimavennlige næringslivet.
For dette medlem er det spesielt
viktig å sikre risikovillig kapital gjennom det offentlige virkemiddelapparat
og gjennom skattestimulans for private investorer. Dette
medlem foreslår derfor både å øke de landsdekkende innovasjonsordningene
med 200 mill. kroner, etablere et halvstatlig selskap «Klimatek»
for å investere i gründerbedrifter innenfor klima og miljø, utvide støtteordningen
for pilotanlegg mv. miljø, klima, energi med 83 mill. kroner, og
etablere en KapitalFunn-ordning som gir skattestimuli til investorer
som bidrar med kapital og kunnskap til nystartede bedrifter.
Dette medlem mener videre at
det offentlige bør konsentrere mer av innsatsen på generelle tiltak
på områder der Norge ligger særlig dårlig an, som for eksempel reiseliv,
næringsrettet forskning og kompetanseutvikling. Dette medlem foreslår
derfor økte bevilgninger til næringsrettet forskning med 150 mill.
kroner, reiselivssatsing med 50 mill. kroner, og en økning i forsknings-
og utviklingskontrakter under Innovasjon Norge med 50 mill. kroner.
Dette medlem mener at mange offentlige
regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og
kompliserte regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt av
«skjemaveldet», og dette medlem ser det som en hovedoppgave
å forenkle hverdagen til disse bedriftene gjennom å avskaffe unødvendige
lover og forskrifter, samt å forenkle innrapporteringen gjennom
økt bruk av Internett-baserte løsninger. Dette medlem foreslår
derfor å opprette et eget norsk Regelråd etter modell av den svært
vellykkede ordningen i Sverige og redusere gebyrene i Brønnøysundregistrene
med 25 pst.
Dette medlem viser videre til
at situasjonen for mange eksportrettede bedrifter fortsatt er kritisk
og at mange har problemer med å finne alternativt arbeid for arbeidstakerne. Dette medlem vil
derfor gjøre permitteringsreglene bedre og mer fleksible slik at
mange bedrifter unngår oppsigelser. Dette medlem foreslår derfor
å endre minstekrav til arbeidstidsreduksjon i dagpengeforskriftens
§ 6-6 for å beholde dagpengerettighetene fra 40 pst. til 20 pst.,
og å tilpasse regelverket for rullerende permittering slik at bedriften
der det er enighet mellom ansatte og arbeidsgiver, kun betaler arbeidsgiverperiode
for det antall stillinger som faktisk er permittert.
Dette medlem ønsker en fremtidsrettet næringspolitikk
som virker. Dette medlem vil derfor sikre at selvstendig
næringsdrivende gis like rettigheter til sosiale ordninger som andre arbeidstakere.
En likestilling av disse rettighetene vil også legge bedre til rette
for at flere kvinner vil våge og evne å starte egen arbeidsplass
for seg selv og andre. Dette medlem foreslår derfor
å likestille de selvstendig næringsdrivendes rettigheter når det
gjelder rett til sykepenger og pleie- og omsorgspenger ved omsorg
for egne små barn, og ved sykdom under svangerskap med øvrige arbeidstakere.
I dag får de selvstendig næringsdrivende bare kompensert 65 pst.
av inntektsbortfall knyttet til dette. Dette medlem vil
videre likestille selvstendig næringsdrivende med vanlige arbeidstakere
når det gjelder rett til sykepenger. Som et ledd i en forpliktende
opptrappingsplan mot full likestilling, foreslår dette medlem at
det gis rett til 80 pst. dekning av sykepenger fra 17. dag. I dag
er dekningsgraden også her 65 pst. En slik endring vil være viktig
for de selvstendig næringsdrivende og har en samlet kostnad på 268
mill. kroner med innføring fra 1. januar 2011.
Arbeid er viktig for å unngå fattigdom. Arbeid og
tilknytning til arbeidsliv har dessuten både helsemessige og sosiale
gevinster. I framtiden vil Norge ha et stort arbeidskraftbehov.
Andelen eldre vil stige kraftig i forhold til yrkesaktive. Nesten
25 pst. av innbyggerne i Norge i 2050 vil være 65 år eller eldre. Dette
medlem mener vi må møte denne utfordringen med en målrettet politikk
for å få flere hender i arbeid.
Det er viktig å legge til rette for yrkesaktivitet
for de med redusert arbeidsevne. Mange som ikke kan arbeide i full
stilling, kan likevel gjøre en betydelig innsats for eksempel i
deltidsstillinger, midlertidige ansettelser, gjennom tilpassede
arbeidsoppgaver osv. Dette medlem foreslår derfor
økte bevilgninger til funksjonsassistanse og universell utforming
på 15 mill. kroner og 200 ekstra traineeplasser for personer med
nedsatt funksjonsevne i statsforvaltningen.
Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2011 en samlet bokført satsing på nye arbeidsplasser på over
8 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):
Tiltak for flere arbeidsplasser (bokført, mill. kroner) | |
Skattelettelser overfor næringslivet, bl.a. KapitalFUNN-ordning,
økte satser i Skattefunn,
økte avskrivningssatser, gjeninnføre aksjerabatt, minstefradrag
for selvst. næringsdrivende,
ingen arbeidsgiveravgift for lærlinger, fritak for arbeidsgiveravgift
i tre år for
nystartede bedrifter etc. | 2192,0 |
Skattelettelser til privatpersoner i arbeid: Økt minstefradrag,
økt innslagspunkt i
toppskatt og økt fribeløp etc. | 2790,0 |
Reduksjon i gebyr, arbeidstillatelser mv | 22,0 |
Gjeninnføring av tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i
Skattefunn-ordningen | 40,0 |
Div. tiltak for personer med nedsatt funksjons- og arbeidsevne
(universell utforming,
traineeplasser, redusert uføregrad etc.) | 25,0 |
Næringsrettet forskning | 150,0 |
Styrke selvstendig næringsdrivendes sosiale rettigheter
| 277,4 |
Div. tiltak for å få eldre (+62 år) til å stå lenger i
arbeid (netto) | 120,0 |
Omlegging tiltaksplasser, yrkeshemmede | 36,0 |
Mer fleksible permitteringsordninger | 75,0 |
Norsk regelråd | 40,0 |
Økt landsdekkende innovasjonslånordning > 200 mill | 66,0 |
Styrket forskningsinnsats, nye stipendiatstillinger mv. | 878,4 |
Økt reiselivssatsing | 50,0 |
Jernbane-utbygging | 1000,0 |
Forskning- og utviklingskontrakter, Innovasjon Norge | 50,0 |
25 pst. reduksjon i Brønnøysund-registrene | 95,5 |
Klimatek: Nytt investeringsselskap for investering i klimateknologi,
klimagründere mv. | 145,0 |
Økning av støtteordningen for pilotanlegg mv. miljø, klima,
energi | 83,0 |
SUM ARBEIDSPLASSER | 8135,3 |
Dette medlems mål
er å utvikle Norge til et liberalt kunnskapssamfunn. Kunnskap og
kompetanse vil være avgjørende for den framtidige verdiskapingen
i Norge. Ny kunnskap fører til nye bedrifter som igjen er med på
å sikre velferden også for kommende generasjoner.
En offentlig skole av høyest mulig kvalitet
er vår førsteprioritet på veien mot kunnskapssamfunnet. Hovedoppgaven
i norsk skole er å forbedre kvaliteten i kunnskapsformidlingen.
Elevene må følges tettere opp de første skoleårene og opplæringen
i basisfagene lesing, skriving og regning må styrkes. Dette
medlem vil gjøre lærerutdanningen bedre, tilby alle som
er lærere i dag systematisk videreutdanning og gi lærerne bedre
arbeidsforhold i skolene. Dette medlem foreslår derfor
å bevilge 487,5 mill. i målrettede tiltak til videreutdanning, kompetanseheving
og rekruttering av lærere. Dette medlem foreslår videre
å bevilge 150 mill. kroner for å styrke rådgivningstjenesten og
flere spesialpedagoger og skolehelsepersonell.
Dette medlem vil også trappe
opp satsingen på høyere utdanning og forskning. En vedvarende og
sterk satsing på forskning er nødvendig for å sikre velferd, miljø,
demokrati og et nyskapende næringsliv.
Dette medlem mener at det er
et behov for en mye mer omfattende satsing på forskning og høyere
utdanning enn hva regjeringen legger opp til i sitt forslag til
statsbudsjett for 2011. Regjeringen har over flere år underfinansiert
forskning og høyere utdanning. En fersk analyse fra NIFU STEP bekrefter
at regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år er det svakeste
budsjettet for forskningen på ti år. Dette til tross for lovnader
fra regjeringen om at forskningsinnsatsen skal økes. Det er for
eksempel heller ikke neste år er satt av midler til flere stipendiatstillinger
i UH-sektoren, noe som vil legge et ytterligere press på institusjonenes
rekrutteringssituasjon. Dette medlem foreslår derfor
500 nye stipendiatstillinger, noe som medfører forslag om tilleggsbevilgninger
på 141,8 mill. kroner.
Dette medlem reagerer på statsråd
Tora Aasland som forsvarer regjeringens manglende satsing med at
forskning ikke er et område «der man kommer i mål en gang for alle».
Med den rød-grønne regjeringens forskningspolitikk blir vi definitivt
stående igjen bak startstreken – og det mens våre naboland satser.
Norge har faktisk den laveste andelen av BNP brukt til forskning, utvikling
og innovasjon av samtlige land i Norden, og ligger endog under OECD-gjennomsnittet
på dette området. Etter dette medlems syn er dette
noe vi ikke kan være bekjent av.
Dette medlem vil derfor øke den
samlede forskningsinnsatsen med 878,4 mill. kroner (inkludert stipendiatstillingene).
Den foreslåtte veksten i Forskningsfondet –
3 mrd. kroner – er etter dette medlems mening også
for lav for å sikre nødvendig fremtidig finansiering av strategisk
og næringsrettet forskning. Når vi vet at fondsavkastningen kommer
til å gå ned som følge av rentenedgangen i statsobligasjoner er
det åpenbart man burde øke fondsbeholdningen betydelig for å kompensere
for dette. Dette medlem foreslår derfor en kraftfull
økning i fondskapitalen med 70 mrd. kroner ut over regjeringens
forslag slik at den samlede kapitalen i fondet er 150 mrd. kroner
i 2011.
Gjennom de siste årene har vi hatt en historisk mulighet
til en omfattende satsing på kunnskapsfeltet - det vi skal leve
av i fremtiden - men regjeringen lar dessverre nok en gang denne sjansen
gå fra seg. Dette medlem peker på at det i forslaget
til statsbudsjett for 2011 faktisk opprettes færre studieplasser
enn i fjor – og det i en situasjon der rundt 10 000 kvalifiserte
søkere fremdeles står i kø for å ta høyere utdanning. Dette
medlem foreslår derfor å bevilge 97,4 mill. kroner til 2000
flere studieplasser enn det regjeringen legger opp til.
Dette medlem mener at det faktum
at flere vil ta høyere utdanning representerer en kjempemulighet
for å styrke Norge som kunnskapsnasjon. Det er imidlertid behov
for en konkret og forpliktende plan for hvordan vi skal møte utdanningsetterspørselen
og samtidig opprettholde kvaliteten, og det er behov for å styrke
institusjonenes handlingsrom. Ingen av disse delene finnes i regjeringens
forslag til statsbudsjett.
Dette medlem vil videre understreke at det ikke nytter
å opprette studieplasser med mindre man ikke samtidig styrker institusjonene
gjennom økte basisbevilgninger. Institusjonene vil fortsatt slite
med knappe rammer hvis man legger regjeringens forslag til grunn. Dette
medlem foreslår derfor å øke basisbevilgningene med samlet
340 mill. kroner i 2011.
Kunnskapssamfunnet krever omlegging til nye typer
nærings- og arbeidsliv i Norge. For dette medlem er
det et selvstendig mål at flere starter egen bedrift og at flere
tar makten over egen arbeidsdag. Dette medlem vil
derfor legge bedre til rette for dem som vil skape en arbeidsplass
for seg selv og andre. Å senke skatten på arbeid er en viktig del
av den nye kunnskapsøkonomien.
Dette medlem vil også satse sterkt
på forsk-ning, nyskaping og kompetanseheving i det eksisterende
næringslivet og vri den offentlige næringspolitikken fra strukturbevaring
til fornyelse og nyskaping.
Dette medlem vil påpeke at kunnskap
er det viktigste Norge kan satse på i tiden som kommer, og at en
slik satsing innebærer en sikring av fremtidig verdiskaping, velferd,
demokrati og dannelse. For dette medlem er det et
mål at Norge skal være en førsteklasses kunnskapsnasjon. Dette forutsetter
at man sikrer gode og stabile rammebetingelser for grunnopplæring, høyere
utdanning og forskning og en vilje til å legge til rette for gründerskap
og innovasjon som er en helt annen enn den som preger dagens regjering.
Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2011 en samlet bokført satsing på forskning, utdanning og innovasjon
på over 2 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):
Økt satsing på forskning, utdanning og innovasjon (bokført,
mill. kroner) | |
Tiltak for økt kompetanse og rekruttering av lærere | 487,0 |
Flere spesialpedagoger og helsepersonell i skolen | 125,0 |
Diverse tiltak i skolen: Rådgivning, leksehjelp, skrivevansker | 225,0 |
2000 flere studieplasser | 97,4 |
Basiskompensasjon UH-sektoren | 340,7 |
Gjeninnføring av tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i
Skattefunn-ordningen | 40,0 |
Økte beløpsgrenser i Skattefunn (påløpt 395 mill.) | 0,0 |
Næringsrettet forskning | 150,0 |
500 nye stipendiat-stillinger | 141,6 |
100 nye postdoc-stillinger | 28,4 |
Norges Forskningsråd: Utstyrsetterslep, kilmaforskning,
nærings-phd,
gaveforsterkningsordning mv. | 142,1 |
Forskning klima/miljø | 95,0 |
Div satsinger (Nofima Marin, kunststipendiat, håndverksfag
mv.) | 30,4 |
Bedret studiefinansiering og studentvelferd (indeksering
+ Freshman-år mv.) | 60,1 |
Forskning- og utviklingskontrakter, Innovasjon Norge | 50,0 |
Program for anvendt forskning innenfor avansert medisinsk
diagnostikk | 30,0 |
Forskningsfondet | 70 000,0 |
SUM FORSKNING, UTDANNING OG INNOVASJON
(eksl. fond) | 2042,7 |
Dette medlem vil vektlegge
betydningen av en ambisiøs miljøpolitikk med mål om å sikre livsgrunnlaget
for kommende generasjoner og for alle deler av verden og skape likeverdige
muligheter for alle. Naturmiljøet er vårt livsgrunnlag. Det er et
grunnleggende liberalt verdisyn å skape et økologisk likt utgangspunkt
for alle generasjoner. Å ta vare på naturen – jord, luft, vann og
det biologiske mangfoldet, er avgjørende for vår eksistens og har
verdi i seg selv. Dette medlems mål er et samfunn
uten forurensning, der ressursene forvaltes til beste for oss som
lever nå – og for framtidige generasjoner. Dette medlem vil
gjøre Norge til et miljøpolitisk foregangsland; vi skal utvikle miljøteknologi
og finne løsninger som også andre kan benytte.
En slik omstilling er krevende, men gir nye
muligheter. I en verden hvor miljøproblemene blir tydeligere, vil
miljøbedrifter bli morgendagens vinnere. Det viktigste generelle
miljøvirkemiddelet dette medlem vil ta i bruk, er
overgang fra skatt på arbeid til skatt på miljøskadelig atferd.
Dette medlem er skuffet over
at regjeringen ikke har lagt om politikken i nettopp denne retning
i forslaget til statsbudsjett for 2011. Heller ikke i år klarte
regjeringen å få på plass gode virkemidler for mer fornybar energi,
rensing av Kårstø eller et skikkelig grønt skatteskifte. Dette
medlem mener statsbudsjettet er en ny nedtur for klimaforliket
som ble inngått mellom Venstre, Kristelig Folkeparti, Høyre og regjeringspartiene
i 2008. Dette medlem hadde forventet at regjeringen
skulle begynne å ta klimaforliket og klimakrisen på alvor. I stedet tyder
alt på at de norske CO2-utslippene vil øke i 2011, bl.a. som følge
av at gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad vil slippe ut store
mengder CO2 uten å måtte betale kostnaden gjennom for eksempel samme
CO2-avgift som gasskraftverket på Snøhvit. Både Kårstø og Mongstad
har dessverre fått tildelt betydelige mengder gratis utslippskvoter.
En slik subsidiering av utslipp er etter dette medlems syn
helt feilslått og direkte i motstrid til den politikken Norge bør
føre og som dette medlem står for.
Dette medlem viser videre til
at regjeringen i Meld. St. 1 (2010–2011) skriver at hovedvirkemidlene
i Norges klimapolitikk er avgifter og omsettelige utslippskvoter.
Problemet til regjeringen er at de ikke er villig til å ta avgiftene i
bruk for å få ned utslippene, noe en endring i miljø-, energi- og
drivstoffavgifter på om lag 130 mill. kroner, eller ca. 4 promille
av de samlede miljø- og drivstoffavgiftene, dessverre er et altfor
godt eksempel på. Og når det gjelder omsettelige utslippskvoter,
har regjeringen så langt vært langt mer aktive med å selge utslippskvoter i
EUs kvotesystem enn å kjøpe godkjente klimakvoter gjennom FN. Så
langt har dermed den norske kvotepolitikken bare bidratt til to
ting: Økte inntekter til statskassen og økte globale klimautslipp. Dette
medlem vil ha en slutt på en slik politikk og foreslår derfor
en halvering (dvs. skroting) av salg av norske klimakvoter.
Norge må utvikle og ta i bruk ny klimateknologi og
endre levesett slik at utslippene av klimagasser reduseres kraftig
samtidig som velferdsnivået opprettholdes. Norge må gå fra å være
en fossilnasjon til å bli en fornybar nasjon, fra fossilnæring til
fornybar og framtidsrettet næring. Derfor skal den totale utvinningen
av olje og gass ikke økes, men over tid reduseres. Dette medlem vil
gjennom sterk satsing på fornybar energi sikre at Norge likevel
opprettholder sin posisjon som energinasjon.
Dette medlem mener at regjeringen
tar små skritt i riktig retning i budsjettet for 2011 når det gjelder
fornybar energi, men rammevilkårene i Norge er imidlertid fortsatt
langt fra gode nok, og statsbudsjettet understreker nok en gang
at vi både trenger en ordning med grønne sertifikat og en økt generell
satsing for å få mer produksjon av ren energi i Norge. Dette
medlem foreslår derfor bl.a. å øke de direkte tilskuddene
til Energifondet med 100 mill. kroner, etablere en ordning med 100
mill. kroner i tilskudd til utvikling av varmeenergi, og bevilge
30 mill. kroner til MET-senteret i Rogaland for å få fart i framdriften
av utvikling av havvindmøller.
Dette medlem er alvorlig bekymret
for at regjeringens månelanding på Mongstad ser ut til å være skutt
ut i det blå, samtidig som olje- og energiministeren ser ut til
å ha glemt løftet fra Soria Moria om å rense Kårstø. Regjeringen lovet
i Soria Moria-erklæringen å rense gasskraftverket på Kårstø innen
2009. Dette løftet er ikke innfridd. Gasskraftverket og gassterminalen på
Kårstø slipper ut mer klimagass til sammen enn noen annen klimagasskilde
i Norge. Dette medlem viser til at olje- og energiminister
Terje Riis-Johansen sier i sin pressemelding at de menneskeskapte
klimaendringer er vår tids største utfordring, samt at fangst og
lagring av CO2 må bli et viktig virkemiddel for å kutte utslippene
av klimagasser. Men avstanden mellom liv og lære er helt tydelig
i det foreslåtte statsbudsjettet.
Dette medlems mål er en utslippsfri
samferdselssektor. Dette kan ikke nås ved norsk innsats alene, men
Norge må utvikle en klar plan for hvordan utslippene kan reduseres
år for år. Derfor vil dette medlem trappe opp satsingen
på jernbane, annen kollektivtransport og nullutslippskjøretøy. Dette
medlem vil satse på biodrivstoff, elektrisitet og hydrogen
som energibærere i transportsektoren.
Dette medlem vil bygge ut energi-
og kostnadseffektive alternativer til vei for persontransport: Jernbane,
kollektivtransport, sykkel- og gangveier. Dette medlem vil
legge til rette for størst mulig kollektivandel på veinettet, god framkommelighet
i de deler av landet der vei er eneste alternativ, og redusere transportbehovet gjennom
god planlegging av byer og tettsteder.
Dette medlem vil gi regjeringen
betinget ros for økt satsing på jernbane i budsjettforslaget for 2011.
Problemet er at mesteparten av pengene er avsatt til vedlikehold
og drift, noe som kan bety at viktige nye prosjektene vil bli utsatt.
Det er også bra at belønningsordningen for kollektivtrafikk i storbyer
er økt med 100 mill. kroner, men også her er innretningen alt annet
enn optimal.
Dette medlem mener at det er
behov for et krafttak langt utover regjeringens satsing på jernbane
og kollektivtransport i 2011 og at dette henger nøye sammen med
den øvrige klima- og miljøpolitikken. Nettopp derfor er en målrettet satsing
på jernbane og kollektivtransport på over 1,2 mrd. kroner en av
Venstres hovedprioriteringer i det alternative statsbudsjettet for
2011.
Dette medlem foreslår også en
rekke økninger i bevilgningene til viktige miljø- og kilmatiltak som
forskning, miljøovervåkning, bevaring av villaksstammen, kulturminnevern,
friluftstiltak, skogvern, oljevernberedskap, opprydningstiltak og
miljøkartlegging på til sammen 416,5 mill. kroner.
I sum bidrar Venstres satsing på klima- og miljøtiltak
med en grønn skatte- og avgiftsreform som bidrar til et samlet skatteskifte
på omlag 8 mrd. kroner, 2 709,5 mill. kroner i bevilgninger for
2011 og fondsavsetninger på totalt 5,2 mrd. kroner utover regjeringens
forslag. Dette medlem vil også vise til at Venstre foreslår
å øke kapitaloverføringen til forskningsfondet med totalt 70 mrd.
kroner i en strategisk satsning på kunnskaps- og lavutslippssamfunnet. Denne
satsingen vil være avgjørende for å nå målsetningene i klimapolitikken.
Økt satsing på miljø- og klimatiltak (bokført, mill. kroner) | |
Forskning klima/miljø | 95,0 |
Miljøovervåking | 5,0 |
Kulturminnevern | 21,5 |
Villaks | 70,0 |
Friluftstiltak og -aktiviteter og erverv av friluftsområder | 90,0 |
Opprydningstiltak, SFT | 50,0 |
Miljøkartlegging | 5,0 |
Vrakpantordning for båter, campingvogner og tyngre kjøretøy
| 35,0 |
Skogvern | 20,0 |
Vannforvaltning | 10,0 |
Oljevernberedskap | 60,0 |
Klimatek (investeringsselskap) | 145,0 |
Miljøteknologi-ordningen | 83,0 |
Energifondet | 100,0 |
Tilskudd til utvikling av varmeenergi | 100,0 |
MET-senteret (Havvindmøller) | 30,0 |
CO2-rensing Kårstø og internasjonale CO2-tiltak | 80,0 |
Transnova | 20,0 |
Jernbane | 950,0 |
Øvrige kollektivtransporttiltak | 250,0 |
Belønningsordning, sykkel + sykkelveier etc | 125,0 |
Mindre salg/sletting av klimakvoter | 365,0 |
Kulturminnefondet | 200,0 |
Fondet for fornybar energi | 5 000,0 |
Økte grønne skatter og avgifter | 5 603,8 |
SUM MILJØ, KLIMA ETC. (eksl. fondsavsetning
og skatt) | 2709,5 |
Fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet og
tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig
ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal
ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger
som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette
medlems førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og
helseproblemer hos barn og barnefamilier. Vi starter ikke med blanke
ark og like muligheter når vi kommer til verden, og ingen velger sin
barndom.
Dette medlem er skuffet over
at regjeringen, på tross av gjentatte løfter og selvkritikk, ikke
tar dette mer på alvor. I valgkampen 2009 tok Venstres daværende
leder Lars Sponheim til orde for et felles løft for å bekjempe barnefattigdom
i Norge. Alle partier responderte positivt, men da Stortinget behandlet
Representantforslag 2 S (2009–2010) fra stortingsrepresentantene
Trine Skei Grande og Abid Q. Raja om en tiltakspakke for å begrense
og bekjempe fattigdom blant barn, viste det seg dessverre at dette
kun var valgløfter uten reelt innhold. Dette medlem fremmer
derfor en rekke av de tiltakene som ble framsatt i Representantforslag
2 S (2009–2010) i Venstres alternative statsbudsjett for 2011. Hovedprioriteringene
er økte sosialhjelpssatser, gradert foreldrebetaling i barnehager,
økt satsing på rusbehandling og rehabilitering, og ikke minst en gjennomgående
satsing på flere arbeidsplasser og det å få flere i arbeid.
Dette medlem viser til at det
i dag er store forskjeller fra kommune til kommune når det gjelder satsene
for sosialhjelp og hvorvidt kontantstøtte og barnetrygd regnes inn
i inntektsgrunnlaget. Paradokset er at forskning viser at lave sosialhjelpsatser
gir flere langtidsbrukere, mens høye sosialhjelpsatser får folk
videre i livet.
Dette medlem vil derfor innføre
en nasjonal minstenorm for sosialhjelp til livsopphold (ekskl. boutgifter)
som prisjusteres hvert år. Dette medlem er også åpen
for å se på om kriteriene for sosialhjelpssatsene er i tråd med
de faktiske behov barn og unge opplever for å kunne bli inkludert
i sosiale fellesskap på lik linje med andre. Dette medlem foreslår
derfor en økt bevilgning på 815 mill. kroner for å innføre en opptrapping
til en nasjonal minstenorm for sosialhjelp med virkning fra 1. juli
2011.
Dette medlem mener at innføringen
av makspris for oppholdsbetaling i barnehager har vært uheldig av
flere grunner, men særlig fordi dette grepet faktisk har ført til
at flere lavinntektsfamilier har fått økte utgifter til barnehageplass.
Mens kommunene har redusert de høyeste barnehagesatsene ganske kraftig,
har flere av dem satt opp satsene for familier med de laveste inntektene.
Færre kommuner enn tidligere graderer nå betalingen ut ifra foreldrenes inntekt. Dette
medlem viser til at inntektsgradert foreldrebetaling gir
god fordelingsvirkning, og dermed er et viktig grep for å bekjempe
fattigdom. Dette medlem foreslår derfor å bevilge
150 mill. kroner til inntektsgradert foreldrebetaling i barnehager.
Dette medlem konstaterer at foreldre
med lav inntekt går langt i å skjerme barna for virkningen av dårlig
økonomi. Dette bekreftes blant annet i NOVA rapport nr. 11/04. Det
er imidlertid et problem at barn i lavinntektsfamilier deltar i
mindre grad i organiserte fritidsaktiviteter enn barn i familier
flest. Utstyr som ski, fotball, snowboard, skøyter etc. koster.
Dette stigmatiserer disse barna og kan føre til mindre deltagelse
i samfunnet også på andre områder. Mange frivillige organisasjoner
arrangerer ferie- og fritidstilbud og sørger for utstyr. En rekke aktiviteter
i skole er imidlertid ikke gratis, noe som ofte forhinder disse
barna i å delta. På dette grunnlag og for å gi alle barn mulighet
til å delta, vil dette medlem foreslå å bevilge 25
mill. kroner til tilskudd til frivillige organisasjoner som sørger
for ferie- og fritidsaktiviteter.
Dette medlem vil videre understreke
at veien ut av fattigdom for svært mange henger sammen med muligheten
til å forsørge seg selv gjennom arbeid. Dette medlem vil
derfor satse målrettet på både flere arbeidsplasser (nærmere omtalt
over) og ikke minst det å få flere i arbeid. Det må derfor spesielt tilrettelegges
for de som av ulike årsaker har nedsatt arbeidsevne, slik at disse
kan få bidra etter evne. Mange som ikke kan arbeide i full stilling,
kan likevel gjøre en betydelig innsats for eksempel i deltidsstillinger,
midlertidige ansettelser, gjennom tilpassede arbeidsoppgaver osv.
Dette medlem vil derfor ha en
målrettet satsing for å få personer med nedsatt funksjons- og arbeidsevne
ut i arbeidslivet, bl.a. gjennom økte bevilgninger til universell
utforming, traineeplasser i offentlig sektor, redusert uføregrad
(for å kombinere uførhet og arbeid) og omprioritering av 3 000 tiltaksplasser
fra ordinære plasser til plasser for personer med nedsatt arbeidsevne. Dette medlem vil
også øke prosentsatsen i minstefradraget i lønnsinntekt fra 36 til
38 pst., noe som utelukkende vil komme de med lave inntekter (under
ca. 205 000 i samlet årsinntekt) til gode. Dette medlem vil
også redusere de offentlige forsinkelsesgebyrene med 25 pst. De
som er hardest rammet av det offentliges rimelig aggressive gebyrpolitikk
er i all hovedsak gjeldsofre og fattige som sliter med å betale
regninger til det offentlig i tide.
Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2011 en samlet bokført satsing på fattigdomsbekjempelse på over
2,2 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):
Tiltak for å bekjempe fattigdom (bokført, mill. kroner) | |
Div. tiltak for personer med nedsatt funksjons- og arbeidsevne
(universell utforming,
traineeplasser, redusert uføregrad etc) | 25,0 |
Diverse boligtilskudd (inkl. hjemkjøp) | 55,0 |
Tilskudd til frivillige org. (aktiviteter for fattige
barn) | 25,0 |
Omsorgslønn for foreldre med funksjonshemmede barn | 75,0 |
Samarbeidstiltak skole/barnevern/rådgivning | 50,0 |
Pilotprosjekt barn/ungdom med skrivevansker | 25,0 |
Leksehjelp | 175,0 |
Rehabilitering | 200,0 |
Rusomsorg (herunder LAR) | 150,0 |
Flere tiltaksplasser for yrkeshemmede | 36,0 |
Styrking av helsesøstertjenesten | 100,0 |
Flere spesialpedagoger | 50,0 |
Tilskudd til gradert foreldrebetaling, barnehager | 150,0 |
Økte sosialhjelpssatser fra 1.7.2011 | 815,0 |
Gratis tannlege 19-20 år | 35,0 |
Økt prosentsats i minstefradraget i lønnsinntekt til 38
pst | 200,0 |
25 pst reduksjon i offentlige forsinkelsesgebyr (rammer
oftest gjeldsofre, fattige etc) | 56,2 |
SUM FATTIGDOMSBEKJEMPELSE | 2222,2 |
Dette medlem viser
til satsingene gjengitt innenfor hovedsatsingsområdene arbeidsplasser, forskning,
utdanning og innovasjon, miljø og klima og fattigdomsbekjempelsen
i tabellene foran. I tillegg fremmer Venstre i sitt alternative statsbudsjett
forslag til en rekke andre satsinger og omprioriteringer. Dette
medlem foreslår bl.a. 2 000 flere sykehjemsplasser, selvstendig opptjeningsrett
for fedre, og økt adopsjonsstøtte til 1 G. Videre foreslår dette
medlem en økt kultursatsing på om lag 43 mill. kroner netto, 500
flere kvoteflyktninger og økte bevilgninger til UDI for en mer effektiv
saksbehandling knyttet til asylsøknader. Dessuten foreslår dette medlem å
følge opp samtlige partiers valgløfter om å innføre 11 måneders
studiestøtte.
Det vises for øvrig til merknader til de ulike
rammeområdene, kapittel 3.2 – 3.23 i denne innstilling for en mer
detaljert beskrivelse og et samlet oppsett under hvert rammeområde
for samtlige av Venstres forslag til endringer i statsbudsjettet for
2011.
Dette medlem er skuffet
over at regjeringen heller ikke denne gang har benyttet denne anledningen
til en kraftigere omlegging av skatte- og avgiftssystemet i en mer
miljøvennlig retning. En samlet omlegging av skatte- og avgiftssystemet
på om lag 1,5 mrd. kroner siden valget i 2005 er etter dette
medlems syn ikke spesielt dynamisk.
Det er i det store og hele vanskelig å se regjeringens
mål med skattepolitikken, annet enn å nistirre på 2004-nivået. For dette
medlem er det ikke skattenivået som er viktigst, men innretning på
skattesystemet. Dette medlem foreslår derfor en kraftfull
omlegging av hele skattesystemet hvor det å arbeide og eie, drive
og investere i norsk næringsliv, blir mer lønnsomt på den ene siden,
mens det på den andre siden blir mindre lønnsomt å forurense eller
å la være å omstille virksomheter og valg i hverdagen i miljøvennlig retning.
Konsekvensen av regjeringens skattepolitikk
er at statlig og utenlandsk eierskap i norsk næringsliv blir kraftig
favorisert, heller enn det spredte, private norske eierskap Venstre
ønsker. Spesielt i en tid med fortsatt konsekvenser av den internasjonale
finanskrise, burde politikken vært lagt om i en retning som belønnet
dem som ville investere i ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser,
spesielt innenfor områder som klima- og miljøteknologi og ved å
stimulere til mer miljøvennlig omstilling i det øvrige norske næringslivet.
Tidspunktet for en slik omlegging er definitivt nå.
Både det forhold at klimaproblemene er vår tids største politiske
utfordring og at regjeringen skal holde det samlede skatte- og avgiftsnivået uendret,
tilsier en langt mer offensiv omlegging enn regjeringens forsiktige
endring av enkelte avgifter.
Dette medlem vil ha mer skatt
på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd, og mindre skatt på
arbeid, og foreslår i Venstres alternative budsjett en slik omlegging
fra rød til grønn skatt på om lag 5,6 mrd. kroner. Dette
medlem foreslår videre endringer og omlegging i skatte- og
avgiftssystemet på ytterligere 3,5 mrd. kroner slik at Venstre i
sitt alternativ foreslår endringer i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg
innenfor en ramme på drøye 8 mrd. kroner, med en netto skatte- og
avgiftslette på 917,7 mill. kroner.
Det foreslås bl.a. både å justere innslagspunktet i
toppskatten og økning i minstefradrag – både i prosentsats og maksimalbeløp
og endring i personfradraget som stimulerer ytterligere til arbeid.
Det foreslås økt fribeløp, økt bunnfradrag i formuesskatten, gjeninnføring
av 10 pst. aksjerabatt, styrking av BSU-ordningen, økte avskrivingssatser
for næringslivet, styrking av Skattefunn-ordningen og rett til bunnfradrag
for selvstendig næringsdrivende. Det foreslås videre at arveavgiften
avskaffes, at det innføres en egen skattestimuliordning (KapitalFUNN)
for langsiktig investering i ny næringsvirksomhet og at nystartede
bedrifter med inntil 10 ansatte får arbeidsgiveravgiftsfritak de
tre første årene. På den annen side foreslås det en rekke økninger
i avgifter som stimulerer til en mer helse- og miljøvennlig adferd
i tillegg til at enkelte særgoder knyttet til spesielle grupper
av arbeidstakere fjernes.
Dette medlem foreslår videre
en del endringer for å redusere antallet AFP-pensjonister og for
å få flere til å stå lenger i arbeid i tråd med hovedintensjonene
i pensjonsforliket. Venstre foreslår i sitt alternative budsjett
derfor et eget skattefradrag på 6 000 kroner for arbeidstakere mellom
62 og 67 år, kombinert med økt trygdeavgift for AFP-pensjonister.
Samlet mener dette medlem at disse tiltakene (en
kombinasjon mellom gulrot og pisk) vil gi 2 000 færre AFP-pensjonister
årlig. I tillegg legger dette medlem til grunn at
Venstres opplegg samlet sett vil medføre at 3 000 flere går fra
dagpenger til lønnet arbeid og at dette vil ha en positiv effekt
på så vel inntekts- som utgiftssiden i budsjettet. Dette
medlem understreker at dette er et svært nøkternt anslag.
Dette medlem vil stimulere til
et sunnere kosthold/livsstil gjennom en omlegging av merverdiavgiftssystemet
kombinert med høyere tobakksavgifter. Konkret foreslår dette
medlem at det ikke blir moms på frukt og grønt (0 pst.),
mens det blir full merverdiavgiftssats (25 pst.) på brus og sterkt
sukkerholdig drikke og at den generelle matmomsen økes med ett prosentpoeng.
I tillegg foreslår dette medlem en rekke mindre endringer
i merverdiavgiftsregelverket bl.a. knyttet til fritak for merverdiavgift
for e-bøker, PDF-aviser, billettsalg ved idrettsarrangement, og
heving av grensen for avgiftsfri import til 500 kroner.
Dette medlem er svært opptatt
av å legge forholdene best mulig til rette for selvstendig næringsdrivende
og enkeltpersonsforetak – ikke minst slik at flere skal ta et slikt
yrkesvalg. Derfor foreslår Venstre i sitt alternative statsbudsjett en
rekke forbedringer for selvstendig næringsdrivende bl.a. redusert
trygdeavgift, mulighet til å velge et bunnfradrag på linje med,
og i samme omfang som, vanlige arbeidstageres rett til minstefradrag,
skattemessig likebehandling av enkeltpersonforetak og aksjeselskap
gjennom å innføre en fondsordning etter svensk mønster, endringer
av betalingsrutinene for forskuddsskatt, en egen KapitalFUNN-ordning
og å øke maksimalt sparebeløp i OTP for enkelpersonsforetak til
6 pst (alt nærmere omtalt i Innst. 4 L (2010–2011)). I tillegg foreslår dette
medlem bedre sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende
(nærmere omtalt under rammeområde 7) og gjeninnføring av en egen
tilskuddsordning for ulønnet forskningsinnsats (nærmere omtalt under
rammeområde 16).
Venstres endringer i skatte- og avgiftsopplegget for
2011 fremkommer som følger:
Skatte- og avgiftssatser/endringer | Bokført | Påløpt |
Økt prosentsats i minstefradraget i lønnsinntekt til 38
pst | -200,0 | -250,0 |
Økt minstefradrag lønnsinntekt til 77.000 | -860,0 | -1070,0 |
Økt minstefradrag i pensjonsinntekt til 66.000 | -210,0 | -260,0 |
Øke og endre personfradrag/skatteklasse 2. | -650,0 | -810,0 |
Endret nedtrappingssats fra 6 til 3 pst i de nye skattereglene
for pensjonister | -500,0 | -630,0 |
Økt innslagspunkt i toppskatten til 487.300.-. Gir om
lag 90.000 færre
toppskattebetalere. | -950,0 | -1190,0 |
Heve nedre grense for å betale trygdeavgift (fribeløpet)
til 49.600,-
(dvs. teknisk 50.000) | -130,0 | -160,0 |
Likebehandling av særfradrag for fedmeoperasjon mv. privat-offentlig | -40,0 | -50,0 |
Økt maksimalt skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner
til 15.000,- | -25,0 | -30,0 |
Øke skattepliktig fordel av kjøp av aksjer i egen bedrift
til 5.000,- | -30,0 | -40,0 |
Øke det årlige sparebeløpet i individuelle pensjonsordninger
til 40.000,- | -65,0 | -80,0 |
Økning av satsen for skattefradrag i BSU-ordningen fra
20 pst til 28 pst. | -165,0 | -200,0 |
Oppheve den totale sparegrensen i BSU-ordningen | -95,0 | -115,0 |
Eget skattefradrag på 6.000,- for aldersgruppen 62-67
år som bare mottar
lønnsinntekt (ikke pensjon eller trygd) | -340,0 | -425,0 |
Øke beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner
til 10.000,- | -19,0 | -24,0 |
Øke beløpsgrensen for skattefri inntekt (lønnsoppgaveplikt)
til 3.000,- | -59 | -73 |
Halvering av fradraget for fagforeningskontingent | 520,0 | 532,0 |
Øke nedre grense for fradrag for reise mellom hjem og
arbeid til 15.000,- | 91,0 | 114,0 |
Flatt foreldrefradrag 20.000,- | 45,0 | 55,0 |
Økte skatteinntekter som følge av 2.000 færre AFP-pensjonister | 170,0 | 210,0 |
Økte skatteinntekter som følge av 3.000 flere fra dagpenger
til arbeid + dynamiske effekter av skatteomlegging. | 150,0 | 180,0 |
Økt trygdeavgift AFP, fra 4,7 til 5,4 pst. | 50,0 | 65,0 |
SUM SKATTELETTE LØNNS- OG PENSJONSINNTEKT | -3312,0 | -4251,0 |
Økt bunnfradrag i formuesskatten til 800.000,- Et slikt
forslag innebærer at
anslagsvis 85.000 færre betaler formuesskatt | -540,0 | -680,0 |
Gjeninnføre aksjerabatt på 10 pst i formuesbeskatning
av aksjer | -610,0 | -760,0 |
SUM ENDRINGER I FORMUESSKATTEN | -1150,0 | -1440,0 |
Fjerne hele arveavgiften | -370,0 | -1230,0 |
«Herreløs arv» tilfaller frivillige org. | -1,0 | -1,0 |
SUM ENDRINGER I ARVEAVGIFTEN | -371,0 | -1231,0 |
Økte avskrivningssatser saldogruppe d til 25 pst. | -570,0 | -1140,0 |
Øke avskrivningssatsen for maskiner med 5 pst under forutsetning
av at
investeringen har påvist miljøeffekt og medfører økt energieffektivisering | -50,0 | -100,0 |
KapitalFUNN-ordning (business angels) | -240,0 | -300,0 |
Innføre rett til minstefradrag for selvstendig næringsdrivende | 0,0 | 0,0 |
Innføre fondsordning for å likebehandle/likebeskatte enkeltpersonsforetak
og as | 0,0 | 0,0 |
Skattefunn: Heve prosjektgrensene til 8 mill for bedriftsinterne
og 12 mill for
eksterne prosjekter. | 0,0 | -150,0 |
Skattefunn: Fjerne ordningen om maksimal timesats på 500
kroner. | 0,0 | -230,0 |
Skattefunn: Fjerne begrensningen på antall timer egne
ansatte kan
godskrive ordningen. | 0,0 | 0,0 |
Skattefunn: Ekstra kriterium for fradrag for FoU knyttet
til klima, miljø og
energieffektivisering på hhv. 2 mill. kroner for bedriftsintern
støtte og 4 mill for bedriftsekstern støtte | 0,0 | 15,0 |
Ingen arbeidsgiveravgift, nye lærlinger fra 1. januar
2011 | -320,0 | -540,0 |
Halv arbeidsgiveravgift for de første tre årene for foretak
med færre enn 10 ansatte | -610,0 | -765,0 |
Senket trygdeavgift for selvstendig næringsdrivende til
10.7 pst - tilbake til gml regeler | -160,0 | -160,0 |
Heve maksimalt sparebeløp i OTP for enkeltpersonsforetak
til 6 pst | -240,0 | -275,0 |
Endre regler for forskuddsskatt-innbetaling for selvstendig
næringsdrivende. | 0,0 | 0,0 |
Gå mot regjeringens forslag om økt grunnrentebeskatning
av (små)kraftverk | 0,0 | -5,0 |
Gå mot regjeringens forslag om innstramming i fritaksmodellen
(gevinst av salg i borettslag og boligaksjeselskap) | -2,0 | -3,0 |
SUM SKATTELETTE NÆRINGSLIV | -2192,0 | -3653,0 |
Dobling av CO2-avgiften på petroleumsvirksomhet på sokkelen | 200,0 | 400,0 |
Økt bensinavgift, ca 10 pst | 580,0 | 630,0 |
Økt autodieselavgift, ca 10 pst | 1000,0 | 1100,0 |
Reversering av økt autodieselavgift for biodiesel | -225,0 | -240,0 |
Økt el-avgift 1 øre/kWh | 500,0 | 665,0 |
Heve redusert sats i el-avgiften til 2,5 øre kWh | 210,0 | 280,0 |
Øke grunnavgiften i fyringsolje med 1 kr literen. | 1270,0 | 1390,0 |
Økt CO2-avgift på mineralske produkter med 10 øre literen | 580,0 | 640,0 |
Avvikle ordningen med gratis utslippskvoter av CO2 for
gasskraftverk | 165,8 | 165,8 |
Samme CO2-avgift på gasskraftverkene ved Kårstø og Mongstad
som Snøhvit | 420,0 | 455,0 |
Økt svovelavgift, 5 øre liter | 28,0 | 30,0 |
Økt miljøavgift på HFK og PFK, 10 pst | 24,0 | 26,0 |
Økt NOx-avgift, ca 10 pst | 5,0 | 7,0 |
10 pst økning av miljøavgiftene på drikkevareemballasje | 46,0 | 50,0 |
Miljøavgift på plastposer, kr 1,00 pr pose | 800,0 | 800,0 |
SUM ØKTE MILJØAVGIFTER | 5603,8 | 6398,8 |
Ingen mva-sats fersk frukt og grønt | -1400,0 | -1700,0 |
Full mva-sats på brus og sterkt sukkerholdige drikkevarer | 750,0 | 900,0 |
Øke matmomsen med ett prosentpoeng kombinert med lav sats
på frukt og
grønt og full sats på brus etc. | 580,0 | 700,0 |
Ingen mva på leasing/langtidsleie av el-biler | -2,0 | -2,4 |
Mva-fritak for leasing av batterier til el-biler | -2,5 | -3,0 |
Oppheve moms på billetter til (enkelte) idrettsarrangement | -40,0 | -40,0 |
Gå mot regjeringens forslag om e-moms | -38,0 | -75,0 |
Momsfritak for e-bøker | -25,0 | -25,0 |
Momsfritak for pdf-aviser | -20,0 | -20,0 |
Heve grensen for tollfri import til 500,- | -55,0 | -60,0 |
Endre mva-regelverket knyttet til næringsdrivendes retter
og plikter
vedr. frister for endring med tilbakevirkende kraft | 0,0 | 0,0 |
Heve plikt til momsregistrering for allmennyttige og veldedige
organisasjoner til 500.000,- | -4,0 | -11,0 |
SUM ENDRINGER MOMSSYSTEMET | -256,5 | -336,4 |
Toll- og kvotefri adgang for alle DAC-land | -30,0 | -35,0 |
Økt avgift på brennevin(sbasert drikke) | 100,0 | 110,0 |
Redusert avgift på vin og «pol-øl» (alkoholdig drikk mellom
4,7 og
22 volumprosent) | -150,0 | -160,0 |
Heve alle tobakksavgifter med 10 pst | 190,0 | 210,0 |
Avvikle taxfree-ordningen for tobakksvarer | 900,0 | 1000,0 |
Avgiftsfritak for politiets utrykningskjøretøy | -30,0 | -30,0 |
Redusert dokumentavgift | -220,0 | -230,0 |
SUM ØVRIGE SKATTE- OG AVGIFTSFORSLAG | 760,0 | 865,0 |
SUM ALLE ENDRINGER SKATT, AVGIFTER OG
TOLL | -917,7 | -3647,6 |