Tilskuddet dekker sjablongmessige utgifter til renter
og avdrag på lån som har påløpt siden 1. januar 1998 til sykehjemsplasser
og omsorgsboliger som har fått tilskudd under Handlingsplanen for
eldreomsorgen og Opptrappingsplanen for psykisk helse. På bakgrunn
av nye renteanslag for 2010 foreslås det at bevilgningen på posten
reduseres med 50 mill. kroner, fra 1 211,1 mill. kroner til 1 161,1 mill.
kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
en reduksjon av tilskudd ikke vil føre til å opprettholde en høyere
takt i forhold til bygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Disse
medlemmer viser til de handlingsplaner Stortinget har vedtatt
siden slutten av 1990-tallet med en storstilt utbygging av boliger for
pleie- og omsorgstrengende. Disse medlemmer mener
at satsingen har vært konsentrert om bygging av omsorgsboliger der
tilbudet av, og tilgjengeligheten til, tjenester har vært sterkt nedprioritert.
Antallet sykehjemsplasser har, slik disse medlemmer ser
det, ikke økt i takt med behovet og er i dag betydelig lavere enn
målet om at antallet sykehjemsplasser skal tilsvare 25 pst. av befolkningen
over 80 år. Disse medlemmer vil også minne om at
antallet pleietrengende over 90 år er voksende, og dersom det skal bli
mulig å oppnå det nødvendige antall sykehjemsplasser, mener disse
medlemmer at målet må være 17 000 nye plasser i sykehjem frem
mot 2015. Disse medlemmer anser at det kan bli nødvendig
å forlenge tilskudds- og byggeperioden for å nå dette målet. Når
det gjelder omsorgsboliger, mener disse medlemmer at
behovet er betydelig mindre og at 5 000 nye plasser vil være tilstrekkelig
frem mot 2015. Disse medlemmer går imot regjeringens forslag.
I 2008 ble det innført et nytt investeringstilskudd til
omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Fram til og med 2010 er det
fastsatt tilsagnsrammer som gir rom for til sammen 6 000 enheter,
henholdsvis 1 000, 2 500 og 2 500 enheter i 2008, 2009 og 2010.
Utbetaling av investeringstilskuddet fordeles over fire år, slik
at 20 pst. av tilsagnsrammen utbetales det første året, 35 pst.
det andre og tredje året, og 10 pst. det fjerde året.
Tilsagnsrammen på posten var på 1 305 mill. kroner
i 2009. Dette ga rom for å gi tilskudd til nye 2 500 enheter. Det
kom imidlertid noe færre søknader enn antatt, og det ble gitt tilsagn
for 926,1 mill. kroner i 2009, tilsvarende i underkant av 2 000
enheter. Dette gir et redusert bevilgningsbehov i 2009–2012 på til
sammen om lag 380 mill. kroner. I henhold til gjeldende utbetalingsplan
vil dette gi et mindrebehov på 132,9 mill. kroner i 2010. Det foreslås
derfor å redusere bevilgningen på posten med 132,9 mill. kroner,
fra 901,25 mill. kroner til 768,35 mill. kroner.
Det foreslås videre at tilsagnsfullmakten reduseres
med 170,6 mill. kroner, fra 1 715,3 mill. kroner til 1 544,7 mill.
kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og
VI. 1 under kapittel 23 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Husbanken
ikke kan tildele tilskudd til bygging av omsorgsboliger dersom kommunen
vil samarbeide med private kommersielle aktører, herunder boligbyggelag,
om utbygging. Disse medlemmer mener det er avgjørende
at det bygges plasser i sykehjem og omsorgsboliger, for å sikre
bedre kapasitet i tilbudet i tråd med den demografiske utviklingen. Slik disse
medlemmer ser det, er det positivt om kommunene gjennom
samarbeid med ulike private aktører kan bidra til et bedre tilbud
til brukerne. Rigide krav til eierform hos utbygger vil forhindre
nødvendig forbedring av tilbudet og ramme syke eldre og andre som
har behov for dette tilbudet. Disse medlemmer påpeker
at privat utbygging av barnehageplasser har vært avgjørende for
å sikre full barnehagedekning, og mener dette er en hensiktsmessig
samarbeidsform også i forhold til utvikling av andre offentlige
tilbud.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre Husbankens retningslinjer
for tildeling av tilskudd til sykehjemsplasser og boliger tilrettelagt
for heldøgns pleie og omsorg slik at tilskudd kan tildeles kommunene
uavhengig av hvilke aktører kommunen ønsker å samarbeide med om
selve utbyggingen.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å utvide tilskuddsordningen for bygging av sykehjem, i tråd med
Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2010. Disse medlemmer viser
til merknader under post 63. Disse medlemmer foreslår
at tilskuddet økes fra 600 000 kroner til 800 000 kroner, samt at
det ikke settes noen ramme før 25-prosentmålet er nådd. Disse
medlemmer går imot regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen øke tilskuddet i
tilskuddsordningen for bygging av sykehjem fra 600 000 kroner til
800 000 kroner, samt fjerne rammen inntil 25-prosentmålet er nådd.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener en tilstrekkelig dekning av sykehjemsplasser
og omsorgsboliger er nødvendig for en forsvarlig og verdig eldreomsorg.
Det er behov for å stimulere kommunene ytterligere for at utbyggingen
skal skje, siden det kommer inn færre søknader enn forventet. Dette
medlem foreslår derfor at den gjennomsnittlige statlige tilskuddsandelen
øker fra 25 pst. til 35 pst. fra 1. januar 2010, og at tilsagnsrammen
øker fra 2 500 til 3 000 plasser. Dette innebærer en økt bevilgning
på 183,5 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
586 | | Tilskudd til omsorgsboliger
og sykehjemsplasser | |
| 64 | Investeringstilskudd,
kan overføres, forhøyes med | 50 600 000 |
| | fra kr 901 250 000
til kr 951 850 000» | |