Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er bekymret for den utfordrende rekrutteringssituasjonen til jordskifterettene i de nærmeste årene. Da stillingen som leder for jordskifteretten i Oslo og Akershus ble lyst ut meldte det seg kun én kvalifisert søker. Svært mange av dagens jordskiftedommere vil gå av med pensjon i den nærmeste tiden og søknadsmengden til ledige stillinger er lav. Samtidig utdannes det få nye jordskiftekandidater og næringslivet er en attraktiv arbeidsplass både for ferdig utdannede og nyutdannede jordskiftekandidater. Jordskiftedommere har også betydelig lavere lønn enn dommere i de ordinære domstoler. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen og Domstolsadministrasjonen snarest utarbeider en handlingsplan for hvordan denne utfordrende rekrutteringssituasjonen skal løses.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil fremheve at det i lang tid har vært kjent at det er et stort behov for umiddelbare oppgraderinger av politiets IKT-løsninger. Til tross for dette ble det fra regjeringspartiene ved stortingsbehandlingen av statsbudsjettet for 2010 ikke avsatt én eneste krone for å utbedre IKT-systemene. Ei heller ble det fra regjeringen i fremlegget til statsbudsjett i Prop. 1 S (2009–2010) og Prop. 1 Tillegg 3 (2009–2010) fremlagt oversikter over hva det vil koste å bringe IKT-løsningene opp til akseptabelt operativt nivå. Dette selv om det i proposisjonen på side 12 heter «Budsjettene foreslås også styrket til IKT-investeringer i politiet.» Stortinget hadde altså ved sin budsjettbehandling få forutsetninger for å anslå hvilke konkrete behov det var for midler til en særskilt IKT-satsing i politiet. Fra Justisdepartementet ble det i det årlige tildelingsbrevet for bevilgningene til Politidirektoratet fastsatt, på side 6, at «Politidirektoratet skal innenfor den tildelte ramme i 2010 prioritere arbeidet med ny IKT-struktur og utvikling av ny IKT-plattform». Ved Politidirektoratets årlige disponeringsskriv til politidistriktene og særorganer ble det holdt igjen anslagsvis 180 mill. kroner til dette arbeidet.
Disse medlemmer vil understreke behovet for at Politidirektoratet og politidirektøren har tilstrekkelige fullmakter til å foreta disponeringer innenfor egne budsjetter. Det fremstår for disse medlemmer som et paradoks at regjeringen i sin budsjettproposisjon på detaljnivå styrer en økning på henholdsvis to og fire tjenestemenn til ulike politidistrikt med spesifikke arbeidsoppgaver, samtidig som det overlates til Politidirektoratet å avgjøre hvordan en omdisponering på anslagsvis180 mill. kroner til den sårt tiltrengte IKT-satsingen i politiet, som kunne ha gått til politidistriktenes driftsbudsjetter, skal gjennomføres. Denne satsingen kommer hele politi-Norge til gunst, og gis ubetinget støtte fra disse medlemmer. Disse medlemmer forutsetter at Stortinget som organ informeres på en langt bedre måte i fremtiden enn tilfellet var ved budsjettbehandlingen for 2010.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil fremheve at Høyre med sitt alternative statsbudsjett, og med endringene ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett, har tilført politiet over 220 mill. kroner mer enn det som fremkommer av regjeringspartienes budsjett. De 180 millionene som ble prioritert til IKT-satsing fra Politidirektoratet ansees med dette fullt ut kompensert til samtlige politidistrikt. Slik kan det sikres at alle nyutdannede politistudenter får jobb, det kan forhindre at vikariater avsluttet på bakgrunn av budsjettsituasjonen og midler kan anvendes til oppgradering av materiell som bør utfases. Dette bidrar etter disse medlemmers oppfatning til å skape trygge lokalsamfunn landet rundt.