Det foreslås å redusere bevilgningen på kap.
226 post 21 med 7,397 mill. kroner grunnet mindreforbruk.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener et godt samarbeid mellom hjem og skole
bidrar til å gi elevene de beste forutsetninger for et godt læremiljø. Dette
medlem mener det i denne omgang er viktigere å bedre samhandlingen
mellom hjem og skole enn mellom SFO og skole og vil derfor omprioritere
3 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem konstaterer at til
tross for gjentatte oppfordringer fra Kristelig Folkeparti så velger
denne regjeringen å ikke ta tak i ungdomsskolens store utfordringer. Dette
medlem mener ungdomsskolen må bli en mestringsarena både
for elever med praktiske og teoretiske evner. Dette medlem mener
det er behov for en langt sterkere satsning på kvalitetsutvikling
i ungdomsskolen og foreslår å bevilge 30 mill. kroner til dette
i stedet for å øke timetallet i skolen.
Dette medlem viser til at frafallsprosenten
i videregående opplæring er svært høy. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 25 mill. kroner til å opprette en egen tiltakspost
for å bekjempe dette problemet i stedet for å øke timetallet i skolen.
Dette medlem viser til at mange
nyutdannede lærere føler seg utrygge i møte med klasseromssituasjonen. Dette
medlem foreslår derfor å bevilge 10 mill. kroner til en
forsøksordning med introduksjonsår for nye lærere i stede for å
øke timetallet i skolen. Konkret vil dette gå ut på at nyutdannede
lærere knyttes opp mot en erfaren lærer det første arbeidsåret for
få tilbakemeldinger og innspill.
Dette medlem viser til at regjeringen
har bevilget midler til å prøve ut et nytt arbeidslivsfag i ungdomsskolen. Dette
medlem viser til at svakheten ved dette faget er at det
ikke skal være for alle og løser dermed ikke mangelen på praktiske fag
i skolen. Dette medlem mener derfor at dette faget
ikke er svaret på utfordringen med en teoritung ungdomskole, og
foreslår i stedet å omprioritere 7,5 mill. kroner som skal gå til
utprøving av arbeidslivsfaget til i stede å gå til utprøving av
praktiskrettet teori i ungdomsskolen.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
226 | | Kvalitetsutvikling
i grunnopplæringen | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan
overføres, forhøyes med | 55 103 000 |
| | fra kr 1 043 566 000
til kr 1 098 669 000» | |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at en del elever i norsk skole har lese- og skrivevansker. I
en stadig mer teoribasert skole kan dette føre til manglende kompetanse
og dermed vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet. For
å motvirke dette foreslår dette medlem å igangsette
en prøveordning med prosjektstøtte for ytterligere å hjelpe elever
med lese- og skrivevansker. Ordningen skal administrereres av Utdanningsdirektoratet,
og alle skoler må ha mulighet til å søke om støtte til mindre prosjekter.
Innsatsen skal sees i sammenheng med forslaget om bedre samhandling
mellom barnevern, helsetjeneste og skole. Dette medlem foreslår
å bevilge 25 mill. kroner til prøveordningen.
Dette medlem viser til regjeringens
system for videreutdanning av lærere. Selv om ordningen som er etablert
er rimelig fersk, har dette medlem merket seg at
den p.t. ikke fungerer etter intensjonen. I Bergens Tidende 21. april
2010 fremgår det blant annet at nesten halvparten av alle plasser
til videreutdanning for lærere står tomme i Hordaland. Tilsvarende
tendens finnes i hele landet, og det er fortsatt ledige videreutdanningsplasser
tilgjengelig. I tillegg har en rekke oppslag i VG den senere tiden
vist at flere lærere ufrivillig har fått avbrutt sin påbegynte videreutdanning.
Det finnes flere begrunnelse for den manglende etterspørselen og
ufrivillige avbrudd i påbegynte studier, blant annet vikartilfang,
lokalisering av studieplasser mv. I det overveiende synes imidlertid
hovedbegrunnelsen å være knyttet til stram kommuneøkonomi, og at
kommunene stadig blir pålagt nye lovregulerte oppgaver på skolefeltet.
Kommunene blir dermed tvunget til å prioritere enkelte tiltak –
for eksempel timetallsutvidelser og frukt og grønt – på bekostning
av andre. Etter dette medlems mening burde man fra
statlig hold heller prioritert lærernes kompetanse.
Dette medlem vil understreke
at Venstre primært ønsker en annen finansiering av videreutdanning
for lærere – hvor kostnadene fordeles likt på stat og skoleeier
(50-50) – enn det regjeringen legger opp til. Dette medlem mener
imidlertid at det viktigste p.t. er at flest mulig lærere får den
nødvendige kompetansehevingen, og at systemet for videreutdanning
av lærere reelt begynner å fungere. Etter dette medlems mening
vil en høyere statlig finansieringsandel – ut fra dagens situasjon
i kommuneøkonomien – kunne bidra til at flere lærere får videreutdanning.
Det kan, for eksempel, være aktuelt å øke den statlige andelen fra
dagens 40 pst. til 60 pst. Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å bevilge 62,5 mill. kroner for å styrke den statlige
delfinansieringen knyttet til videreutdanning av lærere.
Dette medlem viser for øvrig
til merknader og bevilgningsforslag vedrørende behovet for kompetanseheving
under kap. 226 post 22, hvor det foreslås å øke satsingen på videreutdanning
av lærere med ytterligere 225 mill. kroner.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
226 | | Kvalitetsutvikling
i grunnopplæringen | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan
overføres, forhøyes med | 80 103 000 |
| | fra kr 1 043 566 000
til kr 1 123 669 000» | |
Komiteens medlem fra Venstre vil
understreke at det er nødvendig for lærere i grunn- og videregående
skole å ha mulighet til systematisk å både fornye og komplettere
sin fag- og yrkeskompetanse. Dette medlem viser til tidligere
forslag i Dokument nr.8:81 (2005–2006) om å innføre et kompetanseår
for lærere i grunn- og videregående skole, samt Dokument nr. 8:47
(2007–2008) om et lærerløft for lærere i grunn- og videregående
skole, jf. Innst. S nr. 177 (2007–2008).
Dette medlem merker seg at regjeringen
i noen grad har etterkommet Venstres ønske om å få på plass en systematisk
ordning for videreutdanning, men at dimensjonene i ordningen dessverre
er langt under det Venstre har tatt til orde for. Videreutdanningsordningen regjeringen
går inn for skal, ferdig utbygd, omfatte ca. 2 500 lærere årlig
– dvs. at kun enkelte lærere i noen fag får videreutdanning.
Dette medlem foreslår derfor
å bevilge 225 mill. kroner utover regjeringens forslag til kompetanseheving
av lærere, noe som vil gi langt flere lærere i flere fag muligheten
til kompetansehevende videreutdanning. I tillegg viser dette
medlem til omtale og bevilgningsforslag under kap. 226 post
21 vedrørende å øke den statlige delfinansieringen knyttet til lærernes videreutdanning,
for på denne måten å få videreutdanningsordningen til reelt sett
å fungere.
Ved siden av kompetanseutfordringen mener dette
medlem at mangelen på lærere er den største utfordringene
norsk skole står overfor i årene som kommer. Norge vil mangle om
lag 1 000 lærere pr. år i forhold til behovet de nærmeste årene
– og enda flere dersom man fortsetter å utvide timetallet i grunnskolen.
Dette medlem savner en vilje
fra regjeringens side til å ta dette spørsmålet tilstrekkelig på
alvor. Dette medlem viser til at det i budsjettet for
inneværende år er satt av til sammen 50 mill. kroner til ulike rekrutteringstiltak. Dette
medlem mener at en slik satsing er for liten, gitt de store
utfordringene man står overfor.
Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn å bevilge 75 mill. kroner til utarbeidelse og oppstart
av forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig
antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole, jf. Dokument
nr. 8:68 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 239 (2006–2007). Hovedfokuset
skal legges på å etablere stipendordninger for å tiltrekke potensielle
lærere fra andre yrker, samt ulike seniortiltak for å beholde lærerne
som allerede er i skolen lengst mulig i yrket.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
226 | | Kvalitetsutvikling
i grunnopplæringen | |
| 22 | (NY) Tilskudd til
kompetanseøkning og rekruttering av lærere, bevilges med | 300 000 000» |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at regjeringen denne høsten vil øke
timetallet på småskoletrinnet med 1 uketime og 8 timers gratis SFO
i tillegg til timetallsøkningene som ble innført i forrige periode. Dette medlem ser
leksehjelp som et viktig frivillig tiltak, men ser samtidig at lekser
kan være et viktig bindeledd mellom foreldre, barn og skole. Dette
medlem viser til kap. 571 post 60 under rammeområde 18 hvor dette
medlem i stedet for 8 timers gratis SFO i form av leksehjelp
prioriterer 32 mill. kroner på ulike tiltak knyttet til frivillig
leksehjelp i kommunal og frivillig regi.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til regjeringens forslag om å lovfeste gratis leksehjelp for elever
på 1.–4. trinn i SFO, jf. Prop. 95 L (2009–2010), og bevilgningen
på om lag 178 mill. kroner til ordningen i statsbudsjettet for 2010. Dette
medlem ser regjeringens initiativ som en ytterligere utvidelse
av skoledagen, i tråd med de rød-grønne partienes ønske om heldagsskole,
og går mot dette, jf. omtale og forslag under kap. 228 post 70 og
kap. 571 post 60. Dette medlem ønsker heller å bevilge
50 mill. kroner til leksehjelpstiltak i regi av skoleeiere og frivillige
organisasjoner.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
226 | | Kvalitetsutvikling
i grunnopplæringen | |
| 23 | (NY) Tilskudd til leksehjelpordning,
bevilges med | 50 000 000» |