Det vises til omtale under kap. 224 post 1 om flytting
av bevilgning i forbindelse etableringen av Senter for IKT i utdanningen.
Det medfører reduserte utgifter på posten med 8,585 mill. kroner.
Høsten 2009 ble Bygning 3 ved Norges veterinærhøgskole
(NVH) brannskadet. NVH har innhentet anbud på rehabiliteringsarbeidene,
og har etter dette anslått en kostnadsramme på 5,5 mill. kroner.
Staten er selvassurandør, og det foreslås at det bevilges 5,5 mill.
kroner til dette formålet.
Norges teknisk-naturvitenskaplig universitet (NTNU)
administrerer ordningen med kjøp av studieplasser i medisin i utlandet.
Ordningen vil være ferdig utfaset i 2010. I forbindelse med avviklingen
av ordningen er det årlige opptaket ved Universitetet i Tromsø (UiT)
og NTNU økt med henholdsvis 15 og 20 ordinære studieplasser i medisin.
I statsbudsjettet for 2010 ble rammen til NTNU satt om lag 1,2 mill.
kroner for høyt, mens den ble satt om lag 0,6 mill. kroner for lavt til
UiT. For å rette opp dette foreslås det å overføre midler mellom
de to institusjonene, samt å redusere bevilgningen på kap. 260 post
50 med resterende 581 000 kroner.
Et permanent tilbud om utdanning i metningsdykking
er under etablering ved Høgskolen i Bergen, jf. Prop. 1 S (2009–2010)
og Innst. 12 S (2009–2010). Utstyr er under produksjon, men det
har vært utsettelser på levering, og utstyret har blitt dyrere enn
opprinnelig anslått. Kunnskapsdepartementet har vært i dialog med oljeselskapene
og Høgskolen i Bergen for å koordinere den videre prosessen rundt
den videre etablering av utdanningen. Det viser seg nå at den permanente
utdanningen kan bli ytterligere utsatt. Dette vil ikke ha budsjettmessige konsekvenser
i 2010.
Samlet foreslås det å redusere bevilgningen
på kap. 260 post 50 med 3,666 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre , Kristelig
Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at muskel-
og skjelettlidelser medfører store kostnader for enkeltpersoner og
samfunnet i form av nedsatt arbeidsevne, sykefravær og uførepensjonering. Disse
medlemmer har merket seg at det nå er nedsatt et ekspertpanel
for å evaluere den nasjonale forskningen innenfor muskel- og skjelettlidelser avgrenset
til forskning tematisk knyttet til kiropraktors fagfelt og yrkesutøvelse. Disse
medlemmer forutsetter at resultatet av dette arbeidet sees
i sammenheng med behovet etablering av kiropraktorutdanning i Norge. Disse medlemmer viser
i den forbindelse til at Universitetet i Stavanger (UIS) sammen
med Stavanger Universitetssykehus har iverksatt konkrete satsinger
mot oppbygging av et forskningsmiljø i kiropraktikk gjennom å opprette
to stipendiatstillinger i faget og ansatt kiropraktor som vil kunne
være leder i en fremtidig studentklinikk. Det vises videre til at
UIS har besluttet å utlyse en professor II-stilling i kiropraktikk
etter nyttår.
Disse medlemmer er også klar
over at Kiropraktorforeningen går inn for at utdanningen etableres
i Rogaland.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen om at det snarest mulig
legges til rette for etablering av kiropraktorutdanning i Norge
gjennom etablering av utdanning og nødvendig forskning som hører
med til utdanningen.»
Komiteens medlem fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at universitets-
og høyskolesektoren reagerte nærmest unisont på det fremlagte forslaget
til statsbudsjett 2010. Universitets- og høgskolerådet (UHR) så
for eksempel «ingen prioritering av forskning og høyere utdanning»
i budsjettforslaget, og mente at handlingsrommet for universiteter
og høgskoler vil svekkes ytterligere gitt at forslaget går gjennom
uendret. Forskerforbundet bad på samme bakgrunn institusjonene vurdere
om det var forsvarlig å ta imot de nye studieplassene som ligger
i budsjettet. Når det gjelder institusjonene, påpekte for eksempel
Universitetet i Bergen at de ikke hadde sett «et like stramt budsjett
siden hvileskjæret i 2007». Universitetet i Oslo skrev at «når vi
opplever en reell reduksjon av bevilgningene til undervisning og
forskning som allerede er i gang, vil dette på lengre sikt true
Norges status som kunnskapsnasjon.» Studentorganisasjonene refererte
på sin side til budsjettforslaget som «smuler til forskning og høyere
utdanning».
Disse medlemmer tar slike reaksjoner
på alvor, og merker seg at heller ikke inneværende års revidert
nasjonalbudsjett innebærer en styrking av våre høyere utdanningsinstitusjoner.
En nærmest vedvarende svak basisbevilgning til universiteter og
høyskoler – slik trenden synes å være under den rød-grønne regjeringen
– kan ikke sees på som noe annet enn et alvorlig anslag mot institusjonenes
handlingsrom og frihetsgrad, og vil høyst sannsynlig medføre at
institusjonene vil få ytterligere vanskeligheter med å følge opp
Kvalitetsreformen, at forskningsinnsatsen svekkes og at både studenter
og ansatte gis et dårligere tilbud. Når studenttallet i tillegg
stiger, jf. St.meld. nr. 44 (2008–2009), og øvrige utgifter ikke
kompenseres tilstrekkelig, sier det seg selv at institusjonene fort
vil komme i en varig skvis i forhold til pålagte oppgaver og finansieringen
av disse. Dette tydeliggjør behovet for både en langsiktig plan
for hvordan studentbølgen skal håndteres, antall studieplasser og
ikke minst solide basisbevilgninger til institusjonene som skal
motta studentene. En styrking av bevilgningene vil muliggjøre at
institusjonene reelt kan finansiere sine studieplasser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til at NTNU er utpekt til å lede utviklingen av en paneuropeisk
forskningsinfrastruktur innen CO2-fangst
og lagring, ESFRI. Dette er et svært viktig og prestisjefylt prosjekt, der
NTNU i samarbeid med SINTEF har koordineringsansvar for ECCSEL,
den europeiske laboratorieinfrastrukturen for CO2-fangst
og lagring, som ligger under forskningsinfrastrukturen ESFRI. Denne
skulle være klar til drift i løpet av 2012–2013.
Disse medlemmer konstaterer at
det ikke er avsatt nye midler på 2010-budsjettet og at prosjektet
mangler finansiering. Dette fører til at prosjektet blir utsatt,
noe som gir en uheldig signaleffekt internasjonalt, i tillegg til
at Norge taper terreng på forskningsområdet. Med tanke på den viktige
rolle NTNU har når det gjelder grunnforskning på dette området,
og den sentrale rollen NTNU har internasjonalt er utsettelsen av ESFRI-ECCSEL-prosjektet
svært uheldig.
Disse medlemmer vil også vise
til et annet moment som må vektlegges i denne sammenhengen: Regjeringens
utsettelse av «månelandingen» på Mongstad. Utsettelsen av CO2-rensing på Mongstad bidrar ytterligere
til å svekke Norges ambisjon om å være et foregangsland innenfor klimaforskning.
Med tanke på at utsettelsen av «månelandingen» faktisk betyr en
innsparing på over en halv milliard kroner er det ekstra viktig at
det satses tungt på grunnforskning innen klimateknologi.
Dersom det ikke bevilges midler i inneværende år
vil ESFRI-ECCSEL-prosjektet bli utsatt med ett år. Disse
medlemmer vil derfor bevilge 10 mill. kroner til ESFRI-ECCSEL-prosjektet
ved NTNU.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 6,3 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
260 | | Universiteter
og høyskoler | |
| 50 | Statlige universiteter
og høyskoler, forhøyes med | 6 334 000 |
| | fra kr 22 554 756 000
til kr 22 561 090 000» | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til rapporten fra Handlingsromutvalget. Rapporten problematiserer
for det første at den resultatbaserte utdanningskomponenten for
produserte studiepoeng ikke har noe øvre tak, mens forskning er
et nullsumspill mellom institusjonene. Det gir ikke den type satsing
på forskning vi ønsker. For det andre tar rapporten opp det etter
hvert store gapet mellom studenttallet som skal finansieres i grunnbevilgningen
til universitetene og det faktiske studenttallet som i dag er langt
høyere. Og for det tredje problematiserer utvalget departementets
detaljstyring gjennom sine tildelingsbrev på alt for mange sider,
brev som tar opp alle mulige store og små spørsmål de mener institusjonene
skal gjøre. Disse medlemmer forventer at utvalgets
anbefalinger følges opp med konkrete forslag til tiltak.
Disse medlemmer er opptatt av
at de norske universitetene og høyskolene skal hevde seg i konkurransen
om å tiltrekke seg de beste hodene. Det rødgrønne «hvileskjæret»
er blitt til et varig feilskjær for norsk høyere utdanning og forskning.
Samtidig bindes stadig mer av de tilgjengelige forskningsmidlene
opp i politisk vedtatte forskningsprogrammer. Gjennom hele ni forskningspolitiske
mål i regjeringens forskningsmelding, føringer i Soria Moria II
og en rekke øremerkede midler til ulike programmer, bindes stadig
større forskningsmidler opp til å realisere politiske mål. Ved at
universiteter og høyskoler må bidra med egne, frie midler for å
delta i prosjekter og programmer, reduseres frie midler til fri
forskning ytterligere. Universitets- og høyskolesektoren gis også
mindre muligheter til å prioritere av basisbevilgninger til forskerinitiert
grunnforskning.
Disse medlemmer vil ha et høyere
ambisjonsnivå for kunnskapssamfunnet Norge, og viser til at Høyre
i sitt alternative budsjett la inn 250 mill. kroner utover regjeringens
forslag til de høyere utdanningsinstitusjonene.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 125 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 121,334 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
260 | | Universiteter
og høyskoler | |
| 50 | Statlige universiteter
og høyskoler, forhøyes med | 121 334 000 |
| | fra kr 22 554 756 000
til kr 22 676 090 000» | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det er bekymringsfullt at dagens regjering
i løpet av sine budsjetter systematisk har nedprioritert universitets-
og høyskolesektoren. Regjeringen har hatt stort økonomisk handlingsrom,
men likevel valgt å kutte i overføringene til universitet og høgskoler. Dette
medlem mener det er avgjørende å satse på høyere utdanning
og foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 80 mill. kroner.
Dette medlem viser dessuten til
at rammevilkårene for forskningsfinansieringen ved Universitetet
i Stavanger og Universitet i Agder er dårligere enn ved de andre
universitetene. Dette medlem foreslår derfor å øke
bevilgningen til Universitetet i Stavanger med 5 mill. kroner og
Universitetet i Agder med 5 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
260 | | Universiteter
og høyskoler | |
| 50 | Statlige universiteter
og høyskoler, forhøyes med | 86 334 000 |
| | fra kr 22 554 756 000
til kr 22 641 090 000» | |
Komiteen medlem fra Venstre foreslår
å bevilge 200 mill. kroner som en direkte styrking av basisbevilgningene
i universitets- og høyskolesektoren, noe som er i tråd med behovet i
sektoren gitt tidligere års bevilgningsprofil i budsjettsammenheng,
og vil følge dette ytterligere opp i forbindelse med statsbudsjettet
for 2011. Bevilgningen skal fordeles med henholdsvis 180 mill. kroner
over post 50 og 20 mill. kroner over post 70.
Dette medlem merker seg videre
at det – i likhet med statsbudsjettet for inneværende år – ikke
bevilges midler til rekrutteringsstillinger ved universiteter og
høyskoler i inneværende års revidert nasjonalbudsjett. Dette
medlem vil understreke at behovet for forskerutdannet personale
ved institusjonene er stort og vil øke betydelig i årene som kommer. Dette
medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 102 mill. kroner
til opprettelse av ca. 500 nye stipendiatstillinger fra høsten 2010.
Etter dette medlems mening er
det også viktig å sikre et tilstrekkelig antall postdoktorstillinger, slik
at doktorgradstipendiater etter avlagt doktorgrad har mulighet til
å få en rekrutteringsstilling ved en utdannings- eller forskningsinstitusjon
i påvente av en fast stilling. Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å bevilge 41,2 mill. kroner til opprettelse av
ca. 100 nye postdoktorstillinger fra høsten 2010.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
260 | | Universiteter
og
høyskoler | |
| 50 | Statlige universiteter
og høyskoler, forhøyes med | 320 734 000 |
| | fra kr 22 554 756 000
til kr 22 875 490 000» | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til nærmere omtale under kap. 260 post
50, og foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 7,5 mill.
kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
260 | | Universiteter
og høyskoler | |
| 70 | Private høyskoler,
forhøyes med | 7 500 000 |
| | fra kr 828 222 000
til kr 835 722 000» | |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til merknad og forslag vedrørende basisbevilgningen til universiteter
og høyskoler under kap. 260 post 50 over.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
260 | | Universiteter
og
høyskoler | |
| 70 | Private høyskoler,
forhøyes med | 20 000 000 |
| | fra kr 828 222 000
til kr 848 222 000» | |