24. februar i år ble regjeringen ved arbeidsministeren
enig med hovedorganisasjonene i arbeidslivet om en ny IA-avtale
for perioden 1. mars 2010 – 31. desember 2013, samt Protokoll om
felles innsats for å forebygge og redusere sykefraværet og fremme
inkludering. Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre registrerer at regjeringen har forlenget avtalen
med partene i arbeidslivet, om et Inkluderende arbeidsliv (IA).
Det er dessverre slik at åtte år med IA-avtale ikke har bidratt
til å redusere sykefraværet i vesentlig grad, når man ser på makrotallene.
På den annen side har mange av de virksomhetene som har jobbet målrettet
i IA-arbeidet, lykkes med å redusere sykefraværet. En videreføring
og en styrking av virkemidlene i avtalen er sånn sett positivt.
Disse medlemmer vil likevel påpeke
at forlengelsen av IA-avtalen skjedde på overtid. Opprinnelig skulle
en ny ordning vært på plass innen utløpet av 2009, men ettersom
regjeringen ikke tok tak i dette før i forbindelse med statsbudsjett
for 2010, ble ikke innholdet i den nye avtalen kjent før i slutten
av februar 2011. Dette er etter disse medlemmers oppfatning
kritikkverdig, ikke minst fordi det lenge bør ha vært kjent for
regjeringen at målsetningene i IA-avtalen ikke ville la seg nå innen
avtalens utløp. Faktisk har sykefraværet over lang tid hatt en negativ
utvikling, noe som burde tilsagt et sterkere engasjement fra regjeringens
side på et tidligere tidspunkt. Disse medlemmer viser til
at da Høyre i valgkampen ville diskutere tiltak for å få ned sykefraværet,
ble dette fra regjeringshold og fra LO omtalt som unødvendig og
et angrep på leger. Kort tid etter valget konstaterte imidlertid
regjeringen det andre har hatt kjennskap til helt siden 2006, nemlig
at sykefraværet stiger.
Når den nye IA-avtalen ble inngått på overtid, ville
videre disse medlemmer forventet at forhandlingene
var brakt i havn. Derfor er det merkelig å måtte konstatere at selve
avtalen, de formuleringer som partene har forpliktet seg til, er
forkortet, mens det i tillegg eksisterer en protokoll over tiltak
og virkemidler det skal forhandles videre på, med ulike frister
for når enighet skal nås. Etter disse medlemmers mening
vil dette innebære at vi enda må vente lenge før hele den «nye»
IA-avtalen er på plass, og virkemiddelapparatet reelt sett operativt.
Disse medlemmer mener likevel
at det innenfor dagens IA-avtale er rom for å gjøre forbedringer,
og fremsetter derfor følgende forslag som det forventes vil ha innvirkning
på sykefraværet:
«Stortinget ber regjeringen innføre en ordning med
normerte sykemeldingsperioder, basert på forventet friskmelding
etter kjente diagnoser.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at Nav
i større grad benytter attføringsmidler i sykepengeperioden. Å delta
i attføring eller rehabilitering under sykepengeperioden skal ikke ha
innvirkning på sykelønnen.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for en styrket bruk
av attføringsmedisinske og rehabiliteringsmedisinske rådgivende
leger i sykefraværsarbeidet, som kan supplere fastlegenes medisinske vurderinger.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at ledig
kapasitet innenfor rehabiliterings- og attføringsbransjen tas i
bruk, for å nå målsettingen i sykefraværsarbeidet.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å fjerne fordelsbeskatningen ved arbeidsgiverbetalte behandlingsutgifter
og behandlingsforsikringer.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sine alternative statsbudsjetter og alternative opplegg
i revidert nasjonalbudsjett, hvert år de siste fire årene har fremmet
flere forslag til nye tiltak for å redusere sykefraværet. Blant
annet har forslagene handlet om større krav til aktivitet i sykmeldingsperioden
og langt tidligere inngripen overfor den som blir sykmeldt, slik
at hensiktsmessige oppfølgings- og behandlingsvirkemidler kan iverksettes. Disse medlemmer konstaterer
at mange av Høyres tidligere forslag for å redusere sykefraværet, også
ble foreslått av regjeringens eget ekspertutvalg i IA-forarbeidet.
Dessverre var det ikke alle som kom med i den nye IA-avtalen. Disse medlemmer viser
til de forslag som Høyre fremmer i denne innstillingen inkludert
en kraftig økning av bevilgningene til arbeidsrettet rehabilitering,
og legger til grunn at diss forslagene samlet sett vil redusere
bevilgningsbehovet. Disse medlemmer legger til grunn
et meget forsiktig anslag på 200 mill. kroner, og viser til bevilgningsforslag
under kap. 2650 post 70.