Svalbardtraktaten av 9. februar 1920 gav Noreg suverenitet
over øygruppa. Sidan 1925 har Svalbard vore ein del av kongeriket
Noreg. Sysselmannen er regjeringas øvste representant på Svalbard
og tek vare på statens interesser på øygruppa. Artikkel 8 i Svalbardtraktaten
avgrensar høvet til å krevje inn skattar og avgifter på Svalbard
og korleis desse midlane skal nyttast. Dette er bakgrunnen for at
det blir fremja eit eige svalbardbudsjett.
Justisdepartementet fremjar svalbardbudsjettet som
ein eigen budsjettproposisjon samtidig med statsbudsjettet. I hovudsak
er det den statlege administrasjonen av Svalbard som er finansiert over
svalbardbudsjettet. Dette er dels verksemd på Svalbard underlagt
Justisdepartementet, og dels verksemd underlagt andre fagdepartement. Longyearbyen
lokalstyre får òg løyvingane sine over svalbardbudsjettet. Kvart
år blir det gitt eit tilskot frå statsbudsjettet til dekning av
underskotet på svalbardbudsjettet, jf. Prop. 1 S (2009–2010) Justisdepartementet
kap. 480. Tilskotet er inntektsført på svalbardbudsjettet kap. 3035.
Svalbardbudsjettet gir òg ei samla oversikt
over statlege løyvingar til svalbardformål. Kvart år yter staten
eit tilskot for å leggje til rette for nasjonal og internasjonal
forsking på Svalbard, miljøforvaltning og tiltak som til dømes drift
av sjukehus i Longyearbyen. Slike utgifter blir dekte over det ordinære
statsbudsjettet under kapitla til dei enkelte fagdepartementa. Forslag
til løyvingar for 2010 er omtalt nærare under punkt 4 i proposisjonen.
Under behandlinga av St.meld. nr. 22 (2008–2009)
Svalbard, slutta Stortinget, jf. Innst. S. nr. 336 (2008–2009),
seg til forslaget om å føre vidare ordninga med eit eige svalbardbudsjett.
Justisdepartementet vil i året som kjem sjå nærare på enkelte av
kapitla i budsjettet for å sjå til at dei ulike tildelingane er
best mogleg i samsvar med kapitlas formål. Som ein start på dette
er det i budsjettet for 2010 mellom anna oppretta eit nytt kap.
4 Tilskot til Svalbard Museum. Sjå meir om dette under omtale av
dei enkelte kapitla. Departementet vil òg vurdere behovet for enkelte
endringar i kap. 2 Tilskot til kulturelle formål.
Regjeringas overordna mål for svalbardpolitikken
har lege fast i lang tid og vart seinast stadfesta i St.meld. nr.
22 (2008–2009) Svalbard. Desse måla er:
ei konsekvent og
fast handheving av suvereniteten
korrekt overhalding av Svalbardtraktaten
og kontroll med at traktaten blir etterlevd
bevaring av ro og stabilitet i området
bevaring av den særeigne villmarksnaturen
i området
oppretthalding av norske samfunn på øygruppa.
Regjeringa la våren 2009 fram ei eiga stortingsmelding
om Svalbard (St.meld. nr. 22 (2008–2009) Svalbard). Stortingets
behandling av meldinga (jf. Innst. S. nr. 336 (2008–2009)) viser
at det framleis er brei politisk semje om hovudmåla i svalbardpolitikken.
Måla har lege fast i lang tid og historia har vist at ei forvaltning
av øygruppa etter desse måla har vore vellykka.
Måla fell inn under dei generelle måla i norsk politikk
om å sikre nasjonal tryggleik og integritet, overhalde internasjonale
rettsreglar og plikter og arbeide for internasjonal avspenning og
fred. Måla har sikker forankring i nasjonale interesser og haldningar,
og er i samsvar med dei traktatbundne pliktene Noreg tok på seg
då suvereniteten over øygruppa vart internasjonalt akseptert. Måla
tener derfor til å møte dei internasjonale forventningane som blir
stilte. I ei tid då Arktis tiltrekkjer seg aukande interesse, skal
svalbardpolitikken medverke til at utviklinga i nordområda kan skje
på ein fredeleg måte, og til at konfliktar blir unngått.
I St.meld. nr. 22 (2008–2009) Svalbard føretek Regjeringa
ein heilskapleg gjennomgang av svalbardpolitikken framover. Det
blir framleis lagt opp til ei stabil og føreseieleg myndigheitsutøving
og god samfunnsutvikling på øygruppa. Svalbard har ein unik natur-
og kulturarv som norske styresmakter har eit særskilt ansvar for
å bevare, og all næringsverksemd, ressursutnytting og forsking skal
skje innafor dei rammer omsynet til bevaringa av Svalbards naturmiljø og
kulturminne set. Samstundes er det òg viktig å behalde naudsynt
handlefridom framover, med tanke på å kunne møte nye utfordringar
og nytta dei til ei kvar tid beste verkemidla i forvaltninga av
øygruppa.
Eit viktig bakteppe for den nye svalbardmeldinga
er dei klimaendringane ein antek vil skje i Arktis dei kommande
åra. Temperaturane i Arktis er venta å stige dobbelt så raskt som
det globale gjennomsnittet. Endringane vil både gi nye utfordringar
for arter og økosystem på Svalbard, og kunne bidra til å skape press
på områda gjennom auka tilgjenge som følgje av reduksjon i utbreiinga
av sjøisen. Samstundes kan endringane òg gi nye moglegheiter til
dømes innanfor fiskeri og internasjonal skipsfart.
Nordområda er denne regjeringas viktigaste strategiske
satsingsområde. Svalbard er ein sentral del av nordområda og St.meld.
nr. 22 (2008–2009) blir såleis eit viktig tillegg til Regjeringas nordområdestrategi.
Ei vidareføring av ei effektiv og føremålstenleg forvaltning av
Svalbard i tråd med måla i svalbardpolitikken vil bidra til å styrkje
og utdjupe vårt nærvær i nordområda.
Justisdepartementet har gjennom leiinga av Det interdepartementale
polarutvalet eit overordna koordineringsansvar når det gjeld Svalbard,
Jan Mayen og bilanda i Antarktis. Dette reiser særskilte utfordringar
som gjer det nødvendig å sjå dei enkelte fagetatane si verksemd
i desse områda i samanheng og i eit breiare perspektiv. Polarutvalet
fungerer i denne samanhengen som eit verktøy for Justisdepartementet,
som gjennom dette utvalet har ansvaret for å koordinere og samordne
forvaltningas arbeid med polarsaker for å sikre ein heilskapleg
norsk politikk i polarområda.
I tillegg til Det interdepartementale polarutvalet, jf.
omtale under pkt. 2.1.1 i proposisjonen, er Sysselmannen ein svært
viktig medspelar i arbeidet med å sikre ei god forvaltning av Svalbard.
Sysselmannen er regjeringas øvste representant på øygruppa og har
sete i Longyearbyen. Bestillinga har som hovudoppgåve å medverke
til at måla i norsk svalbardpolitikk blir oppfylte. Dette ligg til
grunn for all verksemd ved sysselmannsbestillinga. Sysselmannen
har funksjon som både fylkesmann, notarius publicus og politimeister.
Sysselmannen har òg ansvar for redningsberedskapen på øygruppa.
I tilegg til det som her er nemnt har bestillinga ei viktig oppgåve
som miljøforvaltar og med gjennomføringa av den lokale kontakten
med utanlandske busetnader på Svalbard.
Longyearbyen lokalstyre er ein viktig medspelar i
arbeidet med å utvikle lokalsamfunnet i Longyearbyen, jf. omtale
under pkt. 2.1.3 i proposisjonen. Justisdepartementet arbeider derfor
for å ha ein god dialog med lokalstyret, og søkjer saman med det
å bidra til å finne gode løysingar på dei utfordringane lokalsamfunnet
står overfor. Samstundes er det òg viktig å leggje til rette for eit
godt samarbeid mellom dei lokale styresmaktene på Svalbard. Den
auka kompleksiteten gjer dessutan at departementet søkjer å ha ein
god dialog med andre lokale aktørar, og med ulike organisasjonar
og institusjonar.
Den norske busetnaden på øygruppa har tradisjonelt
vore knytt til koldrift. Dette er framleis den næringa som har flest
sysselsette. Dei siste åra har det skjedd ein auke i både offentleg
og privat verksemd, særleg innan turisme og reiseliv. Aktiviteten
har òg auka innafor forsking og høgare utdanning, først og fremst
i Longyearbyen og Ny-Ålesund. Samtidig har Regjeringa som mål å
oppretthalde Longyearbyen som eit robust familiesamfunn, men ikkje
eit livsløpssamfunn. Denne føresetnaden er òg gjenteken i St.meld. nr.
22 (2008–2009) Svalbard, og i Stortingets behandling av denne. Den
utviklinga ein har sett i Longyearbyen, fører mot eit meir komplekst samfunn
som igjen opnar for nye interessemotsetnader mellom fleire aktørar.
Dette gjer samordninga til ei viktigare og meir krevjande oppgåve
enn tidlegare.
Regjeringa ønskjer å bevare eit stabilt og robust norsk
familiesamfunn i Longyearbyen på Svalbard for å sikre norsk nærvær
i nordområda. Mellom anna på bakgrunn av St.meld. nr. 22 (2008–2009)
Svalbard og behandlinga av denne, meiner Regjeringa det er grunn
til å auke løyvinga til Sysselmannen på Svalbard for betre å setje bestillinga
i stand til å møte dagens utfordringar og oppgåver. I svalbardbudsjettet
for 2010 foreslår derfor Regjeringa å auke Sysselmannens driftsbudsjett
med 3,5 mill. kroner. I tilegg til denne auken er det òg avsett
i alt 3,4 mill. kroner til reparasjon og rehabilitering av Sysselmannsbustaden
og 0,5 mill. kroner til Sysselmannens transportkapittel. For å leggje
til rette for at Longyearbyen lokalstyre (LL) kan utføre sine oppgåver
på ein god og effektiv måte, og å setje lokalstyret betre i stand
til å handtere dei utfordringane som befolkningsauken i Longyearbyen
har gitt, særleg innafor barnehage- og skulesektoren, foreslår Regjeringa
å auke lokalstyrets budsjett med 2,7 mill. kroner. LL er dessutan
tilført 0,6 mill. kroner gjennom ei rammeoverføring frå Arbeids-
og inkluderingsdepartementet, samt 0,4 mill. kroner frå Kunnskapsdepartementet.
Regjeringa foreslår òg 0,2 mill. kroner fordelt på andre kapittel
for å tryggje rammene for dagens drift. I tillegg til dette er det
i denne regjeringsperioden løyvd i alt 20 mill. kroner til bygging
av nytt reservekraftverk i Longyearbyen og i alt 1,5 mill. kroner
til Sysselmannens transportbudsjett som følge av auka kostnader
her.
Utover dette kjem dei skatteendringane som er vedtekne
i denne regjeringsperioden. Skattesatsen på lønnsinntekt er no 8
pst., mens det for særskilt høge inntekter skal trekkjast 22 pst.
skatt. Skattesatsen for alminneleg inntekt på Svalbard (selskaps-
og næringsskatt) er sett til 16 pst. Regjeringa har òg endra rutinane
for prisjustering av svalbardbudsjettet slik at heile budsjettet no
blir prisjustert.
Budsjettramma på svalbardbudsjettet for 2010
er 248,8 mill. kroner. Dette er 17,1 mill. kroner eller 7,4 pst.
auke i forhold til vedteke budsjett for 2009.
Underskotet på svalbardbudsjettet for 2010 er stipulert
til 113 mill. kroner og blir dekt inn gjennom eit tilskot over Justisdepartementets
budsjett kap. 480 Svalbardbudsjettet post 50 Tilskot. Storleiken
på tilskotet har variert frå år til år, og har vorte auka ved ekstraordinære
tilskotsbehov. Tilskotet som er foreslått for 2010 utgjer 45,4 pst.
av dei venta inntektene.
Bortsett frå statstilskotet er skattar og avgifter
frå Svalbard den største inntektsposten, jf. omtala under kap. 3030.
Skatteinntektene for 2010 er rekna til 135,8 mill. kroner. Inntektene
frå skattar og avgifter utgjer 54,6 pst. av dei samla inntektene
over svalbardbudsjettet.
Det er i budsjettet for 2010 oppretta eit nytt
kap. 4, Tilskot til Svalbard museum. Museet har tidlegare fått si
tildeling via Longyearbyen lokalstyre, men etter at museet vart
omdanna til eigen stiftelse er det naturleg at løyvinga no går direkte til
museet.
Ei oversikt over inntekter og utgifter og ei
oversikt over utgiftene fordelte på postnivå, er gitt i punkt 5
til proposisjonen, og i del I og II finst det ei nærare omtale av
dei enkelte budsjettkapitla.
For 2010 er det foreslått løyvd netto om lag
367 mill. kroner over statsbudsjettet til svalbardformål. Dette
talet omfattar tilskotet til svalbardbudsjettet over Justisdepartementets
kap. 480 og utgiftene til Svalbard som blir dekte over budsjetta
til dei andre departementa, jf. vedlegg 1 i proposisjonen. Inntektene
frå Svalbard som går inn på budsjetta til dei andre departementa
er trekte frå, jf. vedlegg 2 i proposisjonen. Tilsvarande tal i
2009 var om lag 388 mill. kroner.
Over Miljøverndepartementets budsjett vil det bli
løyvd om lag 110 mill. kroner til svalbardformål. Om lag 79 mill.
kroner av dette går til Norsk Polarinstitutts verksemd på og rundt
Svalbard. Resten går til Sysselmannen på Svalbard, Direktoratet
for naturforvalting, Statens kartverk og til forsking og overvaking
bl.a. i regi av Noregs forskingsråd.
Miljøvernarbeidet vil i 2010 halde fram med
å ha fokus på forvaltning av villmarksområde på Svalbard, og då
særleg med tanke på å begrense belastninga på Svalbards natur og
kulturminne som følgje av aukande ferdsel, for å sikre viktige leveområde
for sårbare arter og sikre viktige referanseområde for forsking.
Arbeidet med forvaltningsplanar for dei store verneområda vil ha høg
prioritet her. Arbeidet vil òg ha fokus på klimaendringane og deira
betyding for forvaltninga av miljøet på Svalbard, førebygging av
introduksjon og spreiing av framande arter, og av lokale forureiningar
til luft, jord og vatn. Det arbeidet som er starta opp med å utgreie
Svalbard som eit mogeleg verdsarvområde vil halde fram.
For 2010 er om lag 79 mill. kroner av løyvinga til
Norsk Polarinstitutt over Miljøverndepartementets kap. 1471 Norsk
Polarinstitutt relatert til Svalbard, jf. vedlegg 1 i proposisjonen.
I tillegg kjem tilskotet frå svalbardbudsjettet, jf. omtale av kap.
17 i proposisjonen.
Den auka faglege aktiviteten til Norsk Polarinstitutt
består blant anna av ny flyfotografering av Svalbard. Fotograferinga
skal vere med på å gi oppdaterte digitale kart som blant anna gjer redningsaksjonar
sikrare og meir effektive. I tillegg vil karta mogleggjere betre
overvaking av brear, noko som vil vere eit betydeleg bidrag til norsk
klimaforsking. Vidare er vegetasjonsovervakinga og overvakinga av
isbjørnbestanden styrka.
Over budsjettet til Nærings- og handelsdepartementet
er det foreslått løyvd 17,1 mill. kroner. Staten ved Nærings- og
handelsdepartementet har eigarinteresser i fleire selskap på Svalbard: Store
Norske Spitsbergen Kulkompani AS (SNSK), Kings Bay AS, Bergvesenet
med Bergmeisteren for Svalbard, Svalbard Reiseliv AS, Svalbard Satellittstasjon
og Svalbard Rakettskytefelt.
SNSK arbeider no med planar for framtidig kolgruvedrift
i andre førekomstar som erstatning for dagens drift i Svea Nord-gruva,
som venteleg går tom om 5–6 år. Etter avviklinga av Svea Nord legg
SNSK i dag opp til vidare drift på fire førekomstar i Svea-området.
Føresetnaden er at drifta vert bedriftsøkonomisk lønnsam. Planane blir
lagt slik at allereie etablert infrastruktur knytt til Svea Nord-gruva
framleis kan utnyttast. Dei fire felta er: Lunckefjell, Svea Øst,
"Randsona" og Ispallen som til saman inneheld totalt ca. 46,3 mill.
tonn kol. SNSK legg no planar for Lunckefjell som har om lag 8,3
mill. tonn kol berekna for sal. Førekomsten i Lunckefjell vil bli utdriven
med basis i infrastrukturen frå Svea-Nord. Selskapet har berekna
behovet for nye investeringar til om lag 1 mrd. kroner.
Av statlege midlar i 2010, vil Kings Bay AS
få overført 15 mill. kroner til drift og investeringar. I statsbudsjettet
for 2009 var det løyvd 25 mill. kroner til bygging av eit nytt kraftverk
i Ny-Ålesund for å sikre ein stabil og miljøvenleg kraftproduksjon.
Styret i Kings Bay AS varsla Nærings- og handelsdepartementet i
brev av 20. april 2009 om at bygginga av kraftverket vert utsett.
Ny kvalitetssikring av kostnadene for å byggje ny kraftstasjon viser
at budsjettet ville bli overskride og at drifts- og vedlikehaldskostnadene
ville auke. Nærare undersøking viste at dei positive effektane som
var lagt til grunn for samla utslepp ikkje ville bli oppnådde. Ifølgje Kings
Bay AS er det etter ein gjennomgang av situasjonen med faglege rådgjevarar,
semje om å tilrå at det bør sjåast på ei samla løysing for energibruk
og energiberarar i Ny-Ålesund før ein set i gang med å byggje ein
ny kraftstasjon. I samband med Stortingets behandling av St.meld. nr.
22 (2008–2009) Svalbard vart Stortinget orientert om dei endra planane
for nytt kraftverk. Av orienteringa går det fram at Nærings- og
handelsdepartementet vil gjere ei ny vurdering av prosjektet, når
selskapet har utarbeidd ein ny plan for etableringa av kraftstasjon.
Stortinget vil etter det bli orientert på eigna måte, jf. Innst. S.
nr. 336 (2008–2009).
Svalbard Reiseliv AS organiserer mellom anna opplæring
av Svalbard-guidar som skal leggje til rette for kvalitetsopplevingar
tilpassa arktisk kultur og natur innan berekraftige rammer. For 2010
er det foreslått å løyve 2,1 mill. kroner til Svalbard Reiseliv
AS.
Over Kunnskapsdepartementet sitt budsjett vil det
bli løyvd nær 138 mill. kroner, ei auke på om lag 10 pst. Universitetssenteret
på Svalbard AS (UNIS) er ein viktig del av nordområdesatsinga. UNIS
tilbyr høgre utdanning og driv forsking med utgangspunkt i at Svalbard
ligg i eit høgarktisk område. Studia ved UNIS skal ha ein internasjonal
profil, og om lag halvparten av studentane er utanlandske. Studentaktiviteten
i 2008 var 127 studentårsverk. 49 pst. av studentane var kvinner,
ein nedgang på om lag 3 pst. frå 2007. I budsjettet til Kunnskapsdepartementet
er det for 2010 foreslått å løyve 84,8 mill. kroner til UNIS.
Til Noregs forskingsråd, Fondet for forsking
og nyskaping og Meteorologiske institutt som driv stasjonane på
Bjørnøya, Hopen og Svalbard lufthamn, er det foreslått å løyve til
kvar om lag 15 mill. kroner, medan barnehagar får 9,4 mill kroner.
Det vil òg bli løyvd midlar til svalbardformål over
budsjetta til Kultur- og kyrkjedepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Helse-
og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Fornyings-
og administrasjonsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet
og Justisdepartementet.
Det er ei eiga skattelov for Svalbard. Med verknad
frå og med inntektsåret 2008 vedtok Stortinget visse endringar i
skattesystemet for Svalbard. Endringane gjer skattesystemet for Svalbard
meir tidsmessig og betre tilpassa det ordinære norske skattesystemet
og internasjonale rammevilkår. Etter endringane er skattesatsen
på lønnsinntekt 8 pst. og for særskilt høge inntekter (over 12 G)
skal det trekkjast 22 pst. skatt. I tillegg til desse trekka kjem
trygdeavgift for tilsette som er medlem av den norske folketrygda.
Skattesatsen for alminneleg inntekt på Svalbard (selskaps- og næringsskatt)
er etter endringane 16 pst. Samtidig er det generelle botnfrådraget
i alminneleg inntekt dobla, frå kr 10 000 til kr 20 000. Frå og
med inntektsåret 2007 vart det på Svalbard gitt eit eige svalbardtillegg
i barnetrygda. Det er lagt til grunn at dette tillegget skal vidareførast
for å ivareta omsynet til barnefamiliar på Svalbard.
Som ei oppfølging av dei endringane som er beskrivne
ovanfor har ei arbeidsgruppe under leiing av Finansdepartementet
mellom anna sett på praksisen med pendling mellom bustad på fastlandet
og arbeidsstad på Svalbard og moglege skattekonsekvensar av dette.
Eventuelle lovforslag vil truleg verte framlagt for Stortinget i
løpet av 2010.
Kapittel 5 til Prop. 1 S (2009–2010) Svalbardbudsjettett
viser oversikt over rekneskapstal for 2008, vedteke budsjett for
2009 og forslag til løyving over svalbardbudsjettet for 2010. Inntektene
er eksklusive tilskotet frå statsbudsjettet.
I del II til proposisjonen er det detaljert
oversikt og omtale av dei enkelte utgifts- og inntektskapitla med
postar i Svalbardbudsjettet.