3.1 Innledning

Komiteen viser til at forslaget til disponering av ramme 1 fra komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er ført opp under Tilråding fra komiteen under kapittel 6 i innstillingen. Dette forslaget summerer seg til kr 12 610 853 000, som er det nettobeløpet som er vedtatt for dette rammeområdet ved behandlingen av Innst. 2 S (2009–2010). Nettobeløpet er sammenfallende med Regjeringens forslag i Prop. 1 S (2009–2010) og Prop. 1 S Tillegg 3 (2009–2010). Se tabell 1.

Komiteen viser til at komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ikke fremmer forslag innenfor den vedtatte rammen, da disse fraksjonenes respektive opplegg for disponering av ramme 1 avviker fra det vedtatte nettobeløpet. Se tabell 1. Det vises til Innst. 2 S (2009–2010) hvor de alternative budsjettforslagene til Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti framgår. Der hvor disse avviker fra Prop. 1 S (2009–2010) eller Prop. 1 S Tillegg 3 (2009–2010), vil dette bli omtalt under det enkelte kapittel i innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil stemme imot flertallets forslag til vedtak om bevilgninger under ramme 1.

3.2 Generelle merknader

3.2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at offentlig sektor skal gi alle innbyggere gode tjenester, valgfrihet og medbestemmelse. Målet i fornyingen av offentlig sektor er å oppnå mer velferd og mindre administrasjon, mer lokal frihet og mindre detaljstyring.

Flertallet mener at brukernes behov skal stå i sentrum i utviklingen av offentlig sektor. Innflytelse og medbestemmelse for offentlig ansatte og deres organisasjoner er et avgjørende virkemiddel i dette arbeidet.

Flertallet er opptatt av å sikre god oppslutning om fellesskapsløsninger også i framtida. Da må offentlig sektor kontinuerlig forbedre og fornye seg i dialog med innbyggerne. Det er brukernes ønsker og behov som må stå i fremste rekke når offentlige tjenester skal utvikles videre.

Flertallet viser til at Regjeringen i 2007 la fram sin strategi for fornying av offentlig sektor. Offentlig sektor skal fornyes gjennom tverrgående reformer og store og små tiltak i virksomhetene. Offentlig sektor skal vise veg og være et forbilde. Flertallet peker på at Regjeringen har lagt fram St.meld. nr. 19 (2008–2009) Ei forvaltning for demokrati og fellesskap. Meldingen presenterer prinsipper, hovedlinjer og prioriteringer i forvaltningspolitikken. I stortingsmeldingen blir det slått fast at den norske statsforvaltningen bygger på fire grunnleggende forvaltningsverdier: Demokrati, rettssikkerhet, faglig integritet og effektivitet. Flertallet viser til at Regjeringen vil utvikle statsforvaltningen i tråd med verdiene, prinsippene og målene i meldingen.

Flertallet merker seg at Regjeringen ønsker en sterk og effektiv offentlig sektor med evne til kontinuerlig forbedring og fornying. Statsforvaltningen må utvikles for å sikre mer demokrati og bedre tjenester samtidig som forvaltningen skal dele kunnskap og trygge felles samfunnsinteresser. Statsforvaltningen må endre seg i takt med samfunnsutviklingen, i samspill med innbyggernes behov og i tråd med endrede politiske mål.

Flertallet understreker at IKT er et viktig redskap i arbeidet for å fornye og effektivisere offentlig sektor, blant annet ved at mer av tjenesteproduksjonen er nettbasert. Flertallet viser også til satsinga på felles standarder og bruk av fri programvare for å bidra til deling og gjenbruk av IKT-løsninger i offentlig sektor.

Flertallet viser til at den norske lønnsfastsettelsesmodellen er en viktig pilar for velferdssamfunnet. En koordinert lønnsdannelse, der tariffområdene i konkurranseutsatt sektor forhandler først, skal bidra til at lønnsutviklingen holdes innenfor rammer som sikrer en tilstrekkelig størrelse på konkurranseutsatt virksomhet over tid. Det inntektspolitiske samarbeidet har over tid bidratt til en omstillingsdyktig økonomi, begrensede lønnsforskjeller, heving av inntektene til lavlønnsgrupper og lavere ledighet enn i de fleste andre OECD-land. Også framover vil dette være sentrale mål for det inntektspolitiske samarbeidet.

Flertallet mener at i tillegg er likelønn og utjevning av lønnsforskjeller viktige mål for inntektspolitikken. For å oppnå resultater på dette området må partene i arbeidslivet komme til enighet om hvilke yrkesgrupper som skal prioriteres, og det må være enighet om at nye relative lønnsforhold ikke skal utløse kompensasjonskrav fra andre grupper.

Flertallet viser til at på dette grunnlag er Regjeringen beredt til å gå inn i en dialog med partene om likelønn. Regjeringen vil be partene avklare om det er grunnlag for et særskilt likelønnsløft i offentlig sektor, samt utarbeide et forslag til hvilke grupper som skal omfattes av dette. Videre må partene utforme nødvendige og tilstrekkelige mekanismer for å oppnå en varig utjamning og for at en slik utjamning kan skje innenfor ansvarlige rammer i det enkelte lønnsoppgjør, slik at det norske systemet for lønnsdannelse ikke svekkes. Flertallet viser til at Regjeringen videre legger til grunn at partene gir likelønnsspørsmålet det nødvendige fokus i de kommende tarifforhandlingene også i privat sektor.

Avhengig av hvor langt partene har kommet i dette arbeidet, viser flertallet til at Regjeringen er innstilt på å gå inn i en nærmere dialog om likelønnsspørsmålet allerede i forbindelse med tariffoppgjøret 2010.

3.2.2 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det er et viktig politisk mål å redusere og effektivisere det offentlige byråkrati, for derved å gjøre de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte innbygger, for å øke den enkelte innbyggers innflytelse og frihet, samt å redusere det offentliges utgifter.

Disse medlemmer ønsker å etablere en ny forvaltningsstruktur med bare to folkevalgte nivåer, stat og kommune, og vil vise til disse medlemmers merknader og forslag fremmet under pkt. 2.3.

Disse medlemmer mener at dagens ordning hvor kommunale vedtak gang på gang overprøves av byråkrater hos fylkesmannen, på sikt må erstattes av en forvaltningsdomstol som kun vurderer lovligheten av kommunens vedtak, og at fylkesmannens innsigelsesrett og skjønn på kort sikt bør begrenses til legalitetskontroll.

Disse medlemmer mener det må være et sentralt mål å redusere offentlig forvaltning der denne ikke er meget godt begrunnet. Disse medlemmer ser på det voksende byråkratiet som en fare for det norske demokratiet, på grunn av den uoversiktlighet som eksisterer i forvaltningen. Disse medlemmer mener derfor det er på høy tid med en forvaltningsreform. Disse medlemmer er av den oppfatning at offentlige virksomheter i større grad må ta i bruk virkemidler som anbud, privatisering og konkurransestimulering, og at det må foreligge en særskilt begrunnelse dersom disse prinsipper og virkemidler ikke skal benyttes av offentlige virksomheter. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til sitt forslag om uavhengig revisjon i Dokument nr. 8:13 (2006–2007) og forslaget om nøytral merverdiavgift i Dokument nr. 8:84 (2006–2007).

Disse medlemmer ønsker å reformere statens bygge- og eiendomsvirksomhet, og mener at det er unødvendig at staten, gjennom Statsbygg, eier eiendommer og bygg for over 30 mrd. kroner. Disse medlemmer mener tvert imot at dette er en oppgave som private aktører i det frie markedet både kan gjøre rimeligere og bedre. Fremskrittspartiet ønsker derfor å sette i gang et storstilt nedsalg av statlig eiendomsmasse, og budsjetterer med 4 mrd. kroner i salgsinntekter i 2010 i sitt alternative statsbudsjett.

Disse medlemmer ønsker en omlegging av regnskapsprinsippet for kommuneregnskapet i retning av en resultatorientert regnskaps- og budsjettføring. Avskrivningsregler vil for eksempel synliggjøre verditap som følge av dårlig vedlikehold. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til Dokument nr. 8:18 (2008–2009).

Disse medlemmer viser til at staten og/eller kommunene er arbeidsgiver for de aller fleste innen de såkalte kvinnedominerte lavtlønnsyrkene i offentlig sektor. I mange år har den til enhver tid sittende regjering argumentert med at det er partenes ansvar å fremforhandle lønns- og arbeidsbetingelser, og dermed unnlatt å forholde seg til at disse yrkesgruppene gjennom flere år har sakket akterut i lønnsutviklingen i samfunnet.

Samtidig registrerer disse medlemmer en utvikling hvor det blir stadig mer krevende å rekruttere personell til disse svært samfunnsviktige oppgavene.

Disse medlemmer viser videre til en rapport fra Fafo nr. 395, "Deltid: Bidrag eller hemsko for fornyelse av pleie- og omsorgssektoren?", hvor det kommer frem at en rekke ansatte innenfor helse-/pleiesektoren ønsket en høyere stillingsbrøk/heltidsstilling.

Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:99 (2008–2009) forslag fra stortingsrepresentant Siv Jensen om sikring av økt lønn i kvinnedominerte lavtlønnsyrker og endringer i arbeidstidsbestemmelsen.

Disse medlemmer viser i den forbindelse til Innst. 15 S (2009–2010) fra arbeids- og sosialkomiteen, om bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, der følgende forslag ble fremmet:

"Stortinget ber Regjeringen i forlengelsen av lønnsoppgjøret for 2010 iverksette tiltak som sikrer et lønnsløft for de kvinnedominerte lavtlønnsyrkene i offentlig sektor, som følge av dette sikre at kommunene blir økonomisk kompensert for et slikt lønnsløft."

"Stortinget ber Regjeringen i forlengelsen av lønnsoppgjøret for 2010 iverksette tiltak som sikrer en bedre utnyttelse av arbeidskraftsressursene innenfor de kvinnedominerte lavtlønnsyrkene, med sikte på å redusere omfanget av brøkstillinger og øke omfanget av heltidsstillinger."

3.2.3 Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre mener fylkesmennenes oppgaver må begrenses til lovlighetskontroll, tilsyn og beredskapsarbeid. Det er flere tilsyn og direktorat som kan ivareta store deler av de oppgavene som fylkesmannen i dag har ansvaret for. Teknologiske muligheter og bedret tilgang på informasjon gjør også at fylkesmennenes aktiviteter kan reduseres. Disse medlemmer vil for øvrig vise til svar på spørsmål nr. 210 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Ingjerd Schou om overføring av oppgaver og ressurser i forbindelse med forvaltningsreformen, der det bekreftes fra statsråd Liv Signe Navarsete at til tross for at mange oppgaver nå skal overføres fra fylkesmennene til fylkeskommunene, følger ikke personene med til det nye forvaltningsnivået. Konsekvensen vil da være at fylkesmennene får redusert sine oppgaver, men beholder det samme antallet ansatte, og at fylkeskommunene bemanner opp for å møte nye oppgaver. Disse medlemmer er ikke gjort kjent med hva den frigjorte kapasiteten hos fylkesmennene eventuelt skal fylles med av oppgaver.

Disse medlemmer mener lite skjer når det gjelder å effektivisere og forbedre forvaltningen av statens eiendomsmasse. Bondevik II-regjeringen påbegynte dette, men lite er skjedd i etterkant. Disse medlemmer viser for øvrig til representantforslag fra Høyre, Dokument 8:18 (2007–2008).

Disse medlemmer registrerer få initiativ fra Regjeringen i spørsmålet om modernisering av offentlig sektor. Til tross for at Regjeringen har styrt landet under en historisk opptur med nærmest ubegrenset tilgang til økonomiske ressurser, er lite prioritert til arbeidet med å sette Norge bedre i stand til å møte fremtidens utfordringer.

Disse medlemmer viser til at Likelønnskommisjonen i februar 2008 la frem NOU 2008:6 Kjønn og lønn.

Disse medlemmer merker seg at kommisjonen ikke har samlet seg om en anbefaling, men er langt på veg enige i analysen.

Disse medlemmer viser til at Likelønnskommisjonen dokumenterer at likelønnsutfordringen er særlig uttalt for de kvinnedominerte utdanningsgruppene i offentlig sektor. Lønnsgapet er på 20,5 pst. for denne gruppen, og det er økende. Disse medlemmer viser til at utdanningsgruppene i offentlig sektor er de yrker der det vil være et stort behov for rekruttering i årene fremover. Beregninger fra Utdanningsforbundet viser at vi mangler 5 700 lærere i skolen i dag, og Kunnskapsdepartementet har selv beregnet at vi trenger i overkant av 7 000 nye lærere fram mot 2020, hvis alle faktorer holdes konstant (ingen timetallsutvidelse).

Helsedirektoratet mener det er behov for å utdanne 4 500 helsefagarbeidere hvert år de neste årene.

Disse medlemmer mener at utdanning skal lønne seg. Hovedutfordringen i helsevesenet og skolen er å styrke kompetansen. Kompetanse er kvalitet. Det må være en målsetting at de mest motiverte og dedikerte ungdommene skal søke til disse utdannelsene. Da må de kunne forvente en lønn på nivå med dem som tar like lange utdannelser. Norge har relativt sett det laveste lønnsnivå av alle OECD-landene når det gjelder utdanningsgruppene i offentlig sektor.

Disse medlemmer mener derfor at det må etableres en kompetansepott i oppgjørene i offentlig sektor i årene fremover som fører til et lønnsløft for utdanningsgruppene. Denne potten må være utenfor de ordinære rammene for lønnsoppgjøret. Disse medlemmer mener at en slik strategi innebærer at det er nødvendig med et samarbeid mellom staten og kommunesektoren, slik at kommunesektorens andel av dette blir kompensert av staten.

Disse medlemmer mener at det vil være fornuftig om partene i arbeidslivet også legger opp til større andel av tilleggene i de lokale oppgjørene, dersom det over tid skal hindre at lønnsoppgjørene igjen fører til nye skillelinjer mellom utdanningsgruppene i offentlig og privat sektor. De nødvendige tiltakene for å løfte utdanningsgruppene i offentlig sektor kan ikke overlates til partene alene, men må ledsages av et politisk ansvar fra Regjeringens side.

Disse medlemmer viser til at hvis man fortsetter å prioritere lavlønnsyrkene med den definisjonen som tradisjonelt har vært gitt av disse, det vil si 90 pst. av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn (pr. i dag kr 319 000), vil ikke dette gi noe lønnsløft til sykepleiere, lærere og andre utdanningsgrupper i offentlig sektor. Som Likelønnskommisjonen slår fast er det i disse gruppene at lønnsforskjellene er størst.

Disse medlemmer viser til at problemet med likelønnssatsingen de siste 20–30 årene er at det har vært satt likhetstegn mellom likelønn og lavlønn. Rikslønnsnemnda fastslo allerede i 1998 at lavlønnsoppgjør ikke er egnet til å utjevne verdsettingsdiskrimineringen som de kvinnedominerte utdanningsgruppene rammes av. Dette er på ny fastsatt av Likelønnskommisjonen. Disse medlemmer viser til at det også er dokumentert at offentlig sektor er lønnsledende i forhold til privat sektor for ufaglærte arbeidstakere med lav utdanning og arbeidstakere med kort yrkeserfaring. ("Er kommunesektoren og/eller staten lønnsledende?" Frisch-sentret og PWC 2008.)

Disse medlemmer mener at utdanningsgruppene må prioriteres foran lavinntektsgruppene i oppgjørene i offentlig sektor.

Disse medlemmer viser for øvrig til finansinnstillingen der følgende forslag ble fremmet:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak for Stortinget om videre oppfølging av Likelønnskommisjonens anbefalinger med etablering av en kompetansepott for å heve lønnen for utdanningsgruppene i offentlig sektor."

3.2.4 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at fornying og modernisering av offentlig sektor er avgjørende for å sikre velferden for enkeltmennesket og for å forvalte fellesskapets resurser på en god måte. Utgangspunktet for fornyingsarbeidet må være å sikre en god og verdig velferd for kommende generasjoner og å ta på alvor de store utfordringer befolkningsutviklingen gir oss. Høyere levealder og lavere fødselstall fører til at antall eldre øker i forhold til antall personer i yrkesaktiv alder. Omstilling og fornying er helt nødvendig for å sikre nok arbeidskraft innenfor viktige velferdsområder i årene framover.

Tabell 1. Sammenlikning av Regjeringens forslag på rammeområde 1 med de alternative budsjettene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. Bare poster med avvik er med. Avvikstall i parentes.

3.3 Komiteens merknader til de enkelte kapitlene under rammeområde 1

Komiteen har ingen merknader til de kapitlene som ikke er omtalt nedenfor, og viser til Prop. 1 S (2009–2010) og Prop. 1 S Tillegg 3 (2009–2010).

Kapitler under Finansdepartementet

3.3.1 Kap. 20 Statsministerens kontor

Forslag 2010: kr 85 300 000. Saldert budsjett 2009: kr 76 220 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, har ingen merknader og støtter Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen, i likhet med i fjor, ønsker å øke bevilgningene til Statsministerens kontor med over 10 pst. i 2010. Disse medlemmer mener at dette er en helt urimelig ressursbruk, og mener Statsministerens kontor i 2010 får klare seg med omtrent samme beløp som i 2009. På denne bakgrunn reduserer disse medlemmer post 1 med 8,5 mill. kroner i sitt alternative budsjettfremlegg.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringen foreslår å øke budsjettet til Statsministerens kontor. Disse medlemmer mener Regjeringen synes å være svært ukritisk i bruk av penger, og viser blant annet til den store økningen i ansettelser i politisk stab og kommunikasjonsstab og embetsverket for øvrig. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett der det foreslås å kutte bevilgningen med 5 mill. kroner.

3.3.2 Kap. 21 Statsrådet

Forslag 2010: kr 154 700 000. Saldert budsjett 2009: kr 146 600 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, har ingen merknader og støtter Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen ønsker å øke bevilgningene til Statsrådet med 8,1 mill. kroner fra 2009 til 2010. Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag til budsjettøkning til Statsrådet og registrerer at det har vært en kraftig økning i antallet politiske stillinger samt informasjons- og medierådgivere under den rød-grønne regjeringen, og stiller spørsmål ved om denne ressursbruken er nødvendig.

Disse medlemmer mener at dette er helt urimelig ressursbruk, og reduserer på denne bakgrunn post 1 med 8,1 mill. kroner i sitt alternative budsjettfremlegg.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til den foreslåtte økningen til Statsrådet. Disse medlemmer mener Regjeringen synes å være svært ukritisk i bruk av penger i en tid der det forventes moderasjon i de fleste andre bransjer og sektorer. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å redusere posten med 5 mill kroner.

Kapitler under Arbeidsdepartementet

3.3.3 Kap. 612 Tilskudd til Statens Pensjonskasse

Forslag 2010: kr 8 138 000 000. Saldert budsjett 2009: kr 8 357 000 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har ingen merknader og støtter Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sine forslag om flatt skattefradrag for alle i alderen 62–67 år som ikke samtidig mottar trygd eller pensjon.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti antar at dette vil redusere antallet AFP-pensjonister i 2010 med 250 i forhold til Regjeringens anslag, og finner derfor grunnlag for i sitt alternative budsjett å redusere bevilgningen til Avtalefestet Pensjon med 12,5 mill. kroner.

Kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

3.3.4 Kap. 1500 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Forslag 2010: kr 56 969 000. Saldert budsjett Fornyings- og administrasjonsdepartementet 2009: kr 233 500 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Stortingets vedtak 26. november 2009 vedrørende rammeområde 1. Rammeområde 1 ble redusert med 10 mill. kroner. Kap. 1500 post 21 Spesielle driftsutgifter på Fornyings- og administrasjonsdepartementet sitt budsjett ble redusert med 3 mill. kroner. I den forbindelse viser flertallet til Innst. 2 S (2009–2010) kap. 3.2.9.2.1 der det foreslås en styrking av ordningen for investeringsstøtte til miljøteknologi med 40 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, har ingen merknader og støtter Regjeringens forslag i Prop. 1 S. (2009–2010).

3.3.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Forslag 2010: kr 171 569 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at effektiviseringen av offentlig forvaltning ikke har den ønskede fremdrift. For offentlig sektor er det spesielt viktig å ta i bruk ny teknologi og nye arbeidsformer, med de muligheter det gir. Offentlig sektor forbruker hvert år store deler av den samlede verdiskaping i Norge. Når offentlig sektor forbruker fellesskapets midler, bør det hvile et spesielt ansvar på alle offentlige virksomheter, og kanskje spesielt Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet som har ansvar for at arbeidet i offentlig sektor skal være så effektivt som overhodet mulig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er imot departementets bruk av kvotering av innvandrere, og ønsker ikke at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet bruker ressurser på dette. Disse medlemmer mener det er viktig alle søkere blir vurdert på bakgrunn av kvalifikasjoner, ikke etnisitet eller kjønn.

Disse medlemmer er positive til at driftsutgiftene ikke er foreslått økt, men mener likevel det er viktig at departementet viser større evne til effektivisering og fornyelse. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet må være et forbilde når det gjelder produktivitet. Disse medlemmer reduserer på denne bakgrunn post 1 med 11,3 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker en mer effektiv statsforvaltning, og foreslår derfor i sitt alternative budsjett å redusere bevilgningen med 10 mill. kroner.

3.3.4.2 Post 22 Forskning

Forslag 2010: kr 17 795 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker at forskningsmidlene i post 22 brukes utelukkende til forskning på moderniseringstiltak som på sikt vil kunne gi høyere effektivitet, lavere driftsutgifter og bedre service i offentlig sektor.

3.3.5 Kap. 1510 Fylkesmannsembetene

Forslag 2010: kr 1 362 818 000. Saldert budsjett 2009: kr 1 343 379 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, har ingen merknader og støtter Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at dagens ordning hvor kommunale vedtak overprøves av byråkrater hos fylkesmannen, på sikt må erstattes av en forvaltningsdomstol som kun vurderer lovligheten av kommunenes vedtak, og at Fylkesmannens innsigelsesrett og skjønn på kort sikt bør begrenses til legalitetskontroll. Disse medlemmer viser til at de vedtakene som overprøves av fylkesmannen oftest er knyttet til bruk av skjønn, og at dette begrenser lokaldemokratiet.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet gjentatte ganger har fremmet forslag om å etablere forvaltningsdomstoler i Norge, blant annet i Dokument nr. 8:90 (2003–2004) og Dokument nr. 8:58 (2005–2006). Muligheten for domstolskontroll i dag er nærmest fraværende, og ikke egnet til å øke respekten for de rettslige rammer for forvaltningen. Konsekvensen er at rettssikkerheten har dårligere kår i forvaltningens dagligliv enn nødvendig, og at dagens form for domstolskontroll med forvaltningen er klart utilstrekkelig. Disse medlemmer vil videre vise til sine merknader om forvaltningsdomstoler til i Innst. S. nr. 166 (2006–2007), jf. St.meld. nr. 12 (2006–2007), samt Fremskrittspartiets merknader til Dokument nr. 3:14 (2006–2007).

Disse medlemmer vil videre vise til Fremskrittspartiets asyl- og innvandringspolitikk som ville redusert antall asylsøkere og innvandrere i løpet av kort tid og som ville redusert fylkesmannens oppgaver knyttet til dette raskt. Disse medlemmer vil videre vise til disse medlemmers merknader ifbm. innføring av kvalifiseringsprogrammet, jf. Ot.prp. nr. 70 (2006–2007).

Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette redusere post 1 med 260 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at fylkesmannsembetene bruker mye ressurser på overprøving av fremtidsrettede lokalpolitiske vedtak i plan- og bygningsloven, og frykter at dette vil øke i omfang etter den nye og mer restriktive planloven som nylig ble vedtatt. Disse medlemmer mener fylkesmennene heller burde konsentrere ressursene om lovlighetskontroll og rettssikkerhetsoppgaver. Tilsynsoppgaver som det er mer hensiktsmessig at andre kan utføre, bør overføres dit.

Disse medlemmer registrerer en voldsom økning i offentlig administrasjon de siste årene. Disse medlemmer mener det er grunn til å se nærmere på ressursbruken i offentlig sektor, både når det gjelder personell og måten det drives og organiseres på.

Disse medlemmer vil vise til Høyres alternative budsjett der post 1 reduseres med 100 mill kroner og post 21 med 100 mill. kroner, det vil si totalt 200 mill kroner.

3.3.6 Kap. 1520 Departementenes servicesenter

Forslag 2010: kr 476 086 000. Saldert budsjett 2009: kr 455 932 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, har ingen merknader og støtter Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker økt konkurranse innen offentlig sektor, og viser til disse medlemmers politikk om konkurranseutsetting, behovsstyrt finansiering og utfordringrett. Disse medlemmer vil påpeke at likebehandling av offentlige og private virksomheter er en forutsetning for fri konkurranse, og at et konkurransenøytralt merverdiavgiftsregelverk i kombinasjon med momskompensasjon er et viktig virkemiddel for å oppnå dette. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til sine merknader og forslag i Innst. S. nr. 71 (2007–2008) til Dokument nr. 8:84 (2006–2007). Disse medlemmer viser til at Departementenes Servicesenter innen mange områder er i direkte konkurranse med private aktører, og mener det er rom for å redusere post 1 med 39 mill. kroner og 8,2 mill. kroner i post 22.

3.3.7 Kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier

Forslag 2010: kr 347 982 000. Saldert budsjett 2009: kr 337 203 000.

Komiteen har merket seg at departementet vil følge opp rekommandasjonene fra Europarådets antikorrupsjonsgruppe (GRECO), og fremme forslag om implementering av disse i partiloven.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, har ingen øvrige merknader og støtter Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener partiene må vise evne til å gå foran som et godt eksempel og vise moderasjon i en tid der vi forventer at andre skal gjøre innsparinger og effektiviseringer. Disse medlemmene foreslår derfor i sitt alternative budsjett en reduksjon i den foreslåtte økonomiske støtten i 2010 til de politiske partiene, noe som vil redusere postene med 4,9 mill. kroner på følgende måte:

• Post 70 reduseres med 3 mill. kroner

• Post 71 reduseres med 0,5 mill. kroner

• Post 73 reduseres med 1 million kroner

• Post 75 reduseres med 0,3 mill. kroner

• Post 76 reduseres med 0,1 mill. kroner

3.3.8 Kap.1570 Datatilsynet

Forslag 2010: kr 30 989 000. Saldert budsjett 2009: kr 27 955 000.

Komiteen viser til at personvernet er under et økende press, og at det er ventet at dette vil fortsette i årene som kommer. Hver dag ser vi eksempler på lemfeldig behandling av personsensitiv informasjon, både fra private og offentlige aktører. Komiteen er imidlertid kjent med at konsekvensene for den enkelte borger som oftest vil være mest alvorlig når det er de offentlige myndigheter som står bak feilaktig behandling av informasjonen. Komiteen mener at et sterkt personvern er avgjørende for den enkeltes frihet, men også for demokratiet som sådan. Komiteen mener et svekket personvern ikke bare rammer den enkelte borger, men også bidrar til å svekke den grunnleggende tilliten mellom innbyggerne og staten, den tilliten som utgjør selve fundamentet i et demokrati og i en rettsstat.

Den enkelte må kunne føle trygghet for at man ikke blir overvåket og kontrollert med mindre særlige grunner tilsier at så skal skje. Vernet om den private sfæren er en forutsetning for et fritt samfunn. Friheten forutsetter at hvert menneske vernes mot utilbørlig registrering, overvåking og inngripen i privatlivet.

Komiteen understreker Datatilsynets viktige rolle og mandat som ombud og tilsynsmyndighet for personvernet i en tid der dette blir utfordret på stadig flere områder og i stadig økende omfang. Komiteen viser til Personvernkommisjonens utredning NOU 2009:1 "Individ og integritet. Personvern i det digitale samfunnet" som ble avgitt 13. januar 2009. Komiteen viser til at kommisjonen foreslår en rekke konkrete tiltak med tilknytning til ny teknologi, medier, personvern i arbeidslivet, helse, samferdsel og personvern for barn og unge. Komiteen ser frem til oppfølgingen av Personvernkommisjonens utredning. Komiteen viser for øvrig til Stortingets behandling av Meld. St. 5 (2009–2010) Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldingar for 2008.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at Regjeringen i årets statsbudsjett legger opp til en varig styrking av Datatilsynet gjennom en økning på tre mill. kroner. Siden 2005 er Datatilsynets budsjett økt med 40 pst., i tillegg er det i denne perioden avsatt til sammen kr. 8,2 mill. kroner til ulike prosjekter.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på at personvernet kan komme i konflikt med andre formål. Det må etableres ordninger som både tar hensyn til samfunnets behov for innsyn og kontroll og enkeltmenneskets rett til personvern.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Personvernkommisjonens innstilling foreligger og nå behandles i FAD. Disse medlemmer understreker at arbeidet med å legge frem sak for Stortinget om Personvernkommisjonens arbeid og anbefalinger må ha prioritet og at slik sak bør komme så fort som mulig.

Disse medlemmer viser til at personvernet er under press og at det derfor haster med å avklare og fastlegge nødvendige lov- og forskriftstiltak for å beskytte og forsterke personvernet i Norge.

Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst. S. nr. 42 (2007–2008). Disse medlemmer viser til at Datatilsynet er helt avhengig av å kunne rekruttere personer med høy kompetanse for å matche kompetansen de møter på dette området i sitt daglige virke. Disse medlemmer vil også peke på at målsettingen om å fornye og utvikle offentlig sektor, samt omfattende og hurtig teknologiutvikling på mange områder, medfører at personvernet utfordres i stadig større grad. Disse medlemmer forutsetter at departementet følger opp dette for å sikre større vekt på og større respekt for personvernforhold. I tillegg er disse medlemmer svært opptatt av at Datatilsynet skal holde tritt med utviklingen som skjer internasjonalt. Mange av standardene for den informasjonsteknologiske utviklingen og personverntenkningen skjer i blant annet EU, Europarådet, OECD og i de store internasjonale konsernene. Det er derfor svært viktig at Datatilsynet har ressurser til å følge utviklingen og delta i ulike fora for internasjonalt samarbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker spesielt på at EUs datalagringsdirektiv setter personvernet i Norge under ekstra press og at sak basert på Personvernkommisjonens anbefalinger burde ha vært behandlet av Stortinget før Datalagringsdirektivet behandles, og vil i denne forbindelse vise til representantforslag, jf. Dokument 8:5 (2009–2010).

Disse medlemmer øker på denne bakgrunn post 1 med 2 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.

3.3.9 Kap. 1571 Personvernnemnda

Forslag 2010: kr 1 683 000. Saldert budsjett 2009: kr 1 650 000.

Komiteen viser til at Personvernnemnda har til oppgave å behandle klager for vedtak fattet av Datatilsynet. Komiteen merker seg at det ble behandlet 6 klager i 2008. Komiteen mener det er grunn til å tro at dette vil kunne øke med økt tilsyn og flere kontroller fra Datatilsynet. Komiteen viser for øvrig til behandling av Meld. St. 5 (2009–2010) Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldingar for 2008.

3.3.10 Kap. 1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

Forslag 2010: kr 874 000 000. Saldert budsjett 2009: kr 1 065 490 000.

Komiteen merker seg at det ikke vil bli satt i gang noen nye byggeprosjekter i 2010.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har ingen merknader utover dette, og slutter seg til foreslått bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det brukes for mye penger på kunstnerisk utsmykning av offentlige bygninger, og er av den oppfatning at kulturlivet blomstrer best når det er det private initiativ som er drivkraften. Disse medlemmer ønsker på denne bakgrunn å redusere post 36 med 11 mill. kroner i sitt alternative budsjett.

Disse medlemmer ønsker primært å redusere statens innkjøp av kunst betydelig. Staten er allerede eier av store mengder kunst som kan brukes til utsmykning av offentlige bygg. Disse medlemmer viser til at et samlet storting ved behandlingen av Dokument nr. 8:98 (2002–2003) vedtok følgende:

"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ overfor institusjoner på kunst- og kulturområdet med sikte på at samlingene i større grad kan bli tilgjengelig for allmennheten, privatpersoner, næringsliv og offentlige virksomheter, for eksempel gjennom utlån/utleie av kunst- og kulturgjenstander."

Disse medlemmer mener at med en ordning for utlån/utleie fra det offentlige på plass, bør også offentlige virksomheter i større grad basere seg på lån/leie, enn kostbare innkjøp slik som i dag. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2007–2008) om at man i større grad enn tidligere bruker kunst som allerede er i statens eie til å utsmykke offentlige bygg.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sitt alternative budsjett hvor byggeprosjekt utført av Statsbygg utsettes, og reduserer derfor bevilgningen med 75 mill. kroner.

3.3.11 Kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål

Forslag 2010: kr 43 337 000. Saldert budsjett 2009: kr 61 586 000.

Komiteen har merket seg at mesteparten av midlene til disposisjon for større utstyrsinnkjøp og vedlikehold vil bli benyttet til rehabilitering av Sæterhytta på Bygdø Kongsgård.

Statens forretningsdrift

3.3.12 Kap. 2445 Statsbygg

Forslag 2010: kr 1 491 867 000. Saldert budsjett 2009: kr 1 218 531 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Stortingets vedtak 26. november 2009 vedrørende rammeområde 1. Rammeområde 1 ble redusert med 10 mill. kroner. Kap. 2445 Statsbygg post 32 Igangsetting av kurantprosjekt ble redusert med 7 mill. kroner. I den forbindelse viser flertallet til Innst. 2 S (2009–2010) kapittel 3.2.9.2.1 der det foreslås en styrking av ordningen for investeringsstøtte til miljøteknologi med 40 mill. kroner.

Flertallet vil understreke at Statsbygg, som statlig byggherre, eiendomsforvalter og eiendomsutvikler, kan bidra vesentlig til å redusere energiforbruket i Norge gjennom valg av energitekniske løsninger for nybygg og ved gjennomføring av energieffektiviseringstiltak. Flertallet mener Statsbygg bør sette seg mer ambisiøse miljømål enn det som til enhver tid er lovpålagte krav.

Flertallet støtter for øvrig Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sitt alternative budsjett hvor byggeprosjekt R6 utsettes og bevilgningen derfor reduseres med 110 mill. kroner.

3.3.13 Kap. 5445 Statsbygg

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker Statsbyggs overslag på balanse for 2009, jf. Prop. 1S, (2009–2010) som inkluderer inntektsgivende eiendommer for 30,9 mrd. kroner, og ikke-inntektsgivende eiendommer for 157,6 mill. kroner. Disse medlemmer viser til svar på spm. 325 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 9. oktober 2008, der det kom frem at mange av eiendommene har en balanseført verdi på bare en brøkdel av markedsverdien. Disse medlemmer mener derfor det vil være uproblematisk å selge statlige eiendommer for 4 mrd. kroner i 2010 og legger derfor dette inn i sitt alternative statsbudsjett.