Komiteen viser til
sitt ansvarsområde, kommunal forvaltning, og behandlingen av den
årlige kommuneproposisjonen. På denne bakgrunn har komiteen funnet
det formålstjenlig å ta med merknader om kommuneøkonomi- og forvaltning
i innstillingen. Når det gjelder bevilgningene til rammetilskudd
til kommunesektoren, viser komiteen til rammeområde
18 i Innst. 3 S (2009–2010).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at kommunene har det overordnede ansvaret for store deler
av velferdstilbudet til sine innbyggere, og skal sikres ressurser
og handlefrihet til å løse viktige velferdsoppgaver.
Flertallet anser en sterk og
sunn kommuneøkonomi som en forutsetning for et godt velferdstilbud
i hele landet. Kommunesektorens frie inntekter skal styrkes betydelig
i løpet av stortingsperioden, slik at tilbudet innenfor barnevern, skole
og pleie og omsorg kan bedres.
Flertallet vil, i samråd med
kommunesektoren, sikre en robust og bærekraftig kommuneøkonomi.
De samlede ressursene skal brukes slik at tjenestetilbudet kan styrkes,
kvaliteten forbedres og vedlikeholdet ivaretas. Alle nye statlige
pålegg eller reformer fullfinansieres.
Flertallet viser til at kommunesektoren
har et bredt ansvar for sentrale velferdstjenester, bl.a. innen
oppvekst, utdanning, pleie og omsorg. Kommunal sektor forvalter
en stor del av fellesskapets ressurser og er en viktig arbeidsgiver, myndighetsutøver,
samfunnsutvikler og tjenestetilbyder. Kommunesektoren er avhengig av
gode rammevilkår for å kunne utvikle og opprettholde et godt tjenestetilbud.
Kommunesektoren trenger handlefrihet og forutsigbare rammebetingelser.
Flertallet viser til at Regjeringen
legger til rette for dette, bl.a. gjennom inntektsvekst i 2010,
særlig i de frie inntektene. Kommunesektoren fikk et betydelig økonomisk
løft i forrige stortingsperiode. F.o.m. 2006 t.o.m. 2009 kan realveksten
i de samlede inntektene anslås til 33,8 mrd. 2009-kroner. Veksten
har bidratt til å bedre det kommunale tjenestetilbudet bl.a. ved
at flere barn har fått plass i barnehage og at antall årsverk, særlig
i omsorgssektoren, har økt betydelig.
Flertallet vil understreke at
til tross for sterk inntektsvekst i perioden har aktivitetsveksten
i 2007 og 2008 vært høyere enn inntektsveksten.
Kombinert med økte rente- og avdragsutgifter, sterkere
kostnadsvekst enn forventet og tap på finansielle plasseringer,
har dette ført til at mange kommuner i 2008 hadde et svakt netto
driftsresultat. Det samlede kommuneopplegget for 2009 legger til
rette for en konsolidering av den økonomiske balansen og fortsatt
utbygging av det kommunale tjenestetilbudet. Flertallet mener det
er behov for fortsatt styrking av kommuneøkonomien i 2010, slik
at tjenestetilbudet kan utbygges videre.
Flertallet viser til at Regjeringen
legger opp til reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter
på om lag 8 mrd. kroner i 2010, eller 2,6 pst. Veksten er regnet
fra anslått inntektsnivå i 2009 i Revidert nasjonalbudsjett 2009.
Av veksten i de samlede inntektene er 4,2 mrd. kroner frie inntekter,
en reell vekst i de frie inntektene på 1,9 pst. Av dette er 230
mill. kroner begrunnet med en styrking av det forebyggende helsearbeidet
i kommunene i tilknytning til samhandlingsreformen. 1 mrd. kroner
av veksten er begrunnet i fylkeskommunenes økte ansvar på samferdselsområdet.
Flertallet mener at veksten i
de frie inntektene legger til rette for videre utbygging av kommunale
tjenester bl.a. innen skole, pleie og omsorg og barnevern. Regjeringen
har hatt et mål om å øke bemanningen i de kommunale omsorgstjenestene
ut fra nivået i 2004, med 10 000 nye årsverk innen utgangen av 2009.
For perioden 2004 til 2008 viser tall fra Statistisk sentralbyrå at
personellinnsatsen er økt med om lag 10 900 årsverk. I årene 2006,
2007 og 2008 var det en betydelig årsverksvekst med til sammen om
lag 12 500 nye årsverk.
I Omsorgsplan 2015 ble det på usikkert grunnlag anslått
at det er behov for 12 000 nye årsverk i perioden 2008–2015. Flertallet mener
veksten i de frie inntektene i 2010 gir rom for flere nye årsverk
i pleie- og omsorgstjenesten.
Veksten i de frie inntektene i 2010 legger til
rette for en styrking av det kommunale barnevernet med 400 årsverk. Flertallet vil
peke på at ressursbruken i det kommunale barnevernet varierer fra
kommune til kommune. Selv om midlene blir tildelt kommunene gjennom
de frie inntektene, forventer flertallet at midler tilsvarende
400 nye årsverk blir brukt til å styrke det kommunale barnevernet
i 2010.
Flertallet viser til at med Regjeringens
budsjettforslag for 2010 kan den samlede reelle inntektsveksten
for kommunesektoren f.o.m. 2006 t.o.m. 2010 anslås til 40,9 mrd.
2010-kroner.
Kommunesektoren vil i 2010 disponere om lag 333
mrd. kroner. Av dette er om lag 226 mrd. kroner frie inntekter,
dvs. at frie inntekter utgjør i underkant av 70 pst. av de samlede
inntektene. Øvrige inntekter for kommunesektoren er øremerkede tilskudd,
momskompensasjon og gebyrinntekter.
Flertallet viser til at øremerkede
tilskudd til barnehager skal innlemmes i kommunenes rammetilskudd
fra 2011. Dette innebærer en betydelig reform som vil berøre svært
mange mennesker, og stille høye krav til kommunene som barnehagemyndighet.
Flertallet viser også til at
barnehagesektoren omfatter om lag 260 000 barn og over 80 000 ansatte.
Nesten halvparten av barna går i ikke-kommunale barnehager. At halvparten
av barnehagene er private, innebærer særlige utfordringer når det
gjelder å sikre et likeverdig tilbud til barna og likeverdige arbeidsbetingelser for
de ansatte.
Flertallet viser til at Regjeringen
har lagt opp til en femårsplan for innføring av full økonomisk likeverdig
behandling mellom kommunale og ikke-kommunale barnehager, og redegjort
for ambisjoner om høy og jevn kvalitet i barnehagene i St.meld.
nr. 41 (2008–2009) Kvalitet i barnehagen. Det er avgjørende for kvaliteten
på tilbudet at kommunene fra 2011 ivaretar det økonomiske ansvaret
for sektoren på en slik måte at barnehagene sikres tilstrekkelige rammer.
Flertallet mener det er viktig
å sikre kontinuitet i arbeidet med å realisere disse ambisjonene når
kommunene overtar finansieringsansvaret for barnehagene i 2011,
og ber Regjeringen vurdere alle forutsetninger som må være til stede
for å sikre dette i sammenheng med denne overgangen, herunder om
tilsynet med barnehagesektoren er tilstrekkelig.
Flertallet viser til
at formålet med bevilgningen til ressurskrevende tjenester er å
sikre at tjenestemottakere som krever stor ressursinnsats fra det
kommunale tjenesteapparat, får et best mulig tilbud, uavhengig av
kommunens økonomiske situasjon. Med ressurskrevende tjenestemottaker
menes en person med store hjelpebehov og som mottar omfattende helse-
og omsorgstjenester fra kommunen. Kommunene har ansvaret for å gi
helse- og omsorgstjenester til de som har krav på dette i henhold
til sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven. Tjenesten
finansieres i hovedsak av de frie inntektene, men med betydelig
variasjon og behov kommunene imellom, så har det vært nødvendig
med en egen tilskuddsordning for ressurskrevende tjenester, som
et supplement til kommunenes frie inntekter.
Flertallet viser til at tildelingskriteriene
endres i statsbudsjettet for 2010. Etter at ordningen ble endret
i 2008 har kommunene fått kompensert 85 pst. av egne netto lønnsutgifter
utover innslagspunktet. Kommunenes egenandel er 15 pst. for utgifter
over innslagspunktet. I statsbudsjettet for 2010 foreslås det at
kommunene får kompensert 80 pst. av egne netto lønnsutgifter utover
innslagspunktet på kr 865 000.
Flertallet viser til at det i
2009 ble utbetalt 3 998 millioner kr til kommunene på denne tilskuddsposten.
Det er en nominell økning på 1 030 millioner kr sammenlignet med
tilskuddet for 2008. Antallet tjenestemottakere økte med 794 personer,
eller 17,6 pst. i forhold til i 2008. Med bakgrunn i den sterke
veksten i toppfinansieringstilskuddet for de siste årene, økes vekstanslaget
for antallet mottakere og for utgifter pr. mottaker. Regjeringen
foreslår å øke innslagspunktet noe utover prisstigningen og redusere kompensasjonsgraden
fra 85 pst. til 80 pst. Dette gir samlet sett et anslag på vekst
i utgiftene på 8,8 pst. nominelt, eller 5,4 pst. reelt i forhold
til faktisk utbetaling i 2009.
Flertallet vil bemerke at det
ikke er optimalt å endre forutsetningene i en slik type kompensasjonsordning,
ut fra behovet for forutsigbarhet. Denne ordningen vil ha tilbakevirkende
budsjettvirkning for kommunene i 2009. Flertallet er derfor
tilfreds med at kommunene har fått beholde merskatteinntektene på
950 mill. kroner.
Flertallet viser til at det ble
reist spørsmål om fagskolene i budsjetthøringen i komiteen,
i forbindelse med at fylkeskommunene har overtatt ansvaret for drift
og finansiering av fagskoleutdanningene, og at midlene blir fordelt
etter de ordinære kostnadsnøklene i inntektssystemet i 2011. Flertallet viser
videre til at flertallet i komiteen uttalte
følgende i forbindelse med gjennomføringen av forvaltningsreformen:
"Flertallet mener det er viktig at statlige ressurser
blir overført til fylkeskommunene på en mest mulig rettferdig måte
i forbindelse meg overføringen av drifts- og finansieringsansvaret
for fagskolene. Det må videre vurderes en oppgjørsordning mellom
fylkeskommunene for å sikre studentene frie valgmuligheter i utdanningstilbud
over fylkesgrensene." (Innst. O. nr. 30 (2008–2009))
Flertallet ber om at det i kommuneproposisjonen
for 2011 foretas en vurdering av behovet for eventuell oppgjørsordning
mellom fylkeskommunene.
Flertallet understreker at det
er viktig å finne fram til en mest mulig rettferdig ordning i denne forbindelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
dagens modell for finansieringen av kommunesektoren er lite hensiktsmessig. Modellen
sikrer verken likeverdige tilbud, tilstrekkelig omfang og kvalitet
på tjenestene eller nødvendig økonomisk forutsigbarhet. Disse medlemmer ønsker
at staten skal ta over det finansielle ansvaret for grunnleggende
velferdstilbud som skole, eldre og pleie. Disse medlemmer har
gjentatte ganger foreslått dette i Stortinget, og må derfor ta utgangspunkt
i dagens finansieringssystem i budsjettbehandlingen, selv om dette
er systemer vi ønsker å endre. Disse medlemmer vil
i denne forbindelse vise til Fremskrittspartiets forslag og merknader
om ønskede endringer i finansieringssystemet fremmet i Innst. 2
S (2009–2010).
Det er langt fra Soria Moria til den hverdagen mange
folkevalgte, og ikke minst innbyggerne, i Kommune-Norge opplever.
Skolebarn og eldre blir i dag utsatt for uverdige prioriteringer,
og i mange kommunestyrer må lokalpolitikere prioritere mellom eldre
og barn. Ofte ender begge opp som tapere. Et betydelig antall kommuner
leverte negativt driftsresultat i 2008 og stadig flere kommuner
står i fare for å havne på ROBEK-listen. Til tross for at Regjeringen
har fulgt opp sine rammer fra kommuneproposisjonen, er det liten tvil
om at kommunesektoren står foran en svært krevende situasjon. Økte
kostnader og flere oppgaver spiser i stor grad opp den foreslåtte
økningen fra Regjeringen og gir lite igjen til de grunnleggende
velferdstjenestene som har et stort behov for styrking.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i de siste fire årene har foreslått en styrking av
kommunenes økonomi med over ti mrd. kroner mer enn Regjeringen.
For 2010 ønsker disse medlemmer å gi kommunesektoren
styrket økonomisk handlingsrom og viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett der det er lagt inn en økning på om lag
4,2 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. I dette ligger blant annet
et øremerket tilskudd til eldreomsorgen med 1,5 mrd. kroner, 115
mill. kroner til fagskolene, men også nærmere 1,7 mrd. kroner i
økte, frie midler til kommunene.
Disse medlemmer mener det er
en svakhet med dagens kostnadsnøkler at det ikke finnes et kriterium
som sikrer kompensasjon til kommuner som ikke har vegforbindelse
med nabokommuner. Dagens inntektssystem fanger ikke opp at en hel
kommune ikke er landfast, mens det at deler av en kommune ikke er
landfast, blir ivaretatt gjennom de tre reiseavstandskriteriene.
De kommunene dette gjelder har større utgifter på mange felt siden
de ikke kan samarbeide interkommunalt grunnet ferjestrekning. Dette
gjelder områder som legevakt, brannvern osv. I dagens kostnadsnøkler
er det tre kriterier som går på reiseavstand, men alle disse gjelder
forholdet internt i en kommune og ikke nærheten til nabokommunene.
Disse medlemmer mener at kostnadsnøklene ikke
bare må se på forholdene internt i en kommune, men også hvorledes
kommunen har mulighet å samarbeide med andre om tjenester.
Disse medlemmer mener at denne
problemstillingen må vurderes når kostnadsnøklene skal vurderes
i kommuneproposisjonen 2011 eller ved at gjeldende distriktspolitiske
virkemidler utvides til også å omfatte disse kommunene. Småkommunetilskuddet
er et slikt tilskudd som godt kan utvides til også å gjelde kommuner
som ikke har fast vegforbindelse til sine nabokommuner. Det kan
gjøres i statsbudsjettet for 2010.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen se på situasjonen
til kommuner uten fastlandsforbindelse når nye kostnadsnøkler for
utgiftsutjevning blir lagt frem for 2011."
Disse medlemmer er
skuffet over Regjeringens forslag om å svekke toppfinansiering for ressurskrevende
tjenester. Disse medlemmer mener den foreslåtte svekkelsen
vil gjøre det vanskeligere for kommunene å gi et adekvat tilbud
til denne gruppen. Disse medlemmer vil vise til spm.
338 av 20. oktober 2009, fra finansfraksjonen/Fremskrittspartiet
og svar fra Finansdepartementet, der det fremgår at svekkelsen gir
en ekstra kostnad for kommunene på 300 mill. kroner for 2009.
Disse medlemmer vil vise til
at denne ekstra kostnaden for enkelte kommuner alene "spiser opp"
økningen i frie inntekter. Disse medlemmer vil videre
vise til at det nærmest ikke er mulig for kommunene å redusere tilbudet
til ressurskrevende tjenester tilsvarende bortfallet i kompensasjon,
da enhver krone spart i redusert tilbud fører til ytterligere reduksjon
i statlig støtte. Resultatet av denne omleggingen av toppfinansieringen
er at den i stor grad vil ramme andre tjenestemottakere. Disse
medlemmer er også meget skeptiske til at denne endringen
vil få tilbakevirkende effekt siden den vil slå ut på tilbudet kommunene
har gitt og budsjettert med for 2009. Disse medlemmer konstaterer
også at endringen kom helt uten forvarsel på kommunene, og at kommunene
opplever endringen som et tillitsbrudd.
Disse medlemmer ønsker å reversere
den foreslåtte endringen, men òg å styrke ordningen ytterligere
gjennom å redusere innslagspunktet til 800 000 kroner pr. bruker
for 2010. På sikt ønsker disse medlemmer å senke
innslagspunktet i denne finansieringsordningen til 400 000 kroner
og vil gjøre dette trinnvis over en periode på flere år. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
der det videre foreslås en økning av kompensasjonsgraden fra 80
til 85 pst. Styrkningen er dekket gjennom en økt bevilgning på 673
mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Disse medlemmers økte
rammer kommer på toppen av disse medlemmers alternative tiltakspakke
fra i vinter, hvor det ble foreslått omfattende tiltak overfor kommunesektoren, med
blant annet tre mrd. kroner til å redusere det enorme vedlikeholdsetterslepet.
Disse medlemmer vil
videre påpeke at disse medlemmer var imot flertallets vedtak om
overføring av ansvaret for øvrige riksveier fra staten til fylkeskommunen
og viser til sine merknader til forvaltningsreformen i Innst. S
nr. 166 (2006–2007), jf. St.meld. nr. 12 (2006–2007), samt i Innst.
O. nr. 30 (2008–2009), jf. Ot.prp. nr. 10 (2008–2009) om lov om
endringer i forvaltningslovgivningen mv. Disse medlemmer mener
staten fraskriver seg ansvar ved å overføre de øvrige riksveier
med et betydelig vedlikeholdsetterslep, uten å følge opp med tilstrekkelige,
økonomiske midler for å håndtere dette.
Disse medlemmer viser til sitt
forslag til Nasjonal transportplan i Innst. S. nr. 300 (2008–2009),
der det legges opp til å investere 90 mrd. kroner for perioden 2010–2019
til de nye fylkesveiene utover rammene i Regjeringens NTP. Disse
medlemmer viser til at dette utgjør 9 mrd. 2010-kroner hvert
eneste år. Disse medlemmer viser til at Regjeringen
innfaser en investeringsramme på 2 mrd. kroner og at Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2010 har utvidet rentekompenasjonsordningen med
7 mrd. kroner utover Regjeringens ramme.
Disse medlemmer vil
videre vise til at disse medlemmer var imot overføring av fagskolene til
fylkeskommunen og viser til sine merknader og forslag i Innst. O.
nr. 89 (2006–2007), jf. Ot.prp. nr. 39 (2006–2007).
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at fagskoleutdanning skal kunne følge dynamikken
i næringslivet og dets skiftende behov, og mener det er viktig å
sikre fagskolene en god finansieringsordning. Disse medlemmer er opptatt
av å sikre et godt fagskolemiljø med forutsigbare økonomiske rammer,
og vil på bakgrunn av dette øremerke midler til dette formålet i
ny post på 115 mill. kroner.
Disse medlemmer mener
videre utviklingen med frafall i skolen er bekymringsfull. Disse medlemmer registrerer
at de største ufordringene knyttet til frafall ligger i yrkesfaglig
utdanning. Disse medlemmer påpeker at mangelfull
tilgang på lærlingplass utgjør en del av årsaken. Videre har virkninger
av finanskrisen ført til en reduksjon i antall lærlingbedrifter. Disse
medlemmer viser til at en økning i lærlingtilskuddet vil
gjøre det mer attraktivt å ta inn lærlinger, og slik styrke elevers
rett til fullførelse av sin videregående utdanning innen yrkesfag. Disse
medlemmer fremmer med dette følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak for Stortinget
med forslag om at lærlingtilskuddet økes betydelig. Saken legges
frem senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2010."
Disse medlemmer viser
til at det er utstrakte problemer med bråk og uro i norske klasserom. Disse
medlemmer viser også til at det er store problemer med mobbing,
noe som kan føre til psykiske lidelser hos barn og unge. Disse
medlemmer mener det er et behov for en langt sterkere tverrfaglig
innsats for å ta tak i disse problemene, og at skolehelsetjenesten
spiller en vesentlig rolle i denne forbindelse. Disse medlemmer viser
i denne forbindelse til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
hvor skolehelsetjenesten styrkes med 18 mill. kroner.
Disse medlemmer ønsker
at kommunene skal få større frihet til å bestemme hvor mye innbyggerne
skal betale i kommunal inntektsskatt, etter at staten har dekket
kostnader knyttet til grunnleggende velferdstjenester, og viser
til forslag fremmet i Dokument nr. 8:123 (2002–2003). Fritt kommunalt
skattøre innebærer blant annet at ulike kommuner vil kunne fylle
ulike nisjer og innbyggerne får langt større påvirkningsmulighet
når det gjelder skattenivå enn i dag. Disse medlemmer mener
innbyggernes interesse for lokalpolitikken vil kunne øke markant med
fritt skattøre, og rekrutteringsgrunnlaget til aktiv lokalpolitisk
deltagelse vil bli vesentlig styrket. Disse medlemmer ser
også på fritt kommunalt skattøre som et ledd i få større konkurranse
mellom kommunene om arbeidskraft, næringsvirksomhet og investeringer.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
å innføre fritt kommunalt skattøre, under forutsetning av at det
innføres en direkte statlig behovsstyrt finansiering av grunnleggende velferdstjenester."
Disse medlemmer har
gjennom en årrekke satt fokus på behovet for fornyelse og avbyråkratisering
av Norge. Disse medlemmer har gjentatte ganger fremmet
en rekke forslag om økt konkurranseutsetting, utfordringsrett, reduksjon
av rapporteringskrav og skjemavelde. Offentlig sektor handler tjenester
og varer for om lag 300 mrd. kroner hvert år, og disse medlemmer mener
det ligger et stort potensial for innsparinger gjennom å ta i bruk
flere elektroniske verktøy og med det eksponere det offentliges forespørsler
for flere mulige leverandører. Til tross for at det har vært en
utvikling på dette området de siste årene, mener disse medlemmer utviklingen
bør gå raskere. Disse medlemmer foreslår derfor at
det stilles krav til kommunesektoren om å ta i bruk elektroniske konkurransegjennomføringsverktøy
(KGV) i løpet av 2011, gjennom at deler av innbyggertilskuddet vurderes
holdt tilbake dersom det ikke følges opp. Disse medlemmer vil
i denne forbindelse vise til forslag fra Fremskrittspartiet fremmet
i Innst. 2 S (2009–2010).
Disse medlemmer er
tilfreds med at Regjeringen i statsbudsjettet for 2010 foreslår
å bevilge penger til områder med særlige utfordringer i forhold
til negative levekår og som skal gå til å forebygge denne negative
utviklingen. Disse medlemmer viser til at Regjeringen
i budsjettforslaget foreslår en bevilgning på 43 mill. kroner til
satsingen i Groruddalen, mens ingen andre byer tildeles slike midler,
noe som ikke står i forhold til Regjeringens egne tidligere løfter
om å bidra også andre steder. Etter disse medlemmers syn
burde det også blitt bevilget tilsvarende midler til andre byer,
etter de samme kriteriene som for Groruddal-satsingen. Disse medlemmer viser
her til at Bergen kommune har utarbeidet en levekårsrapport som
viser at enkelte utsatte områder i Bergen har tilsvarende utfordringer
som i Groruddalen.
Disse medlemmer vil derfor oppfordre Regjeringen
til å komme tilbake til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
2010 med forslag om også å bevilge penger til andre norske byer
som har tilsvarende utfordringer som Groruddalen har.
Disse medlemmer vil for øvrig
vise til disse medlemmers merknader til hvert enkelt
kapittel.
Disse medlemmer har
merket seg at økt kapasitet innen kriminalomsorgen har ført til
økt behov for helsetjenester. Disse medlemmer vil peke
på at innsatte i fengsler har høyere sykelighet, både når det gjelder
somatisk og psykisk sykdom. Opptil 90 pst. av de innsatte har et
rusproblem og mange er psykisk syke. Disse medlemmer har
merket seg at økt inntak i fengslene før valget førte til økt fengselsfaglig bemanning
finansiert fra Justisdepartementet, men at dette ikke ble fulgt
opp tilsvarende i forhold til helsefaglige ressurser fra Helse-
og omsorgsdepartementet. Disse medlemmer vil understreke
at fengselshelsetjenesten ofte starter prosesser med utredning og
behandling i forhold til de innsattes helseproblemer, men at dette
arbeidet gjerne avbrytes når den innsatte løslates. Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av utstrakt samarbeid
mellom fengselshelsetjenesten og de innsattes hjemkommuner og samarbeidet
med spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer mener
det er behov for å styrke fengselshelsetjenesten ytterligere og
vil bevilge 10 mill. kroner til dette arbeidet.
Disse medlemmer mener videre
det er behov for å utrede fengselshelsetjenesten nærmere og viser
til forslag fremmet i Innst. 11 S (2009–2010), jf. Prop. 1 S (2009–2010),
med Tillegg 3, som lyder:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en
egen sak som avklarer fengselshelsetjenestens rolle og blant annet
vurderer forhold som interkommunalt samarbeid, samarbeid med spesialisthelsetjeneste,
kompetansebehov og kompetanseutvikling, samt forskning på helsetjeneste
i fengsler."
Disse medlemmer var
imot innføringen av suppleringsstønad for innvandrere uten opptjente
pensjonsrettigheter, jf. Innst. O. nr. 56 (2004–2005), Ot.prp. nr.
14 (2004–2005), Besl. O. nr. 49 (2004–2005).
Disse medlemmer mener innbyggere
uten opptjente pensjonsrettigheter ikke skal ha særskilte ordninger,
men må forholde seg til sosiale ytelser slik øvrige innbyggere må
ved manglende arbeids- eller pensjonsinntekter. Disse medlemmer mener
denne ordningen må avvikles og posten overføres til kommunene gjennom
innbyggertilskuddet for å veie opp behovet for økte utbetalinger
til sosialhjelp. Disse medlemmer viser til svar på
spm. 365 av 20. oktober 2009 fra Finansdepartementet der det fremkommer
at det tilløper nye mottakere fra januar 2010 kostnadsberegnet til
23 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til merknad
vedrørende kap. 667 Supplerende stønad til personer over 67 år,
fra Fremskrittspartiets fraksjon i arbeids- og sosialkomiteen i
Innst. 15 S (2009–2010) og til Fremskrittspartiets alternative budsjett
for 2010 hvor kap. 667 post 70 er redusert med 330 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
forslag for å oppheve Lov om supplerande stønad til personar med
kort butid i Noreg."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at kommuneopplegget for 2010 baserer seg på regjeringen Stoltenberg
II sitt inntektssystem for kommunesektoren, innført i 2009. Da inntektssystemet
ble behandlet, tok Høyre flere initiativ for at det skulle sikres
bred politisk enighet om inntektssystemet for kommunesektoren for
å sikre et mer forutsigbart, enkelt og rettferdig inntektssystem. Disse
medlemmer viser til at Regjeringen imidlertid valgte å vedta et
system som kun fikk helhetlig støtte fra regjeringspartiene. Ettersom
systemet avviker betydelig fra Høyres alternativ, viser disse medlemmer til
at det er svært komplisert å fremme vårt alternative system på alle
områder.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg II har forlatt målet om at kommunene skal
finansieres med 50 pst. av egne skatteinntekter. Høyre mener at
målet fortsatt bør være 50 pst., og at det kommunale skattøre burde
ha vært satt høyere som følge av dette, ettersom grunnlaget gjennom
inntektssystemet nå er endret, og forslag om høyere skattøre vil
ha andre fordelingsmessige virkninger enn under det tidligere systemet. Disse
medlemmer vil derfor vise til hovedtrekkene i sitt alternative
inntektssystem og begrense forslaget til å foreslå å opprettholde
ordningen med å tilbakeføre deler av selskapsskatten til kommunene.
Disse medlemmer mener det er
viktig at kommunene får beholde deler av selskapsskatten lokalt.
Det skaper et viktig grunnlag for at kommunene kan føre en positiv
og fremtidsrettet næringspolitikk. Dette standpunktet ble støttet av
både Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Kommunenes Sentralforbund
(KS) i høringen i forbindelse med nytt inntektssystem. Høyre vil
derfor at 4,25 pst. av selskapsskatten tilbakeføres til kommunene.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringens opplegg for kommunesektoren i 2010 er et nøkternt og
stramt opplegg som vil kreve omstilling og kutt fra kommunenes side.
Den økonomiske balansen som Regjeringen i sin første regjeringserklæring
varslet at kommunene skulle oppnå, er lenger unna enn noen gang.
Om kommunene skal kunne forbedre velferdstilbudet innenfor denne
rammen, må de effektivisere driften og fokusere på å få mer kvalitet
i tjenestene innenfor de samme økonomiske rammene.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg II overtok en kommunesektor i 2005 med utgifter
under kontroll, voksende inntekter, og som var økonomisk i stand
til å sette av mer enn 3 pst. til fremtidige investeringer og utrygge tider.
Nå opplever kommunesektoren (utenom Oslo) for første gang et negativt
driftsresultat som betyr behov for kutt og omstilling. Disse medlemmer mener
Regjeringen ikke gjør nok for å bistå kommunene i den vanskelige
situasjonen eller for å dempe den forventningskrisen den har skapt.
Tvert om mener disse medlemmer at Regjeringen fortsetter
å gi inntrykk av at handlingsrommet i kommunene er større enn det som
er realiteten.
Disse medlemmer mener det er
behov for en kommunereform som sikrer lokalsamfunnene mer frihet
og større ansvar. Høyre vil derfor gjennomføre en omfattende oppgave-
og kommunereform som skaper bedre tjenester og større og mer robuste
kommuner. Nedleggelse av fylkeskommunen, stimulans til kommunesammenslåing,
en reduksjon i antallet fylkesmannsembeter, samt å begrense fylkesmannens mulighet
til å overprøve kommunale vedtak til legalitetskontroll og klager
på saksbehandling, vil være en del av denne reformen.
Disse medlemmer viser til at
velferdssamfunnet står overfor store utfordringer. Vi trenger nyskapning
og nytenkning i offentlig sektor for å sikre varig velferd. Disse
medlemmer mener nye løsninger for drift og en aktiv og moderne arbeidsgiverpolitikk
er påkrevd dersom målene om en god og effektiv offentlig sektor
skal nås. Disse medlemmer viser blant annet til en skremmende
vekst i sykefravær og antallet uføre. Stadig flere faller utenfor
arbeidsmarkedet. Veien ut av arbeidslivet er for kort, og veien tilbake
er blitt for lang. Disse medlemmer viser til Prop.
1 S. (2009–2010) som viser at det ved utgangen av 2008 var om lag
578 000 personer med helserelaterte ytelser. Dette er en økning
på vel 2 pst. i forhold til utgangsnivået i 2007. Antallet tapte
årsverk grunnet uførepensjon, tidsbegrenset uførestønad, rehabilitering, nedsatt
arbeidsevne, arbeidsledighet (helt og delvis) og ordinære tiltak
økte med 25 000 til 595 000 årsverk fra 2007 til 2008. Det var først og
fremst et økt antall arbeidsledige og økt sykefravær som bidro til
denne økningen. Målt som andel av befolkningen i yrkesaktiv alder
økte antall tapte årsverk med 0,3 prosentpoeng til 18,6 pst. i 2008. Disse
medlemmer viser til at sykefraværet er høyest i helse- og
sosialtjenester (9,6 pst). Dette rammer i stor grad kommunesektoren.
Disse medlemmer vil vise til
at Høyre har lagt frem et budsjett for ny vekst og trygge bedrifter,
et løft for utdanning og forskning og et krafttak på samferdsel. Disse
medlemmer vil for øvrig vise til Høyres alternative budsjett.
Disse medlemmer mener at tidsramme
for innfasing av full likebehandling mellom offentlige og private
barnehager på fem år er for lang tid og viser til Høyres alternative
budsjett.
Disse medlemmer har merket seg
at en endring av tilskuddssatsen midt i et driftsår, slik det er
foreslått for 2010, er uheldig. To ganger tidligere, 1. mai 2004
og 1. august 2005, ble finansieringsgraden av de private barnehagene
endret i løpet av driftsåret. Erfaringene er entydig negative. Oppjustering
fra 1. august vil bety at hver enkelt kommune med private barnehager må
beregne kommunalt driftstilskudd for hver barnehage to ganger i
stedet for én. Systemet rundt utmåling av tilskudd til private barnehager er
som kjent meget komplisert. En endring av tilskuddssatsen midt i
et driftsår vil medføre dobbel ressursbruk – i kommunene, i barnehagene og
hos fylkesmennene. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen
Innst. 2 S (2009–2010) der det foreslås en lov om at endringene gjøres
gjeldende fra 1. januar og at det settes av 114 mill. kroner til
dette.
Disse medlemmer er
særlig overrasket over at Regjeringen endrer forutsetningene for
ordningen med tilskudd til særlige ressurskrevende tjenester, og
at kuttet i ordningen i tillegg gis tilbakevirkende kraft. Disse
medlemmer viser til at ordningen ble innført under Bondevik
II-regjeringen, og har hatt tverrpolitisk oppslutning. Disse
medlemmer ber Regjeringen om å følge nøye med på hvilke
konsekvenser den generelle innstrammingen vil få, men også konsekvensene
som oppstår av at kuttet får tilbakevirkende kraft.
Disse medlemmer viser
til statistikk fra SSB og KOSTRA som viser at dekningsgraden, det vil
si årsverk (eksklusive fravær) i brukerrettede tjenester pr. mottaker
i gjennomsnitt i alle kommunene var 0,44 i 2005, 0,45 i 2006 og
0,46 i 2007. I 2008 har den vært stabil på 0,46 årsverk. Disse
medlemmer merker seg at økningen i antallet ansatte i sektoren
dermed holder seg stabilt i forhold til økningen i antallet brukere,
og at hver enkelt med andre ord ikke får mer omsorg enn tidligere. Disse
medlemmer mener noen av bemanningsutfordringene best løses
med økt satsing på kompetanse, og ved at utdannelse skal lønne seg.
Dette er også bakgrunnen for at Høyre har gått inn for et kompetanseløft
i pleie- og omsorgssektoren og en kompetansepott for utdanningsgruppene
i offentlig sektor.
Disse medlemmer mener
at fysioterapitjenesten er et viktig behandlings- og rehabiliteringstilbud
som kan bidra til bedre mestring i hverdagen og tilbakeføring til
arbeidslivet. Ventetiden for fysioterapibehandling er lang i mange kommuner,
og det er behov for å styrke tilbudet for å sikre pasientene raskere
helsehjelp. Representanter for Høyre fremmet våren 2007 et forslag
om å avvikle dagens krav om avtaler med kommuner eller RHF som vilkår
for trygderefusjon. Hensikten med forslaget var å sikre raskere og
bedre tilgang til behandling for pasientene ved å utnytte ledig
kapasitet hos fysioterapeuter som ikke har avtaler med kommunen.
Samtidig ville dette fått en slutt på uryddige forhold i forvaltningen
av disse ordningene. Disse medlemmer støtter ikke
den omleggingen av finansieringsordning for fysioterapeuter som Regjeringen
har innført, fordi dette verken løser problemene med ventetid eller
uryddige forhold i bransjen.
Disse medlemmer viser
til det er innført en vaksine mot livmorhalskreft i barnevaksinasjonsprogrammet
for jenter på 7. klassetrinn fra og med skoleåret 2007/2008. Disse
medlemmer vil understreke at helsemyndighetene må ha gode
systemer for fortløpende å vurdere virkninger og bivirkninger av
vaksinen. Videre må det foretas en evaluering av vaksinens virkninger, samt
effekt på overlevelse og livskvalitet når det foreligger empirisk
grunnlag for dette. Vaksinering må baseres på samtykke fra foreldre
eller foresatte, og det må gis grundig og objektiv informasjon om
vaksinens potensielle helsegevinst, samt usikkerhet knyttet til
effekt og bivirkninger.
Disse medlemmer viser
til at Regjeringen i St.meld. nr. 47 (2008–2009) har fremlagt et
forslag til samhandlingsreform i helsetjenesten. Forslagene følges
i liten grad opp med konkrete bevilgninger, noe som forsinker nødvendig
utvikling av tjenestene. Regjeringen har foreslått 885 mill. kroner
til økt aktivitet i helseforetakene på kap. 732 fordelt på postene
74–77. Disse medlemmer viser til Høyres alternative
budsjett hvor det øremerkes 300 mill. kroner av denne bevilgningen
til samhandlingstiltak og utvikling av desentraliserte helsetilbud
i hele landet, for å sikre fortgang i reformarbeidet. Denne bevilgningen
skal sammen med bevilgningen til samhandlingstiltak i kommunene
legge til rette for å utvikle helsetilbud i samarbeid mellom kommuner
og helseforetak. Det vises til Innst. 11 S (2009–2010) fra helse-
og omsorgskomiteen.
Disse medlemmer viser
til en økning i bevilgningene i Regjeringens forslag til budsjett
på over 200 mill. kroner til det statlige barnevernet. Disse
medlemmer viser også til at Regjeringen legger føringer
på kommunenes frie inntekter der de blant annet forutsettes brukt
til 400 nye stillinger i det kommunale barnevernet. Administrasjonen
i Bufetat økte med 40 pst. (200 årsverk) i perioden 2004 til 2007,
mens antallet årsverk i tilbudet til barna i familievernet, fosterhjemstjenesten,
barnevernsinstitusjoner og hjemmebaserte barnevernstiltak økte med
kun 69 årsverk i samme periode. Det er et økende behov for plasseringer
i det statlige barnevernet, men denne økningen må også sees i sammenheng
med ressurssituasjonen i det kommunale barnevernet og samarbeidet
mellom kommunalt og statlig barnevern. I FAFO-rapport 2009: 41 fremgår
en del urovekkende indikasjoner på et stadig dårligere forhold mellom
ansatte i første- og andrelinjetjenesten, og det pekes på en rekke utfordringer
som må løses for å få et velfungerende nivådelt barnevern.
Disse medlemmer mener tidlig
og rask innsats av høy kvalitet i førstelinjetjenesten vil bidra
til færre omsorgsovertakelser, færre akuttplasseringer og at betydelig
færre barn og unge risikerer en barndom stadig på flyttefot mellom ulike
tiltak og omsorgsløsninger. Disse medlemmer mener
det derfor er viktig å prioritere det kommunale barnevernet i dette
budsjettet. Disse medlemmer vil støtte den økningen Regjeringen
legger opp til i barnevernet. Men i Høyres alternative budsjett
velges det å omprioritere til kommunene 100 mill. kroner av bevilgningene
til det statlige barnevernet for å ruste opp førstelinjetjenesten.
Det vises til Innst. 14 S (2009–2010) fra familie- og kulturkomiteen.
Disse medlemmer viser
til at flere kommuner nå deltar i en prøveordning med stemmerett
for 16-åringer. Disse medlemmer er imot denne ordningen,
blant annet fordi den bryter med prinsippet om at retten til å stemme
og muligheten til selv å stille til valg skal henge sammen.
Disse medlemmer viser til svar
på spørsmål 250 fra Høyres finansfraksjon der det fremkommer at
det foreløpige anslaget for den statlige kostnaden for prosjektperioden
2010–2013 vil være mellom 4 og 5 mill. kroner. I 2010 er det anslått
et behov på om lag 1,1 mill. kroner. I tillegg kommer kostnadene
for den enkelte kommune. Disse medlemmer vil redusere
bevilgningen til prøveordningen med en tilsvarende sum.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at kommunene er den viktigste leverandøren
av grunnleggende velferdstjenester i samfunnsfellesskapet. Dette
krever en forutsigbar og god kommuneøkonomi. Staten bør i hovedsak
styre gjennom rammer, slik at kommunenes handlefrihet øker og lokaldemokratiet
styrkes. Kommuneøkonomien må stå i forhold til de oppgavene kommunene
skal løse. Statens krav til kommunenes rapporteringssystem må forenkles.
Fellesmidlene må i større grad benyttes til aktiv tjenesteyting,
og byråkratiet utover det nødvendige må reduseres. Dette
medlem mener at dialogen mellom Regjeringen og KS må videreutvikles,
og det må arbeides for å gjøre konsultasjonsordningen mer forpliktende.
Inntektssystemet må sikre forutsigbarhet, opprettholdelse av bosettingsmønsteret og
gode velferdstjenester i alle kommuner.
Dette medlem mener at det interkommunale samarbeidet
må styrkes. På flere områder kan interkommunalt samarbeid medføre
både bedre tjenester, mer robuste og interessante fagmiljøer og
mer effektiv ressursbruk. God demokratisk styring må sikres også
der man velger interkommunalt samarbeid. Flere kommuner kan ha nytte av
å slå seg sammen. Slike prosesser må primært stimuleres ut fra gode
lokale samarbeidsløsninger med fokus på lokaldemokrati, gode tjenester til
innbyggerne og velfungerende enheter. Frivillighet må legges til
grunn for kommunesammenslåinger.
Dette medlem viser til at Regjeringens
opplegg for kommunesektoren i 2010 er et stramt opplegg som ikke
øker kommunenes handlingsrom i særlig grad. Dette medlem viser
til at kommunesektoren (utenom Oslo) har et negativt driftsresultat
som reduserer handlingsrommet kraftig. Regjeringen har skapt forventninger
som kommunene ikke kan innfri med den rammen som legges til grunn
i statsbudsjettet for 2010.
Dette medlem viser til at Regjeringen
foreslår å øke innslagspunktet fra kr 835 000 til kr 865 000, og
redusere kompensasjonsgraden fra 85 pst. til 80 pst. for ressurskrevende
tjenester i 2010. Dette rammer en svært sårbar gruppe. Dette
medlem viser til at Regjeringen ikke varslet innstramming
i ordningen i kommuneproposisjonen for 2010, og at KS heller ikke
har blitt varslet om dette i sine konsultasjonsmøter med departementet.
Endringen betyr en ekstraregning til kommunene på ca. 300 mill.
kroner. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i
sitt alternative budsjett beholder ordningen med en kompensasjonsgrad
på 85 pst. og innslagspunkt på kr 835 000. Dette medlem mener
at dette er nødvendig for å ivareta hensyn til forutsigbarhet for
kommunene, og for å ivareta behovene til de innbyggerne som har
behov for ressurskrevende tjenester.
Dette medlem viser til at etter
opptrappingsplanen for psykisk helse, som ble avsluttet i 2008,
er det i dag et dokumentert et behov for 2 800 tilrettelagte boliger
for psykisk syke. Mange av disse er bostedsløse, og dette svekker deres
mulighet til å nyttiggjøre seg helsetilbudet. Dette medlem viser
til sitt alternative budsjett hvor det foreslås videre øremerking
av midler til psykisk helse både i sykehusene og i kommunene, som
til sammen utgjør omkring 6 mrd. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at i en flertallsmerknad i Innst. S nr. 345 (2008–2009) Kommuneproposisjonen
for 2010, ble Regjeringen bedt om å vurdere hvorvidt kommunene i tiltakssonen
i Nord-Troms bør kompenseres for forskjellene i sats for Nord-Norge-
og Namdalstilskuddet mellom kommunene innenfor tiltakssonen. Etter
en helhetlig vurdering har Regjeringen foreslått at Nord-Norge-
og Namdalstilskuddet til kommunene i tiltakssonen i Nord-Troms styrkes
med om lag 10 mill. kroner i 2010. Styrkingen gjennomføres ved at
satsen for de syv kommunene i tiltakssonen i Nord-Troms økes i forhold
til de øvrige kommunene i Nord-Troms.
Flertallet mener at dette er
en god økning til kommunene i Nord-Troms.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer at Regjeringen
fremdeles legger opp til en svært urimelig forskjellsbehandling
mellom Finnmark- og Nord-Troms-kommunene som inngår i tiltakssonen. Disse
medlemmer kan ikke se noen faglig begrunnelse for denne inkonsekvente
politikken, og forventer at Regjeringen retter opp i dette. Tiltakskommunene
i Nord-Troms utgjør et historisk fellesskap som står overfor sammenlignbare utfordringer
med finnmarkskommunene, noe som også må komme til uttrykk gjennom
inntektssystemet og fastsettelse av Nord-Norge- og Namdalstilskuddet.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som innebærer
likebehandling av kommunene i tiltakssonen."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringen i forrige periode avviklet den kommunale selskapsskatten. Disse medlemmer mener
at kommunal selskapsskatt er en viktig forutsetning for at det skal
lønne seg for kommunene å legge til rette for næringsutvikling.
Når denne skatten nå skal overføres til staten, vil ikke kommunene
lenger ha noe igjen økonomisk for å legge til rette for nye arbeidsplasser. Disse
medlemmer vil på bakgrunn av dette arbeide for at deler
av selskapsskatten igjen tilfaller kommunene.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er viktig at kommunene får beholde en andel av selskapsskatten lokalt.
Selskapsskatten er et viktig incitament for kommunene for å legge
til rette for lokalt næringsliv, og dermed også levende lokalsamfunn. Disse
medlemmer vil vise til Høyres alternative budsjett der det
foreslås at deler av den kommunale selskapsskatten beholdes lokalt.
I 2010 beløper dette seg til 9,2 mrd. kroner. Disse medlemmer vil
for øvrig vise til Høyres generelle merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
å tilbakeføre deler av selskapsskatten til kommunene."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at det i et lite land som Norge er tilstrekkelig
med to forvaltningsnivåer, stat og kommune. Disse medlemmer vil
derfor avvikle fylkeskommunen som forvaltningsnivå, og fordele oppgavene
mellom de to resterende forvaltningsnivåene og fremmer på bakgrunn
av dette følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen skrinlegge regionsreformen
og legge frem en sak der fylkenes oppgaver fordeles mellom stat
og kommune. Saken legges frem til behandling for Stortinget i løpet av
2010."