Det foreslås bevilget 54 909 mill. kroner for 2010,
mot 59 267 mill. kroner i saldert budsjett for 2009.
Komiteen viser til
at formålet med uføreytelsene er å sikre inntekt til personer med
varig nedsatt arbeidsevne. Samlet sett er det i budsjettet for 2010
satt av 54 909 mill. kroner mot 59 267 mill. kroner i 2009. Nedgangen
skyldes i hovedsak omleggingen av den tidsbegrensete uførestønaden,
som fra 1. mars 2010 erstattes av arbeidsavklaringspenger.
Komiteen har merket seg at antall
uføre fortsatt øker. Komiteen er bekymret over veksten
i utgiftene til uføretrygd de siste årene.
Komiteen er tilfreds med at ordningen
med arbeidsavklaring og arbeidsevnevurdering nå trer i kraft. Det
er viktig, både for den enkelte og samfunnet at arbeidstakere som
helt eller delvis, eller for en periode har mistet arbeidsevnen,
får all mulig hjelp og støtte til å finne tilbake til arbeidslivet.
Komiteen understreker derfor
viktigheten av økt innsats i arbeidet med rehabilitering, omskolering
og videreutdanning. Arbeidsavklaring og arbeidsevnevurdering krever
videre oppfølging av den enkelte bruker og vil etter hvert legge beslag
på betydelige ressurser.
Komiteen viser til viktigheten
av at personer på uføretrygd får hjelp og bistand fra Nav til å prøve
seg i arbeidslivet, dersom man har mulighet for og ønsker dette.
Nav-kontorene er gitt en rekke virkemidler for å lette denne muligheten,
og det er etter komiteens syn viktig med riktig informasjon
og tilrettelegging.
Komiteen er sterkt bekymret for
den kraftige økningen i antallet uføretrygdede. Fra 1999 til 2008
ble det nesten 70 000 nye trygdemottakere i Norge. Komiteen mener
utviklingen er en av de største utfordringene for velferdssamfunnet. For
det første fordi noen opplever at de tilbys trygdeordninger fremfor
arbeid, og det er sløsing med menneskelige ressurser. For det andre
fordi kostnadene knyttet til trygdeordningene øker kraftig, og gir
mindre handlingsrom på andre områder. For det tredje fordi forholdstallet
mellom de som arbeider og de som mottar trygd allerede kommer under
press på grunn av økende antall eldre, og dette presset blir større
når flere faller ut av arbeidslivet.
Komiteen viser til at sykefravær
og uføretrygd henger nært sammen. Et langvarig sykefravær er en
inngangsport til varig uføretrygd. Det er derfor avgjørende å sette
inn kraftige tiltak for å få ned sykefraværet, starte rehabilitering
tidlig og få flere tilbake til jobb.
Komiteen mener det er viktig
at det er et anstendig nivå på trygdeordningene i Norge. Samtidig
må det jobbes for å bygge ned hindringer for å gå fra trygd til
arbeid, og kombinerer arbeid og trygd.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med økningen
i ytelsene til uføre de siste årene. Særlig gjelder dette økningen
i folketrygdens grunnbeløp, særtillegget for uførepensjonister og bedring
av ordningen med garantert tilleggspensjon for unge uføre. Flertallet har
merket seg at Regjeringen følger opptrappingsplanen fra trygdeoppgjøret
i 2008 slik at den ordinære særtilleggssatsen økes til 100 pst.
av grunnbeløpet fra 1. mai 2010.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at innføring av kvalifiseringsstønad, nytt oppfølgingsregime for
sykefravær samt kommende iverksetting av arbeidsevnevurdering og
arbeidsavklaringspengene, alle er tiltak som kan bidra til å redusere tilgangen
av nye uførepensjonister.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det er mange uføretrygdede som i dag kan og vil delta i arbeidslivet
dersom de får anledning til å gjøre det i forhold til den arbeidsreserven
de besitter. Når en nå har positive erfaringer med forsøk med redusert
uføregrad for mottakere av tidsbegrenset uførestønad, er det derfor
grunn til å gjøre denne ordningen gjeldende for alle som mottar
uføreytelser. Arbeid og aktivitet er viktig, også for uføretrygdede.
Gitt målsettingen om et inkluderende arbeidsliv og samfunnsliv,
er det viktig å finne muligheter for at de som er uføretrygdet kan
bidra dersom de er i stand til det.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2010 hvor man ber Regjeringen utrede
en ordning med fjerning av grensen for friinntekt for personer som
mottar uføreytelser, og innføre en avkorting mot all inntekt med
en gitt prosent av inntekten som overstiger grunnbeløpet ned til
20 pst. uføregrad da alle trygdeytelser bortfaller.
Disse medlemmer viser til rapport
fra Folkehelseinstituttet: "Psykiske lidelser i Norge: Et folkeperspektiv".
Der fremkommer det at psykiske lidelser er hovedårsaken til rundt
en tredjedel av alle uføreytelser, noe som betyr rundt 100 000 personer.
Disse medlemmer mener det er
helt avgjørende at man iverksetter tiltak for å forhindre at folk
med psykiske lidelser faller ut av arbeidslivet, og går over i en
passiv tilværelse på stønad.
Disse medlemmer mener det er
behov for en lagt mer offensiv satsing på dette området, og viser
til sitt alternative forslag til statsbudsjett for 2010, kap. 605
post 1 og post 70 som man til sammen styrker med 130 mill. kroner
til dette formålet.
Disse medlemmer viser til at
av 8 000 personer på uføreytelser som ble kontaktet av Nav i 2007,
sa 5 000 at de vil forsøke å komme ut i arbeid igjen. Ifølge St.prp.
nr. 1 (2007–2008) ble bare 2 700 personer tilbakeført til arbeidslivet. Disse
medlemmer mener at innsatsen på dette området bør økes betydelig
slik at mange flere av dem som ønsker å være yrkesaktive, kan få
bistand til å oppnå dette. I St.prp. nr. 1 (2007–2008) påpekes det
at ordningen med lønnstilskudd ikke har fungert optimalt fordi "den største
utfordringen har vært å rekruttere deltakere til forsøket". Disse
medlemmer mener uføretrygdede eller personer på tidsbegrenset uførestønad
med restarbeidsevne, bør ha plikt til å delta i forsøk med sikte
på å kunne vende tilbake til en aktiv yrkesdeltakelse.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen intensivere arbeidet med
tanke på å få flere uførepensjonister ut i arbeid og i egnet form
rapportere til Stortinget."
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2010 hvor
kap. 2655 post 70 reduseres med 2 275 mill. kroner, og post 71 reduseres
med 2 550 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2010 hvor man foreslår en ytterligere
nedtrapping av avkortingen for gifte/samboende pensjonisters grunnpensjon
fra 15 til 10 pst. fra 1. mai 2010.
Disse medlemmer viser også til
forslaget om å øke minstepensjonen til alle minstepensjonister til
2 G, og foreslår i sitt alternative statsbudsjett for 2010 en opptrapping
av særtilleggets lave sats fra 74 pst. til 85 pst. av grunnbeløpet. På
denne bakgrunn foreslår Fremskrittspartiet i sitt alternative forslag
til statsbudsjett å øke særtillegg post 70 med 75 mill. kroner.
Disse medlemmer mener at antall
personer på uføretrygd ville vært mye lavere dersom Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2010 hadde blitt vedtatt, da flere
kapitler og poster som omhandler helse, tilrettelegging og uførhet, er
styrket.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2010 og Høyres 37 punkter
for å få ned sykefraværet og redusere antallet uføretrygdede.
Disse medlemmer viser til at
Høyre har støttet de siste årenes økning i ytelsene, men vil samtidig
understreke at nivået på ytelser og antallet som går på ytelsene,
henger sammen. Det ble også dokumentert i en nylig rapport fra SSB (Discussion
Papers No. 576, January 2009).
Disse medlemmer mener en ordning
med skattekreditt kan hjelpe flere til å gå fra trygd til jobb ved
å gjøre det mer lønnsomt å jobbe. Trygdede som går ut i jobb får
beholde ev. tilleggsytelser i en overgangsperiode, med gradvis nedtrapping,
for å sikre at det alltid lønner seg å være i jobb fremfor å være
trygdet. Kombinert med lavere skatt på lave og middels inntekter
vil incentivene for arbeid øke betydelig.
Disse medlemmer vil også understreke
behov for flere trygdeleger og utvidet bruk av disse, lokale tiltak
på arbeidsplassen samt stimuli til lavterskeltilbud som "Grønn omsorg"/"Inn
på tunet" for blant andre psykisk syke og rusavhengige.
Komiteen har videre
merket seg at reglene for økonomisk kompensasjon ved yrkesskader
og yrkessykdommer er til vurdering i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Komiteen vil komme
tilbake til dette når saken foreligger.
Komiteen mener man bør styrke
satsingen som blir gjort for å få uføretrygdede tilbake i arbeid blant
annet gjennom tilrettelegging av arbeidsplasser, individuelle planer
for tilbakeføring til arbeid og ønsket om å benytte restarbeidsevne
for allerede uføretrygdede.
Komiteen mener et stort fokus
på å forhindre nye uføre, samt hjelpe uføretrygdede som vil tilbake
til yrkeslivet, vil gjør at antall uføre i fremtiden bør reduseres.
Det er etter komiteens syn fortsatt altfor mange
personer med nedsatt funksjonsevne som både ønsker og kan delta i
arbeidslivet, men som ikke slipper til.