Det ble i Prop. 1 S (2009–2010) foreslått 233,119
mill. kroner for 2010 mot 225,88 mill. kroner i saldert budsjett
for 2009. Av dette ble det foreslått bevilget:
73,964 mill. kroner
under post 21 Spesielle driftsutgifter mot 54,409 mill. kroner i
Prop. 1 S (2009–2010) med Tillegg 3 (2009–2010),
123,454 mill. kroner under Post 50 Norges forskningsråd
mot 108,575 mill. kroner i Prop. 1 S (2009–2010) med Tillegg 3 (2009–2010),
24,701 mill. kroner under Post 70 Tilskudd
mot 22,721 mill. kroner i Prop. 1 S (2009–2010) med Tillegg 3 (2009–2010).
Totalt for kap. 601 foreslås det bevilget 196,705 mill.
kroner.
Komiteen understreker
betydningen av god kunnskapsoppbygging, gjennom forskning, utredning
og løpende evaluering av virkemiddelbruk og måloppnåelse innenfor
departementets virkeområde.
Komiteen påpeker videre betydningen
av god formidling, slik at ny kunnskap blir tatt i bruk i hele forvaltningen
til beste for brukerne.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens forslag til bevilgning under denne posten
og slutter seg til forslaget.
Komiteen mener det
i større grad bør forskes på effektiv behandling og tiltak rettet
mot personer med psykiske lidelser, og muskel- og skjelettlidelser,
da disse lidelsene ifølge Prop. S 1(2009–2010) er årsak til om lag
60 pst. av sykefravær og uføretrygder her i landet.
Komiteen viser til enstemmige
merknader i Innst. S 148 (2006–2007), behandlingen av St.meld. nr.
9 (2006–2007) Arbeid, velferd og inkludering om viktigheten av at
gode styrings- og rapporteringsrutiner utvikles, slik at en kan måle
i hvilken grad aktive tiltak faktisk gir resultater i form av flere
i arbeid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens forslag til bevilgning under denne posten
og slutter seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at en stor andel
av den arbeidsføre befolkningen i Norge befinner seg på utsiden
av arbeidsmarkedet. Det er en tverrpolitisk ambisjon at mange av
de som i dag lever på ulike trygdeordninger, skal hjelpes tilbake
til arbeidslivet. For at Stortinget skal ha tilstrekkelig informasjon
til å prioritere innenfor de ulike arbeidsmarkedstiltakene, er det
viktig med gode effektmålinger. Disse medlemmer konstaterer
at det fra Arbeids- og inkluderingsdepartementets side ikke finnes
et tilstrekkelig godt informasjonsgrunnlag til å vite hvilke tiltak
som virker på ulike grupper.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Arbeids- og inkluderingsdepartementet
ikke klarer å frembringe etterspurt dokumentasjon over resultatmåling
på arbeidsmarkedstiltakene, noe disse medlemmer mener
er nødvendig for at Stortinget som bevilgende myndighet skal ha
klare muligheter for prioritering.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det settes
i gang systematisk effektmåling av ulike arbeidsmarkedstiltak, hvor
hovedhensikten er å måle frekvens på tilbakeføring til arbeid, og hvorvidt
en person som tilbakeføres, fremdeles er i arbeid etter ett, tre
og fem år."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det bør foretas en gjennomgang av Norges Forskningsråds struktur
med tanke på forenkling og effektivisering. Disse medlemmer mener
det gjennom økt fokus på effektiv drift av departementene er grunnlag
for å redusere bevilgningen med 4 mill. kroner, jf. Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2010.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens
forslag til bevilgning under denne posten og slutter seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader om modernisering av offentlig sektor under post 21
og reduserer denne posten med 5 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett
for 2010.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til bevilgninger på 11 mill. kroner til
Senter for seniorpolitikk og vil understreke den betydningen senterets
aktivitet har i forhold til kompetanseutvikling om seniorpolitikk
i arbeidslivet. Komiteen viser til den verdi og kompetanse som
seniorer besitter og verdien i at eldre gis mulighet til å delta
lengst mulig i arbeidslivet.
Komiteen vil påpeke betydningen
av holdningsskapende virksomhet overfor arbeidsgivere og samfunnet
for øvrig. Bedre tilrettelegging på arbeidsplassen og positive holdninger
fra arbeidsgivere vil slik komiteen ser det kunne føre
til at flere eldre, når de får en mulighet, selv ønsker å være aktive
lenger.
Komiteen vil berømme den gode
jobben disse organisasjonene gjør i forhold til å sette seniorpolitiske
utfordringer på dagsordenen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at altfor mange
eldre med god helse opplever å bli presset ut av arbeidslivet etter
fylte 62 år, noe som er å anse som diskriminering på grunn av alder.
Dette bør etter disse medlemmers mening ikke aksepteres.