Til Stortinget
Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen på rammeområdene 2 Familie og forbruker og 3 Kultur, ved Stortingets vedtak 22. oktober 2009, jf. Innst. 27 S (2009–2010) og supplert med vedtak 10. november 2009.
Nedenfor følger en oversikt over Regjeringens bevilgningsforslag
under rammeområde 2 slik de fremkommer i Prop. 1 S (2009–2010) og Prop.
1 S Tillegg 3 (2009–2010).
90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
I
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 3 |
| | | |
Utgifter
i hele kroner |
|
Kunnskapsdepartementet |
231 | | Barnehager | 26 827 222
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51 | 120 556 000 |
| 50 | Tilskudd til samiske
barnehagetilbud | 13 339 000 |
| 51 | Forskning, kan nyttes under post 21 | 7 291 000 |
| 60 | Driftstilskudd
til barnehager, overslagsbevilgning | 19 677 908 000 |
| 61 | Investeringstilskudd, overslagsbevilgning | 189 600 000 |
| 62 | Tilskudd til tiltak
for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage | 855 724 000 |
| 63 | Tilskudd til tiltak for å bedre
språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder | 115 098 000 |
| 64 | Tilskudd til midlertidige
lokaler, overslagsbevilgning | 42 000 000 |
| 65 | Skjønnsmidler
til barnehager | 5 805 706 000 |
|
Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet |
800 | | Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet | 142 749 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 136 598 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 6 151 000 |
840 | | Krisetiltak | 349 418 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 13 919 000 |
| 60 | Tilskudd til krisesentre | 250 292 000 |
| 61 | Tilskudd til incestsentre, overslagsbevilgning | 61 805 000 |
| 70 | Tilskudd til voldsforebyggende
tiltak mv., kan nyttes under kap. 858 post
1 | 23 402 000 |
841 | | Samliv
og konfliktløsning | 33 545 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning | 13 416 000 |
| 22 | Opplæring, forskning,
utvikling mv. . | 6 314 000 |
| 23 | Refusjon av utgifter
til DNA-analyser, overslagsbevilgning | 6 243 000 |
| 70 | Tilskudd til samlivstiltak, kan nyttes under kap. 858 post 1 | 4 572 000 |
| 71 | Tiltak etter samlivsbrudd
for barn i konfliktfylte familier | 3 000 000 |
842 | | Familievern | 324 563 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 | 193 176 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 7 280 000 |
| 70 | Tilskudd til kirkens
familieverntjeneste mv., kan nyttes under post
1 | 124 107 000 |
843 | | Likestillings-
og diskrimineringsnemnda | 2 272 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 2 272 000 |
844 | | Kontantstøtte | 1 418 000
000 |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning | 1 418 000 000 |
845 | | Barnetrygd | 14 820 000
000 |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning | 14 820 000 000 |
846 | | Forsknings-
og utredningsvirksomhet, tilskudd mv. | 66 494 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50 | 16 093 000 |
| 50 | Forskning, kan nyttes under post 21 | 11 348 000 |
| 70 | Tilskudd | 15 108 000 |
| 71 | Særlige familiepolitiske
tiltak | 1 053 000 |
| 72 | Tiltak for lesbiske
og homofile | 7 341 000 |
| 73 | Tilskudd til likestillingssentre | 5 304 000 |
| 79 | Tilskudd til internasjonalt
familie- og likestillingsarbeid, kan overføres | 10 247 000 |
849 | | Likestillings-
og diskrimineringsombudet | 51 128 000 |
| 50 | Basisbevilgning | 51 128 000 |
850 | | Barneombudet | 12 423 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 12 423 000 |
852 | | Adopsjonsstøtte | 16 677 000 |
| 70 | Tilskudd til foreldre
som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning | 16 677 000 |
853 | | Fylkesnemndene
for barnevern og sosiale saker | 118 276 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 118 276 000 |
854 | | Tiltak
i barne- og ungdomsvernet | 668 393 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 36 846 000 |
| 50 | Forskning, kan nyttes under post 71 | 13 719 000 |
| 64 | Tilskudd ved bosetting
av enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, overslagsbevilgning | 185 752 000 |
| 65 | Refusjon av kommunale
utgifter til barneverntiltak knyttet til enslige mindreårige asylsøkere
og flyktninger, overslagsbevilgning | 372 762 000 |
| 71 | Utvikling og opplysningsarbeid
mv., kan nyttes under post 50 | 48 048 000 |
| 72 | Atferdssenteret | 11 266 000 |
855 | | Statlig
forvaltning av barnevernet | 4 931 508
000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60 | 3 114 157 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 65 112 000 |
| 22 | Kjøp av private
barnevernstjenester, kan nyttes under post
1 | 1 517 294 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 64 997 000 |
| 60 | Tilskudd til kommunene, kan nyttes under post 1 | 169 948 000 |
856 | | Barnevernets
omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere | 580 500 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 580 500 000 |
857 | | Barne-
og ungdomstiltak | 198 600 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 2 288 000 |
| 50 | Forskning, kan nyttes under post 71 | 6 902 000 |
| 70 | Barne- og ungdomsorganisasjoner | 97 596 000 |
| 71 | Utviklingsarbeid, kan nyttes under post 50 | 11 038 000 |
| 73 | Barne- og ungdomstiltak
i større bysamfunn, kan overføres | 47 078 000 |
| 79 | Tilskudd til internasjonalt
ungdomssamarbeid mv., kan overføres | 33 698 000 |
858 | | Barne-,
ungdoms- og familiedirektoratet | 224 935 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 855 post 1 | 176 540 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 19 198 000 |
| 22 | Reguleringspremie
til KLP og fylkeskommunale pensjonskasser | 29 197 000 |
859 | | EUs
ungdomsprogram | 6 962 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan overføres | 6 962 000 |
860 | | Forbrukerrådet | 105 449 000 |
| 50 | Basisbevilgning | 97 149 000 |
| 51 | Markedsportaler | 8 300 000 |
862 | | Positiv
miljømerking | 4 677 000 |
| 70 | Driftstilskudd
til offentlig stiftelse for positiv miljømerking | 4 677 000 |
865 | | Forbrukerpolitiske
tiltak og internasjonalt samarbeid | 13 028 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 8 644 000 |
| 79 | EUs rammeprogram
for forbrukerpolitikk, kan overføres | 4 384 000 |
866 | | Statens
institutt for forbruksforskning | 26 481 000 |
| 50 | Basisbevilgning | 26 481 000 |
867 | | Sekretariatet
for Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet | 7 536 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 7 536 000 |
868 | | Forbrukerombudet | 20 888 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 20 888 000 |
|
Folketrygden |
2530 | | Foreldrepenger | 14 216 000
000 |
| 70 | Foreldrepenger
ved fødsel, overslagsbevilgning | 13 351 500 000 |
| 71 | Engangsstønad
ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning | 409 500 000 |
| 72 | Feriepenger av
foreldrepenger, overslagsbevilgning | 380 000 000 |
| 73 | Foreldrepenger
ved adopsjon, overslagsbevilgning | 75 000 000 |
| | Sum
utgifter rammeområde 2 | 65 187 724 000 |
|
Inntekter
i hele kroner |
|
Inntekter
under departementene |
3842 | | Familievern | 560 000 |
| 1 | Diverse inntekter | 560 000 |
3854 | | Tiltak
i barne- og ungdomsvernet | 51 917 000 |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente
utgifter | 51 917 000 |
3855 | | Statlig
forvaltning av barnevernet | 999 046 000 |
| 1 | Diverse inntekter | 25 868 000 |
| 2 | Barnetrygd | 3 372 000 |
| 3 | Refusjon for enslige
mindreårige asylsøkere og flyktninger | 73 060 000 |
| 60 | Kommunale egenandeler | 896 746 000 |
3856 | | Barnevernets
omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere | 424 928 000 |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente
utgifter | 424 928 000 |
3858 | | Barne-,
ungdoms- og familiedirektoratet | 433 000 |
| 1 | Diverse inntekter | 433 000 |
3859 | | EUs
ungdomsprogram | 2 300 000 |
| 1 | Tilskudd fra Europakommisjonen | 2 300 000 |
| | Sum
inntekter rammeområde 2 | 1 479 184 000 |
| | Netto rammeområde
2 | 63 708 540 000 |
II
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at maksimalgrensen for foreldrebetaling
for et heldags ordinært barnehagetilbud blir fastsatt til 2 330
kroner per måned og 25 630 kroner per år fra 1. januar 2010, jf.
forskrift 16. desember 2005 nr. 1478 om foreldrebetaling i barnehager
§ 1.
III
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet i 2010 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 842 post
1 | kap. 3842 post 1 |
kap. 855 post
1 | kap. 3855 postene 1, 2, 3 og
60 |
kap. 856 post
1 | kap. 3856 post 1 |
kap. 858 post
1 | kap. 3858 post 1 |
kap. 859 post
1 | kap. 3859 post 1 |
kap. 868 post 1 | kap. 3868 post 1 |
IV
Satser for barnetrygd
Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet
for 2010 i medhold av lov av 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd, § 10,
kan utbetale barnetrygd med 11 640 kroner per barn per år.
Enslige forsørgere som fyller vilkårene for
rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad
etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0–3 år, har rett
til et småbarnstillegg på 7 920 kroner per år. Dette tillegget gis per
enslig forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0–3 år
vedkommende faktisk forsørger.
For stønadsmottakere bosatt i Finnmark og Nord-Troms
(Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord)
ytes et tillegg i barnetrygden på 3 840 kroner per barn per år,
det såkalte finnmarkstillegget.
Finnmarkstillegget skal også utbetales for barn
i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon i de aktuelle kommunene.
For stønadsmottakere bosatt på Svalbard ytes
et tillegg i barnetrygden på 3 840 kroner per barn per år, det såkalte
svalbardtillegget.
V
Satser for kontantstøtte
Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet
for 2010 i medhold av lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte
til småbarnsforeldre, kan utbetale kontantstøtte med følgende beløp
for 1- og 2-åringer:
Avtalt oppholdstid i barnehage per
uke | Kontantstøtte i prosent av
full sats | Kontantstøtte i kroner per barn per år |
Ikke bruk av barnehageplass | 100 | 39 636 |
Til og med 8 timer | 80 | 31 704 |
9–16 timer | 60 | 23 784 |
17–24 timer | 40 | 15 852 |
25–32 timer | 20 | 7 932 |
33 timer eller mer | 0 | 0 |
VI
Satser for engangsstønad
ved fødsel og adopsjon og stønad ved fødsel utenfor institusjon
Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet
for 2010 i medhold av lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
kan utbetale:
Engangsstønad
ved fødsel og adopsjon, lovens § 14-17 | 35 263 kroner
per barn |
Stønad ved fødsel utenfor institusjon,
lovens § 5-13 | 1 765 kroner
per fødsel |
Ved Stortingets vedtak 26. november 2009 er netto
utgiftsramme 2 endelig fastsatt til kr 63 708 540 000, jf. Innst.
2 S (2009–2010). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde
2 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 21.
Sammenlignende oversikt over partienes forslag innenfor
rammen på rammeområde 2 Familie og forbruker. Tabellen viser kun
kapitler og poster med avvikende forslag til bevilgning.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 3 | A, SV, Sp | FrP |
Utgifter
rammeområde 2 (i hele tusen kroner) |
231 | | Barnehager | | | |
| 50 | Tilskudd til samiske
barnehagetilbud | 13 339 | 13 339 (0) | 0 (-13 339) |
| 60 | Driftstilskudd til barnehager | 19 677 908 | 19 677 908 (0) | 19 791 908 (+114 000) |
800 | | Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 136 598 | 136 598 (0) | 126 598 (-10 000) |
841 | | Samliv
og konfliktløsning | | | |
| 70 | Tilskudd til samlivstiltak | 4 572 | 4 572 (0) | 3 572 (-1 000) |
842 | | Familievern | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 193 176 | 193 176 (0) | 183 176 (-10 000) |
| 70 | Tilskudd til kirkens
familieverntjeneste mv. | 124 107 | 124 107 (0) | 134 107 (+10 000) |
843 | | Likestillings-
og diskrimineringsnemnda | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 2 272 | 2 272 (0) | 1 272 (-1 000) |
844 | | Kontantstøtte | | | |
| 70 | Tilskudd | 1 418 000 | 1 418 000 (0) | 1 578 798 (+160 798) |
845 | | Barnetrygd | | | |
| 70 | Tilskudd | 14 820 000 | 14 820 000 (0) | 14 950 000 (+130 000) |
846 | | Forsknings-
og utredningsvirksomhet, tilskudd mv. | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 16 093 | 16 093 (0) | 5 495 (-10 598) |
| 50 | Forskning | 11 348 | 11 348 (0) | 8 550 (-2 798) |
| 70 | Tilskudd | 15 108 | 15 108 (0) | 3 690 (-11 418) |
| 72 | Tiltak for lesbiske
og homofile | 7 341 | 7 341 (0) | 0 (-7 341) |
| 73 | Tilskudd til likestillingssentre | 5 304 | 5 304 (0) | 0 (-5 304) |
849 | | Likestillings-
og diskrimineringsombudet | | | |
| 50 | Basisbevilgning | 51 128 | 51 128 (0) | 29 128 (-22 000) |
853 | | Fylkesnemndene
for barnevern og sosiale saker | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 118 276 | 118 276 (0) | 78 276 (-40 000) |
854 | | Tiltak
i barne- og ungdomsvernet | | | |
| 64 | Tilskudd ved bosetting
av enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger | 185 752 | 185 752 (0) | 105 752 (-80 000) |
| 65 | Refusjon av kommunale
utgifter til barneverntiltak knyttet til enslige mindreårige asylsøkere
og flyktninger | 372 762 | 372 762 (0) | 292 762 (-80 000) |
855 | | Statlig
forvaltning av barnevernet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 114 157 | 3 114 157 (0) | 2 614 157 (-500 000) |
| 22 | Kjøp av private
barnevernstjenester | 1 517 294 | 1 517 294 (0) | 2 017 294 (+500 000) |
856 | | Barnevernets
omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 580 500 | 580 500 (0) | 480 500 (-100 000) |
858 | | Barne-,
ungdoms- og familiedirektoratet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 176 540 | 176 540 (0) | 156 540 (-20 000) |
| | Sum utgifter
rammeområde 2 | 65 187 724 | 65 187 724 (0) | 65 187 724 (0) |
Inntekter
rammeområde 2 (i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter
rammeområde 2 | 1 479 184 | 1 479 184 (0) | 1 479 184 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 2 | 63 708 540 | 63 708 540 (0) | 63 708 540 (0) |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Gunn Olsen, Kåre Simensen,
Arild Stokkan-Grande, fra Sosialistisk Venstreparti, Gina Knutson
Barstad og fra Senterpartiet, Christina Nilsson Ramsøy,
vil understreke at målsettingen for familiepolitikken er å sikre
en trygg økonomisk og sosial situasjon for barnefamiliene. De velferdsordningene
vi har skal gjenspeile de behov og de liv familiene lever. Flertallet viser
til at dagens familiepolitikk er i takt med tiden, og at de velferdsordningene
vi har er de som barnefamiliene etterspør.
Flertallet viser til at så å
si alle som hadde søkt innen fristen for barnehageplass, har fått
tildelt plass etter loven. Aldri før har så mange barn fått tilbud
om barnehageplass, og flertallet ser med glede på
at både kommunene og de private barnehagene har gjort en stor innsats
for å nå målet om full barnehagedekning. Flertallet viser
til de tiltakene Regjeringen har satt i verk for å øke antallet
førskolelærere og fokuset på å bedre kvaliteten.
Flertallet vil understreke at
foreldre er de viktigste omsorgspersonene i barns liv. Men i de tilfellene
hvor foreldrene ikke strekker til, har samfunnet en plikt til å
stille opp for barn og unge, slik at de har trygge oppvekstvilkår. Flertallet viser
til at mange barn og unge har sammensatte problemer, og at disse
har behov for hjelp fra flere offentlige tjenester. Hjelpetilbudet er
i mange tilfeller for dårlig koordinert og ikke godt nok utbygd
over hele landet. Flertallet viser til at Regjeringen
har økt overføringene til kommunene, slik at de kan øke antall ansatte
innen barnevernet, både når det gjelder forholdet mellom det statlige
og det kommunale barnevernet, og når det gjelder tjenester disse
barna trenger. Flertallet er bekymret over at det
fortsatt ikke ser ut til at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
(BUFDIR) klarer å ha kostnadskontroll. Flertallet viser
til at BUFDIRs prognoser viser at etaten venter et merforbruk i
driftsutgiftene for 2009 på 143,0 mill. kroner. Flertallet vil
vise til St.prp. nr. 67 (2008–2009) om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer
i statsbudsjettet 2009, som ble behandlet i Stortinget i juni 2009,
hvor bevilgningene til det statlige barnevernet ble økt med 110
mill. kroner.
Flertallet vil peke på at Stortinget
i løpet av 2009 vil bevilge 253,0 mill. kroner mer til det statlige
barnevernet enn det som ble vedtatt i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2008–2009).
Flertallet vil vise til at også
for budsjettåret 2008, jf. Innst. S. nr. 99 (2008–2009), ble det etterbevilget
penger på grunn av merforbruk i det statlige barnevernet.
Flertallet vil understreke viktigheten
av at det settes inn ytterligere tiltak for å få bedre kontroll på
bruken av ressurser i det statlige barnevernet.
Flertallet viser til viktigheten
av både kvalitativ og kvantitativ forskning på metoder innen barnevernet.
Barnevernet må strekke seg etter å finne de beste metodene for å
hjelpe disse barna og gjennom å forske på ulike metoder også bli flinkere
til å skreddersy individuelle opplegg for hvert enkelt barn. Flertallet vil
understreke viktigheten av å utarbeide individuelle planer og at
disse inneholder tiltak som er tilpasset det enkeltes barns spesielle
behov.
Flertallet viser til at familievernet
er grunnstammen i hjelpetilbudet til familier i forbindelse med
samlivsproblem og konflikter i parforhold. Flertallet mener
dette er viktig for å ha et hjelpeapparat som er der når barn og
foreldre trenger det.
Flertallet har merket seg at
Regjeringen fortsatt har høy prioritet på arbeidet med likestilling mellom
kvinner og menn, og at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
har en særlig pådriverrolle for å integrere kjønns- og likestillingsperspektivet
på alle politikkområder og forvaltningsnivå.
Flertallet mener det er viktig
at Regjeringen fører en politikk som sikrer forbrukerne en sterk stilling
i samfunnet, og som medvirker til god informasjon og kunnskap hos
den enkelte forbruker. Flertallet har også merket
seg at Regjeringen fremmer et forbruk som er sosialt og bærekraftig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, mener at familien
er en av de viktigste pilarene i dagens samfunn. Det er disse
medlemmers oppfatning at dersom det føres en aktiv og riktig
familiepolitikk, vil dette gi betydelige samfunnsgevinster både
på kort og lang sikt.
Disse medlemmer mener det er
svært viktig å gi familiene en betydelig frihet i hverdagen, mulighet
for valgfrihet og råderett over egen familiesituasjon. Disse
medlemmer vil advare sterkt mot at stadig flere av familiens
oppgaver blir veltet over på staten eller andre offentlige organer.
Disse medlemmer vil på det sterkeste
advare mot å forsøke å svekke foreldrenes rolle i forhold til barnet.
Det offentlige kan aldri fullt ut erstatte foreldrene når det gjelder
å skape trygge rammer og tilhørighet for et barn. Disse medlemmer mener
barnehager og foreldrekurs er verktøy, som foreldrene kan bruke
i sitt daglige arbeid med omsorg, oppdragelse og ikke minste det
å lære barnet respekt for andre og andres eiendom. Disse
medlemmer er klar over at stadig flere par opplever et samlivsbrudd.
Dette er en utvikling som ikke bare rammer Norge, men store deler
av den vestlige verden.
Disse medlemmer viser til at
barnetrygden ikke har vært økt på over 13 år. I den forbindelse ønsker disse
medlemmer å pris- og kostnadsjustere barnetrygden. Disse
medlemmer vil også vise til at kontantstøtten har vist gjennom evaluering
at den har vært vellykket og gitt resultater for de familiene som
har gjort seg nytte av ordningen.
Disse medlemmer mener at for
å gi full valgfrihet for foreldrene, må man gjennom ulike tiltak
sørge for at det også på sikt blir full barnehagedekning. Det kompromiss
som Stortinget vedtok om barnehager vil kunne legge grunnlaget for
full barnehagedekning og lavere foreldrebetaling. Gjennom likebehandling
av offentlige og private barnehageplasser sikres en utvikling av
flere plasser og lavere kostnader. Det er nettopp en reell likebehandling
som sørger for en kostnadseffektiv og levedyktig barnehagesektor.
Med reell likebehandling vil alle barnehager ha motivasjon til å
begrense sine kostnader, samtidig som det fokuseres på tilbudets kvalitet. Disse
medlemmer vil samtidig peke på at det er svært viktig at
man også fokuserer på kvaliteten i barnehagen, slik at det blir
et sted å være hvor det er kompetanse nok til at barnet gis et reelt
utviklingstilbud. Disse medlemmer vil også peke på
at Regjeringen bør sette i gang en evaluering av barnehagetilbudet,
og samtidig se på konsekvensene av at svært små barn tilbringer
mye tid i barnehagen.
Disse medlemmer vil også peke
på det forhold at mange familier i dag oppløses, noe som ofte setter
de involverte barna i en vanskelig situasjon. Barna må ikke brukes
som våpen i en konflikt mellom foreldrene, men må høres i de spørsmål
som angår dem. Disse medlemmer mener at de fleste
barn trenger like mye samvær med begge foreldrene, og at dette må
gjennomføres med mindre det foreligger særlige grunner som tilsier
at dette ikke er til barnas beste. FNs barnekonvensjon sier også
at dette er en rett det enkelte barn har. Norge har inkorporert
FNs barnekonvensjon i sitt lovverk, og vi er derfor pliktig til
å legge forholdene til rette slik at dette blir mulig for alle barn
som bor i Norge. Disse medlemmer viser til evalueringen
av bidragsreglene som ble behandlet i juni 2007 og peker på at automatisk
delt foreldreansvar burde ha blitt vedtatt da.
Det er etter disse medlemmers oppfatning viktig
at familievernkontorene får den nødvendige kompetanse for også å
kunne løse svært konfliktfylte situasjoner. Kirkens familievern
utgjør en essensiell del av det totale tilbudet. Det er viktig at
kirkens familievernkontorer får utvikle sin egen identitet og beholdes
som et "annet spor" ved siden av de offentlige kontorene.
Disse medlemmer viser til at
kostnadene til det statlige barnevernet ser ut til å ikke ha noen grenser.
Fra 2005 og til budsjett for 2010 har beløpet økt med godt over
en mrd. kroner. Dette til tross for at Regjeringen ved flere anledninger har
uttalt at man skal satse på tiltak i hjemmet. Disse medlemmer har
for øvrig merket seg at det statlige barnevernet heller bruker offentlige institusjoner
enn private, til tross for at de private både er billigere i drift
og at det går utover ungdommene at de må flytte, akkurat når ungdommene
har greid å slå rot.
Viser det seg at det er en reell økning av antall barn
med hjelpebehov, vil disse medlemmer understreke
at et fritt og uavhengig barnevernstilsyn vil være enda mer nødvendig
og påkrevet. Nettopp fordi så mange barn har bruk for denne tjenesten,
er det umulig at det tilsynet som fylkesmennene utfører vil kunne
nå ut til alle barna.
Disse medlemmer vil påpeke at
ungdom som vokser opp i større byer ikke alltid har det samme nettverket
som barn og unge i distriktene. Det er dessuten ofte et tøffere
miljø og tilgang til rusmidler av ulik art er større. Det er derfor viktig
at det tilføres ressurser som kan sette større bysamfunn bedre i
stand til å drive forebyggende tiltak. Man må kunne fange opp barn
og ungdom i risikosonen på et så tidlig tidspunkt som mulig.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at det er en for sterk vektlegging på tiltak for å fremme likestilling.
Slike tiltak er unødvendige og vil i en del tilfeller hindre reell
likestilling. Prinsipielt mener disse medlemmer at
det er en selvfølge at man får lik lønn for likt arbeid. Likevel
vil disse medlemmer ta avstand fra at man skal tildeles
stillinger etter kjønn, men at det burde være en selvfølge at stillinger
tildeles etter kompetanse. Disse medlemmer finner
det derfor ikke nødvendig å bruke store summer på likestillingsprosjekter
i regi av det offentlige.
Disse medlemmer mener at det
er viktig at forbrukerhensyn står sentralt. Forbrukerne skal ha
muligheten til å kunne nå frem med sine klager. Vern om forbrukernes
rettigheter er en helt nødvendig del av et velfungerende marked.
Forbrukermyndighetene har i en årrekke gjort en solid jobb, og disse
medlemmer mener at det bør vurderes en styrking av dette
området. Disse medlemmer vil også peke på at merking
av produkter er svært positivt i forhold til forbruker, både når
det gjelder renhetsmerking og miljømerking.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, mener at
familien er samfunnets viktigste fellesskap og arena for trygghet,
tilhørighet og utvikling. Disse medlemmer mener at
familien skaper og sikrer en trygg ramme om barns oppvekst. Disse
medlemmer vil derfor sørge for at familien gis mulighet til
selvstendighet, innflytelse over og valgfrihet i oppdragelsen, omsorgen
og utdanningen.
Disse medlemmer vil påpeke at
familieøkonomien påvirkes av finanspolitikken. Økte avgifter og
et høyt skattenivå vil i stor grad ramme familieøkonomien, og Høyre
vil derfor tilrettelegge for en finanspolitikk hvor noe av den økonomiske
veksten brukes på avgiftslettelser og skattelettelser. I en tid
med finanskrise er det av avgjørende betydning at finanspolitikken
innrettes på en slik måte at arbeidsplasser sikres, og at renten
holdes på et nivå som husholdningene er i stand til å håndtere.
En stimulerende næringspolitikk og investeringer for fremtiden vil
prege Høyres budsjett og bidrar til å opprettholde velferden og
sikre at ikke flere faller utenfor samfunnet i nedgangstider. Videre vil
Høyre sørge for at det lønner seg å spare.
Disse medlemmer vil se familiepolitikken
i en større sammenheng hvor det legges vekt på forhold som foreldrerett
og foreldres ansvar for egne barn, likestilling, behovet for arbeidskraft, kvinners
yrkesdeltakelse og hva som gir barn gode oppvekstvilkår. Ulike familier
har ulike utfordringer, og familiepolitikken må sees i lys av fattigdomsbekjempelse,
behovet for fleksibilitet og at barn har ulike utfordringer knyttet
til læring og utvikling. Med dette som utgangspunkt dannes en god
familiepolitikk.
Disse medlemmer er tilfreds med
at man er kommet i havn med full barnehagedekning, men ser at det
er større utfordringer å ta tak i hva angår kvaliteten i barnehagene.
Det er en stor utfordring å sikre en tilstrekkelig og kompetent
bemanning i barnehagene. Helt siden Regjeringen tiltrådte og la
til grunn makspris og full barnehagedekning innen utgangen av 2007, burde
man ha igangsatt tiltak umiddelbart for å sikre en forsvarlig bemanning
i sektoren. Dette har ikke skjedd. Hardt press på utbygging har åpenbart
fått negative konsekvenser i forhold til kvalitet, noe som gjenspeiles
i en stadig økning i antallet dispensasjoner fra pedagogkravet og flere
barn pr. ansatt på grunn av økningen i antall barn under tre år.
Disse medlemmer registrerer at
Regjeringen våren 2009 imøtekom Høyres og resten av opposisjonens
krav om likebehandling mellom offentlige og private barnehager i
forbindelse med behandlingen av lovforslag om finansiering av private
barnehager. Regjeringen legger opp til et løp mot full likebehandling
av offentlige og private barnehager på innlemmingstidpunktet i 2011.
Det foreslås som et første skritt å øke andelen offentlig finansiering
til 88 prosent med virkning fra 1. oktober 2010. Å endre tilskuddssatsen
midt i et driftsår har betydelige administrative omkostninger. Høyre
mener private barnehager bidrar til stort mangfold i barnehagetilbudet,
utvikling av barnehagesektoren, større foreldreinnflytelse og effektiv
ressursutnyttelse og vil derfor arbeide for raskere innfasing av
full likebehandling mellom offentlige og private barnehager og fremmer
forslag om at økningen skal gjelde fra 1. januar 2010. Det bevilges
114 mill. kroner til dette formål i Høyres alternative budsjett.
Disse medlemmer mener det er
viktig at velferdsordninger kanaliseres til de grupper i befolkningen
som trenger det mest. Disse medlemmer viser til at
foreldre med lavest inntekt, som før maksprisordningen (januar 2003)
hadde laveste sats, har fått en økning i foreldrebetalingen, mens
de med høyest inntekt har fått en nedjustering på over 30 prosent
i sine barnehageutgifter. Høyre mener det derfor er grunnlag for
å heve maksprissatsen og heller innføre inntektsgradert foreldrebetaling
i alle kommuner for å sikre at familier med laveste inntektsnivå
igjen kan nyte godt av et barnehagetilbud til en lavere pris. Det
bevilges 150 mill. kroner til dette formål i Høyres alternative
budsjett.
Disse medlemmer ser at det er
behov for forskning på effekter av ulike omsorgsformer for de aller
minste barna. Høyre vil derfor avsette 10 mill. kroner til forskning
med det mål å avdekke fordeler og ulemper ved opphold i barnehage
i forhold til annen omsorg for barn i alderen ett til tre år. Fortsatt
satsing på kontantstøtte må sees i lys av foreldres rett og frihet
til å velge omsorg for sine barn og hva som er til det beste for
det enkelte barn.
Disse medlemmer mener et godt
barnevern er et barnevern med stort mangfold av tiltak og tilbud,
med høy kvalitet og med god ressursutnyttelse. Disse medlemmer ser
et sterkt behov for å sikre at all kompetanse innen barnevernssektoren
kommer ulike barn og ungdom med ulike utfordringer til gode. Disse medlemmer ser
at private institusjoner og tiltak har mye å bidra med i så måte,
og vil sikre disse aktører likebehandling i forhold til det offentlige
barnevernet. Det er også viktig at ulike fagmiljøer med ulike tilnærminger
til barnevernsfeltet får utvikle seg. Høyre vil derfor at det igangsettes
forskning på flere metodiske tilnærminger enn de områder som det
i dag kanaliseres forskningsmidler til. Disse medlemmer understreker
betydningen av uavhengig forskning på dette feltet.
Barn i familier med trang økonomi har begrenset mulighet
til å delta i aktiviteter i fritiden. Høyre foreslår, også i år,
å innføre en tilskuddsordning hvor det gis støtte til betaling av
kontingenter ved deltakelse i frivillige lag og organisasjoner for
barn og unge fra ressurssvake hjem og barn og ungdom i barnevernet.
Høyre bevilger 15 mill. kroner til dette formål.
Disse medlemmer er bekymret over
den økning vi ser hva angår saker om vold i nære relasjoner og omsorgssvikt.
Høyres familiepolitikk må derfor sees i sammenheng med tiltak knyttet til
å bekjempe fattigdom, tiltak som virker forebyggende på vold i nære
relasjoner og tiltak og prioriteringer i psykiatrifeltet.
Disse medlemmer ser at vi gjennom
de siste årene står overfor stadig nye utfordringer også innenfor
det familiepolitiske området i kjølvannet av en økt arbeidsinnvandring
og vår asylpolitikk. Det er utfordringer knyttet til integrering
og synet på kulturelle forskjeller. I arbeidet med integrering er
det viktig at familier som bosetter seg i Norge deltar på ulike
arenaer som gir erfaringer med og forståelse for det norske samfunn og
det verdigrunnlag som her er representert. I denne sammenheng er
kommunikasjon viktig og det er av stor betydning at man behersker språket.
Høyre har derfor vært pådriver i forhold til å sikre at barn med
annet morsmål skal gis tilbud om adekvat språkopplæring. Disse medlemmer vil
styrke innsatsen på dette området, særlig i forhold til hvordan
barnehagen møter denne utfordring og bevilger 10 mill. kroner utover
Regjeringens forslag til dette formål.
Disse medlemmer ønsker å gi foreldre
valgfrihet hva angår omsorg for de aller minste barna. Høyre vil
videreføre kontantstøtten.
I familier med sterkt presset økonomi er det
behov for å bidra til at barn gis anledning til å delta i fritidsaktiviteter
i nærmiljøet. Høyre vil i den anledning bevilge 10 mill. kroner
ekstra til kommunene øremerket det formål å sikre at de minst bemidlede
gis tilbud om fritidsaktiviteter gjennom et samarbeid mellom kommune
og frivillige organisasjoner.
Disse medlemmer er bekymret for
en utvikling hvor vold, rusproblemer og psykiske problemer svekker
familienes evne til å ivareta de oppgaver som tilligger familien.
Familier som rammes av slike omstendigheter har behov for å komme
i kontakt med ulike hjelpeinstanser. Det har vært problematisert
at tiden det tar fra det avdekkes urovekkende tilstander i familien
til hjelpetiltak er iverksatt, er for lang, og at særlig barn lider
unødig overlast på grunn av manglende eller sen reaksjon fra samfunnet
når det foreligger overgrep eller omsorgssvikt.
Disse medlemmer ser at barnevernet
har en betydelig rolle i dagens samfunn. Det politiske arbeidet
med barnevern er avhengig av at det foreligger god forskning og
dokumenterbart materiale til grunn for de beslutninger som tas. Disse
medlemmer vil derfor understreke betydningen av at forsknings-
og utviklingsprogrammer etableres og videreføres slik at det formidles
god og etterrettelig kunnskap om hvilke utfordringer barnevernet
står overfor, hvordan barnevernet lykkes i sitt arbeid og hvorfor
det ikke lykkes. Det er i den sammenheng viktig å se på økonomistyring
og ressursforvaltning innen barnevernet både på statlig og kommunalt
nivå. Målet er å få til et effektivt barnevern hvor ressursene brukes
på tiltak direkte rettet mot barn og deres familier, og ikke på en
topptung organisasjon med unødig byråkrati og administrasjon og
hvor politiske og ideologiske føringer virker styrende på virksomheten.
Disse medlemmer vil understreke
at i arbeidet med utvikling av barnevernet er det viktig at det
defineres klare myndighetsområder fordelt på ulike instanser. Det
er uheldig at for mye makt konsentreres til departementet hva angår
kontroll og evaluering av virksomheten, kjøp av plasser i barnevernsinstitusjoner,
etablering av institusjonsplasser og tilsyn med og evaluering av
institusjoner og tiltak. En rekke private tiltak i barnevernet har
opplevd en svekkelse av muligheten for å få rammeavtale med staten,
men opplever at de likevel får plasseringer i et spotmarked. Dette
er kostbare plasseringer og bidrar til lav forutsigbarhet for institusjonene
og mindre stabilitet for de barn og unge som plasseres der. Disse
medlemmer vil understreke betydningen av at staten har gode
innkjøpsordninger av private tjenester og at vi har en reell likebehandling
av offentlige og private aktører ved kjøp av institusjonsplasser. Disse
medlemmer registrerer at Regjeringen vil skille mellom offentlige,
ideelle og kommersielle aktører. Begrunnelsen er at offentlige midler
skal komme barna til gode og ikke den private eieren. Regjeringens
politikk går derfor ut på at virksomheter hvor eier har mulighet
til å ta ut utbytte av virksomheten, ikke får tildelinger på linje
med andre private aktører. Disse medlemmer er uenig
i denne tenkning og legger til grunn at det er svært få virksomheter
i privat barnevern hvor det tas ut store utbytter av virksomheten.
Derimot går flere både ideelle og kommersielle tiltak med overskudd,
noe som er et offentlig krav med tanke på at kvaliteten på tilbudet
er avhengig av at det finnes midler til oppgradering av hus og utstyr, etterutdanning
av personale og videreutvikling av tjenestetilbudet. Disse
medlemmer er uenig i den endring hva angår innkjøp av private barnevernstjenester,
hvor de kommersielle aktørene ikke er invitert inn som deltakere
i innkjøpsrunden på linje med de ideelle. Denne sondringen har vist
seg å få en rekke utilsiktede konsekvenser. Det ser ut til at den
måten innkjøpene nå skjer på er diskriminerende i forhold til en
rekke aktører, aktører som ikke er etablert som stiftelse eller
ideell organisasjon. Dette er en uheldig utvikling og kan få vidtrekkende
konsekvenser i forhold til å bygge opp et kompetent mangfold av
tilbud med høy kvalitet. For disse medlemmer er det
av avgjørende betydning at barnevernet leverer kvalitet, ikke hvem
som eier tilbudet eller hva slags selskapsform disse har på sin
virksomhet. Disse medlemmer viser til Høyres representantforslag
(Dokument nr. 8:98 (2006–2007)) om innføring av en internettbasert tilbudsportal
med oversikt over alle godkjente tilbud, og hvor spesifiserte data
om pris, innhold og annen relevant informasjon vil være tilgjengelig
for alle. Denne åpenhet vil virke forenklende for de som skal anbefale
og iverksette tiltak, vil sikre større åpenhet om innhold og kvalitet
om både offentlige og private tiltak, og bidra til likebehandling
av de ulike aktører. Disse medlemmer vil også understreke
at effekten av nye behandlingsalternativer, metoder og tjenester
bør dokumenteres av eksterne og uavhengige forskere og forskningsmiljøer
før implementering. Disse uavhengige faginstanser bør da ikke være
delaktige i implementeringen for å sikre at det ikke sås tvil om
forskningens rolle på området. Igangsatte nye metodiske konsepter
og metoder må også evalueres av uavhengige forskere uten tilknytning
verken til metoden eller til implementering. Disse medlemmer ser
at barnevernsinstitusjoner i enkelte tilfeller er knyttet til arbeidsvirksomhet.
Det ser ut til at skole og arbeid i institusjonen gir et godt tilbud. I
enkelte institusjoner bor det ungdom som på et senere tidspunkt
skal ut i et ordinært arbeidsliv, og hvor denne overgangen kan se
ut til å være utfordrende. Høyre mener at det bør være mulig for
barnevernet å kunne inngå avtaler med lokale bedrifter og næringsliv
om at ungdom bosatt i institusjon gis et arbeidstilbud utenfor institusjonen,
der dette er mulig å få til. Det kan da være behov for noe ekstra
ressurser for å tilpasse arbeidsplassen, gi noe mer oppfølging,
reisekostnader eller andre forhold. I den sammenheng ønsker Høyre
også å etablere en tilskuddsordning hvor det er mulig å søke om
midler til dekning av slike kostnader.
Disse medlemmer registrerer at
Regjeringens politikk når det gjelder plassering av barn i barnevernet,
dreies over fra institusjonsplassering til fosterhjem. En slik dreining
ser ut til å være motivert av behovet for innsparinger i barnevernet. En
slik dreining kan svare seg økonomisk, i hvert fall på kort sikt,
men fremdeles foreligger ingen undersøkelser som konkluderer med
at dette er et riktig strategisk grep i forhold til å sikre at barn
og unge får et riktig tilbud. Disse medlemmer vil
understreke at for Høyre er det et viktig overordnet mål når barn
skal plasseres utenfor hjemmet, at hver enkelt får et tilpasset tilbud
av høy kvalitet til riktig pris. Det er allerede i dag en stor mangel
på antall fosterhjem, og det er behov for fosterhjem som vil og
evner å ta til seg barn og unge med større utfordringer enn det
som har vært vanlig. Dette bidrar til et økt behov for et sterkere
apparat rundt den enkelte fosterfamilie, og disse medlemmer vil
derfor understreke betydningen av en større utbygging av tjenester
som avlastningsordninger, døgntelefontjeneste, faglig bistand og
tettere oppfølging av fosterhjemmene.
Disse medlemmer ser at deltakelse
i sosiale og aktiviserende fritidsaktiviteter gir økt livskvalitet
og glede for de fleste barn og unge. Det er ikke heldig at barn
og unge ikke gis anledning til slik deltakelse på grunn av dårlig økonomi. Disse
medlemmer ser at det frivillige organisasjonsliv har gode
tilbud, men at det er avhengig av kontingentinntekter for å kunne drive
sitt arbeid. Høyre ønsker derfor å innføre en tilskuddsordning hvor
de familier som ikke evner å betale for egne barns deltakelse i
aktiviteter i regi av de frivillige organisasjonene, skal få mulighet
til å få dekket denne kostnaden.
Disse medlemmer mener en aktiv
forbrukerpolitikk skal ivareta forbrukernes interesser, sikkerhet
og rettigheter. Disse medlemmer mener konkurranseproblematikken
er særlig viktig for å sikre forbrukeren varierte og rimelige produkter.
Et velfungerende marked med konkurranse mellom flere aktører og
et mangfold av produkter er til det beste for forbrukeren. Disse
medlemmer vil understreke forbrukerorganisasjonenes viktige
rolle i forhold til å ivareta forbrukerens interesser. Disse medlemmer mener
det er viktig at forbrukerbevissthet også bringes inn i skolen og
vil særlig peke på betydningen av at barn og unge læres opp til
en bevisst og kritisk holdning til reklame.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 3 | H |
Utgifter
rammeområde 2 (i hele tusen kroner) |
231 | | Barnehager | | |
| 51 | Forskning | 7 291 | 17 291 (+10 000) |
| 60 | Driftstilskudd
til barnehager | 19 677 908 | 19 029 908 (-648 000) |
| 61 | Investeringstilskudd | 189 600 | 166 600 (-23 000) |
| 63 | Tilskudd til tiltak
for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder | 115 098 | 125 098 (+10 000) |
| 64 | Tilskudd til midlertidige
lokaler | 42 000 | 34 000 (-8 000) |
| 65 | Skjønnsmidler
til barnehager | 5 805 706 | 5 847 706 (+42 000) |
800 | | Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 136 598 | 116 598 (-20 000) |
844 | | Kontantstøtte | | |
| 70 | Tilskudd | 1 418 000 | 1 437 000 (+19 000) |
849 | | Likestillings-
og diskrimineringsombudet | | |
| 50 | Basisbevilgning | 51 128 | 48 128 (-3 000) |
854 | | Tiltak
i barne- og ungdomsvernet | | |
| 81 | Støtteordninger
til kontingentbetaling for barn fra ressurssvake hjem | 0 | 15 000 (+15 000) |
855 | | Statlig
forvaltning av barnevernet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 114 157 | 3 014 157 (-100 000) |
| 61 | Tilskuddsordning
barnevernsbarn med tiltak i bedrift | 0 | 15 000 (+15 000) |
858 | | Barne-,
ungdoms- og familiedirektoratet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 176 540 | 170 540 (-6 000) |
860 | | Forbrukerrådet | | |
| 50 | Basisbevilgning | 97 149 | 94 149 (-3 000) |
| | Sum utgifter
rammeområde 2 | 65 187 724 | 64 487 724 (-700 000) |
Inntekter
rammeområde 2 (i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter
rammeområde 2 | 1 479 184 | 1 479 184 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 2 | 63 708 540 | 63 008 540 (-700 000) |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti, Øyvind Håbrekke, viser til Innst. 2 S (2009–2010)
og Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås
å bevilge 63 978,14 mill. kroner på rammeområde 2 familie og forbruker,
noe som er 269,6 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag.
Dette medlem vil understreke
at trygghet og tid sammen med foreldrene er viktig for barns oppvekstvilkår.
Derfor ønsker dette medlem å styrke familien som
barnas viktigste fellesskap. Dette medlem viser til
barneloven § 30 der det slås fast at foreldrene plikter å gi barnet
"omsut og omtanke". Foreldrenes omsorg er hjørnesteinen i en trygg
oppvekst.
Dette medlem viser til at familien
normalt er barnas viktigste fellesskap og er den arenaen hvor barna
lærer å leve sammen med andre, utvikler sosiale ferdigheter og
lærer grunnleggende verdier som solidaritet, fellesskap og toleranse. Dette
medlem vil derfor arbeide for å gi familiene mer tid, fleksibilitet
og valgfrihet til å leve sin hverdag slik familiene selv ønsker.
Dette er særlig viktig for småbarnsforeldre. Dette medlem vil
derfor innføre fleksiperm med økt foreldrepermisjon som kan benyttes
fleksibelt frem til barnet er 10 år, økt engangsstønad og økt kontantstøtte.
Dette medlem vil gi foreldre
en reell mulighet til å velge arbeid i eller utenfor hjemmet mens barna
er små. Dette medlem viser til at Regjeringen i Soria-Moria
II varsler at kontantstøtten skal avvikles for 2-åringer. Dette
medlem viser til at det i gjennomsnitt var 18 696 2-åringer
som mottok kontantstøtte i 2008. Dette medlem kan
ikke se at Regjeringen i budsjettet for 2010 tar høyde for det økte
behovet for barnehageplasser som vil oppstå hvis kontantstøtten
fjernes for alle 2-åringer. Dette medlem viser til
Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås
å øke kontantstøtten for ettåringer til 3 750 kroner pr. måned med
virkning fra 1. juli 2010.
Dette medlem viser videre til
Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås
å øke engangsstønaden ved fødsel og adopsjon til 60 000 kroner fra
1. juli 2010, for å gi foreldre som ikke har opptjent rettigheter
til foreldrepenger bedre mulighet til å bruke tid sammen med barnet
den første tiden. Dette medlem viser til at det er
høye kostnader ved å adoptere barn fra utlandet, og at tilskuddet
til foreldre som adopterer barn fra utlandet er ment å bidra til
å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet til foreldrenes
økonomi. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis
alternative statsbudsjett der det foreslås å øke adopsjonsstøtten
med 10 000 kroner fra 1. januar 2010.
Dette medlem viser til at å legge
til rette for forpliktende foreldreskap og gode samliv er viktig
for trygge oppvekstvilkår. Det er også av stor betydning å legge
til rette for godt samarbeid mellom foreldrene etter samlivsbrudd. Dette medlem viser
til at familievernet har en viktig rolle i å forebygge konflikter
i samlivet, samt bidra til å legge til rette for god kontakt mellom foreldre
og barn etter et samlivsbrudd. Familievernet er under press, og
mange familievernkontorer opplever at de ikke har rom for å prioritere det
forebyggende familiearbeidet. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås
ytterligere 20 mill. kroner til økt klientbehandling i familievernet. Dette
medlem vil videre understreke betydningen av å videreføre
et tosporet familievern. Dette medlem mener Kirkens
Familievern i den sammenheng må få tilstrekkelige midler til fagutvikling
og kompetanseheving for å ivareta særpreget til de diakonale familievernkontorene. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås å satse ytterligere 10 mill. kroner på kompetanseheving i
familievernet og styrking av Kirkens Familievern.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øremerke
midlene til samlivskurset "Godt samliv" for å opprettholde og videreutvikle
et likeverdig tilbud om samlivskurs i hele landet. Dette medlem viser
til at det er stor etterspørsel etter lokale samlivskurs i regi
av frivillige organisasjoner og menigheter. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås
å styrke de lokale samlivskursene med 10 mill. kroner utover Regjeringens
forslag.
Dette medlem mener at barn har
krav på et kvalitetsmessig like godt barnehagetilbud enten de går
i privat eller kommunal barnehage. Dette medlem finner
det urimelig at de private og kommunale barnehagene forskjellsbehandles. Dette
medlem foreslår derfor å fortsette opptrappingen mot likeverdig
behandling av de private og kommunale barnehagene og viser til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge
75 mill. kroner ekstra til dette formål. Videre foreslås det ytterligere
20 mill. kroner til kompetanseutvikling i barnehagene og rekruttering
av førskolelærere. I tillegg vil dette medlem sikre
barnehageplass til alle som ønsker det, uavhengig av økonomi. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 35 mill. kroner øremerket til
inntektsgraderte satser for foreldrebetaling i barnehagene.
Dette medlem viser til representantforslag
fra Kristelig Folkeparti om en opptrappingsplan for å nå full barnevernsdekning
innen 2017, jf. Dokument 8:21 (2009–2010). Dette medlem viser
til at mer enn 44 000 barn og unge mottok barnevernstiltak i 2008,
noe som utgjør en økning på 3,6 prosent fra 2007. Dette medlem mener
det er viktig at staten tilbyr gode og langsiktige rammebetingelser
for både private og offentlige institusjoner samt fosterhjem, slik
at barna får tett oppfølging og en mest mulig stabil hverdag. Dette
medlem viser til at det pr. 31. januar 2009 var 115 barn
og unge med vedtak om plassering i fosterhjem som ventet på et fosterhjem,
og ytterligere 619 barn og unge var meldt til fosterhjemstjenestene
som aktuelle for fosterhjemsplassering. Dette medlem viser
i den forbindelse til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås ytterligere 75 mill. kroner for å styrke det statlige
barnevernet.
Dette medlem viser til at barnevernlovens formål
er å sikre at barn får nødvendig hjelp til rett tid. Riksrevisjonens
dokumenterer i Dokument 1 (2009–2010) at 89 prosent av barnevernssakene
har en saksbehandlingstid i fylkesnemndene som er lengre enn de
fire ukene som er satt som mål i barnevernloven. Dette medlem viser
i den forbindelse til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås 15 mill. kroner ekstra til utviklingstiltak i barnevernet,
og 10 mill. kroner ekstra til å øke saksbehandlingskapasiteten i
fylkesnemndene.
Dette medlem understreker at
unge med tiltak etter barnevernloven bør ha rett til tiltak fram
til fylte 23 år. Det vil gi dem en lovfestet retrettmulighet til
barnevernet. Dette medlem viser i den forbindelse
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås
ytterligere 15 mill. kroner til ettervern av unge mellom 18 og 23
år med tiltak fra barnevernet. Dette medlem viser
videre til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det
foreslås ytterligere 10 mill. kroner til tiltak for utsatte barn
og til oppfølging av barn i fosterhjem. I tillegg ønsker dette
medlem å rette opp Regjeringens forslag til kutt samt ytterligere
styrke ordningen med storbymidler som går til vanskeligstilte barn
og unge og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås en økt bevilgning på 20 mill. kroner til dette
formål.
Dette medlem viser til at Regjeringen
tidligere har tatt sikte på å overføre ansvaret for de enslige mindreårige
asylsøkerne over 15 år til det statlige barnevernet i løpet av 2009,
mens overtakelsen nå er utsatt på ubestemt tid. Dette medlem mener
barn som kommer til Norge alene er en av de mest sårbare gruppene
som finnes i vårt samfunn, og er bekymret for den oppfølgingen denne
gruppen får. Dette medlem mener Regjeringen bør komme
med en sak til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2010 som innebærer at ansvaret for de enslige, mindreårige asylsøkerne
over 15 år overføres fra utlendingsmyndighetene til barnevernet
fra 1. januar 2011.
Dette medlem viser til at SSB
har vedtatt å inkludere seksuell orientering som en bakgrunnsvariabel
i de faste levekårsundersøkelsene. Dette medlem merker
seg at levekårsundersøkelsen fra 2008 dokumenterer at lesbiske, homofile,
bifile og transpersoner er overrepresenterte når det gjelder blant
annet psykiske lidelser, selvmordsforsøk og rusmiddelbruk. Dette
medlem understreker at det fortsatt er viktig å jobbe aktivt
for å bekjempe all diskriminering av lesbiske, homofile, bifile
og transpersoner i alle deler av samfunnet.
Dette medlem viser til at likestilling
forutsetter at kvinner og menn har like rettigheter og muligheter
til å delta i og påvirke samfunnsutviklingen, herunder at det gis
lik lønn for arbeid av lik verdi. Dette medlem viser
til utredningen fra Likelønnskommisjonen NOU 2008:6 Kjønn og lønn
som dokumenterer at kvinners gjennomsnittlige lønnsnivå ligger ca. 15
prosent lavere enn for menn. Dette medlem viser videre
til at Likelønnskommisjonen dokumenterer at likelønnsutfordringen
er spesielt stor for de kvinnedominerte utdanningsgruppene i offentlig
sektor. Lønnsgapet er på 20,5 prosent for denne gruppen, og det
er økende. Dette medlem understreker at dette er
særlig synlig for kvinnedominerte utdanningsgrupper i offentlig
sektor i forhold til mannsdominerte yrkesgrupper i privat sektor
med tilsvarende utdanning, men at det også er likelønnsutfordringer
innenfor de ulike tariffområdene i offentlig sektor.
Dette medlem viser til at Regjeringen
i likhet med Likelønnskommisjonen legger til grunn at likelønn krever
en innsats på bred front, både fra myndigheter, arbeidslivets parter
og andre aktører. Dette medlem viser videre til at
likelønn ble behandlet i lønnsoppgjøret i staten i 2009. Dette
medlem har merket seg at partene i meklingen ble enige om
en protokolltilførsel som sier at det skal opprettes en arbeidsgruppe
som skal utarbeide konkrete forslag til tiltak for likelønn i staten,
samt gjøre nødvendige undersøkelser og vurderinger for å fremme
forslag til tiltak i tilknytning til hovedoppgjøret i 2010. Dette
medlem støtter dette og imøteser tiltak med særlig fokus
på kvinnedominerte utdanningsgrupper i offentlig sektor. Dette
medlem vil samtidig anmode Regjeringen om å legge fram en
forpliktende handlingsplan for likelønn, bidra med tiltak for kvinnedominerte
utdanningsgrupper i offentlig sektor i tråd med Likelønnskommisjonens
anbefalinger, samt komme med et forslag om en likelønnspott.
Likestilling forutsetter også at både kvinner
og menn deltar i omsorgsarbeidet i hjemmet. Dette medlem mener
det er viktig for hele familien at alle fedre får mulighet til å
ta en del av foreldrepermisjonen. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås
at alle fedre skal få rett til fedrekvote fra 1. juli 2010, uavhengig
av mors yrkesdeltakelse før fødsel.
Dette medlem mener de frivillige
barne- og ungdomsorganisasjonene er viktige for barns oppvekst. Dette
medlem vil derfor øke støtten til disse organisasjonene
med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Dette medlem mener en aktiv forbrukerpolitikk
skal ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet,
og mener forbrukerne har rett til beskyttelse mot urimelig adferd
fra både offentlige og private leverandører av varer og tjenester.
Samtidig er det avgjørende at forbrukerne får veiledning om hvordan
de kan handle på en etisk forsvarlig måte. Derfor viser dette medlem til
Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås
å bevilge 1,5 mill. kroner til drift av nettsiden etiskforbruk.no.
Sammenligning av budsjettall, kapitler og
poster, rammeområde 2
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 3 | KrF |
Utgifter
rammeområde 2 (i hele tusen kroner) |
231 | | Barnehager | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 120 556 | 140 556 (+20 000) |
| 60 | Driftstilskudd
til barnehager | 19 677 908 | 19 400 908 (-277 000) |
| 61 | Investeringstilskudd | 189 600 | 181 100 (-8 500) |
| 64 | Tilskudd til midlertidige
lokaler | 42 000 | 39 000 (-3 000) |
| 65 | Skjønnsmidler
til barnehager | 5 805 706 | 5 889 206 (+83 500) |
830 | | Foreldreveiledning | | |
| 60 | Tilskudd til kommunale
samlivskurs | 0 | 9 100 (+9 100) |
| 70 | Tilskudd til lokale
samlivskurs | 0 | 10 000 (+10 000) |
842 | | Familievern | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 7 280 | 17 280 (+10 000) |
| 70 | Tilskudd til kirkens
familieverntjeneste mv. | 124 107 | 144 107 (+20 000) |
844 | | Kontantstøtte | | |
| 70 | Tilskudd | 1 418 000 | 1 488 000 (+70 000) |
852 | | Adopsjonsstøtte | | |
| 70 | Tilskudd til foreldre som adopterer
barn fra utlandet | 16 677 | 20 677 (+4 000) |
853 | | Fylkesnemndene
for barnevern og sosiale saker | | |
| 1 | Driftsutgifter | 118 276 | 128 276 (+10 000) |
854 | | Tiltak
i barne- og ungdomsvernet | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 36 846 | 66 846 (+30 000) |
| 71 | Utvikling og opplysningsarbeid
mv. | 48 048 | 58 048 (+10 000) |
855 | | Statlig
forvaltning av barnevernet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 114 157 | 3 189 157 (+75 000) |
857 | | Barne-
og ungdomstiltak | | |
| 70 | Barne- og ungdomsorganisasjoner | 97 596 | 102 596 (+5 000) |
| 73 | Barne- og ungdomstiltak
i større bysamfunn | 47 078 | 67 078 (+20 000) |
865 | | Forbrukerpolitiske
tiltak og internasjonalt samarbeid | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 8 644 | 10 144 (+1 500) |
2530 | | Foreldrepenger | | |
| 70 | Foreldrepenger
ved fødsel | 13 351 500 | 13 386 500 (+35 000) |
| 71 | Engangsstønad ved fødsel og
adopsjon | 409 500 | 554 500 (+145 000) |
| | Sum utgifter
rammeområde 2 | 65 187 724 | 65 457 324 (+269 600) |
Inntekter
rammeområde 2 (i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter
rammeområde 2 | 1 479 184 | 1 479 184 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 2 | 63 708 540 | 63 978 140 (+269 600) |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil framheve at barnehageløftet er det største velferdsløftet i Norge
på 30 år.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at barnehagene skal
sikre barn en god omsorg og læring, bidra til økt sosial mobilitet
i samfunnet og samtidig gi småbarnsforeldre mulighet til et aktivt
yrkesliv.
Komiteen viser til
at rett til barnehageplass er innført i 2009, og at definisjonen
av full barnehagedekning dermed vil være at alle som har rett til
plass får det slik lovbestemmelsen fastsetter. Alle barn som er
født før utgangen av august i 2008 har rett til barnehageplass innen
utgangen av august i 2009. Komiteen merker seg at
kommunene med svært få unntak har klart å innfri retten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
understreker at lovbestemmelsen er en minimumsbestemmelse. Flertallet støtter
målet som ble uttrykt i Ot.prp. nr. 52 (2007–2008) Lov om endringer
i barnehageloven (rett til plass i barnehage).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å sikre
et best mulig barnehagetilbud for alle som ønsker det, og støttet
at det ble lovfestet rett til barnehage for alle barn. Disse
medlemmer mener det er urimelig at rettigheten innføres
kun for barn som har fylt ett år innen utgangen av august det året det
blir søkt om plass. Etter disse medlemmers mening
bør rett til plass sikres alle barn fra barnet fyller ett år. En
rettighet kan ikke variere etter når på året barnet er født. Disse
medlemmer vil i den sammenheng igjen vise til Innst. O. nr.
69 (2007–2008):
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at kommunene må foreta løpende
opptak hele året, og at foreldre skal være sikret plass hvis barnet har
fylt ett år og de har søkt senest fire måneder før de trenger plass.
En slik forutsigbar ordning vil sikre at barnet får barnehageplass
når begge foreldrene skal tilbake i arbeid."
Komiteen er glad for
at Regjeringen fortsatt vil jobbe for å nå målene om lav pris og
full barnehagedekning, og er enig i at det nå vil være viktig med
innsats for å øke kvaliteten i barnehagene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter vurderingene
i Regjeringens forslag om at økt kompetanse hos personalet og mer
forskning på barnehager er viktige grep for å øke kvaliteten i barnehagene,
og viser til Regjeringens forslag om å øke bevilgningene til kvalitetsfremmende tiltak
med 35 mill. kroner.
Den viktigste kvaliteten i barnehagene er de ansatte.
Regjeringens forslag til likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager
vil være et viktig bidrag til mer likeverdig lønns- og arbeidsvilkår
for ansatte.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ber Regjeringen legge føringer for å sikre at finansieringssystemet
for likebehandling stimulerer til kvalitetsutvikling, og ikke til
økt utbytte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, registrerer at det, på tross av økning, fortsatt
gjenstår mye arbeid før målet om 20 prosent mannlige ansatte i barnehagene
er oppfylt. Flertallet ønsker likevel å peke på den positive
utviklingen ved at nærmere 7 600 menn nå er ansatt i barnehagene,
og merker seg at Regjeringen følger opp dette arbeidet både med aktivt
rekrutteringsarbeid som nettstedet http://www.mennibarnehagen.no,
og Handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring
i 2008–2010.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil imidlertid understreke at et større innslag med mannlige førskolelærere
i seg selv ikke er nok til å bidra til likestilling i barnehagene.
Gjennom det pedagogiske opplegget og gjennom barns lek må det legges
til rette for å bryte ned de tradisjonelle kjønnsrollemønstrene.
Dette flertallet viser til at
antall dispensasjoner fra pedagognormen i barnehagene har økt med
om lag 1 000 personer fra 2007 til 2008, men at en del av økningen
her kan skyldes innskjerpet praksis når det gjelder å søke om dispensasjon. Dette
flertallet mener at andel styrere og pedagogiske ledere
uten godkjent førskolelærerutdanning kan gi et mer presist mål for situasjonen
når det gjelder mangel på kvalifisert personale i barnehagene. Tallet
her viser en positiv utvikling. Andelen styrere og pedagogiske ledere
uten godkjent førskolelærerutdanning sank fra 17 prosent i 2007
til 16 prosent i 2008. Videre har andelen ansatte i barnehagen med førskolelærerutdanning
økt fra 31,7 prosent i 2007 til 32,9 prosent i 2008. Andelen ansatte med
førskolelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning er 36,6
prosent.
Dette flertallet viser til rapporten
"Førskolelærere og barnehageansatte" fra Norsk institutt for forskning
om oppvekst, velferd og aldring (2009), hvor det blant annet går
fram at stadig flere førskolelærere velger å jobbe i barnehage,
og at gjennomsnittsalderen for førskolelærere i barnehagene er forholdsvis
lav. Videre viser dette flertallet til den sterke satsingen
på nye studieplasser for førskolelærerutdanningen, med opprettelse
av 940 nye plasser i 2009.
Dette flertallet mener utviklingen
nå tyder på at det kan oppnås balanse i forholdet mellom kravene
til førskolelærerutdannede i barnehagene og tilgangen på førskolelærere
i løpet av de nærmeste årene. Dette flertallet viser
til Regjeringens "Strategi for rekruttering av førskolelærere til
barnehagen 2007–2011" som har som mål å bedre rekrutteringen av
førskolelærere, slik at man som et minimum vil kunne overholde bestemmelsene
i barnehageloven i 2012. Dette flertallet viser for
øvrig til at tilgangen til kvalifisert personale er et sentralt
tema i St.meld. nr. 41 (2008–2009) Kvalitet i barnehagen.
Dette flertallet merker seg den
positive utviklingen som har vært på dette feltet ved at antall
uteksaminerte førskolelærere har økt drastisk de siste årene, og
at flere også søker seg til utdanningen.
Komiteen støtter også
Regjeringens forslag om å holde oppe antallet studieplasser på førskolelærerutdanningen
i 2010.
Samtidig vil komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreke at i
spørsmålet om å styrke rekrutteringen vil det ikke være mulig å
komme forbi lønns- og arbeidsvilkårene for de som arbeider i barnehagene.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser også til at Regjeringen har lagt fram tall som viser at andelen
deltidsansatte i barnehagesektoren er høy. Dette flertallet understreker
at Regjeringen har som mål å bekjempe uønsket deltidsarbeid.
Dette flertallet viser til at
øremerkede tilskudd til barnehager skal innlemmes i kommunenes rammetilskudd
fra 2011. Dette innebærer en betydelig reform som vil berøre svært
mange mennesker, og stille høye krav til kommunene som barnehagemyndighet.
Dette flertallet viser også til
at barnehagesektoren omfatter om lag 260 000 barn og over 80 000
ansatte. Nesten halvparten av barna går i ikke-kommunale barnehager.
At halvparten av barnehagene er private, innebærer særlige utfordringer
når det gjelder å sikre et likeverdig tilbud til barna og likeverdige
arbeidsbetingelser for de ansatte.
Dette flertallet viser til at
Regjeringen har lagt opp til en femårsplan for innføring av full økonomisk
likeverdig behandling mellom kommunale og ikke-kommunale barnehager,
og redegjort for ambisjoner for høy og jevn kvalitet i barnehagene
i St.meld. nr 41 (2008–2009) Kvalitet i barnehagen. Det er avgjørende
for kvaliteten på tilbudet at kommunene fra 2011 ivaretar det økonomiske
ansvaret for sektoren på en slik måte at barnehagene sikres tilstrekkelige rammer.
Dette flertallet mener det er
viktig å sikre kontinuitet i arbeidet med å realisere disse ambisjonene
når kommunene overtar finansieringsansvaret for barnehagene i 2011,
og ber Regjeringen vurdere alle forutsetninger som må være til stede
for å sikre dette i sammenheng med denne overgangen, herunder om
tilsynet med barnehagesektoren er tilstrekkelig.
Dette flertallet understreker
Regjeringens målsettinger på likelønn. Det er verd å merke seg at
arbeidslivet for første gang har fått en klar viljeserklæring fra
en regjering på dette spørsmålet, og at Norge nå har en regjering
som er villig til å gå i dialog med partene om hvordan man kan få
til et særskilt likelønnsløft i offentlig sektor. Det er dette
flertallets oppfatning at Regjeringens håndtering av saken
vil få betydning også for rekruttering til barnehagesektoren i årene
framover.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at Regjeringen fortsatt snakker om å "innfase" likebehandling
av offentlige og private barnehager. Fortsatt likestiller de gjeldende
forskriftene kostnadsdeknings- og enhetskostnadsprinsippet, og lar
kommunene selv velge hvilket prinsipp de vil legge til grunn for
utbetaling av støtte til private barnehager. Disse medlemmer mener
at det er åpenbart at det kun er enhetskostnadsprinsippet som gir
reell likeverdig behandling mellom kommunale og private barnehager. Disse
medlemmer er veldig skuffet over at Regjeringen trenerer
den ene bærebjelken i reformen – nemlig likebehandling. Forskjellsbehandling
mellom kommunale og private plasser samt forskjeller i hvordan kommuner
regner ut tilskudd til private plasser skaper usikkerhet blant de
private barnehagene. Dette kan i en del tilfeller føre til at færre
nye plasser blir bygget ut, og dårligere kvalitet som følge av usikkerhet
om rammevilkårene.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
tidsramme for innfasing av full likebehandling mellom offentlige
og private barnehager på fem år er for lang tid og viser til Høyres
alternative budsjett og merknader under post 65.
Komiteen understreker
betydningen av et godt barnehagetilbud for barns språkutvikling,
og vil peke på den positive utviklingen med at flere og flere minoritetsspråklige
barn går i barnehage. Komiteen deler Regjeringens
mål om fortsatt økning i tallet på minoritetsspråklige barn i barnehage.
I den sammenhengen vil komiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, også vise til kap.
651 post 62 i budsjettet til Arbeidsdepartementet der Regjeringen
har foreslått å øke støtten til ordninger med gratis kjernetid i
barnehagene. Flertallet anser gratis kjernetid som
et viktig og godt tiltak for å få flere minoritetsbarn i barnehage.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er opptatt av å sikre et mangfold
i barnehagetilbudet og høy kvalitet i den enkelte barnehage. Mangfold
etableres gjennom vilje til å slippe til ulike private aktører gjennom
å sikre disse rett til offentlig finansiering og likebehandling
på linje med kommunale barnehager. Disse medlemmer viser
til behandlingen av Ot.prp. nr. 57 (2007–2008) hvor Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslo å lovfeste rett til
offentlig finansiering for alle godkjente private barnehager, også
for barnehager som blir godkjent etter at finansieringen av private barnehager
overføres til kommunene i 2011 (Innst. O. nr. 103 (2008–2009)).
Disse medlemmer etterlyser derfor
forslag fra Regjeringen som styrker kompetansen på barnehagepersonellet,
sikrer god rekruttering av kvalifisert personell til barnehagene
og økt fokus på etter- og videreutdanning i barnehagesektoren, uavhengig
av om barnehagen er offentlig eller privat eid.
På dette grunnlag fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med sak
om lovfestet rett til offentlig tilskudd for alle godkjente barnehager
også etter overføring til kommunerammen i 2011."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er bekymret over den utvikling vi
ser når det gjelder bemanningssituasjonen i barnehagene, særlig
hva angår den økte bruken av dispensasjon fra pedagogkravet. Det må
være et mål for Regjeringens politikk å sikre at førskolelærere
jobber i barnehagene, at det utdannes nok førskolelærere og at det
tilrettelegges for like lønns- og arbeidsvilkår i private og kommunale
barnehager.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at høy kvalitet
på barnehagetilbudet er betinget av kompetente og motiverte ansatte. Høy
kvalitet på tilbudet er en forutsetning for at barnehagetilbudet
skal være en positiv arena for barn i førskolealder. De siste fire
års fokus på utbygging har svekket muligheten for å satse på kvalitet.
Utdanningsforbundet har beregnet at det mangler 4 400 førskolelærere.
Det betyr at 40 000 barn starter det nye barnehageåret uten førskolelærer.
Manglende likebehandling i finansieringen av offentlige og private
barnehager bidrar til at ansatte i private barnehager ikke har samme
arbeids- og lønnsforhold som ansatte i offentlige barnehager. Det
er grunn til å presisere at full likebehandling er viktig for å
sikre kvaliteten på barnehagetilbudet.
Disse medlemmer er bekymret over
den utvikling vi nå ser i mindre ressurssterke og fattige familier
med økte utgifter og forventet lavere arbeidsdeltakelse. En rekke
familier har etter innføring av maksprisordningen fått økte utgifter til
barnehage. Disse medlemmer mener det er særlig uheldig
at barn i ressurssvake hjem ikke får anledning til å gå i barnehage
på grunn av dårlig økonomi. I en undersøkelse utført av Statistisk
sentralbyrå (Rapport 2009/24) fremgår det at kun 24 prosent av de
428 kommunene som var med i undersøkelsen har ordninger med inntektsgradert
foreldrebetaling og at de fleste kommunene har såkalte "flate" betalingssatser. Det
må være et mål at alle kommuner etablerer inntektsgradert foreldrebetaling.
Disse medlemmer mener barnehagetilbudet skal
være tilpasset familienes behov og være fleksibelt, rimelig og av
god kvalitet over hele landet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett hvor det bevilges 150 mill. kroner
til inntekstgradert foreldrebetaling i barnehagene.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil sikre barnehageplass til alle som ønsker
det, uavhengig av økonomi, og viser til Kristelig Folkepartis alternative
statsbudsjett der det foreslås 35 mill. kroner øremerket til inntektsgraderte
satser for foreldrebetaling i barnehagene. Videre mener dette
medlem det er rimelig at barnehageprisene følger inntektsutviklingen
i befolkningen. Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å lønnsjustere
maksprisen i barnehagene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at undersøkelser som er gjennomført de siste årene, tyder på
at den sterke veksten i barnehagesektoren ikke har gått på bekostning
av kvaliteten i barnehagene. En undersøkelse NOVA gjennomførte i
2008, og som bygger på to tidligere undersøkelser i 2002 og 2004,
viser at til tross for sterk utbygging de siste årene har kvaliteten
i barnehagene økt på flere områder.
Flertallet viser til at Riksrevisjonen
sier i sin rapport til Stortinget (Dokument nr. 3:13 Riksrevisjonens
undersøkelse av styring og forvaltning av barnehagetjenestene (2008–2009)):
"På bakgrunn av den omfattende utbyggingen er Riksrevisjonen
av den oppfatning at viktige hovedelementer av satsingen for å nå
målet om høy kvalitet synes å være ivaretatt på en god måte."
Flertallet viser til St.meld.
nr. 41 (2008–2009) Kvalitet i barnehagen, hvor Regjeringen legger frem
en gjennomgang av status for barnehagesektoren og en rekke tiltak
for økt satsing på kvalitet i barnehagene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at det sterke fokuset
på rask utbygging av barnehager har gått på bekostning av kvaliteten.
Dette viser seg bl.a. i et stadig økende antall som får dispensasjon
fra kravet om førskolelærerutdanning. Sett i lys av dette, mener disse
medlemmer at nivået på Regjeringens forslag til kvalitetsutviklingstiltak i
barnehagene er for lavt.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det bevilges 20 mill. kroner utover Regjeringens forslag til
kompetanseutvikling i barnehagene og rekruttering av førskolelærere.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at formålet med tilskuddet
er å legge til rette for at samiske barn skal få utvikle språket
sitt og kulturbakgrunnen sin i barnehagen. Tilskuddet blir forvaltet
av Sametinget etter egne forskrifter. Sametinget og Kunnskapsdepartementet
har årlige samarbeids- og informasjonsmøter. Flertallet merker
seg at Regjeringen viderefører bevilgningene på samme nivå som i
2009.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan
ikke se at det er riktig at ulike folkegrupper skal ha særtiltak.
Alle bør behandles på lik linje innenfor de samme ordningene. Disse medlemmer er
av den oppfatning at minoritetsgrupper ikke er tjent med å få særbehandling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er opptatt av at man i barnehagepolitikken
fatter beslutninger som er kunnskapsbasert. Det er behov for økt
kunnskap om barnehagen som omsorgs- og læringsarena. Særlig er det
en utfordring at man har forholdsvis lite innsikt i og forskning
på hvilke konsekvenser ulike omsorgstilbud i barns tre første leveår
har for senere utvikling av ulike egenskaper og kompetanser hos ulike
barn.
Disse medlemmer viser til at
i arbeidet med et kunnskapsbasert barnehage- og skoletilbud ser det
ut til å være en dreining mot en stadig større generell kartlegging
av alle barnehagebarns evner og personlige forhold. Resultatene
av slike kartlegginger ønskes samlet i lokale og sentrale dataregistre
hvor det er mulig å følge hele populasjonen over tid. Dette har
store utfordringer knyttet til personvern, både hva angår innhenting og
forvaltning av slik type data, og disse medlemmer vil
søke å unngå slike omfattende registre, til tross for at dette forenkler
forskning og gir tilgang på omfattende datamateriale. Disse medlemmer ønsker
i stedet at innhenting av data til forskning skjer etter de forskningsetiske standarder
og lover vi har når det gjelder bruk av personsensitiv informasjon,
og at personsensitive data i større grad innhentes etter samtykke og
fra et representativt utvalg.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre derfor bevilger 10 mill. kroner utover Regjeringens
forslag til det formål å øke kunnskapsgrunnlaget på dette området.
Komiteen merker seg
at Regjeringen vil øke bevilgningene med om lag 1,5 mrd. kroner. Dette
skal legge til rette for mer enn 7 200 nye barnehageplasser
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett og reduserer bevilgningene med 72
mill. kroner som effekt av økt barnehagepris med 200 kroner pr.
måned.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative budsjett og øker makspris-satsen med 200 kroner pr.
måned utover Regjeringens forslag. Av dette utgjør nesten halvparten
ordinær lønns- og prisjustering. Denne økning må sees i sammenheng
med Høyres forslag om inntektsgradert foreldrebetaling og de økte
bevilgninger som ligger i Høyres alternative budsjett til dette formål.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett hvor det er lagt inn 10 mill. kroner
utover Regjeringens forslag for å styrke kompetansen i barnehagen
knyttet til språkstimulerende tiltak for barn med annet morsmål.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at barn har krav på
et kvalitetsmessig like godt barnehagetilbud enten de går i privat
eller kommunal barnehage. Disse medlemmer synes ikke
det er rettferdig at de private og kommunale barnehagene forskjellsbehandles. Disse medlemmer understreker
at de private barnehagene skal ha hoveddelen av æren for at vi nærmer
oss målet om en barnehageplass til alle som ønsker det.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at en endring av tilskuddssatsen
midt i et driftsår, slik det er foreslått for 2010, er uheldig.
To ganger tidligere, 1. mai 2004 og 1. august 2005, ble finansieringsgraden
av de private barnehagene endret i løpet av driftsåret. Erfaringene
er entydig negative. Oppjustering fra 1. august vil bety at hver
enkelt kommune med private barnehager må beregne kommunalt driftstilskudd
for hver barnehage to ganger i stedet for én. Systemet rundt utmåling
av tilskudd til private barnehager er som kjent meget komplisert.
En endring av tilskuddssatsen midt i et driftsår vil medføre dobbel
ressursbruk – i kommunene, i barnehagene og hos fylkesmennene. Disse
medlemmer viser til finansinnstillingen, Innst. 2 S (2009–2010),
der en ber om at lovendringene gjøres gjeldende fra 1. januar og
at det settes av 114 mill. kroner til dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at siden det ikke er
noen sikringsbestemmelse i dag, ligger private barnehager hele tiden på
etterskudd med hensyn til finansieringen, sammenlignet med kommunale
barnehager. Disse medlemmer ser at lønnsoppgjør pr. 1. mai
kompenseres først med 85 prosent etter 20 måneder. Disse
medlemmer mener at uten krav til etterberegninger innenfor
hvert driftsår, vil likebehandlingen mellom private og kommunale
barnehager derfor aldri bli reell.
Disse medlemmer ber Regjeringen
i sine meldinger til kommunene om å være klare på at kommunene har
ansvaret for alle barn i alle barnehager, og at alle må få de økonomiske
ressurser de har krav på.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til økningen i barnehageprisen og som effekt reduseres investeringstilskuddet
med 23 mill. kroner i Høyres alternative budsjett.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der en foreslår 75 mill. kroner utover Regjeringens forslag til
opptrapping av likeverdig behandling av de private og kommunale
barnehagene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti merker seg at Kommunesektorens
interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) har satt søkelyset på
den statlige finansieringen. KS viser til at det i barnehageforliket
ble vedtatt at kommunene skulle videreføre sin finansiering av barnehagene
på et "nominelt nivå", og at reformen skulle være statlig fullfinansiert.
KS hevder at denne forutsetningen er brutt, og viser blant annet
til kostnadsveksten. Disse medlemmer har også merket
seg at kommunene i 2002 brukte 3,559 mrd. kroner. I de første årene
etterpå brukte kommunene et mindre nominelt beløp, mens det i 2007
og 2008 økte utover nivået i 2002. Disse medlemmer har
også merket seg at en rekke kommuner har unnlatt å bruke barnehagemidler
på barnehageformål. Det kan derfor være nærliggende å anta at noen
kommuner har blitt "overfinansiert", mens andre har fått for lite.
Samtidig merker disse medlemmer seg at kostnadsveksten
i de kommunale barnehagene har vært 10 prosent høyere siden 2002
enn i samfunnet for øvrig. I tillegg har de kommunale barnehagene
hatt en høyere kostnadsvekst enn de private, selv om de private
i perioden har innført bedre pensjonsordninger enn tidligere. Disse
medlemmer mener derfor at det er liten grunn til å tro at
reformen som sådan er underfinansiert, men at det er all grunn til
å tro at Regjeringens styring av skjønnsmidlene ikke har truffet
riktig.
Komiteen setter pris
på at Regjeringen har som mål å effektivisere organisering og drift,
og merker seg de tiltak som er gjennomført. Det er viktig at alle
offentlige virksomheter bidrar til rasjonell drift, hvor ressursinnsats
hele tiden må veies opp mot andre samfunnsbehov.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det har vært en økning i andelen menn i Barne- og likestillingsdepartementet,
fra 25 prosent i 2003 til 34 prosent i 2008. Dette flertallet mener
det bør være en prioritert oppgave å sikre likestilling og kjønnsbalanse
i departementet som har ansvaret for likestillingspolitikken, og
at alle departementer bør tilstrebe en rimelig kjønnsbalanse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at det også i år vises i budsjettet til at det moderniseres,
effektiviseres og forenkles i departementet. Disse medlemmer mener
en nå må forvente en viss effekt av dette, og ikke slik det legges
opp til i budsjettet; en økning i antall ansatte og i utgifter.
Det fortelles også om nytt IKT-system som skal tas i bruk i 2010.
Da må en kunne forvente at det nye systemet vil gi muligheter for
besparing og rasjonalisering. Disse medlemmer foreslår
for øvrig avvikling av virksomheten på en rekke områder – hvilket
vil medføre mindre aktivitet i departementet.
Disse medlemmer viser i den forbindelse
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der denne posten
reduseres.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett og reduserer bevilgningene under
post 1 med 20 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
berømmer Regjeringen for å ha fulgt opp handlingsplanen mot menneskehandel
med holdningsarbeid og kampanjer mot sexkjøp, og ber om at dette
arbeidet fortsetter med uforminsket styrke.
Komiteen viser til
at Regjeringens innsats mot kjønnslemlesting er styrket. Prøveordningen med
tilbud om samtale og underlivsundersøkelse til alle jenter og kvinner
som kommer fra områder hvor kjønnslemlesting ifølge WHO er 30 prosent
eller mer, skal fra 2010 gjøres gjeldende på landsbasis.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at kjønnslemlestelse er mishandling og en kriminell
handling som må tas svært alvorlig, og at det dermed må iverksettes
gode konkrete tiltak for å gjøre noe med situasjonen. Disse
medlemmer mener forslagene som ligger til behandling er
et riktig skritt på veien. Disse medlemmer mener
videre det er nødvendig med flere tiltak.
Disse medlemmer mener det vil
være nødvendig å utvide den obligatoriske helseundersøkelsen av
barn i 4-årsalderen, med sikte på i større grad å avdekke kjønnslemlestelse.
Videre mener disse medlemmer det vil være viktig
og nødvendig å øke kompetansen og bevisstgjøringen av barnehagepersonell
og skolepersonell knyttet til denne problematikken, slik at de lettere
kan avdekke og rapportere om mistanke om kjønnslemlestelse.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
forslag for å innføre obligatorisk helsekontroll av alle barn i
risikogruppene med formål å avdekke kjønnslemlestelse."
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om ansvarliggjøring
av foreldre for gjennomført og avdekket kjønnslemlestelse."
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om tiltak
som sørger for straffeforfølgelse av personer som medvirker til
kjønnslemlestelse."
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at
de yrkesgrupper som omfattes av avvergelsesplikten, ikke bare skal
ha plikt til å avverge kjønnslemlestelse, men også ha plikt til å
rapportere/anmelde dersom kjønnslemlestelse har funnet sted."
"Stortinget ber Regjeringen sørge for utarbeidelse
av lettfattelig informasjonsmateriell til barnehagepersonell og
skolepersonell i grunnskolen og videregående skole for hvordan de
skal gå frem hvis de mistenker en forestående kjønnslemlestelse,
hvis de har mistanke om utført kjønnslemlestelse, eller avdekket
lemlestelse."
"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til
et internasjonalt samarbeid, slik at det kan bli mulig å straffeforfølge
brudd på lov mot kjønnslemlestelse, og endre dagens lovverk slik
at det blir mulig å straffeforfølge straffbare forhold begått i
utlandet også i de tilfeller hvor kjønnslemlestelse ikke er forbudt
i det landet den straffbare handlingen blir utført."
Komiteen er glad for
kommunenes plikt til å sørge for at et krisesentertilbud nå er lovfestet. Komiteen understreker
viktigheten av at krisesentre skal være et gratis lavterskeltilbud.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at krisesentrene har blitt lovpålagt og vil påpeke hvor viktig
det er at de som trenger krisetiltak får et best mulig tilbud og som
er likt over hele landet. Disse medlemmer har merket
seg at det er behov for omstillingsmidler i form av engangsbevilgninger.
Det er viktig at krisesentertilbudet oppgraderes, og at en får en
god standard over hele landet. Samtidig er det viktig at slike omstillingsmidler
blir brukt effektivt og målrettet.
Komiteen viser til
at det er et mål for Regjeringen å styrke tilbudet til incestutsatte. Komiteen merker
seg at evalueringen av incestsentrene vil, sammen med andre faglige
innspill, være førende for utviklingen av incestsentrene framover.
Komiteen understreker
betydningen av at barn på en god måte skal kunne opprettholde nær
kontakt med begge foreldre, selv om de bor hver for seg. Godt faglig
familievern må være tilpasset den enkelte families behov. Komiteen vil
særlig vektlegge et godt helhetlig, forebyggende familiearbeid og
et godt samarbeid med barnevern og tilgrensende tjenester. Komiteen vektlegger
betydningen av ulike tiltak og tilbud direkte rettet mot familier
med spesielle behov.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med at
Bufetats ansvar for forvaltning av meklingsordningen ser ut til
å fungere bra, og at det er utarbeidet felles rutiner og retningslinjer.
Komiteen er opptatt
av at barn som lider under konfliktfylt foreldresamarbeid får tilstrekkelig hjelp,
da dette oppleves svært vanskelig for disse barna. Komiteen støtter
derfor opp om det forskningsprosjektet som er igangsatt når det gjelder
å avdekke forhold som skaper høyt konfliktnivå i delte familier,
og ser frem til resultatene når prosjektet er ferdig høsten 2010. Det
er mye som tilsier at det er behov for endringer og evalueringer
av de saksbehandlingsregler som gjelder i barnefordelingssakene.
Komiteen er tilfreds med at det
gjøres løpende vurdering av tiltak som kan bidra til at flere saker blir
løst gjennom utenrettslig mekling i regi av familievernkontorene. Komiteen vil
særlig fremheve behovet for økt kompetanse når det gjelder mekling
i særlig konfliktfylte saker og støtter opp om prosjektet i regi
av Universitetet i Oslo, som har som mål å utvikle metoder for slik mekling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at mange samlivskurs kan være gode tilbud til par som trenger det.
Samtidig er det vanskelig å se at de lokale kurs gir tilstrekkelig
effekt i forhold til ressursinnsatsen. Disse medlemmer merker
seg at Regjeringen endelig har fulgt opp det Fremskrittspartiet
har bemerket i tidligere budsjett, og at bevilgningen dermed reduseres.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser at tilskuddet til lokale samlivskurs og
utviklingstiltak er foreslått redusert med 2 mill. kroner i Regjeringens
budsjettforslag. Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke de
lokale samlivskursene i regi av frivillige organisasjoner og menigheter
med 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteen er tilfreds
med at det i 2008 ble prioritert å bruke ressurser på kompetansetiltak
som videreutdanning og spesialisering ved familievernkontorene,
og for å sikre god kompetanse på tilbud til familier med voldsproblematikk,
minoritetsetniske familier og styrking av menns rolle og ansvar
i familien.
Komiteen deler også Regjeringens
strategi når det gjelder å sikre at familievernkontorene i større
grad kan tilpasse sine tjenester til menn som opplever samlivsbrudd,
konflikt i forhold til omsorg for barn og kunnskap om oppdrager-
og omsorgsrollen til menn.
Komiteen ser behovet for at det
er et utstrakt samarbeid tverretatlig på lokalt nivå og vil understreke
betydningen av at slikt arbeid videreføres.
Komiteen merker seg at det er
en nedgang i gjennomføringen av samlivskurset "Godt samliv!" sammenliknet
med året før.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås å øremerke midlene til samlivskurset "Godt samliv"
for å opprettholde og videreutvikle et likeverdig tilbud om samlivskurs
i hele landet.
Komiteen ser behovet
for kompetanseløft på enkelte områder på grunn av endringer i samlivsformer
og familiemønster.
Komiteen ser positivt på at Bufetat
tar sikte på å nå ut til befolkningen med nettbasert informasjon
om samlivs- og familiespørsmål.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at en rekke oppgaver løses best av private, frivillige organisasjoner.
Mange slike organisasjoner har et verdigrunnlag som er et godt fundament
for å løse nettopp de oppgaver de tar sikte på. Disse medlemmer mener
at enhver økning på dette kapittel må gå til Kirkens familieverntjeneste, ikke
til et tungrodd og byråkratisk offentlig apparat.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at et forpliktende
foreldreskap og et godt samarbeid mellom foreldrene, også etter
samlivsbrudd, er avgjørende for barns oppvekst. Disse medlemmer vil
understreke betydningen av å videreføre et tosporet familievern. Disse
medlemmer mener Kirkens Familievern i den sammenheng må
få tilstrekkelige midler til fagutvikling og kompetanseheving for
å ivareta særpreget til de diakonale familievernkontorene.
Disse medlemmer viser til at
familievernet har en viktig rolle i å forebygge konflikter i samlivet,
samt bidra til å legge til rette for god kontakt mellom foreldre
og barn etter et samlivsbrudd. Familievernet er under press, og mange
familievernkontorer opplever at de ikke har rom for å prioritere
det forebyggende familiearbeidet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti foreslår derfor i Kristelig Folkepartis alternative
statsbudsjett å satse ytterligere 10 mill. kroner på kompetanseheving
i familievernet og styrking av Kirkens Familievern.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås ytterligere
20 mill. kroner til familievernet til økt klientbehandling.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens
budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 849.
Komiteen mener det
er viktig at det føres en familiepolitikk som er tilpasset familiens
ønsker og behov, og som legger til rette for at begge foreldre har
mulighet til å kombinere omsorg og arbeid.
Komiteen viser til at kontantstøtten
videreføres uten endringer for ett- og toåringer i 2010.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil videre vise til regjeringsplattformen, der man sier følgende:
"Regjeringen vil: målrette og styrke en ordning med
kontantstøtte til ettåringer. Vesentlige endringer i kontantstøtteordningen
vil bli varslet i god tid."
Videre viser flertallet til at
8 075 færre barn mottok kontantstøtte i 2008 enn i 2007, fortrinnsvis
på bakgrunn av at flere fikk barnehageplass. Slik vil kontantstøtten
kunne forventes å bli mindre brukt etter at retten til barnehageplass er
innført.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at kontantstøtten har
vist gjennom evaluering at den har vært vellykket og gitt resultater for
de familiene som har gjort seg nytte av ordningen.
Regjeringen foreslår at kontantstøtten videreføres
nominelt fra 2009, noe som betyr en reduksjon tilsvarende pris-
og kostnadsveksten. Disse medlemmer vil ta avstand
fra de signaler Regjeringen har signalisert i Soria Moria II om
å redusere kontantstøtten. Dette rammer foreldre som ønsker en mulighet
til å være sammen med barna sine i en periode av barnas liv som
for foreldrene er svært sentrale. Disse medlemmer vil
understreke at i tillegg frarøver også Regjeringen foreldre med
liten inntekt muligheten til valgfrihet. I realiteten betyr dette
at nok en gang har Regjeringen prioritert foreldre med middels eller
høy inntekt, og samtidig sagt at reell valgfrihet kun er for de
rike.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti påpeker viktigheten av å ha
forutsigbare rammer også for foreldre som skal planlegge sin hverdag. Det
er svært vanskelig hvis Regjeringen kutter i kontantstøtten på en
slik måte at mange foreldre ikke har mulighet til å velge seg tid
sammen med barna sine. Disse medlemmer vil advare sterkt
mot at barnehager blir oppfattet som obligatoriske. Disse
medlemmer vil understreke at en svekking av kontantstøtteordningen
vil gi barn dårligere omsorgsvilkår siden familienes valgfrihet
reduseres.
Disse medlemmer vil understreke
at trygghet og tid til familieliv er viktig for barns oppvekstvilkår.
Derfor ønsker disse medlemmer å styrke familien som
barnas viktigste fellesskap. Disse medlemmer vil
også gi foreldre en reell mulighet til å velge arbeid i eller utenfor
hjemmet mens barna er små.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen i Soria-Moria II varsler at kontantstøtten skal avvikles
for 2-åringer. Disse medlemmer viser til at det i
gjennomsnitt var 18 696 2-åringer som mottok kontantstøtte i 2008. Disse
medlemmer registrerer at Regjeringen i budsjettproposisjonen
ikke gir noen signaler om at de planlegger utbygging for å dekke
det økte behovet for barnehageplasser som vil oppstå når kontantstøtten
fjernes for alle 2-åringer.
Disse medlemmer vil understreke
at trygghet og tid er viktig for barns oppvekstvilkår. Derfor ønsker disse
medlemmer å styrke familien som barnas viktigste fellesskap.
Familien er en svært viktig tradisjons- og kulturbærer i samfunnet
og bør styrkes fremfor at det offentlige i stadig større grad tar
avgjørelser som griper inn i den private sfære. Disse medlemmer vil
også gi foreldrene en reell valgmulighet til å prioritere arbeid
i eller utenfor hjemmet mens barna er små.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
å bevilge 160 mill. kroner til en utvidelse av kontantstøtten med
en måned.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til effekter av en økning i barnehageprisen og øker tilskuddet til
kontantstøtten med 19 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås å øke kontantstøtten til 3 750 kroner pr. måned
for ettåringer, med virkning fra 1. juli 2010.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at barnetrygden
er en universell støtteordning til å forsørge barn, og at Regjeringens
budsjettforslag ikke legger opp til endringer i satsene eller utformingen
av ordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at barnetrygd er en universell støtteordning til å forsørge
barn, men vil påpeke at satsene i den ordinære barnetrygden ikke
har vært prisjusterte på ca. 13 år. Manglende pris- og kostnadskompensasjon
innebærer en reell nedgang i verdien av den utbetalte barnetrygden, noe disse
medlemmer finner svært uheldig. Disse medlemmer foreslår
derfor pris- og kostnadsjustering, med halvt års virkning fra 1. juli 2010.
Disse medlemmer viser i den forbindelse
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke betydningen
av forskning for å få et bredt kunnskapsgrunnlag for familie- og
likestillingspolitikken. Flertallet gir sin tilslutning
til at Regjeringen i 2010 vil fortsette arbeidet for likestilling
mellom kvinner og menn på alle samfunnsområder, forebygge og hindre
diskriminering av personer på grunnlag av kjønn, seksuell orientering
eller etnisk bakgrunn, samt være pådriver for et mer likestillings-
og familievennlig arbeidsliv.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
utredningen fra Likelønnskommisjonen NOU 2008:6 Kjønn og lønn som
dokumenterer at kvinners gjennomsnittlige lønnsnivå ligger ca. 15
prosent lavere enn for menn. Dette flertallet viser
videre til at Likelønnskommisjonen dokumenterer at likelønnsutfordringen
er spesielt stor for de kvinnedominerte utdanningsgruppene i offentlig sektor.
Lønnsgapet er på 20,5 prosent for denne gruppen, og det er økende. Dette
flertallet understreker at dette er særlig synlig for kvinnedominerte
utdanningsgrupper i offentlig sektor i forhold til mannsdominerte
yrkesgrupper i privat sektor med tilsvarende utdanning, men at det også
er likelønnsutfordringer innenfor de ulike tariffområdene i offentlig
sektor.
Dette flertallet viser til at
Regjeringen i likhet med Likelønnskommisjonen legger til grunn at
likelønn krever en innsats på bred front, både fra myndigheter,
arbeidslivets parter og andre aktører. Dette flertallet viser
videre til at likelønn ble behandlet i lønnsoppgjøret i staten i 2009. Dette
flertallet har merket seg at partene i meklingen ble enige
om en protokolltilførsel som sier at det skal opprettes en arbeidsgruppe
som skal utarbeide konkrete forslag til tiltak for likelønn i staten,
samt gjøre nødvendige undersøkelser og vurderinger for å fremme
forslag til tiltak i tilknytning til hovedoppgjøret i 2010. Dette
flertallet støtter dette og imøteser tiltak med særlig fokus
på kvinnedominerte utdanningsgrupper i offentlig sektor.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at likelønn og utjevning av lønnsforskjeller er viktige
mål for inntektspolitikken. For å oppnå resultater på dette området
må partene i arbeidslivet komme til enighet om hvilke yrkesgrupper
som skal prioriteres, og det må være enighet om at nye relative
lønnsforhold ikke skal utløse kompensasjonskrav fra andre grupper.
Flertallet har merket seg at
på dette grunnlag er Regjeringen beredt til å gå inn i en dialog
med partene om likelønn. Regjeringen vil be partene avklare om det
er grunnlag for et særskilt likelønnsløft i offentlig sektor, samt
utarbeide et forslag til hvilke grupper som skal omfattes av dette.
Videre må partene utforme nødvendige og tilstrekkelige mekanismer
for å oppnå en varig utjamning og for at en slik utjamning kan skje
innenfor ansvarlige rammer i det enkelte lønnsoppgjør, slik at det
norske systemet for lønnsdannelse ikke svekkes.
Flertallet viser videre til at
Regjeringen legger til grunn at partene gir likelønnsspørsmålet
det nødvendige fokus i de kommende tarifforhandlingene også i privat
sektor.
Flertallet vil understreke at
avhengig av hvor langt partene har kommet i dette arbeidet, er Regjeringen
innstilt på å gå inn i en nærmere dialog om likelønnsspørsmålet
allerede i forbindelse med tariffoppgjøret 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at staten og/eller kommunene er arbeidsgiver for de aller fleste
innen de såkalte kvinnedominerte lavtlønnsyrkene. I mange år har
den til enhver tid sittende regjering argumentert med at det er
partenes ansvar å fremforhandle lønns- og arbeidsbetingelser, og dermed
unnlatt å forholde seg til at disse yrkesgruppene gjennom flere
år har sakket akterut i lønnsutviklingen i samfunnet.
Samtidig registrerer disse medlemmer en
utvikling hvor det blir stadig mer krevende å rekruttere personell
til disse svært samfunnsviktige oppgavene.
Disse medlemmer viser videre
til en rapport fra Fafo nr. 395, "Deltid: Bidrag eller hemsko for fornyelse
av pleie- og omsorgssektoren?", hvor det kommer frem at en rekke
ansatte innenfor helse-/pleiesektoren ønsket en høyere stillingsbrøk/heltidsstilling.
Disse medlemmer viser til Dokument
nr. 8:99 (2008–2009) representantforslag fra Siv Jensen om sikring
av økt lønn i kvinnedominerte lavtlønnsyrker og endringer i arbeidstidsbestemmelsen.
Disse medlemmer viser i den forbindelse
til Innst. 15 S (2009–2010) fra arbeids- og sosialkomiteen om bevilgninger
på statsbudsjettet for 2010, der følgende forslag ble fremmet:
"Stortinget ber Regjeringen i forlengelsen av lønnsoppgjøret
for 2010 iverksette tiltak som sikrer et lønnsløft for de kvinnedominerte lavtlønnsyrkene
i offentlig sektor, som følge av dette sikre at kommunene blir økonomisk
kompensert for et slikt lønnsløft."
"Stortinget ber
Regjeringen i forlengelsen av lønnsoppgjøret for 2010 iverksette
tiltak som sikrer en bedre utnyttelse av arbeidskraftsressursene
innenfor de kvinnedominerte lavtlønnsyrkene, med sikte på å redusere
omfanget av brøkstillinger og øke omfanget av heltidsstillinger."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Likelønnskommisjonen under ledelse
av Anne Enger i februar 2008 la frem NOU 2008:6 Kjønn og lønn. Disse medlemmer viser
til at en sentral del av Likelønnskommisjonens mandat var å analysere årsakene
til lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. I sammendraget i NOU
2008:6 trekkes det følgende hovedkonklusjon:
"Analyser av betydningen av utdanning og stillingsnivå,
viser at det er størst lønnsgap innen grupper med høyere utdanning
og i ledende stillinger. Generelt er lønnsgapet mellom kvinner og menn
større innen høylønnsgrupper, enn blant ufaglærte og lavlønnsgrupper.
Analysene
viser at den viktigste grunnen til lønnsgapet mellom kvinner og
menn er at kvinner og menn arbeider innen hver sine sektorer, bedrifter,
yrker og stillinger. Kvinner dominerer innenfor offentlig sektor
og særlig innenfor undervisning og helse. Menn arbeider i større
grad innenfor privat sektor og tekniske yrker. Lønnsforskjellene
mellom kvinner og menn er større i privat sektor enn i offentlig
sektor. Samtidig ser vi at lønnsnivået, særlig for utdanningsgrupper, er
høyere i privat sektor enn i offentlig sektor. De mange kvinnene
med høy utdanning i staten, helseforetakene, skoleverket og kommunene, har
derfor lavere lønnsnivå enn grupper med samme utdanningsnivå i privat
sektor.
Hovedkonklusjonen er at arbeidsmarkedet er kjønnsdelt
og at lønnsgapet følger denne delingen. Det gjør blant annet at
problemet likelønn blir et spørsmål om lønnsnivået i kvinneyrker, for
både kvinner og menn."
Utvalget har ikke samlet seg om en anbefaling, men
er langt på vei enige i analysen. Colbjørnsen som utgjør mindretallet
i utvalget slår også fast at:
"Praktiseringen av frontfagsmodellen på 1980- og
90-tallet har også ført til at særlig kvinner med høyere utdanning
i offentlige virksomheter har hatt en svak lønnsutvikling sammenliknet med
mange andre yrker."
Disse medlemmer slutter seg til
denne analysen og dermed at en hovedutfordring er et kjønnsdelt
arbeidsmarked, der utdanningsgruppene i offentlig sektor har blitt
hengende etter i lønnsutviklingen.
Disse medlemmer mener at det
er dette som gjør arbeidet med oppfølgingen av Likelønnskommisjonens
arbeid til et klart politisk ansvar, som ikke bare kan overlates
til partene i arbeidslivet.
Disse medlemmer viser til at
Likelønnskommisjonen dokumenterer at likelønnsutfordringen er særlig
uttalt for de kvinnedominerte utdanningsgruppene i offentlig sektor.
Lønnsgapet er på 20,5 prosent for denne gruppen, og det er økende. Disse
medlemmer viser til at utdanningsgruppene i offentlig sektor
er de yrker der det vil være et stort behov for rekruttering i årene fremover.
Beregninger fra Utdanningsforbundet viser at det mangles 5 700 lærere
i skolen i dag, og Kunnskapsdepartementet har selv beregnet at det
trengs i overkant av 7 000 nye lærere frem mot 2020, hvis alle faktorer
holdes konstant (ingen timetallsutvidelse).
Disse medlemmer viser videre
til at Helsedirektoratet mener det er behov for å utdanne 4 500
helsefagarbeidere hvert år de neste årene. Om ikke nedgangen i søkermassen
snus, kan situasjonen bli enda mer dramatisk enn tidligere fryktet.
Det mest pessimistiske scenario gir 40 000 årsverk i manko i 2030,
viser nye beregninger fra SSB. For sykepleiere isolert vil tallet være
7 700 innen 2020, men da er det ikke tatt hensyn til den kvalitetsforbedringen
vi legger til grunn i kommunehelsetjenesten.
Disse medlemmer mener at utdanning
skal lønne seg. Hovedutfordringen i helsevesenet og skolen er å
styrke kompetansen. Kompetanse er kvalitet. Pasienter med behov
for omsorg og barna i barnehagene og skolen har krav på kompetente
sykepleiere, kompetente førskolelærere og kompetente lærere.
Disse medlemmer mener at rekruttering
til sykepleierutdannelsen og lærerutdannelsen er en av hovedutfordringene
i årene fremover. Det må være en målsetting at de mest motiverte
og dedikerte ungdommene skal søke til disse utdannelsene. Da må
de kunne forvente en lønn på nivå med dem som tar like lange utdannelser. Norge
har relativt sett det laveste lønnsnivå av alle OECD-landene når
det gjelder utdanningsgruppene i offentlig sektor.
Mangelen på sykepleiere, lærere og førskolelærere
er den største trusselen mot tilgangen på velferdstjenestene og
kvaliteten på tilbudet de neste tiårene.
Disse medlemmer mener derfor
at det må etableres en kompetansepott i oppgjørene i offentlig sektor
i årene fremover som fører til et lønnsløft for utdanningsgruppene.
Denne potten må være utenfor de ordinære rammene for lønnsoppgjøret. Disse
medlemmer mener at en slik strategi innebærer at det er
nødvendig med et samarbeid mellom staten og kommunesektoren, slik
at kommunesektorens andel av dette blir kompensert av staten.
Disse medlemmer mener at skal
en over tid hindre at lønnsoppgjørene igjen fører til nye skillelinjer
mellom utdanningsgruppene i offentlig og privat sektor, vil det
være fornuftig om partene i arbeidslivet også legger opp til større andel
av tilleggene i de lokale oppgjørene.
Disse medlemmer mener at disse
nødvendige tiltakene for å løfte utdanningsgruppene i offentlig
sektor ikke kan overlates til partene alene, og at Regjeringen må
ta et politisk ansvar for å sikre kvaliteten på offentlige tjenester.
Disse medlemmer viser til at
hvis man fortsetter å prioritere lavtlønnsyrkene med den definisjonen
som tradisjonelt har vært gitt av disse, det vil si 90 prosent av
gjennomsnittlig industriarbeiderlønn pr. i dag (kr 319 000), vil dette
ikke gi noe lønnsløft til sykepleiere, førskolelærere, lærere og
de andre utdanningsgruppene i offentlig sektor. Som Likelønnskommisjonen
slår fast, er det i disse gruppene at lønnsforskjellene er størst.
Disse medlemmer viser til at
problemet med likelønnssatsingen de siste 20–30 årene er at det har
vært satt likhetstegn mellom likelønn og lavtlønn. Rikslønnsnemnda
fastslo allerede i 1998 at lavtlønnsoppgjør ikke er egnet til å utjevne
verdsettingsdiskrimineringen som de kvinnedominerte utdanningsgruppene
rammes av. Dette er på ny fastsatt av Likelønnskommisjonen. Disse
medlemmer viser til at det også er dokumentert at offentlig
sektor er lønnsledende i forhold til privat sektor for ufaglærte
arbeidstakere med lav utdanning og arbeidstakere med kort yrkeserfaring.
("Er kommunesektoren og/eller staten lønnsledende?" Frischsenteret
og PriceWaterhouse Coopers 2008.)
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
utdanningsgruppene må prioriteres foran lavinntektsgruppen i oppgjørene
i offentlig sektor.
Disse medlemmer viser til Høyres
forslag i finansinnstillingen med følgende ordlyd:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak
for Stortinget om videre oppfølging av Likelønnskommisjonens anbefalinger
med etablering av en kompetansepott for å heve lønnen for utdanningsgruppene
i offentlig sektor."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil anmode Regjeringen om å legge fram en forpliktende
handlingsplan for likelønn.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme en forpliktende
plan for likelønn."
"Stortinget ber Regjeringen bidra med tiltak
for kvinnedominerte utdanningsgrupper i offentlig sektor, i tråd
med Likelønnskommisjonens anbefalinger."
Dette medlem viser til at likestilling
forutsetter at kvinner og menn har like rettigheter og muligheter
til å delta i og påvirke samfunnsutviklingen, herunder at det gis
lik lønn for arbeid av lik verdi. Det er viktig at Regjeringen bidrar
med midler til å realisere dette.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
likelønnspott."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 849.
Disse medlemmer ønsker å avvikle
likestillingsforskning under denne posten. De prosjekter som er
bundet opp utover 2009, fullføres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 849.
Disse medlemmer ønsker å avvikle
likestillingsforskning under denne posten. De prosjekter som er
bundet opp utover 2006, fullføres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 849.
Disse medlemmer ønsker å avvikle
likestillingsarbeidet under denne posten.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til det arbeidet Harry Benjamin ressurssenter
gjør for mennesker med problemer knyttet til kjønnsidentitet. Dette
medlem mener organisasjonen bør få økte ressurser, særlig
til likemannsarbeid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 849.
Disse medlemmer foreslår betydelige
reduksjoner innenfor denne posten. Disse medlemmer mener
at det ikke er en offentlig oppgave verken å drive med likestillingsarbeid
eller tiltak for særinteressegrupper slik som lesbiske og homofile. Disse
medlemmer mener det er feil å opprette selektive tiltak
for friske og arbeidsføre voksne mennesker kun på basis av deres
seksuelle legning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at SSB vedtok i 2008 å ta inn seksuell orientering som en bakgrunnsvariabel
i de faste levekårsundersøkelsene. Flertallet merker
seg at levekårsundersøkelsen dokumenterer at lesbiske, homofile,
bifile og transpersoner er overrepresentert når det gjelder blant
annet psykiske lidelser, selvmordsforsøk og rusmiddelbruk. Flertallet understreker
at det er viktig å jobbe aktivt for å bekjempe all diskriminering
av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i alle deler av samfunnet. Flertallet støtter
derfor Regjeringens budsjettforslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til ombudets
mål og strategier for 2010. Flertallet understreker
viktigheten av et ombud som arbeider proaktivt i kampen mot all
diskriminering i samfunnet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at blant Likestillings- og diskrimineringsombudets 47
ansatte er 29 prosent menn og 71 prosent kvinner. Dette flertallet mener
det er uheldig med en så skjev kjønnsbalanse i ombudet, og målet
bør være å ha en rimelig kjønnsbalanse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, har merket seg det likestillings-
og mangfoldsarbeidet som gjøres ved KUN, Senter for kunnskap og
likestilling, Likestillingssenteret og Reform – ressurssenter for
menn regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Flertallet mener
det er viktig med kunnskapsmiljøer som jobber med praktisk likestillings-
og mangfoldsarbeid og som er pådrivere i forhold til dette arbeidet. Flertallet imøteser
den varslede evalueringen av arbeidet ved de regionale likestillings-
og mangfoldssentrene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at statlig politikk innenfor likestillings- og diskrimineringsarbeidet
er et stort feilgrep. På sikt bør de nåværende virksomhetene reduseres
eller avvikles. Det er altså disse medlemmers syn
at bevilgningene til dette formål skal avvikles. Disse medlemmer mener
dagens offentlige arbeid mot diskriminering og for likestilling
føres på feil grunnlag. Disse medlemmer finner det
ikke rimelig at noen skal ha krav på spesielle tiltak og særlig
beskyttelse av lov og/eller ombud kun basert på kjønn, rase eller
seksuelle preferanser. Fremskrittspartiet tar altså avstand fra
at det offentlige skal bruke store ressurser på å ivareta friske
voksne, intelligente, og i mange tilfeller velutdannede menneskers
rettigheter. Disse medlemmer har full tiltro til
menneskenes egen evne til å klare dette, tiltro til at kvinner og
menn kjenner sine behov og rettigheter, og tiltro til at de selv
kan ivareta disse gjennom det generelle lovverk som gjelder for
alle i landet. All annen tankegang er etter disse medlemmers syn
en krenkelse av det enkelte individs integritet og evne til å ta
egne beslutninger.
At det er betydelige krefter i det norske samfunn som
ønsker å videreføre gårsdagens likestillingspolitikk, bekreftes
ikke minst ved at mange fortsatt har en ufravikelig tro på kjønnskvotering. Disse
medlemmer mener et individ som har fått et arbeid eller
en posisjon på grunn av sitt kjønn og ikke på grunn av sine kvalifikasjoner, nedvurderes
både av samfunnet og seg selv. Disse medlemmer mener
at likestillingsarbeid i offentlig regi bør avvikles. Det forutsettes selvfølgelig
at avviklingen skjer i tråd med arbeidsmiljølovens og tjenestemannslovens
regler.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om avvikling
av Likestillings- og diskrimineringsombudet, og endring av likestillingsloven
slik at andre instanser, herunder domstolene og Arbeidstilsynet,
får i oppgave å håndheve de sentrale bestemmelser i loven."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behandling av sak om lov om endringer i diskrimineringsombudsloven,
markedsføringsloven og barneombudsloven (Ot.prp. nr. 74 (2008–2009))
hvor Høyre og Venstre i innstillingen (Innst. O. nr. 70 (2008–2009))
fremmet følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å sette i gang en helhetlig
gjennomgang av de ulike ombudene og tilsynene med tanke på å omgjøre
enkelte av ombudene til tilsynsorganer."
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative budsjett og reduserer bevilgningene med 3 mill. kroner.
Komiteen viser til
Regjeringens redegjørelse for Barneombudets arbeid og merker seg
målene og strategiene ombudet vil prioritere i 2010. Komiteen er
tilfreds med disse. Komiteen vil peke på Barneombudets
viktige rolle i å fremme barns interesser overfor det offentlige
og det private, samt å følge med i utviklingen av barns oppvekstkår. Komiteen mener
det er spesielt viktig at Barneombudet bidrar til å sikre at norsk rett
samsvarer med de forpliktelser Norge har etter FNs konvensjon om
barns rettigheter. Komiteen vil understreke Barneombudets
frie og selvstendige rolle. Det er viktig for ombudets integritet
og tillit at uttalelser gis på et godt faglig grunnlag.
Komiteen viser til
at det er høye kostnader knyttet til adopsjon fra utlandet. Komiteen viser
videre til at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet
er ment å bidra til å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon
knyttet til foreldrenes økonomi. Komiteen vil understreke
at dette utjevningstiltaket er svært viktig. Komiteen har
merket seg at ordningen med tilskudd til foreldre som adopterer
barn fra utlandet prisjusteres og dermed vil utgjøre 41 280 kroner
pr. barn i 2010.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at det er høye kostnader ved å adoptere
barn fra utlandet, og at tilskuddet til foreldre som adopterer barn
fra utlandet er ment å bidra til å motvirke en skjev sosial fordeling
av adopsjon knyttet til foreldrenes økonomi. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås
å øke adopsjonsstøtten med 10 000 kroner fra 1. januar 2010.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen trappe opp adopsjonsstøtten
til 2 G i løpet av stortingsperioden."
Komiteen har merket
seg at fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker får eget budsjettkapittel
i forbindelse med at fylkesnemndene i 2010 blir skilt ut som egen
etat – med økonomi- og resultatstyring.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at administrasjonen av etaten skal ledes av en direktør.
Direktøren skal lede den nye etaten sammen med regiondirektørene.
Komiteen vil understreke
at den nye etaten må holde antall ansatte på et minimum. Den sentrale etaten
skal ha en koordinerende rolle.
Komiteen viser til Regjeringens
budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
i utgangspunktet at fylkesnemndene bør legges ned, og oppgavene
overføres til det ordinære rettssystemet. Samtidig mener disse
medlemmer at administrasjonen av fylkesnemndene er altfor
kostnadskrevende og at det må effektiviseres.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets merknader og forslag i innstilling fra justiskomiteen,
om påplusninger på kap. 410 Tingrettene og lagmannsrettene, post
1 Driftsutgifter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at ifølge barnevernloven
§ 7-1 skal forhandlingsmøte i fylkesnemndene holdes så snart som
mulig, og helst innen fire uker etter at saken er meldt til fylkesnemnda.
Tall fra andre tertial 2009 viser at saksbehandlingstiden er på 55
dager. Det har vært en jevn vekst i innkomne saker, og veksten var
på hele 12 prosent i 2008.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås ytterligere 10 mill. kroner til å øke saksbehandlingskapasiteten
i fylkesnemndene.
Komiteen har merket
seg at antallet barn som får hjelp gjennom barnevernet, øker. Dette
gir barnevernet store utfordringer, både når det gjelder å finne
riktige tiltak og når det gjelder økonomi. Komiteen viser
til at Regjeringen vil legge stor vekt på at barnevernet skal ha
god kapasitet og høy kompetanse – både når det gjelder barnevern
og adopsjon. I tillegg skal man sikre rettssikkerheten og ha god
kvalitet i forbindelse med saksbehandlingen. Komiteen vil
understreke at forebyggende innsats og tidlig hjelp til utsatte
barn, unge og familiene deres, er viktig for å kunne gi et best
mulig tilbud. Komiteen mener også at Regjeringen
har rett når den sier at et helhetlig tilbud til denne gruppen er
svært viktig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at mange barn har
behov for hjelp fra det offentlige for å få en trygg oppvekst. Disse medlemmer viser
til at mer enn 44 000 barn og unge mottok barnevernstiltak i 2008,
noe som utgjør en økning på 3,6 prosent fra 2007. Disse medlemmer viser
til at fylkesmennene fører tilsyn med barnevernstjenesten i kommunene. Tilsynsrapportene
tyder på at mange saker som burde blitt undersøkt, isteden er blitt
lagt til side. Det samme inntrykket gir rapporten fra Riksrevisjonens
årlige revisjon av statsforvaltningen (Dokument 1(2009–2010)). Disse
medlemmer viser videre til at rapporteringer fra kommunene
til fylkesmennene viser at kommunene pr. 31. desember 2008 manglet
tilsynsførere til 680 barn.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at departementet i 2010 vil sette i gang et eget forskningsprosjekt
knyttet til henleggelser av meldinger. Blant annet er det behov
for større kunnskap om hvorfor det kan synes som at for mange bekymringsmeldinger
henlegges uten at de går videre til undersøkelse. At for mange saker
henlegges kan også ha sin årsak i ressurssituasjonen.
Flertallet vil også vise til
at veksten i de frie inntektene i 2010 legger til rette for en styrking av
det kommunale barnevernet med 400 årsverk. Flertallet vil
peke på at ressursbruken i det kommunale barnevernet varierer fra
kommune til kommune. Selv om midlene blir tildelt kommunene gjennom
de frie inntektene, forventer flertallet at midler
tilsvarende 400 nye årsverk blir brukt til å styrke det kommunale
barnevernet i 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at i 1998 ble barnevernloven
endret slik at barnevernet har plikt til å vurdere om det er behov
for ettervern etter fylte 18 år. I 2009 ble barnevernloven endret
slik at barnevernstjenesten nå også har plikt til å begrunne, dersom
tilbud om ettervern ikke gis unge voksne over 18 år. Disse medlemmer viser
til at på tross av dette er det fortsatt en del som ikke får ettervern,
og at Landsforeningen for barnevernsbarn etterlyser en sterkere
lovregulering. Disse medlemmer mener derfor at unge
med tiltak etter barnevernloven bør ha rett til tiltak fram til
fylte 23 år. Det vil gi dem en lovfestet retrettmulighet til barnevernet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behandlingen av representantforslag om ettervern Dokument nr.
8:14 (2007–2008) og viser til innstillingen hvor Høyre foreslår
at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med sak om ettervern
for barnevernsbarn, hvor det redegjøres for samordning mellom barnevernlov
og sosialtjenestelov, hva en slik rettighet vil kunne omfatte, hvilket
virksomhetsområde i kommunen som skal forvalte denne rettighet,
iverksette nødvendige tiltak og følge opp at tiltakene er i samsvar
med denne rettighet. Disse medlemmer mener en slik
samordning ikke er ivaretatt i tilstrekkelig grad med den lovendring som
ble vedtatt våren 2009 (Ot.prp. nr. 69 (2008–2009), jf. Innst. O.
nr. 121 (2008–2009)). Innføring av en plikt til å begrunne at ettervern ikke
blir gitt, må ikke avskjære mulighet for å søke om ettervern på
et senere tidspunkt, men før fylte 23 år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Stortinget de senere årene har bevilget midler til tiltak
for at barn som vokser opp med rusbelastning i hjemmet skal kunne sees
og hjelpes. Disse medlemmer registrerer at arbeidet
likevel ikke har kommet langt nok, og at mange barn og unge fremdeles
lever i en hverdag fylt av usikkerhet på grunn av foreldrenes forhold
til alkohol, narkotika og medikamenter.
Disse medlemmer mener at det
er uholdbart at barn i enkelte tilfeller opplever å sitte hjemme og
vente på at en forelder skal komme hjem, uten å vite at forelderen
er innlagt på sykehus. Disse medlemmer mener at ved
innleggelse eller akuttmottagelse av pasient, der rusmidler er en hovedfaktor
i sykehusoppholdet, bør pasientens nærmeste familie informeres.
På denne måten vil man med en gang få informasjon om det er barn involvert
i situasjonen, slik at en kan sette i gang strakstiltak med sikte
på et hjelpetilbud for både barna og familien i sin helhet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til representantforslag om en opptrappingsplan
for å nå målet om full barnevernsdekning innen 2017, jf. Dokument 8:21
S (2009–2010).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens
budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås 15 mill. kroner ekstra til utviklingstiltak i barnevernet.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås ytterligere
15 mill. kroner til ettervern av unge mellom 18 og 23 år med tiltak
fra barnevernet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens
budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at Regjeringen åpner for et langt større antall enslige, mindreårige
flyktninger og asylsøkere, til tross for at en har bebudet strengere
asyl- og flyktningpolitikk.
Disse medlemmer ønsker en vesentlig
reduksjon av posten. Fremskrittspartiets asyl- og flyktningpolitikk
vil medvirke til at det kommer færre innenfor denne gruppen til
Norge. Med en reduksjon av antallet enslige, mindreårige flyktninger
og asylsøkere vil også behovet for bosetting og tiltak under barnevernet
reduseres. Disse medlemmer mener at en slik nedgang er
ønskelig og oppnåelig ved proaktiv bruk av politiske signaler og
Schengen-samarbeidet. Det er en klar sammenheng mellom uttalelser
fra politisk hold om asylpolitikken og hvor mange enslige mindreårige
som smugles inn i landet eller som kommer inn på egen hånd. Smugling
av mindreårige er i noen tilfeller nært knyttet til trafficking,
og må også av den grunn bekjempes. Disse medlemmer vil
også påpeke at denne posten ikke bør ligge her, men være en del
av kommunalbudsjettet.
Disse medlemmer viser i den forbindelse
til Fremskrittspartiets alternative budsjett.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens
budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under post 64.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens
budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås ytterligere 10 mill. kroner til tiltak for utsatte
barn og til oppfølging av barn i fosterhjem.
Komiteen viser til
Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
etablere en ny tilskuddsordning for barn fra særlig ressurssvake
hjem eller bosatt i fosterhjem, ungdomshjem og barnevernsinstitusjoner
til betaling av kontingenter ved deltakelse i fritidsaktiviteter.
For denne gruppen barn og unge er det særlig viktig å delta i sosiale
fellesskap hvor det er rom for å dyrke eget interessefelt sammen
med andre med like interesser. Barn med svak tilknytning til familie
eller familielignende institusjon har særlig behov for et sterkt
nettverk med mennesker man kan ha gode relasjoner til. Undersøkelser
viser at de som har et engasjerende interesseområde og som har gode
relasjoner til andre nære personer utenfor institusjon eller en
ikke-fungerende familie, i større grad lykkes i livet etter at barnevernstiltaket
opphører. Disse medlemmer viser til Høyres alternative
budsjett hvor det bevilges 15 mill. kroner til en slik tilskuddsordning.
Komiteen vil understreke
at Bufetat skal arbeide for å sikre god omsorg og behandling av alle
barn i barnevernet. Målet om likeverdig tilbud forutsetter at de
kunnskapsbaserte metodene som blir brukt og de tjenestene som blir brukt,
skal være tilgjengelig for barn og unge – uavhengig av hvor de bor
i landet. Komiteen viser til at Regjeringen har som
forutsetning at høy kvalitet i driften av tiltaksapparatet forutsetter
god ressursstyring både når det gjelder økonomi og personale. Omstillingen
for å redusere utgiftsveksten i etaten skal ha høy prioritet, og
det er et krav til etaten om en mer effektiv utnytting av ressursene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, er bekymret over
at det fortsatt ikke ser ut til at BUFDIR klarer å ha kostnadskontroll. Flertallet viser
til at BUFDIR sine prognoser viser at etaten venter et merforbruk
i driftsutgiftene for 2009 på 143,0 mill. kroner. Flertallet vil
vise til St.prp. nr. 67 (2008–2009) om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer
i statsbudsjettet 2009, som ble behandlet i Stortinget i juni 2009,
hvor bevilgningene til det statlige barnevernet ble økt med 110
mill. kroner. Flertallet vil peke på at Stortinget
i løpet av 2009 vil bevilge 253,0 mill. kroner mer til det statlige
barnevernet enn det som ble vedtatt i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2008–2009). Flertallet vil
vise til at også for budsjettåret 2008 Innstilling S nr. 99 (2008–2009)
ble det etterbevilget penger på grunn av merforbruk i det statlige barnevernet.
Flertallet vil understreke viktigheten
av at det settes inn ytterligere tiltak for å få bedre kontroll på
bruken av ressurser i det statlige barnevernet.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke
at solid kompetanse og god faglig kvalitet på tjenestene er et godt
grunnlag for å gi barnevernet høy legitimitet. Dette flertallet har
merket seg at målet er at terskelen for å kontakte barnevernet skal
bli lavere, og at flere barn og familier får hjelp så tidlig som
mulig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre erkjenner at for enkelte barn kan situasjonen være
så vanskelig at det blir nødvendig å fjerne dem fra hjemmet, og
erkjenner nødvendigheten av et barnevern. Regjeringen omtaler tilsyn
av barnevernet på sidene 83 og 84 i budsjettfremlegget (Prop. 1
S (2009–2010) fra Barne- og likestillingsdepartementet). Der beskrives
at hele 5 prosent ikke får det individrettede tilsynet i institusjon
som de har krav på. I tillegg er det hele 10 prosent av barna som
er under det kommunale barnevernets ansvar som ikke har fått oppnevnt
tilsynsfører. Dette er altfor store tall. Tross alt dreier dette
seg om barn som er i en meget utsatt og ofte svært sårbar posisjon. Når
barnets nærmeste har sviktet, er det ingenting som ville være verre
enn at også samfunnet sviktet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det bør opprettes et fritt og uavhengig barnevernstilsyn som kan
sørge for at det føres tilsyn både med det lokale barnevern og det
statlige barnevern. Et slikt tilsyn bør etableres etter mønster
av andre uavhengige kontrolltilsyn. Barnevernstilsynet bør både
behandle klager på barnevernets arbeidsutførelse, fremme forslag
om gode og sikre arbeidsmetoder basert på den innsikt som fremkommer
fra klagebehandlingen og bør også kontrollere alle barnevernsinstitusjoner.
Disse medlemmer vil derfor foreslå:
"Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag
om etablering av et statlig barnevernstilsyn."
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringen understreker viktigheten av både bedre utnyttelse av
ressursene og en god faglig og økonomisk styring av barnevernet
i sitt budsjettforslag. God styring er ikke akkurat det man forbinder med
det statlige barnevernet, spesielt etter år med kritiske merknader
fra Riksrevisjonen. Disse medlemmer kan ikke se at
en økning i budsjettet vil bidra til verken en bedre utnyttelse eller
bedre styring av de økonomiske ressursene.
Disse medlemmer mener at det
i hovedsak er fire årsaker til den sterke økningen Regjeringen foreslår.
For det første fortsetter det statlige byråkratiet å vokse nærmest
uhemmet. Intensjonen med å overføre forvaltningen av barnevernet fra
fylkeskommunen til staten var nettopp å få en bedre styring og økonomisk
kontroll med barnevernet. Istedenfor har økonomistyringen blitt sterkt
kritisert av Riksrevisjonen, og det med rette. For det andre har
Regjeringen valgt å redusere bruken av private barnevernstjenester for
å kanalisere brukerne over i statlige tilbud. Det blir dyrere når
statlige tilbud har høyere kostnader enn private. I tillegg er det
meningsløst så lenge private tilbud er like gode eller bedre enn
de statlige. For det tredje er det en økning i antall barn under
barnevernets omsorg. Denne økningen kommer som en følge av at barnevernet
i for liten grad gir hjelp og støtte til familiene, før det blir
"for sent" og man må overta omsorgen. Den fjerde årsaken er den
slepphendte flyktning- og asylpolitikken som for 2010 vil føre til
at et rekordhøyt antall enslige, mindreårige asylsøkere kommer til
landet. Disse mindreårige asylsøkerne er ofte ofre for kyniske bakmenn,
i tillegg til å være merket av nød.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Flertallet viser til at en arbeidsgruppe
har utarbeidet forslag til standardkontrakter for statlige familie-
og beredskapshjem, og går ut fra at disse nå er ferdig utarbeidet. Flertallet viser
til at lovforslagene i Prop. 9 L (2009–2010) som blir vedtatt i
desember 2009, innebærer at man allerede fra nyttår kan begynne
jobben med å inngå nye kontrakter med de statlige familie- og beredskapshjemmene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at denne posten har blitt oppblåst de senere år som følge av økt
byråkrati, redusert bruk av private tilbud og lite fokus på tidlige tiltak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til en økning i bevilgningene i Regjeringens
forslag til budsjett på over 200 mill. kroner til det statlige barnevernet. Disse
medlemmer viser også til at det bevilges midler til 400
nye stillinger i det kommunale barnevernet. Administrasjonen i Bufetat
økte med 40 prosent (200 årsverk) i perioden 2004 til 2007, mens
antallet årsverk i tilbudet til barna i familievernet, fosterhjemstjenesten,
barnevernsinstitusjoner og hjemmebaserte barnevernstiltak økte med
kun 69 årsverk i samme periode. Det er et økende behov for plasseringer
i det statlige barnevernet, men denne økningen må også sees i sammenheng
med ressurssituasjonen i det kommunale barnevernet og samarbeidet mellom
kommunalt og statlig barnevern. I FAFO-rapport 2009:41 fremgår en
del urovekkende indikasjoner på et stadig dårligere forhold mellom
ansatte i første- og andrelinjetjenesten, og det pekes på en rekke
utfordringer å løse for å få et velfungerende nivådelt barnevern.
Tidlig og rask innsats av høy kvalitet i førstelinjetjenesten
vil bidra til færre omsorgsovertakelser, færre akuttplasseringer
og at betydelig færre barn og unge risikerer en barndom på stadig
flyttefot mellom ulike tiltak og omsorgsløsninger.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
derfor er viktig å prioritere det kommunale barnevernet i dette
budsjettet. Disse medlemmer vil støtte den økningen
Regjeringen legger opp til i barnevernet, men velger i Høyres alternative
budsjett å omprioritere til kommunene 100 mill. kroner av bevilgningene
til det statlige barnevernet for å ruste førstelinjetjenesten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at det pr. 31. januar
2009 var 115 barn og unge med vedtak om plassering i fosterhjem
som ventet på et fosterhjem, og ytterligere 619 barn og unge var
meldt til fosterhjemstjenestene som aktuelle for fosterhjemsplassering. Disse
medlemmer mener det er viktig at staten tilbyr gode og langsiktige
rammebetingelser for både private og offentlige institusjoner samt
fosterhjem, slik at barna får tett oppfølging og en mest mulig stabil hverdag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås ytterligere 75 mill. kroner for å styrke det statlige
barnevernet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at forutsigbarheten og langsiktigheten best kan ivaretas med bruk
av offentlige institusjoner og institusjoner i regi av ideelle organisasjoner.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan
ikke se at det er riktig å redusere innkjøpet av private barnevernstjenester,
all den tid de private leverer billigere og like gode tjenester
som de statlige institusjonene. Når barn mister sin plass i en velfungerende
privat institusjon er det i noen tilfeller som et nytt overgrep å
regne – et overgrep som utføres av det offentlige på grunn av en
ideologisk tro på at kun det offentlige kan gi et godt tilbud. Disse
medlemmer vil likevel igjen påpeke at det er viktig å få
på plass et fritt og uavhengig tilsyn som føre tilsyn med både offentlige
og private institusjoner. Det bør i tillegg innføres et etterprøvbart
system med konkurranseutsetting av innkjøp av private barnevernstjenester.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener alle barn i barnevernet skal ha et tilpasset
tilbud av høy kvalitet i rett tid. Disse medlemmer mener
det skal være likebehandling av offentlige og private tilbydere av
barnevernstjenester. Alle tiltak som inngår i statens avtaler om
plassering skal være offentlig godkjent, offentlig kvalitetssikret
og offentlig finansiert og de skal være underlagt offentlig tilsyn
og kontroll. For å sikre at det velges riktig tiltak av god kvalitet
for det enkelte barn, er det viktig med stor grad av åpenhet om
innhold og kvalitet i det tilbudet barnevernet har. Informasjon
må gjøres enkelt tilgjengelig for alle, herunder foreldre og foresatte,
barnevernsansatte, forskere, politikere, journalister og andre som har
interesse av å få tilgang på informasjon om barnevernets omsorgsinstitusjoner
og tiltak. I dag er det begrenset informasjon tilgjengelig om de
tiltak staten har inngått avtaler med, og det er heller ikke lett
tilgjengelig informasjon om statens egne plasser. Disse partier
har foreslått at det etableres en portal med oversikt over alle
godkjente barnevernstiltak, deres innhold og kvalitet, herunder
tilsynsrapporter fra tilsynsmyndighet, kompetanse hos personalet, metodisk
tilnærming, resultat av brukerundersøkelser og annen informasjon
som kan offentliggjøres (Dokument nr. 8:98 (2006–2007), Innst. S.
nr. 103 (2007–2008). En slik åpenhet vil bidra til bedre kvalitet,
en mer treffsikker plassering og kan være grunnlag for en likebehandling
av offentlige og private tiltak ved anskaffelser av plasseringer
ved statlig omsorgovertakelser.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at under kap.
856 post 21 har det tidligere vært budsjettert med midler for å
forberede overtakelsen av ansvaret for enslige, mindreårige asylsøkere
mellom 15 og 18 år. Flertallet har merket seg at Regjeringen
har utsatt reformen der barnevernet skal overta omsorgen for enslige,
mindreårige asylsøkere mellom 15–18 år med bakgrunn i det økte antallet
mindreårige asylsøkere som er kommet, samt kapasitetsproblem i barnevernet.
Flertallet viser til at Barne-,
ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har ansvaret for å gi et bo-
og omsorgstilbud som tar vare på de særskilte behovene enslige,
mindreårige asylsøkere under 15 år har. Dette er nedfelt i barnevernloven,
og endringene i loven ble satt i kraft 1. juli 2008.
Flertallet har videre merket
seg at siden barnevernet overtok ansvaret for enslige, mindreårige
asylsøkere under 15 år, har det kommet langt flere enn prognosene
ved overtakelsestidspunktet skulle tilsi. De opprinnelige prognosene
for 2008 var 30 enslige, mindreårige asylsøkere. I løpet av første
halvår 2008 økte forventede ankomster til 190, og prognosene for 2010
tilsier 300 nye ankomster.
Flertallet viser til at ved utgangen
av 2008 var det 157 enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år
under barnevernets omsorg (61 i omsorgssenter og 96 var plassert
i private tiltak). I juni i 2009 var det 212 enslige, mindreårige
asylsøkere under barnevernets omsorg (87 i omsorgssenter og 125
var plassert i private tiltak). I 2010 er det forventet at Bufetat
vil ha ansvaret for gjennomsnittlig 320 enslige, mindreårige asylsøkere
under 15 år.
Flertallet viser til at på grunn
av økt tilstrømming har det vært nødvendig å opprette nye omsorgssentre.
I tillegg til Eidsvoll og Skiptvet omsorgssenter var det i 2008
og 2009 åpnet avdelinger på Ringerike, i Alstahaug, på Gjøvik og
i Grue. Det tas sikte på at det åpnes enda ett nytt senter i 2010.
Flertallet har merket seg at
Bufetat har utarbeidet rutiner for bosetting av enslige, mindreårige
asylsøkere under 15 år i samarbeid med Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet.
Det er et mål at bosetting skal skje senest innen tre måneder etter
at oppholdstillatelse er innvilget.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at Regjeringen fortsatt har som mål å gjennomføre
overføring av omsorgsansvaret for enslige, mindreårige asylsøkere
mellom 15 og 18 år til barnevernet, men anser at ressurssituasjonen
i barnevernet tilsier at dette ikke blir mulig i den kommende fireårsperioden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er helt riktig at staten tar ansvaret for de enslige, mindreårige
asylsøkerne under 15 år. Samtidig ser vi et grovt løftebrudd fra
de rød-grønne partier når de i Soria Moria II-erklæringen skriver:
"Regjeringen har som mål å gjennomføre overføring
av omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15
og 18 år til barnevernet, men anser at ressurssituasjonen i barnevernet
tilsier at dette ikke blir mulig i kommende fireårsperiode."
Disse medlemmer vil på det sterkeste
advare mot at foreldreløse barn under 18 år skal bli sittende på
vanlige asylmottak og vil derfor foreslå:
"Stortinget ber Regjeringen følge opp Stortingets
vedtak om en statlig overtagelse av ansvaret for enslige, mindreårige
asylsøkere opp til 18 år."
Disse medlemmer viser til at
med en mer rettferdig flyktning- og asylpolitikk ville tilstrømmingen
av grunnløse flyktninger reduseres sterkt, og det ville bli langt
færre enslige, mindreårige asylsøkere. Dette forklarer hvorfor det
er mulig å kutte kostnadene som Regjeringen foreslår.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen tidligere
har tatt sikte på å overføre ansvaret for de enslige, mindreårige
asylsøkerne over 15 år til det statlige barnevernet i løpet av 2009,
mens overtakelsen nå er utsatt på ubestemt tid. Disse medlemmer mener
barn som kommer til Norge alene er en av de mest sårbare gruppene
som finnes i vårt samfunn. Ansvaret for enslige, mindreårige asylsøkere
under 15 år er nå overført til barnevernet. Ifølge Redd Barna utgjør
imidlertid barn mellom 15 og 18 år hele 90 prosent av de enslige,
mindreårige asylsøkerne i Norge. Disse medlemmer er
bekymret for den oppfølgingen disse barna får.
Disse medlemmer mener Regjeringen
bør komme med en sak til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2010 som innebærer at ansvaret for de enslige, mindreårige asylsøkere
over 15 år overføres fra utlendingsmyndighetene til barnevernet
fra 1. januar 2011. Disse medlemmer vil understreke
at omsorgssituasjonen for de enslige, mindreårige asylsøkerne over
15 år må følges nøye i påvente av at ansvaret for denne gruppen
overføres til barnevernet.
Disse medlemmer vil fremme følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en
sak i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2010 som innebærer
at ansvaret for enslige, mindreårige asylsøkere over 15 år overføres
fra utlendingsmyndighetene til barnevernet fra 1. januar 2011."
Komiteen viser til
viktigheten med å satse på barne- og ungdomsorganisasjoner. Komiteen mener
de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene er viktige aktører
i barne- og ungdomspolitikken, og vil påpeke hvor viktig det er
med kontakt og dialog med de frivillige organisasjonene.
Komiteen viser også til hvor
viktig det er at en har et godt samarbeid mellom de ulike departementene
om en gjennomgående politikk for barn og unge og at denne politikken
blir ført videre gjennom ulike politiske fora og samarbeidsgrupper.
Komiteen vil påpeke hvor viktig
det er med gode oppvekst og levevilkår for ungdom i større bysamfunn.
Selv om de fleste har det bra, er den delen av ungdom som har problemer
høyere i byene enn på landsbasis. Komiteen er derfor fornøyd
med at Regjeringen ser behovet for en særlig satsing rettet mot
barn og unge som bor i større byer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, registrerer at
fattigdomsbekjempelse blant barn, ungdom og familier i større bysamfunn
er et mål også i 2010 og viser til at satsingen rettet mot barn,
unge og familier som er rammet av fattigdomsproblem gjennom tilskuddsordningen
Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn blir videreført.
Komiteen viser til
at Barne- og likestillingsdepartementet har satt i gang en forskningsmessig gjennomgang
av fattigdomssatsingen innenfor tilskuddsordningen barne- og ungdomstiltak
i større bysamfunn.
Komiteen ber Regjeringen orientere
Stortinget om hvilke konkrete tiltak man har satt i gang i forhold
til barn og unge når forskningsrapporten vil foreligge i løpet av
mai 2010.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at departementet da vil vurdere hvordan arbeidet
med tilskuddsordningen skal legges opp i 2011. Dette vil det bli
redegjort for i Prop. 1 S (2010–2011).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at fattigdomsbekjempelse
har vært en satsing i flere år, og at Regjeringen nå må vise på flere
felt at fattigdomsbekjempelse faktisk er et satsingsområde og ikke
bare ord.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en
orientering om hvilke konkrete tiltak man har satt i gang i forhold
til barn og unge, når evalueringsrapporten om tilskuddsordningen
er klar våren 2010."
Komiteen mener innsatsen
for å motvirke vold, mobbing, rus, kriminalitet, rasisme og diskriminering
i barne- og ungdomsmiljø er viktig og er glad for at Regjeringen
styrker dette arbeidet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ser behovet for å kartlegge ungdomsfeltet gjennom
en offentlig utredning som resulterer i en ungdomsmelding. Ungdomsmeldingen
skal kartlegge status i ulike sektorer, se sektorene i sammenheng,
og foreslå tiltak for å skape en helhetlig og sektorovergripende
politikk. Ungdomsmeldingen bør særskilt behandle spørsmål knyttet
til ungdoms samfunnsdeltakelse og innflytelse.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen nedsette et utvalg som
skal utrede ungdomsfeltet som helhet og foreslå tiltak for å styrke
ungdoms levekår og innflytelse."
Komiteen er fornøyd
med at Regjeringen setter fokus på problematikken rundt religiøse
grupper og bruddprosesser og at dette følges opp med kompetansetiltak
og rådgiving overfor det ordinære hjelpeapparatet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er fornøyd med at
Regjeringen i samarbeid med Sametinget viderefører arbeidet med
å styrke samisk identitet og tilhørighet overfor samiske barn.
Komiteen merker seg
at Regjeringen signaliserer støtte til ulike tiltak for å sikre
barn og unges deltakelse og engasjement i samfunnsutviklingen.
Komiteen er også fornøyd med
at det internasjonale samarbeidet på barne- og ungdomsområdet er
en viktig del av Regjeringens barne- og ungdomspolitikk.
Komiteen støtter Regjeringens
arbeid med å fremme ulike samarbeidstiltak overfor andre land. Dette
arbeidet vil etter komiteens syn bidra til å styrke
den internasjonale dimensjonen i Regjeringens barne- og ungdomspolitikk.
Komiteen vil spesielt fremheve
arbeidet innenfor Norden og Østersjølandene, samt arbeidet med å
videreutvikle samarbeidet på tvers av landegrensene i nordområdene,
som viktig. Komiteen støtter også Regjeringen i at
det er viktig å arbeide for en aktiv europapolitikk på barne- og ungdomsområdet.
Komiteen vil understreke
viktigheten av det arbeidet barne- og ungdomsorganisasjoner gjør
for å engasjere og stimulere barn og ungdom. De frivillige organisasjonene
er viktige aktører i dette arbeidet.
Komiteen viser til at barne-
og ungdomsorganisasjonene rapporterer om økende medlemstall og mer
aktivitet. Dette er svært positivt, og det er viktig at det legges
til rette for frivillig aktivitet av, for og med barn og unge. Komiteen registrerer
likevel at en slik øket aktivitet fører til økte kostnader. Komiteen mener
også det er viktig å gi de frivillige organisasjonene gode rammebetingelser
og forutsigbarhet. Dette er virkemidler som stimulerer til økt frivillighet
og letter organisasjonenes arbeid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg at det foreslås en reduksjon på 1. mill. kroner til interne omprioriteringer. Flertallet er
tilfreds med at disse pengene overføres til internasjonalt ungdomssamarbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene
er viktige for barns oppvekst.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett i ramme 3 kap. 315 post 70, hvor
Høyre foreslår å øke bevilgningen til momskompensasjon for frivillig
sektor med 50 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Denne økningen
er avgjørende for at ingen organisasjoner skal komme dårligere ut
neste år i forhold til den ordningen som foreligger i dag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås å øke støtten til disse organisasjonene med 5 mill.
kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteen viser til
at det er store utfordringer knyttet til grupper barn og unge i
større bysamfunn. Ikke alle barn og unge finner seg til rette i organiserte
aktiviteter, og det er derfor viktig at barn og ungdom i større
bysamfunn blir stimulert.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Grorud flerbrukshall var en engangsinnsats i 2009 i forbindelse
med Groruddalssatsingen. Flertallet vil påpeke at
reduksjonen ikke må gå på bekostning av viktige barne- og ungdomstiltak.
Komiteen viser til
at behovet for å bekjempe vold, mobbing, rus og kriminalitet er
stort. I tillegg er det et faktum at det fra denne posten kan gis
tilskudd som direkte retter seg mot fattigdom og strakstiltak som
er svært viktige når problemer oppstår i barne- og ungdomsmiljøene.
Komiteen viser også til at i
Regjeringens fattigdomssatsing nevnes ferietiltak for barn og unge
som viktige tiltak. Komiteen mener denne satsingen
må gjenspeile seg i prioriteringer på denne post innenfor ferie
og fritidstilbud til barn og unge, og viser i den forbindelse til
Røde Kors-aktiviteten "Ferie for alle" som har stor pågang, men
som må avvise barn hvert år på grunn av ressursmangel.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås å rette opp Regjeringens forslag til kutt samt
ytterligere styrke ordningen med storbymidler som går til vanskeligstilte
barn og unge med en økt bevilgning på 20 mill. kroner til dette
formål.
Komiteen viser til
at det har vært en sterk økning i utgiftene til det statlige barnevernet
i 2005–2008 på grunn av en vekst i tallet på barn med tiltak.
Komiteen mener en av hovedoppgavene
er å gi unge og familier som trenger hjelp, støtte og tiltak med
høy og riktig kvalitet over hele landet. I den forbindelse viser komiteen til
at det er store variasjoner mellom regionene der barn og unge mottar
tiltak. Komiteen viser til at forskjellene er redusert
i perioden fra 2005 til 2008, men variasjonen er fremdeles for
stor og en forventer at Regjeringen tar tak i denne problemstillingen.
Komiteen registrerer at driften
av regionene har vært en av hovedprioriteringene til direktoratet
de siste årene. Likevel har utgiftsveksten vært høyere enn klientveksten. Komiteen forventer at
Regjeringen får denne utviklingen under kontroll og viser til direktoratets
egne delmål om å ha gode faglige og økonomiske resultater.
Komiteen har også merket seg
at et av delmålene til direktoratet er å få tilskudds-, erstatnings-
og regelverksforvaltning som er effektiv og av høy kvalitet. Dette
er en forutsetning for at mennesker som er involvert føler at de
blir tatt på alvor.
Komiteen vil derfor peke på at
en av de viktigste oppgavene til Bufetat er å sørge for at barns interesser
ved innenlandsk og utenlandsk adopsjon blir ivaretatt, noe komiteen ser
på som svært viktig. Komiteen viser imidlertid til
at saksbehandlingstiden i adopsjonssaker varierer mellom regionene
og flere steder er lengre enn de fastsatte mål. Komiteen mener
det er viktig å sette inn tiltak som kan få saksbehandlingstiden
ned når det gjelder adopsjon, og ber Regjeringen påse at dette blir
fulgt opp.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at Regjeringen i 2006 satte
i gang et flerårig prosjekt der en skal undersøke utenlandsadopterte
barns sosiale utvikling. Flertallet er glad for at
Regjeringen har satt i gang dette viktige arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener også det er viktig at
Regjeringen setter i gang en undersøkelse om hvordan utenlandsadopterte
barn har det som unge og som voksne i Norge, og viser til undersøkelser
fra Sverige som viser høyere tall på psykiske problemer blant disse
barna sammenlignet med svenske barn.
Komiteen registrerer
også at saksbehandlingstiden på søknader om rettferdsvederlag har
økt. Selv om en større del av sakene er kompliserte, så mener komiteen det
er viktig at en iverksetter tiltak for også å få ned saksbehandlingstiden i
disse sakene, slik at dette ikke gir unødig ekstrabelastning for
dem det gjelder.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet lider av flere års dårlig administrasjon
og økonomistyring. Det er på høy tid å ta grep for å omforme direktoratet
til den effektive og målrettede organisasjon som barn og unge fortjener. Disse
medlemmer vil oppfordre Riksrevisjonen til å foreta en ny
virksomhetsrevisjon i direktoratet.
Disse medlemmer mener at et moderne
direktorat bør både være mer produktivt og billigere i drift enn
eksisterende direktorat. Derfor forutsetter disse medlemmer at
post 1 kan reduseres.
Komiteen viser til
at hovedmålsettingen med EUs ungdomsprogram Aktiv ungdom er å fremme
interkulturelt samarbeid, demokrati, felles verdier og kulturell
forståelse blant barn og unge. Komiteen merker seg
at programmet hadde 14,4 mill. kroner til fordeling, og at 70 prosent
av disse midlene ble fordelt til ulike prosjekter. Komiteen viser
til at antall prosjekter gjennom Aktiv Ungdom har gått noe ned de siste
årene, og at en del av prosjektmidlene står ubenyttet. Komiteen er
tilfreds med at Bufdir har som målsetting å bidra til å snu denne trenden
i 2010, gjennom videreføring av flere informasjons- og opplæringstiltak
som ble innført i 2009.
Komiteen merker seg videre at
Bufdir har prioritert søknader fra ungdom med spesielle behov, og
at 40 prosent av de prosjektene som fikk midler var i denne målgruppen. Komiteen er tilfreds
med dette.
Komiteen er tilfreds med at Bufdir
vil bidra til å heve kvaliteten på utvekslingsprosjektene ved å
intensivere opplæringen av potensielle søkere og gi dem grundigere
veiledning i søknadsfasen. Komiteen mener det bør
legges stor vekt på at Norge skal spille en aktiv rolle i internasjonale organisasjoner
og prosesser og delta på viktige møteplasser for barne- og ungdomspolitikk. Dette
gjelder blant annet i samarbeid med EU om den nye ungdomsstrategien
og deltakelse i EUs programmer på området.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, merker seg Regjeringens formulering
av målene for 2010 ved å ha som utgangspunkt at "Ungdom er bevisste
samfunnsdeltakere som viser toleranse og respekt for andre". Flertallet støtter
en slik formulering fordi den etter flertallets mening
fremmer tillit overfor våre unge. Det er et godt utgangspunkt i
arbeidet for å gjennomføre målsettingene i EU-programmet Aktiv ungdom.
Flertallet merker seg at tallet
på antall prosjekt og ungdommer som har brukt Aktiv Ungdom, har
gått ned de siste årene. Flertallet er enig i at
det må rettes en særskilt innsats for å få aktiviteten og deltakelsen
opp på et høyere nivå.
Komiteen mener det
offentlige har en viktig oppgave i forhold til forbrukersaker og
viser til at Forbrukerrådet er det offentliges viktigste bidrag
til at samfunnet har fokus på forbrukerhensyn. Forbrukerrådet skal
gi bistand til forbrukere som trenger hjelp og rettledning.
Komiteen vil fremheve den informasjon
og veiledning som er tilgjengelig på Internett og viser til Finansportalen
og Forbrukerportalen som har blitt viktige verktøy og gitt et styrket vern
for forbrukerne.
Komiteen registrerer at forbrukerne
på flere viktige områder får et sterkere vern, og viser da til styrket
vern ved kjøp av bolig, styrket vern innenfor det digitale markedet
og ikke minst innenfor persontransport der forbrukerne har hatt et
svakt vern, men nå vil få en uavhengig klageordning.
Komiteen merker seg at Forbrukerrådet
vil arbeide for å styrke forbrukervernet slik at produktene skal
være trygge både for den enkelte forbruker og for miljøet. Komiteen er
også fornøyd med at Forbrukerrådet ønsker å styrke forbrukermakten
ved å utvikle god produktinformasjon på ulike områder, men at det
i første omgang prioriteres å utarbeide nøkkelinformasjon om finansielle
produkter på enkel og oversiktlig måte.
Komiteen merker seg at Forbrukerrådet
vil styrke forbrukervernet og personvernet når det gjelder markedsføring
på nett i forhold til netthandel og bruk av sosiale medium. Komiteen støtter
derfor målsettingen om å øke kunnskapen til forbrukerne om hvilke
opplysninger en etterlater seg når en tar i bruk ny teknologi til
handel og bruk av sosiale media.
Komiteen er glad for at Forbrukerrådet
vil arbeide for mer åpenhet og mer konkurranse, noe som vil tjene
forbrukerne.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at selv om vi har et velfungerende Forbrukerråd, så må man også
innenfor dette området søke å utnytte ressursene mest mulig effektivt.
En samordning/sammenslåing av alle de forbrukerpolitiske arbeidsområdene bør
kunne åpne for en samlet effektiviserings-/rasjonaliseringsgevinst.
Disse medlemmer viser til forslag
fremmet i finanskomiteen, der en ber Regjeringen legge frem sak
om vurdering av sammenslåing av en eller flere av virksomhetene
og kapitlene innen forbrukerområdet, herunder kap. 860 Forbrukerrådet,
kap. 862 Miljømerking, kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt
samarbeid, og kap. 866 Statens institutt for forbruksforskning.
Komiteen viser til
at formålet med miljømerking er å stimulere til en mer miljøtilpasset produktutvikling
og et mindre miljøbelastende forbruk. Post 70 omhandler tilskudd
til administrasjon av den nordiske miljømerkeordningen og utgifter
som følge av rollen som norsk ansvarlig organ for EUs miljøordning. Komiteen mener Svanemerket
og Blomsten (EU) er viktige bidragsytere til informasjon overfor
forbrukere slik at disse kan ta gode miljøvalg.
Komiteen vil bemerke at behovet
for miljøveiledning på produkter overfor befolkningen er stor. De
offisielle miljømerkene er en enkel og troverdig veiledning til
dem som vil ta miljø- og klimahensyn.
Komiteen merker seg at det ligger
en utfordring i å gjøre miljømerking mer kjent overfor befolkningen.
For at miljømerkningens målsettinger skal oppnås, må det arbeides
videre med å øke kunnskapen om og troverdigheten til miljømerkede
produkt – f.eks. om miljømerkingen virkelig tar nødvendige miljøhensyn. Komiteen mener
denne type kunnskap er viktig for at både forbrukere og innkjøpere
i større grad etterspør miljømerkede produkt.
Komiteen ber Regjeringen lage
en oversikt over alle forbrukerrettede merkeordninger som er offisielle
eller får offentlig støtte, samt hva som er formålet med merkeordningen.
Komiteen ber også Regjeringen
vurdere måloppnåelse i forhold til økonomisk støtte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag
til endringer i de forbrukerrettede miljømerkingsordninger for å
sikre et oversiktlig og hensiktsmessig miljømerkingssystem."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 860.
Komiteen viser til
at dette feltet ivaretar en rekke perspektiver i forholdet mellom
norske forbrukerinteresser og særlig i forhold til det økende samarbeid
man har med EU/EØS. Komiteen vil også påpeke det
viktige arbeidet som gjøres med nettbasert portal for finansielle tjenester
og forbrukertjenester.
Komiteen er enig om at det er
viktig å følge opp EU-direktivene om styrking av forbrukervernet.
EU-kommisjonen vedtok i oktober 2008 et forslag til nytt direktiv
om forbrukerrettigheter som legger opp til en totalharmonisering av
lovgivningen. Direktivet tar sikte på å slå sammen og oppdatere
fire direktiv på forbrukerområdet (om fjernsalg, dørsalg, forbrukerkjøp og
urimelige avtalevilkår), som er gjennomført i norsk rett. Europaparlamentet
og rådet vil fortsette arbeidet med direktivforslaget, som blant annet
vil ha påvirkning på angrefristloven og forbrukerkjøpsloven. Komiteen vil
understreke at det er viktig for de departementer som skal arbeide
med disse lovene å følge opp dette arbeidet for å påvirke at direktivene
er i mest mulig samsvar med norske synspunkt. Komiteen vil
være tydelig på at norske forbrukerrettigheter ikke må svekkes samlet
sett.
Komiteen er fornøyd med at barn
og unge skal få muligheten til å utvikle kunnskap om de utfordringene
som ligger i en stadig større bruk av mobil- og Internett-tjenester. Komiteen er
enig i at det er viktig å formidle forbrukerkunnskap og en kritisk
holdning både til reklame og spørsmål som berører rettigheter og
plikter, personvern og trygghet ved bruk av digitale medier.
Komiteen er derfor fornøyd med
at denne type kompetanse skal følges opp innenfor rammen av kunnskapsløftet,
slik at elevene blir i stand til å opptre som bevisste og selvstendige
forbrukere også når det gjelder å bruke digitale medier.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener en aktiv forbrukerpolitikk skal ivareta forbrukernes rettigheter,
interesser og sikkerhet, og mener forbrukerne har rett til beskyttelse
mot urimelig adferd fra både offentlige og private leverandører av
varer og tjenester. Samtidig er det avgjørende at forbrukerne får
veiledning om hvordan de kan handle på en etisk forsvarlig måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 860.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener en aktiv forbrukerpolitikk
skal ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet, og
mener forbrukerne har rett til beskyttelse mot urimelig adferd fra
både offentlige og private leverandører av varer og tjenester.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at samtidig er det avgjørende at forbrukerne
får veiledning om hvordan de kan handle på en etisk forsvarlig måte. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås å bevilge 1,5 mill. kroner til drift av nettsiden
etiskforbruk.no.
Dette medlem viser til at behovet
for miljøveiledning på produkter er stort, både når det gjelder
klimavirkninger og andre miljøhensyn. Dette medlem mener
de offisielle miljømerkene er en enkel og troverdig veiledning til
dem som vil ta miljø- og klimahensyn.
Dette medlem ser behovet for
en klarere politikk når det gjelder merkeordninger og fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen lage en oversikt
over alle offisielle forbrukerrettede merkeordninger og den økonomiske
støtten i alle ledd til disse merkeordningene, og komme tilbake
til Stortinget på egnet måte."
Komiteen vil vise
til at Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) er et viktig
redskap for å kartlegge befolkningens forbruksvaner og kontrollere
kvaliteten og sikkerheten på en del viktige produkter.
Komiteen har merket seg at SIFO
har gjennomført en studie om hvilke reaksjoner finanskrisen hadde
hos de norske husholdningene.
Komiteen mener det er av stor
betydning at SIFO deltar i internasjonale prosjekt om finansielle
spørsmål og gjeldsproblematikk og at kunnskapen fra disse kan benyttes
om hvilke tiltak det offentlige kan sette inn overfor de som har
gjeldsproblemer.
Komiteen er kjent med at instituttet
viderefører forskningen om bruk og mestring av digitale medium,
bl.a. gjennom prosjektet om samfunnsdeltakelsen til ungdom på Internett
og om nettspillproblematikk blant ungdom.
Komiteen har merket seg at instituttet
i arbeidet for 2009 vil gjennomføre undersøkelser om miljøbelastningen
ved fritidsaktiviteter og energiforbruket i husholdningen.
Komiteen vil vise til at SIFO
fortsatt vil holde en høy profil – både nasjonalt og internasjonalt
– på forskning omkring matvaner og forbrukerrelevante mat-tema bl.a.
ved hvordan måltidene påvirker på kropp, helse og nasjonal kultur.
Komiteen vil også vise til at
instituttet vil forske på hvordan digitale medium blir brukt og virker
inn på hverdagslivet til ulike grupper som unge, personer med fremmed
etnisk bakgrunn og kvinner.
Komiteen ser frem til å få bedre
innsikt på begge disse områdene, samt andre forskningsoppgaver instituttet
arbeider med.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 860.
Komiteen vil understreke
at Forbrukertvistutvalget er et viktig tvisteorgan som tilbyr en kostnadsfri
og forenklet tvisteløsning for forbrukerne. Dette bidrar til en
bedre rettssikkerhet for enkeltindivid og grupper innenfor viktige deler
av forbrukerretten.
Komiteen vil peke
på Forbrukerombudets viktige rolle med å ivareta forbrukernes interesser
både gjennom å overvåke at markedsføringen og at avtalevilkårene
til næringsdrivende er i samsvar med markedsføringsloven.
Komiteen har merket seg at Forbrukerombudet har
gått inn i flere saker som også har vært reist politisk. Det gjelder
blant annet spørsmålet om markedsføring av boliger som var i strid
med bransjenormene for markedsføring av boliger som var utarbeidet
året før. Komiteen er tilfreds med at det i samarbeid
med bransjen ble utarbeidet endringer i normene til fordel for boligkjøperne.
Komiteen har merket seg at Forbrukerombudet har
gått inn i flere saker som omhandler prisgarantier, og at Markedsrådet
har fått klargjort hvor grensene for prisgarantier skal være.
Komiteen merker seg også at Forbrukerombudet
er i samtaler med de største aktørene i Internettaksessbransjen
om viktige prinsipper og vilkår i kontrakter om internettilgang.
Komiteen vil vise til at det
1. juni 2009 ble innført ny markedsføringslov som lovfestet regler for
reklame til barn og nye regler om telefonsalg. Komiteen ser
frem til å få mer kunnskap om hvordan den nye loven har virket i
forhold til intensjonen i loven.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at en samlet forbrukerbevegelse lenge
har gått inn for forbud mot telefonsalg og at meningsmålinger viser
at et stort flertall av befolkningen ønsker strengere reguleringer
på området. Dette medlem mener at en speilvending av
dagens reservasjonsrett bør innføres: forbrukerne må si ja takk
til telefonreklame for at det skal være lovlig. Dette medlem mener
dette er en god løsning fordi ordningen beskytter forbrukeren samtidig
som den åpner for markedsføring til forbrukere som ønsker det. Dette medlem vil
imidlertid understreke at det bør være et unntak for aviser og frivillige
organisasjoner, fordi frivillig virksomhet har et samfunnsnyttig
formål og avisene har en særskilt samfunnsmessig betydning. Dette
medlem vil peke på at telefonmarkedsføring er en viktig
del av avisene og de frivillige organisasjonenes inntektsgrunnlag.
Komiteen merker seg
også at Forbrukerombudet samarbeider med tilsynsinstanser i Europa for
å forhindre at forbrukerne i ulike land blir utsatt for urimelig
markedsføring og svindel via Internett over landegrensene.
Komiteen er derfor tilfreds med
at Forbrukerombudet for 2010 prioriterer arbeidet for å redusere
forekomstene av urimelig markedsføring over landegrensene. Komiteen er
også tilfreds med arbeidet mot urimelige avtalevilkår slik at barn
og unge ikke blir utsatt for urimelig og villedende markedsføring. Komiteen er tilfreds
med arbeidet med å utarbeide standardkontrakter på ulike livsområder
og at en særlig vil arbeide for standardkontrakter for forsikring og
telefoni.
Komiteen er også tilfreds med
at arbeidet vedrørende standardkontrakter også vil ha fokus på kontrakter
for kjøp og leie av boliger.
Komiteen understreker
betydningen av gode muligheter for mødre og fedre til å kombinere yrkesaktivitet
og småbarnsomsorg. Komiteen vil peke på at norske
foreldre har gode permisjonsordninger sammenliknet med mange andre land.
Komiteen ser positivt på endringene
i foreldrepengene som styrker fedres rett til å ta ut foreldrepenger,
og som gir fedre rett til fedrekvote i alle tilfeller der begge
foreldre har opptjent rett til foreldrepenger.
Komiteen merker seg at Regjeringen
vil samarbeide med partene i arbeidslivet for å styrke informasjonen
om arbeidstakernes rettigheter for å tilpasse arbeid til familieliv,
og for å legge til rette for at arbeidsgivere har bevisste strategier
for arbeidstakere med barn.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til St.meld. nr. 8 (2008–2009) om menn, mannsroller og likestilling,
og vil påpeke at dagens foreldrepengeordning er kompleks og har gjennomgripende
svakheter når det gjelder forskjellsbehandling av mødre og fedre.
Det må derfor være en prioritert oppgave å utrede og legge fram
en forenklet og likestilt ordning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at det bør være opp til det enkelte par hvordan
de vil fordele fødselspermisjon mellom seg. Disse medlemmer viser
til forslag fremmet i finanskomiteen der en ber Regjeringen legge
frem egen sak om en endring av lover og regelverk slik at det blir
opp til det enkelte par hvordan de vil fordele fødselspermisjonen
mellom seg, samt forslag om at far på selvstendig grunnlag opparbeider
seg rett til pappapermisjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er på tide at man retter opp den skjevhet
og urettferdighet som ligger i at fedre ikke har hatt en selvstendig
opptjeningsrett til permisjon, men at denne er knyttet opp til mors
opptjening. Disse medlemmer viser til forslag i finansinnstillingen
(Innst. 2 S (2009–2010)) der en ber Regjeringen legge frem sak om
at far på selvstendig grunnlag kan opparbeide seg rett til pappapermisjon.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener likestilling forutsetter at både kvinner
og menn deltar i omsorgsarbeidet i hjemmet. Dette medlem mener
det er viktig for hele familien at alle fedre får mulighet til å
ta en del av foreldrepermisjonen. Dette medlem viser til
Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås
at alle fedre skal få rett til fedrekvote fra 1. juli 2010, uavhengig
av mors yrkesdeltakelse før fødsel.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås å øke engangsstønaden ved fødsel og adopsjon til
60 000 kroner fra 1. juli 2010, for å gi foreldre som ikke har opptjent
rettigheter til foreldrepenger bedre mulighet til å bruke tid sammen
med barnet den første tiden.
Nedenfor følger en oversikt over Regjeringens bevilgningsforslag
under rammeområde 3 (Kultur) slik de fremkommer i Prop. 1 S (2009–2010) og
Tillegg nr. 3 (2009–2010).
90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
I
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 3 |
Utgifter
i hele kroner |
|
Kulturdepartementet |
300 | | Kulturdepartementet | 104 423 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 104 423 000 |
305 | | Lotteri-
og stiftelsestilsynet | 62 970 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 62 128 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 842 000 |
314 | | Kultur
og samfunn | 34 276 000 |
| 71 | Kultur og næringsprosjekter | 5 676 000 |
| 72 | Kultursamarbeid
i nordområdene | 9 000 000 |
| 75 | Kultur i inkluderende
arbeidsliv | 5 160 000 |
| 76 | Den kulturelle
spaserstokken | 14 440 000 |
315 | | Frivillighetsformål | 577 963 000 |
| 70 | Merverdiavgiftskompensasjon
til frivillige organisasjoner | 396 345 000 |
| 71 | Tilskudd til frivilligsentraler | 101 338 000 |
| 72 | Tilskudd til frivillig
virksomhet for barn og unge | 44 376 000 |
| 73 | Tilskudd til sekretariat
for frivillige organisasjoners interessepolitiske
virksomhet | 4 134 000 |
| 74 | Frivillighetsregister, kan overføres | 3 132 000 |
| 75 | Tilskudd til inkluderings-
og fattigdomstiltak | 3 128 000 |
| 77 | Forskning på sivilsamfunn
og frivillig sektor | 6 654 000 |
| 79 | Ymse frivillighetsformål | 8 856 000 |
| 80 | Holmenkollen nasjonalanlegg | 10 000 000 |
320 | | Allmenne
kulturformål | 609 687 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 59 351 000 |
| 51 | Fond for lyd og
bilde | 28 722 000 |
| 52 | Norges forskningsråd | 4 619 000 |
| 53 | Samiske kulturformål | 65 353 000 |
| 55 | Norsk kulturfond | 43 187 000 |
| 73 | Nasjonale kulturbygg, kan overføres | 157 900 000 |
| 74 | Tilskudd til tiltak
under Norsk kulturråd, kan overføres | 164 581 000 |
| 75 | Kulturprogram, kan overføres | 9 346 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 31 275 000 |
| 79 | Til disposisjon, kan nyttes under post 1 | 15 000 000 |
| 82 | Nobels fredssenter | 25 353 000 |
| 84 | Pilegrimssatsing | 5 000 000 |
321 | | Kunstnerformål | 378 236 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 16 320 000 |
| 72 | Stipend basert
på gjennomført kunstutdanning, overslagsbevilgning | 15 368 000 |
| 73 | Kunstnerstipend
m.m., kan overføres | 112 244 000 |
| 74 | Garantiinntekter, overslagsbevilgning | 103 165 000 |
| 75 | Vederlagsordninger | 131 139 000 |
322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom | 407 799 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 14 003 000 |
| 50 | Kunst i offentlige
rom | 17 743 000 |
| 55 | Norsk kulturfond | 24 579 000 |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 5 198 000 |
| 73 | Nasjonalmuseet
for kunst, arkitektur og design | 244 824 000 |
| 75 | Offentlig rom,
arkitektur og design | 30 268 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 71 184 000 |
323 | | Musikkformål | 901 686 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 159 297 000 |
| 55 | Norsk kulturfond | 126 277 000 |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 221 259 000 |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 219 154 000 |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 64 409 000 |
| 74 | Landsdelsmusikere
i Nord-Norge | 17 163 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 94 127 000 |
324 | | Scenekunstformål | 1 524 623
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 59 213 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 66 101 000 |
| 55 | Norsk kulturfond | 77 419 000 |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 829 208 000 |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 307 029 000 |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 3 512 000 |
| 73 | Region- og distriktsopera | 42 924 000 |
| 75 | Dans | 45 803 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 93 414 000 |
325 | | Samordningstiltak
for arkiv, bibliotek og museer | 137 014 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under post 73, kan nyttes under kap
326 post 01 | 66 131 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 36 120 000 |
| 73 | Prosjekt- og utviklingstiltak, kan nyttes under post 1 | 34 763 000 |
326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål | 755 739 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 428 591 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 915 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 23 103 000 |
| 55 | Norsk kulturfond | 149 826 000 |
| 73 | Noregs Mållag | 3 517 000 |
| 74 | Det Norske Samlaget | 13 509 000 |
| 75 | Språkteknologi,
Norsk Ordbok mv. . | 18 645 000 |
| 76 | Ibsenpris m.m. | 4 920 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 112 713 000 |
328 | | Museums-
og andre kulturvernformål | 873 980 000 |
| 55 | Norsk kulturfond | 9 522 000 |
| 70 | Det nasjonale
museumsnettverket | 807 813 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 56 645 000 |
329 | | Arkivformål | 288 047 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 262 495 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 7 370 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 8 011 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 10 171 000 |
334 | | Film-
og medieformål | 627 498 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 137 021 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 7 542 000 |
| 50 | Filmfondet, kan nyttes under post 71 | 367 857 000 |
| 71 | Filmtiltak m.m., kan overføres, kan nyttes under post 50 | 24 101 000 |
| 73 | Regional filmsatsing | 42 296 000 |
| 75 | Medieprogram, kan overføres | 23 351 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 24 216 000 |
| 79 | Til disposisjon | 1 114 000 |
335 | | Pressestøtte | 311 306 000 |
| 71 | Produksjonstilskudd | 272 914 000 |
| 73 | Anvendt medieforskning
og etterutdanning | 13 505 000 |
| 75 | Tilskudd til samiske
aviser | 22 319 000 |
| 76 | Tilskudd til minoritetsspråklige
publikasjoner | 769 000 |
| 77 | Distribusjonstilskudd
til avisene i Finnmark | 1 799 000 |
337 | | Kompensasjon
for kopiering til privat bruk | 39 910 000 |
| 70 | Kompensasjon | 39 910 000 |
| | Sum
utgifter rammeområde 3 | 7 635 157 000 |
| | | |
Inntekter
i hele kroner |
|
Inntekter
under departementene |
3300 | | Kulturdepartementet | 66 000 |
| 1 | Ymse inntekter | 66 000 |
3305 | | Inntekter
fra spill, lotterier og stiftelser | 877 899 000 |
| 1 | Spilleoverskudd
fra Norsk Tipping AS | 833 333 000 |
| 2 | Gebyr – lotterier | 4 540 000 |
| 3 | Refusjon | 38 949 000 |
| 4 | Gebyr – stiftelser | 235 000 |
| 7 | Inntekter ved
oppdrag | 842 000 |
3320 | | Allmenne
kulturformål | 101 000 |
| 1 | Ymse inntekter | 101 000 |
3322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom | 103 000 |
| 1 | Ymse inntekter | 103 000 |
3323 | | Musikkformål | 33 441 000 |
| 1 | Ymse inntekter | 33 441 000 |
3324 | | Scenekunstformål | 26 003 000 |
| 1 | Ymse inntekter | 103 000 |
| 2 | Billett- og salgsinntekter
m.m. . | 25 900 000 |
3325 | | Samordningstiltak
for arkiv, bibliotek og museer | 37 843 000 |
| 1 | Ymse inntekter | 1 723 000 |
| 2 | Inntekter ved
oppdrag | 36 120 000 |
3326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål | 8 241 000 |
| 1 | Ymse inntekter | 7 326 000 |
| 2 | Inntekter ved
oppdrag | 915 000 |
3329 | | Arkivformål | 12 420 000 |
| 1 | Ymse inntekter | 5 050 000 |
| 2 | Inntekter ved
oppdrag | 7 370 000 |
3334 | | Film-
og medieformål | 33 195 000 |
| 1 | Ymse inntekter | 10 153 000 |
| 2 | Inntekter ved
oppdrag | 7 542 000 |
| 70 | Gebyr | 15 500 000 |
| | Sum
inntekter rammeområde 3 | 1 029 312 000 |
| | Netto rammeområde
3 | 6 605 845 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet
i 2010 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekt under |
kap. 300 post
1 | kap. 3300 post 1 |
kap. 305 post
1 | kap. 3305 post 3 |
kap. 305 post
21 | kap. 3305 post 7 |
kap. 320 post
1 | kap. 3320 postene 1 og 3 |
kap. 322 post
1 | kap. 3322 post 1 |
kap. 323 post
1 | kap. 3323 post 1 |
kap. 324 post
1 | kap. 3324 post 1 |
kap. 325 post
1 | kap. 3325 post 1 |
kap. 325 post
21 | kap. 3325 post 2 |
kap. 326 post
1 | kap. 3326 post 1 |
kap. 326 post
21 | kap. 3326 post 2 |
kap. 329 post
1 | kap. 3329 post 1 |
kap. 329 post
21 | kap. 3329 post 2 |
kap. 334 post
1 | kap. 3334 post 1 |
kap. 334 post 21 | kap. 3334 post 2 |
2. overskride bevilgningen
under kap. 324 Scenekunstformål, post 21 Spesielle driftsutgifter
med et beløp som tilsvarer alle merinntektene på kap. 3324, post
2 Billett- og salgsinntekter. Ubrukte merinntekter kan regnes med
ved utregning av overførbart beløp på posten.
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet
i 2010 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitt bevilgning, men slik
at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
320 | | Allmenne kulturformål | |
| 73 | Nasjonale kulturbygg
| 698,0 mill. kroner |
322 | | Billedkunst, kunsthåndverk
og offentlig rom | |
| 50 | Kunst i offentlige rom | 15,6 mill. kroner |
IV
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Kongen i 2010 kan inngå
avtaler om forsikringsansvar i forbindelse med utenlandske utstillinger
innenfor en samlet ramme for nytt og gammelt ansvar som ikke må overstige
4 000 mill. kroner.
V
Fastsetting av fordelingsnøkler
for visse tilskudd
Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler for
2010:
1. Det ordinære offentlige
driftstilskuddet til region-/landsdelsinstitusjoner fordeles mellom
de offentlige tilskuddspartene med 70 prosent på staten og 30 prosent
på regionen, jf. kap. 323 Musikkformål, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner
og kap. 324 Scenekunstformål, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner.
2. Det ordinære offentlige driftstilskuddet
til de nordnorske knutepunktinstitusjonene med unntak av Nordnorsk
Kunstmuseum fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 prosent
på staten og 30 prosent på regionen, jf. kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk
og offentlig rom, post 72 Knutepunktinstitusjoner og kap. 323 Musikkformål,
post 72 Knutepunktinstitusjoner.
3. Det ordinære offentlige driftstilskuddet
til de øvrige knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de offentlige
tilskuddspartene med 60 prosent på staten og 40 prosent på regionen,
jf. kap. 323 Musikkformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner og kap.
328 Museums- og andre kulturvernformål, post 70 Det nasjonale museumsnettverket.
4. Det offentlige driftstilskuddet til
region- og distriktsoperatiltak fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene
med 70 prosent på staten og 30 prosent på regionen, jf. kap. 324 Scenekunstformål,
post 73 Region- og distriktsopera.
VI
Fastsetting av gebyrer
og avgifter m.m.
Stortinget samtykker i at for 2010 skal:
1. gebyret for merking
av hver kopi av et videogram for utleie eller salg være 0,60 kroner.
Kulturdepartementet kan sette ned eller frita for gebyr i visse
tilfelle.
2. avgiften pr. videogram for omsetning
i næring til Norsk kino- og filmfond være 3,50 kroner.
3. kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere være
2 254 kroner ekskl. merverdiavgift. Tilleggsavgiften ved forsinket
betaling av kringkastingsavgiften og når melding ikke blir gitt
etter reglene i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting
§ 8-1 andre ledd, skal være 15 prosent av kringkastingsavgiften.
VII
Fastsetting av vederlagsfri
overdragelse av aksjer
Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet
i 2010 kan overdra statens aksjeandel i Beaivvás Teáhter på 40 000
kroner vederlagsfritt til Sametinget.
Ved Stortingets vedtak 26. november 2009 er netto
utgiftsramme 3 endelig fastsatt til kr 6 605 845 000, jf. Innst.
3 S (2009–2010). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde
3 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 21.
Sammenlignende oversikt over partienes forslag innenfor
rammen for rammeområde 3 Kultur. Tabellen viser kun kapitler og
poster med avvikende forslag til bevilgning.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 3 | A, SV, Sp | FrP |
Utgifter
rammeområde 3 (i hele tusen kroner) |
300 | | Kulturdepartementet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 104 423 | 104 423 (0) | 89 423 (-15 000) |
305 | | Lotteri-
og stiftelsestilsynet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 62 128 | 62 128 (0) | 60 128 (-2 000) |
314 | | Kultur
og samfunn | | | |
| 72 | Kultursamarbeid
i nordområdene | 9 000 | 9 000 (0) | 5 000 (-4 000) |
| 76 | Den kulturelle
spaserstokken | 14 440 | 14 440 (0) | 10 440 (-4 000) |
320 | | Allmenne
kulturformål | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 59 351 | 59 351 (0) | 44 351 (-15 000) |
| 51 | Fond for lyd og
bilde | 28 722 | 28 722 (0) | 29 722 (+1 000) |
| 52 | Norges forskningsråd | 4 619 | 4 619 (0) | 0 (-4 619) |
| 53 | Samiske kulturformål | 65 353 | 65 353 (0) | 0 (-65 353) |
| 55 | Norsk kulturfond | 43 187 | 43 187 (0) | 20 187 (-23 000) |
| 73 | Nasjonale kulturbygg | 157 900 | 157 900 (0) | 150 600 (-7 300) |
| 74 | Tilskudd til tiltak
under Norsk kulturråd | 164 581 | 164 581 (0) | 84 581 (-80 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 31 275 | 31 275 (0) | 21 525 (-9 750) |
| 79 | Til disposisjon | 15 000 | 15 000 (0) | 5 000 (-10 000) |
| 80 | Tilskuddsordning
for frivillig virksomhet | 0 | 0 (0) | 578 039 (+578 039) |
| 83 | Fond for frivillige
og deltagende kulturaktiviteter | 0 | 0 (0) | 528 040 (+528 040) |
| 84 | Pilegrimssatsing | 5 000 | 5 000 (0) | 0 (-5 000) |
321 | | Kunstnerformål | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 16 320 | 16 320 (0) | 14 720 (-1 600) |
| 72 | Stipend basert
på gjennomført kunstutdanning | 15 368 | 15 368 (0) | 0 (-15 368) |
| 73 | Kunstnerstipend
m.m. | 112 244 | 112 244 (0) | 47 244 (-65 000) |
| 74 | Garantiinntekter | 103 165 | 103 165 (0) | 96 165 (-7 000) |
322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 14 003 | 14 003 (0) | 9 003 (-5 000) |
| 50 | Kunst i offentlige
rom | 17 743 | 17 743 (0) | 9 743 (-8 000) |
| 55 | Norsk kulturfond | 24 579 | 24 579 (0) | 15 579 (-9 000) |
| 75 | Offentlig rom,
arkitektur og design | 30 268 | 30 268 (0) | 24 268 (-6 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 71 184 | 71 184 (0) | 46 184 (-25 000) |
323 | | Musikkformål | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 159 297 | 159 297 (0) | 134 297 (-25 000) |
| 55 | Norsk kulturfond | 126 277 | 126 277 (0) | 96 277 (-30 000) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 221 259 | 221 259 (0) | 199 394 (-21 865) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 219 154 | 219 154 (0) | 174 992 (-44 162) |
| 74 | Landsdelsmusikere
i Nord-Norge | 17 163 | 17 163 (0) | 13 163 (-4 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 94 127 | 94 127 (0) | 70 127 (-24 000) |
324 | | Scenekunstformål | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 59 213 | 59 213 (0) | 52 213 (-7 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 66 101 | 66 101 (0) | 58 101 (-8 000) |
| 55 | Norsk kulturfond | 77 419 | 77 419 (0) | 67 419 (-10 000) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 829 208 | 829 208 (0) | 749 154 (-80 054) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 307 029 | 307 029 (0) | 278 175 (-28 854) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 3 512 | 3 512 (0) | 2 662 (-850) |
| 75 | Dans | 45 803 | 45 803 (0) | 43 491 (-2 312) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 93 414 | 93 414 (0) | 43 414 (-50 000) |
326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 428 591 | 428 591 (0) | 386 591 (-42 000) |
| 55 | Norsk kulturfond | 149 826 | 149 826 (0) | 124 826 (-25 000) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 0 | 2 064 (+2
064) | 0 (0) |
| 73 | Noregs Mållag | 3 517 | 3 517 (0) | 0 (-3 517) |
| 74 | Det Norske Samlaget | 13 509 | 13 509 (0) | 0 (-13 509) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 112 713 | 112 713 (0) | 92 713 (-20 000) |
328 | | Museums-
og andre kulturvernformål | | | |
| 70 | Det nasjonale
museumsnettverket | 807 813 | 805 749 (-2
064) | 808 313 (+500) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 56 645 | 56 645 (0) | 58 645 (+2 000) |
329 | | Arkivformål | | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 10 171 | 10 171 (0) | 2 937 (-7 234) |
334 | | Film-
og medieformål | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 137 021 | 137 021 (0) | 123 021 (-14 000) |
| 50 | Filmfondet | 367 857 | 367 857 (0) | 287 857 (-80 000) |
| 73 | Regional filmsatsing | 42 296 | 42 296 (0) | 38 296 (-4 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 24 216 | 24 216 (0) | 22 216 (-2 000) |
| 79 | Til disposisjon | 1 114 | 1 114 (0) | 0 (-1 114) |
335 | | Pressestøtte | | | |
| 71 | Produksjonstilskudd | 272 914 | 272 914 (0) | 122 914 (-150 000) |
| 75 | Tilskudd til samiske
aviser | 22 319 | 22 319 (0) | 0 (-22 319) |
| 77 | Distribusjonstilskudd til avisene
i Finnmark | 1 799 | 1 799 (0) | 0 (-1 799) |
| | Sum utgifter
rammeområde 3 | 7 635 157 | 7 635 157 (0) | 7 635 157 (0) |
Inntekter
rammeområde 3 (i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter
rammeområde 3 | 1 029 312 | 1 029 312 (0) | 1 029 312 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 3 | 6 605 845 | 6 605 845 (0) | 6 605 845 (0) |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Gunn Olsen, Kåre Simensen
og Arild Stokkan-Grande, fra Sosialistisk Venstreparti, Gina Knutson
Barstad, og fra Senterpartiet, Christina Nilsson Ramsøy,
viser til at Kulturløftet var de rød-grønne partienes første felles
plattform på et helt politisk område.
Flertallet viser til Soria Moria-erklæringen
der det heter:
"Regjeringen vil realisere Kulturløftet gjennom en
opptrapping av kultursatsingen til en prosent av statsbudsjettet
innen 2014."
Flertallet er fornøyd med at
Kulturløftet er i rute og viser til at i løpet av stortingsperioden 2005–2009
er kultursatsingen økt med nærmere 2 mrd. kroner. Regjeringen har
allerede gjennomført de fleste punktene i løftet, mange år før tiden.
Samtidig står målet om opptrapping av kultursatsingen til 1 prosent
av statsbudsjettet i 2014 fast. Vi har derfor utformet enda mer
ambisiøse mål for kultursatsingen i årene fram til 2014 i Kulturløftet
II.
Flertallet vil understreke at
kunst, kultur, idrett og frivillighet gjør samfunnet rikere og er avgjørende
for menneskers livskvalitet, fellesskap og utvikling. Kunst og kultur
har stor verdi i seg selv. Samtidig har satsing på kultur stor betydning
for andre samfunnsmål som næringsutvikling, arbeidsplasser og stedsutvikling,
integrering og inkludering, helse, læring og kreativitet.
Flertallet har også merket seg
at det lokalt satses på kultur. Kommunene velger å bruke økte overføringer
til å styrke lokalt kulturliv. Samlet har kommunene økt bevilgningene
til kultur med nærmere 2 mrd. kroner de siste fire årene. I tillegg
er tippenøkkelen endret, slik at kultur, frivillighet og idrett
er tilført 1 mrd. kroner ekstra. Norsk kulturliv har dermed fått
et formidabelt økonomisk løft i denne regjeringsperioden.
Flertallet vil likevel minne
om at Kulturløftet imidlertid ikke bare handler om økonomiske bevilgninger.
Det handler like mye om å gi kulturlivet og frivilligheten økt anerkjennelse
og status og å tydeliggjøre det offentliges ansvar for kultursektoren.
Målet er å sikre et mangfold av kulturaktiviteter og kulturtilbud
som er tilgjengelig for alle.
Flertallet er stolt av Kulturløftet,
som er Norges største satsing på kultur noensinne. Vårt mål er at
løftet får fortsette i årene som kommer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, er av den
oppfatning at kultur er et begrep som uttrykker de verdier og kvaliteter
som enkeltmennesker tillegger høy egenverdi. Disse medlemmer vil
påpeke at det som er god kultur for én, slett ikke trenger å være
god kultur for en annen. Av den grunn mener disse medlemmer at
kulturen i utgangspunktet skal være fri og uavhengig av politisk styring,
og at den må være basert på frivillighet og personlig engasjement. Disse
medlemmer er av den oppfatning at politikerstyrte kulturgoder
ødelegger kulturens vesen og fremmer ensretting.
Disse medlemmer vektlegger i
sin kulturpolitikk tiltak som aktiviserer barn og unge og de frivillige
lag og organisasjoner som fanger opp breddeaktiviteter, som for
eksempel idrett og musikk. Disse medlemmer mener
at frivillige lag og organisasjoner skal få fritak for merverdiavgift.
De ideelle og humanitære lag og organisasjoner fyller en nyttig
samfunnsfunksjon. Frivillig sektor bør derfor få gode og forutsigbare
rammebetingelser, fri for politisk styring.
Fordi kulturens egenverdi eksisterer i samspillet mellom
mennesker, mener disse medlemmer at arenaen kulturen
eksisterer på er viktig. En kulturarena er rommet som forener folk.
Uten en arena er kunstnerisk uttrykk meningsløst. Kun ved en utvidelse
av arenaen kan flere ta del i både den skapende og den opplevende
delen av kunsten. Disse medlemmer ønsker at kulturlivet
skal utvide kulturarenaen og innlemme flere for økt verdi og opplevelse.
Regjeringens betydelige økning i bruk av skattebetalernes
penger fører ikke til at det blir kultur som folk flest ønsker.
Folk skal i størst mulig grad selv ha råderett over kulturmidlene. Disse medlemmer mener
dette vil sikre at kulturen blir deltagende, engasjerende og treffer
flest mulig.
Disse medlemmer mener at kulturmidler
i størst mulig grad bør kanaliseres i samsvar med det smaks- og
meningsmangfold som eksisterer. Det betyr at disse medlemmer er
skeptiske til alle modeller som innebærer at oppnevnte komiteer
fordeler penger, etter eget forgodtbefinnende, på vegne av fellesskapet.
Disse medlemmer ønsker å finne
flere ordninger som kan gi offentlige kulturinstitusjoner et bredere
publikum, folk et mer innholdsrikt kulturtilbud og samfunnet en
bedre utnyttelse av de offentlige og private kulturmidler.
Disse medlemmer har også erkjent
at man må sikre vår kulturarv for etterslekten. Dette betyr at disse
medlemmer mener at pengene det offentlige skal bruke på
kulturtiltak i første rekke bør sikre at viktige historiske og tradisjonsrike elementer
innen kultursektoren ikke går tapt, og at det kommer flest mulig
til gode.
Disse medlemmer vil også vise
til at Fremskrittspartiet i sin kulturpolitikk vektlegger de tiltak
som aktiviserer barn og unge, og de frivillige lag og organisasjoner
som fanger opp breddeaktiviteter, som for eksempel idrett.
Disse medlemmer ønsker ikke at
politikerne skal bestemme hva som er god eller dårlig kultur. Disse
medlemmer vil la folk bestemme selv. Derfor ønsker disse
medlemmer ikke et sterkt subsidiert kulturliv. Kulturlivet
har best av å innrette seg etter folks ønsker. Slik blir det mulig
å nå flere med mer kultur. Folks valg av kultur vil til enhver tid
være mer variert enn det offentlig subsidiert kultur kan tilby. Disse medlemmer mener
at det er nettopp folks valg som sikrer bredde.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen øker den offentlige subsidieringen av kulturen. Det
ser ikke ut til å være noen planmessig eller klar profil på satsingen. Disse
medlemmer er fornøyd med at Regjeringen foreslår økte bevilgninger
til å opprettholde den norske kulturarven, ved å styrke museer og
arkiv.
Disse medlemmer vil for øvrig
vise til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor bevilgningen
til kultur reduseres med 1 mrd. kroner, samtidig som det legges
inn fullt momsfritak for frivillig sektor (beregnet til 1 mrd. kroner).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Olemic Thommessen og Linda Hofstad Helleland, tar utgangspunkt
i den egenverdi kunst og kultur har for den enkelte av oss. Tilgjengelighet
til, kunnskap om og deltagelse i kulturlivet er viktige nøkler for
det rommet vi har som enkeltmennesker til opplevelse og utvikling. Disse
medlemmer ser livet som en sammenhengende dannelsesprosess
der målet må være å utvikle det beste i seg selv i møte med de fellesskap
man gjennom livet er en del av. Forståelsen av det samfunnet vi
er en del av, og deltagelse som aktivt samfunnsmenneske, gir innsikt,
skaper trygghet og engasjement og bryter ned fremmedfrykt og fordommer.
Et rikt og mangfoldig kulturliv er således etter disse medlemmers mening
en viktig forutsetning for et godt samfunn der skapende mennesker
bidrar til vekst på alle nivåer.
Disse medlemmer mener dette best
ivaretas gjennom en kulturpolitikk der målet er et kulturliv preget
av mangfold, frihet og integritet. Kulturlivet skal ikke styres,
eller ledes, av offentlige myndigheter, ei heller som utgangspunkt
brukes som redskap for å oppnå politiske mål. Høyre ønsker et fritt
kritisk kulturliv som finner sine egne veier og utfordrer sin samtid. Disse
medlemmer mener det innenfor kulturpolitikken nå er særlig
viktig å finne grep som sikrer maktspredning, dynamikk og mangfold.
Disse medlemmer mener det i lys
av samfunnsutviklingen generelt har vært riktig, og nødvendig, å
trappe opp bevilgningene til kultur slik Høyre også signaliserte
i forbindelse med behandlingen av kulturmeldingen, "Kulturpolitikk
frem mot 2014" (St.meld. nr. 48 (2002–2003)) i 2003. Høyre har i
tråd med dette støttet de økte bevilgningene til kulturlivet de
siste 6 årene, og har, sett bort fra produksjonstilskuddet til avisene,
hatt større bevilgninger til kultur enn Regjeringen. Høyres utgangspunkt
er at det offentliges ansvar begynner der private aktører, markedet
eller frivilligheten (det sivile samfunn) ikke strekker til. Høyre
mener markedet alltid vil spille en sentral rolle i finansieringen
av kulturlivet, men legger til grunn at markedet også har sine begrensninger
i forhold til den bredde, kvalitet og mulighet til deltagelse som
vil etterspørres av borgere i et moderne vestlig samfunn. Særlig
vil disse begrensningene bli tydelige i et lite marked som det norskpråklige.
Høyre vil derfor også i årene som kommer legge opp til en sterk
statlig deltagelse i finansieringen av kulturlivet.
Disse medlemmer mener imidlertid
at de økte kulturbevilgningene fordrer en større politisk bevissthet
i forhold til spørsmålene om maktkonsentrasjon og ensretting enn
det Regjeringens politikk gir uttrykk for. Disse medlemmer ønsker
derfor en politikk som tydelig leder til spredning av makt og bidrar
til større mangfold. Disse medlemmer vil derfor følge
opp spørsmål knyttet til den statlige organiseringen av virkemiddelapparatet,
der hensynet til rasjonelle administrative strukturer må veies opp mot
maktkonsentrasjon og sentralisering. Disse medlemmer mener
det er viktig å søke maktspredning så vel geografisk, som i forhold
til rekrutteringen av de beslutningstagere som i praksis foretar
tildelinger og gjør de økonomiske prioriteringene ut mot den enkelte
søker. Disse medlemmer vil i tråd med dette ha en
kritisk tilnærming til ytterligere administrativ sentralisering,
slik vi har sett det gjennom de siste fire år. Disse medlemmer vil
også gå inn for at staten oppnevner færre styrerepresentanter i
festivaler og andre mindre institusjoner. Videre ønsker disse
medlemmer aktivt å bidra til å styrke den private finansieringen
innenfor kulturlivet og bedre kontaktflaten mellom kulturliv, kunst
og næringsliv. For å styrke kunnskap og utvikling på dette området
foreslår disse medlemmer å øke støtten til "Forum
for kultur og Næringsliv" med 2,5 mill. kroner utover Regjeringens
forslag.
Disse medlemmer mener også det
er svært viktig å styrke det private entrepenørskapet som finnes
hos de selvstendige kunstnerne og gruppene innenfor det frie feltet.
Dette gjenspeiles i Høyres alternative budsjettforslag der det foreslås
økninger til tilskuddsordningen til de frie ensemblene, tilskuddsordningen
for de frie gruppene innenfor scenekunst, samt basisfinansieringen
på scenekunstfeltet. Det foreslås også nye ordninger for utvikling
av profesjonelle miljøer i regionene og talentutvikling innenfor dans.
For å bedre freelancernes situasjon foreslås også å opprette en
"Danserallianse" innenfor dansefeltet.
Disse medlemmer mener det er
svært viktig å åpne opp for veksten og stimulere initiativene i det
frie profesjonelle feltet innenfor musikk, teater og dans. Disse
medlemmer viser til at den forholdsmessige fordelingen mellom
institusjonene og det frie feltet ikke er vesentlig endret, selv
i en tid da bevilgningene gjennomgående har økt betydelig. Disse
medlemmer mener det nå er på tide med et merkbart løft for
det frie feltet og legger i tråd med dette opp til en omprioritering
mellom institusjonene og det frie feltet i størrelsesorden 23 mill.
kroner. Gjennom dette økes tilskuddsordningen til musikkensemblene
med 3 mill. kroner, tilskuddsordningen i Norsk kulturråd til fri scenekunst
med 10 mill. kroner og tilskuddsordningen til basisfinansisering
av fri scenekunst i Norsk kulturråd med 5 mill. kroner. I tillegg
økes støtten til flere av de frie gruppene som har sine bevilgninger
direkte over statsbudsjettet. Disse medlemmer mener
det frie feltet må få utvikle seg fritt uten genremessige føringer. Disse medlemmer ønsker
derfor å fjerne det såkalte nyskapingskriteriet i Norsk kulturåd.
Disse medlemmer viser også til
at Regjeringen har strammet inn på kriteriene for hvem som skal
kunne gis støtte fra Norsk kulturråds forskjellige ordninger. Regjeringens
hovedgrep har her vært at institusjoner og virksomheter som har fast
plass på statsbudsjettet ikke skal kunne få tildelt midler. Disse
medlemmer vil peke på at dette har vært en endring av de
premissene som tidligere lå til grunn og at enkelte virksomheter kommer
meget dårlig ut av denne innstramningen. Disse medlemmer mener
Regjeringens praksis ikke kan gjennomføres uten at man koordinerer
dette med en gjennomgang av postene 74 og 78 i budsjettet og eventuelt
supplerer innføringen av et slikt prinsipp med en betydelig oppjustering
av flere av virksomhetene.
Disse medlemmer mener Norge,
som andre land, har et særlig ansvar for å ta vare på eget lands
kulturtradisjoner, jf. UNESCOs konvensjon om immateriell kulturarv. Disse
medlemmer mener dette i for liten grad har vært prioritert
fra Regjeringens side. Gjennom år med sterke økninger i kulturbevilgningene
har folkekulturfeltet blitt hengende etter tross årlige forslag
til økninger fra Høyres side. Høyre vil også ved dette budsjettet
prioritere folkekulturområdet og disse medlemmer vil
foreslå økninger til Norsk visearkiv, Rådet for folkemusikk og folkedans
(herunder Bygda dansar), kompetansesentre for rytmisk musikk, Norsk folkemusikk
og dansarlag, Strunkeveko og Ole Bull akademiet. I tillegg vil disse
medlemmer peke på den alvorlige situasjonen som er i forhold
til arkivene i vårt land og foreslå en økning til Landslaget for
lokalarkiv på 1 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Disse medlemmer mener også det
er viktig å se de fordelene som ligger i at Norge er et flerkulturelt
samfunn. Høyre ønsker å ha bærekraftige miljøer innenfor de tradisjonelle minoritetene
i Norge. Høyre mener kulturen skal vokse nedenfra og i størst mulig
grad forankres hos dem politikken angår. Høyre mener derfor det
er riktig at Sametinget skal stå for prioriteringene innenfor tradisjonelt
samiske uttrykk og mellom samisk forankrede institusjoner. Disse medlemmer mener
også at man i forhold til våre nye landsmenns kulturuttrykk må prioritere de
initiativene som springer ut fra innvandrermiljøene selv.
Disse medlemmer vil særskilt
legge vekt på de frivillige organisasjonenes arbeid. De frivillige
organisasjonene utgjør en bærebjelke i det sivile samfunn og er
etter disse medlemmers synspunkt en viktig kraft
i organiseringen av samfunnet som helhet. Disse medlemmer legger
stor vekt på den demokratiske kraft de frivillige organisasjonene
bærer i seg, og dermed betydningen av de frivillige organisasjonenes
integritet. Disse medlemmer vil derfor understreke
betydningen av å finne frem til nøytrale virkemidler i arbeidet
for å styrke de frivillige organisasjonenes generelle stilling.
Høyre har gjennom flere år arbeidet for å få frem et system der
de frivillige organisasjonene ikke skulle bli belastet for moms. Disse
medlemmer mener det er positivt at Regjeringen nå tar fatt
i dette og har avsatt midler til å styrke moms- kompensasjonen til
frivilligheten. Disse medlemmer mener imidlertid
det er en svakhet ved Regjeringens opplegg at den er beløpsbegrenset
og at innfasingstiden er for lang. Disse medlemmer vil
derfor bidra til en kortere innfasingstid gjennom en økt bevilgning
på 50 mill. kroner utover Regjeringens forslag til dette formålet.
Disse medlemmer viser også til
at Høyre gjennom flere år har etterlyst en gjennomgang av virkemiddelapparatet
i mediepolitikken med sikte på å møte de utfordringer den digitale
mediehverdagen representerer. Disse medlemmer mener
blant annet at produksjonsstøtten til papiravisene og eierskapsloven
ikke lenger fyller de funksjonene de var tiltenkt. Disse medlemmer foreslår
derfor også i år kutt i produksjonstilskuddet til papiravisene.
Disse medlemmer mener også det
er viktig å styrke filmmiljøene rundt om i landet. Disse medlemmer mener
de omorganiseringer av filmområdet som Regjeringen har gjennomført
har betydd en konsentrasjon av makt i "Filmens hus". Disse
medlemmer mener det vil styrke norsk film å drive frem det
mangfoldet filmsentrene og de regionale filmfondene representerer.
Disse medlemmer mener NRK er
en svært viktig institusjon så vel mediepolitisk som kulturpolitisk. Disse
medlemmer viser til at Stortinget har vedtatt en allmennkringkasterplakat
som styringsredskap for Stortinget, og dermed staten, som eier. Disse
medlemmer mener dette legger grunnlaget for at finansieringen
av NRK like gjerne kan gjøres direkte over statsbudsjettet som ved
innkreving av TV-lisens. Disse medlemmer viser også
til de store strukturelle og økonomiske endringer som skjer på medieområdet
og mener det vil være riktig tydeligere å rendyrke NRK som offentlig
finansiert virksomhet, noe som betyr en innstramning i forhold til
NRKs adgang til reklamefinansiering. Disse medlemmer mener
det er en sentral oppgave å sørge for at man også i Norge har mer enn
én kanal som inntar allmennkringkasterrollen og som legger vekt
på nyhetsformidling, dokumentar og debatt. Disse medlemmer påpeker
at dette så langt i hovedsak har vært ivaretatt av TV 2. Disse
medlemmer mener det så langt mulig må legges til rette for
at NRK fortsatt skal ha en privat eiet konkurrent.
Disse medlemmer har notert seg
at Regjeringen har nedsatt flere utvalg som skal se på mediepolitiske
spørsmål knyttet til digital formidling. Disse medlemmer er
opptatt av at man finner frem til gode grep som ivaretar norsk innholdsproduksjon,
og vil i denne sammenheng påpeke betydningen av åpne løsninger. Disse
medlemmer mener dette arbeidet haster og er bekymret for
den fremdrift Regjeringen har lagt til grunn for utvalgenes arbeid.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1-3 | H |
Utgifter
(i hele tusen kroner) |
300 | | Kulturdepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 104 423 | 84 423 (-20 000) |
305 | | Lotteri-
og stiftelsestilsynet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 62 128 | 60 128 (-2 000) |
314 | | Kultur
og samfunn | | |
| 71 | Kultur og næringsprosjekter | 5 676 | 8 176 (+2 500) |
| 72 | Kultursamarbeid
i nordområdene | 9 000 | 10 000 (+1 000) |
315 | | Frivillighetsformål | | |
| 70 | Merverdiavgiftskompensasjon
til frivillige organisasjoner | 396 345 | 446 345 (+50 000) |
| 79 | Ymse frivillighetsformål | 8 856 | 13 856 (+5 000) |
320 | | Allmenne
kulturformål | | |
| 74 | Tilskudd til tiltak
under Norsk kulturråd | 164 581 | 167 581 (+3 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 31 275 | 31 525 (+250) |
| 79 | Til disposisjon | 15 000 | 10 000 (-5 000) |
323 | | Musikkformål | | |
| 55 | Norsk kulturfond | 126 277 | 130 277 (+4 000) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 221 259 | 219 259 (-2 000) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 219 154 | 217 154 (-2 000) |
| 74 | Landsdelsmusikere
i Nord-Norge | 17 163 | 20 413 (+3 250) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 94 127 | 98 627 (+4 500) |
324 | | Scenekunstformål | | |
| 55 | Norsk kulturfond | 77 419 | 97 919 (+20 500) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 829 208 | 813 208 (-16 000) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 307 029 | 304 029 (-3 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 93 414 | 96 664 (+3 250) |
326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål | | |
| 55 | Norsk kulturfond | 149 826 | 151 826 (+2 000) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 0 | 2 564 (+2 564) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 112 713 | 114 713 (+2 000) |
328 | | Museums-
og andre kulturvernformål | | |
| 70 | Det nasjonale
museumsnettverket | 807 813 | 811 377 (+3 564) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 56 645 | 57 145 (+500) |
329 | | Arkivformål | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 10 171 | 11 171 (+1 000) |
334 | | Film-
og medieformål | | |
| 50 | Filmfondet | 367 857 | 357 857 (-10 000) |
| 73 | Regional filmsatsing | 42 296 | 52 296 (+10 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 24 216 | 24 716 (+500) |
335 | | Pressestøtte | | |
| 71 | Produksjonstilskudd | 272 914 | 146 536 (-126 378) |
| | Sum utgifter | 7 635 157 | 7 568 157 (-67 000) |
Inntekter
(i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter | 1 029 312 | 1 029 312 (0) |
| | Sum netto | 6 605 845 | 6 538 845 (-67 000) |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti, Øyvind Håbrekke, legger kunstens og kulturens
egenverdi til grunn for politikken. Dette medlem vil
ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet
og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen skal bidra
til et mangfoldig tilbud som er tilgjengelig over hele landet. Dette
medlem vil føre en kulturpolitikk som styrker våre kulturelle
røtter, samtidig som vi stimulerer til nye kulturelle impulser. Dette
medlem mener kulturpolitikken må bidra til å styrke både
det profesjonelle og det frivillige kulturlivet.
Dette medlem viser til at det
er en sterk sammenheng mellom det frivillige kulturlivet og det profesjonelle
kunst- og kulturlivet. Dette medlem viser til at
deltakelse i frivillig kulturliv er av stor verdi både for den enkelte
og for samfunnet. Dette medlem mener den offentlige
kulturpolitikken må bidra til økt kvalitet, vekst og utvikling på
alle nivå i norsk kulturliv.
Dette medlem vil understreke
at frivillige organisasjoner og lag gjør en stor samfunnsinnsats og
betyr mye for livskvaliteten til mange mennesker. Dette medlem vil
også peke på at frivillige organisasjoner og lag er svært viktige
for rekrutteringen til det profesjonelle kulturlivet. Dette
medlem ønsker å styrke frivillig kulturliv og viser til
Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås
å bevilge ytterligere 2 mill. kroner til frivillig barne- og ungdomsarbeid
på lokalt nivå, samt 3 mill. kroner for å redusere egenandelen for
organisasjoner som benytter seg av register for frivillig virksomhet
(frivillighetsregisteret).
Dette medlem viser til at Regjeringen
før valget, etter å ha stemt ned en rekke forslag fra Kristelig
Folkeparti, lovet avklaringer vedrørende momsregelverket for frivillige
organisasjoner. Dette medlem viser til at Regjeringen
lovet å utvide ordningen for kompensasjon av tjenestemoms til også
å gjelde varer. Dette medlem viser til at Kristelig
Folkepartis primære syn i denne saken er at det bør etableres en
rettighetsstyrt ordning der frivillig sektor fritas fra momsutgifter
fullt ut. Dette medlem registrerer dessverre at den
ordningen Regjeringen har valgt ikke imøtekommer kravet verken fra
Kristelig Folkeparti eller fra frivilligheten selv, all den tid momsutgifter
nå skal refunderes etter en rammestyrt ordning, med den konsekvens
at svært mange organisasjoner ikke vil få kompensert sine utgifter
fullt ut. Videre mener dette medlem det er kritikkverdig
at bevilgningen til denne posten er så lav at det vil ta svært lang
tid før nivået er på et riktig nivå. Inntil en ny ordning er på
plass, mener dette medlem det derfor er nødvendig
å øke denne posten, og viser til Kristelig Folkepartis alternative
statsbudsjett der det foreslås å bevilge ytterligere 50 mill. kroner til
momskompensasjon for frivillig sektor.
Dette medlem viser til den sterke
sammenhengen vi har mellom kirke og kultur i Norge, og at det i
mange kommuner er et nært samarbeid mellom frivillige organisasjoner,
lokale kulturarbeidere og kirken. Dette medlem viser
til betydningen av å stimulere til økt samarbeid mellom kommuner,
lokale lag og kirken. I flere hundre år har kirken vært en viktig
forvalter av vår felles kulturarv, og det blir utviklet stadig nye
uttrykk, ikke minst innen kirkemusikken.
Dette medlem viser til at de
kommunale kulturskolene er svært viktige for å styrke kulturkompetansen
hos barn og unge, for deres opplevelse av kunst og kultur, samt
for rekruttering av kulturutøvere både til amatørfeltet og til det
profesjonelle nivå. Dette medlem mener alle som ønsker
det skal ha mulighet til å gå på kulturskole, og viser til Kristelig
Folkepartis budsjettalternativ der det foreslås å styrke dette området
med 11,9 mill. kroner.
Dette medlem vil peke på det
økende engasjementet for opera i hele landet, og at det har ligget inne
som en forutsetning i Bjørvikavedtaket at distriktsoperaene skal
styrkes parallelt med satsingen på Den Norske Opera & Ballett. Dette medlem viser
til at bevilgningene til distriktsoperaene ikke står i forhold til
forventningene. Dette medlem mener derfor bevilgningen
til region- og distriktsopera bør økes med 5 mill. kroner i tråd
med Kristelig Folkepartis alternative budsjett.
Dette medlem har gjennom kapitler
og poster vist til hva Kristelig Folkeparti foreslo i finansinnstillingen.
Dersom Kristelig Folkepartis forslag hadde blitt vedtatt, ville
rammeområdet 3 kultur blitt økt med 50 mill. kroner utover Regjeringens
forslag.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkepartis budsjettalternativ ble nedstemt ved Stortingets behandling
26. november 2009. Kristelig Folkepartis prioriteringer fremgår
av Innst. 2 S (2009–2010), samt tabellen nedenfor.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 3 | KrF |
Utgifter
rammeområde 3 (i hele tusen kroner) |
300 | | Kulturdepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 104 423 | 94 423 (-10 000) |
315 | | Frivillighetsformål | | |
| 70 | Merverdiavgiftskompensasjon
til frivillige organisasjoner | 396 345 | 446 345 (+50 000) |
| 72 | Tilskudd til frivillig
virksomhet for barn og unge | 44 376 | 46 376 (+2 000) |
| 74 | Frivillighetsregister | 3 132 | 6 132 (+3 000) |
| 75 | Tilskudd til inkluderings-
og fattigdomstiltak | 3 128 | 13 128 (+10 000) |
320 | | Allmenne
kulturformål | | |
| 79 | Til disposisjon | 15 000 | 5 000 (-10 000) |
324 | | Scenekunstformål | | |
| 73 | Region- og distriktsopera | 42 924 | 47 924 (+5 000) |
| | Sum utgifter
rammeområde 3 | 7 635 157 | 7 685 157 (+50 000) |
Inntekter
rammeområde 3 (i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter
rammeområde 3 | 1 029 312 | 1 029 312 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 3 | 6 605 845 | 6 655 845 (+50 000) |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at med en effektivisering av departementet ville det være mulig
å redusere utgiftene. Disse medlemmer mener at denne reduksjonen
er mulig ved å få en mer rasjonell og effektiv organisering. Dette
kan gjøres ved færre ansatte og heller kjøpe tjenester fra private, i
den grad det er mulig, samt å sette oppgaver ut på anbud. Som følge
av Fremskrittspartiets øvrige forslag vil departementet også få
færre oppgaver – hvilket er grunnlag for reduserte budsjetter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittpartiets alternative budsjett der denne posten reduseres.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til høyres alternative budsjettforslag der denne posten reduseres
med 10 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der Kulturdepartementets driftsutgifter reduseres med 10 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke viktigheten
av at Regjeringen fører en streng og kontrollert statlig spillpolitikk.
Spill i regi av Norsk Tipping AS skal følges nøye, og spill som står
i fare for å utløse spillavhengighet skal ikke igangsettes, alternativt
stoppes.
Flertallet vil understreke at
spilleavhengighet fortsatt er et betydelig problem i Norge. Det
er viktig at undersøkelser, kampanjer og tilbud til spilleavhengige
opprettholdes og i stor grad finansieres fra Norsk Tippings spilloverskudd,
som nedfelt i Handlingsplanen mot pengespillproblemer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å påpeke viktigheten av at tilsynet er et fritt og uavhengig tilsyn,
uten påvirkning fra verken store aktører i markedet eller fra politisk
ledelse. Tilsynet bør advares mot ensidig å tro at enhver begrensing
i spillmarkedet er et effektivt virkemiddel for å bekjempe spilleavhengighet.
Noen virkemidler er slett ikke effektive mot avhengighet, selv om
de reduserer omfanget av spill. Det er viktig å inngå nærmere samarbeid med
de ledende og internasjonale fagmiljøene, slik at forståelsen av
hva som er effektive, og hva som ikke er effektive virkemidler økes.
Det er viktig at troverdigheten til Lotteritilsynet ikke blir svekket
som følge av ubalansert motstand mot spill. Tilsynet skal bekjempe
spilleavhengighet, ikke stoppe spill som rekreasjon og glede for
de som ikke er avhengige, eller i faresonen for å bli det.
Disse medlemmer vil presisere
at bærebjelkene i spillpolitikken bør være størst mulig overskudd
til de ideelle lag og organisasjoner, en reduksjon av spilleavhengighet
og et virksomt marked for spilltjenester.
Disse medlemmer merker seg også
at det i dag er langt færre tilsynsobjekter for Lotteritilsynet
å følge med på. Det bør derfor settes ressurser inn på de aktører
som nå kontrollerer det meste av spillmarkedet.
Disse medlemmer mener at Regjeringen
må følge opp og eventuelt endre Norsk Tippings konsesjonsplikter.
Kravet til omsetning for kommisjonærer bør nyanseres, hvis hensynet
til tilgjengelighet og kanalisering av folks spillebehov tilsier
det. Disse medlemmer ser ikke bort fra at kriteriene
for retten til å bli tippekommisjonær kan medføre utilsiktede konkurransevridende
effekter. Disse medlemmer mener derfor det kan være
grunn til å se nærmere på disse kriteriene. Samtidig bør Norsk Tipping fortsatt
kunne legge forretningsmessige vurderinger til grunn for valget
av kommisjonær.
Disse medlemmer viser til at
det er Norsk Tipping AS som er den dominerende markedsaktør i Norge,
og som bruker store summer på markedsføring av spill. Samtidig er
det mange utenlandske spilleselskap som er aktører i Norge gjennom
å tilby spill over nett. Disse selskapene har en omsetning på mellom
6 og 7 mrd. kroner pr. år. Etter disse medlemmers syn
bør det være tillatt for spilleselskaper å være en nasjonal aktør
og at det skjer på en kontrollert måte med bl.a. lisens og kontroll. Disse
medlemmer mener at en del av selskapenes omsetning bør tilbakeføres
til norsk idrett og at dette er en forutsetning for å kunne bli
tildelt lisens.
Med denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
å tillate utenlandske og andre spilleselskaper å etablere seg i
Norge."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til den kraftige økningen i pengespill på
Internett, blant annet nettpoker. Dette er særlig urovekkende fordi
mange barn og unge har lett tilgang til slike spill. Selv om regulering
av Internettspill er krevende, all den tid mange gamblingselskaper
operer fra utlandet, mener dette medlem det er nødvendig
med tiltak for å redusere bransjens innpass i det norske markedet. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti allerede i 2006
lanserte muligheten for å forby kortselskapene å formidle transaksjoner
til nettgamblingselskaper, jf. Dokument nr. 8:91 (2005–2006). Dette
medlem er positiv til at Regjeringen fulgte opp dette forslaget,
jf. Ot.prp. nr. 80 (2007–2008).
Dette medlem mener imidlertid
at dette tiltaket ikke er nok alene, all den tid regelverket knyttet
til betalingsrestriksjoner kan omgås blant annet ved at betaling
kan skje via utenlandske konti. Dette medlem mener
derfor myndighetene også må vurdere andre tiltak for å hindre de
sosialpolitiske konsekvensene av pengespill på Internett. Dette
medlem viser til Innst. O. nr. 19 (2008–2009) der Kristelig Folkeparti,
med henvisning til andre lands praksis, tar til orde for at en også
i Norge bør få en vurdering av eventuell filtrering av utenlandske nettspillselskaper. Dette
medlem mener dette kan gjøre det vanskeligere for spillselskapene
å komme inn på det norske spillmarkedet.
Dette medlem mener videre det
er svært uheldig at gamblingselskaper fritt kan reklamere for pengespill
på norske TV-skjermer. Det norske markedsføringsforbudet uthules
gjennom omfattende reklame fra TV-kanaler som fra utlandet retter
seg mot Norge. Et viktig tiltak for å svekke bransjens markedsandeler,
samt å hindre rekruttering av nye spillere, vil være å fjerne denne
reklamen. Dette medlem mener Regjeringen må arbeide
aktivt overfor myndighetene i avsenderland, med formål å fjerne
reklame for internettgambling i sendinger som er rettet mot Norge. Dette
medlem viser i den forbindelse til at det er etablert prosedyrer
i EU/EØS-området nettopp med det formål å avdekke, og eventuelt
fjerne, innhold som er uønsket av et annet medlemsland og som er
direkte rettet mot dette landet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der denne posten reduseres med 2
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets og alternative budsjett der denne posten
reduseres.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er fornøyd
med at Regjeringen bevilger vel 34 mill. kroner til kulturtiltak
som knyttes opp mot definerte samfunnsmål. I målsettingen ønsker
Regjeringen en fortsatt utvikling av det norsk-russiske kultursamarbeidet
og annet internasjonalt kultursamarbeid i nordområdene. Regjeringen
vektlegger også kulturens betydning for å realisere inkluderende
arbeidsliv, samt tilskuddsordningen til å gi eldre et bedre kulturtilbud
gjennom Den kulturelle spaserstokken.
Komiteen er tilfreds
med at handlingsplanen for kultur og næring fra 2007 videreføres
for å styrke den næringsmessige siden av kulturfeltet, og mener
dette er et viktig satsingsområde i årene fremover.
Komiteen merker seg at Regjeringen
vil styrke denne satsingen også i 2010 ved å gi 2,5 mill. kroner
til Forum for Kultur og Næringsliv.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg at Regjeringen har bevilget 1 mill. kroner til pilotprosjektet
kulturnæringsfondet i Tromsø.
Komiteen har merket
seg at også andre departementer har bevilget midler til dette området.
Komiteen mener Forum for kultur
og næringsliv er en viktig organisasjon i arbeidet for å styrke
kontaktflaten og utvekslingen mellom kulturliv og næringsliv. Komiteen mener organisasjonen
er et godt utgangspunkt for å bygge opp en vesentlig bredere anlagt
virksomhet i skjæringspunktet mellom kultur og næringsliv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener en styrking av dette
arbeidet også vil være et viktig grep for maktspredning og mangfold.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag der bevilgningene til Forum
for Kultur og næringsliv er styrket med 2,5 mill. kroner utover
Regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er svært fornøyd med at Regjeringen fortsatt har sterk fokus på
å skape en bærekraftig vekst og utvikling i nord gjennom sin nordområdepolitikk.
Et av flere tiltak i denne satsingen er kultur og kultursamarbeid
over grensene.
Komiteen vil peke
på at dette kultursamarbeidet i nord har lange tradisjoner og har
skapt gode relasjoner mellom folkene på begge sider av grensene.
I 2009 la Regjeringen frem handlingsplanen Mulighetenes landsdel
– handlingsplan for kultur i nordområdene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at i planen
presenterer Regjeringen en rekke tiltak for å videreutvikle og
styrke eksisterende kulturinstitusjoner og kulturaktiviteter i Nord-Norge, styrke
samisk kultur og nasjonale minoriteter, styrke kultursamarbeidet
med Russland gjennom den norsk-russiske handlingsplanen.
Flertallet har forventninger
til at denne planen skal bidra til å videreutvikle kulturinstitusjoner og
kulturaktiviteter i den nordlige landsdelen.
Flertallet er fornøyd med at
Regjeringen har økt bevilgningen til 2,5 mill. kroner til Kulturprogrammet
Barentskult som har som målsetting å bidra til realisering av større
kunst- og kulturprosjekter på begge sidene av den norsk-russiske grensen.
Totalt har Regjeringen økt sine bevilgninger
til kultursamarbeid i nordområdene fra 5 mill. kroner til 9 mill.
kroner, noe flertallet er fornøyd med.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, understreker
betydningen av at fylkeskommunene får en sentral rolle når nordområdesamarbeidet
skal utvikles, samt at kultursamarbeidet med de andre landene på
Nordkalotten må styrkes og videreutvikles.
Komiteen mener Barents-sekretariatet
må spille en sentral rolle i Folk til folk-samarbeidet på Nordkalotten. Komiteen viser
til at sekretariatet stadig spiller en viktigere rolle også i kultursamarbeidet,
og mener denne rollen kan utvikles videre, ikke minst i lys av sekretariatets
koordinerende rolle også i forhold til andre satsinger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til St.prp. nr. 1 (2008–2009) hvor det står at:
"Pikene på broen har fått tilsagn om prosjektstøtte
fra Norsk Kulturråd for 2009 og 2010 og prosjektstøtte fra Utenriksdepartementet.
Driftstilskuddet fra Kultur- og kirkedepartementet under dette kapitlet
kommer i tillegg til disse tilskuddene."
Flertallet legger til grunn at
dette også gjelder for driftstilskuddet fra Kulturdepartementet
for 2010.
Komiteen er fornøyd
med at Regjeringen viderefører bevilgningen på 5 mill. kroner på
Kulturdepartementets budsjett for 2010 til fortsatt samarbeid mellom
Kulturdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeidsdepartementet
med tanke på å fremme en dialog mellom kulturliv og arbeidsliv. Komiteen er
positiv til at det legges opp til konkrete tiltak hvor kulturlivet
kan være et av virkemidlene for å oppnå et godt arbeidsmiljø og
øke trivselen på arbeidsplassen, noe som igjen er viktig for å oppnå målene
i et inkluderende arbeidsliv (IA).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er fornøyd med at
Regjeringen viderefører kulturtilbudet til den eldre befolkningen
som ligger i Den kulturelle spaserstokken.
Komiteen ser det som
viktig at også eldre mennesker får tilgang til kulturtilbud som
holder høy profesjonell, kulturfaglig kvalitet. Den kulturelle spaserstokken
er etter komiteens mening et målrettet tiltak som
kan realisere dette, særlig i forhold til grupper av eldre som ikke
så lett får tilgang til ordinære kulturtilbud. Komiteen vil understreke
at det også må være et klart mål å legge til rette for at både eldre
og andre grupper kan benytte seg av de generelle kulturtilbudene som
finnes.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
er fornøyd med at Regjeringen både over Kulturdepartementets og
Helse- og omsorgsdepartementets budsjett øker bevilgningen til dette
formålet med 4 mill. kroner hver. Det blir i 2010 totalt bevilget
28 mill. kroner til Den kulturelle spaserstokken, noe flertallet er fornøyd
med. Flertallet er også tilfreds med at Norges pensjonistforbund
får bevilget 1 mill. kroner til kulturtiltak for å bidra til økt
livskvalitet og bedre helse for eldre.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Finansdepartementets omtale i St.prp. nr. 1 (2008–2009)
der det blant annet heter:
"Regjeringen vil øke satsningen på frivillig sektor
i årene framover. Frivillighet Norge har antydet at deres forslag
vil medføre om lag 1 mrd. kroner i økt støtte til frivillig sektor.
Regjeringen ønsker å trappe opp støtten med opp mot 1 mrd. kroner."
Flertallet støtter dette.
Komiteen mener det
er viktig at momsordningen ikke vil medføre et omfattende byråkrati
i form av rapporteringer og oppbevaring av dokumentasjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til den varslede høringen om valg av modell for kompensasjon for
merverdiavgiftutgifter. Flertallet forutsetter at
alle spørsmål knyttet til innretning og valg av ordning vil bli
en del av høringsprosessen.
Flertallet viser til at Regjeringen
vil øke satsingen på frivillig sektor i årene framover. Flertallet har
merket seg at Regjeringen ønsker å trappe opp støtten med 1 mrd.
kroner i perioden 2010 til 2014.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti minner om at utgangspunktet
for kompensasjonsordningen er Stortingets vedtak om at de frivillige
organisasjonene skal kompenseres fullt ut for merkostnadene som
følge av merverdiavgiftsreformen.
Disse medlemmer vil minne om
at en samlet frivillig sektor har fremholdt innføring av fullt momsfritak
for frivillige organisasjoner som ett av de viktigste virkemidlene
for å bedre sektorens økonomiske rammebetingelser fremover. Disse
medlemmer er oppmerksom på at enkelte organisasjoner anfører
at dagens regime pålegger dem å betale merverdiavgift for varer og
tjenester i en størrelsesorden som medfører at en stor andel av
det organisasjonene mottar i offentlige tilskudd, i realiteten tilbakeføres
til staten i form av merverdiavgift. Disse medlemmer vil
også påpeke at dagens regelverk innebærer at oppføring av ellers tilsvarende
hus og anlegg skattelegges ulikt etter hvorvidt oppføringen skjer
i regi av en frivillig organisasjon eller en kommune.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i Finanskomiteens innstilling (Innst. 2 S (2009–2010)) der
en fremmer forslag om fullt momsfritak for de frivillige organisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener Regjeringens
opplegg for momskompensasjon for de frivillige organisasjonene ikke
er godt nok. Disse medlemmer ønsker i motsetning til
Regjeringen en ikke beløpsbegrenset ordning, dessuten ønskes en
raskere innfasing av momskompensasjonen. Disse medlemmer viser
til Høyres hovedmerknad, samt Høyres alternative budsjett der det
legges til 50 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen før
valget, etter å ha stemt ned en rekke forslag fra opposisjonspartiene, lovet
avklaringer vedrørende momsregelverket for frivillige organisasjoner. Disse
medlemmer viser til at Regjeringen lovet å utvide ordningen
for kompensasjon av tjenestemoms til også å gjelde varer. Disse
medlemmer viser til at disse partiers primære syn i denne
saken er at det bør etableres en rettighetsstyrt ordning der frivillig
sektor fritas fra momsutgifter fullt ut. Disse medlemmer registrerer
dessverre at den ordningen Regjeringen har valgt ikke imøtekommer
kravet verken fra disse partier eller fra frivilligheten selv, all
den tid momsutgifter nå skal refunderes etter en rammestyrt ordning,
med den konsekvens at svært mange organisasjoner ikke vil få kompensert
sine utgifter fullt ut. Videre mener disse medlemmer det
er kritikkverdig at bevilgningen på denne posten er så lav at det vil
ta svært lang tid før bevilgningen er på et riktig nivå.
Inntil en ny ordning er på plass,
mener komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti det
derfor er nødvendig å øke denne posten, og viser til disse partiers
alternative budsjett der det foreslås å bevilge ytterligere 50 mill.
kroner til momskompensasjon for frivillig sektor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Frivillighet
Norge under den åpne høringen i komiteen understreket betydningen av
å etablere en to-sporet søkemodell, slik at organisasjonene kan
søke om momskompensasjon over sjablon eller på bakgrunn av dokumenterte utgifter. Disse
medlemmer ber Regjeringen merke seg dette.
Komiteen merker seg
at Regjeringen i bevilgningsforslaget for 2010 legger opp til en
økning i antallet frivillighetssentraler. Komiteen mener det
er viktig at frivillighetssentralene videreutvikles som viktige
samhandlingsarenaer for lokalt frivillig virke.
Komiteen mener Frifond
er en meget godt fungerende ordning, som gjennom en ubyråkratisk innretning
forvalter midler som går direkte til lokal aktivitet og kommer barn
og unge direkte til gode.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti understreker betydningen av
at Frifond fremdeles forvaltes av organisasjonene selv, gjennom de
nasjonale paraplyorganisasjonene.
Disse medlemmer viser videre
til at Frifond får omfattende tilskudd fra spillemidlene, og således
er sårbar med hensyn til endringer i spillemiddelnøkkelen og variasjoner
i Norsk Tippings overskudd.
For at Frifondordningen skal sikres størst mulig stabilitet
og forutsigbarhet, legger disse medlemmer legger
til grunn at bevilgningen over statsbudsjettet økes i årene som
kommer.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser for øvrig til Kristelig Folkepartis alternative
statsbudsjett der det foreslås en styrking av Frifond med 2 mill.
kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at formålet med frivillighetsregisteret er å forbedre
og forenkle samhandlingen mellom frivillig sektor og offentlige
myndigheter. Innmelding i registeret koster 250 kroner og er en
forutsetning for å kvalifisere for ny momskompensasjonsordning og
grasrotandel. Flertallet ber Regjeringen gjennomgå
registeret og de erfaringene man har gjort seg, slik at man kan
få et best mulig register. Dette bør skje i samarbeid med de frivillige organisasjonene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti forutsetter at det førende
for Frivillighetsregisterets videre utforming er å gjøre samhandlingen mellom
frivillig sektor og det offentlige så enkel og ubyråkratisk som
mulig. Disse medlemmer mener at det skal sees på
muligheten for å legge om finansieringsordningen av registeret, slik
at innmelding i registeret blir tilpasset økonomien for små organisasjoner.
Disse medlemmer viser til at
de frivillige organisasjoner er opptatt av muligheten for at sentralleddet
i medlemsbaserte, hierarkiske organisasjoner skal kunne fylle ut
og klargjøre registreringsskjemaet for sine underavdelinger. Dette
for å spare frivillig tillitsvalgte for administrativt arbeid som
for mange vil kunne oppleves komplisert og arbeidskrevende. Disse medlemmer mener
en slik en bloc-registrering vil være til hjelp for lokalleddet.
Disse medlemmer mener terskelen
for registrering fortsatt er høy i forhold til små foreninger og
lag med liten administrativ kapasitet. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
påpekte dette i forbindelse med innføringen av frivillighetsregisteret,
da disse partier ønsket å sende saken tilbake til Regjeringen med
sikte på å få dette på plass. Disse medlemmer mener
det er uheldig at små lag og foreninger faller utenom de ordningene
som forutsetter registrering i registeret. Disse medlemmer mener
Regjeringen må bidra til enklere ordninger slik at også de små organisasjonene
i praksis vil ta del i virkemiddelapparatet.
Disse medlemmer viser til at
disse partier ved Stortingets behandling av saken har vært særlig bekymret
for at Frivillighetsregisteret, slik det var foreslått, ville bli
for byråkratisk for små organisasjoner. Disse medlemmer tar
til etterretning at Frivillighetsregisteret ble vedtatt opprettet
på grunnlag av den da foreliggende saksfremstilling. Disse
medlemmer viser til at frivillig sektor fremdeles peker
på betydelige svakheter ved registeret, herunder knyttet til kostnadsnivået
for brukerne. Disse medlemmer mener registeret må
favne bredt, at det ikke skal representere stor administrativ belastning
for brukerne, og at det må være klare besparelser i forhold til
søknadsrutiner, rapporteringer m.m. Selv om registrering er frivillig
for organisasjonene, mener disse medlemmer at det
i realiteten kan oppleves som en nødvendighet for organisasjonene
å være registrert, all den tid det knyttes rettigheter til dette
registeret. Disse medlemmer mener dette ytterligere
aktualiserer behovet for at registeret må favne bredt og at kostnadene
knyttet til registeret holdes på et minimumsnivå for medlemmene.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås å bevilge 2 mill. kroner utover Regjeringens forslag
for å redusere egenandelen for brukerne av Frivillighetsregisteret.
Komiteen viser til
at det er dokumentert store forskjeller i befolkningen når det gjelder
deltagelse i kulturlivet. Komiteen har også merket seg
at barn fra inntektsfattige husholdninger deltar i mindre grad i
aktiviteter på fritiden enn andre barn og unge. Komiteen mener
det er viktig å jobbe med tiltak for å inkludere de som i dag i liten
grad deltar.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, merker seg at Regjeringen
foreslår 3,1 mill. kroner til tiltak for å styrke arbeidet med fattigdom
og inkludering, og støtter dette.
Komiteen ber om at
det settes av ressurser og legges konkrete planer som sikrer at
funksjonshemmede gis et tilrettelagt tilbud i idrettslagene. Det
bør utredes hvordan en ordning med treningskontrakter kan bli et
tilbud for funksjonshemmede som trenger ledsager og der det også sikres
en finansiering av tilbudet. En eventuell utredning om treningskontrakter
må derfor sees i sammenheng med allerede eksisterende ordninger
for funksjonshemmede.
Komiteen ønsker også at det må
arbeides videre med hvordan en i kulturløftet kan få flere funksjonshemmede
med i ulike former for kulturaktiviteter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til sammenhengen mellom kulturdeltakelse og helse og mener det
er viktig med økt fokus på kulturens betydning for folkehelsearbeidet
og for å utjevne sosiale forskjeller innen helse.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett for ramme 2, Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementets budsjett, der Høyre setter av 10 mill.
kroner til kontingenter etc. for å styrke deltagelse for barn fra
ubemidlede familier i frivillige lag og foreninger.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at de kommunale kulturskolene er svært
viktige for å styrke kulturkompetansen hos barn og unge, for deres
opplevelse av kunst og kultur og for rekruttering av kulturutøvere
både til amatørfeltet og til det profesjonelle nivå. Dette
medlem mener flest mulig barn og unge skal ha mulighet til
å gå på kulturskole uavhengig av foreldrenes økonomi. Dette
medlem foreslår derfor at det opprettes en ny tilskuddsordning
som skal bidra til flere gratis plasser i de kommunale kulturskolene. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der
det foreslås 10 mill. kroner til dette formålet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, merker
seg at det er inngått avtale om investerings- og driftsstøtte til
Frikanalen, og at en forutsetning for støtten er blant annet at
Frikanalen skal være en reell ytringskanal for samtlige partier
og lister i forbindelse med valg
Flertallet er tilfreds med at
det er satt av 1 mill. kroner til at satellittregnskapet skal kunne
drives på frivillig basis etter at det er etablert.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at det er behov for tilskudd til
prøveløp for rally-VM i 2010. Disse medlemmer mener
at et VM-rally vil trekke til seg mange mennesker, som vil få store ringvirkninger
og gi innlandet et stort løft, noe innlandet trenger. Disse
medlemmer ser at det er viktig at det er fokus på norskprodusert
biodiesel og et nasjonalt løft på produktet innenfor rallymiljøet. Disse
medlemmer mener også at dette kan gi Norge muligheten til
permanent VM-rally hvert år. Det vil gi god norgesreklame og løfte
bilsporten i Norge.
Disse medlemmer viser til dommen
i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, appl. No. 21132/05
av 11. desember 2008, der det norske totalforbudet mot politisk
TV-reklame ble fastslått å være i strid med ytringsfriheten. Disse
medlemmer mener Regjeringens grep med å gjøre Frikanalen
til en såkalt "ytringskanal" for små partier, ikke imøtekommer de
krav Den europeiske menneskerettighetsdomstolen setter. Disse
medlemmer mener således dette opplegget bør opphøre og at
betalte politiske ytringer på TV må tillates.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
i tråd med Høyres budsjettforeslag fra tidligere år foreslå at statens
inntekter fra herreløs arv tilfaller Frikanalens ordinære drift.
For innværende år ville dette bety et tilskudd på anslagsvis 3 mill. kroner.
Komiteen viser til
Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
konstaterer med tilfredshet at opptrappingen til allmenne kulturformål
øker i samsvar med Kulturløftet II. Flertallet slutter
seg til de målene departementet legger til grunn for 2010, og at
en i tillegg legger vekt på tiltak rettet mot barn og unge, ivaretakelse
av likestilling og mangfoldsperspektivet. Flertallet legger
vekt på at disse verdiene blir ivaretatt av kulturinstitusjonene.
Flertallet har merket seg departementets
arbeidmed endringer av tilskuddsforvaltningen
og det departementsnedsatte utvalget ledet av direktør Lene Løken.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med
at bevilgningen til Norsk kulturfond øker fra 386,5 mill. kroner
i 2009 til 430,8 mill kroner i 2010. Dette flertallet viser
til at dette vil innebære at Norsk kulturråds handlingsrom øker
ytterligere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til de endringer Regjeringen
har gjennomført i forbindelse med forvaltningen av virkemiddelapparatet
og de signaler Regjeringen har gitt i forhold til videre oppfølging
av blant annet Løken-utvalgets innstilling. Disse medlemmer mener
Regjeringens hovedkurs i dette arbeidet sentraliserer makt på en
uheldig måte. Disse medlemmer mener sterkt økonomisk statlig
engasjement tilsier en utvikling i motsatt retning, altså en uttrykt
politikk for maktspredning og reelt mangfold. Disse medlemmer ønsker
et fritt, kritisk og uavhengig kulturliv som ikke ledes av statlige
tildelinger eller politisk riktige løsninger. I motsetning til regjeringspartiene ønsker
derfor ikke disse medlemmer å drive en instrumentell
kulturpolitikk gjennom å legge verdimessige føringer på kulturinstitusjonenes virksomhet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at de endringene som man ønsker å gjennomføre, bør kunne gjøres
innenfor eksisterende rammer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med at tiltak som stimulerer utviklingen av en levende barne-
og ungdomskultur skal vektlegges ved tildelinger fra fondet.
Komiteen viser til
at i Ot.prp. nr. 46 (2004–2005) Om endringer i åndsverksloven ble
det varslet nødvendig endringer i Forskrift om tilskudd for lyd
og bilde, fotografi og billedkunst.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at den nye
forskriften innføres fra 1. januar 2010 og i den forbindelse er
fondet økt med 1,5 mill. kroner. Flertallet er tilfreds
med dette og imøteser erfaringene etter forskriftsendringene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett. Disse medlemmer foreslår,
innenfor rammen, en økning i denne posten på 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Fond for lyd
og bilde er basert på en kollektiv kompensasjonsordning til rettighetshavere
for den lovlige kopiering av deres verker til privat bruk. Disse
medlemmer mener således at dette må betraktes å være rettighetshavernes penger
og bør behandles i respekt for dette.
Kutt i denne posten må etter komiteens
medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkepartis oppfatning
forstås som en underkjennelse av rettighetshavernes rett til kompensasjon,
og således et alvorlig inngrep i det tillitsforhold som ligger mellom
stat og rettighetshaverne. Disse medlemmer vil i
denne sammenheng understreke betydningen av de mulighetene kollektive
ordninger gir i forhold til forvaltning av opphavsrett i en teknologisk
meget krevende tid. Disse medlemmer tar til etterretning
at midlene nå har en klar adresse til tiltak av særlig betydning
for barn og unge, men mener de relevante rettighetsorganisasjonene selv
skal ha avgjørende innflytelse over hvilke kriterier og føringer
midlene skal fordeles etter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens
budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å fjerne denne posten. Disse medlemmer mener
at forskning bør finansieres over Forskningsfondet, og ikke spres over
mange kapitler i statsbudsjettet. En rekke poster er plassert ulike
steder i budsjettet, og dette gjør det vanskelig å få oversikt over
hvor mye ressurser de ulike tiltakene får.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,deler
departementets syn om at det er viktig å styrke samisk kultur. Flertallet er
tilfreds med at denne posten i sin helhet overføres og disponeres
av Sametinget. Den samlede økningen til samiske kulturformål under
Kulturdepartementets budsjett er 10 mill. kroner, herunder en økning
på denne posten med 3,4 mill. kroner. Flertallet har
merket seg at Sametinget har varslet særskilte behov på museumsfeltet. Flertallet er også
enig med departementet om at statens aksjer i Beaivvàs Samiske Nasjonalteater
på 40 000 kroner overdras vederlagsfritt til Sametinget i 2010.
Flertallet registrerer at Beaivvàs
Samiske nasjonalteater ønsker å leie lokaler i et teaterhus som
planlegges oppført i Kautokeino. Flertallet støtter
i den forbindelse forutsetningen fra departementet om at Sametinget
selv har ansvaret for prioritering mellom aktuelle kulturbyggprosjekter
for samiske institusjoner.
Flertallet er fornøyd med at
det planlegges byggestart for Àja Samisk Senter innenfor post 73 med
22 mill. kroner. I 2010 foreslås 7,3 mill. kroner til prosjektet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
ønsker et større fokus på samisk musikk som en del av den norske musikkeksporten. Dette
flertallet ønsker å gjøre oppmerksom på konseptet Sápmi
music. Den samiske kulturen – og spesielt den samiske musikken –
er blitt en viktig eksportartikkel innen kultur for den samiske
befolkningen. Den er unik og har vist en sterk evne til å få gjennomslag
i markeder i utlandet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at samene ikke trenger særtiltak, men bør søke på lik linje med
andre kulturformål. Disse medlemmer er av den oppfatning
at minoritetsgrupper ikke er tjent med å få slik særbehandling. Disse
medlemmer foreslår derfor å redusere denne posten vesentlig.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at fra 2008
er det bevilget midler til Norsk kulturfond under de relevante fagkapitlene
på post 55 Norsk kulturfond. Disse midlene omfatter i hovedsak definerte
tilskuddsordninger innenfor de respektive fagområdene.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at departementet legger til grunn at institusjoner og
virksomheter som mottar årlige statstilskudd selv har ansvar for
å skape rom innenfor sine budsjetter for tiltak som kan fremme forsøk
og utvikling i egen virksomhet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil påpeke at regelen om at institusjoner
med plass på statsbudsjettet ikke skal tildeles midler over Norsk
kulturråds ordninger, for mange har slått svært uheldig ut. Særlig
gjelder dette de små virksomhetene som man eksempelvis finner på
post 74. Disse medlemmer mener dette representerer
en urimelig behandling, for så vidt som det er en vesentlig premissendring
i forhold til de ordninger som gjaldt da de langt fleste av disse
kom inn som egne poster på statsbudsjettet. Det var da gitt at det
statlige tilskuddet var å betrakte som en slags grunnbevilgning
for å sikre kontinuitet og kapasitet til å bygge nye prosjekter,
der nettopp Kulturrådets ordninger ville ha vært en viktig og naturlig
kilde. Disse medlemmer finner det påfallende at Regjeringen
gjennomfører denne premissendringen uten at den samtidig gjør en
oppjustering av bevilgningene til de institusjonene dette gjelder
spesielt. Med de betydelige økningene i budsjettet som har vært
de senere år, ville dette ha vært rimelig og naturlig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at å stimulere skapende åndsliv innenfor litteratur
og kunst, samt skape ny og eksperimenterende arkitektur, kan gjøres
med mindre midler, uten at dette går ut over produksjon eller kvalitet. Disse
medlemmer ser nødvendigheten av nye og kreative kunstformer,
men mener at bruken av midler skal være kritisk og nyansert. Utfordringen
er at man hele tiden må holde et friskt blikk på problemstillingen
og ikke gradvis la seg blende av fagsjargong og kulturlivets egen
selvhøytidelighet.
Disse medlemmer mener at kunst
og kulturliv også kan stimuleres med andre virkemidler enn penger
fra staten. Her kan nevnes at det for tiden pågår flere spennende
prosjekter der kunst, kultur og næringslivet er i dialog. Disse
medlemmer ønsker å redusere denne posten, slik at man blir
tvunget til å få andre aktører inn på banen, hvis man ønsker å opprettholde
dagens nivå.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der denne posten reduseres.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter departementets
forslag til bevilgning på 157,9 mill. kroner i 2010, samt forslag
til tilsagnsramme på 698 mill. kroner.
Flertallet viser til at tilskudd
til investeringstiltak vil avhenge av bl.a. status i planleggingen
og finansieringen, realiserbarhet, tilskuddsbehov og størrelsen
på bevilgningene i det enkelte år.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det i årene fremover vil være nødvendig med en hard
prioritering blant både nasjonale og lokale kulturbygg. Dette med
bakgrunn i det faktum at antallet bygg ikke står i forhold til de
midlene man bruker på slike bygg nå. Statlige investeringstilskudd
til lokale kulturbygg forvaltes av fylkeskommunene og Oslo kommune.
Disse må i sin forvaltning av midlene prioritere ut fra sine planer. Dette
flertallet ber Regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet
for 2011 med en investeringsplan for nasjonale kulturbygg. Denne planen
må i tillegg til bevilgningsforslag for 2011 omfatte en oversikt
over hvilke nasjonale kulturbygg som kan prioriteres de nærmeste årene
etter 2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
her til sine merknader under post 53. Det bør ikke være en nasjonal
oppgave å bidra til kulturbygg for særgrupper. Disse medlemmer vil
derfor redusere bevilgningene til Østsamisk museum, samt Ája Samisk
Senter.
Disse medlemmer viser til Oseana
kunst- og kultursenter som nå er under bygging i Os kommune, Hordaland.
Prosjektet er nyskapende og unikt i Norge gjennom kombinasjonen
av kunstmuseum og kulturhusfasiliteter. Oseana vil med sine 5 800
m2 gi Bergensregionen og Vestlandet en ny attraktiv scene for alle
former for scenekunst med hovedvekt på musikkteater. Lokalisert
ved Bjørnefjorden, midt i det vestlandske fjord- og fjellandskapet,
vil senteret ha internasjonal appell. Prosjektet er også utpekt som
forbildeprosjekt for kulturhus av ENOVA. Energieffektivisering gjennom
landets største solcellepanel og varmepumper gir 2/3-reduksjon av
energibruken i senteret. Hordaland fylkeskommune har prioritert
senteret som nr. 1 av aktuelle kulturbygg i fylket.
Disse medlemmer viser til at
prosjektet allerede er 80 prosent finansiert gjennom kommunale,
fylkeskommunale og private midler, og det er søkt om statlig medfinansiering
for hele eller deler av restbeløpet.
Disse medlemmer viser til at
det er planlagt nye kulturhus rundt om i landet til ca 10 mrd. kroner. Disse
medlemmer mener at i den grad kulturhusarenaer blir bygd,
er det viktig at kulturarenaer blir reelt tilgjengelige for hele
kulturlivet. Disse medlemmer ser dessverre at det
er et økende antall eksempler på at mange kulturarenaer blir så
dyre å benytte for det lokale kulturlivet at man ikke har råd til
å bruke dem. Disse medlemmer mener det er nødvendig
å sikre at lokalene blir så rimelige som mulig å bruke, og at lokalene
bør brukes både av det lokalet kulturlivet, og for turneer med profesjonelle
krefter.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at det er et stort etterslep
når det gjelder finansiering av kulturbygg i Norge. For å gjøre
køen kortere og styrke finansieringsgrunnlaget for denne type bygg, mener disse
medlemmer det vil være riktig å søke flere former for finansiering,
eksempelvis gjennom offentlig / privat samarbeid (OPS). Disse
medlemmer mener Regjeringen bør prioritere prosjekter som
viser vilje og kreativitet i utviklingen av slike prosjekter, eksempelvis også
iverksette pilotprosjekter som kan tjene som eksempler.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti merker seg at Regjeringen ikke lenger
fremlegger noen prioriteringsliste over planlagte kulturbygg. Disse medlemmer mener
dette kan virke svært forstyrrende i så vel allerede planlagte som
fremtidige prosjekter. Bygging av kulturhus er ofte et stort løft
med en lang og ofte omstendelig prosess, der det er nødvendig å
gi signaler underveis i forhold til hvilke prioriteringer som kan
forventes fra departementets side.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti er kjent med planene om å utvikle et kulturhus
i Sauda, Sauda Kulturverk. Dersom planene realiseres, kan huset
bidra til ny aktivitet og vekst i Sauda. Prosjektet bygger på dagens
idrettshall og svømmehall fra 70-tallet og vil kunne bli et mangfoldshus
for alle generasjoner og grupper, med blant annet bibliotek, studiesenter,
kino, kulturverksteder, kulturskole og flerbrukshall. Dette
medlem peker på at finanskrisen har gjort prosjektet enda
mer nødvendig for Sauda, da prosjektet kan bidra til å beholde folk,
kompetanse og framtidstro gjennom krisen. Samtidig er tilskudd fra
staten avgjørende for at prosjektet kan gjennomføres. Dette
medlem ber Regjeringen prioritere Kulturverket i Sauda slik
at dette viktige prosjektet i Indre Ryfylke kan realiseres.
Komiteen vil løfte
fram Gulatinget – Tusenårsstedet for Sogn og Fjordane fylke og Gulen
kommune. Med dette tusenårsstedet er den stolte arven fra Gulatinget
løftet fram som et viktig nasjonalt minnesmerke. Komiteen viser til
at gjennom Gulatinget fikk landet sin første lovsamling; Gulatingsloven.
Dette er den eldste nordiske lovsamlingen vi kjenner. Gulatinget har
også vært modell og inspirasjon for andre land, blant annet for
etableringen av Alltinget på Island.
Komiteen viser til at Gulatinget
er av stor regional, nasjonal og internasjonal betydning. Komiteen vil
peke på at det i vår tid er all grunn til å verne om og videreutvikle
den demokratiske arven Gulatinget representerer. Stedet bør derfor løftes
fram som en viktig del av vår felles nasjonale historie. Komiteen mener
det er naturlig at feiringen av grunnlovsjubileet i 2014 inkluderer
markering av Gulatinget i sine planer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens
budsjettforslag og støtter dette.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at avsetningen til kompetansesentra for rytmisk musikk
er økt med 2 mill. kroner, noe som skal gi rom for at det opprettes
minst to nye kompetansesentra fra 2010. Dette flertallet mener
det er viktig at alle landsdeler blir tilgodesett i arbeidet med
å opprette kompetansesentra for rytmisk musikk.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke sin
anerkjennelse av det viktige arbeidet som kulturhuset USF-verftet
utfører. Flertallet ber Regjeringen vurdere hvordan
en god finansiering av verftet kan legges til rette på best mulig måte.
Flertallet, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, viser til at det har vært gjennomført en
utredning om opprettelse av en danserallianse og skuespillerallianse
etter svensk modell. Flertallet stiller seg positiv
til at det arbeides videre med en danserallianse, slik at man på
sikt kan få til en ordning der frilansdansere kan gis økonomisk
trygghet og mulighet til å leve av sitt kunstneriske virke.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det har vært gjennomført en utredning
om opprettelse av en danserallianse etter svensk modell. Disse medlemmer ser
at alliansen for dansere er et selskap som ansetter profesjonelle
frilansutøvere og gir dem faste ansettelsesforhold. Danserne søker
permisjon fra alliansen i de perioder hvor de har oppdrag andre
steder. Disse medlemmer ser også at i ledige faser
mottar de lønn fra alliansen i stedet for å være avhengige av arbeidsledighetstrygd. Disse
medlemmer viser til at i perioder kan de fortsette å utøve
sitt virke, forberede nye produksjoner, trene og gå på kurs. Disse
medlemmer ser at slik får de muligheten til å arbeide kontinuerlig
med sin kunstform. Disse medlemmer mener at alliansen skal
stille tydelige krav til sine ansatte hva angår frekvens av eksterne
oppdrag. Disse medlemmer mener også at hvis de ansatte
ikke oppfyller disse kravene, vil de miste sin ansettelse. Slik fungerer
alliansen som en tredje ansettelsesform, å være ansatt i alliansen
er ikke å ha en fast stilling ved en scene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
at alliansen kan være en erstatning for arbeidsledighetstrygd. Det
er en forutsetning at ordningen ikke belaster offentlige budsjett mer
enn hva arbeidsledighetstrygd ville ha gjort.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at tildelinger fra Kulturrådet er tilfeldige og i stor grad favoriserer
smale kulturuttrykk som ikke er verken nyskapende, interessante
for folk flest eller har potensial til å stå på egne ben etter oppstartsfasen.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der denne posten reduseres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at Aktivitetsmidler til kor fungerer etter intensjonen
og bidrar til å muliggjøre konsertprosjekter der profesjonelle og
amatører samarbeider. Ordningen er brukernær og effektiv og gir
mye kultur for pengene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres hovedmerknad og alternative budsjett der det fremgår
at Høyre gjennomgående vil styrke kulturbudsjettets satsing på kulturarven.
I tråd med dette foreslås en økning til Ole Bull akademiet med 0,5
mill. kroner, Folkemusikk og folkedansorganisasjonen med 0,5 mill.
kroner, kompetansesentra for rytmisk musikk med særlig henblikk
på at disse også skal omfatte folkemusikk (Det vises her til initiativet
fra Østnorsk senter for rytmisk musikk der folkemusikksenteret er
tenkt lagt til Fagernes) med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres hovedmerknad og forslag til budsjett der det fremgår
at Høyre ønsker å styrke det frie feltet. Mellom andre tiltak foreslås
i denne sammenheng at Oslo Camerata legges inn under 74 posten med
0,75 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil peke på de utfordringene som
har vist seg å dukke opp i forhold til kulturaktiviteter som ligger
i skjæringspunktet mellom festivaler og kursvirksomhet for ungdom.
Dette gjelder blant annet virksomheter som Fjordcandeza, Strunkeveko eller
Valdres sommersymfoni. Disse medlemmer mener departementet
bør se nærmere på hvordan tildelingskriteriene for festivaler og ungdomstiltak
slår ut med sikte på å styrke denne typen aktiviteter. Disse
medlemmer vil her vise til innstramminger i forhold til
voksenopplæringsmidler og andre kurstiltak for barn og unge. Disse
medlemmer viser eksempelvis til Strunkeveko som del av Jørn
Hilme-stevnet. Her får et stort antall barn og unge fra hele landet
opplæring i folkemusikk. Tiltaket omfattes ikke av den festivalstøtten
Jørn Hilme-stevnet får, samtidig som midlene til voksenopplæring
ikke er tilgjengelige.
I tråd med Høyres satsing på folkekultur
og i tråd med ønske om å styrke kvalitetstilbud innenfor musikkopplæring
for barn og unge foreslår komiteens medlemmer fra Høyre at Strunkeveko
legges inn under post 74 som nytt punkt med et tilskudd på kr 0,25
mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens
budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at en gjennom Norges bidrag til samarbeid med EU gjennom EØS-bidraget,
også skulle kunne dekke Norges deltagelse i de ulike kulturprogrammene
gjennom EU.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens
budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at "ymse poster" i et budsjett er en uting. De ulike tiltakene bør
finnes i andre poster og dele med de allerede eksisterende tiltakene
der.
Disse medlemmer viser til prøveprosjektet
i 10 fylker angående kulturkort. Disse medlemmer registrerer
at flere fylker melder at det har vært meget vanskelig å rekruttere
arrangører til kulturkortordningen, og at det fremstår jevnt over
lettere å vekke interessen for kulturkortet blant kulturpolitikere
enn selve målgruppen. Disse medlemmer mener at dette
gjenspeiles også i henholdsvis undersøkelsen blant arrangører og
fokusgruppene blant ungdom. En undersøkelse utført av forskningsstiftelsen
IRIS viser at bare 1 400 av en målgruppe på 30 000 unge hadde kortet
i 2008. Disse medlemmer registrerer at kulturkortet
har blitt mest brukt på kinobilletter og ikke til det som var intensjonen, nemlig
å vise frem andre deler av kulturen.
Disse medlemmer viser i den forbindelse
til Rogaland Fylkeskommune der kulturkortet ikke har vært en suksess
og som nå avslutter prøveprosjektet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener festivalenes organisasjon
Norske festivaler gjør et viktig arbeid, ikke minst i forhold til skolering
og erfaringsutveksling festivalene imellom. De aller fleste festivaler
har svært små administrative ressurser og vil ha stor nytte av et felles
organ som eksempelvis kan jobbe med kompetansebygging.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
at det er mange og store festivaler rund i Norges land som mottar
store midler over kulturbudsjettet. Disse medlemmer mener
at Regjeringen må vurdere behovet for et større fokus på rusforebyggende
tiltak for unge på festivalene eller ekstra vakthold i den henseende. Disse
medlemmer ser at Arendal er en festivalby, og særlig Hovefestivalen
har fokus på dette viktige området. Disse medlemmer ser også
at festivalen har leid inn en del ekstra vakthold gjennom politiet,
og dette blir kostnad som blir ekstra belastende for festivaler
som er i en oppbyggingsfase.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett. Disse medlemmer foreslår,
innenfor rammen, en økning til dette formålet med 0,25 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett og forslår en økning på 0,25 mill.
kroner til Norske festivaler utover Regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at "Til disposisjons-poster" i et budsjett er en uting. De ulike
tiltakene bør finnes i andre poster og dele med de allerede eksisterende
tiltakene der.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der denne posten reduseres.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der denne posten reduseres med 5
mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der post 79 reduseres med 10 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å opprette en ordning som kan bidra til en levende barne- og ungdomskultur. Disse
medlemmer vil berømme den innsats som gjøres av frivillige
lag og organisasjoner som motiverer barn og ungdom til å drive musikk-
og amatørteatervirksomhet, og ønsker å gi disse en god og forutsigbar
ramme.
Disse medlemmer vil derfor foreslå:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
å opprette tilskuddsordning for frivillig virksomhet, hvor formålet
er å stimulere til aktiviteter for barn og ungdom."
Komiteen støtter departementets
forslag om å øke bevilgningen til Fredssenteret med 1 mill. kroner
for budsjettåret 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er det rike og varierte folkelige kulturliv med appell til
brede lag av befolkningen som bør få bedre kår. Det er ikke nødvendigvis
profesjonell kultur for små målgrupper som gir et rikt kulturliv,
men deltagende kultur som favner folk flest. Disse medlemmer jobber
for at en rik flora skal nå flere og gi mer til landets innbyggere.
Kulturen bør være deltagende, engasjerende og treffe flest mulig.
Disse medlemmer mener at de frivillige
og deltagende kulturaktiviteter i sum gir mest glede og opplevelse
til både tilskuere og deltagende. For å sikre en stabil grad av
støtte for slike aktiviteter mener disse medlemmer at
det bør opprettes et fond. Fondets avkastning skal gå til prosjektstøtte
blant organisasjoner som driver med frivillige og deltagende kulturaktiviteter. Det
bør prioriteres å gi støtte til aktiviteter som retter seg spesielt
mot barn og unge, eller mot familier. Eksempler på gode formål som
kan få støtte er musikk- og amatørteatervirksomhet, kurs i skapende
kunst, etc.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om opprettelse
av et fond for tilskudd til frivillige og deltagende kulturvirksomheter,
med spesiell oppmerksomhet om de virksomheter som inkluderer eller
retter seg mot barn og ungdom."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er fornøyd med arbeidet
som har vært gjort for å revitalisere pilegrimstradisjonen i Norge. Flertallet støtter det
arbeidet Kulturdepartementet har gjort for å kartlegge de aktuelle
utfordringene innenfor pilegrimsarbeidet og som konkluderer med
at det er behov for en samordnet strategi på dette området. Et overordnet
mål for strategien er å understøtte fornyelse og utvikling av pilegrimstradisjonen
i Norge. Flertallet støtter derfor at det planlegges
opprettet 5 regionale pilegrimskontor i Norge som skal arbeide for
å formidle informasjon og veiledning om pilegrimsvandring, arrangere
fellesvandringer og bidra til utvikling av veien og vandringen for sin
region.
Flertallet mener det er viktig
at Stiklestad får sin åpenbare plass i pilegrimsleden.
Flertallet er tilfreds med at
det foreslås 5 mill. kroner til dette tiltaket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil imidlertid minne om at
pilegrimsvandring først og fremst er en etablert metode i aktivt trosliv,
og at tilbudene langs pilegrimsledene utvikles i tråd med de forventinger
til kvalitet, kontemplasjon og overkommelig prisprofil som dette
tilsier. Disse medlemmer vil i tråd med dette understreke
betydningen av at pilegrimsarbeidet er noe som vokser frem nedenfra
og er godt kirkelig forankret.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i de mål som legges
til grunn for 2010.
Komiteen vil understreke
at det er viktig å legge forholdene til rette for at enkeltkunstnere
skal kunne bidra til et mangfoldig og nyskapende kunstnerliv.
Komiteen ser det også som viktig
å sikre opphavsmenn vederlag for offentlig bruk av åndsverk gjennom
de kollektive kulturpolitisk baserte vederlagsordningene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslaget
om nytt statsstipend til Lars Borgersrud og Elias Akselsen.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å avvikle ordningen med statsstipendiater. Disse medlemmer kan
ikke se at det er en offentlig oppgave å betale lønnen for kunstnere
som burde kunne leve av å selge sin kunst i et kommersielt marked.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen avvikle ordningen med
statsstipendiater innen kunst."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
et forslag til endring av forskrift om stipend basert på gjennomført
kunstnerutdanning med sikte på å inkludere flere utdanninger i ordningen,
har vært ute på høring.
Flertallet ser på dette som positivt
og merker seg at de utdanningstilbudene som departementet hittil
har vurdert som aktuelle for inkludering i ordningen, ikke hadde
ordinære avgangsstudenter i 2009.
Flertallet mener det blir spennende
å følge denne utviklingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
ingen grunn til å gi kunstfagstudenter, som er berettiget til studiefinansiering
fra Lånekassen, særrettigheter i forhold til andre studenter som
omfattes av Lånekassens studiefinansiering. Disse medlemmer viser
ellers til merknad og forslag i kap. 321 post 73 om avvikling av
kunstnerstipend.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti understreker betydningen av å ha gode stipendordninger
for kunstnere, for på denne måten å legge til rette for at kunstnere
kan konsentrere seg fullt og helt om sitt virke, særlig i etableringsfasen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
236 ordinære stipend og 167 arbeidsstipend for yngre/nyetablerte
kunstnere videreføres fra 2009, og mener dette er positivt.
Videre er flertallet fornøyd
med at det i tillegg foreslås opprettet 20 nye ordinære arbeidsstipend.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å avvikle ordningen med kunstnerstipend, men beholder noe av posten
for å kunne gi dem som allerede mottar stipendier en mulighet til
å skaffe seg annen inntekt.
På denne bakgrunn fremmer derfor disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å avvikle ordningen
med stipend til kunstnere."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
det er lagt inn midler til videreføring av garantiinntekt til 503
kunstnere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å avvikle ordningen, men beholder noe av posten for å kunne gi dem
som allerede mottar garantiinntekter, en mulighet til å skaffe seg
annen inntekt.
På denne bakgrunn fremmer derfor disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å avvikle ordningen
med garantiinntekter."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke kunstens
sentrale betydning i vårt samfunn. Flertallet støtter
derfor Regjeringens forslag om å øke bevilgningen til billedkunst,
kunst i offentlige rom, arkitektur og design med 28,9 mill. kroner.
Komiteen er opptatt
av at forskning, innsamling og bevaring er nødvendig og viktig for
at kunstmuseene skal skape grunnlag for, kunnskap om, forståelse
for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av
god kvalitet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere driftsutgifter i det offentlige. Dette gjøres
gjennom en rasjonell og effektiv driftsform.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere statens innkjøp av kunst betydelig. Staten er
allerede eier av store mengder kunst som kan brukes til utsmykning
av offentlige bygg.
Disse medlemmer viser til at
et samlet storting i Dokument nr. 8:98 (2002–2003) om ordning for
utleie av kunst- og kulturgjenstander vedtok:
"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ overfor institusjoner
på kunst- og kulturområdet med sikte på at samlingene i større grad
kan bli tilgjengelig for allmennheten, privatpersoner, næringsliv
og offentlige virksomheter, for eksempel gjennom utlån/utleie av
kunst- og kulturgjenstander."
Disse medlemmer mener at med
en ordning for utlån/utleie fra offentlig på plass, bør også offentlige
virksomheter i større grad basere seg på lån/leie enn dyrebare innkjøp
slik som i dag.
På bakgrunn av dette fremmer derfor disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i større grad enn tidligere
bruke kunst som allerede er i statens eie til å utsmykke offentlige
bygg."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at å stimulere skapende åndsliv innenfor kulturen,
samt skape ny og eksperimenterende kunst, kan gjøres med mindre
midler, uten at dette går utover produksjon eller kvalitet. Disse
medlemmer ser nødvendigheten av nye og kreative kunstformer, men
mener at bruken av midler skal være kritisk og nyansert. Utfordringen
er at man hele tiden må holde et friskt blikk på problemstillingen
og ikke gradvis la seg blende. Disse medlemmer mener
at kunst og kulturliv også kan stimuleres med andre virkemidler
enn penger fra staten. Her kan nevnes at det for tiden pågår flere
spennende prosjekter der kunst, kultur og næringsliv er i dialog. Disse
medlemmer ønsker å redusere denne posten, slik at man blir
tvunget til å få andre aktører inn på banen, hvis man ønsker å opprettholde
dagens nivå.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteen deler Regjeringens
vurdering av Nasjonalmuseet som landets fremste institusjon for
samling, bevaring, dokumentasjon, forskning og formidling av billedkunst,
kunsthåndverk, arkitektur og design, og støtter forslaget om å øke
bevilgningene med i overkant av 11 mill. kroner.
Komiteen vil understreke Nasjonalmuseets forpliktelser
overfor regionene når det gjelder samarbeid om visning og formidling
av kunst.
Samtidig vil komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
understreke viktigheten av at museet får realisert en samlet bygningsløsning
på Vestbanen, og at det holdes god fremdrift i prosjektet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Nasjonalgalleriets lokaler på Tullinløkken bærer i seg stolte
tradisjoner, i tillegg til å være hensiktsmessige for visning av kunst. Disse
medlemmer ønsker primært at lokalene rustes opp til moderne
og god standard, slik at behovet for ny bygningsmasse på for eksempel
Vestbanen reduseres.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres merknader i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett,
Budsjett-innst. S. II (2008–2009), der det blant annet understrekes
at det må finnes gode løsninger for bruken av Nasjonalgalleriets
gamle bygningsmasse på Tullinløkka, og at kostnader forbundet med
å sette denne bygningen i driftsmessig stand, må utredes og legges inn
som en del av byggekostnadene for Nasjonalmuseets forestående byggearbeider.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er svært viktig at det satses på norsk design, men er av den
oppfatning av at det bør være et samarbeid mellom kultur- og næringsliv.
Derfor mener disse medlemmer at det ikke er økonomisk
rom til en økning på denne posten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at en rekke av de ulike faste tiltak på denne posten i større grad
bør markedsrette seg og finne andre finansieringskilder enn offentlige
budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til den foreliggende
ordningen om statlig forsikringsansvar i forbindelse med store utstillinger
fra utlandet. Disse medlemmer mener forsikringer
også er et problem i forhold til viktige utstillinger der det er
snakk om utlån av sentrale kunstnere mellom norske museer. Et meget
aktuelt eksempel er utstillinger av Edvard Munchs kunst der manglende
evne hos de største kunstmuseene til å bære forsikringsansvaret
står i veien for konkrete prosjekter. Disse medlemmer mener
det vil være naturlig om statens forsikringsordning utvides til
også å gjelde de mest sentrale norske kunstnere i utlån mellom norske
institusjoner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at departementets
målsettinger for 2010 er å gjøre musikk av høy kunstnerisk kvalitet
tilgjengelig for flest mulig, samt fremme kunstnerisk utvikling
og fornyelse. Budsjettforslaget følger opp St.meld. nr. 21 (2007–2008)
Samspill – Et løft for rytmisk musikk, jf. Innst. S. nr. 295 (2007–2008),
hvor målet for tilskudd til rytmisk musikk er å legge til rette
for og utvikle et mangfold av norsk rytmisk musikk som er anerkjent for
høy kvalitet, preget av musikalsk bredde, mangfold og nyskaping
og som når et stort publikum i Norge og internasjonalt.
Flertallet viser til at budsjettforslaget
for 2010 innebærer en økning på 91 mill. kroner totalt til musikkformål,
og registrerer med tilfredshet at musikkformål med dette budsjettforslaget
samlet har fått en økning på 409 mill. kroner i løpet av årene 2006–2010.
Flertallet viser videre til at
det er planlagt utfasing av midlene fra spilloverskuddet fra Norsk Tipping
til skolekonserter i forbindelse med innføring av Den kulturelle
skolesekken til den videregående skolen i tråd med St.meld. nr.
8 (2007–2008) Kulturell skulesekk for framtida og Innst. S. nr.
200 (2007–2008). I 2009 ble den første delen av midlene utfaset,
og flertallet er tilfreds med at det tas sikte på
å utfase resten av spilloverskuddet til skolekonserter i 2011.
Flertallet registrerer at rapporten
Nye Tider – nye takter? En gjennomgang av Rikskonsertene, er sendt
på bred høring, og at departementet vil vurdere oppfølgingen av
rapporten bl.a. på bakgrunn av høringen.
Flertallet viser til at Nordnorsk
Opera og Symfoniorkester AS ble stiftet i juni 2009, og er tilfreds
med at det gis god støtte til dette arbeidet, både nasjonalt, regionalt
og gjennom at det utvikles gode samarbeidskonstellasjoner.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er videre svært tilfreds med at det gis rom for at Riksscenen kan
etableres i nye lokaler i Schous kulturbryggeri i Oslo.
Dette flertallet støtter Regjeringens
fremlagte forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at denne posten
skal dekke lønns- og driftsutgifter for Rikskonsertene, og viser
til at utgiftsrammen er økt til 159,3 mill. kroner. Flertallet har
merket seg at posten kan overskrides med inntil det beløpet Rikskonsertene
får i merinntekter under kap. 3323 post 1 Ymse inntekter, jf. forslag
til vedtak II nr. 1.
Flertallet viser til Regjeringens
budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere driftsutgifter i det offentlige og viser til
de generelle merknadene til kulturbudsjettet.
Disse medlemmer mener at Rikskonsertene bør
kunne drives mer lønnsomt enn i dag. Rikskonsertene bør også redusere
sitt internasjonale engasjement i den grad dette ikke oppveies av
inntekter.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der denne posten reduseres.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at tilskuddsordningene
over Norsk kulturfond øker med om lag 11 mill. kroner i budsjettet
for 2010.
Flertallet har merket seg at
innkjøpsordningen for musikk er økt med 2,5 mill. kroner, for å
styrke arbeidet med en fremtidsrettet ordning for innkjøp og distribusjon
av digitalisert musikk.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig
å videreføre satsingen på kor av høy kvalitet. Tradisjonelt har
kor og vokalensembler hatt langt lavere bevilgninger over offentlige
budsjetter enn instrumentalmusikk.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
legger derfor til grunn at de korene som har prosjektstøtte for
2009 får opprettholdt dette også for 2010, slik at det samlede tilskudd
for ensemblene for neste budsjettår holder samme nivå som i år,
inntil evalueringen foreligger og beslutning om videre satsing på kor-
og vokalfeltet kan tas.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti imøteser en grundig evaluering av
forsøksordningen for profesjonalisering av kor. Disse medlemmer er
positiv til at enkelte kor har mottatt ekstra tilskudd gjennom ordningen,
men viser samtidig til at prøveprosjektet har lite, om noe, med profesjonalisering
å gjøre. Disse medlemmer mener tiden nå er overmoden
for et nasjonalt løft for et profesjonelt kor. Disse medlemmer mener
Regjeringen bør ta initiativ til å utvikle et nytt profesjonelt
ensemble som har institusjonelle forutsetninger til å drive stabil
kunstnerisk virksomhet på linje med de profesjonelle orkestrene. Disse
medlemmer mener et nytt profesjonelt institusjonskor vil
bidra sterkt til å bevare og videreutvikle den nasjonale verdien som
ligger i korkunsten, samtidig som det vil være en spydspiss inn
i et meget stort internasjonalt marked. Disse medlemmer mener
et nytt profesjonelt kor ikke vil stå i konkurranse med eksisterende
kor, men tvert imot bidra til å vitalisere hele kor- og musikklivet
i Norge.
Disse medlemmer viser til at
korbevegelsen har vært en sentral faktor gjennom hele vår musikkhistorie.
Til tross for dette har kormusikk ikke hatt samme status som kunstnerisk
uttrykksmiddel som andre musikkensembler i vårt samfunn. Disse
medlemmer mener en av årsakene til dette er at en ikke har
hatt et profesjonelt korliv som kunne bidra til i å løfte korsangen
opp på et høyt internasjonalt nivå, slik en for eksempel har erfart
med den symfoniske musikkutøvelsen. Disse medlemmer mener etablering
av et profesjonelt kor i tilknytning til NRK er blant alternativene
som bør vurderes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at å stimulere skapende åndsliv innenfor kulturen,
samt skape ny og eksperimenterende musikk, kan gjøres med mindre
midler, uten at dette går utover produksjon eller kvalitet. Disse
medlemmer ser nødvendigheten av nye og kreative kunstformer, men
mener at bruken av midler skal være kritisk og nyansert. Utfordringen
er at man hele tiden må holde et friskt blikk på problemstillingen
og ikke gradvis la seg blende av fagsjargong og kulturlivets egen
selvhøytidelighet.
Disse medlemmer mener at musikk
og kulturliv også kan stimuleres med andre virkemidler enn penger
fra staten. Her kan nevnes at det for tiden pågår flere spennende
prosjekter der kunst, kultur og næringslivet er i dialog. Disse medlemmer ønsker
å redusere denne posten, slik at man blir tvunget til å få andre
aktører inn på banen, hvis man ønsker å opprettholde dagens nivå.
Derfor bør denne posten reduseres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti presiserer betydningen av at kor
og vokalensembler vurderes på lik linje med instrumentalensembler
under ordningen.
Komiteens medlemmer fra
Høyre viser til Høyres hovedmerknad og alternative budsjett der
det fremgår at Høyre ønsker å styrke det frie feltet. I tråd med
dette foreslår disse medlemmer at tilskuddsordningen
til musikkensemblene styrkes med 4 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at Stiftelsen Oslo-Filharmonien og Stiftelsen Harmonien får en økning
på om lag 22 mill. kroner for 2010. I økningen til Stiftelsen Harmonien ligger
det 5,2 mill. kroner i økte kostnader i forbindelse med ny overenskomst.
I tillegg inngår økte pensjonsutgifter i tilskuddet til de to orkestrene.
Flertallet viser til Regjeringens
budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet utfordrer
de nasjonale institusjonene på å finansiere større deler av sin
drift gjennom økte billettinntekter. En prosentvis fordeling av reduksjonen
vil kunne la seg gjennomføre, uten betydelig svekkelse av kvalitet
eller drift.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres hovedmerknad og alternative budsjett der det gjøres en
omprioritering mellom faste institusjoner og det frie feltet. Disse
medlemmer foreslår her at budsjettøkningen fra inneværende
år reduseres med 2 mill. kroner til anslagsvis 20 mill. kroner.
Reduksjonen på 2 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag foreslås
forholdsmessig fordelt på de aktuelle institusjonene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
i likhet med posten over utfordre region- og landsdelsinstitusjoner
på å få økte inntekter gjennom økte billettinntekter.
Disse medlemmer ønsker å redusere
statens utgifter til region- og landsdelsinstitusjoner. En moderat
reduksjon bør være mulig, uten at det går nevneverdig ut over aktiviteten.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der denne posten reduseres.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres hovedmerknad og alternative budsjett der det gjøres en
omprioritering mellom faste institusjoner og det frie feltet. Disse
medlemmer reduserer økningen fra inneværende år til 2010
med 2 mill. kroner til anslagsvis 42 mill. kroner. Reduksjonen i
forhold til Regjeringens forslag foreslås forholdsmessig fordelt
mellom institusjonene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens
budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at en rekke av knutepunktinstitusjonene når frem til et vidt
publikum og gleder og underholder mange.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil holde fram virksomheten
til Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival, som i løpet av sine ni
år har utviklet en kunstnerisk profil som kjennetegnes av stor bredde
og høy kvalitet. Arrangementet har utviklet seg til å bli en fast begivenhet
i hovedstadens kulturkalender, og et møtested for nasjonale og internasjonale
utøvere.
Disse medlemmer er kjent med
at festivalen søker og får støtte fra Norsk kulturråds festivalavsetning,
men disse medlemmer mener Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival
bør sikres forutsigbar finansiering på et nivå som tillater videreutvikling
og en mer langsiktig planlegging. Disse medlemmer ber
Regjeringen vurdere knutepunktstatus for Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival,
bl.a. for å sikre en tydeligere nasjonal forankring av festivalen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens
budsjettforslag, der staten dekker 75 prosent og regionen 25 prosent
av det offentlige tilskuddet til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge. Flertallet vil
understreke at tilskuddsordningen også skal komme det rytmiske musikkfeltet
til gode.
Flertallet støtter forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
i utgangspunktet det ikke bør være en offentlig oppgave å støtte
denne typen ordninger, og musikerne bør derfor i større grad rette
seg mot private finansieringskilder og betalende publikum. Ordningen
bør avvikles over en periode på noen år, noe som vil gi en kraftig
stimulans til å utvikle en markedsbasert finansiering av musikere
i Nord-Norge. Dette igjen vil kunne brukes som en modell for hvordan
også andre regioner kan bevege seg bort fra offentlig til privat
finansiering av noe som i utgangspunktet ikke bør være offentlig. Disse medlemmer mener
at det ikke er økonomisk rom til en økning på denne posten.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener det er viktig å stimulere til at flere dirigenter tar utdanning
eller kurs. Dette flertallet viser til Kulturløftet
II der det står: "Styrke kor og korps, blant annet gjennom dirigentutvikling."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at en rekke av de ulike faste tiltak på denne posten i større grad
bør markedsrette seg og finne andre finansieringskilder enn offentlige
budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at etableringen av Riksscenen
for folkemusikk, folkedans og joik (Riksscenen) er nedfelt i en
rekke saker, og tidligere budsjetter, som er behandlet i Stortinget.
Et bredt flertall har understreket at det er viktig å skaffe Riksscenen
et godt utgangspunkt for driften slik at de forutsetninger folkemusikk og
folkedansemiljøene ble forespeilet blir imøtekommet. Det var stor
diskusjon i miljøene om det var riktig å etablere denne institusjonen.
Et viktig argument for å slutte seg til ideen var den økte satsingen
og den synligheten som ble forespeilet. Den økningen i bevilgningene
for 2010 som er foreslått fra Regjeringens side gir ikke rom for
å få på plass det innholdet som er nødvendig for å imøtekomme de
intensjonene Stortinget tidligere har gitt uttrykk for i forhold
til Riksscenens nasjonale rolle.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det legges inn 3 mill. kroner
utover Regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til etableringen av Riksscenen for folkemusikk, folkedans
og joik. Flertallet viser til at Riksscenen i 2006
la frem et langtidsbudsjett som viste 13 mill. kroner i tilskuddsbehov
for 2010, som første ordinære driftsår. I Riksscenens budsjettsøknad
for 2010, sendt departementet i mars i år, er anslaget fra langtidsbudsjettet
økt til 25,9 mill. kroner. Riksscenen har ved flere anledninger
hatt mulighet til å korrigere budsjettet siden 2006. Departementet
ga i møte 11. juni 2009 Riksscenen beskjed om at de ikke kan planlegge
virksomheten ut fra en driftsramme på 26 mill. kroner for 2010,
men må holde seg til det Riksscenen tidligere har lagt frem. Det
må likevel tas hensyn til at det påløper en kostnad utover dette
til finansiering av brukerutstyr. Departementet har i budsjettforslaget
fullt ut tatt hensyn til dette. Det foreslåtte tilskuddet til Riksscenen
for 2010 ivaretar således både forutsetningene i langtidsbudsjettet
og kostnader til finansiering av brukerutstyr. Flertallet viser
for øvrig til svarbrev av 26. november 2009 fra departementet (vedlegg).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at frivilligheten er truet, og ser for eksempel at Norsk musikkorpsforbunds medlemstall
har vært synkende i de siste årene. Disse medlemmer appellerer
herved til Regjeringen om å bidra til å ta vare på den unike og
verdifulle frivillighetskulturen ved å styrke rammebetingelsene. Disse
medlemmer ser at attraktive møteplasser med høy kvalitet
og deltagelse gir for eksempel korpsene utvikling, mulighet for
erfaringsutveksling og positive opplevelser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
at økte midler til internasjonalisering kan være ekstremt positivt.
Men økningen gjør etter disse medlemmers mening det
nødvendig med en gjennomgang av Music Export Norways virksomhet. Disse
medlemmer ser også at det hersker misnøye i store deler
av musikkbransjen med hvorledes Music Export Norway driver sin virksomhet
i dag. Etter disse medlemmers mening bør det derfor
foretas en gjennomgang av Music Export Norway for at de bevilgede
midler skal komme hele bransjen til gode, og for at staten skal
kunne være sikker på at de bevilgede midler brukes på en ressurseffektiv
måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til den samlede komitémerknad
i innstillingen til statsbudsjett for 2009:
"Komiteen merker seg den jobben den ideelle organisasjonen
Kulturentusiastene gjør for å bringe klassisk musikk, dans, teater,
litteratur og kunst ut til unge mennesker. Organisasjonen styrker
interessen for utøvende og skapende scenekunst samt får barn, ungdom
og unge voksne mer interessert i den klassiske kulturarv. Arbeidet
kjennetegnes av stor grad av frivillig og deltagende engasjement.
Kulturentusiastene har et betydelig potensial i å trekke ungdom
med i frivillig og deltagende kultur, men trenger mer stabile rammevilkår."
Disse medlemmer mener at det
er på tide at Kulturentusiastene sikres stabile rammevilkår ved
at de tas inn som fast formål på posten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. Disse
medlemmer foreslår, innenfor rammen, en økning til dette
formålet med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der Kulturentusiastene legges inn
som nytt punkt under post 78 med en bevilgning på 0,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på det viktige arbeidet
Griegselskapet i Bergen gjør. Så vel for promoteringen av Grieg bygger
dette også nyttige nettverk og skaper oppmerksomhet omkring norsk
musikkliv. Ikke minst i en tid med mange unge utøvere på vei ut i
en karriere, også utenfor Norges grenser, representerer dette en
mulighet. Disse medlemmer mener også at Griegselskapets
virksomhet på en meget egnet måte bygger opp under virksomheten
på Trollhaugen, Griegs hjem ved Bergen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
i lys av dette til Høyres alternative budsjett der Grieg-selskapet
legges inn som eget punkt under ymseposten med en bevilgning på
0,25 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres hovedmerknad og alternative budsjett der det blant annet
går frem at Høyre særlig ønsker å bygge opp under tiltak som styrker
kulturarven. I tråd med dette foreslår disse medlemmer at
Norsk visearkiv styrkes med 0,25 mill. kroner i forhold til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår en
styrking av Rådet for folkemusikk og folkedans med 0,5 mill. kroner
til styrking av Bygda dansar-prosjektene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at "Norsk Folkemusikk"
og "Danselag og Landslaget for spelemenn" har slått seg sammen i
"Folkemusikk og folkedansorganisasjonen". Disse medlemmer mener
dette er svært positivt og at dette vil styrke arbeidet innenfor
disse feltene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjetter gjennom flere år der Høyre har
foreslått økninger til disse organisasjonene. Disse medlemmer mener
det er særlig viktig å gi et ekstra løft i forbindelse med sammenslåingen
og foreslår i Høyres alternative budsjett en økning på 0,5 mill.
kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Dokkhuset Scene i Trondheim spiller
en viktig rolle i regionens kulturliv, og at scenen har hatt en
positiv utvikling siden oppstarten høsten 2006. Dette medlem viser
til at flere av regionens og landets mest profilerte kulturaktører
og festivaler har Dokkhuset Scene AS som arena, og at huset besitter
en betydelig kompetanse innen teknikk og produksjon som i betydelig
grad kommer andre kulturaktører og arrangører til gode. Dette
medlem viser til at Dokkhuset Scene er avhengig av et forutsigbart offentlig
grunntilskudd. Dette medlem ber Regjeringen bidra
til å sikre en god utvikling av Dokkhuset Scene.
Komiteen viser til
at kapitlet bl.a. omfatter den statlige virksomheten til Riksteatret,
avsetning til scenekunst under Norsk kulturfond, fire nasjonale
institusjoner, tretten region-/landsdelsinstitusjoner, en knutepunktinstitusjon,
åtte region- og distriktsoperatiltak, Dansens Hus og en rekke andre
faste tiltak. Komiteen peker på at mange av institusjonene
har et behov for vedlikehold av og investeringer i bygninger og sceneteknisk
utstyr, og at det er viktig at departementet følger opp dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at Riksteatret
fortsatt opprettholder et bredt repertoar med 10–12 oppsetninger
årlig på 74 faste spillesteder over hele landet. Flertallet vil
ytterligere understreke behovet for et bredt samarbeid – formelt
og uformelt – mellom Riksteateret, andre teatre og frie grupper. Flertallet understreker
Riksteatrets betydning som teater for hele landet. Flertallet vil
spesielt peke på betydningen av at Riksteatret samarbeider med andre
teatre om å bringe gode oppsetninger til et større publikum. Dette
er etter flertallets mening positivt og bidrar til
god utnyttelse av de samlede ressurser på scenekunstfeltet. Det
er i den sammenheng viktig at planlegging av turneer for Riksteatret
tar sikte på samordning med for eksempel regionteatrenes spilleplaner,
slik at de ulike tilbud til publikum blir så komplementære som mulig. Flertallet mener
for øvrig at det er svært viktig å se helhetlig på tiltakene i det
frie feltet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
i sitt alternative budsjett å redusere driftsutgifter i offentlige
virksomheter. Det bør la seg gjøre gjennom effektivisering, uten
at det går nevneverdig ut over kvalitet eller kvantitet.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der denne posten reduseres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg enkelte
omdisponeringer knyttet til tilskuddsordningene, herunder tilskuddet
til basisfinansiering for etablerte grupper som er overført fra
kap. 320 post 74.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, mener at basisfinansiering for scenekunstgrupper
er et sentralt virkemiddel for å sikre dansegrupper bedre kontinuitet.
Siden det kun er to institusjoner med fast ansatte dansere i Norge,
er basisfinansieringen essensiell for koreografer og dansere som
kan få noe lengre engasjementer enn ved enkeltstående prosjektstøtte. Dette
flertallet mener basisfinansieringen må økes betydelig de
kommende årene og at det bør sikres mulighet for nye dansegrupper
inn i ordningen hvert år.
Dette flertallet viser til at
tilskuddsordningen for dans sammen med basisfinansieringen for scenekunstgrupper
er hovedfinansieringskilden for produksjon av danseforestillinger.
Ordningene må ses i sammenheng og styrkes kontinuerlig da dansere
og koreografer ikke har faste stillinger i institusjoner.
Dette flertallet viser til at
Telemarkforskings levekårsundersøkelse av 2008 om kunstneres inntektsvilkår
i 2006, viser at koreografer og dansere har svært lav inntekt av
kunstnerisk arbeid. Dette må ses i sammenheng med de offentlige
bevilgninger til dans som er for lave.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ber Regjeringen følge opp Kulturløftet IIs pkt. 7, "Satse på dans",
med disse og nye virkemidler som kan sikre koreografer og dansere
betydelig bedrede arbeids- og inntektsvilkår. Dette flertallet viser
i denne sammenheng til tiltakslisten for dans i St.meld. nr. 32
(2007–2008) Bak kulissene, som må følges opp.
Dette flertallet mener den nye
pilotprosjektordningen er et viktig tiltak for å sikre utviklingsmuligheter
for dansekunstnere rundt i landet. Dette flertallet mener
det er nødvendig at kommuner og fylker bidrar med regional medfinansiering
til dansemiljøene. Ordningen må opprettes med en ubyråkratisk og
effektiv forvaltning slik at dansemiljøene kan få midlene raskt
og tidlig på året.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at å stimulere skapende åndsliv innenfor kulturen,
samt skape ny og eksperimenterende scenekunst, kan gjøres med mindre
midler, uten at dette går utover produksjon eller kvalitet. Disse
medlemmer ser nødvendigheten av nye og kreative kunstformer,
men mener at bruken av midler skal være kritisk og nyansert. Utfordringen
er at man hele tiden må holde et friskt blikk på problemstillingen
og ikke gradvis la seg blende av fagsjargong og kulturlivets egen
selvhøytidelighet.
Disse medlemmer mener at scenekunsten
og kulturlivet også kan stimuleres med andre virkemidler enn penger
fra staten. Her kan nevnes at det for tiden pågår flere spennende prosjekter
der kunst, kultur og næringslivet er i dialog. Disse medlemmer ønsker
å redusere denne posten, slik at man blir tvunget til å få andre
aktører inn på banen, hvis man ønsker å opprettholde dagens nivå.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der denne posten reduseres.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres hovedmerknad og alternative forslag til budsjett der
tilskuddsordningen for fri scenekunst foreslås økt med 10 mill.
kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres hovedmerknad og alternative forslag til budsjett der
basisfinansieringen for frie scenekunstgrupper økes med 5 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er viktig å stimulere dansemiljøene rundt om i landet med sikte
på videre utvikling av profesjonelle dansemiljøer. Ikke minst mener disse medlemmer dette
er av stor betydning for utviklingen av det frie scenekunstfeltet
der det mange steder er gode tilløp innenfor dans. Disse
medlemmer mener det bør settes i gang ett eller flere pilotprosjekter
i regi av Norsk kulturfond i samarbeid med Norske dansekunstnere der
dette kan prøves ut. Disse medlemmer viser til Høyres
alternative budsjett der dette legges inn med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener også at det bør iverksettes
et pilotprosjekt for å få i gang et utviklingsprogram for unge talenter. Disse
medlemmer vil her nevne at vi innenfor musikkområdet har
slike tilbud ved Norges musikkhøyskole og Barratt Dues musikkinstitutt
i Oslo. Så vel blant pedagoger som for unge talenter er det et behov
for oppfølging dersom vi i Norge skal makte å løfte frem kunstnere på
et internasjonalt konkurransedyktig nivå.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
i tråd med dette til Høyres alternative budsjett der det settes
av 0,5 mill. kroner til et slikt pilotprosjekt. Midlene settes av
under Norsk kulturfond.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at Den
Norske Opera & Ballett foreslås å få et økt tilskudd på 54 mill.
kroner til styrking av kunstnerisk virksomhet og forvaltning, drift
og vedlikehold. Flertallet viser til at en med denne tilskuddsøkningen
fullfører den flerårige opptrappingsplanen som ble avtalt med operaen
for å styrke den kunstneriske virksomheten i det nye operahuset. Flertallet støtter
den økte bevilgningen til operaen og legger til grunn at denne fører
til ytterligere nyskaping og utvikling av ny opera. Flertallet viser
til den store suksessen åpningen av det nye operabygget har vært. Flertallet mener
det nå er viktig at Den Norske Opera & Ballett gis mulighet
til å fylle de forventninger et nytt hus gir hos publikum. Flertallet mener
det er viktig å sikre kvalitativ vekst og utvikling i årene som
kommer. Flertallet viser til at det nye operahuset
gir store kunstneriske muligheter som betyr et stort løft for et
samlet kulturliv. Flertallet mener av kunstneriske
årsaker det er viktig at bygningens kapasitet blir tatt i full bruk,
og at bygget fylles med kunstnerisk innhold av høy kvalitet. Flertallet peker
på betydningen av at Den Norske Opera & Ballett har et utstrakt
samarbeid med region- og distriktsoperaene.
Videre merker flertallet seg
at tilskuddene til Nationaltheatret, Det Norske Teater og Den Nationale
Scene i varierende grad foreslås økt. Flertallet viser
for øvrig til de respektive partiers merknader forbindelse med Stortingets
behandling av St.meld. nr. 32 (2007–2008) Bak kulissene, jf. Innst.
S. nr. 157 (2008–2009).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet utfordrer
de nasjonale institusjonene på å finansiere større deler av sin
drift gjennom økte billettinntekter. En prosentvis fordeling av reduksjonen
vil kunne la seg gjennomføre, uten betydelig svekkelse av kvalitet
eller drift.
Disse medlemmer mener at den
foreslåtte økning i midler til Den Norske Opera & Ballett virker
sterkt overdrevet. Operaen bør kunne klare seg uten en slik sterk
økning i driftsmidlene som er til fortrengsel for kulturuttrykk
som flere får glede av.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om revurdering
av fremtidige driftsplaner for Den Norske Opera & Ballett –
med sikte på reduksjon av det offentliges bidrag."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres hovedmerknad og alternative budsjett som viser en omprioritering
mellom de faste institusjonene og det frie feltet. Disse
medlemmer reduserer økningen for de nasjonale institusjonene
med 16 mill. kroner, dvs. ca. 2 prosent, som tenkes fordelt forholdsmessig
mellom institusjonene. Midlene disponeres til fordel for tilskuddsordningen
for fri scenekunst, basisfinansieringen for frie scenekunstgrupper,
samt til delvis dekning av økte bevilgninger til enkelte frie grupper.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, merker
seg at tilskuddene til region- og landsdelsinstitusjonene i varierende
grad er foreslått styrket for 2010. Flertallet merker seg
at tilskuddet til Hedmark Teater/Teater Innlandet foreslås økt med
6 mill. kroner blant annet i forbindelse med etableringen av Teater Innlandet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at turnéplikten overfor regionteatrene må innskjerpes og evalueres jevnlig,
og ber Regjeringen vurdere tiltak som sikrer turnevirksomhet blant
regionteatrene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at Nord-Trøndelag teater fyller sin rolle som regionteater med turneplikt,
selv om dette fremdeles ikke gir seg utslag i bevilgninger over statsbudsjettet. Flertallet forutsetter
at de nødvendige bevilgninger kommer på plass i budsjettet de nærmeste
årene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
i likhet med i posten over utfordre region- og landsdelsinstitusjoner
på å få økte inntekter gjennom økte billettinntekter.
Disse medlemmer ønsker å redusere
statens utgifter til region- og landsdelsinstitusjoner. En moderat
reduksjon bør være mulig, uten at det går nevneverdig ut over aktiviteten.
Disse medlemmers observasjoner
tyder på at det har vært en utvikling de senere år hvor enkelte
regionteatre har trappet ned sin turnéaktivitet. Et eksempel her
er Hålogaland Teater, et teater som er basert på at de skal turnere
i Troms og Finmark. Der ble turneaktiviteten redusert til et minimum
det året de fikk sitt nye teaterhus. Kun en forestilling var på
veien i 2006. Hålogaland Teater lovte da, både overfor Landsforbundet
Teatrets venner og Kulturdepartementet, at turnéaktiviteten skulle
komme til gamle høyder så snart de var etablert i eget hus. Imidlertid
ser disse medlemmer og Landsforbundet Teatrets venner
at Hålogaland Teater turneaktivitet fortsatt er lav.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres hovedmerknad og alternative budsjettforslag der det gjøres
en omprioritering mellom de faste institusjonene og det frie feltet. Disse medlemmer foreslår
i tråd med dette en redusert økning på 3 mill. kroner samlet, noe
som tilsvarer ca. 1 prosent Midlene foreslås benyttet til økninger
av basisfinansieringen for frie scenekunstgrupper, tilskuddsordningen
og til oppjustering av tilskuddene til enkelte grupper på post 78.
Komiteen merker seg
at det er foreslått et tilskudd på 3,5 mill. kroner til Peer Gynt-stemnet for
2010.
Komiteen peker på
det økende engasjementet for opera i hele landet, og at det er viktig
at region- og distriktsoperaene styrkes parallelt med satsingen
på Den Norske Opera & Ballett.
Komiteen viser til at operakreftene
i Norge har etablert et samarbeidsorgan gjennom foreningen "OperaNorge". Komiteen mener
dette er meget positivt, ikke minst fordi dette bidrar til å skape en
god kontaktflate mellom Den Norske Opera & Ballett og institusjoner
over hele landet. Komiteen peker på at OperaNorge
omfatter alle nivåer innen operafeltet i Norge. Så vel regionoperaene
som distriktsoperaene er medlemmer sammen med de fleste av de tidligere
deltakerne i riksoperasamarbeidet. Komiteen peker
på det spennende arbeidet som gjøres med å utvikle et profesjonelt
utøvende ensemble tilknyttet Operaen i Kristiansund.
Komiteen merker seg at departementet
legger som forutsetning for det statlige driftstilskuddet til operatiltakene
at det ordinære offentlige driftstilskuddet fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene
med 70 prosent på staten og 30 prosent på regionen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det ikke er økonomisk rom for en økning på denne posten.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti er kjent med at det arbeides med å utvikle et
profesjonelt vokalmiljø i tilknytning til musikkteatret i Trondheim. Dette
medlem ber Regjeringen bidra til en god utvikling i saken.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge
ytterligere 5 mill. kroner til region- og distriktsoperaene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at bevilgninger
under denne posten gjelder driftstilskudd til ulike aktører på dansefeltet,
og at bevilgningene til de ulike tiltak i hovedsak foreslås videreført
på dagens nivå. Flertallet mener Dansens Hus er et
svært viktig tilskudd til dansescenen og for dans som kulturuttrykk
i Norge. Flertallet understreker betydningen av at
det fra statens side legges til rette for at Dansens Hus kan styrke
sin koordinerende rolle i forhold til utviklingen av dans ved ulike
miljøer i Norge.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er kjent med at Finnmark fylkeskommune, sammen med de andre fylkeskommunene
i Nord-Norge, har bedt styret i Nord-Norsk dansescene om å foreslå
en ny organisasjonsmodell som kan bidra til en enhetlig styring
og kontroll av midlene til nordnorsk dans. Dette flertallet ber
Regjeringen sammen med de berørte parter om å bidra til å finne frem
til ny organisasjonsmodell som ivaretar dette.
Dette flertallet har merket seg
Norske Dansekunstneres forslag til et utviklingsprogram for unge
talenter i klassisk ballett. Dette flertallet mener
det er nødvendig å sikre rekruttering av norske dansere til Nasjonalballetten. Utviklingsprogrammets
grunnlag er ballettskolene og deres pedagoger som skal følge opp
talentenes utvikling i og mellom regionale samlinger.
Dette flertallet understreker
at flere av tiltakene i post 75 Dans, utgjør en viktig del av infrastrukturen
rundt dansekunstnerne som ikke har faste arbeidsplasser. Dansens
Hus, PRODA profesjonell dansetrening og CODA Oslo International
Dance Festival har sentral betydning for kunstnerisk utvikling og
vekst i dansefeltet. Dette flertallet mener det er
nødvendig at tiltakene styrkes i årene fremover for å sikre at dansekunstens
potensial utvikles videre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett der denne posten reduseres.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at en rekke
enkelttiltak under posten styrkes. Flertallet vil
i denne sammenheng påpeke at det er viktig å fremme bredden i kulturlivet,
samtidig som man også "spisser" den offentlige innsatsen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at en rekke av tiltakene på denne posten i større grad bør markedsrette
seg og finne andre finansieringskilder enn offentlige budsjett. Disse
medlemmer registrerer at Regjeringen legger opp til en særdeles
stor økning på denne posten, noe som best kan karakteriseres som
merkelig og unødvendig.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres hovedmerknad og alternative forslag til budsjett der
det legges opp til en kraftig styrking av det frie scenekunstfeltet.
Ved siden av en økning av de faste tilskuddsordningene, herunder basisfinansieringen
for frie scenekunstgrupper, foreslår også disse medlemmer en
oppjustering av følgende institusjoner under post 78:
Dramatikkens hus,
med en økning på 1 mill. kroner.
BIT/Teatergarasjen, med en økning på 0,5
mill. kroner.
Cirka Teater, med en økning på 0,5 mill.
kroner.
Nordic Black Theatre, med en økning på
0,5 mill. kroner.
Damini House of Culture, med en økning
på 0,2 mill. kroner.
Grenland Friteater/Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival
med 0,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil understreke at disse og flere
andre institusjoner har meget små bevilgninger til sin virksomhet,
samtidig som de rammes av Regjeringens klare instrukser om at virksomheter
med fast plass på statsbusjettet ikke skal kunne søke om midler
over tilskuddsordningene i Norsk Kulturfond. Denne holdningen fra
Regjeringens side er i realiteten en premissendring som er innført
uten at de berørte virksomhetene har fått nevneverdige oppjusteringer
av sine budsjetter. Disse medlemmer mener dette setter
virksomhetene i klemme og gir meget urimelige utslag.
Disse medlemmer vil også ta opp
forslaget fra Norske dansekunstnere om å etablere en såkalt "danserallianse"
etter svensk mønster. Disse medlemmer mener dette
vil være et viktig støttepunkt, ikke minst for dansere i det frie
feltet. Disse medlemmer mener Regjeringen må komme
tilbake til Stortinget i løpet av våren 2010 med en sak der Dansealliansen
er nærmere utarbeidet, med sikte på en etablering i annet halvår.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det settes av 4 mill. kroner
til dette formålet, lagt inn som nytt punkt under ymseposten.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti fremsetter følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en sak om etablering av en Danserallianse etter svensk modell,
senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2010, med
sikte på etablering av ordningen i løpet av 2011."
Komiteen vil ytterligere
understreke viktigheten av å ivareta vår kulturarv. Kulturminner
– både i immateriell og materiell form – er sporene av våre forfedres
liv og virke som fortsatt kan sees og oppleves i dagens samfunn. Kulturarven
binder samfunnet sammen, i tillegg til å ha en egenverdi. Vi har
en forpliktelse til å bringe kunnskapen om vår fortid videre. Staten er
en stor eier av kulturminner og har et spesielt ansvar for å ta
vare på disse. Komiteen viser til at museumssektoren
også er svært viktig i denne sammenheng. Komiteen viser
også til at museene gjennom flere år har vært gjennom et omfattende
reformarbeid, og at en av utfordringene fremover er å styrke den
faglige delen av museumssektoren.
Komiteen mener også det er svært
viktig å komme i gang med videre utvikling av en plan for samlingsforvaltning-
og formidling innenfor museumssektoren.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter
seg til de mål som er satt for 2010.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
registrerer at det i bibliotekmeldingen (St.meld. nr. 23 (2008–2009))
vurderes om det ville være tjenlig med en nærmere samordning eller
sammenslåing av bibliotekoppgaver til Nasjonalbiblioteket og ABM-utvikling,
eventuelt om det kan være en løsning å overføre bibliotekoppgaver
til Nasjonalbiblioteket. Flertallet forutsetter at
det gjennomføres en grundig prosess blant berørte parter, før evt.
endring av organiseringen finner sted.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at Regjeringen gjennom budsjettproposisjonen
får fullmakt til å overføre midler mellom postene kap. 325 post
1 Driftsutgifter, kap. 325 post 73 Prosjekt- og utviklingstiltak,
og kap. 326 post 1 Driftsutgifter, Nasjonalbiblioteket. I prinsippet
åpner dette for en betydelig omlegging av dagens arbeidsfordeling
mellom ABM-utvikling og Nasjonalbiblioteket. Disse medlemmer legger
til grunn at dette henger sammen med diskusjonen om arbeidsfordelingen
mellom ABM-utvikling og Nasjonalbiblioteket som Regjeringen åpnet for
i forbindelse med St.meld. nr. 23 (2008–2009) Bibliotek – kunskapsallmenning,
møtestad og kulturarena i ei digital tid. Disse medlemmer mener
det fremstår som ganske uklart hva som her er Regjeringens videre
intensjoner og planer. Disse medlemmer mener Stortinget
bør få fremlagt en sak der arbeidsfordelingen mellom ABM-utvikling
og Nasjonalbiblioteket klargjøres. Disse medlemmer vil
under henvisning til de opprinnelige intensjonene i ABM-meldingen,
peke på de store oppgavene som ligger i skjæringsområdene mellom
arkivfeltet, bibliotekområdet og museene. Disse medlemmer vil
også peke på viktigheten av det konsolideringsarbeidet som er under
utvikling i bibliotekfeltet, ikke minst samkjøringen mellom bibliotekene
ved høyere læresteder og folkebibliotekene. Disse medlemmer mener
det er viktig å bygge videre på de intensjonene Stortinget hadde
ved opprettelsen av ABM-utvikling, og gi dette arbeidet tid til
og manifestere seg i resultater.
Komiteen slutter seg
til de overordnede målene for 2010, og vil særlig understreke at
bibliotekene spiller en viktig rolle både som lokale ikke-kommersielle
kulturinstitusjoner, som en del av kunnskapssamfunnet og som en
del av demokratiet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringen legger opp til at år 2010 skal være et nasjonalt
leseår. Flertallet vil understreke at de avsatte
midlene må anvendes til aktiviteter som skal fremme leselysten. Flertallet vil
anbefale at det ikke opprettes et eget sekretariat for denne markeringen,
men at mottakere av avsatte midler løser administrative funksjoner
og oppgaver forbundet med å gjennomføre aktiviteter, innenfor rammen
av tildelte midler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at momsfritaket for bøker i siste omsetningsledd
er av stor betydning for omsetningen av bøker i Norge og følgelig
av tilsvarende stor betydning for utbredelsen av norsk litteratur.
Nullsatsen har også stor betydning for levedyktigheten til aktører
i bransjen, og den er en forutsetning for et kulturelt mangfold. Disse
medlemmer mener også at nullsatsen kanskje er det viktigste
virkemiddelet for norsk skriftkultur.
Disse medlemmer mener begrunnelsen
for unntaket (momsfritaket) omfatter også innholdet selv om "boken"
selges uten permer og leses ved hjelp av teknologiske løsninger
som e-bok og lesebrett.
Disse medlemmer ser at i forlengelsen
av de kulturpolitiske hensyn som ligger til grunn for momsfritaket,
vil disse medlemmer også få tilføye at lesehemmede,
herunder eldre, vil ha stor nytte av å kunne lese e-bøker fremfor
papirbøker. Disse medlemmer er ikke i tvil om at e-bøker
vil bety en langt bedre tilgjengeliggjøring av litteratur for gruppen
lesehemmede. Disse medlemmer mener at dersom e-boken fortsatt
blir omfattet av momsplikt, vil det kunne føre til et økonomisk
skille.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til svar på spm. 277 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon
av 15. oktober 2009 angående formatet EPUB som brukes i e-bøker,
og eventuell bruk av dette åpne formatet på offentlige nettsider. Disse
medlemmer viser til at utbredelsen av e-boklesere foreløpig
er lav, og vil på det nåværende tidspunktet ikke ta initiativ til
at formatet EPUB tas i bruk på offentlige nettsider.
Disse medlemmer merker seg også
at avgrensingen av e-bok i forhold til annet digitalt innhold kan
være krevende. En slik avgrensing må gjøres i forbindelse med en
eventuell innlemming av e-bøker i merverdiavgiftsfritaket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti ber Regjeringen senest i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for 2010, legge frem sak om innlemming
av e-bøker i merverdiavgiftsfritaket som gjelder for litteratur.
Komiteen mener Nasjonalbiblioteket
er en av de viktigste kildene til kunnskap om Norge, nordmenn og
norske forhold, her og i utlandet. Komiteen vil understreke
at Nasjonalbibliotekets arbeid med å digitalisere samlingene er
svært viktig for å sikre informasjon for ettertiden og gjøre denne
mer tilgjengelig.
Komiteen merker seg at bevilgningen
til Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) økes med 1,2 mill.
kroner for å styrke virksomheten.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg forslaget
om å styrke bevilgningen til Språkrådet med 2,2 mill. kroner. Flertallet viser
til at Stortinget gjennom behandlingen av språkmeldingen har sluttet
seg til utvidelse av Språkrådets ansvarsområde, slik at Språkrådet gis
et mer helhetlig språkpolitisk ansvars- og arbeidsområde.
Komiteen vil peke
på at Norge er et lite språkområde, og at det norske språket er
under konstant press. Det er behov for en offensiv språkpolitikk,
slik at norsk også i fremtiden blir det naturlige språkvalget i
alle deler av norsk samfunnsliv. Komiteen vil understreke
at skriftkulturen er en bærebjelke i norsk samfunns- og kulturliv.
Komiteen vil videre peke på det
verdifulle mangfoldet som ligger i det å ha to norske skriftkulturer.
Nynorsk og bokmål er formelt likestilte, men reelt har nynorsk likevel
vanskeligere kår. Det er derfor særlig viktig å sikre nynorsk gode
utviklingsmuligheter. Komiteen mener videre at det
er nødvendig med en målrettet utvikling av litteraturpolitikken
som sikrer nyskaping, mangfold og geografisk spredning innenfor
både fag- og skjønnlitteratur.
Komiteen viser for øvrig til
de respektive partiers merknader i forbindelse med Stortingets behandling
av St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining – Ein heilskapleg
norsk språkpolitikk.
Komiteen vil peke på det store
potensialet som ligger i fellesskapet mellom de skandinaviske språk.
Sammenlagt utgjør det skandinaviske språkfellesskapet en befolkning
på godt over tjue millioner mennesker, og det sier seg selv at dette
i svært mange sammenhenger kan bety en vesentlig styrke i forhold
til det språklige press de fleste små land opplever som del av en
stadig mer globalisert hverdag. Komiteen vil understreke
betydningen av at tiltak som styrker felles skandinavisk språkforståelse
og faktisk bruk, må støttes. Komiteen viser i denne
sammenheng også til det arbeidet Foreningen Norden gjør innenfor
frivillig sektor. Komiteen vil her peke på betydningen
av å styrke skoleverkets innsats, samt mediepolitiske grep som bidrar
til felles bruk av kanaler og konkrete programmer. Komiteen mener
Språkrådet må involvere seg i dette arbeidet på en aktiv måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å redusere driftsutgifter i det offentlige. Det bør la seg gjøre
gjennom effektivisering, uten at det går nevneverdig ut over kvalitet
eller kvantitet. Disse medlemmer viser til sine generelle
merknader til kulturbudsjettet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at det
i varierende grad foreslås økninger i de ulike innkjøpsordningene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets merknader under kap. 320 post 55. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet primært ønsker
å avvikle innkjøpsordninger, og mener derfor denne posten ikke
bør økes.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er viktig å styrke kunnskapen om norsk litteratur og språk i utlandet.
Ikke minst har dette betydning for rekrutteringen av oversettere
fra norsk, og for interessen for norsk litteratur i utlandet. Disse
medlemmer ønsker derfor å styrke innkjøpsordningene ved
å innføre en ny ordning rettet mot høyere læresteder i utlandet som
underviser i norsk språk og litteratur. Disse medlemmer viser
til Høyres alternative budsjett der det foreslås 1 mill. kroner
til dette formålet.
Disse medlemmer mener det er
viktig at den internasjonale klassiske litteraturen også er tilgjengelig
på norsk. Disse medlemmer ser dette i et rent dannelsesperspektiv
og viser til at våre skandinaviske naboland ligger godt foran oss
i forhold til dette. Disse medlemmer viser til Høyres
alternative budsjett der det foreslås en økning for produksjonsstøtte
til oversatt litteratur med 1 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Norsk Litteraturfestival som er knutepunktfestival
for litteraturområdet har fått sine bevilgninger over Maihaugens
budsjett, dvs. på museumskapitlet. Flertallet mener
det vil være riktig at litteraturområdet, på linje med andre områder,
synliggjør sin knutepunktinstitusjon gjennom å gi denne en egen
post på budsjettet. Flertallet forslår derfor at
Norsk Litteraturfestival opprettes som egen post 72 under dette
kapittel, og at Maihaugens bevilgning reduseres tilsvarende med
2,064 mill. kroner (kap. 328 post 70).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser også
til at Norsk Litteraturfestival har hatt en betydelig økning i sin
virksomhet på alle områder. Disse medlemmer mener
i tråd med dette, og med henblikk på nivået på de statlige tilskuddene
til knutepunktfestivalene innenfor andre genre, at det vil være
riktig å øke bevilgningene til Norsk Litteraturfestival i årene
som kommer. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett
der det foreslås en økning på 0,5 mill. kroner utover Regjeringens
forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at bevilgningen
under denne posten går til å styrke Noregs Mållags arbeid med å
styrke nynorsk skriftkultur på alle samfunnsfelt, og at tilskuddet for
2010 foreslås økt med 0,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Noregs Mållag bør finansiere seg på andre måter enn å belaste
offentlige budsjetter. Det kan ikke være noen prioritert oppgave
å gi driftstilskudd til Noregs Mållag for å styrke nynorsk skriftkultur.
Mållaget kan søke om støtte på ordinær måte, ut fra sitt antall
medlemmer og de gjeldende regler for driftstilskudd.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til det viktige
arbeidet Det Norske Samlaget gjør for å styrke nynorsk språk, litteratur
og kultur, og opprettholde et bredt boktilbud på nynorsk. Flertallet viser
til at det er bred enighet om å styrke innsatsen innenfor disse
områdene i tiden som kommer. Flertallet merker seg
at departementet legger til grunn at Samlaget selv skaper rom for
produksjonsstøtte innenfor sine budsjetter, og ikke skal kunne søke
Norsk kulturråd om midler fra denne avsetningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Det Norske Samlaget bør finansieres på andre måter enn gjennom
å belaste offentlige budsjetter. Det kan ikke være noen prioritert
oppgave å gi driftstilskudd til Det Norske Samlaget for å styrke
nynorsk skriftkultur.
Komiteen vil understreke
viktigheten av at det settes av tilstrekkelige bevilgninger for
at prosjektet kan gjennomføres på en faglig forsvarlig måte innen
jubileumsåret 2014. Komiteen viser for øvrig til
Stortingets behandling av St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining
– Ein heilskapleg norsk språkpolitikk.
Komiteen viser til
at Den internasjonale Ibsenprisen skal stimulere til kritisk debatt
om vesentlige samfunnsmessige og eksistensielle tema, og skal utdeles
årlig for å honorere en enkeltperson, organisasjon eller institusjon
innenfor kunst og kultur som har gjort en ekstraordinær innsats i
Ibsens ånd. Komiteen vil understreke den betydningen
Ibsen og hans forfatterskap har for Norge som kulturnasjon.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at en rekke
enkelttiltak under posten styrkes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere utgiftene til Ymse faste tiltak. Det bør la seg
gjøre gjennom effektivisering, men også ved en kritisk gjennomgang
av denne posten.
Komiteen viser til
viktigheten av å ha gode fengselsbibliotek og det fokus som har
vært på denne tjenesten opp gjennom årene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. Disse
medlemmer foreslår, innenfor rammen, en økning til dette
formålet med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det foreslås en økning på 0,5
mill. kroner til dette formålet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil peke på at Riksmålsforbundet gjennom en årrekke
har drevet sin virksomhet med svært beskjedne midler, og at den
offentlige støtte til denne organisasjonen, som i realiteten ivaretar
majoritetsspråkets interesser i Norge, har vær ubetydelig. Disse
medlemmer viser til behandlingen av språkmeldingen og det
fokus som har vært i forhold til målrettede tiltak for å styrke
norsk som selvstendig språk, og understreker betydningen av det
arbeidet Riksmålsforbundet gjør og viktigheten av at deres virksomhet
ligger på et akseptabelt nivå.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. Disse
medlemmer foreslår, innenfor rammen, en økning til dette
formålet med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der denne posten foreslås økt med
1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til det viktige arbeidet
som gjøres av Kristent arbeid blant blinde og svaksynte (KABB). Disse
medlemmer peker på at KABB, ved siden av lydbiblioteket,
også utgir lydaviser rettet mot barn, unge og voksne, arrangerer
leirer for medlemmer i alle aldre, tilbyr samtaler, egne skriftlige
publikasjoner og er en sentral partner for Den norske kirke i saker
som omhandler funksjonshemmedes situasjon i kirke og samfunn.
Komiteen viser til
at det de siste årene har pågått en større museumsreform. Komiteen har merket
seg at fremdeles er ikke alle fylker i mål med konsolideringsarbeidet.
Konsolidering har i lang tid vært styrende for tilskuddsordninger, samtidig
som det er viktig å holde fokus på forvaltning, forskning og ikke
minst formidling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ber Regjeringen evaluere de konsoliderte enhetene for å sikre at også
de små enhetene innenfor den konsoliderte strukturen får det forventede
kvalitetsløftet. Dette for å sikre at pengene kommer alle deler
av de konsoliderte enhetene til gode. Flertallet ber
videre om at man tar en ny prosess for å sikre at de museene som
i dag ikke er i en konsolidert enhet, går de nødvendige runder i
2010, slik at Regjeringen kan komme tilbake til nødvendige bevilgninger
i budsjettet for 2011 slik at man får sluttført konsolideringen.
Flertallet viser i den forbindelse
til at HUNT 3 (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) viser kulturdeltakelse
fordelt på geografi og sosioøkonomisk bakgrunn. For å utjevne skillet mellom
kommunene innenfor dagens konsoliderte enheter og de som er utenfor,
vil det fortsatt være behov for stimuleringsmidler for nye viderekonsolideringer
over statsbudsjettet.
Flertallet viser til at Hamsun-senteret
ble offisielt åpnet i august i år, og må regnes som et signalbygg
med sin unike arkitektur, signert den internasjonalt kjente arkitekten
Steven Holl.
Hamsun-senteret skal formidle Knut Hamsuns liv
og forfatterskap både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Flertallet vil
understreke at det er viktig at målsettingene for drift av senteret
blir nådd.
Flertallet viser til at produksjon
og eksport av kvernstein og steinkors er en viktig del av norsk historie,
og at det er registrert nærmere 20 kvernsteinsbrudd rundt om i landet. Flertallet er kjent
med at fem av disse, Selbu, Saltdal, Brønnøy, Vågå og Hyllestad,
har etablert et felles nettverk gjennom Kommunesektorens interesse-
og arbeidsgiverorganisasjon (KS). Flertallet har videre
merket seg arbeidet som stiftelsen Norsk Kvernsteinsenter gjør for
å etablere Norsk Kvernsteinsenter i Hyllestad kommune.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil påpeke
at organiseringen av den enkelte konsoliderte institusjon, og budsjettansvar
i forhold til den interne fordelingen av midler, ligger til institusjonens
styre. Disse medlemmer mener således at Regjeringen
ikke kan styre, eller bør legge press på, institusjonene i forhold
til hvordan pengene i det enkelte museum skal fordeles avdelingene
imellom.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at Norsk publikumsutvikling
er en viktig medlemsorganisasjon for norske kulturorganisasjoner
og museer som skal arbeide for økt kunnskap om publikum, og økt
publikumsoppslutning for alle kulturtilbud. Disse medlemmer er
glad for at så viktig initiativ kommer fra Bergen. Kommunen har
gitt 600 000 kroner for 2009 for opprettelsen av kontoret. Målet
er på sikt å bli en nasjonal publikumsutvikler. Disse medlemmer ser
at dette er helt nytt i Norge, men ikke i andre land, og at det
norske initiativet er tatt på bakgrunn av erfaringene med kulturbyene
Bergen og Stavanger, og at det er en økende forståelse for å vekke
nysgjerrigheten for kulturtilbud hos folk som ikke har kjennskap
til tilbudene fra før.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti ser også at initiativet er
tatt både for å rette oppmerksomhet mot det som skjer, og at det
er viktig å samarbeide om tiltak, slik at man kan lære av hverandre. Disse
medlemmer ser dessuten at det er viktig i et demokratisk
perspektiv, nemlig at alle har retten og mulighet til å oppleve
kunst og kultur. Disse medlemmer mener det er viktig
at det er et brukerstyrt initiativ.
Disse medlemmer har merket seg
at spleiselaget for overbygg av hurtigruteskipet Finnmarken ved
Hurtigrutemuseet på Stokmarknes fortsatt ikke er på plass. For disse
medlemmer har det hele tiden vært en forutsetning at staten
skal være med på å realisere dette prosjektet i samarbeid med Nordland
fylke, Hadsel kommune og eventuelle private innskytere. Disse
medlemmer er svært bekymret for at det "stolte" hurtigruteskipet
skal forfalle så mye, at eneste utvei blir å sette båten på havet
igjen og sende den til opphugging. Det ville være en tragedie for
museet, lokalsamfunnet og for tanken om å ta vare på Hurtigrutens
historie. Hurtigruten representerer en viktig del av vår kysthistorie. Disse
medlemmer er kjent med at både Hadsel kommune og Nordland fylkeskommune
nå stiller midler til rådighet og er derfor skuffet over at staten
ikke synes å ville bidra i spleiselaget.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Bondevik
bevilget 5 mill. kroner i strakstiltak for å bevare Finnmarken,
og at hensikten var å utvikle konseptet videre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Finnmarken fortsatt
står under blikktak, et vernetiltak som var ment å være midlertidig.
Det er lagt ned stor innsats lokalt og regionalt for å finne en
finansieringsløsning som både stat og kommune kan leve med. Disse medlemmer mener
staten må komme på banen i denne saken og viser til følgende forslag
fremmet av disse partier i Innst. 13 S (2009–2010):
"Stortinget ber Regjeringen bidra til en finansieringsløsning
for Finnmarken ved Hurtigrutemuseet på Stokmarknes i samarbeid med
kommune og fylkeskommune slik at Hurtigrutemuseet får sin rehabilitering
og utbygging til et fullverdig kulturhistorisk museum, og at Stortinget
får seg forelagt egen sak vedrørende Hurtigrutemuseets framtid."
Komiteen vil vise
til at forutsetningen for de statlige bevilgningene normalt vil
være at regionen skal dekke minst 40 prosent av det samlede offentlige
tilskuddet. Fordelingen lokalt avtales mellom fylkeskommunen og
de berørte vertskommuner.
Komiteen merker seg at hovedfokuset
for 2010 vil være en generell profesjonalisering og faglig kvalitetshevning
ved museene, med sikte på at de fremstår som aktive og aktuelle
samfunnsinstitusjoner. Komiteen er enig med departementet
i dette.
Komiteen merker seg også at museene
står overfor store utfordringer ved at det er store etterslep innen
samlingsforvaltningen. Det er et stort behov for å bedre magasiner
og utbygging av konserveringstjenester.
Komiteen vil bemerke at museenes
økonomi forbedres vesentlig gjennom økte bevilgninger og innlemmingen
av merverdigavgiftssystemet. Komiteen legger til
grunn at noen av de nevnte utfordringene løses gjennom disse økte
bevilgninger.
Komiteen merker seg at etableringen
av faglige museumsnettverk er en viktig del av museumsreformen.
Det har gitt som resultat en bedre faglig samordning og samarbeid
mellom ulike museer. Komiteen merker seg også at
det ikke er lagt opp til felles midler for drift av nettverk og
at deltakelsen er i det enkelte museums egeninteresse. Komiteen mener
at det bør vurderes et økonomisk insitament til de museer som inngår
i de faglige museumsnettverkene. Etter komiteens syn
vil det gi museene et ytterligere økonomisk løft som igjen bidrar
til større engasjement og vilje for å nå de 4 hovedmålsettingene som
er definert i tilknytting til dette kapitlet.
Komiteen mener realiseringen
av et nasjonalt Garborg-senter i Time på Jæren er viktig og ber Regjeringen
holde frem arbeidet med å finne en løsning for å få realisert senteret
og utstillingen i tråd med vedtatte planer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
kjent med at det nasjonale Garborg-senteret skal dokumentere og
formidle Garborgs verk og liv, og være et moderne og aktuelt litterært
formidlingssenter. "Nasjonalt Garborg-senter" bygger på erfaringene
fra det vellykkede Garborg-året i 2001, som ble planlagt og gjennomført
i samarbeid mellom Garborg-regionene Jæren, Nord-Østerdalen, Asker
og Oslo. I forbindelse med prosjektet "Nasjonalt Garborg-senter"
deltar blant annet Rogaland fylkeskommune, Universitetet i Stavanger,
Jærmuseet, Time mållag og lokalt næringsliv i planarbeidet.
Disse medlemmer vil understreke
at senteret skal fremme Hulda og Arne Garborgs visjoner som handler
om langt mer enn litteratur. Senteret skal skape engasjement og
debatt mellom nye generasjoner for å sikre at unge mennesker ser demokrati-
og samfunnsprosesser som viktige arenaer å ta del i. Senteret skal
fremme det norske og det nasjonale, og samtidig være søkende og
åpent for ideer og utviklingstrekk i Europa og i verden for øvrig.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
også peke på Jærmuseets initiativ til Garborgsenteret som alle partier
unntatt Fremskrittspartiet tidligere har gitt sin støtte i merknads
form (Budsjett-innst. S. nr. 2 (2006–2007)). Disse medlemmer mener
planene bærer i seg spennende elementer i feltet mellom tradisjonelt
museum, bibliotek og moderne formidling av litteratur. Disse
medlemmer mener det er viktig at prosjekteringsarbeidet
fortsetter under de samme rammevilkår som for 2010 slik at fremdriften mot
en åpning i 2011 kan holdes. Disse medlemmer viser
i denne forbindelse til Høyres alternative budsjett der Jærmuseet
foreslås styrket med 0,5 mill kroner til dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett. Disse medlemmer foreslår,
innenfor rammen, en økning til dette formålet med 0,5 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til disse partiers merknad under kap. 326, ny post 72 Knutepunktinstitusjoner,
der det foreslås å løfte Norsk Litteraturfestival ut som egen post, og
redusere Maihaugens bevilgning tilsvarende, dvs. med 2 064 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der dette er lagt til grunn.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
også peke på den positive utviklingen som har vært ved Henie Onstad
kunstsenter og de gode besøkstall senteret opererer med. Disse
medlemmer mener det ut fra dette er riktig å styrke virksomheten
ytterligere. Disse medlemmer viser i tråd med dette
til Høyres alternative budsjett der Henie Onstad kunstsenter gis
en bevilgning på 1 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til den satsingen Høyre mener er nødvendig for å ivareta håndverkstradisjonene
i vårt land. Disse medlemmer viser i denne sammenheng
til Høyres merknader under rammeområde 16 der det forslås å gjøre
stipendordningene til Norsk håndverksutvikling permanente. Disse
medlemmer vil peke på at Norsk husflidslag er bærer av viktige
håndverkstradisjoner få andre ivaretar. Disse medlemmer mener
det derfor er viktig å bygge opp under Norsk husflidslags virksomhet. Disse
medlemmer viser til Høyres alternative budsjett der bevilgningen
til Norsk husflidslag foreslås økt med 0,5 mill kroner.
Komiteen konstaterer
at arkivfeltet videreføres etter de samme hovedlinjer som tidligere
år. Komiteen ser det som positivt at tilskuddet til Landslaget
for privat- og lokalarkiv er noe økt og at det er opprettet en egen
tilskuddsordning for privatarkivene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke det omfattende
lagringsbehov for arkivmateriale som vil reise seg i årene som kommer. Disse
medlemmer mener det er viktig å ha god planlegging og ta
mulighetene i bruk for å møte denne utfordringen. Det er en kjent
sak at staten har store utfordringer når det gjelder bygging av
kulturrelaterte bygg. Disse medlemmer vil derfor
peke på de mulighetene som ligger i langsiktige løsninger med private utbyggere. Disse
medlemmer er kjent med at dette eksempelvis er en problemstilling
i forbindelse med statsarkivet på Hamar.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det ikke er en statlig oppgave å sikre driften for Arbeiderbevegelsens
arkiv og bibliotek, like lite som andre partier får støtte til slikt.
At Arbeiderbevegelsen etter over hundre års aktivitet ennå ikke
har klart å sikre sitt arkiv og sitt bibliotek, er kun et tegn på
lite fremsynthet, ikke en grunn til at det offentlige skal yte støtte.
Disse medlemmer mener også at
drift av Misjonsselskapets arkiv heller ikke er en statlig oppgave.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener den
oppjusteringen som er foreslått i årets budsjett for Landslaget
for privat- og lokalarkiv er meget liten og langt fra tilstrekkelig
til å komme i gang med de svært påtrengte oppgaver landslaget arbeider
med. Disse medlemmer viser til Høyres hovedmerknad
og alternative budsjettforslag, der tilskuddet til denne organisasjonen foreslås
økt med 1 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener arkivområdet ikke har
blitt tilstrekkelig fulgt opp slik det var forutsatt i ABM-meldingen. Disse
medlemmer mener mange mindre arkiver, som blant annet eies
av private, er av stor verdi for samfunnet. Disse medlemmer frykter
at verdifull kunnskap og historie forvitrer på grunn av manglende
ressurser til bevaring. Disse medlemmer mener det
trengs sterkere satsing på feltet. Disse medlemmer er
glad for at en tilskuddsordning for privatarkiv endelig er på plass,
slik det ble varslet i ABM-meldingen. Disse medlemmer mener
tilskuddsordningen bør styrkes i årene som kommer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
Regjeringen gjennom Kulturløftet har forpliktet seg til å følge
opp den norske filmsuksessen de senere årene. Flertallet er
derfor tilfreds med at økningen under dette kapitlet er på 24, 3 mill.
kroner for 2010.
Flertallet viser til Regjeringens
budsjettforslag og støtter dette.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ønsker at det stilles krav om at alle nye norske filmer som mottar
offentlig produksjonsstøtte, i størst mulig grad skal tilrettelegges
for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det samme kravet må stilles
overfor riksdekkende medier.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti ber Regjeringen vurdere om det skal
utformes krav om at alle nye norske filmer som mottar offentlig produksjonsstøtte,
skal utformes med synstolking. Disse medlemmer mener
også at det må vurderes videre om det skal stilles krav om at tekstingen
på NRK skal tilbys som lydteksting.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens
budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å redusere driftsutgifter i det offentlige. Dette bør kunne gjøres
ved generell effektivisering. I tillegg mener disse medlemmer at
Filminstituttet bør slankes da filmproduksjon foregår andre steder.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens
budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett der denne posten reduseres.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens
budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at andre tiltak kan virke like målrettet til filmproduksjon
som en ytterligere offentlig innsats, slik som skatteincentiver
med mer. Disse medlemmer ønsker å redusere denne
posten noe.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres hovedmerknad og alternative budsjettforslag der det uttrykkes
klare ønsker om å styrke kompetente miljøer også utenfor Oslo. For filmområdet
gir dette seg uttrykk i en styrking av de regionale filmfondene
(post 73) gjennom tilsvarende å redusere økningen til Norsk filmfond
med 10 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil vise til at de regionale filmtiltakene er en viktig del av den
samlede nasjonale filmsatsingen, og Kulturløftet II vil satse ytterligere
på filmmiljøene i regionene.
Dette flertallet er tilfreds
med at det foreslås å øke posten til regional filmsatsing med 5
mill. kroner.
Dette flertallet vil peke på
at Kulturløftet II fastslår at det skal tilstrebes en jevnere fylkesvis fordeling
av kulturmidlene, og forutsetter at Regjeringen legger dette til
grunn ved fordeling av de ekstra 5 mill. kroner til de regionale
filmsentrene og filmfondene. Dette flertallet vil understreke
at det er viktig at beløpet fordeles på de regionale sentrene/fondene
så tidlig som mulig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at midlene til de regionale filmsentrene
og fondene i 2010 fortsatt vil bli fordelt fra departementet, og
forutsetter at denne ordningen videreføres.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
registrerer at Samisk Filmsenter i kap. 334 post 73 blir betegnet
som et regionalt filmsenter. Dette flertallet vil
være tydelig på at et samisk filmsenter må representere hele den
samiske befolkningen uavhengig av hvor de bor i landet og mener
av den grunn at filmsatsingen i tilknytning til Samisk Filmsenter bør
ha et nasjonalt fokus i deres arbeid. Dette flertallet ønsker
derfor at en i løpet av første driftsår innhenter erfaringer i forhold
til å utvide virkeområdet fra et regionalt filmsenter til nasjonalt
(internasjonalt) samisk filmsenter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det ikke er rom for en så stor økning på den regionale filmsatsingen
som det legges opp til fra Regjeringen. Den sterkeste driveren i
regional filmsatsing bør komme fra private investorer og skatteincentiver
for utenlandske produksjoner lagt til Norge.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til den positive utviklingen
som har vært i flere regioner og mener det er forsvarlig faglig
grunnlag for en videre satsing. Disse medlemmer vil
ta hele landet i bruk og vil ikke minst understreke betydningen av
dette i et makt- og mangfoldsperspektiv.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres hovedmerknad og alternative budsjettforslag der det uttrykkes
klare ønsker om å styrke kompetente miljøer også utenfor Oslo. For filmområdet
gir dette seg uttrykk i en styrking av de regionale filmfondene
med 10 mill. kroner,
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er rom for å redusere bevilgningene fra denne posten. Flere
av formålene får til dels store beløp.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der denne posten reduseres.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til den økte interessen for film, ikke minst blant barn og unge. Disse
medlemmer mener de tilskuddene som kan gis til filmkulturelle
tiltak er svært viktige for å stimulere interessen for film, og
derigjennom styrke kinoenes virksomhet. Disse medlemmer viser
således til Høyres alternative budsjett der posten for filmkulturelle
tiltak styrkes med 0,5 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at statsråden har en generell disposisjonskonto på 10 mill. kroner,
og at det ikke bør være nødvendig med en ytterligere disposisjonskonto.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at pressestøtten skal bidra
til å opprettholde et mangfold av aviser både geografisk, med ulik
verdiforankring og innhold, og slik at pressestøtte sammen med momsfritaket
bidrar til å opprettholde grunnlaget for at det kan komme ut et
mangfold av aviser i Norge. Flertallet er kjent med
at mange aviser utfordres ved at det er en bevegelse fra papir til
nett, både på leser- og annonsemarkedet. På grunn av lav betalingsvilje
for innhold på nett blir avisene i større grad avhengige av annonseinntekter.
Inntektssiden til avisene blir dermed mer konjunkturutsatt. Flertallet viser
til at det nedsatte mediestøtteutvalget skal foreta en helhetlig
gjennomgang av bruk av økonomiske virkemidler på medieområdet, og
imøteser at Regjeringen kommer til Stortinget med saken på en egnet
måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil påpeke den alvorlige situasjonen mange norske
mediebedrifter befinner seg i som følge av overgangen til en ny
digital tidsalder. Ny teknologi, nye forbrukervaner og nye kanaler
for inntekter utfordrer de tradisjonelle mediene. Disse partier
har i mange år etterlyst en gjennomgripende revisjon av virkemiddelapparatet
for medieområdet uten at Regjeringen i nevneverdig grad har tatt
opp de åpenbare utfordringer bransjen står overfor. Disse
medlemmer mener hovedutfordringen nå ligger i spørsmålet
om hvordan vi viderefører viktige kvaliteter i norske publisistiske
tradisjoner over i en ny digital hverdag. Disse medlemmer konstaterer
at Regjeringen nå har satt ned enkelte utvalg som skal arbeide med
dette, men disse medlemmer er dypt bekymret for det lange
tidsperspektivet Regjeringen later til å legge til grunn. Disse
medlemmer vil peke på produksjonstøtte-ordningens innretning
og eierskapslovens utforming som eksempler på sentrale virkemidler
det er grunn til å underlegge revisjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er kjent med at det er nedsatt et mediestøtteutvalg
som skal vurdere å utrede et nytt fundament for statlig støtte til
pressen. Disse medlemmer mener at redaksjonelt og
journalistisk arbeid kan bli påvirket dersom en avis eller media
er blitt helt eller delvis avhengig av støtte fra staten. Det er
en fare i at pressens kritiske holdning til statsstyre blir dempet
på grunn av statlige subsidier.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
derfor at avisproduksjon skal være selvfinansierende, men erkjenner
at det vil kunne få konsekvenser for aviser som er blitt avhengig
av økonomisk støtte fra staten, dersom all støtte ble fjernet umiddelbart.
Derfor vil disse medlemmer gradvis redusere overføringene
til produksjonstilskudd og på sikt fjerne denne. Reduksjon for 2010
gjøres i hovedsak på riksdekkende såkalte "meningsbærende aviser" som
bør kunne øke inntjeningen eller redusere kostnadene sine. Den gjenstående
delen av produksjonsstøtten skal i hovedsak sikre videre drift av
nr. 2- og nr. 3-aviser.
Disse medlemmer viser til spørsmål
fra komiteen av 17. november 2009 til statsråden angående vurdering
av dagens pressestøtte og om denne på noen områder kommer i konflikt med
EØS-avtalen. Av svar fra statsråden av 23. november 2009 (vedlegg)
fastslås det at den norske pressestøtten (dvs. produksjonstilskuddet til
dagsaviser) er statstøtte slik begrepet er definert i EØS-avtalen. Disse
medlemmer viser til at all ny statsstøtte skal notifiseres
til, og godkjennes av, ESA før iverksettelse. Støtte som er definert
som "eksisterende støtte" kan derimot lovlig utbetales inntil ESA
eventuelt igangsetter en prosedyre for å bringe den til opphør. Disse medlemmer merker
seg at statsråden legger til grunn at EØS-avtalens statsstøtteregelverk
ikke er til hinder for å tildele produksjonstilskudd til dagsaviser. Disse
medlemmer er oppmerksom på at den norske pressestøtten ikke
er blitt konkret prøvd opp mot EØS-avtalens regler om statsstøtte. Disse
medlemmer er kjent med at EU innledet granskning av den
svenske pressestøtten i etterkant av at Sverige notifiserte endringer
i sin pressestøtte.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres hovedmerknad og alternative budsjett der denne posten
reduseres med 126,378 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med at Regjeringen gir tilskudd til samiske aviser.
Et slikt tilskudd vil etter flertallets mening være et
viktig bidrag til å utvikle og formidle nyheter til den samiske
befolkningen på deres eget morsmål.
Flertallet viser til Regjeringens
forslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å fjerne denne posten. Bakgrunn for det er at den produksjonsstøtten som
eventuelt skal gis, bør inkludere alle aviser, og disse medlemmer er
av den oppfatning at samiske aviser ikke skal ha eller trenger noen særordning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at i 2008 var det fire publikasjoner på bosnisk, kinesisk og
italiensk som mottok tilskudd. Disse medlemmer mener
at det ikke er hensiktsmessig med slike ordninger i dagens teknologiske
nettverden.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteen medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det ikke er ønskelig med geografiske særordninger og ønsker derfor
primært å avvikle denne posten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, støtter Regjeringens mål om å opprettholde
et sterkt allmennkringkastingstilbud og at NRK derfor må sikres
stabile og forutsigbare rammevilkår. Flertallet viser
til at alle husstander fra 2010 vil kunne motta hele NRKs fjernsynstilbud
gjennom at samtlige av NRKs fjernsynskanaler fra 2010 distribueres
digitalt. Flertallet mener det er viktig hele tiden
å jobbe med å øke tilgjengelighet, valgfrihet og mangfold for fjernsynsseerne,
og flertallet er tilfreds med at det er nedsatt en
partssammensatt arbeidsgruppe som skal utrede behovet for ulike tiltak
som kan tilrettelegges for å sikre dette.
Komiteen imøteser
en stortingsmelding om digitalisering av radio.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at NRK
som norsk offentlig eid allmennkringkaster ivaretar viktige funksjoner
både mediepolitisk og kulturpolitisk. Flertallet mener
det er viktig å ha en medieinstitusjon med faktisk evne til å formidle
nyheter, dokumentar og debattstoff som i omfang, kvalitet og standard
ligger på det nivå et vestlig demokrati av i dag vil kreve. Flertallet mener
NRK gjennom dette også setter standard for det nivået private kanaler også
vil søke. Flertallet mener det er svært viktig at
NRK har private utfordrere som skaper nødvendig mangfold i innhold
og formidling. Flertallet mener TV2 opp gjennom årene
her har gjort en god jobb. Flertallet er svært bekymret
for utviklingen på TV-markedet som tydelig går i retning av å bygge
opp rene underholdningskanaler uten nyheter eller politisk debattstoff. Flertallet mener
det er et viktig mediepolitisk mål å sørge for at vi også i fremtiden
har en god privatbasert TV-kanal som legger allmennkringkasterformatet
til grunn i sin innholdsproduksjon, og som gjennom dette fremstår
som en seriøs utfordrer for NRK. Flertallet vil peke
på at det norske reklamemarkedet så langt har vist seg begrenset
og at det neppe vil være bærekraft for mer enn én privat kanal med
allmennkringkasting som ambisjonsnivå. Flertallet mener
således privatisering av NRK ikke fremstår som noe alternativ.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er opptatt av at det offentlig finansierte
NRK ikke må konkurrere med private aktører i markedet, og disse
medlemmer mener således at NRKs reklameregler bør skjerpes
inn.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil også peke på de
kulturpolitiske behov som følger av at Norge som kulturkrets i et
stadig mer globalisert samfunn, har et stadig sterkere behov for
å ivareta hjemmeprodusert innhold i så godt som alle sammenhenger.
Ikke minst er dette viktig i forhold til ivaretakelsen av norsk
språk. Flertallet mener en stor og sentral institusjon
som NRK fyller viktige oppgaver.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Norsk rikskringkasting AS (NRK) hadde monopol på kringkasting
av TV og radio. Dette monopolet har gradvis blitt brutt opp, og
i dag er det flere lokale og nasjonale radiostasjoner og flere lokale
og riksdekkende kommersielle TV-kanaler. Den nåværende økonomiske
situasjonen innenfor kommersiell kringkasting er svært vanskelig
som følge av finanskrisen. En rekke mediebedrifter må redusere sin
aktivitet og nedbemanne som følge av inntektssvikt bl.a. fra reduserte
annonseinntekter.
Som et eksempel viser disse medlemmer til
at TV2 skal nedbemanne med 130 årsverk, noe som kan medføre at god
kompetanse forsvinner og kvaliteten og mangfoldet blir redusert,
noe som kan svekke kanalen fremover.
Disse medlemmer viser til at
NRK på sin side er skjermet for store svingninger på inntektssiden
gjennom lisensavgiften, noe som medfører at NRK har flere store
konkurransefortrinn fremfor sine kommersielle konkurrenter.
For å gi publikum et bredt og variert kringkastingstilbud
mener disse medlemmer at det skal være mest mulig
lik konkurranse mellom aktørene innenfor kringkasting og ønsker
derfor å redusere og – på sikt – fjerne lisensavgiften NRK innkrever.
Disse medlemmer mener at NRK
i fremtiden bør finansieres på lik linje med andre aktører innenfor
kringkasting.
Disse medlemmer mener at en fri
og uavhengig presse er en forutsetning for demokratiet og ytringsfriheten.
For å sikre lik konkurranse og mangfold i mediene bør det bli størst
mulig etableringsfrihet i næringen. Disse medlemmer er
oppmerksom på at NRK får sin inntekt gjennom lisensavgiften som
blir vedtatt av Stortinget. Dette skaper etter disse medlemmer syn
et uheldig forhold mellom NRK og det politiske system, siden NRK
er helt økonomisk avhengig av lisensavgiften, og det kan dermed reises
spørsmål om det er en fare for at NRKs journalistiske arbeid blir
preget av dette. I tillegg er NRK heleid av staten, noe disse
medlemmer synes er uheldig og som kan skape tvil om NRK
er i stand til å utføre kritisk journalistikk overfor statsstyret.
Disse medlemmer mener at landsdekkende etermedier
må underlegges spesielle bestemmelser for å kunne formidle nødvendig
informasjon i krisesituasjon. Dette skal gjøres ved inngåelse av
kontrakter hvor myndighetene gis råderett over etermediene i en
krisesituasjon.
Disse medlemmer viser til sine
merknader og forslag i Innst. 2 S (2009–2010).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til innføringen av allmennkringkasterplakaten som regulerer forholdet
mellom Stortinget (staten) som eier og NRK. Disse medlemmer mener denne
styringsmekanismen kompenserer for det grunnleggende hensyn om avstand
og utidig styring som ligger til grunn for valg av lisens som finansieringsform. Disse
medlemmer mener at TV-lisensen har overlevd seg selv som
ordning og at NRK-finansiering direkte over statsbudsjettet er en
enklere og mindre byråkratisk måte.
Komiteen viser til at ordningen
ble innført fra 2005, og at fordelingen av kompensasjonen skjer gjennom
rettighetshaverorganisasjonen Norwaco.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Rammeområde 2
(Familie og forbruker)
I
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
231 | | Barnehager | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes
under post 51 | | | 120 556 000 | | |
| 51 | Forskning, kan nyttes under post 21 | | | 7 291 000 | | |
| 60 | Driftstilskudd
til barnehager, overslagsbevilgning | | | 19 791 908 000 | | |
| 61 | Investeringstilskudd, overslagsbevilgning | | | 189 600 000 | | |
| 62 | Tilskudd til tiltak
for barn med nedsatt
funksjonsevne i barnehage | | | 855 724 000 | | |
| 63 | Tilskudd til tiltak
for å bedre språkforståelsen blant
minoritetsspråklige barn i førskolealder | | | 115 098 000 | | |
| 64 | Tilskudd til midlertidige
lokaler, overslagsbevilgning | | | 42 000 000 | | |
| 65 | Skjønnsmidler
til barnehager | | | 5 805 706 000 | | |
| | | | | | | |
800 | | Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 126 598 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | | 6 151 000 | | |
| | | | | | | |
840 | | Krisetiltak | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | | 13 919 000 | | |
| 60 | Tilskudd til krisesentre
| | | 250 292 000 | | |
| 61 | Tilskudd til incestsentre, overslagsbevilgning | | | 61 805 000 | | |
| 70 | Tilskudd til voldsforebyggende
tiltak mv., kan nyttes under kap. 858 post
1 | | | 23 402 000 | | |
| | | | | | | |
841 | | Samliv
og konfliktløsning | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
meklingsgodtgjørelse,
overslagsbevilgning | | | 13 416 000 | | |
| 22 | Opplæring, forskning,
utvikling mv. | | | 6 314 000 | | |
| 23 | Refusjon av utgifter til DNA-analyser, overslagsbevilgning | | | 6 243 000 | | |
| 70 | Tilskudd til samlivstiltak, kan nyttes under
kap. 858 post 1 | | | 3 572 000 | | |
| 71 | Tiltak etter samlivsbrudd
for barn i konfliktfylte
familier | | | 3 000 000 | | |
| | | | | | | |
842 | | Familievern | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 | | | 183 176 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | | 7 280 000 | | |
| 70 | Tilskudd til kirkens
familieverntjeneste mv.,
kan nyttes under post 1 | | | 134 107 000 | | |
| | | | | | | |
843 | | Likestillings-
og diskrimineringsnemnda | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 1 272 000 | | |
| | | | | | | |
844 | | Kontantstøtte | | | | |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning | | | 1 578 798 000 | | |
| | | | | | | |
845 | | Barnetrygd | | | | |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning | | | 14 950 000 000 | | |
| | | | | | | |
846 | | Forsknings-
og utredningsvirksomhet, tilskudd mv. | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50 | | | 5 495 000 | | |
| 50 | Forskning, kan nyttes under post 21 | | | 8 550 000 | | |
| 70 | Tilskudd | | | 3 690 000 | | |
| 71 | Særlige familiepolitiske
tiltak | | | 1 053 000 | | |
| 79 | Tilskudd til internasjonalt
familie- og likestillingsarbeid, kan overføres | | | 10 247 000 | | |
| | | | | | | |
849 | | Likestillings-
og diskrimineringsombudet | | | | |
| 50 | Basisbevilgning
| | | 29 128 000 | | |
| | | | | | | |
850 | | Barneombudet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 12 423 000 | | |
| | | | | | | |
852 | | Adopsjonsstøtte | | | | |
| 70 | Tilskudd til foreldre
som adopterer barn fra
utlandet, overslagsbevilgning | | | 16 677 000 | | |
| | | | | | | |
853 | | Fylkesnemndene
for barnevern og sosiale saker | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 78 276 000 | | |
| | | | | | | |
854 | | Tiltak
i barne- og ungdomsvernet | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | | 36 846 000 | | |
| 50 | Forskning, kan nyttes under post 71 | | | 13 719 000 | | |
| 64 | Tilskudd ved bosetting av enslige
mindreårige
asylsøkere og flyktninger, overslagsbevilgning | | | 105 752 000 | | |
| 65 | Refusjon av kommunale
utgifter til barnevernstiltak
knyttet til enslige mindreårige asylsøkere og
flyktninger, overslagsbevilgning | | | 292 762 000 | | |
| 71 | Utvikling og opplysningsarbeid
mv., kan nyttes
under post 50 | | | 48 048 000 | | |
| 72 | Atferdssenteret
| | | 11 266 000 | | |
| | | | | | | |
855 | | Statlig
forvaltning av barnevernet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60 | | | 2 614 157 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | | 65 112 000 | | |
| 22 | Kjøp av private
barnevernstjenester, kan nyttes
under post 1 | | | 2 017 294 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold,
kan overføres | | | 64 997 000 | | |
| 60 | Tilskudd til kommunene, kan nyttes under post 1 | | | 169 948 000 | | |
| | | | | | | |
856 | | Barnevernets
omsorgssenter for enslige
mindreårige asylsøkere | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 480 500 000 | | |
| | | | | | | |
857 | | Barne-
og ungdomstiltak | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | | 2 288 000 | | |
| 50 | Forskning, kan nyttes under post 71 | | | 6 902 000 | | |
| 70 | Barne- og ungdomsorganisasjoner
| | | 97 596 000 | | |
| 71 | Utviklingsarbeid, kan nyttes under post 50 | | | 11 038 000 | | |
| 73 | Barne- og ungdomstiltak
i større bysamfunn,
kan overføres | | | 47 078 000 | | |
| 79 | Tilskudd til internasjonalt
ungdomssamarbeid mv.,
kan overføres | | | 33 698 000 | | |
| | | | | | | |
858 | | Barne-,
ungdoms- og familiedirektoratet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 855 post 1 | | | 156 540 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | | 19 198 000 | | |
| 22 | Reguleringspremie
til KLP og fylkeskommunale
pensjonskasser | | | 29 197 000 | | |
| | | | | | | |
859 | | EUs
ungdomsprogram | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan overføres | | | 6 962 000 | | |
| | | | | | | |
860 | | Forbrukerrådet | | | | |
| 50 | Basisbevilgning
| | | 97 149 000 | | |
| 51 | Markedsportaler
| | | 8 300 000 | | |
| | | | | | | |
862 | | Positiv
miljømerking | | | | |
| 70 | Driftstilskudd
til offentlig stiftelse for positiv
miljømerking | | | 4 677 000 | | |
| | | | | | | |
865 | | Forbrukerpolitiske
tiltak og internasjonalt samarbeid | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 8 644 000 | | |
| 79 | EUs rammeprogram
for forbrukerpolitikk,
kan overføres | | | 4 384 000 | | |
| | | | | | | |
866 | | Statens
institutt for forbruksforskning | | | | |
| 50 | Basisbevilgning
| | | 26 481 000 | | |
| | | | | | | |
867 | | Sekretariatet
for Forbrukertvistutvalget og
Markedsrådet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 7 536 000 | | |
| | | | | | | |
868 | | Forbrukerombudet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 20 888 000 | | |
| | | | | | | |
2530 | | Foreldrepenger | | | | |
| 70 | Foreldrepenger
ved fødsel, overslagsbevilgning | | | 13 351 500 000 | | |
| 71 | Engangsstønad
ved fødsel og adopsjon,
overslagsbevilgning | | | 409 500 000 | | |
| 72 | Feriepenger av
foreldrepenger, overslagsbevilgning | | | 380 000 000 | | |
| 73 | Foreldrepenger
ved adopsjon, overslagsbevilgning | | | 75 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 65 187 724 000 |
| | | | | | |
Inntekter |
3842 | | Familievern | | | | |
| 1 | Diverse inntekter
| | | 560 000 | | |
| | | | | | | |
3854 | | Tiltak
i barne- og ungdomsvernet | | | | |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente
utgifter | | | 51 917 000 | | |
| | | | | | | |
3855 | | Statlig
forvaltning av barnevernet | | | | |
| 1 | Diverse inntekter
| | | 25 868 000 | | |
| 2 | Barnetrygd | | | 3 372 000 | | |
| 3 | Refusjon for enslige
mindreårige asylsøkere og
flyktninger | | |
73 060 000 | | |
| 60 | Kommunale egenandeler
| | | 896 746 000 | | |
| | | | | | | |
3856 | | Barnevernets
omsorgssenter for enslige,
mindreårige asylsøkere | | | | |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente
utgifter | | | 424 928 000 | | |
| | | | | | | |
3858 | | Barne-,
ungdoms- og familiedirektoratet | | | | |
| 1 | Diverse inntekter
| | | 433 000 | | |
| | | | | | | |
3859 | | EUs
ungdomsprogram | | | | |
| 1 | Tilskudd fra Europakommisjonen
| | | 2 300 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 1 479 184 000 |
II
Fullmakt
Stortinget samtykker i at maksimalgrensen for foreldrebetaling
for et heldags ordinært barnehagetilbud blir fastsatt til 2 330
kroner per måned og 25 630 kroner per år fra 1. januar 2010, jf.
forskrift 16. desember 2005 nr. 1478 om foreldrebetaling i barnehager
§ 1.
III
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet i 2010 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 842 post
1 | kap. 3842 post 1 |
kap. 855 post
1 | kap. 3855 postene 1, 2, 3 og
60 |
kap. 856 post
1 | kap. 3856 post 1 |
kap. 858 post
1 | kap. 3858 post 1 |
kap. 859 post
1 | kap. 3859 post 1 |
kap. 868 post 1 | kap. 3868 post 1 |
IV
Satser for barnetrygd
Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet
for 2010 i medhold av lov av 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd, § 10,
kan utbetale barnetrygd med 11 844 kroner per barn per år.
Enslige forsørgere som fyller vilkårene for
rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad
etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0–3 år, har rett
til et småbarnstillegg på 8 059 kroner per år. Dette tillegget gis per
enslig forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0–3 år
vedkommende faktisk forsørger.
For stønadsmottakere bosatt i Finnmark og Nord-Troms
(Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord)
ytes et tillegg i barnetrygden på 3 907 kroner per barn per år,
det såkalte finnmarkstillegget.
Finnmarkstillegget skal også utbetales for barn
i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon i de aktuelle kommunene.
For stønadsmottakere bosatt på Svalbard ytes
et tillegg i barnetrygden på 3 907 kroner per barn per år, det såkalte
svalbardtillegget.
V
Satser for kontantstøtte
Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet
for 2010 i medhold av lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte
til småbarnsforeldre, kan utbetale kontantstøtte med følgende beløp
for 1- og 2-åringer (til og med den måned barnet fyller 3 år):
Avtalt oppholdstid i barnehage
per uke | Kontantstøtte i
prosent av full sats | Kontantstøtte i kroner
per barn per år |
Ikke bruk av barnehageplass | 100 | 39 636 |
Til og med 8 timer | 80 | 31 704 |
9–16 timer | 60 | 23 784 |
17–24 timer | 40 | 15 852 |
25–32 timer | 20 | 7 932 |
33 timer eller mer | 0 | 0 |
VI
Satser for engangsstønad
ved fødsel og adopsjon og stønad ved fødsel utenfor institusjon
Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet
for 2010 i medhold av lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
kan utbetale:
Engangsstønad
ved fødsel og adopsjon, lovens § 14-17 | 35 263 kroner per barn |
Stønad ved fødsel utenfor institusjon,
lovens § 5-13 | 1 765 kroner per fødsel |
Rammeuavhengige forslag
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med sak
om lovfestet rett til offentlig tilskudd for alle godkjente barnehager
også etter overføring til kommunerammen i 2011.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en
orientering om hvilke konkrete tiltak man har satt i gang i forhold
til barn og unge, når evalueringsrapporten om tilskuddsordningen
er klar våren 2010.
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag
til endringer i de forbrukerrettede miljømerkingsordninger for å
sikre et oversiktlig og hensiktsmessig miljømerkingssystem.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en
sak i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2010 som innebærer
at ansvaret for enslige, mindreårige asylsøkere over 15 år overføres
fra utlendingsmyndighetene til barnevernet fra 1. januar 2011.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
forslag for å innføre obligatorisk helsekontroll av alle barn i
risikogruppene med formål å avdekke kjønnslemlestelse.
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om ansvarliggjøring
av foreldre for gjennomført og avdekket kjønnslemlestelse.
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om tiltak
som sørger for straffeforfølgelse av personer som medvirker til
kjønnslemlestelse.
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
at de yrkesgrupper som omfattes av avvergelsesplikten, ikke bare
skal ha plikt til å avverge kjønnslemlestelse, men også ha plikt
til å rapportere/anmelde dersom kjønnslemlestelse har funnet sted.
Forslag 10
Stortinget ber Regjeringen sørge for utarbeidelse av
lettfattelig informasjonsmateriell til barnehagepersonell og skolepersonell
i grunnskolen og videregående skole for hvordan de skal gå frem
hvis de mistenker en forestående kjønnslemlestelse, hvis de har
mistanke om utført kjønnslemlestelse, eller avdekket lemlestelse.
Forslag 11
Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til
et internasjonalt samarbeid, slik at det kan bli mulig å straffeforfølge
brudd på lov mot kjønnslemlestelse, og endre dagens lovverk slik
at det blir mulig å straffeforfølge straffbare forhold begått i
utlandet også i de tilfeller hvor kjønnslemlestelse ikke er forbudt
i det landet den straffbare handlingen blir utført.
Forslag 12
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om avvikling
av Likestillings- og diskrimineringsombudet, og endring av likestillingsloven
slik at andre instanser, herunder domstolene og Arbeidstilsynet,
får i oppgave å håndheve de sentrale bestemmelser i loven.
Forslag 13
Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag
om etablering av et statlig barnevernstilsyn.
Forslag 14
Stortinget ber Regjeringen følge opp Stortingets vedtak
om en statlig overtagelse av ansvaret for enslige, mindreårige asylsøkere
opp til 18 år.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 15
Stortinget ber Regjeringen fremme en forpliktende
plan for likelønn.
Forslag 16
Stortinget ber Regjeringen bidra med tiltak
for kvinnedominerte utdanningsgrupper i offentlig sektor, i tråd
med Likelønnskommisjonens anbefalinger.
Forslag 17
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
likelønnspott.
Forslag 18
Stortinget ber Regjeringen trappe opp adopsjonsstøtten
til 2 G i løpet av stortingsperioden.
Forslag 19
Stortinget ber Regjeringen nedsette et utvalg som
skal utrede ungdomsfeltet som helhet og foreslå tiltak for å styrke
ungdoms levekår og innflytelse.
Forslag 20
Stortinget ber Regjeringen lage en oversikt
over alle offisielle forbrukerrettede merkeordninger og den økonomiske
støtten i alle ledd til disse merkeordningene, og komme tilbake
til Stortinget på egnet måte.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 21
Rammeområde 3
(Kultur)
I
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
300 | | Kulturdepartementet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 89 423 000 | | |
| | | | | | | |
305 | | Lotteri-
og stiftelsestilsynet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 60 128 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | | 842 000 | | |
| | | | | | | |
314 | | Kultur
og samfunn | | | | |
| 71 | Kultur og næringsprosjekter
| | | 5 676 000 | | |
| 72 | Kultursamarbeid
i nordområdene | | | 5 000 000 | | |
| 75 | Kultur i inkluderende
arbeidsliv | | | 5 160 000 | | |
| 76 | Den kulturelle
spaserstokken | | | 10 440 000 | | |
| | | | | | | |
315 | | Frivillighetsformål | | | | |
| 70 | Merverdiavgiftskompensasjon
til frivillige organisasjoner | | | 396 345 000 | | |
| 71 | Tilskudd til frivilligsentraler
| | | 101 338 000 | | |
| 72 | Tilskudd til frivillig virksomhet
for barn og unge | | | 44 376 000 | | |
| 73 | Tilskudd til sekretariat
for frivillige organisasjoners
interessepolitiske virksomhet | | | 4 134 000 | | |
| 74 | Frivillighetsregister, kan overføres | | | 3 132 000 | | |
| 75 | Tilskudd til inkluderings-
og fattigdomstiltak | | | 3 128 000 | | |
| 77 | Forskning på sivilsamfunn
og frivillig sektor | | | 6 654 000 | | |
| 79 | Ymse frivillighetsformål
| | | 8 856 000 | | |
| 80 | Holmenkollen nasjonalanlegg
| | | 10 000 000 | | |
| | | | | | | |
320 | | Allmenne
kulturformål | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 44 351 000 | | |
| 51 | Fond for lyd og
bilde | | | 29 722 000 | | |
| 55 | Norsk kulturfond
| | | 20 187 000 | | |
| 73 | Nasjonale kulturbygg, kan overføres | | | 150 600 000 | | |
| 74 | Tilskudd til tiltak
under Norsk kulturråd, kan overføres | | | 84 581 000 | | |
| 75 | Kulturprogram, kan overføres | | | 9 346 000 | | |
| 78 | Ymse faste tiltak
| | | 21 525 000 | | |
| 79 | Til disposisjon, kan nyttes under post 1 | | | 5 000 000 | | |
| 80 | Tilskuddsordning
for frivillig virksomhet | | | 578 039 000 | | |
| 82 | Nobels fredssenter
| | | 25 353 000 | | |
| 83 | Fond for frivillig
og deltagende kulturaktiviteter | | | 528 040 000 | | |
| | | | | | | |
321 | | Kunstnerformål | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 14 720 000 | | |
| 73 | Kunstnerstipend
m.m., kan overføres | | | 47 244 000 | | |
| 74 | Garantiinntekter, overslagsbevilgning | | | 96 165 000 | | |
| 75 | Vederlagsordninger
| | | 131 139 000 | | |
| | | | | | | |
322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 9 003 000 | | |
| 50 | Kunst i offentlige
rom | | | 9 743 000 | | |
| 55 | Norsk kulturfond
| | | 15 579 000 | | |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner
| | | 5 198 000 | | |
| 73 | Nasjonalmuseet
for kunst, arkitektur og design | | | 244 824 000 | | |
| 75 | Offentlig rom,
arkitektur og design | | | 24 268 000 | | |
| 78 | Ymse faste tiltak
| | | 46 184 000 | | |
| | | | | | | |
323 | | Musikkformål | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 134 297 000 | | |
| 55 | Norsk kulturfond
| | | 96 277 000 | | |
| 70 | Nasjonale institusjoner
| | | 199 394 000 | | |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner
| | | 174 992 000 | | |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner
| | | 64 409 000 | | |
| 74 | Landsdelsmusikere
i Nord-Norge | | | 13 163 000 | | |
| 78 | Ymse faste tiltak
| | | 70 127 000 | | |
| | | | | | | |
324 | | Scenekunstformål | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 52 213 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 58 101 000 | | |
| 55 | Norsk kulturfond
| | | 67 419 000 | | |
| 70 | Nasjonale institusjoner
| | | 749 154 000 | | |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner
| | | 278 175 000 | | |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner
| | | 2 662 000 | | |
| 73 | Region- og distriktsopera
| | | 42 924 000 | | |
| 75 | Dans | | | 43 491 000 | | |
| 78 | Ymse faste tiltak
| | | 43 414 000 | | |
| | | | | | | |
325 | | Samordningstiltak
for arkiv, bibliotek og museer | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under post 73, kan nyttes
under kap. 326 post 1 | | | 66 131 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | | 36 120 000 | | |
| 73 | Prosjekt- og utviklingstiltak, kan nyttes under post 1 | | | 34 763 000 | | |
| | | | | | | |
326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 386 591 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | | 915 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | | 23 103 000 | | |
| 55 | Norsk kulturfond
| | | 124 826 000 | | |
| 75 | Språkteknologi,
Norsk Ordbok mv. | | | 18 645 000 | | |
| 76 | Ibsenpris m.m.
| | | 4 920 000 | | |
| 78 | Ymse faste tiltak
| | | 92 713 000 | | |
| | | | | | | |
328 | | Museums-
og andre kulturvernformål | | | | |
| 55 | Norsk kulturfond
| | | 9 522 000 | | |
| 70 | Det nasjonale
museumsnettverket | | | 808 313 000 | | |
| 78 | Ymse faste tiltak
| | | 58 645 000 | | |
| | | | | | | |
329 | | Arkivformål | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 262 495 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | | 7 370 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | | 8 011 000 | | |
| 78 | Ymse faste tiltak
| | | 2 937 000 | | |
| | | | | | | |
334 | | Film-
og medieformål | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 123 021 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | | 7 542 000 | | |
| 50 | Filmfondet, kan nyttes under post 71 | | | 287 857 000 | | |
| 71 | Filmtiltak m.m., kan overføres, kan nyttes under post 50 | | | 24 101 000 | | |
| 73 | Regional filmsatsing
| | | 38 296 000 | | |
| 75 | Medieprogram, kan overføres | | | 23 351 000 | | |
| 78 | Ymse faste tiltak
| | | 22 216 000 | | |
| | | | | | | |
335 | | Pressestøtte | | | | |
| 71 | Produksjonstilskudd
| | | 122 914 000 | | |
| 73 | Anvendt medieforskning
og etterutdanning | | | 13 505 000 | | |
| 76 | Tilskudd til minoritetsspråklige
publikasjoner | | | 769 000 | | |
| | | | | | | |
337 | | Kompensasjon
for kopiering til privat bruk | | | | |
| 70 | Kompensasjon | | | 39 910 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 7 635 157 000 |
| | | | | | | |
| | | | | | |
Inntekter |
3300 | | Kulturdepartementet | | | | |
| 1 | Ymse inntekter
| | | 66 000 | | |
| | | | | | | |
3305 | | Inntekter
fra spill, lotterier og stiftelser | | | | |
| 1 | Spilleoverskudd
fra Norsk Tipping AS | | | 833 333 000 | | |
| 2 | Gebyr - lotterier
| | | 4 540 000 | | |
| 3 | Refusjon | | | 38 949 000 | | |
| 4 | Gebyr - stiftelser
| | | 235 000 | | |
| 7 | Inntekter ved
oppdrag | | | 842 000 | | |
| | | | | | | |
3320 | | Allmenne
kulturformål | | | | |
| 1 | Ymse inntekter
| | | 101 000 | | |
| | | | | | | |
3322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom | | | | |
| 1 | Ymse inntekter
| | | 103 000 | | |
| | | | | | | |
3323 | | Musikkformål | | | | |
| 1 | Ymse inntekter
| | | 33 441 000 | | |
| | | | | | | |
3324 | | Scenekunstformål | | | | |
| 1 | Ymse inntekter
| | | 103 000 | | |
| 2 | Billett- og salgsinntekter
m.m. | | | 25 900 000 | | |
| | | | | | | |
3325 | | Samordningstiltak
for arkiv, bibliotek og museer | | | | |
| 1 | Ymse inntekter
| | | 1 723 000 | | |
| 2 | Inntekter ved
oppdrag | | | 36 120 000 | | |
| | | | | | | |
3326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål | | | | |
| 1 | Ymse inntekter
| | | 7 326 000 | | |
| 2 | Inntekter ved
oppdrag | | | 915 000 | | |
| | | | | | | |
3329 | | Arkivformål | | | | |
| 1 | Ymse inntekter
| | | 5 050 000 | | |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | | | 7 370 000 | | |
| | | | | | | |
3334 | | Film-
og medieformål | | | | |
| 1 | Ymse inntekter
| | | 10 153 000 | | |
| 2 | Inntekter ved
oppdrag | | | 7 542 000 | | |
| 70 | Gebyr | | | 15 500 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 1 029 312 000 |
| | | | | | | |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet
i 2010 kan:
1.
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekt under |
kap. 300 post
1 | kap. 3300 post 1 |
kap. 305 post
1 | kap. 3305 post 3 |
kap. 305 post
21 | kap. 3305 post 7 |
kap. 320 post
1 | kap. 3320 postene 1 og 3 |
kap. 322 post
1 | kap. 3322 post 1 |
kap. 323 post
1 | kap. 3323 post 1 |
kap. 324 post
1 | kap. 3324 post 1 |
kap. 325 post
1 | kap. 3325 post 1 |
kap. 325 post
21 | kap. 3325 post 2 |
kap. 326 post
1 | kap. 3326 post 1 |
kap. 326 post
21 | kap. 3326 post 2 |
kap. 329 post
1 | kap. 3329 post 1 |
kap. 329 post
21 | kap. 3329 post 2 |
kap. 334 post
1 | kap. 3334 post 1 |
kap. 334 post 21 | kap. 3334 post 2 |
2. overskride bevilgningen
under kap. 324 Scenekunstformål, post 21 Spesielle driftsutgifter
med et beløp som tilsvarer alle merinntektene på kap. 3324, post
2 Billett- og salgsinntekter. Ubrukte merinntekter kan regnes med
ved utregning av overførbart beløp på posten.
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet
i 2010 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitt bevilgning, men slik
at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
320 | | Allmenne kulturformål | |
| 73 | Nasjonale kulturbygg
| 698,0 mill. kroner |
322 | | Billedkunst, kunsthåndverk
og offentlig rom | |
| 50 | Kunst i offentlige rom | 15,6 mill. kroner |
IV
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Kongen i 2010 kan inngå
avtaler om forsikringsansvar i forbindelse med utenlandske utstillinger
innenfor en samlet ramme for nytt og gammelt ansvar som ikke må overstige
4 000 mill. kroner.
V
Fastsetting av fordelingsnøkler
for visse tilskudd
Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler for
2010:
1. Det ordinære offentlige
driftstilskuddet til region-/landsdelsinstitusjoner fordeles mellom
de offentlige tilskuddspartene med 70 prosent på staten og 30 prosent
på regionen, jf. kap. 323 Musikkformål, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner
og kap. 324 Scenekunstformål, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner.
2. Det ordinære offentlige driftstilskuddet
til de nordnorske knutepunktinstitusjonene med unntak av Nordnorsk
Kunstmuseum, fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med
70 prosent på staten og 30 prosent på regionen, jf. kap. 322 Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom, post 72 Knutepunktinstitusjoner
og kap. 323 Musikkformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner.
3. Det ordinære offentlige driftstilskuddet
til de øvrige knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de offentlige
tilskuddspartene med 60 prosent på staten og 40 prosent på regionen,
jf. kap. 323 Musikkformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner og kap.
328 Museums- og andre kulturvernformål, post 70 Det nasjonale museumsnettverket.
4. Det offentlige driftstilskuddet til
region- og distriktsoperatiltak fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene
med 70 prosent på staten og 30 prosent på regionen, jf. kap. 324 Scenekunstformål,
post 73 Region- og distriktsopera.
VI
Fastsetting av gebyrer
og avgifter m.m.
Stortinget samtykker i at for 2010 skal:
1. gebyret for merking
av hver kopi av et videogram for utleie eller salg være 0,60 kroner.
Kulturdepartementet kan sette ned eller frita for gebyr i visse
tilfelle.
2. avgiften pr. videogram for omsetning
i næring til Norsk kino- og filmfond være 3,50 kroner.
3. kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere være
2 162 kroner ekskl. merverdiavgift. Tilleggsavgiften ved forsinket
betaling av kringkastingsavgiften og når melding ikke blir gitt
etter reglene i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting
§ 8-1 andre ledd, skal være 15 prosent av kringkastingsavgiften.
VII
Fastsetting av vederlagsfri
overdragelse av aksjer
Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet
i 2010 kan overdra statens aksjeandel i Beaivvás Teáhter på 40 000
kroner vederlagsfritt til Sametinget.
Rammeuavhengige forslag
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 22
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
å tillate utenlandske og andre spilleselskaper å etablere seg i
Norge.
Forslag 23
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
å opprette tilskuddsordning for frivillig virksomhet, hvor formålet
er å stimulere til aktiviteter for barn og ungdom.
Forslag 24
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om opprettelse
av et fond for tilskudd til frivillige og deltagende kulturvirksomheter,
med spesiell oppmerksomhet om de virksomheter som inkluderer eller
retter seg mot barn og ungdom.
Forslag 25
Stortinget ber Regjeringen avvikle ordningen med
statsstipendiater innen kunst.
Forslag 26
Stortinget ber Regjeringen om å avvikle ordningen
med stipend til kunstnere.
Forslag 27
Stortinget ber Regjeringen om å avvikle ordningen
med garantiinntekter.
Forslag 28
Stortinget ber Regjeringen i større grad enn tidligere
bruke kunst som allerede er i statens eie til å utsmykke offentlige
bygg.
Forslag 29
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om
revurdering av fremtidige driftsplaner for Den Norske Opera &
Ballett – med sikte på reduksjon av det offentliges bidrag.
Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 30
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en sak om etablering av en Danserallianse etter svensk modell,
senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2010, med
sikte på etablering av ordningen i løpet av 2011.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonene og rår Stortinget til
å gjøre følgende
vedtak:
Rammeområde 2
(Familie og forbruker)
I
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
231 | | Barnehager | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes
under post 51 | | | 120 556 000 | | |
| 50 | Tilskudd til samiske
barnehagetilbud | | | 13 339 000 | | |
| 51 | Forskning, kan nyttes under post 21 | | | 7 291 000 | | |
| 60 | Driftstilskudd
til barnehager, overslagsbevilgning | | | 19 677 908 000 | | |
| 61 | Investeringstilskudd, overslagsbevilgning | | | 189 600 000 | | |
| 62 | Tilskudd til tiltak
for barn med nedsatt
funksjonsevne i barnehage | | | 855 724 000 | | |
| 63 | Tilskudd til tiltak
for å bedre språkforståelsen
blant minoritetsspråklige barn i førskolealder | | | 115 098 000 | | |
| 64 | Tilskudd til midlertidige
lokaler, overslagsbevilgning | | | 42 000 000 | | |
| 65 | Skjønnsmidler
til barnehager | | | 5 805 706 000 | | |
| | | | | | | |
800 | | Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 136 598 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | | 6 151 000 | | |
| | | | | | | |
840 | | Krisetiltak | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | | 13 919 000 | | |
| 60 | Tilskudd til krisesentre
| | | 250 292 000 | | |
| 61 | Tilskudd til incestsentre, overslagsbevilgning | | | 61 805 000 | | |
| 70 | Tilskudd til voldsforebyggende
tiltak mv., kan
nyttes under kap. 858 post 1 | | | 23 402 000 | | |
| | | | | | | |
841 | | Samliv
og konfliktløsning | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse,
overslagsbevilgning | | | 13 416 000 | | |
| 22 | Opplæring, forskning,
utvikling mv. | | | 6 314 000 | | |
| 23 | Refusjon av utgifter
til DNA-analyser,
overslagsbevilgning | | | 6 243 000 | | |
| 70 | Tilskudd til samlivstiltak, kan nyttes under
kap. 858 post 1 | | | 4 572 000 | | |
| 71 | Tiltak etter samlivsbrudd
for barn i
konfliktfylte familier | | | 3 000 000 | | |
| | | | | | | |
842 | | Familievern | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 | | | 193 176 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | | 7 280 000 | | |
| 70 | Tilskudd til kirkens
familieverntjeneste mv.,
kan nyttes under post 1 | | | 124 107 000 | | |
| | | | | | | |
843 | | Likestillings-
og diskrimineringsnemnda | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 2 272 000 | | |
| | | | | | | |
844 | | Kontantstøtte | | | | |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning | | | 1 418 000 000 | | |
| | | | | | | |
845 | | Barnetrygd | | | | |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning | | | 14 820 000 000 | | |
| | | | | | | |
846 | | Forsknings-
og utredningsvirksomhet, tilskudd mv. | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50 | | | 16 093 000 | | |
| 50 | Forskning, kan nyttes under post 21 | | | 11 348 000 | | |
| 70 | Tilskudd | | | 15 108 000 | | |
| 71 | Særlige familiepolitiske
tiltak | | | 1 053 000 | | |
| 72 | Tiltak for lesbiske
og homofile | | | 7 341 000 | | |
| 73 | Tilskudd til likestillingssentre
| | | 5 304 000 | | |
| 79 | Tilskudd til internasjonalt
familie- og
likestillingsarbeid, kan overføres | | | 10 247 000 | | |
| | | | | | | |
849 | | Likestillings-
og diskrimineringsombudet | | | | |
| 50 | Basisbevilgning
| | | 51 128 000 | | |
| | | | | | | |
850 | | Barneombudet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 12 423 000 | | |
| | | | | | | |
852 | | Adopsjonsstøtte | | | | |
| 70 | Tilskudd til foreldre
som adopterer barn fra
utlandet, overslagsbevilgning | | | 16 677 000 | | |
| | | | | | | |
853 | | Fylkesnemndene
for barnevern og sosiale saker | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 118 276 000 | | |
| | | | | | | |
854 | | Tiltak
i barne- og ungdomsvernet | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | | 36 846 000 | | |
| 50 | Forskning, kan nyttes under post 71 | | | 13 719 000 | | |
| 64 | Tilskudd ved bosetting
av enslige mindreårige
asylsøkere og flyktninger, overslagsbevilgning | | | 185 752 000 | | |
| 65 | Refusjon av kommunale
utgifter til barneverntiltak
knyttet til enslige mindreårige asylsøkere og
flyktninger, overslagsbevilgning | | | 372 762 000 | | |
| 71 | Utvikling og opplysningsarbeid
mv., kan nyttes
under post 50 | | | 48 048 000 | | |
| 72 | Atferdssenteret
| | | 11 266 000 | | |
| | | | | | | |
855 | | Statlig
forvaltning av barnevernet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60 | | | 3 114 157 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | | 65 112 000 | | |
| 22 | Kjøp av private
barnevernstjenester, kan nyttes
under post 1 | | | 1 517 294 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold,
kan overføres | | | 64 997 000 | | |
| 60 | Tilskudd til kommunene, kan nyttes under post 1 | | | 169 948 000 | | |
| | | | | | | |
856 | | Barnevernets
omsorgssenter for enslige
mindreårige asylsøkere | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 580 500 000 | | |
| | | | | | | |
857 | | Barne-
og ungdomstiltak | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | | 2 288 000 | | |
| 50 | Forskning, kan nyttes under post 71 | | | 6 902 000 | | |
| 70 | Barne- og ungdomsorganisasjoner
| | | 97 596 000 | | |
| 71 | Utviklingsarbeid, kan nyttes under post 50 | | | 11 038 000 | | |
| 73 | Barne- og ungdomstiltak
i større bysamfunn,
kan overføres | | | 47 078 000 | | |
| 79 | Tilskudd til internasjonalt
ungdomssamarbeid mv.,
kan overføres | | | 33 698 000 | | |
| | | | | | | |
858 | | Barne-,
ungdoms- og familiedirektoratet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 855 post 1 | | | 176 540 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | | 19 198 000 | | |
| 22 | Reguleringspremie
til KLP og fylkeskommunale
pensjonskasser | | | 29 197 000 | | |
| | | | | | | |
859 | | EUs
ungdomsprogram | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan overføres | | | 6 962 000 | | |
| | | | | | | |
860 | | Forbrukerrådet | | | | |
| 50 | Basisbevilgning
| | | 97 149 000 | | |
| 51 | Markedsportaler | | | 8 300 000 | | |
| | | | | | | |
862 | | Positiv
miljømerking | | | | |
| 70 | Driftstilskudd
til offentlig stiftelse for positiv
miljømerking | | | 4 677 000 | | |
| | | | | | | |
865 | | Forbrukerpolitiske
tiltak og internasjonalt samarbeid | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 8 644 000 | | |
| 79 | EUs rammeprogram
for forbrukerpolitikk,
kan overføres | | | 384 000 | | |
| | | | | | | |
866 | | Statens
institutt for forbruksforskning | | | | |
| 50 | Basisbevilgning
| | | 26 481 000 | | |
| | | | | | | |
867 | | Sekretariatet
for Forbrukertvistutvalget og
Markedsrådet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 7 536 000 | | |
| | | | | | | |
868 | | Forbrukerombudet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 20 888 000 | | |
| | | | | | | |
2530 | | Foreldrepenger | | | | |
| 70 | Foreldrepenger
ved fødsel, overslagsbevilgning | | | 13 351 500 000 | | |
| 71 | Engangsstønad
ved fødsel og adopsjon,
overslagsbevilgning | | | 409 500 000 | | |
| 72 | Feriepenger av
foreldrepenger, overslagsbevilgning | | | 380 000 000 | | |
| 73 | Foreldrepenger
ved adopsjon, overslagsbevilgning | | | 75 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 65 187 724 000 |
| | | | | | | |
| | | | | | |
Inntekter |
3842 | | Familievern | | | | |
| 1 | Diverse inntekter
| | | 560 000 | | |
| | | | | | | |
3854 | | Tiltak
i barne- og ungdomsvernet | | | | |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente
utgifter | | | 51 917 000 | | |
| | | | | | | |
3855 | | Statlig
forvaltning av barnevernet | | | | |
| 1 | Diverse inntekter
| | | 25 868 000 | | |
| 2 | Barnetrygd | | | 3 372 000 | | |
| 3 | Refusjon for enslige
mindreårige asylsøkere og
flyktninger | | | 73 060 000 | | |
| 60 | Kommunale egenandeler
| | | 896 746 000 | | |
| | | | | | | |
3856 | | Barnevernets
omsorgssenter for enslige,
mindreårige asylsøkere | | | | |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente
utgifter | | | 424 928 000 | | |
| | | | | | | |
3858 | | Barne-,
ungdoms- og familiedirektoratet | | | | |
| 1 | Diverse inntekter
| | | 433 000 | | |
| | | | | | | |
3859 | | EUs
ungdomsprogram | | | | |
| 1 | Tilskudd fra Europakommisjonen
| | | 2 300 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 1 479 184 000 |
| | | | | | | |
II
Fullmakt
Stortinget samtykker i at maksimalgrensen for foreldrebetaling
for et heldags ordinært barnehagetilbud blir fastsatt til 2 330
kroner per måned og 25 630 kroner per år fra 1. januar 2010, jf.
forskrift 16. desember 2005 nr. 1478 om foreldrebetaling i barnehager
§ 1.
III
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet i 2010 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 842 post
1 | kap. 3842 post 1 |
kap. 855 post
1 | kap. 3855 postene 1, 2, 3 og
60 |
kap. 856 post
1 | kap. 3856 post 1 |
kap. 858 post
1 | kap. 3858 post 1 |
kap. 859 post
1 | kap. 3859 post 1 |
kap. 868 post 1 | kap. 3868 post 1 |
IV
Satser for barnetrygd
Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet
for 2010 i medhold av lov av 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd, § 10,
kan utbetale barnetrygd med 11 640 kroner per barn per år.
Enslige forsørgere som fyller vilkårene for
rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad
etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0–3 år, har rett
til et småbarnstillegg på 7 920 kroner per år. Dette tillegget gis per
enslig forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0–3 år
vedkommende faktisk forsørger.
For stønadsmottakere bosatt i Finnmark og Nord-Troms
(Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord)
ytes et tillegg i barnetrygden på 3 840 kroner per barn per år,
det såkalte finnmarkstillegget.
Finnmarkstillegget skal også utbetales for barn
i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon i de aktuelle kommunene.
For stønadsmottakere bosatt på Svalbard ytes
et tillegg i barnetrygden på 3 840 kroner per barn per år, det såkalte
svalbardtillegget.
V
Satser for kontantstøtte
Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet
for 2010 i medhold av lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte
til småbarnsforeldre, kan utbetale kontantstøtte med følgende beløp
for 1- og 2-åringer:
Avtalt oppholdstid i barnehage per
uke | Kontantstøtte i
prosent av full sats | Kontantstøtte i kroner
per barn per år |
Ikke bruk av barnehageplass | 100 | 39 636 |
Til og med 8 timer | 80 | 31 704 |
9–16 timer | 60 | 23 784 |
17–24 timer | 40 | 15 852 |
25–32 timer | 20 | 7 932 |
33 timer eller mer | 0 | 0 |
VI
Satser for engangsstønad
ved fødsel og adopsjon og stønad ved fødsel utenfor institusjon
Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet
for 2010 i medhold av lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
kan utbetale:
Engangsstønad
ved fødsel og adopsjon, lovens § 14-17 | 35 263 kroner per barn |
Stønad ved fødsel utenfor institusjon,
lovens § 5-13 | 1 765 kroner per fødsel |
Rammeområde 3
(Kultur)
I
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
300 | | Kulturdepartementet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 104 423 000 | | |
| | | | | | | |
305 | | Lotteri-
og stiftelsestilsynet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 62 128 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | | 842 000 | | |
| | | | | | | |
314 | | Kultur
og samfunn | | | | |
| 71 | Kultur og næringsprosjekter
| | | 5 676 000 | | |
| 72 | Kultursamarbeid
i nordområdene | | | 9 000 000 | | |
| 75 | Kultur i inkluderende
arbeidsliv | | | 5 160 000 | | |
| 76 | Den kulturelle
spaserstokken | | | 14 440 000 | | |
| | | | | | | |
315 | | Frivillighetsformål | | | | |
| 70 | Merverdiavgiftskompensasjon
til frivillige
organisasjoner | | | 396 345 000 | | |
| 71 | Tilskudd til frivilligsentraler
| | | 101 338 000 | | |
| 72 | Tilskudd til frivillig
virksomhet for barn og unge | | | 44 376 000 | | |
| 73 | Tilskudd til sekretariat
for frivillige organisasjoners interessepolitiske virksomhet | | | 4 134 000 | | |
| 74 | Frivillighetsregister,
kan overføres | | | 3 132 000 | | |
| 75 | Tilskudd til inkluderings-
og fattigdomstiltak | | | 3 128 000 | | |
| 77 | Forskning på sivilsamfunn
og frivillig sektor | | | 6 654 000 | | |
| 79 | Ymse frivillighetsformål
| | | 8 856 000 | | |
| 80 | Holmenkollen nasjonalanlegg
| | | 10 000 000 | | |
| | | | | | | |
320 | | Allmenne
kulturformål | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 59 351 000 | | |
| 51 | Fond for lyd og
bilde | | | 28 722 000 | | |
| 52 | Norges forskningsråd
| | | 4 619 000 | | |
| 53 | Samiske kulturformål
| | | 65 353 000 | | |
| 55 | Norsk kulturfond
| | | 43 187 000 | | |
| 73 | Nasjonale kulturbygg,
kan overføres | | | 157 900 000 | | |
| 74 | Tilskudd til tiltak
under Norsk kulturråd,
kan overføres | | | 164 581 000 | | |
| 75 | Kulturprogram,
kan overføres | | | 9 346 000 | | |
| 78 | Ymse faste tiltak
| | | 31 275 000 | | |
| 79 | Til disposisjon,
kan nyttes under post 1 | | | 15 000 000 | | |
| 82 | Nobels fredssenter
| | | 25 353 000 | | |
| 84 | Pilegrimssatsing
| | | 5 000 000 | | |
| | | | | | | |
321 | | Kunstnerformål | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 16 320 000 | | |
| 72 | Stipend basert
på gjennomført kunstutdanning,
overslagsbevilgning | | | 15 368 000 | | |
| 73 | Kunstnerstipend
m.m., kan overføres | | | 112 244 000 | | |
| 74 | Garantiinntekter,
overslagsbevilgning | | | 103 165 000 | | |
| 75 | Vederlagsordninger
| | | 131 139 000 | | |
| | | | | | | |
322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 14 003 000 | | |
| 50 | Kunst i offentlige
rom | | | 17 743 000 | | |
| 55 | Norsk kulturfond
| | | 24 579 000 | | |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner
| | | 5 198 000 | | |
| 73 | Nasjonalmuseet
for kunst, arkitektur og design | | | 244 824 000 | | |
| 75 | Offentlig rom,
arkitektur og design | | | 30 268 000 | | |
| 78 | Ymse faste tiltak
| | | 71 184 000 | | |
| | | | | | | |
323 | | Musikkformål | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 159 297 000 | | |
| 55 | Norsk kulturfond
| | | 126 277 000 | | |
| 70 | Nasjonale institusjoner
| | | 221 259 000 | | |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner
| | | 219 154 000 | | |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner
| | | 64 409 000 | | |
| 74 | Landsdelsmusikere
i Nord-Norge | | | 17 163 000 | | |
| 78 | Ymse faste tiltak
| | | 94 127 000 | | |
| | | | | | | |
324 | | Scenekunstformål | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 59 213 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | | | 66 101 000 | | |
| 55 | Norsk kulturfond
| | | 77 419 000 | | |
| 70 | Nasjonale institusjoner
| | | 829 208 000 | | |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner
| | | 307 029 000 | | |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner
| | | 3 512 000 | | |
| 73 | Region- og distriktsopera
| | | 42 924 000 | | |
| 75 | Dans | | | 45 803 000 | | |
| 78 | Ymse faste tiltak
| | | 93 414 000 | | |
| | | | | | | |
325 | | Samordningstiltak
for arkiv, bibliotek og museer | | | | |
| 1 | Driftsutgifter,
kan nyttes under post 73, kan
nyttes under kap. 326 post 1 | | | 66 131 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | | 36 120 000 | | |
| 73 | Prosjekt- og utviklingstiltak,
kan nyttes under post 1 | | | 34 763 000 | | |
| | | | | | | |
326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 428 591 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | | 915 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold,
kan overføres | | | 23 103 000 | | |
| 55 | Norsk kulturfond
| | | 149 826 000 | | |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner
| | | 2 064 000 | | |
| 73 | Noregs Mållag
| | | 3 517 000 | | |
| 74 | Det Norske Samlaget
| | | 13 509 000 | | |
| 75 | Språkteknologi,
Norsk Ordbok mv. | | | 18 645 000 | | |
| 76 | Ibsenpris m.m.
| | | 4 920 000 | | |
| 78 | Ymse faste tiltak
| | | 112 713 000 | | |
| | | | | | | |
328 | | Museums-
og andre kulturvernformål | | | | |
| 55 | Norsk kulturfond
| | | 9 522 000 | | |
| 70 | Det nasjonale
museumsnettverket | | | 805 749 000 | | |
| 78 | Ymse faste tiltak
| | | 56 645 000 | | |
| | | | | | | |
329 | | Arkivformål | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 262 495 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | | 7 370 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold,
kan overføres | | | 8 011 000 | | |
| 78 | Ymse faste tiltak
| | | 10 171 000 | | |
| | | | | | | |
334 | | Film-
og medieformål | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 137 021 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | | 7 542 000 | | |
| 50 | Filmfondet, kan
nyttes under post 71 | | | 367 857 000 | | |
| 71 | Filmtiltak m.m.,
kan overføres, kan nyttes
under post 50 | | | 24 101 000 | | |
| 73 | Regional filmsatsing
| | | 42 296 000 | | |
| 75 | Medieprogram,
kan overføres | | | 23 351 000 | | |
| 78 | Ymse faste tiltak
| | | 24 216 000 | | |
| 79 | Til disposisjon
| | | 1 114 000 | | |
| | | | | | | |
335 | | Pressestøtte | | | | |
| 71 | Produksjonstilskudd
| | | 272 914 000 | | |
| 73 | Anvendt medieforskning
og etterutdanning | | | 13 505 000 | | |
| 75 | Tilskudd til samiske
aviser | | | 22 319 000 | | |
| 76 | Tilskudd til minoritetsspråklige
publikasjoner | | | 769 000 | | |
| 77 | Distribusjonstilskudd
til avisene i Finnmark | | | 1 799 000 | | |
| | | | | | | |
337 | | Kompensasjon
for kopiering til privat bruk | | | | |
| 70 | Kompensasjon | | | 39 910 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 7 635 157 000 |
| | | | | | | |
| | | | | | |
Inntekter |
3300 | | Kulturdepartementet | | | | |
| 1 | Ymse inntekter
| | | 66 000 | | |
| | | | | | | |
3305 | | Inntekter
fra spill, lotterier og stiftelser | | | | |
| 1 | Spilleoverskudd
fra Norsk Tipping AS | | | 833 333 000 | | |
| 2 | Gebyr - lotterier
| | | 4 540 000 | | |
| 3 | Refusjon | | | 38 949 000 | | |
| 4 | Gebyr - stiftelser
| | | 235 000 | | |
| 7 | Inntekter ved
oppdrag | | | 842 000 | | |
| | | | | | | |
3320 | | Allmenne
kulturformål | | | | |
| 1 | Ymse inntekter
| | | 101 000 | | |
| | | | | | | |
3322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom | | | | |
| 1 | Ymse inntekter
| | | 103 000 | | |
| | | | | | | |
3323 | | Musikkformål | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | | | 33 441 000 | | |
| | | | | | | |
3324 | | Scenekunstformål | | | | |
| 1 | Ymse inntekter
| | | 103 000 | | |
| 2 | Billett- og salgsinntekter
m.m. | | | 25 900 000 | | |
| | | | | | | |
3325 | | Samordningstiltak
for arkiv, bibliotek og museer | | | | |
| 1 | Ymse inntekter
| | | 1 723 000 | | |
| 2 | Inntekter ved
oppdrag | | | 36 120 000 | | |
| | | | | | | |
3326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål | | | | |
| 1 | Ymse inntekter
| | | 7 326 000 | | |
| 2 | Inntekter ved
oppdrag | | | 915 000 | | |
| | | | | | | |
3329 | | Arkivformål | | | | |
| 1 | Ymse inntekter
| | | 5 050 000 | | |
| 2 | Inntekter ved
oppdrag | | | 7 370 000 | | |
| | | | | | | |
3334 | | Film-
og medieformål | | | | |
| 1 | Ymse inntekter
| | | 10 153 000 | | |
| 2 | Inntekter ved
oppdrag | | | 7 542 000 | | |
| 70 | Gebyr | | | 15 500 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 1 029 312 000 |
| | | | | | | |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet
i 2010 kan:
1.
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekt under |
kap. 300 post
1 | kap. 3300 post 1 |
kap. 305 post
1 | kap. 3305 post 3 |
kap. 305 post
21 | kap. 3305 post 7 |
kap. 320 post
1 | kap. 3320 postene 1 og 3 |
kap. 322 post
1 | kap. 3322 post 1 |
kap. 323 post
1 | kap. 3323 post 1 |
kap. 324 post
1 | kap. 3324 post 1 |
kap. 325 post
1 | kap. 3325 post 1 |
kap. 325 post
21 | kap. 3325 post 2 |
kap. 326 post
1 | kap. 3326 post 1 |
kap. 326 post
21 | kap. 3326 post 2 |
kap. 329 post
1 | kap. 3329 post 1 |
kap. 329 post
21 | kap. 3329 post 2 |
kap. 334 post
1 | kap. 3334 post 1 |
kap. 334 post 21 | kap. 3334 post 2 |
2. overskride bevilgningen
under kap. 324 Scenekunstformål, post 21 Spesielle driftsutgifter
med et beløp som tilsvarer alle merinntektene på kap. 3324, post
2 Billett- og salgsinntekter. Ubrukte merinntekter kan regnes med
ved utregning av overførbart beløp på posten.
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet
i 2010 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitt bevilgning, men slik
at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
320 | | Allmenne kulturformål | |
| 73 | Nasjonale kulturbygg
| 698,0 mill. kroner |
322 | | Billedkunst, kunsthåndverk
og offentlig rom | |
| 50 | Kunst i offentlige rom | 15,6 mill. kroner |
IV
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Kongen i 2010 kan inngå
avtaler om forsikringsansvar i forbindelse med utenlandske utstillinger
innenfor en samlet ramme for nytt og gammelt ansvar som ikke må overstige
4 000 mill. kroner.
V
Fastsetting av fordelingsnøkler
for visse tilskudd
Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler for
2010:
1. Det ordinære offentlige
driftstilskuddet til region-/landsdelsinstitusjoner fordeles mellom
de offentlige tilskuddspartene med 70 prosent på staten og 30 prosent
på regionen, jf. kap. 323 Musikkformål, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner
og kap. 324 Scenekunstformål, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner.
2. Det ordinære offentlige driftstilskuddet
til de nordnorske knutepunktinstitusjonene med unntak av Nordnorsk
Kunstmuseum, fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med
70 prosent på staten og 30 prosent på regionen, jf. kap. 322 Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom, post 72 Knutepunktinstitusjoner
og kap. 323 Musikkformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner.
3. Det ordinære offentlige driftstilskuddet
til de øvrige knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de offentlige
tilskuddspartene med 60 prosent på staten og 40 prosent på regionen,
jf. kap. 323 Musikkformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner og kap.
328 Museums- og andre kulturvernformål, post 70 Det nasjonale museumsnettverket.
4. Det offentlige driftstilskuddet til
region- og distriktsoperatiltak fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene
med 70 prosent på staten og 30 prosent på regionen, jf. kap. 324 Scenekunstformål,
post 73 Region- og distriktsopera.
VI
Fastsetting av gebyrer
og avgifter m.m.
Stortinget samtykker i at for 2010 skal:
1. gebyret for merking
av hver kopi av et videogram for utleie eller salg være 0,60 kroner.
Kulturdepartementet kan sette ned eller frita for gebyr i visse
tilfelle.
2. avgiften pr. videogram for omsetning
i næring til Norsk kino- og filmfond være 3,50 kroner.
3. kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere være
2 254 kroner ekskl. merverdiavgift. Tilleggsavgiften ved forsinket
betaling av kringkastingsavgiften og når melding ikke blir gitt
etter reglene i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting
§ 8-1 andre ledd, skal være 15 prosent av kringkastingsavgiften.
VII
Fastsetting av vederlagsfri
overdragelse av aksjer
Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet
i 2010 kan overdra statens aksjeandel i Beaivvás Teáhter på 40 000
kroner vederlagsfritt til Sametinget.
Jeg viser til brev av 17. november 2009 fra
Familie- og kulturkomiteen vedrørende følgende spørsmål i forbindelse
med statsbudsjettet 2010:
I forbindelse med behandlingen
av Prop.1 S (2009–2010) ber familie- og kulturkomiteen om departementets
vurdering av dagens pressestøtte om denne på noen områder kommer
i konflikt med EØS-avtalen.
Departementet antar at komiteen i første rekke sikter
til produksjonstilskuddet til dagsaviser, som utgjør hoveddelen
av den direkte støtten til norsk dagspresse.
Det rettslige utgangspunktet i EØS-avtalens
bestemmelser om statsstøtte er at all offentlig støtte til næringslivet
som vrir eller truer med å vri konkurransen er forbudt, forutsatt
at denne støtten påvirker handelen mellom EØS-landene.
Det kan fastslås at den norske pressestøtten
(dvs. produksjonstilskuddet til dagsaviser) er statsstøtte slik
begrepet er definert i EØS- avtalens artikkel 61(1).
All ny statsstøtte skal notifiseres til, og
godkjennes av, ESA før iverksettelse. Støtte som er definert som
"eksisterende støtte" kan derimot lovlig utbetales inntil ESA eventuelt
igangsetter en prosedyre for å bringe den til opphør. Eksisterende
støtte inkluderer bl.a. støtteordninger fra før EØS-avtalen trådte
i kraft som fremdeles er i bruk, inkludert produksjonstilskuddet
til dagsaviser (pressestøtten).
Kultur- og kirkedepartementet legger derfor
til grunn at EØS-avtalens statsstøtteregelverk ikke er til hinder
for å tildele produksjonstilskudd til dagsaviser.
Samtidig er det viktig å være oppmerksom på
at den norske pressestøtten ikke er blitt konkret prøvd opp mot
EØS-avtalens regler om statsstøtte. ESA har som oppgave å kontinuerlig granske
alle eksisterende støtteordninger og undersøke mulige tilfeller
av ulovlig støtte som det får kjennskap til.
Kultur- og kirkedepartementet viser til at både Sverige
og Danmark, og en rekke andre EU-land, har ordninger med pressestøtte.
De svenske ordningene er særlig sammenliknbare med de norske, både
i formål og innretning.
I november i 2008 innledet EU en granskning
av den svenske pressestøtten i etterkant av at Sverige notifiserte
endringer i sin pressestøtteordning. Resultatet av granskningen
var at EU-kommisjonen i juni 2009 konkluderte med at den eksisterende
svenske ordningen har elementer av konkurransevridende statsstøtte,
mao at ordningen må endres for at den skal kunne anses forenlig
med EU-retten.
Etter departementets vurdering er det et sentralt poeng
at Kommisjonen langt på vei har akseptert den svenske pressestøtten
og anerkjenner de målsettingene som støtteordningene er ment å oppnå.
Unntaket er støtten til aviser i de store byene,
i praksis tilskuddet til Svenska Dagbladet og Skånska Dagbladet.
Kommisjonen viser bl.a. til at støtten ikke kan anses nødvendig
for å opprettholde avismangfoldet, og at støtten må anses uproporsjonalt
høy i forhold til formålet med støtteordningen. På denne bakgrunn
har Kommisjonen foreslått såkalte "formålstjenlige tiltak" for å
bringe den svenske pressestøtten i overensstemmelse med EU-retten.
Konkret dreier det seg om å begrense støttebeløpet for storbyaviser,
å innføre en øvre grense for støttenivå og å tidsbegrense systemet
med pressestøtte.
Sverige ble av Kommisjonen gitt tre måneder
på å innrette seg etter kommisjonens pålegg før eventuelle formelle
skritt vil bli iverksatt fra Kommisjonens side. Sverige har fått
utsatt fristen og vil inngi svar til Kommisjonen innen 22. desember
2009.
Utfallet av EU- kommisjonens granskning av den
svenske pressestøtteordningen må antas å få betydning for hvordan
ESA vil vurdere en eventuell sak vedrørende den norske pressestøtten.
Mediestøtteutvalget, som bl.a. skal gjennomgå pressestøtten,
har fått i oppdrag å vurdere om utvalgets forslag vil reise problemstillinger
knyttet til EØS-avtalens statsstøtteregelverk.
I forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2009–2010)
ber familie- og kulturkomiteen om svar på følgende spørsmål: "I forbindelse med høringene i komiteen ble det
fremlagt informasjon om budsjettsituasjonen på Riksscenen. Vi ber departementet
redegjøre for saken."
Riksscenen ble formelt etablert som egen stiftelse
mars 2007 av organisasjonene Juoigiid Searvi, Landslaget for Spelemenn,
Noregs Ungdomslag, Norsk Folkemusikk- og Danselag og Samspill International
Music Network.
Riksscenen la i 2006 frem et langtidsbudsjett som
viste 13 mill. kroner i tilskuddsbehov for 2010, som første ordinære
driftsår. I Riksscenens budsjettsøknad for 2010 sendt departementet i
mars i år, er anslaget fra langtidsbudsjettet økt til 25,9 mill.
kroner. Departementet ga i møte 11. juni d.å. Riksscenen beskjed
om at de ikke kan planlegge virksomheten ut fra en driftsramme på
26 mill. kroner for 2010, men må holde seg til det Riksscenen tidligere
har lagt frem. Det må likevel tas hensyn til at det påløper en kostnad
utover dette til finansiering av brukerutstyr. Departementet har
i budsjettforslaget fullt ut tatt hensyn til dette. Det foreslåtte
tilskuddet til Riksscenen for 2010 ivaretar således både forutsetningene
i langtidsbudsjettet og kostnader til finansiering av brukerutstyr.
I regjeringens budsjettforslag for 2010 er det foreslått
et tilskudd på 18 mill. kroner til Riksscenen. Budsjettforslaget
vil gi en tilskuddsøkning i forhold til saldert budsjett 2009 på
12,5 mill. kroner.
Det ble gitt statlig tilskudd til prosjektet
første gang for 2006 med 1,5 mill. kroner.
Kultur- og kirkedepartementet inngikk 7. desember
2006 leieavtale med KLP – Eiendom for lokaler i Schouskvartalet.
Leieavtalen har som formål å gi lokaler til en nasjonal folkemusikkscene.
Det bygges lokaler som omfatter: 1 hovedscene med spesiallaget dansegulv
og med plass til 300 publikummere, 1 intimscene med plass til 40
publikummere og 1 seminar-/prøverom, samt kontorlokaler. På oppdrag
av departementet har Riksscenen ivaretatt brukerinteressen i arbeidet
med prosjektering av lokalene.
Det er anslått faste kostnader for de leide
lokalene i Schous kulturbryggeri i 2010 på ca. 11,4 mill. kroner,
(lokalleie, utstyrsfinansiering og drift av lokalene).
Etter faste kostnader knyttet til lokalene og
før institusjonens egne inntekter er medregnet, er det ca. 6,6 mill.
kroner disponible til drift og aktivitet for Riksscenen. Ved at
statstilskuddet er et rammetilskudd er det tilskuddsmottakers ansvar å
budsjettere midlene på best måte. Det vil si at innenfor dette beløpet
må Riksscenen selv sørge for å prioritere sine midler slik at den
kunstneriske virksomheten skal få størst mulig omfang.
Departementet har 25. november hatt møte med Riksscenen.
Konklusjonen på møtet er at Riksscenen skal levere en virksomhetsplan
for Riksscenen basert på statstilskuddet på 18 mill. kroner og med
tillegg av egeninntekter.
Jeg viser til brev av 14. november 2009 fra
Familie- kulturkomiteen vedrørende følgende spørsmål i forbindelse
med statsbudsjettet 2010:
Hvordan har departementet
tenkt å følge opp arbeidet med å sikre produksjon av viktige dokumenter
i lyd og punktskrift, og tolking til syns- og hørselshemmede når
det gjelder kulturopplevelser?
Kultur- og kirkedepartementet sikrer produksjon av
litteratur og diverse publikasjoner i lyd- og punktskrift gjennom
bevilgninger til Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) og Norges
Blindeforbunds trykkeri. For 2010 er det foreslått en bevilgning
til NLB på 45,7 mill. kroner og et tilskudd til Blindeforbundets
trykkeri på 4,768 mill. kroner.
Det som er betegnet som "viktige dokumenter"
i spørsmålsformuleringen fra komiteen, forstås som offentlige dokumenter
produsert av regjeringsapparatet i form av for eksempel stortingsmeldinger,
stortingsproposisjoner og NOU-er. Offentlige dokumenter i kommunal
sektor holdes utenfor. Det samme gjelder den betydelige produksjonen
av fag- og skjønnlitteratur ved NLB og produksjon av lærebøker ved
de statlige kompetansesentrene.
I dag produserer NLB offentlige dokumenter i lyd-
og punktversjon på forespørsel. Lydversjonen produseres som en DAISY
lydbok med talesyntese. NLB får filer i Word eller pdf fra utgiveren
og må konvertere dette til en fil som kan benyttes til å lage en
DAISY lydbok med talesyntese og/eller til en fil som kan benyttes
til å trykke punktskrift. Dersom NLB får filen noen dager før utgivelsen,
kan en lydversjon som oftest foreligge parallelt med den trykte
utgivelsen. Punktversjonen tar noe lenger tid. Dersom det er behov
for stort omfang av tilrettelegging gjennom å beskrive figurer,
tabeller og illustrasjoner blir produksjonen mer tids- og ressurskrevende.
NLB har utviklet en egen talesyntese og gjennomført
en effektivisering av sine produksjonslinjer som også kommer produksjonen
av denne type dokumenter til gode.
NLB og Blindes trykkerier samarbeider om å få på
plass en mer automatisert produksjon av punktskrift. Punktproduksjonen
skal effektiviseres gjennom å bruke samme filformat som det som
benyttes for lydbøker med talesyntese, og ved at denne filen skal
kunne gå rett til trykking uten manuell bearbeiding i trykkeriet.
Dette vil gi raskere tilgang til punktversjonen av dokumentene.
Dette området preges av at den teknologiske
utviklingen gjør det mulig å etablere stadig bedre løsninger. Departementet
vil sørge for at tjenestene ved NLB blir utviklet i takt med de
mulighetene den teknologiske utviklingen gir, også når det gjelder
tilgang til offentlige dokumenter. Det forutsettes at oppfølgingen
skjer innenfor den budsjettrammen som er foreslått bevilget for 2010.
Hovedmålene for regjeringens politikk på scenekunstområdet
er bl.a. et profesjonelt tilbud av teater-, opera-, danseforestillinger
og andre scenekunstuttrykk over hele landet og å nå hele befolkningen.
Over Kultur- og kirkedepartementets budsjett gis
det tilskudd over kap. 324 Scenekunstformål til formål som særlig
skal medvirke til at hørselshemmede får oppleve scenekunst til Teater Manu
(Norsk Tegnspråkteater) og til tegnspråktolking av teaterforestillinger.
Teater Manu er et turnéteater og setter opp
to til tre turnéproduksjoner hvert år. Forestillingene spilles i
de største byene i Norge. I forslaget til statsbudsjett for 2010
er det lagt inn en økning av tilskuddet til Teater Manu på 0,5 mill.
kroner til 11,496 mill. kroner.
Norges Døveforbund får en fast årlig støtte
fra Kultur- og kirkedepartementet til tegnspråktolking av forestillinger
ved de faste teatrene i Norge. I statsbudsjettet for 2010 er det
foreslått et tilskudd på 0,362 mill. kroner til tegnspråktolking
av teaterforestillinger.
Departementet skal til enhver tid være godt
oppdatert om foreliggende behov og hvordan disse dekkes, slik at
vi raskt kan møte de utfordringene som knytter seg til god tilgjengelighet
til kultur (og idrett) for mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den 9. desember 2009
|
Gunn Karin Gjul |
|
|
leder og ordf. for kap. 300, 800 og 3300 |
|
Gina Knutson Barstad |
Linda C. Hofstad Helleland |
Solveig Horne |
ordf. for kap. 231, 305, 322, 840, 849, 3305 og 3322 |
ordf. for kap. 841, 842, 2530 og 3842 |
ordf. for kap. 857, 858, 860, 862, 865 og 3858 |
Øyvind Håbrekke |
Øyvind Korsberg |
Gunn Olsen |
ordf. for kap. 324, 326, 337, 846, 850, 852, 859, 3324, 3326 og 3859 |
ordf. for kap. 335 og 3334 |
ordf. for kap. 321, 853, 854, 855, 856, 3854, 3855 og 3856 |
Christina Nilsson Ramsøy |
Kåre Simensen |
Arild Stokkan-Grande |
ordf. for kap. 315, 844 og 845 |
ordf. for kap. 314, 320, 866, 867, 868 og 3320 |
ordf. for kap. 323, 334, 843 og 3323 |
Olemic Thommessen |
|
Ib Thomsen |
ordf. for kap. 328, 329 og 3329 |
|
ordf. for kap. 325 og 3325 |