Jeg viser til brev av 17. november 2009 fra
Familie- og kulturkomiteen vedrørende følgende spørsmål i forbindelse
med statsbudsjettet 2010:
I forbindelse med behandlingen
av Prop.1 S (2009–2010) ber familie- og kulturkomiteen om departementets
vurdering av dagens pressestøtte om denne på noen områder kommer
i konflikt med EØS-avtalen.
Departementet antar at komiteen i første rekke sikter
til produksjonstilskuddet til dagsaviser, som utgjør hoveddelen
av den direkte støtten til norsk dagspresse.
Det rettslige utgangspunktet i EØS-avtalens
bestemmelser om statsstøtte er at all offentlig støtte til næringslivet
som vrir eller truer med å vri konkurransen er forbudt, forutsatt
at denne støtten påvirker handelen mellom EØS-landene.
Det kan fastslås at den norske pressestøtten
(dvs. produksjonstilskuddet til dagsaviser) er statsstøtte slik
begrepet er definert i EØS- avtalens artikkel 61(1).
All ny statsstøtte skal notifiseres til, og
godkjennes av, ESA før iverksettelse. Støtte som er definert som
"eksisterende støtte" kan derimot lovlig utbetales inntil ESA eventuelt
igangsetter en prosedyre for å bringe den til opphør. Eksisterende
støtte inkluderer bl.a. støtteordninger fra før EØS-avtalen trådte
i kraft som fremdeles er i bruk, inkludert produksjonstilskuddet
til dagsaviser (pressestøtten).
Kultur- og kirkedepartementet legger derfor
til grunn at EØS-avtalens statsstøtteregelverk ikke er til hinder
for å tildele produksjonstilskudd til dagsaviser.
Samtidig er det viktig å være oppmerksom på
at den norske pressestøtten ikke er blitt konkret prøvd opp mot
EØS-avtalens regler om statsstøtte. ESA har som oppgave å kontinuerlig granske
alle eksisterende støtteordninger og undersøke mulige tilfeller
av ulovlig støtte som det får kjennskap til.
Kultur- og kirkedepartementet viser til at både Sverige
og Danmark, og en rekke andre EU-land, har ordninger med pressestøtte.
De svenske ordningene er særlig sammenliknbare med de norske, både
i formål og innretning.
I november i 2008 innledet EU en granskning
av den svenske pressestøtten i etterkant av at Sverige notifiserte
endringer i sin pressestøtteordning. Resultatet av granskningen
var at EU-kommisjonen i juni 2009 konkluderte med at den eksisterende
svenske ordningen har elementer av konkurransevridende statsstøtte,
mao at ordningen må endres for at den skal kunne anses forenlig
med EU-retten.
Etter departementets vurdering er det et sentralt poeng
at Kommisjonen langt på vei har akseptert den svenske pressestøtten
og anerkjenner de målsettingene som støtteordningene er ment å oppnå.
Unntaket er støtten til aviser i de store byene,
i praksis tilskuddet til Svenska Dagbladet og Skånska Dagbladet.
Kommisjonen viser bl.a. til at støtten ikke kan anses nødvendig
for å opprettholde avismangfoldet, og at støtten må anses uproporsjonalt
høy i forhold til formålet med støtteordningen. På denne bakgrunn
har Kommisjonen foreslått såkalte "formålstjenlige tiltak" for å
bringe den svenske pressestøtten i overensstemmelse med EU-retten.
Konkret dreier det seg om å begrense støttebeløpet for storbyaviser,
å innføre en øvre grense for støttenivå og å tidsbegrense systemet
med pressestøtte.
Sverige ble av Kommisjonen gitt tre måneder
på å innrette seg etter kommisjonens pålegg før eventuelle formelle
skritt vil bli iverksatt fra Kommisjonens side. Sverige har fått
utsatt fristen og vil inngi svar til Kommisjonen innen 22. desember
2009.
Utfallet av EU- kommisjonens granskning av den
svenske pressestøtteordningen må antas å få betydning for hvordan
ESA vil vurdere en eventuell sak vedrørende den norske pressestøtten.
Mediestøtteutvalget, som bl.a. skal gjennomgå pressestøtten,
har fått i oppdrag å vurdere om utvalgets forslag vil reise problemstillinger
knyttet til EØS-avtalens statsstøtteregelverk.