Ved Stortingets vedtak 26. november 2009 er netto
utgiftsramme 3 endelig fastsatt til kr 6 605 845 000, jf. Innst.
3 S (2009–2010). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde
3 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 21.
Sammenlignende oversikt over partienes forslag innenfor
rammen for rammeområde 3 Kultur. Tabellen viser kun kapitler og
poster med avvikende forslag til bevilgning.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 3 | A, SV, Sp | FrP |
Utgifter
rammeområde 3 (i hele tusen kroner) |
300 | | Kulturdepartementet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 104 423 | 104 423 (0) | 89 423 (-15 000) |
305 | | Lotteri-
og stiftelsestilsynet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 62 128 | 62 128 (0) | 60 128 (-2 000) |
314 | | Kultur
og samfunn | | | |
| 72 | Kultursamarbeid
i nordområdene | 9 000 | 9 000 (0) | 5 000 (-4 000) |
| 76 | Den kulturelle
spaserstokken | 14 440 | 14 440 (0) | 10 440 (-4 000) |
320 | | Allmenne
kulturformål | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 59 351 | 59 351 (0) | 44 351 (-15 000) |
| 51 | Fond for lyd og
bilde | 28 722 | 28 722 (0) | 29 722 (+1 000) |
| 52 | Norges forskningsråd | 4 619 | 4 619 (0) | 0 (-4 619) |
| 53 | Samiske kulturformål | 65 353 | 65 353 (0) | 0 (-65 353) |
| 55 | Norsk kulturfond | 43 187 | 43 187 (0) | 20 187 (-23 000) |
| 73 | Nasjonale kulturbygg | 157 900 | 157 900 (0) | 150 600 (-7 300) |
| 74 | Tilskudd til tiltak
under Norsk kulturråd | 164 581 | 164 581 (0) | 84 581 (-80 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 31 275 | 31 275 (0) | 21 525 (-9 750) |
| 79 | Til disposisjon | 15 000 | 15 000 (0) | 5 000 (-10 000) |
| 80 | Tilskuddsordning
for frivillig virksomhet | 0 | 0 (0) | 578 039 (+578 039) |
| 83 | Fond for frivillige
og deltagende kulturaktiviteter | 0 | 0 (0) | 528 040 (+528 040) |
| 84 | Pilegrimssatsing | 5 000 | 5 000 (0) | 0 (-5 000) |
321 | | Kunstnerformål | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 16 320 | 16 320 (0) | 14 720 (-1 600) |
| 72 | Stipend basert
på gjennomført kunstutdanning | 15 368 | 15 368 (0) | 0 (-15 368) |
| 73 | Kunstnerstipend
m.m. | 112 244 | 112 244 (0) | 47 244 (-65 000) |
| 74 | Garantiinntekter | 103 165 | 103 165 (0) | 96 165 (-7 000) |
322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 14 003 | 14 003 (0) | 9 003 (-5 000) |
| 50 | Kunst i offentlige
rom | 17 743 | 17 743 (0) | 9 743 (-8 000) |
| 55 | Norsk kulturfond | 24 579 | 24 579 (0) | 15 579 (-9 000) |
| 75 | Offentlig rom,
arkitektur og design | 30 268 | 30 268 (0) | 24 268 (-6 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 71 184 | 71 184 (0) | 46 184 (-25 000) |
323 | | Musikkformål | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 159 297 | 159 297 (0) | 134 297 (-25 000) |
| 55 | Norsk kulturfond | 126 277 | 126 277 (0) | 96 277 (-30 000) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 221 259 | 221 259 (0) | 199 394 (-21 865) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 219 154 | 219 154 (0) | 174 992 (-44 162) |
| 74 | Landsdelsmusikere
i Nord-Norge | 17 163 | 17 163 (0) | 13 163 (-4 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 94 127 | 94 127 (0) | 70 127 (-24 000) |
324 | | Scenekunstformål | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 59 213 | 59 213 (0) | 52 213 (-7 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 66 101 | 66 101 (0) | 58 101 (-8 000) |
| 55 | Norsk kulturfond | 77 419 | 77 419 (0) | 67 419 (-10 000) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 829 208 | 829 208 (0) | 749 154 (-80 054) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 307 029 | 307 029 (0) | 278 175 (-28 854) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 3 512 | 3 512 (0) | 2 662 (-850) |
| 75 | Dans | 45 803 | 45 803 (0) | 43 491 (-2 312) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 93 414 | 93 414 (0) | 43 414 (-50 000) |
326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 428 591 | 428 591 (0) | 386 591 (-42 000) |
| 55 | Norsk kulturfond | 149 826 | 149 826 (0) | 124 826 (-25 000) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 0 | 2 064 (+2
064) | 0 (0) |
| 73 | Noregs Mållag | 3 517 | 3 517 (0) | 0 (-3 517) |
| 74 | Det Norske Samlaget | 13 509 | 13 509 (0) | 0 (-13 509) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 112 713 | 112 713 (0) | 92 713 (-20 000) |
328 | | Museums-
og andre kulturvernformål | | | |
| 70 | Det nasjonale
museumsnettverket | 807 813 | 805 749 (-2
064) | 808 313 (+500) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 56 645 | 56 645 (0) | 58 645 (+2 000) |
329 | | Arkivformål | | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 10 171 | 10 171 (0) | 2 937 (-7 234) |
334 | | Film-
og medieformål | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 137 021 | 137 021 (0) | 123 021 (-14 000) |
| 50 | Filmfondet | 367 857 | 367 857 (0) | 287 857 (-80 000) |
| 73 | Regional filmsatsing | 42 296 | 42 296 (0) | 38 296 (-4 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 24 216 | 24 216 (0) | 22 216 (-2 000) |
| 79 | Til disposisjon | 1 114 | 1 114 (0) | 0 (-1 114) |
335 | | Pressestøtte | | | |
| 71 | Produksjonstilskudd | 272 914 | 272 914 (0) | 122 914 (-150 000) |
| 75 | Tilskudd til samiske
aviser | 22 319 | 22 319 (0) | 0 (-22 319) |
| 77 | Distribusjonstilskudd til avisene
i Finnmark | 1 799 | 1 799 (0) | 0 (-1 799) |
| | Sum utgifter
rammeområde 3 | 7 635 157 | 7 635 157 (0) | 7 635 157 (0) |
Inntekter
rammeområde 3 (i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter
rammeområde 3 | 1 029 312 | 1 029 312 (0) | 1 029 312 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 3 | 6 605 845 | 6 605 845 (0) | 6 605 845 (0) |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Gunn Olsen, Kåre Simensen
og Arild Stokkan-Grande, fra Sosialistisk Venstreparti, Gina Knutson
Barstad, og fra Senterpartiet, Christina Nilsson Ramsøy,
viser til at Kulturløftet var de rød-grønne partienes første felles
plattform på et helt politisk område.
Flertallet viser til Soria Moria-erklæringen
der det heter:
"Regjeringen vil realisere Kulturløftet gjennom en
opptrapping av kultursatsingen til en prosent av statsbudsjettet
innen 2014."
Flertallet er fornøyd med at
Kulturløftet er i rute og viser til at i løpet av stortingsperioden 2005–2009
er kultursatsingen økt med nærmere 2 mrd. kroner. Regjeringen har
allerede gjennomført de fleste punktene i løftet, mange år før tiden.
Samtidig står målet om opptrapping av kultursatsingen til 1 prosent
av statsbudsjettet i 2014 fast. Vi har derfor utformet enda mer
ambisiøse mål for kultursatsingen i årene fram til 2014 i Kulturløftet
II.
Flertallet vil understreke at
kunst, kultur, idrett og frivillighet gjør samfunnet rikere og er avgjørende
for menneskers livskvalitet, fellesskap og utvikling. Kunst og kultur
har stor verdi i seg selv. Samtidig har satsing på kultur stor betydning
for andre samfunnsmål som næringsutvikling, arbeidsplasser og stedsutvikling,
integrering og inkludering, helse, læring og kreativitet.
Flertallet har også merket seg
at det lokalt satses på kultur. Kommunene velger å bruke økte overføringer
til å styrke lokalt kulturliv. Samlet har kommunene økt bevilgningene
til kultur med nærmere 2 mrd. kroner de siste fire årene. I tillegg
er tippenøkkelen endret, slik at kultur, frivillighet og idrett
er tilført 1 mrd. kroner ekstra. Norsk kulturliv har dermed fått
et formidabelt økonomisk løft i denne regjeringsperioden.
Flertallet vil likevel minne
om at Kulturløftet imidlertid ikke bare handler om økonomiske bevilgninger.
Det handler like mye om å gi kulturlivet og frivilligheten økt anerkjennelse
og status og å tydeliggjøre det offentliges ansvar for kultursektoren.
Målet er å sikre et mangfold av kulturaktiviteter og kulturtilbud
som er tilgjengelig for alle.
Flertallet er stolt av Kulturløftet,
som er Norges største satsing på kultur noensinne. Vårt mål er at
løftet får fortsette i årene som kommer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, er av den
oppfatning at kultur er et begrep som uttrykker de verdier og kvaliteter
som enkeltmennesker tillegger høy egenverdi. Disse medlemmer vil
påpeke at det som er god kultur for én, slett ikke trenger å være
god kultur for en annen. Av den grunn mener disse medlemmer at
kulturen i utgangspunktet skal være fri og uavhengig av politisk styring,
og at den må være basert på frivillighet og personlig engasjement. Disse
medlemmer er av den oppfatning at politikerstyrte kulturgoder
ødelegger kulturens vesen og fremmer ensretting.
Disse medlemmer vektlegger i
sin kulturpolitikk tiltak som aktiviserer barn og unge og de frivillige
lag og organisasjoner som fanger opp breddeaktiviteter, som for
eksempel idrett og musikk. Disse medlemmer mener
at frivillige lag og organisasjoner skal få fritak for merverdiavgift.
De ideelle og humanitære lag og organisasjoner fyller en nyttig
samfunnsfunksjon. Frivillig sektor bør derfor få gode og forutsigbare
rammebetingelser, fri for politisk styring.
Fordi kulturens egenverdi eksisterer i samspillet mellom
mennesker, mener disse medlemmer at arenaen kulturen
eksisterer på er viktig. En kulturarena er rommet som forener folk.
Uten en arena er kunstnerisk uttrykk meningsløst. Kun ved en utvidelse
av arenaen kan flere ta del i både den skapende og den opplevende
delen av kunsten. Disse medlemmer ønsker at kulturlivet
skal utvide kulturarenaen og innlemme flere for økt verdi og opplevelse.
Regjeringens betydelige økning i bruk av skattebetalernes
penger fører ikke til at det blir kultur som folk flest ønsker.
Folk skal i størst mulig grad selv ha råderett over kulturmidlene. Disse medlemmer mener
dette vil sikre at kulturen blir deltagende, engasjerende og treffer
flest mulig.
Disse medlemmer mener at kulturmidler
i størst mulig grad bør kanaliseres i samsvar med det smaks- og
meningsmangfold som eksisterer. Det betyr at disse medlemmer er
skeptiske til alle modeller som innebærer at oppnevnte komiteer
fordeler penger, etter eget forgodtbefinnende, på vegne av fellesskapet.
Disse medlemmer ønsker å finne
flere ordninger som kan gi offentlige kulturinstitusjoner et bredere
publikum, folk et mer innholdsrikt kulturtilbud og samfunnet en
bedre utnyttelse av de offentlige og private kulturmidler.
Disse medlemmer har også erkjent
at man må sikre vår kulturarv for etterslekten. Dette betyr at disse
medlemmer mener at pengene det offentlige skal bruke på
kulturtiltak i første rekke bør sikre at viktige historiske og tradisjonsrike elementer
innen kultursektoren ikke går tapt, og at det kommer flest mulig
til gode.
Disse medlemmer vil også vise
til at Fremskrittspartiet i sin kulturpolitikk vektlegger de tiltak
som aktiviserer barn og unge, og de frivillige lag og organisasjoner
som fanger opp breddeaktiviteter, som for eksempel idrett.
Disse medlemmer ønsker ikke at
politikerne skal bestemme hva som er god eller dårlig kultur. Disse
medlemmer vil la folk bestemme selv. Derfor ønsker disse
medlemmer ikke et sterkt subsidiert kulturliv. Kulturlivet
har best av å innrette seg etter folks ønsker. Slik blir det mulig
å nå flere med mer kultur. Folks valg av kultur vil til enhver tid
være mer variert enn det offentlig subsidiert kultur kan tilby. Disse medlemmer mener
at det er nettopp folks valg som sikrer bredde.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen øker den offentlige subsidieringen av kulturen. Det
ser ikke ut til å være noen planmessig eller klar profil på satsingen. Disse
medlemmer er fornøyd med at Regjeringen foreslår økte bevilgninger
til å opprettholde den norske kulturarven, ved å styrke museer og
arkiv.
Disse medlemmer vil for øvrig
vise til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor bevilgningen
til kultur reduseres med 1 mrd. kroner, samtidig som det legges
inn fullt momsfritak for frivillig sektor (beregnet til 1 mrd. kroner).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Olemic Thommessen og Linda Hofstad Helleland, tar utgangspunkt
i den egenverdi kunst og kultur har for den enkelte av oss. Tilgjengelighet
til, kunnskap om og deltagelse i kulturlivet er viktige nøkler for
det rommet vi har som enkeltmennesker til opplevelse og utvikling. Disse
medlemmer ser livet som en sammenhengende dannelsesprosess
der målet må være å utvikle det beste i seg selv i møte med de fellesskap
man gjennom livet er en del av. Forståelsen av det samfunnet vi
er en del av, og deltagelse som aktivt samfunnsmenneske, gir innsikt,
skaper trygghet og engasjement og bryter ned fremmedfrykt og fordommer.
Et rikt og mangfoldig kulturliv er således etter disse medlemmers mening
en viktig forutsetning for et godt samfunn der skapende mennesker
bidrar til vekst på alle nivåer.
Disse medlemmer mener dette best
ivaretas gjennom en kulturpolitikk der målet er et kulturliv preget
av mangfold, frihet og integritet. Kulturlivet skal ikke styres,
eller ledes, av offentlige myndigheter, ei heller som utgangspunkt
brukes som redskap for å oppnå politiske mål. Høyre ønsker et fritt
kritisk kulturliv som finner sine egne veier og utfordrer sin samtid. Disse
medlemmer mener det innenfor kulturpolitikken nå er særlig
viktig å finne grep som sikrer maktspredning, dynamikk og mangfold.
Disse medlemmer mener det i lys
av samfunnsutviklingen generelt har vært riktig, og nødvendig, å
trappe opp bevilgningene til kultur slik Høyre også signaliserte
i forbindelse med behandlingen av kulturmeldingen, "Kulturpolitikk
frem mot 2014" (St.meld. nr. 48 (2002–2003)) i 2003. Høyre har i
tråd med dette støttet de økte bevilgningene til kulturlivet de
siste 6 årene, og har, sett bort fra produksjonstilskuddet til avisene,
hatt større bevilgninger til kultur enn Regjeringen. Høyres utgangspunkt
er at det offentliges ansvar begynner der private aktører, markedet
eller frivilligheten (det sivile samfunn) ikke strekker til. Høyre
mener markedet alltid vil spille en sentral rolle i finansieringen
av kulturlivet, men legger til grunn at markedet også har sine begrensninger
i forhold til den bredde, kvalitet og mulighet til deltagelse som
vil etterspørres av borgere i et moderne vestlig samfunn. Særlig
vil disse begrensningene bli tydelige i et lite marked som det norskpråklige.
Høyre vil derfor også i årene som kommer legge opp til en sterk
statlig deltagelse i finansieringen av kulturlivet.
Disse medlemmer mener imidlertid
at de økte kulturbevilgningene fordrer en større politisk bevissthet
i forhold til spørsmålene om maktkonsentrasjon og ensretting enn
det Regjeringens politikk gir uttrykk for. Disse medlemmer ønsker
derfor en politikk som tydelig leder til spredning av makt og bidrar
til større mangfold. Disse medlemmer vil derfor følge
opp spørsmål knyttet til den statlige organiseringen av virkemiddelapparatet,
der hensynet til rasjonelle administrative strukturer må veies opp mot
maktkonsentrasjon og sentralisering. Disse medlemmer mener
det er viktig å søke maktspredning så vel geografisk, som i forhold
til rekrutteringen av de beslutningstagere som i praksis foretar
tildelinger og gjør de økonomiske prioriteringene ut mot den enkelte
søker. Disse medlemmer vil i tråd med dette ha en
kritisk tilnærming til ytterligere administrativ sentralisering,
slik vi har sett det gjennom de siste fire år. Disse medlemmer vil
også gå inn for at staten oppnevner færre styrerepresentanter i
festivaler og andre mindre institusjoner. Videre ønsker disse
medlemmer aktivt å bidra til å styrke den private finansieringen
innenfor kulturlivet og bedre kontaktflaten mellom kulturliv, kunst
og næringsliv. For å styrke kunnskap og utvikling på dette området
foreslår disse medlemmer å øke støtten til "Forum
for kultur og Næringsliv" med 2,5 mill. kroner utover Regjeringens
forslag.
Disse medlemmer mener også det
er svært viktig å styrke det private entrepenørskapet som finnes
hos de selvstendige kunstnerne og gruppene innenfor det frie feltet.
Dette gjenspeiles i Høyres alternative budsjettforslag der det foreslås
økninger til tilskuddsordningen til de frie ensemblene, tilskuddsordningen
for de frie gruppene innenfor scenekunst, samt basisfinansieringen
på scenekunstfeltet. Det foreslås også nye ordninger for utvikling
av profesjonelle miljøer i regionene og talentutvikling innenfor dans.
For å bedre freelancernes situasjon foreslås også å opprette en
"Danserallianse" innenfor dansefeltet.
Disse medlemmer mener det er
svært viktig å åpne opp for veksten og stimulere initiativene i det
frie profesjonelle feltet innenfor musikk, teater og dans. Disse
medlemmer viser til at den forholdsmessige fordelingen mellom
institusjonene og det frie feltet ikke er vesentlig endret, selv
i en tid da bevilgningene gjennomgående har økt betydelig. Disse
medlemmer mener det nå er på tide med et merkbart løft for
det frie feltet og legger i tråd med dette opp til en omprioritering
mellom institusjonene og det frie feltet i størrelsesorden 23 mill.
kroner. Gjennom dette økes tilskuddsordningen til musikkensemblene
med 3 mill. kroner, tilskuddsordningen i Norsk kulturråd til fri scenekunst
med 10 mill. kroner og tilskuddsordningen til basisfinansisering
av fri scenekunst i Norsk kulturråd med 5 mill. kroner. I tillegg
økes støtten til flere av de frie gruppene som har sine bevilgninger
direkte over statsbudsjettet. Disse medlemmer mener
det frie feltet må få utvikle seg fritt uten genremessige føringer. Disse medlemmer ønsker
derfor å fjerne det såkalte nyskapingskriteriet i Norsk kulturåd.
Disse medlemmer viser også til
at Regjeringen har strammet inn på kriteriene for hvem som skal
kunne gis støtte fra Norsk kulturråds forskjellige ordninger. Regjeringens
hovedgrep har her vært at institusjoner og virksomheter som har fast
plass på statsbudsjettet ikke skal kunne få tildelt midler. Disse
medlemmer vil peke på at dette har vært en endring av de
premissene som tidligere lå til grunn og at enkelte virksomheter kommer
meget dårlig ut av denne innstramningen. Disse medlemmer mener
Regjeringens praksis ikke kan gjennomføres uten at man koordinerer
dette med en gjennomgang av postene 74 og 78 i budsjettet og eventuelt
supplerer innføringen av et slikt prinsipp med en betydelig oppjustering
av flere av virksomhetene.
Disse medlemmer mener Norge,
som andre land, har et særlig ansvar for å ta vare på eget lands
kulturtradisjoner, jf. UNESCOs konvensjon om immateriell kulturarv. Disse
medlemmer mener dette i for liten grad har vært prioritert
fra Regjeringens side. Gjennom år med sterke økninger i kulturbevilgningene
har folkekulturfeltet blitt hengende etter tross årlige forslag
til økninger fra Høyres side. Høyre vil også ved dette budsjettet
prioritere folkekulturområdet og disse medlemmer vil
foreslå økninger til Norsk visearkiv, Rådet for folkemusikk og folkedans
(herunder Bygda dansar), kompetansesentre for rytmisk musikk, Norsk folkemusikk
og dansarlag, Strunkeveko og Ole Bull akademiet. I tillegg vil disse
medlemmer peke på den alvorlige situasjonen som er i forhold
til arkivene i vårt land og foreslå en økning til Landslaget for
lokalarkiv på 1 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Disse medlemmer mener også det
er viktig å se de fordelene som ligger i at Norge er et flerkulturelt
samfunn. Høyre ønsker å ha bærekraftige miljøer innenfor de tradisjonelle minoritetene
i Norge. Høyre mener kulturen skal vokse nedenfra og i størst mulig
grad forankres hos dem politikken angår. Høyre mener derfor det
er riktig at Sametinget skal stå for prioriteringene innenfor tradisjonelt
samiske uttrykk og mellom samisk forankrede institusjoner. Disse medlemmer mener
også at man i forhold til våre nye landsmenns kulturuttrykk må prioritere de
initiativene som springer ut fra innvandrermiljøene selv.
Disse medlemmer vil særskilt
legge vekt på de frivillige organisasjonenes arbeid. De frivillige
organisasjonene utgjør en bærebjelke i det sivile samfunn og er
etter disse medlemmers synspunkt en viktig kraft
i organiseringen av samfunnet som helhet. Disse medlemmer legger
stor vekt på den demokratiske kraft de frivillige organisasjonene
bærer i seg, og dermed betydningen av de frivillige organisasjonenes
integritet. Disse medlemmer vil derfor understreke
betydningen av å finne frem til nøytrale virkemidler i arbeidet
for å styrke de frivillige organisasjonenes generelle stilling.
Høyre har gjennom flere år arbeidet for å få frem et system der
de frivillige organisasjonene ikke skulle bli belastet for moms. Disse
medlemmer mener det er positivt at Regjeringen nå tar fatt
i dette og har avsatt midler til å styrke moms- kompensasjonen til
frivilligheten. Disse medlemmer mener imidlertid
det er en svakhet ved Regjeringens opplegg at den er beløpsbegrenset
og at innfasingstiden er for lang. Disse medlemmer vil
derfor bidra til en kortere innfasingstid gjennom en økt bevilgning
på 50 mill. kroner utover Regjeringens forslag til dette formålet.
Disse medlemmer viser også til
at Høyre gjennom flere år har etterlyst en gjennomgang av virkemiddelapparatet
i mediepolitikken med sikte på å møte de utfordringer den digitale
mediehverdagen representerer. Disse medlemmer mener
blant annet at produksjonsstøtten til papiravisene og eierskapsloven
ikke lenger fyller de funksjonene de var tiltenkt. Disse medlemmer foreslår
derfor også i år kutt i produksjonstilskuddet til papiravisene.
Disse medlemmer mener også det
er viktig å styrke filmmiljøene rundt om i landet. Disse medlemmer mener
de omorganiseringer av filmområdet som Regjeringen har gjennomført
har betydd en konsentrasjon av makt i "Filmens hus". Disse
medlemmer mener det vil styrke norsk film å drive frem det
mangfoldet filmsentrene og de regionale filmfondene representerer.
Disse medlemmer mener NRK er
en svært viktig institusjon så vel mediepolitisk som kulturpolitisk. Disse
medlemmer viser til at Stortinget har vedtatt en allmennkringkasterplakat
som styringsredskap for Stortinget, og dermed staten, som eier. Disse
medlemmer mener dette legger grunnlaget for at finansieringen
av NRK like gjerne kan gjøres direkte over statsbudsjettet som ved
innkreving av TV-lisens. Disse medlemmer viser også
til de store strukturelle og økonomiske endringer som skjer på medieområdet
og mener det vil være riktig tydeligere å rendyrke NRK som offentlig
finansiert virksomhet, noe som betyr en innstramning i forhold til
NRKs adgang til reklamefinansiering. Disse medlemmer mener
det er en sentral oppgave å sørge for at man også i Norge har mer enn
én kanal som inntar allmennkringkasterrollen og som legger vekt
på nyhetsformidling, dokumentar og debatt. Disse medlemmer påpeker
at dette så langt i hovedsak har vært ivaretatt av TV 2. Disse
medlemmer mener det så langt mulig må legges til rette for
at NRK fortsatt skal ha en privat eiet konkurrent.
Disse medlemmer har notert seg
at Regjeringen har nedsatt flere utvalg som skal se på mediepolitiske
spørsmål knyttet til digital formidling. Disse medlemmer er
opptatt av at man finner frem til gode grep som ivaretar norsk innholdsproduksjon,
og vil i denne sammenheng påpeke betydningen av åpne løsninger. Disse
medlemmer mener dette arbeidet haster og er bekymret for
den fremdrift Regjeringen har lagt til grunn for utvalgenes arbeid.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1-3 | H |
Utgifter
(i hele tusen kroner) |
300 | | Kulturdepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 104 423 | 84 423 (-20 000) |
305 | | Lotteri-
og stiftelsestilsynet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 62 128 | 60 128 (-2 000) |
314 | | Kultur
og samfunn | | |
| 71 | Kultur og næringsprosjekter | 5 676 | 8 176 (+2 500) |
| 72 | Kultursamarbeid
i nordområdene | 9 000 | 10 000 (+1 000) |
315 | | Frivillighetsformål | | |
| 70 | Merverdiavgiftskompensasjon
til frivillige organisasjoner | 396 345 | 446 345 (+50 000) |
| 79 | Ymse frivillighetsformål | 8 856 | 13 856 (+5 000) |
320 | | Allmenne
kulturformål | | |
| 74 | Tilskudd til tiltak
under Norsk kulturråd | 164 581 | 167 581 (+3 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 31 275 | 31 525 (+250) |
| 79 | Til disposisjon | 15 000 | 10 000 (-5 000) |
323 | | Musikkformål | | |
| 55 | Norsk kulturfond | 126 277 | 130 277 (+4 000) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 221 259 | 219 259 (-2 000) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 219 154 | 217 154 (-2 000) |
| 74 | Landsdelsmusikere
i Nord-Norge | 17 163 | 20 413 (+3 250) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 94 127 | 98 627 (+4 500) |
324 | | Scenekunstformål | | |
| 55 | Norsk kulturfond | 77 419 | 97 919 (+20 500) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 829 208 | 813 208 (-16 000) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 307 029 | 304 029 (-3 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 93 414 | 96 664 (+3 250) |
326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål | | |
| 55 | Norsk kulturfond | 149 826 | 151 826 (+2 000) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 0 | 2 564 (+2 564) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 112 713 | 114 713 (+2 000) |
328 | | Museums-
og andre kulturvernformål | | |
| 70 | Det nasjonale
museumsnettverket | 807 813 | 811 377 (+3 564) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 56 645 | 57 145 (+500) |
329 | | Arkivformål | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 10 171 | 11 171 (+1 000) |
334 | | Film-
og medieformål | | |
| 50 | Filmfondet | 367 857 | 357 857 (-10 000) |
| 73 | Regional filmsatsing | 42 296 | 52 296 (+10 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 24 216 | 24 716 (+500) |
335 | | Pressestøtte | | |
| 71 | Produksjonstilskudd | 272 914 | 146 536 (-126 378) |
| | Sum utgifter | 7 635 157 | 7 568 157 (-67 000) |
Inntekter
(i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter | 1 029 312 | 1 029 312 (0) |
| | Sum netto | 6 605 845 | 6 538 845 (-67 000) |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti, Øyvind Håbrekke, legger kunstens og kulturens
egenverdi til grunn for politikken. Dette medlem vil
ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet
og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen skal bidra
til et mangfoldig tilbud som er tilgjengelig over hele landet. Dette
medlem vil føre en kulturpolitikk som styrker våre kulturelle
røtter, samtidig som vi stimulerer til nye kulturelle impulser. Dette
medlem mener kulturpolitikken må bidra til å styrke både
det profesjonelle og det frivillige kulturlivet.
Dette medlem viser til at det
er en sterk sammenheng mellom det frivillige kulturlivet og det profesjonelle
kunst- og kulturlivet. Dette medlem viser til at
deltakelse i frivillig kulturliv er av stor verdi både for den enkelte
og for samfunnet. Dette medlem mener den offentlige
kulturpolitikken må bidra til økt kvalitet, vekst og utvikling på
alle nivå i norsk kulturliv.
Dette medlem vil understreke
at frivillige organisasjoner og lag gjør en stor samfunnsinnsats og
betyr mye for livskvaliteten til mange mennesker. Dette medlem vil
også peke på at frivillige organisasjoner og lag er svært viktige
for rekrutteringen til det profesjonelle kulturlivet. Dette
medlem ønsker å styrke frivillig kulturliv og viser til
Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås
å bevilge ytterligere 2 mill. kroner til frivillig barne- og ungdomsarbeid
på lokalt nivå, samt 3 mill. kroner for å redusere egenandelen for
organisasjoner som benytter seg av register for frivillig virksomhet
(frivillighetsregisteret).
Dette medlem viser til at Regjeringen
før valget, etter å ha stemt ned en rekke forslag fra Kristelig
Folkeparti, lovet avklaringer vedrørende momsregelverket for frivillige
organisasjoner. Dette medlem viser til at Regjeringen
lovet å utvide ordningen for kompensasjon av tjenestemoms til også
å gjelde varer. Dette medlem viser til at Kristelig
Folkepartis primære syn i denne saken er at det bør etableres en
rettighetsstyrt ordning der frivillig sektor fritas fra momsutgifter
fullt ut. Dette medlem registrerer dessverre at den
ordningen Regjeringen har valgt ikke imøtekommer kravet verken fra
Kristelig Folkeparti eller fra frivilligheten selv, all den tid momsutgifter
nå skal refunderes etter en rammestyrt ordning, med den konsekvens
at svært mange organisasjoner ikke vil få kompensert sine utgifter
fullt ut. Videre mener dette medlem det er kritikkverdig
at bevilgningen til denne posten er så lav at det vil ta svært lang
tid før nivået er på et riktig nivå. Inntil en ny ordning er på
plass, mener dette medlem det derfor er nødvendig
å øke denne posten, og viser til Kristelig Folkepartis alternative
statsbudsjett der det foreslås å bevilge ytterligere 50 mill. kroner til
momskompensasjon for frivillig sektor.
Dette medlem viser til den sterke
sammenhengen vi har mellom kirke og kultur i Norge, og at det i
mange kommuner er et nært samarbeid mellom frivillige organisasjoner,
lokale kulturarbeidere og kirken. Dette medlem viser
til betydningen av å stimulere til økt samarbeid mellom kommuner,
lokale lag og kirken. I flere hundre år har kirken vært en viktig
forvalter av vår felles kulturarv, og det blir utviklet stadig nye
uttrykk, ikke minst innen kirkemusikken.
Dette medlem viser til at de
kommunale kulturskolene er svært viktige for å styrke kulturkompetansen
hos barn og unge, for deres opplevelse av kunst og kultur, samt
for rekruttering av kulturutøvere både til amatørfeltet og til det
profesjonelle nivå. Dette medlem mener alle som ønsker
det skal ha mulighet til å gå på kulturskole, og viser til Kristelig
Folkepartis budsjettalternativ der det foreslås å styrke dette området
med 11,9 mill. kroner.
Dette medlem vil peke på det
økende engasjementet for opera i hele landet, og at det har ligget inne
som en forutsetning i Bjørvikavedtaket at distriktsoperaene skal
styrkes parallelt med satsingen på Den Norske Opera & Ballett. Dette medlem viser
til at bevilgningene til distriktsoperaene ikke står i forhold til
forventningene. Dette medlem mener derfor bevilgningen
til region- og distriktsopera bør økes med 5 mill. kroner i tråd
med Kristelig Folkepartis alternative budsjett.
Dette medlem har gjennom kapitler
og poster vist til hva Kristelig Folkeparti foreslo i finansinnstillingen.
Dersom Kristelig Folkepartis forslag hadde blitt vedtatt, ville
rammeområdet 3 kultur blitt økt med 50 mill. kroner utover Regjeringens
forslag.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkepartis budsjettalternativ ble nedstemt ved Stortingets behandling
26. november 2009. Kristelig Folkepartis prioriteringer fremgår
av Innst. 2 S (2009–2010), samt tabellen nedenfor.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 3 | KrF |
Utgifter
rammeområde 3 (i hele tusen kroner) |
300 | | Kulturdepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 104 423 | 94 423 (-10 000) |
315 | | Frivillighetsformål | | |
| 70 | Merverdiavgiftskompensasjon
til frivillige organisasjoner | 396 345 | 446 345 (+50 000) |
| 72 | Tilskudd til frivillig
virksomhet for barn og unge | 44 376 | 46 376 (+2 000) |
| 74 | Frivillighetsregister | 3 132 | 6 132 (+3 000) |
| 75 | Tilskudd til inkluderings-
og fattigdomstiltak | 3 128 | 13 128 (+10 000) |
320 | | Allmenne
kulturformål | | |
| 79 | Til disposisjon | 15 000 | 5 000 (-10 000) |
324 | | Scenekunstformål | | |
| 73 | Region- og distriktsopera | 42 924 | 47 924 (+5 000) |
| | Sum utgifter
rammeområde 3 | 7 635 157 | 7 685 157 (+50 000) |
Inntekter
rammeområde 3 (i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter
rammeområde 3 | 1 029 312 | 1 029 312 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 3 | 6 605 845 | 6 655 845 (+50 000) |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at med en effektivisering av departementet ville det være mulig
å redusere utgiftene. Disse medlemmer mener at denne reduksjonen
er mulig ved å få en mer rasjonell og effektiv organisering. Dette
kan gjøres ved færre ansatte og heller kjøpe tjenester fra private, i
den grad det er mulig, samt å sette oppgaver ut på anbud. Som følge
av Fremskrittspartiets øvrige forslag vil departementet også få
færre oppgaver – hvilket er grunnlag for reduserte budsjetter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittpartiets alternative budsjett der denne posten reduseres.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til høyres alternative budsjettforslag der denne posten reduseres
med 10 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der Kulturdepartementets driftsutgifter reduseres med 10 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke viktigheten
av at Regjeringen fører en streng og kontrollert statlig spillpolitikk.
Spill i regi av Norsk Tipping AS skal følges nøye, og spill som står
i fare for å utløse spillavhengighet skal ikke igangsettes, alternativt
stoppes.
Flertallet vil understreke at
spilleavhengighet fortsatt er et betydelig problem i Norge. Det
er viktig at undersøkelser, kampanjer og tilbud til spilleavhengige
opprettholdes og i stor grad finansieres fra Norsk Tippings spilloverskudd,
som nedfelt i Handlingsplanen mot pengespillproblemer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å påpeke viktigheten av at tilsynet er et fritt og uavhengig tilsyn,
uten påvirkning fra verken store aktører i markedet eller fra politisk
ledelse. Tilsynet bør advares mot ensidig å tro at enhver begrensing
i spillmarkedet er et effektivt virkemiddel for å bekjempe spilleavhengighet.
Noen virkemidler er slett ikke effektive mot avhengighet, selv om
de reduserer omfanget av spill. Det er viktig å inngå nærmere samarbeid med
de ledende og internasjonale fagmiljøene, slik at forståelsen av
hva som er effektive, og hva som ikke er effektive virkemidler økes.
Det er viktig at troverdigheten til Lotteritilsynet ikke blir svekket
som følge av ubalansert motstand mot spill. Tilsynet skal bekjempe
spilleavhengighet, ikke stoppe spill som rekreasjon og glede for
de som ikke er avhengige, eller i faresonen for å bli det.
Disse medlemmer vil presisere
at bærebjelkene i spillpolitikken bør være størst mulig overskudd
til de ideelle lag og organisasjoner, en reduksjon av spilleavhengighet
og et virksomt marked for spilltjenester.
Disse medlemmer merker seg også
at det i dag er langt færre tilsynsobjekter for Lotteritilsynet
å følge med på. Det bør derfor settes ressurser inn på de aktører
som nå kontrollerer det meste av spillmarkedet.
Disse medlemmer mener at Regjeringen
må følge opp og eventuelt endre Norsk Tippings konsesjonsplikter.
Kravet til omsetning for kommisjonærer bør nyanseres, hvis hensynet
til tilgjengelighet og kanalisering av folks spillebehov tilsier
det. Disse medlemmer ser ikke bort fra at kriteriene
for retten til å bli tippekommisjonær kan medføre utilsiktede konkurransevridende
effekter. Disse medlemmer mener derfor det kan være
grunn til å se nærmere på disse kriteriene. Samtidig bør Norsk Tipping fortsatt
kunne legge forretningsmessige vurderinger til grunn for valget
av kommisjonær.
Disse medlemmer viser til at
det er Norsk Tipping AS som er den dominerende markedsaktør i Norge,
og som bruker store summer på markedsføring av spill. Samtidig er
det mange utenlandske spilleselskap som er aktører i Norge gjennom
å tilby spill over nett. Disse selskapene har en omsetning på mellom
6 og 7 mrd. kroner pr. år. Etter disse medlemmers syn
bør det være tillatt for spilleselskaper å være en nasjonal aktør
og at det skjer på en kontrollert måte med bl.a. lisens og kontroll. Disse
medlemmer mener at en del av selskapenes omsetning bør tilbakeføres
til norsk idrett og at dette er en forutsetning for å kunne bli
tildelt lisens.
Med denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
å tillate utenlandske og andre spilleselskaper å etablere seg i
Norge."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til den kraftige økningen i pengespill på
Internett, blant annet nettpoker. Dette er særlig urovekkende fordi
mange barn og unge har lett tilgang til slike spill. Selv om regulering
av Internettspill er krevende, all den tid mange gamblingselskaper
operer fra utlandet, mener dette medlem det er nødvendig
med tiltak for å redusere bransjens innpass i det norske markedet. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti allerede i 2006
lanserte muligheten for å forby kortselskapene å formidle transaksjoner
til nettgamblingselskaper, jf. Dokument nr. 8:91 (2005–2006). Dette
medlem er positiv til at Regjeringen fulgte opp dette forslaget,
jf. Ot.prp. nr. 80 (2007–2008).
Dette medlem mener imidlertid
at dette tiltaket ikke er nok alene, all den tid regelverket knyttet
til betalingsrestriksjoner kan omgås blant annet ved at betaling
kan skje via utenlandske konti. Dette medlem mener
derfor myndighetene også må vurdere andre tiltak for å hindre de
sosialpolitiske konsekvensene av pengespill på Internett. Dette
medlem viser til Innst. O. nr. 19 (2008–2009) der Kristelig Folkeparti,
med henvisning til andre lands praksis, tar til orde for at en også
i Norge bør få en vurdering av eventuell filtrering av utenlandske nettspillselskaper. Dette
medlem mener dette kan gjøre det vanskeligere for spillselskapene
å komme inn på det norske spillmarkedet.
Dette medlem mener videre det
er svært uheldig at gamblingselskaper fritt kan reklamere for pengespill
på norske TV-skjermer. Det norske markedsføringsforbudet uthules
gjennom omfattende reklame fra TV-kanaler som fra utlandet retter
seg mot Norge. Et viktig tiltak for å svekke bransjens markedsandeler,
samt å hindre rekruttering av nye spillere, vil være å fjerne denne
reklamen. Dette medlem mener Regjeringen må arbeide
aktivt overfor myndighetene i avsenderland, med formål å fjerne
reklame for internettgambling i sendinger som er rettet mot Norge. Dette
medlem viser i den forbindelse til at det er etablert prosedyrer
i EU/EØS-området nettopp med det formål å avdekke, og eventuelt
fjerne, innhold som er uønsket av et annet medlemsland og som er
direkte rettet mot dette landet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der denne posten reduseres med 2
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets og alternative budsjett der denne posten
reduseres.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er fornøyd
med at Regjeringen bevilger vel 34 mill. kroner til kulturtiltak
som knyttes opp mot definerte samfunnsmål. I målsettingen ønsker
Regjeringen en fortsatt utvikling av det norsk-russiske kultursamarbeidet
og annet internasjonalt kultursamarbeid i nordområdene. Regjeringen
vektlegger også kulturens betydning for å realisere inkluderende
arbeidsliv, samt tilskuddsordningen til å gi eldre et bedre kulturtilbud
gjennom Den kulturelle spaserstokken.
Komiteen er tilfreds
med at handlingsplanen for kultur og næring fra 2007 videreføres
for å styrke den næringsmessige siden av kulturfeltet, og mener
dette er et viktig satsingsområde i årene fremover.
Komiteen merker seg at Regjeringen
vil styrke denne satsingen også i 2010 ved å gi 2,5 mill. kroner
til Forum for Kultur og Næringsliv.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg at Regjeringen har bevilget 1 mill. kroner til pilotprosjektet
kulturnæringsfondet i Tromsø.
Komiteen har merket
seg at også andre departementer har bevilget midler til dette området.
Komiteen mener Forum for kultur
og næringsliv er en viktig organisasjon i arbeidet for å styrke
kontaktflaten og utvekslingen mellom kulturliv og næringsliv. Komiteen mener organisasjonen
er et godt utgangspunkt for å bygge opp en vesentlig bredere anlagt
virksomhet i skjæringspunktet mellom kultur og næringsliv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener en styrking av dette
arbeidet også vil være et viktig grep for maktspredning og mangfold.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag der bevilgningene til Forum
for Kultur og næringsliv er styrket med 2,5 mill. kroner utover
Regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er svært fornøyd med at Regjeringen fortsatt har sterk fokus på
å skape en bærekraftig vekst og utvikling i nord gjennom sin nordområdepolitikk.
Et av flere tiltak i denne satsingen er kultur og kultursamarbeid
over grensene.
Komiteen vil peke
på at dette kultursamarbeidet i nord har lange tradisjoner og har
skapt gode relasjoner mellom folkene på begge sider av grensene.
I 2009 la Regjeringen frem handlingsplanen Mulighetenes landsdel
– handlingsplan for kultur i nordområdene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at i planen
presenterer Regjeringen en rekke tiltak for å videreutvikle og
styrke eksisterende kulturinstitusjoner og kulturaktiviteter i Nord-Norge, styrke
samisk kultur og nasjonale minoriteter, styrke kultursamarbeidet
med Russland gjennom den norsk-russiske handlingsplanen.
Flertallet har forventninger
til at denne planen skal bidra til å videreutvikle kulturinstitusjoner og
kulturaktiviteter i den nordlige landsdelen.
Flertallet er fornøyd med at
Regjeringen har økt bevilgningen til 2,5 mill. kroner til Kulturprogrammet
Barentskult som har som målsetting å bidra til realisering av større
kunst- og kulturprosjekter på begge sidene av den norsk-russiske grensen.
Totalt har Regjeringen økt sine bevilgninger
til kultursamarbeid i nordområdene fra 5 mill. kroner til 9 mill.
kroner, noe flertallet er fornøyd med.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, understreker
betydningen av at fylkeskommunene får en sentral rolle når nordområdesamarbeidet
skal utvikles, samt at kultursamarbeidet med de andre landene på
Nordkalotten må styrkes og videreutvikles.
Komiteen mener Barents-sekretariatet
må spille en sentral rolle i Folk til folk-samarbeidet på Nordkalotten. Komiteen viser
til at sekretariatet stadig spiller en viktigere rolle også i kultursamarbeidet,
og mener denne rollen kan utvikles videre, ikke minst i lys av sekretariatets
koordinerende rolle også i forhold til andre satsinger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til St.prp. nr. 1 (2008–2009) hvor det står at:
"Pikene på broen har fått tilsagn om prosjektstøtte
fra Norsk Kulturråd for 2009 og 2010 og prosjektstøtte fra Utenriksdepartementet.
Driftstilskuddet fra Kultur- og kirkedepartementet under dette kapitlet
kommer i tillegg til disse tilskuddene."
Flertallet legger til grunn at
dette også gjelder for driftstilskuddet fra Kulturdepartementet
for 2010.
Komiteen er fornøyd
med at Regjeringen viderefører bevilgningen på 5 mill. kroner på
Kulturdepartementets budsjett for 2010 til fortsatt samarbeid mellom
Kulturdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeidsdepartementet
med tanke på å fremme en dialog mellom kulturliv og arbeidsliv. Komiteen er
positiv til at det legges opp til konkrete tiltak hvor kulturlivet
kan være et av virkemidlene for å oppnå et godt arbeidsmiljø og
øke trivselen på arbeidsplassen, noe som igjen er viktig for å oppnå målene
i et inkluderende arbeidsliv (IA).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er fornøyd med at
Regjeringen viderefører kulturtilbudet til den eldre befolkningen
som ligger i Den kulturelle spaserstokken.
Komiteen ser det som
viktig at også eldre mennesker får tilgang til kulturtilbud som
holder høy profesjonell, kulturfaglig kvalitet. Den kulturelle spaserstokken
er etter komiteens mening et målrettet tiltak som
kan realisere dette, særlig i forhold til grupper av eldre som ikke
så lett får tilgang til ordinære kulturtilbud. Komiteen vil understreke
at det også må være et klart mål å legge til rette for at både eldre
og andre grupper kan benytte seg av de generelle kulturtilbudene som
finnes.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
er fornøyd med at Regjeringen både over Kulturdepartementets og
Helse- og omsorgsdepartementets budsjett øker bevilgningen til dette
formålet med 4 mill. kroner hver. Det blir i 2010 totalt bevilget
28 mill. kroner til Den kulturelle spaserstokken, noe flertallet er fornøyd
med. Flertallet er også tilfreds med at Norges pensjonistforbund
får bevilget 1 mill. kroner til kulturtiltak for å bidra til økt
livskvalitet og bedre helse for eldre.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Finansdepartementets omtale i St.prp. nr. 1 (2008–2009)
der det blant annet heter:
"Regjeringen vil øke satsningen på frivillig sektor
i årene framover. Frivillighet Norge har antydet at deres forslag
vil medføre om lag 1 mrd. kroner i økt støtte til frivillig sektor.
Regjeringen ønsker å trappe opp støtten med opp mot 1 mrd. kroner."
Flertallet støtter dette.
Komiteen mener det
er viktig at momsordningen ikke vil medføre et omfattende byråkrati
i form av rapporteringer og oppbevaring av dokumentasjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til den varslede høringen om valg av modell for kompensasjon for
merverdiavgiftutgifter. Flertallet forutsetter at
alle spørsmål knyttet til innretning og valg av ordning vil bli
en del av høringsprosessen.
Flertallet viser til at Regjeringen
vil øke satsingen på frivillig sektor i årene framover. Flertallet har
merket seg at Regjeringen ønsker å trappe opp støtten med 1 mrd.
kroner i perioden 2010 til 2014.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti minner om at utgangspunktet
for kompensasjonsordningen er Stortingets vedtak om at de frivillige
organisasjonene skal kompenseres fullt ut for merkostnadene som
følge av merverdiavgiftsreformen.
Disse medlemmer vil minne om
at en samlet frivillig sektor har fremholdt innføring av fullt momsfritak
for frivillige organisasjoner som ett av de viktigste virkemidlene
for å bedre sektorens økonomiske rammebetingelser fremover. Disse
medlemmer er oppmerksom på at enkelte organisasjoner anfører
at dagens regime pålegger dem å betale merverdiavgift for varer og
tjenester i en størrelsesorden som medfører at en stor andel av
det organisasjonene mottar i offentlige tilskudd, i realiteten tilbakeføres
til staten i form av merverdiavgift. Disse medlemmer vil
også påpeke at dagens regelverk innebærer at oppføring av ellers tilsvarende
hus og anlegg skattelegges ulikt etter hvorvidt oppføringen skjer
i regi av en frivillig organisasjon eller en kommune.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i Finanskomiteens innstilling (Innst. 2 S (2009–2010)) der
en fremmer forslag om fullt momsfritak for de frivillige organisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener Regjeringens
opplegg for momskompensasjon for de frivillige organisasjonene ikke
er godt nok. Disse medlemmer ønsker i motsetning til
Regjeringen en ikke beløpsbegrenset ordning, dessuten ønskes en
raskere innfasing av momskompensasjonen. Disse medlemmer viser
til Høyres hovedmerknad, samt Høyres alternative budsjett der det
legges til 50 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen før
valget, etter å ha stemt ned en rekke forslag fra opposisjonspartiene, lovet
avklaringer vedrørende momsregelverket for frivillige organisasjoner. Disse
medlemmer viser til at Regjeringen lovet å utvide ordningen
for kompensasjon av tjenestemoms til også å gjelde varer. Disse
medlemmer viser til at disse partiers primære syn i denne
saken er at det bør etableres en rettighetsstyrt ordning der frivillig
sektor fritas fra momsutgifter fullt ut. Disse medlemmer registrerer
dessverre at den ordningen Regjeringen har valgt ikke imøtekommer
kravet verken fra disse partier eller fra frivilligheten selv, all
den tid momsutgifter nå skal refunderes etter en rammestyrt ordning,
med den konsekvens at svært mange organisasjoner ikke vil få kompensert
sine utgifter fullt ut. Videre mener disse medlemmer det
er kritikkverdig at bevilgningen på denne posten er så lav at det vil
ta svært lang tid før bevilgningen er på et riktig nivå.
Inntil en ny ordning er på plass,
mener komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti det
derfor er nødvendig å øke denne posten, og viser til disse partiers
alternative budsjett der det foreslås å bevilge ytterligere 50 mill.
kroner til momskompensasjon for frivillig sektor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Frivillighet
Norge under den åpne høringen i komiteen understreket betydningen av
å etablere en to-sporet søkemodell, slik at organisasjonene kan
søke om momskompensasjon over sjablon eller på bakgrunn av dokumenterte utgifter. Disse
medlemmer ber Regjeringen merke seg dette.
Komiteen merker seg
at Regjeringen i bevilgningsforslaget for 2010 legger opp til en
økning i antallet frivillighetssentraler. Komiteen mener det
er viktig at frivillighetssentralene videreutvikles som viktige
samhandlingsarenaer for lokalt frivillig virke.
Komiteen mener Frifond
er en meget godt fungerende ordning, som gjennom en ubyråkratisk innretning
forvalter midler som går direkte til lokal aktivitet og kommer barn
og unge direkte til gode.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti understreker betydningen av
at Frifond fremdeles forvaltes av organisasjonene selv, gjennom de
nasjonale paraplyorganisasjonene.
Disse medlemmer viser videre
til at Frifond får omfattende tilskudd fra spillemidlene, og således
er sårbar med hensyn til endringer i spillemiddelnøkkelen og variasjoner
i Norsk Tippings overskudd.
For at Frifondordningen skal sikres størst mulig stabilitet
og forutsigbarhet, legger disse medlemmer legger
til grunn at bevilgningen over statsbudsjettet økes i årene som
kommer.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser for øvrig til Kristelig Folkepartis alternative
statsbudsjett der det foreslås en styrking av Frifond med 2 mill.
kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at formålet med frivillighetsregisteret er å forbedre
og forenkle samhandlingen mellom frivillig sektor og offentlige
myndigheter. Innmelding i registeret koster 250 kroner og er en
forutsetning for å kvalifisere for ny momskompensasjonsordning og
grasrotandel. Flertallet ber Regjeringen gjennomgå
registeret og de erfaringene man har gjort seg, slik at man kan
få et best mulig register. Dette bør skje i samarbeid med de frivillige organisasjonene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti forutsetter at det førende
for Frivillighetsregisterets videre utforming er å gjøre samhandlingen mellom
frivillig sektor og det offentlige så enkel og ubyråkratisk som
mulig. Disse medlemmer mener at det skal sees på
muligheten for å legge om finansieringsordningen av registeret, slik
at innmelding i registeret blir tilpasset økonomien for små organisasjoner.
Disse medlemmer viser til at
de frivillige organisasjoner er opptatt av muligheten for at sentralleddet
i medlemsbaserte, hierarkiske organisasjoner skal kunne fylle ut
og klargjøre registreringsskjemaet for sine underavdelinger. Dette
for å spare frivillig tillitsvalgte for administrativt arbeid som
for mange vil kunne oppleves komplisert og arbeidskrevende. Disse medlemmer mener
en slik en bloc-registrering vil være til hjelp for lokalleddet.
Disse medlemmer mener terskelen
for registrering fortsatt er høy i forhold til små foreninger og
lag med liten administrativ kapasitet. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
påpekte dette i forbindelse med innføringen av frivillighetsregisteret,
da disse partier ønsket å sende saken tilbake til Regjeringen med
sikte på å få dette på plass. Disse medlemmer mener
det er uheldig at små lag og foreninger faller utenom de ordningene
som forutsetter registrering i registeret. Disse medlemmer mener
Regjeringen må bidra til enklere ordninger slik at også de små organisasjonene
i praksis vil ta del i virkemiddelapparatet.
Disse medlemmer viser til at
disse partier ved Stortingets behandling av saken har vært særlig bekymret
for at Frivillighetsregisteret, slik det var foreslått, ville bli
for byråkratisk for små organisasjoner. Disse medlemmer tar
til etterretning at Frivillighetsregisteret ble vedtatt opprettet
på grunnlag av den da foreliggende saksfremstilling. Disse
medlemmer viser til at frivillig sektor fremdeles peker
på betydelige svakheter ved registeret, herunder knyttet til kostnadsnivået
for brukerne. Disse medlemmer mener registeret må
favne bredt, at det ikke skal representere stor administrativ belastning
for brukerne, og at det må være klare besparelser i forhold til
søknadsrutiner, rapporteringer m.m. Selv om registrering er frivillig
for organisasjonene, mener disse medlemmer at det
i realiteten kan oppleves som en nødvendighet for organisasjonene
å være registrert, all den tid det knyttes rettigheter til dette
registeret. Disse medlemmer mener dette ytterligere
aktualiserer behovet for at registeret må favne bredt og at kostnadene
knyttet til registeret holdes på et minimumsnivå for medlemmene.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås å bevilge 2 mill. kroner utover Regjeringens forslag
for å redusere egenandelen for brukerne av Frivillighetsregisteret.
Komiteen viser til
at det er dokumentert store forskjeller i befolkningen når det gjelder
deltagelse i kulturlivet. Komiteen har også merket seg
at barn fra inntektsfattige husholdninger deltar i mindre grad i
aktiviteter på fritiden enn andre barn og unge. Komiteen mener
det er viktig å jobbe med tiltak for å inkludere de som i dag i liten
grad deltar.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, merker seg at Regjeringen
foreslår 3,1 mill. kroner til tiltak for å styrke arbeidet med fattigdom
og inkludering, og støtter dette.
Komiteen ber om at
det settes av ressurser og legges konkrete planer som sikrer at
funksjonshemmede gis et tilrettelagt tilbud i idrettslagene. Det
bør utredes hvordan en ordning med treningskontrakter kan bli et
tilbud for funksjonshemmede som trenger ledsager og der det også sikres
en finansiering av tilbudet. En eventuell utredning om treningskontrakter
må derfor sees i sammenheng med allerede eksisterende ordninger
for funksjonshemmede.
Komiteen ønsker også at det må
arbeides videre med hvordan en i kulturløftet kan få flere funksjonshemmede
med i ulike former for kulturaktiviteter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til sammenhengen mellom kulturdeltakelse og helse og mener det
er viktig med økt fokus på kulturens betydning for folkehelsearbeidet
og for å utjevne sosiale forskjeller innen helse.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett for ramme 2, Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementets budsjett, der Høyre setter av 10 mill.
kroner til kontingenter etc. for å styrke deltagelse for barn fra
ubemidlede familier i frivillige lag og foreninger.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at de kommunale kulturskolene er svært
viktige for å styrke kulturkompetansen hos barn og unge, for deres
opplevelse av kunst og kultur og for rekruttering av kulturutøvere
både til amatørfeltet og til det profesjonelle nivå. Dette
medlem mener flest mulig barn og unge skal ha mulighet til
å gå på kulturskole uavhengig av foreldrenes økonomi. Dette
medlem foreslår derfor at det opprettes en ny tilskuddsordning
som skal bidra til flere gratis plasser i de kommunale kulturskolene. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der
det foreslås 10 mill. kroner til dette formålet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, merker
seg at det er inngått avtale om investerings- og driftsstøtte til
Frikanalen, og at en forutsetning for støtten er blant annet at
Frikanalen skal være en reell ytringskanal for samtlige partier
og lister i forbindelse med valg
Flertallet er tilfreds med at
det er satt av 1 mill. kroner til at satellittregnskapet skal kunne
drives på frivillig basis etter at det er etablert.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at det er behov for tilskudd til
prøveløp for rally-VM i 2010. Disse medlemmer mener
at et VM-rally vil trekke til seg mange mennesker, som vil få store ringvirkninger
og gi innlandet et stort løft, noe innlandet trenger. Disse
medlemmer ser at det er viktig at det er fokus på norskprodusert
biodiesel og et nasjonalt løft på produktet innenfor rallymiljøet. Disse
medlemmer mener også at dette kan gi Norge muligheten til
permanent VM-rally hvert år. Det vil gi god norgesreklame og løfte
bilsporten i Norge.
Disse medlemmer viser til dommen
i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, appl. No. 21132/05
av 11. desember 2008, der det norske totalforbudet mot politisk
TV-reklame ble fastslått å være i strid med ytringsfriheten. Disse
medlemmer mener Regjeringens grep med å gjøre Frikanalen
til en såkalt "ytringskanal" for små partier, ikke imøtekommer de
krav Den europeiske menneskerettighetsdomstolen setter. Disse
medlemmer mener således dette opplegget bør opphøre og at
betalte politiske ytringer på TV må tillates.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
i tråd med Høyres budsjettforeslag fra tidligere år foreslå at statens
inntekter fra herreløs arv tilfaller Frikanalens ordinære drift.
For innværende år ville dette bety et tilskudd på anslagsvis 3 mill. kroner.
Komiteen viser til
Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
konstaterer med tilfredshet at opptrappingen til allmenne kulturformål
øker i samsvar med Kulturløftet II. Flertallet slutter
seg til de målene departementet legger til grunn for 2010, og at
en i tillegg legger vekt på tiltak rettet mot barn og unge, ivaretakelse
av likestilling og mangfoldsperspektivet. Flertallet legger
vekt på at disse verdiene blir ivaretatt av kulturinstitusjonene.
Flertallet har merket seg departementets
arbeidmed endringer av tilskuddsforvaltningen
og det departementsnedsatte utvalget ledet av direktør Lene Løken.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med
at bevilgningen til Norsk kulturfond øker fra 386,5 mill. kroner
i 2009 til 430,8 mill kroner i 2010. Dette flertallet viser
til at dette vil innebære at Norsk kulturråds handlingsrom øker
ytterligere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til de endringer Regjeringen
har gjennomført i forbindelse med forvaltningen av virkemiddelapparatet
og de signaler Regjeringen har gitt i forhold til videre oppfølging
av blant annet Løken-utvalgets innstilling. Disse medlemmer mener
Regjeringens hovedkurs i dette arbeidet sentraliserer makt på en
uheldig måte. Disse medlemmer mener sterkt økonomisk statlig
engasjement tilsier en utvikling i motsatt retning, altså en uttrykt
politikk for maktspredning og reelt mangfold. Disse medlemmer ønsker
et fritt, kritisk og uavhengig kulturliv som ikke ledes av statlige
tildelinger eller politisk riktige løsninger. I motsetning til regjeringspartiene ønsker
derfor ikke disse medlemmer å drive en instrumentell
kulturpolitikk gjennom å legge verdimessige føringer på kulturinstitusjonenes virksomhet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at de endringene som man ønsker å gjennomføre, bør kunne gjøres
innenfor eksisterende rammer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med at tiltak som stimulerer utviklingen av en levende barne-
og ungdomskultur skal vektlegges ved tildelinger fra fondet.
Komiteen viser til
at i Ot.prp. nr. 46 (2004–2005) Om endringer i åndsverksloven ble
det varslet nødvendig endringer i Forskrift om tilskudd for lyd
og bilde, fotografi og billedkunst.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at den nye
forskriften innføres fra 1. januar 2010 og i den forbindelse er
fondet økt med 1,5 mill. kroner. Flertallet er tilfreds
med dette og imøteser erfaringene etter forskriftsendringene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett. Disse medlemmer foreslår,
innenfor rammen, en økning i denne posten på 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Fond for lyd
og bilde er basert på en kollektiv kompensasjonsordning til rettighetshavere
for den lovlige kopiering av deres verker til privat bruk. Disse
medlemmer mener således at dette må betraktes å være rettighetshavernes penger
og bør behandles i respekt for dette.
Kutt i denne posten må etter komiteens
medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkepartis oppfatning
forstås som en underkjennelse av rettighetshavernes rett til kompensasjon,
og således et alvorlig inngrep i det tillitsforhold som ligger mellom
stat og rettighetshaverne. Disse medlemmer vil i
denne sammenheng understreke betydningen av de mulighetene kollektive
ordninger gir i forhold til forvaltning av opphavsrett i en teknologisk
meget krevende tid. Disse medlemmer tar til etterretning
at midlene nå har en klar adresse til tiltak av særlig betydning
for barn og unge, men mener de relevante rettighetsorganisasjonene selv
skal ha avgjørende innflytelse over hvilke kriterier og føringer
midlene skal fordeles etter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens
budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å fjerne denne posten. Disse medlemmer mener
at forskning bør finansieres over Forskningsfondet, og ikke spres over
mange kapitler i statsbudsjettet. En rekke poster er plassert ulike
steder i budsjettet, og dette gjør det vanskelig å få oversikt over
hvor mye ressurser de ulike tiltakene får.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,deler
departementets syn om at det er viktig å styrke samisk kultur. Flertallet er
tilfreds med at denne posten i sin helhet overføres og disponeres
av Sametinget. Den samlede økningen til samiske kulturformål under
Kulturdepartementets budsjett er 10 mill. kroner, herunder en økning
på denne posten med 3,4 mill. kroner. Flertallet har
merket seg at Sametinget har varslet særskilte behov på museumsfeltet. Flertallet er også
enig med departementet om at statens aksjer i Beaivvàs Samiske Nasjonalteater
på 40 000 kroner overdras vederlagsfritt til Sametinget i 2010.
Flertallet registrerer at Beaivvàs
Samiske nasjonalteater ønsker å leie lokaler i et teaterhus som
planlegges oppført i Kautokeino. Flertallet støtter
i den forbindelse forutsetningen fra departementet om at Sametinget
selv har ansvaret for prioritering mellom aktuelle kulturbyggprosjekter
for samiske institusjoner.
Flertallet er fornøyd med at
det planlegges byggestart for Àja Samisk Senter innenfor post 73 med
22 mill. kroner. I 2010 foreslås 7,3 mill. kroner til prosjektet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
ønsker et større fokus på samisk musikk som en del av den norske musikkeksporten. Dette
flertallet ønsker å gjøre oppmerksom på konseptet Sápmi
music. Den samiske kulturen – og spesielt den samiske musikken –
er blitt en viktig eksportartikkel innen kultur for den samiske
befolkningen. Den er unik og har vist en sterk evne til å få gjennomslag
i markeder i utlandet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at samene ikke trenger særtiltak, men bør søke på lik linje med
andre kulturformål. Disse medlemmer er av den oppfatning
at minoritetsgrupper ikke er tjent med å få slik særbehandling. Disse
medlemmer foreslår derfor å redusere denne posten vesentlig.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at fra 2008
er det bevilget midler til Norsk kulturfond under de relevante fagkapitlene
på post 55 Norsk kulturfond. Disse midlene omfatter i hovedsak definerte
tilskuddsordninger innenfor de respektive fagområdene.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at departementet legger til grunn at institusjoner og
virksomheter som mottar årlige statstilskudd selv har ansvar for
å skape rom innenfor sine budsjetter for tiltak som kan fremme forsøk
og utvikling i egen virksomhet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil påpeke at regelen om at institusjoner
med plass på statsbudsjettet ikke skal tildeles midler over Norsk
kulturråds ordninger, for mange har slått svært uheldig ut. Særlig
gjelder dette de små virksomhetene som man eksempelvis finner på
post 74. Disse medlemmer mener dette representerer
en urimelig behandling, for så vidt som det er en vesentlig premissendring
i forhold til de ordninger som gjaldt da de langt fleste av disse
kom inn som egne poster på statsbudsjettet. Det var da gitt at det
statlige tilskuddet var å betrakte som en slags grunnbevilgning
for å sikre kontinuitet og kapasitet til å bygge nye prosjekter,
der nettopp Kulturrådets ordninger ville ha vært en viktig og naturlig
kilde. Disse medlemmer finner det påfallende at Regjeringen
gjennomfører denne premissendringen uten at den samtidig gjør en
oppjustering av bevilgningene til de institusjonene dette gjelder
spesielt. Med de betydelige økningene i budsjettet som har vært
de senere år, ville dette ha vært rimelig og naturlig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at å stimulere skapende åndsliv innenfor litteratur
og kunst, samt skape ny og eksperimenterende arkitektur, kan gjøres
med mindre midler, uten at dette går ut over produksjon eller kvalitet. Disse
medlemmer ser nødvendigheten av nye og kreative kunstformer,
men mener at bruken av midler skal være kritisk og nyansert. Utfordringen
er at man hele tiden må holde et friskt blikk på problemstillingen
og ikke gradvis la seg blende av fagsjargong og kulturlivets egen
selvhøytidelighet.
Disse medlemmer mener at kunst
og kulturliv også kan stimuleres med andre virkemidler enn penger
fra staten. Her kan nevnes at det for tiden pågår flere spennende
prosjekter der kunst, kultur og næringslivet er i dialog. Disse
medlemmer ønsker å redusere denne posten, slik at man blir
tvunget til å få andre aktører inn på banen, hvis man ønsker å opprettholde
dagens nivå.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der denne posten reduseres.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter departementets
forslag til bevilgning på 157,9 mill. kroner i 2010, samt forslag
til tilsagnsramme på 698 mill. kroner.
Flertallet viser til at tilskudd
til investeringstiltak vil avhenge av bl.a. status i planleggingen
og finansieringen, realiserbarhet, tilskuddsbehov og størrelsen
på bevilgningene i det enkelte år.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det i årene fremover vil være nødvendig med en hard
prioritering blant både nasjonale og lokale kulturbygg. Dette med
bakgrunn i det faktum at antallet bygg ikke står i forhold til de
midlene man bruker på slike bygg nå. Statlige investeringstilskudd
til lokale kulturbygg forvaltes av fylkeskommunene og Oslo kommune.
Disse må i sin forvaltning av midlene prioritere ut fra sine planer. Dette
flertallet ber Regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet
for 2011 med en investeringsplan for nasjonale kulturbygg. Denne planen
må i tillegg til bevilgningsforslag for 2011 omfatte en oversikt
over hvilke nasjonale kulturbygg som kan prioriteres de nærmeste årene
etter 2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
her til sine merknader under post 53. Det bør ikke være en nasjonal
oppgave å bidra til kulturbygg for særgrupper. Disse medlemmer vil
derfor redusere bevilgningene til Østsamisk museum, samt Ája Samisk
Senter.
Disse medlemmer viser til Oseana
kunst- og kultursenter som nå er under bygging i Os kommune, Hordaland.
Prosjektet er nyskapende og unikt i Norge gjennom kombinasjonen
av kunstmuseum og kulturhusfasiliteter. Oseana vil med sine 5 800
m2 gi Bergensregionen og Vestlandet en ny attraktiv scene for alle
former for scenekunst med hovedvekt på musikkteater. Lokalisert
ved Bjørnefjorden, midt i det vestlandske fjord- og fjellandskapet,
vil senteret ha internasjonal appell. Prosjektet er også utpekt som
forbildeprosjekt for kulturhus av ENOVA. Energieffektivisering gjennom
landets største solcellepanel og varmepumper gir 2/3-reduksjon av
energibruken i senteret. Hordaland fylkeskommune har prioritert
senteret som nr. 1 av aktuelle kulturbygg i fylket.
Disse medlemmer viser til at
prosjektet allerede er 80 prosent finansiert gjennom kommunale,
fylkeskommunale og private midler, og det er søkt om statlig medfinansiering
for hele eller deler av restbeløpet.
Disse medlemmer viser til at
det er planlagt nye kulturhus rundt om i landet til ca 10 mrd. kroner. Disse
medlemmer mener at i den grad kulturhusarenaer blir bygd,
er det viktig at kulturarenaer blir reelt tilgjengelige for hele
kulturlivet. Disse medlemmer ser dessverre at det
er et økende antall eksempler på at mange kulturarenaer blir så
dyre å benytte for det lokale kulturlivet at man ikke har råd til
å bruke dem. Disse medlemmer mener det er nødvendig
å sikre at lokalene blir så rimelige som mulig å bruke, og at lokalene
bør brukes både av det lokalet kulturlivet, og for turneer med profesjonelle
krefter.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at det er et stort etterslep
når det gjelder finansiering av kulturbygg i Norge. For å gjøre
køen kortere og styrke finansieringsgrunnlaget for denne type bygg, mener disse
medlemmer det vil være riktig å søke flere former for finansiering,
eksempelvis gjennom offentlig / privat samarbeid (OPS). Disse
medlemmer mener Regjeringen bør prioritere prosjekter som
viser vilje og kreativitet i utviklingen av slike prosjekter, eksempelvis også
iverksette pilotprosjekter som kan tjene som eksempler.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti merker seg at Regjeringen ikke lenger
fremlegger noen prioriteringsliste over planlagte kulturbygg. Disse medlemmer mener
dette kan virke svært forstyrrende i så vel allerede planlagte som
fremtidige prosjekter. Bygging av kulturhus er ofte et stort løft
med en lang og ofte omstendelig prosess, der det er nødvendig å
gi signaler underveis i forhold til hvilke prioriteringer som kan
forventes fra departementets side.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti er kjent med planene om å utvikle et kulturhus
i Sauda, Sauda Kulturverk. Dersom planene realiseres, kan huset
bidra til ny aktivitet og vekst i Sauda. Prosjektet bygger på dagens
idrettshall og svømmehall fra 70-tallet og vil kunne bli et mangfoldshus
for alle generasjoner og grupper, med blant annet bibliotek, studiesenter,
kino, kulturverksteder, kulturskole og flerbrukshall. Dette
medlem peker på at finanskrisen har gjort prosjektet enda
mer nødvendig for Sauda, da prosjektet kan bidra til å beholde folk,
kompetanse og framtidstro gjennom krisen. Samtidig er tilskudd fra
staten avgjørende for at prosjektet kan gjennomføres. Dette
medlem ber Regjeringen prioritere Kulturverket i Sauda slik
at dette viktige prosjektet i Indre Ryfylke kan realiseres.
Komiteen vil løfte
fram Gulatinget – Tusenårsstedet for Sogn og Fjordane fylke og Gulen
kommune. Med dette tusenårsstedet er den stolte arven fra Gulatinget
løftet fram som et viktig nasjonalt minnesmerke. Komiteen viser til
at gjennom Gulatinget fikk landet sin første lovsamling; Gulatingsloven.
Dette er den eldste nordiske lovsamlingen vi kjenner. Gulatinget har
også vært modell og inspirasjon for andre land, blant annet for
etableringen av Alltinget på Island.
Komiteen viser til at Gulatinget
er av stor regional, nasjonal og internasjonal betydning. Komiteen vil
peke på at det i vår tid er all grunn til å verne om og videreutvikle
den demokratiske arven Gulatinget representerer. Stedet bør derfor løftes
fram som en viktig del av vår felles nasjonale historie. Komiteen mener
det er naturlig at feiringen av grunnlovsjubileet i 2014 inkluderer
markering av Gulatinget i sine planer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens
budsjettforslag og støtter dette.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at avsetningen til kompetansesentra for rytmisk musikk
er økt med 2 mill. kroner, noe som skal gi rom for at det opprettes
minst to nye kompetansesentra fra 2010. Dette flertallet mener
det er viktig at alle landsdeler blir tilgodesett i arbeidet med
å opprette kompetansesentra for rytmisk musikk.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke sin
anerkjennelse av det viktige arbeidet som kulturhuset USF-verftet
utfører. Flertallet ber Regjeringen vurdere hvordan
en god finansiering av verftet kan legges til rette på best mulig måte.
Flertallet, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, viser til at det har vært gjennomført en
utredning om opprettelse av en danserallianse og skuespillerallianse
etter svensk modell. Flertallet stiller seg positiv
til at det arbeides videre med en danserallianse, slik at man på
sikt kan få til en ordning der frilansdansere kan gis økonomisk
trygghet og mulighet til å leve av sitt kunstneriske virke.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det har vært gjennomført en utredning
om opprettelse av en danserallianse etter svensk modell. Disse medlemmer ser
at alliansen for dansere er et selskap som ansetter profesjonelle
frilansutøvere og gir dem faste ansettelsesforhold. Danserne søker
permisjon fra alliansen i de perioder hvor de har oppdrag andre
steder. Disse medlemmer ser også at i ledige faser
mottar de lønn fra alliansen i stedet for å være avhengige av arbeidsledighetstrygd. Disse
medlemmer viser til at i perioder kan de fortsette å utøve
sitt virke, forberede nye produksjoner, trene og gå på kurs. Disse
medlemmer ser at slik får de muligheten til å arbeide kontinuerlig
med sin kunstform. Disse medlemmer mener at alliansen skal
stille tydelige krav til sine ansatte hva angår frekvens av eksterne
oppdrag. Disse medlemmer mener også at hvis de ansatte
ikke oppfyller disse kravene, vil de miste sin ansettelse. Slik fungerer
alliansen som en tredje ansettelsesform, å være ansatt i alliansen
er ikke å ha en fast stilling ved en scene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
at alliansen kan være en erstatning for arbeidsledighetstrygd. Det
er en forutsetning at ordningen ikke belaster offentlige budsjett mer
enn hva arbeidsledighetstrygd ville ha gjort.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at tildelinger fra Kulturrådet er tilfeldige og i stor grad favoriserer
smale kulturuttrykk som ikke er verken nyskapende, interessante
for folk flest eller har potensial til å stå på egne ben etter oppstartsfasen.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der denne posten reduseres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at Aktivitetsmidler til kor fungerer etter intensjonen
og bidrar til å muliggjøre konsertprosjekter der profesjonelle og
amatører samarbeider. Ordningen er brukernær og effektiv og gir
mye kultur for pengene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres hovedmerknad og alternative budsjett der det fremgår
at Høyre gjennomgående vil styrke kulturbudsjettets satsing på kulturarven.
I tråd med dette foreslås en økning til Ole Bull akademiet med 0,5
mill. kroner, Folkemusikk og folkedansorganisasjonen med 0,5 mill.
kroner, kompetansesentra for rytmisk musikk med særlig henblikk
på at disse også skal omfatte folkemusikk (Det vises her til initiativet
fra Østnorsk senter for rytmisk musikk der folkemusikksenteret er
tenkt lagt til Fagernes) med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres hovedmerknad og forslag til budsjett der det fremgår
at Høyre ønsker å styrke det frie feltet. Mellom andre tiltak foreslås
i denne sammenheng at Oslo Camerata legges inn under 74 posten med
0,75 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil peke på de utfordringene som
har vist seg å dukke opp i forhold til kulturaktiviteter som ligger
i skjæringspunktet mellom festivaler og kursvirksomhet for ungdom.
Dette gjelder blant annet virksomheter som Fjordcandeza, Strunkeveko eller
Valdres sommersymfoni. Disse medlemmer mener departementet
bør se nærmere på hvordan tildelingskriteriene for festivaler og ungdomstiltak
slår ut med sikte på å styrke denne typen aktiviteter. Disse
medlemmer vil her vise til innstramminger i forhold til
voksenopplæringsmidler og andre kurstiltak for barn og unge. Disse
medlemmer viser eksempelvis til Strunkeveko som del av Jørn
Hilme-stevnet. Her får et stort antall barn og unge fra hele landet
opplæring i folkemusikk. Tiltaket omfattes ikke av den festivalstøtten
Jørn Hilme-stevnet får, samtidig som midlene til voksenopplæring
ikke er tilgjengelige.
I tråd med Høyres satsing på folkekultur
og i tråd med ønske om å styrke kvalitetstilbud innenfor musikkopplæring
for barn og unge foreslår komiteens medlemmer fra Høyre at Strunkeveko
legges inn under post 74 som nytt punkt med et tilskudd på kr 0,25
mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens
budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at en gjennom Norges bidrag til samarbeid med EU gjennom EØS-bidraget,
også skulle kunne dekke Norges deltagelse i de ulike kulturprogrammene
gjennom EU.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens
budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at "ymse poster" i et budsjett er en uting. De ulike tiltakene bør
finnes i andre poster og dele med de allerede eksisterende tiltakene
der.
Disse medlemmer viser til prøveprosjektet
i 10 fylker angående kulturkort. Disse medlemmer registrerer
at flere fylker melder at det har vært meget vanskelig å rekruttere
arrangører til kulturkortordningen, og at det fremstår jevnt over
lettere å vekke interessen for kulturkortet blant kulturpolitikere
enn selve målgruppen. Disse medlemmer mener at dette
gjenspeiles også i henholdsvis undersøkelsen blant arrangører og
fokusgruppene blant ungdom. En undersøkelse utført av forskningsstiftelsen
IRIS viser at bare 1 400 av en målgruppe på 30 000 unge hadde kortet
i 2008. Disse medlemmer registrerer at kulturkortet
har blitt mest brukt på kinobilletter og ikke til det som var intensjonen, nemlig
å vise frem andre deler av kulturen.
Disse medlemmer viser i den forbindelse
til Rogaland Fylkeskommune der kulturkortet ikke har vært en suksess
og som nå avslutter prøveprosjektet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener festivalenes organisasjon
Norske festivaler gjør et viktig arbeid, ikke minst i forhold til skolering
og erfaringsutveksling festivalene imellom. De aller fleste festivaler
har svært små administrative ressurser og vil ha stor nytte av et felles
organ som eksempelvis kan jobbe med kompetansebygging.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
at det er mange og store festivaler rund i Norges land som mottar
store midler over kulturbudsjettet. Disse medlemmer mener
at Regjeringen må vurdere behovet for et større fokus på rusforebyggende
tiltak for unge på festivalene eller ekstra vakthold i den henseende. Disse
medlemmer ser at Arendal er en festivalby, og særlig Hovefestivalen
har fokus på dette viktige området. Disse medlemmer ser også
at festivalen har leid inn en del ekstra vakthold gjennom politiet,
og dette blir kostnad som blir ekstra belastende for festivaler
som er i en oppbyggingsfase.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett. Disse medlemmer foreslår,
innenfor rammen, en økning til dette formålet med 0,25 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett og forslår en økning på 0,25 mill.
kroner til Norske festivaler utover Regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at "Til disposisjons-poster" i et budsjett er en uting. De ulike
tiltakene bør finnes i andre poster og dele med de allerede eksisterende
tiltakene der.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der denne posten reduseres.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der denne posten reduseres med 5
mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der post 79 reduseres med 10 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å opprette en ordning som kan bidra til en levende barne- og ungdomskultur. Disse
medlemmer vil berømme den innsats som gjøres av frivillige
lag og organisasjoner som motiverer barn og ungdom til å drive musikk-
og amatørteatervirksomhet, og ønsker å gi disse en god og forutsigbar
ramme.
Disse medlemmer vil derfor foreslå:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
å opprette tilskuddsordning for frivillig virksomhet, hvor formålet
er å stimulere til aktiviteter for barn og ungdom."
Komiteen støtter departementets
forslag om å øke bevilgningen til Fredssenteret med 1 mill. kroner
for budsjettåret 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er det rike og varierte folkelige kulturliv med appell til
brede lag av befolkningen som bør få bedre kår. Det er ikke nødvendigvis
profesjonell kultur for små målgrupper som gir et rikt kulturliv,
men deltagende kultur som favner folk flest. Disse medlemmer jobber
for at en rik flora skal nå flere og gi mer til landets innbyggere.
Kulturen bør være deltagende, engasjerende og treffe flest mulig.
Disse medlemmer mener at de frivillige
og deltagende kulturaktiviteter i sum gir mest glede og opplevelse
til både tilskuere og deltagende. For å sikre en stabil grad av
støtte for slike aktiviteter mener disse medlemmer at
det bør opprettes et fond. Fondets avkastning skal gå til prosjektstøtte
blant organisasjoner som driver med frivillige og deltagende kulturaktiviteter. Det
bør prioriteres å gi støtte til aktiviteter som retter seg spesielt
mot barn og unge, eller mot familier. Eksempler på gode formål som
kan få støtte er musikk- og amatørteatervirksomhet, kurs i skapende
kunst, etc.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om opprettelse
av et fond for tilskudd til frivillige og deltagende kulturvirksomheter,
med spesiell oppmerksomhet om de virksomheter som inkluderer eller
retter seg mot barn og ungdom."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er fornøyd med arbeidet
som har vært gjort for å revitalisere pilegrimstradisjonen i Norge. Flertallet støtter det
arbeidet Kulturdepartementet har gjort for å kartlegge de aktuelle
utfordringene innenfor pilegrimsarbeidet og som konkluderer med
at det er behov for en samordnet strategi på dette området. Et overordnet
mål for strategien er å understøtte fornyelse og utvikling av pilegrimstradisjonen
i Norge. Flertallet støtter derfor at det planlegges
opprettet 5 regionale pilegrimskontor i Norge som skal arbeide for
å formidle informasjon og veiledning om pilegrimsvandring, arrangere
fellesvandringer og bidra til utvikling av veien og vandringen for sin
region.
Flertallet mener det er viktig
at Stiklestad får sin åpenbare plass i pilegrimsleden.
Flertallet er tilfreds med at
det foreslås 5 mill. kroner til dette tiltaket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil imidlertid minne om at
pilegrimsvandring først og fremst er en etablert metode i aktivt trosliv,
og at tilbudene langs pilegrimsledene utvikles i tråd med de forventinger
til kvalitet, kontemplasjon og overkommelig prisprofil som dette
tilsier. Disse medlemmer vil i tråd med dette understreke
betydningen av at pilegrimsarbeidet er noe som vokser frem nedenfra
og er godt kirkelig forankret.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i de mål som legges
til grunn for 2010.
Komiteen vil understreke
at det er viktig å legge forholdene til rette for at enkeltkunstnere
skal kunne bidra til et mangfoldig og nyskapende kunstnerliv.
Komiteen ser det også som viktig
å sikre opphavsmenn vederlag for offentlig bruk av åndsverk gjennom
de kollektive kulturpolitisk baserte vederlagsordningene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslaget
om nytt statsstipend til Lars Borgersrud og Elias Akselsen.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å avvikle ordningen med statsstipendiater. Disse medlemmer kan
ikke se at det er en offentlig oppgave å betale lønnen for kunstnere
som burde kunne leve av å selge sin kunst i et kommersielt marked.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen avvikle ordningen med
statsstipendiater innen kunst."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
et forslag til endring av forskrift om stipend basert på gjennomført
kunstnerutdanning med sikte på å inkludere flere utdanninger i ordningen,
har vært ute på høring.
Flertallet ser på dette som positivt
og merker seg at de utdanningstilbudene som departementet hittil
har vurdert som aktuelle for inkludering i ordningen, ikke hadde
ordinære avgangsstudenter i 2009.
Flertallet mener det blir spennende
å følge denne utviklingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
ingen grunn til å gi kunstfagstudenter, som er berettiget til studiefinansiering
fra Lånekassen, særrettigheter i forhold til andre studenter som
omfattes av Lånekassens studiefinansiering. Disse medlemmer viser
ellers til merknad og forslag i kap. 321 post 73 om avvikling av
kunstnerstipend.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti understreker betydningen av å ha gode stipendordninger
for kunstnere, for på denne måten å legge til rette for at kunstnere
kan konsentrere seg fullt og helt om sitt virke, særlig i etableringsfasen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
236 ordinære stipend og 167 arbeidsstipend for yngre/nyetablerte
kunstnere videreføres fra 2009, og mener dette er positivt.
Videre er flertallet fornøyd
med at det i tillegg foreslås opprettet 20 nye ordinære arbeidsstipend.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å avvikle ordningen med kunstnerstipend, men beholder noe av posten
for å kunne gi dem som allerede mottar stipendier en mulighet til
å skaffe seg annen inntekt.
På denne bakgrunn fremmer derfor disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å avvikle ordningen
med stipend til kunstnere."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
det er lagt inn midler til videreføring av garantiinntekt til 503
kunstnere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å avvikle ordningen, men beholder noe av posten for å kunne gi dem
som allerede mottar garantiinntekter, en mulighet til å skaffe seg
annen inntekt.
På denne bakgrunn fremmer derfor disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å avvikle ordningen
med garantiinntekter."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke kunstens
sentrale betydning i vårt samfunn. Flertallet støtter
derfor Regjeringens forslag om å øke bevilgningen til billedkunst,
kunst i offentlige rom, arkitektur og design med 28,9 mill. kroner.
Komiteen er opptatt
av at forskning, innsamling og bevaring er nødvendig og viktig for
at kunstmuseene skal skape grunnlag for, kunnskap om, forståelse
for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av
god kvalitet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere driftsutgifter i det offentlige. Dette gjøres
gjennom en rasjonell og effektiv driftsform.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere statens innkjøp av kunst betydelig. Staten er
allerede eier av store mengder kunst som kan brukes til utsmykning
av offentlige bygg.
Disse medlemmer viser til at
et samlet storting i Dokument nr. 8:98 (2002–2003) om ordning for
utleie av kunst- og kulturgjenstander vedtok:
"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ overfor institusjoner
på kunst- og kulturområdet med sikte på at samlingene i større grad
kan bli tilgjengelig for allmennheten, privatpersoner, næringsliv
og offentlige virksomheter, for eksempel gjennom utlån/utleie av
kunst- og kulturgjenstander."
Disse medlemmer mener at med
en ordning for utlån/utleie fra offentlig på plass, bør også offentlige
virksomheter i større grad basere seg på lån/leie enn dyrebare innkjøp
slik som i dag.
På bakgrunn av dette fremmer derfor disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i større grad enn tidligere
bruke kunst som allerede er i statens eie til å utsmykke offentlige
bygg."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at å stimulere skapende åndsliv innenfor kulturen,
samt skape ny og eksperimenterende kunst, kan gjøres med mindre
midler, uten at dette går utover produksjon eller kvalitet. Disse
medlemmer ser nødvendigheten av nye og kreative kunstformer, men
mener at bruken av midler skal være kritisk og nyansert. Utfordringen
er at man hele tiden må holde et friskt blikk på problemstillingen
og ikke gradvis la seg blende. Disse medlemmer mener
at kunst og kulturliv også kan stimuleres med andre virkemidler
enn penger fra staten. Her kan nevnes at det for tiden pågår flere
spennende prosjekter der kunst, kultur og næringsliv er i dialog. Disse
medlemmer ønsker å redusere denne posten, slik at man blir
tvunget til å få andre aktører inn på banen, hvis man ønsker å opprettholde
dagens nivå.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteen deler Regjeringens
vurdering av Nasjonalmuseet som landets fremste institusjon for
samling, bevaring, dokumentasjon, forskning og formidling av billedkunst,
kunsthåndverk, arkitektur og design, og støtter forslaget om å øke
bevilgningene med i overkant av 11 mill. kroner.
Komiteen vil understreke Nasjonalmuseets forpliktelser
overfor regionene når det gjelder samarbeid om visning og formidling
av kunst.
Samtidig vil komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
understreke viktigheten av at museet får realisert en samlet bygningsløsning
på Vestbanen, og at det holdes god fremdrift i prosjektet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Nasjonalgalleriets lokaler på Tullinløkken bærer i seg stolte
tradisjoner, i tillegg til å være hensiktsmessige for visning av kunst. Disse
medlemmer ønsker primært at lokalene rustes opp til moderne
og god standard, slik at behovet for ny bygningsmasse på for eksempel
Vestbanen reduseres.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres merknader i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett,
Budsjett-innst. S. II (2008–2009), der det blant annet understrekes
at det må finnes gode løsninger for bruken av Nasjonalgalleriets
gamle bygningsmasse på Tullinløkka, og at kostnader forbundet med
å sette denne bygningen i driftsmessig stand, må utredes og legges inn
som en del av byggekostnadene for Nasjonalmuseets forestående byggearbeider.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er svært viktig at det satses på norsk design, men er av den
oppfatning av at det bør være et samarbeid mellom kultur- og næringsliv.
Derfor mener disse medlemmer at det ikke er økonomisk
rom til en økning på denne posten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at en rekke av de ulike faste tiltak på denne posten i større grad
bør markedsrette seg og finne andre finansieringskilder enn offentlige
budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til den foreliggende
ordningen om statlig forsikringsansvar i forbindelse med store utstillinger
fra utlandet. Disse medlemmer mener forsikringer
også er et problem i forhold til viktige utstillinger der det er
snakk om utlån av sentrale kunstnere mellom norske museer. Et meget
aktuelt eksempel er utstillinger av Edvard Munchs kunst der manglende
evne hos de største kunstmuseene til å bære forsikringsansvaret
står i veien for konkrete prosjekter. Disse medlemmer mener
det vil være naturlig om statens forsikringsordning utvides til
også å gjelde de mest sentrale norske kunstnere i utlån mellom norske
institusjoner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at departementets
målsettinger for 2010 er å gjøre musikk av høy kunstnerisk kvalitet
tilgjengelig for flest mulig, samt fremme kunstnerisk utvikling
og fornyelse. Budsjettforslaget følger opp St.meld. nr. 21 (2007–2008)
Samspill – Et løft for rytmisk musikk, jf. Innst. S. nr. 295 (2007–2008),
hvor målet for tilskudd til rytmisk musikk er å legge til rette
for og utvikle et mangfold av norsk rytmisk musikk som er anerkjent for
høy kvalitet, preget av musikalsk bredde, mangfold og nyskaping
og som når et stort publikum i Norge og internasjonalt.
Flertallet viser til at budsjettforslaget
for 2010 innebærer en økning på 91 mill. kroner totalt til musikkformål,
og registrerer med tilfredshet at musikkformål med dette budsjettforslaget
samlet har fått en økning på 409 mill. kroner i løpet av årene 2006–2010.
Flertallet viser videre til at
det er planlagt utfasing av midlene fra spilloverskuddet fra Norsk Tipping
til skolekonserter i forbindelse med innføring av Den kulturelle
skolesekken til den videregående skolen i tråd med St.meld. nr.
8 (2007–2008) Kulturell skulesekk for framtida og Innst. S. nr.
200 (2007–2008). I 2009 ble den første delen av midlene utfaset,
og flertallet er tilfreds med at det tas sikte på
å utfase resten av spilloverskuddet til skolekonserter i 2011.
Flertallet registrerer at rapporten
Nye Tider – nye takter? En gjennomgang av Rikskonsertene, er sendt
på bred høring, og at departementet vil vurdere oppfølgingen av
rapporten bl.a. på bakgrunn av høringen.
Flertallet viser til at Nordnorsk
Opera og Symfoniorkester AS ble stiftet i juni 2009, og er tilfreds
med at det gis god støtte til dette arbeidet, både nasjonalt, regionalt
og gjennom at det utvikles gode samarbeidskonstellasjoner.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er videre svært tilfreds med at det gis rom for at Riksscenen kan
etableres i nye lokaler i Schous kulturbryggeri i Oslo.
Dette flertallet støtter Regjeringens
fremlagte forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at denne posten
skal dekke lønns- og driftsutgifter for Rikskonsertene, og viser
til at utgiftsrammen er økt til 159,3 mill. kroner. Flertallet har
merket seg at posten kan overskrides med inntil det beløpet Rikskonsertene
får i merinntekter under kap. 3323 post 1 Ymse inntekter, jf. forslag
til vedtak II nr. 1.
Flertallet viser til Regjeringens
budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere driftsutgifter i det offentlige og viser til
de generelle merknadene til kulturbudsjettet.
Disse medlemmer mener at Rikskonsertene bør
kunne drives mer lønnsomt enn i dag. Rikskonsertene bør også redusere
sitt internasjonale engasjement i den grad dette ikke oppveies av
inntekter.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der denne posten reduseres.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at tilskuddsordningene
over Norsk kulturfond øker med om lag 11 mill. kroner i budsjettet
for 2010.
Flertallet har merket seg at
innkjøpsordningen for musikk er økt med 2,5 mill. kroner, for å
styrke arbeidet med en fremtidsrettet ordning for innkjøp og distribusjon
av digitalisert musikk.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig
å videreføre satsingen på kor av høy kvalitet. Tradisjonelt har
kor og vokalensembler hatt langt lavere bevilgninger over offentlige
budsjetter enn instrumentalmusikk.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
legger derfor til grunn at de korene som har prosjektstøtte for
2009 får opprettholdt dette også for 2010, slik at det samlede tilskudd
for ensemblene for neste budsjettår holder samme nivå som i år,
inntil evalueringen foreligger og beslutning om videre satsing på kor-
og vokalfeltet kan tas.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti imøteser en grundig evaluering av
forsøksordningen for profesjonalisering av kor. Disse medlemmer er
positiv til at enkelte kor har mottatt ekstra tilskudd gjennom ordningen,
men viser samtidig til at prøveprosjektet har lite, om noe, med profesjonalisering
å gjøre. Disse medlemmer mener tiden nå er overmoden
for et nasjonalt løft for et profesjonelt kor. Disse medlemmer mener
Regjeringen bør ta initiativ til å utvikle et nytt profesjonelt
ensemble som har institusjonelle forutsetninger til å drive stabil
kunstnerisk virksomhet på linje med de profesjonelle orkestrene. Disse
medlemmer mener et nytt profesjonelt institusjonskor vil
bidra sterkt til å bevare og videreutvikle den nasjonale verdien som
ligger i korkunsten, samtidig som det vil være en spydspiss inn
i et meget stort internasjonalt marked. Disse medlemmer mener
et nytt profesjonelt kor ikke vil stå i konkurranse med eksisterende
kor, men tvert imot bidra til å vitalisere hele kor- og musikklivet
i Norge.
Disse medlemmer viser til at
korbevegelsen har vært en sentral faktor gjennom hele vår musikkhistorie.
Til tross for dette har kormusikk ikke hatt samme status som kunstnerisk
uttrykksmiddel som andre musikkensembler i vårt samfunn. Disse
medlemmer mener en av årsakene til dette er at en ikke har
hatt et profesjonelt korliv som kunne bidra til i å løfte korsangen
opp på et høyt internasjonalt nivå, slik en for eksempel har erfart
med den symfoniske musikkutøvelsen. Disse medlemmer mener etablering
av et profesjonelt kor i tilknytning til NRK er blant alternativene
som bør vurderes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at å stimulere skapende åndsliv innenfor kulturen,
samt skape ny og eksperimenterende musikk, kan gjøres med mindre
midler, uten at dette går utover produksjon eller kvalitet. Disse
medlemmer ser nødvendigheten av nye og kreative kunstformer, men
mener at bruken av midler skal være kritisk og nyansert. Utfordringen
er at man hele tiden må holde et friskt blikk på problemstillingen
og ikke gradvis la seg blende av fagsjargong og kulturlivets egen
selvhøytidelighet.
Disse medlemmer mener at musikk
og kulturliv også kan stimuleres med andre virkemidler enn penger
fra staten. Her kan nevnes at det for tiden pågår flere spennende
prosjekter der kunst, kultur og næringslivet er i dialog. Disse medlemmer ønsker
å redusere denne posten, slik at man blir tvunget til å få andre
aktører inn på banen, hvis man ønsker å opprettholde dagens nivå.
Derfor bør denne posten reduseres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti presiserer betydningen av at kor
og vokalensembler vurderes på lik linje med instrumentalensembler
under ordningen.
Komiteens medlemmer fra
Høyre viser til Høyres hovedmerknad og alternative budsjett der
det fremgår at Høyre ønsker å styrke det frie feltet. I tråd med
dette foreslår disse medlemmer at tilskuddsordningen
til musikkensemblene styrkes med 4 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at Stiftelsen Oslo-Filharmonien og Stiftelsen Harmonien får en økning
på om lag 22 mill. kroner for 2010. I økningen til Stiftelsen Harmonien ligger
det 5,2 mill. kroner i økte kostnader i forbindelse med ny overenskomst.
I tillegg inngår økte pensjonsutgifter i tilskuddet til de to orkestrene.
Flertallet viser til Regjeringens
budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet utfordrer
de nasjonale institusjonene på å finansiere større deler av sin
drift gjennom økte billettinntekter. En prosentvis fordeling av reduksjonen
vil kunne la seg gjennomføre, uten betydelig svekkelse av kvalitet
eller drift.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres hovedmerknad og alternative budsjett der det gjøres en
omprioritering mellom faste institusjoner og det frie feltet. Disse
medlemmer foreslår her at budsjettøkningen fra inneværende
år reduseres med 2 mill. kroner til anslagsvis 20 mill. kroner.
Reduksjonen på 2 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag foreslås
forholdsmessig fordelt på de aktuelle institusjonene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
i likhet med posten over utfordre region- og landsdelsinstitusjoner
på å få økte inntekter gjennom økte billettinntekter.
Disse medlemmer ønsker å redusere
statens utgifter til region- og landsdelsinstitusjoner. En moderat
reduksjon bør være mulig, uten at det går nevneverdig ut over aktiviteten.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der denne posten reduseres.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres hovedmerknad og alternative budsjett der det gjøres en
omprioritering mellom faste institusjoner og det frie feltet. Disse
medlemmer reduserer økningen fra inneværende år til 2010
med 2 mill. kroner til anslagsvis 42 mill. kroner. Reduksjonen i
forhold til Regjeringens forslag foreslås forholdsmessig fordelt
mellom institusjonene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens
budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at en rekke av knutepunktinstitusjonene når frem til et vidt
publikum og gleder og underholder mange.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil holde fram virksomheten
til Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival, som i løpet av sine ni
år har utviklet en kunstnerisk profil som kjennetegnes av stor bredde
og høy kvalitet. Arrangementet har utviklet seg til å bli en fast begivenhet
i hovedstadens kulturkalender, og et møtested for nasjonale og internasjonale
utøvere.
Disse medlemmer er kjent med
at festivalen søker og får støtte fra Norsk kulturråds festivalavsetning,
men disse medlemmer mener Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival
bør sikres forutsigbar finansiering på et nivå som tillater videreutvikling
og en mer langsiktig planlegging. Disse medlemmer ber
Regjeringen vurdere knutepunktstatus for Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival,
bl.a. for å sikre en tydeligere nasjonal forankring av festivalen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens
budsjettforslag, der staten dekker 75 prosent og regionen 25 prosent
av det offentlige tilskuddet til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge. Flertallet vil
understreke at tilskuddsordningen også skal komme det rytmiske musikkfeltet
til gode.
Flertallet støtter forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
i utgangspunktet det ikke bør være en offentlig oppgave å støtte
denne typen ordninger, og musikerne bør derfor i større grad rette
seg mot private finansieringskilder og betalende publikum. Ordningen
bør avvikles over en periode på noen år, noe som vil gi en kraftig
stimulans til å utvikle en markedsbasert finansiering av musikere
i Nord-Norge. Dette igjen vil kunne brukes som en modell for hvordan
også andre regioner kan bevege seg bort fra offentlig til privat
finansiering av noe som i utgangspunktet ikke bør være offentlig. Disse medlemmer mener
at det ikke er økonomisk rom til en økning på denne posten.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener det er viktig å stimulere til at flere dirigenter tar utdanning
eller kurs. Dette flertallet viser til Kulturløftet
II der det står: "Styrke kor og korps, blant annet gjennom dirigentutvikling."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at en rekke av de ulike faste tiltak på denne posten i større grad
bør markedsrette seg og finne andre finansieringskilder enn offentlige
budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at etableringen av Riksscenen
for folkemusikk, folkedans og joik (Riksscenen) er nedfelt i en
rekke saker, og tidligere budsjetter, som er behandlet i Stortinget.
Et bredt flertall har understreket at det er viktig å skaffe Riksscenen
et godt utgangspunkt for driften slik at de forutsetninger folkemusikk og
folkedansemiljøene ble forespeilet blir imøtekommet. Det var stor
diskusjon i miljøene om det var riktig å etablere denne institusjonen.
Et viktig argument for å slutte seg til ideen var den økte satsingen
og den synligheten som ble forespeilet. Den økningen i bevilgningene
for 2010 som er foreslått fra Regjeringens side gir ikke rom for
å få på plass det innholdet som er nødvendig for å imøtekomme de
intensjonene Stortinget tidligere har gitt uttrykk for i forhold
til Riksscenens nasjonale rolle.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det legges inn 3 mill. kroner
utover Regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til etableringen av Riksscenen for folkemusikk, folkedans
og joik. Flertallet viser til at Riksscenen i 2006
la frem et langtidsbudsjett som viste 13 mill. kroner i tilskuddsbehov
for 2010, som første ordinære driftsår. I Riksscenens budsjettsøknad
for 2010, sendt departementet i mars i år, er anslaget fra langtidsbudsjettet
økt til 25,9 mill. kroner. Riksscenen har ved flere anledninger
hatt mulighet til å korrigere budsjettet siden 2006. Departementet
ga i møte 11. juni 2009 Riksscenen beskjed om at de ikke kan planlegge
virksomheten ut fra en driftsramme på 26 mill. kroner for 2010,
men må holde seg til det Riksscenen tidligere har lagt frem. Det
må likevel tas hensyn til at det påløper en kostnad utover dette
til finansiering av brukerutstyr. Departementet har i budsjettforslaget
fullt ut tatt hensyn til dette. Det foreslåtte tilskuddet til Riksscenen
for 2010 ivaretar således både forutsetningene i langtidsbudsjettet
og kostnader til finansiering av brukerutstyr. Flertallet viser
for øvrig til svarbrev av 26. november 2009 fra departementet (vedlegg).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at frivilligheten er truet, og ser for eksempel at Norsk musikkorpsforbunds medlemstall
har vært synkende i de siste årene. Disse medlemmer appellerer
herved til Regjeringen om å bidra til å ta vare på den unike og
verdifulle frivillighetskulturen ved å styrke rammebetingelsene. Disse
medlemmer ser at attraktive møteplasser med høy kvalitet
og deltagelse gir for eksempel korpsene utvikling, mulighet for
erfaringsutveksling og positive opplevelser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
at økte midler til internasjonalisering kan være ekstremt positivt.
Men økningen gjør etter disse medlemmers mening det
nødvendig med en gjennomgang av Music Export Norways virksomhet. Disse
medlemmer ser også at det hersker misnøye i store deler
av musikkbransjen med hvorledes Music Export Norway driver sin virksomhet
i dag. Etter disse medlemmers mening bør det derfor
foretas en gjennomgang av Music Export Norway for at de bevilgede
midler skal komme hele bransjen til gode, og for at staten skal
kunne være sikker på at de bevilgede midler brukes på en ressurseffektiv
måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til den samlede komitémerknad
i innstillingen til statsbudsjett for 2009:
"Komiteen merker seg den jobben den ideelle organisasjonen
Kulturentusiastene gjør for å bringe klassisk musikk, dans, teater,
litteratur og kunst ut til unge mennesker. Organisasjonen styrker
interessen for utøvende og skapende scenekunst samt får barn, ungdom
og unge voksne mer interessert i den klassiske kulturarv. Arbeidet
kjennetegnes av stor grad av frivillig og deltagende engasjement.
Kulturentusiastene har et betydelig potensial i å trekke ungdom
med i frivillig og deltagende kultur, men trenger mer stabile rammevilkår."
Disse medlemmer mener at det
er på tide at Kulturentusiastene sikres stabile rammevilkår ved
at de tas inn som fast formål på posten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. Disse
medlemmer foreslår, innenfor rammen, en økning til dette
formålet med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der Kulturentusiastene legges inn
som nytt punkt under post 78 med en bevilgning på 0,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på det viktige arbeidet
Griegselskapet i Bergen gjør. Så vel for promoteringen av Grieg bygger
dette også nyttige nettverk og skaper oppmerksomhet omkring norsk
musikkliv. Ikke minst i en tid med mange unge utøvere på vei ut i
en karriere, også utenfor Norges grenser, representerer dette en
mulighet. Disse medlemmer mener også at Griegselskapets
virksomhet på en meget egnet måte bygger opp under virksomheten
på Trollhaugen, Griegs hjem ved Bergen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
i lys av dette til Høyres alternative budsjett der Grieg-selskapet
legges inn som eget punkt under ymseposten med en bevilgning på
0,25 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres hovedmerknad og alternative budsjett der det blant annet
går frem at Høyre særlig ønsker å bygge opp under tiltak som styrker
kulturarven. I tråd med dette foreslår disse medlemmer at
Norsk visearkiv styrkes med 0,25 mill. kroner i forhold til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår en
styrking av Rådet for folkemusikk og folkedans med 0,5 mill. kroner
til styrking av Bygda dansar-prosjektene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at "Norsk Folkemusikk"
og "Danselag og Landslaget for spelemenn" har slått seg sammen i
"Folkemusikk og folkedansorganisasjonen". Disse medlemmer mener
dette er svært positivt og at dette vil styrke arbeidet innenfor
disse feltene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjetter gjennom flere år der Høyre har
foreslått økninger til disse organisasjonene. Disse medlemmer mener
det er særlig viktig å gi et ekstra løft i forbindelse med sammenslåingen
og foreslår i Høyres alternative budsjett en økning på 0,5 mill.
kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Dokkhuset Scene i Trondheim spiller
en viktig rolle i regionens kulturliv, og at scenen har hatt en
positiv utvikling siden oppstarten høsten 2006. Dette medlem viser
til at flere av regionens og landets mest profilerte kulturaktører
og festivaler har Dokkhuset Scene AS som arena, og at huset besitter
en betydelig kompetanse innen teknikk og produksjon som i betydelig
grad kommer andre kulturaktører og arrangører til gode. Dette
medlem viser til at Dokkhuset Scene er avhengig av et forutsigbart offentlig
grunntilskudd. Dette medlem ber Regjeringen bidra
til å sikre en god utvikling av Dokkhuset Scene.
Komiteen viser til
at kapitlet bl.a. omfatter den statlige virksomheten til Riksteatret,
avsetning til scenekunst under Norsk kulturfond, fire nasjonale
institusjoner, tretten region-/landsdelsinstitusjoner, en knutepunktinstitusjon,
åtte region- og distriktsoperatiltak, Dansens Hus og en rekke andre
faste tiltak. Komiteen peker på at mange av institusjonene
har et behov for vedlikehold av og investeringer i bygninger og sceneteknisk
utstyr, og at det er viktig at departementet følger opp dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at Riksteatret
fortsatt opprettholder et bredt repertoar med 10–12 oppsetninger
årlig på 74 faste spillesteder over hele landet. Flertallet vil
ytterligere understreke behovet for et bredt samarbeid – formelt
og uformelt – mellom Riksteateret, andre teatre og frie grupper. Flertallet understreker
Riksteatrets betydning som teater for hele landet. Flertallet vil
spesielt peke på betydningen av at Riksteatret samarbeider med andre
teatre om å bringe gode oppsetninger til et større publikum. Dette
er etter flertallets mening positivt og bidrar til
god utnyttelse av de samlede ressurser på scenekunstfeltet. Det
er i den sammenheng viktig at planlegging av turneer for Riksteatret
tar sikte på samordning med for eksempel regionteatrenes spilleplaner,
slik at de ulike tilbud til publikum blir så komplementære som mulig. Flertallet mener
for øvrig at det er svært viktig å se helhetlig på tiltakene i det
frie feltet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
i sitt alternative budsjett å redusere driftsutgifter i offentlige
virksomheter. Det bør la seg gjøre gjennom effektivisering, uten
at det går nevneverdig ut over kvalitet eller kvantitet.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der denne posten reduseres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg enkelte
omdisponeringer knyttet til tilskuddsordningene, herunder tilskuddet
til basisfinansiering for etablerte grupper som er overført fra
kap. 320 post 74.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, mener at basisfinansiering for scenekunstgrupper
er et sentralt virkemiddel for å sikre dansegrupper bedre kontinuitet.
Siden det kun er to institusjoner med fast ansatte dansere i Norge,
er basisfinansieringen essensiell for koreografer og dansere som
kan få noe lengre engasjementer enn ved enkeltstående prosjektstøtte. Dette
flertallet mener basisfinansieringen må økes betydelig de
kommende årene og at det bør sikres mulighet for nye dansegrupper
inn i ordningen hvert år.
Dette flertallet viser til at
tilskuddsordningen for dans sammen med basisfinansieringen for scenekunstgrupper
er hovedfinansieringskilden for produksjon av danseforestillinger.
Ordningene må ses i sammenheng og styrkes kontinuerlig da dansere
og koreografer ikke har faste stillinger i institusjoner.
Dette flertallet viser til at
Telemarkforskings levekårsundersøkelse av 2008 om kunstneres inntektsvilkår
i 2006, viser at koreografer og dansere har svært lav inntekt av
kunstnerisk arbeid. Dette må ses i sammenheng med de offentlige
bevilgninger til dans som er for lave.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ber Regjeringen følge opp Kulturløftet IIs pkt. 7, "Satse på dans",
med disse og nye virkemidler som kan sikre koreografer og dansere
betydelig bedrede arbeids- og inntektsvilkår. Dette flertallet viser
i denne sammenheng til tiltakslisten for dans i St.meld. nr. 32
(2007–2008) Bak kulissene, som må følges opp.
Dette flertallet mener den nye
pilotprosjektordningen er et viktig tiltak for å sikre utviklingsmuligheter
for dansekunstnere rundt i landet. Dette flertallet mener
det er nødvendig at kommuner og fylker bidrar med regional medfinansiering
til dansemiljøene. Ordningen må opprettes med en ubyråkratisk og
effektiv forvaltning slik at dansemiljøene kan få midlene raskt
og tidlig på året.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at å stimulere skapende åndsliv innenfor kulturen,
samt skape ny og eksperimenterende scenekunst, kan gjøres med mindre
midler, uten at dette går utover produksjon eller kvalitet. Disse
medlemmer ser nødvendigheten av nye og kreative kunstformer,
men mener at bruken av midler skal være kritisk og nyansert. Utfordringen
er at man hele tiden må holde et friskt blikk på problemstillingen
og ikke gradvis la seg blende av fagsjargong og kulturlivets egen
selvhøytidelighet.
Disse medlemmer mener at scenekunsten
og kulturlivet også kan stimuleres med andre virkemidler enn penger
fra staten. Her kan nevnes at det for tiden pågår flere spennende prosjekter
der kunst, kultur og næringslivet er i dialog. Disse medlemmer ønsker
å redusere denne posten, slik at man blir tvunget til å få andre
aktører inn på banen, hvis man ønsker å opprettholde dagens nivå.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der denne posten reduseres.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres hovedmerknad og alternative forslag til budsjett der
tilskuddsordningen for fri scenekunst foreslås økt med 10 mill.
kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres hovedmerknad og alternative forslag til budsjett der
basisfinansieringen for frie scenekunstgrupper økes med 5 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er viktig å stimulere dansemiljøene rundt om i landet med sikte
på videre utvikling av profesjonelle dansemiljøer. Ikke minst mener disse medlemmer dette
er av stor betydning for utviklingen av det frie scenekunstfeltet
der det mange steder er gode tilløp innenfor dans. Disse
medlemmer mener det bør settes i gang ett eller flere pilotprosjekter
i regi av Norsk kulturfond i samarbeid med Norske dansekunstnere der
dette kan prøves ut. Disse medlemmer viser til Høyres
alternative budsjett der dette legges inn med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener også at det bør iverksettes
et pilotprosjekt for å få i gang et utviklingsprogram for unge talenter. Disse
medlemmer vil her nevne at vi innenfor musikkområdet har
slike tilbud ved Norges musikkhøyskole og Barratt Dues musikkinstitutt
i Oslo. Så vel blant pedagoger som for unge talenter er det et behov
for oppfølging dersom vi i Norge skal makte å løfte frem kunstnere på
et internasjonalt konkurransedyktig nivå.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
i tråd med dette til Høyres alternative budsjett der det settes
av 0,5 mill. kroner til et slikt pilotprosjekt. Midlene settes av
under Norsk kulturfond.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at Den
Norske Opera & Ballett foreslås å få et økt tilskudd på 54 mill.
kroner til styrking av kunstnerisk virksomhet og forvaltning, drift
og vedlikehold. Flertallet viser til at en med denne tilskuddsøkningen
fullfører den flerårige opptrappingsplanen som ble avtalt med operaen
for å styrke den kunstneriske virksomheten i det nye operahuset. Flertallet støtter
den økte bevilgningen til operaen og legger til grunn at denne fører
til ytterligere nyskaping og utvikling av ny opera. Flertallet viser
til den store suksessen åpningen av det nye operabygget har vært. Flertallet mener
det nå er viktig at Den Norske Opera & Ballett gis mulighet
til å fylle de forventninger et nytt hus gir hos publikum. Flertallet mener
det er viktig å sikre kvalitativ vekst og utvikling i årene som
kommer. Flertallet viser til at det nye operahuset
gir store kunstneriske muligheter som betyr et stort løft for et
samlet kulturliv. Flertallet mener av kunstneriske
årsaker det er viktig at bygningens kapasitet blir tatt i full bruk,
og at bygget fylles med kunstnerisk innhold av høy kvalitet. Flertallet peker
på betydningen av at Den Norske Opera & Ballett har et utstrakt
samarbeid med region- og distriktsoperaene.
Videre merker flertallet seg
at tilskuddene til Nationaltheatret, Det Norske Teater og Den Nationale
Scene i varierende grad foreslås økt. Flertallet viser
for øvrig til de respektive partiers merknader forbindelse med Stortingets
behandling av St.meld. nr. 32 (2007–2008) Bak kulissene, jf. Innst.
S. nr. 157 (2008–2009).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet utfordrer
de nasjonale institusjonene på å finansiere større deler av sin
drift gjennom økte billettinntekter. En prosentvis fordeling av reduksjonen
vil kunne la seg gjennomføre, uten betydelig svekkelse av kvalitet
eller drift.
Disse medlemmer mener at den
foreslåtte økning i midler til Den Norske Opera & Ballett virker
sterkt overdrevet. Operaen bør kunne klare seg uten en slik sterk
økning i driftsmidlene som er til fortrengsel for kulturuttrykk
som flere får glede av.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om revurdering
av fremtidige driftsplaner for Den Norske Opera & Ballett –
med sikte på reduksjon av det offentliges bidrag."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres hovedmerknad og alternative budsjett som viser en omprioritering
mellom de faste institusjonene og det frie feltet. Disse
medlemmer reduserer økningen for de nasjonale institusjonene
med 16 mill. kroner, dvs. ca. 2 prosent, som tenkes fordelt forholdsmessig
mellom institusjonene. Midlene disponeres til fordel for tilskuddsordningen
for fri scenekunst, basisfinansieringen for frie scenekunstgrupper,
samt til delvis dekning av økte bevilgninger til enkelte frie grupper.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, merker
seg at tilskuddene til region- og landsdelsinstitusjonene i varierende
grad er foreslått styrket for 2010. Flertallet merker seg
at tilskuddet til Hedmark Teater/Teater Innlandet foreslås økt med
6 mill. kroner blant annet i forbindelse med etableringen av Teater Innlandet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at turnéplikten overfor regionteatrene må innskjerpes og evalueres jevnlig,
og ber Regjeringen vurdere tiltak som sikrer turnevirksomhet blant
regionteatrene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at Nord-Trøndelag teater fyller sin rolle som regionteater med turneplikt,
selv om dette fremdeles ikke gir seg utslag i bevilgninger over statsbudsjettet. Flertallet forutsetter
at de nødvendige bevilgninger kommer på plass i budsjettet de nærmeste
årene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
i likhet med i posten over utfordre region- og landsdelsinstitusjoner
på å få økte inntekter gjennom økte billettinntekter.
Disse medlemmer ønsker å redusere
statens utgifter til region- og landsdelsinstitusjoner. En moderat
reduksjon bør være mulig, uten at det går nevneverdig ut over aktiviteten.
Disse medlemmers observasjoner
tyder på at det har vært en utvikling de senere år hvor enkelte
regionteatre har trappet ned sin turnéaktivitet. Et eksempel her
er Hålogaland Teater, et teater som er basert på at de skal turnere
i Troms og Finmark. Der ble turneaktiviteten redusert til et minimum
det året de fikk sitt nye teaterhus. Kun en forestilling var på
veien i 2006. Hålogaland Teater lovte da, både overfor Landsforbundet
Teatrets venner og Kulturdepartementet, at turnéaktiviteten skulle
komme til gamle høyder så snart de var etablert i eget hus. Imidlertid
ser disse medlemmer og Landsforbundet Teatrets venner
at Hålogaland Teater turneaktivitet fortsatt er lav.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres hovedmerknad og alternative budsjettforslag der det gjøres
en omprioritering mellom de faste institusjonene og det frie feltet. Disse medlemmer foreslår
i tråd med dette en redusert økning på 3 mill. kroner samlet, noe
som tilsvarer ca. 1 prosent Midlene foreslås benyttet til økninger
av basisfinansieringen for frie scenekunstgrupper, tilskuddsordningen
og til oppjustering av tilskuddene til enkelte grupper på post 78.
Komiteen merker seg
at det er foreslått et tilskudd på 3,5 mill. kroner til Peer Gynt-stemnet for
2010.
Komiteen peker på
det økende engasjementet for opera i hele landet, og at det er viktig
at region- og distriktsoperaene styrkes parallelt med satsingen
på Den Norske Opera & Ballett.
Komiteen viser til at operakreftene
i Norge har etablert et samarbeidsorgan gjennom foreningen "OperaNorge". Komiteen mener
dette er meget positivt, ikke minst fordi dette bidrar til å skape en
god kontaktflate mellom Den Norske Opera & Ballett og institusjoner
over hele landet. Komiteen peker på at OperaNorge
omfatter alle nivåer innen operafeltet i Norge. Så vel regionoperaene
som distriktsoperaene er medlemmer sammen med de fleste av de tidligere
deltakerne i riksoperasamarbeidet. Komiteen peker
på det spennende arbeidet som gjøres med å utvikle et profesjonelt
utøvende ensemble tilknyttet Operaen i Kristiansund.
Komiteen merker seg at departementet
legger som forutsetning for det statlige driftstilskuddet til operatiltakene
at det ordinære offentlige driftstilskuddet fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene
med 70 prosent på staten og 30 prosent på regionen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det ikke er økonomisk rom for en økning på denne posten.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti er kjent med at det arbeides med å utvikle et
profesjonelt vokalmiljø i tilknytning til musikkteatret i Trondheim. Dette
medlem ber Regjeringen bidra til en god utvikling i saken.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge
ytterligere 5 mill. kroner til region- og distriktsoperaene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at bevilgninger
under denne posten gjelder driftstilskudd til ulike aktører på dansefeltet,
og at bevilgningene til de ulike tiltak i hovedsak foreslås videreført
på dagens nivå. Flertallet mener Dansens Hus er et
svært viktig tilskudd til dansescenen og for dans som kulturuttrykk
i Norge. Flertallet understreker betydningen av at
det fra statens side legges til rette for at Dansens Hus kan styrke
sin koordinerende rolle i forhold til utviklingen av dans ved ulike
miljøer i Norge.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er kjent med at Finnmark fylkeskommune, sammen med de andre fylkeskommunene
i Nord-Norge, har bedt styret i Nord-Norsk dansescene om å foreslå
en ny organisasjonsmodell som kan bidra til en enhetlig styring
og kontroll av midlene til nordnorsk dans. Dette flertallet ber
Regjeringen sammen med de berørte parter om å bidra til å finne frem
til ny organisasjonsmodell som ivaretar dette.
Dette flertallet har merket seg
Norske Dansekunstneres forslag til et utviklingsprogram for unge
talenter i klassisk ballett. Dette flertallet mener
det er nødvendig å sikre rekruttering av norske dansere til Nasjonalballetten. Utviklingsprogrammets
grunnlag er ballettskolene og deres pedagoger som skal følge opp
talentenes utvikling i og mellom regionale samlinger.
Dette flertallet understreker
at flere av tiltakene i post 75 Dans, utgjør en viktig del av infrastrukturen
rundt dansekunstnerne som ikke har faste arbeidsplasser. Dansens
Hus, PRODA profesjonell dansetrening og CODA Oslo International
Dance Festival har sentral betydning for kunstnerisk utvikling og
vekst i dansefeltet. Dette flertallet mener det er
nødvendig at tiltakene styrkes i årene fremover for å sikre at dansekunstens
potensial utvikles videre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett der denne posten reduseres.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at en rekke
enkelttiltak under posten styrkes. Flertallet vil
i denne sammenheng påpeke at det er viktig å fremme bredden i kulturlivet,
samtidig som man også "spisser" den offentlige innsatsen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at en rekke av tiltakene på denne posten i større grad bør markedsrette
seg og finne andre finansieringskilder enn offentlige budsjett. Disse
medlemmer registrerer at Regjeringen legger opp til en særdeles
stor økning på denne posten, noe som best kan karakteriseres som
merkelig og unødvendig.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres hovedmerknad og alternative forslag til budsjett der
det legges opp til en kraftig styrking av det frie scenekunstfeltet.
Ved siden av en økning av de faste tilskuddsordningene, herunder basisfinansieringen
for frie scenekunstgrupper, foreslår også disse medlemmer en
oppjustering av følgende institusjoner under post 78:
Dramatikkens hus,
med en økning på 1 mill. kroner.
BIT/Teatergarasjen, med en økning på 0,5
mill. kroner.
Cirka Teater, med en økning på 0,5 mill.
kroner.
Nordic Black Theatre, med en økning på
0,5 mill. kroner.
Damini House of Culture, med en økning
på 0,2 mill. kroner.
Grenland Friteater/Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival
med 0,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil understreke at disse og flere
andre institusjoner har meget små bevilgninger til sin virksomhet,
samtidig som de rammes av Regjeringens klare instrukser om at virksomheter
med fast plass på statsbusjettet ikke skal kunne søke om midler
over tilskuddsordningene i Norsk Kulturfond. Denne holdningen fra
Regjeringens side er i realiteten en premissendring som er innført
uten at de berørte virksomhetene har fått nevneverdige oppjusteringer
av sine budsjetter. Disse medlemmer mener dette setter
virksomhetene i klemme og gir meget urimelige utslag.
Disse medlemmer vil også ta opp
forslaget fra Norske dansekunstnere om å etablere en såkalt "danserallianse"
etter svensk mønster. Disse medlemmer mener dette
vil være et viktig støttepunkt, ikke minst for dansere i det frie
feltet. Disse medlemmer mener Regjeringen må komme
tilbake til Stortinget i løpet av våren 2010 med en sak der Dansealliansen
er nærmere utarbeidet, med sikte på en etablering i annet halvår.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det settes av 4 mill. kroner
til dette formålet, lagt inn som nytt punkt under ymseposten.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti fremsetter følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en sak om etablering av en Danserallianse etter svensk modell,
senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2010, med
sikte på etablering av ordningen i løpet av 2011."
Komiteen vil ytterligere
understreke viktigheten av å ivareta vår kulturarv. Kulturminner
– både i immateriell og materiell form – er sporene av våre forfedres
liv og virke som fortsatt kan sees og oppleves i dagens samfunn. Kulturarven
binder samfunnet sammen, i tillegg til å ha en egenverdi. Vi har
en forpliktelse til å bringe kunnskapen om vår fortid videre. Staten er
en stor eier av kulturminner og har et spesielt ansvar for å ta
vare på disse. Komiteen viser til at museumssektoren
også er svært viktig i denne sammenheng. Komiteen viser
også til at museene gjennom flere år har vært gjennom et omfattende
reformarbeid, og at en av utfordringene fremover er å styrke den
faglige delen av museumssektoren.
Komiteen mener også det er svært
viktig å komme i gang med videre utvikling av en plan for samlingsforvaltning-
og formidling innenfor museumssektoren.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter
seg til de mål som er satt for 2010.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
registrerer at det i bibliotekmeldingen (St.meld. nr. 23 (2008–2009))
vurderes om det ville være tjenlig med en nærmere samordning eller
sammenslåing av bibliotekoppgaver til Nasjonalbiblioteket og ABM-utvikling,
eventuelt om det kan være en løsning å overføre bibliotekoppgaver
til Nasjonalbiblioteket. Flertallet forutsetter at
det gjennomføres en grundig prosess blant berørte parter, før evt.
endring av organiseringen finner sted.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at Regjeringen gjennom budsjettproposisjonen
får fullmakt til å overføre midler mellom postene kap. 325 post
1 Driftsutgifter, kap. 325 post 73 Prosjekt- og utviklingstiltak,
og kap. 326 post 1 Driftsutgifter, Nasjonalbiblioteket. I prinsippet
åpner dette for en betydelig omlegging av dagens arbeidsfordeling
mellom ABM-utvikling og Nasjonalbiblioteket. Disse medlemmer legger
til grunn at dette henger sammen med diskusjonen om arbeidsfordelingen
mellom ABM-utvikling og Nasjonalbiblioteket som Regjeringen åpnet for
i forbindelse med St.meld. nr. 23 (2008–2009) Bibliotek – kunskapsallmenning,
møtestad og kulturarena i ei digital tid. Disse medlemmer mener
det fremstår som ganske uklart hva som her er Regjeringens videre
intensjoner og planer. Disse medlemmer mener Stortinget
bør få fremlagt en sak der arbeidsfordelingen mellom ABM-utvikling
og Nasjonalbiblioteket klargjøres. Disse medlemmer vil
under henvisning til de opprinnelige intensjonene i ABM-meldingen,
peke på de store oppgavene som ligger i skjæringsområdene mellom
arkivfeltet, bibliotekområdet og museene. Disse medlemmer vil
også peke på viktigheten av det konsolideringsarbeidet som er under
utvikling i bibliotekfeltet, ikke minst samkjøringen mellom bibliotekene
ved høyere læresteder og folkebibliotekene. Disse medlemmer mener
det er viktig å bygge videre på de intensjonene Stortinget hadde
ved opprettelsen av ABM-utvikling, og gi dette arbeidet tid til
og manifestere seg i resultater.
Komiteen slutter seg
til de overordnede målene for 2010, og vil særlig understreke at
bibliotekene spiller en viktig rolle både som lokale ikke-kommersielle
kulturinstitusjoner, som en del av kunnskapssamfunnet og som en
del av demokratiet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringen legger opp til at år 2010 skal være et nasjonalt
leseår. Flertallet vil understreke at de avsatte
midlene må anvendes til aktiviteter som skal fremme leselysten. Flertallet vil
anbefale at det ikke opprettes et eget sekretariat for denne markeringen,
men at mottakere av avsatte midler løser administrative funksjoner
og oppgaver forbundet med å gjennomføre aktiviteter, innenfor rammen
av tildelte midler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at momsfritaket for bøker i siste omsetningsledd
er av stor betydning for omsetningen av bøker i Norge og følgelig
av tilsvarende stor betydning for utbredelsen av norsk litteratur.
Nullsatsen har også stor betydning for levedyktigheten til aktører
i bransjen, og den er en forutsetning for et kulturelt mangfold. Disse
medlemmer mener også at nullsatsen kanskje er det viktigste
virkemiddelet for norsk skriftkultur.
Disse medlemmer mener begrunnelsen
for unntaket (momsfritaket) omfatter også innholdet selv om "boken"
selges uten permer og leses ved hjelp av teknologiske løsninger
som e-bok og lesebrett.
Disse medlemmer ser at i forlengelsen
av de kulturpolitiske hensyn som ligger til grunn for momsfritaket,
vil disse medlemmer også få tilføye at lesehemmede,
herunder eldre, vil ha stor nytte av å kunne lese e-bøker fremfor
papirbøker. Disse medlemmer er ikke i tvil om at e-bøker
vil bety en langt bedre tilgjengeliggjøring av litteratur for gruppen
lesehemmede. Disse medlemmer mener at dersom e-boken fortsatt
blir omfattet av momsplikt, vil det kunne føre til et økonomisk
skille.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til svar på spm. 277 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon
av 15. oktober 2009 angående formatet EPUB som brukes i e-bøker,
og eventuell bruk av dette åpne formatet på offentlige nettsider. Disse
medlemmer viser til at utbredelsen av e-boklesere foreløpig
er lav, og vil på det nåværende tidspunktet ikke ta initiativ til
at formatet EPUB tas i bruk på offentlige nettsider.
Disse medlemmer merker seg også
at avgrensingen av e-bok i forhold til annet digitalt innhold kan
være krevende. En slik avgrensing må gjøres i forbindelse med en
eventuell innlemming av e-bøker i merverdiavgiftsfritaket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti ber Regjeringen senest i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for 2010, legge frem sak om innlemming
av e-bøker i merverdiavgiftsfritaket som gjelder for litteratur.
Komiteen mener Nasjonalbiblioteket
er en av de viktigste kildene til kunnskap om Norge, nordmenn og
norske forhold, her og i utlandet. Komiteen vil understreke
at Nasjonalbibliotekets arbeid med å digitalisere samlingene er
svært viktig for å sikre informasjon for ettertiden og gjøre denne
mer tilgjengelig.
Komiteen merker seg at bevilgningen
til Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) økes med 1,2 mill.
kroner for å styrke virksomheten.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg forslaget
om å styrke bevilgningen til Språkrådet med 2,2 mill. kroner. Flertallet viser
til at Stortinget gjennom behandlingen av språkmeldingen har sluttet
seg til utvidelse av Språkrådets ansvarsområde, slik at Språkrådet gis
et mer helhetlig språkpolitisk ansvars- og arbeidsområde.
Komiteen vil peke
på at Norge er et lite språkområde, og at det norske språket er
under konstant press. Det er behov for en offensiv språkpolitikk,
slik at norsk også i fremtiden blir det naturlige språkvalget i
alle deler av norsk samfunnsliv. Komiteen vil understreke
at skriftkulturen er en bærebjelke i norsk samfunns- og kulturliv.
Komiteen vil videre peke på det
verdifulle mangfoldet som ligger i det å ha to norske skriftkulturer.
Nynorsk og bokmål er formelt likestilte, men reelt har nynorsk likevel
vanskeligere kår. Det er derfor særlig viktig å sikre nynorsk gode
utviklingsmuligheter. Komiteen mener videre at det
er nødvendig med en målrettet utvikling av litteraturpolitikken
som sikrer nyskaping, mangfold og geografisk spredning innenfor
både fag- og skjønnlitteratur.
Komiteen viser for øvrig til
de respektive partiers merknader i forbindelse med Stortingets behandling
av St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining – Ein heilskapleg
norsk språkpolitikk.
Komiteen vil peke på det store
potensialet som ligger i fellesskapet mellom de skandinaviske språk.
Sammenlagt utgjør det skandinaviske språkfellesskapet en befolkning
på godt over tjue millioner mennesker, og det sier seg selv at dette
i svært mange sammenhenger kan bety en vesentlig styrke i forhold
til det språklige press de fleste små land opplever som del av en
stadig mer globalisert hverdag. Komiteen vil understreke
betydningen av at tiltak som styrker felles skandinavisk språkforståelse
og faktisk bruk, må støttes. Komiteen viser i denne
sammenheng også til det arbeidet Foreningen Norden gjør innenfor
frivillig sektor. Komiteen vil her peke på betydningen
av å styrke skoleverkets innsats, samt mediepolitiske grep som bidrar
til felles bruk av kanaler og konkrete programmer. Komiteen mener
Språkrådet må involvere seg i dette arbeidet på en aktiv måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å redusere driftsutgifter i det offentlige. Det bør la seg gjøre
gjennom effektivisering, uten at det går nevneverdig ut over kvalitet
eller kvantitet. Disse medlemmer viser til sine generelle
merknader til kulturbudsjettet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at det
i varierende grad foreslås økninger i de ulike innkjøpsordningene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets merknader under kap. 320 post 55. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet primært ønsker
å avvikle innkjøpsordninger, og mener derfor denne posten ikke
bør økes.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er viktig å styrke kunnskapen om norsk litteratur og språk i utlandet.
Ikke minst har dette betydning for rekrutteringen av oversettere
fra norsk, og for interessen for norsk litteratur i utlandet. Disse
medlemmer ønsker derfor å styrke innkjøpsordningene ved
å innføre en ny ordning rettet mot høyere læresteder i utlandet som
underviser i norsk språk og litteratur. Disse medlemmer viser
til Høyres alternative budsjett der det foreslås 1 mill. kroner
til dette formålet.
Disse medlemmer mener det er
viktig at den internasjonale klassiske litteraturen også er tilgjengelig
på norsk. Disse medlemmer ser dette i et rent dannelsesperspektiv
og viser til at våre skandinaviske naboland ligger godt foran oss
i forhold til dette. Disse medlemmer viser til Høyres
alternative budsjett der det foreslås en økning for produksjonsstøtte
til oversatt litteratur med 1 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Norsk Litteraturfestival som er knutepunktfestival
for litteraturområdet har fått sine bevilgninger over Maihaugens
budsjett, dvs. på museumskapitlet. Flertallet mener
det vil være riktig at litteraturområdet, på linje med andre områder,
synliggjør sin knutepunktinstitusjon gjennom å gi denne en egen
post på budsjettet. Flertallet forslår derfor at
Norsk Litteraturfestival opprettes som egen post 72 under dette
kapittel, og at Maihaugens bevilgning reduseres tilsvarende med
2,064 mill. kroner (kap. 328 post 70).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser også
til at Norsk Litteraturfestival har hatt en betydelig økning i sin
virksomhet på alle områder. Disse medlemmer mener
i tråd med dette, og med henblikk på nivået på de statlige tilskuddene
til knutepunktfestivalene innenfor andre genre, at det vil være
riktig å øke bevilgningene til Norsk Litteraturfestival i årene
som kommer. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett
der det foreslås en økning på 0,5 mill. kroner utover Regjeringens
forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at bevilgningen
under denne posten går til å styrke Noregs Mållags arbeid med å
styrke nynorsk skriftkultur på alle samfunnsfelt, og at tilskuddet for
2010 foreslås økt med 0,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Noregs Mållag bør finansiere seg på andre måter enn å belaste
offentlige budsjetter. Det kan ikke være noen prioritert oppgave
å gi driftstilskudd til Noregs Mållag for å styrke nynorsk skriftkultur.
Mållaget kan søke om støtte på ordinær måte, ut fra sitt antall
medlemmer og de gjeldende regler for driftstilskudd.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til det viktige
arbeidet Det Norske Samlaget gjør for å styrke nynorsk språk, litteratur
og kultur, og opprettholde et bredt boktilbud på nynorsk. Flertallet viser
til at det er bred enighet om å styrke innsatsen innenfor disse
områdene i tiden som kommer. Flertallet merker seg
at departementet legger til grunn at Samlaget selv skaper rom for
produksjonsstøtte innenfor sine budsjetter, og ikke skal kunne søke
Norsk kulturråd om midler fra denne avsetningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Det Norske Samlaget bør finansieres på andre måter enn gjennom
å belaste offentlige budsjetter. Det kan ikke være noen prioritert
oppgave å gi driftstilskudd til Det Norske Samlaget for å styrke
nynorsk skriftkultur.
Komiteen vil understreke
viktigheten av at det settes av tilstrekkelige bevilgninger for
at prosjektet kan gjennomføres på en faglig forsvarlig måte innen
jubileumsåret 2014. Komiteen viser for øvrig til
Stortingets behandling av St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining
– Ein heilskapleg norsk språkpolitikk.
Komiteen viser til
at Den internasjonale Ibsenprisen skal stimulere til kritisk debatt
om vesentlige samfunnsmessige og eksistensielle tema, og skal utdeles
årlig for å honorere en enkeltperson, organisasjon eller institusjon
innenfor kunst og kultur som har gjort en ekstraordinær innsats i
Ibsens ånd. Komiteen vil understreke den betydningen
Ibsen og hans forfatterskap har for Norge som kulturnasjon.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at en rekke
enkelttiltak under posten styrkes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere utgiftene til Ymse faste tiltak. Det bør la seg
gjøre gjennom effektivisering, men også ved en kritisk gjennomgang
av denne posten.
Komiteen viser til
viktigheten av å ha gode fengselsbibliotek og det fokus som har
vært på denne tjenesten opp gjennom årene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. Disse
medlemmer foreslår, innenfor rammen, en økning til dette
formålet med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det foreslås en økning på 0,5
mill. kroner til dette formålet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil peke på at Riksmålsforbundet gjennom en årrekke
har drevet sin virksomhet med svært beskjedne midler, og at den
offentlige støtte til denne organisasjonen, som i realiteten ivaretar
majoritetsspråkets interesser i Norge, har vær ubetydelig. Disse
medlemmer viser til behandlingen av språkmeldingen og det
fokus som har vært i forhold til målrettede tiltak for å styrke
norsk som selvstendig språk, og understreker betydningen av det
arbeidet Riksmålsforbundet gjør og viktigheten av at deres virksomhet
ligger på et akseptabelt nivå.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. Disse
medlemmer foreslår, innenfor rammen, en økning til dette
formålet med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der denne posten foreslås økt med
1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til det viktige arbeidet
som gjøres av Kristent arbeid blant blinde og svaksynte (KABB). Disse
medlemmer peker på at KABB, ved siden av lydbiblioteket,
også utgir lydaviser rettet mot barn, unge og voksne, arrangerer
leirer for medlemmer i alle aldre, tilbyr samtaler, egne skriftlige
publikasjoner og er en sentral partner for Den norske kirke i saker
som omhandler funksjonshemmedes situasjon i kirke og samfunn.
Komiteen viser til
at det de siste årene har pågått en større museumsreform. Komiteen har merket
seg at fremdeles er ikke alle fylker i mål med konsolideringsarbeidet.
Konsolidering har i lang tid vært styrende for tilskuddsordninger, samtidig
som det er viktig å holde fokus på forvaltning, forskning og ikke
minst formidling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ber Regjeringen evaluere de konsoliderte enhetene for å sikre at også
de små enhetene innenfor den konsoliderte strukturen får det forventede
kvalitetsløftet. Dette for å sikre at pengene kommer alle deler
av de konsoliderte enhetene til gode. Flertallet ber
videre om at man tar en ny prosess for å sikre at de museene som
i dag ikke er i en konsolidert enhet, går de nødvendige runder i
2010, slik at Regjeringen kan komme tilbake til nødvendige bevilgninger
i budsjettet for 2011 slik at man får sluttført konsolideringen.
Flertallet viser i den forbindelse
til at HUNT 3 (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) viser kulturdeltakelse
fordelt på geografi og sosioøkonomisk bakgrunn. For å utjevne skillet mellom
kommunene innenfor dagens konsoliderte enheter og de som er utenfor,
vil det fortsatt være behov for stimuleringsmidler for nye viderekonsolideringer
over statsbudsjettet.
Flertallet viser til at Hamsun-senteret
ble offisielt åpnet i august i år, og må regnes som et signalbygg
med sin unike arkitektur, signert den internasjonalt kjente arkitekten
Steven Holl.
Hamsun-senteret skal formidle Knut Hamsuns liv
og forfatterskap både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Flertallet vil
understreke at det er viktig at målsettingene for drift av senteret
blir nådd.
Flertallet viser til at produksjon
og eksport av kvernstein og steinkors er en viktig del av norsk historie,
og at det er registrert nærmere 20 kvernsteinsbrudd rundt om i landet. Flertallet er kjent
med at fem av disse, Selbu, Saltdal, Brønnøy, Vågå og Hyllestad,
har etablert et felles nettverk gjennom Kommunesektorens interesse-
og arbeidsgiverorganisasjon (KS). Flertallet har videre
merket seg arbeidet som stiftelsen Norsk Kvernsteinsenter gjør for
å etablere Norsk Kvernsteinsenter i Hyllestad kommune.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil påpeke
at organiseringen av den enkelte konsoliderte institusjon, og budsjettansvar
i forhold til den interne fordelingen av midler, ligger til institusjonens
styre. Disse medlemmer mener således at Regjeringen
ikke kan styre, eller bør legge press på, institusjonene i forhold
til hvordan pengene i det enkelte museum skal fordeles avdelingene
imellom.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at Norsk publikumsutvikling
er en viktig medlemsorganisasjon for norske kulturorganisasjoner
og museer som skal arbeide for økt kunnskap om publikum, og økt
publikumsoppslutning for alle kulturtilbud. Disse medlemmer er
glad for at så viktig initiativ kommer fra Bergen. Kommunen har
gitt 600 000 kroner for 2009 for opprettelsen av kontoret. Målet
er på sikt å bli en nasjonal publikumsutvikler. Disse medlemmer ser
at dette er helt nytt i Norge, men ikke i andre land, og at det
norske initiativet er tatt på bakgrunn av erfaringene med kulturbyene
Bergen og Stavanger, og at det er en økende forståelse for å vekke
nysgjerrigheten for kulturtilbud hos folk som ikke har kjennskap
til tilbudene fra før.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti ser også at initiativet er
tatt både for å rette oppmerksomhet mot det som skjer, og at det
er viktig å samarbeide om tiltak, slik at man kan lære av hverandre. Disse
medlemmer ser dessuten at det er viktig i et demokratisk
perspektiv, nemlig at alle har retten og mulighet til å oppleve
kunst og kultur. Disse medlemmer mener det er viktig
at det er et brukerstyrt initiativ.
Disse medlemmer har merket seg
at spleiselaget for overbygg av hurtigruteskipet Finnmarken ved
Hurtigrutemuseet på Stokmarknes fortsatt ikke er på plass. For disse
medlemmer har det hele tiden vært en forutsetning at staten
skal være med på å realisere dette prosjektet i samarbeid med Nordland
fylke, Hadsel kommune og eventuelle private innskytere. Disse
medlemmer er svært bekymret for at det "stolte" hurtigruteskipet
skal forfalle så mye, at eneste utvei blir å sette båten på havet
igjen og sende den til opphugging. Det ville være en tragedie for
museet, lokalsamfunnet og for tanken om å ta vare på Hurtigrutens
historie. Hurtigruten representerer en viktig del av vår kysthistorie. Disse
medlemmer er kjent med at både Hadsel kommune og Nordland fylkeskommune
nå stiller midler til rådighet og er derfor skuffet over at staten
ikke synes å ville bidra i spleiselaget.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Bondevik
bevilget 5 mill. kroner i strakstiltak for å bevare Finnmarken,
og at hensikten var å utvikle konseptet videre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Finnmarken fortsatt
står under blikktak, et vernetiltak som var ment å være midlertidig.
Det er lagt ned stor innsats lokalt og regionalt for å finne en
finansieringsløsning som både stat og kommune kan leve med. Disse medlemmer mener
staten må komme på banen i denne saken og viser til følgende forslag
fremmet av disse partier i Innst. 13 S (2009–2010):
"Stortinget ber Regjeringen bidra til en finansieringsløsning
for Finnmarken ved Hurtigrutemuseet på Stokmarknes i samarbeid med
kommune og fylkeskommune slik at Hurtigrutemuseet får sin rehabilitering
og utbygging til et fullverdig kulturhistorisk museum, og at Stortinget
får seg forelagt egen sak vedrørende Hurtigrutemuseets framtid."
Komiteen vil vise
til at forutsetningen for de statlige bevilgningene normalt vil
være at regionen skal dekke minst 40 prosent av det samlede offentlige
tilskuddet. Fordelingen lokalt avtales mellom fylkeskommunen og
de berørte vertskommuner.
Komiteen merker seg at hovedfokuset
for 2010 vil være en generell profesjonalisering og faglig kvalitetshevning
ved museene, med sikte på at de fremstår som aktive og aktuelle
samfunnsinstitusjoner. Komiteen er enig med departementet
i dette.
Komiteen merker seg også at museene
står overfor store utfordringer ved at det er store etterslep innen
samlingsforvaltningen. Det er et stort behov for å bedre magasiner
og utbygging av konserveringstjenester.
Komiteen vil bemerke at museenes
økonomi forbedres vesentlig gjennom økte bevilgninger og innlemmingen
av merverdigavgiftssystemet. Komiteen legger til
grunn at noen av de nevnte utfordringene løses gjennom disse økte
bevilgninger.
Komiteen merker seg at etableringen
av faglige museumsnettverk er en viktig del av museumsreformen.
Det har gitt som resultat en bedre faglig samordning og samarbeid
mellom ulike museer. Komiteen merker seg også at
det ikke er lagt opp til felles midler for drift av nettverk og
at deltakelsen er i det enkelte museums egeninteresse. Komiteen mener
at det bør vurderes et økonomisk insitament til de museer som inngår
i de faglige museumsnettverkene. Etter komiteens syn
vil det gi museene et ytterligere økonomisk løft som igjen bidrar
til større engasjement og vilje for å nå de 4 hovedmålsettingene som
er definert i tilknytting til dette kapitlet.
Komiteen mener realiseringen
av et nasjonalt Garborg-senter i Time på Jæren er viktig og ber Regjeringen
holde frem arbeidet med å finne en løsning for å få realisert senteret
og utstillingen i tråd med vedtatte planer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
kjent med at det nasjonale Garborg-senteret skal dokumentere og
formidle Garborgs verk og liv, og være et moderne og aktuelt litterært
formidlingssenter. "Nasjonalt Garborg-senter" bygger på erfaringene
fra det vellykkede Garborg-året i 2001, som ble planlagt og gjennomført
i samarbeid mellom Garborg-regionene Jæren, Nord-Østerdalen, Asker
og Oslo. I forbindelse med prosjektet "Nasjonalt Garborg-senter"
deltar blant annet Rogaland fylkeskommune, Universitetet i Stavanger,
Jærmuseet, Time mållag og lokalt næringsliv i planarbeidet.
Disse medlemmer vil understreke
at senteret skal fremme Hulda og Arne Garborgs visjoner som handler
om langt mer enn litteratur. Senteret skal skape engasjement og
debatt mellom nye generasjoner for å sikre at unge mennesker ser demokrati-
og samfunnsprosesser som viktige arenaer å ta del i. Senteret skal
fremme det norske og det nasjonale, og samtidig være søkende og
åpent for ideer og utviklingstrekk i Europa og i verden for øvrig.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
også peke på Jærmuseets initiativ til Garborgsenteret som alle partier
unntatt Fremskrittspartiet tidligere har gitt sin støtte i merknads
form (Budsjett-innst. S. nr. 2 (2006–2007)). Disse medlemmer mener
planene bærer i seg spennende elementer i feltet mellom tradisjonelt
museum, bibliotek og moderne formidling av litteratur. Disse
medlemmer mener det er viktig at prosjekteringsarbeidet
fortsetter under de samme rammevilkår som for 2010 slik at fremdriften mot
en åpning i 2011 kan holdes. Disse medlemmer viser
i denne forbindelse til Høyres alternative budsjett der Jærmuseet
foreslås styrket med 0,5 mill kroner til dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett. Disse medlemmer foreslår,
innenfor rammen, en økning til dette formålet med 0,5 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til disse partiers merknad under kap. 326, ny post 72 Knutepunktinstitusjoner,
der det foreslås å løfte Norsk Litteraturfestival ut som egen post, og
redusere Maihaugens bevilgning tilsvarende, dvs. med 2 064 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der dette er lagt til grunn.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
også peke på den positive utviklingen som har vært ved Henie Onstad
kunstsenter og de gode besøkstall senteret opererer med. Disse
medlemmer mener det ut fra dette er riktig å styrke virksomheten
ytterligere. Disse medlemmer viser i tråd med dette
til Høyres alternative budsjett der Henie Onstad kunstsenter gis
en bevilgning på 1 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til den satsingen Høyre mener er nødvendig for å ivareta håndverkstradisjonene
i vårt land. Disse medlemmer viser i denne sammenheng
til Høyres merknader under rammeområde 16 der det forslås å gjøre
stipendordningene til Norsk håndverksutvikling permanente. Disse
medlemmer vil peke på at Norsk husflidslag er bærer av viktige
håndverkstradisjoner få andre ivaretar. Disse medlemmer mener
det derfor er viktig å bygge opp under Norsk husflidslags virksomhet. Disse
medlemmer viser til Høyres alternative budsjett der bevilgningen
til Norsk husflidslag foreslås økt med 0,5 mill kroner.
Komiteen konstaterer
at arkivfeltet videreføres etter de samme hovedlinjer som tidligere
år. Komiteen ser det som positivt at tilskuddet til Landslaget
for privat- og lokalarkiv er noe økt og at det er opprettet en egen
tilskuddsordning for privatarkivene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke det omfattende
lagringsbehov for arkivmateriale som vil reise seg i årene som kommer. Disse
medlemmer mener det er viktig å ha god planlegging og ta
mulighetene i bruk for å møte denne utfordringen. Det er en kjent
sak at staten har store utfordringer når det gjelder bygging av
kulturrelaterte bygg. Disse medlemmer vil derfor
peke på de mulighetene som ligger i langsiktige løsninger med private utbyggere. Disse
medlemmer er kjent med at dette eksempelvis er en problemstilling
i forbindelse med statsarkivet på Hamar.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det ikke er en statlig oppgave å sikre driften for Arbeiderbevegelsens
arkiv og bibliotek, like lite som andre partier får støtte til slikt.
At Arbeiderbevegelsen etter over hundre års aktivitet ennå ikke
har klart å sikre sitt arkiv og sitt bibliotek, er kun et tegn på
lite fremsynthet, ikke en grunn til at det offentlige skal yte støtte.
Disse medlemmer mener også at
drift av Misjonsselskapets arkiv heller ikke er en statlig oppgave.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener den
oppjusteringen som er foreslått i årets budsjett for Landslaget
for privat- og lokalarkiv er meget liten og langt fra tilstrekkelig
til å komme i gang med de svært påtrengte oppgaver landslaget arbeider
med. Disse medlemmer viser til Høyres hovedmerknad
og alternative budsjettforslag, der tilskuddet til denne organisasjonen foreslås
økt med 1 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener arkivområdet ikke har
blitt tilstrekkelig fulgt opp slik det var forutsatt i ABM-meldingen. Disse
medlemmer mener mange mindre arkiver, som blant annet eies
av private, er av stor verdi for samfunnet. Disse medlemmer frykter
at verdifull kunnskap og historie forvitrer på grunn av manglende
ressurser til bevaring. Disse medlemmer mener det
trengs sterkere satsing på feltet. Disse medlemmer er
glad for at en tilskuddsordning for privatarkiv endelig er på plass,
slik det ble varslet i ABM-meldingen. Disse medlemmer mener
tilskuddsordningen bør styrkes i årene som kommer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
Regjeringen gjennom Kulturløftet har forpliktet seg til å følge
opp den norske filmsuksessen de senere årene. Flertallet er
derfor tilfreds med at økningen under dette kapitlet er på 24, 3 mill.
kroner for 2010.
Flertallet viser til Regjeringens
budsjettforslag og støtter dette.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ønsker at det stilles krav om at alle nye norske filmer som mottar
offentlig produksjonsstøtte, i størst mulig grad skal tilrettelegges
for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det samme kravet må stilles
overfor riksdekkende medier.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti ber Regjeringen vurdere om det skal
utformes krav om at alle nye norske filmer som mottar offentlig produksjonsstøtte,
skal utformes med synstolking. Disse medlemmer mener
også at det må vurderes videre om det skal stilles krav om at tekstingen
på NRK skal tilbys som lydteksting.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens
budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å redusere driftsutgifter i det offentlige. Dette bør kunne gjøres
ved generell effektivisering. I tillegg mener disse medlemmer at
Filminstituttet bør slankes da filmproduksjon foregår andre steder.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens
budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett der denne posten reduseres.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens
budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at andre tiltak kan virke like målrettet til filmproduksjon
som en ytterligere offentlig innsats, slik som skatteincentiver
med mer. Disse medlemmer ønsker å redusere denne
posten noe.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres hovedmerknad og alternative budsjettforslag der det uttrykkes
klare ønsker om å styrke kompetente miljøer også utenfor Oslo. For filmområdet
gir dette seg uttrykk i en styrking av de regionale filmfondene
(post 73) gjennom tilsvarende å redusere økningen til Norsk filmfond
med 10 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil vise til at de regionale filmtiltakene er en viktig del av den
samlede nasjonale filmsatsingen, og Kulturløftet II vil satse ytterligere
på filmmiljøene i regionene.
Dette flertallet er tilfreds
med at det foreslås å øke posten til regional filmsatsing med 5
mill. kroner.
Dette flertallet vil peke på
at Kulturløftet II fastslår at det skal tilstrebes en jevnere fylkesvis fordeling
av kulturmidlene, og forutsetter at Regjeringen legger dette til
grunn ved fordeling av de ekstra 5 mill. kroner til de regionale
filmsentrene og filmfondene. Dette flertallet vil understreke
at det er viktig at beløpet fordeles på de regionale sentrene/fondene
så tidlig som mulig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at midlene til de regionale filmsentrene
og fondene i 2010 fortsatt vil bli fordelt fra departementet, og
forutsetter at denne ordningen videreføres.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
registrerer at Samisk Filmsenter i kap. 334 post 73 blir betegnet
som et regionalt filmsenter. Dette flertallet vil
være tydelig på at et samisk filmsenter må representere hele den
samiske befolkningen uavhengig av hvor de bor i landet og mener
av den grunn at filmsatsingen i tilknytning til Samisk Filmsenter bør
ha et nasjonalt fokus i deres arbeid. Dette flertallet ønsker
derfor at en i løpet av første driftsår innhenter erfaringer i forhold
til å utvide virkeområdet fra et regionalt filmsenter til nasjonalt
(internasjonalt) samisk filmsenter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det ikke er rom for en så stor økning på den regionale filmsatsingen
som det legges opp til fra Regjeringen. Den sterkeste driveren i
regional filmsatsing bør komme fra private investorer og skatteincentiver
for utenlandske produksjoner lagt til Norge.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til den positive utviklingen
som har vært i flere regioner og mener det er forsvarlig faglig
grunnlag for en videre satsing. Disse medlemmer vil
ta hele landet i bruk og vil ikke minst understreke betydningen av
dette i et makt- og mangfoldsperspektiv.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres hovedmerknad og alternative budsjettforslag der det uttrykkes
klare ønsker om å styrke kompetente miljøer også utenfor Oslo. For filmområdet
gir dette seg uttrykk i en styrking av de regionale filmfondene
med 10 mill. kroner,
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er rom for å redusere bevilgningene fra denne posten. Flere
av formålene får til dels store beløp.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der denne posten reduseres.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til den økte interessen for film, ikke minst blant barn og unge. Disse
medlemmer mener de tilskuddene som kan gis til filmkulturelle
tiltak er svært viktige for å stimulere interessen for film, og
derigjennom styrke kinoenes virksomhet. Disse medlemmer viser
således til Høyres alternative budsjett der posten for filmkulturelle
tiltak styrkes med 0,5 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at statsråden har en generell disposisjonskonto på 10 mill. kroner,
og at det ikke bør være nødvendig med en ytterligere disposisjonskonto.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at pressestøtten skal bidra
til å opprettholde et mangfold av aviser både geografisk, med ulik
verdiforankring og innhold, og slik at pressestøtte sammen med momsfritaket
bidrar til å opprettholde grunnlaget for at det kan komme ut et
mangfold av aviser i Norge. Flertallet er kjent med
at mange aviser utfordres ved at det er en bevegelse fra papir til
nett, både på leser- og annonsemarkedet. På grunn av lav betalingsvilje
for innhold på nett blir avisene i større grad avhengige av annonseinntekter.
Inntektssiden til avisene blir dermed mer konjunkturutsatt. Flertallet viser
til at det nedsatte mediestøtteutvalget skal foreta en helhetlig
gjennomgang av bruk av økonomiske virkemidler på medieområdet, og
imøteser at Regjeringen kommer til Stortinget med saken på en egnet
måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil påpeke den alvorlige situasjonen mange norske
mediebedrifter befinner seg i som følge av overgangen til en ny
digital tidsalder. Ny teknologi, nye forbrukervaner og nye kanaler
for inntekter utfordrer de tradisjonelle mediene. Disse partier
har i mange år etterlyst en gjennomgripende revisjon av virkemiddelapparatet
for medieområdet uten at Regjeringen i nevneverdig grad har tatt
opp de åpenbare utfordringer bransjen står overfor. Disse
medlemmer mener hovedutfordringen nå ligger i spørsmålet
om hvordan vi viderefører viktige kvaliteter i norske publisistiske
tradisjoner over i en ny digital hverdag. Disse medlemmer konstaterer
at Regjeringen nå har satt ned enkelte utvalg som skal arbeide med
dette, men disse medlemmer er dypt bekymret for det lange
tidsperspektivet Regjeringen later til å legge til grunn. Disse
medlemmer vil peke på produksjonstøtte-ordningens innretning
og eierskapslovens utforming som eksempler på sentrale virkemidler
det er grunn til å underlegge revisjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er kjent med at det er nedsatt et mediestøtteutvalg
som skal vurdere å utrede et nytt fundament for statlig støtte til
pressen. Disse medlemmer mener at redaksjonelt og
journalistisk arbeid kan bli påvirket dersom en avis eller media
er blitt helt eller delvis avhengig av støtte fra staten. Det er
en fare i at pressens kritiske holdning til statsstyre blir dempet
på grunn av statlige subsidier.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
derfor at avisproduksjon skal være selvfinansierende, men erkjenner
at det vil kunne få konsekvenser for aviser som er blitt avhengig
av økonomisk støtte fra staten, dersom all støtte ble fjernet umiddelbart.
Derfor vil disse medlemmer gradvis redusere overføringene
til produksjonstilskudd og på sikt fjerne denne. Reduksjon for 2010
gjøres i hovedsak på riksdekkende såkalte "meningsbærende aviser" som
bør kunne øke inntjeningen eller redusere kostnadene sine. Den gjenstående
delen av produksjonsstøtten skal i hovedsak sikre videre drift av
nr. 2- og nr. 3-aviser.
Disse medlemmer viser til spørsmål
fra komiteen av 17. november 2009 til statsråden angående vurdering
av dagens pressestøtte og om denne på noen områder kommer i konflikt med
EØS-avtalen. Av svar fra statsråden av 23. november 2009 (vedlegg)
fastslås det at den norske pressestøtten (dvs. produksjonstilskuddet til
dagsaviser) er statstøtte slik begrepet er definert i EØS-avtalen. Disse
medlemmer viser til at all ny statsstøtte skal notifiseres
til, og godkjennes av, ESA før iverksettelse. Støtte som er definert
som "eksisterende støtte" kan derimot lovlig utbetales inntil ESA
eventuelt igangsetter en prosedyre for å bringe den til opphør. Disse medlemmer merker
seg at statsråden legger til grunn at EØS-avtalens statsstøtteregelverk
ikke er til hinder for å tildele produksjonstilskudd til dagsaviser. Disse
medlemmer er oppmerksom på at den norske pressestøtten ikke
er blitt konkret prøvd opp mot EØS-avtalens regler om statsstøtte. Disse
medlemmer er kjent med at EU innledet granskning av den
svenske pressestøtten i etterkant av at Sverige notifiserte endringer
i sin pressestøtte.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres hovedmerknad og alternative budsjett der denne posten
reduseres med 126,378 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med at Regjeringen gir tilskudd til samiske aviser.
Et slikt tilskudd vil etter flertallets mening være et
viktig bidrag til å utvikle og formidle nyheter til den samiske
befolkningen på deres eget morsmål.
Flertallet viser til Regjeringens
forslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å fjerne denne posten. Bakgrunn for det er at den produksjonsstøtten som
eventuelt skal gis, bør inkludere alle aviser, og disse medlemmer er
av den oppfatning at samiske aviser ikke skal ha eller trenger noen særordning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at i 2008 var det fire publikasjoner på bosnisk, kinesisk og
italiensk som mottok tilskudd. Disse medlemmer mener
at det ikke er hensiktsmessig med slike ordninger i dagens teknologiske
nettverden.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteen medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det ikke er ønskelig med geografiske særordninger og ønsker derfor
primært å avvikle denne posten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, støtter Regjeringens mål om å opprettholde
et sterkt allmennkringkastingstilbud og at NRK derfor må sikres
stabile og forutsigbare rammevilkår. Flertallet viser
til at alle husstander fra 2010 vil kunne motta hele NRKs fjernsynstilbud
gjennom at samtlige av NRKs fjernsynskanaler fra 2010 distribueres
digitalt. Flertallet mener det er viktig hele tiden
å jobbe med å øke tilgjengelighet, valgfrihet og mangfold for fjernsynsseerne,
og flertallet er tilfreds med at det er nedsatt en
partssammensatt arbeidsgruppe som skal utrede behovet for ulike tiltak
som kan tilrettelegges for å sikre dette.
Komiteen imøteser
en stortingsmelding om digitalisering av radio.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at NRK
som norsk offentlig eid allmennkringkaster ivaretar viktige funksjoner
både mediepolitisk og kulturpolitisk. Flertallet mener
det er viktig å ha en medieinstitusjon med faktisk evne til å formidle
nyheter, dokumentar og debattstoff som i omfang, kvalitet og standard
ligger på det nivå et vestlig demokrati av i dag vil kreve. Flertallet mener
NRK gjennom dette også setter standard for det nivået private kanaler også
vil søke. Flertallet mener det er svært viktig at
NRK har private utfordrere som skaper nødvendig mangfold i innhold
og formidling. Flertallet mener TV2 opp gjennom årene
her har gjort en god jobb. Flertallet er svært bekymret
for utviklingen på TV-markedet som tydelig går i retning av å bygge
opp rene underholdningskanaler uten nyheter eller politisk debattstoff. Flertallet mener
det er et viktig mediepolitisk mål å sørge for at vi også i fremtiden
har en god privatbasert TV-kanal som legger allmennkringkasterformatet
til grunn i sin innholdsproduksjon, og som gjennom dette fremstår
som en seriøs utfordrer for NRK. Flertallet vil peke
på at det norske reklamemarkedet så langt har vist seg begrenset
og at det neppe vil være bærekraft for mer enn én privat kanal med
allmennkringkasting som ambisjonsnivå. Flertallet mener
således privatisering av NRK ikke fremstår som noe alternativ.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er opptatt av at det offentlig finansierte
NRK ikke må konkurrere med private aktører i markedet, og disse
medlemmer mener således at NRKs reklameregler bør skjerpes
inn.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil også peke på de
kulturpolitiske behov som følger av at Norge som kulturkrets i et
stadig mer globalisert samfunn, har et stadig sterkere behov for
å ivareta hjemmeprodusert innhold i så godt som alle sammenhenger.
Ikke minst er dette viktig i forhold til ivaretakelsen av norsk
språk. Flertallet mener en stor og sentral institusjon
som NRK fyller viktige oppgaver.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Norsk rikskringkasting AS (NRK) hadde monopol på kringkasting
av TV og radio. Dette monopolet har gradvis blitt brutt opp, og
i dag er det flere lokale og nasjonale radiostasjoner og flere lokale
og riksdekkende kommersielle TV-kanaler. Den nåværende økonomiske
situasjonen innenfor kommersiell kringkasting er svært vanskelig
som følge av finanskrisen. En rekke mediebedrifter må redusere sin
aktivitet og nedbemanne som følge av inntektssvikt bl.a. fra reduserte
annonseinntekter.
Som et eksempel viser disse medlemmer til
at TV2 skal nedbemanne med 130 årsverk, noe som kan medføre at god
kompetanse forsvinner og kvaliteten og mangfoldet blir redusert,
noe som kan svekke kanalen fremover.
Disse medlemmer viser til at
NRK på sin side er skjermet for store svingninger på inntektssiden
gjennom lisensavgiften, noe som medfører at NRK har flere store
konkurransefortrinn fremfor sine kommersielle konkurrenter.
For å gi publikum et bredt og variert kringkastingstilbud
mener disse medlemmer at det skal være mest mulig
lik konkurranse mellom aktørene innenfor kringkasting og ønsker
derfor å redusere og – på sikt – fjerne lisensavgiften NRK innkrever.
Disse medlemmer mener at NRK
i fremtiden bør finansieres på lik linje med andre aktører innenfor
kringkasting.
Disse medlemmer mener at en fri
og uavhengig presse er en forutsetning for demokratiet og ytringsfriheten.
For å sikre lik konkurranse og mangfold i mediene bør det bli størst
mulig etableringsfrihet i næringen. Disse medlemmer er
oppmerksom på at NRK får sin inntekt gjennom lisensavgiften som
blir vedtatt av Stortinget. Dette skaper etter disse medlemmer syn
et uheldig forhold mellom NRK og det politiske system, siden NRK
er helt økonomisk avhengig av lisensavgiften, og det kan dermed reises
spørsmål om det er en fare for at NRKs journalistiske arbeid blir
preget av dette. I tillegg er NRK heleid av staten, noe disse
medlemmer synes er uheldig og som kan skape tvil om NRK
er i stand til å utføre kritisk journalistikk overfor statsstyret.
Disse medlemmer mener at landsdekkende etermedier
må underlegges spesielle bestemmelser for å kunne formidle nødvendig
informasjon i krisesituasjon. Dette skal gjøres ved inngåelse av
kontrakter hvor myndighetene gis råderett over etermediene i en
krisesituasjon.
Disse medlemmer viser til sine
merknader og forslag i Innst. 2 S (2009–2010).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til innføringen av allmennkringkasterplakaten som regulerer forholdet
mellom Stortinget (staten) som eier og NRK. Disse medlemmer mener denne
styringsmekanismen kompenserer for det grunnleggende hensyn om avstand
og utidig styring som ligger til grunn for valg av lisens som finansieringsform. Disse
medlemmer mener at TV-lisensen har overlevd seg selv som
ordning og at NRK-finansiering direkte over statsbudsjettet er en
enklere og mindre byråkratisk måte.
Komiteen viser til at ordningen
ble innført fra 2005, og at fordelingen av kompensasjonen skjer gjennom
rettighetshaverorganisasjonen Norwaco.