2.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 2

Sammenlignende oversikt over partienes forslag innenfor rammen på rammeområde 2 Familie og forbruker. Tabellen viser kun kapitler og poster med avvikende forslag til bevilgning.

2.1.1 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Gunn Olsen, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande, fra Sosialistisk Venstreparti, Gina Knutson Barstad og fra Senterpartiet, Christina Nilsson Ramsøy, vil understreke at målsettingen for familiepolitikken er å sikre en trygg økonomisk og sosial situasjon for barnefamiliene. De velferdsordningene vi har skal gjenspeile de behov og de liv familiene lever. Flertallet viser til at dagens familiepolitikk er i takt med tiden, og at de velferdsordningene vi har er de som barnefamiliene etterspør.

Flertallet viser til at så å si alle som hadde søkt innen fristen for barnehageplass, har fått tildelt plass etter loven. Aldri før har så mange barn fått tilbud om barnehageplass, og flertallet ser med glede på at både kommunene og de private barnehagene har gjort en stor innsats for å nå målet om full barnehagedekning. Flertallet viser til de tiltakene Regjeringen har satt i verk for å øke antallet førskolelærere og fokuset på å bedre kvaliteten.

Flertallet vil understreke at foreldre er de viktigste omsorgspersonene i barns liv. Men i de tilfellene hvor foreldrene ikke strekker til, har samfunnet en plikt til å stille opp for barn og unge, slik at de har trygge oppvekstvilkår. Flertallet viser til at mange barn og unge har sammensatte problemer, og at disse har behov for hjelp fra flere offentlige tjenester. Hjelpetilbudet er i mange tilfeller for dårlig koordinert og ikke godt nok utbygd over hele landet. Flertallet viser til at Regjeringen har økt overføringene til kommunene, slik at de kan øke antall ansatte innen barnevernet, både når det gjelder forholdet mellom det statlige og det kommunale barnevernet, og når det gjelder tjenester disse barna trenger. Flertallet er bekymret over at det fortsatt ikke ser ut til at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFDIR) klarer å ha kostnadskontroll. Flertallet viser til at BUFDIRs prognoser viser at etaten venter et merforbruk i driftsutgiftene for 2009 på 143,0 mill. kroner. Flertallet vil vise til St.prp. nr. 67 (2008–2009) om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2009, som ble behandlet i Stortinget i juni 2009, hvor bevilgningene til det statlige barnevernet ble økt med 110 mill. kroner.

Flertallet vil peke på at Stortinget i løpet av 2009 vil bevilge 253,0 mill. kroner mer til det statlige barnevernet enn det som ble vedtatt i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2008–2009).

Flertallet vil vise til at også for budsjettåret 2008, jf. Innst. S. nr. 99 (2008–2009), ble det etterbevilget penger på grunn av merforbruk i det statlige barnevernet.

Flertallet vil understreke viktigheten av at det settes inn ytterligere tiltak for å få bedre kontroll på bruken av ressurser i det statlige barnevernet.

Flertallet viser til viktigheten av både kvalitativ og kvantitativ forskning på metoder innen barnevernet. Barnevernet må strekke seg etter å finne de beste metodene for å hjelpe disse barna og gjennom å forske på ulike metoder også bli flinkere til å skreddersy individuelle opplegg for hvert enkelt barn. Flertallet vil understreke viktigheten av å utarbeide individuelle planer og at disse inneholder tiltak som er tilpasset det enkeltes barns spesielle behov.

Flertallet viser til at familievernet er grunnstammen i hjelpetilbudet til familier i forbindelse med samlivsproblem og konflikter i parforhold. Flertallet mener dette er viktig for å ha et hjelpeapparat som er der når barn og foreldre trenger det.

Flertallet har merket seg at Regjeringen fortsatt har høy prioritet på arbeidet med likestilling mellom kvinner og menn, og at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har en særlig pådriverrolle for å integrere kjønns- og likestillingsperspektivet på alle politikkområder og forvaltningsnivå.

Flertallet mener det er viktig at Regjeringen fører en politikk som sikrer forbrukerne en sterk stilling i samfunnet, og som medvirker til god informasjon og kunnskap hos den enkelte forbruker. Flertallet har også merket seg at Regjeringen fremmer et forbruk som er sosialt og bærekraftig.

2.1.2 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, mener at familien er en av de viktigste pilarene i dagens samfunn. Det er disse medlemmers oppfatning at dersom det føres en aktiv og riktig familiepolitikk, vil dette gi betydelige samfunnsgevinster både på kort og lang sikt.

Disse medlemmer mener det er svært viktig å gi familiene en betydelig frihet i hverdagen, mulighet for valgfrihet og råderett over egen familiesituasjon. Disse medlemmer vil advare sterkt mot at stadig flere av familiens oppgaver blir veltet over på staten eller andre offentlige organer.

Disse medlemmer vil på det sterkeste advare mot å forsøke å svekke foreldrenes rolle i forhold til barnet. Det offentlige kan aldri fullt ut erstatte foreldrene når det gjelder å skape trygge rammer og tilhørighet for et barn. Disse medlemmer mener barnehager og foreldrekurs er verktøy, som foreldrene kan bruke i sitt daglige arbeid med omsorg, oppdragelse og ikke minste det å lære barnet respekt for andre og andres eiendom. Disse medlemmer er klar over at stadig flere par opplever et samlivsbrudd. Dette er en utvikling som ikke bare rammer Norge, men store deler av den vestlige verden.

Disse medlemmer viser til at barnetrygden ikke har vært økt på over 13 år. I den forbindelse ønsker disse medlemmer å pris- og kostnadsjustere barnetrygden. Disse medlemmer vil også vise til at kontantstøtten har vist gjennom evaluering at den har vært vellykket og gitt resultater for de familiene som har gjort seg nytte av ordningen.

Disse medlemmer mener at for å gi full valgfrihet for foreldrene, må man gjennom ulike tiltak sørge for at det også på sikt blir full barnehagedekning. Det kompromiss som Stortinget vedtok om barnehager vil kunne legge grunnlaget for full barnehagedekning og lavere foreldrebetaling. Gjennom likebehandling av offentlige og private barnehageplasser sikres en utvikling av flere plasser og lavere kostnader. Det er nettopp en reell likebehandling som sørger for en kostnadseffektiv og levedyktig barnehagesektor. Med reell likebehandling vil alle barnehager ha motivasjon til å begrense sine kostnader, samtidig som det fokuseres på tilbudets kvalitet. Disse medlemmer vil samtidig peke på at det er svært viktig at man også fokuserer på kvaliteten i barnehagen, slik at det blir et sted å være hvor det er kompetanse nok til at barnet gis et reelt utviklingstilbud. Disse medlemmer vil også peke på at Regjeringen bør sette i gang en evaluering av barnehagetilbudet, og samtidig se på konsekvensene av at svært små barn tilbringer mye tid i barnehagen.

Disse medlemmer vil også peke på det forhold at mange familier i dag oppløses, noe som ofte setter de involverte barna i en vanskelig situasjon. Barna må ikke brukes som våpen i en konflikt mellom foreldrene, men må høres i de spørsmål som angår dem. Disse medlemmer mener at de fleste barn trenger like mye samvær med begge foreldrene, og at dette må gjennomføres med mindre det foreligger særlige grunner som tilsier at dette ikke er til barnas beste. FNs barnekonvensjon sier også at dette er en rett det enkelte barn har. Norge har inkorporert FNs barnekonvensjon i sitt lovverk, og vi er derfor pliktig til å legge forholdene til rette slik at dette blir mulig for alle barn som bor i Norge. Disse medlemmer viser til evalueringen av bidragsreglene som ble behandlet i juni 2007 og peker på at automatisk delt foreldreansvar burde ha blitt vedtatt da.

Det er etter disse medlemmers oppfatning viktig at familievernkontorene får den nødvendige kompetanse for også å kunne løse svært konfliktfylte situasjoner. Kirkens familievern utgjør en essensiell del av det totale tilbudet. Det er viktig at kirkens familievernkontorer får utvikle sin egen identitet og beholdes som et "annet spor" ved siden av de offentlige kontorene.

Disse medlemmer viser til at kostnadene til det statlige barnevernet ser ut til å ikke ha noen grenser. Fra 2005 og til budsjett for 2010 har beløpet økt med godt over en mrd. kroner. Dette til tross for at Regjeringen ved flere anledninger har uttalt at man skal satse på tiltak i hjemmet. Disse medlemmer har for øvrig merket seg at det statlige barnevernet heller bruker offentlige institusjoner enn private, til tross for at de private både er billigere i drift og at det går utover ungdommene at de må flytte, akkurat når ungdommene har greid å slå rot.

Viser det seg at det er en reell økning av antall barn med hjelpebehov, vil disse medlemmer understreke at et fritt og uavhengig barnevernstilsyn vil være enda mer nødvendig og påkrevet. Nettopp fordi så mange barn har bruk for denne tjenesten, er det umulig at det tilsynet som fylkesmennene utfører vil kunne nå ut til alle barna.

Disse medlemmer vil påpeke at ungdom som vokser opp i større byer ikke alltid har det samme nettverket som barn og unge i distriktene. Det er dessuten ofte et tøffere miljø og tilgang til rusmidler av ulik art er større. Det er derfor viktig at det tilføres ressurser som kan sette større bysamfunn bedre i stand til å drive forebyggende tiltak. Man må kunne fange opp barn og ungdom i risikosonen på et så tidlig tidspunkt som mulig.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det er en for sterk vektlegging på tiltak for å fremme likestilling. Slike tiltak er unødvendige og vil i en del tilfeller hindre reell likestilling. Prinsipielt mener disse medlemmer at det er en selvfølge at man får lik lønn for likt arbeid. Likevel vil disse medlemmer ta avstand fra at man skal tildeles stillinger etter kjønn, men at det burde være en selvfølge at stillinger tildeles etter kompetanse. Disse medlemmer finner det derfor ikke nødvendig å bruke store summer på likestillingsprosjekter i regi av det offentlige.

Disse medlemmer mener at det er viktig at forbrukerhensyn står sentralt. Forbrukerne skal ha muligheten til å kunne nå frem med sine klager. Vern om forbrukernes rettigheter er en helt nødvendig del av et velfungerende marked. Forbrukermyndighetene har i en årrekke gjort en solid jobb, og disse medlemmer mener at det bør vurderes en styrking av dette området. Disse medlemmer vil også peke på at merking av produkter er svært positivt i forhold til forbruker, både når det gjelder renhetsmerking og miljømerking.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

2.1.3 Hovedprioriteringer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, mener at familien er samfunnets viktigste fellesskap og arena for trygghet, tilhørighet og utvikling. Disse medlemmer mener at familien skaper og sikrer en trygg ramme om barns oppvekst. Disse medlemmer vil derfor sørge for at familien gis mulighet til selvstendighet, innflytelse over og valgfrihet i oppdragelsen, omsorgen og utdanningen.

Disse medlemmer vil påpeke at familieøkonomien påvirkes av finanspolitikken. Økte avgifter og et høyt skattenivå vil i stor grad ramme familieøkonomien, og Høyre vil derfor tilrettelegge for en finanspolitikk hvor noe av den økonomiske veksten brukes på avgiftslettelser og skattelettelser. I en tid med finanskrise er det av avgjørende betydning at finanspolitikken innrettes på en slik måte at arbeidsplasser sikres, og at renten holdes på et nivå som husholdningene er i stand til å håndtere. En stimulerende næringspolitikk og investeringer for fremtiden vil prege Høyres budsjett og bidrar til å opprettholde velferden og sikre at ikke flere faller utenfor samfunnet i nedgangstider. Videre vil Høyre sørge for at det lønner seg å spare.

Disse medlemmer vil se familiepolitikken i en større sammenheng hvor det legges vekt på forhold som foreldrerett og foreldres ansvar for egne barn, likestilling, behovet for arbeidskraft, kvinners yrkesdeltakelse og hva som gir barn gode oppvekstvilkår. Ulike familier har ulike utfordringer, og familiepolitikken må sees i lys av fattigdomsbekjempelse, behovet for fleksibilitet og at barn har ulike utfordringer knyttet til læring og utvikling. Med dette som utgangspunkt dannes en god familiepolitikk.

Disse medlemmer er tilfreds med at man er kommet i havn med full barnehagedekning, men ser at det er større utfordringer å ta tak i hva angår kvaliteten i barnehagene. Det er en stor utfordring å sikre en tilstrekkelig og kompetent bemanning i barnehagene. Helt siden Regjeringen tiltrådte og la til grunn makspris og full barnehagedekning innen utgangen av 2007, burde man ha igangsatt tiltak umiddelbart for å sikre en forsvarlig bemanning i sektoren. Dette har ikke skjedd. Hardt press på utbygging har åpenbart fått negative konsekvenser i forhold til kvalitet, noe som gjenspeiles i en stadig økning i antallet dispensasjoner fra pedagogkravet og flere barn pr. ansatt på grunn av økningen i antall barn under tre år.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen våren 2009 imøtekom Høyres og resten av opposisjonens krav om likebehandling mellom offentlige og private barnehager i forbindelse med behandlingen av lovforslag om finansiering av private barnehager. Regjeringen legger opp til et løp mot full likebehandling av offentlige og private barnehager på innlemmingstidpunktet i 2011. Det foreslås som et første skritt å øke andelen offentlig finansiering til 88 prosent med virkning fra 1. oktober 2010. Å endre tilskuddssatsen midt i et driftsår har betydelige administrative omkostninger. Høyre mener private barnehager bidrar til stort mangfold i barnehagetilbudet, utvikling av barnehagesektoren, større foreldreinnflytelse og effektiv ressursutnyttelse og vil derfor arbeide for raskere innfasing av full likebehandling mellom offentlige og private barnehager og fremmer forslag om at økningen skal gjelde fra 1. januar 2010. Det bevilges 114 mill. kroner til dette formål i Høyres alternative budsjett.

Disse medlemmer mener det er viktig at velferdsordninger kanaliseres til de grupper i befolkningen som trenger det mest. Disse medlemmer viser til at foreldre med lavest inntekt, som før maksprisordningen (januar 2003) hadde laveste sats, har fått en økning i foreldrebetalingen, mens de med høyest inntekt har fått en nedjustering på over 30 prosent i sine barnehageutgifter. Høyre mener det derfor er grunnlag for å heve maksprissatsen og heller innføre inntektsgradert foreldrebetaling i alle kommuner for å sikre at familier med laveste inntektsnivå igjen kan nyte godt av et barnehagetilbud til en lavere pris. Det bevilges 150 mill. kroner til dette formål i Høyres alternative budsjett.

Disse medlemmer ser at det er behov for forskning på effekter av ulike omsorgsformer for de aller minste barna. Høyre vil derfor avsette 10 mill. kroner til forskning med det mål å avdekke fordeler og ulemper ved opphold i barnehage i forhold til annen omsorg for barn i alderen ett til tre år. Fortsatt satsing på kontantstøtte må sees i lys av foreldres rett og frihet til å velge omsorg for sine barn og hva som er til det beste for det enkelte barn.

Disse medlemmer mener et godt barnevern er et barnevern med stort mangfold av tiltak og tilbud, med høy kvalitet og med god ressursutnyttelse. Disse medlemmer ser et sterkt behov for å sikre at all kompetanse innen barnevernssektoren kommer ulike barn og ungdom med ulike utfordringer til gode. Disse medlemmer ser at private institusjoner og tiltak har mye å bidra med i så måte, og vil sikre disse aktører likebehandling i forhold til det offentlige barnevernet. Det er også viktig at ulike fagmiljøer med ulike tilnærminger til barnevernsfeltet får utvikle seg. Høyre vil derfor at det igangsettes forskning på flere metodiske tilnærminger enn de områder som det i dag kanaliseres forskningsmidler til. Disse medlemmer understreker betydningen av uavhengig forskning på dette feltet.

Barn i familier med trang økonomi har begrenset mulighet til å delta i aktiviteter i fritiden. Høyre foreslår, også i år, å innføre en tilskuddsordning hvor det gis støtte til betaling av kontingenter ved deltakelse i frivillige lag og organisasjoner for barn og unge fra ressurssvake hjem og barn og ungdom i barnevernet. Høyre bevilger 15 mill. kroner til dette formål.

Disse medlemmer er bekymret over den økning vi ser hva angår saker om vold i nære relasjoner og omsorgssvikt. Høyres familiepolitikk må derfor sees i sammenheng med tiltak knyttet til å bekjempe fattigdom, tiltak som virker forebyggende på vold i nære relasjoner og tiltak og prioriteringer i psykiatrifeltet.

Disse medlemmer ser at vi gjennom de siste årene står overfor stadig nye utfordringer også innenfor det familiepolitiske området i kjølvannet av en økt arbeidsinnvandring og vår asylpolitikk. Det er utfordringer knyttet til integrering og synet på kulturelle forskjeller. I arbeidet med integrering er det viktig at familier som bosetter seg i Norge deltar på ulike arenaer som gir erfaringer med og forståelse for det norske samfunn og det verdigrunnlag som her er representert. I denne sammenheng er kommunikasjon viktig og det er av stor betydning at man behersker språket. Høyre har derfor vært pådriver i forhold til å sikre at barn med annet morsmål skal gis tilbud om adekvat språkopplæring. Disse medlemmer vil styrke innsatsen på dette området, særlig i forhold til hvordan barnehagen møter denne utfordring og bevilger 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag til dette formål.

Disse medlemmer ønsker å gi foreldre valgfrihet hva angår omsorg for de aller minste barna. Høyre vil videreføre kontantstøtten.

I familier med sterkt presset økonomi er det behov for å bidra til at barn gis anledning til å delta i fritidsaktiviteter i nærmiljøet. Høyre vil i den anledning bevilge 10 mill. kroner ekstra til kommunene øremerket det formål å sikre at de minst bemidlede gis tilbud om fritidsaktiviteter gjennom et samarbeid mellom kommune og frivillige organisasjoner.

Disse medlemmer er bekymret for en utvikling hvor vold, rusproblemer og psykiske problemer svekker familienes evne til å ivareta de oppgaver som tilligger familien. Familier som rammes av slike omstendigheter har behov for å komme i kontakt med ulike hjelpeinstanser. Det har vært problematisert at tiden det tar fra det avdekkes urovekkende tilstander i familien til hjelpetiltak er iverksatt, er for lang, og at særlig barn lider unødig overlast på grunn av manglende eller sen reaksjon fra samfunnet når det foreligger overgrep eller omsorgssvikt.

Disse medlemmer ser at barnevernet har en betydelig rolle i dagens samfunn. Det politiske arbeidet med barnevern er avhengig av at det foreligger god forskning og dokumenterbart materiale til grunn for de beslutninger som tas. Disse medlemmer vil derfor understreke betydningen av at forsknings- og utviklingsprogrammer etableres og videreføres slik at det formidles god og etterrettelig kunnskap om hvilke utfordringer barnevernet står overfor, hvordan barnevernet lykkes i sitt arbeid og hvorfor det ikke lykkes. Det er i den sammenheng viktig å se på økonomistyring og ressursforvaltning innen barnevernet både på statlig og kommunalt nivå. Målet er å få til et effektivt barnevern hvor ressursene brukes på tiltak direkte rettet mot barn og deres familier, og ikke på en topptung organisasjon med unødig byråkrati og administrasjon og hvor politiske og ideologiske føringer virker styrende på virksomheten.

Disse medlemmer vil understreke at i arbeidet med utvikling av barnevernet er det viktig at det defineres klare myndighetsområder fordelt på ulike instanser. Det er uheldig at for mye makt konsentreres til departementet hva angår kontroll og evaluering av virksomheten, kjøp av plasser i barnevernsinstitusjoner, etablering av institusjonsplasser og tilsyn med og evaluering av institusjoner og tiltak. En rekke private tiltak i barnevernet har opplevd en svekkelse av muligheten for å få rammeavtale med staten, men opplever at de likevel får plasseringer i et spotmarked. Dette er kostbare plasseringer og bidrar til lav forutsigbarhet for institusjonene og mindre stabilitet for de barn og unge som plasseres der. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at staten har gode innkjøpsordninger av private tjenester og at vi har en reell likebehandling av offentlige og private aktører ved kjøp av institusjonsplasser. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen vil skille mellom offentlige, ideelle og kommersielle aktører. Begrunnelsen er at offentlige midler skal komme barna til gode og ikke den private eieren. Regjeringens politikk går derfor ut på at virksomheter hvor eier har mulighet til å ta ut utbytte av virksomheten, ikke får tildelinger på linje med andre private aktører. Disse medlemmer er uenig i denne tenkning og legger til grunn at det er svært få virksomheter i privat barnevern hvor det tas ut store utbytter av virksomheten. Derimot går flere både ideelle og kommersielle tiltak med overskudd, noe som er et offentlig krav med tanke på at kvaliteten på tilbudet er avhengig av at det finnes midler til oppgradering av hus og utstyr, etterutdanning av personale og videreutvikling av tjenestetilbudet. Disse medlemmer er uenig i den endring hva angår innkjøp av private barnevernstjenester, hvor de kommersielle aktørene ikke er invitert inn som deltakere i innkjøpsrunden på linje med de ideelle. Denne sondringen har vist seg å få en rekke utilsiktede konsekvenser. Det ser ut til at den måten innkjøpene nå skjer på er diskriminerende i forhold til en rekke aktører, aktører som ikke er etablert som stiftelse eller ideell organisasjon. Dette er en uheldig utvikling og kan få vidtrekkende konsekvenser i forhold til å bygge opp et kompetent mangfold av tilbud med høy kvalitet. For disse medlemmer er det av avgjørende betydning at barnevernet leverer kvalitet, ikke hvem som eier tilbudet eller hva slags selskapsform disse har på sin virksomhet. Disse medlemmer viser til Høyres representantforslag (Dokument nr. 8:98 (2006–2007)) om innføring av en internettbasert tilbudsportal med oversikt over alle godkjente tilbud, og hvor spesifiserte data om pris, innhold og annen relevant informasjon vil være tilgjengelig for alle. Denne åpenhet vil virke forenklende for de som skal anbefale og iverksette tiltak, vil sikre større åpenhet om innhold og kvalitet om både offentlige og private tiltak, og bidra til likebehandling av de ulike aktører. Disse medlemmer vil også understreke at effekten av nye behandlingsalternativer, metoder og tjenester bør dokumenteres av eksterne og uavhengige forskere og forskningsmiljøer før implementering. Disse uavhengige faginstanser bør da ikke være delaktige i implementeringen for å sikre at det ikke sås tvil om forskningens rolle på området. Igangsatte nye metodiske konsepter og metoder må også evalueres av uavhengige forskere uten tilknytning verken til metoden eller til implementering. Disse medlemmer ser at barnevernsinstitusjoner i enkelte tilfeller er knyttet til arbeidsvirksomhet. Det ser ut til at skole og arbeid i institusjonen gir et godt tilbud. I enkelte institusjoner bor det ungdom som på et senere tidspunkt skal ut i et ordinært arbeidsliv, og hvor denne overgangen kan se ut til å være utfordrende. Høyre mener at det bør være mulig for barnevernet å kunne inngå avtaler med lokale bedrifter og næringsliv om at ungdom bosatt i institusjon gis et arbeidstilbud utenfor institusjonen, der dette er mulig å få til. Det kan da være behov for noe ekstra ressurser for å tilpasse arbeidsplassen, gi noe mer oppfølging, reisekostnader eller andre forhold. I den sammenheng ønsker Høyre også å etablere en tilskuddsordning hvor det er mulig å søke om midler til dekning av slike kostnader.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringens politikk når det gjelder plassering av barn i barnevernet, dreies over fra institusjonsplassering til fosterhjem. En slik dreining ser ut til å være motivert av behovet for innsparinger i barnevernet. En slik dreining kan svare seg økonomisk, i hvert fall på kort sikt, men fremdeles foreligger ingen undersøkelser som konkluderer med at dette er et riktig strategisk grep i forhold til å sikre at barn og unge får et riktig tilbud. Disse medlemmer vil understreke at for Høyre er det et viktig overordnet mål når barn skal plasseres utenfor hjemmet, at hver enkelt får et tilpasset tilbud av høy kvalitet til riktig pris. Det er allerede i dag en stor mangel på antall fosterhjem, og det er behov for fosterhjem som vil og evner å ta til seg barn og unge med større utfordringer enn det som har vært vanlig. Dette bidrar til et økt behov for et sterkere apparat rundt den enkelte fosterfamilie, og disse medlemmer vil derfor understreke betydningen av en større utbygging av tjenester som avlastningsordninger, døgntelefontjeneste, faglig bistand og tettere oppfølging av fosterhjemmene.

Disse medlemmer ser at deltakelse i sosiale og aktiviserende fritidsaktiviteter gir økt livskvalitet og glede for de fleste barn og unge. Det er ikke heldig at barn og unge ikke gis anledning til slik deltakelse på grunn av dårlig økonomi. Disse medlemmer ser at det frivillige organisasjonsliv har gode tilbud, men at det er avhengig av kontingentinntekter for å kunne drive sitt arbeid. Høyre ønsker derfor å innføre en tilskuddsordning hvor de familier som ikke evner å betale for egne barns deltakelse i aktiviteter i regi av de frivillige organisasjonene, skal få mulighet til å få dekket denne kostnaden.

Disse medlemmer mener en aktiv forbrukerpolitikk skal ivareta forbrukernes interesser, sikkerhet og rettigheter. Disse medlemmer mener konkurranseproblematikken er særlig viktig for å sikre forbrukeren varierte og rimelige produkter. Et velfungerende marked med konkurranse mellom flere aktører og et mangfold av produkter er til det beste for forbrukeren. Disse medlemmer vil understreke forbrukerorganisasjonenes viktige rolle i forhold til å ivareta forbrukerens interesser. Disse medlemmer mener det er viktig at forbrukerbevissthet også bringes inn i skolen og vil særlig peke på betydningen av at barn og unge læres opp til en bevisst og kritisk holdning til reklame.

2.1.4 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, viser til Innst. 2 S (2009–2010) og Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 63 978,14 mill. kroner på rammeområde 2 familie og forbruker, noe som er 269,6 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag.

Dette medlem vil understreke at trygghet og tid sammen med foreldrene er viktig for barns oppvekstvilkår. Derfor ønsker dette medlem å styrke familien som barnas viktigste fellesskap. Dette medlem viser til barneloven § 30 der det slås fast at foreldrene plikter å gi barnet "omsut og omtanke". Foreldrenes omsorg er hjørnesteinen i en trygg oppvekst.

Dette medlem viser til at familien normalt er barnas viktigste fellesskap og er den arenaen hvor barna lærer å leve sammen med andre, utvikler sosiale ferdigheter og lærer grunnleggende verdier som solidaritet, fellesskap og toleranse. Dette medlem vil derfor arbeide for å gi familiene mer tid, fleksibilitet og valgfrihet til å leve sin hverdag slik familiene selv ønsker. Dette er særlig viktig for småbarnsforeldre. Dette medlem vil derfor innføre fleksiperm med økt foreldrepermisjon som kan benyttes fleksibelt frem til barnet er 10 år, økt engangsstønad og økt kontantstøtte.

Dette medlem vil gi foreldre en reell mulighet til å velge arbeid i eller utenfor hjemmet mens barna er små. Dette medlem viser til at Regjeringen i Soria-Moria II varsler at kontantstøtten skal avvikles for 2-åringer. Dette medlem viser til at det i gjennomsnitt var 18 696 2-åringer som mottok kontantstøtte i 2008. Dette medlem kan ikke se at Regjeringen i budsjettet for 2010 tar høyde for det økte behovet for barnehageplasser som vil oppstå hvis kontantstøtten fjernes for alle 2-åringer. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke kontantstøtten for ettåringer til 3 750 kroner pr. måned med virkning fra 1. juli 2010.

Dette medlem viser videre til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke engangsstønaden ved fødsel og adopsjon til 60 000 kroner fra 1. juli 2010, for å gi foreldre som ikke har opptjent rettigheter til foreldrepenger bedre mulighet til å bruke tid sammen med barnet den første tiden. Dette medlem viser til at det er høye kostnader ved å adoptere barn fra utlandet, og at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet er ment å bidra til å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet til foreldrenes økonomi. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke adopsjonsstøtten med 10 000 kroner fra 1. januar 2010.

Dette medlem viser til at å legge til rette for forpliktende foreldreskap og gode samliv er viktig for trygge oppvekstvilkår. Det er også av stor betydning å legge til rette for godt samarbeid mellom foreldrene etter samlivsbrudd. Dette medlem viser til at familievernet har en viktig rolle i å forebygge konflikter i samlivet, samt bidra til å legge til rette for god kontakt mellom foreldre og barn etter et samlivsbrudd. Familievernet er under press, og mange familievernkontorer opplever at de ikke har rom for å prioritere det forebyggende familiearbeidet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås ytterligere 20 mill. kroner til økt klientbehandling i familievernet. Dette medlem vil videre understreke betydningen av å videreføre et tosporet familievern. Dette medlem mener Kirkens Familievern i den sammenheng må få tilstrekkelige midler til fagutvikling og kompetanseheving for å ivareta særpreget til de diakonale familievernkontorene. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å satse ytterligere 10 mill. kroner på kompetanseheving i familievernet og styrking av Kirkens Familievern.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øremerke midlene til samlivskurset "Godt samliv" for å opprettholde og videreutvikle et likeverdig tilbud om samlivskurs i hele landet. Dette medlem viser til at det er stor etterspørsel etter lokale samlivskurs i regi av frivillige organisasjoner og menigheter. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke de lokale samlivskursene med 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem mener at barn har krav på et kvalitetsmessig like godt barnehagetilbud enten de går i privat eller kommunal barnehage. Dette medlem finner det urimelig at de private og kommunale barnehagene forskjellsbehandles. Dette medlem foreslår derfor å fortsette opptrappingen mot likeverdig behandling av de private og kommunale barnehagene og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 75 mill. kroner ekstra til dette formål. Videre foreslås det ytterligere 20 mill. kroner til kompetanseutvikling i barnehagene og rekruttering av førskolelærere. I tillegg vil dette medlem sikre barnehageplass til alle som ønsker det, uavhengig av økonomi. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 35 mill. kroner øremerket til inntektsgraderte satser for foreldrebetaling i barnehagene.

Dette medlem viser til representantforslag fra Kristelig Folkeparti om en opptrappingsplan for å nå full barnevernsdekning innen 2017, jf. Dokument 8:21 (2009–2010). Dette medlem viser til at mer enn 44 000 barn og unge mottok barnevernstiltak i 2008, noe som utgjør en økning på 3,6 prosent fra 2007. Dette medlem mener det er viktig at staten tilbyr gode og langsiktige rammebetingelser for både private og offentlige institusjoner samt fosterhjem, slik at barna får tett oppfølging og en mest mulig stabil hverdag. Dette medlem viser til at det pr. 31. januar 2009 var 115 barn og unge med vedtak om plassering i fosterhjem som ventet på et fosterhjem, og ytterligere 619 barn og unge var meldt til fosterhjemstjenestene som aktuelle for fosterhjemsplassering. Dette medlem viser i den forbindelse til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås ytterligere 75 mill. kroner for å styrke det statlige barnevernet.

Dette medlem viser til at barnevernlovens formål er å sikre at barn får nødvendig hjelp til rett tid. Riksrevisjonens dokumenterer i Dokument 1 (2009–2010) at 89 prosent av barnevernssakene har en saksbehandlingstid i fylkesnemndene som er lengre enn de fire ukene som er satt som mål i barnevernloven. Dette medlem viser i den forbindelse til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås 15 mill. kroner ekstra til utviklingstiltak i barnevernet, og 10 mill. kroner ekstra til å øke saksbehandlingskapasiteten i fylkesnemndene.

Dette medlem understreker at unge med tiltak etter barnevernloven bør ha rett til tiltak fram til fylte 23 år. Det vil gi dem en lovfestet retrettmulighet til barnevernet. Dette medlem viser i den forbindelse til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås ytterligere 15 mill. kroner til ettervern av unge mellom 18 og 23 år med tiltak fra barnevernet. Dette medlem viser videre til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås ytterligere 10 mill. kroner til tiltak for utsatte barn og til oppfølging av barn i fosterhjem. I tillegg ønsker dette medlem å rette opp Regjeringens forslag til kutt samt ytterligere styrke ordningen med storbymidler som går til vanskeligstilte barn og unge og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås en økt bevilgning på 20 mill. kroner til dette formål.

Dette medlem viser til at Regjeringen tidligere har tatt sikte på å overføre ansvaret for de enslige mindreårige asylsøkerne over 15 år til det statlige barnevernet i løpet av 2009, mens overtakelsen nå er utsatt på ubestemt tid. Dette medlem mener barn som kommer til Norge alene er en av de mest sårbare gruppene som finnes i vårt samfunn, og er bekymret for den oppfølgingen denne gruppen får. Dette medlem mener Regjeringen bør komme med en sak til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2010 som innebærer at ansvaret for de enslige, mindreårige asylsøkerne over 15 år overføres fra utlendingsmyndighetene til barnevernet fra 1. januar 2011.

Dette medlem viser til at SSB har vedtatt å inkludere seksuell orientering som en bakgrunnsvariabel i de faste levekårsundersøkelsene. Dette medlem merker seg at levekårsundersøkelsen fra 2008 dokumenterer at lesbiske, homofile, bifile og transpersoner er overrepresenterte når det gjelder blant annet psykiske lidelser, selvmordsforsøk og rusmiddelbruk. Dette medlem understreker at det fortsatt er viktig å jobbe aktivt for å bekjempe all diskriminering av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i alle deler av samfunnet.

Dette medlem viser til at likestilling forutsetter at kvinner og menn har like rettigheter og muligheter til å delta i og påvirke samfunnsutviklingen, herunder at det gis lik lønn for arbeid av lik verdi. Dette medlem viser til utredningen fra Likelønnskommisjonen NOU 2008:6 Kjønn og lønn som dokumenterer at kvinners gjennomsnittlige lønnsnivå ligger ca. 15 prosent lavere enn for menn. Dette medlem viser videre til at Likelønnskommisjonen dokumenterer at likelønnsutfordringen er spesielt stor for de kvinnedominerte utdanningsgruppene i offentlig sektor. Lønnsgapet er på 20,5 prosent for denne gruppen, og det er økende. Dette medlem understreker at dette er særlig synlig for kvinnedominerte utdanningsgrupper i offentlig sektor i forhold til mannsdominerte yrkesgrupper i privat sektor med tilsvarende utdanning, men at det også er likelønnsutfordringer innenfor de ulike tariffområdene i offentlig sektor.

Dette medlem viser til at Regjeringen i likhet med Likelønnskommisjonen legger til grunn at likelønn krever en innsats på bred front, både fra myndigheter, arbeidslivets parter og andre aktører. Dette medlem viser videre til at likelønn ble behandlet i lønnsoppgjøret i staten i 2009. Dette medlem har merket seg at partene i meklingen ble enige om en protokolltilførsel som sier at det skal opprettes en arbeidsgruppe som skal utarbeide konkrete forslag til tiltak for likelønn i staten, samt gjøre nødvendige undersøkelser og vurderinger for å fremme forslag til tiltak i tilknytning til hovedoppgjøret i 2010. Dette medlem støtter dette og imøteser tiltak med særlig fokus på kvinnedominerte utdanningsgrupper i offentlig sektor. Dette medlem vil samtidig anmode Regjeringen om å legge fram en forpliktende handlingsplan for likelønn, bidra med tiltak for kvinnedominerte utdanningsgrupper i offentlig sektor i tråd med Likelønnskommisjonens anbefalinger, samt komme med et forslag om en likelønnspott.

Likestilling forutsetter også at både kvinner og menn deltar i omsorgsarbeidet i hjemmet. Dette medlem mener det er viktig for hele familien at alle fedre får mulighet til å ta en del av foreldrepermisjonen. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås at alle fedre skal få rett til fedrekvote fra 1. juli 2010, uavhengig av mors yrkesdeltakelse før fødsel.

Dette medlem mener de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene er viktige for barns oppvekst. Dette medlem vil derfor øke støtten til disse organisasjonene med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem mener en aktiv forbrukerpolitikk skal ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet, og mener forbrukerne har rett til beskyttelse mot urimelig adferd fra både offentlige og private leverandører av varer og tjenester. Samtidig er det avgjørende at forbrukerne får veiledning om hvordan de kan handle på en etisk forsvarlig måte. Derfor viser dette medlem til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 1,5 mill. kroner til drift av nettsiden etiskforbruk.no.

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster, rammeområde 2

2.2 Kap. 231 Barnehager

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil framheve at barnehageløftet er det største velferdsløftet i Norge på 30 år.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at barnehagene skal sikre barn en god omsorg og læring, bidra til økt sosial mobilitet i samfunnet og samtidig gi småbarnsforeldre mulighet til et aktivt yrkesliv.

Komiteen viser til at rett til barnehageplass er innført i 2009, og at definisjonen av full barnehagedekning dermed vil være at alle som har rett til plass får det slik lovbestemmelsen fastsetter. Alle barn som er født før utgangen av august i 2008 har rett til barnehageplass innen utgangen av august i 2009. Komiteen merker seg at kommunene med svært få unntak har klart å innfri retten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, understreker at lovbestemmelsen er en minimumsbestemmelse. Flertallet støtter målet som ble uttrykt i Ot.prp. nr. 52 (2007–2008) Lov om endringer i barnehageloven (rett til plass i barnehage).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å sikre et best mulig barnehagetilbud for alle som ønsker det, og støttet at det ble lovfestet rett til barnehage for alle barn. Disse medlemmer mener det er urimelig at rettigheten innføres kun for barn som har fylt ett år innen utgangen av august det året det blir søkt om plass. Etter disse medlemmers mening bør rett til plass sikres alle barn fra barnet fyller ett år. En rettighet kan ikke variere etter når på året barnet er født. Disse medlemmer vil i den sammenheng igjen vise til Innst. O. nr. 69 (2007–2008):

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at kommunene må foreta løpende opptak hele året, og at foreldre skal være sikret plass hvis barnet har fylt ett år og de har søkt senest fire måneder før de trenger plass. En slik forutsigbar ordning vil sikre at barnet får barnehageplass når begge foreldrene skal tilbake i arbeid."

Komiteen er glad for at Regjeringen fortsatt vil jobbe for å nå målene om lav pris og full barnehagedekning, og er enig i at det nå vil være viktig med innsats for å øke kvaliteten i barnehagene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter vurderingene i Regjeringens forslag om at økt kompetanse hos personalet og mer forskning på barnehager er viktige grep for å øke kvaliteten i barnehagene, og viser til Regjeringens forslag om å øke bevilgningene til kvalitetsfremmende tiltak med 35 mill. kroner.

Den viktigste kvaliteten i barnehagene er de ansatte. Regjeringens forslag til likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager vil være et viktig bidrag til mer likeverdig lønns- og arbeidsvilkår for ansatte.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ber Regjeringen legge føringer for å sikre at finansieringssystemet for likebehandling stimulerer til kvalitetsutvikling, og ikke til økt utbytte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, registrerer at det, på tross av økning, fortsatt gjenstår mye arbeid før målet om 20 prosent mannlige ansatte i barnehagene er oppfylt. Flertallet ønsker likevel å peke på den positive utviklingen ved at nærmere 7 600 menn nå er ansatt i barnehagene, og merker seg at Regjeringen følger opp dette arbeidet både med aktivt rekrutteringsarbeid som nettstedet http://www.mennibarnehagen.no, og Handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring i 2008–2010.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil imidlertid understreke at et større innslag med mannlige førskolelærere i seg selv ikke er nok til å bidra til likestilling i barnehagene. Gjennom det pedagogiske opplegget og gjennom barns lek må det legges til rette for å bryte ned de tradisjonelle kjønnsrollemønstrene.

Dette flertallet viser til at antall dispensasjoner fra pedagognormen i barnehagene har økt med om lag 1 000 personer fra 2007 til 2008, men at en del av økningen her kan skyldes innskjerpet praksis når det gjelder å søke om dispensasjon. Dette flertallet mener at andel styrere og pedagogiske ledere uten godkjent førskolelærerutdanning kan gi et mer presist mål for situasjonen når det gjelder mangel på kvalifisert personale i barnehagene. Tallet her viser en positiv utvikling. Andelen styrere og pedagogiske ledere uten godkjent førskolelærerutdanning sank fra 17 prosent i 2007 til 16 prosent i 2008. Videre har andelen ansatte i barnehagen med førskolelærerutdanning økt fra 31,7 prosent i 2007 til 32,9 prosent i 2008. Andelen ansatte med førskolelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning er 36,6 prosent.

Dette flertallet viser til rapporten "Førskolelærere og barnehageansatte" fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (2009), hvor det blant annet går fram at stadig flere førskolelærere velger å jobbe i barnehage, og at gjennomsnittsalderen for førskolelærere i barnehagene er forholdsvis lav. Videre viser dette flertallet til den sterke satsingen på nye studieplasser for førskolelærerutdanningen, med opprettelse av 940 nye plasser i 2009.

Dette flertallet mener utviklingen nå tyder på at det kan oppnås balanse i forholdet mellom kravene til førskolelærerutdannede i barnehagene og tilgangen på førskolelærere i løpet av de nærmeste årene. Dette flertallet viser til Regjeringens "Strategi for rekruttering av førskolelærere til barnehagen 2007–2011" som har som mål å bedre rekrutteringen av førskolelærere, slik at man som et minimum vil kunne overholde bestemmelsene i barnehageloven i 2012. Dette flertallet viser for øvrig til at tilgangen til kvalifisert personale er et sentralt tema i St.meld. nr. 41 (2008–2009) Kvalitet i barnehagen.

Dette flertallet merker seg den positive utviklingen som har vært på dette feltet ved at antall uteksaminerte førskolelærere har økt drastisk de siste årene, og at flere også søker seg til utdanningen.

Komiteen støtter også Regjeringens forslag om å holde oppe antallet studieplasser på førskolelærerutdanningen i 2010.

Samtidig vil komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreke at i spørsmålet om å styrke rekrutteringen vil det ikke være mulig å komme forbi lønns- og arbeidsvilkårene for de som arbeider i barnehagene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser også til at Regjeringen har lagt fram tall som viser at andelen deltidsansatte i barnehagesektoren er høy. Dette flertallet understreker at Regjeringen har som mål å bekjempe uønsket deltidsarbeid.

Dette flertallet viser til at øremerkede tilskudd til barnehager skal innlemmes i kommunenes rammetilskudd fra 2011. Dette innebærer en betydelig reform som vil berøre svært mange mennesker, og stille høye krav til kommunene som barnehagemyndighet.

Dette flertallet viser også til at barnehagesektoren omfatter om lag 260 000 barn og over 80 000 ansatte. Nesten halvparten av barna går i ikke-kommunale barnehager. At halvparten av barnehagene er private, innebærer særlige utfordringer når det gjelder å sikre et likeverdig tilbud til barna og likeverdige arbeidsbetingelser for de ansatte.

Dette flertallet viser til at Regjeringen har lagt opp til en femårsplan for innføring av full økonomisk likeverdig behandling mellom kommunale og ikke-kommunale barnehager, og redegjort for ambisjoner for høy og jevn kvalitet i barnehagene i St.meld. nr 41 (2008–2009) Kvalitet i barnehagen. Det er avgjørende for kvaliteten på tilbudet at kommunene fra 2011 ivaretar det økonomiske ansvaret for sektoren på en slik måte at barnehagene sikres tilstrekkelige rammer.

Dette flertallet mener det er viktig å sikre kontinuitet i arbeidet med å realisere disse ambisjonene når kommunene overtar finansieringsansvaret for barnehagene i 2011, og ber Regjeringen vurdere alle forutsetninger som må være til stede for å sikre dette i sammenheng med denne overgangen, herunder om tilsynet med barnehagesektoren er tilstrekkelig.

Dette flertallet understreker Regjeringens målsettinger på likelønn. Det er verd å merke seg at arbeidslivet for første gang har fått en klar viljeserklæring fra en regjering på dette spørsmålet, og at Norge nå har en regjering som er villig til å gå i dialog med partene om hvordan man kan få til et særskilt likelønnsløft i offentlig sektor. Det er dette flertallets oppfatning at Regjeringens håndtering av saken vil få betydning også for rekruttering til barnehagesektoren i årene framover.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at Regjeringen fortsatt snakker om å "innfase" likebehandling av offentlige og private barnehager. Fortsatt likestiller de gjeldende forskriftene kostnadsdeknings- og enhetskostnadsprinsippet, og lar kommunene selv velge hvilket prinsipp de vil legge til grunn for utbetaling av støtte til private barnehager. Disse medlemmer mener at det er åpenbart at det kun er enhetskostnadsprinsippet som gir reell likeverdig behandling mellom kommunale og private barnehager. Disse medlemmer er veldig skuffet over at Regjeringen trenerer den ene bærebjelken i reformen – nemlig likebehandling. Forskjellsbehandling mellom kommunale og private plasser samt forskjeller i hvordan kommuner regner ut tilskudd til private plasser skaper usikkerhet blant de private barnehagene. Dette kan i en del tilfeller føre til at færre nye plasser blir bygget ut, og dårligere kvalitet som følge av usikkerhet om rammevilkårene.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at tidsramme for innfasing av full likebehandling mellom offentlige og private barnehager på fem år er for lang tid og viser til Høyres alternative budsjett og merknader under post 65.

Komiteen understreker betydningen av et godt barnehagetilbud for barns språkutvikling, og vil peke på den positive utviklingen med at flere og flere minoritetsspråklige barn går i barnehage. Komiteen deler Regjeringens mål om fortsatt økning i tallet på minoritetsspråklige barn i barnehage.

I den sammenhengen vil komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, også vise til kap. 651 post 62 i budsjettet til Arbeidsdepartementet der Regjeringen har foreslått å øke støtten til ordninger med gratis kjernetid i barnehagene. Flertallet anser gratis kjernetid som et viktig og godt tiltak for å få flere minoritetsbarn i barnehage.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er opptatt av å sikre et mangfold i barnehagetilbudet og høy kvalitet i den enkelte barnehage. Mangfold etableres gjennom vilje til å slippe til ulike private aktører gjennom å sikre disse rett til offentlig finansiering og likebehandling på linje med kommunale barnehager. Disse medlemmer viser til behandlingen av Ot.prp. nr. 57 (2007–2008) hvor Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslo å lovfeste rett til offentlig finansiering for alle godkjente private barnehager, også for barnehager som blir godkjent etter at finansieringen av private barnehager overføres til kommunene i 2011 (Innst. O. nr. 103 (2008–2009)).

Disse medlemmer etterlyser derfor forslag fra Regjeringen som styrker kompetansen på barnehagepersonellet, sikrer god rekruttering av kvalifisert personell til barnehagene og økt fokus på etter- og videreutdanning i barnehagesektoren, uavhengig av om barnehagen er offentlig eller privat eid.

På dette grunnlag fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med sak om lovfestet rett til offentlig tilskudd for alle godkjente barnehager også etter overføring til kommunerammen i 2011."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er bekymret over den utvikling vi ser når det gjelder bemanningssituasjonen i barnehagene, særlig hva angår den økte bruken av dispensasjon fra pedagogkravet. Det må være et mål for Regjeringens politikk å sikre at førskolelærere jobber i barnehagene, at det utdannes nok førskolelærere og at det tilrettelegges for like lønns- og arbeidsvilkår i private og kommunale barnehager.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at høy kvalitet på barnehagetilbudet er betinget av kompetente og motiverte ansatte. Høy kvalitet på tilbudet er en forutsetning for at barnehagetilbudet skal være en positiv arena for barn i førskolealder. De siste fire års fokus på utbygging har svekket muligheten for å satse på kvalitet. Utdanningsforbundet har beregnet at det mangler 4 400 førskolelærere. Det betyr at 40 000 barn starter det nye barnehageåret uten førskolelærer. Manglende likebehandling i finansieringen av offentlige og private barnehager bidrar til at ansatte i private barnehager ikke har samme arbeids- og lønnsforhold som ansatte i offentlige barnehager. Det er grunn til å presisere at full likebehandling er viktig for å sikre kvaliteten på barnehagetilbudet.

Disse medlemmer er bekymret over den utvikling vi nå ser i mindre ressurssterke og fattige familier med økte utgifter og forventet lavere arbeidsdeltakelse. En rekke familier har etter innføring av maksprisordningen fått økte utgifter til barnehage. Disse medlemmer mener det er særlig uheldig at barn i ressurssvake hjem ikke får anledning til å gå i barnehage på grunn av dårlig økonomi. I en undersøkelse utført av Statistisk sentralbyrå (Rapport 2009/24) fremgår det at kun 24 prosent av de 428 kommunene som var med i undersøkelsen har ordninger med inntektsgradert foreldrebetaling og at de fleste kommunene har såkalte "flate" betalingssatser. Det må være et mål at alle kommuner etablerer inntektsgradert foreldrebetaling.

Disse medlemmer mener barnehagetilbudet skal være tilpasset familienes behov og være fleksibelt, rimelig og av god kvalitet over hele landet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor det bevilges 150 mill. kroner til inntekstgradert foreldrebetaling i barnehagene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil sikre barnehageplass til alle som ønsker det, uavhengig av økonomi, og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås 35 mill. kroner øremerket til inntektsgraderte satser for foreldrebetaling i barnehagene. Videre mener dette medlem det er rimelig at barnehageprisene følger inntektsutviklingen i befolkningen. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å lønnsjustere maksprisen i barnehagene.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at undersøkelser som er gjennomført de siste årene, tyder på at den sterke veksten i barnehagesektoren ikke har gått på bekostning av kvaliteten i barnehagene. En undersøkelse NOVA gjennomførte i 2008, og som bygger på to tidligere undersøkelser i 2002 og 2004, viser at til tross for sterk utbygging de siste årene har kvaliteten i barnehagene økt på flere områder.

Flertallet viser til at Riksrevisjonen sier i sin rapport til Stortinget (Dokument nr. 3:13 Riksrevisjonens undersøkelse av styring og forvaltning av barnehagetjenestene (2008–2009)):

"På bakgrunn av den omfattende utbyggingen er Riksrevisjonen av den oppfatning at viktige hovedelementer av satsingen for å nå målet om høy kvalitet synes å være ivaretatt på en god måte."

Flertallet viser til St.meld. nr. 41 (2008–2009) Kvalitet i barnehagen, hvor Regjeringen legger frem en gjennomgang av status for barnehagesektoren og en rekke tiltak for økt satsing på kvalitet i barnehagene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det sterke fokuset på rask utbygging av barnehager har gått på bekostning av kvaliteten. Dette viser seg bl.a. i et stadig økende antall som får dispensasjon fra kravet om førskolelærerutdanning. Sett i lys av dette, mener disse medlemmer at nivået på Regjeringens forslag til kvalitetsutviklingstiltak i barnehagene er for lavt.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det bevilges 20 mill. kroner utover Regjeringens forslag til kompetanseutvikling i barnehagene og rekruttering av førskolelærere.

Post 50 Tilskudd til samisk barnehagetilbud

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at formålet med tilskuddet er å legge til rette for at samiske barn skal få utvikle språket sitt og kulturbakgrunnen sin i barnehagen. Tilskuddet blir forvaltet av Sametinget etter egne forskrifter. Sametinget og Kunnskapsdepartementet har årlige samarbeids- og informasjonsmøter. Flertallet merker seg at Regjeringen viderefører bevilgningene på samme nivå som i 2009.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan ikke se at det er riktig at ulike folkegrupper skal ha særtiltak. Alle bør behandles på lik linje innenfor de samme ordningene. Disse medlemmer er av den oppfatning at minoritetsgrupper ikke er tjent med å få særbehandling.

Post 51 Forskning, kan benyttes under post 21

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er opptatt av at man i barnehagepolitikken fatter beslutninger som er kunnskapsbasert. Det er behov for økt kunnskap om barnehagen som omsorgs- og læringsarena. Særlig er det en utfordring at man har forholdsvis lite innsikt i og forskning på hvilke konsekvenser ulike omsorgstilbud i barns tre første leveår har for senere utvikling av ulike egenskaper og kompetanser hos ulike barn.

Disse medlemmer viser til at i arbeidet med et kunnskapsbasert barnehage- og skoletilbud ser det ut til å være en dreining mot en stadig større generell kartlegging av alle barnehagebarns evner og personlige forhold. Resultatene av slike kartlegginger ønskes samlet i lokale og sentrale dataregistre hvor det er mulig å følge hele populasjonen over tid. Dette har store utfordringer knyttet til personvern, både hva angår innhenting og forvaltning av slik type data, og disse medlemmer vil søke å unngå slike omfattende registre, til tross for at dette forenkler forskning og gir tilgang på omfattende datamateriale. Disse medlemmer ønsker i stedet at innhenting av data til forskning skjer etter de forskningsetiske standarder og lover vi har når det gjelder bruk av personsensitiv informasjon, og at personsensitive data i større grad innhentes etter samtykke og fra et representativt utvalg.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre derfor bevilger 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag til det formål å øke kunnskapsgrunnlaget på dette området.

Post 60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning

Komiteen merker seg at Regjeringen vil øke bevilgningene med om lag 1,5 mrd. kroner. Dette skal legge til rette for mer enn 7 200 nye barnehageplasser

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett og reduserer bevilgningene med 72 mill. kroner som effekt av økt barnehagepris med 200 kroner pr. måned.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett og øker makspris-satsen med 200 kroner pr. måned utover Regjeringens forslag. Av dette utgjør nesten halvparten ordinær lønns- og prisjustering. Denne økning må sees i sammenheng med Høyres forslag om inntektsgradert foreldrebetaling og de økte bevilgninger som ligger i Høyres alternative budsjett til dette formål.

Post 63 Tilskudd for tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor det er lagt inn 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag for å styrke kompetansen i barnehagen knyttet til språkstimulerende tiltak for barn med annet morsmål.

Post 65 Skjønnsmidler til barnehager

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at barn har krav på et kvalitetsmessig like godt barnehagetilbud enten de går i privat eller kommunal barnehage. Disse medlemmer synes ikke det er rettferdig at de private og kommunale barnehagene forskjellsbehandles. Disse medlemmer understreker at de private barnehagene skal ha hoveddelen av æren for at vi nærmer oss målet om en barnehageplass til alle som ønsker det.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at en endring av tilskuddssatsen midt i et driftsår, slik det er foreslått for 2010, er uheldig. To ganger tidligere, 1. mai 2004 og 1. august 2005, ble finansieringsgraden av de private barnehagene endret i løpet av driftsåret. Erfaringene er entydig negative. Oppjustering fra 1. august vil bety at hver enkelt kommune med private barnehager må beregne kommunalt driftstilskudd for hver barnehage to ganger i stedet for én. Systemet rundt utmåling av tilskudd til private barnehager er som kjent meget komplisert. En endring av tilskuddssatsen midt i et driftsår vil medføre dobbel ressursbruk – i kommunene, i barnehagene og hos fylkesmennene. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, Innst. 2 S (2009–2010), der en ber om at lovendringene gjøres gjeldende fra 1. januar og at det settes av 114 mill. kroner til dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at siden det ikke er noen sikringsbestemmelse i dag, ligger private barnehager hele tiden på etterskudd med hensyn til finansieringen, sammenlignet med kommunale barnehager. Disse medlemmer ser at lønnsoppgjør pr. 1. mai kompenseres først med 85 prosent etter 20 måneder. Disse medlemmer mener at uten krav til etterberegninger innenfor hvert driftsår, vil likebehandlingen mellom private og kommunale barnehager derfor aldri bli reell.

Disse medlemmer ber Regjeringen i sine meldinger til kommunene om å være klare på at kommunene har ansvaret for alle barn i alle barnehager, og at alle må få de økonomiske ressurser de har krav på.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til økningen i barnehageprisen og som effekt reduseres investeringstilskuddet med 23 mill. kroner i Høyres alternative budsjett.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der en foreslår 75 mill. kroner utover Regjeringens forslag til opptrapping av likeverdig behandling av de private og kommunale barnehagene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti merker seg at Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) har satt søkelyset på den statlige finansieringen. KS viser til at det i barnehageforliket ble vedtatt at kommunene skulle videreføre sin finansiering av barnehagene på et "nominelt nivå", og at reformen skulle være statlig fullfinansiert. KS hevder at denne forutsetningen er brutt, og viser blant annet til kostnadsveksten. Disse medlemmer har også merket seg at kommunene i 2002 brukte 3,559 mrd. kroner. I de første årene etterpå brukte kommunene et mindre nominelt beløp, mens det i 2007 og 2008 økte utover nivået i 2002. Disse medlemmer har også merket seg at en rekke kommuner har unnlatt å bruke barnehagemidler på barnehageformål. Det kan derfor være nærliggende å anta at noen kommuner har blitt "overfinansiert", mens andre har fått for lite. Samtidig merker disse medlemmer seg at kostnadsveksten i de kommunale barnehagene har vært 10 prosent høyere siden 2002 enn i samfunnet for øvrig. I tillegg har de kommunale barnehagene hatt en høyere kostnadsvekst enn de private, selv om de private i perioden har innført bedre pensjonsordninger enn tidligere. Disse medlemmer mener derfor at det er liten grunn til å tro at reformen som sådan er underfinansiert, men at det er all grunn til å tro at Regjeringens styring av skjønnsmidlene ikke har truffet riktig.

2.3 Kap. 800 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Komiteen setter pris på at Regjeringen har som mål å effektivisere organisering og drift, og merker seg de tiltak som er gjennomført. Det er viktig at alle offentlige virksomheter bidrar til rasjonell drift, hvor ressursinnsats hele tiden må veies opp mot andre samfunnsbehov.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det har vært en økning i andelen menn i Barne- og likestillingsdepartementet, fra 25 prosent i 2003 til 34 prosent i 2008. Dette flertallet mener det bør være en prioritert oppgave å sikre likestilling og kjønnsbalanse i departementet som har ansvaret for likestillingspolitikken, og at alle departementer bør tilstrebe en rimelig kjønnsbalanse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at det også i år vises i budsjettet til at det moderniseres, effektiviseres og forenkles i departementet. Disse medlemmer mener en nå må forvente en viss effekt av dette, og ikke slik det legges opp til i budsjettet; en økning i antall ansatte og i utgifter. Det fortelles også om nytt IKT-system som skal tas i bruk i 2010. Da må en kunne forvente at det nye systemet vil gi muligheter for besparing og rasjonalisering. Disse medlemmer foreslår for øvrig avvikling av virksomheten på en rekke områder – hvilket vil medføre mindre aktivitet i departementet.

Disse medlemmer viser i den forbindelse til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der denne posten reduseres.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett og reduserer bevilgningene under post 1 med 20 mill. kroner.

2.4 Kap. 840 Krisetiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, berømmer Regjeringen for å ha fulgt opp handlingsplanen mot menneskehandel med holdningsarbeid og kampanjer mot sexkjøp, og ber om at dette arbeidet fortsetter med uforminsket styrke.

Tilbud om underlivsundersøkelse

Komiteen viser til at Regjeringens innsats mot kjønnslemlesting er styrket. Prøveordningen med tilbud om samtale og underlivsundersøkelse til alle jenter og kvinner som kommer fra områder hvor kjønnslemlesting ifølge WHO er 30 prosent eller mer, skal fra 2010 gjøres gjeldende på landsbasis.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at kjønnslemlestelse er mishandling og en kriminell handling som må tas svært alvorlig, og at det dermed må iverksettes gode konkrete tiltak for å gjøre noe med situasjonen. Disse medlemmer mener forslagene som ligger til behandling er et riktig skritt på veien. Disse medlemmer mener videre det er nødvendig med flere tiltak.

Disse medlemmer mener det vil være nødvendig å utvide den obligatoriske helseundersøkelsen av barn i 4-årsalderen, med sikte på i større grad å avdekke kjønnslemlestelse. Videre mener disse medlemmer det vil være viktig og nødvendig å øke kompetansen og bevisstgjøringen av barnehagepersonell og skolepersonell knyttet til denne problematikken, slik at de lettere kan avdekke og rapportere om mistanke om kjønnslemlestelse.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag for å innføre obligatorisk helsekontroll av alle barn i risikogruppene med formål å avdekke kjønnslemlestelse."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om ansvarliggjøring av foreldre for gjennomført og avdekket kjønnslemlestelse."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om tiltak som sørger for straffeforfølgelse av personer som medvirker til kjønnslemlestelse."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at de yrkesgrupper som omfattes av avvergelsesplikten, ikke bare skal ha plikt til å avverge kjønnslemlestelse, men også ha plikt til å rapportere/anmelde dersom kjønnslemlestelse har funnet sted."

"Stortinget ber Regjeringen sørge for utarbeidelse av lettfattelig informasjonsmateriell til barnehagepersonell og skolepersonell i grunnskolen og videregående skole for hvordan de skal gå frem hvis de mistenker en forestående kjønnslemlestelse, hvis de har mistanke om utført kjønnslemlestelse, eller avdekket lemlestelse."

"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til et internasjonalt samarbeid, slik at det kan bli mulig å straffeforfølge brudd på lov mot kjønnslemlestelse, og endre dagens lovverk slik at det blir mulig å straffeforfølge straffbare forhold begått i utlandet også i de tilfeller hvor kjønnslemlestelse ikke er forbudt i det landet den straffbare handlingen blir utført."

Post 60 Tilskudd til krisesentre

Komiteen er glad for kommunenes plikt til å sørge for at et krisesentertilbud nå er lovfestet. Komiteen understreker viktigheten av at krisesentre skal være et gratis lavterskeltilbud.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at krisesentrene har blitt lovpålagt og vil påpeke hvor viktig det er at de som trenger krisetiltak får et best mulig tilbud og som er likt over hele landet. Disse medlemmer har merket seg at det er behov for omstillingsmidler i form av engangsbevilgninger. Det er viktig at krisesentertilbudet oppgraderes, og at en får en god standard over hele landet. Samtidig er det viktig at slike omstillingsmidler blir brukt effektivt og målrettet.

Post 61 Tilskudd til incestsentre

Komiteen viser til at det er et mål for Regjeringen å styrke tilbudet til incestutsatte. Komiteen merker seg at evalueringen av incestsentrene vil, sammen med andre faglige innspill, være førende for utviklingen av incestsentrene framover.

2.5 Kap. 841 Samlivsbrudd og konfliktløsning

Komiteen understreker betydningen av at barn på en god måte skal kunne opprettholde nær kontakt med begge foreldre, selv om de bor hver for seg. Godt faglig familievern må være tilpasset den enkelte families behov. Komiteen vil særlig vektlegge et godt helhetlig, forebyggende familiearbeid og et godt samarbeid med barnevern og tilgrensende tjenester. Komiteen vektlegger betydningen av ulike tiltak og tilbud direkte rettet mot familier med spesielle behov.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med at Bufetats ansvar for forvaltning av meklingsordningen ser ut til å fungere bra, og at det er utarbeidet felles rutiner og retningslinjer.

Komiteen er opptatt av at barn som lider under konfliktfylt foreldresamarbeid får tilstrekkelig hjelp, da dette oppleves svært vanskelig for disse barna. Komiteen støtter derfor opp om det forskningsprosjektet som er igangsatt når det gjelder å avdekke forhold som skaper høyt konfliktnivå i delte familier, og ser frem til resultatene når prosjektet er ferdig høsten 2010. Det er mye som tilsier at det er behov for endringer og evalueringer av de saksbehandlingsregler som gjelder i barnefordelingssakene.

Komiteen er tilfreds med at det gjøres løpende vurdering av tiltak som kan bidra til at flere saker blir løst gjennom utenrettslig mekling i regi av familievernkontorene. Komiteen vil særlig fremheve behovet for økt kompetanse når det gjelder mekling i særlig konfliktfylte saker og støtter opp om prosjektet i regi av Universitetet i Oslo, som har som mål å utvikle metoder for slik mekling.

Post 70 Tilskudd til samlivstiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at mange samlivskurs kan være gode tilbud til par som trenger det. Samtidig er det vanskelig å se at de lokale kurs gir tilstrekkelig effekt i forhold til ressursinnsatsen. Disse medlemmer merker seg at Regjeringen endelig har fulgt opp det Fremskrittspartiet har bemerket i tidligere budsjett, og at bevilgningen dermed reduseres.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser at tilskuddet til lokale samlivskurs og utviklingstiltak er foreslått redusert med 2 mill. kroner i Regjeringens budsjettforslag. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke de lokale samlivskursene i regi av frivillige organisasjoner og menigheter med 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

2.6 Kap. 842 Familievern

Komiteen er tilfreds med at det i 2008 ble prioritert å bruke ressurser på kompetansetiltak som videreutdanning og spesialisering ved familievernkontorene, og for å sikre god kompetanse på tilbud til familier med voldsproblematikk, minoritetsetniske familier og styrking av menns rolle og ansvar i familien.

Komiteen deler også Regjeringens strategi når det gjelder å sikre at familievernkontorene i større grad kan tilpasse sine tjenester til menn som opplever samlivsbrudd, konflikt i forhold til omsorg for barn og kunnskap om oppdrager- og omsorgsrollen til menn.

Komiteen ser behovet for at det er et utstrakt samarbeid tverretatlig på lokalt nivå og vil understreke betydningen av at slikt arbeid videreføres.

Komiteen merker seg at det er en nedgang i gjennomføringen av samlivskurset "Godt samliv!" sammenliknet med året før.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øremerke midlene til samlivskurset "Godt samliv" for å opprettholde og videreutvikle et likeverdig tilbud om samlivskurs i hele landet.

Komiteen ser behovet for kompetanseløft på enkelte områder på grunn av endringer i samlivsformer og familiemønster.

Komiteen ser positivt på at Bufetat tar sikte på å nå ut til befolkningen med nettbasert informasjon om samlivs- og familiespørsmål.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at en rekke oppgaver løses best av private, frivillige organisasjoner. Mange slike organisasjoner har et verdigrunnlag som er et godt fundament for å løse nettopp de oppgaver de tar sikte på. Disse medlemmer mener at enhver økning på dette kapittel må gå til Kirkens familieverntjeneste, ikke til et tungrodd og byråkratisk offentlig apparat.

Post 70 Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at et forpliktende foreldreskap og et godt samarbeid mellom foreldrene, også etter samlivsbrudd, er avgjørende for barns oppvekst. Disse medlemmer vil understreke betydningen av å videreføre et tosporet familievern. Disse medlemmer mener Kirkens Familievern i den sammenheng må få tilstrekkelige midler til fagutvikling og kompetanseheving for å ivareta særpreget til de diakonale familievernkontorene.

Disse medlemmer viser til at familievernet har en viktig rolle i å forebygge konflikter i samlivet, samt bidra til å legge til rette for god kontakt mellom foreldre og barn etter et samlivsbrudd. Familievernet er under press, og mange familievernkontorer opplever at de ikke har rom for å prioritere det forebyggende familiearbeidet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår derfor i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett å satse ytterligere 10 mill. kroner på kompetanseheving i familievernet og styrking av Kirkens Familievern.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås ytterligere 20 mill. kroner til familievernet til økt klientbehandling.

2.7 Kap. 843 Likestillings- og diskrimineringsnemnda

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 849.

2.8 Kap. 844 Kontantstøtte

Komiteen mener det er viktig at det føres en familiepolitikk som er tilpasset familiens ønsker og behov, og som legger til rette for at begge foreldre har mulighet til å kombinere omsorg og arbeid.

Komiteen viser til at kontantstøtten videreføres uten endringer for ett- og toåringer i 2010.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil videre vise til regjeringsplattformen, der man sier følgende:

"Regjeringen vil: målrette og styrke en ordning med kontantstøtte til ettåringer. Vesentlige endringer i kontantstøtteordningen vil bli varslet i god tid."

Videre viser flertallet til at 8 075 færre barn mottok kontantstøtte i 2008 enn i 2007, fortrinnsvis på bakgrunn av at flere fikk barnehageplass. Slik vil kontantstøtten kunne forventes å bli mindre brukt etter at retten til barnehageplass er innført.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at kontantstøtten har vist gjennom evaluering at den har vært vellykket og gitt resultater for de familiene som har gjort seg nytte av ordningen.

Regjeringen foreslår at kontantstøtten videreføres nominelt fra 2009, noe som betyr en reduksjon tilsvarende pris- og kostnadsveksten. Disse medlemmer vil ta avstand fra de signaler Regjeringen har signalisert i Soria Moria II om å redusere kontantstøtten. Dette rammer foreldre som ønsker en mulighet til å være sammen med barna sine i en periode av barnas liv som for foreldrene er svært sentrale. Disse medlemmer vil understreke at i tillegg frarøver også Regjeringen foreldre med liten inntekt muligheten til valgfrihet. I realiteten betyr dette at nok en gang har Regjeringen prioritert foreldre med middels eller høy inntekt, og samtidig sagt at reell valgfrihet kun er for de rike.

Post 70 Tilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti påpeker viktigheten av å ha forutsigbare rammer også for foreldre som skal planlegge sin hverdag. Det er svært vanskelig hvis Regjeringen kutter i kontantstøtten på en slik måte at mange foreldre ikke har mulighet til å velge seg tid sammen med barna sine. Disse medlemmer vil advare sterkt mot at barnehager blir oppfattet som obligatoriske. Disse medlemmer vil understreke at en svekking av kontantstøtteordningen vil gi barn dårligere omsorgsvilkår siden familienes valgfrihet reduseres.

Disse medlemmer vil understreke at trygghet og tid til familieliv er viktig for barns oppvekstvilkår. Derfor ønsker disse medlemmer å styrke familien som barnas viktigste fellesskap. Disse medlemmer vil også gi foreldre en reell mulighet til å velge arbeid i eller utenfor hjemmet mens barna er små.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i Soria-Moria II varsler at kontantstøtten skal avvikles for 2-åringer. Disse medlemmer viser til at det i gjennomsnitt var 18 696 2-åringer som mottok kontantstøtte i 2008. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen i budsjettproposisjonen ikke gir noen signaler om at de planlegger utbygging for å dekke det økte behovet for barnehageplasser som vil oppstå når kontantstøtten fjernes for alle 2-åringer.

Disse medlemmer vil understreke at trygghet og tid er viktig for barns oppvekstvilkår. Derfor ønsker disse medlemmer å styrke familien som barnas viktigste fellesskap. Familien er en svært viktig tradisjons- og kulturbærer i samfunnet og bør styrkes fremfor at det offentlige i stadig større grad tar avgjørelser som griper inn i den private sfære. Disse medlemmer vil også gi foreldrene en reell valgmulighet til å prioritere arbeid i eller utenfor hjemmet mens barna er små.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å bevilge 160 mill. kroner til en utvidelse av kontantstøtten med en måned.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til effekter av en økning i barnehageprisen og øker tilskuddet til kontantstøtten med 19 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke kontantstøtten til 3 750 kroner pr. måned for ettåringer, med virkning fra 1. juli 2010.

2.9 Kap. 845 Barnetrygd

Post 70 Tilskudd

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at barnetrygden er en universell støtteordning til å forsørge barn, og at Regjeringens budsjettforslag ikke legger opp til endringer i satsene eller utformingen av ordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at barnetrygd er en universell støtteordning til å forsørge barn, men vil påpeke at satsene i den ordinære barnetrygden ikke har vært prisjusterte på ca. 13 år. Manglende pris- og kostnadskompensasjon innebærer en reell nedgang i verdien av den utbetalte barnetrygden, noe disse medlemmer finner svært uheldig. Disse medlemmer foreslår derfor pris- og kostnadsjustering, med halvt års virkning fra 1. juli 2010.

Disse medlemmer viser i den forbindelse til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

2.10 Kap. 846 Forsknings- og utredningsvirksomhet, tilskudd mv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke betydningen av forskning for å få et bredt kunnskapsgrunnlag for familie- og likestillingspolitikken. Flertallet gir sin tilslutning til at Regjeringen i 2010 vil fortsette arbeidet for likestilling mellom kvinner og menn på alle samfunnsområder, forebygge og hindre diskriminering av personer på grunnlag av kjønn, seksuell orientering eller etnisk bakgrunn, samt være pådriver for et mer likestillings- og familievennlig arbeidsliv.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til utredningen fra Likelønnskommisjonen NOU 2008:6 Kjønn og lønn som dokumenterer at kvinners gjennomsnittlige lønnsnivå ligger ca. 15 prosent lavere enn for menn. Dette flertallet viser videre til at Likelønnskommisjonen dokumenterer at likelønnsutfordringen er spesielt stor for de kvinnedominerte utdanningsgruppene i offentlig sektor. Lønnsgapet er på 20,5 prosent for denne gruppen, og det er økende. Dette flertallet understreker at dette er særlig synlig for kvinnedominerte utdanningsgrupper i offentlig sektor i forhold til mannsdominerte yrkesgrupper i privat sektor med tilsvarende utdanning, men at det også er likelønnsutfordringer innenfor de ulike tariffområdene i offentlig sektor.

Dette flertallet viser til at Regjeringen i likhet med Likelønnskommisjonen legger til grunn at likelønn krever en innsats på bred front, både fra myndigheter, arbeidslivets parter og andre aktører. Dette flertallet viser videre til at likelønn ble behandlet i lønnsoppgjøret i staten i 2009. Dette flertallet har merket seg at partene i meklingen ble enige om en protokolltilførsel som sier at det skal opprettes en arbeidsgruppe som skal utarbeide konkrete forslag til tiltak for likelønn i staten, samt gjøre nødvendige undersøkelser og vurderinger for å fremme forslag til tiltak i tilknytning til hovedoppgjøret i 2010. Dette flertallet støtter dette og imøteser tiltak med særlig fokus på kvinnedominerte utdanningsgrupper i offentlig sektor.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at likelønn og utjevning av lønnsforskjeller er viktige mål for inntektspolitikken. For å oppnå resultater på dette området må partene i arbeidslivet komme til enighet om hvilke yrkesgrupper som skal prioriteres, og det må være enighet om at nye relative lønnsforhold ikke skal utløse kompensasjonskrav fra andre grupper.

Flertallet har merket seg at på dette grunnlag er Regjeringen beredt til å gå inn i en dialog med partene om likelønn. Regjeringen vil be partene avklare om det er grunnlag for et særskilt likelønnsløft i offentlig sektor, samt utarbeide et forslag til hvilke grupper som skal omfattes av dette. Videre må partene utforme nødvendige og tilstrekkelige mekanismer for å oppnå en varig utjamning og for at en slik utjamning kan skje innenfor ansvarlige rammer i det enkelte lønnsoppgjør, slik at det norske systemet for lønnsdannelse ikke svekkes.

Flertallet viser videre til at Regjeringen legger til grunn at partene gir likelønnsspørsmålet det nødvendige fokus i de kommende tarifforhandlingene også i privat sektor.

Flertallet vil understreke at avhengig av hvor langt partene har kommet i dette arbeidet, er Regjeringen innstilt på å gå inn i en nærmere dialog om likelønnsspørsmålet allerede i forbindelse med tariffoppgjøret 2010.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at staten og/eller kommunene er arbeidsgiver for de aller fleste innen de såkalte kvinnedominerte lavtlønnsyrkene. I mange år har den til enhver tid sittende regjering argumentert med at det er partenes ansvar å fremforhandle lønns- og arbeidsbetingelser, og dermed unnlatt å forholde seg til at disse yrkesgruppene gjennom flere år har sakket akterut i lønnsutviklingen i samfunnet.

Samtidig registrerer disse medlemmer en utvikling hvor det blir stadig mer krevende å rekruttere personell til disse svært samfunnsviktige oppgavene.

Disse medlemmer viser videre til en rapport fra Fafo nr. 395, "Deltid: Bidrag eller hemsko for fornyelse av pleie- og omsorgssektoren?", hvor det kommer frem at en rekke ansatte innenfor helse-/pleiesektoren ønsket en høyere stillingsbrøk/heltidsstilling.

Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:99 (2008–2009) representantforslag fra Siv Jensen om sikring av økt lønn i kvinnedominerte lavtlønnsyrker og endringer i arbeidstidsbestemmelsen.

Disse medlemmer viser i den forbindelse til Innst. 15 S (2009–2010) fra arbeids- og sosialkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, der følgende forslag ble fremmet:

"Stortinget ber Regjeringen i forlengelsen av lønnsoppgjøret for 2010 iverksette tiltak som sikrer et lønnsløft for de kvinnedominerte lavtlønnsyrkene i offentlig sektor, som følge av dette sikre at kommunene blir økonomisk kompensert for et slikt lønnsløft."

"Stortinget ber Regjeringen i forlengelsen av lønnsoppgjøret for 2010 iverksette tiltak som sikrer en bedre utnyttelse av arbeidskraftsressursene innenfor de kvinnedominerte lavtlønnsyrkene, med sikte på å redusere omfanget av brøkstillinger og øke omfanget av heltidsstillinger."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Likelønnskommisjonen under ledelse av Anne Enger i februar 2008 la frem NOU 2008:6 Kjønn og lønn. Disse medlemmer viser til at en sentral del av Likelønnskommisjonens mandat var å analysere årsakene til lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. I sammendraget i NOU 2008:6 trekkes det følgende hovedkonklusjon:

"Analyser av betydningen av utdanning og stillingsnivå, viser at det er størst lønnsgap innen grupper med høyere utdanning og i ledende stillinger. Generelt er lønnsgapet mellom kvinner og menn større innen høylønnsgrupper, enn blant ufaglærte og lavlønnsgrupper.

Analysene viser at den viktigste grunnen til lønnsgapet mellom kvinner og menn er at kvinner og menn arbeider innen hver sine sektorer, bedrifter, yrker og stillinger. Kvinner dominerer innenfor offentlig sektor og særlig innenfor undervisning og helse. Menn arbeider i større grad innenfor privat sektor og tekniske yrker. Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn er større i privat sektor enn i offentlig sektor. Samtidig ser vi at lønnsnivået, særlig for utdanningsgrupper, er høyere i privat sektor enn i offentlig sektor. De mange kvinnene med høy utdanning i staten, helseforetakene, skoleverket og kommunene, har derfor lavere lønnsnivå enn grupper med samme utdanningsnivå i privat sektor.

Hovedkonklusjonen er at arbeidsmarkedet er kjønnsdelt og at lønnsgapet følger denne delingen. Det gjør blant annet at problemet likelønn blir et spørsmål om lønnsnivået i kvinneyrker, for både kvinner og menn."

Utvalget har ikke samlet seg om en anbefaling, men er langt på vei enige i analysen. Colbjørnsen som utgjør mindretallet i utvalget slår også fast at:

"Praktiseringen av frontfagsmodellen på 1980- og 90-tallet har også ført til at særlig kvinner med høyere utdanning i offentlige virksomheter har hatt en svak lønnsutvikling sammenliknet med mange andre yrker."

Disse medlemmer slutter seg til denne analysen og dermed at en hovedutfordring er et kjønnsdelt arbeidsmarked, der utdanningsgruppene i offentlig sektor har blitt hengende etter i lønnsutviklingen.

Disse medlemmer mener at det er dette som gjør arbeidet med oppfølgingen av Likelønnskommisjonens arbeid til et klart politisk ansvar, som ikke bare kan overlates til partene i arbeidslivet.

Disse medlemmer viser til at Likelønnskommisjonen dokumenterer at likelønnsutfordringen er særlig uttalt for de kvinnedominerte utdanningsgruppene i offentlig sektor. Lønnsgapet er på 20,5 prosent for denne gruppen, og det er økende. Disse medlemmer viser til at utdanningsgruppene i offentlig sektor er de yrker der det vil være et stort behov for rekruttering i årene fremover. Beregninger fra Utdanningsforbundet viser at det mangles 5 700 lærere i skolen i dag, og Kunnskapsdepartementet har selv beregnet at det trengs i overkant av 7 000 nye lærere frem mot 2020, hvis alle faktorer holdes konstant (ingen timetallsutvidelse).

Disse medlemmer viser videre til at Helsedirektoratet mener det er behov for å utdanne 4 500 helsefagarbeidere hvert år de neste årene. Om ikke nedgangen i søkermassen snus, kan situasjonen bli enda mer dramatisk enn tidligere fryktet. Det mest pessimistiske scenario gir 40 000 årsverk i manko i 2030, viser nye beregninger fra SSB. For sykepleiere isolert vil tallet være 7 700 innen 2020, men da er det ikke tatt hensyn til den kvalitetsforbedringen vi legger til grunn i kommunehelsetjenesten.

Disse medlemmer mener at utdanning skal lønne seg. Hovedutfordringen i helsevesenet og skolen er å styrke kompetansen. Kompetanse er kvalitet. Pasienter med behov for omsorg og barna i barnehagene og skolen har krav på kompetente sykepleiere, kompetente førskolelærere og kompetente lærere.

Disse medlemmer mener at rekruttering til sykepleierutdannelsen og lærerutdannelsen er en av hovedutfordringene i årene fremover. Det må være en målsetting at de mest motiverte og dedikerte ungdommene skal søke til disse utdannelsene. Da må de kunne forvente en lønn på nivå med dem som tar like lange utdannelser. Norge har relativt sett det laveste lønnsnivå av alle OECD-landene når det gjelder utdanningsgruppene i offentlig sektor.

Mangelen på sykepleiere, lærere og førskolelærere er den største trusselen mot tilgangen på velferdstjenestene og kvaliteten på tilbudet de neste tiårene.

Disse medlemmer mener derfor at det må etableres en kompetansepott i oppgjørene i offentlig sektor i årene fremover som fører til et lønnsløft for utdanningsgruppene. Denne potten må være utenfor de ordinære rammene for lønnsoppgjøret. Disse medlemmer mener at en slik strategi innebærer at det er nødvendig med et samarbeid mellom staten og kommunesektoren, slik at kommunesektorens andel av dette blir kompensert av staten.

Disse medlemmer mener at skal en over tid hindre at lønnsoppgjørene igjen fører til nye skillelinjer mellom utdanningsgruppene i offentlig og privat sektor, vil det være fornuftig om partene i arbeidslivet også legger opp til større andel av tilleggene i de lokale oppgjørene.

Disse medlemmer mener at disse nødvendige tiltakene for å løfte utdanningsgruppene i offentlig sektor ikke kan overlates til partene alene, og at Regjeringen må ta et politisk ansvar for å sikre kvaliteten på offentlige tjenester.

Disse medlemmer viser til at hvis man fortsetter å prioritere lavtlønnsyrkene med den definisjonen som tradisjonelt har vært gitt av disse, det vil si 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn pr. i dag (kr 319 000), vil dette ikke gi noe lønnsløft til sykepleiere, førskolelærere, lærere og de andre utdanningsgruppene i offentlig sektor. Som Likelønnskommisjonen slår fast, er det i disse gruppene at lønnsforskjellene er størst.

Disse medlemmer viser til at problemet med likelønnssatsingen de siste 20–30 årene er at det har vært satt likhetstegn mellom likelønn og lavtlønn. Rikslønnsnemnda fastslo allerede i 1998 at lavtlønnsoppgjør ikke er egnet til å utjevne verdsettingsdiskrimineringen som de kvinnedominerte utdanningsgruppene rammes av. Dette er på ny fastsatt av Likelønnskommisjonen. Disse medlemmer viser til at det også er dokumentert at offentlig sektor er lønnsledende i forhold til privat sektor for ufaglærte arbeidstakere med lav utdanning og arbeidstakere med kort yrkeserfaring. ("Er kommunesektoren og/eller staten lønnsledende?" Frischsenteret og PriceWaterhouse Coopers 2008.)

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at utdanningsgruppene må prioriteres foran lavinntektsgruppen i oppgjørene i offentlig sektor.

Disse medlemmer viser til Høyres forslag i finansinnstillingen med følgende ordlyd:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak for Stortinget om videre oppfølging av Likelønnskommisjonens anbefalinger med etablering av en kompetansepott for å heve lønnen for utdanningsgruppene i offentlig sektor."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil anmode Regjeringen om å legge fram en forpliktende handlingsplan for likelønn.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme en forpliktende plan for likelønn."

"Stortinget ber Regjeringen bidra med tiltak for kvinnedominerte utdanningsgrupper i offentlig sektor, i tråd med Likelønnskommisjonens anbefalinger."

Dette medlem viser til at likestilling forutsetter at kvinner og menn har like rettigheter og muligheter til å delta i og påvirke samfunnsutviklingen, herunder at det gis lik lønn for arbeid av lik verdi. Det er viktig at Regjeringen bidrar med midler til å realisere dette.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en likelønnspott."

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 849.

Disse medlemmer ønsker å avvikle likestillingsforskning under denne posten. De prosjekter som er bundet opp utover 2009, fullføres.

Post 50 Forskning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 849.

Disse medlemmer ønsker å avvikle likestillingsforskning under denne posten. De prosjekter som er bundet opp utover 2006, fullføres.

Post 70 Tilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 849.

Disse medlemmer ønsker å avvikle likestillingsarbeidet under denne posten.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til det arbeidet Harry Benjamin ressurssenter gjør for mennesker med problemer knyttet til kjønnsidentitet. Dette medlem mener organisasjonen bør få økte ressurser, særlig til likemannsarbeid.

Post 72 Tiltak for lesbiske og homofile

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 849.

Disse medlemmer foreslår betydelige reduksjoner innenfor denne posten. Disse medlemmer mener at det ikke er en offentlig oppgave verken å drive med likestillingsarbeid eller tiltak for særinteressegrupper slik som lesbiske og homofile. Disse medlemmer mener det er feil å opprette selektive tiltak for friske og arbeidsføre voksne mennesker kun på basis av deres seksuelle legning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at SSB vedtok i 2008 å ta inn seksuell orientering som en bakgrunnsvariabel i de faste levekårsundersøkelsene. Flertallet merker seg at levekårsundersøkelsen dokumenterer at lesbiske, homofile, bifile og transpersoner er overrepresentert når det gjelder blant annet psykiske lidelser, selvmordsforsøk og rusmiddelbruk. Flertallet understreker at det er viktig å jobbe aktivt for å bekjempe all diskriminering av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i alle deler av samfunnet. Flertallet støtter derfor Regjeringens budsjettforslag.

2.11 Kap. 849 Likestillings- og diskrimineringsombudet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til ombudets mål og strategier for 2010. Flertallet understreker viktigheten av et ombud som arbeider proaktivt i kampen mot all diskriminering i samfunnet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at blant Likestillings- og diskrimineringsombudets 47 ansatte er 29 prosent menn og 71 prosent kvinner. Dette flertallet mener det er uheldig med en så skjev kjønnsbalanse i ombudet, og målet bør være å ha en rimelig kjønnsbalanse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg det likestillings- og mangfoldsarbeidet som gjøres ved KUN, Senter for kunnskap og likestilling, Likestillingssenteret og Reform – ressurssenter for menn regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Flertallet mener det er viktig med kunnskapsmiljøer som jobber med praktisk likestillings- og mangfoldsarbeid og som er pådrivere i forhold til dette arbeidet. Flertallet imøteser den varslede evalueringen av arbeidet ved de regionale likestillings- og mangfoldssentrene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at statlig politikk innenfor likestillings- og diskrimineringsarbeidet er et stort feilgrep. På sikt bør de nåværende virksomhetene reduseres eller avvikles. Det er altså disse medlemmers syn at bevilgningene til dette formål skal avvikles. Disse medlemmer mener dagens offentlige arbeid mot diskriminering og for likestilling føres på feil grunnlag. Disse medlemmer finner det ikke rimelig at noen skal ha krav på spesielle tiltak og særlig beskyttelse av lov og/eller ombud kun basert på kjønn, rase eller seksuelle preferanser. Fremskrittspartiet tar altså avstand fra at det offentlige skal bruke store ressurser på å ivareta friske voksne, intelligente, og i mange tilfeller velutdannede menneskers rettigheter. Disse medlemmer har full tiltro til menneskenes egen evne til å klare dette, tiltro til at kvinner og menn kjenner sine behov og rettigheter, og tiltro til at de selv kan ivareta disse gjennom det generelle lovverk som gjelder for alle i landet. All annen tankegang er etter disse medlemmers syn en krenkelse av det enkelte individs integritet og evne til å ta egne beslutninger.

At det er betydelige krefter i det norske samfunn som ønsker å videreføre gårsdagens likestillingspolitikk, bekreftes ikke minst ved at mange fortsatt har en ufravikelig tro på kjønnskvotering. Disse medlemmer mener et individ som har fått et arbeid eller en posisjon på grunn av sitt kjønn og ikke på grunn av sine kvalifikasjoner, nedvurderes både av samfunnet og seg selv. Disse medlemmer mener at likestillingsarbeid i offentlig regi bør avvikles. Det forutsettes selvfølgelig at avviklingen skjer i tråd med arbeidsmiljølovens og tjenestemannslovens regler.

Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om avvikling av Likestillings- og diskrimineringsombudet, og endring av likestillingsloven slik at andre instanser, herunder domstolene og Arbeidstilsynet, får i oppgave å håndheve de sentrale bestemmelser i loven."

Post 50 Basisbevilgning

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behandling av sak om lov om endringer i diskrimineringsombudsloven, markedsføringsloven og barneombudsloven (Ot.prp. nr. 74 (2008–2009)) hvor Høyre og Venstre i innstillingen (Innst. O. nr. 70 (2008–2009)) fremmet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å sette i gang en helhetlig gjennomgang av de ulike ombudene og tilsynene med tanke på å omgjøre enkelte av ombudene til tilsynsorganer."

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett og reduserer bevilgningene med 3 mill. kroner.

2.12 Kap. 850 Barneombudet

Komiteen viser til Regjeringens redegjørelse for Barneombudets arbeid og merker seg målene og strategiene ombudet vil prioritere i 2010. Komiteen er tilfreds med disse. Komiteen vil peke på Barneombudets viktige rolle i å fremme barns interesser overfor det offentlige og det private, samt å følge med i utviklingen av barns oppvekstkår. Komiteen mener det er spesielt viktig at Barneombudet bidrar til å sikre at norsk rett samsvarer med de forpliktelser Norge har etter FNs konvensjon om barns rettigheter. Komiteen vil understreke Barneombudets frie og selvstendige rolle. Det er viktig for ombudets integritet og tillit at uttalelser gis på et godt faglig grunnlag.

2.13 Kap. 852 Adopsjonsstøtte

Post 70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet

Komiteen viser til at det er høye kostnader knyttet til adopsjon fra utlandet. Komiteen viser videre til at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet er ment å bidra til å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet til foreldrenes økonomi. Komiteen vil understreke at dette utjevningstiltaket er svært viktig. Komiteen har merket seg at ordningen med tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet prisjusteres og dermed vil utgjøre 41 280 kroner pr. barn i 2010.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det er høye kostnader ved å adoptere barn fra utlandet, og at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet er ment å bidra til å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet til foreldrenes økonomi. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke adopsjonsstøtten med 10 000 kroner fra 1. januar 2010.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen trappe opp adopsjonsstøtten til 2 G i løpet av stortingsperioden."

2.14 Kap. 853 Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

Komiteen har merket seg at fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker får eget budsjettkapittel i forbindelse med at fylkesnemndene i 2010 blir skilt ut som egen etat – med økonomi- og resultatstyring.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at administrasjonen av etaten skal ledes av en direktør. Direktøren skal lede den nye etaten sammen med regiondirektørene.

Komiteen vil understreke at den nye etaten må holde antall ansatte på et minimum. Den sentrale etaten skal ha en koordinerende rolle.

Komiteen viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener i utgangspunktet at fylkesnemndene bør legges ned, og oppgavene overføres til det ordinære rettssystemet. Samtidig mener disse medlemmer at administrasjonen av fylkesnemndene er altfor kostnadskrevende og at det må effektiviseres.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader og forslag i innstilling fra justiskomiteen, om påplusninger på kap. 410 Tingrettene og lagmannsrettene, post 1 Driftsutgifter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at ifølge barnevernloven § 7-1 skal forhandlingsmøte i fylkesnemndene holdes så snart som mulig, og helst innen fire uker etter at saken er meldt til fylkesnemnda. Tall fra andre tertial 2009 viser at saksbehandlingstiden er på 55 dager. Det har vært en jevn vekst i innkomne saker, og veksten var på hele 12 prosent i 2008.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås ytterligere 10 mill. kroner til å øke saksbehandlingskapasiteten i fylkesnemndene.

2.15 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Komiteen har merket seg at antallet barn som får hjelp gjennom barnevernet, øker. Dette gir barnevernet store utfordringer, både når det gjelder å finne riktige tiltak og når det gjelder økonomi. Komiteen viser til at Regjeringen vil legge stor vekt på at barnevernet skal ha god kapasitet og høy kompetanse – både når det gjelder barnevern og adopsjon. I tillegg skal man sikre rettssikkerheten og ha god kvalitet i forbindelse med saksbehandlingen. Komiteen vil understreke at forebyggende innsats og tidlig hjelp til utsatte barn, unge og familiene deres, er viktig for å kunne gi et best mulig tilbud. Komiteen mener også at Regjeringen har rett når den sier at et helhetlig tilbud til denne gruppen er svært viktig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at mange barn har behov for hjelp fra det offentlige for å få en trygg oppvekst. Disse medlemmer viser til at mer enn 44 000 barn og unge mottok barnevernstiltak i 2008, noe som utgjør en økning på 3,6 prosent fra 2007. Disse medlemmer viser til at fylkesmennene fører tilsyn med barnevernstjenesten i kommunene. Tilsynsrapportene tyder på at mange saker som burde blitt undersøkt, isteden er blitt lagt til side. Det samme inntrykket gir rapporten fra Riksrevisjonens årlige revisjon av statsforvaltningen (Dokument 1(2009–2010)). Disse medlemmer viser videre til at rapporteringer fra kommunene til fylkesmennene viser at kommunene pr. 31. desember 2008 manglet tilsynsførere til 680 barn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at departementet i 2010 vil sette i gang et eget forskningsprosjekt knyttet til henleggelser av meldinger. Blant annet er det behov for større kunnskap om hvorfor det kan synes som at for mange bekymringsmeldinger henlegges uten at de går videre til undersøkelse. At for mange saker henlegges kan også ha sin årsak i ressurssituasjonen.

Flertallet vil også vise til at veksten i de frie inntektene i 2010 legger til rette for en styrking av det kommunale barnevernet med 400 årsverk. Flertallet vil peke på at ressursbruken i det kommunale barnevernet varierer fra kommune til kommune. Selv om midlene blir tildelt kommunene gjennom de frie inntektene, forventer flertallet at midler tilsvarende 400 nye årsverk blir brukt til å styrke det kommunale barnevernet i 2010.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at i 1998 ble barnevernloven endret slik at barnevernet har plikt til å vurdere om det er behov for ettervern etter fylte 18 år. I 2009 ble barnevernloven endret slik at barnevernstjenesten nå også har plikt til å begrunne, dersom tilbud om ettervern ikke gis unge voksne over 18 år. Disse medlemmer viser til at på tross av dette er det fortsatt en del som ikke får ettervern, og at Landsforeningen for barnevernsbarn etterlyser en sterkere lovregulering. Disse medlemmer mener derfor at unge med tiltak etter barnevernloven bør ha rett til tiltak fram til fylte 23 år. Det vil gi dem en lovfestet retrettmulighet til barnevernet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behandlingen av representantforslag om ettervern Dokument nr. 8:14 (2007–2008) og viser til innstillingen hvor Høyre foreslår at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med sak om ettervern for barnevernsbarn, hvor det redegjøres for samordning mellom barnevernlov og sosialtjenestelov, hva en slik rettighet vil kunne omfatte, hvilket virksomhetsområde i kommunen som skal forvalte denne rettighet, iverksette nødvendige tiltak og følge opp at tiltakene er i samsvar med denne rettighet. Disse medlemmer mener en slik samordning ikke er ivaretatt i tilstrekkelig grad med den lovendring som ble vedtatt våren 2009 (Ot.prp. nr. 69 (2008–2009), jf. Innst. O. nr. 121 (2008–2009)). Innføring av en plikt til å begrunne at ettervern ikke blir gitt, må ikke avskjære mulighet for å søke om ettervern på et senere tidspunkt, men før fylte 23 år.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Stortinget de senere årene har bevilget midler til tiltak for at barn som vokser opp med rusbelastning i hjemmet skal kunne sees og hjelpes. Disse medlemmer registrerer at arbeidet likevel ikke har kommet langt nok, og at mange barn og unge fremdeles lever i en hverdag fylt av usikkerhet på grunn av foreldrenes forhold til alkohol, narkotika og medikamenter.

Disse medlemmer mener at det er uholdbart at barn i enkelte tilfeller opplever å sitte hjemme og vente på at en forelder skal komme hjem, uten å vite at forelderen er innlagt på sykehus. Disse medlemmer mener at ved innleggelse eller akuttmottagelse av pasient, der rusmidler er en hovedfaktor i sykehusoppholdet, bør pasientens nærmeste familie informeres. På denne måten vil man med en gang få informasjon om det er barn involvert i situasjonen, slik at en kan sette i gang strakstiltak med sikte på et hjelpetilbud for både barna og familien i sin helhet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til representantforslag om en opptrappingsplan for å nå målet om full barnevernsdekning innen 2017, jf. Dokument 8:21 S (2009–2010).

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås 15 mill. kroner ekstra til utviklingstiltak i barnevernet.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås ytterligere 15 mill. kroner til ettervern av unge mellom 18 og 23 år med tiltak fra barnevernet.

Post 64 Tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at Regjeringen åpner for et langt større antall enslige, mindreårige flyktninger og asylsøkere, til tross for at en har bebudet strengere asyl- og flyktningpolitikk.

Disse medlemmer ønsker en vesentlig reduksjon av posten. Fremskrittspartiets asyl- og flyktningpolitikk vil medvirke til at det kommer færre innenfor denne gruppen til Norge. Med en reduksjon av antallet enslige, mindreårige flyktninger og asylsøkere vil også behovet for bosetting og tiltak under barnevernet reduseres. Disse medlemmer mener at en slik nedgang er ønskelig og oppnåelig ved proaktiv bruk av politiske signaler og Schengen-samarbeidet. Det er en klar sammenheng mellom uttalelser fra politisk hold om asylpolitikken og hvor mange enslige mindreårige som smugles inn i landet eller som kommer inn på egen hånd. Smugling av mindreårige er i noen tilfeller nært knyttet til trafficking, og må også av den grunn bekjempes. Disse medlemmer vil også påpeke at denne posten ikke bør ligge her, men være en del av kommunalbudsjettet.

Disse medlemmer viser i den forbindelse til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Post 65 Refusjon av kommunale avgifter til barneverntiltak knyttet til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under post 64.

Post 71 Utvikling og opplysningsarbeid mv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås ytterligere 10 mill. kroner til tiltak for utsatte barn og til oppfølging av barn i fosterhjem.

Post 72 Atferdssenteret

Komiteen viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.

Post 81 – Støtteordning for betaling av kontingent (NY)

Komiteens medlemmer fra Høyre vil etablere en ny tilskuddsordning for barn fra særlig ressurssvake hjem eller bosatt i fosterhjem, ungdomshjem og barnevernsinstitusjoner til betaling av kontingenter ved deltakelse i fritidsaktiviteter. For denne gruppen barn og unge er det særlig viktig å delta i sosiale fellesskap hvor det er rom for å dyrke eget interessefelt sammen med andre med like interesser. Barn med svak tilknytning til familie eller familielignende institusjon har særlig behov for et sterkt nettverk med mennesker man kan ha gode relasjoner til. Undersøkelser viser at de som har et engasjerende interesseområde og som har gode relasjoner til andre nære personer utenfor institusjon eller en ikke-fungerende familie, i større grad lykkes i livet etter at barnevernstiltaket opphører. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett hvor det bevilges 15 mill. kroner til en slik tilskuddsordning.

2.16 Kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet

Komiteen vil understreke at Bufetat skal arbeide for å sikre god omsorg og behandling av alle barn i barnevernet. Målet om likeverdig tilbud forutsetter at de kunnskapsbaserte metodene som blir brukt og de tjenestene som blir brukt, skal være tilgjengelig for barn og unge – uavhengig av hvor de bor i landet. Komiteen viser til at Regjeringen har som forutsetning at høy kvalitet i driften av tiltaksapparatet forutsetter god ressursstyring både når det gjelder økonomi og personale. Omstillingen for å redusere utgiftsveksten i etaten skal ha høy prioritet, og det er et krav til etaten om en mer effektiv utnytting av ressursene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, er bekymret over at det fortsatt ikke ser ut til at BUFDIR klarer å ha kostnadskontroll. Flertallet viser til at BUFDIR sine prognoser viser at etaten venter et merforbruk i driftsutgiftene for 2009 på 143,0 mill. kroner. Flertallet vil vise til St.prp. nr. 67 (2008–2009) om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2009, som ble behandlet i Stortinget i juni 2009, hvor bevilgningene til det statlige barnevernet ble økt med 110 mill. kroner. Flertallet vil peke på at Stortinget i løpet av 2009 vil bevilge 253,0 mill. kroner mer til det statlige barnevernet enn det som ble vedtatt i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2008–2009). Flertallet vil vise til at også for budsjettåret 2008 Innstilling S nr. 99 (2008–2009) ble det etterbevilget penger på grunn av merforbruk i det statlige barnevernet.

Flertallet vil understreke viktigheten av at det settes inn ytterligere tiltak for å få bedre kontroll på bruken av ressurser i det statlige barnevernet.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at solid kompetanse og god faglig kvalitet på tjenestene er et godt grunnlag for å gi barnevernet høy legitimitet. Dette flertallet har merket seg at målet er at terskelen for å kontakte barnevernet skal bli lavere, og at flere barn og familier får hjelp så tidlig som mulig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre erkjenner at for enkelte barn kan situasjonen være så vanskelig at det blir nødvendig å fjerne dem fra hjemmet, og erkjenner nødvendigheten av et barnevern. Regjeringen omtaler tilsyn av barnevernet på sidene 83 og 84 i budsjettfremlegget (Prop. 1 S (2009–2010) fra Barne- og likestillingsdepartementet). Der beskrives at hele 5 prosent ikke får det individrettede tilsynet i institusjon som de har krav på. I tillegg er det hele 10 prosent av barna som er under det kommunale barnevernets ansvar som ikke har fått oppnevnt tilsynsfører. Dette er altfor store tall. Tross alt dreier dette seg om barn som er i en meget utsatt og ofte svært sårbar posisjon. Når barnets nærmeste har sviktet, er det ingenting som ville være verre enn at også samfunnet sviktet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det bør opprettes et fritt og uavhengig barnevernstilsyn som kan sørge for at det føres tilsyn både med det lokale barnevern og det statlige barnevern. Et slikt tilsyn bør etableres etter mønster av andre uavhengige kontrolltilsyn. Barnevernstilsynet bør både behandle klager på barnevernets arbeidsutførelse, fremme forslag om gode og sikre arbeidsmetoder basert på den innsikt som fremkommer fra klagebehandlingen og bør også kontrollere alle barnevernsinstitusjoner.

Disse medlemmer vil derfor foreslå:

"Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag om etablering av et statlig barnevernstilsyn."

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen understreker viktigheten av både bedre utnyttelse av ressursene og en god faglig og økonomisk styring av barnevernet i sitt budsjettforslag. God styring er ikke akkurat det man forbinder med det statlige barnevernet, spesielt etter år med kritiske merknader fra Riksrevisjonen. Disse medlemmer kan ikke se at en økning i budsjettet vil bidra til verken en bedre utnyttelse eller bedre styring av de økonomiske ressursene.

Disse medlemmer mener at det i hovedsak er fire årsaker til den sterke økningen Regjeringen foreslår. For det første fortsetter det statlige byråkratiet å vokse nærmest uhemmet. Intensjonen med å overføre forvaltningen av barnevernet fra fylkeskommunen til staten var nettopp å få en bedre styring og økonomisk kontroll med barnevernet. Istedenfor har økonomistyringen blitt sterkt kritisert av Riksrevisjonen, og det med rette. For det andre har Regjeringen valgt å redusere bruken av private barnevernstjenester for å kanalisere brukerne over i statlige tilbud. Det blir dyrere når statlige tilbud har høyere kostnader enn private. I tillegg er det meningsløst så lenge private tilbud er like gode eller bedre enn de statlige. For det tredje er det en økning i antall barn under barnevernets omsorg. Denne økningen kommer som en følge av at barnevernet i for liten grad gir hjelp og støtte til familiene, før det blir "for sent" og man må overta omsorgen. Den fjerde årsaken er den slepphendte flyktning- og asylpolitikken som for 2010 vil føre til at et rekordhøyt antall enslige, mindreårige asylsøkere kommer til landet. Disse mindreårige asylsøkerne er ofte ofre for kyniske bakmenn, i tillegg til å være merket av nød.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.

Flertallet viser til at en arbeidsgruppe har utarbeidet forslag til standardkontrakter for statlige familie- og beredskapshjem, og går ut fra at disse nå er ferdig utarbeidet. Flertallet viser til at lovforslagene i Prop. 9 L (2009–2010) som blir vedtatt i desember 2009, innebærer at man allerede fra nyttår kan begynne jobben med å inngå nye kontrakter med de statlige familie- og beredskapshjemmene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at denne posten har blitt oppblåst de senere år som følge av økt byråkrati, redusert bruk av private tilbud og lite fokus på tidlige tiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til en økning i bevilgningene i Regjeringens forslag til budsjett på over 200 mill. kroner til det statlige barnevernet. Disse medlemmer viser også til at det bevilges midler til 400 nye stillinger i det kommunale barnevernet. Administrasjonen i Bufetat økte med 40 prosent (200 årsverk) i perioden 2004 til 2007, mens antallet årsverk i tilbudet til barna i familievernet, fosterhjemstjenesten, barnevernsinstitusjoner og hjemmebaserte barnevernstiltak økte med kun 69 årsverk i samme periode. Det er et økende behov for plasseringer i det statlige barnevernet, men denne økningen må også sees i sammenheng med ressurssituasjonen i det kommunale barnevernet og samarbeidet mellom kommunalt og statlig barnevern. I FAFO-rapport 2009:41 fremgår en del urovekkende indikasjoner på et stadig dårligere forhold mellom ansatte i første- og andrelinjetjenesten, og det pekes på en rekke utfordringer å løse for å få et velfungerende nivådelt barnevern.

Tidlig og rask innsats av høy kvalitet i førstelinjetjenesten vil bidra til færre omsorgsovertakelser, færre akuttplasseringer og at betydelig færre barn og unge risikerer en barndom på stadig flyttefot mellom ulike tiltak og omsorgsløsninger.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det derfor er viktig å prioritere det kommunale barnevernet i dette budsjettet. Disse medlemmer vil støtte den økningen Regjeringen legger opp til i barnevernet, men velger i Høyres alternative budsjett å omprioritere til kommunene 100 mill. kroner av bevilgningene til det statlige barnevernet for å ruste førstelinjetjenesten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det pr. 31. januar 2009 var 115 barn og unge med vedtak om plassering i fosterhjem som ventet på et fosterhjem, og ytterligere 619 barn og unge var meldt til fosterhjemstjenestene som aktuelle for fosterhjemsplassering. Disse medlemmer mener det er viktig at staten tilbyr gode og langsiktige rammebetingelser for både private og offentlige institusjoner samt fosterhjem, slik at barna får tett oppfølging og en mest mulig stabil hverdag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås ytterligere 75 mill. kroner for å styrke det statlige barnevernet.

Post 22 Kjøp av private barnevernstjenester

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at forutsigbarheten og langsiktigheten best kan ivaretas med bruk av offentlige institusjoner og institusjoner i regi av ideelle organisasjoner.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan ikke se at det er riktig å redusere innkjøpet av private barnevernstjenester, all den tid de private leverer billigere og like gode tjenester som de statlige institusjonene. Når barn mister sin plass i en velfungerende privat institusjon er det i noen tilfeller som et nytt overgrep å regne – et overgrep som utføres av det offentlige på grunn av en ideologisk tro på at kun det offentlige kan gi et godt tilbud. Disse medlemmer vil likevel igjen påpeke at det er viktig å få på plass et fritt og uavhengig tilsyn som føre tilsyn med både offentlige og private institusjoner. Det bør i tillegg innføres et etterprøvbart system med konkurranseutsetting av innkjøp av private barnevernstjenester.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener alle barn i barnevernet skal ha et tilpasset tilbud av høy kvalitet i rett tid. Disse medlemmer mener det skal være likebehandling av offentlige og private tilbydere av barnevernstjenester. Alle tiltak som inngår i statens avtaler om plassering skal være offentlig godkjent, offentlig kvalitetssikret og offentlig finansiert og de skal være underlagt offentlig tilsyn og kontroll. For å sikre at det velges riktig tiltak av god kvalitet for det enkelte barn, er det viktig med stor grad av åpenhet om innhold og kvalitet i det tilbudet barnevernet har. Informasjon må gjøres enkelt tilgjengelig for alle, herunder foreldre og foresatte, barnevernsansatte, forskere, politikere, journalister og andre som har interesse av å få tilgang på informasjon om barnevernets omsorgsinstitusjoner og tiltak. I dag er det begrenset informasjon tilgjengelig om de tiltak staten har inngått avtaler med, og det er heller ikke lett tilgjengelig informasjon om statens egne plasser. Disse partier har foreslått at det etableres en portal med oversikt over alle godkjente barnevernstiltak, deres innhold og kvalitet, herunder tilsynsrapporter fra tilsynsmyndighet, kompetanse hos personalet, metodisk tilnærming, resultat av brukerundersøkelser og annen informasjon som kan offentliggjøres (Dokument nr. 8:98 (2006–2007), Innst. S. nr. 103 (2007–2008). En slik åpenhet vil bidra til bedre kvalitet, en mer treffsikker plassering og kan være grunnlag for en likebehandling av offentlige og private tiltak ved anskaffelser av plasseringer ved statlig omsorgovertakelser.

2.17 Kap. 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at under kap. 856 post 21 har det tidligere vært budsjettert med midler for å forberede overtakelsen av ansvaret for enslige, mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år. Flertallet har merket seg at Regjeringen har utsatt reformen der barnevernet skal overta omsorgen for enslige, mindreårige asylsøkere mellom 15–18 år med bakgrunn i det økte antallet mindreårige asylsøkere som er kommet, samt kapasitetsproblem i barnevernet.

Flertallet viser til at Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har ansvaret for å gi et bo- og omsorgstilbud som tar vare på de særskilte behovene enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år har. Dette er nedfelt i barnevernloven, og endringene i loven ble satt i kraft 1. juli 2008.

Flertallet har videre merket seg at siden barnevernet overtok ansvaret for enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år, har det kommet langt flere enn prognosene ved overtakelsestidspunktet skulle tilsi. De opprinnelige prognosene for 2008 var 30 enslige, mindreårige asylsøkere. I løpet av første halvår 2008 økte forventede ankomster til 190, og prognosene for 2010 tilsier 300 nye ankomster.

Flertallet viser til at ved utgangen av 2008 var det 157 enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år under barnevernets omsorg (61 i omsorgssenter og 96 var plassert i private tiltak). I juni i 2009 var det 212 enslige, mindreårige asylsøkere under barnevernets omsorg (87 i omsorgssenter og 125 var plassert i private tiltak). I 2010 er det forventet at Bufetat vil ha ansvaret for gjennomsnittlig 320 enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år.

Flertallet viser til at på grunn av økt tilstrømming har det vært nødvendig å opprette nye omsorgssentre. I tillegg til Eidsvoll og Skiptvet omsorgssenter var det i 2008 og 2009 åpnet avdelinger på Ringerike, i Alstahaug, på Gjøvik og i Grue. Det tas sikte på at det åpnes enda ett nytt senter i 2010.

Flertallet har merket seg at Bufetat har utarbeidet rutiner for bosetting av enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år i samarbeid med Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet. Det er et mål at bosetting skal skje senest innen tre måneder etter at oppholdstillatelse er innvilget.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at Regjeringen fortsatt har som mål å gjennomføre overføring av omsorgsansvaret for enslige, mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år til barnevernet, men anser at ressurssituasjonen i barnevernet tilsier at dette ikke blir mulig i den kommende fireårsperioden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er helt riktig at staten tar ansvaret for de enslige, mindreårige asylsøkerne under 15 år. Samtidig ser vi et grovt løftebrudd fra de rød-grønne partier når de i Soria Moria II-erklæringen skriver:

"Regjeringen har som mål å gjennomføre overføring av omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år til barnevernet, men anser at ressurssituasjonen i barnevernet tilsier at dette ikke blir mulig i kommende fireårsperiode."

Disse medlemmer vil på det sterkeste advare mot at foreldreløse barn under 18 år skal bli sittende på vanlige asylmottak og vil derfor foreslå:

"Stortinget ber Regjeringen følge opp Stortingets vedtak om en statlig overtagelse av ansvaret for enslige, mindreårige asylsøkere opp til 18 år."

Disse medlemmer viser til at med en mer rettferdig flyktning- og asylpolitikk ville tilstrømmingen av grunnløse flyktninger reduseres sterkt, og det ville bli langt færre enslige, mindreårige asylsøkere. Dette forklarer hvorfor det er mulig å kutte kostnadene som Regjeringen foreslår.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen tidligere har tatt sikte på å overføre ansvaret for de enslige, mindreårige asylsøkerne over 15 år til det statlige barnevernet i løpet av 2009, mens overtakelsen nå er utsatt på ubestemt tid. Disse medlemmer mener barn som kommer til Norge alene er en av de mest sårbare gruppene som finnes i vårt samfunn. Ansvaret for enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år er nå overført til barnevernet. Ifølge Redd Barna utgjør imidlertid barn mellom 15 og 18 år hele 90 prosent av de enslige, mindreårige asylsøkerne i Norge. Disse medlemmer er bekymret for den oppfølgingen disse barna får.

Disse medlemmer mener Regjeringen bør komme med en sak til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2010 som innebærer at ansvaret for de enslige, mindreårige asylsøkere over 15 år overføres fra utlendingsmyndighetene til barnevernet fra 1. januar 2011. Disse medlemmer vil understreke at omsorgssituasjonen for de enslige, mindreårige asylsøkerne over 15 år må følges nøye i påvente av at ansvaret for denne gruppen overføres til barnevernet.

Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en sak i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2010 som innebærer at ansvaret for enslige, mindreårige asylsøkere over 15 år overføres fra utlendingsmyndighetene til barnevernet fra 1. januar 2011."

2.18 Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak

Komiteen viser til viktigheten med å satse på barne- og ungdomsorganisasjoner. Komiteen mener de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene er viktige aktører i barne- og ungdomspolitikken, og vil påpeke hvor viktig det er med kontakt og dialog med de frivillige organisasjonene.

Komiteen viser også til hvor viktig det er at en har et godt samarbeid mellom de ulike departementene om en gjennomgående politikk for barn og unge og at denne politikken blir ført videre gjennom ulike politiske fora og samarbeidsgrupper.

Komiteen vil påpeke hvor viktig det er med gode oppvekst og levevilkår for ungdom i større bysamfunn. Selv om de fleste har det bra, er den delen av ungdom som har problemer høyere i byene enn på landsbasis. Komiteen er derfor fornøyd med at Regjeringen ser behovet for en særlig satsing rettet mot barn og unge som bor i større byer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, registrerer at fattigdomsbekjempelse blant barn, ungdom og familier i større bysamfunn er et mål også i 2010 og viser til at satsingen rettet mot barn, unge og familier som er rammet av fattigdomsproblem gjennom tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn blir videreført.

Komiteen viser til at Barne- og likestillingsdepartementet har satt i gang en forskningsmessig gjennomgang av fattigdomssatsingen innenfor tilskuddsordningen barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn.

Komiteen ber Regjeringen orientere Stortinget om hvilke konkrete tiltak man har satt i gang i forhold til barn og unge når forskningsrapporten vil foreligge i løpet av mai 2010.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at departementet da vil vurdere hvordan arbeidet med tilskuddsordningen skal legges opp i 2011. Dette vil det bli redegjort for i Prop. 1 S (2010–2011).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at fattigdomsbekjempelse har vært en satsing i flere år, og at Regjeringen nå må vise på flere felt at fattigdomsbekjempelse faktisk er et satsingsområde og ikke bare ord.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en orientering om hvilke konkrete tiltak man har satt i gang i forhold til barn og unge, når evalueringsrapporten om tilskuddsordningen er klar våren 2010."

Komiteen mener innsatsen for å motvirke vold, mobbing, rus, kriminalitet, rasisme og diskriminering i barne- og ungdomsmiljø er viktig og er glad for at Regjeringen styrker dette arbeidet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ser behovet for å kartlegge ungdomsfeltet gjennom en offentlig utredning som resulterer i en ungdomsmelding. Ungdomsmeldingen skal kartlegge status i ulike sektorer, se sektorene i sammenheng, og foreslå tiltak for å skape en helhetlig og sektorovergripende politikk. Ungdomsmeldingen bør særskilt behandle spørsmål knyttet til ungdoms samfunnsdeltakelse og innflytelse.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen nedsette et utvalg som skal utrede ungdomsfeltet som helhet og foreslå tiltak for å styrke ungdoms levekår og innflytelse."

Komiteen er fornøyd med at Regjeringen setter fokus på problematikken rundt religiøse grupper og bruddprosesser og at dette følges opp med kompetansetiltak og rådgiving overfor det ordinære hjelpeapparatet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er fornøyd med at Regjeringen i samarbeid med Sametinget viderefører arbeidet med å styrke samisk identitet og tilhørighet overfor samiske barn.

Komiteen merker seg at Regjeringen signaliserer støtte til ulike tiltak for å sikre barn og unges deltakelse og engasjement i samfunnsutviklingen.

Komiteen er også fornøyd med at det internasjonale samarbeidet på barne- og ungdomsområdet er en viktig del av Regjeringens barne- og ungdomspolitikk.

Komiteen støtter Regjeringens arbeid med å fremme ulike samarbeidstiltak overfor andre land. Dette arbeidet vil etter komiteens syn bidra til å styrke den internasjonale dimensjonen i Regjeringens barne- og ungdomspolitikk.

Komiteen vil spesielt fremheve arbeidet innenfor Norden og Østersjølandene, samt arbeidet med å videreutvikle samarbeidet på tvers av landegrensene i nordområdene, som viktig. Komiteen støtter også Regjeringen i at det er viktig å arbeide for en aktiv europapolitikk på barne- og ungdomsområdet.

Post 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner

Komiteen vil understreke viktigheten av det arbeidet barne- og ungdomsorganisasjoner gjør for å engasjere og stimulere barn og ungdom. De frivillige organisasjonene er viktige aktører i dette arbeidet.

Komiteen viser til at barne- og ungdomsorganisasjonene rapporterer om økende medlemstall og mer aktivitet. Dette er svært positivt, og det er viktig at det legges til rette for frivillig aktivitet av, for og med barn og unge. Komiteen registrerer likevel at en slik øket aktivitet fører til økte kostnader. Komiteen mener også det er viktig å gi de frivillige organisasjonene gode rammebetingelser og forutsigbarhet. Dette er virkemidler som stimulerer til økt frivillighet og letter organisasjonenes arbeid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at det foreslås en reduksjon på 1. mill. kroner til interne omprioriteringer. Flertallet er tilfreds med at disse pengene overføres til internasjonalt ungdomssamarbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene er viktige for barns oppvekst.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett i ramme 3 kap. 315 post 70, hvor Høyre foreslår å øke bevilgningen til momskompensasjon for frivillig sektor med 50 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Denne økningen er avgjørende for at ingen organisasjoner skal komme dårligere ut neste år i forhold til den ordningen som foreligger i dag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke støtten til disse organisasjonene med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Post 73 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn

Komiteen viser til at det er store utfordringer knyttet til grupper barn og unge i større bysamfunn. Ikke alle barn og unge finner seg til rette i organiserte aktiviteter, og det er derfor viktig at barn og ungdom i større bysamfunn blir stimulert.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Grorud flerbrukshall var en engangsinnsats i 2009 i forbindelse med Groruddalssatsingen. Flertallet vil påpeke at reduksjonen ikke må gå på bekostning av viktige barne- og ungdomstiltak.

Komiteen viser til at behovet for å bekjempe vold, mobbing, rus og kriminalitet er stort. I tillegg er det et faktum at det fra denne posten kan gis tilskudd som direkte retter seg mot fattigdom og strakstiltak som er svært viktige når problemer oppstår i barne- og ungdomsmiljøene.

Komiteen viser også til at i Regjeringens fattigdomssatsing nevnes ferietiltak for barn og unge som viktige tiltak. Komiteen mener denne satsingen må gjenspeile seg i prioriteringer på denne post innenfor ferie og fritidstilbud til barn og unge, og viser i den forbindelse til Røde Kors-aktiviteten "Ferie for alle" som har stor pågang, men som må avvise barn hvert år på grunn av ressursmangel.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å rette opp Regjeringens forslag til kutt samt ytterligere styrke ordningen med storbymidler som går til vanskeligstilte barn og unge med en økt bevilgning på 20 mill. kroner til dette formål.

2.19 Kap. 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Komiteen viser til at det har vært en sterk økning i utgiftene til det statlige barnevernet i 2005–2008 på grunn av en vekst i tallet på barn med tiltak.

Komiteen mener en av hovedoppgavene er å gi unge og familier som trenger hjelp, støtte og tiltak med høy og riktig kvalitet over hele landet. I den forbindelse viser komiteen til at det er store variasjoner mellom regionene der barn og unge mottar tiltak. Komiteen viser til at forskjellene er redusert i perioden fra 2005 til 2008, men variasjonen er fremdeles for stor og en forventer at Regjeringen tar tak i denne problemstillingen.

Komiteen registrerer at driften av regionene har vært en av hovedprioriteringene til direktoratet de siste årene. Likevel har utgiftsveksten vært høyere enn klientveksten. Komiteen forventer at Regjeringen får denne utviklingen under kontroll og viser til direktoratets egne delmål om å ha gode faglige og økonomiske resultater.

Komiteen har også merket seg at et av delmålene til direktoratet er å få tilskudds-, erstatnings- og regelverksforvaltning som er effektiv og av høy kvalitet. Dette er en forutsetning for at mennesker som er involvert føler at de blir tatt på alvor.

Komiteen vil derfor peke på at en av de viktigste oppgavene til Bufetat er å sørge for at barns interesser ved innenlandsk og utenlandsk adopsjon blir ivaretatt, noe komiteen ser på som svært viktig. Komiteen viser imidlertid til at saksbehandlingstiden i adopsjonssaker varierer mellom regionene og flere steder er lengre enn de fastsatte mål. Komiteen mener det er viktig å sette inn tiltak som kan få saksbehandlingstiden ned når det gjelder adopsjon, og ber Regjeringen påse at dette blir fulgt opp.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Regjeringen i 2006 satte i gang et flerårig prosjekt der en skal undersøke utenlandsadopterte barns sosiale utvikling. Flertallet er glad for at Regjeringen har satt i gang dette viktige arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener også det er viktig at Regjeringen setter i gang en undersøkelse om hvordan utenlandsadopterte barn har det som unge og som voksne i Norge, og viser til undersøkelser fra Sverige som viser høyere tall på psykiske problemer blant disse barna sammenlignet med svenske barn.

Komiteen registrerer også at saksbehandlingstiden på søknader om rettferdsvederlag har økt. Selv om en større del av sakene er kompliserte, så mener komiteen det er viktig at en iverksetter tiltak for også å få ned saksbehandlingstiden i disse sakene, slik at dette ikke gir unødig ekstrabelastning for dem det gjelder.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet lider av flere års dårlig administrasjon og økonomistyring. Det er på høy tid å ta grep for å omforme direktoratet til den effektive og målrettede organisasjon som barn og unge fortjener. Disse medlemmer vil oppfordre Riksrevisjonen til å foreta en ny virksomhetsrevisjon i direktoratet.

Disse medlemmer mener at et moderne direktorat bør både være mer produktivt og billigere i drift enn eksisterende direktorat. Derfor forutsetter disse medlemmer at post 1 kan reduseres.

2.20 Kap. 859 EUs ungdomsprogram

Komiteen viser til at hovedmålsettingen med EUs ungdomsprogram Aktiv ungdom er å fremme interkulturelt samarbeid, demokrati, felles verdier og kulturell forståelse blant barn og unge. Komiteen merker seg at programmet hadde 14,4 mill. kroner til fordeling, og at 70 prosent av disse midlene ble fordelt til ulike prosjekter. Komiteen viser til at antall prosjekter gjennom Aktiv Ungdom har gått noe ned de siste årene, og at en del av prosjektmidlene står ubenyttet. Komiteen er tilfreds med at Bufdir har som målsetting å bidra til å snu denne trenden i 2010, gjennom videreføring av flere informasjons- og opplæringstiltak som ble innført i 2009.

Komiteen merker seg videre at Bufdir har prioritert søknader fra ungdom med spesielle behov, og at 40 prosent av de prosjektene som fikk midler var i denne målgruppen. Komiteen er tilfreds med dette.

Komiteen er tilfreds med at Bufdir vil bidra til å heve kvaliteten på utvekslingsprosjektene ved å intensivere opplæringen av potensielle søkere og gi dem grundigere veiledning i søknadsfasen. Komiteen mener det bør legges stor vekt på at Norge skal spille en aktiv rolle i internasjonale organisasjoner og prosesser og delta på viktige møteplasser for barne- og ungdomspolitikk. Dette gjelder blant annet i samarbeid med EU om den nye ungdomsstrategien og deltakelse i EUs programmer på området.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, merker seg Regjeringens formulering av målene for 2010 ved å ha som utgangspunkt at "Ungdom er bevisste samfunnsdeltakere som viser toleranse og respekt for andre". Flertallet støtter en slik formulering fordi den etter flertallets mening fremmer tillit overfor våre unge. Det er et godt utgangspunkt i arbeidet for å gjennomføre målsettingene i EU-programmet Aktiv ungdom.

Flertallet merker seg at tallet på antall prosjekt og ungdommer som har brukt Aktiv Ungdom, har gått ned de siste årene. Flertallet er enig i at det må rettes en særskilt innsats for å få aktiviteten og deltakelsen opp på et høyere nivå.

2.21 Kap. 860 Forbrukerrådet

Komiteen mener det offentlige har en viktig oppgave i forhold til forbrukersaker og viser til at Forbrukerrådet er det offentliges viktigste bidrag til at samfunnet har fokus på forbrukerhensyn. Forbrukerrådet skal gi bistand til forbrukere som trenger hjelp og rettledning.

Komiteen vil fremheve den informasjon og veiledning som er tilgjengelig på Internett og viser til Finansportalen og Forbrukerportalen som har blitt viktige verktøy og gitt et styrket vern for forbrukerne.

Komiteen registrerer at forbrukerne på flere viktige områder får et sterkere vern, og viser da til styrket vern ved kjøp av bolig, styrket vern innenfor det digitale markedet og ikke minst innenfor persontransport der forbrukerne har hatt et svakt vern, men nå vil få en uavhengig klageordning.

Komiteen merker seg at Forbrukerrådet vil arbeide for å styrke forbrukervernet slik at produktene skal være trygge både for den enkelte forbruker og for miljøet. Komiteen er også fornøyd med at Forbrukerrådet ønsker å styrke forbrukermakten ved å utvikle god produktinformasjon på ulike områder, men at det i første omgang prioriteres å utarbeide nøkkelinformasjon om finansielle produkter på enkel og oversiktlig måte.

Komiteen merker seg at Forbrukerrådet vil styrke forbrukervernet og personvernet når det gjelder markedsføring på nett i forhold til netthandel og bruk av sosiale medium. Komiteen støtter derfor målsettingen om å øke kunnskapen til forbrukerne om hvilke opplysninger en etterlater seg når en tar i bruk ny teknologi til handel og bruk av sosiale media.

Komiteen er glad for at Forbrukerrådet vil arbeide for mer åpenhet og mer konkurranse, noe som vil tjene forbrukerne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at selv om vi har et velfungerende Forbrukerråd, så må man også innenfor dette området søke å utnytte ressursene mest mulig effektivt. En samordning/sammenslåing av alle de forbrukerpolitiske arbeidsområdene bør kunne åpne for en samlet effektiviserings-/rasjonaliseringsgevinst.

Disse medlemmer viser til forslag fremmet i finanskomiteen, der en ber Regjeringen legge frem sak om vurdering av sammenslåing av en eller flere av virksomhetene og kapitlene innen forbrukerområdet, herunder kap. 860 Forbrukerrådet, kap. 862 Miljømerking, kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid, og kap. 866 Statens institutt for forbruksforskning.

2.22 Kap. 862 Positiv miljømerking

Post 70 Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking

Komiteen viser til at formålet med miljømerking er å stimulere til en mer miljøtilpasset produktutvikling og et mindre miljøbelastende forbruk. Post 70 omhandler tilskudd til administrasjon av den nordiske miljømerkeordningen og utgifter som følge av rollen som norsk ansvarlig organ for EUs miljøordning. Komiteen mener Svanemerket og Blomsten (EU) er viktige bidragsytere til informasjon overfor forbrukere slik at disse kan ta gode miljøvalg.

Komiteen vil bemerke at behovet for miljøveiledning på produkter overfor befolkningen er stor. De offisielle miljømerkene er en enkel og troverdig veiledning til dem som vil ta miljø- og klimahensyn.

Komiteen merker seg at det ligger en utfordring i å gjøre miljømerking mer kjent overfor befolkningen. For at miljømerkningens målsettinger skal oppnås, må det arbeides videre med å øke kunnskapen om og troverdigheten til miljømerkede produkt – f.eks. om miljømerkingen virkelig tar nødvendige miljøhensyn. Komiteen mener denne type kunnskap er viktig for at både forbrukere og innkjøpere i større grad etterspør miljømerkede produkt.

Komiteen ber Regjeringen lage en oversikt over alle forbrukerrettede merkeordninger som er offisielle eller får offentlig støtte, samt hva som er formålet med merkeordningen.

Komiteen ber også Regjeringen vurdere måloppnåelse i forhold til økonomisk støtte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag til endringer i de forbrukerrettede miljømerkingsordninger for å sikre et oversiktlig og hensiktsmessig miljømerkingssystem."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 860.

2.23 Kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid

Komiteen viser til at dette feltet ivaretar en rekke perspektiver i forholdet mellom norske forbrukerinteresser og særlig i forhold til det økende samarbeid man har med EU/EØS. Komiteen vil også påpeke det viktige arbeidet som gjøres med nettbasert portal for finansielle tjenester og forbrukertjenester.

Komiteen er enig om at det er viktig å følge opp EU-direktivene om styrking av forbrukervernet. EU-kommisjonen vedtok i oktober 2008 et forslag til nytt direktiv om forbrukerrettigheter som legger opp til en totalharmonisering av lovgivningen. Direktivet tar sikte på å slå sammen og oppdatere fire direktiv på forbrukerområdet (om fjernsalg, dørsalg, forbrukerkjøp og urimelige avtalevilkår), som er gjennomført i norsk rett. Europaparlamentet og rådet vil fortsette arbeidet med direktivforslaget, som blant annet vil ha påvirkning på angrefristloven og forbrukerkjøpsloven. Komiteen vil understreke at det er viktig for de departementer som skal arbeide med disse lovene å følge opp dette arbeidet for å påvirke at direktivene er i mest mulig samsvar med norske synspunkt. Komiteen vil være tydelig på at norske forbrukerrettigheter ikke må svekkes samlet sett.

Komiteen er fornøyd med at barn og unge skal få muligheten til å utvikle kunnskap om de utfordringene som ligger i en stadig større bruk av mobil- og Internett-tjenester. Komiteen er enig i at det er viktig å formidle forbrukerkunnskap og en kritisk holdning både til reklame og spørsmål som berører rettigheter og plikter, personvern og trygghet ved bruk av digitale medier.

Komiteen er derfor fornøyd med at denne type kompetanse skal følges opp innenfor rammen av kunnskapsløftet, slik at elevene blir i stand til å opptre som bevisste og selvstendige forbrukere også når det gjelder å bruke digitale medier.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener en aktiv forbrukerpolitikk skal ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet, og mener forbrukerne har rett til beskyttelse mot urimelig adferd fra både offentlige og private leverandører av varer og tjenester. Samtidig er det avgjørende at forbrukerne får veiledning om hvordan de kan handle på en etisk forsvarlig måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 860.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener en aktiv forbrukerpolitikk skal ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet, og mener forbrukerne har rett til beskyttelse mot urimelig adferd fra både offentlige og private leverandører av varer og tjenester.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at samtidig er det avgjørende at forbrukerne får veiledning om hvordan de kan handle på en etisk forsvarlig måte. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 1,5 mill. kroner til drift av nettsiden etiskforbruk.no.

Dette medlem viser til at behovet for miljøveiledning på produkter er stort, både når det gjelder klimavirkninger og andre miljøhensyn. Dette medlem mener de offisielle miljømerkene er en enkel og troverdig veiledning til dem som vil ta miljø- og klimahensyn.

Dette medlem ser behovet for en klarere politikk når det gjelder merkeordninger og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen lage en oversikt over alle offisielle forbrukerrettede merkeordninger og den økonomiske støtten i alle ledd til disse merkeordningene, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte."

2.24 Kap. 866 Statens institutt for forbruksforskning

Komiteen vil vise til at Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) er et viktig redskap for å kartlegge befolkningens forbruksvaner og kontrollere kvaliteten og sikkerheten på en del viktige produkter.

Komiteen har merket seg at SIFO har gjennomført en studie om hvilke reaksjoner finanskrisen hadde hos de norske husholdningene.

Komiteen mener det er av stor betydning at SIFO deltar i internasjonale prosjekt om finansielle spørsmål og gjeldsproblematikk og at kunnskapen fra disse kan benyttes om hvilke tiltak det offentlige kan sette inn overfor de som har gjeldsproblemer.

Komiteen er kjent med at instituttet viderefører forskningen om bruk og mestring av digitale medium, bl.a. gjennom prosjektet om samfunnsdeltakelsen til ungdom på Internett og om nettspillproblematikk blant ungdom.

Komiteen har merket seg at instituttet i arbeidet for 2009 vil gjennomføre undersøkelser om miljøbelastningen ved fritidsaktiviteter og energiforbruket i husholdningen.

Komiteen vil vise til at SIFO fortsatt vil holde en høy profil – både nasjonalt og internasjonalt – på forskning omkring matvaner og forbrukerrelevante mat-tema bl.a. ved hvordan måltidene påvirker på kropp, helse og nasjonal kultur.

Komiteen vil også vise til at instituttet vil forske på hvordan digitale medium blir brukt og virker inn på hverdagslivet til ulike grupper som unge, personer med fremmed etnisk bakgrunn og kvinner.

Komiteen ser frem til å få bedre innsikt på begge disse områdene, samt andre forskningsoppgaver instituttet arbeider med.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 860.

2.25 Kap. 867 Sekretariatet for Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet

Komiteen vil understreke at Forbrukertvistutvalget er et viktig tvisteorgan som tilbyr en kostnadsfri og forenklet tvisteløsning for forbrukerne. Dette bidrar til en bedre rettssikkerhet for enkeltindivid og grupper innenfor viktige deler av forbrukerretten.

2.26 Kap. 868 Forbrukerombudet

Komiteen vil peke på Forbrukerombudets viktige rolle med å ivareta forbrukernes interesser både gjennom å overvåke at markedsføringen og at avtalevilkårene til næringsdrivende er i samsvar med markedsføringsloven.

Komiteen har merket seg at Forbrukerombudet har gått inn i flere saker som også har vært reist politisk. Det gjelder blant annet spørsmålet om markedsføring av boliger som var i strid med bransjenormene for markedsføring av boliger som var utarbeidet året før. Komiteen er tilfreds med at det i samarbeid med bransjen ble utarbeidet endringer i normene til fordel for boligkjøperne.

Komiteen har merket seg at Forbrukerombudet har gått inn i flere saker som omhandler prisgarantier, og at Markedsrådet har fått klargjort hvor grensene for prisgarantier skal være.

Komiteen merker seg også at Forbrukerombudet er i samtaler med de største aktørene i Internettaksessbransjen om viktige prinsipper og vilkår i kontrakter om internettilgang.

Komiteen vil vise til at det 1. juni 2009 ble innført ny markedsføringslov som lovfestet regler for reklame til barn og nye regler om telefonsalg. Komiteen ser frem til å få mer kunnskap om hvordan den nye loven har virket i forhold til intensjonen i loven.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at en samlet forbrukerbevegelse lenge har gått inn for forbud mot telefonsalg og at meningsmålinger viser at et stort flertall av befolkningen ønsker strengere reguleringer på området. Dette medlem mener at en speilvending av dagens reservasjonsrett bør innføres: forbrukerne må si ja takk til telefonreklame for at det skal være lovlig. Dette medlem mener dette er en god løsning fordi ordningen beskytter forbrukeren samtidig som den åpner for markedsføring til forbrukere som ønsker det. Dette medlem vil imidlertid understreke at det bør være et unntak for aviser og frivillige organisasjoner, fordi frivillig virksomhet har et samfunnsnyttig formål og avisene har en særskilt samfunnsmessig betydning. Dette medlem vil peke på at telefonmarkedsføring er en viktig del av avisene og de frivillige organisasjonenes inntektsgrunnlag.

Komiteen merker seg også at Forbrukerombudet samarbeider med tilsynsinstanser i Europa for å forhindre at forbrukerne i ulike land blir utsatt for urimelig markedsføring og svindel via Internett over landegrensene.

Komiteen er derfor tilfreds med at Forbrukerombudet for 2010 prioriterer arbeidet for å redusere forekomstene av urimelig markedsføring over landegrensene. Komiteen er også tilfreds med arbeidet mot urimelige avtalevilkår slik at barn og unge ikke blir utsatt for urimelig og villedende markedsføring. Komiteen er tilfreds med arbeidet med å utarbeide standardkontrakter på ulike livsområder og at en særlig vil arbeide for standardkontrakter for forsikring og telefoni.

Komiteen er også tilfreds med at arbeidet vedrørende standardkontrakter også vil ha fokus på kontrakter for kjøp og leie av boliger.

2.27 Kap. 2530 Foreldrepenger

Komiteen understreker betydningen av gode muligheter for mødre og fedre til å kombinere yrkesaktivitet og småbarnsomsorg. Komiteen vil peke på at norske foreldre har gode permisjonsordninger sammenliknet med mange andre land.

Komiteen ser positivt på endringene i foreldrepengene som styrker fedres rett til å ta ut foreldrepenger, og som gir fedre rett til fedrekvote i alle tilfeller der begge foreldre har opptjent rett til foreldrepenger.

Komiteen merker seg at Regjeringen vil samarbeide med partene i arbeidslivet for å styrke informasjonen om arbeidstakernes rettigheter for å tilpasse arbeid til familieliv, og for å legge til rette for at arbeidsgivere har bevisste strategier for arbeidstakere med barn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.meld. nr. 8 (2008–2009) om menn, mannsroller og likestilling, og vil påpeke at dagens foreldrepengeordning er kompleks og har gjennomgripende svakheter når det gjelder forskjellsbehandling av mødre og fedre. Det må derfor være en prioritert oppgave å utrede og legge fram en forenklet og likestilt ordning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at det bør være opp til det enkelte par hvordan de vil fordele fødselspermisjon mellom seg. Disse medlemmer viser til forslag fremmet i finanskomiteen der en ber Regjeringen legge frem egen sak om en endring av lover og regelverk slik at det blir opp til det enkelte par hvordan de vil fordele fødselspermisjonen mellom seg, samt forslag om at far på selvstendig grunnlag opparbeider seg rett til pappapermisjon.

Post 70 Foreldrepenger ved fødsel

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er på tide at man retter opp den skjevhet og urettferdighet som ligger i at fedre ikke har hatt en selvstendig opptjeningsrett til permisjon, men at denne er knyttet opp til mors opptjening. Disse medlemmer viser til forslag i finansinnstillingen (Innst. 2 S (2009–2010)) der en ber Regjeringen legge frem sak om at far på selvstendig grunnlag kan opparbeide seg rett til pappapermisjon.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener likestilling forutsetter at både kvinner og menn deltar i omsorgsarbeidet i hjemmet. Dette medlem mener det er viktig for hele familien at alle fedre får mulighet til å ta en del av foreldrepermisjonen. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås at alle fedre skal få rett til fedrekvote fra 1. juli 2010, uavhengig av mors yrkesdeltakelse før fødsel.

Post 71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke engangsstønaden ved fødsel og adopsjon til 60 000 kroner fra 1. juli 2010, for å gi foreldre som ikke har opptjent rettigheter til foreldrepenger bedre mulighet til å bruke tid sammen med barnet den første tiden.