Utgifter under programkategori
16.60 Kystforvaltning fordelt på kapitler.
| | | | | (i 1 000 kr) |
Kap. | Betegnelse | Regnskap
2008 | Saldert
budsjett 2009 | Forslag
2010 | Pst. endr.
09/10 |
1062 | Kystverket | 1 686 272 | 1 708 290 | 2 748 330 | 60,9 |
1070 | Samfunnet Jan Mayen | 32 536 | 36 200 | 49 200 | 35,9 |
| Sum kategori 16.60 | 1 718 809 | 1 744 490 | 2 797 530 | 60,4 |
Kystforvaltning utgjør i 2010 om lag 58 pst.
av Fiskeri- og kystdepartementets totale budsjett. Arbeidet på området
omfatter blant annet sjøtransport og havnepolitikk, sjøsikkerhet,
beredskap mot akutt forurensning, håndtering av vrak og koordinering
av sivil radionavigasjonspolitikk.
Budsjettforslaget for 2010 innebærer en nominell
økning under programkategori 16.60 på om lag 1 053 mill. kroner
eller 60,4 pst. forhold til saldert budsjett 2009.
Programkategori 16.60 Kystforvaltning omfatter drift,
vedlikehold og investeringer for Kystverket og de elektroniske navigasjonssystemene som
forvaltes av Fiskeri- og kystdepartementet. I programkategorien
inngår også tilskudd til Redningsselskapet.
Omtalen under programkategori 16.60 Kystforvaltning
omhandler både Fiskeri- og kystdepartementets og Kystverkets arbeid.
Fiskeri- og kystdepartementets aktivitet blir finansiert over kap.
1000, som er administrasjonsbudsjettet, mens Kystverkets aktivitet
blir finansiert over kap. 1062 Kystverket.
Kystverket fastsetter sitt handlingsprogram
for 2010–2019 høsten 2009 på grunnlag av de prioriteringer som ligger
i St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019 og Stortingets
behandling av denne. Handlingsprogrammet danner grunnlag for de
årlige budsjettforslagene for Kystverkets virksomhet.
I Nasjonal transportplan 2010–2019 varslet Regjeringen
en betydelig satsing på sjøtransporten i den neste tiårsperioden.
Den økte satsingen skal fases inn i økonomien så raskt som mulig,
men innenfor de avgrensninger et forsvarlig økonomisk opplegg gir.
Regjeringa har i budsjettet for 2010 startet denne innfasingen.
Regjeringa foreslår å gjøre om Kystverkets gebyrer
til sektoravgifter fra 2010. jf. kap. 4062 Kystverket og kap. 5575
Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet.
For kapitler og poster som ikke er nevnt i de
etterfølgende, har komiteen ingen merknader og slutter
seg til budsjettforslaget for Kystforvaltning.
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2009 | Prop. 1 S (2009–2010) |
1062 | 1 708,29 | 2 748,33 |
Post 1 Driftsutgifter foreslås bevilget 1 356,3 mill.
kroner i 2010. Det fremmes også forslag til romertallsvedtak om
fullmakt til å inngå forpliktelser på inntil 45 mill. kroner utover
bevilgninga på posten knyttet til inngåelse av fireårig kontrakt
om døgnbemannet slepefartøy på Sørlandet.
Post 1 omfatter drift av navigasjonsinstallasjoner,
losing, trafikkovervåkning og kontroll, transportplanlegging, kystforvaltning,
drift og utvikling av statens beredskap mot akutt forurensning og
Kystverkets administrasjon. Avsetninga til ventelønn for tidligere
ansatte i Kystdirektoratet i Oslo er nedjustert med 1,4 mill. kroner
i 2010. Bevilgninga på posten foreslås økt reelt med til sammen
156,6 mill. kroner, fordelt med 127 mill. kroner knyttet til slepefartøy
i Nord-Norge og Sørlandet, 10 mill. kroner til økt vedlikehold av
navigasjonsinstallasjoner, 14,6 mill. kroner til økt planleggings-
og analysekapasitet og 5 mill. kroner til etablering av et kompetansesenter
for sjøsikkerhet, oljevernberedskap og overvåking i tilknytning
til trafikksentralen i Vardø.
Post 21 Spesielle driftsutgifter foreslås bevilget med
740,9 mill. kroner i 2010. Posten dekker utgifter til aksjoner for
å bekjempe akutt forurensning og redusere faren for akutt forurensning ved
fjerning av drivende gjenstander i leia som er til fare for skipsfarten.
Det fremmes videre eget forslag til romertallsvedtak der det bes
om Stortingets samtykke til at Fiskeri- og kystdepartementet kan
utgiftsføre inntil 15 mill. kroner utover bevilgninga dersom det
er nødvendig for å iverksette tiltak uten opphold og før Kongen har
gitt sitt samtykke.
Bevilgninga på post 1 foreslås økt reelt med 736,5
mill. kroner i 2010, hvorav 106,5 mill. kroner skal dekke kostnader
i 2010 til fjerning av vraket av krysseren "Murmansk". Dette er
i tråd med bestillingsfullmakten som ble vedtatt i Revidert nasjonalbudsjett
for 2009, der Stortinget ga samtykke til at Fiskeri- og kystdepartementet i
2009 kunne forplikte staten innenfor en total kostnadsramme på 328
mill. kroner til håndtering av "Murmansk".
Resterende økning på 630 mill. kroner skal ta høyde
for foreløpig anslåtte kostnader i 2010 knyttet til håndteringa
av ubåtvraket U-864 utenfor Fedje.
Post 30 Nyanlegg og større vedlikehold foreslås bevilget
med 458,85 mill. kroner. Denne posten omfatter utbygging av havner,
farleier og navigasjonsinstallasjoner. Bevilgninga på post 30 foreslås
økt reelt med 50 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett
2009, som i sin helhet er knyttet til økte bevilgninger til havner
og farleier.
Det fremmes også forslag til romertallsvedtak hvor
det bes om Stortingets samtykke til at Fiskeri- og kystdepartementet
gis fullmakt til å foreta bestillinger i forbindelse med utbygging av
havner og farleier på inntil 375 mill. kroner utover bevilgninga
på posten i 2010.
Post 45 Større nyanskaffelser og vedlikehold forslås
bevilget med 118,68 mill. kroner i 2010. Posten omfatter Kystverkets
investeringer som overstiger 200 000 kroner. Bevilgninga på posten
foreslås økt reelt med 70 mill. kroner i 2010, fordelt med 25 mill.
kroner til oppgradering av utstyr ved trafikksentralene og 45 mill. kroner
til oppstart av fornyelse av Kystverkets fartøyer.
Det fremmes også forslag til romertallsvedtak hvor
det bes om Stortingets samtykke til at Fiskeri- og kystdepartementet
gis fullmakt til å foreta bestillinger på inntil 3 mill. kroner
utover bevilgninga på posten i 2010.
Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg foreslås bevilget
med 31,8 mill. kroner i 2010. Posten omfatter tilskudd til fiskerihavneanlegg,
og går til delfinansiering av kommunale fiskerihavneanlegg etter
søknad.
Det fremmes også forslag til romertallsvedtak hvor
det bes om Stortingets samtykke til at Fiskeri- og kystdepartementet
kan gi tilsagn på 20 mill. kroner utover bevilgninga på posten.
Post 70 Tilskudd til Redningsselskapet foreslås bevilget
med 42 mill. kroner i 2010. Dette tilskuddet kommer i tillegg til
midler som gis over Kultur- og kirkedepartementets budsjett som
kompensasjon for bortfall av inntekter fra den tidligere spilleautomatvirksomheten
i selskapet.
Komiteen viser at
budsjettposten omfatter bevilgninger til drift av navigasjonsinstallasjoner, losing,
trafikkovervåkning og kontroll, transportplanlegging, kystforvaltning,
drift og utvikling av statens beredskap mot akutt forurensning og
Kystverkets administrasjon. Komiteen viser til at
Regjeringen legger opp til en vekst i Kystverkets driftsutgifter
på 14,8 pst. fra saldert budsjett 2009 til budsjettforslaget på 2010. Komiteen viser
til at Regjeringens budsjettforslag for Kystverkets driftsutgifter
er på 1 356 mill. kroner for 2010, mens budsjettsforslaget for 2006
var på 795 mill. kroner.
Komiteen registrerer også økt
fokus på opprustning av depoter og utstyr generelt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil
i den forbindelse vise til sine merknader i Innst. 28 S (2009–2010).
Komiteen er spesielt
opptatt av det ulykkesforebyggende arbeidet, slik som behov for
bedre merking av seilingsleden.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at det nå er 10 år siden Sleipnerulykken. En del forbedringer
er gjort for å sikre farleden for hurtigbåter langs kysten, men mye
gjenstår. Flertallet har merket seg uttalelser fra
statssekretæren i Fiskeri- og kystdepartementet om at merkesystemet
ikke er nok utbygd. Flertallet har også merket seg
uttalelsene fra leder i Hurtigbåtenes rederiforbund om at "noe er
gjort men mye mangler".
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
det ligg føre konkrete planar for å oppgradere navigasjonsinstallasjonane
som eit ledd i oppfølginga av Nasjonal transportplan 2010–2019.
Navigasjonsinnretningane i hurtigbåtleiene er spesielt høgt prioritert,
og i Kystverket sitt utkast til handlingsprogram for 2010–2013 er
dette viktige arbeidet prioritert med nærare 90 mill. kroner. Dette
vil ha vesentleg innverknad på tryggleiken i den store passasjerbåttrafikken
langs den værharde kysten vår. Desse medlemene er
nøgde med denne tydelege prioriteringa, og stør framlegget til løyving.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er særdeles tilfreds
med den opprustingen av oljevernberedskapen som er foretatt de siste
årene. Disse medlemmene viser til Soria Moria II
der regjeringspartiene sier de vil fortsette arbeidet med å styrke
oljevernberedskapen, slik at den utvikles i tråd med miljørisikoanalyser,
utstyrsvurderinger og trafikkutviklingen langs kysten. Videre viser disse
medlemmene til at Regjeringen også vil arbeide med å etablere
seilingsleder langs hele kysten.
Disse medlemmene peker videre
på behov for at nytt utstyr utvikles, og ber derfor om at samspillet
mellom maritim næring, FoU og aktører på utviklingssiden videreutvikles.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er av den oppfatning at det er et viktig politisk
mål å redusere og effektivisere det offentlige byråkrati, for derved
å gjøre de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte
innbygger, for å øke den enkelte innbyggers innflytelse og frihet,
samt å redusere det offentliges utgifter.
Disse medlemmer mener det må
være et sentralt mål å redusere offentlig forvaltning der denne
ikke er meget godt begrunnet. Disse medlemmer ser
på det voksende byråkratiet som en fare for det norske demokratiet,
på grunn av den uoversiktlighet som eksisterer i forvaltningen. Disse
medlemmer er av den oppfatning at offentlige virksomheter
i større grad må ta i bruk virkemidler som anbud, privatisering
og konkurransestimulering, og at det må foreligge en særskilt begrunnelse
dersom disse prinsipper og virkemidler ikke skal benyttes av offentlige
virksomheter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
på denne bakgrunn å kutte posten med 67 815 000 kroner i forhold
til Regjeringens opplegg, jf. alternativt forslag til budsjett.
Komiteen viser til
at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2009–2010) foreslås å trekke tilbake
en bestillingsfullmakt på 45 mill. kroner i 2010 for Fiskeri og
kystdepartementet under kap. 1062 Kystverket, post 1 Driftsutgifter. Komiteen viser
til at begrunnelsen for dette er at komiteen i Innst. 28 S (2009–2010),
jf. Prop. 28 S (2009–2010), gikk inn for et romertallvedtak som
lød som følger:
"Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet
i 2009 kan forplikte staten innenfor en kostnadsramme på 60 mill.
kroner for å inngå en fireårig kontrakt om slepeberedskap på Sørlandet."
Komiteen viser til at dette gjør
overflødig den delen av forslag til vedtak IV som gjelder bestillingsfullmakt
på kap. 1062 post 1 driftsutgifter i Prop. 1 S (2009–2010) på Fiskeri-
og kystdepartementets område. Komiteen slutter seg
til dette.
Komiteen viser at
budsjettposten omfatter bevilgninger til aksjoner for å bekjempe
akutt forurensning og redusere faren for akutt forurensning ved
fjerning av drivende gjenstander i leia som er til fare for skipsfarten.
Komiteen har merket seg at denne
posten inneholder kostnader til fjerning av vraket av krysseren
"Murmansk" med 106,5 mill. kroner og avsetning til beregnede kostnader
ved heving av U864 utenfor Fedje med 630 mill. kroner. Komiteen understreker
at begge prosjektene er viktige og oppstart forutsettes gjennomført
i 2010.
Komiteen har ingen øvrige merknader,
og støtter i sin helhet forslaget fra Regjeringen under post 21.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
i Innst. S. nr. 300 (2008–2009) ba Regjeringen heve bevilgningsnivået
til nymerking av farleder betydelig i nær dialog med hurtigbåtnæringen. Dette
flertallet viser til at bakgrunnen for dette var Hurtigbåtenes
Rederiforbunds uttalte bekymring i komitéhøringen for NTP for at
det kun var satt av 30 mill. kroner pr. år til satsing på nymerking
i farledene. Dette flertallet vil på denne bakgrunn
fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2010 med en egen plan
om betydelig økning av bevilgningsnivået knyttet til nymerking av
farleder."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet stør Regjeringa
sitt framlegg om å auke løyvinga, og vil peike på at det opnar for
å setje i gang fleire prosjekt Stortinget har prioritert gjennom
Nasjonal transportplan 2010–2019.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine prioriteringer i forbindelse med St.meld. nr. 16 (2008–2009)
Nasjonal transportplan 2010–2019 og Innst. S. nr. 300 (2008–2009),
og støtter forslaget til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet omfatter
utbygging av havner, farleder og navigasjonsinstallasjoner. Disse
medlemmer vil satse på et mindre antall nasjonale havner
med stamveitilknytning, og viser til sine merknader om dette i Innst.
S. nr. 300 (2008–2009). Disse medlemmer vil derfor
definere følgende havner som nasjonale stamhavner: Moss, Oslo, Drammen/Hurum,
Larvik/Grenland, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Ålesund, Kristiansund,
Trondheim, Bodø, Narvik, Tromsø og Kirkenes. Disse medlemmer vil
legge vekt på at disse havnene får utvikle seg som knutepunkter
mellom ulike transportformer. De øvrige havnene beholder benevnelsen
stamnetthavn.
Disse medlemmer viser til sitt
forslag i Dokument nr. 8:48 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 201 (2008–2009),
om å få fremlagt en egen stortingsmelding om strategi og tiltak
knyttet til effektiv sjøtransport og havnestruktur. Disse
medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2010
legge frem en egen stortingsmelding om strategi og tiltak knyttet
til effektiv sjøtransport og havnestruktur, med virkning fra budsjettåret
2011."
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn øke bevilgningene i posten med 25 mill. kroner, jf. forslag
til alternativt budsjett. Disse medlemmer vil samtidig
påpeke at disse medlemmer setter av en investeringsramme
på 300 mill. kroner i kap. 1380 post 63.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil peke på at fiskerihavnene spiller
en viktig rolle for verdiskapingen langs kysten.
Disse medlemmer er opptatt av
det store behovet for oppgradering av fiskerihavnene, som større
og mer dyptgående fartøy har medført. Disse medlemmer viser
til Kystverkets langtidsplan og egne prioriteringer. Disse medlemmer mener
at Stortinget bør få til behandling en mer konkret handlingsplan
for fiskerihavnene i Norge, som bør inneholde en særskilt prioritering
av viktige prosjekt.
Disse medlemmer viser til Kystverket
årsplan for 2010 i forbindelse med utbedring av farleder. Disse
medlemmer støtter de forslag som framkommer her.
Disse medlemmer ønsker å vektlegge
redningsskøytenes funksjon som slepefartøy i tillegg til fartøyenes
funksjoner knyttet til annen maritim bistand.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til sin behandling av statsbudsjettet for inneværende år hvor blant
annet investeringsplaner for Fosnavåg fiskerihavn inngikk. Flertallet har
registrert i ettertid at dette prosjektet er prioritert ned, med
begrunnelse i at Stortinget ba om å forsere et annet prosjekt på
en egnet måte. Flertallet vil presisere at det aldri
var komiteens mening å nedprioritere Fosnavågprosjektet.
Flertallet forventer at Regjeringen
retter opp feilen som er gjort i Handlingsprogram for Kystverket
i del 2010–2013 og finner en egnet måte å prioritere Fosnavåg havn
tilbake der den står i NTP med realisering senest i 2013.
Flertallet viser til at styret
for Aalesund Rederiforening har vedtatt en uttalelse til statsbudsjettet
der det blant annet står følgende:
"Styret i Aalesunds Rederiforening konstaterer at
Møre og Romsdal i praksis er radert bort fra bevilgningskartet til
havne- og farledsformål for kommende planperiode i det nylig fremlagte statsbudsjettet.
... Styret i Aalesunds Rederiforening vil presisere at disse investeringene ikke
bare er viktig for fiskeflåten. Forbedringer i havn og farleder
har også stor betydning for all sjøveis transport i skipsleia og
bileder, inklusive ved hjelp av mindre fartøy langs kysten, varetransport
til og fra fylkets større og mindre bedrifter, transport av oppdrettsfisk,
ferjefart m.m."
Flertallet vil på denne bakgrunn
be Regjeringen prioritere Fosnavåg havn.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til følgende merknad i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2008–2009):
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser igjen til at konsekvensutredning
og kostnadsberegning for alternativ seilingsled til Bergen indre
havn foreligger med et kostnadsanslag på 180 mill. kroner, men at
prosjektet fortsatt ikke er prioritert av Kystverket.
Disse
medlemmer viser til at en slik alternativ seilingsled var en forutsetning
for bygging av Askøybrua. Brua er for lengst bygget og er ferdig
nedbetalt i 2006. Trafikkantene har betalt 1,2 mrd. kroner i bompenger
gjennom 22 år; hvorav 8 år med forhåndsinnkreving. Disse medlemmer merker
seg at denne regjeringen ikke gjør noe forsøk på å oppfylle Stortingets
forutsetninger om bygging av alternativ seilingsled til Bergen havn
uten havnebegrensning. Eksisterende høydebegrensning fremstår som
et stadig økende problem for Bergen havn som til nå har hatt en viktig
posisjon som en av Europas fremst cruisehavner, og som en viktig
innfallsport til cruisetrafikken langs norskekysten. Disse medlemmer mener
det er viktig at prosjektet nå blir realisert og ved statlig initiativ."
Flertallet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om bygging
av alternativ seilingsled til Bergen indre havn i Revidert nasjonalbudsjett
2010."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
fremmet felles forslag om prosjektering av Stad skipstunnel i Innst.
S. nr. 300 (2008–2009) i 2010, og partienes merknader knyttet til
bruk av standard for skipsstørrelse. Flertallet ønsker
på denne bakgrunn å fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i 2010 prosjektere Stad
skipstunnel."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti forventer at departementet jobber
videre med å utrede Stad skipstunnel som OPS-prosjekt. Disse
medlemmer viser til at Regjeringen tidligere har forpliktet seg,
og lovet, å følge opp denne saken.
Disse medlemmer forventer at
Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en sak vedrørende
Stad skipstunnel senest våren 2010, og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede prosjektet Stad
skipstunnel som OPS-prosjekt, og komme tilbake til Stortinget våren
2010 med en sak om bygging av Stad skipstunnel."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til at post 1 Driftsutgifter, foreslås
økt med til sammen 156,6 mill. kroner, noe som bl.a. innebærer at
det blir tre helårs slepefartøyer i Nord-Norge og ett døgnbemannet fartøy
på Sørlandet. Flertallet viser til Innst. 28 S (2009–2010),
der Stortinget ga sin tilslutning til at et døgnbemannet slepefartøy
burde komme på plass på Sørlandet så raskt som mulig, og at dette
tilbudet derfor kunne etableres primo november d.å.
Flertallet viser til at Regjeringen
følger opp Nasjonal transportplan gjennom de foreslåtte økte bevilgningene
til maritim infrastruktur og tjenestetilbud.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er svært fornøyd
med Regjeringens forslag om å styrke post 45 med 70 mill. kroner. Disse
medlemmer viser til at det vil medføre både nødvendig oppgradering
av utstyr ved sjøtrafikksentralene og oppstart av fornyelse av Kystverkets
fartøy.
Disse medlemmer er særdeles tilfreds
med den opprustningen av oljevernberedskapen som er foretatt de
siste årene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil
påpeke at komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre uttalte følgende i sine merknader i Budsjett-innst. S.
nr. 13 (2008–2009) til statsbudsjettet for 2009:
"Disse medlemmer er bekymret over Regjeringens satsing
på oljevernberedskap. Disse medlemmer legger vekt på føre-var-prinsippet
i miljøpolitikken. Hovedinnsatsen må derfor legges inn på å forebygge
forurensning. Disse medlemmer vil også peke må at en må ha et apparat med
kort responstid og moderne utstyr for å bekjempe akutt forurensning,
dersom uhellet først er ute."
Flertallet påpeker at regjeringspartiene
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet derimot
hevdet at Regjeringen systematisk hadde styrket oljevernberedskapen, og
avfeide opposisjonspartienes velbegrunnede bekymring. Miljøvernminister
Erik Solheim sa i Stortinget 18. juni 2009 at det ikke er behov
for statlig slepebåtberedskap i Sør-Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker
at Solheim ikke var alene i Regjeringen om å hevde dette. I svar
på skriftlig spørsmål Dokument nr. 15:705 (2008–2009) fra Fremskrittspartiets
Åse Michaelsen om slepebåtberedskap på Sørlandet fra 13. februar
2009, svarte fiskeri- og kystminister Helga Pedersen ganske enkelt
at slepebåtberedskapen i Sør Norge vil bli løpende vurdert. Etter
ulykken med Full City kom det plutselig svært konkrete løfter om
bedret slepebåtberedskap i Sør-Norge, blant annet fra Jens Stoltenberg
på NRK.no 4. august 2009.
Disse medlemmer viser til Representantforslag
13 S (2009–2010) fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Jan-Henrik
Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Arne Sortevik og Harald T. Nesvik
om handlingsplan for forsterket oljevernberedskap, som inneholder
følgende delforslag:
"Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2009 legge frem
for Stortinget en handlingsplan for forsterket oljevernberedskap.
Stortinget legger til grunn at planen inneholder avklart og forpliktende
finansiering for oppgradering av oljevernutstyr og fartøy.
Stortinget
ber Regjeringen snarest sikre en slepebåtkapasitet langs hele norskekysten
med en normal responstid på 6 timer, og maksimalt 12 timer basert
på seilingsleden langs kysten.
Stortinget ber Regjeringen
legge frem en oversikt over hvorvidt det er tilstrekkelig depotdekning,
utstyr og tilstand på materiellet som sikrer ønsket beredskapsnivå
ved alle kyststrekninger hvor skipstrafikken, vær- eller andre forhold tilsier
slik beredskap.
Stortinget ber Regjeringen gjennomføre
en grundig ekstern evaluering av oljevernsarbeidet og oljevernberedskapen
i forbindelse med ”Full City”-havariet utenfor Langesund."
Disse medlemmer viser til at
Stortinget nylig har behandlet Prop. 28 S (2009–2010), jf. Innst. 28
S (2009–2010), som omhandler styrket slepebåtberedskap på Sørlandet. Disse
medlemmer viser til at regjeringspartiene Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet på side 162 i Prop. 1 S
(2009–2010) på Fiskeri- og kystdepartementets område lover å "...
ha oversikt over sleperessurser langs hele kysten". Disse
medlemmer mener at Regjeringen i tillegg til å få oversikt,
burde styrke beredskapen langs hele kysten.
Disse medlemmer viser til Dokument
nr. 15:33 (2009–2010) skriftlig spørsmål fra Ingebjørg Godskesen
(Fremskrittspartiet) til fiskeri- og kystministeren datert 12. oktober
2009 angående hva slags kapasitet den nye slepebåten som settes
inn på Sørlandet skal ha, og hvor båten skal ha fast stasjonering. Disse
medlemmer viser til svaret fra fiskeri- og kystminister
Sylvia Brustad om at fartøyet som skal ivareta tjenesten er M/T
"BB Connector" som har en slepekraft på 65 tonn. Disse medlemmer mener
at det i tillegg til slepebåten kan bli nødvendig med investeringer
i økt oljevernberedskap.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem plan
med tilhørende finansiering for nødvendig oppgradering og fornyelse
av Kystverkets depotutstyr til oljevernberedskap, samt Kystverkets
egne fartøyer for å forsterke oljevernberedskapen langs kysten."
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle
offentlige aksjoner i offentlig regi knyttet til ulykker og utslipp,
rutinemessig som en del av et fast evalueringsopplegg, også revideres
av Riksrevisjonen."
Disse medlemmer øker på denne
bakgrunn bevilgningen med 50 mill. kroner, jf. forslag til alternativt
budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti understreker at et rent hav er av
avgjørende betydning for Norge og mener det er viktig at sikkerhet
mot forurensning er høyt prioritert. Disse medlemmer peker
på at store deler av Norges befolkning lever og har sitt arbeid
i tilknytning til det som produseres i havet og langs kysten.
Disse medlemmer understreker
at Norge, med de til dels ekstreme værforhold som forekommer på
høsten og i vintertiden, har en spesiell utfordring når noe går
galt. Nedbrytingstiden ved forurensning er lengre i det kalde klimaet
her nord, enn for land med varmere klima. I disse kalde områdene
har Norge et rikt fugle- og dyreliv som er særdeles sårbart. Norge
har derfor et spesielt ansvar for å sørge for at ulykker ikke skjer.
Like viktig er det at når ulykker skjer, skal det settes inn store
ressurser for å unngå at konsekvensene blir store.
Disse medlemmer peker på at med
sikte på en oljevernberedskap for framtiden, vil det være nødvendig
med en oppgradering av de ulike depotene langs kysten. Disse
medlemmer mener innsatsen for bedre oljevern langs kystens
må styrkes.
Komiteen vil fremheve
betydningen av gode fiskerihavner og støtter forslaget til bevilgning for
2010 med 31,8 mill. kroner. Komiteen gir også sin
tilslutning til en engangsfullmakt på 20 mill. kroner knyttet til
posten, jf. eget forslag til romertallsvedtak.
Komiteen viser til
at Redningsselskapet (NSSR) utfører viktig sjøsikkerhetsarbeid og
er en avgjørende ressurs i sjøredningsarbeid langs norskekysten. Komiteen støtter
at det gis statlig tilskudd til NSSR. Komiteen viser
til at redningstjenesten i Norge er organisert som et samvirke mellom
offentlige etater, private og frivillige organisasjoner, og at NSSR
som en landsdekkende humanitær frivillig organisasjon motiverer
frivillige til å gjøre en uunnværlig innsats for sikkerheten til
sjøs.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, slutter seg til Regjeringens forslag
til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil øke bevilgningene til Redningsselskapet ut
over Regjeringens forslag i sine alternative budsjett, bl.a. for
å sikre drift av dagens redningsskøyter, og deres viktige rolle
i ulykkesberedskap.
Disse medlemmer viser til den
imponerende "1. linje tjeneste" Redningsselskapet yter i svært mange
havarier og motorstans tilfeller langs kysten, fordi skøytene befinner
seg langs hele kysten. Disse medlemmer konstaterer
at dette er hendelser vi ikke hører så mye om, nettopp fordi Redningsselskapet
er raskt på plass med sleper om bord i havaristen, og store katastrofer avverges/kontrolleres
til større slepefartøy kommer til unnsetting.
Disse medlemmer mener derfor
det er særlig uheldig at ikke Regjeringen bevilger nok midler til
Redningsselskapet, slik det kom til utrykk på høringen i komiteen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Redningsselskapet gjør en svært viktig innsats på sjøen for
å redde mennesker og materiell fra ulykker på sjøen. Disse medlemmer viser
til at Redningsselskapet i 2009 har bidratt ved en rekke havarier
langs kysten, og at Redningsselskapet også er en del av ryggraden
i oljevernberedskapen langs kysten. Disse medlemmer viser
til at bevilgningsforslaget i St.prp. nr. 1 (2008–2009) verken kompenserte
for prisstigning på drivstoff og vedlikehold, eller for den generelle
prisstigningen, og at dette ikke ble rettet opp i Prop. 1 S (2009–2010). Disse
medlemmer vil øke bevilgningene til Redningsselskapet med
18 mill. kroner ut over Regjeringens forslag i sitt alternative
budsjett, bl.a. for å sikre drift av alle dagens redningsskøyter.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås bevilget 20 mill.
kroner ekstra til slepebåtberedskap for Redningsselskapet.
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2009 | Prop. 1 S (2009–2010) |
4062 | 664,181 | 9,453 |
Post 1 Gebyrinntekter har omfattet losberedskapsgebyr,
losgebyr, sikkerhetsgebyr og kystgebyr. Losvirksomheten er 100 pst.
gebyrfinansiert, mens sikkerhetsgebyret dekker driftskostnadene for
de gebyrfinansierte sjøtrafikksentralenes trafikkovervåking og kontroll.
Gebyrinntektene under Kystverket er fra 2010 gjort
om til sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet, jf. kap.
5575 post 74. Det fremmes derfor ikke forslag til bevilgning på kap.
4062 post 1 i 2010.
Post 2 Andre inntekter foreslås bevilget med 9,453
mill. kroner i 2010. Posten omfatter refusjoner og inntekter fra
eksterne, samt inntekter knyttet til statens beredskap mot akutt
forurensning.
Komiteen viser til
at gebyrinntektene under Kystverket fra 2010 er gjort om til sektoravgifter under
Fiskeri- og kystdepartementet. Komiteen støtter denne
omleggingen, og viser til sine merknader om sektoravgifter under
kap. 5575 post 74.
Komiteen viser til at posten
omfatter refusjoner og inntekter fra eksterne, samt inntekter knyttet
til statens beredskap mot akutt forurensing. Komiteen slutter
seg til forslaget om 9,453 mill. kroner på posten i 2010.
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2009 | Prop. 1 S (2009–2010) |
1070 | 36,2 | 49,2 |
4070 | 4,445 | 4,588 |
Fiskeri- og kystdepartementet koordinerer driften
av og har budsjettansvaret for Samfunnet Jan Mayen. Departementet
har også ansvaret for driften av Loran-C-systemet.
Kap. 1070 foreslås bevilget med 49,2 mill. kroner
i 2010. Kapitlet omfatter driften av Samfunnet på Jan Mayen og alle
driftsutgifter for navigasjonssystemer og investeringer knyttet
til Loran-C systemet, som er et sivilt radionavigasjonssystem for
bruk i Nordvest-Europa.
I St.prp. nr. 1 (2008–2009) for Fiskeri- og
kystdepartementet ble det orientert om at regjeringa hadde besluttet
å videreføre driften av de fire norske Loran-C-stasjonene Værlandet
(Askvoll kommune i Sogn og Fjordane), Bø i Vesterålen (Nordland),
Berlevåg (Finnmark) og Jan Mayen.
Post 1 Driftsutgifter foreslås bevilget med
41,8 mill. kroner i 2010. Bevilgninga på posten foreslås økt reelt
med 10 mill. kroner i 2010 for å dekke økte driftskostnader for
Samfunnet Jan Mayen og nødvendig akutt vedlikehold knyttet til samfunnet
Jan Mayen og Loran-C.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold
foreslås bevilget med 7,4 mill. i 2010 for å dekke anslåtte kostnader
knyttet til utskifting av kjøle- og fryseanlegg på Jan Mayen.
Kap. 4070 Samfunnet Jan Mayen foreslås bevilget
med 4,588 mill. kroner i 2010. Kapitlet omfatter post 1 Inntekter
fra kioskdrift og post 7 Refusjoner.
Komiteen har ingen
merknader og slutter seg til forslaget til bevilgning.
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2009 | Prop. 1 S (2009–2010) |
5575 | | 705,016 |
Kapittelet er fra budsjettåret 2010 flyttet
fra programkategori 16.30 Fiskeri- og havbruksforvaltning til programkategori
16.60 Kystforvaltning.
Post 70 Kontroll- og tilsynsavgift foreslås
bevilget 17,864 mill. kroner i 2010. akvakultur. Dette er en økning
på 10 mill. kroner i 2010 for å finansiere økt tilsyn og kontroll
med havbruksnæringa.
Post 71 Kontrollavgift fiskeflåten foreslås
bevilget med bevilget med 24,077 mill. kroner i 2010.
Post 73 Årsavgift Merkeregisteret foreslås bevilget
med 9,55 mill. kroner i 2010.
Post 74 Sektoravgifter foreslås bevilget med 653,525
mill. kroner i 2010. Regjeringa foreslår å gjøre om Kystverkets
gebyrer til sektoravgifter fra 2010. Gebyrene har inntil 2009 vært
bevilget over kap. 4062 post 1 og har omfattet losberedskapsgebyr,
losgebyr, havnesikkerhetsgebyr og kystgebyr.
Fra 2010 foreslår Regjeringa å fjerne havnesikkerhetsgebyret
og redusere kystavgiftens (tidligere kystgebyrets) andel av statens
utgifter fra 34 til 30 pst. Dette er et ledd i den varslede avviklinga
av gebyrer i Nasjonal transportplan 2010–2019. Kystavgiften dekker
en andel av statens utgifter til farleistiltak, drift og vedlikehold
av fyr, merker og andre navigasjonshjelpemidler samt istjeneste.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at Regjeringen bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet øker kontroll- og tilsynsavgiften for akvakultur
med 10 mill. kroner fra 2009 til 2010, fra et beløp på 7,62 mill.
kroner i St.prp. nr. 1 (2008–2009) til 17,86 mill. kroner i Prop.
1 S (2009–2010). Flertallet påpeker at dette er en
prosentvis økning på 134,4 pst.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
avgiftsøkningen for 2010 er knyttet til økt tilsynsbehov og oppfølging
av de 29 nasjonale laksefjordene som Stortinget vedtok 15. mai 2007,
oppfølging av MTB, IK-akvakultur, NYTEK, akvakulturdriftsforskriften,
rømmingssikrende arbeid, og oppfølging av reaksjonsforskriften som
ble fastsatt 1. april 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at viktige tilsyns- og kontrolloppgaver skal
gjøres innenfor de midler som er bevilget og ikke ved å pålegge
næringsvirksomhet ytterligere skattebyrder.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at på denne bakgrunn foreslo Fremskrittspartiet i sitt alternative
statsbudsjett for 2010 en reduksjon på kap. 5575 post 70 med kr
17 864 000 i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteen viser til
at Regjeringen budsjetterte med 23,33 mill. kroner i kontrollavgiften
for fiskeflåten i 2009 i St.prp. nr. 1 (2008–2009), og at Regjeringen
budsjetterer med 24 077 000 kroner i 2010.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, påpeker
at dette innebærer en økning fra 2009-budsjettet til 2010-budsjettet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Kontrollavgiften kun dekker en liten del av de samlede forvaltnings- og
kontrollkostnadene staten har overfor næringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at dette er en ekstra skatt pålagt næringen
uten videre begrunnelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at på denne bakgrunn foreslo Fremskrittspartiet i sitt alternative
statsbudsjett for 2010 en reduksjon for 2010 en reduksjon på kap.
5575 post 71 med kr 24 077 000 i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteen viser til
at det budsjetteres med samme inntekt fra merkeregisteret i 2010
som ved budsjettet for 2009. Komiteen viser til at gebyret
til merkeregisteret baseres på lengden på fartøy.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
denne årsavgiften nesten ble halvert i 2008-budsjettet, og at inntektsbevilgningen
for 2010 skal dekke kun de faktiske kostnadene med Merkeregistret.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at denne ekstraavgiften er pålagt næringen uten videre begrunnelse. Disse
medlemmer foreslo i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
for 2010 på denne bakgrunn en reduksjon på kap. 5575 post 73 med
9,55 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteen viser til
at Norge har en langstrakt kystlinje der forholdene i utgangspunktet
ligger svært godt til rette for sjøveis transport. Komiteen mener
at Kystverkets gebyrsatser ikke bør være til hinder for at mer gods
kan flyttes over fra vei og jernbane til sjøbasert transport.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
årsavgiften for havnesikkerhet er avviklet, og at brukerfinansieringen
av navigasjonsinstallasjoner gjennom kystavgiften er redusert, dette
betyr en real reduksjon av avgiftene på 24 mill. kroner. Kostnadene
knyttet til drift av lostjenesten og trafikksentralene har økt noe
de senere år utover generell prisstigning som følge av kostnadsvekt, dette
gjør at Regjeringen budsjetterer med omtrent samme beløp i 2010
som for 2009.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Regjeringen bestående av Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet økte gebyrene betydelig
fra 2008 til 2009, og at det for 2010 budsjetteres med omtrent samme
beløp som for 2009.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets forslag i Dokument nr. 8:48 (2008–2009)
om å få fremlagt en egen stortingsmelding om strategi og tiltak
knyttet til effektiv sjøtransport og havnestruktur. Disse
medlemmer påpeker at det i forslaget ble presisert at en
slik stortingsmelding bør inneholde en gjennomgang knyttet til offentlig
finansiering og drift av sjøfartsrelatert infrastruktur, herunder
gebyrer og avgifter. Disse medlemmer viser til at
tilsvarende forslag ble fremmet i forbindelse med Nasjonal transportplan
i Innst. S. nr. 300 (2008–2009). Disse medlemmer påpeker
at Kystverkets gebyrsatser gjør at målsettingen om mer gods til
sjøs blir fjernere og fjernere – dette ifølge Kystnytt 29. desember
2008. Problemet er at det eksisterende gebyrsystem ved redusert
trafikk velter kostnadene over på den trafikk som er igjen, og bidrar
derved til en ytterligere volumnedgang. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en gjennomgang
knyttet til offentlig finansiering og drift av sjøfartsrelatert
infrastruktur, herunder gebyrer og avgifter. Konsekvensene av de
ulike gebyrene og avgiftene bør være gjenstand for en grundig drøfting.
Likebehandling av offentlige og private havner legges til grunn."