Til Stortinget
Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen på rammeområdene 12 Olje og energi og rammeområde 13 Miljø.
Oversikt over bevilgningsforslagene
på de ulike kapitler og poster under rammeområde 12 i Prop. 1 S
(2009–2010).
90 poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
| | | |
Utgifter
i hele kroner |
|
Olje-
og energidepartementet |
1800 | | Olje- og energidepartementet | 184 808 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 141 908 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan
overføres | 33 400 000 |
| 71 | Tilskudd til Norsk Oljemuseum | 9 500 000 |
1810 | | Oljedirektoratet | 279 200 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 206 200 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan
overføres | 63 000 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 10 000 000 |
1820 | | Norges vassdrags- og energidirektorat | 702 800 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 398 350 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan
overføres | 64 650 000 |
| 22 | Flom- og skredforebygging, kan
overføres, kan nyttes under post 60 | 120 800 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 6 000 000 |
| 60 | Tilskudd til skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under post 22 | 20 000 000 |
| 71 | Tilskudd til strømforsyning, kan overføres | 33 000 000 |
| 73 | Tilskudd til utjevning av overføringstariffer, kan overføres | 60 000 000 |
1825 | | Omlegging av energibruk
og energiproduksjon | 1 056 500 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan
overføres | 34 500 000 |
| 50 | Overføring til Energifondet | 956 000 000 |
| 70 | Tilskudd til elektrisitetssparing i husholdninger, kan overføres | 40 000 000 |
| 74 | Naturgass, kan overføres | 26 000 000 |
1830 | | Forskning | 783 800 000 |
| 22 | Forvaltningsrettet forskning og utvikling, kan overføres | 32 500 000 |
| 50 | Norges forskningsråd | 741 000 000 |
| 70 | Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak, kan overføres | 10 300 000 |
1832 | | Internasjonalisering | 26 000 000 |
| 70 | Internasjonalisering, kan
overføres | 26 000 000 |
1833 | | CO2-håndtering | 3 382 800 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan
overføres | 1 368 000 000 |
| 22 | CO2-håndtering,
internasjonalt, kan overføres | 20 000 000 |
| 30 | Investeringer, kan
overføres | 1 822 000 000 |
| 50 | Overføring til fond for CLIMIT | 81 800 000 |
| 70 | Administrasjon, Gassnova SF | 91 000 000 |
1870 | | Petoro AS | 260 000 000 |
| 70 | Administrasjon | 260 000 000 |
|
Statlig
petroleumsvirksomhet |
2440 | | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten | 24 400 000 000 |
| 30 | Investeringer | 23 000 000 000 |
| 50 | Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond
| 1 400 000 000 |
|
Statens
forretningsdrift |
2490 | | NVE Anlegg | 6 000 000 |
| 24 | Driftsresultat | 0 |
| | 1 Driftsinntekter | -54 000 000 |
| | 2 Driftsutgifter | 47 300 000 |
| | 3 Avskrivninger | 5 600 000 |
| | 4 Renter av statens kapital | 1 100 000 |
| | 5 Investeringsformål | 1 000 000 |
| | 6 Reguleringsfond | -1 000 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 6 000 000 |
| | Sum utgifter rammeområde
12 | 31 081 908
000 |
|
Inntekter
i hele kroner |
Inntekter
under departementene |
4800 | | Olje- og energidepartementet | 2 645 000 |
| 3 | Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet | 1 145 000 |
| 70 | Garantiprovisjon, Gassco | 1 500 000 |
4810 | | Oljedirektoratet | 60 400 000 |
| 1 | Gebyrinntekter | 10 400 000 |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet | 39 300 000 |
| 3 | Refusjon av tilsynsutgifter | 10 700 000 |
4820 | | Norges vassdrags- og energidirektorat | 136 700 000 |
| 1 | Gebyrinntekter | 54 050 000 |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet | 55 400 000 |
| 40 | Flom- og skredforebygging | 27 250 000 |
4825 | | Omlegging av energibruk
og energiproduksjon | 796 000 000 |
| 85 | Fondsavkastning | 796 000 000 |
4829 | | Konsesjonsavgiftsfondet | 140 500 000 |
| 50 | Overføring fra fondet | 140 500 000 |
4833 | | CO2-håndtering | 91 800 000 |
| 85 | Fondsavkastning | 91 800 000 |
4860 | | Statnett SF | 200 000 |
| 70 | Garantiprovisjon | 200 000 |
|
Inntekter
fra statlig petroleumsvirksomhet |
5440 | | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten | 105 500 000 000 |
| 24 | Driftsresultat | 77 900 000 000 |
| | 1 Driftsinntekter | 140 500 000 000 |
| | 2 Driftsutgifter | -33 000 000 000 |
| | 3 Lete- og feltutviklingsutgifter | -2 000 000 000 |
| | 4 Avskrivninger | -20 800 000 000 |
| | 5 Renter av statens kapital | -6 800 000 000 |
| 30 | Avskrivninger | 20 800 000 000 |
| 80 | Renter av statens kapital | 6 800 000 000 |
|
Avskrivninger,
avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift
i samband med nybygg, anlegg mv. | |
5490 | | NVE Anlegg | 1 500 000 |
| 1 | Salg av utstyr mv. | 500 000 |
| 30 | Avsetning til investeringsformål | 1 000 000 |
| | Sum inntekter rammeområde
12 | 106 729 745
000 |
| | Netto rammeområde 12 | -75 647 837 000 |
Komiteen har ved Stortingets vedtak 21. oktober 2009
fått tildelt kapitler under rammeområde 12 Olje og energi, jf. Innst.
27 S 2009–2010. Ved Stortingets vedtak 26. november 2009 er netto utgiftsramme
for rammeområde 12 fastsatt til kr -75 657 837 000, jf. Innst. 2
S (2009–2010).
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Per Rune Henriksen, Marianne Marthinsen, Torstein
Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Eirin Kristin Sund, frå Sosialistisk
Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, og frå Senterpartiet, leiaren
Erling Sande, meiner vår hovudoppgåve i energipolitikken
må vere å leggje til rette for ein heilskapleg og verdiskapande energipolitikk
basert på effektiv og miljøvenleg utnytting av naturressursane.
Noreg skal vere ein miljøvenleg energinasjon og vere verdsleiande innanfor
utvikling av miljøvenleg teknologi.
Fleirtalet er særs nøgd med auka
merksemd på at grøne arbeidsplassar innanfor energiproduksjon og
miljøteknologi skal vere ei vekstnæring i Noreg. Næringslivet treng
omstillig for å rette seg mot fornyeleg energiproduksjon. Ein stor
del av vår verdiskaping og velferd er tufta på utnytting av våre
naturgjevne energiressursar. Fleirtalet meiner det
må førast ein målretta politikk òg i framtida som legg til rette
for utvikling i energisektoren, og er av den grunn tilfreds med Regjeringa
si breie energipolitiske satsing.
Fleirtalet vil peike på verdien
av at petroleumsverksemda i 2008 bidrog med 26 pst. av den totale
verdiskapinga i Noreg. For petroleumsverksomheita på norsk kontinentalsokkel, der
kostnadsnivået er relativt høgt, er ein oljepris på eit rimeleg
høgt nivå viktig. Oljeprisen påverkar i stor grad også prisen på
norsk gass. Høge oljeprisar vil også vere med å stimulere til energieffektivisering
og investering i fornyeleg energi.
Fleirtalet er tilfreds med at
Regjeringa målmedvite brukar Enova for å fremje ei miljøvenleg omlegging
av energibruk og energiproduksjon. Energiomlegginga er ei langsiktig satsing
på utviklinga av marknad for effektive og miljøvenlege energiløysingar
som bidrar til å styrke forsyningstryggleiken for energi og redusere
utsleppa av klimagassar. Regjeringa set av ytterlegare 5 mrd. kroner
til Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering i 2010, som
då vil utgjere 25 mrd. kroner.
I nyare tid har vasskrafta i stor grad skaffa
oss den elektrisiteten Noreg har nytta på fastlandet. Fleirtalet meiner
at nye miljøvenlege energikjelder må supplere eksisterande energiproduksjon. Fleirtalet viser
og til at Regjeringa arbeider for ei meir robust kraftforsyning
med auka produksjon, ein meir effektiv energibruk og framleis styrking
av overføringsforbindelsane. Mellom anna av den grunn må me halde
fram arbeidet for å auke produksjonen av ny fornybar energi. Fleirtalet viser
òg til at Regjeringa sin energipolitikk byggjer på at miljømål,
og ikkje minst klimamåla, vil bestemme produksjonsmoglegheitene,
og at det er nødvendig å føre ein aktiv politikk for å minske veksten
i energiforbruket.
Fleirtalet viser til
at Regjeringa sin visjon er at Noreg skal vere ein miljø- og klimavennleg
energinasjon, og vere leiande innanfor utviklinga av miljøvenleg
energi. Noreg skal vere i forkant når det gjeld bruk av ny teknologi
som sikrar høg ressursutnytting og minst mogeleg klimagass- og miljøutslepp.
Kampen mot klimaendringar og utfordringane knytt
til å dekke verda sin energitrong er viktige årsaker til Regjeringa
si satsing på fangst og lagring av CO2.
Regjeringa vil bidra til å utvikle framtidsretta og effektive teknologiar
slik at CO2-handtering kan realiserast
nasjonalt og internasjonalt.
Målet er at Noreg skal vere et føregangsland
på området. Det handlar ikkje berre om å fange CO2 frå
gasskraftproduksjon i Noreg, men også om at Noreg skal bidra til
å utvikle kommersiell teknologi slik at fleire land kan bruke denne
teknologien for å redusere sine utslepp i forbindelse med stadig
aukande energiproduksjon.
Fleirtalet er særs
nøgd med at Regjeringa er oppteken av at fangst og lagring av CO2 etablerast som eit verknadsfullt klimatiltak,
og held fram den omfattande satsinga på CO2-håndtering.
I statsbudsjettet for 2010 blir det foreslått løyvd om lag 3,5 mrd.
kroner til CO2-handtering. Dette omfattar
Gassnova og arbeidet med prosjekta på Mongstad og Kårstø, transport,
lagring, forsking og teknologiutvikling, og internasjonalt arbeid
med CO2-håndtering.
CO2 håndteringsprosjektet
på Mongstad er eit av de viktigaste tiltaka i klimapolitikken. Teknologisenteret
for CO2-fangst på Mongstad er mellom
verdas første og største anlegg av sitt slag under bygging. Regjeringa
foreslår ei løyving på om lag 1,8 mrd. kroner for å dekke statens
del av investeringar i teknologisenteret på Mongstad. Regjeringa
budsjetterer også med 760 mill. kroner til planleggings- og forprosjekteringsarbeid med
fullskala CO2-fangst på Mongstad.
Regjeringa har gitt Gassnova og Gassco i oppdrag
å utføre ein kartleggingsstudie av ein mogleg integrasjon mellom
gasskraftverket og gassterminalen på Kårstø. Arbeidet vil etter planen
pågå fram til februar 2010, og danne grunnlaget for eventuelle vidare
utgreiingar av mogleg integrasjonsløysing på Kårstø. Det blir budsjettert
med 40 mill. kroner i 2010 for å gjennomføre studier av dette.
Framdriftsplanen for planleggingsarbeidet i samband
med transport og lagring av CO2 frå Mongstad
og Kårstø er samordna med arbeidet med CO2-fangstanlegga.
Regjeringa foreslår ei løyving på 500 mill. kroner i 2010 til planlegging
og førebuing av løysingar for transport og lagring av CO2. Løyvinga omfattar også arbeid som skal
medverke til auka kunnskap om potensiale for framtidig lagring av
CO2 på norsk kontinentalsokkel.
Fleirtalet vil peike på at Regjeringa
foreslår eit driftsbudsjett for Gassnova SF på 91 mill. kroner i
2010. Gassnova forvaltar staten sine interesser i dei pågåande CO2-handteringsprosjektene, og medverkar
til gjennomføring av CLIMIT-programmet. Det blir foreslått at CLIMIT,
som blir samfinansiert med Norges forskningsråd, skal ha ei samla
ramme på i overkant av 180 mill. kroner for 2010, ein auke på 30
mill. kroner i forhold til 2009.
Fleirtalet vil peike
på at Noreg skal vere eit føregangsland i utvikling av miljøvenleg
teknologi innan olje- og gassindustrien. Interessa for norsk sokkel
er god og aktiviteten er høg. Petroleumsverksemda er ei internasjonal
næring, og verksemda i Noreg vert påverka av den internasjonale
utviklinga med auka etterspurnad etter energi. Fleirtalet meiner
det er viktig leiteaktiviteten etter olje og gass held fram. Det
er framleis store olje- og gassressursar på norsk kontinentalsokkel.
Fleirtalet har òg merka seg at
Petroleumstilsynet i den seinare tid har peika på alvorlege utfordringar
knytt til tryggleik med omsyn til naturmiljø og tilsette i høve
til enkeltståande aktørar på norsk sokkel. Dette viser etter fleirtalet si
oppfatning at det framleis må vere sterk merksemd på miljø og tryggleik
på norsk sokkel. Fleirtalet vil understreke at føre-var-prinsippet
skal ligge til grunn for all aktivitet på norsk sokkel i høve til
omsynet for natur og miljø, og at einkvar som har sitt daglege virke
på norsk sokkel har krav på ein så trygg arbeidsplass som mogleg.
Fleirtalet strekar
under at Noreg har eit stort potensial for fornyelege energikjelder
som til dømes små-, mini- og mikrokraftverk, vind, bioenergi, sol
og bølgjekraft. Enova er eit svært viktig verktøy i arbeidet med
fornyeleg energi, og fleirtalet har derfor merka
seg at ytterlegare 5 mrd. kroner vert avsett i Grunnfondet for fornybar
energi og energieffektivisering. Avkastinga av dette fondet vil
sikre satsinga på fornybar energi òg i framtida.
Fleirtalet vil understreke kor
viktig fornyeleg energiproduksjon og energieffektivisering er for å
nå våre klimapolitiske mål. Energiomlegging og energieffektivisering
er òg sentrale verkemiddel for å redusere energiforsyninga som er
mest sårbar for variasjonane i nedbør og slik sikre betre balanse
i energimarknaden. Fleirtalet viser til at Regjeringa
har ei avtale med Enova om at dei innan utgangen av 2011 skal nå
eit mål for årleg fornybar energiproduksjon og energieffektivisering
på 18 TWh.
Fleirtalet har òg merka seg at
meir effektiv energibruk er ein viktig del av Regjeringa sin politikk.
Det er og store moglegheiter for ein meir effektiv energibruk i
hushald, industri samt anna næringsverksemd. Enova sine støtteordningar
og aktivitet bidreg til ein meir effektiv energibruk. Mange slike
tiltak, som til dømes avgifter, standardar og merkeordningar, er
med på å byggje opp under arbeidet med energiomlegging, og fleirtalet
har merka seg at ordning for energimerking av bygg skal tre i kraft
frå 1. januar 2010. Gjennom Enova har departementet òg ein utstrakt
aktivitet retta mot kommunane. Kommunane har ei sentral rolle i
å leggje til rette for lokale energiløysingar mellom anna fordi
dei sjølve forvaltar ein stor bygningsmasse. Utvalde "Grønne energikommunar"
skal vere føregangskommunar, og fleirtalet har merka seg at departementet
deltek i programmet "Framtidas byar".
Fleirtalet har òg merka seg at
den norske og den svenske regjeringa har vorte samde om ei forståing
om eit samarbeid for å få på plass ein felles el‑sertifikatmarknad.
Ein felles sertifikatmarknad for fornybar elektrisitet vil gje fordeler for
begge land i arbeidet med å fremje klima- og miljømål så vel som
forsyningstryggleik, samt leggje grunnlaget for store investeringar
i fornyeleg elektrisitet. Det blir teke sikte på å etablere ein
felles marknad for grøne el-sertifikat frå 1. januar 2012. Noreg
er innstilt på å ta på seg ei like ambisiøs forplikting som Sverige,
rekna frå det tidspunktet som ein felles el-sertifikatmarknad startar
opp.
Ei styrka satsing på infrastruktur for fjernvarme, utvikling
av nye teknologiar som medverkar til energiomlegging, vil òg etter fleirtalet si meining
vere viktige bidrag for å betre kraftbalansen på sikt. Også umodne
teknologiar må vere ein del av denne satsinga.
Fleirtalet viser til
at Regjeringa sin visjon er at Noreg skal vere ein miljøvenleg energinasjon
og verdsleiande innanfor utviklinga av fornybar energi. Fleirtalet meiner
at tilstrekkeleg tilgang på energi er viktig både for folk flest
i kvardagen, og for verdiskaping og arbeidsplassar. Regjeringa har
derfor lagt stor vekt på å auke tilgangen av fornyeleg energi.
Fleirtalet er særs nøgd med at
dei siste årene har utbygginga av elektrisitet basert på fornybar energi
auka og at det i treårsperioden 2006–2008 vart sett i drift nye
vatn- og vindkraftverk med ein årleg produksjonskapasitet tilsvarande
3,0 TWh.
Fleirtalet vil understreka kor
viktig det er at nettleiga for straum skal utjamnast over heile landet.
Dette skal skje anten gjennom ei ordning med felles nettariff eller
ved at dei statlege tilskota som i dag alt finst blir trappa opp. Regjeringa
skal sluttføre utgreiinga om ein felles nettariff. Regjeringa skal
vidare vurdere forholdet mellom faste og variable avgifter.
Fleirtalet peikar
på at Regjeringa foreslår å styrke NVE med om lag 60 mill. kroner.
Av dette vil 30 mill. kroner gå til skredførebyggjande arbeid og
styrkja beredskap. I tillegg vil budsjettauken mellom anna medverke
til auka kapasitet til sakshandsaming og oppfølging av konsesjonar,
vidareføre merksemd på forsyningstryggleik og utjamningsordninga,
oppstart av arealvurderingar knytt til produksjon av fornyeleg energi
til havs, og styrking av NVE sin tilsynsaktivitet.
Fleirtalet merkar seg at Regjeringa
vil styrke Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) med 30 mill.
kroner i 2010 slik at dei kan hjelpe kommunane med skredførebygging
og beredskap. Samla til skredførebygging vil det brukast om lag
140 mill. kroner i 2010.
Fleirtalet peikar også på at
i 2010 skal NVE byrje utviklinga av ei ny operativ overvakings- og
varslingsteneste. Samstundes skal arbeidet med kartlegging, arealplanlegging
og sikring styrkast. Dette vil gjere det mogeleg å sikre ytterlegare
område mot skred, og ha ei breiare kartlegging av skredutsette område.
Frå og med 1. januar 2009 blei den statlege skredbistanden samla
hos NVE. Deira oppgåve er mellom anna å støtte kommunane med kunnskap
og ressursar innan kartlegging, arealplanlegging, overvaking og
varsling, sikring og beredskap.
Fleirtalet syner til
at mange av miljøutfordringane våre må løysast ved hjelp av betre
teknologi og nye produksjonsmetodar. I dette ligg store eksportutsikter
for teknologimiljøa. Ei styrking av FoU-arbeidet, vil vere nødvendige
for å lukkast. Ny teknologi er heilt avgjerande for at vi skal kunne
ta i bruk nye energikjelder utan store konsekvensar for miljøet
og fleirtalet i komiteen meiner Noreg bør ha som
mål å bli ein stor eksportør av teknologi og kompetanse innanfor produksjon
av fornyeleg energi.
Fleirtalet vil peike på kor viktig
det er å vidareutvikle den kompetansen Noreg har bygd seg opp på
offshore til slik at denne også skal kunne nyttast i offshore vind.
Fleirtalet viser til
at petroleumsverksemd i Barentshavet og Norskehavet skal vere verdas fremste
i når det gjeld miljøvenleg teknologi, miljøovervaking og oljevernberedskap.
Barentshavet er eit heilskapeleg økosystem,
og for å bevare havet rikt og reint, må petroleumsverksemda og annan
aktivitet gå føre seg innanfor miljømessige forsvarlige og strenge rammer.
Dette må etter fleirtalet si meining sikrast gjennom
eit langsiktig samarbeid mellom aktuelle næringsaktørar, miljøorganisasjonar samt
lokale, regionale og sentrale styresmakter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Oskar Jarle Grimstad, Henning Skumsvoll og Ketil Solvik-Olsen,
mener Norge har alle forutsetninger for å være en energinasjon.
Norge har store naturressurser, mye kapital og en kompetent energibransje
med lang erfaring. Disse medlemmer mener svakheten de
siste årene har vært politikken. Fremskrittspartiet vil legge forholdene
til rette slik at Norge bedre kan utnytte våre muligheter som energistormakt.
En sterk olje- og energisektor vil skape grobunn for teknologiutvikling,
sysselsetting, høy verdiskaping og god levestandard. Disse
medlemmer mener dette bør komme landets innbyggere og næringsliv
til gode gjennom sikker tilgang til energi til en fornuftig pris. Disse
medlemmer mener det er behov for en mer målrettet og handlekraftig
tilnærming både på energi- og petroleumsområdet.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet vil satse på både petroleum og fornybar energi.
Norges energisituasjon er generelt god, og vi eksporterer ca. 10
ganger mer energi enn vi forbruker selv. Samtidig påpeker det internasjonale energibyrået,
IEA, at verden vil trenge mer olje og gass de neste 20 år. Dette
gjelder selv når verden skal kutte CO2-utslipp.
Disse medlemmer savner en helhetlig tilnærming
i energipolitikken. Man må bort fra fokuset på enkeltsaker, og i
stedet fremme overordnede strategier som hele bransjen kan forholde
seg til. Da må man se rammebetingelser, støtteordninger, konsesjonsregler
og infrastruktur i en helhet.
Økt bruk av nye fornybare energikilder er et viktig
bidrag for å gjøre energibruken mer fleksibel. Utviklingen og produksjon
av alternative energikilder har også et stort potensial når det gjelder
å skape nye arbeidsplasser. Det er viktig å stimulere energibransjen
til å gjennomføre fornuftige og lønnsomme investeringer i Norge. Det
fordrer forutsigbare og gode generelle rammevilkår. Det er derfor
bra at Regjeringen har gått bort fra begrensninger fra Soria Moria-erklæringen
og går inn for innføringen av ett system med grønne sertifikater.
Fremskrittspartiet er dog skuffet over mange uavklarte forhold rundt overgangsordningene
frem til 2012, fordi mange fornybare prosjekter settes på vent.
Disse medlemmer vil understreke
at det er viktig å stimulere til mest mulig fornuftig bruk av energi,
og derfor vil disse medlemmer stille seg positive
til kostnadseffektive tiltak som kan spare energi og omkostninger.
Det bør i utgangspunktet være like lønnsomt å spare energi som å
bygge ut ny produksjon. Men, det er viktig at slike tiltak har reell
effekt og ikke skaper uønskede konkurransevridninger i kraftmarkedet.
Disse medlemmer vil fortsatt
arbeide for utbygging av samfunnsøkonomisk lønnsomme og miljøtilpassede
vassdragsprosjekter. Konsesjonsbehandling av vannkraft må forenkles,
og lokalbefolkningen skal lyttes til. Det er oppsiktsvekkende at
Regjeringen stadig motarbeider miljøvennlig bruk av vannkraftpotensialet,
gjennom for eksempel vern av Vefsna, økte skatter for vannkraftprosjekt
og en nedprioritering av vannkraft i forhold til andre fornybare
energiprosjekt.
Disse medlemmer vil peke på at
store mengder vannenergi årlig går til spille. Staten må stimulere
til opprustning/oppgradering av eksisterende vannkraftverk. Det
ligger videre store potensialer i økt utbygging av små-, mini-, og
mikrokraftverk. Dette er næringsvirksomhet som i stor grad kommer
distriktene til nytte.
Disse medlemmer mener at konsesjonsbehandlingen
må forenkles, slik at byråkratisk sommel ikke er til hinder for
utbyggingen. Det må legges vekt på at natur og miljø ikke skal utsettes
for uhensiktsmessige belastninger i energipolitikken.
Disse medlemmer vil arbeide aktivt
for at gassressursene tas i bruk til innenlands verdiskaping, industriutvikling
og nyskaping. Myndighetene bør legge til rette for bygging av gasskraftverk
med best tilgjengelig teknologi, og med rammevilkår på linje med
EU. Fremskrittspartiet støtter arbeidet med å utvikle teknologi
for CO2-rensing. Dette arbeidet må derimot
organiseres slik at prosjektene på Kårstø, Mongstad og andre steder
sees i sammenheng, slik at man utvikler teknologien og tester gjennom
pilotanlegg før man bygger fullskala-anlegg. Hovedinfrastrukturen
for gass bør være et myndighetsansvar, og det bør opprettes et selskap
for å koordinere arbeidet og sikre investering i slik infrastruktur.
Disse medlemmer mener petroleumsnæringen
er svært viktig for norsk økonomi. Næringen står for betydelig sysselsetting
i mange regioner, og bidrar til både industriell og teknologisk
utvikling av stor betydning. Det er behov for stadig kompetanse
og teknologiutvikling dersom man skal opprettholde aktivitetsnivået
på norsk sokkel. Det er nødvendig at petroleumssektoren har langsiktige,
forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser.
Disse medlemmer er positive til
den gjennomførte fusjonen mellom Statoil og Hydro. Det er derimot
beklagelig at Regjeringen har lagt seg på en "vent og se"-linje
i petroleumspolitikken, og ikke gjør tilstrekkelige grep for å styrke konkurransen
rundt teknologiutvikling, konkurranse på sokkel og mangfoldet for
leverandørindustrien.
Fremskrittspartiet vil gi oljeindustrien tilgang
på nye prospektive arealer, også i nordområdene. Skattesystemet
må bidra aktivt til å gjøre nisje- og haleproduksjon mer lønnsom,
slik at vi øker levetiden på feltene og får en høyest mulig utvinningsgrad.
Disse medlemmer er glad for at
Regjeringen ikke gjennomførte permanent vern av noen arealer i Nordområdene,
men konstaterer med bekymring at Regjeringens "Forvaltningsplan"
i stor grad utsetter beslutninger i viktige, prospektive arealer.
Teknologiutvikling innen oljebransjen er særdeles
viktig for fremtidig verdiskaping for nasjonen og for den globale
konkurranseevnen i næringen. Teknologiutvikling har også positive ringvirkninger
for næringslivet for øvrig. Fremskrittspartiet mener staten bør
ta et langt større ansvar for FoU innen petroleumsnæringen, og at det
bør opprettes et energi- og petroleumsforskningsfond for å sikre
langsiktigheten i denne forskningen.
Disse medlemmer viser til dagens
budsjettbehandlingssystem i Stortinget og det faktum at faginnstillingene
ikke lenger styrer budsjettrammene innen sitt fagfelt. Under dette
systemet finner disse medlemmer det vanskelig å fremme
Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag, da den vedtatte
rammen er betydelig høyere enn disse medlemmers bevilgninger innenfor
rammeområde 12.
For å synliggjøre Fremskrittspartiets prioriteringer
har disse medlemmer derfor valgt å legge inn sitt
primære budsjettforslag i sine generelle merknader. Alle endringer
gjøres i forhold til Regjeringens budsjettforslag i Prop. 1 S (2009–2010):
Kap. | Post | Merknad | Endring (i 1 000 kr.) |
1800 | 1 | Mindre behov for "brannslukking" og byråkratisk
ekstraarbeid som følge av utydelig politisk ledelse, samt generelle
effektiviseringstiltak og bedre ressursutnyttelse gjør at posten
kan reduseres | - 8 000 |
1810 | 1 | Som over | - 7 000 |
1820 | 1 | Delegering av søknader for mikro-, mini-
og småkraftsaker til lokaldemokratiet vil frigjøre midler | - 10 000 |
1825 | 50 | Dagens støttesystem er for snevert. Støttesystemet
bør gjennomgås for å øke treffsikkerheten. | - 200 000 |
| 74 | Det er ett enormt potensial for verdiskapning
ved innenlandsbruk av gass. Det bør derfor legges til rette for
økt bruk av gass innenlands. Det må tas i bruk økonomiske virkemidler
for å støtte bygging av infrastruktur for naturgass. | + 10 000 |
1830 | 22 | Se begrunnelsen for kap. 1830 post 50 | - 10 900 |
| 50 | FrP ønsker å ta finansieringen av energi-
og petroleumsforskning ut av de årlige statsbudsjett, og i stedet
finansiere forskning med avkastningen fra et fond. Det vil gi forutsigbarhet
og legge grunnlag for langsiktig planlegging og gjennomføring av
forskningsprosjekter. FrP ønsker å opprette et forskningsfond på
10 mrd. kroner, der avkastningen av fondet skal
finansiere relevante og fornuftige forskningsprosjekter. | -332 100 |
| 70 | Se begrunnelsen for kap. 1830 post 50 | - 6 400 |
1833 | 21 | Videre bevilgning til Kårstø kuttes, i tillegg
reduseres Mongstadbevilgningen da fremdrift ikke vil gå like raskt
som planlagt. | - 200 000 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, viser til
at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 12 settes
til ‑75 561 837 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringens
forslag på 86 000 000 kroner.
Disse medlemmer legger vekt på
å føre en fremtidsrettet energipolitikk som gir en bærekraftig og
sikker energiforsyning til akseptable priser. Videre vil disse
medlemmer prioritere forskning og utvikling for økt verdiskaping
og sysselsetting gjennom en offensiv utnyttelse av våre naturressurser
og kompetanse. Disse medlemmer mener at dersom Norge
skal være en energistormakt på ren fornybar energi i fremtiden må
nettkapasiteten mot Europa styrkes betydelig.
Disse medlemmer tar
de globale klimautfordringene på alvor. Disse medlemmer har merket
seg at energiproduksjon og -forbruk globalt sett er den viktigste
kilden til utslipp av klimagassutslipp. Skal vi unngå en økning
i de globale klimagassutslippene, samtidig som utviklingsland og
nyindustrialiserte land får dekket sine energibehov for å løfte
sin befolkning ut av fattigdom, er det nødvendig med en kraftig
satsing på fornybar energi så vel som CO2-håndtering
fra fossile energikilder. Disse medlemmer mener at
klimautfordringen må møtes med tiltak både nasjonalt og internasjonalt.
Samtidig vil disse medlemmer understreke at det er
viktig å sette inn tiltak som gir mest mulig klimagevinst/best mulig
resultater pr. investert krone.
Disse medlemmer viser
til at Det Internasjonale Energibyrået (IEA) mener at selv med en kraftig
økt internasjonal satsing på fornybar energi, så vil de fossile
energikildene olje, gass og kull også de kommende tiårene være de
viktigste energikildene for å dekke verdens energibehov. I tilegg
kommer utslipp fra prosesser i industrien. Det er derfor viktig
å utvikle en kostnadseffektiv teknologi for fangst og lagring av
CO2. Dersom teknologi for fangst og lagring
av CO2 skal være et effektivt tiltak
for å redusere utslipp av klimagasser må kostnadene ved å bruke denne
teknologien være konkurransedyktige i forhold til internasjonale
priser på klimakvoter. Disse medlemmer peker på at
en vellykket satsning vil kunne gjøre fangst og lagring av CO2 til et sentralt virkemiddel i klimapolitikken. Disse
medlemmer viser til at i henhold til IEA vil fangst og lagring
av CO2 kunne bidra til 14–19 prosent
av den nødvendige reduksjonen i CO2-utslippene
i verden.
Disse medlemmer mener at forskning
og utvikling av teknologi for fangst og lagring, samt bygging av
testsenter og demonstrasjonsanlegg for slik teknologi, må ha som
formål å bidra til å utvikle fremtidsrettede og effektive teknologier slik
at CO2-håndtering kan realiseres nasjonalt og
internasjonalt. Dette handler etter disse medlemmers mening
om mer enn å fange CO2 fra gasskraftprosjekt
i Norge for å møte våre nasjonale utslippskrav. Målsettingen må
være å bidra til å utvikle teknologi slik at også andre land kan
bruke denne effektivt som et virkemiddel til å redusere CO2-utslipp. Disse medlemmer mener
at fremdriftsplan og valg av teknologiske løsninger for CO2-håndtering i Norge må legge denne målsettingen
til grunn. Disse medlemmer peker på at erfaringene
fra prosjektplanlegging og utredningsarbeid i Norge og andre land viser
at utvikling av CO2-fangstteknologi er
kostbart. Med tanke på de store, globale klimautfordringene mener disse
medlemmer at Norge har et betydelig ansvar for å få på plass
teknologi som kan bidra til å redusere klimagassutslipp og samtidig
sikre tilgang på energi.
Disse medlemmer peker
på at kraftintensiv industri står for en stor del av forbruket av
elektrisk kraft i Norge sammenlignet med andre land. Disse
medlemmer peker på at samtidig som "forurenser betaler"-prinsippet
er et viktig prinsipp i miljøpolitikken, må vi søke å unngå at produksjonen
denne industrien står for flyttes til land med dårligere miljøkrav
enn Norge på grunn av dårligere rammebetingelser innen energi- og
miljøområdet enn det landene rundt oss har.
Disse medlemmer viser
til at verdens energibehov er økende, og at sikker tilgang til energi er
en avgjørende forutsetning for fortsatt økonomisk vekst og velstandsutvikling
i u-landene. 1,6 milliarder mennesker mangler i dag tilgang på elektrisk
kraft. Hvis den fattige delen av verden skal oppnå økonomisk utvikling
og komme seg ut av fattigdom, så er sikker tilgang på energi til overkommelige
priser en forutsetning. Disse medlemmer viser til
at selv om fornybare energikilder kan og må spille en viktigere
rolle i verdens energiforsyning, så slår det Internasjonale Energibyrået
(IEA) samtidig fast at de tradisjonelle fossile energikilder som
kull, olje og gass vil fortsatt være klart viktigste forsyningskilder.
Disse medlemmer peker på at Norge
med våre rike naturressurser, både innen olje, gass og fornybar
energi, har et særlig ansvar for å møte verdens økende energibehov.
Disse medlemmer peker
på at nesten all norsk kraftforsyning er basert på fornybar vannkraft. Norge
har i tillegg et stort ressursgrunnlag innen fornybar energi som
fortsatt ikke er utnyttet. Det gjelder både innen vannkraft, vindkraft,
bioenergi og teknologier som foreløpig er mer umodne. Disse
medlemmer peker imidlertid på at dersom vi skal få utnyttet
vårt potensial når det gjelder disse energikildene vil det være
nødvendig å styrke overføringskapasiteten for elektrisk kraft innenlands,
samtidig som hensynet til sårbare naturområder ivaretas. Disse
medlemmer viser til at de nye linjene i sentralnettet som
er planlagt i fjordlandskapet på Vestlandet er svært omstridt, og
ser at det er behov for å gjøre en grundig vurdering av de negative
konsekvensene før det blir tatt endelig beslutning om utbygging. Disse
medlemmer peker videre på at dersom våre fornybare energikilder skal
bidra til bedre forsyningssikkerhet i våre europeiske naboland og
til reduserte klimagassutslippene gjennom å erstatte konvensjonell kullkraft,
er det nødvendig med en kraftig styrking av overføringskapasiteten
mellom Norge og det øvrige Europa.
Disse medlemmer peker
videre på at en annen viktig forutsetning for å realisere vårt potensial
for økt produksjon av fornybar energi er gode og forutsigbare rammebetingelser. Disse medlemmer viser
til at de norske støtteordningene til fornybar energi fortsatt er
blant de dårligste i Europa, og at dette er en stor hindring for å
etablere grønne arbeidsplasser i Norge. Disse medlemmer viser
til at siden 2005 er støtteordningene for produksjon av elektrisk
kraft fra fornybare energikilder endret en rekke ganger. Dette er
etter disse medlemmers mening en viktig grunn til
at planlagte nye prosjekter innen fornybar energiproduksjon under
dagens regjering har blitt lagt til side, og at ny utbygging av både
vindkraft og småskala vannkraft nesten har stoppet opp. Disse
medlemmer viser til at forhandlingene med Sverige om et
felles marked for grønne sertifikater ble brutt av den norske regjeringen
i februar 2006. Nå har forhandlingene startet opp igjen, men arbeidet
med grønne sertifikater har blitt om lag 5 år forsinket som følge
av forhandlingsbruddet, og vil tidligst kunne bli realisert fra
2012. Disse medlemmer peker på at det er viktig å
gi forutsigbarhet for at nye prosjekter vil komme med i et grønt sertifikatmarked,
samt finne gode overgangsordninger, dersom vi ikke fortsatt skal
oppleve stillstand når det gjelder nye prosjekter for fornybar energiproduksjon.
Disse medlemmer peker på at selv
om Norge i dag og i forutsigbar fremtid vil være selvforsynt med
elektrisk kraft fra fornybare energikilder, særlig vannkraft, er
det viktig å være med på utviklingen av nye fornybare energikilder.
Stilt overfor klimautfordringen og verdens økende energibehov vil
det være nødvendig å øke produksjonen av fornybar energi globalt
sett. Satsing på ny fornybar energi har derfor også et industriutviklingsperspektiv. Disse
medlemmer peker på at det er en rask teknologisk og industriell
utvikling innenfor dette feltet som det er viktig for Norge som
energinasjon å henge med på.
Disse medlemmer peker på at Norge
gjennom vår energiproduksjon på land så vel som vår produksjon av
olje og gass på kontinentalsokkelen har utviklet en kompetanse innenfor
energiproduksjon som gir oss viktige konkurransemessige fortrinn
innen blant annet havenergi som det vil være viktig å utnytte.
Disse medlemmer peker videre
i denne sammenheng på at forslaget i statsbudsjettet om å fjerne
avgiftsfritaket fra autodieselavgiften for biodiesel gir feil signal
i forhold til satsing på fornybar energi og industrisatsing. Investeringer innen
energiproduksjon er langsiktige og avhengig av forutsigbarhet. Fjerningen
av dette avgiftsfritaket, etter mye retorikk om betydningen av miljøteknologi
og grønne arbeidsplasser, gir en generell usikkerhet rundt rammebetingelsene
for klimavennlige investeringer.
Disse medlemmer peker
på at den billigste og mest miljøvennlige energien er den som ikke brukes. Disse
medlemmer viser til at det i Norge er et stort potensial
for energieffektivisering innen alle sektorer. Potensialet er ikke
minst betydelig innen byggsektoren. En studie fra SINTEF Byggforsk
fra 2009 viser at vi kan spare 12 TWh i bygg innen 2020. Dette tilsvarer
årlig energiforbruk til 600 000 boliger. Disse medlemmer mener
derfor at det bør settes i verk sterkere tiltak for å realisere
dette potensialet. Dette må omfatte ytterligere krav til tiltak
som optimaliserer energiforvaltningen i alle nybygg. Siden bygningsmassen
skiftes ut svært langsomt kan vi ikke nå potensialet for energieffektivisering
i bygningsmassen gjennom skjerpede energikrav til nye bygg og større
rehabiliteringer alene. Vi må også utnytte potensialet for energieffektivisering
i eksisterende bygningsmasse. Det bør derfor også stimuleres til
energieffektivisering i eksisterende boliger gjennom blant annet
bruk av skatteincentiver, samt tilbud om gratis energisjekk.
Disse medlemmer vil
peke på olje- og gassvirksomhetens betydning for norsk økonomi og næringsliv,
både finansielt og industrielt. Disse medlemmer vil
understreke avhengigheten av fremtidige oljeinntekter i kommende
offentlige budsjetter. Disse medlemmer vil her peke
på at Regjeringen i sine langtidsprogram også innberegner inntekter
fra funn som ennå ikke er gjort. Et fortsatt høyt lete- og utvinningsnivå
er derfor nødvendig for at Regjeringen skal kunne innfri sine planer
og løfter om økte utgifter over offentlige budsjetter og økende
velferd her i landet.
Disse medlemmer peker på at olje-
og gassproduksjonen på norsk kontinentalsokkel er vår viktigste
næringsklynge i forhold til verdiskaping i Norge. Olje- og gassutvinning
til havs er et av de få områder i verden hvor Norge er teknologisk
ledende. Kompetansen i denne næringsklyngen er vårt fremste konkurransefortrinn.
Det er derfor viktig å tilføre miljøene innen petroleumsnæringen
nye utfordringer gjennom blant annet tilgang på nye, lovende letearealer.
Det er gjennom nye, store utfordringer disse miljøene klarer å videreutvikle
sin kompetanse.
Disse medlemmer peker på at selv
om aktivitetsnivået innen petroleumsnæringen vil være høyt også
de neste årene, er det få nye store utfordringer i de områder på
kontinentalsokkelen som så langt er åpnet for olje- og gassvirksomhet.
Det vil derfor etter disse medlemmer mening være
viktig å åpne nye attraktive områder for leting og utvinning av
olje og gass de nærmeste årene. Disse medlemmer peker
her særlig på havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen som geologisk
er spesielt lovende med tanke på nye olje- og gassfunn. Disse
medlemmer mener at disse områdene bør åpnes for olje- og
gassvirksomhet, med strenge krav til miljø, sikkerhet og beredskap,
og til sameksistens med andre næringer, spesielt fiskeri- og havbruksnæringen.
Disse medlemmer forventer at det åpnes for konsekvensutredning
av helårlig olje- og gassvirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen
når forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten
og Vesterålen skal revideres i 2010.
Disse medlemmer peker på at Norge
har en av verdens mest komplette og avanserte maritime næringsklynger
som nå opplever lavt aktivitetsnivå, ratefall og skip i opplag. Disse medlemmer mener
derfor at det også for denne næringen er viktig at nye områder åpnes
for petroleumsaktivitet for å opprettholde og videreutvikle den
maritime offshorenæringen i Norge.
Disse medlemmer vil
legge til rette for at norsk kontinentalsokkel forblir et attraktivt
område for verdiskaping og investeringer for norske og utenlandske
selskaper i petroleumssektoren. Disse medlemmer vil
øke produksjonen ved å få mer olje og gass ut av hvert felt, og
utvide olje- og gassaktivitetene til nye lovende områder. Skal man
oppnå dette på en bærekraftig måte er det nødvendig å satse offensivt
på forskning og utvikling. Disse medlemmer viser til
at under regjeringen Bondevik II ble de årlige bevilgningene over
statsbudsjettet til petroleumsforskning økt fra 145 mill. kroner
årlig i statsbudsjettet for 2001 til 412 mill. kroner i statsbudsjettet
for 2006. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen
Bondevik II hadde et uttalt ambisjonsnivå om å øke de årlige bevilgingene
til petroleumsforskning til 600 mill. kroner årlig i løpet av denne
stortingsperioden. Disse medlemmer mener at dette
var et riktig ambisjonsnivå. Skal norsk olje- og gassindustri hevde
seg i internasjonal konkurranse, er evnen til å ligge i forkant
med ny teknologi og kunnskap helt vesentlig. Dette er også viktig
for å sikre grunnlaget for at næringen skal være konkurransedyktig
i et langsiktig perspektiv, etter at petroleumsproduksjonen på norsk
kontinentalsokkel faller. Vi må bygge videre på det internasjonale
fortrinn vi har innenfor denne sektoren. Økt forskningsinnsats vil
gi muligheter for videre utvikling av et næringsmiljø med sterke
internasjonale posisjoner og vekstpotensial.
Disse medlemmer mener at som
stor ressurseier påhviler det staten et spesielt ansvar å sørge
for tilstrekkelig kompetanseutvikling, forskning og utvikling, slik
at vi kan få maksimalt ut av ressursene våre. Disse medlemmer mener
at staten bør bidra med betydelige forskningsmidler til næringen,
siden størstedelen av inntektene fra petroleumsvirksomheter tilfaller staten.
Økt utvinningsgrad eller mer effektiv drift betyr særdeles mye for
statens inntektsside, noe også staten må investere i for å fremme.
Disse medlemmer mener at det
er en bred sammenheng mellom kompetansebygging, bevilgninger til
forskning og utvikling, utviklingen av petroleumsnæringen som vår
fremste høyteknologiske kunnskapsindustri og størrelsen på dagens
petroleumsfond. Størrelsen på petroleumsfondet i fremtiden avhenger
av hvor gode vi er til å utnytte de gjenværende anslåtte 70 pst.
av ressursene på sokkelen.
Høyres alternative budsjett.
Ramme 12: Energi
Kap. | Post | Navn | Kommentar | Endring (i 1000 kroner) |
1800 | 1 | Olje- og energidepartementet, Driftsutgifter | | -10 000 |
| 21 | Olje- og energidepartementet, Spesielle
driftsutgifter | | -4 000 |
1830 | 50 | Forskning, Norges forskningsråd | PETROMAKS | +50 000 |
1833 | 95 | Kapitalinnskudd | Fond for Climit | +1 000 000 |
1870 | 70 | Petoro AS – Administrasjon | | +50 000 |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser til Innst. 2 S
(2009–2010) og Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det
foreslås en netto ramme på -75 512 837 000 kroner for rammeområde
12 (Olje og energi), noe som er en netto økning på 135 mill. kroner
i forhold til Regjeringens forslag. Dette medlem vil
øke bevilgningene til fornybar energi og elektrisitetssparing i husholdninger
i forhold til Regjeringens forslag. Dette medlem vil
også styrke egenkapitalen i Statnett med 4 mrd. kroner.
De globale klimaendringene er vår tids største politiske
utfordring. FNs klimapanel har slått fast at de globale utslippene
av klimagasser må reduseres med 80 pst. innen 2050 hvis vi skal greie
å unngå de verste konsekvensene av global oppvarming. Når statsbudsjettet
for 2010 vedtas i Stortinget er klimatoppmøtet i København i full gang.
Norge må forplikte seg til å ta sin rettmessige del av kostnadene
knyttet til nødvendige utslippsreduksjoner i Norge og utlandet.
Dette medlem viser til Stortingets
behandling av St.meld. nr. 34 (2006–2007), Innst. S. nr. 145 (2007–2008)
Norsk klimapolitikk, og er glad for at Regjeringen i forslaget til
statsbudsjett for 2010 i hovedsak følger opp de vedtak og bevilgninger
vi som avtalepartnere ble enige om i klimaforliket. Dette
medlem ønsker spesielt å løfte frem de økte bevilgningene
til forskning og utvikling innen fornybare energikilder og karbonfangst
og ‑lagring, som er et direkte resultat av klimaforliket.
Dette medlem mener det er bra
at Regjeringen fortsetter satsingen på CO2-fangst
og lagring i budsjettet for 2010, men er kritisk til at tidligere lovnader
om rensing av gasskraftverket på Kårstø er skrinlagt, og at hele
renseprosjektet er lagt på is inntil videre.
Dette medlem vil peke på at det
nødvendig med en sterkere satsing på utbygging av fornybar energi
enn det Regjeringen legger opp til. Norge har store naturgitte forutsetninger
for produksjon av fornybar energi. Blant annet er potensialet for
utbygging av vindkraft stort, men få av de planlagte vindkraftprosjektene
er realisert. Dette medlem er skuffet over at Regjeringen
skrinlegger Stortingets målsetning om utbygging av 3 TWh vindkraft
innen 2010, men tar dette som et bevis på liten vilje til satsing
på utbygging av fornybar energi i forrige stortingsperiode. I påvente
av etableringen av et felles grønt sertifikatmarked med Sverige
i 2012 må støtten til elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder
i Norge forbedres. For å utløse vesentlig ny produksjon er det nødvendig
å øke kapitalavsetningen på Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering. Dette
medlem foreslår å øke kapitalinnskuddet i Grunnfondet med
15 mrd. kroner i 2009 utover Regjeringens forslag. Dette vil øke
avkastningen fra Grunnfondet med anslagsvis 800 mill kroner i 2010, som
gjøres tilgjengelig for utbygging av fornybar energi gjennom Energifondet. Dette
medlem foreslår også å øke den direkte overføringen til
Energifondet over statsbudsjettet med 75 mill. kroner utover Regjeringens
forslag.
Regjeringen foreslår i sitt budsjettforslag
en avsetning på 40 mill. kroner til tilskuddsordningen for elektrisitetssparing
i husholdninger. Køen for å få støtte fra denne ordningen er lang,
og støttebehovet overgår de midlene Regjeringen stiller til disposisjon.
På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke bevilgningen
til tilskuddsordningen for elektrisitetssparing i husholdninger
med 60 mill. kroner, til totalt 100 mill. kroner.
En av de viktigste flaskehalsene i forhold til
utbygging av fornybar energi i Norge er strømnettet. I årene fremover
vil det være behov for store milliardinvesteringer i sentral- og
regionalnettet for å øke overføringskapasiteten og for å sikre tilknytning
av ny produksjon. For å sikre nødvendig fremdrift i utbyggingen
av strømnettet foreslår dette medlem å øke egenkapitalen
i Statnett med 4 mrd. kroner i tråd med selskapets eget ønske.
Sammenligning av primære
budsjettalternativ fra de ulike partiene slik de lå til grunn for
partienes primære budsjettalternativ i finansinnstillingen under
rammeområde 12. Tabellen viser partienes avvik (kapitler og poster
med avvikende forslag) i forhold til vedtatt ramme for rammeområde
12. Endring i forhold til Regjeringens forslag i Prop. 1 S (2009–2010) i
parentes.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, Sp | FrP | H | KrF |
Utgifter
rammeområde 12 (i hele tusen kroner) |
1800 | | Olje- og energidepartementet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 141 908 | 141 908 (0) | 133 908 (-8 000) | 131 908 (-10 000) | 141 908 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 33 400 | 33 400 (0) | 33 400 (0) | 29 400 (-4 000) | 33 400 (0) |
1810 | | Oljedirektoratet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 206 200 | 206 200 (0) | 199 200 (-7 000) | 206 200 (0) | 206 200 (0) |
1820 | | Norges vassdrags- og
energidirektorat | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 398 350 | 398 350 (0) | 388 350 (-10 000) | 398 350 (0) | 398 350 (0) |
1825 | | Omlegging av energibruk og
energiproduksjon | | | | | |
| 50 | Overføring til Energifondet | 956 000 | 956 000 (0) | 756 000 (-200 000) | 956 000 (0) | 1 031 000 (+75 000) |
| 70 | Tilskudd til elektrisitetssparing i husholdninger | 40 000 | 40 000 (0) | 40 000 (0) | 40 000 (0) | 100 000 (+60 000) |
| 74 | Naturgass | 26 000 | 26 000 (0) | 36 000 (+10 000) | 26 000 (0) | 26 000 (0) |
1830 | | Forskning | | | | | |
| 22 | Forvaltningsrettet forskning og utvikling | 32 500 | 32 500 (0) | 21 600 (-10 900) | 32 500 (0) | 32 500 (0) |
| 50 | Norges forskningsråd | 741 000 | 741 000 (0) | 408 900 (-332 100) | 791 000 (+50 000) | 741 000 (0) |
| 70 | Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak | 10 300 | 10 300 (0) | 3 900 (-6 400) | 10 300 (0) | 10 300 (0) |
1833 | | CO2-håndtering | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 1 368 000 | 1 358 000 (-10 000) | 1 168 000 (-200 000) | 1 368 000 (0) | 1 368 000 (0) |
1870 | | Petoro AS | | | | | |
| 70 | Administrasjon | 260 000 | 260 000 (0) | 260 000 (0) | 310 000 (+50 000) | 260 000 (0) |
| | Sum utgifter
rammeområde 12 | 31 081 908 | 31 071 908 (-10 000) | 30 317 508 (-764 400) | 31 167 908 (+86 000) | 31 216 908 (+135 000) |
Inntekter
rammeområde 12 (i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter
rammeområde 12 | 106 729 745 | 106 729 745 (0) | 106 729 745 (0) | 106 729 745 (0) | 106 729 745 (0) |
| | Sum netto rammeområde
12 | -75 647 837 | -75 657 837 (-10 000) | -76 412 237 (-764 400) | -75 561 837 (+86 000) | -75 512 837 (+135 000) |
For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor,
har komiteen ingen merknader og slutter seg til forslagene
i Prop. 1 S (2009–2010).
Det foreslås bevilget 184,808 mill. kroner på dette
kapitlet for 2010, jf. Prop. 1 S 2010. Dette er en økning på 1,4
pst. i forhold til saldert budsjett 2009.
Komiteen viser til
at under post 21 Spesielle driftsutgifter har Kongen i 2009 fullmakt
til å overskride den foreslåtte bevilgningen til dekning av meglerhonorar
og utgifter til faglig bistand ved statlig kjøp/salg av aksjeposter, rådgivning
mv., som kan få betydning for eierstrukturen i StatoilHydro ASA.
Fullmakten foreslås videreført i 2010, jf. forslag Vedtak III. Videre
foreslås det en fullmakt til å pådra forpliktelser for inntil 7,0
mill. kroner utover gitt bevilgning, jf. forslag Vedtak VI.
Komiteen viser videre til at
det foreslås en driftsstøtte til Norsk Oljemuseum på 9,5 mill. kroner
i 2010, som vil innebære at den offentlige støtten økes til nesten
46 pst. av budsjetterte midler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til en økende gassetterspørsel
både på det globale marked, men også på sikt i våre nærområder i
Europa. Disse medlemmer vil understreke at Norge
er en svært viktig gassleverandør for resten av Europa, og at Norge
er geografisk godt posisjonert i forhold til det europeiske gassmarkedet.
Dette er kjøpere med høy betalingsvillighet, og gass er en svært
etterspurt vare i Europa.
Disse medlemmer viser til at
ifølge IEAs estimater finnes omtrent halvparten av gassreservene
i bare tre land – Russland, Iran og Qatar. Disse medlemmer mener
det derfor er betimelig å peke på Norges viktige rolle som stabil og
sikker energileverandør.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er skuffet over at en petroleumsmelding først kan
ventes tidligst høsten 2010. Med det stadig økende fokuset på verdens økende
energietterspørsel, mener disse medlemmer at det
er på høy tid at Regjeringen legger frem en strategi for hvordan
Norge kan bidra til å møte denne etterspørselen.
Disse medlemmer viser til at
blant annet Det Internasjonale Energibyråets (IEA) rapport for 2009
trekker frem at gass fra Norge både er en del av klima- og energiløsningen.
Petroleumsnæringen er særlig avhengig av langsiktige og stabile
rammevilkår, og disse medlemmer mener en petroleumsmelding
vil kunne gi de langsiktige, politiske signalene denne næringen har
behov for.
Disse medlemmer vil understreke
den sterke industrielle muligheten Norge har til å videreutvikle
sin posisjon som energistormakt. Da er det viktig å tilrettelegge
gode og forutsigbare rammebetingelser for denne type kompetanse-,
teknologi-, og industrivekst.
Disse medlemmer har merket seg
at Det Internasjonale Energibyrået (IEA) skisserer at verdens energibehov
frem mot 2030 vil være økende, og at en stor andel av verdens energiproduksjon
nødvendigvis vil måtte komme fra fossile kilder. Disse medlemmer peker
på at dette innebærer at Norge har et ansvar for å tilrettelegge
for fortsatt vekst innenfor vår olje- og gassindustri gjennom blant
annet tildeling av nye, lovende letearealer, samt et høyt forskningsnivå
både for å øke utvinningsgraden og å gjøre produksjonen enda mer
miljøvennlig.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen varsler at den nå vil komme med en stortingsmelding
om petroleumspolitikk, og at denne tidligst vil foreligge om et
år. Disse medlemmer har ved ulike anledninger påpekt
at det er uheldig at Regjeringen ikke har maktet å legge frem en
helhetlig energimelding eller petroleumsmelding i stortingsperioden
2005–2009, som både ville gitt Stortinget anledning til å diskutere
en helhetlig energipolitikk, og som samtidig ville gitt petroleumsnæringen
signaler i forhold til hvilke visjoner, mål og strategier myndighetene
planlegger som ramme for deres aktivitet. Disse medlemmer ser
frem til at en petroleumsmelding forelegges Stortinget.
Disse medlemmer peker på behovet
for en effektiv og resultatorientert forvaltning på energiområdet. Disse
medlemmer viser til at det i perioden 2005–2009 under regjeringen
Stoltenberg II totalt sett har blitt hele 12 000 flere statsansatte.
112 små og store statlige etater, direktorater, tilsyn og institusjoner
har økt antallet ansatte i løpet av denne fireårsperioden. Disse
medlemmer viser til at denne økningen er videreført i statsbudsjettet
for 2010.
Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer
at energi- og klimaspørsmål har kommet høyere på den politiske agendaen
både i Norge så vel som internasjonalt. Energi vil være blant de
viktigste bidrag Norge kan gi for å løse klimaproblematikken både
gjennom en miljøvennlig produksjon av olje og gass samt en økt satsing
på ny fornybar energi så som vann-, vind- og bioenergi.
Disse medlemmer viser til at
det i Høyres alternative statsbudsjett er foreslått å redusere bevilgningene
til post 1 Driftsutgifter, Olje- og energidepartementet med 10 mill.
kroner og post 21 Spesielle driftsutgifter, Olje- og energidepartementet
med 4 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Statoil i 2007 kjøpte seg inn i oljesandproduksjon
i Canada for 12 mrd. kroner gjennom oppkjøpet av North American
Oil Sands Corporation (NAOSC). Dette har gitt Statoil tilgang til
oljesandfelt som fordeler seg over et areal på totalt 1 100 km2
i skogområdene i Athabasca-regionen i Alberta. Statoil planla opprinnelig
å investere opp mot 100 mrd. kroner i oljesandaktiviteter i Canada,
men finanskrise og fallende oljepriser har fått selskapet til å
skrinlegge et oppgraderingsanlegg for foredling av bitumen og det
planlagte CO2-renseanlegget.
Dette medlem viser til at oljesandutvinning
er den mest klimaintensive måten å utvinne olje på, og CO2-utslippene er vesentlig høyere enn fra offshore
oljeproduksjon på norsk sokkel. Oljesandindustrien i Canada påfører
naturen uopprettelig skade i form av sår i naturen og lokal forurensing
av blant annet elver og innsjøer. Statoils engasjement i det som
kan betegnes som en av de skitneste formene for oljeutvinning går
på bekostning av verdens klima og norsk oljebransjes møysommelig
oppbygde miljøomdømme.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti er sterkt imot at Norges største energiselskap Statoil,
som har staten som majoritetsaksjonær, ser det som sin oppgave å
gå tungt inn i kanadisk oljesandindustri. Dette medlem mener
at Regjeringen må bruke sin innflytelse i Statoils styrende organer
til å sørge for at selskapet trekker seg ut av oljesandaktiviteter
i Canada.
Det foreslås bevilget 279,200 mill. kroner på dette
kapitlet for 2010, som er en reduksjon på 40,4 pst. i forhold til
saldert budsjett 2009.
Under post 21 Spesielle driftsutgifter budsjetteres
Undersøkelser med 20 mill. kroner i 2010, som er en reduksjon på
200 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009. Reduksjonen
har sammenheng med at kartleggingen av Nordland IV og Troms II ferdigstilles
i 2009.
Komiteen er kjent
med at Oljedirektoratet (OD) har en sentral rolle i forvaltningen
av olje- og gassressursene på norsk sokkel. Dette innebærer bl.a.
en viktig rådgiverrolle for Olje- og energidepartementet (OED),
samt et ansvar for sammen med andre myndigheter å sikre at petroleumsvirksomheten
følges opp på en helhetlig, god måte. OD har en viktig oppgave i
å sørge for at vedtak knyttet til de ulike faser av virksomheten
blir iverksatt på en forutsigbar og kostnadseffektiv måte.
Komiteen peker på at det fortsatt
er store muligheter på norsk sokkel, og at en av hovedutfordringene
er å påvise nye ressurser, samt å sikre høyest mulig utvinningsgrad.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, viser til at åpning
av attraktive leteområder, forskning og forpliktende samarbeidsprosjekter
er viktige elementer for å nå disse målene.
Komiteen viser til
at OD har som mål å øke oljereservene med 5 mrd. fat i perioden
2005–2015, og at reserveveksten ved utgangen av 2008 var 1,5 mrd.
fat.
Komiteen har merket seg at ODs
resultatmål for 2010 i hovedsak knytter seg til fire områder, nemlig
økt lete- og funnaktivitet, økt utvinningsgrad, fokus på å ivareta
en bærekraftig utvikling samt sikre et godt fakta- og kunnskapsgrunnlag for
på denne måten å kunne ta gode beslutninger. Komiteen stiller
seg bak disse resultatmålene og vil blant annet understreke den
store gevinsten som ligger i å få økt utvinningsgrad.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ønsker å fremheve
det viktige ansvaret OD har for å bidra til å utløse hensiktsmessige
utslippstiltak i petroleumssektoren, samt løsninger for fangst og
lagring av CO2 for å bidra til Stortingets
vedtak i klimaforliket om å redusere klimagassutslippene innenlands
med 15–17 mill. tonn CO2-ekvivalenter
innen 2020.
Komiteen viser til
at OD videre har et viktig ansvar i å følge opp kunnskapsbasert
samhandling og sameksistens mellom alle brukere av havet.
Kostnadsutviklingen på norsk sokkel beskrives som
en utfordring, og komiteen er tilfreds med at OD
vil følge opp at rettighetshaverne arbeider for økt kostnadseffektivitet.
Komiteen har merket seg at OD
i 2010 skal formidle kunnskap og gi råd etter OD`s innsamling av
seismiske data i Nordland VII og Troms II.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre peker på at for å nå målsettingen om fortsatt høy
aktivitet på norsk sokkel, bevare kontinuiteten i norsk petroleumsvirksomhet
og ta vare på den kompetansen som er bygget opp gjennom denne virksomheten,
er det nødvendig å kunne tilby oljeselskapene nye attraktive arealer
for leting og utvinning av petroleumsressurser.
Disse medlemmer peker på at mesteparten
av de uutforskede arealene med potensielle petroleumsreserver ligger
i Barentshavet og det nordlige Norskehavet. Disse medlemmer vil
peke på at områdene Nordland VI, Nordland VII og Troms II antas
å være særlig lovende.
Disse medlemmer er positive til
at større deler av norske områder i nord åpnes for petroleumsaktiviteter,
jf. forvaltningsplanen. Disse medlemmer vil peke
på at en slik aktivitet også kan bidra til positive ringvirkninger
i form av arbeidsplasser og aktivitet for lokalsamfunnene.
Disse medlemmer er kritisk til
at OD i årets ressursrapport ikke publiserte direktoratets fremtidsscenarier,
slik det har vært vanlig tidligere. Disse scenariene er en viktig
del grunnlaget som gir en oversikt over ressursbildet og aktiviteten
på norsk sokkel. Disse medlemmer er svært skuffet
over at ministeren ikke vil ta noe initiativ til å få offentliggjort
disse, jf. svar på spørsmål i Dokument nr. 15:176 (2009–2010).
Disse medlemmer vil henvise til
IEAs World Energy Outlook 2009, hvor IEA under presentasjonen i
Oslo 17. november 2009 gjorde det klart at Norge bør opprettholde
sin olje- og gassproduksjon så godt som mulig, selv innen et scenario
hvor man forsøker å begrense utslipp av CO2 til
maks 450 ppm/2 graders oppvarming, da særlig gass fremheves som
en del av både energietterspørsel- og klimaløsningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
OD i det siste har vært gjenstand for urimelige føringer som er
politisk begrunnet. Hemmelighold av ODs prisbelønnede scenarier samt
en politisk initiert "prosjektreise" til Jan Mayen, vitner om at
ODs fagkompetanse ikke blir tatt tilstrekkelig på alvor.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at oljeutvinning ikke skal foregå i sårbare
havområder der miljøhensyn taler for at slik aktivitet er uforsvarlig.
Det må derfor opprettes petroleumsfrie soner i havområdene utenfor
Lofoten og Vesterålen, Mørebankene og kystnære områder i Skagerrak.
Petroleumsfrie soner bør også vurderes opprettet i spesielt sårbare
og kystnære deler av Barentshavet.
Det foreslås bevilget 702,8 mill. kroner på
dette kapitlet for 2010, som er en økning på 13,9 pst. i forhold
til saldert budsjett 2009.
Det foreslås bevilget 33 mill. kroner på ny
post 71 Tilskudd til strømforsyning for å bidra til å realisere
en ny overføringskabel til Værøy i 2010.
Komiteen merker seg
at det budsjetteres med 702,8 mill. kroner på dette kapitlet for
2010. Dette er en økning på 85,72 mill. kroner i forhold til saldert
budsjett for 2009.
Komiteen mener NVE utfører et
viktig arbeid både som ansvarlig instans når det gjelder forebygging
av skred og ras, men og ikke minst når det gjelder å utføre tilsyn
og kontroll innenfor sitt ansvarsområde. I tillegg er arbeid med
faglig saksbehandling for nye energiprosjekter svært viktig.
Komiteen har merket seg den stadig
økende mengden med søknader vedrørende prosjekter knyttet til utbygging
av fornybar energi de senere år. Blant annet av den grunn har NVE
blitt tilført økte midler de senere årene. Saksbehandlingstiden
i direktoratet er imidlertid fremdeles svært lang.
Komiteen merker seg at Regjeringen
mener at på tross av at dette området er styrket over flere år,
så er det ikke tilstrekkelig med de utfordringene vi står foran
innen fornybar energi, og understreker viktigheten av at styrkingen
og forbedringen av konsesjonsbehandlingen videreføres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, er tilfreds med at vedtaksmyndigheten
for mikro- og minikraftverk er delegert til fylkeskommunen fra 1. januar
2010.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Høgre og Kristeleg Folkeparti peikar på betydinga av NVE
si rolle for ein heilhetleg, god og sikker forvaltning av vannkraftressursane
og energimarknaden. Omsynet til forsyningssikkerheit må være grunnleggande
for NVE sitt arbeid og prioritering av ressursar.
Desse medlemene har tidligare
peika på det forhold at nye konsesjonar har hatt lang behandlingstid
grunna vesentlig fleire søknader dei seinare år. Desse medlemene vil
be Regjeringa om fortløpande å vurdere ytterlegare tiltak, slik
at saksbehandlingstida snarast mulig kan reduserast betydeleg, blant
anna for å sikre realiseringa av ny kraftproduksjon i heile landet. Desse
medlemene vil derfor be Regjeringa om å vurdere ytterlegare
tiltak med sikte på å redusere konsesjonsbehandlingstida i NVE.
Desse medlemene meiner at ein
raskare behandling av både bio-, vind-, småkraft og kraftoverføring
må komme på plass i 2010.
Desse medlemene viser til at
det finnes et betydelig potensial for auka småkraftproduksjon i Noreg.
Interessa for å realisere småkraftverk over heile landet har vært
svært stor dei siste åra, men den manglande saksbehandlingskapasiteten i
NVE har ført til inntil fleire års ventetid for mange utbyggjarar.
Den lange saksbehandlingstida er uhaldbar, og effektive avbøtande
tiltak må settast i verk straks.
Desse medlemene viser til at
til tross for at kraftbalansen for landet som heilheit er blitt
betre dei siste åra, så er framleis kraftforsyninga sårbar i enkelte
landsdelar.
Desse medlemene meiner det er
eit paradoks at det samtidig som det er et sterkt behov for auka
produksjon av fornybar kraft i kraftmarknaden både i Noreg og i
resten av Europa, både for å møte klimautfordringa og for å betre Europa
sin forsyningssikkerheit for energi, er det ein lang kø hos NVE
for bygging av ulike kraftverk, og spesielt ei opphoping av søknader om
bygging av mikro-, mini- og småkraftverk. Den lange behandlingstida
hos NVE forsinkar på ein uheldig måte utbygging av tiltrengt ny kraftproduksjon
frå fornybare energikjelder. Det er derfor behov for å redusere
saksbehandlingstida hos NVE. Dette kan gjerast ved å styrke arbeidskapasiteten,
men også ved å gjere politiske endringar i systemet som å delegere
konsesjonsmyndigheit for mindre utbyggingar til lokale organ.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det finnes et betydelig potensial for økt
småkraftproduksjon i Norge. Disse medlemmer viser
til den lange saksbehandlingstiden som fortsatt er i NVE, og mener
at behandling av søknader for mini-, mikro- og småkraftsaker bør
delegeres til kommunene. Disse medlemmer mener en
slik delegering både vil frigjøre kapasitet og effektivisere sentrale
myndigheter, samt skape større engasjement og interesse for lokaldemokratiet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag.
Komiteen understreker
at nasjonale mål og internasjonale forpliktelser på klimaområdet
vil kreve store investeringer i energisystemet. Energiselskapene
vil være viktige aktører i denne prosessen. Komiteen mener
at stabile og forutsigbare rammebetingelser og effektive investeringsinsentiver
innenfor nettutbygging og fornybar energiproduksjon blir viktig
for å få dette til.
Komiteen vil framheve at en effektiv
utnyttelse av energiressursene er avhengig av et velfungerende elektrisitetsnett.
Det er nødvendig med et hovednett for overføring av elektrisk kraft
med tilstrekkelig kapasitet i hele landet. En slik utbygging vil
sikre kraftforsyningen over hele landet og redusere behovet for
ulike prisområder. En utbygging er en forutsetning for å gjennomføre en
videre satsing på utbygging av ny fornybar energi.
Komiteen merker seg at NVE i
januar 2010 skal legge fram sin vurdering av modeller for kostnadsnormer
i nettet. Komiteen merker seg også at Regjeringen
har utlyst et anbud for å få en ekstern gjennomgang av nettselskapenes
inntektsrammer knyttet til blant annet investeringer og vedlikehold
i overføringsnettet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, har merket seg at Regjeringen legger
stor vekt på å få gjennomført utbygginger og utbedringer av overføringsforbindelser
både innenlands og til utlandet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til strategien for å ta økt hensyn til miljø, estetikk og
lokalsamfunn i kraftledningssaker, jf. Ot.prp. nr. 62 (2008–2009).
Strategien er offensiv og stiller økte krav til både NVE og nettselskapene.
Strategien er en helhetlig gjennomgang av hvordan planlegging og
konsesjonsbehandling skjer på kraftledninger på alle nettnivå. Det
understrekes at ved bygging av nytt nett skal det legges økt vekt
på avbøtende tiltak, tilrettelegges for lokal produksjon og en skal
benytte mulighetene for å rydde opp i eksisterende ledningsnett.
Strategien slår fast at bruk av kabel alltid skal vurderes på alle
spenningsnivåer, men bruken skal være gradvis mer restriktiv med
økende spenningsnivå. Distribusjonsnettet skal som hovedregel legges
i kabel i bakken ved fornyelser, og dette vil bidra til at dette
nettet gradvis overføres til kabel. I dag er luftledningene i distribusjonsnettet
7,5 ganger så lange som sentralnettet.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Høgre og Kristeleg Folkeparti viser til at elektrisitetsnettet
har fleire viktige funksjonar. Elektrisitetsnettet si betyding for
ein sikker elektrisitetsforsyning er avgjerande. Det er også viktig
å ha tilstrekkelig kapasitet både innanlands og til Europa. Utbygging
av elektrisitetsnettet har også miljømessige konsekvensar, og det
er viktig at desse blir tekne i vare på ein god måte. Meir bruk
av jord- og sjøkabel gjennom sårbare områder må få større fokus
både for å sikre tilslutning til utbygging av nettet og for å få
ein raskare gjennomføring.
Desse medlemene viser til at
oppfylling av måla i klimaforliket vil krevje betydelige investeringar
i fornybar energi og nettkapasitet fram til 2020. Likeeins vil forpliktingar
som Noreg vil få under fornybardirektivet forsterke dette behovet.
Desse medlemene meiner derfor
at det er viktig å få belyst incentiv for investering i nett, samanheng
mellom nett og produksjon og tilknyting av elektrisitet frå ny fornybar
energiproduksjon.
Desse medlemene meiner at det
er nødvendig å gjennomføre ein grunnleggande reform av den økonomiske
reguleringa av nettselskapa for å gi dei riktige incentiv for investeringar
og vedlikehald av overføringsnettet. Dagens regulering har ibuande
eigenskapar som ikkje er foreneleg med Noregs energi- og klimamål.
Desse medlemene peikar på at
samla inntekt til alle nettselskap i Noreg blir bestemt av den totale
investerte nettkapitalen i Noreg, og den referanserenta som NVE
fastset for avkastning på investert kapital. Det er denne "potten"
nettselskapa knivar om når inntektsrammene skal fastsettast. Etter
dagens regulering er berre 40 pst. av det einskilde nettselskaps
inntektsramme basert på eigne kostnadar, medan 60 pst. baserer seg
på normkostnader i bransjen. Normkostnadene er bestemt gjennom effektivitetsanalysar,
der nettselskapa sine kostnadsnivå blir samanlikna. Dei selskapa
som har lågare kostnader enn norma, får høgare avkastning enn selskap
som har høgare kostnader. Konsekvensane av dette er at når eit selskap
tek på seg kostnader ved å reinvestere i nettet eller byggje kapasitet
for å tilknytte ny produksjon, vil det først og fremst være nettselskap
som ikkje har slike kostnader som aukar sin inntektsramme og avkastning.
Reguleringa verkar dermed i praksis slik at dersom eit selskap investerer
i nettet, så vil dette selskapet få ein låg avkastning på investeringa.
Selskapa som ikkje investerer, set igjen med ein gevinst som følgje
av at andre har investert. Dagens modell gjev dermed signal om å holde
igjen, og investere mindre enn det som er samfunnsmessig ønskeleg.
Desse medlemene peikar vidare
på at dagens regulering inneber også økonomisk straff for nettselskap
i område som tidleg satsar på tilrettelegging for fjernvarme, andre
energibærarar eller planmessige energieffektiviseringstiltak. Dersom
forbruket av elektrisitet fell i nettselskapet sitt forsyningsområde,
vil nemlig det aktuelle selskapet målast som mindre effektivt enn
tidligare i NVE sin økonomiske regulering. Også dette økonomiske
signalet er stikk i strid med nasjonale energi- og klimapolitiske
målsettingar.
Desse medlemene viser til desse
svakheitene i dagens inntektsregulering. Desse medlemene peikar
på at utfordringa for regulering av kraftnetta har forandra seg
kraftig dei siste åra. Dette gjør det nødvendig med ein kritisk
vurdering av om nettreguleringa er egna til å løyse dagens utfordringar. Desse
medlemene peiker på at fokuset i reguleringa av kraftnett
på få år har endra seg frå primært å skulle sikre kostnadseffektivitet
i eit temmelig statisk kraftnett med overkapasitet, til å skulle
gje kraftnettene ei nøkkelrolle i å nå Noregs klimamål og tilknytte ny
fornybar energiproduksjon. Samtidig skal ønska leveringssikkerheit
tryggast gjennom omfattande ny- og reinvesteringar.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet
og Høgre meinar at det er behov for ein strukturrasjonalisering
og effektivisering av norske nettselskap. Nettselskapa er monopolistar
innafor sine område. Einkvar monopolsituasjon er som oftast uheldig sett
frå forbrukaren sin side, sjølv om NVE gir inntektsrammer for nettselskapa.
Desse medlemene meiner at det
kan være fornuftig å sette drift og vedlikehald utført av nettselskapa
ut på anbod. Dette for å få inn eit element av konkurranse på pris
og kvalitet i drift og i vedlikehaldet av nettet. På denne måten
blir det skapt ein fornuftig konkurranse innafor eit monopolområde
som forbrukarane vil være tent med på sikt; både ved at ein får
lågare nettleie, og ved at ein god leveringssikkerheit blir oppnådd.
Desse medlemene peikar på at
det i dag er 72 eigarar i regionalnettet. Kvart nett er eit eiga
tarifferingsområde. Forbrukarane som er tilknytt regionalnett der
det er stort potensial for fornybar kraftproduksjon, må i dag betale
for forsterkningar dersom dette potensialet skal utnyttas. Dette
finn mange forbrukskundar urimelig og det skapar konfliktar. Desse
medlemene meiner at blant anna derfor vil det være samfunnsmessig
rasjonelt å sjå det landsomfattande sentralnettet og dei regionale
netta i samanheng, det vil seie å gå frå tre til to nettnivå. Mange
land har vald denne modellen. Lik tariffering for regional- og sentralnett
vil kunne bidra til auka nettinvesteringar for fornybar energi.
Ein samla tariffering av sentralnett og regionalnett kan også bidra
til å redusere forskjellane i nettleige, skape likebehandling av
kundegrupper, gje betre lokaliseringssignal for ny kraftproduksjon
og nytt forbruk, samt leggja til rette for ein effektiv utvikling
av nettet.
Desse medlemene peikar på at
distribusjonsnetta har ein annan funksjon i forhold til sentral- og
regionalnett. Dei fordeler elektrisk energi frå overordna nett til
sluttbrukarar lokalt. Investeringar i distribusjonsnettet vil i
mindre grad enn investeringar i regional- og sentralnettet påverke kraftsystemet
sin funksjon utover eige område. Distribusjonsnettene står for i
overkant av 60 pst. av den totale inntektsramma på nett.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Høgre og Kristeleg Folkeparti viser til at kraftforsyninga
til Værøy, Røst og Træna i dag har ein betydeleg mangel på effektkapasitet.
Dagens industriverksemd kan stå i fare for å måtte leggast ned fordi
det ikkje er kapasitet i nettet til nødvendig industriutviding. Skal
industrien dekke ordinært anleggsbidrag til nødvendig nettkapasitet,
vil kostnadene bli bedriftsøkonomisk ulønnsame.
Desse medlemene viser til at
av desse grunnar vedtok Stortinget i samband med Revidert nasjonalbudsjett
våren 2009 å løyve 33 mill. kroner til ny kabel til Træna. Regjeringa
har for statsbudsjettet for 2010 foreslått å løyve 33 mill. kroner
til ny kabel til Værøy. Den totale kostnaden for kabel til Træna
er berekna til i overkant av 50 mill. kroner. Løyvinga som her er gjort,
gir grunnlag for å bygge ny kabel til Træna.
Desse medlemene viser til at
samla kostnad for å sikre effektkapasitet til Værøy og Røst er 250
mill. kroner. Desse medlemene vil vise til Innst.
S. nr. 240 (2004–2005). Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet bad Regjeringa sørgje for at det frå og
med 2006 kan gjevast anleggsbidrag for framføring av elektrisk kraft
til område der auka nettkapasitet er ein føresetnad for utviding/etablering
av industriverksemd i mindre lokalsamfunn, som for eksempel Træna,
Værøy og Røst.
Medlemene i komiteen frå Høgre
og Kristeleg Folkeparti ber Regjeringa følgje opp med eit
anleggsbidrag til Værøy/Røst på til saman 75–90 mill. kroner. Dette
kan gjerast ved å avsette eit utjamningsfond over sentralnettstariffen
basert på samfunnsøkonomiske kriteria.
Desse medlemene viser her til
Soria Moria 2 der det blant anna står at: "… det skal vurderes om
Statnett i særskilte tilfeller skal kunne pålegges å betale anleggsbidrag".
Fondet bør føresettas nytta til anleggsbidrag
for framføring av elektrisk kraft til områder der auka nettkapasitet
er ein føresetnad for utviding eller etablering av industriverksemd
i mindre lokalsamfunn. Desse medlemene føreset at verksemda
er samfunnsøkonomisk lønnsam, og at framføring av nettforsterkninga
er bedriftsøkonomisk ulønnsam.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Høgre og Kristeleg Folkeparti viser til at Haldenkanalen
er den eldste av de to kanalane i Noreg. Kanalen vart bygd i åra 1852–1860,
men i 1861 ble slusene lengst sør øydelagt. Desse ble gjenbygd først
i 1877. Ørje sluser og Strømsfoss sluse er frå 1860. Brekke sluser
sto ferdig i 1924. Telemarkskanalen ble hoggen inn i fjellet for
godt over 100 år sida. Då kanalen sto ferdig i 1892, vart den i
Europa omtala som eit "åttande underverk". 500 mann hadde då jobba
i fem år med å sprenge seg veg gjennom fjellet.
Desse medlemene viser til at
behovet for rehabilitering av sluser og dammar i begge desse kanalane
er stort, og at det er viktig å bevare desse unike nasjonale kulturminna
for ettertida også som flomsikringsanlegg.
Medlemene i komiteen frå Høgre meiner at
desse to kanalane bør kome inn under Nasjonal Transportplan.
Det foreslås et uttak på i alt 140,5 mill. kroner
for 2010, som er en økning på 3,3 pst. i forhold til saldert budsjett
2009.
Komiteen viser til
at det foreslås et uttak på totalt 140,5 mill. kroner frå konsesjonsavgiftsfondet
i 2010, en økning på 4,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett
2009. Komiteen slutter seg til dette, og har ellers
ingen merknad.
Det foreslås bevilget 1 056,5 mill. kroner på dette
kapitlet for 2010.
Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering
ble opprettet 2. januar 2007 med en fondskapital på 10 mrd. kroner.
Grunnfondet ble styrket med 10 mrd. kroner i 2009, og det er varslet
å øke Grunnfondet med ytterligere 10 mrd. kroner innen 2012. Som
et ledd i dette foreslås det å øke kapitalen med 5 mrd. kroner i
2010. (Post 95 Kapitalinnskudd behandles av finanskomiteen utenfor
rammeområdet.) Avkastningen fra Grunnfondet antas å bli på om lag
1 mrd. kroner fra 2011 når fondskapitalen kommer opp i 25 mrd. kroner.
Det foreslås bevilget 956 mill. kroner til post
50 Overføring til Energifondet i 2010. Av dette kommer 756 mill.
kroner fra avkastningen på Grunnfondet. Tilsagnsfullmakten på post
50 Overføring til Energifondet på 400 mill. kroner foreslås videreført
for 2010, jf. forslag Vedtak V.
Komiteen viser til
at Norge er en energinasjon. Vi har langt høyere andel fornybar
energi enn de fleste andre europeiske land. Norge skal fortsatt være
en miljøvennlig energinasjon og være verdensledende innenfor utviklingen
av miljøvennlig energi.
Komiteen viser til at Regjeringen
har kommet til enighet med Sverige om at det skal innføres et felles
norsk/svensk marked for grønne sertifikater fra og med 2012. Dette
vil forhåpentlig gi forutsigbare og gode rammebetingelser for utbygging
av fornybar energi i Norge. For fornybarsatsingen i Norge er det
helt nødvendig at grønne sertifikater kommer på plass 1. januar
2012.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til vurderingen av muligheten for å nå målet om 3 TWh/år vindkraft
innen utgangen av 2010. Flertallet viser til de betydelige
tilskuddene til vindkraftprosjekter i Norge siste året, og vil understreke viktigheten
av at satsingen på vindkraft fortsetter. Men etter finansuroen har
forventningene om langsiktige kraftpriser falt betydelig, og samtidig
har det vært en kraftig økning i kostnadene ved å etablere ny vindkraftproduksjon.
Det fører til at målet om 3 TWh/år vindkraft ikke nås innen utgangen
av 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti tar ingenting for gitt i forhold
til Regjeringens lovnader om innføring av grønne sertifikater sett i
lys av hva de fikk til på dette området i forrige stortingsperiode.
Disse medlemmer mener forrige
stortingsperiode med rød-grønn regjering var fire tapte år for fornybar
energi, mye takket være Regjeringens "nei" til sertifikatsamarbeid
med Sverige i 2006. Fra 2006 og frem til i dag har aktuelle investorer
valgt å satse i andre land med bedre rammebetingelser. Dette til
tross for at Norge har de beste naturgitte forutsetningene for vindkraftproduksjon
i Europa. Disse medlemmer viser til at Regjeringen,
tross løfter om det motsatte, ikke har greid å komme opp med en
støtteordning for utbyggingen av fornybar energi, som har kunnet
bidra til å utløse investeringer i samme størrelsesorden som grønne
sertifikater ville gitt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener Norge bør utnytte nasjonens energipotensial
gjennom investeringer i fornybar energiproduksjon, men at målsettingen
må være å ha en teknologinøytral tilnærming, slik at ressurser allokeres
dit de gjør størst nytte.
Disse medlemmer er glade for
at Regjeringen omsider skrinla sin motstand mot småkraftverk i et
grønt sertifikatmarked, slik at forhandlingene med Sverige kom et
viktig skritt videre. Disse medlemmer vil likevel
understerke at Regjeringens interne krangel har utsatt innføring
av grønne sertifikater med flere år, og er nå bekymret for at nye
prosjekter forholder seg avventende til det nye systemet har trådt
i kraft. Det vil i så tilfelle bety flere års forsinkelser for nye prosjekter
innenfor fornybar energi.
Disse medlemmer minner om at
bransjen over en årrekke nå har vært utsatt for stadig skiftende
støtteregimer, og stor usikkerhet når det gjelder rammebetingelser
knyttet til utbygging av fornybar energi, og mener dette er svært uheldig. Disse
medlemmer mener det er grunn til å påpeke at Regjeringens
egen målsetting om 3 TWh/år vindkraft innen 2010, nå er skrinlagt,
og at dette kan ha sammenheng med ustabile politiske signaler overfor
mulige aktører som kunne ha bidratt til å innfri denne målsettingen.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet og Høyre er tilhengere av et teknologinøytralt
grønt sertifikatsystem for å stimulere til økt satsing på fornybar
energi.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Bondevik II hadde forberedt et felles marked for grønne
sertifikater sammen med Sverige, og sendt et utkast om et lovforslag
om dette på høring. Disse medlemmer viser blant annet
til St.meld. nr. 47 (2003–2004).
Disse medlemmer mener at det
var uheldig at regjeringen Stoltenberg II i februar 2006 brøt de videre
forhandlingene med Sverige om et felles marked for grønne sertifikater,
som regjeringen Bondevik II hadde tatt initiativ til. Disse
medlemmer mener at dette bruddet og de dårlige rammebetingelser
for ny kraftproduksjon fra fornybare energikilder som fulgte i etterkant,
har ført til en stillstand i realiseringen av nye prosjekt innen
kraftproduksjon fra fornybare energikilder, særlig vindkraft og
småskala vannkraft i etterkant av dette.
Disse medlemmer er tilfreds med
at forhandlingene med Sverige om et felles marked for grønne sertifikater
nå er gjenopptatt, og at det er inngått en intensjonsavtale med
Sverige om at et slikt felles marked skal være på plass fra 1. januar
2012, men peker på at vi i mellomtiden har mistet 5 år i forhold
til opprinnelig iverksettelsestidspunkt, og at det fortsatt er stor
usikkerhet rundt innføringen av sertifikatmarkedet.
Disse medlemmer mener at av hensyn
til forutsigbarhet for investorer innen ny kraftproduksjon bør alle
nye anlegg eller utvidelser av anlegg for kraftproduksjon fra fornybare
energikilder med produksjonsstart etter 1. januar 2004 inkluderes
i det fremtidige sertifikatmarkedet, slik regjeringen Bondevik II
la opp til i St.meld. nr. 47 (2003–2004) og et flertall på Stortinget
sluttet seg til, jf. Innst. S. nr. 135 (2004–2005).
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti er skuffet over at Regjeringen i statsbudsjettet
for 2010 skrinlegger Stortingets relativt beskjedne mål om utbygging
av 3 TWh vindkraft innen 2010, men ser dette som en naturlig konsekvens
av manglende vilje til satsing på fornybar energi i forrige stortingsperiode. Dette medlem viser
til at Enovas samlede kontraktfestede vindkraftresultatet summerer
seg til 1,6 TWh, inkludert de siste vindkrafttildelingene i 2009.
Dette er en økning på beskjedne 0,4 TWh siden 2005 da Bondevik II-regjeringen
gikk av. Norge har imidlertid ingen mangel på vindkraftprosjekter.
Per i dag har 34 vindkraftprosjekter fått konsesjon til utbygging.
Kun et fåtall er så langt realisert på grunn av manglende rammebetingelser.
Dette medlem viser til at Regjeringen
i klimaforliket forpliktet seg til å komme tilbake til Stortinget
med et forslag til omlegging av ordningen for fornybar elektrisitet
innen 1. juli 2008. Ordningen skulle innrettes slik at den over tid
ville legge til rette for økt utbygging av ny fornybar kraft i Norge
i samme størrelsesorden som en ordning med grønne sertifikater ville
gitt. Dette medlem konstaterer at Regjeringen aldri fulgte
opp dette punktet i avtalen.
Dette medlem viser til at Regjeringen
i Soria Moria II har varslet at den vil fremme forslag om en overgangsordning
fram til et felles sertifikatmarked med Sverige innføres 1. januar
2012. Dette medlem understreker at overgangsordningen
må komme på plass raskt for å forhindre at eksisterende planer for
investeringer i fornybar energi legges på vent til 2012. Fire tapte
år for fornybar energi er nok. Dette medlem forventer
at Regjeringen fremmer forslag til overgangsordning senest i Revidert
nasjonalbudsjett for 2010.
Dette medlem viser til innspill
fra Tekna i komiteens budsjetthøring 5. november i år, hvor de foreslo
at en del av midlene avsatt til energieffektivisering bør knyttes
opp mot klimaforlikets mål om å innføre passivhusstandard innen
2020. Norge trenger gode forbildeprosjekter, og derfor er det viktig
med gode støtteordninger for å få opp en kritisk masse av lavenergi-
og passivhus i Norge. Zero har i samarbeid med Tekna nylig utarbeidet
en rapport som ser på mulighetene for å bygge plusshus i Norge.
Rapporten viser at det teknisk er mulig å bygge plusshus i Norge,
men at investeringskostnadene er for høye, og de byråkratiske hindringene
er for mange. Dette medlem mener derfor Regjeringen
bør vurdere å øremerke 50 mill. kroner av de midlene som foreslås
til energieffektivisering, til bygging av lavenergi- og passivhus
i Norge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med Regjeringens opptrapping av bevilgningene på dette
området. For 2010 vil Enova samlet kunne disponere 1,8 mrd. kroner
til fornybar energi og energieffektivisering. Dette er en økning
på 374 mill. kroner sammenlignet med ordinært budsjett for 2009.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet har argumentert for å innføre et teknologinøytralt
grønt sertifikatsystem for å stimulere satsinga på fornybar energi.
Disse medlemmer savner en tydeligere
avklaring for hvordan overgangsperioden fra 2010 frem til innføring
av grønne sertifikater i 2012 skal forløpe i forhold til støtteordninger
og antagelser om utbygging av nye fornybare prosjekter i denne perioden.
Disse medlemmer mener det er
viktig å satse på fornybar energiproduksjon, og at Norge i større
grad bør utnytte det lønnsomme energipotensiale som finnes i vann,
vind og bio, samt å drive FoU for å gjøre mer umodne teknologier mer
lønnsomme og effektive.
Disse medlemmer viser til sitt
alternative budsjettforslag, hvor man øker fondskapitalen i fornybarfondet
med 5 mrd. kroner, slik at prosjekter ikke settes på vent i påvente
av at ordningen med grønne sertifikater kommer på plass.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det foreslås å øke kapitaltilskuddet til Grunnfond for fornybar
energi og energieffektivisering med 15 mrd. kroner utover Regjeringens
forslag, til totalt 40 mrd. kroner. Styrkingen av Grunnfondet vil
alene øke tilgjengelige midler til fornybar energi og energieffektivisering
fra Energifondet med 800 mill. kroner fra 2011. Kristelig Folkeparti
foreslår samtidig å øke den direkte overføringen til Energifondet
over statsbudsjettet med 75 mill. kroner i 2010. De økte overføringene
til Grunnfondet og Energifondet skal legge grunnlag for etablering
av en overgangsordning for støtte til fornybar energi i påvente
av grønne sertifikater.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Regjeringens skrinlegging av målsettingen
om utbygging av 3 TWh vindkraft innen 2010, og frykter at dette
fjerner incentivene for fortsatt satsing på vindkraftutbygging i
Enova. Med dette som bakgrunn mener dette medlem det
er viktig at Regjeringen klargjør mål og forventninger i forhold
til fortsatt satsing på vindkraft i tildelingsbrevet til Enova.
Dette medlem viser til Byggenæringens Landsforenings
høringsinnspill til komiteen, hvor det fremgår at 55–60 pst. av
energiforbruket i byggsektoren skjer i boliger, resten i yrkesbygg.
Hele 68 pst. av energiforbruket i boliger skjer i eneboliger. Enova
støtter i dag ikke energieffektiviseringsprosjekter med energimål under
500 000 kWh/år. Dette tilsvarer den samlede energibruk i 25 husholdninger.
Det som Enova støtter av mindre tiltak er knyttet til energiomlegging
og anskaffelse av tekniske installasjoner/styringssystemer. Etterisolering, vindusskifte,
tetting og liknende effektive tiltak i husholdningene støttes ikke.
Det betyr at Enova med sine virkemidler ikke treffer det segmentet som
har det største potensialet for energisparing i bygninger.
Dette medlem mener Regjeringen
må sørge for at Enova i fremtiden etablerer gode og ubyråkratiske
støtteordninger for energieffektiviseringstiltak i husholdninger
og andre mindre bygg.
Komiteen mener at
det er svært viktig at det legges til rette for optimal energieffektivisering
i offentlig eide bygg. Her bør stat og kommune gå foran med pilotprosjekt
på energioptimalisering og utslippsfrie bygg.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at planene for en ombygging
av Otta videregående skole er et godt eksempel på et slikt prosjekt.
Med rådgiving fra programmet Grønne energikommuner arbeides det
med mål om 0-visjon med maksimalt oppnådd lavt energibruk og lave
uslipp. Her vil ny teknologi, utnytting av solenergi, tilpasset
utforming osv. bidra til maksimal energioptimalisering. I tillegg skal
det bygges en energilabb som skal fungere som et pedagogisk tiltak.
Miljø og energi vil bli en integrert del i undervisninga, og hele
prosjektet vil bli et nasjonalt demonstrasjonsanlegg.
Komiteen viser til
at potensialet for energieffektivisering antas å være veldig stort
i Norge, og at en stor del av potensialet kan realiseres i husholdningene.
Ifølge Byggenæringens Landsforening (BNL) skjer 55–60 pst. av byggsektorens
totale energiforbruk i boliger, resten i yrkesbygg. Hele 68 pst.
av energiforbruket i boliger skjer i eneboliger.
Komiteen viser til at elektrisitetssparing
ofte er lønnsomt både for husholdningene og for samfunnet. Husholdningene
får lavere strømutgifter og samfunnet får frigjort energi som kan
brukes til andre formål, samtidig som behovet for utbygging av ny
energiproduksjon reduseres. Frigjort ren energi i Norge kan brukes
til å erstatte fossil energi i transportsektoren eller erstatte
forurensende kullkraft på kontinentet. Komiteen viser
til at Det internasjonale energibyrået (IEA) mener 57 pst. av de
globale kuttene av klimagasser frem mot 2050 må komme ved hjelp
av energieffektivisering.
Komiteen peker på at den billigste
og mest miljøvennlige energien er ofte den som ikke brukes. Komiteen viser
til at det i Norge er et stort potensial for energieffektivisering
innen alle sektorer. Potensialet er ikke minst betydelig innen byggsektoren. Komiteen peker
på at viser til at en studie fra SINTEF Byggforsk fra 2009 viser
at vi kan spare 12 TWh i bygg innen 2020. Dette tilsvarer årlig
energiforbruk til 600 000 boliger. Investeringene i økt energieffektivitet blir
imidlertid ikke utløst av seg selv på grunn av ulike barrierer og
markedsimperfeksjoner.
Komiteen peker på at tiltak for
energieffektivisering av bygningsmassen kan deles i tre:
Mer energieffektive
nybygg
Rehabilitering av eksisterende bygg til
en høy energistandard
Bedre energiforvaltning i ny og eksisterende bygningsmasse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at et viktig virkemiddel,
særlig i forhold til de to første punktene, er myndighetsbestemte energikrav.
Det tredje punktet blir dessverre i liten grad ivaretatt med dagens
myndighetskrav.
Disse medlemmer viser til at
en bygning normalt vil ha en levetid på mange tiår. Investeringene
i energieffektiviseringstiltak vil få betydning for energiforbruket
i lang tid fremover. Det er dessverre mange eksempler på at nye bygg
bygges uten at fornuftige og lønnsomme energitiltak prioriteres.
Disse medlemmer viser til at
energikravene i tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven bør
skjerpes gjennom at det stilles krav til energiforvaltning i alle
nybygg. Dette vil bidra til å møte intensjonene i revidert utgave
av EUs bygningsenergidirektiv, som i langt større grad vil vektlegge
tiltak for optimal energiforvaltning.
Disse medlemmer mener at det
offentlige kan, og bør, gå foran. Alle offentlige boliger og yrkesbygg
med byggestart etter 1. januar 2012 bør, i tillegg til god energiforvaltning,
ha karakteren A (passivhus, som i prinsippet klarer seg uten energi
til romoppvarming) eller B (lavenergibygninger). I dagens forskrifter
skal nye bygninger som oppføres i Norge minst tilfredsstille et
nivå som tilsvarer karakter C (og uten krav til energiforvaltning).
Staten har allerede utformet veiledende retningslinjer for energieffektivitet og
klimavennlig innkjøpspolitikk for offentlige bygg. Disse retningslinjene
må gjøres obligatoriske.
Disse medlemmer peker på at siden
bygningsmassen skiftes ut svært langsomt kan vi ikke nå potensialet
for energieffektivisering i bygningsmassen gjennom krav til nye
bygg og større rehabiliteringer alene. Vi må også utnytte potensialet
for energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innen 2010 skjerpe energikravene
for offentlig oppførte boliger og yrkesbygg, slik at disse, i tillegg
til god energiforvaltning, skal ha en energimessig yteevne tilsvarende
karakteren A eller B i energimerkeordningen for bygg."
"Stortinget ber Regjeringen legge frem ulike modeller,
inkludert bruk av skatteincentiver, for å stimulere til energieffektivisering
i eksisterende boliger. Det skal gis tilbud om gratis energisjekk
av boligbygg."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen endre energikravene i
teknisk forskrift til plan- og bygningsloven gjennom å stille krav
til tiltak som optimaliserer energiforvaltningen i alle nybygg basert
på skjerpede krav til levert energi. Reglene kan utformes slik at
alle lønnsomme tiltak, ut fra definerte og transparente kriterier,
skal gjennomføres i nybygg og ved større rehabiliteringer."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti har stor tro på effekten av å gi offentlige tilskudd
til elektrisitetssparing i husholdninger. Resultatene av den eksisterende
ordningen er et bevis på dette. Tilskuddsordningen skal bidra til at
modne teknologier for miljøvennlig oppvarming og strømsparing som
i dag ikke er utbredt på markedet, blir mer tilgjengelig for husholdningene.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen
til tilskuddsordningen for elektrisitetssparing i husholdninger
med 60 mill. kroner til totalt 100 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til NOU 2005:4 Industrien mot 2020 – kunnskap
i fokus, når det gjelder statlig medvirkning i finansiering av infrastruktur
for bruk av naturgass innenlands der det blant annet står:
"Det er viktig med statlig deltakelse i finansiering
av infrastruktur for naturgass for å legge til rette for økt gassbruk
i norsk industri. (...) Dersom nye analyser viser at slike prosjekter
kan forventes å være samfunnsøkonomisk lønnsomme, mener utvalgets
flertall, medlemmene Glad, Akselsen, Antonsen, Asmyhr, Bjerke, Flåthen, Karlsen,
Kroslid, Myhr og Sanner, at staten direkte eller gjennom sitt eierskap
i statlige foretak bør bidra økonomisk til å få realisert prosjekter med
langsiktige perspektiver. Det må imidlertid være en betingelse at
næringslivet deltar i konseptutvikling og finansiering. Gassrør
kan også avlaste eller øke leveringssikkerheten i kraftforsyningssystemet
uten ny utbygging av hovednettet for elektrisitet."
Disse medlemmer slutter seg til
denne vurderingen fra utvalgets flertall.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
potensialet for verdiskaping ved innenlandsk bruk av gass fremstår
som enormt. Disse medlemmer mener derfor det er viktig å
legge forholdene bedre til rette for økt bruk av gass innenlands.
Regjeringens naturgassavgift har vært til stor skade for utvidet
bruk av naturgass, ved at mange prosjekter har blitt skrinlagt.
Disse medlemmer mener det er
et stort potensial for innenlands bruk av gass. Disse medlemmer mener
derfor staten må ta en mer aktiv rolle i å sikre utbyggingen av
infrastruktur for naturgass. Myndighetene har en viktig rolle blant
annet i utbygging av vei- og strømnettet, og på samme måte bør myndighetene
bidra til realisering av naturgassledninger til norsk fastland.
Disse medlemmer mener dette bør
skje gjennom langsiktige finansieringsordninger og hvor staten tar
et overordnet ansvar. Om nødvendig bør staten opprette et statlig
selskap, alene eller i samarbeid med andre investorer og/eller store gasskjøpere,
for å sikre bygging av rørledninger og distribusjonssystemer og
mottaksanlegg for LNG og CNG.
Disse medlemmer understreker
at hensikten med slike statlige investeringer i infrastruktur er å
lette tilgangen på kapital og redusere risiko – og dermed muliggjøre
utbygging av infrastruktur som er politisk ønskelig. Disse
medlemmer mener at investeringer i gassrør må sees opp mot
besparelser i investeringer i strømnettet.
Disse medlemmer viser til at
det er en rekke forslag til bruk av gass blant annet i Grenlandsområdet,
på Vestlandet og i Trøndelag. Dette kan oppnås bl.a. ved forenkling
av regelverk og større imøtekommenhet fra sentrale myndigheters
side.
Disse medlemmer viser for øvrig
til tidligere Dokument 8-forslag fra Fremskrittspartiet om statlig
myndighetsansvar for bygging av hovedrørledninger for naturgass,
samt forslag om å tilføre 5 mrd. kroner til et statlig infrastrukturselskap
ved behandlingen av gassmeldingen.
Disse medlemmer er også skuffet
over at prosjektet Skanled er terminert, og mener dette kunne hatt
et stort potensial for frakt og salg av gass.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om statlig
engasjement for utbygging av innenlands infrastruktur for gass."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til Thoriumutvalgets rapport, og er skuffet
over Regjeringens manglende evne og vilje til å følge opp anbefalingene fra
utvalget. Disse medlemmer mener Regjeringen burde
opprettet ett FME-senter (forskningssenter for miljøvennlig energi)
med fokus på kjernekraft.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Innst. S. nr. 61 (2008–2009) om en stortingsmelding om kjernekraftpolitikk.
Det foreslås bevilget 783,8 mill. kroner på
dette kapitlet for 2010, som er en økning på 30,2 pst. i forhold
til saldert budsjett 2009.
Det foreslås bevilget 741 mill. kroner til Norges forskningsråd
i 2010, som er en økning på 171,5 mill. kroner i forhold til saldert
budsjett 2009. Økningen knytter seg i hovedsak til fornybar energi
og karbonfangst og -lagring. Tilsagnsfullmakten på 33 mill. kroner
foreslås videreført for 2010, jf. forslag Vedtak V.
Komiteen viser til
at tilgang til sikker og rimelig energi er en vesentlig forutsetning
for å redusere fattigdom og sikre materiell velstand.
Komiteen vil understreke at utvikling
av ny energiteknologi er svært viktig for å sikre en mer robust,
fleksibel og miljøvennlig energiforsyning for fremtiden. Det er
svært viktig å utvikle/videreutvikle energikilder og -bærere som
kan konkurrere i pris og energivolum med olje, gass og kull.
Komiteen vil understreke at dersom
Norge skal være et attraktivt land for høyteknologibedrifter i framtiden,
så må myndighetene ha en sterk satsing innen relatert forskning
og utprøving.
Komiteen mener Norge må ha som
mål å være en energinasjon med en bred tilnærming både innen teknologi
og produksjon. Norge har et enormt potensiale for utvikling av kraft-
og varmeproduksjon fra fornybare energikilder som vind, bølger,
bio, tidevann, sol med mer. Miljøvennlig bruk av kull og gass er
også viktige satsingsområder. Dette forplikter til økt satsing på forskning
og utvikling av ny teknologi.
Komiteen er positiv til satsing
på forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) og å styrke fagmiljøet
innenfor samfunnsvitenskaplig energiforskning. Dette arbeidet må
vektlegges og involvere både universitetene, forskningsinstitutter
og næringslivet. Komiteen mener arbeidet rundt FME
kan være viktig bidrag for å videreutvikle ledende miljøer, og at
man i den forbindelse må stimulere både de gamle, etablerte og de
yngre, spirende forskningsmiljøene rundt i landet til å delta.
Komiteen viser til at programmer
som CLIMIT (fossilt basert kraftproduksjon) og RENERGI (Fremtidens
rene energisystem), og mener de i større grad må se norsk teknologiutvikling
i et internasjonalt perspektiv.
Komiteen viser til
at petroleumsnæringen er sentral i norsk økonomi og næringsliv,
og er en viktig drivkraft i norsk teknologiutvikling. De unyttede
petroleumsressursene på norsk sokkel ligger stadig vanskeligere
tilgjengelig, og behovet for avanserte teknologiske løsninger blir stadig
større for å kunne finne og utvinne petroleumsressursene på en kostnadseffektiv
og miljøvennlig måte. Komiteen vil derfor understreke
behovet for fortsatt satsing på petroleumsrettet forskning i Norge.
Forskning og utvikling gir ikke bare grunnlag
for økt lønnsomhet og aktivitet på kontinentalsokkelen. Det er også
en sentral konkurransefaktor for norsk leverandørindustri, som stadig
øker sin eksport. Komiteen vil understreke at denne
rollen må opprettholdes dersom norsk olje- og gassindustri fortsatt
skal hevde seg i internasjonal konkurranse. Dette er spesielt viktig
for å sikre grunnlaget for leverandørindustrien når petroleumsproduksjonen
på norsk kontinentalsokkel faller. Komiteen mener
nasjonen må bygge videre på det internasjonale fortrinn vi har innenfor
denne sektoren. Økt forskningsinnsats vil gi muligheter for videre
utvikling av et næringsmiljø med sterke internasjonale posisjoner
og vekstpotensial.
Komiteen vil peke på at Norge
skal være et foregangsland i utvikling og bruk av ny miljøvennlig
teknologi ved olje- og gassproduksjon, og at dette kan bli en viktig
eksportvare.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, vil understreke
at myndighetene må ha en sentral rolle innen petroleumsrelatert
forskning. Myndighetene er ressurseier, og har et overordnet ansvar
for å sikre optimal ressursutvinning fra sokkelen. Dermed påhviler
det staten et spesielt ansvar å sørge for tilstrekkelig teknologi-
og kompetanseutvikling, slik at vi kan få maksimalt ut av ressursene
våre. I tillegg tilfaller størstedelen av petroleumsinntektene staten.
Økt utvinningsgrad eller mer effektiv drift betyr særdeles mye for
statens inntektsside.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
er tilfreds med at petroleumsforskningen gjennom økte bevilgninger
til programmene PETROMAKS og DEMO 2000 får et løft på 38 mill. kroner
sammenlignet med saldert budsjett for 2009.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil berømme industrien for å være en pådriver for
petroleumsrettet forskning. Disse medlemmer er kjent
med at industrien lenge har ønsket at staten skal bidra med minst
500 mill. kroner årlig til petroleumsforskning. Disse medlemmer finner
at selv om det er bevilget et langt mindre beløp enn industrien
ønsker, er fjorårets kutt delvis erstattet med en økning på bevilgningene
til Petromaks, Demo 2000 og strategisk forskning for 2010.
Disse medlemmer mener at det
er en bred sammenheng mellom kompetansebygging, bevilgninger til
forskning og utvikling, utviklingen av petroleumsnæringen som vår
fremste høyteknologiske kunnskapsindustri, og størrelsen på Statens
pensjonsfond – Utland. Størrelsen på pensjonsfondet i fremtiden
avhenger av hvor gode vi er til å utnytte de gjenværende anslåtte 70
pst. av ressursene på sokkelen.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Bondevik II økte satsingen på petroleumsforskning fra
145 mill. kroner i statsbudsjettet for 2001 til 412 mill. kroner
i sitt budsjettforslag for 2006. I sine to siste budsjettforslag
økte regjeringen Bondevik II satsingen på petroleumsforskning med
om lag 100 mill. kroner for hvert år. Disse medlemmer viser
til St.prp. nr. 1 (2005–2006) for Olje- og energidepartementet,
der regjeringen Bondevik II sa at det var et mål at den offentlige
støtten til petroleumsforskning økes til om lag 600 mill. kroner
årlig i inneværende stortingsperiode. Dette er en målsetting disse medlemmer deler.
Disse medlemmer må dessverre
konstatere at ut fra de budsjettforslag som er blitt lagt frem av regjeringen
Stoltenberg II siden 2006, er dette ikke en målsetting denne regjering
deler. Bevilgningene er holdt omtrent på samme nivå som i stasbudsjettet
for 2006, og det var en reduksjon i bevilgningene til petroleumsrettet
forskning i statsbudsjettet for 2009.
Disse medlemmer er uenige i regjeringen Stoltenbergs
"hvileskjær" innen petroleumsrettet forskning, og mener denne forskningen
i stedet bør styrkes, slik at vi over tid kan øke verdiskapingen
fra sokkelen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig å understreke at det fortsatt skal være et høyt trykk
på forskning knyttet til økt utvinningsgrad, bedre boreteknologier
osv., og ikke vri fokus kun over på CO2 reduserende
tiltak.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
å opprette et energi- og petroleumsforskningsfond på 10 mrd. kroner,
hvor avkastningen benyttes til teknologisk forskning for å bedre
utvinningsgraden, økonomien og sikkerheten på kontinentalsokkelen,
samt andre relevante energiforskningsprosjekter."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag der det er foreslått å styrke
bevilgningene til petroleumsforskning med 50 mill. kroner i forhold
til Regjeringens budsjettforslag.
Det foreslås bevilget 26,0 mill. kroner på dette kapitlet
for 2010, som er en økning på 16,3 pst. i forhold til saldert budsjett
2009.
Komiteen mener, slik
det også uttrykkes i Regjeringens budsjettproposisjon, at det er viktig
at den kompetanse som er utviklet i norsk olje- og gassnæring kan
komme norske interesser til gode ved internasjonaliseringen av næringen.
Dette skjer gjennom et samarbeid mellom myndighetene og næringen
selv, og samtidig sterk satsing på samarbeid mellom norske bedrifter,
som enten er under etablering eller er etablert i andre land med
petroleumsaktivitet.
Energi- og ressursforvaltning har fått en stadig viktigere
plass i norsk bistand. Komiteen er tilfreds med at
programmet "Olje for Utvikling" videreføres med fokus på petroleumsforvaltning og
godt styresett. Komiteen har også merket seg den
økte satsingen på ren energi i bistanden.
Komiteen har merket
seg at det ved etableringen av INTSOK ble et mer systematisk fokus
på å legge grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting i norsk
petroleumsindustri også gjennom internasjonal virksomhet. Målsettingen
er at den internasjonale omsetningen skal være like stor som omsetningen
fra leveranser på norsk sokkel.
Komiteen er opptatt av nordområdestrategien hvor
et viktig delmål er å fremme norske næringsinteresser i Russland,
og har derfor lagt spesielt merke til mobiliseringen for å etablere norske
SMB’er i det russiske markedet, med fokus på Shtokman og Yamal.
Komiteen har også merket seg
at INTSOK har etablert "Oil and Gas Advisors" i Moskva og Beijing.
De økte bevilgningene til internasjonaliseringsarbeidet
er knyttet til etableringen av INTPOW. Komiteen er
svært tilfreds med at INTPOW i 2009 ble etablert etter modell av
INTSOK, og er opptatt av at økt internasjonalt samarbeid innen den
norske energibransjen kan legge grunnlaget for å sikre arbeidsplasser
og øke tilgangen på klimavennlig og fornybar energi.
Komiteen understreker
viktigheten av at stiftelsen PETRAD inngår som en del av norsk bistandsarbeid,
når det gjelder kompetansebygging på petroleumsforvaltning og administrasjon
rettet mot nasjonale selskaper og myndigheter i Afrika, Asia, Latin-Amerika og
tidligere deler av Sovjetunionen.
PETRAD er sentral i bistandsprogrammet "Olje for
utvikling", et program for petroleumsforvaltning og godt styresett.
Det foreslås bevilget 3 382,8 mill. kroner på dette
kapitlet for 2010, som er en økning på 82,2 pst. i forhold til saldert
budsjett 2009.
Foreslåtte midler på 1 368 mill. kroner på post 21
Driftsutgifter skal bl.a. dekke planlegging og forberedelser av
fullskala CO2-fangst på Mongstad, planlegging
og forberedelser av transport- og lagringsløsninger for CO2 og arbeid knyttet til utredning av integrasjonsløsninger
for gasskraftverk med CO2-håndtering
og gassprosesseringsanlegg på Kårstø.
Det budsjetteres med 1 822 mill. kroner i 2010 på
post 30 Investeringer, Teknologisenter for CO2-håndtering
på Mongstad, for at teknologiselskapet TCM skal drive og aktivt
bruke testanlegget for teknologiutvikling, kvalifisering, testing
og verifisering. Anslagene baserer seg på en statlig andel på 77,56
pst.
Komiteen viser til
at det for budsjettåret 2010 er avsatt 3 382,8 mill. kroner under
kap. 1833 CO2-håndtering, en økning på
1 526 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2009. Økningen avspeiler
at arbeidet med teknologisenter for CO2-håndtering
på Mongstad og transport og lagring av CO2 fra
Kårstø og Mongstad nå er inne i en fase hvor det påløper store kostnader
til planlegging, forberedelser og investeringer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til merknad under pkt. 3.2.9.2.1 og 3.2.12.1 i Innst. 2 S
(2009–2010).
Flertallet foreslår å redusere
kap. 1833 CO2-håndtering post 21 Spesielle
driftsutgifter med 10 mill. kroner. Det vises for øvrig til forslag
i Prop. 44 S (2009–2010) hvor det legges opp til endret finansieringsmodell
av TCM DA.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser
til at Det Internasjonale Energibyrået (IEA) mener at selv med en
kraftig økt internasjonal satsing på fornybar energi, så vil de
fossile energikildene olje, gass og kull også de kommende tiårene
være de viktigste energikildene for å dekke verdens energibehov.
I tilegg kommer utslipp fra prosesser i industrien. Det er derfor viktig
å utvikle en kostnadseffektiv teknologi for fangst og lagring av
CO2. Dersom teknologi for fangst og lagring
av CO2 skal være et effektivt tiltak
for å redusere utslipp av klimagasser må kostnadene ved å bruke
denne teknologien være konkurransedyktige i forhold til internasjonale priser
på klimakvoter. Disse medlemmer peker på at en vellykket
satsning vil kunne gjøre fangst og lagring av CO2 til
et sentralt virkemiddel i klimapolitikken. Disse medlemmer viser til
at i henhold til IEA vil fangst og lagring av CO2 kunne
bidra til om lag 10 pst. av den nødvendige reduksjonen i CO2-utslippene i verden.
Disse medlemmer mener at forskning
og utvikling av teknologi for fangst og lagring, samt bygging av
testsenter og demonstrasjonsanlegg for slik teknologi, må ha som
formål å bidra til å utvikle fremtidsrettede og effektive teknologier slik
at CO2-håndtering kan realiseres nasjonalt og
internasjonalt. Dette handler etter disse medlemmers mening
om mer enn å fange CO2 fra gasskraftprosjekt
i Norge for å møte våre nasjonale utslippskrav. Målsettingen må
være å bidra til å utvikle teknologi slik at også andre land kan
bruke denne effektivt som et virkemiddel til å redusere CO2-utslipp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre støtter arbeidet med å utvikle fremtidsrettet CO2-rensing og utvikling av en CO2-verdikjede. Disse medlemmer vil samtidig
understreke at Regjeringens opplegg rundt dette preges av politiske
kompromisser og ønsketenkninger fremfor faglig begrunnede vurderinger.
Disse medlemmer mener at tiltak
for å redusere CO2-utslipp må ta utgangspunkt
i å få best mulig resultat for pengene. Disse medlemmer konstaterer
at Regjeringen dessverre er mer opptatt av prestisje og symbolpolitikk
fremfor tiltak som faktisk har målbare effekter.
Disse medlemmer viser til at
det de siste årene har foregått et omfattende utredningsarbeid i
regi av både den forrige og den nåværende regjering når det gjelder
miljøvennlig gasskraftteknologi. Det har kommet flere rapporter
fra våre fremste fagmiljøer, slik som Oljedirektoratet, Norges vassdrags-
og energidirektorat og Gassnova, som har sett på teknologi og kostnader
ved fullskala CO2-håndtering.
Disse medlemmer viser også til
rapporten fra Gassteknologiutvalget – NOU 2002:7. Disse rapportene
konkluderer alle med at det hersker stor usikkerhet om teknologi
og kostnader for et fullskala renseanlegg for CO2 fra
gasskraftverk. Disse medlemmer viser til at også
alle rapportene peker på at med dagens teknologi overstiger rensekostnadene
for CO2 fra gasskraftverk klart tiltakskostnadene
for å redusere CO2-utslipp internasjonalt,
slik disse fremkommer ved internasjonal kvotepris for CO2-utslipp.
Disse medlemmer mener at disse
rapportene viser hvilke utfordringer vi står overfor når det gjelder
å utvikle renseteknologi for gasskraftverk. Det er helt nødvendig
å redusere kostnader knyttet til fangst og deponering av CO2 for kraftproduksjon fra fossile energikilder. Disse medlemmer er
derfor tilhengere av en fortsatt sterk offentlig satsing på forskning
og utvikling av renseteknologi for kraftproduksjon fra fossile energikilder,
men en må samtidig være seg meget bevisst kostnadene før fullskala-prosjekter iverksettes,
og ikke minst alternativ bruk av de samme ressursene.
Disse medlemmer vil også understreke
at Regjeringen burde laget rammebetingelser for gasskraftverk og
CO2-rensing, som ville gjøre at aktører
utover Mongstad og Kårstø vet hvilke betingelser og kostnadsrammer
de kan få fra myndighetene.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
fremdriftsplan og valg av teknologiske løsninger for CO2-håndtering i Norge må legge målsettingen
om å bidra til å utvikle teknologi slik at også andre land kan bruke
denne effektivt som et virkemiddel til å redusere CO2-utslipp,
til grunn.
Disse medlemmer peker på at erfaringene
fra prosjektplanlegging og utredningsarbeid i Norge og andre land
viser at utvikling av CO2-fangstteknologi
er kostbart. Med tanke på de store, globale klimautfordringene mener disse medlemmer at
Norge har et betydelig ansvar for å få på plass teknologi som kan
bidra til å redusere klimagassutslipp og samtidig sikre tilgang
på energi.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative statsbudsjett der det er foreslått økt satsing på forskning
og utvikling av teknologi for fangst og lagring av CO2 gjennom å styrke fondskapitalen i Fond
for Climit med 1 mrd. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at det i henhold til utslippstillatelsen
skal være på plass fullskala CO2-fangstanlegg
innen utløpet av 2014, og merker seg at det nå vurderes forskjellige
løsninger for raskest mulig realisering av dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil påpeke at det fortsatt hersker tvil om langtidsperspektivet
for lagring av CO2, og mener dette er
et område det bør fokuseres mer på.
Disse medlemmer noterer seg at
det allerede nå er varslet utsettelser i forhold til målet om ett fullskala
CO2-fangstanlegg på Mongstad innen 2014. Disse
medlemmer vil understreke at det er viktig med en tidsplan
som sørger for at man har tid nok til å høste erfaringer med drift
av pilotanlegget før investeringsbeslutning om fullskala-anlegg
skal tas. Disse medlemmer vil understreke at kvaliteten
i arbeidet bør prioriteres fremfor rask fremdrift, dette er nok
et eksempel på at Regjeringen setter seg uoppnåelige mål.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til avtalen som ble inngått mellom staten
og Statoil i 2006 om bygging av testsenter og fullskala CO2-renseanlegg på Mongstad. Dette
medlem viser til at det lå et par helt klare forutsetninger
til grunn for denne avtalen: For det første skulle partene inngå
en forpliktende "steg II-avtale" for fullskala-utbyggingen innen første
kvartal 2009. For det andre skulle fullskala-anlegget komme i drift
innen 2014. Dette medlem mener å registrere at begge
disse forutsetningene nå er i ferd med å svikte.
Dette medlem viser til en artikkel
i Dagens Næringsliv 17. november 2009, hvor leder Bjørn-Erik Haugan
i statens CO2-koordineringsselskap Gassnova
siteres på at man ser for seg at en slik avtale kanskje kan inngås
om et halvår, etter grundige forhandlinger mellom partene. På denne
bakgrunn kan det konstateres at steg II-avtalen er minst ett år
forsinket.
Dette medlem har også registrert
et ikke ubetydelig endret fokus fra Regjeringens side i forhold
til tidsplanen for bygging av fullskala-anlegget. Olje- og energiministeren
har i sin dialog med Stortinget gått fra å stadfeste tidsplanen om
rensing innen 2014 til legge større vekt på å balansere mellom rask
fremdrift, utvikling av best mulig teknologi og kostnadskontroll
på en effektiv og god måte. Dette medlem mener å registrere
at Regjeringen ikke lenger omtaler CO2-fangst
på Mongstad og Kårstø som noen månelanding, og at det såkalte "månelandingsprosjekt"
er i ferd med å buklande.
Komiteen viser til
at anskaffelsesprosessen knyttet til det planlagte CO2-fangstanlegget på Kårstø nå er stanset
inntil man har et klarere bilde av driftsmønsteret ved gasskraftverket.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at en integrasjon
av gasskraftverket og gassterminalen på Kårstø vil bidra til å redusere
de samlede utslipp av CO2, og støtter
utredningen av en slik løsning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sin langvarige skepsis til prosjektet med utbygging av fullskala
renseanlegg på Kårstø, og har ved flere anledninger påpekt at Regjeringens
prestisjefylte satsing på CO2-rensing
av Kårstø ville vært grov sløsing med skattebetalernes midler. Disse
medlemmer har ment at prosjektet i sin nåværende form burde skrinlegges,
og er nå glad for at Regjeringen kommer etter Fremskrittspartiet
i dette synet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Regjeringens løfter i Soria Moria I
om at gasskraftverket på Kårstø skulle renses for CO2 innen
2009. Etter fire år med rød-grønn regjering går gasskraftverket
for fullt med årlige utslipp tilsvarende 500 000 biler, uten at
det er tatt noen endelig beslutning om hvorvidt utslippene i det
hele tatt skal renses og når dette eventuelt skal skje. I statsbudsjettet
for 2010 fastholder Regjeringen at anskaffelsesprosessen knyttet
til det planlagte CO2-fangstanlegget
på Kårstø stanses til man har et klarere bilde av driftsmønsteret
ved gasskraftverket.
Dette medlem konstaterer at tidligere
lovnader om rensing innen 2009, som i 2005 ble feiret som en stor
miljøseier for Sosialistisk Venstreparti, har endt opp i en uforpliktende
studie av mulighetene for integrasjon mellom gasskraftverket og
gassterminalen på Kårstø.
Dette medlem forventer at Regjeringen
i løpet av 2010 konkluderer i forhold til den videre fremdriften
for renseprosjektet, og at Kårstø blir renset innen utgangen av
stortingsperioden.
Komiteen merker seg
at Johansen-formasjonen synes å ha potensial for å kunne bli et
sentralt lager for CO2,og
at dette legges til grunn for det videre arbeid med å utvikle transport
og sikker lagringsløsning for CO2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke usikkerheten som eksisterer rundt sikker lagring av
CO2. Disse medlemmer viser
til hendelser på sokkelen som viser at det er lekkasjer fra oljefelt
etter injisering av produsert vann. Dette kan like godt skje med
CO2, og vil gi hele satsingen et svært dårlig
ry. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av
å fortsette arbeidet rundt kvalitetssikring og forskning på dette
området.
Komiteen tar til etterretning
at statens andel av driftsbudsjettet til TCM DA budsjetteres til
60 mill. kroner for 2010.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til klimaforliket
og Regjeringens handlingsplan for det internasjonale arbeidet for
å fremme karbonfangst og lagring som klimatiltak. Det er satt av 20
mill. kroner til dette formål i 2010, en videreføring av saldert
budsjett i 2009.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med Norges ledende posisjon i utviklingen av CCS-teknologi,
som drastisk kan redusere punktuslippene fra kraftproduksjon og
industri nasjonalt og globalt.
Komiteen merker seg
at programmet nå er utvidet til å gjelde fossilt basert kraftproduksjon generelt,
og at det med dette legges til rette for økt markedspotensial for
norsk teknologi.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett der det er foreslått å styrke
fondskapitalen i Fond for Climit med 1 mrd. kroner.
Komiteen merker seg
at budsjettøkningen på 21 mill. kroner i forhold til saldert budsjett
for 2009 knytter seg til økt aktivitet for å ivareta statens interesser
i CO2-håndteringsprosjektene. Komiteen merker
seg videre foretakets behov for å inngå avtaler som gir økonomiske
forpliktelser utover et budsjettår, og støtter forslaget om fullmakt
til å pådra seg slike for inntil 20 mill. kroner utover gitt bevilgning.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV og Sp |
1833 | | CO2-håndtering | 3 382 800 | 3 372 800 (‑10 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 1 368 000 | 1 358 000 (‑10 000) |
| 22 | CO2-håndtering,
internasjonalt | 20 000 | 20 000 |
| 30 | Investeringer | 1 822 000 | 1 822 000 |
| 50 | Overføring til fond for CLIMIT | 81 800 | 81 800 |
| 70 | Administrasjon, Gassnova SF | 91 000 | 91 000 |
Det budsjetteres med 260,0 mill. kroner til
drift av Petoro AS for 2010, som er en økning på 3,2 pst. i forhold
til saldert budsjett 2009.
Komiteen viser til
at Petoro ivaretar Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
(SDØE) og er dermed forvalter av den største porteføljen på norsk sokkel.
Petoro skal være en aktiv partner som gjennom helhetsvurderinger
skal bidra til å maksimere verdien av SDØE-porteføljen.
Komiteen merker seg at Petoro
i 2010 skal fokusere på områdeutvikling. Dette innebærer blant annet
å se flere felt med tilhørende infrastruktur i en større sammenheng
med tanke på optimalisering av drift og teknologiske løsninger. Videre
viser komiteen til at Petoro skal ha et fokus på
økt utvinningsgrad, samt utvikling av nye felt i nærheten av eksisterende
infrastruktur.
Komiteen viser til at ordretilgangen
til leverandørindustrien er fallende, og at flere bedrifter har
måttet gå til oppsigelser og permittering med tilhørende tap av
kompetanse. Petoro har en viktig pådriverfunksjon for at lønnsomme
prosjekter blir gjennomført, og komiteen vil understreke
betydningen av at selskapet bidrar til en aktiv fremdrift i investeringsbeslutninger.
Etter sammenslåingen av Statoil og Hydros olje- og
gassvirksomhet til ett dominerende selskap, stilles det betydelige
krav til Petoro og selskapets evne til å gjøre mer selvstendige
tekniske og kommersielle analyser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at slike analyser
skal være en korreks til Statoils dominerende posisjon på norsk
sokkel.
Komiteen vil understreke
betydningen av at Petoro gis nok ressurser til å kunne ivareta denne rollen
på en god måte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til flertallsinnstillingen til St.prp. 60 (2006–2007), jf. Innst.
S. nr. 243 (2007–2008). Med bakgrunn i fusjonen mellom Statoil og
Hydros olje- og gassvirksomhet ble budsjettet til Petoro og OD styrket
med henholdsvis 20 mill. kroner hver i budsjettet for 2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti peker på at fusjonen mellom
Statoil og Hydros olje- og gassvirksomhet i 2007 har skapt betydelige
utfordringer i forhold til mangfold og konkurranse på norsk kontinentalsokkel. Disse medlemmer peker
på at Statoil har fått en svært dominerende posisjon på norsk kontinentalsokkel.
Disse medlemmer viser til at
Statoil:
er operatør for 80
pst. av dagens produksjon på sokkelen.
disponerer over 1/3 av de gjenværende påviste ressursene
på sokkelen.
står sammen med SDØE for en andel på om
lag 2/3 av de gjenværende påviste ressursene.
er operatør for om lag 70 pst. av de gjenværende påviste
ressursene.
Utfordringene er etter disse medlemmers mening
særlig knyttet til virkningene av økt markedsmakt og færre alternativer
for leverandørene, redusert kreativitet når kappestriden mellom
to store selskaper er blitt borte, bortfall av et stort og kreativt
selvstendig letemiljø som kan føre til lavere leteaktivitet og færre
funn, risikoen for redusert FoU-innsats, risikoen for vanskeligere
tilgang til leteareal for mindre selskaper, og at de offentlige
kontrollorganene, samt Petoro som SDØE-forvalter, vil stå overfor færre
valgmuligheter.
Disse medlemmer peker på at det
etter fusjonen mellom Statoil og Hydro er viktig at det finnes aktører
i utvinningstillatelsene som har incentiver og styrke til å representere
det nødvendige mangfoldet og motvekt til Statoil som dominerende
operatør.
Disse medlemmer peker på at Petoro
AS, som ivaretar statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) i
petroleumsvirksomheten på vegne av staten, kan bidra til å være
en slik motvekt. Sammenslåingen mellom Statoil og Hydro må derfor
også få konsekvenser for Petoro.
Disse medlemmer viser til at
ved behandlingen av proposisjonen om fusjonen mellom Statoil og
Hydro, St.prp. nr. 60 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 243 (2006–2007),
uttalte stortingsflertallet, bestående av regjeringspartiene, følgende:
"Flertallet mener at i saker som er sentrale for SDØE,
og hvor de øvrige selskapene ikke har sammenfallende interesser
med Petoro eller velger ikke å sette inn ressurser, må Petoro etter sammenslåingen
i større grad vurdere å gjøre selvstendige analyser, etablere alternative
forslag, kvalitetssikre operatørens arbeid og gjøre egne utredninger
knyttet til utvalgte strategiske problemstillinger. Flertallet mener
en konsekvens av dette innebærer en styrking av Petoro."
Disse medlemmer konstaterer at
Regjeringen ikke har fulgt opp denne anmodningen fra regjeringspartiene
fra behandlingen av fusjonen mellom Statoil og Hydro, og i de påfølgende budsjett
har holdt bevilgningene til Petoro reelt sett omtrent uendret, uten
den styrking av Petoro som regjeringspartiene lovte.
Disse medlemmer viser til at
Olje- og energiminister Terje Riis Johansen understreket Petoros
rolle på OLFs årskonferanse 15. oktober 2009, hvor han blant annet
sa at "Petoro gjør en formidabel innsats" og at "det er viktig å
opprettholde Petoros integritet".
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak for
Stortinget om Petoros rolle og fremtid."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett der det er foreslått å styrke
Petoro AS med 50 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Regjeringen i St.meld. nr. 37 (2008–2009),
Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet, varslet
at den ønsker å igangsette en åpningsprosess for petroleumsvirksomhet
ved Jan Mayen, med sikte på tildeling av utvinningstillatelser.
Første steg i en åpningsprosess vil være å kartlegge nærmere grunnlaget
for petroleum og miljøverdiene i dette området, herunder å gjennomføre
en konsekvensutredning for petroleumsvirksomhet. I statsbudsjettet
for 2010 varsler Regjeringen at det basert på resultatene fra konsekvensutredningen
og en forståelse av petroleumspotensialet i området, vil tas stilling
til spørsmålet om åpning.
Dette medlem viser til at Jan
Mayen er et sårbart naturområde, og vanskelighetene med å drive
meningsfullt oljevern der er enda større enn ved de for øvrig uønskede
utbyggingene i Lofoten og Vesterålen og i havet utenfor Finnmark. Dette
medlem er imot petroleumsaktivitet i dette sårbare området,
og ber derfor Regjeringen om å stanse åpningsprosessen for petroleumsaktivitet
utenfor Jan Mayen.
Det foreslås bevilget 24 400,0 mill. kroner
på dette kapitlet for 2010, som er en reduksjon på 8,6 pst. i forhold
til saldert budsjett 2009.
Regjeringen anslår driftsresultatet for SDØE
i 2010 til 77 900 mill. kroner, en reduksjon på 48 200 mill. kroner
i forhold til saldert budsjett for 2009 og en økning på 6 300 mill.
kroner i forhold til gjeldende budsjett for 2009. Anslaget for 2010
er utarbeidet på grunnlag av en gjennomsnittlig oljepris på kr 425
per fat.
Komiteen har merket
seg at Regjeringen foreslår å videreføre alle fullmakter til Olje-
og energidepartementet fra 2009 til 2010. Videre foreslås det en
fullmakt hvor Kongen kan godkjenne at staten utøver forkjøpsretten
i overdragelsessaker og overskride bevilgningen med inntil 5 mrd.
kroner under kap. 2440/5440, jf. forslag til vedtak III.
Komiteen har merket seg at SDØEs
andel av investeringene på kontinentalsokkelen forventes å bli om
lag 23 000 mill. kroner for 2010, en reduksjon på 2 200 mill. kroner
i forhold til saldert budsjett 2009. Komiteen har
merket seg at de største reduksjonene er relatert til ferdigstillelse
av utbyggingen av Gjøa og redusert produksjonsboring på Oseberg.
I tillegg er det tatt høyde for utsettelse av aktiviteter som følge av
selskapenes strammere prosjektprioritering og kapitaldisiplin.
Komiteen har merket seg at det
er inngått kontraktsmessige forpliktelser for SDØE relatert til utbygging
av nye felt, og at disse investeringsforpliktelsene ved utgangen
av 2008 var på 8,6 mrd. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ser med bekymring på aktivitetsnedgangen på norsk
sokkel. Næringen er svært viktig for norsk økonomi og står for en
betydelig sysselsetting i mange regioner. Disse medlemmer vil
understreke betydningen av en aktiv fremdrift i investeringsbeslutninger.
Det budsjetteres med 0,2 mill. kroner på dette kapitlet
for 2010, som er en reduksjon på 9,1 pst. i forhold til 2009.
På bakgrunn av forventet utvikling i lånemassen og
fastsatt garantipremie per lån, anslås garantiprovisjonen for Statnett
SF i 2010 til 198 000 kroner. Statnett vil fra 2011 ikke lenger
ha statsgaranterte lån, og innbetalingen i 2010 vil derfor være
siste innbetaling av garantiprovisjon.
Komiteen viser til
at Statnett har ansvar for en samfunnsøkonomisk rasjonell drift
og utvikling av det sentrale overføringsnettet for kraft. Dette innebærer
at foretaket skal investere i alle samfunnsøkonomisk lønnsomme nettprosjekter, uavhengig
av finansieringen av foretaket.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at selskapet den 11. mars 2009 søkte om tilførsel
av egenkapital. Statnett har god kredittrating og god tilgang på
kreditt. Selv om lånekostnadene kan gå noe opp som følge av investeringene,
vil foretaket kunne lånefinansiere de planlagte innvesteringer. Flertallet har merket
seg at Regjeringens vurdering er at det av de nevnte grunner ikke
er grunn til å tilføre selskapet økt egenkapital. Flertallet stiller
seg bak denne vurderingen.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Høgre og Kristeleg Folkeparti har med interesse merka seg
Statnett sin nettutviklingsplan frå 2009, der det ligg føre omfattande
planer for utbygging av sentralnettet innanlands og overføringsforbindelsane
til utlandet. Desse medlemene har merka seg at Statnett
ser behov for investeringar i sentralnettet i storleiken 20–45 mrd.
kroner i kommande tiårsperiode.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet
og Høgre sluttar seg til at ein må ha eit slikt høgt ambisjonsnivå
for nye nettinvesteringar, og meiner at det er viktig at flest mogleg
av desse investeringane blir realisert så lenge dei er samfunnsøkonomisk
lønsame. På same tid meiner desse medlemene at ein
også bør sjå på om andre selskap også kan bidra når det gjelder
å styrke overføringsforbindelsane til utlandet.
Desse medlemene viser til at
Statnett er systemansvarleg nettselskap i Noreg og har ansvaret
for sentralnettet og overføringsforbindelsane til utlandet. Desse medlemene peikar
på at overføringane både innanlands og til utlandet er sentrale
element i den norske kraftforsyninga.
Desse medlemene har merka seg
at med dei planane som ligg føre for produksjon av fornybar energi
i Noreg vil vi dei kommande åra stå overfor eit betydelig kraftoverskot
innanlands. Samtidig vil tilhøve mellom tilbod og etterspørsel etter
elektrisk energi vere ulikt fordelt innanlands, og det vil framleis
vere deler av landet der det er avgjerande å styrke overføringsforbindelsane
for å sikre forsyningssikkerheita.
Desse medlemene meinar at ein
ved forsterkinga av sentralnettet også må sjå på estetiske omsyn
og konsekvensar for miljø og nærføring til busetnad. Desse
medlemene meinar at ein bør kunne utnytte dei komande utbyggingane
av sentralnettet til å utvikle og prøve ut ny teknologi, som kan
gje meir skånsom kraftoverføring gjennom sårbare naturområder på
same tid som forsyningssikkerheita blir teken varen på. Desse
medlemene peikar her bl.a. på VSC-teknologien.
Desse medlemene meiner at det
bør opprettast eit faglig utval beståande av bl.a. kabelprodusentar,
forskingsmiljø og Statnett som skal gå gjennom nye teknologiske
løysingar som kan takast i bruk i framtidas kraftnett.
Desse medlemene fremjar følgjande
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa oppnemne eit fagleg utval
som skal gå gjennom ulike teknologiske løysingar som kan gje ei
sikker og meir skånsom kraftoverføring gjennom sårbare naturområder
i framtida, herunder bruk av jord- og sjøkabel. Regjeringa blir
beden om å presentere utvalet sine anbefalingar for Stortinget på
ein eigna måte seinast i løpet av 2011."
Medlemene i komiteen frå Høgre
og Kristeleg Folkeparti meinar at på enkelte strekningar
i særleg sårbare område bør ein vurdere kabling i jord eller på
fjord- eller sjøbotnen som alternativ til tradisjonelle luftspenn.
Ved vurdering av kostnader for dei ulike alternativa skal det også
leggast til grunn ein kostnad for reduksjon av miljøverdiar og negative
konsekvensar for reiselivet og anna næringsliv.
Desse medlemene fremmer følgjande
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa utarbeide retningslinjer
for framføring av kablar i sentralnettet som opnar for auka bruk
av jord- eller sjøkabel i konfliktområde, og der alternativ kabling
kan redusere konfliktnivået og belastninga på miljøet, og å fremme
en sak for Stortinget om dette."
Desse medlemene peikar vidare
på at gjennom blant anna EUs fornybardirektiv vil Noreg ha eit ansvar
for å bidra til forsyningssikkerheita for energi i Europa og til
å redusere klimagassutlsippa frå energiproduksjon i Europa. Med Europas
største ressursar av fornybar energi har vi eit ansvar for å bidra
til at andelen fornybar energi i Europa aukar. Det vil samstundes
gje store muligheiter for norsk energinæring. Skal dette potensialet
kunne utnyttas må overføringskapasiteten til det øvrige Europa styrkast
betrakteleg.
Desse medlemene er kjende med
at det føreligg planar om å byggje kablar både til Storbritannia
og til Kontinentet. Desse medlemene peikar på at
ein styrka overføringskapasitet til resten av Europa, slik at Noreg
kan knytast sterkare til den europeiske energimarknaden, er ein
føresetnad for auka utbygging av fornybar energi i Noreg.
Medlemene i komiteen frå Høgre peikar på
at ein viktig føresetnad for utbygging av vindkraft til havs i stor
skala er eit nytt 3. generasjons hovudnett for overføring av kraft
i sjøkabel langs kysten, eit såkalla "supernett". Eit slikt nett
vil også være viktig i forhold til utenlandsforbindelsene til Storbritannia
og Kontinentet og eventuell elektrifisering av installasjoner på kontinentalsokkelen.
Dersom eit slikt nytt nett skal byggjast, betyr det store investeringar,
men det vil også leggje til rette for store framtidige inntekter. Desse
medlemene peikar på at utbygging av eit slikt nett kan kreva
ein anna teknologi enn det vi har for kraftoverføring på land.
Desse medlemene meiner at eit
slikt nett vil bety mykje for kraftoverføringa i Noreg, mellom fastlandet
og havområda utanfor kysten vår og overføringsforbindelsane til
Storbritannia og Kontinentet. Desse medlemene meinar
det er viktig at eit slikt nett blir utgreia grundig, og at ein
må sette i gang dei første utgreiingane allereie no.
Desse medlemene fremjar følgjande
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa utgreia eit såkalla
supernett i sjøkabel langs kysten for å kunne handtere vindkraft
til havs, innanlands kraftoverføring langs kysten og kraftoverføring til
utlandet. Stortinget ber Regjeringa melde tilbake om dette arbeidet
i statsbudsjettet for 2011."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at Statnett den 11. mars
2009 søkte om tilførsel av egenkapital på 4 mrd. kroner. I forslaget
til statsbudsjett for 2010 har Regjeringen konkludert med at det
ikke er behov for å tilføre foretaket økt egenkapital.
Disse medlemmer vil peke på at
Statnett som systemoperatør står foran enorme investeringer knyttet
til nybygginger, oppgraderinger og utenlandskabler i årene som kommer.
Foretaket har blant annet planer om å oppgradere nettet i Finnmark
for å legge til rette for industri og ikke minst som en forutsetning
for å kunne utløse en betydelig satsing på fornybar energi.
Disse medlemmer mener Regjeringens avslag
varsler om liten vilje til å legge til rette for verdiskaping og
økt utbygging av fornybar energi. Avslaget gir et negativt signal
i forhold til staten som eier sin vilje til å gjennomføre nødvendige
nettinvesteringer, og kan få som konsekvens at tilretteleggingen
for ny fornybar produksjon i Norge vil skje i lavere tempo enn planene
ellers tilsier.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak om
hvordan man skal bedre egenkapitalsituasjonen til Statnett."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett,
hvor det foreslås å tilføre Statnett SF 4 mrd. kroner i økt egenkapital.
90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
| | | |
Utgifter
i hele kroner |
Miljøverndepartementet |
1400 | | Miljøverndepartementet | 580 468 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 221 010 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 154 532 000 |
| 22 | Spesielle driftsutgifter knyttet til lokalt
miljøvern og universell utforming, kan overføres | 2 000 000 |
| 70 | Grunnstøtte til frivillige miljøvernorganisasjoner
| 41 528 000 |
| 71 | Internasjonale organisasjoner | 42 777 000 |
| 73 | Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon
om miljøvennlig
produksjon og forbruk, kan overføres | 20 750 000 |
| 74 | Tilskudd til AMAP, kan
overføres | 3 700 000 |
| 75 | Miljøvennlig byutvikling, kan
overføres | 31 000 000 |
| 76 | Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres | 21 571 000 |
| 79 | Den nordiske verdensarvstiftelsen | 5 000 000 |
| 80 | Tilskudd til universell utforming og tilgjengelighet
for alle, kan overføres, kan nyttes under post
22 | 600 000 |
| 81 | Tilskudd til lokalt miljøvern og bærekraftige
lokalsamfunn, kan overføres, kan nyttes under
post 22 | 36 000 000 |
1410 | | Miljøvernforskning og
miljøovervåking | 493 233 000 |
| 21 | Miljøovervåking og miljødata | 144 558 000 |
| 50 | Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene
| 140 667 000 |
| 51 | Forskningsprogrammer m.m. | 166 518 000 |
| 53 | Internasjonalt samarbeid om miljøvernforskning
| 6 160 000 |
| 70 | Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene
| 14 538 000 |
| 72 | Tilskudd til GenØk - Senter for biosikkerhet
| 12 400 000 |
| 73 | Infrastrukturtiltak til miljøinstituttene
| 8 392 000 |
1425 | | Vilt- og fisketiltak | 78 075 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 28 480 000 |
| 70 | Tilskudd til fiskeformål, kan
overføres | 9 295 000 |
| 71 | Tilskudd til viltformål, kan
overføres | 40 300 000 |
1426 | | Statens naturoppsyn | 202 000 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 111 412 000 |
| 30 | Tiltak i nasjonalparkene, kan
overføres | 27 391 000 |
| 31 | Tiltak i naturverns- og kulturlandskapsområder, kan overføres | 39 502 000 |
| 32 | Skjærgårdsparker mv., kan
overføres | 23 695 000 |
1427 | | Direktoratet for naturforvaltning | 1 057 265 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 137 114 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 254 485 000 |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres | 36 405 000 |
| 31 | Tiltak i friluftsområder, kan
overføres | 24 500 000 |
| 32 | Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres | 19 450 000 |
| 34 | Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres | 54 100 000 |
| 35 | Statlig erverv, nytt skogvern, kan overføres | 134 981 000 |
| 60 | Tilskudd til lokalt utviklingsfond | 10 000 000 |
| 70 | Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, kan overføres | 88 000 000 |
| 71 | Forvaltningstiltak i verdensarvsområder, kan overføres | 9 600 000 |
| 72 | Erstatninger for beitedyr tatt av rovvilt, overslagsbevilgning | 116 895 000 |
| 73 | Forebyggende og konfliktdempende tiltak
i rovviltforvaltningen,
kan overføres | 75 000 000 |
| 74 | Tilskudd til friluftslivstiltak, kan overføres | 20 693 000 |
| 75 | Internasjonale avtaler og medlemskap | 1 042 000 |
| 76 | Tilskudd til informasjons- og kompetansesentre, kan overføres | 17 400 000 |
| 77 | Tilskudd til nasjonalparksentre, kan overføres | 19 600 000 |
| 78 | Friluftsrådenes landsforbund og interkommunale
friluftsråd, kan overføres | 8 000 000 |
| 81 | Verdiskapingsprogrammet for naturarven, kan overføres, kan nyttes under post 21 | 10 000 000 |
| 82 | Tilskudd til prioriterte arter og utvalgte
naturtyper, kan overføres, kan nyttes under
post 21 | 20 000 000 |
1429 | | Riksantikvaren | 426 451 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 106 867 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan
nyttes under postene 72 og 73 | 23 415 000 |
| 50 | Tilskudd til Samisk kulturminnearbeid | 3 000 000 |
| 72 | Vern og sikring av fredete og verneverdige
kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres,
kan nyttes under post 21 | 213 212 000 |
| 73 | Brannsikring og beredskapstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 21 | 11 953 000 |
| 74 | Fartøyvern, kan overføres | 42 004 000 |
| 75 | Internasjonalt samarbeid, kan
overføres | 1 100 000 |
| 77 | Verdiskapingsprogram på kulturminneområdet, kan overføres, kan nyttes under post 21 | 18 400 000 |
| 78 | Tilskudd til beslutningsgrunnlag for myndighetsutøvelse
innen arkeologi, kan overføres, kan nyttes
under post 21 | 6 500 000 |
1432 | | Norsk kulturminnefond | 55 230 000 |
| 50 | Til disposisjon for kulturminnetiltak | 55 230 000 |
1441 | | Statens forurensningstilsyn | 709 907 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 308 160 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 21 595 000 |
| 22 | Statlig ordning for frivillig kjøp av klimakvoter
| 5 332 000 |
| 39 | Oppryddingstiltak, kan
overføres | 158 500 000 |
| 75 | Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsbevilgning | 166 320 000 |
| 76 | Refusjonsordninger, overslagsbevilgning | 50 000 000 |
1445 | | Miljøvennlig skipsfart | 4 000 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 4 000 000 |
1447 | | Miljøhensyn i offentlige
innkjøp | 14 000 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 14 000 000 |
1465 | | Statens kartverk, arbeid
med nasjonal geografisk infrastruktur | 403 445 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan
overføres | 403 445 000 |
1471 | | Norsk Polarinstitutt | 204 724 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 146 418 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan
overføres | 57 808 000 |
| 50 | Stipend | 498 000 |
1472 | | Svalbard miljøvernfond | 11 450 000 |
| 50 | Overføringer til Svalbard miljøvernfond
| 11 450 000 |
1473 | | Radioaktiv forurensning
i det ytre miljø | 11 000 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 11 000 000 |
1474 | | Senter for klima og miljø | 17 000 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 17 000 000 |
|
Statens
forretningsdrift |
2465 | | Statens kartverk | 12 000 000 |
| 24 | Driftsresultat | 0 |
| | 1 Driftsinntekter | -893 445 000 |
| | 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 880 134 000 |
| | 3 Avskrivninger | 10 831 000 |
| | 4 Renter av statens kapital | 2 480 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 12 000 000 |
| | Sum utgifter rammeområde
13 | 4 280 248
000 |
|
Inntekter
i hele kroner |
Inntekter
under departementene |
4400 | | Miljøverndepartementet | 1 293 000 |
| 2 | Ymse inntekter | 337 000 |
| 3 | Refusjon fra Utenriksdepartementet | 956 000 |
4426 | | Statens naturoppsyn | 192 000 |
| 1 | Ymse inntekter | 142 000 |
| 2 | Oppdragsinntekter | 50 000 |
4427 | | Direktoratet for naturforvaltning | 11 158 000 |
| 1 | Ymse inntekter | 2 952 000 |
| 9 | Internasjonale oppdrag | 5 132 000 |
| 54 | Gebyrer | 3 074 000 |
4429 | | Riksantikvaren | 5 221 000 |
| 2 | Refusjoner og diverse inntekter | 3 812 000 |
| 9 | Internasjonale oppdrag | 1 409 000 |
4432 | | Norsk kulturminnefond | 55 230 000 |
| 85 | Avkastning fra Norsk kulturminnefond | 55 230 000 |
4441 | | Statens forurensningstilsyn | 81 350 000 |
| 2 | Inntekter, statlig ordning for frivillig
kjøp av klimakvoter | 5 463 000 |
| 4 | Gebyrer | 40 759 000 |
| 5 | Leieinntekter | 323 000 |
| 6 | Gebyrer, fylkenes miljøvernavdelinger | 22 000 000 |
| 7 | Gebyrinntekter (Kvotesystemet) | 7 200 000 |
| 9 | Internasjonale oppdrag | 5 605 000 |
4471 | | Norsk Polarinstitutt | 41 232 000 |
| 1 | Salgs- og utleieinntekter | 8 833 000 |
| 3 | Inntekter fra diverse tjenesteyting | 21 525 000 |
| 21 | Inntekter, Antarktis | 10 874 000 |
4472 | | Svalbard miljøvernfond | 25 000 |
| 70 | Diverse inntekter | 25 000 |
| | Sum inntekter rammeområde
13 | 195 701 000 |
| | Netto rammeområde 13 | 4 084 547 000 |
Komiteen har ved Stortingets vedtak 21. oktober 2009
fått tildelt kapitler under rammeområde 13 Miljø, jf. Innst. 27
S (2009–2010). Ved Stortingets vedtak 26. november 2009 er netto
utgiftsramme for rammeområde 13 fastsatt til kr 4 084 547 000, jf.
Innst. 2 S (2009–2010).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Per Rune Henriksen, Marianne Marthinsen, Torstein
Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Eirin Kristin Sund, fra Sosialistisk
Venstreparti, Snorre Serigstad Valen og fra Senterpartiet, lederen
Erling Sande, er svært tilfreds med den store miljøsatsingen
i statsbudsjettet for 2010. Flertallet vil særlig
fremheve at den samlede miljøinnsatsen øker med om lag 17 pst. fra
2009, til om lag 37,5 mrd. kroner. Tiltak mot nedhugging av regnskog,
investeringer i kollektivtrafikk og jernbaneutbygging, fornybar
energi, energieffektivisering og miljøteknologi er de mest sentrale
satsingsområdene.
Flertallet vil understreke at
de menneskeskapte klimaendringene er den største utfordringen menneskeheten
står overfor, og følger derfor forhandlingene om en ny global klimaavtale
tett. Flertallet er svært opptatt av at de norske forhandlingsposisjonene
skal bidra til en avtale som inneholder konkrete forpliktelser til
utslippsreduksjoner som gjør at togradersmålet kan nås. Det innebærer
at utslippene må reduseres med 50–85 pst. innen 2050. Flertallet ser
det som avgjørende at de rike landene viser vilje til å gjøre noe
med egne utslipp samtidig som man betaler for nødvendige utslippsreduksjoner
og tilpasninger til klimaendringer i utviklingsland. Flertallet registrer
med glede at det norske finansieringsforslaget som ble lagt frem
under klimatoppmøtet i Poznan i 2008 har blitt møtt med stor interesse
og har bidratt til å drive forhandlingene fremover. Flertallet er
også opptatt av å få på plass gode mekanismer for utslippsreduksjoner
gjennom å hindre nedhugging av regnskog. Regnskoghugst står for
rundt 20 pst. av verdens samlede utslipp, og flertallet ser
det som svært viktig at regnskogsatsingen fra Norges side har gitt
gode resultater, og at innsatsen trappes ytterligere opp i budsjettet
for 2010.
Både Lavutslippsutvalget og den britiske Stern-rapporten
mener at store utslippsreduksjoner kan gjennomføres uten at dette
får spesielt store økonomiske konsekvenser. Flertallet vil
understreke at det blir billigere å gjennomføre store utslippsreduksjoner
dersom man starter tidlig. Det er også viktig å bruke ressurser
på teknologiutvikling som muliggjør store reduksjoner frem i tid. Flertallet vil
peke på at det med klimaforliket som ble vedtatt i Stortinget, er
lagt et viktig politisk grunnlag for tverrpolitisk samarbeid om
å redusere utslipp av klimagasser i Norge.
Flertallet peker på
at CO2-håndtering er et av de viktigste
tiltakene Norge kan gjennomføre for å redusere utslippene av klimagasser.
Flertallet er tilfreds med at Regjeringen har satt av om lag 3,3
mrd. kroner til oppfølging av CO2-håndteringsprosjektene
på blant annet Mongstad. Flertallet vil peke på de
utfordringene som knytter seg til driftsmønsteret ved gasskraftverket
på Kårstø, og imøteser utredningen fra Gassco og Gassnova om en
mulig integrasjonsløsning mellom gasskraftverket og gassterminalen
som etter planen skal legges frem i februar.
Flertallet er opptatt
av at nye teknologiske løsninger er nødvendig for å kunne møte klimautfordringen,
og er derfor fornøyde med at det blir bevilget 140 mill. kroner
til en ny ordning som skal stimulere til pilot- og demonstrasjonsprosjekter
innenfor miljøteknologi. 100 mill. kroner vil være øremerket forskning
på 2. generasjons biodrivstoff.
Flertallet støtter
Regjeringens visjon om at Norge skal være en miljøvennlig energinasjon og
være ledende innenfor utvikling av miljøvennlig energi. Flertallet er
svært tilfreds med at det er inngått en intensjonsavtale om et felles grønt
sertifikatmarked med Sverige. Dette vil sikre stabile og gode rammevilkår
for utbyggere av ny fornybar energi i Norge, og bidra til at både
Sverige og Norge kan få realisert sine høye ambisjoner på fornybarområdet.
Inntil sertifikatmarkedet er på plass, er flertallet opptatt
av gode overgangsordninger som sørger for at planlaget investeringer
ikke stopper opp. Flertallet vil videre peke på at
prosessen med å implementere EUs fornybardirektiv vil legge føringer
på omfanget av energieffektivisering og utbygging av ny fornybar
kraftproduksjon i Norge frem mot 2020. Flertallet er
tilfreds med at Regjeringen legger opp til en videre økning i bevilgningene
til omlegging av energibruk og energiproduksjon. Det ble i budsjettet
for 2009 satt av 10 mrd. kroner ekstra til grunnfondet for fornybar
energi, og flertallet er glade for at grunnfondet
trappes opp ytterligere med 5 mrd kroner i budsjettet for 2010.
Flertallet peker på
transportsektorens store miljøutfordringer. Spesielt gjelder dette
veksten i utslipp av klimagasser, men vegtrafikken er også den dominerende
kilden til lokal luftforurensning og støy. Klimagassutslippene fra
transportsektoren utgjør om lag 25 pst. av de samlede utslippene
i Norge.
Flertallet vil understreke at
jernbanesatsingen er en viktig miljøsatsing, både for å redusere lokal
luftforurensning i og rundt de store byene, men også for å begrense
utslippene av klimagasser. Flertallet er derfor svært
tilfreds med at Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til investeringer,
vedlikehold og drift av jernbanenettet med over 1,3 mrd. kroner
i forhold til saldert budsjett for 2009.
Flertallet er også tilfreds med
at det store løftet som ble gjort på belønningsordningen for kollektivtrafikk
i budsjettet for 2009 videreføres og styrkes ytterligere i 2010.
Flertallet vil understreke
betydningen av friluftslivet og viktigheten av å sikre arealer,
rettigheter for fri ferdsel og tilretteleggelse for aktivitet. Friluftslivet
har også stor betydning for folkehelsa. Flertallet er
derfor tilfredse med at friluftsbudsjettet styrkes, og at arbeidet
med interkommunale friluftsråd får et nødvendig løft.
2010 er FNs internasjonale naturmangfoldår. Flertallet vil
fremheve at Norge har som mål å stanse tapet av det naturmangfoldet
innen 2010. Dette har vært en svært ambisiøs målsetting. Ved siden
av klimaendringer er bevaring av naturmangfoldet vår største miljøutfordring.
De siste 50 årene har mennesket endret økosystemet raskere og mer
ekstremt enn i noen annen periode i vår historie. Flertallet vil
peke på at den nye naturmangfoldloven blir et svært viktig redskap
for å sikre mangfoldet i norsk natur. Den største delen av naturmangfoldet
vil alltid befinne seg utenfor verneområdene, og med den nye loven
har all norsk natur fått en beskyttelse. Flertallet vil
imidlertid understreke betydningen av god nok kunnskap om arter
og naturtyper på alle forvaltningsnivåer for at loven skal fungere
optimalt. Flertallet er derfor fornøyd med at tilskuddene
til å bevare det norske naturmangfoldet øker betydelig i forslaget
til budsjett, og at en stor del av de friske midlene er knyttet
til oppfølging av naturmangfoldloven.
Flertallet vil peke på at vern
av naturområder er et viktig virkemiddel for å stanse tapet av arter og
økosystem, men i tillegg til nytt vern ligger det store utfordringer
i å ta bedre vare på de områdene som allerede er vernet. Flertallet er derfor
svært tilfreds med at det er foreslått en ny modell for lokal forvaltning
av nasjonalparker og andre store verneområder gjennom et interkommunalt
nasjonalparkstyre/verneområdestyre, og med et sekretariat bestående
av en nasjonalparkforvalter som skal ansettes av fylkesmannen, men
være underlagt styret. Flertallet vil særlig understreke
de gode erfaringene som er gjort blant annet gjennom Dovrefjellrådet,
og mener den nye forvaltningsmodellen er en viktig oppfølging av kritikken
som fremkommer i Riksrevisjonens rapport fra 2006 om forvaltning
av verneområdene.
Flertallet viser til at Regjeringen
legger opp til at nasjonalparkplanen blir fullført i løpet av 2010.
Flertallet viser til
at om lag 1,75 pst. av skogarealet i Norge er vernet. Hovedstrategien
i arbeidet med økt skogvern er å sikre høy faglig kvalitet ved at
de viktigste områdene blir fanget opp i arbeidet, samtidig som en
sikrer god dialog med skogeiere og andre interessegrupper. Flertallet har
merket seg at arbeidet med frivillig vern nå skjer i et svært høyt
tempo, og er opptatt av at samarbeidet om frivillig vern med Norges Skogeierforbund
må videreføres i 2010.
Flertallet er tilfreds
med at bevilgningene til bevaring av villaksen videreføres på et
høyt nivå, og har merket seg at man med friskemeldingen av Rana-vassdragene
har nådd en viktig milepæl i kampen mot gyro-parasitten. Flertallet ser frem
til den planlagte gjennomføringen av tiltak for å bli kvitt parasitten
i Vefsna. Flertallet har imidlertid merket seg at
lakselus er et sterkt økende problem for villaksen, og vil følge
utviklingen i oppdrettsnæringen nøye.
Flertallet viser til
de store utfordringene vi står overfor når det gjelder oppryddingstiltak
i vann, grunn og sedimenter som er forurenset av farlige miljøgifter.
Flertallet understreker at det
er viktig at tiltakene i stortingsmeldingen om miljøgifter og handlingsplanen
for opprydding av forurenset sjøbunn og forurenset jord i barnehager,
blir fulgt opp. Flertallet har merket seg at det
fremover vil bli satt fokus på opprydning i gruver der Miljøverndepartementet
er eier.
Flertallet er tilfreds med at
Regjeringen vil videreføre arbeidet med overholde Norges forpliktelser
i Gøteborgprotokollen, og er særlig opptatt av avtalen mellom Miljøverndepartementet
og næringsorganisasjonene om reduksjon av NOx-utslipp. Flertallet er
også glade for at arbeidet med å følge opp REACH – det nye, omfattende EØS-kjemikalieregelverket
– styrkes.
Flertallet viser til at det i
stortingsmeldingen om helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og
havområdene utenfor Lofoten legges opp til at det legges frem en
oppdatert forvaltningsplan i 2010. En forutsetning for en slik oppdatering
er innhenting av kunnskap i forhold til seismikk, bunnforhold, konsekvenser
for sjøfugl og fisk og andre maritime miljøhensyn. Flertallet viser til
at ferdigstillelse av MAREANO og forskningsprogrammet SEAPOP for
sjøfugl må gjennomføres i tråd med forvaltningsplanen før en oppdatert
forvaltningsplan kan legges frem i 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Oskar Jarle Grimstad, Henning Skumsvoll og Ketil Solvik-Olsen,
viser til at Norge er et land med en unik natur og naturlandskap.
Det er både et privat og offentlig ansvar å sikre et godt miljø
og en forsvarlig utnyttelse og bruk av landets naturressurser. Disse
medlemmer vil legge vekt på at myndighetene inntar en forvalterrolle,
fremfor å bli en museumsvokter i miljøpolitikken.
Disse medlemmer viser til at
grunnleggende for Fremskrittspartiets miljøpolitikk er blant annet
følgende:
Norsk industri og
næringsliv skal operere under så strenge miljøkrav som det er mulig
for industrien å håndtere. (BAT).
Lokale utfordringer må løses lokalt, globale
utfordringer må løses globalt.
Aktivt artsvern fremfor passivt arealvern.
Aktive miljøtiltak fremfor passive avgiftstiltak.
Disse medlemmer mener
at avfallspolitikken trenger en grundig gjennomgang der en vurderer den
totale miljøbelastning de ulike tiltak medfører.
Disse medlemmer viser spesielt
til den omfattende eksport av avfall til forbrenningsanlegg i Sverige.
Rammevilkåra med særnorske avgifter gjør at våre forbrenningsanlegg
ikke klare å konkurrere på pris og får derav ikke nytte ledig kapasitet
som skulle gå til fjernvarmenettet. Betydelige investeringer er
gjort med støtte fra Enova men på grunn av lav kapasitetsutnyttelse
er mange av disse anlegga i dag ulønnsomme.
Disse medlemmer mener atdet må være et mål å harmonisere avgiftsregimet
med våre naboland slik at uhensiktsmessige og miljøkrevende løsninger
bortfaller gjennom å fjerne slike avgifter.
Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet mener en spekulativ bruk av såkalte miljøavgifter
svekker miljøarbeidets troverdighet når inntektene ender opp i statskassen
i stedet for å gå til miljøtiltak. Disse medlemmer mener
fondsordninger burde brukes i langt større grad, hvor miljøavgifter
som tas inn øremerkes til konkrete miljøformål.
Disse medlemmer viser
til at bevaring og styrking av landets villaksbestander er en prioritert oppgave
for Fremskrittspartiet. Det er grunn til å peke på at forsuring
fortsatt i enkelte elver fortsatt forårsaker fiskedød i Sør-Norge
og at det fortsatt er elver som har behov for kalking hvor kalkingsprosjekter
ikke er satt i gang.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet er uenig med Regjeringen som i årets budsjett
svekker bekjempelsen av lakseparasitten Gyrodactylus salaris, og
mener det fortsatt ikke er tilfredsstillende satsing for å sikre
villaksen gode levekår for fremtiden, derfor øker Fremskrittspartiet
gyrobevilgningen med 14 mill. kroner i sitt alternative budsjettforslag.
Kunnskap om hvilke forhold som påvirker laksen i elv er av stor
betydning for villaksforvaltningen.
For øvrig er også økningen av lakselus og utvikling
av resistens mot lusemiddel et betydelig problem som det må settas
i gang tiltak mot.
Disse medlemmer viser
til at det lenge har vært en uttalt målsetting fra et stort flertall
på Stortinget å øke satsingen på maritim- og kystkultur. Derfor
styrker Fremskrittspartiet denne posten med 3 mill. kroner i sitt
alternative budsjettforslag.
Disse medlemmer viser
til etablering av konkrete handlingsplaner for gjennom aktivt artsvern
å redde og styrke arter som Norge har et særskilt ansvar for å ivareta. Disse
medlemmer mener dette arbeidet kunne vært ytterligere styrket
i forhold til det passive artsvernet. På denne bakgrunn ønsker disse
medlemmer blant annet å styrke fjellrevarbeidet med 2 mill. kroner.
Disse medlemmer stiller seg sterkt
tvilende til om passivt arealvern er veien å gå. Det er grunn til
å peke på at det har vært drevet hogst til lokal industri og eksport
i Norge i århundrer og at artsmangfoldet tilknyttet norsk skog nærmest ikke
er påvirket av dette. Likeens er det grunn til å peke på at norsk
skogbruk har innført at "Levende skog"-standard og at endringene
i skogbruket for øvrig har medført at mengden nedfallsskog og død
skog ikke har vært så stor som i dag på århundrer. Begge disse faktorene medfører
at disse medlemmer nå mener man bør fokusere på å
ta vare på de områdene som allerede er vernet, fremfor å opprettholde
tempoet i verning av nye områder. Tiden og ressursene bør benyttes
til å opprettholde kulturlandskapet, utrede miljø- og samfunnseffekt
av gjennomført vern og etablere forvaltningsplaner for allerede vernede
områder. Derfor kutter Fremskrittspartiet i de poster på Regjeringens
budsjett som er avsatt til etablering av nytt vern.
Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet ønsker en endring av rovdyrpolitikken.
Vi mener det høye konfliktnivået skyldes at det ikke er samsvar
mellom politikernes og vanlige folks syn på behovet for et stort
antall rovdyr i norsk natur. Løsningen på dette er ikke å kaste
mer penger etter rovdyrforvaltningen, men å redusere bestandsmålene
og gi lokale politikere mer direkte innflytelse over forvaltningen
av norsk rovdyrpolitikk, samt å lage et mer liberalt regelverk for
skade- og nødvergefelling. Såkalte rovdyrsikre gjerder er tilsynelatende
Regjeringens viktigste virkemiddel i rovdyrpolitikken. Disse
medlemmer finner det meget betenkelig at gjerdene tilsynelatende
utelukkende sperrer sauen inne fra viktige beiteområder, men ikke
klarer å sperre rovdyrene ute.
Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet mener det ikke bør være en statlig oppgave
å engasjere seg i hva voksne folk gjør på fritiden. Men i en anerkjennelse
av at norsk ungdom i stadig mindre grad er fysisk aktive og ute
i naturen, mener disse medlemmer det er viktig å
støtte opp om tiltak som retter seg mot ungdom, men også mot mennesker
med fysiske og psykiske utfordringer. Mange kommuner har også gjennom nasjonale
verneprosesser fått beslaglagt store arealer, og da kan tilrettelegging
for friluftsbasert turisme være med å bidra til en kompensasjon for
kommunenes tapte rett til selvstendig arealdisponering.
Fremskrittspartiets
hovedprioriteringer
Kap. | Post | Merknad | Endring (i 1 000 kroner) |
1400 | 1 | Det forutsettes redusert aktivitet, generelle
innsparings- og effektiviseringstiltak, redusert reiseaktivitet,
samt bedre ressursutnyttelse og
samordning av aktiviteten. | -15 000 |
| 21 | Det er rom for å gjøre innsparinger på "Spesielle
driftsutgifter" ved å redusere tiltak og kjøp av ulike tjenester
og gjennom å redusere midlene til oppfølging av klimaløftet. | -5 000 |
| 70 | Støtten til miljøorganisasjonene bør i størst
mulig grad tildeles til organisasjonene med utgangspunkt i medlemstall
og barne- og ungdomsaktivitet. Øvrige midler bør være støtte til
konkrete prosjekter. Det er betenkelig at mange organisasjoner får
over halvparten av sine inntekter som støtte over statsbudsjettet
og at en del paraplyorganisasjoner får penger både i første og annet
ledd. | -8 500 |
| 71 | Det bør foretas en kritisk gjennomgang over
hvilke internasjonale
organisasjoner det er hensiktsmessig å være medlem i. | -1 500 |
| 73 | Støtten til ZERO, Bellona og Miljømerking
i Norge kan fjernes, da deres virksomhet på dette området bør være
selvfinansierende. Grønn hverdag og Idébanken må anses som kommunale
oppgaver. LOOPs arbeid med spesialavfall forutsettes å ikke bli
rammet av kuttet. | -3 000 |
| 76 | Det vises til at tilskuddsordningen ikke
blir utlyst, men blir tildelt faste mottakere. Dette er uheldig.
Innenfor rammen prioriteres Reach og
barnas internasjonale miljøkonferanse. | -8 000 |
| 81 | Arbeidet bør baseres på interkommunalt samarbeid
og erfaringsutveksling direkte kommunene imellom. | -36 000 |
1426 | 1 | Man kan redusere "Driftsutgifter" ved vurdering
av aktivitet, generelle innsparings- og effektiviseringstiltak.
Bedre ressursutnyttelse og
omlegging av rovdyrpolitikken, vil kunne redusere behovet for aktivitet.
SNOs kompetanse og aktivitet vedrørende bistand til felling av rovdyr
bør styrkes ut over Regjeringens forslag, men innenfor den nye rammen. | -10 000 |
| 32 | Offentlighetens tilgang til skjærgården
må primært anses som et
kommunalt ansvar. | -8 000 |
1427 | 1 | Man kan redusere "Driftsutgifter" ved generelle
innsparings- og
effektiviseringstiltak, samt bedre ressursutnyttelse og samordning
av aktiviteter. | -7 000 |
| 21 | Av økt ramme forutsettes 14 mill. kroner
å gå til bekjempelse av gyro,
2 mill. kroner til fjellrevsatsing, 4 mill. kroner til styrking
av villreinsatsing og 3 mill. kroner for å sikre at jegere får lønnskompensasjon
fra dag en ved skadefellingsjakt. | +23 000 |
| 30 | Offentlighetens tilgang til skjærgård og
andre friluftsområder bør
primært anses som et kommunalt ansvar. | -12 000 |
| 34 | Det bør innføres en vernepause inntil de
økonomiske konsekvenser ved ytterligere vern er gjennomført. | -10 000 |
| 35 | Det bør innføres en vernepause inntil de
økonomiske konsekvenser ved ytterligere vern er gjennomført. En
vernepause for produktive skogsområder er viktig for å opprettholde
råvaretilgangen for norsk trelast,
energiproduksjon og prosessindustri. | -40 000 |
| 72 | Med en annen og mer restriktiv rovdyrpolitikk
hadde behovet for
erstatninger vært lavere. | -34 000 |
| 73 | Økte bevilgninger til forebyggende rovviltskader
og omstillingstiltak vil knapt hjelpe på problemene rundt rovvilt.
Løsningen ligger i en omlegging av dagens rovviltpolitikk som vil
medføre mindre behov for
utbetaling. | -30 000 |
| 74 | Holdningsskapende arbeid ifht friluftsliv
kan ikke anses som et statlig ansvar. Tilskuddet som gis skal i
sin helhet gå til tiltak rettet mot barn, unge og mennesker med
psykiske og fysiske utvinklingshemminger. | -5 000 |
| 78 | Reduksjon i støtte da det er betenkelig
at mange organisasjoner får over av halvparten av sine inntekter
som støtte over statsbudsjettet. | -7 000 |
1429 | 1 | "Driftsutgifter" kan reduseres gjennom redusert
aktivitet, generelle
innsparings- og effektiviseringstiltak, samt bedre ressursutnyttelse
og samordning av aktivitet. | -7 000 |
| 21 | Det bør legges strengere kriterier til grunn
før iverksetting av tiltak under "spesielle driftutgifter" når det
gjelder for gjennomføring av
konkrete vernetiltak på fredede og bevaringsverdige kulturminner
og kulturmiljøer, herunder bygninger og anlegg, kulturlandskap,
arkeologiske kulturminner, kystkultur og fartøyvern. I stedet bør
skatte- og avgiftssystemet stimulere til privat verneinnsats for
å sikre bredde og mangfold i bygningsarven. | -2 000 |
| 50 | Samisk kulturminnevern må komme under samme
ordning som øvrig kulturminnevern. Samisk kulturminnevern forutsettes
ivaretatt under poster for øvrig kulturminnevern. | -3 000 |
| 72 | Bevilgninger til underposten 72.4 kystkultur | + 3 000 |
| 73 | Til ytterligere styrking av brannsikring
av historisk trehusbebyggelse | +4 000 |
| 74 | Det er viktig å understøtte arbeidet for
å bevare de mobile og flytende kulturminnene gjennom frivillig dugnadsarbeid
i organisasjoner og lag. Økningen skal i hovedsak gå til det siste
dampdrevne skipet fra 2. verdenskrig som ligger i Kristiansand. | + 8 000 |
1441 | 1 | "Driftsutgifter" kan reduseres gjennom redusert
aktivitet, generelle
innsparings- og effektiviseringstiltak, samt bedre ressursutnyttelse
og samordning av aktivitet. Man ser ikke behovet for øremerkede
midler til "å ta en ledende rolle" under partsmøtet i København. | -20 000 |
1447 | 21 | Miljøhensyn i offentlige innkjøp bør være
en selvfølge, ikke behov for økt byråkrati. | -14 000 |
1471 | 1 | Effektiviseringstiltak, bedre ressursutnyttelse
og samordning av aktiviteten reduserer bevilgningsbehovet. Midler
til helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet forutsettes ikke
berørt. | -8 000 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, viser til
at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 13 settes
til 3 917 547 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens
forslag på 167 000 000 kroner.
Disse medlemmer tar miljøutfordringene
og generasjonsperspektivet alvorlig. Disse medlemmer vil
prioritere tiltak som gir reell miljøforbedringer, og vil ha effektive
og treffsikre miljøtiltak. Respekt for privat eiendomsrett og bruk
av markedet er nødvendig for en effektiv håndtering av miljøutfordringene.
Disse medlemmer viser
til at den antageligvis største utfordringen verden står ovenfor
er trusselen om alvorlige menneskeskapte klimaendringer. Disse
medlemmer har merket seg at FNs klimapanel slår fast at
dersom vi skal unngå at klimasituasjonen kommer ut av kontroll,
og gjennomsnittelig temperaturøkning begrenses til 2–3 grader over
før-industrielt nivå, må økningen av verdens utslipp av klimagasser
stanses, og snus til en nedgang innen 2015 og reduseres med 50–80
pst. av dagens nivå innen 2050. Det er derfor avgjørende at det
oppnås enighet om en internasjonal avtale om reduksjon i utslippene
av klimagasser på klimatoppmøtet i København i 2009. Samtidig er
det nødvendig med nasjonal innsats for å redusere klimagassutslippene
i tråd med klimaforliket.
Disse medlemmer mener at løsningen
på klimautfordringen ligger i å utvikle ny teknologi som gir lavere
klimagassutslipp. Disse medlemmer har merket seg
at bl.a. Stern-rapporten slo fast at investeringer i mer klimavennlig
teknologi antageligvis er den mest lønnsomme investering vi kan
gjøre. Det er derfor viktig at det offentlige legger til rette for
at det blir lønnsomt for private å utvikle miljøteknologi gjennom økonomiske
rammebetingelser som kvotehandel eller CO2-avgift
som setter en pris på klimautslipp og som gjør det lønnsomt å investere
i teknologi som gir utslippsreduksjoner, samt setter utslippskrav.
Disse medlemmer mener at også
det offentlige må spille en viktig rolle for å utvikle miljøteknologi.
Tiltak som etter disse medlemmers mening behøver
statlig medfinansiering er forskning og utvikling av ny teknologi, samt
investeringer i å ta ny teknologi i bruk i industrielle prosesser.
Disse medlemmer mener derfor
at det bør brukes betydelige midler også over statsbudsjettet de
nærmeste ti årene på utvikling og investering i klimavennlig teknologi. Disse medlemmer mener
at miljøteknologi bør bli et fjerde satsingsområde for avkastningen
av Statens pensjonsfond – Utland.
Disse medlemmer foreslår derfor
at det opprettes et nytt fond som skal gi investeringsstøtte til
investeringer i ny klimavennlig teknologi i norske bedrifter, og
foreslår å bevilge 5 mrd. kroner i fondskapital til dette i statsbudsjettet
for 2010. Dette kommer i tilegg til de foreslåtte bevilgninger til
forskning og utvikling, fangst og lagring av CO2 og
ny fornybar energi.
Disse medlemmer peker på at stabile
rammebetingelser er viktig for å utløse investeringer i miljøteknologi. Disse
medlemmer har merket seg at Regjeringen i statsbudsjettet
foreslår å fjerne avgiftsfritaket for biodiesel, og mener dette
er uheldig. Disse medlemmer erkjenner at en del typer
biodrivstoff har uheldige virkninger i form av at produksjon av
disse går på bekostning av produksjon av mat, og dermed driver internasjonale
matvarepriser opp, noe som særlig rammer de fattigste i verden. Disse
medlemmer erkjenner også at ikke alle former for biodrivstoff
har en entydig og klart positiv klimaeffekt. Disse medlemmer mener
at det ikke nødvendigvis er slik at dagens biodrivstoff (1. generasjons
biodrivstoff) er den endelige løsningen på utslipp fra transportsektoren. Disse medlemmer peker
likevel på at det er denne typen drivstoff som nå er i markedet,
som er distribusjonsklar og kan brukes nå. Disse medlemmer mener
at det haster med å redusere klimagassutslippene og at "det beste
ikke må bli det godes fiende". Økt bruk av biodrivstoff er et av
de virkemidler som gir raskest effekt i form av reduserte klimagassutslipp
fra transportsektoren. Disse medlemmer peker videre
på at et omsetningspåbud, slik Regjeringen foreslår, ikke påvirker
de uheldige sidene ved biodrivstoff i forhold til et avgiftsfritak.
Disse medlemmer peker videre
på at selv om dagens former for biodrivstoff kan ha svakheter, så
vil bruk av disse danne vei for 2. generasjons biodrivstoff med
færre uheldige effekter. Disse medlemmer peker blant
annet på at den formen for biodiesel som det er planer om å produsere
på Follum er 2. generasjons biodiesel basert på avfall fra skogen,
og derfor ikke går på bekostning av verdens matproduksjon.
Disse medlemmer peker på at til
tross for biodiesel kan gi et betydelig bidrag for å redusere utslippene
av klimagasser fra transportsektoren, så er den med dagens oljepris
noe dyrere å produsere enn konvensjonell diesel, og CO2-avgiften på diesel er for lav til å
dekke hele denne forskjellen. Dersom ikke forskjellen mellom konvensjonell
diesel og CO2-nøytral diesel dekkes opp
gjennom CO2-avgiften, vil det være nødvendig
med andre virkemidler, slik som fritak for autodieselavgift dersom
biodiesel skal være konkurransedyktig i forhold til konvensjonell
diesel, og dermed redusere klimagassutslippene fra transportsektoren.
Uten fritaket fra autodieselavgiften eller en økning i CO2-avgiften for fossil diesel vil ikke
biodiesel ha noen muligheter i dagens norske drivstoffmarked.
Disse medlemmer peker på at transportsektoren
står for om lag en tredjedel av Norges samlede klimagassutslipp.
Tiltak i denne sektoren er derfor nødvendig dersom Norge skal nå våre
utslippsmålsettinger. Disse medlemmer peker på at
det i forbindelse med implementering av EUs fornybardirektiv og
EUs krav til nasjonale tiltak i medlemslandene og EØS-landene i deres
klimapolitikk vil medføre krav om økt andel fornybar energi og reduserte
klimagassutslipp fra transportsektoren i Norge.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringens fjerning av avgiftsfritaket fra autodieselavgiften for
biodiesel har ført til at Norges eneste biodieselfabrikk, Uniol
i Fredrikstad, trolig må legge ned sin produksjon. Uniol har bygget
opp et flunkende nytt produksjonsanlegg for biodiesel basert på
slakteriavfall, raps og soya til en verdi av 350 mill. kroner.
Disse medlemmer viser videre
til at Norske Skogs planlagte investering i produksjon av 2. generasjons
biodrivstoff på Follum basert på skog trolig ikke vil bli gjennom
ført i Norge dersom fritaket fra autodieselavgift blir gjennomført. Disse
medlemmer merket seg at i valgkampen var miljø- og utviklingsminister Erik
Solheim og daværende næringsminister Sylvia Brustad på Follum og
lanserte der Regjeringens forslag om å bevilge 100 mill. kroner
til satsing på miljøteknologi i Norge. Disse medlemmer finner
det derfor merkelig at kun noen få uker senere presenterer den samme
Regjeringen i statsbudsjettet et forslag som sparker bena under
det norske hjemmemarkedet for produktet som Norske Skog skulle produsere
på Follum. Disse medlemmer peker på at dette er en mangel
på stabile rammebetingelser som gjør det mindre attraktivt å investere
i miljøteknologi i Norge.
Disse medlemmer viser
til at mangfoldet av livsformer er grunnlaget for menneskets eksistens,
livskvalitet og velferd. Det biologiske mangfoldet er utviklet naturlig
over lang tid og gjennom kulturpåvirkning. Disse medlemmer vil
ta vare på det biologiske mangfoldet for kommende generasjoner,
og mener at det gjøres best gjennom en kombinasjon av vern og bærekraftig
bruk. Disse medlemmer mener at vern av skog er viktig
for å bevare naturmangfoldet. Samtidig understreker disse
medlemmer verdien av privat eiendomsrett og at grunneiere som
får sin grunn vernet derfor får full erstatning for de økonomiske
konsekvenser av vernevedtaket. Disse medlemmer foreslår
derfor å øke bevilgningene til nytt skogvern med 10 mill. kroner
utover Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
Norge har et særskilt ansvar for å ta vare på den nordatlantiske
villaksen. Villaksen er i dag truet fra en rekke kanter, blant annet
fra lakseparasitten Gyrodaktylus salaris. Disse medlemmer foreslår derfor
å bevilge 7 mill. kroner utover Regjeringens forslag til bekjempelse
av Gyrodaktylus salaris.
Disse medlemmer ønsker
å legge til rette for et giftfritt miljø og en tryggere fremtid. Disse medlemmer mener
at det er viktig å hindre at kjemikalier og miljøgifter skader helse
og miljø. Disse medlemmer peker på at miljøgifter samler
seg i naturen, i næringskjeden og dermed i maten vi spiser. Miljøgiftene
vi slipper ut i dag, selv i små mengder, vil skape problemer for kommende
generasjoner. De er derfor en alvorlig trussel mot kommende generasjoners
helse, mot miljøet og den fremtidige matforsyningen. Disse
medlemmer mener at det er nødvendig å ha store ambisjoner
på dette området. Disse medlemmer peker på at mange
av dagens forekomster av miljøgifter er resultat av tidligere tiders
miljøsynder. Dette er forurensing det er viktig å rydde opp i så
raskt som mulig. Disse medlemmer understreker viktigheten
av en systematisk oppfølging av oppryddingstiltak for vann, grunn
og sedimenter som er forurenset av miljøgifter. Dette er ofte kostnadskrevende,
og det vil etter disse medlemmer være nødvendig med
økte bevilgninger til dette viktige arbeidet i årene fremover. Disse
medlemmer vil forvalte innsjøer og vassdrag slik at ferskvannsreservoar,
fiske- og rekreasjonsområder sikres for fremtidige generasjoner.
Disse medlemmer mener
det er behov for en bred gjennomgang av avfallspolitikken. Disse medlemmer er
tilfreds med at det er innført et forbud mot deponering av nedbrytbart
avfall i Norge. Samtidig vil disse medlemmer peke på
at der er gitt et betydelig antall dispensasjoner fra deponeringsforbudet. Disse
medlemmer peker videre på at i lys av deponiforbudet og
behov for energiomlegging er investert store beløp, delvis med støtte
fra Enova, i forbrenningsanlegg for avfall, samt i fjernvarmenett.
Samtidig går store mengder avfall til forbrenning ved anlegg i Sverige
fremfor i Norge på grunn av dårligere rammebetingelser i Norge.
Dette representerer en alvorlig utfordring for avfallsforbrenningsanlegg
i Norge. Disse medlemmer peker på at denne utfordringen
er blitt forsterket som følge av at Sverige har vedtatt å avikle
avgiften på forbrenning av avfall fra oktober 2010, mens det ikke
er planer om en tilsvarende fjerning av avgiften i Norge. Disse medlemmer mener
at vi bør avvikle avgiften på forbrenning av avfall i Norge for
at rammebetingelsene for norsk avfallsforbrenning skal bli mer lik
de som er i Sverige.
Disse medlemmer viser
til at satsing på friluftsliv er viktig i det forebyggende helsearbeid.
Å legge til rette for at flere tar del i friluftslivet, kommer seg
ut i frisk luft og får mosjon kan gi betydelige innsparinger i forhold
til senere behandling i det psykiske og somatiske helsevesenet. Disse
medlemmer vil derfor øke bevilgningene til tiltak i friluftsområder
med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Disse medlemmer mener
at vern av fornminner og kulturminner er avgjørende for å forstå norsk
kulturarv og historie. Vern gjennom bruk og verdiskaping er temaer
på den politiske dagsorden som stadig blir viktigere. Disse
medlemmer foreslår derfor å øke støtten til vern og sikring
av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljø med 3 mill.
kroner utover Regjeringens forslag. Videre foreslår disse
medlemmer å øke Kulturminnefondet med 100 mill. kroner.
Disse medlemmer viser
til at det i perioden 2005–2009 under regjeringen Stoltenberg II
har blitt hele 12 000 flere statsansatte. 112 små og store statlige
etater, direktorater, tilsyn og institusjoner har økt antallet ansatte
i løpet av denne fireårsperioden. Disse medlemmer viser
til at denne økningen er videreført i statsbudsjettet for 2010.
Dette gjelder også innen Miljøverndepartementets budsjettområde.
Disse medlemmer har merket seg
at det for Miljøverndepartementets budsjett er en budsjettøkning
på nesten 170 mill. kroner, eller om lag 4,1 pst., i forhold til
statsbudsjettet for 2008. Korrigerer vi for bevilgningen på 200
mill. kroner i kapital til Kulturminnefondet i 2009, er økningen
på 370 mill. kroner, noe som tilsvarer 9,4 pst. Disse medlemmer har
merket seg at mye av dette brukes til administrasjon og drift av
departementet og underliggende direktorater. Disse medlemmer vil
omdisponere en del av disse midlene til direkte innsats for miljøet.
Høyres alternative budsjett.
Ramme 13: Miljø
Kap. | Post | Navn | Kommentar | Endring (i 1000 kr) |
1400 | 1 | Miljøverndepartementet, Driftsutgifter | | -30 000 |
| 21 | Miljøverndepartementet, Spesielle driftsutgifter | | -20 000 |
| 73 | Miljøverndepartementet, Tilskudd til kompetanseformidling
og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk | | -2 000 |
| 81 | Miljøverndepartementet, Tilskudd til lokalt
miljøvern og bærekraftige lokalsamfunn | | -10 000 |
1426 | 1 | Statens naturoppsyn, Driftsutgifter | | -15 000 |
1427 | 1 | Direktoratet for naturforvaltning, Driftsutgifter | | -70 000 |
| 21 | Direktoratet for naturforvaltning, Spesielle driftsutgifter | | -30 000 |
| 21 | Direktoratet for naturforvaltning, Spesielle driftsutgifter | Bekjemping av Gyrodaktylus salaris | +7 000 |
| 31 | Direktoratet for naturforvaltning, Tiltak
i
friluftsområder | | +5 000 |
| 35 | Direktoratet for naturforvaltning, Statlig erverv,
nytt skogvern | | +10 000 |
1429 | 72 | Riksantikvaren, Vern og sikring av fredete
og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer | | +3 000 |
1441 | 21 | Statens forurensningstilsyn, Spesielle driftsutgifter | | -5 000 |
1465 | 21 | Statens kartverk, arbeid med nasjonal
geografisk infrastruktur, Spesielle driftsutgifter | | -10 000 |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser til Innst. 2 S
(2009–2010) og Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det
foreslås en netto ramme på 4 109,547 mill. kroner for rammeområde
13 (miljø), som er 25 mill. kroner høyere enn det Regjeringen legger
til grunn i sitt forslag. Dette medlem vil innenfor
rammeområde 13 foreslå endringer som bidrar til økt innsats innen skogvern,
kulturminnevern, friluftslivstiltak, villaks, bestandsovervåking
av rovdyr og støtte til miljøorganisasjoner.
Dette medlem viser til Stortingets
behandling av St.meld. nr. 34 (2006–2007), Innst. S. nr. 145 (2007–2008)
Norsk klimapolitikk, og er glad for at Regjeringen i forslaget til
statsbudsjett for 2009 i hovedsak følger opp de vedtak som avtalepartnere
ble enige om i klimaforliket. Dette medlem vil herunder
spesielt peke på bevilgningen til klimainformasjonskampanjen "Klimaløftet,
samt bevilgningene til arbeidet med de internasjonale klimaforhandlingene."
Dette medlem viser til at 2009
er utpekt til å være et kulturminneår. Formålet er blant annet å aktualisere
og bringe mangfoldet av kulturminnene fram i lyset. Dette
medlem er glad for at Stortinget i løpet av forrige periode
klarte å følge opp vedtaket fra St.meld. nr. 16 (2004–2005) Innst.
S. nr. 227 (2004–2005) "Leve med kulturminner" om å gjennomføre
en opptrapping av fondskapitalen i Norsk kulturminnefond slik at
fondskapitalen kommer opp i 1,4 mrd. kroner. Avkastningen fra Kulturminnefondet
bidrar med 55 mill. kroner til kulturminnetiltak i 2010, men behovet
er langt større. Dette medlem foreslår derfor ytterligere
kapitalavsetning til Kulturminnefondet med 200 mill. kroner i 2010.
Dette medlem mener det er behov
for å styrke det offentlige bidraget til friluftslivstiltak. Friluftslivet
er ikke lenger selvrekrutterende og trenger derfor offentlig støtte.
Lavere deltagelse i friluftsliv er dårlig nytt for folkehelsen,
og stikk i strid med målsettingen om økt fysisk aktivitet i befolkningen. Dette
medlem foreslår derfor å øke tilskuddet til friluftslivstiltak
rettet mot barn, unge, funksjonshemmede og minoriteter med 5 mill.
kroner.
Dette medlem mener videre det
er behov for å øke bevilgningene til frivillig skogvern med 25 mill.
kroner utover regjerings forslag. Skogvern er det mest målrettede
tiltaket for å stanse tap av biologisk mangfold. Norsk skogsnatur
er svært variert med mange forskjellige naturtyper. Om lag halvparten
av våre rødlistearter befinner seg i skogen. Stortinget har satt
seg som mål å stanse tap av biologisk mangfold innen 2010, noe som forplikter
til økt satsing på skogvern.
Bestandsregistreringene og bestandstallene for store
rovdyr har over lang tid vært en kime til konflikt. Det er viktig
at de offisielle bestandstallene for rovdyr er tilnærmet de samme
som de reelle bestandstallene. Dette er helt avgjørende for tilliten
til rovviltforvaltningen. Per i dag er det uenighet knyttet til
bestandstall mellom fagmyndigheter og befolkningen i rovdyrområdene. Dette
medlem foreslår derfor å øke bevilgningene til bestandsovervåking
av rovdyr med 3,8 mill. kroner. Dette medlem foreslår
samtidig en økning i bevilgningene til tiltak mot lakselus på 10
mill. kroner.
Dette medlem mener det er behov
for å styrke grunnstøtten til enkelte av miljøorganisasjonene som
kommer dårlig ut i Regjeringens budsjettforslag, og foreslår som
en følge av dette 2,5 mill. kroner til økt grunnstøtte for frivillige miljøorganisasjoner. Dette
medlem foreslår samtidig et tilskudd til Norsk Kulturarv
på 1 mill. kroner.
Dette medlem viser til Innst.
2 S (2009–2010) og Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det
fremmes flere forslag om styrket miljøprofil som ikke direkte berører
bevilgninger under dette rammeområdet. Kristelig Folkeparti foreslår
en ytterligere omveksling fra skatt på verdiskaping til skatt på
miljø. Det foreslås at ulike miljørelaterte avgifter økes med i
alt 1,8 mrd. kroner, et proveny som i all hovedsak benyttes til å
senke skatter og avgifter for næringsliv og verdiskaping.
Sentrale forslag fra Kristelig Folkeparti for
å styrke miljøprofilen i budsjettet utover dette er:
Satsing | Beløp (mill. kr) |
Videreføre fritak for autodieselavgift for
biodiesel (180 mill. kr bokført) | 195 |
Fjerne forbrenningsavgift for å hindre eksport
av avfall (90 mill. kr bokført) | 100 |
Miljøbilpremie 30 000 kr for nullutslippsbiler
og ladbare hybridbiler (65 mill. kr bokført) | 75 |
Andre skattelettelser nullutslippsbiler
(8 mill. kr bokført) | 10 |
Økte jernbaneinvesteringer | 150 |
Satsing på trygge skoleveier (gang og sykkelveier) | 150 |
Tilskudd til energisparing i husholdninger | 60 |
Økt overføring til Energifondet for finansiering
av ENØK-tiltak | 75 |
Sammenligning av primære
budsjettalternativ fra de ulike partiene slik de lå til grunn for
partienes primære budsjettalternativ i finansinnstillingen under
rammeområde 13. Tabellen viser partienes avvik (kapitler og poster
med avvikende forslag) i forhold til vedtatt ramme for rammeområde
13. Endring i forhold til Regjeringens forslag i Prop. 1 S (2009–2010) i
parentes.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, Sp | FrP | H | KrF |
Utgifter
rammeområde 13 (i hele tusen kroner) |
1400 | | Miljøverndepartementet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 221 010 | 221 010 (0) | 206 010 (-15 000) | 191 010 (-30 000) | 211 010 (-10 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 154 532 | 154 532 (0) | 149 532 (-5 000) | 134 532 (-20 000) | 154 532 (0) |
| 70 | Grunnstøtte til frivillige
miljøvernorganisasjoner | 41 528 | 41 528 (0) | 33 028 (-8 500) | 41 528 (0) | 44 028 (+2 500) |
| 71 | Internasjonale organisasjoner | 42 777 | 42 777 (0) | 41 277 (-1 500) | 42 777 (0) | 42 777 (0) |
| 73 | Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om
miljøvennlig produksjon og forbruk | 20 750 | 20 750 (0) | 17 750 (-3 000) | 18 750 (-2 000) | 21 750 (+1 000) |
| 81 | Tilskudd til lokalt miljøvern og bærekraftige
lokalsamfunn | 36 000 | 36 000 (0) | 0 (-36 000) | 26 000 (-10 000) | 36 000 (0) |
1410 | | Miljøvernforskning og
miljøovervåking | | | | | |
| 21 | Miljøovervåking og miljødata | 144 558 | 144 558 (0) | 144 558 (0) | 144 558 (0) | 148 358 (+3 800) |
| 72 | Tilskudd til GenØk - Senter for biosikkerhet | 12 400 | 13 900 (+1 500) | 12 400 (0) | 12 400 (0) | 12 400 (0) |
1426 | | Statens naturoppsyn | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 111 412 | 111 412 (0) | 101 412 (-10 000) | 96 412 (-15 000) | 111 412 (0) |
| 32 | Skjærgårdsparker mv. | 23 695 | 23 695 (0) | 15 695 (-8 000) | 23 695 (0) | 23 695 (0) |
1427 | | Direktoratet for naturforvaltning | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 137 114 | 137 114 (0) | 130 114 (-7 000) | 67 114 (-70 000) | 137 114 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 254 485 | 254 485 (0) | 277 485 (+23 000) | 231 485 (-23 000) | 264 485 (+10 000) |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder | 36 405 | 36 405 (0) | 24 405 (-12 000) | 36 405 (0) | 36 405 (0) |
| 31 | Tiltak i friluftsområder | 24 500 | 24 500 (0) | 24 500 (0) | 29 500 (+5 000) | 24 500 (0) |
| 34 | Statlige erverv, nasjonalparker | 54 100 | 54 100 (0) | 44 100 (-10 000) | 54 100 (0) | 54 100 (0) |
| 35 | Statlig erverv, nytt skogvern | 134 981 | 134 981 (0) | 94 981 (-40 000) | 144 981 (+10 000) | 159 981 (+25 000) |
| 72 | Erstatninger for beitedyr tatt av rovvilt | 116 895 | 116 895 (0) | 82 895 (-34 000) | 116 895 (0) | 116 895 (0) |
| 73 | Forebyggende og konfliktdempende tiltak
i rovviltforvaltningen | 75 000 | 75 000 (0) | 45 000 (-30 000) | 75 000 (0) | 75 000 (0) |
| 74 | Tilskudd til friluftslivstiltak | 20 693 | 20 693 (0) | 15 693 (-5 000) | 20 693 (0) | 25 693 (+5 000) |
| 78 | Friluftsrådenes landsforbund og interkommunale
friluftsråd | 8 000 | 8 000 (0) | 1 000 (-7 000) | 8 000 (0) | 8 000 (0) |
1429 | | Riksantikvaren | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 106 867 | 106 867 (0) | 99 867 (-7 000) | 106 867 (0) | 106 867 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 23 415 | 23 415 (0) | 21 415 (-2 000) | 23 415 (0) | 23 415 (0) |
| 50 | Tilskudd til Samisk kulturminnearbeid | 3 000 | 3 000 (0) | 0 (-3 000) | 3 000 (0) | 3 000 (0) |
| 72 | Vern og sikring av fredete og verneverdige
kulturminner og kulturmiljøer | 213 212 | 213 212 (0) | 216 212 (+3 000) | 216 212 (+3 000) | 213 212 (0) |
| 73 | Brannsikring og beredskapstiltak | 11 953 | 11 953 (0) | 15 953 (+4 000) | 11 953 (0) | 11 953 (0) |
| 74 | Fartøyvern | 42 004 | 42 004 (0) | 50 004 (+8 000) | 42 004 (0) | 42 004 (0) |
1441 | | Statens forurensningstilsyn | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 308 160 | 308 160 (0) | 288 160 (-20 000) | 308 160 (0) | 298 160 (-10 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 21 595 | 21 595 (0) | 21 595 (0) | 16 595 (-5 000) | 21 595 (0) |
| 39 | Oppryddingstiltak | 158 500 | 157 000 (-1 500) | 158 500 (0) | 158 500 (0) | 158 500 (0) |
1447 | | Miljøhensyn i offentlige
innkjøp | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 14 000 | 14 000 (0) | 0 (-14 000) | 14 000 (0) | 11 700 (-2 300) |
1465 | | Statens kartverk, arbeid med
nasjonal geografisk infrastruktur | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 403 445 | 403 445 (0) | 403 445 (0) | 393 445 (-10 000) | 403 445 (0) |
1471 | | Norsk Polarinstitutt | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 146 418 | 146 418 (0) | 138 418 (-8 000) | 146 418 (0) | 146 418 (0) |
| | Sum utgifter rammeområde 13 | 4 280 248 | 4 280 248 (0) | 4 032 248 (-248 000) | 4 113 248 (-167 000) | 4 305 248 (+25 000) |
Inntekter
rammeområde 13 (i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter
rammeområde 13 | 195 701 (0) | 195 701 (0) | 195 701 (0) | 195 701 (0) | 195 701 (0) |
| | Sum netto rammeområde 13 | 4 084 547 | 4 084 547 (0) | 3 836 547 (-248 000) | 3 917 547 (-167 000) | 4 109 547 (+25 000) |
For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor,
har komiteen ingen merknader og slutter seg til forslagene
i Prop. 1 S (2009–2010).
Det foreslås bevilget 580,468 mill. kroner på dette
kapitlet for 2010, som er en økning på 1,9 pst. i forhold til saldert
budsjett 2009.
Komiteen mener miljøarbeid
er av avgjørende betydning for bærekraftig utvikling og forvaltning
nasjonalt og internasjonalt. Miljøpolitikken må forvaltes i henhold
til føre-var-prinsippet og ansvaret hver generasjon har på vegne
sine etterkommere.
Komiteen påpeker behovet for
effektiv og resultatorientert forvaltning av de tilgjengelige ressursene
på miljøområdet.
Komiteen er tilfreds med Miljøverndepartementets
satsing på informasjonstiltak knyttet til klima- og miljøutfordringene,
men understreker samtidig betydningen av frivillig miljøarbeid i det
norske samfunn. Det frivillige miljøarbeidet er viktig for å skape
engasjement og kunnskap rundt miljøutfordringene.
Komiteen legger stor vekt på
den verdifulle innsatsen som gjøres av engasjerte personer i miljø-
og kulturvernorganisasjonene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til brev fra Miljøverndepartementet v/statsråden datert 12. november
2009, hvor departementet gjør rede for de fastlagte kriteriene for
tildeling av grunnstøtten til frivillige organisasjoner. Flertallet merker
seg imidlertid at det er store variasjoner i støttenivået til de
forskjellige organisasjonene, og ber om at det foretas en total gjennomgang
av kriteriene til støtten til de frivillige organisasjonene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti oppfatter det som et problem
at det ikke synes å være klare retningslinjer for hvordan støtten
til de frivillige organisasjonene fordeles over Miljøverndepartementets
budsjett. Disse medlemmer peker på at det fortsatt
er behov for en total gjennomgang av støtten til de frivillige organisasjonene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
støtten til miljøorganisasjonene i størst mulig grad bør tildeles
organisasjonene med utgangspunkt i medlemstall og barne- og ungdomsaktivitet.
Øvrige midler bør være støtte til konkrete prosjekter.
Disse medlemmer mener miljøvernorganisasjonene
og stiftelsene i større grad bør hente sine inntekter fra privat
sektor og fra medlemmer. Dette er organisasjoner som besitter mye kunnskap
som bør kunne videreformidles – for eksempel gjennom salg av rapporter
og utredninger til offentlige organer og næringsliv.
Disse medlemmer synes det er
betenkelig at mange organisasjoner får over halvparten av sine inntekter
som støtte over statsbudsjettet, og at en del paraplyorganisasjoner
får penger både i første og annet ledd.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det foreslås å øke grunnstøtten til frivillige miljøvernorganisasjoner
over post 70 med til sammen 2,5 mill. kroner. Økningen fordeles
mellom organisasjonene FRIFO, Norges Miljøvernforbund og Miljøagentene.
Kristelig Folkeparti foreslår samtidig i sitt alternative budsjett
at Norsk Kulturarv gis et tilskudd på 1 mill. kroner over post 73.
Komiteens medlemmer fra Høyre peker på
behovet for en effektiv og resultatorientert forvaltning på miljøområdet. Disse
medlemmer viser til at det i perioden 2005–2009 under regjeringen
Stoltenberg II totalt sett har blitt hele 12 000 flere statsansatte.
112 små og store statlige etater, direktorater, tilsyn og institusjoner
har økt antallet ansatte i løpet av denne fireårsperioden. Disse
medlemmer viser til at denne økningen er videreført i statsbudsjettet
for 2010.
Disse medlemmer viser til at
det derfor i Høyres alternative statsbudsjett er foreslått å redusere
bevilgningene til post 1 Driftsutgifter, Miljøverndepartementet
med 30 mill. kroner og post 21 Spesielle driftsutgifter, Miljøverndepartementet
med 10 mill. kroner.
Disse medlemmer viser videre
til at de er foreslått å redusere bevilgningene til post 73 Tilskudd
til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon
og forbruk med 2 mill. kroner og post 81 Tilskudd til lokalt miljøvern
og bærekraftige lokalsamfunn med 10 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Bondelagets kritikk av Miljøverndepartementet
på budsjetthøringen i komiteen 3. november 2009, og hvor det ble
vist til at departementet ikke tillegger jordvern som et kriterium
for måloppnåing for prosjekter som finansieres under programkategori
12.10 Fellesoppgaver, regional planlegging, forskning, internasjonalt
arbeid med mer.
Dette medlem viser til Regjeringens
målsetting om halvering av nedbyggingen av dyrket mark innen 2010,
og understreker at jordvern må prioriteres i regional- og lokal
arealplanlegging dersom en skal lykkes med en slik målsetting.
Dette medlem mener Miljøverndepartementet må
målrette mere midler til økt plankompetanse hos fylker og i kommuner,
og være pådriver for at nye fylkesplaner skal utarbeides med mål
om å minimere tap av dyrka mark.
Komiteen viser til
at Norsk Kulturarv er en landsdekkende organisasjon for å ivareta
interessene og bistå eierne av fredete og verneverdige eiendommer.
Komiteen viser til at vern gjennom
bruk og verdiskaping er temaer på den politiske dagsorden som stadig
blir viktigere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener denne brede bevisstgjøring
og satsing på kulturminnevern ikke kan skje uten Norsk Kulturarv.
Disse medlemmer er kjent med
at Norsk Kulturarv i en årrekke har ønsket å komme inn med en grunnstøttebevilgning
på Miljøverndepartementets budsjett. Miljøverndepartementet har tidligere
avvist Norsk Kulturarv fordi det er en stiftelse. De har imidlertid
i sine vedtekter åpnet for vanlig medlemskap, har årlig årsmøte,
stemmerett for alle medlemmer osv. Dette innebærer at de har vanlige
demokratiske prinsipper, og de har en landsdekkende aktivitet.
Det er derfor etter disse medlemmers mening ikke
noe som tilsier at ikke Norsk Kulturarv bør få grunnstøtte over
Miljøverndepartementets budsjett på linje med andre miljøorganisasjoner. Disse
medlemmer viser videre til at et flertall på Stortinget
i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2004–2005) ba Regjeringen vurdere om
Norsk Kulturarv bør få støtte over statsbudsjettet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at Norsk Kulturarv bør komme inn på post
70 Grunnstøtte til frivillige miljøvernorganisasjoner.
Komiteen har merket
seg det arbeidet som gjøres ved Norsk Elgsenter for å kartlegge
elgens levevilkår.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti peker på at elgen er det viktigste
hjorteviltet her i landet, men i motsetning til for eksempel villrein,
er det så langt ikke etablert noe eget elgsenter i Norge. Disse
medlemmer peker på at kunnskap om elgforvaltning er viktig,
både ut fra ressurshensyn, men også ut fra hensyn til trafikksikkerhet,
skogproduksjon, sykdom mv. Det ligger store utfordringer i å optimalisere
bestanden av elg i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg rapporten om effekter av ulv på
elgbestanden, som har kommet fra Høgskolen i Hedmark.
Disse medlemmer peker videre
på at jakt på elg har lange tradisjoner i Norge, og at elg også er
en del av den norske matkulturen.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen ikke har foreslått bevilgninger til etablering av
Norsk Elgsenter over statsbudsjettet.
Disse medlemmer mener at det
innenfor bevilgningen på post 21 bør prioriteres å etablere et nasjonalt
elgsenter i Hedmark. Disse medlemmer forutsetter
et nært og godt samarbeid mellom elgsenteret og Høgskolen i Hedmark
og Norsk skogmuseum.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener Miljøverndepartementet
må ta et ansvar for at de to viktige nasjonale kulturminnene, Røros
kirke og Lofotkatedralen, får den nødvendige opprustning. Disse
medlemmer mener det bør bevilges midler til vedlikeholds-
og reparasjonsarbeid ved Røros kirke og Lofotkatedralen, og som
vil være utover bevilgningene foreslått over Riksantikvarens budsjettkapittel.
Det foreslås bevilget 494,233 mill. kroner på dette
kapitlet for 2010, som er en økning på 6,1pst. i forhold til saldert
budsjett 2010.
Post 70 Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene
er redusert med 5,2 mill. kroner i forhold til saldert budsjett
2009. Midlene er overført til nytt kap. 1474 Senter for klima og miljø.
Komiteen legger til
grunn at en god og effektiv miljøpolitikk må basere seg på mest
mulig kunnskap om miljøtilstanden og endringer i den. Dette forutsetter
et bredt spekter av miljøovervåkingsprogrammer, oppdatert miljøstatistikk
og bruk av best mulige indikatorer.
Komiteen understreker at skal
kunnskapsbaserte miljøanalyser og tilstandsrapporter være pålitelige,
så krever dette i mange sammenhenger at en har overvåkingsprogrammer
som er breie nok, og som går over et tilstrekkelig tidsspenn, slik
at en på en god måte fanger opp endringer som er på gang. Komiteen er
spesielt opptatt av at dokumentasjon av klimaendringer og global
oppvarming krever programmer som kan avdekke endringer over lang
tid.
Komiteen vil uttrykke bekymring
over at det fortsatt registreres stort tap av tareskog langs kysten
uten at årsaken til dette er godt nok kjent, og vil påpeke at god
overvåking er avgjørende for å kunne sette i verk riktige tiltak.
Komiteen viser til sluttrapporten
fra sukkertareprosjektet, som ble overrakt miljøvernminister Erik
Solheim ved påsketider i år. Rapporten peker på en rekke tiltak
som bør settes i gang for å bedre situasjonen for sukkertare. Utvidet
overvåking er ett av disse tiltakene. I august 2009 utvidet SFT
kystovervåkingsprogrammet med stasjoner nærmere kysten for å dekke
utviklingen i tareskogen på Sørlandet og Vestlandet til og med Sogn
og Fjordane.
Komiteen viser til at det fra
2009 ble innført et nytt finansieringssystem for instituttsektoren,
og det ble varslet innfasing av en resultatbasert del av grunnbevilgningen. Komiteen merker
seg – og støtter – at 10 pst. av bevilgningene vil bli fordelt etter
måloppnåelse fra 2010.
Norges forskningsråd er Regjeringens viktigste forskningspolitiske
verktøy, og høsten 2008 ble det satt i gang et arbeid for sikre
større samordning av tildelingene fra de ulike departementene. Komiteen er
svært tilfreds med at dette arbeidet følges opp, og at det fra 2010
vil bli benyttet en felles målstruktur for tildelingene til Norges forskningsråd.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har registrert det positive arbeidet Senter for genøkologi (Genøk)
i Tromsø gjør for sikker bruk av genteknologi. Det tas sikte på
at senteret skal være fullt utbygd i løpet av 2010. Flertallet viser
til utbyggingsplanene som er lagt fram av Genøks administrasjon.
Flertallet foreslår at kap. 1410
post 72 Tilskudd til Genøk økes med 1,5 mill. kroner utover Regjeringens
budsjettforslag - til Senter for genøkologi (Genøk). Post 72 bevilges
med i alt 13,900 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at Regjeringen har startet oppfølgningen
av St.meld. nr. 20 (2004–2005) Vilje til forskning, men mener at
de endringer som foreslås i budsjettet for 2010 bare er det første
nødvendige skrittet for å oppfylle intensjonene i meldingen.
Disse medlemmer peker på at med
dagens ordning kommer ikke miljøforskningsinstituttene godt ut i
forhold til andre deler av norsk instituttsektor når det gjelder
basisfinansiering. Disse medlemmer mener at det på
sikt er et mål at alle de nasjonale strategiske instituttene bør
ha lik basisfinansiering, og at denne bør være i størrelsesorden
20–30 pst.
Disse medlemmer mener for øvrig
at forskningsinstitusjonene utover dette i størst mulig grad må
være selvfinansierende og konkurrere om frie forskningsmidler, enten
over departementenes budsjett, fra Forskningsrådet eller fra andre
kilder.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil peke på betydningen av at det
tildeles nok ressurser til å tilfredsstille de nye kravene til blant
annet kvalitetsovervåking og analyse, som EUs vannrammedirektiv stiller
til Norge.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett der det er foreslått samme
bevilgningsnivå for kap. 1410 Miljøvernforskning og miljøovervåking
som i budsjettproposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjettforslag.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | Ap, SV og Sp |
1410 | | Miljøvernforskning og
miljøovervåking (jf. kap. 4410) | 494 233 | 495 733
(+ 1 500) |
| 21 | Miljøovervåking og miljødata | 144 558 | 144 558 |
| 50 | Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene | 140 667 | 140 558 |
| 51 | Forskningsprogrammer mm. | 166 518 | 166 518 |
| 53 | Internasjonalt samarbeid om mljøvernforskning | 6 160 | 6 160 |
| 70 | Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene | 14 538 | 14 538 |
| 72 | Tilskudd til Genøk | 12 400 | 13 900
(+ 1 500) |
NY | 73 | Infrastrukturtiltak til miljøinstituttene | 8 392 | 8 392 |
Det foreslås bevilget 78,075mill. kroner på
dette kapitlet for 2010, som er en reduksjon på 1,1 pst. i forhold
til saldert budsjett 2009.
Komiteen legger vekt
på at bruken av midlene bør skje i dialog med representanter for brukerinteressene
og lokal og regional fiske- og viltforvaltning, slik Regjeringen
legger opp til.
Komiteen viser til at friluftsliv
og naturopplevelser er viktig sett i forhold til å fremme livskvalitet,
rekreasjon og god helse.
Komiteen ser det arbeid som gjøres
i forhold til en langsiktig og bærekraftig utnytting av vilt- og fiskeressursene,
samt allmennhetens tilgang til disse, som svært viktig. Komiteen mener
at tilrettelegging av allmennhetens tilgang til jakt og fiske er
viktig, og at dette styrker allmennhetens forståelse for naturens
verdier. Komiteen er særskilt opptatt av at barn,
unge og funksjonshemmede skal ha tilgang til denne form for naturopplevelser.
Komiteen vil understreke at lakselusproblematikken
er stigende, og at forskning rundt denne trusselen må styrkes for
å unngå økende trussel mot våre viktige villaksestammer i de ulike
vassdragene landet rundt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at samlet sett er de foreslåtte bevilgningene på kap.1425
noe redusert i forhold til 2009. Innbyrdes er fisketiltakene reduserte
og vilttiltakene økt, spesielt i forhold til drift av villreinnemndene.
Reduksjonen til fiskeformål skyldes en nedgang i inntektene fra
fiskeravgiftene i 2008.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Høgre og Kristeleg Folkeparti viser til at dei foreslåtte
bevilgningene til vilt- og fisketiltak er redusert i 2010, og meiner dette
står i kontrast til målsetninga om å fjerne Gyrodactylus salaris
i elvane våre. Ein meir målretta innsats må til for å oppretthalde
den ville laksestammen vi forsatt har igjen. Gyrodactylus salaris
er ein av dei fremste trusselfaktorene, og at nettopp statlege aktørar
var hovudårsak til at denne trusselen ble innført i norske elver
gir staten eit spesielt ansvar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er bekymret for at det i deler av landet kan tyde
på at en del hjortedyrbestander ikke er under kontroll, og mener
på dette grunnlag det kan være grunn til å vurdere hvorvidt man
bør videreføre ekstrabevilgningene til stimulering og styrking av
forvaltningstiltak til kommuner med særlige utfordringer i så måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
kritisk til at det reduseres i satsingen på fisketiltak. Bevaring
og styrking av landets villaksbestander er en prioritert oppgave
for Fremskrittspartiet. Det er grunn til å peke på at forsuring
i elver fortsatt forårsaker fiskedød i Sør-Norge, og at det fortsatt
er behov for kalking i elver der kalkingsprosjekter forsatt ikke
er satt i gang.
Disse medlemmer er svært kritiske
til reduksjonen i årets budsjett som rammer bekjempelse av lakseparasitten
Gyrodactylus salaris. Denne parasitten ble i sin tid innført i elvene
av statlige aktører, og Regjeringen har derfor en forpliktelse til
å rydde ut denne parasitten.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag.
Det foreslås bevilget 202,0 mill. kroner på
dette kapitlet for 2010, som er en økning på 20,4 pst. i forhold
til saldert budsjett 2009.
Komiteen mener det
er viktig å ha et Statens naturoppsyn (SNO) som skal ta vare på
de nasjonale miljøverdiene og forebygge miljøkriminalitet.
Komiteen viser til at Statens
naturoppsyn også har viktige oppgaver i forbindelse med rovviltforvaltningen,
bl.a. bestandsregistrering og skadedokumentasjoner, og at Statens
naturoppsyn har et overordnet ansvar for lakseoppsynet og Skjærgårdstjenesten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, er fornøyd med at Miljøverndepartementet
har utviklet en mer aktiv rolle som eier av Statens naturoppsyn.
Flertallet viser også til de
tiltak som gjøres i naturvern- og kulturlandskapsområder med bl.a. tilrettelegging
og skjøtsel for å ivareta naturmangfoldet.
Flertallet viser til at SNO skal
føre kontroll med at regelverket i 7 ulike miljølover blir etterlevd
og ha en samlet oversikt over all oppsynsinnsats.
Flertallet er fornøyd med den
foreslåtte budsjettøkningen for SNO for 2010, noe som vil styrke
SNOs rolle som et godt oppsyns- og feltapparat.
Komiteen viser til
at fjellstyret trenger langsiktige avtaler med SNO for å opprettholde
en nødvendig bemanning og kompetanse. Det er også viktig for SNO
å dra nytte av den lokale kunnskapen som fjelloppsynet har. Ressurssløsing
i form av dobbeltarbeid må unngås. Et godt samarbeid vil gi SNO
lokal legitimitet. Komiteen legger til grunn at forholdet
mellom Statens naturoppsyn og fjellstyrene blir klarlagt så snart
som mulig, og forutsetter at SNO og fjellstyret kommer fram til
en avtale som bl.a. omfatter SNOs tjenestekjøp av fjellstyret.
Komiteen mener det er viktig
at oppgavene gjennom tjenestekjøp er mest mulig like fra år til år,
slik at fjellstyrene kan bygge opp kompetanse for å kunne utføre
oppgavene tilfredsstillende.
Komiteen viser til at det i innstillingen
om naturmangfoldloven (Innst. O. nr. 100 (2008–2009)) ble foretatt
en avklaring av fjelloppsynets plass i et helhetlig naturoppsyn.
Det forutsettes at Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet
sørger for en nærmere rolleavklaring på dette grunnlaget, slik at
det ikke eksisterer uklarheter når det gjelder rolle og oppgavefordeling
mellom SNO og fjelloppsynet.
Komiteen er kjent med at det
nå er oppretta en god dialog mellom Fjellstyresambandet og SNO,
der målet er å få en god rolleavklaring og forutsigbare avtaler
om kjøp av tjenester.
Komiteen mener at her er store
og viktige oppgaver som krever kompetanse og kvalitet på utførelsen.
Derfor trengs kompetansen og kapasiteten til både SNO og fjelloppsynet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er viktig at Miljøverndepartementet,
Landbruks- og matdepartementet og Justisdepartementet tydeliggjør samarbeidsbehovene
og rolleforståingen når det gjelder statlig oppsyn i statsallmenningen
og forholdet mellom SNO og fjellstyrenes oppsyn.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget i 1996 ved etableringen av SNO sa at eksisterende oppsyn
ikke skulle legges ned eller erstattes.
Disse medlemmer peker på at det
mange steder kan være en betydelig overlapping mellom SNO, fjelloppsynet
i regi av fjellstyrene, Statskogs fjelltjeneste og politiet. Disse
medlemmer mener derfor det kan være et potensial for mer
effektiv naturovervåking. Disse medlemmer viser til
at energi- og miljøkomiteen en rekke ganger har påpekt at det er
ønskelig å videreføre ordningen med fjelloppsynet som et helhetlig
naturoppsyn i statsallmenningene, og at nye oppsynsbehov i disse
områdene skal søkes dekket gjennom tjenestekjøp fra fjellstyrene.
Disse medlemmer viser til behandlingen
av Miljøverndepartementets budsjett for 2006, jf. Budsjett-innst.
S. nr. 9 (2005–2006), der en enstemmig energi- og miljøkomité anmodet
departementet om å ta et større ansvar som eier av SNO, og der man
legger til grunn en meget tydelig rollefordeling, spesielt i forhold
til politi og fjellstyre, men også til andre involverte parter.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig at Regjeringen på nytt går gjennom arbeidsforholdene og
fordelingen av oppgaver mellom SNO og fjellstyrene. Disse
medlemmer avventer en orientering om dette så snart som
mulig.
Disse medlemmer er bekymret over
den tilsynelatende gradvise økningen av SNOs utøvelse av politimyndighet. Disse
medlemmer er generelt skeptiske til at andre enn politiet
i utstrakt grad skal utøve politimyndighet.
Disse medlemmer viser til forslag
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i
forbindelse med statsbudsjettet for 2009, om å be Regjeringen om
å utrede en ordning med kjøp av oppsynstjenester fra andre enn staten. Disse
medlemmer kan ikke se at en slik utredning foreligger.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å utrede en ordning
med kjøp av oppsynstjenester fra andre enn staten."
Disse medlemmer viser til de
oppgaver som Statens naturoppsyn (SNO) har. Det dreier seg om forebygging
av miljøkriminalitet, informasjon, rettledning, registrering, dokumentasjon, skjøtsel
og drift. Dette omhandler også rovviltforvaltningen, et overordnet
ansvar for lakseoppsynet og oppfølgingen av Skjærgårdstjenesten. Disse
medlemmer mener oppgavene er mange, og at det er nødvendig
å ha et godt samarbeid med de lokale og regionale aktørene som SNO
må forholde seg til. Dette gjelder både politiet, Kystvakta, Statskogs
fjelltjeneste, fjelloppsynet i regi av fjellstyrene og bygdeallmenninger.
Disse medlemmer legger stor vekt
på det arbeidet som SNO er pålagt med å legge til rette for allmennhetens
tilgang til verneområder på en bærekraftig måte. Dette dreier seg
om blant annet løyper, stier, merking, tilrettelegging av parkeringsplasser,
informasjonstavler osv.
Disse medlemmer legger også stor
vekt på SNOs arbeid med rovdyruttak. Dette arbeid burde kunne styrkes
innenfor rammen.
Disse medlemmer peker på at SNO
har et betydelig kommunikasjonsproblem i mange norske utmarkskommuner,
og det kan være fornuftig å legge til rette for bedre dialog mellom SNO
og de lokalmiljøene hvor SNO er representert. Disse medlemmer peker
på at økt bidrag fra SNO ved skadefelling av rovdyr kan være en
fornuftig måte å bidra til bedre dialog mellom lokalmiljøene og
SNO på.
Disse medlemmer viser til at
fortsatt oppbygging av naturfaglig kompetanse i fjellstyrene og Fjelloppsynet
bare kan sikres dersom kjøp av oppsynstjenester fra fjellstyrene
sikres. Erfaringsmessig har SNO økt eget oppsyn på bekostning av
kjøp fra fjellstyrene. Det svært varierende bevilgningsnivået medfører
også vansker med å bygge opp kompetanse i Fjelloppsynet i deler
av landet. Hvis en vil unngå en videre utvikling i denne retningen,
må tjenestekjøpet hos fjellstyrene sikres og økes. Disse
medlemmer mener dette best kan gjøres ved at det etableres
en egen post for tjenestekjøp hos fjellstyrene i kap. 1426, slik
det gjøres for Skjærgårdstjenesten.
Disse medlemmer peker på den
betydelige innsats innenfor oppsynsvirksomhet og uttak av skadedyr
som gjøres av frivillige. Lokale jegere bruker tusenvis av timeverk
på å finne og ta ut skadedyr. Samtidig som SNOs mannskaper får full
lønn, får ikke frivillige mannskaper dekket noen utgifter for sin
innsats, til tross for at dette er en enorm arbeidsbelastning, særlig
på dem som leder innsatsen. Dette har gitt betydelig frustrasjon
blant de frivillige mannskaper. Disse medlemmer viser
til at frivillig innsats er helt nødvendig for et effektivt oppsynsarbeid
innen naturforvaltningen og effektiv uttak av skadedyr. Disse
medlemmer ser det som et betydelig paradoks at samtidig
som driftsbevilgningene til SNO er foreslått øket, så strupes det frivillige
tilsynsarbeidet.
Disse medlemmer er opptatt av
at de midler som blir satt av til oppsyn over norsk natur blir utnyttet
på en mest mulig effektiv måte. Fjellstyrene og fjelloppsynet har
over år bygget opp en meget god kompetanse på naturforvaltning og oppsyn,
og vil være meget konkurransedyktig i forhold til på vegne av Direktoratet
for naturforvaltning og Statens naturoppsyn å utføre oppsyn i nasjonalparker
i statsallmenning.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gå gjennom arbeidsforholdene
og fordelingen av oppgaver mellom SNO og fjellstyrene, og melde
tilbake til Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet
for 2011."
Disse medlemmer peker videre
på behovet for en effektiv og resultatorientert forvaltning på miljøområdet. Disse
medlemmer viser til at det i perioden 2005–2009 under regjeringen Stoltenberg
II totalt sett har blitt hele 12 000 flere statsansatte. 112 små
og store statlige etater, direktorater, tilsyn og institusjoner
har økt antallet ansatte i løpet av denne fireårsperioden. Disse
medlemmer viser til at denne økningen er videreført i statsbudsjettet
for 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at man med en mer restriktiv rovdyrpolitikk kunne redusert driftsutgiftene ved
SNO. Med dagens rovdyrpolitikk mener disse medlemmer at
SNOs kompetanse og aktivitet vedrørende bistand til felling av rovdyr bør
styrkes utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer vil
særlig peke på at SNOs arbeid med hi-uttak og generelle bestandsreguleringer ikke
må bli hindret av budsjettmessige forhold.
Disse medlemmer er imidlertid
opptatt av at når det gjelder økt tjenestekjøp utenfor SNOs egne
rekker, må dette skje basert på at den eller de organisasjoner som
er best egnet, mest kompetent og kan løse oppdraget på mest kostnadseffektivt
vis, får tildelt oppdraget med å gjennomføre oppsyn.
Disse medlemmer er kjent med
at også Norges Jeger- og Fiskerforbund har kompetanse innenfor dette
feltet, og mener at også andre organisasjoner enn disse må vurderes
ved statlig tjenestekjøp utenfor SNO.
Disse medlemmer har merket seg
at SNOs innsats for mer effektiv skadefelling og bestandsreguleringer
i de senere år har blitt styrket, men mener dette arbeidet bør ytterligere
styrkes. Særlig uttak i bestandsregulerende hensyn av jerv bør det
settes økt fokus på. Dette arbeidet bidrar uten tvil til å styrke
SNO i de lokalsamfunnene hvor de er tilstede. SNOs jakthunder er
et viktig redskap for å effektivisere uttak på skadefelling, særlig
av bjørn. Opptrening av bjørnehunder til kommunale skadefellingslag
bør også styrkes innenfor SNOs ramme.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
det bør settes av 3 mill. kroner av de foreslåtte midlene over kap.
1426 post 1 Statens naturoppsyn, driftsutgifter, til godtgjørelse
av lokale frivillige mannskaper for arbeid knyttet til naturoppsyn
og uttak av skadedyr.
Disse medlemmer viser til at
det i Høyres alternative statsbudsjett er foreslått å redusere bevilgningene
til post 1 Driftsutgifter, Statens naturoppsyn med 15 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 1 057,265 mill. kroner
på dette kapitlet for 2010, som er en økning på 11,9 pst. i forhold
til saldert budsjett 2009.
Post 82 Tilskudd til prioriterte arter og utvalgte naturtyper
er ny som følge av naturmangfoldloven. Posten foreslås bevilget
med 20 mill. kroner.
Komiteen viser til
Stortingets og Regjeringens målsetting om å stanse utryddelsen av
arter i Norge innen 2010, og viser til at arbeidet i Direktoratet
for naturforvaltning (DN) vil spille en vesentlig rolle i forhold
til å nå dette ambisiøse målet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at 2010 er FNs internasjonale
år for vern av naturens mangfold. Å sikre naturmangfoldet er derfor
høyt prioritert i budsjettforslaget for 2010. Den nye naturmangfoldloven tok
til å gjelde 1. juni 2009, og flere av forslagene til bevilgninger
er direkte knyttet til oppfølging av loven. Flertallet vil
her spesielt trekke fram de nye virkemidlene "prioriterte arter"
og "utvalgte naturtyper", som også blir nye tilskuddsordninger. Flertallet støtter
Regjeringens forslag til satsinger for å følge opp loven og å innarbeide
de nye virkemidlene i den kommunale og statlige forvaltningen.
Flertallet merker seg at bevilgningene
til vern, bruk, skjøtsel og forvaltning av verneområder foreslås
betydelig økt i 2010. I budsjettforslaget for 2010 er det lagt inn
en styrking på 150 mill. kroner til bevaring av naturmangfoldet
og friluftslivet. Dette kommer på toppen av en styrking til det
samme formålet i 2009-budsjettet på 345 mill. kroner.
Komiteen tar funnene
i Dokument nr. 3:12 (2005–2006) Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes
arbeid med kartlegging og overvåking av biologisk mangfold og forvaltning
av verneområder, alvorlig.
Komiteen viser til at rapporten
konkluderer med at rundt 30 pst. av våre verneområder er truet,
og komiteen viser til den økte innsatsen på dette
området.
Komiteen viser til at behovet
for å styrke forvaltningen av verneområdene også er påpekt i en ekstern
evaluering av Norges politikk for bærekraftig utvikling fra 2007.
Komiteen viser til at det er
etablert et verdiskapingsprogram på naturmangfoldsområdet i 2009,
og at Regjeringen foreslår en styrking av dette programmet på 10
mill. kroner i 2010. Den samla innsatsen på verdiskaping knyttet
til naturarven i 2010 er dermed 26 mill. kroner.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet
og Høgre peikar på behovet for ein effektiv og resultatorientert
forvaltning på miljøområdet. Desse medlemene viser
til at det i perioden 2005–2009 under regjeringa Stoltenberg II
totalt sett har blitt heile 12 000 fleire statstilsette. 112 små
og store statlige etatar, direktorat, tilsyn og institusjonar har
auka talet på tilsette i løpet av denne fireårsperioden. Desse
medlemene viser til at denne aukinga er ført vidare i statsbudsjettet
for 2010.
Desse medlemene vil styrke det
lokale sjølvstyret. Dette gjeld ikkje minst innan arealforvaltninga. Desse
medlemene har tillit til at innbyggjarane i det einskilde
lokalsamfunn er i stand til å fatte vedtak som vil gi det beste
utgangspunkt for eit godt liv for seg og sine.
Desse medlemene visar til Innst.
O nr. 32 (2007–2008), jf. Ot.prp. nr. 52 (2007–2008), der partia
fremja ei rekkje forslag for å styrke den lokale forvaltninga i
arealsakar og redusere myndigheitene til dei statlige organa, særleg Fylkesmannen
og Direktoratet for naturforvaltning. Desse medlemene peikar
blant anna på at man gjekk mot statlige planretningslinjer og statlige
planbestemmelsar, og at man vidare føreslo å innskrenke statlig
innsigelsesmoglegheit til lovligheitskontroll.
Desse medlemene viser til at
partia ville styrke og ikkje svekka det lokale sjølvstyret i strandsona
og gje mindre moglegheit for statlig overstyring av dispensasjonsadgangen
til kommunane. Dette vil redusere arbeidsoppgåvene i Direktoratet
for naturforvaltning, og desse medlemene foreslår
derfor reduserte løyvingar i tråd med dette.
Medlemene i komiteen frå Høgre viser derfor
til at det i Høgres alternative statsbudsjett er foreslått å redusere
løyvingane til post 1 Driftsutgifter, Direktoratet for naturforvaltning
med 70 mill. kroner og løyvingane til Spesielle driftsutgifter,
Direktoratet for naturforvaltning med 30 mill. kroner. Samtidig
er det føreslege å auke løyvingane til bekjemping av lakseparasitten Gyrodactylus
salaris over post 21 Spesielle driftsutgifter med 7 mill. kroner.
Komiteen viser til
at budsjettforslaget legger opp til at det samlede arbeidet med
truede og sårbare arter vil være på 575 mill. kroner i 2010. I dette
arbeidet inngår blant annet bevilgningene til villaks, villrein,
rovvilt og fjellrev og arbeid i forbindelse med disse og andre truede
og sårbare arter.
Komiteen har registrert at Artsdatabanken siden
oppstarten har vært meget leveringsdyktig. Komiteen registrerer
videre at Artsdatabankens produkter og tjenester utgjør et stadig
viktigere grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av naturmangfoldet. Komiteen vil derfor
påpeke viktigheten av at dette arbeidet sikres tilstrekkelige ressurser
framover.
Komiteen understreker at artsprosjektet
må forankres i Artsdatabanken, og at det må etableres et godt bilateralt
samarbeid med Sverige. Komiteen støtter en styrket
satsing på tiltak mot fremmede arter. Komiteen understreker
i denne sammenheng viktigheten av at ulike brukere får tilgang til
oppdatert kunnskap om fremmede arter i Norge.
Komiteen viser til
at det er satt av 10 mill. kroner til forberedelse av ordningen
med handlingsplan for truede arter og 10 mill. kroner til tilskuddsordningen
for prioriterte arter etter den nye naturmangfoldloven.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til Direktoratet for naturforvaltnings arbeid
med handlingsplanene for truede enkeltarter. Flertallet er
tilfreds med at bevilgningen til handlingsplaner for truede arter
økes med ytterligere 11 mill. kroner i Regjeringens budsjettforslag
for 2010. Truede arter som har handlingsplaner, er kandidater til
å bli prioriterte arter etter den nye naturmangfoldloven.
Flertallet vil understreke at
dette samlet sett innebærer et kraftig løft for å ta vare på truede plante-
og dyrearter i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
etablering av konkrete handlingsplaner for gjennom aktivt artsvern
å redde og styrke arter som Norge har et særskilt ansvar for å ivareta. Disse
medlemmer mener dette arbeidet kunne vært ytterligere styrket
i forhold til det passive artsvernet. På denne bakgrunn ønsker disse
medlemmer blant annet å styrke fjellrevarbeidet med 2 mill.
kroner.
Disse medlemmer stiller seg sterkt
tvilende til om passivt arealvern er veien å gå. Det er grunn til
å peke på at det har vært drevet hogst til lokal industri og eksport
i Norge i århundrer, og at artsmangfoldet tilknyttet norsk skog
nærmest ikke er påvirket av dette. Likeens er det grunn til å peke
på at norsk skogbruk har innført at "Levende skog"-standard og at
endringene i skogbruket for øvrig har medført at mengden nedfallsskog
og død skog ikke har vært så stor som i dag på århundrer. Begge
disse faktorene medfører at det nå bør fokuseres på å ta vare på de
områdene som allerede er vernet, fremfor å opprettholde tempoet
i vern av nye områder. Tiden og ressursene bør benyttes til å opprettholde
kulturlandskapet, utrede miljø- og samfunnseffekt av gjennomført
vern og etablere forvaltningsplaner for allerede vernede områder.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett, hvor det foreslås å kutte på de poster på
Regjeringens budsjett som er avsatt til etablering av nytt vern.
Komiteen er oppmerksom
på den svært kritiske situasjonen for fjellrev i Norge. Det er om lag
50 individer igjen av fjellrev i norsk fauna (utenom Svalbard),
og arten er klassifisert som kritisk truet. Komiteen er
positiv til arbeidet som gjøres for å bevare fjellreven, og forventer at
Regjeringen setter i verk de tiltak som er nødvendige for å hindre
at fjellreven utryddes.
Komiteen viser til at det i dag
pågår to viktige forsøk for å redde fjellreven i Norge. Dette er prosjektet
på Varangerhalvøya i Finnmark og prosjektet på Oppdal i Sør-Trøndelag. Komiteen understreker
betydningen av at begge disse prosjektene blir sikra videreføring
på et nivå som forhindrer utrydding av fjellrev.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Høgre og Kristeleg Folkeparti vil understreke betydninga
av myndigheitene sitt samarbeid med frivillige organisasjonar i
arbeidet for å bevare fjellreven, og vil trekke fram Prosjekt Fjellrev
som et godt eksempel på dette.
Komiteen viser til
at Norge er det eneste landet i Europa som har intakte høyfjellsøkosystem med
villrein. Villreinen er derfor en norsk ansvarsart. Videreføring
av satsing på villreinsentrene blir viktig i arbeidet for å bevare
villreinen.
Komiteen er glad for at den styrkede
innsatsen foreslås videreført i 2010.
Komiteen viser til at informasjons-
og kompetansesentra for villrein har som hovudfunksjon å formidle
kunnskap om villrein, levevilkåra deres, krav til leveområder mv.,
og på denne måten bidra til god forvaltning av villrein i Norge.
Komiteen viser til
at pr. 10. august 2009 var 44 av i alt 54 verneforslag i nasjonalparkplanen gjennomført,
og at en rekke områder er planlagt verna i andre halvår i 2009 og
i 2010, slik at nasjonalparkplanen blir gjennomført.
Komiteen synes det er gledelig
med lokale initiativer for å etablere verneområder, og vil be om god
statlig oppfølging av de fem kommunene i Trøndelag som har fremmet
ønske om å etablere en nasjonalpark på Nord-Fosen.
Komiteen vil peke på at vernearbeidet
i Norge er i ferd med å bevege seg over i en forvaltnings- og skjøtselsfase,
hvor mer oppmerksomhet må vies til hvordan vi sikrer naturverdiene
i verneområdene.
Det er fortsatt et stort etterslep i arbeidet
med skjøtsel og forvaltning av våre nasjonalparker, og komiteen mener
det er positivt at Regjeringen følger opp budsjettøkningen fra 2009
med et forslag om ytterligere styrking på om lag 54 mill. kroner
til dette formålet. Dette inkluderer blant annet økte bevilgninger
til naturinformasjonssentra med 9 mill. kroner.
Komiteen er tilfreds med at bevilgningen
til oppsyn og skjøtsel av verneområdene er foreslått økt med 54
mill. kroner og kommer opp i 223 mill. kroner i 2010.
Komiteen har registrert den økte
oppmerksomheten verneområdene våre har fått i forbindelse med reiselivsutvikling
og naturbasert verdiskaping.
I den sammenheng er komiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, tilfreds med at verdiskaping
knyttet til naturarv foreslås styrket til 26 mill. kroner i 2010.
Dette vil gi kommuner og regioner med verneområder økonomisk støtte
til å utvikle næringsaktivitet knyttet til bedre tilrettelegging
for fornuftig bruk av verdifulle naturområder.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Høgre og Kristeleg Folkeparti ser fram til ei eiga sak om
bærekraftig bruk, forvaltning og skjøtsel av nasjonalparkar og landskapsvernområde,
og understrekar betydinga av at nasjonalparkplanen gjennomførast som
forutsett.
Desse medlemene etterlys ein
handlingsplan for bærekraftig bruk og skjøtsel av nasjonalparkar
og andre verneområde. Denne vil være viktig for en god forvaltning
av desse områda. Desse medlemene meinar også at det
må utviklast ein meir offensiv politikk i forhold til merking av
løyper, kart, skånsam tilrettelegging og auka tilgjengelegheit til
dei aktuelle verneområda. Desse medlemene meinar
ein slik handlingsplan også vil kunne redusere konfliktnivået knytta
til vern av område. Desse medlemene legg til grunn
lokal medverknad og medbestemming i forvaltninga av desse områda.
Desse medlemene har merka seg
at den opprinnelege planen for etablering av nasjonalparksenter
nå er gjennomført, i og med at 14 nasjonalparksenter er etablert. Desse
medlemene har registrert at det rundt fleire nasjonalparkar
og tematiske verneområde er ynskje og behov om informasjonssentra. Desse
medlemene viser til at nasjonalparksentra er storsamfunnets
bidrag til verdiskaping i kommunar som har fått verna mange og store
område.
Komiteen viser til
at normalordninga i dag er at fylkesmennene har forvaltningsansvaret
for verneområdene. Samtidig er det store behov for å styrke forvaltningen
og få til en bedre skjøtsel av verneområdene.
Komiteen viser til Regjeringens
opplegg for ny forvaltning av nasjonalparker og verneområder. For
nasjonalparker og andre store verneområder skal forvaltning skje
gjennom et interkommunalt nasjonalparkstyre/verneområdestyre. Styret
skal sørge for en helhetlig samla forvaltning av vernområdet på
tvers av administrative grenser innenfor rammene av lovverket. En
forutsetning for å delegere ansvaret er at et flertall av de berørte
kommunene ønsker det. Hvis ikke skal Fylkesmannen være forvaltningsmyndighet.
Komiteen understreker at beslutningsmyndigheten
ligger hos det interkommunale styret, og at forvalteren skal være sekretær
for styret, bidra med kompetanse, herunder både forskningsbasert
og erfaringsbasert kunnskap.
Komiteen støtter den nye forvaltningsmodellen,
og mener det er viktig at den bidrar til god samhandling og økt
medvirkning og engasjement lokalt og regionalt.
Komiteen ser også positivt på
modellene for forvaltningen av små verneområder og verneområder
med internasjonal status.
Komiteen støtter Miljøverndepartementets
ønske om å utvikle sterke lokale og regionale faglige felleskskap
knyttet til verneområdene. En faglig samlokalisering vil legge grunnlag
for en kunnskapsbasert forvaltning og vil bidra til utvikling av
viktige kompetansemiljø og verdiskaping i lokalsamfunna. Der forholdene
ligger til rette for det skal derfor nye og eksisterende forvalterstillinger
plasseres i lokale kompetansesentra, f.eks. i nasjonalparksentra
eller andre informasjonssentre.
Komiteen viser til at forvaltning
av verneområder handler om å oppfylle nasjonale og internasjonale
forpliktelser. Statlige styresmakter skal derfor gjennom klagebehandling
påse at forvaltningen er i samsvar med naturmangfoldloven og formålet
med vernet. Komiteen merker seg at Regjeringen har
som mål å få etablert den nye forvaltningsmodellen i løpet av 2010,
og at man i budsjettforslaget setter av 14,5 mill. kroner til dette
formålet. Komiteen vil understreke at arbeidet med
å innarbeide og bygge opp den nye forvaltningsmodellen må være et
prioritert arbeid og har god framdrift.
Komiteen støtter denne omfattende
reformen av forvaltningen av verneområdene. Den nye forvaltningsmodellen
vil sikre en kunnskapsbasert forvaltning som både tar opp i seg
vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, mener Regjeringen med disse satsingene møter
kritikken som kom i Dokument nr. 3:12 (2007–2008), Riksrevisjonens
undersøkelse av myndighetenes arbeid med kartlegging og overvåking
av biologisk mangfold og forvaltning av verneområder.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil understreke den positive betydningen
ved opprettelsen av naturforvalterstillinger, og behovet for å lokalisere disse
i fagmiljøer med størst samhandlingseffekt, som dermed vil kunne
styrke en kunnskapsbasert naturforvaltning. Villreinsentrene som naturinfo-sentere
har i dag full faglig bemanning med høy kompetanse, og hvor senteret
på Skinnarbu også har en unik samarbeidsavtale med universitetet
på Ås. Villreinen er norsk ansvarsart etter Bernkonvensjonen, og
Stortinget har flere ganger understreket at villreinsentrene skal ha
en nøkkelfunksjon i arbeidet for å bevare villreinens leveområder.
Disse medlemmer ber derfor departementet vurdere
om det vil være hensiktsmessig å lokalisere en nasjonalparkforvalterstilling
til hvert av de to villreinsentrene, for dermed å stimulere et allerede
voksende fagmiljø, samt utnytte villreinsentrenes kompetanse på
miljøutfordringer. Villreinsentrene skal ikke være forvaltningsorgan,
men som kompetansesentre er sentrene tillagt en viktig rådgivningsrolle.
Komiteen peker på
Norges særlige internasjonale ansvar for å ta vare på den atlantiske
villaksen som i dag er truet av miljøpåvirkninger, og understreker
at utviklingen av oppdrettsnæringen må ta hensyn til villaksen.
Komiteen vil understreke at parasitten
Gyrodactylus salaris (gyro) er en av de alvorligste truslene mot
de norske villaksbestandene i dag. Siden gyroen ble introdusert
er 46 vassdrag smittet, og 16 vassdrag er friskmeldt etter behandling. Komiteen viser
til at en tredel av bestandene fortsatt er truet og at 45 bestander
har gått tapt.
Komiteen vil understreke at målsettingen
for arbeidet med bekjempelse av gyro må være å bli kvitt parasitten,
slik at den ikke lenger utgjør en trussel mot norske laksebestander. Komiteen vil
understreke at dette er en miljøkamp som kan vinnes. Komiteen viser
til den nylige friskmeldingen av Ranavassdraget som et godt eksempel
på dette.
Komiteen viser til at Stiftelsen
Kunnskapssenter laks og vannmiljø har som formål å bidra til økt
kunnskap om laksebestandene, som grunnlag for bærekraftig forvaltning
og næringsmessig utnyttelse. Stiftelsen er samlokalisert med Høgskolen
i Nord-Trøndelags avdeling i Namsos.
Komiteen viser til at levende
lakseelver er viktige for å bevare det biologiske mangfoldet og
for reiselivet og turistnæringa i distriktene. Komiteen vil
understreke at Norge har et særlig ansvar for å forvalte våre unike
villaksstammer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at Regjeringen foreslår
å videreføre den økte satsingen på bevaring av villaks. Dette gir
blant annet rom for en stor innsats i 2010 for å bli kvitt lakseparasitten
i Vefsna.
Flertallet viser til at samtidig
øker utfordringene med å fordele inntekter på en rettferdig måte.
Resultatet kan bli at enkelte rettighetshavere trekker seg ut av
fellesskapet og ikke lenger tilbyr fiske til allmennheten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å fortsette
arbeidet med å bekjempe lakseparasitten Gyrodactylus salaris (gyro)
i de smittede elvene. Laksen er allerede utryddet i 45 elver, og
truet i 150 av 400 lakseelver i Norge. Laksen er fredet i 50 elver.
En rød varsellampe har begynt å blinke.
Disse medlemmer viser til at
2009 har vært et dårlig år for norske laksefiskere. En gjennomgang
av fangstene i flere større lakseelver fra Alta i nord til Otra
i sør viser en dramatisk nedgang i laksefisket for 2009. Anslagsvis snakkes
det om en reduksjon på ca. 30 pst. for landet sett under ett. Blant
årsakene som trekkes frem er enorme mengder lakselus fra oppdrettsnæringen
samt oppfisking av villaksens mat i havet til blant annet oppdrettsfôr.
Disse medlemmer pekar videre
på at effektiv bekjemping av gyro i norske vassdrag er kostbart,
og at det er behov for å styrke dette arbeidet utover det Regjeringa
har foreslått.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet
og Høgre viser til at privat eigedomsrett er eit viktig
grunnlag for vårt samfunn. Dette gjeld også eigedomsretten til jakt-
og fiskerettar. Desse medlemene erkjenner at retten til
jakt og fiske ligger til grunneigarane. Desse medlemene vil
ikkje medverke til endring av disse rettsforholda. Desse
medlemene peikar på at utleige av jakt- og fiskerettar gjev
muligheiter til viktige tilleggsinntekter til jord- og skogbruk.
Slike inntekter kan være med på å bevare eit rikt bumiljø og kulturlandskap
i store deler av landet. Landbruket står føre fleire omstillingar,
og utnyttinga av inntektspotensialet som mange landbrukseigedommar
har, kan være med på å oppretthalde drift og busetting. Desse medlemene meiner
derfor at ein skal være varsam med å innføre avgrensingar i dei
inntektene som slik aktivitet kan gje.
Desse medlemene vil peike på
at Gyrodactylus salaris er introdusert i norske elvar av staten, og
at staten derfor har eit klart ansvar for å rydde opp. Desse
medlemene er kjende med at når det gjeld forsuring, er det
primært forhold utanfor norske myndigheiter sin kontroll som har
ført til forsuring, men at det likevel er eit offentleg ansvar å
bøte på skadane gjennom bl.a. kalking.
Disse medlemmer er også kjent
med den betydelige frivillige innsatsen som Norges Jeger- og Fiskerforbund
og andre frivillige legger ned i arbeidet for å bekjempe forsuring.
Desse medlemene peikar på at
grunneigarane ikkje bør få sin eigedomsrett i forhold til fiskerettar
redusert som følgje av at det gjennomførast tiltak som det offentlige
har eit ansvar for.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at samarbeidet mellom grunneiere og fiskere er av avgjørende betydning
for forvaltningen av norske villaksstammer, men også for å skaffe
støtte i opinionen for fortsatt bruk av offentlige midler på å styrke
villaksen. Disse medlemmer mener at det i vassdrag
hvor frivillige fra lokale og nasjonale fiskeorganisasjoner har
deltatt i behandlingen av gyro eller forsuring, må det være en målsetting
at vassdraget i tilstrekkelig grad gjøres tilgjengelig for åpent
salg av fiskekort. Disse medlemmer mener at lovfestet
lokal forvaltning, med deltakelsesplikt for alle valdeiere i vassdraget
kunne sikret at det til enhver tid ble stilt til rådighet fiske
gjennom åpent salg av fiskekort.
Desse medlemene fremjar følgjande
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa legge fram ei stortingsmelding
om korleis bekjemping av Gyrodactylus salaris som trussel mot norske villaksstammar
er tenkt gjennomført. Ein slik plan bør innehalde både metodevalg,
budsjettmessige konsekvensar og prioritering av smitteområde."
Desse medlemene peiker å at ein
lønnsam og bærekraftig havbruksnæring er avhengig av tilgang på
godt egna areal i sjø. Det må leggast opp til auka løyvingar for
oppfølging av verneområde og miljøregelverk. I den forbindelse er det
viktig at kunnskapsoppbygginga i stor grad er retta mot bruk og
vern. Vidare er det viktig at det skjer ein reell og kunnskapsbasert
evaluering og forvaltning av verneområda. Overvaking og evaluering
av nasjonale laksevassdrag og laksefjordar må få ein prioritet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det foreslås
å øke gyro-bevilgningen med 14 mill. kroner for å sikre villaksen
for fremtiden.
Medlemene i komiteen frå Høgre viser
til Høgre sitt alternative statsbudsjett der det er føreslege å
løyve 7 mill. kroner utover Regjeringa sitt forslag til bekjemping
av gyro over kap. 1427 post 21.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det foreslås å øke bevilgningen til tiltak mot lakselus med
10 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med at Regjeringen prioriterer arbeidet med å sikre
nye friluftsområder høyt, og at fokuset særlig er rettet mot å gjøre
strandsonen mer tilgjengelig for allmennheten.
Flertallet har merket seg at
staten har sikret mer enn 2 000 områder til friluftsformål gjennom
kjøp eller avtaler om bruk av eiendommen.
Flertallet vil peke på behovet
for å rette fokuset mot forsvarlig drift og skjøtsel av de offentlig eide
friluftsområdene, og at dette må skje i et nært samarbeid med de
aktuelle friluftsorganisasjonene.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Høgre og Kristeleg Folkeparti vil peike på behovet for å
rette fokuset mot forsvarlig drift og skjøtsel av friluftsområda,
og at dette må skje i et nært samarbeid med de aktuelle friluftsorganisasjonane.
Komiteen vil understreke
betydningen av friluftslivet – også som et ledd i en styrking av folkehelsen
og arbeidet for en bærekraftig utvikling. Det er viktig å sikre
friluftslivets utfoldelse gjennom arealer for friluftsliv, rettighet for
ferdsel, aktiviteter og liknende.
Komiteen registrerer at midlene
til aktivitetstiltak ikke er foreslått økt, og at vi har betydelige
utfordringer i å stimulere til et mer aktivt friluftsliv. Komiteen vil
understreke at friluftsliv er en kilde til livskvalitet, rekreasjon og
bedre folkehelse. Friluftsliv bidrar til å bedre forståelsen for
en økologisk bærekraftig utvikling, og er en viktig ressurs i næringssammenheng
for mange distrikter.
Komiteen viser til at fysisk
inaktivitet koster det norske samfunn milliarder av kroner i form av
økt sykefravær og merforbruk av helsetjenester, og gir redusert
livskvalitet og levealder for den enkelte. Komiteen viser
videre til at friluftsliv er en del av vår kultur, som det koster lite
å tilrettelegge og som har potensial til å aktivisere mange. Ved
siden av fysisk aktivitet gir friluftsliv naturopplevelser, ro,
stillhet og mulighet for godt sosialt samvær slik at hele menneskets
helse og trivsel fremmes.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener derfor tiden
er inne for et krafttak i folkehelsearbeidet med fokus på friluftsliv.
Flertallet peker på at de største
utfordringene er overfor dem som ikke er med i den organiserte idretten.
De inaktive finnes ikke i idrettslagene i noen særlig grad. Flertallet peker
på at det er de gode lavterskeltilbudene og mulighetene for den
enkelte på frivillig basis til å kunne gå seg en tur og lignende,
spesielt i nærmiljøet, det er viktig å stimulere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det ikke bør være en statlig oppgave å engasjere seg i hva voksne
folk gjør på fritiden. Med en anerkjennelse av at norsk ungdom i
stadig mindre grad er fysisk aktive og ute i naturen mener en at
det er viktig å støtte tiltak som retter seg mot ungdom, men også
mot mennesker med fysiske og psykiske utfordringer. Mange kommuner
har også gjennom nasjonale verneprosesser fått beslaglagt store
arealer, og da kan tilrettelegging for friluftsbasert turisme være
med å bidra til en kompensasjon for kommunenes tapte rett til selvstendig
arealdisponering.
Medlemene i komiteen frå Høgre
og Kristeleg Folkeparti meinar at friluftsliv bør gjenopprettast
som eit eiga resultatområde under Miljøverndepartementet for å auke
både den forvaltningsmessige og politiske merksemda om området.
Friluftsliv gir helse og trivsel, ferdigheiter og opplevingar, og
er den største fritidsaktiviteten i landet. Friluftsliv aukar kunnskap og
forståing for natur og miljø, og bidrar til betre livskvalitet og
betre helse.
Desse medlemene fremjar på denne
bakgrunn følgjande forslag:
"Stortinget ber Regjeringa i forbindelse med statsbudsjettet
for 2011 gjenopprette friluftsliv som eiga resultatområde i Miljøverndepartementets
budsjett."
Disse medlemmer viser til at
forrige stortingsmelding om friluftsliv ble lagt fram 27. april 2001.
Siden den gang har folkehelseutfordringene knyttet til fysisk inaktivitet
inntatt nye dimensjoner. Fysisk inaktivitet koster det norske samfunnet
milliarder av kroner i form av økt sykefravær og merforbruk av helsetjenester,
og gir redusert livskvalitet og levealder for den enkelte.
Disse medlemmer viser til at
det trengs nye virkemidler og økt innsats for at alle barn og unge
skal få opplæring i og tilbud om alminnelige friluftsaktiviteter.
Det er også utfordringer knyttet til tilrettelegging og informasjon,
som kan bidra til at mennesker med innvandrerbakgrunn tar del i
friluftslivet.
Disse medlemmer viser til at
flere års svært viktig satsing på sikring av nye friluftsområder gjør
at det nå er store utfordringer knyttet til forvaltning og drift
av offentlig eide friluftslivsområder. Krav til økt tilgjengelighet
og universell utforming fordrer også økt innsats for tilrettelegging
av områdene. Disse medlemmer mener det nå er på tide
med en ny stortingsmelding om friluftspolitikk, som kan legge grunnlag
for en offensiv og framtidsrettet friluftspolitikk der friluftslivets
potensial for trivsel og helse utnyttes til beste for enkeltmennesker
og samfunnet, og der også spørsmål som universell utforming, integrering
og bærekraftig utvikling i vårt nærmiljø diskuteres.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2010 fremme
en stortingsmelding om friluftsliv."
Disse medlemmer mener videre
det er behov for økt satsing på friluftsliv i statsbudsjettet for 2010.
Spesielt gjelder dette tilskuddene til stimuleringstiltak og holdningsskapende
arbeid for friluftsliv gjennom tredje sektor og med vekt på styrking
av allmennhetens interesser. Disse medlemmer viser
til en fellessatsing på ungdom i regi av FRIFO med spesielt fokus
på ungdom, etniske minoriteter og funksjonshemmede.
Medlemene i komiteen frå Høgre meinar det
i eit folkehelseperspektiv er viktig å styrke friluftslivet.
Desse medlemene vil peike på
behovet for å rette fokuset mot forsvarleg drift og skjøtsel av friluftsområda,
og at dette må skje i eit nært samarbeid med dei aktuelle friluftsorganisasjonane.
Desse medlemene har merka seg
at tiltak i friluftsområde fikk ein tilleggsløyve på 35 mill. kroner
i forbindelse med den økonomiske krisepakken i 2009, men at Regjeringa
ikkje har føreslege å vidareføre denne auka i statsbudsjettet for
2010.
Desse medlemene peikar på friluftslivet
si betyding i det førebyggjande helsearbeidet, og viser til at det
i Høgres alternative statsbudsjett er foreslått å løyve 5 mill.
kroner utover Regjeringas forslag til forvaltning av friluftsområde over
kap. 1427 post 31.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det foreslås en økning på 5 mill. kroner til friluftslivstiltak
over kap. 1427 post 74.
Komiteen har merket
seg at det er vernet mer enn 1 000 kvadratkilometer produktiv skog
i Norge, dette tilsvarer knapt 1,7 pst. av skogarealet i landet. Komiteen har
registrert at bevilgningene til nytt skogvern er foreslått til 134
mill. kroner og med en tilsagnsfullmakt på 140 mill. kroner.
Komiteen registrerer at bevilgningene
i hovedsak skal brukes til frivillig vern, kjøp og erstatninger
av skogområder som er vernet, vederlag for ordninger som er under
vurdering for vern, og makeskifteløsninger. Midlene skal også dekke
andre utgifter, som er knyttet til gjennomføring av skogvernet,
videreføring av verneprosesser for eiendom på statsgrunn og naturfaglig registrering
i prioriterte skogtyper.
Komiteen har merket seg en stadig
større interesse for å inngå avtaler om frivillig vern, og mener
dette engasjementet er svært viktig for å nå vernemålene. Økt interesse
for frivillig skogvern utløser imidlertid også et økende behov for
statlige bevilgninger. Komiteen vil derfor be Regjeringen
vurdere hvordan arbeidet med frivillig skogvern kan styrkes framover. Komiteen peker
på Regjeringens målsetning om at skogvernet skal økes slik at naturmangfoldet
ivaretas, og så langt som mulig skal baseres på frivillig vern.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at Regjeringen legger vekt på å styrke det frivillige
vernet, og skulle ønske det kom i stedet for tvunget vern.
Disse medlemmer peker på at "Levende skog"-standarden
som er utviklet av bl.a. Landbruks- og matdepartementet, Villmarksfondet
og Norges Skogeierforening, ivaretar størstedelen av de rødlistede
artene, og at denne ordningen ikke krever store overføringer fra
staten, men snarere virker som en konkurransefremmende faktor for
eksport av produkter fra norsk treforedlingsindustri.
Disse medlemmer peker på at av
de mange arter som har sine biotop tilknyttet skogen, er en stor
del tilknyttet randsoneområder, plantefelt og ungskog. Skog som
blir skjøttet medfører også mindre risiko for større og mer ødeleggende skogbranner.
Disse medlemmer vil peke på at
en vernekvalitet ofte har oppstått på grunn av aktiv forvaltning
fra grunneiers side. Det er ingen logikk i at de grunneierne og
bruksberettigede som ut fra et økologisk perspektiv har tatt best
vare på skogen, skal straffes ved å bli fratatt råderetten over
denne. Det er grunn til å peke på at det har vært drevet hogst til
lokal industri og eksport i Norge i århundrer, og at artsmangfoldet
tilknyttet norsk skog nærmest ikke er påvirket av dette. Endringene
i skogbruket de senere år har for øvrig medført at mengden nedfallsskog
og dødskog ikke har vært så stor som i dag på århundrer. Samtidig
vil Regjeringens uttalte målsetting om vern av skogsområder i enkelte
deler av landet de neste 20 til 30 årene kunne bidra til svekket
virkestilgang både for trelast-, prosess- og bioenergiindustrien.
Disse faktorene medfører at disse medlemmer nå
mener at en vernepause er på sin plass, og at tiden og ressursene
nå heller bør benyttes til å opprettholde kulturlandskapet, utrede
miljø- og samfunnseffekt av gjennomført vern, og etablere forvaltningsplaner
for allerede vernede områder. Fremfor å møte grunneierne og lokalsamfunnene
i rettssystemet, bør ressursene brukes på å sikre full økonomisk
erstatning og godt samarbeid.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en evaluering
av de naturfaglige og samfunnsøkonomiske konsekvenser av gjennomførte
og planlagte skogverneprosesser."
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjettforslag.
Medlemene i komiteen frå Høgre
og Kristeleg Folkeparti viser til at nær halvparten av dei
rundt 3 000 artene som i dag er oppført på den nasjonale rødlista
over trua arter lever i skog, og mange av desse artene er avhengige
av forholdsvis gammal og tilnærma inngrepsfri naturskog. Desse
medlemene meiner derfor at vern av skog må styrkast, då
det i dag er få urørte skogsområde og lite naturskog igjen i Noreg.
Desse medlemene peikar samtidig
på at det i samband med auka vern av skog er viktig å redusere konfliktnivået
i naturforvaltningsarbeidet. Desse medlemene viser
til at frivillig vern er ein viktig strategi i arbeidet med auka skogvern.
Gjennom frivillig vern kan ein oppnå auka vern av verdifull skog
og bevare biologisk mangfald, samtidig som konfliktar med lokalsamfunn
og berørte grunneigarar minimerast.
Desse medlemene har merka seg
at Regjeringa i budsjettforslaget føreslår å redusere løyvingane
til nytt skogvern i post 35 frå 137,881 mill. kroner i 2009 til
134,981 mill. kroner i statsbudsjettet for 2010. Desse medlemene meinar
at det blir feil å redusere løyvingane til nytt skogvern når det
for å bevare det biologiske mangfaldet er eit betydelig behov for
meir skogvern.
Medlemene i komiteen frå Høgre viser
til at for å styrke det frivillige vernet av skog er det i Høgres
alternative statsbudsjett føreslått å løyve 10 mill. kroner utover
Regjeringas forslag til nytt skogvern over kap. 1427 post 35.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at norsk skogsnatur er svært variert
med mange forskjellige naturtyper. Om lag halvparten av alle våre
rødlistearter befinner seg i skogen, og et faglig begrunnet vern
er avgjørende. Dette medlem mener det er behov for
en offensiv og planlagt skogvernsatsing. Regjeringen bør snarest
utarbeide en plan for hvordan Norge raskest mulig kan verne 4,6
pst. av den produktive skogen i tråd med forskernes anbefalinger.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningene
over post 35 "Statlige tileigningar, nytt skogvern", med 25 mill.
kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteen viser til
at sur nedbør historisk har vært en alvorlig trussel mot de norske
laksebestandene. Ifølge Norsk Institutt for Naturforskning (NINA)
ble 25 stedegne laksebestander utryddet som følge av sur nedbør.
Komiteen vil understreke at det
er meget positivt for tilstanden i norsk natur at utslippene av sur
nedbør som følge av et godt internasjonalt miljøsamarbeid, særlig
mht. svoveldioksid (SO2), har gått kraftig
ned siden 1980. Samtidig er fremdeles 10 pst. av norsk natur skadd
på grunn av forsuring, og utslipp av nitrogenoksider (NOX) har overtatt for SO2 som
den viktigste årsaken til sur nedbør. Komiteen vil
derfor understreke betydningen av at det internasjonale arbeidet
for å redusere NOX-utslippene (Gøteborg-protokollen)
lykkes, og at Norge når sin målsetting om å redusere utslippene
med 30 pst. innen 2010.
Komiteen vil understreke at kalking
er et godt virkemiddel for å avbøte skade fra sur nedbør. Resultatene
av arbeidet er at laksebestander er reetablerte, biologisk mangfold
er sikret, og at Sørlandet igjen har blitt et viktig område for norsk
villaks.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, stiller seg positiv til at det foreslås
å bevilge 88 mill. kroner til kalking i 2010. Dette innebærer muligheter
for å videreføre igangsatte kalkingsprosjekter. En slik linje med
stabile kalkingsbevilgninger gir gode rammer og nødvendig forutsigbarhet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke viktigheten
av å opprettholde rovviltbestandenes overlevelse og grunnlaget for
utmarksbeitende dyr.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, ønsker å videreføre hovedtrekkene i
stortingsforliket om rovviltpolitikken fra 2004. Både bestandenes
overlevelse og næringsdrift basert på beite i utmark skal sikres.
Dette flertallet mener de to
målsettingene er forenlige ved en god forvaltning.
Komiteen viser til
at målsettinga forutsetter en forvaltning som har forankring og
legitimitet i de berørte næringer og lokalsamfunn, og som samtidig
opprettholder Norges verneinteresser og ‑forpliktelser.
Komiteen peker på at både dyr
på utmarksbeite og tilstedeværelsen av rovvilt i den norske naturen
er positivt. Utfordringen ligger i å ivareta begge deler uten at
konfliktene mellom dem blir større enn nødvendig. Komiteen har
merket seg at Regjeringen har varslet en ny vurdering av bestandsmålet.
Komiteen ønsker et bredt forlik
om bestandsmål for ulv og bjørn. Forvaltningen av rovdyr skal bygge
på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at bestandsregistreringer
og bestandstall for store rovdyr over lang tid vært en kime til konflikt.
Norges Bondelag gav i komiteens budsjetthøring 3. november 2009
uttrykk for at deres medlemmer opplever at antall rovdyr er langt
høyere enn de offisielle bestandstallene som Direktoratet for naturforvaltning
oppgir. Bondelaget opplever stor frustrasjon blant sine medlemmer
over at myndighetene mangler instrumenter for å måle om bestandsmålet
for de ulike rovviltartene er nådd. Disse medlemmer mener
det er avgjørende viktig at de offisielle bestandstallene er tilnærmet
de samme som de reelle bestandstallene. Dette er helt avgjørende
for tilliten til rovviltforvaltningen.
Disse medlemmer viser til at
det allerede i Sora Moria I-erklæringen ble bebudet at Regjeringen
skulle foreta en gjennomgang av nødvergebestemmelsene for å klargjøre
dyreeierens rett til å beskytte husdyr og hunder mot angrep. Nødvergerett
for hund ble imidlertid aldri innført i forrige stortingsperiode,
noe disse medlemmer mener er sterkt beklagelig. Disse medlemmer mener
Regjeringen snarest må fremme forslaget for Stortinget om en generell innlemmelse
av hund i nødvergebestemmelsen.
Disse medlemmer vil følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest fremme forslag
for Stortinget om en generell innlemmelse av hund i nødvergebestemmelsene."
Desse medlemene peikar på at
erfaringane i åra som er gått sidan forliket vart inngått viser
at ein ikkje har klart å skape den ro rundt rovviltproblematikken
som var målet med forliket. I fleire lokalsamfunn i dei delar av
landet som er innanfor forvaltningssonene for rovviltbestandane,
er det ein oppfatning av å ha blitt overkjørt av storsamfunnet ved
at dei må betale heile prisen for å ha levedyktige rovviltbestandar
her i landet. Ein styrking av den lokale retten til å delta i avgjerdar
om forvaltninga av dei store rovdyra ville kunne virke dempande
for konflikten.
Desse medlemene viser til at
målet med løyvinga til førebyggjande og konfliktdempande tiltak
er å førebyggje rovviltskadar på husdyrhald og tamreindrift gjennom
å finansiere førebyggjande tiltak og medvirke til å dempe konfliktar knytte
til rovdyr i lokalsamfunnet.
Desse medlemene har merka seg
at Regjeringas viktigaste tiltak for å redusere rovdyrkonflikten
er inngjerding av utmarksbeitande besetningar. Desse medlemene peikar
på at slik inngjerding av beitedyr i seg sjølv inneber tap av retten
til å bruke beitemark som tidligare gjennom århundre har vært brukt
til utmarksbeite. I tillegg er desse medlemene skeptiske
til om desse gjerda faktisk er effektive i forhold til å halde beitedyr
og rovdyr skilde, og peikar på at ein rekke gjerdeprosjekt ikkje
har hatt den forventa effekt, og at det har vært store tap også
innanfor slike innhegningar.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet
og Høgre viser til at tida er komen for å evaluere rovviltforliket
sett i lys av dei erfaringane vi har fått i åra som er gått sidan forliket
vart inngått.
Desse medlemene fremjar følgjande
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa seinast i løpet av
vårsesjonen 2010 komme tilbake til Stortinget med ein evaluering
av rovviltpolitikken og rovviltforliket frå 2003/2004, sett i lys
av dei utfordringar innbyggjarane innanfor rovviltsonane opplever, og
forslag til tiltak i samsvar med dette."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
en endring av rovdyrpolitikken. Det høye konfliktnivået skyldes
at det ikke er samsvar mellom politikernes og vanlige folks syn
på behovet for et stort antall rovdyr i norsk natur. Løsningen på
dette er ikke å kaste mer penger etter rovdyrforvaltningen, men
å redusere bestandsmålene og gi lokale politikere mer direkte innflytelse
over forvaltningen av norsk rovdyrpolitikk, samt å lage et mer liberalt regelverk
for skade- og nødvergefelling. Såkalte rovdyrsikre gjerder er tilsynelatende
Regjeringens viktigste virkemiddel i rovdyrpolitikken. Disse
medlemmer finner det meget betenkelig at gjerdene tilsynelatende
utelukkende sperrer sauen inne fra viktige beiteområder, men ikke
klarer å sperre rovdyrene ute.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sitt alternative budsjettforslag.
Medlemene i komiteen frå Høgre meinar at
Noreg skal sikre overleving av dei fire store rovdyra, bjørn, ulv,
gaupe, jerv og kongeørn. Bestanden si levedyktigheit skal vurderast
på skandinavisk nivå. Rettar som går tapt på grunn av rovdyrpolitikken,
må erstattast fullt ut. Moglegheiter for felles forvaltning med
tilstøytande regionar i våre naboland bør utredast, og det må bli
lettare å få løyve til å ta ut skadedyr.
Desse medlemene viser til at
Stortinget våren 2004 vedtok ein ny rovviltpolitikk på bakgrunn av
et bredt politisk forlik. Ein viktig føresetnad i dette forliket
var auka satsing på førebygging og konfliktdempande tiltak.
Desse medlemene peker vidare
på at hensikta med rovviltforliket var å ivareta Noregs internasjonale
plikter i Bern-konvensjonen om å ha levedyktige bestandar av dei
store rovdyra, samtidig som omsynet til menneska sine levevilkår og
muligheitene for framleis å ha aktive utmarksnæringar vart teken
vare på. Desse medlemene viser til at eit viktig
element i St.meld. nr. 15 (2003–2004) og rovviltforliket på Stortinget var
auka lokalt sjølvstyre i rovviltpolitikken og ein differensiert
forvaltning av de ulike rovviltartane basert på ulike soner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det foreslås å øke bevilgningen til bestandsovervåking av rovvilt
over post 21 med 3,8 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 426,451 mill. kroner på dette
kapitlet for 2010, som er en økning på 5,5 pst. i forhold til 2009.
Komiteen peker på
at Riksantikvaren er direktorat for kulturminneforvaltning og Miljøverndepartementets
rådgivende og utøvende faginstans for forvaltning av kulturminner,
kulturmiljø og det kulturhistoriske innholdet i landskapet. Riksantikvarens
oppgaver er primært knyttet til gjennomføringen av ti bevaringsprogram
for nasjonalt viktige kulturminner. Komiteen viser
til at vern av kulturminner og kulturmiljø er viktig for å forstå
norsk kulturarv og historie.
Komiteen ser positivt på at Regjeringen
vil stimulere eiere og næringsliv til en øket verneinnsats og verdiskaping.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, er positiv til at post 72 Vern og
sikring av freda og verneverdige kulturminner og kulturmiljø, er
forslått øket med 20 mill. kroner i 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti peker på at vern av historiske
minnesmerker og kulturminner er viktig for å forstå norsk kultur og
historie. Disse medlemmer vil sikre kulturminner
og kulturmiljø for fremtidige generasjoner gjennom et sterkt kulturminnevern.
Disse medlemmer viser til Dokument
nr. 3:9 (2008–2009), Riksrevisjonens undersøkelse av hvordan Miljøverndepartementet
ivaretar det nasjonale ansvaret for fredete og verneverdige bygninger. Disse
medlemmer har merket seg at Riksrevisjonen konkluderer i
sin rapport med at deres undersøkelse viser at det er vesentlige svakheter
i hvordan Miljøverndepartementet ivaretar sitt overordnete nasjonale
ansvar for fredete og verneverdige bygninger, og dermed i sentrale
forutsetninger for måloppnåelse. Svakhetene på bygningsvernområdet
innebærer stor risiko for at verneverdige og fredningsverdige bygninger
går tapt, og at målene på området ikke blir nådd innen 2020.
Disse medlemmer ser alvorlig
på kritikken fra Riksrevisjonen. Disse medlemmer viser til
at Riksrevisjonens kritikk innebærer at de målene for kulturminnepolitikken
som ble presentert i St.meld. nr. 16 (2004–2005) Leve med kulturminner,
står i fare for ikke å bli nådd.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringspartiene i Soria Moria II-erklæringen sier at "Regjeringen
vil forbedre kulturminneforvaltningen i tråd med Riksrevisjonens
forvaltningsrevisjon". Disse medlemmer forventer
at dette skjer, og at Miljøverndepartementet i løpet av inneværende
stortingsperiode vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte
med en redegjørelse for hvordan Riksrevisjonens kritikk har blitt
fulgt opp.
Disse medlemmer mener videre
at arbeidet med fredning bør bygge opp under eiernes og brukernes
motivasjon til å bruke kulturarven. Disse medlemmer vil
utvikle de statlige virkemidlene, slik at eierne fortsatt kan ta
ansvar for egne kulturminner gjennom bruk. Eiere av kulturminner
som får bruksverdien redusert som følge av vern, bør kompenseres
økonomisk.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen legge fram et skatte- og
avgiftsopplegg for å styrke kulturminnearbeidet."
Disse medlemmer mener at det
i tillegg bør være en målsetting å etablere et skatte- og avgiftssystem
som stimulerer til privat verneinnsats for å sikre bredde og mangfold,
og ikke bare basere det private kulturminnearbeidet på økte statlige
bevilgninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett der det er foreslått å bevilge
3 mill. kroner utover Regjeringens forslag til vern og sikring av
fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljø over kap. 1429
post 72.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti merker seg at posten til Fartøyvernsentra
ikke er foreslått øket, sammenliknet med summen i saldert budsjett
for 2009. I samsvar med Soria Moria-erklæringen skal arbeidet med
å sette fartøyvernsentrene i bedre stand til å bidra til langsiktig
ivaretakelse av fartøyene, fortsette.
Disse medlemmer vil peke på at
det påhviler sentrene store oppgaver med å holde et forsvarlig antall
spesialisthåndverkere til restaureringsarbeidene. Det er derfor
av stor viktighet at Riksantikvaren til enhver tid allokerer nok
oppdrag til fartøyvernsentrene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti støtter Regjeringen i at fartøyvernet
genererer viktige verdier for eierne, brukerne og lokalsamfunn langs
kysten.
Disse medlemmer mener at fartøyvern
utgjør en viktig del av norsk kulturvern. Det er ikke mulig å restaurere
alle verneverdige fartøyer. Disse medlemmer vil påpeke
viktigheten av at utvelgelsen gir et representativt utvalg av fartøyer,
som representerer de ulike epokene innen den norske maritime historie.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til Nasjonal verneplan for fartøy i Stortingets
innstilling til Kulturminnemeldingen i 2005. Disse medlemmer mener
det må prioriteres midler og ressurser til å lage et register over
verneverdige fartøy, slik at man får en oversikt over hva som faktisk
eksisterer.
Disse medlemmer mener også det
bør settes i gang forskningsprosjekter og generell kompetansehevning
i alle ledd innenfor fagfeltet. Disse medlemmer mener
en slik prioritering kan gjøres innenfor den foreslåtte ramme, og
at det er svært viktig at man prioriterer dette, slik at arbeidet
med å sikre et representativt utvalg fartøy kan komme i gang når
planen er ferdig i begynnelsen av 2010.
Disse medlemmer ser fram til
at Regjeringen legger fram en nasjonal verneplan for fartøy der man
tar vare på et representativt utvalg av fartøy.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det foreslås
at post 74 Fartøyvern skal økes med 8 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Disse
medlemmer mener at skal det siste restaurerbare dampskip
fra 2. verdenskrig, Hestmanden, bevares, må tiltak settes inn med ekstra
midler i 2010.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg det
viktige arbeidet med å sette i stand den industrielle kulturarven
som Rjukanbanen utgjør. Flertallet er kjent med at
så vel Riksantikvaren som Tinn kommune og Telemark fylkeskommune
har bedt Miljøverndepartementet om å utpeke anlegget til et av de
prioriterte tekniske og industrielle kulturminnene. Flertallet støtter dette
arbeidet, og merker seg også at Rjukanbanen er et viktig element
i arbeidet med å få Rjukan/Notodden på UNESCOs verdensarvliste.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Rjukanbanen søker om å komme på UNESCO-listen som verdensarv. Disse
medlemmer har merket seg at i Regjeringens forslag til statsbudsjett
for 2010 er det ikke satt av midler til driften av Rjukanbanen. Disse
medlemmer viser til at Telemark fylkeskommune, sammen med
Stiftelsen Rjukanbanen og Norsk Industriarbeidermuseum på Vemork,
har utarbeidet et driftsbudsjett på totalt 7,3 mill. kroner fordelt
på følgende finansiering:
Miljøverndepartementet | 3 mill. kroner |
Kultur- og kirkedepartementet | 2,5 mill. kroner |
Tinn kommune | 1 mill. kroner |
Telemark fylkeskommune | 600 000 kroner |
Notodden kommune | 200 000 kroner |
Disse medlemmer mener på denne
bakgrunn at 3 mill. kroner på kap. 1429, post 72 Vern og sikring
av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer, må
øremerkes drift av Rjukanbanen.
Det foreslås bevilget 55,230 mill. kroner på
dette kapitlet for 2010. Dette er en reduksjon på 77,3 pst. i forhold
til 2009. Bevilgningsforslaget på post 50 tilsvarer den samlede
avkastningen av kapitalen i Norsk Kulturminnefond som er budsjettert
under kap. 4432 post 85 Avkastning fra Norsk kulturminnefond.
Norsk kulturminnefond ble opprettet i 2002.
Avkastningen av fondskapitalen skal benyttes til kulturminneformål
og til forvaltningen av tilskuddsmidlene, jf. post 50. Post 90 Fondskapital
behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Komiteen vil peke
på at målet med Norsk kulturminnefond er at det skal legge til rette
for økt samspill mellom offentlige og private midler til vern og
utvikling av fredede og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer.
Ordningen skal stimulere til økt verneinnsats fra eiere og næringsliv,
og til mer effektive samarbeidsformer mellom offentlige og private
aktører.
Komiteen viser til at midlene
fra fondet skal komme i tillegg til de ordinære bevilgningene til kulturminneformål,
og at dette vil stimulere til økt innsats for kulturminnevern fra
private, men også fra næringslivet.
Komiteen viser til at kulturminner
og kulturmiljø representerer store verdier både for den enkelte
og for samfunnet. Komiteen erkjenner at viktige kulturhistoriske
verdier er i ferd med å gå tapt for alltid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at fondets midler
skal gå til både fredede og ikke fredede, bevaringsverdige kulturminner og
kulturmiljø. Tildeling til fredede kulturminner må økes for å etterkomme
kravet i forskriftene om at minst 1/3 av fondets avkastning skal gå
til fredede kulturminner.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av å ivareta vår kulturarv. Kulturminner – både i immateriell
og materiell form – er sporene av våre forfedres liv og virke som
fortsatt kan sees og oppleves i dagens samfunn. Vi har en forpliktelse
til å bringe kunnskapen om vår fortid videre. Staten er en stor
"eier" av kulturminner, og har et spesielt ansvar for å ta vare
på disse.
Disse medlemmer viser til at
hovedtrekkene for kulturminnepolitikken ble trukket opp i St.meld.
nr. 16 (2004–2005) Leve med kulturminner og Innst. S. nr. 227 (2004–2005).
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen i statsbudsjettet for Kulturminneåret 2009 heller ikke
foreslo noe som bedret situasjonen for fredede bygg i privat eie.
Det er fortsatt ingen insitamenter fra det offentlige som oppmuntrer
til jevnt og godt vedlikehold av fredede bygg i privat eie. Disse
medlemmer viser til at det i statsbudsjettet for 2010 ikke
er foreslått endringer i forhold til utgiftsføring av vedlikehold
på fredede hus. Merverdiavgiftsspørsmålet er utsatt, og budsjettpostene
hos Riksantikvaren som er relevant for fredede bygg, er ikke foreslått
økt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett der det er foreslått å øke
fondskapitalen i Kulturminnefondet med 100 mill. kroner til totalt
1,5 mrd. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at 2009 er utpekt til å være et kulturminneår.
Formålet er blant annet å aktualisere og bringe mangfoldet av kulturminnene
fram i lyset.
Dette medlem er glad for at Stortinget
i løpet av forrige periode klarte å følge opp vedtaket fra St.meld.
nr. 16 (2004–2005) og Innst. S. nr. 227 (2004–2005) Leve med kulturminner
om å gjennomføre en opptrapping av fondskapitalen i Norsk kulturminnefond,
slik at fondskapitalen kommer opp i 1,4 mrd. kroner. Avkastningen
fra Kulturminnefondet bidrar med 55 mill. kroner til kulturminnetiltak
i 2010, men behovet er langt større.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett hvor det er foreslått å øke fondskapitalen
i Kulturminnefondet med 200 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 709,907 mill. kroner på dette
kapitlet for 2010, som er en økning på 15,7 pst. i forhold til saldert
budsjett 2009.
Komiteen viser til
den sentrale rolle Statens forurensningstilsyn (SFT) har for å oppnå
de miljøpolitiske mål vi setter oss i Norge. Komiteen har
merket seg at SFT skal skifte navn til Klima- og forurensningsdirektoratet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre peker på
behovet for en effektiv og resultatorientert forvaltning på miljøområdet. Disse
medlemmer viser til at det i perioden 2005–2009 under regjeringen
Stoltenberg II totalt sett har blitt hele 12 000 flere statsansatte.
112 små og store statlige etater, direktorater, tilsyn og institusjoner
har økt antallet ansatte i løpet av denne fireårsperioden.
Disse medlemmer viser til at
denne økningen er videreført i statsbudsjettet for 2010. Disse medlemmer viser
derfor til at det i Høyres alternative statsbudsjett er foreslått
å redusere bevilgningene til post 21 Spesielle driftsutgifter, Statens
forurensningstilsyn med 5 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til klimaforliket
på Stortinget mellom regjeringspartiene og Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre fra januar 2008. I forliket var det enighet om å bruke inntil
3 mrd. kroner årlig på bevaring av tropisk regnskog. Dette var et
historisk vedtak som bekreftet Norges lederrolle i det internasjonale arbeidet
for å få ned de store klimagassutslippene fra regnskogsødeleggelse.
Flertallet viser til at avskoging
er den nest største kilden til menneskeskapte klimagassutslipp,
og redusert avskogning i tropiske områder er nødvendig for å få
til raske reduksjoner i de globale utslippene av klimagasser. Ødeleggelsen av
tropisk regnskog fører til utryddelse av et ufattelig antall plante-
og dyrearter, og satsingen på skog er således også et viktig bidrag
i arbeidet for å oppnå det internasjonale målet om å stanse tapet
av arter i 2010.
Flertallet peker på at den norske
skog- og klimasatsingen gjør det mulig å hente viktig lærdom som
vil påvirke utformingen av en ny klimaavtale. Imidlertid er satsingen
også risikofylt, fordi det er store summer og mange mektige interessegrupper
involvert, og fordi dette er et relativt nytt arbeidsområde som
skal gjennomføres i utviklingsland med store utfordringer. For å
redusere risikoen og gi størst mulig forutsetning for å lykkes,
mener flertallet at noen førende prinsipper legges
til grunn for arbeidet.
Flertallet mener at klima- og
skogprosjektet bør i all hovedsak støtte nasjonale planer for å redusere
avskoging og skogforringelse. For å sikre at tiltakene som støttes
skal ha størst mulig langsiktig effekt, er det viktig at slike nasjonale planer
har en bred forankring i mottagerlandene. Tiltakene skal ikke være
i strid med sentrale norske bistandsmål. Det er viktig at tiltakene
er i tråd med urfolks og andre lokale folkegruppers rettigheter.
Det norske klima- og skogprosjektet skal fokusere på beskyttelse
av naturskog, og det skal ikke gis støtte til aktiviteter som på
noen måte bidrar til å forringe eller ødelegge slik skog, som for
eksempel industriell hogst og konvertering av naturskog til treplantasjer.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, er tilfredse med at SFTs klimakompetanse
blir styrket med tanke på oppfølging av arbeidet med en ny klimaavtale.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti har merket seg at SFT har fått i
oppdrag å lede arbeidet med å foreslå tiltak som skal følge opp
klimaforliket på Stortinget januar 2008, og som skal danne underlagsmateriale
for en ny stortingsmelding om oppfølging av klimaforliket. Disse
medlemmer har merket seg at anbefalingene fra dette arbeidet,
kalt Klimakur 2020, skal legges frem i februar 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
Norge i mindre grad bør fokusere på å være ledende og drive månelandinger,
og i større grad finne frem til realistiske standpunkter som Kina,
USA, Brasil, India og andre store land kan være med på. Disse
medlemmer mener en ny internasjonal klimaavtale må ta innover seg
utfordringene med karbonlekkasje, og at dette må stå sentralt i
arbeidet med en ny klimaavtale.
Komiteen viser til
at arbeidet med å gjennomføre REACH krever omfattende innsats, og
er tilfreds med at budsjettet styrkes med 10 mill. kroner til styrking
av kompetanse og ressurser til dette formålet.
Komiteen merker seg
at det er foreslått å etablere en sertifiseringsordning for bedrifter
og teknisk personell som skal håndtere fluoriserte klimagasser til
kuldetekniske formål. Dette er i tråd med strategien for å redusere
utslipp av klimagasser. Ordningen er selvfinansierende, og både
utgiftssiden og inntektssiden er budsjettert med 15 mill. kroner.
Anslaget for kostnader og gebyrinntekter på sertifiseringsordningen
er usikkert, da ordningen ennå ikke er etablert.
Komiteen understreker
viktigheten av en systematisk oppfølging av oppryddingstiltak for vann,
grunn og sedimenter som er forurenset av miljøgifter.
Komiteen merker seg at fokus
på arbeidet med opprydding er forurenset jord og forurenset jord i
barnehager.
Komiteen er tilfreds med at det
bevilges inntil 20 mill. kroner til tiltak for å redusere erosjon
og massetransport fra avgangsdeponiet ved Knaben Gruver.
Komiteen merker seg at oppryddingsprosjekt, særlig
i sjøbunn, er omfattende og tidkrevende prosjekter som krever grundige
undersøkelser og kostnadsberegninger. Det er først i 2010–2011 at man
har kommet langt nok til at det er faglig forsvarlig å sette i verk
større oppryddingstiltak for mange av tiltaksplanområdene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår at kap. 1441 post 39 Oppryddingstiltak – reduseres med
1,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag. Post
39 bevilges med i alt 157 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg det arbeidet
som foregår med oppryddingstiltak i vann, i grunnen og i sedimenter som
er forurenset av farlige miljøgifter. Disse medlemmer ser
at det må foretas nøye forhåndsvurderinger før en kan sette i gang
opprydding på den enkelte lokalitet, men understreker at det er
viktig at det holdes godt tempo i dette arbeidet.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen har bebudet økt innsats for å rydde opp i denne forurensningen.
Dette løftet følges ikke tilstrekkelig opp. I stedet var det en
betydelig reduksjon av bevilgningene til oppryddingstiltak i det
vedtatte statsbudsjettet for 2009, samt i St.prp. nr. 15 (2008–2009)
Endringer i statsbudsjettet for 2008 under Miljøverndepartementet.
Disse reduksjonene gjør at det viktige arbeidet med å fjerne miljøgifter
fra norske fjorder, havner og innsjøer blir forsinket. Disse
medlemmer har merket seg at disse reduksjonene ble begrunnet
i at for mange av tiltaksplanene vil en først i 2010/2011 ha kommet
langt nok til at større oppryddingstiltak kan settes i gang, og
de største kostnadene vil først komme i perioden fra 2011 og utover. Disse
medlemmer vil likevel understreke at fremdriften i dette
arbeidet er Regjeringens ansvar.
Disse medlemmer har merket seg
at bevilgningene til oppryddingstiltak er foreslått økt fra 94,28
mill. kroner i 2009 til 158,5 mill. kroner i statsbudsjettet for
2010, men at denne økningen ikke fullt ut kompenserer for reduksjonene
i statsbudsjettene for 2008 og 2009.
Disse medlemmer mener det er
behov for en handlingsplan for opprydding og finansiering av giftopprydding
i fjorder og sedimenter.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen lage en handlingsplan
for å sikre opptrapping av arbeidet med opprydding av forurensning
i fjorder, vassdrag og havner."
Disse medlemmer understreker
viktigheten av en systematisk oppfølging av oppryddingstiltak for
vann, grunn og sedimenter som er forurenset av farlige miljøgifter. Disse medlemmer er
bekymret for miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner
og innsjøer med hensyn til høye konsentrasjoner av miljøgifter.
Mye er historisk forurensning som representerer en betydelig belastning
for naturmiljøet. Mattilsynet advarer mot spising av fisk og skalldyr
fra over 30 fjordområder langs kysten. Fjordene er forurenset med
alt fra PCB til tungmetaller og dioksiner. Mange lokalsamfunn sliter
med forurensede fjorder. At forurensningen får ligge, svekker også
Norges omdømme som kyst- og fiskerinasjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti ønsker å legge til rette for et
giftfritt miljø og en tryggere fremtid. Disse medlemmer mener
at det er viktig å hindre at kjemikalier og miljøgifter skader helse
og miljø. Disse medlemmer peker på at miljøgifter
samler seg i naturen, i næringskjeden og dermed i maten vi spiser.
Miljøgiftene vi slipper ut i dag, selv i små mengder, vil skape
problemer for kommende generasjoner. Det er derfor en alvorlig trussel
mot kommende generasjoners helse, mot miljøet og den fremtidige
matforsyningen. Disse medlemmer mener at det er nødvendig
å ha store ambisjoner på dette området.
Disse medlemmer peker på at mange
av dagens forekomster av miljøgifter er resultat av tidligere tiders
miljøsynder. Dette er forurensning det er viktig å rydde opp i så
raskt som mulig. Oppryddingstiltak er ofte kostnadskrevende, og det
vil etter disse medlemmers mening være nødvendig
med økte bevilgninger til dette viktige arbeidet i årene fremover.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Innst. 3 S (2009–2010), hvor flertallet i komiteen har
merket seg at avfallsbransjen er bekymret for at ulike avgiftsmessige
vilkår for avfallsforbrenning mellom Norge og Sverige kan føre til
uheldige konsekvenser for fjernvarmeutbygging i Norge og til økt
transport. Samtidig viser flertallet til at forbrenningsavgiften
kan ha positive effekter for materialgjenvinning, avfallsmengde
og luftforurensning i tettbygde strøk, samt at svenske forbrenningsanlegg
har høyere energiutnyttelse enn norske.
Flertallet viser videre til at
Regjeringen fram til Revidert nasjonalbudsjett skal foreta en gjennomgang
av markedet for avfallsforbrenning for å finne ut hva som ut fra
miljøhensyn og samfunnsøkonomiske hensyn er de beste løsningene. Gjennomgangen
må gi anslag på effekten på:
lokale utslipp av
giftige og forurensende stoffer,
avfallsmengde,
materialgjenvinning,
energiutnyttelse (klimagassutslipp),
miljøproblemer knyttet til transport,
konsekvenser for utbygging av lokale fjernvarmeanlegg
og næringsmessige forhold, alt både på kort og lang sikt.
Det vises til at gjennomgangen også må vurdere alternative
måter å oppnå miljømålene på, inkludert regulering.
Flertallet understreker at det
er viktig med en helhetsvurdering av miljøkonsekvensene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er behov for en
bred gjennomgang av avfallspolitikken. Dette må inkludere en gjennomgang
av rammevilkår for avfallshåndtering i Norge og våre naboland. Disse
medlemmer viser til at i dag går store mengder norsk avfall
til energiproduksjon i Sverige på grunn av dårligere rammebetingelser
i Norge. Dette representerer en alvorlig utfordring for avfallsforbrenningsanlegg
i Norge. Norske kommuner har investert store summer i forbrenningsanlegg
og fjernvarmenett for å utnytte avfall som en energikilde for norske
husholdninger og bedrifter. Mange av disse anleggene kan få problemer
fordi brennbart avfall i stedet sendes til Sverige på grunn av for
dårlige rammebetingelser i Norge.
Disse medlemmer viser til at
Sverige har vedtatt å avvikle avgiften på forbrenning av avfall fra
oktober 2010. Disse medlemmer mener at vi bør avvikle
avgiften på forbrenning av avfall i Norge for at rammebetingelsene
for norsk avfallsforbrenning skal bli mer lik de som er i Sverige.
Disse medlemmer viser til partienes
respektive alternative budsjettforslag, hvor man har foreslått å
fjerne avgiften på forbrenning av avfall.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er tilfreds med at det er innført
et forbud mot deponering av nedbrytbart avfall i Norge. Samtidig
vil disse medlemmer peke på at det er gitt et betydelig
antall dispensasjoner fra deponeringsforbudet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil peke på det store potensialet for næringsutvikling og klimagassreduksjoner
som ligger i produksjon av 2. generasjons biodrivstoff.
Flertallet merker seg at Regjeringen
vil sende på høring en økning av omsetningspåbudet for biodrivstoff
til 3,5 pst., med sikte på en økning så raskt som mulig i 2010. Flertallet viser
til at Statens forurensningstilsyn i løpet av kort tid er ferdig
med et frivillig rapporteringssystem for biodrivstoff som sikrer
sporbarhet og klimagevinst.
Flertallet er videre fornøyd
med Regjeringens mål om å doble omsetningspåbudet for biodrivstoff
så snart bærekraftskriteriene er godt nok utviklet. Det tas sikte
på innføring av omsetningspåbudet på 5 pst. fra 1. januar 2011. Flertallet vil
understreke at påbudet også skal sikre at diesel inneholder minst
5 pst. biodiesel.
Flertallet mener dette er målrettede
tiltak som bidrar til å skape et betydelig marked for biodrivstoff
i Norge og sikrer at det kun støttes opp under klimavennlig drivstoff.
Flertallet har merket seg Innst.
2 S (2009–2010) fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet 2010, der
flertallet i finanskomiteen legger opp til å styrke den nye ordningen
for investeringsstøtte til miljøteknologi med 140 mill. kroner.
Av dette er 100 mill. kroner øremerket en betydelig satsing på 2. generasjons
biodrivstoff basert på trevirke. Flertallet understreker
at denne positive satsingen skal bidra til utvikling, investering
og kommersialisering av 2. generasjons biodrivstoff.
Flertallet viser til at Regjeringen
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2010 anmodes om å foreta
en gjennomgang av rammebetingelsene for forskning og teknologiutvikling
av 2. generasjons biodrivstoff. Flertallet er opptatt
av at en slik gjennomgang ser alle virkemidlene i sammenheng, og
at et siktemål er å bidra til en offensiv utvikling, innfasing og
kommersialisering av bærekraftige drivstoff som produseres i Norge.
Flertallet viser til brev fra
Finansdepartementet til Stortingets presidentskap datert 30. oktober
2009, og som er vedlagt Innst. 2 S (2009–2010). I brevet vises det
til Innst. 3 S (2009–2010), side 73:
"… under avsnittet om utfasing av fritak for biodiesel,
sjette linje står det:
Partene i klimaforliket har
blitt enige om å trappe opp omsetningspåbudet til 5 % fra 1. Juli
2010. "En slik opptrappingsplan var ikke en del av klimaforliket.
Det burde ha stått: Det legges opp til å innføre et omsetningskrav
på fem volumprosent av omsatt drivstoff fra medio 2010. Dette kravet
vil imidlertid bli vurdert nærmere basert på en vurdering av klimaeffekten
av biodrivstoff, videre utvikling av EUs bærekraftkriterier frem
mot 2010 og utviklingen i andre lands politikk på området. Det tas
sikte på å innføre bærekraftskriterier sammen med omretningspåbudet
for 2010."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens forslag
i statsbudsjettet om å fjerne fritaket for autodieselavgift for
biodiesel over to år med innføring av halv avgift fra 2010. Avgiftsforslaget
innebærer en dramatisk endring av rammebetingelser for industrien
og næringslivet og sparker bena under realiserte og planlagte investeringer
i produksjon av biodrivstoff for milliarder av kroner. Avgiften
vil også gi seg utslag i tap av arbeidsplasser.
Disse medlemmer viser til at
Norges hittil eneste biodieselprodusent Uniol i Fredrikstad har
varslet om nedleggelse som følge av Regjeringens forslag om avgift
på biodiesel. Uniol har bygget opp et flunkende nytt produksjonsanlegg i
Fredrikstad til en verdi av 350 mill. kroner. Investeringen ble
gjort under forutsetning av at avgiftsfritaket på biodiesel ville
bli videreført.
Disse medlemmer viser også til
Norske Skogs planer om å investere milliardbeløp i en biodieselfabrikk
på Follum, som skal produsere 2. generasjons biodiesel basert på
trevirke. Selskapet har varslet at prosjektet på Follum blir flagget
ut av landet hvis avgiften blir innført.
Disse medlemmer viser til at
en rekke store transportbedrifter som Schenker, Posten og Ruter
med bakgrunn i avgiftsfritaket har satset stort på høyinnblanding
av biodrivstoff på sine kjøretøyer. Ruter planlegger blant annet
å kjøre en av sine bussruter i Oslo på 100 pst. biodiesel i sommerhalvåret
og 30 pst. i vinterhalvåret. Disse medlemmer viser
til at Regjeringens avgiftsforslag sparker beina under denne og
andre liknende satsinger, og gjør høyinnblanding av biodiesel ulønnsomt.
Disse medlemmer viser til at
markedet for salg av flexi-fuel-biler, biodieselbiler og landbruksmaskiner
som går på biodiesel høyst sannsynlig vil bli kraftig redusert med
avgiften.
Disse medlemmer mener Regjeringen
ved å innføre autodieselavgift på biodiesel demonstrerer totalt
mangel på forutsigbarhet i forhold til hvilke rammebetingelser som
skal gjelde for de deler av industrien og næringslivet som ønsker
å satse på miljøteknologi og miljøvennlig energi i Norge. Avgiftsforslaget
sender et tydelig signal om at Regjeringen ikke ønsker å legge til rette
for bærekraftig produksjon av biodrivstoff i Norge.
Disse medlemmer tolker Regjeringens
fjerning av fritaket for autodieselavgift, og de senkede ambisjonene
for lavinnblanding gjennom omsetningspåbudet, som et varsel om at
biodrivstoff ikke er et prioritert virkemiddel for reduksjon av
klimagasser i Norge.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak om
langsiktige rammebetingelser for alternativt drivstoff."
Disse medlemmer viser til sine
alternative budsjetter hvor man foreslår å ikke innføre avgift på
biodrivstoff.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil påpeke at Regjeringens varslede
skjerping av omsetningspåbudet for biodrivstoff til 3,5 pst. i 2010
er i strid med den enighet som ble etablert mellom partene i klimaforliket
3. desember 2008 om å skjerpe omsetningskravet til 5 pst. biodrivstoff
fra 1. juli 2010.
Disse medlemmer viser til partienes
respektive alternative statsbudsjetter hvor det foreslås å videreføre
fritaket for autodieselavgift for biodiesel.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | Ap, SV og Sp |
1441 | | Statens forurensningstilsyn
(jf. kap. 4441) | 709 907 | 708 407 (- 1 500) |
| 1 | Driftsutgifter | 308 160 | 308 160 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 21 595 | 21 595 |
| 22 | Statlig ordning for frivillig kjøp av klimakvoter | 5 332 | 5 332 |
| 39 | Oppryddingstiltak | 158 500 | 157 000 (- 1 500) |
| 75 | Utbetaling av pant for bilvrak | 166 320 | 166 320 |
| 76 | Refusjonsordninger | 50 000 | 50 000 |
Det budsjetteres med 4,0 mill. kroner på dette kapitlet
for 2010, som er en økning på 33,3 pst. i forhold til 2009.
Det budsjetteres med 14,0 mill. kroner på dette kapitlet
for 2010, som er en økning på 75 pst. i forhold til 2009.
Komiteen viser til
at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) ble opprettet under Fornyings-
og administrasjonsdepartementet 1. januar 2008. Komiteen viser
til at hovedarbeidsområdet for direktoratet innenfor Miljøverndepartementets
ansvarsområde vil være miljøbevisste offentlige nyanskaffelser. Direktoratet
har ansvar for å følge opp handlingsplanen for miljø og samfunnsansvar
i offentlige nyanskaffelser, herunder sikre at miljøhensyn blir
integrert som en naturlig del av den generelle innkjøpspolitikken
i all offentlig virksomhet.
Komiteen er positiv til at bevilgningene
er styrket i 2010, som følge av at DIFI har fått overført flere
oppgaver i sammenheng med handlingsplanen og som satsing i forbindelse
med krav til miljøhensyn innen offentlige bygg.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at DIFI også skal gi bistand
til den faglige støttetjenesten (knutepunkt) som opprettes i alle
fylker i all offentlig virksomhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det må være en forutsetning at det tas miljøhensyn ved offentlige
innkjøp, og mener det ikke er behov for økt byråkrati og egne midler
til en slik gjennomføring.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sitt alternative budsjettforslag.
Det foreslås bevilget 403, 445 mill. kroner
på dette kapitlet for 2010, som er en økning på 6,5 pst. i forhold
til saldert budsjett 2009.
Komiteen legger vekt
på den overordna målsettingen om at Norge skal ha en formålstjenlig infrastruktur
for sjø- og landområde med tilgjengelig geografisk informasjon. Komiteen peker
på at nøyaktige sjøkart er en forutsetning for sikker skipstrafikk.
God kartlegging er også en forutsetning for godt redningsarbeid
på sjøen, uansett om det er menneskeliv eller miljøet man skal redde.
Komiteen er positiv til at det
prioriteres tiltak som innføring av EU-direktiv 2007/2EF, om etablering
av en infrastruktur for geografisk informasjon i Europa (Inspire).
Det anses nødvendig og er et godt koordinerende tiltak.
Komiteen er fornøyd med at hele
kysten nå er dekket av elektroniske sjøkart, men er bekymret for
at kunnskapsgrunnlaget fortsatt ikke overalt er så pålitelig som
overgangen til satellittbaserte løsninger krever. Komiteen ber
derfor Regjeringen fortsette å prioritere sjøkartlegging – også etter
at hele kysten har fått nye digitale kartserier.
Komiteens medlemmer fra Høyre peker på
behovet for en effektiv og resultatorientert forvaltning på miljøområdet. Disse
medlemmer viser til at det i perioden 2005–2009 under regjeringen
Stoltenberg II totalt sett har blitt hele 12 000 flere statsansatte.
112 små og store statlige etater, direktorater, tilsyn og institusjoner
har økt antallet ansatte i løpet av denne fireårsperioden. Disse
medlemmer viser til at denne økningen er videreført i statsbudsjettet
for 2010.
Disse medlemmer viser derfor
til at det i Høyres alternative statsbudsjett er foreslått å redusere
bevilgningene til post 21 Spesielle driftsutgifter, Statens kjøp
av tjenester i statens kartverk med 10 mill. kroner.
Det budsjetteres med 12,0 mill. kroner på dette kapitlet
for 2010, som er tilsvarende saldert budsjett for 2009.
Komiteen peker på
at Statens kartverk skal være et tydelig nasjonalt fagorgan innen
sitt fagområde. Virksomheten skal konsentreres om myndighetsoppgaver
og tilrettelegging for den norske geodatavirksomheten. Her inngår produksjon,
standardisering, forvaltning og drift av offentlige data.
Komiteen vil understreke det
viktige arbeidet som gjøres blant annet for å utvikle en internasjonal
elektronisk karttjeneste, som vil styrke tryggheten til sjøs.
Det budsjetteres med 204,724 mill. kroner på dette
kapitlet for 2010, som er en reduksjon på 2,9 pst. i forhold til
saldert budsjett for 2009.
Komiteen har merka
seg at Norsk Polarinstitutt (NP) er den sentrale statsinstitusjonen
for kartlegging, miljøovervaking og forvaltningsretta forsking i
Arktis og Antarktis. Norsk Polarinstitutt er også fagleg og strategisk
rådgivar for den sentrale forvaltninga og fagleg rådgivar for miljødirektorata
og Sysselmannen i polarspørsmål.
Komiteen viser til at Norsk Polarinstitutt
har viktige oppgåver i arbeidet med gjennomføring av den heilskapelege
forvaltningsplanen for Barentshavet, i tillegg til å sjå til at
miljøforvaltninga er aktivt til stades i Arktis.
Komiteen syner til at budsjetta
til Norsk Polarinstitutt er stramme, og bør i større grad synleggjere
dei framtidige utfordringane som direktoratet vil få, blant anna
med klimautfordringar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker
på at Norsk Polarinstitutt både driver med forvaltning og rådgivning
overfor andre forvaltningsorganer, særlig Sysselmannen på Svalbard,
samtidig som de driver miljøforskning på en rekke områder i Arktis
og til dels i Antarktis.
Disse medlemmer peker på at dette
ikke er en ideell situasjon, og at en slik praksis heller ikke er
i tråd med St.meld. nr. 20 (2004–2005) Med vilje til forskning,
hvor det ble lagt til grunn at forskning og forvaltning i størst
mulig grad burde skilles institusjonelt.
Disse medlemmer er glad for midlene
til forvaltningsplanen for Barentshavet, og viser for øvrig til
sitt alternative budsjettforslag.
Det budsjetteres med 11,45 mill. kroner på dette kapitlet
for 2010, som er en reduksjon på 0,9 pst. i forhold til saldert
budsjett for 2009.
Det foreslås bevilget 11 mill. kroner for 2010
på nytt kap. 1473.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteen viser til at Statens
strålevern er landets fagmyndighet på området strålevern og atomsikkerhet,
og betjener alle departementer i spørsmål som angår stråling. Komiteen har merket
seg at Miljøverndepartementet overtok det konstitusjonelle ansvaret
for deler av strålevernlovgivningen gjennom kgl. res. 10. november 2006,
og er nå øverste myndighet når det gjelder radioaktiv forurensning
og annen stråling i det ytre miljø.
Det foreslås bevilget 17 mill. kroner for 2010
på nytt kap. 1474.
Komiteen viser til
at Regjeringen som en ny byggestein i nordområdestrategien vil etablere Senter
for klima og miljø i Tromsø. Regjeringen foreslår 10 mill. kroner
ekstra til denne etableringen neste år, samt at det omdisponeres
7 mill. kroner innenfor rammen til oppgaver senteret skal videreføre.
Oppbyggingen av det nye senteret vil bety en verdifull styrking
av den internasjonale forskningen på klima og miljø i nordområdene.
Å utvikle kunnskapsmiljøene i Tromsø til et internasjonalt ledende
temasenter krever også økt samordning mellom de involverte organisasjonene
og øvrige FoU-miljøer i landsdelen.
Komiteen har merket seg at målet
er at senteret skal etableres, og at det skal igangsettes betydelig
faglig aktivitet i løpet av 2010. Komiteen mener
denne satsingen er viktig – både for å styrke arbeidet med klima
og miljø i nordområdene og for å bidra til viktig kompetanseutvikling
i Nord-Norge.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen innen 2010 skjerpe energikravene
for offentlig oppførte boliger og yrkesbygg, slik at disse, i tillegg
til god energiforvaltning, skal ha en energimessig yteevne tilsvarende
karakteren A eller B i energimerkeordningen for bygg.
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen legge frem ulike modeller,
inkludert bruk av skatteincentiver, for å stimulere til energieffektivisering
i eksisterende boliger. Det skal gis tilbud om gratis energisjekk
av boligbygg.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak
for Stortinget om Petoros rolle og fremtid.
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen snarest fremme forslag
for Stortinget om en generell innlemmelse av hund i nødvergebestemmelsene.
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen legge fram et skatte- og
avgiftsopplegg for å styrke kulturminnearbeidet.
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen lage en handlingsplan for
å sikre opptrapping av arbeidet med opprydding av forurensning i
fjorder, vassdrag og havner.
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak
om langsiktige rammebetingelser for alternativt drivstoff.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen endre energikravene
i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven gjennom å stille
krav til tiltak som optimaliserer energiforvaltningen i alle nybygg
basert på skjerpede krav til levert energi. Reglene kan utformes
slik at alle lønnsomme tiltak, ut fra definerte og transparente
kriterier, skal gjennomføres i nybygg og ved større rehabiliteringer.
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringa oppnemne eit fagleg utval
som skal gå gjennom ulike teknologiske løysingar som kan gje ei
sikker og meir skånsom kraftoverføring gjennom sårbare naturområder
i framtida, herunder bruk av jord- og sjøkabel. Regjeringa blir
beden om å presentere utvalet sine anbefalingar for Stortinget på
ein eigna måte seinast i løpet av 2011.
Forslag 10
Stortinget ber Regjeringen om å utrede en ordning
med kjøp av oppsynstjenester fra andre enn staten.
Forslag 11
Stortinget ber Regjeringa legge fram ei stortingsmelding
om korleis bekjemping av Gyrodactylus salaris som trussel mot norske villaksstammar
er tenkt gjennomført. Ein slik plan bør innehalde både metodevalg,
budsjettmessige konsekvensar og prioritering av smitteområde.
Forslag 12
Stortinget ber Regjeringa seinast i løpet av
vårsesjonen 2010 komme tilbake til Stortinget med ein evaluering
av rovviltpolitikken og rovviltforliket frå 2003/2004, sett i lys
av dei utfordringar innbyggjarane innanfor rovviltsonane opplever, og
forslag til tiltak i samsvar med dette.
Forslag 13
Stortinget ber Regjeringen gå gjennom arbeidsforholdene
og fordelingen av oppgaver mellom SNO og fjellstyrene, og melde
tilbake til Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet
for 2011.
Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 14
Stortinget ber Regjeringa utarbeide retningslinjer
for framføring av kablar i sentralnettet som opnar for auka bruk
av jord- eller sjøkabel i konfliktområde, og der alternativ kabling
kan redusere konfliktnivået og belastninga på miljøet, og å fremme
en sak for Stortinget om dette.
Forslag 15
Stortinget ber Regjeringa i forbindelse med statsbudsjettet
for 2011 gjenopprette friluftsliv som eiga resultatområde i Miljøverndepartementets
budsjett.
Forslag 16
Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2010 fremme
en stortingsmelding om friluftsliv.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 17
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om statlig
engasjement for utbygging av innenlands infrastruktur for gass.
Forslag 18
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
å opprette et energi- og petroleumsforskningsfond på 10 mrd. kroner,
hvor avkastningen benyttes til teknologisk forskning for å bedre
utvinningsgraden, økonomien og sikkerheten på kontinentalsokkelen,
samt andre relevante energiforskningsprosjekter.
Forslag 19
Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak
om hvordan man skal bedre egenkapitalsituasjonen til Statnett.
Forslag 20
Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en evaluering
av de naturfaglige og samfunnsøkonomiske konsekvenser av gjennomførte
og planlagte skogverneprosesser.
Forslag fra Høyre:
Forslag 21
Stortinget ber Regjeringa utgreia eit såkalla
supernett i sjøkabel langs kysten for å kunne handtere vindkraft
til havs, innanlands kraftoverføring langs kysten og kraftoverføring til
utlandet. Stortinget ber Regjeringa melde tilbake om dette arbeidet
i statsbudsjettet for 2011.
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre følgende
vedtak:
Rammeområde 12
(Olje og energi)
I
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | | Post | | Formål | | | | | | | | Kroner | | | | Kroner |
Utgifter |
1800 | | Olje- og energidepartementet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 141 908 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 33 400 000 | | |
| 71 | Tilskudd til Norsk Oljemuseum
| | | 9 500 000 | | |
| | | | | | | |
1810 | | Oljedirektoratet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 206 200 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 63 000 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | | 10 000 000 | | |
| | | | | | | |
1820 | | Norges vassdrags- og energidirektorat | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 398 350 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 64 650 000 | | |
| 22 | Flom- og skredforebygging,
kan overføres, kan nyttes under post 60 | | | 120 800 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | | 6 000 000 | | |
| 60 | Tilskudd til skredforebygging,
kan overføres, kan nyttes under post 22 | | | 20 000 000 | | |
| 71 | Tilskudd til strømforsyning,
kan overføres | | | 33 000 000 | | |
| 73 | Tilskudd til utjevning av overføringstariffer, kan overføres | | | 60 000 000 | | |
| | | | | | | |
1825 | | Omlegging av energibruk og
energiproduksjon | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 34 500 000 | | |
| 50 | Overføring til Energifondet
| | | 956 000 000 | | |
| 70 | Tilskudd til elektrisitetssparing
i husholdninger, kan overføres | | | 40 000 000 | | |
| 74 | Naturgass, kan
overføres | | | 26 000 000 | | |
| | | | | | | |
1830 | | Forskning | | | | |
| 22 | Forvaltningsrettet forskning
og utvikling, kan overføres | | | 32 500 000 | | |
| 50 | Norges forskningsråd | | | 741 000 000 | | |
| 70 | Internasjonale samarbeids-
og utviklingstiltak, kan overføres | | | 10 300 000 | | |
| | | | | | | |
1832 | | Internasjonalisering | | | | |
| 70 | Internasjonalisering, kan overføres | | | 26 000 000 | | |
| | | | | | | |
1833 | | CO2-håndtering | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 1 358 000 000 | | |
| 22 | CO2-håndtering,
internasjonalt,
kan overføres | | | 20 000 000 | | |
| 30 | Investeringer, kan
overføres | | | 1 822 000 000 | | |
| 50 | Overføring til fond for CLIMIT
| | | 81 800 000 | | |
| 70 | Administrasjon, Gassnova SF
| | | 91 000 000 | | |
| | | | | | | |
1870 | | Petoro AS | | | | |
| 70 | Administrasjon | | | 260 000 000 | | |
| | | | | | | |
2440 | | Statens direkte økonomiske
engasjement i
petroleumsvirksomheten | | | | |
| 30 | Investeringer | | | 23 000 000 000 | | |
| 50 | Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond
| | | 1 400 000 000 | | |
| | | | | | | |
2490 | | NVE Anlegg | | | | |
| 24 | Driftsresultat: | | | | | |
| | 1 Driftsinntekter | -54 000 000 | | | | |
| | 2 Driftsutgifter | 47 300 000 | | | | |
| | 3 Avskrivninger | 5 600 000 | | | | |
| | 4 Renter av statens kapital
| 1 100 000 | | | | |
| | 5 Investeringsformål | 1 000 000 | | | | |
| | 6 Reguleringsfond | -1 000 000 | | 0 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | | 6 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 31 071 908 000 |
Inntekter |
4800 | | Olje- og energidepartementet | | | | |
| 3 | Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet
| | | 1 145 000 | | |
| 70 | Garantiprovisjon, Gassco | | | 1 500 000 | | |
| | | | | | | |
4810 | | Oljedirektoratet | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter | | | 10 400 000 | | |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet
| | | 39 300 000 | | |
| 3 | Refusjon av tilsynsutgifter
| | | 10 700 000 | | |
| | | | | | | |
4820 | | Norges vassdrags- og energidirektorat | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter | | | 54 050 000 | | |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet
| | | 55 400 000 | | |
| 40 | Flom- og skredforebygging | | | 27 250 000 | | |
| | | | | | | |
4825 | | Omlegging av energibruk og
energiproduksjon | | | | |
| 85 | Fondsavkastning | | | 796 000 000 | | |
| | | | | | | |
4829 | | Konsesjonsavgiftsfondet | | | | |
| 50 | Overføring fra fondet | | | 140 500 000 | | |
| | | | | | | |
4833 | | CO2-håndtering | | | | |
| 85 | Fondsavkastning | | | 91 800 000 | | |
| | | | | | | |
4860 | | Statnett SF | | | | |
| 70 | Garantiprovisjon | | | 200 000 | | |
| | | | | | | |
5440 | | Statens direkte økonomiske
engasjement i
petroleumsvirksomheten | | | | |
| 24 | Driftsresultat: | | | | | |
| | 1 Driftsinntekter | 140 500 000 000 | | | | |
| | 2 Driftsutgifter | -33 000 000 000 | | | | |
| | 3 Lete- og feltutviklingsutgifter
| -2 000 000 000 | | | | |
| | 4 Avskrivninger | -20 800 000 000 | | | | |
| | 5 Renter av statens kapital
| -6 800 000 000 | | 77 900 000 000 | | |
| 30 | Avskrivninger | | | 20 800 000 000 | | |
| 80 | Renter av statens kapital | | | 6 800 000 000 | | |
| | | | | | | |
5490 | | NVE Anlegg | | | | |
| 1 | Salg av utstyr mv | | | 500 000 | | |
| 30 | Avsetning til investeringsformål
| | | 1 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 106 729 745 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2010 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter
under |
kap. 1800 post 21 | kap. 4800 post 3 |
kap. 1810 post 21 | kap. 4810 post 2 |
kap. 1820 post 21 | kap. 4820 post 2 |
kap. 1820 post 22 | kap. 4820 post 40 |
kap. 2490 post 45 | kap. 5490 post 1 |
III
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Kongen i 2010 kan
1. overskride bevilgningen
under kap. 1800 Olje- og energidepartementet, post 21 Spesielle
driftsutgifter, til dekning av meglerhonorar og utgifter til faglig
bistand ved statlig kjøp/salg av aksjeposter, rådgivning samt andre
endringer som kan få betydning for eierstrukturen i Statoil ASA.
2. godkjenne utøvelse av statens forkjøpsrett
ved overdragelser av andeler i utvinningstillatelser på norsk kontinentalsokkel
og overskride bevilgningen med inntil 5 mrd. kroner under kap. 2440/5440
Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten.
IV
Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2010 kan utgiftsføre uten bevilgning tilskudd til fjerning av
innretninger på kontinentalsokkelen under kap. 2442 Disponering
av innretninger på kontinentalsokkelen, post 70 Tilskudd.
V
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2010 kan gi tilsagn utover gitte bevilgninger, men slik at samlet
ramme for nye tilsagn og gammelt udekket ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1825 | | Omlegging av energibruk og energiproduksjon | |
| 50 | Overføring til Energifondet | 400,0 mill. kroner |
| 74 | Naturgass | 20,0 mill. kroner |
1830 | | Forskning | |
| 50 | Norges forskningsråd | 33,0 mill. kroner |
VI
Fullmakt til å inngå forpliktelser ut over gitt bevilgning
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2010 kan pådra seg forpliktelser utover gitte bevilgninger innenfor
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1800 | | Olje- og energidepartementet | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 7,0 mill. kroner |
1820 | | Norges vassdrags- og energidirektorat | |
| 22 | Flom- og skredforebygging | 50,0 mill. kroner |
1830 | | Forskning | |
| 22 | Forvaltningsrettet forskning og utvikling | 10,0 mill. kroner |
1833 | | CO2-håndtering | |
| 70 | Administrasjon, Gassnova SF | 20,0 mill. kroner |
1870 | | Petoro AS | |
| 70 | Administrasjon | 35,0 mill. kroner |
VII
Garantifullmakt
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2010 kan gi Gassco AS garanti innenfor en samlet ramme på inntil
1 mrd. kroner for skader og tap ved mottaksterminalene på kontinentet
som har oppstått som følge av forsettlige handlinger hos ledende
personell i Gassco AS.
VIII
Forpliktelser under avsetningsinstruksen og øvrige driftsrelaterte
forpliktelser
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2010 kan godkjenne at staten pådras forpliktelser utover gitte
bevilgninger under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement
i petroleumsvirksomheten, knyttet til:
1. løpende forretningsvirksomhet
i interessentskapene, samt deltakelse i annen virksomhet som har
tilknytning til leting og utvinning av petroleum.
2. avsetning av statens petroleum etter
avsetningsinstruksen gitt Statoil ASA.
IX
Utbyggingsrelaterte forpliktelser
Stortinget samtykker i at Kongen i 2010 kan godkjenne
at staten pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger under kap.
2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten,
hvor øvre grense for SDØEs forholdsmessige andel for det enkelte
prosjekt/fase utgjør 5 mrd. kroner knyttet til deltagelse i:
X
Forpliktelser før plan for utbygging og drift og for anlegg
og drift er behandlet
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2010 kan godkjenne at staten pådras forpliktelser utover gitte
bevilgninger under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement
i petroleumsvirksomheten knyttet til kontraktsmessige forpliktelser
i fasen før plan for utbygging og drift er godkjent eller før tillatelse til
anlegg og drift er gitt, herunder forpliktelser knyttet til en pre-interessentskapsfase.
XI
Forpliktelser knyttet til petroleumsvirksomhet på islandsk
sokkel
Stortinget samtykker i at Kongen i 2010 ved eventuell
norsk statlig deltakelse i petroleumsvirksomhet på islandsk sokkel,
kan:
1. pådra staten forpliktelser
utover gitte bevilgninger under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten innenfor en total økonomisk
ramme på 1,5 mrd. kroner, herunder yte innskuddskapital, lån og
stille garantier.
2. etablere en ny organisatorisk enhet,
eiet av den norske stat, som direkte eller indirekte skal eie eierandeler
i rettighetshaverselskaper i Island.
XII
Utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel
Stortinget samtykker i at Kongen i 2010 kan godkjenne
prosjekter (planer for utbygging/anlegg og drift) på norsk kontinentalsokkel
under følgende forutsetninger:
1. Prosjektet må ikke
ha prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.
2. Øvre grense for de samlede investeringer
per prosjekt utgjør 10 mrd. kroner.
3. Hvert enkelt prosjekt må vise akseptabel
samfunnsøkonomisk lønnsomhet og være rimelig robust mot endringer
i prisutviklingen for olje og naturgass.
XIII
Overføring av eiendomsrett mot bruksrett
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2010 kan godkjenne overføring av eiendomsrett fra en rettighetshavergruppe
hvor Petoro AS som forvalter av SDØE er en av rettighetshaverne,
til en annen rettighetshavergruppe. Det forutsettes at Petoro AS
som forvalter av SDØE er sikret tilstrekkelig bruksrett. Denne fullmakt
vil gjelde for de prosjekter hvor Kongen har fått fullmakt til å
godkjenne plan for utbygging/anlegg og drift, samt ved mindre endringer
for prosjekter hvor plan for utbygging/anlegg og drift allerede
er godkjent. Fullmakten gis under forutsetning av at overføring
av eiendomsrett ikke har prinsipielle eller samfunnsmessige sider
av betydning.
XIV
Overdragelse av andeler i utvinningstillatelser
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2010 kan godkjenne overdragelse av andeler for Petoro AS som forvalter
av SDØE i utvinningstillatelser der det antas at samlede utvinnbare
ressurser i forekomstene er mindre enn 10 mill. tonn oljeekvivalenter.
XV
Overdragelse og samordning av andeler i utvinningstillatelser
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2010 i tråd med forutsetningene i St.prp. nr. 41 (2003–2004) kan
godkjenne at Petoro AS kan delta i:
1. overdragelse (salg,
kjøp eller bytte) av deltakerandeler i interessentskap hvor en rettighetshaver
velger å tre ut av interessentskapet og hvor SDØE berøres av overdragelsen.
2. forenklet samordning av utvinningstillatelser med
SDØE-andeler.
3. ny/endret plan for utbygging og drift
av forekomster innenfor et samordnet område med SDØE-deltakelse.
4. overdragelse av deltakerandeler for
å oppnå fortsatt harmonisering av deltakerandeler i utvinningstillatelser
som er samordnet og hvor SDØE berøres av overdragelsen.
XVI
Overdragelse av andeler i rørledninger til Gassled
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2010 kan godkjenne nødvendige transaksjoner for overdragelse av
andeler for Petoro AS som forvalter av SDØE for å innlemme rørledninger
med SDØE-andel i Gassled. Statens andel i Gassled skal justeres
for å gjenspeile innlemmelsen.
XVII
Opphevelse av generalforsamlingsklausulen
Stortinget samtykker i at generalforsamlingsklausulen
skal kunne oppheves for gitte tillatelser og erstattes av en vetorett
i tråd med konsesjonsdirektivet og petroleumsforskriftens § 12,
dersom rettighetshaverne skulle ønske dette. Olje- og energidepartementet
skal i så fall godkjenne dette i hvert enkelt tilfelle.
Rammeområde 13
(Miljø)
I
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | | Post | | Formål | | | | | | | | | | | | | | Kroner | | | Kroner |
Utgifter |
1400 | | Miljøverndepartementet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 221 010 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | | 154 532 000 | | |
| 22 | Spesielle driftsutgifter knyttet
til lokalt
miljøvern og universell utforming,
kan overføres | | | 2 000 000 | | |
| 70 | Grunnstøtte til frivillige
miljøvernorganisasjoner | | | 41 528 000 | | |
| 71 | Internasjonale organisasjoner
| | | 42 777 000 | | |
| 73 | Tilskudd til kompetanseformidling
og
informasjon om miljøvennlig produksjon
og forbruk, kan overføres | | | 20 750 000 | | |
| | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | |
| 74 | Tilskudd til AMAP, kan overføres | | | 3 700 000 | | |
| 75 | Miljøvennlig byutvikling, kan overføres | | | 31 000 000 | | |
| 76 | Støtte til nasjonale og internasjonale
miljøtiltak, kan overføres | | | 21 571 000 | | |
| 79 | Den nordiske verdensarvstiftelsen
| | | 5 000 000 | | |
| 80 | Tilskudd til universell utforming
og
tilgjengelighet for alle, kan overføres,
kan nyttes under post 22 | | | 600 000 | | |
| 81 | Tilskudd til lokalt miljøvern
og bærekraftige lokalsamfunn,
kan overføres, kan nyttes under post 22 | | | 36 000 000 | | |
| | | | | | | |
1410 | | Miljøvernforskning og miljøovervåking | | | | |
| 21 | Miljøovervåking og miljødata
| | | 144 558 000 | | |
| 50 | Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene
| | | 140 667 000 | | |
| 51 | Forskningsprogrammer m.m.
| | | 166 518 000 | | |
| 53 | Internasjonalt samarbeid om
miljøvernforskning | | | 6 160 000 | | |
| 70 | Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene
| | | 14 538 000 | | |
| 72 | Tilskudd til GenØk - Senter
for
biosikkerhet | | | 13 900 000 | | |
| 73 | Infrastrukturtiltak til miljøinstituttene
.. | | | 8 392 000 | | |
| | | | | | | |
1425 | | Vilt- og fisketiltak | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 28 480 000 | | |
| 70 | Tilskudd til fiskeformål, kan overføres | | | 9 295 000 | | |
| 71 | Tilskudd til viltformål, kan overføres | | | 40 300 000 | | |
| | | | | | | |
1426 | | Statens naturoppsyn | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 111 412 000 | | |
| 30 | Tiltak i nasjonalparkene, kan overføres | | | 27 391 000 | | |
| 31 | Tiltak i naturverns- og kulturlandskapsområder, kan overføres | | | 39 502 000 | | |
| 32 | Skjærgårdsparker mv., kan overføres | | | 23 695 000 | | |
| | | | | | | |
1427 | | Direktoratet for naturforvaltning | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 137 114 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | | 254 485 000 | | |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging
av friluftsområder, kan overføres | | | 36 405 000 | | |
| 31 | Tiltak i friluftsområder, kan overføres | | | 24 500 000 | | |
| 32 | Statlige erverv, fylkesvise
verneplaner,
kan overføres | | | 19 450 000 | | |
| 34 | Statlige erverv, nasjonalparker,
kan overføres | | | 54 100 000 | | |
| 35 | Statlig erverv, nytt skogvern,
kan overføres | | | 134 981 000 | | |
| 60 | Tilskudd til lokalt utviklingsfond
| | | 10 000 000 | | |
| 70 | Tilskudd til kalking og lokale
fiskeformål, kan overføres | | | 88 000 000 | | |
| 71 | Forvaltningstiltak i verdensarvsområder,
kan overføres | | | 9 600 000 | | |
| 72 | Erstatninger for beitedyr
tatt av rovvilt,
overslagsbevilgning | | | 116 895 000 | | |
| 73 | Forebyggende og konfliktdempende
tiltak i rovviltforvaltningen, kan overføres | | | 75 000 000 | | |
| 74 | Tilskudd til friluftslivstiltak,
kan overføres | | | 20 693 000 | | |
| 75 | Internasjonale avtaler og
medlemskap | | | 1 042 000 | | |
| 76 | Tilskudd til informasjons-
og kompetansesentre, kan overføres | | | 17 400 000 | | |
| 77 | Tilskudd til nasjonalparksentre,
kan overføres | | | 19 600 000 | | |
| 78 | Friluftsrådenes landsforbund
og interkommunale friluftsråd, kan overføres | | | 8 000 000 | | |
| 81 | Verdiskapingsprogrammet for
naturarven, kan overføres, kan nyttes under
post 21 | | | 10 000 000 | | |
| 82 | Tilskudd til prioriterte arter
og utvalgte
naturtyper, kan overføres,
kan nyttes under post 21 | | | 20 000 000 | | |
| | | | | | | |
1429 | | Riksantikvaren | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 106 867 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes
under postene 72 og 73 | | | 23 415 000 | | |
| 50 | Tilskudd til Samisk kulturminnearbeid
| | | 3 000 000 | | |
| 72 | Vern og sikring av fredete
og verneverdige kulturminner og
kulturmiljøer, kan overføres,
kan nyttes under post 21 | | | 213 212 000 | | |
| 73 | Brannsikring og beredskapstiltak,
kan overføres, kan nyttes under post 21 | | | 11 953 000 | | |
| 74 | Fartøyvern, kan
overføres | | | 42 004 000 | | |
| 75 | Internasjonalt samarbeid, kan overføres | | | 1 100 000 | | |
| 77 | Verdiskapingsprogram på kulturminneområdet, kan overføres, kan nyttes
under post 21 | | | 18 400 000 | | |
| 78 | Tilskudd til beslutningsgrunnlag
for
myndighetsutøvelse innen arkeologi,
kan overføres, kan nyttes under post 21 | | | 6 500 000 | | |
| | | | | | | |
1432 | | Norsk kulturminnefond | | | | |
| 50 | Til disposisjon for kulturminnetiltak
| | | 55 230 000 | | |
| | | | | | | |
1441 | | Statens forurensningstilsyn | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 308 160 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | | 21 595 000 | | |
| 22 | Statlig ordning for frivillig
kjøp av
klimakvoter | | | 5 332 000 | | |
| 39 | Oppryddingstiltak, kan overføres | | | 157 000 000 | | |
| 75 | Utbetaling av pant for bilvrak,
overslagsbevilgning | | | 166 320 000 | | |
| 76 | Refusjonsordninger,
overslagsbevilgning | | | 50 000 000 | | |
| | | | | | | |
1445 | | Miljøvennlig skipsfart | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | | 4 000 000 | | |
| | | | | | | |
1447 | | Miljøhensyn i offentlige innkjøp | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | | 14 000 000 | | |
1465 | | Statens kartverk, arbeid med
nasjonal
geografisk infrastruktur | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 403 445 000 | | |
| | | | | | | |
1471 | | Norsk Polarinstitutt | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 146 418 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 57 808 000 | | |
| 50 | Stipend | | | 498 000 | | |
| | | | | | | |
1472 | | Svalbard miljøvernfond | | | | |
| 50 | Overføringer til Svalbard
miljøvernfond | | | 11 450 000 | | |
| | | | | | | |
1473 | | Radioaktiv forurensning i
det ytre miljø | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 11 000 000 | | |
| | | | | | | |
1474 | | Senter for klima og miljø | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 17 000 000 | | |
| | | | | | | |
2465 | | Statens kartverk | | | | |
| 24 | Driftsresultat: | | | | | |
| | 1 Driftsinntekter | -893 445 000 | | | | |
| | 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 880 134 000 | | | | |
| | 3 Avskrivninger | 10 831 000 | | | | |
| | 4 Renter av statens kapital
| 2 480 000 | | 0 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og
vedlikehold, kan overføres | | | 12 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 4 280 248 000 |
|
Inntekter |
4400 | | Miljøverndepartementet | | | | |
| 2 | Ymse inntekter | | | 337 000 | | |
| 3 | Refusjon fra Utenriksdepartementet
| | | 956 000 | | |
| | | | | | | |
4426 | | Statens naturoppsyn | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | | | 142 000 | | |
| 2 | Oppdragsinntekter | | | 50 000 | | |
| | | | | | | |
4427 | | Direktoratet for naturforvaltning | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | | | 2 952 000 | | |
| 9 | Internasjonale oppdrag | | | 5 132 000 | | |
| 54 | Gebyrer | | | 3 074 000 | | |
| | | | | | | |
4429 | | Riksantikvaren | | | | |
| 2 | Refusjoner og diverse inntekter
| | | 3 812 000 | | |
| 9 | Internasjonale oppdrag | | | 1 409 000 | | |
| | | | | | | |
4432 | | Norsk kulturminnefond | | | | |
| 85 | Avkastning fra Norsk kulturminnefond | | | 55 230 000 | | |
| | | | | | | |
4441 | | Statens forurensningstilsyn | | | | |
| 2 | Inntekter, statlig ordning
for frivillig
kjøp av klimakvoter | | | 5 463 000 | | |
| 4 | Gebyrer | | | 40 759 000 | | |
| 5 | Leieinntekter | | | 323 000 | | |
| 6 | Gebyrer, fylkenes miljøvernavdelinger
| | | 22 000 000 | | |
| 7 | Gebyrinntekter (Kvotesystemet)
| | | 7 200 000 | | |
| 9 | Internasjonale oppdrag | | | 5 605 000 | | |
| | | | | | | |
4471 | | Norsk Polarinstitutt | | | | |
| 1 | Salgs- og utleieinntekter | | | 8 833 000 | | |
| 3 | Inntekter fra diverse tjenesteyting
| | | 21 525 000 | | |
| 21 | Inntekter, Antarktis | | | 10 874 000 | | |
| | | | | | | |
4472 | | Svalbard miljøvernfond | | | | |
| 70 | Diverse inntekter | | | 25 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 195 701 000 |
| | | | | | | |
II
Merinntektsfullmakter
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter
under |
kap. 1400 post 1 | kap. 4400 post 2 |
kap. 1427 post 1 | kap. 4427 post 1 |
kap. 1427 post 21 | kap. 4427 postene 9 og 54 |
kap. 1429 post 1 | kap. 4429 postene 2 og 9 |
kap. 1432 post 50 | kap. 4432 post 85 |
kap. 1441 post 1 | kap. 4441 postene 4, 5, 6 og 9 |
kap. 1441 post 22 | kap. 4441 post 2 |
kap. 1471 post 1 | kap. 4471 postene 1 og 3 |
kap. 1471 post 21 | kap. 4471 post 21 |
kap. 1472 post 50 | kap. 4472 post 70 og kap. 5578 post 70 |
2. overskride bevilgningen
under kap. 2465 Statens kartverk, post 45 Større utstyrsanskaffelser og
vedlikehold, med et beløp som tilsvarer regnskapsførte inntekter
fra salg av anleggsmidler under kap. 5465 Statens kartverk, post
49 Salg av anleggsmidler. Ubenyttede inntekter fra slikt salg kan
tas med ved utregning av overført beløp.
III
Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet
i 2010 kan utgiftsføre uten bevilgning fastslåtte tap på garantier
for lån til miljøverntiltak og energiøkonomiseringsformål som staten
er juridisk forpliktet til å dekke, under kap. 1400 Miljøverndepartementet,
post 77 Oppfyllelse av garantiansvar.
IV
Omdisponeringsfullmakt
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet
i 2010 kan omdisponere inntil 5 mill. kroner mellom kap. 1465 Statens
kartverk, arbeid med nasjonal geografisk infrastruktur, post 21 Spesielle
driftsutgifter, og kap. 2465 Statens kartverk, post 45 Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold.
V
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet
i 2010 kan fravike spesifikasjonene under kap. 2465 Statens kartverk,
post 24 Driftsresultat, ved bruk av reguleringsfondet.
VI
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet
i 2010 kan utføre bestillinger:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1426 | | Statens naturoppsyn | |
| 32 | Skjærgardsparker mv. | 7,0 mill. kroner |
2. av kartgrunnlag utover
gitt bevilgning under kap. 1465 Statens kartverk, arbeid med nasjonal geografisk
infrastruktur, post 21 Spesielle driftsutgifter, men slik at rammen
for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger 90 mill.
kroner.
VII
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet
i 2010 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1427 | | Direktoratet for naturforvaltning | |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder | 80,0 mill. kroner |
| 32 | Statlige erverv, fylkesvise verneplaner | 35,7 mill. kroner |
| 34 | Statlige erverv, nasjonalparker | 245,2 mill. kroner |
| 35 | Statlige erverv, nytt skogvern | 140,0 mill. kroner |
| 77 | Tilskudd til nasjonalparksentre | 2,0 mill. kroner |
| 79 | Kompensasjon ved flytting av oppdrettsanlegg | 6,75 mill. kroner |
1429 | | Riksantikvaren | |
| 72 | Vern og sikring av fredete og verneverdige
kulturminner og
kulturmiljøer | 35,0 mill. kroner |
| 73 | Brannsikring og beredskapstiltak | 2,0 mill. kroner |
| 74 | Fartøyvern | 8,0 mill. kroner |
| 77 | Verdiskapingsprogram på kulturminneområdet | 2,0 mill. kroner |
VIII
Fullmakt til å inngå forpliktelser
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet
i 2010 kan pådra forpliktelser for fremtidige år til å kjøpe inn
materiell og til å gi tilsagn om tilskudd utover gitt bevilgning
under kap. 1441 Statens forurensningstilsyn, post 39 Oppryddingstiltak,
men slik at samlet ramme for nye forpliktelser og gammelt ansvar
ikke overstiger 25 mill. kroner.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 1. desember 2009
|
Erling Sande |
|
|
leder og ordf. for kap. 1800 og 4800 |
|
Nikolai Astrup |
Oskar Jarle Grimstad |
Per Rune Henriksen |
ordf. for kap. 1400, 1473 og 4400 |
ordf. for kap. 1425, 1465 og 2465 |
ordf. for kap. 1441, 1833, 4441 og 4833 |
Line Henriette Hjemdal |
Bjørn Lødemel |
Marianne Marthinsen |
ordf. for kap. 1432, 1447, 2440, 4432 og 5440 |
ordf. for kap. 1471 og 4471 |
ordf. for kap. 1410, 1832 og 4410 |
Siri A. Meling |
Torstein Rudihagen |
Henning Skumsvoll |
ordf. for kap. 1810, 1870 og 4810 |
ordf. for kap. 1426, 4426 og 4829 |
ordf. for kap. 1429 og 4429 |
Ketil Solvik-Olsen |
Tor-Arne Strøm |
Eirin Kristin Sund |
ordf. for kap. 1830 |
ordf. for kap. 1445, 1472, 1820, 1825, 2490, 4472, 4820, 4825, 4860 og 5490 |
|
|
Snorre Serigstad Valen |
|
|
ordf. for kap. 1427, 1474 og 4427 |
|