Kap. 1700-4700 Forsvarsdepartementet

Komiteen viser til at Forsvarsdepartementets driftsutgifter for 2010 er videreført på samme reelle nivå som saldert budsjett 2009. Innenfor denne rammen er det foretatt enkelte budsjettekniske endringer, blant annet overføring av Avdelingen for operasjons- og beredskapsplanlegging fra Forsvarsdepartementet til Forsvarsstaben, og tilbakeføring av ansvaret for vakthold i Forsvarets ledelsesbygg fra Departementenes servicesenter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har for øvrig ingen merknader og slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ser det som nødvendig at Forsvaret effektiviserer sin administrasjon, slik at den operative delen av Forsvaret kan styrkes. Disse medlemmer mener Regjeringen i større grad må gjennomføre og hente ut effekten av de effektiviseringstiltak de selv har pålagt Forsvaret gjennom omorganiseringer og innføring av nye administrasjonsverktøy. Disse medlemmer vil for øvrig vise til sitt alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen.

Kap. 1710-4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Komiteen viser til at Forsvarsbygg er totalleverandør av eiendomstjenester til forsvarssektoren og forvalter forsvarssektorens eiendommer, bygg og anlegg (EBA), og at virksomheten dekker sine kostnader gjennom husleie fra brukerne, betaling for utførte oppdrag og bevilgninger. Komiteen er videre inneforstått med at Forsvarsbygg må tilpasse sin virksomhet i tråd med de endringer som følger av langtidsplanen.

Komiteen er enig i at det skal være fokus på interneffektivisering av de tjenester som leveres, fortsatt fornyelse av bygningsmassen, herunder nødvendige investeringer knyttet til tiltakene som følger av langtidsplanen, i tillegg til avhendig av utrangert EBA.

Komiteen merker seg at det ikke er foreslått noen nye prosjekter med kostnadsramme over 100 mill. kroner i 2010, og at en stor del av bevilgningene til EBA for kommende år vil bli benyttet til å videreføre allerede igangsatte prosjekter.

Kap. 1716 Forsvarets forskningsinstitutt

Komiteen merker seg at Regjeringen foreslår en basisfinansiering av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) for 2010 på 158,9 mill. kroner. Komiteen registrerer at korrigert for priskompensasjon, er nivået på basisfinansieringen av FFI videreført på samme reelle nivå i 2010 som saldert budsjett 2009. Komiteen ser positivt på at om lag 10 pst. av FFIs aktivitet er oppdrag fra sivile kunder i inn- og utland. Komiteen ser store muligheter i FFIs arbeid med å støtte opp under Forsvarsdepartementets målsetting om styrket internasjonalt materiellsamarbeid og økt kjøp av standardiserte produkter til erstatning for egenutvikling av teknologi. Komiteen støtter at FFI fortsatt skal være Forsvarets sentrale forskningsinstitusjon.

Kap. 1719-4719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet

Komiteen merker seg at driftsbudsjettet nominelt er redusert med 52,3 mill. kroner ift. saldert budsjett 2009. Komiteen oppfatter at justert for tekniske endringer er posten reelt styrket med 12 mill. kroner. Komiteen registrerer at økningen relaterer seg i hovedsak til styrket vedlikehold av vernede bygg som ikke har leietagere, samt økte kostnader relatert til utenlandsstillinger.

Komiteen har forståelse for at Attachéordningen er under kontinuerlig vurdering, og at forsvarsattacheenes plassering og deres sideakkreditering derfor kan bli endret over tid.

Komiteen merker seg at det for 2010 planlegges å videreføre ambisjonsnivået fra 2009 for støtte til opplæring og trening, samt støtte til materielldonasjoner til andre land. Komiteen ser positivt på at støtte til den afghanske hæren fortsatt er NATOs høyeste prioritet på dette feltet og at dette gjenspeiles i Regjeringens prioritering for 2010. Komiteen merker seg at Norge bidrar med et feltsykehus og et brønnborelag til FN-operasjonen i Tsjad og Den sentralafrikanske republikk, MINURCAT, frem til mai 2010.

Komiteen tar til etterretning at det er avsatt 19 mill. kroner for å dekke omstillingskostnader i Forsvarsbygg. Komiteen merker seg at beløpet tilsvarer Forsvarsbyggs forpliktelser til avgangsstimulerende tiltak basert på kontrakter inngått i perioden 2002–2005.

Komiteen ser positivt på at Universitetet i Bergen har fått økonomisk støtte til å gjennomføre et forskningsprosjekt om elektromagnetisk felt og reproduksjonshelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker at Forsvaret styrker sin støtte til frivillige organisasjoner som bl.a. satser på veteranarbeid, opplysningsarbeid om forsvars- og sikkerhetspolitikk. Deriblant organisasjonene; Det frivillige skyttervesen, Folk og Forsvar, Den norske Atlanterhavskomité, Norske Reserveoffiserers Forbund, Kvinners Frivillige Beredskap, Norges Lotteforbund, FN-Veteranenes Landsforbund, Norges Forsvarsforening, Oslo Militære Samfund, Forsvarets Pensjonistforbund, Bergen Militære Samfunn, Kristiansand Forsvarsstiftelse Gimlemoen.

Disse medlemmer ønsker og økte midler til prosjektstøtte. Den aktivitet som de frivillige organisasjonene yter skal være et supplement til Forsvarets måloppnåelse. Denne type aktiviteter er etter disse medlemmers oppfatning viktige for å sikre en bred folklig forankring for Forsvaret og den allmenne verneplikt. Disse medlemmer vil for øvrig vise til sitt alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser for øvrig til sine innledende merknader og til Høyres alternative budsjett for 2010.

Kap. 1720-4720 Felles ledelse og kommandoapparat

Komiteen har merket seg at under post 1 Driftsutgifter er det gjort tekniske endringer som i hovedsak skyldes overføringen av avdelinger mellom kap. 1720 og 1725. Komiteen merker seg at driftsbudsjettet økes nominelt med 724,2 mill. kroner, og at den faktiske styrkingen er på 159,4 mill. kroner ift. saldert budsjett 2009.

Komiteen oppfatter at posten i hovedsak styrkes for å gjennomføre fellesoperative øvelser, trening for kommandoapparatet i krisehåndtering og videreutvikling av Forsvarets operative hovedkvarter i Bodø. Komiteen er fornøyd med at øvingsaktiviteten styrkes og ser nødvendigheten av trening i krisehåndtering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser store utfordringer i etterbehandlingsbehovet for de som har tjenestegjort i utenlandsoperasjoner. Disse medlemmer er opptatt av at våre soldater etter endt tjeneste skal få en god og hensiktsmessig behandling og oppfølging. Slik situasjonen er i dag har Forsvaret ansvaret for oppfølgingen av denne gruppen i ett år etter at tjenesten er avsluttet. Disse medlemmer ser utfordringer i det å overføre denne pasientgruppen til det offentlige helsevesenet etter så kort tid. Forsvaret med sin ekspertise er etter disse medlemmers oppfatning bedre egnet til å forstå og ivareta denne bruker gruppen enn lokale helsemyndigheter. Disse medlemmer foreslår derfor at Regjeringen utarbeider en plan for hvorledes denne gruppen brukere kan få behandling og oppfølging fra Forsvaret i fem år etter avsluttet tjeneste. Disse medlemmer ønsker å styrke dette oppfølgingsapparatet gjennom en styrking av bevilgningene til dette formålet.

Disse medlemmer vil for øvrig vise til sitt alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en plan for en femårig oppfølging av de som har tjenestegjort i utenlandsoperasjoner."

Kap. 1723-4723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Komiteen viser til at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har det kontrollerende og koordinerende ansvar for sikkerhetstiltak i tilknytning til forebyggende sikkerhetstjeneste, noe som omfatter alle tiltak for å sikre skjermingsverdig informasjon og objekter mot sikkerhetstruende virksomhet som spionasje, sabotasje og terrorhandlinger.

Komiteen merker seg at Forsvarsdepartementet og Justis- og politidepartementet har nedsatt en egen arbeidsgruppe som bl.a. skal se nærmere på etatsstyringen av NSM, NSMs oppgaveportefølje og virkemidler som kan bidra til en fremtidsrettet innretning og hensiktsmessig ressursbruk. Komiteen er positiv til en slik gjennomgang, og ser frem til å bli orientert om resultatet av dette arbeidet på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at Norge må stå sterkt rustet mot trusler rettet mot infrastruktur og myke mål. Videre mener disse medlemmer det er nødvendig å heve den generelle kompetanse og forståelse for dagens og morgendagens trusselbilde innenfor NSMs ansvarsområde. Disse medlemmer vil for øvrig vise til sitt alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen.

Kap. 1725-4725 Fellesinstitusjoner og –utgifter og –inntekter under Forsvarsstaben

Komiteen har merket seg at dette kapitlet omfatter Forsvarsstaben, Forsvarets mediesenter, Forsvarets Forum, Forsvarets sikkerhetstjeneste, Vernepliktsverket, Forsvarets personelltjenester, Forsvarets lønnsadministrasjon, Forsvarets regnskapsadministrasjon, Forsvarets materielltilsyn, Feltprestkorpset, Forsvarets militærgeografiske tjeneste og Forsvarets skole for etterretning og sikkerhet.

Komiteen har merket seg at under post 1 Driftsutgifter er det gjort tekniske endringer som i hovedsak skyldes overføringen av avdelinger mellom kap. 1720 og 1725, samt overføringen av budsjettansvaret for Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte til Hæren på kap. 1731. Komiteen viser videre til at posten er endret som følge av en planlagt reduksjon i bemanningen i tråd med langtidsplanen, avslutning av arkivprosjektet og reduserte utgifter knyttet til avgangsstimulerende tiltak for personell som har sluttet i Forsvaret. Komiteen viser videre til at denne posten reelt sett er økt med 7,4 mill. kroner ift. saldert budsjett 2009, og at utover den reelle budsjettmessige endringen kommer effekten av interneffektivisering i tråd med langtidsplanen på 10 mill. kroner slik at den faktiske styrkingen vil være på 17,4 mill. kroner ift, saldert budsjett for 2009.

Komiteen har for øvrig ingen merknader og slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser for øvrig til Innst. S. nr. 318 (2007–2008), hvor en samlet komité beskrev fagmiljøene innenfor Forsvarets informasjonsinfrastruktur som geografisk spredt og fragmentert mellom en rekke ulike aktører og avdelinger. Disse medlemmer vil igjen minne om at en enstemmig komité i Innst. S. nr. 234 (2003–2004) gikk inn for å samle IKT-fagmiljøene i et felles kompetansesenter på Jørstadmoen og at man gjennom dette i størst mulig grad skal samle IKT-ressursene i Forsvaret. Disse medlemmer viser videre til merknadene fra flertallet i forsvarskomiteen i Budsjettprp. nr. 7 (2008–2009), om lokalisering av Sjef for Forsvarets informasjonsinfrastruktur og imøteser konkrete tiltak for å gjennomføre en samling av Forsvarets IKT-virksomhet i størst mulig grad, slik også Regjeringen gjennom sin tiltredelseserklæring legger opp til på Jørstadmoen.

Kap. 1731-4731 Hæren

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter Regjeringens uttalte intensjon om å styrke Hæren fra dagens nivå, men er bekymret over tilstanden og utviklingen. Flertallet tror ikke Hæren vil oppleve en bedret økonomi for 2010. Regjeringen legger opp til en styrking av kapitelet på 12,2 mill. kroner. Det inkluderer 95,9 mill. kroner i interneffektivisering, base- og strukturtiltak som følge av langtidsplanen reduserte utgifter for FLO innsparinger på reise- og kursvirksomheten. Flertallet ser ikke at denne bevilgningsøkning er tilstrekkelig for å opprettholde et ønskelig aktivitets- og øvelsesnivå, eller i tilstrekkelig grad legger til rette for den nødvendige økningen i Hærens bemanning innenfor små og sårbare fagmiljø som i dag opplever massiv slitasje.

Flertallet er kjent med og slutter seg til at Hæren også i 2010 vil være løpende engasjert i oppdrag nasjonalt og i tillegg stille bidrag til operasjoner i utlandet, hovedsakelig i Afghanistan. Flertallet er enig i at kjernen i Hærens kapasitet er evnen til å gjennomføre taktiske samvirkeoperasjoner i hele konfliktspennet i en fellesoperativ ramme.

Flertallet mener det er fortsatt uheldig at manøveravdelingene har en redusert oppsetning i forhold til tilsvarende avdelinger hos våre allierte.

Flertallet vil understreke den kritiske betydningen av å opprettholde og styrke en brigadestruktur som kan planlegge og gjennomføre integrerte landoperasjoner og drive kontinuerlig styrkeproduksjon og beredskap hjemme, og som tilføres ressurser og gis anledning til å øve for dette. Flertallet har med stor bekymring mottatt signaler om at Hærens avdelinger heller ikke i 2010 vil ha ressurser til de nødvendige felles øvelser på brigadenivå. Flertallet forutsetter at Hæren tilføres tilstrekkelige ressurser til at den nødvendige øvelsesaktivitet finner sted.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Regjeringen har en intensjon om å styrke Hæren, og at man legger opp til en faktisk styrking av budsjettet på 12, 2 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2009.

Disse medlemmer viser til at kjernen i Hærens virksomhet er evnen til å gjennomføre taktiske samvirkeoperasjoner i konfliktspennet i en fellesoperativ ramme. Disse medlemmer merker seg at brigaden er rammeverket for å levere bidrag til pågående operasjoner i utlandet, og samtidig utdanne og stille godt trente styrker tilgjengelig for nasjonal innsats, til beredskap for krise eller krig. Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at trening og øving er en forutsetning for å kunne delta i nasjonal beredskap og stille avdelinger til operasjoner i utlandet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser nødvendigheten av å styrke Hærens organisasjon og aktivitetsnivå ytterligere. Videre er disse medlemmer opptatt av at Hæren nå må få forutsigbarhet i sine budsjetter, slik at Hæren kan løse de oppdrag som blir pålagt av Stortinget. De senere års budsjetter har undergravet Hærens mulighet til å løse de pålagte oppgaver. Det er derfor behov for økt trening og innkjøp av materiell i øvings- og utdanningssammenheng. Dette er oppgaver som er viktige og nødvendige for å opprettholde et troverdig forsvar. Samtidig er det en klar dreining mot et større fokus mot nordområdene i den generelle sikkerhetspolitiske debatt, dette fordrer at Forsvaret har en vesentlig tilstedeværelse i Nord-Norge inklusiv Finnmark. Hæren har i så måte en viktig oppgave og må derfor sikres ressurser nok til å ha den nødvendige struktur i nordområdene. Hærens øvingsnivå er i dag for lavt til at det tilfredsstiller de krav som er stilt i forhold til operativ evne. Hæren må derfor øves i større grad enn i dag. Videre er disse medlemmer opptatt av at Hærens organisasjon må styrkes, slik at organisasjonen blir robust nok til å kunne sikre kontinuitet i våre utenlandsoppdrag. Disse medlemmer vil for øvrig vise til sitt alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre anser situasjonen i Hæren som svært alvorlig. Disse medlemmer finner ikke at Regjeringens budsjettforslag legger opp til den nødvendige og i langtidsplanen forutsatte årsverksvekst, noe som kombinert med et lavt øvelses- og aktivitetsnivå, mangler i materiell og utstyr og forsinkede anskaffelser, skaper en tilnærmet kritisk situasjon på mange områder. Disse medlemmer viser for øvrig til sine innledende merknader og til Høyres alternative budsjett for 2010.

Komiteen er innforstått med og enig i at det er nødvendig å videreføre den pågående styrkingen av Hæren gjennom langtidsperioden med utgangspunkt i vernepliktens grunnleggende rolle i forsvarskonseptet.

Komiteen slutter seg til at det vil være spesielt fokus på å rekruttere og utdanne befal, vernepliktige og vervede i et omfang som støtter opp om den nødvendige oppbyggingen. Komiteen er glad for at rekrutteringene i 2009 til grunnleggende utdanninger mht. soldater og befal vurderes som svært god.

Kap. 1732-4732 Sjøforsvaret

Komiteen merker seg at driftsutgiftene økes nominelt med 65,8 mill. kroner ift. saldert budsjett 2009. Komiteen tar til etterretning at økningen i 2010 dekker utgifter knyttet til økt behov for utdanning, personell, materielldrift og vedlikehold som en følge av innfasingen av den nye strukturen. Komiteen ser at innfasing av Fridtjof Nansen- og Skjold-klasse fartøyer vil gi et moderne og styrket sjøforsvar med bedret evne til tilstedeværelse i nord. Komiteen er i denne sammenheng opptatt av at Sjøforsvaret sikres tilstrekkelig bemanning, slik at operativiteten på fartøyene sikres.

Komiteen ser positivt på at det i kommende år legges opp til en styrking av driften ifm. innfasing av ytterligere fartøyer samt forberedelser til mottak av NH-90 helikoptre. Komiteen er i denne sammenheng oppatt av at Forsvaret får tilført NH-90 helikoptrene snarest og at Forsvaret kompenseres av leverandøren for den forsinkelse leveransen har hatt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil i en bredere sikkerhetspolitisk kontekst bemerke at Olavsvern har hatt rollen som NATOs nordligste sjømilitære base i Europa, og har hatt og ville kunne ha betydelig reell og potensiell verdi i forbindelse med en nordområdesatsing basert på tilstedeværelse og operativ militær kapasitet. Flertallet mener fortsatt at en nedleggelse av NATOs nordligste sjømilitære base i Europa gir en meget uheldig signaleffekt og svekker alliert tilstedeværelse i en region som Norge har identifisert som sitt viktigste strategiske satsingsområde og hvis viktighet vi søker å fremheve for våre allierte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Fremskrittspartiets og Høyres respektive budsjetter for 2010 har rom for å opprettholde drift ved Olavsvern. Disse medlemmer vil også innenfor den av finanskomiteen vedtatte ramme for 2010-budsjettet prioritere å opprettholde Olavsvern.

Disse medlemmer ser nødvendigheten av å styrke Sjøforsvarets aktivitetsnivå og organisasjon utover dagens nivå. Sjøforsvaret er i den situasjon at det er til stadighet er aktuelt å nytte fartøy i forbindelse med internasjonale operasjoner. Videre er disse medlemmer svært opptatt av at Marinens tilstedeværelse i nordområdene må styrkes betraktelig. Spesielt må man se Forsvarets nærvær og fokus i sammenheng med dagens og morgendagens politiske og militære utfordringer. Dette medfører store krav til dyktighet, fleksibilitet og materiell.

Videre er Forsvaret i ferd med å innføre nye fregatter og dette medfører da en kraftig økning i behovet for driftsmidler. Forberedelsene til innfasing av nye MTBer vil og belaste Sjøforsvarets budsjett. Det er derfor nødvendig å styrke driftsbudsjettet, slik at disse oppdrag kan løses på en hensiktsmessig og forsvarlig måte. Disse medlemmer viser også til de utfordringer Sjøforsvaret har i forbindelse med utdanning av mannskaper til en stadig voksende flåte. Disse medlemmer vil for øvrig vise til sine alternative budsjetter fremlagt i budsjettinnstillingen.

Kap. 1733-4733 Luftforsvaret

Komiteen merker seg at Luftforsvarets aktivitet i 2010 videreføres på 2009-nivå.

Komiteen ser viktigheten av at Luftforsvaret sikrer luftoperativ beredskap i nord og har nordområdene som hovedfokus. Komiteen er tilfreds med innfasingen av de to siste av fire C-130J transportfly og merker seg at oppgraderingen av P-3 Orion overvåkingsfly vil bli gjennomført.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at dette vil gi kapasitet til å produsere styrker til Forsvarets styrkestruktur og operative engasjement, gjennomføre pålagt fredsvirksomhet og bidra til å løse oppdrag i fred, krise og krig både nasjonalt og internasjonalt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er nødvendig å styrke Luftforsvarets økonomi for å kunne møte de oppgaver Luftforsvaret står ovenfor. Luftforsvaret som ressurs er avgjørende for norsk suverenitetshevdelse og overvåking av våre land og havområder så vel som luftrom. Luftforsvaret bidrar i dag med helikopterstøtte i Afghanistan og har derved en stor belastning på mannskaper og materiell. Luftforsvarets aktivitetsnivå har de senere år også økt som følge av økt russisk luftaktivitet nær vårt luftrom. Ved en slik opptrapping av aktiviteten fra Russland, vil det være viktig å styrke norske piloters ferdigheter gjennom flere øvinger og mer flytid. Luftforsvarets øvingsaktivitet er i dag for lav og må derfor økes.

Videre er komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet opptatt av å styrke den maritime overvåkningen i nordområdene. Det er etter disse medlemmers oppfatning viktig å ta høyde for økede kostnader i forbindelse med innfasing av nye transportfly. Det er derfor nødvendig å styrke driftsbudsjettet, slik at nødvendig trening, operasjoner og materiellanskaffelse kan gjennomføres. Disse medlemmer vil for øvrig vise til sitt alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen.

Kap. 1734-4734 Heimevernet

Komiteen merker seg en nominell reduksjon på 7,9 mill. kroner, men at posten har en faktisk styrking er på 5,4 mill. kroner ift saldert budsjett 2009, som følge av budsjettekniske endringer og effekt av interneffektivisering.

Komiteen vil understreke Heimevernets betydning for Norges målsetting om å ha et forsvar med tilstedeværelse i hele landet.

Komiteen registrerer at øvingsressursene for forsterkings- og oppfølgingsstyrkene i HV er lav, og at bare 20 pst. av denne styrken skal øve i 2010.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre, understreker at en på sikt må søke å få årlig øving for Heimevernet, da dette er viktig for å opprettholde kompetanse og høy kvalitet på alle HV styrkene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som et nødvendig å styrke HV som organisasjon. Regjeringen fortsetter å nedprioritere HVs aktivitetsnivå og undergraver på den måten HVs rolle som territorialforsvar. Derfor ønsker disse medlemmer å styrke HV i størrelse og øke graden av øving av avdelingene. Dagens øvingsnivå for HV medfører at HV ikke kan løse sine oppdrag for verken krise eller krig. Det sivile samarbeidet er og skadelidende av at HV som organisasjon ikke får øvet, HV som ressurs på dette området blir dermed svekket. Disse medlemmer vil for øvrig vise til sitt alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg med bekymring at Regjeringen også i sitt budsjettforslag for 2010 fortsetter sin underbudsjettering av Heimevernets øvelsesaktivitet og legger opp til at kun 20 pst av HVs forsterknings- og oppfølgingsstyrker (FO-styrker) skal øve i 2010.

Disse medlemmer viser til at en enstemmig forsvarskomité ved behandlingen av langtidsplanen for Forsvaret for 2009–2012 (Innst. S. nr. 318 (2007–2008) forutsatte at den vellykkede kvalitetsreformen i Heimevernet skulle videreføres, og understreket den avgjørende viktigheten av at HVs avdelinger holder et tilfredsstillende trenings- og øvelsesnivå. Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen i budsjettet for inneværende år kuttet HVs driftsmidler med 128 mill. kroner, en innsparing som har vært tatt ut ved at HV i år ikke øver sine noen av FO-styrkene, som utgjør 40.000 av HVs 45.000 mannskaper. Disse medlemmer finner at Regjeringens budsjettforslag for 2010 ytterligere svekker Heimevernet på en måte som vil gjøre HV ute av stand til å løse sine pålagte oppgaver, og har i den forbindelse også merket seg Heimevernets årsrapport for 2008 hvor Generalinspektøren skrev at: "HV vil ikke kunne tåle flere år med svært begrensede ressurser. Da vil kvalitetsreformen stoppe opp. Det som holder HV trent, oppdatert og motivert er årlige treninger og øvinger."

Disse medlemmer viser for øvrig til sine innledende merknader og Høyres alternative budsjett.

Kap. 1735 Etterretningstjenesten

Komiteen viser til at den faktiske styrkingen av kapitlet vil være 20 mill. kroner ift. saldert budsjett 2009.

Komiteen understreker E-tjenestens viktige arbeid. Komiteen viser også til at E-tjenesten har blitt styrket de senere årene.

Komiteen understreker at det sammensatte og til dels uklare trusselbildet, sammen med en rask teknologisk utvikling spesielt på kommunikasjonssiden, vil innebære en stor ufordring for å tilfredsstille kravene til en moderne og effektiv tjeneste. Dette gjør det også nødvendig å iverksette og videreføre tiltak for å modernisere tjenesten, samt foreta en videre forskyvning av ressurser fra lavere til høyere prioriterte oppgaver.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til dagens trusselsituasjon, med store og komplekse sikkerhetsutfordringer og ser store utfordringer for etterretningstjenesten. I dagens situasjon mener disse medlemmer at det er nødvendig å styrke denne type tjenester og operasjoner. Etterretningstjenesten har en viktig rolle for å ivareta sikkerheten for norske soldater i utenlandsoperasjoner samt kartlegging av trusselbilder utenfra av militær karakter. Disse medlemmer ser det som nødvendig å styrke innsatsen mot de farer Norge og norske interesser står overfor gjennom et økt aktivitetsnivå i Etterretningstjenesten. Disse medlemmer vil for øvrig vise til sitt alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen.

Kap. 1740-4740 Forsvarets logistikkorganisasjon

Komiteen merker seg at driftsbudsjettet er faktisk styrket med 135,9 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009.

Komiteen viser til at Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO) har hatt som overordnet oppgave er å fremskaffe, vedlikeholde og levere forsyninger og materiell. Komiteen viser videre til at FLO gjennomgår en omstrukturering for å redusere oppgavespekteret og kraftsamle sine ressurser mot anskaffelse og styring av Forsvarets materiell og forsyninger. Forsvarets tunge verksteder vil forbli i FLO.

Komiteen har merket seg at store deler av FLOs nåværende virksomhet vil i 2010 overføres til andre virksomheter i Forsvaret. Dette gjelder drift- og produksjonsmiljøer innenfor FLO/IKT, FLO/Produksjon og de regionale støttefunksjonene. Dette innebærer bl.a. at første til tredje linjes vedlikehold (bruker- og avdelingsvedlikeholdet) som understøtter Hæren og Luftforsvaret vil bli overført til de respektive forsvarsgrener. Forsvarsgrenene vil dermed bli gitt et mer helhetlig ansvar for sin virksomhet, herunder også støttefunksjoner knyttet til basedriften.

Komiteen viser til at Regjeringen legger opp til å komme tilbake til Stortinget for å gjøre nødvendige budsjettmessige justeringer mellom aktuelle kapitler som et resultat av dette.

Komiteen forutsetter videre at endringen i FLOs struktur er bredt forankret i Forsvarets organisasjon og at arbeidstakerorganisasjonene har vært involvert i denne prosessen, slik at resultatet av denne omorganiseringen gir Forsvaret mest mulig kostnadseffektive og rasjonelle logistikk- og vedlikeholdstjenester. Komiteen vil også vise til Budsjett-innst. S. nr. 7 (2008–2009), hvor det understrekes at innleiet personell primært skal benyttes ved topper eller i andre spesielle situasjoner. På denne bakgrunn mener komiteen at årsverksrammer er et verktøy, men at de ikke må stå i veien for å etablere løsninger som er totaløkonomisk gunstige.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser med bekymring på at FLO ikke er i stand til å levere det materiell og tjenester de operative avdelinger etterspør. Disse medlemmer er bekymret for norsk forsvarsevne som følge av FLOs manglende midler til å ansette personell for å foreta innkjøp og andre oppgaver i forbindelse med logistikk til Forsvarets avdelinger. Dette bekymrer også disse medlemmer. Disse medlemmer ser det derfor som viktig at de økonomiske rammer styrkes, slik at organisasjonen kan ansette nødvendig personell for å løse sine oppdrag. Disse medlemmer vil for øvrig vise til sitt alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen.

Kap. 1760-4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg

Komiteen merker seg at driftsutgiftene reelt er økt med 133 mill. kroner ift. saldert budsjett 2009. Komiteen tar til etterretning at hoveddelen av investeringsmidlene i 2010 vil gå med til å videreføre prosjekter der leveransene allerede er påbegynt.

Komiteen tar til etterretning at anskaffelsen av nye transportfly til Luftforsvaret også i 2010 vil bli den største investeringen innenfor luftsystemer.

Komiteen merker seg at det er planlagt med utbetalinger til Forsvarets nye enhetshelikopter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, forventer at disse utbetalingene utelukkende skjer når det foreligger leveringsforsikringer innen gitt tidsrom.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet forventer at hensynet til å sikre leveransen av de nye helikoptrene ivaretas.

Kap. 1790-4790 Kystvakten

Komiteen viser til Kystvaktens omfattende ansvarsområder, med hovedvekt innenfor suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse, hvor aktiviteten i våre nordlige havområder skal prioriteres.

Komiteen viser til at Kystvaktens fartøysstruktur er under modernisering. Som følge av flåtefornyelse forventer komiteen at Kystvaktens totale kapasitet forbedres. Kystvaktens budsjetter har gradvis økt i samsvar med de oppgaver institusjonen er satt til å ivareta, en utvikling som har funnet sted under flere regjeringer. Etter komiteens oppfatning har Kystvakten spilt og skal spille en betydelig rolle i arbeidet med ressurskontroll tilknyttet fiskeriene, hvor særlig enhver form for uregelmessigheter og kriminalitet skal ha svært høy prioritet.

Komiteen viser også til Kystvaktens økte og viktige rolle innen redningsberedskap, sjøsikkerhet og oljevernberedskap.

Tre nye spesialbygde havgående kystvaktfartøyer forventes ferdigstilt i løpet av 2010. Komiteen viser til at fornyelsen av kystvaktfartøyene skal gi økt kapasitet, og imøteser at NH-90 nå skal leveres og bidra til denne økningen av kapasitet og operativ evne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som et klart behov å få en bedre tilstedeværelse av Kystvakten i våre nordområder og ellers langs vår langstrakte kyst. De senere år har det vært en negativ utvikling i tilstedeværelse og antall operative tjenestedøgn. Disse medlemmer mener det nå må bevilges mer penger til drift, slik at tilstedeværelse i større grad kan sikres i våre havområder. Disse medlemmer vil for øvrig vise til sitt alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen.

Kap. 1791-4791 Redningshelikoptertjenesten

Komiteen viser til at Forsvarets andel av budsjettet for Redningshelikoptertjenesten er videreført på reelt samme nivå ift. saldert budsjett 2009.

Komiteen viser til de ulike departementenes ansvar vedrørende redingshelikoptertjenesten og at det ved inngangen til 2010 vil være tilstedevakt på redningshelikopterbasene Banak, Bodø, Ørland, Sola og Rygge, samt ved detasjementet i Florø. Tilstedevakt betyr at mannskap og lege er til stede døgnet rundt ved basene, og således økes redningsberedskapen vesentlig

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av at Norge skal ha en tilfredsstillende redningshelikoptertjeneste. I denne forbindelse ønsker disse medlemmer å styrke tjenesten ved å anskaffe varmesøkende kameraer til helikoptrene.

Disse medlemmer er kritiske til Regjeringens anskaffelsesprosess for nye redningshelikoptre. Disse medlemmer mener prosessen har tatt altfor lang tid og medfører en for dårlig kapasitet for redningstjenesten. Disse medlemmer oppfatter at Norge har spesielle og behov når det gjelder kapabiliteter og kapasiteter for redningshelikoptre. Det er derfor viktig at redningstjenesten har helikoptre som er tilpasset våre utfordrende forhold både over land og sjø. Disse medlemmer ser et akutt behov for nye helikoptre og ønsker derfor at Regjeringen undersøker muligheten for å lease redningshelikoptre frem til de nye redningshelikoptrene er innfaset. Disse medlemmer ønsker at Regjeringen på egnet måte fremlegger en sak for Stortinget om redningshelikoptrenes tilstand og redningstjenestens behov for kapasiteter og kapabiliteter for redningshelikoptre.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende to forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme en sak for Stortinget vedrørende redningstjenestens behov for helikoptre og deres egenskaper, samt dagens redningshelikoptres tilstand og egenskaper."

"Stortinget ber Regjeringen undersøke leasingmuligheter for redningshelikoptre."

Disse medlemmer vil for øvrig vise til sitt alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen.

Kap. 1792-4792 Norske styrker i utlandet

Komiteen merker seg at driftsbudsjettet økes nominelt med 234,5 mill. kroner ift. saldert budsjett 2009.

Komiteen merker seg at det legges opp til operasjoner i utlandet, med deltagelse både i NATO-operasjonen i Afghanistan, EU-operasjonen utenfor Somalia og FN-operasjonen i Tsjad.

Kap. 1795-4795 Kulturelle og allmennyttige formål

Komiteen viser til at Regjeringen har prioritert Forsvarets musikk og styrket bevilgningene med 21,5 mill. kroner over de fire siste årene. Forsvarets musikk er en viktig tradisjons- og kulturbærer og et viktig kommunikasjonsverktøy for Forsvaret.

Komiteen har merket seg at det legges vekt på at museumsvirksomheten skal være relevant og i pakt med tiden, jf. St.meld. nr. 33 (2008–2009), og at det fra 2010 og i tiden framover legges vekt på å modernisere formidlings- og publikumsaktiviteten. Komiteen har videre merket seg at Regjeringen er opptatt av å synliggjøre Norges innsats utenfor landets grenser, og at museumsvirksomheten er helt sentral for å bidra til dette.

Komiteen har for øvrig ingen merknader og slutter seg til forslaget.

Kap. 4799 Militære bøter

Komiteen merker seg at inntektene gjelder militære bøter og er basert på erfaringstall fra de senere årene.