Komiteen viser til
at ivaretakelsen av et forsvar for borgerne, samfunnet og staten
er et tidløst og grunnleggende ansvar. Det norske Forsvaret skal ivareta
et bredt spekter av oppgaver, nasjonalt og internasjonalt.
Komiteen viser til at Norges
alliansetilknytning gjennom NATO er avgjørende. Norge skal være
en konstruktiv og troverdig alliert, som både viser evne og vilje
til å ivareta egen sikkerhet og som bidrar til å ivareta våre alliertes
sikkerhet. Alliansens sikkerhet er udelelig.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Norge fortsatt
skal ta aktivt medansvar gjennom internasjonale operasjoner innen
rammen av FN, NATO og EU. Flertallet viser videre
til at norsk deltakelse i internasjonale operasjoner skal være forankret
i FN-pakten og ha et klart FN-mandat.
Komiteen er meget
bevisst på at norske styrker bidrar i flernasjonale militære operasjoner
i Afghanistan, i Tsjad og utenfor kysten av Somalia. Norge samarbeider
med allierte i operasjoner i regi av FN, NATO og EU. Komiteen gir
sin fulle tilslutning til dette.
Den største norske innsatsen legges i Afghanistan. Komiteen merker
seg med bekymring flere av de utviklingstrekk man ser i landet,
og vil understreke viktigheten av å opprettholde en betydelig norsk
innsats – både sivilt og militært. De norske bidragene er viktige
for å bedre sikkerhetssituasjonen for afghanerne og for å bidra
til oppbygningen av en stabil stat. Komiteen ser
det som svært viktig at Norge gir tydelige og enhetlige signaler
til afghanerne, våre allierte og våre soldater om at vårt engasjement
er forpliktende og langsiktig.
Komiteen viser til at Norge nå
for første gang deltar i operasjon "Atalanta" utenfor kysten av Somalia,
i regi av EU. Operasjonen har som formål å beskytte sivil skipsfart
mot piratvirksomhet som retter seg mot internasjonale fartøy i området,
og dermed sikre skipstrafikken. Norges bidrag er fregatten KNM Fridtjof
Nansen, som med et mannskap på ca. 150 har deltatt i operasjonen
siden 1. august 2009.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil peke på at Forsvaret de neste årene skal innfase
en rekke nye kapasiteter. Dette vil kreve at det er tilstrekkelige
midler til å drifte de nye kapasitetene. Riksrevisjonen har i sine
to siste rapporter (Dokument nr. 3:6 (2007–2008) og Dokument nr.
1 (2009–2010)) pekt på at drifts- og aktivitetsnivået i Forsvaret
er for lavt. Flertallet forutsetter at Forsvaret
har midler til å øve, trene og drive operasjoner på det nivå Stortinget
har fastlagt.
Flertallet ser Norges tilknytning
til NATO som svært avgjørende også for Norges Forsvars utvikling. Flertallet ser
at det vil komme utfordringer i forbindelse med NATOs nye Strategiske
Konsept. Flertallet er opptatt av at Norge må ha
et Forsvar som ivaretar nasjonale behov så vel som NATOs krav og
organisasjon.
Flertallet vil uttrykke bekymring
over situasjonen og utviklingen på sentrale områder i Forsvaret. Flertallet viser
til at Regjeringen styrer forsvarspolitikken i tråd med den vedtatte langtidsplanen
for Forsvaret for perioden 2009–2012, som ble vedtatt i Stortinget
mot stemmene til en samlet opposisjon, jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008),
Innst. S. nr. 318 (2007–2008).
Langtidsplanen inneholder flere positive elementer,
men flertallet viser til at flertallet i forsvarskomiteen
i forbindelse med behandlingen av langtidsplanen i Stortinget uttrykte
dyp bekymring både for hvorvidt planens økonomiske planforutsetninger
er bærekraftige, og om man vil kunne skape en situasjon hvor det
i 2012 er balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og ressurser,
selv om planen skulle oppfylles i tråd med forutsetningene. Flertallet viser
til flertallets merknader om de økonomiske planforutsetningene fra
Innst. S. nr. 318 (2007–2008).
Flertallet ser at det til tross
for den omfattende omstillingen ennå ikke er oppnådd tilfredsstillende
balanse, og det er åpenbare mangler i Forsvarets struktur og operative
evner, noe som blant annet har konsekvenser for deltagelse i internasjonale
operasjoner, trenings- og øvelsesaktivitet, og nivået på driften
for øvrig. Forsvaret kan fortsatt ikke yte optimalt, situasjonen for
mange ansatte er usikker og slitasjen på personell og materiell
er stor. Flertallet er meget bekymret for at dagens
driftssituasjon vil ha negative virkninger på Forsvarets rekruttering
og evne til å beholde personell – både på kort og lang sikt. Flertallet viser
til at Riksrevisjonen ved en rekke anledninger har påpekt disse
og andre forhold, blant annet i Dokument nr. 1 (2009–2010) og Dokument
nr. 3:6 (2008–2009).
I dagens situasjon er flertallet særlig
bekymret for drifts- og aktivitetssituasjonen. Problemene ved inngangen
til langtidsperioden i 2009 var, som også forsvarskomiteens flertall
påpekte i Innst. S. nr. 318 (2007–2008), svært alvorlige og kan
undergrave hele Forsvarets virksomhet, også på lang sikt. Dette
er ikke forhold som kan løses separat, men som må sees i sammenheng med
den langsiktige balansen. Flertallet anser at utviklingen
i aktivitet og driftsbudsjettene i forsvarsgrenene og HV i 2009
og 2010 har vist at flertallets bekymring på dette punkt var korrekt.
Flertallet merker seg for øvrig
også at Regjeringen ikke oppfyller selv de gitte forutsetningene
i langtidsplanen, da man underbudsjetter i forhold til kostnadene
ved strukturelementer som har løpt fra langtidsperiodens inngang. Spørsmålet
om reell sektorspesifikk pris- og lønnskompensasjon er også ubesvart.
Dette forsterker dagens alvorlige situasjon ytterligere.
Flertallet vil igjen understreke
viktigheten av at Stortinget gjennom de årlige budsjettproposisjoner
må gis et tilstrekkelig grundig og vesentlig mer spesifikt grunnlag
enn i dag for å kunne vurdere de enkelte kostnadselementer og ta
stilling til tverrprioriteringer som gjøres i det enkelte år. Dagens
budsjettproposisjoner gir ikke Stortinget tilgang på den nødvendige
informasjon. Det må videre gjøres mulig for Stortinget å følge opp
og kontrollere avvik gjennom de årlige budsjetter. Dette er avgjørende
prosesser som ikke utelukkende kan finne sted internt gjennom iverksettingsbrev.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Langtidsplanen for Forsvaret 2009–2012 ligger til grunn for Regjeringens
politikk, og at målsettingen er at Forsvarets struktur, virksomhet
og ressursrammer skal være i balanse innen 2012.
Disse medlemmer viser til at
Forsvarets tilstedeværelse i nordområdene skal økes som en del av
nordområdestrategien. Dette er Forsvarets førsteprioritet, og skal
være dimensjonerende for strukturen.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen vil sikre at Norge har et moderne forsvar med hær, sjøforsvar,
luftforsvar og heimevern som gir relevant evne i hele krisespekteret.
En forutsetning for dette er jevnlig trening av soldater og befal, og
at langtidsplanen følges opp.
Disse medlemmer viser videre
til at langtidsplanen for perioden 2009–2012, gjennom en bevilgningsøkning
og en rekke interne omstillingstiltak på om lag 3,55 mrd. kroner,
skal etablere en langsiktig økonomisk balanse for den nye forsvarsstrukturen. Disse
medlemmer registrerer at Regjeringens budsjettforslag for 2010
medfører at bevilgningene er økt med 500 mill. kroner fra 2008-nivået.
I tillegg vil ca. 750 mill. kroner være frigjort gjennom interneffektivisering,
struktur- og basetiltak og redusert utbetaling av til avgangsstimulerende
tiltak. Videre er materiellinvesteringsnivået redusert med 1 600
mill. kroner i forhold til målet i forrige langtidsplan. Det forventes
derfor at balansen ved utgangen av 2010 er forbedret med om lag
2,85 mrd. kroner sammenlignet med 2008, og at det gjenstår omlag
705 mill. kroner for å oppnå balanse i 2012.
Komiteen vil legge
stor vekt på at veteraner som har vært ute i krevende internasjonale
operasjoner får en bedre oppfølging av Forsvaret også etter avsluttet
tjeneste. Komiteen vil i denne sammenheng vise til
Fafo-studien: "Å komme hjem – en pilotundersøkelse av levekår blant
skadde veteraner", som ble gjennomført på initiativ fra veteranorganisasjonen
for skadde i internasjonale operasjoner (SIOPS). Den påviser betydelige
seinvirkninger og behov for bedre oppfølging. Komiteen vil
gi honnør til SIOPS for dette initiativet og mener Forsvaret selv
bør sørge for at det blir gjennomført en enda mer omfattende kartlegging
og vurdering av oppfølgingsbehovet for slike veteraner også etter endt
tjeneste.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener at veteranorganisasjonen SIOPS bør få økt
støtte til sitt arbeid og viser til merknad om dette under kap.
1719.
Flertallet viser til at det under
utenriks- og forsvarskomiteens høring om forslaget til statsbudsjett
ble redegjort for det arbeid Veteranforbundet SIOPS gjør for personer
som sliter med skader fra internasjonale operasjoner. Flertallet mener
at dette arbeidet står i fare om ikke Veteranforbundet SIOPS tilføres
mer midler enn den midlertidige driftsstøtten på ca 500 000 kroner
i året, og ber om at Forsvarsdepartementet av midlene på kap. 1719
øker den samlede støtten til Veteranforbundet SIOPS til minimum
1 mill kroner i året.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Regjeringens
prioriteringer under rammeområde 8 i Prop. 1 S (2009–2010). Disse
medlemmer har for øvrig ingen merknader og slutter seg til
forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
en forsvarspolitikk og et forsvar som bygger på de utfordringer
vi står ovenfor i dagens og morgendagens samfunn. Disse medlemmer er
opptatt av at Forsvaret må være av en slik karakter at det lett
kan tilpasses de ulike trusselbilder. Disse medlemmer mener dette
best kan sikres ved å beholde et grunnleggende Forsvar med kjerneoppgaver
på norsk jord, med kapasiteter til å delta i operasjoner også andre
steder i verden. Disse medlemmer ser utfordringene
i at det i de senere år er oppdaget store og meget verdifulle forekomster
av olje og gass i de store havområdene vi har ansvar for, i tillegg
til de rike fiskeforekomstene i norsk farvann. Disse medlemmer ser
at Norges uavklarte grenselinjer i disse områdene øker risikoen
for konflikter og kriser. Det er ønskelig at Norge kan håndtere
slike kriser med egne ressurser. Dette fordi det vil kunne virke
eskalerende dersom vi trekker inn allierte i en innledende fase.
Disse medlemmer tar innover seg
at helt siden Norge tiltrådte FN-traktaten, har Norge vært forpliktet
til å delta i internasjonale fredsoperasjoner. Da NATO gikk inn
for å utvide sitt engasjement til også å gjelde dette, økte også Norges
forpliktelser på dette området tilsvarende. Disse medlemmer ser
nødvendigheten av denne type engasjement, men ønsker å begrense
operasjonene til et nivå som er forsvarlig med tanke på våre mannskaps-
og materiellressurser. Disse medlemmer mener at bilaterale forsterkningsavtaler
også i fremtiden vil utgjøre en viktig sikkerhets- og forsvarspolitisk
hjørnestein.
Disse medlemmer ønsker en større
grad av fokus på nordområdene og økt tilstedeværelse også i Finnmark.
Forsvarets utvikling de senere år har vært preget av en omorganisering
som har gått for langt, for raskt. Resultatet har blitt at Forsvaret
som organisasjon har vært i en konstant omstilling, uten å kunne
driftes på normal forutsigbar måte. Disse medlemmer ønsker en
forutsigbarhet rundt Forsvarets organisasjon og utvikling. Derfor
er disse medlemmer opptatt av å se langtidseffektene
av de investeringer og organisasjons endringer det legges opp til
i inneværende langtidsplan. Disse medlemmer ser store
sprik mellom den organisasjonen Regjeringen har lagt opp til og
den organisasjonen de i praksis legger opp til å finansiere. Forsvarets
nedbygging vil fortsette med dagens budsjettnivå og en vil se ytterligere
forverring av drifts og øvingssituasjonen i Forsvaret generelt. Disse
medlemmer er bekymret over den manglende forståelsen for
Forsvarets underfinansiering og nedbygging og mener at det må iverksettes
en rekke tiltak for å endre denne utviklingen. Hæren må styrkes
for å kunne imøtekomme de oppgaver som pålegges. Hærens størrelse
må opp på et nivå som sikrer kontinuitet i utenlandsoperasjoner
samtidig som tilstedeværelse og aktivitet i Norge opprettholdes. Sjøforsvarets
mange utfordringer knyttet til innfasing av nye fartøyer må løses
både økonomisk og organisasjonsmessig. Sjøforsvarets organisasjon
må opp på et nivå som sikrer bemanning av Sjøforsvarets fartøy og
øvrig organisasjon. Sjøforsvarets aktivitet i norske havområder
må økes, for å sikre ivaretakelse av norske interesser i og rundt
våre havområder. HV har i flere år vært nedprioritert av Regjeringen. Disse
medlemmer ønsker å styrke HVs aktivitetsnivå. HV må få tilført
midler som sikrer øving og trening av sine mannskaper. Dersom øvingsnivået
for HV ikke økes, vil HV ikke være i stand til å fylle sine oppgaver
verken i krise eller krig, ei heller som støtte til sivile oppgaver.
Disse medlemmer er opptatt av
at Kystvakten får styrket sitt budsjett, slik at tilstedeværelsen
i våre havområder blir styrket. Kystvakten er en viktig ressurs
i forhold til å følge opp forvaltningsansvaret Norge har i Nordområdene. Videre
er Kystvakten med på å sikre norske interesser i disse havområdene.
Kystvaktens tilstedeværelse er og viktig i forhold til fiskere og andres
sikkerhet i havområdene.
Disse medlemmer er genuint opptatt
av at Norge i størst mulig grad skal kunne ha et forsvar med en
bredest mulig forankring i befolkningen, dette kan best sikres gjennom vernepliktsforsvar. Disse
medlemmer er derfor opptatt av at de vernepliktiges status
bedres og at dette vil kunne stimulere flere til en motivert tjeneste
i Forsvaret. Det må stimuleres til større grad av verving av personell
til utenlandstjeneste og beredskapstjeneste. Disse medlemmer er
opptatt av at de ansatte i Forsvaret, både militære og sivile, må
sikres forutsigbare arbeidsforhold og personalpolitikk. Den største enkeltfaktoren
i Forsvaret er personalet, og denne gruppen må i større grad ivaretas.
Disse medlemmer ser og de enorme
utfordringer det ligger i at Forsvaret er pålagt anskaffelser av
materiell som ikke har en driftsmessig finansiering. Disse
medlemmer frykter at dette vil medføre at materiell ikke
vil bli benyttet som forutsatt og at utdanning og tjenesteutførelse
vil bli lidende som følge av disse underfinansierte prosjektene.
Disse medlemmer vil vise til
at Regjeringen igjennom sin vedtatte langtidsplan la opp til et større
forsvarsbudsjett og en større hær enn hva vi ser resultater av i
det fremlagte forslaget til forsvarsbudsjett. Dette er et klart
budskap om at Regjeringen ønsker å videreføre virkeligheten om at
forsvarets virksomhet underfinansieres og således vil måtte stå
overfor nye innsparinger og nedleggelser i fremtiden.
Disse medlemmer er opptatt av
at Forsvaret forbereder sine tjenestegjørende på en god måte før
utenlandsoppdrag. Disse medlemmer ser det som avgjørende
at soldatene opplæres, trenes og øves på å håndtere skarpe oppdrag
under realistiske og krevende forhold. Disse medlemmer mener
det vil være hensiktsmessig i en slik forberedelse å bringe veteraner
og andre med relevant erfaringsbakgrunn inn i undervisningen slik
at soldatene kan få et best mulig inntrykk av andres erfaringer.
Dette er viktig at soldatene forstår hva som kan vente dem under
utenlandsoppdrag. Disse medlemmer er opptatt av at soldatene
tilføres kunnskap og erfaring slik at de på et reelt grunnlag kan
vurdere om de er egnet til slik type tjeneste. Dette vil også styrke
avdelingenes mulighet til å foreta en best mulig selektering av
mannskapene. Disse medlemmer vil i denne sammenheng
videre understreke behovet for å forberede soldatene på tilværelsen
etter tjenesten. I denne sammenheng er det nødvendig å ha en nær
og god tilnærming til de pårørende, slik at Forsvaret kan være en
ressurs for denne gruppen både før, under og etter tjenesten i større
grad enn i dag. Disse medlemmer ønsker et godt ettervern
for våre tjenestegjørende. Disse medlemmer ser ingen prinsipiell
forskjell på de som har tjenestegjort og tjenestegjør nå, i forhold
til dem som skal tjenestegjøre senere. Disse medlemmer ønsker
de samme rettigheter og oppfølging for alle som har deltatt i utenlandsoppdrag
uavhengig av tjenestetidspunkt. Disse medlemmer mener Forsvaret
har et stort ansvar for å vise vilje til oppfølging av veteranene
også etter avsluttet tjeneste. I dag er følgende regler for oppfølging gjeldende:
"Personell som tjenestegjør og har tjenestegjort
i internasjonale operasjoner har, ved behov, rett til psykiatrisk
og psykologisk oppfølging fra Forsvaret i ett år etter endt tjeneste.
Forsvaret har plikt til å tilby slik oppfølging og til å sørge for at
overgangen til det sivile helsevesenet skjer på en for personellet
betryggende måte.
Forsvaret har plikt til å tilby
annen oppfølging i ett år etter endt tjeneste i den grad det er
rimelig ut fra personellets helsetilstand og økonomiske stilling,
tjenesteforholdets varighet og forholdene ellers."
Disse medlemmer mener dette ikke
er en god nok ivaretakelse av våre tjenestegjørende og gikk derfor
inn for et utvidet regelverk under behandlingen av Ot.prp. nr. 67
(2008–2009) Endring i lov om personell i Forsvaret, Innst. O. nr. 113
(2008–2009) fra forsvarskomiteen om lov om endringer i lov 2. juli
2004 nr. 59 om personell i Forsvaret (styrking av rettighetene til veteraner
etter internasjonale operasjoner), og fremmet forslag om at ny § 12
a. første og andre ledd skulle lyde:
"Personell som tjenestegjør og har tjenestegjort
i internasjonale operasjoner har, ved behov, rett til psykiatrisk
og psykologisk oppfølging fra Forsvaret i fem år etter endt tjeneste.
Forsvaret har plikt til å tilby slik oppfølging og til å sørge for at
overgangen til det sivile helsevesenet skjer på en for personellet
betryggende måte.
Forsvaret har plikt til å tilby
annen oppfølging i fem år etter endt tjeneste i den grad det er
rimelig ut fra personellets helsetilstand og økonomiske stilling,
tjenesteforholdets varighet og forholdene ellers."
Disse medlemmer ønsket heller
ikke en særskilt kompensasjonsordning fra 1978 og frem til lovens
planlagte ikrafttredelse i 2010. Disse medlemmer foreslo
at rettighetene for de som tjenestegjorde fra 1978 blir de samme
rettigheter som skal gjelde fra 2010. Disse medlemmer mente
og mener fortsatt at det må legges til rette for en unntaksbestemmelse
knyttet til foreldelsesfristen i forbindelse med opprettelse av
ny rettighet for soldater som har avtjent utelandsoperasjoner, slik
at dette blir gjeldende fra 1978.
Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise
til Fafo studien: "Å komme hjem - en pilotundersøkelse av levekår
blant skadde veteraner", hvor det i sammendraget fremkommer følgende:
"I denne pilotstudien kartlegges levekår blant veteraner
i Norge som er tilknyttet veteranforbundet SIOPS (Skadde i internasjonale
operasjoner). Flertallet av medlemmene i SIOPS har fått psykiske
helseproblemer som følge av deltakelse i internasjonal operasjon.
Vi har sett nærmere på deltakelse i arbeidsliv, fysisk og psykisk
helse, relasjoner til familie og venner samt deltakelse i veterannettverk,
og sammenlignet med en gruppe fra den generelle populasjonen av
veteraner. Resultatene viser at SIOPS-veteranene har mange levekårsutfordringer.
De har gjennomgående lavere inntekt, er oftere uføretrygdet, har
dårligere helse og vurderer egen arbeidsevne som dårligere enn veteranene
i sammenligningsgruppen. Flere opplever oppfølgingen fra Forsvaret
og det sivile helsevesenet som mangelfull. I sammenligningsgruppen opplever
12,3 prosent at deltakelsen i internasjonal operasjon har påført
dem psykiske helseplager. Resultatet antyder at det også i veteranpopulasjonen
generelt finnes utfordringer som må tas på alvor."
Disse medlemmer merker seg at
denne undersøkelsen ble gjennomført på initiativ fra SIOPS, og gir
honnør til SIOPS for initiativet. Disse medlemmer tar
til etterretning at Forsvaret ikke har gjennomført en tilsvarende
undersøkelse.
Sett i lys av dette, ønsker disse medlemmer at det
fra Forsvarets side skal gjennomføres en grundig undersøkelse, eventuelt
i samarbeid med Fafo, av de nåværende forhold for veteranene og
de pårørende. Disse medlemmer er opptatt av at denne
undersøkelsen sammenligner forholdene og tilstanden for veteranene
i Norge med tilsvarende veteraner fra andre land som USA, Storbritannia,
Frankrike, Danmark og Sverige, slik at Forsvaret kan trekke på erfaringer
fra andre land for å bedre og tilrettelegge forholdene for våre
veteraner på en best mulig måte.
Disse medlemmer er opptatt av
at våre veteraner skal få den oppreisning og støtte de fortjener
og mener teoretiske tidsfrister ikke reflekterer de faktiske behov
veteranene måtte ha.
Disse medlemmer fremmet følgende
forslag i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 67 (2008–2009)
Endring i lov om personell i Forsvaret, Innst. O. nr. 113 (2008–2009)
fra forsvarskomiteen om lov om endringer i lov 2. juli 2004 nr.
59 om personell i Forsvaret (styrking av rettighetene til veteraner
etter internasjonale operasjoner):
"Det innføres en unntaksbestemmelse knyttet til foreldelsesfristen
i forbindelse med opprettelse av ny rettighet for soldater som har
avtjent utenlandsoperasjoner, slik at dette blir gjeldende fra 1978,
og at rettighetene for de som har tjenestegjort fra 1978 likestilles
med de rettigheter som gjelder fra 2010."
Disse medlemmer deler ikke Regjeringens syn
på maksimal erstatning og foreslo derfor at det etableres en ordning
med en maksimal erstatning på 65 G ved 100 pst. varig ervervsmessig
uførhet. Erstatningen foreslås redusert forholdsmessig med restervervsevnen. Disse medlemmer fremmet
følgende forslag:
"Det etableres en ordning med en maksimal erstatning
på 65 G ved 100 pst. varig ervervsmessig uførhet. Erstatningen foreslås
redusert forholdsmessig med restervervsevnen."
Med bakgrunn i de forhold som fremkommer i Fafo-undersøkelsen
ønsker disse medlemmer at Regjeringen i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett fremlegger en gjennomgang av de gjeldende
rettigheter for veteranene og vurderer foreldelsesfristen i forbindelse
med opprettelse av ny rettighet for soldater som har avtjent utenlandsoperasjoner. Disse
medlemmer ønsker videre at Regjeringen i sammenheng med
revidert nasjonalbudsjett vurderer en utvidelse av erstatningsordningen
og at det etableres en ordning med en maksimal erstatning på 65 G
ved 100 pst. varig ervervsmessig uførhet.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett 2010, fremlegge en gjennomgang av de gjeldende
rettigheter for veteranene og vurdere foreldelsesfristen i forbindelse
med opprettelse av ny rettighet for soldater som har avtjent utenlandsoperasjoner."
"Stortinget ber om at Regjeringen, i sammenheng
med revidert nasjonalbudsjett om, å utrede en mulig utvidelse av
erstatningsordningen med en maksimal erstatning på 65 G ved 100
pst. varig ervervsmessig uførhet."
Disse medlemmer vil for øvrig
vise til sitt alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen:
Utgifter rammeområde 8 (i
hele tusen kroner)
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | FrPs alternative
Statsbudsjett 2010 |
1700 | | Forsvarsdepartementet | 337 617 | |
| 1 | Driftsutgifter | 319 823 | -3 500 |
1719 | | Fellesutgifter
og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet | 683
043 | +1 500 |
| 1 | Driftsutgifter | 335 189 | +1 500 |
1720 | | Felles
ledelse og kommandoapparat | 2 642
083 | +20 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 2 642 083 | +20 000 |
1723 | | Nasjonal
sikkerhetsmyndighet | 112
074 | +30 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 112 074 | +30 000 |
1731 | | Hæren | 4
561 305 | +400 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 4 561 305 | +400 000 |
1732 | | Sjøforsvaret | 3
158 848 | +450 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 3 158 848 | +450 000 |
1733 | | Luftforsvaret | 3
725 002 | +200 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 3 725 002 | +200 000 |
1734 | | Heimevernet | 1
001 921 | +80 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 001 921 | +80 000 |
1735 | | Etterretningstjenesten | 913
339 | +50 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 913 339 | +50 000 |
1740 | | Forsvarets
logistikkorganisasjon | 3
081 345 | +50 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 3 081 345 | +50 000 |
1760 | | Nyanskaffelser
av materiell og nybygg og nyanlegg | 9 075
574 | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 7 668 947 | -500 000 |
1790 | | Kystvakten | 945
090 | +150 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 945 090 | +150 000 |
1791 | | Redningshelikoptertjenesten | 478
322 | +22 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 478 322 | +22 000 |
| | Sum utgifter
rammeområde 8 | 34 930 906 | +950 000 |
Utenlandsbudsjett: |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 7 668 947 | +500 000 |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
8 settes til 35 431 406 000 kroner, som er en total økning i forhold
til Regjeringens forslag på 500 500 000 kroner, og en økning til
Forsvarets militære organisasjon (FMO) på 517 000 000 kroner.
Disse medlemmer er sterkt bekymret
for status og utviklingen i Forsvaret, og anser det som nødvendig
å styrke forsvarsbudsjettet betydelig.
Regjeringen får også for 2010-budsjettforslaget
i balanse ved å videreføre lav aktivitet og lite driftsmidler til
alle forsvarsgrenene og Heimevernet. Dette er en utvikling vi har
sett over flere år, og som har alvorlige konsekvenser for Forsvarets
operative evne og muligheten for på sikt å få et forsvar med balanse
mellom ressurser og oppgaver. Også i 2010 vil det bli øvet, seilt
og fløyet for lite i Forsvaret. Særlig dramatisk er det at Heimevernet
heller ikke i 2010 vil få midler til å øve størstedelen av sine
styrker. Dette er i strid med Stortingets tidligere forutsetninger
og vedtak om kvalitetsreformen i HV, og setter hele omstillingen
i fare.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen har uttalt at den styrer forsvarspolitikken i full overensstemmelse
med den langtidsplanen for Forsvaret som de rødgrønne partiene vedtok
i Stortinget mot stemmene til en samlet opposisjon i 2008 (St.prp.
nr. 48 (2007–2008)). Planen inneholder noen positive elementer og
det er en betydelig grad av enighet rundt de sikkerhetspolitiske
hovedlinjene, men behandlingen av langtidsplanen synliggjorde samtidig
stor uenighet mellom Regjeringen og opposisjonen både i forhold
til det reelle kostnadsbildet for Forsvaret, bevilgningsnivået og
prioriteringer innenfor strukturen.
Disse medlemmer mener at en rekke
av de vedtak Regjeringen drev igjennom i langtidsplanen vil ha uheldige
konsekvenser for Forsvaret. Budsjettforslaget for 2010 fremstilles
som et nytt "løft" for forsvarssektoren, men ut fra foreliggende
dokumentasjon er det vanskelig å se at det kan bli en reell økning.
Flere av Riksrevisjonens rapporter om situasjonen i Forsvaret har
de siste årene gitt Høyre rett i dette, men Regjeringen synes fortsatt
ikke å ta virkeligheten inn over seg.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringens budsjettforslag for 2010 legger opp til et forsvarsbudsjett
med en utgiftsramme på 34 930 mill. kroner, hvilket ifølge Regjeringen
innebærer en reell økning på 395 mill. kroner sammenlignet med saldert
budsjett for 2009. Budsjettforslaget for 2010 fremstilles som et nytt
"løft" for forsvarssektoren, men i realiteten medfører det i beste
fall en videreføring av det for lave nivået fra 2008 og 2009. Flere
av forsvarsgrenene opplever også reelle kutt, samtidig som de får
overført flere oppgaver gjennom en omlegging av Forsvarets logistikkorganisasjon.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen i proposisjonen foreslår å hente ut gevinster av
interneffektivisering innen postene for driftsutgifter i forsvarsgrenene,
samt Heimevernet, FLO og Kystvakten, og at disse gevinstene er særlig
knyttet til kurs- og reisevirksomhet. Disse medlemmer forutsetter
at denne omleggingen og reduksjonene i kurs- og reisevirksomheten
ikke får noen negative konsekvenser for kompetansenivå eller operativ
virksomhet i de berørte virksomheter. Disse medlemmer stiller
seg for øvrig svært skeptiske til at interneffektiviseringsgevinster
som medfører aktivitets- og driftsreduksjoner fremstilles som en
styrking av budsjettet, slik Regjeringen har gjennomgående har valgt
å gjøre i proposisjonen.
Disse medlemmer vil i 2010 konsentrere
seg om styrke driftsbudsjettene i alle forsvarsgrener. Øvelses-
og aktivitetsnivået er på et kritisk minimum, noe som medfører at
kompetanse og operativ evne forvitrer år for år. Hæren fortsetter
å være i en særlig presset situasjon, mellom store materiellinvesteringer
i de andre forsvarsgrenene og med en forutsatt opptrapping som stopper
opp i 2010. Sjøforsvaret og Luftforsvaret er i en situasjon hvor
nytt og moderne materiell blir tilført, om enn svært forsinket,
men å bemanne, trene, øve og operere som nødvendig, lar seg ikke
gjennomføre.
Disse medlemmer tviler på at
balanse i 2012 er innen rekkevidde. Faren er stor for at det med dagens
budsjettutvikling fortsatt vil bli gjort feilinvesteringer og at
det med Regjeringens politikk vil fremtvinge seg behov for ytterligere reduksjon
av struktur og organisasjon. Riksrevisjonens undersøkelser viser
samtidig at det mangler gode rapporteringsrutiner som kan avdekke
den underliggende ubalansen.
Disse medlemmer mener derfor
at ubalansen mellom Forsvarets oppgaver og ressurser videreføres
med Regjeringens forslag til budsjettet for 2010.
Disse medlemmer ser behovet for
å opprettholde oppmerksomheten rundt oppfølgingen av Forsvarets
veteraner fra internasjonale operasjoner. Høyre vil gi norske styrker
som deltar i utenlandsoperasjoner den anerkjennelse og støtte de
fortjener. Politiske beslutninger om å sende norske menn og kvinner
ut i tjeneste i utlandet forplikter. Disse medlemmer mener
at dette er et helhetlig samfunnsansvar, ikke bare en sak for Forsvaret.
Staten må sørge for å ivareta våre soldater før, under og etter
operasjoner i utlandet. Veteraner fra internasjonale operasjoner
fortjener og skal få den beste oppfølging med hensyn til helse,
familie, arbeid og økonomisk sikkerhet.
Disse medlemmer anerkjenner den
betydelige innsats Regjeringen, sammen med et samlet Storting, har
lagt ned for å forbedre ivaretakelsen av Forsvarets veteraner de
siste årene. Særlig gjelder dette innføringen av et lovfestet objektivt
erstatningsansvar for skader og belastninger fra utenlandsoperasjoner,
men viser til merknadene fra Høyres medlem i forsvarskomiteen ved
behandlingen av St.meld. nr. 34 (2008–2009) og Ot.prp. nr. 67 (2008–2009). Disse
medlemmer mener fortsatt at Regjeringens valg av skjæringspunkt
mellom innføringen av et lovfestet objektivt erstatningsansvar fra 2010,
og den særskilte kompensasjonsordningen for psykiske belastningsskader
som er pådratt før lovens ikrafttredelse både kunstig og uheldig. Disse
medlemmer anser at dette forslaget økonomisk sett gir en
mindre gunstig ordning for våre nåværende og tidligere soldater
fra utenlandsoperasjoner enn for de som eventuelt blir skadet fra
2010. Disse medlemmer kan ikke se at det er grunnlag
for at skadde veteraner forskjellsbehandles på denne måten.
Disse medlemmer anser at i tillegg
til de økonomiske erstatnings- og støtteordningene for skadde veteraner
er den største utfordringen i veteranarbeidet manglende kompetanse
innenfor og koordinering mellom relevante deler av den sivile forvaltningen.
Forsvarets egen veteranadministrasjon er forbedret de siste år,
men NAV og helsevesenet, som har hovedansvar for oppfølging utover
ett år etter endt tjeneste, henger etter. Disse medlemmer forutsetter
at den handlingsplan inneholdende konkrete tiltak som Regjeringen
har varslet på feltet er under ferdigstillelse og at Stortinget
holdes informert om dette på egnet vis.
Disse medlemmer vil anerkjenne
den betydelige innsatsen frivillige organisasjoner gjør for veteranene
og deres pårørende, og ønsker å doble støtten til veteranforbundet
SIOPS i forhold til Regjeringens forslag.
Disse medlemmers prioriteringer
for rammeområde 8 er gitt i følgende tabell:
Utgifter rammeområde 8 (i hele tusen kroner)
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1-3 | H |
1700 | | Forsvarsdepartementet | 337
617 | 320 617 (-17 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 319 823 | 302 823 (-17 000) |
1719 | | Fellesutgifter
og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet | 683
043 | 683 543 (+500) |
| 1 | Driftsutgifter | 335 189 | 335 689 (+500) |
1731 | | Hæren | 4
561 305 | 4 721 305 (+160 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 4 561 305 | 4 721 305 (+160 000) |
1732 | | Sjøforsvaret | 3
158 848 | 3 283 848 (+125 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 3 158 848 | 3 283 848 (+125 000) |
1733 | | Luftforsvaret | 3
725 002 | 3 850 002 (+125 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 3 725 002 | 3 850 002 (+125 000) |
1734 | | Heimevernet | 1
001 921 | 1 076 921 (+75 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 001 921 | 1 076 921 (+75 000) |
1740 | | Forsvarets
logistikkorganisasjon | 3
081 345 | 3 113 345 (+32 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 3 081 345 | 3 113 345 (+32 000) |
| | Sum utgifter
rammeområde 8 | 34 930 906 | 35 431 406 (+500 500) |