Regjeringens forsvarspolitiske hovedmål er et forsvar som er i stand til å møte utfordringene i raskt skiftende omgivelser, og verne om Norges sikkerhet, interesser og verdier. Stortinget behandlet 19. juni 2008 den nye langtidsplanen for Forsvaret for perioden 2009–2012, jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008) til St.prp. nr. 48 (2007–2008) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier. Stortingets behandling av den nye langtidsplanen viser at det fortsatt er bred politisk enighet om hovedlinjene i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, noe som er viktig i en tid hvor rammebetingelsene endrer seg raskt.

Forsvaret er et av statens viktigste sikkerhetspolitiske instrumenter. I en verden i endring vil mye av hovedbegrunnelsen for Forsvaret være å bidra til det grunnleggende ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet, samt å beskytte og fremme våre interesser og verdier. Norge står i dag overfor betydelige utfordringer både i våre nærområder og internasjonalt.

I våre nærområder står vi overfor økende utfordringer som følge av både vår geopolitiske plassering og våre strategiske ressursinteresser. Nordområdene er av stor militærstrategisk betydning, og utfordringer knyttet til ressursforvaltning, uavklarte jurisdiksjonsspørsmål og miljøfaktorer kan også ha betydning for sikkerhets- og forsvarspolitikken. Alle disse forholdene bidrar til å øke oppmerksomheten om nordområdene. Nordområdene er av denne grunn Regjeringens viktigste strategiske satsingsområde. Dette skal reflekteres også i den videre utviklingen av Forsvaret. Forsvarets mest sentrale rolle er å bidra til å sikre norsk suverenitet, og forebygge og håndtere sikkerhetsutfordringer i våre nærområder, for derigjennom å bidra til ivaretakelse av vår sikkerhet, interesser, verdier og til regional stabilitet. Dette tilsier også vekt på nasjonale oppgaver som suverenitetshevdelse og evne til krisehåndtering, bl.a. gjennom militær tilstedeværelse.

Globaliseringsutfordringene er samtidig det klareste uttrykk for at norsk sikkerhet og internasjonal sikkerhet i dag henger meget nært sammen. Som en integrert del av det internasjonale samfunn må Norge derfor ivareta sine interesser i nært samvirke med andre. Signifikante norske bidrag til arbeidet for internasjonal fred og sikkerhet er ikke bare et supplement til vår nasjonale sikkerhet, men en forutsetning for å kunne ivareta denne. Ivaretagelsen av våre samlede interesser og verdier skjer følgelig i dag gjennom Forsvarets aktive deltagelse både hjemme og ute i fredsoperasjoner i samarbeid med allierte og partnere.

Utfordringene sett under ett krever at Forsvaret må være i stand til å løse et bredt spekter av oppgaver både hjemme og ute. Forsvaret skal, innenfor sitt ansvarsområde, og i samarbeid med andre nasjonale myndigheter, bidra til å oppfylle følgende forsvarspolitiske målsettinger:

• alene og sammen med allierte sikre norsk suverenitet, norske rettigheter, interesser og verdier, samt bevare norsk handlefrihet mot militært og annet press,

• gjennom deltagelse i flernasjonale fredsoperasjoner forankret i et klart og utvetydig folkerettslig grunnlag og internasjonalt forsvarssamarbeid, bidra til fred, stabilitet, håndhevelse av internasjonal rett og respekt for menneskerettighetene, samt forebygge bruk av makt fra stater og ikke-statlige aktører mot norsk og internasjonal sikkerhet,

• sammen med allierte bidra til kollektivt forsvar av Norge og andre allierte iht. våre allianseforpliktelser, og til å møte ulike typer anslag og angrep for å sikre norsk og kollektiv sikkerhet,

• bidra til å ivareta norsk samfunnssikkerhet, redde liv og begrense konsekvenser av ulykker, katastrofer, anslag og angrep fra statlige og ikke-statlige aktører.

Langtidsplanen beskriver videreutviklingen og oppbyggingen av Forsvaret for å oppfylle disse forsvarspolitiske målsettingene. Forsvaret skal være et moderne, fleksibelt og alliansetilpasset sikkerhetspolitisk virkemiddel. Den operative strukturen skal utvikles og styrkes med vekt på å kunne bidra til å håndtere utfordringene i nordområdene. Det skal videre være en god balanse mellom reaksjonsevne og utholdenhet slik at Forsvaret er best mulig i stand til å håndtere oppgavene hjemme, samtidig som Forsvaret er engasjert i operasjoner i utlandet.

Forsvarets virksomhet skal fortsatt baseres på et nært samarbeid med sivile myndigheter og på verneplikten som et fundament for Forsvaret. Det grunnleggende i langtidsplanen er økt operativ evne og en balanse mellom oppgaver, struktur og ressurstilgang. Arbeidet med å videreføre langtidsplanen vil fortsatt ha høyeste prioritet. Planen legger opp til et betydelig økonomisk løft for Forsvaret i perioden.

Regjeringen vil opprettholde et forsvar som er forankret i samfunnet, som et grunnlag for å bevare forsvarsviljen og dermed forsvarsevnen. Personell og kompetanse skal vies stor oppmerksomhet de kommende år. Forsvaret skal være en attraktiv og trygg arbeidsplass også i fremtiden. Gjennom personellpolitikken skal grunnlaget legges for å rekruttere, beholde og videreutvikle både militære og sivile medarbeidere med høy motivasjon og riktig kompetanse tilpasset Forsvarets behov og oppgaver. Regjeringen vil i 2010 således legge stor vekt på å videreføre arbeidet med tiltak som kan bidra til å ivareta og videreutvikle personellet, også slik at andelen kvinner i Forsvaret kan øke. Videre skal personell og deres familier gis nødvendig oppfølging før, under og etter tjeneste i utlandet.

De økonomiske rammene skissert i langtidsplanen for perioden 2009–2012 innebærer en betydelig satsing på forsvarssektoren. Det legges opp til en gradvis opptrapping av forsvarsrammen fra 2008-nivået på 31,54 mrd. kroner til et nivå som ligger 800 mill. 2008-kroner høyere.

Saldert budsjett 2009 ga en økning i bevilgningen til forsvarssektoren. Budsjettet ble styrket med 620 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2008. Av disse var 400 mill. kroner direkte rettet mot satsinger i langtidsplanen. Dessuten ble budsjettet til operasjoner i utlandet betydelig styrket sammenlignet med saldert budsjett 2008, bl.a. for å kunne opprettholde et høyt nivå på de norske bidragene til operasjonen i Afghanistan. I tillegg ble forsvarsbudsjettet for 2009 ytterligere styrket ifm. behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for å muliggjøre Norges deltagelse i FN-operasjonen i Tsjad og i EUs maritime operasjon utenfor Somalia. Regjeringens budsjettforslag for 2010 legger opp til et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 34 930,9 mill. kroner og en inntektsramme på 1 225,6 mill. kroner.

En grunnleggende forutsetning for den videre omstillingen av forsvarssektoren vil fortsatt være å omdisponere midler fra lavere til høyere prioritert virksomhet. En nærmere redegjørelse for de interne ressursfrigjøringstiltakene, sammen med status for gjennomføringen – og utfordringer i det videre arbeidet med langtidsplanen for 2009 – 2012 er gitt i pkt. 1.2 i Prop. 1 S (2009–2010) fra Forsvarsdepartementet.

I denne proposisjonens pkt. 1.4 gis det en detaljert redegjørelse for Regjeringens hovedprioriteringer i 2010 på de ulike områder og for de enkelte enheter. Det vises bl.a. til at den totale investeringsrammen er på 9 716,6 mill. kroner og fordeler seg med 7 668,9 mill. kroner til materiellinvesteringer og 2 047,6 mill. kroner til investeringer i EBA (eiendom, bygg og anlegg).

Proposisjonens pkt. 2 omhandler sikkerhetspolitiske rammer og norske hovedprioriteringer, og pkt. 3 er det gitt en rapport for virksomheten og måloppnåelsen i 2008.