2.2.1 Hovedprioritering og primærstandpunkt for de ulike fraksjonene

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Regjeringens prioriteringer under rammeområde 4 i Prop. 1 S (2009–2010). Disse medlemmer har for øvrig ingen merknader og slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at utenrikspolitikken må ta utgangspunkt i samspillet mellom Norges strategiske og økonomiske interesser, respekt for de grunnleggende menneskerettigheter og ivaretakelse av norske borgeres interesser, sikkerhet og trygghet innenlands og utenlands. Det er disse medlemmers syn at en av de viktigste pilarene i utenrikspolitikken er forpliktende internasjonalt samarbeid – som tar sikte på internasjonal avspenning, varig fred, en friest mulig verdenshandel og respekt for grunnleggende menneskerettigheter.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å innrette norsk utenrikspolitikk slik at den til enhver tid tjener norske interesser på kort og lang sikt. Derfor vil disse medlemmer understreke viktigheten av at de norske utenriksstasjonene får de ressurser som trengs for å ivareta norske borgeres interesser ved uforutsette hendelser, og at de lokaliseres på grunnlag av vurderinger basert på norske borgeres behov, og norske strategiske og økonomiske interesser.

Disse medlemmer er av den oppfatning at Norge har en moralsk plikt til å heve stemmen for frihet, likeverd og rettssikkerhet – gjennom aktivt å påtale brudd på grunnleggende menneskerettigheter i de internasjonale fora der hvor Norge deltar.

Disse medlemmer mener det er viktig for Norge å foreta en mer kritisk vurdering av den rollen FN spiller og de oppgaver FN er satt til å ivareta. FN må både bli mer relevant, mer effektiv og mer fokusert. I denne sammenheng er disse medlemmer spesielt foruroliget over utviklingen i FNs menneskerettighetsapparat og forsøkene fra en rekke medlemsland på å innskrenke universelle menneskerettigheter til fordel for religion.

Disse medlemmer viser til den stadig økende betydningen av digitale medier i samfunnet, og er av den oppfatning at disse kan spille en viktig rolle i forhold til fremme av ytringsfriheten. I så måte har disse medlemmer merket seg konklusjonene i rapporten "Freedom on the net – A global assessment of internet and digital media" fra menneskerettighetsorganisasjonen Freedom House (april 2009) om at truslene mot ytringsfriheten på Internett er økende og at en rekke land har innført eller er i ferd med å innføre stadig strengere retningslinjer for kontroll og sensur.

Disse medlemmer mener at nordområdene er viktig for Norge både av økonomiske, politiske og strategiske årsaker. Disse medlemmer vil derfor arbeide for en betydelig mer aktiv politikk i forhold til nordområdene – gjennom økt norsk tilstedeværelse i nord i alle ledd, økt samarbeid og samhandling med Russland og fremtidsrettet utnyttelse av områdets naturressurser.

Disse medlemmer ser betydningen av bilaterale handelsavtaler – spesielt med land som ikke omfattes av EØS-avtalen. Målet med slike avtaler må være tosidig – de skal både bidra til å styrke norske handelsinteresser og de skal bygge ned proteksjonismen i verdensøkonomien.

Disse medlemmer viser til at et viktig fundament i Fremskrittspartiets utenrikspolitikk er nødvendigheten og viktigheten av gode transatlantiske relasjoner. USA er Norges viktigste allierte og det er viktig å innrette norsk utenrikspolitikk slik at den ikke svekker dette gode forholdet, men snarere utdyper det og styrker det for fremtiden. Derfor er disse medlemmer også klare på at NATO er et nødvendig og positivt grunnelement i Norges forsvars- og sikkerhetspolitiske plattform.

Disse medlemmer mener at Norge må føre en bærekraftig utviklingspolitikk hvor målet er at utviklingslandene skal kunne klare seg uten overføringer fra Vesten. Fremskrittspartiets utviklingspolitikk tar sikte på å løfte mennesker ut av fattigdom og skape grunnlag for vekst og utvikling gjennom å bygge ned toll- og handelsbarrierer, sletting av illegitim statsgjeld, sikring av eiendomsrettigheter for det brede lag av befolkningen, satsing på helse og utdanning, kanalisering av bistand gjennom frivillige organisasjoner og globale fond, forsterket nød- og katastrofehjelp, økt satsing på handelsfasilitering og bistand til strukturelle tiltak som fremmer demokrati, rettsstat og markedsøkonomi. Alle tiltak som støttes skal bli gjenstand for grundig evaluering, resultatmåling og regnskapskontroll.

Disse medlemmer har merket seg konklusjonene i en rekke årlige internasjonale undersøkelser som påviser at mange u-land har høy grad av korrupsjon, lav grad av økonomisk frihet, begrenset grad av demokrati, og svak beskyttelse av eiendomsrettighetene. Det er disse medlemmers syn at dette ikke skyldes urettferdige internasjonale maktstrukturer eller utbytting, men mangel på politisk vilje til utvikling blant det politiske lederskapet i disse landene.

Disse medlemmer viser til at den globale ODA-godkjente bistanden ifølge World Development Indicators var på 1640 mrd. USD i perioden mellom 1960 og 2005. Disse medlemmer kjenner til og støtter konklusjonene i studier som slår fast at bistand ikke har bidratt til økonomisk vekst i u-landene. Videre mener disse medlemmer at bistanden i flere tilfeller har bidratt til å svekke den sosiale kontrakten mellom politikerne og innbyggerne i mottakerlandet, til å øke korrupsjonen, til å holde autoritære og totalitære statsledere ved makten for på den måten å undergrave politisk utvikling og fattigdomsreduksjon.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringens bistandsbudsjett for 2010 tilsvarer 1,09 pst. av BNI. Disse medlemmer mener at størrelsen på bistandsbudsjettet er en dårlig indikator for i hvilken grad et lands utviklingspolitikk legger til rette for økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon i u-landene, og mener kvalitet heller enn kvantitet bør være den avgjørende målestokken i det bistandspolitiske engasjementet.

Disse medlemmer viser til at tilveksten i land som har satset på frihandel har vært flere ganger større enn i proteksjonistiske land. Disse medlemmer støtter konklusjonene i rapporten "Economic Freedom of the World 2009" om at befolkningen i demokratiske land med åpne økonomier nyter langt større livskvalitet enn hva som er tilfellet med befolkningen i lukkede økonomier. Disse medlemmer har merket seg uttalelser fra blant annet FNs generalsekretær Ban Ki-Moon samt statsledere på G20-møtet om at finanskrisen ikke måtte bli en unnskyldning for å innføre mer proteksjonisme i verdenshandelen. Dessverre registrerer disse medlemmer at Verdens handelsorganisasjon i en rapport fra juli 2009 viser til at det motsatte har skjedd, selv om de mest omfattende proteksjonistiske tiltakene ikke har blitt iverksatt.

Disse medlemmer mener at mens subsidier og skyhøye tollsatser i Vesten er en viktig årsak til de fattige landenes manglende deltakelse i globaliseringen, er det også avgjørende at u-landene selv iverksetter tiltak for å øke handelen. I så måte viser disse medlemmer til at opptil 70 pst. av verdens tollbarrierer er innført av u-land for å ramme handelen med andre u-land. For å stimulere til økt økonomisk samkvem på tvers av landegrensene og mellom u-landene, vil disse medlemmer foreslå at det etableres en ekspertgruppe for å bistå u-landene i spørsmål knyttet til handelsfasilitering.

Disse medlemmer vil understreke behovet for å få til en sluttføring av WTO-forhandlingene, den såkalte Doha-runden, som vil kunne bidra til økt handel ved at tollsatser og subsidier reduseres og at det blir vanskeligere for land å iverksette proteksjonistiske tiltak. Disse medlemmer har forventninger til at Regjeringen i denne sammenheng aktivt bidrar til å få forhandlingene inn på sporet igjen, og at Norge tilbyr u-landene fordelaktige handelsbetingelser for import. Disse medlemmer viser i så måte til forslag fra Fremskrittspartiet i Innst. 3 S (2009–2010) om tollfritak på varer fra alle u-landene på OECDs DAC-liste, tilsvarende proveny på 630 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til konklusjonene i en studie utført av Peterson Institute for International Economics (august 2009) som fremhever at en sluttføring av Doha-runden vil kunne tilføre verdensøkonomien mellom 1 800 mrd. og 4 200 mrd. kroner på årlig basis, hvor en betydelig andel av disse midlene vil kunne tilfalle u-landene. Dersom man ikke lykkes i å få i stand en avtale, vil dette være en av de største truslene mot å oppnå FNs tusenårsmål innen 2015.

Disse medlemmer merker seg konklusjonene i rapporten "Trade and Climate Change" (juni 2009) utarbeidet av Verdens handelsorganisasjon (WTO) og FNs miljøprogram (UNEP) om at økt handel og handelsliberalisering har en rekke positive konsekvenser for miljøet og klimaet, og at en ny global handelsavtale i 2010 vil kunne bidra positivt i forhold til tilpasning til klimaendringene. Handel akselererer overføringen av ren teknologi til u-landene, som i neste omgang tilpasser denne teknologien til lokale forhold. En slik kunnskaps- og teknologioverføring vil kunne ha en rekke synergieffekter på andre områder i samfunnet, bidra til økt innovasjonstakt og derav økonomisk vekst og velstandsutvikling for befolkningen.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2010 lanserer mange planer og prosjekter innenfor utenrikspolitikken, men det er disse medlemmers mening at en budsjettproposisjon nødvendigvis også må inneholde en oversikt over tiltak, institusjoner og prosesser som ikke prioriteres eller nedprioriteres og begrunnede årsaker til dette. Disse medlemmer kan i liten grad se at dette er tilfellet i det foreliggende forslag til budsjett.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 13 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 269 (2008–2009) og St.meld. nr. 15 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 306 (2008–2009).

Alle økninger og reduksjoner er i forhold til Regjeringens budsjettforslag. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag til bevilgninger for kapitler og poster som ikke er nevnt nedenfor.

Utgifter rammeområde 4

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 4 settes til 32 579 643 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på 1 342 500 kroner.

Disse medlemmer mener at norsk utenrikspolitikk må ses i nøye sammenheng med sikkerhets-, energi-, utviklings-, handels- og europapolitikken. Den økende graden av regional og global integrasjon skaper både muligheter og utfordringer for et lite land med en åpen økonomi. Den pågående uroen i verdens finansmarkeder er et godt eksempel på dette. Det er behov for klare politiske prioriteringer fra Regjeringen og Stortinget, og en stor grad av realisme og klart fokus på måloppnåelse hva angår norske virkemidler, muligheter og målsettinger i utenrikspolitikken.

Internasjonalt samarbeid er en forutsetning for å løse globale så vel som nasjonale utfordringer. Norge skal respektere sine forpliktelser innenfor bl.a. FN, NATO og EØS og opptre som lojal og engasjert samarbeidspartner for nærstående og andre land. Samtidig skal norsk utenrikspolitikk søke å identifisere, eller skape, internasjonalt handlingsrom for å fremme norske interesser og verdier. Dette krever en bedre koordinering av den samlede norske innsatsen utenfor Norges grenser.

Disse medlemmer viser til at Høyre ønsker et fullt norsk medlemskap i EU – så snart som mulig. Den politiske og økonomiske integrasjonen i Europa omfatter også Norge, og det er i Norges klare interesse å bidra til denne prosessen ikke bare økonomisk, gjennom dagens finansieringsordninger, men også politisk og med full medbestemmelsesrett i Europa.

Disse medlemmer ønsker en utviklings- og bistandspolitikk som fokuserer på resultater, fremfor Regjeringens symbolske målsettinger om en fast prosentandel av bruttonasjonalinntekt (BNI).

Den norske debatten om bistand fokuserer på størrelsen på bistandsbevilgningene, gjerne i prosent av bruttonasjonalinntekten, som kjennetegnet på en god politikk for fattigdomsbekjempelse. Denne forestillingen svekker effekten av bistanden: Når målet er økte budsjetter, kan også behovet for å evaluere resultater og forbedre innsatsen lett bli mindre.

Disse medlemmer understreker betydningen av en utviklingspolitikk som måles i resultater snarere enn i prosentandeler av BNI. Et viktig kriterium vil være om Norge greier å føre en helhetlig og konsistent utviklingspolitikk. For Høyre er det viktig at flere virkemidler tas i bruk og at ulike politikkområder må ses i sammenheng dersom Norge skal kunne bidra positivt til utvikling og fattigdomsreduksjon. Samtidig må den bistanden vi fortsatt skal yte, være mer konsentrert og målrettet og underlegges strenge resultatkrav.

Regjeringens forslag innebærer at utviklingshjelpen nominelt sett øker med 1 225 mill. kroner innenfor programområde 3, som er bistand. Økningen dekker ikke den budsjetterte utgiftsveksten som skjer innenfor to budsjettkapitler alene: miljø- og bærekraftig utvikling (regnskog) øker med 626 mill. kroner, mens flyktningtiltak i Norge, godkjent som bistand, øker med 877 mill. kroner. Dette betyr at Regjeringens budsjettforslag i realiteten er et forslag til kutt til noen tradisjonelle bistandsområder og fattigdomsbekjempelse.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett øker bevilgningene over programområdet med 424 mill. kroner sammenliknet med 2009-budsjettet, når bevilgningsreduksjoner til flyktningtiltak i Norge som følge av redusert asyltilstrømning holdes utenfor.

Disse medlemmer ønsker en helhetlig norsk utviklingspolitikk hvor bistand kun skal utgjøre en del. Disse medlemmer mener at et fortsatt høyt bistandsnivå fra de rike landene er nødvendig for å kunne nå FNs tusenårsmål, men innenfor tradisjonell bistand ønsker Høyre et klarere tematisk og geografisk fokus og strengere krav til mottakerlandene når det kommer til utvikling innen demokrati, rettsstatsprinsipper og styresett.

Disse medlemmer vil uttrykke bekymring for Regjeringens vektlegging og økte bruk av direkte budsjettstøtte og flerårige indikative tilsagn innenfor bistanden.

Disse medlemmer viser til at budsjettstøtte er ment å styrke mottakeransvar og eierskap til egen utvikling, men anser at direkte budsjettstøtte samtidig kan medføre økte insentiv for korrupsjon og derfor må følges av forsvarlige kontrollmekanismer. Det er disse medlemmers oppfatning at eventuell bruk av budsjettstøtte bør begrenses til mottakerland som oppfyller klare kriterier til kvalitet og transparens i økonomien og finansforvaltningen på tilfredsstillende vis, og som viser utvikling i demokratisk retning. Bruk av budsjettstøtte må følges av strengere krav til demokratiutvikling og korrupsjonsbekjempelse.

Høyre vil konsentrere norsk bistand til Afrika, og noen særlig viktige temaområder som helse og utdanning. Vi fjerner derfor norsk bilateral støtte til Latin-Amerika og reduserer den til Midtøsten og Asia, med unntak av Afghanistan.

Bistand til Afghanistan er av avgjørende betydning for å bidra til at afghanske myndigheter, i samarbeid med det internasjonale samfunnet, særlig FN og NATO, lykkes. Dette krever bedre tjenester, som helse og utdanning, bedre infrastruktur, som veier og vannforsyning. Institusjonsoppbygging må intensiveres og prosjekter gis et sterkere lokalt eierskap for å hjelpe sentralmyndighetene til å få kontroll over hele landet.

Disse medlemmer vil understreke at den viktigste utfordringen er å overholde togradersmålet samtidig som alle får tilgang til energi. Det er i dag 1,6 milliarder mennesker uten tilgang på energi, og nesten alle lever for under 2 dollar dagen.

Disse medlemmer foreslår å fjerne toll for flere utviklingsland som eksporterer varer til Norge slik at de får et bedre grunnlag for å utvikle sin økonomi. Å bedre utviklingslandenes muligheter til å delta i den globale økonomien er en forutsetning for å bringe mennesker ut av fattigdom på varig basis. Handel og økonomisk vekst er de sterkeste drivkreftene for å hente mennesker varig ut av fattigdom. Bare de siste 10 årene har flere hundre millioner mennesker gått fra absolutt fattigdom til økt velstand.

Disse medlemmer etterlyser en klarere og mer omforent forståelse av begrepet "nordområdene", og understreker at en slik begrepsklarhet ikke minst er viktig for å kunne prioritere begrensede budsjettmidler.

Disse medlemmer viser til partiets alternative budsjett, som innebærer økte bevilgninger til nordområdeformål innen utdanning, prosjektsamarbeid med Russland og forsvarsaktivitet i nord. Dette er, etter disse medlemmers mening, kjerneområdene innen en moderne nordområdesatsing som tar sikte på å understøtte norsk suverenitetshåndhevelse gjennom både sikkerhetspolitiske tiltak og kompetanseheving.

Utgifter rammeområde 4 (i hele tusen kroner)

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i finanskomiteens innstilling om statsbudsjettet for 2010 foreslo å øke rammen for norsk utviklingshjelp med 303 mill. kroner. Dette ville hevet norsk ODA-godkjent utviklingshjelp til 1,11 pst. av forventet BNI i 2010. Ved en slik økning ville en unngått at totalrammen for bistandsbudsjettet økte mindre enn utgiftene til flyktningtiltak i Norge og skogprosjektet for å motvirke globale klimagassutslipp.

Dette medlem viser til at denne rammeøkningen kombinert med omdisponeringer i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2010 ble brukt til en betydelig økning av norsk bistand til klimatilpasning. Kristelig Folkepartis alternativ innebar også økt støtte til utdanning, landbruksutvikling og matvaresikkerhet, slik en enstemmig utenrikskomité har gått inn for gjentatte ganger, senest i Innst. S. nr. 269 (2008–2009) ved behandlingen av St.meld. nr. 13 (2008–2009) om klima, kapital og konflikt. Kristelig Folkeparti foreslo også økte bevilgninger til gjeldslette for utviklingsland. Dette medlem viser til den mer utførlige omtale av Kristelig Folkepartis budsjettalternativ på utenriksområdet som er gitt i finanskomiteens innstilling, Innst. 2 S (2009–2010).

Innenfor de rammer som Stortingets flertall nå har vedtatt for Utenriksdepartementets og Forsvarsdepartementets rammeområder, vil komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti følge opp Kristelig Folkepartis budsjettalternativ ved å foreslå omprioriteringer. Siktemålet er først og fremst å styrke konsentrasjonen av bistanden om de fattige land i Afrika, øke tilskuddet via frivillige organisasjoners langsiktige utviklingstiltak og styrke prioriterte sektorer som utdanning, matvaresikkerhet og landbruksutvikling.

Dessuten vil disse medlemmer styrke bistanden til klimatilpasningstiltak som kan gjøre fattige land bedre i stand til å mestre skadelige konsekvenser av klimaendringer. Omdisponeringene er lagt opp slik at bevilgningsøkningene for flyktningtiltak i Norge og for skogprosjektet for å motvirke globale klimagassutslipp i sum ikke overstiger den samlede økningen av bistandsrammen.

Disse medlemmer viser for øvrig til merknadene under de enkelte kapitler. Disse medlemmer viser til tabellen på denne side, som viser de endringer Kristelig Folkeparti foreslår i Utenriksdepartementets budsjett for 2010.

Disse medlemmer vil i samsvar med de overfor nevnte omdisponeringer fremme et forslag med et helhetlig budsjettalternativ for rammeområde 4, slik som vist i egen tabell.

Rammeområde 4

(Utenriks)

I

På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2010 kan:

1.

• 2. overskride bevilgningen under kap. 166 Miljø og bærekraftig utvikling mv., post 70 Ymse tilskudd mot tilsvarende inntekter under kap. 3166 Miljø og bærekraftig utvikling mv., post 1 Salgsinntekter fra salg av bistandseiendommer som er finansiert over bistandsbudsjettet, og som ikke er avskrevet i forhold til innlemmelse i husleieordningen. Ubenyttede inntekter fra slikt salg kan tas med ved beregning av overførbart beløp under kap. 166 Miljø og bærekraftig utvikling mv., post 70 Ymse tilskudd.

III

Omdisponeringsfullmakt

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2010 kan omdisponere inntil 2 mill. kroner per tiltak fra kap. 166 Miljø og bærekraftig utvikling mv., post 70 Ymse tilskudd til øvrige ODA-godkjente bevilgninger. Beslutning om bruk av midler utover dette og inntil 6 mill. kroner treffes av Kongen.

IV

Agio/Disagio

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2010 gis fullmakt til å utgiftsføre/inntektsføre uten bevilgning kursgevinst og -tap som følge av justering av midlene ved utenriksstasjonene under kap. 100/3100 Utenriksdepartementet og kap. 140/3140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen, post 89 Agio/Disagio.

V

Bruk av opptjente rentemidler

Stortinget samtykker i at opptjente renter på tilskudd som er utbetalt fra Norge til multi-bi-prosjekter, samarbeidsprosjekter, stat-til-stat-bistand, støtte til internasjonale og lokale ikke-statlige aktører, kan benyttes til tiltak som avtales mellom Utenriksdepartementet og den enkelte mottaker.

VI

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2010 kan gi tilsagn om:

• 1. støtte utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

• 2. tilskudd til globalt fond for fornybar energi og energieffektivitet (GEEREF) med inntil 80 mill. kroner over fire år i perioden 2008–2011 over kap. 166 Miljø- og bærekraftig utvikling mv. post 72 Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling.

• 3. tilskudd til utvikling av en vaksine mot pneumokokkbakterien innenfor initiativet Advance Market Commitments for Vaccines (AMC) med inntil 57 mill. USD i perioden 2009–2017 over kap. 169 Globale helse og vaksineinitiativ, post 70 Vaksine og helse.

VII

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2010 kan gi garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar for inntil 50 mill. kroner for å minske norske importørers risiko ved direkte import fra utviklingsland, jf. omtale under kap. 161 Næringsutvikling i Prop. 1 S (2009–2010).

VIII

Dekning av forsikringstilfelle

Stortinget samtykker i at Kongen i 2010 kan inngå avtaler om forsikringsansvar for utstillinger ved visningsinstitusjoner i utlandet innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar som ikke må overstige 1 750 mill. kroner.

IX

Toårige budsjettvedtak

Stortinget samtykker i at Norge kan slutte seg til toårige budsjettvedtak i FAO, WHO, UNIDO, OECD, WTO, IAEA, IEA, Havbunnsmyndigheten, Den internasjonale havrettsdomstolen og for regulært bidrag til FN.

X

Ettergivelse av fordringer

Stortinget samtykker i at Kongen i 2010 kan ettergi statlige fordringer på utviklingsland i samsvar med kriteriene i handlingsplanen av 2004 Om gjeldslette for utvikling for inntil 500 mill. kroner under Garantiinstituttet for Eksportkreditts gamle portefølje (gammel alminnelig ordning og den gamle særordningen for utviklingsland). Fordringene verdsettes til faktisk utestående beløp på ettergivelsestidspunktet.

XI

Utbetaling av tilskudd

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2010 gis unntak fra bestemmelsene i stortingsvedtak av 8. november 1984 om utbetaling av gitte bevilgninger på følgende måte:

Utbetalinger av norske medlemskapskontingenter, pliktige bidrag og andre tilskudd til internasjonale organisasjoner Norge er medlem av, kan foretas i henhold til regelverket til den enkelte organisasjon.

Utbetalinger innenfor ett budsjettår av tilskudd til utviklingsformål kan foretas én gang i året dersom avtaler om samfinansiering med andre givere, inklusive private og halvstatlige aktører, innenfor utviklingssamarbeidet tilsier det.

XII

Bruk av gjeldsbrev og raskere trekk på gjeldsbrev

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2010 kan:

• 1. fravike bevilgningsreglementet § 3 annet ledd ved utstedelse av gjeldsbrev i forbindelse med kapitalpåfyllinger under Det internasjonale utviklingsfondet, Det asiatiske utviklingsfondet, Det afrikanske utviklingsfondet, Den globale miljøfasiliteten og Det felles fond for råvarer.

• 2. fravike stortingsvedtak av 8. november 1984 for å inngå avtale med mottakere om raskere trekk på gjeldsbrev enn utbetalingsbehovet tilsier ved kapitalpåfyllinger under Det internasjonale utviklingsfondet, Det afrikanske utviklingsfondet og Det asiatiske utviklingsfondet.

XIII

Deltakelse i International Finance Facility for Immunisation (IFFIm)

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2010 i forbindelse med utbetaling av det norske bidraget til GAVI Fund Affiliate på 5,4 mill. USD kan fravike stortingsvedtak av 8. november 1984 om utbetaling av tilskudd før det er behov for å dekke de aktuelle utgiftene og å bruke tilskudd som sikkerhet for lån.

XIV

Deltakelse i IMFs låneordning til lavinntektsland som utsettes for økonomiske sjokk og kortsiktige betalingsbalanseproblemer

Stortinget samtykker i at Norge fra 2010 til 2012 kan delta i eksisterende og nye låneordninger under IMF rettet mot lavinntektsland med kortsiktige betalingsbalanseproblemer innenfor en totalramme på 14,1 mill. SDR.

XV

Deltakelse i den femte kapitaløkningen i Den asiatiske utviklingsbanken

Stortinget samtykker i at:

• 1. Norge deltar i den femte kapitaløkningen i Den asiatiske utviklingsbanken med en innbetalt andel tilsvarende motverdien i norske kroner på innbetalingstidspunktet av til sammen USD 11 617 150. Innbetalingen foretas i løpet av årene 2010–2014, og belastes kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner, post 71 Regionale banker og fond.

• 2. Den norske garantikapitalen i Den asiatiske utviklingsbanken økes med 231,3 mill. SDR (Special Drawing Rights).