Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Thomas Breen, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen,
lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim og Dag Ole Teigen, fra
Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen
og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe
og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Egeland,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti,
Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser
til Stortingets forretningsorden § 21 femte og sjette ledd om fagkomiteenes
behandling av statsbudsjettet. Komiteen fremmer i
denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for
2010 på de budsjettkapitlene som er fordelt til finanskomiteen under
rammeområde 20 Garanti-instituttet for eksportkreditt og rammeområde
21 Finansadministrasjon mv. Videre fremmer komiteen forslag
om bevilgninger på statsbudsjettets 90-poster, kap. 2800 og kap.
5800 Statens pensjonsfond – Utland og kap. 5999 Statslånemidler,
som behandles utenfor rammeområdene. Disse rammeområdene og budsjettkapitlene
ble fordelt komiteen ved stortingsvedtak 22. oktober
2009, jf. Innst. 27 S (2009–2010) fra Stortingets presidentskap
om fordeling til komiteene av rammeområder med budsjettkapitler
og utkast til romertallsvedtak vedrørende forslaget til statsbudsjett
for 2010. Fordelingen av budsjettkapitler og romertallsvedtak er
senere supplert ved stortingsvedtak 3. november, 5. november og
10. november 2009. Komiteen fremmer også forslag
om fullmakter til Finansdepartementet om å ta opp statslån i 2010.
I proposisjonens kapittel 2 er det redegjort
for prioriterte oppgaver i 2010. Oppgaver som vil bli særlig prioritert
av Finansdepartementet i 2010, er følgende:
arbeidet med Statens
pensjonsfond
arbeidet med finanskrisen
regelverksarbeid på finansmarkedsområdet
innsats mot skatteunndragelser og annen
økonomisk kriminalitet
arbeidet med bærekraftig utvikling og klima.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
I proposisjonens kapittel 3 er det oversiktstabeller
over utgifter og inntekter fordelt på kapitler, bruk av stikkordet
"kan overføres", samt årsverksanslag per 1. mars 2009 på Finansdepartementets
område.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
I proposisjonens kapittel 5 er det gitt en oversikt over
status for arbeidet med likestilling på Finansdepartementets område,
jf. likestillingsloven § 1 bokstav a.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
I proposisjonens kapittel 6 er det redegjort
for miljø- og ressurstiltak på Finansdepartementets område.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Tabell 3.1 Oversikt over
budsjettkapitler og poster under rammeområde 20
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
| | | |
Utgifter
i hele kroner |
|
Statens
forretningsdrift |
2460 | | Garanti-instituttet
for eksportkreditt | 10 000 000 |
| 24 | Driftsresultat:
| 0 |
| | 1 Driftsinntekter,
refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond | -69 300
000 |
| | 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 69 300
000 |
| 72 | Tilskudd til administrasjon
av garantiordning for langsiktige kraftavtaler | 10 000 000 |
| | Sum
utgifter rammeområde 20 | 10 000 000 |
|
| | | |
Inntekter
i hele kroner |
|
Avskrivninger,
avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift
i samband med nybygg, anlegg mv. |
5460 | | Garanti-instituttet
for eksportkreditt | 390 800 000 |
| 71 | Tilbakeføring
fra Gammel alminnelig ordning | 385 500 000 |
| 72 | Tilbakeføring
fra Gammel særordning for utviklingsland | 5 300 000 |
|
Renter
og utbytte mv. |
5614 | | Renter
fra Garanti-instituttet for eksportkreditt | 2 800 000 |
| 80 | Renter | 2 800 000 |
| | Sum
inntekter rammeområde 20 | 393 600 000 |
| | Netto rammeområde
20 | -383 600 000 |
Komiteen viser til
Stortingets vedtak 26. november 2009, der netto utgiftsramme for rammeområde
20 er fastsatt til ‑383 600 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2009–2010).
(i 1 000 kr)
Underpost | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
24.1 | Driftsinntekter,
refusjon av driftsutgifter fra
risikoavsetningsfond | -42 332 | -52 500 | -69 300 |
24.2 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning
| 42 332 | 52 500 | 69 300 |
| Sum post 24 | 0 | 0 | 0 |
GIEK har fått økte rammer for sin garantivirksomhet,
og har hatt en stor aktivitetsøkning i 2008 og 2009. GIEK mottar
nå betraktelig flere saker for behandling enn før. Sakene har endret karakter
og er ofte mer kompliserte enn tidligere samtidig som de økonomiske
utsiktene i verden er forverret. For å møte den økte etterspørselen og
tilfredsstille behovet for saksbehandlingskapasitet og kompetanse
i risikovurderingene, har GIEK økt bemanningen. Flere nyansettelser
i 2009 vil få helårsvirkning fra 2010, og i tillegg vil GIEK få
økte husleiekostnader. GIEK vil også fortsette arbeidet med anskaffelse
av nytt saksbehandlingssystem. Det legges opp til at utvikling og
implementering av valgt løsning for nytt system skal starte opp
i slutten av 2010.
Det foreslås en ramme for administrasjonsbudsjettet
på 69,3 mill. kroner. GIEKs administrasjonsutgifter dekkes inn av
premieinntekter fra ordningene.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
For å forskuttere administrasjonskostnadene
til Garantiordningen for langsiktige kraftavtaler til industrien,
foreslås det en bevilgning på 10 mill. kroner. GIEK skal tilbakebetale
forskutteringen når økonomien i ordningen tilsier det.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sin merknad under omtalen av garantiordningen for langsiktige
kraftavtaler nedenfor.
Ordningen bidrar til at norske eksportbedrifter får
nye kontrakter og er viktig for verdiskaping og sysselsetting i
Norge. Garantiene er spesielt viktig for små og mellomstore bedrifter.
Per 21. august 2009 var 61,4 mrd. kroner bundet under
rammen, og søknader for 28,9 mrd. kroner lå til behandling. For
å opprettholde forutsigbare rammevilkår for norske bedrifter foreslås
dagens garantiramme videreført.
Totalrammen for nye og gamle tilsagn og garantiansvar
i 2010 under Alminnelig ordning og Gammel alminnelig ordning foreslås
på dette grunnlag satt til 110 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak
VIII nr. 2 i proposisjonen.
Ordningen brukes for å møte etterspørselen etter garantier
som dekker lån til land med høyere risiko enn det som er akseptabelt
under Alminnelig garantiordning, og fungerer som et supplement.
Per 21. august 2009 var 0,8 mrd. kroner bundet under rammen, og
søknader for 1,7 mrd. kroner lå til behandling.
Det foreslås at ordningen videreføres innenfor en
ramme for nye og gamle tilsagn og garantiansvar på 3,15 mrd. kroner
i 2010, men likevel slik at rammen ikke overstiger sju ganger det
til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond, jf. forslag
til vedtak VIII nr. 3 i proposisjonen.
Rammen for ordningen er 8 mrd. kroner. Per 21. august
2009 var garantier for 3,9 mrd. kroner bundet under rammen og søknader
for 0,3 mrd. kroner lå til behandling. På bakgrunn av fortsatt usikkerhet
i markedene og GIEKs vurdering av forventet aktivitetsnivå, foreslås
ordningen videreført med en totalramme for nye og gamle tilsagn
og garantiansvar på til sammen 6,5 mrd. kroner i 2010, jf. forslag
til vedtak VIII nr. 4 i proposisjonen.
Regjeringen foreslår å etablere en ny garantiordning
for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri med en ramme
på 20 mrd. kroner. Garantiordningen innebærer at GIEK, innenfor EØS-avtalens
rammer, skal kunne gi garantier på kommersielle vilkår for kraftintensiv
industris kjøp av kraft. Formålet med ordningen er å bidra til å
skape økt likviditet i markedet for lange kraftavtaler. Dette vil
være et viktig bidrag til å sikre at den kraftintensive industrien
videreutvikler sin virksomhet i Norge.
Ordningen skal forbeholdes bedrifter innenfor Statistisk
sentralbyrås næringskoder 20, 21, 24 og 27 (SN2002) som samtidig
har et årlig kraftforbruk på minimum 10 GWh. Næringskodene omfatter
virksomheter innenfor trelast og trevare, treforedling, kjemiske
produkter og metaller. En kraftavtale må ha en varighet på minst sju
år for å kunne bli omfattet av ordningen. Garantier kan gis til
både konsortier og enkeltbedrifter.
Ordningen skal være på kommersielle vilkår og i
tråd med fastsatte prinsipper i EØS-regelverket. Videre skal garantiene
til enhver tid maksimalt dekke 80 pst. av den utestående finansielle
forpliktelsen garantien svarer mot. Ordningen skal notifiseres til
EFTAs kontrollorgan ESA høsten 2009.
Totalrammen for nye tilsagn og garantiansvar
i 2010 under Garantiordning for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv
industri foreslås på dette grunnlag satt til 20 mrd. kroner, jf.
forslag til vedtak VIII nr. 5 i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag. Forslag til garantivedtak er ført opp
under kapittel 11 Komiteens tilråding, pkt. A.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Regjeringens brutte løfter om industrikraftregime og Regjeringens
politikk vedrørende hjemfall av vannkraft. Disse medlemmer viser
til Høyres subsidiære forslag om å utsette hjemfall i 30 år, som
er et betydelig bedre tiltak for å sikre gunstige langsiktige kraftavtaler
til kraftkrevende industri. Disse medlemmer synes
heller ikke Regjeringen treffer godt med virkemidlene når man gir
for kort tidsbegrensning på garantiavtalene iht. industriens ønsker. Disse
medlemmer viser derfor til Høyres forslag om å ikke tidsbegrense
kraftavtalene og Høyres subsidiære forslag om 40 års varighet. Disse
medlemmer mener Regjeringen ikke tar på alvor de store investeringene
som skal gjøres i denne bransjen de neste årene når det kun blir
tilbudt avtalevarighet på 20 år, på investeringer som strekker seg
vesentlig lenger. Disse medlemmer viser til at garantiordningen
gjelder for priser som likevel er oppnåelige i markedet og dermed
ikke er tilpasset storforbrukere av kraft. Mange av disse bedriftene
har tidligere selv eid kraften og trenger ikke statlige garantier
for å sikre seg kraft, men bedre rammebetingelser for å kunne betale
markedspris for kraften. Garantiordningen for langsiktige kraftavtaler
til kraftintensiv industri er ikke i nærheten av Regjeringens løfter
om industrikraftregime og er også betydelig dårligere enn de ordningene disse
medlemmer tidligere har fremmet forslag om.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at nærmere 10 000 av landets industriansatte
markerte sin misnøye mot den rød-grønne regjeringens manglende innfrielse
av sine egne valgløfter i Soria Moria om langsiktig kraft til norsk
industri, gjennom en politisk streik onsdag 3. juni i år. Bakgrunnen
for streiken var at Regjeringen i sin Soria Moria-erklæring i 2005
lovte å "utrede og innføre et nytt industrikraftmarked". I 2006
gjentok og forsterket Regjeringen løftet. Det er etter disse
medlemmers syn rimelig langt fra et nytt industrikraftmarked
til forslaget om å innføre et symbolsk støttebeløp forvaltet av
Innovasjon Norge, basert på en ordning Frankrike har hatt i mange
år og som Regjeringen kunne ha innført for lenge siden, og en garantiordning
administrert av GIEK.
Disse medlemmer er ikke nødvendigvis
imot at GIEK skal forvalte en slik garantiordning, men mener for
det første at en slik administrasjon bør kunne finansieres innenfor
de bevilgninger GIEK allerede får over statsbudsjettet. Dernest
er det svært lite som tyder på at det kommer til å være behov for
å administrere noe som helst i løpet av 2010 da ordningen først
skal gjennom en langdryg godkjennelsesprosedyre hos ESA.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at regjeringspartiene har brutt sitt løfte
til industrien om billigere kraft. Ordningen med et innkjøpskonsortium
for kjøp av kraft er en garantiordning for bedrifter som kjøper
kraft sammen til markedsmessige priser, og det er overraskende at
dette fremstilles som det industrikraftregime industrien ønsket
seg og som regjeringspartiene har lovt siden 2005. Dette medlem viser
til at dette er priser som er oppnåelige i markedet uansett, men
selvsagt avhengig av størrelsen på innkjøpene og ikke minst forholdet
til fremtidige terminer for kjøpene og kjøpernes soliditet.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
71 | Tilbakeføring
fra Gammel alminnelig ordning | 437 300 | 574 800 | 385 500 |
72 | Tilbakeføring fra Gammel særordning
for
utviklingsland | 66 600 | 16 800 | 5 300 |
Ved behandlingen av St.prp. nr. 59 (1983–1984) og
statsbudsjettframlegget for 2000 ble det avklart at fjorårets overskuddslikviditet
utover 25 mill. kroner årlig tilbakeføres fra Gammel alminnelig
ordning, og at hele fjorårets overskuddslikviditet årlig tilbakeføres
fra Gammel særordning for utviklingsland. Bevilgningsforslagene
for 2010 er i henhold til dette.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Nærings- og handelsdepartementet inngikk 15. mai
2009 en låneavtale med Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK).
Bakgrunnen for låneavtalen var at GIEK måtte dekke et erstatningsansvar
under garantiordningen for byggelån.
GIEK skal betale renter av den til enhver tid
utestående andel av lånet. Renten fastsettes til renten for forvaltningsbedriftenes
mellomværende med statskassen og meddeles hvert halvår i rundskriv
fra Finansdepartementet.
På denne bakgrunn foreslås en bevilgning på
2,8 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteen viser til
at forslaget til bevilgning vedrørende rammeområde 20 fra komiteens
flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, er ført opp under
kapittel 11 Komiteens tilråding, pkt. A. Forslaget er i samsvar
med Stortingets vedtak om netto rammesum på rammeområde 20, jf. avsnitt
3.2. Det er bare forslag som er i samsvar med vedtatt rammesum som
kan føres opp i denne innstillingen, jf. forretningsordenen § 21, femte
ledd.
Tabell 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster
under rammeområde 21
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
| | | |
Utgifter
i hele kroner |
Finansdepartementet |
1600 | | Finansdepartementet | 336 700 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 287 700 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 37 200 000 |
| 70 | Tilskuddsmidler
fra Finansmarkedsfondet | 11 800 000 |
1602 | | Kredittilsynet | 286 900 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 286 900 000 |
1605 | | Senter
for statlig økonomistyring | 324 900 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 309 500 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 15 400 000 |
1608 | | Tiltak
for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring | 16 600 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 16 600 000 |
1610 | | Toll-
og avgiftsetaten | 1 363 200
000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 1 279 600 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 83 600 000 |
1618 | | Skatteetaten | 4 654 600
000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 4 260 300 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 124 300 000 |
| 22 | Større IT-prosjekter, kan overføres | 218 700 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 51 300 000 |
1620 | | Statistisk
sentralbyrå | 679 000 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 485 400 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 183 200 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 10 400 000 |
1632 | | Kompensasjon
for merverdiavgift | 15 345 000
000 |
| 61 | Tilskudd til kommuner
og fylkeskommuner, overslagsbevilgning | 13 900 000 000 |
| 72 | Tilskudd til private
og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning | 1 445 000 000 |
1634 | | Statens
innkrevingssentral | 253 200 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 238 200 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 15 000 000 |
1637 | | EU-opplysning | 4 600 000 |
| 70 | Tilskudd til frivillige
organisasjoner | 4 600 000 |
1638 | | Kjøp
av klimakvoter | 1 238 100
000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan overføres | 8 100 000 |
| 21 | Kvotekjøp, generell
ordning, kan overføres | 1 220 000 000 |
| 22 | Kvotekjøp, statsansattes
flyreiser, kan overføres | 10 000 000 |
1645 | | Statens
finansfond | 30 000 000 |
| 70 | Tilskudd til drift | 30 000 000 |
1650 | | Statsgjeld,
renter mv. | 20 445 500
000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 30 900 000 |
| 89 | Renter og provisjon
mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning | 20 414 600 000 |
| | Sum
utgifter rammeområde 21 | 44 978 300 000 |
|
| | | |
Inntekter
i hele kroner |
Inntekter
under departementene |
4600 | | Finansdepartementet | 12 300 000 |
| 2 | Diverse refusjoner
| 500 000 |
| 85 | Avkastning fra
Finansmarkedsfondet | 11 800 000 |
4605 | | Senter
for statlig økonomistyring | 35 700 000 |
| 1 | Økonomitjenester
| 35 700 000 |
4610 | | Toll-
og avgiftsetaten | 255 600 000 |
| 1 | Ekspedisjonsgebyr
| 6 200 000 |
| 2 | Andre inntekter
| 2 400 000 |
| 3 | Refunderte pante-
og tinglysingsgebyr | 2 000 000 |
| 11 | Gebyr på kredittdeklarasjoner
| 240 000 000 |
| 85 | Overtredelsesgebyr
- valutadeklarering | 5 000 000 |
4618 | | Skatteetaten | 105 000 000 |
| 1 | Refunderte utleggs-
og tinglysingsgebyr | 50 000 000 |
| 2 | Andre inntekter
| 30 000 000 |
| 5 | Gebyr for utleggsforretninger
| 23 000 000 |
| 7 | Gebyr for bindende
forhåndsuttalelser | 2 000 000 |
4620 | | Statistisk
sentralbyrå | 193 500 000 |
| 1 | Salgsinntekter
| 300 000 |
| 2 | Oppdragsinntekter
| 183 200 000 |
| 85 | Tvangsmulkt | 10 000 000 |
4634 | | Statens
innkrevingssentral | 1 697 500
000 |
| 2 | Refusjoner | 32 500 000 |
| 85 | Misligholdte lån
i Statens lånekasse for utdanning | 200 000 000 |
| 86 | Bøter, inndragninger
| 1 200 000 000 |
| 87 | Trafikantsanksjoner
| 65 000 000 |
| 88 | Forsinkelsesgebyr,
Regnskapsregisteret | 200 000 000 |
4638 | | Salg
av klimakvoter | 825 000 000 |
| 1 | Salgsinntekter
| 825 000 000 |
|
|
Avskrivninger,
avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift
i samband med nybygg, anlegg mv. |
5491 | | Avskrivning
på statens kapital i statens forretningsdrift | 704 105 000 |
| 30 | Avskrivninger
| 704 105 000 |
|
Renter
og utbytte mv. |
5603 | | Renter
av statens kapital i statens forretningsdrift | 71 729 000 |
| 80 | Renter av statens
faste kapital | 71 729 000 |
5605 | | Renter
av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer | 10 338 200
000 |
| 80 | Av statskassens
foliokonto i Norges Bank | 1 517 600 000 |
| 81 | Av verdipapirer
og bankinnskudd i utenlandsk valuta | 1 000 000 |
| 82 | Av innenlandske
verdipapirer | 1 277 400 000 |
| 83 | Av alminnelige
fordringer | 80 000 000 |
| 84 | Av driftskreditt
til statsbedrifter | 227 200 000 |
| 85 | Renteinntekter
fra bytteavtaler mv. | 7 165 000 000 |
| 89 | Garantiprovisjon
| 70 000 000 |
| | Sum
inntekter rammeområde 21 | 14 238 634 000 |
| | Netto rammeområde
21 | 30 739 666 000 |
Komiteen viser til
Stortingets vedtak 26. november 2009, der netto utgiftsramme for rammeområde
21 er fastsatt til 30 739 666 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2009–2010).
Det er bare forslag som i sum er i samsvar med vedtatt
utgiftsramme som kan føres opp i denne innstillingen, jf. forretningsordenen
§ 21, femte ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjettforslag for 2010, jf. Innst. 2 S (2009–2010),
hvor det bl.a. er foreslått en rekke bevilgningskutt til drift og
administrasjon innenfor Finansdepartementets område. Fremskrittspartiets
rammeforslag fikk ikke flertall, og disse medlemmer fremmer
derfor ikke bevilgningsforslag under rammeområde 21 Finansadministrasjon
mv. Disse medlemmer vil allikevel kommentere områder der
det er behov for forbedringer. Disse medlemmer konstaterer
at til tross for at Regjeringen iverksetter en rekke omorganiseringer
og effektiviseringstiltak innenfor flere områder, så er disse ikke
beregnet å føre til besparelser. Disse medlemmer mener
at delmålet med ethvert effektiviseringstiltak må være å redusere
statens kostnader, og ønsker derfor å redusere bevilgningene slik
at reelle besparelser oppnås. Disse medlemmer ønsker
å stanse den uhemmede utgiftsveksten i det offentlige, og ønsket
derfor redusert bevilgning under Finansdepartementet i forhold til
Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser
til at det i effektiviseringsarbeidet til Kredittilsynet har blitt
lagt stor vekt på utvikling av nye og eksisterende datasystemer
og løsninger. Allikevel kan det ikke synes at dette resulterer i
lavere kostnader.
Disse medlemmer minner
om at Riksrevisjonens virksomhetskontroll flere ganger har vist betydelige
svakheter i Toll- og avgiftsetatens evne til å gjennomføre forutsatte
risikoanalyser med sikte på en effektiv kontroll. Sammenslåing av
tolldistrikter har ifølge rapporter ikke gitt de forespeilede resultater.
Disse medlemmer påpeker at heller
ikke forslaget til driftsbudsjett for 2010 reflekterer de forventede
driftsbesparelsene.
Disse medlemmer registrerer at
Norges komplekse og omfattende toll- og avgiftssystem bidrar til
en stadig økende arbeidsbyrde for toll- og avgiftsetaten.
Disse medlemmer mener imidlertid
at løsningen på denne utfordringen ikke ligger i å øke bevilgningene
til etaten, men heller å gjennomgå toll- og avgiftsreglene med sikte
på forenklinger for brukerne og økt bruk av elektroniske løsninger,
samtidig som etatens rutiner for risikoanalyse fullt ut implementeres.
Sistnevnte er et forhold hvor ansvaret i første rekke ligger hos etatens
ledelse.
Disse medlemmer mener Finansdepartementet
bør følge opp at kontrollrutiner og risikoanalyser i fremtiden medfører
effektiv ressursutnyttelse.
Disse medlemmer mener videre
at flere kameraer på grenseovergangene vil medføre lettere jobb
for tollerne og mer effektiv kontroll over grensen.
Disse medlemmer vil påpeke at
Riksrevisjonen gjentatte ganger har tatt opp manglende elektronisk
innrapportering av særavgifter. Helt tilbake i brev av 11. mai 2004
til Toll- og avgiftsdirektoratet tok Riksrevisjonen dette opp. Direktoratet
opplyste den gang at det tok sikte på at elektronisk innrapportering
ville bli gjennomført i kommende strategiperiode (2005–2008), og
at dette skulle være en prioritert oppgave. Elektronisk innrapportering
har over flere år vært nevnt i virksomhetens tildelingsbrev som
et virkemiddel for å redusere næringslivets rapporteringsbyrder. Disse
medlemmer viser til at Riksrevisjonen igjen påpeker at toll-
og avgiftsetaten fortsatt foretar manuell registrering av innsendte
avgiftsoppgaver i avgiftsfastsettelsessystemet AFS. Disse
medlemmer viser til at Finansdepartementet opplyser at det
i løpet av 2009 er planlagt at AFS skal endres slik at systemet
kan motta elektroniske særavgiftsoppgaver. Disse medlemmer påpeker
at manuell registrering av avgiftsoppgaver anses å være ressurskrevende,
kilde til feilregistrering og bidrar til å øke behovet for kompenserende
tiltak.
Disse medlemmer understreker
at toll- og avgiftsetaten per 1. mars 2009 disponerer hele 1 763
årsverk. Ved en endret toll- og avgiftspolitikk, samt en effektivisering
innen etaten, er disse medlemmer overbevist om at
toll- og avgiftsetaten ikke trenger en så stor økning i bevilgningene
for 2010 som foreslås.
Disse medlemmer viser
til at driftsutgiftene til skatteetaten stadig økes til tross for
at skatteetaten har vært igjennom en omorganisering som skulle gi
besparelser og mer effektiv drift. Videre skulle man anta at man
i 2010 med de IKT-løsningene som finnes, kan forvente enda mer besparelser
og mindre behov for så mange ansatte. Disse medlemmer vil
også anta at den nye ordningen med leveringsfritak for korrekt forhåndsutfylt
selvangivelse, som 49,7 pst. av lønnstakerne og pensjonistene for
inntektsåret 2007 valgte å benytte seg av, burde resultere i store
besparelser for skatteetaten. Disse medlemmer antar
også at det faktum at 63 pst. av dem som leverte selvangivelse gjorde
det elektronisk, burde tilsi en enorm besparelse i ressursbruk for
skatteetaten. Disse medlemmer registrerer at skatteetaten
ikke har klart dette. Disse medlemmer påpeker at
til tross for innføring av moderne IKT-systemer og enklere levering
av selvangivelse, så får ikke skattebetalere tilbakeført for mye
betalt skatt før ca. halvannen måned etter at selvangivelsen er
levert, og for enkelte flere måneder senere. I andre land, som for
eksempel Estland, tar det kun 2–3 dager før skatteyteren har skattepengene
tilbake på kontoen sin.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sitt alternative budsjettforslag for 2010, jf. Innst. 2 S (2009–2010),
som har en lavere ramme for område 21. Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn ikke bevilgningsforslag under rammeområde 21 Finansadministrasjon.
Komiteens medlem fraKristelig
Folkeparti viser til sitt budsjettforslag for 2010, jf. Innst.
2 S (2009–2010), og vil på denne bakgrunn ikke fremme egne bevilgningsforslag
under rammeområde 21 Finansadministrasjon i denne innstilling. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
statsbudsjett foreslo en egen tiltakspakke mot svart økonomi, hvor tolletaten
ble foreslått styrket med 10 mill. kroner, og skatteetaten styrket
med 30 mill. kroner. Dette medlem foreslo også en
styrking av arbeidet med etikk i Statens pensjonsfond – Utland med
2 mill. kroner, slik at rammeområde 21 samlet ble styrket med 42
mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sitt alternative budsjettforslag for 2010, nærmere omtalt i
Innst. 2 S (2009–2010), som har et forslag til utgiftsramme for
rammeområde 21 som er 169,4 mill. kroner lavere enn det Stortinget
har vedtatt. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn
ikke bevilgningsforslag under rammeområde 21 Finansadministrasjon.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
01 | Driftsutgifter
| 269 142 | 275 400 | 287 700 |
21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 32 998 | 36 000 | 37 200 |
70 | Tilskuddsmidler
fra Finansmarkedsfondet | 11 800 | 11 800 | 11 800 |
96 | Innskudd egenkapital Folketrygdfondet
| 35 000 | | |
| Sum kap. 1600 | 348 940 | 323 200 | 336 700 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader
fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
1 | Driftsutgifter | 236 200 | 247 300 | 286 900 |
| Sum kap. 1602 | 236 200 | 247 300 | 286 900 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader
fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknader i Innst. 2 S (2009–2010) og Høyres alternative budsjett
hvor det er foreslått å styrke Kredittilsynet med 10 mill. kroner
utover forslaget til Regjeringen. I en periode med ettervirkninger
av en global finanskrise er arbeidet til Kredittilsynet svært viktig,
og Høyre har da også foreslått en ekstrabevilgning i Revidert nasjonalbudsjett
for 2008 og for 2009.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
1 | Driftsutgifter
| 294 923 | 285 000 | 309 500 |
21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 36 787 | | |
45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold,
kan overføres | | 15 000 | 15 400 |
| Sum kap. 1605 | 331 710 | 300 000 | 324 900 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader
fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
21 | Spesielle driftsutgifter, kan
overføres | 14 663 | 20 700 | 16 600 |
| Sum kap. 1608 | 14 663 | 20 700 | 16 600 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader
fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
1 | Driftsutgifter
| 1 194 415 | 1 219 200 | 1 279 600 |
45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 56 635 | 94 100 | 83 600 |
| Sum kap. 1610 | 1 251 050 | 1 313 300 | 1 363 200 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader
fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett
2009 | Forslag 2010 |
1 | Driftsutgifter
| 4 027 046 | 4 126 800 | 4 260 300 |
21 | Spesielle driftsutgifter
| 95 314 | 120 400 | 124 300 |
22 | Større IT-prosjekter,
kan overføres | 78 549 | 63 500 | 218 700 |
45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold,
kan overføres | 73 657 | 50 000 | 51 300 |
| Sum kap. 1618 | 4 274 566 | 4 360 700 | 4 654 600 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader
fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at partiene i sine alternative statsbudsjett
foreslår å avvikle arveavgiften, nærmere omtalt i Innst. 3 S (2009–2010)
og Innst. 4 L (2009–2010). Ifølge departementet er kostnadene ved
administrering av arveavgiften i 2010 beregnet til å utgjøre 76,9
mill. kroner. En avvikling av arveavgiften vil således medføre et tilsvarende
mindrebehov for ressurser hos skatteetaten.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
1 | Driftsutgifter
| 478 451 | 467 100 | 485 400 |
21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 193 825 | 177 500 | 183 200 |
45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 4 545 | 11 100 | 10 400 |
| Sum kap. 1620 | 676 821 | 655 700 | 679 000 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader
fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
61 | Tilskudd til kommuner
og fylkeskommuner,
overslagsbevilgning | 12 421 308 | 13 650 000 | 13 900 000 |
72 | Tilskudd til private og ideelle
virksomheter,
overslagsbevilgning | 1 356 255 | 1 490 000 | 1 445 000 |
| Sum kap. 1632 | 13 777 563 | 15 140 000 | 15 345 000 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader
fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
1 | Driftsutgifter
| 254 058 | 249 800 | 238 200 |
45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold,
kan overføres | | | 15 000 |
| Sum kap. 1634 | 254 058 | 249 800 | 253 200 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader
fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
70 | Tilskudd til frivillige organisasjoner
| 4 300 | 4 500 | 4 600 |
| Sum kap. 1637 | 4 300 | 4 500 | 4 600 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader
fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
1 | Driftsutgifter,
kan overføres | | 8 000 | 8 100 |
21 | Kvotekjøp, generell
ordning, kan overføres | 4 714 | 715 000 | 1 220 000 |
22 | Kvotekjøp, statsansattes flyreiser,
kan overføres | | 8 400 | 10 000 |
| Sum kap. 1638 | 4 714 | 731 400 | 1 238 100 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader
fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.
Komiteens medlem fra Venstre mener handel
med utslippskvoter kan være et bidrag til å innfri Norges klimaforpliktelser. Dette
medlem vil imidlertid påpeke at behovet for kjøp av CO2-kvoter
vil avgjøres av i hvor stor grad det gjennomføres nasjonale klimatiltak. Dette medlem mener
at de fleksible mekanismene kun skal være et supplement til nasjonale
tiltak, og at minst halvparten av utslippsreduksjonene som forpliktelsen
nå innebærer, skal tas nasjonalt.
Dette medlem viser videre til
at Venstre, både i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for
2007, 2008 og 2009 har vært kritisk til Regjeringens svært friske
budsjettering når det gjelder kjøp av kvoter. Det har så langt kun
vært kjøpt kvoter for en liten brøkdel av det som har vært avsatt
i budsjettene. Regnskapet for 2008 viser for eksempel at det ble
kjøpt kvoter for 4,7 mill. kroner, mens det ble budsjettert med
505 mill. kroner.
Dette medlem mener at Regjeringen
fortsetter en trend med en altfor ambisiøs budsjettering når det
foreslås å sette av 1 220 mill. kroner til dette i 2010. Basert
på tidligere erfaringer og det faktum at flere av de prosjekter
Regjeringen vurderer foreløpig ikke er godkjent av FN under rammene
av klimakonvensjonen, foreslo dette medlem at posten
reduseres med 505 mill. kroner, tilsvarende den budsjetterte bevilgningen for
2009 i Venstres alternative statsbudsjett 2010, nærmere omtalt i
Innst. 2 S (2009–2010).
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
70 | Tilskudd til drift | | | 30 000 |
| Sum kap. 1645 | | | 30 000 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader
fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
1 | Driftsutgifter | 24 146 | 30 300 | 30 900 |
88 | Renter og provisjon
m.m. på utenlandsk statsgjeld,
overslagsbevilgning | -615 | | |
89 | Renter og provisjon mv. på
innenlandsk statsgjeld,
overslagsbevilgning | 17 693 568 | 20 467 500 | 20 414 600 |
| Sum kap. 1650 | 17 717 099 | 20 497 800 | 20 445 500 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader
fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
1 | Diverse inntekter
| 1 | | |
2 | Diverse refusjoner
| 2 203 | 500 | 500 |
16 | Refusjon av foreldrepenger
| 3 537 | | |
18 | Refusjon av sykepenger
| 1 469 | | |
85 | Avkastning fra Finansmarkedsfondet
| 11 815 | 11 800 | 11 800 |
| Sum kap. 4600 | 19 025 | 12 300 | 12 300 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader
fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
1 | Økonomitjenester | | 36 900 | 35 700 |
| Sum kap. 4605 | | 36 900 | 35 700 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader
fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
1 | Ekspedisjonsgebyr
| 6 442 | 6 000 | 6 200 |
2 | Andre inntekter
| 4 757 | 2 300 | 2 400 |
3 | Refunderte pante-
og tinglysingsgebyr | 1 606 | 2 000 | 2 000 |
11 | Gebyr på kredittdeklarasjoner
| 267 648 | 260 000 | 240 000 |
15 | Refusjon arbeidsmarkedstiltak
| 234 | | |
16 | Refusjon av foreldrepenger
| 8 339 | | |
17 | Refusjon lærlinger
| 47 | | |
18 | Refusjon av sykepenger
| 15 982 | | |
85 | Overtredelsesgebyr - valutadeklarering
| | | 5 000 |
| Sum kap. 4610 | 305 055 | 270 300 | 255 600 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader
fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
1 | Refunderte utleggs-
og tinglysingsgebyr | 41 084 | 50 000 | 50 000 |
2 | Andre inntekter
| 55 349 | 29 100 | 30 000 |
5 | Gebyr for utleggsforretninger
| 22 157 | 23 000 | 23 000 |
7 | Gebyr for bindende
forhåndsuttalelser | 1 551 | 2 000 | 2 000 |
15 | Refusjon arbeidsmarkedstiltak
| 596 | | |
16 | Refusjon av foreldrepenger
| 29 976 | | |
17 | Refusjon lærlinger
| 82 | | |
18 | Refusjon av sykepenger | 70 791 | | |
| Sum kap. 4618 | 221 586 | 104 100 | 105 000 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader
fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
1 | Salgsinntekter
| 780 | 300 | 300 |
2 | Oppdragsinntekter
| 182 238 | 177 500 | 183 200 |
15 | Refusjon arbeidsmarkedstiltak
| 117 | | |
16 | Refusjon av foreldrepenger
| 7 420 | | |
18 | Refusjon av sykepenger
| 10 525 | | |
85 | Tvangsmulkt | 10 690 | 9 000 | 10 000 |
| Sum kap. 4620 | 211 770 | 186 800 | 193 500 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader
fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
2 | Refusjoner | 51 477 | 31 500 | 32 500 |
16 | Refusjon av foreldrepenger
| 2 790 | | |
18 | Refusjon av sykepenger
| 3 266 | | |
85 | Misligholdte lån
i Statens lånekasse for utdanning | 209 390 | 190 000 | 200 000 |
86 | Bøter, inndragninger
| 1 351 431 | 1 210 000 | 1 200 000 |
87 | Trafikantsanksjoner
| 49 834 | 55 000 | 65 000 |
88 | Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret
| 199 014 | 170 000 | 200 000 |
| Sum kap. 4634 | 1 867 202 | 1 656 500 | 1 697 500 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader
fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
1 | Salgsinntekter | 284 | 2 565 000 | 825 000 |
| Sum kap. 4638 | 284 | 2 565 000 | 825 000 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader
fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2009 fremmet følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i budsjettet for
2010 legge frem en vurdering av effekten ved helt eller delvis å
slette klimakvoter fremfor å selge disse i markedet sammenliknet
med å øremerke gevinsten ved kvotesalget til andre utslippsreduserende
tiltak, og legge frem forslag om enten redusert kvotesalg eller
øremerking av salgsgevinster til klimatiltak."
Disse medlemmer konstaterer at
dette ikke er gjort.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre har merket seg at Regjeringen har budsjettert
med salg av klimakvoter over Finansdepartementets budsjett for 825
mill. kroner. Disse medlemmer viser til at mengden
kvoter som det er budsjettert med salg av, i mengde er en betydelig
del av Norges årlige klimagassutslipp.
Disse medlemmer har merket seg
at miljøeffekten av et slikt kvotesalg ikke er drøftet i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til EUs klimakvotesystem, hvor det er den samlede tilgangen på utslippskvoter
som bestemmer hvor store klimagassutslippene faktisk blir. Når Norge
selger 6,33 mill. tonn CO2 inn i kvotesystemet, betyr det at EUs
klimagassutslipp øker tilsvarende. Disse medlemmer mener
at det mest effektive tiltaket – som gir størst utslippsreduksjon
i forhold til innsatsen – for å redusere utslipp av klimagasser,
er sletting av klimakvoter fremfor å selge dem i EUs kvotemarked.
Derfor foreslår disse medlemmer å slette klimakvoter
tilsvarende 1,5 mill. tonn CO2 fremfor å selge dem i EUs kvotemarked.
Salget av klimakvoter blir dermed 4,8 mill. tonn fremfor 6,3 mill.
tonn. Dette vil redusere Norges salgsinntekter fra salg av klimakvoter
med 195 mill. kroner, fra 825 mill. kroner til om lag 630 mill.
kroner. Disse medlemmer mener at sletting av klimakvoter
er et effektivt virkemiddel for å redusere de samlede klimagassutslippene og
dermed god miljøpolitikk i praksis.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at det totale utslipp av klimagasser for de sektorer og land
som er omfattet av kvotesystemet, bestemmes av det totale antall
tilgjengelige kvoter. Miljøeffekten av kvotesalget er at de globale
utslippene av CO2 øker med samme mengde som selges. Når en stat
selger en utslippskvote i markedet, vil kjøperen (f.eks. et kraftverk
på kontinentet) bruke kvoten til å dekke sin egen forpliktelse til
å levere inn kvoter tilsvarende egne utslipp. Kjøperen gjør dette
fordi kjøp av kvoten er billigere enn å redusere eget utslipp (dette
er hele poenget med kvotesystemet). Det sentrale her er at staten
som selger ikke må redusere sine egne utslipp for å frigjøre en
kvote for salg – slik som bedrifter må gjøre for å kunne selge kvoter
i markedet.
Dette medlem viser til at det
norske salget av klimakvoter derfor vil ha som direkte konsekvens
at utslippene av klimagasser fra de sektorer i EØS-området som er
omfattet av kvotesystemet vil øke med tilsvarende mengde tonn CO2-ekvivalenter
i forhold til om Regjeringen hadde valgt å slette kvotene fremfor
å selge dem.
Dette medlem viser til at Norge
skiller seg fra resten av Europa ved at man har en relativt sett betydelig
høyere andel kvoter som enten kan selges eller slettes fordi offshorenæringen
er tatt med i beregningen av Norges kvotemengde, men får ikke tildelt
gratiskvoter. Det norske salget tilsvarer altså utslippene fra offshoresektoren, mens
enkelte andre land selger mengder som tilsvarer under 10 pst. av
samlede nasjonale utslipp.
Dette medlem er ikke prinsipiell
motstander av handel med utslippskvoter, men mener at Regjeringen
har lagt opp til et nivå på salg og kjøp som ikke er spesielt miljø-
og klimavennlig. Dette medlem vil understreke at
Regjeringen gjennom å slette kvoter fremfor å selge dem i markedet
kunne ha bidratt til en betydelig nedgang i Europas klimagassutslipp
til en relativt lav pris.
Dette medlem foreslo derfor at
halvparten av de planlagt solgte kvotene i 2010 i stedet slettes og
at inntektsanslaget settes ned tilsvarende 412,5 mill. kroner i
Venstres alternative statsbudsjett for 2010, nærmere omtalt i Innst.
2 S (2009–2010).
Statens forretningsdrift vil i 2010 bestå av
virksomheten under forvaltningsbedriftene Statsbygg, Garanti-instituttet
for eksportkreditt (GIEK), Statens kartverk, Statens Pensjonskasse
og NVE Anlegg.
Det samlede avskrivningsbeløpet for den statlige forretningsdriften
føres under kap. 5491. Avskrivningene beregnes på grunnlag av bokført kapital
per 31. desember året før budsjettåret. Det benyttes et lineært
avskrivningssystem der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter varierer
med forventet levetid. Ved salg av eiendommer i Statsbygg avskrives
også bokført verdi av eiendommene. Avskrivningene utgiftsføres under
hver enkelt virksomhets driftsbudsjett. Sum avskrivninger i 2010
beløper seg til 704,1 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader
fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.
Renter av statens kapital i forretningsdriften
tas samlet til inntekt under kap. 5603. Grunnlaget for renteberegningen
er bedriftenes brutto investeringer fratrukket avskrivninger og
bedriftenes egne avsetninger til investeringsformål. Rentesatsen
for netto investeringsbidrag det enkelte år tilsvarer gjennomsnittlig
rente på 5-års statsobligasjoner i 12-månedersperioden fram til 30. september
året før budsjettåret. Lånet forutsettes å ha en løpetid på 5 år,
og må deretter eventuelt fornyes. Renter av statens kapital i forretningsdriften
foreslås bevilget med 71,7 mill. kroner i 2010.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader
fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
80 | Av statskassens
foliokonto i Norges Bank | 6 307 446 | 6 942 800 | 1 517 600 |
81 | Av verdipapirer
og bankinnskudd i utenlandsk valuta | 879 | 1 000 | 1 000 |
82 | Av innenlandske
verdipapirer | 1 467 402 | 1 685 000 | 1 277 400 |
83 | Av alminnelige
fordringer | 126 740 | 80 000 | 80 000 |
84 | Av driftskreditt
til statsbedrifter | 406 552 | 582 000 | 227 200 |
85 | Renteinntekter
fra bytteavtaler mv. | | | 7 165 000 |
89 | Garantiprovisjon | | | 70 000 |
| Sum kap. 5605 | 8 309 019 | 9 290 800 | 10 338 200 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader
fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.
Komiteen viser til
at forslaget til bevilgning vedrørende rammeområde 21 fra komiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding,
pkt. B. Forslaget er i samsvar med Stortingets vedtak om netto rammesum
på rammeområde 21, jf. avsnitt 4.2. Det er bare forslag som er i
samsvar med vedtatt rammesum som kan føres opp i denne innstillingen,
jf. forretningsordenen § 21, femte ledd.
Postene 90–99 på statsbudsjettet inneholder
bevilgninger som endrer sammensetningen av statens formuesportefølje
i kapitalregnskapet. De største postene på utgiftssiden er utlån
til statsbankene, som utgjør 68 pst. av det samlede bevilgningsforslaget
i 2010 på om lag 113 mrd. kroner.
Inntektssiden består i hovedsak av avdrag og tilbakebetalinger
fra statsbanker og statsbedrifter. Det samlede bevilgningsforslaget
i 2010 utgjør knapt 69 mrd. kroner.
Differensen mellom utlån og tilbakebetalinger på
vel 44 mrd. kroner dekkes av statslånemidler, jf. bevilgningsforslag
på kap. 5999.
Tabell 5.1 Oversikt over
statsbudsjettets 90-poster
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 3 |
| | | |
Utgifter
i hele kroner |
Utenriksdepartementet |
100 | | Utenriksdepartementet
| 360 000 |
| 90 | Lån til norske
borgere i utlandet som ikke er sjømenn | 360 000 |
161 | | Næringsutvikling | 441 250 000 |
| 95 | NORFUND - grunnfondskapital
ved investeringer i utviklingsland | 441 250 000 |
Kunnskapsdepartementet |
286 | | Forskningsfond | 5 000 000
000 |
| 95 | Fondskapital -
Fondet for forskning og nyskaping | 5 000 000 000 |
|
Arbeids-
og inkluderingsderingsdepartementet |
614 | | Boliglånsordningen
i Statens Pensjonskasse | 6 000 000
000 |
| 90 | Utlån, overslagsbevilgning | 6 000 000 000 |
|
Helse-
og omsorgsdepartementet |
732 | | Regionale
helseforetak | 10 000 000 |
| 91 | Opptrekksrenter
for lån tom. 2007, overslagsbevilgning | 10 000 000 |
|
Olje-
og energidepartementet |
1825 | | Omlegging
av energibruk og energiproduksjon | 5 000 000
000 |
| 95 | Kapitalinnskudd
| 5 000 000 000 |
|
Statsbankene |
2410 | | Statens
lånekasse for utdanning | 16 403 876
000 |
| 90 | Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning | 16 403 876 000 |
2412 | | Husbanken | 14 008 100
000 |
| 90 | Lån fra Husbanken, overslagsbevilgning | 14 008 100 000 |
2421 | | Innovasjon
Norge | 45 900 000
000 |
| 90 | Lån fra statskassen
til utlånsvirksomhet, overslagsbevilging | 45 900 000 000 |
2426 | | SIVA
SF | 300 000 000 |
| 90 | Lån, overslagsbevilgning | 100 000 000 |
| 95 | Egenkapital | 200 000 000 |
2428 | | Eksportfinans
ASA | 20 000 000
000 |
| 90 | Lån | 20 000 000 000 |
| | Sum
utgifter | 113 063 586 000 |
|
| | | |
Inntekter
i hele kroner |
Inntekter
under departementene |
3100 | | Utenriksdepartementet | 318 000 |
| 90 | Tilbakebetaling
av nødlån fra utlandet | 318 000 |
3614 | | Boliglånsordningen
i Statens Pensjonskasse | 3 500 000
000 |
| 90 | Tilbakebetaling
av lån | 3 500 000 000 |
3732 | | Regionale
helseforetak | 670 000 000 |
| 90 | Avdrag på investeringslån
tom. 2007 | 670 000 000 |
3950 | | Forvaltning
av statlig eierskap | 10 000 000 |
| 96 | Salg av aksjer
| 10 000 000 |
4023 | | Fiskeri-,
havbruks- og transportrettet FoU | 42 842 000 |
| 90 | Tilbakebetaling lån fra Nofima
| 42 842 000 |
4322 | | Svinesundsforbindelsen
AS | 27 000 000 |
| 90 | Avdrag på lån
| 27 000 000 |
4725 | | Fellesinstitusjoner
og -inntekter under Forsvarsstaben | 648 000 |
| 90 | Lån til boligformål
| 648 000 |
5310 | | Statens
lånekasse for utdanning | 11 819 700
000 |
| 90 | Redusert lån og
rentegjeld | 7 685 500 000 |
| 93 | Omgjøring av studielån
til stipend | 4 134 200 000 |
5312 | | Husbanken | 8 964 400
000 |
| 90 | Avdrag | 8 964 400 000 |
5325 | | Innovasjon
Norge | 43 800 000
000 |
| 90 | Avdrag på utestående
fordringer | 43 800 000 000 |
5326 | | SIVA
SF | 40 000 000 |
| 90 | Avdrag på utestående
fordringer | 40 000 000 |
5341 | | Avdrag
på utestående fordringer | 200 000 |
| 95 | Avdrag på lån
til Jugoslavia | 200 000 |
|
|
Avskrivninger,
avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift
i samband med nybygg, anlegg mv. |
5460 | | Garanti-instituttet
for eksportkreditt | 100 000 |
| 91 | Avdrag på lån
til byggelånsgarantiordningen | 100 000 |
|
Statslånemidler |
5999 | | Statslånemidler | 44 188 378
000 |
| 90 | Lån | 44 188 378 000 |
| | Sum
inntekter | 113 063 586 000 |
| | Netto | 0 |
Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt
at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede. For 2010 foreslås
bevilget 360 000 kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag. Forslag om fullmakt til å overskride bevilgningen
er ført opp i kapittel 11 Komiteens tilråding, pkt. C.
Norfund er et statlig eid investeringsfond og
et virkemiddel i norsk utviklingspolitikk. Fondet skal sammen med
partnere etablere levedyktig, lønnsom virksomhet som ellers ikke
vil bli igangsatt som følge av høy risiko. Fondet skal prioritere
investeringer i de fattigste, minst utviklede landene (MUL) og områder
hvor Norge har spesiell kompetanse og interesse, spesielt innen
ren energi. Norfund skal balansere hensynet til lønnsomhet mot utviklingsmål
og miljømessige og sosiale hensyn.
Det foreslås en tilsvarende stor kapitalpåfylling til
fondet som i de foregående år. I dagens finansielle krise har det
vist seg vanskelig å få fullfinansiert slike prosjekt. Norfund bør
med påfyllingen av grunnfondskapitalen kunne vise ekstra fleksibilitet
i forhold til krav om avkastning ved slike investeringer.
For 2010 foreslås bevilget 441,25 mill. kroner
til styrking av grunnfondskapitalen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Fondet for forsking og nyskaping vart oppretta 1. juli
1999 og har frå 1. januar 2009 ein fondskapital på 72 mrd. kroner.
Fondet skal medverke til å oppfylle dei overordna forskingspolitiske
måla, jf. St.meld. nr. 20 (2004–2005). Fondet har i dei siste åra
vore eit viktig instrument for å styrkje løyvingane til forsking.
Framfor alt har midlane gått til satsingar som betrar kvaliteten
i norsk forsking.
Regjeringa foreslår å auke kapitalen i Fondet
for forsking og nyskaping med 5 mrd. kroner frå 1. januar 2010,
slik at samla kapital blir 77 mrd. kroner. Dersom renta held seg
på same nivå som i dag, vil dette gi ei årleg avkastning på om lag 210
mill. kroner.
Regjeringa foreslår å øyremerkje avkastninga
av 2/3 av den auka kapitalen til investeringar i forskingsinfrastruktur.
Midlane skal både nyttast nasjonalt og til norsk deltaking i viktige
internasjonale forskingsinfrastrukturar.
Kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping
er plassert som kontolån til staten med ei rente som tilsvarer renta
på statsobligasjonar med ti års bindingstid.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at Fondet for
forskning og nyskaping – hvis opprinnelige intensjon ved opprettelsen
i 1999 var å kunne skape strategisk handlingsrom i norsk forskning
og etter hvert også har bidratt til å finansiere kvalitetsreformen
– de senere år synes å gradvis reduseres til et regulært driftsfond
som skal finansiere allerede eksisterende poster. NIFU STEP uttrykker
det slik i rapport 41/2009: "Forskningsfondets rolle i den samlede
finansieringen fortsetter å svekkes. Samtidig som veksten har gått
ned, og fondsavkastningens andel av den samlede forskningsfinansieringen synker,
har også øremerkingen av avkastningen tiltatt". Disse medlemmer vil
advare sterkt mot denne utviklingen. Disse medlemmer mener
videre at den foreslåtte økningen i forskningsfondet ikke kan karakteriseres
som offensiv nok.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringen med årets budsjett ettertrykkelig illustrerer
at man har gått bort fra målet om at 3 pst. av BNP skal gå til forskning
innen år 2010. Årets budsjett gjør det også usannsynlig å nå målet
om 100 mrd. kroner i Forskningsfondet innen utgangen av denne stortingsperioden.
Samtidig bidrar man i årets budsjett til en unødvendig fragmentering
av norsk forskningspolitikk ved å opprette regionale forskningsfond.
Begge disse forhold er uheldige i en internasjonal
brytningstid i overgangen til en post-industriell kunnskapsøkonomi. Disse
medlemmer mener at et slagkraftig forskningsråd med klare nasjonale
oppdrag og strategier og midler til nasjonale grunnforskningsprogrammer
er nødvendig for å løse morgendagens utfordringer. I en tid med
turbulens i mange markeder vil konkurransen om nye kunnskapskrevende
arbeidsplasser øke.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
286 | | Forskningsfond | |
| 95 | Fondskapital – Fondet for forskning
og nyskaping | 10 000 000 000" |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett,
hvor det ble foreslått å styrke forskningsfondet med 25 mrd. kroner
utover Regjeringens forslag, slik at kapitalen i fondet fra 1. januar
2010 ville vært på 102 mrd. kroner. Dette ville anslagsvis styrket
forskningsinnsatsen i 2011 med om lag 70 mill. kroner utover det som
følger av flertallets forslag til kapitalinnskudd i fondet.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
286 | | Forskningsfond | |
| 95 | Fondskapital –
Fondet for forskning og nyskaping | 30 000 000 000" |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2010, nærmere omtalt
i Innst. 2 S (2009–2010), hvor dette medlem i stedet
foreslo, i tråd med Venstres løfte i valgkampen, å styrke fondsbeholdningen
med 73 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Fondet vil etter
dette utgjøre 150 mrd. kroner, og økningen på 73 mrd. kroner vil
– gitt en rentesats på 3,5 pst. – medføre en ekstra avkastning til
forskningsformål på om lag 2,55 mrd. kroner i 2011 utover Regjeringens
forslag. Dette medlem vil understreke at et solid
forskningsfond er den beste garantien for stabilitet og forutsigbarhet
i de offentlige forskningsbevilgningene, forutsatt at Regjeringen
benytter fondsavkastningen i tråd med det som er intensjonen bak
fondet. Hensikten må være å skape rom for strategiske satsinger
på vei inn i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
286 | | Forskningsfond | |
| 95 | Fondskapital –
Fondet for forskning og nyskaping | 78 000 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre har foreslått betydelig økning av kapitalen i Fondet
for forskning og nyskaping de siste årene. For budsjettåret 2010
vil disse medlemmer prioritere opprettelse av et
nytt fond for vitenskapelig utstyr der det avsettes 10 mrd. kroner.
Dette vil bidra til økt satsing på dette viktige området, ved avkastningen
fra utstyrsfondet, i 2011.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at man er uenige i dannelsen av regionale forskningsfond i 2009.
Norge trenger en samlet forskningspolitikk, ikke en fragmentering
av forskningsinnsatsen. Opprettelsen av regionale forskningsfond
er etter disse medlemmers oppfatning et skritt i gal
retning, fordi det nettopp bidrar til en slik fragmentering. Dessuten
er Norge et lite land, og regionalt vil det bli små miljøer som
skal fordele betydelige beløp. Disse medlemmer er
av den oppfatning at man hever kvaliteten ved å la de regionale
miljøene konkurrere om tildelinger med det øvrige Forsknings-Norge.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
286 | | Forskningsfond | |
| 97 | Fondet for vitenskapelig utstyr
| 10 000 000 000" |
Regjeringen ber om Stortingets samtykke til
at det kan utbetales inntil 300 mill. kroner under kap. 571 post
90 og 50 mill. kroner under kap. 572 post 90 i 2010 som forskudd
på rammetilskudd til kommunene og fylkeskommunene for 2011.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag. Forslag til vedtak er ført opp under kapittel
11 Komiteens tilråding, pkt. C.
Løyvinga skal dekkje venta brutto utlån til
bustadlån. Brutto innbetalingar vert løyvde på kap. 3614 post 90,
tidligare kap. 4544 post 90, jf. omtale under denne posten i Prop.
1 S (2009–2010) frå Fornyings- og administrasjonsdepartementet.
Til og med statsbudsjettet for 2009 har løyvinga på posten dekt
venta netto utlån til bustadlån utover det som vert dekt av fondet
til Statens Pensjonskasse. I samband med tilrettelegging for meir
systematisk og betre informasjon om statlege utlån vert renteinntektene frå
og med statsbudsjettet 2010 løyvd og rekneskapsført ut frå opptente
renter basert på kalenderåret.
Overslaget på brutto utbetalingar er 6 000 mill. kroner
i 2010. I dette overslaget er det, i samband med innføringa av føringsprinsippet
om at renteinntekter vert løyvd og rekneskapsført ut frå opptente
renter basert på kalenderåret, inkludert utlån til opptente, men
ikkje betalte renter per 31. desember 2010, med 91 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
De regionale helseforetakene kan ta opp lån
i statskassen til investeringsformål. Foretakene skal ikke betale
renter i den perioden lånene trekkes opp. Renter i denne perioden
skal i stedet kapitaliseres og tillegges lånene gjennom en egen
lånebevilgning for opptrekksrenter på post 91. For 2010 foreslås
en bevilgning på 10 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
etablere et vedlikeholdsfond til samferdselsformål på 50 mrd. kroner.
Dette vil gi en årlig avkastning på om lag 2 mrd. kroner i 2011
som disse medlemmer vil bruke for å møte noen av
utfordringene med det store etterslepet på vedlikehold av vei- og
jernbanenettet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1333 | | Infrastrukturfond | |
| 95 | Fondskapital | 50 000 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Høyre er
av den oppfatning at vi må satse mer de nærmeste tiårene på utvikling
og investering i klimavennlig teknologi. Det er av stor viktighet
for konkurransekraften til teknologidrevne industriklynger og god
miljøsatsing i tråd med globale målsettinger. Disse medlemmer går
inn for at miljøteknologi bør bli et fjerde satsingsområde – i tillegg
til infrastruktur, utdanning og forskning og skattelette – for avkastningen
fra Statens pensjonsfond – Utland.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1427 | | Direktoratet for
naturforvaltning | |
| 90 | Fond for miljøvennlig teknologi, fondskapital | 5 000 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Regjeringen i Kulturminneåret 2009 ikke foreslår noe som
bedrer situasjonen for fredede bygg i privat eie. Det er fortsatt
ingen insitamenter fra det offentlige som oppmuntrer til jevnt og
godt vedlikehold av fredede bygg i privat eie. Disse medlemmer viser
til at det i statsbudsjettet for 2010 ikke er foreslått endringer
i forhold til utgiftsføring av vedlikehold på fredede hus. Videre
er budsjettpostene hos Riksantikvaren som er relevante for fredede
bygg, ikke foreslått økt.
Disse medlemmer vil understreke
behovet for at Regjeringen følger opp Stortingets intensjoner. I
St.meld. nr. 16 (2004–2005) Leve med kulturminner varslet regjeringen
Bondevik II en opptrapping av kulturminnefondet, og disse medlemmer viser
til stortingsvedtak nr. 428, 8. juni 2005, der regjeringen oppfordres
til å gjennomføre en opptrapping av fondskapitalen i Norsk kulturminnefond.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative statsbudsjett og fremmer følgende forslag:
"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1432 | | Norsk kulturminnefond | |
| 90 | Fondskapital | 100 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at 2009 er utpekt til å være et kulturminneår.
Formålet er blant annet å aktualisere og bringe mangfoldet av kulturminnene
fram i lyset. Disse medlemmer er glade for at Stortinget
i løpet av forrige periode klarte å følge opp vedtaket fra St.meld. nr.
16 (2004–2005), jf. Innst. S. nr. 227 (2004–2005) Leve med kulturminner,
om å gjennomføre en opptrapping av fondskapitalen i Norsk kulturminnefond
slik at fondskapitalen kommer opp i 1,4 mrd. kroner. Avkastningen
fra Kulturminnefondet bidrar med 55 mill. kroner til kulturminnetiltak
i 2010, men behovet er langt større. Disse medlemmer foreslår
derfor ytterligere kapitalavsetning til Kulturminnefondet med 200
mill. kroner i 2010. Dette vil kunne øke overføringene til kulturminnetiltak
i 2011 med om lag 8 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1432 | | Norsk kulturminnefond | |
| 90 | Fondskapital | 200 000 000" |
Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering
ble etablert i 2007 med et innskudd på 10 mrd. kroner for å sikre
en langsiktig og stabil finansiering av satsingen på energiomlegging. Regjeringen
styrket Grunnfondet med 10 mrd. kroner i 2009, og Regjeringen foreslår
å øke kapitalen med ytterligere 5 mrd. kroner i 2010. Avkastningen
fra Grunnfondet forventes å bli på om lag 1 mrd. kroner fra 2011
når fondskapitalen kommer opp i 25 mrd. kroner.
Fondets midler vil bli plassert som kontolån
til staten, med en rente tilsvarende renten på statsobligasjoner
med ti års bindingstid. Statsobligasjoner vil gi en stabil avkastning
over tid og ha lav risiko. I tillegg gir dette en enkel administrasjon
av fondet. Fondets avkastning føres årlig inn på statsbudsjettets
inntektsside (80-post), og tilsvarende beløp bevilges på statsbudsjettets
utgiftsside under kap. 1825 post 50 og post 70.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
på petroleumsvirksomheten som en fremtidsrettet næring med fortsatt
potensial for vekst og utvikling. Mye tyder på at olje- og gassektoren
blir en av Norges viktigste næringer i flere tiår fremover, og vil
være av stor betydning for en videre utvikling av vårt velferdssamfunn, sysselsetting
og verdiskapning. Petroleumsforekomstene krever stadig mer bruk
av teknologi for å utvinnes lønnsomt og forsvarlig. Funnene er generelt
mindre, lengre til havs og dypere under havbunnen. Fornuftig utnyttelse
av ressurser på norsk sokkel forutsetter videre satsing på teknologiutvikling.
Disse medlemmer foreslår at det
avsettes 10 mrd. kroner til Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering,
der avkastningen skal finansiere relevante og fornuftige forskningsprosjekter.
Det er særlig viktig at det skapes en stabil organisasjonsform for
et slikt fond, der avkastningen skal gå til målrettet forskning
bl.a. for å bedre utnyttelsesgraden av oljefelt, bedre teknologien
for oljeleting og annen energiforskning.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1825 | | Omlegging av energibruk
og energiproduksjon | |
| 95 | Kapitalinnskudd | 10 000 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at disse partienes hovedprioritet i
energipolitikken er å omstille Norge til et klimavennlig samfunn,
samtidig som vi opprettholder en velfungerende og sikker energiforsyning.
Skal vi løse de internasjonale klimautfordringene, kreves det at
rike land som Norge tar en lederrolle i arbeidet med å vise fattigere
land at det er mulig å kombinere lave utslipp med et høyt velstands-
og velferdsnivå. Disse medlemmer mener Norge har
store muligheter til å legge om energibruken, ta i bruk ny miljøteknologi
i energiforsyningen og industrien, samtidig som dette kan bidra
til å skape nye bedrifter og arbeidsplasser. Disse medlemmer vil
vektlegge betydningen av å bruke energi mer effektivt, ta i bruk
klimavennlig løsninger og utvikle nye klimavennlige teknologier
for framtiden. Disse medlemmer synes det var positivt
at det ble bred enighet om klimaforliket, avtalen om St.meld. nr.
34 (2006–2007) Norsk klimapolitikk, Innst. S. nr. 145 (2007–2008),
om mer ambisiøse mål for klimaarbeidet og flere konkrete tiltak
i flere sektorer. Disse medlemmer viser til at Regjeringen
i sitt budsjettforslag har økt satsingen på klima- og miljøtiltak
på enkelte områder, men Regjeringen ligger fremdeles langt etter
i arbeidet med å få økonomien inn på en kurs som gjør at målene
i klimaforliket ligger an til å bli nådd.
Disse medlemmer vil påpeke at
Regjeringens arbeid med ny fornybar energiproduksjon har gått for
sakte, med blant annet det resultat at målet om 3 TWh vindkraft
i 2010 ikke vil bli nådd. Dette er en konsekvens av at den rød-grønne
regjeringen vraket samarbeidet med Sverige om et opplegg med grønne
sertifikater for å stimulere til fornybar energiproduksjon. Det
er positivt at Regjeringen i sin erklæring har lovet å innføre et
grønt sertifikatmarked i samarbeid med Sverige, og at Regjeringen
vil fremme forslag om en overgangsordning fram til et slikt system
er på plass. Det er av stor betydning at denne overgangsordningen
blir like virkningsfull som et grønt sertifikatmarked ville vært.
Ny fornybar energi, energisparing og energiomlegging
vil bidra med miljøvennlig kraft og redusere utslippene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2010, nærmere omtalt i
Innst. 2 S (2009–2010) og avsnitt 5.9 i denne innstillingen, hvor
det foreslås å opprette et nytt fond for satsing på miljøvennlig teknologi. Disse
medlemmer foreslår i innstillingens avsnitt 5.9 å sette
inn en fondskapital på 5 mrd. kroner i 2010.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil peke på at det er nødvendig med en sterkere
satsing på utbygging av fornybar energi enn det Regjeringen legger
opp til. Norge har store naturgitte forutsetninger for produksjon
av fornybar energi. Blant annet er potensialet for utbygging av
vindkraft stort, men få av de planlagte vindkraftprosjektene er
realisert. Dette medlem er skuffet over at Regjeringen
skrinlegger Stortingets målsetting om utbygging av 3 TWh vindkraft
innen 2010, men tar dette som et bevis på liten vilje til satsing
på utbygging av fornybar energi i forrige stortingsperiode. I påvente
av etableringen av et felles grønt sertifikatmarked med Sverige
i 2012, må støtten til elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder
i Norge forbedres. For å utløse vesentlig ny produksjon er det nødvendig
å øke kapitalavsetningen til Grunnfondet for fornybar energi og
energieffektivisering. Dette medlem foreslår å øke
kapitalinnskuddet i Grunnfondet med 15 mrd. kroner i 2010 utover
Regjeringens forslag. Dette vil øke avkastningen fra Grunnfondet
med anslagsvis 600 mill. kroner i 2010, som gjøres tilgjengelig
for utbygging av fornybar energi gjennom Energifondet i påfølgende budsjettår. Dette
medlem foreslår også å øke den direkte overføringen til
Energifondet over statsbudsjettet med 75 mill. kroner utover Regjeringens
forslag.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1825 | | Omlegging av energibruk
og energiproduksjon | |
| 95 | Kapitalinnskudd | 20 000 000 000" |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2010, nærmere omtalt
i Innst. 2 S (2009–2010), hvor det foreslås å øke kapitalen i Grunnfondet
for fornybar energi og energieffektivisering med 5 mrd. kroner utover
Regjeringens forslag i en bred satsing på fornybar energi, energiomlegging
og energisparing.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1825 | | Omlegging av energibruk
og energiproduksjon | |
| 95 | Kapitalinnskudd | 10 000 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig å satse på fornybar energiproduksjon. Norge bør i
større grad utnytte det lønnsomme energipotensialet innen vann,
vind og bio, samt drive FoU for å gjøre umodne teknologier mer lønnsomme
og effektive. Disse medlemmer mener det er viktig
å ha langsiktige og forutsigbare rammebetingelser som stimulerer
til å utløse/fremskynde investeringer i fornybar energi. Det er
viktig at bransjen ikke setter prosjekter på vent inntil ordningen med
teknologinøytrale grønne sertifikater er på plass. Fornybarfondet
bør derfor styrkes for å kunne utløse flere investeringer. Disse
medlemmer foreslår på den bakgrunn å øke fondskapitalen
med 10 mrd. kroner. Disse medlemmer forutsetter at
Regjeringen dreier Enovas forvaltning av kapitalen til å gi støtte som
er i tråd med de teknologinøytrale prinsipper som skal legges til
grunn i ordningen med grønne sertifikater.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1830 | | Forskning | |
| 95 | Forskningsfond | 10 000 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sitt alternative statsbudsjett og Innst. 2 S (2009–2010).
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1833 | | CO2-håndtering | |
| 95 | Fond CLIMIT | 1 000 000 000" |
Løyvinga dekkjer det totale behovet som Lånekassen
har for utlån til studentar og berekna renter i løpet av året som
ikkje er betalt ved utgangen av året. Regjeringa foreslår å løyve
omlag 16,4 mrd. kroner for 2010.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre merker seg
at Regjeringen, til tross for lovnader i valgkampen, kun foreslår
å justere satsene for utdanningsstøtte opp 1,6 pst. for studieåret
2010–2011. Dette står i grell kontrast til lovnadene fra samtlige
rødgrønne partier i valgkampen om å innføre 11 måneders studiestøtte
for studenter. Dette punktet, som både Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet har programfestet, er heller ikke
en del av Soria Moria II. Det er etter dette medlems mening
en gåte hvordan regjeringspartiene har forhandlet bort et punkt
i regjeringserklæringen som de samme partiene har programfestet.
Dette medlem ønsker å innfase
11 måneders studiestøtte for studenter, og viser til svar fra departementet
på spørsmål nr. 140 fra Venstres fraksjon i finanskomiteen om at
dette ikke vil ha noen budsjettmessig effekt i 2010.
Dette medlem mener videre at
studiestøtten for 2010–2011 må indeksreguleres med utgangspunkt
i støttenivået i 2005, og viser til Venstres alternative statsbudsjett
for 2010, nærmere omtalt i Innst. 2 S (2009–2010), hvor det bl.a. foreslås
å øke rammene på post 90 med 131,7 mill. kroner som følge av en
slik indeksregulering. Dersom basisstøtten prisjusteres for studieåret
2005–2006 og alle påfølgende år, vil dette innebære en økning av
basisstøtten i 2010 med om lag 1 600 kroner i året i forhold til
nivået i foreslått budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2410 | | Statens lånekasse
for utdanning | |
| 90 | Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning | 16 535 576 000" |
Posten omfattet til og med 2009 utbetalinger
av nye lån og lån til rentestøtte. Fra 2010 foreslås det at posten
i tillegg til utbetalinger av nye lån også skal omfatte lån til
opptjente, men ikke betalte renter fra kundene. Videre foreslås
det at rentestøtten ikke lenger skal inngå i denne posten. Det er
budsjettert med vel 14 mrd. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag. Forslag til låneramme for Husbanken i
2010 er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding, pkt. C.
Bevilgningen skal dekke Innovasjon Norges brutto
innlån for risiko- og lavrisikolåneordningene i 2010. Bevilgningen
dekker også refinansiering av tidligere opptatte innlån for disse ordningene
og den avviklede distriktsrettede låneordningen. Det foreslås en
total innlånsbevilgning på 45,9 mrd. kroner for 2010. Anslaget på
brutto innlånsvolum er usikkert, og Regjeringen vil om nødvendig
foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren
eller høsten 2010.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre vil
slippe kreativiteten og skaperkraften løs. Det må satses på gründere
og entreprenører, og det må bli mindre regelverk og regulering.
Satsingen på entreprenørskap i videregående skole må økes, og samarbeidet
mellom næringsliv og skole må styrkes. Forskning viser at 20 pst.
av dem som har vært med i en ungdomsbedrift senere starter egen
virksomhet. Det er derfor viktig for dette medlem å
sikre risikovillig kapital gjennom det offentlige virkemiddelapparat
og gjennom skattestimulans for private investorer. Nettopp derfor
er en kraftig satsing på forbedring av rammevilkårene for norsk
næringsliv generelt og småbedrifter spesielt hovedprioriteten i
Venstres alternative statsbudsjett for 2010, nærmere omtalt i Innst.
2 S (2009–2010). Det satses spesielt på det nyskapende miljø- og
klimavennlige næringslivet. Et viktig virkemiddel er oppretting
av et nytt statlig organ/investeringsselskap Klimatek som har som
formål å investere i klimateknologi, klimagründere og miljøvennlig
omstilling av eksisterende næringsliv. Selskapet baseres på samme
retningslinjer som nasjonale såkornfond under Innovasjon Norge,
dvs. at det legges opp til en investeringskapital på 1 mrd. kroner,
hvorav staten bidrar med 500 mill. kroner og private investorer
med 500 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2425 | | Klimatek | |
| 91 | Investeringskapital | 500 000 000" |
SIVAs låneramme er fra utgangen av 2007 fastsatt
til 700 mill. kroner. Per 25. september 2009 var lånerammen utnyttet
med 580 mill. kroner. SIVA kan foreta innlån i statskassen og selv velge
løpetid på lånene. Det enkelte innlån knyttes til et statspapir,
og rentesats på innlånet blir satt lik renten på statspapiret og
med tilsvarende løpetid. Innlån fra og avdrag til statskassen bruttoføres,
dvs. at beløpene utgifts- og inntektsføres hver gang SIVA tar opp
et nytt eller tilbakebetaler et gammelt lån. Innlån budsjetteres
under kap. 2426 post 90, mens avdrag budsjetteres under kap. 5326
post 90. Det er anslått at SIVA vil refinansiere og ta opp nye lån
i løpet av 2010 på til sammen 100 mill. kroner. Dette er et anslag,
og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse
med endring av budsjettet våren eller høsten 2010.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Det foreslås en bevilgning på 200 mill. kroner
til økt innskuddskapital i SIVA. Midlene skal forbeholdes eiendomsaktiviteten
og skal bidra til framdrift i planlagte utbyggingsprosjekter gjennom
datterselskapet SIVA Eiendom Holding AS. Selskapet gjennomfører
utbyggingsprosjekter i forsknings- og kunnskapsparker og oppfører spesialtilpassede
bygg for industrivirksomheter og kunnskapsbedrifter i hele landet.
Formålet med eiendomsvirksomheten er nærmere
omtalt i proposisjonen. Nye eiendomsinvesteringer baseres normalt
på frigjøring av egenkapital ved salg av eiendommer, avdrag på lån
og oppsparing av overskudd. I dagens marked er det vanskelig for
selskapet å frigjøre tilstrekkelig egenkapital ved salg av eiendommer,
samtidig som bankene stiller krav om høyere egenkapitalandel for
å bidra med lånefinansiering. Tilførsel av ny egenkapital vil bidra
til at flere utbyggingsprosjekter vil kunne gjennomføres som planlagt.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
For å sikre fortsatt tilbud om finansiering
av eksportkontrakter som kvalifiserer for statlig støttede lån fra
Eksportfinans, ble det i november 2008 framforhandlet en avtale
om at staten skal tilby Eksportfinans markedsmessige lån med bestemte
vilkår i to år framover. Lånene vil ha en løpetid på inntil fem
år. EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har konkludert med at avtalen ikke
innebærer statsstøtte, og avtalen er godkjent av generalforsamlingen
i Eksportfinans.
De statlige lånene skal benyttes til nye eksportkreditter,
dvs. lån som kvalifiserer under den såkalte CIRR-ordningen. CIRR-lån
skal bidra til at norsk eksport av kapitalvarer kan få finansiering
som gjør at den kan konkurrere på like vilkår som eksport fra andre
land med nasjonale eksportkredittordninger. Lånene fra staten kan også
brukes til å finansiere tidligere inngåtte kontrakter, under forutsetning
av at kontraktene er inngått før 1. mars 2009, og at finansieringen skjer
på markedsvilkår.
Eksportfinans har per 1. september 2009 ikke trukket
på låneavtalen med staten. Det er fortsatt stor usikkerhet omkring
både innlåns- og utlånssituasjonen, i tillegg til at valutamarkedsforhold gjør
det vanskelig å forutsi selskapets behov for trekk under statens
låneavtale. Det er tidligere forutsatt at finansieringsbehovet i
2009 og 2010 kan bli på rundt 50 mrd. kroner, hvorav om lag 30 mrd.
kroner kan komme til utbetaling i 2009. Fra og med desember 2008
og til og med juni 2009 har Eksportfinans utbetalt 12,4 mrd. kroner i
lån som kan kvalifisere for innlån under avtalen med staten. I tillegg
er det signert låneavtaler for 25,5 mrd. kroner i gjenstående beløp
for utbetaling som kan gi grunnlag for å trekke på avtalen, dersom
lånene kvalifiserer under avtalen og kommer til utbetaling før 31. desember
2010. Det vises også til omtale under kap. 934 post 73 i proposisjonen.
Bevilgningen skal dekke Eksportfinans’ brutto innlån
fra staten i 2010. Det foreslås en bevilgning på 20 mrd. kroner
for 2010. Anslaget på det totale innlånet er usikkert, og Regjeringen
vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med de
årlige proposisjonene om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Trekkfullmakter innebærer at Garanti-instituttet for
eksportkreditt (GIEK) kan låne midler fra statskassen dersom erstatningsutbetalinger
under en garantiordning overstiger ordningens bankinnskudd. Dersom
GIEK foretar trekk i statskassen, forutsettes midlene tilbakebetalt
etterfølgende år når fordringer som følge av erstatning helt eller
delvis gjenvinnes. Trekk i statskassen renteberegnes.
For Alminnelig garantiordning, U-landsordningen
og ordningene under avvikling er likviditetssituasjonen god, slik
at det ikke forventes behov for trekkfullmakter i 2010.
Etter erstatningsutbetalingen i 2009 har byggelånsgarantiordningen
ingen egenkapital. Uroen i finansmarkedet vedvarer, og for å ta høyde
for eventuelle nye erstatningsutbetalinger, foreslås rammen for
trekkfullmakten videreført på samme nivå som i 2009, dvs. 600 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag. Forslag til vedtak er ført opp under kapittel 11 Komiteens
tilråding, pkt. C.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Statnett den 11. mars 2009 søkte
om tilførsel av egenkapital på 4 mrd. kroner. I forslaget til statsbudsjett
for 2010 har Regjeringen konkludert med at det ikke er behov for
å tilføre foretaket økt egenkapital. Dette medlem vil
peke på at Statnett som systemoperatør står foran enorme investeringer
knyttet til nybygginger, oppgraderinger og utenlandskabler i årene
som kommer. Foretaket har blant annet planer om å oppgradere nettet
i Finmark for å legge til rette for industri og ikke minst som en forutsetning
for å kunne utløse en betydelig satsing på fornybar energi. Dette
medlem mener Regjeringens avslag varsler om liten vilje
til å legge til rette for verdiskaping og økt utbygging av fornybar
energi. Avslaget gir et negativt signal i forhold til staten som
eier sin vilje til å gjennomføre nødvendige nettinvesteringer, og
kan få som konsekvens at tilretteleggingen for ny fornybar produksjon
i Norge vil skje i lavere tempo enn planene ellers tilsier. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det foreslås å tilføre Statnett SF 4 mrd. kroner i økt egenkapital.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2491 | | Statnett SF | |
| 96 | Kapitalinnskudd | 4 000 000 000" |
Posten gjelder tilbakebetaling av nødlån gitt
til nordmenn i utlandet, jf. kap. 100 post 90. For 2010 foreslås
bevilget 318 000 kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at de regionale forskningsfondene fører til en ytterligere fragmentering
av forskningsinnsatsen i Norge, og midlene bør heller brukes i
det vanlige virkemiddelapparatet i Norges forskningsråd.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
3286 | | Forskningsfond | |
| 96 | Avvikling av regionale forskningsfond
og
tilbakebetaling av fondskapital | 6 000 000 000" |
Posten er nyoppretta og skal dekkje venta innbetaling
av avdrag på og innfriingar av bustadlån. I tillegg skal løyvinga
dekkje tilbakeføring av utrekna opptente, men ikkje betalte renteinntekter
ved inngangen til året som er ført under kap. 614 post 90 Utlån
(tidlegare kap. 1544 post 90). Til og med statsbudsjettet for 2009
har innbetaling frå lånekundane ved terminforfall og innløysingar
vore budsjetterte under kap. 1544 post 90, jf. omtale under denne
posten i Prop. 1 S (2009–2010) Fornyings- og administrasjonsdepartementet.
For budsjettåret 2010 er det lagt til grunn årlege innbetalingar
på 3 500 mill. kroner, inkludert 61 mill. kroner i tilbakeføring av
utrekna opptente renter per 1. januar 2010, og 2 mill. kroner i
tilbakeføring av tap/kostnadsløyving. Overslaget er basert på ein
auke i forventa gjennomsnittleg innløyst sum, pluss årlege forventa
avdrag i forhold til saldert budsjett 2009. Føresetnaden om 350
innløysingar per månad i heile budsjettperioden er den same som
i saldert budsjett 2009.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Posten dekker avdragsinnbetalinger fra regionale
helseforetak på lån tatt opp før 2008. For 2010 foreslås at det
budsjetteres med 670 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner
fra mulige statlige aksjesalg i 2010. Endelige og fullstendige inntektsbeløp
for de enkelte aksjesalgene må foreslås bevilget i løpet av budsjettåret
når transaksjonene er avklart eller gjennomført, enten i egne proposisjoner
eller i de faste endringsproposisjonene i vår- og høstsesjonen.
Departementet er avhengig av å bruke meglerforetak
og annen faglig bistand for å gjennomføre transaksjoner, jf. omtalen
under kap. 950 post 21. Salg av aksjer bruttobudsjetteres.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Nofima fikk i september 2007, som del av etableringa
av selskapet, et mellomfinansieringslån fra staten på 42,842 mill.
kroner. I tråd med vedtak i Revidert nasjonalbudsjett 2009 skal
lånet være innbetalt innen 1. juli 2010.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Svinesundsforbindelsen ble åpnet for trafikk
i juni 2005, og bompengeinnkrevingen startet 1. juli 2005. Utbyggingen
er finansiert med statlige lån, og påløpte renter i byggetiden ble lagt
til lånet. Lånet utgjorde 719,5 mill. kroner per 31. desember 2008.
Nettoinntektene fra bompengeinnkrevingen skal deles
mellom Norge og Sverige. Samferdselsdepartementet legger til grunn
at Norges andel av nettoinntektene i 2010 vil være om lag 60 mill. kroner,
hvorav 27 mill. kroner vil gå til avdrag på lån.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var
imot opprettelsen av "Samefolkets fond" og er av den oppfatning
at samefolket på lik linje med andre minoriteter må søke om offentlig
støtte hvert år. Disse medlemmer viser til forslag
i Innst. 2 S (2009–2010) om å oppheve dette fondet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"På statsbudsjett for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
4533 | | Sametinget | |
| 90 | Avvikling av Samefolkets fond
| 80 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var
imot opprettelsen av "Romanifolkets fond" og er av den oppfatning
at romanifolket på lik linje med andre minoriteter må søke om offentlig
støtte hvert år. Disse medlemmer viser til forslag
i Innst. 2 S (2009–2010) om å oppheve dette fondet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
4540 | | Nasjonale minoriteter | |
| 90 | Avvikling av Romanifolkets
fond | 88 000 000" |
Posten gjelder tilbakebetaling av avdrag innenfor
Forsvarets låneordning, samt forskudd og avdrag på regresskrav i
Befalets låneordning der Forsvaret har overtatt lånene fra banker.
Det budsjetteres med 648 000 kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Løyvinga på post 90 gjeld innbetalte avdrag
og betalte berekna renter frå tidlegare år.
Avskrivne og betalte renter er frå 2010 splitta
i avskrivne og betalte renter inneverande og tidlegare budsjettperiodar.
Avskriving av ikkje-renteberande lån samt avskriving
av renteberande lån over kap. 2410 postane 73 og 74, som tidlegare
vart ført på post 91, blir frå 2010 førte på denne posten.
Tilbakebetaling av opphavleg hovudstol er berekna
å utgjere om lag 6,326 mrd. kroner i 2010. Tilbakebetaling av rentegjeld
frå tidlegare periodar er berekna å utgjere om lag 743 mill. kroner i
2010.
Tilbakebetaling frå tap/kostnadsløyvingar utgjer om
lag 615 mill. kroner (omfattar både hovudstol og berekna renter
frå tidlegare periodar, spesifisert på kap. 2410 postane 73 og 74).
Innbetalte gebyr og rentefritak blir frå 2010
ikkje lenger førte på denne posten.
Regjeringa foreslår ei samla løyving på post
90 på 7 685,5 mill. kroner i 2010.
Post 93 omfattar innbetaling frå eit fond (Konverteringsfondet)
til Lånekassen basert på konvertering av lån til stipend, jf. kap.
2410 post 50. Regjeringa foreslår ei løyving på post 93 på 4 134,2
mill. kroner i 2010.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Posten omfatter til og med 2009 mottatte avdrag, tap
og rentestøtte. Dette følger av prinsippet om bruttobudsjettering.
Fra 2010 foreslås det å følge prinsippet om budsjettering av opptjente
renter med kalenderåret som budsjettperiode. I posten inngår da
foruten ordinære og ekstraordinære avdrag, også tilbakebetaling
av opptjente, ikke betalte renter og tap. Det foreslås en bevilgning på
8 964,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Posten omfatter avdrag på de innlånene Innovasjon
Norge har tatt opp i statskassen. Det vises til nærmere omtale av
innlånssystemet under kap. 2421 post 90. Det foreslås en bevilgning
på 43,8 mrd. kroner. Anslaget er usikkert, og Regjeringen vil om
nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av
budsjettet våren eller høsten 2010.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Det vises til omtalen under kap. 2426 post 90. SIVA
har et låneforfall i statskassen på 40 mill. kroner i mai 2010.
På denne bakgrunn budsjetteres det med avdrag på 40 mill. kroner
på SIVAs statskasselån i 2010. Dette er et anslag, og Regjeringen
vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring
av budsjettet våren eller høsten 2010.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Det ble i 1983 gitt lån til Jugoslavia på 40
mill. norske kroner, jf. St.prp. nr. 92 (1982–1983) og Innst. S.
nr. 262 (1982–1983). Lånet var et avdragslån med endelig forfall
i august 1999. Det ble betalt avdrag til og med terminen 1. februar 1991
og renter til og med terminen som forfalt 1. februar 1992.
Etter oppløsningen av Jugoslavia ble lånet fordelt
på de enkelte republikkene. Låneforpliktelsene for Kroatia, Slovenia
og Bosnia-Hercegovina er gjort opp. På bakgrunn av en avtale i Paris-klubben
fikk Serbia og Montenegro ettergitt 51 pst. av gjelden i 2002 og
begynte å betale renter i 2003. I tråd med samme avtale ble ytterligere
30 pst. av gjelden ettergitt i begynnelsen av 2006. Første avdrag
på lånet ble betalt i 2008. For 2010 er avdragene beregnet til 0,2 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
GIEK tok i mai 2009 opp et lån i statskassen
på 104 mill. kroner for å dekke erstatningsansvar under byggelånsgarantiordningen.
Lånet skal tilbakebetales fortløpende når fordringene som følge
av erstatning helt eller delvis gjenvinnes og eventuelt gjennom
premieinntektene dersom det er likviditet under byggelånsgarantiordningen. Det
er knyttet stor usikkerhet til når en eventuell gjenvinning vil
bli effektuert, slik at departementet vil komme tilbake med nytt
bevilgningsforslag i løpet av 2010. Renter inntektsføres under kap.
5614 post 80.
På denne bakgrunn fremmes forslag om en bevilgning
på 100 000 kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Statsbudsjettet gjøres opp i balanse før lånetransaksjoner.
Brutto finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom
utlån og tilbakebetalinger og bevilges over kap. 5999 Statslånemidler
post 90. Brutto finansieringsbehov anslås til 44,2 mrd. kroner i
2010. Bevilgningen til statslånemidler er dermed en saldering av
statsbudsjettets inntekter og utgifter medregnet lånetransaksjoner.
Det vises til tabell 4.17 i Gul bok for nærmere detaljer.
Ved nysalderingen om høsten gjøres det et endelig
vedtak om statslånemidler. Ved årsavslutningen blir statsregnskapet
gjort opp, og det blir foretatt en endelig årsavslutningsrapportering slik
at kap. 5999 viser brutto finansieringsbehov slik det framkommer
i regnskapet. Brutto finansieringsbehov vil kunne avvike fra budsjettvedtaket
i forbindelse med nysalderingen om høsten som følge av at det endelige
regnskapet på de enkelte budsjettpostene vil kunne avvike noe fra
de vedtatte bevilgningene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine foregående merknader og bevilgningsforslag på 90-poster.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5999 | | Statslånemidler | |
| 90 | Lån | 58 020 378 000" |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine foregående merknader om bevilgninger på 90-poster, og fremmer
følgende forslag:
"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5999 | | Statslånemidler | |
| 90 | Lån | 110 288 378 000" |
Komiteens medlem fraKristelig
Folkeparti viser til sine foregående merknader om bevilgninger
på 90-poster, og fremmer følgende forslag:
"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5999 | | Statslånemidler | |
| 90 | Lån | 88 388 378 000" |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sine foregående merknader om bevilgninger på 90-poster, og fremmer
følgende forslag:
"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5999 | | Statslånemidler | |
| 90 | Lån | 123 020 078 000" |
Finansdepartementet mottar refusjoner fra andre offentlige
virksomheter som departementet samarbeider med. På grunn av usikkerhet
om størrelsen på refusjonene, ber Finansdepartementet om fullmakt
til å overskride bevilgningen under kap. 1600, post 1 Driftsutgifter,
med et beløp tilsvarende merinntekter under kap. 4600, post 2 Diverse
refusjoner, jf. forslag til vedtak II nr. 1 i proposisjonen.
Senter for statlig økonomistyring vil ha inntekter i
forbindelse med utføring av tjenester for andre statlige virksomheter
og enkelte andre inntekter. På grunn av usikkerhet om størrelsen
på inntektene ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride
bevilgningen under kap. 1605, post 1 Driftsutgifter, med et beløp
tilsvarende merinntekter under kap. 4605, post 1 Økonomitjenester,
jf. forslag til vedtak II nr. 1 i proposisjonen.
For privatrekvirert tollbehandling og for tollforretning
som utføres utenfor kontorsted og ekspedisjonstid, betales det særskilte
gebyrer som inntektsføres på kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten, post
1 Ekspedisjonsgebyr. For å dekke de merkostnader som slik behandling
og ekspedering medfører ved høyere aktivitetsnivå enn forutsatt,
ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen
under kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten, post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende
merinntekter under kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten, post 1 Ekspedisjonsgebyr,
jf. forslag til vedtak II nr. 1 i proposisjonen.
Skatteetaten har inntekter i forbindelse med
salg av tjenester til andre statsinstitusjoner og kommuner, og enkelte
andre inntekter. På grunn av usikkerhet om størrelsen på inntektene
ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen
under kap. 1618, post 1 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende
merinntekter under kap. 4618, post 2 Andre inntekter, jf. forslag til
vedtak II nr. 1 i proposisjonen.
Omfanget av brukerfinansierte oppdrag for Statistisk
sentralbyrå er beregnet til 183,2 mill. kroner i 2010. Ved brukerfinansierte
oppdrag blir utgiftene postert på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå,
post 21 Spesielle driftsutgifter. Inntektene fra slike oppdrag skal
fullt ut dekke utgiftene og blir postert på kap. 4620 Statistisk
sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter. Finansdepartementet ber om
fullmakt til å overskride bevilgningen til oppdragsvirksomhet på
kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter,
med et beløp som tilsvarer merinntektene på kap. 4620 Statistisk
sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter. Ev. ubrukte merinntekter
kan regnes med ved utregning av overførbart beløp på post 21, jf.
forslag til vedtak II nr. 2 i proposisjonen.
Statens innkrevingssentral har utgifter i forbindelse
med tjenester som utføres for eksterne oppdragsgivere. Finansdepartementet
ber om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1634 Statens
innkrevingssentral, post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter
under kap. 4634 Statens innkrevingssentral, post 2 Refusjoner, jf.
forslag til vedtak II nr. 1 i proposisjonen.
Statens finansfond ble opprettet ved Stortingets behandling
26. februar 2009 av St.prp. nr. 40 (2008–2009) og Innst. S. nr.
158 (2008–2009). Da det ikke forelå grunnlag for å anslå fondets inntekter,
ga Stortinget samtykke til inntektsføring, uten bevilgningsendringer,
på kap. 5605 Renter av statens kontantbeholdning og andre fordringer,
post 87 Renteinntekter mv. fra Statens finansfond.
Fristen for å søke om kapitalinnskudd fra fondet utløp
30. september 2009. Det vil kunne foretas utbetalinger av innskudd
fram til 15. november 2009. Ved utarbeidelsen av statsbudsjettet
for 2010 forelå det ikke tilstrekkelig grunnlag for å angi fondets
inntekter i 2010. Finansdepartementet foreslår derfor at det gis
tilsvarende posteringsfullmakt som for 2009, jf. forslag til vedtak
IV i proposisjonen. Etter at fondet har inngått avtaler om kapitalinnskudd
med banker som har søkt innen fristen, vil et ordinært bevilgningsforslag
for post 87 bli lagt fram for Stortinget.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag. Forslag til vedtak er ført opp under kapittel
11 Komiteens tilråding, pkt. B.
Kjøp av klimakvoter er nærmere omtalt i proposisjonen
under kap. 1638. Finansdepartementet ber om fullmakt til å inngå
avtaler om fremtidig levering av klimagasskvoter på til sammen inntil 3 700
mill. kroner utover gitt bevilgning på kap. 1638, jf. forslag til
vedtak V i proposisjonen.
Det kan være aktuelt å endre sammensetningen av
statens portefølje av klimagasskvoter. Dette kan gjøres ved å videreselge
kontrakter med enkeltprosjekter, ved å selge fremtidige volumer fra
enkeltprosjekter som et andrehåndssalg mellom Finansdepartementet
og en motpart, eller ved å selge uspesifiserte kvoter i markedet
for kvoter med garantert levering (andrehåndsmarkedet). Denne typen
salg vil kunne bli nødvendig for å gjøre tilpasninger i porteføljen,
for eksempel for å oppnå en bedre risikospredning ved å kjøpe fra
prosjekttyper og land som er underrepresenterte i porteføljen, eller
for å tilpasse volumet til oppdaterte anslag for levering og kjøpsbehov.
Det kan også være aktuelt å styre denne eksponeringen gjennom avledede
instrumenter, for eksempel bytteavtaler. Finansdepartementet ber
derfor om fullmakt til å selge CDM-kvoter og bruke salgsinntekten
til å kjøpe nye kvoter utover gitt bevilgning, jf. forslag til vedtak
III nr. 3 i proposisjonen.
Ved salg av klimakvoter vil det påløpe transaksjonskostnader
som er vanskelige å anslå på forhånd. Finansdepartementet har derfor
i 2009 fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1638 post
1 Driftsutgifter, tilsvarende salgsutgiftene. Administrasjonsutgiftene
under den gjeldende avtalen med Barclays Bank kan anslås, men et
eventuelt bytte av leverandør eller av salgsmetode vil kunne påvirke
utgiftene. Videre kan ubrukte kvoter i kvotereserven før eller siden
bli solgt, noe som vil påvirke det samlede salgsvolumet. Driftsutgiftene
til salg av klimakvoter er derfor fremdeles usikre, og departementet
ber om at fullmakten videreføres, jf. forslag til vedtak III nr. 2
i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag. Forslag til vedtak er ført opp under kapittel
11 Komiteens tilråding, pkt. B.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader om salg av klimakvoter under avsnitt 4.22 i denne
innstillingen.
Toll- og avgiftsetaten og skatteetaten gjennomfører
investeringsprosjekter der det er behov for å inngå avtaler utover
budsjettåret. Det bes derfor om at disse etatene gis fullmakt til
å inngå slike avtaler innenfor de kostnadsrammer som er angitt i
budsjettforslaget, jf. forslag til vedtak VI i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag. Forslag til vedtak er ført opp under kapittel
11 Komiteens tilråding, pkt. B.
Finansdepartementet ber om fullmakt til å stille garantier
i 2010 for Norges andel av NIBs grunnkapital, fratrukket innbetalt
kapital, innenfor en samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på
715 959 651 euro, jf. forslag til vedtak VII. nr.1 i proposisjonen.
Finansdepartementet ber om fullmakt til å stille garantier
i 2010 for lån fra NIB vedrørende ordningen med prosjektinvesteringslån
innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil
340 991 000 euro, jf. forslag til vedtak VII nr. 2 i proposisjonen.
Finansdepartementet ber om fullmakt til å stille garantier
i 2010 for miljølån gjennom NIB innenfor en totalramme for nye tilsagn
og gammelt ansvar på inntil 63 500 000 euro, jf. forslag til vedtak
VII nr. 3 i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag. Forslag til vedtak er ført opp under kapittel
11 Komiteens tilråding, pkt. B.
Ordningen som bidrar til at det offentlige kan følge
opp krav i konkursbo, foreslås videreført i 2010. Finansdepartementet
ber om at Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet gis
fullmakt til å stille nye betingede tilsagn om dekning av omkostninger
ved fortsatt bobehandling for inntil 8,0 mill. kroner innenfor en
samlet fullmakt for nye og gamle tilsagn på 18,2 mill. kroner, jf.
forslag til vedtak VIII i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag. Forslag til vedtak er ført opp under kapittel
11 Komiteens tilråding, pkt. B.
Det oppstår fra tid til annen differanser i
regnskapet hos regnskapsførerne i staten. Enkelte av disse differansene
blir ikke oppklart til tross for en betydelig innsats for å finne
ut av hva de kan skyldes. Det kan også forekomme at beløp blir anvist
og postert feil i statsregnskapet, og at feilen først oppdages etter
at årsregnskapet er avsluttet.
Oppretting av slike feil ved motsatt postering
i et senere års regnskap vil på grunn av ettårsprinsippet medføre
at også senere års regnskap blir feil. Etter Finansdepartementets
vurdering er det mest korrekt at uoppklarte differanser og andre feil
korrigeres i statsregnskapet ved posteringer over konto for forskyvninger
i balansen. Da vil disse posteringene ikke påvirke bevilgningsregnskapet
det året korrigeringen gjøres. Det forutsettes at dette skjer etter
posteringsanmodning fra vedkommende departement og i) etter at det som
er mulig er gjort for å oppklare differansen og ii) når feilposteringen
ikke kan korrigeres på annen måte.
Det må innhentes hjemmel fra Stortinget i den enkelte
sak før posteringsanmodning kan sendes Finansdepartementet. For
mindre beløp bør Finansdepartementet ha fullmakt.
Stortinget vedtok ved behandlingen av Innst.
S. nr. 252 (1997–1998), jf. St.prp. nr. 65 (1997–1998), å gi Finansdepartementet
slik fullmakt for budsjett- og regnskapsåret 1998. Denne fullmakten
er årlig blitt gjentatt i budsjettdokumentene. Det foreslås at Finansdepartementet
gis samme fullmakt for budsjett- og regnskapsåret 2010, jf. forslag
til vedtak IX i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag. Forslag til vedtak er ført opp under kapittel
11 Komiteens tilråding, pkt. B.
Folketrygdens utgifter omfatter følgende programområder
med bevilgningsforslag for 2010 angitt i parentes: Foreldrepenger
(14 216,0 mill. kroner), Arbeidsliv (14 020,0 mill. kroner), Sosiale
formål (258 045,3 mill. kroner), og Helsetjenester (22 053,4 mill.
kroner), med en samlet foreslått sum på 308 334,7 mill. kroner for
2010.
Folketrygdens utgifter inngår således i det samlede
budsjettframlegget på linje med andre statsutgifter, men er på inntektssiden
formelt knyttet opp til de store avgiftsordningene (arbeidsgiveravgift
og trygdeavgift) og enkelte gebyrer og refusjoner mv., jf. folketrygdloven 28. februar
1997 nr. 19, del VIII, Finansielle bestemmelser.
Folketrygdens inntekter beregnet på denne måten
er for 2010 anslått til 223 415,4 mill. kroner, med følgende hovedelementer:
Trygdeavgift 89 900 mill. kroner (jf. kap. 5700.71), arbeidsgiveravgift
131 400 mill. kroner (jf. kap. 5700.72), samt enkelte mindre inntekter
(vederlag, gebyrer, ulike refusjoner, dividende mv., jf. kap. 5701,
5704, 5705) på til sammen 2 115,4 mill. kroner.
Differansen mellom folketrygdens utgifter og
inntekter innebærer et samlet beregnet finansieringsbehov for folketrygden
i 2010 på 84 919,3 mill. kroner. En del av dekningen av folketrygdens
utgifter skal skje fullt ut gjennom tilskudd fra staten, dvs. uten
henvisning til de store avgiftsordningene eller andre særskilt spesifiserte
inntekter, jf. folketrygdloven § 23-10 tredje ledd. Utgiftene som
skal dekkes ved direkte overføringer fra staten er anslått til 16 989,4 mill.
kroner for 2010, jf. vedtak II Folketrygden i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag. Forslag til vedtak er ført opp under kapittel
11 Komiteens tilråding, pkt. B.
Tabell 8.1 Oversikt over
budsjettkapitler vedrørende Statens pensjonsfond – Utland
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
| | | |
Utgifter
i hele kroner |
Statens
pensjonsfond – Utland |
2800 | | Statens
pensjonsfond - Utland | 220 389 000
000 |
| 50 | Overføring til
fondet | 220 389 000 000 |
| | Sum
utgifter | 220 389 000 000 |
|
| | | |
Inntekter
i hele kroner |
|
Statens
pensjonsfond – Utland |
5800 | | Statens
pensjonsfond - Utland | 153 780 000
000 |
| 50 | Overføring fra
fondet | 153 780 000 000 |
| | Sum
inntekter | 153 780 000 000 |
| | Netto | 66 609 000 000 |
Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten
er summen av inntekter fra petroleumsvirksomheten fratrukket utgiftene. Tabell
8.2 viser hvordan netto kontantstrøm framkommer i budsjettet. Den
samlede netto kontantstrømmen på 220,4 mrd. kroner overføres fra
statsbudsjettets utgiftsside (kap. 2800) til Statens pensjonsfond
– Utland.
Tabell 8.2. Inntekts- og
utgiftskapitler på statsbudsjettet som er grunnlag for forslag til
bevilgning under kap. 2800 Statens pensjonsfond – Utland, post 50
Overføring til fondet
(i 1 000 kr)
| Kap. | Formål | Prop. 1 S
(2009–2010) |
| 5440 | Statens direkte
økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
(jf. kap. 2440) | 105 500 000 |
+ | 5507 | Skatt og avgift
på utvinning av petroleum | 121 300 000 |
+ | 5508 | Avgift på utslipp
av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen | 2 500 000 |
+ | 5685 | Aksjer i StatoilHydro
ASA | 15 489 000 |
- | 2440 | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten
(jf. kap. 5440) | 24 400 000 |
= | 2800 | Statens pensjonsfond - Utland
| 220 389 000 |
Komiteen viser til
Innst. 3 S (2009–2010) og Innst. 9 S (2009–2010) hvor de aktuelle
budsjettkapitlene som ligger til grunn for bevilgningsforslaget
på kap. 2800 er behandlet (jf. tabell 8.2 over). Stortinget fattet
vedtak om bevilgning på disse budsjettkapitlene ved behandlingen
av Innst. 3 S (2009–2010) den 26. november 2009 og Innst. 9 S (2009–2010)
den 7. desember 2009. Vedtakene var i tråd med Regjeringens forslag.
På denne bakgrunn slutter komiteen seg til Regjeringens
forslag til bevilgning på kap. 2800.
Det vises til omtalen under avsnitt 8.2.
Av den samlede netto kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten
på 220,4 mrd. kroner anvendes 153,8 mrd. kroner til å dekke det oljekorrigerte
underskuddet på statsbudsjettet. Dette beløpet foreslås bevilget
på kap. 5800 Statens pensjonsfond – Utland, post 50 Overføring fra
fondet. Netto avsetning til Statens pensjonsfond – Utland kan dermed
anslås til 66,6 mrd. kroner i 2010.
Komiteen viser til
bevilgningsforslaget for kap. 2800 post 50 over, og til at Stortinget
den 26. november 2009 fattet rammevedtak for statsbudsjettet 2010,
jf. Innst. 2 S (2009–2010). Når inntekter og utgifter knyttet til
petroleumsvirksomheten holdes utenom, anslås underskuddet på statsbudsjettet
2010 til 153,8 mrd. kroner. Komiteen slutter seg
til at dette beløpet overføres fra Statens pensjonsfond – Utland
til dekning av underskuddet på statsbudsjettet. Forslag til bevilgning
på kap. 5800 tilsvarer Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2010, der disse
medlemmer foreslo en lavere anvendelse av oljepenger enn Regjeringen
og dermed foreslo å overføre 1,5 mrd. kroner mer til Statens pensjonsfond
– Utland. Denne summen er etter disse medlemmers forslag om
et utenlandsbudsjett på 2,8 mrd. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader i Innst. 2 S (2009–2010) hvor disse medlemmer
uttrykker en bekymring for en økende oljepengebruk over statsbudsjettet
i 2010. Disse medlemmer foreslår i nevnte innstilling
å redusere oljepengebruken med 2,3 mrd. kroner i forhold til Regjeringens
forslag. Disse medlemmer mener at dette, sammen med
andre viktige reformforslag fremsatt i Innst. 2 S (2009–2010), vil
bidra til at man kommer noe raskere tilbake igjen på handlingsregelen
for bruk av oljepenger i etterkant av finanskriseåret 2009.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at norsk økonomi er fortsatt i en noe uoversiktlig situasjon.
Ingen kan med sikkerhet si om krisen er over, eller om vi har en
midlertidig pustepause. Dette medlem hadde derfor
forventet et budsjett som mer eller mindre la opp til den samme
nominelle oljepengebruken som det – tross alt – rekordhøye nivået
Stortinget vedtok i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009, eller
at Regjeringen i det minste la fram et budsjett som virket nøytralt
på norsk økonomi. Dette medlem konstaterer at en
er langt unna handlingsregelen (selv om denne skal brukes fleksibelt)
og at det vil være en krevende øvelse de neste årene å komme tilbake
forventet fondsavkastning. Dette medlem registrerer
at både statsministeren og finansministeren hevder at en skal tilbake
til handlingsregelen i løpet av stortingsperioden – og at så har
skjedd tidligere. Utfordringen nå er imidlertid mye større. Regjeringen
har konsekvent latt være å effektivisere og fornye offentlig sektor
siden valget i 2005. Dette medlem frykter at regningen
for denne unnlatelsen dessverre blir unødvendig stor.
For dette medlem er det viktig
at ikke statsbudsjettet for 2010 bidrar til at rentenivået heves mer
enn det som naturlig vil følge av det mandatet Norges Bank har.
I så måte er signalene fra Norges Bank bekymringsfulle, og en har
allerede fått den første renteøkningen.
Dette medlem viser til at det
i Venstres alternative statsbudsjett for 2010, nærmere omtalt i Innst.
2 S (2009–2010), foreslås en samlet omprioritering på ca. 14 mrd.
kroner i forhold til Regjeringens forslag, med om lag like store
deler fordelt på skatte- og avgiftssiden og statsbudsjettets utgiftsside
innenfor et samlet opplegg som medfører et mindrebehov/innstramming
når gjelder overføringer fra Statens pensjonsfond – Utland på vel
1 mrd. kroner.
Statens alminnelege lånebehov følgjer av forslaget
til statsbudsjett for 2010. Staten har ut frå forslaget i Prop.
1 S (2009–2010) eit brutto finansieringsbehov på 44 mrd. kroner
i 2010, jf. tabell 2.1 i Prop. 33 S (2009–2010).
Det blir lagt opp til at finansieringsbehovet
i 2010 i hovudsak blir dekt ved opptak av nye langsiktige lån innanlands.
Den kortsiktige opplåninga skal sikre at staten har tilstrekkeleg
likviditetsreserve slik at ein skal kunne dekke daglege betalingar.
I tråd med tidlegare praksis legg ein opp til
å jamne ut opptaka av langsiktige lån over fleire år, av omsyn til
marknaden for statspapir. Ein ber derfor om fullmakt til å ta opp
langsiktige innanlandske lån som er større enn finansieringsbehovet
i 2010. Fullmakta for opptak av nye langsiktige lån blir foreslått
sett til 50 mrd. kroner. Lån som inngår i staten si eigenbehaldning av
statspapir for marknadspleieformål er omfatta av desse fullmaktene.
Fullmakta under kortsiktige marknadslån er utforma
som ei ramme for maksimalt uteståande beløp, og ikkje som ei ramme
for nye låneopptak. Som følgje av ordninga med byte av statspapir
mot OMF, jf. pkt. 2.2.4 i proposisjonen, har uteståande volum i
statskassevekslar auka mykje gjennom 2009. Gitt auksjonskalenderen for
2009, kan maksimalt uteståande i vekslar bli om lag 310 mrd. kroner.
Ein ber derfor om at fullmakta til å ha uteståande kortsiktige marknadslån
blir sett til 350 mrd. kroner i 2010.
For andre kortsiktige lån ber ein om ei fullmakt der
det ikkje blir sett ei særskild beløpsgrense. Fullmakta for andre
kortsiktige lån omfattar alminnelege kontolån frå statsinstitusjonar
og statlege fond, og eventuelle kontolån frå institusjonar som ved
særlege høve kan bli pålagde å plassere overskotslikviditet som
kontolån til staten. Fullmakta omfattar også eventuelle plasseringar
gitt som trygd frå motpartar i rentebytteavtalar. Størstedelen av
andre kortsiktige lån er innskot frå operatørbanken for skattebetalingsordninga.
Ein ber i tillegg om at fullmakta til å inngå
rentebyteavtalar og tilsvarande derivatavtalar blir vidareførd.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag. Forslag til vedtak er ført opp under kapittel 11 Komiteens
tilråding, pkt. C.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
286 | | Forskningsfond | | | | |
| 95 | Fondskapital
- Fondet for forskning og nyskaping | | 10 000 000 000 | | |
1825 | | Omlegging
av energibruk og energiproduksjon | | | | |
| 95 | Kapitalinnskudd
| | 10 000 000 000 | | |
1830 | | Forskning | | | | |
| 95 | Forskningsfond
| | 10 000 000 000 | | |
| | | | | | | |
Inntekter |
3286 | | Forskningsfond | | | | |
| 96 | Avvikling
av regionale forskningsfond og tilbakebetaling av fondskapital
| | 6 000 000 000 | | |
4533 | | Sametinget | | | | |
| 90 | Avvikling
av Samefolkets fond | | 80 000 000 | | |
4540 | | Nasjonale
minoriteter | | | | |
| 90 | Avvikling
av Romanifolkets fond | | 88 000 000 | | |
5999 | | Statslånemidler | |
| 90 | Lån | | 58 020 378 000 | |
Forslag fra Høyre:
Forslag 2
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
286 | | Forskningsfond | | | | |
| 97 | Fond
for vitenskapelig utstyr | | 10 000 000 000 | | |
1333 | | Infrastrukturfond | | | | |
| 95 | Fondskapital
| | 50 000 000 000 | | |
1427 | | Direktoratet
for naturforvaltning | | | | |
| 90 | Fond
for miljøvennlig teknologi - fondskapital | | 5 000 000 000 | | |
1432 | | Norsk
kulturminnefond | | | | |
| 90 | Fondskapital
| | 100 000 000 | | |
1833 | | CO2-håndtering | | | | |
| 95 | Fond
CLIMIT | | 1 000 000 000 | | |
| | | | | | |
Inntekter |
5999 | | Statslånemidler Lån
| | | |
| 90 | | 110 288 378 000 | |
Forslag fra Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 3
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
| | | | | | | |
1432 | | Norsk
kulturminnefond | | | | |
| 90 | Fondskapital
| | 200 000 000 | | |
| | | | | | | |
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 4
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
286 | | Forskningsfond | | | | |
| 95 | Fondskapital -
Fondet for forskning og nyskaping | | 30 000 000 000 | | |
1825 | | Omlegging av energibruk
og energiproduksjon | | | | |
| 95 | Kapitalinnskudd
| | 20 000 000 000 | | |
2491 | | Statnett SF | | | | |
| 96 | Kapitalinnskudd
| | 4 000 000 000 | | |
| | | | | | |
Inntekter |
5999 | | Statslånemidler | |
| 90 | Lån | | 88 388 378 000 | |
Forslag fra Venstre:
Forslag 5
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
286 | | Forskningsfond | | | | |
| 95 | Fondskapital
– Fondet for forskning og nyskaping | | 78 000 000 000 | | |
1825 | | Omlegging
av energibruk og energiproduksjon | | | | |
| 95 | Kapitalinnskudd
| | 10 000 000 000 | | |
2410 | | Statens
lånekasse for utdanning | | | | |
| 90 | Økt
lån og rentegjeld, overslagsbevilgning | | 16 535 576 000 | | |
2425 | | Klimatek | | | | |
| 91 | Investeringskapital
| | 500 000 000 | | |
| | | | | | |
Inntekter |
5999 | | Statslånemidler | |
| 90 | Lån | | 123 020 078 000 | | |
Komiteen viser til
proposisjonene og til merknadene og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
A. Rammeområde 20
(Garanti-instituttet for eksportkreditt)
I
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
2460 | | Garanti-instituttet
for eksportkreditt | | | | |
| 24 | Driftsresultat:
| | | | | |
| | 1 Driftsinntekter,
refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond | -69 300 000 | | | | |
| | 2 Driftsutgifter,
overslagsbevilgning | 69 300 000 | | 0 | | |
| 72 | Tilskudd til administrasjon
av garantiordning for langsiktige kraftavtaler | | | 10 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 10 000 000 |
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
Inntekter |
5460 | | Garanti-instituttet
for eksportkreditt | | | |
| 71 | Tilbakeføring
fra Gammel alminnelig ordning | | 385 500 000 | | |
| 72 | Tilbakeføring
fra Gammel særordning for utviklingsland | | 5 300 000 | | |
| | | | | | |
5614 | | Renter
fra Garanti-instituttet for eksportkreditt | | | |
| 80 | Renter | | 2 800 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 393 600 000 |
II
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2010 kan gi:
1. Garanti-instituttet
for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor
en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 110 000 mill. kroner
ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor Alminnelige
garantiordning og inkludert Gammel alminnelig ordning. Garantivirksomheten
skal finne sted innenfor de rammer som "Arrangement on Officially
Supported Export Credits" setter. Alminnelig garantiordning skal
drives i balanse på lang sikt. Nærings- og handelsdepartementet kan
gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.
2. Garanti-instituttet for eksportkreditt
fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for
nye garantier og gammelt ansvar på 3 150 mill. kroner ved eksport
til og investeringer i utviklingsland, men likevel slik at rammen ikke
overskrider sju ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens
grunnfond. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de rammer
som "Arrangement on Officially Supported Export Credits" setter.
Virksomheten skal drives i balanse på lang sikt, gitt bevilgninger
til grunnfondet. Nærings- og handelsdepartementet kan i samråd med
Utenriksdepartementet gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen
av dette vedtaket.
3. Garanti-instituttet for eksportkreditt
fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for
nye tilsagn og gammelt ansvar på 6 500 mill. kroner ved byggelån
innenfor skipsbyggingsindustrien. Ordningen skal drives i balanse
på lang sikt. Nærings- og handelsdepartementet kan gi utfyllende
bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.
4. Garanti-instituttet for eksportkreditt
fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme på
20 000 mill. kroner ved etablering av langsiktige kraftkontrakter
i kraftintensiv industri. Nærings- og handelsdepartementet kan gi
utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.
B. Rammeområde 21
(Finansadministrasjon mv.)
I
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
1600 | | Finansdepartementet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 287 700 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 37 200 000 | | |
| 70 | Tilskuddsmidler
fra Finansmarkedsfondet | | | 11 800 000 | | |
| | | | | | | |
1602 | | Kredittilsynet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 286 900 000 | | |
| | | | | | | |
1605 | | Senter
for statlig økonomistyring | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 309 500 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold,
kan overføres | | | 15 400 000 | | |
| | | | | | | |
1608 | | Tiltak
for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 16 600 000 | | |
| | | | | | | |
1610 | | Toll-
og avgiftsetaten | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 1 279 600 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold,
kan overføres | | | 83 600 000 | | |
| | | | | | | |
1618 | | Skatteetaten | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 4 260 300 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | | 124 300 000 | | |
| 22 | Større IT-prosjekter, kan overføres | | | 218 700 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold,
kan overføres | | | 51 300 000 | | |
| | | | | | | |
1620 | | Statistisk
sentralbyrå | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 485 400 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 183 200 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold,
kan overføres | | | 10 400 000 | | |
| | | | | | | |
1632 | | Kompensasjon
for merverdiavgift | | | | |
| 61 | Tilskudd til kommuner
og fylkeskommuner,
overslagsbevilgning | | | 13 900 000 000 | | |
| 72 | Tilskudd til private
og ideelle virksomheter,
overslagsbevilgning | | | 1 445 000 000 | | |
| | | | | | | |
1634 | | Statens
innkrevingssentral | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 238 200 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold,
kan overføres | | | 15 000 000 | | |
| | | | | | | |
1637 | | EU-opplysning | | | | |
| 70 | Tilskudd til frivillige
organisasjoner | | | 4 600 000 | | |
| | | | | | | |
1638 | | Kjøp
av klimakvoter | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan overføres | | | 8 100 000 | | |
| 21 | Kvotekjøp, generell
ordning, kan overføres | | | 1 220 000 000 | | |
| 22 | Kvotekjøp, statsansattes
flyreiser, kan overføres | | | 10 000 000 | | |
| | | | | | | |
1645 | | Statens
finansfond | | | | |
| 70 | Tilskudd til drift
| | | 30 000 000 | | |
| | | | | | | |
1650 | | Statsgjeld,
renter mv. | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 30 900 000 | | |
| 89 | Renter og provisjon
mv. på innenlandsk statsgjeld,
overslagsbevilgning | | | 20 414 600 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 44 978 300 000 |
Inntekter |
4600 | | Finansdepartementet | | | | |
| 2 | Diverse
refusjoner | | | 500 000 | | |
| 85 | Avkastning
fra Finansmarkedsfondet | | | 11 800 000 | | |
| | | | | | | |
4605 | | Senter
for statlig økonomistyring | | | | |
| 1 | Økonomitjenester
| | 35 700 000 | | |
| | | | | | | |
4610 | | Toll-
og avgiftsetaten | | | | |
| 1 | Ekspedisjonsgebyr
| | | 6 200 000 | | |
| 2 | Andre
inntekter | | | 2 400 000 | | |
| 3 | Refunderte
pante- og tinglysingsgebyr | | | 2 000 000 | | |
| 11 | Gebyr
på kredittdeklarasjoner | | | 240 000 000 | | |
| 85 | Overtredelsesgebyr
- valutadeklarering | | | 5 000 000 | | |
| | | | | | | |
4618 | | Skatteetaten | | | | |
| 1 | Refunderte
utleggs- og tinglysingsgebyr | | | 50 000 000 | | |
| 2 | Andre
inntekter | | | 30 000 000 | | |
| 5 | Gebyr
for utleggsforretninger | | | 23 000 000 | | |
| 7 | Gebyr
for bindende forhåndsuttalelser | | | 2 000 000 | | |
| | | | | | | |
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
4620 | | Statistisk
sentralbyrå | | | | |
| 1 | Salgsinntekter
| | | 300 000 | | |
| 2 | Oppdragsinntekter
| | | 183 200 000 | | |
| 85 | Tvangsmulkt
| | | 10 000 000 | | |
| | | | | | | |
4634 | | Statens
innkrevingssentral | | | | |
| 2 | Refusjoner
| | | 32 500 000 | | |
| 85 | Misligholdte
lån i Statens lånekasse for utdanning | | | 200 000 000 | | |
| 86 | Bøter,
inndragninger | | | 1 200 000 000 | | |
| 87 | Trafikantsanksjoner
| | | 65 000 000 | | |
| 88 | Forsinkelsesgebyr,
Regnskapsregisteret | | | 200 000 000 | | |
| | | | | | | |
4638 | | Salg
av klimakvoter | | | | |
| 1 | Salgsinntekter
| | | 825 000 000 | | |
| | | | | | | |
5491 | | Avskrivning
på statens kapital i statens forretningsdrift | | | | |
| 30 | Avskrivninger
| | | 704 105 000 | | |
| | | | | | | |
5603 | | Renter
av statens kapital i statens forretningsdrift | | | | |
| 80 | Renter
av statens faste kapital | | | 71 729 000 | | |
| | | | | | | |
5605 | | Renter
av statskassens kontantbeholdning og andre
fordringer | | | | |
| 80 | Av
statskassens foliokonto i Norges Bank | | | 1 517 600 000 | | |
| 81 | Av
verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta | | | 1 000 000 | | |
| 82 | Av
innenlandske verdipapirer | | | 1 277 400 000 | | |
| 83 | Av
alminnelige fordringer | | | 80 000 000 | | |
| 84 | Av
driftskreditt til statsbedrifter | | | 227 200 000 | | |
| 85 | Renteinntekter
fra bytteavtaler mv. | | | 7 165 000 000 | | |
| 89 | Garantiprovisjon
| | | 70 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 14 238 634 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet
i 2010 kan:
1.
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 1600 post
1 | kap. 4600 post 2 |
kap. 1605 post
1 | kap. 4605 post 1 |
kap. 1610 post
1 | kap. 4610 post 1 |
kap. 1618 post
1 | kap. 4618 post 2 |
kap. 1634 post 1 | kap. 4634 post 2 |
2. overskride bevilgningen
til oppdragsvirksomhet på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post
21 Spesielle driftsutgifter, med et beløp som tilsvarer alle merinntektene
på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter. Ubrukte merinntekter
kan regnes med ved utregning av overførbart beløp på posten.
III
Fullmakter til overskridelse
Stortinget samtykker i at:
1. Finansdepartementet
i 2010 kan overskride bevilgningen på kap. 1638 Kjøp av klimakvoter, post
1 Driftsutgifter, til dekning av honorarer, transaksjonskostnader
og utgifter til faglig bistand i forbindelse med salg av klimakvoter.
2. Finansdepartementet i 2010 kan overskride bevilgningen
på kap. 1638 Kjøp av klimakvoter, post 21 Kvotekjøp, generell ordning,
med et beløp som tilsvarer inntekter fra salg av klimakvoter som
er regnskapsført på kap. 4638 Salg av Klimakvoter, post 2 Salg av
innkjøpte kvoter.
IV
Inntektsføring av renter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet
i statsregnskapet for 2010 uten bevilgning kan inntektsføre renteinntekter
mv. fra Statens finansfond under kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning
og andre fordringer, post 87 Renteinntekter mv. fra Statens finansfond.
V
Kjøp av klimagasskvoter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet
i 2010 kan inngå avtaler om kjøp av klimagasskvoter ved bruk av
Kyoto-mekanismene for inntil 3 700 mill. kroner utover gitt bevilgning under
kap. 1638 Kjøp av klimakvoter, post 21 Kvotekjøp, generell ordning.
VI
Fullmakt til å inngå avtaler om investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet
i 2010 kan gjennomføre de investeringsprosjektene som er omtalt
i Prop. 1 S (2009–2010) under kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten,
post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, og kap. 1618 Skatteetaten,
post 22 Større IT-prosjekter, innenfor de kostnadsrammer som der
er angitt.
VII
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet
i 2010 kan gi garantier for:
1. grunnkapitalen til
Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn
og gammelt ansvar som ikke må overstige 715 959 651 euro.
2. lån fra Den nordiske investeringsbank
vedrørende ordningen med prosjektinvesteringslån innenfor en totalramme
for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 340 991 000
euro.
3. miljølån gjennom Den nordiske investeringsbank
innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar
som ikke må overstige 63 500 000 euro.
VIII
Fullmakt til fortsatt bobehandling
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet for
2010 kan bestemme at det under ordningen med oppfølging av statens
krav i konkursbo pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger,
men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
18,2 mill. kroner. Utbetalinger dekkes av bevilgningene under kap.
1610 Toll- og avgiftsetaten, post 1 Driftsutgifter, og kap. 1618
Skatteetaten, post 21 Spesielle driftsutgifter.
IX
Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilposteringer
i tidligere års statsregnskap
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet
i 2010 i enkeltsaker kan korrigere uoppklarte differanser i regnskapene
og feilposteringer i statsregnskapet som gjelder tidligere års regnskaper, ved
postering over konto for forskyvninger i balansen i statsregnskapet
i det inneværende års regnskap. Fullmakten gjelder inntil 1 mill.
kroner.
X
Statstilskudd til finansiering av folketrygden
Stortinget samtykker i at statstilskudd til
finansiering av folketrygden, jf. folketrygdlovens § 23-10, gis
med 84 919 300 000 kroner, hvorav 16 989 400 000 kroner gis til
dekning av utgifter som fullt ut skal dekkes ved tilskudd fra staten, jf.
§ 23-10 tredje ledd.
C. Vedtak utenfor rammeområde
a.
Statens pensjonsfond – Utland
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
2800 | | Statens
pensjonsfond – Utland | | | | |
| 50 | Overføring
til fondet | | 220 389 000 000 | | |
| | Totale
utgifter | | | | 220 389 000 000 |
| | | | | | | |
Inntekter |
5800 | | Statens
pensjonsfond – Utland | | | | |
| 50 | Overføring
fra fondet | | 153 780 000 000 | | |
| | Totale inntekter
| | | | 153 780 000 000 |
b.
Lånetransaksjoner mv.
I
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
100 | | Utenriksdepartementet | | |
| 90 | Lån
til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn | | 360 000 | | |
| | | | | |
161 | | Næringsutvikling | | | | |
| 95 | NORFUND
- grunnfondskapital ved investeringer i
utviklingsland | | | 441 250 000 | | |
| | | | | | | |
286 | | Forskningsfond | | | | |
| 95 | Fondskapital
- Fondet for forskning og nyskaping | | | 5 000 000 000 | | |
| | | | | | | |
614 | | Boliglånsordningen
i Statens Pensjonskasse | | | | |
| 90 | Utlån, overslagsbevilgning | | | 6 000 000 000 | | |
| | | | | | | |
732 | | Regionale
helseforetak | | | | |
| 91 | Opptrekksrenter
for lån tom. 2007, overslagsbevilgning | | | 10 000 000 | | |
| | | | | | | |
1825 | | Omlegging
av energibruk og energiproduksjon | | | | |
| 95 | Kapitalinnskudd
| | | 5 000 000 000 | | |
| | | | | | | |
2410 | | Statens
lånekasse for utdanning | | | | |
| 90 | Økt
lån og rentegjeld, overslagsbevilgning | | | 16 403 876 000 | | |
| | | | | | | |
2412 | | Husbanken | | | | |
| 90 | Lån fra Husbanken, overslagsbevilgning | | | 14 008 100 000 | | |
2421 | | Innovasjon
Norge | | | | |
| 90 | Lån
fra statskassen til utlånsvirksomhet,
overslagsbevilgning | | | 45 900 000 000 | | |
| | | | | | | |
2426 | | SIVA
SF | | | | |
| 90 | Lån, overslagsbevilgning | | | 100 000 000 | | |
| 95 | Egenkapital
| | | 200 000 000 | | |
| | | | | | | |
2428 | | Eksportfinans
ASA | | | | |
| 90 | Lån
| | 20 000 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 113 063 586 000 |
Inntekter |
3100 | | Utenriksdepartementet | | | | |
| 90 | Tilbakebetaling
av nødlån fra utlandet | | | 318 000 | | |
| | | | | | | |
3614 | | Boliglånsordningen
i Statens Pensjonskasse | | | | |
| 90 | Tilbakebetaling
av lån | | | 3 500 000 000 | | |
| | | | | | | |
3732 | | Regionale
helseforetak | | | | |
| 90 | Avdrag
på investeringslån tom. 2007 | | | 670 000 000 | | |
| | | | | | | |
3950 | | Forvaltning
av statlig eierskap | | | | |
| 96 | Salg
av aksjer | | | 10 000 000 | | |
| | | | | | | |
4023 | | Fiskeri-,
havbruks- og transportrettet FoU | | | | |
| 90 | Tilbakebetaling
lån fra Nofima | | | 42 842 000 | | |
| | | | | | | |
4322 | | Svinesundsforbindelsen
AS | | | | |
| 90 | Avdrag
på lån | | | 27 000 000 | | |
| | | | | | | |
4725 | | Fellesinstitusjoner
og -inntekter under Forsvarsstaben | | | | |
| 90 | Lån
til boligformål | | | 648 000 | | |
| | | | | | | |
5310 | | Statens
lånekasse for utdanning | | | | |
| 90 | Redusert
lån og rentegjeld | | | 7 685 500 000 | | |
| 93 | Omgjøring
av studielån til stipend | | | 4 134 200 000 | | |
| | | | | | | |
5312 | | Husbanken | | | | |
| 90 | Avdrag
| | | 8 964 400 000 | | |
| | | | | | | |
5325 | | Innovasjon
Norge | | | | |
| 90 | Avdrag
på utestående fordringer | | | 43 800 000 000 | | |
5326 | | SIVA
SF | | | | |
| 90 | Avdrag på utestående
fordringer | | | 40 000 000 | | |
Kap. | Post | Formål | | | Kroner | | Kroner |
5341 | | Avdrag
på utestående fordringer | | | | |
| 95 | Avdrag
på lån til Jugoslavia | | 200 000 | | |
| | | | | | | |
5460 | | Garanti-instituttet
for eksportkreditt | | | | |
| 91 | Avdrag
på lån til byggelånsgarantiordningen | | | 100 000 | | |
| | | | | | | |
5999 | | Statslånemidler | | | | |
| 90 | Lån
| | 44 188 378 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 113 063 586 000 |
II
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
2010 kan overskride bevilgningen under kap. 100 Utenriksdepartementet,
post 90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn, ved behov
for bistand fra aktuelle transportselskaper ved evakuering av norske
borgere i kriserammede land. Fullmakten gjelder i de tilfeller og på
de betingelser som gjelder for denne typen bistand.
III
Forskudd på rammetilskudd
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet
i statsbudsjettet for 2010 kan utgiftsføre uten bevilgning:
1. inntil 300 mill.
kroner på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 90 Forskudd
på rammetilskudd som forskudd på rammetilskudd for 2011 til kommuner.
2. inntil 50 mill. kroner på kap. 572 Rammetilskudd
til fylkeskommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd som forskudd
på rammetilskudd for 2011 til fylkeskommuner.
IV
Husbankens låneramme
Stortinget samtykker i at Husbanken i 2010 kan gi
tilsagn om lån for 15 mrd. kroner. Lånene vil bli utbetalt i 2010
og senere år.
V
Utbetaling under garantiordninger (trekkfullmakt)
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2010 kan foreta utbetalinger til Garanti-instituttet for eksportkreditt
uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under
byggelånsgarantiordningen overstiger innestående likvide midler
tilknyttet ordningen, men slik at saldoen for nytt og gammelt trekk
på trekkfullmaktskontoen ikke overstiger 600 mill. kroner. Utbetalinger
på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 Garanti-instituttet
for eksportkreditt, post 91 Utbetaling iflg. trekkfullmakt – byggelånsgarantiordning.
VI
Nye langsiktige innanlandske statslån
Finansdepartementet gis fullmakt til å ta opp
nye langsiktige innanlandske statslån i 2010 til eit beløp av 50 000
mill. kroner.
VII
Uteståande kortsiktige marknadslån
Finansdepartementet gis fullmakt til å ha uteståande
kortsiktige marknadslån til eit beløp av 350 000 mill. kroner i
2010.
VIII
Innskot i form av kontolån frå statsinstitusjonar og statlege
fond
Finansdepartementet gis fullmakt i 2010 til
å ta imot innskot i form av kontolån frå statsinstitusjonar og statlege
fond, og frå institusjonar som ved særlege høve kan bli pålagde
å plassere likviditet som kontolån til staten.
IX
Rentebyteavtaler og tilsvarande derivatavtaler
Finansdepartementet gis fullmakt til å inngå rentebyteavtaler
og tilsvarande derivatavtaler i 2010.
Oslo, i finanskomiteen, den 10. desember 2009
Torgeir Micaelsen |
leder og ordfører |