Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at etter gjeldende regler kan saldo for driftsmidler i saldogruppe
d (personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar
mv.) avskrives med inntil 20 pst. Dette er lavere enn i de fleste
andre land, og kan blant annet påvirke bedriftenes lokaliseringsbeslutninger. Disse medlemmer er
opptatt av å legge best mulig til rette for næringsvirksomhet
i Norge. Forbedring av avskrivningssatser er et viktig bidrag for
at norsk næringsliv skal kunne hevde seg i konkurransen. Disse
medlemmer vil derfor gå inn for at avskrivningssats
for saldogruppe d økes til 25 pst.
Disse medlemmer viser ellers til merknader i Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2007-2008). Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 14-43 første ledd bokstav d skal
lyde:
d. Personbiler, traktorer,
maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. - 25 pst.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2008."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det nå er gode tider i norsk næringsliv,
og at det da er viktig å stimulere til nye investeringer
som særlig kan bidra til å gi bedrifter og samfunn
miljøgevinster og energieffektiviseringsforbedringer samtidig
som lønnsomheten økes. Disse medlemmer viser
til sitt forslag om økte avskrivningssatser for den type
investeringer i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008).
Komiteens medlem fraKristelig Folkeparti viser
til sitt forslag til skatte- og avgiftsopplegg, hvor skatte- og
avgiftstrykk vris fra skatt på arbeid og verdiskaping til
grønne skatter. Som et ledd i en slik satsning ønsker dette
medlem å øke avskrivningssatsen for maskiner
fra 20 til 22 pst.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
"I lov 26. mars 1999 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 14-43 første ledd bokstav d skal
lyde:
Personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar,
mv. - 22 pst.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret
2008."
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) fra regjeringen Bondevik II hvor det ble
foreslått å øke den maksimale avskrivningssatsen
for saldogruppe d til 25 pst. Dette forslaget ble reversert av et
flertall bestående av regjeringspartiene i forbindelse
med behandling av Ot.prp. nr. 26 (2005-2006).
Dette medlem konstaterer regjeringspartienes manglende
vilje til å følge opp løftene om en aktiv
næringspolitikk. En økning av avskrivningssatsene
er av de enkelttiltak som næringslivet etterspør
aller mest og som også ble lovet av finansministerens parti
før valget i 2005. Dette medlem viser til
at den gjeldende avskrivningssats på 20 pst. er lavere enn
i de fleste andre land, og kan blant annet påvirke bedriftenes
lokaliseringsbeslutninger.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 14-43 første ledd bokstav d skal
lyde:
Personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar,
mv. - 25 pst.
II
Endringen under I trer i kraft fra og med 1. juli 2008."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
Regjeringens manglende vilje til å stimulere
sparingen i Norge, og er spesielt kritiske til at man i så økonomisk
gode tider for staten ikke greier å prioritere sparetiltak
for ungdom. Disse medlemmer mener det er særlig viktig å stimulere
spareviljen blant de unge, i tillegg til at all sparing virker dempende
på personlig forbruk og dermed bidrar til å dempe
presset i økonomien og på renten. Disse
medlemmer mener det årlige sparebeløp
bør økes til 20 000 kroner og at det maksimale
beløp bør dobles slik at øverste grense blir
200 000 kroner.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 16-10 tredje ledd første og andre
punktum skal lyde:
(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 20 000
kroner pr. inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp
på kontoen kan ikke overstige 200 000 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2008."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at spesielt de med lav inntekt blir skattet uforholdsmessig hardt
i Norge. Disse medlemmer foreslår derfor
at grensen for skatteplikt gradvis økes til den definerte
fattigdomsgrensen på ca. kr 100 000 er
nådd. Disse medlemmer er av den oppfatning
at det er dobbeltmoral når Regjeringen definerer alle med
inntekt under kr 100 000 som fattige samtidig
som Regjeringen krever ca. kr 15 000 i skatt fra
en som tjener kr 100 000. Disse medlemmer foreslår
derfor en økning av frikortgrensen til kr 70 000
i 2008-budsjettet. En økning av denne grensen vil også gjøre
det mer lønnsomt å ta deltidsarbeid og sommerjobber
for bl.a. studenter.
Det er derfor grunn til å tro at en slik oppregulering
vil øke arbeidstilbudet innenfor de grupper som i dag har
svært liten eller ingen inntekt.
Disse medlemmer viser ellers til merknader i Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2007-2008). Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I lov 28. februar 1997 nr. 19 (folketrygdloven) gjøres
følgende endring:
I
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten er inntil 69 600
kroner. Avgiften må ikke overstige mer enn 25 pst. av den
del av inntekten som overstiger 69 600 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2008."
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil øke
frikortgrensen ytterligere til 50 000 kroner, og fremmer
følgende forslag:
"I lov 28. februar 1997 nr. 19 (folketrygdloven) gjøres
følgende endring:
I
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten er inntil 49 600
kroner. Avgiften må ikke overstige mer enn 25 pst. av den
del av inntekten som overstiger 49 600 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2008."
Komiteens medlem fra Venstre viser til
sine hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig
adferd og mindre skatt på arbeid og viser videre til merknader
i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008) hvor det framgår
at Venstre omprioriterer om lag 6 mrd. kroner i skatte- og avgiftsopplegget
og har en samlet skatte- og avgiftslette på om lag 750
mill. kroner.
Derfor foreslår dette medlem at frikortgrensen økes
med 2 400 kroner til 42 000 kroner.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I lov 28. februar 1997 nr. 19 (folketrygdloven) gjøres
følgende endring:
I
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten er inntil 42 000
kroner. Avgiften må ikke overstige mer enn 25 pst. av den
del av inntekten som overstiger 42 000 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2008."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at pensjonistene betaler altfor mye skatt og foreslår derfor
at minstefradraget blir hevet til 65 000 kroner og at satsen økes
til 30 pst.
Disse medlemmer viser ellers til merknader i Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2007-2008). Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 6-32 første ledd første
og annet punktum skal lyde:
Minstefradraget fastsettes til et beløp som svarer til
30 pst. av summen av inntekt som omfattes av § 6-31
første ledd a, c eller d eller annet ledd (lønnsinntekt).
Minstefradraget fastsettes til et beløp som svarer til
30 pst. av summen av inntekt som omfattes av § 6-31
første ledd b (pensjonsinntekt).
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2008."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er glad
for at Regjeringen foreslår å fjerne taket for
hvor mye den enkelte pensjonist mellom 67 og 68 år kan
tjene før pensjonen blir redusert. Med dagens regler kan
pensjonister over 67 år bare tjene 2 G før
pensjonen blir avkortet. For hver krone den enkelte pensjonist tjener
utover dette beløpet blir pensjonen avkortet med 40 øre.
Dette betyr at den effektive skatt på inntekter over 2 G
kan bli opp mot 80-90 pst. Det sier seg selv at med slike skattesatser
vil mange som i utgangspunktet kunne tenkt seg å jobbe
noen år til, likevel velge å tre ut av arbeidslivet
pga. at man vil ha svært lite økonomisk utbytte
av å jobbe noen år ekstra. Disse medlemmer er
imidlertid forundret over at Regjeringen ikke samtidig fjerner avkortingen
for pensjonister mellom 68 og 70 år. Med dagens arbeidsmarked
tror disse medlemmer at en fullstendig fjerning av
taket på 2 G vil bety at langt flere pensjonister
over 68 år ønsker å jobbe mer, slik at økte
skatteinntekter vil overstige provenytapet som oppstår
på grunn av redusert trekk i pensjon. Disse medlemmer legger
likevel inn fjerningen av taket på 2 G med det
provenyanslaget som departementet har beregnet på 315 mill. kroner
i økte pensjonsutgifter og 92 mill. kroner i økte
skatteinntekter.
Disse medlemmer viser ellers til merknader i Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2007-2008). Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I lov 28. februar 1997 nr. 19 (folketrygdloven) gjøres
følgende endring:
I
§ 19-6 skal lyde:
§ 19-6. Alderspensjon mellom 67 og 70 år
Før alderspensjonisten har fylt 67 år, ytes
pensjonen på grunnlag av rettigheter som vedkommende har
opparbeidet til og med det året han eller hun fylte 66 år.
Rettigheter som vedkommende opparbeider deretter, regnes med først
når han eller hun fyller 70 år. Dersom ligningen
for det året pensjonisten fylte 66 år ikke foreligger
når alderspensjonen innvilges, settes poengtallet for dette året
lik det poengtallet som er fastsatt for det foregående året.
Pensjonen omregnes etter det poengtallet som er fastsatt for det året
pensjonisten fylte 66 år først når han
eller hun fyller 70 år.
Alderspensjonen til person over 67 år skal ikke reduseres
pga. pensjonsgivende inntekt.
Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av
bestemmelsene i denne paragrafen, herunder regler om fastsetting
av inntekt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2008."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at særfradraget for eldre har vært underregulert
i mange år. Disse medlemmer mener at de
eldre fortjener å "ta igjen det tapte" av lang tids underregulering
og foreslår derfor at fradraget økes fra 19 368
kroner til 20 376 kroner. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 6-81 skal lyde:
§ 6-81. Særfradrag for alder og uførhet
m.v.
(1) Særfradrag for alder gis etter følgende
regler:
a. Fra og med den måned
skattyter fyller 70 år, gis det et særfradrag
i alminnelig inntekt på 1 697 kroner pr. påbegynt
måned. Ektefeller har til sammen rett til samme særfradrag
som en enslig.
b. Bestemmelsen i a gjelder tilsvarende når skattyter
etter fylte 67 år tar ut alderspensjon etter § 19-6
i folketrygdloven. Tar skattyteren bare ut en del av full alderspensjon,
reduseres særfradraget tilsvarende. Tar begge ektefeller
ut deler av full alderspensjon, er den høyeste pensjonsandelen
avgjørende for denne reduksjonen.
c. Dersom begge ektefeller har alderspensjon fra folketrygden,
fordeles særfradraget med en halvpart på hver.
(2) Fra og med den måned skattyter mottar foreløpig
uførestønad etter folketrygdloven § 12-16
eller uførepensjon fordi ervervsevnen er satt ned med minst
2/3, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på 1 697
kroner pr. påbegynt måned.
(3) Andre skattytere enn nevnt i første og annet ledd
som har mottatt rehabiliteringspenger, foreløpig uførestønad
eller attføringspenger etter folketrygdloven eller uførepensjon
etter nevnte lov eller andre lover, skal for hver påbegynt
måned slike ytelser er mottatt ha et særfradrag
lik halvparten av månedsfradraget etter første
ledd a første punktum.
(4) Reglene om ektefeller i denne paragraf gjelder tilsvarende
for samboere som omfattes av § 2-16.
(5) Departementet kan gi forskrift om fordelingen av særfradrag
etter denne paragraf.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og
med inntektsåret 2008."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å gjeninnføre
standardfradraget for personer som har store sykdomsutgifter. Dette
fradraget ble fjernet i statsbudsjettet 2005 og medførte
at kravet til utgifter ble hevet fra 6 120 kroner til 9 180
kroner, samt at alle utgifter måtte dokumenteres. Denne
endringen har medført store problemer spesielt for diabetikere
som nå må dokumentere sine utgifter. Et slikt
dokumentasjonskrav skaper merarbeid for både skattyter
og ligningskontor.
Disse medlemmer går derfor inn for at
personer som kan sannsynliggjøre at sykdomsutgiftene overstiger
9 180 kroner, kan velge mellom et standardfradrag på 9 180
kroner eller å dokumentere faktiske utgifter ved hjelp
av kvitteringer. En slik sjablonregel vil forenkle hverdagen
spesielt for diabetikere som kan sannsynliggjøre at sykdomsutgiftene overstiger
dette beløpet.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 6-83 første ledd skal lyde:
(1) Skattytere som i inntektsåret har hatt usedvanlig
store kostnader på grunn av egen eller forsørget
persons sykdom eller varig svakhet, gis særfradrag i alminnelig
inntekt på 9 180 kroner så langt kostnadene
kan dokumenteres og minst utgjør 6 120 kroner.
Skattytere som kan dokumentere å ha sykdommen diabetes
I eller II, gis særfradrag i alminnelig inntekt på 9 180
kroner, med mindre skattyter dokumenterer høyere kostnader.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2008."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til dagens ordning hvor arbeidsgivers dekning av private treningskort
til helsestudio og treningssentre betraktes som velferdstiltak i
arbeidsforhold og at det derfor er skattepliktig for den ansatte.
Unntak fra dette gjelder dersom tiltaket består i en naturalytelse
og anses som rimelig velferdstiltak. Rimelige velferdstiltak i skattelovens
forstand er tiltak som "henvender seg innad til de personer som
er knyttet til foretaket/bedriften og har til hensikt å øke
trivselen og samhørigheten på arbeidsplassen og
i tilknytning til den, oftest i form av fellesarrangement". Eksempelvis
vil det regnes som "rimelig velferdstiltak" dersom arbeidsgiver
selv innreder eller leier eget trimrom for de ansatte. Personlige medlemskap
i helsestudio eller treningssenter betalt av arbeidsgiver, regnes
ikke som "rimelig velferdstiltak".
Disse medlemmer anser fysisk trening å være
forebyggende i forhold til sykdom samtidig som det bidrar til et
positivt miljø på arbeidsplassen. Dagens treningsskatt
er også en forskjellsbehandling mellom store og små bedrifter,
all den tid større bedrifter i stor utstrekning har egne
treningsrom på arbeidsplassen. Dagens regelverk kan også i
stor grad anses å være spesielt gunstig for mannlige
arbeidstakere. Dette fordi bedriftsidrettstiltak uten skatteplikt domineres
av bedriftenes mannlige medarbeidere (eks. bedriftsfotball), mens
eksempelvis skattepliktig fysisk aktivitet som trening i treningssentre
domineres av kvinner (70 pst.). Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 5-15 første ledd, ny bokstav n skal
lyde:
Arbeidsgivers dekning av kostnader til personlige treningskort
for arbeidstakere såfremt tilbudet om slik dekning omfatter
alle ansatte i bedriften. Dekning av kostnader til reise mv. og
kjøp av utstyr omfattes ikke av fritaket. Fritaket gjelder
bare for kostnader inntil 3 000 kroner årlig.
Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av denne bokstav.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2008."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til at dagens arbeidsmarked
med sterkt press i alle bransjer, nettolønnsordninger til
sjøfolk og svekkelse av lønnsomheten i fiskerisektoren,
har gitt store rekrutteringsproblemer til fiskeflåten. Disse
medlemmer mener økt fiskerfradrag kan oppveie noen
av disse ulempene for sektoren og mener fiskerfradraget må økes
til 150 000 kroner. Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 6-60 første ledd skal lyde:
(1) Skattyter som i minst 130 dager av inntektsåret
personlig har drevet eller deltatt i fiske eller fangst på havet
eller langs kysten, gis fradrag med inntil 30 pst. av netto arbeidsinntekt
av fisket eller fangsten, begrenset til 150 000 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2008."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
sterkt uenig med at Regjeringen ikke har foreslått å øke
sjømanns- og fiskerfradraget. Dette fradraget har, bortsett
fra en økning fra 70 000 kroner til 80 000
kroner i 2002-budsjettet, stått uendret i svært
mange år. Bare en lønnsregulering av fradraget
ville betydd mer enn en dobling av dette fradraget. Disse
medlemmer vil understreke at en oppregulering av dette fradraget
er nødvendig for å sikre gode rammevilkår
og foreslår derfor å øke dette fradraget
til 160 000 kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 6-60 første ledd skal lyde:
(1) Skattyter som i minst 130 dager av inntektsåret
har drevet eller deltatt i fiske eller fangst på havet eller
langs kysten, gis fradrag med inntil 30 pst. av netto arbeidsinntekt
av fisket eller fangsten, begrenset inntil 160 000 kroner.
§ 6-61 første ledd skal lyde:
(1) Sjøfolk gis fradrag med inntil 30 pst. av inntekten
ombord, begrenset til 160 000 kroner.
II
Endringene under I trer i kraft straks og med virkning fra og
med inntektsåret 2008."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre vil understreke betydningen av
arbeidet som utføres av de frivillige organisasjonene.
Frivillig sektor er en stor samfunnsmessig verdi. Skattefradraget
for gaver til frivillige organisasjoner har vært en positiv
bidragsyter til en betydelig vekst i gavene til disse organisasjoner.
Fradraget har fungert som en katalysator for mer frivillighet. Disse
medlemmer finner det underlig at Regjeringen i en tid med
betydelig økte inntekter for staten, ikke finner anledning
til å prioritere oppjustering av fradraget. Disse
medlemmer mener fradraget bør økes opp
til 15 000 kroner pr. år og fremmer derfor følgende
forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med
inntil 15 000 kroner årlig.
II
Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret
2008."
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
understreke betydningen av arbeidet som utføres av de frivillige
organisasjonene. Frivillig sektor er en sektor av stor samfunnsmessig
verdi. Skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner har
vært en positiv bidragsyter til en betydelig vekst i gavene
til frivillige organisasjoner. Fradraget har fungert som en katalysator
for mer frivillighet. Dette medlem finner det oppsiktsvekkende
at Regjeringen siden den tiltrådte ikke har funnet råd
til å øke fradraget med en eneste krone. Dette
medlem foreslår at dette fradraget skal økes
fra 12 000 til 18 000 kroner. Dette medlem fremmer
derfor følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med
til sammen 18 000 kroner årlig.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2008."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at sparingen i Norge er lav sammenlignet med andre europeiske
land. Stimulering til sparing generelt og pensjonssparing spesielt,
er viktig fordi folk på den måten bidrar til å ta
ansvar for eget liv og fremtid og sikrer seg frihet til å gjøre
flere egne valg. Disse medlemmer mener at Regjeringen
går i feil retning ved å fjerne sparestimulerende
tiltak hvor økt sparing kunne bidratt til dempet press
i det private forbruk og gjennom det bidratt til å dempe
presset på renten. Disse medlemmer ønsker
at regelverket for individuell livrentesparing gjeninnføres
og fremmer derfor følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 4-2 annet ledd oppheves. Tredje ledd blir
annet ledd.
§ 4-3 annet ledd oppheves.
§ 4-16 overskrift og første ledd første
punktum skal lyde:
§ 4-16 Livsforsikringspolise.
Verdien av livsforsikringspolise som ikke omfattes av § 4-2
første ledd, jf. § 4-2 annet ledd, settes
til gjenkjøpsverdien.
Overgangsregel til skatteloven § 4-2 annet
ledd (jf. lov 15. desember 2006 nr. 81 del VII) oppheves.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2008."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til Regjeringens forslag om
skattefradrag for individuell pensjonssparing, begrenset oppad til
et årlig sparebeløp på 15 000
kroner. Disse medlemmer mener at dette beløpet
bør økes for å stimulere privat sparing
til egen pensjon ved siden av folketrygdens ordninger og pensjon
i arbeidsforhold og disse medlemmer vil derfor øke
det årlige sparebeløp til 40 000 kroner,
samtidig som det innføres en symmetrisk beskatning av innskudd
i sparingen og utbetalinger av pensjonen. Disse medlemmer viser
til merknad og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Representantforslag Dokument nr. 8:52 (2006-2007) om å innføre
en ny modell for individuell pensjonssparing med skattefradrag (IPS),
samt gjeninnføre tidligere regler knyttet til livrente.
Dette ville vært en langt bedre modell for pensjonssparerne
enn Regjeringens modell. Forslaget fikk bare disse medlemmers stemmer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at Regjeringen tidligere har fjernet skattefritaket for arbeidsgivers
dekning av behandlingsutgifter under sykdom og av behandlingsforsikringer.
I et meget stramt arbeidsmarked hvor det samtidig er høyt
sykefravær, fremtrer dette som lite gjennomtenkt, da en
slik ordning vil kunne bidra til å få ansatte
raskere tilbake i arbeid.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 5-15 annet ledd nytt fjerde punktum skal
lyde:
Videre kan departementet gi forskrift om skattefritak for arbeidsgivers
dekning av ansattes behandlingsutgifter under sykdom og av behandlingsforsikringer.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2008."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener det er viktig at flest mulige
deltagere i samfunnet skal kunne påvirke sin egen situasjon
gjennom representasjon og demokratisk deltagelse. Slik medbestemmelse
er også viktig på det økonomiske området
og ikke minst når det gjelder eierskap i egen arbeidsplass.
På den måten blir man ikke bare medarbeider, men
også medeier. Disse medlemmer viser til at
ordninger med ansattes medeierskap er i sterk fremmarsj i mange
andre land, og at resultatene viser at det i bedrifter med slikt
medeierskap oppnås økt produktivitet og forbedret
konkurransekraft. Disse medlemmer mener at et viktig
incitament til medeierskap vil være skattestimulans ved
kjøp av aksjer i egen bedrift og fremmer derfor følgende
forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 og skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 5-14 første ledd bokstav a skal
lyde:
a. Fordelen settes til differansen
mellom den verdien som kan oppnås ved reelt salg av aksjen,
redusert med 20 pst., og det den ansatte betaler for aksjen. Den
skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 4 500 kroner
pr. inntektsår.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og
med inntektsåret 2008."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti viser til at Regjeringen gjør lite for å stimulere
flere eldre til å stå i arbeid. Bedrifter i de
fleste bransjer greier ikke å skaffe seg tilstrekkelig
kvalifisert arbeidskraft og altfor mange i aldersgruppen 62-67 år
forsvinner ut av arbeidslivet.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
det er viktig med stimuleringstiltak for å få flere i
denne aldersgruppen til å jobbe. Disse medlemmer mener
at et direkte skattefradrag for arbeidstakere i disse aldersgrupper
vil være et virkningsfullt tiltak. Disse
medlemmer vil peke på at en ordning med direkte
skattefradrag for personer i aldersgruppen 62 til 67 år
under forutsetning at man ikke mottar pensjon eller trygd i tillegg
til lønnsinntekt, vil være et virkningsfullt tiltak
for å få flere fra denne aldersgruppen i arbeid.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
Ny overskrift til ny § 16-1 skal lyde:
Fradrag i skatt for arbeidstakere fra 62 til 67 år.
Ny § 16-1 skal lyde:
Personlig skattyter med inntekt som er skattepliktig etter § 5-10
gis fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift på 6 000
kroner fra og med det inntektsåret vedkommende fyller 62 år
til og med det inntektsåret vedkommende fyller 66 år.
Det gis bare fradrag etter første punktum for personlig
skattyter som ikke mottar pensjon eller løpende ytelser
fra folketrygden som skattlegges som personinntekt etter § 12-2.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra inntektsåret
2008."
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
Ny overskrift til ny § 16-1 skal lyde:
Fradrag i skatt for arbeidstakere fra 62 til 67 år.
Ny § 16-1 skal lyde:
Personlig skattyter med inntekt som er skattepliktig etter § 5-10
gis fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift på 3 000
kroner fra og med det inntektsåret vedkommende fyller 62 år
til og med det inntektsåret vedkommende fyller 66 år.
Det gis bare fradrag etter første punktum for personlig
skattyter som ikke mottar pensjon eller løpende ytelser
fra folketrygden som skattlegges som personinntekt etter § 12-2.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra inntektsåret
2008."
Komiteens medlem fra Venstre foreslår
i sitt alternative statsbudsjett for 2008 en del endringer for å redusere
antallet AFP-pensjonister og for å få flere til å stå lenger
i arbeid i tråd med hovedintensjonene i pensjonsforliket. Dette
medlem foreslår derfor et eget skattefradrag på 3 000
kroner for arbeidstakere mellom 62-67 år, kombinert med full
trygdeavgift for AFP-pensjonister. Samlet mener dette medlem at
disse tiltakene (en kombinasjon av gulrot og pisk) vil gi 2 000
færre AFP-pensjonister årlig.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til at mange familieeide små og
mellomstore bedrifter står foran generasjonsskifte i årene
framover. Disse medlemmer mener det er viktig at
neste generasjon stimuleres til å videreføre og
videreutvikle disse bedriftene, til beste for ansatte, lokalsamfunn
og for verdiskapingen i samfunnet. Arveavgiften oppleves av mange
som en belastning i denne fasen. Disse medlemmer mener
at arveavgiften må utsettes og nedskrives over en periode
på 10 år dersom neste generasjon velger å drive
den videre. Etter disse medlemmers oppfatning er
dette god næringspolitikk, som også vil trygge
sysselsetting og verdiskapning over hele landet. Det er et mål
som også regjeringspartiene bør dele, jf. Soria
Moria-erklæringen. Disse medlemmer vil derfor
fremme forslag om at familieeide bedrifter får en utsettelse
av arveavgiften i inntil 10 år, og samtidig får
en nedsettelse av arveavgiften med en tidel i hvert år
bedriften drives videre av neste generasjon. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
"I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift av arv og visse gaver gjøres
følgende endringer:
I
Ny § 4 A skal lyde:
§ 4 A Betinget avgiftsfrihet ved arv og gave
av
næringsvirksomhet
(1) Arv og gave av eiendeler og rettigheter i enkeltpersonforetak
og andel eller aksje i selskap omfattet av § 11
A som oppfyller vilkårene i annet ledd, skal være
fritatt fra arveavgift. Dersom arvingen eller mottakeren eier de
mottatte eiendelene og rettighetene, andelene eller aksjene i mindre
enn 10 år fra tidspunktet da rådigheten anses
ervervet i henhold til §§ 9 og 10, bortfaller
eller begrenses fritaket etter første punktum i medhold
av reglene i femte ledd.
(2) Bestemmelsen i første ledd gjelder når
følgende vilkår er oppfylt:
a) Enkeltpersonforetaket eller
selskapet må oppfylle kravene som stilles til små foretak
etter regnskapsloven § 1-6 i det siste årsregnskap
før rådighetsåret; og
b) overdrageren eller dennes ektefelle eller samboer må umiddelbart
før overdragelsen eie direkte eller indirekte minst 25
pst. av aksjene eller andelene i selskapet. Ved avgjørelsen
av om dette vilkår er oppfylt, skal man også regne
med andeler og aksjer som er eid av overdragers ektefelle eller samboer
og arvinger omfattet av arveloven §§ 1 til
3, når disse tidligere var eid av arvelateren eller giveren
eller dennes ektefelle eller samboer.
(3) Bestemmelsen i første ledd gjelder for enkeltpersonforetak
bare verdier som er knyttet til virksomheten eller virksomhetene
i foretaket. Verdien av børsnoterte aksjer, herunder aksjer
notert på SMB-listen, derivater og aksjer og andeler omfattet
av § 11 A skal ikke regnes som verdier knyttet
til virksomhet i enkeltpersonforetak. Ved overføring av
aksjer eller andeler som omfattes av § 11 A legges
verdien etter § 11 A til grunn.
(4) Hvor arvingen eller gavemottakeren også mottar verdier
som ikke faller inn under reglene i første til tredje ledd,
skal fritaksordningen etter denne paragraf gjelde for den del av
beregnet arveavgift som etter en forholdsmessig fordeling faller
på de nettoverdier som omfattes av første til
tredje ledd. Nettoverdiene som omfattes av reglene i første
til tredje ledd og andre nettoverdier beregnes ved at arvingens
eller gavemottakerens andel av fradrag etter § 15,
jf. § 16, som klart knytter seg til en bestemt
eiendel trekkes fra i denne. Fradrag som ikke klart knytter seg
til en bestemt eiendel trekkes fra forholdsmessig etter forholdet
mellom bruttoverdiene som faller inn under første til tredje
ledd og bruttoverdiene som faller utenfor. Ved overføring
av enkeltpersonforetak hvor det drives flere atskilte virksomheter
skal den del av beregnet arveavgift som faller inn under fritaksordningen
etter denne paragraf fordeles på virksomhetene etter forholdet
mellom nettoverdiene knyttet til virksomhetene. Overføres aksjer
eller andeler i flere selskaper skal arveavgiften knyttet til aksjene
eller andelene fordeles mellom selskapene forholdsmessig etter nettoverdiene
knyttet til aksjene eller andelene.
(5) Dersom arvingen eller mottakeren dør, gir bort eller
realiserer mer enn 50 pst. av de mottatte aksjene eller andelene,
og dette skjer mindre enn 10 år fra det tidspunktet da
rådigheten over midlene i henhold til §§ 9
og 10 anses ervervet, bortfaller en andel av avgiftsfritaket etter
første ledd tilsvarende en tidel for hvert år
som gjenstår til utløpet av 10-årsfristen etter
første ledd annet punktum. For enkeltpersonforetak bortfaller
en andel av arveavgiftsfritaket etter første ledd tilsvarende
en tidel for hvert år som gjenstår til utløpet
av 10-årsfristen etter første ledd annet punktum
ved død eller dersom virksomheten i det vesentlige opphører.
Realisasjon anses ikke å foreligge i den utstrekning fusjon,
fisjon eller annen selskapsomdanning kan gjøres med skattemessig
kontinuitet etter reglene i skatteloven og reglene i dette ledd
gjelder tilsvarende for de mottatte vederlagsaksjer eller andeler.
Det skal ikke beregnes rente som følge av utsatt plikt
til å svare avgift etter denne paragraf.
(6) Overføres enkeltpersonforetak eller aksjene eller
andelene i et selskap ved arv eller gave og en ektefelle, arving
eller gavemottaker, som selv har rett til betinget avgiftsfrihet
etter denne paragraf, kan vedkommende ektefelle, arving eller gavemottaker
overta avdødes rettigheter og plikter etter ordningen.
Tilsvarende gjelder ved salg til person som nevnt i arveloven §§ 1-4.
§ 20 A oppheves.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning for arv og
gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven §§ 9
og 10, går over 1. januar 2008 eller senere."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser
til at vi de siste årene stadig har sett oppslag om at
det settes prisrekord på omsetning av fritidsboliger. Særlig
er dette en utvikling rundt Oslo-fjorden og på Sørlandet,
men også i andre deler av landet har det vært
en eksplosjon i prisnivået mange steder. Dette er det i
og for seg ikke så mye vi kan gjøre med gitt at
vi står sammen i synet om en fri prisdannelse
i markedet og en felles strandsonepolikk, som gjør at det
ikke bygges nytt i strandsonene.
Disse medlemmer viser til at det økte
prisnivået har den konsekvens at det rammer "vanlige" mennesker
med "vanlige" inntekter svært hardt dersom en fritidseiendom,
eller en vanlig bolig for den saks skyld, fortsatt skal være
i familien i forbindelse med generasjonsoverdragelse eller arv.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift av arv og visse
gaver gjøres følgende endring:
I
§ 20 B. Betalingsutsettelse ved arv og gave
av boligeiendom og fritidsbolig skal lyde:
(1) Ved arv og gave av boligeiendom eller fritidsbolig som nevnt
i henholdsvis skatteloven § 9-3 annet ledd og
skatteloven § 9-3 tredje ledd, kan arving etter
gavemottaker kreve utsettelse med betaling av avgift, når
arving etter gavemottaker:
a) er giverens eller arvelaterens
livsarving, eller barn av giverens eller arvelaterens livsarving;
og
b) tar boligeiendommen eller fritidsboligen i bruk som egen
bolig eller fritidsbolig uten ugrunnet opphold etter ervervet.
(2) Hvor arving eller gavemottaker også mottar verdier
som ikke faller inn under regelen i første ledd, skal betalingsutsettelsen
gjelde for den del av beregnet arveavgift som etter en forholdsmessig
fordeling faller på boligeiendommen etter fritidsboligen.
Nettoverdiene som omfattes av reglen i første ledd og andre
nettoverdier beregnes ved at arvingen eller gavemottakerens andel
av fradrag etter § 15, jf. § 16,
som klart knytter seg til en bestemt eiendel, trekkes fra i denne.
Fradrag som ikke klart knytter seg til en bestemt eiendel, trekkes
fra forholdsmessig etter forholdet mellom bruttoverdiene som faller
inn under første ledd og bruttoverdiene som faller utenfor.
(3) Betalingsutsettelse for avgift etter denne paragraf, gjelder
inntil arving etter gavemottaker dør, gir bort eller realiserer
hele eller deler av boligeiendommen etter fritidsboligen. Overføres
eiendommen ved dødsfall og en arving som selv har rett
til betalingsutsettelse etter denne paragraf, overtar ansvaret for
avdødes avgiftsgjeld, kan vedkommende arving overta avdødes
rettigheter og plikter knyttet til betalingsutsettelsen. Når
betalingsutsettelsen opphører, skal avgiftsbeløpet
betales innen tre måneder.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for arv og
gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven §§ 9
og 10, går over 1. januar 2008 eller senere."
Komiteens medlem fra Venstre viser til
skattereformens mål om et enklere og flatere skattesystem,
med tilnærming av skattesatser mellom arbeid og kapital
og færre fradrag. Dette medlem støtter
helhjertet opp om disse hovedretningslinjer, og mener at antallet
fradrag må begrenses og at fradrag som bare er knyttet
til enkeltgrupper uten saklig begrunnelse må reduseres
og etter hvert avskaffes. De mest målrettede fradragene
vil være store bunnfradrag eller minstefradrag som tar
høyde for at det av ulike årsaker finnes en rekke
utgifter som kan betraktes som utgifter til inntekts ervervelse,
og som dermed ikke skal skattlegges. Mens det for vanlige lønnsmottakere
til dels er tatt høyde for dette, må selvstendig
næringsdrivende dokumentere alle utgifter som går
til fradrag på skattbar inntekt. For svært mange
dreiser dette seg om mange småutgifter som må dokumenteres,
med den merbelastning det har i form av tid som går med
til denne type unødvendig papirarbeid. Dette medlem foreslår
derfor en rett til å gi selvstendig næringsdrivende
mulighet til å velge et bunnfradrag på line med,
og i samme omfang som, vanlige arbeidstageres rett til minstefradrag.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 6-31 annet ledd skal lyde:
(2) Det gis minstefradrag i brutto virksomhetsinntekt til selvstendig
næringsdrivende etter § 5-30.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2008."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
et valgfritt bunnfradrag for næringsdrivende kan være
en fornuftig forenkling. Disse medlemmer viser til
departementets svar på spørsmål nr. 30
fra Venstres stortingsgruppe av 5. oktober 2007 der departementet
ikke kan fastslå provenyet uten en mer omfattende utredning. Disse medlemmer ønsker
derfor at departementet foretar en slik utredning og presenterer
for Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til tidligere vedtak i lov
om statens embets- og tjenestemenn av 17. juni 2005 hvor
ordningen med ventelønn i staten ble forutsatt avviklet
fra 1. januar 2006.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m.
gjøres følgende endringer:
I
§ 13 nr. 6 oppheves. Nåværende § 13
nr. 7 blir ny § 13 nr. 6.
Overskriften til § 13 endres fra "Fortrinnsrett
til ny stilling. Ventelønn," til "Fortrinnsrett til ny
stilling".
Følgende overgangsregel gis:
1. Den som ved lovendringens ikrafttredelse
har rett til ventelønn, beholder retten til ventelønn
etter de regler som gjelder på tidspunktet for lovendringen.
2. For arbeidstakere i virksomheter som ved særlig lovgivning
er gitt rettigheter etter lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens
tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6, kan det i henhold
til den enkelte bestemmelse i slik særlig lovgivning tilstås
ventelønn også etter opphevelse av lov 4. mars
1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr.
6.
3. Departementet kan bestemme at arbeidstakere i navngitte
statlige virksomheter kan tilstås ventelønn etter
opphevelse av lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn
m.m. § 13 nr. 6, likevel ikke slik at ventelønn
tilstås for ansatte med fratredelse senere enn ett år
etter endringslovens ikrafttredelse.
4. Tilståelse av ventelønn etter annet
og tredje ledd kan bare skje dersom vilkårene i lov 4. mars
1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr.
6 er oppfylt.
5. Nærmere regler om ventelønn etter denne
bestemmelse kan fastsettes av Kongen i forskrift.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar
2008."
"I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse
gjøres følgende endringer:
I
§ 20 første ledd bokstav f oppheves.
Nåværende bokstav g blir ny bokstav f.
§ 24 tredje ledd oppheves.
§ 27 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Bestemmelsen i dette ledd gjelder også permittert medlem.
Følgende overgangsregler gis:
1. Medlemmer i Statens Pensjonskasse
som ved opphevelse av lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse § 24
tredje ledd har rett til vartpenger etter denne bestemmelsen, kan
motta vartpenger etter de regler som gjelder ved opphevelsen.
2. Lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse § 20
første ledd bokstav f skal fortsatt gjelde for dem som
har ventelønn etter den tidligere bestemmelsen i lov 4. mars
1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr.
6 og for dem som har vartpenger etter den tidligere bestemmelsen
i § 24 tredje ledd også etter disse bestemmelsenes opphevelse.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar
2008."
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti og
Venstre ønsker en fremtidsrettet næringspolitikk
som virker. Disse medlemmer vil derfor sikre at selvstendig
næringsdrivende gis like rettigheter til svangerskaps-
og fødselspenger som andre arbeidstakere. En rekke gründere
og entreprenører starter i det små med egen virksomhet.
Det er derfor behov for at denne gruppen likestilles med henhold
til trygderettigheter for svangerskaps- og fødselspenger.
En likestilling av disse rettighetene vil også legge bedre
til rette for at flere kvinner vil våge og evne å starte
egen arbeidsplass for seg selv og andre. Dekningsgraden for selvstendig
næringsdrivendes trygderettigheter er i dag 65 pst. ved
svangerskap, fødsel og omsorg for små barn. For å få full
godtgjørelse i permisjonstiden i dag må selvstendig
næringsdrivende tegne egne forsikringer, forsikringer som
er forholdsvis kostbare og medfører en belastning som svekker
rekrutteringen til slik virksomhet. Disse medlemmer mener
at dagens trygdeordninger knyttet til svangerskap og fødsel
for denne gruppen ikke legger til rette for en kombinasjon av småbarnsomsorg
og yrkesaktivitet. Disse medlemmer er derfor glad
for at Regjeringen foreslår å gi selvstendig næringsdrivende
rett til svangerskapspenger og foreldrepenger fra folketrygden med
100 pst. dekning (inntil 6 G) med virkning fra 1. juli 2008. Disse
medlemmer stiller seg imidlertid uforstående til
at en styrking av selvstendig næringsdrivendes rettigheter
skal finansieres ved å innføre økt trygdeavgift
for den samme gruppen. For 2008 medfører disse endringene
en netto besparelse for staten på 35 mill. kroner, hvilket
ikke akkurat kan sies å være en styrking av de
selvstendig næringsdrivendes totale økonomiske
situasjon.
Som det framgår av Budsjett-innst. S. I (2007-2008)
foreslår Kristelig Folkeparti og Venstre en rekke endringer
i de sosiale rettighetene til selvstendig næringsdrivende,
bl.a:
Selvstendig næringsdrivende, uavhengig av om tilleggsforsikring
er tegnet, gis rett til:
a) 100 pst. dekning av sykepenger
under svangerskap (inntil 6 G)
b) 100 pst. dekning av svangerskapspenger (inntil 6 G)
c) 100 pst. dekning av fødsels- og adopsjonspenger (inntil
6 G)
d) 100 pst. dekning av omsorgspenger fra 1. dag (inntil
6 G)
e) 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger
(inntil 6 G)
Samtlige endringer gjennomføres uten at trygdeavgiften
for selvstendig næringsdrivende økes.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
m.m. gjøres følgende endringer:
I
§ 8-34 nytt tredje ledd skal lyde:
Dersom en selvstendig næringsdrivende er sykmeldt på grunn
av svangerskapsrelatert sykdom, og tilrettelegging eller omplassering
til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig, skal trygden dekke
sykepenger med 100 pst. fra første sykemeldingsdag.
Nåværende tredje, fjerde og femte ledd blir
fjerde, femte og sjette ledd.
§ 9-5 1 ledd skal lyde:
Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende
som har omsorg for barn ytes det omsorgspenger dersom han eller
hun er borte fra arbeidet
a) på grunn av nødvendig
tilsyn med og pleie av sykt barn i hjemmet eller i helseinstitusjon,
b) fordi den som har det daglige barnetilsynet er syk,
c) fordi den som har det daglige barnetilsynet er forhindret
fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende følger
et annet barn til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon,
eller
d) fordi barnet på grunn av sykdom trenger en oppfølging
i form av legebesøk mv. selv om barnet ikke er sykt eller
pleietrengende den aktuelle dagen.
§ 9-9 nytt tredje ledd skal lyde:
For selvstendig næringsdrivende yter trygden omsorgspenger
fra 1. dag med 100 pst. av sykepengegrunnlaget.
§ 9-16 nytt andre ledd skal lyde:
Ytelsene gis med den prosent av sykepengegrunnlaget som gjelder
ved egen sykdom, men selvstendig næringsdrivende vil ikke
få redusert prosent som ved egen sykdom. Til arbeidsledige
gis ytelsen etter bestemmelsene i § 8-49 om sykepenger
til arbeidsledige.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. juli
2008."
Komiteens medlem fra Venstre viser til
de endringene som ble gjort i Skogfondordningen i forbindelse med
statsbudsjettet for 2007. Dette medlem stemte imot
disse endringene under den begrunnelse av at Regjeringens forslag
om å gjeninnføre anvendte avsatte skogavgiftsmidler
til nybygging av skogsvei i realiteten tilsier en skattefordel til investering
i det som i mange tilfeller er et betydelig inngrep i miljøet. Dette
medlem ønsker en skatte- og avgiftspolitikk som
stimulerer til miljøvennlig adferd, ikke det motsatte.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 Lov om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 8-2 annet ledd bokstav a og b skal lyde:
a. Frigitte skogfondsmidler
som brukes til skogkultur og opprusting av skogsveier, samt til
alternative avvirkningsfremmende investeringer i et vernet skogsområde
hvor det er fastsatt restriktive forskrifter for bygging av skogsveier,
tas til inntekt med 40 pst.
b. Skogfondsmidler som frigis til investering i avskrivbart
driftsmiddel, kommer til fradrag i driftsmidlets kostpris.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar
2008."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Budsjett-innst. S. I (2007-2008) der disse medlemmer foreslår å øke
grensen for oppgaveplikt for arbeidstjenester i hjemmet til 15 000
kroner slik at "vennetjenester" ikke lenger defineres som svart
arbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti vil foreslå at utleie av
batteri til el-biler fritas for merverdiavgift som et tiltak for å øke
attraktiviteten til disse bilene i forbrukermarkedet. På denne
bakgrunn foreslår disse medlemmer følgende:
"I
I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres
følgende endring:
§ 16 første ledd nr. 14 nytt annet punktum
skal lyde:
Fritaket omfatter også utleie av batteri til kjøretøy
som nevnt i første punktum.
II
Endringene under I trer i kraft straks, med virkning fra og med
inntektsåret 2008."
Komiteens medlem fra Venstre viser til
sine hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig
adferd og mindre skatt på arbeid og viser videre til merknader
i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008) hvor det framgår
at Venstre omprioriterer om lag 6 mrd. kroner i skatte- og avgiftsopplegget
og har en samlet skatte- og avgiftslette på om lag 750
mill. kroner.
For å stimulere til økt bruk av el-biler forslår
derfor dette medlem at det blir fritak for mva for batteriskifte
i og leasing av el-biler.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende
endring:
I
§ 16 første ledd nr. 14 nytt annet
punktum skal lyde:
Fritaket omfatter også batteriskifte i og leasing av kjøretøy
som nevnt i første punktum.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar
2008."
Komiteens medlem fra Venstre vil stimulere
til et sunnere kosthold/livsstil gjennom en om lag provenynøytral
omlegging av mva.-systemet kombinert med høyere tobakksavgifter.
Konkret foreslår Venstre at det ikke blir moms på frukt
og grønt (0-sats), mens det blir full mva.-sats (25 pst.)
på brus og sterkt sukkerholdig drikke og at den generelle
matmomsen økes med ett prosentpoeng.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres
følgende endring:
I
§ 16 første ledd nytt nr. 16 skal
lyde:
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar
2008."