I medhold av skatteloven § 11-22, kan Finansdepartementet
samtykke i at inntekt ved realisasjon av fast eiendom, virksomhet,
aksjer og visse selskapsandeler fritas for skattlegging, eller skattlegges
etter lavere satser enn fastsatt i Stortingets og kommunestyrets
skattevedtak. Loven stiller vilkår om at realisasjonen
må være ledd i en omorganisering eller omlegging
av virksomhet med sikte på å gjøre denne mer
rasjonell og effektiv. Skatteloven § 11-21 tredje ledd
gir departementet hjemmel til å fatte enkeltvedtak om skattefritak
ved overføringer mellom selskaper innenfor konsern med
mer enn 90 pst. felles bakenforliggende eierfellesskap. Etter fast
praksis gis det ikke samtykke til endelig skattefritak etter noen
av de nevnte fritakshjemlene. Når skattefritak innvilges, gis
gjennomgående samtykke til utsettelse av skattlegging i
form av vilkår som skal sikre skattemessig kontinuitet.
Den 21. desember 1996 fattet Stortinget følgende vedtak:
"Stortinget ber Regjeringen i et egnet dokument legge
frem en årlig orientering om departementets praksis når
det gjelder saker som har vært behandlet med hjemmel i
omdannelsesloven."
På denne bakgrunn la departementet fram en orientering
i St.meld. nr. 16 (1997-1998) om praksis til og med 1996 etter den
tidligere omdanningsloven 9. juni 1961 nr. 15. For de senere år
har det vært tatt inn årlige orienteringer i Ot.prp.
nr. 1. Ved den tekniske revisjonen av skatteloven i 1999 ble bestemmelsene
i omdanningsloven overført til den nye skatteloven. Omtalen
i proposisjonen gjelder enkeltsaker som er avgjort av departementet
i 2006 etter skatteloven §§ 11-21 og
11-22. Totalt er 19 søknader avgjort i 2006, mot 30 året
før. 10 av sakene gjaldt transaksjoner med virkning over
landegrensene.
Antallet søknader etter skatteloven §§ 11-21
og 11-22 har falt ganske betydelig de senere år. Fra 2003 til
2006 er antall behandlede søknader redusert fra 49 til
19, med en tilsvarende gradvis reduksjon i de mellomliggende år.
Innføring av fritaksmetoden for aksjebeskatning i selskapssektoren
i 2004, antas å ha redusert behovet for skattefritak i
flere av de sakskategorier som tidligere var aktuelle. Dette gjelder
særlig sakene om overføring av aksjer og eierandeler
i norske eller utenlandske selskaper, herunder sakene om konserndannelser
i utlandet. I den utstrekning overdragende part i slike tilfeller
er selskap som er subjekt etter fritaksmetoden, er det ikke lenger
behov for skattefritak. Hvor overdragende part er personlige aksjonærer,
vil skattefritak fortsatt være aktuelt. Det samme gjelder
ulike transaksjoner som innebærer realisasjon av andre
typer objekter enn aksjer mv. som omfattes av fritaksmetoden, i
den utstrekning transaksjonsformen ikke omfattes av de generelle
regler om skattefritak i skatteloven kap. 11. Videre vil det fortsatt være
behov for skattefritak etter skatteloven § 11-21 tredje
ledd ved realisasjon av fordringer etablert ved forutgående
trekantfusjoner/fisjoner, men bare i den utstrekning den
forutgående fusjon/fisjon innebar overføring
av andre typer objekter enn aksjer mv. omfattet av fritaksmetoden.
I tidligere orienteringer til Stortinget har departementet uttalt
at skattefritak for transaksjoner som i dag krever søknadsbehandling
i størst mulig grad bør lovfestes. Det er fortsatt
et mål å foreta lovregulering av fritakspraksis.
Innføringen av fritaksmetoden og av skjermingsmetoden for
aksjonærer og for deltakere i deltakerlignede selskaper
har imidlertid endret forutsetningene for dette arbeidet. Det videre
arbeidet vil blant annet kreve at det høstes erfaring med
de nye reglene etter skattereformen.
Det vises til proposisjonens kapittel 34 for en nærmere
redegjørelse.
Komiteen tar omtalen i Ot.prp. nr.
1 (2007-2008) kapittel 34 til orientering.